Baker & Konditor 3. utg. 2002 101. Årgang

Idun Industri inviterer til Bryllupskakekurs, i det faglig gode samarbeidets ånd!

10. - 11. april 2002.

(OBS! Kun plass til 15 deltakere - så her gjelder regelen om "førstemann til mølla ... ")

Kurset tar for seg: Dekorasjonsteknikker

Pynt - spiselig og ikke spiselig pynt

Bryllupskaker med marsipan , mousse og frukt

Kursholdere: Kent Svensson og Toralf Sele.

BaKo Serviceprodukter AS

Kursdeltakerne deltar i trekningen av lduns Reisestipend som kan benyttes til en reise med faglig utbytte . Trekningen foretas under BaKo-messen i oktober i år.

Kursavgift: 750,- pr person.

F Cl g 1 "t (I - vår samarbeidspartner og totalleverandør '-:J av pynt og emballasje - vil også være representert.

Kurssted: Idun Industri AS, Treschowsgt 1, Oslo

1 I I I Påmelding til Idun Industri Bryllupskakekurs

10. - 11. april 2002

Vi melder på:

Navn·

Navn·

Navn·...................................

Navn·

Fra firma·................................................................................................

Adresse·

Telefon: e-post:

Kontaktperson

Påmeldingsfrist: 2. april 2002 : Fyll ut og faks hele annonsen til oss på 22 22 12 45.

Ettersom antallet er begrenset til 15 deltakere, gjelder regelen for påmelding: "Førstemann til mølla~

ccPå norske wlinaer,,

heter vel fremdeles husker «det er typisk kua gjør faktisk det skal du ut på restaurant Braathens magasin Det norsk å være god» Ble vi kunststykket å bli til ok- i Norge er det vanskedu «finner i stolryggen litt for sjåvinistiske av sestek etter å ha melket lig å finne en som serveforan Dem» sammen det? Når Forbruker- sin egen vekt og vel så rer tradisjonell norsk med sikkerhetsbrosjyren inspektørene i NRK lager det, i år etter år. «Godt mat, men spansk, indisk, som ingen leser. skikkelig sirkus fordi en Norsk». vietnamesisk eller kinenorsk kjøttbedrift ikke sisk er det lett å finne.

Detvar for noen år har skilt så alt for godt

Igrunnen er det merkelig «Godt Norsk». Jeg må siden at jeg satt og mellom afrikansk og at vi nordmenn er så innrømme at i rimelig bladde i nevnte magasin norsk kjøtt, så er det gan- opptatte av at kjøttet nærhet fra der jeg bor, da en svensk flyvertinne ske typisk. Her lages krise helst skal være norsk, når finnes en restaurant som ønsket velkommen om av noe som neppe er noe vi aksepterer uten store hver tirsdag serverer bord. Hyggelig det.Vel i større å lage krise på. Det problemer at mat ellers klubb/kompe/komle. Da luften var det en dansk afrikanske kjøttet er mer gjerne må komme fra ut- er det kø, bordbestilling kaptein som orienterte kontrollert enn noe landet. Bare hjemme hos er nødvendig. om flyturen, mens vi fikk norsk kjøtt. Slakteriene meg finnes i dag bl.a. toservert en kopp (brasili- er så gode som norske mater fra Span ia, klemen-

For oss nordmenn har ansk?) kaffe med en slakterier burde være, tiner fra Marokko og egentlig «utenlandsk» svensk muffins til. ifølge en næringsmidde- epler fra Argentina. vært synonymt med Koppen? Den var «made !inspektør jeg kjenner. «bedre enn norsk» i gein UK» , om jeg ikke hus- Han har vært i Afrika og

Norges mest spiste nerasjoner. Merkelig nok ker feil. sjekket Men så er altså middagsrett er ikke ikke for kjøtt , men brød kjøttet ikke norsk, og lenger kjøttkaker, men for eksempel. Baguetter,

Jeg så ut på vingen, var nordmenn flest er skep- spaghetti eller pizza.Vi ciabatta , foccacia og til og den norsk, i en Boeing tiske. Hva skal de bruke nordmenn reiser uten- med knekkebrød skal 37? Jeg hadde, og har, kjøttet til? Skal de snakke lands som aldri før og tar helst være importert mine tvil. Et muntert brev med det? med nye matretter hjem vare.Franskbrød.rundtil Audun Tjomsland som og lager dem av norske stykker og norskbakte den gang var informa- «Godt norsk» er nok å råvarer, unnskyld jeg kopier av utenlandske sjonssjef i Braathens foretrekke, særlig når det mente norskimporterte brødtyper faller igjenSAFE, ble aldri besvart. gjelder kjøtt. Riktignok er råvarer. Ikke er vi så alt nom. Norsk Rødt Fe (NRF) i for redde for det heller,

Hvor jeg vil med å rip- ferd med å forsvinne til mange av oss har lagt Kan det være noe galt pe opp i dette? Jeg fordel for importerte merke til at det lever med den norske vil dvele litt ved denne storfetyper, men også dis- mennesker i utlandet brødkvaliteten siden ikke merkelige innstillingen se dyrene spiser rent også. Uforskammet friske norskproduserte varer om at alt norsk er så for- norsk gress. Pluss en hel synes det som mange er foretrekkes? dømmade bra. I hvert fall del kraftfor av mer eller også, til tross for at de

mye, mye bedre enn alt mindre tvilsom opprin- heller sjeldent får spise som er utenlandsk .Vi neise. Den norske melke- godt norsk. g

0 VARMRETTER som frister æ Regional «Ung Baker» -

Glutenfrie bakverk

SMAKER GODT

KURS MED LANGE LIGGETIDER

KONKURRANSE I ROGALAND

rapport fra

I SALT LAKE CITY

SJOKOLADEKURS FOR LÆRLINGER

som tema i Møre og Romsdal

Historikk og

OVNFAST KARTONG

BRUKAV SJOKOLADE I DAG eller aluminium?

BRUK LEVERANDØREN til kursvirksomhet

< t e a en» , ktivt utsalg. OiskrekkenlnnåhO e settes direkte tra ovnen og ir.em_o_]:~' levert ·

Orkla Food lnaredllents kjøper I

00% li Jastbolaaet

Mange spørsmål melder seg ved dette kjøpet. Blant annet: Betyr det at Idun legger ned gjærproduksjonen i Norge? Og åpner det for «fri flyt» av gjær fra verdens gjærgiganter inn på det norske markedet?

Arne W Wisth

I pressemeldingen som er sendt ut uttaler adm. direktør

Halvor Liodden i Orkla Food lngredients: - Dette er ytterligere skritt på veien mot å etablere et sterkere forretningssystem.Vår ambisjon er å utvikle kompetanse- og ska labaserte konkurransefortrinn i alle viktige deler av verdikjeden. Med kjøpet av hele Jastbolaget får selskapet styrket brohodene innenfor slik virksomhet både i Baltikum og Russland

Det er Sveriges

Bageriforbund som selger sin eierandel i Jastbolaget til Orkla

Food lngredients' svenske datterselskap KåKå AB Partene er enige om ikke å offentliggjøre kjøpesummen. KåKå eier allerede 50% av Jastbolaget og overtar dermed de siste 50% av aksjene.

- Overtagelsen av Jastbolaget passer godt inn i resten av vår virksomhet og vi ser samarbeidsmuligheter mellom selskapene i OFI.Vi kjenner allerede Jastbolaget som et veldrevet og kompetent selskap som vi har store forventninger til, sier Liodden.

- Salget av vår eierandel i Jastbolaget er strategisk riktig for Bageriforbundet som har andre prioriteringer for sin virksomhet enn å ivareta eierinteresser innen leverandørleddet til bakeriindustrien. Samtidig vil Jastbolaget få en industriell eier som er bedre egnet til å utvikle virksomheten, sier Tord Ekegren , talsmann for styret i Bageriforbundet.

Jastbolaget har en omsetning på 125 millioner svenske kroner og har ca. 60 ansatte.

Adm.dir. Jone Voll i KåKå. Produksjonsanlegget ligger utenfor Stockholm og er Nordens største produsent av gjær. Selskapet har eierinteresser i virksomheter i Latvia og Estland.

Orkla Foods virksomhet innen bakeingredienser er organisert i Orkla Food lngredients og består av KåKå i Sverige, Maltcentralen, Odense Marcipan og Dragsbæk Margarinefabrik i Danmark, Idun Industri, Bake-line og BaKo i Norge, MiNordija i Litauen, samt Sedba Baking i Tsjekkia. Hovedproduktene er pulver, margarin, marsipan og gjær. Omsetningen er på vel 2, I milliarder kroner. Orkla Food lngredients er Skandinavias ledende leverandør av bakeingredienser til bakerier og næringsmiddelindustri.

Vi spurte den alltid imøtekommende adm. direktør i KåKå, Jone Voll: - Ligger det nå i kortene at Idun flytter sin gjærproduksjon til Sverige?

- Nei, nei. Ut fra dagens tollregler og i og med at vi har en gjærbeskyttende toll kommer det ikke til å skje.

- Men hvis reglene endres?

-Akkurat nå er det ikke en aktuell situasjon. Idun er rollemodellen for Norge, Danmark og Sverige.Ved at Orkla Food lngredients har kjøpt I 00% i Jastbolaget får vi kontroll over verdikjeden på produksjonssiden, noe som er veldig viktig. Hvis tollreglene endres blir det riktignok en annen realitet som må vurderes. Men det ligger vel et stykke fram i tid. Et annet poeng som må tas med er at vi kanskje ikke har kapasitet i Sverige til å etterkomme den stadig stigende etterspørselen vi har fra de Baltiske landene. Riktignok har vi produksjon i Riga, men den er bare på 2,5 tusen tonn Altså bare en fjerdedel av det som Idun produserer i dag.

- Fra I januar i år gikk tollen på bakegjær ned fra 21 % til 20,4%, forteller Dag Kjetil Øyna som er fagsjef, næringspolitikk i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL).

