Baker & Konditor 3. utg. 2008 107. Årgang

baKEr og Konoltor

26

RESEPTER

Mats-Erland Jensen, Øystein Løvlie og Jørn Tronrud viser sine kun ste r

12-18

DAGLIGVAREBRANSJEN

Dagligva reb ransjen er vik tig for mange av oss, og vi er avhengige av et godt sama rbe id. Vi har fått kjedene i ta le.

24

VÅR - TID FOR LIVSLYST

Vi ser på krea ti ve sala t er og vårkaker. Hvordan kan vi variere utva lget vårt, og kan vi utnytte våren bedre 7

36

FATTIGMANN

Håndve rks bakeri med suksess. De har vokst seg score på ko r t tid , og res ponsen har vært strå lende.

42

GJESTESKRIBENT

Mi ll bas Bernt 0. Søv ik reAekte rer over endringer i forbrukervaner og hvil ke konsekvenser det får for bransjen.

DAGLIGVAREKJE~ENE er viktige k ild:r t i l salg 1/ ////1 1fi t av bake r varer, og va re produkter er pa sin side høyt prioritert e ho s dem. Dagligvarebransjen må ko ntinuerlig tilpasse seg kund enes ønsker og krav, og nå er blant annet Aere butikk er utstyrt med egne, små bakerier. Befolknin ge n har gjennomgått sto re endringer i li vsfø rsel i lø pe t av få år, og med d ette har også kjøpem ønste ret for andr et seg Miljø og h else er temae r som er mer ak tu e ll e enn noen gang, og disse styrer også i større grad hva vi plukker med oss når vi er på butikken. Det gjør at det i fremtid e n vil st ille s enda større krav til vår bransje o m hurtig omsti l lin g for å produsere det so m kundene til enhver tid etterspør. Det vil kreve øk ende fokus på egen pr od uktutvikling og i kke minst et tet t sama rb eid m ed da gligvarebransjen.

V Å REN kryper fr em og fører m ed seg en lystigere stemning hos de Aeste. Vi går alle rundt med en mengde vårsymboler i underb ev isst h ete n, og vi her i redaksjonen har grublet litt på hvord an vi kan bruke di sse sy mbo lene for å knytte bakervarer til våren. H va ska l til for at man skal tenke:« For en deilig dag. Jeg tror pmme n Jeg m å kjøpe en vå rkak e» 1

lnnholo

BAKER OG KONDITOR

N R 3 · 20 0 8 · 107 Å RG ANG Magasinet g is ut i N orge

ANSVARLIG UTGIVER Bak er og Konditorbran sjens Land sforen in g (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo BESØKSADRESSE Sørkeda lsve ien 6

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 · E- POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSR Å D Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddb jørn Roksvaag (reda ktør), Per-E rik El lefse n ( h&e teknikk), Gret h e Johan sen (Sigurd Ecklund AS), H åkon Augestad (Etterstad vg. sko le). M ar it Haugdal (Matforsk)

REDAKSJON/ANNON SE SALG Vest Vind Med ia AS. Ori gosenteret Kårvåg, 6530 Averøy. TELEFON 7 1 Sl 34 70 · TELEFAX 7 1 Sl 34 73 • E- POST post@vvm.no

ABONNEMENT

T ELEFO N 7 1 Sl 40 OS · E- POST fagblad @vv m.no

REDAKTØ R Oddbjørn Roksvaag TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn @vv m.no

FORS I DEBILDE To re Røyneland. Image Ph oto AS

GRAFISK DES IGN OG PRODUKSJON Hatlehols AS · www.hatlehols.no 080389·03

ISS N 0803 -253X

LEDER BKLF

Dag li g leder Anders Vangen ønsker en lik v urdering av svennep røven 4

BAKERLANDSLAGET OG KONDITORLANDSLAGET

To lag ska l søke heder og ære

GJESTESKRIBENT

Bernt 0. Søv ik skriver om endrin ger i forb ru ksva n er.... 9

DAGLIGVAREBRANSJEN

Bransjens forhold t il dag li gvarekjedene

LEVERANDØRNYTT

N ye produkter på markedet

KJENDISPRATEN ·21

Marit

Sa

RESEPTER KONDITORI

Mat s-E rland Jensen hos Nobel Co ndi

RESEPTER BAKERI

RESEPTER PÅSMURT

Jørn Tronrud hos PALS

INGREDIENS

Nøtter

BAKO NYTT

Videre fremdrift....

BEDRI FTSPRESENTASJON Fatti g mann AS

I Fagpressen(f:) OPPL AGSK ONTROLl AT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2008

BKLF MEDLEMMER

BEDR IF TSKUNDER

BEDR I FTSKUNDER UTLAND

BEDR IFT SKUNDER

PRIVATE

PR I VAT E UTLAND

HONNØR / STUDENT

PRØVEABONNEM EN T

1. årsabonnement ink l. i med le mskontingent 1 årsabon n ement kr 595. -

1 årsabon nem ent kr 650,-

1. ekstra årsa bonnem ent kr 199, -

1. årsabonnement kr 395. -

1. årsabonnement kr 450,-

1. årsabonnement kr 250,Prøveabon nement 3 ut gave r kr 100. -

MARKEDSPLASSEN Kjøp

bklF

Leder i BKLF.

Anders Vangen.

hUO( oKal KunnoKapollota llggE.'J

TEKST ANDERS VANGEN FOTO CHRIS ERLBECK

I høydehopp er det som kjent mulig å legge lista så lavt at alle klarer å komme over. Men skal en utøver ha noe å strekke seg etter, må lista heves. Det som er bransjens utfordring er å plassere kunnskapslista for baker, og konditorfagene i «rett» høyde. Spørsmålet er: Hva vil bransjen at lærlingen skal kunne når de har bestått svenneprøven?

Min påstand er at det er en nær sammenheng mellom hvor lista ligger og den innsatsen som må gjøres for å komme over. Der vil si der er nær forbindelse mellom der som kreves til avs lunende eksamen (les svenneprøve), og und ervisningen og den faglige og praktiske treningen som blir rilrerrelagr.

I min tid som lærer i matematikk i ungdomsskolen i 70- og 80 -årene var jeg, som de fleste andre lærere, oppran av ar elvene sku lle få gode karakterer. Undervisningen måne tilrettelegges pedagogisk fornuftig slik ar innlæringen ble effektiv. Målet var å gjøre elevene i stand til å løse de matematiske problemsti llingen e som pensum hadde fastsan. Pensum ble bestemt av en rammeplan. Men det er en kjensgjerning at avs lunend e eksamen styrte undervisningen i sto r grad. Avslunende eksamen var med å legge li sta for hva som elevene sku ll e kunne. Jeg så på de eksamensoppgavene som var girt de siste årene og visste hvordan de ble bedømt, og dermed visste Jeg som lærer hvor jeg skulle sene inn hovedtyngden av undervisningen for ar elevene skulle lære seg det som ble forventer og klare å prestere en avslunende eksamen med et godt resultat.

I tillegg ble der gjennomført normerte prøver som sku ll e hjelpe oss lærerne med å vite hvordan vanlige matematikkprøver skulle bedømmes, hvor mye elevene måtte kunne for å få en G eller en M. Ved hjelp av dette ble bedømmingen relativ lik på landsbasis. Og systemet var slik at en «Meget godt» til

avs lun ende sentralt girt eksamen, viste der samme kunnskapsnivå om du kom fra Kirk enes ell er Krist ian sand.

I svenneprøve - Norge er li sta ikke lagr på er bestemt nivå for hele lander. De loka le prøvenemndene utarbeider sine egne svenneprøver, se lvsagt erter bestemte retningslinjer, men likevel. Evaluerings- og bedømmingskrireriene er heller ikke samkjørt. Det betyr vi vet ikke helt hvor kunnskapslista li gger de ulike steder i lander. BKLF sin hovedstyre har drøftet problemsti llingen og ønsker å gjøre noe med derre. Vi ønsker å beste mm e nivåer, og vi ønsker å lage eksempler på svenneprøver som anbefales brukt over hele lander. Prøvene skal følge evaluer ing skriterier som vil bety at vi vet at de som har bestått svenneprøven har den gr unnl eggende kompetansen og ferdigheten som forventes. Som nevnt er min erfaring ar svenneprøver lagr på et faglig so lid nivå vil bidra ril å effektivisere opplæringen. Bransjen trenger effektiv opp læring for å få gode fagarbeidere som kan rakle alle de faglige utfordringene som finnes når det gje ld er ulike korntyper (både gam le og nye), martrygghetsregler, g lutenprobl ematikk, økologisk bakst osv. Dessuten bidrar fag lig basis ril yrkesstolthet.

Sven neprøvesystemer og evaluer in gsordninger for Kunnskapsløftet skal bestemmes denne våren og der er å håpe at reglene gjøres så fleksible ar d er blir mulig å foreta den kvalitetsforbedringen av systemet som vi ønsker.

MIN KONKLUSJON ER AT et sen med sentra lt g it te svenneprøver til bruk for hele landet kan være til god hjelp for prøvenemndene. Det vil gi et mer enhet lig nivå på avs lunend e svenne-prøve ove r hele land et, bidra til effektiviser ing av opp lærin gen og bidra til en dykt igere og sto lt ere bransje.

Det trengs med and re ord en kunnskaps /ist. I fellesskap må vi finne ur hvor den ska l ligge ,3,

Belcolade Chunks er ekte belgisk sjokolade i biter so m er lag et av 100 % kakaosmør.

Sjokoladebitene har en smak som melkesjokolade og passer perfekt til a ll hvetebakst, muffins, cook ies og scones.

Be/co/ade

Varenummer: 2 1023

Varenavn : B elcolade Chuncks 10 mm me lkesjokolade

Emballasje : 20 kg sekk

Belcolade Chunks · · ·

Fremgangsmilte tilsett sjokoladebitene på Elt deigen på vanlig måte og k å 220 ac i ca a minutter sluttenav eltetiden Bollene ste es p

Fra bklF

BAKERLANDSLAGET OG

KONDITORLANDSLAGET

hua ~kjE.r'J

TEKST /\~Ji') l 1\\ \/1\NC ,IN FOTO V I\ I VIN I l Ml I l i/\ N,

Baker- og konditorlandslaget har vært en realitet helt siden høsten 2003. En rekke profileringsaktiviteter har blitt gjennomført i denne perioden og lagsmedlemmer har deltatt i konkurranser både innenlands og utenlands.

Der kan nevnes ac kond icorene k larte å kvalifisere seg ri l Bocuse d'Or i Lyon og konkurrerce der med de besce i verden. Bakerne har vunnec sølv i e n nordi sk konkurranse i Danmark.

Ecc er håp om en bedrer økonomi gjennom sa lg av Landslagsbrøder og andre artikler, sk ul le det sa tses mer offensivt på Aere konkurranser. På sl utt en av 2006 og i starten av 2007 v iste det seg sv iktend e økonomi fordi sa lg av Land slag sbrødet ikk e gav den inntjening so m var forventet. En grunn var ac få bakere valgte å produsere brødet.

Den økonomiske situasjonen ført e ti l en grundig gjennomgang av lagets funk sjon og effektiv itet i 2007. Prosessen førr e frem r il enighec i ec møre i januar 2008 om å videreføre landslaget. Eller det vil si landslagen e. Det er nå beste mt at det skal være co lag, et Bake rl an dslag og et Kondicorland sla g.

Lagene bygges opp som co se lvscendige enheter og adm in istreres av hv er sin coach. N ev nte coacher må ha kunn skap og engasjement og ha go d br an sjeinnsikt. En coach må ha gode kommunikasjonsevner, ha evne ti l å organisere og lede, sa mt kunne representere landslaget i offentlige sammenhenger. Vedkommende skal også delta i ti lrett eleggingen av det prakti ske arbeid, sa mlinger og kurs som ska l avholdes, samt lage fremtidsplaner med konkrete må l, og aktivitetsp laner for sitt lands lag.

Lage ne administreres av et styre på 3 personer. På årsmøtet (bedriftsforsamlingen) for lands lagene i januar, hvor bakere, leverandør er, opplysningskontoret og BKLF var represent ert, ble følgende va lgt til sty ret :

• Gunnar Clifford, leverand ø ren e

• Torunn Nordbø, Opp lysn ingskontoret for brød og korn

• Anders Vangen, BKLF

Eirun n Anette Akse fra Naustda l Darnpbaker i ble norgesmester i kondito rkun st i 2007.

Styret ska l i t il legg ha overoppsyn med konkurran sene i bakerog konditorbransjen. Det som ska l på plass i der videre arbeider, er å avklare d elcak ere på lag ene, utarbeide nødvend ige vedtekter og lage planer for aktiviteter, kurs og events som g ir he le bransjen po sit iv profil ering For formå l er med Bakerla nd slaget og Kond icor landslaget er «å øke statu s innen for de nevnte fag, sørge for rekruttering, økt fagkunnskap, samt å d elca i konkurranser og skape publi sitet utad».

Interesserte kandidat er t il lands lagene oppfordr es til å ta kontakt m ed styrerepresentantene for nærmere samta le.

