Baker & Konditor 3. utg. 2009 108. Årgang

baKE.r og Konoltor

20

RESEPTER

Elever fra Godalen videregåend e skole og Asle Svareveie fra Haugli Baker i serverer oss sine spennende resepcer på kaker, bakse og påsmurce produkcer.

6

DIN BAKER TIL SVERIGE

Runde 30 bakere i Sverige er innlemmec i nystarcede Din Bagare Og Aere scår I kø for å komme inn i «dec gode selsk ap ». I år skal de omsene for 1 milliard.

10

NATURLIG

- Hvis dec er ect ord man bør merke seg, er dec «nacurlig». år dec g1elder brødvarer, becyr dec god umyuelse av råvarene og færresc mulig cilsem1ngsscoffer.

14

ENERGI

Energiprisene vil sC1ge. Mange bakerier søker alcernaC1ve kilder CII scrøm. Tiden er nå inne for å bruke krefcene på å få sm i verk energ1økonom1senngscilcak.

34

KOSTFIBER

- Alle undersøkelser viser at d1eccer bescående av en høy andel kosefiber bidrar pos IcIvc CII helse og velvære, sier Svein Halvor Knutsen hos Nofima Mac.

GASS står på dagsorden for mange bakerier. Stadig flere velger nå gass fremfor elektrisicet som energikilde. Leverandørene merker en klar dreining av enerspørselen. Det er et paradoks ac gassnasjonen Norge ikke i særlig grad bruker egen gass, men eksporterer den ut av landet i et imponerende rør system. De siste årene har stadig flere can i bruk gass her hjemme. Det gJelder ikke minsc bakeribransjen. Her har flere bedrifcer gjort spennende prosjekcer de siste årene.

Energi i baker iene er en betydelig kosmad, men bransjen har ikke fån spesielle fordeler som annen krafckrevende induscri har greid å fremforhandle. Her bør det bokstavelig talt tas et krafccak. ,. .

lf PÅSKEN er snare over oss. Dec er en høytid som bakerbransjen kan få mer uc av Enkelte har spesiali sert seg på ma rsipan og påskeegg i sjokolade som selges i et stadig større antall. Men hva med brød 1 Opplysningskontoret tar til orde for å ca frem tradisjonene med pyntebrød og gjerne festbrød og gavebrød. Det er en god ide. La oss ta vare på tradisjonene og ikke være redd for å skape noen nye.

God påske 1

BAKER OG KONDITOR

NR 3 · 2009 · 108. ÅRGANG Magasiner gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472 , Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelchunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAK S 23 08 87 10 • E- POST firmaposc@baker no

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF) Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per- Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Auge scad (Etter stad vg. skole), Marie Haugdahl (Nofima Mat)

REDAKSJON / AN NONSESA LG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg , 6530 Averøy TELEFON 71 51 34 70 • TELEFA X 71 51 34 73 • E- POST post@vvm.no

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E- POS T fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbJorn@vvm.no

FORSIDEB ILDE Chris Erlbeck

GRAF ISK DESIGN OG PRODUKSJON Haclehols AS · www.haclehols.no 090307-03

ISSN 0803-253X

IFagpressen(e)

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2009

BKLF MEDLEMMER

BEDRIF TSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDR IFTSKUND ER

PR IVAT E

PRIVATE UTLAND

HONNØ R/ STUDENT

PRØVEABONNEMENT

OPPLAGSKONTltOll(RT

1. å rs abonnement inkl. i medlemskontingent

1. årsabonnement kr 595,-

1. årsabonnement kr 650,-

1. ekstra årsabonnement kr 250.-

1. årsabonnement kr 395.-

1. årsabonnement kr 450.-

1 år sabonnement kr 250,-

Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

LAN DSLAGSBRØD

Ta i et tak for Landslagsbrødet...

DIN BAKER TIL SVERIGE

Fle re står i kø for å komme inn i «det gode selskap»

BAKESKOLE

Nytt skolebrød

TRENDER

Naturlige produkter til en rimelig penge _____

ENERGI

Fok us på gass

RESEPTER KONDITORI

Godalen videregående skole i Stavanger

RESEPTER BAKERI/PÅSMURT

As le Svareveit hos Haugl i Bakeri i Haugesund

ANBEFALT LITTERATUR

Nybakc til alle må ltide r

OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

Pyntebrød og påskeharer. 26

STYRETS PLIKTER OG ANSVAR

Siste del av H ilmar Kleppes artikkelserie om styrearbeid 29

ORGANISASJONSNYTT

Sunt og naturlig

KOSTFIBER 31

Hva er fiber og hvorfor er det så vikcig1 34

MARKEDSPLASSEN

Kjøp og salg - stillingsannonser _____________

Ta i et tak for Landslagsbrødet

TEKST THORA N AGELL FOTO VES T V IND M EDIA AS

- Nå håper jeg virkelig flere tar i et tak for Landslagsbrødet. Alle er vel opptatt av Bakerlandslaget, og når så brødet attpåtil er meget bra burde mange flere bakere landet rundt sette i gang med å bake nettopp dette brødet, sier Pål Taklo.

Tak lo urvikler i sin rid selv Landslagsbrøder errer ar han hadde være med på lands lager. Hverr ene sre brød so m selges gir en krone i innrekr ril bakerlandslager.

- Vi selger mange landslagsbrød gjennom MaJas Bakeri, men urfordringen har hele eiden være å få flere ril å bake Men nå har jeg rro på ar der skal kunne skje, sier Pål Takla. Og begrunnelsen er ar brøder nå lanseres i eksklusive omgivelser i Larvik.

Ikke ukJenre Mille Marie Treschow og hennes mann Srein Erik Hagen har nylig bygger der Taklo beregner som Europas florresre spa-horell. Der srår på påler i indre havn i Larvik og har fårr navner Farris Bad.

- Kjøkkensjefen der hadde planer om å få erablerr er eger bakeri i forbinde lse med horeller, men valgre i seeder å inngå er samarbeid med MaJas Bakeri. Vi la frem flere brødsorrer ril kjøkkensjefen, og han fair pladask for Landslagsbrøder i rillegg ril ar han valgre ur rre andre sorrer brød. Vi har dessuren urvikler flere sorrer kuverrbrød ril horeller Men der ar Landslagsbrøder fair i smak her, håper jeg kan bery en ny giv for brøder, sier Pål Takla. --13'

> Det at Landslagsbrødet falt , smak ved det nye. eksklus ive Farris Bad i Larvik håper Jeg kan bety en ny g,v for broder, sier Pål Taklo.

~~et~>tt ~~~~Mvi&,~~?

Hjertekaken bidrar til en bedre hverdag for hjertebarna. Kaken er meget enkel å bake, rimelig å produsere , har en unik form og en praktisk størrelse. Be gjerne om å få tilsendt salgsmateriell ved bestilling (p lakater, brosjyrer, stickers, buttons og vippetasser).

22 H1ertekaker a 130 g. Resept en gir

Art.nr : 1241 3 12411

4 4005

18444 Ingredienser d Tegra l Satin Cre me Cake S1okola\ e Tegra l Satin Creme Cake Nøytra

Egg

Vann Rapsolj e Totalt

Pynt og emballasje

15240 Sjokoladekrem d rk /hvit eske a 490 stk 322732 Sjokol adepyn t spy m~ a 29'4 stk 322737 Choco Logo FFHB , es e 300 stk 336075 No vacart hhjert~;o~7t/~\ta 300 stk 342 485 Plastboks Ier '

Fremgangsm åte okolade , nøytral og egg kjøres

Tegra l satIn creme cake Sl Tilsett olje og vann. Kjør massen 1 minutter p å lav hastighet.i het Massen veies på ca 130 g 3 minutter på middels hast gk p å 160 oc i 25 min. i Novacart hjertelarm og st e =~ sjokoladekrem , Kaken avkjøles og smøresd m sjokoladeskilt FF BH

pyntes med sjokol adespy og

Foreningen for hjertesyke barn i samarbeid med norske bakerier

Nå har du mulighet til a gjøre noe ekstra for barn og unge med medfødt hjertefeil - hjertebarna For hver solgte Hjertekake støtter du hjertebarna og FFBH med kr 4,- Kaken er en sjokoladekake som vil falle i smak hos både store og sma.

På www hjertebarnet.no finner du mer info og hvilke utsalg som selger kaken i dag

<<Venteliste>> hos Din Bagare

T EKST THORA NAG ELL

Rundt 30 bakere i Sverige er innlemmet i Din Bagare. Og flere står i kø for å komme inn i« det gode selskap». - For oss er det penger å hente ved at vi kan dele utviklings , og marketingkostnader med Sverige, vi får større volum og vi står sterkere i forhand, linger, sier Halvor lldstad i Din Baker.

lldsrad er Din Bakers mann i Sverige. Han har værr over kjølen adskillige ganger i forbindelse med Din Bakers ønsker om å komme inn på «søra brors» brødmarked

1, 5 MILLIARD SEK - Vi har gån inn på eiersiden i Din Bagare med 34 prosent. Alle srørre operarører ønsker å være med på en internasional urvikling. Der beryr at vi står sterkere Dette er samme utvikling vi ser både hos våre leverandører, kunder og blant enkelre konkur-renter i dag, sier lldstad.

Han mener det Din Baker gjør er noe alle i deres posisjon ville ha gjort.

- Vi oppnår srore synergier i leverandørsamarbeidet og blir srerkere innen innovasjon som er nøkkelen til fremtidig suksess. Ren gjennomført vil vår nye satsing gi bedre helhet og bedre økonomi mot alle markeder vi

- Når vi nå forhandler gjør vi det ikke bare på vegne av våre bedriher i Norge, men også på vegne av bedriftene i Sverige, sier

Halvor lldstad I Din Baker (Foto: Sveinung Skaalnes)

er inne i. Når vi nå forhandler med dagligvare- og cateringselskaper forhandler vi ikke bare på vegne av våre bedrifter i Norge, men også på vegne av bedriftene i Sverige. Da sier der seg selv at vi står sterkere når vi er srerkt inne også der. Vi har større ryngde på forhandlingsbordet nå.

lldsrad forteller at Din Baker ikke bare har fån henvendelser fra Sverige om å gå inn i et slikt samarbeid, men også fra andre land.

- I Sverige var det ingen bakerkjeder slik vi har det her i Norge. Vi har sen på muligheter for å gå inn i Sverige i mange år. Og nå var tiden inne, sier lldsrad.

- Hvor mye har dere investert der borte7

- Vi skal ha 34 prosent av aksjekapitalen. I dag er det 30 bakere med i opplegget og en rotal aksjekapital på en million svenske kroner. Så egentlig er det ikke snakk om særlig srore investeringer, svarer lldstad.

- Hvordan er situasjonen om fem år, rror du 7

- Problemet er i alle fall ikke at vi ikke får med oss nok bakeribedrifter i Sverige - antallet som gjerne vil være med er srort 1 De 30 som er med nå er håndplukket og vi regner med at vi kanskje er dobbelt så mange om rre år. Det er tidsperspektivet vi har satt. Omsetningsmessig vil vi nå en milliard svenske kroner i år og målet er 1,5 milliard kroner, sier Halvor lldstad i Din Baker.

Seniorproduktutvikler Geir Brekke (t.v) og markedssjef Morten A. Andersen har stor tro på satsing pa steinbaktprodukter.

