Konditorenes <Grand old man gir bort unik ~11liug
Rolf Bjerkes navn vil for alltidlyse på konditorenes «stjernehimmel». Hans lærebøker, hedersbevisninger, ideerikdom osv. osv. vil for alltid stå som det fremste innen konditorkunsten. Han var og er fremdeles eneren både nasjonalt og internasjonalt. Ja faktisk kan man si at er mer anerkjent og aktet i utlandet enn her hjemme.
For kort tid siden bestemte han seg for å donere mesteparten av sin unike samling av diplomer, bilder og bøker til Sogn Videregående skole i Oslo. Dette er et typisk trekk ved Bjerkes virke. Han liker å videreføre ideer og spre sin viten videre, - være inspirasjonskilden. Derfor mente han selv at samlingen hørte hjemme i et opplæringsmiljø.
Noe er riktig nok gitt til Folkemuseet men nå henger det meste på plass i bakeriutsalget til Baker og Konditorlinjen på Sogn Videregående.
Forleden ble det holdt en middag til ære for Rolf Bjerke på skolen, hvor den høytidelige overrekkelsen fant sted. Rektor Sverre Skogset ved skolen uttalte at dette var en fantastisk
og storartet gave som skolen i høyeste grad satte pris på. Han følte at de var beæret av en stor internasjonal konditor-kunstner
som for alltid har markert seg i historien. Under middagen demonstrerte Rolf Bjerke også sin store fortellerkunst. Med
knivskarp hukommelse og ste innlevelseevne fortalte han ep soder fra sin pioner-tid. Ha demonstrerte i disse historien at også selv de store kan gjør tabber i sitt virke, og som ha sa: - Man skal ikke alltid følg instruksjonsboka slavisk. D< kan også være feil der. Tabb( er ofte den beste læremeste Poenget er at en skal lære a dem og ikke gjøre dem to gar ger.
Representanter fra skole hadde en festlig stund samme med den store læremester. Fr , venstre faglærer Hans Sicke , rektor Sverre Skogset, Ro, Bjerke, Hans Helge Raae-Olse og inspektør Nils Hallan. Dele av samlingen henger i bakgrun nen
Rektor Sverre Skogset takker Rolf Bjerke for den unike gaven
KONDITOR NR. 4 · 1991 · 90. ÅRGANG
Utgittav i
Baker- og Konditonnestrenes Landsforening
R~ør: <:.:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: AmeWisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277Oslo2
Tlf. (02) 50 40
Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef: Bente undsen •r, ,\nnons eriell s
FagMedia a/s
Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo3
Tlf. (02) 73 17 10
Fax. (02) 73 16 90 Be~@jsadresse: ;;
vei 2E 0382Os103
Konflrmasjonen er like om hjørnet
Med sjablon og gele
Konfirmasjon er e1 høytid hvor det komme 1 inn mange bestillinge 1 på festkaker.
Rasjonell produk sjonsteknikk er påkre vet så sjablonteknikk e1 velegnet.
Motivet på foto er e gotisk vindu der reste1 av dekoren er bygge opp rundt.
Merk bruken av per lesukker i vinduene son lages med grønn gele Ellers taler dekoren fo1 seg selv.
av H. H. Raae Olsen
c,i.\J LEJ\rs Vi er gode på bunnen
Våre berømte bunner er laget av friske egg
Kakebunner 18-20-2224-27-30 cm
Kakebunner kapsel 57x25 cm
Bløtkakestammer 18 og 24 cm
Napoleonskaker
Smultringer uten konserveringsmiddel
Stulens Kaker a/s Luksefjellveien 217 N-3700 SKIEN
Telefon: (03) 59 05 11 Telefax: (03) 59 06 50
eller: Mobil Bjarne Gulløy 030 86 912
Tari_Øoppgjøret
Tariffoppgjøret er over. Det ble ikke streik. Prisen betales av alle de arbeidstakerne som mister jobben fordi bedriftene må betale et tillegg de ikke tåler.
Ja,for det er dessverre resultatet. En rekke av våre bedrifter må redusere antall årsverk som en følge av et tillegg på kr 2 ,75 på butikkfunksjonærenes lønninger Ellers vil de gå konkurs. Da mister alle jobben
Hvem har skylden for det? I hvert fall ikke NHO NHO's delegasjon , meget dyktig ledet av NHO' s nye direktør Karl Glad, fremholdt )---= , meget sterkt i for- ) handlingene at store deler av medlemsbedriftene ikke tåler store tillegg i dagens situasjon.
Mot et krav fra landsorganisasjonen på kr. 4,50, synes nok LO at kr . 2 ,75 et et for lavt beløp . Kravet viser så alt for godt at LO legger for dagen en manglende forståelse for sammenhengen mellom høye lønnstillegg og økende arbeidsledighet.
Men er 2,75 så galt da? Ja, det er det. Butikkfunksjonærene har hatt en lønnsøkning på 25 % på to år. Deres lønninger ligger nå langt over sammenlignbare grupper , som feks. butikkfunksjonærene i varehandelen . Og bedriftene har liten eller ingen mulighet til å hente inn sine Økte kostnader ved Økte priser. Da er det bare en ting å gjøre: redusere sine kostnader ved å gå til oppsigelser
Hvor er LO' s såkalte solidaritet? Ja, for dette er i hvert fall ikke en solidaritet med de arbeidstakerne som blir arbeidsledige Det er bare en solidaritet med dem som får beholde jobben -for de får mer, ja mye mer i posen.
På baker- og konditoroverenskomsten kom vi noe bedre ut av oppgjøret, med 1,70 pr time Men det gjenstår å se hvilke resultater de lokale forhandlinger gir.
Tillegget er i utgangspunktet ganske høyt for våre pressede bedrifter Kommer der også et høyt lokalt tillegg oppå det sentrale, kan også bakere og konditorer belage seg på økende arbeidsledighet.
Og så kommer garantitilleggene til høsten! !
Bakeriene har redusert arbeidsstokken med nesten 35 % fra 1983 til 1989 Reduksjonene fortsatte i 1990
Lønnstilleggene vil avgjøre utviklingen i 1991
Noen kaller tariffoppgjøret et sirkus , et skuespill. Jeg kan forsikre at dette ikke er noen av delene. Dette er alvor , blodig alvor. Helt frem til fristen ved midnatt 9. april stod partene langt fra hverandre . Meglingsmannens skisse var en balansegang mellom partenes standpunkter , og selv om resultatet for lavlønnsfagene er tilnærmet en katastrofe, ville etter all sannsynlighet en skisse med lavere beløp ha blitt forkastet av LO, med en storstreik som resultat Og så ville resultatet etter streikenes avblåsning antagelig likevel blitt det samme.
Vi hadde ikke noe valg. NHO kunne ikke ha forkastet meglingsmannens skisse og dermed fått ansvaret for å kaste 25 .000 arbeidstakere ut i en streik.
Det ville ikke landet hatt råd til. Men har så landet råd til disse tilleggene ? Både ja og nei. En rekke bedrifter og flere bransjer har ikke råd til disse tilleggene Men landets konkurranseevne blir likevel bedret med det resultatet som foreligger. Det er på denne bakgrunn vi må forstå LO når de sier at de har bidratt til et fornuftig oppgjør.
Det er likevel dårlig trøstfor dem som går konkurs
Og det er særdeles dårlig trøst for alle dem som er og blir arbeidsledige.
Nordbag'91
Nå høster vi heder på 111es:
Nordbag '91 er over og man sitter tilbake overveldet av inntrykk. Fagfolk kom fra fjern og nær og vi hadde inntrykk av at Norge var sterkest representert av de til tilreisende. De kom med charteropplegg, fly, bil og båt.
Og sterkt inntrykk gjorde de norske konditorene i konkurransene. Ja bedre kan det vel ikke gjøres!
I den internasjonale konditorkonkurransen ble det gull til Lars Lian og sølv til H. H. Raae Olsen og Hans Sickel. I «Hans Cristian Andersen lee Cup» stilte Norge med lag fra Sogn Videregående skole under ledelse av H. H. Raae Olsen. Man konkurrerte i en bunden og en «fri» oppgave. I den bundne
oppgaven skulle man fremstille en anredning til 10-12 personer til et barneselskap og 12 stk. porsjonsanretninger. I den frie oppgaven kunne man velge bryllup eller lignende som tema. Og utrolig nok vant Sogn Videregående skole foran Konditoren-Kerufschule i Hamburg og Danmark s Konditorskole fra Ringsted. Av nyheter på messen lanserte Dynatek a/s fra Norge en av de største og mest oppsiktvekkende, - en robot som nok vil revoulusjonere produksjonen og som utlendingene viste stor interesse for. Vi skal komme tilbake til den i neste nummer. Banketten var storstilt som vanlig med 8 IO deltagere, god underholdning, to orkestre, god mat og fantastisk stemning.
Man la merke til at i år hadde man kuttet ut alt av taler og at Sovjet for første gang var representert med to damer og en representant fra ambassaden.
Denne gang rekker vi bare komme med en fotomontasje Detaljer skal vi komme med senere nummer.
ble vunnet av Gry Solberg, Knut Grande og H
Olsen fra Sogn Videregående skole
vakte stor interesse. Formann og direktør representerer stemningen på banketten.
Gull og sølv til Lars Lian, Hans Sickel og H. H. Raa Olsen
lskonkurransen
H Raae
Arne W. Wisth
L alle norske bakere vil se
Mekanisk utstillingsfigurer. Jenta til venstre er levende.
Filtvedt ved siden av den oppsiktvekkende roboten/ra Dynatec. Kent Svenson fra Oslo demonstrerte sine kunster på Pals sin stand.
To orkestre og gode artister på scenen sørget for god stemning i Lars Lian (i forgrunnen) var også dommer i en is / dessert-konkursa/en på banketten ranse.
VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter :
Nord,.norsk konditor som takler etterspørselen
Sol-kaken
Sola er etterlengtet på forvinteren i Nord-Norge. Ikke underlig at man feirer den når den igjen lyser opp horisonten. Pedersens Bakeri a/s på Melbu fikk i januar/februar to store oppdrag. Det ene var å levere en kake på 80x80 cm til traktorfirmaet Massey Fergussons avdeling på Sortland. Det andre var en levering til Stokmarknes videregående skole som skulle feire solens tilbakekomst til distriktet. Kaken skulle fortæres av 300 elever så den ble i størrelse 1 m2 • Reid Pedersen som driver bakeriet kan fortelle at en slik produksjon hadde det vel ikke vært mulig å fullføre hvis de ikke hadde hatt det nye produksjonsbygget som ble ferdig i fjor .
Nå kan De bestille plastposer og lukkeklips samtidig
Fra 10. april har vi i samarbeide med Wohl Pack NS overtatt distribusjon av lt1}
Kwik Lok
coRPoRAr10N
lukkeklips på det norske markedet.
Fra denne dato vil vi lagerføre alle spesifikasjoner.
Wohl Pack NS vil som tidligere stå for salg av maskiner og utstyr i Norge.
Gi et godt råd til kundene: tikke g I I I I I elt
- Ja, med mindre det er muggent altså! Da er det beste man kan gjøre å la det gå direkte i søppeldunken. Men ellers er det harde brødet, fra et næringsmessig synspunkt, like verdifullt som da det var ferskt og mykt. Hvis brødet bare har ligget noen dager, er det blitt fastere i konsistensen. Da bør det spises som det er, det gir nyttig arbeid både til kjever og tenner. Noe de slett ikke har vondt av.
Klart at ingen ting egentlig kan sammenlignes med et nybakt brød direkte fra bakeren s duftende disk . Men bakeren bør ikke være noe særlig glad med tanken på alt det brødet som virkelig blir ka stet etter noen dager , fra private husholdninger , men også fra butikker og storkjøkken Et sted leste vi at «avfall » av bakerivarer beløp seg til drøyt 7.000 tonn pr. år, hvis man regnet melet!
Oppbevaring
Først bør man selvsagt fortelle kundene at fer skvaren brød vil bli nokså fort tørr i luft. Det bør derfor oppbevare s i tette plastposer, vokset papir, aluminiumsfolie eller skikkelig brødboks
Fortell også at den mest gunstige temperatur for oppbevaring av brødvarer er mellom plu ss fire og minu s syv grader. Da er også risikoen for mugning min st.
Kunden vil og så ha glede av å vite at hvis man skjærer skalken a v brødet for eventuell frysing , så unngår man lettere at skorpen lø sner fra brødinnmaten etter opptining. Eller at man kan fry se det i skiver og ta frem akkurat så mange skiver man trenger i øyeblikket. Også at brød som fry ses må være så
ferskt som mulig , og pakke s i tette plastpo ser.
Spis mer brød, på flere måter
Myndighetene (og bakerne) øn sker at det norske folk skal spi se mer brødvarer. Brød er jo så rikt på alt som er nyttig for os s, protein, karbohydrater, B-vitaminer av flere slag , jern og sporstoffer. God næring alt sammen. Des suten er produktet lite fett i forhold til energien det gir oss.
Men gi heller kundene gode råd om tørt brød enn å oppfordre dem til å kaste det. Når heikorn og loff er blitt litt tørt til nistepakka, finnes det flere måter å be arabeide dem på , s å de blir mer enn spi selige igjen
Frisk brødet opp
Ved å holde det litt under rennende vann og legg det i middel s varm stekeovn , 150-170°, rundt 10 minutter.
Når man skal lage kveld skos i panne , ostesmørbrød , omelett e.l. kan brødskivene godt være gamle og tørre - før omgangen i pannen
Eller det kan pakke s i aluminium s folie (evt. oppvridd klede) før det får en rask omgang i stekeovnen Men husk at etter slik behandling bør det «friske » brødet spi ses så snart som mulig. Eller hva med brødristeren ?
Skivene man rister til frokosten blir like bra om det er nokså tørr loff/brød som brukes. Også så godt som det smaker!
Tørking og
maling
er en annen måte å nytte gammelt brød på. Da får man førsteklasses «griljermel» eller strøkavring, til middagen såvel som til desserten. Skjær brødet smått opp. Tørk bitene i stekeovnen så det blir sprøtt, men ikke tar farge.
Det tørkede brødet males så på kjøttkvern. Du kan male en eller flere ganger etter hvor fint du vil ha resultatet. Så oppbevares «melet» i tett boks/glass på et kjølig sted.
Brødgodt til kvelds
kan man lage ved å steke tørre skiver i litt smør i pannen. Så kan man velge om de skal bli til herlige ostesmørbrød eller brukes i dessertsammenheng etterpå. F.eks. til
ARMERIDERE
Til fire trenger mann: 1 egg, 3 dl melk, 1 dl hvetemel, 8 skiver loff eller annet tørt brød, litt smør/margarin, brunt sukker og kanel.
Pisk sammen egg, melk og mel til en røre i en dyp tallerken. Dekk brødskivene helt med røre etterhvert Skivene skal bli gjennomtrukne. Snu et par, tre ganger. Så stekes skivene vakkert gyldne med litt matfett i panne Snu de ferdig stekte skivene i en blanding av sukker og kanel. Spises nystekte med friske bær, frukt eller syltetøy urnh
Suppeterninger
av tørt brød, brunes i litt matfett til lysebrune. De gjør suppeeller grytemiddagen mettende og velsmakende. Men også et dryss over formretter, omeletter osv. gjør måltidet enda mer velsmakende.
Hvorfor ikke trykke opp en liten informasjonslapp til dine kunder, med råd om oppheva-
ring og tips om hva kundene kan bruke tørt, gammelt brød til. Vi tror det er god butikk, iallfall vil det gi fornøyde kunder. Her finnes jo en baker som bryr seg om dem! Kanskje kunne rådene og oppskriften til f.eks. «Arme riddere» rett og slett trykkes på brødposene?
Wenche Tømt
AU LSKE SUi.TANA ROSINER
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene , lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
når De trenger rosiner . Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
m.mtLAUSSEN:
Agenter for ADFC , Melbourne , Australia
Tidene har ikke forandret seg
Serr;ellgt, men sandt. Ingen steder dri\'es der , el en saa st o r smud skonkurrance i bagerfng et som her i Kristiania Den e ne o verbyd e r rask væk den anden med stort brød samtidig som priserne nedsættes ; den større søger at sluge den mindre , og snart oplever vi vel den dag , da k u nd e rne faar betaling for at hente sit brød. Det er h e r som i Trondhjem , at det koster mere at faa brødet solgt end at faa det hagt
Med de finere brødsorter , som det dog kunde \'ære tal e om at tjen e noget paa, er det ligedan. N n begynder de at sælg e wienerbrød for 2 er.i pr stk o s. v ~! a n skulde næsten tro , at under slige vilde tilstande maa der være hetænkeligheder hos mølleren og grossere r e n , som krediterer bort sine vare r Slige ting skulde mesterforeningen tage sig af , det var en opgave , som var al ære ·værd at l øse (Bagerforbundets blad )
Procentsystemet . ,Dagsposten• i Trondhjem, der i en artikel den 15 f. m gaar til felts mod landsforeningens forsøg paa at faa forandret arbeidstiden i bngerierne , henstiller til bagermestrene isteden at ned · sætte de procenter, der gi\ es forhandlere af brod : •End om de afknappede procenter til handelsmanden istedenfor at kapspringe eller cykle omkring og byde op procenter for at faa kunder! Det er jo et faktum, at det koster mere at faa solgt sine brødvarer end at faa dem bagt ,
Karl Sigernes A/S , Avd Aker Brygge Oslo
H. A. Brun A/S , Klingenberggt.. Oslo
H A Brun A/S , Brugata , Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S , Roald Amundsensgt.. Oslo
Baker Hansen A/S , avd CC Vest Oslo
Baker Hansen A/S , avd. Grense Svinge n Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S , Park v n Oslo
Baker Hansen A/S , Avd Bekk estua. Oslo
Baker Hansen A/S , Avd. Ringen. Oslo
Baker Hansen A/S , Birkelunden Thorvald Meyersgt. 33 , Oslo
Baker Hansen A/S , Valkyriegt. Oslo
Baker Hansen A/S , avd Storo Senter , Oslo
Bake r Hansen A/S , avd NAF Huset. Oslo
W. B. Samson A/S , Arenda lsgt. Oslo
W. B Samson A / S, Carl Be rner Oslo
W. B. Samson A/S , Avd. Oppsal Oslo
W. B. Samson A/S, Avd Frogn ervn ., Oslo
W B. Samson A/S , Avd Eg ertorvet. Oslo
Karl P. Nordby , Youngstorget 3. Oslo
Martin Nordby A/S , avd. Bog erud , Oslo
Martin Nordby A/S , avd CC, Majorstua Oslo
H K Fashion , Haugerud Senteret Oslo
Karl Sigernes A/ S , Cafe Mar ie. Østerås
Carl Sigernes A/S , Nye Holmensenteret. Nesbru
Lille Kringle, Nittedal