NM UNG KONDITOR OG NM UNG BAKER

NM Ung kond icor b le sist gang gjennomført hø ste n 20 06 Vi nneren Annemari Erlbeck kva lifiserte seg til og deltok i Wor ld Ski ll s i Japan hø ste n 2007. Denne høsten arrangeres nytt NM Ung konditor Ko nkurran se n ska l gjennomføres i Stava nger 14.- 76. oktober 2008 sam m en med NM i alle de andre yr kesfagene so m delt ar i World Ski ll s. Neste Wor ld Ski lls-arr ang ement går av sca belen i Calgary i Canada høsten 2009. Det betyr at vinnerne i Stavanger kommer d i t. Det nye st yret for land slagene/konkurranser (se informa sjon Bakerland slaget og Konditorlands-laget) vil vurdere om d et ikke vi l være mu lig og praktisk fornuftig å gj enno mfø re NM Ung baker sa mtidi g. Bakerfaget har vært ec såka lt prøvefag i World Ski lls og sa nnsynligheten at d et vil også b li konkur r anse for bakere i Canada er stor.

Enkelce av BKLFs reg io nssa mmenslutninger har t idlig ere år gjennomført uttak skonk urr ans er. Regionene oppfordres også i år å ti lrette legge slike Faglig fokuser ing og positiv profileringseffekt for bransjen lok al t vil være god Dessuten vi l det kunne bidra til å få frem gode kandidater til både Wor ld Skills og eventuell ti l andre interna sjo nal e konkurranser Å kunn e vise til gode plasseringer i konkurran se r vil i ti ll egg ha betydning for rek ruttering til land slage ne og v il ga n ske sikkert ha stor ve rdi for d en enkeltes per so n lige karriere.

T il orientering arbeides d et for å gjenta suk sessen m ed NM konditorer (voksne) i Å le su nd i augusc/september 2007. Det vurderes også NM for voksne bakere.%

Vi tør påstå at tralleovnen fra Revent rett og slett er den beste på markedet - en trygg investering.

Den un ike teknologien gir beste stekeresultat med overlegent vo lum og minimal uttørking av produktene. I tillegg har ovnen lang le vetid og et meget enkelt vedlikehold.

Revent tralleovn gir både brødet og bedriften et realt løft! Les mer på:

MER LØNNSOMT

KILDE FYI KL S1\\AN\JrN I VlRDL ,\f\JD

En undersøkelse Norsk lnscicutt for landbruksøkonomisk forskning har gjennomføre b lant økologiske melkebønder, viser ac bøndene har bedre økonomi nå enn før omlegging og ac gårdene er effekcivc drevec. Resulcacec fra sammenlikningen mellom de økologiske brukene i undersøkelsene visce ac de besce økobøndene hentec gevinsten ved lavere kostnader.

MER RAPPORTERT MATSMITTE

KILDE HA:--Jl)E[ Slll ADf T FK

Statistikken over antall miscenkte macbårne sykdomsutbrudd i Norge for 2007 viser en økning i forhold til tidligere år. Totalt ble det varslet 82 ucbrudd av mistenkt matbåren smitte i 2007. I 2006 var det 6S. Det viser den ferske oversikten fra Folkehelseinstituttets utbruddsvarslingssystem Norske myndigheter mener ac økningen i fjor hovedsakelig skyldes bedre varslingssystemer, og ikke et økt antall tilfeller.

NØKKELHULLSBRØD MED

10 PROSENT SUKKER

KILDE RK I f'ORBRUKlRINW[KlVlREN l

FBI har i lang tid fulgt med på hva både myndighetene og butikkene gjør for å hjelpe forbrukerne til å spise sunnere mac. ICA opererer med nøkkelhullsmerkec i sine butikker, et symbol som svenskene har brukt siden 1989. Men da FBI var i Sverige for å se nærmere på ordningen, oppdaget de at nøkkelhullet ikke alltid ledet cil de sunneste varene Blant annet inneholdt makrell i tomat for mye fett, og var dermed ikke sunt nok for nøkkelhullec. Samcidig fikk både loff og brød med sukker sunnhecsmerkec. Det ble funnet ec brød, inneholdende nær 10 prosent sukker, som var ucstyn med symbolec. Nå er Norge, Danmark og Sverige enige om ac nøkkelhul lec skal bli det offisielle sunnhetsmerkec i Skandinavia. Seksjonssjef i Maccilsynec, Mereche Sceen, opplyser at kriceriene i nøkkelhullet er endrec i cråd med norske koscholdsanbefalinger Det betyr at loffen ikke vil få nøkkelhullet, for anbefalingen er ac vi skal spise mer grovt brød og kornprodukter. 0

SKAL

BRØDFØ HANDBALLEN

KILDE ØS I ltNlllNCtN

Elverum Håndball har inngått ec samarbeid med Kjelscad Bakeri AS om ec nytt, sunt, grove og velsmakende brød. Brødec blir å få kjøpt i de Resce kjedebueikkene fra Kongsvinger i sør og opp cil Koppang. Elverum Håndball vil sine igjen med en krone for hvert enesce brød som blir solgc.

Brødforbedrer

for spelt - uten sukker og hvetegluten

Opu s 250 er en ny brødforb edr er mynt et på speltbr ød Lengr e hold bar het og sa fti ghet helt ut en hveteg lut en og sukk er.

KaKE.marKE.oE.t. Er LKKE. hua oE.t. uar

Kakemarkedet både i Norge og i Europa forøvrig har endret seg radikalt siden tusenårsskiftet. Tidligere var kaker et alternativ for godt voksne mennesker og store anledninger. I dag er porsjonskaker som muffins, donuts , brownies og cookies reelle alternativer til annet snacks når unge mennesker i alle aldere skal ha noe godt i farten eller noe å by venner når man samles etter skoletid, møtes på idrettsplassen eller skal på stranda om sommeren.

I der sis r e riårer har forbr u kernes kjøpekrafr forbedrer seg kraftig sa mtidig som «singelsamfunnet» har oppståtr. Ikke nok med at mer enn 50 % av husholdningene i Oslo består av 1 person ; vi so m er gifte, sa mboende eller har kjæresre leve r også som single mennesker i hverdagen. Folk jobber til ulike rider, åpningsr ider i but ikker er utvidet, vi reiser mer og der er lange flere fritid st ilbud ril både barn, ungdom og voksne enn der var tidligere. Denne utviklingen har også ført til grunnleggende endr inger i når og hvor folk spiser sine målrider.

Før i tiden var der i ri ll egg slik ar foreldrene lærte opp sine barn ril å lage mat slik de se lv hadde blitt lærr der av sine fore ldre. Nå er der de unge som rar med nye mattrender inn i hjemmene og lære r foreldrene sine å spise kinamat, meksikansk mat ell er brownies for den sa ks skyld.

Disse endringene stiller store krav til p rodusenter av næringsmidler Men, siden trenden er internasjonal, gir den også store muligheter for eksport av norskproduserte varer dersom v i evner å utvik le unike produkrer som forbrukerne v il ha og som fører til kategorivekst og økt inntjening i he le verdikjeden. Der å lansere produkter er ingen menne skererr, og før man lanserer er nyrr produkt for hande len bør man ha fårr gode svar på spørsmålet;« Hvorfor skal handelen ønske å selge og hvorfo r skal forbrukeren kjøpe derre produkter 7»

I en verden der nye produkter srår i kø for å lanseres i markeder og forbrukeren er stadig mer kririsk ril hva man spiser, er velsmakende produkter som smaker

likr hver gang en forursetning for å lykkes. Aktørene i kakemarkedet konkurrerer ikke lenger bare med hverandre - de konkurrerer også med leverandører av sjokolade, snacks, pølser og isk rem Felles for produkter i diss e varegruppene er ar over 90 % av de be slutninger om kjøp som forbrukeren tar, tas i butikken. Konkurr enter, slik som so m Freia, Nidar, HennigOlsen Is og Diplom-Is har drever m ed målrerrer merkevarebygging i mange, mange tiår.

Når vi på Millba starrer med indusrriell produksjon av amerikanske kaker i 1999 og flagger at vi hadde ambisjoner også utenfor landets grenser, var der mange som mente vi var gale. De hadde nok helt ren i der. Vi har imid lertid hele tiden. cross dårlige økonomiske resulrarer de første årene, harr klokkerro på varegruppen amerikanske kaker både i Norge og på ulike markeder i Europa. En klar forutsetning var at vi måne renke helt annerledes enn de aktørene so m allerede produ se rre kaker, og v i måne få flere mennesker ril å sp ise kaker.

I 2008, har vi en målsening om å produsere og selge 40 millioner kaker fra vårt anlegg i Sk ien. 22 millioner av disse kakene skal selges i Norge, mens resten skal selges i 15 land ure i Europa. Vi tror hovedårsaken til ar en kjede i Belgia, Tyskland eller Estland kjøper Aunt Mabel's produkter fra Norge, er ar vi kan tilby nye produkter som treffer nye målgrupper og som selges i er konsept og ikke bare som er produkr. Ved å gi produktet tillegg sverdier, kan man ra en høyere pr is til forbruker Derre skaper økt inntjening for alle i verdikjeden. Derre er igjen avgjørende for å drive forr sa n innova sjon og merkevarebygging.

Rammebetingelsene for å drive m ed lønnsom eksporr av norskproduserte kaker er meget bra. Råvarekostnaden er stort sen den samme so m hos dem vi konkurrerer med i Europa, og norske arbeid srakere er flinke ril å jobbe. En grunnleggende forutsetning er allikevel at man sarser på å utvikle seg ur i fra de mulighetene man har ved å produsere i Norge, og ikke fokuse rer på trusselen so m utenland ske konkurrenter utgjør både i Norge og i urlander. ,c

NYE TRENDER

KILDE I 11 !1 ' ' i l I

Menyprisene vil bli høyere som følge av høyere marvarepriser på verdensbasis, og kundene vil ha stadig raskere serv ice. Derre e r noen av trendene imerna sjonale resrauranteksperrer ser for riden Rene dessemesrauranrer er en annen internasjonal trend, og slike er kommet blant annet i New York, California, Japan, Storbritannia og Barcelona Det vil også bli stilt større krav til sunne alternauver for barn, siden fedme hos denne gruppen er et stadig økende problem. Kundene vil srille andre krav til porsjoner De vil ha mer styring over måltidet, inkludert st ørrel se på por sjonen e. Mindre retter gjør der mulig å bygge opp målrider slik de ønsker. Sisr, men ikke minst blir der sra d ig sr ørre interesse for hvor mat en kommer fra og hvordan den er produsert. Økologiske marvarer kommer ril å forrserre å øke og få større innpass hos serveringsstedene

KVINNEN ER FORBRUKEREN

KILDE 111:l c' I U ,I l i f., C. I I,

Kvinner har tatt makten over det moderne forbruket, og det er henne vi bør tenke på når vi skal markedsføre produkter. Hun har konsernsjefstillingen i de aller Aeste hj e m i Skandinavia i dag, og hun gjør jobben godt.

Den skandinaviske kvinnen har mye penger, og hun er fri til å bruke dem slik hun synes best. Pej-gruppen har regner seg frem ril at halvparren av Ska ndinavi as supermarkeder ville gå konkurs hvis menn ble sarr i spissen for samtlige familiers innkjøp. Kvinner styrer 80-90 % av de daglige innkjøpene, og undersøkelser viser ar menn helr klarr trives besr med handleliste hvis de skal på butikken. Når de først er der, raser de gjennom butikken så raskr som mulig, i håp om å få med seg 8 av de 10 ringene på l isren. Menn er også sværr «firkantede» i innkjøpene sine; Hvis kerchupsorten han fikk beskjed om å kjøpe er ursolgr, kommer han romhendt hjem. Kvinner lerer ener alrernariver ril der ursolgte produktet.

LETT I NORGE, FETT I SVERIGE

KILDE •l·\ ' .lli[\l',I ·\ , li I ! ,

Lerr-trenden I Sverige er på vei ur, og svenskene vil ha fer og narurlig mar Der viser en undersøkelse fra ACNielsen Sverige. Svenskene har nå tarr til seg begreper «narurally good for you» og velger flere fenrike og narurlige produkter. - D en ne trenden gjelder ikke i Norge, sier Sifo-forsker Annechen Bugge. Hun hevder ar helserrenden i Norge aldri h ar vært så sterk som nå, og at frukr og grønnsaker, fet fisk og magre kjøtrvarer har salgskurver som går retr oppover.

50 PROSENT MER ØKOLOGISK I BUTIKKENE

KILDE : '· ,. >I

Både urvalg og salg av økologisk merkede matvarer øker kraftig i norske butikker. I 2007 hadde øko logiske varer i NorgesGruppens burikker en økning på om lag 50 prosent. Marvarehuser Ultra hadde alene en veksr på om lag 73 prosent fra 2006.

BRØD SKAPER STRID I ALTA

KILDE r 1, 'I

Ener ar det nye «Alra IF-brøder » kom i salg, har Coop Finnmark besremr seg for ikke å forlenge samarbeidsavta len med Alra lclretr sforen ing Coop selger ikke dene brøder i sine burikker, og ele mener der er urimelig at de skal være sponsor og samarbeidspartner når Alra IF velger å benytte seg av konkurrentene som ursalgssteder.