Bakers stor på steinbakt med to merkevarer: -

TE

Dette er bare begynnelsen

KST IICJRA NAcHI FOTO \f Vir-. •ME°JIAAS

- I oktober i fjor satset vi på steinbakt under to merkevarer: Bakers Steinovnsbakte og Møllhausen. Så langt baker vi på Martin Nordby på Furuset i Oslo, men dette er bare begynnelsen. Det sier markedssjef Morten A. Andersen.

Baker s har v algt å satse air på ett sted - der v il si ar de baker kun sre inbakr på M artin N o rdb y M en så er det er ganske imponer ende anlegg de har bygge r opp - med tunnelo v n , se lvsagt.

- Vi mener dette ba re er begynnelsen. Vi baker på Furuset og sender u r varer ril hele østland somr ådet. Vi vil nok satse andre steder i landet etter hvert , men det er snakk om store invester inger når man ska l bygge opp et anlegg på denne størrelsen , sier A nde r sen

De sreinbakre brødene har en deig med meget hø y t v anni nnho ld. Og for å rakle bakeprose ssen kre v es der spesielle maskiner. Det er også snakk om lang liggetid og bløtl egging forut for bak i ngen

- Det er med andre ord en langt mer arbeidskrevende prosess 7

GLEM ALT DU VET! - Ja, det er det definit iv t' Og det er det sel v om v i har en meget hø y grad av automat iser ing på anlegger her. Det er en prosess som k rev er tett oppfølging og nø y aktighet , sier seniorproduktutvi k ler Geir Brekke

- De r er - selv om sre i no v ner se lv sagt har eksistere i århundrer - en helt annen m åt e å bake på , supplerer Andersen.

- Ja. Det er som vi sa da vi startet med dette: « Glem alt d u vet om baking 1 A l t du har lært ri l nå gje ld er ikke lenger 1», smi ler Br ekk e

- Men der å satse på produksjon betyr at dere også kan ra uc mer i pris?

- Ja, dette er er segment forbrukerne er v illige ril å betale l itt ekstra for. Vi bruker jo også en del dyrere rå v arer i dette produktet, sva rer Ande r sen.

Baker s le verer steinbakte v arer til hele Norgesgruppen og lea. Det betyr at der er ganske store volum det dreier seg om Med brø d m ed en utsalgspris opp mor 30 kroner innrømmer Andersen ar han er spe nt p å om det ett erhvert gir seg u ts lag i sa lget nå når den berømme lige fina n skrisen pr eger nyhetsbi ldet ti l sta d ig het:

- Men uansett er Jeg sikker på ar vi om fem år vil bake st ei n bakt Aere sted er enn her. Om v i vil være inne med denne typen produksjon i al le våre 13 ba ker ier tror j eg vel ikke, men ar det v il skje i noen av dem er jeg gans ke sikker på , sier Morren A. Andersen i Bakers. %

CAPPUCCINO KAKE

På kakens mande l bunn ligger en crisp k akaopral in og en kaffemousse. Over denne ligg er ynerligere en bunn dynket med kaffe og en leu krem. Kaken har også en g lasering med teksten «Cappuc ci no».

LEVERANDØR A / S PALS

SMÅ ASSORTERTE MAKRONER

4 ul i ke cyper makrone r; kaffe, s1oko lade, appe lsi n og piscasJ, bestående av 2 sek mandelbisk vi er med krem imellom.

LEVERANDØR A / S PALS FOI NOX CONVECTION - BAKEOFF-OVNER

Primu lacor AS introdus erer konveksJon - og bakeoffovner fra Italienske Foinox. Fo inox'greenline ovner er profesjonel le ovner egnet for mindre serveringssteder A l le ovner fr a greenli ne ti l byr hastighet og valgmuligheter og samtidig car opp lite p lass

Des rgnec med avrundete hjørner i i ndre front som g i r en jevn ere og raskere varme, og i er Ilegg gJør rengjøringen enk lere.

Ovner fra Fo inox 'r edline egner seg for større se rv eri ngssteder.

Ovner med ec integrere system som komb i nerer både trad isjonell convect ion mecode i til legg 1 t i l damp el ler en kombinas j on av disse

LEVERANDØR Primulacor AS

NY SALGSKONSULENT I NORGESMØLLENE AS

INGEBORG ANDRESEN , 37 ÅR

Startet i januar hos Møllerens som salgskonsulent for Bakeri Vestlandet ener tre år hos Baker Brun. Har t id li gere jobbet som baker og dr ifcss1ef hos Gode Brød. Ingeborg har bred erfaring som baker og har i t ill egg utdannelse in nen kokke- og kondicorfaget.

FRED GRA N HE IM

Fred Granheim er ansan som ny daglig leder for Bakeriet Ca fedrift og k1eden Bakeriet. Han vil ha cocalansvarec for 43 but ikker i Din Bakers datterselskap Bakeriet Cafed rifr, same de 50 andre frittstående bakeriutsalgene som er profilere som Bakeriet. Fred er godt kJent i bransjen, gjennom Aere års erfaring fra AS Pals, same i fra øvrige detaljhandels-v ir ksom heter

AMUND SKRUTVOLD

Amund Skrue vold er ansan som fagsjef i D in Baker AS Amund er utdannet bakermester og er godt k1ent med bakeribransJen, og har b lant ann et jobbet som salgskonsulent og KeyAccount hos Norgesmø ll ene. Amund kommer fra French Bakery de r han de siste årene har jobbet med kval itetsansvar rundt IK-mat, HACCP og forberedelse tri BRC / ISO 22000. Skruevo ld ska l jobbe med produktutvik li ng og kvalicecsikringsarbeid for all e danerselskaper i Din Baker AS

Vil skape nytt og sunt skolebrød

Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen fra He lse- og omsorgsdepartementet lanserte sammen med Opplysningskontoret for brød og korn konkurransen « Fremtidens skolebrød» i februar. Konkurransen er et ledd i opplysningskontorets arbeid med å bidra til sunnere spisevaner.

A Torunn Nordbø og Ragnhild Kolvereid i Opplysningskontoret for brød og korn inviterer alle landets mellomtrinnselever til å lage « Fremtidens skolebrød ». Foto: Chris Erlbeck

- Vi vet at gode spisevaner etableres tidlig, derfor er barn og unge en viktig målgruppe for informasjon og kunnskap om ernæring og helse Samtidig er barn og unge en kresen målgruppe i forhold til hvilken informasjon og kunnskap de vil tilegne seg. Ved å engasjere de direkte gjennom en konkurranse, tror vi derimot vi har gode muligheter til å nå igjennom, sier Torunn Nordbø, daglig leder Opplysningskontoret for brød og korn.

- Barn og ungdom er dessuten innovative og fulle av gode ideer t il hvor-

dan ting kan gjøres annerledes. Vi voksne har lett for å bli for konservative og ikke våge nok. Gjennom denne konkurransen tror vi at vi kan få fram nye, spennende skolebrød som faktisk egner seg som skolemat. Dagens skolebrød hører hjemme i helger og til fest, sier Nordbø De beste oppskriftene vil bli lagt ut på opplysningskontorets hjemmesider.

- Vi håper at vinnerbidraget er så godt at noen av våre bakerier ønsker å lage det for salg. Her er en mulighet for vår bransje å bidra til at det brukes mer grove korn og bakeriprodukter, i tråd med regjeringens « Handlingsplanfor bedre kosthold i befolkningen (2007 - 2011 )», uttaler Nordbø.

Sist e frist for innsendelse av oppskrifter til konkurranse « Fremtidens skolebrød» er 15. mai. Kåring av vinneroppskriftene vil skje i månedsskiftet mai / juni. Mer informasjon om konkurransen finnes på www.brodogkorn.no.

NYANSATTE HOS DIN BAKER AS

Vi tør påstå at tralleovnen fra Revent rett og slett er den beste på markedet - en trygg investering.

Den unike teknologien gir beste stekeresultat med overlegent volum og minimal uttørking av produktene. I tillegg har ovnen lang levetid og et meget enkelt vedlikehold .

Revent tralleo v n gir både brødet og bedriften et real t løft! Le s mer på:

Trender og utviklingstrekk

Naturlige produkter til en rimelig penge

TEKST 'EST V IND MEDIA A', FOTO I [L ,I SK lD'v IN KILDER M N 111 ACNII [·f\J PE Sr ' ,l vA TE N< JRC , SMØL1 f ,I

I fjor økte brødsalget i dagligvarehandelen både i omsetning og volum. Likevel bør bransjen være på vakt. Forbrukernes krav og forventninger endrer seg stadig, også i bakerisegmentet. Og tro det eller ei, den mye omtalte finanskrisen slår inn her også. Vi har spurt Norgesmøllenes Kari Wulf om hvordan endret forbrukeradferd slår ut og hva bakeriene kan gjøre for å være i forkant av utviklingen.

Til tross for en drede mattrender og en generel l nedgang for mange tradisjonelle produkter, som potet og melk, klarer kategorien ferskt brød å opprettholde trykket. Posisjonen som den Sjette stør ste kategorien innenfor dagligvare b efeste s. Fak t isk ble d et solgt 2.3 pro sent flere ferske br ød i butikk i 2008 enn året før. Men dette kan endre seg om bransjen sover i timen, advarer utviklingsdirektør Kari Wulf i Norgesmøllene. Hu n har analysert resultaten e fra f l ere ferske forbrukerundersøkelser og funn et noen utviklingstrekk som ski ll er seg særlig ut.

NATURLIG - H vis det er ett ord man bør merke seg, er det «naturlig))_ Naturlig går igJen nærm est som et credo blant forb ru kernes krav til matvarer de skal kjøpe - i dag og end a ste rkere i tiden fremover. Det skal være naturlige produkter med naturlige ingredienser pakket inn i naturlig emballasie- Nå r det gjeld er brødvarer, betyr det god utnyttelse av råvarene og færrest mulig tilsetningsstoffer. Råvarefokuser har blitt tydeligere de siste årene, og dett e vil styrke s ytterlige re. Forbruker ønsker bedre og mer anvendelige råvarer, der minst mulig går til spille, sier hun.

Hensynet ril miljøvennlig og etisk fremstilling av råvarer såvel som ferdige produkt vil veie stadig tyngr e, og etterspørselen etter økologiske produkter fo r tsett er å vokse. Enn å e r øko log isk en m argina l kategori i Norge, men forventninger om rimeligere produkter som svarer på miljøkrav vil t ilta i styrke, tror Kari Wulf.

- Økolo giske brødprodukter er de som øker mest i hele den økologiske kategorien i varehandelen. Bevisstheten rundt spel t er også et uttrykk for samme trend. Dette gjenspeiles i statistikkene som viser at speltvariantene veldig ofte er å se blant sa lgsvinnerne. Det skjer til tross for at disse brødene gJerne ligger i det øvre prissjiktet.

INTERNASJONAL KRISE - LOKALE UTSLAG Finanskrisen har fått voldsomt mye oppmerksomhet de siste månedene. Banker, turistnæring og bilindustri sliter mens dagligvarer, og kanskje brødkategorien spe sie lt , typisk er lite konjunkturfølsomme. Likevel ser vi tegn til endringer i holdningen hos mange.

Ifølge en undesøkelse ACNielsen gjennomførte før Jul, oppga 13 prosent at de ville redusere dagligvarebudsjettet de neste månedene. Enda flere o ppg ir nå økt verdi for pengene som viktigste kriterium når de bestemmer seg ved butikkh yllene.