Baker Trygve Thorsen A/S , Avd Lillestrøm L il le strøm
Ekco Bakerier A/S, Avd. Løven sta d Hjemmebakeriet A/S , Avd Eidsvoll , E idsvoll
Næstad Bakeri , El ver um
Kjelstad Bakeri A/S , Lena Ruuds Bakeri & Kondistori A/ S , Avd. T-Pris. Fr edrikstad
R. Gravdals Bakeri & Kond. A/S Avd. Blixgt. , Drammen
R. Gravdals Bakeri & Kond A/ S, Avd Strøget Dra mmen
Leif Thoen Brødfabrikk , Prof. Smiths Alle 48 Drammen
Fjell Nærkjøp , Drammen
Høybakks Konditori , Mjøndalen
Ivar Åsheim Bakeri & Konditori A/S , Geithus
0 Sørensen Jr., Kongsberg
0. Sørensen Jr. , Nymoens Torg Kongsberg
0 Sørensen Jr , avd. Storgt. Kongsberg
Kjell Narum A/S , Hønefoss
S. Thorstensen Bakeri & Kond A/S , Avd Horten
E. Aaser Bakeriforretning , H orten
Nøtterø Bakeri , Avd Borgheim Nøtterøy
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , avd. Tei e Torv, Nøtterøy
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Øvregt. Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori A/ S , Avd. Farmandstredet. Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori, avd Torvet. Tønsberg
S. Thorstensen Bakeri & Conditori A/ S
avd. Farmandsveien Tønsberg
Jensens Conditori A/S, Lar vik
Johs E Sæther , Avd Borgen Stokke
M. Marcussens Eftf. , Avd. Alles Lavpris. Stokke
Johs. E. Sæther , Avd. Sanda Daglig vare Holmestrand
Dallas Kro , Revetal
Dalhs Bakeri, Porsgrunn
New A/ S , Down Town Porsgrunn
Tellefsens Bakeri, Kragerø Knutsens Bakeri, Lillesand
Jørgensen & Co Bakeri & Kafe , Arendal
Sam Berg A/S , avd Arendal
Knut Moseid Bakeri , Mosby
Otto Geheb A/S , Avd Markensgt. 41, Krist iansan d
Otto Geheb A/S ,avd Sørlandssentret Kr istiansand
Oktanten Kafe , Sørlandsparken Kristiansand
Mandal Aktiebakeri , Mandal
Schmidts Dampbakeri , Avd. Øvrebyen. Mandal
Sørlandsbageren A/S, Sira
Haralds Konditori A/S, Stavanger
Sentralbakeri A/S , Goggen Kvadrat. Stavanger
Finns Konditori A/S , Stavanger
Fredriks Bakeri & Konditori , Stavanger
Skagen Brygge Hotell , Stavanger
Gaman-Bakeriet A/ S , Økonom avd Sta va nger
Kneippen, Epa , Stavanger
Bakehuset Kne i ppen , Salicat. Arkaden Stavanger
Mesterbageren A/S, Stavanger
Mesterbakeren A/S, Fo ru s
Sentralbakeriet A/ S , Br yne Sentrum Br yne
Gaman-Bakeriet A/S , H om mer såk Handel slag , H ommersåk
Sentralbakeriet A/S , Avd Det Kv ide Hu s Sandnes
Gaman-Bakeriet A/S , Høyland forbruk , Sandnes
Ligo A/S , Vågen 33. Sandnes
Det Danske Bakeri, Vågen 33 Sandnes
Gaman-Bakeriet A/S , Høyland forbruk Kvernland
Klepp konditori , A vd Domus Bryne
Klepp Konditroi , Avd Klepp Handel slag , Klepp
Sola Konditori , Sola Krossen Sola
Tolles Bakeri , Sæbøvik
Hjelles Bakeri A/S , Avd Voss. Voss
Hjelles Bakeri , Vangen Autosenter Voss
Hjelles Bakeri A/S , Avd Bekkjar vik. Bekkjarvik
Hjelles Bakeri A/ S , Birkebeinergården Bergen
Hjelles Bakeri A/S , A vd Ulvedal torg Bergen
Trofe Lindås Senter A/S , Bergen
Appetitten Fast Food , Gal leriet, Ber gen
Martens Bake Off A/ S , Åsane Senter Bergen
Dillet Martens A/S , Kokstad Bergen
Ferd. Bruun Eftf. A/ S , Damsg årdsvn. 109 Solheimsviken
Ekko Flåten , Flåten senteret. Os
Vik Dampbakeri & Konditori , Vik i Sogn
Årdal S-lag , Øvre Årdal
Nye Nybø A/S , Fl orø
Olrud , Basarene, Hamar
Olrudsenteret , Hamar
Hedemark S-lag , Hamar H O Ringsals Eftf. , Gran
Molde Bakeri A/S , Storgt. , Molde R Jordet , Berkåk
Gaman - Bakeriet A/S , Avd Orkla S-lag Ske i Gaman-Bakeriet A/S , avd Domus Orkan ger Domus Varehus , Sunndalsøra
Sundal Supermarked , Sundalsøra B Jorfald A/S, Kr is tians und N
Rosenborg Bakeri A/S , Avd Kakehuset , Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. City Syd Trondh eim
Rosenborg Bakeri A/S , Bunnpris Skotten Trondheim
Rosenborg Bakeri A/ S , Bunnpris F latåse n Trondheim
Rosenborg Bakeri A/ S , · Avd Bunnpris Nidar voll Trondhe i m
Rosenborg Bakeri A/ S , Avd KBS Trondh eim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd Søndregt. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/ S , Avd Kongensgt., Trondhe im Rosenborg Bakeri A/ S , Avd R osenborggt.. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/ S , avd B Lund
Dagl igvare Tessem vei 2. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , avd Lykk e, Tonstad Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S , Avd Ci t y Syd , Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd. 16 Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd 1. Tr ond heim
Gaman-Bakeriet A/S , Avd Trondos Kolstad T rondheim
Byåsen Bakeri, A vd. Dronn ingensgt.. Tr on dheim
Byåsen Bakeri , Avd 0 Rosten. T rondheim
Byåsen Bakeri , Avd. Heimdal Trondheim
Byåsen Bakeri , Rem a Stor mark e d Trondh eim
Brødfabrikken A/S , Avd Dr onninge nsg t. Trondheim
E Erichsens Conditori, No rdregt. , Trondhe i m
Helgesens Bakeri & Conditori A/S , Citypassasjen , Tro ndheim
Gaman-Bakeriet A/ S , Avd Fosen S-lag Brekstad
Gaman-Bakeriet NS Avd Domus Varehus.
Stjørdal
Trio Bakeri & Konditori A/S , Åfjord
Petter Nervik A/S , avd Magneten. Le vanger
Hilmar Olsen , Ste in kjæ r lnnherredsbakeriet A/S , Verdal
Hilmar Olsen , avd Pr ix, Steinkjær
Ottos Bakeri A/S , avd Domus Ste i nkjær
A. Hamstad Bakeri & Konditor i,
Avd. ABC sent ere t. Namsos
A Hamstad Bakeri & Konditori , avd. Rem ase nteret , Namsos
Domus Varehus, Mo i Ran a
Domus Varehus , F innsnes
Johnsens Bakeri A/ S , Finnsnes
Johnsens Bakeri A/ S , Avd Domus F inn snes
Rengjørfflg~111idlerfil nærings111iddelindustrien
I Norge har vi bare generelle bestemmelser om renhold og desinfeksjon. Det finnes ingen offentlig godkjenningsordning for midlene. Næringsmiddelindustrien er selv ansvarlig for å påse at vaske- og desinfeksjonsmidlene passer til formålet.
«Norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien» er en frivillig overenskomst mellom produsenter og importører av vaske- og desinfeksjonsmidler (VID-midler) og bedrifter i næringsmiddelindustrien. Overenskomsten er et resultat av et sterkt ønske om å få etablert kvalitetsforskrifter for VIDmidler. Den ble undertegnet i 1982. Formålet er å sikre at VID-midler til næringsmiddelindustrien tilfredsstiler de krav til kvalitet, merking og informasjon som fastsettes i avtalen. En teknisk komite administerer gjennomføringen av avtalen (TKVDN). Det må understrekes at TKVDN ikke kan gå god for VID-midlenes bruksmessige egenskaper. TKVDN godkjenner ikke midlene, men kontrollerer og godkjenner informasjon og oppsett Produsenter eller leverandører skal kunne dokumentere opplysninger om midlene.
I dag er storparten av rengjøringsmidlene som tilbys næringsmiddelindustrien tilmeldt overenskomsten. Produsenter og leverandører som slutter seg til overenskomsten forplikter seg til å etterleve overenskomstens bestemmelser. Før man bestemmer seg for leverandør og VID-midler lønner det seg å lese brukerinformasjonen nøye. Den er ment som en hjelp til kunden og vil være med på å sikre riktig og økonomisk bruk av midlene. Brukerinformasjonen inneholder opplysninger om sammensetning og egenskaper. Midlene inneholder ofte sterke kjemikalier som kan skade brukeren, overflatene eller påvirke miljøet Det skal derfor finnes
Bruk av vaske- øg desinfeksjoosmidler
1. 2. 3. 4. 5.
Benytt VD-midler som er registert i «Nors k overenskomst o m VD-midler til næring s middelindustrien » (TKVDN*).
Oversikt over VD-midler finnes i TKVDN 's produktguide.
Sett renhold, metoder og valg av VD-midler i system.
Lag renh o ldsplan .
Kartlegg hvilke typer smuss som må fjernes og hvilket underlag smusset sitter på. Velg VD-midler ut fra dette.
Sørg for at alle ansatte som håndterer VD-midler leser brukerinformasjon og etikett - og følger anvisningene nø ye.
Organiser renholdsarbeidet som en prioritert og kontinuerlig arbeidsoperasjon med ansvarlige personer.
spesiell informasjon om egenskaper, sikkerhet og miljøforhold
Renholdet i næringsmiddelindustrien er et tidkrevende arbeid. Det stilles store krav til renhet. Lokaler, utstyr og maskiner kan være lite vaskevennlige. Det er vanskelig å velge metoder og midler. TKVDN arbeider derfor for å spre kunnskap om renhold. Dette er viktig også for leverandøren av midlene. Det forventes at en seriøs leverandør kan gi råd om hvordan midlene kan nyttes for å løse de spesille rengjøringsoppgavene bedriftene har.
