Baker & Konditor 3. utg. 2014 113. Årgang

Rema 1000 I med Mesterbakeren og inviterer andre, lokale bakere til samarbeid. - Side 14

EUROPAIN

Messen i Paris definerer syv klare fender i brsd- og kond itormakedet' l1rrro,i

legges Igrus...

- Da erfryhteligsynd ri se liusuerket leges i grus, men dzt er enda uenefor alla i Lienrc, - Side 12

M0!lerens er et naturlig !everand6rvalg, og tilbyr en rekke kvalitetsprodukter som dekker alle behov i bakeriet. Kvalitet og 6konomi har topp prioritet.

2,4 KG HVETEMEL

4oo G SUKKER

4oo G MARGARIN

50 G 0PU5 230

20 G SALT

2,3 KG HVETEMEL

4oo G SUKKER

ZOO G RAPSOLJE

150 G 0PU5 +o

20 G SALT

150 G GJAR

1OOO G VANN

SIDEN 1

EUROPAIN

Europain i Pais er den store trendsetteren i dr.

- Det viktigste bakerne kan giare er A lage gode brod uten tilsatt ekstra gluten.

det gluteafficbz/xrri

B stk

GLUTENFRI POLSEBROD

Vekt; ca. 4OOgr.

Ingredienser; Hvetestiyelse, dexfos, tapiokastive{$, vegetabilsk bakemargarin, sukkec glar

LEGGES I GRUS

Alt gikk fryktelig galt

GLUTENFRITT

B isk komptansesenter satset Pd Mre glutenfritt da de etablerte Bisk Bakei.

KANELFORVIKLINGER

Krever norske reg|er,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

EUROPAIN

Verdens st@rste isitt slag

JURIDISK

Lovendringer og ny lA-al'tale

TEMA ALLERGENER

Eventyrlig glutenfri-vekst

UNNGA NOTTER

Klartr6d til bransjen

OPPLYSNINGSKONTORET

Glutengross...

KUTT EKSTRA GLUTEN

Klar bonn fra Coliakiforeningen.

FORHOLDSVIS UKRITISK

AndrdLovaasomgluten ..

MIKROSKOPISK SJANSE

Men ingen tor la veere

MOTETREND?

Professoren stiller sporsmAl

TILBAKEBLIKK

'16 timer sju dager i uka

SELGER

Cathrine Nilsen vant Arets Kake i fjor

BRYGGERHUSET

Pd en hoyde over 0slofjorden

ELITELARLINGENE

Snart klart for nye elitelarlinger.

-:angt svangorskap

BAKST heter babyen. Vi har gAtt svanger en stund, faktisk i flere 6r Babyen er et inspirasjonsmagasin for profesionelle i bakerog konditorfaget. Den opprinnelige tanken var 6 lansere dette i bladhyllene rettet mot forbrukerne, men utfordringer rundt bAde distribuslon og finansiering gjorde at det det hgt pi is Det skledde s6 tidlig som i 2008. Finanskrisen giorde oppstarten for risikofylt.

Men nd er vi her! Flere bakere og konditorer har onsket seg mer inspirasjon i form av resepter og endelig kan vi presentere avleggeren BAKST som forhdpentligvis vil bidra til nettopp inspirasjon lkke bladhyllene for folk flest, men kun rettet mot proffene. Fordi vi mener at proffene i faget trenger sitt eget inspirasjonsmagasin, Neste nummer kommer i september med blant annet juleinspirasjon. Selv om du med all sannsynlighet ikke er i julestemning akkurat n6, tar vi glerne imot resepter knyttet til host og jul som du onsker 6 dele med andre, Har du gode tips pd teknikker eller spennende fremgangsm6ter er vr ogsA interessert i i

formidle dem videre til bransjen.

Hdpet er at vi sammen med kreative og dyktige fagfolk kan samle inspirasjon og kunnskap mellom to permer to ganger 6ret i magasinet BAKST, Hvis vi fdr dette til A svinge er mAlet 6 komme ut med fire nummer neste 6r,

Allergener gir hodebry til mange i bransjen Likefullt mA problemstillingene tas pA storste alvor, Selv om allergener og problematikk rundt gluten i seg selv er en utfordring, er det ogsd en mulighet Brisk i Alesund har sett dette markedet og har hatt en eventyrlig vekst innen produksjon av glutenfrie produkter Varene selger over hele landet og omsetningen har okt fra 3 til 1B millioner kroner i lopet av noen fA Ar. Det forteller ogsd noe om fokuset problematikken har hos forbrukerne,

Oddblorn Roksvaag Redaktsr

Abonnor'nent i Eaker cg Kcnditcr

Prsveabonnement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENI

1. flrsabonnement

1. Arsabonnement

1. Srsabonnement

1. ekslra f,rsabonnement

1. ekstra flrsabonnement

1. flrsabonnemenl

1. flrsabonnement

1. Arsabonnement

Proveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550,-

kr 600,-

kr 645,-

kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

Nr. 3. 201 4. 1 13 argang Magasinet gis uti Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBBANSJENS LANDSFORENING (BKLR v/AndersVangen, Postboks 5472, Malorstuen, 0305 0s10. Besoksadresse: Middetthunsgt. 27

Telefon: 23 08 87 00 I Telefaks: 23 08 87 1 0 firmapos@baker.no

REDAXS..jOUSnAO: Axel Brun (president BKLD, Anders Vangen (dagig leder BKLR, Oddbjorn Roksvaag (redakto0, PerErk Ellefsen (Foodtech Bakeri og lndustri), Thomas Lagarhus (Nortura Eggprodukte0, Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hagermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG: VestVind MediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg,6530Averoy

Telefon:71 51 34 70 pos@vestvind no

Redaktor:Oddblorn Roksvaag 906 22 158 I oddbjorn@vestvind n0

Grafisk design og produkion: VestVind [,4edia AS - www.vestvind.n0

Forsidefotograf Bjorn Tore Ness Namdalsavisa

Facebook Facebook no/bakerogkonditor Twitter: @bakerogkonditor

rssN 0803-253X

rna

SKREVE'I-AV

Ihor A. Nagell

IANDSMOTE I TRONDHEIM

BKLFs 65. landsmote arrangeres pi Clarion hotel & congress Tiondheim fredag29. til sondag 3 I august 20 14. Oppstart er fredag2g.august klokken 1700 med uGet-together,-samling. Lordagfra klokken 0830 til 1500 er det landsmoteforhandlinger og fagkonferanse. Etterpi er det sosialt samvar som avsluttes med festmiddag.

BKIFs region Midt-Norge med leder Frode Knutsen er ansvarlig for det sosiale programmet pi fredag og lordag.

Clarion hotel & congressTiondheim har beliggenhet pi Brartora, nrer sjoen og nrr Rockheim - det nasjonale senteret for pop og rock. Hotellet er nytt og ble ipnet i april2012.

/ERESPRIS TIL JAN E RIVELSRUD

Hotellgriinderen Jan E Rivelsrud ble under Sqxp 20 14 hedret med Horecabransjens ulErespris ufor sitt imponerende livsverk, den norske hotellkjeden fuga Hotels, som han har bygd opp fra grunnen av,, som det heter i juryens begrunnelse.

Pi diplomet han 6kk av juryleder Kristin Krohn Devold pi bransjefesten After8, poengreres det ogsi at hotellkjeden er bygd opp umed hoy etisk standard, HMS- og internopplrring inkludert,.

Jan E Rivelsrud er den forste som mottar Horecabransjens Arespris, som i ir er instituert av NHO Reiseliv og fagbladet Horeca, og som ble delt ut pi Smak-messen som arrangeres hvert tredje ir.

4.-7. FEBRUAR 2014 - NORGES VAREMESSE

VASAAN XARET TIT BESTE STAND

Vaasan ble kiret til beste stand pi Smak 2014. Vinneren 6kh sin triumf dokumentert med diplom og blomster overrakt av prosjektleder Torill Engelberg pi den store bransjefesten

Juryen la i sitt valg avgjorende vekt pi at prisvinneren uhar tatt i bruk alle messens iboende muligheterr. Og: uDe spiller pi alle sanser. Produktene er soneinndelt og kommer godt fram med navn og produktinformasjon. Originalitet og humor er gjennomfort i god fransk stil. En hyggelig stand i komme inn pi, med produkter

som lukter og smaker godt.,

FOODSERVICE DETAIL'HOTEL RESTAURANT

F@ODE,XPO

TooDEXPO 2014

Nordens storste mawaremesse gikk av stabelen i midten av mars i Herning i Danmark. Her var over 170 nyheter i ko og venret pi i bli oppdaget. Seks av dem var nominert til to nyherspriser. De mange nyhetene var oppdelt i kategoriene "Mr,- og drikkevarer" samt "Interior og Utstyr" og var samler pa ett felles omride under Foodexpo 2014.

60TIMER

Gjennomsnittssvensken bruker 60 timer hvert ir pi kafe. Og da er det selvsagt kaffe og kanelboller det helst gir i, skiver bladet Brod.

Menn gir faktisk oftere pi kafe enn det kvinner gjor, men nir forst kvinner er ute og koser seg si bruker de mer tid pi kaffe og boller. Nir det ikke er i jobbsammenheng u6kao svenskene (de gir altsi pi kafe) helst med venner, dererrer familie og til slutt er de pi kafebesok med kolleger utenfor arbeidstiden.

Annrs MATFUNN 2or4

En fagjury ledet av Harald Osa har kiret Jakob & Johan Dybvila Klippfisk 321 Ovn til uArets matfunn 2014,. Prisen pi 50 000 kroner ble delt ut under bransjefesten After8 i regi av Smak 2014. nKlippfisk 327 Ovn er basert pi en tradisjonsrik norsk rivare i et nytt konsept der nye forbrukere og enkelhet er sarr i fokus,, heter det blant annet i jurybegrunnelsen. Bak prisen stir Innovasjon Norge og Smak 2014. Juryen har lagr vekt pi produktets smak, aroma og konsistens, emballering og design og at produkrer har en historie i fortelle.

Ansrs KAKE 2or4

Konkurransen Arets kake 20 l4 skal gjennomfores med uttakskonkurranser regionalt og finale iTiondheim lordag 30. august under BKLFs landsmote. Det er planlagt seks regionale uttakskonkurranser. Vinneren i hver uttakskonkurranse gir videre til finalen. BKLF oppfordrer bedriftene ril i inspirere sine ansarre til i melde seg pi konkurransen. Reise og opphold i forbindelse med Gnalen vil bli dekker, i tillegg til premie, heder og are.

AS Pals, Tine Ingrediens og Callebaur arrangerer og finansierer konkurransene. Meld dere pi til: Anders Vangen, av@nhomd.no

KORTERE

MODNING

Nutrilac Fastfupe kan, ifolge produsenten, ipne opp for store besparelser for ysterier. Arla Foods Ingredients har lansert et melkeprotein som skal kunne redusere modningstiden for ost berydelig, noe som ogsi vil gi berydelige besparelser for osteprodusentene uten at det vil gi pi bekostning av kvaliteten, ifolge Arla Foods Ingredients. Modningstiden for ost er fra noen uker opptil over err ir. Det innebrrer store lagringskostnader. Nutrilac Fastfupe skal redusere disse kostnadene som folgeav at modningstiden ogsi reduseres fra en til seks uker avhengig av osteryPe.

rna

SKREVETAV

IhorA. Nrrgell

Drschir

VOKSERI GLUTENFRITT

Dr. Schir UK er et firma som satser ekstra stort pi glutenfritt i 2074. Etter at selskapet har opplevd stadig storre ettersporsel s11E1 slike bakervarer lanserer de hele 14 ny glutenfri-varianter i ir. Selskapet kan vise til en irlig vekst pi I 2 Prosent hvert ir flere ir pi rad.

nVir storste utfordring innen glutenfritt er i kunne garantere markedet at brodene holder seg ferske til siste forbruksdag,, sier Bob Tiice, administrerende direktor i Dr. Schiir UK til British Baker.

EKTEOSTEKJENDIS

MOTE+ KAKER

Koblingen mellom mat og mote har ve rt sterk i mange ir. Ni er det konditorvarene som stir for tur' Pi "Fashionweek" i London kunne man nyte catwalken pi flere miter. Da Stella McCartney viste sin kolleksjon ble det servert kaker, skriver bladet Brod. Og det slutter ikke der. Ni har bide Armani, Gucci og flere andre, kjente motehus etablert kafeer koblet opp mot egne merkevarenavn. Pi Berkleys i 1 Kensington i London serveres det "Fashion Tea' der hvert eneste bakverk er koblet opp mot et innslag av klesmoter.

Bo Jensen er mannen bak suksessen Knudenosten, oppkalt etter istoppen Knuden ved Aurenes i det speiselle

KNUDEN

jarlandskapet som inspirerte Arne Garborg. Knudenosten er en av landets mest ettertraktede oster, som vinner terreng ogsi utenfor landets grenser. Som alt annet godt her i verden, er tilbudet mindre enn ettersporselen, Hemmeligheten ligger i upasteurisert melk av helt spesielt god kvalitet og hindverksmessig fremstilling, skriver bladet Apiritif.

IAVERE MOMS _ FLEREJOBBER

Det svenske Konjunkturinstitutet har regnet ut at restaurantprisene i Sverige har sunket med fire prosent etter at det ble innfort en lavere momssats pi matservering, skriver Bread & Cakes.

