IEMA: KOMPETANSE OG UTDANNING UTGAVE NR. 3-201 7 1 16" ARGANG @NSI(ER SKOTEDEBATT SIDE 14 a5 Det fsles veldig deilig A vinne i dag. MANI BAADS Tonje Holtungen o ER ARETS UNG I(ONDITOR SIDE22 BESOI(SREI(ORD PA SMAI( 2OI7 NYE SIDE 30 tER GOD MUFF RVEIS SIDE 12 MED MINDRE SIDE 32 TCN: N To n j e H o rtun;'il.ffiffi il,'J fl :Htl 1 SIDE 18 017 Bakerl5 / I l 1l \t a rvt l. I \ .-_t / L\l R sY \ \E -/ I pa
Sjelden har vi gledet oss s5: mye til et nytt Ar - og sammen skal vi skape de gode iskremopplevelsene i 2017 Vi lanserer en rekke spennende nyheter, og har utviklet mange serveringskonsepter. Nye, spennende og trendy mAter A servere iskrem p5l skaperverdier og mange gode 6yeblikk! Bli inspirert til 5 lage utradisjonell rullekake med kuleisnyheten Gr@nn-Te - og f inn f lere serveringskonsepter pA vAre nettsider:
\ V, T \ T TE hen n ig-olsen.no/proff There's a new
in town! 4.- \ -l # .-a \ 7 \ 7 7 .iL"i1t 7 a e HENNIG OLSEN
ice cream
Nivftet i Arets tJng Konditor var historisk hoyt. Det lover godt b\de for konkurransene fremover og for fagets fremtid.
Diplombakerutdanningen er for bakere som vil fordype seg i faget. NA vurderer bransjen d starte op p e n d ip lo m kond itorutd an n in g.
NABONYTT
Nyheter fra vdre naboland
SMANYTT
SmA nyheter fra bransjen
LEDER BKIF
Tidlig spesialisering B
ONSKER DEBATT
Vil ha bedre kvalitet pdr utdanningen
OBK
Yt makstmalt med korn
Stort, for en og ny
ndtt, nyheter og konkurranser, litt smak. SMAK 2017 ble en suksess tksrekord ble satt pd Lillestrsm.
Tonje Holtungen vant Arets Konditor og gleden var stor. NA vil Holtungen konkurrere mer fremover.
NETTSKOTE
Ler teknikk pA nett.........
GAR TKOKKENES FOTSPOR?
Vurderer egen skole..
JURIDISK
Velferdspermisjon
Anrrs KoNDITOR 2OI7
Hoyt nivA i begge kIasser................................18
sMAK 2017
Nyheter og innovasjon
NOFIMA
Muffins med mindre sukker
TITBAKEBLIKK
Nyheter fra 100, 50, 25 og L0 dr siden......34
,f, I -il *t
DcE UNGE OG 2E LOVENDE
NYHETER FRA
2017
SMAK
T VANT MED GODE SMAKER
10
Kanskje klare til2019 12
NYE LIREM!DLER
.....-..........I4
77
q ,7 6) t k I r6 IB DIPLOM. KONDITOR 26 32
,. . ? t" ll r:* bg t-) I t fl a e.{t ,, \ L ) ir--\ T I f"\ \ I -,/ .a I ) / 2 J I I T 1 ;tl -a r'! \) t, _-/ r 3I
l/I lI o H TH
FflEET TIL Hl{E!
Det mi glores grep ner det gjelder utdanningen baker- og konditorfaget. NA skal det sies at dette gjelder flere hdndverksfag som har lidd samme skjebne, Det heter at felles skjebne er felles trost, men dette er ikke sa mye a toste seg med Vart fag mister potensielle talenter hvert ir fordi vdr utdanning ikke er god n0k, Kokkene starter sin egen skole, Det er et klart signal 0m at heller ikke de er fornoyd med den norske skolemodellen slik den er i dag,
For A kunne velge vere fag mi de unge bdde ha hort om fagene baker og konditor, samt finne dem attraktive, Det er forste avsjekk og gjor at vi kan komme pA lista over alternative studieretninger, tillegg er bAde foreldre 0g redgivere pA skolene viktige premissgivere for et endelig valg 0g vi me bare innse at det er ikke alltid hAndverksfaq, som vAre fag er, har statt overst nAr det gjelder anbefalinger verken fra foreldre eller rAdgivere, Jeg husker da jeg selv skulle velge yrkesretning, si var det i stor grad slik at du ble anbefalt en teoretisk yrkesretning dersom du hadde gode karakterer og h6ndverksfag dersom du hadde
dirlige karakterer, Jeg frykter at noen fortsatt tenker slik. Du kan godt ha gode karakterer og med vitende 0g viUe velge i bli baker eller konditorl
I denne kritikken og alt som kan gjores bedre, skal vi ikke glemme at det utdannes talenter i Norge i dag ogs6 Vi sfl det svart godt under Arets Ung Konditor som ble arrangert under STVAK 2017 N/eddommer Bernt Lie-Nielsen har domt mange konkurranser i Arenes lop, og nar han sier at dette er det beste han noen gang har sett i en Ung Konditor konkurranse i Norge, sA velger jeg 6 tro at det er et bevis pi at noe rorer seg der ute, Vi trenger mer lidenskap og satsing pe faget virt 0g bedre tilrettelegging for at talenter satser i vAre fag, Deretter m3 de gis muligheter til 6 blomstre bAde pd norske skoler, som larlinger og gjerne pd skoler og bedrifter i det store utland,
Jeg krysser fingrene for at dette er starten pd noe som bringer v6re fag fremover, God utdannelse og hoy kompetanse er grunnmuren for at vAre fag skal ha en fremtidl
0n fir,
Abonnement i Baker og Konditor
PRISER 2017
BKLF MEDLEMMER
BEDRIFTSKUNDER
BEDRIFTSKUNDER UTLAND
BEDRIFTSKUNDER
BEDRIFTSKUNDER UTLAND
PRIVATE
PRIVATE UTLAND
HONNOR/STUDENT
PROVEABONNEMENT
f. irsabonnement
1. Arsabonnement
1. flrsabonnement
1. ekstra Arsabonnemenl
1. ekstra flrsabonnemenl
1. flrsabonnement
l. lrsabonnement
l. lrsabonnement
Prsveabonnemenl 3 utgaver
inkl. i medlemskontingent
kr 1195,-
kr 1245,-
kr 850,-
kr 1050,-
kr 850,-
kr 900,-
kr 850,Gratis
Nr 3.2017 1 16.Srgang lMagasinetglsut Norge
UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF)
v/ Gunnar Bakke, Postb0ks 54/2, lvajorstuen 0305 Oslo
Besoksadresse: lViddelthufsgt 27 0368 0sl0
Telefon: 23 0B 87 00 Telefaks: 23 0B B/ 1 0 frrmapos@baker no
REDAKSJoNSRAD: Axel Brun (president BKLFJ, Gunnar Bakke (dagllg leder BKtR 0ddbiorn Roksvaag (redaktor), Henning Solberg (Dynatec), tUortenAndersef (Aimenta), Heidi Beck (Borgund vg skole) Wenche Aale Hagermark (Nofima)
REDAKSJ0N/ANN0NSESALG: Vest Vind N/edia AS, Averoyveief 34 6530 Averoy
Telefon: /'l 5T 34 70 I post@vestvind.no
Bedaktor: Oddbjorn Foksvaag | 906 22 1 58 oddbjorn@vestv nd n0
Grafisk design og produks,on: Vesl Vind lved aAS w\,u vestvind.no
Forsidefotograf: Jon Are Berg Jacobsen
Facebook Facebook.no/bakerogkond tor I Twitter: @bakerogkonditor
lssN 0803-253X
Trykk: Flisa Trykkeri AS
FOR BESTILLING Telefon: 414 54 520 | bk@vestvind.no I (t 7r*;* L: '' (t *nt f, " ",.:J -.. 'd \ \ bflffipq l(oilDtlop Proveabonnement
3 ut$aver $ratis!
SVEIIIGI]:
YERDENSBESTE BRYTTUPSKAKEKUINSTNBR
Svenske Liv Sandberg (32) vant iering"n uMost inspiring wedding cake artisi, u nd e r " Ed ibl e Artists G I o bal Awards" i Hong Kong.
Tekst: Hanne l\'laria V/esteren I Foto: Sara 'I'rus En iury bestiende av blanr andre den kiente k k.kunr,n.r.n Nicholas Lodge plukket ut Sandberg som en av 20 finalister i den prestisjefrlte kiringen. Sandberg fikk til slutt f.r, r,.--., og vant i sin kategori, melder bladet Brod.
- I denne konkurransen bedommes ikke smak. Kun design, utseende, teknikk, dekor og nyskaping, forteller Sandberg.
Selvlert kakekunstner
Tll vanlig driver hun firmaet Liv Sandberg Cakefut utenfor Stockholm. Hun er selvlrrt i konditorfaget, og kaller seg ukakekunstner,.
AGRIFLEX HAR UTVIKLET.OG PRODUSEHT UTSTYR TIL PRODUKSJON AV NATURLIG FLYTENDE GJ/EB I MANGE AR.
Under miksing, gjering og bevdringsfasene blandes den naturlige deigen automatisk slik at deigen holder perfekt iromogen konsistens mbd perfekte tradisjonelle egen- s(aper for surdeig.
._rit ,,,,". Agriflex har flere varianter fra storeindustrianlegg til sma enkeltstdende .---- =-_- surdeigstanker tilpasset mindre +J-. bakerier. E
Sandberg opplever at trenden med designkaker er i ferd med i ta seg opp i Sverige.
- Stadig flere onsker ni i bruke penger pi spesialdesignede kaker, spesielt i forbindelse med bryllup, sier hun.
Kurs og konkurranser
Etter seieren i Hong Kong, og oppmerksomheten den forte med seg, har Sandberg blitt en etterspurt kursholder.
-Jeg holdt et par kurs rett etter seieren i Hong Kong, og jeg kommer til i holde flere fremover. Jeg kommer ogsi til i delta i flere konkurranser, forteller hun til Brcid.
SEG
FAGBREV
Frederik Braiiner Bjerge fra Aarhus har kun ni prosent syn. Han har likevel klart i ni sitt miLl om i bli baker, melder ekstrabladet.dk.
Da Frederik for litt siden skulle gi opp til svenneproven kunne han ikke bruke tid pi i lese oppskrifter. Det ville tatt altfor lang tid. Losningen hans ble i pugge alle oppskriftene.
-Jegavde meg sinnsykt mye, helt til jeg bare kunne alle sammen, forteller han.
Og ikke bare besto han, men Frederik fikk bide toppkarakter og en solvmedalje for svenneproven sin.
Liten fremgang
I Danmark gikk 120 larlinger i bakerfaget og 53 larlinger i konditorfaget opp til svenneproven i 2016. Det er en liten Fremgang fra 2015, skriver magasinet Bager og Konditor.
