Baker & Konditor 4. utg. 1992 91. Årgang by Baker & Konditor

Fruktkake "Light"

en ring (plast - rustfritt stål). Oppå bunnen legges et lag med fruktblanding så tykt at det fyller hele ringen. Det kan brukes frisk frukt, hermetisk frukt, eller gjeme en blanding. For å få en kake til å bli delikat og fargerik å se på - god i smak, så er fruktvalget av betydning. Gelen støpes over frukten i flere tempi. Bruk universalgele over frukten. Den er lite søt i forhold til pektingele. Universalgele, som er varm, helles over frukten første gang slik at geleen trekker ned i bunnen. La den stivne. Hell gele over på nytt slik at frukten blir dekket. Når gelen er stiv er kaken ferdig.

Fruktkake light er en enkel, men god kake med frisk fruktsmak. Den består av kakebunn, frukt og gele. Ettersom sammenset-

ningen er så enkel bør råvarene velges med omhu . En kakebunn 25 cm Ø (vekt ca. 450 g) deles i to. En sådan halv bunn legges i bunnen av

Kakebunn

Helegg 2500 g

Eggeplomme 2500 g

Sukker 1800 g

Hvetemel 1750 g

helt uslåelig!

NY COMBI-LINE er innredning med design for 90-årene.

NY COMBI-LINE kan sammenlignes med det beste også på pris og kval itet.

NY-MO-LINE INNVENTAR A/S har egen produksjon som skreddersyr din butikk. Det umulige har blitt mulig til hyggelig pris.

ENEIMPORTØR:

Norge as

Stivelse 250 g

Piskes på vanlig må te som sukkerbrød

Universal-gele

Sukker 200 g

Universalgele-pulver 20 g

Vann 1000 g

Gelen kokes etter leverandørens anvisning.

Kaken på bildet er dekorert med en blomst laget av hamsen fra en ananasfrukt og syltet kirsebær. Bakgrunnen for at den kalles "light" er at den inneholder betydelig mindre sukker enn tilsvarende kakeoppskrifter. Gelen inneholder tre ganger mindre sukker enn pektingele. Betingelsen for at kaken skal bli god er et godt sukkerbrød og frisk frukt.

H.H.Raae Olsen

Det finnes ikke noe mer irriterende enn brød som smuldrer bort mellom fingrene p {1 deg. Derfor er det viktig at du kan tilby dine kunder brød av høy kvalitet; saftig og velsmakende og som elet går an å skjære.

Pals hakefett er utviklet med tanke på høy kvalitet i all slags gjærbakst For det er samspillet mellom fett og emulgator som sikrer at broclet blir saftig og

Det er ikke etfetthva du tilbyr dine kunder. ..

holdbart. Fordi emulgatorene forsterker effekten av fett , samtidig som ele binder vann under elting og avbaking .

50 ~\rs erfaring har medfort at vi i Pals idag kan tilby deg en lang rekke forskjellige bakefett , tilpasset forskjellige produksjonsprosesser og forskjellig produksjonsutstyr.

For nettopp i dag e ns supermarkedtilværelse er det av aller

største viktighet at c.lu bevarer ditt konkurransefortrinn som baker. Det betyr bedre brød og saftigere brød med høy kvalitet. Og det betyr forn øy e.le kunder som kommer tilbake.

BAKER-KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Redaktør: Direktør Svein Flesland

Fagutvalg: Roy Tellefsen Haakon Hals

Redaksjonssekretær: Arne W. Wisth

Redaksjon og abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo.

Tlf.: (02) 50 40 80

Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt.

Annonsesjef: Bente B. Amundsen

Annonsemateriell sendes: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.

Tlf.: (02) 73 17 10. Telefaks (02) 73 16 90.

Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo.

Lay-outog grafisk produksjon: FagMedia a.s, Oslo

ISSN 0005-4062

Redaksjonen

''Det vi ikke har

Det var i 1906 Søren Isvald åpnet sin bedrift i Rådhusgata 4 i Oslo. Det begynte i det små med rosiner og nøtter. I dag er det alt fra pyntesaker, råvarer, utstyr, verktøy, essenser, maskiner osv. osv. Og som tittelen forteller, de legger seg i selen for å oppfylle sine kunders ønsker, og kundene har i alle disse årene vært bakere og konditorer.

Personlig kontakt har vært et nøkkelord i bedriftens historie. Søren Isvald ble snart en kjent person i bakerkretser i Oslo, hvor han stadig var på besøk hos sine kunder. Han lyttet til deres behov og ønsker, og bygde ut sin egen virksomhet for å tilfredstille disse behov . Etter hvert kom det krydderimølle og et eget kjemisk laboratorium.

Etter hvert bredde virksomheten seg ut over hele landet. Bran sjekyndige handelsreisende ble ansatt. På det meste har det vært seks som har reist land og strand rundt og gjort firmaets produkter kjent. I dag er det bare to som stadig er på reisefot. Effektivisering og dataalderen har overtatt, men stadig står det personlige kontakten i høy setet. På telefonen har Torill Gundersen daglige kontakter med kundene nord for Trondheim, og ellers andre steder, mens Einar Bakkehaug og Frank Martinsen opprettholder de personlige kontaktene på sine reiser i den sørlige del av Norge

Eierskifte og fusjonering

Otto Dahl ble ansatt som kontorsjef i 1939. Han ble straks en betydelig "brikke" innen firmaet så da Søren lsvald trakk seg tilbake i 1965

var det Otto som overtok ledelsen av bedriften. I perioder "blomstret" virksomheten og på det meste var det 14 ansatte I 1969 kom hans sønn Rene inn i bedriften og nå leverte man produkter også til Cruiseskip, Svalbard, oljeplattformer og Disneyland for å nevne noen Fusjon ble det med Halvorsen & Larsen i 1986, så i dag eies firmaet med 75% av Halvorsen & Larsen Eiendom, mens 25 % eies av Rene Dahl som nå er daglig leder.

Utstyrskofferten som ble skolemateriell

Som skrevet så satser Søren Isvald's Eftf. als på personlig kontakt. Dette gjelder også innen skole og opplæring.

Einar Bakkehaug og H H Raae Olsen på Sogn Videregående skole unnfanget ideen med en "Utstyrskoffert" for elevene på konditorlinjen. Den inneholder det mest nødvendige av verktøy som man bruker i skolen, og elevene kjøper den selv for 600 kroner. - Da tar de godt vare på den, sier Bakkehaug. - Verdien av den er nok langt mer, men vi subsidierer den gjeme for kontakt med lærlingene og de som skal videreføre faget er svært viktig, legger han til. I dag er denne koffer-

Bakkehaug med utstyrskofferten.

ten en høyt verdsatt premie ved konditorkonkurranser og en fast bestanddel i undervisningsrommene.

Hvem kjenner ikke Marcia?

Omtrent alle marsipanrosene og nellikene som blir solgt her i landet kommer fra Søren Isvald Og Marcia-produktene med ferdig kransekakemasse, råmarsipan og overtrekksmarsipan i flere farger er ettertraktet i bransjen.

Som nevnt etterkommer de

Einar Bakkehaug, Frank Martinsen, Torill Gundersen og daglig leder Ren e Dahl representerer kontor og salgsenheten i firmaet.

alle ønsker. Bakkehaug kan erindre flere tilfeller hvor de har levert komplette leveranser til bakerier og konditorier, og så har man sett at bakeren eller konditoren også trengte en kost eller lommelykt i samme slengen. - Da går vi bare ut i nærmeste butikk og kjøper den, så de får det de trenger.

~t skaffer vi''

Da er vi en erfaring rikere og kan ha det på lager til neste gang, sier Bakkehaug.

Tidsmess i g e l o k al e r 27. januar i år flyttet firmaet inn i tidsmessige lokaler i Ensjøveien 12B i Oslo. Her ligger Havnelageret like ved og her har de omtrent ubegrenset lagerplass. Kontorlokalene er lyse og datamaskinene skaper hovedinntrykket av en bedrift som tenker fremover. I et hjørne av kontoret har de sitt eget lille museum som i bilder og gjenstander vitner om fordums dager. Firmaet har i dag 6 ansatte. To av dem på det oversiktlige lageret.

- Vi ser en gledelig utvikling innen spesielt konditori her i landet. Med de nye lokalene og stadig forbedret produktspekter står vi sterkt rustet til å betjene våre kunder. Hurtig ekspedering har vi alltid lagt an på, og nå blir det enda bedre. Vi ønsker alle våre gamle, og også eventuelle nye kunder velkommen til å ta en titt på vårt varespekter. Og som først nevnt, skulle det være noe vi ikke har så skaffer vi det helt sikkert , avslutter Rene Dahl.

Nytt system for fag - og p-kesoppl~ringen

Skolemyndighetene har signalisert at de vil fremme forslag om rett til 3 års videregående opplæring for all ungdom i aldersgruppen 16 -19 år.

For å sikre denne retten også for de som velger fag - og yrkesopplæring, har departementet lagt press på NHO og LO om å revidere denne opplæringen. Hovedproblemet har vært knyttet til lærlingenes lønn. Dette er imidlertid nå løst, og de to organisasjoner har utarbeidet en felles handlingsplan for å styrke fagopplæringen og tilpasse denne til et integrert opplæringssystem.

I planen regner en et tidsforbruk tilsvarende 2 år i skole og 1 år i bedrift som hovedmodell.

I et hjørne av kontoret finner vi gamle ting fra firmaets barndom.

Det skal fortsatt være mulig å tegne lærlingekontrakt uten forutgående videregående opplæring, og nåværende 20 skal opprettholdes. Nytt er det at behovet for lærlinger skal kvantifiseres, og at partene på lands - og forbundsnivå skal ha et spesielt ansvar for at måltallet blir dekket. Likeledes at lærlingekontrakt skal garantere at lærlingen blir ført fram til svenneprøve. Ellers skal læretiden i bedrift deles mellom opplæringstid og verdiskapningstid, og det skal etableres et system for kvalitetssikring av opplæringen. Den økonomiske siden skal ordnes ved at det offentlige yter et grunntilskudd til bedriftene for hver lærlinge-

plass tilsvarende kostnadene ved en elevplass i videregående. Oppfylles det antall kontrakter som er avtalt mellom bransjen og det offentlige, skal bedriftene dessuten tilfø res midler tilsvarende de grunninvesteringer det offentlige ellers hadde måtte foreta. Det skal også fortsatt ytes tilskudd til opplæringskontorer og ringer, og støtte til de nødvendige omlegginger.

Ved siden av dette skal det etableres en "Arbeidsgivernes refusjonsordning" ved at samtlige arbeidsgivere i privat og offentlig sektor skal pålegges en avgift som grunnlag for ordningen. Refusjonen skal dels gå direkte til den enkelte lærling som stipend, dels til den

enkelte bedrift. Lønn skal utbetales etter nærmere bestemmelser for den tid lærlingen befinner seg i bedriften. For opplæringstiden tildeles lærlingen stipend fra refusjonsordningen/staten.

Forslaget er lite detaljert og gir lite grunnlag for å trekke noen slutniner. Av den grunn er det som er skrevet her ment som en litt grov, foreløpig orientering Det må allikevel allerede nå være lov til å uttrykke overraskelse og bekymring over at en har funnet det nødvendig å pålegge bedriftene enda en ny avgift.

R oy Te ll ef sen

Arne W. Wisth

Arne Sehulerud til JUiuue

Arne Schulemd ble født 27. september 1903

Han utdannet seg som sivilingeniør, og tok spesialutdannelse innen organisk kjemi og næringsmiddelkjemi. I 1940 tok han sin doktorgrad med boken " Das Rogenmehl " I 1928 ble han leder av laboratoriet ved Kristiania Brødfabrikk als , og var der frem til 1952. Da overtok han som leder av bakerlaboratoriet ved STI, senere Norsk Cerealinstitutt. Han var redaktør av Norsk Bakertidende (Baker & Konditor) fra 1952 til 1968. I mange år underviste han i material- og yrkeslære for bakere ved Oslo Lærlingeskole, og han har utgitt boken "Bakverk" (yrkeslære for bakere og konditorer) etter oppdrag fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening. Han har også utgitt en bok om elementær næringsmiddelkjemi og et studiehefte "Mer viten om det vi spiser". I

Rustfritt bord, med sleidebord forberedt for vekt. 6 stk. bordsiloer av plast a 60 liter. Plass til 3 stk. 75 liters plastholdere m/hjul under bordet. Vogn i lakkert stål med 6 stk. plastbakker m/lokk til forskjellige resepter.

mange år var han formann i Bransjerådet for hermetikk og konserveringsindustrier.

Arne Schulerud var medlem av American Associate of Cereal Chemistry, og foredragsholder ved samme kongress i New York 1956. Han var innbudt medlem av Tysk Arbeitsgemeinschaft Getreideforschnung, foredragsholder ved internasjonale brødkongresser i Øst- og Vest-Tyskland og Polen Han var medlem av Executive Committee og Teknisk komite i det internasjonale selskap for cerealkjemi. Schulerud var også medlem av Næringsmiddellov-utvalget

under Sosialdepartementet og av Nordisk Metodikk-komite. I 1970 ble han tildelt BKLFs hederstegn. Med Arne Schuleruds bortgang er en ruvende

OPPVEIESYSTEM

skikkelse innenfor bakerog konditorbransjen gått bort. Med sin store kunnskapsmengde, sitt gode personlige vesen og sin lune humor vant han et stort antall venner i våre to fag. Det var alltid en glede å ha ham tilstede ved bransjens arrangementer, hvor han ga av sin store viten.

