Baker & Konditor 4. utg. 2004 103. Årgang

Baker & Konditor

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLf) v / Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse: Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10

E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Morten Samson, president, BKLF

Anders Vangen, daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, Norgesmøllene Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk

Odd H. Vanebo, redaktør Geir Nøsterud, journalist

Redaksjon, layout og abonnement:

Vanebo Fagpresse AS 2260 Kirkenær

Besøksadresse: Grøset herregård

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: firmapost@vanebo.no

Redaktør:

Odd H. Vanebo

Direktetelefon: 62 94 10 01

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: odd@vanebo.no

Journalist:

Geir Nøsterud

Direktetelefon: 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: geir@vanebo.no

Layout:

Vanebo Fagpresse AS

Annonsesalg:

MediaTeam AS

Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post:

ellinor@media -team.no

Trykk: Stens Trykkeri

ISSN 0005-4062

• Inter Norga

• Den nære fremtid Portrett: Ole

Røyslimoen Bakeri 14-16

• Sydlandsk inspirert

Panella-bakeriet i Roma 20-21

Utfordringene er store

Men vi gir oss ikke!

Importen av brød og bakervarer øker fortsatt. På ett år, fra 2002 til 2003, økte importen fra 23 110 tonn til 25 219 tonn. Det er en økning på ca.10 prosent. Fra 1996 har det vært en total økning på 187 prosent! (fra 8 773 tonn i 1996). Tallene for wienerbrød, kjeks, kaker, deigemner osv. kommer i tillegg, og er ikke mindre skremmende. Regner man med hele varespekteret nevnt ovenfor, har verdien på importen økt fra 1.1 milliard i 2002 til 1.2 milliarder kroner i 2003. Det er 13 prosent økning. Til sammenlikning er omsetningen av bakervarer i Norge ca. 7.5 milliarder kroner. Det er lett forståelige grunner til den sterkt bekymringsfulle importøkningen. Rammebetingelsene for produksjon i Norge har vært vanskelige over flere år. Mange blir fristet til å hente hjem både hvetevarer, deiger og kaker fra utlandet. Det gjelder ikke bare dagligvarekjedene og bakerbransjens leverandører. Også bakerne selv har kastet seg på importkarusellen Det hjelper lite å moralisere mot verken den ene eller den

andre. Dette viser bare at arbeidet for å bedre rammebetingelsene for innenlands produksjon av brød og bakervarer må fortsette med uforminsket styrke. Vårt krav er fortsatt at råvarekostnadene må reduseres. Det legger et press på hele verdikjeden. Jordbruksoppgjøret i 2003 var et bitte lite trinn i riktig retning etter at BKLF/NBL hadde markert klare standpunkt.

Men vi kan ikke bare klage på rammebetingelsene og forvente at andre ledd i kjeden skal bli mer kostnadseffektive. Bakerbransjen må selv ta tak i alle forhold det er mulig å ta tak i. Først og fremst må vi bli enda bedre på produktutvikling. Dette er et område som bransjen har utmerket seg positivt på i mange år. Men her kan man ikke hvile på sine "laurbær". Man må alltid ha fokus rettet mot kundene og kundetilfredsstillelse. Kan vi finne frem til nye lokale og regionale varianter eller andre spennende produkter som selger? Stikkord i denne forbindelse er for eksempel produktutvikling, bruk av støtteordninger som Skattefunn, og kom-

petanseutvikling. Vi vet at ferskhet er av vesentlig betydning. Her har vi et stort fortrinn i forhold til importvarer. Undersøkelser viser at tilliten til bakervarer i bakeriutsalg er stor. Dette må bransjen glede seg over og ta vare på.

En annen utfordring er å holde lønnskostnadene på et nivå som gjør at vi heller ikke på dette området raper ytterligere terreng i forhold til våre handelspartnere i Europa. Alle erkjenner betydningen av gode lønninger i en stolt bransje, men vi må sørge for at ikke produksjonen flagger ut. Som kjent er vi midt oppe i tariffoppgjøret. Spørsmålet er om vi klarer å holde årets oppgjør, og for så vidt de kommende oppgjør, innenfor så nøkterne grenser at resultatet bidrar i kampen for fortsatt stor norsk produksjon av brød og bakervarer.

Utfordringene er mange. Vi gir oss ikke uten kamp. Vennlig hilsen

Fond Royal Nøytral

Varenr 140 895

5 kg kartong

Fond Royal Sjokolade

Varenr 140 893

5 kg kartong

Fond Royal Bringebær

Varenr 140 904

5 kg kartong

Fond Royal Jordbær

Varenr 140 894

5 kg kartong

Fond Royal Ost

Varenr 140 892

5 kg kartong

Det smaker av natur!

Naturens smaksstoffer, naturens søtning og flere hele biter

Med nye Fond Roya l har du en fromasj med naturl ig og god smak.

Samtidig er den like enkel å lage som fromasjene du kjenner fra før.

Forskjellen ligger i naturens egne sma ks stoffer, naturens eget søtningsmiddel og fiere biter av frukt og bær. En ny sesong st år for døren , med masser av friske frukter og begjærlige kunder.

Vær forberedt! Ring 22 80 88 58 og bestill!

Barnebrødene blomstrer

For ikke lenge siden kom brødene som er tilpasset barns ganer. De minste har satt pris på initiativet, og nå selger blant annet Din Baker 25000 Josefinebrød hver eneste uke.

- Det finnes flere uskrevne regler når man skal lage brød for barn: Barn vil ikke ha brød med for mye dekor på toppen, de liker ikke brød med heikorn inni, og smaken må ikke være for spesiell, sier Jørn Bertheussen, daglig leder i Din Baker

De siste årene er det kommet flere barnebrød på markedet - brød som har fått en varm velkomst. Den første suksessen var Kaptein

Sabeltannbrødet. Nå er det Josefinebrødets tur.

Brødfakta fornøyd

25 ooo Josefinebrød lages hver eneste uke for å møte etterspørselen. Brødfakta er riktig fornøyd med utviklingen: - Vi er svært glad for at det komponeres barnebrød. I Norge får vi i oss omtrent halvparten av

Til OL for egen regning

I oktober reiser Kenneth Aas og Bernard Azinger til Tyskland for å representere Norge i patisserie -OL. Totalt koster turen nesten seksti tusen kroner. Det meste betaler de fra egen lomme.

- Noe sponsing har vi fått, og det er vi ve ldig glad for sier Kenneth. Guttene savner likevel en sterkere støtte fra bransjen. Men de brenner for de driver med, og reiser nedover uansett. Øvingen har begynt allerede, og de sikter på å trene to til tre ganger i uka i tiden fram mot konkurransen. Før selve mesterskapet reiser de til Tyskland over en uke i forkant. Det er mye som skal forberedes, også der nede Det vet de nemlig av erfaring. Paret deltok i samme mesterskap i 2000, hvor de oppnådde en hederlig bronseplass. - Men i år skal vi vinne, smiler en lett optimistisk Kenneth. Han modifiserer seg litt : - Nivået er høyt. Og vi er veldig fornøyd om vi kommer hjem med en medalje Men får vi ikke medalje blir vi heller ikke direkte skuffet. Den største motiva-

sjonen for å reise nedover er for å lære. Se hva andre nasjoner kan lage som er nytt for oss. Forhåpentlig er vi fulle av inspirasjon og ideer når vi er tilbake, sier konditoren.

Todelt konkurranse

Selve konkurransen er todelt. Den første delen er presentasjon av buffet, hvor mye kan lages på forhånd: Det skal vises seks forskjellige desserter, tre kalde og tre varme, en skulptur i sjokolade og en i sukker, pluss en valgfri skulptur skal presenteres. Det skal vises fram to forskjellige kaker, en frukt- og en sjokoladekake, og buffeten skal inneholde seks forskjellige petit four, hvor det skal lages ni av hver. Med andre ord er det ikke bare konditorvarer som skal lages. Det er da heller ikke en konkurranse for konditorer de skal delta i.

- Patisserie kan forklares med hotellkonditori. Desserter og småretter er like viktig som kaker, forklarer Bernard

Den andre delen av konkurransen er hektisk produksjon over seks timer. Der kan ingenting lages på

det fiberinntaket vi skulle ha hattbarna får i seg enda mindre enn det igjen. Da er det viktig å lære seg å spise brød i tidlig alder. Vaner som legges i barneårene holder gjerne livet ut, sier informasjonssjef Tor-Herman Næss.

Brødmaskot

Det er ikke bare smaken som er avgjørende når de minste brødspiserne velger brød. Selve brødposen er gjerne laget i sterke og klare farger, med oppgaver og konkurranser på baksiden En lett gjenkjennelig figur hører også ofte med, som kaninen Josefine og Kaptein Sabeltann.

Newswire

forhånd. Etter at tiden er ute skal de ha lagd en varm og en kald dessert til seks personer hver. Det skal lages tre petit four, til ni personer, og det skal lages to like kaker, en til smaksvurdering og en til utstilling.