- Når norske forbrukere blir mer kritiske til hva de bruker penger på, får dette innvirkning også på matbudsjettene Det kan skyldes psykologiske mekanismer like mye som reelle

økonomiske mslag i egen lommebok. Man får en trang cil å opptre ansvarlig og rasjonelc og forsøker å gjøre billige innkjøp, spesielc på hverdager. I helgene vil folk fortsan føle behov for belønning, men arenaen er flynet fra restaurantbordet til eget kjøkken. Ergo vil vi se en økt enerspørsel ener premium - produkter som treffer gode på det naturlige, spår Norgesmøllenes utviklingsdirektør.

SENIORENE KOMMER Et annet sentralt, og uunngåelig, utviklingstrekk er endrede kundesegment. Den demografiske utviklingen peker i en klar retning: Befolkningen eldes. Hordene av «nye eldre» adopterte ikke sine foreldres forbruksmønstre da de vokste opp ener den andre verdenskrig, og lite tyder på at de kommer til å gjøre dec når de nå inntar pensjonistenes rekker.

- Det vi vil se er en helt ny type eldre forbrukere som er langt mer bevisste med hensyn til hvilke produkter de ønsker og maktfaktoren de utgJør som forbrukere. Morgendagens seniorer er en langt mindre ensartet kundegruppe enn dagens eldre, med sprikende interesser og smakspreferanser. På den annen side vil de fleste dyrke sine interesser, kanskje enda sterkere ener nådd pensjonsalder, og ikke minst: De er vi l lige til å betale for det. Netropp derfor tror jeg vi vil se flere produsenter som henvender seg spesifikt til denne gruppen, både med produktutvikling og kommunikasjonstiltak, sier Kari Wulf.

HELSE LEVER Naturlige produkter med omtanke for økonomi og miljø er altså valgkriterier vi vil se mer av i tiden fremover. Men det betyr ikke at disse utviklingstrekkene setrer tidligere forbrukerhensyn helt i skyggen.

Megatrenden helse og ve lvære lever i besce velgående, hvilket becyr at forbrukeren etterspør produkter med redusert sukker- og sa ltinnhold, riktig fett og rikelige mengder fiber og antioksidanter. Det skal mer enn finanskrise til for å endre på det. ~

NYE

EU-REGLER GIR MERARBEID

KIL DE R I 8Akl

Nye krav om innhold glutenfrie produkter kan bety ekstra arbeid for bakeriene etter at EU innfører et nytt reglement på området. De nye reglene gjelder for matvarer som er spesialprodusert for folk som har intoleranse overfor gluten. Reglene krever at et glutenfmt produkt må inneholde mindre enn 20 ppm (deler pr million) gluten for at betegnelsen skal kunne benyttes. Inntil nå har kravet vært 100 ppm De nye reglene har altså krav som er fem ganger strengere enn hva reglene har vært til nå. Årsaken til at dette vil medføre merarbeid for bakeriene er at reglene også kreve r at produktene testes - og den testingen må bakeriene selv gjøre.

USA-LAG VANT KONDITOR-VM

Det amerikanske laget vant gullmeda lj e og 50 000 dollar under mesterskapet «the Amoretti 2008 World Team Champ1onship» i Nashvil le. Temaet fo r konkurransen var «1maginat1on» og topplag fra nI forsk1ellige land deltok Konkurransen varte 113 timer fordelt over to dager og hvert av lagene måtte stille med 14 identiske desserter og en rekke andre p rodukter, blant annet sjokoladebonbons og et «kunststykke» 1sukker.

Verdens største bakerifagmesse finner sted hvert 3 å r, og i 2009 a rrangeres den i DOsse ldorf

BKLF arrangerer fellesreise 2. - 5. oktober.

• Vi fly r med SAS e ller Norwegian , ut fredag ettermiddag og hjem mandag kve ld

• I D Osseldorf bor vi på hyggelige Hote! Uebachs , so m ha r meget go d me ll omklassestanda rd og ligger sen tra lt

• Pakkepriser i delt dobbeltrom fra kr 6.680, i enkel trom fra kr. 8 660 -

Kontakt oss for nærmere informasjon , el ler se vår hjemmeside www messereiser no

Messereiser as Post boks 46 3 Br ak er øya 30 0 2 Drammen

Tel. 32 2 1 71 90

Fax 4 6 70 94 95 post @messe reiser.no

Opus 19 & Opus

Opus 19 & 21 er to unike produkter laget for å sikre at bakeriet og utsalgene kan tilby bake off og lettstekte produkter hele dagen med minimalt svinn!

Om ditt bakeri trenger ett produkt med andre egenskaper, har vi mulighet til å "spesialdesigne " dette i samarbeid med deg.

Ta direkte kontakt med din lokale konsulent

www.iba.de

Burde betale mindre for el om natten

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA AS

BKLF,president Garman Bore er veldig opptatt av energi og energiøkonomi. Han mener spørsmålet om energipriser for bruk av el om natten bør være en sak BKLF kan ta fatt i. Dessuten er hans klare råd at bakerne bør ha minst to energikilder - for eksempel gass og el. - Det gir uavhengighet og forhandlingsstyrke, mener Bore.

Garman Bore driver Leirvik Dampbakeri og i egen bedrift er han svært opptatt av energibruk og energikostnader. Han mener mange i bransjen er for lite opptatt av disse problemstillingene.

- Bakeriene er for lite flinke til å lære seg hvordan energibørsene virker og hvordan de forskjellige energileverandørene opererer. Og som bransje har vi vært for lite flinke overfor myndighetene, sier Bore og viser til hvordan annen kraftkrevende industri jobber for blant annet å få ned energiprisene.

IKKE ENKELT ALENE - I til legg til disse problemstillingene, er jeg også veldig opptatt av energikilder - for eksempel at vi har mu ligheter til å benytte mer enn bare en kilde. Da er gass et godt alternativ til vanlig elforsyning basert på vannkraft, sier Garman Bore.

- Du sier bransjen er for lite flink til å se hvordan børsene virker - hva mener du me d det7

- Hos Norpool kan du registrere hvordan spor-prisene går opp og ned fra dag-tildag. Men der er selvsagt ikke sær lig enkelt eller lukrative om du som alenebaker skal kjøpe energien helt alene. Her er det viktig å vice hvorda n kraft m arkedet virker. En ting er energiprisen - noe annet er

dessuten nettleien som varierer voldsomt fra område til område i lander. Og der er forskjellige modeller for hvordan kraftprisene fastsettes, svarer presidenten.

- Kunne det vært en ide ar BKLF gikk inn som en enhet og forhandlet frem priser for hele bransjen?

MÅ JOBBE POLITISK - Ja, det hadde vært en mu lighet, men det er ikke helt enkelt i og med at enkelte, score aktører gjerne forhandler selv De store bakeriene har innkjøpssamarbeid som gir dem gunstige avtaler som store forbrukere av energi. Jeg tror der vil være en viktigere oppgave for BKLF i fremtiden å jobbe politisk med tanke på avgiftene. Her er det absolutt mye å gjøre og sikke r t også en god del å hente. Det er en debatt som bør reises om hvor mye avgifter vi skal betale. Og så har du dette med strømprisene på natta. Da er forb r uket i landet som helhet mye lavere og derfor burde også strømprisen være mye lavere Der kan BKLF helt sikkert gjøre noe, sier Bore.

- En ting er vel sikkert og det er at energi neppe vil bli rimeligere i fremtiden?

- N ei, pr isene vi l neppe gå ned. Og nettop p d erfor m ener jeg der er svært viktig at hver enkelt av oss ikke satser bare på en energikilde Satser du bare på gass er du prisgi tt den p r isfastsette lse n gass leverandø ren d in gj ør. Har du mulighet til å veksle mellom gass og el har du ikke bare fordelen av å kunne velge den kilden som er billigst, me n du har i t il legg er godt forhandlingsko r t overfo r begge leverandører, sier Garman Bore.

Energiprisen vil stige

TEK ST I I i( )k •\ I\;\( ,l l

- Prisen på energi er lav nå, men når industrien i Europa og verden for øvrig igjen kommer tilbake i normal gjenge vil også energiprisene stige. Når det skjer eksakt er vanskelig å si, men at det skjer er det liten tvil om.

Det sier frittstående konsulent Jarl Westergård i firma med samme navn.

Han er ekspert på energiøkonomisering og har fulgt prisutvikling på energi over flere år. Han er ikke i tvil om hvordan utvik lingen på en ergiprisene vil bli i fremtiden:

Jarl Westergård er ekspert på energ1økonom1s e ringst il ca k Han e r ove rbev ist o m at p risene på ene rgi skal opp og at det derfo r e r svære lønnsomt å starte energ1økonom1senngs tiltak nå.

- Pr isen på energi er relativ lav akkurat i øyeblikket, og Jeg tror den vil ho lde seg på dette nivået i alle fall over somm eren Men når industrien en eller annen gang kommer tilbake i normal gJenge i Europa og verden for øvrig, så vil også energiprisene stige. Om det skjer nå i år eller om ett år eller om halvannet år vet ingen , men at det vil skje er det liten tvil om, sier Wes tergård.

Han er derfor overbevist om at det bare er et spørsmål om tid før energiprisene st iger igjen.

- Derfor er energiøkonomisering ikke mindre viktig nå selv om prisene er lave. Tvert i mot er mitt råd at indu stri en nettopp nå burde sette inn kreftene på å få satt i verk energiøkonomiseringstiltak Det kan man gjøre nå når prisen er lav. Da står man bedre rustet når prisen stig er. Og energiøkonomi ser ing v il helt sikkert betale seg, sier Jarl W estergård .,,

pre:ooe:kli.DP / rnJhe:t,e:r

LEGGER NED UTSALG

KILD E 'IKEt!LADE

Wescre Bakeri stenger dørene på U(Salget i Har eid etter nesten åtte års drift. Endelig sluttd am var 1. mars, men mye tyder på ac det blir vide re kafedrift med nye eiere. Daglig leder Anene Wescre Hjellen sier at både firma og privatpersoner har scøttec sv ære godt opp om den delen som gjelder kakeleveranser. - Men vi får ikke opp varetrykket ellers - og da blir det heller ikke kapital til å pusse opp. Derfor har vi bestemt oss for å gi oss, til cross for at v1 har leiekontrakt i w og ec halve år til. Situasjonen har ikke forverret seg, det er bare en utvikling vi har sett over tid. Vi sk al også hu ske at de mange dagligvareforretningene i Ha re id sentrum har fått større og stør re utvalg i bakervarer i denne perioden, sier hun.

FULL AV SMAK OG DUFT

KI LD E

Denne byen er slik som verden burde være: Full av smak og duft, sier Deni s DuPreez, sjef på restauranten Mad1ba I Brooklyn. Og det er også maten han serverer; på bordet kommer et brød sta ppet med kylling, kam og ingefær; «chicken bunny chow», en spesi alitet fra Du Pree z' hjemland, Sør-Afrika. - Dette er comfort food. Det er ikke swr cuisine, men mat du spiser når du virkelig sk al kose deg, sladrer en av gje stene.

I I A - De t vI har gjort er å utnytte energien vI bruker på frys og kJøl 100 prosent. Og vI klarer å gJenvmne 60 prosent av energien fra ovnene, sier Per Fredriksen ved Råde Baken.

Gå deg ikke blind egen hage

TEKS T ( f A '" ~(,, I\ FOTO

- Det er lett å gå seg blind i egen hage. Skal du få redusert strømregningen og gjort gode energigjenvinningstiltak, bør du derfor få tak i noen utenfra, sier Per Fredriksen i Råde Bakeri. Tidligere brukte han 1,5 kWh pr kilo brød. I dag er energibruken redusert kraftig - nå brukes bare 0,55 kWh ved produksjonen av en kilo brød.

