Baker & Konditor 3. utg. 2010 109. Årgang

4

BLE INSPIRERT I PARIS

Bakerlands laget med Andre Løvaas i sp issen var sammen med kondicorlandslagec på Europain for å la seg inspirere, både av konkurranser og av produkter Årets messe var en messe på det jevne uten de score nyhetene og med få nordmenn

6 g

KJELSTAD OG KJELSTAD VESTLANDSLEFSA ØKER

15-22 24-2?

RAMMEBETINGELSER

PÅSKE - RESEPTER

Arne Sandbæk jr. ved Kjelstad - Vi skal øke produksjonen - Bakerbransjen bør foresette å Knue Arne Spjøcvold med kolBaker i på Kraby på Toren og fra dagens nivå med co lefser jobbe med utfordr ingene knyttet leger fra Nobel Cater ing og Ivar W. Kjelscad Bakeri og Konditori på pr sekund til hele seks lefser pr til importvern, sier direktør Jørn Bakke fra Evensen 's Bakeri og Bilitt på Toten kvesser våpnene i sekund Uten at vi øker beman- Rolfsen i Statens landbruks- Condirori lar seg inspirere av en storsatsing på markedene i ningen, sier fabrikksjef ved Toro forvaltning. Vi har sete på bran- påsken med delikate påskeegg, Hedmark og Oppland. Os, Jan Arne Vevacne. sjens rammebetingelser. påskekonfekt og påskekaker

) (E.Oakt.ør

GODE RAMMEBETINGELSER er viktig for enhver bransje, også for baker- og konditorbransjen. Vår bransje har en bekymringsfull lav lønnsomhet. Det gjør det krevende å fornye maskinpark og lokaler, samtidig som man skal drive innovasjon i egen produksjon og produktspekter. For å kunne drive med en tilfredsstillende fortjeneste er de ytre rammebetingelsene viktige Det jobber BKLF og NHO med kontinuerlig på et overordnet nivå Her er det viktig å holde trykket oppe.

I tillegg er en faktor som strømpriser med på å gi ulike rammebetingelser ale ener hvor i landet man har sin produksjon

Samtidig har den enkelte bedrift score muligheter til å påvirke sin egen situasjon. Fra bedriftenes side er det her fokuset må senes. Bransjen har generelt være veldig produksjonsfokusere. Satsing på produktutvikling, salg og markedsføring er vikt ige områder for å påvirke sine egne muligheter. Det finnes stadig Aere suksesshistorier som viser at det meste faktisk er mulig.

Midt oppe i dette ser vi at det foregår en betydelig omstrukturering i bransjen. Vi er inne i en eid med stadige oppkjøp, konkurser og avviklinger. Det er et kraftig signal om at fremtiden krever en annen organisering og drift enn det bransjen har hate.

Innhold

EUROPAIN

Få nordmenn i Paris -----------·······································4

KJELSTAD OG KJELSTAD Kamp om markedet i Hedmark

BAKER OG KONDITOR

NR 3 · 2010 · 109 ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbransjens Land sforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØ KSADRESSE Middelthunsgc. 27

TELEFON 23 08 87 00 , TELEFA KS23 08 87 10 , E-POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Baker i og Industri), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS) , Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Mecce Risbråthe (NofimaMat)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy. TELEFO N 71 51 34 70 , TE LE FA X 71 51 34 73 • E-P OST post@vvm.no

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E-P OS T fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn@vvm.no

FOTO FORSIDEBILDE Påskeegg fra Nobel Catering. Foto Synøve Dreyer

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Hatlehols AS · www.hatlehols.no 100309-03

ISSN 0803-253X IFagpressen® OPPU.C.SKONTIIOU..UT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2010

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 645, -

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 695,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 300,-

PRIVATE 1. årsabonnement kr 445,-

PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 495,HON NØR / STUDENT 1. årsabonnement kr 275,PRØVEABONNE M EN T Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

BARLEYBREAD

Lot seg inspirere på Europain

- Et besøk på Europain er super for den prosessen vi er inne i med baker- og konditorlandslaget. Frankrike er vår brødtradisjons vugge, sier Andre Løvaas.

Sammen med bakerlandslager og konditorlandslager var Løvaas på plass på Europain

- Dette er den første utenlandske messen landslagene er på . Her kan vi se nivåer både når det gjelder konkurranser, brødskulpturer, sjokoladearbeider, sukkerarbeider - air er samler på er sted. Der er veldig verdifullt for oss alle.

Skal vi ur å inspirere unge ril å velge baker og konditorfaget, er det viktig ar også landslagets medlemmer er inspirert.

- I tillegg var vi på bedriftsbesøk Før vi reise fane vi en nettside som hadde tatt for seg de beste bakeriene i Paris. Derfra plukker vi ut seks stykker som vi besøkte. Vi kom ikke inn i produksjonen , men fikk se produktene og ikke minst smake på dem. Selv om det er veldig mye bagetter, så er det scor forskjell på de som er dyktige og de som ikke er fullt så dyktige

- Jeg tror det er viktig for landslagene å komme ur på denne måten , men der er vanskelig å være helt konkret på nytteverdien Derre handler om å bli inspirere og få litt bensin i hverdagen for landslagsdeltakerne som står i full jobb og som bruker en del av sin fritid på å promotere fager. Dessuten er der viktig å se hva som foregår ellers i Europa. Ved å komme ur på denne måten får vi se hva franskmenn er flinke på, men også hva vi er gode ril i Norge. Historisk sett har vi være flinke ril å se ur ril andre land og har et bredere produktspekter enn Frankrike

- Norge er er matland på mange mårer, men vi har litt for mye ferdigmat. Franskmennene er flinkere ril å lage ting fra grunnen av og gjøre ring ordentlig. Der har vi noe å lære. Og så må vi evne å kombinere smak og sunnhet.

- Landslagene kommer nok ril å reise utenlands på slike messer flere ganger. Dette var absolutt lærerikt, sier Andre Løvaas.

A Andre Løvaas og de andre på bakerlandslaget og konditorlandlaget lot seg inspirere i Paris.

Grei, oversiktelig og overflødig

Unibak var på plass hos sine leverandører. Noen kunder traff de også.

- Innholdet på messa er det samme som IBA, men i mindre skala For oss handler det om å vise ansikt både overfor noen av våre kunder som er her og overfor våre leverandører som er representere her.

- Kortversjonen er en grei og oversikcelig messe, men som kanskje er overflødig. Det er ikke bra at en så scor messe kommer like erter IBA. Det er nok også årsaken til at det er relative få nordmenn her, sier trekløveret Gunnar Clifford, Odd Lied og Lloyd Kleppe i Unibak.

Få nordmenn i Paris

Det var få nordmenn å finne på årets

Europain-messe i Paris.

Flere vi snakket med på messen var skeptiske til at en så scor messe blir arrangere bare noen måneder etter IBA i Tyskland. Det bidrar selvsagt til at leverandørene har få nyheter å vise som ikke ble vise på nettopp IBA. BKLF hadde en gruppe besøkende på runde 35 personer inkludere bakerog konditorlandslaget. I tillegg er noen av de norske leverandørene på plass hos sine merker.

Ale i ale er Europain en messe på det jevne som på ekte fransk vis preges av bagetter og makroner Årets messe var forbilledlig tematisere slik at sjokolade, konditori og industri hadde sine egne områder. Det gjorde det effektive å finne det man var mest interessere i. For utstillerne betydde det nok også en større andel relevante besøkende.

Samler innkjøp på færre leverandører

H.I.Henskjold var på Europain for å besøke leverandører og finne nye produkter. Den spanske sjokoladefabrikken Chocovic er blant leverandørene Henskjold nå satser mer på.

- Vi har hatt en prosess for å redusere antall leverandører. Det gjør at vi får samlet mer av våre innkjøp og derigjennom oppnå bedre innkjøpsbetingelser

- At Cocovic ble kjøpe av Callebauc ved årsskiftet ser vi på som positive. Det vil gi våre kunder tilgang til andre typer sjokolade og større grad av kundetilpasning. Det skal gjøres score investeringer på Chocovicfabrikken.

- Vi har hatt en enorm økning på sjokolade. De siste tre årene er omsetningen økt med 300 %, sier Kenneth Aas og LeifTore Aleksandersen i H.I.Henskjold.

A

Trekløver fra Unibak: Fra venstre Odd Lied, Lloyd Kleppe og Gunnar Clifford.

A President Garman Bore (f.v.), Elisabeth Stendahl og Anders Vangen

A Kenneth Aas (t v ) og LeifTore Aleksandersen i H.I Henskjold satser på Chocovic og deres representant Marta Casas Orga

Kjelstad vs Kjelstad

TEKST THORA. NAG ELL FOTO VEST VIND MEDIA

Det er knallhard konkurranse om markedene i Hedmark og Oppland - mellom Kjelstad og Kjelstad; de to sjefene i henholdsvis Kjelstad Bakeri på Kraby på Toten og W. Kjelstad Bakeri og Konditori på Bilitt på Toten - begge med fornavnet Arne - kvesser våpnene i form av storsatsing og utvidelser.

Det er to kilometer mellom de to bakeriene på Toten. Begge satser på dagligvare og begge har gjort kjempeinvesteringer. Nå går de to bakeriene - som opprinne lig har rot i samme fami li e - en enda tøffere konkurransetid i møte - Ja, vi er ordentlig på hugget med langtidsheving og surdeig - dette er håndverksbakeri, smiler Arne Sandbæk jr - daglig leder ved Kjelstad Bakeri i Kraby næringspark på Toten For et drøyt år siden innviet de 720 nye kvadratmeter på lager og 12S0 nye kvadratmeter i produksjonen. Totalt disponerer Sandbæk nå 4500 kvadratmeter der 80 ansatte sørget for en omsetning i fjor på 125 mi ll ioner kroner - en økning på ti millioner fra året før. Bakeriet har en ung stab som viser fleksibilitet og stå-på-humør hver dag på jobb

- Kje lstad Bakeri har i dag alle de største dagligvareprofilene som samarbeidspartnere, og med stor fokus på håndverket og gode rutiner har det gitt oss mange nye muligheter både lokalt og nasjonale. Vi har også mange gode samarbeidspartnere innenfor storhusholdning og KBS-markeder, sier Sandbæk.

BLIR TØFT NÅ - Utvidelsen måtte vi bare ra Vi produserte både i 2007 og 2008 i altfor trange lokaler. Omsetningen økte også i disse årene, så en utvidelse bare tvang seg frem , sier Sandbæk. Han forteller videre at økningen de har hatt har både skjedd overfor dagligvare og overfor storhusholdning

- Skulle vi klare å møte de utfordringene økt etterspørsel medførte måtte vi bare utvide, sier han.

- Der er røff konkurranse med bedriften med nesten samme navn bare to kilometer unna7

- Ja , det blir helt klart røft nå.

- Dere har der samme varespekteret også7

- Ja, ril dagligvare har vi der , men vi er større på storhusholdning. Jeg vet ikke om de satser på det, men der er klart vi begge slåss om markedene i Hedmark og Oppland. Men slik skal der jo også være, smiler Sandbæk som har vokst opp i bakerier og har jobbet der de siste 20 årene.

W. Kjelstad Bakeri og Konditori flytter snart inn i splitter nye lokaler til 80 millioner kroner på Bilitt på Toten

Arne Sandbæk jr ved Kjelstad Bakeri innser at det kan bli andre boller konkurransemessig sett nå og er klar for knallhard konkurranse med konkurrenten med omtrent samme navn bare noen kilometer unna.

