

Baker & Konditor
SWEETE~ BAKEFEI I

eetex bakefett er trans·tt og har et lavt fettinn- kun ca. 45% vegetak fett. Gir god økonomi og høy kvalitet til tross for det · -lave fettinnholdet. . I'. ·J..ang erfaring --gode referanser
• •• I Sweetex bakefett er for'-•~• <holdet mellom fett, vann og a emulgator utviklet gjennom _, • · mer enn 60 års erfaring. Pals har funnet frem til de beste mulgatorene som holder godt " på vannet - også etter avbaking. Dette gir saftige bakrk og økt bakevolum uten å nge strukturen i deigen, som igjen sikrer deg det beste utgangspunkt for et vellykket bakverk.
Sweetex inneholder også gjærnæring som fremmer gjæringen i tunge og fete bakverk, slik at kingen går hurtigere og gir en ere» skorpefarge og reduserer etiden, noe som også gjør at baket blir saftigere.
Baker & Konditor
Ansvarlig utgiver: Baker- og ·.
Konditorbransjens · fK};\ Landsforening (BKLF) v/Anders Vangen
Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo
Besøksadresse : Essendropsgate 6
Telefon: 23 08 87 oo
Telefaks : 23 08 87 10
E-post: firmapost@baker.no
Redaksjon, layout, abonnement og
annonsemateriell:
Vanebo Forlag AS 2260 Kirkenær
Besøksadresse:
Grøset herregård
Telefon : 62 94 10 oo
Telefaks : 62 94 10 06
E-post : firmapost@vanebo.no
Redaktør:
Odd H Vanebo
Direktetelefon : 62 94 10 01
Telefaks : 62 94 10 06
E-post: odd@vanebo.no
Journalist:
Geir Nøsterud
Direktetelefon : 62 94 67 03
Telefaks : 62 94 10 06
E-post: geir@vanebo no
Layout:
Vanebo Forlag AS
Annonsesalg:
MediaTeam AS
Annonsesjef:
Ellinor Kittilsen
Telefon: 22 09 69 10
Telefaks : 22 09 69 39
E-post : ellinor@media-team.no
Trykk:
Grafisk Senter Grøset AS ISSN 0005-4062 Oms lagsfoto: Geir Nøsterwl

Limet i BKLF!
Vi kjenner det alle sammen. Lim e r n ødve ndi g i mange sa mmenhen ge r. Det e r ofte h e lt avgjø re nd e for at d ele n e i e n h e lhet ikke skal falle fra h vera ndre. Det e r god t å h a n å r n oe h o lder på å gå i st ykk e r. Kun sten er ba re å finne det rikti ge limet - det som kan b ind e delene sa mmen slik a t det blir so lid og h o ldbart for lan g tid.
Det e r snart 105 år siden
BKLF b le e tablert. "Limet" i orga ni sas jo nen e r imidlertid lang t på ve i det sa mme, b a re litt mo d e misert Det er et lim so m bestå r av fl e re ko mp on e nt e r. Minst fem. Jeg vet ikke h v ilken komp o nent so m e r viktigst - det få r andre ta stillin g tiL Kanskje er det avhengi g av hvilke deler som skal h o ldes sammen?
En viktig delkomponent er felles sa ker å arbeide for. Da BKLF bl e stiftet var arbeid sg iverspørsmål den v ikti gste saken Lø nn snivå og arbeidsriden s le n gde va r to vesentlige sa ker so m førte til at bakerme stere ov er hele landet d a nn e t BKLF i 1898. Dette er også sa k e r som har sto r betydnin g for medlemsbedriftene i
BKLF i d ag.
En ann en komponent som h a r hatt sto r betydning n å r d et gje ld e r å h o lde bakeribransjen sa mlet i BKLF gjenn o m sn a rt I 05 år, er mel pri s og me lk va litet. I da g er dett e den v ikti gs te sa ken BKLF a rbeider med på vegne av m edle mm ene. Dersom ikke bak eri e n e i fr e mtiden få r e n melpris på linj e med pri se n på mel i res t e n av Europa, ja da blir bakeribransjen i Norg e gradv is bygge t ned. En tredje k o mp o n ent i lim et e r behovet for informasjo n. Selv o m utviklinge n d e se n e re å r h a r gitt oss b åde BKLFs hjemmesider på Internett og "Bakerinett", så er det e tter min mening lit en tvil o m a t "Baker og Konditor" fortsatt er av avgj ø rende betydning for å holde medlemsbedrift ene sa mlet i en organisas jo n. Ta r jeg ikke meget feil k o m den fø rste utga ven allered e i 189 7 og man har pa sse rt ove r 1000 utg ivel se r av det æ rverdige tid ss kriftet!
Med jevne mellomrom har det foregått nødvendig fornyelse av tidsskriftet når det gjelder layo ut og presentasjonsform, men det faglige innh o ldet har i alle år hatt fo-
ku s på mye av det samme
Den fjerde komp o nenten er dyktig lede rskap. Uten t ydelige og sy nli ge ledere som er villige t il å stille tid og egen kompetanse til di spos isjo n for fellesskapet, v il organisasjon en lett gå i o ppl øs ning
Den sist e komponent e n er ette r min mening beh ove t fo r et sos ia lt fellesskap b as ert p å fe ll es fagli ge interesser. Denn e k o mp o n e nten møter vi i lau g , om råd esa mmen slutnin ge r, i sty re r og faglige ut va lg, p å land sm ø ter og når bransjen sa mle s på Baka-Messe n. Se lv o m kjed eda nnelser i n o en grad h a r erstattet bet ydnin ge n av d e nne komponenten, mener jeg at det fortsatt er vikrig at bransjen møtes for å utveksle erfaringer og dyrke felless kapet
Min oppfordring til dere so m se r betydningen av å videreutvikle BKLF - h a fokus på di sse fe m komponentened e har ove rlevd i over 100 år og vil gara ntert være v iktige i m an ge å r frem ov er.
Knut Maron iFerdig mix. Tilsett kun en baker.
Karps Creme Cake Mix
Varenr. 140433
16 kg sekk
Karps Chocolate Creme Cake Mix
Varenr 140434
16 kg sekk
Karps Carrot Cake Mix
Varenr. 140435
12,5 kg kartong
Ark ad y Craigmillar
Jelfix Rapid Neutral
Varenr. 140543
15 kg bag-in-box
Jelfix Snowglaze
Varenr. 140544
7 kg spann

Bruk kakemixen som grunnlag for egne ideer. Og pynt med fristende og lekker gele. Dette er det ideelle utgangspunktet for populære, amerikansk-inspirerte kaker. Ingen av ideene på bildene finnes fra før - ikke før du baker dem!
Kakene er laget av Cream Cake Mix, Chocolate Cream Cake Mix og Carrot Cake Mix Mixen er skapt for muffins, formkaker, sjokoladekaker og bunner Den er av høy kvalitet, bærer nøtter og annet meget bra, og har lang ferskhetstid.
Nyhet: Carels Jelfix nå hos Mills BakeMark Ideene våre er pyntet med Jelfix Rapid Neutral som gjør dem fristende blanke, og med Jelfix Snowglaze som gir et spennende utseende. Begge variantene kan smak- og fargesettes etter ønske, er frysestabil og fester seg ikke til emballasje.
Vi er fulle av ideer. Ring oss på 22 80 88 58!
Slankebrød som varmt hvetebrød
Lavglykemisk diett har ridd landet som en farsott. Og brød er blitt bannlyst som menneskeføde. Trodde vi. I stedet lager flinke bakere slankebrød. Og kundene kjøper.
Vi leser presseoppslag som "Eventyrlig salg", "Fet suksess", "Tjener grovt", "Enorm etterspørsel". Kronene ruller inn som aldri før, melder bakeriene. Ikke bare øker trafikken, men kundene er også villig til å betale mer for sitt daglige brød. "Brød for enhver pris", skriver avisen Driva og forteller om kunder som gjerne betaler ekstra for å få helsebrød fra Molde Bakeri.
Hos Fattigmann på Lillehammer er det gjennomsnittlige salget per kunde økt med formidable fire kroner og nitti øre. Gang opp det med antall kunder i året og du skjønner hva vi snakker om. Dr. Lindbergs brød er blitt det største brødet til Norgesmøllene. Inger Kløkstad Hagens Rugbrød selger "som varmt hvetebrød" leser vi flere steder. Spesielt tok salget av etter god omtale i ukebladet Hjemmet. Grete Roede lanserer snart sitt eget slankebrød i Norgesgruppens butikker, og flere kommer sikkert til.
Når stortingsrepresentant og rikskjendis Anita Apelthun Sæle forteller om fem jenter i familien som til sammen har tatt av 100 kilo, og
"Det groveste er best. Det har vi i Brød[akta sagt i 20 år. )g når det selges avføringsmidler for 80 millioner i året, kunne man like godt kjøpt grovt brød i stedet."
Tor Hermann Næss i Brødfakta til VG
når en lastebilsjåfør gikk ned 40 kilo etter å ha byttet brødslag, forstår vi noe av årsaken. At den gode smaken av juleribbe og pinnekjøtt er blitt litt mer bitter og flyttet seg fra smaksløkene til midjen hos mange etter den røde høytid, gjør nok også sitt.
Om helsebrød fortsatt kommer til å være det dominerende produkt i landets bakeriutsalg fremover, er det ingen som kan spå noe om. Men kloke av erfaring vet vi at det aller meste som har en opptur også får en nedtur etter hvert. Inntil videre er det ingen tegn på verken begynnende stagnasjon eller nedtur. Så de av dere som ikke har et slankende tilbud ennå - sleng dere på karusellen og bli med!