Og lavere priser har gim okt ettersporsel og dermed flere restaurantgjester. Instituttet har regnet ut at det igjen har gitt hele 4000 nye arbeidsplasser i restaurantbransjen i Sverige. )r

STENGERBAKERIET

- D.r.. hiplost i drive en mellomstor produksjonsbedrift i Norge med det kostnadsniviet vi har her' sier Anne Kathrine thoir.n. Med tungt hjerte stenger hun familiebedriften Baker Trygve Thorsen AS pi Skedsmokorset. Men ogsi med en viss lettelse'

-Jeghar ikke hatt et liv ved siden av jobben. Det skal bli godt i h tilbake livet mitt igjen, sier hun til www.bakeri.net og forteller at hun har jobbet veldig mye i mange ir for i spare lonnskostnader. Hva hun skal gjore fremoveq vet hun ikke. Anne Kathrine Thorsen overtok familiebedriften for syv i.r siden. Baker Thorsen er blitt et begrep i lokalmiljoet og kjent for sine deilige Napoleonskaker. l. juni er det slutt for Baker Trygve Thorsen AS. Der berorer 29 ansatte fordelt pi 15-16 irsverk, inkludert lordagshjelper og ekstrahjelper.

KUPONGGIRMERSALG

Firmaet HUI Research har gjort en rekke studier i butikker i Sverige pi oppdrag fra selskapet Kuponginl<isen 20 I 0-20 I 3. Hensikten med undersokelsen var i se om butikker som har kupongordninger fir mersalg.

Etter i ha sjekket 25 forskjellige kupongkampanjer er konklusjonen at si mange som 60 prosent oppgir at de har kjopt varer de ellers ikke ville ha kjopr og at det har skjedd som folge av ordningen, skriver bladet Br<id.

TRUERMED SUKKERSKATT

Lederen i nyetableret "Action on Sugar" (AOS) i Storbritannia truer industrien med "reguleringer og skattlegging" dersom bakeriene ikke frivillig reduserer bruken av sukker, skriver British Baker.

Professor Graham MacGregor sier til blade t at hvis ikke bedriftene etterkommer de pi.lagre kravene fra AOS om reduksjon i bruk av sukker bide i mar-og drikkevarer vil det bli innfort srrengere reguleringer. "Det er slik som det var med robakken: Du kan se hva som kommer og det vil bli mange sverdslag, men ril sywende og sist mi industrien finne seg i reguleringer dersom den ikke frivilig etterkommer kravene fra myndighetens side", sier MacGregor.

IKKEHEIINORSK

Dirlige bakeegenskaper pi kornet skaper urfordringer for msllene som mi blande inn imporware med hoyere kvalitet, skriver Statens Landbruksforvaltning i en fersk rapporr. Deres statistikk viser dessuten at vi imporrerer nesren like mye matkorn som det vi produserer selv.l 201212013 produserte Norge 177 000 tonn matkorn. I samme periode importerte vi I 65 000 tonn matkorn Bare 26 prosenr av korner som ble brukt til produksjon av matmel i2012, var norsk. I 20 1 3 var denne andelen gitt opp til 52 prosent.

TILBAKETILFROSSENT

Genius Foods har returnerr til frossen-markedet med en mengde gluren[rie paier Genius forlor frossenmatkonseptet tidligere, men velger alrsi ni i satse pi denne rypen tonservering" igjen, skriver British Baker. \'enius har samtidig innledet er bredt samarbeid med kjeden uenby Dale og butikkene i Asda-kjeden. Det er snakk om i Komme inn iytterligere 550 nye butikker for Genius Foods.

BARN rrA rlOrrnNnr

Norges Bygdekvinnelag onsker i bidra til et sunt

kosthold, gode marvaner og srorre kunnskap om rivarer og madaging blant barn og unge. I 2014 arrangerer de derfor hele 200 madagingskurs rundt om i landet for barn og voksne. Hensikten er i involvere barn og unge i valg av mar og marlaginghjemme, i skolen og i barnehagen, skriver bladet Kjokkenskriveren.

- Barn i alderen 8 til 14 ir er store nok til i bidra pi kjokkener. Hvis flere bidrar, vil matlagingen ogsi gi fortere, sier Anna Villa som er prosjektleder for aksjonen Sunn matglede i regi av bygdekvinnelaget.

Ultordri ngor i

Tekst: Anders Vmgen, leder i BKLF

Eric Clapton har en lit som heter Another ticket. For ovrig en veldig god lit. Den omhandler de stadige utfordringene, men ogsi mulighetene, som hele tiden strommer pi. Det tar aldri slutt. Har man forst {ltt orden pi en ting, si kan du vare sikker pi at det snart kommer rekende noe nytt man mi takle. Slik er det i livet og slik er det i naringslivet. Slik er det ogsi i bakerbransjen.

Mattilsynets rapport

Bare ved i nevne de nare og nrrt forestiende utfordringer, ser man at de kommer pi rekke og rad. Se eksempelvis kritikken mot bakeriene sin bruk av Brodskalan. Den kom i Mattilsynets rapport: "Villedende merkingkampanje 2013" En rekke bakerier ble kritisert for feil merkebruk. Enten sl var det feil pi grovhetsprosenten, eller si var det mangelfull mengdeangivelse. Ni skal det sies at av de 92 brodvarene som ble sjekket, si hadde 50 ikke noen form for merkrad. Av resterende 42, var awikene relativt smi, pi de feste. Men det florhindrer ikke at BKLF/NHO Mat og Drikke mi ta tak i saken. Brans.jen kan ikke tile feil i grovhersmerkingen. Brodskalan brukes mer og mer, er godt kjent hos forbrukerne og har oppnidd stor tillit. Korrekt bruk er en utfordring bide brans.ien og bedriftene bare mi ta.

Forbrukerridets rapport

Forleden kom det en ny rapport som omhandler brod og merking. Den er fra Forbrukerridet. Tittelen er: "lkke si grovt som du tror". 104 brod har vart under lupen. Merker brodene benytter er listet opp: Brodskala'n, Nokkelhull og GDA. I tillegg er innholdet av malt/maltmel samt ernerings- og helsepistander sjekket. Rapporten har fere kritiske bemerkninger og anbefalinger. For eksempel anbefales merkeeier NHO Mat og Drikke, i sorge for god veiledning og nodvendig kontroll. Svaret er at dette er gjort. Ja, til og med intensivert siste tiden. Rapporten anbefaler ogsi at selve grovhetsprosenten miL rydeliggjores. Som kjent har merket fire sektorer som viser om brodet er fint, halvgrovt, grovt eller ekstra grovt. Sporsmilet om tydelig grovhetsprosent ble grundig gjennomgitt i forbindelse med Mattilsynets rapport i f or. Konklusjonen var at prosenttallet skal plasseres rett over eller rett under merket. BKLF mener kombinasjonen merke og prosentsats, gi, tilfredsstillende informasjon til forbrukerne. At rapporten har tittelen "Ikke si grovt som du tror", stiller jeg meg undrende til. Grovheten regner sammalt mel og hele korn i prosent av den totale melmengden. Dette er den gamle grovhetsberegningen bransjen alltid har brukt og som alle myndigheter, etater og fagmiljoer anbefalte i utarbeidelsen av

utregningsmiten for 8 ir siden, en mite Mattilsynet fortsatt stotter. Si brodet er akkurat si grovt som man sier det er. Utregningsmiten er ogsi rydelig kommunisert.

Virens tariffoppgtor

En annen nrrt foresriende utfordring er irets rariffoppg'1or. Det blir forbundsvist. 7. mars er frontfagene i gang. 22. mars starter NHO Mat og Drikke. Debatten og posisjoneringene er i gang i avisspaltene. Pensjon stir hoyt pi agendaen for arbeidstakerorganisasjonene. Det er i hipe at lonnskravene blir moderate og fornuftige. Skal Norge fortsatt ha mulighet til i konkurrere pi det internasjonale markedet, mi det vises moderasjon slik at vi ikke priser oss helt ut. Forholdene mi legges til rette for eksport. Det er viktig. Bakerier eksporterer. Millba har vart dyktige pi eksport i mange ir. Sigdal bakeri er i gang med i eksportere sine knekkebrod. French bakery og Bakeverket driver eksport. Eksport er meget viktig for i opprettholde volum i norsk produksjon av brod og bakervarer. Det betinger moderasjon i tariffoppgjoret.

Jordbruksoppgjoret

Jordbruksoppgjoret er nok en utfordring. Fjorirets oppgSor gav hip. Kornprisen okte ikke. Milprisen opp mot prisnedskrivingstilskuddet pluss matkornrilskuddet ble balansert. Det viser seg at kornb@nder og LMD har tatt inn over seg bakerienes vanskelige situasjon. Det har ogsi resulterr i at Norske Felleskjop har tatt initiativ til at et tollberegningssystem som vil kunne gi reduserte melpriser til norske melkunder. Det fremtidige resultat av denne endringen er vanskelig i si eksakt. Uansett gikk importen ned med I o/o i 2013. Jeg hiper nedgangen ikke rrigger partene i Jordbruksoppglorer til i skru opp melprisen, slik det ble gjort i 2010. Etter det okte importen umiddelbart. Det er viktig i se sammenhengen. Det skal bli spennende i se hvordan det gir i ir. Som beskrevet, utfordringene stir i ko. Det stopper ikke der. Nye utfordringer kommer, helt sikkert. Det er pi mange miter bra. Vi holder oss skjerpet. Det gir ogsi muligheter. Og det blir ikke kjedelig.

Andres Vangen, Leder i BKLF It

INVITASJON TIL KONKURRANSE

Arets kake 2OL4

FELLESARRANGEMENT: AS PALS, T!NE INGREDIENS, CALLEBAUT OG BKLF

Det skal Iages 2 typer porsjons-/kuvertkaker (8Og/stk.) - 4 stk. av hver.

TEMA: En type med tema VAn/SOtvtUfn

En type med tema nosr/vlrurrn

KRITERIER:

Kakene skal ha rasjonell fremstilling.

Kandidaten velger selv utformingen; hoyde, innhold og oppsats. Bunner kan medbringes. Kakene skal presenteres pi eget fat (medbringes).

M6 brukes i kakene:

. Callebaut eller Cacao Barry sjokolade. o Minst ett meieriprodukt fra TINE. r Minst en type Pals marsipan/mandelmasse

BY: Oslo Kristiansand Stavanger

TIDSPLAN:

STED: Etterstad vgs. Tangen vgs. Godalen vgs.

DATO: 8. april 9. april 10. april

BY: Troms0 Bergen Trondheim

STED: Breivika vgs. Sandslivgs. Strinda vgs.

DATO: 23. april 6. mai 7. mai

Deltagerne har 3 timer til ridighet. Vinnerkaken i regionen gir videre til finalen pi BKLFs landsmote i Trondheim 30. august 2014. Vinneren blir kiret rett etter bedomming.

BEDOMMING:

Det vil bli lagt vekt pi utseende, konsistens, smak, kreativitiet og rasjonell produksjon/salgbarhet.

PREMIERING:

Regionalt vil det kSres f6rste, andre og tredje plass. FOrsteplassen fra hver region blir med videre til finalen. Under finalen er hovedpremien sjokoladekurs for en person hos den anerkjente sjokoladeprodusenten Callebaut 2. premie kr. 3000,- og 3. premie kr. 1000,-.

DELTAGERE:

Personer ansatt i bakerier, konditorier, HORECA og elever p6 videregiende skoler inviteres til i delta i konkurransen Arets kake 2014.

For mer informasjon, kontakt Arne Larsen, TINE, tlf. 91558675 eller Jostein Huglen, Pals, tlf. 978764L4.

Pimeldingsfrist: 31. mars 2014 - til e-mail: kari.hagelund@pals.no

LIVSVERKET LEGGES IGRUS

- Det er fryktelig synd e se fivsverket /egges i grus, men det er enda verre for alle i Lierne. Rieber & San var i sin tid den pertekte kronprins til A overta, men se gikk det fryktelig galt, sier Lierne-grunder John Helge lnderdal som legger til:'Den som nd river ned Lierne vil aldri klare d bygge det opp igien-

'Iekst: 'Ihor A. Nagell I Foto: Biorn Tore Ness, Namdalsavisa

ohn Helge Inderdal bygget opp suksessbedriften Lierne gjennom 22 ir. Omsetningen steg ir etter i.r. Det samme rt j.aa. med antall ansatte, omsetning og overskudd'

Ni stir 100 mennesker foran stuPet og hjornestensbedriften i Lierne er kanskje om kort tid en saga blott.

Vi spor grtinderen om hvordan han foler situasjonen akkurat ni.

- Det er et godt sporsmil. Vi gir alle sammen her i kommunen ,,a o! lrt.t pa hva Orkla vil glore tilslutt. Kanskje vet vi det o- .r, *a.r.J. Og j.g antar vi har svaret til piske' men jeg har dessverre lit.., iio la at det skal bli videre drift' sier Inderdal til Baker og Konditor. Han fortsetter:

Konsekvens: Frafl ytting

- Hvordan det foles? Jeg solgte jo til Rieber & Son ut i fra at vi ble enige om visse b.tingel..r. J.g oppfattet Ri.b...om dtn perfekte f.onp.i.,s, .n..t ia ,.. i.fr,^lirr'erket er i ferd med i bli lagt i grus. Men slik er det vel med de store; de skummer flr,.n Jg l.ig., n.d, sier Inderdahl og understreker at derte pi langt ner bare rammer ham:

--Nei, dette rammer jo i og for seg ikke meg. Dette rarnrtet forst og fremst hele bygdr. Det finnes ingen alternative

Slik er det vel med de store; de skummer flsten og legger ned.

John Helge lnderdal

- Da jeg solgte hadde jeg aldri iverden kunnet dr@mme om at noen kunne skakk-kjore bedriften slik!, sier John Helge lnderdal.

arbeidsplasser her dersom si mange forsvinner ni. Da blir eneste losning fraflytting!