Kulinarisk olympiade

Når konkuransen er vel overstått, er det paret med høyest poengsum totalt som er vinner. Likevel kan flere få både gull, sølv og bronse. I selve patisserie-OL deltar åtte nasjoner, men det er 33 nasjoner påmeldt i mesterskapet , med over 1000 deltakere. Og det er mat som er temaet. "De kulinariske olympiske leker for kokker og konditorer", kalles mesterskapet, som arrangeres i byen Erfurt i Tyskland. Les mer på www inoga.de. ::r • • I Cl) A :::J A A

200 smittet av svenske kaker

Miljøforvaltningen i Gi:iteborg skylder på dårlig håndhygiene etter at over 200 personer ble smittet av kaker og terter fra et konditori byen, melder Aftonbladet. Miljøforvaltningen tror det er et virus som herjer, og som slår ut de infiserte med dia-

re, feber og oppkast omtrent et døgn etter at de har spist de infiserte kakene. I følge Miljøforvaltningen er det en av de ansatte på konditoriet som har hatt smitten i seg, og så overført den over til kakene.

Aftenposten

"Pøbelen" ansatt

Like før jul søkte Eddi Eidsvåg etter pøbel/lærling til lærlingekontrakt ved bakeriet. Nå er pøbelen ansatt. Blant 61 gutter og ei jente var det 31 år gamle Kenneth Gundersen som trakk det lengste strået. Han har vært rusmisbruker siden han var 17 år, men har de siste fjorten månedene vært til medisinfri behandling på Eikely. - Jeg har fått en ny sjanse. Det føles godt når noen har tro på deg, selv om jeg har en bakgrunn som narkoman, sier Gundersen. Og Eidsvåg er fornøyd med ansettelsen: - Dette er den beste gutten. Han viste initiativ, velvilje og stilte opp fra første dag. Han kommer til å bli en flink baker, sier Edd i Eidsvåg til Stavanger Aftenblad

Korrekt oppskrift

Vi beklager en liten feil i oppskriften til Verdens beste grovbrød fra tema om spelt i forrige utgave av Baker & Konditor. Her er den riktige oppskriften, med de 200 grammene sammalt spelt som var uteblitt forrige gang.

VERDENS BESTE GROVBRØD

1000 grnm vann

8 50 " hve temel

380 " sa mm alt hvet e, grov

20 0 " samm alt spelt

100 "sammalt rug, fin

100 " sikt et rug

15 0 " røs tet havregr yn

40 " C ombi sur Plu ss

40 " fl ytende margarin

40 " gj ær

35 " salt

20 " Bakmalt 10 0 0

De iite m p: 26 °C

Eir eti d: 8 min sa kt e

H vilet id: JO m in.

Elc etid: JO min sa kt e

Hvil etid: 45 min.

De ii:(vekr: J 000 g.

Ras keti d: cirk a 45 min.

Damp: No rm alt

Scekecemp : 250-2 J0°C

Scekeri d :

45 -50 min

Bland alle ini:(Yed iense ne ut en sa lt

Oi:( hav re Elt deige n sa k te i ån e minutt er, la den hvil e i ti minutte r.

Produsent av • papirposer som bakere trenger!

• Brødposer

• Bakerposer

• Baguetteposer

• Pariserbrødposer

Posene kan leveres med inntil 4 farger flexotrykk i egen design med eller uten plastvindu

Kontakt oss neste gang!

• Papirposer

Nedre Eiker vei 8, N-3045 Drammen

Tlf.: +47 32 24 51 51 , Telefax : +47 32 24 51 79

Ti lsen sa le og hat1re fø r de n igje n eires sa kt e i ei minutt er. De recc er hviler , ras kes, damp es Dl{ scekes deigen so m bes kr evet i oppskrifc en Ha vre n røs ces i pann e ril de n er gylde n br un og av kj øles. Dek oreres m ed samm alc ell er siktee hve ce.

Snittes e ct er ra sk

"Jeg bor over bakeriet. Derfor hører jeg til de spreke som går til og fra jobb"

Hans Martin Lang

SVENDSENS BAKERI dje som åpner utenfor jeg tror også at de fra Alta åpnet bakeri i Bodø. Det er Mette pengene vi skyter inn Honningsvåg for ett år Myrvang og Alf Magne er et godt bidrag til siden Nå er det slutt. Jacobsen som sam- lokalidretten, sier Markedet ble for lite men styrer butikken daglig leder ved bakeda Rimi begynte med på Mo, skriver Rana riet, John Helge butikkbaking, melder Blad. lnderdal, til NamdalsFinnmark Dagblad. Avisa.

LIERNE BAKERI vinner

BUTIKKBAKER'N er mye på aktivt å benyt- LUNDS BAKERI er etablert på Mo te lokale idrettsutøve- oppe til vurdring som Butikkbaker'n er en re i sin markedsføring leverandør til Coop kjede som ble etablert av søte kaker og lef- Prix på Kyrksæterøra i Bodø 2000. I løpet ser. - Når vi bruker igjen etter at kundene av fire år har de star- idrettsfolk fra bygda krever at Lund -brødet tet fire butikker i aktivt i markedsfø- skal tilbake til hyllene byen. Nå er de i full ringen av våre pro- i butikken. sving med å ekspan- dukter er det ingen Administrasjonen i dere videre, og butik- tvil om at det gagner Coop Orkla har tidliken på Mo er den tre- virksomheten. Men gere bestemt at Prix-

To av disse får ikke bli Regal mel. Ser du hvilke?

Det er kanskje ikke lett a se, men det er de to til hoyre. De kommer fra Toten, og selv om vi normalt far bra korn herfra, holdt det ikke mål sist host.

TØFF DEAL FOR BONDEN

Ingen steder er sommeren helt lik den forrige. Derfor starter jakten på årets Regal-mel hver host.Alt korn blir analysert, malt, eltet og provebakt.

Det som ikke holder m:il, far aldri se Regal-merket. En toff deal for bonden , men bra for Yåre kunder'

TO FRA JYLLAND , TRE FRA ØTFOLD

Deretter starter arbeidet med a lage riktig kornblanding etter arets hemmelige resept.

Fordi naturen endrer forutsetningene h\'er host ma reseptene justeres, for at du skal få samme Regalkvalitet år etter år. Derfor bakes og smakes elet hver eneste dag på vårt provebakeri.

Vi gjor det med glede og for din skyld.

butikken skal ha brød fra Gaman-bakeriet i Trondheim, men nå vurderer de altså å åpne for at Lund Bakeri igjen skal få lov å levere brød til butikken, som bare ligger hundre meter unna bakeriet, skriver Sør-Trøndelag

O _ C. ROXMAN BAKERI OG

KONDITORI i Sirevåg bakte nesten 20 ooo boller uka før fastelavnssøndag- mot normalt 1000 boller. Nesten en tjuedobling med andre ord, og innehaver John Roxman pustet lettet ut da den hektiske uka var vel overstått, skriver Dalane Tidende.

GVARV BAKERI i Bø i Telemark hadde som så mange andre en stri tørn før fastelavn. 2500 boller ble produsert for hånd i familiebakeriet før den store bollehelga. - Før i tiden kunne det bli lagd så mye som 10 ooo boller for hånd, men det var før de store industribakeriene kom, sier Johannes Soterud, den eldste bakeren ved familiebakeriet til Bø Blad.

BAKERI MEDIS leverer tyrkiske spesialiteter som pidebrød, børek, simit og andre eksotiske brødbakster til forretninger og kafeteriaer over hele Oslo. Mellom

3000 og 4000 brød produ-

BAKER SAMSON i Oslo bak- ÅRNES KORNSILO OG en kar som mener Rune serer bakeriet i lokalene på te inn en diamantring til MØLLE har testet ut spelt- Ødegaardens "Mor Åse"Økern hver eneste dag, skri- 8000 kroner i en av mors- brød på treningshungrige brød er verdens beste! ver Akers Avis/Groruddalen. dagskakene som ble solgt i trimmere på treningssente- Tidligere har kunden bestilt de 20 forskjellige utsalgene ret Spenst på Årnes. - Jens brød som ble levert med BAKER HANSEN kom best bakeriet har i Oslo og Otto Opaker ved trenings- NSB som gods Da denne ut i Aftenpostens bolletest Bærum Linda Svensen var senteret syntes brødet ordningen opphørte fryktet blant bakeriene i Oslo før den heldige kakekjøperen smakte helt utmerket, mel· kunden for leveransen av fastelavn. "Fine farger, per- som fant etuiet med ringen der Raumnes. favorittbrødet, men ved litt fekt stekt, saftige og myke. i kaken hun kjøpte i hektisk telefonering har Sånn skal boller være", var Samsons utsalg på BAKER ØDEGAARDEN på ekspressbussene tatt over noe av det testpanelet

Linderud-senteret, leser vi i Vinstra har faste kunder så forsendelsen til Fredrikstad uttalte om bollene fra Baker Akers Avis/Groruddalen langt unna som på Kråkerøy Bestilling: 50 brød i slengHansen. ved Fredrikstad. Der bor det en!

Nytt om navn

Berna rd Azlnger (25) begynte i.februar i forsknings- og utviklingsavdelingen til Tine, med ansvar for bakeri- og konditoriprodukter. Bernard, som er en del av baker- og konditorland slaget, kom fra jobb ho s Halvorsen kond it ori i Oslo.

