11 oppgaven å ukter> Vi leg engel ser ned i at våre varer
vå re ørste for å best ndelikate? nesforskj klasse? H satte slik og forstå Skal vi
rv e alg rso let nok.
eri-/konditoriutsalgee funksjoner er av beste i skolert våre butikkankan svare med innsikt å kundens spørsmål? oss i dagens konkuroverleve fremtide se, må YT)'~I t;l •
Halvgodt og tilf redsstillende vil neppe være godt nok lenger Vårt mål må være å bli best på vårt område. Det gjelder så vel i produksj on og i markedsføringen av våre produkter Lykke til!
Her møtes vi 8. juni
Landsmøtedeltagerne vil bo og møtes i luksuriøse omgivelser når vi samles i Oslo i juni
Rica Hotel Oslofjord kan by på det ypperste i komfort og møtelokaler Vi gleder oss allerede og til å møte dere alle.
Bakeren er ettertraktet i stormagasinet
Hva gjør så norske bakere?
Sitter de på gjerdet og ser at hyllene i supermarkedene fylles med utenlandske bakervarer, eller bake-off-produkter. De som driver supermarkedene har oppdaget at synet og duften av ferske bakervarer blir mer og mer et trekkplaster. De har oppdaget at det å samarbeide med bakeren kan være lønnsomt.
AWW
ILorentzens supermarked i Asker finner man en innbydende bakeriavdeling. Gerhard Undrum heter mannen som har oppgaven å utvikle og drive bakeriavdelingen Bak disken finner vi en smilende Line Gulliksrud.
- Kundene vil helst se ferske varer, uttaler Undrum. Her gjør vi alt for at de skal stoppe opp og studere våre tilbud Her er vi så heldige at omtrent vegg i vegg med oss holder bakeriet til Tore Sigernes til. Til tross for at han har eget utsalg leverer han også til oss. Noe vi har oppdaget er til fordel for alle Kundene vet de får kvalitetsvarer siden de kjenner vår lokale baker. Her får de bakervarene med seg på sin vanlige handlingsrunde sammen med de andre varene Line bak disken ser vi er i ferd med å spre glasur over ferske wienerbrød på et brett. Nesten før hun får plassert brettet i utstillingsdisken er kundene over henne. På et øyeblikk er det tomt.
- Slik er det , sier Undrum - Opplevelsen, lukt og synsinntrykk betyr nok en masse når det gjelder salg av bakervarer Og vi kan i dag ikke unnvære bakeriutsalget.
Tore Sigernes selv hadde ingen betenkeligheter da han begynte å
Tore Sigernes
levere bakervarer til naboforretningen
- Selv har vi idag 12 innarbeidede utsalg. Vi er i tillegg glad over å få levere til for eksempel supermarkedene Et supermarked må helst ha en viss størrelse og være et sted hvor man kan presentere varene på en fordelaktig måte. Gjerne med Bake-offutstyr hvor vi blandt annet kan levere halvstekte formloffer , skolebrød , skillingsboller osv osv. Med dyktige selgere og presentasjon oppfatter kundene ofte disse produktene som særegenheter og blir stamkunder som aldri går utenom bakeriutsalget. Vi tror at her har bakeren en nisje som i samarbeide med supermarkedets ledelse kan bli et betydelig omsetningsledd
- Betyr det ikke noe at her ligger dine varer i utsalget sammen med andre levenrandører?
- Nei, det gjør det ikke. Andre har sine spesialiteter Vi har våre. Sammen blir tilbudet attraktivt og alle tjener på det.
Gerhard Undrun og~Line Gul/iksrud bak de tiltalende bakervarne
God markedsføring:
Gi~ran~~kå~f,ikke blomster
'> Arvid Fjære er k/ent'fiom en . lqf[lkJsrr Sq(!J #:,t'!;!f".t!'n .l · dag daglig le"ller"'!v :011.:. ·· Baker». Kjeden somhsr,som m41settlng felles;{nnJpøf! og '' markedsføring av varer og qensterlbskerllkondltor>brsns/en.
IArne W. Wlsth f,
dag har Dih Bai<e: æimere 40 aksjonærmedlemm~r.
- Vi har basert oss på at de . enkelte virk~h~en: innen
Din Baker kjører videre på sin egen , profil. Allikevel prøver v i å utvikle produkter innen felless~ap 7t. Produkter som er•spesielle for kjeden og som vi yet blir 7tter~pu~ .•~nd 7ne. ?Denne .: måneden lanserer •Hvi ? for ek~ empel «BUA~Bfl ~D~ t 08prinQelsen til brødet kommer fra en bakeroppskrift på Bud uteotor tV-1olde. Vi fikk våre medlemmer til å teste brødet. Alle liker det og nå s~al hyer (?9 en av våre enheter produs~re det under .fellesbetegnelsen «BUA-BfBØD,;. :
- Og det forvente ~ å ~ !i li~7 popusofn «Birkebeiner-brødet» som i ~in tid va ~ ;<faf~t til ~t •r ,, Det er et i orø~ laget <av fiele bygg-gryn, , rug, , sa[I)m~!t; sj i;up ,,og havrekli , det er smakfullt og holdbart dette tror vi på.
...:... Hvordan skal marl<edsføringen > av brødet foregå?
- Først og fremst skal det selges gjennom våre medlemmer i «Din :. Ba~er» Brødposene pa; f~tt ~n felles logo hvor enhver av fT1edlemmene J'.!ok~lt kijn sette t~inij\: fir~~naMD· l.jellesskapet blir slll<e .;f ing : oft~ rimeli:<gerf3 Vi<føle nat '{i .gi~l n ll~s fiyis noen av oss tuller med erav brø -
Baker & Konditor 4/90
Plakater og annonsering må vær:.e vel gjennomtenkt uttaler Arvid Fjære.. ;. -•? rr - /rr ~.- {> 11<r rx::: <t: >r ~/, "!!It - <fJ::r r:1 det gåc det kanskje ut over de andre pet l}>'der k~n$ kje; ~om et hjert~ : så vi står stadig i l<hntakt for å finne k. : Hvorfor ' gw bakerne blomster råd og løsninger som kommer alle ti L ved h!:)ytidelige an j edningef? Hvorfor gode . Vi tenker da i første rekke på ikke gi kransekaker eller andre av plakater og annon~ering. Brød : er i · bakernes produkter. Det er på samme grunnen et velsignet produkt å selge. tid markedsføring i tillegg til at det er Jeg vet ikke om noe mer lettvint og noe de fleste vil sette mer pris på enn rimelig av ferdigmat enn brød Det er blomster som ikke kan brukes til moro å markedsføre brød Jeg hadde annet enn å se og lukte på Hos oss nok ikke føJt samme begeistri ng om har vJ oppdaget de mange fordeler jeg for eksempel skulle "solgt sigaret- med fellesskapet: 1Hvor det er mulig ter. ; .• ·, , vU jeg op.Qfordre andre re om f¼ '- Hvilke råd ville du gå sammen i større oppi · bakere :for å markedsføre cin,::. , nrr.- e dukter?
Saksliste for BKLFs 49. landsmøte i
lijcai}slofj()rd Hotel, S;mdvtka
lørdag 9. juni 1990, kt 09 .45
1. Åpning ved BKLF's formann
2. Navneopprop - minneord.
3. Godkj ennelse av innkallingen.
4 ~odkj~nnelse av ~f1:kslisten.
5. Valg av møtedeltagere til å unde'ftegn~ protokollen.
6 Valg av tre stemmetellere
7 Vedta landsmøtets forretningsorden
8. Valg av landsmøtets møteleder;
9. Styrets beretning for tiden 1/5-1988 til 1/5-1990 (vedlegg 1).
10.Regnskap
a) BKLF og Økonomitjenestens regnskaper for 19a8 og 1989 (ve glegg 2)
trollkomiteens rapport (vedlegg 3).
c) Overskuddets anvendelse for 1988 og 1989 (vedlegg 3).
1 Bud~jettf9rslag 1tl91 og 1tl92 (vedlegg >4) · ·
12. Kontingent og avgift.
a) Fastsettelse av kontingenf til BKLf (vedlegg 5):
b) Fastsettelse av avgift til Økono01itj~1:1es~en (vedlegg 5).
c) Fastsettelse av avgift til Brødfaktå (vedlegg 6)
d) Fastsettelse av abonnementpris til Baker• Kond itor for medlemrper og i kke-medlemmer (ved-
b) Revisors innberetning og konlegg 8).
13 Særfondet.
Styret ønsker Landsmøtets tillatelse til å d isponere Fondets midler til eventuelt nye ; kontorer for sekretariatet.
14. Saker styret ønsker fremmet: > a) Orientering om E}KLF's samarbeid med Næri nglivets Hoved.: organ i s1:1sjon
b) Bakerlov kontra Arbeidsmiljølov::... it I
15. Saker medlemmene ønsker behandlet på Landsij,øte.
Tross i dårlige tider er det likevel bakere som kan glede seg over store fremganger for sine bedrifter.
En av dem er Leo Skaarup som for drøye 3 år siden overtok et bakeri Kragerø. På disse år har han sammen med kona oppnådd bemerkelsesverdige resultater. Verksted og butikker er ombygget , modernisert og utvidet , og hele driften er rasjonalisert Samtidig er omsetningen langt over fordoblet og med fortjenstetall som ville varmet ethvert bakerhjerte.
Selv mener han fremgangen skyldes hardt arbeid , bevist satsing på kvalitetsvarer med gode priser , aktiv markedsføring og nitid kostnadskontroll på alle plan.
Dessuten legger han stor vekt på stadig å ha et rikt og overdådig vareutvalg, slik at butikkene til enhver tid kan fremtre fulle av fristende varer smakfullt lagt opp Her får ikke halvtomme hyller og disker grine mot kundene selv om det er langt på dagen. Det at det nesten daglig lanseres nye varer og nye tilbud skjerper også publikums interesse . Bakerbutikken er på den måten blitt en av de mest spennende i byen Og for bedriften et blikkfang og uvurderlig reklame.