- Det mi oppleues som et uoldsomt skgfor mange mennesher?

- Ja. Det er si toft ni at ingen i bygda er villige til i ra inn over seg den reelle situasjonen. Det g.ielder ikke bare ansarre, men ogsi politisk ledelse i kommunen. Alle klynger seg ril hipet om videre drift, sier Inderdahl.

- Dat hores ihke ut som om du har sarlig tro pd at det shal uare et lys i enden au tunnelen?

- Det er de som sier at dersom Lierne rives ned si vil det aldri bli reist opp igjen, og det er jeg enig i. Ni mi vi bare vente og se. Der er en fryktelig, smerrefull Prosess. 20-30 er jo allerede perminerte. I de 22 irene jeg drev gikk der bare en veioPPover. Si noe mi ha gaa fryktelig galt em eller anner sred emer at fueber & Son ovenok.

- Hadde du gjort det du gjorde dersom du hadde uisst haa som uille shje?

- Da hadde ieg sikkert handler annerledes. Lierne har jo ikke bare varr en bedriflt for meg - Lierne har vrrt familien min. Jeg har hele riden sagr at jeg har 100 ubarn, der. Da leg solgre hadde jeg aldri i verden kunnet dromme om at no..r kunrre skakk-kjore bedriften slikl

John Helge Inderdahl tilbod seg overfor Rieber & Son i forsoke i bidra til i lose Problemene i 2012:

, -- Ja, der gjorde ieg, men fueber ville ikke ha inn griinderen. Ni fir vi antagelig oet endelige svarer pi Liernes skjebne, men ar varemerker Lierne skal besti har jeg qessverre svart liten tro pi, sier Lierne-grilnderen.

TAFFE TIDEB

uSelskapene Stabburet AS, Rieber & Son AS, KiMs Norge AS og Satre AS er historier, skrev hegnar.no rett for nyttfu.

- Vi vil ni sryrke Orkla som selskapsnavn i Norden, sa konsernsjef Age Korsvold i Orkla.

Ved etableringen av Orkla Foods Norge sa administrerende direktor Bente Brevik:

- Stabburet og fueber & Son har vrrt gode selskapsnavn som norske forbrukere har stor tillit til. Denne tilliten skal vi bygge videre pi.

13. februar i ir skrev Orkla Foods Norge i en pressemelding: "Kraftig nedbemanning ved Lierne bakeri.

Opptil 20 ansatte kan bli rammet av innsparingene, - Dersom det blir aktuelt med oppsigelser, er det enighet mellom fabrikkledelsen og de tillitsvalgte om prosessen for dette, skrev selskapet i pressemeldingen. Totalt har rundt 100 personer jobben sin i bakeriet.

13. februar ble det holdt allmote pi bakeriet, hvor de ansatte ble informert om nedbemanningsplanene.

[tooro

Lierne bakeri ble startet av griinder John Helge Inderdal pi 1980-tallet. I 2011 solgte han bedriften til Rieber og Son for 132,7 millioner kroner. | 2012kjopre Orkla hele Rieber og Son for seks milliarder kroner, og fikk dermed Lierne bakeri med pi kjopet.

Orkla opplyser at dirligere salg av bakervarer skal vere grunnen til nedbemanningen. Bakeriet har slitt med lonnsomheten. Nylig ble alle ansatte permittert 50 prosent. Orkla hevder at nedbemanningen ikke har sammenheng med prosjektet for i skape lonnsom vekst.

- Nedbemanningen er ikke en direkte konsekvens av prosessen om i skape lonnsom vekst pi Lierne bakeri, sier kommunikasjonssjef i Orkla Foods Norge, Bjorn Brennskag.

Vi klig sr_rpplonr-tent til tvestorbakeron

- vi har flere steder samarbeid med lokale bakerier om levering av ferske bakervarer flere ganger om dagen - i tiltegg til leveransene som kommer fra Mesterbakeren en tit to ganger per dag. Dette vil ogsd vare noe vi vil fortsette med der det er tokale bakerier tilgjengelig, sier kategorisjef Hanne Dyran i Rema 1000.

Tekst: Thor A. Nagell

- Det er ogsi en mulighet ar disse produserer egne brod kun til Rema 1000, men det vil vare en regional rilpas-ning, svarer hun nir vi spor om Rema ni vil sarse pi lokale bakerier"og lokale resepter rundr i landet.

- Brodene fra lokale bakere skal hjelpe oss med i te rte utsolgtsiruasjoner som letr oppstir pi ettermiddag og kveld. De skal ha en kortere ledetid - altsi vere ferske og de skaigyerne ogsi vare litt annerledes - mer hindverkspreget, si.r karegorisjefen.

- Hua med brodposene - ltuordan merhes de?

- Alle posene fra Mesterbakeren har Mesterbakeren som avsender - men pi ulikt nivi. Vi har ogsi en serie som har egne, regionalr valgte navn - dette er brod med litt andre ingredi.nr., og"dyr... prosesser, svarer hun.

Pi Rema 1000 Kl i Tiomso har pedersens Bakeri ipner bakeri i lokaler i tilknytning til butikken i tillegg til leveranser fra Mesterbakeren:

- Her fir kundene pi Rema 1000 se bakerne som gjor alt fra A til A. Her er det ferskt brod hele dagen - og ., J.illg lukr. Det er Pedersen som er eier og driver bakerier i lokaler d. [i.. ,, Rema 1000. Her er det mange lokale resepter fra pedersens Bakeri som tidligere var etablert i Tromso. Disse brodene er det pedersens bakeri som er avsender av. Derte er er nyrr prosjekt vi vil folge opp og evaluere. vi har per i dag ingen konkrete planer o- fl...*b"k.ii i butikk, sier Hanne Dyran.

- Men d.ere samarbeider medflere, lokale baherier? - Ja, vi har samarbeid med flere som kan levere ferske, lokale varer mange ganger om dagen.

. lu1 .e.r bahgrunnen for at dere uelger en slih strategi? Vil dere i sd fall ,ipne dorene for /lere, lohale-baherier rundt i landet?

-.Ferskher, kvalitet (les: lange liggerider, minst mulig ekstra ti lsetn i n gss roffer) og lokal tilpasning er vikrig konku"rransekraft

- disse brodene skal gjerne u*r. no.-rn.,.,.,in der burikken har fra for. Er lite bakeri kan lage korte serier og levere til Rema 1000 i nerheten. Det gir ferskere brod flere ganger om dagen. En lo,kal ,baker \T "gy improvisere og lage .ro.'nyrt og speniende til helgehandelen. De lokale bakerii.,.1, ., viktig ei ruppl.-.nt til Mesterbakeren, understreker kategorisjefen.

- Rema er eneste au kjedene som ihhe har egne baherier. vir dexe bidra til at dtt ogs,i blir situasjonen ifemtiden?

- Mesterbakeren er uvir egen leverandor, selv om vi ikke er eier. De produserer og leverer kun til Rema 1000 og der er ogsi Rema som eier varemerkene - ogsi navnet Mesterbakeren. Deier per i dag ingen planer om noen endringer i eierstruktur, sier Hanne Dyran.

lVesterbakeren AS I negnskamtall 2012 l"

Sum drifbinntekter 869 112

Driftsresultat: 22782

Resultat fOr skatt t 8 834

Sum eiendeler 319 581 , Egenkapitalandeli% 47,B I Tall oPpgitt i trcen hronu. (Kilde: uww.purebelp.no)

Hanne Dyran, kategorisjef i Rema 7000

Krevor- norske kanelrog I

Danske matmyndigheter har bestemt at kanelbakst mA inneholde vesentlig mindre kanel enn tidligere fordi disse produktene ikke lenger er d betrakte som tradisjonsvarer eller sesongvarer. BKLF-leder Anders Vangen mener dette er feil og har bedt om en oppklaring fra de norske matmyndighetene om hvilke regler som skal gjelde i Norge.

lbkst Eva Holte

fl toFFetkumarinforekommernaturligikanelogkangileverskader eplekake, gulrotkake og eplemuffins. Disse produktene har et .\ hvis man fi.r i seg for mye. EU har valgt i sette grenseverdier innhold av kumarin som kan ligge godt over grenseverdien pi l5 \.rf for innhold av kumarin/kg i noen marvaregrupper, deriblant mg/kg. bakervarer. Nyegrenseverdiertriddeikrafti20ll,ogertattinn Anders Vangen krever at der blir en norsk fortolkning av i den norske aromaforskriften. Grenseverdier for kumarin regelverket. At skillingsboller, kanelboller, eplekake og er for sikalte ntradisjonelle og/eller sesongavhengige lignende mi betraktes som tradisjonelle bakervarer, slik hHffi ;:I"i3lff,I;:i::';:i:i::.'-'ifii:?,'.''' ,) '!i.::::grenseverdien pi 50 mg kumarin/kg som mi

og/eller sesongavhengige bakervarer,: I 5 mg/kg. Mattilsvner har skrever en artikkel p, :ll Du mA splse tre_fire Kanel med mite hjemmeside som har skapt usikkerhet i biansjen ,^^,,- r- ",i1:'^:-'J.:,. EUskaneldirektivvekkeroppsiktogforargelse. om hvordan regelverker skal forsris. Drnrk. boller for d f& i deg en halv Hva er en skillingsbolle uten kanel? matmyndigheter har ogsi bidratt til forvirringen teskjg t€nel. - Du mi spise tre-fire boller for i fi i deg en med sin nye fortolkning av regelverket: halv reskje kanel, sier ]ostein Berntsen i Naustdal - Svenske kanelbullar og andre danske og Dampbakeri. importerte bakervarer ble ikkl lenger betrakter som JcblnB€rntson Jort.i, Berntsen spoker med at de ni har tradisjonelle og/eller sesongavhengile bakervarer, slik at kanelreduserre boller fo, a frlg. opp EU-direktivet som :t]ar grenseverdie n pi l5 mg/kg som ville gjelde, ikke 50 sier ar man pi grunn av kreftfareLi redusere kanelbruken tYu*, s,ier Anders vangen. til maks en halv i.rll,i. o* dagen. r-r'onsekvensen var at flere produkter pi det danske markedet ikke - For het der seg at ei halv teskje kanel om dagen skulle vare sunt ren8er-var lovlig i omsette. Svenske kanelbullar inneholder mer for oss mannfolk.bg da for den ielen a, -"rrrrfllk" som gjor oss til en-n l5,.men mindre enn 50 mg kumarin/kg. Tilsvarende gjelder mannfolk, sier Berntsen ril avisen Firda. ror produkter i Norge, for ek.Jmp.l skillin"gsboller, kanelboller,

De smakte fsrst og spurte etterpA. Produktet appel lerte til nysgjerrige fra hele verden. Mange spurte ,,How do I eat this?,,.

Kristina Hagensen Steinset

r-l 20 1 4

Blant mange store og ukjente utstillere fordelt pd et areal tilsvarende nesten ti fotballbaner, stod en gjeng og delte ut smaksprover pd knekkebrod. Responsen pA knekkebrsdene fra Sigdal Bakerivar knasende god.

Tekst: ()rldbiorn Roksvaag I F'otor'[hicrry (]aron, Paris Brelkfast, Ilritish lJtkcr,

motozone(r9

T-f uropain er nylig avsluttet. En del nordmenn fra bakerLJ og konditorbransjen hadde ogsi tatt turen til messa for i I I se hva irets messe hadde i by pi av nyheter og trender. I I-ltill.gg er messa en fin anledning for de norske leverandorene til i treffe sine norske kunder pi stands til sine internasjonale leverandorer. Selv om de fleste stands og merker er ukjente for nordmenn og mange kanskje kun har hjemmemarkedet i Frankrike som fokus, si var mange av merkene som vi kjenner fra den norske bransjen representert. Her var kjente merkenavn som Wodschow, Daub, JAC, Dawn, Sveba Dahlen, VMI og Lubecca i finne, mange med norske representanter pi plass. Pi den miten har Europain sammen med IBA pi mange miter blirt en viktigere messe enn vir egen bransjemesse BAKO, som fremfor alt blir en moteplass, men det skal man heller ikke undersli betydningen av.

Viste frem knekkebrod

Midt i mylderet av utstillere stir lille Sigdal Bakeri. De delte ut Prover pi sine knekkebrod.

United Bakeries er storste eier i bakeriet som har spesialiserte seg pi knekkebrod. Det er allerede en suksesshistorie her i Norge. Produktene har ogsi kommet pi markedene i Danmark, Sverige og Finland. Ikke minst i sistnevnte land har de lagt sin elsk pi de norske knekkebrodene.

- Ja, dette var veldig morsomt, sier produktansvarlig i Sigdal Bakeri, Kristina Hagensen Steinset. Selv har hun stitt pi den l8 kvadratmeter store standen i tre av de fem dagene messa varte. Responsen har vrrt kjempebra. Standen var liten og beskjeden i forhold til veldig mange andre og det var ikke gjort store investeringer i standen, kun noen sjok-lselgere og noen rollups. Det var det hele.

-Vi gjorde det veldig enkelt, men miten vi gjorde det pi skilte seg fra alle andre. Svarte bakgrunner og delikate bilder utgjorde en kontrast i forhold til alt det fargesprakende som var pi messa. Det giorde at vi ble lagt merke til. Vi frlte syv sjokkselgere med knekkebrod og hadde noen Fat med knekkebrod-biter som folk kunne smake, sier Steinset. - De smakte forst og spurte etterpi. Produktet appellerte til nysgjerrige fra hele verden. Mange spurte (How do I eat this?,. Dette var et produkt som for mange var ukjent. Likefullt si er min oppfatning at de besokende fikk en forstielse av at de ansi vire knekkebrod som sunne produkter, uavhengig av nasjonalitet. Vi hadde interesse bide fra arabiske land, Sor-Korea, Belgia, USA og Frankrike, for i nevne noen. De likte produktet og syntes det var spennende, sier Steinset.