BYGGER HELT NYTT Skarve to kilometer unna Kjelstad Bakeri bygger W. Kjelstad Bakeri og Konditori et helt nytt bakeri

- Ja, vi bygger helt nytt. Det blir et optimalt bygg med rasjone ll drift som ivaretar alt av hygienekrav for fremtiden. Med alt av nye maskiner blir det en totalinvestering på 80 millioner kroner

Det er klart det er litt av et løft, sier daglig leder Arne Kjelstad. Han er sjef i en bedrift med 45 ansatte som leverte en omsetning i fjor på 82 millioner krone r

- Det er en knallhard konkurranse dere to legger opp til nå?

- Ja, det er det, svarer Kjelstad som driver en virksomhet som i all hovedsak er rettet mot dagligvare med tradisjonelle bakervarer.

- Blir det noen endring der7

- Det vil jeg ikke kommentere

- Kanskje dere vil endre produk sjonen slik at dere også går inn mot storhusholdninger?

- Det vil jeg ikke kommentere, svarer Kjelstad som nå altså bygger på Bilitt på Toten

- Sover du godt om natta7

- Jada, det gjør jeg. Vi hadde ikke noe annet valg ennå bygge nytt i og med at vi holdt hus i gamle og dårlige lokaler. Dette nybygget vil gi oss store muligheter for fremtiden - det er et bygg for fremtiden , sier Arne Kjelstad. Han vil ikke spekulere i om dette vil gi en omsetningsøkning «over natta »:

- Nei, først og fremst skal vi jobbe for å øke kvaliteten på alle varer vi produserer. Så får vi se hva fremtiden bringer, sier han

<

Kjell Elvis holdt stigen mens Alf Hagen slo opp gateskiltet Baker Street - Jeg tillot meg å gi gaten et passende navn, sier Hagen

Velger Gud frer

TEKST THORA. NAG ELL

Alf Hagen har drevet foreldrenes bakeri de siste ti årene. Han skulle egentl ig bare være i Harry Bakeri & Kaffibar i Lyngdal i en overgangsperiode . Nå er overgangen snart sluttført og Hagen skal ta i bruk sin lange musikkutdannelse til glede for menigheter rundt i landet.

Tredobler

TEKST THORA. NAGELL

- Vi skal øke produksjonen fra dagens nivå med to lefser pr sekund til hele seks lefser pr sekund. Uten at vi øker bemanningen, sier fabrikksjef ved Toro Os, Jan Arne Vevatne.

< I dag produserer Toro Os to lefser i sekundet på anlegget her. Om ett års tid kan produksjonen være tredoblet uten at bemanningen på 22 øker

Vestlan<

daglige

brød

- Ja, det stemmer. Vi legger nå ut virksomheten Harry Bakeri & Kaffibar med 18 ansatte for salg.Jeg har seks års musikkutdannelse, men siden jeg vokste opp i bakeriet ble det til at jeg fortsatte å jobbe her da mine foreldre valgte å gå av med pensjon. Men jeg har alltid åndet for musikken. Jeg har to interessenter som skal komme innom og se på lokalitetene, og dersom vi kommer til enighet regner jeg med at jeg kan trekke meg ut ganske snart, sier Alf Hagen.

Han forteller at han i alle år har hatt sterk interesse ikke bare for musikk, men også for menighetsarbeid I studiet iden jobbet han med musikkopplæring i kirkelig regi og nå vil han gjøre dette på heltid. Han vil inspirere flere menigheter med musikken og han skal dessuten etablere et kulturfond der overskudd fra virksomheten skal brukes til å fremme organisert undervisning i kirker og menigheter landet rundt.

!fsa-produksjonen

Etterspørselen etter Vestlandslefsa er umettelig, og derfor har Toro, som produserer den populære lefsa i Os utenfor Bergen, besluttet å prosjektere et større fabrikkanlegg som kan tredoble produksjonskapasiteten.

- Vi ser på flere muligheter for å øke produksjonskapasiteten. Saken er at anlegget vi har her på Os i dag er altfor lite i forhold til etterspørselen Vi har ennå ikke besluttet hvilken løsning vi velger - vi vurderer i øyeblikket tre alternativ, sier Vevacne. Vestlandslefsa leveres nå til alle de fire, store dagligvarekjedene over hele landet.

Harry Bakeri og Kaffibar er en tradisjonsrik håndverksbedrift med produksjon og salg av bakervarer, konditorvarer, pizza og av frossenvarer som også frembys i dagligvarebutikker.

Bakeriet som ble drevet av Torger Torgersen fra 1948-1981 ble åpnet igjen av baker Per Smith fra Mandal i 1991 og fikk navnet Alleen Bakeri & Konditori AS. I 1993 ble Alleen Bakeri & Konditori AS kjøpt opp av, og fusjonert med, Harrys Kjøkken ved Else og Harry Hagen.

I 2006 ble det foretatt en større ombygging som samlet både produksjons- og salgsenhet, samt at det ble bygget nye kjøle- og fryserom I 2008 ble også kjellerlokalene bygget om og innredet t il lager, personalrom og konditori.

- Men nå står nye mål for døren. Hodet og hjertet er først og fremst i musikkens verden, sier Alf Hagen. -.3'

- Leveransene til dagligvare utgjør halvparten av vår produksjon.

Vi leverer like mye til foodservice - altså hotell, restaurant, kantiner og storkjøkken, sier fabrikksjefen. I dag er det 22 ansatte ved anlegget i Os, og når det nye fabrikkanlegget står ferdig en gang i løpet av neste år vil det ikke bety økt bemanning:

- Nei, vi tar sikte på at vi skal kunne tredoble produksjonen uten å måtte ta inn flere folk, sier fabrikksjef Jon Arne Vevacne. -.3'

Fabrikksjef Jon Arne Vevatne vurderer nå tre forskjellige løsninger for å tredoble produksjonen av Vestlandslefsa.

Amund Skruevold og Henrik Grøtterud hadde travle dager under OL i Vancouver

Dobbelt kongelig hoffleverandør

TEKST THORA. NAG ELL

- OL var fantastisk. Og kanadierne er utrolig hyggelige mennesker. For den som kunne tenke seg det er det sikkert muligheter for å etablere et norsk bakeri i Canada, sier Amund Skrutvold i Din Baker etter hjemkomsten fra Vancouver. Nå også som dobbelt kongelig hoffleverandør.

Fagsjef Amund Skruevold i Din Baker forteller begeistret om oppholdet under OL og travle arbeidsdager i det lille bakeriet i småbyen Squamish som ligger midt mellom OL-arenaene i Vancouver og Whiscler.

- Da vi dro bore bestemte vi oss for at vi skulle bake helt norsk . Derfor hadde vi med oss alt av råvarer Til sammen 3,5 tonn ble sende over, forteller Skruevold som var med fra starten sammen med kollega Henr ik Grønerud. Senere ble de etterfulgt av Petter Hjørnevik og Daniel Hyttebakk

TRE MILLIONER LES ERE - Vi var to mann på jobb hele tiden og hadde arbeidsdager på mellom ni og tolv timer hver dag . Vi måne også selv frakte varene opp til Whiscler der de Aesce no rske OL-deltagerne var, men fikk hjelp til frakt av

varene til Vancouver. Og så ble det jo stor publisitet rundt oss. Først ved at lokalavisen i Squamish skrev om oss. Så ko m Vancouver Sun med bortimot tre millioner lesere og laget en halvsides reportasje. Dermed strømmet det på folk til utsalget våre - massevis av folk fra Vancouver, forteller en begeistret Amund Skruevold

- Og dere bakte kake til Kongen 7

- Ja , vi fikk det ærefulle oppdraget å gjøre det. Dessuten hadde vi besøk av idremp residem Tove Paule og den norske ambassadøren . Ambassadøren sa hun mente det var et stort marked fo r norske bakerprodukter i Canada. Det er mange canadiere med norske røtter som gjerne hadde sen at de kunne få kjøpe gode, norske brødprodukter Derfor er det sikkert mulighet for å etablere et norsk bakeri der for den som kunne tenke seg det, sier Skruevold som også fikk en annen , hyggelig henvendelse:

- Ja, en dag fikk vi en forespørsel fra svenske dronning Silvia Hun ønsket norske grovbrød og de ble sendt med egen ordonnans til henne.

- Så nå er dere virkelig kongelig hoffieverandør7

- Ja, både til det norske og det svenske kongehuset, smiler fagsjefen i Din Baker som regner med at det absolutt ikke er siste gang norske idrenfolk får norske brød under internasjonale id rembegivenheter:

- Vi var med i Beijing i 2008 og er i dialog med Olympiatoppen om vi skal delta i London i 2012. Vi kommer hele sikkert til å dra til neste vimer-OL i Russland og t il ski-VM , sier Amund Skruevold

<

Bakerne i Din Bakers delegasjon i Canada bakte b ursdagskake ti l Ko ng Haralds fødselsdag.

Idun har et bredt sortiment med mange forskjellige størrelser og farger. Rosene er laget av kvalitetsmarsipan fra Odense.

322507 Hvit

322513 Hvit

322508 Rød 322512 Rød

322514 Rosa

322510 Rosa industri

322516 Fersken

322517 Gul

322527 Hvit

322525 Rød, sprayet

322526 Blå , sprayet

322528 Fersken , sprayet

Hvit

322520 Hvit

322521 Rød

322522 Fersken

A

Prosjektleder Brin Signe Granli og forsker Stefan Sahlmøm, Nofima Mat

Byggbrød scorer høyt

TEKST PROSJEKTLEDER BRITT SIGNE GRANLI OG FORSKER STEFAN SAHLSTRØM, NOFIMA MAT

Resultater fra en nylig gjennomført forbrukerundersøkelse i Norge, Estland og Skottland viser at byggbrød får god score. Den groveste sorten faller best i smak hos norske forbrukere.

I prosjektet BarleyBread har man karclagt egnede byggsorter som hovedingrediens i brød , og testet ulikt proseminnhold av bygg i brød for å kunne utvikle et funksjonelt, sum og smaksmessig optimalt brød

En av oppgavene i BarleyBread har vært å lage et brød med mye bygg og lavt saleinnhold . Et annet mål med prosjektet var at minimum 75 % av helsekomponentene i bygg, som løslig fiber (betaglukan) og amioksidamer, skulle være igjen i byggfraksjonene som ble bruke til bakingen

Nofima Mat har hatt ansvar for å lage og teste ut fem ulike brødoppskrifcer med varierende byggmengde på 40 til 60 % basert på cotal melmengde. I reseptene brukte vi byggmel, heikorn og flatpressede flakes av bygg, med normalt eller halvert saltinnhold De fem brødsortene ble testet på over 550 forbrukere i fem ulike land; Norge, Estland, Skonland, Spania og Tsjekkia. Forbrukerne bedømte hvor godt de likte de ulike sortene, i tillegg til å gi tilbakemelding på hva de symes om saltreduksjon i brød og om de var mer positive til byggbrød ener å ha fån informasjon om helsefordelene ved bygg. I tillegg til forbrukertestene ble det gjennomført en sensor isk analyse av de fem brødsortene ved bruk av Nofima Mat sitt sensor iske dommerpanel. Hver sort ble profilert for lukt, smak, tekscur og utseende.

Resultatene er klare for tre av landene (Norge, Skonland og Estland), og tyder på at blanc byggbrødene som ble testet, likte nordmenn brødet med mest bygg best - det med hele 60 % bygg Nordmennene foretrakk byggbrødet med byggmel og hele byggkorn fremfor brødet med byggmel og flakes, og likte også de salt reduserte brødene gode. Flertallet av nordmennene likte byggbrødene med noe bitter smak og søt lukt bese.

I Skonland og Escland var resulcacene annerledes. De forenakk brødet med minst bygg, 40 %. De likte dessuten brødet med byggmel og flakes bedre enn brødet med byggmel og heikorn, og ga de saltreduserte brødene lavest score. Både i Skon-

land og Estland ble de lyse brødene med mye saltsmak, mye syrlig smak og lite byggsmak foreuukkec. De skilte seg derfor mye fra nordmennene i forhold til smakspreferanser.