Baker Brun på Zachariasbryggen i Bergen opplever rene folkevandringen for tiden. Ingers rugbrød er magneten som selger "som varmt hvetebrød", sier daglig leder Fransisco Cayo til Bergensavisen. Om det kjente ordtaket er oppe til vurdering for endring i bergensdistriktet etter dette, sier artikkelen ingenting om.
Leif Larsen har sluttet i stillingen som markedsdirektør hos Idun Industri for å tiltre ny stilling som direktør i Orkla Food lngredients, !duns morselskap. Arbeidsoppgavene vil være innenfor forretningsutvikling i og utenfor Norden, og gjennomføring av større prosjekter. Leif Larsen har arbeidet 12 år i Orkla, blant annet som markedsdirektør i Denofa i tillegg til jobben han kom fra i Idun Industri.
Ståle Moheim har startet minibakeri i det gamle Vedvikshuset i Eidsgata på Nordfjordeid. Ved godt mot henvendte han seg til SNO for å få støtte til etableringen. De signaliserte først at minibakeriet var for lite til å få midler. Etter ny runde og møter på nyåret ser det likevel ut til at bakeren skal få penger til oppstarten, fordi det er snakk om en nisjebedrift. Minibakeriet lager lefser og flatbrød som har oppnådd stor interesse hos kundene på den korte tiden bakeriet har eksistert, melder Sunnmørsposten.
Linda M. Ringseth har startet Lindys Bakeri i Dusavikveien på Kalhammaren i Stavanger. Med seg som eneste ansatt har hun venninnen Gundys Bøifot. Jentene lager garan· tert hjemmelagde kaker og ferske bakervarer for å friste næringsliv og lokalbefolkningen på Kalhammaren, forteller Rogalands Avis
Hege Cecilie Nordlie har leid lokaler i en låve på Asktunet i Gjerdrum. Der baker hun kaker på bestilling torsdager, fredager og lørdager Foreløpig driver hun mest på hobbybasis, men hun har håp om å satse for fullt når familiens minstemann skal begynne i barnehage til høsten.
TORBJØRN ECKLUND - 70 AR
En nestor blant bransjens leverandører fylte 70 år 4.mars. Torbjørn startet sin lange løpebane i sin fars firma, Sigurd Ecklund A/S, i 195 3. I 1960 overtok han som daglig leder og fungerte i denne stillingen til 1998 da han overlot roret til tredje generasjon for videre drift.
I løpet av hans tid som daglig leder opplevde firmaet en eventyrlig vekst både når det gjelder produktutvalg og omsetning. Nisjebedriften ble skapt. Til tross for sin pensjonisttilværelse er han til uvurderlig hjelp og støtte for oss "unge" og er fast innom kontoret to ganger i uken.
Etter fylte 67 år har han for alvor engasjert seg i eksterne foreninger og komiteer. Han sitter for tredje året som leder av Råvareleverandørforeningen og ble anmodet om å være denne foreningens representant til BAKO-messen som utarbeider planer for neste messe. Det har alltid bodd en
John Persgård tok ut to års permisjon fra jobben som selger hos ldeel i Trysil og overtok den daglige driften ved TESAM-bakeriet i oktober. Den ferske bakersjefen er opprinnelig fra Grong i Nord-Trøndelag hvor han har erfaring fra bakeri i perioden 1981-87.
"messegeneral" i ham. Som tidligere selger er dette noe han virkelig liker. Den gode kontakten med kundene, både de eldre og etter hvert den nye generasjonen , gjør at han ser fram til hver eneste messe.
År 2003 blir litt av et jubileumsår for Torbjørn med 70 års feiring sammen med familien , 50 år i Sigurd Ecklund A/ S, og fi r ma som feirer 75 års jubileum.
Grethe
Petter Liltved, konditormester fra Arendal, fylte 90 år 28.januar Konditormesteren forteller i et intervju med Agder-posten at kransekake var favorittkaken å lage, mens skisporten har vært den gjeveste idretten når det var tid ved siden av jobben. Vi gratulerer med vel overstått!
Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledelsen. gjør det til en regel å melde fra til Baker & Konditor Redaksjonen Postboks 130, 2260 Kirkenær (Huska legge ved bilde ) Eller send meldingen (Word) og bilde (jpg- eller tif-format) som E-post til: geir@vanebo no
BAKEHUSET BAKERI OG CONDITORI i Tromsø har tatt over det nedleggingstruede bakeriet i Botnhågen i Troms. En gang jobbet det 60 mennesker i bakeriet. Nå er det bare 30 igjen. Likevel er det positivitet og en offensiv strategi som legges til grunn av daglig leder UlfTore Larsen under det nye eierskapet.
TROMSØ BAKERI hadde en stri tørn med å bake 10 ooo boller til soldagen i Tromsø. Byen er den eneste hvor solboller nytes som tradisjon hvert år den 21.januar. Mellom 40 ooo og 50 ooo boller bakes av byens bakere til denne dagen, og de aller fleste forsvinner fra butikkenes hyller.
FAUSKE BAKERI lager Sprint-brød og Sprintbriks. Velkjente produkter for dem som har et hjerte som banker varmt for idrettslaget Fauske/Sprint. Laget får en krone for hver briks, og to kroner for hvert brød som selges. I fjor innbrakte dette nesten 70 ooo kroner til klubbkassen.
MARENS BAKERI er åpnet i Hastadgården på Straumen i Inderøy i Nord-Trøndelag. Bakeriet som skal være knyttet opp til Inderøy Arbeidssentral vil gi arbeid til seks personer under ledelse av Aud Karin Holmern.
LUNDS BAKERI OG KONDITORI avslutter driften av sin avdeling i Falksenteret i Hemne i SørTrøndelag og flytter ut av lokalene innen 1. april.
HITRA-FRØYABAKST har lansert sitt eget øybrød. Det er et lett grovbrød, fritt for e-stoffer som er bakt av siktet byggmel og havrekli. - Vi har brukt en unik oppskrift på brødet, og råvarene er knyttet til dem som ble brukt i gamle oppskrifter, forteller bakermester Victor Hatland ved bakeriet til avisen Hitra-Frøya.
MOLDE BAKERI har i samarbeid med Romsdalsmuseet arrangert bakerhistorisk kveld i Kyllingstua på Romsdalsmuseet. Bakermester Magnus Larsen snakket om bakeri og bakeritradisjoner i Romsdal. Etter at programmet var ferdig ble det omvisning i Molde Bakeris nye lokaler på Årø.
BAKER JOSTEIN VOLD får støtte fra Måndalen bygdekvinnelag. De aksjonerer for at Coop Møre skal fortsette å kjøpe brød fra Vold til Coops butikk i Søvika på Sunnmøre. - Ingen slår vår egen baker når det gjelder kvalitet. Dessuten er det snakk om åta vare på lokale industriarbeidsplasser, sier kampklare kvinner til Åndalsnes Avis.
ODINS LILLE BRØDSTUE har åpnet i nye lokaler sentralt plassert i Midtby i Sogn og Fjordane.Vi har gjort det mange har ønsket lenge med å plassere oss mer tilgjengelig, sier baker Odin Valsson i en kommentar til avisa Fjordingen.

Det eLde fornøyde kundene du tjener penger på

Vi vet at dine kunder setter pris på den gode, tradisjonsrike Kjeldsberg-smaken. Vi vet også at du setter pris på å drive lønnsomt. De to tingene hører sammen.
La oss ta en pratgjerne over en kopp kaffe.
Ring oss om du ønsker kontakt med en av våre selgere!
kjeldsberg
TØSSE BRØD AS på Tysse i Ytre Arna i Hordaland har fått skattelette for produktutvikling. De får belønning for å ha utviklet en måte å lage vasskringler og kavringer helt uten tilsetningsstoffer. I 2002 innførte styresmaktene en ordning med skattefradrag for utviklingsarbeid i mindre og mellomstore bedrifter, samt enkeltmannsforetak. Det er denne ordningen som nå har kommet bakerbedriften på Tysse til gode.
ARNE JOHANNESEN AS samles på en hånd, men ikke eiermessig. Nesten hele fjoråret var selskapet for salg. Imidlertid lyktes det ikke å selge, og familieselskapet bestemte seg før jul å fortsette videre i egen regi. Nå søker de etter ny felles administrerende direktør for AJ Bakeri AS og AJ Konditori AS, melder Stavanger Aftenblad -Vi slår sammen ledelsen av de to selskapene Vi så at det blir for tungvint slik vi har hatt det med en leder for hvert firma, sier styreleder Jan Kåre Aarrestad til avisen
BAGERIET i Søgne ble rammet av unge brannstiftere ved brannen i bakeriet tidlig i januar.Etterforskningen har avdekket at barn eller ungdom i 12-13 årsalderen har forårsaket brannen ved å tenne fyr på gjenstander i kjelleren, opplyser lensmann Terje Pedersen i Søgne og Songdalen til avisa Fædrelandsvennen
Kurs i bryllupskaker
Etter ønske fra medlemmene i Kimen ble det avholdt kurs i kunsten å lage bryllupskaker
på Godal videregående skole i slutten av januar. Kursledere var Toralf Sele og Kent Svens-
son som underviste et fulltegnet panel bestående av 15 deltakere.

bygger ut, og er klare for flytting av gamle og nye maskiner inn i nye lokaler til påske - Det nye bygget skal gi en langt mer moderne produksjon, noe som betyr at alle får endret sine arbeidsrutiner. Vi arbeider altfor lite rasjonelt i dag, sier Tor Jan Sevaldsen til Tidens Krav
Brukt hertovn (4-5 etg., på samlet 10-15 kvm) + diverse brukt bakerutstyr til håndverkspreget bakeri i Midt-Norge.
Tlf. 922 57 010, 922 57 009
Det viktige salg
Med inspirasjon fra utlandet og norske kolleger i egen ERFA-gruppe er det
Jmsetning og mersalg i bakeriutsalgene som prioriteres hos Råde Bakeri og Konditori. Egne interne salgskonkurranser og mersalgskole er viktige verktøy for å øke inntjeningen.
Vi kjører nye kampanjer hver måned som profileres parallelt i alle utsalgene. I januar var helse og velvære et :ema, og i disse lavglykemiske tider profilerte vi brødet til Fedon Lindberg. Helse er i tiden Jg vi må tenke salg, sier Linda Fredriksen, narkedssjef ved bakeriet og datter av inne1aver Per Fredriksen. - Egne interne salgswnkurranser kiøres hver måned med ut5angspunkt i gjeldende kampanje Konkur·anse er viktig for motivasjonen til jentene i Jutikkene som kjemper seg imellom med rmse premier hver gang. Kassene måler salg x. kunde, time og ekspeditør, og er et flott verktøy å bruke som motivasjon til mersalg. 3odt resultat på bunnlinjen er selvsagt det '.ndelige målet, hvor omsetningen er et ;kritt på veien, poengterer den unge marcedssjefen.
Egen skole
- Vi har startet Råde bakeriskolen sa mmen ned Norgesmøllene. Skolen er tredelt: Le-
dertrening for butikklederne, salgstrening for butikkmedarbeiderne, og en egen del for produksjonen. Stikkord for salgstreningen er mersalg og produktkjennskap, og gleden av det å selge til våre kunder, sier Fredriksen og skryter veldig av samarbeidspartneren som er dyktige til å finne ressurspersoner, uavhengig av dem, og dra veksler på ved disse kursene. - Siste to år har omsetningen økt med 10 millioner. Veksten kom hovedsakelig i form av økning i eksisterende utsalg, tall som gjør at vi har tro på vår satsing på salg. Vi prøver å være flinke til å tilby det kunden vil ha. Markedstilpasning er et godt ord på det, hvilket betyr at vi må levere det kundene etterspør, og selvsagt ta oss betalt for det - "Vi gjør livet deiligere", er et nytt slagord vi markedsfører ut mot kundene. Også internt brukes det for å bedre kommunikasjonen mellom produksjon og salg. Det er viktig at markedstilpasningen skjer hele veien fra produksjon til utsalg, fremholder markedssjefen og understreker viktigheten av å
bevare det gode sa mholdet blant alle ansatte i bedriften.
Lokalisering viktig
- Tre ting er viktig for oss ved lokalisering av et nytt bakeriutsalg. Det er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, sier hun muntert og drar fram utsalget i Storbyen senter som eksempel. Butikken ligger midt i triangelet mellom inngangen, Vinmonopolet og Ultra. Fem av de totalt åtte utsalgene har lokalisering sentralt i kjøpesentre i Fredrikstad og Sarpsborg.
Utsalgene skal helst være gjennomført bra, helt ned til den minste detalj. - Toalettene blir ofte glemt, men det er et av stedene som blir sterkest vurdert ved dannelsen av et helhetsinntrykk. Du blir ikke best hvis du ikke ·_· · : .fj har et ryddig og rent toalett, gjerne med noe _~;:: •· ekstra, og alt som ellers hører til. Kund~ It" -~tf · skal ha en opplevelse hos oss, og detaljen~\" -~ skal henge sammen. Det gjelder 'ik,ke,Oa, · konseptet, men også de små tir;i f sciip: , - · _;;;~-