- Sponser vi Alra IF, så blir der nesren der samme som å sponse konkurrentene våre, sier direktøren for Coop Finnmark, Jan- Iv ar Alsen. Alra IF synes der er beklagelig ar Coop Finnmark har trukker seg, og sier ril avisen ar de ikke var k lar over ar elene kunne skje.

MATVAREPRISENE STIGER

KILDE

Brøclfrokosren blir oppril SO prosent dyrere. Årsaken er klimaendringer, noe som gir høye råvarepriser på hvere og mais i der internasjonale markedet. Men også der norske jordbruksoppgjører spiller inn. Hvereprodukrer, meieriprodukter, oljebaserte varer og kjørr , og fisk kommer ril å kosre mer.

Daglige nyh e ter finner du alltid på www.bakeri . net

Som følge av inlern organisasjonsutv ikling søker v i nå ny medarbeider til var markedsavdel ing. Vi ha r el offensiv!, innovativt og fag lig utfordrende markeds- og salgsmilJø der k a rrier e- og kompetanseulvikling ti llegges slor betydning , bl.a. gjennom videreutdanning ved Orkla Sales Academy. Målsettingen er å ulvikle dyklige medarbeidere som kan fylle fremlidige lederrol ler innenfor bedriften og konsernet.

Les mer om slillingen pa www.idun.no, www orkla.no eller www.finn.no Søknads/risl er 1. ap ril 2008

Kjedesalgssjef

~t.or t.rlu~E.I blant. KunoE.r og an~at.t.E.

TEKST OG ILLU STRASJON I ll l i li kl ( d\ l c I I<

Ultras ordning med bakeri i butikkene er en stor suksess. Av de 13 Ultrabutikkene i Norge er 9 utstyrt med egne bakerier.

I cillegg åpner y((erligere cre bueikker i løper av årer. Marianne Øiahals, som er informasjonskonsulem hos Meny-Ulcra, sier ac salgscallene klare viser scørre kjøpeg lede hos kundene i de bueikkene som har bakeri. - En gjennomsni((lig bakeriavde ling hos oss omse((er for lik e mye som en liren dagligvarebucikk alene; me ll om 15 og 18 millioner kroner i årer. Kundene som kommer til oss sier ac de handler brød hos oss fordi brødene er ferskere. Der ac vi baker i butikken gJør også ac vi slipper uansporc, siden brødene bakes der de se lges, forceller hun.

FERSKE VARER Nå blir alle nye Ulcra -bucikker designer med bakeri, og de gamle butikkene blir bygd om for å gjøre plass ril de((e lønnsomme konsepcec.

- Brød og andre bakervarer er hele klare den vikc igsce varegruppen for oss. Undersøkelser viser ac ferske og gode bakervarer er hovedgrunn for bucikk-valg, så der er klare ac der er vikcig for oss. Ved å ha bakerier i bucikken kan vi he le eiden cilby ferske bakervarer, både ril ku nd ene som kommer cid lig på morgenen, og de som kommer fem minu((er før scengetid, sier Øiaha ls.

HELØKOLOGISK I mars åpner en ny U luabucikk i Sørlands -sencerec i Krisciansand. I denne bucikken lanserer Ulua der førsce he iøko logiske bucikkbakeriec sin - Vi har ambisjoner om ac all e

Ulua-bucikker skal ha heiøkologiske bucikkbakerier i løper av årer. Der som blir utfordrende er å få stor nok cil gang på økologiske råvarer, forklarer Øiahals.

- Siden vi baker abso lu cc ale økologisk i disse bakeriene, er der snakk om store mengder råvarer. I forbindelse med planleggingen av butikken i Krisciansand var der en ucfordring å få på plass de nødvend ige komrakcene med leve randører

- Ec score problem var ac der ikke var en enesce mølle som leverce økologisk mel ril si lo Meler kom kun i sekker, og der dugde ikke ril våre bruk, i og med ac vi skal bake de mengdene som vi skal.

INGEN REKRUTTERINGSPROBLEMER

Ulcra ska l også åpne en ny bucikk på Lade i Trondheim, og i mocseming ril mange andre bedrifcer opplevde de ikke mangel på Jobbsøkere

- Vi var overvelder over hvor mange kvalifiserce søkere vi hadde å velge me ll om. En de l var t il og med overkva li fiserce, symes vi. Vi valgce gode voksne bakere med lang fareseid i bransjen, og er svære emusiasciske med ranke på den kompecansen de har med seg. Øiaha ls mener ac arbeidse id er en av hovedgrunnene ri l ac de er en populær arbe idsp lass.

A

Ma rianne Ø,aha ls er gode fornoyd m e d

Ule ras ba keri konsept.

Det går mot hardere kamp om ferske bakervarer i dagligvarebransjen.

- Selv om våre bakere også begynner tidlig, er det nok ikke i nærheten av de tidene som er vanlig i mange andre bakeri-bedrifter. Vanlig oppstart for en baker hos oss er klokken 06.00. En del av bakeriene er også utstyrt med glassvegger, slik at bakerne får en helt annen kontakt med kundene enn han el lers ville ha fått.

- Vi har fått svært positive ti lb akemeldinger fra bakerne om denne ordningen.

De får mye skryt og positiv oppmerksomhet gjennom denne kun dekontakten. I tillegg skaper det jo en egen trygghet for kundene. De får jo se med sine egne øyne at baksten foregår under hygieniske og ordent li ge forho ld, sier Øiaha ls. 46'

OEt oagllgE b(ØO

TEK ST l l lll>I I I (,P i( l i!

Hvordan er forholdet vårt til dagligvarekjedene? Vi har stilt tre enkle spørsmål til fem av de største. « Hvem får dere bakervarene deres fra?», « Hvor stor omsetning har dere på bakervarer?>> og « Hva betyr bakervarer for dere?>>.

REMA 1000

TOVE F. KVALNES

Vår hovedleverandør på ferske bakervarer er Mescerbakeren som har 8 bakerier runde omkr in g i land et, og i tille gg har de 8- 9 samarbe id sbake rier.

Vi kjøper for ca 56 0 mil l kr i året fra dem.

Brødvarer er en av d e viktigste kategor iene i REMA 1000, og ec av de store satsn in gsområdene våre.

COOP conp

VIDAR ULLENRØD

Omkring 60 prosent av bakervarene kommer fra Goman. Forøvrig er dec ec relative brede utvalg av andre lev erandører, da hovedsakelig i områder der Goman ikke har bakeri. I mange ti lfell er er det levering fra små , loka le bakerier.

Får blanc ann et varer også fra Bakers og D in Baker.

Samlet omsetning på bakervarer i alle Coops butikker er snaue 1,5 mi lliarder kroner årlig.

Bakervarer er et av de vikcigsce produkrområdene. Vi ser ac mange kunder velger butikk i fo rho ld cil dette. Ma rkedet blir stad ig mer sofisti kere, og v i se r at kunder i økende grad etterspør elementer som ferskhet og va lgmu l igheter. Produktutvikling blir viktig fremover. Ser også ac helsecrenden slår inn i enerspørselsmønscerec.

ICA

GRETHE STENBERG

ICA

Hovedleverandør er Bakers og i tillegg har vi avtale med lokale bakere.

lea ønsker ikke å kommentere sin omsetning av bakervarer.

Brød og bakervarer er viktig for våre kunder, og dermed også for oss Brød og bakervarer står for en stor del av vår omsetn ing, og krever een oppfølging i hver enkelt butikk.

NORGESGRUPPEN

TORMOD SANDSTØ NorgesGruppen

Vi handler bakerivarer av en rekke små og mellomstore bakerier rundt om i hele Norge. Bakers og Din Baker er våre to største leverandører.

AC Nielsen har call på dagligvaremarkedet i Norge, og ener deres call har NorgesGruppen over 2,2 mrd i 2007 for bakervarer.

Brød og bakervarer er en veldig v ikt ig kategori for kundene våre og dermed også for NorgesGruppen.

LIDL

ERIK THUEN 8

Som levera ndø r av brød og bakervarer bruker vi en sammenslutning av flere bakere.

Vi ønsker ikke å kommentere spørsmål som omhandler vår omserni n g.

Brød og bakervarer er ec satsn i ngsom r åde som v i l ha økt fok u s i eiden fremover.

OPPDAL BAKERI

e:nKe:I logl~t.LKK

Oppdal Bakeri er samlokalisert med Coop Domus. Det gjør logistikken veldig lett for Rune Leknes og hans ansatte. Det er bare å trille varene inn på lageret i varehuset.

Årsaken ril samlokaliseringen er at Rune Leknes rok over samvirkebakeriet i fJellbygda en høstdag i 1999. Baker iet hadde t il hold i Coop Domus sine lokaler. Rune jobbet i baker ier da avgjørelsen om nedleggelse ble race. Han fikk tilbud om å kjøpe bakerier og har ikke angret et sekund på det.

Når varene er ferdige, er det bare å trille de nystekte varene ur på lageret som ligger mellom bakeriet og dagligvarebutikken. Der blir de can hå n d om så snart de butikkansane komme r på jobb.

- Nær alt av vår produksJon går ril Domus. 1 tillegg har vi noen småbut ikker, kant iner og sykehjem. V i har nylig begynt å produsere er brød for det loka le idretts laget. Der har væ r t en kjempesuksess og har gjort at vi leverer ril Aere kunder enn før, sier Rune Leknes.

Oppda l Bakeri omsener for ve l 3 millioner kroner og sysselsener i underkant av 3 årsverk.

- Der er få som driver på denne måten. Før var det mange butikker som hadde eget bakeri, men så b le de lange ned en erter en. Nå kan der se ur som om de kommer tilbake igjen Jeg har i så måte scor rro på U ltra - konsepter. Dene går ikke i de små bur ikkene, men i de score husene som har air, passer dene gode. Bakdelen for oss bakere i er slikt konsept er ar der blir mer lørdagsarbeid Nå går der an å jukse ri l lørdagen og b li tidlig ferd ig. For kundene er im id lert id derre ve ldig positive. For lokalbakeren kan derre bery en mu li ghet ved ar større burikker på sikr kanskje kan tilby franchisebakerier i butikken.

lager noe n fa me t er

på Oppcl,1 1 Ba ker i

- 1 dag transporterer Aere score bakerier sine varer over svært lange etapper. Der går utover ferskheten. Hos oss er det i alle fall ferskt, sier Rune Leknes.

I tillegg ril brød har bakerier også konditorvarer i form av bløtkaker og bryllupskaker. Deres satsing på god gammeldags julebakst har også b li tt en suksess.~

mlUøFoKuo l oagllguarE.branojE.n

TEKST •

Hvor viktig er klimafokuset, vil CO 2 -merkingen komme og sist, men ikke minst: Har vi glemt noe?

Forsker Eivind Jacobsen i SIFO har i en årrekke arbeidet daglig med fe l tene varehandel, forbrukerinnAytelse, matvarehandel og matvaresy stemet Han mener at forbrukerundersøkelser kan gi et feilaktig bilde av virkeligheten.

- Vi hadde for snart ett år siden en under søke lse hvor 4 av 10 sa at de var villi ge til å endre forbruket sitt hvi s det ville ha en positiv innvirkning på klimaet. Det er også foretatt mange andre under sø kel se r hvor man har kommet frem til lign ende resu l tater. Det man må huske på er at disse undersøke lsene viser hva folk sier. Hva de gjør er avhengig av Aere faktorer, som for eksempel pri s og tilgjengelighet.

CO 2 ·MERKING

C0 2-merki ng er ifølge Jacobsen fremdeles et åpent spørs mål.

- Det er Aere aktører so m legger mye press på myndighetene for å få til C0 2-merking, men det er fremdeles uklart hvilke kriterier so m skulle inkluderes i et slikt mål.

Teknologirådet, so m er nedsatt av Stortinget, er en ekspertgruppe skal vurdere den teknologiske utviklingen på alle sa mfunn so mråder. Jacobsen sitter selv i dette utvalget. Teknologirådet ska l nå

vurdere (0 2-merking, for så å gi sine råd til Stortinget.

- For at vi skal få C0 2 - merking, så må vi ha en fungerend e ordning for å måle hvor mye C02 en vare har generert. Vi trenger standardiserte teknikker, og pr. i dag er det ikke enighet om denne sa ken. Jeg tror nok at (0 2-merking ligger litt fr em i tiden, sier Jacobsen.

I SKYGGEN

Jacobsen mener at det overveldende mediefokuset på klima har satt andre, alvor lige mi ljøproblemer i skyggen. - Kjemisk-tekn iske ut slipp, for eksempel. Dette har ikke blitt et mindre problem i det siste, men det er nesten glemt i klimakrisen. I tillegg har vi det store problemet med avfallsmengde, og hvordan forbruksmønsteret vårt bør endres for å takle dette

- Enkelte br ansjer arbeider kont inuerlig med tanke på avfallsproblemer, m ener Jacob se n Han mener at selv om den grunnliggende m ot ivas jonen for arbeidet sannsynligvis er økonomisk basert, minsker ikke dette verd i en av mi ljøgevin ste n

- Ta for eksempel emballasje. Fra bedriftens side er det nok økonomisk motivert, i og med at bedriften effektiviserer prosessene sine, men i t ill egg produserer den jo mindre avfal l.

