Baker & Konditor 4. utg. 2003 102. Årgang

SAMLER DU KJØPENE DINE HOS PALS

blir det mer igjen til deg!

PALS har et varespekter som dekker de fleste behov. Det betyr at du kan handle det meste hos PALS. Du får flere varer på en bestilling, en leveranse og en faktura - dermed høyere årsbonus . Ta kontakt med din PALS representant for å se hva dette kan utgjøre for deg.

Kontakt:

tlf. kundesenter : 66 77 06 00

fax: 66 77 06 36

e-mail: ordrekontor@pals.no

www pals.no

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: Baker- og

Konditorbransjens tt(J , Landsforening (BKLF) v / Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse : Essendropsgate 6

Telefon : 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10

E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Morten Samson, president, BKLF Anders Vangen, daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, Norgesmøllene Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk

Odd H Vanebo, redaktør Geir Nøsterud, journalist

Redaksjon, layout og abonnement:

Vanebo Forlag AS 2260 Kirkenær

Besøksadresse :

Grøset herregård

Telefon : 62 94 10 oo

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: firmapost@vanebo.no

Redaktør:

Odd H Vanebo

Direktetelefon : 62 94 10 01

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: odd@vanebo.no

Journalist:

Geir Nøsterud

Direktetelefon: 62 94 67 03

Telefaks : 62 94 10 06

E-post : geir@vanebo.no

Layout:

Vanebo Forlag AS

Annonsesalg:

MediaTeam AS

Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post:

ellinor@media -team.no

Trykk:

Grafisk Senter Grøset AS

ISSN 0005-4062 Omslagsbilde:

Inkluderende arbeidsliv 11-13

Helsebrød hos Henriksen 15-16

ei, h e ll er ikke i profesjonene baker og konditor. For en n osta lgiker som meg e r det tvers igje nn o m positivt a r gode, ga mm e ldagse h å nd ve rk nænnest tro sse r naturkreft e n e og fo rblir i e n tu senåri g tradisjon . J a , i e n firerusenårig tradisjon, la r v i oss fortelle. Som ril a lt ove rm å l opprettholder la ugsvese net flere hundre å r etter a t Middelalder e n hie avblåst.

S t e inb a kr brød blir igjen l10yeste m o t e. Og surdeigsh a k in g. Vi k a n lese i Bibelen om kildene.

Så du m å ikk e komme h e r og ko mm e h e r!

Je g still e r glade lig som dørvakt for det tradisjon srike n o rske b a keriet (med en go d h øy re bo kstavelig i bakh å nd) og so m utroper med ovenst åe nde budsk a p!

Men tvinger jeg meg over fra rødt e ller blått til et mer pragm a tisk hjørne av hjernen, innser jeg naturligvis at d ø re n må å pne s litt på gløtt for den nye tid For jeg se r jo at ikke bare bransjer blandes; hele n æ ringe r g lir nå over i hvera ndre. Det er en bransje jeg kjenner bedre enn baker og k o nditor, og det er serveringsnæringen. Nå tar dagligv a re ikke ba re skrittet fullt ut og

tilbyr ferdige måltidsløsning e r i butikken, men måltidene må gje rn e n ytes der og da. Butikken e r blitt kafe. 1 Amerika, so m e r a ll e n ye trend e rs a nn et o pph av, se lge r utmerk ede res t a urant e r finere dag Iigva re r. Bransjeblanding 360 gra d er sirk e le n rundt' (Det o pprinnelige o pph ave t er gjerne Europa eller Asia. Som for eksemp el n å r det gje lder bakverke t ha1;cl, so m hevdes å være både polsk og jødi sk. I a ll e fa ll ble det gjeno ppdaget i Junait e n Fluff, og eksportert h e rfra ti I hel e den vest! ige verden, det vil si tilbake til Europa, e tter vanlig m ø n s ter.)

N å a ksele rer ut v iklin ge n: Dagligvare blir ikke bare serveringssteder med bakeriutsa lg so m shop-in-shop; ne s te skritt e r apotek. Med Lidl k o mm e r hardware av typen TV og PC inn som ekstra billig lo kkevare, som får andr e butikkbransjer til å begynne å skjelv e litt.

Ba k e ri e n e og bakeriuts a lgene i dette bildet og denne utviklingen ? Dagligvarekjedene skviset h å ndverksbakerne for et p a r ti å r siden, og gjør det fremdele s. De slipper neppe grepet. En av de tydeligste trendene med hensyn til matkon sum, er at den gamle

holdningen om å bruke tid ( le s: lage sin egen mat fra g runn e n av ) for å spare penge r, e r snudd ril å bruke p enge r (l es: kj ø p e fe rdi ge m å ltid slø snin ge r) for å spare tid. Ho vedpro dukt : brød og brø dbasert, i stor grad pås murt . Bakernes domene I Ja, den bør fo rbli det! Det er ytters t få b akeriutsalg i da g so m ikke er kombinert med e n e ller annen form for servering, inklusive t a- m ed - take-away, p å fagspråket. For enkelte utgj ø r se rv e rin g e n vesentlig del av o mse tninge n, og for omtrent a ll e den delen so m gir den s t ø rs t e bruttoavansen. For d e t e r lov til å ta seg betalt som k o nkurrentene gjør, som er kafee n e og kaffebarene. H e r li gge r et stort uutnyttet po t e n sia l: Hvem skal fange o pp d e n store veksten som k o mmer i dette segmentet? Mitt sv a r er: Baker- og kondit o rbransjen i størst mulig gra d.

Odd H Vaneoo

med sin kurrent

MILLS ER OVERLEGEN NÅR DET GJELDER KUNNSKAP OM MARGARIN

Mi ll s har i all tid ledet utviklingen av margariner i Norge, og er i forkant av alle leverandører på markede1 Hele 16 forskere og produktutviklere samarbeider med ernæringsmyndighetene og garanterer produkt kvaliteten. På Vita har vi til og med en doktorgrad innenfor egne vegger. Og allerede i 1999 var alli margariner produsert av Mills transfettfrie. Dette er et trygghetsnivå ingen andre margarinleverandører landet kan måle seg med. Mills er overlegen på margarnkompetanse i Norge. Våre produkter - din trygghe1

BKLF endrer nettsted

Det er stor in t eresse for internettporta/en for baker- og konditorbransjen , www bake ri.net. Nå har BKLF inngått en utvi klings - og driftavtale med Vest Vind Media. Det skal sikre en enda bedre portal fo r hele næringen

-Nå få r v i h åpe at leve randø rene opp lever dette so m en god informasjonskanal på nett, og at de har øn ske om å bruke den ti l glede og nytte for hele næringen, sier BKL Fs leder Anders Vangen.

_ø kende interesse

Po rtålen så dagens lys etter i nitiat iv fra Vestlandske Bakerforbund Da Vest Vind Media tok over nettstedet for ett å r siden, var det for å bevise at det gi kk an å skape en nasjona l porta l for bransjen I dag har de fleste i bransjen hø rt om nettsiden. Mange er også aktive brukere av den.

- Det h ar ikke vært noen lett jobb Mange leverandører har

sittet p å gjerdet og ventet.

Mange var skeptiske Vi har bevist at vi har greid å sk ape en levende portal , og opplever nå en sterkt økende interesse

Flere nye leverandører er p å ve i inn, og det er gled e lig

Samtidig v i l v i ogs å rette en stor t akk til de annonsørene som var med fra starten Uten dem hadde det ikke vært noe nettsted i dag , sier red aktør

Oddbjørn Rok sv aag

BKLF flytter til bakeri .net

-V i har stor tro på portalenså stor tro at vi n å legg er ned vår egen nettside og flytter denne til bakeri.net. Dermed vil brans j en kun ha ett nett -

sted å forholde seg til. Her v il de kunne få den informasjonen d e trenger. Vest Vind Media har bevist at de har vyer o g t anker, og evner til å se t te disse ut i li vet. Bakeri.ne t har b li tt en v i kt ig informasjonsleverandør for bransjen Det er viktig at vår bransje ha r et eget bransjenettsted Sammen med fagbladet Baker & Konditor har vi nå et komplett i nformasjonsapparat , sier Anders vangen. BKLF v i l bli å finne på Bakeri net i løpet av m ai , men port a len er allerede godt oppegående med stadig fler e annonsører og brukere Nå i mars satte portalen ny rekord med 3.000 besøk p å en måned.

BAKERIET STEIKE GODT i Tromsø bakte eget brød til morsdag med hjerter. Selv byens mød re syntes b rødene var søte og måtte kjøpe Det spørs om det samme ville skjedd med en b lomsterbukett fo r mor Ideen førte til godt salg, og en halvside gratis reklame i avisen Tromsø Ideen ble også etterfulgt av eget Valentinbrød , med ditto presseomtale i samme avis

GODT BRØD vil etablere seg i Tromsø. Med fem kombinerte bakeri er og utsalg i byene Bergen , Oslo og Trondheim , st å r isha v sbyen for tur for det økologiske kon septet ti l bergenseren Øyste in Løvlie. Han mene r Tromsø er et naturlig sa tsingsområde for kjeden. - De t er et regionse nter og en un iversitetsby, med bevisste forb rukere som er m idt i v å r må lgruppe, fo rteller Løvlie t il nettstedet nord.no.

KONDITORIET KORINTEN på Fauske drar i gang musikkveld en gang i m åneden · Vi håpe r å få i stand noe som gir fo lk en komb inasjon av god musikk og god mat og drikke, s ier Odd Birkelund og Trine Grot h ved kond itoriet til Saltenposten

ERIKSEN BAKERI i Sa ndnessjøen sørget for kakedekorasjoner slik kundene ønsk et det i Skansensente ret lørdag før morsdag Ma rsipankaker på rekke og rad sto i en stor glassd isk i bake riets lokaler Kundene sto i kø for se lv å bestemme hva som skull e st å på kakene Dagl ig leder Pia Talseth konstate rte at det var sukses s å flytte ut til kundene p å den ne måten, for å v ise frem hvordan kaken e blir dekorert , leser v i i Helgeland Arbeiderblad.

LIERNE BAKERI i Nord-Trønde lag ha r gjort suksess med lefser og kake r til he le landet, men r isikerer nå en økonomi s k smell på nær 900 ooo kroner i økt arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen er at prinsippet om differensiert arbeidsgivera v gift kreves fjernet av EU. Norge har frist t il 25 mar s med å besvare kravene, melde r Nat ionen.

BAKER HANS Pffi ER NERVIK på Inn herred i NordTrøndelag økte omsetningen i fjor med en million kroner Nerviks åtte utsalg går som varmt hvetebrødVi har 70 ansatte, og flere jobber i mindre stillinger Vi har ingen planer om å kutte i antall årsverk, sier Nervik til Levanger-Avisa. Han legger til at spesielt har salget av p å smurt økt kraftig.

HOLM BAKERI i Stjørdal unngår dr iftstans selv om firmaet er slått konkurs etter 83 år. Søsknene Asbjørn, Trond og Sandra Sæther har stiftet selskapet Astrosa AS og tatt over driften ved bakeriet, og fem av de sju utsalgene. Søskentrioen er barna av forrige eiere, Turid og Emil Sæther. - Planen er å kjøpe hele konkursboet og drive videre under samme navn, sier Trond Sæther

til Adresseavisen. Det nye selskapet trengte et sted å dr ive, man har derfor kjøpt det "gam le" produksjonsstedet til Holm Bakeri & Konditor i. I tillegg til Sæther-familien har flere av medlemsbedriftene i kjeden Brød & Kaker gått inn på eiersiden i bygget.

