Baker & Konditor 4. utg. 2005 104. Årgang

Baker & Konditor

For gutta på Flåklypatoppen er god og næringsrik brødmat viktig Etter en gammel originaloppskrift fra Reodors grandtante er Il Tempo Gigante-brødet bakt på havre og hvete, samt rugkliflak - til overmål malt på steinmølle etter gammel tradisjon. Den helt gode smaken toppes med dekor av knuste cornflakes og et spesielt italiensk mel kalt 'durum'.

Brødet er proppfullt av energi, holdbart, og supergodt, også i matpakken selvfølgelig!

alilli>e.fLØW,al~ert~~$t!J)~i,

Markedsføringspakken består av: Sjokkselger, brød-display, vippetass, 50 x 70 plakat, li Tempo Gigante brødpose og reklamefilm på TY.

Design: CapricornuS AS, et selskap i

www.caprino.no

Baker & Konditor

ansvarlig utgiver: G4;f;~~,::;' 18 98;Bake r· og 1c,;c,.• t \'}~v, Kon ditor br an si ens ~Lt

i.a ndsfore nin g (BKLF)

v/ Anders Vangen pos tb oks 5472 , Maj or stuen

0305 Osl o ees øksa dresse :

Ess endro psgate 6

Tel efo n: 23 08 87 oo

Tel efaks: 23 08 8 7 10

E-p ost: fir mapos t@ baker no

Red aksj onsråd:

Garm an Bore, Presi den t BKL F

An ders Vangen, dagli g le der, BKL F Ole Chris ten sen, mark eds sjef, No rges møllene

Per-E rik Ellefsen, dagli g le der, h&e t eknikk

Ov e Han srud, ansvarlig re da ktør Van ebo Fag presse Ge ir Nøs ter ud, re dakt ør

Red aksj on og layout:

Van ebo Fa gpress e AS Po st bok s 130

226 1 Ki rke nær

Be søks adre sse:

Gr øset herregå rd

Tel efon: 62 94 10 oo

Tel ef ak s: 62 94 10 10

E-p ost: fi rmapost@vanebo no

Abo nnement:

Te lefon: 62 94 67 OD

E-po st: ab o.serv ice@vanebo.no

Red akt ør: Geir Nø steru d

Dire kte t ele fo n: 62 94 67 03

Tele faks : 62 94 10 10

E- post: ge i r@vane bo no

An nons esalg:

Med iaTeam AS

Ann onse sjef:

Ellin or Kittilsen

Tele fon: 22 09 69 10

Tele faks: 22 09 69 39

E-post : ellin or@ media -tea m. no

Trykk:

Sten s Trykkeri

IS SN 00 05-4062

enøk

• På tide å tenke enøk

• Både i pose og sekk

• Status

• Portrett:

• Steder det kan spares Elisabeth Bonnevie -Svendsen Kringla

Praksis 14-15

• Raspeball

• Desserttapas

• NM Ung Baker

• Tariff 2005

• Nye deltakere

• Mat og industri

Bakernes utfordringer

Få h a r b id ratt så mye til ma n gfo ld for n o rske fo r b ruke re so m ba ke rn e Ba kerne h ar fo rstått at e ndr ede beh ov h os fo rbrukere n sk ape r svæ rt int e ressa nte fo rre tnings muli gh e t er

So m fo rbruk er gled e r jeg meg ov er økt e va lgmuli gh et e r

Kn a pph et på tid k o mbinert me d øn ske o m fe rskh et, også n år butikke n e e r st en gt, h a r sk ap t gro bunn fo r å lag e pro dukte r so m e r ras ke å tilb e red e

De t sis t e å ret er en n y trend blitt aktu a l ise rte rn æ ring Fo r ma n ge se k tore r e r dette b litt e n tru sse l, men s fo r bakern e h a r det sk apt en k la r muli gh e t. De tt e fo rd i n orsk br ød og br ødtradi sjon b lir be trakte t so m e rn æ rin gs mess ig svæ rt pos itiv For brukere so m o rie nterer seg me r i fo rh o ld til h e lserikti g ma t, sk ape r grunnl ag fo r n y innovas jo n med p åfø lge nd e ø kt man gfo ld og fo rre tn in gs muli gh et e r fo r ba kerne

Pa rall e lt med d e n pos iti ve marked sut v iklingen sk je r en kr afti g skjerpin g av k o nkurran seforh o lde n e. EØS-av t alen å pne r fo r lave re to ll sa t-

se r på en rekk e b rødp ro dukt e r Ik ke mins t gjeld e r de tt e h a lvs t ekt e p ro dukt er Bake rva rer h ar h att en im po rtøkn in g på ove r 160 prose nt fr a 199 5 til 200 4 , og m ye av d ette sky ld es ø k t im po rt av pi zza og la n gtid sh oldba re bak eva re r. Det sist e åre t ø k te imp o rt en me d 15 prose nt , fr a 1,22 milli ard e r krone r i 2003, til 1,41 milli a rd e r i 2004.

Sa ml e t se tt h ar br an sjen ba ke rva re r h a tt en ek spo rtn edga n g på o m lag 11 p rose nt fr a 199 5 til 20 04 . De t sis t e å ret økte d e rim o t e kspo rten med run d t tre p ros ent , fra 185 milli o n e r kro n e r i 200 3, til 19 1 milli o n e r i 20 04 No rske bakerib ed rifters m arkedsa ndel på d e t n ors ke m ark ed e t er på i ov erkant av 85 pro se nt Det inn ebære r a t imp o rt andel en n å e r p å o m lag 15 p rose nt og ø k end e.

De t n o rske ve lferd ssa mfunn e t e r av h e n gig a v n orsk in dustri og n o rsk e bak ere e r en v ikti g d e l av n o rsk n æ rin gs li v Bakern e h ar o m lag 7 600 an sa tte , og in vest e rer h ve rt år fo r ov er 300 milli o ner kroner, n oe so m

g ir be t yd e lige rin gv irknin ger fo r lo k a lt n æ rings li v S itu as jo n en v il kr eve en fo rtsatt sto r grad av kunnsk apsbase rt fo rret nings messig utv ikling h os n orske ba ke re. No rsk e m yndi ghete r m å på sin side legge t il re tt e ra mm ev ilk år so m gJØ r det a tt ra kti vt fo r ba k e rn e fo rtsa tt å væ re i N orge. For å væ re me r ko nkr e t må po litik e re og m yndi gh e t er legge til re tte fo r sk o le og utd anningssys t e m , so m b idra r til en ko mp e t an se ut v ik lin g ba ke rn e h ar beh ov fo r. V id e re må fo rskj e ll en e i råva re pri se r me ll o m N orge og EU re du se res. I tille gg e r d e t v ikt ig a t sys t e me n e so m d a nne r grunnl ag fo r pri sfas tse tt e lsen fun ge re r fo rutsigba r t. De tte e r en h ov edinnve nding mo t må t en den n ye m arke dso rdningen fo r ko m n å fun ge re r. P a rten e i arb e id sli ve t m å s ikre a t lø nn sk os tn ad en e i Nor ge ikk e ut v ikl er seg på en må t e so m inn e b æ re r redu sert ko nkurr a n se kraft i fo rh o ld til lø nn sni vå og flek sibilit e t

Ve nnli g hil se n Roald Gulbrandsen Di rektør, n æ ringspolitikk , NBL 3

Er du håndverksbaker eller jobber du i industrien? Hos oss vil du alltid finne en å samarbeide med som kjenner ditt spesielle fagområde.Vi kjenner utfordringene du har; og de begrensningene du må leve med. Det er viktig hvis vi skal skape noe helt spesielt sammen Ring oss når du ønsker å fornye produktene dine.Vår fagkompetanse er et av våre største fortrinn Sammen kan vi gjøre en "extreme bakeover".

en vise bakeren

Histo rien om "Bakeren Jacob " er en tidløs fortell g om en ydmyk mann, som lever et enkelt liv, ,n men som ha r en dyp visdom.

ne bake ren noterer sine tanker på små papirlapper. oen Tilfelle ne vil at et av hans notater havner I et brød. Når det vise notatet blir kje nt, st rømmer folk til og vil ha flere visdomsord, gjerne som gode åd ve d vik tige avgjørelser Dette er ingen alminnelig bok, man kan nes;en be gynne å lese midt i hvilket som helst kapittel. Som Jacob selv sier:

• Det sp iller ingen rolle hvor du begynner, men at du begynner. Boken er

skrevet av Noah Ben Shea, og utgitt på Aventura Forlag. Ragnar Olsen

sto re avtaler for Runex internasjonalt

Runex har tegnet en femdrs kontra kt for levering av t,oke plat er og former til den t,elgis ke dagligvaregiganten carre fo ur.

Platene og formene skal brukes i bu tikkb ake riene til dagligvarekonse rnets bu tikker i Bel gia. Ordrene effe ktu eres fra Runex fabrikk i Luto n i Eng land.

Sam tid ig meldes at Runex også ha r teg net lisensavtale med amerika nske Chicago Metallic Avtale n

innebærer teknikkoverføring og oppbygging av fabrikk for Rilon Elast-behandling i Tennessee.

Børge Nordfj eld, dag lig leder hos Runex Norge, kommenterer de store kontraktene slik:

• Runex har vært en forkjemper for innføring og kvalitetsforbedring av siliko nbehandlet bakeriutstyr. Et ar be id so m har gitt ko nserne t anerkj enn else på alle ko ntine nt. Det er derfor med tilfre dsstillelse vi nå informerer om to meget omfatten de kontrakter i henhol dsvis USA og Belgia.

Ronn y Bjørn slett Tidl igere har måtte ste nge bake- Grøtterud også ri buti kken ved kjøpt hele

Re ma 1000 på Sørensen Bakeri på Finnsn es midt på Kongsberg, skriver fo rmid dag en en Bygde Posten. På fred ag før påske åpningsdagen i Det var ne mlig ikke Hokksund ryktes bare på jo bb han det om en formihadde en bolle i dabel trafikk, over ov nen Klo kken ti all forventning. ble ha n op pringt med beskj ed om at Rune Vindsetmo han var i ferd med (34), å bli papp a. - Da som måtte jeg stikke i ei driver fad erli g fa rt, smiler Edgars ha n til Tro ms bakeri i

Fol kbl ad. Det hører Man d al, ka n som med t il his torien at den fø rste av sitt han va r al ene på slag i Vest- Agder jobb, og gikk glipp smykk e seg med av hel e de n da ge ns mester t ittelen i oms et nin g. både bak er- og

Henrik Grøtt erud kondit o rfa get, skriver Lindesnes '3 1) har investert en drø y halvmi l li- Harry Pettersen har on, og åpn et reg istre rt en keltBake riet i man nsforetaket Ho kks und. Saltdal Bakeri på

Aktuelt

Goman skal ikke selges

Ryktene om at Gomanbakeriene skal selges er sterkt overdrevet.

Det er i kke noen prosess på gang når d et gje lder salg av Gomanbakeriene, understreker informasjonssjef hos Coop Norge, Vidar Ullenrød.