Fordeler med Agriflex:
. Deigen fdr forbedrede e/astiske egenskaper
Forbedret mykhet og holdbarhet av det ferdige produktet
Bedre smulestruktur og tynnere skorpe
o Forbedret motstand mot mugg og trevlet bakterier
Forbedring av typiske smaker og aromaer
. Hsyere neringsrik verdi av det ferdige produktet takket vere forlenget virkning av bakterier og gjering
Reduksjon av intoleranseeffekter mot ol gj@r
. Mindre deig svinn i kjevlede produker
Elimenering av tilsetningsstoffer
DAl\MARK: PUGGET
TIL
FEKSJONERER GAMMEL DEIGSTRADISJON Find us m sF 7 NI E r'
RIFLEX FERMENTER
t1 LI .t T 3 a. ,
n^(:,
OPTIMALE LOSNINGER FOR MATINDUSTR!EN DYNATEC AS . Tlf 69 83 80 10 mail DYNATEC@DYNATEC.no ,} ! J ! I ffi GJOR DE BESTE BEDRE
SMA. NYTT I
SJOKOIADE + SAITLAKRIS
Sjokoladeprodusentene Freia og Nidar satser pi salt lalris denne viren. Det melder nettavisen.no, som har sett pi virens nye sjokoladeprodukter. Freia melkesjokolade er lansert med smak av salt lakris, og Nidar har lansert en lignende nyhet: Lakrisgutta sot sjokolade med myk salt lakris inni.
GLUTENFRI BTVIRKNING
En ny studie som er omtalt i det vitenskapelige tidsskriftet Epidemiology fant at personer som spiser glutenfritt kan vare utsatt for hoyere nivier av arsenikk og kvikksolv enn andre. Dette er giftige metaller, som blant annet kan fore til hjerte- og karsykdommer.
KAMP FORMINSTELONN
I Storbritannia kjemper fagforbundet BFA\IU (Bakers food and allied workers union) om en minstelonn pi 100 kroner i timen. Forbundet har 18 000 medlemmer som er ansatte i bakerier, fast food-restauranter og vertshus. Norske Gisle Aure fra Sykkylven har engasjert seg i kampen ved i jobbe frivillig for BFA\7U.
- BFAWU trenger okonomisk stotte for i kjempe kampen videre. Vi ber derfor vire skandinaviske brodre og sostre om solidaritet og okonomisk stotte i kampen for et verdig arbeidsliv, sier Aure i en uttalelse pi industrienergi. no.
TID FORSEMLOR
I Sverige er det ogsi i i.r lansert flere nye varianter av den tradisjonelle semlan (fastelavnsbolle pi norsk). Prinsessemlan, som Markus Ekelund pi Thimons bakeri og konditori i Nissj<i stir bak, er en av de heteste nyhetene. Ekelund fant pi i sli sammen et av Sveriges mest populrre bakverk, prinsesstirta, med den tradisjonelle krembollen.
FERSKTTILKVELDEN
NY VARJANT AV YESTI-AND S LEFSA
Vestlandslefsa Lefsesnack er en ny variant
Vestlandslefsa som har lenger holdbarhet enn den originale Vestlandslefsa. Mens originalen er holdbar i tre dager, er den nye lefsesnacken holdbar i hele ti dager.
Foto: Jon-fue Berg-Jacobsen
Det svenske bakerne Martin'Westin og Didrik Persson orker ikke mer nattiobbing. De var lei av alltid i vrre litt trotte og ikke kunne ha et normalt sosialt liv. Derfor har de ni startet et eget bakeri som heller satser pi kvelden, skriver sydsvenskan.se. I ukedagene ipner bakeriet klokken I I og stenger klokken 18.
- Thnken er at folk skal komme etter jobb for ikjope ferskt brod som de kan spise til middagen, sier'Westin.
7
t
a
$I u^t \ n t.. \r ,E {J
I
LErrxorIE
HAVREGRYN FRA EGEN MOLLE
Mollerens har lansert sin egen havregrynserie frontet av roeren og havrebonden Olaf Ti-rfte. Det skjer etter oppstarten av deres nye havremolle i Skien. Mollerens Havregryn er en serie pi fire forskjellige ryper havregryn: Lettkokte, Store, Glutenfrie og Lettkokte, samt Okologiske og Lettkokte.
VERDENS
FORSTE KAKEDEIGKAIE
Den nyipnede kafeen D6 i New York selger kakedeig pi samme mite som iskrem - altsi som kuler i kjeks eller beger. Nyheten har tatt NewYork med storm, og koen inn til kaf6en er ofte flere hundre meter lang, striver godt.no.
NAVNETTERLYSES
Alf Nilsen har sendt inn dette bildet fra starten av 1950-tallet. Bildet er tatt under en demonstrasjon i provebakeriet til Margarinsentralen, som det het den gangen. Nilsen var laregutt da bildet ble tatt, og han sitter helt til hoyre pi forste rekke. Han lurer piL om ikke kurslederens navn var Kragstad. Men det er flere han ikke husker navnet pi. Kan du hjelpe Nilsen? Send i si fall svar til oddbjornpveswind.no.
a s ts $tv'
IKKESOM I GAMLEDAGER
Bjornar J. Pettersen kritiserer industrialiserte bakerier i et leserinnlegg som sto pi trykk i Nordlys 1. februar. Pettersen forteller at han kjopte to srykker napoleonskake pi tilbud til 19,90 kroner hos Obs i Tiomso. De smakte imidlertid ikke like godt som napoleonskaker gjorde for i tiden - "for man industrialiserte handverksbakerne", som han skriver.
SVEITSISK KONSEPT TIL NORGE l.antminnen Cerealia har fltt hovedlisensen pi det sveitsiske brodet Pain Paillasse i Skandinavia. - Pain Paillasse er ikke et surdeigsbrod, men man baker med fordeig og bruker lang hvilerid og lang hevetid. Konseptet har bide en mork og en lys melblandins. Melet som brukes er hovedsakelig ui.r .g.i, men det tilsettes en liten ctel spesielt Pain Paillasse-mel, sier Krisrian Gr<invall i Lanrmlnnen Cerealia. OppskriFten oi Pain Paillasse ble uwikler i Sveits for 25 ir siden og selges ni i over 20 land.
BRODMIKSER I PRAKTISKE BOKSER
t
Idun har lansert fire nye brsdmikser i 3-kilos bokser: Tie glutenfrie mikser og en miks uten mel oggx.r. En fordel med bokser pi 3 kilo, er at man slipper i velge mellom for smi poser eller for store sekker. Disse boksene er akkurat passe store, mener Idun. En annen fordel er at de kan stables oppi hverandre. Lufttette lokk sorger for at innholdet holder seg lenger. Lokkene er l€tte i ipne og lukke, noe som gjar detenklere i hindre innblanding av allergener fra andre produkter.
FLERE FRISTELSER FRA IDA
Programmet Idas fristelser er tilbake med en tredje sesong pi TV6 og Viafree. Denne gangen inviterer Ida Gran-Jansen, som driver en av Norges storste bakeblogger, seerne med til sitt eget kjokken pi Bislett i Oslo.
Foto: TV3{ohn Kolvik
.ff.f(rr,Ith
t:'
E ! r fa'.t {!Fr \tr lr wf,l rtffiD*tr rL. tr %J l') ( I L iAl 7 V1 \ Fr I f I t 7 -^H rcbi v ! E \ B{ E t I I F
Konkurranser og tidlig spesialiseri ng skaper dyktige
fagfolk
Skalvi bliflinkere til A utvikle dyktigere fagfolk mfl vi satse pA god utdanning, oppdatert leringsmateriell og flere fagkonkurranser. I tillegg mA vi satse pA mer oppl@ringskompetanse i bedriftene, og hayere nivAsetting pA svennebrev.
Virt hindverksfag er i endring Baker- og konditorfaget er et gammelt og rrverdig hindverksfag som stadig er i endring. Den siste tiden viser at det finnes flinke bakerog konditorer som tidlig uwikler genuin interesse av faget, og er villig til i lere, trene og dyktiggjore seg. Likevel ser vi at mange baker- og konditorer flr konkurranse fra andre land nir det gjelder faglig kunnskap og hindverkskompetanse.
Konkurranser gjor &emtidens Fagfolk dyktige
Noen mener at fagkonkurranser kun er for spesielt interesserte, fordi mange av de produktene utoverne konkurrere med ikke kan selges eller produseres industrielt. Det man da glemmer er at all den kompetansen utoverne fi.r gjennom mye trening, rivarekunnskap, uwikling av faglige ferdigheter og teknikker som i neste omgang gjor utoverne til ettertraktede fagfolk i verdensklasse.
Diplombaker - positiv videreutdanning
BKLF er stolt over i ha bidratr dl muligheter for videreutdanning i bakerfaget gjennom Diplombakerutdannelsen. Den kunnskapen
man fir gjennom kurset, gir unik kompetanse til i forsti rivareegenskaper og grunnteknikker slik at faget uwikler seg og blir mer spennende. I tillegg gir Diplombakerutdanelsen universitetspoeng som en kan bygge videre pi mot mer utdanning eller spennende jobber.
Tidlig spesialisering og bruk av vekslingsmodell
BKLF mener at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfag mi blir endret slik at baker- og konditorfag kommer tilbake som VG2-fag istedenfor et generelt Matfag. Det beryr en tidligere spesialisering i utdanningslopet enn vi har i dag. Med i bruke prosjektfordypning i VG2 kan dette kombineres med tidlig praktisk trening i bedrift kombinert med teoretisk yrkeskunnskap som igjen gir motiverte elever. En vekslingsmodell vil gi sterkere samarbeid mellom skole og bedrift, mer motivas.ion og mer faglig uwikling for elevene.
Gode lerebe&ifter
Vi har mange gode og dyktige larebedrifter rundt om i dette landet, men noen trenger mer kompetanse om det ansvaret en har
som larebedrift. BKLF onsker i tilby mer stotte til dette arbeidet g.iennom i etablere et nasjonalt oppleringskontor. Dette er viktig for i rekruttere fere larebedrifter dl bransjen og uwikle gode fagfolk.
Kampenstir om iftfrarn fere dyktige frgfolk
Vi har alle et ansvar for i f5 frem de beste fagfolkene i bransjen. Kampen sti'r ikke bare om i skaffe billigere rivarer eller moderne produksjonsutsryr, men ogsi om i uwikle dyktige fagfolk som igjen skaper spennende produkter og holder faget i hevd. Ved i satse pi god opplaring kan det gi rom for at fere bakere og konditorer i Norge kan hevde seg internasjonalt.