- Den vil vare til I. juli 2004 I løpet av året vil det være forhandlinger om reduksjon av all industritoll mellom EU og Norge. En del «sensitive» produkter vil man nok kreve unntak for. For Norges vedkommende vil det da i første rekke være syltetøy og margarin. Deretter mener jeg at gjær vil være neste på listen. Så vi får vel vente å se hva som kommer etter 2004, sier Øyna.

Fagsjef for næringspolitikk i NBL, Dag Kjetil Øyna.

Varmretter som frister, oa

Olaf Silsand er en mangeårig bidragsyter til BKs fagartikler - både på konditor- og bakersiden. I hans daglige virke hos Bake-line har han også blitt kjent som en inspirerende produktutvikler gjennom kurs landet rundt. Bakerne har oppdaget at det er god økonomi i ferdigsmurte varer. Vi tok ham med til kjøkkenet på spisestedet Krambua i Oslo, hvor han fikk utfolde sin kreativitet. Godt hjulpet av sin assistent, Carl-Erik Jovin, som er kokk og hovmester av yrke og som innimellom jobber for lnter-Koba med å demonstrere for kunder hvordan de best kan fremstille fristende «brød-retter».

Arne W Wisth

Han tok med seg en del utstyr som dere nok vil finne er vel egnet til fremstillingen. I et par artikler skal vi vise hva som kom ut av deres opphold på kjøkkenet til Krambua. Vi lar Olaf Silsand berette for dere hvordan en går fram. Håper dere blir inspirert.

VARMRETTER

Våre spisevaner endres i hurtig tempo. Det å spise en varm lunsj er ikke uvanlig blant oss «vanlige» lenger. Markedet ligger der, men i bakeriene er det ikke vanlig å servere varme lunsjer. Noe vi håper det vil bli en forandring på, for det er god økonomi å satse på dette markedet. En varmrett kan kalkylemessig være på samme nivå som en påsmurt vare. Forskjellen er at den kan selges til en langt høyere pris. I tillegg skal gjesten ha noe å drikke, med kaffe og kake som avslutning.

HVITLØKSBAGUETT MEDSCAMPI

1 stk hvitløks Petit Pain, 4 Scampi, 100 g ris kokt med Gurkemeie, 2 stk. Lollo Rosso blad, 1 ansjosfilet og 50 g Cajunsaus.

Brød er utgangspunktet for de fleste retter Olaf Silsand demonstrerer.

Utstillingene i disken er viktige. Derfor bør man se seg om på markedet etter hva som er tilgjengelig av utstyr.

Nå kan du bake Ekte IFra1Ti1~~ Baguette - og det later som ben es av franske bakere!

Bakeri • Conditori • Kaffe

raod avanse

FREMGANGSMÅTE

Stek av hvitløksbrødet og del dette i 4 båter. Press risen ned i en glasskål og hvelv denne midt på tallerkenen. Legg sausen rundt risen og pynt med Lollo Rosso - Scampi som et nystekt brød og ansjos i et lire glass på midten.

FOCACCIA MED BACON

Denne kan serveres kald eller lun.

I stk Focaccia brød, revet ost, Lollo Rosso, tomatskiver, løkringer, sort oliven, Pesto og smøreost.

FREMGANGSMÅTE

Stek brødet ril osten blir gylden

Del brøder i to og smør osten på underdelen og Pesto under lokker. Legg på grønnsaker og bacon på toppen med oliven. Legg på lokket og del brødet diagonalt. Serveres som varmrett med en varm urtesaus. Urtesaus kan lages av rømme , Creme Fraiche ell er lignende. Varmes med friske urter og kjøres glatt med stavmikser. Smaksettes med grov salt og hvit pepper Retten kan lett varieres med kyllingfi let, fiskefileter, fiskeburger , etc.

CLUB SANDWICH

(2 STK.)

Frøflur , Burger, kyllingfilet, bacon, løkr in ger, tomat , agurk, issalat, Lollo Rosso, majones dressing , persille og friske urter, frityrstekte pot etbårer og hvitløksmør.

FREMGANGSMÅTE

D el Frøfluten i tre deler Smør hvitløksmør over og gratiner i ovnen eller under gri ll. Legg en halv Burger på nederste del og kylling/bacon på neste, med litt grønnsaker imellom

Del brøder diagonalt og stikk en blomsterpinne igjennom. Server en halv til I person med følge av potetbåter og dressing. Pynt på toppen

Hvitløksbaguett med Scampi.

Focaccia med bacon.

Club Sandwich

Olympial Soft brødforbedrer produseres av Bohringer som er verdens ledende innen bakehjelpemidler. Det sier litt om overlegne produktegenskaper.

Olympial Soft er spesielt godt egnet til loff, toast, pølsebrød, hamburgerbrød, boller, julekaker og annen hvetebakst.

OLYMPIAL SOFT GIR DEG FØLGENDE FORDELER:

• Bredt bruksomride - og er dermed tidsbesparende

• Gir sluttproduktet lang ferskholdning

• Gir et sluttprodukt med en myk krumme

• Gir deigen en god utvikling og stor maskindlighet

• Lav dosering - maks I % av melmengden

• Gir deiger med stor produksjonssikkerhet

Ønsker du disse fordelene i ditt bakverkl Start med å treffe en beslutning, ring 22 80 86 00 og bestill

Gluienfrje brød- 01 kakemjkser

Det er slett ingen selvfølge at alle kan spise Bakern's Gode Brød og Kaker! Det er mange, og flere blir det, som har intoleranse overfor gluten, en lidelse kalt cøliaki. Som barn og som voksen er det ganske kjedelig at man ikke kan spise de gode kakene som frister i disken. Nå trenger det ikke lenger være slik. Glutenfrie bakverk kan smake godt og man burde absolutt tilby sine kunder nettopp slike bakverk.

Karen Norton, AJS Pals

GLUTENFRI MUFFINS

HELMIKS

Glutenfri Muffins heimiks er enkel og rasjonell i bruk, skal bare tilsettes vann og olje.

Miksen gir saftige, lette og luftige kaker som både ser ut og smaker minst like bra som tradisjonelle kaker. Kan brukes som base for forskjellige typer muffins, formkaker, kakebunner, eplekaker, med mer. Muffinsene kan smaksettes med sjokoladebiter, rosiner, frukter, syltetøy og lignende.

Vi har også en glutenfri sjokolademuffins heimiks. Den inneholder de samme ingrediensene som vanlig glutenfri muffins heimiks, bortsett fra at det er tilsatt kakaopulver. Denne kan også varieres med forskjellige smakstilsetninger. Men, OBS! Ikke bruk tilsetninger som inneholder spor av gluten.

GLUTENFRITT LYST OG

MØRKT

BASEMEL

Dette basemelet kan anvendes som en erstatter for hvetemel til baking og all annen matlagning. Gir velsmakende og safrige gjærbakverk Ferdig bakt bakverk egner seg meget godt for innfrysning.

Basemelet egner seg best til deiger som kan bakes i former, pga deigens konsistens.

Lyst basemel gir velsmakende «loff» og annet hvitt gjærbakst. Mørkt basemel gir grovere gjærbakst.

Ta gjerne kontakt for resepter og produktinformasjon og selvfølgelig råvarene.

Muffinsmiks, sjokoladeformkake, nøytrale muffins og sjokolademuffins tilsatt sjokoladebiter.

Glutenfritt brød bakt med Lyst Basemel og Mørkt Basemel.

ccHall OL-brødei for aroy IOHH

Dette innlegget fant vi i Østlandets Blad, skrevet av en tidligere «brødekspert».

«Riktig mat skal gi norsk OLgull » er Dagsavisens overskrift 15/1 , etter pressekonferanse på Toppidrerrssenterer. En kostholdsekspert , tre kokker, ro bakere og et par matsponsorer skal sørge for riktig mat til norske OL-utøvere i Utah.

En annen avis forteller om nøyaktig innhold i brødet. Jeg har drøftet saken grundig med en av landets fremste foringseksp e rter, som synes «grov loff» er passende navn på OL-brødet. Det er bra at brødet inneholder

75 g kli, 100 g havregryn, 100 g sammalt rug og 100 g sammalt hvete. Men det er beklagelig å bruke hele 1.400 g fine hvetemel.

For 33 år siden lanserte jeg Mineralbrød med 80 prosent sammalt hvete pluss mineraltilskudd, i samarbeid med fremtredende biokjemikere ved NHL og NTH (nå NTNU).

Det ble straks angrepet i langt innslag i Dagsrevyen, uten at noen da eller siden har fått lov å forsvare det i NRK-TV.

Kostholdet vårt er for surt, blanc annet fordi det inneholder for mye fosfor P. I 70 år har foringsekspertene brukt Ca/P-forholdet, forholdet mellom kalsi-

um og fosfor, som er uttrykk for kalkbalansen.

I ei husdyrlære fra 1951 oppgis 243 formidlers Ca/P-innhold. Det oppgis ennå ikke i medisinske lærebøker. Vi motvirker for s ur kost med blanc annet rå vegetabiler og melk Melkens ca(P er 1,3.

Kornprodukter har særlig lav Ca/P, bare 0,25-0,40. Mye forbruk av finmel blir særlig betenkelig fordi det har under halvparten så mye mineraler og vitaminer som tilsvarende sammalt.

Mot sur nedbør brukes kalksteinpulver = kritt = kalsiumkarbonat. Da sikres lettere at rogn klekkes til fiskeyngel. Under krigen fikk vi kritt i brød-

En 1te•ydnin1sfull

baker er aåff boN

Etter lang tids sykdom, har vi har i dag fått melding om at Arne Martin Nordby er gått bort.

Sammen med sin kone Edith ledet og utviklet han bakeribedriften Martin Nordby AS til å bli en av Norges ledende. Det er få bedrifter forunt å ha en 3. generasjons grunder.

Vi husker alle hans utrolige engasjement og arbeidskraft i egen bedrift, hans interesse for faget og

industriell produksjon av håndverksprodukter.

For kolleger i bransjen var alltid døren åpen for å vise frem bakeriet ved laugsmøter og for å dele sin erfaring med andre. Vi lyser fred over Arne Martin Nordbys minne.