Spekulasjoner rundt salg harversert i flere media, deriblant også i Baker & Konditor.

• Misforståelsen sky ldtes en reportasje i NRK Østfold, hvor det ble sagt at Coop sk ulle selge bakeriene. Den påsta nden hadde ikke noe grunnlag i vi rkelig heten, og ble senere dementert, forteller Ullenrød til Ringerikes Blad

Rognan, melder

Avisa Nordland. Solveig Pettersen skal være daglig leder for virksomheten.

Bjørnar Eriksen har åpnet Bakeriet i Langgaten i Ho lmestrand Fra fø r driver han både cognac bar, kaffebar og diskotek i byen, leser vi i Jarlsberg.

Inger-Lise Rådahl (21) vil le egentl ig bl i servitør, men ombestemte seg og ble konditor i stedet. Nå er hun tatt inn til kre men og bli tt kake baker av yrke hos Carl H Eftf. kon d itori i Myse n, ifølge Rakkestad Avis.

Juan Olmos (46) åpner i begyn-

nelsen av mai på Botn hågen. Hun bakeri og konditori er den første på på Nodeland. minst ti år i MidtOlmos har tidligere Troms som tar fagjob bet 13 år hos brevet som kondiGeheb i tor, melder Troms Kr i st iansan d Til Folkb lad Budstikka Søgne ag Sangdal lover Chr isti na Pedersen den ferske bedrifts- den unge danske eieren nystekt e innehaver av Brevik bakevarer hele Bakeri, har sagt ja dagen. til å bli leder av handels - og indusSylvi Løvberg triforeningen i Larsen (21) fra Brevik, skriver Langnes ved Porsgrunns Rossfjord, har Dagb lad. bestått svenneprøven som konditor. Læretiden har hun hatt ved Bakehuset

Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledelsen. gjør det til en regel å melde fra til Baker & Konditor, Postboks 130, 2261 Kirkenær (Husk å legge ved bilde.) Eller send meldingen (Word) og bilde (jpg- eller tif-format) som E-post til: geir@vanebo.no

"Server en rykende varm eplestrudel, og dine gjester vil lovprise deg til langt over påske!"

Tom Victor Gausdal i matspalte i Bud s tikka Asker og Bærum

100 smakfulle

brød

Engelskmannen Paul Hollywood har gitt ut bok med 100 smakfulle brødoppskrifter, tilrettelagt for norske forhold av Baker & Konditors tidligere redaktør, Reidar Helgesen.

Hollywood er kjent fra flere programmer på britisk tv, og ha r vært sjefsbaker ved flere

av verdens ledende hoteller. I boken avslører han en rekke knep som gjør bakingen lettere , og ba kst en mer velsmakende. Boken er illustrert med

gode bilder, og den har beskrivelse av fremgangsmåte for de enkelte oppskrifter. Den norske utgaven gis ut av N.W Damm & Søn AS.

Orkla

tar kaken

Bæchs Conditori blir en del av Orkla

Food Ingrediens, etter at familie n Bæch har solgt til det norske selskape t.

Bæchs Condito ri er ifølge en presseme lding fra Orkla ledende innenfor frosne fink on ditoriprodukter i Danmark Selskapet lever er blant annet til butikkbakerier, håndverksba kere og catering. Varespekteret strekker seg ove r tørr. kaker, terter, bløtka ker og kakestykke r. Selskapet holder til på Hobro på Jyllan d, og vil komplettere Odence Marsipan, som aller ede er en ledende leverandør i konditorise gmentet, skriver Orkla.

Omsetningen i Bæchs Conditori i fjor var 60 millioner kroner

Kilde: Finansavisen

Norsk Bakeutstyr AS

"Kvalitet går

aldri av moten"

• Sats på innredning fra Europas største innredningsgruppe.

• Kontinuerlig forskning gjør at Berner Laden bau ligger langt foran i teknikk og materialvalg.

• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/ konditori til dagens behov.

• Du handler trygt når du handler med eksperter

års bransjeerfaring

-UNDSE N BAK ERI i Kirkenes har lans er_t puckers-brødet. Et 1shockeyd som støtter det lok ale brØ • h()Ckeylaget, Kirken es puckers, med en kro ne for i,vert solgt e brø d, skriver Finnmarke n

l(Al(ERIET SAREPTA har hatt en stri tørn med å dekke etterspørs elen et ter ferske bakevarer den fø rste måneden de har hatt åpent. De t er ekteparet Kjell Magne og Ann-Sissel Pettersen, som har startet baker i i varangerb otn, le ser vi i Sagat.

IAl(SELV BAKERI hadde problemer me d å få tak i baker til bedrifte n. Ett er to års ivrig søking fik k de napp hos bakeren Ralf Zu mkeller fra Tyskland. Med se g i kofferten hadde tyske re n oppskriften på sitt eget rugbrød. Ralfs rugb rød kom i handelen i nove mber i fj or, og salget er på vei opp over, leser vi i Sagat.

BURFJORD HJEMMEBAKERI

har henven dt se g til styret i næringsfo ndet for hjelp til å dele reste ne av bedriften, etter at de to dri verne er røket ukla r Næ rin gskontoret har henvist deli nge n til rettsapparatet , mel der Nordlys

STEIN MAGNU SSEN BAKERI

har endre t eiers truktur og åpnet nytt utsa lg.

Etter mer enn 40 år i privat eie ble Ste in Magnussen Bakeri aks jeselsk ap fra årsskiftet. Samt id ig skjer det et genera sjonsskifte i bedriften. Ole Martin

Magnussen går inn på eiersiden i selskapet og overtar som daglig leder etter bakermester Stein Magnussen. Begge vil fortsatt jobbe i Stein Magnussen Bakeri AS Selskapet, med 17 ansatte, har produksjonslokaler på Melbu i Vesterålen, og har et utsalg i Lofoten (Svolvær) I høst flyttet man også utsalget på Sortland inn i lokaler i det nye Sortland Storsenter

GOMANBAKERIET i Verdal var kjedens mest lønnsomme bakeri i fjor, og samtid ig et av landets mest lønnsomme industribakeri, ifølge lnnherreds Folkeblad;Verdalingen.

MELHUS BAKERI produserer nærmere 800 brød om dagen. Den tradisjonsrike bedriften har eksistert i 91 år, og siden 1986 har virksomheten vært eid av to eller fle re av de ansatte, skriver Gaula.

MOLDE BAKERI har fire ansatte som er hedret med Det Kongelige Selskap For Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste De fire er Sten Olav Kleven, ansatt siden 1966, Toralf Tungehaug, ansatt siden 1970, Rolf Kjartan Lyngvær, ansatt siden 1973, og Wessel Lund, ansatt siden 1964, leser vi i Romsdals Budstikke

VERMA-BAKSTEN er en samling kvinner som møtes to ganger i uka på Verma,

øverst i Romsdalen, for å bake havrebrød, flatbrød , lefser og småleiver etter gamle oppskrifter Varene selges fra det lille bygdebakeriet, og på Bondens Marked i Åndalsnes, skriver Sunnmørsposten

VALAKER BAKERI i Søvik skal åpne sit t åttende bake ri utsalg i Vestnes, melder VestnesAvisa

JOHANSEN BAKERI på Sunndalsøra har problemer med at fulle mennesker urinerer rundt veggene til bakeriet i helgene, melder Aura Avis

HJELLE BAKERI selger håndverksbakte brød, med resultat på plussiden i fjor. Av en omsetning på rundt 40 millioner kroner, sitter bakeriet igjen med et overskudd på rundt en million, melder Bygdanytt

EDDIS BAKERI lanserer brød

både frisør og blomsterbutikk i konseptet rundt butikken Bedriften satser tre millioner kroner på utbyggingen, som skal gi 30 nye sitteplasser, lokaler til både frisør og blomster, og ikke minst et nytt image , som eierne håper vil trek ke kunder fra et større om råde, melder Østlands-Posten.

AKERS BAKERI i Nybyen i Vestfold har lagt ned utsalget de hadde i Obs!, og har tapt omsetning på det, men resultatet er ikke forverret.De lange åpningstidene gjorde at det vi tjente, gikk tapt etter klokken 16, sier innehaver Fritz Elvin Fred riksen til Sandefjords Blad.

KVELDE MØLLE ble ikke levnet en lang fremtid da bedriften startet opp for et par år siden. All skepsis er imidlertid gjort til skamme, for allerede første driftsår hadde virksomheten overskudd Og driften ser ut til å som han garanterer skal hol- fortsette godt i årene fremde seg i ti dager. Om brødet ikke er like godt etter den tid, er det bare for kunden å komme til butikken for å bytte, selv om bare skalken er igjen Oppskriften vil ikke Eddi selv ut med, men han forsi krer at det ikke finnes uvanlige tilsetningsstoffer i brødet. ·Alter naturlig, forsikrer han overfor Haugesunds Avis Og næringsverdien hevdes at bare blir bedre og bedre jo lenger brødet ligger

NEVLUNGHAVN BAKERI & CONDITORI bygger ut lokalene i Havna, og trekker inn

over, melder ØstlandsPosten

HEMSEDAL BAKERI har fått innvilget støtte til etablering på 150 ooo kroner fra Hemseda l kommune, melder Hallingdølen.

HADELANDSBAKERIET venter utålmodig på å komme i gang ette r brannen i januar Det siste anslaget nå, er oppstart i august, ifølge Oppland Arbeiderblad

ENGERS LEFSEBAKERI på Gjøvik påstås å være en av innlandets mest lønnsomme bedrifter Resultat før skatt på nesten 10 millioner, av en omsetning på snaue 40 millioner taler for seg, og støtt er opp under påstanden. Lefsebakeriet eies av Mustadfamilien Det nyeste utstyret, topp råvarer, verdens beste lampebakere og rask distribusjon opplyses til Oppland Arbeiderblad å være årsakene til suksessen

Nevlunghavn Bakeri

Faks: 64 86 39 58 · Tlf.: 90 76 34 85

Faks: 69 92 23 95 · Mobil: 920 85 732 E-mail: torkarlsen@c2i.net

den største ene rgisynderen.

Jarl We stergård er en økrådgiver med hele lande t som arbeidso mråde.

Steder det kan spares

det å hente på tunnel ov n e ne, som bruker rund t 75 kWh, ba re for å h o lde se g varm e. I de ba kerien e so m har fler e tunnel o vn er, h a r jeg se tt gjent a tt e e ksemp le r p å a t a ll e o vne ne skru s på sa mtidi g, se lv o m d e n so m bruk es til sist ka n skj e stå r tre ti l fir e tim e r uvirk so m En be vi ss t h oldnin g til e n e rgibruk elimin e rer raskt dette ekstra fo r bruke t Et godt råd er også å skru av ov n e n n å r h ove dproduksjo n e n e r fe rdi g De t e r ikke energive nnli g å la tunn e lov n e n s t å va rm i på ve nt e a v e tt e rb es tillin ger. Skru den av, og st ek e tterbestillin ge n i t ra ll eov nen , råde r We stergå rd

Fotoceller

Det er enøktiltak å bruke tralleovn til etterbestill inger, i stedet for å vente m ed å skru av tun nelovne n

Mye energi kan spares med holdningsendringer, omgjøring av rutiner og enkle installasjoner. Tunnelovnene er de største energisynderne , men det er også mye å hente på andre område r.