I den ene butikken har en forøvrig et bake-off anlegg og det har utvilsomt en meget positiv effekt for salget. Om sommeren byttes det imidlertid ut med iskremanlegg med egen kjeksmaskin I badebyen Kragerø er dette selvfølgelig rene gullgruven.
Innehaverne legger også stor vekt på den generelle markedsføringen og de har en egen evne til å skaffe blest om bedriften i de fleste forbindelser.
Leo bruker dessuten meget tid på å besøke sine engros-kunder for å
Leas utstillinger vinner stadig priser. orientere, vise nyheter og gi tilbud Han mener dette er både viktig og lønnsomt.
Kostnadskontrollen blir også tatt på alvor. Ingen kjøp hverken av varer eller tjenester blir foretatt uten at flere tilbud er vurdert. Det har gitt store besparelser.
Bortsett fra regnskapene ordner ekteparet alt det forretningsmessige selv. Det hadde ikke vært mulig hvis de ikke tidlig hadde innsett at dette var minst like viktig som produksjonen Konsekvensen ble at Leo reduserte sitt arbeid i produksjonen vesentlig og isteden brukte tiden på salg og administrasjonen I dag kan alle se at det var en klok beslutning
Mange vil vel mene at konseptet for bedriften stort sett er tradisjonelt. Når det likevel har gitt resultater langt utover det vanlige , skyldes det trolig at innehaverne både har sett helheten i driften og med hard hand maktet å gjennomføre de vesentlige forutsetninger Og nettopp det er jo kunsten. Som en forsiktig konklusjon kan en vel antyde at med alt det som nå «rør» seg i næringslivet er det grunn til å tro at bedriften som vil henge med i årene framover vil måtte satse på de samme elementer som Skaarup.
Salgsdisponent John Jacob
Andresen i firmaet Pals holdt denne talen på Bolkesjø i forbindelse med et møte i Finbaker og konditorigruppen i november ifjor. Vi tror at fler enn de 60-70 som var tilstede vil dra nytte av å høre hva han hadde å si.
Jeg står her med en følelse av å ha kastet meg ut på dypt vann , uten egentlig å være svømmedyktig
Det jeg en gang har uttalt overfor Landsforeningens Direktør var følgende : «Jeg tror de fleste bakerne er gode håndtverkere (kan sitt fag) , men er mindre gode markedsførere »
Dette sky ldes den kjennsgjerning , tror jeg , at man ofte oppfatter jobben som gjort når bakverket er ferdig , og forlater bakeriet for så å havne i en eller annen form for utsalg Kort sagt , produktet er produsert , men langt fra solgt.
Jeg ber om tilgivelse for mine synspunkter allerede nå , og understreker at jeg snakker på vegne av meg selv , og ikke det firma jeg er ansatt i.
Hva er så markedsføring?
Phillip Cotler , som til en viss grad er guru på området , idet han har utgitt et tykt verk av en lærebok, «marketing managment » mener at mange oppfatter markedsføring som : «kunsten å finne de rette veiene for å få avsatt en bedriftsprodukt»
Vi definerer gjerne ordet markedsføring som «den aktivitet som går ut på å dirigere varer og tjenester fra produksjonen frem til endelige brukere ».
Den endelige bruker eller forbruker er kunden . Har vi ikke ofte hørt hjertesukket: «Bevare meg vel , hvor godt vi kunne hatt det uten kunder » Det er mulig - men det hadde gitt oss svært lite å leve av, og muligens også for. La oss slå fast at den viktigste perso-
Hva kan den enkelte i den lokale mai
nen for oss som har varer å tilby , er kunden Kunden er kort og godt den viktigste personen for firmaet , ja faktisk den viktigste personen i firmaet. Det er tross alt det kunden legger igjen av kroner i våre kasser , som skal bidra til vår egen og våre medarbeiders lønn , samt dekke and re faste og variable kostnader . Ja det er til syvende og sist disse kronene som er avgjørende for vår videre ekspansjon eller det motsatte
I dag slåss dere på et marked som ikke er i vekst, eller i tilbakegang. Dere slåss mot effektive konkurrenter , kanskje mer effektive enn hva vi selv er. Våre konkurrenter er dessverre ikke dummere enn oss når det gjelder å trekke kunder til seg . I dette ligger det en enorm utfordring Enhver kan klare det , hvis man er mentalt forberedt på å kjempe Og innen enhver bedrift må man kjempe sammen . Man må skape en følelse av å være i samme båt, og denne båten må roes i takt. Er du leder i firmaet, er du også skipper på båten. Og husk , det er ikke en galei du er skipper på , dine medarbeidere
John Jacob Andresen.
er ikke slaver som ror i takt ved piskebruk og trusler Galeislaveriet opphørte på 1700 tallet , og det er vel ikke et normalt menneske som ønsker denne t iden t i lbake. Dagens gode ledere setter motivasjon i høysetet. Den største ressurs , og kanskje også den mest omkostningskrevende er bedriftens ansatte. Pass på at dere alle sitter i samme båt og frem for alt - ror samme veien . Nå er foredragsholderen langt ute på viddene synes noen Dette har vel lite med markedsføring å gjøre? Jodette har virkelig med markedsføring å gjøre Det hele må starte med den interne markedsfør i ngen - altså overfor egne medarbeidere Vi kan produsere verdens vakreste flygeblader og plakater for våre varer , men hva hjelper det når kundene kommer og varene ikke er t i lgjengelig fordi bakermesteren produserte wienerbrød mens v i laget en kampanje for massariner
~drift selv bidra med edsføring?
Ekspeditrisen i utsalget skjønte ingen ting for de hadde ikke engang sett flygebladet som var distribuert til kundens postkasse. Dette virker noe ekstremt, men hånden på hjertet, jeg har sett en rekke eksempler på t i lsvarende gjennom årene, heldigvis ikke fra denne bransjen.
Den interne markedsføringen må først og fremst gå ut på å;
- Informere hverandre
- Engasjere hverandre
- Støtte hverandre
Kort sagt selge sine ideer, ens medarbeidere tenner på disse.
Den interne markedsføringen må ha som mål å få blidere og mer engasjerte medarbeidere. Dette vil føre til at medarbeiderne blir mer kunde- og salgsorientert, la oss heller ikke glemme en større lagånd.
Ved en god kommunikasjon og åpen dialog, vil dine medarbeidere utvilsomt fremkomme med tanker og ideer til bruk i den eksterne markedsføringen
Hvilke elementer vil det være naturlig å tenke på, eller ikke tenke på, i et bakeri/konditoris eksterne markedsføring?
La oss med en gang droppe riksdekkende media , som f.eks Norsk Ukeblad og-Aftenpostens morgenutgave. Ja, for den saks skyld også riksdekkende TV-reklame. Vi får konsentrere oss om vårt nærområde. Her kan vi spille på:
- Lokalavisene
- Nærradioen
- Flygeblader
- Plakater , såvel inne som utenfor butikklokalene
Og sist, men ikke minst, dine egne ekspeditriser i utsalget eller utsalgene.
For et bakeri eller konditorutsalg, spiller den markedsføring som skjer i butikken en svært viktig rolle . Dere har noe supermarkedet ikke har, nemlig salgspersonale i form av ekspeditriser. Den kontakt som skapes mellom ekspeditriser og kunder må ikke undervurderes. I utsalget sel-
Baker & Konditor 4/90
ger man ikke nødvendigvis bare skolebrød og boller. Man selger nydelse og hygge Dette stimuleres så vel av duft som av synsinntrykk . Kunden «hjelpes» med øyne og nese , mens han eller hun venter på tur til å bli ekspedert Gis også kunden en smaksprøve, påvirker man kjøpssignalene i positiv retning. Litt ventetid i utsalgene , kan utvilsomt skjerpe kundens kjøpehunger, noe som slår positivt ut i kjøpsøyeblikket. Vennlige ekspeditriser i rent arbeidstøy er et must. Et visst minimum av produktinformasjon må også til. Likeledes fordres der velfylte disker . Uansett forretning, kan dere tenke dere noe så stusselig som en nesten tom hylle. Den gaper mot en, så en knapt registrerer de hyllene som er velfylte
Hva som er avgjørende for å lykkes
1. Pris
2. Kvalitet
3. Salgsinnsats
Når pris settes først er ikke dette ensbetydende med at hele sortementet skal kjøres til lavpris. Ei heller at du skal lokke kunder til ditt utsalg ved å selge kneippbrød til kr . 2,95. La dagligvareforretningene sloss om enkelte brødpriser Ønsker du å være leverandør til en slik lavpriskjede eller forretning, jeg sier bare vel bekomme! Pris er også noe annet, det har med markedstilpasning og selvsagt kvalitet å gjøre. Det at du via lokalpressen eller flygeblader lokker kunden på noe av ditt sortement, fører nødvendigvis ikke til at du oppfattes som lavprisbutikk eller en butikk med lav kvalitet, men pass godt på balansegangen
Nyheter du presenterer dine kunder , kan godt selges uten prisavslag. Sats heller på at dine kunder får en liten smaksprøve.
Man forventer å finne en håndverksmessig god kvalitet i et bakeri eller konditoriutsalg Det er viktig at dere som håndtverkere tar vare på og værner om dette inntrykket.
-Rostil liatimifia qæ}ffin!df kontrollen
Bakernehargjort mest for å redusere saltinnholdet i sine varer. Dette viser en statusrapport fra Næringsmiddelkontrollen I Oslo fra februar.
