PJIIIKE FRA PALSI
Yl KAN TILBY ET BREDT SORTIMENT AV EMBALLASJE, I Tll.LE6G TIL VlRE
ANDRE BAKERI· OG KONDITORI-PRODUKTER. YlRT EMBALUSJE SPEKTER
BESdR AV CLING•FILM I GJENBRUKSDISPENSER, POSER, BYGGESElT
ESKER TIL KRANSEJ<Al(E, KAKEESKER, MATPAKKE-ESKER, SERVIETTER, BAKEPAPIR M.M. VlRE PRISER ER MEGET KONKURRANSEDYKTIG!, OG .,
UANSETT BEHOV, EJI LØSNINGEN KUN ETT TELEFON NUMMER UNNA.
VART OMf'ATTENDE SALGS-oG DIS1RIBUSJONSNE1T SØRGER FOR AT
BESTILTE VARER KOMMER RASKT PA PLASS. SIST, MEN IKKE MINST ER DET
STORE PENGER Å SPARE PA A VELGE KUN .Dl LEVERANDØR. ALT DU KJøPER BLIR REGISTRERT PA vAR lRSBONUS. DERMED OPPN1R DU ENDA GUNSTIGERE PRISER OG BEDRE FORTJENESTE.
S•rensere ccnåløye,, - lawere moms
Med jevne mellomrom har jeg mottatt tilbakemelding fra representanter i prøvenemndene om at det er for enkelt å stå til svenneprøven både i baker- og konditorfaget "Bare du stiller i korrekt antrekk vil du bestå svenneprøven" er uttalelser som går igjen Dette er bakgrunnen for at BKLF nå vil legge frem et forslag til strengere krav. Mens man idag består svenneprøven for baker med 49 eller mer i poengsum av maksimalt 144 oppnåelige, mener jeg at man må være korrekt antrukket for i det hele tatt få lov til å gå opp til prøven og at resultatet må være minst 72 poeng for å kunne få godkjent. Jeg tror at bransjen i det lange løp vil tjene på å legge "listen" litt høyere for de som skal føre våre fag videre. Jeg har også laget et forslag om at en tilsvarende innstramming bør skje når det gjelder konditorfaget.
BKLFs opplæringsutvalg har forslagene til vurdering og så får vi etterhvert se om det blir en forandring på de nåværende bestemmelsene. Både Opplæringsrådet for næringsmiddelfag og departementet skal si sitt før eventuelle nye bestemmelser kan tas i bruk. Det kan derfor ta litt tid før eventuelle nye forskrifter for svenneprøven i baker- og konditorfag foreligger. Jeg har imidlertid et håp om at vi skal få dette til i løpet av sommeren
Når det gjelder retningslinjer for fagprøvene for elever som har fulgt planene for Reform '94, så er arbeidet kommet igang med disse Det er nedsatt en arbeidsgruppe hvor BKLF er representert med Ulf Sandberg for å lage forslag til både ny opplæringsbok og nye fagprøver
Dennye opplæringsboken vil forhåpentligvis foreligge høsten 1996, mens man har litt bedre tid på de nye fagprøvene . Det er imidlertid viktig at de foreligger i god tid før de første elevene skal opp til ny fagprøve våren 1998.
Arbeidet som BKLF satte igang for å lage nye lærebøker for baker- og konditorfag nærmer seg slutten. Tre av fire lærebøker foreligger nå trykket og den fjerde boken vil komme i løpet av våren. Disse lærebøkene bør også samtlige av landets bakerier ha stående som oppslagsverk Jeg er overbevist om at det er litt av hvert som også erfarne bakere kan ha nytte og glede av å studere i disse bøkene Spesielt viktig er det at alle som har lærlinger skaffer seg et sett av bøkene. Det å vite hva lærlingene har gjennomgått på skolen er viktig kunnskap for den opplæringsansvarlige. BKLF vil derfor i løpet av våren eller sommeren sende ut et tilbud til samtlige bakerier om kjøp av bøkene
BKLF har den senere tid gått ut og krevet lavere moms på mat-
varer Norge og Danmark er de to eneste landene innen EU/EØSområdet som bare har en momssats Som kjent har Sverige redusert momsen til 12% på matvarer og BKLF mener at også Norge bør gjøre det samme Lavere matmoms vil føre til noe rimeligere matvarer, lavere prisstigning og styrke viktige deler av norsk næringsliv, blant annet vår bransje Bakgrunnen for at BKLF og flere andre organisasjoner innen næringsmiddelbransjen har tatt opp dette spørsmålet akkurat nå , er regjeringens varslede forslag om at moms skal beregnes på flere varer og tjenester. De samlede inntekter til staten skal imidlertid ikke øke , og BKLF mener derfor at de økte inntektene bør brukes til å redusere momsen på matvarer Denne saken vil neppe bli avgjort av Stortinget før til høsten og mest sannsynlig i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997.