Ja rl We stergå rd e r en ø kråd giver fr a Kl e pp p å J æ ren. H a n h a r jo bbet mye med e n øktilt a k i indu s trien ove r hele la nd e t, og ba ke ri e r spesie lt H a n be skri ve r tre o mråde r, h vo r de t sy nde s særskilt mo t rikti g e ne rgibruk - Mest e r

H a n nev~ e r også befuktningsd a mpen til tunn e lov nen so m st å r p å m e n s de t ikke passe rer brød , og stj e le r un ød ve n d ig e n e rg i. - En fotoce ll e so m fo rte ll e r n å r det ko mmer br ød so m ska l fukte s vil hj elpe m ye. Til sva rende k a n gjø res p å i inn lø pse nden av ras keb a n e n. En fotoce lle d e r k a n s tart e tunn e lo vnen, så nn a t ov n e n e r va rm n å r brø d e n e ko mmer, fo rt ell e r en ø kr åd givere n

Fryserom

Et a nne t o mr åd e d e t sy nd es på, er fry sero mme n e. Ved å s lå av lys n å r fr yse romm et e r lukke t , o ppn ås to fo rdel e r: En e rgi sp a res på

lys bruken, og fr yse re n va rm es ikke o pp av lyset. Dø rene t il fr ysa sk a l også v æ re åpne min st mulig for å hind re o pp v arming og ti lri• ming av fry seagg re ga tet I de fr yse rom mene det finne s ga rdiner, skal ikke ga rdinen e kas• tes vekk n å r de t jo bbe s med inn og utk jø ring. N oe de t de ss ve rre synde s e n de l m o t, ifø lge W es tergå rd.

S e lv o m det finne s ma n ge ro m for fo rbedrin ge r, v il ikke Jarl West e rgå rd ra kke ned pA bak e rn e. H a n o pp leve r tvert im o t en positiv h o ldn in g ti l e n øktilt a k, m e n de t skorte r på tid ti l å gjøre fo rbedringer. - De t jeg o pplever i ba ke rier er at d e t e r hekti sk , og et s tramt p rogra m. Ba ke rne e r gjeme eni ge i at det er v ikti g med enøkti lt a k, men d e h a r ikke t id cd å gjø re n oe med det, fortell e r h a n

0 GEIR NØSTERUD

Restarbeidsevnen

blir i særklasse tatt vare på hos

Kringla bakeri på Ridabu, utenfor Hamar. Å motta uføretrygd er nemlig en av forutsetningen for å få jobb hos Kringla.

Bakeriet er nesten selvfinansierende, men mottar litt støtte for å få det til å gå rundt - Det viktigste hos oss er ikke det kommersielle, men å finne balansen mellom det å drive et bakeri med gode produkter, og å sysselsette de ansatte på best mulig måte, forte ll er daglig led er ved bakeriet, Odd Hauge.

Levering på døra

Kringla bakeri er en avdeling under Hamar ASVO, og har eksiste rt som eget selskap siden 1994 De har ti yrkeshemmede i produksjonen, sammen med fire arbeidsledere. Pluss en sjåfør. Sjåføren leverer produkter på døra til små bed r ifter og pr ivatpe rson e r Denne leve -

rin ge n er nisjen bakeriet opererer i. Se lvsagt er det Kringlas kringle som er bestselgeren, og det produktet bakeriet er mest kjent for. Alt selges på bestilling Blant kundene finnes flere institusjoner, som setter spesie ll pris på brødet fr a Kringla. De har tre typer brød: loff, kneipp og flerkom. Alle typene veier cirka en kil o, og egner seg godt til nedfrysing og oppskjæring.

Bakes for hånd

Arbeidslederne har flere utfordringer enn de rent baketekniske i en bedrift som Kringl a. Produksjonen flyter likevel godt. Alt blir laget for hånd, og enke lte har spesialisert seg veldig. Noen lager brøddeig omtrent i blinde, andre er eksperter på sukkerbrød, mens atter andre er litt over alt.

Hos Kringla vasker de klærne sine selv. Her er Siri i full gang.

0 GEIR NØSTERUD

Kringla Bakeri holder til pd Ridabu, utenfor Hamar.

dagens produ

Du vet sikkert mye mer enn oss om ostekaker.

Men vi vet hvordan osten må være for at konsistensen skal bli perfekt.

En vellykket ostekake handler like mye om konsistens som om smak. Det er vår påstand. Utfordringen ligger i å få os temass en blandet godt nok med de andre ingrediensene , blant annet fløten. For å gjøre hverdagen litt enklere for alle som produserer mange ostekaker, kremkaker og desserter, har vi utviklet TINE Kremostbase Her er kremosten al lerede blandet ut i yoghurt til en glatt og fin konsistens Skal du lage en ostekake, er det bare å piske inn kremfløte et par-tre minutter før du tilsetter gelatinen. Den halve timen du slipper å stå ved mixeren, kan du bruke til å gj øre ga rneringen enda flottere Eller du kan rett og slett ta deg en paus e. TINE Kremostbase kan brukes til så mye Ta konta kt med ditt lokale meieri, eller ring direkte til TINE Ingredien s på 22 93 89 71, så sender vi deg mer informasjon

INE lngrcd1C'n<; v1 bl;1nder oss opp I det meste

Stadig flere innen turistnæringen inkluderer tradisjo nsrik morsk mat i sine kon se pter. Raspeball er ba re ett eksempe l på de spennende, regionale m a ttradisjonene vi h a r.

Den h a r forskje ll ige navn rundt o m i landet v å rt. Noen eksemp ler er pote tb a ll, krumm e, klubb, potetk l ubb, kum la, raspekako og potetba ll

I d ag se r vi at raspeb a ll st adig b lir sa tt p å festmenyen so m en helt spesiell kultmat Ofte med øl og akevitt til. Potetsorter som er gode egnet til raspeba ll er Beate,

e a som turistmagnet

En av Norges s tør s te konkurrans e -fortrinn ovenfor turismen er tradisjonell norsk mat. Raspeball er blant rettene vi må tilb y våre gjester fra utlandet. Potetretten kan gjerne serveres i en moderne innpakning.

Raspeball serveres stadig oftere som festmat i dag. (Foto: Kim Holthe)

Laila, Pimperne ll og Troll.

Raspeball med godt følge

2 kalde kokte poteter

6 rå poteter

2 dl byggmel

I /2 dl hvetemel

I ts salt

1/2 ts pepper

Lettsaltet kraft ell er buljong

Kok opp rikelig med kraft ell er buljong. Skrell og riv de rå potetene , og bland de m med r es ten av ingrediensene til raspeballdeigen. Form passe små baller so m legges ove r i den kokende kraften. La de m trekk e i 25-30 minutter

NB 1 Kraften skal ikke foss koke.

Tilb ehør:

D er van lige tilb ehøret ril raspeball er kålrorsrappe eller kokte kålrotskiver , kokte gu lrøtter, fårekjøtt, vossako rv og stek t bacon. Noen steder kan alt dette serveres til , andre s teder deler av det. Drikke ri l er kefir ell er va nn

apastallerken

oessert tap as byr på mange muligheter. Bruk gjerne syltede frukter og bær ette r smak, behag og sesong

Mange av produk t ene egner seg for lagring på frys He r er noen resepte r. pasj on sfruktmousse

jooogpas jo nsfruktpure

JO()Og italie nsk marengs

mykp isket fl,ø te ~ r ge latin

Bland fru kcp ureen inn i den kalde marengse n. Tils ett pisket flø te og va rm gelatin.

Tira misu

600gegge plommer

500 g su kke r litt vann

2 mniljeste nger Bourbon

2000 g mas carpone

1000 g cre me frafche

Kok sukk ere t som er rørt ut i vann til 121 grader sammen med van iljes tang.

Rør inn mas ca rpone og creme frafche Vend til slutt inn mykpisk et fl øte.

Fill sm et en eve ntu elt i en støpt sjokoladeform på dJnket su kke rbrø dbunn

Td dynk har jeg laget espressos irup , so m er smaksatt med Ma rsa la.

Glasere s eve ntuelt med kakaoglasur.

Olav Ruud jobber som konditorsjef ved Holmen Fjordhotell Han er utdannet både som kokk og konditor, og bringer oppskrifter fra hans hverdag mellom de to fagene, til Baker & Konditors lesere.

Pistasieterrine

I kg marsipan Lubeca 60/40

200 g pistasi enø tter

30 g pistasi epasta

I 00 g amerikanske dadler

revet skall av 2 appelsiner

20 grom

20 g app elsinlik ør

Pistasienøttene rys tes og grovhakkes.

Blandes med resten og elt es sa mm en ril en de ig. Set tes på kjøl ril dagen ett er så massen se tt er seg. Rulles til pølser og fryses Glase res med sjo kolade, og rulles eve ntuelt i nøtt emel.

Appelsingele

I 000 g appelsinsaft

140 g sukker

11 plater gelatin

Kok opp appels in saften so m skumm es. Tils et t sukker og vasket ge latin

Fylles i silikonform er og se tt es på kjøl.

Sjokolademousse

1200 g eggep lommer

11 00 g sukker

litt vann

18 50 g Araguani 72 % Valrh ona

45 00 g mykpisket fi øte

Pi sk pate a bombe på egge plomm er og sukker. Til sett covertyren på 58 grade r , og lag en blank emulsjon. Bland inn mykpisket fløte , og fy ll massen i en silik on[orm so m frys es.

G. Gund e rs ens fiberrik e klibrød er populært hos helsebev iss te utl e ndinger. Så sto r e r ett e rs pø rselen at produksjonen kunn e vært mange doblet. Problemet er at G. Gundersen holder til i lokaler med sprengt kapasitet .

Tro om det kan bli start

Helst skulle klibrødprodusenten flyttet til nye og større loka ler. De har ventet på endelig beskjed fra kommunen i ti å r, og har he le tiden trodd de ska l flytte n å r som helst. Men ingenting har skjedd. Forventning om flytting har føn til at det ikke er blitt gjort mer enn det aller mest nødvendige med lokalene, der G. Gundersen ho lder hus. Ti års mangel på vedlikehold taler sitt tydelige språk på byggets yttervegger. En eventuell flytting før riving, betyr at de må betale husleie for bygget fram til det rives. Det har de ikke råd til.