Gunnar Bakke
Daglig leder BKLF
Bl
I LEDER BKLF
'rrr1 4h
.-al7 o n r.-l ,:l I \
Dnsker debatt om kvaltteten
er ingen hemmelighet a baker- og konditorutdanntngene Norge er varierende kvalitet, Det ligger kortene cl nAr den n'ye tilbu dsstrukt'uren videregdende skole trer kraft, vil det bti farre skoler som tilb'yr faget,
Telistl Jon-Are Berg-Jacobsen
endre antall skoler som tilbyr og konditorutdannelse. Storre fagmiljoer ulempe for samlet pi frrre skoler er ingen bransien' heller wert imor'
- Vi onsker srerkere faglige milioer pi skolene for i' kunne levere dyktige fagfolk til bransjen, sier Gunnar Bakke i BKLF' Anbefalte skoler per i dag
i tilbudsstrukturen vil med all i bli justert etter hvert som endringene i tilbudsstrukturen setter inn. Det er naturlig at det vil bli ferre skoler, men det er onskelig fra bransjens side med storre fagmiljoer. Vi tror dette vil lofte kvaliteten pi utdanningen, sier Bakke.
Vil ha debatt
Fra tidligere er det utarbeidet en liste over skoler som bransien selv mener er gode. Listen baserer seg pi om det finnes faglerte lrrekrefter, utsryr som er moderne og relevant, klassetilbud pi begge trinn og nrerhet til lokale fagmiljoer.
-Vi tenker at denne listen vil komme til
2017
Gunnar Bakke onsker velkommen en debatt om hvilke skoler som i fremtiden skal ha et tilbud i faget og oppfordrer larere til i bli med pi diskusjonen under BKLFs landsmote i september.
Disse skolene er tidligere anbefalt pi bakgrunn av nevnte kriterier av BKLF:
Glemmen videregiende skole, Fredrikstad Raufoss Videregiende skole, Raufoss Jitti videregiende skole, Stavanger Levanger videregiende skole, Levanger Sorumsand videregiende skole, Sorumsand Breivika videregiende skole, Tromso Tangen videregiende skole, Kristiansand Sam Eyde videregiende skole, Arendal Mo og Oyrane videregiande skule, Forde Sandsli videregiende skole, Bergen Sentrum videregiende skole, Kongsvinger Karmsund videregiende skole, Haugesund Strinda videregiende skole, tondheim Etterstad videregiende skole, Oslo Borgund videregiende skole, Alesund
CEREALFAGDAGEN 2017
BAKERBRANSJEN I DETGRONNE SKIFTET
Torsdag 30. mars er det Cerealprodukter, sett fra et sunnhet og helseperspektiv, som st8r p3 agendaen.
Enga sjerte, ku n nska psri ke og dyktige fored ra gsholdere vil belyse aktuelle saker.
Vi gleder oss til 3 samle alle i verdi\jeden. Her vil vi drofte problemstillinger og tidsaktuelle saker samt presentere nyheter fra bransjen og forskningsmiljaet.
HER VIL DU FA DETALLER SISTE INNEN
Nytt fra forskningen lnnovasjon og trender i Cerealbransjen Muligheter i det gronne skiftet
ARRANGOR BKLF, Nofima og OBK STED Middelthunsgate 27, NHO-bygget, Majorstuen PRIS kr 990,- inkl. bespisning
PAMELDI NG ine@bakerkonditor.no
Se fullstendig program p3 bakerkonditor.no
\ t, Landsforening CE R EAL FAGDAGEN * Jruotiru Baker- og
i-1 t:4 / I
Er du smatt, sp/ser du grove karbohydrater, skall konsentrere deg og yte maksimalt pd studiet jobb 1ller'tre'ntingj.
, .r', a
va du spiser er avgjorende for prestasjonen din. Riktig mar kan hjelpe deg i prestere godt bide fysisk og mentalt. Det er imidlerdd
fekst og foto: Opplysningskontoret for brod og korn ofte i de periodene hvor det kreves mest av oss at vi har lett for iL slurve med kostholdet og ry til sotsaker.
Karbohydrater er en av tre energigivende naringsstoffer som bide kropp, hjerte og hjerne trenger hver eneste dag. Det ervirviktigste kilde til energi ettersom det er hovedenergikilde for hjernen og nervesystemet og den umiddelbare energikilden for alle kroppsceller. Karbohydrater kan grovt og enkelt deles inn enkle og raske sukkerarter; stivelse, og sammensatte og langsomme sukkerarter; kostfiber. Korn er
en god kilde til karbohydrater. Raffinert korn som siktet mel er rik pi stivelse, mens grove kornprodukter som sammalt mel er ogsi rik pi kostfiber.
I fordoyelsen blir alle karbohydrater brutt ned til glukose, ogsi kalt blodsukker, som er den formen karbohydrater omsettes som energi i alle cellene vire. Men ulike ryper karbohydrater pivirker kroppen ulikt. Generelt kan man si at ren stivelse, raffinert korn, fordoyes fort og gir rask blodsukkerstigning. Nir vi inntar grove kornprodukter, altsi stivelse pakket inn i kostfiber, bremses fordoyelsen og blodsukkerstigningen. Det er her begrepet uraske, og nlangsomme, karbohydrater kommer fra.
Korn for prestasjon
Pi eksamensdager eller dager hvor du mi prestere pi jobb er det derfor lurt i spise grove kornprodukter fordi de inneholder langsomme og sammensatte karbohydrater som fyller magen godt, gir en langsom blodsukkerstigning samt du foler deg mett lenge. En jevn suom av energi er nodvendig om vi skal prestere.
Spiser en svrrt raffinerte kornprodukter eller sotsaker flr kroppen derimot et raskt oppsving i blodsukkeret plfolgende av et fall. Du flr masse energi fort, for i si gi i kjelleren. Energidumpene medforer slapphet og det er lett i bli ukonsentrert og umotivert. Dessuten vender sotsuget raskt tilbake som gjar detfort gjoft e overspise, i dllegg til at sotsaker ikke metter.
10 | E,aker \ Ki,rrt,Jti-rr
Lt .) rt -./ \ tt\ I I ry
St6+an
A spise adekvat mengde mar og unngi sotsuget i lopet av en krevende dag er derimot enkelt om du spiser grove kornprodukter fordi det gir en langvarig metthetsfolelse.
Vitaminene, mineralene og proteinene du frr gjennom brod, er dessuten -ed pi i legge grunnlaget for vekst, uwikling, vedlikehold og prestasjon, som er nerropp det du trenger under en toff eksamensperiode.
\elmessig pifr tl er viktig rlrernen trenger regelmessig pifrll av energi tor i frlngere best mulig. Blir du slapp og ul(onsentrert er det vanskelig i prestere. En god miltidsrytme med +-e -liia.. om dagen huo, orn,r.n, 50 o/o av energien ko--e, fri
PA eksamensdager eller dager hvor du mA prestere pA jobb er det lurt 5 spise grove kornprodukter.
Eilin Lundekvam By. Opplysningskontoret for brod og korn.
grove kornprodukter, holder blodsukkeret stabilt, konsentrasjonen blir skjerpet, du {hr mer overskudd og motivasjon, og du presterer folgeligbedre. Samtidig gir en god miltidsrytme med adekvat energiinntak okt forbrenning og mindre lagring av fetwev. Det er gunstig i perioder med lange, stillesittende dager pi jobb eller studier. I tillegg er grove kornprodukter i seg selv linket med vektkontroll.
Fint for trening
Ved konsentrasjon og prestas.ion pi trening er det imidlertid litt andre kjoreregler. Ved harde og lange okter eller om du trener mye, gjor mer raffinerte kornprodukter susen kort tid for og etter okten. Fsr, for i sikre at glykogenlageret, slik karbohydrater lagres i musklene vire, er helt fullt og klar for i y,te hele okten igjennom. Etter, for i gi kroppen raskt pifyll av karbohydrater og protein slik at musklene ikke brytes ned, men bygges opp og restitueres. Dessuten kan noen oppleve magebesvar ved stort inntak av grove karbohydrater for en treningsokt.
Mat for topp prestasjon er ingen hokus pokus bestiende av pulver, piller eller sare mawarer med himmelhoye kilopriser. En grov brodskive med skikkelig pilegg er godt nok. fumelig mat er det og.
Spis grovere br/d. Da holder du blodsukkeret stabilt og konsentrasjonen pe topp. Her fir du en digg br/dskive lor en femmer - si kan du sikre femmer'n.
Brod virker kampanjeperiode 2: Konsentrasjon og prestasjon
18. april til 16. mai blir det fullt fokus pi eksamen og kosthold, n&rmere bestemt fullkorn, konsentras.ion og prestasjon. Bli med og spre budskapet: 5+ for en 5'er.
Vi gjenbruker 6 populrre artikler fra i f or, produserer en ny, samt lager en ny quiz til kampanjeperiode 2. Alt vil bli publisert pi brodvirker.no for piske og delt pi SoMe i kampanjeperioden. Klikk deg innom og del gjerne innhold pi egne digitale flaterl
Pi SoMe kjores ogsi stemningsfilmen; 5+ for en 5'er. Denne finner du pi vir YouTtbe-konto, lik og del gjerne.
Ogsi suksessen brodskive-trucken med gode blingser for en 5'er gjentas i ir. Arranger gjerne aktivitet knyttet til kampanjen i ditt bakeriutslag, og kontakt oss gjerne for hjelp.
oPPLYSNTNGSKONTORET
I
,
TIL
ERgD
I les mer 0m hya brrd qirr med deg pi BR0DVIRXER.il0
5
uttrct
111 -Frt t l1 r!l -xa 55
Matpapir med tekst kan bestilles
t { C { -. -- -! aa ?.. l rtJ a ?, I r d.-r.r fi \ / {m w t
NYE LEREMIDLER TIL BAKER- OG KONDITORUTDANNINGEN
En arbeidsgruppe i BKLF er i gang med utredning av behovet for nye laremidler i baker- og konditorutdanningen.
Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen
Mye av kremidlene som brukes i videregiende skole i dag er gammelt og utdatert. Det er et stort behov for en oppgradering og modernisering. Prosessen er i gang og soknad til Utdanningsdirektoratet om midler er under arbeid.
Digitalisering
I databasen dl NDIA (Digitale laremidler for videregiende opplaring) finnes det lite eller ingenting om baker- og konditorfaget, derfor skal det ogsi sokes om midler til i produsere digital informasjon som for eksempel video, noe som ansees som svzrt viktig for i tiltrekke seg fere sokere til faget.
Totdverk
De nye lrremidlene skal vere omfattende og dekke behovet dl videregiende
utdannelse, men arbeidsgruppen har ogsi ambisjoner om iL skape gode laremidler for videreutdanning i faget.
- Vi skal glore et skikkelig srykke arbeid og involvere fagfolk for i lage lrremidler som er si omfattende og gode som mulig. Vi onsker i lage et verk som alle i bransjen kan nyte godt av, fra nybegynnere til drevne fagfolk, forteller Anders Vangen, som leder arbeidsgruppen i BKLF.
Samkjores med nye lareplaner
- Ndr uil de nye laremidlene uereferdig?
- Det er en omlattende prosess vi i arbeidsgruppen star overfor og laremidlene skal samkjores med de nye lereplanene som kommer i forbindelse med justeringer i tilbudsstrukturen.
SiL vi tror ikke vi kan presentere de nye lrremidlene for skoleoppstart hosten 20 19, sier Anders Vangen.
