Baker & Konditor 3. utg. 2015 114. Årgang

- Vi legger vekt på baking som kunsthåndverk

EPDnr Produktnavn

504025 Norgesmel siktet - sekk, 25 kg

514025 Norgesmel sammalt hvete 0 - sekk, 25 kg

514125 Norgesmel sammalt hvete 15 - sekk, 25 kg

530225 Norgesmel Rugmel siktet - sekk, 25 kg

Vi må selv sette dagsorden!

Idenn e utgaven er det oppstartede fram snakkingsprosjektet tema Og jeg vet at jeg har nevnt det tidligere. Faktisk mang e ganger tidligere. Nesten til det kjedsom melige. Men nå er det en guts over bransje n jeg ikke har sett på lenge. Vi har en situa sjon der mange vil det samme, samtidig og med felles mål. Det er spennende saker.

Bakers-sjef Øystein Halvorsen skal ha all ære for at han løftet fram problemstillingen. En våk en bransjeforening tok innspillet på al vor og skaffet attpåtil både penger, ressurspersoner og engasjement til historisk satsing på å framsnakke brød. Tenk om alle som jobber i bransjen snakket pos itivt om brød på alle arenaer. Bare det alene gir kra ft og selvtillit, men det må mer til. Planleg gingen av det arbeidet er startet opp og det blir spennende å se hva som kommer av tilta k i tiden fremover.

Fram snakking handler for meg også om det å ta til motmæle mot de mange angrepene

Ab onnement 2015

mot vår bransje som jevnlig kommer fra andre. Vi har blitt hakkekyllingen som både medier og andre lett kan skylde på uten at de blir stil t til veggs eller får motargumenter. Vi har i for liten grad vært tilstede i debatten. Det førs te vi må gjøre er å ta til motmæle og våge å ta de battene der de er. Neste steg må være å sette seg i førersetet og være premiss leverandør av debatten og sette dagsorden. Det er min våte drøm. Dit er det mu li g å komme.

Vi har en bransje som har et utrolig godt utgangspunkt for å lykkes. Vi er en viktig del av både hverdag og fest for fo lk flest. Og alle kje nn er våre yrker Veldig ma nge andre bransjer ha r et dårligere utgangspunkt med yrker som både er ukjente og langt fra så synlige.

Oddbjørn Roksvaag Redaktør

Prøvea bonneme nt 3 utgaver gratis!

BKLF MEDLE MMER

BEDRIFT SKUNDER

BEDRIFT SKUNDER UTLAND

BEDRIFT SK UNDER

BEDRIFT SKUN DER UTLAND

PRIVATE

PRIVAT EUT LA ND

HONN ØR /S TUDENT

PRØVE ABONNEMENT

FOR BESTIL LI NG

1 årsabonnem ent

1 årsabonnement

1 årsabonnement

1 ekstra årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1 årsabonnement

1 årsabonnement

1. årsabonnement

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

~ftKfR Qj KOnDITOR

Nr. 3 · 2015 · 114. årgang Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER BAKER OG KONOITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) v/ Gunnar Bakke, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

Be søksadresse: Middelthunsgt 27, 0368 Oslo

Tel efon : 23 08 87 00 I Telefaks: 23 08 8710 I firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD : Axel Brun (president BKLF), Gunnar Bakke, (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Dag Horni (Horni Baketeknikk), Thomas Lagerhus (Nortura Eggprodukter), Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG : Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvind.no

Red aktør: Oddbjørn Roksvaag I 906 22 1581 oddbjorn@vestvind.no

Grafisk design og produksjon : Vest Vind Media AS- www.vestvind.no

Forsidefotograf: Vest Vind Media

Facebook: Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter : @bakerogkonditor

ISSN 0803-253X

Trykk : Flisa Trykkeri AS

STOR BRØDTEST

Speltbrødet fra Ultra/United Bakeries gikk av med seieren da Klikk.no utført e en brødtest med 24 utvalgte brød. I testen ble det valgt ut de mest solgte variantene av brød , hvor kjedene selv har hjulpet til med utvalget. Alle brødene er industribakt, men noen er stekt i butikken. Alle brødene har minimum tre " kaker" p å brødskalaen - grovt eller ekstra grovt brød. I ekspertpanelet satt Kristian Skogstad og Øyvind Skogsholm Hansen. Skogstad er sjefsbaker på Grunerløkka Bakeri og Hansen har jobbet som baker i ti år, og har tre års erfaring fra det norske bakerlandslaget. De vurderte skorpe, konsistens og selvsagt s mak. - Vinnerbrødet har fantastisk smak, harmoni s k sødme og rikelig med solsikkefrø, konkluderer panelet.

PIZZA PÅ 3D-SKRIVER

Alle kjenner til papirskriveren og mange har hørt om 3D-skrivere, men har du hørt om 3D-skriveren som lager pizza ?

Nå kommer matskriverne for fullt skal vi tro en artikkel i bl ade t Kjøkkenskriveren. H er vil altså skriveren ikke bare lage enkle kaker, men også pi zzaer og kjøttkaker.

- Det er ikke noe i veien for at du kan skrive ut mat. Du kan skrive ut alt, sier Pål Liljeback som er forsker på anvendt kyrbernetikk ved NTNU i Trondheim.

SLUTT FOR MELKERAMPA

Tines etablering av Melkerampa i Mathallen i Oslo endte de ss verre med nedleggelse. Målet var at utsalget skulle gå i null, men det gikk i minus og derfor har Tine valgt å stenge.

- Melkerampa har levert på design, service, kvalitet og produk t, men ikke p å bunnlinjen , sier Øyvind Skogsholm Hansen i Melkerampa.

N O K MED ETT STED

Hjelle Bakeri ved Bergen vil ta bedre vare på seg selv og sine utsalg og legger ned utsalget på Vaksdal. Ved å legge ned det e ne av to utsalg gjør Hjelle Bakeri d et nå enklere og billigere for seg selv, og flytter alt over til produksjonslokalene på Tyssebotn på Osterøy. - Omsetningen går ikke ned , sier Vidar Hjelle. Han po engterer at de satser på ett utsalg og legger til ar markedet er usikkert og at omsetningen av dagligvar er er minkende.

FØRSTE MESTER

UNGDOMMELIG PREG

Ungdommer satte sitt preg på utdanningsm esse n p å Lillestrøm før nyttår. Alle y rker var representert for å trekke ungdom til yrkesfag.

- Vi på baker - og konditorfag fikk med oss Bakerlandslaget i år representert ved Knut Hammeren. Han laget show og faglig m oro i to dager, forteller Mette Klever fra Sørumsand videregående skole.

Det har aldri tidligere vært gitt eget mesterbrev for in s titusjon sko kker - før nå. Elisabeth Antonsen er den første i historien so m kan smykke seg med tittelen Hun har tatt brevet ved siden av full jobb, men det får man bare overskudd av, ifølge Kjøkkenskriveren.

ETISKTE

1 fl ere forbrukere er opptatt av hvor, og under hvilke forhold, fereog er produsert Det gjelder ogsa kaffe og te. Derfor har råvarene · . . . 1 kap et Twinings etab lert Eth1cal Tea Parcnersh1p som Jobber cese s langsiktig for å sikre etisk handel med te.

Thomas T. Larsen i Haugen-Gruppen forteller til Kjøkkenskriveren at Twinings har vært involvert i tre prosjekt; et der jenters arbeidsforhold i te -indust rien i Assam har vært i fokus, et hygiene-prosjekt i Darjeeling og et mor-barn-prosjekt i Cangyuan. Dette har skjedd i samarbeid med Redd Barna og Unicef.

HOMSEKAKE IRETTEN

Ashery Bakery i Nord-Irland må forsvare seg i retten etter at bakeren nektet å bake en pro-homo-kake i forbindels e med et homo-bryllup i den katol ske republikken. Det var påskri ften "S upport Gay Marriage" - støtt homo-ekteskapsom ble for mye å svelge for bakeren Rettssaken starter i april, skriver British Baker.

NYE PÅ LANDSLAGET

Ivar «the Cakemaker» Bakke (fra Evensens Bakeri & Konditori, Kirkenær) og Ørjan Toreid Eriksen (fra Dampbageriet , Kristiansand) er rykende ferske tilskudd til det norske bakerlandslaget. I februar hadde de sin første trening medlaget.

- Ivar og Ørjan ga et svært godt inntrykk under samlingen og jeg er sikker på at disse to vil bli gode medspillere på landslaget, sier koordinator for bakerog kondit orlandslaget Amund Skrurvold.

PRNAT RESTAURANTSKOLE?

Lærlingekompaniet i Oslo har søkt om å få etablere en bransjedrevet kokkeskole, godkjent etter friskoleloven.

Ifølge Laila Berge, daglig leder i Lærlingekompaniet/Norsk Restaurantskole, "s kriker bransjen etter en privat restaurantskole i Oslo sentrum".

Utdanningsdirektoratet har lovet på gi initiativtagerne svar innen 1. april, skriver bladet Kjøkkenskriveren.

FREM OG TILBAKE?

- Vi flyttet ut i 1996 fordi McDonald's ville ha bygget, sier Morten Hals i Baker Hansen til Budstikka. Men nå er saken den at McDonald 's på Bekkestua i Oslo ønsker å flytte ut av lokal ene. Baker Hansen hadde lokalene fra 1977 til 1996. Hals sie r Baker Hansen vurderer å melde sin interesse for å flytte inn i de gamle lokalene igjen, men uttrykker til Budstikka at ingenting er avklart.

BAKTSllEN1fl4

SATSER I TUNOLDS

I Nordfjordeid skjer det; i overkant av 12 millioner kroner skal investeres i løpet av året hos T unolds Bakeri. Der er nytt lagerbygg og fryselager på omtrent 300 kvadratmeter som blir ferdigstilt først. Selve bygget er allerede reist, og lokalene skal taes i bruk i april.

- Nye lager vegg-i-vegg med resten av bedriften er et kjempeløft som vil gjø re at vi vil spare tid, få bedre arbeidsforhold og gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for oss, sier bakerisjef Lars Leite i Tunolds Bakeri til Fjordb ladet.

Fornye se og in novasJon krever faglig kunnskap og kompetanse

Det har vært utrolig inspirerende å få jobbe med det norske baker- og konditorlands/aget denne første tiden. Her har jeg møtt kunnskapsrike og dyktige fagfolk som brenner for faget og bransjen og gjerne vil at baker- og konditorfaget skal løftes opp og frem.

Fellesnevneren for disse dykcige emusiasrene er faglig kunnskap og komperanse. Landslagsdelcaker Øyvind Skogsholm Hansen har skrever en kronikk (på side 38) med overskriften "Kunnskap er ikke bare make - kunnskap er nøkkelen ril øke salg i fremciden". Dene sier jeg meg hjertens enig i. Fornyelse og innovasjon krever kunnskap og kompecanse.