- Ja, her er der mye å spare, smiler Per Fredriksen som har vært levende opptatt av energigjenvinning og energibruken i egen bedrift.

- Det har ieg han mye glede av, sier han.

VELDIG ENKELT - Der vi har gjort er å utnytte energien vi bruker på frys og kjøl 100 prosent. Og vi klarer å gjenvinne 60 prosent av energien fra ovnene. Derre betyr at vi har en masse overskuddsvarme vi kan ov erføre til alle andre lokaler i bedriften. Og alle våre biler står ute på snø- og isfrie parkeringsplasser om vinteren, sier Per Fredriksen.

Inne i bakeriet er temperaturen konstant 26 grader

- Men hvordan gjør dere disse tiltakene rent reknisk7

- Der er veldig enke lt. Vi ove r fører varmen t il vannbåren varme. A lle som har bygger er fryserom vet ar det er nødvendig med varmekabler under fryserommet for å unngå permafrost der, for eksempel. Det slipper vi 1 Ved de relativt enkle tiltakene vi har gJort har vi spart mange kroner på energibruken.

- Så derre er god burikk 7

- Ja, der er det ingen tvil om. Jeg anbefaler på det varmeste alle andre å gjøre der samme. Med lene grep og små investeringer kan der være mange penger å spare. Men man går seg gierne blind i sin egen hage, som der heter. Derfor anbefaler ieg at de som vil ra er rak på energigjenvinning bør få inn eksterne rådgivere. Der er helt sikkert et lønnsomt tiltak det også, sier Per Fredriksen.

NY ØKOLOGISK PIZZA

KILDE DA uL L,VA" EHANDL h

Eilef Gran ( 36) kaster seg ut på dypt vann. Han utfordrer markedet med en hånd laget økologisk pizza - med råvarer fra lokale småska laprodusenter. - Jeg vet Jeg går inn i en konkurranse som er beintøff, men vi har et produkt vI har stor tro på. Det er testet, blant annet av kokker som er helt uavhengige av oss, og de bruker ord som fantastisk i si n e vurderinger. Vi har også fåct en moctakelse i NorgesGruppen som gjør at optimismen er stor.

Det sier Eilef Gran, bosan på Stange i Hedmark. Mange vil kjenne og hus ke ham som ansvarlig for dagl igvare- og storhusholdningsmarkedet i Alternativ Mat. Han er med andre ord godt kjent i den verdenen har nå går inn i.

NORDMENN IKKE MILJØVENNLIGE

KILDE 1 11l & TE N DE'-JS1 R

Den norske forbrukeren er typisk skeptisk overfor te sen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det er en av grunnene til at mange nordmenn velger bort miljøvennlige varer. Det mener cand. mere., analytiker og prosiektleder I Pe1-gruppen Louise Byg Kongsholm Hun viser blant annet ni Synnovate-undersøkelser som konkluderer med at nordmenn er mindre bekymret for miljøet i dag enn for ti år si den Nordmenn mener også at det er dyrt å kjøpe milJøvennlig, men vil ikke spise genmanipulerte matvarer. Nordmenn syn es også det er vanskelig å finne miljøvennlige matvarer På den annen side stoler nordmenn li te på miljømerking og synes økologiske matvarer ofte er dårligere enn andre varer.

Utstyrsleverandørene

Gass kommer for fullt

TEKST 1 )R ,\ NAc.EL FOTO l f VIN J \\1 [11A \':,

- Bakeriene går over til gass, sier Per,Erik Ellefsen i Foodtech. - Mer energisparende ovner med større virkningsgrad er attraktive, sier Gunnar Clifford i Unibak. - Gass er på full fart inn, sier Thorleif Schirmer i Dynatec. - Det er jo bare Norge i hele Europa og USA som er sinke der, sier Dag Horni i Horni Baketeknikk.

LJ[S[yrsleverandørene merker at bakere som skal gjøre innkjøp av ovner, er mer bevisste på energibruk nå enn tidligere. Og gass er « in »

- Den klare tendensen vi ser er at folk nå i stadig økende grad satser mer på gass. De siste tunnelovnene og tralleovnene vi har solgt har stort sett vært ovner som skal fyres med gass. Årsaken er nok at noen ikke har tilstrekkelig strøm installert for flere ovner, mens andre ser muligheter for å spare på energikostnadene, sier Per-Erik Ellefsen i Foodtech.

- Nå vil nok gassprisen stort sett følge andre energipriser, så det er ikke det som er vikt ig ste grun nen til at folk går over til gass. Jeg tro r det viktigste er at folk nå har et mer avslappet forhold til gass og at de føler seg komfortable med å bruke det som energikilde. Dessuten vil en overgang til gass totalt sett bli billigere for mange, sier Per-Erik Ellefsen.

- Det kommer stadig bedre ovner som er energibesparende. Et stikkord er langt bedre isolasjon - blant annet er ovnene nå isolert under slik at det ikke blir et stort varmetap ned mot gu lv. Dessuten er større virkningsgrad vesentlig, sier Gunnar Clifford.

- Større virkningsgrad innebærer at det er optimale brennere enten det dreier seg om gass eller oljefyring. Også her har brukerne et innsparingspotensial i de

nye ovnene som er på markedet nå, sier han.

- Det er stadig flere som velger å fyre med gass nå. Vi selger både tunnelovner og tralleovner som er gassfyrte - og noe av grunnen til det er nok at det legges stadig flere gassrør som er lett tilgjengelige for bakeriene, sier Thorleif Schirmer.

- Dessuten er det nytt nå med mer energieffektive motorer som gjør at du kan drive en ovn med en mindre motor, men få like mye effekt ut av den som det en større ga tidligere. Her er det nye kjø leb aner som er utstyrt med materialer med en motstandskoeffisient som er lavere enn før, sier Schirmer.

- Alle de tre andre sier gass er sterkt økende - hvordan er det hos dere i Horn i Baketeknikk 7

- Det er JO bare Norge i hele Europa og USA som er sinke der. Overalt ellers er gas s helt naturlig, men det kommer her i landet også - sakte, men sikkert. Det er klart at teknologikunnskaper og tilgjengelighet er stikkord. Derfor har bakere rundt Stavanger startet først på dette området i Norge, men det vil nok komme i stadig sterkere grad i resten av landet også, sier Dag H orni. %

Gunna r Clifford , Unibak

Per- Erik Ellefsen , Foodtech.

Thorleif Sch ,rmer, Dyna tee. Dag Horn,, Horni Baketeknikk

Sparer strøm - fyrer med ved

I hele seks år har Steike Godt i Tromsø stekt brød i vedfyrt ovn. Hver dag stekes i gjennomsnitt 80 brød om natten etter at ovnen har vært vedfyrt fra formiddagen dagen før. 50 kilo bjørkeved koster penger, men Steike Godt har fått redusert strømregningen.

- Vi har en swr ovn med w kamre som vi varmer opp hver dag.

I de w kamrene kan vi steke 80 brød, forceller daglig leder Helene Karde ved Steike Gode i Tromsø.

- Vi fyrer bare med bjørkeved og hele prosessen begynner på formiddagen da vi srarrer oppfyringen av ovnen. Så må fyringen holdes vedlike uwver dagen og errermiddagen.

Hvor mye ved vi bruker er selvsage avhengig av den daglige produksjonen, men i snin bruker vi 50 kilo ved hver dag.

Errer ar ovnen er blin skikkelig varm stenges de rre spjeldene, og når bakerne kommer på Jobb om narren kos rer de ener hverr ur air av glør og aske i ovnen før den er klar ril steking.

Ovnen er bygger av en ekspert fra Finland. Han har spesialisere seg på slike ovner.

- Vi starrer derre i 2002 og nå har vi fån gode ruriner på prosessen. Der rar alltid lier rid å lære seg å steke på denne måren i og med ar du må finne frem ril den optimale fyringen for å få perfekt remperawr. Men brødene får en herlig konsistens og Ame skorpe - og de er svære populære hos våre kunder, sier Helene Karde.

- V1 har en stor ovn med to kamre som v, varmer opp hver dag. I de to kamrene kan v1 steke 80 brød, fortel ler daglig leder Helene Ka rde ved Ste ike Go dt i Tromsø

- Men der å fyre med bjerkeved er ikke hele billig 7

- Der er klare der kosrer å kjøpe veden, men samtidig sparer vi på srrømforbruker. Der er ikke kostnaden på veden som er dyr, men selve srekeprosessen i og med ar dene selvsage er mer arbeidskrevende enn å sceke i en elektrisk, rermoscarsryrc ovn, sier Helene Karde.

Når va r du sis t i et bakeri/konditori -utsalg, og hva kjøpte du?

- For ro da ger siden kjøpte jeg scone s på vei t il jo bben.

Du går inn i et bak e ri, og se r rader på rader med brød i utallig e so rter. Hv ilke t ve lger du?

- Det kommer helt an på hva jeg skal bruke brødet til. Froko st, midd ag, sild eller sy ltetø y. Men jeg liker godt brød med hele korn så det er noe å t ygge på.

Hvilken kake velge r du til bursdagen d in?

- Om jeg skal velge noe e ks tra for gj es ter er det nok Sam son s sjokoladekake som står øverst på handl e li sten.

Når bakt e du sist?

- I gå r ba kte jeg, siden det var fa stelavn , fa stelavnsboller såklart 1

Har du et barndomsminne kny t tet til bakverk eller kaker?

- Jeg hu sker hvor sjokkert jeg ble som barn , da stat sminister Gro Harlem Brundtland ikke kunne trille bo ller nå r hun bakte på ba rne -tv Jeg trodde alle kunne t rille boller (med begge hendene samtidig) - og så kunne ikke sel veste statsministeren gjøre det 1

Hva spise r du til lunsj?

- Det er alt ut fra hva en rekker

Hva e r favor itt påle gget ditt?

- Hvito st.

Hva e r det beste du vet å spise?

- Har ikke yndling smat , men a ll mat som det ligger litt jobb bakog mat du nyter med go de venner er alltid best.

Hva er det verste du vet på spise?

- Jeg li ker ne sten alt. Men mat må ikke væ re sma klø s. Det må være en grunn til å sp ise det.

Hva velger du: Grovt eller hvitt brød?

- Hel st grovt. Fordi det passer med de Ae ste norske pålegg.

- Gass e r m ye mer s tabilt som energ1k1 lde og g ir bedre bakeresu ltater en n det v1 o ppnådde med e l t1dligere, sier Fred Storebø ved Mes terbakeren I Bergen , et av la ndets mest moderne bake ri

Kjempefornøyd med gass

TEKST R ,\ '-iAC I FOTO T \ ',I J \,lfDIA \<;

Da Mesterbakeren AS avdeling Bergen skulle bygge nytt var målsettingen å bli Norges mest moderne bakeri . Driftssjef Fred Storebø dro Europa rundt for å få impulser: - Vi så jo at det var omtrent bare i Norge man brukte elektrisitet. Vi satset på gass og det er en satsing vi er kjempefornøyde med 1

- Det er standard prosedyre for norske bakere å bruke elektrisitet, noe som selvsagt er naturlig i og med tradisjonell tilgang på relativt bi llig e ne rgi fra va nn kraft. Noe n bakere har satset på o lje, men da vi skulle bygge nyn her fikk vi lov å tenke nyn, sier Storebø. Og det var nettopp nye tanker de benynet seg av.

BEDRE BAKERESULTATER - Vi så det var store fordeler ved å bruke gass. men gassrør-systemene her i Berge n var ikke akkurat lagt opp ene r vå re be hov. Derfo r va lgte vi å satse på pr opangass på tank i og med at det er større svinn dersom man bruker naturgass på tank. Nå går stort sett alt her hos oss på gass, sier Storebø.