Morten Samson, president

melet. Britene far det i dag. Kritt er meget bra for å bedre kalkbalansen. Det inneholder intet fosfor. Får OL-brøder 1 prosent kritt og redusert finmeisinnholdet fra over 75 prosent til 25 prosent blir det ganske bra. Jeg stiller gjerne opp gratis for aktuelt publikum, og demonstrerer baking av velsmakende Mineralbrød med 100 prosent sammalt mel pluss flere mineraltilskudd blanc annet kritt.

Forhenværende tannlege

Helge My hre, Ski

Lanse liaaetider - kurs på Na1forsk

H. H. Raae Olsen og j. T Syversen

Matforsk holdt kurs 26. - 27. februar. Tema var lange liggetider.

Noe av bakgrunnen for kurset er det fokus de ulike aktører innen baker- og matbransjen har satt på lange liggetider som middel for å oppnå god kvalitet.

Reidar Helgesen bruker samme fokus i sin anmeldelse av en bok i BKl 0/2001 hvor han skriver: «Jeg skulle ønske at det var lagt mer vekt på å fremheve selve brødsmaken og brødaromaen ved surdeig/ natthev /liggetider/ steketider og stekegrader ». Reidar Helgesens kommentar ga skuddet til tittel og innhold i det nyss avholdte kurs.

Dessuten har vi inntrykk av at en anbefaling om bruk av lange liggetider på brøddeiger av og til kan bli brukt litt ukritisk. Lange liggetider løser ikke alle problemer.

Kurset ble gjennomført med litt teori og mest praksis. Forsker Kari Tronsmo sto for en systematisk og interessant gjennomgang av kjemien og de mekanismer som virker i en deig under elting og deigmodning.

Det ble bakt vanlige brødsorter med ulike mel, både loff og kneippbrødtyper. Lengste registrerte liggetid var fem og en halv time (engelsk type loff).

Det var en meget interessert og jovial forsamling av kursdel-

En samling synlig fornøyde kursdeltakere. Fra v.: Georg Ender, Sogn vg. skole; Hans Helge Raae Olsen, Matforsk; Kari Tronsmo, Matforsk; John Tore Syversen, faglig ansvarlig for kurset; Torbjørn Kristiansen, Tromsø bakeri AS; Erik Hotvedt Svendsen, AS Pals; Patrik Anderson, Austbygd Bakeri; Terje Karlsen, Cerealia Unibake; Hans Ragnar Valebjørg, Austbygd bakeri AS; Kay Svendsen, Glemmen vg. skole; Øystein Hoff, Arnatveit. Håkon Auestad fra Sogn vg. skole var ikke tilstede ved fotograferingen.

rakere som synes å ha h att to fine dager hos oss på Matforsk. Om kvelden tirsdag var det felles middag på Miramar i Drøbakdet også ble en hyggelig sammenkomst.

En tale bør være som en kjole.

Lang nok til å dekkE? det vesenJli ~• og kort nok til å være interessant: Ukjent

CPM spiraleiter 80-200 kg med vanndoserer og thermoprobe, elektronisk mod. Priser fra kr. 68.300,- eks. mva.

Totalleverandøren

B.K.S. Utstyr A/s KNALLPRIS!

Brukt - Nytt - Innbytte - Kjøp - Salg

CP 44 kg spiraleiter kr. 19.800,- eks. mva. Løftbart hode og

a,t,gbM gryte.. ;

Sjokoladens his1orie - oa

Det var på sin fjerde og siste reise til Amerika at Cristopher Columbus som første europeer, stiftet bekjenskap med kakaobønnen. Da Columbus ankret opp i Guanaja den 30. juli i 1502, fikk han som gave fra de innfødte en sekk med kakaobønner. Gaven ble sendt videre ril Spania, men uren veiledning om hvordan en skulle bruke bønnene. Dette gjorde at de heller ikke vakte særlig stor interesse. 17 år senere smakte Hernan Cortez en drikk som de innfødte kalte «cacahuad».

Cortes sendte også kakaobønner til Spania, men med råd om hvordan de skulle tilberedes. Kakaoen ble tilsatt rørsukker som også var et nytt fenomen i Europa på denne tiden. Kakao, sukker, vann, ofte tilsatt vanilje, anis og kanel var oppskriften på drikken som skulle vinne innpass i de mest fornemme sirkler i Europa.

Etter hvert som spanske kolonier ble overtatt av portugisere og engelskmenn, fikk kakaoen større utbredelse i Europa. I Venezia dukket det opp såkalte kakaohus forbeholdt adelen og det høye borgerskap.

Frem til slutten av 1700 rallet hadde kakaoen vært en luksuriøs drikk, forbeholdt kongen og aristokratiet. Etter revolusjonen i Frankrike bredte sjokoladens popularitet seg blant vanlige folk.

Kakaoen ble av indianerne brukt som medisin, styrkedrikk, betalingsmiddel og afrodisia-

kum. Dette spilte en viktig rolle for hvordan sjokoladen ble mottatt i Europa. Også her ble kakao brukt i ymse miksturer. Den beryktede Marquis de Sade (opphavsmannen ril ordet sadisme) skrøt av sjokoladen som afrodisiakum og kalte seg selv «sjokoholiker».

Sjokolade brukes i dag mye

Sverre Sætre er selv en mester innen sjokoladekunst og tilvirkning av sjokolade.

innenfor det søte kjøkken. Man bruker sjokolade i bunner, kremer, konfekter, mousser, garnityrer, figurer, sauser, iser og sorbeter, drikker, osv. Mindre kjent er den som krydder innenfor det salte kjøkken. Mørk sjokolade brukes mye til både fisk, kjøtt og i grønnsaksretter i LatinAmerika og i deler av SørEuropa.

Bruken av og interessen for sjokolade har de siste årene økt voldsomt innenfor faget. Man skal ikke mange år tilbake før sjokolade bare var sjokolade. I de siste årene har det kommet flere produkter og leverandører på markedet, noe som har vært med på å øke interessen. Bruken av nontemp-sjokolade er heldigvis på vei ut og erstattes av ekte sjokolade. Her fins det mye forskjellig. Det er mange faktorer som er med på å prege det ende-

lige resultatet. Det begynner å bli mer bevissthet rundt hvilke typer sjokolade som egner seg best til hvilke produkter og smakskombinasjoner. Smak, aroma og struktur varierer mye fra type ril type.

DETTE SKAL EKTE SJOKOLADE

INNEHOLDE:

(NB! Kakaomasse er kakao og kakaofett.)

- Mørk sjokolade: kakaomasse, sukker, emulgator og vanilje.

- Lys sjokolade: Kakaomasse, sukker, tørrmelk, emulgator og vanilje.

- Hvit sjokolade: Kakaofett, sukker, tørrmelk, emulgator og vanilje.

Kakaofett er verdens dyreste fett. Grunnen til det er at den i tillegg til næringsmiddelindustrien er svært etterspurt i kosmetikk- og farmasøytindustrien. Mange produsenter bytter ut det dyre kakaofettet og erstatter det med annet billigere vegetabilsk fett. Nontemp-sjokolade er sjokolade der kakaofettet er byttet ut med annet fett. Denne sjokoladen har ikke de samme egenskapene som sjokolade med kakaofett. Også smak og konsistens blir annerledes.

Mange produsenter bytter også ut den dyre vaniljen med vanilin, en vaniljearoma utvunnet fra barnåler.

Men før man kommer så langt, er det mye som spiller inn for om man flr en god sjokolade. F eks hvilke typer kakaobønner som brukes. Man har to hovedtyper: Criollo og Forastero. En annen bønne som er mye brukt, er en krysning av disse, kalt Trinitario. Disse tre sortene står for over 95 % av det som dyrkes av kakaobønner i verden i dag. De siste prosentene er en del andre krysninger av disse sortene.

En annen faktor som spiller inn, er hvor kakaotrærne vokser. Man finner dem rundt hele ekvatorbeltet. De vokser ca 10 grader sør og 10 grader nord for ekvator. Kakaotreet trenger høy varme og luftfuktighet. Det er

Bakeri • Conditori • Kaffe

av sjokolade i daa

avhengig av å vokse i skyggen av andre trær, da det ikke tåler direkte sollys. Jordsmonnet det vokser i, er også av stor betydning.

Etter at kakofruktene er høstet og bønnene er tatt ut av frukten, legges bønnene til gjæring (fermentering). Dette tar rundt 1 uke. Det er her bønnene utvikler smak og aroma.

Etter dette tørkes bønnene i ca 1 uke.

Bønnene bør soltørkes. Mange bruker varmluft. Det går raskere, men gir dårligere resultat.

Etter dette ristes bønnene ved en temperatur på ca l 30°C i ca 0,5 t.

Bønnene avskalles og males. Malingen tar rundt 1 døgn og bryter ned alle partiklene i kakaobønnene.

Etter dette tilsettes sukker, vanilje og emulgator, for å binde det hele sammen.

Nå conceres sjokoladen. Det vil si å holde sjokoladen i stadig bevegelse ved omtrent 50°C i opptil fem dager. Dette for å frigjøre en del av syren som fins i sjokoladen. Det er også med på å blande ingrediensene i sjokoladen bedre sammen.

Siste ledd før den sendes fra fabrikkene er temperering.

Til oppskrifter med sjokolade er det viktig å ta utgangspunkt i sjokoladens kakaomasseinnhold. Innholdsfortegnelsen på sjokolader sier hvor mange % kakaomasse det er i sjokoladen. Kakaomasse er kakao og kakaofett. Andelen kakaofett og kakao i sjokoladen varierer, men som oftest er det litt mer kakaofett enn kakao. Resten er stort sett sukker borsett fra 1% emulgator og vanilje. Det er viktig å se på dette når man velger sjokolade til oppskrifter.

I 100 g sjokolade med kakaomasseinnhold på 50% er det 50 g kakaomasse og 50 g sukker. I en sjokolade med 70% kakaomasseinnhold er der 70 g kakaomasse og 30 g sukker. Bruker man sjokolade med 50% kakaomasseinnhold i en oppskrift som tar utgangspunkt i en sjokolade på 70%, vi l produktet bli for søtt

Sjokoladefigur i hvit sjokolade, laget av Sverre Sætre.

og det vil mangle kakaofett og derfor ikke få riktig konsistens.