SIBAS i Kristiansund har vært nødt til å tilpasse seg en ny virkelighet etter at de mistet kontrakten med Hakon i fjor. De er n å inne i en prosess med omlegging t il håndverksbakeri, og nye brødsorter er på plass i hyllene. Samtidig har de satset på konseptet Bakeriet i Storgata i byen. Imidlertid en satsing de har stengt dørene for etter et knapt halvår, for å prøve konseptet annet sted i byen, melder Tidens Krav.

Thermocontainer

MÅNDALEN BAKER I opplever massiv støtte i lokalsamfunnet. Måndalen bygdekvinnelag har samlet inn 725 underskrifter som en protest mot at bygdas Coop-butikk fjerner bakeriets produkter fra hyllene. - Etter det vi kjenner til er det fo rhandlinger på gang mellom Coop Mø re og Måndalen Bakeri. Men til nå er man ikke kommet til enighet, sier bygdekvinnelagets Marit Moen til Åndalsnes Avis.

VALAKERS BAKERI AS tar over tar over all leveranse til Coop Møre i.april. - Selv om vi skal levere til Coop Møre, skal vi også ha bakeriutsalg andre steder som i dag. Unntaket er butikkutsalget i Øysenteret på Valderøy som vi legger ned på grunn av dårlig inntjening, sier daglig leder Liv Valaker til avisen Haramsnytt. Hun forteller at nytt bygg for bedriften i Søvika i Haram er kom-

Bevar produktets kvalitet under hele transporten! met opp, og innredningen av lokalene går for fullt. Etter at de tar

ove r leve ransen ti l Coop Møre vi l dagsp roduksjonen ved bakeriet komme opp i 2000 brød

LE RUSTIQUE

Mange ønsker å ta et glass rødvin til , sier innehaver av Le Rus tique, Gro Sle ire, til Be rgens Tid ende.

BAKER BRUN i Bergen fyl ler 110 år i vår. I forbindelse med 100-årsjubillet skrev Odd Strand den store historikken, til 110-årsjubillet har Jo Gje rstad skrevet en liten h istorikk - spredte glimt og et bid rag til Bergens kulturhistorie, som han kaller den , ifølge Bergens Tidende. Boken er lagt u t for salg i Brunbu tikkene.

FINNS KONDITORI på Sølvberget i Stavanger slår det eksisterende konditoriet sammen med nabohuset. Resultatet blir 120 kvadratmeter nye lokaler med gammelt preg Det nye konditoriet skal ha samme konseptet som i dag, med bakervarer, kake r, påsmurt og hjemmelaget is - Det nye blir at vi får større plass, vi skal sette inn en bakerovn, og vi skal flytte isproduksjonen ned t il Sølvberget, opplyser innehaver Finn-Bjørner Romsøe til Rogalands Avis.

* Yttervegger i g lassfiberarmert kryssfiner

* Innvendig heisveiset aluminium med holder for kjølep later.

* Is olert med polyurethanskum som ikke absorberer fuktighet.

* Tilpa s set kurver 40 x 60 cm , og bakep later 63 x 47 cm.

* Leveres i to større lser - 410 og 525 liter.

i Bergen har søk t skjenkebevilling fo r å få sel ge v in.Vi startet som et nesten rent brødutsalg. Det har utvik let seg til at flere vil sette seg ned og spise påsmurte franske bagetter og croissanter.

BAGERIET på Søgne som ble rammet av brann tidl igere i å r, er p l anlagt gjenåpnet i j uli. Innehaver Rune Hægeland ska l d isponere hele første etasje i et nytt tre etasjes bygg. - Foruten kond itori vil jeg tilby annen server ing av mat også, men hva det blir er fo rtsatt under p lanlegg ing, s ier Hægeland til avisen Budstikka.

SMITHS BAKERI i Manda l har vær t rammet av brann. Skadene som oppsto var imidlert id små. Det tok fyr i litt t reverk, men det var ingen spredning av brannen. Driften av bakeriet gikk som normalt etter at brannvesenet hadde gjort seg ferdig, melder Fædrelandsvennen.

BAKERS PÅ STOA s liter med lukt fra et me llomlager for avfall like ved bedriften. Ag -

der returpapir i Arenda l lov nå å bed re rutinene etter at papirav fall med råtnende matres ter har skapt luktpla ger og skadedyrproblemer mete r fra bedr iftens lokaler leser vi i Agderposten.

WALTERS EFT. er tilbake so enes te baker i i Lyngdal ettE at Alleen Bakeri og Kondito og Harrys Kjøkken har solg maskiner og oppskrifter til bakeriet. Alleen Konditori o Bakeri skal fortsatt bestå som utsa lgssted. Fo rskjelle er at va rene bakes og leveres av den tidligere konkur renten borti gata , melder Fa rsunds Avis.

FINDAHL & KROGH har i løpet av kort tid bli tt en bety delig leverandør av importert Polarbrød på det norsk markedet. I f jor omsatte fi rmaet for 40 mill ioner, og i 2 forv enter de en o msetning på 70 millioner. - Da vi begynte im porten høsten 200 omsa tte v i fo r tre m illioner fram til årsski ftet. Vi så at det var marked fo r denne type vi rksomhet, men at de skulle bli så bra hadde jeg rett og slett ikke trodd, sier Thoralf Findahl til Porsgrunns Dagblad. I tillegg til g runderne Kjeld og Thoral f sønne ne Kenneth Krogh og Jarle Findahl med i bedrifts le delsen

AASMUNDSEN BAKERI AS i Flatda l lage r det riktige Tel 1 marks brødet. Dette s lår An ders Ev je fast t i l Bø Blad. Evje tok over bakerie t etter Per Aasmundsen i.april i f j1

AUSTBYGDE BAKERI i Tinn et av de s iste bakeriene i T, lemark som ikke er t ilknytt, en kj ede. Det ble etablert i 1947 og levere r dag lig fersl brød til l okalmarkedet.Konkurransen er tøff, men takket være lojale kunde r, dyktige medarbeidere, og de t vok sende hyttemarked ove rlever vi, forteller dag li f leder Hilde Va lebjørg Lurås til Rjukan Arbe iderblad.

Nyt:{oefnavn

/ )

David Grandahl (28) gjenåpner det gamle bakeriet i Greåker sentrum. Greåker Finbakeri er navnet på be· driften som skal sysselsette tre personer fordelt på to årsverk. I tillegg skal to årsverk være knyttet til utsalget i Greåkerveien.

Anne Marie Gederaas lngstad har startet sitt eget lille bakeri for cøliakere. Bakgrunnen for oppstarten var at datteren hennes fikk påvist glutenallergi. Da familiens erfaringer viste at det er vanskelig å få tak i glutenfrie produkter, bestemte hun seg for åta skjeen i egen hånd, og startet et eget lite bakeri i kjelleren hjemme. Foreløpig arbeider hun 10 timer i uka med bakeriet, ved siden av jobben som hjelpepleier ved Halsen Sykeheim.

Sigrid Bendiksen (46), eks-ordfører i Audnedal, har tatt over driften av Brødrene Ågedals bakeri på Konsmo. Bendiksen flyttet fra Bodø til Konsmo i 1984. Hun var ordfører i Audnedal fra 1994 til 1999, og i dag har hun tatt over driften av det 80 år gamle

bakeriet med fire ansatte. - Det er mulig jeg kjøper bakeriet på lang sikt, men jeg kommer ikke til å endre navnet. Det klinger liksom ikke helt å kalle det Sigrid Bendiksens bakeri, forteller hun til Fædrelandsvennen.

Anita Trygstad tok over familiens bakeri på Røros fra 1906, som fjerde generasjon, for to år siden. Siden den gang har hun investert tre millioner, og omsetningen har økt mellom 40 og 50 prosent. Hun har gått i bresjen for å utvikle den urbane kafekulturen på Røros, og Trygstad er i ferd med å bli det nye in-stedet med kaffebar, stort utvalg i lunsjretter, brød og andre herligheter. Inspirasjon henter hun fra Oslo. - Den største utfordringen er å utvikle en moderne bedrift i lokaler og i et miljø som Kirkegata på Røros uten å ødelegge rørosstilen. Den er jeg meget opptatt av å beholde, presiserer Anita Trygstad ifølge Fjell-Ljom.

Helge Vasseng fra Harstad har planer om å starte opp et bakeriutsalg i Hammerfest. Byen som ventes å vok-

:AKER BRUN i Oslo ble fra- nen er i tillegg tollbeskyt-

se på grunn av olje· og gassutvinning tilbyr plass i byens første kjøpesenter som er under oppbygging. Vasseng er ingen fersk mann i faget. dag har han to utsalg i Harstad, et i Bardufoss, Setermoen og Finnsnes. I tillegg åpner han et tredje utsalg i Harstad når det nye Bertheustorget står klart neste år.

Arne Stasviken har startet Stasviken bakeri AS på Vågå. Bedriften starter opp i lokalene til det gamle Vågå bakeri, og mange av produktene videreføres, men noen endringer kommer også. - )eg vil i alle fall satse litt mer på småkaker, blant annet til kafeen i butikken, som bakeriet var kjent for tidligere, sier Stasviken til Gudbrandsdølen Dagningen.

Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledelsen, gjør det til en regel a melde fra til Baker & Konditor Redaksjonen Postboks 130. 2260 Kirkenær (Husk a legge ved bilde.) Eller send meldingen (Word) og bilde Qpg· eller tif-format) som E-post til: geir@vanebo.no

mennesker har jobb på to flatbrødet er rikere på tjålet en bil med over 700 tet fra gammelt av for å skift. og produserer inntil smak enn det typiske flat1orsdagskaker dagen før verne om norsk industri- 3000 brød i timen, melder brødet vi er vant med. Det en store salgsdagen. produksjon. NRK Østfold. er brukt kun hvetemel, rodde de. I stedet viste mens det i vanlige flatbrød et seg at det var kommet JESSHEIM HJEMMEBAKERI BAKER PAULSEN på Lande er både rug og hvete. Vale pp et nytt parkering for- stenger utsalget i Storgata har hatt fornemt besøk. heter det nye flatbrødet udt-skilt utenfor kakesjå- på Jessheim. Dermed er 19 Sju femåringer fra som også er tilsatt malt og Mens bopel. Bilen var tau- år med ferske brød og ka · Fritznerbekken barnehage palmeolje for å gi mer tinn. Når misforståelsen ker over. Produksjonen på hadde omvisning i bakeriet smak. I Italia er produktet ar oppklart kom kakene i Haugsletta fortsetter som som et ledd i forberedelse beregnet å bruke som alg, vel å merke noen ti- før. til begynnende skolegang. snacks til varmmat, som i 1er for sent. - Men salget Noen regler måtte barna Norge, leser vi i Hamar ikk relativt bra likevel GOMAN LETTBAKT i Fred- innrette seg etter: De måt- Dagblad. et, opplyser kakesjåfør rikstad, som var helt nytt te ikke mase for mye, og ii sle Dahl til Aftenposten. for bare et par år siden, de måtte ikke spise det de KAFFEGATA KONDITORI har har opplevd en jevn vekst. så i bakeriet. melder drevet et år i Kaffegata på ~ILLS' kjøp av Coops mar· Bakeriet lager halvstekte Sarpsborg Arbeiderblad. Flisa i Solør. - Det var selvarinproduksjon skal gjen- brød og bagetter for hele sagt de som advarte meg omgås av konkurransetil- det skandinaviske marke- IDEAL WASA i Sandvika på da jeg sa opp fast jobb og ynet. Når Coops produk- det. Norge ble overmannet Stange på Hedmarken har satset på dette, men jeg vil jan legges til Mills' fra før for flere år siden, Sverige utviklet et flatbrød spesielt ikke bytte tilbake. Kaffegaøye markedsandel, vil an- ble erobret i fjor og i løpet tilpasset for salg i Italia. ta trenger konditoriet, og elen nærme seg 70 pro- av våren tar de et stort jafs Italienerne er begeistret, omvendt, sier innehaver ent. And re aktører på i det danske markedet. Ba- og det fører til flere ar- Odd Henriksen til Østlen1arkedet er Fjordland og keriet er et av de mest mo- beidsplasse r for dingen. ine. Margarinproduksjo- derne i hele Europa. 15 Stangebedriften. Det nye

& KONDITOR 4-2003

0 aJ 0

Lyst til å bli med på BK-landslag

Baker og Konditorbransjens Landsforening

samarbeider med bransjens råvareleverandører, maskinleverandører og Brødfakta for å få til et landslag som skal profilere våre fag og vår bransje.