Han p res iserer at Mesterbakerens ambisJon er å stå frem som en miljøvennlig bedrift. I Bergen er for eksempel bakeriet ratet som ett av de beste på gjenvinning.

- Men også gass er miljøvennlig. Dessuten har det vært store svingninger prismessig på både el og olje. noe det ikke har vært på gass. Vår ambisjon va r at vi skul le spa re 20 prosent på energikostnadene ved de nne overga ngen. Nå e r det ennå fo r tidl ig å si om vi har nådd det målet i og med at det alltid er innk1øringsproblemer som skal løses når et slikt stort anlegg som dette settes i d rift. Men etterhve rt vil vi kunn e måle også det, og Jeg tror vi skal kunne dokumentere at gass også er en billigere løsning, sier Storebø og legger til:

- Jeg anbefale r på det va rmeste alle andre bakere å begynne med gass. For oss har det bare vært positive erfaringer. Gass er mye mer stabilt som energikilde og gir bedre bakeres ultater enn det vi oppnåd de med el tidligere, si e r Fred Storebø ve d Mesterbake ren i Bergen som har i alt 58 ansatte i bedriften der. ,g

Innredning - bakeri og konditori

Kvalitet - Design - Løsninger

Melhus Bakeri, avd. Valentin lyst Senter.

Ivar Halvorsen A/S, Sandefjord.

ostekake

A

NAVN KAROLINE VA1.SVIK uJERDE. VERONICA SOLHEIM STINE HE LGEVOLD. LÆRER. SIGVE E'E KAREN ØSTVII<". KAREN BEATE SJASMIN RØSTV IK HØISKA,t A,L N UNDSET

Goda len videregående skole har lS elever på VG 2 Mat•ag. av de er 6 elever som har valgt 'ordypn111g I baKer eller kc nd1torta~et - Dette var en grid og lærerik oppgave å få age kaker og sende inn resepte1 t11 fagbladet, sier lærer S11sv, ~It

FOTO MAR IE VON k.ROGrl

<

To kaker på 22 cm i diamerer

KJEKSBUNN

175 g kjeks (havre / sweer meal ) knuses

100 g valnøner, hakkes

150 g margarin

Gjør klar ro kakeringer på 22 cm med bunn av bakepapir + plasrikksrrimle rundr. Smelr margarinen i en panne. Tilserr kjeks og hakka valnørrer, srek derre i er par minuner ril massen er gylden. Trykk kjeksblandingen i bunnen av de ro kakeformene du har gJorr klar.

OSTEMASSEN

500 g kremosr narurell

325 g sukker

2 dl konsemrerr appelsinju ice (kan ersrarre lin med sirronsafr for smak)

7 plarer gelarin

7 dl kremAøre

Legg gelarinen i blør i 10 minurrer. Ha kremosr og sukker i kjøkkenmaskin og kjør ril der er glan masse. Pisk Aøren halvsriv. Varm appelsinjuice ril kokepunkrer, ra av plaren og nykk ur vanner av gelarinplarene og rør dem ur i den varme juicen , derre må skje forr. Avkjøl LITT før du rører Juice blandingen inn i osreblandingen i en rynn srråle. Bland derre med den halvpiskede kremen. Hell den ferdige blandingen over kjeksbunnen og serr kaken i fryseren ril den srivner. Pass på ar der er plass r il geleen i ringen, som skal være over hele kaken.

GELE

1 dl konsemrerr appelsinjuice

1 dl vann

75 g sukker

5 plarer gelarin

Legg gelarinen i blør i 10 minuner. Kok opp Juice, vann og sukker. Rør inn gelarinen. Avkjøl, og hell den over hele kaka. Seere kaken inni fryseren. Når kaken har srivner kan du begynne å pyme.

bostonkake

>

Sjokolade (nok til en kake)

4 eggeplommer

700 g sukker

600 g kremAøte

700 g sjokolade (60 %)

100 g Aøte

6 plater gelatin

Finn frem en kaker in g på 22 cm, le gg en marengsbunn som er litt mindre i bunnen på ringen.

Legg gelatinen i kaldt vann, ca 10 minutter.

Pisk Aøten (600 g) halvstiv.

Pisk eggeplommer og sukker til eggedosis.

Kok opp 100 g Aøte og ta deretter gryta av varmen, klem vannet av gelatinen og ha den i den varme

Aøten. Ha Sjokoladen i og la den smelte.

Hell sjokoladeblandingen i en tynn stråle oppi eggedosisen.

Tilsett den halvpiskede Aøten og bland sammen.

Finn frem en kakering på 22 cm, legg en marengsbunn oppi.

H el l deretter oppi fromasjen, og sett kaken på frys.

Tas ut av fryseren etter to timer, pyntes.

FROMASJ

Sitron, nok til en kake 22 cm

4 eggeplommer

100 g sukker

600 g kremAøte

1 sitron

6 plater gelatin

Finn frem en kakering på 22 cm, legg en mandel / nøttebunn som er litt mindre ned i bunnen på ringen.

Legg gelatinen i kaldt vann, ca 10 minuner.

Pisk kremAøten halvstiv.

Pisk eggeplommer og sukker til eggedosis.

Rasp av skallet (bare det gule) av sitronen.

Press saften av sitronen og kok dette opp, ta gryta av varmen.

Klem vannet godt av gelatinen og ha den oppi den varme sitronsaften slik at den smelter.

Hell sitronsaften med gelatinen i en tynn stråle oppi eggedosisen og ha sitronskallet oppi.

Eggedosisen vendes inn i den halvstive kremen.

Hell fromasjen i kakeringen, frys kaken.

Ta den ut av fryseren etter to timer. Pyntes.

11 vann

800 g hveremel

500 g sammalt rug

300 g sammalr hvere

200 g byggmel

50 g solsikkekjerner

60 g rapsolje

40 g tørrgjær

30 g linfrø

30 g salr

Sammalt rug, sammalr hvere, byggmel, solsikkekjerner og linfrø blørlegges i minimum 3 rimer med vannremperawr 30 grader.

Ferdig deig kjevles på ca 8 mm og rulles direkre på plarer og mykes med olje.

Ener rask kan man etter eget ønske ha diverse krydder / urrer på

HVILETID 10 - 15 min

RASKETID 30-40 min

STEKETEMP 220 gr

STEKETID 10 - 12 min

O c.,c_,,CJ_c_,,c_,,iCL

M/TZATZIKI OG FETAOST

V Salarblader

Tzarziki

Fetaost i rerninger

Rødløk

Tomar

Agurk

Asle Svarrve,r v:i, ferdig" la•r ved Ve., Kor d1t1.,r 0dda og Jobber aer r I samr E0 J lr H, K'Jrr> t•I Ha, gir l<J98 0;, ' ar værr ,lr f, avdel1ng,leder. dag 1g reder Jg nå produks101 leder

ReprEStnrerer c aagli Bal ,r tvrer fo, au~er Haugesund og VE" land,k Bakerforburd På f 1t1de•1 er h, r trener for er gut•elag forball o5 0es I der J,r· ckale eper c'- hsktfnre• r gen.

Haugli Baken bar ,uven ,aker og ,0rd1tcr var rs,ce•1 19" l, ·r,dag,r•1edeavb ker but1Kktr på k.ar,,.,øy. Ha,g,su, J og Ty v:er. besråend,• av J t ur,k,er

FOTO J OMAC.,,

>

y honninghjerte V

GRUNN DEIG (lages dagen før )

7 kg Sunda (kokes opp)

1 kg hvetemel

DAG TO 3-4 egg

75 g hornsalt

30 g honningkrydder

Del grunndeigen opp i småbiter og kjø res sakte sammen med egg, hornsalt og honningkrydder

Kjevles ned ril 7-8 med mer. Stikk ut hjerter etter andre figurer erter ønske og stør relse

OVNSTEMPERATUR 790 grader

STEKETID 72-13 minutter

Settes på fuktig kjøl i to døgn. Dyppes i sjokolade

> 1 I vann

7,8 kg hvetemel

30 g salt

30 g tørrgjær

180 g margarin

FYLL

400 g rever ost

200 g skinkebiter ( kan også bruke kjøttfyll)

30 g Piffi krydder

100 g pizzasaus

Deigen eltes løs og fin. Kjev le s ned til S cm.

Stryk ur pizzasausen, fordel ost og skinke og dryss over krydder Rull sammen som skillingsboller og del opp.

Etter at piz zaboll ene er ferdig hevet, dryss litt ost på toppen.

RASKETID ca 40 minutter

STEKETEMPERATUR 220 grader

STEKETID 8-70 minutter

OPPLYSNINGSKONTORET

FOR BRØD OG KORN

NYBAKT TIL ALLE MÅLTIDER

VEIL.PR IS 349,-

«Nybakt til alle måltider» tar utgangspunkt i måltidene og de gode brødene. Utfordringene i den travle hverdagen står i fokus for oppskriftene enten du baker hjemme, kjøper brød på bakeriet eller i butikken

Boka presenterer brød og kornprodukter som naturlig tilbehør til alle måltider. Den inneholder enkle og gode oppskrifter på velduftende og velsmakende bakverk. Oppskriftene er tilrettelagt av profesjonelle bakere, blant annet Andre Løvaas (leder for Bakerlandslaget) og bakere ved Nofima mat (Matforsk). Ingrid Espelid Hovig har også bidratt med oppskrifter på sine beste brød. Alle oppskrifter er merket i henhold til Brødskala'n.

Boken er også en opplysningsbok hvor hele verdikjeden er presentert. Både en kornbonde, en møller og en baker er interviuet for å gi innblikk i hvordan korn produseres, foredles og brukes. I tillegg er det blant annet informasjon og fakta om råvarene, korn, sunt kosthold og genere lle baketips. Ønsker du å selge «Nybakt til alle måltider» gjennom ditt utsalg, ta kontakt med Opplysningskontoret for brød og korn på e-post post@brodogkorn.no eller telefon 21 93 23 23.

4

AKTIVITETSKALEN DER 2009

ARRANGEMENT

Sial Montreal

lnrerfood

Sial China

Tutta Food

Sial Mercocur

Malmø Bageri & Konditonmåssa lba 2009

Anuga

KONFERANSER / KONKURANSER / MØTER

31.rnars

Årsmøte Region Østlandet

Kakedagen 2009

Nordic Terroir Workshop

BKLFs landsmote

Verdens Brøddag

KU

BESKRIVELSE

lnrernas,onal matmesse

Internasjonal matmesse med økologiske produkter

Internasjonal matmesse

Matmesse

Internasjonal matmesse

Bakeri - og konditorimesse

lnrernas1onal bakerimesse

Internasjonal matmesse

Årsmøte for 2008

Kåring av Årets kake 2009 på Hard Rock Cafe

Workshop med verdenskjente Claus Meyer

Landsmøte 2009

Verdens Brøddag markeres

Lære om det nye hygieneregelverket, HAACP prinsippene.

STED

Montreal, Canada

Gøteborg, Sverige Shanghai, Kina Mi lano, Ita lia Buenos Aires, Argentina Malmø, Sverige Dllsseldorf, Tyskland Køln, Tyskland

Drøbak Oslo Ås Lakselv, Finnmark Oslo

KONTAKT

www sialmoncreal.com

www interfood.se

www.sialchi n a.com

www.cutcofood.com

www sialmercocur.com

www iba de www anuga.com

N. E Eggum: mail: kake@eggum.no BKLF

www nofima.no

BKLF

BKLF

BKLF

Etter avtale

Regal okolo g is k mel med g od kvalitet, naturli g s mak og riktig fornltning aY n atur ressurse n e .