Men hva det internasjonale publikummet liker av smaker og hva vi nordmenn liker, ser ut til a vrre ganske forskiellig, ikke minst fordi bruksomridene nok er ulike. Mens vi i Norge spiser knekkebrod

som et alternativ for brod der vi bruker skinke, ost eller annet pilegg pi, har andre nasjonaliteter andre tanker rundt bruken i sin egen matkultur. Det illustreres veldig godt ved at uRug og speltkli, som er bestselgeren i Norge, var den som fattet minst interesse pi Europain. Nordmenn er glade i tradisjonelle smaker nir det gjelder knekkebrod, mens de besokende pi Europain foretrakk variantene med mer smak. Sor i Europa vil man heller bruke produktet alene, kanskje med en kraftig ost der man onsker mer smak pi knekkebrodet. n[Jrter og havsalt,, uSpeltflak og gresskarkjerner, og den nye typen som heter uGourmetknekkebrod med ost, har alle mer smak og gikk rett hiem hos de som besokte standen.

Svenskverdensmester

Det foregikk en rekke konkurranser under Europain2014. Og Sverige som virt eget konditorlag miler krefter med ved .ievne mellomrom, endte med ett av gullene. HiLkan Johansson vant individuelt BakerYM2014.

- Dette kjennes litt uvirkelig, men helt fantastisk, sier den lykkelige vinneren fra Falkenberg i Sverige. Han forteller at han har ligget i hardtrening Fra oktober i for til ni i mars. De siste to minedene har han bakt opp hele sortimentet 5-7 dager i uken.

Forsteplassen gikk altsi til Sverige, andreplassen til Japan, tredjeplassen til tiwan og Italia kom pi f erdeplass. I konditor-VM ble det seier til Frankrike, solv til Japan og bronse til Singapore.

lnnovasjonspriser FOR VAKUUM

Det ble delt ut en rekke innovasjonspriser under Europain. To av prisene gikk til merker som ogsi er kjente i det norske markedet. VMI som i Norge representeres av Foodtech Bakeri og Industri fikk prisen for sin nye vakuumprosess for kontinuerlig elting. Maskinen beregnet for toastbrsd og har nok en noe begrenset marked i Norge. Men for de store aktorene kan dette vare et spennende produkt.

Blant prangende og store stands hadde

Sigdal bakeri investeft i en litq stand pd lS loadratmeter, men det er sleft ikke stsnelsen det kommer av pA. Knekkebrodene vakfe stor rhteresse.

"t '?.,. q * t a 3l

Sju trender ibradmarkedet

Europain & lntersuc har definert ut syv trender i brod- og konditormarkedet i Europa. Her er det for eksempel fokus pit endrede forbruksvane4 glutenfritt, industriel I innovasjon, design og ergonomi.

T ft i fra at produsenrene er seg bevisst disse trendene I I kan man ogsi ni frem med nye losninger for i mote \-/ utfordringen i baker- og konditorindustrien.

I Frankrike velger hele 73 prosent av kundene hindverksbakerier ut i fra at en forestilling om at disse har best kvalitet og mest kunnskap om selve bakekunsten. Det at brodet er bakt tradisjonelt og lokalr er ogsi en viktig flaktor for franske brodspisere.

nBack to the basics, er noe kundene etterspor. Vi skal se n&rmere pi de sju trendene her:

Forbrukerne av i dag satser oftere pi take-away og flastfood - og ikke pi spesielle, faste tidspunkt i lopet av dagen. Derfor er det viktig for bakerne i bryte ned barrierene mellom tradisjonell baking og denne ettersporselen. Tienden er at folk etterspor mindre porsjoner og at man kan spise maten i farta.

En annen rrend er at folk oppfatter et bakeriutsalg som et sted der han eller hun kan fh mawarer som er sunne. Helse og velvrre er goder dagens forbrukere setter stadig mer i fokus.

En tredje trend er at design skal bidra til smaksopplevelser, avhengig av irets sesonger. En baker som kan tilby spennende kombinasjoner - gjerne overraskende - vil t.iene pi det'

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Thierry Caron

Bakerne selv er pA jakt etter kompromisslsse losninger som forenkler produksjonen og oker produktiviteten.

EUROP IN INTERSUC

PARTS 20t4

Konditorvarer med en helt unew look, vil bli foretrukker av stadig flere kunder. Utradisjonelle fasonger, farger og aroma er stikkord.

Bakerne selv er pi jakt emer kompromisslose losninger som forenkler produls.ionen og oker produktiviteten. Her har alrsi le,/erandorindustrien noe den bor merke seg. Videre er bransjen opptaft av innovasjon som gir pi at produktene skal vere ,oaturlige,, det vil si helst uE-frie, og at de oppfattes som vennlige or.rfor folk med allergier. Innovative ingredienser som appellerer til folta oppfaming av hva som er sunt er ogsi en viktig trend.

Konditorvarer skal vrre nletrere,altsi ha frrre kalorier - og de skal kunne spiss5 uon the gor. Miniaryrutgaver av tradisjonsrike produkter er .in,. Konditorbransien strekker grensene, men holder seg samtidig til klassiske id6er -

bide nir det gjelder form og telstur. Den sjuende og siste trenden setter fokus pi er at forbrukerne onsker i kunne slappe fullstendig av i lunsjpausen, men de skal samtidig vrre tilgjengelige. Undersokelser i Frankrike viser at lunsjpausene har sunket fra 90 til bare 22 minutter i lopet av de siste irene!

Derfor er det svert viktig at et bakeri eller konditori kan tilby den absolutt beste rammen rundt lunsjspisere og at forbrukeren fir det han eller hun vil ha si raskt som overhodet mulig.

Innovas.jon var altsi det som kanskje sto aller mest i fokus under irets messe i Frankrike. Innovasjon kombinert med nye, utradisjonelle produkter. Det avspeilet seg ogsi i den nye prisen som ble delt ut, nemlig n2014 Europain Innovation and Intersuc Collections Awards \flinnersr.

VEBD=I,IS STZF]S iE V1FSS

Europain & Intersuc 2Ol4 er verdens storste i sitt slag og her frr besokende se alt du kan forestille deg av bakervarer, konditorvarer, sjokolade og is. I dagene 8. til 14. mars strommet tusenvis til lokalene i Paris Nord Villepinte.

Konseptet Successfood var ogsi. i fokus pi en egen matservice-utstilling.

Messeomridet er pi 68 000 kvadratmeter og messen, som arrangeres annethvert i.r, har bekreftet sin posisjon for utstillere og besokende fra hele verden. l2012var det nesten 83 000 besokende.

36 prosent av gjestene er enten bakere eller konditorer. Nesten 12 prosent er fra industrien mens resten er andre profesjonelle aktorer innen mawarebransjen.

I dag kioper 69 prosent av franskmennene brod hos sin egen baker mens 26 prosent velger supermarkeder - som overhodet ikke eksisterte i Frankrike for 50 ir siden. Bakerne selger selvsagt brod ogsi i Frankrike, men tendensen er at de i stadig storre grad ogsi selger andre varer som smorbrod, konditorvarer, drikke og varme miltider hele dagen.

I cnsrRoNoMrsK

85 prosent av alle franskmann ser pi brod som en gastronomisk matvare. Derfor er da ogsi konkurranser pi messen viktig. 4000 kvadratmeter av messeomridet ble benyttet til nettopp konkurranser der verdens beste utovere stilte innen en rekke kategorier. 24 av verdens beste bakere stilte pi konkurransen i baking pi.iakt etter den prestisjefylte rirtelen "Master Baker 2014". Konkurransen var arrangert av Lesaffre og Ekip.

SuccessFood 2014 hadde fokus pi tre hete tema. Dette gikk pi innovasjon med fokus pi at verden gir stadig raskere. Helse var fokus nummer to og ufeksibilitet, var tredje stikkord. Det siste girr nettopp pi at folk har endret vanene sine og at bransjen mi tilpasse seg nettopp det r dersom de skal kunne overleve i fremtiden. I ""."".'. ovefleve r fremilden.

Vilr unike serle av melprodukter

med hett spesielle ege nskaper og bruksomrtder

Fremstitt av kraftige hvetesorter som gir hog deigstabititet, akt volum og okt vannopptak. Bidrar til 5 redusere bruken av gluten og bakehjetpemidler. Brukes hver for seg etler samm en for optimalt resultat.

L-ovor-r dri rrgor og ny lA-avta

lbkst: Line Solhaug, Anne Brits

Overtredelsesgebyr

fubeidstilsynet kan fra 1. januar 2014 llegge virksomheter som bryter arbeidsmiljoloven eller dens forskrifter et overtredelsesgebyr, jfr. arbeidsmiljoloven $ l8-10.

I praksis vil overtredelsesgebyr forbeholdes alvorlige og gjentatte brudd pi arbeidsmiljolovgivningen.

Om overtredelsesgebyr skal ilegges, og hvor stort gebyret skal vare, bestemmes etter en konkret vurdering i den enkelte saken.

I vurderingen skal det blant annet legges vekt pi:

o hvor alvorlig bruddet pi arbeidsmiljolovgivningen er.

o om virksomheten har eller kunne hatt en fordel av bruddet.

o virksomhetens okonomisk evne. om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplaering, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen.

Overtredelsesgebyret kan ikke settes hoyere enn I 5 ganger grunnbelopet i folketrygden, der vil si i dag i underkant av 1,3 millioner kroner. For et gebyr gis, skal virksomheten fi et varsel og mulighet til i uttale seg. Virksomheren har vanlig klageadgang pi et vedtak om overtredelsesgebyr.

Rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid for deltidsansatte. fulig droftingspl ikt om deltidsbruk.

Deltidsansarte som jevnlig har arbeidet mer enn sin avtalte arbeidstid de siste 12 mineder, fir i henhold ril arbeidsmiljoloven S l4-4a retr til srilling tilsvarende fakrisk arbeidsrid. Kravet om "jevnlig" merarbeid mi vare knyttet til den daglige/lopende driften. Dersom-merarbeidet srorr sert kun e r i forbindelse med arbeidstopper som sesong og ferieawikling, vil ikke det vare nok til i oppfylle .t e*.rrrr.lt k."l, oil o-kt stillingsproient. xetten til utvidet srilling gjelder ikke hvis arbeidsgiver kan dokumenrere at behover for merarbeidet ikke lenger foreligger.

D.et innfores ogsi en plikt forurbeidsgirei iil i drofte bruken av deltid tned de tillitsvalgte en gang i iret, se arbeidsmiljoloven S 14-1a. I denne torbindelse mi arbeidsgiver gi tilstrekkelig informasjon og nodvendig

dokumentasjon over virksomhetens deltidsbruk.

Hvis du vil vite mer om bruken av fast- og deltidsstillinger og midlertidige ansettelser, som for eksempel tilkallingshjelp, anbefaler vi virt kurs 3. april 2014 om "Ansettelser". Se NHO Mat og Drikkes hjemmeside for mer informasjon om kurset.

Noen viktige lovendringer

Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev 4. mars en ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

IA-avtalen inngis for perioden 4. mars 2014 - 31. desember 2018. Avtalen videreforer mS.lene for samarbeidet:

o Reduksjon av sykefravaret

o Hindre frafall og oke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne r Oke pensjonsalderen

Det vil bli enklere i inngi IA- avtale for bedriftene.

I forbindelse med den nye avtalen fremlegger Regjeringen endringer i arbeidsmiljoloven og folketrygdloven som innebarer en betydelig forenkling for bedriftene ved oppfolgning av en sykmeldt arbeidstaker.

De viktigste endringene:

o Oppfolgingsplan (innen fire uker) skal utarbeides for alle sykmeldte, men det presiseres at det kan vare un@dvendig nir arbeidstakere er delvis sykmeldt.

o Dialogmote I (innen sju uker ) skal gjennomfores for de som er 100% sykmeldte. For delvis sykmeldte kun nir arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig.

. Lege og bedriftshelsetjeneste skal bare kalles inn nir det er nodvendig ved dialogmote 1.

. Rapportering fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten etter 9 uker oppheves. Arbeidsgiver skal kunne dokumentere oppfolging for myndighetene ved behov.

o Dialogmote 2 i regi av Arbeids- og velferdsetaten innen 26 ukers sykmelding kan holdes tidligere dersom en av aktorene krever dette.

Regjeringen tar sikte pi at endringene kan tre i kraft 1. juli i ir.

Line Solhaug, Advokat lvlNA, NHO Mat og Drikke.

Brisk vant caliakiprisen : tr

Veksten i ettersporsel og omsetning er eventyrlig, men det er store utfordringer pd d skulle bake glutenfritt. Iekstr lhor r\. Nagcll

Lavkarbo Kne

det glutenfrie baken

GLUTENFRT

PALSEBRAD

Vekt: ca.4AOgn

Ingredienser: H ve tes tiyelse, d extros, tapiokastivdse, vegehbilsk bake-

sukker: glr.r, €^ n,margari c

Det betyr at barn - eller voksne - med glutenintoleranse kan delta fullt og helt slik andre gJ@r

Age Opsahl

'f 7 i treffer deler av ledelsen pi Brisk Kompetanse\ / senter AS pi Moa ut..tfor'Al..r.,d. Age Ops"hl Y er markedssjef og administrativ og okonomisk leder for produksjonsavdelingene pi Brisk kompetansesenter. Odd-Erik Devold er salgsansvarlig for Brisk Bakeri og Peder Heimland er bakerisjefen. Heimland er en erfaren baker og var en av piondrene innen glutenfritt i Norge. I over 25 i'r har Heimland bakt glutenfritt - det meste i eget bakeri. Arsake., til interessen hans for akkurat dette feltet var at han ngiftet seg inn, i en familie der det var flere med coliaki.