Andre varer som var undersøkt var, pølsevarer, fiskemat, frokostblandinger, suppeposer og min eralvann. · De fleste av de nevnte varene har fortsatt et meget høyt saltvolum. ·vareleverandørene har tydelig t ko nsekvensen av redusert sal tsalg. To av de kontrollerte pølsemakerne har latt seg ·1ure av et erstatningssalt , nemlig natriumvitrat. Så lenge næringsmiddeltilsynet bare · analyserer på klorid vil den påviste «qalt»-me ngden være lavere da erstatningssaltet har omtrent 35 % m indre natri umklorid enn koksalt. Noen av Oslos bakere henger fortsatt litt.ette r med reduksjon av salt i s ine pr ter
Næri iddelkontrollen mener at det fo rtsatt er et godt stykke ig jen til at ·saltinnholdet er så lavt som ønskelig Samtidig sie r d det nytter å be produsentene om usere salttilsetningen når alle år samme behandling. . Ny kontrollrunde kan ventes etter ca 4 månede r etter at bakerne fikk · sine resu ltater sist gang.
Bruseth &Kobra a-s
Colletts gt. 33, Postboks 5901 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3.
Telefon : (02) 6044 90. Telex: 74175 delta n. Telefax: (02) 6017 51.
Spesialleverandør av råvarer og tilsetningsstoffer til næringsmiddelindustrien.
Vår bedrift leverer alle typer emballasjefilmer og laminater for emballering av bakervarer.
Eikerv 12
TINiMAT
Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.
Forbløffende enkel i bruk.
Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer vi ny kompressor
I nummer 1 av det finske baker- og konditortidsskriftet Leipuri, står det helt sikkert mye interessant å lese. Undertegnende forstår dess- . verre ikke det finske språk, og må bare bla gjennom fagbladet. Ledern i nummer 1 er i midlertid skrevet på finsk og svensk, og den svenske oversettelsen er fullt forståelig. Baker-Konditor tillater seg å gjengi både overskrift og inn-
hold slik som det står i fagbladet. Skribenten er direktøren i det finske baker- og konditorforbundet, 01/i Kuhta. Lederen har en egen friskhet og peker på en rekke ting innenfor hverdagen til den finske baker-I konditormester. Les lederen. Baker-Konditor synes den peker på mange faktorer som er meget likt det som norsk baker- og konditorbransje sliter med.
VaknafOrfan!
Ett nytt år har intratt och i många avseenden under sådana utsikter, att det skulle ha varit helt ombjligt att forutspå dem for ett år eller ens for någon månad sedan. Stagnationstiden ar i sanning ett minne blott Stabila och sjalvskrivna maktstrukturer fbrlorar sin trovardighet , så att derea existensberattigande ifrågasatts Vi upplever faktiskt en kraftig omvalvningstid , vi må nu sedan betrakta helheten utgående från den internationella pol itiken och speciellt utvecklingen i Osteuropa , eller ser vi på frågan vår inhemska arbetsmarknads- och inkomstpolitiska synvinkel eller underkastar oss den purfinska ekonomiska rante- och penningpolitikens spohotande undervisning av oss stackars medborgare.
Erkannandet av fakta och gynnandet av de gemensamma intressena ser t.e x. vid den inkomstpolitiska helhetsuppgbrelsen ut att ha undantrangts av de personliga hackordningsbehoven Det ar beklagligt och dumt och står dyrt for hela nationen. Nar dartil av två erbjL.idna alternat iv
Baker & Konditor 4/90
det samre godkandes , så visar detta att inte det individuella tankandet spelar en så varsl stor roll inom de berbrda kretsarna Man vill alltså sjunga i kor , utan att dess mera kanna till partituret.
Bagerinar i ngen och dess utovare samt anslutande grupper ar en del av det finska samhallet och dess livsmedelsbransch. Darfor ar det också for oss viktigt , att man fattar klaka beslut i landet och att medborgarna , konsumenterna och foretagarna har skaliga levnadsfbrhållanden Det verka r fornuftig! , om vi genom bmsesidigt avtal kunde uppnå en sådan inkomstpolitisk lesning , som skulle garantera en skalig bkning av kbpkraften och en skalig sankning av skattema . Man borde kunna undvika en allt mera accelererad inflation och den hisnande rantenivån borde kunna sankas Nu ar ju situationen sådan , att det ar ratt omojligt for foretagen att t ex. få nytteget kapital , i det alla pengar insatts på notariat- m fl. hbgrantekonton.
Bagarna kampar alltjamt under det nye året om en plats i solen inom vår
norske?
nationalekonomi och nationella nutrition. Det borjar dock se helt sjalvklart ut, att i det omstandigheterna forandras med miljbfaktorerna och attityderna , kommer också vi att stallas infor stora forandringar och det ar hog tid att bbrja se dem i vitbgat.
Vi har redan fått uppleva anfallen mot våra priser och de negativa attityderna gentemot våra produkter. Vi har fått se hur volymen inskrankts och lonsamheten forsamrats Vi står infbr en allt hårdare intern och hela branchens gemensamma konkurrens mot sådana som bjuder ut alternativa naringsformer Vi hotas av en allt svårare brist på arbetskraft , stigande personalkostnader , kortare arbettstid och hoga finansieringskostnader Allt effektivare och allt dyrare bagerimaskiner producerar samma produkter på en allt kortare tid och då också under den dyrbara nattiden. Vi måste vara synnerligen effektiva.
Vad anser det finska bakgerifbretaget om en dylik situation? De som taljer med sin tid ar medvetna om situationen , men en hotande stor del hinner inte bekymra sig over sådant , de bara bakar Ratt många bagerier lade ner sin verksamhet i fjol. En del gick i konkurs, andra stagnerade på annal satt. Vi kan vanta oss ytterligare nedlaggelser Centralisering och olika slags samarbete mellan foretagen vinner terrang Specialisering och sammanslagning av krafterna seks på ett och annal håll på såval det idemassiga som praktiska planet. Vår traditionella kaka naggas av från många håll , så några sjalvklara saker finns det inte mera inom bakerivarlden i gråga om marknadsfbreningen , strukturen , handelssatten, priserna , agandet eller någoon annan gråga Vi lever annu inte i en katastrofsituation , men såsom vi redan konstaterade forandras varlden enormt snabb!. Också bagerivarlden. Den som inte kan tyda omvandlingens tecken och anpassa sig efter det nya , for honom går det fan så illa
Stå på er
Olli Kuhta
I Danmark <<forsvinner>> ik]
Show, kvalitet, smil, beliggenhet, øl, kaffe, fornyelse, service er noen av stikkordene for sl1ksessen.
Vi besøkte fire bakerikonditorbedrifter i København som de siste år har åpnet opp bakerikonditor-bedrifter i Stormagasinene. De fire var Kromann Larsen som driver Arkade Konditori, Holm Knudsen hos 11/um, Mette Søgård i H. C. Andersens Conditori som holder til i Rådhusarkaden og Søren Høyer i Københavns nyåpnede storsenter Scala.
Arne W. Wisth
Bevisst er alle disse bedriftene plassert i første etasje eller i kjelleretasjen. De er ikke til å komme utenom av den store folkestrømmen som daglig vandrer gjennom lokalene . Man føler
seg nesten i feststemning når man parkerer seg ved bordene. Produktene er delikat presentert, godt merket og priset samt effektiv og hyggelig betjening som raskt etterkommer kundenes ønsker.
Scala I fjor åpnet Københavns nye «storstue» Scala. Senteret som ruver i fem etasjer ligger rett ovenfor Tivoli og er et kombinert shopping , restaurant og underholdningsenter. Europas flotteste i sitt slag reklamerer man med. Og helt sikkert er det at her blir man underholdt hele tiden. I første etasje samles det daglig tusener som skal bivåne hva som skjer på scenen. Den dagen vi var der var det et fartsfyllt moteshow som var på gang. Et show som samlet publikum i tusentall. Tett inntil publikum ligger Søren Høyers Bakeri og Konditori. De 8-10 bak disken er i stadig aktivitet. Utrolig er det å se at til tross for den iøyenfallende store omsetningen er hyllene aldri tomme. Stadige leveranser kommer inn fra deres eget bakeri. Som i
alle andre danske bakerier er tilbudene mangfoldige. Også av alkohol i alle varianter. På dette området er stedet allerede blitt kjent for sin «Irish Coffe». Baker og konditorvarene er lekre og flott utstillte og hvis man vil slippe å vandre videre inn i Scala for handling av kolonialvarer finner man også her det mest nødvendige. Igjen oppdager vi at kaffeposer er populære Folk liksom «napper» dem med seg.
- Attraksjonene, i tillegg til gode varer gjør at salget går strykende hele dagen , forteller en av de asnatte. Av attraksjonen kan vi nevne at i en utstillingsmonter er Charlie Chaplins hatt og stokk utstilt. Innkjøpt for en million danske kroner på auksjon hos Christies i London.
Som enhver anstendig baker/konditor i Danmark så holdes det også her åpnet på søndager.
I mars åpnet man Danmarks største Diskotek i underetasjen med plass til over 1200 gjester. Selv om
Smil og effektivitet er salgsmomenter hos Søren Høyers i Scala.
bakeren i Stormagasinene
en kvartett som fylte lokalene med klassisk musikk til hygge for gjestene - Det hele skal være levende , vi skal alltid ha noe ekstra å tilby og skape hygge Slik det er nå har vi stamgjester som kommer igjen og igjen Vi satser også på familiene med mange tilbud til barna Her kan man få et «pusterom » i handlingsrunden i Stormagasinet. Atter en gang kan v i ikke unnlate å merke oss kundebehandlingen. Her unnlater ikke betjeningen seg å gå ut blant gjestene og hjelpe dem til rette. Alltid med smilet på lur
Arkade Konditori
Strategisk ligger konditoriet i første etasje . Her finner man Baker/konditormester Kramann Larsen med sine 11 bakeriansatte og en smørbrøddame som har hendene fulle hele dagen med å lage lekre , danske smørbrød. Selve baker iet ligger i en tilstøtende bygning Kramann Larsen er vel en av de som har lengst erfaring med baker i i stormagasin .
konditoriet ikke har åpent natterstider regner man med at også diskote k et vil bringe «drypp » av gjester mens de venter på at diskoteket skal åpne
I det hele kan en si at opplevelser , god kundebehandling og gode salgbare produkter har gjort konditoriet til noe «eventyrlig ». Omsetningen og besøket hittil tyder på det. Vel å merke seg er at man har svært lite sv i nn Et sted hvor fremtidsrettet drift er det mest iøyenfallende
lllum
I stormagasinet lllum på «Strøget » finner vi en travelt opptatt Jette Knudsen. Hun er datter av innehaveren av konditoriet , Holm Knudsen og driver for tiden selv og utdanner seg som konditor
Konditoriet ligger i underetasjen hvor bordene ligger tett inntil grøntanlegg og fontene med basseng Her produseres stadig ferske varer fra eget konditori/bakeri Også her oppdager man at salget av lettselgelige varer i tillegg til bakervarene går lett unna . Kaffe , te og melkekartonger hører med til denne kategori.