TKVDN arrangerer temada-
ger der foredragsholdere belyser forskjelJige temaer innen renhold. I fjor var temaet økonomi. Temadagene ble kalt RENØK. Renhold er nødvendig for økonomi og kvalitet. Godt renhold krever investeringer og systematisk planlegging. Krav til bygg, teknisk utstyr og nøye planlegging i produksjonsbedriften er god økonomi. Renhold er en avgjørende del av en bedrifts kvalitetsikring. Ved å optimalisere renhodlsprosessen kan man ofte oppnå innsparinger. Dette ble belyst av i alt 8 foredragsholdere på temadagene. Forr-dragene er samlet i et temahefte og utgitt av TKVDN Teknisk komite har utarbei-
det en oversikt over de tilmedlte produktene. Den kalles Produktguide og er inndelt etter: I Produktkaterogi Il Smusstyper midlene er egnet for Ill Bruksmåte IV Innvirkning på materialer V Yrkeshygieniske faktorer
av Gunhild Sundheim, MATFORSK
Småkaker met
En liten runde gjennom bakeriutsalgene forteller oss at småkakeutvalget er meget beskjedent. Det trenger fornyelse flere steder for i det hele tan å kunne vekke kundens oppmerksomhet. Konkurransen fra industrien er blitt følbar , ikke minst ved en stigende kvalitet og ved bruk av tiltalende emballasje. Prisnivået kan håndverksbakeren absolutt konkurrere med, bare kvaliteten er på topp.
Den lille kaffestunden og engelsk inspirerte tesarnmenkomster er blitt meget populære både hos eldre og hos yngre mennesker. Vær oppmerksom på tendensen og gi et tilbud på nye spennende småkaker som smaker.
Makronkonfekt
750 g mandelråmasse eller Kranse XX blandes med I 50 g melis , tilsettes 160 g eggeplommer (8 stk.) litt ener litt, 10 g fersk sitronaroma. Sprøytes med stjerne- og rundtyll nr. 5
De enkelte konfektbitene pyntes med halve mandler, kirsebær, appelsinskall m.m. Strykes straks med gummiarabicum oppløsning etter steiking. Dyppes i sjokolade etter avkjøling.
• var-ias.1oner
til en mørdeig. Kjevles 3,5 mm tykk, spores opp i firkanter 3 ganger 3 cm og stekes. Sprøytenougat , ristete splittermandler, dyppes i melk- og mørk kuvertyre.
Flrenzesnltter
750 g smør, 450 g melis, 300 g finrevete mandler, 100 g egg, 10 g sitronaroma, 1000 g mel blandes til en mørdeig. Kjevles 3-3,5 mm tykk = 1 plate. Halvstekes og forsynes med følgende toppmasse:
med 1/2 valnøtt, stekes, avkjøles, fylles med nougat og dyppes i sjokolade
Cognacbåter
Små båtformer fores med en god linsedeig og stekes. Fylles med litt jordbærsyltetøy. Råmasse tilsettes appelsinlikør (Curacao eller Grand manier) og litt appelsinjuice til sprøytekonsistens. Spiral med stjernetylle nr. 5. Dyppes i fortynnet mørk overtrekkssjokolade og pyntes med hakkete pistasier.
egghvite ristes til 60°C. Til slutt blandes i 50 g hvetemel. Sprøytes opp til små runde topper eller tykke strenger i kokosflan som kappes i passe lengder. Stekes og dyppes i sjokolade etter avkjøling.
· Marlonpletter
50 g melis, 160 g mel, 320 g fløte, 5 g vaniljearoma røres ut. 220 g eggehvite og 100 g farin piskes til en stiv marengsmasse, meleres i fløte/melblandingen sammen med 140 g siktet mel.
Mandelsnltter
120 g mandelråmasse eller Kranse XX, 180 g melis, 80 g eggeplommer (4 stk.), 350 g smør, 600 g mel. 5 g sitronaroma og 10 g vaniljearoma blandes sammen til en mørdeig. Kjevles 3 mm tykk, spores opp i firkanter 3 ganger 4 cm. Halvparten strykes med melk, bestrøes med hakkede mandler og stekes. Settes sammen med Sarah Bernhard-krem eller annen fylling og fileres med mørk kuvertyre.
Mandelflrkanter
375 g smør, 225 g melis, 150 g finrevet mandler, 50 g egg, 5 g sitronaroma, 500 g mel blandes
Mandelfrikade/ler
stekes, skjæres opp i rektangulære biter, dyppes i kuvertyre opp mot kanten.
Silvanatopper
200 g eggehvite piskes til en stiv marengsmasse med 175 g farin. 250 g finrevete mandler og 40 g mel meleres forsiktig i marengsmassen. Sprøytes på fettete, melete plater med rundtyller nr. 8 som små runde topper. Halvparten belegges
Nougatpletter
Linsedeig kjevles 3 mm tykk, runde pletter med en diameter på 3 cm stikkes ut. Stekes og settes sammen med nougat som er tilsatt 100 hardfett eller kakaosmør på 500 g Nougat. Overflaten pyntes med et pent sprøytet gittermønster av sjokolade
Kokostopper
1000 g kokos , 1700 g farin, 600
Cognacbåter
Stekes og settes sammen med trøffelmasse eller pistasiemarsipan
Alle småkaker stekes ved ca. l 80°C. Makroner og kokostopper med åpen trekk.
Hans Sickel
VI TAKKER
for god respons på NORDBAG 91
Med vårt sterke program bestående av:
SEEWER RONDO - kjevlemaskiner
WP HATON - oppslagsmaskiner
WP - aut. bollemaskiner
SAGO - stikkovner/combiovner
CAPELLEVEEN - transport og kjølebaner
DIOSNA - eltemaskiner
LILLNORD - frys/kjøl/rask
KALMEIJER - kakemaskiner
JEROS - platepussere/oppvaskmaskiner
MERAND - bagett-utlangere
MMM - fettpresser .
IPEKA - doseringsmaskiner/pakkemaskiner
EUROFOURS - butikkbakeovner m.m
gjør vi vårt beste for våre fornøyde kunder
Postadr.: Besøksadr.:
UNIBAK A/S
UNIBAK A/S
Postboks 96 Solheimsveien 91 , 1473 Skårer 1473 Skårer
Telefon: (02) 97 36 10
Gran
Den utrolige alder av 140 år kan Ringdahl bakeri i Gran på Hadeland feire i år. Det var i I 850. Hans Hansen startet opp bakeriet og i I 868 overtok Hans A. Ringdal og denned har Ringdahl-navnet gått igjen gjennom generasjoner. I dag er det Pål og Marit Haugsbakken som står for drifta og deres sønn , 17 år gamle Terje, går allerede i bakerlæra. Bakerovnen i bedriften er «verdenskjent» siden den er 120 år. Den er så spesiell at «Norge Rundt» gjorde et innslag om den for en tid siden.
Flatdal
«Briisselkaka» kom til Flatdal og Gulnesgruva med tyskerne i 1860-åra. Baker Per Aasmundsen baker den fremdeles selv om kanskje etterspørselen etter denne kavringslignende baksten med melk og sukker er i ferd med å ebbe ut. Derimot er hans fyrstekake som nå selges over hele landet etterspurt i stor skala. I dag er den 67 årige bakeribedriften i Flatdal en betydelig faktor i Flatdal med sine 25 ansatte og 14 millioner i omsetning.
Vi fornyer oss I I I
Statens Kornforretning har som hovedoppgave å sikre landets forsyning av korn, mel og kraftfor. Bedriften har således kjøpeplikt på alt norskprodusert korn, enerett til import av korn,
mel og kraftfor og dessuten ansvaret for å holde nødvendige beredskapslager.
Kornforretningen gjennomfører nå en betydelig omorganisering av sin virksomhet. Formålet er å bli mer effektiv og rasjonell, mer markedsorientert og dermed bedre i stand til å møte eventuelle endringer ytre rammebetingelser.
I forbindelse med omorganiseringen har vi fra 1. januar 1991 tatt i bruk navnet Statkorn i all intern og ekstern kommunikasjon. Vårt nye navntrekk og symbol (logo) er vist nedenfor.
@ STATKORN
Stortingsgt. 28
1367 Vika , 0114 Oslo 1 Tlf (02) 83 35 50
Mosjøen
I serien nye brødtyper har Wangens Bakeri i Mosjøen kommet med det de kaller «Ola-brødet». Baker Lars Bråten og bakerlærling Ole Ottesen har komponert en grovbrødtype som skal være spesielt sunt, heter det i en avisomtale. Brødet inneholder ikke salt, søtt og smør, men utenom det vil de ikke røbe oppskriften .
Setesdal
Under en skitur øverst i Setesdalen i 198 I fikk Kristiansanderen Stein Øyna ideen om å starte et bakerivirksomhet på stedet. Han var nettopp ferdig med svenneprøven og hadde 40.000 kroner i startkapital. I dag har Setesdalsbakeriet tre ansatte og i stadig utvikling. Til nå er det investert 5.5 millioner kroner i bakeriet på Hovden og driftsresultatene er tilfredsstillende. Vi gratulerer med ti-årsfeiringen.
Mosjøen
I februar åpnet «Hjemmebakeriet» i Sjøgata i Mosjøen. Lisbet Iversen og Janne Herring har investert i utstyr for omlag 300 .000 kroner. Lefser er spesialiteten og de kan av dem tilby 6 forskjellige slag.
Misvær
Vi har tidligere skrevet om familien Morsund som i november i fjor åpnet opp nytt bakeriutsalg i Misvær. Selv om de ennå driver i det små viser det seg at behovet har vært større enn de hadde tenkt. Blant annet fikk de jo NM på ski rett utenfor stuedørene og deltagerne og arrangører og publikum satte pris på de ferske bakervarene fra familien Morsund. De merker også at det strømmer på med kunder i helgene siden de også baker på lørdager.
Kristiansand
9. mars feiret Kristiansand Baker & Konditorforening sitt hundre-årsjubileum med store festligheter på Hote! Christian Quart i Kristiansand. Det var den 14. februar 1891 at 21 bakersvenner samlet seg i en kjeller i Kr.sand og startet Christianssands Bagersvendes Forening. Foreningen har siden den gang vært bakerne og konditorenes talerør.
Berkåk
Liums Bakeri er Soknedals største arbeidsplass med en årlig omsetning på mellom åtte og ni millioner kroner.