Når dette leses er invitasjonen til landsmøtet i Bergen, 7 - 9 juni sendt ut Jeg håper på god oppslutning om dette viktige arrangementet hvor retningslinjene for arbeidet i BKLF de kommende to årene skal trekkes opp. Vi er en av de få bransjene i Norge som fortsatt har god oppslutning om våre landsmøter og et sterkt faglig og sosialt fellesskap. Jeg tror det er verdifullt å ta vare på dette og møtes noen dager til motiverende og hyggelig samvær i Bergen.
0
NORGES ELDSTE BAKERLAUG fyller 400 år
æ Bakerbransjen representert på - med feiring hele året ØKOLOGISK MØTE i Danmark
0 FARGERIK FAGLÆRER i Trondheim
0
Forberedelser til 140-ÅRS JUBILEUM
PÅ OPPFORDRING «serverer» vi igjen
Li.ibecker nøttekremkake
SATS PÅ FLEKSIBILITET - både når det (0 Med NORSKE BAKERE OG LEVERANDØRER gjelder åpningstider og utstillinger på Europain 96
ø
Sett av dagene 4 - 6 oktober 1996 til æ Ingunn Kyrkjebø og elever fra Ellingsrudåsen BAKO-MESSEN! skole i BRØDFAKTAS FILM
I IDUN driver vi med systematisk produktutvikling. Vi ser det faktisk som en av våre viktigste oppgaver å hjelpe bakerne med å 0 rem nye , sunne og ende produkter et slikt
1 et pro
ed Miislibrø keme s pise ost blanding" _,,~,._ - utvalgte iterav,tørket er. Vi tela ft: nøtter o iislibrød er ve kornsorter og førsteklasses til et a nnerled
Miislib ~~~-;;,.;..':" rs slibrød e Vi stille s
terietl o ___ får
400 år!
Knut Mar oni
Bergen Baker- og
Conditormesterlaug fyller 400 år i 1996. Feiringen vil selvsagt strekke seg over hele året og det første arrangementet fant sted på Hotel Norge lørdag 3
februar. Da hadde lauget sin årlige generalforsamling og avsluttet dagen med et skikkelig festmåltid hvor BKLFs president, Karl-Petter Nordby og undertegnede var så heldige å få delta Bergens fiskesuppe, nydelig kokt torsk og panneka-
Oldermann Bernt Lie Nielsen bærer det nye kjedet med verdighet.
ker til dessert stod på menyen
Denne menyen er en gammel tradisjon i lauget ble vi fortalt og det smakte aldeles fortreffelig.
Høydepunktet under middagen var overrekkelsen av laugets egen gave til seg selvendelig kunne oldermann Bernt Lie Nielsen opptre med et kjede rundt halsen. Kjedet var designet av Kaare Haarstad og han høstet mange lovord
BK vil i en senere utgave gi en fyldig presentasjon av den 400-årige histor ien til lauget i Bergen.