Kvalitet var det han først og fremst sto for, og i utallige artikler har han understreket betydningen av kvalitet og at det bør være en rettesnor og en veiviser for alle som produserer og selger innen vårt fag

Vi lyser fred over Ame Schuleruds minne.

Svein Flesland

VelkoJUn•en til landsmøtet: VelkoJUJUen til Molde%

BKLF's 50 landsmøte, Økonomitjenestens 2. generalforsamling og den 18. faglige kongress i Hotet Alexandra Molde, finner sted i tiden 12.-14. juni 1992. Molde - jazzens og rosenes bybyr på både kystkultur og innlandsmiljø. Byen er handelssentrum i regionen. Molde har alle ingredienser i seg til å gjøre landsmøtet til en opplevelse på alle måter.

Landsmøte i Molde vil bli av d e n aller største betydning for medlemmene og bransjen. Sakslisten som er presentert senere i bladet, viser at saker av stor betydning for organisasjonen skal behandles Bl.a. skal Landsforeningens lover diskuteres og eventuelle endringer vedtas. Medlemmene må her benytte anledningen til å være tilstede og gi uttrykk for sitt syn.

Også Landsforeningens kontingentsystem er tatt opp til orientering. Kontingent er noe som alle er opptatt av. Også på dette område er det viktig at medlemmenes mening kommer frem

slik at de som skal arbeide videre med denne saken får med seg synspunkter.

Den faglige kongress vil denne gang ta for seg bransjens økonomi. Det er utarbeidet et solid grunnlagsmateriale og eksperter fraforskjellige grupperinger skal gi uttry kk for sin mening. Den faglige kongress vil bli av stor verdi.

Det er vel noe alle erfarer at samvær med kollegaer gir det beste grunnlag for arbeidet i egen bedrift. Utveksling av tanker, bekymringer og problemer er nødvendig for alle.

Benytt denne anledning til å treffe kollegaer fra nær og fjern Vær med å bestem bransjens fremtid . Bli med å opplev den vakre vestlandsnaturen i årets vakreste måned.

Velkommen til landsmøte i Hote/ Alexandra Molde!

Svein :J[es[and

De valgte sukkerkurs

Arild Nydegger ØvreEide er 25 år og konditormester. Han har jobbet i Bergen , Operakallaren i Stockholm og Confiserie Roggwiller i St. Gallen. For tiden er han student ved Norsk Hotellhøgskole. Der er også kokk Anders Hansteen Reitan (22) fra Restaurant 3 Kokker i Oslo elev. I februar var de to på sukkerkurs ved Ewald

Notters

Zuckerdecorschule i Ziirich, Sveits. Her er deres rapport fra oppholdet.

Sve it s er og blir et forbilde for oss n år det gjelder bakerog konditorarbeider. I løpet av en uke i Sveits fikk vi be kreftet dette ved s tudiebesøk ved Honold , Schober, Spru ngli i ZUrich og Cofiserie Roggwiller i St. Gallen. Vi fikk se det beste av det meste De hadde et utrolig utvalg, og

varene ble pre se ntert på en særlig delikat må te.

Sukkerkurset var toppen

I Sveits gis det kontinuerlig kurs i s ukk erdekorasjoner ved flere institusjoner. Valget av Ewa ld Notters Zuckerdecorschule var dog ganske enkelt siden han er regnet som den be s te, og har et meget godt renomme Se lv om sukkerarbeidteknikken er kjent blant konditorene i Svei ts , har det vist seg vanskelig å livnære

seg på produksjon av slike figurer , siden de ofte er ko s tbare. Det største markedet er hotell er og resta uranter hvor det er mulig å bruke figurene flere ganger.

Vå rt kurs var på begynnernivå. Det gikk fra mandag til fredag med effektiv undervisning på 30 timer. Kursavgiften var på 750 sveitsiske franc , noe som med dagens kurs tilsvarer ca. 3350 norske kroner.

Sammensetningen av kursdeltagerne var meget internasjonal. Vi var 12 elever, hvorav åtte ulike nasjonaliteter var representert. Ewald Notter og hans kone Susan under v iste. Som assistent hadde de ei japansk jente som h et Yoko. Undervisningen foregikk både på tysk og enge lsk, noe som var en fordel for oss

Med en gang kan vi si at vi var meget , meget fornøyd med kursopplegget. Det var effektiv opplæring ved at Notter først demonstrerte , og deretter fikk vi selv prøve under assistanse av våre lærere Hver elev di sponerte en varmeboks hvor en kunne arbeide. All koking og forarbeide av s ukk ere t var klargjort om morgenen før vi ankom.

Fra råstoff til Pompadurdame

Ved koking av sukkeret er kvaliteten på sukkeret og glu-

kosen av stø rste viktighet. Den kan variere noe fra land til land , og derfor er det vanskelig å gi noen eksa kt oppskrift, da små forskjeller gir store utslag. Grunnopp skriften er :

I 000 g s ukker

500 g vann

200 g g lukose

( I 0 - 20 g v in syre opp løst i kokende vann)

Ved frems tillin g av sukkerdekorasjoner bruker man tre hovedteknikker:

1 " Trekking" (Pu llin g)

2. Blåsing

3 Støping i form/sjablong

Vi kon se ntrerte oss mest om de to første kategoriene.

Når m an arbeider med sukker er det viktig å være rask slik at temperaturen på s ukkeret ikke blir for lav. Arbeidet har store likheter med glassblåsing, og fei l kan va nskelig korrigeres i ettertid.

Vi startet med å lage relativt enkle blomsterdekorasjoner. Vi syntes selv at vi fikk dette brukbart til , men når vi sammenlignet det med Ewa ld Notters figurer så man tydelig forskjell. Problemet er å få til d e n livfull e karakteren , selv i enkle dekorasjoner. Dette krever lang trenin g og god t utviklet sa ns for form og farge . Senere fikk vi prøve blåsing av s ukker , henhold svis snømann, due og svane . Viktig for blåsing er å få en lik tykkelse på sukkeret.

os sitt forbilde

Kursets tre siste dager ble brukt til å lage to av de klassiske sukkerdekorasjonene Pompadurdame og fruktkorg. Ved fremstilling av disse kombinerer man teknikkene "trekking" og blåsing. Som dekorasjoner er de svært effektfulle, men et problem er at de er svært skjøre og har begrenset holdbarhet. Oppbevaring av figurene bør skje lufttett og gjeme sammen med kalkstein, da den forlenger holdbarheten Sukkerdekorasjonen har da en holdbarhet på ca. 6 måneder.

Behersket fargebruk

Innen sukkerarbeide er det som i annet konditorarbeide ulike oppfatninger om hva som er pent. Ewald Notter tilhører den sveitsiske skolen som foretrekker rene linjer og behersket fargebruk. I andre land som Frankrike, Italia og Spania vil man finne langt sterkere farge -

bruk. Etter å ha sett en del av Notters arbeider har vi fått sans for hans uttrykksform som tilstreber størst mulig likhet med det naturlige forbildet. Overdreven fargebruk vil ofte virke negativt da det synes glorete og lite naturlig. En annen ting vi gjerne vil fremheve med

Notter , er hans nøyaktighet i alt han foretar seg. I juni flytter Ewald Notter og hans kone til USA hvor de vil konsentrere sin kursvirksomhet. Allikevel vil noen kurs også bli holdt i Køln i Tyskland hver vår og høst. Skulle noen være interessert

REOL- OG BENKESYSTEM

i å delta ved noen av Ewald Notters kurs så er adressen : Josefstr. 30, Ch-8005 Ziirich. Telefon 01 271 29 29 Telefax 0127286 80

Rustfrie bord leveres i kombinasjoner tilpasset ditt behov, med plate i rustfritt stål , Sanitan eller MASSIV STAVLIMT BØK, 40 mm. tykk.

Når skal vi koUJUJe oss ut av ~andkassen?

Ut av kjøkkenvinduet har jeg hver dag utsikt til en sandkasse. Stadig ser jeg barn leke der. Der legger de starten på kreativitet og fantasi som de skal bygge på senere i livet.

Vi som er godt over midtveis i livet savner ofte sandkassen . Den var v å r , og det vi skapte i den skulle ingen inntrengere få del i. I går så jeg en "inntrenger" som løp vrælende hjem til sin mamma , etter at " eieren" av sandkassa hadde kylt ei plastbøtte i hodet på han. Jeg ble noe sjokkert over meg selv da jeg tenkte - til pass for han.

Det ser ut som at sandkassa er vel forankret i vår bevissthet. Kanskje er det derfor at mentaliteten derfra stadig dukker opp i vårt nærmiljø Det vil si, en del forandringer har skjedd Den gang lærte vi at det var stygt å lyve, men plastbøtter og småstein kunne vi kaste på inntrengere

Den sandkassen jeg tenker på i vårt nærmiljø i dag er kampen om brødmarkedet. Der er løgn og markedsstrategi de mest anvendte våpnene, selv om man ofte har følelsen av at de aller helst vil kaste plastbøtter og mere til.

Men løgn er et meget sterkt våpen Da Onarheim i sin tid bedyret at de skulle avhende Bakers så fort som mulig, sto de fleste bakerne og bukket. De var fremdeles ikke kommet ut av sandkas se-stadiet. Han kunne da ikke lyve! Det de ikke tenkte på var at Orkla allerede hadde erobret sandkassen De var igang med kampen mot inntrengere og på jakt etter nye sandkasser.

Og da kunne alle våpen anvendes. Her var det ikke snakk om plastbøtter.

Bøtte-krig i Vestfold

Hansen & Næss og Sæther i Vestfold har i flere år sittet trygt i sine sandkasser. Nå er B akers på vei inn så sandføyka står i kassene deres Det er som vi hører vår barndoms sang om

Tuppen og Lillemor: "Du får 'ke leke mer i våres går', jeg er 'ke venner med deg mer" . En av vestfoldbedriftene søkte nylig etter salgskonsulent i Oslo. I BAKERS SANDKASSE!

Og vestfoldbedriftene tenker videre at når de ikke kan kaste plastbøtter så må vi finne andre metoder. Noe av det verste barn vet er at man snakker stygt om familien. Særlig mor og far. Og Orklagruppen har mange familiemedlemmer.

Idun var en passende tante i den anledning: " Du får ' ke leke med oss mer" sang de utenfor døren til "tanta" Vi ser oss heller om etter noen andre å kjøpe gjær fra Nye samarbeidspartnere er deres mål nå for tiden. Problemet er at alle er glad i "tante" Idun. Det er den beste "tanta" i hele bransjen sier mange bakere Det er ingen som er så omsorgsfull som "henne". Aller helst vil vi ikke miste henne

Problemet er bare at Idun er bastet på hender og føtter og tilhører feil sandkasse og feil familie Inntrigene i Orklafa-

milien har ennå ikke ført til steinkasting, men vi vet at "tante Idun " aller helst ikke ville at lillebror Bakers tilhørte familien. Da ville roen atter gjenoppstå i sandkassa. Aller helst så de at "lillebror" ble adoptert bort.

Blir svenskene løsningen?

Og akkurat nå ligger det en kjempestor mulighet til rette for det. I øst bor en fjern slektning som heter Ceralia Rik og med " omsorg " for de små. Hun vil så gjeme bli en del av Norge.

I mellomtiden er Bakers kommet i " trassalderen " Han vil gjeme på egen hånd erobre flere sandkasser. Og "mor Orkla" som har gitt han en fri oppvekst, og "tante Idun" som ikke kan gjøre noen ting lar det skje. "La han rase ut", sier de. Nå er han ferdig med å "gi bort" rundstykker i Bergen, så i forrige uke tok han seg en tur til Orkanger for å se på Brødhuset der. Der har de for tiden mest lyst til å grave seg ned i sandkassa De tør nemlig ikke

møte sine kreditorer lengere. Brødhuset i Trøndelag er en ypperlig "sandkasse" for unge Bakers.

Der kan de fortsette å kaste plastbøtter i hodet på bakerne i Trondheim som ikke har så a lt for mye sand igjen i kassene sine å forsvare " Tante " Idun sitter igjen og gråter en skvett. Hun vil så gjeme hjelpe alle sine. Som en krampetrekning setter hun ned gjærprisen til kr. 5 ,95 - Vi vil ikke ha almissene fra deg , roper Næss i Vestfold. Du er en del av samme familie som Bak ers tilhører. Gå i skammekroken du også!

Fra kjøkkenvinduet kan jeg se en kråke som egler til strid med en skjære like i nærheten av sandkassen. Den prøver å stjele noen matrester fra skjæra

Det får meg til å tenke på bakerbransjen igjen På gjerdet der er det en som har sittet lenge

"Din Baker" heter han. Han har vokst ut av kortbuksene på svært kort tid. Så stor at Orklafamilien virkelig har blitt oppmerksom på han. I dag lønner det seg å lytte til han , og han har fått mange venner - 45 lekekamerater ialt. Tidlig sa han og hans lekekamerater fra at tante Idun ville de ikke leke med. Hun og lillebror Bakers gikk jo bare hjem til mor og sladret.

Der fikk hun "sukkertøy " , godord og holdt klokelig kjeft. Jeg titter ut av kjøkkenvinduet. Gråten har forstummet fra gutten som løp hjem til sin mamma. De andre barna har forlatt sandkassa. Noen skjærer hopper rundt og plukker opp noen brødsmuler som barna har etterlatt.

Blir det bare smuler igjen når bakerbransjens sandkassekrig er over? Jawisth

Piskemaskin RE22

med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

O 3 verktøy til hver kjelestørrelse

O automatisk gryteløfter

O 3 hastigheter

0 grytevogn

o uttak for hjelpeapparater

O lavt støynivå

Pris kun kr. 23.500,(ekskl. m.v.a.)

TINiMAT

Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.