I KOMPETANSE OG UTDANNING
-'..jathrh. ,,'lr -d / 4 1-' \_\ l l 121
frii i] -i ,jtlii'1ffi
, , , ,
I ) ir e F' g* jU -
LyON: Nit kan du lare d lage franske produkter i en nylansert fransk nettskole for profesjonetle bakere. A/led *pd kjapet,, kan du ogse fe en fransk baker som Kammer til ditt bakeri og gir ytterligere opptaring. .i 7
Tekst og fotor Oddbiorn Roksvmg
Den nye nettskolen ble lansert ni i januar og heter Baguette Academy, men de skal drive med opplrring i mye mer enn bagetter. Bak etableringen star franskmannen Emmanuel Tertrais som har 25 irs erfaring i bakerbransjen. Med pi laget har han blant annet fitt seg giganten Lesaffre.
Si langt har nettskolen kun fem ulike kurs, men griinderen bedyrer at dette kun er begynnelsen pi noe mye storre.
Videoer og diskusjonsforum
-Virt mil er i.gjore fransk bakekultur bedre kjent og mer tilgjengelig i andre deler av verden Det er for eksempel ikke enkelt for en baker i Peru i fl god veiledning i hvordan han for eksempel skal bake en baguetre.
- Vi tilbyr ulike kurs innen forskjellige tema innenfor baking. Her kan du lrre hvordan du kan bruke ulike ingredienser og hvordan du lager perfekte franske produkter.
- I virt opplegg er det bide informasjon, videoer, animasjoner og quiz. I tillegg har vi diskusjonsforum der du bide kan sporre de andre studentene og vire lrrere. Her kan du for eksempel laste opp et bilde av din bakst og fl tilbakemeldinger fra vire larere om hva som kan forbedres. Som kursdeltaker kan du ogsi sende bilder pi e-post til vire lzrere og fi tilbakemeldingeq sier Emmanuel Tertrais.
Sender fransk baker til deg
Pi toppen av det kan vi tilby i sende en fransk baker til ditt bakeri, uansett hvor det bakerier
er i verden. Det er billigere at vi sender en baker enn at flere i bakeriet reiser utenlands. Vi setter opp en tredagers plan ut fra hva bakeriet onsker i lare. Det 6ne er at dette skjer etter at nettstudiene er g.iennomfort og godkjent, slik at bakeren ikke trenger i bruke tid pi de elementrre tingene som kursdeltakerne allerede har lart gjennom vir nettskole.
Kursene er pi bide fransk, spansk og engelsk. Ett kurs koster fra I 50 til 300 euro alt etter Iengden pi kurset. Nir du har kjopt tilgang til et kurs har du tilgang til dette i tre uker. Du kan lese mer om tilbudet pi www. basuerteacademv.com
T
{l' .rt b Smaken siEter i meleE
- 7 L. rf L 7
v,l okologi sk fra Regal A 1884 { L tr n \ It N rEim@nE Fra Regal EGA
Restaurantbransjen staftet opp Norsk Restaurantskole (NRS) med Hege Arn2en som rektor, forstkommende h@st.
Fofo: Norsk Res tau rant s kole
VURDERER EGEN SKOLE
PA sikt kan det bli aktuelt 6 starte bransjestyrt utdanning i baker- og konditortaget.
Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen
T-t n arbeidsgruppe nedsatt av sryret i BKIF l-{ ro- bestir av fagfolk fra bide bransien I-Jogorganisasionen, er i disse dager sving med i utrede behovet for en egen baker- og konditorutdanning i regi av bransjen selv.
Kokkebransjen har nylig startet Norsk Restaurantskole (NRS), et videregiende tilbud som sikter seg inn pi i bli ledende i Norge for alle som onsker en yrkeskarriere innen kokk- og restaurantfaget.
Blir inspirert
Baker- og konditorbransjen er inspirert av tiltaket.
- Bransjen vir har behov for dyktige fagfolk og virt onske er at det skal utdannes fagfolk som bransjen sloss om. I dagens skolesystem er dette dessverre ikke en realitet. Derfor vil vi pi sikt vurdere et lignende tilbud som kokke- og restaurantbransjen niL har opprettet, sier daglig leder i BKLF Gunnar Bakke.
Mi ha storre kunnskap i fremtiden Bakke og bransjen mener fremtidens bakere og konditorer mi ha hoy fagkunnskap siden de skal, ved siden av i lage kvalitetsprodukter til en stadig mer krevende kundegruppe, ogsi
..;. :, i' ll
drive produktuwikling og generelt vere dyktige hindverkere.
-Tilbudet som finnes i det offentlige sysremer per i dag er ikke der vi onsker at faget skal vrre. Da vil det bli narurlig ar vi ser pi muligheten for i drive vir egen utdannelse for i kunne oke fagkunnskapen, som vi ser at brans.ien vil ha behov for i tiden fremover. Vi ser at bransjen blir rydeligere differensiert mellom industri og hindverk, og da bor vi utdanne hindverkere i storre grad enn i dag, sier Bakke.
Samarbeid er en mulighet
Arbeidsgruppen i BKLF har diskutert muligheten for i samarbeide med den nystartede restaurantskolen og benytte seg av synergieffekten som kan oppsti innen matfagene.
- Vi vurderer i rekke ut en hind til restaurantskolen og se pi om det finnes en mulighet for i samarbeide om et privat utdanningstilbud ogsi til bakere og konditorer. Derte er helt i startgropen og vi har ikke diskutert detaljer med stifterne av restaurantskolen enni, men vi hiper i komme i kontakt snarlig, avslutter Bakke.
5a
- Bransjen vflr har behov for dyktige fagfolk og vart onske er at det skal utdannes fagfolk som bransjen sloss om.
Gunnar Bakke
Daglig leder i BKLF
PRIYAT RESTAU RANTSKOLE
Norsk Restaurantskole har ambisjoner om i ske tilgangen pi faglrrte kokker og servitorer i Norge. Planen er 60 elever og et pedagogisk opplegg som kombinerer teori og praksis under tett oppfolging. Milet er at n€rmere 100 prosent av elevene gir ut i lere og tar fagbrevet. Mange av de beste fra bransjen har sagt seg villig til i undervise pi den nye skolen.
{t
141-
D D t I KOMPETANSE OG UTDANNING
t6 !'.' *lt ( l
JDiplomkonditor
TEORI OG PRAKSIS
Onskerflstarte diplo mko ndito rutd anning
Bransjen vurderer d starle opp en diplomkonditorutdanning etter samme mal som diplombakerutdanningen. Enne gjenstdr det litt arbeid.
Telst: Jon-Are Berg-Jacobsen
T-t , krav for i kunne srarre opp en f'{ diplomkonditorurdanning er et I-ulsamarbeid med en konditor med hoyskoleutdanning som kan fungere som mentor. Si langt har der vart samraler mellom BKLF ogNMBU (Norges miljo- og biovitenskapelige universirer) og Universitetet i fu har sagr seg villig til i hospitere en slik utdannelse. Diplombakerutdannelsen er et resultat av et samarbeid mellom nettopp NMBU, BKLF og marforskningsinstituttet Nofima.
-Vi har ikke kommet si langt at vi har fitt tak i den fagkomperansen vi har behov for i kunne gjennomfore et slikt kurs, men vi tror og hiper at det vil bli materialisert i n€r fremtid, sier Gunnar Bakke i BKLF.
Teori og praftsis
Bakke peker pi at kurstilbudene som allerede finnes for konditorer i dag er av god kvalitet og trekker frem Konditorskolen til Idun som et elsempel.
- Konditorskolen er et flott eksempel pi gode lrefter i bransjen, men vi onsker i kunne tilby samme dybdekunnskap til konditorene som vi i dag tilbyr bakerne. Utdanningen miL besti aY samme elementer som i diplombakerutdanningen. Vi trenger konditorer med stor kunnskap om prosess og rivarer, bide i teori og praksis, i fremtiden, sier Bakke.
Clnsker kontakt
Bakke vil gjerne ha kontakt med konditorer som besitter en slik teoretisk bakgrunn han etterspor til en hoyere utdanning for konditorene.
Bransjen og fagfolk har ytret @nske om en egen utdannelse for konditorer etter samme lest som diplombakerutdannelsen.
- Er det noen som kan og vil vare med pi et slikt prosjekt, si onsker vi i komme i kontakt med vedkommende, sier Gunnar Bakke.
DYBDEKUNNSKAP
Diplomutdanning for bakere er et utdanningstilbud som bygger pi svennebrev i bakerfaget. Utdanningen som gir fem studiepoeng er uwiklet i et samarbeid mellom Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Nofima og NMBU. Kurset bestir av basiskurs, samt selwalgte fordypningsomrider. Kurset avholdes hos Nofima og lrrere er Andr6 Lovaas og Ann Katrin Holtekjolen.
115 ) .tY L, a-*, L I ,/ 1 Ff --<-L n lr I E I I t I r r , il
bakeri, Anette med kunder
Samspilt
MULIGHETER I NYE LOKALER
Norgesmollene har en klar ambisjon om A bruke tid sammen med bAde kunder og samarbeidspartnere.
NYTT PRAVEBAKERI
OG I N \IOVASJOI\SSEI\TER
Norgesmollene har flyttet inn i nye lokaler og har bygget et sfod provebakeri og innovasionssenfer pe gabplan, midt i Bergen sentrum
Tekst: Oddbjorn Roksvaag
- De nye lokalene gir oss helt andre muligheter til i samarbeide bide med kunder og leverandorer, sier salgsdirektor bakeri, Rolf Ulevik og markeds- og uwiklingssjefVidar Haugsdal i Norgesmollene.
Pi gateplan
De viser stolt frem provebakeriet og innovasjonssenteret som ligger pi gateplan med store glassflater mot fortauet utenfor. Her er det et komplett bakeri som inneholder det aller meste. Ikke minst er lokalet romslig og med mye benkeplass for i kunne bruke lokalet til kurs for bide bakere og egne ansatte.
16 | Err'i,r'
I tillegg blir lokalene viktig for selskapets eget produktuwikling.
Samlingspunkt
I det nyrestaurerte Grieg-bygget er det ogsi et stort auditorium som Norgesmollene tenker i benytte til faglige samlinger bide for kunder, ansatte og leverandorer. Og noen etasjer over har de samlet alle ansatte pi' ett plan i et ipent kontorlandskap.
- Og pi toppen av det hele er vi ni plassert midt i sentrum som gjor det mye enklere for de som besoker oss. Vi blir kort og godt enklere i ni., sier Ulevik.
TILBAKE TIL OPPHAVET
fungen er pi en mite sluttet for Norgesmollene ved at de ni er tilbake pi Bryggen i Bergen, like ved der de ble grunnlagt i 1866. Bedriften har hatt tilhold pi litt ulike steder i sitt vel 1 50 irige liv. Siden 200 t har de vrrt pi Nesttun og fyttet derfra inn til Griegbygget pi bryggekanten i sentrum av Vestlandets hovedstad.