OPPBEVARING

Ekre sjokolade inneholder E vitaminer som virker som naturlige antioksydanter og gjør at sjokolade holder seg lenge uten å harskne. Men det er viktig å pakke den i «ikketransparente» materialer. Sjokolade rar lett til seg annen smak og lukt og bør derfor pakkes i lufttette materialer. Oppbevar den aldri kjølig. Etter kjøling ødelegges sjokoladen av fuktighet som avsettes på overflaten når den kommer ut av kjølerommet.

Dugging forårsaker en «sukkerblomsteffekt» som kommer av at vanner oppløser en del av sukkeret på sjokoladens overflate. Når vannet etterpå fordamper rekrystalliseres sukkeret til en større krystallform som gir en sandakrig følelse i sjokoladen. Dette kan samtidig forårsake bakterievekst.

Oppbevar derfor sjokolade på en tørr, mørk plass. Temperatur 15-20°C.

SMELTING AV

SJOKOLADE.

Varm opp sjokoladen til den når 45-50°C.

Pass på at alle partikler smelter. Eventuelle usmeltede deler forårsaker rask krystallisering.

Utsett aldri sjokoladen for direkte kontakt med varmekilden.

Bruk en rermostarregulert sjokoladevarmer, eller er vannbad. Benyttes vannbad må man være varsom slik at ikke damp eller annen fuktighet kommer i kontakt med sjokoladen. Man kan fint smelte sjokolade i mikrobølgeovn, men man må bruke den riktig.

TEMPERERING

Når man skal fremstille produkter av ren sjokolade, er det svært viktig med temperering. Dette styrer den endelige glans og sprøhet i det ferdige produktet. Ved støping av konfektskall, overtrekk av konfekt, sjokoladegarnityr, sjokoladefigurer og lignende. Når det lag es produkter som kremer, bunner, iser, glasurer, og konfekrfyll og lignende, er det ikke nødvendig med temperering.

Temperering vil si å bringe sjokoladeferret ril en perfekt krystallisering.

Resultatet vil da bli en glansfull og sprø sjokolade. Er annet begrep som brukes om temperering av sjokolade er «førkrysrallisering» eller «poding».

Der er flere mårer å temperere på. Den mest brukte er:

Hell 2/3 av den smeltede sjokoladen på et marmorbord. Spre den utover og arbeid den ril temperaturen ligger på 28°C. Bland den tempererte sjokoladen med den urempererte og rør godt sammen. For å få best mulig arbeidsbetingelser bør ikke temperaturen overstige 3 l-32°C for mørk sjokolade.

Hvit sjokolade og melkesjokolade må ha en lavere arbeidstemperatur enn mørk.

Hvit: 28-29°C og melk: 29-30°C.

Mørk sjokolade inneholder bare kakaosmør, mens hvit og melk i tillegg inneholder melkefett. Den riktige krystalliseringen av kakaosmøret er direkte avhengig av den prosentvise andelen av kakaosmør i sjokoladen Hvit og melk inneholder prosentvis mindre kakaosmør og må derfor tempereres ril en lavere temperatur enn mørk.

TEMPERERINGSKONTRO LL UNDER TEMPERERING

Det er viktig å kontrollere temperaturen på sjokoladen under hele rempereringsprosessen. Jeg anbefaler å kjøpe et pålitelig termometer. Har man lang erfaring med sjokolade og temperering, bestemmer man temperaturen under temperering med «touch»metoden . Der vil si å måle temperaturen med leppa. Leppa har nokså stabil temperatur, ca 31-32°C.

For spørsmål om sjokolade eller kurs, kontakt meg på: Sverreskonditori@hotmail.com

For mer informasjon og inspirasjon, se: www.sverreskonditori no

Tlf: 97042464

Brødskjæreren som selaer som ccwarm1 hweiebrød,, - men ennå ikke 1il bakeren!

Hovedårsaken til at bakeren ennå ikke har oppdaget den er vel at den hovedsaklig har vært avertert rettet mot storhusholdning og supermarkeder.

Den plasseres nemlig på gulvet foran brødtilbudene, og kunden kan selv legge brødet inn i maskinen og kutte det. Selv små barn kan utføre operasjonen uten å kutte fingrene. Det er firmaet JAC i Belgia som er produsent. Størrelsen er GOxGO cm og den er påmontert hjul, noe som gjør at den ikke opptar mye plass i utsalget. Ute i Europa har den lenge vært en «bestselger», og her hjemme er det solgt en hel del av den Men ennå ikke til bakerier!

Det melder importøren H&E Teknikk.

Vennlige hilsener fra: Nicholas Wohl Daglig leder

Tlf. dir.: 33 35 91 43

Tlf. mob.: 905 10 880

Runar Johanssen Salg

Tlf. dir.: 33 35 91 42

Tlf. mob.: 412 64 684

Terje Nilsen Service, montasje

Tlf. dir.: 33 35 91 44

Tlf. mob.: 900 91 941

lvarWohl Altmuligmann

Tlf. dir.: 33 35 91 41

Tlf. mob.: 900 32 036

Surdeiasseminar hos leverandøren

25 bakere fra Trondheim, Vestfold, Østfold og Oslodistriktet stilte opp da det ble arrangert

«Surdeigsseminar» nylig hos H&E Teknikk.

Arne W Wisth

Utgangspunktet for et slike seminar var å påpeke viktigheten av at bakeren tenker spesialbrød.

- Hvis de ikke gjør det vil den «lille» og mellomstore bakeren cape i kampen moe import og konkurransen fra utlandet.

Den lokale bakeren må være best på sitt lokale brød - ikke på fransk baguecc. Bakern vet snare ikke hvordan de skal lage et brød uten å ha en brødmix. Hvis alle skal lage det som industribakeren lager så vil de små og mellomstore cape kanpen, sier Per Erik Ellefsen i H&E Teknikk.

Foredragsholdere var Øivind Lofrhus fra «Apene Bakeri» i

Oslo, Rune Valescrand fra Ceralia og en representant fra Vemi, som er en fransk produsent av eltemaskiner. En baker fra Vemi bakte brød under hele seminaret.

Lofthus har den erfaring at etter at «Apene Bakeri » åpnet er det kødannelser utenfor bakeriet hver dag for å smake på «ekte varer».

Rune Valescrand kjenner de fleste i bransjen, og da kjenner de også til at Run es «Bab y» er surdeig.

Ved slike kurs er det tydelig at lever a ndørene har en masse å bidra med når det gjelder opplæring Ec score poeng er at kursene er gratis! Og de skaffer de beste fagfolkene cil å undervise.

- Burde ikke da leverandørene brukes mer når det gjelder slike kurs?

- Vi får stadig henvendelser fra distriktene. Vi har langsiktige hensikter. Kore sammenfattet kan en si at hvis ikke bakeren overlever så overlever ikke vi. Og vi er innseile på å være behjelpelig til at bakeren kommer videre. Og enkelte ting vi blir seile overfor i denne problemløsningen car ofte lang eid. Hele sikkert er det at dette skal vi gjøre igjen og igjen. På BAKO-messen vil nok mange se at vi satser score på dette området, avslutter Ellefsen.

E1 sllk1 kurs skulle vi haff her hjemme

Det er ikke bare brødfaglige kurs som er viktig for bransjen. Svenskene har for lengst oppdaget det, og Bageri & Konditoriakademien inviterer den 9. april til et kurs i Stockholm som sikkert også vil være av interesse for den norske baker- og konditorbransjen. «Møt framtiden med Akademien» kaller de kurset. Kursleder er Mats Olsson fra Helsingborg, og han tar opp temaet «Hvordan skal bransjen oppføre seg for å møte framtiden?

Her er det mange spørsmål og tanker som reiser seg når en ser hvordan internasjonalseringen ramler inn over oss i rasende fart. Nærmere orientering om kurset får du sikkert hvis du ringer +46 8 661 61 70 I.

- Hvis noen kan

tet bedre enn Cerealia ...

·kal jeg spise hatten mini

Kan vi sitere deg på det?

Jan-Trygve Akre hevder han ble unnfanget mellom

melsekkene i Odalen for snart 40 dr siden. Det er i alle fall sant at han tok sine første skritt der, i melet pd faderens bakeri. Slikt setter spor. I dag er Jan-Trygve kjent som Kongsvinger Baker'n og har 30 mann i arbeid

- Sjåførene! svarer han, når vi spør hva han mener om Cerealia

- Javel? Og produktene?

- Melet er meget bra. Men Cerealia er mer enn mel , det er .. .kjempeservice, der ligger den store forskjellen!

- Som da vi gikk over til flytende fett og fikk problemer med prosessen. Det skyltes selvfølgelig ikke melet, men Cerealia stilte opp likevel og reddet oss

- Dette nære og jordnære samarbeidet vil jeg ikke være foruten.

- Men .. .melet?

- Jo , det er topp! Og hvis vi mangler mel , står de på hodet der inne. Sjåførene hiver seg i bilene nærmest øyeb likkelig, selv om det er et par timers kjøring. Det er nesten ikke grenser!

Jan-Trygve Akre ler, så man skulle nesten tro at han hadde fått en full natts søvn:

- Transporten er helt unik. Hvis noen gjør det bedre enn Cerealia , da skal jeg spise bakerhatten min!

DET VAR EN GANG:

Frem fra alemselen, kanskJ

NReidar Helg_esen

aen hadde ruget lenge på det. Kunne det ikke

være en mulighet for en viss suks ess dersom bakerne feiles lanserte et helt nytt brød. Felles markedsføring kunne by på muligheter for avisomtale og litt ekstra ståhei Ikke minst var det en mulighet å slippe unna de ganske rigorøse maksimalpr isene som myndighetene holdt brødprisene nede med.

Ikke alle var enige - hvem hadde vel ventet det? De t b li r bare et blaff, sa enkelte. Det går bare ut over salget av andre brød, sa noen. Vi trenger ikke flere brødsorter. Vi har ikke tid Kunde n e våre vil ikke ha noe nytt. Vi har ikke tid ril å bake slikt før langt utpå dagen, og da er det for sent. Ingen skal komme her og fortelle oss at vi skal bake etter en felles oppskrift.