Det var veldig pos itivt at forbrukerne i alle de tre landene i snitt var over middels positive til salereduksjon i brød. Mest posit ive var de norske forbrukerne . Selv om også skottene sa at de var over middels positive til saltreduksjon, fikk de saltreduserte brødene kun en middels god score når smaken ble bedørne.

Et annet positivt resulcac for prosjektet er at forbrukerne i alle de tre teselandene ble mer positive til bygg i brød ener smaking, og særlig ener å ha fån informasjon om helsefordelene ved bygg. Informasjon om helsefordelene ble gitt ener at smakingen var ferdig. Mange ble nok overrasket over at co byggbrødskiver med 60 % bygg gir like mye amioksidamer som 100 gram blåbær. Denne informasjonen nakk ikke akkurat ned helhetsinmrykket av byggbrød.

BarleyBread er et EU-prosjekt der målet er å benytte seg av bygg som hovedingrediens i brød. Bygg har en svært positiv helseprofil, og er blanc annet bra for fordøyelsessystemer. Innholdet av fen i bygg er lavere enn i havre, og bygg har mer fiber enn hvete. I følge WHO er det gjennom brød vi tar opp den største delen av saltet vi får i oss, og er således et matprodukt som i scor grad bidrar til hjerte- og karsykdommer. Det er få eller ingen brødsorter på markedet i dag som har høyt innhold av fiber, og lavt saltinnhold, og som samtidig blir likt av forbrukerne. -'3'

Dette er ovnen for spesialvarer. Bongard steinovn gir en spesielt god skorpe og smakfulle produkter med minimal uttørking. En gourmetovn!

Ovnen er programmerbar og enkel i bruk. Størrelsen tilpasses dine ønsker - og den leveres med valgfri steam og loader.

Bongard steinovn er allerede levert til flere storfornøyde kunder! Les mer på:

NY PANNEKAKE FRA PRIOR

Priors pannekaker er produsere i Norge av norske egg og inneholder 26 prosent egg. De er ferdig steke og raske klare til servering

Prior har nå en ny scekel inje for pannekaker som gjør ac de kan steke pannekakene på begge sider De har også justere resepten , slik ac smaken er enda bedre, ifølge Prior Pannekaker kan kombineres med det meste Server pannekaker t il frokost, lunsj, middag og dessert. Bruk sale eller søtt fyll. Pr ior Pannekaker er frosne og er klare for servering etter kort tids eining eller oppvarming i ovn

Pannekaker går til ale - og til alle Prøv for eksempel med cacofyll , som wraps, med røkelaks og skagenrøre eller sammen med flesk og ertesuppe Til dessert er mulighetene også mange Prøv pannekake med lune bær og vaniljekrem eller med steke eple, brie og piscasjenøccer, oppfordrer produsenten

NY BRØDLANSERING

I februar lanserte Din Baker en ny brødserie som selges i alle Kiw i, Meny og Spar/ Eurospar Denne gangen dreier det seg om premiumbrød med rustikt utseende

Med navnet premium mener Din Baker at brødene skal være av beste kvalitet og ha en smak og holdbarhet som tilsvarer dette Brøddeigen har fått hvile svære lenge, og sammen med en spesiell stekemecode skal dette gi brødene ekstra sprø og rustikk skorpe samtidig som krummen får en myk og saftig struktur

Smørloff er bake med ekte meierismør som gir en rund og god smak. Halvgrove brød har smak fra flere forskjellige frøsorcer, blanc an nec solsikke, hirse og sesam. Grove brød har smaken av surdeig og male og er ekstra saftig, ifølge Din Baker Alle brødene selges i mikroperforerce plastposer med logoen til dec lokale Din Baker-bakeriet som har produsere brødene

NY NOFIMA- SJEF

Camilla Røsjø (47) er ansatt som ny direktør i Nofima Mat.

Camilla Røsjø er utdannet ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og har være forsker, forskn ingsleder, adm inistrasjonssjef og direktør i Akvaforsk Etter at Akvaforsk ble en del av Nofima har hun være i Nofima Marin der hun de co si ste årene har være direktør.

- I Camilla får vi en erfaren forsker og leder med en spennende bakgrunn i forhold til matindustrien. Jeg tror dette vil bidra til å øke konsernets mulighet til å være en A.

relevant leverandør av forskning og Camilla Røsjø er ansatt som ny kunnskap overfor fiskeri-, akvakultur og direktør ved Nofima Mat

mac induscrien Jeg er svære glad for at Nofima. Camilla takket ja til denne utfordringen, sier Øyvind Fylling-Jensen , konsernsjef i Nofima

- Jeg ser score muligheter for Nofima Mat i fremtiden og gleder meg til å ca face i en spennende jobb på A s, si er Camilla Røsjø

Fnuggi©

Fnuggi Rugbrød er et ekte dansk rugbrød, bakt slik danske bakere har gjort i årtier.

Brødet passer godt inn på det norske frokostbordet, og egner seg fortreffelig til så vel matpakken som middagstilbehør.

Brødet har et lavt fettinnhold og har stor andel sammalt rug i tillegg til mais.

Foto:

Lønnsnivå og tøffe krav fra kjedene

TEKST THORA. NAGELL

To viktige rammebetingelser i bransjen er lønnsnivå - og de kravene dagligvarekjedene kan stille ikke minst til industribakerne. Nå har NNN stilt tøffe lønnskrav ved årets forhandlinger. Og kjedene kan true med overgang til import. A Øystein Halvorsen, personaldirektør i Bakers

Svaret på utfallet fra disse co problemstillingene er viktige rammebetingelser for hele baker-bransjen i Norge Det gjelder ikke minst en stor akcør som Bakers

HAR NOTERT INNSPILLENE - Hvilke konsekvenser ser du for deg at det vil få dersom Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) skulle få gjennomslag for lønnskrav på kanskje ti prosent i år? I en sicuasjon der det norske lønnsnivået allerede er langt høyere enn i naboland med produsenter der som gjerne vil inn på det norske markedet med sine varer7

- Det spørsmålet har vi ikke gått inn i, er det første svaret fra Øystein Halvorsen , personaldirektør i Bakers AS. Men han fortsetter:

- Vi har til nå bare notert oss de innspillene som er kommet og så får vi se hvordan det går videre i lønnsforhandlingene Men det jeg kan si er at vi er avhengige av hvordan prisutviklingen blir, og den er avhengig blant annet av lønnsnivået. Det antar jeg også arbeidstakerne tar inn over seg Men samtidig er det klart at vi er avhengige av å få tak i gode folk i bakerbransjen og derfor må vi også kunne tilby et lønnsnivå som oppfattes som bra

- Det du sier er at du ikke vil forhandle her i våre spalter?

- Ja, det er riktig.

FERSKHET OG NÆRHET - Hva så med neste spørsmål, nemligatogså industribakerne kan møte nye utfordringer i og med at dagligvarekjedene har et forhandling skort i ermet som heter import; de kan «true » med å satse mer på import dersom de ikke får varer levert fra industribakerne de mener er bra nok priset? Er dette en sak det er grunn til å være bekymret for7

- Det spørsmålet vil jeg bare svaret generelt på Vi er selvsagt alle fokusert på konkurransefakcorer i bransjen, men vi tror også at kundene er opptatt av nærhet og ferskhet.

- Når du sier kundene mener du dagligvarekjedene?

- Ja, og jeg er også sikker på at forbrukerne er opptatt av både ferskhet og nærhet. Hvordan denne utviklingen vil bli fremover vet ingen , men vi er opptatt av at våre kunder skal få ferske varer som er produsert i Norge, sier Øystein Halvorsen i Bakers AS

Felles interesser med bøndene

Det sier Normann Aanesland ved Un iversitetet for miljø og biavitenskap (UMB) på Ås . Han er professor ved institutt for økonomi og ressursforvaltning.

- Jeg kjenner jo landbruksnæringen veldig godt , men jeg kjenner egentlig ikke så veldig mye til bakerbransjen , innleder Aanesland når vi ber om en vurdering av hvilke rammebetingelser som kanskje betyr mest for norske bakere.

Aanesland viser til EØS-avtalen og konsekve nsen den har for industribaserte bakervarer. Og at vi har et høyere prisnivå i Norge som følge av importvernet.

- Importvernet dreier seg om seks -syv milliarder kroner som kundene må betale. I tillegg har vi rundt 12 milliarder i statsstøtte til norske bønder vi alle må betale over skatteseddelen Dersom man fjernet både det ene og det andre er det klart at det ville bety mindre utgifter til norske forbrukere, sier Aanesland .

- Men det ville fått ganske mange andre konsekvenser også?

- Ja, helt opplagt. Det ville bety at importen fra utlandet hadde økt - sannsynligvis ganske dramatisk . Det igjen ville betydd at norske forbrukere ville fått mye mer de samme varene man har i andre land Norske dagligvarekjeder ville også blitt mer utsatt Og det ville selvsagt betydd mye både for norske bønder og for norske bakere.

- Så konklusjonen er at bønder og bakere har felles interesser her - felles interesser i at importvernet opprettholdes?

- Ja, helt klart. Begge yrkesgrupper ha r store fordeler av importvernet. Og det har også norske dagligvarekjeder. Norske forbrukere må betale mer enn uten et importvern, men de får også helt andre produkter enn de ellers ville ha fått, sier professor Normann Aanesland ved UMB

To møller - og hva så ... ?

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA AS

- Det at vi har to dominerende møller i Norge ble godkjent av Konkurransetilsynet i sin tid. Man kunne kanskje sagt det hadde vært bra med flere møller, men vi lever i et lite land. Og det har sine fordeler at man er få fordi det gir bedre kapasitetsutnyttelse.

Så i sum er det ikke sikkert flere møller i Norge vil være en fordel for bakerbransjen.

Det sier Per I. Olsen som er førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen Bl i Oslo.

- Nei, to er ikke mange, sier han.

ET LITE LAND - Får markedet en reell pris konkurranse med bare to dominerende møller?

- Ja, det er jo en reell konkurranse mellom de to Jeg leste nettopp i Aftenposten i dag at Rema-Reitan klager over at bøndene har en monopolsituasjon i Norge Det er jo ganske komisk i og med at vi vet det var snakk om i sin tid at Rema og Rimi antydet at Rema kunne ta Norge nord for Dovre så skulle Rimi ta markedet i landet sør for Dovre, sier Olsen og legger til :

- Slik er jo ikke situasjonen når det gjelder møllene i Norge.

- Dersom det hadde vært fem møller som alle konkurrerte om det samme markedet - hva da?

- Da ville det vært fem som konkurrerte, men Norge er et lite land Kostnader er en viktig faktor for enhver virksomhet. Stikkord er kapasitetsutnyttelse, for eksempel. Og teknologiutnyttelse. Det er mange som vi l ha mange operatører for å få ned prisene, men det er ikke sikkert det fungerer slik bestandig.

- Du tror ikke prisene nødvendigvis ville blitt lavere til bakerne med fem operatører i markedet?

- Ne i, jeg tror ikke det. Effektivitet, innovasjon og produktivitet er faktorer som er avhengige av et visst volum. Hadde vi bodd i et

land med langt høyere befolkningstetthet ville saken vært en annen. Vi bor i et land med relativt liten befolkning og stor geografisk utstrekning. Da er det ikke sikkert det er plass til flere enn to dominerende konkurrenter i denne bransjen. Se på meieri-strukturen. Det er ikke plass til mange forskjellige, konkurrerende aktører der heller, sier Olsen.

- Så dermed er det ingen grunn ti l bekymring over at det bare er to store aktører i møllerbransjen 7

- Jo, men det er ikke noe enkelt svar Dessuten er det jo konkurrenter utenfor landet som sikkert bidrar til at de to også må være våkne med tanke på konkurranse, mener Per I. Olsen .