:, /.,-rl'i-lti-rt
€ I [\ t E Sf"s\ I t-. t/ FE' iA' h I > t t I '$ I .:t L Tt V Il fi &t I a I / I E" d
Nfl,r kan en arbeidstaker krerre en kort velferdspermiqi on?
permisjon er en rett for arbeidstaker til d fA tri fra jobben i bestemte situasjoner og for en begrenset periode. Fdr den ansatte lonn fra arbeidsgiver under permisionen regnes fraveret som lannet permisjon. Permisioner kan ogsL vere ulonnede.
Caf,illa Schrader Roander, advokat i NHO Mat og Drikke
T engden pi permisjonen vil variere alt etter Korte velferdspermisjoner inntatt i I hvorfor arbeidstaker ikke kan vere piL tariffavtale l-l;oUU.r,. Permisjoner av noe lengre varighet I denne artikkelen vil bestemmelsene i nBilag som for eksempel fri i forbindelse med svangerskap, om korte velferdspermisjoner, med l2 punkter, utdanning og militrrtjeneste finnes det regler som blant annet er tatt inn i tariffavtaler om i arbei&miljoloven (aml.) kap. 12. Nar det inngitt mellom LO og NHO, vare tema. g.y'elder permisjoner av kortere varighet, sikalte For bedrifter som ikke er tariffbundet kan det korte velferdspermisjoner, er det bestemmelser i likevel vere lurt i kjenne til disse reglene om arbeidsmiljoloven som gir ansatte rem til fri med korte velferdspermisjoner dersom bedriften lonn for i gi til svangerskapskontroll (aml. S 12- har forpliktet seg til i folge eller onsker i folge 1) og for i amme (aml. S 12-8). Retten til korte permisjonsbestemmelsene i tarifhwalen. velferdspermisjoner er ellers regulert i tariffawaler, individuelle awaler eller de er tatt inn i en Nir har en arbeidstaker rett til i fr fri fra administrativ personalhindbok eller lignende. arbeidet med lonn?
I *Bilag om korte velferdspermis.ioner, nevnes Hvem kan kreve en kort velferdspermisjon? konlrete situasjoner som kan gi arbeidstakeren Hva gjor du nir en arbeidstaker kommer og rett til lonnet fri fra arbeidet. Fri ved dodsfall og krever fri med lonn fordi de vet at andre fhr begravelse i nermeste familie, fri for i folge barn velferdspermisjon i tilsvarende situasjon? forste gang det begynner i barnehage og pi skole Det vil alltids kunne forekomme tilfeller og fri resten av arbeidsdagen fnir arbeidstakeren der en arbeidstaker gis permisjon fra jobben blir syk pi jobb er elsempler pi situasjoner hvor uten ar en annen arbeidstaker hos en annen arbeidstakeren kan ha rett til permisjon. arbeidsgiver har krav pi tilsvarende fri. Skal Et vilkir for i fi permisjon med lonn er noen arbeidstaker gis en kort velferdspermisjon, ganger at forholdet ikke kan legges utenfor mi bedriften ha forpliktet seg til i gi arbeidstiden. Kan en arbeidstaker legge en arbeidstakeren fri, med eller uten lonn, ni.r legetime eller en konferansetime utenom det oppstir situasjonen som gjor at den arbeidstiden, har vedkommende ikke rett pi fri ansatte ikke kan vare pi jobb. med lonn for i gi til legen eller gjennomfore I en bedrift som er bundet av tariffavtalen konferansetimen. og hvor den ansatte utforer arbeid som faller inn under tariffavralen omfang, kan Hvor lang permisjon har den ansatte krav pi? reglene om korte velferdspermisjoner sti Lengden pi den korte velferdspermisjonen i tariffavtalen. For bedrifter som ikke er er noen ganger fastsatt konkret til et bestemt tariffbundet mi retten til fri med eller uten antall timer. Arbeidstaker har for eksempel lonn vare fastsatt pi en annen mite. Finnes kun rett til permisjon i inntil to timer nir de det ikke regler som gir arbeidstakeren rerr blir innkalt til konferansetime i grunnskolen til en velferdspermisjon, har arbeidstakeren og konferansetimen ikke kan legges utenfor heller ikke krav pi fri selv om arbeidstakere arbeidstiden. hos andre arbeidsgivere fir permisjon. Der lengden pi velferdspermisjonen ikke
nevnes konkret i bestemmelsen, kan arbeidstaker ha krav pi fri med lonn for nodvendig tid, inntil 1 dags varighet. En kort velferdspermisjon kan altsi ikke strekke seg utover 1 dag. Videre gis det fri for unodvendig tid,. Hva som er nodvendig tid mi avgjores konlret. Det er ikke slik at selv om arbeidstaker har rett pi permisjon i inntil 1 dag, si har arbeidstakeren rett til i vare borte hele dagen. Arbeidstaker skal si langt som mulig begrense lengden pi fravrret. Mi en behandling av lege legges i arbeidstiden, kan behandlingen legges pi slutten eller starten av dagen slik at arbeidstaker kan komme pi jobb for eller etter behandlingen.
Flere av bestemmelsene som gir arbeidstaker rett til permisjon mi tolkes og hver situasjon mi vurderes konkret. Nir det gjelder retten til permisjon ved flytting til ny fast bopel, er det et krav at fyttingen arbeidstaker endrer adresse i folkeregistret. Nir det gjelder permisjon ved akutt sykdom i hjemmet, har Arbeidsretten avsagt en dom der det fremgir at arbeidstaker forst mi bruke opp omsorgsdagene ved barn og barnepassers sykdom som stir i aml. S l2-9, for arbeidstaker kan soke om en kort velferdspermisjon fordi et barn blir akutt syk. Og det er bare forste gang barnet begynner i barnehagen at arbeidstaker har rett til permisjon med lonn. Bytter barnet barnehage ipner ikke bestemmelsen for en ny permisjonsdag. Det anbefales at partene pi den enkelte bedrift trefFer narmere avtale om retningslinjer for praktiseringen av de korte velferdspermis.ionene bide hva gjelder soknad og uttak.
JURTDTSK I
Tekst!
117
\ \ \ s L -qL J
Arets NtV har gitt en utrolig fin profilering av faget, og det som gleder meg mest, er utviklingen blant de unge.
I I D D I
Det var mye a glede seg over i &rets
Konditor-N\l
I ./
Z
, ,! !.:' -1.... I l,
I 7
Dommer Bernt Lie-Nielsen
, \ l)
Tekst: Hanne Maria l7esteren Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen fx.?i:*nHln-"',#r"
a, ilJ:;:,[T:'j:l; j:,u[i:j,.*,'1,. n *. n pi Vestfossen.
Siden mai i $or harTonje ogsi vrrt utover pi Konditorlandslaget, og det er noe av irsaken til at hun meldte seg pi NM-konkurransen.
-Jeg ble pi en mite oppfordret av laget til i melde meg pi, og med dem i ryggen folte jeg meg trygg, selv om det var min forste konditorkonkurranse, forteller hun.
Baftgrunnsomkokk
Vinterfryd var tema for konkurransen, og oppgaven var i lage 6n showpiece, to like kaker
og to ryper sjokoladekonfekt.
- Jeg syntes temaet vinterfryd var litt diffiust, og vanskelig med tanke pi rivarer. Si jeg brukte en del tid pi i finne ut av hva jeg skulle lage. Men det jeg endte opp med, var nok veldig meg. Jeg foretrekker ofte litt enkle uttrykk, samtidig som jeg liker i jobbe en del med smi detaljer, sier Tonje.
Hun har fagbrev som kokk i dllegg til svennebrev i konditorfag, og det tror hun var en fordel i konkurransen.
- Som kokk er jeg vant til i tenke veldig mye pi smak og sesong. Noen av rivarene som jeg brukte i kaken min er nok heller ikke helt rypisk for konditorproduksjon.
Perfekt konfekt
Tonjes kake fikk skryt for spesielt god smak av dommerne, og var med pi i sikre henne seieren. Den besto av en praliner- og yoghurtcrispbunn, en browniebunn, et lag med vaniljeog tonkacrumb crAme brril6e, prrekompott, yoghurtskum og mork sjokolademousse med nottesmor i.
Selv ble Tonje spesielt fornoyd med konfektene sine. Den ene inneholdtTonjes favorittdrink Whiskey Sour, sitronmarshmallow sitroncurd og whiskey ganache, mens den andre besto av lakris- og peppermyntekaramell, lakrisganache, marsipan og rilakris.
- Disse konfektene er nok noe av det beste jeg har gjort. Fargen og alt satt som det skulle.
-
20lBaker&Kordtcr
.\ L r-..I lJ a I 4 7 7 ,r, 1 t=t f2 i I -t \ \ T I r \ f 11 -- t I t, r \ sl3I 7
Tonjes showpiece var en hoy gatelykt i sjokolade med blant annet et reinsdyr og en snomann pi. Dommerne mente at Tonje i storst grad hadde lyktes med tematikken i oppgaven. I tillegg til smaken pi kaken, var dette med pi i sikre henne forsteplassen foran chefchocolatier i Kaffebakeriet, Gr€gorie Poef.
To nivier
Hoveddommer Ole John Berntsen understreket at solwinneren ogsi hevdet seg svart godt i konkurransen.
- Bide Tonje og Grdgorie leverte pi. et veldig hoyt nivi, og de var like finke pi mange omrider. De scorre for eksempel helt likt pi konfekten, og mye av teknikken var den samme. Tbnje dro imidlertid litt fra pi smak, noen smi tekniske detaljer og hvordan hun forholdt seg til tema, forklarer han.
Berntsen hadde med seg Bernt Lie-Nilsen og Cathrine Nilsen som meddommere. De var enige om at det var to nivier i konkurransen.
- Gull- og solwinneren urmerket seg som sagt pi et veldighoyt nivi, men si var det et stykke ned til bronseplassen. Der var imidlertid vanskelig i skille mellom Christer og Coretin,
si derfor bestemte vi oss for i gi dem delt tredjeplass, sier hoveddommeren.
Real teamseier
nDet foles veldig deilig,, varTonjes umiddelbare kommentar da seieren var et faktum. Og den folelsen kunne treneren hennes pi landslaget, Andr6 Lsvaas, kjenne seg igjen i.
- Endelig greier vi i banke inn en seier! Vi har vart nrre ved mange ganger, men ni satt den endelig. Det er spesielr moro ar det skjer i et NM, og det er fantastisk atTonje g.ior det hun gjor i sin forste konkurranse. Vi er veldig stolte over henne. Hun er jordnrr, ambisios og lar seg ikke si lett vippe av pinnen. Tonje er hel ved, skry'ter han, mens Tonje takker for gode innspill og rid i forkant av mesterskapet.
- Dette er en real teamseier, sier Tonje, som ogsi hiper at arbeidsplassen hennes pi. Vestfossen vil fi nyte godt av NM-tittelen.
- Sjokolade Salongen har fltr veldig mye oppmerksomhet ni, og det har vart superkoselig. Jeg tenker at vi mi vrre flinke til i bruke dette i profileringsarbeidet virt fremoveq si kanskje vi kan fi noen nye kunder. Det vil tiden vise, sier hun.