Råde Bakeri og Konditori prøver å lage utsalgene gjennomført bra, helt ned til den minste detalj.
så lett å beskrive, men er der og skaper prikken over i'en, s ier Linda og gleder seg til at utsalget i Torvbyen i Fredrikstad ska l fornyes . - Det skal være klart i mai, og målet er å lage et utsalg som inneholder alt, også de små detaljene som gir den gode opplevelsen.
ERFA-gruppe
Messen i Rimini nylig ga mange ideer og impulser. Coulis som kan tas med hjem, og italiensk is som skal lages og selges i butikken er et resultat av besøket. - Isen vil være litt dyrere enn den vi tilbyr i d ag, men vi vurderer den til å være en is so m er bedre på smak og håper å
Strutkjekser som skal fylles med egenprodusert italiensk is når sesongen begynner.
omsette mer av den grunn . - Mange trender og ideer diskuteres i ERFA-gruppa vi er en del av sa mmen med andre bakere og konditorer. Vi samles minst en gang i året og hent e r inspirasjon fra hverandre, og utlandet. Siste sa mling va r lag t til Barcelona, opplyser hun og tilføyer a t det å kn ytte kontakter er viktig. - In sp ira sjon hentes fra flere forskjellige la nd. Tidli ge re har v i blingset mye mot Tys kland, men nå skjeler vi mer til Italia for ideer til interiør, mens produktinspirasjon hente s fra Frankrike. Det er også mye å hente ove r Atlanteren
hvor newyorkerne er enere på det å selge over disk. Vi utveksler også erfaring ved å byttehospitere med utenlandske bakere og ko nditorer, forteller Fredriksen. - Flere trender viser at det er et stort potensial i egne utsalg med høyere priser enn hva vi får engros. En trend vi ser er at bakervarer selges mer som påsmurt. Hyggelig for oss da det er relativt høy bruttofortjeneste på påsmurt og varmmat. En annen ting vi se r er at samfunnet beveger seg i retning av flere enslige mennesker, noe som gjør at vi vurderer å starte med oppskjærte brødskiver
Linda Fredriksen, markedssjef ved Råde Bakeri og Konditori er opptatt av å fremheve salgssituasjonen i butikkene.
i løs ve kt. Ved n oe n av utsalgene har vi i len gre tid skjært opp hele brød for våre kun der. Vi h a r også merket at kundene ser ut til å bli mer fokusert på k va litetsk affe. I den forbindelse har vi et spennende prosjekt på trappene med et eget kaffemerke som skal selges i bakeriutsalgene.
70 år
- Selskapet omsatte for netto 40 millioner i 2002, som var en vekst på 11 prosent fra foregående år. To tredeler omsettes gjennorr egne utsalg, resten som engros til dagligvare Christensen og vi er de bakeriene i Din Baker som leverer til dagligvarehandelen i Øst fold. Vi deler fylket helt greit i et årlig møte og har et veldig godt samarbeid oss imellom På bunnlinjen ser vi at engrossalget gir et godt prosentvis godt bidrag, og min far har sagt at det beste er å selge ting på rot, ferdig med det! Han sikter da til at det beste er å levere engros. Men vi ser at det er viktig å ha flere ben å stå på, samtidig som egne utsalg gir go d profilering ut i markedet, sier hun.
Firmaet e r 70 år i 2003. I en bok på konto ret har hun funnet noen gamle lønnsutbetalinger. -1 1955 tjente en sjåfør 7500 kroner i året. Han var nok fornøyd med det, for samme sjåfør jobber litt i firmaet ennå selv om han er gått av med pensjon, noe som tyder på liten gjennomtrekk blant de ansatte, som igjen må sies å være et bevis på at det t trivelig å jobbe hos Råde Bakeri og Kondito ri. Firmaet har 103 ansatte som gir noen og femti årsverk. 73 jobber i salg og 30 i produksjon/transport, avslutter Linda Fredriksen.

Utnytt sesongene
Jet er mye meromsetning
l hente ved å være flink til å itnytte høytider og sesong, ikke ,are ved å tilpasse sortimentet, men igså ved gimmicker og markedsføring om skaper oppmerksomhet og rafikk til butikkene.
,inda Fredrik se n fø lger nøye med på hv a :unden til en hver tid er opptatt av. - Fø lg ned i media og sp ill på ting som dukker ipp, og planlegg i tillegg markedsførin gen lin. Je vne drypp ove r hele året er det som er ut til å gi best effekt hos oss, konstaterer 1un og opplyser at de avsetter en prosent av 1rsomsetnin gen til markedsføringstiltak.
- Et godt tips for å utnytte kronene best nulig ved annonsering er å spille på avtaler 10s lokalavisen e som du er en del av gjen10m lokaliserin g i et se nter eller m ed lemkap i en se nterforening. Her kan det være nye penger å spa re. Vær til stede hele tiden ig bygg din egen merke va re. Gode rel as jo1er til lok a lavisens redaksjon er også et po:ng når du øns k er å tipse avisen om spes iele ting som skjer i din bedrift, poengterer ;redriksen.
/inter
- I januar er let alltid okus på hel,e. I stedet for l være ne gaiv til Fed on ,indbergs og 1ans brød så 1enger vi oss iå karusellen ig selger sun1e brød til nager mette 1v julemat i ja nuar. Februar har mye spen1ende på k a le nderen, og er nesten den traveste måneden h os oss med fastela ven so m len store bolledagen og selvsagt morsda g )g hvorfor ikke markedsføre Valentinsda:en som en dag hvor du gir bort kaker i stelet for blomster, spør Fredriksen som et tips il neste års m a rkedsplaner.
lår og sommer
- Vårmånedene bør være kakenes "manne1uin-m å ned e r". Med påske, konfirma sjo n, 'orberedel se r til bryllup og helligdagene i nai er det h øysesong for kaker. Bruk gjerne

- I januar er det alltid fokus på helse. I stedet for å være negativ til Fedon Lindbergs og hans brød så henger vi oss på karusellen og selger sunne brød til mager mette av julemat i januar, sier Linda Fredriksen og viser frem profileringen av januarkampanjen ved utsalget i Borg kjøpesenter i Sarpsborg.
disse månedene til å presentere nyheter som du har laget tidli gere på vinteren. So mmermåneden e k an utn yttes ved å lage h ve teprodukter som ta s med på stranden, e ller v ed å lage egne pølsebrød, baguetter elle r grillbrekk til sommerkosen, mens august i tillegg er et fint tid sp unkt for lansering av brød til skolestart. Vi føl ge r ekstra nøye med på værmeldinger under so mmeren. Blir det dårlig vær vet vi at det blir trafikk i våre utsalg i kjøpesentrene, mens vi må levere mye engros til dagligvare hvis det blir godvær. Ved å fø lge med er v i i forkant av etterspørselen og kan levere det kundene ønsker, opplyser den smarte m a rkedssjefen.
Høst og jul
- Til høsten passer det å markedsføre produkter for jakt og friluftsliv. Oktoberfest med tyske produkter, eget villmarksbrød og hvetebakst med tytteb æ rsy ltetøy er produkter vi har hatt gode erfaringer med i høstmånedene, sier Fredrik sen
- Julehandelen h a r v i prøvd å tilpasse vår tid v ed å tilb y halvferdi ge produkter til travle familier hvor begge fo reldre jobber, men so m likevel har lyst til å in vo l ve re barna i
juleb a ksten. Uvanlige produkt e r for å skille seg ut er også viktig til jul. "G øttekæ ll ær", e n vc1r ic1n t c1v vestlandets kakem e nn, h ar slått godt an til jul her i Østfold, fremholder den un ge damen og opplyser a t hun ikke pøser ut ekstra m ye marked sførin gspe n ge r fø r jul. - Det er de jevne dr yp pene av annonser og markedsføring gjennom hele å ret som gir effekt, samtidig som det er viktig å prøve å skape aktiviteter som er litt utenom det vanlige
Vær annerledes
- Det uva nli ge skaper oppmerksomh et og gjør at du skiller deg ut i jungel e n av masseko mmunik as jon. Til farsdag og morsdag h a r vi bakt inn gaver i kakene vi har solgt. Et gavekort p å leie av sportsbil en helg til far, og et gavekort på diamantring til mor. Eksempler på aktivitete r som har gjort at vi har skilt oss ut i jungelen, sier Linda Fredriksen som mener det er viktig å våge å være annerlede s for å bli lagt merke til.
i;! GEIR NØSTERUDTilbyr salgsopplæring
Norgesmøllene vil gjerne gi kundene mer enn bare produktene de selger, for eksempel skreddersydde salgsopplæringsprogram for bakeri- og konditorutsalg. "Added value" heter denne typen merverdi i internasjonal markedsføringsterminologi.
Ole Christensen: - Norgesmøllene ønsker å tilby en "added value", bl.a. gjennom et opplæringstilbud til ansatte i bakeriene.
Vi inviterer til samarbeid på flere områder med alle våre kunder. Blant annet har vi gjennomført salgsopplæring for rundt 10 bakerier i Norge de seneste årene, opplyser markedssjefen for bakeri hos Norgesmøllene, Ole Christensen.
- Mitt utgangspunkt i forhold til kundene er at det er menneskene i bakeriene som skaper resultater, og ikke produktene, lokalene eller maskinen e, fremholder Christensen og forteller at Norgesmøllene har tatt initiativ til bakeriskole ved enda flere av bakeriene i Norge. - Bakeribransjen må være så dyktig som mulig for å ta andeler av matvaremarkedet, sier markedssjefen og viser sant engasjement for at bakeriene ikke skal se på deres marked som fast, og konkurrere seg imellom på dagens markedsandel for brødvarer: - Definer sjokolade, pølse og annen mat som konkurrenter og ta opp kampen med disse produktene!
Individuelt tilpasset
Norgesmøllene har et kompetanseutviklingsprogram som er laget etter grund ig markedsundersøkelse. Programmet er tredelt og gjennomføres ute i bakeriene. De tre delene er en bakerifaglig del, et lederutviklingsprogram og en del for service og kundebehandling.
- Alle delprogrammene har som utgangspunkt å skape bedre resultater for bedriften gjennom å gi de ansatte bransjesrolthet og økt motivasjon for jobben. Vi har tatt konsekvensen av behovet for opplæring av selgere
"Added value"
i bakeri- og konditorut salgene i Norge, og sat det inn i organiserte former. Utviklingsprogrammene er ikke statiske, men tilpasses de1 enkelte bakeri. Utdannelsen gjennomføres trinnvis med praktiske oppgaver mellom hver gang vi møtes, fortelle Christensen. Norgesmøllene leier inn eksterne konsulen ter til å gjennomføre programmene. Konsu-
lentene er profesjonell på kursing og kvalitetssikret av møllene.
- Utdannelsen er ikke noe vi spanderer, mei vi organiserer det og tilbyr det for en rimelig penge Tilbudet gir ikke oss inntjening direk te, og er heller ikke ment sånn. Tilbudet er ment som noe vi kan tilby våre kunder for å styrke våre relasjoner. Vi ser på dette som er "added value" - noe som kommer i tillegg ti det konkrete produktet vi selger. Disse tilleggsverdiene er vi bevisste på, og systematiserer det. Nylig har vi foretatt en logistikkvurdering ute i et bakeri, et annet eksempel på en "added va lue ", fremholder Christenser
Stolt av utviklingsavdelingen
Norgesmøllene har 11 markedsmedarbeidere som jobber mot bakeribransjen i Norge, og leverer over 60 prosent av råmaterialene bransjen bruker. - Utviklingsavdelingen er \ også stolte av. Vår hittil siste suksesslanserin er Dr. Lindberg-brødet som har fått en utroli vekst i markedet på kort tid, sier Christensen. De vil gjerne se helheten i bakeprosessen og leverer også fett og brødforbedrere i tillegg til mel. Opus brødforbedrere har tidoblet omsetn ingen på tre år.
- Vi føler at kundene er fornøyde med oss og det v i tilbyr, no e som gjenspeiles i en mai kert vekst de senere år, sier Ole Christensen og lover mer inno vasjon og spennende produktutvikling fremover.
GEIR NØSTERUD