Anbefales av slankeguruer Noe av grunnen til den høye etterspørselen forklares med at en av de mest popu lære slankeguruene i USA, Dr. Atkins, snakker varmt om klibrød fra G. Gundersen. Likes å gjør Dr. Bemstein, en a nnen av amerikanernes slankeprofeter. - Denne positive omtalen har føn til at vi har fått prøvebestilling på klibrød til en butikkjede, med 7000 utsalg i USA og 1700 i Canada Den ene bestillingen står a lene for mer enn vi kan produsere til sammen på et he lt år, forteller daglig leder Gunder Gundersen. Gunder er fjerde generasjon Gundersen i bedriften, og oppkalt etter sin oldefar, som var grunderen.

Vil spre risikoen

- Når vi opplever så store bestillinger, sku ll e vi gjerne ha kunne levert På den annen side vil en sto r krevende kunde ta all vår oppmerksomhet. Selv om vi hadde hatt mulighet til å øke produksjonen, ville vi måtte si nei til andre kunder. Dermed ville vi i stor grad vært prisgitt den ene kundens suksess med våre produkter. En sånn risiko vet jeg ikke om jeg er interessert i ta. Det høres kanskje feigt ut, men jeg har mer sansen for å bygge meg opp sakte, med mange kunder i flere land. Dermed har vi flere bein å stå på, og er ikke prisgitt en stor kunde. Begge deler er selvsagt mulig. Men det krever store investeringer, som vi ikke har ressurser til å ta. Derfor skal du ikke se bort fra at hvis det dukker opp en som er interessert i å investere i våre produkter, kan det hende vi er interessert i en samta le, smiler Gunder Gundersen.

- I Norge er det vanske l ig å komme in n hos dag ligvarekjedene. Det koster skj ort a å få hylleplass for et prøvesortiment. N år prøve perioden er over, er det heller ikke si kkert vi får plass Etter min mening har 0 dagl igvarekjedene i Norge for stor makt. A pr øv e å komme inn hos dem, er som å stange ho det i veggen for mindre nisjeprodusente r so m oss forte ll er en noe oppg itt klibrødprodus en t. ' De største markedene står England og USA for. To av tre klibrød som produ se res ved fabrikken i Larvik selges d it. Det n o rske markedet representerer en tidel av om se tningen. Hovedsakelig gjennom helsek os tforretninger, og noen fu ll sortiments dagli gv areforretninger. Resten av omsetn ingen gå r til land som H e ll as, Tyskland, Danmark, S veits, og nå senest Færøyene.

Hemmeligheten er fremstillingen

På spørsmål om hva knepet bak et så fi berrikt brød er, skyter senior Gundersen inn: - Hemmeligheten ligger ikke i ing rediensene, men i fremsti ll ingen. Senio r Gundersen, med Stein Gunder ti l forn a vn, e r i ferd med å t rekke seg t il bake for å ny te pensjonistt il værelsen, mens sønnen G under overtar. I sine snart 50 år i bedriften h a r Stein Gunder flere ganger opp levd nys gjerrige på døra, som har ønsket å få del i fr ems tillingskunnskapene. De har b litt høflig, men bestemt, avvist.

Med et så fiberr ikt brød, går mye av sa lget av seg se lv. - Vi er ikke ute som se lgere i det he le tatt. Noen messer, og besøk hos ek sis te· rende kunde r har vi vært på, men for d e t meste er det agentene i de enkelte land sorn stå r for innsa lg. Heldigv is s l ipper v i å lete for å finne age n ter også. De kommer ti l os s. Det har hendt i to tilfe ll er at vå r engelske agent har gått konkurs. Begge gangene var n y agent på p lass nesten med en gang, så v i er heldige sånn sett. Derimot førte konku rs ene ti l ute latte oppgjør for en vesentlig me ngde varer fo r en liten bed r ift som oss, sier j un ior Gundersen.

Godt for tarmene

- Brødet vårt kan spises som hjelp ti l et godt kosthold, for å bedre helsen. Det vikti gs te er likevel ac når du spiser k li brød, da jobbe r

BAKER & KONDITOR 4.i()()S

Hit men i kk e lenger. Pakkingen viser de gjern e f ra m Produksj onen derimot er he mmelig

Far, Stein Gunder Gundersen (65) , er i f erd med å la junior, Gunder Gundersen (30), overta rore t. På maleriet bak smiler grunderen selv: første generasjon Gunder Gundersen.

tannen e rikt ig. E r du løs i m age n , blir du fas~e , og er du h a rd i mag en b lir du løse re. bt er mag e reg ul e re nd e, og gjø r a t t a rm e n e 10 ber rikt ig. J o me r klibrø d du spi se r, d ess ~er go dt på legg ka n du også unn e d eg, smier Gu n de r G un de rse n

GEIR NØSTERUD

G. GUNDERSEN AS

Lokalisering : Fabrikken ligger i de gamle lokalene t il Denofa -Lilleborg i Strandgata i Larvik

Det er vedtatt at bygget skal rives, men ingen vet når. Bygningen ligger i en skillesone mellom indust ri og boligområde

Eier: Stein Gunder Gundersen.

Daglig leder: Gunder Gundersen (Stein Gunders sønn , som ogs å er i ferd med å overta ei erskapet)

Produkter: GG k librød og Ha v reklibrød En "snackversjon" av klibrødet er på trappene, og vil sann synligvis se dagen s lys i løpet av året. Produktene har ikke endret seg siden starten , tidlig på 50-tallet.

Marked : England og USA st år for omtrent 60 prosent av omsetningen, No rge 10 prosent. Resten se lges til land som Hellas, Sveits, Tyskland, Danmark og Færøyene. Kundene er mennesker som vil slanke seg, idrettsfolk, de som trenger mageregulerende kost og mennesker som generelt er helsebevisste

Ansatte : 10 ansatte, fordelt på 7 årsve r k

Omsetning, 2003: 5 414 ooo

Varekostnad : 1 251 ooo (23 ,1%)

Lønnskostnad : 2 246 ooo (41,5°/o)

Driftsresultat : 230 ooo (4 , 2%)

Historie : Histo rien til Gunder Gundersen AS går tilbake til 1935. Den gang drev Gunder Gundersen og hans sønn, Eugen , tradisjonelt fami li ebakeri i Holmenkollen i Oslo

Bakemester Gundersen og hans kunder spiste søtsaker og levde glade dager Helt til Eugen ble innhentet av sitt dårlige kosthold , og endte på sykehus med mageproblemer og generelt dårlig helse. Legens råd var at her måtte det dra stiske kostholdsendringer til, og som ba k er syntes han at Gundersen fikk være sin egen bakers smed.

Eugen Gundersen tok legens utfordring og bestemte samme dag at han skulle lage verdens sunneste brød. Sammen med sønnen, Stein Gunder Gundersen, satte de i gang og ga seg ikke før GG helseklibrød så dagens lys. Eugens helse ble på kort tid merkbart bedre, ryktene spredte seg og flere og flere skulle ha GG helseklibrød i stedet for ka k e r og andre søtsaker Det gikk så langt til slutt at det t radisjonelle bakeriet ble lagt ned, og Gundersen begynte å produsere klibrød på heltid Til slutt ble også bakeriet for lite. Nye og større lokaler ble funnet i Larv i k, hvor de flyttet inn i Denofa -Lilleborgs gamle fab rikk i 1978

Fabri kken drives i dag av Stein Gundersen og hans sønn, Gunder Gundersen. De siste å rene har omsetningsøkningen vært stabil. I 2001 var omsetningen rundt 3, 5 millioner, i år kommer G Gundersen til å omsette for cirka seks millioner k roner

Kun rug og spelt

Plutselig sykdom ble forklart med intoleranse for hvetemel. Behovet for annet kosthold skapte en forretningside, og Bakeriet Hildegard ble født. Der bakes brød uten annet mel enn spelt og rug.

Økologiske råvarer og en god porsjon lidenskap er det som ska l til for å produsere bakverk som både er sunt og smaker fortreffelig. Det mener Denise Wergeland og Matti Myllykoski, som sammen driver Bakeriet Hildegard i Trondheim. De produserer bakverk som kun er basert på rug og spelt. Det aller meste lages av surdeig -Vi tilnærmer oss bakeprosessen omtrent som en vinbonde forholder seg til sin avling, forteller Matti. Det handler om duft, temperatur og konsistens. Hver gang de får inn en ny ladning kom må det prøvebakes. - Siden vi velger øko logiske råvarer er det en del ting vi ikke kan ta for gitt. Men de ve lger usikkerheten fremfor den tryggheten som følger med konvensjonelle metoder, både når det gjelder råvarer og hele veien fram til ferdig produkt. Komet males på steinmølle i bakeriet, og deigen er avhengig av riktig tempererte lokaler for å heve riktig. Her finnes ingen programmerbare installasjoner som gjør jobben. Det blir lange Hvor mange timer de jobber per uke v ikke ut med. Belønningen er at sta dig kunder sier seg enige i at godt brød og håndverk er to sider av samme sak.

De holder til sentra lt i Trondheims nye "in" bydel, Ilsvika. Der strømmer kundene til fra tidlig morgen for å handle sine speltog rugbrød. Med på kjøpet får de et glimt av engasjerte bakere, som gjør hele jobben på et åpent platå bak disken. - Det er viktig for oss at kunden får en opplevelse av nærhet til produktet, smi ler Denise .

Et spørsmål om helse

Hv a får så et etablert og yrkesaktivt kjærestepar, som ikke har hatt noen befatning med bakerbransjen tidligere, til å finne på å starte

18

er averbevist om at det ska l mer enn mas kiner til for d fd {ram brødets g ode sma k.

Det aller meste av kornet de bruker males pd bakeriets egen steinmølle.