Fantastisk debut
Konditonnester Tom Martin
Morken hos Baker Hansen Ritz i Oslo har vært beskjeden med å stille ut sine arbeider tidligere. Først på Tema-91 i København fikk man se hans fantastiske arbeide utført i sukker og tagantmasse
Faglærer Helge H. Raae Olsen på Sogn Videregående uttalte følgende: - Dette er mesterlig gjort. Med mer erfaring vil Tom Martin bli en svært så flink utstiller. Vi henviser til bildet.
Bal~e off_ _produl~ter fra FORMA
Ny serie: «Brødering»
Erma kan tilby deg et stort utvalg h-yste deigemner, som er tilpasset norsk smak og baketradisjon.
Plukk noen godbiter fra vårt utvalg som en nyttig og lønnsom ''reserve'' ved ekstrabestillinger, sykefravær og ferieavvikling.
Eller når du vil utvide sortimentet ditt uten å ta på deg flere faste kostnader.
@EQ~M~
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. 02/20 20 30.
Raskt og riktig Norge rundt.
Jeg har svart ja til å prøve å få en slik spalte til å funksjonere, men jeg sliter tungt med å komme igang.
Noen allviter er jeg ikke - og jeg vil heller ikke prøve å spille en slik rolle. I utgangspunktet stiller jeg med tabbe-erfaring, friske øyne og fantasi. Om B.K's lesere gjør det samme, kan vi i fellesskap løse problemer. Forskere og andre eksperter kan vi trekke inn i passelige doser. Parrer vi dette med praktisk virkelighet, kan vi sikkert oppnå en fellesverdi.
Mediasamfunnet
Vi blir alle påvirket, ja, overbelastet med informasjon. «Hvermannsens» evne og vilje til å lese tungt stoff er ikke fremtredende i dag. Jeg forbeholder meg derfor retten til journalistisk frihet, og tror det er behov for «nogot attåt». Med litt uhøytidelig småprat og tegninger håper jeg å kunne illustrere en bakgrunn for teori og en knagg for hukommelse. Gjennom året kommer jeg sikkert til å trampe i klaveret, - enkeltmenneskers, - bakeriers - og leverandørers interesser og meninger. Om noen vil gi meg en «lusing» igjen, vil det sikkert more leserne og fremme debatten. Personlig har jeg kastet meg ut i «fin og grovbakst» før, og høstet både ros og «baker-ris», - så jeg tåler vel litt til. La meg begynne litt forsiktig
med<<D(]
med noen historier og påstander.
Besøk
Blikket var undersøkende, så gjenkjennende og plutselig glimtet det hyggelig til. «Bli med ned i bakeriet,» sa han. Ja, han jeg besøkte, begynte som så mange andre med et lite bakeri, som under hans ledelse hadde vokst til et industribakeri. Bakermester - disponenten førte an gjennom kontor, bakeri og ut i ekspedisjonen. Blant traller og stabler av brødkasser stanset han opp, tok ut et brød som det var en juvel, rakte meg det og sa: «Nå- hva synes du»? Denne episode har fast plass i min «minnebank» for den peker på to viktige sider i vår bakerhverdag.
I. Denne åpenbare glede og stolthet over en vellykket bakst forsterket min tiltro til norske bakerier og fagfolk.
2. Like klart understreker episoden at samme flotte sluttresultat, oppnår man ikke med alle deiger.
Påstander
A. Vår møllemester sa engang: «Den mølle i verden som påstår at de kan levere sammalt mel med 100 % lik partikkelsammensetning hver dag, - han lyver!»
B. Jeg har omskrevet dette overfor bakere, næringsskribenter og hjemmebakere:
tom spørsmål
«De som påstår at de får til helt lik gjærbakst hver gang, - de lyver!»
Verdensmestere
Dette peker igjen mot det merkelige spenningsfelt mellom følelser og praksis. Vi føler at vi må være så veldig flinke til å bake, - det skal likesom være så lett. Derfor spiller de fleste,jeg er så flink til å bake rollen.
I virkelighet er gjærbakst et så stort felt at ingen er utlært, men alle kan lære av erfaring.
Nei stopp litt!
Dette var for enkelt! Noen kan erfare et helt liv, uten å lære. Man må ha evne til å se og erkjenne og fantasi til å kombinere.
La meg illustrere dette med en av mange telefonhenvendelser:
Denne gang var det en eldre dame (andre ganger erfarne bakemestere). Med sin julekake var hun tydeligvis helten på eldretreffet, men nå var posisjonen truet. To ganger etter hverandre ble julekaken tung og kladdet. Etter at laboratoriet og prøvebaking av melet viste vanlig god kvalitet, skulle jeg prøve å hjelpe henne med noen gode råd. Men kom ikke der, hun hadde bakt i 50 år og kunne alt om julekake. Dessuten hadde hun fulgt samme oppskrift og fremgangsmåte - det måtte være melet! Hun «snøftet» høyt av indignasjon over at hun kunne gjøre en feil.
Vanligvis er jeg tålmodig med kunder, men nå sprakk jeg: «Du må da forstå at jeg kan dette bedre enn deg, - et høyt «snøft» i telefonen, - for jeg har gjort langt flere tabber enn du har hatt anledning til!»
Det ble begynnelsen på vårt vennskap, - og sannelig fant vi ut av det med julekaken også. Så dere skjønner, det er håp ved samarbeide - selv om det kan knirke litt iblant.
Møllesentralen 1/5
Til slutt vil jeg heise et lite honnørflagg for mitt eget firma, som i travel ny-etablering, viser raushet og fremtidsvyer, ved å la meg bruke tid på noe som angår hele baker-Norge, og ikke bare (i) vårt eget interessedistrikt.
Neste gang blir det mye fagog mindre attåt.
Spørsmålet er: «Hvorfor blir mine brød tørre og smulete?»
Husl~eliste for travle bal~ere !
Iris Sprøytegeleer Iris Masarinmasse
Iris Overtrekksi;iele Iris Kransekakemasse
Iris Romessens Iris Konditor marsipan
Iris Bakepulver D Iris Marmelader
D Iris Krempulver D Iris Høvlede mandler
D Iris Fondantpulver D Iris Kokosmasse
D Iris Dialose Iris Sjako-overtrekk
D Iris Eginpulver Iris Natthakst
Hel & Halvmiks Iris Grovhakst
Iris Melkepulver Iris Valmuefrø
Iris Vannhakkelspulver
Iris Sesamfrø
Iris Kokosmix Forma Formfett (spray)
Iris Makronpulver Forma Skillemiddel
Iris Fyrstekakemasse
Iris Wienerfyllmasse
Rolf Thune
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. nf. 02120 20 3o.
Eøthallasjekonvensjonen garanterer helse01essig sikker nærings01iddeleJUhallasje
Baker & Konditor nr. 2, 1991, side 27, har en artikkel som bl.a. tar opp helsemessig sikkerhet knyttet til bruk av pappemballasje. Spesielt berøres bruk av returfiber. I artikkelen foreslås dessuten en måte å kontrollere om pappesker er egnet til bruk i kontakt med matvarer.
Artikkelen er av en slik art at det er påkrevet å gjøre oppmerksom på Emballasjekonvensjonen - om helsemessig sikker næringsmiddelemballasje (EK).
Mange av de problemene som tas opp i artikkelen , blir forsvarlig løst gjennom Emballasjekonvensjonens sertifikatordning.
Emballasjekonvensjonen er en frivillig organisasjon for næringsmiddel- og emballasjeprodusenter med formål å sikre emballerte næringsmidler mot tilførsel av helseskadelige stoffer fra emballasjematerialet.
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) deltar i Emballasjekonvensjonens styre og faglig
utvalg, og gir derved en sikker offentlig tilknytning. For øvrig bygger Emballasjekonvensjonen på bestemmelser i internasjonale regelverk.
Emballasjekonvensjonens sekretariat ved MATFORSK er satt til å vurdere dokumentasjon på emballasjens helsemessige egnethet. For emballasje der overensstemmelse med de in te masjonale bestemmelsene kan dokumenteres, utstedes EK-sertifikat
Bakerne vet ikke hva
Ved å kreve slike EK-sertifikat fra leverandørene, kan bakere og konditorer sikre seg at emballasjen er egnet for de matvarene som skal emballeres. Ta gjeme kontakt med sekretariatet ved MATFORSK hvis det er spørsmål om Emballasjekonvensjonen eller ordningen med EK-sertifikat.
av Svend A. Svendsen
Emballasjekonvensjonen erfor noe:
Bør bakere og konditorer vite hva Emballasjekonvensjonen er?
Spørsmålet ble bragt opp da vi fikk overnevnte innlegg fra nevnte Emballasjekonvensjon; .. Ved en rundspørring var det ingen baker som hadde hørt om dem. Ganske underlig siden man vet at den ble opprettet allerede i 1975.
Baker og Konditormester Helge Dahl, Røros; - Hva for noe? Nei dem hiµ-j~g aldri hørt / om Emballasjen får vi fra våre leverandører og de har aldri nevnt noe om Emballasjekonvensjonen
Arvid Fjære, daglig ledt;i; av «Din Baker>;: - Er det noe som heter Emballasjekonvensjonen? Men nå var du heldig for jeg sitter akkurat nå i et møte med
eksperter og leverandører av emballasje. I telefonrøret hører vi Fjære rope spØrsmålet ut i rommet. Mumling og stotring oppfattes og Fjære er tilbake:Nei, her er det bare hoderystning og ingen kjenner til organisasjonen.
Håkon Hals, Baker Hans.en a/s, Oslo: - Nei, hva i all verden er det. I alle mine år i yrket har jeg aldri hørt om dem
Reidar ftylgesen, Troi;i<Jp~im:Nei, defhar jeg aldri hørt om. Jeg trodde du spØkte.