Arvid Kjønnøy (50) går fra bygg til brød og tar over jobben som daglig leder ved Valdres

Bakeri. Det har er godt fornøyd lenge vært usikker- med å pningen av het omkring framti- det nye bakeriet på dig drift for bakeri- Dale av flere grunet fordi eieren, ner: - For det første Coop Valdres, har kom tre gange r fleslitt med å oppnå re folk enn farvenlønnsomhet. Det tet. For det andre håper den nyansat- ble bake r iet ferdig. te sjefen å rette For det tredje holdt opp når han melder Lars Sponheim en overgang fra Coop fin tale, og for det Byggmix til Valdres fjerde har vi fått Baker i. Kjønnøy ha r mange nye kunder, fagbrev som baker sier Eidsvåg til fra 1975, men faget Sandnesposten. har ikke vært praktisert siden da , Inge Waldenstrøm . skriver Valdres bake r og i nnehaver Edd i Eidsvåg (44) av Waldenst røm

kafe i Kviteseid, har har også et eneståfått Diakonprisen ende tilbud til sine for Vest-Telemark. med medmennesGrunnen er kafeen ker, noe innehavetil Waldenstrøm, ren se lv har bid ratt som er en sosial til gj ennom omso rg møteplass og et og væremåte, leser sted hvor folk fra vi i Telemarksavisa forskjellige grender treffes for en uformell prat. Kafeen

Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledelsen, gjør det til en regel å melde fra til Baker & Konditor Redaksjonen Postboks 130, 2260 Kirkenær (Husk å legge ved bilde.) Eller send meldingen (Word) og bilde Gpg- eller tif-format) som E-post til : geir@vanebo.no

At den rene bakerog konditormessen i messen har skrumpet de siste årene, har sin enkle forklaring i at de ulike bransjene som til sammen utgjør foodservicebransjen, i stadig større grad glir over i hverandre.

Firkantkaker

Firkantkaker er et mye mer ku rant kakeformat enn de runde, ganske enkelt fordi det reduserer svin -

Bal<eri integrere!

DC laudi a Johanns en

e t sie r pros jek tl e d e r fo r lnt erNorga i H a mb u rg, e n av Eu ro p as st ø rst e foodse rv ice messe r, C la udi a Jo h a nn se n til Baker & Kondito r Hun h a r fo rs t åe lse fo r at d e so m ut e lukk e nd e e r int e resse rt i utru stnin g og pro duktu tv iklin g i b a ke r- og ko ndi to rb ra n sje n e r litt sku ffet e tt e r å re t s lnt e rN o rga i m a rs. M e n fo rdi pro du se nt e n e av m as kinutru s tnin g og a nn e n

Iskrem- \ barer

Iskrembarer er big business i It alia og på kontinentet. En av mange leverandører er DOLCE

Gel ateri a. For ytterligere inform asjon: www. dolcegelateria com

net når det skal selges stykker. At det letter produksjonen , er heller ikke noe uvesentlig poeng Og : Firkantkakene tar seg slett ikke d å rlig ut i kakedisken.

"h a rd wa re" s ikt e r seg inn mot fl e re bra n sje r, også m o t fas t food , b utikk og h o rec a, e r d e t n a turli g å sam le de m på e tt brett , a lt så på fe ll esa rea le. De sa mm e p rodukten e so m bak es til eg n e ko mbin e rt e ut sa lg o g se rv e rin gsst ed e r, gå r jo også til fas tfo o d og d ag li gva re. - De nn e u tv iklin ge n v il nok fort se tt e, og avsp e il e r ut v iklin ge n i h e le foodser v ice b ra nsje n , t ro r Jo h a n sse n: Ba ke riutsalgen e og k o ndit o ri e n e blir st adi g kl a rere konkurre nt e r til con ve ni e n ce og fastfoo d , d agli gva re og cafed e le n av h o reca.

0 PÅ INTERNORGA: ODD H. VANEBO

Vedfyrte ovner

"Steinovner for den gode smak" - er mottoet for Wood Stone , som har spesialisert seg på pi zzaog grillov ner For ytterligere informasjon : www woodstone- corp com

Ulike brødtyper, med ulik form og størrelse , skaper mer spennende brødhyller i butikken enn formstekte brød med bare den ene fasongen.

En brødutstilling i butikken m å gjerne være temaorientert, eller bruke oppmerksomhetssamlere - som her en sykkel.

foodservicebransjen

Glaseringher med Jelly

Table Sprayer - bidrar ikke bare til gode og spennende produkter, men de blir mer holdbare og gjør seg ekstra godt i kakedisken

Trel<antbrød med sterkt fyll

Trio er navnet på det nye inn'Jaktpropduktet fra Ditsch ,om importeres av Miroba Vorge.

)et spesielle med Trio er en blanJing av halvparten deig og halvpar:en fyll. Tre heveteknikker brukes Jnder baksten, både gjær og bakeJulver og en kombinasjon

)et er fem fylltyper: spinat, feta og ornat og mozzarrella, samt to sorer frukt og bær: eple og kirsebær -Aed fruktfyll serveres Trio kald, ned de øvrige fylltypene varm. -rio kan varmes opp i 15 minutter

fra frossen på vanlig måte, eller gis fem minutter i mikroovnen, uten at bakverket blir bløtt og vammelt: Det be-

Trio i fem utgaver med like mange typer fyll, pluss to andre bestselgere fra Ditsch: Pizza Classico og Alsaceterte.

holder både konsistens og sprøhet. Ditsch er ellers kjent som Tysklands største Pretzel-bakeri. Pretzel er

den kjente salte kr in glen, opprinnelig fra Elsass (Alsace), som serveres varm

Globale smultringer

"Smultringer" basert på gjærbakst, med amerikanske "donuts" som det store og ragende produktet, slår nå igjennom i Europa. Trenden med frityrbakst vil snart også nå Norge med full tyngde, mener fagfolk som overvåker internasjonale trender.

Event catering", det vil si servering på store utenlørsarrangement, er en utfordring også for bakeri1ransjen Dette er et av de sterkest voksende foodervicemarkedene, som bransjen bør prøve å vinne in fortjente andel av Mobile butikker finnes. 'asta-Noris produserer vedfyrte bakerovner i mobilnlegg. For ytterligere informasjon: 1ww.pastanoris.de

Ladenbau Jackstein har en ny mobil mersalgsvogn i form av en eksklusiv paviljong i stål - Mobile Theke (mobil disk), som kan monteres og demonteres av en person For ytterligere informasjon: www.jaeckstein.de

Si det med sjokolade

og hjertelig

ga vekaken. Eller kanskje et sjokoladekort? Ideen til fri avbenyttelse.

Fast Food-TurboDonut-BakeOffStation. Intet mindre. På menyen: den umåtelig populære amerikanske spesialiteten don ut - en sjokoladebelagt, smultringlignende godsak som

nå begynner å gå sin seiersgang i Europa. For ytterligere informasjon: www heim-geraetebau de

Combicorn Malzonne

Varenr. 140 896

NYHET! COMBICORN MALZONNE BRØDBASE. Combicorn er brødbasen fiere har forsøkt å kopiere. Men ingen har lykkes til nå Dette internasjonalt kjente Boehringer-produktet sies å være uovertruffent når det gjelder kvalitet. Nå far du også Combicorn Malzonne med so lsikkeolje og hele og hakkede solsikkekjerner. Det blir som å bake selve sola inn i brødet. Basen kan doseres fr a 5 til 30 %

Besøk oss på Norbag '04 i Herning. Hall J, stand nr. 7260.

Den nære framtid

4 se inn i glasskula og spå fremtiden er det få som kan gjøre. Likevel er det noen som med rimelig stor sannsynlighet kan si hva som vil skje noe fram i rid. Ofte basert på trendforskriing. Noen trender fikk vi et innblikk i på Nordbag/Foodexpo ; Herning. Konturene av flere "iar vi allerede sett hjemme, 77ens andre er nye for oss.

t:I PÅ NORDBAG: GEIR NØSTERUD

Local Kitchen

)et er drømmen om det ~ode håndverk, god kvali:et og tradisjonenes verdi, ;om selger. At nødvendig id til fremstilling av maten !r brukt, at det er vist ·espekt for råvaren og at

World Cooking

Eksotiske produkter fra fremmede land inspirerer det hjemlige kjøkken Inspirasjonen vil fremover være meget allsidig. Utviklingen på området går i retning av både fusionskjøkkenet, hvor smak og råvarer fra forskjellige land blandes i helt nye oppskrifter og i retning av det super-autentiske, hvor både smak og sammensetning beholdes som i de originale oppskriftene.

For bakerne ser vi at populariteten

det blir vernet om de gamle, tradisjonelle oppskriftene og særpreget er viktig for forbrukerne

Små matprodusenter og lokale håndverksmestere virker overfor forbrukerne å

The Food Doctor

takt med økt fokusering på ;unnhet og forebygging av ;ykdom og skavanker, er flere ilitt bevisste på maten som !n brikke i et godt helbred og !! langt liv Flere blir eldre og ,nsker å holde seg vitale så enge som mulig. Maten ietraktes som brennstoff til :rappen , og både sykdom og nindre skavanker kan foreiygges, eller i det minste linJres, gjennom kostveiledning. v'\an blir hva man spiser ·renden vi har hatt med helseokusen på brødvarene hjemne, spesielt det siste året, ser tltså ut til å fortsette.

til produkter fra middelhavslandene fortsetter Italia og Frankrike vil stadig være de mest populære. Men både Hellas og Spania vil være sterkt representert på restaurantmenyene fremover. Den lette og forholdsvis sunne maten, tilberedt av friske råvarer, er et friskt og fristende innslag Kanskje bakerne også er tjent med å kikke nærmere på hvilke typer brødvarer som selges godt i disse landene?

være mer tillitsvekkende og troverdige enn de store matgigantene. Det er lettere å forholde seg til og gjennomskue de sm å produsentene enn de store.