- Vi bor i et land med relativt liten befolkning og stor geografisk utstrekning. Da er det ikke sikkert det er plass til flere enn to dominerende konkurrenter i møllerbransjen, sier Bl -økonom Per I. Olsen.

ramme:be:tlnge:be:r >

- Vårt forslag er t il fordel for alle parter, både bakerne, bøndene og møllene, sier Anders Vangen foran å rets jordbruksoppgjør.

Øk prisnedskrivingstilskuddet

TEKST THOR A NAGELL

- Jeg ønsker ikke økt melpris i årets jordbruksoppgjør. I stedet vil BKLF foreslå at man øker prisnedskrivningstilskuddet.

Vi står foran årets jordbruksoppgjør der Anders Vangen mener hans forslag til løsning ikke bare vil komme bakerne til gode, men at det vil være bra både for bøndene og møllene her i landet

- Hva er egentlig prisnedskrivningscilskuddet7

- Prisnedskrivingstilskuddet betaler Staten til kornhandlerne ved kjøp av korn fra produsent. Beløpet har ligget på 31,8 øre pr kilo frem til 2008, da det ble redusere til 25,8 øre. I 2009 ble det igjen hevet til 30,8 øre.

- Det score spørsmålet nå er om det blir påslag i målprisene Det tror jeg ikke vil skje Men hvis det skjer - med la oss si ei øre pr kilo - betyr det straks 25 millioner kroner i økte kostnader, sier Vangen.

For mye makt i

Han viser også til at prisnedskrivningstilskuddet ble justere opp i fjor:

- Vi mener det er en langt bedre løsning at man øker prisnedskrivingstilskuddet i seedet for at vi skal måtte bli presset til å sette opp prisene i markedet. Da får møllene billigere korn og bakerne billigere mel. Vår målsetting er at melprisen ikke justeres opp - så enkelt er det, sier Anders Vangen i BKLF.

- Vi har en så presset bransje at det er mange som ikke vil tåle et påslag på melprisen, sier Anders Vangen.

dagligvare?

- Jeg ønsker blant annet svar på hvor pengene blir av, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Han vil derfor se nærmere på de store overskuddene i dagligvarekjedene.

Brekk har tatt initiativ til etableringen av et offentlig utvalg som skal gjøre en maktutredning om matvarekjedene. Også bakerbransjen slirer med å øke prisene ril kjedene når der skal kompenseres for økte kostnader

ÅPENHET OG INNSYN - Gaper mellom hva matprodusentene får, og det kundene betaler i butikk, er for stort, sier statsråden og viser til de store overskuddene hos matvarekjedene.

- Jeg ønsker svar på hvor pengene blir av. Dagligvarebransjen må legge fakta på bordet og praktisere større åpenhet omkring konkurranseforholdene, sier Brekk.

Målet er å sikre norske forbrukere et mangfoldig tilbud av matvarer til riktig pris. Utredningen skal ta sikte på åpenhet og innsyn, som vil gjøre det mulig å gjennomføre en tilstrekkelig samfunnsmessig kontroll.

> Lars Peder Brekk , landbruks • og matminister

Utvalget vil bli bredt sammensatt og få i oppdrag å kartlegge forholdene i verdikjeden for mat med særlig vekt på fremveksten av kjedemakt. Handelskjedenes markedsandeler skal kartlegges og det skal vurderes om det er tilfredsstillende åpenhet og innsyn i priser, rabatter og betingelser. Et annet sentralt spørsmål vil være om handelskjedenes makt og innflytelse kan ha negative konsekvenser for andre deler av verdikjeden for mat; fordeling av verdiskapingen, innovasjon og økt mangfold.

Stadig vanskeligere forhandlinger med stadig sterkere dagligvarekjeder er en av grunnene til at marginene hos flere bakerier har falt de siste årene.

ramme:be:tlnge:be:r

Økt innovasjon- økt konkurransekraft

TEKST THORA NAGELL

- Norsk cerealbransje sliter i konkurransen mot økt import. Økt innovasjonstakt vil kunne bedre konkurransekraften i en slik situasjon. Dette krever god markedskunnskap og innsikt i trender i andre markeder - helst i de markedene som ligger utviklingsmessig et skritt foran, sier prosjektleder Camilla Grefsli i Nofima Mat.

Hun leder et prosjekt som skal være en åpen innovasjonsarena for aktører i bransjen for å få frem nye produkter som dekker bestemte forbru kerbehov. Prosjektet skal beskrive og tilgjengeliggjøre muligheter for produkter, konsepter og teknikker tidlig i innovasjonsprosessen - før konkurranseelementer gjør samarbeid vanskelig.

I prosjektgruppen, der BKLF er bransjekoordinator, sitter representanter for BKLFs medlemsbedrifter sammen med folk fra forskningsmiljøer.

ØKT INNTJENING - Innovasjon er kostbart og sjansene for åta frem produkter som ikke vil ha overlevelsesevne i markedet er store. Normalt klarer mindre enn 10-20 prosent av alle innovasjoner den tilsiktede levetiden. Dette prosjektet har til hensikt åta frem ideer og muligheter for norsk cerealbransje som reduserer risikoen for å mislykkes i markedet. Prosjektet ender opp i en innovasjonsportefølje som er åpen for hele bransjen. Den vil bli presentert i et bransjeforum hvor de enkelte bedriftene kan velge å gå videre med en eller flere av ideene i konfidensielle prosjekter I tillegg vil alt billedmaterialet fra prosjektet bli samlet på cd-rom som kan distribueres åpent til bransjen , forteller Camilla Grefsli.

Hun understreker at hovedmålet med prosjektet er økt inntjening for cerealbransjen gjennom åpen innovasjon med fokus på utvikling av ideer og muligheter som dekker bestemte forbrukerbehov

Prosjektet skal identifisere forbrukerbehov, utviklingstrekk, markedsmuligheter og interne forutsetninger i bransjen for å møte disse. Det skal generere ideer ut fra identifiserte forbrukerbehov i et åpent innovasjonsperspektiv. Andre stikkord er

utvikling av ideer etter utvalgte kriterier som for eksempel bruk av norsk råstoff og utvikling og presentasjon av innovasjonsporteføljen for cerealbransjen.

- Konkurransen fra importerte ferdige, halvferdige og ______

frosne produkter øker kraftig på det , norske markedet. Dette skaper en helt ny konkurranse- • situasj on med behov , for stor innovasjons- , takt. I henhold til 1 Bransjestrategien for , bakerbransjen fra 2006 , er «Jakten På Mulighetene » mye knyttet 1 til langtidsholdbare , produkter og bake-off • produkter. Dette vil , inngå som et viktig innspill til det videre , arbeidet, understreker ,

Camilla Grefsli.

Camilla Grefsli leder et strategmettverk som skal se på mulighetene norsk bakerbransie har i en situas1on der økt import skaper tøffere konkurranseforhold for bransien.

- Innovasjoner i bakerbransjen kan også være helt nye muligheter og nisjer som bransjen i dag ikke er inne i Derfor ønsker vi å gjøre studier i markeder som konkurrerer om forbrukernes oppmerksomhet og penger i gitte situasjoner I tillegg til dagens konkurransesituasjon i markedet, er det også snakk om nye konkurransearenaer og nye fremtidige markeder, sier prosjektlederen.

ramme:be:t.lnge:l~e:r

Odd Lied i Unibak har hatt mye fokus på gass som energikilde og Un ibak har solgt slike løsninger mange steder i landet Da el -prisen var på topp i vinter var det mange kroner å spare for de som hadde gass -alternativet

Pluss og minus med gass

TE KST THORA. NAGELL

Bakerbransjen er en stor energiforbruker og energiprisene er derfor en viktig rammebetingelse for bransjen . - Vi selger en god del gassfyrte ovner og prismessig er det en gunstig løsning for våre kunder, sier Odd Lied i Unibak.

Unibak har levert gassfyrte ovner flere steder i landet - blant annet i Trysil , på Stord, i Vestby og i Stavanger

- I Stavanger går det på naturgass og slik sett er jo det et svært miljøvennlig alternativ, sier Odd Lied som er selger i Unibak og opplever stor etterspørsel etter gassløsn inger

MER VEDLIKEHOLD - Energikostnadene er noe lavere ved bruk av gass enn av elektrisitet. Vi har regnet på det og sett at i normale tider er energiprisen pr kilowatt-time ved gassfyrte løsninger rundt 80 prosent av el-prisen Men dette kan variere svært mye! Blant annet er den enkelte gassbrenners virkningsgrad viktig - altså hvor effektiv brenneren er. Det varierer nemlig mye. Nå i vinter har jo el vært ekstremt dyrt til tider og da har nok våre kunder spart mer ved at de kan bruke gass , sier han Han viser også til at installasjonskostnadene for gass er billige i og med at gassleverandørene gjerne tar en del av kostnaden ved installasjon og montering av gasstanker. Mens det å installere store trafoer er veldig kostbart.

- På den annen side er det større vedlikehold skostnader forbundet med olje- og gass-installasjonene De skal blant annet kontrolleres årlig, mens el -installasjoner ikke trenger på langt nær så mye ettersyn eller vedlikehold Et annet moment man bør ta i betraktning dersom man vil gå over til gass er hvor i landet du holder til. Dersom det er mange andre som bruker gass i området der du holder hus vil det gi reduserte transportkostnader for gassen - og omvendt; er du alene «langt på landet » blir transport en ekstrakostnad du ikke har ved bruk av elektrisitet, sier Odd Lied i Unibak

Unibak har levert ovner fyrt med gass ved flere anlegg over hele landet som her

>

- Strøm er en råvare og når råvareprisen for oss ligger vesentlig høyere enn hos våre konkurrenter andre steder i landet er dette klart konkurransevridende og ikke til å leve med , sier Magnus Helgesen hos Rosenborg Bakeri.

Konkurransevridende el-pris

TEKST THOR A. NAGELL

- Det er klart at når vi har så ekstremt mye høyere el-pris enn våre konkurrenter sør

for Dovre så er det sterkt konkurransevridende.

Dec sier Magnus He lgesen ved Rosenborg Bakeri i Trondheim. Eccer ac landet ble dele inn i prisområder for strøm har folk og bakerier i noen deler av kongeriket måccec betale lange mer for elektrisicec enn i andre deler av landet. Skillet har gjerne gån ved Dovrefjell. I perioder var strømprisene i nord vanvittig høye i vimer - opp moe 12-14 kroner pr kilowacc-cime.

IKKE TIL Å LEVE MED - De som produserer på Østlandet og som sender sine varer opp hie har ec opplagt konkurransefortrinn i ac de betaler halvparten så mye for strømmen i forhold cil dec vi gjør, sier Magnus Helgesen. Han har ikke hele oversikt over hva den endelige strømregningen blir eller hva den høyeste kWh-prisen har være i vimer for hans vedkommende.

- Vi har avtaler gjennom Trondheim Energi som Din Baker forhandler frem for oss sammen med mange andre Jeg vec ikke eksakt hvilke priser dec dreier seg om.

- Dec har være priser i deler av landet opp moe 14 kroner pr kWh?

- Her i Trondheim høne jeg prisen var oppe i åcce kroner, men om vi har måccec betale så mye vec jeg ikke. Men vi betaler i snin vesemlig mer enn de som driver i andre prisområder i landet. I en slik sicuasjon er dec klare vi blir veldig bevisste på forbruket av strøm, men vi kan ikke gode slå av strømmen heller - da blir det ikke mye produksjon her, sier Helgesen som legger cil:

- Strøm er en råvare og når råvareprisen for oss ligger vesentlig høyere enn hos våre konkurrenter andre seeder i landet er decce klare konkurransevridende og ikke cil å leve med, understreker han

:

Radretter/ p rodu kto ri ente re r: Tar produktene fra uorden til orden

: SpanTechs

7 liner: Unik design gjør at transportørene kan settes tett sammen , på hverandre samt gå i ho ri sontale og vertikale kurver, alt med ett og samme b ånd

Topperlift

Topperlift bringer produktene fra et nivå til det neste - helt enkelt gen ialt.