Politikerne skal møte SNB-ledernes hverdaa
En to-trinns arbeidsplan bringer nå små og mellomstore bedrifter mer frem i lyset enn noen gang før. For det første er det blitt klarlagt at små og mellomstore bedrifter fremfor alt ønsker seg politikere i Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene som kjenner deres hverdagssituasjon når næringspolitikken utformes . NHO har gjennomført ca. 50 møter over hele landet med ledere fra lokale småbedrifter. Over 4.000 bedriftsledere har møtt opp og ca. 400 har tatt ordet for å fremlegge sine
ønsker og krav til næringspolitikken Blant de akt ive lyttere fra NHOs ledelse på møtene har også vært adm direktør Karl Glad. Videre har Markeds- og Mediainstituttet på oppdrag av NHO foretatt en næringspolitisk undersøke!-
se blant 1860 ledere i mindre bedrifter . Begge tiltak setter som første ønske at politikerne får mer innsikt i hva det vil si å drive en mindre bedrift og hvorledes politiske vedtak påvirker hverdagen for lederne - på godt og ondt
NHO tar dette som en utfordring og arrangerer Småtinget-96 den 16. april, et forum for møte mellom småbedriftsledere og
Stortingsrepresentanter. Det finner sted i Folkets hus i Oslo Fra hvert fylke møter like mange småbedriftsledere som fylket har
Stortingsrepresentanter. Også politikerne på Løvebakken er invitert NHO ha r som mål at 150 av de 165 medlemmene skal melde seg på Småtinget96 Møteleder blir
Stortingspresident Kirsti Kolle
Grøndahl. Stortingets presidentskap har bestemt at ingen møter skal finne sted i Stortinget 16. april for at representantene skal få anledning til å delta på Småtinget-96 og bli kjent med småbedriftsledernes hverdag. Andre aktuelle temaer på Småting-96 er konkursrytteri, som - noe uventet - ble utpekt som nest viktigste sak for småbedriftenes ledere både på NHOmøtene rundt i landet og gjennom MMI-undersøkelsen. Den endelige listen ove r saker som skal tas opp på Småtinget-96 vil omfatte 9 temaer som velges ut blant de tre toppsaker fra hvert av fylkene.
Dis1rik1smø1e i Vestlandsk Bakerforbund
jan Are/jord
Helgen 20. -21. januar inviterte Vestlandsk
Bakerforbund med formann Garman Bore i spissen ril distriktsmøte på Bømlo . Vi ankom Bømmeløy Hote! lørdag og etter lunsj startet møtet. Formannen informerte om viktige saker som sryret jobbet med i 1995, og om saker som ligger foran oss i dette året. Under møtet var det også presentasjon av MCG Soft ved Anders Teigen med en rekke nyheter på P-Kalk og fakrureringsprogrammet Fakter. Tybring-Gjedde hadde også demonstrasjon av porselen og emballering for fastfood og annet. Etter møtet var det tid for utflukt. Vi besøkte smia til Wichmann motorfabrikk på Rubbestadneset. Etter det hadde vi en rundtur på Bømlo med tidligere formann Kjell Sinnerud som guide. Det var en fantastisk tur i et panorama av sol, sjø og masse flotte viker. Kjell hadde mange gode historier å fortelle fra oppveksten på Bømlo. Selvfølgelig måtte vi også besøke den legendariske butikken til "Nillo på Skjeret". En landhandel av den gamle gode sorten, med ale fra fiskeredskap til sko og matvarer. Til slutt var det omvisning på Bømlo bakeri. Der hadde Idun gjort en flott jobb med å
demonstrere sine produkter. Det var spesielt hyggelig å se Tor Hammer i aksjon igjen, bakermester Sigfred (Siggen) Jonassen viste oss rundt og fortalte om bakeriet.
Om kvelden var det festmiddag med over 70 gjester ril bords, og som vanlig , når vestlandsbakerne samles, var det mye "lått og løye". Det var taler og hilsninger, og Kjell Sinnerud uttrykte glede over at distriktsmøtet endelig ble lagt ril Bømlo Dette hadde ikke latt seg gjøre tidligere p.g.a. for dårlig hotellkapasitet. Etter maten var det musikk, dans og livlig prat
rundt bordene. Og selvfølgelig varte festen ur i de små, små rimer. Det var mange leverandører med på dette møtet, og det er svært positivt at vi får være med å treffe bakerne på en slik måte. Den måten Vestlandsk Bakerforbund har innlemmet leverandørene i forbundet på har fungert på en utmerket måte Dette bør være en modell som kan passe for flere områdesammenslutninger.