Argumentene var mange mot noen klager på at de holdt på å ru gmel/hvete me l) et så vilt foretakende. Ett for ett arbeide seg ihjel. Gikk d e t ut 14 kg sammalt hvete, mellomble de tilb akevist. Blaff? Ja , så ta over de andre brødsortene? Til grov med deg det blaffet, da. Tjen litt en viss grad, men forbausende 14 kg hvetemel ekstra i den tiden blaffet varer. lite, egentlig. Det var hjemmeba - 1,5 kg hvetekime Går det ut over andre brød? Er kingen bakerne tok den største I kg gjær det ikke bare å bake mindre av andelen fra. I li t er soyaol j e dem da, de du hevder å tjene så Jeg antar at, den gang som 750 g salt lire på. Slik gikk det slag i slag ril nå, hadde de enkelte bakerne 50 0 g sukker man en dag sto klar til å lansere. vondt for å holde seg til originalHu smorbrødet. Et samarbei- oppskriften, me n måtte «justere» Intet tre vokser inn i himmede mellom BKLF (Brødfakta?) noe etter eget hode Derfor kan len. Etterspørselen avtok ett er og Norges Husmorforbund had- jeg ikke garantere originaliteten hvert, og gammelbakeran flirte i de ført ril en ny brødtype , hvor på denne oppskriften som jeg skjegget. «Var det ikke det vi sa, man hadde lagt ekstra vekt på fant i mine gjemmer. Kanskje er no baker vi kneipp igjen » «det sunne». Lanse ringen førte det andre som har en annen ut - Innerst inne visste de godt at til kaotiske tilstand er i enkelte gave? Kanskje er det noen som Husmorbrødet hadde vært en bakerier. Man klarte ikke å skaf- baker brødet ennå? Da vil vi suksess - i regnskapet i det minfe nok, og det selv om avisene, gjerne at du tar kontakt med BK ste. til enkelte bakeres store ergrelse, og skulle det finnes noe salgsma- Ganske kort rid etter husmorpub liserte hele oppskriften. teriell, poser eller lignende også, brødet så Si gdalsbrødet dagens Avisene kunne likevel berolige så ville det være ekstra morsomt. lys. Det var noe med den sunne kundene med at bakerne etter frokosten i Sigdal. hvert skulle klare å skaffe nok

HUSMORBRØD

Skolefrokosten, så vidt jeg husb rød til alle Med andre ord, der 25 liter va nn ker. Jeg ser for meg en knall gul ble en kjempesuksess, selv om 14 kg brødb la nd i ng ( 50 / 50 fi nt papirpose med Sigdalsbrød i sto-

BJØRN PISKEMASKINER 5-200 LITER.

UN/BAK A/S forhandler Bjørn piskemaskiner i Norge. Har du noe som skal piskes, blandes eller røres så ta kontakt med vårt ko n tor. Vi har ekspertisen og hyggelige priser.

NYH E T! ER GO B JØ R N for sarte rygger Maskinhode heves, og kje l blir stående på gulvet.

UNIBAKA/S

Telefon : 67 07 30 00

Telefax.: 67 07 30 01

re røde bokstaver- er jeg helt på jorder eller? Er der noen som sitter inne med o pp skrifte r, materiell eller opplysninger? Ta kontakt. Her er si kk ert en av mange versioner av re se pten:

SIGDALSBRØD

I 0 liter rughev (rug/hvete 50/50)

12 liter melk

8 liter vann

I kg gjær 0,5 kg salt

I liter soyaolje

I liter sirup

25 kg sammalt hvete, grov eller mellomgrov 15 kg hvetemel

Neste scorfremstøt i fellesregi var vel Granary-brødet. Bake med maltet hvet eheikorn, egentlig en britisk (l es skotsk) oppfinnelse Granarys farge va r orange. Jeg hu sker hele bakerier, for ikke å snakke om brød butikker, nesten tildekket av bannere og streamers. Butikkbetjeningen med button s, granary-kniver, kurver, skjærefjøler og pl a ka ter. Scor ståhei også denne gangen.

GRANARYBRØD

I 0 liter vann

2.400 g Granary (maltet hveteheikorn)

4 000 g sammalt hvete 12.000 g hvetemel

500 g Dacapo (fett)

300 g salt

600 g gjær

VM-brødet kom vel deretter. Oppskrift komponert av jentelangrennsl age r og Otto Geheb. Lansert med br as k og bram av Brødfakta und er VM i Seefeldr.

Stor pressedekning her hjemme og ikke så lir e opp merkso mhet ute h ell e r Hj em me økte etterspørselen ril de score hø yder og bakern e bakte og bakre. Der var und er d et VM-et bakerne gjorde la n gren n sjentene ril si ne spesielle masko ter. Vi trodde ve l nesten at alt de fikk tatt av medaljer var ene og ale n e til ære for oss (nesten i all e fa ll ) At skigutta ikke gikk så mye hurtigere enn konkurrenten(e) mente vi bakerne å ha forklaring p å: Gunde Svan kjøpte VM-b rø d p å utsalget i Seefeldr.

Oppskriften? Den o riginale ? Den ble det nok vre ngt mye p å

Mange fane d en alt for lang og besvæ rli g, atte r andre ville bake brødet i a ndre fasonger og med innsla g av «s ine » råvarer. Hva med denne? Er den langt unn a o riginalen Otto?

VM-BRØD

1,5 kg Granary

2,2 kg heikorn bløtes i 3 liter vann

I kg bakemix-melkepulver (Idun)

3 kg havregryn

4,5 kg sam.rug fin

2,2 kg sam . hvete m.grov

700 g margarin

700 g gjær

0,5 liter sirup

300 g salt

ca 12 kg hvetemel

12 liter vann

Kiinig ~b011 tAsK1NER

NYHET

MINI REX 3000

Kan leveres i

5 forskjellige modeller

1. MINIREX 3000 Enkelt betjeningspanel. Manuell justering av hastighet og vekt. Hastighet : 1440- 3000 stk.It.

2. MINIREX 4000 TR-AB Hovedmaskin for runde produkter, boller og rundstykker. Computer-styring og 15 kg. deigtrakt.

3 MINI REX 4000 DR-RR 400 hovedmaskin med langrullerstasjon for runde, avlange og flat-trykte produkter.

4 MINI REX 4000 G2000 med hvileskap for runde, avlange, flat-trykte og pregede produkter

5. MINI REX 4000 G2000 «I talia utførelse » med hvileskap og opp-ruller, for mindre, avlange, flat-trykte og viklede produkter

NYHET

MINI REX 4000

Vektområde 28-120 gram, runde , avlange og flattrykte produkter

KONIG HAR

FØLGENDE PROGRAM:

MINI REX

REX-FUTURA

REX-AUTOMAT

REX INDUSTRI ANLEGG

NYHET REX FUTURA

Kapasitet 5-radig 7.500. Vektområde 30 - 125 g. enkel rengjøring og servicetilgang.

Bollemaskinene finnes i over 900 utførelser, for bakerier i alle størrelser.

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon : +4 7 69 83 80 10

Fax : +47 69 83 68 88

e-mail : dynatec @dynatec.no

URL : http ://w ww dynatec.no

Helene Varland 1il 1opps i ccUna Baker,,, Roaaland

GODALEN VIDEREGÅENDE SKOLE 13. - 14. FEBRUAR:

1. Plass - Helene Varland, Gunnborgs Hjemmebakeri AS 2. Plass - Cecilie Mørkesd al Flote, Dampbageriet

3 Plass - Helene Timenes, Søren Kristensen

4 . Plass - Brian Nørregaard Gibel, Klepp Konditori og Alf Magne Undal, Nærbø Handelslag

Hoveddommer: Tore Sigernes

Dommere: Sigve Eie og Magne Fjermestad

Vinneren, Helene Varland, hadde en imponerende utstilling.

Premieutdeling med spente deltagere.

Dommerne: Tore Sigernes, Magne Fjermestad og Sigve Eie.

Flere varianter av 9lutenfrie produkter

Vi har tidligere i BK presentert glutenfrie brødtyper, og kommer nå med hvetebakst, pizzabunner og muffins.

GLUTENFRI HVETEBAKST

4.000 g vann, 9.600 g Glutenfri brødmix lys, 2 000 g flytende margarin, 1.000 g heleggmasse , 1.000 g sukker, 250 g potetgranulat, 500 g pressgjær, 400 g Millo melkepulver, 50 g salt og 50 g kardemomme

Deigremp: Ca. 27-28°C

Eiretid: 5 min.grind på mellom hastighet

Hviletid : 20 min.

Rasketid: Ca. 45 min.

Dampetid: Ingen

Steketemp: 230°C

Steketid: 8-10 min.

GLUTENFRI PIZZABUNN

5.000 g vann, 10.000 g glutenfri brødmix lys, 600 g Soyaolje, 500

g pressgjær og 200 g salt.

Deigremp: Ca. 27-28°C

Eirerid: 5 min grind mellom hastighet.

Hviletid: Ingen

Rasketid: Ca. 30 min.

Damperid: Ingen

Srekeremp: 200°C

Deigvekt pr. pizza: 7 min.

Deigvekt pr. pizza: 500 g

Selvbetient brødskiærer

Trykkes ut, eller kjevles ut og legges i pizza-former.

GLUTENFRI MUFFINS

1.000 g Glutenfri muffinmix, 400 g Soyaolje og 400 g vann.

Srekeremp: 170°c

Steketid: 25-30 min.

Deigvekt pr. enhet: 45 g Glutenfri muffinmix er en

som kan brukes som basis for ulike typer muffins.

Odd Cederkvist.

helmix

Fornøyd bakerlaa eUer lnnsa1sen

I Sal1 Lake Cl1y

Arne W Wisth

- Med deltagelse i 5 olympiske leker bak oss følte vi at dette var noe vi kunne. Og fagfolkene, bakermester Axel Brun og konditormester Bernt Lie-Nielsen, med på laget borget for lang faglig erfaring da vi var på plass i Salt Lake City, sier lagleder TorHerman Næss i Brødfakta.

Dessuten fikk de en uventet «læregutt» med på laget. Skiguttas fysioterapeut Petter Treider ble permittert etter deres opphold i Sun Valley, og han ville gjerne gjøre en jobb i OL-leiren.