Matti

Matti Myllykoski og Denise

Alt som se lges er fremstilt av spelt og rug. (Foto: Rita GrødahQ

et for eta k som dette? Den ise forteller at mens hu n jobbet som journalist i NRK, oppdaget hu n at noe var galt. Hun, som aldri hadde væ rt borte fra jobben en eneste dag, opple vde å bli stadig mer redusert Til slutt var sy ke melding eneste utvei. Blodprøver Viste at hun med stor sannsynlighet hadde en kr aftig intoleranse mot hvetemel. - Vi er hegge ve ldig opptatt av god mat, og for meg var de t fo rtvilt å oppdage at jeg ikke lenger kunn es spise ting som brød og pasta Unde rsø kelser på Internett viste imidlertid at spe ltm el skulle kunne tåles av mennesker Ill.ed en slik intoleranse - Jeg fant ut at denne ty pen bakst var me st utbredt i Tyskland, og at tra disjonene der gikk 1000 år tilbake i tid. I jan uar 2002 utviklet behovet for et atlnet ko sthold seg til en forretningside, og tet tok en drastisk avgjørelse. - Venner og ili e t rodde det hadde rablet for oss, men sa opp jobbene og reiste til Tyskland for å d re oss å bake brød! Der ble de i 6 måneer, men s de under strenge læremestere leste ~ri på dagtid og bakte om natten. Det var 1nh ard t, og de h o ldt flere ganger på å gi Opp _ Me n til slutt kunne de vende hjem for

å bygge opp hjertebarnet Hildegard. Navnet tok de etter Hildegard von Bingen, so m levde i Tyskland på 1100-tallet Hun er kanskje mest kjent for å være en av få middelalderkvinner som komponerte musikk, men hun var også svært opptatt av kosthold, og særlig den strålende effekten spelt så ut til å ha på menneskets kropp og sinn. - Det er noe veldig solid over navnet, og nå fungerer hun altså som en slags øverste beskytter for oss, ler Denise

Stor etterspørsel

De aller fleste er opptatt av et sunnere kosthold, og stadig flere oppdager at de har en eller annen matintoleranse. En stor del av disse opplever problemer i forhold til gjær eller hvetemel. - Jeg ville ikke straffes for å ha en slik intoleranse, men ville fremdeles ha muligheten til å spise godt, forteller Denise. - Derfor er vi veldig opptatt av at våre produkter først og fremst skal smake godt. Mennesket lar seg jo styre av god smak, mener hun. Hun sier videre at de langt fra er kostholdsfanatikere privat. - Det er ikke lenger radikalt å velge økologisk, sky-

ter Matti inn - Det handler om å velge kvalitet Han viser til at mange mindre bakerier gikk konkurs tidlig på 90-tallet. -Den gangen kostet et kneippbrød tre kroner og nitti øre i butikken, og alle kjøpte det. Men etter hvert begynner man å tenke. Hvor billig kan et brød bli, og hva er det egentlig vi putter i oss? Nå har de fleste dagligvarebutikker et stort utvalg i gode og forholdsvis kostbare brød. N ordmenn bruker mer penger på brød enn noen gang, og det gir også oss en mulighet for å overleve i en nisje. I tillegg til bakeriets faste kunder leverer også Hildegard til en rekke butikker og institusjoner i Trondheimsområdet, blant annet til St. Olavs Hospital, der brødet inngår i spesielle dietter.

Betaler villig mer På grunn av arbeidsmetodene og de kostbare råvarene er brødene fra Hildegard dyrere enn de fleste andre brød, men ikke mye. - Folk som vet hvordan vi jobber blir tvert imot overrasket over at prisnivået ikke er høyere. Og vi opplever dessuten en villighet til å betale for kvalitet, sier Matti. De har vært i drift i et drøyt år, og selv om overskuddet ikke er enormt, går det rundt. Det de ser som den største utfordringen er å kunne møte den store etterspørselen de opplever -Det kan være frustrerende, for det er ingen tvil om at markedet er klart for disse produktene. Vi kunne solgt langt mer dersom vi hadde hatt et sterkere apparat rundt oss. Derfor har vi også annonsert bakeriet til salgs Slettes ikke fordi vi gir opp, men fordi vi vil ha med noen på laget som har midler til å utnytte det potensialet som finnes, sier paret.

Prisgitt kornkvaliteten

På samme måten som vinbønder, er også ildsjelene bak Hildegard avhengig av gode avlinger, og god kvalitet på det økologisk dyrkede komet Det er ikke bestandig surdeigen vil heve seg. En sjelden gang kan det bety en dag eller to uten for eksempel rugbrød i hyllene. Det merkes i kassa - Det er både skremmende og spennende å være prisgitt naturens luner slik vi er det, mener Denise. - Men vi begynte ikke med dette for å tjene oss søkkrike. Det handler mer om et behov for å gjøre noe nytt, noe en brenner for. Om å skape seg det livet en ønsker å leve. Det er Denise Wergeland og Matti Myllykoski enige om at de har klart. Dermed er det ikke rart at bakverk fra Bakeriet Hildegard smaker fabelaktig godt.

0 ANNE SYNNØVE LEINUM

Wergeland driver bakeriet Hildegard i Trondheim.

Naturbakst selger byens dyreste brød. Helt bevisst. Ingen brød koster under tjue kroner. Prisene forsvares med håndverksprodukter, basert på surdeig og natthev.

Pizzaboller er en del av lunsjsortimentet.

Haugesunds dyreste brød

Jeg har drevet industribakeri tidligere og onkurrert med de score. Men det må jeg si, den som vil konkurrere med Ork la og Roar

Hoel på deres premisser, den har cape! Derfor valgte jeg å gå motsatt vei, tilbake til det gam le, sier innehaver Geir Hauge. I seedet for å selge byens billigste selger han nå byens

dyreste brød! - Men også det beste, bedyrer bakeren se l v. Det a ll er dyreste car han 35 kroner for Det er et muslibrød med friske epler, friske appe lsiner og peanøtter. De fleste brødene ligger mellom 25 og 35 kroner. Billigst er ett til 20.

Prisene forsvares med at han har naturlige håndverksprodukter, basert på surdeig og natthev - Det er ikke noe prob lem å ta seg godt betalt for brødene, men da må du ikke jukse, fork larer Hauge.

Reist for å lære

For å lære virkelig godt håndverk har han reist en del rundt Blant annet var han for to år siden hos Poilanes i Frankrike. Bare det å få komme dit var en prestasjon i seg selv.BKLF klarte det ikke, men ved hjelp av ambassaden og en fransk konsu l i Stavanger klarte jeg å få innpass, forteller Hauge. Hos Poilanes lærte han at det går an virkelig å ta seg godt beta lt for brød. I Paris klarer de å selge brød for inntil 90 kroner stykket. Over Internett er det dyrere enda. Kunder som besti ll er brød fra Poilanes over nettet betaler inntil 350 kroner per brød! Hva er da 35 kroner for et muslibrød hos Naturbakst?

Det er ikke bare i utlandet Hauge reiser. I fjor høst var han utplassert tre dager hos Apene Bakeri i Oslo, noe han hadde godt utbytte av. - Se lv etter 40 år i bransjen er det utrolig mye å l ære, sier Geir Hauge. Han sikter da til baking med surdeig. I eget bakeri

har Hauge co typer, en basert på hvete og en på rug. Begge er over 60 år gam le. - Al de ren på surde igen er ikke noe problem med dagens kjøleskap, sier Hauge og forte ll e r at surdeigene friskes opp to dager i uken.

Tilbake til røttene

Geir Hauge gikk tilbake til bakeryrket e tter et fravær på nesten sju år, og startet for t re år siden Naturbakst i nabobygget til barndomshjemmet. Med bakst basert på gamlemåten er det derfor i dobbelt forsta nd h an går tilbake til røttene.

Inne i se lve bakeriet har Hauge en grisl eov n. I gr isle ovnen, som ska l ha en temperatur på rundt 600 grader, står brødene bare en st akket stund. Knappe ti sekunder. Det gir dem en hinne som tar vare på aromaen. Stekingen blir avs lutt et i tradisjonell o vn. Hv ordan denne metoden har oppstått, det har bakeren en teori om: - Jeg tror at d en gang bakerovnene ble fyrt med ved, ble de ve ldi g varme med en gang, slik at brød ene måtte tas ut og vente til ovnene hadde kjølt seg ned litt , sier han.

Familieforetak

Geir Hauge har datteren Karianne med seg i bakeriet. Det er hun som forestår den da glige driften. Hun er utdannet konditor og lage~,l dessuten kaker, mens pappa Geir baker brlO"· Hun representerer femte generasjon H a uge. Hvorvidt sjette generas jon ska l foresett e i

Naturbakst har produksjon og utsalg i Haraidsgate i Haugesund sentrum.

lnter-Koba med sitt unike nettverk står til din rådighet i alt fra enkeltprodukter til levering av totale løsninger for ditt utsalgssted

Kafegjes te ne kan beskue bakerne i arbeid.

familie ns bakstetrau gjenstår å se Bakerens barneb arn, seks år gamle Sebastian er nok litt ve l lite n for en så stor avgjøre lse enn å lærebo rd

Naturbaks t selger alt de produserer gjennom e tt utsalg, som er en bakerikafe. Den er innredet slik at gjestene h ar lllnsyn t il produksjonen, og kan se bakerne i arbeid. Kafebordene er dessuten sv ære spesie ll e. Platene består av renno msiktig epoxy-p last over gammark sp iste p lanker og ulike slag rn Forsk jellig fra bord til bord.

ligger det også kort som forte ll er om t enk el te kornslag. Dermed kan gjes- te fak tis k høste lærdom samtidig som BakYter e n kaffekopp til ski llin gsbo llen for erte t ha r også egen påsmurtavdeling ant dem so m ikke har verken tid eller

ednmg til å smøre egen matpakke.

GEIR NØ STERUD

Ernas fiberbrød er Naturbakst sitt eg helsebrød, oppkalt etter Erna Sa/be

Haugesunds dyreste brød, laget på gamlemåten, med surdeig og natthev.

V-,a messer, forblader og bransjetreff i inn og utJand. følger l'i med i forkant

PRODUKTGRUPPER:

• Bake-off ovner

• Bard isker

• Belysning

• Brødskjærere

• Buffet

• Dekor

• Innredning

• Kjøl- og fryseutstyr

• Kurver

• Møbler

• Plexiglassmontre

• Steinovner

• Varm eksponering

Nytt landsla~

Det første steget mot det nye landslaget er tatt, med tilsettelsen av Elisabeth Bonnevie-Svendsen som ny leder. Nå søkes nye deltakere, etter at den første perioden for gamle deltakere er over.

Ole John Berntsen hor bare positive erfaringer fro deltakelsen på landslaget

Det er s lett ikke alle deltakerne som ska l byttes ut. Vi er opptatt av kontinuitet, og vil veldig gjerne h a med flere av deltakerne videre, forteller Anders Vangen. Kun to deltakere har så langt signalisert at de ikke blir med videre. Det er Siri Vaule og Lise Gudesen, som begge sier at de vil prioritere det å være småbarnsmødre en periode. Ellers er det ikke k o mmet flere sig naler fra noen som ikke ønsker å bidra videre. - Uansett må alle søke på nytt, og vi vet ikke hvem som er intere sse rt, før fristen går ut i begynnelsen av mai, sier Vangen. Han opp lyser også at spesielt interessante personer vil bli oppfordret til å søke.

Klart i slutten av mai

Når søkerbunken er klar, ska l styret for lands laget sam les, og gjøre en vurdering av kandidatene. M å let er at laget skal væ re klart i slutten av mai, og i full virksomhet fra ette r ferien.

I se l ve sty ret ser det ikke ut til å bli noen utskiftninger, bortsett fra at avtroppende lands lagsleder Tor-Herman Næss bytter plas s med Eli sa beth Bonnevie-Svend se n. I tillegg til la ndslagslederen, led eren for

Anne Elisabeth Lie fortsetter som styreleder.

BKLF, og presidenten i BKLF, består st yret av representanter fra bedrifter som be ta ler inn grunnstøtten på 30 000 kroner til landslaget. Anne Elisabeth Lie fra Tine blir sittende som leder.