A sAr-aNsnRE PA EN KNTvSEGG

Brisk bakeri har ni fast ansatte. I 2011 var omsetningen tre millioner, i2012 vel seks millioner ogi2012 rundt 12.

- I tillegg har vi en forpliktelse, som attforingsbedrift, overfor Nav om i tilrettelegge. Det betyr at vi driver arbeidstrening for 1 0- I 5 mennesker i bakeriet til enhver tid. Av de ni ansatte er det tre som er arbeidsledere som ogsi jobber med oppfolging av de som er i arbeidstrening, supplerer Opsahl.

- Vi er dessuten godkjent lerebedrift. Det opplever jeg som veldig viktig, sier Peder Heimland som tidligere ogsi har vart lerer. Han har ansvaret bide for okonomien og for oppleringen og tilretteleggingen for attforingsfaglig arbeid. Den balansegangen er ikke helt enkel nir det ogsi er store krav til levering, pakking, kvalitet og distribusjon.

- Det i vrre en attforingsbedrift som i tillegg skal konkurrere pi det ipne markedet er som i balansere pi en knivsegg. Du kan jo ikke be alle folkene her om i sti pi og vise til at vi mi levere innen da og da. Vi kan ikke stille de samme kravene til effektivitet, sier Heimland. All produksjon gir pi dagtid og siden det meste er frysevarer slipper de det daglige tidspresset andre bakerier har.

- Wlle et ordinert baheri hunnet satse uteluhhende pd gluten' fht og samtidig tjene penger?

- Det blir lic noling...

f-Brisk Kompetansesenter b/e nylig tildelt prisen "Arets glutenfrie bedrift" av Norsk Coliakiforening. Det setter Odd-Erik Devold (t.v.), Age Opsahl og Peder Heimland umeblig stor pris pd.

STERKOKONOMISKRYGG

- Jaaaa. Joda, alt er mulig, men for i gore det er det forst snakk om store investeringer. Her er det mye spesielle deiger og mye hindverk, sier Opsahl.

- Gjestdalveien Conditori i Sandnes driver jo pi den miten, supplerer Heimland.

- Det glutenfrie markedet er okende, men dette er fortsatt et nisjeprodukt, understreker Opsahl.

- Vi har 18 millioner pi budsjett for inneverende ir, legger Devold til.

- Men skulle jeg startet et nytt bakeri ville jeg nok tenkt meg godt om. Det er snakk om store investeringer og distribusjonskostnader siden du mi satse pi store, geografiske omrider, ja kanskje hele landet, sier baker Heimland.

- Du mi i alle fall ha en sterk, okonomisk rygg for i kunne gjore det, legger Opsahl til.

Han forteller at Brisk har selv uwiklet en rekke, egne losninger for i hindtere deigene. De har for eksempel laget en presse for pizzadeigene siden det i kjevle dem ikke akkurat er helt enkelt. Her har de hatt god hjelp fra andre avdelinger i kompetansesenteret. Flere prosesser er uwiklet her pi huset.

- Akkurat det er bare ett av mange eksempler pi utfordringer du har dersom du skal satse glutenfritt. Virt eget, mekaniske verlated har bidratt med produlsjonen av en del av utstyret, forklarer Heimland for han og de andre to tar oss med pir en omvisning pi huset der det .iobber folk med helt forskjellig balgrunn - alt fra bakere med fagbrev til folk som har behov for en spesielt tilrettelagt arbeidsplass.

iiluk!\hrr tt!drfi

ort-.')

skulle jeg startet et nytt bakeri

ville jeg nok tenkt meg godt om

Peder Heimland

UIRKSOMHET

Bakeriet pi Moa i Alesund har vrrt gjennom en lang omstillingsprosess.

Proving og feiling har det vam mye av fsr man har kommet frem til dagens konsept. Men ni kan fruktene hostes fruktene. Eksport til Sverigeerderjo ikke alle bakerier som makrer i gjore.

Brisk kompetansesenrer ble etablert i 1968 som en vernet bedrifr under navnet Moa Industri AS. I starten var det snakk om mekanisk industri, men tidene forandrer seg og det samme gjorde Brisk. Pi slutren av 1990-tallet ble det omlegging til atrforingsbedrifr. Det innebar ar man kunne vere med i blant annet konkurranseutsettinger, samt jobbe mer i frie markeder. I 2003 ble navnet endrer til Brisk og det ble tatt i bruk nye bygg. I alt disponeres ni 6500 kvadratmeter.

, Den kanskje (srorste far i hatten, ledelsen og de ansatte ni har hostet er at Brisk nylig ble tildelt prisen uArets glutenfiie bedrift 2013, av Norsk Coliakiforening. Det er en pris der settes umitelig sror pris pi her - ikke minst i og med at man valgte et konsepr utenom der vanlige. Og lyktes. lkke bare lokalt, men nasjonalt. Og ni altsi ogsi i Sverige.

- Bakeriet ble etablert i 2005. Vi har provet og Feilet. Vi si pi dagligvare som en naturlig avtager for varene, men det var ikke lett i komme inn der. Men i

2009 ble Peder ansatt og dermed begynte vi i fi et fotfeste, sier Opsahl. Devold, som hadde jobbet mange ir med salg i dagligvarebransjen, kom ogsi med som salgsansvarlig. I dag bestir bedriFten av Brisk Barnehage, Brisk Reklame, Brisk Utdanning og Brisk Bakeri i tillegg til HRavdelingen som leverer tjenester til Nav.

- Dere baker hnekkebrod ogs,i?

- Ja. Det er blanr produkrene vi har inne hos Rema, i tillegg til mange burikker hos de andre kjedene over hele landet. Samarbeidet virt med Narbakst glor atvi leverer ogsi dl storhusholdning over hele landet. Vi skal virkelig satse pi lavkarbo, glutenfrie knekkebrod, sier Devold.

- Vi har en filosofi i Brisk Se for deg et barneselskap. Der er det vanlig at et barn med coliaki har med seg sin egen mat. Virt mil er i lage si gode produkter at det blir naturlig for alle i bruke vi.re produkter i selskap. Der beryr da at barn - eller voksne - med glutenintoleranse kan delta lullt og helt slik andre gior, sier en entusiastisk Age Opsahl.

Brisks pizzabunner, kaker, polsebrod og alle sorter brod skal ha like god smak som all annen balst.

- Det beryr at alle kan kose seg med den samme maren, sier de tre. Og anerkjennelsen de ni har fitt av coliakiforeningen mi kunne tolkes som en bekreftelse pi at de har lykkes.

EKSPORT TIL SVERIGE

Baherisjef Peder Heimland er en au piony'rene innen glutenfitt og har i dreuis baht nettopp glutenfiitt. Han hom inn i Brisk da bakeriet ble etablert. Peder Heimland, Bakerisjef

Brisk Kompetansesenrer er en produksjons- og tjenesteleverandor til det offentlige, neringslivet og privatkunder, og har i dag er mangfold og et spenn i tilbud som er variert, spennende og interessant, skriver senteret pi egen hjemmeside.

I 2003 stod selskapers nybygg pi 6500 kvadratmeter kontor-, undervisnings- og produksjonslokaler ferdig. I 2006 kom konkurranseurserting av ulike tjenester og tilbud i Navs regi. Brisk har vunner mange av de utlyste anbudene.

Brisk bakeri har kun glutenfri bakst, si forbrukeren er garantert at hverken produkr, maskiner eller lokalet har vart i kontakt med mel eller andre melprodukter. God mottakelse av produkrene gjorde at Brisk i 2009 valgte i satse i storre skala. I dag kan du finne bakeriets produkter i frysediskene til de fleste dagligvarebutikker over hele landet. Bakerier leverer alle glutenfrie pizzabunner ril Pizzabakeren og Dolly Dimples, i tillegg eksporteres pizzabunner til Sverige.

Enrrn

Brisk kompetansesenrer skal aldri bli et borsnorert selskap. Intensjonen er ikke i tjene penger, men milet er i gi i null. Her er en del nokkeltall for de sisre irene:

DriftsinnteKer 54 b25 ooo

Driftsresultat: 306 ooo

Resultat fsr skat 474t 000

Egenkapitalandeli% BB

i tusen kroner. (Kilde: wwupurehelp.no)

Odd-Erik Oevold, Salgsansvarlig

Unnga nafier!

- Mitt red fl bransjen er at de unngilr bruk av natter. Hvorfor ikke erstatte natter med gresskarkjerner eller helkorn? Det er rundt en million mennesker med pollenallergi i Norge og godt over halvparten av dlsse har ogsd natteallergi, sier Helle Grattum.

'Ibkst: Thor A. Nagcll I Foto: Vest Vind Media

T f elle Grottum er fagsjef matallergi i Norges AstmaH og Allergiforbund (NAAF). Hun sier det NAAF fir I I flest foresporsler om er nettopp brodvarer merket nkan inneholde spor av notter).

- Det er vanskelig i komme med eksakte tall om hvor omfattende dette problemet er i Norge siden det er gjort ft Forekomststudier pi dette feltet, men nettopp det at det er dette sporsmilet som forekommer oftest hos oss viser at det er et stort problem i befolkningen, sier Helle Grottum. Hun fortsetter:

- Notteallergi kan vare en meget alvorlig form for allergi, og de som har hatt et utbrudd av notteallergikjoper aldri et brod merket med advarselen om at det kan forekomme spor av notter,

- Hva er ditt rid til bransjen?

- Mitt rid er at bransjen stiller seg selv sporsmilet om det egentlig er nodvendig med notter i si mange brodvarer sorn det er i dag. Det smaker selvsagt godt for alle de som ikke er allergiske, Len det 6nnes "l,..r,"rir.r, svarer hun og legger til:

- Storre bakerier burde vel uansett kunne ha en produksjonslinje der det aldri forekommer bruk av no$er?

Helle Grottum har altsi ikke eksakte tall for hvor mange av oss her i landet som lider av notteallergi.

))

Storre bakerier burde vel uansett kunne ha en produksjonslinje der det aldri forekommer bruk av natler?

Helle Grsttum

Som folge av nytt regelverk i EU skal Norge innfsre en ny forskrift om matinformasjon til forbrukerne. Det vil bli obligatorisk d informere kundene om ingredienser i maten som kan fordrsake overfolsomhetsreaksjoner.

- Men jeg kan likevel komme med et kvalifisert skjonn. 20 prosent av befolkningen har pollenallergi. Og vi vet at over halvparten av disse reagerer allergisk overfor notter. Det er ikke ofte folk dsr av notteallergi, men de som er allergiske kan fi meget krafrige reaksjoner, og en ting er sikkert: Er du forst blitt utsatt for et anfall av notteallergi vil du aldri igjen vige i spise et produkt merket nkan ha spor ar norrer). Det er selvsagt ikke alle med norteallergi som fir alvorlige reaksjoner, men for dem det gjelder kan utfallet vare en livstruende reaksjon, understreker fagsjefen i NAAF.

oEnkelte ingredienser kan selv i smi mengder fore til svert alvorlig allergisk reaksjon hos de mest folsomme - i versre fall livstruende reaksjoner. Den eneste behandlingen for en med marallergi, er i ikke spise de marvarene som inneholder de aktuelle ingrediensener, heter det i NAAFs ferske brosjyre rerrer srrlig mot serveringssteder i Norge. Brosjyren hete r uHurra - vi har Firt en allergisk gjest, (se egen sak).

Som folge av nyrr regelverk i EU skal Norge innfore en ny forskrift om matinFormasjon til forbrukere. Den skal gjelde fra desember i ir. Forskriften stiller Iqav til hva slags informasjon som skal gis til forbrukere om ikke-ferdigpakket mat, <let vil si mar som serveres blant annet over disk, i restaurant og kantine. ^ Det vil bli obligatorisk i informere kundene om ingredienier i -aten som kan forirsake overfolimhersreaksjoner. Mattilsynet -.rJ, d.nn. informasjonen mi gis skriFtlig direkte til forbruler, samtidig som alle ansarte i virksomheten mi x.;enne til informasjonen.

Thnken bak et nytt regelverk som skal gjelde allerede fra desember er at forbrukere har rett til i vite om det er noe i maten de kan reagere pi, og som eventuelt kan gjore dem syke. Ifolge det nye regelverket er det 14 ingredienser (allergener) som eksplisitt mi informeres om til kunden.

Slik merking gjelder allerede for ferdigpakket mat, og skal ni ogsi gjelde for ikke-ferdigpakket mat.

Det blir heretter obligatorisk i informere kundene om ingredienser i maten som kan fori'rsake overfolsomhetsreaksjoner. Mattilsynet mener informasjonen mi gis skriftlig direkte til forbruker, samtidig som alle ansatte i virksomheten mi kjenne til informasjonen. Det mi vare etablerte sysremer som gjor det mulig i dokumentere at matinformasjonen er korrekt.

Serveringsstedet har et ansvar for i folge regelverket og ta gjesten pi alvor. Et bakeriutsalg mi kunne formidle hva maten faktisk inneholder og hvordan den er laget. Ansatte mi pi ingen mite gjette eller garantere at noe er fritt for en ingrediens, uten i vrre sikker.

[ro*ro

Merking av allergener i mat skal skje pi blant andre disse matvaresortene:

o Glutenholdig korn (rug, bygg, havre, spelt, kamut/ egyptisk hvete)

o Foo "bb

Soya

o Melk

o Notter

o Sesamfro

o Svoveldioksid og sulfitt, lupin, blotdyr, skalldyr, fisk, ; selleri, sennep.