- En meget god medhjelper, sier Tor-Herman.

- Vi bakre til hele den norske troppen på ca. 300 personer. I tillegg ble det jo mange «Gullkaker» etter hvert. Og Kjell Inge Røkke og andre bestilte ofte kaker til sine private feiringer. To sheriffer som hadde tilbrakt sin mormontid i Norge stakk hver

dag innom for å få brød som de hadde savnet fra tiden i Norge, fortsetter Tor-Herman.

«Bakeriet «fungerte optimalt. Egentlig var dette en blanding av et kjøkken og et bakeri, med mye enkelt utstyr.

Dagsproduksjonen var på ca. l 00 brød i snitt i tillegg til alle medaljekakene. På grunn av at lokalene ikke var beregnet til deres type drift tok air lengere tid,

men arbeidet gikk unna med liv og lyst.

- Tid ril de forskjellige skiarenaene ble det også, til tross for at det tok tid å komme inn. Securityen var strengere enn å komme inn på et fly. Alt en hadde med seg i sekken og bagen ble kontrollert. Mineralvannbokser var ikke tillatt å ta med inn på stadion, men det kunne kjøpes der. Det samme gjaldt i hovedgaten i Park City. Kom du med sekk eller plastpose ble de gjennomsøkt. Men vi vil understreke at politiets nærvær og kontroller skapte overhodet ingen misstemning, eller at vi følte oss overvåket. Et morsomt innslag var også alle som har slektninger i Norge Stadig ble vi spurt om vi kjente den eller den av norsk-amerikanere, avslutter Tor-Herman Næss.

Vi skal i neste nummer komme med mer stoff fra OL.

BK KAN SOM ENESTE NORSKE OG INTERNASJONALE ORGAN AVSLØRE:

De norske OL-delia9erne war dopeit

Ikke nok med at alle de aktive pingen å være for de gode re- å teste positivt verken ved InformasjonssjefTor var dopet, men trenere, leger, sultatene. blod- eller urintester. Herman Næss, OND kan befysioterapeuter, ledere, smøre- Bak hele dopingsatsningen «Dopingmidlet er ganske krefte at produktet er sterkt re you name it; var dopet de står vår gamle kjenning dr. lett tilgjengelig og ser helt prestasjonsøkende og at det også. Dopingen har pågått Dørb. Til BK kan han fortelle uskyldig ut», sier dr. Dørb, «li- er godkjent av hele OL-tropover lengre tid og ble derfor at det norske dopingopplegget kevel gir det idrettsutøveren pen, legene, IOC og nesten alt ikke oppdaget av andre enn av er helt genialt og umulig å krefter til å gjennomføre fy- annet som kan krype og gå. BKs gravende journalister. oppdage. Dopingen starter i sisk anstrengende øvelser på «Verdens flotteste doping», BK har brakt i erfaring at god tid for konkurransene. en mye bedre måte enn de hevder han. «6-8 skiver hver det norske OL-laget hadde Før treningen starter har utø- andre midlene vi kjenner». dag. Det er bare for TV-tittermed egne personer som var verne startet inntak av do- Norske bake/dopingek- ne. Det må mengder til.Våre ansvarlig for at alle, og særlig pingmiddelet. Ja, lenge før, de sperter vil nå trolig tilby sven- aktive idrettsutøvere laster de aktive, ble regelmessig do- fleste har startet allerede i det skene assistanse. «Det er jo inn durabelig med brødskiver pet. For å skjule dette for al- første leveåret.Ved stadig å ikke noe moro med OL der- hver dag,» påstår han og rømenheten og IOC blir doping- øke dosene i forhold til tre- som svenskene ikke puster per derved hele hemmeligheekspertene bare løselig knyt- ning og styrke, oppnås maksi- oss i nakken», uttalte en av de ten bak den norske medaljetet til selve OL-laget og reiser mal effekt. Middelet inntas norske langrennsutøverne, høsten: og bor for seg selv under hele oralt flere ganger pr. dag og «da var det mer moro den Brød - ferskt, godt, OL. Det Norske Dopinglaget selv om det er sterkt presta- gang Gunde Svan var aktiv». norsk brød. (DNO) under lekene i Salt sjonsøkende og gir forhøyde Dr. Dørb smiler underfundig Det virker som han tror det Lake City hadde med sin egen blodverdier av vitaminer, mi- og husker at Gunde Svan gjer- selv. informasjonssjef, det sier litt neraler, karbohydrater og pro- ne troppet opp for å få norsk om hvor viktig man anser do- teiner, er det ikke grunnlag for doping i «gode, gamle dager».

Tor-Herman Næss.

Broderier

* Er kornet - det daglige brød - en gudegitt gave, slik bibelen og historien forteller?

* Er brødet like livsviktig som ernæringsforskere fastslår?

* Kan brødet lukte så fantastisk - og smake så godt at smaksløkene blir satt i henført ekstase? Ja, hva da?

Rolf Thune

Hva gjør den yrkesgruppe som har fått den gave å forvalte det viktigste produktet som har størst posisjon i denne verden?

Hvordan har den norske bakerstand tatt vare på denne oppgaven i etterkrigstiden? Jeg behøver ikke å svare, men jeg håper dere fø lger redaktør og bakermester Reidar Helgesens råd: - Se på disken, varene og urvalget hos en kollega. Så kan du snu deg for å se på dine egne varer, urvalg og pnser.

Personlig vet jeg å legge til:Regn ut hvor lang tid det normalt tar fra produktene dine er ferdig , til de spises av kundene. Smaker det fortsatt godt, er du enten en prisverdig baker - eller en stor løgnhal s! Ja, du fikk kanskje ikke med deg det med baking og po sisjon.

Ikke jeg heller i unge år. Jeg tok det som et lire nederlag at jeg var lærling og alle mine venner studenter. En dag var jeg på Srudenterkroens midtsomme rfest, hvor vestkantens vakres te piker var «S tjernepiker » og kombinerte servering og underholdning.

Med ett sa det pang. Jeg så rett inn i to vakre brune øyne, og hjertene banket livlig hos begge - tror jeg.

Vi hadde det storveis, men det satt en vond tagg i brystet. Når spør hun om hva jeg st uderer?

Spørsmå let kom ikke lenge etter. Først tenkte jeg å si stud.bak, men fant ut at det va r best å si det som det var. Høyst

forbauset svarte hun: -Å, sånne som arbeider altså?

Hadde min arbeidsgivers navn vært Møllhausen eller Samson hadde der kanskje vært normalt for henne , for hennes far var direktør i Norsk Arbeidsgivers Forening. Men all ære til piken og hennes far, de var vennligheten se lv. Forelskelsen døde naturlig ut på ungdommelig vis.

Denne fortellingen kom godt med da Bjølsen Valsemølles ledelse kom litt skjevt ut i forbindelse med firmaets 100 års jubileum

Alle ansatte fikk ett var ig minne og litt ekstra i lønningsposen, men bare ledelsen og vi i utadvendt virksomhet ble invitert til den store festen på Bristol, med inviterte gjester. Dette likt e det øvrige personalet og arbeiderne dårlig En dag da personaldirektøren kom ned i resepsjonen, sto det en stor plakat på veggen med invitasjon ril personalfest i anledning 100 års jubileet. I all hast ble det arrangert en flott lunsj for alle ansatte pluss styret. Jeg ble bedt om å si noen muntre og forsonende ord . Da var det godt å kunne fortelle om «Stjernepiken» og stu d.b ak, og legge ril at vi kunne være stolte som arbeidet med livets viktigste produkt, selv om vi ikke kunne forvente den helt store posisjonen i verdens øyne.

Ved en lykkelig innskytelse avsluttet jeg med: - Uansett hva vi steller med ril daglig er alle i denne sal møllearbeidere Etter den dagen hadde jeg en ufortjent høy stjerne hos arbeiderne. Jeg kunne ikke annet enn tenke på hvor lire det skal ril for å få folk med seg. Hvorfor skal arbeidsgivere ofre ha så vanskel ig for å lære det!

Har jeg nå rotet meg bort fra bakerovner og deres produkter?

Nei - la meg ta fram Inger Helene Nybråten. Hun var som

Rolf Thune fortsetter her med en historie fra «noen år tilbake» .

kjent en av våre beste kvinnelige skiløpere fra tiden rundt vinterolympiaden på Lillehammer. Forruten et opplegg i Olympiabyen hadde vi også et opplegg for hotellene på Beitostølen. Der medvirket Inger Helene som et slags sannhetsvitne på veg n e av eliteløperne. Hun understreket det jeg hadde sagt om brøds ernæringsverdi, og fortalte følgende histone

Skijentene hadde vært på treningssamling på Beito. Deres nærvæ r vakte selvfølgelig oppsikt blant de andre gjestene på hotellet. Av hensyn ti l formoppbyggingen kunne de ikke ta seg tid til alle herlighetene av frokostog lun sjbordets overflod. De holdt seg hovedsaklig ril brød. Dette brødet ble bakr i Oslo den ene dagen. Deretter kjørt ril Beito den neste - og så frosset ned på hotellet. Dette produktet vakte jentenes raseri, og en dag gjorde de opprør. Ti l gjestenes og personalets forbauselse toget de u t av spisesa len, videre gje nnom resepsjonen og bort ril et lir e bakeriutsalg som byg d as baker holdt åpent i skisesongen. Deretter toget de samme vei tilbake med varmt brød hevet i triumf over hoder. Plutselig duftet det vidunderlig i spisesalen, og gjestene sto i kø for å få en bit av det ferske brøder : - Vi spiser gjerne brød, sa Inger Helene, men det må være godt!

Sjokoladekurs for lærlinaer

Geir Stenseth

En helg i februar arrangerte opplæringskontoret i hotell- og næringsmiddelfag sjokoladekurs for lærlinger i Møre og Romsdal.

Som kursleder hadde opplæringskontoret engasjert Sverre Sætre, fra Sverres Konditori.