Bransjen har over en periode drøftet muli ghetene for å bli mer syn li ge og å hedre rek rutteringen. Vi ser ,lt hakerog konditorfagene innehold er mulighetene til å være kreativ, moderne, produktutviklende, trendorientert, tjenesteytende, personor ientert, emær ingsfoku sert samt delta i den generelle næringspolitiske debatt. I tille gg er absolutt muligheten til stede for å tjene gode penger. Dette er vi sto lt e av og ønsker å vise det fram til folk flest og ikke minst ungdommer som skal velge yrke. Vår plan er å få til et BK-landslag som kan hjelpe til i dette arbeidet.

Bransjens levera ndørforenin ger, Brødfakta og BKLF støtter ideen og bidrar 0konomisk. Målsettingen er positiv profilering av a ll e akt0rene i bransjen og spesie lt synliggjøre lagsmedlemmenes "morbedrifter".

Formålet

BK-landslaget skal bidra til profilering og synliggjøring av bransjen for å øke sa lget av baker- og konditorvarer, styrke fagidentiteten og fagsto ltheten samt bedre rekrutteringen.

Krav til landslagets medlemmer

Målsettingen er å få et godt lag på oppt il 10 medlemmer med en viss geografisk spredning.

Ved opptak vil følgende krav være e n absolutt forutsetning:

• Fagutdannet som baker og/eller konditor

• Ansatt i baker- og konditorbransjen (produksjonsbedrift, leverandør e ll er li gnende)

• Alder under 40 år

• Enga sjert i bransjen og bransjens fag li ge spørsmål

• Ha et ste rkt ønske om å delta i akt iv, positiv og utadrettet profilering av baker- og konditorbransjen

• "Morbedrift" vil gi sitt lag smed lem fri med l0nn for å delta på samlinger og lagsakt iviteter

1 tillegg vil følgende kriterier vektlegges:

Deltakelse

i bakerog/eller kondicorkonkurranser

• God muntlig fremstillin gsevne

• Sosiale og kontaktskapende ferdigheter

• Evne til å fungere i og videreutvikl e et team

• "Morbedrift ens" holdnin g til oppfølging

Videre planer

Innen fristen 16. mai

håper vi å ha så mange søkere at det er mulig å plukke ut en engasjert gruppe som kan ut gjøre det første Baker og Konditorlandsl age t. Laget ska l i samarbeid med lagets koordinator, Tor-Herman Næss i Brødfakta, og repre sentanter fra BKLF og leverandører, p l an le gge det v idere arbeid med bekledning, profil eringsaktiviteter, internt trenin gsopp legg og behov for egenopplæring.

Vi antar at det vil være mulig å k o mm e i gang med utadrettede aktiviteter h østen 2003. Til informasjon vil utgifter i fo rbindelse med rei ser, oppho ld og ut styr b li dekket .

Kokkelandslaget og de norske mesterkokkene som deltar i olympiader, EM og VM, har gitt kokkefaget en oppmerksomhet ingen kunne drømme om før denne satsingen startet for 15 år siden. Og som kulminerte med seier i Bocuse d'Or i Lyon i vintt da Charles Tjessem gikk helt til topps som 3. nordmann i dette uoffisielle VM. Her har et nær beslektet fag mye å lære bort. (Foto: Odd H Vanebo)

Hvordan kan du komme i betraktning til Baker-og Konditor-landslaget?

Send en søknad til

BKLF

Postboks 5472 Majorstuen 0305 Oslo

Frist: 16. mai 2003.

Spørsmål i denne forbindelse kan rettes til Tor-Herman Næss, tlf. 23 08 87 18 / mobil 91 53 02 8 1

Anders Vangen, tlf. 23 08 87 14 / mobil 95 10 33 54

Godt for norske bakere:

Hele Sveba-Dahlens sortiment hos Unibak.

Sveba-Dahlens tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjonell produksjon, høyeste kvalitet og pålitelighet.

Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn.

Du er hjertlig velkommen til å ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller en demonstrasjon av Sveba-Dahlens ovner. Unibak Al S, Postboks 134, Skytta, 1483 Skytta. Tlf- fi7 ()7 .W 00 Fax · fi7 ()7 .'W n 1

Tralleovnene i nye V-serien er bygget for å leve opp til virkelighetens harde krav.

Ønsker flest mulig

IA-bedrifter

~æringsmiddelbedriftenes landsforening

NBL) ønsker at flest mulig av deres medlemmer ,lir LA-bedrifter. De er behjelpelig som rådgivende nhet i prosessen, men henviser også til Trygdetatens arbeidslivssenter som er arbeidslivets tøttespiller i ordningen.

Næringsmiddelindustrien har høyere fravær enn a rbeid s livet generelt. Det er en utvikling NBL gjerne vil sn u, sier edriftsrådgiver Gunnar Treu Jacobsen hos JBL.

Det å bli IA-bedrift er et god t verktøy som an bidra til lave re sykefravæ r. lnt ensjo n sav1len om et mer inkluderende a rbeidsliv h a r re hovedmål:

20 prosent reduk sjo n i sykefraværet. Flere med redusert arbeidsevne i arbe id. Øke den reelle pensjonsalder.

\vtalen varer til 2005, og skal evalueres h øs~n 2003.

lakgrunn

Avtalen har bakgrunn i at sykefraværet og ntall uføretrygdede har ø kt. Sandmann-utvalet analyserte problemet, og la fram forslag til xbedring. Forslagene fra utvalget ble i første mgang lagt døde fordi NHO og LO ikke ble nige om en endring i sy kelønnsordningen :im var en del av forslaget. Dette punktet ble 1ernet, og resten av forslagene ble gjennomZl rt Herunder innføringen av inkluderende rbeidsliv. Det overordnede målet med IA-berifter er å få en dialog mellom den ansatte og ~deisen i bedriften. Ikke for å kontrollere, 1en for å støtte og hjelpe. Å presse den syke ilbake i jobb har ingen hensikt. Det er snakk m å få til en vinn-vinn-situasjon, hvor restar,eidsevnen utnyttes. Det er ikke slik at vi er 00 prosent syke eller friske, men et sted midt 1ellom. Noe som betyr at i mange tilfeller an tiltak gjøres for at den ansatte fortsatt kan ære på jobb, fremholder Jacobs en.

lvordan bli lA-bedrift?

Utgangspunktet bør være at det er et ønske :a både ansatte og ledelse om å bli en del av

ordningen. Kjernen i IA er at arbeidstaker og a rbeidsgiver har e t a n svar sammen.

Ta kontakt med Tr ygdeetatens a rbeidsliv sse nter der din bedrift holder til. De er oppre ttet for å være IA-b edrift enes støttespiller. Hj e lp e n de yter er gratis. Vi hos NBL er også behjelpelig med informa sjon og veiledning hvis dette e r ønske li g Arbeidsli vsse nt e ret krever a t det lages e n handlin gs pl a n i forh o ld til målene so m skal oppnås i den enkelte bedrift. De bidrar med kur s og veiledning, og ø nsker at en bedrift ska l sette sø kel ys på det tiltaket som oppleves so m viktigst for bedriften, informerer han.

Erfaringer så langt

- Å være sykemeldt er en lidelse for den enkelte, og skape r problemer for bedriften Vi har tro på at det å være i arbeid er helsefremmende, og vi har tro på at det er mulig å få flere til å holde seg i arbeid med de fleksible ordningene som inkluderende arbeidsliv gir. De erfaringer som er gjort til nå viser at utvidet bruk av egenmelding ikke blir utnyttet og brukt som ekstra "fridager", noe som har vært et av ankepunktene hos mange. Undersøkelser viser at tredagersfraværet har minket, mens en- og todagersfraværet har økt noe. De som tar tak i dette på en systematisk måte opplever positive effekter. Vi ser at JA virker. Trivsel, nærvær og følelsen av å bli tatt vare på er positiv for den enkelte. Mange av tiltakene kan selvsagt også gjøres uten å være med i ordningen, men tilretteleggingen gjør det lettere å gjennomføre tiltakene som IAbedrift. De bedriftene som har vært IA-bedrift et år har fått redusert sykefraværet,

Bedriftsrådgiver Gunnar T. Jacobsen hos NBL forteller at næringsmiddelindustri· en har høyere fravær enn arbeidslivet generelt. En ut· vikling organisasjonen gjeme vil være med å snu.

mens det har vært økende i arbeidslivet generelt. JA-bedriftene melder om at de er fornøyd med å ha e n fast kontaktperson på Trygdeetatens arbeidslivssenter, forteller Gunnar Jacobsen.

Baker- og konditorbedrifter som er en del av ordningen

De som er nysgjerrige på hvordan ordningen fungerer ute i bedriftene kan ta kontakt med en av dem som er JA-bedrift. Per i dag gjelder det følgende bedrifter i vår bransje:

• Bakers AS, Avd. Bærum

• Bakers AS, Avd. Manens

• Bakers AS, Avd. Økern

• Bergshaven AS

• Cerealia Unibake A/S

• Finns Konditori A/S

• Ivar Halvorsen A/S

• Harry Bang Bakeri & Conditori

• Konditori Markedet AS

• Lakselv Bakeri AS

• Mesterbakeren Bergen AS

• Mesterbakeren Trøndelag AS

• Råde Bakeri og Konditori A/S

• Tor Sevaldsen Konditori A/S

• W. B. Samson A/S

Mindre mellomlang

Selv om Ivar Halvorsen AS har sykefravær langt under gjennomsnittet, valgte bakeriet i Sandefiord å gå inn i ordningen som IA-bedrift. Billigere forsikring og mindre mellomlangt sykefravær er to av

Mindre mellomlangt fravær de mest synlige resultatene.

- Vi har so m mål å h o lde sy kefr avæ ret under tre pro sen t. So m JA -b edrift e r d e t lettere fo r oss å o p p n å m å let. Det la ve sy kefr a -

Dette er Inkluderende Arbeidsliv (IA)

Intensjonsavtalen om et mer in k luderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefraværet og in k lude re flere eldre og funksjonshemmede i arbeidslivet.

Det er hitti l inng ått 2-400 avtaler om ink l uderende arbeidsliv Det betyr at 555. 346 nordmenn arbeider i en IA bedrift , noe som tilsv arer 32 prosent av alle ar bei d stake re. Alle offentlige og private virksomheter som ønsker det, kan bli IA-bedrifter Betingels en er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette, og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målen e

To avtaler

I forbindelse med Inkluderende Arbeidsl iv snakker man om Intensjonsa vtalen og Samarbeidsavtalen.

Intensjonsavtalen er den overordnede avtalen som ble inngått mellom organisasjonene i arbeidslivet og myndigheten i oktober 2001. Denne avtalen beskriver hva partene i arbeidslivet har til hensikt å oppnå med Inkluderende Arbeidsliv.