Nyttig erfaring
:om daglig leder
BKLF var det en nyttig rfaring å være "lærling" Leirvik Dampbakeri ,å Stord.
Som tidligere lærer vet jeg at d e n hes te læ ringen er "l ec1 rning by <loing" altså rfarin gs Le rin g A v den grunn a r jeg int e ress ert i å komme ut i n be drift fo r å o ppleve h v ord a n
e tt e yrk e t fun gerer. Sel v o m d e t a re bl e tr e Jager på "gul vet" bl e et a nl e dnin g til å erfare flere jørem å l. J e g fikk litt innsikt i
er e forh \ll cl. Selvsagt var det un d e e nkl e ste o ppga v ene en yko mm e r kunne settes til. M e n e t b le a nl e dnin g til å v ære med å de le r av till ag ing spr o ses se n ) r b rik s, pi zzabunner, wienerrød, k a vring, br ød, fletteloff, 1mt hjelp e til med pakkin g I 1llegg fikk jeg se hvordan arb e iet or ga ni se re s Jeg har fått en nei se o m h vor kre vende det an v æ re , me n også fått se et so1alt ve lf un ge re nd e milj ø Fø rst e d ag st a rtet jeg fø rst 1.0 8 0 0 Da hadde dagskiftet p åått i to tim e r. Arbeidet var i full ang. Jeg ble kastet inn i produkion e n med å legge briks på pl acr. Fø rst m å tte platene rense s ~rb e id e t bl e i h ove dsak utfø rt 1askin e lt , men min opp ga ve va r legge d e fe rdi gdr yssede fr o kos tmd st ykk e n e p å platene for steing. D e t bl e briks med sesamfr ø, )lsikk e fr ø o g valmuefrø.
Sener e fikk jeg anledning til å ære me d å skjære til pizzabuner o g p las se re disse i traller kl a r )r st e kin g i t ra lle o vn.
D e to p åfø lgende dagene star:t je g so m a lle de andre p å d agciftet kl.06 0 0. For meg var d e t i dlig st e lage t, men jeg kunne cke p å n oe n måte måle meg
Combi Line Celba
NYHET
amemberof KOENIG
COMBI LINE småbrødanlegg

Anders Vangen, daglig leder i BKLF, fra "læretiden" i Leirvik Dampbakeri på Stord
m e d de so m hadde væ rt på plas s kl o kken 0300 o m n a tt a
J eg e rfarte at å jo bbe i ba ke ri e r
e t krev e nde arbeid d e r en m å forholde seg til tidsfri st e r n å r de ulik e v arene må være kl a re fo r at p ro sess en skal komme i m å l med
st e kin g, av kj ø lin g, pakkin g og utkj ø rin g Det va r e ffe kti v og syst e m a ti sk jobbin g S lik jeg så det va r d e t ikke no e unn as luntrin g De t g ikk for det m es t e i e tt Og a lle virker selvgåend e De visste hv a som skulle gjør es og d e gjord e d e t. Produksjon ss jef G je rmund Bore deltok a kti v t i produk sjo nen o g h add e e n go d h å nd bå de o m produk sjo n e n, m as kinen e og de ansatte. Tin ge n e ble gjo rt og stemningen va r go d.
Arbeidet løp, m e n jeg fikk likevel anledning til å sn a kke med fl e re av produksjonsarb e id e rne.
Både Katarina, Lilli a n , Kurt , Turid o g de andre var ve nnli ge o g hjelps o mme og k o m ikke med slei v bemerkninger sel v o m n ybegy nneren kanskje ikke va r så ras k hele tiden.
Til sammen ble de tr e d ag ene p å Leirvik Dampbakeri en nyttig og hyggelig erfaring , b å de a rbeid smessig og sosialt, og det har g itt meg noe mer inn sikt i d e n bran sjen jeg skal v ære m e d å betj e ne.
t'I· ANDERS VANGEN
Produktet er den velkjente bollemaskinen som vi har levert over 200 av i Norge. Hovedmaskinen er nå endret fra Konig i Østerrike og den «gamle» modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba. Mu li g het for å produsere boller, rundstykker, av lange rundstykker, sko lebrød , pølsebrød, kaisersemmler og horn mm. gjør an leggene meget interessante.
Combiline V1 .0
Småbrødanlegget leveres i tre versjoner 1.:,.. : ,- ..;:i
med hvileskap og ~ :I f · _,•• forskjellig pregeutstyr : .-,.- -,.- ,, I· og/eller trykkbrett
Combiline V2.0
Kvaliteten er ~ =·· tilsvarende det den -c- e>~- -~ ~' • alltid har vært fra Koni g !
Combiline V3.0
Prisen vil overraske deg positivt !
TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON
DYNATECAS
Næringsveien 14, 1820 Spydeberg
Telefon: +47 69 83 80 10
Fax: +47 69 83 68 88 e-mail: dynatec@dynatec no www.dynatec.no
Mats-Erland Jensen,
som denne gang deler noen
av sine godbiter med de yngre
les e rne spesielt, er 1 7 år og
elev på Sandefjord videregående skole, VKI baker og konditor.
Ba kin g er b lit t omt rent h e le li vet hans, så også det me ste av fritiden gå r med til å ska ffe ny kunn ska p gjennom prak s is, hjemme og på sko le n ( e tter sko letid).
- Valg av yrke ga seg se lv h e le tiden; jeg ville a rbeide med mat På barn e- og ungdomssko le n var h eimkunnsk a p det sto re faget. Da fa lt det naturli g å søke Grunnk urs h ote ll - og næringsmiddel fag. Jeg var heldig so m k o m i den av k lassene so m va r m ye på sk o len s bake ri i prak sisund e r v isningen. Vi hadde også en k v inne li g lær e r so m er baker, det er ve l m ye på grunn a v h e nn e a t jeg va lgte V Kl baker og konditor. Hun lot meg få sto rt sp ill erom, so m jeg se l vsag t benyttet me g a v. Jeg har m ye å t a kke h en n e for, for
Kaken og oppskriften er fra Idun og hentet på en bakemesse. Mats har pyntet den som han mener en slik kake bør pyntes, kommenterer skolens fagkoordinator Leif Børresen.
Oppskrift:
H-melk
Belcolade
Fløte
Nøttebunn: 4 00g 700g 200g
Fersk egge hvi te 400g
Farin 200g
Ode nc e nøtteblanding I OOOg
Fremgangsmåte mousse: Ko k opp melken i en kjele. Nå r den koker , dras kjelen av plac en, og sjokoladen blandes i. Blandingen avkjøles ril 40 °. Mens den avkjøles, piskes fl øcen cil nes cen sriv krem. Kr emen må ikke bli for s tiv, for da vil mousse n kunn e føles fet i munnen. Når blandinge n er av kj ølt og krem en er
Aldri noen t~
hun hj a lp m eg også med å få deltid sjobb på Ivar H a l vo rse n Bakeri og Konditori. H e r rydder jeg o pp ette r dagens produk si o n , og jeg få r lov til å væ re med i sel ve produk sjonen på lø rd age r. Jeg har ansvaret fo r wi e n e r br ødavde lin ge n a nnenhver lø rd ag, og jobbe i k o ndi to ri e t i ferier og på frid ager. M e n s jeg e nda g ikk på grunnkur s, d e lto k jeg i NM for un g b a ker. Ukene fø r NM ble ganske h ekt iske m e d trenin g på sko le n og p k ve ld stid - Jeg sn ei k meg m e d i VKl-k lasse for å kunn e trene. To k natten til hje lp, også fø r ko nkurran se d age n Det va r en ut ro li g go og m orsom e rfa rin g å d e lt a i NM. Jeg læ r te en m asse . Fo r ikk e å sn a kke o m det sos iale , det er e n fl ott m å te å bli kjent m ed a ndre un ge bak e re på , s ie r Mats-Erland J e n se n.
Sjokolademoussekake med nøttebunn
pisket , bla ndes kremen i !irr for lite.
Det kan brukes en budapescbunn , eller en nøtt ebunn so m jeg foretr ekk er.
Bunn en skal være e n hal v ce nr ime ter mindre i diameter enn det kaken er, da blir kanren penere. På inn sid en av ringen bruker jeg en pla str emse slik at ringen kan tas r et t av kak en ut en å mått e skj æ re den løs Mas sen hell es i ringen og stn kes ut så re tt som mulig på toppen. La kaken sette seg en times tid før den settes på frys. Kaken egne r seg godt til frys og kan ta s ut og pynres e tt er be hov.
Ved pynring tar jeg av kaker in gen, men lar plastremsen sitte på til jeg har tatt på geleen. Jeg mwender en Lady Fruit-gele so m er ferdig til bruk, som jeg farger mørk rød. Den passer fine til den brune mou sse n. Når gelee n er strø ket på , tar jeg av plastremsen før kaken tiner for m ye, og pynter så med friske frukter. Det finn es ingen grenser for hvor krea ti v man kan væ re , og det er ikke my e so m ska l til før dec merk es på sa lget. N oe n druer,
en kiwi , appelsi n og n oe n physalis
( kin esis ke lykt er) gjør ofte underve rker Jeg sta rt er å py nce m ed app els inskiv er so m er sni tt et til sencer og vridd , halve kiwi ski ve r , halve druer , physalis og stje rn efrukt , plus s noen sjoko lad esigarer Kaka o- eller meli sdryss set ter en ekscra sp iss på det hele Til disse kakene bruker jeg en helt klar kakees ke sl ik at kunden kan se hele kak en når den s tår i salget. Fri ske frukter lyse r ve ldig opp i e t ut sa lg, jeg har opplevd