Påskeharen har kommet helt i skyggen av Julenissen. Til jul setter vi ut grøt til nissen og baker julekaker, kakemenn og pepperkaker i alle former. Mens påske swrt sett er viet kreasjoner i marsipan. Og vi maler egg og gir barna påskeegg med godteri er. Påskebrødtradisjoner finnes i mange land. De børstet vi støv av i fjor. I år utfordrer vi dere til å gå enda et skritt. Bak norske pyntebrød og grove påskeharer. La nordmenn få noe tradisJonelt og noe nytt å dekorere påskefrokostbordet med.

Pyntebrød, festbrød og gavebrød er ikk e viet scor oppmerksomhet i dagens bakerbransje. Brød er en viktig basisvare som de Aesce nordmenn har et nesten kjærlig forhold til. Kanskje vi bør vekke opp igjen gamle kunster7 Det er mer og mer vanlig at folk gir delikate og spise lige gaver t il venner og kjente i forbindelse med høytider. Olje, kaker, te og kaffe. Ikke fullt så vanlig å gi bort et brød. Enda mindre vanlig er det å dekorere festbordet med fine og vakre brød. Vi vet at noen i bransJen fremdeles behersker pyntebrødkunsten. Del erfaringen med de unge bakerne og bruk påsken som unnskyldning for å lage noe litt utenom det vanlige. La det gjerne gå litt sport i å lage pyntebrød.

Kanskje en liten intern, uhøytideligkonkurranse på bakeriet 1 Da kan de unge bakerne varme opp til neste Norgesmesterskap for unge bakere og stille bedre rustet i «pyntebrødkategorien».

Opplysningskonwret for brød og korn ønsker å bidra til at påskeegget også fylles med litt andre godsaker. , Oppskrift på fine og grove påskeharer finner du på Opplysningskontorets nettsider sammen med forslag til påskeaktiviteter. Erfaringsmessig er media opptatt av swff knyttet til høytider og ferier Derfor profilerer vi også i år brød og kornpåske til fjells , ved SJøen og i byen. Benytt anledningen du også. Lag noe vakkert og ekstraordinært til påskebrøddisken din 1 Bruk gjerne vår på skepakke.

God påske 1

Torunn Nordbø

Viktig med jevn måltidsrytme

Natt- og skif tarbe idere, slik som bakere, har økt risiko for enkelte livsstilssykdommer. Derfor er det viktig for dere, og andre som «snur» døgnet, å opprettholde gode mat- og måltidsvaner. Riktig mat er dessuten avgJørende for utholdenhet og prestasjonsevne.

En av fire i Norge jobber skift eller turnus, en arbeidsform som gJerne medfører et kostmønster som ikke samsvarer med resten av familien eller vennegjengen. Men for disse, som alle andre, gJelder det å spise sunt og ha en god måltidsrytme Sunt kosthold handler om å spise variert slik at man får dekket kroppens behov for næringsstoffer. Et balansert måltid inneholder både karbohydrater, fett og proteiner.

LANGSOMME KARBOHYDRATER GIR

STABILT BLODSUKKER

God måltidsrytme er avgJørende for å oppnå et jevnt og stabi lt blodsukker gJennom døgnet, noe som igJen er viktig for kroppens hormonbalanse, forbrenning, veke og helse. Grove brød- og kornprodukter er

Foro: A,tnd Hals. næringsrike basismatvarer som bidrar til å

holde energi- og blodsukkernivået stabi lt. Det er dessuten viktig å spise mat som metter lenge. Vi skiller gJerne mellom raske og langsomme karbohydrater. Mat med langsomme karbohydrater er å foretrekke da de fordøyes langsomt og gir langsom blodsukkerøkning. Dermed reduseres sultfølelsen og suget etter søtsaker.

LAGRER MER FETT OM NATTEN Kroppen har godt av energipåfyll hver tredje eller fjerde time, hvilket betyr at vi helst bør spise fire t il seks måltider hver dag. Men swffskiftet varierer i løpet av døgnet. Det når sitt maksimum på ettermiddagen og er på sitt laveste tidlig om morgenen Spiser man derfor mye om natten, lagrer man mer fett.

PRAKTISKE MÅLTIDSRÅD Det er rom for alle matvarer i et kosthold. Det er hvor mye og hvor ofte du spiser dem, som har betydning Opp lysningskontoret for brød og korn har sammen med de andre opplysningskontorene i landbruket og Eksportutvalget for fisk utgitt brosjyren «Måltidet - en verdi å ca vare på». Brosjyren inn eho lder praktiske råd for gode matvaner basert på anbefalingene til norske helsemyndigheter. Brosjyren kan lastes ned eller bestilles på brodagkorn.no/kosthold.

I tillegg til variert kost og god måltidsrytme er fysisk aktivitet. og ikke minst god søvn, avgJørende for en god helse.

Ragnhild Kolvereid

Gir deg smaken av Norden

Den danske TV-kokken, trendsetteren, restauranteieren, forfatteren og rådgiveren Claus Meyer kommer til Nofima Mat den 13. mai for å fortelle om mulighetene som ligger i den nordiske smaken

«Stedsegen smak» på mat har vært avgjørende for den enorme suksessen til Meyer.

VERDENSKJENT Claus Meyer, som selv kaller seg «gastronomisk iverksener» er medeier i rundt 20 serveringssteder og matprodusenter i Danmark. Han er professor, rådgiver og medieyndling. Sist sen av rundt 700 millioner mennesker verden over i den engelskspråklige matserien New Scandinavian Cooking i 2007. Han er også sentral i det store, danske forskning sprosjektet Opus, som nylig fikk 700 millioner kroner t il å forske på barn og helse.

HVA ER TERROIR? Det franske begrepet «terroir» betyr «the sense of place», og kan oversettes med «stedsegen smak». Det er smaken av matens opprinnelse; karaktertrekk som kommer av jordsmonn, klima og genetikk. Nor- , ico Tt ,L ,, '"" dens arktiske klima gir maten et særegent preg, som vi kan bli langt flinkere til å utnytte både gastronomisk og kommersielt. Dette kan matindustrien og andre interessene lære mer om på «Nordic Terroir Workshop» på Nofima Mat, Ås, 13. mai i år, hvor trender og merkevarebygging blir viktige temaer.

NY, NORDISK MAT Works h o pe n arrangeres som en de l av et prosJekt ID-Norfood, støttet av Nordi sk lnnovationCenter (NI Ce), og en del av Ny nordisk mat, som Nordisk Ministerråd står bak. Målet er å gi større kunnskap om nord is k "terrior" gjennom foredrag, eksempler fra de nordiske land og diskusJoner om hva som kan betraktes som terroir i de ulike land. Målgruppen vil være produsenter av lokal mat, distribusJonsledd, næringsmiddelorganisasJoner, markedsførere, myndighe t er, offentlig vi rk so m het og forskn ingsin st itu tter

For mer informasJon kontakt Nofima Mat eller se deres n ettsted.

MOT EN NY BEGYNNELSE

KILDE I IDK H"IDfNSfR

2008 handlec om forskrekkelse og krise 2009 vil handle om reAeks1on og harde arbeid.

2010 vil handle om «a new beginning». Og den nedcuren vi opplever nå vil ha fire faser: fase 1 handler om finanskrise, fase 2 om oppbremsing av forbruk, fase 3 om realøkonomisk cdbakegang og fase 4 om offencl,g, økonomisk oppbremsing Men : Om fem cd c, år v,I vI se cd bake og s, ac dec hele begynce med Obama som snakkec om forandring, en ny begynnelse og håp. Tid & cendenser slår også fase ac macvarebransIen allcid har være k1ennecegnec av å være rimelig kon1unkcurscabil så derfor blir dec ikke score forandringer denne brans1en.

INN I NYE LOKALER

Horn, Bakeceknikk har Ayccec inn , nye lokaler på Høvik. Bednfcen har ha[[ en rivende uCV1kling de s,sce årene. Da de Ay[[ec CII Furusec 1984 var omsem,ngen 6 millioner kroner. I år passere r omsemIngen 40 m,11,one r - V, hadde vokse uc av de gamle lokalene. Nå har v, fåcc cre ganger så score lager og ec veldig mye scørre verksced. Koncorene var score nok der v, var, men lager og verksced var for J,ce. V, hadde cing , conca,nere, leide plass hos sped,cører og

A Dag Horni Horni Baketekrnkk. holde IgIen maskiner hos produsencer. De sisce co årene har vært kaomke sier Dag Horn,, Horn, Bakecekn,kk - Nå harv, funnec lokaler som v, kan vokse videre i. Her harv, ale på en Aace på vel 1000 kvadracmeter. Jeg cror detce vil bli veldig bra for oss og vi har cro på ac vår brans1e v,I ucv,kle seg vid e re, sier H orm

IMai~pyot" kommet' Se våre nettsider.

Lierne Bakeri AS ligger i fjellkommunen Lierne i Norrl -TrønrlPlag , som mPd sine 2 972 kvadratkilometer og ca 2 000 fiskevann er et av landets flotteste villmarksområder. Baker iet er et av landets mest moderne, og produserer i ho vedsak nisjepregede lefseprodukter og se l skapska ker av høy kvalitet til det norske folk Bed r iften har pr. dato 85 komp et ente og godt motiverte medarbe idere fordelt på h el- og deltid. I 2009 v il vi omsette for kr l 00 m illi one r. Liern e Bak eri AS har stor e og realistiske amb isjo ner om fortsatt vekst og utv i k l ing.og arbe ider derfor med meget krevende produktutviklings- og prosessforbedringsaktiviteter. Det er foretatt sto re inves t eringer i bygningsmasse, produksjonsutstyr og annet teknisk utstyr for å iva reta den forventede vekst. Som et ledd i vår vide re utvikling ønsker vi derfor å ti l by følgende ledige stilling for snarlig ti ltrede lse

Stilling ledig som

KON DITOR/PRODU KTUTVI KLER

For å opptrettholde innovasjonstakten Lierne Bakeri a/ s, ønsker vi å styrke PU med en konditor / produktutvikler. Arbeidet vil i hovedsak bestå i:

• utvikling av produkter og konsepter

• testbaking av nye oppskrifter

• testing av nye ingredienser

• lage vareprøver

• enk le laboratorietester ·ansvarfor prøvebakeriet.

Deltagelse på bransjekurs , seminarer og fagmesser.

Stillingen vil by på gode utviklingsmuligheter i et effektivt , ambisiøst og kreativt miljø. Den rette person vil f å store faglige utfordringer og mulighet til å prege bedriftens fremtidige sortimen t.

Vi ønsker at du

• har avlagt svenneprøve innen konditorfaget.

·helst har bred erfaring som konditor innen hotell , tradisjonelt konditori og / eller sjøfar t/ utland

• er strukturert, init iativrik og har ansvarsfølelse

•harevne til å samarbeide og arbeide i team , og til å ta et ekstra tak når det er nødvendig.

• utdannelse/praksis innen kokkeyrket vil være et stort pluss

Vi tilbyr

•l ønnetter kvalifikasjoner

• hjelp med å skaffe bolig

• en meget spennende arbeidsp la ss med et godt arbeidsmiljø og masse v is av utfordringer

• pensjonsordning

Lierne Bakeri blir fortløpende orientert om ledige sti llinger i Lierne kommune som enten lar seg kombinere med stillinger ved bedriften , eller som kan være aktuelle for ektefelle / samboere til personer som vi rekrutterer.