Samarbe i dsavtalen bygger på Intensjonsavtalen, og er en avtale mellom den enkelte

virksomhet og trygdeetaten for v i rksomheter som ønsker å være inkluderend e arbeidslivsvir k somheter Samarbeidsavta l en klargjør ansvars - og oppgavefordelin gen mellom partene Avt alen inng ås med Trygdeeta t en s arbe i d slivssenter, som finnes i hvert fylke Sam arbe idsavtalen k an sies opp med en måneds varse l.

Arbeidstivsenter

I forbindelse med av t alen om In k luderende Arb eid sliv har Trygdeetaten opprettet egne senter i hvert fylke for å bedre servicenivået overfor IA-bedriftene i Inkluderende Arbeidsliv. Trygdeetatens arbeidslivssenter kan bl ant annet gi råd og veiledning , sørge for at økonomi ske virk emidler blir utløst raskt o g bist å virksomheten i vanskelige enkeltsaker

Rettigheter for IA-bedrifter

In k luderende arbeidslivsv ir ksomheter får en del rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomheten e :

• En fast kontaktper son i Trygdeetatens arbeidslivssenter

• Mulighet til å igangsette aktiv sykemelding uten for-

Trygd eetatens arbeidslivssenter har gitt ut brosjyrer. Bro sjyrene sendes ved henvendelse hånd sgodkjenning fr a trygdekontoret

• Bedriftshelsetjenester i inkluderende arbe i dsl ivsvirksomheter f år honorar fra trygdeet aten for arbe id med å tilb ake føre sykm eldte / personer med redusert arbeidsevne til arbeid

• Rett til å bruke utvidet egenmelding , slik at egenmelding k an benytte s 8 kalenderdager pr. syk efr aværsti lfelle og med et samlet øvre tak på 24 d ager p r 12-m ånedersperiode

Du kan lese mer om Inkluderende Arbeidsliv på www trygdeetaten.no.

Han s M artin Lang ho s Ivar Halvors en opple ver at det m ellomlang e frav ære t er bli t t mindre ett er at c er bl i tt /A-bedri{t.

mi ddag M oe va r med og in fo rm e rt e o m a rbe ids li vsse n te re t s ro ll e.

Etter å h a væ rt JA-bed ri ft i ett å r ha r v i ikk e registre rt ve rk e n fl e re e ll e r le n gre ege nm e ld in ge r. De t fi ne e r at ut v ide t bruk av egenme ld in g reduse rer de t me ll o ml ange fravæ ret. O rd nin ge n gir d e n sy ke se lv vurde rin ge n av h vor a rbe idsfø r h a n e r Lege n sykeme de r ofte fjo rten d age r Ved a t a rbe idstake rn e se lv vu rde rer, ko mm e r de tid li gere til ba ke på jobb e n n de v ill e gjort e tt er et besø k på legeko ntoret. De n sy ke i bed rift e n fø lges opp me te lefo n og besø k . Det e r ik ke m e nt fo r å ko n tra il e re, men fo r å h je lpe En te lefo n hj e m ti d en som e r bort e b lir pos it ivt oppfattet av den so m ri n ges. A t v i sli ppe r å søke ved bru1 av a kt iv syke me ldin g, opp lever v i også so m po sit ivt , s ie r La n g

- En h e lt ko nkret m å lba r ø ko n o mi sk besp a re ise fikk jeg da jeg så ove r fo rsik ri ngene. Vi va r m ed i en ko ll e kt ivo rdni n g fo r yrk essk ade fo rsi kr in g Ved å t a ko nt akt med fors ikringsse lsk ape t d ir e kt e og fo rte ll e o m o rd nin ge n med inklu de re n de a rbe ids li v fikk v i ytte rlige re 15 prose n t raba tt En kos tn adsbespa re lse fo r oss på 3000 kro n e r i å re t . Se lv om han ikk e e r så m ye bru kt av oss, v il v i også trek b fr a m fo rd e le n det e r å h a e n ege n ko nt a ktp e1 so n h os trygd eeta t e n , sie r en fo rn øyd in n e h a ve r Lik eve l h a r h a n n oe n a nk ep unkter mo t o rd nin ge n

Vil ha redusert sykelønn

- H v is ikk e fr avæ rsprosen t e n gå r n ed på la n dsbasis , skape r o rd ninge n mye a r be id t il li te n n ytt e Jeg skull e i så fa ll gje m e se tt a t de1 va r muli g å gje n nomfø re en ord n ing m ed red use rt sy ke lø nn En te n i for m av redu sert løn n fo r de n sy ke i e n ko rt e re pe ri ode, e ller i form av e n lønn sfri fø rste fravæ rsdag De tt e

fravær

an skape en holdning se ndring i ~mfunnet som gir positive effek~r på sykefraværet.

Legers motstand mot aktiv syemelding er også skadelidende x ordningen. Mange leger tror rbeidsgivere utnytter ordningen ed å få gratis arbeidskraft gjen1om aktiv sykemelding, mener .ang.

ledriftshelsetjenesten

Vi markedsfører bedriftshelsetje1esten generelt som et tiltak alle ,ør benytte seg av. Mange tegner vtale med BHT uten å vite hva le kan få ut av det. Som et ledd i rbeidet med IA-bedrifter infornerer arbeidslivssenteret også om \HTs muligheter, forteller Aminn Moe . Hos Ivar Halvorsen er IHT på besøk en gang i året.,ist var støvmåling tema. Vi har ~1b bet bevisst med arbeidsteknikk pesielt for å minimere problemet ned melstøv. Selv om vi ikk e har •e rken punktavsug eller støvlokk 1adde vi målinger godt under adninistrativ norm. Ved e n tidligee anledning ble støykilder målt. )en største støykilden viste seg aktisk å være radioen som surret >g gikk i bakeriet . Selv platetuse ren var snill gutt i sammenlig1ing, sier Lang.

"ilretteleggingstilskudd

Selv om Lang ikke har søkt o m let ennå, har bedriften sannsynigvis rett til å få et tilskudd fra 1rygdeetaten ved at de har jobbet ned å tilrettelegge for at en sykeneldt skal kunne jobbe, opplyser v!oe. Han anbefaler alle IA-belrifter å søke dette tilskuddet som le er berettiget til å få hvi s de har irukt ekstra arbeidsinns a ts for å å en sykemeldt i passende a rb e id.

Dette dekkes av Trygdeetatene ned inntil fem hundre kroner per lag i 36 uker, sier han.

)e som trives på jobb kommer Et motto vi prøver å etterleve :r: "Kvalitet går aldri av m ote n."

Dette gjelder ikk e bare produkter, men også måt e n å drive en bedrift på. Det å skape et godt arbeidsmiljø er kvalitet og et fellesansvar. Arbeidsgiver skaper ikke det alene, sier La ng. Han sammenlikner gjerne e n bedrift med et fotballag hvor kap teinen som leder tar avgjørelser, men han er likevel en del av la ge t. En grunnholdning hos Iv a r Halvorsen er at hvis folk trive s på jobbe n kommer de. God dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver gir godt arbeidsmiljø. - At dialog gir trivsel er viktig å fremheve, poengterer Arnfinn Moe. - De ansatte er med på råd i bedriften for å bestemme hva so m sk a l ligge i disken, og de får lov å utvikle seg ved kursing. Vi har vært heldige med arbeidstakerne våre, men føler også at det har noe med miljøet på arbeidsplassen å gjøre, sier Lang.

Godt arbeidsmiljø

Han viser til fler e e kse mpler som tydelig fremh eve r at de ansatte ved bakeriet trives på jobb. - Fire ansatte hos oss h a r fått Kongens fortjenstmedalje for la ng og tro tjeneste Ti andre har fått Norges Vel-medalje, pluss gullklokke selvsagt, for å ha vært ansatt i over 25 år. Ungdom som har jobbet i bedriften ko mmer med tilbakemeldinger hvor de takker for at de har lært å jobbe, og lært hvordan det er å være en del av et godt miljø på jobben. Virksomheten, som har e t utsalg i tillegg til å selge engros, har 38 ansatte fordelt på 22 årsverk. 15 ungdommer jobber ved bedriften til ulike tider. Det er et fritt arbeidsmiljø hvor for eksempel ungdom som jobber der har n ø kkel til bakeriet. De kan benytte lokalene på kveldstid om de er interessert i å lage noe spesielt på fritiden, forteller Hans Martin Lang.

{i GEIR NØSTERUD

Fremo Norge AS har mer enn 30 års bransjeerfaring. Vår hovedleverandør er Fremo Inventar (Danmark), grunnlagt 1899.

Fremo er spesialisert i utvikling, produksjon og montering av bakeriutsalg, konditori, kafe, bake- off, kaffebar, fast- food, og isbar. Vi leverer så vel enkeltkomponenter som komplette butikkløsninger og gir uforbindtlige forslag og tilbud i dialog med kunden. Fremo legger stor vekt på kvalitet design, display, belysning og funksjon.

DESIGN

Bildet er fra Bakehuset Kafe, avd. Sandvika Storsenter 2 etg.

Utsalget har fått ett personlig pre~ gjennom spesiellt design. Fremo har levert totalinnredning med disker, vegger, møbler, skilt, tavler, belysning med mer.

Fremo skal også levere innredning til utsalget i 1 etg. i april.

FUNKSJON

Bildet er fra Edgars Bakeri, Mandal. Et kompakt utsalg, maksimal utnyttelse av liten plass.

Fremo har også levert møbler til 2 etg. hvor det er servering og kunstutstilling.

"Helsebrød" uten Fedon

edon Lindberg var inne

bildet, men har i dag ingen ,efatning med "Helsebrødet" om produseres av M. Henriken Bakeri AS på Åsnes Finnkog. I oktober i fjor ble det :olgt 80 "Helsebrød" daglig lokalmarkedet. Tidlig i mars ,ar salget stabilt over 400, iltså en femdobling i løpet iv et tertial.

Bake riet må ha 25-26 kroner pr. stykk hvis vi ska l ha lønnsomhet, og det får vi. Med vår produksjonskapasitet er ·t optima lt volum 750 brød pr. dag. Da har •i bortimot full kapasitetsutnyttelse, opplyser la gli g leder Mona Henriksen til Baker-Kon! .1tor.

Jsikker på veksttakt

- Vi kan doble vo lumet, men er veldig usike på om v i våger et så stort sprang. Utover let er i alle fall uaktuelt, fastslår hun, og røier at noen av de helt store aktørene i Nor:e snuser på det sunne brødet hennes. Nedslagsfeltet er i dag Solør og Kongsvin:er. Det er påfallende ettertraktet i de store rarehusene og kjøpesentrene i Kon gsv inger. vien brødpakker går også fast til kjøpere og ridereforhandlere i Oslo, Valdres og Alvdal : bare ' for å nevne i fleng Andre bakerier i~ k~r å få "Helsebrødet" fra Finnsk oge n i onimentet. Bjerke Bakeri i Alvdal er det øt~~e :·· ~'Egre,løpig har det ikke vært nødv e ndig t)§. J~v~'.terir:tg i maskinell utrustnin g.~e:f(vt~thrukt mye kostbar arbeidstid. '-:·- • · ' stilt(; på. Nå investerer vi i en s~; :Sdi;rt ' gir brødet en used·'Ei ldbarhet, forklarer Mona Hen., .•. ·.-.' 41,gsgrnnnlag er klart : t{n,ytt; solid bein å stå "'J'i;fate'pge'_å dra til __,, .. ' .,, -· Ise for å ri · · i}ag spå :si::,,.::: ·· >I"{'-', ', <

som selger forbløffende godt i Sør-Hedmark. Store aktører snuser nå på produktet. (Foto: Odd H. Vanebo)

Gla' i Glåmdal

"Helsebrødet" har en intere ssa nt forhistorie: Regionprosjektet Gla' i Glåmdal drev for to

hvor l e n ge den v il rulle, altså hvor lang li vssyklus også "Helsebrødet" får. - Vi håper og tror at det dreier seg om noe varig, men kan ikke basere oss på det. Derfor legge r v i opp til en styrt vekst. En dagsproduksjon og et dagssalg på 750 stykk ville være perfekt. Og så får vi se på om det k an bygges tilleggsprodukter rundt "Helsebrødet".