Spiral : Når produktene ikke tåler for bratt vinkel, er dette metoden for bl.a opp- og nedtransport

Sw itch

Høyhastighetsløsning for sp litting eller samkjøring av produkter som gir en svært skå nsom håndtering

ramme:be:tlnge:roe:r

Tja til importvern

TEKST THORA. NAGELL

- Bakerbransjen bør fortsette å jobbe med rammebetingelsene - og da kanskje utfordri ngene knyttet til importvern, sier direktør Jørn Rolfsen i Statens landbruksforvaltning. Men samtidig advarer han mot økt vern siden det kan ramme de som satser - og lykkes - på eksport.

Jørn Rolfsen viser til at landbruksforvaltningen nå har en god dialog med bakerbransjen og at de sammen oppdaterer seg på hvordan verden rundt oss ser ut, som han formulerer det.

- Vi følger med i hva som skjer i internasjonale forhandlinger. Dessuten er jo de norske rammebetingelsene oppe til forhandlinger hvert år i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Også internasjonale forhandlinger i EU-systemet er vi opptatt av å følge med i, sier Rolfsen som understreker at de har fortløpende vurderinger av situasjonen ut i fra det mandatet Statens landbruksforvaltn ing har

- Du mener det er riktig at bransjen har fokus på importvern og at et høyere vern vil gagne bransjen. Men vil det ikke samtidig kunne slå tilbake på den delen av bransjen som ser muligheter i et eksportmarked?

- Jo. Norge har en avtale med EU som stammer tilbake til 1970-tallet som gir vesentlig lavere tollsatser for bearbeidede landbruksvarer. Det er blant annet fri konkurranse på industrileddet og det er kun beskyttelse for forskjellen i ulike jordbruksråvarepriser Historien viser at det vil være svært vanskelig å få reforhandlet en slik avtale De som driver eksport kan ta inn råvarer, produsere bakervarene og eksportere igjen uten å bli tillagt avgifter Med et større importvern er det ikke umulig at de som satser på eksport vil kunne få dårligere rammebetingelser enn det de har i dag, sier Jørn Rolfsen.

<

Jørn Rolfsen er direktør i Statens landbruksforvaltning og mener et sterkere importvern vil kunne gagne norsk bakerbransje. Men samtidig ramme de i bransjen som ønsker å satse på eksport (Foto: Statens landbruksforvaltning)

EN SKIKKELIG PROFF

V@REBIL HAR INTERNE=FT

Når du kjøper en Citroen Berlingo PROFF Office får du en mini-PC og 12 måneders Mobilt Bredbånd fra Telenor med på kjøpet. Det betyr at du kan komme på nett når du vil, og kan løse jobber der og da. Mini -PC og Mobilt Bredbånd kommer i tillegg til den omfattende utstyrspakken som inngår i Citroen PROFF-konseptet. Gjør dagen din mer effektiv. Prøv den nye Citroen Berlingo PROFF Office.

Vi kan i Norge også

TEKST THORA NAGELL FOTO SYNØVE DREYER

- Olav og jeg har tenkt på dette i mange, mange år. Det er vel minst seks år siden vi snakket om dette sammen - nemlig at vi i også Norge kan lage flotte påskeegg og påskekonfekt. Og nå har vi satt i gang!

Det sier en smilende opplagt Knut Arne Spjøtvold på Nobel Catering og Conditori. Konditoren har brettet opp ermene sammen med ko ll ega Olav Ruud og Aere andre dyktige fagfolk. I mange dager etter hverandre satte de hverandre i stevne på Nobel den første uka i mars. Men lenge før det haddE de to nøye planlagt hva de skulle gjøre denne uka:

DESIGN VIKT IGST - Olav var med i VM i Frankrike for noen år siden og vi to har lenge diskutert hvordan vi skulle kunne lage en happening der vi kunne få vist frem at det går an å lage skikkelige påskevarer også i Norge. Denne uka lager vi store sjokolade-egg og mange påske-egg. Noen av varene vi lager skal gis bort til sykehus i Osloområdet. Så skal vi i tillegg lage påskekonfekt i mange varianter og en god del påskepynt, sier en entusiastisk Knut Olav Spjøtvold like før hele arrangementet går av stabelen.

- Olav laget et kjempe-egg for en tid siden for Smart Club. Før vi satte i gang nå har vi pratet masse design og diskutert om det skal være store eller små påske-egg. Og vi har konkludert med at det er «ut» å lage så digre egg. Vi satser heller mye mer på å få frem skikkelig, god design og det er det vi har fokus på her.

Konfekten de lager skal selvsagt selges, men det er ikke det å tjene gode penger som er motivasjon for alle de som står på for å lage supre påskeprodukter:

- Ne i, det viktigste for oss er at dette skal bli skikkelig bra 1 Vi gjør det først og fremst for å vise at det skjer noe også i Norge - at også vi her i landet er i stand til å lage kjempegode og Aotte produkter Det gjør vi her i samarbeid ikke minst med andre, dyktige fagfolk, sier Knut Arne Spjøtvold.

Rett før Baker og Konditor skulle gå i trykken satte Spjøtvold i gang med produksjon sammen med sine dyktige unge damer Yvonne Gjøran li og Emi lie Bekkelund.

- Jeg vil ikke røpe alt vi gjør og heller ikke avsløre hele reseptene, men jeg kan fortelle litt. Vi lager egg e ne ved å bruke kakaofarge som legges inn i eggformen - da er den 32 grader. Så tempererer vi hvit sjokolade over vannbad i 45 grader. 2/3 av sjokoladen ta beleres på marmorbord ned til 25 grader og has tilbake i kje len ved 29 grader. Vi pensler sidene og vi limer eggene med sjokolade før de står i to t im e r til de slip per. Noen egg sprøytelakkerer vi og da har vi en blanding av en kilo sjokolade og 400 gram kakaofett. Dette smeltes hver for seg og de retter har vi i kakaofarger - for eksempe l rosa, forteller Knut Arne Spjøtvold.

A

Først tempereres mørk sjokolade Så sprøytes sjokolade på det halve egget og når sjokoladen begynner å bli stiv legges den andre halvdelen oppå

A Yvonne Gjøranli car temperert sjokolade og går over skjøtene og gjør det hele vakkert

A Ved sprøytelakkering bruker Emilie Bekke lund en blanding av sjokolade og kakaofett som smeltes hver for seg og blandes med kakaofarge

A Her limer Yvonne Gjøranli egget med sjokolade

Til denne kaka trenger du følgende:

Sukkerbrød

Marsipan (33/67)

Pisket fløtekrem

Vaniljekrem

Sukkerlake med appelsin (Se syltet appelsinskall)

Jordbærsyltetøy

VANILJEKREM

8 dl H-me lk

3 dl fløte

200 g farin

1 vaniljestang

4 egg, 4 eggeplommer

85 g maizena

100 g meierismør

400 g pisket kremfløte

(Blandes i når kremen er avkjølt)

FREMGANGSMÅTE

Kok opp fløte, melk, vaniljestang og farin. Ta den så av varmen og plukk ut vaniljestangen, skrap ut frøene og legg disse tilbake i kjelen. Bland eggeplommer, egg og maizena. Tilsett litt av melkeblandingen i eggene og rør til en glatt blanding. Hell deretter eggene i melken og la det koke til kremen tykner før du til slutt rører inn smøret. Avkjøles før pisket fløte blandes inn

MONTERING

Del en kakebunn i tre lag. Dynk den første bunnen med appelsin-sukkerlaken. Stryk et ca 2 cm tykt lag vaniljekrem på bunnen Legg en kane med fløtekrem rundt vaniljekremen så den holder seg inne i kaken og ikke kommer i kontakt med marsipanen. Legg på neste bunn som også dynkes før du legger på et lag jordbærsyltetøy, pisket krem og hakkede valnøtter. Avslutt med den siste bunnen, som dynkes før hele kaken dekkes med et tyne lag fløtekrem. Trekk kaken med marsipan og dekorer med håndlaget marsipanpynt.

Konditor og daglig leder ved Evensen ·s Bakeri & Conditori AS i Kirkenær

V NAV N !VAR BAKKE

FOTO ROY JØRAN L. TRANGS

Smak av påske

SYLTET APPELSINSKALL

Skjær skallet av 3 appelsiner (minst mulig av det hvite).

Kok opp skallet, hell av kokevannet og kok opp med nytt vann.

Gienta samme prosessen fem ganger.

Tilsett så 4 dl farin og 2 dl vann og la dette koke til sukkerlaken blir mer som sirup.

Ta ut appelsinskallet og tørk disse.

Bland sukkerlaken med ca 5 el Cointreau.

Tynn ut og smak til med appelsinjuice.

Den smakfulle saften brukes til dynking og smakstilsetning.

<<Frekk-is>>

A

3 sek 16 cm

CASHEWNØTTEBUNN

100 g brun farin

3 eggehviter

150 g lettsaltede cashewnøtter

FREMGANGSMÅTE

Pisk eggehvitte og brun farin til marengs og tilsett finhakkede cashewnøccer.

Fylles i ringer på 16 cm. Stekes i 25 min på 160 0C

EGGELIKØR· OG APPELSINIS

6 eggeplommer

250 g farin

8 el sukkerlake med Cointreau

(Se syltet appelsinskall)

20 el eggelikør

700 g lettpiskec Aøcekrem

15 - 20 g finhakket syltet appelsinskall

FREMGANGSMÅTE/ MONTERING

Pisk eggeplommene og sukkeret luftig over vannbad og tilsett eggelikøren, sukkerlaken og finhakket syltet appelsinskall. Til slutt vendes Aøcekremen forsiktig inn. Sett bollen med appelsinkremen på frys i ca en time og rør i den med jevne mellomrom før du fyller kremen i ringer på 16 cm, foret med plastkant med cashewnøccebunnen nederst. Sett kakene på frys. Dekorer kaken med appelsinkaramell med cashewnøtter, syltet appelsinskall og karamelliserce appelsinskiver.

<<Appelsin ala Bakke>>

A

3 kaker på 20 cm

GUL SJOKOLADEGLASUR

700 g hvit covercyrsjokolade

150 g Aøce

100 g kakaofett

150 g glykose

5 plater gelatin

Ticanoksyd

Gul sjokoladefarge

FREMGANGSMÅTE

Kok opp Aøce, glykose og fete. Bland fargepulveret med litt vann før det tømmes i blandingen sammen med bløtlagt gelatin. Hell blandingen over sjokoladen og la den avkjøles over natten.

MANDELBUNN

3 sek 18 cm

2 eggehviter

100 g farin

150 g skoldede mandler

Finrevet skall fra en halv appelsin

FREMGANGSMÅTE

Pisk eggehvicce og farin til marengs og tilsett finhakkede mandler og appelsinskallet.

Fylles i ringer på 18 cm. Stekes i 2530 min på 160 •c.

KVIKK-LUNSJ MOUSSE

3 plater Kvikk-Lunsj

200 g melkesjokolade

50 g farin

3 egg

250 g Aøcekrem

FREMGANGSMÅTE

Hakk opp sjokoladen og smelt i vannbad.

Pisk egg og farin luftig før det blandes i den smeltede sjokoladen.

Bland forsiktig inn den leccpiskede Aøcekremen.