Forbløffende enkel i bruk .

Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer vi ny kompressor

Leveres med trykkluftsregulator.

Kapasitet ca. 2 ,5 kg deig.

VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter:

FERDIG KRANSEKAKEMASSE , RÅMARSIPAN, OVERTREKKSMARSIPAN (HVIT - RØD - GRØNN - GUL)

Ensjøveien 12 B, 0655 Oslo. Tlf.: (02) 67 99 42 - 67 42 81. Fax: (02) 67 72 83.

"Få brød på dagsorden"

Dette var Oslos utfordring til landets kommuner da aksjonsperioden Spis-Med-GledeMer-Brød ble innledet i hovedstaden. I Rådhusets borggård ble "Brødstafettpinnen" kastet til andre kommuner - få brød på dagsorden Det var brødoverrekkelse til Oslo' s ordfører Ann-Marit Sæbønes fra "Aksjonskomiteen" for Oslosatsingen Ordføreren var skjønt enig i at ferskt norsk brød smaker best, og at nordmenn er verdensmestre i å bake grovt brød.

På bildetfra venstre: Fagsjef Rolf Thune (Møllesentralen), vise-oldermann i Oslo Bakerog Konditorlaug Axel Brun, ordfører i Oslo Ann - Marit Sæbønes, leder av Mat for folkets dagligvaresatsing Hanne Larsen (Statens ernæringsråd) og informasjonssjef i Brødfakta Thor Herman Næss.

Europain

92:

Fagstolihet,tradi~ouogkvallte1

- I Frankrike legger bakere og konditorer hele sjela si i det de gjør! Det er den store forskjellen mellom bakere i Norge og Frankrike. De har fagstolthet, og de er ikke redde for å vise det. Det burde vi lære av - komme oss ut i utsalget, følge opp kundene , spørre om det smaker. Vi må stå for det vi gjør!

Oppfordrin gen kommer fra Terje Næss, Nøtterøy, mens vi forsøker å oppsummere inntrykkene fra Europain i P aris i februar. Til sammen 16 nordmenn på gruppereise med BK LF, de fleste med aktiv tilknytning til faget. Trøtte i bein og armer, øre i hodet av inntrykk etter å ha trålet 70.000 utstillin gskvadra tm eter og 750 stands, i hælene eller på kollisjonskurs med 70 000 a ndre besøkende En forsmak på IEA-messen i Berlin i så måte Europain er blitt betydelig større enn sist. Oppsiktsvekken de med tanke på at det bare er noen få måneder før storsatsi ngen på IBA. Samtidig forteller flere av ut stillerne at de satser enda større der, og

lansert.

Langt mellom "nyhetene"

Nyheter ja, h va registrerte vi? Lite nytt, sa norske importører som også besøkte me sse n. Men det er også viktig å registrere at vi følger godt med og er orientert om hva som finnes på markedet , påpekte de. - Norske bakere behøver ikke være redde for at de store nyhetene går dem hu s forbi selv om de ikke tar seg tid til å besøke messene selv , mente de.

- Det mest påfallende ved utstillingen i Paris er satsingen på det klassiske konditor-håndverket, sier Tore Sigemes , Asker. - Det er overraskende at det fortsatt satses så mye på det arbeid skrevende hå nd verket når vi vet at det legges ned

et bakeri hver uke i Pari s. Men det er like fullt svært in spirerende å se hvor stor vekt det legges på å kunne faget, mener han. Det ga for øvrig også den meget omfattende avdelingen for sko ler og utdanningsmuligheter innen faget et utrykk for.

Biobrød, 6-kornbrød

og fiber

Brød i Frankrike er fortsatt først og fremst baguetter. Men også her går tendensen mot et større tilbud av grovere varer. Seks-kom-brød , Sportsbrød , Fiberbrød osv. gikk igjen både hos franske møller og andre mellomeuropeiske leverandørfirmaer. Biologisk produk sjon og natur var salgsargument hos flere store firmaer, og utstillingene var i stor grad preget av det vi i Norge gjeme tenker på som spennende brødsorter. Det meste finnes som mik ser og halvfabrikata i ulike va rianter.

Halvfabrikatatilbudt øker

- Industrien som forsyner oss med halvfabrikata er blitt langt større, bemerket Tore Sigemes. - Vi har allerede en betydelig import av halvfabrikata til Norge Når utvalget utvides til også å omfatte grovere brødtyper, er det grunn til å pas se på. Vi må bli flinkere og la ge bedre produkter enn

Mye spennende innen fastfood.

Det norske monumentet manglet blant Eiffeltårn , frihetsgudinner, skjeve Pisa-tårn og middelalder s lott

disse gigantfabrikkene, ellers er vi dødsdømt. Når en kan få alt ferdig , kan hvem som helst ordne den sis te biten fram til forbruker. Det er ikke nødvendig å være fagfol k lenger.

- Vi ser jo a llered e tendensen til at enkelte leverandører av halvfabrikata går direkte på storhusholdningsmarkedet, sier Kikk.i Sigemes. - Det eneste vi kan gjøre for å møte dette er å satse på kva litet og faglig dyktighet - gjøre det bedre , mer personlig , ha bredere utvalg. Ellers trengs ikke bakerne lenger!

Ut i utsalgene

- Bakeriutsalgene får mer og mer livets rett , sier Terje Næss. Kva litetsbevissheten hos kundene øker. Mange ønsker å kunne velge individuelt, ha mulighet til å kjøpe et halvt brød, f.ek s. Eller få brødet oppskåret i butikken, brød i løs vekt til kilopris. Det er noe helt annet enn å kjøpe plastinnpakket

skiveskåret brød . Anskaff skjæremaskin i utsalget , dem har vi sett mange av her , anbefaler han .

Fastfood

At bakeriene også har et marked på fastfood -området var tydelig Det var mye spennende å se og god t å smake. Innbakte produkter i alle varia nter , forskjellige typer bakverk med alle tenkelige typer fyll og en ny gjær spesielt til pizza. Fritt s pillerom for fantasien for dem som ikke velger å kjøpe halv stek t - det meste finnes som det, som sagt. Også på dette området var mye preget av trenden mot grovere mel. Mange fine alternati ve r til norsk pølse med brød, både for salg i bakeriet og gjennom kiosker eller bensinstasjoner. - Hvorfor i all verden kommer f.eks alt pitabrød som selges i Norge fra Danmark,

det er der nyhetene virkelig blir

1å prege bakeriene i 90

undrer Terje Næss. - Er vi for redde?

Spennende småutstyr

På utstyrsområdet var det meste representert Ifølge Sigernes var det lite nytt innen innredning, men mange av bakerne lot seg fascinere av det mindre utstyret som ble tilbudt. Flere handlet da også. Mye utstyr kunne være egnet til å plassere utsalget slik at en nærmest får et komplett butikkbakeri , et spennende alternativ til bake off. Eller enda dristigere - hele "bakeriet " kunne plaseres på stranda en sommerdag eller hvor som helst der mye folk samles - kompakt nok til å fraktes på en bil. Konditorene gledet seg over mye fint utstyr til finere konditor- og sukkerarbeider, alt fra gelesprøyter og fine former til kofferter med komplett utstyr til f . eks. karamellarbeider. Det ble likevel påpekt at mye av småutstyret som det kunne være spenne nd e å plassere i ut salgene , nok var beregnet på betydelig større markeder enn den kundekretsen som besøker bakeriutsalgene på mindre steder i Norge Det blir for dyrt i Norge, ble det sagt.

Sats på kvalitet

Stemningen blant bakerne var like vel pre get av optimis-

Tendensen går mot grovere brødsorter også sørover i Europa.

me og pågangsmot. Den entydige konklusjonen etter fire dager i Paris er at vi må satse på kvalitet og fag li g dyktighet, lære av andre der det viser seg at vi kommer til kort. En av konditorene var for øvrig spes ie lt invitert til å delta i monumentutstillingen som ble arrangert, men måtte takke nei på grunn av for liten tid. Også det et uttrykk for at det ikke er den faglige dyktigheten det skorter på Sinnataggen, vikingeskipene eller andre norske monumenter kunne absolutt gjort seg blant de mange Eiffeltårn og frihetsgudinner på utstillingen . Det er alltid lærerikt å få innblikk i hvordan det tenkes og satses i andre land, få bekreftet noen teorier og ikke minst få nye ideer og inspirasjon til å stå på videre.

Tor-Herman Næss etter en lang dag på messen.

Lekre utstillinger både av konditor- og brødvarer.

Anne Ditlefsen

VI 11 SKREDDERSYR 11

Junior ERFA-Gruppe etablert

!midten av februar møttes en del unge bedriftsledere for å danne en ERFA-gruppe. Gruppens formål er å skape en best mulig erfaringsutveksling deltagerne imellom.

Erfaringsutvekslingen foregår ved at en besøker hverandres bakeribedrifter og studerer det som foregår i bedriften på forskjellige områder. Det kan være seg økonomi, produksjon, salg og bedriftsledelse

Gruppen er selvfinansierende, det vil si at den dekker sine egne kostnader til reise og opphold. Gruppen er også selvadministrerende og det velges en formann for en viss periode. Formannsvervet går på omgang På bildet ser vi den

Karl Sigernes als, Asker, Nils Johansen, Johansens Bakeri als, Sunndalsøra og Otto Geheb Jr., Geheb Conditori als , Kristiansand Bildet ble tatt i Bakeri Oskar i Asker og nærmest fotografen ser vi Tore Sigernes som orienterte om sine erfaringer med hensyn til arbeid med ERFAgrupper.

første ERFA-gruppen som ble dannet: Fra venstre Heidi Helgesen, Rosenborg Bakeri als,

Trondheim, Margrethe Larsen, Walters Bakeri & Konditori, Lyngdal, Ann Kristin Sigernes,

PrograDJ for landsmøtet i Molde

Fredag 12. juni 1992

kl. 11.00 BKLFs styremøte

kl. 14 .00 Landsmøtets sekretariat åpner i resepsjonen

kl. 14.00 Representantskapsmøte (1990- 1992 ).

kl. 18.30 Båttur fra Molde

kl 22.00 Retur til Molde

Lørdag 13. juni

kl. 09.45 Åpning av BKLFs landsmøte

kl. 11.00 - 14.00 Sight-seeing i Molde og omegn for de av deltagerne som ikke deltar i landsmøteforhandlingene.

Lunch serveres i Varden Restaurant.

kl. 13.00 - 14.00 Lunch for landsmøtedeltagerne

kl 14 00 og utover ettermiddagen arrangeres show og musikk ved tre bakeriutsalg i Storgaten

kl. 14 - 16.30 Landsmøtet fortsetter

kl. 18.00 Aperitiff

kl. 18 .30 Bankett. Antrekk mørk dres s eller smoking

Søndag 14. juni

kl. 08.30 - 09 .00 Konstituerende representantskapsmøte (1992-94)

kl. 09.00 - 12 30 Faglig kongress

kl. 12 .30- 16.30 Busstur til Bud. Lunch serveres i Bud og det blir besøk på Bud Bakeri.

Mandag 15. juni

De landsmøtede\tagerne som blir over til mandag, er hjertelig velkommen til å besøke Molde Bakeri als, i 1. økt.

Det forbeholdes rett til endringer i programmet.

Saksliste for BliLFs 50. Landsmøte og økonomitjenestens 2. generalforsamling i Alexandra Hotet

Lørdag 13. juni

1. Åpning ved BKLFs formann

2 Navneopprop

3. Godkjennelse av innkallingen

4. Godkjennelse av sakslisten

5 Valg av to møtedeltagere til å undertegne protokollen

6 . Valg av tre stemmetellere

7 Vedta landsmøtets forretningsorden

8. Valg av landsmøtets møteleder

9 Styrets beretning for tiden 1/5 - 1990 til 1/5 - 1992

10. Regnskap

a) BKLF og Økonomitjenestens regnskaper for 1990 og 1991

b) Revisors innberetning og kontrollkomiteens rapport

c) Overskuddets anvendelse for 1990 og 1991

11. Budsjettforslag for 1993 og 1994

12. Kontingent og avgift

a) Fastsettelse av kontingent til BKLF

b) Fastsettelse av avgift til Økonomitjenesten

c) Fastsettelse av avgift til Brødfakta

d) Fastsettelse av abonnentspris for Baker-Konditor for medlemmer og ikke-medlemmer.

13. Orientering om eventuell endring av kontingentgrunnlaget forBKLF

14. Endring av BKLFs lover

15. Saker medlemmene ønsker behandlet på Landsmøtet

16. Reiseregulativsatser vedrørende landsmøte 1994 og representantskapsmøtene i 1993 og 1994.

17. Valg.

Svein Flesland

Riktig innredning gir kjøpelyst og mersalg

Rasjonell og riktig arbeidsplass gir trivsel og mindre sykefravær

Vi leverer ikke bare disker og brødhyller, men total-innredninger som øker omsetningen av dine bakervarer!

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier , cafeer og restauranter

Enebakkveien 110, 0677 Oslo

En tankevekker:

lårets første nummer av BK, hadde direktør Svein Flesland skrevet en artikkel. Blant annet skriver han at ved gjennomsyn av fagbladet fra de første nummer hadde merket seg at problemene i bransjen var de samme i 1902 som i dag. Et problem var at bakerne klagde over at de måtte "gi bort brødene"

Dette må vel være en tankevekker for oss bakere. Vi har mange tåredryppende historier om lønns og arbeidsforhold fra den tiden. Dette er noe som de aller fleste yrkesgrupper har fått

orden på gjennom samhold og sine organisasjoner, mens vi bakere fremdeles befinner oss på 1902 stadiet. For det har nemlig vært langt bedre forhold i vår bransje tidligere.