Sats på mer fagkompetanse

Bedrifrene må sacse mer på fagkompetanse som kan skape innovasjon og produktutvikling i bedriften og bransjen. Forbrukerne vil vice hva de spiser og hvordan produktet er framstile. I tillegg skal det smake veldig godt. Det er vikcig at vår bransje ikke kommer på eccerskudd når det gjelder kompetanse om produktfremstilling, produksjon og produkcinnhold. Vi må møte nye trender og utviklingstrekk med innovasjon, kreacivicec og nyskapning. I de aller fleste av våre medlemsbedrifter skjer innovasjon og produktutvikling ikke i egne avdelinger, men i forbindelse med den daglige produksjonen. Den kompecente fagarbeideren er her den viktigste suksessfaktoren. Derfor må de bedriftene som har mulighec ril det, ca imor mociverc ungdom som ønsker å gå lære i fagene våre. Dernesc er det vikcig å vedlikeholde bedriftens kompecanse, for eksempel ved å sende medarbeiderne på relevante kurs eller legge ril rene for etter- eller videreutdanning.

Skap konkurransefortrinn

Der selges bakervarer i Norge for over 10 milliarder i året. Selv om discribusjon av de store volumene mot dagligvare stadig er i endring, og importen av bakervarer utgjør en sradig

scørre andel, må norsk bakerbransje konkurrere med enda mer faglig dyktighet, kunnskap og kompetanse. Selv om lønnsnivå og råvarepriser gir oss ucfordringer må vi fokusere på bedre kvalitet og riktig priskalkyle. Gjennom høyere kvalitet bør vi ca oss bedre becalc for varene. Der handler om faglig dykcighet og kunnskap om produkcene og råvarene.

BKLF satser på kompetanse

BKLF har lenge jobber med å scyrke kunnskapen og kompecansen i bransjen. Innsacsen som er gjort var også årsaken til ar BKLF i 2013 fikk NHOs Landskonferanses anerkjennelse for gode ucførc arbeid innen rekruttering, utdanning og kompecanseutvikling i marinduserien.

Der etterspørres scadig flere faglige kurs både innen bakerfager og konditorfaget. Derte er veldig bra. Måler er at baker- og konditorlandslaget kan prioricere mer tid på kurs for BKLFs medlemmer. Elicelærlingskurset er et floer cilbud for unge inspirerte lærlinger. Kurser skal gjennomføres på Sørumsand videregående skole i vår. Også etterutdanningen som Diplombaker blir gjennomføre som kurs til høscen. Vi arbeider med å legge inn nye og relevame emner som produktutvikling og innovasjon i de nye læreplanene ril Mescerbrevec, som ferdigstilles denne våren.

BKLF gjennomfører i år regionale fagkonferanser i byene Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo for å dele kompetanse og øke den generelle kunnskapen om vikcige ucfordringer bransjen scår overfor.

Scyrec i BKLF har oppretter arbeidsgruppe innen fagucdanning og kompecanseoppbygging som skal se nærmere på læreplaner og lærebøker, mal for svenneprøver, kompecansemål for

utdanningen og etterutdanning for bakere og konditorer. Deltakelse i direktoracecs oppnevnte "Faglige råd for restaurant og marfag" gir vår bransje cilgang ril å påvirke en rekke viktige valg for fag- og yrkesurdanningen.

BKLF/NHO Mac og Drikke har scarcec med å se på muligheter for å ril by mere-læring både innen HMS, men også innen faglige kurs. Med dagens ceknologi kan der produseres film og cilrettelegging av oppgaveløsning på nett, enten dette er er prakcisk eller teorecisk kurs.

K o mpetanse nøkkelen til vekst Komperanse er vikcig for omscillingsevne, komperanse er vikcig for øke salg, komperanse er vikcig for økonomiforscåelse, markedsforståelse , produktutvikling ecc. Kunnskap er nøkkelen til vekst. Derfor vil BKLF fortsatt sacse på kunnskap og kompecanse til beste for bransjen i eiden som kommer.

Gunnar Bakke, Daglig leder BKLF

Wac htel har laget kvalitetsovner i over 90 år. Side n opp starten i 1923, har kundenes ønsker og krav vært drivkraften for Wac htel. Som et resultat av dette kan Wachtel tilby et komplett sortiment av hertovn er i høy kvalitet, til konkurrasedyktige priser.

Helnorsk mel

Lantmannen lanserer nå helnorsk mel. En usedvanlig god høst i fjor er hovedårsaken og den blir kanskje ikke den siste.

Tekst: Thor A. Nagell

Aage Berge er markedsansvarlig i Lantmannen Ceralia og fronter selskapets satsing på norsk mel med helnorske råvarer.

- Det vi har gjort er å kjøre rene resepter med kun norsk korn. Den norske høsten i fjor var fabelaktig og vi benytter derfor anledningen til å lage en bakevennlig resept med norske mel typer av forskjellig kvalitet. Nå skaffer vi oss masse erfaring med tanke på proteinmengder og kornsorter når vi nå kommer med disse reseptene

- Hva er forskjellen på dette og det dere har hatt tidligere?

- Tidligere har det vært innblandet kornsorter fra USA, Sentral-Asia og Europa i melet. Nå kan vi merke det med 100 prosent norsk . Det

dreier seg om en hel serie med rug , hvete, havre og bygg Vi har samarbeidet med Matmerk for å finne ut hvilke krav og reglement vi skal følge for å få det godkjent som "Nyt Norge "

- Vil du si at dette har en bedre smak og kvalitet enn tidligere?

- Det er kanskje å trekke det vel langt, men det er veldig god bakekvalitet på melet.

- Kornhøsten har vært fantastisk og det har kanskje sammenheng med klimaendringer. Er dette da bare et engangstilfelle eller blir det en langvarig endring med mer norsk mel?

- Jeg tror ikke dette er et engangsfenomen. Først og fremst fordi bøndene i samarbeid med hele bransjen - kornforedlere, gjødselprodusenter, kornmottakere/siloer, møllene og bakerne

DYNABAKETRALLEOVNER

- har utviklet bedre og bedre hvetesorter som ka n dyrkes i Norge. Slik sett er det et kjempespran g i forhold til situasjonen for 40 år siden da nesten alt ble importert, og norsk korn for det meste gikk til dyrefor. Vi har gjennom mange år sett at andelen av norsk korn i melet har økt fordi norsk forskning_ blant annet på Graminor og Nofima - har fokusert på hvetesorter som er tilpasset norsk klima og gi r et mel med god bakeevne. Derfor tror jeg vi kan ha dette produktet i årevis fremover, men mye avhenger også av været. Lantmannen jobber aktivt med bærekraftig utvikling og kortreist-råvarer til bakerbransjen og cerealiaindustrien er en svært viktig del av dett e arbeidet, sier Aage Berge.

Et tett samarbeid mellom Connect Norge og flere bakerier har resultert i et nytt skreddersydd kassasystem for baker- og konditorbransjen.

Tekst: Th or A. Nagell

Conn ec r Norge ble etablert i 2008 der m åler var å utvikle er kassasystem for serve rin g og kioskdrift. I 2010 leverte vi første versjo n av systemer, som nå er kommer ril versjon 3.6, s ie r Espen Solem som har vært sentral i u tvi klingen av systemer.

- Og så satser dere p å egne systemerfor bakere?

- Ja. De r er fo rtsa tt ikke mange bakere som har er tilpasser sys tem ril de varene de selger i sine utsalg. Inntil vi kom i ko ntakt med Rosenborg bakeri var der bare systeme r tilrettelagt for serveringsbransjen generelt, men ikke spesielt for bakeribransjen. Vi satte i gang fo r å spesialtilpasse er optimalt system for bakerne. Vi h adde da før dette gjort en mindre tilpasning for Hamstad Bakeri, men der var ikke på langt nær så o mfattende som der vi gjorde for Rosenborg, sie r Solem.

Der si ste åre r har Con neer gått nye runder med Roseborg og e tte r ett års drift mener Solem de nå har er sys t em som mange i bransjen vil ha stor glede og nyt te av

- Vi h ar ha tt mange runder med bakere og vi har utvikl er sys temer som er blitt større og mer omfattende Vi har tjenester som kundekort, kundekonto, fakturasystem, bestillingssystem og digital me n ys tyring, for å nevne noe. Vi skredd ersyr sys te m e t etter de kravspesifikasjonene :år kund e seere r opp Vi er grunder av og medeier 1 Frontli ne Sys t e ms som opererer i hele Norge. 90 prosent av d e t vi leverer går til serveringsbransjen og Conn ect driver kun med ordresystem og ~sasystem. O g så mobil-løsninger. Vi utvikler na et system m ed mobil-betaling der vi snart er i havn. Vi mangle r bare å legge det ut i app-srore

Da kan kundene legge inn mobil betaling. - Vi går mot det pengeløse samfonn ?

- Spør du meg er jeg 100 prosent sikker p å der. Det spørs bare når. Vi har hatt samarbeid med Skatteetaten om dette. Når pengene er ute av systemet er det mindre akcuel t med svarte penger også. Men det er et krevende regelverk med tanke på en god mobil betalingsløsning. Vi må etterhvert faen felles, universell løsning. Vi driver jo med vår løsning og er spente på om den kan inngå i den universelle

- Kassasystem et for bakerne. Hva er så spesielt med det?

- Det er veldig avansert og her kan alt legges inn. Her har du løsninger der du hele åden har full oversikt over alt du vil ha oversikt over. Det er spesialløsninger på reklameskjermer der kunden kanskje er på jakt etter en vare som ikke finnes i ursalget akkurat der og da, men da kan kunden fase varen p å reklameskjermen Dessuten kan du opprette ordrer og ha oversikt over all varestrøm i besållingssystemet.

- Ogfoll oversikt over varebeholdning?

- Ja. Du har definitivt oversikt på alt du velger å legge inn Den som bruker systemet maksimalt vil kontinuerlig se alle endringer. Du vil se at et smørbrød trekkes fra lageret og ikke bare det - du vil fa alle detaljer om smørbrødet - at det er ro gram tomat på derre smørbrødet som nå trekkes

ut av varebeholdningen din. Dessuten kan du integrere det med regnskap og bestllingssystemer. Og varesortimentet kan oppdateres ril enhver tid.

- Dette høres veldig komplisert ut?

- Der er det absolutt ikke. Brukervennligheten er i høyseter. Du har fingerbehandling på skjerm Hvis du ønsker det bruker du fingerprint til å logge inn Da slipper du å miste korr. Her er der også stor sikkerhet i forhold ril kassaoppgjøret. Vårt system er slik at du selv går inn og velger hva du vil ha inne i systemer. Brukervennlighet er svært, svært viktig og systemer er veldig godt tilrettelagt med ranke på der, sier Espen Solem.