RIKDOM GIR MILJØFOKUS

Jacobsen mener ikke at klimafokuset kun er et motefen o men - Selv om dagen s fokus har et visst motee lement , kommer nok en del av fokuset av endringer i samfunnet. Dette har økt i takt med den rikdommen v i har opplevd. V i har i større grad råd til å tenke miljøbevisst. Jeg tror nok vi kommer til å se sammenhengen mellom miljø og forbruk også i fremtiden, og vi kommer nok også da til å se skjevt på fo lk som kommer dundrende i store 4-hjulstrekkere.

Eivind Jacobsen tror ikke CO '- merking vil komme med det første.

hua ull KunoE.nE. ha'?

TEKST HEIDI K.E. GREGER

ICA er en av landets største dagligvarekjeder, og det er selvsagt avgjørende at de følger forbrukernes etterspørsel. Hva er viktig for dem i deres samarbeid med baker, bransjen, og hva vil endre seg i tiden fremover?

Gre rh e Srenberg i ICA Norge sier ar krireriene sorrimem, marvaresikkerher, leveransesikkerher og beringelser er noe som allrid har, og foresau vil være, essensielr i deres vurder in g av leverandører.

- Der vikrigsre for oss er jo ar leverandørene våre srår inne for avralene de har inngåu med oss. Det er vikrig at de leverer i henhold ril hva som er avtalt. I noen ri lfeller har vi hatt leverandører som plurselig ikke vil levere, mens andre leverer mer enn avtalt. Deue kan gJøre ar varene ikke skanner i kassen.

MILJØ OG HELSE

ICA har også operere med nøkkelhullmerkede produkrer siden 2006 Deue har nå bliu vedrau som nasjonale symbol. Nøkkelhuller ma r keres med varer som har høyere fiberinnhold, mindre sukker eller feu euer girre reg ler innenfor hver enkelr varegruppe.

Hovedleverandøren til ICA Norge er Bakers, og i ri ll egg er der avralr leveranser fra mange lokale bakere over he le landet.

- Vi vurderer kominuerlig hvor der er hensikrsmessig ar de forskjellige bakerne leverer.

REGIONALE FORSKJELLER

Der er også store regionale forskjeller på hva kundene ønsker.

- I Rogaland, for eksempel, vil kundene kjøpe uinnpakkede brød. Hadde der være opp til oss ville vi ha solgr brød pakker i pose, også der med bakgrunn i marvaresikkerher og muligher ril å bruke snekkode Vi må rilpasse rilbuder i våre butikker etter kundenes ønsker. Vi kan selvsage ikke tilfredssrille hver enesre kunde Eu seed må vi seue grensen. Men regionale variasioner i etrerspørse l må vi selvsage ra hensyn ril, sier Srenberg.

FORSKJELL PÅ LIV OG LÆRE

ICA har også reg isne r r ar der er stor forskjell p å hva kundene sier ar de vil ha, og hva de fakr isk kjøper

- Meningsmålinger i den senere rid har vist ar kunder ønsker sunnere marvarer, men salgsra ll ene sier noe annet. Vi har j o for eksempel lansert SJOkoladebol ler fra Bakers, og disse selger mer enn noen andre bol ler, ril cross for ar de ikke er den sunneste variamen Nawr lig sunne boller, som inneholder m indre sukker, selger berydelig mindre enn sjokoladebollene. Vi må allikevel rilreuelegge for kunden slik at det er lertere å velge sunne alrernar iver.

I TIDEN FREMOVER

Stenberg mener at det kommer til å bli stile enda høyere krav ril marsikkerher i eiden fremover.

- Marvaresikkerheren og merking av produkrer skal også r ilreuelegges på alle produkter, uavhengig om de selges som løsvekt eller som emba ll ert vare I rillegg er der fokus på helse og sunnher, øko logiske produkrer og komeisr mat. Varer bake på spelt har v i JO også merket sradig økende imeresse for, så der er mulig ar markeder endrer seg yuerligere i denne rem ingen Hva som skier videre, vil j o eiden vise. Vi skal uanserr prøve å gjøre våre for å få mer fornøyde kunder' -\3'

> Thomas M. Kristensen, markedsdirektør i Idun Industri AS

DAGLIGVAREHANDELEN

mullghE.t. FO( lønn~om uE.K~t.

Dagligvarehandelen selger i dag fersk brød til en verdi av 3,2 mrd. forbrukerkroner.

Dette gjør brød til en av de aller største kategoriene i dagligvarehandelen og vi har de senere år sett at de ulike kjedeprofilene bruker stadig mer ressurser på å videreutvikle brødkategorien. Det er særlig tre årsaker til dette.

• HØY BETALINGSVILLIGHET BLANT FORBRUKER

Forbruker viser økt vi lj e til å betale mer per brød og bakervarer enn tidligere. Kategoriens størrelse innebærer at selv en marginal økning av gjennomsnittspris per solgte enhet g ir betydelig effekt på handelens lønnsomhet. Dette vet naturligvis dagligvarehandelen meget godt og er stadig på utkikk etter nye produkter som bidrar til verdivekst per kilo.

• FÅ STERKE MERKEVARER

Leverandørene har så langt ikke lykkes spesielt godt med å etablere sterke merkevarer - slik vi ser i de Aeste andre matkategorier. Dette skyldes Aere forhold, men leder til en høy ande l såkalte handelsmerker og mulighet for handelen til å «skvise» sine leverandører i forhandlinger.

• KILDE TIL POSISJONERING

Ferskvarer er i dag dagligvarehandelens primære kilde til posisjonering av kjeden overfor forbruker. Det er ikke tilfeldig at frukt & grønt nå har en fremskutt plassering i dagligvarebutikkene og at bl.a Kiwi bruker en stor andel av sitt reklamebudsjett på denne produktgruppen. Brød og bakevarer vil på samme måte kunne utnyttes av de ulike kjedeprofilene til å posisjonere kjeden og tiltrekke seg lojale forbrukere.

HVA BETYR DETTE FOR BAKEBRANSJEN? Ut i fra ovennevnte virker det åpenbart at dagligvarehandelen er avhengig av en innovativ bakerbransje som kan bidra til fortsatt vekst i kategorien. De leverandørene som evner å

oversette forbrukerbehov til lønnsomme enkeltprodukter som kjeden kan benytte til å posisjonere seg overfor sine konkurrenter - er trolig morgendagens vinnere. Dette vil være gjeldende både på lokalt og nasjonalt nivå.

Evne til å levere reell innovasjon bør derfor være prioritet nummer 1 for hele bransjen - enten man vil øke sine leveranser mot dagligvarehandelen eller man velger å konkurrere gjennom egne bakeriutsalg. Når vi vet at dagligvarehandelen bruker stadig mer av sine egne ressurser til å videreutvikle kategorien, blir også listen lagt høyere for leverandørene som ønsker å få sine produkter vurdert for distribusjon.

I denne sammenheng kan et godt strategisk valg være å inngå et nært samarbeid med en sterk ingrediensleverandør med god innsikt i forbrukerbehov og betydelig kapasitet til å utvikle konkurransedyktige produkter som dagligvarehandelen etterspør.

Dagligvarehandelen representerer en viktig kilde til lønnsom vekst for bransjen i årene fremover. Bruk muligheten 1 %

CITROEN BERLINGO

Proff 1,6 HDi 75 Hk

Varerom 3 m3

Nyttelast 540 kg Kr. 109.900,-•

Pris kr. 133.700,- inkl. 25 %mva. levert importhavn. Frakt og lev.amk. kommer i tillegg.

Citroen Berlingo har lenge vært en av Norges mest populære varebiler. Kom og prøv vår varebilsuksess Citroen Berlingo!

Alt dette er inkludert i prisen:

• Radio/CD med fjernkontroll

• Skyvedør med vindu på høyre side

CITROEN JUMPER

Varerom 8· 17 m 3

Nyttelast 930 kg til 1775 kg **

Fra kr. 202.920,·*

Pris kr. 240 100,- inkl. 25 %mva

levert importhavn

Frakt og lev omk kommer i tillegg

• Sentrallås og el. vinduer

• Ekstra varmer

• Air-conditioning

CITROEN JUMPY

Varerom 5· 7m 3

Nyttelast 1000 kg til 1200 kg **

Fra kr. 183.920,·*

Pris kr 221 000,- inkl. 25 %mva levert importhavn Frakt og lev omk kommer i tillegg

TILRETTELEGGER AV GODE SMAKSORPl:EVELSER

Inter-Koba med sitt unike nettverk står til din rådighet i alt fra enkeltprodukter til levering av totale løsninger.

ETT LITE UTVALG AV VÅRE SISTE PROSJEKTER

~PRODUKTGRUPPER:

- Bake-off ovner

- Storkjøkken

- Bardisker

- Belysning

_ Brødskjærere

- Dekor/kurver -Møbler

- Innredning - Plexiglassmontre

- Kjøl- og fryseutstyr - Steinovner

- Kjølemontre

- Varm eksponering

- Kjølt eksponering - Buffet

Samson Majorstua

ØKOLOGISK FLØTEBASE

QimiQ lanserer nå økologisk QimiQ Aøtebase for industri og ba ker- og kondito r markedet. Øko logisk Q imiQ er en Aøtebase som består av 99 % økologisk Aøre (15 % fett) og 1 % gelatin av storfe. Den patenterte produksIonsprosessen gj ør at man har klar t å ak tiv isere me l kep rote i ner.

Dene gIør at QimiQ oppfører seg Aeksibelr og stabilt i selve sluuproduktet Ved bruk av Quimic kan man la væ re å bruke gelatin, egg og Aøte h elt el ler delvis Produktet binder væske og er frysestabilt, og det er et magert naturprodukt he lt ure n E-stoffer.

LEVERANDØR QimiQ Skandinavia AS

IS SMAKER OG STABILISATORER

Henskjold har nå kommet med en rekke smaker innen is og stabi lisatorer som er til ita l iensk is.

LEVERANDØR H J HenskJold Eftf AS

SCONESMIX FULLKORN

Endelig et sunnere alternativ til scones uren av du merker det på smaken. Sconesmix Fu llkorn i nneholder hele 62 % f ul lkorn. Sconesmixen ska l ku n bla n des med van n - enklere kan det ikke gJøres Finnes i sekker a 15 kg

T i lset t gjerne tørkede tranebær. Tranebær er sum og g ir en ekstra god smak.

LEVERANDØR Idun Industri AS.

HÅNDLAGEDE MARSIPAN ROSER

Håndlagede marsipanroser i Aere farger og st ørrelser. Idun utv ider sin so r timent av håndlagede marsipa n roser. Du kan nå velge mellom seks fargerike marsipanroser : hvit, rosa, fersken, blå , rød og gul. Noen av marsipanrosene er hå ndsp rayer. Flere av rosene får du også i u li ke størrelse fra 6 - 30 gram

LEVERANDØR Idun Indust r i AS.

TOPPINGER

He n skjo ld har lanse rt nye og gode topp i nge r t i l italiensk is

LEVERANDØR HJ Hensk1old Eftf. AS

NYANSATT HOS IDUN INDUSTRI AS

MORTEN VEIBY (39) begynte l mars som fagkonsulent bake ri i Idun In du st ri. Mo rr en er utda n net bakemester og har også konditorfaglig bakgrunn. Morten kommer fra Hjemmebakerie t på Gardermoen som daglig leder.

BARISTA®GOURMET SYRUP I NY OG «SLANKERE» UTGAVE

BARISTN Gourmet Syrup, som er en velkjent aromatisering ril drikker som cappuccino og caffe latte kommer

nå i ny u tgave. Sm aken er forbedret og suk ker mengden er redusert, slik ar man oppnår færre kalorier og høyere kvalitet på sl uttproduktet. Doseringen er endrer til 1+9, og [ dene gJør ar den er drøyere i bruk. I tillegg kommer den nå I I

i PET-Aasker som er mer miljøvennlige i forhold til transport og prod u ks j on , I

LEVERANDØR Storms chem. Laboratorium AS. I I

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & innredninger as, Solheimsveien 62A, N-1473 Lørenskog Telefon: +47 67 90 59 99, Fax: + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob,: +47 90 5117 47, E-mail:post@bck.no,www.bck.no

KjEnolopratEn

NAVN Mar ie Bjørgen

YRKE La ngrenns løper

ALDER Snare 28

SIVIL STATUS Samboer

BARN Nei

FINT ELLER GROVT? Grove

SØTT ELLER SALT? Salt

RUNDT ELLER FIRKANTET? Firkantet

SPELT ELLER HVETE? Hveee

SJOKOLADE ELLER MARSIPAN? Sjokolade

SMØR ELLER MARGARIN? Smør

Når var du sist i et bakeri/konditori-utsalg, og hva kjøpte du?

Jeg husker ikke helt når dee var, men det var i alle fall før JUi. Jeg kjøpte nok boller.

Du går inn i et bakeri, og ser rader på rader med brød i utallige sorter Hvilket velger du?

Dee grove brødec.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Jeg liker både bløtkake, nøttekake og gulrotkake. Og så er jo opp-nedkake veldig gode.

Når bakte du sist?

Jeg bakte boller for en måneds eid siden. Jeg bor JO sammen med en brødbaker, så det trenger jeg ikke å gjøre.

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker?