Selv kom jeg inn i faget i 1947, og fra og med 1957 har jeg vært medlem i Ålesund og

Omegn Bakerme sterlaug Den gang var det ryddige og kolle11..

giale og gode forhold i bransjen. Vi hadde våre møter og ble enige om priser og rabatter, og det var utenkelig at vi ikke fulgte disse. Jeg minnes også at leveranser til Fylkessykehuset og andre institusjoner gikk på omgang et år av gangen. Som kjent fantes det den gang maksimalpriser på enkelte brødvarer. P å et møte hadde vi besøk av Svein Flesland som kunne fortelle at en av de viktigste sakene BKLF jobbet med var å få fjernet de uheldige maksimalprisene

Hva er så årsaken til at bransjen befinner seg i dagens situasjon? Årsakene er flere. I den delen av landet jeg kjenner best til - Vestlandet var det mange små og urasjonelle bakerier. Disse har for en stor del blitt nedlagt. I stedet har det kommet rasjonelle tralleovns-bake1ier, alle med forholdsvis stor kapasitet, og som ligger godt geografisk plassert. I byene har det på samme tid

vært en viss utvikling av "tunnellovnsbakerier", med den kapasitetsøkning det medfører. Dette har den raskt økende kjededannelsen i dagligvarebransjen klart å utnytte maksimalt.

I distriktene kan en aldri få noen storproduksjon av brød. Av den grunn tør jeg påstå at et velutstyrt tralleovnsbakeri er tilnærmet konkurransedyktig med et tunnellovnsbakeri. Det som tape s på selve produksjonen, tas igjen på nærhet til kundene og distribusjon. Resultatet av dette er at vi har en konkurransesituasjon som ingen vinner, men som virker frustrerende og utarmer bransjen. Å komme ut av det uføret bransjen er inne i er ikke lett Det er nærliggende å mene at dette er en sak for våre organisasjoner å ordne opp i. Men fra BKLFs side er det vel ikke mulig å gjøre noe med våre priser? Det jeg savner fra den kanten er å drive et mer holdningsskapende arbeide blant

medlemmene Prøve å få bakerne til å tenke mer bransje og mindre på kortsiktig egeninteresse. Vi må prøve å få dagligvarebransjen til å se på brød og brødomsetning på en annen måte. Få det inn at det å produsere og distribuere brød i distrikts-Norge ikke er sammenlignbart med hva en kan få til i Oslo.

På grunnlag av dette må vi prøve å få prisene opp på et akseptabelt nivå. Dette vil kreve en del nytenkning og fasthet i bransjen. MEN ER VILJEN TILSTEDE ER OGSÅ DETTE MULIG!

Bakerne har tidligere greid seg gjennom vanskelige tider. Det bør og MÅ vi greie en gang til!

Bakermester Malvin Valaker

Din Baker med sterk vekst i 1991

Kjedesamarbeidet mellom selvstendige kvalitetsbakerier, Din Baker als har hatt et vellykket driftsår. Kjeden har fått 6 nye aksjonærer, mens to er falt bort. Antall aksjonærer er i dag 45.

Forruten bakeriråvarer, emballasje , maskiner har man også gjort vellykkede avtaler på tjenesteytelser innen for eks. forsikringer, skadedyrbekjempelse og nå sist også på betalingstjenester. En av de største fordelene med kjeden er at de har felles tilbud vis a vis andre kjeder, noe som er under stadig utvikling I løpet av fjoråret har man kunnet gi felles anbud overfor Forsvaret, slik at leveringene har gått til de

bakeriene som ligger gunstigst til i forhold til Inilitæravdelingene. Kjeden har allerede meget

gode erfaringer med felles import av f. eks. sukker, rosiner og frøvarer. Felles import

Arvid Fjære

er et område som en kan vente seg store muligheter på ved evt. friere markedsdannelser i fremtiden . Kjeden ser også de store muligheter som ligger latent i å gå ut med felles markedsføring, men foreløbig har en ennå ikke satset sterkt på dette området, idet man hittil har vurdert verdien i den lokale markedsprofilen som sterkere enn en samlet for hele kjeden. I dag er det ingen aksjonærer nord for Trondheim, men Din Baker satser på en fortsatt utbygging med flere aksjonærer både i de områdene, og steder sydpå som ikke er dekket. Styret i Din Baker als består av Tore Sigernes, formann, Ame Magnussen, Bjørn Kr . Nilsen og Morten Samson. Kjedens daglige leder er Arvid Fjære.

Er avansen for dårlig?

For liten prisforskjell på råvarer bakeri- og Konditori-bedriftene betaler kontra den pris forbrukerne betaler for de samme råvarer. Oslo Bakerog Konditorlaug har undersøkt prisforskjellen på en del viktige råvarer som for eksempel hvetemel, melk, fløte og gjær. Undersøkelsen viser at det er svært liten prosentvis forskjell mellom den pris som bakerne betaler og den pris som forbrukerne betaler.

Den samme undersøkelsen viste samtidig at andre produktgrupper har stor prisforskjell. Laugets påstand er at det bør etableres en større forskjell mellom prisen bakerne betaler sett i forhold til den pris forbrukerne betaler for de samme råvarer. Det viktigste argument er at bakerog konditoribedriftene er storprodusenter. De innkjøpte råvarer skal videreforedles og omsettes. Alle ledd skal ha sin avanse. Er våre viktigste råvarer dyre i innkjøp, blir ferdigvareprisen for høy, og med tilsvarende dårlig salg som resultat.

Axel Brun tok opp en sak som virkelig har ført til noe.

Prisfastsetting

I Oslo Baker- og Konditorlaugs møte i februar var prisfastsetting på matmel tatt opp med Statkom . Lauget hadde utarbeidet en problemstilling vedrørende prisfastsetting på mel. Denne ser slik ut:

Priser på mel

Forskjellen i pris ferdigpakket var i 1981 på 8.3%, mens den i 1991 var 5.6%.

Representanten fra Statkom ville se nærmere på dette og eventuelt foreta korreksjon av prisene.

Fra Statkom ble det presentert en oversikt over de kostnadene som legges til grunn for Statkoms utregning av melprisen. Disse kostnadene ser slik ut:

ord skapt et visst grunnlag for konkurranse handelsmøllene imellom.

Statkoms representant forsto laugets synspunkter og vil ved justeringer i fremtidens melpriser ha disse argumenter med i vurderingene. Det gjenstår å se om laugets gode argumenter blir tatt hensyn til i monopolet.

Råvarekost (kalkyle etter 1992 budsjett)

Malingsgodtgjørelse, ca kr. 70,- pr tonn

Frakt 43 millioner

Lagring , kvantumsrabatt, adm osv.

Emballasje/pakking

Tilsammen

Melet skal ifølge lov selges til en slik pris at den dekker Statkoms kostnader. Den

Posemel , 2,5 kg grossist innkjøpt over 16 tonn

Emballasjekostnader

Netto melpris

Mel, bulk over 16 tonn

Differanse

Prisøkning sekk 1981 - 1991

Prisøkning pose 2,5 kg

Forskjell i pris 1981 sekk/2,5 kg

Forskjell i pris 1991

Påstand: Dersom et bakeri med et uttak på 5000 tonn mel pr. år hadde bestilt upakket posemel, ville gevinsten bli kr. 1 2 millioner kroner.

Videre har altså prisøkningen vært større på mel til bakeri (371 %) enn posemel (361 %).

Kr. 3.54

Kr. 0.29

Kr. 3.25

Kr. 3.49

Kr. 0.24

malingsgodtgjørelse møllene har nå, gjelder fullt ut uansett om møllene går ut over sine tidligere kvanta. Transportgodgjørelsen blir imidlertid fortsatt redusert dersom møllen går utover avstander i forhold til nabomølle . Det er med andre

773 millioner 261 millioner

Siste

Prisforhold mellom posepakket mel og bulkmel

BKLF har fått brev fra Statkom med følgende ordlyd:

Det vises til tidligere samtaler mellom BKLF og Statkom om dette temaet. Statkom har vurdert prisforskjellen mellom bulk og emballert vare og er enig i at det bør være større differanse i prisene på disse vareslagene. Statkom vil ved neste prisendring på matmel ta hensyn til dette.

Gjenpart av dette brev er sendt Handelsmøllenes Felleskontor.

Med hilsen for STATKORN Per Skorge

Vår kommentar : DETNYTIER!

DANBAKE-TRALLEOVNER

* Danske kvalitetsovner

* Elektrisk, gass eller oljefyrt

* Høy dampkapasitet

* Effektiv og jevn luftsirkulasjon

* Ovnene kan tilpasses nær sagt alle plassforhold

HE~r finner du reJJresentanter for dine lei,erandører under messen

BERLIN 9. - 17. mai 1992

Vi er representert 9. -14. mai på:

Sancassiano eltema!,kiner

Hall nr. 26 A - Stand nr. 11

AT silosysteme1r

Hall nr. 10.1 - Stand nr. 10

Turbo fyllemaskiner

Hall nr. 11.2 - Stand nr. 01 - 02

Annaconda kjølebaner

Hall nr. 26 A- Stand nr. 21

Polin ovner/utst~,r

Hall nr. 26 A - Stand nr. 09

Hydrovoima kjevlelinjer

Hall nr. 12 - Stand nr. 20

Vær vennlig åta kontakt p~l forhånd for nærmere avtale om tidspunkt og møtested - tlf. 09 - sa 80 1o.

0 Forfriskning for tørre struper

0 Hvile for trette ben

0 Treffpunkt for norske bakere

- og muligheten til å se det nyeste av innredninger!

HALL 9 C - STAND 06 IlIID U®Ir =koba @o§

Tlf : (02) 68 72 50. Fax: (02) 67 00 36.

Velkommen til Pals-treffpunkt

VIP-salong for norske bakere 9. - 11. mai 1992, 12 .00 - 18.00.

- Enkel bevertning

- Forfriskninger

- Diskusjon og erfaringsutveksling med norske kolleger.

Du finner oss i salong 19 i kongress-sentrum. Kontakt oss for nærmere opplysninger.

Tlf. 02-84 66 60

Vi er representert 9. -- 17. mai sammen med Sonne,veld b.v.

Hall 17 - stand ·1702

Ta gjerne kontakt på forhånd for nærmere avtale med Petter H. Marthinsen om tidspunkt og møtested. Tlf.: (02) 13 73 00.

HALL 17 STAND 17.11

GRAM NORGE A/S

Telefon: (02) 23 87 00

Verdens største bakerifag"

Berlin har som kjent ikke lengere noen grense som skiller mellom øst og vest. Og grenseløs kan man i dobbelt forstand kalle IBA' 92. Den 15. internasjonale bakerifagutstillingen 9.17. mai er den største bakerifagutstilling som noensinne er arrangert.

IBA' 92 disponerer 100.000 kvm . Ved årets utstilling må man sette opp ekstra messetelt for å dekke den store etterspørselen. Over 700 utstillere er påmeldt fra 30 forskjellige land, og alle fem kontinentene er representert.

Naturlig nok , er den blitt den mest ettertraktede messen å besøke, også for bakere fra Norge. Berlin som messeby er spesiell, og etter gjenforeningen er byen blitt et langt viktigere sentrum i Europa.

Messen er stedet hvor alle fra øst, vest, nord og syd møtes. Her fokuseres det på utveksling av synspunkter og erfaringer mellom eksperter, de siste produksjonsmetoder, utstyr osv.

For utstillerne tror vi at deres øyne denne gang vil rette seg i stor grad mot det enorme potensiale i markedet i øst. Også tanker om det fremtidige EF-markedet vil være sterkt inne i bildet, når det gjelder handel over landegrensene

Av utstillerne , utgjør produsentene av bakerimaskiner den største gruppen , fulgt av bakevareprodusentene og de som produserer butikkinnredninger.

Hvordan skal man rekke alt?

De som drar til messen vil nok trenge all tid de har for å rekke over det meste på messeområdet. For norske bakere kommer tidspunktet noe ubeleilig. Konfirmasjon , 17. mai og andre festdager kommer tett på, og vanskeliggjører et slikt

mavbrekk i en baker/konditors høysesong. Dette er vel noe av grunnen til at påmeldingene til BKLFs fellesreise til IBA har vært noe mindre enn beregnet. Men det er ennå tid, hvis du skulle bestemme deg for å reise, da er det bare å ringe BKLF.