ccNaerinøsliY i skolen,, trapper
Med erfaringene fra et vellykket forprosjekt i SørTrøndelag og bevilgninger fra Arbeidsutvalget i NHO trapper "Næringsliv i skolen" nå opp arbeidet med sikte på full innsats fra det nye skoleåret til høsten. Fra I. april i år tar man sikte på å ha besatt en halv stilling ved alle NHOs fylkeskontorer for å gjøre lokalt næringsliv til en naturlig del av skolenes læringsmiljø. Fra I. august i år er målet å ha frikjøpt 30% av arbeidstiden for
en lærer i hvert av landets 19 fylker til å bygge opp partnerskap mellom bedrifter og ungdoms- og videregående skoler. Innsatsen skjer hele tiden på skolens premisser ved at læreplanene legges til grunn for arbeidet. For å bygge opp under innsatsen for å skape forståelse blant elever og lærere for næringsvirksomhet utvikler NHO også undervisningsmateriell. NHO-prosjektet "Næringsliv i skolen" omfatter også utfordringer til
næringslivsledere over hele landet om å ta i et tak for å gjøre ungdommen bedre forberedt på arbeidslivet. Utfordringen ligger i at elevene blir flinkere og flinkere, mens overgangen fra skole til yrkesliv blir verre og verre fordi avstanden mellom skole og bedrift har økt. Gjennom "Næringsliv i skolen" kan bedriftene profilere seg selv som arbeidsplass og verdiskaper for samfunnet. Elevene opplever at teorifagene på
skolen har praktisk anvendelse. Lærerne kan få mer motiverte elever og utvikle sin egen kompetanse. "Næringsliv i skolen" omfatter en rekke forskjellige muligheter: Studiedager for lærere, bedre opplegg for utplasseringsuken, adopsjon av en skole med klasseromsundervisning, bedriftsbesøk og plan for å følge bedriftens produksjon fra start til slutt, oppstarting av elevbedrift.
Bakermester Reidar Vea, Odda Bakeri, i gamlebutikken til «Nillo på skjeret».
Farserik lærer på konditorlinjen
Arne W Wisth
Hun var en "farveklatt" i bransjen allerede da hun gikk sin læretid i baker- og kondicorfaget hos Tore Sigernes i Asker fra 1971. Opprinnelig kommer Sidsel Hernes fra Oppsal i Oslo, men flyttet til Ask e r hvor hun virket innen faget i 10 år. Deretter gikk ferden til Brødfabrikken i Trondheim - for som hun sier: -A lære mer. I Trondheim kom en mann inn i bildet og sammen overtok de en gård i Skaun som li gger omlag 5 mil syd for Trondheim Der har de innstallert seg med I 000 høner, 150 griser og travhest.
Som om det ikke skulle være nok har hun ikke glemt sitt fag. På gården har hun sitt eget lille kondicori , hvorfra hun etter hvert har opparbeidet en meget fornøyd kundekrets.
Bakerlinjen på Trondheim kokk- og stuertskole Blr også nyte godt av hennes kunnskaper. En del frilansing har hun gjort i undervisningsøyemed tidligere ved skolen, men fra siste høst er hun blitt "fast frilanser" og klassestyrer for 3. trinn kondicor. Hver dag kjører hun de
fem milene inn fra Skaun til sko len, og som tidligere er hun også her blitt en " fargeklatt " som med humør og innsatsvilje går inn for oppgavene . Det er sjelden å se en mer sammensveiset og interessere klasse enn det vi opplevde da vi var på besøk,
og de har tydeligv is nådd langt også.
- Jo , her scorcrives jeg. Jeg er takknemlig for å kunne drive med det som jeg alltid har likt, nemlig kondicorfaget. Selv lærer jeg veldig mye av å jobbe med elevene, og håper jeg kan tilføre
dem noe. Jeg husker selv fra min spede begynnelse hvor jeg beundret kondicorer som for eksempel Georg Di.iller, som den gang var ansatt hos Tore Sigernes og nå driver Halvorsens Condicori i Oslo. Jeg er takknemlig for det jeg lærte av disse, så derfor har jeg det håp om at også jeg kan tilføre mine elever noe i etterrid. På det området behøver hun ikke være engst elig Da vi spurte et par av hennes elever om hva de syntes om henne var svaret:Sidsel, det finnes ikke hennes like Vi er heldige som har henne som lærer!
I lyse og trivelige lokaler på Trondheim kokk- og stuertskole jobber Sidsel Hernes i dag.