Georg Duller, Halvorsens Conditori a/s, Oslo: - Det finnes noe slikt j i µtlandet Dl\ jyg i gikk Konditorskolen i Østerrike ble regelverket innpodet i oss så jeg har en viss peiling på hva dette er. Men her i Norge har de ikke noe slikt. I hvert fall har ikke jeg hørt rioe om det. Sy}}'kjøper jeg emballasje gjennom et selskap i Holland og de garanterer luktfrihet etter internasjonale
bestemmelser på produktene Disse er til og med rimeligere enn de som man Norge.
Otto Geheb, BKLFs formann måtte vel kjenne til dette så vi ringte ham:
- Du lurer ikke meg. Er det «Tyii.st~jef Johan~~ ger?
..::Nei, vi er gansl<:falvorlig, kjenner du Emballasjekonvensjonen?
- Jyg vet jo ganske mye, men dt;!!~ h~jeg Pfi: -; De ' utsteder"jp egeesertifikat på godkjent emballasje, har du aldri deres stempel på din emballasje?
-; .];år man solgt rt1er brød om det.står et slikt stempel?
Thoi~Hermann Næss, Brødfakta: - Faktisk vet jeg hva Emballasjekonvensjonen er. Meµjyg synes ikky deterrart at bakere flest ikke ånerbva 'denne organisasjonen er; T <utgangspunktet er det pakkeskeleverandørene som ikke har overholdt
sin informasjonsplikt til sine medlemmer. Emballasje.konvensjonen burde v;el kanskje også selv opplyst frier om hva deres virke er.
Karl Petter Nordby, Oslo:Emballasjekonvensjonen! Aner ~~\-:7 ikke d~I1 .Q1jnste peiling; Man oversvøinmes ofte av forskrifter og opplysninger, - men denne, nei den har jeg ikke høn om Man klarer da ikke å følge med i alt.
som heller · e ante noe om Emballasjekonvensjonen før det raste inn opplysniger om ?;eP over vår Te\~.f~~- Jo , vi vil tji.l{ke ···· for opply$l;tjngene rte.vnte organisasjon og håper med dette at vi hår fått spredd nok opplysning til våre lesere. l hvert fall var det ·•·· på tide at Emtiiulasjekonyypsjonen etter lo Fåts e.ksisiens <kom fram >i lyset.
Dette er Emballasjekonvensjonen
Emballasjekonvensjonen om helsemessig sikker næringsmiddelembalasje Rev.1989
§ I.
Konvensjonen har som formål å sikre emballerte næringsmidler mot forurensning og tilførsel av helseskadelige stoffer fra emballasjematerialet.
§ 2.
Ved denne konvensjonen er det etablert et forpliktende samarbeid mellom emballasjeleverandører, næringsmiddelindustri og Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), for å bruke internasjonalt anerkjente regler for helsemessig sikker næringsmiddelemballasje. I Sosialdepartementets generelle forskrifter om produksjon og frambud av næringsmidler er emballasjens helsemessige sikkerhet direkte relatert til denne konvensjonen og de sikkerhetskrav den bygger på.
§ 3.
Konvensjonens sikkerhetskrav bygger på de tilenhver tid gjeldende vest-tyske (BGA), amerikanske (FDA) og nederlandkse (Warenwet) regelverk for næringsmiddelemballasje.
I tillegg til dette har Emballasjekonvensjonen egne sikkerhetskrav vedtatt av årsmøtet.
§ 4
Produsenter, leverandører, herunder også råvareleverandører og brukere av næringsmiddelemballasje, som har tiltrådt denne konvensjon plikter å påse at all emballasje som markedsføres og/eller brukes til næringsmidler er i samsvar med retningslinjer gitt i § 3.
§ 5 .
Emballasjematerialer som ved dokumentasjon viser samsvar med retningslinjene i § 3 omfattes av en egen sertifikatordning. Registrerte sertifikat gir konvensjonens medlemmer rett til å
anvende konvensjonens merke* i sin salgsvirksomhet.
§ 6.
Konvensjonens dokumentasjonskrav er egenerklæringer og analysebevis om overensstemmelse med alle punktene i konvensjonens sikkerhetskrav.
§ 7.
Emballasjekonvensjonens høyeste organ er årsmøtet. Årsmøtet oppnevner et styre. Det består av 1 representant fra Statens næringsmiddeltilsyn, 1 representant fra Den Norske Emballasjeforening, I representant fra Emballasjeprodusentenes Landsforening, I representant fra Dagligvare Leverandørenes Forening og I representant fra Emballasjekonvensjonens faglige utvalg. Styret kan utvides med ytterligere 2 medlemmer.
Styret og sekretariatet støtter seg til et faglig utvalg på 6-9 medlemmer oppnevnt av styret. Det faglige utvalg består av 2-3 representanter fra industrien 2-3 representanter fra norske myndigheter og 2-3 representanter fra norske forskningsinstitusjoner.
Emballasjekonvensjonen har fast sekretariat ved MATFORS K . Sekretariatet har ansvar for den daglige drift av Emballasjekonvensjonen og gjennomgår dokumentasjon og registrerer sertifikat.
Faglig utvalg og sekretariatet kan opprette ad-hoc utvalg til bearbeiding av spesielle oppgaver.
§ 8
Emballasjekonvensjonens drift finansieres gjennom en årsavgift som fastsettes gjennom årsmøtet. Registreringsavgift og hjelp ved dokumentasjonsinnhenting, belastes sertifikatsøkeren.
§ 9.
Dersom årsmøtet beslutter eller offentlig lov eller regulering fører til at EK ikke lenger fyller noen praktisk funksjon, skal EKs økonomiske midler tilfalle
medlemmene i samme forhold som medlemsavgiftens størrelse er fastsatt.
§ 10
Tilslutning til konvensjonen meddeles ved forpliktende underskrift på eget formular. Oppsigelse skjer skriftlig med 3 måneders varsel.
§ I I.
Overtredelse av § 4 skal etter vedtak i Emballasjekonvensjonens styre påtales og kan medføre eksklusjon.
EmballasjekommisP!'ens egne sikkerhetskrav
I tillegg til konvensjonens tre referanseregelverk (BGA, FDA & Warenwet) har konvensjonens styre funnet det nødvendig å vedta egne bestemmelser for å fange opp de viktigste forskningsresultatene vedrørende helsemessig sikkerhet.
Pr. I. mars I 989 eksisterer to slike sikkerhetskrav:
I Den totale overgang av komponenter fra emballasjemateriale til næringsmiddel (totalmigrasjon) skal være under 10 mg/dm 2 • For plastmaterialer er analysebetingelsene beskrevet i EF-direktiv nr. B2/711/EEC og 85/572/EEC.
2 . Plastfilm i tykkelse opptil 30 skal totalt avgi mindre enn 5 mg/dm 2 til visse typer fete næringsmidler som ost , skivet pålegg og grillstekt kylling .
Emballasjekonvensjonens merkingsbestemmelser
Konvensjonens medlemmer oppfordres til å benytte konvensjonens merke i sin salgsvirksomhet, dog ikke slik at hver enkelt matvarepakning merkes
Konvensjonen har bestemt at plastfilm som berøres av kravet om redusert totalmigrasjon (5 mg/dm 2 • pkl. 2 over) skal merkes på filmrullens ytteremballasje og hylse med Emballasje-
konvensjonens bruksområde merke og
Emballasjekonvensjonens referanseinstitutter
Følgende institutter i Norge kan bidra med analyse av emballasjematerialer:
Norconserv, boks 68, 4001
Stavanger
MATFORSK, Osloveien 1, 1430 Ås
PFI, boks 115 Vindern, 0319 Oslo3
Medlemsavgift
Årlig avgift beregnes av bedriftens omsetning med følgende satser:
I : kr. 1000,- for bedrifter med omsetning opptil 10 mill.
Il: kr. 3000,- for bedrifter med omsetning fra 10-50 mill.
Ill: kr. 5000,- for bedrifter med omsetning over 50 mill.
For emballasjeindustrien er beregningsgrunnlaget emballasje til næringsmidler. For næringsmiddelindustrien er beregningsgrunnlaget omsetning av næringsmidler. Styret avgjør medlemsavgiften for konserner og sammenslutninger/organisa sjoner. Engangsavgift for registrering sertifikater beregnes etter avtale: normalt kr. 500,-. Utgifter ved hjelp av innhenting av dokumentasjon belastes sertifikatsøkeren , etter avtale.
Emballasjekonvensjonens administrasjon
Emballasjekonvensjonens høyeste organ er årsmøtet. Administrasjonsfunksjonene ligger i et styre og et faglig utvalg, begge med fast sekretariat ved MATFORSK. Norsk institutt for næringsmiddelforskning, Ås. Ytterligere informasjon fåes ved henvendelse til: EMBALLASJEKONVENSJONEN
c/o MATFORSK
Osloveien 1
1430 Ås
Tlf.: (09) 97 01 00
v/Svend A. Svendsen
RSIPANKAKE -
For111a og Nora vll sa111a:&1™lde
NS Fonna og Nora Foods A.S har inngått intensjonsavtale om samarbeid innenfor enkelte deler av de to selskapenes næringsmiddelvirksomhet. Selskapene har til hensikt å iverksette følgende tiltak:
- Spesialisere produksjonen slik at Fonnas ketchup-, sennep- og milsli-produkter vil bli produsert av Nora Foods-selskapene Idun A.S og Moss Aktiemøller, mens Fonna vil produsere margarin, majones og remulade for Nora Foods.
- "" Etablere ef salgssamarbeid innenfor storkjøkken-markedet Idun A.S <vil overta
salget av Fonnas produkter til dette markedet. Mens varene i dag distribueres direkte til sluttbruker, vil de i fremtiden bli distribuert gjennom grossister.
- Opprette et felles salgsselskap eid på 50/50-basis, som skal markedsføre produkter fra NS Forma og Idun Industri A .S til bakerjer og annen næringsmiddelindustri Gjennom 8:1lgsse!skapet søker man å oppnå bedre service overfor kµndene og en mer rasjonell utnyttelse av salgsapparatet. Norsk næringsmiddelindustri er sårbar ved åpningen av EF' s
indre marked. Det er derfor vik~ tig å utnytte ·muligbete~ til å skape mer konkurransedyktige enheter. Gjennom en slik sam~ arbeidsavtale vil vi kunne få en bedre utnyttelse av produksjons- og salgsapparatene, sier adm. direktør Fredrik Wildberg i NS Fonna og aqm. direktør Sverre Leiro i Nora-Foods A.S i en felles unalelse.