Sverre arbeider som konditorsjef hos Jacobs på Holtet i Oslo , der driver han Tante Sofies

Conditori

Kurset ble arrangert i lokalene til Baker- og konditorlinjen ved Rauma videregående skole på Åndalsnes. 8 forventningsfulle lærlinger, både første og andre års lærlinger, møtte opp I tilegg deltok de to faglærerne ved skolen: Anne Høgseth og Nils Ulseth, samt leder av opplæringskontoret Geir Stenseth

Deltakerne var:

Tove Overå, Molnes Bakeri og Konditori, Ålesund

Laila Bruaset, Måndalen Bakeri, Rauma

Therese Sivertsen, Molde Bakeri, Molde

Lena Pedersen, T. Sevaldsens Konditori, Kristiansund

Kristine Havnvik, Stranda Bakeri, Stranda

Janne Aspås, Johansen Bakeri, Sunndalsøra

Bente Ohrstrand og Tonje Stene, Sibas Bakeri, Kristiansund.

Dagene gikk med demonstrasjon og produksjon av de herligeste kremer, mousser og bavaroiser. Temperering av sjokolade

av de forskjellige ryper endte opp til fantastiske kreasjoner av kaker, desserter og praliner.

Sverre hadde en egen evne til å formidle de enorme kunnskaper han sitter inne med. Lærlingene deltok i arbeidet med liv og lyst, og vi får håpe at de dro hjem til sine respektive bedrifrer med inspirasjon til videre kreativt arbeid i konditorkunsten.

Lærlingene som deltok på kurset er de første som får hele sin utdannelse i Møre og Romsdal. De var i det første kullet som gikk ut fra den nye baker- og konditorlinjen i fylket.

Linjen ble startet opp høsten 1999. Tidligere hadde ungdom fra vårt fylke noen få reserverte plasser i Trondheim. Linjen har god søkning og alle som er interessert i å starte i baker- eller konditorlære i fylket får tilbud om læreplass. Når det i tilegg arrangerer kurs i spesialkonditori i læretiden, vil de kommende svenner ha er godt grunnlag for en videre i karriere i den søte kunst.

INTER-gruppen as blir

Velkommen til

27. - 30. mars 2004

MESSECENTERHERNING · Danmark

Tel. +45 99 26 99 26

Bakeri • Conditori • Kaffe

Vi representerer fortsatt:

BERNER LADENBAU

Det beste av tyske innredningerhar vært på det norske markedet i 30 år - det er din sikkerhet. www.berner-ladenbau.de

Toppkvalitet svenske innredninger fra Sveriges ledende innredningsfirma - rimelige priser. www.inredningsspecialisten.se

GRAFIX

Svenske kvalitetsinnredninger til kaffebarer, kaffehjørner og bakeriavdelinger - både betjente og selvbetjente løsninger - også for dagligvare/ servicehandel. www.gsd.nu

Når du skal ha det beste av tyske møbler. www.schnieder.de

BCK interiør & innredninger as Solheimsveien 62 A, N-1473 Lørenskog

Tlf. +47 67 90 59 99

Fax +47 67 90 59 98

Sverre Holm mobil +47 90 51 17 47

E-mail: interga@online.no

Vi vil, som alltid, bestrebe oss på å yte bakerbransjen god service på alle områder. SPØR OSS! Det lønner seg.

Skien

Mill ba AS i Skien har hatt en eventyrlig produksjonsøkning. I januar i år produserte de 71 I 000 amerikanske kaker, mot 150 000 i fjor. Etterspørselen har vært så stor at de hele tiden har måttet sette på ekstra skift. I løpet av året regner de med å produsere anslagsvis 20 til 25 millioner doughnuts. I fjor hadde de en omsetning på 31 millioner kroner. I år har de satt seg det optimistiske mål å passere I 00 millioner.

Kristiansund

Fra I . mai blir det Tor Sevaldsen Konditori i Kristiansund som skal være leverandør av bakervarer til 20 Rimi og ICA SparMat-butikker på Nordmøre. I tillegg også enkeite brødsorter til butikker i Romsdal. Det er Hakon Gruppen avtalen er inngått med og nå er det også kjent at Surnadal Bakeri også skal levere til Hakon Gruppens butikker i kommunene Surnadal, Rindal og Halsa. Det betyr også at de to bakeriene har inngått forpliktende samarbeid med det Orkla-eide Bakers-konsernet. Samarbeidet med Bakers og Molde Bakeri vil føre til at de også vil kunne levere visse brødsorter til Romsdal.

ByrkJelo

Lone Frøholm (22) avla en svært god fagprøve i bakerfaget i februar. Hun kommer fra Olden og har gått sin læretid hos Jon Myklebust på Byrkjelo.

Arsaken til denne prisøkningen

er hvis Staten følger konklusjo-

nen i en rapport som går ut på al å legge ned beredskapslagrene for kom, mel, sukker og gjær i Nord-Norge.

Bakermester Paul Danielsen sier til Harstad Tidende:Dette vil få store konsekvenser for oss i bakeribransjen. Jeg regner med at vi må ha om lag

I O tonn mel på lager, dersom utvalget får gjennom sin vilje. Til nå har det også vært slik at Staten har betalt frakten på melet fra mølla til det enkelte beredskapslager. Utvalget har gått inn for at dette fraktilskuddet faller bort. Dermed kan melet bli 50--60 øre dyrere pr kilo

Eddi eser 111

Eddi Eidsvåg startet opp med bakeriutsalg i det gamle stasjonsbygget på Ålgård sammen med John T værsland i Gjesdal Taxi.

T værsland er eier av Gjesdal Taxi og har i lengere tid spekulert på ulike måter å skape liv i det gamle og ærverdige stasjonsbygget i sentrum.

Stasjonen Bakeri og kaffebar er navnet på det nye utsalget, som skal holde åpent fra tidlig om morgenen til sent om kvelden. Tre personer er ansatt, og innimellom kommer Eddi selv og holder show og baker litt. Han er innstilt på underholdning for barn på dagtid og komikk for ungdom om kvelden

lå leses det meste fn lla1forsk på neUet

Tidligere hadde de sitt utmerkede blad «lnforMAT» som hadde sin siste utgivelse i år 2000 Fremdeles har de sine tradisjonelle fagartikler i nyhetsbrevet MATnyttig, hvor de hovedsaklig blir trykt i kortform. Disse kan imidlertid leses i sin helhet på Matforsks hjemmesider; www.matforsk.no

Oslo

Det nye innen Home-Party er kakepynting. Firmaet Cacas på Ryen i Oslo har stadig nye kurs for sine konsulenter, som sprer sin viten videre. Deltakerne får oppskrifter på kaker, mens hovedvekten legges på dekorasjonene Fotballer og figurer av Barbie er fulltreffere hos den yngre garde, kan Østlandets Blad meddele.

Asker

Varden har vært et begrep i Asker sentrum. Der startet Karl Sigernes opp med bakeri i 1938, og plassen utenfor fikk navnet Bakeløkka. I 1999 overtok Asker kommune hele eiendommen for å bygge om og utvide kulturhuset. I forbindelse med det fikk Tore Sigernes rett til å drive tilsvarende virksomhet når det nye kulturhuset står ferdig

Det nye konseptet innebærer at spisestedet skal være både bar, restaurant og kafeteria. Noe Tore Sigernes syntes var for stort å gi seg i kast med. Dermed valgte han å avslutte familietradisjonene på stedet. Et sted hvor han er vokst opp mellom boller og brød.

Vi kan også nevne at Tore Sigernes fikk Asker kommunes kulturpris i år 2000 for å ha gjort Varden til en av Askers viktigste kulturscener og for innsatsen med det gamle kulturstedet i Vollen.

Aurdal

Noralf Midthus (62) i Aurdal har fått mye spalteplass i media den siste tiden fordi han har kommet med ideen om å lage et Viagra-brød. Han har kontaktet Bjarne Skogbakken ved Gausdal Bakeri som bemerker at de der gjerne kan bake brødet. Men ikke før alle godkjenninger ligger på bordet. Og det er vel der Midthus støter på de største problemene For skal man bake et potensbrød på lovlig vis, så trengs en haug med godkjenninger.

Midthus er optimist og håper at det første lovlige Viagrabrød skal være klart til 17. mai: - Vi skal jo ha litt fest og moro på nasjonaldagen, vi over 50 også, uttaler han til Oppland Arbeiderblad.

Saffiaere kaker fra Berthas

I februar lanserte Berthas en ny og saftigere kakeserie med 3 måneders holdbarhet. I dag er

Høgskolen i Akershus .,. Avdeling for yrkesfaglærerutdanning

Lyst til åjobbe med opplæring?

Velg en framtidsrettet utdanning!

Ønsker du å jobbe med opplæring innenfor:

• Hotell- og næringsmiddelfag

• Helse- og sosialfag

• Formgivingsfag

Studiet er kompetansegivende og gir 60 vekttall.

Du kan velge heltid , deltid eller bare ta deler av den

• Praktisk pedagogisk utdanning

Studiet er kompetansegivende og gir 20 vekttall.

Du kan velge heltid eller deltid

Du kan arbeide som yrkesfaglærer, instruktør i lærerbedrift , veileder eller konsulent innen prøvenemder og arbeidsmarkedsopplæring eller annen opplæring i offentlige og private bedrifter.

Opptakskrav er fag- /svennebrev eller annen 3-årig yrkeskompetanse, 2-årig relevant yrkespraksis og individuell vurdering av realkompetanse dersom du ikke har studiekompetanse.

Søknad.~frisl 15. april

Interessert?

Ta kontakt på tlf 6 7117000, e-post Resepsjon.l-IiAk @ hiak no eller besøk våre internettsider www.hiak.no

BAKER·KONDITOR

Manusfrist 5/02: 19. APRIL

Aksels Arktiske Brød i Longyearbyen søker erfaren baker. Stillingen er ledig f.o.m. 11.03.02. i første omgang i et år, med forlengelse. Bedriften dekker flybillett og skaffer bolig. For mer informasjon ring: 79 02 12 50

RIMELIG TIL SALGS - 2 stk tørrkakedisk (Machina Products) farge kirsebær ca 3 år gamle, 1 stk bake-off ovn ca 3 år, samt diverse utstyr etter nedlagt bakeriutsalg.