- Vi satser ofte på levende musikk her på «Torvet » som det heter , forteller Jette . Da vi var på besøk var det
- Det begynte for 15 år siden. Vi var meget spent på om dette ville gå Dansker flest har jo et slags personl ig
Praktfulle utstillinger med prislapper
Moteshow samler tusener
forhold til sin baker Ville vi miste noe av individualiteten? For å gjøre det kort kan en si at det har gått over all forventning helt fra starten av. Vi lager alle bakervarene selv og satser på kvalitet.
- Må man ikke fornye seg ofte?
- Det er kla rt. Vi fornyer interiøret i butikklokalet hvert femte år Vareutvalget med jevne mellomrom. Vi er også nøye med prisingen og i butikklokalet har vi utstillingsmontre hvor alle varene som kan bestilles har sine prislapper .
- Er bedriften sesongbetont?
- Vi har jevnt besøk hele året , men det er klart at når vi rett utenfor her har Strøket med sin gågate , så er sommersesongen en stor topp innen salget. Turistene «ramler » inn hele dagen.
Baker/konditormester Kromann Larsen har opplevd suksess i 15 år. I
- Andre produkter dere lokker med?
- En del enkle kolonialvarer , øl og vin for eksempel er nødvendige varer. Men selvsagt er det baker/konditorvarene folk kommer for i første rekke
Skilting er viktig.
Lekre produkter, oversiktlig prising og fremtredende utstillinger. I
Rådhusarkaden
Her finner en H C. Andersens Conditori under ledelse av driftige Mette Søgård
Ved inngangen sitter en dukke i legemstørrelse som forestiller den store eventyrdikteren som konditoriet er oppkalt etter. Konditoriet er et eventyr i seg selv. Store oversiktlige montere hvor produktene er godt synbart priset.
Kolonialvarer er også tilgjengelige. Vi merker oss kaffeposer .
- Et lettselgelig produkt , forteller en av de ansatte.
Her som de andre stedene slår det en at med det samme en kommer inn i utsalget blir man liksom «omringet» av tilbudene Det vil si at man står på en forholdsvis stor gulvflate og ser produktene rundt seg og raskt finner det man ønsker.
Den smarte uniformerte betjeningen er alltid blid og imøtekommende Mette Søgård kan fortelle at plasseringen i første etasje var en betingelse for etableringen. Folk liksom suges inn i konditoriet. Synet av figuren av en av nasjonens storheter ved ingangen og duften av ferske bakervarer og kaffe gjør at folk stopper opp .
- Vi er godt fornøyd med utviklingen , forteller Mette.
Vårt tilbud til bakeribransjen
Displaykasser i to utgaver -velg den typen som passer
Lav displaykasse for brødvarer
Etter mange oppfordringer fra bransjehold har vi nå utviklet en lav displaykasse for liggende brødvarer.
Som våre øvrige bakerikasser har den de fordeler plastmaterialet gir: Solid konstruksjon, delikat utseende og konkurransedyktig pris. Også denne kassen er det mulig å få preget sin firmalogo på.
Det er lett for kunden å plukke ut brødvarene av kassen-også når de står stablet.Displaykassen kan stables med de øvrige plastkassene i vårt program. Dette sammen med stor stablestyrke gjør distribusjonen enkel og rasjonell.
Høy displaykasse for brødvarer
Denne kassen har på kort tid blitt en stor suksess!
Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordelene med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler. Også her er det mulig å eksponere firmanavn/logo.
Tekniske data:
Bakerikasser i plast gir en salgsfremmende presentasjon av dine produkter.
Kassene er spesielt utviklet for bakeri- og konditorbransjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.
Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring
Kassene er lette å rengjøre. De er fremstilt isprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra -40°C til +90°C.
Tekniske data:
Vi har et stort utvalg av produkter til bakeribransjen
Flowpack
Kontinuerlig
pakking av __ matvarer med eller uten gass
Opp- og nedstablere for kasser
Letter arbeidet.
Kassetralle
Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere Tåler en belastning på opptil ett tonn.
Polyetylen film og poser
Velegnet for bakeriprodukter Leveres også med ønske t dekor
Carpigiani kremblåsere
1 liter fløte gir opptil 3 liter krem Hygienisk og driftsikker
Vikan børster og svabere
Et bredt sortiment utviklet spesielt for næringsmiddelindustrien
LT-Vasker'n
Robust og rimelig høytrykksvasker. 90 , 120 eller 150 bar arbeidstrykk
Engangsklær
Luer, forklær, hansker, m .m . for næringsmiddelindustrien
Vi har levert rekv isita , utstyr og mask i ner til næringsm iddelindustrien siden 1947. Årlig omsetter vi for ca 400 mill. kr Produktspekteret
dekker al t fra komplette prosesslinjer til rekvisita og fo rbruksmateriel l.
Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kunder over hele landet.
Tilleggsvarer kan selges i Konditoriet kan være mange Et produkt som faller naturlig inn er kaffe. Og da tenker vi ikke på den kaffen man heller i koppen mens · man nyter rundstykker og wienerbrød Nei vi tenker på står utstilt i salgsh Kundene tenker og assosierer med ordet kaffe når de kommer inn i et konditori. Gjør man emballasjen ekstra fin blir dette et produkt som lett kan omsettes. Det er vel det firmaet .Pals har tenkt når de i disse dager satser
med ny k affepose spesiellt for norske konditorier. Over tusen , norske konditorier vil nå lå gleden av salget av disse. Her har Pals nedlagt store summer i design og utforming som gjør at vi tror kundene vil fristes over. ev ne når de ser posene. Innholdet er el topp produkt. Slike produkter er ment som et blikkfang og stilles det ut lett synlig tror vi at dette er en · salgsartikkel som vil øke i omsetning.
SILOER TIL BAKERI OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Vi produserer og leverer siloanlegg til næringsmiddelindustrien .
- Silo til inne og utendørs bruk.
- Sekketrakt med doseringsutstyr.
- Veie , blande og doseringsutstyr.
- Transportsystem leveres med luft skrue, redler og elevator.
I forbindelse med «Åpent hus» ved Godalen Videregående skole i Stavanger ble det holdt en utstilling . Her
ble det demonstrert sjablongteknikk , modellering , samt utstikking av motiver i marsipan At elvene er kunstnere
i faget allerede viser våre bilder av produktene og elevene i utførelsen av disse. Foto : Jan Larsen
Suksess-terte <<uten>> markedsføring
Hva er det som er 20 centimeter i diameter, smaker himmelsk og er ettertraktet i mange land uten å ha vært annonsert for eller markedsført?
Svar: - Suksessterte fra Hildonens Bakeri i Vadsø.
Arne W. Wisth
Det fortelles at når turister ankommer Vadsø med Hurtigruta er det ikke Midnattsola de først vil oppleve.
Nei, - de stormer til Hildonens Bakeri for å sikre seg Suksessterta som de gjerne vil ha med seg videre på reisen
- Hva i all verden er dette for en kake?
- Vi tror opprinnelsen kom hit til Vadsø med en tysk konditor for mange , mange år siden. Oppskriften er kjent. Kakebunnen består av den vanlige med eggehvite, mandler og sukker. Kunsten er å få den innholdsrike kremen luftig og fin. Kremen består av eggeplommer, sukker og fløte, kalorier i millionklassen, ler Paul Hildonen. - Man skal ikke fornekte seg en smaksopplevelse en gang i blandt. Dessuten er dette en terte vi bare leverer ca 3600 i året av. Masseproduksjon har vi aldri tenkt på når det gjelder dette håndproduserte produktet.
- Men vi har hørt at du har bestillinger fra hele verden?
- Joda, det har vi. Hvorfra de fleste av dem har hørt om terta vet jeg ikke, men vi har hatt bestillinger fra Italia, Canada, Sverige, Danmark, - ja her om dagen fikk vi jammen en bestilling fra kakelandet Sveits. Om sommeren stopper alltid Arnardo hos oss. Ikke bare at han og følget hans er glad i Suksess-terta , men han bestiller flere av dem som han gir bort til sine bekjentskaper. Han kaller den verdens beste kake
Ville ikke dette være et produkt å satse i større målestokk på?
- Selv om den er blitt et slags varemerke så er den bare noe vi lager i tillegg. Vi skal jo først og fremst forsyne 6000 mennesker med våre brødprodukter og andre vanlige kaker
En av kakens egenskaper er at den har god holdbarhet og smaker like godt selv om den tines opp etter frysing.
Paul Hi/donen og de ansatte i Hildonens Konditori er stolte av denne runde delikatessen med sjokoladepynt som er ettertraktet i mange land. Foto Oddbjørn Monsen.
Hva koster denne herligheten?
- Over disk her i Vadsø tar vi 130 kroner, men vi selger den også i småstykker. Hvis noen for eksempel i Oslo bestiller den, kommer ca. 140 kroner i frakt i tillegg. Men ved slike bestillinger snakker aldri kunden om pris Vi forstår kundene godt etter å ha smakt produktet. Dette er en terte alle blir glade i og en spesialitet man kun finner langt nord i landet.