a t salge t har økt både på grunn av friske frukter og den klar e emballasj en
Fr emgangsmåte nøtt ebunn: Eggehv it ene og farin piskes opp til en mare nges. Pass på å ha helt ren bo ll e og piskeri s Marengsmassen skal være helt sti v, så blandes n ø tt ebla nd in ge n inn forsiktig med hå nd. Sprøytes ut på bakepapir ca. 1/2 cm inn fra kanren på kakerin ge n so m ska l brukes.
lom yrl<esvalget
Enga sjert lærer, Leif Kr. Børresen, og en like sterkt engasjert elev, Mats-Erland Jensen, er et sterkt tospann på VKI Baker og Konditor ved Sandefjord videregående skole.
(Foto: Odd H.
Fruktterter
(Mørdeigsskåler med vaniljekrem og friske frukter)
Her kan man bruke ferdig mørdeigsskåler eller hjemmelagde, hvor man kjevler ned mørdeigen til tre og en halv millimeter, forer ønskede former og steker dem. Mørdeigsskålene pensles innvendig med et lag sjokolade som hindrer at fuktighet fra kremen trekker ut i mørdeigsskålen og gjør den fuktig. Til disse kakene kan man med fordel bruke en god selvlaget vaniljekrem, eller man kan bruke en ferdig vaniljekrem, som de fleste leverandører har. Kremen sprøytes ut i formen og pyntes med frukter som med fordel kan dekke det meste av kremen slik at den ikke smelter når den varme geleen helles
Fromasjkaker
~ppe/sin og jorbærkakene er basert på fromasjwlver som de fleste leverandører fører. Det er 1iktig for elevene å kunne prøve ut produkter de ser fagblader og messer, enten slik de presenteres ?/ler med en liten vri, med hensyn til fyll og pynt. Jg ikke minst for å se hvordan kundene her tar imot iye produkter. Markedsresponsen får vi i vårt eget 1akeriutsalg på skolen, hvor kakene selges.
~emgangsmåte fromasjkaker:
'-ler bruker jeg e t fromasjpulver fra en av våre everandører, det er litt forskjell på oppskriften ut ra hvilk en type fromasj og hvilken leverandør iulveret kommer fra. Oppskriften står bak på Jakkene, og de fleste går ut på at det piskes krem om ikke er f or stiv, for den skal piskes mer når det Jlandes m ed pulveret. Pulveret løses ut i vann og Jlandes m ed kremen. fil fromasj ene bruker jeg en vanlig kakebunn eller ·uladebunn. Denne bunnen bør være ca en halv cenimeter mindre en kakeringen. Innvendig på kakerin:en bruker jeg en plastremse slik at kakeringen lett :an sklies av uten bruk av kniv. Det gir også ·n penere kant.
Jå appelsinfromasjen bruker jeg å dynke kakebunnen ned appelsinsaft og legge på noen knuste hermetisk e
mandariner, før jeg fyller formen med frommjen.
Jorbærfro masjen bruker jeg å smøre e t lag med jordbærsyltetøy før den has i fmmen.
Fromasjkakene pynter jeg som sjokolagemousseka ken e, med friske frukter, gele og sjokolade pynt.

over. Jeg bruker hermetiske fersken , druer, k iwi og stjernefrukt. Over det hele bruker jeg en gele som må varmes som jeg heller forsiktig over kakene som jeg har satt på en rist. Som en avslutning på det hele lager jeg en sjokoladepynt ved å smøre nontempsjokolade over et stykke bobleplast.

Fransj
nannen som smeltet nordmenns ganer
Du husker TV-bildene: En fullsatt aula i Oslo Rådhus venter i spenning på USAs president. På trappen står en rastløs statsminister Bondevik og fryser i regnet. Men Bill Clinton drikker kaffe på Pascal!
Han kom fra Tours og smel tet våre ganer Pascal Dupuy startet for ti år siden med innsatsvilje og femti tusen kroner.
I dag har han 50 ansatte , flere utsalg og et ry som sprer seg som varm sjokolade.
- Vi har ingen spesie ll hemmelighet , sier Pascal Dupuy med sjarmerende fransk aksent.
- Men vi har respekt fo r kundene og for råvarene. Vi jukser ikk e!
Pascal benytter kun ekte r å varer i sine franske konditorvarer. Her finnes
ingen pulverposer eller kunstig smak. En usvikelig tro på kvalitet har gitt målbare resultater , som for eksempel 400 solgte bryllupskaker å rlig. Det er ikke dårlig i en b y som har 600 bryllup i året!
- Det er kvalitetsforskjeller på mel , som p å alt annet , sier Pascal.
- Men den vik tigst e grunnen til at jeg holder meg til Cerealia , er servicen. Som konditor er jeg ingen stor melkunde. Men Cerealia kommer på dagen , selv når jeg ringer etter en pall. Det er service som en franskmann vet å verdsette!
Pascal Pate S11cr<'<' .")/)(li) g -.mor
2 -H)(J g mdi:-55 (1()(11) -~ h\ "L'tlllL'l
1 2 (HJ g 30 h.1kepu h-cr

Tarle Au C h o c o lal
l l)(IIJ g ](I() g glyko:-.l' jokul:tdl' ()!+(~u :--11}()!"
'.'lmor. llll'li-. 111. mel oµ: h:1kc - l,llk fhJlc ug gl~·kli'">L' U\l'r puh·er i hl:tnd(.._·111:1.'-kin .:; min. luld-:l't -.,iokol:idc
Like god på mel som på service!
www.cerealia.no
Med påsken rett rundt hjørnet hører det med å forberede marsipan som en del av vareutvalget i disken. Vi har vært på besøk hos Baker Hansen i Oslo, hvor Kenneth Aas, avdelingsleder for konditoriet, viste oss noen enkle, dekorative og velsmakende produkter å pryde disken med i den gule høytid.

Utgangspunktet er nøytral Lubeca marsipan , som smaksettes med ønsket smak og tilsetning til forskjellig bruk Non-temp sjokolade brukes til overtrekk
Cognackuler
Marsipanen blandes med 13 gram Cognac pr 1000, og eltes til det er godt blandet.
Rull pølser og skjær av b i t er på 22 gram
Rulles til kuler og dyppes i sjo -
Valnøtt
Valnøtter finhakkes og eltes inn i marsipanen med 40 gram per 500. Kjevle ut marsipanen til 13 millimeter tykkelse Stikk ut ovaler med en form og dypp bitene i sjokolade, som til slutt pyntes med en valnøtt.
Cognackulen rulles på en tettmasket rist, mens sjokoladen tørker, for å f å et rufsete utseende
kol ade to ganger Rull kulen i hånda etter første gang Etter andre gangs dypping legges ku-
len på tettmasket rist og rulles med en gaffel til sjokoladen er stivnet.
Marsipanegg
Eggene kan enten lages av nøy t ral marsipan eller med ko k os som eltes inn med 2 0 gram per 500 Rystet kokos kan også brukes. Rull pølse og skjær av biter på 39 gram. Forme egg og dypp dem i sjokolade Kan pyntes ved å rulle eggene i kokos, eller ved å sprøyte med hvit sjokolade.
Eggene dyppes i brun sjokolade før de pyntes med kokos eller hvit
Pistasiestenger
Mal opp pistasienøtter i foodprosessor ti l fettet gir det et utseende av pasta Tilsett omtrent 10 prosent melis som søting etter smak. Elt inn pistasieblandingen i marsipanen med 20 gram per 500.
Rull pølser og skjær av biter på 22 gram Rulles videre ut til små stenger og dyppes i sjokolade Stanga kan eventuelt dekoreres ved å sprøyte på hvit sjokolade
Påskehare
Bruk nøytral marsipan, del opp biter som vist på bildet Kroppen skal veie 40 gram, hodet 20, og hendene og bena veier 2,5 gram hver. Settes sammen, pyntes og fargelegges

En lekker liten kar som bør være tilstede før og under påske. \ · Pistasiestange kan pyntes vec å sprute på hv sjokolade, son her med ett e9
Ikke det nye franske
nasjonalbrødet
Dette er ikke det nye franske nasjonalbrødet som skal vise all verden at franske bakere overg å r sine yrkeskolleger over hele verden Men uansett slår de fast at de behersker sitt metier bedre enn de fleste - ja, forbil l edlig , så vi alle fremdeles har noe å lære av dem Som vi alltid har gjort av franske læremestere
Disse to kakene var "bare til dekorasjon" på den store utstillingen Sirha i Lyon ultimo januar, hvor for øvrig
Bocuse d ' Or inngår - verdensmesterskapet i kokkekunst , med en nordmann øverst p å pallen for 3 gang på 10 år.
Altså brød som oppmerksomhetsfangere, her brukt av

Back
Europ
France , distributør av bl.a gjær for en sammenslutning av grossister, som leverer "Brødet for enhver anledning - i går, i dag, i morgen-".
Tipset er avlevert til fri avbenyttelse for norske utstillere på neste BAKO i 2005!
Sirha er for øvrig en av Europas største fagmesser for alle som tilbyr utrustning til matprodusenter, med bakere og konditorer som en ekstra interessant målgruppe
Her er noen småplukk fra utstillingen :
Nostalgisk bakerovn
Jolivet SA produserer bakerovner både i praktiske stålkonstruksjon med ren formgivning , og en med gammeldags fasade" Fa~ada a l'Ancienne" Det vil si med mursteinfasade og en ovnsdør som vekker nostalgiske følelser Design som er i tiden med steinovnenes renessanse Verdt å merke seg: Leveres ikke bare for elektrisk energitilførsel, men også for bruk av gass eller olje. E-post: sa jolivet@wanadoo.fr
Brød og bast
Vannerie Candas er spesialist p å og leverer alle typer bastutrustning , og er kanskje mest kjent for bastkurvene for brød i alle aktuelle størrelser og utførelser, mange med hjul og lette å flytte I alle fall i Frankrike hører bast og brød sammen De berømmelige fra n skbrødene skal stikke opp av en bastkurv i bakeriutsalget : www vanne r ie-candas com
Brø~ til det meste
Frankrike, som i de fleste andre middeliavslandene, inngår i matkulturen de sto·e ferskvaremarkedene, helst i endeløse ,aller hvor både husmødre og restauratø·er gjør sine daglige innkjøp. Av duggfriste grønnsaker, fisk av nattens fangst, nysaktet hare - og brød i alle tenkelige Jtgaver. Og konditorvarer - påtisserie, på 'agspråket. Det store, lange franskbrødet ,tår i bastkurver, klart for å stikkes under irmen, som tilbehør til dagens lunsj og niddag. Som alltid har en søt avslutning, ned en god, søt kake, i det minste Petits =ours. Og det skal knapt en foranledning :il for å kjøpe med en noe større, ekstra fristende kake. )isse bildene som viser litt av spennvid:len i tilbudet, knipset vi i Les Halles de .yon, hovedstaden i Frankrikes ledende natregion, Provence, også åstedet for iirha.