Henv.: Pefo Brød og Kaker A/S, 6080 Gurskøy, tlf. 70 08 35 70 før 13.00.

GAMMEL EL. BAKEROVN RIMELIG TIL SALGS

Brukt fra 1949-70, levert av Hj.A.A. (Sørby El.), 18 pl. (3 etg. 1950x1000 mm). Tlf. 32 13 31 70 Hønefoss.

Berthas størst på langholdtidsholdbare kaker i Norge. Kakeserien er lansert etter en to års testingperiode. Nå regner de med at mange av deres produkter som har vært på markedet i 20 år blir byttet ut til fordel for den nye kakeserien. Etter nyttår har også Berthas flyttet sine salgs- og lagerfunksjoner fra Oslo til Fall.

Nord•Trøndelaa

Lierne Bakeri, bygger nå varemottak og fryselager med en investering på 2,5 millioner kroner. Tilsammen bygges dette ut på et areal på 400 kvadratmeter. Med dette beregner de en vekst i produksjonen på 20 prosent.

HOY

Vi kan merke oss at Berthas i Fall ifjor produserte 50 millioner pepperkaker. Og det utrolige var at de ikke maktet å produsere nok! 750.000 bokser med 50 millioner kaker fikk være nok mente de da de satte grensen. I tillegg lager de syv millioner smultringer og en halv million kakebunner i året.

HAR DIN BEDRIFT:

• Problemer med brødkvaliteten?

• Dårlig økonomi?

• Perioder med lite fagkompetanse?

- Tlf./fax: 73 91 34 14 - koddmun@online.no

Ny-brukt Innredning til Salgs

Har i dag et bakeri/konditori utsalg i syre beisa furu laminat som vi ønsker å selge. Innredningen er brukt i lår og er i en meget god stand Pris antydning er ca 50"/o av ny pris.

Ønsker også å selge en:

15L Hobart piskemaskin (bord modell) Pris 2.000.-

Seweer kjevlemaskin (gulv modell) Pris. I0 000.-

Frityr koker Pris. 500.Ruladekasse. Pris 200.0iwak/Elektrolux avfullspresse. Pris 2 000.-

For nærmere opplysninger og bilder kontakt:

John Waldernaug Tlf: 70 27 55 26 6260 Skodje

KJØP, SALG OG SERVICE

OVEs Service

Tlf.: 94 18 66 55

Brukte Bakerimaskiner

Maskintor

Tlf.: 69 92 13 17

Montør - servicemedarbeider

Vi er en av Norges ledende maskinleverandører til bakeribransjen. Da vi trenger mer kapasitet på monterings- og servicesiden søker vi en energifull, positiv ny person.

Du bør regne med en god del reising, utfordrende oppgaver, selvstendig arbeid og et hyggelig miljø.

Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med Dag.

Send oss din CV.

HORNI

BAKETEKNIKK AS

Prof. Birkelands vei 24 C, 1081 Oslo

Telefon: 23 14 20 60 . Fax: 22 30 09 06. www.horni-bak eteknikk.no

VI HAR KOMPETANSE PÅ:

• Mel og melkvaliteter.

• Bruk av tilsetningsstoffer, fett og fettprodukter.

• Baking med sur og skolling til bedre brødsmak

• Oppgradering av resept, bakeprosess, =øktkvalitet på det ferdige produkt, lavere pris og bedre økonomi.

• Kalkulerte resepter, IK-mat styring av bakeprosessen

Ovnfasi karions eller aluminium1

For flere år siden gikk det rykter om at EU ville komme med et direktiv som ville forby aluminiumsformer i matproduksjon. De skulle erstattes av former laget av ovnfast kartong. Fortsatt flommer aluminiumsformene over oss. I tillegg blir det mer og mer av mineralvann og øl på boks. Finnes det ikke lenger faremomenter ved bruk av aluminium?

Arne W Wisth

- Vi har ikke hørt noe om det, sier daglig leder i BaKo Serviceprodukter, Roger Melbøe.

Dessuten kjenner vi ikke til at det skal være noe grunnlag for at disse formene skal bort .. Når det er sagt vil jeg legge til at bruk av ovnfast kartong stadig er økende. Det har ikke bare med miljøvennlighet å gjøre. Produsentene har lagt seg i selen etter å stille kundenes krav med en rekke skreddersydde varianter. Ennå savner vi en del størrelser i papp som ennå bare finnes hos aluminiumprodusentene. Men det kommer nok til å rette seg ganske snart. Ennå er papp litt dyrere enn aluminium, men hvis volumet på papp øker i den grad det nå gjør så vil det nok bli en utjevning på pris. Vi har kontakt med fire kartongprodusenter i Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. De melder om en sterk økning i etterspørselen etter ovnfast kartong i Europa. Jeg har selv en sterk tro på at denne økningen også vil foresette her i Norge, avslutter Melbøe.

Leverandøren Stora Enso i Sverige skriver på sin internettside at det er en sterk vekst for ovnfast kartong i bakeribransjen

over hele Europa. Ifølge dem drar bakerisektoren nyete av den ovnfaste kartongens fordeler, bl.a. allsidige oppvarmingsmuligheter, fremragende trykkegenskaper og resirkulerbarhec.

Ovnsfaste kartonger har vist seg å være ideelle som emballasje for halvstekte og frosne bakeriprodukter. De har stadig redusert gramvekten på sine ovnfaste kartongkvaliteter, samtidig som digitalerykking har gjort det mulig å trykke små opplag av individuelle brett.

En av pionerene innen emballasjeutvikling i den europeiske bakeribransjen, sveitsiske JOWA AG, bruker ovnfast kartong til sine frosne bakeripro-

Daglig leder i BaKo Serviceprodukter, Roger Melbøe, har veggene fulle av aluminiumsformer. dukter. Selskapet, som hører til Migros-gruppen, er den største produsenten av bakeriprodukter og brød i Sveits. Selskapet har erstattet aluminium med ovnfast kartong som emballasjemateriale til alle sine bakeriprodukter.

UTTALELSER FRA BRANSJEN

Jeg synes ikke papp har slått igjennom her i landet. Vi selger mye mer folieformer enn papp. Riktignok merker vi at salget på aluminium er mindre enn før. Når det gjelder muffinsformer

selger vi ganske mye , sier Torbjørn Ecklund hos firmaet Sigurd Ecklund.

- Vi bruker begge deler. I Østerrike har det vært en del debatt rundt bruken, siden enkelte hevder at aluminiumsulfatet løses og blander seg med matvaren, sier Georg Duller som driver Halvorsens Condicori AS i Oslo.

- Muffinsformer bruker vi mye av, men vi bruker mest aluminium, sier Olaf Silsand i firmaet Bake-line AS.

- Vi bruker begge deler. Når det gjelder muffins prøver vi å bake i silikonmatter, og deretter legge dem over i papir Litt mer arbeidskrevende er det nok , men hos oss streber vi allcid etter bedre kvalitet, så da synes vi det er rett å gjøre det på den måten. Aluminiumsformer begrenser seg stort sett til fyrstekaker hos oss, sier daglig leder hos Baker Hansen AS i Oslo, Arnt Hals Ina nahrmittel er et tysk firma som leverer bakehjelpemidler til Norge. Det norske kontoret styres av Karin Magnussen: - Jeg snakket med Rainier Hoffmann i det tyske firmaet, og han har ikke hørt om noe form forbud mot aluminiumsformer i Tyskland. Det han hevder er at de der mer og mer går over til papirformer med spesielt bakepapir. Det han har som en liten innvending mot formene er at i Tyskland bruker de mye frukt i kakene. Syren i frukt er sterk, og trenger gjennom, sier Karin Magnussen.

BARE RØYK - INGEN ILD?

Etter å ha trålet Internett i flere dager på jakt etter stoff om aluminium i bruk i forbindelse med næringsmidler finner vi ingen ufordelaktige innvendinger mot bruken. Riktignok konstanterer vi at av alle opplysningene vi der ble forelagt kommer omtrent alt

fra aluminiumindustrien selv. Her hjemme har ikke Næringsmiddeltilsynet noe innvendinger, og fra Matforsk meddeles det at de der kun har forsket på bakgrunn av miljøhensyn og ikke aluminium i forbindelse med matvarer Våre tanker er at det kanskje burde vært gjort så Par vi kanskj e feid bort denne «røyken »

Håndflettede kurver

Det er svært få leverandører av håndflettede kurver i markedet. Håndflettede kurver er ettertraktet, og firmaet Dekorit Weber i Aschaffenburg , Tyskland, har spesialisert seg på slike . De har siktet seg inn på leveranser til storhusholdning, catering, hoteller og bakerier.

Kurvene kommer i flere størrelse r og man kan også sette pleksiglass på enkelte etter behov. Noen kan også påsettes hjul og er dermed mobile I Norge importerer lnterKoba AS disse, og de melder om gryende interesse. Mange av dem har de på lager for omgående levering, og de lover at levering etter spesielle ønsker kan effektueres i løpet av 1-2 uker

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift. Skriv da navnene på eget ark

Ja takk , jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 440,- pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/sted

Jeg e r ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt) 0 (bedriftens navn)

Kupongen sendes: Baker-Konditor, cio FagMedia a s , Boks 115 Røa , 0701 Oslo

Pals - Din profesjonelle

leverandør og samarbeidspartner

Pals er bakerieksperten. Vi kjenner bransjens mange behov og ønsker. Derfor strekker vi oss langt for å yte service. Vårt mål er alltid å være best på samarbeid, produktkunnskap og ideutvikling.

Hvor i landet du baker spiller ingen rolle Vi leverer i øst og vest, og fra syd til nord. Pals-kvaliteten kjenner nemlig ingen grenser: Vårt mål er å forenkle din hverdag slik at du kan bruke kreftene på å tilby dine kunder den beste baksten.

Ta kontakt i dag. Da vil vi gi deg den servicen du trenger - den beste . Vi hjelper deg med produktideer, spesialiteter, menyforslag, oppskrifter og mer til. Vårt elektroniske bestillingssystem sikrer deg effektive rutiner for vareflyt og kontroll. Slik skal det være. Profesjonelt og gjennomført.

Har du noe på hjerte?

Ta kontakt med oss, vi er lutter øre