Jeg husker at jeg bakte småkaker sammen med mamma før jul.

Vi bakte både pepperkaker, krumkaker og andre varianter, men det har blitt mindre av dette i løpet av de siste årene. Jeg laget også vaAer da Jeg var mindre, for det var så enkelc.

Hva spiser du til lunsj?

Jeg spiser brød. Jeg bruker å variere mellom skinke, makrell i tomat og ost som pålegg.

Hva er favorittpålegget ditt?

Det må være ost med tomac.

Hva er det beste du får?

Jeg er veldig glad i brød. Jeg spiser jo brød fem ganger om dagen.

Hva er det verste du får?

Jeg er ikke glad i fisk, men jeg må JO ha det for å holde meg frisk.

1ala-c- med FOn-c-a1i

TEKST HEID I K. E GREGER FOTO VEST V IND MEDIA

Tiden for salater er i anmarsj. Norges befolkning er solhungrige, og begynner så smått å bekymre seg for å komme inn i bikinien. Været blir varmere, og som en følge av dette, lyster kundene gjerne etter litt lettere mat enn den de sp iser på vinteren. Gamle klassikere som kylling- og ost- og skinkesalat er selvsagt kjempegode, men hvorfor ikke prøve en litt mer kreativ retning i t ill egg7 Med en basis i de vanlige salatgrønnsakene kan man skape stor variasjon med tilbehør og dressing. Hva med å bytte ut kyllingkjøttet med marinert svinekjøtt 7 Hvorfor ikke la rødvinskokte rosiner eller stekt sopp komplimentere en vanlig

kyllingsalat? Honning, sennep og chilisaus er ypperlige og kraftige smakstilsetninger som setter et virkelig særpreg på salaten og egner seg godt i dressinger. Hva med å gjøre om pastasalaten til nudlesalat med sursøt dressing7

KLASSIKER I NY INNPAKNING Kombinasjonen ost, frukt og nøtter er et populært festmå lti d hos de Aeste. Hva med en enkel salat som i tillegg inneholder utvalgte frukter, som pærer, druer eller ananas, noen valnøtter og en god ost7

MED NATUREN TIL HJELP Hvis man ønsker å dra kreativiteten enda lengre, kan man ta naturen til hjelp. De to største artene av bjørk, hengebjørk og vanlig bjørk, er spiselige, og de nyutsprungne bjørkebladene har en pikant smak. I tillegg er bjørkeblader proppfulle av (-vitaminer. « Bjørkesalat» ell er «Sa lat med friske bjørkeskudd» kunne kanskje ha vakt litt oppsikt. Grønne blader kan også fryses uten at de mister noe særlig kvalitet, så man trenger ikke daglige turer ut i skog og mark for innhøsting.

De første, spede b ladene til løvetannen er også ve legnet til salater. Lengre ut på sommeren b lir b ladene bitre på smak av sol lyset. Både roten og bladene har en lang tradisJon på å bli brukt i salat, og det er ikke uten grunn Bladene er svært rike på vitamin A, B, C og D. Løvetann er også vanndrivende og fordøyelsesfremmende, og uttrekk av planten, er mye brukt ti l rensing av leveren. H va med «Vitam in sa lat med løvetann» 7 Brenneslen har vært en velkjent matingrediens i lang tid, men ikke alle vet hvor næringsr ik den er. Den inn eho ld er mye av vitaminene A, C, E, og K, og i ti ll egg er den full av jern, fosfor, ka lium , ka lk, kisel, magnesium og svovel. Brenneslen inneholder faktisk mer jern enn sp in at. Det er vikt ig at brenneslene plukkes før de blomstrer (dvs på våren), siden de kan b li skadelige for nyrene i løpet av sommeren.

Brenneslen er, som de Aeste av oss har fått merke, dekt av tusenvis av små hår som «brenner» oss når vi kommer borti. Derfor er det lurt å bruke gumm ihansk er under p lu kk in gen. Etter koking b renner ikke hårene lenger, og vi kan bruke dem ti l mat. Hva med å ma le de ferdigkokte brenneslene til en pure og bruke den i en smakfu ll dressing7 «Brennesledressing» v ill e nok ha fått litt oppmerksomhet. -.\3'

uOre:n - tlo FOf llUOll_JOt.

TEKST HEIDI K. E GREGER

Vå re n er en oppfriskende tid for de aller fleste, og mange kjenner at humøret og livsgleden stiger. En tid

som innebærer så mye positivt for så mange fortjener å gjøres litt stas på.

Vi har kontaktet leverandørene Condifa, Idun og Sigurd Ecklund for å få inspirasjon til vårkaker. Hvem vet? Det kan jo også hende at kjøpeg leden øker hvis produktene assosieres med vårens livsbegjær

FARGER Hvilke symboler ville så vekke vårfølelsen hos folk flest? Fargene grønn, gul, oransje, rosa og blå er farger som assosieres med denne årstiden. Det er vikt ig at farge ne er friske, samtidig som de ikke er av de mørkeste nyansene Condifa har lansere en ny type spray som heter Velvet Den sprayes rett på frosne kaker, mousser og semifreddoer, og gir dem en frossen,

nesten ve lour-akcig finish . Den kommer i fargene gu le, grøne og røde, og kan være et gode utgangspunkt for en vårkake

BLOMSTER Blomster er et evig vårsymbol, og her er det en del å velge i Idun ønsker å fremheve marsipanroser, som er en klassiker som aldri går av moten. Fargeva lget er i scor grad ansvar lig for hvi lke assosiasjoner kaken skaper, så en grønn rose gir et he le annet inntrykk enn en blodrød en . Ønsker man å bruke andre blomster, kan Sigurd Ecklund tilby både Ca ll aliljer og Begoniaer.

BRYLLUP I ti ll egg er jo våren og sommeren høyseso ng for bryllup. Leverandørene har flere versjoner av det klassiske brudeparet, og i til legg kan man variere med blanc annet krone, gifteringer med due eller en vakker brudekarec.

FLERE MULIGH ET ER? Mulighetene er åpenbare mange, men her kommer allikeve l et lite hjertesukk; Hvor er sommerfugler, heste hov og marihøner? Hva med sukkerfigurer av de fø rste skogsdy rene, som harer og småfugler? Hva med et lite, vårgrøne tre i sukker ell er marsipan? Kan vi gjøre våren større enn den er i dag?~

BROWNIE med mango-limemousse

BUNN

250 g sjokolade 62 %

220 g glukose

200g smør

250 gegg

100 g mel

50 g mandelmel

Smelt sjokoladen og smøret sammen. Bland glukose, mel og mandelmel. Tilsett sjokoladeblandingen og bland godt. Bland så i eggene og stryk massen utover bakepapir eller en silikonmatte ca 30 x 60 cm. Stekes på 200 grader i ca 10-15 minutter

FYLL

400 g eggeplommer

280 gsukker

100 g vann

2 stk lime (Juice+ zezt)

1000 g mangopure

11 pl gelatin

500 g fløte lettpisket

Pisk eggeplommene på middels fart mens du koker sukker og vann til 119 grader, sett maskinen på full fart og skyt i sukkeret i en tynn stråle langs kanten så ikke strålen treffer vispen. La det gå til massen blir kald Varm 1/3 del av mangopureen sammen med limejuice og zezt, smelt den bløtlagte gelatinen i pureen og bland det og resten av pureen med eggedosisen Bland til slutt i den lettpiskede kremen Støp i ønskede former Her servert med friske frukter og avokadosorbet .

MALTESISK PECANPIE

BUNN

200 g sukker

400 g smør

600 g mel

2 egg

Zezt fra 1 sitron og 1 appelsin

Kjør alle ingrediensene sammen til en deig og la den stå kjølig i 1 times tid.

Kjevl deigen ned til ca 2,5 mm og for paiformene

FYLL

3 egg

170 g demmerarasukker

300 g golden sirup

50 g smeltet smør

Ca 20 g pekannøtter per form

Dekk bunnen i de forede pai formene med pekannøtter. Bland alle ingrediensene til fyllet og hell dette over

Utbytte ca 16 små paier på 8 cm i diameter

Stekes på 150-180 grader i 30-40 minutter.

HVIT SJOKOLADEMOUSSE

400 g hvit sjokolade

4 pl gelatin

2 vaniljestenger

1 dl H-melk

1 dl Aøte 1

20 g sukker

40 g eggeplommer

4 dl Aøte 2

Kok opp melk og Aøte 1 med sukker og vaniljestenger Når det koker, helles det over eggeplommene og blandes før det helles tilbake i kjelen og varmes til 84 grader Ha i den bløtlagte gelatinen og hell blandingen over sjokoladen Fløte 2 lettpiskes og blandes med sjokoladeblandingen når den har fått avkjølt seg til ca 32 grader.

Bland solbærpure med sukker og nellikspiker.

Kok opp og la nelliken trekke til en passende smak Når du støper sjokolademoussen i former tar du en sprøytepose og sprøyter i solbærcoulien før du legger på bunnen

med solbær og nellik

BUNN

4 egg

175 g sukker

60 g hvetemel

70 g potetmel

1 ts bakepulver

Pisk eggedosis, sikt det tørre og vend det forsiktig inn, stryk utover bakepapir. Stekes på 200 grader i ca 7-10 min.

GELE

4 pl. gelatin

50 g glukose

50 g sukker

½ dl vann

½ dl solbærpure

> NAVN ll)\111°,iCl\l l l YRKE I 1,\C I It, li I li I< U 11)1 llRØ l l 1\S

Øystein Lovli e begyn t e som baker hj em111e hos s11 1 mo rmor i Berge n so111 6-a r i n g, og har bakt brød sid en Begy nte med oko log,sk bak in g pa Smutthuller Hj emmeba keri i 19 89. Han har side n viet sitt liv t il de gode, rene og fremt idsre ttede s111aksopp levelsene. God smak og god samvittighet'

goo~maKog goo ~amulttlghE.t

,:

INBOLL " ,;. tOOØ si~ic s~kert 200 g lik9foitslc tp\ejuice' fra-SOgn600$ ekofojisk rapsol/e " 2500gvånnlO<i3 ekot~sl(e·havregryn - 200,g gj~ (blå}30gfla~lt so g' •kologlsk !<ardemomme · 5600 gøkologisk silttet ~vete 1400 g ekolopke-rosi~r

El~ 6+4+3+3+3+2 h~rt 1$,minutt.

~~l~SE~• _,_ ;:_ 4900 &økologisk siktet hvete ;OOOgvann , ?O.gHavsalt i - -i -~ggjaer -_ , , ' 1 100 g eko!ojisk raps()'lje ~ ·, "

Eltes 8+4+4+4+3+3+i hv

STENOVNSBAKT SURDEIGSBAGUETTE MED SPENNENDE INNHOLD

Fran~K t.ll uOrE.n

RUSTIQUE SURDEIGSBAGUETTE med røkelaks

1 s tk rustique s urd e igsbaguet t e

2 s kiver rø kelaks

2 ss philadelphiao st

10 g kap ers

5 g vå rløk

GRØ NT

Grøn n hj ertesa lat , ruccolasalat , ag urk , kapers og rosmarin.

T ILBEREDNING

Stek baguetten i 7-8 min 210 °C. Del baguetten i 3 lik e sto re de ler. Smor s urdeigbagu ette n med p hilad e lphiaost. Legg de re tter i sa latene, røkelak s, kap e rs , ag urk og vå rløk. Py nt m e d ro s marin.

RUSTIQUE SURDEIGSBAGUETTE med westfalerskinke

1 stk ru s tique s urdeigsbaguette

2 s kiv er wes tfaler sk inkc

2 ss tza t ziki

GRØNT

Rø d lollosalat. ru cco lasa lat. 1/2 artiskokkhjerte i biter, c herrytomat og timian

T ILBEREDNING

Stek baguetten i 7-8 min 2 10 °C. De l baguetten i 3 lik e store de le r. Smør s urdeigsbaguetten med tzaztsiki dressing. Legg deretter i sa la tene, westfalerskinke, a rtiskokk i biter, s pirer og tomat. Pynt m e d timian.

NAVN JØRN TRONRUD

YRKE SALG/FAG FO R HORECA

MARKEDET I PA LS AS

FOTO SYNØVE DREYER

RESEPT SURDEIGKUVERTBRØD (over)

1 stk surdeig kuvertbrød

2 skiver kyllingpastrami

1 ts grov dijonsennep

Agurk, paprika , løkspirer og eike bladsalat

RESEPT SURDEIGKUVERTBRØD (under)

1 stk surdeig kuvertbrød

20 g kreolsk kyllingsalat

2 skiver plommetomat

Ruccolasalat

Grov nykvernet grønn pepper

+ 1 stk grillpinne

TILBEREDNING

Stek surdeigskuvertbrødet i 7-8 min 210 °C.

Del kuvertbrødet på midten Legg på pålegg i samme rekkefølge som i resepten.