På grunn av mindre deltagelse er det også blitt lagt en annen reiseplan. Avreise blir med vanlig rutefly fra Oslo den 9. mai kl. 8.35 , med ankomst Berlin Tege! flyplass kl. 11.25 Hjemreisen blir 12. mai kl. 12 50. Det blir bakeribesøk mandag 11. mai på to forskjellige bakerier/konditorier. Prisene blir uendret i forhold til den opprinnelige planen. Ved ankomst blir det anled-

Utstillingshaller og kongresshaller er sammenhengende i et konsept som er unikt i Europa. Den sentrale beliggenheten gjør adkomstmuligheten lett for oss som skal dit.

ning til sightseeing i Berlin med skandinavisk guide. For de med utpregete stayeregenskaper kan vi opplyse om at Berlin har et fantastisk natteliv og byen er full av kulturelle attraksjoner. Bare pass på at åpningstidene på messen er mellom 10.00 og 18.00. Denne gang vil du også finne en del norske utstillere. Merk deg hvor de befinner seg på forhånd Du finner også noen interessante tilleggsutstillinger på IBA '92. De omfatter

Data-utstyr til bakeribransjen, kaffe, drikkevarer , søtsaker og bransje-litteratur. En del innen vår bransje tar seg til Berlin på egen hånd. Når det gjelder BKLFs fellesreise i samarbeide med Expert Reiser als vil deltagerne bo på to forskjellige hoteller . De to er Hote! Borse og Grand Hote! Esplanda med sentral beliggenhet. For dere som allerede har meldt seg til messen er det sikkert for øye at dette er messen hvor man kan finne ut hvordan og hvor man kan sikre sin bedrifts suksess i fremtiden. For "nølerne" oppfordrer vi å benytte anledningen og melde seg på. Det er nemlig tre år til neste gang en slik anledning byr seg igjen

. Deulschlandhalle

ttstilling

Denne vil du finne på IBA-utstillingeu

Economy (makeup) Line er blitt utviklet med tanke på mellomstore bakerier. Den har de samme fordeler som de store industrimaskinene Utskiftbare enheter og en mengde tilbehør gjør linjen egnet for en rekke forskjellige produkter. Det er det hollandske selskapet Rijkaart som her i landet er representert av als Bakerimaskiner som leverer utstyret. På !BA-me ssen i Berlin i tiden 9. til 17. mai vil de også presentere en del andre nyheter , blant annet en fyllemask.in for flytende og halvstive masser, kutte/stable/papirileggemaskin for wienerdeigplater, Parimix kontiunerlige eltesystemer, overtrekkmaskiner, smeltetanker osv. Så Rijkaarts stand i hall 26B kan være vel verdt et besøk.

Her finner du representanter for dine leverandører under messen

BERLIN 9. - 17. mai 1992

Her finner du oss 9. - 15. mai:

Gli mek AB Hall 6 Stand 10

Sveba Dahlen AB Hall 7 Stand 02

Jeros A/S Hall 1 Stand 101

A/S Wodscow & Co Hall 15.1 Stand 03

Lillnord A/S Hall 21 Stand A 10

Ta gjerne kontakt for avtale om tid og sted - tlf.: (02) 30 77 18.

EAKBlllMASKIKEll

- Hall 20 stand 11 .......!l"f:':...,iå9',,.,ji•

- Hall 12 stand 01

- Hall 7 stand 02

- Hall 25 stand 18 ialfix

- Hall 26 B stand 02/03/04 (J'=""

- Hall 22 A stand 06

FOSTER SCANDIA \HOBARTJ

Ring oss gjerne for avtale før du reiser på 02 - 20 50 40.

SIGURD ECHlUDD A·S

Chr. Krohgsgt. 30 - 0186 Oslo - Tlf. 02-20 42 63

DU KAN SE ÅRETS NYHETER FRA: MARTIN BRAUN KG

I HALL NR. 2, STAND NR. 1, OG

GIRRBACH GmbH

I HALL NR. 6, STAND NR. 1

HE-TEKNIKK A/S

FJELLBU, 1820 SPYDEBERG

VI SES I BERLIN

HALL 1 - STAND 14-15-16

Ring oss gjerne på forhånd, så avtaler vi et møte. Tlf. 09-83 85 10

UNIBAKA/S - er tilstede 9. - 14. mai på: BAGO tralleovner stand 01-02 Hall 10.2 SEEWER RONDO kjevleanlegg stand 01-03 Hall 21.B LILLNORD frys/rask stand A 10 Hall 21

Ring for nærmere avtale og stand informasjon, tlf. 02 97 36 10.

BAKERI TEKNIKK A/s \ r • '\ ~~E.~FR~IID-O~LS~EN~~-====:::._~;,---

Vi er representert på: STAND NR. 01.03 - HALL NR. 10.2

Fra 9. - 12. mai 1992

For avtale om møtetid under messen - tlf. (05) 12 03 06.

Oslo

I begynnelsen av mars åpnet Nye Conten Cafe og Conditori sine dører. Stedet har en lun atmosfære og satser på kvalitetsvarer. Av den grunn har de på "utlån" bakerog konditor Knut Johansen fra Ole Erichsens Konditori i Trondheim. Men som Lars Lian i Erichsens Konditori sier: - Han skal vi ha tilbake så fort vi kan, for han er en av de beste konditorene vi har.

Vestfold

I slutten av mars kom et nytt hvetemel på markedet i Vestfold.

Melet er dyrket helt uten sprøytemidler og det er 7 kornprodusenter som har dyrket 35 tonn av "miljømelet" Det nye melet koster 2 - 3 kroner mer pr. kilo , men det meldes allerede at etterspørselen er stor.

Sverige

Forsker Finn Dunås ved Universitetet i Lund har i lengere tid forsket for å finne bedre teknikker til å skaffe forbrukerne bedre brød Han lette blant annet etter mer hardføre gjærstammer. Han lånte noen gener fra gamle finske gjærstammer og resultatet ble at brødet hevet seg bedre I Finland har man alltid eltet og hevet surdeig i gamle bakstetrau som aldri blir vasket. Trauet står og tørker , og gjærcellene våkner ikke til liv før de igjen kommer i kontakt med vann og mel. Når disse gjærcellene fryses ned, tørker de også ut. I Finnland har man i lengere tid allerede samlet inn gamle surdeiger, og den eldste er fra et trau med årstallet 1809 innskåret.

Finn Dunås har utprøvd i alt 172 gjærstammer. To av de finske gjærstammene viste seg å tåle dypfrysing særlig godt, og disse krysset han med de vanlige svenske gjærstammene. Bare en prosent av krysningene overlevde dypfrysingen som skjedde under røffe forhold Gjærstammen som overlevde, er til gjengjeld så hardfør at den gir gode brød, selv under de vanskeligste vilkår

Lillehan,mer

En tankevekker fikk enkelte bakerier og konditorier da medaljedry sse t i Albertville startet. Bakeriene på Lillehammer merket det sterkt hver gang nordmennene tok gull. Da var det med ett et rush av kunder som kom for å kjøpe marsipankake.

Økende forbruk av kornprodukter til mat

Forbruket av mel og kornprodukter til mat var i 1991 82 kilo pr. person. Det er en økning på 1,5 kg mel, tilsvarende 3 brø d pr. person i året. Økningen kan tyde på en liten endring i spisevanene.

Stigend,e kornpriser

1991 var globalt sett et godt avlingsår selv om produksjonen gikk noe tilbake På grunn av reduserte avlinger, ventes ytterligere reduksjon i verdens kornlagre og stigende kornpriser.

Verdenshandelen ventes å øke og en av de største årsakene til det er forventet større etterspørsel fra Russland og Kina. De internasjonale kornprisene steg gjennom hele 1991 og særlig var prisstigningen sterk for hvete - ca. 60 %. Til tross for denne prisstigningen kostet europeisk hvete ved årsskiftet 1991/92 fortsatt bare 85 øre pr. kilo levert Norge. USA og EF opererte gjennom hele 199 I med stor eksportsubsidiering.

Norge 111esten selvforsynt med korn

Kornavlingene i 1991 var store og kvaliteten meget god Norge er nå langt på vei selvforsynt med kom. I dag utgjøre s norsk hvete 70 % av komet vi bruker i h vetemelet.

På Østlandet var kvaliteten på alt kom svært godt. Av hveten ble hele 95% avregnet til mat. Høyt proteininnhold og god stivelseskvalitet gjør at den norske hveten gir mel med gode bakeegenskaper. Den vurderes ut fra samme kvalitetskriterier som importert hvete

BAKER·KONDITOR

BESTILLINGSFRIST 6-7/92 8. MAI

Albert Posepakker for brød, automatisk, 220V - 50Hz, 1989 modell selges. Ikke brukt. Skaugruds Bakeri, 2770 Jaren Telefon 063-28 480.

Arbeidsvillig jente , 23 år, ferdig med konditor VK1 våren 1992 , søker lærlingplass. Villig til å "ta i et tak" , og er flyttbar. Møter gjerne til konferanse. Ta kontakt med: Berit lgelstad, Skausnaret 3, 2800 Gjøvik, tlf. 061-73 624. Referanse : Svein Eliassen, faglærer ved Gjøvik v.g.s., tlf. 061-72 144.

Brukte, nyoverhalte maskiner til salgs!

SEWER RONDO kjevlemaskin

KEMPER deigdeler med stor trakt, opptransportør

HOLTKAMP brødskjærer 50 cm bredde 11 mm skivetykkelse

UPO butikkdisker, 2 kjøl, 1 tørrkakedisk

ROULETTE kjevlemaskin M-60

KEMPER COMBI rundvirker/utlanger

K. Triber A/S

Nedre Rommen 5, 0988 Oslo Tlf. 02 / 21 50 91 - Fax: 02 / 21 42 90

HEIMDAL

norsk hjemmelaget Chokolade

HEIMDAL Chokolade

4818 FÆRVIK

TLF 041 - 85 222

FAX 041 - 86 240

• Ekte COUVERTURE fra Belgia

• Mørk, melk og hvit sjokolade

• NOUGAT, GIANDUJA og RÅMARSIPAN

• HALVFABRIKAT til pralin produksjon

Når kval itet er ekte

Kvalitetssystem for bakeri- og konditorbedrifter

Et kvalitetssystem er summen av de rutiner bedriften benytter seg av, de krav bedriften stiller til leverandører og til egne produkter og egen kompetanse, og det holdningsskapende arbeidet som drives - alt med det mål å kunne tilferdstille kundens behov og ønsker.

En gruppe i BKLF har en tid arbeidet med kvalitetsstyring for bakeri- og konditoribedrifter. I forrige nummer av BK presenterte denne gruppen 10 punkter som de mener bør være med i et kvalitetssystem for bransjen.

De ti punktene er identisk med de ti første punktene i Kjøttbransjens kvalitetssystem for "Garantert kvalitetsbedrift". Dette systemet omfatter i alt 20 punkter

Det er I O viktige punkter grup pen har valgt ut som en anbefalt start for bedriftene i BKLF. De fokuserer på det som er helt grunnleggende for å få til en god kvalitetsstyring; kvalitetsmål, kundens behov, ansvaret for kvalitet av eget arbeid , kundebegrepet internt (neste ledd er din kunde) og opplæring av alle medarbeidere. En kvalitetssatsing i en bedrift må nødvendigvis starte med disse elementene. Alle ansatte må ha en felles forståelse for hva kvalitetsstyring er, og hva som skal til for å tilfredstille kundens behov.

Det er kanskje selvsagt at

bedriftene følger offentlige lover og forskrifter og retter seg etter myndighetenes påbud. Men når dette punktet ble tatt med i kvalitetssystemet til "Garantert Kvalitetsbedrift " , var det fordi man ønsket å skape et åpnere forhold mellom bedrift og tilsyn , og å forberede seg på internkontrollen som allerede da var i emning. Jeg tror det er nyttig også for BKLF å anbefale dette for sine medlemmer. I dag kunne det kanskje likevel vært formulert mer generelt , og omfattet alle tilsynsmyndigheter, dvs. både næringsmiddeltilsynet og de som øver tilsyn innenfor helse , miljø og sikkerhet, det vil si det som i dag omfattes av internkontrollen. Alt i alt tror jeg det er en god ide å starte opp med de 10 punktene som ble presentert i BK. Men den

enkelte bedrift vil nok ha behov for litt mer "Kjøtt på beinet" og litt hjelp til å komme igang Matforsk kan gjeme bidra med dette. Områdesammen s lutningene har allerede fått tilbud om et 4 timers kort - kurs i kvalitetsstyring . Dette kan være en første start for å komme igang. Til slutt - de ti punktene vil langt fra gi noe fullstendig kvalitetssystem. Her mangler viktige biter som nevnt innledningsvis ; interne rutiner for produksjon, krav til proses ser og produkter (spesifikasjoner) , kontrollplaner , av viksbehandling , dokumentstyring etc " Men som sagt: De ti punktene er en god start . LYKKE TIL!

Gunhild A. Dalen

NYE PRODUKTER FRA

* MICROPERFORERT POLYPROPYLENE

* Filmen blir meget sterk ved at hullene II forsegles 11

* Leveres stripeperforert

Gjør det mulig å utelate perforeringen over deler av trykken. F.eks. over EAN-koden for at ikke lesbarheten skal ødelegges.

* POSE I POLYPROPYLENE

Denne kvaliteten utmerker seg ved en meget høy glans og styrke og vil passe godt for produkter hvor det er særlig viktig å få fram selve produktet.

* Næringsmiddelgodkjente produkter.

POLIN UNIVERSAL SMÅKAKEMASKIN

- Computerstyrt (99 programmer)- Tar både løse og stive deiger- Wire-cutting leveres som standard- Markedets mest allsidige småkakemaskin -

Brumunddal

I februar fikk L. Kjendli's Eftf. en kontrakt som betyr daglige leveringer av 2000 brød til Forsvaret. Leveringen omfatter ni militærleire på strekningen Oslo - Lillehammer som skal få brød fra bakeriet. Kontrakten betyr en omsetningsøkning på om lag 2,5 millioner kroner i året. 15 bakerier var med på anbudsrunden og mange av dem kom med tilbud som lå under L. Kjendli's Eftf. i pris. Disse kom ikke i betraktning på grunn at de ikke var godkjent av Næringsmiddelkontrollen. Dessuten gikk representanter fra Forsvaret grundig til verks. Blant annet var de på inspeksjon for å se på renhold i bedriftene før de valgte hvem de skulle samarbeide med.

Åfjord

Tidligere Trio Bakeri & Konditori als i Åfjord fikk problemer med pantegjelden etter at en del av eierne trakk seg ut. Dermed ble det avvikling og et nytt selskap er stiftet under navnet Trio Bakeri als. Bakeriet drives av ekteparet Kristin Lien Pedersen og Einar Tolve Pedersen. Driften finansieres av sparebankene i Åfjord og Ørland i samarbeide. Det nye firmaet har budsjettert med en omsetning på 4,6 millioner kroner i inneværende år.