De mindre industribakerne

som satser på en parallell håndverksproduksjon ser derfor ut til å være på et riktig spor Mindre lokale håndverksbakere kan også se ut som de går en lys framtid i møte.

Gourmet Express

En fortravlet hverdag, manglende tid til matlaging og prioritering av måltidets verdi, har skapt og utviklet behovet for fastfood og et vel av convenience -lø sninger. Alt sammen for å spare tid i hverdagen. Utviklingen går i retning av friskere og sunne re fastfood enn den vi kjenner i dag. Eller i retningen av "gourmet express" og delikate spesialiteter, som målrettes på det litt mer kresne publikum. Fremtiden vil bringe et bredere utva l g sunne produkter, rimeligere produkter og smaksmessig bedre produkter enn det vi i dag kjenner som fastfood. For bakerne må dette bety at det gode salget av påsmurte bakervarer som enkelte opplever, trygt kan bli et satsingsområde for enda flere. Bakerne kan være best på både sunnhet, smak og prisr

Gutta pd Røyslinwen

Bakeri og Konditori utenfor Lillehammer karakteriserer seg selv som særs interessert i faget , og interessen har skapt flere brødtype r du i kke finner maken til noe annet sted De aller fleste er typisk norske , tuftet pd gamle baketradisjoner.

peltbrød

r et populært

g omdiskutert

1rød, ogsd hos gutta

1d Røyslimoen.

Dette potetbrødet brukte gutta lang tid pd d utvikle. Resultatet ble et velsmakende brød, med en saftig krumme, som holder seg lenge

Selvom det finnes Italiensk landbrød blant utvalget i disken til bakerne på Røyslimoen, er det norske råvarer og et typisk norsk preg Åge Lunde og Stig Ottesen vil at brødene deres skal ha. - Vi henter mye lærdom fra utenlandske fagbøker, og vi har nok også hentet inspirasjon fra utlandet, spesielt Tyskland som min kone kommer fra. Men vi baker norske brød, tuftet på gamle norske prinsipper, med bruk av norske råvarer, forteller Lunde.

Alt er egenutviklet

A ll e brødene som selges ved bakeriet har de utviklet selv. Ingen baser brukes, og heller ingen bakehjelpemidler, og det brukes lite gjær. De har to typer surdeig som brukes i alle brødene de lager. Den ene har vært med siden starten, og den andre er utviklet etter hvert - Det er veldig gøy å bake med surdeig, men det er nesten som å gå læra på nytt Det blir en helt ny måte å bake på, forteller Lunde. 12-13 forskjellige brød bakes ved bakeriet, men det er ingen av dem som

skiller seg ut som bestselgere . Det er jevn omserning av alle brødtypene . Men det er noen av brødene de er litt mer stolt av enn andre . Blant annet potetbrødet deres er de veldig fornøyd med. Det er resultatet av en lang utviklingsprosess, og er et safrig brød, med god smak og lang holdbarhet. Men oppskriften et hemmelig!

Ba ker og ekspede rer samtidig

Bedriften består av ett utsalg, med bakeri på rommet bak disken Det er rene og innbydende lokaler vi besøker, det er på ingen måte sånn at deigrester og melstøv preger stedet Tvert imot. I bakeriavdelingen er det like mye klin som i stu a h jemme Fordel en med løsningen er at gutta: både ekspederer og baker samtidig. - Jeg foretr~kker den tem kontakten dette gir med kundene, sier Lunde. Han forteller at også kundene setter pris på å prate direkte med bakeren når de er for å handle sitt daglige brød, og det blir gjerne en faglig god diskusjon med de mange hjemmebakerne som finnes rundt omkring. - Du skal ikke kimse av kunnskapene til en dame

Et utvalg av brødene bakeriet tilbyr. Med typisk norsk preg.

dette bygget, rundt fem kilometer fro ykjernen i Lillehammer, ligger Røyslimoen r keri og Konditori.

Age Lunde (t.v.) og Stig Ottesen er grunderne ved Røyslimoen Bakeri og Konditori

om har bakt brød hjemme i 40 år, det er fte sånn at hun kan mer enn oss om enkel! ting, sier Lunde.

løktem satsing

ge og Stig hadde begge drømt om å starte oe for seg selv. De fant hverandre, og star-

Selv om det er brød de er gode pd, lages det selvsagt boller til fastelavn.

Utsalget og bakeriet er pd samme sted, og gutta baker og ekspederer samtidig.

tet bakeri på Røyslimoen i 2001. Nå har de drevet i tre år, og respektive koner, som begge er konditorer, er også delaktige i virksomheten. - Det tøffeste i starten har vært å bygge kjennskap i markedet. Vi har annonsert en del, både i lokalavisen og andre kundeaviser, og omsetningen har steget jevnt si-

den starten Men det er ikke nødvendigvis høy omsetning vi vil ha, viktigere er det å ha en positiv bunnlinje når årets regnskap skal gjøres opp, og det har vi. I fjor omsatte vi for 2, 1 millioner kroner, og regner med at regnskapene viser et resultat før skatt på rundt 150 000 når de er ferdig, sier Lunde.

J '·Han viser med det at de har jernkontroll på i• 'økonomien Selskapet har ennå ikke hatt '. 1 -negativt resultat siden starten for tre år si_;:;- den, noe som skyldes nøktern satsing.

:, Nytt utsalg

, :·, Likevel er de ikke uten ambisjoner. Sakte, men sikkert vil de gjeme bli større, og første ,; steg videre er å åpne et utsalg i sentrum av Lillehammer i løpet av 2005. Avtalen er allerede klar, og når Bryggeriet i sentrum av byen er ferdig utbygd starter de opp utsalg der. At det er marked for det er de ganske sikre på. Selv om dagens utsalg selger mest til befolkningen på Røyslimoen, som ligger fire-fem kilometer fra bykjernen, står kunder som kjører ens ærend fra byen opp til Røyslimoen for nesten 40 prosent av salget. I

Nesten alt utstyret ble kjøpt nytt da bakeriet åpnet for tre år siden. En utvidelse av hertovnen er nær forestående.

tillegg er det mange turister på vei til Sjusjøen som etter hvert kjenner til bakeriet og stopper og handler brød, både på veien til og fra hytta.

Det er konene, Petra og Sølvi, som lager disse konditorvarene

)li Vår forr e tningside e r å gjøre !, baking: Ren. Enkel og i Kostnadseffektiv .4,)

Sine egne herrer Åpningstidene for bakeriet er fra sju om morgenen, til seks om ettermiddagen. Og gutta deler dagen seg imellom: Det er alltid en på plass klokken fem om morgenen, den av oss som begynner senere kommer som regel rundt klokken sju, men det varierer litt i forhold til trafikk og hvor mye vi har å gjøre Det er godt å kunne være egne herrer og styre arbeidsdagen sin sånn, sier Åge Lunde

0 GEIR NØSTERUD

Godt for norske bakere:

Hele Sveba-Dahlens sortiment hos Unibak.

Sveba-Dahlens tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjonell produksjon, høyeste kvalitet og pålitelighet

Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn.

Du er hje rtlig velkomm e n til å ta kontakt med oss om du v il ha m er informasjon eller en demonstrasjon au Sueba-Dahl e ns ovner.

Unibak A l S, Postboks 134, Sk y tta , 1483 Skytta.

Tlf- 67 07 30 00 Fa x : 67 07 30 01. www.unibak.no

Tralleovnene i nye V-serien er bygget for å leve opp til virkelighetens harde krav

Middelh •

Bagetter med middelhavsmel

(Mål i gram)

Middelhavsmel: 181 0

Sammalt rug: 100

Solsikkefrø: 70

Sesamfrø: 20

Sum mel og kom: 2000

Vann: 1450

Salt: 35

Gjær: 20

Ij~etesur: 40

Brød med middelhavsmel

(Må l i gram)

Middelhavsmel: 3258

Sammalt rug: 180

Solsikkefrø: 12 6

Sesamfrø : 36

Sum mel og fr ø: 3600

Vann: 2100

Olivenolje: 100

Gjær: 80

Hvetesur 12 0 (Idun): 72

Salt: 63

De nne gange n er det Ce rea li a som sli pper til m ed n oe n o ppskrifter p å br ød so m kan

være spe nn e nd e a lt e rn a tiver fo r m a nge. St e inmalt m e l og

av hver melsort, og en bagettype av middelh avs melet i til-

Middelhavsmel e r h oveding rediensene 1 produkten e. Vi presenterer to typ e r brød, et legg.

Deigtemp era tur: 25 wade r

Eire rid: 2+6 minutter

H v iletid: 1 ,5 time ( s tø t deige n et ter 4 5 min).

Raske tid: 30 minutter

Ovnstem{)eratur: 250-210

grader

Dam{): 5 sekunder

Steketid: cirka 30 min

Deigtemperatur : 19 grader

Eir e rid: 10 +2 minutte r

Steke rem {) era rur: 250-22 0 grader

Steketid: cirka 20 minutt er

Dam{): 2- 4 se kun der

avs1nsp1rE

Lag deigen, legg den i en smurt plastka sse og la d e ige n få komme i ga ng.