Litt nostalgi: Bakermøte på Røros 1933
1. rekke fra venstre: Sigvald Olsen, Tolga , Trygstad, Røros, Olaf Dahl Røros, Tondal, Stens/i, Ole Grønn, Tynseth, Albert Dahlen, Folldal Verk, Marius Riise, Tolga , Rimstad, Haltdalen.
2. rekke fra venstre: Trygve Lorentsen, Ålen, Kristian Andersen, Fol/dalen , Sverre Hånes og Sigurd Hånes, Røros, Ole Sundt, Os i Ø, Holden Alvdal, Einar Bjerke Alvdal, Ame Olsen , Sinn av Sigvard Olsen Tolga , Toralf
Kristiansen , Røros, Gunnar Oshaug, Os i Ø, Drevet bakeri i
Hvilken betydning hir butitkens1)ersoliale?
De betyr nesten alt - butikkens innredning og varenes eksponering har mye å si for første gangs handlende, men veldig mange er opptatt av å få hjelp og å ha en hyggelig handel. Folk ønsker veiledning råd og varekunnskap Det er mye opp til betjeningen om handelen skal bli ekstra hyggelig for baker~n - det er nemlig veldig lite som skal til for å oppnå mersalg Her er vi vedsakens kjerne - hvordan få betjeningen til å være selgere?
Det er ikke lett. Man kan satse på opplæring og premiering og hva som helst - det finnes i ngen god langvarig løsning . Derimot finnes det enkelte gode selgere og derh skulle man gjerne ha tak i, men da må man tilby noe mere enn vanlig lønn - en eller annen form for bonusordning eller noe i den retning
Man skal heller ikke bare fokusere på å ha \cjyktige selgere r det er vel så viktig at man ikke hafflere ansatte
til enhver tid enn nødvend ig. Det er variabel kundetilstrøm og stille stunder. I vårt land som er tynt befolket er det oftest begrer;iset hvor mye det er mulig å selge. Butikkens beliggenhet og kundegrunnlag er helt avgjørende
Skal man hekte noen konklusjon av dette må det bli at det må legges rJ1Ye arbeid i å fil fatt i den rette /person. Det er viktig fat de ansattettiVes både med arbeidskamerater og i f.<:under samtidig som de ansvarlige i butikken bør ha en form for «gulrot». Ledelsen må inspirere til nytenkning og mersalg samtidig som det mc;1 still~s krav til salg ypr. ansatt, renhold, va.replassering etl'.
Det viktigste med et bakeriutsalg er ikke den totale omsetningen, men om salget står i forhold til kostnadene Det er stor gevinst å hente dersom man klarer å tilp.:isse bemanningen til omsetningen b~le tiden. Ku!;jg~tilstrømningen er ikke konstant så det
er viktig å utnytte personalet i stille stunder, enten t il produksjon eller ekstra fokusering på m~fsalg. La dem vite hvc>r mye de må S§!ge hver dag for at bufikl<en skal lønne seg. Norge er et tynt befolket land og det er klare begrensninger på hvor mye det er mulig å selge.
Konklusjonen må væte at man må legge arbeid i å -fi11•ne den rette , Opplær gen bør fokuseres på varekunnskap og kunnskap om bedriften i tillegg til hvordan man ønsker at personalet skal opptre i butikken. Det er viktig at den enkelte forstår sin egen betydqi!;jg i bedriften b. forfirmaets økonomlog for kunde holdninger. Det er viktig at de ansatte trives med sine kolleger og kunder. Ledelsen må inspirere til nytenkning og mersalg samtidig som det må stilles krav til de enkelte ansatte.
' .,.,,,:,, ,\\!'
vi., 1'kke1 )' " 1;J;.. år;S011J bi...... er,1v );· : 19~5 den juli kjøpte nan Florvåg qaken & koqditori som var H i leigde aler til A~ ~øy1 kommune. er var t~fngt og lite e~n ~som båk lanen v~,r n,~ å bygg~/1}ft hl.l S mf gj.akkl · Sf ks " år. 19~1 flytte han 1 .•. i nytt moderne bak~ri bygg med tof:)p morderne utstyr qg maskiner. D~! vart eit stort arbeidspress for heile Jamiljen ' 11.~j q li + ~@ P . ~i <;\11 På+ le fdøgn rå e Jr m ' n , lørn1in varer og tiån et var'1 ~jt kappløp spmyarde i ti år , Då var att gjeld betalt. ~t •· C:~~f.lt vart \!e~~e;.jtter deijn~ •!.id f!len 1 ~~efte~ e na [pinka itunn av' 111;,lse: og+sli e)wvart baker1 7bygget+ rt]~d utstyr se!dt til Hans )'.:dd~ i 1978 søm fortsett driv firmaet. ' ' · · '
Sigvald Heilevang , fylte 7Q år ,den•25 !; utt som nr. 9 5J=in ev lærarane adv A. •A· Hei,levang U~r Lalle dager Vlt) re med rq~_rs :., ~:~ ;6føq? C?Q yj ~s 1ppp p~~t' ~pdn~fje !1, si q~f v~r Qiqt ~jo~ d~:i i ff;>ren i ng~ ar9eid.: først i lpsiepg ungHe1levanfr F0reldre vår ln~JVald Heile: {> han tbk tif sdrn dltrtegaste elev. ·1 t' qqms;!ag. 3Siq~n ::i: fa111forenin.Q b åde ; v~g og ~Hl8i !:f. St;mdpl. ;]t ,, " iL Sfm lønn~mp~ak~r og arbeiq~gjevar. Sigvald var nr 2 i ein syskjenflokk I Florø varl 'han teken å~ tiskerne Spes i elt i baRerfaget er det lagt ned ' på 9 . Dåi hari vart konfirrnert• i 1934J og gestapo og fekk noke bank men r:!"Ykje arbeidt , Ha.n har vore roedlem r~iste ha~ til.t ~ulandet O{;l va ~ hos p:x ~;ldigvis .yarget eit mis~tak ) ~v per- < av: Bergen bakermester laug, VestNikøy i td<år ~om butil<k 1.9fi i kemoFj['; s9n. så hån ~;:irt slept frineste dag. 1 l~i)dsk Bake~orb!nd,Hå~dtv!rkenes > t fj arbeigJ3r >11: tev ;i!r. <J ,1 : ! Etter sijoløf;l 1943 vart i:filet icsmåar-;+ ~~~ej~sgiyer ;.~p r~ Ding, 1~k~~ h*nt' I 1937 den 1 okt. tok han til som ; be id og fiske : Vart gift 1S:, sept. med · verR og lnndu$tri forening'; Bal<ermes- ' baker lærling hos Jetm: Berntsen, ··••·. Målfrid Haugen , Naustdal Helt brud- trrnes landsf9rening, No~sk ~rbeidsNaustdal Sunfiord Var der til hausten l~up på Heilt:3vang med ,1 20 gjester giver forening Desuten en rekke 1940 reiste tflbake til' Bu'landet som t Alt var rasjori~rt men takl<å vere gode ' a111dre· humari i.tære lag og organisab,qke ~,,h t,iikøy. ,1> +ii! ,;)\ n~boer qg ':f~nn~r ff;)kk IRrlJ~eparet;' ~jpnet } , n Si ' / Krigen ~å i full gang;Her var både mat og ~lær til brudlaupet. · ;r Hobbien tit ·Heilevang'> er' bått og stor trafik~ over havet. Sigvald ,,v i nteren 43 2- 44 vart det skogsar- h~te ved, sj~øn I fint vør E:tf båttur ; var tidleg 9PRe om morg~nen og det beid, mykje sJet og lite pønger. 1945 høgast på ynskjelista. var naturleg at kontakten med Eng- fekk han bal<er jobb hos B Kvål, ) Vi helsar og ynskjer tillukke ' med 70 Ji.qds ) a rt l:3in .Ade! t~v q,orgon;t F,~rdf;) '. VJ 9 rf i t to år. ij~is\~ så til ; åt.is d~gen. arbeidet. , , . sept'.191f tok han tif ;\ ~~ustdal , Safvirkelag ~pm < baker- ; på Florø ianilfelskolei'for ;ådære boR; tJi møistar, var der i 5 år -'Voss var neste.;% holderi m.m. ~v 25 elev~( gj~kk han .·,. S!f pp . Ba~errester hos 8 rdpeim og , ..
VÅRE KUNDER ANBEFALES
OVERTREKKSMARSIPAN HVIT
BRUK ALASKA-EXPRESS FLØTESTABILISATOR
Fra Martin Braun KG
For varme, kjøle eller fryselagring, 12 smaksvarianter, også med youghurt og fruktbiter
Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63
STAL
KULDE
Moderne fryseanlegg utstyres med STAL skruekompressorer. Egen konstruksjon og produksjon garanterer kvaliteten.
STAL Kulde AS leverer alle typer kuldeanlegg for sjø og land. Vi tar ansvaret fra forprosjektering til fremtidig service. Dette sikrer økonomisk riktige løsninger med driftssikker teknikk.
En stor stab av høyt kvalifiserte ingeniører står bak våre konstruksjoner, produksjon og anleggsleveranser.
2: Årsberetning opplest av E. Akre. Ingen bemerkning .
3: Regnskap opplest av Aage Tømte (kasserer). Funnet i orden.
4: Valg. Formann. Ellen Akre , enst. Styremedl.: Arvid Raaholdt, enst. 1 varamann: 0 lav Dahl. 2. varamann: Willy Kjeld stad. Revisorer: Marit Eggum og W. Kjelstad. Valgk.: Gunnar Juliussen og Trygve Akre. Representantskapsmedlemmer : Hedmark: Allen Akre, 1. varam. Terje Kristiansen , 2 varam. G. Juliussen Oppland: Arvid Raaholdt, etter avstemming, 1 varam. Nils E. Eggum 2. varam. Olav Dahl.
5 : Medlemskontigent kr. 600,- , som før.
6: Eventuelt: Trude Bergundhaugen og hennes læremester , Terje Kristiansen, berømmes for innsatsen i «Ung Baker» konkurransen. Medlemmene ble oppfordret til å reise på landsmøte.