Ti, ikke s tt "tie i Bakeriet Myklevold siden starte · "erde generasjon i bedriften, keriet holder fast ved tr. Selv står han veldig sj

Tore Myklevold har ikke fritidsproblemer.

Tre-barns-faren har mer enn nok å gjøre både i jobb og fritid. Selv om han er ganske ung er han likevel ikke fremmed for tanken på at det ville være hyggelig om en eller flere av hans tre sønner en dag bestemmer seg for å overta.

Men det er langt frem til den beslutningen skal vurderes. Først må Tore få sving på nyetableringen i Bodø.

Skjebnesvanger brann

Bakeriet Myklevold er mor-selskapet i bedriften I dag forbindes det navnet med utsalgene, mens Steinovnsbakeriet AS tar seg av produksjon.

- Det er Steinovnsbakeriet vi "brander" nå , sier Tore Myklevold.

- Familien har drevet bakeriet siden 1939 da min olderfar startet i Ballangen sør for Narvik. Han het Johan Myklevold og drev i noen år sammen med sønnen Albert som så drev videre til han døde i 1982. Da overtok to av hans sønner, min far Johan og broren Kjell som drev til 2007. På veien dit solgte Kjell seg ut og far var ene-eier da han bestemte seg for å selge produksjonsenheten i Ballangen til Bakehuset Nord-Norge i Tromsø. Det var i juli 2007, forteller Tore som da var kommet inn i bedriften.

- Jeg fortsatte å jobbe i bakeriet som avdelingsleder, men sluttet i 2010, sier han Da faren solgte til Bakehuset hadde han valgt å beholde de fem utsalgene de hadde i Narvik.

- Far trakk seg etterhvert ut som pensjonist. Tidlig i 2011 ble det brann i Bakehuset NordNorges avdeling i Ballangen der vi hentet alle våre produkter Vi så etterhvert at vi ikke kunne selge produkter som n å måtte fraktes 20 mil. Derfor besluttet vi å etablere egen virksomhet og i desember 2011 å pnet vi Steinovnsbakereiet. Dermed ble samarbeidet med Bakehuset faset ut og all produksjon i Myklevold skjedde nå i eget bakeri.

Må stå p å

- Hvem er så Tore My klevold?

- Jeg har ingen faglig bakgrunn som baker. Jeg startet med it-utdannelse og da jeg var ferdig p å

skolen sto jeg ved et veivalg Akkurat da trengte bakeriet en selger og valget sto mellom å gå inn i en it-bedrift eller å gå inn i familiebedriften. Jeg valgte det siste. Det var starten min i her. Det endte dermed med noe jeg egentlig aldri hadde tenkt på, sier Myklevold-sjefen med ettertanke. H an har to brødre; Håkon Myklevold som er en nøkkelperson når det gjelder det faglige. Han s andre bror Johnny Myklevold sluttet i virksomheten i fjor p å grunn av allergi.

- Nå er det Håkon som er produksjonsleder og jeg er daglig leder med overordnet ansvar for bedriften. Selv om jeg ikke har utdannelsen har jeg jo vokst opp i dette og har god kunnskap om bransjen, forsikrer han og legger til:

- Jeg er 31 år og bare guttungen

- Har du angret på valget du tok ved det veiskillet?

- Nei, det har jeg aldri gjort selv om vi m å

Vi er veldig åpne med hva vi gjør. Vi har ingen hemmeligheter.

Tore Myklevold

jobbe hardt når det står på som verst og ofte når alle andre har fri. På julaften og om sommeren er det et skikkelig trykk når folk flest har late dager Men jeg tok jo en vurdering og stilling til det valget jeg gjorde. Jeg visste hva jeg gikk til. Og det har vært moro. Vi har lyktes med det vi ønsker og vi har en sunn og økonomisk sterk bedrift. Nå etablerer vi oss også i Bodø, sier han.

Eneste veien å gå

Tore er gift og har tre sønner; Albert, Ludvig og Samuel og kona heter Helene. Hun er sykepleier så ekteparet kan " holde seg unna hverandre " i jobbsammenheng.

- Kunne guttene dine tenke seg å bli Jemte generasjon?

- Ja, det er jo ikke umulig Men deres valg skal de gjøre helt og alene selv. Dette er en hard bransje som er arbeidsintensiv, men dersom interessen er der, er bakebransjen veldig spennende og en trygg yrkesrettning med tan ke på faget. Akkurat n å har jeg ikke tatt stilling til det. Det er liksom ikke det som står mest i fokus Jeg er jo ganske fersk i bransjen selv

- Dere har gjort et bevisst valg med hensyn til steinovn. var det en riktig strategi?

- Ja Da vi sku ll e starte produksjon var det den eneste veien vi ville gå. Vi ville drive håndverk uten tilsetningsstoffer. Vi fø lger veldig godt med i alt som skjer i alle kriker og kroker i hele landet. Før vi etablerte oss sa vi at det er viktig å ta eierskap til det vi skal være og å være lojale mot den planen vi hadde. Vi ønsket ikke å prostituere oss med tanke på kvalitet. Vi er veldig åpne med hva vi gjør. Vi har ingen hemmeligheter.

- Går dere for dagligvare?

- I et halvår har vi hatt en sideleveranse ti l Rema 1000 p å et lite urvalg brød . Det ønsket Rema hadde var ganske sammenfallende med vår profil. V i var ikke innstilt på dagligvare, men hvis vi skull e gjøre det skulle det skje p å våre premisser. Vi skal aldri endre vår profil for å tilfredsstille en dagligvarebutikk . Det var tanken vår fra starten og det er det fortsatt. Men prøveavtalen med Rem a var vellykket. De har økt brødsalget sitt og i ettertid ser vi at det var et godt valg, selv om vi var skeptiske og vurderte alle mulige konsekvenser

- Dere får brukbar pris også?

- Vi får en veldig riktog pris som gir verdiskapning for begge parter Det er viktig fo r både Rema 1000 og oss.

- Tidligere var dagligvare det store må let og alle solgte med tap Har det endret seg?

- Ja og nei. Noen blir rvunget inn i den karusellen og fortsatt er det mange som ikke har særlig gode betingelser. Det er flere

som åp enbart ikke oppnår priser som harmon erer m ed utgiftene de h ar. Me n der e r jo bake rn es a nsvar Blir de " tv u nget inn" e r det k anskje fordi de har et an legg de skal produ sere o ptimalt p å Altfor mange vil være premiumleverandører og levere alt. Jeg har ikke tro p å det. Jeg h a r cro på store in d us trielle anlegg, me n d en grupp e n vi rett er o ss inn mot e r ikke slik

Det er kund er so m ene og ale n e ko mm er ril Rem a for å kjø pe våre brø d , og d a h a r vi oppn ådd d et vi v ille Det viser at vi har en pl as s i ma rkedet, sier My kl evo ld som ikke d efin ere r Bakehuset so m den største konkur re nte n .

- N ei, Bake hu se r er ikke en konk u re nt i det segm entet vi har valg t å sa tse i

Vi satser p å Horeca Vi konk ur rerer mer m ed im porte rte va re r e nn m ed Bakehuset. Men v i ser vi bli r sta di g m e r foretru kket og ho tellene velge r å gj øre lokal e avtal e r me d oss He r i bye n h a r vi en god p osi sjo n i hote ll marke d et.

Ikke veldig glamorø st - H va gjør så unge Tore My klevold nå r han ikke er i bakeriet?

- Da h ar jeg ikke d e t mes t glamo røse livet. M ed tre særdeles ak ti ve g u tter p å fire , sju og ell eve å r er d et rett u t og få brent en ergien i d e tre skro tt e n e. E ll e rs i hverd agen går d et på å få en d e n e ril å møtes d er vi er to som er i fu ll jo b b . Det er full gas s til og fra barne h age J eg e r veldig interessert i sm åvil tjakt. D e t e r fin rekreasjon og avb rekk en h ek tisk h ve rd ag. Og så h ar vi etab le ringe n i Bo d ø n å d e r der blir en d el reisevirksom h e t. V i rar sikte p å a " a" pn e h I " t d e t nytt na 1a pn er v1 satser på H oreca i samarbei d m ed Kri n gla Bakeri i Svolvær.

Få ~tidsp - l " roblemer, med andre ord?

- Ja der er helt sikke rt. He r er d et full far t!

Stå på for det gode brødet

Tekst: Torunn Nordbø

Vi er nå i ferd med å sette det store «Framsnakkings »-prosjektet for brød ut i livet. Endelig tenker vel noen, vi har jo snakket og snakket om denne satsingen, lenge Hvorfor har det ikke skjedd noe før?

Men det har det

For det første: OBK har bedrevet framsnakking av brød siden oppstarten for snart åtte år siden. Det å kommunisere grove brød og kornprodukters gode ernæringsmessige egenskaper og gode smak har vært en bærende strategi for O BK. Det som er svært gledelig med det som skjer nå er at vi ser ut til å ha klart å samle hele bransjen om et felles løft. Det har vært en utfordring tidligere.

For det andre: En så tung og ressurskrevende satsing som «Framsnakkings »-prosjekret må både forankres, utredes og planlegges nøye. Slikt tar tid og må gjøres skikkelig. Ellers risikerer vi å kaste bort tid og penger og mislykkes med å fa fram de rette budskapene.

Det som er krevende med prosjektet er også det som er styrken til prosjektet. At alle er i en båt og ror rett vei. Dette er avgjørende for å fa nok «trøkk» i prosjektet. Suksess her handler ikke bare om nok midler, men at en er solidarisk både på budskap og tiltak med hele verdikjeden. Det er derfor ikke mulig å kjøre sololøp og fronte kun egne interesser skal dette samhandlingsprosjektet lykkes. Og det må det.

Fagpersoner mot brød

Anti-brød bølgen er ikke over, selv om noe av den negative trenden for brød ser ut til å ha avtatt. I front står lege Hexeberg som med utgangspunkt i sin legetittel gir uttrykk for sterke negative meninger rundt kosthold og brød. Det er trist at aktører som utgir seg for å være fagpersoner feilinformerer forbrukerne om hva som er rett kosthold.

Hexeberg sitt korstog mot karbohydrater er

''To av de store tunge mattrendene for brød i 2015 er at forbrukerne ønsker håndverksbasert brød og sunne brød. Det kan vi gi dem.

Torunn Nordbø

ikke faglig basert og har motsatt effekt av det han hevder å ville oppnå, nemlig bedre helse for forbrukeren. Brødforbruket i Norge går dessverre ned, selv om kostholdsrådene anbefaler at vi bør spise mer av grove kornprodukter.