Sikker og traust
En tredje stor og velrenommert leverandør til baker- og konditorbransjen er Machines Caplain, som tilbyr alt fra de minste eltemaskiner via spesialovner eksempelvis for steking av croissanter og pizza, opp ti I de største bakerovner. Spesialitet: å skreddersy konsepter. Ingen store innovasjoner denne gangen, men sikker og traust utrustning og ditto maskiner: www.machines-caplain.com
104 baguetter på 20 minutter
Salva lndustrie er en kjent produsent av bakerovner og annen utrustning for bakerier og konditorier, med en stor serie spesialiteter. Som f.eks. ovner basert på systemet sole-air. En utgave tar unna 104 baguetter på 20 minutter, som seg hør og bør inn og ut med rullevogner: www.salva.fr
Innredning
RGR leverer både kjøledisker og mer fornemme vitrineskap for kaker og påsmurt og andre lekkerier, i både moderne og gammelmodig utforming som er tidens store designtrend, for ethvert behov: www.rgr.fr
BJØRN PISKEMASKINER 5-200 LITER.
UN/BAK A/S forhandler Bjørn piskemaskiner i Norge. Har du noe som skal piskes, blandes eller røres så ta kontakt med vårt kontor. Vi har ekspertisen og hyggelige priser.
NYHET! ERGOBJØRN for sarte rygger. Maskinhode heves, og kjel blir stående på gulvet.
UNIBAKA/S
Telefon: 67 07 30 00 Telefax.: 67 07 30 01
Varene i disken frister
selv den kresne, og om du vil ødelegge det som er et eget lite kunstverk med å sette tennene i det, blir du ikke skuffet. Hos
Lie-Nielsen i Bergen er det detaljene som teller og skaper en fryd for syn og gane.
[
Baker- og konditormester
Bernt Lie-Nielsen driver bakeri og flere konditoriutsalg i Bergen sammen med kona Kari.
(Foto: Geir Nøsterud)
tori 1 n
·e-Nielsen har seks konditorutsalg, en kafe/restaurant og et høykvalitets sjokoladeutsalg i Bergen. Selve bakeriet ligger i Bjørnsons gate hvor alle baker- og konditorvarene lages. Der har de også et eget lite produksjonslokale for sjokolade og konfekt. Totalt sysselsetter firmaet rundt 85 personer som beregnes til 45 årsverk.
Nils Lie-Nielsen startet firmaet i 1908, om fem små år er firmaet 100 år. - Vi har gjort oss noen tanker om hvordan vi skal markere jubileet, men vi har ingenting konkret. Det er noen år igjen å planlegge på enda, sier innehaver og tredje generasjon i bakeriet, baker- og konditormester Bernt Lie-Nielsen som driver firmaet sammen med kona Kari.
Fagidiot
Han beskriver seg selv som en fagidiot, i positiv forstand, med voldsom fokus på kvalitet Alle produkter lages fra grun-
nen med ekte råvarer. Ferdige baser, halvfabrikata eller tilsetninger er strengt forbudt! Bakeriet lager til og med sitt eget syltetøy ti bruk i produksjon og salg i enkelte av butikkene. Under De olympiske leker i Salt Lake City var Lie-Nielsen med som en av to bakere for å fore de norske utøverne med det rette brødet. Ettersom Norges meritter i Sali Lake ikke akkurat var beskjedne, taler vel hans innsats for seg. Et bevis på at bidraget ble satt pris på kom da han ble spurt om å gjenta bragden som sjefsbrødbaker også i Va di Fiemme nå nylig.
Levainmetoden
Mens Alsgaard, Skari & co. fikk servert grovt brød med prioritet på langsomme karbohydrater og høyt innhold av mineraler og vitaminer, heller det mer over på smak og aroma når han lager brød hjemme i Bergen. Der bakes brød med villgjær og lange liggeti der. - Noen lages i flere trinn, som tar tre døgn for å gi rett smak og aroma. Levainmetoden, kalles måten å bake på av franskmennene, en høykvalitets bakemetode, og en sikkerhet for kundene, opplyser ba keren og viser oss både olivenbrød, tomatbrød og bretonsk landbrød fra disken i Bjørnsons gate.
Fostret flere norgesmestere
Når Bernt skal tilsette nye lærlinger til bakeriet eller konditoriet, er den viktigste egenskapen for den håpefulle en genuin interesse for faget. - Selv om teoretisk kunnskap og faglig dyktighet teller, er det viktigs1 å gløde for det du jobber med. Med en oppriktig entusiasme for faget kommer du langt, mener konditormesteren, som har fostret en rekke tidligere og ferske norgesmestere. Han huser regjerende norgesmester i både ung konditor og ung baker, hvor også andreplassen gikk til en av hans unge lovende bakere Veronika Mørner, som ble norgesmester i ung konditor, sto for øvrig for tidenes beste innsats i europamesterskapet for ung konditor i Tyskland nylig da hun snuste på en me dalje. Lie-Nielsen er selv hoveddommer i ju ryen under norgesmesterskapet for konditorer. Når han har en av sine egne med, trer han selvsagt til side som inhabil. Han har også deltatt som dommer i verdensmesterskapet for konditorer to ganger.

nspirasjon fra utlandet nspirasjon til arbeidet hentes gjerne fra utandet. Svensken Jan Hedh er merittert konlitormester og VM-medaljør i faget, som Lie ,Jielsen har brukt ved flere anledninger som nnleid konsulent og inspirasjonskilde. Hans

inspirasjon og ekspertise på sjokolade kommer godt med når kreativiteten skal settes på prøve for å lage sjokoladekreasjoner til LieNielsens utsalg rundt i bergensdistriktet.
0 GEIR NØSTERUD
Le Symphonie, kaken for sjokoladeelskere.
Bedriftsprofil
:......J
- Vi takket ja til
å bli leverandør av brød til MAXI-kjeden, men stilte som betingelse at avtalen ikke ble større at vi tålte det godt hvis den ble sagt opp. Det ble akseptert. I dag leverer vi til flere dagligvarebutikker. Poenget for oss er at vi ikke skal bli helt avhengig av noen forhandler.
Konditor Hans
Skustad legger siste hånd på dagens produksjon av walesstenger.
år hovedstrategi står fast: Vi produserer for salg gjennom egne butikker. Det var denne strategien som berget bedriften for snart 10 år side n da det røynet på som verst, forte ll er Birgit Thoen Da var Thoen et av mange håndverksbakerier som holdt på å bukke under i kjedenes skvis på pris. Th oen valgte å melde seg ut av denne krigen, og satset isteden på egne utsalg.
Bedriftskultur
Baker Th oen særpreges ved en ekstra god atmosfære i bedriften Det er til å ta og føle på at her trives medarbeiderne medarbeiderne.
Blant de fem bakerne, som for lengst har lagt tenårene
bak seg, er det praktisk talt ikke sykefravær. Det enestående er at a ll e tar ansvar på sine respektive poster. For eksempel Karin Hansen som har ansvaret for ekspedisjonen i ba keriet.
Bedriftskultur, heter dette på fint. Men så fine ord brukes ikke til daglig. Alle gir sitt bidrag; det er så mye viktigere! Mor Birgit vet ikke hva godt hun skal gjøre for medarbeiderne, som vi kan lese i portrettintervju( på de n este sidene. Hun har kjøpt massa sjesto l i dyre dommer som står klar i annen er; sje. Dette for aktivt å forebygge muskel smer ter og -skader, som bransjens utøvere sliter med. - Men jeg må medgi at problemet er 2 motivere fo lken e våre til å bruke stolen rege lm ess ig, smi ler hun, og er ikke redd for å fo regå med et godt eksempel.

Baker Thoen er eneste gjenværende håndverksbaker i Norges 5. største by. - Men det betyr ikke at vi er i en monop o lsitu as jon, poengterer Birgit Thoen. Bransjekolleger på Hønefoss og Lampeland vil gjeme h a sine andeler av drammensmarked e t, og de store i Oslo med Baker Hans e n i spissen e r ste rke utfordrere Det er jo bare en h a lvtimes biltur mellom de to byene.
Håndverkskvalitet
Morgendagens stø rste utfordring til bake rbransjen generelt og Baker Thoen spesie lt ? - Kontinuerli g markedstilpasning. Markedet er et helt annet i dag, en n for bare et tiår siden. Sju-åtteåringer kommer med tohundrelapper og kjøper enkel frokost i pose før skolen og starter, og kommer gjeme igjen i store fri-
BAKER THOEN
Eier: LeifThoen (100 prosent).
Daglig leder: Birgit Thoen. Marked: Drammen med omland; distribusjon og salg i all hovedsak gjennom ni egne utsalg, som bl.a er å finne i bakeriet i Professor Smiths alle, Gulskogen Senter, Magasinet, Bragernes Torg og Strømsø Torg. Ansatte : 62 totalt, med ansatte på utsalgene; 25 på selve bakeriet, hvorav fem bakere / konditorer med fagbrev.