Cirka ro tim er i rom temp eratur. Deretter se tte s de igen kjølig til ne ste dag for å redus ere gjærin gsa ktiv iteten og for å utvikle smak og holdbarh et. Ta deigen ut i romr em{)eratur. Der som er avgj ørende for res ultate t er at deigen får lov til å komme i ga ng igjen ( 2-4 timer). River ikke bagettene seg er det sror sannsynli ghet for ar deigen ikke har "vå kner skikkelig til li v" Deigen vel tes ut over bord er m ed gode med middelha vs mel under , og deles opp i for eksem pel 200 ell er 400 gram s biter (fors ikti g så man ikke slår all luft ut av bagettene). Til slutt ra skes bagerrene under plasr i romr emp era rur og steke s e tt er anvisning.

Oppskrifter:

te brød

Ovner &Småbrød-

ANLEGG

FRA REVENT

Nytt design. Ny konstruksjon på raskeskap. Ny PC-basert computerstyring.

3rød med steinmalt mel (Måligrnm)

låvarer som bløtlegges 20 minutter:

teinmalt 4-kom: 50

teinmalt hvete: 550

iavremarv: 500

olsikkefrø: 100

esamfrø: 100

1ann til bløtlegging: 2000

'ltetid: 3+5 minurter

)eigtemperatur: 25-26

lviletid: 1 time

'asket id: 30 minutter

teketemperatur: 250-220 grader

Middelhavsmel

Påslag:

Hvetemel bakeri: 2900

Vann: 1000

Rapsolje: 150

Hvetesur 120: 100

Gjær, vanlig bl1i: 100

Vacumsalt : 85

COMBI LINE Småbrødanlegg

FRA CELBA

Produserer boller, rundstykker, avlange rundstykker, skolebrød, pølsebrød, kaisersemmler og horn.

Steketid: cirka 35 minutt er damp: 5 sekunder

Dette er et rustikk og holdbart brød med myke korn å tygge på.

det romantiske melet

Middelhavsmel er et spesialmel med over 50 prosent durumhvete, som er lagd for lange prosesser. Mange mener at det å behandle en kvinne med tålmodighet er virkelig lønnsomt. På samme vis skal deig med midelhavsmel trakteres: Venter man på en deig med de riktige ingrediensene får man en belønning i form av god kvalitet og ekstatisk nytelse.

Stein malt mel

Steinmalt mel er malt på "gamlemåten": Melet formales på steinvalser som gir mindre friksjon. Dette resulterer i et mel med mye smak og aroma. Steinvalser har også den egenskap at den river opp kornet slik at vi får mer skadd stivelse, som igjen resulterer i høyere vannopptak.

Produktet er den velkjente bollemaskinen som vi har levert over 200 av i Norge. Hovedmaskinen er nå endret fra Konig i Østerrike og den «gamle» modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba. Kan leveres i tre versjoner med hvileskap og forskjellig pregeutstyr og/eller trykkbrett.

Vi hjelper deg å finne riktig modell

tilpasset ditt behov!

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATECAS

Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon: +47 69 83 80 10

Fax : +47 69 83 68 88

e-mail: dynatec @dynatec.no

URL: http://www .dynatec.no

Italienske bakere merker presset fra gigantene: Finn deg nisje!

ROMA: - I kampen mot fabrikkbakeriene og deres samarbeid med supermarkedene er det viktig å finne . . . sm nisJe.

Vi spiller på topp kvalitet - og kan dermed beregne meget god fortjeneste, sier innehaver av Panella-bakeriet i Roma, Maria Garcia Panella. 62-åringen driver et bakeri sentralt i byen. Her har hun stamgjester med tykk lommebok og ellers kunder som kommer nettopp hit når de skal ha det lille ekstra

- Jeg fikk en aha-opplevelse for en del år siden. Den sa klart fra til meg: Skal du overleve utviklingen må du finne din egen nisje. Du må skape et produkt folk bare må ha. Våre produkter er av ypperste kvalitet og våre kunder er villig til å betale for nettopp det. For kvaliteten. Dermed kan vi også uten å blunke beregne oss en meget pen fortjeneste, smiler Maria Garcia Panella.

Hun er datter av sin bakerfar som fikk åtte barn. Maria var den yngste og neppe tiltenkt rollen som arvtager.

- Men så forelsket jeg meg i br ød, smiler hun.

Nærmest på impuls

Det skjedde da hun var ganske ung og faren hadde en sicilianer ansatt i bakeriet. Denne mannen plukket ut litt av brøddeigen som ble til overs og laget kunstferdige brødfigurer som han stekte og tok med hjem til barna sine De figurene var så fascinerende for Maria at hun bestemte seg tidlig for at også hun skulle bli baker. Men at hun skulle overta forretningen hadde hun ikke regnet med.

Men det var kanskje en lykke for Panellaforretningen. Maria overtok som 28-åring i 1970 etter at ingen av brødrene hadde ønske om å bli baker. Det ble raskt klart at dama ikke bare hadde interesse for baking, men også for å lage et konsept som ga klingende mynt i bakerens kasse.

- Den "store massen" av kunder går til su-

permarkedene. Det gjør de uansett. Men det er alltid noen som etterspør de virkelige kva litetsvarene Da jeg overtok etter min far drev vi nærmest som et landhandleri. Jeg fant ut at det var mye bedre å starte nisjeproduksjon. Jeg følte, nærmest på impuls, at det var det eneste riktige. Også i en situasjor der vi så konturene av en stadig økende konkurranse fra lavpriskjeder som presset brødprisene nedover, forteller Maria og fortsetter:

L'Arte del Pane

- Det jeg gjorde var å fjerne kolonialvarene i hyllene. Jeg startet med brød i alle varianter - brød bakt med naturlig gjæring (kunder etterspør det og kjennerne kjenner forskjellen), brød med nøtter og oliven Kaker i alle varianter. Brød og kaker basert på regionale og tradisjonsrike og dermed kjente oppskrifter. Brød du selvsagt ikke får på supermarkedet fordi det enten blir for dyrt eller fordi de har for liten kundemasse, sier hun. Bakeriut•

~KKERT: Mange av kundene er stamgjester (med ,eget god råd) mens andre kommer innom ved 'ore familieanledninger. Her kan du spise nydelige 1ker og gjerne kombinere det med en tørr Martini.

1lget selger også eksklusivt innpakket pasta alle mulige og umulige varianter. Samt en el helsekostprodukter.

Maria plukker frem en utklippsbok fra okhyllen på kontoret. Her omtales "Via el Pane" - Brødveien - i flere avisutklipp: - Vi er med og arrangerer Via del Pane vert år. Da tar vi inn bakere fra mange, eu}peiske land; fra Sveits, England, Danmark g så videre. Men dessverre ikke fra Norge! )pplegget er en utveksling, der vi sender en v våre til et land og får tilbake for eksemel en dansk baker som lærer oss danske baertradisjoner i løpet av et par uker her. Det r alltid en og annen ide å hente som vi kan '.alisere i nye produkter her hos oss, forkla'.r Maria ivrig. Hun er også en av dem som r aktivt med for å arrangere brødfesten

NISJEN VIKTIG: - I kampen mot fabrikkbakeriene og deres samarbeid med supermarkedene er det viktig å finne sin nisje. Vi spiller på topp kvalitet - og kan dermed beregne meget god fortjeneste, sier innehaver av Panella-bakeriet i Roma, Maria Garcia Panella.

hvert år - det er en tradisjon i Roma helt tilbake til Romertiden der bakerne deler ut gratis brød til byens befolkning første torsdag i juni.

Hvis noen norske bakere skulle ønske åta seg en tur til Roma er de hjertelig velkomne

HØYT TEMPO: Høyt tempo og høyt kvalitetsnivå preger arbeidet hos de 13 ansatte hos Panella Guiseppe Condello lager her såkalte Ferrare-brød i et forrykende tempo.

til Panella. Som har slagordet L'Arte del Pane - Brødets kunst - som sin ledetråd. Du finner Maria og bakeriet hennes på Via Merulana 54-55.

THORA. NAG ELL

h&e•teknikk

- et selskap i Food Tech Gruppen

Holdninger til brød i endring

De siste to årene har det vært debatt om de norske og nordiske mbefalingene om kosthold. Begrepet glykemisk indeks har vært trukket nn i diskusjonene. Fra enkelte debattanter har det vært hevdet at vi bør 0 edusere på inntaket av karbohydrater til fordel for fett og protein. Andre nener det er en avsporing og fastholder at karbohydrat fortsatt bør stå for 50 prosent av energiinntaket. Brødfakta har funnet det viktig å se om 'orbrukerne har endret holdninger til brød i de siste to årene. Jg det har forbrukerne gjort.

Ijanuar ble det gjennomført 969 intervjuer på telefonomnibus med et landsdekkende utvalg. Man gikk forsiktig ut og spurte om forbrukerne hadde fått ny informasjon som ror-Herman Næss i Brød- hadde endret syn 'akta ser med bekymring på om brød var Jå nordmenns endrede sunt eller ikke. '10/dninger til brød. Oppslagene i fV og avis har satt sine spor: 28 prosent av Jefolkningen sier de har fått ny informasjon. \lår det gjelder kvinner har 35 prosent fått 'lY informasjon som har endret synet på brød ;om sunnhetsfremmer. Når det spørres om "tva den nye informasjonen dreier seg om er ;va rene; at man legger på seg av å spise brød, ~lykemisk indeks er ikke bra, for mye salt og <arbohydrater er ikke bra, man skal spise :nindre hvete, blodtypediett, høyere andel w proteiner og liknende. Instituttet som ~jennomførte undersøkelsen, TNS Gallup, ;ier at det er høy interesse knyttet til emnet Jg respondentene henviser til TV- og avis:liskusjoner.