Sarpsborg

Richvolsens Bakeri på Kråkerøy har fått en kontrakt med Fokus Matringen i Oslo som

medfører at de nå leverer brødvarer til Oslo, Akershus og Hedmark. Kontrakten har medført seks nye arbeidsplasser og bedriften regner med at årsomsetningen nå vil komme opp i ca. 40 millioner kroner.

Kongsvinger

Det ble en ny og smakfull opplevelse for prøvenemnda for baker og konditorfaget i Hedmark da Kongsvinger-iraneren Ahmad Amin Kessmai (32) for kort tid siden avla svenneprøven hos Kongsvinger-Baker'n. De fikk nemlig smake på iranske småkaker som bakes til feiringen av Ramadan, muslimenes fastemåned

Ahmad kom som flyktning fra krigen i Iran og har vært bosatt med kona Alie og tre barn på Vennersberg siden 1988. Selv kommer han fra en bakerfamilie i millionbyen Rast i Nord-Iran. Vi kan legge til at han besto prøven med glans.

Nittedal

Smutthullet Hjemmebakeri als har nylig inngått kontrakter med Grand Hotell og Jens Evensen i Oslo. I tillegg har de åpent eget utsalg i Tordenskjoldsgate. Problemet som bakeriet har hatt er å få fatt på kvalifiserte bakere og de har i lang tid vært på utkikk etter en driftssjef. Levanger

Formkaker fra K. Bjørken als i Levanger har i lang tid vært eksportert til Danmark og Finland. Nå står det svenske markedet for tur med en offen-

siv mot nabolandet. Dette er interessant i en tid hvor man vet at halvparten av formkakene og kakebunnene som omsettes her i landet importeres fra utlandet. - På sikt er det muligheter for ekspansjon til enda flere land, uttaler en optimistisk disponent Kjell Bjørken til avisene. - Vi føler et behov for å internasjonalisere oss, og gjøre produktene våre kjent i utlandet, legger han til. Firmaet har nå en omsetning på rundt 30 millioner kroner, 31 ansatte og spesialisert seg på formkaker, kakebunner, lefser og lomper.

Fredrikstad

Glemmen Videregående skole har et "delikat" problem. Ved bakerog konditorlinjen går det bare jenter! Det er ikke det at det ikke er gutter som søker, men de har ikke gode nok karakterer til å komme inn. Rart å tenke på når en vet at i gamle dager var det nærmest tabu at jenter ble bakere eller konditorer. Baker og konditorlinjen ved Glemmen er den største på Østlandet etter Sogn Videregående i Oslo.

Danmark

Blant danske bakere er det for tiden utbredt misnøye med melprisene. Stor misnøye er det også med at svenske interesser som eier de danske møllene, nå har kjøpt danske brødfanbrikker og driver direkte konkurranse med danske bakere.

Som en konsekvens av dette har bakerne i København selv

begynt å importere tysk mel til en gunstig pris av kr. 249,00 pr. 100 kg.

Mange

svenneprøver i

Danmark

Siste år ble det i Danmark avlagt 479 svenneprøver i bakerfaget. 11 besto ikke prøven. I konditorfaget var antall prøver 46. Tallene taler sitt tydelige språk om at baker og konditor er vidt forskjellige ting i Danmark. De tilsvarende tall i Norge for 1990 var 64 bakere og 73 konditorer.

Bergen

Heggernes Valsemølle i Bergen ble nedlagt i slutten av februar. Dermed ble 26 arbeidsplasser borte i Bergen. Matmelproduksjonen blir nå flyttet til Vaksdal og Buvika ved Trondheim.

Leinesfjord

For to år siden startet Steigenbakst als opp med egenkapital, DU-tilskudd og litt hjelp fra kommunen. 6 kvinner sto bak, fem i produksjonen og den sjette fører regnskap Bedriften holder til i trange lokaler i Leinesfjord med utstyr som i sin tid ble kjøpt brukt fra Fauske og Sørfold. Det er ingen lukrativ bedrift, men det går rundt med god omsetning om sommeren og litt "hardere" tider om vinteren. De seks kvinnene eier bedriften og tar ikke ut mer lønn enn det bedriften tåler.

Er det noen som kjenner dem?

0lympiaforberedelsene er i full gang på Lillehammer. Hotellene og restaurantene forbereder seg på storinnrykket, og bakerbransjen ser fram til åpningen av Bakerimuseet på Maihaugen. Rica Victoria Hote! har nylig innviet en ny restaurant. Innredningen er i gammel stil, og dekorasjonene på veggene minner om fordoms dager. Fotografiene på veggene er unike og viser arbeid og aktivi-

teter fra Lillehammer helt fra århundreskiftet. Et av bildene er dette fotografiet av en gruppe bakere. Dessverre fant vi ikke noen skreven historie tilknyttet bildet. Er det noen av dere som vet hvem dette er, og når bildet er tatt, så er vi interessert å vite det. Av det vi kan se må dette være fra et forholdsvis stort bakeri, og at de som er avbildet er korrekt antrukket med lue og rene klær.

Hvorfor l~jevle

og rulle?

Wienerdeig_g_g butterdeig _

bestiller du fra Forma.

Nå kan du glemme kjevling og rulling. Vi har allerede gjort den tyngste delen av jobben for deg. Formas wienerdeig og butterdeig får du ferdig til brul~ i 4 kilos blokl~er.

Deigen kommer fra Sl~andinavias mest avanserte spesialbal~eri for fryste deigemner. Det betyr at du alltid får jevn og god l~valitet på bal~sten, uansett hvilke sorter du ønslwr å lage.

Kansl~je du har behov for å bake noe nytt? Med våre fryste deigemner l~an du utvide utvalget til nær sagt alle typer bal~ervarer, - vi har flere sorter på lager enn noen andre. Gunstige priser kan vi også by på.

Så alt i alt har du mange gode grunner til å bestille frossen deig fra Forma. Det er bare å ta en telefon til en av våre konsulenter.

Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. (02) 20 20 30

Rasl~t og ril~tig Norge rundt.

Spansk inspirasjon

Karl Evert Mårli tok for en tid siden kurset "Decoracion de panes" (brøddekor) i Valencia, Spania. Et resultat av kurset ble Rosenkvisten, som her er avbildet utført. Holdbarheten på disse tingene er svært lang, og det er et arbeidsstykke som er vel verdt "prisen" i følge Mår li. En fin dekorasjon å ha i vindu eller disk hersker det vel ingen tvil om. Mårli beskriver her hvordan man går fram for å få dette til.

For de som har lyst til å prøve seg følger her oppskrifter og arbeid sbeskrivelse. Dere får prøve dere fram litt på egen hånd også. Husk : " Mange veier fører til Rom "

Deig

1 kg mel

15 g salt

300 g margarin

100 g vann

100 g glykose

3 plommer

100 g vann

Glykose røres ut i varmt vann. Plommene røres med vann . Deigen kjøres som til mørdeig. Godt samkjørt, men heller ikke mer. Hold litt av melet tilbake. Regn med at deigen stivner noe når den blir lig-

gende Under arbeidets gang må en hele tiden være nøye med å legge deigrester under plast. Deigen holder seg flere dager på kjøler, og kan også fryses. La det gå noen timer , evt. natten over fra vekklegging til du begynner arbeidet.

Arbeidsbeskrivelse

Rull ut til en tykk pølse. Størrelsen bestemmer du selv. Del den i to på langs, men ikke helt ned til "roten". Rull litt på de to greinene du nå har fått , og gjør likedan med hver av dem. Klipp torner med en saks. Bruk aluminiumsfolie , og bygg under slik at du får den formen du ønsker. Legg folie også under de tynne endene. Under stek kan det hende at du må skjerme endene med folie også oppå. La g,einen stå ute i rommet natta over. Stryke s med

Oppskriften min i artikkelen " Konditorkurs i Spania" fikk en noe dårlig behandling av trykkfeilsdjevelen, i kombinasjon med at den var noe uklar i utgangspunktet. Derfor forsøker vi nå å rette dette opp.

Oppskriift semifrios

4 plommer, 100 g sukker og 1 dl fløte røres sammen, og varmes til ca. 50 grader. 7 pl gelatin (utbløtt) has i.

Til sitro111kake has i saft og skall av 2 sitroner plu s s noe gul farge. Til jordbærkake has i

tynn eggstrykelse og bake s/tørkes på 140 - 160 grader avhengig av o vnstype.

Roser og blader lage s som man gjør med marsipan. Bruk litt vann til å feste rosenbladene med. Bruk plast over og under når du trykker ut til roser og blader.

Et bl åserør er nødvendig . Gjeme et slikt man bruker til å spraye på farge o.l. Lage en tynn eggstrykelse og sil den og spray roser og blader før stek/tørk på samme temperatur som for greinen. Disse skal også stå ute over natten før den stekes

Ferdiggjøring

Tynn ut sukkerkulør med vann til en en noe lysere brun farge. Mal greinen med en myk pensel over det hele, og tørk den i ovnen ved svak varme.

Varm 250 g vann og ha i 25

plater gelatin. Når greinen er kald bruker man den godt varme gelatinen til å vaske av farge til man får fram den øn skede farge på greinen. Vær forsiktig - den kan brekke!

Til montasje a v roser og blader koker man melklister av ca. 250 g vann og 100 g mel og farger den med litt sukkerkulør. Denne kan oppbevares i lukket beholder over lengere tid Før montasje sprayes eller strykes roser og blader med følgende blanding : 2 dl melk og 1 dl sukker varmes. Dette vil gi en blank overflate. Over tid vil de ble matte, og da kan om ønskes behandlingen gjentas.

Lykke til - Hasta la vista!

200 g jordbærmarmelade pluss rød farge.

Lag en marengs av 2 stk. hviter og 100 g sukker kokt til 120 grader med 1/2 dl vann.

Start piskingen en stund før sukkeret er ferdigkokt , og fortsett til marengsen står godt.

Bland marengsen i den noe avkjølte massen Til sist iblandes 1/2 1 pisket fløte.

Karl E. Mårli

Karl E. Mårli

SAM-BA-KO ''GENERALEN'' sou

Det er tre personer som aktivt står bak SAM-BA-KO messen i Sarpsborg. Vi håper at de to-Per Hansen og Per Fredriksen er enig at tredjemannen i denne driftige trioen - Asle Skoglund på mange måter er primus motor i opplegget. Det var vel i første rekke han som fikk i stand den første messen i 1981, og som vil være å finne høyt og lavt på messeområdet i oktober.

Bakerfirmaet Skoglund ble startet av Asles far, Asbjørn M. Skoglund i 1930. Faren behøvde ingen store overtalelser da sønnen begynte i bakerlæra i 1956. Fire år etter tok Asle sitt svennebrev i bakerfaget, og i 1975 tok han konditorprøven.

I 1969 overtok han driften av bakeribedriften.

Det hele har utviklet seg til en mønsterbedrift, som selv i en by som Sarpsborg med stor arbeidsledighet har vært i fremgang .

De har i dag fem egne utsalg, et av dem i Halden og de leverer til flere varemagasiner. Eksperimentering og fantasi har ført til mange etterspurte produkter. Det siste på stammen er "Kjærlighetsbrød".

- Hva ligger det i å bruke et sådant navn?

Asle drar litt på det:Mange tror vel at jeg forbinder det med andre former for kjærlighet, men slik er det nok ikke. Jeg eksperimenterte meg til et brød som var lett, luftig og fast i fasongen. Brødet ble rett og slett pent , og det var bakt med omtanke og kjærlighet. Navnet lå i bakhodet mitt hele tiden, og da jeg luftet navnet til "Bitten" (kjælenavnet til kona Elly Johanne) og andre i bedriften syntes alle at navnet var ganske fint. I starten solgte vi brødet bare på lørdager, men etterhvert begynte alle å spørre etter det i en slik grad at nå baker vi det hver eneste dag Avisene skrev om det, og " Nitimen " i radioen omtalte det, slik at alt dette har medført at vi regner med at brødet for lang tid vil være i vårt assortement.

Asle er aktiv på mange områder. I bakerforeningen veksler han mellom å være formann eller styremedlem. Han er formann i Sarpsborg Handelstands forening, og med i den landsdekkende foreningen "Gammeltraktorens venner".

Selv har han en 1947 David Brown traktor som han ofte steller med. I sin tid startet han ungdomsarbeidet innen Motorførerenes Avholdsforbund, og i 1981 så altså den første SAM-BA-KO messen dagens lys

- Ofte var vi på messer i utlandet. Mang en gang syntes vi ikke vi fikk fullt utbytte av de messebesøkene. Språkproblemer kunne være årsaken. Dermed unnfanget vi ideen, og det er artig å se hvordan det har utviklet seg. Første gang i 1981 hadde vi nesten ingen ting på de 5 - 600 kvadratmetrene vi hadde til disposi sjon . I 1983 utvidet vi til 1600 kvadratmeter, og både i 1986 og 89 har vi måtte bruke alle de "SAM-BA-KO høvdingen "

Asle Skoglund har siden 1981 stått i spissen for norges store bakerime sse. for Norges store bakerimesse.

2200 kvadratmeterene som lokalene vi har til disposisjon rommer.

- Betyr det at dere må utvide , eventuellt flytte?

- Vi har muligheten til å flytte dette til Rolvsøy, men jeg tro at umiddelbart har vi ikke behov for noe større. I hele perioden med messer har vi tenkt på at dette ikke skal bli for dyrt for utstillerne og at vi ikke skulle bli for stor. Messa har en egen atmosfære, så det vil nesten være synd om den ble alt for stor.