Hexeberg setter likhetstegn mellom

karbohydrater og usunt. Dette er selvsagt helt feil, for karbohydrater er ikke bare sukker, men også f. eks fiber, som har dokumentert sykdomsforebyggende effekt samt en rekke andre positive effekter for hele kroppen vår. For det andre er vi helt avhengig av å spise karbohydrater for at kroppen skal kunne fungere. Slik Hexeberg forenkler det virker det som om karbohydrater er noe vi kan kutte ut fra kostholdet. Vi er lei av stadig u-faglige angrep på brød , som er vår viktigste kilde for karbohydrater. Grovt brød er nemlig sunt , og ikke helsefarlig.

Spis grovt brød med god samvittighet Budskapet vi som bransje må gi forbrukeren er: Spis grovt brød og grove kornprodukter med god samvittighet, fordi det er sunt og godt. Brød gir oss nemlig masse fiber, vitaminer og mineraler! Rett ernæring for folk Best er ikke vanskeligere enn å følge kostholdsrådene og spise grovt brød, frukt og grønnsaker, nok fisk og begrense kjøttinntaket. Men Hexeberg og andre ser dessverre ut til å ha en annen agenda ennå informere korrekt om ernæring.

Da er det viktigere enn noen gang at bransjen er dyktige på å lage gode og sunne kornbaserte produkter og være stolte over disse. To av de store tunge mattrendene for brød i 2015 er at forbrukerne ønsker håndverksbasert brød og sunne brød. Det kan vi gi dem.

Den perfekte partner!

Me d høy kvalitet og driftssikkerhet har AUT fått en sterk posisjon i det no rske mar kedet. En viss kjøletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte pro dukter.

Me d ALITs minimale energiforbruk, høye driftssikkerhet og meget lave støynivå e r dette et trygt og godt valg av transportløsning

Bakeverket AS

Kjempefornøyd!

Vi har hatt ALIT kjølespiral siden 2008. Vi har nylig utvidet spiralen og.fatt økt kjølekapasitet. Spiralene går 20 timer i døgnet og vi har gjort et godt og solid valg. Bakeverket kan trygt anbefale ALIT

REGAL 100% norsk

Siktet hvetemel

Sammalt hvete fin

Sammalt hvete mellomgrov

Sammalt hvete grov

Rugmel

Sammalt rug fin

Sammalt rug mellomgrov

Sammalt rug grov

Siktet spelt

Snart kommer kruska kli. byggmel og havregryn som 100 %norsk.

Pros jekt: ''M elvin og Melissa" - et e - æringsprogram

so m en oppfølgning av prosjektet " Forebygging av helseskader hos ba kerian satte " utvikler NHO Mat og Drikke/BKLF i samarbeid med Gylden dal norsk forlag (arbeidslivsredaksjonen) og NNN et E- opplæ ringsprogram for ansatte og ledere i baker og konditorbransjen.

Anne Brit Slettebø, advokat arbeidsrett og HMS, NHO Mat og Drikke

Prog rammet vil bli utviklet som en ka mpanj e med korte e-læringsmoduler (såkalt e nanomoduler) p å 5- 10 min utte r som kan gjennomføres på alle di g itale p la ttformer (pc/mac , lesebrett , sm arttele foner)

Prosjek t e t skal gi opplæring i melscøveksponer ing spesielt og andre HMSutfordri n ger som blanc annet ergonomi fo r baker bransjen. Bevisstgjøring runde arb eids m e toder som ved oppveiing, tømming av melse kk e r, tilsetting av småkomponenter, ned trapp in g av mel fra silo, og ved arbeid i de igdeler (deigblanding).

Bake re n Melvin , vil være en sentral p erson/fig ur som sammen med sin veileder/ hj elpen d e hånd , konditoren Melis sa, havner i uli ke si tua sjoner som er helseskadelige for di ha n ikke utfører arbeidet sitt i tr åd med god e ar beidsvaner (HMS instruks/anbefalt arb eids m e todikk). Melvins metode er nok ikke all tid de n best e og Melissa m å trå til å vise ham h vorda n d e t skal gjøre s riktig. Introduk sjonen til temat ikke n vil bli underhold e nde og i

tillegg fokusere på hva som er «best praccice » i de ulike arbeidssituasjonene.

Hver av modulene vil rette seg inn mot ett konkret tema og ansatte i bransjen skal p å underholdende vis oppleve at de får praktiske, smarte råd/tips - som bidrar ril å gi dem en sikrere og mer helsefremmende arbeidshverdag i bakeriet.

Målet ved oppl æ ringen er å redusere helsebelastningene i baker- og konditorbransjen og derigjennom redus e re sykefraværet/ frafall og øke jobbnærvæ ret. I tillegg vil e-læringsprogrammet bidra til å sikre gode HMS-holdninger hos ledere og ansatte i bakerbransjen.

Ut i fra bransjen s erfaring , i forhold til de verktøy vi i dag har, vil b åde ansatte i produksjonen, ledel sen, verneombud og bedriftenes BHT vil ha glede og nytte av dette programmet. E- læringsprogrammet skal v æ re både et supplement til den organiserte opplæringen p å den enkelte arbeidsplass , men ogs å et selvstendig produkt som ka n brukes n å r og hvor som helse.

NNN og NHO Mat og Drikke/BKLF er enige om at nanomodulene vil inngå som et element i arbeidsmiljøoppl æ ringen , b å de arbeidsgiveropplæringen etter aml. § 3- 5 og for Verneombud og medlemmer i Arbeidsmiljøutvalg etter aml. § 6-5. Nanomodulene vil publiseres på BKLF og NHO Mat og Drikkes hjemmesider og ligge åpent tilgjengelig for alle medlemmer. De vil også bli presentert og distribuere p å bransjens regionsmøter og landsmøter.

Modulene vil også bli vist ved bedriftsbesøk og omtalt i fagbladene.

Prosjektet er finan s iere av NHOs Arbeidsmiljøfond og vil ferdigstilles vå ren 2015.

N orsk Nærings og nytels esmiddelarbeiderforbund (NNN) og N HO Mat og Drikke/BKLF er blitt enige om e t HMS kurs for VO og medlemmer av AMU som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav til nødve ndig opplæring for nevnte verv.

Kursetvil være et tilbud til baker-og konditorbransjen hvor temaene blanc annet vil være rettet mot de problemstillinger bransjen har som for eksempel ergonomi, skiftarbeid (nattarbeid) og melscøv.

Kursecvil bestå aven samlingpå 2- 3 dager (ca. 20 tim er) med innføring i konkrete emner og gruppeoppgaver. Det vil også bli vurdere hvorvidt enkelte del er av kurset også vil inneholde et E-lærings program.

I løpet av høsten 2015 vil vi tilby våre medlemmer i bransjen et HMS-kurs (med lengde og innhold som nevne foran) for verneombud og medlemmer av AMU.

Vi håper mange vil benytte seg av dette. Ta gj erne kon take med advokat/fagsjef HMS Anne Brit Slettebø for nærmer spørsmål angående kurset.

Tekst:

Tekst: Thor A. Nagell

0pplysningskoncoret for brød og korn ble etablert i 2007. Bak opprettelsen står Norske Felleskjøp SA, Bakerog Kondicorbransjens Landsforening , Goman Bakeriene Holding AS, Norkorn og Norgesmøllene AS. OBK skal ifølge formålsparagrafen , "drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Opp lysningskontoret for brød og korn skal ikke drive merkerek.lame eller merkevarebygging for kommersielle enkeltaktører eller grupperinger."

Prosjektleder

Torunn Nordbø er daglig leder i OBK. Hun har baker- og kondicor grunnkurs og er utdannet ernæringsfysio log fra Universitetet i Oslo.

- Hva mener du er OBKs rolle i Jramsnakkingsprosjektet? Hva skal dere gjøre og hvilke mål har OBK i den rollen dere har?

- Som daglig leder i OBK skal jeg være prosjektleder for framsnakkingsprosjektet. Styret i OBK er styringsgruppen i prosjektet. Disse representerer hele verdikjeden, og skal da ogs å på vegne av hele verdikjeden sørge for at det blir

iverksatt tiltak som styrker brødets omdømme. Med andre ord skal altså OBKs rolle være iverksetter, pådriver og utøver i prosjektet, svarer Torunn Nordbø som setter pris på at prosjektet nå blir en real itet.

- V i i OBK setter selvsagt alltid scor pris på air som kan hjelpe oss i vårt mål om å få fo lk til å spise mer brød. Som "al le" vet er brød, og da særlig grovt brød, en sunn og viktig del av et godt kosthold. Vår oppgave er å promotere brød, men vi er også svært opptatt av at fo lks kosthold er variert. I våre kostholdsråd legger vi for eksempel stor vekt på viktigheten av et variere

kosthold der brød er en sentral og viktig brikke.

Negativ oppmerksomhet

- Øystein Halvorsen i Bakers sier i et intervju et an net sted i bladet at det er opplagt at OBK må få mer ress user i forbindelse med dette prosjektet - det er d u vel enig i?

- Det må hele tiden være opptil eierne hvor mye midler som skal tilføres til OBK. Det er po sitiv t med mer ressurser og spesielt når en skal jobbe med prosjekter som må få spesiell oppmerksomhet i en periode. Det er imidlertid alltid viktig å prøve å jobbe smartest mulig

Styret i Opplysningskontoret for brød og korn (O BK) er styringsgruppe for framsnakkingsprosjektet Daglig leder i OBK er prosjektleder.

Fra venstre styreleder Gunnar Bakke (BKLF), Kari Wulf (Norgesmøllene), Hans Stokke (FelleskjøpetAgri), Andre Monsrud (Norkorn), daglig leder Torunn Nordbø og Lars Fredrik Stuve (Norske Felleskjøp). Foto: brodogkorn.nol Michaela Klouda

og mest mulig effektivt med de ressurser vi til enhver tid får tildelt. Til sammenligning med de andre opplysningskontorene i landbruket har OBK relativt sett svært begrensede ressurser, svarer hun.

- Hva er grunnen til at brød trenger framsnakking etter din mening? Hvor gikk det galt?

- Brød trenger ikke i seg selv framsnakking. Det er ikke noe galt med brød. Utfordringen er at brød har fått fryktelig masse negativ oppmerksomhet på feilaktig grunnlag. Brød har tradisjonelt en viktig plass i norsk kosthold. Når brød blir urfordret, så kan det ha sterke negative konsekvenser dersom en ikke klarer å ha en god nok morvekt fra en samlet bransje.

Dette blir det derfor svært viktig å ta fatt i og fremsnakkingsprosjektet kan være en svært viktig del av å få endret folks oppfatning av brød, sier Torunn Nord bø som setter veldig stor pris på at prosjektet nå settes ut i livet.

- Dere har innledet et samarbeid med rådgivningsselskapet Zynk?

- Ja, Zynk er engasjert for å lage en kommunikasjonsplattform med tilhørende handlingsplan for prosjektet. Denne vil først være klar over påske, så foreløpig kan jeg ikke si veldig mye om hva dette konkret vil ende opp med, men det jeg kan si er at vi har store forhåpninger til at samarbeidet med rådgivningsselskapet skal resultere i gode impulser slik at dette blir et vellykket prosjekt, sier Torunn Nordbø.