Forbereder sea 1:il I 40-års jubilee1
Erichsens Conditori NS i Trondheim skal ril høsten ha en storslått markering av ar bedriften er I 40 år. I lengere rid har de forberedt seg på derre. Restaurering har hele tiden pågått. Mye av derre skal føre rankene tilbake 140 år i tiden For eksempel er der ikke mange konditorier som selger "hjemmelaget" syltetøy på gamle glass. Kakeutvalget har økt betraktelig, og Lars Lians "strøk" over der hele synes spesielt godt på variantene innen sjokolade. Ole Erichsen gleder seg ril feiringen, samtidig som han gleder seg over ar konditorier fortsatt er Trondheims "storstue" innen konditori med en stadig strøm av fornøyde kunder.
GÅR~
ALDRI AV MOTEN>>
• Tilknyttet Europas største innrednings gruppe.
• Kontinuerlig forskning i teknikk og materialvalg.
• Forskning i handlemønster og handlevaner.
• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/ konditori til dagens behov.
• Du handler trygt når du handler med eksperter.
• Komplette innredninger, disker, brødhyller , møbler , etc. i alle prisklasser.
Din idebank!
Spør oss - vi kan det!
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier , cafeer , restauranter , hotell og cruiseskip. Ryenstubben 7, 0679 Oslo. Tlf.: 22 68 72 50. Fax: 22 67 00 36.
Søt aave ijl konaen
Arne W Wisth
Som kjent ble Turid Anita Bakken norgesmester i "Ung Konditor 95 " I norgesmesterskapet fikk hun dispensasjon på grunn av alderen, så selv om hun vant kan hun ikke delca i EM og VM for unge konditorer på grunn av aldersbestemmelsene. Hun foresetter fremgangen innen faget og direktør Knue Maroni tenkte at hun måcce være den recce for å lage en kake ei! Kong Harald på hans 59-års dag den 2 l. februar. Glad over henvendelsen fra BKLF gikk Turid Anita ei] verket. Det ble et kunstverk som vakte enorm oppsikt. Hennes læremester Pascal Dupuy loe henne få frie hender innenfor veggene ei! "Pascal AS" i Oslo. Sammen med ham og Knue Maroni ble kaken overlevere på sloccec. TV2 og andre media fulgte henne på veien og Turid Anitas muntre kommentarer ble kjent over hele landet. Selvfølgelig ble kaken beundret av ale og alle. Vi regner også med at Kong Harald koste seg med kaken da han feiret sin 59års dag på Skaugum. TV-opptak - og i medias søkelys hele dagen.
Turid Anita og Knut Maroni leverte på Slottet.
Tryas1ad Bakeri på Røros 90 år
Edva rd T rygstad reis t e fra Tromsø ti l Røros i 1896 for å bli led e r av E n gze li us Bakeri I 1906 st arte t h an eget baker i i Kjerkegata. Bygningen de holdt til i brant ned i 19 46 og i 1951 overtok sø nnen Trygve familiebedrifte n Han var ikke selv baker, men h adde en ansatt som baker. Trygves kone, C h arlo tt e, va r
den som for første gang b egynte å bake den pop ul ære "Pjal t " på Røros. Dette var i 1951, og si d en har " Pjalt " b li tt e t kjen n etegn innen baking i Rørosområdet. I dag dr ives bedriften av tredje generasjon ved Trygves sønn, Torstein , og hans kone, Ann Mari. Bedr iften h a r se ks a nsa tte og en bakersvenn og en bake rl ærli ng
Hon9svin9erbaker•n A/S
10 år
For ti å r siden ble Kongsvingerbake r' n A/S etablert med Magne Sandvold , Reidar Hagen og Bjørn Langerud som interessenter Sandvold har vært baker i 40 år og nå 17 februar kunne
bedriften han startet fe ire sitt ti- å rs jub ileum Firmaet har i dag 20 personer på lønningsl ista og er en bedrift som i hele sin levetid har satset på kvalitet.
Noe for dea1
Denne selvbetjeningsdisken har blitt en suksess i dagligvarehandelen den siste tiden . Men vi tror den også meget
Vi har det perfekte
godt vil egne seg i bakeriutsalget, praktisk og vel designet som den er .