Forrige gang var omlag 400 utstillere representert og den ble sett av noe i overkant av 2000 besøkende. Det morsomme er at internasjonalt har den fanget interesse. Utstillere fra Italia, England, Nederland , Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp.

Etter hvert er opplegget blitt mere strømlinjet bygget på erfaringene vi har hatt. Nå har vi skinner i taket for uttak av strøm, så det er fort gjort å

rister JUed ''lijærlighetsbrød''

Bitten og Asle Skoglund står i spissen/or en aktiv bakerib edrift

skifte fra idrettshall til messehall på kort tid

En ekstra innsats måtte Asle gjøre i forbindelse med messeopplegget. Han måtte nemlig ta truck-fører sertifikat.

- Vi må jo gjøre det meste selv i forbindelse med en slik messe, men det er jo bare moro, er han s kommentar til det.

- Problemet i år vil kanskje være å skaffe alle plass på " Kollegatreffet" på Festiviteten. Forrige gang bestilte vi plass til 150 personer. Det kom 220! Men vi skal nok klare det , og ønsker alle hjertelig velkommen.

Arne W. Wisth

Hr l. Jmars i enereJle fo ruk av negati sjoner oppbeve det dulct hpld etler knyt og be slike påstander. ler ~l !~ biukes som gument, f.t~ks impo spesi salt :'l&el aM · av dukter titen bestemte ingredienser eller tilsetningsstoffer.

·onenkø treknipg · a eng ,, t ar si et te at t ikke er hvetemel i kransei

+ t. r t ogs ar, et ikke er brukt ingredienser som inneholder tilsetningsstoffer,

en , inelk eU det også melke ver/konsentrate aktnelt å bruke e der hvor normalp der disse ingl!

Det er heller ikke vise til at et produkt ikke inneholder et stoff som ikke er vanlig og har betydning for produktet, f eks. vil det være uaktuelt i Norge å si ai brød I er uten sukker, eller uten konserveringsmidler dersom det dreier seg om vanlig ferskt brød. SNT diskuterer videre om ·det er behov for mer det~je!e ret \ ningslinjer for hvorwµi gegativ deklarasjon skal brukes i praksis.

Utepegg

KObJDITORV

Ute ar ~s KEo.l:

Anne Ditlefsen

iklin gen går hørlige gang g rehandelen. Drift uten tilbørlighet i en kjede, mener de fleste er nærmest en umulighet.

Det nye en ser opp til, er samarbeid mellom kjeder hvor også grossistene integreres. Dermed regner en med å oppnå billigere og mer effektivt lagerhold og distribusjon. I dag er situasjonen attre grupper kontrollerer 50% av dagligvarehandelen. Den største er Samvirkelagene med Domus, OBS, Prix, Mega m.fl. med en omsetning på 15 - 16 milliarder kroner. Her er det fullt samarbeid med NKL. Hakon-gruppen med Rimi, Arena og andre, har en omsetning på i overkant av 7 milliar-

der kroner. G n samarbeider med K~sff-gruppen og Joh . H vo r l angt vil denn e Johannson . Eiere er Stein utvi kli ngen gå? Hagen med 70% og ICA-kje- Hvor fort og hvor langt den med 30%. ne utviklingen vil gå, vet ingReitan-gruppen med Rema en, men at k" e vil bli s 1000-butikkene har Løkeng- re, mer sen yrte · og ruppen som grossist og en større muligheter til å omsetning på ca. 6,5 milliarder sine leverandører kroner. Eier er Odd Reitan. I bakerbransjen, bør nne avisene kan en se at disse grup- regne med som sikkert. At peringer kniver hardt om kun- dan store enheter vil la seg dene, og at temperaturen er ·ste til å etablere egen brødhøy mellom dem. Medvirkende produksjon, bør heller til dette er vel at den svenske utelukkes. !CA-kjeden har kjøpmannsl<Jeden ICA har erfaringer med dette og her kjøpt seg inn i Hagen-gruppen. i landet er det vitterlig minst Gruppen har 30% av det sven- kjeder som har startet egen ske dagligvaremarkedet, stor brødproduksjon de senere år. grossistvirksomhet og eget På denne bakgrunn bør vel vår bakeri. Mange vil nok se dette bransje nå overveie sin stilling kjøpet som et bevis på at sven- og vurdere mulige tiltak. Det ske interesser nå vil inn på det som slår en mest hvis en samnorske dagligvaremarkedet for menligner med næringslivet fullt. Dette kan også vekke ellers, er mangelen på organiandre utlendingers inte:res:se for sert samarbeid. Bortsett det norske marked. "Din Baker"-kjeden spm

sin blanding dre bedrifter, fungerer sæ · godt og er til stor glede for s medlemmer, er samarbei e bedriftene imellom heller d lig. Det er nærliggende å tr dette kan være medvirke årsak til at næringen sliter med dårl" ntjeningsevne og har det

Kanskje bør bedriftene nå ta dette spørsmålet på alvor. "Din Baker" har jo bevist at kjedene har sin misjon også i vår bransje, og at mulighe er der for alle. Trolig ligg kedet der og venter på initiativ og tiltak. Sikkert er det ihvertfall at myten om at "Den er sterkest som står alene" forlengst har punk.tert i dagens næringsliv.

Danmarks største brØ4

Grunnleggeren Viggo Schulstad startet allerede i 1880 et bakeri sammen med melhandler Vilhelm

Irgens i Store Kongensgade i København. Men

først i 1917 dannet man det egntlige selskapet hvor en rekke brødfabrikker sluttet seg til Aktieselskabet Københavns

Brødfabriker. Med dem begynte utviklingen av det som ble til Schulstad Gruppen. Et navn som i Danmark alltid har vært forbundet med gode danske brødtradisjoner.

Noe av det første bedriften slo ned på etter sammenslutningen var å forbedre de hygieniske forhold i bakeriet. På den tiden tygde bakersvennene ennå skrå , og eltet rugbrøddeigen med føttene. På 20 tallet steg

Brøfabrikken i Glostrup som sto ferdig i 1967.

omsetningen rakt oppover og hestene ble byttet ut med brødbiler. Til da hadde Københavns innbyggere fått sine forsyninger via 300 brødkusker, som måtte opp klokken fire om morgenen for først å fore hestene før dagens runde.

På tretti-tallet fortsatte sentraliseringen. De syv brødfabrikkene ble utvidet med Bagermestres Brødfabrik og i 1937 Brødhandlernes Brødfabrik.

Krigen kullkastet planer

I februar 1940 kunne Schulstad & Ludvigsen innvie Dan-

marks største brødfabrikk på Amager. En fabrikk som kunne bake 75 000 rugbrød i døgnet. Men tyskernes angrep den 9. april kullkastet det hele. Innpakning av brød kunne ikke gjøres på grunn av papirmangel, og ben-

/ begynnelsen brukte man hester.

fabrikant fyller 75 0 ar

Br ødb ilene avløste hestene på 20-talle t.

sinrasjonering førte til at hestene atter måtte trekke på gatene og spennes for brødbilene.

Først på femti-tallet ble det normale forhold 1gien og Schul stad kjøpte et område i Glostrup hvor Danmarks største og mest moderne brødfabrikk sto klar i 1967 . Der kunne man finne Danmarks første fullautomatiske brødanlegg, hvor alle råvarene ble transportert i lukkede rørsystemer.

All utbyggingen tærte på kapitalen, og eierkretsen økte igjen Denne gang bl.a med Faxe Bryggeri Flere fusjoner kom til , og i begynnelsen av 80-årene bakte fire store virksomheter - med Schulstad og Magd a lene som de største nesten tre fjerdedeler av det rugbrød so m dan skene spiste. I dag er bedriften et solid fundament i den d a nske borgers bevi ss het. Bedriften har en perman e nt utviklingsgruppe som holder seg ajour med utviklingen i næri ng smiddelforskningen, og mange av dere s produk-

ter er et "must" å ha i det daglige kosthold for de fleste dansker.

Med en å rsomsetning på 700 millioner kroner og 75 års erfa -

ring på både godt og vondt, har de et grunnlag so m gjør at de nok vi l for lange tider være grunnpilaren i dansk brødproduk sjon

Karsten Egelund er Schulstad Gruppen als administrerende direktør i jubileumsåre

Produk sjons linjene kan omstilles til flere typer brød

SALGSSUKSESS

Leverte ower og raskeskap de siste måneder:

Wilh. Hoff Bakeri , Trondheim

Brun Ferd. Eftf. NS, Bergen

Solbrød Bakeri A/S, Bergen

Morten Hepsø Bakeriutsalg, Trondheim

Liums Bakeri , Soknedal

Måndalens Bakeri , Måndalen

Fitjar Bakeri, Fitjar

Ecko Bakeri A/S , Kløfta

Ecko Bakeri NS , Kløfta

F]elldal Handel NS, fjelldal

Martin Walderhaug , Ålesund

Martin Walderhaug, Ålesund

Ecko Bakeri A/S, Kløfta

Moa Autosenter NS, Ålesund T. H. Benjaminsen , Risøyhavn Rimi, Andenes

Kjellstad Bakeri. Skreia Ottestad Service Senter , Ottestad

G Johnsen Bakeri, Stjørdal Tito Storkiosk , Haugesund Tunold Bakeri, Nordfjordeid Bakers, Oslo Martens Bakeri , Bergen Basthjørnet Service Senter , Elverum

Brun Ferd. Eftf. A/S, Bergen Cafe Skognstoene, Skogn

MACH/NE PRODUCTS AS

POSTBOKS 7589 , 6022 ÅLESUND

TLF.: 07143 412. FAX: 07144 719

9,9 liters rustfri stålkjele

• Hjelpetrekk, praktisk plassert foran

• Kjøttkvern, ris, grind og deigkrok

• Hurtig heving og senking av kjelen

• Enkel trinnløs fartsregulering

• Frontbetjening av alle funksjoner

• 75 års innebygget erfaring

R10 er en vaskekte Bjørn Varimixer, perfekt når det skal blandes, piskes eller eltes. R10 er med sin størrelse, 1Oliter, den mest fleksible løsning til en meget overkommelig pris.

Ring og hør nærmere om denne nyheten hos:

I HOINI

WODSCHOW & CO lndustrisvinget 6 • DK-2605 Brøndby Telefon: 43 44 22 88 -Stærk som en bjørn

ten Coates Bakeri har i samarBø i Telemark beide med mesterkokken lan1 begynnelsen av mars fikk sert et nytt brød som har fått Bø ny bakeribedrift. Bø Bake- navnet "Ame Brimi Brød" ri als startet da opp i lokalene Brødet er bakt med surdeig og til Ragnar Jensen i Borgjave- byggmel fra Gudbrandsdalen. gen. Det er Hans Vidar Larsen Melet er levert av Ottadalen (38) og Trond Thore sen (28) Mølle i Lom, som er spesialist som står bak det nye aksjesel- på foredling av Sjåkmjølet. skapet. Begge har vært ansatt Byggen på de trakter er av ved Tinholt Bakeri i Skien tid- spesiell god kvalitet på grunn ligere. De regner med å måtte av jordsmonnet og det tørre investere ca 500 000 kroner i klima, samt vanning med maskiner og utstyr i tillegg til smeltevann fra fjellet. det eksisterende.

Kopervik

Ungdommene Kenneth Johannesen (20) og Roger Hansen (20) , er ikke skvetne av seg. For to år siden nedla Lars Haukås sin bakerivirksomhet i Kopervik , noe som etter hvert ble et savn i nærmiljøet. Kenneth og Roger utdannet seg i faget og har nå valgt å satse på gjenåpning av "Våjen Bakeri". Et bakeri som har tradisjoner helt tilbake til 1924.

De nye eierne har investert 30.000 kroner av egne midler, og har ennå ikke hatt behov for å låne penger i banken Bakeriet ligger sentralt og de to ungdommene ser lyst på framtidsutsiktene

- Men en ting må dere aldri glemme, bakeriet har alltid hatt et rykte på seg for å representere kvalitet, uttalte Lars Haukås da han ønsket dem lykke til med åpningen i februar.

Matmesse i Stavanger

Norsk mat skal settes i fokus under "Mat & Drikke 1992", som avholdes 23.25 september i Stavanger. Tema for utstilling s konferansen ved den anledning vil være "Ren mat". Det vil bli paneldebatter og innlegg fra kjente forskere De som ønsker nærmere opplysninger om messen kan ringe 04551385.

Moss

Den kjente kjøkkensjefen

Ame Brimi er vanligvis kjent for å lage gourmetmat av heilnorske råstoffer. Mossebedrif11..

Salangen

ASVO-bakeriet i Salangen er kjent blant annet for Salangslefsa. Nå har de lansert et Pizzahorn som en grossist i Bodø har fanget interesse for Dermed går i første omgang alt salget sydover , noe de ansatte synes er spennende. I første omgang regner man med å produsere 2000 pizzahom i uka

Naustdal

Ingrid Berntsen , Naustdal kalles ofte som kvinnen bak Naustdal Dampbakeri. 5. mars fylte hun 75 år, og kan se tilbake på et langt liv innen bakeryrket. Hun ble gift med Jetmund Berntsen i 1935 og sammen drev de bakerbutikk . Da Jetmund døde i 1966 visste ikke Ingrid hva hun skulle gjøre med bakeriet, men etter rådslagning innen familien besluttet hun og hennes eldste barn seg til at de skulle føre familiebedriften videre I dag er dette en mønsterbedrift som ruver på 300 kvadratmeter og har 20 personer i arbeide.

Lærebok fra Matforsk

" Varian sanalyse for sensoriske data" er en lærebok i bruk av statistiske metoder ved sensoriske analyser, til bruk både i bedrifter og undervisningsinstitusjoner.