7: Svein Flesland snakket om en eventuelt ny fagplan , og skisserte denne grovt. Grunnen til revidering er at vi ønsker å skape høyere kompetanse blant våre nye bakere
Baker & Konditor 4/90
og konditorer. Det ble også snakket om tildeling av øknomiske midler fra staten. Tor Hermann Næss viste oss en del av hjelpemidlene og bekledning, som brødfakta kan tilby.
8: Utdeling av hedersmedaljer: Da dette var første gang medaljer for 40 års slit for brød og kaker ble utdelt i vår sammenslutning , var det 26 stk. som hadde gjort seg fortjent til denne. Av disse var 14 stykker til stede.
Formann og kasserer ble hyldet med hver sin blomsterbukett, for innsatsen i året som gikk Kvelden ble avsluttet med jubileumsmiddag, kaffe, dans, og ikke å forglemme en hyggelig, næringsrik konversasjon. En del overnattet til dagen derpå , hvor frokostbordet var samlingsstund Takk for en givende, hyggelig weekend. For styret
Ellen Akre Form./sekr.
Åpningshilsen
EN hilsen til dere alle jeg gjerne vil gi , 45 år - vi er jo på gli.
Bekkevold , Simensen, Myhre, Berg og Hedmann det var begynnelsen sine navn
Hedmark/Oppland Bakersammenslutning hadde utdeling av 40-års medalje til velfortjente mestere og fruer. Vi ser fra venstre sittende Wilhelm Andresen, Reidar Westby, Inger Grindal, Odd Grindal, Gudbrand Lunde. Bak fra venstre: Formann Ellen Akre, Kristian Tømte, Esther Tømte, Willy Kje/stad, Inger Lunde, Svein Flesland, Kristian Kleven, Kjell Sveum, Olav Holth , Trygve Akre, Gunnar Juliussen.
Disse staute karer satte seg ned, sa: Vi er spredd , men hva gJør det. Faget vårt vi alle har kjær, det er jo derfor vi samlet er. I storm og blest, sammenslutningen holdt stand derfor etter 45 år vi samles kan. Av håndverket vårt vi stolte er, næringsrik mat, som alle har kjær. Hedmark og Oppland jeg i dag gratulerer samtidig som jeg sterkt funderer Er etterkommerne våre uthold ne nok? ja, vi må lære dem å løfte i flokk. Håper alle vil få en minnerik dag, på sammenslutningen sin fødselsdag.
Etterpå jubileumsmiddag vi får håper samhørigheten for alltid består.
UNIBAKA/S
MASKINER OG UTSTYR FOR BAKERI- OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
U N I BAK A / S - en videreføring av tidligere
LOFTHEIM CLIFFORD NS og FC van Vuuren NSer nå blitt eneimportør av
SEEWER
@@[}{}@@ kjevle maskiner
Hvilken verdi har din gamle KJEVLEMASKIN?
Vi tar gamle kjevlemaskiner i bytte ved kjøp av ny
SEEWER
Følg med på vår innbyttekampanje. RING (02) 97 36 10 for nærmere informasjon, eller send inn kupongen!
Ja takk, jeg ønsker å bli kontaktet for et tilbud på innbytte av kjevlemaskin.
Navn : _______________________
Firma: _______________________
Adresse: ______________________
Postnr.I-sted: _____________________
Telefon : __________ Telefax: __________
Kan filialdrift være lønnsomt for firmaet?
Av Haakon Hals
En stor del av salget gjennom den tradisjonelle brød og kakebutikken eller melkebutikken gikk i etterkrigstiden etterhånden over til kjøpmannen med nærbutikken. Det kunne virke forlokkende å slippe bryderiet med egne utsalg. Utviklingen går videre, nærbutikkene forsvinner og dagligvaresalget blir samlet i store supermarkeder, som etterhvert er lokalisert i store butikksentre utenfor bebyggelsen. Bakerens kundekrets er blitt større og større. Man er ofte kommet i et betenkelig avhengighets forhold til disse. Hvis en enkelt kunde er blitt så stor og betydningsfull og tar en stor del av produksjonen, har man lite å stå imot med hvis han presser prisene. Kun de virkelig store står til en viss grad i en sterkere stilling her. Det er da det er interessant å ta hånd om en noe større del av salget gjennom egne butikker.
Supermarkedene er blitt så store at det faktisk kan være plass til egne brød og kakeavdelinger innenfor. Disse det er sikkert ikke umulig å få en til å drive disse selv .
I de nye butikksentrene kan det også være interessant med egne brød og kakeutsalg, og med bake off utstyr kan man friste med ferskt bakverk. Et fornuftig serveringstilbud ved siden av kan være gunstig, ikke minst for å profilere seg overfor publikum.
Nå er ikke all form for filialdrift like effektiv. Man er avhengig av personalet og må selv sørge for en effektiv kontroll av betjening, varer og kassebeholdning Man er ansvarlig for lønninger, skattetrekk og arb.giveravgift.
Jeg ser bort fra salg direkte fra utsalg ved produksjonsstedet, her er aktivitetene mer knyttet til selve produksjonen og dermed lettere kontrollerbare
En annen form for filialdrift ligner mer på den såkalte franchiseordningen, men i en litt annen form.
Man eier butikken selv og betaler nødvendig utstyr, husleie, elektrisitet, grunnavgift for telefon og utgifter til vedlikehold. Man ansetter en bestyrer som får en avtalt prosentdel av salget. Bestyreren sørger selv for nødvendig personale. Man blir i kontrakten enig om hva som er nødvendig bemanning til avløsning, tilleggshjelp på trafikksterke dager, ferieavløsning og vikar ved sykdom
Bestyrer blir garantert en tariff-festet minstelønn, derfor må man frem-
legge et revisjonskontrollert regnskap.
Bestyrer skal sørge for daglig renhold. En hovedrengjøring pr år betales av firmaet etter avtale Hvis serveringen ikke er dominerende, men består av kaker, påsmurte rundsiykker og wienerbrød gis bestyrer anledning til på egen hånd å selge kaffe, te, mineralvann og is i tillegg.
Is bonus går til fimaet som kompensasjon for strøm og bruk av lokale.
Bestyreren må registeres som selvstendig næringsdrivende hos skattevesenet, da han er ansvarlig for merverdi. Størrelsen av prosentandelen til bestyrer ved kontraktens inngåelse vurdert ut fra erfaringmessig salg på stedet. Forventet fortjenste på serveringen blir tatt med i vurderingen. Fordelen for firmaet er delegering av ansettelsesforhold, skatter, arbeidsgiveravgift, andre trekk og merverdiinnbetaling fordelen for bestyrer er at denne har større innvirkning på sin inntekt alt etter innsats .
Bestyrerne blir invitert til kurs og instruksjonsmøter hvor problemer diskuteres og løses. Det er viktig at han føler at han er med på temaet. At han blir hørt og får hjelp til å løse problemer som kan oppstå, så man må sørge for at avdelingen jevnlig blir besøkt.
HVIiken kake
VII du helst selge?
- og hvilken kake tror du kundene helst vil ~øpe?
Det hendige tørrkjøleskapet fra Gram løser problemet med »svette« tørrkaker o.l. Ingen kjedelige kaker med »klissen« marsipan. Skapet kan stå i butikken og selge kakene for deg gjennom den store acryl-glassdøren. Ved å trykke på en knapp, kan du skifte fra tørrkjøling til ventilert kjøling etter behov. (02)238700
Adresse: Heggstadmoen 10 7080 Heimdal
Telefon: (07) 88 02 30 - 88 02 31
Telefax: (07) 88 02 32
SANCASSIANO
SPIRALELTERE/KARUSELLER/DOBBELTSPIRALER
Sats på butikkbetjeningen
Av Anne Ditlefsen
- Hvor mye sammalt mel inneholder det brødet?
- Det er ganske grovt ellerDet er grovere enn vanlig Mange forbrukere opplever slike og lignende svar når de spør om hjelp i valg av brød i bakeriutsalgene. Det var også konklusjonen etter en noe mer systematisk runde Wench Frølich og journalist Ingrid Kjelland-Mørdre hadde i bakeriutsalg i Oslo-området i fjor vår. «Alle» vet at grovt brød er å foretrekke av ernæringsmessige årsaker. Men hva er grovt brød? Og hvordan skal forbrukeren få den informasjonen de trenger for å velge riktig i det store mangfoldet av brødtyper? Som kjent gir ikke alltid utseendet på brødet klar nok indikasjon på innholdet av sammalt mel, eller om forskjellige bruksområder for ulike brødtyper. Forbrukeren trenger hjelp til å velge, kanskje til og med litt «oppdragelse» i brødkultur - informasjon om forskjellige måter å bruke brød på, hvordan vi kan utnytte den enorme variasjonsmuligheten som ligger i brød? Hvorfor skal vi alltid holde oss til den samme, kjente sorgen? I denne sammenhengen burde betjeningen i utsalgene kunne fungere som en markedsføringsressurs. Forbrukernes spørsmål, enten det dreier seg om innhold av sammalt mel, salt eller tilsetningsstoffer, eller bruksområder for brødet, er ikke utidige og til ekstra bryderi for betjeningen. Det er snarere en utmerket mulighet for aktiv markedsføring og påvirkning av forbrukeren i kjøpsøyeblikket - de ber jo til og med om det. Butikkbetjeningen trenger opplæring og oppfølging. Blant mange bakere synes dette å være et lavt prioritert område. Det er ting i gang i Oslo-området, men for å få varig effekt er det nødvendig med stadig oppfølging av hver enkelt ansatt. Det blir ofte sagt at betjeningen er så ustabil, de jobber bare deldtid, de er ikke interessert, de gidder ikke slå opp i den informasjonen som er tilgjengelig, og dessuten kommer vi stadig med nye varianter så det er umulig å være ajour med informasjonen I teorien vet alle bakere at utsalget
Baker & Konditor 4/90
er ansiktet utad og deres viktigste markedsføringskort. Det betyr at det må prioriteres høyt! Det er ikke nok å lansere stadig nye brødtyper eller kakevarianter, hvis de ikke følges opp av aktivt salgsarbeid. Hele utsalget bør virke som en magnet på de forbipasserende, og også trekke de tilfeldige kundene innfor døra. En skal få lyst på brød eller kaker når en passerer et bakeriutsalg!