En av ti er blitt i tvil om det er sunt å spise J rød. Menn holder på sin gamle lærdom om H brød er sunt næringsmiddel; kun seks pro;ent er i tvil, mens hele 13 prosent av kvin'lene lurer. Det er en klar sammenheng mellom dem som har fått ny informasjon og :lem som tviler. Den nye informasjonen har Jidratt i negativ retning for brød.

Selv om det er lansert nye, grove hrødtyJer som nesten alle er enige om at det er

klokt å ha mye av i kosten, er det likevel sådd tvil i manges hoder. Ingen røk uten ild?

TV 2 undersøkelse forteller at det er ting på gang En tilsvarende undersøkelse gjennomført av samme institutt, TNS Gallup, for TV 2 hvor man spør om respondentene har endret ko sthold det siste året, viser samme tendens. 90 prosent opplyser at de spiser mer frukt og grønnsaker, 75 prosent mindre sukker og fett, over 60 prosent sier at de spiser mer fisk og hvitt kjøtt og 44 prosent sier at de spiser mindre brød. Nedgangen i brødforbruk er stikk i strid med offisielle norske ernæringsråd. Det anbefales å spise mer grovt brød. Brød er basisvaren i det norske kostholdet. Det er bygd opp et korn-, gryn- og brødforbruk fra ca. 68 kilo i 1968 til ca. 86 kilo i 2002. Få eksperter ser noen for-

del i at brødforbruket går ned. Det ønskes heller dreid over til grovere brødtyper.

Utfordring for bransjen

De tanker og holdninger som nå setter seg fast i hjernene til store befolkningsgrupper i det norske brødspisende folk, kan resultere i et lavere forbruk. Brødfakta vil selvfølgelig bruke sine ressurser, nettverk og apparat for å fremme argumentene for brød og opprettholde konsumet. Vi håper bare at ressursene strekker til. Det skal ikke stå på viljen og innsatsen.

Tor-Herman Næss, daglig leder Brød[akta

KJØLEDISKER

Talentbakeriet

Blant fjell og daler

på Vestlandet ligger Naustdal

Dampbakeri, som produserer like -flotte kaker som naturen rundt er vakker. Kapteinen på baker- og konditorlandslaget og den regjerende norgesmesteren for unge konditorer er blant talentene som lager lekkerbisknene.

Naustdal Dampbakeri AS

Type bedrift: Kombinert håndverks og industribakeri.

Lokalisering: Bakeri og tre utsalg i Førde.

Eiere: Brødrene Ragnar Leidulv og Olav Jarl Berntsen eier halvparten hver.

Daglig leder: Ragnar Leidulv Berntsen.

Marked: 80 prosent av omsetningen selges til dagligvareforretninger fra Askvoll og Florø i sør og vest, til Skei i øst og Svelgen og Nordfjord i nord. Resten av omsetningen selges gjennom tre egne utsalg i Førde.

Kjedetilknytning: Din Baker.

Produksjonsutstyr: To produksjonslinjer med deigdelere og utlangere. En tunnelovn, tre tralleovner og en hertovn.

Ansatte: 36 årsverk, 45 fast ansatte

Omsetning, 2002: 24 082 millioner, netto (fjoråret landet på rundt 33 millioner).

Varekostnad: 7 634 millioner, 31,7 %. Lønnskostnad: 9 349 millioner, 38,8 %

Driftsresultat: 1 734 millioner, 7,2%.

Historie: Bakeriet ble etablert i 1888 som Ole Berntsens Bakeri. Bakeriet var opprinnelig bygd på Naustdal noen kilometer fra Førde, men ble i 1987 flyttet til Sanderplassen, et industriområde i utkanten av sentrum i Førde. Årsaken til flyttingen var utvidelser av driften og små muligheter for større tomt i Naustdal. Men navnet som bakeriet fikk etter navneendring i 1949 henger fortsatt ved, selv om bakeriet ikke har noe med verken Naustdal eller dampbaking å gjøre lenger.

Det er familien Berntsen som eier bakeriet, og landslagskaptein Ole John Berntsen er ansvarlig for konditoriet ved bedriften. Vel å merke sammen med søsteren Gudrun. Og blant arbeidsstokken i konditoriet finner vi Elin Fjeldtvedt, regjerende norgesmester for unge konditorer.

- Da Elin ble norgesmester trente vi mye i forkant, og vi synes det var ordentlig kjekt at hun vant, sier Ole John. Egen deltakelse på landslaget forklarer han med en glødende interesse for faget, og et ønske om å lære mer i samarbeid med andre som deler lidenskapen for baker- og konditorfaget.

Kvalitet i første rekke

Med meritterte utøvere av faget i produksionen, sier det selv at det er kvaliteten som står i høysetet hos bakeriet i Førde. - Den sterke orienteringen mot kvalitet gjør at vi gjentatte ganger har fått høre at vi har for mange ansatte ved bedriften. Men vi vil gjerne ta vare på håndverket og den kunsten som fagene er. I bakeriet har vi håndverksproduksjon ved siden av produksjonslinjene. De store konsumbrødene går på bånd, men

Kvaliteten står i høysetet, og håndverksproduksjon kjøres parallelt med industriell produksjon.

Kakene som presenteres i disken til bakeriets frister enhver.

'in Fjeldtvedt er regjerende norgesmester for unge mditorer, og ansatt i konditoriet til Naustdal.

i gjør m ye h å nd opps lag på produkt e r so m '.lges i mindr e v o lum. Og kakene som sel~s i bak e ri e t s eg n e ut salg e r kaker so m er gd helt fr a bunn e n a v In ge n po seproduk:r slipper til i di sk e n, forteller Ole Jo hn.

el av Din Baker

akeriet e r et av Din Ba ker s n yere medlem1er: - De t e r v eldi g p os iti v t å v ære e n del ; kjed e n . O mse tnin ge n ø kte ov er ti pro:nt som e t dir ekt e res ult a t a v å bli m e dlem 1 slutten a v 200 2 Lefi Ba kst er b a keriet >m tidli ge re v a r Din Ba ker her i di striktet a de bl e kj ø pt av Tun o ld o g innlemmet i akehus e t, så Din Baker seg om ett e r ny m a rbeid sp a rtn e r, og va lge t falt p å oss. D e t

Som så mange andre bakeriutsalg, opplever Naustdal Dampbakeri vekst i salget av p åsmurte bakervarer.

e r vi ve ldig gl ad for. Sp es ie lt st o rdrift sfo rd ele n e vi o ppnår som en d e l av kj ed e n Bl a nt a nn e t m ed mulighet for å kj ø p e rim e li ge re rå v a r e r Men vi kjøper ikk e rim e li ge re råvare r hvi s vi m å gå på akkord m e d kva lit e t e n, und e rs tr eker Ol e John.

Me n kjededelt akelse kan h a sin e bakd e ler også , spes ielt i ve s tlige utk a nt s tr ø k : - N oe av d e t so m tr e kker litt i n ega tiv re tnin g e r leve rin gsav t a le n e so m fø lge r m e d til sm åø ye n e la n gs ky s ten Di stribu sjo n m ed b åd e bil og fe rge , sa mtidig so m d et e r sm å m e n gd e r so m lev ere s, gjør at br ø d sa lge t dit blir re n e v e ldedigheten, men det ta r vi gje rn e m ed oss Totalen er u a n se tt p os itiv, sie r O le J o hn

Gudrun er søsteren til Ole John, sammen er de ansvarlig for konditoriet ved bedriften.

D e t e r brø dr e n e R ag n a r og O la v Bernt se n so m e ier en h a l vp a rt h ve r i b akeriet. O le J ohn er sø nn av O lav, og fj e rd e genera sjo n Berntsen ved b ak e ri e t. Søs t e re n Gudrun er også a kti v i bedrift e n , d e t sa mme er Ol e Jo hn s fetter, M a rtin Be rnts e n. Det se r ut som det er d e tre so m sk a l før e familieb ak e riet videre , so m n es t e ge nera sjo n Berntse n. Og en vi ss a rb e id sfo rd e lin g h a r de all e red e funnet : Båd e O le Jo hn og Gudrun er produk sjo nsm e nn es k e r, og jo bb e r me st i ko nditori e t , men s Ma rtin e r ko nt o rm a nn og jo bber med admini stra ti ve o pp ga ver. Men det er len ge til d e sk a l ta ove r, fo r både Ol av og R ag n a r e r m ed i h øyes t e grad, og v il væ re det i mange å r fr e m ove r. Inntil de skal tre kke se g tilb ak e k a n d e t k a n skj e v ære muli g å finn e en b ak e r også bl a nt sø sk e nbarn a, som teller til samm e n å tt e p e rsoner.