APPELSINMOUSSE

500 g appelsinpure eller juice med fruktkjøtt

15 g sicronpure eller safe

5 el Coincreau

9 pl gelatin

375 g Aøcekrem

125 g eggehvite

100 g farin

30 g vann

Finhakket syltet appelsinskall

FREMGANGSMÅTE

Bløtlegg gelatinen og varm den opp i en mikrobølgeovn, mens du koker vann og farin. Pisk eggehviten og tilsett sukkeret når det måler 120 •c sammen med den smeltede gelatinen.

Bland pureen inn den Ieee piskede kremAøcen og vend inn marengsen.

MONTERING

Legg en ring (16 cm) foret med plastkant oppå mandelbunnen. Fyll på med sjokolademoussen og frys denne før ringen og plastkantet tas av og en ny ring på 20 cm legges rundt kaken og fylles opp med appelsinmousse

Sett deretter kakene på frys før du tar de ut av ringene og trekker de med temperere sjokoladeglasur. Glasuren bør kjøres i foodprosessor (med kniver) etter oppvarming for å få ut eventuelle luftbobler. Dekorer kaken med syltet appelsinskall, appelsinkaramell og karamelliserce appelsinskiver.

SPIS SMART

en kokebok for unge idrettsutøvere

> Torunn Nordbø, daglig leder

Brød og korn har en sentral rolle både før og etter trening. Sunn Jenteidrett har i samarbeid med Opplysningskontorene i landbruket laget kokeboken Spis smart med enkle oppskrifter og råd og tips om kosthold og ernæring rettet moe unge idrettsutøvere. OL-dronning Marit Bjørgen er ambassadør for Sunn Jenteidrett. Brød er en naturlig del av den olympiske suksessdietten.

SUNN JENTEIDRETT er er samarbeidsprosjekt (2008-2013) mellom Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Norges Orienteringsforbund og Norsk Friidrett med støtte fra Norges Idrettsforbund, Olympiatoppen og Norsk Tipping. Sunn Jenteidrett jobber forebyggende med å skape en sunnere idrett og holde de friske utøverne friske Primærmålgruppen er idrettsjenter i alderen 13-22 år Prosjektet jobber for å heve kunnskapsnivået og skape større bevissthet om kosthold og ernæring blant unge idrettsutøvere. Opplysningskontoret for brød og korn støtter også prosjektet Sunn Jenteidrett. Vi har bidratt med oppskrifter og informasjo n til den nye kokeboken Og har i ti llegg publisert en treningsquiz på våre nettsider www.brodogkorn.no

SPIS SMART Dagene til en idrettsutøver er som rege l hektiske, med både trening, skole og sosiale aktiviteter Ikke alle car seg tid til å lage mat og mange synes det er vanskelig å spise regelmessig. For idrettsutøvere er det like viktig å planlegge måltidene som å planlegge treningene Hva man spiser før, under og etter trening og konkurranse har scor betydning for prestasjonene på idrettsarenaen. Vi har scor tro på at kokeboka vil bli et nyttig verktøy for unge idrettsutøvere Nybakt olympisk mester Marit Bjørgen, som også er ambassadør for Sunn Jenteidrett, har testet ut noen av op pskriftene sammen med jenter fra Oslo skikrets - Jeg synes dette er et supert tiltak, og tror at en bok med enkle, raske retter er noe unge idrettsutøvere trenger, sier Bjørgen - Kroppen trenger energi for å prestere. Uten nok drivstoff kan du glemme å gå fore på ski.

OL-BRØD OG KAKER Marit Bjørgen var en av flere som nøt gode av både ferske grovbrød og medaljekaker. I følge Amund Skruevold hos Din Baker ble det bake 100 - 150 brød hver dag i O L-perio den i Vancouver. Halvparten ble sp ist av de norske utøverne og deres støtteapparat. Grovbrødet gikk unna som varmt hvetebrød. Og med fødselsdagskake til kong Harald og grovbrød til Dronning Silvia, kan de vel kanskje også ka ll e seg ko ngelig hoffieve randør7

Torunn Nordbø

(i Sonneveld

Vårt sortiment innen oljer og fett til deigdelere , skjæremaskiner og former er 100 % vegetabilsk og er av ypperste kvalitet!

l!>eigdeleroljer

Divison 5

Produktfakta: Universal 100 % vegetabilsk olje uten lecithin til deigdelere og skjæremaskiner

Varenr. : 18430 • Kanne å 20 liter

18432 - Fat å 210 liter

~t,.,J,!

Produktfakta :

Varenr. : 18433 • Container å 1 000 liter

Divison 15

Universal deigdelerolje tilasset både nye og gamle deigdelere. Er også glimrende til skjæremaskiner Divison 15 er 100 % vegetabilsk ol j e med lecithin basert på raps

18428 • Kanne å 20 liter

18429 - Container å 1 000 liter

Divison 30

Produktfakta: 100 % vegetabilsk kvalitetsolje uten lecithin for deigdelere og skjæremaskiner. Begrenser maskinslitasje og hindrer at rørledninger tetter seg og sikre jevn dosering

Varenr.: 18431 - Kanne å 20 liter

18425 • Container å 1 000 liter

Fr ørmfett

Goldwax 400

Produktfakta: 100 % Vegetabilsk spesialolje for former og plater spesielt godt egnet til konditorprodukter og annen bakst som inneholder sukker og egg. Har god slippevne og er spesielt utviklet for å feste seg til formens sidevegger under baking ved høy temperatur Ideell til silikonbehandlede former og hindrer koksing

Varenr.: 18435 • Kanne å 20 liter

18436 • Container å 1 000 liter

Pancoating 5 000

Produktfakta:

Varenr :

Un iversal flytende vegetabilsk formolje til alle typer brød- og konditorprodukter.

18439 • Kanne å 20 liter

18438 • Container å 1 000 liter

Goldway spray

Produktfakta: Effektiv vegetabilsk kvalitetsolje på sprayboks til former og plater. Rask og enkel i bruk. Er velegnet ti l mindre produksjon av brød- og konditoriprodukter

Gode slippegenskaper og sikrer godt resultat hver gang

Varenr.: 18434 • Kartong å 12 bokser å 600 ml

Kan bedre internt samarbeid redusere sykefraværet?

Det er skremmende å høre at Norge har verdens høyeste sykefravær Samfunnets årlig kostnad er 37 milliarder, pluss bedriftenes kostnader i arbeidsgiverperioden. Det blir enorme summer totalt.

Tallene viser at sykefraværet i Norge har økt 11 prosent fra 3. kvartal 2008 til 3 kvartal 2009 Svineinfluensaen må ta noe av skylda Ca 30 prosent, har jeg hørt. Uansett har snittfraværet i norsk næringsliv i denne perioden steget fra 7 prosent til 7,7 prosent. «Sykefraværet var like høyt i 2001 », er ett av argumentene som har blitt trukket frem i debattens hete. Selv om det er riktig , så er det ingen grunn til nedprioritere sykefraværsfokuset. Til det er belastningen for stor og prislappen for høy, både for samfunnet, bedriftene og de enkelte arbeidstakere.

Derfor er det positivt at debatten blusser opp nå i forbindelse med utløpet av IA-avtalen. Men det må ikke stoppe der. Sykefraværsproblematikken må til stadighet være på dagsorden . Gode ordninger må legges inn i bedriftens driftsrut iner. De store spørsmål er hva er årsaken til det høye fraværet , og hva kan gjøres .

Meninger og oppfatninger florerer i TV, radio, aviser, rundt de tusen lunsjbord på bedriftene og i de tusen hjem.

Er arbeidsmoralen hos arbeidstakerne for lav? Er det greit åta en «tredagers » når man føler seg sliten 7 Er det slik at mange tåler for lite i våre dager7 Kan det være bra med så mange egenmeldingsdager7 Burde det ikke innføres karensdager? Er stresset og presset på arbeidsplassene større nå enn tidligere? Er bedriftslederne utydelige og fjerne 7 Føler den enkelte arbeidstaker seg oversett7

f l·g konferanse. dl . og ag1 I dsmøteforhan inger I tollbeskyttelse, Lørdag blir det an blir rammebet1nge ser, På konferansen Hovedtema

WTO, import og eksport.

ndag formiddag ionsmøter sø d efales å gjennomføre reg n enkelte må ordne me Regionene anb å landsmøtet effekt1~c De I Påmelding sendes for å utnytte t1den p å Rica Maritim Hote d reservert P @nhom .no reise selv. Rom er F lf 2308 8714, e-post: av Anders Vangen ' SKL , t

Har det i bedriften utviklet seg en kultur som «sier » det er «greit » at man er borte noen dager7 Kanskje det er legene som har mye av skylda 7 Hvorfor heter det at man kan «gå og sykemelde seg?»

Sannsynligvis har NAV og sykehusene et delansvar. Noe som er helt sikkert er at både årsaks- og løsningsbildet er nyansert og sammensatt. Noe annet som er helt sikkert, er at noe må gjøres. Og det er her som i mange andre sammenhenger; ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Så i denne debatten og i rekken av velmente ideer, tillater jeg meg å stille spørsmålet: Kan bedre internt samarbeid være med å redusere sykefraværet?

Jeg tror der. Jeg er rimelig sikker på at de fleste er interessert i å gå på jobb, føle seg nyttig på en arbeidsplass og være en del av et sosialt jobbfellesskap. Er det mul ig å få alle til å komme på jobb fordi de føler seg mer ansvarlig og mer inkludert7

For noen år siden var jeg med i et utv iklingsprogram i kjøttbransjen. Programmet var støttet av NHO og LO gjennom Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Målsett ingen var å bedre bedriftsintern informasjonsflyt og produktivitet gjennom bred medvirkning fra alle medarbeiderne.

Det ble startet interne prosesser. Alle ansatte deltok. Gjennom gruppediskusjoner, plenumsdiskusjoner og brainstormingsprosesser ble forbedringstiltak listet opp og rangert. De ansatte sitter med mye kunnskap og erfaring og har ofte klare meninger om hvordan ting kan forenkles og produktiviteten forbedres.

De viktigste problemområdene ble plukket ut. Prosjektgrupper ble nedsatt . Det ble gitt opplæring i prosjektstyring. Prosjekter ble gjennomført. Det ble skapt resultater til beste for bedriften og de ansatte . Både prosessen og resultatene ble evaluert. Erfaringene ble tatt med inn i nye runder. Bedriftene fikk i gang kontinuerlige forbedringsprosesser gjennom godt internt samarbeid.

Hvis en slik kontinuerlig forbedringsprosess , med bred medvirkning , kan være med å utvikle bedriften , øke produktiviteten og bedre engasjementet, og samtidig redusere sykefraværet, så må man si det er bedre enn et Kinder-egg , det er mer enn tre bra ting i ett. --13'

Per Christian Samson fra Samson Bakeri deler sine erfaringer med hvordan de har arbeidet med me lstøvproblemat ikke n.

Klart for melstøvkonferanse

13. apri l arrangeres dagskonferansen « H old melet i bakervarene» på Co m fort H otell Ru n Way på Gardermoen. Det er 50 plasser for de som vil melde seg på .

Konferansen skal bidra til kompetanseheving og erfaringsutveksling om helsekonsekvensene av for mye melstøv og hvilke tiltak so m kan iverksettes i bedriftene. Anne Berit Aker Hansen i NNN innleder konferansen. Deretter blir det innlegg om helseeffekter av melstøveksponering der må ling av melstøveksponering og tekniske ti l tak mot dette blir tema. H er er også fokus på hvordan man kan implementere løsninger gjennom arbeidsteknikk og opplæring i bedriftene. Det er ove rlege

Torgeir Storaas ved Haukeland Universitetsykehus som holder foredraget om dette.

Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, informerer om tilsynets krav og Kari Mork forteller om prosjektet «Bedre Kjemi i Bakerier». Etter lunsj vil Per Christian Samson, Per

Fredriksen og Tone Berit Pedersen ta opp temaet « Hvordan gjør vi det i praksis7» med utgangspunkt i sine respektive arbeidsplasser Henholdsvis Samson Bakeri, Råde Bakeri og Konditori og Viken bedriftshelsetjeneste. Neste tema, «Erfaringer fra melstøvmålinger hos en bakeribedrift i Oslo», presenteres av bedriftslege Bjørn Granhus og yrkeshygieniker Siri Merete Hetland, fra Aleris bedriftshelsetjeneste.

Andre tema er tekniske løsninger og produksjonsutstyr og «Veien videre - hvem gjør hva?» før plenumsdebatt, oppsummering og avslutning ved advokat og HMS-ansvarlig i NHO Mat og Drikke Anne Brit Slettebø.

Det er NHO Mat og Drikke, BKLF, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Arbeidstilsynet som arrangerer konferansen i fellesskap. Konferansen er beregnet på ledere, personal- og HMS-medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte. Arrangørene oppfordrer bedriftene til å invitere med seg egen bedriftshelsetjeneste. Selve konferansen er gratis for NHO Mat og Drikkes medlemmer og inkluderer lunsj.

Påmeldingsfrist: 23. mars. Mer informasjon finner du på www.nhomatogdrikke.no

Ovnen er hjertet i bakeriet

Matador er enkel å anb e fale. Den le verer hver dag , hver u ke , hve r t år Man tu ll er ik ke m ed det daglige brød.

Lloyd Kleppe

Salgssjef Unibak

0/i ø~~e/1. deg oJt godt!

WP Matadors hert ov n b en ytt e r en tek n ikk som gjen no m hele 40 år ha r bevis t sine kj æ rkom n e kvaliteter f o r bakere verden ov e r.

Dette er en tysk s u ksess h i storie av d e sj e l dne !

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og store bakerier. Vi er kjent for profesjonalitet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www.unibak.no

Fiberbygg

TEKST FAGSJEF AUGON HELLKÅS, LANTMÅNNEN CEREALIA

Fiberbygg - de nye melsortene av bygg som virkelig skiller seg ut i gunstig retning i forhold til det helsemessige - og det teknologiske området.

I gamle dager ble bygg mye brukt i den daglige kosten i Norge, men i midten av forrige århundre begynte man å spise mer og mer hvete, og bygg gikk over til å bli brukt til dyrefor og litt til ølbrygging. Derfor ble forskningen og utvikl ingen av sorter i hovedsak opptatt av på hva som er bra for dyrene og for ølet - og det passer ikke alltid så bra sammen med det som er bra for oss mennesker Spes ielt gjelder dette de løselige kostfibrene, becaglukaner, som har scor betydning for å få redusert et høye kolesterolnivå i blodet - og i tillegg er det mat for de «gode bakteriene » i tykktarmen

I samarbeid med Nofima Mat har Lammannen Cerealia funnet fram til co unike sorter bygg som har disse egenskapene, dvs de har nesten dobbelt så høye innhold av disse løselige kosefibrene i forhold til hva vanlig konvensjonell bygg har

I Norge er det godkjent for dyrking over 20 forskjellige sorter bygg, og det er avlingsnivå og egnethet til dyrefor som avgjør hva bonden dyrker Det var derfor ikke så lett å finne fram til noen sorter som er egnet for vårt formål. Etter å ha «scannet » gjennom både nye og gamle sorter - norske og utenlandske - kom vi fram til en gammel norsk sort og en ny svensk sort. Problemet var bare at den gamle norske sorten var gått uc av produksjon , det var ingen som dyrket den lenger. Det lå kun noe igjen på et beredskapslager. Så da var det å gå i gang med å oppformere denne sorten - og det car cid 1 Den andre sorten var svensk, og måtte prøvedyrkes og godkjennes for norske forhold. Når alt dette var gjort, måtte vi finne produsenter som ville være med på å dyrke dette kornet. Vi fikk i gang et samarbeide med «Frogn Korn », en sammenslutning av bønder i Frogn som vi inngikk kontrakt med, for å dyrke dette unike kornet. Regal har valgt å kalle denne serien av byggprodukter for Fiberbygg.

HVA ER DET SOM ER SÅ UNIKT MED DETTE KORNET SAMMENLIGNET

MED ET VANLIG BYGGKORN?

• Fiberbygg fullformale er male av hele kornet, dvs. 100 % utmalingsgrad, og kan med rette kalle seg et fullkornsmel eller et sammalt mel, i motsetning til de fleste andre byggprodukter, herunder halve- og hele byggryn, byggmel eller byggflak. Fiberbygg fullformalt er et mel med hele 17 % kostfiber, noe som er klare mye mer enn koscfberinnholdet i de vanligste kornsortene.

• De løselige kosefibrene, becaglukan, som disse kornsortene innholder så mye av sammenlignet med vanlig bygg, kan redusere kolesterolnivået i blodet, som igjen kan redusere hjerte- og karsykdommer

• Innholdet av anc ioksidancer i bygg er meget høye, og ser man på både bundne og frie ancioksidancer, er innholdet omtrent som for blåbær. (se figur). De fleste av disse ancioksidancene ligger også ute i de ytre skallagene, derfor er alt med i fullkornsmelec.

• Den utpregede, litt emmen byggsmaken, er mye mildere i Fiberbygg, fordi sorten har en mye mildere smak enn vanlig konvensjonell bygg. Dette gjør også at man kan blande inn relative score andeler bygg i baksten , uten at man får en altfor kraftig emmen smak .

Fokus på helse er en trend som tydeligvis ikke bare er et blaff og som vil forsvinne etter kore tid Folk blir mer og mer fokusert på hva de spiser og hvordan kosten kan påvirke både yteevne og redusere muligheten til å få de økende livsstilsykdommer.

Denne trenden gj elder også for forskere. Stadig flere prosjekt får bevilgninger for å undersøke om kosten kan redusere risiko for utvikling av sykdommer

Vi som produserer og selger noe av den viktigste matvaregruppen til den norske befolkningen , nemlig brødet, bør informere våre kunder om fordelen med å spise brød med mye sammalt / fullkorn i, og som innholder mye kornfiber;

HVA GJØR FI BER FOR OSS?

MUNNHELSE Fiberrik mat trenger å bli tygd ekstra godt. Økningen av spytt nøytraliserer bakterier som forårsaker karies og på den måten forhindrer hull i tennene. Økt sirkulasjon i munnhulen senker også risikoen for tannkjøttbetennelse.

METTHETSFØLELSE Fiber senker magesekkens cømningsgrad. Dette gir økt metthetsfølelse og øker eiden for maten til å bli sugd opp i blodet Blodsukkernivået øker og minker saktere med ingen plutselige fall eller kraftig økning.

VEKTKONTROLL I tillegg til økt metthetsfølelse, hindrer fiber også absorpsjon av ekstra energi og øker fordøyelsesgraden. Senker risiko for diabetes (type 2). En høyfiberdiett har bevist å redusere risiko for å utvikle type 2 diabetes. En slik diett er også nøkkelen til å behandle sykdommen.

KONTROLLERER KOLESTEROLNIVÅET Høye kolesterolnivå er den største risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer. Løselige fibre (becaglukaner) binder kolesterolet i blodet og fjerner det fra kroppen. Korn inneholder også plancesceroler som hindrer kolesterolabsorpsjon, og ancioksidancer som beskytter hjertet.

IKKE MER FORSTOPPELSE Forstoppelse er et problem, spesielt for eldre. I seedet for bruk av medikamenter, kan problemet bli forebygget med å tilføre fiber til kosten.

BEKJEMPELSE AV KREFT Den europeiske kreftorganisasjonen har uttrykt at en diett som er rik på kornfiber korrelerer med en lavere risiko for å utvikle tarmkreft. Studier indikerer også at kornfiber beskytter mot brystkreft.

Hvete Blåbær • Halvorsen et. al. 2002

Frossen pure til mousse, coulis, sorbet, marinade, drinker og smakstilsetning i kaker m.m.

• Pureene har en naturlig smak uten tilsetninger eller fargestoff

• Inneholder frukt av høy kvalitet

• Kun tilsatt I0% sukker Fås i

VEIL.PRIS 69,90 euro

Boken kan besn.les via www.matthaes.de

«Magic marzipan» er tittelen på Franz Zieglers nye bok med fantastiske bilder over de mest utrolige marsipanfigurer du kan tenke deg. Her er det eksempler på alt fra enkle figurer du raskt kan lage til mer avanserte kunstverk. Franz Zieglers favorittmateriale er marsipan og presenteres nå i hans siste bok der magisk marsipan skal, ifølge forlaget , sette en ny standard for marsipanmodellering.

Ziegler er ansett som en av verdens største konditorer og har drevet undervisning av mange fagfolk i bransjen. «Magic marzipan » har høstet masse lovord og er blitt kåret til verdens beste dessertbok av det tyske Gourmand World Cookbook Awards 2070 Hvert år kåres de beste kokebøkene i verden innen en rekke sjangere, og

Franz Ziegler trakk altså det lengste strået i kategorien desserter.

« Dette er den beste og mest omfattende bok om marsipan noensinne », hevdes det. Her presenteres over 720 nye kreasjoner - alt fra helt enkle figurer til de mest avanserte. Dette er figurer du som konditor raskt kan produsere for egne kunder siden fremgangsmåten er nøye illustrert med steg-for-stegbilder.

« Figurene vil bli umiddelbare klassikere fordi de er t iltrekkende og treffer kundens hjerte øyebl ikkel ig. Bildene taler et enkelt, men livlig språk. Franz lover deg at du aldri tidligere har sett vakrere bilder av marsipan », heter det i vaskeseddelen for boken som har som mål at den skal virkelig være en inspirasjonskilde for alle

~l f,bub'1ff

Rik på antioksidanter og kostfiber

Regal Fiberbygg er rik på antioksidanter, og inneholder mer enn 50 prosent kostfiber og nesten dobbelt så mye løselige kostfiber (betaglukan) , sammenlignet med vanlig bygg. Dette gjør fiberbygg gunstig både for kolesterolet og for de gode bakteriene i tarmen. Derfor er Regal Fiberbygg bra både for hjertet og fordøyelsen.

Regal Fiberbygg er spesialdyrket i Frogn - eksklusivt for Regal. Kornet er sporbart og har mild smak.

I Rik på antioksidanter

I Høyt kostfiberinnhold

I Mild smak

t Velegnet for brød

I Sporbart bygg fra Frogn

FREMTIDENS FORBRUKERUNIVERS

KILDE (TT) T ID & TENDENSER

Det danske analysebyrået Fremforsk legger seks viktige kriterier til grunn når neste vekstperiode i verdensøkonomien starter. De seks momentene er bakgrunnen for at verden vil få et nytt oppsving, mener Fremforsk. Og de seks tendensene er : En ny, økonomisk verdensorden. Et nytt internasjonalt regime for regulering av energiforbruk og klima. Et økonomisk slankere oppsving enn sist. En ny tidsånd: «Greed is noe so good anymore », dydens smale st i, natur og sunnhet er stikkord her Endret demografi; verden vil få flere unge og langt flere eldre og til slutt: Vi vil få en endret medieverden der Twitter og Facebook er stikkord.

BARE TO PROSENT

KILDE BR ITISH BAKER

En femtedel av den voksne, britiske befolkingen mener de har en eller anen form for matallergi eller matintoleranse, men forskning viser nå at det er mindre enn co prosent av befolkningen som virkelig lider av slike plager. Undersøkelsen viser også at halvparten av befolkningen tror hveteallergi er en vanlig folkesykdom, men i virkeligheten er det mange flere som er allergiske mot peanøtter, melk og egg.