Partene tar sikte p4 å komme frem til et endelig avtaleverk primo mai 199 l.
Fonna-konsernet markedsfører en rekke kjente merkevarer, blant annet Melange og Soft margarin, samt produkter under varemerkene Mills og Deli~
Salget skjer gjennoin 10 distriktkont.orer og 40 agenter rundt i Norge. Årsomsetningen er cirka 1,5 nulliard kroner og antall ansatte-er ca 610. Nora A.S er et heleid datterselq 11v Nora Industrier A.S og best4r av fem divisjoner: Divisjon Idun, Divisjon Mølle/ Industri, Divisjon Odense Marcipan, Oivisjøo Snacks og Divisjon ·~bæk. I tillegg eier selskapet Sunda A.S og virksomtleter innen helsekost. Nora Foods har en årlig omsetning på citta 2,3 milliarder kroner og cirka 1400 ansatte. Selskapets andel av omsetningen i utl~det har nådd 30 <ffe,.
Vinneren av slagordkonkurransen er kåret
Det var i mai i fjor a/s Pals utlyste konkurranse om det beste slagord for sin Mesterkaffe. En kaffe som selges kun i konditorutsalg. Vinnerteksten ble levert inn i butikken til Baker Hansen i Sandvika og den sto for «mesterteksten» var Finn W. Høyer. Det var en glad og fornøyd Finn W. Høyer med sin frue som mottok premien, en tur for to til Roma.
Salget av Mesterkaffen har fått bra og til nå er det kommet inn 17 000 kroner på «kaffefondet». Et fond som senere skal gå til beste utdanning av unge bakere og konditorer.
Vinnerteksten i slagordkonkurransen lyder slik: «Din baker har vinneren av kaffens Grand Prix, Mesterkaffe med smaksgaranti».
Bildet viser Markedssjef i Pals als Per-Otto Nedre/id, Chang Nam, leder av Baker Hansen i Sandvika og prisvinneren Finn W. Høyer med sin frue
Fra Drøbak til << Ville vesten>> Britt Marit «erobrer»
Av erfaring vet vi at norske konditorier er populære i norskbebodde eller tilliggende etniske folkegrupper i USA. Med ungdommelig overmot dro Britt Marit Barkestad fra Drøbak til forstaden Bellevue i Seattle og etablerte konditoriet Alinea.
- Uten min bror Rune hadde det ikke blitt noe konditori, sier Britt Marit. Rune lagde våren 1990 en studiemodell for oppstarting av et selskap da han var økonomistudent på Pasific Lutheran University. Selskapet han valgte som modell var et konditori.
Byråkrati
Man skulle ikke tro at USA som er kapitalismens hjemland har et byråkrati som ofte langt overgår det en har i Norge. Søskenparet brukte 10 uker på å komme gjennom kverna og dette medførte at prosjektet ble syv ganger dyrere enn antatt Mens man i Norge forholder seg til en instans , bygningsrådet , krever amerikanerne at man skulle in spi seres av et tihodet troll av råd. Selv reklameskiltet på utsiden måtte inspiseres av «skiltrådet ». Alle «Rådene » tar sine spesielle avgifter. Like før oppstart krevde en rådsformann at det tekni ske anlegget måtte ombygges.
- Fem år av livet har vi satt av til Pati ss erie Alinea, og begge håper at butikken skal bli en kjede av «cash flow» , - den amerikan ske drømmen.
- Går det , så går det. Hvis ikke vil vi uansett bli en verdifull erfaring rikere Vi har ikke brutt med Norge , og kommer
nok tilbake med tid og stunder, sier Britt Marit.
Lavkalorikaker
Det er spådd at amerikanske kvinner kommer til å bli mer opptatt av trim og aerobic utover 90-tallet.
- Jeg legger særlig vekt på å Jage Javkalorikaker. Amerikanerne er glade i alt med sjokolade, men i prinsippet kan alle kakene mine tilpasses den nye trenden , s ier Britt Marit og fortsetter: - Jeg importerer ingridi-
ensene fra Norge, fordi de amerikanske ikke holder mål.
Det er dyrt , men så langt har kundene verdsatt kvalitet. I tillegg til butikksalg satser vi på bryllupsmarkedet , og penere restauranter.
Spesialiteter
Amerikanerne elsker kaker, søte kaker, og det spiller ingen rolle om de er laget med godt norrønt håndlag. Tvert imot. Fort satt bor det omlag 30.000 norskfødte i Seattle-området og
de fleste innvandret rundt andre verdenskrig I Norge var Britt Marit allerede «berømt » før hun dro for sine fanta sifulle kaker og dekorasjoner. Nå begynner henne s produkter å slå an ho s amerikanerne.
Mest populær blant kundene er «Britts applecake » Eplene e r bakt inn i en mousse av rømme , yoghurt og druer. Prisen er 2,45 dollar. Den kan også lages som Javkalorikake , en vinner blant den mer velbygde delen av amerikanske kvinner.
tnerikauerne
Som en god nummer to kommer «Carmelita», en fryd for det blotte øye. Det er en valnøttmousse, dekorert med rosemaling i gele. Inni er det sokkerbrød med mandler, ispedd søt amerikansk sherry. En relativ dyr fornøyelse til 3,50, men en eneste liten delikatesse kan ikke skade noen.
Den tredje har intet navn, men et ansikt i sjokolade. Det er en sjokolademousse laget over samme lest som «Carmelita». Sokkerbrødet er svært så luftig,
Britt Marit har tatt med sin lærdom fra Norske forhold. Stadig fornyer hun seg og dette ser ut til åfalle i amerikanernes smak
og tilsmaket med kanel. 2,60 koster denne fornøyelsen. «Symphoni» er også en vinner. Sitron-mousseen er veldig lett, pyntet med kiwi og mandarin. Kaken er ispedd likør av merket Grand Mariner, og innlagt i gele.
Den siste er en hvit «Petite Fours», en saftig Mazarina bunn med ferske bringebær. Den overtrekkes med hvit sjokolade, og dekoreres med rosemaling i gele. Prisen er også hyggelig, 1,90 dollar.
Rune og Britt Marit er et team som kanskje mange norske konditorer kunne ta lærdom av
Ivar Fjeld
Foto: Eirik Arnesen
Generalforsamling t Bergen Baker" og Konditor111esterlaug
Generalfonamling i Bergens Baker- og Konditonnesterlaug ble.holdt 1-dag 26.januar 1991 i Suiten Edvard Grieg. Generalforsamlingen behandlet de vanlige saker som årsberetning, regnskap , kontingent, valg og vedtekter for fond til 400-årsjubileet Av beretningen fremgår det at det i løpet av året har vært holdt seks styremøter og to laugsmøter I perioden har styret 'han et godt samarbeid med Vestlandsk Bakeiforbund . Det har vært an-angen kurs i organi-
sasjon og møteledelse, dekorasjonsbakverk etc. Lauget arbeider også med 400-års-jubileum og har til hensikt å samle sammen midler til dette jubileet. Laugets styre har også tatt opp spørsmålet om å slå Bergenslauget sammen med Vestlandsk Baketforbund. Generalforsamlingen ga styret fullmakt til åta opp drøftelser med Vestlandsk Bakerforbund om et eventuelt fremtidig samarbeid.
Etter generalforsamlingen ble det gjennomført en panelde-
batt Adm. dir. Jens B. Raanaas fra NS Pals innledet paneldebatten med en orientering om «prissituasjonen» på brød. I panelet satt videre adm. dir. Reidar J Moene - Stormøllen, Markedsdirektør Stein Ove Jordal - Bakers NS og representant for Kjøpmannsforeningen i Bergen, Hr. Sand.
Skifte av oldermann i Bergen Baker- og Konditormester/aug Bildet viser Gunn.ar Alsaker som overleverer sitt verv til den nye oldermannen , bakermester Hans Ydda/. Foran sitter fra venstre : Svein Tøshaug og Tor Jarle Eriksen Svein Flesland
T]ENMERPÅ FRIDAGENE
I MAI
Er folk egentlig klar over hvor gode krem- salget kommer ikke til deg av seg selv. Det kaker du lager? La dem oppdage det i mai lønner seg å planlegge aktivitetene ordentlig . - da kommer helgedagene som perler på Ring meierienes storhusholdningsen snor konsulent nå med det samme, så får du det Men det er flere som baker kaker - ekstra- materiell du trenger. Hus et må være ekte Kremfløte på kakene!
Papps111aken eksisterer ikkelenger
Enhver konditor kjenner problemet som kalles « pappsmak ». Særlig med kremfløte bør man være oppmerksom. Før man er klar over tar kremfløten smak eller lukt fra ppakningsmaterialet.
Nu finnes det en kakeeske som definitivt løser dette pro-
blem Natuurkarton er fullstendig smakløs. Og - i tilleggmiljøvennlig.
Lukt- og smakløs
Det nye Natuurkarton avgir hverken lukt eller smak. Aldri. Heller ikke etter lang oppbevaring eller dersom det blir fuktig.
5 gode grunner
• Høy styrke - tåler mer last
• Enkel montasje uten verktøy
• Nøyaktig tilpasning med 10 cm moduler
• God hygiene med enkel rengjøring
• Økonomisk arealutnyttelse
(ALMINOR)
HYLLESYSTEM ER
Norge: Alminor AS, Hydro Rjukan Næringspark , 3661 Rjukan
Telefon (036 ) 91488 - Te lefax (036 ) 91912
Sverige: Finnebacks AB - Bo x 26, S-67106 Edane Telefon 0570-50 500- Telefax 0570 -50 190
Danmark: Brødrene Gram AS - DK-6500 Vojens
Telefon 74 54 14 21- Telefax 74 59 01 81
Tyskland: APEXA Handelsgesellschaft GmbH , Carlenhof 4, D-4787 Geseke
Telefon 02942-50810 - Telefa x 02942-50835
Forklaringen er enkel. natuurkarton er laget av lukt- og smakfri cellulose. Samtlige stoffer som kan avgi smak eller lukt er p.g.a. en meget moderne og miljøvennlig vaskeprosess kokt ut av tremassen. Slik at et naturrent råstoff fremstår som anvendes til en ekstra seig og solid papp Uten lukt. Uten smak. Altså uten problemer.