• Bruk-utstillingsvinduet. Legg arbeid i ustillingen. Merk de forskjellige varene tydelig: navn, pris, vekt og gjerne prosent sammalt mel i brødvarene Vis et variert utvalg av varenelokk med lekre kaker og vis mangfoldet i brødtilbudet. At det samtidig må være_ryddig og rent er en selvfølge. Plakater må være pene, lettleste, oversiktlige og gi klar informasjon En potensiell kunde skal ikke måtte behøve å lur på hvilke brød som egentlig er på tilbud.
• Utnytt mulighetene i diskene slik at både syn og lukt frister til kjøp. Påvirk sansene. I tillegg til fristende presentasjon av varene, kan bake off være et effektivt virkemiddel. Erfaring både i Danmark og Frankrike tyder på at bake off neppe vil få noe stort omfang, men at det har en betydelig markedsføringseffekt. Som supplement til det ordinære varesortimentet, vil noen få bake off-artikler kunne skape nettopp den velduftende atmosfæren som en forbinder med et fristende bakeriutsalg. Spesielt for utsalget som ligger inne i supermarkeder, vil den gode lukten kunne bidra til å trekke folk.
Den gode smaken på produktene kan også utnyttes mer effektivt enn det som vanligvis gjøres i dag, kanskje nye brød kan lanseres med smaksprøver som er plassert tilgjengelig og innbydende på disken. «I dag anbefaler vi» - f.eks. et brød som passer godt til søndagens sildefrokost, ved siden av suppe til en enkel middag eller «matpakkebrødet» som holder seg godt og saftig selv under hard medfart i skolesekken.
• Merk varene tydelig i hyllene og diskene. Ikke glem å justere merkingen når tilbudet forandres. La det gå fram av merkingen hva som er spesielt med brødet - hva er egentlig et «sunnhetsbrød», «ernæringsbrød» eller «kostholdsbrød», er det så sikkert at alle assosierer likt og riktig ut i
fra denne typen brødnavn? For ikke å snakke om «villmarksbrød» og «pelsjegerbrød». Slike navn er ikke nok informasjon til en kostholdsbevisst forbruker som faktisk ønsker et brød som inneholder f.eks. 75 prosent sammalt mel, rikelig med fiber og minst mulig salt. Hvorfor ikke utnytte alle de gode egenskapene i brødet i aktiv markedsføring?
• God hygiene i utsalget er en forutsetning for å kunne drive en god butikk. Rot og søl virker ikke tillitvekkende på noen, og dårlig hygiene i kakediskene vet de fleste at kan få stygge konsekvenser. Kremkaker skal oppbevares kjølig - i behagelig romtemperatur er det ikke bare vi mennesker som trives godt ... Legg til rette for gode rutiner både for personlig hygiene og for rengjøring av lokaler og utstyr. På dette området er det ikke slingringsmonn!
• Sats på betjeningen. De er en ressurs som kan utnyttes positivt hvis de blir visttillittog får ansvar. Og opplæring, ikke bare om hygiene. Det er ikke rart at det er stor gjennomtrekk av ansatte dersom de både har dårlig lønn og føler at de blir betraktet som et nødvendig onde bare fordi noen må være til stede i utsalget. Kunnskap om varene de selger, er en forutsetning for å kunne drive aktivt og positivt salgsarbeid. Det gir en trygghet i forhold til kundene når en vet at en kan gi skikkelige svar på spørsmål. Det er ikke nok at det et eller annet sted finnes en oversikt f.eks. over hvilke tilsetningsstoffer som brukes. For å kunne svare må en også ha et minimum av kunnskap om hvilken funksjon stoffet har, hvorfor det brukes og om det kan gi overfølsomhetsreaksjoner Svevende svar virker ikke beroligende og tillitvekkende på usikre forbrukere.
Markedsføringen av varene i butikken kan ha stor betydning for om du får solgt den tilbudskneippen kunden egentlig kom inn for å kjøpe, eller om resultatet blir både spesialbrød og kaker til kaffen. Det er klart at all markedsføring koster, men vi tror at en slik investering i betjeningen vil kunne gi positive resultater for forretningen - både i form av mer fornøyd og stabil betjening, mer fornøyde kunder og i siste omgang økt salg.
:ø.edie mariedsføring
Vårt nærings/Iver Inne I en ' ta livet av hverandre, men å møte en standard med preg av hygiene orden ' periode hvor alt skifter I et farlig konkurranse utenfra. Hvordan og renslighet. Det samfTle gjelder skre1'm~nde r~sk(temp~ 011: vi~~kedeMek~e~:rje~~~
1:r a~t!~~i:in~ •.;; hvordetmesteerllteforutslg- eventu~ltyilst~bakog .detbørfort~He ansikt ut~Q- D.ette stil)er igjen krav til 1 bart. Nesten:det eneste sikre oss hva vi bør' gjø re Hele 'det øvrige kvalitet av aen opplæring vi gir dem. er at alt er usikkert.. næringsliv har forlengst tatt kon~e- Ferskhet er en viktig de I av kvalite -'
y~ntren~in1~r sjn
61 trafikk " for'svinrier i områder, ' 2 oss. Vi erall Ef i samme båt og oør · nene er lagt oin og atJ:1eh stor e han~ ; ~f !
igmk~~~~ ~:::ne.foregår langt ~enere på!: ' minst håndverksfag, som levde sitt mer
Da nytter det ikke lenger bare med trygge liy oppdagernå at det ikke lep- I D~nm~rk er map inpe på , 9e varer som,~r stekt ved ,~-:-;9 tid en eller l ger,er liv laga. ' , samme tanker. Der hår bakerne og enda tidliger~ Denne utviklingen er ' !;;or fe bedrifter.,rsom vil overle~e leverar,dørene gått sammen om :en kommet så langt at det !dør riandles ij betyr det en hektisk kamp for å aksjon til flere millioner kroner for å raskt, - forsømme seg nå, kan koste omstille og tilpasse seg og finne nye markedsføre håndverksbakeren oss dyrt. veier. i ·•··.· + Hos oss,har vi ikke muligheter for fyled det moderne 1,1tstyr vi nå har,
Også vår bransje har fått føle de noe til svarende, men som et lite pip bør ikke dette by på for store prak,lrangere tider selv 1am~en til nå kari- v brukerrvi dettenumm~r: til ,å peke på tiske prol;)lemer. Det<kar) dessuten ! skje har sluppet leUere enn mange: at markedføringen nå ITlå tas på alv()r. redusere noe av nattarbeidet og mor-
Porhåpentlig vil situasjonsn nå Det pretenderes iRRe å gi noen genrushet: bedre ;peg etterhvert Vi skal bafe grundi~ og dyptpløy~pde innføring, En natu,-lig forutsetqing må være at være kfår over at i 1992 kan vi komme men prøver å gi praktiske og jord- varene produseres i bødriften. Bakertil å m~~e nye problømer i forbiqdel~e nære /; Opplysninger om spørsmål varer, uste.kte eller stekte ;;vinner ikke 1 med d~t åpne markeg Hvor stqre bransj~n j~:.inlig mi.?Jter ;/ hverdagep. kvalitE}tsm~sstg ved åfrys~s. Men når · disse kan 151i vet vi ikke, men "vi bør Utfrå dette er:_det vån håp at det kan de framstilles r bedriften , har en ihvertihvertfall forberede ,.oss nå at det kan få en vis~ l;)etyining. fall heietiden kontroll medprosessen komme Og om noen vil mene at dette · · og kan oppnå det maksimale resultat. har ingen betydning får, bør vi huske Kvalitet 1 Kjøp av deigemner kan i stress at \li i sjp tid trodde det saITlme hellJil > Med :~onkur~~ns~ vi etterhy~rt , sit~asj.PnEc~ v~re en l}{kk§lig løsn jng , "danske og ' svenske trailere1 invaderfe frykter ,' må·kravet om Kvalitet bli noe · for bedriftene .' Tar def overhånd, kan vårt ma,rked med rundstykker. D~n av detyiktigstefor helel;>ransjen. Pris- det lett bli en ulykke. gang gå vi fra oss en markedsandel messig er det li te vi kan gjøre, men Kommer vi dit hen at varene fra vi aldri ·har fått igjen. Vi •må ikke gjøre kvalitetsmessig står vi 'allerede sterkt dagligvarehandelens bake-off anlegg den fagesen en gang ti..l, og kanbli ~nda bedre >, ' er , identi~~ rned ba~wens, har det, Eh skal heller ikke se bort c.fra i b,t UanseUbedrifts ~type og -størrelse ikke le'ngør noen hen~ikt for kundene f ette.rs kjedene ~tadjg overtar "!~r er det qerf(ir,kvaliteJ deimåsatses fj!å. å gå k spesialforretninger og vi har+j av sty n innen kolonial, kan også Vår målsetting må være at norske slått nye spiker i bransjens likkiste. dette f lvorlige kohsekvenser for var torbrukere ;aldri skal være i tvil om , at I arbeidet med å bedre kvaliteten 't: situasiqn , 7 • i myldfft av importerte/ bakervarer,:,er er det vikti~ med god kom1.T1unikasjon 1 ;; ~økternt sett står oransjen stort det tryggest å kjøpe norske varer, · mellom d~ forskjellig~ le~d , således \ •~e~: gqgt rwslet :til ~m~;te nye wJto,~~ i t or~i di1,1err,æringsmes,sig er riktig :pg +r at•: f.eks. >1sal1sledde!'ile ,,omtåer:ide 1 ringer fprsåv idt sorn den må sies i å har den ferskhet og renhet norsk for- bringer vigere til pr()du~sjonen de ; være velutstyrt. 1 J · brukere forlanger . Korfsagt at de slip- klager eller ønsker kundene kommer ·· geriITlot ~an 1 det \spørres on:i prp- per å kjøpe katta i sekken med. Et godt samamrl;>eid her er helt duktiviteten er god nok og om vi er For å oppnå dette rna vi stille enda nødvendig. · ,,profesjeneHe nok L d~t forretoinQ,S- 1 høyere; krav til oss sjqt Vi må satse Klager skal alltid <tas i på alvor. me~sig~. Si,kkerter9~tihve,rtfaUat g?r ,, På var~: ay topp k~alitt;H og vi må~e Undersøk9ell) grundig uffra det ~yn r ' det ' gjelderinarkedsfø.ring og salg er · langt mere kritisk på de produkter vi at det l<anvære bedriftens feil. · vi rent t,J t sagt ubehj~lp~ li ge amatør~r. sender,. ut En mislykket vare til en Ta ikke /opp noen di skusjon med Det mfl igjen bety at vi her har fig- kunde kan ødelegge langt mere enn kunden, men gi en kompensasjon ,gende , et stort potensiale som ,brall- vi tenker. han er forr\'iøyd med, så beholderdu , sjep,. "!~ qr;,r Q~ q,~n,sivt u~ +,for " ~ , ty1~n ; 9e~e alen~ er +ikkE; ~o~. 81t i dep k4,nd~p. + · At •> ,. '" utnytte >ta ' oss'• , denne forbindelse ' becfr1ftene , : med , produk's1ons ''- t a oss møte 90 årene ·under motminne qm at det viktigste nå er å ikKe vsal,gsleper , og biler, r;på holde høy toet: V'i leverer kvalitet li,
Baker & Konditor 4/90
Det blir ingen suksess uten riktige råvarer. FORMA har det største utvalget av margarin og bakefett til konditorier o.g bakerier. I alt mer enn 20 varianter som er nøye kvalitetskontrollert. Det viktigste er at baksten din blir best mulig. Lykke til!