Sett deretter kuvertbrødet sammen som på bildene ved bruk av grillp inne

Pynt med sitrontimian

TIPS

Husk maldonsalt og nykvernet pepper på alt påsmurt

Regal oko log isk mel med god ha litet, n at urli g smak og riktig forrnltning a, · naturressursene.

nøttE.r

TEKST 11 li li~ l l ,RI l ,fF FOTO ,, >Jl l\'I ! lRI l I R

KILDE \l\' I Vll' HI ,\I T I IC•\ \ 11 H ( l ~, \ , \\IW\lv N l 1 1Nli ll'.1110',JC( >VI \ '. I l'v\ ',l ' I \I \)1(111"1 ( l\'v\ , \v\l'\11 r, kNl) \l'V,lv V\,,\ l l'(W INI is Nl I

Nøtter har fått mye oppmerksomhet i løpet av de siste årene. Forbruket har gått opp, og nøtter har blitt en del av hverdagskosten for mange.

Tidligere ble nøtter regnet som snacks, og ble oppfattet som så fetende at man burde begrense inntaket. I de siste årene har fokuset vært et helt annet. Nøttene har kommet frem i lyset igjen, takket være Aere rapporter som viser at nøtter er et helsemessig Utopia. Nøtter er generelt sett rike på umettet fett, fiber, proteiner, vitaminer og mineraler, og undersøkelser viser at de virker forebyggende på hjertesykdommer. Selvsagt er de fremdeles kraftig kost, så man skal være nøye med å ikke spise for mye. En håndfull nøtter om dagen rekker langt, og det er lurt å variere nøttetyper, siden de forskjellige sortene inneholder ulike næringsstoffer

MAND EL

P1 unus ,1111ygc1Jlu va i. d ul c1s (sø r) ug P1 un u, ,:11nygcL1 lu va i. JI11a I J (b1ll t?r). Er rik på vitamin E. En håndfull (omtrent 20 nøtter) gir 85 % av det anbefalte dag lige inntaket. Vitamin Eer viktig for et sunt hjerte. Bitre mandler inneholder hydrogencyanid, og kan i store doser være døde lige. Mandlene vi spiser er av den søte varianten

HASSELNØTT Corylus avell,1m (europeisk)/Corylus ,rn1 enca11a (amenk,111sk) Inneho lder store mengder B- og E-vitaminer I ti ll egg inneholder den mer fiber enn noen av de andre nøttene.

VALNØTT Juglans IegIa

Valnøtten inneholder mye umettet fett og omega-3, og blir av mange regnet som den mest helsebringende av nøttene.

PARANØTT lk1 thullellJ excel,J

Paranøtten har et høyt innhold av mineralene selen, tiamin, fosfor og magnesium. På engelsk kalles den Brazil nut, siden paranøtten er frøet fra en enorm tretype i Amazonas.

CASHEWNØT T 1\11 acard 1um urn ck·11 tal e

Inneholder mye magnesium, som er viktig for en sterk benbygning. Cashewnøtter vil aldri bli solgt med skall. Grunnen til dette er at skallet inneholder urushiol, et giftstoff som blant annet finnes i giftig eføy.

PEANØTT Ac ach1s hyp,1gJ,-.1

Peanøtter er egentlig ikke en nøtt, men en belgfrukt. Den er i familie med erter, bønner og linser, og inneholder mye protein, niacin og folac.

PEKANNØTT C1 1ya ill1110 1nc1151,

Inneholder mye sink. Ligner litt på valnøtter, men er litt søtere i smaken.

PISTASIENØTT P1,[JCl.1 Vt'IJ

Inneho lder mye kalium og vitamin E. Er også den eneste nøtten som ikke må skre lles før den ristes.

MACADEMIANØTT

MacJdem1a 111ceg 11fuk1 elle 1i\\ac.1dem1J te ll .i phylla Er australsk av opprinnelse, og den er proppfu ll av det sunne enumettede fettet.

Vær oppmerksomme på at visse nøttetyper, spesielt peanøtter, paranøtter og pistasienøtter ikke bør spises daglig. Disse kan inneho lde så store mengder aAatoksiner at de kan være skade lige ved for stort inntak ,3,

OPPLEVER BRØDEVENTYR,

SER SVART PA SOMMEREN

KILDE i\Nr1AI SN [ S /\VIS

Det nye bakeriet Pelle og Johan i Isfjorden har fått en stor utfordring. Etterspørselen er stør re enn de klarer hanskes med, og de linne r ikke fagfolk slik at de kan bli Aere ansatte. Bakeriet car vare på det håndverket som brødbaking en gang var, og produktene deres har b l itt mottatt med stor entusiasme. Arbeidssituasjonen for de to eierne og de øv r ige ansatte er nå så presset at de i nnser at det ikke kan fortsette inn i all framt id - Jeg ser faktisk med gru fram mot sommeren, sier Johan Slettvåg Hoel og viser til at de trenger lire personer mer enn de er i dag for å kunne ta hånd om forventet etterspørsel.

ØKOLOGISK FLATBRØD I HYLLA

KILDE 11,\NI )Cl \llL/\!)fT I"

Idea l lanserer nå det fø rs te øko logiske Aa t brødet i Norge. Bakverket er h ovedsake l ig basert p å fu l lkornsmel av ru g, hvete og bygg.

TVINGES TILA LAGE ØKOMEL

PA IMPORTKORN

KILDE ØS 11AND S-ros ri N

Kvelde Mølle må hente korn med båt fra andre siden av jorda for å dekke folks eksplosive etterspørse l etter mer naturlige råv arer. - Etterspørse le n etter økologisk me l har eksplodert. Vi får ikke nok fra norske bønder, sier dag l ig leder Olaf H olm ved Kvelde Møl le. - Jeg er ik ke n oe glad for dette, men det er ikke mer norsk øko logisk korn å oppdrive, og bakeriene v i har avtale me d må ha me let sitt. Vi mener at import er en bedre løsning ennå stoppe leveransen av økologisk mel, sier H olm.

SØT SUKSESS

KILDE 'iM/\ALf NENI S AVIS

Salget av kransekaker fra Askim går til himmels, og håpet er å doble omsetningen på tre år. Men da må et nytt fryse lage r se dagens lys.

Ik ke mind re en n 97 000 kransekaker b le i fjor so lg t t i l mange av lan d ets buti k ke r fra Kransekakebake ren AS som h older ti l på lh len Industrifelt. Den 20 år gamle bedriften har de siste årene skutt fart, og i fjor var omsetningen på hele 9 mi ll ioner kroner. Nå har eierne søkt kommunen om å få kjøpe nabotomta på 4,5 mål. Her håper de å reise et fryselager på mellom 1 000 og 2 000 kvadratmeter

bako-me:ooe:n 2008

3.-5. OKTOBER

Nedrellingen r il norsk baker- og kondirorm esse, BAKO '08, er sraner for lengsr. Flere u[S[illere er aller ede påmelde, både «gamle» og noen nye. Og selvsage så håp er vi at Aere komm er til i nærmeste fremtid.

Som i tidligere år, vil det bli mange srore og små ak tiv iteter i messenhallen den aktu elle helge n. N ærm ere progr am m å vi komme tilbake til urover våren.

Lørd ag kveld 4 okrober arrangeres et uform elt kveld sa rr angement for besøkende og urstillere på BAKO '08. Ar ran gementet b lir denne gang på Radisson SAS Plaza H otel. Det legges opp til et uformelt og hyggelig sos ial t arrangement m ed mat og drikke. Urover kvelden blir det musikk og dans og ikke minst hyggelig prar. Invitasjon t il dene arrangementet kommer før so mmer fe rien.

Fo r tilre ise nd e an befale r vi at hotellrom bestilles så tidlig som mulig. BAKO og BKLF har ikk e gjort noen felles reservasJOn på hotellrom, så det er op p t il hver enkelt å bestille selv

Vi minn er om at påmeldingsfrist for å st il le ut på BAKO '08 er 16 mai 2008.

Vi oppfordrer alle so m er leverandører til baker- og kondirorbransJen til å stille ut på BAKO 08. Dersom du ikke har mot tatt nødvend ig info rmasjon, se www .e x pora ma. no/ n o/fo rs ide/ ba ko/ elle r ta kontakt med Nina Skj elbred, ns @n hom d .no

Nina Skjelbred, kontaktperson

BAKO-messen AS.

hOnouE.rK~baKE.rl

mE.O ~UK~E.~~

T EKST \lllll BJ(ll,i'!R(l " ',\',\ ·\(, FOTO l l\l 's"l i,ll\\llll1\ \\

Fattigmann har tatt mål av seg å bli en landsdekkende kjede av håndverksbakerier, primært lokalisert på kjøpesentre. - Med vårt konsept gjør vi bakerne synlige og de får kontakt med kundene. Det setter både bakerne og kundene stor pris på, sier administrerende direktør Gry Haavi i Fattigmann.

- Da Umoe Catering gikk inn og kjøpte Fattigmann av Roger Amundsen, var det fordi vi opplevde det som annerledes og sterkt opplevelsesknyttet. På det tidspunktet hadde vi lagt en strategi om at vi skulle bli store på servering i kjøpesentre, men vi hadde ikke konkludert med at vi skulle kjøpe en bakerikjede. Men når det kom opp, bestemte vi oss fort. Det var helt ti lfe ldig at vi kom i dialog med Roger Amundsen og at det ble Fattigmann, sier Haavi.

Dette skjedde i juni 2006. På det tidspunktet hadde kjeden fem utsalgssteder rundt Mjøsa. Nå er tallet 9 og det er bestemt at de skal fortsette å vokse, men hvor mye er ikke bestemt.

- Det har skjedd veldig mye på kort tid hos oss, spesielt på slutten av Doråret. Alle de nye butikkene kom i oktober. Derfor har vi minima lt med erfaring. Vi kan ikke si at vi kan dette ennå. Våre utsalg gikk rett fra oppussing og inn i julestria. Nå vil vi gjerne krype før vi begynner å løpe, men markedet har tatt veldig godt imot oss. Responsen og salget har vært strå lende. Det har gjort at vi har måttet ansatte Aere personer. Nå er vi 120 ansatte.

- Håndverket skal stå i fokus hos oss. Vi vil bringe frem håndverket i våre utsalg. Flere og Aere har blitt gode på det. Vi har dratt det helt i ytterkant. Jeg synes at mye i bakerbransjen blir kafe og servering, i stedet for bakeri. 80-90 sitteplasser og lite brød på bakveggen forsterker det inntrykket. Hos oss skal de ta med seg bæreposen når de går ut.

- Bakerbransjen har en tid sett li tt traust ut, men de siste årene har det løsnet mye . Ikke minst har det blitt mye bra i Oslo. For oss i 68-generasjonen var det få som vokste opp med hjembakt. Vi spiste kneipp. Mange har ikke med seg oppleve lsen av godt brød.

- Når man beveger seg ut fra hovedstaden er kjøpemønsteret anner ledes. Det er ikke foccacia vi selger mest av på Gjøvik. Kneipp har vi ikke i sortimentet, men vi har daglig spørsmå l om hvilket brød som ligner mest på kne ipp i våre hy ller. Samt idig opplever vi at kundene kan stad ig mer om brød.

- Da vi kom inn i Fattigmann begynte vi å bake de produktene som våre bakere vi lle lage. Det skapte entusiasme hos våre bakere der mange kommer fra en skjult tilværelse som industribaker. Hos oss blir de syn lige - de får daglig kontakt med kundene. Vi ønsker å bringe faget og bakeren frem t il forbrukeren. Vi vil formidle det

FATTIGMANN ER NÅ

REPRESENTERT PÅ FØLGENDE STEDER

Hamar (CC, Ma xi og Ho rnet)

Elverum

Gj øvik

Lillehamme r

Kon gs berg

Skien

Sandvika

>

Adm1111str11rrndc dnt •ktilr G,y I la .wi hos ra1 tigm,rnn h.ir knekt fa1 11 g111,111n kode11 Kwden har kb 1e ,u11b1,1one 1 o m ,1 vok<;l'

hyggelige, og dec vakre. Hos oss er dec så åpent ac bakeren får Ieee kontakt med kundene Derfor er dec ec krav ac alle våre bakere skal kunne norsk slik ac de kan kommunisere med kundene. Kundene har en veld ig cil lic cil bakeren. Det bakeren sier er sant. Punkcu m, sier Haavi.

Se lv har hun jobbec med kokker gje nno m sin t id li gere Jobb som dag lig leder i kjede n Cafe Opus. Haavi har klare men inger om hva som skal cil for ac bakerbransj en skal oppnå samme scacus

- Kokkebransjen har gjort nye bra. Dec er kult å være kokk. Jeg kommer selv fra den verdenen. Flere og Aere vil bl i kokk. Yrkec gir en Aott image. Kokkelands laget gjør det bra. De gir i dec hele catt inntrykk av en litt rocka brans je Bakerbransjen er i så måce i scarcg ro pa. Her har ik ke minsc United Baker ies bid ratt sterke, sammen med Aere andre.