På f a9tur til slo
Luster videregående skole startet opp sin baker- og konditorlinje høsten 1995. I februar var de på fagtur til Oslo hvor de besøkte Baker Hansen og Idun På sistnevnte sted traff vi dem i prøvebakeriet hvor de " suget" til seg lærdom Ledere på turen var faglærer Helge Pedersen (eks. Baker Pedersen i Arendal) og Gry Tokvam (mikrobiologi og hygiene).
Direktør på rekordtid
Siden 1934 har bakeribedri~en S. Thorstensen eksistert i utkanten av Tønsberg. Grunnlaget ble lagt av Svennung
Thorstensen og hans sønn
Thore har videreført de gode bakertradisjonene i
ettertid. I august i fior ansatte han Gjertrine Pollestad (22) fra Dilling gård i Rygge som ekspeditør. Et halvt år etter har hun overtatt som daglig leder i bedri~en!
Det var en god gammeldags butikkdame Thore søkte etter. Han hadde fundert mye om fremtiden for bakeriet med 35 ansatte. Hans tre sønner hadde ikke signalisert at de ville fortsette bakertradisjonene: - Hverdagen ble annerledes den dagen hun feide inn døren og ble ansatt, kommenterer han.
Gjemine hadde ingen erfaring i bakeryrket: - Faktisk likte jeg ikke engang kaker noe særlig. Brød hadde jeg sansen for. Hva er vel bedre enn et ferskt godt brød! I Danmark jobbet jeg en rid som modell og der ble jeg jo i den grad bortskjemt når der gjelder godt brød. Min bakgrunn ellers var at min mann og jeg drev "Sykkel og Sport" i Tønsberg. Vi fant ut at det kunne være like greit at jeg fant meg en jobb så vi slapp å se hverandre 24 timer i døgnet, ler Gjertrine og fortsetter: - Jeg tror det er sunt i enkel te tilfeller å ha forskjellige bakgrunner. Thore har ekspertisen og jeg ser det fra kundens side.
Gjertrine er oppvoks på gård, og har etter sigende sunt bondevett. Straks etter at hun ble ansatt tok hun initiativ til å male butikken og hennes ideer
Thore Thorstensen fikk hverdag som ble annerledes da han ansatte Gjertrine Pollestad. Foto: Øivind Skar, Tønsbergs Blad.
ble etter hvert iverksatt. Etter at hun begynte har for eksempel omsetningen i butikken nesten doblet seg: - Gjertrine er flink, kreativ og har evnen ril å stå på. Jeg har tro på ungdommen, uttaler Thorstensen.
- Her er utfordringene mange, så her vil jeg bli. Det er morsomt å fa lov til å være kreativ. Beslutninger tar vi i fellesskap. Forresten er Thore lur på det området, og far meg ofte ril å tro at det er jeg som har tatt avgjørelsene. Noe som igrunnen er greit, så lenge avgjørelsene er fornuftige, avslutter Gjertrine.
Gjertrine har også vært modell. Her et bilde fra den tiden.
Nokk med forbilder i kondi1orfaae1
Arne W Wisth
Espen Larsen gikk læretiden i kokkefaget ved
Hote! Continental i Oslo. Nå befinner han seg ved Erichsens Conditori i Trondheim som lærling, og er akkurat nå i ferd med å ta 3. trinn konditor ved bakerlinja på Trondheim kokk- og stuertskole.
- Hvorfor denne overgangen fra kokk til konditor?
- Dessert, konditor, sjokoladearbeider er et noe forsømt område innen kokkefaget. På Continental hadde vi den kjente kjøkkensjef og konditor Robert Bruun. Både han, og det norske kokkelandslaget har hevet standarden til et internasjonalt toppnivå når det gjelder konditorkunsten og sjokoladearbeider. Jeg hadde spesielt Lars Lian som et forbilde, så jeg ble veldig glad da jeg fikk sjansen til å begynne i konditorlære hos ham etter at
Espen Larsen kommer opprinnelig &a Steinkjer. I løpet av året kan han smykke seg med fagbrevet både i kokk- og konditorfaget.
jeg var ferdig med kokkeutdannelsen.
- Hvilket fag velger du i fortsettelsen - kokk eller konditor?