Eget konkurranselag

- Det første må let er å stable det nye lage t på beina. Deretter skal vi i samarbei<l med Glomma Media sarse på å synliggjøre oss mer i media. Så skal vi lage et konkurr anselag på fire personer fra landslagsdeltak e rne. De sk a l drilles spesielt for konkurran ser, for, teller Vangen. Konkurranselaget skal f inansieres ved siden av opprinnelige budsj e tter for lage t. N å r konkurranselaget er kl art, går laget inn for å få sponsorer, spesielt til dem som ska l konkurrere. Planen er at kon k urranselaget ska l konkurrere internasjon alr, men re s ten av deltakerne skal represe nte re laget på nasjonale arrangement.

Ingen aldersgrense

Det so m el lers er nytt for det nye lag e t, er at deltakerne binder seg for fire å r av gan gen, ut 2008, for dem som blir med. Den øvre a ldersgren se n på 25 år er også fjernet Nå kan alle sø ke, og et signal fra Vangen e r at

Heit sikk ert er det at Tor-Herman Næss, Siri Va ule og Lise Gud es en fra denne gjengen ikke blir med vid ere på det nye laget. Øvrig sammensetning avgjøres i løpet av mai.

erfarne personer, som kan stå fram og profilere brans jen, er spesielt interessante. - Vi vil ha t yngde og rrøkk i laget, og vil nok denne ga ngen vektlegge e rfaring litt mer enn forr ige gang, men 25-åringer er på ing~n måt e uaktue lle for det, bedyrer Anders angen

~ar vo kst med laget

tav d e m som det i så fa ll er interessant å Be med v idere er kapteinen selv, O le John mese n. Han har lært mye på de 2,5 årene get h ar eks istert, og blir gjeme !ned fir e å r til.

in- Det h ar vært ve ldi g interessant å være Ned på e tableringen av landslaget. Ybrot tsa rbeidet vi har bedrevet har vært

både læ rerikt og spennende. Ikk e minst det å sette sammen åtte individualister, som ikke kjenner hverandr e, til et lag med a lle de utfordringene det medfører, smiler Ole John. Han meddeler at det har vært noen diskusjoner blant deltakerne ibl ant. - Resultatet tror jeg er at a ll e h a r kommet styrket ut av deltakelsen på laget. For min egen del har jeg vokst både fag li g og mellommenneskelig. Jeg har blitt bedre til å kommunisere, og jeg har lært en masse om andre mennesker, sier han.

God lokal markedsføring

Se l v om Ole John har brukt en del tid på laget, og dermed vært mye borte fra jobben, har lands lagsde lt ake lsen også hatt positive

ringvirkninger for arbeidsgiveren.

- Naustdal Dampbakeri har vært mye omta lt i l oka lavisen på grunn av at jeg h ar vært med på lands laget. Til svarende vet jeg også gje ld er fo r de fleste and re på laget. Selvsagt er det med på å sty rke omdøm met t il bedriften, sie r O le Jo hn Berntsen.

I likh et med Anders Vangen e r Ole John derimot ikke fornøyd med dekningen laget har h att i riksmediene. Satsinge n fremover, i form av samarbeid med profesjone ll mediepartner og etab le rin gen av et konkurranselag, håper både Vangen og Berntsen vil bidra til gjennombrudd hos riksdekkende media.

0 GEIR NØSTERUD

Portrettet

Ny leder med nye vye

Elisabeth BonnevieSvendsen skal først og fremst være landslagets organisator. Dernest skal hun bidra til å gjøre deltakerne enda litt bedre. Til sist håper hun på gjennomslag for noen endringer hun brenner for.

Spent på møtet meJ <len nye leJeren for landslaget trår vi over terskelen til lærlingekompaniets kontorer i Sarpsborg, forvist til bakgården hos gigantbygget til Electrolux. Lokaliseringen skaper ingen høye forventninger til fasilitetene. Overraskelsen er derfor stor da det viser seg å være rett så trivelige loka ler som møter oss. Stor åpen kontorløsning, smakfullt innredet, med kontordøra til sjefen vidåpen. Det er sjefen se lv vi har avta le med. Elisabeth Bonnevie-Svendsen er nemlig daglig leder ved Lærlingekompaniet Øst. Organisasjon eies av 60 lærlingtrengende bedrifter i Ø stfold og Follo, innenfor fagene hotell og næringsmiddel, og salg og service. Elisabeth har det overordnede opplæringsansvaret for lærlingene i de ro årene de går i lære hos medlemsbedriftene. Til enhver tid har hun tolv lærlinger innen baker- eller konditorfaget. Totalt administrerer Lærlingekompaniet Øst 84 lærlinger. Noe som betyr en hektisk hverdag. Kontoret er derfor ikke det rette stedet å treffe den travle damen. Vi blir vist inn på et ski nnende rent kjøkken, innredet for undervisning, med hvite vegger og store benker i rustfritt stål. Ved en av benkene står en kvinne med en telefon mellom øre og skulder, i travel prat, mens en stekepanne surrer velduftende av meierismør på varmen. Samtidig kuttes a lskens ingredienser til bruk i stekepannen erfarent opp med en skarp kniv. Hun titter opp, smi ler, og håndhilser mellom telefonpratingen og kokkeleringen. Flere handlinger utrettes samtidig, med den største selvfølgelighet. Og slik fortsetter det. I løpet av den drøye timen vi er på besøk, rekker hun det kunststykket å tilberede et måltid for tre, fortelle om seg se lv og sine vyer som nyvalgt leder for land slaget, og å fikse en kake som dessert etter maten. Samtidig betjener hun minst femten telefonsamtaler. Kunststykket krever høy grad av simultankapasitet. Dama er øyensynlig vant til å ha mange baller i luften samtidig. Noe Elisabeth selv også drar fram som en av s in e sterkeste s ider i den fremtidige rollen som leder av lands la get. - Min jobb er å organisere, og det er jeg god på. Jeg skal få en gjeng individualister på baker- og konditorlandslaget til å fungere i lag, og jeg skal gjøre hverdagen deres enklest mulig, sier hun. Til jobben kreves å kunne håndtere flere ting samtidig. Akkurat det ser slett ikke ut til å by på problemer. En smu le erfaring fra tilsvarende arbeid har

hun også fra tidligere, gjennom å leJe unge lærlinger fram til den gjeve norgesme ste rtittelen for unge konditorer. Elis a beth t ar også ofte med seg lærlin gene sine på tur, gj erne i samarbeid med Kremen konditorklubb , som hun har et godt samarbeid med. Turen e går til stede r som Ca ll ebaut i Belgia for å b li bedre kjent med sjokolade , de har væn på kurs på Isl and, i Paris med Jan Hedh, og de har besøkt Vetekatten i Stockholm, fo r å nevne noe.

Fellesnevner for nevnte reiser er Jan Hedh. Det er ikke uten grunn, for som hun sel v sier: - Jan Hedh er min store helt!

Hvis hun vil støpe landslagsde lt akern e i samme skje som sitt store forbi ld e, da er det med et godt utgangspunkt hun trer inn i den nye rollen.

Med et slikt forbilde, fa ller det naturl ig å ha interesse fo r sjokol ade. Elisabeth me ner sjoko lade får altfor liren oppmerksomh e t her ril lands. Det akte r hun å gjøre noe med I samarbeid med blant andre David Spo n heim, Sverre Sætre, Eva Tenden , og se lvfø lgel igJan Hedh - planlegger Elisabeth en sj oko ladefestival i Drøbak n å til høsten Uten å ta i for mye: Med en sånn gjeng bak roret hø res planene ut til å ha en mulighet for suk sess

Men det er jobben som lands lagsled er vi er kommet for å snakke om. Spent på hv il ke forandringer vi kan vente oss fremover fo r lands laget , undrer vi hvilke vyer Elisab e th har for sitt nye kall. Hun svarer litt nø le nde til å begynne med, for hun føler seg he lt fersk i rollen, og vet ikke helt hva hun venter, har vi skjønt. Likevel glir snakkerøy et lettere mens vi prater, innimellom varm lunsj, kake og telefonsamtaler. Det vise r seg at hun har mange meninger om organi seringen av laget. Blant annet er rekrutter ing· en noe av det hun mener må endres. - J eg synes det er helt feil at deltakerne selv skal søke til laget Gode kandidater sk al anbefa le s av andre, e ll er bli forespurt De ska l ikke behøve å sende en søknad, si er hun. Dermed har hun å penbart fanesak num· mer en. Flere kommer: - Hvis det er akruelle kandidater som er både kokk og kondi to r, eller kokk og baker, tror jeg det vil vær e en fordel. Kokkene er ofte mer vant med å lage den type produkter som lands laget er for vell' tet å skape, tror hun. Den nye lag lederen føyer seg dermed inn i rekken blant fle re som synes det er positivt at det skjer en samme!l' sme lting av fagene kokk, baker og kon ditor, Når det er prat om landslaget, er det også

naturlig å snakke om konkurranser. Etter litt press, får vi også fram noen meninger om det. Hu n po engterer dog at det er hennes personli ge syn, so m ikke har noe med hennes nye rolle å gjøre.

· Det bør arrangeres norgesmesterskap for lærlinge r h ve rt eneste å r. Konkurransen bør legges ti l e n messe med andre matfaglige konkur rans er. For eksempel Buffet i Stavan ger. Det skaper et matfaglig miljø rundt ar ran ge mentet, og forhåpentlig større oppmerkso mhet. Deretter kunne det på et annet ar ra nge ment, for eksempel Matfesti va len eller Bako, vært norgesmesterskap for all e. De ga mle ringreve ne måtte pent ha bø rstet støvet av seg, og deltatt. Klarer vi ik ke å få med dem, som det finnes lllange v irke lig gode av, vil det gå ut over rekrutte r inge n til fagene. Vi må vekke ring~evene, og få flere til å gløde igjen. Ved å gi dern mu li ghete n til å konkurrere, får vi til tt, me n er Elisabeth, og legger til: - Vi må 5 Utte å kla ge, og heller lære av det gode rbeidet an dre har gjort! Andre fag klarer tt båd e å arra ngere og finansiere flere kon;rranse r e nn bakerne og konditorene gjør. lngas1 em ente t mangler slett ikke . Det forIlle · tg gl øde r når hun snakker. Samtalen penrer mo t la ndslaget igjen Hun har nem0 rn met på mer so m kan bedres med dårfslaget: Syn ligheten Landslaget vises for &lår~- · La ndslaget bør ha en TV-konditor, _ E un fas t.

De n som lager enkle flotte kaker på TV. t vill e væ rt flott for laget. Andre ting kan

også gjøres for at laget skal b li mer synlig . For eksempel kan laget sette sammen en pepperkakeby, som auksjoneres bort før jul. Inntektene skal selvsagt gå til et veldedig formål, og vips: medieomtalen kommer. Det er jeg helt sikker på, sier hun. Elisabeth understreker at dette er ideer hun har, som ikke er diskutert med noen i landslagsledelsen ennå.

Mange gode bakere og konditorer er fla sket opp mellom Oslo og Svinesund, og på landslaget er det også en deltaker fra fylket, Lise Gudesen. Det er ikke uten grunn at det vokser opp mange gode bakere og konditorer i fylket, tror Elisabeth.