MIijøomsorg
Det avanserte Natuurkarton produseres med omsorg. Det plantes for ethvert hugget tre et nytt tre I tillegg begrenses energibehovet drastisk. Avløpsvannet er så rent at det kan anvendes som drikkevann. Natururkarton inneholder hverken blek- eller klormidler og kan resirkuleres som gammel papir slik at avfallstrømmen begrenses. Når det til slutt blir brent, fremkommer ingen skadelige stoff.
Testet
En må kanskje bli litt vant til den brune fargen, men mar
Esken introduseres i disse dager på det norske markedet Dens fordeler vil nok mange snart oppdage og falle for selv om den nok koster en del mer enn andre eskes på markedet
kedsundersøkelser har vist at konsumenten ikke bryr seg om det. Når de mange fordeler Natuurkarton tilbyr er kjent , velger kunden overbevist for dette bedre produkt.
En konsumentundersøkelse, gjennomført av Marktview, viser at 87 % av de spurte ønsker å skifte over til Natuurkarton uten betenkeligheter. Et pristillegg på fem til ti prosent erfares som rimelig. Natuurkarton får koste litt mer. Det har også større verdi.
VeerKarton
Kake-esker av Natuurkarton produseres i Nederland eksklusiv av Veer Karton. Dette firmaet har spesialisert seg i stykte brettesker til matvarer. Utvalget utvides stadig, også internasjonalt.
LEDIG LÆRERSTILLING
Ved Trondheim Kokk- og stuertskole, Ladehammerv. 6 7004 Trondheim blir det fra 01.08.91 ledig stilling i arbeidsteknikk/yrkesteori for grunnkurs BAKER- OG KONDITORFAG.
Søkn. frist 9 mai.
Spørsmål ang. stillingen rettes til rektor Engan, 07 - 52 83 20.
Fagutdannet baker søker jobb i bakeri snarest!
Helst i N-Trøndelag eller $-Trøndelag eller Nordland Men også andre plasser i landet er av stor interesse Har erfaring i fra både Håndverk og industribaking (Kan tiltre omgående, etter avtale.)
Håper at det er noen som har bruk for me~ Hilsen en som har pågangsmot og arbeidslyst! Kan treffes på tlf. (077) 74 537 , e kl. 16.00 og spør etter Tore Thomassen
2 stk Kemper Combi-Runvirker Langruller Lite brukt (ny filt). 1 stk Kemper Deigdeler, automatisk oljepumpe Nyoverhalt, lite brukt. 1 stk Automatisk Smultringmaskin Som ny Henv : Telefon (036) 52 100
Komplett tysk butikkinnredning med kjøledisk/tørrkaked isker og bakvegger selges til høystbydende Henv Molde Bakeri A/S , v/Ranvik Tlf : (072) 15 000
NORD- NORGES
WNDCHOINI IAKEIIAGENTUI AIS
Telefon 082-97 864 - Fax:
Skal Juan tie eller tale?
«Taushet er gull » heter ordtaket. I våre spalter etterlyser vi gang på gang uttalelser om ditt og datt fra våre le sere. For eksempel snakker omtrent hele Norges befolkning om brødkriger, men vi hører svært .så få kommentarer fra bakerne selv. Mange har gjort det fordi de lever opp til ordtaket som vi innledet med. Det er nemlig kundene man må ta hensyn til først og fremst. Kundene jubler over billig brød. De synes slike kriger er festlig og holder med «fienden ».
Derfor har en opplevd at
bakere som er opprørt over situasjonen og kommentert «krigen » i media mister kunder De som har forholdt seg taus har på samme bakgrunn vunnet nye kunder. Poenget er at både den «tause » og «den frittalende » baker har samme mening. De vet begge hva det koster å produsere et brød og de begge avskyr hensikten og midlene til den som bevisst «dumper» brød på markedet.
Når e n ser på resu ltatet til disse to kan man kanskje karakterisere dem. Den frittalende er «Dum », og ærlig. Den andre er
slu. Hv is man skal holde seg til moralske begreper så vet vi jo hva vi vil velge. Men en temmelig stor prosent av norske bakere gjør nok ikke det. De ve lger fortsatt å være tause fordi det tjener de mest på
Når en allikevel vet at de fleste tenker som den «frittalende » så må vel et eller annet kunne gjøres ? Det mest nærliggende ville vel da være å stå samlet. At samtlige åpner kjeften og setter sin underskrift på at dette må ryddes opp i. Så pass sterk må vel bakerstanden kunne være i dag at de kan sette
grenser. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer når alt billigbrød ramler ned over hodene på oss om vi går inn i EF. Så jeg vil gjeme oppfordre til «La tale bli til gull ». Skriv til bladet om din mening. Kan skje man samlet kan gjøre denne «brødkrigen» like kortvarig som i Gulfen . Der viste de allierte at samlet var de en styrke som var uovervinnelig.
FOR BAKERIPRODUKTER
For eksponering og salg av rundstykker, horn , boller o.l.
- 2-delt. stort/lite Utført i klart acrylglass. Stativ sotfarget
- m/2 luker, m/4 luker. Utført i klart acrylglass Stativ sotfarget.
KAKESKJERM
m/brett , u/brett For utstilling på disk
- Spesielle oppdrag utføres etter ønske fra kunden -
HVLLEMODELL TRALLER
- m/hylle, u/hylle.
- Stor/liten, se skisse. i aluminium Størrelse og utførelse etter kundens ønsker
Telefon (09) 28 43 01
Fritt Talesen
RETURADRESSE: Baker-Konditor, Hoffsbk. 1, 02n Oslo
Ingen lukt eller pappsmak
All e i k o ndit o rf age t kj e nn e r probl e m e t.
Papp sm a ke n so m " se tt e r" seg i pr o dukt e t.
Kr e mfl o t e n so m a lt fo r l e tt t a r sm a k e ll e r lukt
fr a pa knin gs m at e ri a l e t. Ikk e n å l e n ge r. M ed
Na tuurk a rt on · h a r du l os t p ro bl e m e t og i
till egg h a r du f ått e n milj o v e nnli g es k e .
N a turl ig e r bes t.
Ny produksjonsprosess
N atuurk a rt o n · e r l age t av lukt- og sm a kfri
ce llul ose. En m o d e rn e og milj o v e nnli g
vas k ep rose ss h a r ko kt ut a ll e k vaes t o ff e r.
D e rm ed b es t å r de n b a re av n aturr e n e r å-
st o ff e r. D e kkl age t e r e t l e ir eo v e rtr e kk so m
ikk e inn e h o ld e r op ti sk hvitfr e mk a i l e n de
st o ff D u f å r e n es k e m ed su ve re n e bruk s-
ege n sk ape r
N aturli g e r b es t.
Bedre ved nedkjøling/frys
Du k a n også fryse e ll e r kj o l e n ed din e pr o -
dukt e r i N a tuurk a rt o n · ut e n a t de t o pp st å r
pro bl e m e r Ikk e e n ga n g e tt e r l a n g op p-
b eva rin g e ll e r ved fukti g h et. Ka rt o n ge n e r
så re n at d e n h ar a b so lutt i n ge n stoffe r so m
k a n ove rf o res til din e pr o dukt e r
N aturli g e r b es t.
Miljøvennlig
N a tuurk a rt o n · pr o du se res m ed slik o m so rg a t av lop sva nn et fr a pro duk sj o n sp rosesse n blir så r e n t a t d e t k a n be n y tt es som
dri k k eva nn N atuur ka rt o rl' inn e h o ld e r ikk e
b l e ke midl e r og in ge n k l o r m idl e r Ka rt o n ge n
e r y pp e rli g fo r res irkul e rin g og gj e nbruk
fo rdi d e t ikk e fr e mk o mmer no e n sk adeli ge
st offe r. For h ve rt tr e so m f e ll e s fo r å produ se re N atuurk a rton , pl a nt es ett nytt.
N atu ri i g e r best.
87% av kundene ønsker Natuurkarton ,
So m fag m a nn m å du kan skj e ve nne de g til a t de l e r a v es k e n e r i brun far g e . M e n
fo rbruk e rn e br y r seg ikke om d e t N å r d e h a r va l ge t m e llom Natuurkarton · o g
o rdin æ r k a rt o n g v il 8 7 %* ut e n bet e nk e -
li g h e t e r h e ll e r v e l ge N a tuurkarton , selv
m e d e t p ri still egg p å 1 0 til 15 %.
Fo rbruk e rn e sy n es d e t også; -n a turli g e r
be st.
* Ma r k eclsuncl e r soke l se foretatt a v Marketview, 1990.
Andre store fordeler
Eske n e e r m ege t solid e og e r l e tt e å st a bl e, også i fr yse re n Na tuurk a rt o n · e r y pp e rli g
eg n e t fo r p åtr yk k h v or d e t sti I le s e k str a stor e kr av til tr y kkr e sult at e t. A nt a ll fa rge r e tt e r
o n ske En fr e mr age nd e p ro fil e rin g av ditt f irm a - m ed for st e kl a sses milj ove nnli g es k e.
Vi introduserer og leverer
Natuurkarton ·
Si g urd Ec klund N S , O slo
Tl f. 02 - 20 42 6 3 Fax 0 2 - 36 20 73
A / S M aco, Be rge n
Tl f. 05 - 24 75 7 0 Fax. 05 - 24 74 55
Ve rnord N S , Moss
Tlf . 09-27 05 6 6 Fax. 09- 27 29 75