1: Tonje Holtungen i dyp konsentrasjon nitr s h owp ece n ferd ig sti II es.
2: Gregorie Poef havnet tilslutt pd en sterk andreplass, hakk i hel pA Tonje Holtungen.
3: Alle deltakerne pd medaljeseremonien: Ev. Corentin Le Guellec, Christer Celso Johnsen, Gr6gorie Poef og Tonje Holtungen.
NM ARETS KONDITOR 2OI7
Selve konkurransen ble avholdt torsdag 9. februar, 0g premieutdelingen fant sted fredag 10. februar pi SMAK-messen.
Tema var vinterfryd og oppgaven var i lage dn showpiece, to like kaker og ro typer s jokoladekonfekt.
Dommere var Ole John Berntsen (hoveddommer), Bernt Lie-Nielsen (meddommer) og Cathrine Nilsen (meddommer). I sin bedomming la de vekt pi smak (35%), utseende (35Vo), kreativitet (l5Vo), konsistens (10%) og arbeidsteknikk (5o/o).
Tonje Holtungen (36), ansvarlig konditor i Sjokolade Salongen, 6kk 323,8 poeng, og vant dermed over chefchocolatier i Kaffebakeriet, Gr6gorie Poef (29), som frUk294,2 poeng.
Coretin Le Guellec (42), konditorsjef pi Scandic Nidelven og Chrisrer Celso Johnsen (28), konditorsjef pi Qualiry Hotell Expo, fikk begge 132 poeng, og dermed delt tredjeplass.
Anrrs KoNDrroR 2017
llr.r'r. fl *rrr^,* t I I \ U I -
Stoll
*-.$ l2-l \ I I \ t, F r prrt *t.. I \ n J I \ I I t 2 3 a ) ,3 a {.a !' I il:rl-r r. -J r J I / I I &: I ], --.-_-r__ 1 ,.4.. ,; V
seks
utaverne i Arets tJng Konditor 201 mye velfortjent skryt etter
Telst: Hanne Mariaw'esteren Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen et har lenge vrrt et mil i fh med fere deltakere i konkurranser som NM, og derfor var det gledelig med hele itte pimeldte til NM Arets Ung Konditor 2017. Dessverre mitte to melde fravar pi selve konkurransedagen, men de seks utoverne som stilte, imponerte stort.
Eksepsjonelt nivi
- Det var et kjempenivi pi utoverne i Ung Konditor i ir. Helt eksepsjonelt egentlig, og det sier meg at norske konditorkonkurranser kommer til i bli kjempekule i fremtiden, kommenterte konferansier og ddligere landslagsutov er @yvind Skogsholm Hansen. Hoveddomer Knut Harald Sordal er enig.
- Niviet var veldig hoyt i ir, si dette lover godt
for fremtiden til bransjen, slir han fast. Mangeirig dommer Bernt Lie-Nielsen gledet seg ogsiL stort over uwiklingen blant de unge.
- Dette er de beste unge konditorene jeg har sett i Norge noen gang, sier han.
Suveren vinner
Aller best ble Mani Baadsto (22) fra Kristiansand. Hun var ferdig med lrrlingtiden sin i for host, og har siden jobbet som konditor i Dromedarbakeriet og ved Scandic Nidelven i tondheim.
- Selv om alle i denne konkurransen leverte pi et hoyt nivi, var Mani likevel en suveren vinner, sier Sordal og viser til at Mani fikk en del mer poeng enn de andre.
- Det Mani leverte var stilrent med masse
gode smaker. Alt var veldig fint gjennomfort med masse smi detaljer, og det gikk en rod trid gjennom det hele, sier Sordal.
Mervinterfryd
Tema for A.rets Ung Konditor var det samme so- for Arets Konditor, altsi vinterfryd. Oppgaven for de unge konditorene var i lage to Iike dessertkaker, to ryper sjokoladepraliner og tre ryper petit four. Showpiecen kunne de lage pi forhind og ta med.
Mani hadde med seg en showpiece i sjokolade formet som et juleinspirert reinsdyr. Hun lagde to melkesjokolademousse-kaker med nemisisbunn og mandarinkrem. Kakene hadde ogsi en jacondebunn med frysetorkede bringebar og hvit sjokoladecrunch.
I r il at: , ! I I JL I VALRHONA t J t 9lP!oil I L.-v Y O l*9 o o 3 V /, - - G -:l: 1 d. tl F+X E
22|V;:l.er i l'..irl-
Il-,,1
tr
t^ , aI a ET , ,t .l tl ..\ a Y \ 1 l a a I ,7) E -: j --t, a
I I l'
I
konkbrransen. ;
c
IDen ene konfekten hennes var hvit sjokolade fylt med pasjonsfrukt og kokoskrokan. Konfekt nummer to besto av melkesjokolade med salt lakrisfyll, lakrisknekk og syrlig ingefrrganache. De tre rypene av perit four var l) vaniljebavaroise med kaffe og chili pi pralinerbunn med crunch 2) sitronlremkule med mazarinbunn og bringebrrganache pi sjokoladehippen og 3) vannbakkels av sjokolademordeigsbunn med salt karamellkrem og mandelflarnknekk pi toPpen.
Pushet av sjefen
-Jeg tok utgangspunkt i de smakene jeg liker best selv, sier Mani, som forteller at hun fikk god
1: Mani Baadsto viste hoy presisjon under NM Arest Ung Konditor og vant konkurransen.
2: Skulpturen til Helene Gyland hadde pingvindetaljer. Hun fikk en fin tredjeplass i konkurransen.
3: Xao Peng holdt seg til tematikk og lagde blant annet konfekt forkledd som julekuler.
4: Xiao Peng fikk 2. plass, Mani Baadsto vant og Helene Gyland kom pd 3. plass.
hjelp av sjefen sin i Dromedarbakeriet, Cathrine Nilsen, i forkant av konkurransen.
- Det var Cathrine som pushet meg og oppfordret meg til i melde meg pi NM. Hun hjalp meg ogsiL mye i forberedelsene. Jeg er heldig som har en si snill og dyktig sjef.
NM var Manis forste konkurranse, og hun var derfor ganske nervos pi forhind.
- Det gjorde at jeg stresset litt i starten, men si gikk det seg til etter hvert. Jeg var hele riden innstilt piiglore mitt beste, forteller hun.
Grep sjansen
Xao Peng ( I 9) som tok andreplassen er forste irs larling hos Naustdal dampbakeri. Hun konkurrerte ogsi for forste gang under NM.
- Det var veldiggoy ivxre med. Jeg meldte meg pi fordi jeg tenkte at ieg mitte benytte meg av sjansen nir den var der, sier hun.
Xiao forteller at hun ovde mye den siste mineden for konkurransen, bide i arbeidstiden og pi fritiden.
- Men jeg hadde ikke regner med i komme blant de tre beste. Jeg ville jo ikke ha for hoye forventninger pi forhind, sier det iLpenbare konditortalentet.
NM ARETS UNG KONDITOR 2OI7
Bflde konkunansen og premieutdelingen fant sted pfl SMAK-messen torsdag 10. februar.
Tema for konkurransen var vinterfryd, og oppgaven var i lage to like dessertkaker, to typer sjokoladekonfekt og tre ryper smikaker/petit four. I tillegg skulle en showpiece lages pi forhind og medbringes til konkurransen.
Dommere var Knut Harald Sordal (hoveddommer), Heidi Kim Bech (meddommer) og Vibeke Loseth (meddommer). I sin bedomming la de vekt pi smak (35%), utseende (35o/o), kreativitet (l5oh), konsistens (l0o/o) og arbeidsteknikk (5Vo).
Virrner ble Mani Baadsto (22) med 301 poeng. Xiao Peng ( I 9) kom pi andreplass med249 poeng og Helene Gyland (20) ble nummer tre med 217 poeng.
De tre andre deltakerne var Astrid Midttun, Veronica Stelander og Frida Magnussen.
Anrrs UNG KoNDrroR 2017 |
rrRHOfh a T Y G "^ifi \ {* L I
7 -
E I z.) 1 u I 4J t rr I L il 2 3 4
><----v (- l-= I' ,=' !-t t '-ar" t.-I S I I t[!, '1 1 t ) 4 OJv' \ .1 3 I ,U ! .r.l' -..\_ _ ) J ,z a l*,. ! r--t It t I \ U \lr l-/ r) c 6 \ Et fl t n ! ,4 t J F* -t F L ffi ? I N a\f *: a ",€ A a / A' 't *:/ - -! I E' - g ct "\7 so'"w fu
I v -{iI 7 tJ a re / ,J4 -l _-- tt F n ,l ?-t L} g1 j ul ,s l' I 7 *.' dio .l ll I I I q ,r !) I t r t i1 I 1H ! l. K-,. \ lr I a t I t: ,.' n Tw ir a (D U lt , lz / Gr / I I I a -, I \ , \ \ / 7 T F r slry # T E T r P, ! c L L ( \ \-\ , L---:
1rI \ C r'! r a I L..f |' 1 \ '' t ,'!t { @ I t 2 F @ ;l I I t, Lt 7 \ \ TIAVRE rt..th.fabfE hr.hi..b!------Ifrih.lr*r' r l-! ,/ (D ffif T ffi r-l EI n #*-' C! 'l .4l''' I -_-) %Lf t, m \ .T n34 tI!a. 5 F 6 a -\ 'r- I n!* ^l a ?r c(tr J b L Itr il) d *il! ) a. f *e /' { r! a F - )or r t J r ). i * ( L l t 'ffi"' n a aa a€ L i 7 "a E---t t o a\ 1 v 7 r ? I I a za- l I LI ri$ JJ E : .:-l t G -{ a IrT 'a: i \ ./ /
Litt fra SN/AK 2017
Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Oddbjorn Roksvaag, OBIL
Bildetekster:
1: Ny besoksrekord pA Arets SMAK-messe. Om lag 29 500 besskende tok turen til Lillestrom.
2: BKl-gutta Fredrik Lonne, Yusuf Mohamed og Erlend Loken Volden stAr pA stand for sponsor av BKL, Msllerens.
3: Havrebonde og roer Olaf Tufte reklamerte for Msllerens Havregryn, som barer hans eget portrett.
4: Juryen under NM ipizzai arbeid. F.V: Heidi Blerkan, juryformann Eirik Sevaldsen og Andr6 Lsvaas.
5: Lloyd Kleppe og Glenn Pedersen i Unibak var tilstede pA SMAK 2017 og viste frem nyheter pA maskinfronten.
6: Horni baketeknikk var tilstede pA SMAK 2017 og viste frem en rekke nyheter. Blant annet en robotarm fra Kuka Robotics.
7'. For A vinne NM i pizza mA pizzabunnen vare perfekt. Juryen sA etter luftig og crunchyhet i bunnene.
8: Francesco De Palma fra Paleet Restaurantdrift konkurrerte i NM i pizza i klassen italiensk.
9: Vilde Nistad Strandos og lvar Bakke fra BKL viste frem kunster pA scenen som lA midt inne i Bakeland.