0 GEIR NØSTERUD

Med

Rekrutteringsarbeidet til faget er viktig, å dra veksler på kokkemiljøet er lærerikt, og fluefiske er medisin for sjelen. Dette er viktige elementer i Ole John Berntsens liv. Men det som opptar ham mest, er at det han lager skal smake godt. Han er nesten sykelig opptatt av smak!

som ledestjerne

Ihele knebukse ald eren bodde O le Jo hn Berntsen i etasjen over familiens bakeri, so m da lå i Naustdal. Det bl e til at han mer eller mindre vokste opp blant tra ll eov ner og e ltekar, og det var vel ka n sk je m es t n a turlig a t det var baker han kom til å e nd e opp som, men s lik ble det ikk e. Og m a nnen so m er sky ld i det er en glad danske so m heter Klaus Munch Han ble ansatt so m ko nditor h os Naustda l Dampbak e ri da v irksomheten ble flyttet fra Naustdal til Fø rd e , det sa mm e året O le John fylte sju år. Fire å r jobbe t dan sken so m sjef i konditori e t, og la e n h øy list for arbeidet. Flere av dem som opp lev d e læra under ham ble igjen, og fortsatte det gode arbeidet han startet. - Det er a ltså det kortvarige a rbeidsforholdet til en dyktig dansk ko nditor vi kan takke for at vi h a r et så o pp egåe nde konditori som v i har. Og et resu ltat av Jobbe n h a n s føne også indir ekte til at je g ble penset mer over mot kondit o rfaget e nn bakerfaget. Opprinne li g begynte jeg som baker da jeg sve ttet meg gJennom sesong jobbe r i sko leferier, men når jeg gikk videregående så jeg lyset, og fant ut a t det var konditor Jeg sk ull e b li , sie r Ole John.

Det er den kreativ e delen av faget so m opptar ham me st. Spesielt det med ut v iklin g av sma k. Mens han n es t en e r sykelig opptatt av at det ska l smake godt, er søs t e re n, Gudrun, me st opptatt av at kakene også skal se fl o tte ut. Sånn utfyller de hverandre godt i konditoriet. En kombinasjon av to læ rere, hvor den e n e er opptatt av sm a k og den a ndre av kaken es ut see nde, viste seg å være e n lykket kombinasjon når de trente Elin Fjeldtvedt fø r norges mesterskapet for unge konditorer. Som kjent stakk hun av med den gjeveste plassen på pallen. Søsknene har også jobbet my e sa mme n på utstillinger. Begge e r opp t a tt av rekruttering til faget, og det å h eve st a tu se n til bakere og konditorer. Derfor h a r de deltatt en d e l med utstillinger p å me sse r, og holdt kurs på v ideregående skoler for å v ise at faget er n oe annet enn Napol eo nsk ake og masseproduksjon. For øvrig no e Ole Jo hn også fikk er-

fare den perioden h a n jo bbet i m er se ntral e strøk - på se lvest e Co ntinental.

- Det va r n o k der jeg ble fanget av det å utvikle smak. Ved det fas jonabl e kj økke net e r det naturli g n ok mes t kok ker, og kokken e har et stø rre pensum i utd ann e lsen, med smak so m en viktig del. Der b le jeg ve ldi g bevi ss t på smaken n å r du sk al lage god ma t. Utseendet er und ero rdnet. Selvsagt ska l det se godt ut også, men utsee ndet a lene skape r ikke god mat, e ll e r gode kaker. Men det kan smak gjø re, og det læ rt e jeg på Co ntinent a l, forte ll er han.

- Det å ret jeg jobbet på det fasjonable kjøkkenet var i det h e le tatt veldig innhold srikt. Katrine Nielsen var konditorsjef, og hun læ rtE meg my e. Der h a r det a ldri passert et poseprodukt gjennom døra! Det var utrolig in sp irerende å væ re en del av et så høye faglig milj ø. Je g var med på å lage kaker og dess e rt e r til sto re middager og hanketter til slottet, blant annet. Og jeg ka n faktisk skryte a v å ha lage t dessert til se lve ste konge n, s ier Ole Jo hn. H an er tydeli g sto lt av å ha vært innom det h øy t profilert e kjøkk e n e t i hovedstaden, og legger ikke skjul på at han beundrer det ko kkene får til: - Jeg sku lle gjeme lært mer i sa m a rb e id med et ko kkemiljø. Kokkene er flink e, og veldig bevi ss te på kv a lit eten i det de lager. Om bakerne og ko ndit o re ne hadde hatt den samme b ev iss thet e n , og tekniske ferdigheter, ville ikke kok ker so m tar en del av mark edet vært n oe problem, mener Ole Jo hn Foreløpig blir konditoren i Førde, me n det ne ste steget i karrieren er å ta me sterb reve t. Da håpe r h an å flytte ve kk en peri ode sammen m ed kjære ste n, fortrinnsvis til Oslo eller Stavan ge r. Gjeme med jobb på Continent a l igjen, e ll e r a nn e n a nerkjent restaurant. - Jeg har lyst til å utvikle meg mer ved å jobbe i restaurantbransjen, og med de arbeidstidene so r

· der, må jeg gjøre d e t n å men s jeg fortsatt e r 1g, sier h a n

Når muli gh e te n for deltakelse på land slaget 1kket opp sy nt es den unge konditoren det 1r en spennend e id e. Det var en sto r utforJng. O g n å r h a n i till egg e r li denskapelig inressert i faget, og h a r læ rt seg et og a nn et, '\per han også å kunne bidra med noe på la:t. - Nå er jeg også blitt valgt til kaptein. En ygge lig anerkjen n e lse. Og jeg antar va lget :y lde s lik e mye a t jeg h ø res i forsamling e r, ,m min faglige ko mpet a n se, smi ler han Som 1ptein skal h a n være bindeleddet mell o m ,ed lemmene i lage t og sty ret, sa mtidi g so m m også skal være ko ntaktskape r mell o m lagnedlemmene .

- Land slaget h a r gi tt meg et st ø rre ko ntaktettverk, og ikke min st kj e nn ska p til a ndre ,cnnc skcr so m er like lid e n skapelig opptatt 1 faget so m jeg se lv e r. Vi er fortsatt bare i a rtgropen, men jeg ser positivt på fremtid e n ,r laget Både styret og deltakerne e r en kj e kk eng å jobbe sa mmen med. Det e r et må l å få ter oppmerksomhet rundt faget, og vi vi l e rn e bli like kjente som kokkene. Da m å vi a rt e med re krutteringen, og rek rutt e rin gen ,rdrer a t vi h a r gode fo rbi ld er, og det h åpe r vi 1 landsl age t å være, sier O le John. La nd sla~t vil i den n æ rm este fremtid velge profil eng på sam lin g og mes se r, fremfor konkurra n:r Det er viktig å gjøre laget kjent for å bygg e pp anerk jennelse for laget i første rekke , og =rmed faget i a ndre fase. Deretter kan lage t egynne å konkurre re.

Kj æ reste n til Ole John gå r på Universitetet i Be rge n , tre timer unna i bil. Det blir derfor mange timer bak rattet på de n beilende konditoren. Men han rekker lik eve l også an dre tin g på fritiden Det er ikk e ba re frieri og kaker so m op ptar ham På sommeren e r det fj e llfi ske med flue som gjelder. Og so mm erseso nge n for en ivrig fisker er ikk e beskjeden: Den va re r fr a starte n av mai, ut oktober. Sommeren e r la ng på Vestlandet! Jø lstra e r yndet e lv i n æro mr ådet, men med fjell på a ll e kanter kryr de t også av gode fiskevann å besøke. I ti ll egg h a r fami li en hytte ved kyst e n på Stava ng, i n abo ko mmunen Flora De t h e nd e r også h a n re ise r dit for å fi ske på h ave t o m so mm e re n.Men det morsom ste med fi skin gen e r å pl a nlegge turer, bedyrer han. Og plan legg inge n kan go dt gjelde turer til stede r so m Is land elle N ew Zea land, for eksempel.

I tille gg til å være glad i flu efiske og kak e lagin g er han også opptatt av film e r. Apocalypse Now e r filmen som settes høy est på li st a b la nt favorittene, tett fulgt av Forres t Gump For å pl e ie interess en ytterligere e r hj e mm ekino på vei, få r v i opp lyst. Vi får likevel h å pe filmint e re sse n ikke tar overhånd, se lv om de t blir hj e mm e kino. For det er kaker h a n ka n lage. M ed go d smak Og rekrutteringsa rbe idet til bransje n er bare så vidt begynt Bransje n har ikke råd til å la filminteressen t a plassen til kakeinteressen hos Ole John Berntsen.

Ole John Berntsen

Aktuell : Kaptein på baker· og konditorlandslaget.

Stilling: Konditoransvarlig ved Naustdal

Dampbakeri

Alder: 24 år.

Sivilstatus: Kjæreste, forhåpentlig snart samboer, med Elisa Ved tidligere presentasjon av landslaget i Boker & Konditor kom vi i redak · sjonen til å skrive at Ole John var ungkar. Det falt ikke i helt god jord hos Ole Johns kjære.

Men Elisa: Det var ikke hans feil' Han har aldri gitt uttrykk for noe annet enn at har en kjæreste. Redaksjonen beklager, og håper å bli tilgitt...

Utdannelse: Fagbrev som konditor.

Praksis: Gått bakersønnens harde vei i bakeriet og konditoriet hjemme. Har også jobbet ett år på Hote \ Continental i Oslo.

Favorittmat: Italiensk mat i alle varianter er det som foretrekkes. Både på restaurant, og når han og kjæresten skal lage et godt måltid hjemme.

Bil: Toyota RAV4, 2002 modell.

Hobby: Fluefiske, film og glad i å lage mat.

Ø GEIR

Du vet sikkert mye mer enn oss om ostekaker.

Men vi vet hvordan osten må være for at konsistensen skal bli perfekt.