- I framsnakkingsprosjektet har vi etablert en arbeidsgruppe med representanter for hele næringskjeden, sier Anniken Jebsen i Zynk.

- I arbeidsgruppen er det representanter fra kornbønder og møllene. Det er industribakere, håndverksbakere og detaljister samt OBK. Disse skal sammen meisle ut en kommunikasjonsplattform hele bransjen kan bruke for å løfre norske brød- og kornprodukters omdømme - og øke salget av disse.

Det sier Anniken Jebsen som skal bistå i framsnakkingsprosjektet.

- Vi jobber forretningsorientert og baserer analysene om utfordringer og muligheter på markedstall, konsumentundersøkelser, bransjeintervjuer og analyser av målgrupper og deres konsum utfra en modell der vi sorterer forbrukerne etter deres økonomiske og kulturelle kapital, forklarer hun.

- Hva skjer videre fremover nå?

- Vi kommer til å bruke mars på å ferdigstille strategien i samarbeid med arbeidsgruppen og OBKs styre. Målet er at er å ferdigstille en kommunikasjonsplattform i løpet av april som de ulike aktørene kan basere sine spesifikke kommunikasjonstiltak på i løpet av april.

Zynk har bred erfaring fra denne typen prosesser, og har jobber med mange kunder der en hel bransje skal forsøke å gå i takt kommunikasjonsmessig for å oppnå målbare resultater.

- Vi mener norsk brød- og kornbransje har et stort og spennende mulighetsrom knyttet ril flere trender i samfunnet. Eksempler på det er naturlig helse og sunnhet, eid som luksus, håndverk og kvalitet, korereist lokalmat. Vi mener at ved å løfte kommunikasjonen tettere mot de riktige forbrukerne og snakke mer til følelsene, vil det være mye å hente, sier Anniken Jebsen.

- Vi er ikke på banen som bransje for å ta tak i brødets omdømme. Hva er grunnen til at brød kommer i miskreditt?

Tekst: Thor A. NagelJ j Foto: Oddbjø rn Roksvaag

Dette var spørsmål administrerende direktør i Bakers, Øystein Halvorsen, stilte seg Han registrerte, som alle oss andre , at brød i lange tider var blitt "snakket ned"; brødets omdømme var synkende. Folks oppfatning var at brød er fetende eller at det inneholder altfor mye salt. "Nok er nok" , tenkte Halvorsen og tok grep.

På dagsorden

Øystein Halvorsen tok framsnakking av brød opp på landsmøtet i Trondheim i fjor. Da hadde han allerede tatt opp saken med BKLFs styre i februar 2014 Etter at han fokuserte på fenomenet på landsmøtet, der han presenterte skissen til det som senere ble bransjens omdømmeprosjekt, har BKLF og andre aktører nå virkelig tatt fatt i saken.

- Hva var bakgrunnen til at du engasjerte deg i denne saken? Hvorfor var det nødvendig?

- Vi ser at til tross for befolkningsveksten i Norge synker salgsvolumet av brød. Det går selvsagt direkte på vår næring. Det er jo ingen grunn til det , sier Halvorsen som har sin del av forklaringen:

- Der er en mega-helsetrend i tiden nå der vi har fått mye juling i media. Det er et bilde som er skapt om at brød ikke er bra for deg. Da har vi en utfordring om å komme på banen og fortelle om de gode helseeffektene ved å spise brød. Brød er og har alltid vært, og vil alltid være, en pilar i helsemyndighetenes kostholdsråd. Der budskapet må nå frem i stedet for at det fokuseres på salt ell er gluten. Vi er ikke på banen som bransje for åta tak idet. Der var bakgrunnen for mitt engasjement, sier Bakers-sjefen.

Det sporet av

- Men hva er grunnen til at brød kommer i miskreditt?

- Jeg tror det startet da Fedon Lindberg kom på banen med all sin fokus på karbohydratene. Der ble satt likhetstegn mellom brød og fedme. Der sporet ganske enkelt helt av og i kjølvannet av den debatten har det bare gått en vei. Vi må alle ha karbohydrater dersom vi skal kunne leve et aktivt liv. Det er ikke brødet det er noe feil med; feilen - det vil si årsaken til fedmeøkningen - ligger primært i fo lks inaktive liv. I debatten ble der ensidig satt fokus på enkeltkomponenter i det sammensatte kostholdet. Hvis folk tror de blir fete av å spise brød og ikke reduserer bruken av blant annet snacks så vil der jo naturlig nok slå negativt ut p å folkehelsen. Men der er

ikke forårsaker i ar folk spiser brød!

Mitt Soria Moria

Øystein Halvorsen har sin oppfatning av hva bransjen må gjøre for å motvirke den uheldige utviklingen.

- Målet er å skape et bedre og rettmessig omdømme av brød. Min påstand er at det ikke finnes noe annet produkt på markeder som samlet sett gir deg så mye riktige næringsstoffer som grovt brød. Jeg er opptatt av å få frem at brød g ir deg mest og best næring for pengene. Der må vi som bransje jobbe for å få folk til å innse og der gjør vi ved å fortelle om de gode egenskapene ved brød. Vi har ril nå sittet på hver vår tue. Nå h ar vi brukt ett år, men det er et nybrottsarbeid siden bransjen aldri har klart å samle seg omkring ett mål slik vi gjør n å, sier Halvorsen og er glad for at alle nå blir med; dagligvare, møllene, bøndene. -Alle ser verdiene ved dette og vi har støtte i hele verdikjeden til å mobilisere skikkelig slik at vi får tatt tak i denne utfordringen!

- Hva er ditt Soria Moria med tanke på brødets omdømme om femår ?

- Det er ar vi har klart å etab lere en endring. At dette ikke blir en en gangsgreie i 2015. At vi har etab lert en opp lysningstjeneste som ikke står tilbake for andre som promoterer norsk mat. At vi kan bygge opp merkevaren brød og at vi kan drive god politikk for det. Da må vi være på banen i al le media. Det har vi ikke vært , men nå kan vi ra en kreativ rolle og sørge for det. Det er mitt Soria Moria - at vi kan komme så langt at vi har en god finansiering for Opplysningskontoret for Brød og Korn (OBK). Det er der det må kanaliseres, sier Halvorsen som er klar på at OBK har relativt små ressurser nå og at kontoret bør få mer. - Ja, der mener jeg absolutt. Finansieringen av omdømmeprosjektet n å er ekstrapenger noen aktører går inn med i 2015. Nå må v i meisle ut en varig løsn in g jeg håper vi får tilslutning til å finansiere.

- Hva er oppfordringen din til alle i bransjen ?

- Kom på banen. Støtt opp om opp legget. Nå er det få som drar lasset , men mitt håp er at alle ser verdien av dette og bidrar til å dra lasset. Vi må ikke sitte på vår egen tue og bare observere. Dette er viktig og det er dette som kan gi oss langsiktige effekter, sier Øystein Halvorsen.

Bedre rekruttering J fere medemmer

President Axel Brun i BKLF mener det er to vesentlige momenter det bør satses på i forbindelse med framsnakking av brød; bedre rekruttering til fagene og å få flere bedrifter som medlemmer i BKLF.

''Det er viktig at vi har en kunnskapsbank med solide referanser til vitenskapelige dokumenter.

Axel Brun President i BKLF

Tekst: Thor A. Nagell

- Hva er etter din mening det vesentlige for åja til en vellykket framsnakking av brød?

- Vi må prøve å endre folks oppfatning om at brød ikke er sunt. Lavkarbohysceriec har vel begynt å legge seg, men foresatt er der en lang vei å gå før vi rar endret folks holdninger. Jeg mener landslagene er fantastiske ambassadører som brukes alcfor lire. Der å trekke veksler på dem vil styrke opplæring og rekruccering. Der er et langsiktig bidrag for å sikre at bransjen får rak i dyktige, unge mennesker og i tillegg gi opinionen en positiv holdning til brød.

Axel Brun mener også bruken av sosiale media er viktig for å nå bredere ut enn hva tilfeller er nå. Han legger også veke på å videreføre der gode samarbeider med OBK som ikke minst er sentral i framsnakkingsprosjekcec.

- Det er vel ikke bare BKLF som bør være opptatt av framsnakking?

- Nei, hele bransjen må innse viktigheten av der ; både bøndene og møllene er selvsagt avhengige av at folk spiser brød. Hele verdikjeden inklusive dagligvare og Helse- og omsorgsdeparcemencec er med i prosjektet. Vi har alle et mål om økt salg av brød , og der er der en scor forståelse for over hele spekteret. Dessuten er det viktig at vi har en kunnskapsbank med solide referanser til vitenskapelige dokumenter. Der har vi manglet en del på, men nettopp dette er en del av prosjektet nå, sier Axel Brun som understreker viktigheten av at alle står samler og at alle er gode skolerte og kan sin fagkunnskap og dokumentasjon p å ar brød er sunt.

- Du og BKLF er også veldigfokusert på å styrke rekrutteringen?

- Ja. Det er en viktig del av framsnakkingen. Vi må ca vare på de som vil noe med bransjen , sier Brun og viser ril elicelærlingsordningen og diplombakerne som er er gode skritt i riktig retning p å der områder.

- Det at landslagene gjør det bra i konkurranser er også viktig?

- Ja , veldig viktig! Der er utrolig viktig å trekke frem ungdommer og andre i bransjen som gjør det bra. Det er slike historier vi må få frem. Vi må dessuten få med Aere bedrifter i BKLF - også de som ikke er medlemmer i BKLF i dag er viktige medspillere om rekruttering og framsnakking. Jeg har srore forhåpninger om å ra Aere medlemmer inn i BKLF - der er mange mindre bedrifter der som ikke er med, og de bør vi ra med Kanskje vi bør lansere er tilbud om lavere kontingene for eksempel de første årene bedriften er med i BKLF, sier Axel Brun bak rattet i brødbilen han er på farten med ril stadighet runde i Oslo.

Underskuddsgarantisten

Vi møter enn meget offensiv og fremover/ent Gunnar Bakke. Som daglig leder i BKLF har han store ambisjoner for fremsnakking og omdømmebygging av brød - Jeg er underskuddsgarantisten , sier han

Tekst: Thor A. Nagell

Jeg har fungert i fire måneder nå og i mitt første driftsår har vi lagt planer. Nå er vi i oppstarten av det store fremsnakkingsprosjektet ell er omdømmeprosjekr om du v il. Denne fellessatsningen er mellom bøndene, dagligvare, møllene, bakerne - al le er med og alle skjønner viktigheten av at noe må bli gjort, sier Bakke med overbevisn in g. Han mener det er avgjørende at man endrer den negative holdningen ure blant forbrukerne og at alle i fellesskap kan bidra til ar brødet gjenvinner et positivt omdømme. Om ikke a nnet så rett og slett for å øke salget.