Forespørsler om stillingen kan rettes på telefon til PU -s jef

Leif Arne Fardal (mob 932 55 698 ) eller fabrikksjef Atle Mons ås (mob 951 15 925 ).

Skriftlig søknad bes sendt til Lierne Bakeri AS , 7884 Sørli eller på e-post til firmapost @lierne-bakeri.no

Søknadsfrist : 31 mars 2009

gje:ote:okrlbe:nt

> Hilm ar Kleppe er b edrift sr åd -

De l 3 giver innenfor omr åd ene str at egi og ledelse. Han har gi tt r åd til ko nkurran se ut satt e bedrifter i over 20 år Hilm ar er ingeni ør og økonom H an er an satt og medei er i r ådgivin gsselskap et Triangel AS

Er styret ditt en ressurs som øker konkurransekraften?

I den forrige artikkelen diskuterte vi styrets arbeidsform og forholdet mellom daglig leder og styret. Mitt utgangspunkt er at styret skal være en særdeles viktig ressurs som kan bidra aktivt i utviklingen av bedriftens konkurransekraft. Lovpålagt krav betrakter jeg først og fremst som en kvalitetssikring av styrearbeidet.

Skal sryrer være en ressurs o ver rid er der vikrig ar sryrer bruker det me ste av tiden r il saker som handler om fremtid og overordnet fokus Jeg er fullsrendig klar over ar der er ber ydelig vanskel igere å arbe ide med fremtiden enn d en kjente hismrien. Allikeve l er det arbeider med overordner fokus og frem r id som er sr yrer s vi k ri gsre oppga ver.

I dagen s situas jon med finanskri se og ber ydelig usikkerher, er ferd igheter t il å arbeide med fremrid av vesent lig bet ydning Tidshori sonten for sryrearbeider vil være betydelig korte re enn i mer srabile tider, samridig som 3-S års perspekriver må oppretth o ldes og vekrlegge s

STYRET OG DAGLIG LEDER Mens styret har en strategisk og over v åkende funksjon skal daglig leder sørge for praktisk g jennomfør ing av bedrifrens dri f r og utvikling

Urfordringen i samarbeider mellom sryrer og d aglig leder blir å finne er balan sert sr yrkeforhold , som gjør ar begge parrer kan gi sitt be sre og fylle sine funksjoner.

Daglig leder er, og vil forrsan være, bedriftens viktigste person, og har normalt en kompleks og krevende jobbsituasjon med swrr press. H an må derfor gis maksima l srørre fra sryrer, og han s auwritet og sel v stend ighet må understøttes, ikke undergraves. Den dagen daglig leder ikke lenger er en ful lgod le der for bedrifren i forhold ril framridige behov og urfordringer, må både styret og daglig leder selv kunne fremme denne problemstillingen - men in ntil dette har dag lig leder 100 pros ent krav på styrers fulle lojalitet.

STYRETS PLIKTER OG ANSVAR Um ver det som er gjengitt som hovedoppgaver for styret i ti dl igere artikler, har styret er sett viktige p li krer.

Den vikrig sre er å påse ar egenkapitalen i bedrifren er intakt, eller utø ve handleplikt når d ele r av denne er gått rapt. Denne innebærer en spesiell plikt for sr y ret til å forebygge nød vendig og fors varli g egenkap iraldekning i bedrifren

Dersom mer enn 50 prosent av selskaper s verdijusterte egenkapiral er gått r apr skal sryrer foreslå konkrete tiltak so m kan sanns ynliggjøre nød vendig egenkapitaltilførsel, eller fores lå oppløsning av selskaper. Derre er en ny og skjerper plikt som kan urløse ansvarsgrunn lag ved mislighold.

Uwver dette har sryret plikt ril å sende årsoppgjøret til regnskapsreg isrerer sene st en måned etter avholdt generalforsamling Dene er en plikr som er straffesanksjonert, der styre leder vil bli bøtelagt hvi s ikke årsoppgjører sendes inn i tide.

For ar er styre el ler er enkelr sryremedlem skal komme i ansvarsposisjon, må det forutsettes ar styrer ikke har oppfylt sine plikrer i forhold ril ovennevnte Dette kan utløse erstatn ingsansvar og / eller straffeansvar.

Erstatningsansvar kan reises både av bedriften, aksjonærer eller krediwrer, avhengig av sakens innho ld og omfang. Utløsning av straffeansvar skjer først når sryrer forsettlig eller uakrsomr ovemer bestemmelser i aksje loven eller skattelo ven (av serring av skaneuekk på egen konto).

Selv om sryrers ansva r i henhold ri l den nye aksjeloven i prinsipper er ut v idet, må vi unngå ar derre reduserer muligherene for å rekruttere eksterne sry remed lem mer. I d enne sa m menheng er der viktig å vise ar b edriften rar sryrearbeider på alvor, og ar sryrer forebygger eger ansvar gjennom strat egisk fok u s og sik ri ng av framtidig konk u rransekraft. ..e,

Rock'n Roll 0

med Arets kake

Temaet for konkurransen Årets kake er Rock'n Roll. Det betyr at du kan være med å

prege «musikken» - her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Alle som har lyst til å svinge seg i dansen kan bli med. BKLF byr opp til dans!

Årecs konk urranse skal bli skikke lig rocka. Og dec er cillan med lin «swing» på sakene også. I fjor var dec skikkelig god oppslurning om arrangementec og BKLF ser ingen grunn cil ac dec ikke skal bli dec i år også. Alle kakeproduserende bedrifcer oppfordres cil å komme med kaker i alle former, men de skal selvsage være pene å se på og i cillegg pyntes ener cemaec Rock'n Roll. Ucseende, smak, kreacivicec og salg barhec er kricerier det legges veke på ved valg av vinner Godt helhetsinntrykk vil gi ekstrapoeng.

Påmeldingsfristen til BKLF er 2. april - så det er foresatt mulig å være med dersom du ikke allerede står på listen over deltagere. Send en e-posc til anders. vangen@nbl.no. Oppgi navn på person som skal delta, bedriftens navn, adresse, celefon og e-poscadresse I konkurransereglene heter det at det skal leveres inn co identiske eksemplarer av kaken der en leveres inn til bedømming innen 16 april kl. 12.00 til Tine

Meieriets FOU -senter på Ka ld bakken i Oslo. Adressen er Bedriftsveien 7 og kontaktperson her er Arne Larsen som treffes på telefon 915 58 675. Den andre kaken skal leveres cil u[S[illing og se rver ing onsdag 22. april kl 14.30 på Hard Rock Cafe på Carl Johans gace 14 i Oslo.

VI KLIPPER LITT I KONKURRANSEREGLENE Kaken lages ener fricc valg og ucforming og skal kunne serveres cil ti personer med 60-80 gram pr person. Presencasjonen er valgfri, men firmalogo eller annen reklame er ikke cillacc. Dec skal smakes separac på både bunn, krem og fyll. Konkurranseregler ellers finner du på www.bakeri.nec. -Il'

smortkorn dWheatie

Bruk av heikorn i br ød har i lange tradisjoner.

Bl øtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og f ø rer t i l medarbeid. Det er likevel n ødvendig for å unngå harde korn i br ødet.

Nå kan dette gj ø res på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen, uten bl øtlegging!

Sun t og naturlig

En av dagens crender er helse. Macen skal være sunn og nacurlig

Andre crender er ecikk/miljø, nycelse /glede og convenience/ prakcisk. Men helse /ve lvære scå r semralc. Av ingredienser ska l dec være mindre sukker, mindre sale, rikcig fen (ikke cransfen), amioksidamer, mer fiber og mer nacurlige ingredienser Decce er posicivc. Bakerbransjen er med på denne ucfordringen.

Fakcum er ac helseaspekcec har være semralc i mange år i bakerbransjen. I Norge har dec leng e være er rike spekcer av grove brød. Tallene viser ac omserningen av fine brød (loff-cyper) har blicc redusere fra 30 127 mnn i 2001 cil 26 961 mnn i 2007. Dec er en reduksjon på 10,5 %. I samme perioden har rugbrødvariamer og andre grove brødcyper øke fra 102 233 cil 157 312 mnn. Dec er en økning på 18,6 %. Noen nyanser i dene bildec har jeg ikke er can med. For eksempel er ikke kneipp, bagueccer og ciabacca medregnec. Men likevel er cendensen klar. Dec omsecces mer grove brødcyper. Grove brød har mye kose fi ber. Hel sedirekmracec liscer opp i sin rapporc: «Ucv iklingen i norsk kosehold 2008», ac øke forbruk av kornvarer er en av målseccingene i ernæringspolicikken. Den samme rapporcen nevner ac inmakec av kosefiber er mellom 16-18 g pr. person pr dag. Forcsan er fiberinnholdec vesem lig la vere enn anbefale inmak på 25- 35 g pr. dag. Så her er dec fomacc ec pocensial for bransjen.

Bakerne kan være smlce av ac de er dykcige i produkcucv ikling og dykcige cil å scøcce myndighecenes ernæringsråd Brødskala'n er ec gode eksempel på dene. Den ble innføre allerede høscen 2005. En undersøkelse i fjor høsc vis ce ac dec var 440 produkcer med grovhecsmerkec. 83 bedrifcer hadde inngåcc avcale med NHO Mac og Drikke som er eieren av ordningen. Så dene går bare oppover. Ener hverc amar jeg ac forbrukerne krever Brødskala ' n på brødprodukcec. Ucen den er dec umulig å bescemme grovhecen på brødec.

Ellers er dec mange andre helsefremmede råvarer og produkcer som er på banen. Spe lc er en. Økologisk er ec annec. Helse verdie n av de m er visse diskucabe l. Men når dec gjelder byggkorn så er helsegevinscen klar. NOFIMA Mac har han ec prosjekc for å fremme bruken av bygg i bakervarer. Smaken er uvane, blir dec sage. Nå har jeg være så heldig å smake på byggcookies. De synes jeg var kjempegode Resepcen ble ucarbeidec av Heidi Berg den gang hun var på daværende Macforsk. Nå er hun medlem av Bakerlandslagec og vil sikkerc hjelpe imeresserte bedrifter i å komme i gang med produksjonen. Så dec er absolun mulig å lage smak fulle produkcer av bygg. Og dene er sunne produkcer.

Konklusjon: Dec er forcsan ec pocens ial i sunn hec. Dec er ikke ucen grunn ac det mesc solgce brødec i Norge i 2008 er Bakers sin Spelcbrød i «N acurlig sum »serien. Jeg cror sunne brødprodukcer kan gi mer penger i A kassen. Øke fortjenesce er en uc- Anders Vangen, daglig leder i BKLF. fordring i mange bakerbedrifcer Marginene er små. Det er cøffe forhold i bransjen. Rammebecingelsene er scramme. Det er viktig å finne uc hva som gir mesc penger i ponen. En god mulighec er fortsan å surfe på bølgen som all erede er der, trenden med sunne og nacurlige produkter.

Interessert i Bakerlandslaget eller Konditorlandslaget?

De to land slagene sk al utvides til 5 medlemmer For tiden er det tre på hvert. Interesserte kan sende søknad om deltakelse til:

BKLF v/A nde rs Vangen, Pb. 5472 Majorstuen, 0305 Oslo. Vedlagt søknaden sendes med CV og gjerne bilder av produkter man har lager. Dessuten kreves en bekreftelse på at bedriften godkjenner deltakelse.

Å Bakerlandslaget .A. Konditorlandslaget.