10: lskremprodusenten Hennig Olsen satser pA konditormarkedet fremover og var tilstede med en stor og meget populer stand pA SMAK 2017.
11: Yannick Manceau fra Bridor viste frem blant annet Bun 'n'Roll, en hybrid mellom hamburgerbrod og croissant.
12: OBK var tilstede pA Bakeland sammen med Too Good To Go. F.v. Sofie Wiik, Eilin Lundekvam By og Torunn Nordbo.
13: Marsipanfigurer og annen konditorkunst ble produsert pA Bakeland-scenen av deltagere pA Baker- og Konditorlandslaget.
14: Svenske Kramtex vil selge arbeidskler til matbransjen i Norge og viste frem et stort utvalg klar pA messen.
a
FI
a tsak-.r !l Kond lor I 27 ltr'r- I I I I ilzL\ cuno D r ,l t-I_- IE -41 t l ) I .o \ Af r{ \ T l- 4 ,FI Er a riEit a a Ai R) HENNIG OLSEN / ,ll i) E r'v J fr:{ _- "/ S 1t o "-rtJ J E IIN€ -I -l KREMEN AV 10 7.I n -{ |rFFF l4',-.- !t b '. 1l( 4 N I LS ,.rG trdq {r o b L\ 11 t; 7 \- r]l|{ 12 .l K L. 1 \ l n ) I tL \ -/ L v s w
Norgos beste pizza
Norgesmes terskapet i pizzabaki n g, bAde iklassene italiensk og amerikansk, ble vunnet av noen som hadde vunnet tittelen tidligere.
Arets Norgesmesterskap i pizzabaking ble gjennomfort pi SMAK 2017 med kokkemesterlauget i Oslo som teknisk arrangor. Det ble konkurrert i to klasset amerikansk og italiensk pizza.
Tidligere vinnere til topps
NM-vinner i klassen for italiensk pizzable Elio Corsi fra Eataly fustorante pi Aker Brygge. Hans smakfulle og tynnbun nede pizzaer var ogsi. med pi i sikre ham NM-tittelen pi forrige SMAK-messe i2014. NM-vinner i klassen for amerikanskpizza, ble ogsi en ddligere Norgesmester; B odil Hasselknippe fr a P izzasrua i Asker. Hun vant tittelen i 201 l. Begge Norgesmestrene vant tur til og deltakelse i Pizza
BESTE BURG ER
Norsk-amerikanske Ann Vestgren er historiens forste Norgesmester i hamburger.
Dette sa juryen om vinnerproduktet: Dette er en burger som moter alle forventninger til hva en burger skal vrre. Crispy, juicy og med god kjottsmak. Den sitter godt i hinda, og du fir lyst pi stadig mer etter hvert som du spiserl
-Jeg har hatt som mtrl igjore min burger si uamerikansk" som mulig, og er inspirert av burgeren Juicy Lucy fra Minnesota, sier vinneren som til daglig er kjokkensjefved Raus Bar & Bistro pi Lillesuom. \
'World Championship som gir av stabelen i Italia senere i ir.
Bakere som dommere
Andr6 Lovaas og Eirik Sevaldsen var i dommerpanelet og smakte seg gjennom 35 italienske og 7 amerikanske pizzaer i lopet av konkurransen.
- Det var mange spennende smaker het men mange av deltakerne lasser piL for mye pi pizzaen. Hvis du har pi troffel, si trenger du ikke troffelolje. Og bruker du sjomat som kreps og hummer, si kreves det nesten kokkefaglig bakgrunn for i fi de smakene dl i fungere, sier Sevaldsen.
, I I
TRLAUG \,lt II \I X/' I\ I SMAK/ BAKELAND
IENIS
2SlBaker&Kondtor
I
n
LI I
I
t I
t
n I \ L I a tSi I o' @u JEBER \ 7,-
Thomas Bjarkholm i Lantmdnnen opplever stor nleresse for blant annet tin og server produkter. Lantmdnnen var tilstede med flere nyheter pd Sl\4AK-messen.
Vtste frem slne rnnovasloner
Lantmdnnen Unibake lanserer 40-50 nye produkter rettet mot storhusholdning hvert Ar. PA SMAK viste de frem noen av dem
akeriet pi Langhus omsetter for over 200 millioner og har over 300 varer i sitt sortiment. Hvert ir lanserer de 40-50 nye produkter og tar et tilsvarende antall ut.
Helt avhengig av produktutvikling
- Lantminnen er representert i hele verden. Det gir oss en stor fordel i i fange opp trendene tidlig og vere innovative i det norske markedet. Vi er helt avhengige av i vrre gode pi innovasjon og vere bide nyskapende og nytenkende, sier
Thomas Bjarkholm i Lantmlnnen Unibake. Tin og server
- Vi opplever en okende interesse for tin og server produkter. Si langt har dette vart veldig kjedelige produkter og veldig nmainstream,. Jeg tror vi kommer til i se en veldig uwikling i disse konseptene, noe pi bekostning av bake-off. Det har ogsi med kundens vilje til i investere i produks.jonsutsryr, samt onsket om i redusere arbeidskostnader, sier Bjarkholm.
PA VEGAN
Pals tar vegantrenden pe alvor og lanserer nye produkter til mAlgruppen.
Pi standen til Pals pi SMAK var det et stort antall produkter. Noe av det nye de viste frem var glutenfrie produkter og ikke minst veganprodukter for i gi bransjen ideer til hvordan de kan utnytte disse markedene bedre.
- Vi merker at foresporslene rundt vegan begynner i komme og onsker bide i ha produkter og ikke minst kunnskap for i hjelpe baker- og konditorbransjen til i servere til denne milgruppen som ser ut til i volae i omfang fremover.
- Pi kaffefronten kan man servere vegan latte, kaffe med havremelk som man steamer i kaffen. Som meny kan man da ha en vegan croissant som man kan fylle med syltetoy eller med noe avokado og tomat, reklamerer Lise Raanaas Haavind og Jostein Huglen i Pals.
FTERE YIt HA NORSK
Storhusholdning, hotell og catering leter etter mer norske og lokale produkter. Det gleder salgskonsulent Ole Martin Alsaker i Baker Brun Produksjon, bakeriet i Bergen som ogsi har blim store i engrosmarkedet med sine varer.
Et norsk alternativ
- Pendelen er i ferd med i snu. Forbrukerne har storre fokus og interesse for lokale og norske produkter. Det gjor at stadig fere i storhusholdningsmarkedet velger bort importerte varer og leter heller mer etter det norske og det lokale. Det har ogsi gitt mer fokus
pi kvaliteten pi produktene.
- Hver by har sin lokale baker og det synes vi er flott. Vi tar heller opp konkurransen mot importen og kan vare et godt alternativt med vire frysevarer hos grossistene.
Enkelt
- Stadig fere av vire produkter er innenfor tin og server. Vi ser at ettersporselen oker i dette segmentet. Det skal vare ferdigstekt og det skal ikke vare mye arbeid med det ute pi kjokkenet. Det er den trenden vi ser ni. Det ser vi ogsi i dagligvaren ogsi, sier Alsaker.
7,I It ( SMAK / BAKELAND
Baker L Kol.-.]tor |29
I I
I 6 t I II trtt,!nt I IIH '-x SATSER a> r \ c a a -
Vellykket SMAK og akeland
SMAK 2017 og parallelmessen A,4at & Emballasie, som ble anangert pA Norges Varemesse fra 7.-10. februari satte besaksrekord med ner 29 500 besskende.
Messen var matbransjens storste happening deme iret. Ogsi de aller fleste av leverandorene fra baker- og konditorbransjen var samlet, bide pi omridet Bakeland og pi andre steder av messen. Fra i ha en egen lukket fagmesse, gikk Bako-messen inn et samarbeid med SMAKsom har uwikletseg til i bli Nordens storste matmesse. Baker og Konditor snakket med mange av utstillerne og de aller fleste var fornoydmed i vare en del av et st@rre fellesskap i matbransjen.
Bakerbransjen er godt fornoyd
Vi er meget godt fornoyd med hvordan vi fikk vist frem baker- og konditorbransjen for resten av matbrarujen under irets SMAKmesse. Spesielt under konditor-konkuransene fikk vi vist frem faget pi en floa mite, sier Gunnar Bakke i BI{-F.
- Det var forste gang vi var med pi messen med konseptet Bakeland og vi lrrte mye av dette. Ni skal vi evaluere hvordan alt gikk, si tar vi en vurdering pi om vi blir med igjen. Men alt i alt er vi veldig fornoyd med gjennomforingen, forteller Bakke.
SMAKhadde ogsi et historisk innholdsrikt faglig progam med elleve konkurranser og 40 inspirasjonsforedrag.
SMAK
PA SMAK
Alimenta hadde fokus pi nye smaker Under SMAK.
De har nylig lansert surdeig med smak i tre typer; smor, aprikos og sitron. Produktet har flere bruksomrider.
- Denne surdeigen gir forsterket smak i produktene, samtidig som man har fordelen av surdeig, sier Steinar Volden i Alimenta.
I tillegg viste bedriften frem sine nye frlninger fra fabrikken Aldia som i f or ble kjopt opp av Zeelandia. Dette er bakefast syltetoy med 80 prosent fruktinnhold i en rekke smaker.
- Vi hadde stor interesse for vire smaker pi messa, sier Volden.
Wt
d I t
l'' G
E I 301 I Lr' t -,1'* ?".; srrl mff*$ G- T I , -)'rAl a n I l' 1: L--- \ ? \t ,,W, ),r , r.l 'I I a II a ,a t a a a , a a' tr I )ri I T L cP i tr\ I LI .t, t \r tfi ! a { \ 1
Far attttd nye kunder
Nerbakst deltar fast pd SLtlAK-messene og filr alltid nye kunder i lopet av messedagene.
Bakeriet har et berydelig standardsortiment som de leverer til storhusholdning. De skreddersyr ogsi produkter for en del av sine kunder. Ikke minst gjelder det hamburgerbrod hvor de har hatt god vekst det siste iret.
- Hos oss er der generelt fokus pi smivarer. I
dette segmentet har vi hatt en fin okning. Her konkurrerer vi mot mye import og synes det er flott i kunne tilby norske produkter i et marked preget av import. Ikke minst gleder vi oss over skende interesse for norske produkter, sier PerOtto Nedrelid i Narbaksr.
PRE
STOR INTERESSE FOR "BACK TO BASIC"
Unibak viste frem losninger for surdeig og skolding pA Bakeland
Salgsdirektor Lloyd Kleppe og de andre pi standen hadde travle dager under messen. Mange var ikke minst interessert i deres surdeigstanker og skoldingsranker.
- Dette er veldig aktuelle produkter ni ogvi opplever okende interesse. Generelt er det stort fokus i bransjen pi nclean label, og nback to basic,. Begge tankene sker kvaliteten pi produktene og for surdeigstanken er det i tillegg svart god okonomi for bakeren. Her er ogsi miljo og barekraft et viktig poeng. For en del av tankene kan du ogsi kverne noe av returbrodet dlbake i surdeigen.