Store planer

- Dette er et helt konkret prosjekt, sier han før han først viser til SamBa-prosjektet.

- Ti bakerier går sammen om dette prosjektet dere omtalte bredt i forrige nummer av Baker og Konditor. Der er det avsatt seks millioner kroner som skal hjelp e bedrifter i tett samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse. Der er et stort læringsprosjekt hele bransjen skal kunne lære av; det vil også skape positivt omdømme.

Gunnar Bakke er svært opptatt av landslagenes rolle i fremsnakkingsprosjektet:

- Landslagene er n å i ferd med å bli e n sto r og synlig aktør som skaper positiv omtale og rekruttering. Nå har vi hatt to som har vært ute og vunnet internasjonalt gull og de h a r store ambisjoner. De begynner å bli kjent også utenfor bransjen. Det skaper positiv blest og holdninger til faget, noe som er uhyre viktig, ikke bare for rekruttering, men også for bransjen generelt og i siste instans også for

brød spesielt. Det er en stor inspirasjon for oss å kunne bruke dem mer. Der legges store planer om flere kurs for dem slik ar de kan bli enda mer synlige, sier Bakke.

- Knut Harald Sørdahl viser til at det satses millionbeløp for at deltagerne på kokkelandslaget skal kunne få trene og trene og trene. Bør bransjen og BKLF komme mer på banen med hensyn til mer sponsingfor våre landslag - slik at de kan få samme muligheter som kokkene?

- Kokkene er flinke til å hente ut sponsormidler, ingen tvil om der. Jeg er jo en slags und erskuddsgarantist for at våre deltagere kan få muligheter til å trene og bli frikjøpt fra sine arbeidsgivere. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne bruke mer midler her, og det er viktig å få frem at dette er en mulighet sponsorene har; det er ikke bare en gave fra bransjen, men en god investering for den!, understreker BKLF-sjefen.

Synlig i media

- Marte Krystad på 22 får frigjort 23 arbeidsdager fra sin arbeidsgiver for å delta og for å få muligheten til å trene. Det må være annen sponsing i tillegg?

- I kontrakten med utøver og arbeidsgiver skal de frikjøpes for 20 dager der arbeidsgiver står for fem og vi med 15 Med andre ord er det ikke riktig at bare arbeidsgiver sponser! Vi har fem hovedsponsorer og flere mindre sponsorer som bidrar i den store kassen. Lagene har et budsjett på 800 000-900 000 kroner i år. Deltagerne står jo i full jobb, men vi skal selvsagt stille oss til disposisjon de 20 dagene de blir frikjøpt, men i tillegg må de selvsagt trene mye mer. Jeg skulle gjerne sett

at vi hadde hatt mer midler.

Gunnar Bakke har med glede registrert at interessen for landslaget har økt betraktelig den siste tiden. Forklaringen ligger sannsynligvis i den innsatsen de har gjort i konkurranser.

- Vi var i TV2 nylig og slikt gjør at de blir klart mer synlige i mediene. Men vi kan gjøre andre ting for å bli synlige også. Jeg mener de fem regionale konferansene vi skal ha nå i tiden som kommer blir en god arena for fremsnakking. Der inviteres alle bakerier og konditorier - ikke bare medlemm er. Vi skal være tydelig til stede over hele landet , si er Bakke med overbevisning.

SWOT

- Hva med OBK.s rolle fremover?

- Opplysningskontoret for Brød og Korn er en fascilitator i fremsnakkingsprosjektet og driver aktivt med promotering av brød og korn. BKLF vil nok ha tydeligere fokus på utdanning og fag som er et område OBK ikke tar seg av. Unge niendeklassinger står i valgets kval når de skal gjøre veivalg i livet. Der har vi en jobb å gjøre. Vi må ofte slåss mot foreldre som vil at barna deres skal ta en akademisk utdannelse. Men muligheten e innenfor våre fag er nå større enn noengang tidligere siden utdanningsløpet kan ende opp med universitetspoeng som en variant. Eller at de tar en fagskoleutdannelse og deretter går videre på høyskole og universitet. Det å få de unge til å velge kreative fag som baker eller konditor er en utfordring der vi virkelig har muligheter til å gjøre en viktig endring. Der går på en bedre kommunikasjonsform enn hva vi har hatt til nå. Og igjen blir landslagene svært viktige her.

BKLF starter i disse tider opp ec strategiarbeid der styre og alle regionsledere skal møtes. Det skjer i apri l med to dagers strategigjennomgang. I forkant av det er det gjort en undersøkelse på hvordan bransjen står.

- Den forteller oss hvor vi er i forhold til die vi skal. Styret skal legge frem en helt ny plan som skal diskuteres grundig på årsmøtet i august, forteller Gunnar Bakke.

- Henter dere inn eksterne folk i arbeidet?

- Ja, det gjør vi. Vi har folk som tar intervjuarbeid og analysearbeid. Vi gjennomfører en såkalt SWOfanalyse der vi ser på muligheter, p å sterke og svake sider.

Analysen er et effektivt verktøy for å få rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en organisasjon. Boks tave ne står for Srrengrhs (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunicies

Skåer for det lokale øl

Bryggeri- og Drikkevareforeningen i Norge har klart det. I løpet av noen år har det "poppet opp" det ene mikrobryggeriet etter det andre. Folks holdninger til øl og øl-kultur er endret. Det er "in" å drikke lokalprodusert øl og det er nesten blitt flaut å gå fra Rema med en sixpack med "fabrikkøl" i plastposen. Hvordan har de klart å bygge opp et slikt omdømme for lokale ølprodusenter?

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Hanna Pincus Gjertsen

Det er ikke bare det at volumet av lokalprodusert øl i Norge øker. Omdømmet er stigende også. Politikerne er på glid mot å tillate øl-utsalg på gårder og bryggerier og mikrobryggeriene spretter frem "overalt". Skal du ta del i "det gode selskap" betaler du mer enn gjerne dobbel pris for ditt lokale øl fremfor en Hansa eller Dahls i butikken. Hvordan har de klart det?

" Bryggeri- og drikkevareforeningens (BROD) formål er å ivareta medlemmenes felles interesser overfor myndigheter, forbrukere, kunder, nasjonale og internasjonale institusjoner/ organisasjoner og sa mfunnet forøvrig " , heter det i formålsparagrafen. Det kan synes som om de har lyktes med det.

Vi tar kontakt med eks-tv-kjendis Petter Nome som ble hentet inn som direktør for foreningen for å promotere - og for nettopp dermed å fremsnakke - norsk øl og ølkultur.

Vinn-vinn

- Vi har ikke fått godkjent gårdssalg med hensyn til sterkøl - bare med eider med høyere alkoholprosent, sier Nome innledningsvis ganske beskjedent.

- Det har skjedd en endring og liberalisering?

- Ja, men dette er ikke bare vår fortjeneste. Det er en internasjonal trend som kom sent til Norge. Vi har forsøkt å smi på det "jernet" hele veien. Vi tenker vinn-vinn der vi har sammenfallende interesser med alle andre aktører vi kan samarbeide med; reiselivet, utelivsnæringen og dagligvare. Alle disse har jo interesse av å selge øl. Dessuten har vi tatt kontakt med Innovasjon Norge og handelsministeren. Vi er blitt tatt inn i varmen og det har betydd enormt mye for omdømmebyggingen, sier Nome som selvsagt

''De små har nå rundt tre prosent av markedet, så det er plass til flere.

Tore Nybø Daglig leder Den Nøgne Ø

også er klar over hvilken betydning media og der es interesse har å si for omdømmebyggingen.

_ D et har helt klart vært en økt medieinteresse for lokalt brygget øl. Vi lever i et lite land og når noe blir trendy skal alle skrive om det. Jeg mer ker det når et av NRKs lokalkontor har laget en sak om et lokalt bryggeri og da vi l de gjerne intervjue meg også i regionsendingen, så popper saken opp på " Norge i dag" om kvelden - altså i et pro gram som går nasjonalt.

Dagbo t på 25 000 kronerBrød er snakket ned i fedme- og saltdebatten. Hvordan har dere måttetforholde dere til

mulig å gi nøktern informasjon rundt gårdssalg. Der kan produsent selge ø l med inntil 4,25 prosent alkohol.

Kanskje for mange

Veksten i antall små- ell er mikrobryggerier har vært og er vo ld som Bryggeri- og Drikkevareforeningen har jobbet bevisst for å få flest mulig av dem med i foreningen og å synliggjøre at det skjer.

- Det er blitt så mange som prøver seg nå at jeg er nesten litt bekymret, sier Petter Nome.

-Hvor mange slike bryggerier er det nå? de ''motkreftene" dere harsom avholdsbevegelsen?

- Vi sloss ikke mot den, men det er jo noen som setter likhetstegn mellom alkohol og misbruk. For Det er jo noen som setter likhetstegn mellom alkohol og misbruk

DEN NØGNE Ø

Grimstad-bryggeriet Den Nøgne 0 er kron-eksempelet på at det går an å etablere et lite, nytt bryggeri i Norge. Og å få gjennomslag ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

Det var co hjemmebryggere som vane noen priser i NM og som startet bryggeriet i 2002. De første årene ble det drevet av venner og venners venner og først i 2006 ble det ansacc fo lk

- Vi kom tidlig inn på Vinmonopolet. Vi var innom dagligvare såvidt før vi fikk avtale med kjedene. Suksessen ligger i at vi var tidlig ute Hjemmebrygging har race av og der er impul se r utenfra so m har gjort der populære. Vår riming var riktig , sier Tore Nybø som er daglig leder i Den NøgneØ.

l fjor produserte bryggerier 1,5 millioner liter. Årer før 900 000 og i år blir volumet rundt 1,9 millioner, tror Nybø.

- Dere satser på mange, forskjellige sorter?

- Ja, det er vår styrke og vår svakhet. Vi skal komme med nyre hele tiden og skal ha mange varia neer. I dag har vi 20-25 faste pluss en del sesong utgaver i tillegg cil serier i begrenset antall. Nå er vi inne i alle kjeder over hele landet, sier han.

- Hva slag, priser oppnår dere?

å drikk e mest mulig. Vi er ikke interessert i de med to sixpacks i en bærepose. Vi er mer interessert i øl som kultur, svarer Nome.

- Det er registrert noe over 100 og vel 70 av dem er medlem hos oss. De står for ca tre prosent av produksjonsvolumet. Det er oss er det da viktig å få ikke mye , men vi har hatt en frem at det handler ikke om Petter Nome vekst på 40 prosent det siste året og vi står for 16 prosent av de som jobber i bryggerier. Det er med andre ord en ganske arbeidsintensiv virksomhet i forhold til hvor mange liter de store brygger pr årsverk.