Mona Henriksen og Arne Jermstad har laget et "Helsebrød"

All grunn til å glede seg over helsebrødsuksessen: Mona Henriksen (fra v.), Arne Jermstad, Vidar Marthinsen, innleid "coach" Tare Tapp og Jan Erik Henriksen, som nå titulerer seg "salgssjef".

og et halvt år siden kartlegging av næringsmiddelindustri i Sør-Hedmark, bl.a. med sikte på å etablere en intemettporral som kunne forestå salg av nisjeprodukter (www.3F.no). Men også for å identifisere bedrifter med utviklingspotensial. M. Henriksen Bakeri AS på Gjesåsen i Åsnes Finnskog var innstilt både på å utvide produktslmimentet og å vokse kontrollert, og oppfylte dermed betingelsene for "en riktig bedrift i distriktet".

Vidar Marthinsen repr esenterte Gla' i Glåmdal, og hadde med seg den kjente TVkokken og konsulenten Ame Jcrmstad som det siste tiåret har hatt store oppdrag for noen av de store dagligvarekjedene. Jermstad led av diabetes som følge av overvekt og usunn li vs-

stil, men hadde kastet de fleste medisinene og hadde fått et nytt og mye bedre liv etter nærkontakt med Fedon Lindberg, som han siden har samarbeidet med. Jennstad var nyfrelst på glykemisk indeks og et "kosthold i balanse".

Henriksen sa seg straks interessert i å prøveprodusere et helsebrød med de riktige ingredienser i forhold til glykemisk indeks. Lindberg var også en kort periode inne i bildet, men forsvant fordi denne typen småskalaproduksjon ikke passet innenfor hans eget opplegg.

Klassisk rugbrød Jermstad, derimot, falt fullstend ig for den skik kelige, lille bakeribedriften inne på Finnskogen, og har s id en 2001 fungert som gratis

Arne Jermstad lager sin egen spesialfrokost: en skive "Helsebrød" med Virgin Oil og laks.

konsulent, nå også som forhand ler. Han bidro med oppskriften, som i utgangspunktet er dansk solsikkerugbrød med et par modifikasjoner: Siktet hvetemel er erstattet med gluten og sukker med fruktose. Basisen er grnvr rugmel. Øvrige ingredienser er solsikkekjerner, linfrø, rugflak, havreflak, johannesbrødkjememel, planteolje, melasse, salt, gjær og vann. En kilo blanding gir ett brød, som produseres maskinelt fram til stykk ing av deigen. Legging i form gjøres manuelt på grunn av deigens spesielle konsistens. Ferdigstekt tas brødet straks ut av formen til avkjøling.

I handelen heter produktet "Helsebrød", mens produsenten har registrert det under navnet "Helsebrød med Gl". - Ikke noe hokuspokus, understreker Jerm stad . Dette er et rugbrød slik det er bakt i 1000 år, og som har vært like sunt lik e lenge.

Kosthold i balanse

Noe dyrere enn vanlige brød? Ja visst, men så får også kunden mye

mer næring og riktigere ernæring for pengene, s lik at en direkte sammenlikning blir meningsløs. Min frokost består av en skive helsebrød, med Virgin Oil og en skive røkt laks. Skiven er så tynn at jeg kan lese Dagbladet gjennom den. Men en fullverdig frokost, det har jeg selv regnet meg fram til med glykemisk indeks og fått spesialistenes aksept for. Når jeg synes det er så artig å være med på å få fram dette helsebrødet, er det fordi jeg brenner for grunnfilosofien: Et kosthold i ba lan se har gitt meg livet tilbake Derfor unner jeg H enriksen all suksess. Jeg selger selv 60-70 "Helsebrød" i uken, som jeg får tilsendt. Halvparten går til en kontakt i Vestfold, som distribuerer dem individuelt. Det forteller masse om den sunne interessen for dette brødet.

Eksepsjonell holdbarhet

Holdbarheten er et kapittel for seg: - Et brød falt under et bilsete uten at jeg merket det. Fant det igjen 14 dager senere. Det var like godt!

Med gasspakking, blir holdbarheten - vel merke uavhengig av kjøl - uker og måneder Det gir en tilsvarende stor priselastisitet, mc ner J ermstad.

0 ODD H. VANEBO

h&e•teknikk

- et selskap i Food Tech Gruppen

H&E-Teknikk har igjen gleden av å introdusere en stor NYHET til bakeriene. Denne gang på kassefronten for bakervarer.

Vi presenterer:

"Norgeskassa"

;enere håndtering

Plassbesparende

~uere distribusjon

Bedre økonomi

Til Norgeskassa leverer vi vogner av forskjellige typer. Vognene er mer enn bare bjul. Ved hjelp av braketten på vognen kan kassene enkelt skråstilles.

"The best VM ever"

16 medaljer ble det i Val di Fiemme. Det er ny norsk rekord for VM på ski, nordiske grener. Fem gull med stafettgullet i herrestafetten som høydepunktet. Fire sølv og sju bronse. Suverent. Og Bernt LieNielsen og Tor-Herman Næss bakte og bakte. Brød og medaljekaker.

Olo i 82, Seefeldt 85 og Falun 93 kan måle seg med resultatene i VM i Val di Fiemme, med henholdvis 14, 15 og 14 medaljer. Men aldri tidligere har norske utøvere tatt så mange medaljer. Og fått så mange kaker. Kan det være brødet? Det slurves ikke med kostholdet i den norske troppen. Olympiatoppen og Skiforbundet finner det helt naturlig at Brødfakta er en del av det norske støtteapparatet. Vi vet ikke hvordan det hadde gått med italienske brød i norske mager. De likner ikke så veldig på hva norske utøvere er vant til. Det er ingen grunn til å ta sjanser. VM i Val di Fiemme startet for Brødfakta ett år før selve konkurransen. Kontakt med en av kvinnedalens (Val di Fiemme betyr nettopp det) lokale bakere

Bernt Lie-Nielsen med medhjelper, fru Zorzi,

medaljekakene. Det

gullet.

ble etablert og "leieavtalen" ble inngått. Castello di Fiemme er landsbyen hvor bakervarene ble produsert. 250 meter fra bakeriet til hotellet som huset den norske troppens utøvere, ledere og støtteapparat med bakere, lege og skismørere. Det ble tett kontakt med løperne. Frokostønsker ble satt i produksjon om ettermiddagen, og tilbudet justert til neste dag. Markedsundersøkelse og markedstilpasning heter det på fagspråket.

Panificio Zorzi

Panificio Zorzi blir Zorzi-bakeriet på norsk. Vel 4 årsverk. Flergenerasjons familiebedrift. Hjertelige mennesker som ikke visste hva godt de skulle gjøre for sine nye venner fra Norge. Superhjelpsomme. Det ble nesten for mye hjelp, forteller Bernt Lie-Nilsen og TorHerman Næss. Når den italienske dagsproduksjonen var over, startet avdeling Norge hos Zorzi. Omtrent kl. 12.00 hver dag. Da stod nordmenn og bakte brød og skapte kaker med interesserte italienske fagfolk over skulderen. Helsider i lokalavisen gjorde folk oppmerksom på at det var noe ekstra på gang hos Baker Zorzi. På avslutningsdagen kom det folk fra det lokale laug og overrakte plakett og blomster som erkjentlighet for

1 1

kulturutvekslingen Talen dreide seg om internasjonalt samarbeid. Nettopp. VM-brød ble et av tilbudene i bakeriet i løpet av de 14 dagene det stod på. Salget gikk tregt de første dagene. Men snart var det etablert en liten kundekrets av italiener som hadde fått smaken på godt norsk. VM 1 historie og minner, men VM-brødet lever v dere i Val di Fiemme.

dekorerer en av de først1

skal ikke være tvil om hvilken nasjon som vant

Den rette innstillingen

~a Brødfakta-stipendet

Det vokser og gror i norsk langrenn. Tusenvis av ungdommer , trener tidlig og sent for å forbedre sine prestasjoner. Brødfakta er med og fremmer informasjon om trening og kosthold til idretten. Brødfakta-sti-

Combi Line <Celba

amemberof KOENIG

NYHET

COMBI LINE småbrødanlegg

Konig lanserer i disse dager et nytt småbrødanlegg fra sitt datterselskap i Ungarn. Konig står for all engineering mens produksjonen skjer hos Celba i Ungarn.

;om en inspirasjon til fortsatt sating for unge utøvere, har Brød1kta innstiftet et stipend til en utt og en jente innen skimiljøet. år gikk stipendet til Marit Mia ljørnstad fra Malvik IL og Eirik :u rl and Olsen, ROS. Begge er i li er fremste rekke i 15-års klasen. På treningssamlinger og i onk urranser har kandidatene remhevet seg positivt, både med rrnstilling og fremferd. Eller som et heter i juryens begrunnelse; En skivenn som bidrar positivt ,å trening, samlinge r og i konkuranser, med en adferd som gjør andidaten til et forbilde for ande og som bidrar til å fremme skiporten i sitt lok ale miljø". Brødfakta-stipendet er på kr .000,- og ble de lt ut under Ho-

Eirik Kurland Olsen, IL ROS, (Røyken og Spikkestad), fikk Brødfakta -stipendet av daglig leder, Tor-Herman Næss

vedlandsrennet i Holmenkollen, lørdag 15. mars. Juryen bestod av Frod e Estil, Halgeir Martin Lundemo og Tor-Herm an Næss :; Mer om trening og kosthold på www.brodfakta.no

Produktet er den velkjente bollemaskinen som vi har levert over 200 av i Norge. Hovedmaskinen er nå endret fra Konig i Østerrike og den «gamle» modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba.

Mulighet for å produsere boller , rundstykker, avlange rundstykker , skolebrød, pølsebrød, kaisersemmler og horn mm. gjør anleggene meget interessante

Combiline V1 .O

Småbrødanlegget leveres i tre versjoner med hvileskap og ,a,• • I forskjellig pregeutstyr r··.::, 1og/eller trykkbrett.

Kvaliteten er tilsvarende det den alltid har vært fra K""ni 0 g !

Prisen vil overraske deg positivt .. !

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATECAS

Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon: +47 69 83 80 10

Fax: +47 69 83 68 88

e-mail: dynatec@dynatec.no -.dynatec.no

Combiline V2.0

Combiline V3.0

Benytt den senere tids diskusjon om helse, slanking og karbohydrater til å imøtekomme

sunne spisevaner. De aller fleste eksperter innen helse og ernæring er enig om at rug, og spesielt sammalt rug, er et helseriktig produkt.

Rug

Vi presenterer denne gang et skikkelig rugbrød med 100 % sammalt rug, og en grov trekant med en rugandel på ca. 48 %.

Rugbrødet holder seg godt i mange dager, og begge brødene egne r seg godt til frys. Det er viktig i bakverk med høy rugandel å bruke surdeig. Smak, skjærfasthet og volum blir vesen tlig bedre Ved å bruke surdeig i brød vil PH verdien senkes, og vi f~r en bedre kons ervering av produktene. (Mugg, trådtrekk).