Melstøveksem har dømt eneeier
Leif Thoen til evig nattarbeid.
minutt. Dette er en del av den nye virkeligheten vi må forholde oss til.
Generelt: Vi som leverer h å ndverkskvalitet, skal også i fremtiden kunne ta betalt for denne ekstra kvaliteten. I så m åte fø ler jeg at markedet er med oss.
Men rene bakeriuts a lg vi l det nok bli stadig færre av. Naturlig utvid e ls e av e ks iste n sg runnlaget er å tilb y ferdige måltidsløsninger, alt fra påsmurte rundst ykker og bagetter til e nd a større brødbaserte, e nkl e lun sje r, for e kse m pe l. Vi prøver å henge med på denne ga loppen og studerer n øye de ko n septe n e som nå kommer i bransjen , med me r rendyrkede serve rin gsprodukter både for take-away og for å kunne n ytes i kombinert butikk og kafe.
ODD H. VANEBO
Historikk
Firmaet ble grunnlagt i 1879 av
Handelsmand Christian L. Thoen. Han opparbeidet en betydelig handelsbedrift som omfattet "Colonial & Kjød og Fedevarer & Slagteri og Bageri"
I januar 1899 overtok sønnen Ludvig Alfred Thoen, og driften gikk etter hvert over til bare å omfatte baker og konditorvirksomhet. Transport og distribusjon foregikk i mange tiår med hest, inntil bilen tok over.
I 1943 overtok 3. generasjon, Leif Thoen En katastrofe inntraff da bakeriet ble totalskadet av brann 30. april 1960. En minimal produksjon i leide lokaler dekket driften av tre egne utsalg, inntil nytt bakeri - "LeifThoen brødfabrikk og konditori" - sto ferdig på ny tomt i Professor Smiths Alle i 1961, nå med hypermoderne tunnel- og tralleovn, kjevlemaskin, kjøle- og fryserom.
Thoen brått og uventet, og sønnene Kjell, Per og Leif jr. tok ansvaret for å føre bedriften videre, med eldstemann Kjell som daglig leder.
I 1994 solgte Kjell og Per sine andeler til yngste bror Leif, som siden har drevet firmaet, nå under navnet Baker Thoen Nå står 5. generasjon, Leif jr. og søster Bente, klare til åta over når seniorene velger å slippe rorkulten om noen år. 12. november 1962 døde Leif
Leder av en '' raus bedrift ''
Hun lærte
organisasjon og
ledelse i livets skole på bondegården i Skoger, og å regne og forstå tallenes tale på handelsskolen og i bankjobben. De menneskelige egenskapene er medfødt. Baker Thoen i Drammen er kjent som en "raus bedrift".
Notis i Baker-Konditor nummer l i år: "RAUS BAKERBEDRIFT: Det er tittelen på en sak i Drammens Tidende som forteller om Baker Thoen i Drammen, som steller pent med sine ansatte til jul. I gave får de to Magnor-glass ( verdi: 600 kroner), julecruise til Danmark (før julesjauen!) og julelunsj den siste uken frir høytiden setter inn."
Jo da, hyggelig omtale som varmet i vintermørket, innrømmer hun. Men selv om hun liker stekt flesk til fiskebollene, som er favorittretten, liker hun mindre store ord og fett flesk. Alt medarbeiderne hos Baker Thoen kan påskjønnes, er fullt fortjent, bedyrer hun. Ja, drammensbedriften er velsignet med en stab som bokstavelig har løftet bakeriet gjennom storm og stille. Fem er fagutdannet - til et yrke som gir slitasje, viser yrkesskadestatistikken. Men hos Thoen i Drammen er fraværet så å si - ja fraværende. Det er et humør og en holdning i denne bærebjelken for bedriften, som sannelig fortjener påskjønnelse, bedyrer den kvinnelige sjefen. Det innbefatter hele staben. Noe mer fravær må påregnes i den yngste garden. Men totalt er fraværet så lite, at det nærmest må betraktes som bedriftens store konkurransefortrinn. En stab det er en sann fornøyelse å lede, bedyrer den kvinnelige sjefen.
Noen stusser likevel på hvorfor det er bakermesterens kone som sitter med rorkulten i den eneste gjenværende bakeribedriften i Drammen. Selv er hun inngiftet; hun ble kjent med Leif i de aller yngste tenårene; siden har de holdt sammen. Forklaringen er så enkel som at husbonden lider av yrkets svøpe, melallergi. Han kan simpelthen ikke oppholde seg i bakeriet med melstøv i luften på dagtid. Derfor tar han sin tøm om natten, med steking og alt av klargjøring for distribusjon av ferdigvarer om morgenen. Når nye melsekker åpnes, er han på vei hjem for å køye samtidig som morgensola titter opp og kaster de første lyserøde strimer over Drammensåsen. Da er fru Birgit forlengst på plass i sjefsstolen, og sønn og datter og svigerdatter i full sving i bakeriet sammen med en entusiastisk stab. Altså en praktisk og hensiktsmessig arbeidsog funksjonsfordeling i bakeriet, som bransjetradisjonen tro er et dynasti. Vel, forklaringen
er nok noe mer kompleks: Det var tre brødn som overtok bakeriet ved siste generasjonsskifte. Med stor aldersspredning: 20 år mello den eldste og yngste. Med lavpriskjedenes inntog, skaket hele bransjen, og Thoen var ikke noe unntak. Banknæringen var i ferd med å komme gjennom skjærsilden etter jar petiden og enorme tap. Birgit hadde sin eger yrkesmessige bakgrunn i nettopp bank, Skog Sparebank, hvor hun åpenbart nøt stor tillit Skoger Sparebank inngikk i Sparebanken Ø Som satte som betingelse at nettopp Birgit fikk hånd om rorkulten for å bli med videre. Det innebar også at familiebedriften kom ov på en eierhånd. Med det resultat at Leifs Brødre ble utløst. Baker Thoen ble det nye navnet, med Birgit i sjefsstolen.
I samråd med banken ble det tatt noen str: tegiske grep: - Vi så at det var døden å bli prisgitt dagligvarekjedene som brukte brød som lokkevare, og i dobbelt forstand overlot til leverandøren å betale prisen. Vi meldte o ut av denne priskrigen, og baserte oss på egn utsalg.
Det var et riktig strategivalg og ble rednin gen for Thoen, som nå er eneste gjenværenc håndverksbakeri i Drammen.
Birgit synes hun har fått lov til å leve et ri liv så langt, og har ikke til hensikt å kaste in håndkleet riktig ennå, selv om generasjonsskiftet er under forsiktig forberedelse. Hvordan hun lærte seg ledelse som fag! Vel, hun født og oppvokst på bondegård. Etterkrigsgenerasjon. De var fire unger. En dreng på gården hadde sju. Så på det meste var det 11 barn som startet på skoleveien i Skoger for snart et halvt hundre år siden. På gården var det faste oppgaver også for små hender. Arbeidsdeling. Organisering av oppgaver, fra d, til dag, uke til uke, måned for måned. Alt styrt av årstidene og onnene. Men i den mid dagshvilen kunne ungene hoppe i høyet og bruke gården som den eventyrlige tumleplas sen den var. Da kunne de være barn Kontal ten med dyra var et kapittel for seg. - Forho det var så nært at vi ikke greide å spise Rosa Maja og Stjerna. Problemet ble løst ved at f, slakting byttet vi dyr med naboen.
Med en slik bakgrunn lærte man noe fund mentalt om arbeidsdeling og kollektiv atferd som det heter i moderne ledelsesfilosofi. Om

:llesskapets forpliktelser. Om organisering og rbeidsdelin g. Om ko rt s ikti ghet innenfor mg s iktigh e t. Ka ll d et gje rn e strnte g i. I rund Jm ble dette li, ·et s skole i hm ·edfa ge ne o rg aisasjon og led e lse
Birgit hadd e søs ke n so m hadde utdann e t seg Jr jobb i ba nk, og det Yirk e t så forlokkend e at un se lv aldri var i tvil om yrke sve ien. Hun
Jk hand e lss ko le, og fikk sin f0 rste jobb i S koer Sparebank. H vo r hun tri, de s godt i å tt e å r, :intil hun inn g ift e t i Th oe n-d ynastiet ble kalt il oppgaver på ko ntor et. På banken s initiati v le hun lø ftet o pp til dagli g leder i 1994.
- Det go de forholdet til hanken ble til sto r .je lp , og har væ rt det s iden. I en vanske li g peiode bist o Jan Jørge n Skarre oss både med å xme den nye strategien, og sette den ut i liet, med bank e n i ryggen. Da bakeribransjen enerelt og v i i Drammen spes ielt hadde d e t kstra tøft i før ste halvd e l av 1990-ta ll et, m å te vår siste gje nv æ rend e ko nkurrent i byen g i -pp. Det var ikke n oe v i g ledet oss ove r, det Jrte ll er b a re hvor bruta l vå r bransjevirk e li g,et var på den tiden. Desto be dre fø les det n aurligvis i da g n å r v i e r ove r kn e ik a. In gen m å fo rl edes til å tru a t den godeste \irgit h a r d esav ue rt s in e kt e felle i d yn ast iet. ·unk sjonsfordelingen e r e n automatisk og naurlig fø lge av Le ifs hel se. De store avgJøre lse r r de enige o m Ka ll det gjerne fami lier åd, for ,å er også n es te ge n eras jon me d for fullt. In-