ImilT$:I"- ElrJn**,**, rtt.

Hurra - en allergisk $estl

DAWNS REISE GJENNOM

USA 2OI4 STARTER NAI

Bli med oss pi vir virtuelle reise gjennom USAs spektakulere byer. Oppdag smakfulle amerikanske bakeriprodukter og f3 nye oppskrifter hver m6ned.

For mer Informasjon besok vir nettside. VELG ORIGINALEN!

Dawn startet som et lite familiedrevet bakeri i Jackson, Michigan, for nesten et erhundre siden. 56 tidlig som i 1920, spesialiserte eiernes forfedre seg p5 produksjon av donut mix.

Gjennom 3 generasjoner har firmaet ekspandert til 5 bliet verdensomspennende firma med enorm kunnskap og lidenskap for det originale amerikanske bakeri.

DRA NYTTE AV DE UBEGRENSEDE MULIGHETENE MED VANN ORIGINALE AMERIKANSKE BAKERI. PRODUKTER

FOR MER

INFORMASJON BESOK

VAR NETTSIDE: WWW.DAWNBAKERY.NO Bli inspirert og ok salget!

Glutengrzss

L8$1?.

Hlbkst: Torunn Nordbo

oOndskapens aks, var overskriften pi forstesiden dl D2 - Dagens naringslivs fredagsbilag 2 I februar, og nondskapen, var det gluten som sto for i folge artikkelen.

Selv om innholdet i artikkelen var rimelig balansert med flere medisinske eksperter som ogsi noksiL klart slo fast at det ikke var grunnlag for det negative fokuset som enkelte ni har rettet mot gluten, etterlater den likevel er sterkt inntrykk av at gluten er helsefarlig. For den store delen av den norske befolkningen er det ikke noe belegg for I hevde dette.

Like fullt er det l-2 prosent av den norske befolkningen som

reelt har allergi mot gluten og som flr reelle helseplager dersom de fhr i seg gluten. Coliaki kan vrre en dvorlig sykdom for dem som rammes. Det er ogsi omtrent I prosent som har hveteallergi.

Vi i Opplysningskontoret for brod og korn har tidligere sett pi glutenutfordringen. Gluten finnes naturlig i alle norske kornslag utenom havre. Som alle bakere og bakeinteresserte vet gjor gluten at gjarbakst hever seg under bakeprosessen og er derfor en viktig ingrediens.

Med det fokuset som har kommet sterkere gjennom offentlige rid om diett og helse pi at forbrukerne helst skal spise enda grovere bakverk, tilsettes det ni i en del tilfeller ekstra gluten til deigen. Dette for i sikre at de grove bakeriproduktene blir like luftige og lette som de finere bakverkene.

Gluten finnes bide i hvete, bygg, rug, spelt, emmer, enkorn og i noen andre plantearter i grasfamilien. Det er ingen grunn til i hevde at spelt eller emmer eller andre eldre hvetesorter er sunnere i forhold til gluten enn vanlig moderne hvete.

Havre er i utgangspunktet glutenfritt, men kan bli

Det som er en langt storre utfordring for o , "forurensed'gjennom si-ellerprodulsjonsprosessen. bakerbransjen d.., ,Irkt voksend.e -..,fd.r, Vi mA i alle fall hUSke $ Mel av ..r"i"r, .ir, hirse og tokhr.t. inneholder derimot med forbrukere som mener de er glutensensirive, at fOf minSt 90 pfOSent aU ikke gluten. det vil si at de fir samme reaksjoner pi gluten fofbut<efne ef it{<e gllJten somcoliakereurenattarmtotteneerskadet,som ^^---_^-,^- v--- Hvamiibransjengjote? jo dlfelle med coliakere er. et pfOblem' vi-ulrll" frll hurk pi at for minst 90 prosent av forbrukerne 5-7 prosent av befolkningen har denne type er ikke gluten et problem. Grove glutenholdige bakervarer eller sensitivitet hevder Norsk Coliakiforening. Flere Torunn l'lor&o korrrb"r.ir. p.oduirer med hr.t.,-bygg og rufer viktig, sunt og australske studier fra 2011 - 2013 (Biesiekierski etgodttilbudtildennestoreforbrukergruppen. m.f.) konkluderte med at det er mulig at det finnes Siharbransjenenutfordringiiuwikleogtilbylikegodeprodukter slik sensitivitet, men de klarte ikke i avdekke sammenhengen. til den delen av de norske forbrukerne som har coliaki. Disse bor fr et godt Det ble i 2Ol3 ogsi startet en studie i Norge; nGlutenprovokasjon brod og bakevaredlbud spesielt tilpasset deres behov. Her kan bransjen bli ved coliaki og glurensensitivitet, med Oslo universitetssykehus flinkere, inkludert oss i Opplysningskontoret for brod og korn. HF som forskningsansvarlig. Denne vil gi over mange ir.

Gluten negativt for nesten ti prosent?

D.et er altsi fullt mulig at opptil 6-9 prosent av den norske befolkningen har eller kan ha negative helseeffekter av gluten.

Kutt ut ekslra gluten

- Det viktigste bakerne bor ta fatt i er d finne ut av hvordan man kan lage gode brod uten ekstra gluten. Jeg mener bakerne ogsdt bar ake sin kunnskap om glutenrelaterte plager/sykdommer og hvorfor de oppstAr.

tkst: Thor A. Nagell I Fotor Vest Vind Media

Det er Lise Friis Pedersen, organisasjonskonsulent i Norsk Coliakiforening, som sier dette.

- En til to prosent av befolkningen har coliaki - halvparten vet ikke om det. Antallet oker; det er fere som ftr coliaki og fere som oppdager at de har coliaki. Sykdommen er betinget av arv, miljo og kosten, sier Lise Friis Pedersen som er utdannet ernaringsfrsiolog. Hun sier en tred.iedel av befolkningen er genetisk disponert.

- Men miljo er ogsi en vikdg faktor. Det kan plutselig bryte ut etter en infeksjon eller stress. Det klart at desto mer gluten befolkningen spiser desto fere flar coliaki. Forskning viser at i land der det er mye gluten i det tradisjonelle kostholdet er det fere som uwikler coliaki enn i andre land. Man mener derfor at mye gluten i kostholdet er med pi i (provosere) frem coliaki.

Lise Friis Pedersen sier at i tillegg til at stadig fere fir coliaki, er det ogsi fem-sela prosent av befolkningen som sliter med gluten av andre irsaker - sakalt ikke-coliakisk glutensensitivitet.

- De fir aldri noen coliaki-diagnose, men blir bedre av i spise glutenfritt, mener erneringsfrsiologen.

- Huordan mener d.ere baherbransjen har hdndtert problematihhen?

- Det tilsettes en del elatra gluten i bakervarer. Det er vanskelig i si om bransjen er oppmerksom nok pi konsekvenser av bruk av gluten. Jeg tror nok ikke bransjen har tilstrekkelig kjennskap om at dette kan fremprovosere glutenintoleranse. De aller fleste ubrodspisere, vet det nok heller ikke. Norges Kvinne- og Familieforbund tok opp denne problematikken pi sitt landsmote i2012. De sendte en henvendelse til Mattilsynet og Helsedepartementet vedrorende dette.

- Huilhe r,id uil dere gi til baker- og konditorbransjen?

- Ganske enkelt at det kuttes ut ekstra gluten i brodet, sier Lise Friis Pedersen.

rI HVA ER GLUTEN?

Gluten er en spesiell type protein som finnes i hvete, rug og bygg. Selve proteinet bestir av gliadin og glutenin.

l-lar vrert

r^l o bruk

a/ glutor-r

- Ndr det gjelder gluten har det i mange dr vart en skende tendens i bruken, og bakeren har brukt glutentilsats forholdsvis ukritisk, sier Andr6 Lsvaas som i dag er baker ved Nofima.

Telst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

Lovaas sier bakerne begynner i jobbe pl andre miter og behandler meler/ deigene slik at de bedre kan utnytte glurenet som 6nnes i melet.

- Bruk av gluten gir mer stabile deiger,hoyere volum pi bakervarene og man kan bake med mer sammalt mel og melsorter som ikke inneholder gluten, uren at dette nevneverdig gir ut over luftigheren og volumet pi produktet, sier Andr6 Lovaas.

-Jeg snakker om bakervarer (uten tilsatt gluten,. uGlutenfrie varer) er varer som ikke inneholder gluten overhodet, eller ikke mer en 20 ppm (20 parts pr. million). Altsi veldig, veldig lite. De feste, vanlige bakere har mel og melsrov i bakeriet og kan derfor ikke deklarere sine varer med uglutenfritt>, sier Lsvaas.

- N/ikroskopisk sjanse, men...

)

- S7'ansen for at det skalvere spor av natter i brad vi baker er mikroskopisk, men likevel er det ingen som vdger A la vare d merke brodposene med *kan inneholde spor av nofier>. Arsaken er at dersom ulykken er ute kan den vere sveft dramatisk.

Tbkst,'ftor A. Nagell

iAndrd Lsvaas ved Nofima mener bakerne nd er mer bevisste pA at forbrukerne har stone fokus pd gluten.

Det sier bakermester Morten Samson i \7: B. Samson AS. Han understreker at de bruker svert lite notter i produksjonen.

- Vi bruker for eksempel hasselnotter i scones som elres i samme maskin som brod, men ellers er det 6nt lite av norrer i vire brod, sier han.

- Men liheuel merker dere uarene med at brsdet han inneholdt spor au nstter?

- Jr, og irsaken er at vi kan sannsynliggjore spor av ingredienser med srrlige merkekrav. Merkingen er lovpilagt, sier Samson som legger ril at konsekvensene for en notteallergiker kan vrre svart dramariske:

- Det samme gjelder melk og sesamfro, selv om brodet ikke inneholder melk eller sesamfro, si produseres de i samme maskiner og spor kan forekomme, sier Morten Samson.

o levo uter r luten sunt eller en ny motetrend I

Av Venche Frolich, professor i mat- og ernaringsvitenskap, Universitetet i Stavangen

T-l ndelig nir lavkarbobolgen har begynt i gi seg, dukker det opp LJ en ny trend hvor brod og kornprodukter igjen har kommet I r i sokelyset. Denne gangen er det ikke karbohydratene i disse -Ll proauk,..,. som er I a--t ,rr, men gluten. D.t i,". dukket opp stadig flere glutenfrie produkter og til i med egne glutenfrie avdelinger i noen butikker. A spise glutenfritt har blitt hevdet i vrre sunt, og en okende gruppe, spesielt yngre kvinner, pistir at det er helsebringende i spise en kost uten gluten. Men om man ikke lider av sykdommen coliaki, har man slett ikke kunnet vise noen helseeffekt, ofte snarere wert i mot.

Coliaki, en kronisk sykdom

Det har vart hevdet at I av 200 lider av denne sykdommen, men det kan ryde pi at tallet er hoyere, helt opp r.il l-2 o/o av befolkning. Coliaki er en kronisk sykdom i rynnrarmen, og beskrivelsen av symPtomer for denne sykdommen er svert generell, og mange tror de har denne lidelsen uten at det er tilfellet. Det er derfor viktig at sykdommen, som ser ut til i vere arvelig, diagnostiseres av medisinsk ekspertise.

Coliaki har vrrt kjent langr tilbake i historien, og det er blitt sagt at "Om du ikke kan holde pi maten og den passerer ufordoyet gjennom tarmen og ingen neringsstoffer taes opp, har du coliaki".

Det tok mange ir for man visste hva irsaken til denne livslange sykdommen var, og hvordan man skulle behandle den. Forst i 1972, da kunnskapen om at det var proteiner gluten man ikke tilte, ble det utarbeidet retningslinjer, og hvete, rug, havre og bygg ble utelatt fra kosten. Svenske og finske forskningsresultater fra 1990-tallet viste at om havren var fri fra forurensninger fra de glutenholdige kornslagene, si kunne voksne over l8 ir tile denne kornsort€n. Men uansett hvor ren havre er, kan enkelte voksne med coliaki reagere. Barn bor derimot ikke spise havre.

A leve pi en glutenfri kost

For de som lider av coliaki er det viktig i spise helt glutenfritt, og dette mi folges opp spesielt i begynnelsen av behandlingen. Mange som har coliaki som gir over pi en glutenfri kost merker rask bedring. Andre mi derimot

bruke lenger dd. Folsomheten for gluten varierer ogsi' fra person til person. Man kan fi kjopt glutenfrie produkter hvor de glutenholdige ingrediensene er erstattet med ingredienser uten gluten. Men man skal vare klar over at selv en glutenfri kost kan inneholde spor av gluten. Det er internasjonalt satt en svart lav grense pi20} ppm for hva som er tillatt i slike produkter.

Krever store en&inger i kosten Brod og kornprodukter er en av grunnpilarene i virt kosthold og er en svart viktig kilde for kostfiber og komplekse karbohydrateq men ogsi vitaminer (blant annet de flesre B-vitaminene), mineraler, sporelementer og bioaktive komponenter.

Om en person ikke kan spise rivarene hvete, rug og bygg, mi man finne andre mawarer som erstatninger slik at man fhr dekket de naringsstoffene det lett kan bli for lite av i en glutenfri kost. Mange som lider av coliaki fir ofte altfor lite kostfiber, og mange plages av forstoppelse og andre tarmproblemer.

Kornslag som mais og ris inneholder ikke gluten, men har lavere neringstetthet enn vire tradisjonelle kornslag. Det finnes ogsl fto som ikke er korn, og som har fitt navnet pseudocerealer. Dette er blant annet bokhvete, amarant og quinoa, og de kan i en viss grad erstatte vire tradisjonelle kornsorter. Vi trenger mer kunnskap om disse froene. Det er viktig i understreke at personer med coliaki ikke kan spise spelt.