En vellykket ostekake handler like mye om konsistens som om smak. Det er vår påstand. Utfordringen ligger i å få ostemassen blandet godt nok med de andre ingrediensene, blant annet fløten. For å gjøre hverdagen litt enklere for alle som produserer mange ostekaker, kremkaker og desserter, har vi utviklet TINE Kremostbase. Her er kremosten allerede blandet ut i yoghurt til en glatt og fin konsistens Skal du lage en ostekake, er det bare å piske inn kremfløte et par-tre minutter før du tilsetter gelatinen. Den halve timen du slipper å stå ved mixeren, kan du bruke til å gjøre garneringen enda flottere Eller du kan rett og slett ta deg en pause TINE Kremostbase kan brukes til så mye. Ta kontakt med ditt lokale meieri, eller ring direkte til TINE Ingrediens på 22 93 89 71, så sender vi deg mer informasjon.

)le Torp jenvalgt som .eder for Region Østlandet

Region Midt-Norges

i Trondheim 13. mars

1 venstre: Ole Torp, Jan Misieuicz, Unni Christensen

t ble små endringer i sty;ammensetning på gion Østlandets årsmøte slo 9. mars. Ole Torp fra desen ble gjenvalgt som ler. Morten Hals fra Baker nsen blir sittende som stleder i neste periode. · øvrig fortsetter Nils-Erik gum, Eggums Bakeri, m sekretær og Bent Ivar 1undsen, Baker Nilsen, m kasserer Unni ristensen, Christensen keri og Konditori, og rve Narum, Baker Narum, fortsatt styremedlemmer tt styremedlem er Anita !foss fra M. Henriksen keri. Unni Christensen !setter som Region !landets representant til LFs Hovedstyre. Ilegg til de vanlige postepå årsmøtet, orienterte ders Vangen om sentrale <er BKLF arbeider med tiden Følgende punkter esielt vektlagt: æringspolitikk og import· uasjonen iriffoppgjøret er i gang. keroverenskomsten blir ligst forhandlet i slutten

<ER

av april. BKLF ønsker tilbakemelding om saker bedriftene ønsker skal bli tatt opp.

- Arbeidet med Baker og Konditorlandslaget fortsetter. Fire aktiviteter er planlagt i 2004

• BKLF har for tiden en gjennomgang av Baker- og Konditorakademiet. En del av akademiets arbeid er 10 HACCP-kurs som kjøres denne våren fordelt på hele landet. Totalt er over 200 personer er påmeldt. Gunnar Treu Jacobsen fra NBL orienterte om IA-problematikken. Det handler om et forpliktende samarbeid mellom arbeidstaker, bedrift og trygdekontoret for å få ned sykefraværet. Det er fortsatt mange bakerbedrifter som ikke er med i ordningen. Dette er en viktig sak å se nærmere på. Siste post på det faglige programmet var adm dir. Arne Løken fra Idun sin

gjennomgang av trender, kundefokus og markedssituasjonen. Han påpekte blant annet verdien av å kunne levere ferske varer hele dagen. Etter de nye lukkingsbestemmelsene har kundenes handlemønster endret seg. 40 prosent av dagligvarehandelen foregår etter kl. 1700. Han antydet at dette bør ha innvirkning på bakernes produksjonstidspunkt. For øvrig vil Lidls inntreden på den norske dagligvarearenaen ha betydning. Tross utfordringer og enkelte "mørke skyer" var Løken optimistisk til bakerbransjens fremtidsutsikter.

Fra venstre: Kjell Faxvaag, Randi Lium, Øistein Hamstad og Vigdis Heiberg.

I år som i fjor ble Region Midt-Norges årsmøte lagt til det stedet som etter navnet å bedømme skulle være det riktige: Comfort Bakeriet Home Hotell i Trondheim. 12 av totalt 16 bedrifter i regionen, var representert. Også ikke-medlems-bedrifter av BKLF var invitert. Trønderbakeriet og Rørvik Bakeri deltok.

Hele styret ble gjenvalgt, og vil også i neste periode bestå av:

• Øistein Hamstad, A. Hamstad, styreleder.

• Kjell Faxvaag, Hitra-Frøyabakst og Frode Knudsen, Rosenborg Bakeri, som styremedlemmer

• Randi Lium, Lium Bakeri, og Vigdis Heiberg, G Johnsen Bakeri, som varamedlemmer.

For øvrig ble det drøftet enkelte vedtekts- og kontingentsaker. Årsmøtet ble avsluttet av Anders Vangen sin orientering om saker BKLF arbeider med for tiden.

På det faglige programmet etter selve årsmøtet, hadde Anders Teigen som driver sitt eget firma, Teigen Programvare, en illustrerende gjennomgang av de dataprogrammer som han har bygd opp spesialrettet mot bakerbransjen.

Før møtet ble avsluttet med en hyggelig middag hvor totalt 30 personer deltok, hadde Fred Granheim og Knut Johansen en orientering om, og visning av, en rekke av Pals sine produkter.

Møte om Sørlandsbakernes utfordringer

Bjørn Bergshaven fra Grimstad 10. mars. i Kristiansand og bakeriet Bergshaven AS I tillegg til Bjørn Anders Vangen. i Grimstad var en av ini- Bergshaven var det kor- En rekke bakere på tiativtakerne til en drøf- te innledninger fra Trond Sørlandet hadde møtt ting av sørlandsbaker- Wenner fra Idun, Leif opp og deltok aktivt i Bjørn nes situasjon og utfor- Larsen fra Mills, Espen den påfølgende Bergshaven dringer. Møtet var lagt til Albert fra Dampbageriet debatten.

lnter-Koba med sitt unike nettverk står til din rådighet i alt fra enkeltprodukter til levering av totale løsninger for ditt utsalgssted.

Begiveultetskt1le11der

16. - 17.4. NM Ung 28. - 30.5. Bakery

Samson

Via messer, fagblader og bransjetreff

i inn og utland, følger vi med i forkant av utviklingen.

PRODUKTGRUPPER:

• Bake-off ovner

• Bardisker

• Belysning

• Brødskjærere

• Buffet

• Dekor

• Innredning

• Kjøl- og fryseutstyr

• Kjølemontre

• Kjølt eksponering

fase vil vi kunne sy sammen en kostnadseffektiv løsning for deg.

• Kurver

• Møbler

• Plexiglassmontre

• Steinovner

• Varm eksponering

12. -15.10. PacTec- o

Baker på Sogn videre- China 2004. ELKO-massan, gående skole i Oslo Everbrighy Helsingfors. Parallel Convention Centre, messer for emballas 20-4 Dessertkurs, Shanghai. og produksjonstekGastronomisk www.ghm.de nikk innen næringsInstitutt i Stavanger. middelindustrien. Kursleder: Espen 11. - 13 6. BKLFs Vesterdal Larsen. landsmøte 2004 i 26 - 28.10 lnterfoo Påmelding innen Trondheim. ved Svenska Massa, 2.april. Gi:iteborg www.gastronomi no 15. - 18.8. www i nterfood .se International Baking

24. - 28-4. Siab. lndustry Exposition, 19. - 23.02.2005 Internasjonal bakeri- Las Vegas, USA. EuroShop - The og konditorimesse i Global Retail Trade Verona, Italia. 27. - 28.8. Idun arran- Fair, DUsseldorf, gerer "Idun Tyskland. 27. - 29-4 ldemesse" i egne www euroshop.de Confectionery lokale r i Oslo. Manufacturing Expo. Messe for leverandø- 4. · 7.10. The 10th rer ti l konditorbran - International Trade sjen som arrangeres i Fair for Bake ry Wiesbaden i Tyskland. Equipment & Food www.cm-expo com lngredients, Krasnaya Presnya, Moskva

Orgt111ist1~/011s11Jjtt

Innføring av røykfrie serveringssteder fra 1. juni

Som kjent er det en lovendring i tobakksskadeloven som trer i kraft fra 1. juni i år Det innebærer at landets serveringssteder fra dette tidspunktet skal være røykfrie. I praksis vil alle serve ringssteder inkludert konditorier være omfattet av regelverket.

Helsedepartementet har sendt ut et rundskriv som redegjør for lovendringen. Rundskrivet er tilgjengelig på Internett: www.odin.dep.no.

Fra lovens§ 6 siteres : "Røyking kan ikke tillates i serveringssteder."

Lovendringen gjelder for steder som serverer mat eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang. På slike steder er det ikke tillatt å røyke.

Loven åpner heller ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene.

Uteservering er imidlertid ikke omfattet av regelverket Det går likevel en grense mellom uteservering med overbygg, levegger og det som må defineres som et lokale etter loven. Formålet med reglene er å beskytte mot passiv røyking. Dersom overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utlufting tilsvarende utendørs om rader, vil dette være et

argument for at loven gje l der. KonkrE saker vil fremdeles måtte avgjøres a, den lokale tilsynsmyndighet; kommL nen og Arbeidstilsynet.

Normalt har hvem som helst adgang et serveringssted, slik at det ikke er tvil om at stedet faller innenfor loven ordlyd; "lokaler der allmennheten ha adgang". Dersom et serveringssted krever et medlemskap for at folk ska få adgang , endrer ikke dette at a llmennheten generelt sett har adgang lokalet. Det har i pressen blitt lanser et forslag om å opprette en "antirøy ! lovfo rening" for å omgå lovbestemmelsen Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget uttalte flertallet at lovens intensjon ikke skal omgås ved å opprette medlemsklubber. Lov gjelder imidlertid ikke i private hjem og enkelte private møter eller sammenkomster og lignende kan ha en ' lukket karakter at de kan likestilles med virksomhet i private hjem. En skal også være klar over at loven gjelder selv om virksomheten organi seres slik at de som arbeide r er eiere/d eleiere i bedriften.