- Her i Østfold er det fantastiske bedrifter å samarbeide med for oss som jobber med rekruttering til faget. Akkurat det tror jeg gjør at vi har landets beste læ rlinger, påstår hun . Grunnen til at bedriftene i Østfold er så fabelaktige å samarbeide med, er at de deler kunnskapene sine med andre, noe Elisabeth Bonnevie-Svendsen mener er en forutsetning for å gjøre andre gode.

Det samme går henne s jobb som landslagsleder ut på. Å gjøre andre gode. Med erfaringer fra det gode samarbeidet i fylket, fra å holde mange baller i luften samridig, og med

klare meninger om hva som skal til for å løf- '· te laget ytterligere, er alle forutsetninger til , i.

stede for at den nye lederen kan være med :å: :;,.

heve landslaget til enda høyere tir;id~r.

0 GEIR NØSTERUO

Elisabeth BonnevieSvendsen

Aktuell: Ny leder for ba ker- og konditorlandslaget.

Alder: 41

Bosted: Kjennshaugveien i Sarpsborg.

Familie: Barna Linn (20), Malin (15), Emil (13 ) , og hunden Marko.

Utdannelse: Agrotekniker innen plantekultur og forsøksteknikk

Arbeidspraksis: Er opprinnelig hotelldatter, men var "møkklei", og begynte på landbr uksskolen. Etter ut dannelsen jobbet hun noen år i lan dbruket, men fant h un ut at jobben var vanskel ig å komb inere me d små barn. Derfor gikk veien ti l en stil ling på kontoret hos Borg Næringsutv ikling, men først etter en liten periode hos Sa rpsborg Arbeiderblad.

Sam men med ektema nnen startet hun så opp selskapet Juul-Hansen & Co. , som solgte sekretær- og kontort jenester, før hun for elleve år si den begynte ved fago pp læringskontoret i Sar psborg. Derfra va r veien kort til Lærlin gekompaniet Øst, hvor hun begynte for full t i 1995.

Verv: Lagleder for jenter-16 i fotball. Lagleder for troppen til Skills Olympic (Yrkes-OL), sammen med Tor Wessel. Styreformann ved Storstua Festiviteten.

Favorittmat: Liker kamskje ll ve ldig go dt.

Spesie lt de som serveres på Credo i Trondheim Dessert har hun en egen mage for, og spiser gjerne flere etter hverandre

Favorittdesserten er gratinerte bær eller frukter, med sabayonne Favor ittdrikke: Hvit Chablis. Ellers er El isabeth av den oppfatn ing at cham pagne kan dr ikkes til alt.

Fritid: En del av fri tiden har inntil nylig vært å være lag leder for fot ballaget til datteren

Malin. Nå har hun sagt opp vervet, og håper på bedre ti d t il å lese krim og histo riske romane r. Norske forfattere fo retrekkes, og Unni Lindell og Jo Nesbø er blant favor ittene.

Fritide n b rukes også flitt ig til ture r i skogen med hunden Marko

presenterer

..Genie .. 600 ..&..700.

HELAUTOMATISKE KJEVLEMASKINER MED TOUCHSCREEN ...

NM Ung Baker

GENIE 600 & 700

Maskinen e r utprøvd og står i et baker i nær oss for eventue ll nærmere besiktige l se.

ARBEID SBRED DE 700 mm. KJEVLESPALTEÅPN ING 0,5-50 mm.

LEN GDE PÅ BORD 1500 ELLER 2000 mm

• AUTOMATISK KJEVLEMASKIN

• LETT PROGRAMM~RBAR MED TOUCHSCREEN

• KAN LEVERES MED AUTOMATISK MELSTRØER OG AUTOMATISK OPPRULLER

• AUTOMATISK ELLER MANUELL KJØRING

• RUSTFRI MASKIN : PÅ HJUL :

Roger Rosberg Jørgen Hamre Sveen

Norgesmeste rskapet for unge bakere går av stabelen i Oslo 15. april. Sju deltakere er påmeldt.

De påmeldte er:

• Roger Rosberg, N. Lie-Nielsen, Bergen

• Francisco Aguilera, N. Lie-Nielsen, Bergen

• Silje Chr. Johnson, Ferd Brun Eft., Bergen

• Mats-Erland Jensen, Ivar Halvorsen Bakeri og Konditori, Sandefjord

• Jørgen Hamre Sveen, Sørumsand vg skole, Sørumsand

• Anita Skoglund, Dampbage riet , Krist iansand

• Yusef Mohammed, Geheb Conditori, Kristiansand

Konkurransen g jennomføres på Sogn videregående skole i Oslo kl. 0 7. 30 til kl. 12.30. Utstillingen settes o pp på ALN A Senter og blir til allm en n beskuelse Premieutdel i ng bli r på ALNA Senter kl. 18.30 fredag kve ld 15 april.

Vinneren får fem tusen kroner i pengepremie i t illegg til pokal og diplom. Nummer en og to får del ta i EM Ung Baker i Danmark i okt ob er

Tariffoppgjøret

Tariffoppgjøret 2005 ble avsluttet med forhandlingsløsni ng kl. 17.00 torsdag 17. mars . Det blir gitt et generelt tillegg til alle på en krone per time .

Alle NBLs overenskomster, inklusiv bakeroverenskomsten og butikkoverenskomsten, skal betale et generelt tillegg på en krone fra i.april. Det er gledeli g at partene gjennom konstrukt ive forhandlinger ko m fr am til en løsning som er enstemmig anbefalt av begge forhandlingsutva lg Forhandlingsresu ltatet innebærer at vår lønnsvekst nærmer seg utviklingen hos våre handelspartnere, noe som vil bidra til å styrke bedriftenes konkurranseevne

Forhandlingsresu ltatet skal behandles av LOs og YS' styrende organe r, samt NHOs Arbeidsutvalg. Endelig svarfrist mellom partene er 13. apr il. Bedr i fter som nå skal gjennomføre lokale forhand linger står ovenfor st o· re utfordringer. Partene sentra lt har i fellesskap tatt ansvar for et forn uftig oppgjør. Det er nå de lokale partenes ansvar å følge dette opp, slik at bedriftenes lokale oppgjør bygger opp under konkurranseevnen NB! Lokale forhandlinger må ikke starte før det sentrale oppgjøret er vedtatt.

TA KONTAKT MED OSS FOR

DYNATECAS

Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Te lefon : +47 69 838010

Fax: +47 69 83 68 88

e-mail : dynatec@dynatec.no

URL: http:/ /www.dynatec.no

Spørsmål vedrørende tariffoppgjøret kan rettes til Carl Rønneberg, tlf.: 91 36 95 62 eller e-post: carl.ronneberg@nbl.no AV AV

Yusef Mohammed Anita Skoglund

Det norske Baker og Konditorlandslaget

søk er deltakere til nytt landslag for perioden 2005-2008

De t norske Baker og

Ko ndi t orlandslaget administreres av Baker- og Konditorbransjens

Lan ds foren i ng (BKLF) , og er et sa ma rbeid med bakerkjedene Brø d og Kaker, Din Baker, samt råvare leverandørene Tine, Idun Ind us t rier AS, AS Pals, Mills Ba kem ark AS, Norgesmøllene og Baker bransjens

Ma ski nleverandørforen ing

overordn et målse tti ng er:

Ba ker- og Konditorlands/aget skal bidra til å profilere og synliggjøre bra nsj en for å øke salget av bakerog ko nditorvarer, styrke fagidentite te n og fagstoltheten, samt be dre rekrutteringen

So m deltaker på laget vil du møte sto re faglige utfordringer i et krea-

Kurs i mersalg for bu tikkansatte

Bo dil Berntsen i A-coach holdt kurs i mersalg for butikkansatte i Hå ndverkerens lokaler i Ha ugesund 16. mars. Totalt 14 pers oner fra bakerbutikke r i nærområdet deltok.

TIiba ke meldingene etter første dag var meget gode. Den enkelte må sett e seg konkrete mål for å øke sit t salg Selgeren må til en viss gra d justere sin adferd overfor kun dene. Det krever mot, ambi si øse mål og systematisk arbe id. På andre kursdag, 6 april, ga kurs deltakerne tilbakeme lding om hvo rdan de har klart å følge opp sin e personlige planer, samtidig som de fikk ytterligere kunnskap sp åfyll.

Kurs et i Haugesund var det første i en rek ke kurs Etter hvert vil det kom me tilbud om kurs flere steder i lan det.

AV

tivt miljø. Du må kunne sette av tid til trening og samlinger. og se hvilken mulighet dette gir deg for å utvikle deg faglig sett.

Vi ønske r deg som:

• Er en team-arbeider

• Har en genuin interesse for faget

• Er perfeksjonist

• Har minst fire år bak deg i bransjen

• Er villig til å ofre mye fritid på samlinger og egentren ing

• Kan sette av tid i fire år fremover

Interesserte kan sende søknad til : BKLF, pb 5472 Majorstuen,

0305 Oslo

Søknadsfrist : 4. mai 2005

Ved spørsmål kontakt landslagets koordinator

Elisabeth Bonnevie-Svendsen tlf.: 90 54 oo 73 e-post: elisabet@matfag.no eller BKLF ved

Anders Vangen

tlf.: 23 08 87 54 / 95 10 33 54

e-post : anders.vangen @nbl.no

Mange nyheter i 2005

Øverliveien 2

Postboks 22 Mortensrud 1215 Oslo

Tlf .: 22 76 32 30

Faks : 22 75 08 DO

E-post:

firmapost@k-hovden.no. www.k-hovden .no

Mat og industri

Den årlige rapporten om norsk næringsmiddelindustri for 2005 er klar. Her følger noen konklusjoner for selve industrien, markedet og økonomiske rammebetingelser

ærings miJJelinJustrien med over femtitusen sysselsatte, e r e n sto r og betydningsfull sektor i norsk samfunns- og n ær in gs li v. Skal denne indu strien ha en se ntr a l plass i et fremtidig kunnskapsbasert n æri n gs li v, er det avgjørende med en næringspolitikk so m gjø r det a ttrakt ivt å investe re i Norge. En sl ik næringspo litikk må håndtere de utfordrin gene v i møter med økt intern as jo n alise ring og modemisering. En økende ande l av det n o rske marked fo r mat er ut satt for internasjonal konkurranse.

Økt intern as jona li ser in g betyr økt ko nkurr a n se og behov for reformer i No rge, både i næringspol i-

tikk gene re lt, økonom isk po litikk og jordbrukspolitikk. Økt modernisering handler blant an n et om øke oppmerksomhet på fo rbruker og matsikkerhet. Indu strien stå r ove rfor betydelige utfordringer.

Økt internasjonalt fokus

M ange norske næringsmiddelbedrifter er internasjon a li sert gjennom betydelige satsinger i utlandet. Årets undersøkelse vise r en økende int e re sse for eksport.

• 27% forve nt er økt internasjonalt konkurransepress.

• 13 % undersøker markedsmuligheter i Norden.

• 19 % e r i p lan leggingsfase for n ordisk strategi.