A iegge om til en glutenfri kost krever store endringer i kostholdet, ikke bare for seg selv, men for hele familien.

Gluten gir luftige brod, men kan oke coliaki

Gluten "r .t lrg.tp.otein som finnes i kornkjernen. Hvete (inkludert spelt) er det ko.rislaget som inneholder mest gluten, og blir derfor ofte kdt bradkorn.

Under bakeprosessen danner disse glutenproteinene et netwerk sofl holder pi gassen gjrren produserer, btrdd.ig.., hever seg, og vi flir et luftjg brod. Om ikke gluten er tilstede dannes ikke dette netwerket og brodet bltr flatt. Bide rrg o! bygg h"r glutenliknende proteiner, -en dirre'danner ikke

PROFIL

Wenche Frslich er biokjemiker med doktorgrad i industriell ernaring og matvarekjemi. Hun har vart styreleder ForbrukerrAdet og siden 2001 professor i ernering. Hun har erfaring fra Norges ForskningsrAd, Bioteknologinemda og Statens ernaringsrad itillegg til flere EU-forskningsprosjekter. Hun har ogsA ledererfaring fra naringslivet.

glutennetwerk slik som hvete. brod blitt dlsatt store mengder gluten. Innhold og kvalitet av gluten Mange bakere setter dessuten

varierer mye, og bestemmes i stor grad av klima og gjodsling. Glutenfrie melblandinge r og brod 6nnes, men

3ii:'-'il:|i]fl::

Glutenrri mat

til ekstra gluten for i fi en smidigere deig og luftigere brod. Dette gjelder spesielt nir man baker grovere

erslett |;IX?,'.1 "- '

os kvaliteten ikke sunnere; bare fri

ira []:t"il:;l;:'

ALLERGENER

Huete, soya, melk, notter og egg kan gi aluorlige - i enhehe tilfeller liustruendz - reahrjoner. Den eneste behandlingen for en med matuareallergi, er ,i ihke spise de matu*rene som inneholder dr aktue lle ingrediensene.

Det er produsent eller importor som har ansvar for at maten er merker slik regelverket sier. Fra 13. desember blir det nye krav til merking av mat i Norge. Allergener skal sti med uthever skrift i ingredienslisten. I tillegg skal alle mawarer som ikke er pakket inn vrre rydelig merker med allergener. Mattilsynet forer i rilsyn med ar mawarer er riktig produsert og merket. Ingrediensene skal angis slik at det blir enkelt for forbruker i forsti hvilke ingredienser det er snakk om. Ordet "notter" er for lite spesifikt. I listen skal hvert enkelt notteslag angis. For eksempel mandel, valnom og pistasienott. Utenlandske urtrykk som 'iahini" (sesam) eller "couscous" (hvete) kan ikke brukes. "Gluten fra hvete" skal benyttes i stedet for "hveteprotein" (hveteprotein bestir av mer enn gluten).

Tilslutt

Om man ikke er belasrer med sykdommen coliaki, er der ingen grunn til i legge om kostholdet til en glutenfri diett, som krever store endringer og kunnskaper.

Glutenfri mat er slett ikke sunnere, bare fri flra gluten. Ofte har denne rype ma( mer lettfordoyelige karbohydrater og mer fett og mindre kostfiber og mineraler. Dessuren er glutenfri mat berydelig dyrere.

varierer. QlUten., For personer som ligger i Clket gluten i brsd faresonen for e kan ha negative wenche Frstich utvikle coliaki, kan effekter de okte tilsetningene av I de senere ir er det blitt isolert gluten, resultere i at observert en okning av coliaki, sykdommen slir ut. men okningen er beskjeden. Det foregir flere forskningsprosjekrer, spesielt i Sverige, som forsoker i finne irsaken til okningen. Noen har hevdet dette kan forklares med at man i Sverige har et hoyt forbruk av vellinger med mye gluten hos spedbarn. Men ogsi andre teorier har vart foreslitt. Under lavkarbobolgen okte tilgangen pri brod med lavr innhold av karbohydrarer, og brod som inneholdr lite hvere ble markedsfort. Pi der norske rnarkedet finnes brod hvor mel kommer langt ned pi ingredienslisten, og som bestir av ingredienser som ikke har bakekvalitet. For i oke proreininnholdet har det i mange

TilsetningsstofFer som er laget av, eller fra allergene ingredienser skal ogsi merkes med klar angivelse av ingrediensen den er fremstilt av. Glutenholdig korn skal angis med navnet pi kornslaget. Dersom en ingrediens er avledet fra en allergen ingrediens, skal denne ingrediensen fremgi i merkingen bide med egen navn og hvilken ingrediens den er avleder fra. Det inkluderer produkter som er laget av eller fra er allergen i ett eller fl ere av prosesseringsstadiene.

(Kilth: Mattibynet)

Tilbakeblikk: 100 flr siden

BrCtRIrltil0t

UDTRMDET qMRRMVT FRR

Prismerking av bakervarer Systemet med prismerking har vert noe omstridt. Fra et kundesynspunkt kan det vere onskelig ved et blikk pA de varer som er utstilt i vinduet 6 se hva de koster, og vi vet at hos oss har blant annet ForbrukerrAdet gAtt sterkt inn for en gjennomfarl prismerking. Blant de forretningsdrivende er meningene delte. Enkelte steder, iser i utlandet, er alle prislapper omhyggelig fjernet eller vendt, tydeligvis med det onske A tvinge folk til A gA inn i butikken. Andre mener at merkingen er grei - kan man by et fordelatctig kjap, hvofor sA ikke la folk se det helt ute fra gaten.

Den efter loven tilladte lengste arbeidstid for bagerlarlinger belober sig i Schweitz til 66 timer pr. uge. En undersogelse, som er foretaget i Bern, har vist sig at ikke en eneste af de lerlingel hvem undersogelsen omfattet, havde denne arbeidstid, men at de alle maatte arbeide fra 69 til 1 12 timer. Paa szndage maatte de endog arbeide i 7 til 11 lzhime. Arbeidet begynder i alle tilfelde mellom kl.1 1/z og kl. 3 morgen.

(Tit orientering: 1 12 timers arbeidsuke tilsvarer en arbeidstid pit 16 timer hver dag sju dager i uka...)

Nytt 0pplysningskontor

Etter at Brodfakta for ca. et Ar siden skrev til Landbruksdepaftementet om bevilgning av midler til brodopplysning, henvendte Statens Kornforretning seg til BKLF om saken I hast. De hadde fAtt signaler om at Landbruksdepaftementet stilte seg positivt til opprettelse av et opplysningskontor for brod og kornvarer. Budsjettrammen ble antydet til et sted mellom 6 og 10 millioner kroner og bevilgningen skulle gA over Kornforretningens budsjett.

Stort og frittstiende

Et av landets absolutt storste frittstAende bakerier holder til i Fredrikstad. Gudesen Bakeri p6 Sellebakk selger det meste av produksjonen til Rema-butikker p& Zstlandet, men har ogsA avsetning av baker- og konditorvarer i horecabransjen, storhusholdning, og egne utsalg. For fire Ar siden investerte bakeriet i en tunnelsteinovn. Den gir samme steinovnseffekt som en hertovn med stein, men kapasiteten er selvsagt vesentlig storre

An snen

An stnen

uTe0tjt 3- pH

Baker Konditor

lUlailtedsplasen

filsalgs

BAK]ERI/KONDITORI/CAFE TIL SALGS

Bakermesteren Elverum vurderes solgt. Arsomsetni ng ca.4 millioner.

Kon ta kt u ia e-p os t: info @b akermes teren. co m

DEIGDELER

Kemper Consul deigdeler 2007-modell selges. Tienger ny pumpe og selges derfor billig: kun kr 80.000,-.

Kontabt: Peder Sjo Slenebo p,i tlf : 907 40 595

Vil du ogsa annonsere pf, Baker og Konditor?

Annonsere etter personelltil din bedrift eller om maskiner eller utstyr du onsker a selge eller en annonse om noe som onskes kiopt. Bruk muligheten pa bakeri.net kombinert med en notis i baker og konditor. KontaK redaksjonen pi e-post fagblad@vestvind.no eller telefon 71 51 34 70.

ldun lndustri AS er en del av 0rkla Food tngredients (0Ft). Vi er en betydelig aktor innen bakeri- og iskremingredienser. ldun tndustri har seks datterselskap i Norge, Sverige, Danmark og England, og har en samlet omsetning p6 rundt N0K 'l milliard. ldun lndustri har sitt hovedkontor p6 Hvam nord Ior 0slo, og har tre produkslonsanlegg i Norge.

Regionssjef bakeri Midt-Norge

Vi er p6 jakt etter en sulten selger som er dyktig til 5 bygge nye kunderelasjoner. Det er en ,orutsetning at du har bosted i Midt-Norge. Fagbrev som baker og/eller konditor er en forutsetning. Det vil vere en stor fordel med erlaring fra den norske bakeribransjen.

Hovedoppgaver: 0ppsokende salg mot nye og eksisterende kunder Utnytte salgsmulighetene som ligger i markedet Pleie og folge opp eksisterende kunder ' Bista vAre kunder med utvikling av nye konsepter og bakevarer Bist6 vare kunder med faglig support

Ssknad sendes innen 1 1. april til trond.wenner@idun.no For fullstendig annonse: www.finn.no/jobb

www.orkla.no/karriere

Bryggerhuset pa Fratvedt

Pd en hoyde over Oslofiorden ligger Frotvedt Gdrd, og pdt gdrden ligger Bryggerhuset. I kafeen stdr den store vedfyrte bakerovnen, og ndr kafeen er epen sprer baksteduften seg herfra til langt fi pe tunet.

T drg har innehaver Kristi tanset og medhjelper Torild Kure ! besok av baker Andrd Lovaas fra matforskningsinstituttet I Nofirnr. Han er her for A vise og gi svar pi alt de mitte lure pi om baking. Bakerne i Bryggerhuset har holdt pi en del ir, og har basiskunnskapen pi plass. Det de onsker mer kunnskap om er baketekniske egenskaper ril ulike ingredienser.

- Vi onsker i vite mer om hva som egendig skjer i deigen, renr baketeknisk, slik at vi forscir hva som gi.r galt hvis det gjor der, for eksempel hvorfor brodet vi baker innimellom blir tort og smuldrete. Etter i ha eltet noen deiger har vi ni fltt en forklaring som vi vil teste ut, sier Kristi.

For henne er et besok gjennom Kompetansenettverket sin besoksordning veldig nyttig, bide pi grunn av den individuelle tilpasningen og fordi det brukes eget utstyr. Dermed blir det enkelt i overfsre det de larer i dag til egen bakerhverdag.

- Det er nyttig i fi bekreftet hva vi gjor riktig og korrigering pi ting som med fordel kan gjores litt annerledes. Andr6 gir oss mange praktiske tips og gode rid underveis. Ofte er det ting som er lette i endre og som gjor hverdagen enklere, sier Kristi'

Tekst og foto: Wenche Aale Hegermark, kommunikator og forskningsformidler Nofima.

Det er nyttig A fA bekreftet hva vi gjar riktig og korrigering p6 ting som med fordel kan gjares litt annerledes.

Bakerne i Bryggerhuset har holdt pd en del dr, og har basiskunnskapen pA plass. Det de onsker mer kunnskap om er baketekniske egenskaper til ulike ingredienser.

Her bryter Torild inn: - som for eksempel i stille deigbeholderen pi hoykant si deigen flyter ur av seg selv eller at grovbrodene skal bearbeides lite etter heving, for i bevare luftigheten. Jeg har fitt en helt annen forstielse for hvor forsiktige vi skal vare med gjarbakstdeiger.

Enda mer serpreg pi spesialiteten

Fletteloff selges det mye av i Bryggerhuset, og de fir ofre bestillinger til spesielle anledninger som konfirmas.jon og jubileum. For i sette ytrerligere sarpreg pi spesialiteten viser Andrd teknikken for i fetre med fere enn rre fletter og hvordan de kan variere frosorrene pi de ulike fletrene. Begge deler inspirerer tii a uwide fletteloffens produktspekter. En annen vrri".,t, ,o- ger raskere, er a winne loffen. Andr6 har fere effekdvirersrips. - En god regel for i g.jore arbeidet mer efFektivt er at alt som kan gjores dobbelt, bor gjores dobbelt. Lag foi eksempel en dobbelsats med cookiesdeig, og frys inn halvparten, sier han. , Nir Bryggerhuset holder ipent trir eksrrahjelper til. De jobber hovedsakelig i Kateen som ogsi er litt livssrilbutikk. I tillegg til ferske bakervarer kan kundene kjope tnteriorarrikler og mar fra andre lokalmatprodusenrer. - vi selger ikke noe srrlig av storre interiorartikler, men servierter, lys og mat fra andre.lokalmatprodusenter er det mange som kjoper. Jeggjari stand brlr ried ulike typer lokalmat til jul, og disse er veldig populare, avslurrei Kirsti.

Lokalmatprodusenrer, serveringssteder og smi nrringsmiddelbedrifter (< 10 ansatte) som vil uwikle spesialiteter basert pi lokale rivarer kan fi tilbud om hjelp for i lykkes med videreuwikling og verdiskaping. Norge er delt inn i fem kompetansenav som urarbeider rilbud om kurs, seminarer, netwerk og besoksordning som er tilpasser bedriftenes behov.