- Dere hadde en drikkevareguide som ble stoppet?

- Det er et veldig strengt reklameforbud i Norge, men samtidig kan vi se at verdens største hveteprodusent som leverer til whisky far bred de kning på tv-sendinger. Samtidig blir vi bedt om å fjerne informasjonen når vi opplyser om gårdsbrukenes produkter. Det var det som skjedd e. Vi ble truet med 25 000 kroner i bot. I dagb ot - hver dag! Men nå er det faktisk blitt

- Det betyr en vesentlig dyrere produksjon?

- Ja , men foreløpig er lokalt produsert øl ikke pris-sensitivt. Det er kjøpekraft blant folk i Norge og får konsumenten det han eller hun vil ha , så er de villige til å betale. Det er stor og kraftig økende interesse for lokal-produsert øl. Begrep som kortreist og mangfold er in i tiden og det gir oss vind i ryggen, sier Petter Nome.

- Det er dyre å være li een og å lage i s m å skalaer. D ess uten går vi ikke på akkord med råvarene. Det varierer, men en halvliter butikk-øl ligger rett på 50 kroner.

- Dere har klart å etablere et navn. Hvordan ?

- Vi har lage veke på ac vi er åpne. Vi hemmeligholder ingenting, men utveksler ideer med andre. De som starter opp kan fa innspill fra oss om hvordan vi driver Der har ska pt scor velvilje og muligheter cil ac vi kan jobbe sa mmen.

De små bryggeriene har nå runde tre pros ent av markedet, så det er plass ril flere, smiler Tore Nybø.

nyheter fra

Sigurd Ecklund!

Satser uten gluten

Magnus Hals (26) i Baker Hansen og har fått i oppgave å skulle lede driften av et helt, nytt glutenfritt bakeri som er satt opp som en egen avdeling i bakeriet på Grini Næringspark i Bærum.

Tekst: Thor A. Nagell

Ferske glutenfrie bakevarer har vært erterspurt i våre bakerikafeer, og derte er et tilbud vi ikke tidligere har hare. Erter at vi åpnet 5 februar har vi kun fart positive tilbakemeldinger., sier Magnus Hals.

Bakevarene selges i alle Baker Hansens utsalg Produktene er godt beskyttet når de kjøres ut, da det er vikt ig å unngå "smitte" fra andre varer.

- Hvor stortvolum dreier det seg om?

- I dag tilbyr vi to typer brød, to typer rundstykker, en muffins og det vi kaller kaniljeboller - en bolle med vanilje og kanel. Vi tror derte bare er begynnelsen. Vi solgte rundt 600 produkrer de første dagene og ser allerede nå en dobling i salget.

- Kan der oppnå god nok pris?

- Vi selger brød til 58 kroner som er en god pris for kunden. Vi har solgt frosne brød tidligere fra andre leverandører og da gikk det for 74 kroner Her far forbruker altså ferske brød vesentlig billigere, sier Magnus Hals som jobber i bakeriet sammen med bakermester Michael Gythri. Magnus er økonomiutdannet, men har ved Bere anledninger jobbet i bakeriet i oppveksten

UTGAUf 3- 1915

~UAD ~09TfA

QAØDfT?

Til sammenligning med vore hjemlige brødpriser kan det have sin interesse at høre, hvad der betales andetsteds.

I København giver man 25 øre for et kg. rugbrød, og husmødrene blev aldeles forfærdet, da de sidtse paaslag kom. Et fire kg. rugbrød har i de sidste uger kostet 93 øre, nu er prisen 97 øre Prisstigningen paa dette det nødvendigste af alle næringsmidler har været enorm i disse maaneder, forteller Københavnerbladene

Pris- og tariffspørsmål

Tar iffo ppgjøret 1964 førte til at meglingen om et sa mlet tariffoppgjør ble brutt og henvist til Rik slønnsnemnda. ·

Res ultatet av de langvarige forhandlinger medførte for bakerfaget et tillegg på kr. 15, 75 pr. uke for svenner og kjørere, kr 4,50 for læ rlinger og kr. 9,00 for prosentkjørere.

Kirsti Baadstrand (19) fra Sulitjelma har nylig tatt svennebrev i bakerfaget. Dermed er hun saltens første, kvinnelige baker.

Mangebeint matbedrift

Aga Mat i Bodø støtter virksomheten på mange bein Bakeridelen er størst, men catering , ferdigmat og ferskvare bidrar til et spennende mangfold hos bedriften i handlesenteret i Glasshuset i byen. I klassen på 17 på Trondheim kokk- og stuertskole ble hun kåret som beste elev. Hun startet med kokk- og servitørlinjen på Erikstad videregående skole for tre år siden.

- Det er nok en fordel å ha flere bein å stå på, sier daglig leder Bjarne Mosås

Fauske

Det regner på brans·en

- og drypper på Horni

"Når det regner på presten drypper det på klokkeren", heter det i ordtaket. Og slik er det for Horni Baketeknikk også; når det regner på bransjen drypper det på Horni. I disse tider drypper det ganske mye på Horni. Det tyder på investeringslyst og optimisme i bakerbransjen. Det gleder alle, og selvsagt også Dag Horni.

Akkurar i år kan Dag Horni feire 20 år som eier og sjef i Horn i Baketeknikk AS. Han kjøpte ur både sin far og Odd Lund og sarr som eier alene i 1995.

- Firmaer ble etablere i 1978 av Tor Horni og Odd Lund som Lund & Horni bakeriagentur AS. De hadde kjent hverandre i en årrekke i firmaer Hjalmar Amundsen som var en totalleverandør av maskiner og råvarer. Far var salgssjef der og Odd servicesjef. Så starrer de hjemme i mine foreldres garasje, i kjeller og på !ofr på Nesbru i Asker, mimrer Dag Horni. Erter

tre-fire år i en heller kummerlig tilværelse flytrer virksomheten ril Stålfjæra i Oslo og senere ril Furuset i 1984.

- Da jeg var ferdig utdanner baker og konditor og hadde rart handelsskole i 1994 begynte jeg der som ung selger. Der ble naturlig å begynne i firmaer som selger. Jeg reiste land og strand rundt og ble kjent med bakere overalt i hele kongeriker. Så, i 1995, kjøpte jeg ur far. Oj! Der er jo 20 år siden nå i år!, utbryter Dag Horni som om der var en scor nyhet han rerr og slerr hadde glemt.

Nå har Horni Bakereknikk syv-årre ansarre og for seks år siden flyrrer de ril Kirkeveien på Høvik. Her er der 800 kvadratmeter høydager og verksted, I tillegg ril kontorer.

Buksebytte

- Dere har et stort varelager som server kundene? - De score, runge kolliene vi rar inn går storr serr direkte ril bakerne, men av og ril må der mellomlagres her. Derfor er der greit å ha lire lager slik ar vi kan samle opp fra mange produsenter når vi skal servere en full pakke ril er bakeri. Dessuten har vi selvsagt delelager slik ar

Teks t: Thor A. Nage U

kun den e får det de trenger raske og effektivt.

_ flv a er det mest markante som har skjedd de sist 20 årene, slik du ser det?

-Alt er mer teknisk. Med d et mener jeg at vi tidli gere solgte kniver og bakebukser og ale mul ig annet smått. Det er det nå andre som har spesi alisert seg p å .

_ D ess uten var det mye arbeid med lever in g av for eksem pel bakebukser som kunne være for score eller for små og som kundene derfor ville bye te. Nå vil vi være gode på maskiner og på ale av teknisk utstyr. Vi leverer ale av prod uksjonsutstyr til småkomponentan legg og di gre siloer ei! større aktører. V i leverer til nesten alle bakerne i Norge - fra de store ind ustrialiserte til de små på hj ørn et. Vi leverer enkle, au tom at iske an legg og vi er i alle leire i hele bransjen.

- Me n bare til bakerier?

- Ja ! Vi har bestemt oss for at vi ska l væ re be se på bakerier.

Vi er ikke inne på stor kjøkken e ll er

Investeringsvilje

-Andre tendenser?

- Vi har dette med glu tenfritt . V i leverte tre komplette bakerier til glutenfritt i fjor og interessen for glutenfritt kommer for fulle n å. Det sies at ti prosent vil spise glutenfritt, mens bare under en prosent egentl ig trenger det. Baker Hansen har nettopp satset p å det. Det skjer mye spennende i bransjen, sier Horni som kan glede seg over en pen omsetni n gsøkning i fjor, ca 15 prosent.

- Det avspeiler at mange bakerier gjør det bra og er villi ge til å investere. Det jobbes mindre om natten slik at man sparer lønnskostnader. Jeg er veldig optimistisk og positiv på bransjens vegne.

Du er ikke bl.ant dem som tror det går nedenom og hjem?

- Nei , absolutt ikke. Det er utrolig mange dyktige folk der ute. Det er mange som s p esialiserer seg og som får en trofast kundemasse.

Industrien leverer sitt mot dagligvare og de små kan overleve mer på egenhånd .

Jeg sku ll e kanskje ønsket meg at mange var litt mer bestemte overfor dagligvarekjedene.

Ma n skal ikke selge seg for bi ll ig. Fo lk kjører gjerne forbi en d ag li gvareb utikk og til neste fo r åra det beste brødet. kantin e r, for eksempel.

Bare baker ier, understreker

D ag Horn i som har en klar form e ning om hva som har skjedd

Horni inn en hans felt i bransjen de siste 20 åre ne.

- På 1980-callet var det masse bakerier i Nor ge so m hadde naturlig nedslagfele hos d en loka le kjøpmannen. Så på 1990-callec ko m kjedeav talene og det medførte at Bakers, Go man og senere Mesterbakeren kom på banen mens de mellomstore bakeriene for svant. Det ble ganske enkelt færre bakerier, refl ektere r Horni som ikke behøver bøye n akk e n av den grunn

- Det so m skjedde var at en del spesialiserte seg på færre produkter i stede t for å satse på h ele spe kteret. Det har mange gjort det gode p å. Mange satser p å egne u tsa lg og de som har kla re å dra fre m sin egen, høye kvalitet har gjo rc det br a. Det er penger der ute og fo lk vi l ha ferskhet og kvalitet. Det popper stadig opp fler e s må bakerier med egne utsalg.

Det kommer flere

Horni baketeknikk har kunder og driver service over hel e landet.

- Ja , vi har tre d yk tige medarbeidere på salg og tre svære d yktige på service. Når vi h ar score topper leier vi inn fo lk. Vi pleier h ele landet og våre folk reiser land og strand runde. Det skjer sæ rli g i forbi ndel se med montering Bakerne i distriktene er ofte flinke ti l å gjøre småreparasjo n er se lv ell er har eta bl ert et nettverk rundt ege n bedrift. Uansett rar k und e n e - også i Hammerfest - våre deler opp p å noen eimer med jetpack.