- Bransjen må bygge en image som gjør ar yngre jenter og guccer har lyse ril å jobbe i bakeri fordi det er kule. Utenom Oslo er det veldig lite prat om hvor ku ledet er å være baker. Hvis man ska l få yngre cil å job be inne n faget, må man gjøre det spennende å jobbe der. Hos oss har vi hip -hop bakebukse I t ill eg g har vi tre uli ke trøyer og cre uli ke hod epl agg. Decce er fancy plagg som umykker en image og bidrar cil å skape er cidsrikcig image - og dec er viktig. Ucvalgec i crøyer og hodeplagg gjør dessuten ac den enkelce kan velge dec som passer sin egen stil bese, avsluccer Gry Haavi. -,;,

AKTIVITETSKALENDER 2008

BES KRI VELSE

Internas jona l baker og konditormesse

Nytt show, med fokus på bakerbransjen. Trender, konkurranser og demonstrasjonsteater

Inte rn asjo n alt hande lsmarked for bakere og kond itorer

Nord isk restaurant • , storhusholdning-og cateringmesse

Messe fo r ingredienser i sentral- og øst- Europa

Svensk bakeri - og konditorimesse

Internasjonal messe for hote ll , restaurant og mat

Internasjonalt handelsmarked for emballasje og pakke- og konditor-maskiner

Bakerimesse

Internasjonal matvaremesse med bakeri og konditori

Internasjonal handelsmesse for baker- og konditorbransjene i Kina

Messe for ingredienser i Sør- Amerika

lnternasjone ll handelsmesse for mat

Expo og seminar om sunn mat

Handelsshow med organiske produkter i fokus

Messe med fok u s på trendene med natur lige produkter

Internasjona l messe for bakerier, konditorier og uavhengige næringsmiddelsbedrifter

l nrernas jone ll messe for baker- konditor-, snack-, iskrem- og søtsaker industrien

Baltisk matvaremesse med bakeri- og konditori

Norsk Bake r- og kond itormesse

Handelsshow med organiske produkter i fokus

Internasjona l bakeri- og konditorimesse

Internasjona l bakeri- og konditorimesse

Messe for ingredienser i Europa

STED

Pa ri s, Frankri ke Birmingham, UK Moskva, Russ land

Stockholm, Sverige Warsawa, Po len

Stockholm, Sverige Montrea l, Canada

DUsseldorf, Tyskland Guangzhou, Kina

Sydney, Australia

Shanghai, Kina Såo Pau lo, Brazi l Guangzhou, Kina

Da ll as, TX, USA Hong Kong, Kina Las Vegas, NV, USA Såo Paulo, Brazil

Shangha i Kina Riga, Estland Os lo, Norge Boston, MA, USA Moskva, Russ land

Stuttgart, Tysk land Villeponte, Frankrike

KO NTAKT

www.europain.co m www.w illiam-reed.co.uk

www.breadbus iness.ru

www.gastronord.se

www.fi-events.com

www.bagerimassan.se

www.s ia lmomreal.com

www mdna.com

www.fai rcanton.com

www.foodserviceausrral ia.com.au

www.bakery-china.com

www.www.fi-events.com

www.faircanton.com

www.expowest.com

www.expowest.com

www.nat u ra lp roductsassoc.o rg

www.fipan.com.br

www.sweersch ina.com

www.bt1.lv/bt/ 1/rigafood www.bakeri.net

www.expowest.com

www.breadbusiness.ru

www.messe-stucrgart.de

www.ni-events.com

KURS : Dato ette r avta le Jub il eumsårsmøre Kakedagen 2008 Temadag TKVDN Regionsmøte

Vestlandsk Bakerforbund 70 års jubi leumsårsmøte

Kåring av årets kake 2008 på Kar l Johan

Forebyggende hygienearbe id

Midt-Norge

NM Kondito r BKLF Landsmøte

Uttagning ti l Wor ld Ski ll s 2009

Landsmøte 2008

Lære om det nye hyg ienerege lverket, HAACP prinsip pene og

Maskinleverandør for bakerier og næringsmiddelindustrien

Kbnig industri , boll e maskin

Sunnijord Hotell i Førde Oslo Os lo Røros Stavanger New York, USA

Etter av t ale

o lejohn@dampbakeriet.no

BKLF www.ckvdn.no

post@hamstad - bakeri.no

BKLF BKLF

korn og pot.Et.Er

- GODE RÅVAREKAMERATER

Tl L HVERDAG OG FEST

I likhet med brød- og kornprodukter er poteten et tradisjonsrikt basisprodukt i norsk kosthold. 2008 er « Potetens år». Det har FN bestemt. Opplysningskontoret for brød og korn vil også feire poteten

Poteten er tiltenkt en viktig rolle i kampen for matsikkerhet og miljø. Verdens befolkning forventer å øke med 100 millioner hvert år de to neste tiårene. Veksten vil hovedsakelig skje i utviklingsland, og økt dyrking av potet vil være er viktig bidrag til å løse utfordringene. Det er ikke så lenge siden Norge også var et fattig land. Hvis kornavlingen slo feil, truet sult og hungersnød. Poteten ble derfor regnet som en livberger. Den ble brukt alene og for å drøye mer verdifulle råvarer som mel og smør. Etter hvert utviklet det seg en rik mattradisjon basert på ulike kombinasjoner av potet og korn.

Baker- og konditorbransjen har erfaring med å håndtere potet som råvare og har gjennom årene produsert tonnevis av potetkake/ lomper og lefser til glede for norske forbrukere Dertil kommer et antall gulrot- og potetkaker, potetkaker med epler og krem, kuriøse eksempler på rasjoneringskaker under krigen (poteter erstattet mandler i fyrstekaken). Og vi finner krem- og marsipankaker som er inspirert av potetens form, men som ikke inneholder et gram potet.

Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene. Et økt fokus på tradisjonsrike matkombinasJoner av korn og potet vil kunne bidra til å snu den negative potettrenden. Den store norske kakedagen 8. april kan være en fin anledning for bransjen til å løfte frem poteten. Har du en god kakeoppskrift med poteter7 Send den til meg. Opplysningskontoret vil spre opplysning om potetkaker i alle varianter, Aate og høye, med og uten smør og krem.

Trendfaktor:

Økologisk baking

Med økologisk hvetemel fra Møllenes kan du delta i et øk ende marked for økologiske bakevarer. Bakeforbedrerne Opus 200/207 er 700 % økologiske. Dermed kan du lettere bake luftiger e økologi ske varer som holder lenger.

Torunn Nordbø

bE.hOU FOf Fagla:.rt. arbE.lookraFt.

NoBaKo - REGIONSMØTE I TROMSØ

Det er positivt å registrere at flere yngre deltok på NoBaKo-møtet i Tromsø 1. mars. Totalt var 24 bedrifter representert.

Fagutdanning og rekruttering var et sentralt tema Det var bred enighet om bransjens behov for fag lært arbeidskraft Anders Vangen fra BKLF orienterte om hvo rdan Kunnskapsløftet gir mulighetene til en tilfredsstillende fagutdann ing Det betinger at elevene som velger baker- og konditorfaget i « prosjekt til fordypning» samles i basisgrupper og at den øvrige undervisningen legges opp med eksempler fra disse fagene . Dette bestemmes i fylkene og på skolene Derfor bør bransjen ta kontakt med utdanningsmyndighetene og få til en konstruktiv dialog.

Vedrørende rekruttering kom det mange kreative innspill. Bransjen og bedriftene selv må være aktive i rekrutteringsarbeidet. Bedriftene må kontakte sko lene.

Aktiviteter bør starte allerede på barnetrinnet. Det er viktig å gi elvene i ungdomsskolen bred informasjon i perioden før de velger utdanningsprogram på videregående skole I Vg1 restaurant- og matfagklassene bør bransjen også være aktive og påvirke elvenes valg Bedriftsbesøk og praksisperioder vil ha positiv effekt. Koordinering av fagutdannings- og rekrutteringsarbeidet bør være en prioritert oppgave for regionssammenslutningen .

Anders Vangen orienterte i tillegg kort om

• Et nytt bransjenettverk som startes høsten 2008. Det er et samarbeid mellom Matforsk og BKLF. Enkeltbedrifter inviteres.

• Nasjonale retningslinjer for HACCP. Utarbeidelsen er i sluttfasen. Forslaget vil bli sendt ut på høring

• Samordnet tariffoppgjør starter 5 mars

Arvid Ingebrigtsen fra Mattilsynet i Troms fortalte om IK-Mat og kravene som stilles i forbindelse med det nye hygieneregelverket. Han presiserte at det blir et større ansvar for den enkelte produsent. Målsettingen er trygg mat. Bakeren må beskrive og dokumentere produksjon og tiltak Ingebrigtsen hadde sett positiv utvikl ing på renhold og hygiene de siste årene, men mente likevel at bransjen fortsatt har et stykke vei å gå

Geir Jæger fra Aktiv Nord gikk igjennom baker- og konditorbedriftenes utfordringer og understreket bedriftenes eget ansvar Følgende stikkord ble listet opp i forslaget til hva som burde gjøres:

• Sørge for god intern kontroll, rutiner og gode grunnleggende forutsetninger

• Opprette internt HACCP-team

• Lage overvåkningsrutiner

• Delegere ansvar til personer i bedriften

• Lage vedlikeholdsplan

Etter møtet ble forsamlingen fraktet ut til Idun Industrier sitt lager i Tromsø hvor det ble presentert et mangfold råvarer og produkter I tillegg til lduns egne representanter med Odd Cederkvist i spissen, var Benny Sørensen fra Lantmannen til stede. Lantmannen har også plassert produkter på det samme lageret.

Dagen ble avsluttet med en festmiddag på Grand Hotell med over 90 gjester til stede og tradisjonen tro, med gode historier og høy stemning ~

> Marianne Mazarino Håkonsen, markedsdirektør i Sektor EiendomsUtvikling AS.

k(lJOOE.( l ~E.nt.rE.nE.

Et barndomsminne jeg husker godt var de kjempestore skolebrødene fra bakeriutsalget i Mandal sentrum, de var nemlig så utrolig mye større enn de vi var vant med fra Samson-butikken i Oslo. Bare tanken på den hjemmelagede vaniljekremen i midten gjorde at vi fikk vann i munnen før vi kom til Drammen.

Assosiasjoner og forventninger ti l matoppleve lser er vesent lig endret siden midten av 70-åra, det har skjedd store og mange forandringer bare de siste 10 årene hva gJelder vårt forhold t il mat og spisevaner.

Det har også skjedd en vesent li g end ring med hensyn til hvor vi spiser gjennom dagen Flere av våre måltider skjer utenfor hJemmet og siste store forbruksundersøkelse utført av Annechen Bahr Bugge, forsker ved Statens Institutt for Forbruksforskn ing fasts lår at 7 prosent spiser ute tre ganger i uken e ller oftere, og at 92 prosent hadde spist ute i løpet av de siste to måneder. En annen forandring er at det brukes mer ferdigmat og halvfabrikata. Hjemme laget vani ljekrem er sje lden vare, og kunnskap om t il beredn ing er trol ig mindre nå enn den var for noen år tilbake. Dette medfører at serveringsstedene og deres underleverandører overtar stadig mer av tillagingen av maten, noe som vil stil le større krav ti l he le næringen nå som sunnhetsdebatten er over oss 1

Ser vi nærmere på kjøpesentre, ser vi at utviklingen av serveringssteder går i to retn inger Den ene trenden er at aktører som satser på stordriftsfordeler lager landsdekkende konsepter. Det motsatte skjer også, ved at det etableres små bedrifter med småskalaproduksjon innen nisjeområder tilpasset lokalmarkedet, alt innen bakervare r, iskrem og sjokolade. Nisjekonsepter b lir også viktige spydsp isser for kundenes tota le opplevelse av senteret, fordi de ses på som «glasuren på kaka» eller det som utgjør den de len av impu lshandelen som stadig øker i kjøpesentre. Impulsha nde l styres også av aktiv iteter i sa lgsleddet og da vil sesongtyp iske produkter være alfa og omega. Er det Valentines, ja så er vel kakene hjerteformede og glasuren rød. Denne typen kreativitet er dessverre ikke godt nok utbredt, og kan med hel l tas he lt ut også i trad isjone ll e bakerier.

Et annet viktig og ikke overraskende funn i undersøkelsen, er at de yngste aldersgruppene spiser ute langt oftere enn de eldre og

at den yngre må lgruppen er mer åpen for «uten landsk mat», mens e ldre grupper tende rer mot å pr ior ite re norsk mat.

Ser vi på det som presenteres av mat og kaker i norske kjøpesentre, er ikke den yngste målgruppen godt nok ivaretatt, det ti l tross for at de antakeligvis er en hypp igere kunde enn den e ldre. Me n hva e r ga lt med de gam le norske oppskriftene7 Antageligvis ingenting, men kanskje har vi vært nødt t il å reise «Jorda rundt» på Jakt etter inspirasjon og nye opplevelser for mer å kunne sette pris på det som fakt isk er gode norske mat trad isjoner.