- Vi har allerede levert noen slike losninger og tror disse losningene vil selge godt i tiden fremover.
- I tillegg er det gledelig ar vi i lopet av messa har hatt besok av mange som skal etablere nye bakerier. Derfor er det ikke bare viktig i vise nyheter, men ogsi hvem vi er, sier Kleppe.
SENTERTE ITYE AGEITTURER
Horni Baketeknikk presenterte sine nye merker Escher, BTF og Egg Kings. AJle produktene ble vist frem for forste gang i Norge.
Nye eltemaskiner
Escher er et italiensk merke som ogsi tidligere har vrrt representert i Norge. Det var imidlertid forste gang industriutgaven ble vist frem i Norge. Disse eltemaskinene finnes i utgaver fra 40 il 500 kilo.
Indusrirundvirkere
BTF er en nytt merke industrirundvirkere pi det norske markedet. De leveres med frekvenssryrt hastighet, opp til 7 meters virketid, stillbare
renner og har vektomride fra 40 til2000 gram.
Eggsentrifuge
For den som knekker en del egg i lopet av arbeidsdagen kan en eggsentrifugen CentriMatic III vrre losningen. Sentrifugen er fra produsenten Egg Kings i Oklahoma i USA. Her kan du tomme hele egg i maskinen og eggemassen kommer ut i bunnen.
- Siden vi har en del nye agenrurer ni har det vart naturlig i vise frem dette pi messen. En del av produktene er mynret mer pi industrien. Der onsker vi 5. vokse oss sterkere, samtidig som vi fortsatt skal betjene de smi bakeriene, sier Horni.
,\
, t
t
rP" , l t I
-n
131
t L ,-\ 2* tri. a f"'{ ta I r' qrr> f, { J I \ r.Efl L{ \ L -*/ 4 h \l I d 'B 61 ilerbakst
LIKEGODMUFFINS medmindrcsukker
En sot, deilig og myk muffins trenger ikke lenger d vere en "kaloribombe". Nd g\r det an A produsere muffins med mindre sukker og den samme gode smaken som for.
Tekst: Anne-MayJohansen, Nofima I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
edme og kostholdsrelaterte sykdommer griper om seg i store deler av verden. Det har medfort okende fokus pi hvordan man kan forbedre den ernrri n gsmessige verdien av maten folk spiser. Nofima ble derfor partner i et stort, internasjonalt forskningsprosjekt, TefuFiQ, der forskere og matprodusenter fra ni europeiske land deltok.
Ved i redusere sukker, salt og fett og samtidig beholde smak og konsistens i maten, kan matforskningsinstituttet vare med pi store loft for den globale folkehelsen.
Nodvenfig kunnskap
- Milet med prosjektet var at matindustrien i Europa skulle fi nodvendig kunnskap og teknologiske innovasjoner som gjor det mulig i redusere innholdet av salt, fett og sukker i ulike mawarer, uten at dette skal gi pi bekostning av spisekvalitet, mattrygghet og produlajonskostnader, sier Nofi ma-forsker Eva Veiseth-Kent. Hun har ledet den norske delen av prosjektet.
De norske matprodusentene i prosjektet var bakeriet Millba AS i Skien og kjottprodusenten LeivVidarAS i Honefoss. Mindre sukker og fett i mufEns og mindre fett og salt i polser var planen - kombinert med at smak og konsistens pi produktene skulle vrre like bra som for. - Vi har samarbeidet tett med Millba i arbeidspakken pi bakervarer, hvor milet var i oppni reduksjon pi 30 prosent i fett og sukker. Sammen med Leiv Vidar har vi jobbet for i kunne redusere salt- og fetdnnholdet i polser med opptil 50 prosent, sier Eva Veiseth-Kent.
32|.r-ak r Klr,alLl,
For prosjektet sett under ett, mener prosjektkoordinator Christian Salles ved det nasjonale franske instituttet for landbruksforskning, INRA, at resultatene taler for seg:
- Forskningsteamet har blant annet klart i vise dl en reduksjon av saltniviet i ost og nedgang i fettinnholdet i kokte kjottprodukter uten at det har gitt ut over produktkvaliteten, slis det fast i oppsummeringen av prosjektet. Noen av de beste resultatene er oppnidd med ferdigsauser der fett og salt ble redusert med opptil 50 prosent.
Smaken skal vere den sarnme
Smaken, og det at folk skal gjenkjenne det de liker med maten, har vert en viktig del av det nylig avsluttede forskningsprosj ektet.
- Bide sukker, salt og fett er viktig for smak, konsistens og holdbarhet. Det ligger mye forskningsarbeid bak de resultatene som foreligger, sier Eva Veiseth-Kent.
Oppsummert har det i prosjektet vart jobbet med:
, Valg av rivarer
, Emulsjoner (blanding av vesker som ikke er loselige med hverandre)
Egnede salt- og sukkererstat n inger
Innfallsvinklene har vert mange:
r, Vil man i kaker kunne benytte sukkermolekyler som smaker som vanlig sukker, men som ikke blir uoppdaget, av kroppens fordoyelsessystem og derfor gir rett gjennom uten at det tas opp?
il Er det mulig i bruke mindre salt men samtidig fi samme gode smak og konsistens dersom polsa blir produsert med kjottrivare hentet ut like etter at dyret er slaktet?
)) Kan man blande fett og vann til emulsjoner som smaker og oppforer seg likens som fett men Iikevel inneholder betydelig mindre fett?
)) Svaret pi alle tre sporsmilene har gjennom forskningsprosjektet vist seg i vare <.ia,.
Et helt annet produkt
Det har ogsi vrrt jobbet mye med det sensoriske
- hvordan produktene smaker og foles nir de spises. Det er brukt bide profesjonelle smaksdommere og forbrukertester for i uwikle de nye produktkonseptene.
- Smak og konsistens er viktig, slir Nofimaforskeren fast.
- Sd det er absA ihhe slih at man bare han hge haher etter samme prinsipp som suhherfrie drops e ller fi erne ahfettetfra pa ka?
- Jo, kanskje, til en viss grad, men da flr du et helt annet produkt. Hvis du vil at forbrukerne skal like og kjenne igjen produktet, mi du forsoke i finne metoder for i erstatte sukker, salt og fett uten at det gir ut over smak, funksjonalitet og holdbarhetsegenskaper, sier Eva Veiseth-Kent.
Basert pi resultatene i TeRiFiQ, kan flere ferdigmatretter og produkter som ost, kjott og bakervarer produseres med redusert innhold av salt, sukker og fett og samtidig beholde den velkjente smaken.
IFoRSKNTNG
F! na
bI t a r l\ r d
Tilbakeblikk: 100 6r siden
Herr provisor Einar Guldal, ostre Aker, har sat sig det fortjenestefulde maal at soke efter surrogater til bruk ved brodbaking for at spare paa de almindelige melsorter, da der kan forekomme tilfelder, hvor tilforselen av brodkorn kan komme til at bli utilstrekkelig.
Hans nye brad, der er bakt av lav, med tilsetning av rug- eller hvetemel, fremvistes forleden dag for Aker provianteringsraad, hvor det vant den storste anerkjendelse for sin godhet og velsmak.
- Det er de alvodige tider som gav mig ideen, sier Guldal.
Ny leder
Den nye leder for Baker- Konditormesterens Landsforenings kontor er Heinz-Georg Windingstad, som tiltr6dte sin stilling 1. mars. Han er 32 Ar gammel, har artium og handelsgymnasium, og har i tillegg gjennomgAtt flere skoler og kurser Forsvaret, idet han i flere 6r har virket som offiser i FlyvApenet. Flere kurser har han tatt i utlandet. Han har ogs& merkantil praksis, idet han har arbeidet i sin fars bedrift vaskeribransjen. De siste 2 lz br har han arbeidet i Statstjenestemannsforbundet som opplysningssekretar og vart redaktor for forbundets fagblad "Statstjenestemannen".
Brod er gull i Sverige
Da svenskene ikke fikk sA mange gull Albertville slik som oss nordmenn sA hadde de grunn til 5 vare misunnelige. ttrlen det er et annet "gull" som bakerne i Norge kan vere misunnelige pA svenskene for - nemlig brad. Under tiSrsperioden 1 980-1990 steg brodprisene i Sverige mer enn andre matpriser i Sverige. Brodet holdt ikke bare jevnt steg med inflasjonen i den tiden, den lA en bra bit over konsumentprisene.
Lantminnen Mills lanserer okologisk skolemat
Thomas Reinholt fikk ideen til A utvikle et okologisk skolematprodukt og tok kontakt med Lantmdnnen Nrlills, noe som resulterte i et spennende samarbeid mellom Beinholt, Lantmdnnen tt/ills og tVatforsk. Nyheten heter F6r, og er et dokumentert okologisk produkt, rikt pA kostfiber og inneholder over 20 prosent av anbefalt daglig inntak. Axa FOr kommer i to varianter, bar og frukt. Forste del av prosjektet er gjennomfort ved sju skoler og over halvparten av elevene sa de likte produktet og sju av ti sa de ble mette.
UTCOUE J- I9IZ [xVT'BRHERtsR@D'
Baker Konditor
* * * 1 An 00 SIDEN il0Rs(8t8tffffilot ---..-
norsk bakeritidonde
oao
fin stosn Norsk bakertidende
Baker & Konditor
For at vi ska! kunne !evere forsteklasses vareL trenger vi det beste utstyret. Derfor er WP Haton et selvfolgelig valg.
Sander Ter Huurne Mesterbakere n, Oslo
UNIBAK - Ledende leverandsr tiI Bakeribransjen i Norge +++ t*t
tlPx.ron har i over 65 ir vert en viktig samarbeidspartner for kvalitetsbeviste bakere over hele verden. Kvalitet, presisjon og sk6nsomhet er selve grunnlaget.
WP Haton - The dough friendly company.
ANBEFALT
takt oss idag pi telefon 67 07 30 00 eller www.unibak.no f K (,/r{ U IBA '6*-.r/f -{',{ r / ]W brrr"t l 7r I r=1 U 8lP t
-7 7 l-
A. -I l r.-4'41 It le IF \ \ 1.,"1 l-l
Returadresse; Vest Vind lVedia AS, Averaweien 34, 6530 A
Kompetanse og utdanning er viktig for utvikling av bide BKL og for bransjen for 6vrig.
Vi tilbyr derfor en egen K0RNSKOLE som omhandler korn og mel, bfrde nye og gamle sorter.
I tillegg holder vi et nyutviklet kurs som retter seg mot bakerimedarbeidere i mote med kunden; . KOMPETANSE FOR SISTELEDDET.
Er du interessert i 5 hOre mer om dette?
Ta kontakt med din bakerikonsulent . eller pi telefon 08855.
I I | '_ \' '\i', I) -4, t l. ,,,tft I
_3r0y
-rE; .t 7 -/ { \ I J (' -a -1 I -T N\ 7 \
EL R t s 1 DEN 686
Grete Brekke
mollerens.no
Klingberg