Grov trekant kon fylles med det lekreste pålegg, her er det bare fantasien som setter grenser. Et utmerket lunsjalternativ.

(Fata: Geir Nøsterud)

Grov trekant:

10001; vann

ca. 1050 g hveteme l

500 g samma lt ru[;, gro v

450 g siktet ru[;mel

180 g flytende margarin (Hjerteress)

100 [; sukker

50 g bakmalt 1000

40 g rugsur 200

35 g salt

30 g S-500 Acti-plus

Fremgangsmåte:

Deigtemperatur: 27-28 °C

Eltetid: 3 + 3 min.

Hviletid: ca. 5 min

Rask etid: ca. 60 min.

Dam/xtid: ca. 20 sek.

Steketemperatur: 230- 200 °C

Steketid: 13-15 min.

Kjevles ned på ca. 8 mm

Scørrelse: I 2 x I 2 cm.

Beskrivelse:

Et grovt rundstykk e med spennende smak og annerled utseende.

Rugbrød

7600 g va nn *

7500 g sa mmalt rug, grov*

300 g maxi sur*

300 g salt*

2400 g van n

7500 g samma lt rug, fin

300 g multimalt

500 g gjær

* Bl øtle/;J;eS dagen før

Fr emgangs m å t e:

Deigtemperatur : 28 °C V IKT IG"

Eltetid: 10 + 12 min.

Hviletid: 30 min.

Raske tid: ca. 60 min.

Dampetid: ca. 15 sek.

Steketemperatur: 250-200 °C

S tek etemperatur: ca. 55 min.

Deigvekt pr. en het: 11 00 [;r.

Bordmodell

Lykkelig som liten

- Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, sier Vigdis Helberg (42) muntert. Hun har all grunn til å være munter: Av en årsomsetning på sju millioner kroner i fjor, ble 2 7 prosent liggende igjen på bunnlinjen.

Hun driver et lite håndverksbakeri i 4. generasjon. Her er ingen maskinell produksjon; alle bakervarer lages for hånd. Små serier, i et sortiment som aldri har vært gjenstand for drastiske endringer. Kundene vil ha de tradisjonelle varene, og da så! Markedet har jo alltid rett.

Personlig foretak

- Nei, vi er aldri blitt fristet over evne til å vokse ukontrollert. Det interessante er jo ikke hvor mye vi greier å produsere og omsette i volum, men hva vi blir sittende igjen med. 2 7 prosent - det er nesten så vi ikke rør fortelle det.

- Det betyr at Vigdis Heiberg må betale mye skatt?

- Ja, bedriften drives fremdeles som personlig foretak, så hele overskuddet blir automatisk ført som lønnsinntekt på meg. Vi har luktet litt på AS, men har foreløpig slått det fra oss, smiler hun.

Det gode humøret er selve varemerket: Innehaveren er like munter som alle medarbeidere i G. Johnsen bakeri og konditori i Stjørdal, som lever av å selge hygge. Hygge i form av den lokalt berømte "Johnsens tekake", som er full av mandler og sukker og fett. - En anti-Fedon-kake, ler Vigdis. Eller kafestemning av det aller hyggeligste slaget.

Høy stemning

En gammel vekt skaper en ekte rustikk atmosfære.

I utsalget knyttet til bakeriet i Kjøpmannsgata 23 er det trangt med bord rundt disken, og i det tilstøtende lokalet. Likeså på Kaffeloftet i filialen 200 meter lenger oppe i samme gate, som ligger enda mer sentralt i den nordtrønderske byen på grensen til SørTrøndelag. Humøret er naturlig både i bakeriet og filialen. - Dyktige medarbeidere som har vært hos oss i over 20 år, flere av dem. Vi legger vekt på kundekontakten: De skal prate hyggelig med gjestene.

Så det er ingenting å si på stemningen i de to kafeene. Trangt? - Det ser ut til at jo trangere, desto bedre og enda høyere stemning. De fleste er faste kunder og gjester som kommer

igjen og igjen, mer eller mindre regelmessig Helt regelmessig kommer "Sentrumskamera rene", som de kaller seg. En gjeng på rundt 15 livate mannfolk som alltid står og vente1 når vi åpner klokka åtte. De starter dagen med kaffe og noe å bite før de drar på jobb eller andre gjøremål.

Høyere avanse

Hvor viktig serveringsbiten er? - Meget vik tig, selv om varesalget fremdeles er størst O§ aller viktigst både for omsetningsnivå og lønnsomhet. Det gode med kafesalget er en bedre avanse enn på bakervarene, selv om prisene til kafe å være er behagelig lave for kundene: kaffe med påfyll koster kr 16, wienerbrød kr 12, rundstykke kr 15 og bløtkakt stykke kr 20. Vi selger bare egne bakervarer med noe påsmurt - rundstykker og osteloff, men ingen varmretter, opplyser Vigdis Heiberg.

Mamma Hjørdis Heiberg tar fremdeles sine lange tørner bak disken.

Høy stemning i kafeen som ligger tett opptil disken.

'å Kaffeloftet er gjestene ødt til å trives.

1ynasti

;_ John se n h a r sitt navn eter Gustav Johnsen Jm etablerte bakeiet i 1900. Siden ,ar det vært dreet av fire gene1sjoner i rett ,edadstigende mje. Helberg1avnet kom inn 1ed Vigdis' mor lj ørdis, som fremde~s er aktiv som buikkmedarbeider i baeriet. Pappa Vidar 66) er pensjonist, men ir fremdeles håndsrek1inger i produksjonen ,år det er behov for et .

I filialen blir alle kunder godt mottatt, med et ferskduftende utvalg av tradisjonelle bakervarer.

Filialen er et stykke levende bygningshistorie i Stjørdal. Her har det vært mange virksomheter opp gjennom årene, bl.a. landhandel.

Vigdis Heistad, her i full jobb med å sage bløtkakebunner, er utdannet konditor og en av tre som håndterer hele bakeriproduksjonen.

Bakeriet har fått fine lokaler i et moderne og funksjonelt bygg midt i Stjørdal sentrum.

På Nøtterø finns, ikke bare verdens herligste kvinns, men også to brødre som styrer det lokale bakeriet, som har stort nedslagsfelt.

I Vestfold er fylkeslauget for bakere og konditorer i høyeste grad aktivt. Lauget pleier blant annet fremtidens medlemmer på skolen i Sandefiord, og de arrangerer jevnlig både kurs og presentasjon av nye produkter for medlemmene.

Brødre styrer bakeri med stort n~

Her bakes brød og kaker fortrinnsvis for egne utsalg. Bakeriet er en del av kjeden Brød og Kaker og har 11 egne butikker rundt omkring i Vestfold, fra H olmestrand i nord til Stokke i sør. Innehavere er brødrene Eigil og Terje Næss som styre r hver sin del av driften : Eigil tar hånd om det admin istrativ e, mens Terje tar seg av det praktiske.

Hvorfor kjedemedlemskap? Terje Næss opplyser at Brød og Kaker har åtte medlemmer og er mest e n kjede for bakerier som baserer seg på egne utsalg. Det g ir ensartede bedrifter, som vil si at kjeden ivaretar medlemmenes sæ rinteresser. - Utgangspunktet var en ERFA-gruppe, hvor deltakerne så det var fordeler å hente ved å r endy rke spisskompetansen i eget kjedesamarb e id. Nylig utfl agge t medlem er Baker Samson i Oslo, mens a ndre er på vei inn, opplyser Ter j e Næss.

Ingers Rugbrød i 15 år

Hos Nøtterø Bakeri og K o nditori er omsetningen 45 prosent i egne utsalg, mens engrossa lget står for resten. Engro ssalget er lokalt forankrede avtaler hvor de er med og kjemper om den 20-prosenten hos dagligvarebutikkene som ikke er bestemt av kjedeavtaler. In ge r Kløkstad Hagen - opphavskv innen til In ge rs rugbrød - er fra Tønsberg. Ingers Rugbrød er bakt hos Nøtterø Bakeri og

Aktivt fylkeslaug

BKLF er egentlig delt inn i regioner Grunnen er at de opprinnelige fylkeslaugene hadde få aktiviteter. Ettersom Vestfold følte de hadde mye å henge fingrene i, og et aktivt laug, valgte de å opprettholde eget fylkeslaug, som i dag har tolv medlemmer, i tillegg til to-tre bedrifter på utsiden. Kurs i lauget blir holdt på skolen i Sandefjord, som har gode lokaler for undervisning , hvor lærer Leif Børresen også er sekretær i lauget. Leveran-

dører som kommer og viser fram produkter, bruker også skolen. Da viser de i tillegg fram varene for elevene. Det gjør at de vordende bakerne holder seg oppdatert på nyheter i bransjen. Vestfoldlauget arrangerer ett bakerkurs og ett konditorkurs hvert halvår. De er for både lærlinger og svenner. Hver gang er det mellom 20 og 30 deltakere på disse kursene, som vitner om god oppslutning om laugets aktiviteter.

Konditori i 15-20 år, og er av de brødene som har hatt et jevnt loka lt sa lg i dagligvar Etter reportasj e i ukebl adet Hjemmet hvor brødet ble omtalt som slankende helsebrød h ar salget steget til himmelske h øyder. Det er kun Brød og Kakers medlemm e r som lag, brødet, kjeden sitter på eneretten. Det leve res til dagligvareforretning er rundt i la ndet. tillegg selges det se lv sagt i kjedens eg n e utsa lg. Ingers Rug brød er i dag landets nest stø rste helsebr ød etter Dr. Lindberg-brødet.

Ikke opptatt av å lage kaffebar - Egne utsalg skaper stor produksjon i kond toriet hvor vi la ger hele spekteret av kondi torvarer. I utsalgene er vi ikke opptatt av å være kaffebar. Vi lev e r i utgangspunktet av bakervarene og prøver ikke å vri konseptet ove r på kaffe, men k a ffe serveres so m en na turlig del av tilbudet Vi har s itt eplasse r i a ll e utsalgene våre. Det vil s i at de er typis1 bakeriutsalg uten å være tilpasset cafe lat t e kulturen. Be liggenhet er v ikti g og vi ser at det ikk e er li v lag a for utsalg som er lokalisert i avs tand fra sentre og eksisterende kun <lestrømmer, forteller Næss. I utsalgene bru kes Fremo m ye som leverandør av innr edning. Et naturlig sama rb e id ette r som de er dyktige på det de driver med. Det er også e1 fordel at de holder til like ved bakeriet på Nøtterø.

Døgnavhengig tilbud

- Vi er del av en erfar ing sutve k s lin gsgruppe Den setter søkelys p å tiltak som fungerer go dt enkelte steder, og momenter som kan bli bedre andre steder. Selv om en ide fungt r e r god t i Bergen, er det ikk e sikkert sa mmt: prosjektet bærer frukter i T ønsberg. Det typiske er at vi adopterer ideer fra hverandre og tilpasser dem til egne utsalg. Påsmurt er et voksende marked hos oss, som det e r h os andre utsalg av bakerv are r. Det g ir en høy bruttofortjeneste, som se lvsagt er viktig for oss som for alle andre so m prøver å tjene penger på det de driver med.

Vi prøver å holde oss oppdatert på trende og er ofte ute og kikk er fo r å hente ideer. Blant a nnet har v i sett en ide i Frankrike h vor de v rir kon septe t litt i løpet av døgnet Et bakeriutsalg på dagtid kan for eksempel fort gjøres om til å gi et litt annet tilbud på kveldstid. Vi har tenkt på muligheten og

I bakeriet er det mest maskiner som produserer.