Målet for landslagene er å profilere og synliggjøre bakerfaget og konditorfaget, skape yrkessto lthet , bedre rekrutteringen og bidra til bedre salg av bransjens produkter.

LANDSLAGENE DELTAKERE PR MARS 2009

Bakerlandslaget

• Andre Løvaa s, Åpent bakeri, Oslo (coach)

• Thomas Valand, Dampbageriet, Kristiansand

• Heidi Berg, Idun Indu strier, Skjetten

OPPDRAGSPLAN PR . MARS 2009

Oppdrag

Kurs kakepynting

Kakedagen

BKLFs landsmøte

Verdens brøddag Pepperkakehus-prosjektet

landslag

Konditor

Konditor

Baker/ Konditor

Baker

Baker/ Konditor

BEDRIFTSINTERNE KURS

Tidsperiode/dato

Dato: 1

22.04.09

04 -06.09

16.10.09

Desember

NHO Mat og Drikke har utviklet en rekke kursmoduler som gjør det mulig å skreddersy bedriftsinterne kurs etter behov. Her finner du flere aktuelle temaer innenfor arbeidsrett og tariff som det er viktig for arbeidsgiver å kunne noe om. På deres bedriftsinterne kurs legges det opp til en praktisk tilnærming til temaene, og er opptatt av at kursdeltakerne skal involvere seg med spørsmål fra egen hve rdag Le s mer om vårt tilbud om bedriftsinterne kurs her.

Kontaktperson: Monica Ahlsen Egeberg, tlf.: 23 08 87 12, ma@nhomd.no

• AU-møte: tirsdag 24. mars

• AU-møte: tirsdag 26.mai

• HS-møte: fredag 4. september landsmøtet (Finnmark)

• AU-møte: torsdag 15. oktober

• HS -møte: onsdag 25. november

Konditorlandslaget

• Pierre X. Chinniah, Ekebergre stauranten, Oslo (coach)

• Annemari Erlbeck, Sverre Sætre, Oslo,

• Mats-Erland Jensen, Statholdergården, Oslo

Lagene skal se lge sine tjenester til sko ler, opplæringskontorer, leverandører, bedrifter og hvem som helst som ønsker profilering saktiviteter, demonstrasjoner, fagkurs eller dyktig faglig hje l p i forbindelse med andre oppdrag. En pro sentande l av godtgjøringen for oppdrag går til admi ni strasjon, sam linger og faglige kurs.

Er du interessert i å benytte lage ne eller representanter fra lagene i oppdrag, så ta kontakt.

Kontaktperson : Anders Vangen, BKLF (e-post-adr.: av@nhomd.no, tlf:: 951 03 354)

Oppdragsgiver

Opplæringskontoret for Restaurant- og matfag i Aust-Agder

BKLF

BKLF

BKLF/OBK

OBK

ENERGISPARING

NHO Mat og Drikke og NHO Mat og Bio har i samarbeid med Enova tatt ini t iativ til et nettverksprosjekt som skal bidra til at lønn somme energisparet iltak blir gjennomført innenfo r kjøttindustrien, bakerier, bryggeri og drikkevarer samt for- og kornb ran sjen. Et rådgiverteam ledet av NEPAS v/ Han s Even Helgerud er engasjert til å gjennomføre prosjektet som har en varighet på 3 år. Det er etablert fire bran sjev ise prosjektgrupper.

Enova har allerede et industrinettverk. Medlemmer av Enova Industrinettverk får årlig gratis tilbud om web-basert benchmarking der bedrifter anonymt kan foreta enkel sammenligning av energieffektivitet.

BKLF vil oppfordre alle bedrifter som ikke allerede er medlem om å registrere seg på www.enova.no/indusrrinettverk.

Kontaktperson: Anders Vangen, tlf. 23 08 87 14, av@nhomd.no

Kostfiber del l

Hva er fiber og hvorfor er det så viktig?

Alle undersøkelser viser at dietter bestående av en høy andel kostfiber bidrar positivt til helse og velvære.

Høyt fiberinntak gir redusert risiko for visse sykdommer som kreft, hjerte-/karproblemer, overvekt og trolig diabete s. Disse fysiologiske helse-effektene gjør at fiber skaper interesse hos forbrukere, ernær in gsfysiologer og helsearbeidere - og fører igjen til at det følges opp av myndighetene. Sist, men ikke minst, er både helsekostbransjen og næringsmiddelindustrien på banen for å inkludere fiber i sine produkter.

KLASSIFISERING Man har lenge diskutert hvordan man kan klassifisere en gitt komponent som fiber. Hvordan skal man måle fiberinnholdet i et gitt råstoff eller matprodukt og hvordan skal fiberbidraget fra en tilsatt ingrediens bestemmes7 Dette er sentralt, siden man mener at er fordelakt ig inntak av fiber er i størrelsesordenen 25-35 g fiber/dag.

HVA ER FIBER? Begrepet kostfiber ble utviklet tidlig på 7900-tallet for å få et mål på den delen av foret som ikke kunne utnyttes av husdyra. Fiber ble derfor koblet til ikke-fordøybare deler av planteføden, som normalt kommer fra plantenes cellevegger og inkluderer cellulose, sekkebegrepet hemicellulose («halv» -cellulose) og lignin. Størstedelen av dette er polysakkarider, men det er viktig å skille ut stivelse siden stivelse normalt omsettes lett i fordøyelsen hos dyr og mennesker. WHO-FAO (CODEX) har ut i fra et fysiologisk konsept definert kostfiber som karbohydratkjeder bestående av minst tre enheter som ikke blir omsatt eller absorbert i tynntarmen. Parallelt er det framkommet flere kjemiske definisjoner basert på at stive lsen i materialet fjerne s og at resten brytes ned og analyseres basert på veieteknikker el ler kjemisk analyse av karbohydratenheter Et mye benyttet begrep i denne sammenheng er ikke-stivelses polysakkarider (Engelsk: Non Srarch Polysaccharides = NSP) som ofte brukes synonymt med kostfiber.

HVA GJØR FIBER? Kostfiber er altså et sam lebegrep, og har store variasjoner når der gjelder kjemisk sammensetning, fysiske og kjemiske egenskaper og ikke minst fysiologiske egenskaper. Verdt å merke seg er også at egenskaper som stør relse og viskositet kan variere fra ulike produksjoner (ingredienser). De blir

BAKER OG KONDITOR

også påvirket under prosessering, som baking eller fermentering (for eksempel beta-glukaner). Dette gjør at fiber i ulike preparater eller næringsmidler vil gi ulike bidrag i vår fordøyelse når det gjelder faktorer som påvirker viskositet, oppho ldstid , vannopptak og tarmkonsistens. Det siste er relatert til tarmfloraen, og her fungerer de ulike fiberstoffene dessuten som mat for vennlige bakterier som kan være med på å utkonkurrere skadelige bakterier. Når de gode bakteriene, populært kalt probiotika, spiser (fermenterer) de gunstige fiberkomponentene (prebiotika) produseres dessuten korte fettsyrer som er bra for tarmcellene våre I prosessen produsere s det også energi, og det er dette so m er bakgrunnen for at beregnet kaloribidrag fra fiber diskuteres internasjonalt og er oppe til revisjon.

STADIG NYE KILDER Det arbeides med å harmonisere definisjonene av fiber, basert på fysiologiske forhold og kjemiske analyser. Dette har vist seg å være vanske lig, siden nye kilder til fiber stadig blir identifisert. Midt på 70-tallet ble andre polysakkarider, som enkelte fortykningsmidler, lagt ril definisjonen. Senere er også andre o ligosakka rider (fruktose- og galaktosebaserte) ink ludert, ba sert på deres ikke-fordø yel ighet i tynntarmen og fermenteringsegenskaper i tykktarmen. Siden de fl este positive he lseeffektene av kostfiber er vist i epidem iologiske undersøkelser, hevder mange at kostfiber bidrar positivt til vår helse ved inntak av fiberrike korn og vegetabilbasert føde - sammen med tilstedeværelsen av andre plantestoffer. Det virker svæ rt logisk for undertegnede ar lange kjeder av betaglukan vil ha en helt annen fysiologisk effekt enn korte kjeder av nedbrutt inulin eller kjemisk modifisert stivelse (maltodextr iner) - som i følge en av defini sjonene kan kla ssifiseres som fiber.

NY FORSKNING Ved Nofima Mat arbeider vi med å analysere fiberinnholdet i råvarer og produkter og tilpasser metodikken ril de ulike stoffene som kan klassifiseres som fiber. For tiden er det størst aktivitet rundt bygg og havre, og vi arb eider spesielt med betaglukaner fra disse Vi arbeide r sam t idig med modellsystemer som ska l kaste lys over hva som skje r under fordøyelse og bakteriell omsetning i tarmen. Les mer om denne forskningen på www.nofima no -Il'

t,U oalgo/t,U le:Le:

BAKERI, KONDITORI OG KAFFIBAR

Bake ri , kond i tor i og kafliba r t il sa lgs.

KONTAKT Alf på telefon 917 65 480, Harry Bakeri og Kaflibar, Lyngdal.

NORSKEID POLSK BAKERI

Spesialproduksjon med l everanse hver 14. d ag ti l norske bakerier (AS - gjeldfri ).

KONTAKT Per på te l efon 9 17 87 606.

BILLIG FERIE - ØSTERSJØENS RIVIERA

Nytt norsk pensjonat i Miedzyzdroje til le i e.

Se: www.villaerland.com

KONTAKT Per på te l efon 917 87 606.

KAKEDISK MED KJØL TIL SALGS

Disken er 2,5 meter l ang og er i god stand.

KONTAKT H agavik H jemmebaker i AS, ved A rn e Arentzen på te l efon 56 30 58 50.

DIVERSE

BAK E O FF ovn m / raskeskap. Finnkode 16014175

JEROS 511 0 oppvaskmask i n. Finn kode 16008982

BOLLE-maskin autm./GLIMEK Finnkode 16014205

CLASS IC hercovn SVEBA DAH. Finnkode 16014141

Uts t yret har stått i prod u ksjonsursalg, (se fin n .no)

KONTAKT K. 0. Sørense n t l f. 9 16 37 676.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net under kjøp og salg

ot,U llng le:olg

STILLINGER LEDIG I NYETABLERT BAKERI

• Produ k sj onssje f bake ri

• Konditorer

• Pro d uksjo n ssje f kondito ri

• Bakere

Bodø Bakeri er et nyetab l ere bakeri i Bodø

HENVENDELSE Bjarne på telefon 9 11 98 291, mai l: bjarne @bodobakeri.no.

DYKTIG BAKER ELLER BAKERASSISTENT

Dyktig baker ell er bakerassistent søkes snarest med interesse for øko logiske bakervarer.

HENVENDELSE info @sva l bardvillmarkssenter no.

BAKER MED SVENNEBREV

Mesterbakeren as, av d Trondheim søker baker med sven n ebrev.

HENVENDELSE Morten Fredheim , morcen.fredheim @mes terbakeren.no

MEKANIKER

Horni Baketeknikk søker mekaniker med erfaring fra bakeribransjen.

HENVENDELSE Dag H orni på telefon 67 10 16 00, dag @horni-baketeknikk.no.

KONDITORMESTER , KONDITOR , BAKER

Solbrød Bakeri og Konditori AS på Kokstad like utenfor Bergen søker nye medarbeidere.

HENVENDELSE Jo h nny Wi l he l msen, t lf. 95 24 74 03, solbrod@solbrod.no.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under ledige stillinger

RETURADR FSSE

Vesc Vind Media AS Bruhagen Semrumsbygg N - 6530 Ave røy