Stadig flere bedrifter bruker sensorisk analyse i sin produktutvikling og kvalitetsstyring . Hittil har læremateriell vært mangelvare, så for å avhjelpe behovet for strukturert undervisningsmateriell , har Matforsk utarbeidet denne boka.

A/S Pals er en veletablert og solid bedrift med produksjon av margarin, kaffe og konditorartikler til bakere og storhusholdning. Gruppen har i dag 170 ansatte og en omsetning på ca. 200 mill. kroner, hvorav en stadig økende eksportandel.

For å styrke og videreutvikle salgsorganisasjonen ved vår bakerisektor, søkes en kreativ og erfaren

BAKERIKONSULENT/ KONDITORMESTER

Arbeidsoppgaver:

Vedkommende skal yte faglig service, samt utføre prøvebakinger og salgsarbeid til våre kunder i samarbeid med våre stedlige distriktsrepresentanter. Videre skal vedkommende delta i kundeaktiviteter ved Pals' Aktivitets- og Læresenter, planlegge oppsøkende virksomhet til kunder over hele landet og utføre demonstrasjoner og aktivt salgsarbeid på messer.

Stillingen medfører en god del reisevirksomhet.

Vi ønsker:

Vi søker en erfaren konditor som, i tillegg til å være faglig dyktig, må være utadvendt og kreativ, samt ha interesse for salg og kundeservice. Vedkommende må også kunne vise til god økonomisk innsikt. Det er ønskelig at vedkommende har Mesterbrevet. Evne til å arbeide målbevisst og selvstendig vil dessuten bli tillagt stor vekt.

Vi tilbyr:

NS Pals har et moderne utstyrt prøvebakeri, som inngår i Aktivitets- og Læresenteret på Billingstad, og et miljø med høy faglig standard.

For øvrig kan vi tilby konkurransedyktig lønn og betingelser.

Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av fag- og produktsjef Nils Frium eller av salgssjef Vidar Holt, på tlf. 02 - 84 66 60.

Skriftlig søknad bes sendt:

NS Pals, Personalkontoret , Postboks 5885 Hegdehaugen, 0308 Oslo, merket "Bakerikonsulent". Søknadsfristen er satt til 30. april 1992.

Pra Bladet "New Scientist":

Møllete

Alle, der har knast sand i brød, skjønner på at møllesten fremstilles af så godt et materiale som muligt. Allerede romerne oppdagede det og lokaliserede derfor - og udnyttede kommersielt - de bedste forekomster af sten til kommøller.

Bedst var forskellige lavaarter. Den støknede stenmasse er karakteristisk dels ved kompliceret sammensætning af mineraler, dels ved blærer fra gasser , som frigjøres i den flydende lava i forbindelse med et vulkanudbrud. Man kan sammenligne processen med sodavand som lynfryses umiddelbart efter at kapslen på flasken er lukket op. Lufthulleme i den størknede lava gør stenen til en ideel møllesten. Stenen er hård, og hullerne får skarpe kanter, mens de nedslides. De slides aldri helt væk , da de forekom-

mer overalt i stenen som hulleme i øst.

Romerne brugte mange kværne, især i forbindelser med bagerier , hvor store timeglassformede stenmøller blev drever rundt af æsler. Alene fra Pompeij kendes 37 bagerier hver med tre eller fire møller.

fandt samtidig på, at lægge 2 sten ovenpå hinanden. Ved at dreje den øverste kunne man så kontinueligt udføre en maleproces I Pompeji's mange bagerier og i før- og samtidens andre bagerier og møllerier var det fra begyndelsen slaver og

Den fineste siges, at være den franske kvartssten, men også Rhinlandet var berømt for fine møllesten. Ligesom i Romerriget fandt man lavaforekomster i visse bjerge , som både var seje og porøse.

De massive stenarter blev udhugget med en mønster i overfalden, i stråleform, hvad der fik malegodset til at forsvinde udad. Denne kunst kalde en "blide" en sten. (Måske fra tysk, ein bild, et billede) . På øerne i Middelhavet har man sikkert også brugt det forhå ndenværende sandstens materiale , som alle turister på Malloca har set, som møllesten

I maj nummeret 1991 af " Richemont" bagerfagskolens blad er omtalt Frilandsmuseet i Ballenburg, hvor der også oppbygges et bagerimuseum.

Mange donatorer sender effekter til museet og en Dr. Furger har lige skænket museet - netop en romersk møllesten (Romisher Mahlestein).

Til større melproduktion er møllestenen idag en saga blot.

Men i visse specielle mølleprocesser, industri og landbrug, anvendes den stadig, og i disse bio-dynarniske, grønne og fiberrige tider skal det påpeges, at der ude i Europa hvert år sælges 10.000 vis af små hjemmemøller, til egen formaling af korn, og disse minimøller har i langt overvejende grad møllesten.

Mest eftertragtet var lava fra Saudiarabien. Men også lavaen fra Orvietto i Mellem-ltalien havde en høi kvalitet. Fra disse lokaliteter blev sten eksporteret til så fjerne egne som Spanien og Marokko - en rejse på mere end I 000 kilometer.

At kvæme korn/frø til en slags mel gjorde man for ca. 6000 år siden, først ved at knuse kornene med en sten, og senere ved "at trække" en mindre sten over en større, hvorpå kornene lå.

Først meget senere opfandt man den runde møllesten, og

æsler, der trak møllestenene rundt, men enkelte steder ca. 400 år f.kr . har man spor af vand-drevne møller.

Vi skal helt op i 13-1400 tallet før vi finder de første vindmøller, og Hollændeme siges at være først med sådanne

Den runde møllerstens opfindelse fortaber sig i historiens tåger , men givet har den været kendt i mange af de gamle kulturlande i flere tusinde år.

Mange slags sten er anvendt, alt efter hvad der var tilgængeligt.

Disse "moderne" møllesten er som oftest fremstillet af et særligt stenmel, der et "støbt" sammen med et bindemiddel.

Ringen er altså sluttet.

Netop som møllestenen har måttet give op overfor moderne teknik, så kommer den altså igjen til ære og værdighed hos dels den " grønne" forbruger, og også i særlige "fuldkornsbagerier" .

Internasjonali~tering av matvaremarkedet - kousekveus~~r for matvanene

Prosjektleder Sigrid Berge i samarbeid med Statens ernæringsråd og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, har utarbeidet en rapport om internasjonalisering av det norske matvaremarkedet. Konklusjonene er at matvareutvalget vil bli større, de regionale forskjellene i utvalg og pris likeså. En del matvarer vil bli billigere og noen dyrere, og framfor alt kan det bli vanskeligere å videreføre den positive utviklingen i norsk kosthold de siste årene.

- En EØS-avtale eller et EF-medlemskap vil bety at Norge må akseptere innførsel av matvarer som er lovlig produsert og markedsført i EFland , selv om disse ikke oppfyller de norske krav når det gjelder ernæringsmessig sammensetning Dersom norske matvareprodusenter opplever

at importerte varer har et konkurransefortrinn som følge av dette, er det sannsynlig at vi opplever et press for å få endret de norske forskrifter, sier professor Hans Kolbein Dahle, lede r i Statens ernæringsråd. Han mener at det også er sannsynlig at økt konkurranse vil føre til at markedsføringen av matvarer vil bli mer intensiv, noe som kan medføre at den offentlige kostholdopplysningen vil tape terreng . - Når rammene for matvaremarkedet endres vil det bli helt nødvendig å styrke ernæringsarbeidet både sentralt og lokalt, dersom vi skal beholde en fortsatt positiv utvikling i norsk kosthold. Ingen EF-land kan vise til samme positive utviklingen i kos t holdet som i Norge , uttaler Dahle

Han er også svært skeptisk

til en utvikling som peker i retning av mindre utvalg av matvarer og høyere pris i grissgrendte strøk av landet.Mye tyder på at utenlandske aktører vil konsentrere seg om sentrale deler av Sør-Norge , hvor befolkningstettheten er størst og distribusjonskostnadene minst. Den økte konkuransen kan også medføre at norske produsenter vil begrense matvareutvalget i de deler av landet som har spredt bosetting , eller at prisene øker. Dette kan være svært uheldig ernæringsmessig sett , sier han.

Forskningssjef Anton Haglerød ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, understreker at den gunstige utviklingen i norske matvaner skyldes den aktive gjennomføringen av norsk ernæringspolitikk - Ved siden av opplysningsvirksomhet og

VI t-lAR FLYTTET

til nye lokaler. Vår nye adresse er:

aktivt engasjement fra råvareprodusenter og matvarebransjen, har bruk av prisvirkemidler vært et dominerende element i ernæringspolitkken de senere år. Internasjonalisering av matvaremarkedet vil svekke mulighetene til å nytte prispolitiske virkemidler. Det blir derfor en stor utfordring å finne nye virkemidler som er legale i forhold til de aktuelle internasjonale avtaler, slik at ikke utviklingen i kostholdet stagnerer eller i verste fall reverserer, sier Haglerød. Han peker også på at i dag er det fem kjeder som har omlag 75% av den samlede omsetning av dagligvarer. Kjeder som vil få meget stor innflytelse på matvareutvalget og råvaresammensetningen.

RUNIK

Firma grunnlagt av en baker

20 år i bransjen

Egen produktutvikling

Aluminium fra Norge

Spesialisert produsent

Direktesalg til bakere

Hurtig levering

Høy kvalitet

Ta også De kontakt med Skandinavias største produsent av bakeplater, formsett og RILON-behandlinger.

Vi leverer regelmessig til fornøyde bakere i Norge, Finland, Danmark, Island, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Polen.

Glatte plater

Renneplater

Formsett F (for tralle- og dekkovn)

RUNIX

Perforerte plater

Fasongplater

Formsett B (for tunnelovn)

9,5

Grossistene lagerføref

AUSTIALSICE SULTANAS

De rene, lyse, og saftig1e ROSINENE

som egner seg så godt i bakverk.

Spør etter AUSTRALSKE

neste gang De bestille1r ROSINER

omtLAUSSEN:

Agenter for ADFB , Melbourne, Australia

Kvalitet

Våre underleverandører av maskiner står fo r den beste kvalitet. Vi forhandler kun kjente merkenavn fra det Nord-Europeiske kontinent.

Service

Våre under leve randører priorite r er høytekno log i og utvikler maskiner som er trendsettere i bransjen.

Teknologi

Vi leverer reservedeler for opptil 20 år gamle maskiner og har egen servicemontør. eget verksted og lager.

Utvalg

Yi leverer produkter fr a A til

A. Kjente leverandører som :

Rondo Kjev lemaskin

Bjørn Piskemaskin

WP Haton Opps lagsutstyr.

Diosna Eltemaskiner.

Dago Tralleovner.

Jeros Vaskemaskine r og p latepussere

Daub Skjæremaskiner

m.m.

RING

Fruktbeger som frister

Sommeren næ rm er seg me d raske s kri tt og konditoren bø r fo rb erede seg og p lan legge so mme rseso n ge n i god tid. A ll e m u lig heter til å øke omsetningen bør utn y tt es og issalge t på varme somm erdager ka n b idra ti l dette. Prod u se rer d u i kke selv, finn fra m til en iskremproduse nt som satser på høy k va litet , og som har e t godt utva lg. V ær ikke redd for å prøve noe nytt, og utvid ditt sa lg av vafler og k u leis m ed spe nn e nde , fristende isa nretn inger i poka l- og stettg lass Prese n ter d isse på e n pris li ste med fargebilder på hvert serveri ngsbord La deg insp irere av noe n fors lag h vor fr u kter er e n dom in erende bestanddel.

Fruktbeger de luxe

Hakket fruktblanding i bunnen av glasset, blandet iskrem feks. vanilje, sitron, jordbær og pasjonsfrukt. Dekorer som bildet viser og avs l utt med kremrosett og vafler.

Ananasdrøm

Iskremku/er av ananas, jordbær, aprikos og vaniljeis plasseres i midten. Dekoreres med pene Hawaii-ananasskiver, jordbær, skrått skårede lange bananskiver og kremrosett med jordbær på toppen. Avstemmes med jordbærsaus og evt l ikør.

Tropisk fantasi

Små iskremku/er av vanilje, kiwi og me lonis omkranses av solmodne frukter.

K remgarnering med kirsebær på toppen. Avstemmes med maracujasauce (pa~jonsfrukt) evt. l itt maraskino l ikø r

Bananasplit

Bananskiver i bunnen , førstek lasses vaniljeiskrem, kremrosett og .1joko ladesaus, ristede høvlede mandler.

Sjoko ladesaus: I I melk, 150 g farin, 125 g kuvertyre eller I plate kokesjoko lade, 15 g hvetepudder, 4 eggep lommer Legeres til ca 85 grader ce lsius

Han s Sickel

Hatten av for Iris, en smidig marsipan.

Når du skal lage velsmakende kaker på løpende bånd, finnes det knapt et bedre utgangspunkt enn Iris konditor- og overtrekksmars1pan

Iris marsipan er basert på mandler og smaker derfor ekstra godt. Dessuten er den lett å jobbe med . Marsipanen er smidig og rullevillig og kan kjevles tynn uten problemer.

Og ikke minst holder

marsipanen seg meget godt under oppbevaring i kjøl og fryserom.

Iris overtrekksmarsipan leveres i hvit, gul, grønn og rosa, - flatpakket og ferdig til bruk i kjevlemaskinen.

Får vi også minne om lrisprodukter som Eginpulver hel- og halvmiks, Eginpasta og Kald. rørt krempulver. Kjente produkter som gjør det lettere for en konditor å gå travle tider i møte

Postboks 6779 St. Olavs plass , 0130 Oslo Tli (02) 20 20 30