BIRGIT THOEN
Alder : 57.
Sti lli ng : Daglig leder Baker Thoen i Drammen. Familie : Gift med Leif: barna Leif (35) og Bente (32).
Utdannelse : Handelsskole.
Yrkespraksis : Ansatt i Sparebanken Skoger 8 år: inn som kontormedarbeider i Baker Thoen 1978; daglig leder siden 1994.
Verv : Nestformann i forstanderskapet Sparebanken Øst: varamedlem til styret i NHO Buskerud. Sterkt engasjert i Strømsgodset IF, tidligere også i formelle posisjoner, men mest som forpleiningsansvarlig for klubbens støtteapparat med 70 personer som sto for den løpende drift. Baker Thoen produserer og selger SIF-brødet, som gir et bidrag på nærmere
100 ooo kroner til klubben årlig_
Inntekt : Kombinasjon av lønn og utbytte
Bil : Peugeot (en av de k j ente gule budbilene i Drammens gater).
Hobby : "Maling på tre. Hytta på Kroken."
Favor ittrett : "F iskeboller i hvit saus med stekt flesk Vann til."
klusive sv ige rdatteren. H e le fa mili e n e r patrioti ske dra mmen sere. Her må in ge n ko mm e og sna kk e o m e i bake,·je ved e t veikryss på E 18 - o m Norges 5. st ø rste by! H e le fa milien har a lltid vært inrnh-ert i byens fotballstolthet, Strø msgo d se t IF - eller bare SIF Fore ldrene
fulgte barna i a ldersbe stemte kl asse r. M e n mes t h a r d e jobbet med A-l age t, fr a Ste in a r Pettersens glansdager til Jos t e in Fl o-ærae n. Laget og sta llen og trenere og ledere og hel e det øv ri ge apparatet, telte 70 med le mm e r so m skull e forpleies. Den oppgaven løste Birg it og Leif & co., med karbonader e ller a ndre fik se sm å re tter. Pluss både moralsk og p e kuniær st ø tte. Engasjementet er ikke blitt mindre me 1 å rene. Fortsatt bidrar Baker Th oen med et lit e <-·· _. · · :· :i~'.{~i~tigr:~;iiEtn <zf<~2~fw
- Rikti g Men vi iler langsomt. Vi har kostet på oss kurs i både juridiske og praktiske s ider ved et slikt skifte. Intere ssant; det er man ge hens yn som skal ivaretas. Det aller vikti gs te er at n å r det ska l skje, er det i samråd med de to so m ska l ta over. Både Leif og Bente har ~ikt ige o ppgaver i firmaet allerede, og vi ska l nok finne en form på skifte som alle kan leve med - også de ansatte, forsikrer Birgit Thoen.
i'J' ODD H. VANEBO
Ko n ig l a ns erer et nytt småbrødanlegg, som produseres av datterselskapet Celba i Ungarn.
NM Ung Baker 2003
Norgesmesterskap for unge bakere arrangeres på Sogn Videregående Skole fredag 25. april og lørdag 26. april 2003. Påmeldingsfrist er 3. april.
Også i år arrangeres to regionale konkurranser i forkant: 15. mars i Bergen og 19. mars i Kristiansand. Konkurransereglene er omtrent det samme som i NM
Det finnes mange unge, dyktige lærlinger og nyutdannede svenner i bedriftene som er aktuelle for årets mesterskap. For å tilfredsstille kravet til "ung baker" kan aktuelle kandidater ikke fylle 23 år før 1. juli.
For ytterligere informasjon, kontakt Astrid Tøsse: tlf. 2308 8702 (mail: astrid.tosse@nbl.no) eller Nina Skjelbred : tlf. 2308 8704, (mail: nina skjelbred@baker.no).
Det er den velk j ente bollemaskinen fra Ktinig i Østerrike som er modifisert. Småbrødanlegget leveres i tre versjoner med hvileskap og forskje ll ig pregeut-
Ny læreplan
Opplæringsrådet for næringsmiddelfag har laget et forslag til ny læreplan for videregående kurs 1 Matfag. Læreplanen har fire fordypningsmoduler bestående av baker og konditor, prosess, sjømat og kjøttfag Videregående skoler kan nå søke om å bruke denne læreplanen i forsøk i en treårsperiode. Opp-
Kompetansenettverk for småskalaproduksjon
MATFORSK har opprettet tilbud Reg ionale kontaktpersoner: til "små matprodusenter ". Tilbudet består i å formidle kon- Region Nord-Norge: takt mellom matprodusente r Stig Ulvang tlf : 77 66 32 oo og kompetansemiljøer, kurs, konsulenttjenester, etter- og vi- Region Midt-Norge: de reutdanning og b istand i Rita Backer Natvig produktutvikling tlf: 74 14 31 31
Reisestipend fra Stipendiefondet
BKLFs Hovedstyre vil i 2003 prioritere å dele ut reisestipend fra BKLFs Stipendiefond for studiebesøk/traineeopphold i utlandet.
Region Vest-No rge:
Bjø rg Fritzvo ld tlf: 57 63 26 57
Region Sør -Norge:
Aase Ve rr e tlf : 51 84 46 oo
Region Øst -Norge :
Åsh i ld Lon gva t lf: 94 97 01 oo
Hvert enkelt stipend kan maksimalt være på
10 ooo kroner og primært. Det vil som vanlig bli tildelt i juni måned. Søknadsskjema fås ved henvendelse tH BKLF Søknads[rist er 15. mai.
st yr og / eller t rykkbre · Maskinen brukes til å produsere boller, rune stykker, avlange rund stykker, skolebrød, p, sebrød, kaisersemmlE horn med mer
læringsrådet vil da etter tre år høste erfaringer med bruk av planen og kunne ha et forslag til utdanningsdepartementet når det i 2007 skal lages nye læreplaner i den videregående skolen.
Kontaktperson: Målfrid Rønnevik, tlf. 23 08 87 24, e-post: malfrid.ronnevik@nbl.no
IA-avtaler
Interessen for å bli IA-bedrift øker I februar er det 32 bedrifter i NBL som har skrevet under avtale, hvorav 13 er bakerbedrifter.
På landsbasis er det 530 000 ansatte som er tilsatt i bedrifter med IA -avtale. Det største gode ved å bli lA-bedrift, er at du f å r en fast kontaktperson på Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Kontaktpersonen vil hjelpe bedriften med å lage retningslinjer for oppfølging av fravær, løse enkeltsaker og være ekspert på økonomiske støtteordninger fra myndighetene. For ytterligere informasjon, kontakt Gunnar T Jacobsen, tlf 23088700, epost : gunnar.t.jacobsen@nbl.no

for de profesjonelli
LEDIGE LOKALER HOS
PALS PÅ BILLINGSTAD
I vårt bygg på Billingstad i Asker har vi ca. 200 kvm kontorlokaler ledig for utleie, samt litt lagerplass.
Er du interessert i å være i nærheten av vårt prøvebakeri med adgang til vår kantine, kan det være noe for deg. Passer godt for utstyrsleverandør, konsulenter o.l. Vennligst ta kontakt med Jens B. Raanaas på telefon 66 77 05 00 eller e-mail: jens.b.raanaas@pals.no.
3rødtorg
den i fjor høst har
emo Norge AS le•rt brødtorg i en ny irie
,rget er laget i 90 n modu ler, og kan 1gges på med brød1ller eller bokser for nåvarer et t er ønsk e l behov Helge
isseng i Mølla Bai ri utsalg AS, som ·iver avdelingen i iop Mega Bardu, iplyser at omsetninin har økt med 50
prosent siden torget kom p å plass Bakehuset AS Finsnes produserer for Møll a Bakeriutsalg. Torget ble levert i Coops farger, mens den røde på bildet er fra monteringen av et til svarende torg hos M axi i La rvik.
Orkla kjøper danske Credin
Orkla slår Credin
Bageripartner sammen med danske Maltcentralen AS som det eide før kjøpet. Dermed blir virksomheten den dominerende leverandør til danske bakere med en omsetning på omtrent 400 millioner danske kroner og en eksport på rundt 100 millioner, skriver den danske avisen Børsen.
17.-20 3. St o ckho lm - GAST RO NO RD , Sto ck ho l msmassan : Messe for h o reca (h o t e l l , re st aurant, ca fe/cate ri ng), alle typer storhusholdnin g
21. - 26 3 Stavanger Forum BUF FET 2003
21 -26 3 Hamburg - IN TERNORGA, Hamburger Messe : Messe for horeca, gast ronomi, bakeri og konditori
1.4.2003. Oslo - DLFs
STO RHUSHOLDNINGSDAG 2003, SAS Rad i sson Plaza Hotel
3. - 7.4. Madrid - I NTERSICOP: Messe for spansk bakeri og kond i tori
4. - 10-4. Lisboa -ALIM ENTERIA: Næringsmiddelmesse med bakeri og konditori
5low-foodbakeri vant dansk pris
low-foodbakeriet li Fornaio takk av med den høythengene TEMA-prisen for "fornyende lier nyskapende verdi i hverdaen for bruker eller forbruker", å den store fagmessen for hele wtbransjen i Beila Center, øbenhavn.
Fornaio betyr "mannen ved steinovcn". Men det er lenge siden bakeriet ~yde seg med en enkelt mann til å

2 5. - 26. april
NM ung ba ke r, Os lo
27.-29 .5 Sh ang h a i
- BAK ER Y CH INA:
6 i nt ernasj o nale baker i - og kond i torimesse
3.-9.10 Dusseldorf
- I BA: Verdens største bakeri - og konditorimesse
11.-15 10. Koln
- AN UGA: Internasjonal bakeri- næringsmidde l messe
28.-3 1. 3.2004. Herning
- NORDBAG : Parallelt med lnter fair (hotell, restaurant, catering)
betjene ovnen. Fire år etter oppstarten, i 1988, var etterspørselen så stor at Il Fornaio måtte utv ide produksjonen og starte Danmarks første slo wfoodbakeri. I dag er Il Fornaio Danmarks ledende italienske bakeri, uten at det er kompromisset med kvaliteten
I juryens begrunnelse heter det: "Det italienske steinovnsbakeriet li Fornaio har siden starten i 1988 stått som garantist for det gode brød, bakt med hjerte, forstand og gode, enkle råva-
CPM spiraleiter 80-200 kg med v anndoserer og thermoprob e, elektronisk mod. Priser fra kr. 68.300,- eks. mva.
rer. Bakeriets målrettede kvalitetssatsing ses bl.a. av at Il Fornaio i mange år har le v ert friskbakt brød til landets ledende restauranter og detalj handlende. Il Fornaio har nå utvidet produksjonen til også å inkludere bake-off uten å gå på kompromiss med håndverket og kvalitetsprinsippene, som bl.a. omfatter håndelting og kaldhevning i opptil 72 timer." Hva som menes med slo w -food? Slo wfood-bevegelsen ble stiftet i 1989 som en reaksjon på fast-foodrestaurante-
Totalleverandøren
B.K.S.
nes erobring av matmarkedet, i Europa som fulgte Amerikas eksempel. " Slow-food" ble etablert for å ivareta og markedsføre lokale mattradisjoner, og har i dag 60 ooo medlemmer i 35 land og utgir et eget magasin på fem språk
Utstyr A/s KNALLPRIS!
Brukt - Nytt - Innbytte - Kjøp - Salg
Salatdisk fast lavpris kr. 9.900,- eks. mva. Flere modeller.
CP 44 kg spiraleiter kr. 19.800,- eks. mva. Løftbart hode og avtagbar gryte.


Vanebo Forlag as Postboks 130, 2260 Kirkenær
En effektiv vei til bakverk med høy kvalitet
Kakemixer
Kakebunner og rulader - Halvmix
Kakebunner og rulader • Helmix
Kakebunner og rulader - 1/4 mix
Formkakemix
Complet
Sjokoladekakemix Complet
Krydderkakemix Complet
Muffinmix

OPUS 50
I000g OPUS 50, 700g egg og I00g vann
Pisketid 6-12 minutter
OPUS 51
Skal kun tilsettes vann.
Pisketid 12 minutter.
OPUS 52
Skal tilsettes sukker, egg og vann
Pisketid 6 - I0 minutter
OPUS 54
Skal kun tilsettes vann.
I000g OPUS 54 tilsettes 550g vann
Røres med grinden i ca. 2 min
OPUS 55
I000g OPUS 55 tilsettes 550g vann
Røres med grinden i ca. 2 minutter
OPUS 56
I000g OPUS 56 tilsettes 550g vann.
Røres med grinden i ca. 2 minutter.
OPUS 154 _gul~ OPUS 155 sjokolade og OPUS 156 Krydder
Skal tilsettes både egg og vann.
Røres med grinden I ca. 2 minutter.
Kremer
Kaldrørt OPUS 70
vaniljekrem Meget bakestabil vaniljekrem med et distinkt snitt, fin farge og smak. Egner seg godt som fyll i linser og stenger
Kaldrørt OPUS 73
vaniljekrem Bake stabil krem med utsøkt farge og smak