Cjennom Besoksordningen kan du fi tilbud om et gratis besok av en aktuell ridgiver inn i din egen virksomhet. Det kan v€re en person fra et matfaglig miljo eller annet basert pi det behovet du mitte ha. I lopet av besoket kan det utfores noe konkret arbeid i tillegg til ridgivning og en enkel analyse for i kartlegge dagens situasjon, potensialet og behov. Ridgiveren skal ogsi kunne vise vei til andre kompetansemiljoer og mulige offentlige virkemidler basert pi ditt behov.

Onsker du i vite mer kan du ra kontakt med Stine Alm Hersleth hos Nofima, srine.alm.herslethpnoGma.no eller 64 97 03 20. Hun er koordinaror for Navet i Ost. Nasjonal koordinator er Innovasjon Norge og kontaktperson er Silje Marie Lesjo, silje. marie.lesjopinnovasjonnorge.no.

Kristi Transet

o Arets kake p 7i

selger godt

- Etter Arets kake fikk mange flere aynene opp for oss. Adresseavrs en skrev en sak om Arets kake og Facebook var fullt oppdaterl, og det igien fofte til mange flere kunder!

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

Det forteller Cathrine Nilsen som ,rr.rt Ar.t, kake 2013. Hun har sendt sine sponsorer en liten oppsummering pi hva som har skjedd siden hun vant konkurransen med sin kake "Foxy Ladl'.

- Vi har solgt.ievnr og trutt av irets kake etter at den kom i disken' Vi har fitt veldige mange hyggelige tilbakemeldinger og mange har kjopt den flere ganger, forteller Cathrine.

Forsteprisen var et valgfritt sjokoladekurs for to' og i januar dro Cathrine og hennes kollega Siri ril Banbury i England. Der deltok de pi et to-dagers veldig bra kurs i showpiece ved Callebauts akademi.

- Showpiece er der jeg har jobbet minst med si det kom veldig godt med til NM som var en uke senere. Jeg jobbet kveld og natt etter at jeg kom hjem fra kurset og brukte den nye kunnskapen godt. Det er alltid herlig i lare ny.tt, sier Cathrine Nilsen.

Diplombakere

i sving

/ disse dager er det andre samling for drets diplombakere. Det skier pd Nofimas lokaler pd As. Tredje samling er iiuni, mens fierde og sisfe sam/lng blir iaugust I NHOs lokaler. ,

- Det er fint vi fir legge samlingen til NHO, og at BKLF spanderer avslutningsmiddag. Det gir avslutningen en 6n og hoytidelig ramme, sier Gunhild Drablos ved Norges miljo- og biovitenskapelige universitet.

- Kursleverandorer som planlegger kurs denne viren mi gjerne ta kontakt, si. skal jeg sorge for i informere diplombakerne. Andr6 Lovaas fra Nofima vil sette opp et surdeigskurs i lopet av viren, forteller Gunhild Drablos.

Disse deltar i ir: Thomas Angel og Arild Mellemsrther (Norgesmollene AS), Robin Klemtsen Axland og Ralf Uwe Zumkeller (Bergensbakeriene, Kokstad), Daniel Jacobsen (Tiomso Bakeri AS), Anne Marthe Monsrud (Baker Kristiansen, Moelv), Jo Krister Rasmussen (Buoy Bakeri & Konditori) Erik Malmin Stangeland (Vaaland Dampbakeri & Conditori) og Tore \Tilhelmsen (Bakehuset Nord Norge AS, avd' Tiomso).

Tekst: Thor A. Nagell

Sr-rar l kl arlfor elitelrerl inger

- Jeg har vart i kontakt med Ungarn og har planer om en tilsvarende kontakt med Spania. Hdpet og intensjonen er at elitelerlingene skalfd minst en uke utenlands. Det vil kunne gi oss EU-midlef forteller Anders Vangen i BKLF.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

Anders Vangen og de ovrige som jobber i prosjektgruppen for i ft i srand en permanent elitelrrlingsording hoster niL erfaringer fra pilotprosjektet de gjennomforte i $or.

I tillegg til Anders Vangen deltar Cecilie Hinninen i Nofima, Espen Lynghaug i NHO mat og drikke og Ole Johan Berntsen

i Naustdal Dampbakeri.

- Vi har laget et system for hvordan ordningen skal fungere. I lopet av sommeren skal vi ha alt pi plassogsi 6nansieringsopplegget, forklarer Vangen. ))

Vi har sakset folgende fra utlysingen i for:

"BKLF oppfordrer alle bakeriene som har bakerlarlinger til i anmode de om i soke opptak som elitelarling. Milsemingen er i fr frem dyktige og engasjene lrrlinger til det beste for lrrlingene selu bedriftene og brans.jen.

BKLF vil starte en elitelerling-ordring. Det vil si at interesserte bakerlerlinger ni kan soke om ekstra oppfolging, trening og faglig pi$ll. Elsempelvis kan et slikt tilbud inneholde: Tiening med lose deiger

Hanfortelleratdetalleredeertattenbeslutning og andre arbeidsteknikker i et hindverksbakeri, om at elirelarlingene skal fh et to-ukers faglif I lApet aV Sommefen tl1i1g pi spesielle baketeknikker i et mellomsrorr pifyll og minst en uke utenlands. Vangen har Skal Vi ha alt pa plaSS - bakeri, ft okt innsikt i produksjonsplanlegging og frtt positive tilbakemeldinger pi sin henvendelse O9S6 fnanSiefings- produkuwikling i et industribakeri, lere om korn, til Ungarn og hiper p5. et tilsvarende resuhat -o": _ _:_ -"-"_l "- kornets egenskaper og melproduksjon pi en molle, r,o, r.""n"r.,.ii -sp*ii. oo,e kan nemlig utlose Opplegget ;;. ;;r om reseptoppbygging pi en ,rider.gaende penger fra EU. skole og ft bedre innsikt i bruk av tilsemingsstoffer hos - Ni jobber vi dessuten med i fi pi plass

And€t8vangen enavbakerbransjensleverandorer. hvilke ressurspersoner vi skal dra veksler pi. Vi Dykdgeressurspersoneribransjenvilbenymessomuenere legger ogsi pi plass et opplegg for hvilken kompecanse oginsuuktorer. Elirclarlingdlbudetharentoultidsrammepi l0 det skal sarses pi i opplegget. Nir vi har fatt lagt alle dagerpr.semesrer.Mren20l3sespisomenpilot,enforsolaperiode. planer pi plass vil det bli en utlysning i lopet av viren og Tilbudetvirsemesteret20l3ergratisforlarlingene. Forfremddige deretter skal vi vare i gang til hosten, forteller BKlF-sjefen. elitelarlingervil detpiregnesenegenandel.,

Mor spont p o lor rnsoppg1 aret

BAde jordbruks- og lonnsoppgjaret stir for daren. - Konsekvensene av lonnsoppgioret vil nok veie tyngst med tanke pA kostnadsnivflet i bransjen, men alle monner drar. Deior mener jeg b\de bakerne, bandene og hele Norge AS bsr vare opptatt av moderate oppgior I begge sektorer.

Tekst: Thor A. Nagell

Det sier finansdirektor Ole Neergaard i Bakers AS.

- Vi i Bakers - og alle andre i neringslivet - er i utgangspunktet oPPtatt av at ingen av vire kostnader skal gi opp. Med det som utgangspunkt onsker vi selvsagt moderate oppgjor. Dersom resultatet blir det motsatte vil det til syvende og sist ramme forbrukerne. Nir det er sagt er det ogsi rikrig i si at melprisen utgjor ikke mye av totalkostnaden ved var produksjon av brod og kaker. Det er lonns- og transportkostnadene som er de ryngste kostnadsdriverne, sier Neergaard.

- Betyr det at jordbruhsoppgjoret egentlig ikke har sd mye ,i si?

- Mel er ogsi en stor innsatsfaktor, og derfor er vi selvsagt opptatt av moderasjon i jordbruksoppgjoret slikvi er det i lonnsoppgjoret.

I,5PROSENT

- Huis hornprisen gir opp med en krone pr hib som folge aa jordbruksoppgioret

- huilken honhret honsehuens fir drt for Bakers og andre bahere?

- En krones prisokning ville vere veldig mye, warer Neergaard for han fortsetter med folgende resonnement:

- Mel utgjor i dag rundt 15 prosent av brodets pris. Oker melprisen ti prosent vil det utgjore omlring I ,5 prosent pi brodprisen.

- Det hores io ihhe mle ut?

- Nei, men alle monner drar, som kjent. Det er helt klart at lonnsoppgjoret frr mye storre konsekvenser enn jordbruksoppgjoret.

- Andrrc Vangen i BKLF sier annet sted i bkdtt at dtt er suart glrdzlig at elesporten gihk opp i fior og han aduarer mot at dtt skulb friste pamne til litt nbssluppenhet, iform au ohte hrau ogdtrpd srigendz melpriser?

ETGODEFORALLE

- Sd det du insinuerer er at alt som bidrar til d redusere importen - laue produhsjonshostnader her hjemme - bidrar ogsti til ,i redusere importen?

- Ja! Og jo mer vi importerer jo mer gir det ut over bakerne. Og gir det ut over bakerne betyr det at det vil bli bakt mindre. Dermed vil ogsi ettersporselen etter norskprodusert mel gi ned. Det betyr mindre kornettersporsel fra bakerne hos bondene, sier Neergaard for han avslutter med folgende:

- Da er vi tilbake der vi startet i dette intervjuet; alle okte kostnader svekker bransjen. Eller for i si det pi en annen mite: Reduserte kostnader er et gode for alle - et gode for bakerne og dermed et gode flor bondene. Og for hele bedrifren Norge AS som dermed kan opprettholde og eventuelt fi nye arbeidsplasser i norsk indusrri, sier finansdirektor Ole Neergaard.

Ingen kommentar

Statens Landbruksforvaltning (SLF) kommer for hvert jordbruksoppgjor med sine innstillinger til forhandlingene. De innspillene ble oversendt pi nyiret i ir. Vi har tatt kontakt med seniorridgiver Ayvind Breen i SLF:

- Kan du si noe om huilke innstillinger dere har ouerfor drets opPgior?

- Nei, det kan jeg ikke. Det vi kommer med er av konfidensiell art, svarer han.

-Ja. Det vi har se$ er at imponen til Norge har vert stigende i l0- l5 ar. Na er importen si stor at det bidrar til at flere bakerier sliter med lonnsomheten. Det er ikke minst innen bakeoff importen har steget, og det er et varespekter mange dagligvarebutikker satser pi - pi bekostning av bakeren. - Noe han du uel si? I huilhen retning dere mener oppgioret bor g,i, for ehsempel?

- Nei, dessverre. Det var en lekkasje fra oss til pressen for en del ir siden, og etter det har vi innskjerpet rutinene her. Vi kan ikke si noe om hvilke forslag og innstillinger SLF legger opp til, sier Oyvind Breen.

Sria

tngrid Hancock Bierknes er utdannet i markedsforing ved Bl og har dessuten utdannelse fra Berkeley i California. hlest relevant i denne sammenheng er suksessen Hancock Cupcakes. Som gjar deg glad.

uCookies. Pynt dem selv., er en lekker og innbydende bok med oppskrifter pi cookies og fokus pi design og pynting. Alle kan bli kakedesignere og gjore cookies personlige og unike med inspirasjon og oppskrifter fra boken, heter det i vaskeseddelen.

Her lrrer du i ppte smi, sote cookies i elegant design. Boken inneholder 40 design ogfiemgangsmiter med utgangspunkt i fem grunnoppskrifter: Vaniljecookies, krokan-

cookies, pepperkaker, sjokoladecookies og havrecookies.

Herftrdu ogsi informasjon om altav utsryr og teknikker, med oversikt over ursryrsleverandorer og tips fra eksperrene. For hver oppskrift ffl du grundige trinnfor-trinn-forklaringer og ulike tips om hvordan du lykkes. Hva med i skreddersy pynten til enhver anledning for eksempel ril bryllup, dip, bursdag, jul og piske?

Tittel: Cookes P_vnt den, se,",

Forfatter: ngr d !a ncock il]--r'l1r r-El,l

Pris: l.r ll2!lC0

Cappelen Damm, 144 sider

I RMEGET ROBUSTE OG EFFEKTIVE OVNER-.BAKER LIKE GODT BRoD SOM HVETEBAKST. DYNABAKE TRALLEOVNEiloXT MASSE I OVNEN ITILLEGG

avtrekk, for A nevne noen av funksjonene. Som produsent med egne produktutviklere og

OG MER EFFEKTIVE. TIL MER KW, DET GJOR OVNENE BADE Datastyringen kan programmeres for lppstart, damping, spjeldApning og med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandor ndustrien. Vi leverer produksjons

losninBer for Kontakt oss fremtiden.

hterdi gleine tor ikje4& fra en itnadseffektiv

enkelt maskiner til komplette linjer din bedrifts investeringer for

DYNABAKE tralleovner har: Hoy masse i ovnen gir stabil d riftstemperatu r Hoy effekt gir rask oppvarming Mulighet for trinnlos justerbar vifte Styreskapet kan monteres pA hoy*' eller venstre side, evt, hoyre eller venstre bak

KONDlTORI

VALENCI ARSI PAN

I4nleneia o

Premium kualitetsma rsipa n for den kresne!

Odense Valencia Marsipan er utuiklet spesielt med tanke pd det norske marked ndr det gjelder smok og egenskaper.

o Fremstilt av utsokte Lvalitesmandler

. God, fyldig og sot mandelsmak

. God dekkevne pe kaker

. Elastisk og lett fl rulle ut

o a o Tfller oppbevaring pfl bflde

God stabilitet over tid

Naturlig og ren farge kjsl ogfrys