Jrderer å prøve noe, forteller Næss. Han resiserer at ideen bare er på tankestadiet 1nå, og at det er en vei å gå før det eventut blir noe konkret.

lest maskiner i bakeriet

Vi har hele tiden to lærlinger blant bakere, og to blant konditorene. Det er viktig for ransjen at bedriftene åpner seg for opplæng og rekruttering til fagene våre. På ba-

Pals er en nyttig samarbeidspartner for Nøtterø Bakeri og Konditori. Her er Ben ny Sørensen og Ole J. Bretvik fra leverandøren på besøk hos Terje Næss.

elt """'

kersiden er det underskudd på lærlinger, mens på konditorsiden er ikke behovet like stort, så der sliter vi ikke med for få søkere. I bakeriet er det mest maskiner som produserer. Det gjør at antall årsverk i produksjonen fordeler seg med åtte i bakeriet og tolv i konditoriet. I og med at konditorvarer er rent håndverk, er dette naturlig. En følge er selvsagt at det blir en vesentl ig høyere lønnsprosent i konditoriet, sier Næss. I dag

Her er utsalget i Teie en snøværsdag.

Utsalgene er typiske bakeriutsalg med sitteplasser. Kaffe er en del av tilbudet, men konseptet skal ikke vris over mot å bli kaffebar.

sysselsetter produksjonen 60 ansatte på helog deltid, og utsalgene like mange. Antall årsverk anslås til å ligge et sted mellom 60 og 70 totalt.

Mangfoldet av brød øker

Av lokale spesialiteter bakeriet tilbyr, finner vi blant annet Hvasserbrødet som opprinnelig ble laget ved stedet med samme navn på Tjøme. - Det er et grovt brød med masse hele kom, hvor smaken er spesiell. Et brød so m forbindes med sommerferie ved fjorden for mange. Omsetningen av brødet er sterkt varierende med sesong, naturligvis med sommersesongen som den dominerende. Bakeriet som bakte brødet på Tjøme ble etter hvert overtatt av oss, og vi førte produktet videre.

På Nøtterø som c1lle c1ndre steder ser vi at de yngste helst ikke vil ha grovt brød. Likevel er andelen kneippbrød fallende. Selv om barna vil ha det tradisjonelle kneippbrødet, er de voksne interessert i andre brødtyper, og søker etter nye ting. Mangfoldet av brød vi tilbyr er mer enn fordoblet de siste ti årene. Tidlig på 1990-tallet hadde vi rundt femten slag. I dag tilbyr vi mellom 30 og 35 forskjellige typer brød.

Også økolog isk e brød har vært i sortimentet. - Problemet med økologisk er at råvarene er dyre, det er av den grunn kostbare brød å lage, med tilsvarende høy pris til kunden.

Næss mener at Nøtterø Bakeri og Konditori ikke gjør ting så veldig mye annerledes enn andre bakerier. - Men det er likev el viktig å finne sin nisje, og det er viktig å vise fram et mangfold av både type butikker og produkter. Det er viktig å vise til at brød er godt. Alt snakk om brød kommer hele bransjen til gode, fremholder Terje Næss.

0 GEIR NØSTERUD

... Nøtterø Bakeri og Konditori har 11 utsalg i Vestfold.

Adjunkten som ble bal<er

Terje Næss er adjunkten som aldri skulle bli baker. Stikk i strid med beregningene sitter han nå som formann i Vestfold fylkeslaug for bakere og konditorer, og innehaver av Nøtterø Bakeri og Konditori sammen med broren.

Som formann i lauget jo bber bakermester Terje N æss blant a nnet tett mot den videregående skolen i Sandefjord h vor lau ge t bidrar med både o ppdatert utstyr, produktnyheter og kursholdere for bakerelevene. Han synes det er morsomt å følge bransjen og engasjerer seg e kstra som formann av den grunn.

- Kokk e ne har vært suver e ne til å markedsfør e seg Sju av ti i nærin gs middelfag på skolen ska l i utg angsp unkt et bli kokk er. Det er gledeli g for oss i baker- og konditorbransje n at det i de senere år er blitt mer blest o m bakere og kondit o rer. Tr e nder v ise r a t det er blitt mer p op ulært å bli baker e ll e r konditor etter hv e rt. Det h a r vært gjort et bra stykke arbeid fo r å få dette til. Bl a nt a nnet profilerer vi i bakerbransjen i Vestfold oss årlig ved å servere en fr o kos t med br ød som viktig ingredi e ns til 3000 første års ungdomsskoleelever. Vi spander e r 6000 ferske, g rove rundstykker, hvor samarbeidende leverandører står for drikke og pålegg. Et su nt sammensatt måltid fra bak e rne i Vestfold til ungd omssko leele ve ne i fylk et. At int eress en for faget ø ker, ser vi spesielt på Vestfold fylke s yrk es- og utd an ningsme sse hvert år. Her blir bak e r og konditorbran si e n s stand v ie t go d oppm e rksomhet, forteller formannen i lauget.

Te rj e Næss er fød t i Hort e n so m ne st e ldst i e n søskenflokk på fire. l marin- og fergebye n drev foreldrene et lite bak e ri som la gde mest formkaker og k av ring. Da han vo kste opp, la fo reldren e ned forbud for barn a mot å involv e re seg i bakerbransjen. Tidli ge morge ner, sene kveld er og la v t utbytte i forhold til inns a t s, gjorde at foreldrene påvirket sine barn til å ta andre yrkesval g Og lydi ge barn hadde de . Ingen av de fire utdannet seg til bakere. Terj e var intet unnt a k Lærer yrket fristet m es t i un gdo mmen, og han utd a nnet seg til adjunkt med spesialisering i kroppsøv ing. Grunnfag i pedagogikk hørte m ed Bakeri et i Horten ble avviklet i 1966, og familien flyttet til Nøtterø d a foreldrene kjøpte N ø tterø Bakeri og Ko nditori og ble brødbakere. Til tro ss for foreldrenes advarsler og opprinnelig andre yrke sva lg, ble bakeryrket inntekts- og liv sg runnla g for båd e broren Eigil og Te rje. Men fø rst etter a t de h ve r på

sitt sted h adde prøvd a ndre yrk esve ie r. I 1978 fikk Terje ett å r permisjon fra læreryr ket for å prøve seg som baker. H a n ble a ldr læ rer igje n. So m 34-åring tok h a n svennebrev. Fem å r senere fulgte h a n o pp med m e terbrev som baker. Da hadde h a n og Ei g il a le rede tatt ove r driften av b a ke riet. Fo re ldr ne hadde snudd på fli sa og stilte so m krav : d e av barna som var interessert i å ta over bakeriet, sel v deltok a kti v t i driften. Det fø te til at eldstebror og e ne ste søs ter ble kj ø p ut.

l starten som bakerieiere job bet beg ge brødrene aktivt med både produksjon og k o ntorarb e id. l tille gg hadde d e tre ansatte Etter hvert so m bedriften utviklet seg m ed flere ansatte og mer å gjøre, fa nt de hver si rolle: Ei gi l på kontoret, Terje i produksjonen. En n a turlig deling tatt i betraktning a Eigil er utd a nnet s ivil ø konom fra Lund i Sve rige

At kropp søv ing bl e spesialisering und e r læ rerutdannelsen, var neppe tilfeldig. Te rje h a r alltid væ rt , og er fortsatt, op ptatt av fys isk akti v ite t. l håndballaget Fa lk/ Hort e n s storhetsperiode var han fast inv e ntar på lage t da de sp ilte i toppdivisjonen. En tur im

m Nøtterøs h å ndb a ll ag, i toppe n av nest ve rst e li ga, ble det også fø r e n skuld e rskade ttte punktum for karri e re n som spiller. M e n :1tu sias m e n for håndb a ll en gjo rde at h a n :ke v ill e slutte med sporten. Forbundsdomte r ble de rfo r en n at urli g vei å gå før h an i k farvel med håndb a ll en for go dt Nå e r et vinterens mange muli gheter for ski aktiiteter, og so mmeren s mange flott e stier å lpe på so m h o lder h am i go d form. I likh et 1ed m a n ge an dre innrø mmer også h a n a t a n i till egg h a r begynt å lukte litt på go lfJo rten s ut sikter. Men e tt e r h ve rt som kone g ba rn e r blitt en d e l av hverd age n, er det 1milien so m op ptar h am me st. De priorit e~s h øy t , og det er viktig for h a m å ta god t a re på de nærmeste

Som seg h ør o g bør i fjordnære str ø k h a r gså bakeren fra N ø tt e rø bå t. En atten-foter :å r kl a r til å legges ut når seso n ge n begyne r. Tidli ge re har han h att st ø rre båter. Men et var mens ungen e var sm å og kr ev d e litt o ltrep lass n å r de va r på tur. Den ga n g ble å t e n brukt so m overn a ttin gss ted i tille gg til være et fremkomstmiddel på vannet. - I ag er d et Øya som er målet n å r rorkulte n å ndt e res. Øya alle sn akke r o m m å da være

tett av båttu ri ste r o m so mmeren, m e n er vi so m uinn vidd i livet på va nn et, hvorp å ny lærd om blir formidlet: - Øya e r i virkeli gheten en av de m ange h o lm e r og skjær som det finne s ut a lli ge av i fjorden. Øya den ene d agen e r vidt fo rskj e lli g fra Øya den andre dagen, samme navn til tross.

Selv o m mannen er baker og liker seg god t på sjøen er det faktisk et godt stykke kj øtt so m foretrekkes n å r h a n ska l kose seg m ed en god m atb it Selvsagt a kk o mp ag nert av e n bedre rødv in Men so m baker e r han også oppt att av brød. Spesielt blir brødet som se ttes fr a m når bakeren er ute og spiser vi et ekstra oppme rksomhet All e r helst foretrekker han se lv grov t br ød m ed so lsikke - og gresskarfrø. H a n forteller også a t han gje rne spiser e n god skive brød uten pålegg, sa mmen m ed e n kopp kaffe men s han leser av isen Utdannelsen til tro ss, adjunkter sp ise r· ikke n ak e n kaku, sier vi. Og stadfester at det ·. · uten tvil e r baker m a nn e n e r

Terje Næss

Ald er: 56 år

Familie: Gift, tre barn To gutter på 16 og 13 år, og ei jente på 11. Vokste selv opp som nest eldst blant tre brødre og en søster

Utdannelse: Adjunkt med spesialisering i kroppsøving og grunnfag i pedagogikk. Har i tillegg tatt svenneprøve og mesterbrev som baker i voksen alder

Stilling: Innehaver av Nøtterø Bakeri og Konditori sammen med broren Eigil. Terje tar seg av den praktiske drift, mens Eig il tar den administrative.

Verv: Formann i Vestfold-lauge t for bakere og konditorer. Er med i valgkomiteen til NBL.

Hobby: Fysisk aktivitet med løpi ng og sk ig åing. Livet ved fjorden om sommeren med egen båt og landsted ved vannet. Ha r så vidt begynt å lukte l itt på golfsporten.

Favorittmat: Et godt kjøttstykke med en god rødvin t il.

Råvarepriser skapte debatt

Råvareprisene utløste heftig

debatt under Vestlandsk Bakerforbunds årsmøte.

Tota lt 41 bed ri fte r var re pr ese nt e rt på mø t et so m b le a vholdt på Ric a M a ri t ime H o t e ! i H a ugesund. R ett ved

Ka rm sund e t og st a tu e n av M a ril yn M o n roe, e n av bye n s eg n e fr o dige div ae r.