Nå vil jeg ikke påstå at sko lebrødet er en stor norsk mat tradisJon, men Jeg har selv reist Jorda rundt, og har aldri funnet en nøyakt ig lik utforming som det sko lebrødet jeg vokste opp med basert på bo ll edeig, vaniljekrem, me li s og kokos. Men hv is jeg sku ll e ve lge meg et sko lebrød i dag, vill e jeg st ill e umåte li g større krav ti l kvaliteten enn det jeg gjorde på den tiden jeg vokste opp. Det er fordi utvalget i dag er større, tilgjengel igheten stadig mer utvidet og krav t il kvalitet hos forbruker er høynet. Et ha lvtørt sko lebrød stekt kl. 04.00 se lges ikke like enkelt etter kl. 14 .00 skul le en tro . . .og kravene t il log istikk rundt produksjon, distribusjon og salg har økt. Bransjen har svart med å utvikle bakeoff ovner, halvfabrikata og halvstekte varer som stekes foran øynene på kunden, nettopp for å komme ferskvarekravet i møte. Men ferskva re kan også bety noe annet, nem li g at man treffer kundens forventn inger bedre gjennom de ulike tidspunktene i kjøpesenterets åpningstid. Nettopp fordi kundene mer enn noen gang beiter seg gjennom dagen, vi l behovet for å variere sortimentet gJennom dagen også være ti lstede. Det er JO ikke sikkert at man ska l se lge skolebrødet i he le bakeriets åpningstid 7

Bakeri og konditorvarer skal passere det samme kritiske nå løyet til kunden, og har man mot formodn ing glemt seg bort i fe rskvarestrategien, kan man glemme det såkalte gjenbesøket. For de kjøpesentre som vi i Sektor EiendomsUtvikling administrerer, vil derfor krav til en klar strategi om opplevelse i hele åpningstiden(l0.00 - 20.00) være av stor betydning for hvem vi satser på i tiden fremover. De som ser at senteret har forskje llige kunder gjennom dagen , og som kan t ilpasse utva lget, stiller sterkest. Dette fordi vi ønsker at våre kunder skal få vann i munnen bare de tenker på det spennende og fristende som til enhver tid ligger i disken på server ingsstedet på deres favor ittsenter. Jo'

l ykk e ru 1

American Bakery er lduns nye amerikanske kakekonsept. Den amerikanske kaketradisjonen står sterkt. Kakemonser som har smakt ekte amerikanske kaker drømmer seg stadig tilbake til den spesie ll e smaksoppleve ls en.

Amerikanske kaker er kjent for sin saftighet og naturlige smak, samt størrelse. Våre varianter har alt dette!

Enkelt for deg!

• Leveres fryste og tines på kjøl - alltid tilgjengelig I

• Ferdig kuttet i 14 kakestykker

• Porsjonsemballasje med gaffel

• Stickers til hver kakevariant

Kakegaffel klar plast po se a 500 stk. Varenr. 344510

Porsjonseske kl a r pla st kart. a 250 stk Varenr. 342265

Cheese Heaven Varenr. 500520

Carrot Paradise Varenr. 500510

Choco Dream Varenr. 5005 15 - A PIECE OF HEAVEN -

KompE.t.an~E.hE.ulng - E.t. hau au mullghE.t.E.r

Det kan være godt å komme seg litt ut iblant, få impulser og erfaring fra andre, eller lære mer om aktuelle tema. I Norge finnes det en rekke tilbud for små og mellomstore bedrifter.

Under finner du en samlet oversikt over hvilke ordninger som er tilgjen gelige for produsenter av mat i Norge. Kanskje kan din bedrift ha nytte av en av disse.

KOMPETANSENETTVERK FOR SMÅSKALA MATPRODUSENTER

Målet med programmet er å utnytte og koordinere matfaglige kompetansemiljøer over hele landet, for å øke verdiskapning hos småskala matprodusenter med inntil 10 årsverk. Ordningen består av en besøksordning, kurs - og seminarvirksomhet med mer.

Besøksordning går ut på at ulike fagpersoner besøker bedrifter som ønsker hjelp fra et matfaglig miljø. Aktuelle bedrift e r får tilbud om et gratis besøk i egen bedrift tilsvarende to dagsverk. Fagpersoner gir konkrete råd og tips på stedet. I tillegg finnes det en rekke kurs og seminarer i for eksempel:

• Markedsadgang

• Mamygghet

• Logistikk

• Råvare og produksjonsprosesser

Ordningen er inn under Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP-mat), som eies av Innovasjon Norge. Ordningen administreres gjennom fem regioner. Matforsk administrerer Region Øst. Se www.matnett.no.

ØKOLOGIPROGRAMMET

Bedrifter som er i gang med eller ønsker å begynne med produksjon av økologiske varer i stor eller liten skala, har en ekstra mulighet til å få hjelp De kan blant annet få tilbud om gratis besøk og hjelp til produktutvikling. Bedriftene kan og så få støtte til prosjekter innen produktutvikling og markedsundersøkelser. Ordningen er en del av en avtale mellom Statens landbruksforvaltning og Matforsk.

NETTVERKSPROGRAMMET FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

Bedrifter fra 10-250 ansatte kan delta i produktutviklingsnettverk Nettverkene kjøres mot alle bransjer innen landbruksbasert næringsmiddelindustri. Et nettverk

settes sammen av 5 - 10 bedrifter. Deltakere fra bedriftene møtes til 3- 4 samlinger med teori, praktisk utprøving av metoder/ teknikker og erfaringsutveksling. Mellom samlingene arbeider hver enkelt bedrift med et eget prosjekt.

Gjennom Nettverksprogrammet for næringsmiddelbedrifter ble følgende nettverk gjennomført i 2007:

• Bakeribedrifter som ønsker å jobbe med strategi i egen bedrift og se på mulighetene utenfor landets grenser.

• Innovative produkter av bygg.

Ordningen er inn under Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP-mat), som eies av Innovasjon Norge, og administreres av Matforsk.

INNOVATION RELAY CENTER (IRC) IRC har som oppgave å hjelpe bedrifter til å finne den rette samarbeidspartner i utlandet. IRC eksisterer med utgangspunkt i at det ofte kan det være lønnsomt å hente inn kompetansen fra utlandet istedenfor å «finne opp hjulet på nytt». Dette er et EU-program, med støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Ordningen eies av EU, og administreres av blant andre Matforsk.

KOMPETANSEMEGLING Som ledd i det nye VRI -programmet er det etablert kompetansemegling sprogram i en rekke fylker. Kompetansemeglerne er tilknyttet instituttmiljøer over hele landet og opererer i sine regioner, som regel fylkesavgrenset. Kompetansemeglerne oppsøker bedrifter, diskuterer mulige utviklingsmuligheter med bedriften, og finner frem til relevante fagmiljøer som bedriften kan samarbeide med. Bedriften kan videre få dekket mesteparten av utgiftene til slike prosjekter som riktignok er nokså begrenset i størrelse. Matforsk arbeider med kompetansemegling i Østfold. Målgruppen er her næringsmiddel -

Mette Ri sb rath e. infor111asjonsråclgiver i Matforsk.

I rygve Nesje hentet kunn skap 0111 111aletek11 1kker og teknisk utstyr fr,, Østerrike gjennom p rogrammet lnnov a tion Rel ay Cente r

bedrifrer. Ordningen eies av regionale aktører, som fylkeskommunen, i samarbeid med Norges forskningsråd.

SKATTEFUNN SkatteFUNN en rettighetsbasert skattefradragsordning uten noen budsjettbegrensing. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstil ler lov og forskrift, gir rett ti l skattefradrag. SkatteFUNN er ordningen for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer. Formå let er å fremskaffe ny kun nskap, informasjon eller erfaring Det kreves at prosjekter må ha forskningshøyde, og bedriften må samarbeide med et forskningsmiljø Ordningen gir skattepliktige bedrifter et fradrag i skatt på inntil 20 % av kostnader ti l forsknings- og utvik lingsprosjekter. Ordningen eies av Norges forskningsråd.

BRUKERSTYRTE INNOVASJONSPROSJEKTER (BIP)

Dette er en ordn ing der bedriften (el ler flere bedrifter sammen) kan søke om midler til å løse et prob lem ell er utvikle noe nytt. Prosjektet må ha forsk nin gshøyde, og bedr iften må samarbeide med et forskn ingsmiljø. Forskningsrådet utlyser midler 1- 2 ganger i året med angivelse av vink linger el ler tema de prioriterer. Søknadene b lir vurdert av forskere for å kva lifiseres i forho ld ti l forskningskva litet. Ordningen eies av Norges forskningsråd.

ANDRE REGIONALE ORDNINGER Fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer og Fylkesmannens landbruksavde ling administrerer ordn inger som kan være ulike fra distrikt ti l distrikt. Innovasjon Norge har midler til utviklingsprosjekter, der bedriftene kan søke om støtte ti l et konkret beskrevet prosj ekt. Men det er definerte målgrupper for disse prosjektene, så det lønner seg å ta kontakt med sitt IN-kontor på forhånd for å diskutere mu lighetene.

Fy lkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) kan ha midler til utvikling av gårdsmatproduksjon og har også noen fel lestiltak for bedrifrer i sitt fy lke.

tll oalgo

KAKEMASKINER

MERKE Maskin nr 1: Bisomat 500SZ

For kaker som berlinekranser, havreAarn , sirupsnipper, serinakaker etc.

MERKE Maskin nr 2: Multi cake Depositar DROPINA 45 0 DBP

For kaker so m kokostopper, smørkaker (buttercookies) etc

PRIS kr 350.000,- + mva for begge maskinene

KONTAKT Kakemesteren

Telefon 37 08 34 00 • Mobil 976 74 641 • kakemesteren@gmail.com

BAKER/KONDITOR-DISK

MERKE Berner Ladenbeau

MODELL 1998

KONTAKT Maja's Bakeri AS , ved Pål Telefon 908 69 953

DIVERSE UTSTYR

Kaffetrakter, vekt, kransekakesprøyte med utstyr, brødhyller med sm ulesamler ca 2,5 meter bred.

KONTAKT Ole Johan Fallet på telefon 936 42 00 9

BAKEOFF OVN

MERKE Unox

MODELL XB403

PRIS kr 40 000,-

KONTAKT lnter-Koba ved Espen Slåttedalen Telefon 22 08 70 60 • espen.slattedalen@inter- koba.n o

SPIRALELTER

MERKE VMI Berte Italia

MODELL 1999

PRIS kr 20 000,-

KONTAKT Leif Erik Sander, Mobil 920 35 609 • Håkon Augestad, Mobil 416 12 277 Georg Ender, Mobil 472 76 614

PISKEMASKIN

MERKE TR1 / 401/200volt

MODELL 1994-97

PRIS kr 5 000 ,-

KONTAKT Leif Erik Sander, Mobil 920 35 609 • Hå kon Augestad, Mobil 416 12 277 Georg Ender, Mobil 472 76 614

ZANOLLl·OVNER OG ARNT HANSEN GRISLEOVN

PRIS kr 30 000,- for alt

KONTAKT Naturbakst AS Haugesund v/ Geir Ha uge, Telefon 950 48 773 • postmaster@naturbak st. no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og salg

otllllng le:olg

BAKERE MED FAGBREV

Søkes til våre butikker i Oslo/Akershus, Skien, Stavanger, Trondheim, og Kristiansand.

HENVENDELSE Matvarehuset Ultra , www.ultra.no

BAKER/BAKERLÆRLING

Vi søker baker/bakerilærling til vårt nyetablerte økologiske bakeri og konditori på Sinsen i Oslo.

HENVENDELSE Katrine Bratlie Engdahl, katrine@kolonihagen.no

BAKER - BAKERLÆRLING - KONDITORLÆRLING

Vi søker medarbeidere til konditoriet som ligger i et kjøpesenter, vi selger alt over disk.

HENVENDELSE Yngves Konditori AS , Torghuset, 5460 Husnes

FAGLÆRT BAKER (DAGTID)

HENVENDELSE Spydeberg Bakeri og Konditori AS, Løvstad Industriområde, 1820 Spydeberg

KONDITOR MED EGET KONDITORI

Som konditor vil du være ansvarlig for eget konditori med produksjon av des serte r til buffeer og banketter og a la carte restauranten.

HENVENDELSE Thon Hotel Oslofjord, Sandviksv. 184, 1337 Sandvik a

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www. Bakeri.net under kjøp og salg.

Inspirer dine medarbeidere med et tilleggsabonnement på Baker og Konditor. De kan få det sendt direkte hjem for bare kr 199,- pr. år (10 utgaver).

Ko ntakt:

VEST VIND MEDIA AS

Tlf 71 51 40 05 • E-post: fagblad@vvm.no

RETURADRESSE

Vesc Vind M edia AS Ori gosencerec Kå r våg N - 653 0 Ave røy

Bak speltbrød med Combicorn Malzone

Pr øv gro v t speltbr ød med Opus 25 0, br ødforb edr eren for speil baking ut en sukk er og hve teglut en

Vann:

Spelt Sa mm alt:

Spelt sikt et:

Combi co rn Malzo ne

OPUS 250

Mø ll erens Fersk gj ær:

Salt:

1 000 g

95 0 g

550 g

300 g

50 g

40 g

25 g

Elt sa kt e i 8 min ., så hurti g i 1 - 2. Deigtemp eratur en skal være 26 gr ader. Hvil deige n i 10 - 15 min. Du kan se lv ve lge opp slag Dypp i Malzo ne, ev t. samm alt spelt, for dekor. Ras ketid en er ca . 50 min. Steketid en ca. 30 min på 25 0/ 220 grader.

Det er ford el derso m du først bløtl egg er Combicorn Ma lzo ne i min st 20 minutt er

sa mm en med de t grove speltm elet og deler av va nn et. Denn e opp skrift en kan du også bruk e for å lag e grov e briks ell er rund stykker.

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekonto r på telefon