- Blir det færre eller flere bakerier i fremtiden?

- Jeg tror det vil komme flere, små bakerier med ett e ll er to ell er tre utsalg. Bakerier som leverer unik kvalitet og ferskhet. Og som kan ta ut ordentlige, gode priser. Det h ar jeg tro p å Industrien lever sitt li v mot d ag li gvare og de små kan ove rl eve mer på egen h ånd, sier Dag Horni.

Det er utrolig mange dyktige folk der ute

Dag Horni

Daglig leder i Horni Baketeknikk

lvAREUTVALG

Horni Baketeknikk selger:

Tralle-ovner Kakemaskiner Tunellovner Kjeleløfter Herteovner Kjevlemaskiner

Frys-raskerom Kjølebenker

Bollemaskiner Kjøleskap

Brødskjærere Kjøle-raskeskap

Deigdelere Melavsug

Deigkontroller Oppvaskmaskiner

Deigtrakt Ovner

Doseringsfyllere Piskemaskiner

Elevator Platerensere

Eltemaskiner Pølsebrødkuttere

Fløteblåsere Rask

Fryseskap Rekvisita

Gelesprøyter Rundvirkere

Gryteheis Silo

Hornviklere Smultringmaskiner

Hvilebane Utlangere

~ •Ueskap Vann blandere

nnfrysingsskap Vannkjølere

!Fakta/Regnskapstall 7

Reg~1aJI 2013 2012

Sum driftsinntekter 34 765 34139

Driftsresultat 2 064 25972

Resultat før skatt 2032 22387

Ord inært resultat 1 433 2724

Sum eiendeler 12 680 14 092

Sum egenkapitalandel 5685 5 414

Tall oppgitt i ttisen kroner.

Dag

l,Ta en pansk en?

I et staselig gammelt palass, midt i gamlebyen i Valencia, lager en gruppe ungdommer kunstverk av mel, egg og sukker. Hva med et studieopphold der?

Tekst : Marianne Lystrup

Skolen holder riktignok til i et eldgammelt område, men studieleder Silvia Aja Martinez har moderne tanker i hodet, og er åpen for utveksling av bakeferdigheter på tvers av lan degrenser. Hun vil gjerne ta imot studenter og lærere fra Norge, eller besøke oss for å sjekke ut no rske spes ialiteter og se hvordan norske bakere og konditorer organiserer arbeidet.

- M å man kunne snakke spansk for å delta i denne utvekslingen?

- Sp ansk eller engelsk, svarer hun blidt, og viser vei in nover i den gamle bygningen.

Vakkert dekorert

En vakt si tter ved inngangen og registrerer hvem som kommer og går. Skolens kontorlokaler ligge r høyt i huset , der adelsmenn eller rike kj øp menn tidligere holdt hus i vakkert dekorerte rom. Kjøkkenet med skolens praktiske undervisninge n ligger i underetasjen. Der finner vi et tjue talls unge menn og kvinner i full gang med å utføre dagens oppgaver, som blant annet rom mer en svimlende deilig marengs. Det kan selv et utre net bakerøye se Sil via Aja Martinez svinser inn og har jovial kontakt med studentene, selv om dette vanligvis ikke er hen nes arena. Hun er skoleleder, og har sin arbe idsplass oppe, sammen med administrasjonen til sammenslutningen av spanske bakere: Fede radon Gremial y Empresarial de Panaderia y Past eleria de la provincia Valencia - FEGREPPA for korthe ts skyld.

Eleve ne kommer dels rett fra grunnskolen, og d els har de tatt en variant av videregående

først. Skolen arrangerer også opptaksprøver for folk som av forskjellige grunner ikke har den formelle kompetansen i orden, men som mener seg å være kvalifisert til en studieplass. Lærerne som underviser i teoretiske fag har lisens innen biologi og kjemi. Det praktiske tar folk med høyeste grad innenfor Hosteleria seg av

Kunsthåndverk

- Hvor omfattende er undervisningen på denne sko/,en? - Vi legger vekt p å baking som kunsthåndverk , så vi jobber mye med forskjellige spesialiteter i den valencianske baketradisjonen. Undervisningen varierer litt gjennom året, og er litt annerledes i andreåret enn i det første. Men i det første året foregår det stort sett fra mandag til fredag i to grupper - en fra 08 til 14 eller 15, avhengig av dag, og en fra 14 til 20 eller 21 avhengig av dag. De siste m ånedene i det andre året tilbringes i praksi s ute i et bakeri eller konditori, og etter to år får man Grado Medio (Ciclo Formative de Grado Medio de Tecnico en Panaderfa, Reposterfa y Confiteria) i brødbaking og konditorfag , forteller Silvia Aja Martinez. Det vil si, der vi bare har order konditor, snakker hun om «Reposterfa og Confeteria », så dette er åpenbart en utdannelse med avanserte spissfindigheter. De lager ulike typer sukkertøy, noe de kaller Semi friros, som er e n slags halvfrityrstekt kake , minne-kaker, butterdeigvarianter, småkaker som Gioconda, San Marcos, Capuchina, tarta Santiago, og figurer som utformes kunstnerisk i sjokolade, marsipan eller karamell. De har også kortere kurs som tilbyr videreurdanning p å forskjellige områder.

- Og hvis noen norske skulle la seg friste til å ta et studieopphold, hvordan ville det legges opp? - Det må vi avtale i hvert enkelt tilfelle, men i prinsippet vil det være slik at de kommer hit og deltar i undervisningen , såvel den praktiske som den teoretiske Å kunne snakke spansk, er ikke noe krav, men naturligvis en forde l. Engelsk er etter hvert blitt et språk som mange spanjoler snakker, og i hvert fall de unge.

Byen

Innkvartering byr ikke på problemer, men må dekkes av deltakerne. Det er et stort tilbud av store og små leiligheter som tilbys for kortere eller lengre tid i Valencia , og skolen vil gjerne være behjelpelige med å formidle kontakt med slike som ligger i nabolaget. Byen er ukjent for mange i Norge , men den er attraktivt plassert på kysten mellom Alicante og Barcelona. Valencia har en utsøkt sjarmerende gamleby, med trange, snirklete små gater, der fortausrestauranter og kafeer ligger på rekke og rad. Et storslått marked i en bygning fra 1928 som huser 400 boder fordelt over 8000 kvadratmeter er ett av la ndemerkene i bye n. Den mektige katedralen med sitt klokketårn Miguelete fra 1429 og kapellet som rommer Den Hellige Gral, er et annet. Og gjennom byen løper en ni kilometer lang park i det som var elveleiet til Turia. E lva ble ledet utenom bye n mot slutten av forrige århundre, og er i dag en fascinerende langstrakt grønn hage , med blomster og trær, sportsanlegg og spektakulære, modernistiske kulturbygninger.

Kunnskap er ikke bare makt

- kunnskap er nøkkelen til økt salg i fremtiden!

På begynnelsen av 2000-tallet fant vi ofte bare to typer kaffe på butikken. Den var enten kokmalt eller filtermalt.

''Kundene våre er blitt så kunnskapsrike at de stiller høyere og høyere krav til produktene.

Øyvind Skogsholm Hansen , Landslagsbaker

Teks t: Øyvind Skogs ho lm Hansen

Den rimeligste kaffen kostet 19,90 kroner per pose, mens de litt mer eksklusive kaffebønnene kostet noen kroner mer per pose. I dag, femten år senere, oppsøker vi ofte spesialbutikker og kjøper kaffe for flere tusen kroner i måneden - og vi er like fornøyde nå, som vi var da kaffebudsjettet var noen hundrelapper per måned. Hva har skjedd? Og hvordan kan vår bransje lære av dette?

Nøkkelen ligger i det bevisste og ubevisste kunnskapsløftet kaffebransjen har gitt forbrukerne igjennom markedsføring, innovasjon på kaffemaskiner, kaffebarer - ja til og med bakeriene i Norge har løftet kaffen frem. Og en kunnskapsrik kunde føler en større kontroll over at han eller hun tar veloverveide valg, som dekker vedkommendes behov og med det øker becalingsvilligheten.

Tilbake til vår egen bransje igjen, så har det til eider stormet i media om både gluten,

karbohydrater, fycinsyre og triksing med brødskalaen. Dette er så betente temaer at vi snakker ikke høye om dem, men jeg vil at vi stoppe litt opp og reflektere litt rundt disse medieoppslagene. Er det utelukkende negativt at media trekker frem disse tingene? Finnes det ingen positive konsekvenser av dem?

Jeg mener at det gjør det! Norge er og kommer sannsynl igvis alltid til å være en brødnasjon. Og nordmenn svelger ikke negative medieoppslag om bakverk, sånn hele uten videre Det som har skjedd er at kundene våre har begynt å lese seg opp om baking. Det har ført til at flere har begynt å bake selv, men det som kanskje er enda hyggeligere; de oppsøker ekspertene på bakeriene for å kjøpe bakverk med en høyere kvalitet, og da ril en høyere pris. For, som sage, med mer kunnskap kommer høyere betal i ngsvillighec.

Når jeg nå skal konkludere, så vil jeg

trekke frem arbeidsgivere som har satset på kunnskapsrike medarbeidere og kompetanseheving. Jeg vet at det har kostet litt ekstra og at dere kanskje har blitt utfordret, på så mange måter, av ressurspersonene deresmen jeg vet også at gevinsten har blitt så mye større For jeg er overbevist om at POD (Point ofDifference) i fremtiden vil være nettopp de bakeriene som satser på egen kompetanse og ærlige produkter. Kundene våre er blitt så kunnskapsrike at de sti ll er høyere og høyere krav ril produktene, metodene vi bruker og ikke minst kunnskapen i salgsøyeblikket. Og dersom vi som eksperter, ikke leverer det forbrukerne vil ha , så mister merkevaren(e) våre troverdighet. Det sies at man ikke skal stole på en tynn baker. Og først nå har det gått opp for meg hva det ordtaket egenclig handler om.

GJØR DET ENKELT I

Prøv vår ferdige vaniljekrem i 10 kg poser, klar til bruk!

• Til alle typer bakverk hvor vaniljekrem inngår

• 4 dagers holdbarhet etter åpnet pose

• Bakefast og frysestabil

'BKLf

GUNNAR 'BAKKE

POST.BOKS 5472 t1 A JORSi UEH

03 0S OSLO

Retu radresse Vest Vind M e di a AS

Bruh agen Sen t rumsbygg N - 6530 Ave røy

Margarin og o\jer

Vi har flyttet produksjonen til Dragsbæk Margarinefabrik AIS. Du får nå tilgang til et bredt sortiment au høy kvalitet.

• Stort utvalg au palmefrie varianter

• RSPO -sertifiser t produsent

• Øk t holdbarhet

• Kar t ong blokkvarianter endret til 10 kg (2x5 kg)

Ill Dragsbæk

Dragsbæk