Råvarepriser

Fro di gh ete n og ikk e mist fre ske inn spill p rege t d ebatte n e tt e r a t Hans Stokk e fr a Fe ll eskj ø p et h ad d e innl ed e t tem aet: " Ba k e re n s og mø ll e n es s itu asjo n i å re ne fr e m ove r" H a n v iste til de n ø k e nd e importen so m h e le bran sje n e r sm e rt e li g klar ove r. H a n så på h vo rda n s itu as jo n e n utvikl e r seg m ed h e nsy n til to ll på råva re r og be a rb e id ed e la n db ruk sva re r : All e t a ll indiker e r fo rve rr ed e be-

tin ge Iser for ba ke rn e i fo rh o ld til ko nkurranse n m ed imp or t e rt e fe rd igva re r S tokk e konklud e rt e likevel m ed at rå va re pri se n e ikke er h ovedå rsaken til d e n ø kende im po rt en, og n ev nt e d e t ge n e re ll e kost n ads ni vået, re nt e og va luta s itu as jo n e n , fo rsknin g og ut v iklin g, og effe kti v itet e n på ut e nl a n ds k p ro duk sjon

Sto kk es inn spill ve kk et fr isk e rea k sjo ner.

D e t e r e ni gh e t o m a t im po rt e n e r st e rkt ø k e nde. Tollen g ir ikk e le n ge r d e n b es kyttelse n på ferdigv a re r so m d e n gjo rd e i 1995.

D e t e r fall i ant a ll sysse lsa tt e. Bran sje n ser også a ll e de a ndr e m e d v irk e nd e å rsa k e ne , m e n h a r val g t å fo ku se re p å rå va re pri se r fordi s itu as jonen på d e tt e o mr åd e t h a r e n klart n ega tiv tend e n s. S ign a le n e fr e m ove r p e ker i sa mm e retnin g.

D e b a tten ko nklud e rte m ed a t BKLF og Felles kj ø pet b ø r h a t e tt e re sa m a rb e id fo r å se n æ rm e re p å h vord a n ra mm e be tin ge lse n e utv ikl e r seg, og ut fr a d e t dr ø ft e strat eg i for reVentilasjon,

leva nt e og e ve ntu e lt

fe ll es tilt a k De t va r e ni gh e t o m a t ba k e rn e og Fe ll esk jøpet h a r e t skj e bn efe ll esskap.

Lindberg-brødet

Eddi e Eid svåg to k o p p d e b a tt e n rundt Hans Stokke fra F1

Lindbergbr ød et og hv o r- leskjøpet innledet d a n b a k e rn e bø r forh o lde temaet: "Bakeren: seg i d e nn e s itu as jo nen. og m~'.lenes situa På m ø t e t va r d e t ulik e SJon I arene frem · f over". o pp a tnm ge r o m n æ nngsve rd i, h va so m e r sunt og usunt , h vo rv idt ba k e rn e skal se lge de t

b r, d

t og h vo rv

t BKLF skulle gå tt inn

e n offe ntli ge d ebatte n. D e t e r likev e l e n kj e n s gje min g a t d e n fri sk e d e batten rundt Lind be rgb rød e t h a r g itt medi efo ku s og økt int e resse n fo r grove re brødtyper. De s ist e sig-

Støvsugeranlegg.

Prosjektering, montering, service. nødvendighet for bedriften og de ansatte! -

Vi har løsninger som garantert gir gode resultater etter 25 års erfaring.

Miljø i fokus AS, Postboks 59, 1804 SPYDEBERG Telefon: 69 83 60 90 - Telefax: 69 83 60 95 VI REPRESENTERER:

ile n e t yd e r på a t Lindb e rg brødet t roi er en d øgnflu e Sa lge t e r sterkt falnd e. Eid svåg ga fo r øv ri g uttrykk for h a n var tilfreds m ed a t Brød fakt a t e r hv e rt h add e ko mm e t mer p å ba~n i de nn e d e ba tte n

rsmøte og valg

Jrm a nn Eld a r W es tre led e t å rsmø te t. e t va r så å si in ge n ko mm e nt a re r til s be re tning, regn skap og a ndre for1g so m bl e lag t fr e m. Va lge t ga fø l:nd e styre i Ves tl a ndsk e Ba kerformd : Eld a r W est re (fo rm a nn) , MagJ r G a rt e , Kj e ll Tara n ge r, O le Jo hn em tse n, Ga rm a n Bo re og Geir H a u: (styre m edl e mm er) , Yn gve Olsen og ,se f Czyzyck i ( va ra rep rese nta nte r).

onkurranse for ung konditor 1ra ll e lt m ed å rsmø te bl e de t gjenJ mfø rt reg io n sko nkurra n se for Un g o ndit or m ed se ks d elt a ke re. Se ieren kk til Sti g M ika lse n fr a Lie-Nielsen i erge n. H a n va nt e tt e r røff konkurin se fr a fe m dy kti ge je nt e r : lin Fj e ld t vedt , N a ust da l Da mpb a ke' Førd e

!arthe A ve st ad, Ko n d ito ri e t R ød , irpe la n d

Parallelt med å rsmøte ble det gjennomført regionskonkurranse for Ung Konditor med seks deltakere. Seieren gikk til Stig Mikalsen fra LieNielsen i Bergen. Her flankert av sin sjef, Bernt Lie-Nielsen

• 1. april 2003.

e Oslo - DLFs STORHUSHOLDNINGSDAG 2003,

• SAS Radisson Plaza Hote!

2. april

• Sporbarhet og effektivisering

•

• av verdikjeden dagligvare

• Radisson SAS Plaza. Oslo.

• www.ean.no

e 3. - 7. april Madrid - INTERSI-

• COP:

• Messe for spansk bakeri og

• konditori

• 4. - 10. apri l Lisboa

• -ALIMENTERIA:

• Næringsmiddelmesse med

• bakeri og konditori

• 8 - 11. april

• Angua FoodTec, Koln.

• www.anguafoodtec.de

Formann Eldar We s tre ledet års møtet. Det var s å å si ingen kommentarer til årsberetning, regnskap og andre forslag som ble lagt frem

Lin e Th G rege rse n , Kondit o ri M a rkedet, H a uges un d

Ingunn Espe la n d, To ppb a ke re n, H a uges un d

Ann B Va n ge n , Fe rd. Brun , Be rge n

Festmiddag

Trad isjo n en t ro avs luttet å rsmø t e t m ed e n sp iritu e ll fes t , og ikk e minst ve lsma ke nd e midd ag To talt va r de t 14 8 gjes t e r til bo rd s i re st a ur a nt H ø vl e ri et .

0 ANDERS VANGEN

26. - 28. ~gust i Sunnmørs allen Ål und

2 5. - 26. april

NM ung baker, Oslo

27. - 29. mai Shanghai

e - BAKE RY CHINA: 6. internasjonale bakeri- og konditorimesse

30. september · 1. oktober

Gastronomisk Institutt, Oslo. - Mye gøy med bakst 1 med Espen Vesterdal Larsen.

3.-9. oktober Di.isseldorf

- IBA: Verdens største bakeri- og konditorimesse

9.-10. oktober

Næringsmiddelseminaret, Trondheim. www.teknolog no

11.-15. oktober Kain

-ANUGA: Internasjonal bakeri- næringsmiddelmesse

21.-24 oktober

SCANPACK 2003. Arrangeres på Svenska Massan i Gøteborg. www.scanpack.nu

28. - 29. oktober

Gastronomisk Institutt, Stavanger. • Dessertkurs å la carte, med Espen Vesterdal Larsen.

28 - 31. mars 2004 Herning - NORDBAG: Parallelt med lnterfair (hotell , restaurant, catering)

SIQEMAVELDET: BKLF har hatt møte med representanter fra Statistisk Sentralbyrå vedrørende alle skjema som må sendes inn I drøftingene viste SSB vilje til å se om det er mulig å forenkle noen skjema og om noen opplysninger kan hentes inn fra annet hold på en mer effektiv og enklere måte. SSB vil vurdere situasjonen og gi BKLF tilbakemelding.

Velkommen til Ålesund når MAT står i fokus!

Fagseminarer, workshops og konkurranser!

Fagmesse for storhusholdning , storkjøkken, dagligvare, vin/ brennevin i Sunnmørshallen 26.-28 august

Den norske Matfestivalen i Ålesund 23 -28 august 2003.

NM i kokkekunst, NM i institusionskokk for lag, NM i kjottskjæring

Ta kontakt for mer info :

odd bjorn. da len@su n n morsha Ilen. no Tlf.: 70 11 54 86

• 1••

Produkter

Ordre-faktureringsystem

F/82 er tredje generasjon ordrefaktureringsystem til bakerier, catering og storhusholdning.

Programmet er utviklet gjennom 20 år og benyt· tes daglig i over 50 bedrifter i Norge. F/82 tar med seg det beste fra forgjengeren Fakter / 27 og kjører under Windows og Windows NT operativsystem. Programmet har integrasjon til alle kjente norske regnskapssystemer. Forhandler er Teigen Programvare AS i Bergen

Flere nyheter fra Schøning

Nye farger til bruk i marsipan og sukker Selges i 125 milliliters flasker og kommer i åtte forskjellige nyanser. Nye farger til sjokolade kommer i pulverform. Begge produktene opplyses å være drøye i bruk.

Kjegleformer til engangs bruk i PVC med 25 bret1 pakken er velegnet til desserter som is og mousse. Egner seg også godt til sjokolade. For å presentere produktene kan du få et nytt tre etasjes stativ i glassakryl. Lekkert til presentasjon av rna og kaker Alle produktene leveres av Jon Schønin AS på Billingstad.

v'i har våre midler!

5-500 Acti Plus-teknologien gjør ~et mulig å bruke ett og samme

Jakehjelpemiddel i deigen, både til ~irekte produksjon og til lagring av ~eigemner på kjøl eller frys.

Deigtoleranse og stabilitet får du også, :;elv om kvaliteten på råvarene skulle svinge. ':Jg resultatet?

lo. Du får sydlandsk brød med spenstig utseende og sprøere skorpe, og dessuten større utbytte av deigen.

B-Economique til utlandet

Vanebo Forlag as Postboks 130, 2260 Kirkenær

En effektiv vei til bakverk med høy kvalitet

Kakemixer

Kakebunner og rulader - Halvmix

Kakebunner og rulader - Helmix

Kakebunner og rulader - 1/4 mix

Sjokolade kakebunner og rulader Halvmix

Formkakemix Complet

Sjokoladekakemix Complet

Krydderkakemix Complet

OPUS 50

I000g OPUS 50, 700g egg og I00g vann.

Pisketid 6-12 minutter.

OPUS 51

Skal kun tilsettes vann.

Pisketid 12 minutter.

OPUS 52

Skal tilsettes sukker, egg og vann. Pisketid 6 - I0 minutter.

OPUS 53

I000 g OPUS 53 ,700g egg og I00g vann

Pisketid 6-12 minutter.

OPUS 54

Skal kun tilsettes vann.

I000g OPUS 54 tilsettes 550g vann.

Røres med grinden i ca. 2 min.

OPUS 55

I000g OPUS 55 tilsettes 550g vann. Røres med grinden i ca 2 minutter.

OPUS 56

I000g OPUS 56 tilsettes 550g vann Røres med grinden i ca. 2 minutter.

Kremer

Kaldrørt OPUS 70

vaniljekrem Meget bakestabil vaniljekrem med et distinkt snitt, fin farge og smak. Egner seg godt som fyll i linser og stenger

Kaldrørt OPUS 71 vaniljekrem Vaniljekrem med ren vaniljesmak.

Kaldrørt OPUS 73

vaniljekrem Bake stabil krem med utsøkt farge og smak.