• 27% er bekymret fo r handelshindrin ge ne.

• 28% vi l investere i egne merkenavn so m en del av eksportstrategien.

Stabil sysselsetting

Tota l sysse lsetti n g i næringsmiddelindu st rien utgjør i overkant av 50 000 (prognose 2004), e ller 20 % av sam let industrisysselsettin g Blant NBLs medlemsbedrifter fo rv enter 79 % uendret syss el set tin g i 2005. 17 % av bedriftene forvente r lavere sysse lsetti n g Dette er likt med fjorårets undersøkel se

Krevende rekruttering og kompetanseutvikling

Utfordringen knyttet til rekruttering og ko mpeta n seutvik ling, er en av de viktigste og vanske li gste for NBLs medlemsbedrifter i overgan gen til kunnskapssamfunnet

Utviklingen de s iste årene viser at nær ingsmiddelindu strie n nå rekrutterer færre med arbeidere.

Samt idi g er konkurransen om kompetans e høy.

• 91 % av bedriftene regner med å bruke inntil 2,5 % av omse tninge n til kompetan seutv iklin g. Til sva rende a nta ll bedrifter i fj o r var 8 1 %. Færre bedrifter vil bruke me r en n 2,5 % av o mse tnin gen på kompetanseu tvikling.

• 78 % av bedriftene h ar i mer e ll er min d re grad ette r- og videre utd anning som en de l av budsjettprosessen.

Færre bedrifter

I perioden 1993 til 2002 sank anta ll bedr ifte r i næringsmiddelindustrien fra 1780 bedri ft er til 1565 bedrifter. Dette utgjør 15 % av a lle industribedrifter i Norge.

Næringsmiddelindustriens red uksjo n i per ioden h a r vært på 13 %. Indu st ri en totalt h ar h att en reduksjon i anta ll bedrifter på 1%

Antall sysse lsa tt e per bedrift h ar økt fr a 27,3 til 33 ,9. For industrien totalt e r ant a ll sysse lsatte per bedrift rundt 25. I Sverige og Finland er gjennomsnittet for næringsmi ddelindustrien henholdsvis 17,9 og 18,5 ans at te per bedrift.

5;1JT1l ec produksjonsverdi i norsk nærin gs middelin dus tri er i overkant av 120 mi ll ia rder kfone r (p rognose for 2004), eller 26 % av irldus cri ens tota le produksjonsverdi.

fisk h ar årlig økt med 8 %, dette e r vesentlig ek sp o rt. Bearbeidede matvarer har øke 111ed om lag 44 %, og kjøttbransjen h a r vokst 111ed 56 %

NB Ls med lemsbedrifter forventer en t o tal vekst rå 3,2 % i 2005.

inve steringsoptimisme

Saml eJ e investeringer i nærings midde[indu str ien ligger i overkant av 4,2 milliarde r kroner, eller 26 % av totale invest eringer i industrien. NBLs medlemmer forventer at om lag 35 % av bedri fte ne vil øke sine investeringer noe i 2005, sammenliknet med 2004.

Næri ngsmiddelindustri

tape r markedsandel

Mark edsandelen fo r norsk næringsmiddelin du stri på det norske markedet sa nk fra 88, 7 % i 1996 ti l 86,0 % i 2004. Økr internasj o na l konkurranse p å hjem me markedet er årsaken. Økt internasjo na l konkurranse krever større intern asjona l k o nkurransedyktighet. Gren se handelen er forbrukernes k la re reaksjo n på prisforskjellene me llo m Norge og nærområdene

De n delen av det norske ma rked so m er eks po nert for interna sjonal konkurranse so m følge av EØS-avtalen, er økende . I 2004 utgjorde dette markedet over 22 milliarder kroner. Import av RÅK -produkter har økt fra cirka 3,9 milli arder kroner i 2002, til cirka 4,9 milli ard er kroner i 2004, en økning på 25,6 % Eksporten av RÅK var i 2004 på om lag 840 millioner kroner, likt med 2003. Eksporten forventes å ø ke noe i 2005.

lavinnovasjon

Øke ko nkurra nsepre ss krever økt innOVas jons intensi tet. N o rsk nærin gs middelindus tri har generelt m ange "gamle" PTodu kt er. 34 % av bedriftene o ppgir at over 10 % av omsetningen kommer fra PTodu k ter lansert de tre siste å rene. I fior var tallet 46 %. 6 % a v bedriftene ~er at ingen av deres produkter er yngte enn tre år.

Stra m økonomisk politikk

Stram økonomisk politikk som funda11\ent fo r næringspolitikken e r en foruttning for vekst i næringsmiddelindu sttien i Norge

ER (""K ONDITOR 4·2005

Ska l n o rsk industri kunne konkurrere på like vilkår, m å b lant annet råvareprisene reduseres. Svekket kronekurs har bedret konkurransesituasjonen noe mot EU.

Avgifter

Særavgiftene for næringsmiddelindustrien h a r vokst, og utgjør nå 19 milli arder kroner. I tillegg kommer momsen. Avgiftsniv åe t i våre nabo land er genere l t lavere Avgiftene virker konkurransevridende, og

sve kker konkurranseevnen, slik a t g r e nsehandelen øker.

Særavgiftsnivået i Norge må reduseres so m et ledd i en industriven n lig næringspolitikk. NBL mener regjeringen må foreta en total gjennomgang av særavgiftene, som vedt a tt under behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Næringshensynet må vektlegges i gjennomgangen.

Saksansvarlig: Roald Gulbrandsen

Godt for norske bakere: Hele Sveba-Dahlens sortiment hos Unibak.

Sveba-Dahl~ns tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjonell produksjon, høyeste kvalitet og pålitelighet.

Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn

Du er hjertlig velkommen til å ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller en demonstrasjon au Sueba -Dahlens ov ner.

Unibak A ! S , Postbok s 134, Skytta, 1483 Skytta Tlf: 67 07 30 00 Fax: 67 07 30 01 www.unibak.no

i nye V-serien er bygget for å leve opp til virkelighetens harde krav.

TraUeovnene

16. - 20.04. Europain, The Exhibition Centre, Paris-Nord Villepinte. Internasjonal bakeri, konditori og cateringmesse. www.europain.com

12. - 14.05 lnterbake China 2005. Internasjonal bakerimesse I Guangzhou. www.faircanton.com

17. - 19.05 Bakery Ch i na. Internasjonal bakerimesse i Shanghai. www bakery-china.de

07 - 10.09 Bakery Indonesia. Internasjonal bakerimesse i Jakar t a. www expoua.com/e n g/showex• hib/9224 html

17 - 21 09 OBA. Østerriksk bakerog konditormesse i Wels www oeba -oekonda.at

29.09- 02.10. Bageri & Konditorimassan, Stocholmsmassan i Alvsjo. www.bagerimassan.se

08. · 12.10 Anuga. Internasjon al matmesse i Koln. www.anuga.de

15. - 18 10 Sudback. l nter n as jo b k k d ·1 nat a eri- og on I or 1mes se i Stuttgart. www.messe-stuttgart.de sued. back

21. - 23.10.BAKO 2005, Exporamasenteret Heller udsl etta. www.exporama no

14. -17.02.2006 4messer. Fagmesse for dagligvare , fa ghan. del, storhusholdning og næ rings. mid delindustrien. Norge ~ Varemesse, Lil lest røm. www messe.no/ 4messer

03 .· 09.10 2006, iba 200 6 Internasjonal bakemesse i Munchen, New Munich Tra de Fair (entre www.iba.de

WB Samson er et tradisjonsrikt bakeri og konditori med ca 160 ansatte, og 18 egne utsalg i Oslo området.

Vi er også leverandør til bedrifter og kantiner. Høy kvalitet og moderne drift har preget virksomheten helt siden etableringen i 1894

kondiiO'rmester

til vårt konditori med 13 heltidsansatte

Kvalifikasjoner/ arbeidsoppgaver

• Du må være konditor med fagbrev, og erfaring fra yrket

• Du skal delta aktive i avdelingens daglige gjøremål

• Du blir resulcacansvarlig for din avdeling med ansvar for 13 ansatte

• Du må ha evner til å arbeide selvstendig, målrettet og til å ta ansvar

• Du må like å jobbe i team i et unge, hektisk miljø, og like å stå på når det trengs

• Du blir ansvarlig for produktutvikling og bør ha evner til å se muligheter, tenke nytt og utradisjon el t

• Du må ha ambisjoner og vilje til å være med å skape noe i en utviklende bedrift

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og et inspirerende arbeidsmiljø.

Spørsmål kan rettes til Morten Samson , cif.: 22 54 23 60 , e-post: morcen@samson.no

BAKERI KONDITORI

19Ata setter helse i fokus!

f_B Ba kefett er spesielt veleg net til sunne og fettfattig e gjærbakverk, som f.eks fi ne og grove brød , loff, rund sty kker m.m.

~ eet ex Bakefett innholder i tillegg ruæ rnæ ring som gir hurtig igangsetting av gjæringsprosessen , som er spesielt viktig i sukkerrike deiger. ~eig en e rasker derfor hurtigere og gir lette og luftige bakverk. Nå med spesialutviklet smøraroma som gir det f erdige bakverket en utsøkt aroma.

~ er Pals har et høyt innhold av emulgatorer som i sterk grad påvirker og styrker gluten-bindingene todt egnet til alle typer gjærbakverk. Gir et godt volum, jevn paring og god saftighet, også over tid. av dosering og derfor økonomisk i bruk.

Ring oss i dag! Vi stiller med vareprøver.

Il e som melder sin interesse. er med i trekningen av

Her er tre av MØLLERENS baser for grove brød

8-BLAD

B-Economique til utlandet

RETURADRE SSE:

Vanebo Fagp res se Postboks 130 , 2261 K ir kenæ r

Møllerens brødbaser gir

< deg jevnere og bedre bakeresultat. - Lav enhetskostnad på brødene.

Med utgangspunkt i en base kan du va ri form og utseende med sikkert resultat.

Møller8ns ønsker A tilby forbrukerne amaklr1ke, sunne altematlver. I disse basene er det spesielt fokusert på kostfiber, samt tilsetninger av frø som linfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner. Basene er velegnet til bruk i grovt bakverk 80ffl f.eks brød, hom og rundstykker. Bakverk bakt med disse basene er gode kllcler tll en rekke vitaminer og mineraler.

HavNbalen har, som navnet sl«, en høy andel havre og havrekli. I tillegg har havre et høyt Innhold av sunt, flerumettet fett. Basen Inneholder også gresskarkjerner, som er svært næringsrike.

Kontakt din Norgesmøllene-konsulent for mer Informasjon eller ring hovedkonton,t på tlf 55 22 49 00 for Informasjon og bestllllng.

base gir et brød med høyt Innslag av rug, og inneholder I tillegg linfrø og solslkkefrø. Solsikkefrø har et høyt lmhold av flerumettet fett.

FamlllebaNn er en grov base, som famlllevennllg brød uten hele kom, m likevel har et høyt innhold av kostfib