Undersøkelsen viser også at folk i alderen 35 til 44 år - som bor alene - er klart overrepresentert i gruppen som mener de har matallergier. Konklusjonen er at svært mange mennesker unngår hveteprodukter helt uten at de har noen grunn til å gjøre det

UNG REVOLUSJON

KILDE (TT) TID & TENDENSER

Unge forbrukere vil revolusjonere livsstilbransjene i årene som kommer. I økonomisk usikre tider er det ekstra viktig å forstå de kreftene som driver kjøpsbeslutningene hos unge forbrukere, mener analytiker Louise Byg Kongsholm Hun mener de unge utgjør den mest innflytelsesrike forbrukergruppen i verden og at de unges livsst i l, adferd, holdninger og tekniske ekspertise vil revolusjonere livsstilbransjene i årene som kommer

NYTT DECENNIUM

KILDE LEIPURI

Redaktør Mika Vayrynen reflekterer en del over hvilke utfordringer finsk bakerbransje står overfor i det vi har gått inn i et nytt ti-år. Han sier bransjen må regne med en god del omstillinger i årene som kommer; antallet bakerier i Finland vil gå ned: «Ånnu i minen av 1990-talet fanns har rejalt over tusen bageriforetag; enlig uppgift från statistikcentralen var antalet 884 år 2002 och i slutet av år 2009 bara 728. Trenden er klar, så antalet minskar sannolikt med 20 og 30 bagerier varje år framover».

22. april arrangerer Nofima Mat Matpakking 201 O - en fagdag med maten i fokus.

Emballering, miljø og crender er hovedcemaene for dagen. Her gir vi deg flere gode grunner til å delta på dagen: En av foredragsholderne er Ola Holst Vea, en ung, entusiastisk «miljønerd» fra miljøorganisasjonen Zero. Per Magne Lund fra Design House gir innblikk i hvordan design på pakningen kan skape de rette følelsene hos forbruker. Kasting av mat er ec tredje viktig tema, som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden Ole Jørgen Hanssen fra Østfoldforskning informerer om et nytt prosjekt som tar for seg kasting av mat i hele verdikjeden. Elopak forteller om effektiv sporing og sammenligning av bakterier, og Superfos deler av sine erfaringer med å tilpasse seg nye miljøkrav.

Arrangementet avholdes ved Nofima Mat på Ås Se hele programmet under arrangementer på nofima.no. Kontaktperson er Kjersti Trømborg. -13>

NORSK BAGERTIDENDE NR . 3, 1910

NORSK BACERTIDENDB___

= =-:=_= -

BAKER• KONDITOR NR. 3, 1985

ANNONCE

Min Specialforretning en gros i alle Slags Artikler for Bagerier og Conditorier anbefales. Telefoner til 2626 efter: Corinter, Cokosmasse, Mandelersatz, tørr Æbler, Sultanarosiner, stenfrie Valenciarosiner, bedste sort Æggeplommer i Blikboxe på 19 Kg., søde Mandler, garanterer P. & G formaler og hel Cardemomme og Cardemommefrø, Hasselnødkjærner, Hornsalt i Boxe a 12 ½ Kg ., bedste sort Succade («Gregorj»), Salt, Valmuefrø, herm. Annanas i Tærninger («Chunks»), Strømel, Vanille i Stænger, Vanillesukker, Bagepulver, Æggult, Canel, Florsukker, Essentser (Rum-, Citron-, Vanilleetc.). NB. Enerer for den bekjendte Schweizer-Spisechokolade «Lucerna». M. Ødegaard, Skippergd. 14, Christiania. TELEFON 2626

NORSK BAKERTIDENDE NR 3, 1960

BAKER CARL H. ANDRESEN, MYSEN

Overdrar med det aller første driften av sitt firma i Mysen til sine 3 yngste sønner. Når senior nå trekker seg tilbake, kan han dermed se tilbake på hele 60 års arbeide i bransjen. Han begynte i lære hos baker Holthe i Mysen allerede i 1900, arbeidet siden som baker hos Hansen i Markveien i Oslo, på Nordstrand og ved bakeriet i Rakkestad Samvirkelag, inntil han kom tilbake til Mysen i 1918, da han overtok bakermester Holthes bakeri og forretning. Her har han hele tiden siden drevet bakeri og konditori på samme sted, og han har opparbeidet seg en solid kundekrets i hele distriktet. I 1938 bygget han et moderne bakeri

AKTIVITETS KALEN DER 2010

ARRANGEMENT

Baking lndumy Exhibition (BIE)

GastroNord, Vinordic & Nordic Bakery

Bakery China

Siab

International Baking lndustry Exposition

Modem Bakery Moscow

Sildback

Sial

AB Tech Expo

KONFERANSER/KONKURANSER/MØTER 15. april

Kakedagen

Landsmøte

Verdens brøddag

NM ung baker/ NM ung konditor

KURS :

Dato

Dato

HAACP

Salgskurs

BESKRIVELSE

Bakerimesse i Storbritania

Nordisk fagmesse for bl.a restaurant, storkjøkken , bakeri og konditori

Internasjonal bakeri- og konditori messe

Internasjonal messe for bakeri , konditori , fersk pasta og pizza

Amerikansk bakerimesse

Internasjonal bakeri- og konditorimesse

Nasjonal tysk baker- og konditorimesse

Internasjonal matmesse

Internasjonal messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Kåring av Norges beste kake på Hard Rock Cafe

landsmøte i BKlF

Verdens Brøddag markering med kåring av Norges beste brød årets grovis

NM ung baker og NM ung konditor arrangeres

lære om det nye hygieneregelverket, HAACP prinsippene

Salgskurs for butikkansatte i bakeriutsalg ved Tommy Strandlund fra Stockholm

BRØD~DOKTOREN

Wenche Frølich forsvarte sin doktorgrad «Utnyttelse og opptak av mineraler i uraffinerte kornprodukter» ved Universitetet i Lund like før jul. I september var hun med i TV-programmer til Ingrid Espelid. De ringlet så høyt med havrebjeller at havresalget økte med 20 % den følgende måned

TIGERBRØD I TIGERSTADEN

Oslo feirer sitt 1000-års jubileum i år. Sannsynligvis ble det bakt brød i «Tigerstaden» også på den tiden, men hvem som var den første bakeren som kom til byen råder det usikkerhet om. Sikkert er det derimot at Baker Hansen etablerte eget utsalg i Kristiania i 1861 og i 1894 startet konkurrenten W. B. Samson sin virksomhet.

STED

Birmingham , England Stockholm , Sverige Shanghai, Kina Verona , Italia Las Vegas, USA Moskva, Russland Stuttgart, Tyskland Paris, Frankrike Milano, Italia

Oslo Haugesund Oslo Lillehammer

Etter avtale

Etter avtale

KONTAKT

www.bakingindustryexhib ition co uk www.gastronord com

www.bakery-china de www.siabweb.com www.bakingexpo com www.modernbakery-moscow com www.messe-stuttgart.de www.sial.fr

www.abtechexpo.com

BAKER• KONDITOR NR 3, 2000

Berlinerbolle

Berlinerbollen kommer ikke fra Berlin - snarere tvert i mot. Det er bare i Norge den har dette navnet. I Berlin heter bollen pannekake (Pfannkuchen). På engelsk kalles den « jellydonut » (syltetøy-donut). Hvor navnet egentlig stammer fra har vi ikke funnet i noen av utallige kilder vi har sjekket opp.

En berlinerbolle (også kjent som smultbolle) er en bolle som stekes i varm smult eller frityrolje og har enten krem eller syltetøy inni I Tromsø er den kjent under navnet so lbolle, som kommer av at den ofte spises i dagene rundt 21. januar, når sola kommer tilbake etter mørketiden

Noen sverger til at overraskelsen inni berlinerbollen skal være svisker, andre vil ha bringebær Men folk spiser berlinerboller over hele landet, enten det er med sukker, melis eller glasur utenpå. Konflikten ligger først og fremst i hva som er inni den populære bollen I butikken får man dem ohe med syltetøy, men kjøper man berlinerboller fra bakeriet kan man finne både sviskefyll, vaniljekrem og andre godsaker i bollens indre.

Som nevne har vi ikke lykkes å finne opprinnelsen til navnet. Men bollen blir likevel av mange oppfattet som at den har sin opprinnelse i Berlin. På 20-årsdagen for

Berlinmurens fall ble jubileet for eksempel markert ved servering av Berlinerboller på Universitetet i Stavanger.

«I dag var det Berlinerboller i lunchen på jobben. Så jeg spiste 8 stk Først tenkte jeg å ikke ta noen i det hele tatt, fordi da visste jeg at jeg ikke ville klare meg med en stk. Og det stemte jo », skriver JanB på nettstedet treningsforum no Og bollen har selvsagt egen side på Facebook; «vi som ELSKER Berlinerboller ».

At smultbollene er gode er det dermed i hvert fall ingen tvil om. Varme, nystekte berlinerboller er rett og slett uimotståelige, mener mange. De kan også gjerne fylles med både epler, sjokolade eller vaniljekrem

Bruk av heikorn i brød har i lange tradisjoner.

Bløtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og fører til medarbeid. Det er likevel nødvendig for å unngå harde korn i brødet.

Nå kan dette gjøres på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen, uten bløtlegging!

Ønskes kjøpt/ til salgs

SALG AV BRUKT UTSTYR

Konditorovn med raskeskap, oljefyrt tralleovn , kavr ings kjæ rer, sp ira leiter, kakebunnr inger, dieseltank i alumin ium

KONTAKT Eggums Ba ker i AS, 2900 Fagernes Te lefon 61 35 97 97/916 99 895

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Baker i.net under kjøp og salg

Stilling ledig

ENTUSIASTISK SALGSKONSULENT

Storms chem La bo ratorium A/S søker etter en person til et vika ri at med mulig fast ansettels e til sin bakeriproduktavdeling på Vøyenenga ved Sandvika

HENVENDEL SE Erik Helgesen på telefon 400 33 889, E-post: e rik.h e lgesen @storms no

FOR NÆR MERE INFORMASJON se www Ba keri net und er ledige still inger.

NYE KAKEESKER

Emballasje er viktig for profilering og merkevarebygging. I samarbeid med Idun Industri har Mesterbakeren utviklet nye kakeesker med Mesterbakerens egen profil.

I tillegg til profileringen skal eskene skape forventninger om innholdet.

- Emballasjen skal være funksjonell, beskytte produktet, være er markedsføringsverkrøy og kommunisere om in nholdet sie r produkt sjef i Idun Industr i, Gro Jacobsen.

Både Idun og Mesterbakeren er stolte av resultater. A Tove Finsru d Kvalnes (t.v.) i - Der er viktig for oss å markedsføre Mesterbakeren Mester bakeren og Gro som merkevare, noe de nye kakeeskene vil bidra til, Jacobse n i Idun er stolte av de sier PU-sjef i Mesterbakeren. Tove Finsrud Kval ne s. nye kakeeskene de nå sammen lanserer i markedet

Fylle- og doseringsmaskin til ALT!

Universal 1000

Maskinen har en stor allsidighet og kan dosere alt fra speltbrød, rugbrød, krem og syltetøy til makronmasser, muffins og kakebunner.

Topp effektivitet , svært lett å rengjøre og doserer riktig - alltid.

Foodtech har solgt mange slike maskiner i Norge. Dette er et kvalitetsprodukt fra Unifiller Systems, Vancouver i Canada.

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Møllerens Brownies ble i 2007 kåret til Best i Test på TV2 hjelper deg!

Vi har nå tenkt å dele denne suksessen med våre kunder på baker i. Nå kan du også få deilige, velsmakende brownies enkelt på 1-2-3.

Kan dette være interessant for deg og din bedrift, ta kontakt med din Møllerens representant eller Møllerens ordrekontor på 08855.