FAVORIT
Vegetabilsk rullemargarin
h akemargarin
AUSTRALSKE
Sl!I.TANA
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
AUSTRALSKE SULTANAS
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
llm(LAUSSEN :
Agenter for ADFC. Melbourne. Australia
Matfett til frit yr• steking og baking
Matfett til ,
MARGARIN og kunstfløte
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0103 Oslo 1. 11f. 02/202030 .
Fagernes
Dagmar og Guttorm Knudsen , Fagernes og Johannes Ranheim , Leira er tildelt medalje , diplom og æresmedlemskap i Hedmark og Oppland bakarsammenslutning for 40 års vi rke i baker og konditorfaget.
Bestefaren til Johannes, - Martin Øymo overtok i 1924 et gammelt bakeri på Leira Et bakeri han drev til 1927 hvoretter han leide det bort.
Men i 1938 overtok hans datter Magna Ranheim driften av bakeriet i egen regi og bakeriet fikk navnet Leira bakeri og konditori. På den tiden kom hennes sønn Johannes inn i bakeriet som hjelpe kar og lærling. I 1948 overtok Johannes for egen regning sammen med sin kone Gerd I 1969 leide de driften bort til andre Dagmar og Guttorm Knudsen er opprinnelig trøndere Guttorm tok svenne- og mesterprøve som konditor allerede i 1931 i Trondheim Før krigen var han lærer på hotellfagskolen i Åsgårdstrand , en skole som under andre verdenskrig b le fl yttet til El vely hotell på Fagernes Her var han med i driften av «Den moderne hotellskole » i om lag 10 år innen han og Dagmar åpnet ko nd ito ri på Fagernes. I 1983 ble de pensjonister etter at de begge hadde vært aktive i faget i over 50 år.
Trysil
En spørreundersøkelse v iste at nest etter v inmonopol , var det konditori det tilbudet både fastboende og turister savnet mest i Trys il. Nå har Rena Bakeri og Konditori sørget for at det sav net er dekket da de i vinter åpnet underavdeling i Trysil.
Bykle
Setesdalbakeriet har fått løyve til salg av bakervarer utenom fast utsalgsted på Hovden i påskehelga Dette for at det skal bli letter e for de mange tilreisende For åta tak i ferske varer samtidig som det blir mindre trengsel i butikkene
ccUng Baker» med NordNorsk deltagelse
Det er gledelig at Breivika videregående skole sender to deltagere til årets «Ung Baker » konkurranse Ikke nok med det. De sender til og med resten av klassen med som heia gjeng De har allerede fått en del økonomisk støtte fra bakerbedrifter i Tromsø
Gvarv
Gvarv Bakeri har av DU fått et lån på 60 000 kroner , og investeringstilskudd på 25 000 kroner til delfinansiering Bakeriet skal nå investere 242 000 kroner i kjøle- og fryseanlegg.
I januar stengte Kringla Bakeriutsalg i Løten dørene 23 årige Eli Anne Sannes som tidligere hadde jobbet i utsalget mente bedriften hadde sin berettigelse og gikk igang med å pusse opp og sette igang forretningen I tillegg lagde hun en liten kafe. hvor kundene kan nyte nybakt og kaffe i trivelige omgivelser. I disse dager går det for fullt og Eli har tatt familiemed-
lemmer som hjelp i de verste rushene
Tromsø Tr omsøjenta Britt Teigen vant den utlyste oppskriftkonkurransen om det nye «Tromsø-brødet ». Brødet skal nå markedsføres av Bakehuset Bakeri og Conditori als og Britt har blandt annet sikret seg gratis brød som premie i et år fremover
Nyere brukt deigdeler kjøpes ; Tlf. (061) 13 599
Lærlingplass ønskes! Jeg er 17 år og har gått 1-årig grunnkurs baker og kondittor ved Kvadraturen videregående Ønsker nå en lærlingplass. Jeg er villig til å gjøre en kjempegod innsats Kommer gjerne til konferanse
Ta kontakt med : Janne Andresen
Slettheivn 534 B 4626 KRISTIANSAND
De kan også ta kontakt med faglærer ved Kvadraturen videregående, Kristian Thomsen for å få flere opplysninger
BESTILLINGSFRIST 6-7/90
11. MAI
Til salgs
Stor butikkinnredning selges. Modell 1977 Maier Ladenbåu 1 kjøledisk 110 cm , 1 kjøledisk 140 cm , 1 seksjon tørrkakedisk 340 cm , 1 seksjon tørrkakedisk 90 cm , 1 seksjon tørrkakedisk 125 cm + di verse butikkinnredning
Trude Bergundhaugen ble i fjor landskjent for sin deltagelse i «Ung Baker » og fjernsynsprogrammer. I februar besto hun svenneprøven i konditorfaget. Samtidig avla Tom Armand Hansen svenneprøven for bakere (konditorbrevet hadde han fra før)
Voss
I april er det 20 år siden de første brødene ble produsert i Voss Fellesbakeri. I dag produserer bakeriet omlag 20 000 brød hver uke
Hunndalen
Baker og konditormester Odd Grindal og hans kone Inger er tildelt æresmedlemskap i Bakerisammenslutningen Hedmark / Oppland for 40 års bakervirksomhet.
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
Fra begynnelsen av februar har det vært mulig å kjøpe «Sportsfiberbrød i Østfold og Akershus På denne måten skaffer sportsklubben Fredensborg / Ski seg inntekter i samarbeid med Gudesens Bakeri i Fredrikstad Produktet er et brød med ekstra høyt fiberinnhold og med lite salt og ingen konserveringsmidler
--Snåsa
Bakerfamilien samlet på ett brett etter avlagt svenneprøve ved Snåsa bakeri Søskenparet Lisbet og Kjell Arild avla prøven samtidig i går, og blir gratulert av bakerpappa Hallge i r og mor Aud Brønstad
Søskenparet Kjell Arild (23) og Lisbet (27) besto i februar svenneprøven ved Snåsa Bakeri Læremester har hele tiden vært pappa Hallgeir Bakeriet feirer i år 10-års jubileum og med dette ser det ut til at rekrutteringen er sikret for familiebedriften
NæPingsmiideldagen 1990
~or§ k ~ær ing~ i;niddelfgrur;n ayhg!qt sin tradisjonelle næringsmiddeldag i begynnelsen avfebruaPmed stor deltagetse.
Temael denne gang var : «Hva slags mat kan ,.; vil, bør, må vi tilby neste generasjon?»
Hensikten med et slikt tema, ert å ~unne legge opp til eqJ§trategi fo~ å sikre et best mulig utgangspunkt for de somkommel etter oss.Nåre valg er b~ma~ frem({cj, i følg~ qi ~seJ S<jl~stad ,' leder i Norsk Næringsmid'delforum .<Oet stilles store krav både til pri-
Baker & Konditor 4/90
m~rprod1,1sen.tene o.~ ti l matvafein; dustrien Maten skal være så ren som mulig og produksjon av den skal ikke to rwense milj~et vårt, fortsaU~ hun
Ser "en 10 - 20 år inn i fremtiden vihkravene tiL matvarene kanskje ha endret setg sterkt. Detidligere preferanser som rimelig og høy kvalitet, vil si~kef'!. fortsaft gjeldi, men .i forhold som miljø og informasjon om tilsetningsstoffer og sprøytemidler, vil øke i lapgt ster~e~~ grad. Ferdigmat \til sannsynligvis øke i volum , Produksjon av ferdigmat til
langt st!:'rre markeder enn rpe som i dag , vil redusere prisene Fellesmarkedet vil også redusere råvareprisene §Om igjen komm~r forb[;Uki,rne , gode.
En norsk satsing på ren mat må i baseres på områder omkring miljø og helsespørsmål. Forbrukerne vil ventelig få <et sterkere.r forhol(.1 ti h disse w spørsmålene og dette vil kreve en koordinering mellom myndigheter og grodu s~ nter.