- Som jeg ser det nå blir det vel kokkefaget. Men en kan jo ikke spå alt i fremtiden så vi Par se. I alle tilfelle vil jeg nå ha et godt grunnlag for å praktisere konditor- og sjokoladearbeid innen kokkefaget. Jeg trives veldig godt både her på skolen og med alt jeg erfarer hos "Erichsen". Lars Lian har gode forbindelser innen faget overalt, og han har ordnet det slik at nå skal Trine Nilsen, som skal være med i Nordisk mesterskap, og jeg på en arbeidsuke hos NKConditori i Stockholm.
Utlandet er noe som har fristet lenge. Drømmen videre er å få studie- og arbeidsopphold andre steder i Europa og USA, både innen kokk- og konditorfaget, avslutter Espen.
Jeros vaskemaskiner og platepussere
Utførelser i rustfritt stål . Beste danske kvalitet. Ta kontakt for et pristilbud.
Telefon: Telefax: 22721414 22721313
JEROS 5110 vaskemaskin
3. s1udlieår hos Varehandelens
Høyskole offen111ia aodkjen1!
Skuddårsdagen ble en merkedag for Varehande/ens Høyskole. Da kom godkjenningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at høyskolens 3. studieår - Påbyggingsåret i strategisk ledelse - nå er offentlig godkjent med 20 vekttall. Fro før har skolen det to-årige studiet i varehandel som er godkjent med 40 vekttall. Dette betyr at det i dag er mulig å gå et tre-årig løp på VH og få 60 vekttall.
Påbyggingsåret fokuserer på strategisk ledelse og internasjonalisering. Studieåret er bygget på den erkjennelsen at nye trender, nye krav, nye handlevaner og mer bevisste forbrukere vi l øke kompetansebehovet i næringen. Bedrifter , organisasjoner og enke ltp ersoner i handels- og servicenæringen har selv påpekt ar økr kompetanse er nødvendig for å møte utfordringene.
Dagens arbeidsmarked krever både innsikt i teori og praksis Dette studieåret er et unikt å r og inneholder også en praksisperiode på 3 måneder, som kan gjennomføres i en handelsbedrift i Norge eller som er studieopphold i utlandet.
Smdieåret ble startet i 1994
med støtte fra HSH og Oslo Handelstandsforening i form av studiestipender. Godkjenningen vil ytterligere bidra ril økt etterspørsel, ikke minst fordi en offentlig godkjenning gir rett ril lån og stipend i Statens lånekasse.
Studenter som har avs lutt et og bestått Påbyggingsårer, kan fortsette varehandelstudiene med er 4. skoleår i England eller i Nederland og oppnå en Bachelor-grad. De første studentene er allerede i gang med det 4 studieåret i utlandet.
Gode nyheter til alle bladets lesere!
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40 , - pr.stk . (inkl. mva.) + porto / postoppkrav.
Vennligst send stk. samleperm(er) til:
Adresse
Postnr/ sted I
Signatur
Kupongen sendes: Ba ker-K onditor , cio FagMedia a.s , Bo ks 12 Ø.Ullern , 0311 Oslo
80.000 besøkende var der
Arne Larsen og Janne Karin Sande fra Tine var der
Alf Nilsen og Hans Helge Raae Olsen fra Matforsk var der
og Bjørn Anthonsen, Frank Marthinsen og Rene Dahl fra Søren lsvalds Eftf. var der. De syntes det var myntet mye på små bakerier, noe også Steinar Lund fra Runex Norge var enig i.
1nd1rer
noe fa9li9 u1byffe av ei besøk på messen1
Messen, som ble arrangert i Paris i dagene 24.28. februar, hadde et besøkstall godt over 80.000. Noe arrangørene var mer enn fornøyde med Ganske mange fra Norge var tilstede også denne gang på jakt etter nyheter - og for å oppleve det som rører seg på det internasjonale plan innen bakerbransjen
Og nå skal det bli en messe hvert tredje år, hvor en første gang skal forene fag og vår i mai I 999
Arne W Wisth
Dessuten er det alltid h yggelig å treffe folk innen bransjen.
MORTEN ARNESEN, HEIMDAL CHOKOLADE, FÆRVIK VED ARENDAL
- For 8 år sid e n var jeg her. Den gang bodde jeg i Danmark og var nysgjerrig p å ale som rørte seg i bransjen Da fikk jeg mange ideer og sy ntes messen var verdifull å oppleve. I dag er det annerledes fordi jeg igrunnen har mer enn nok med å utarbeide de ideene jeg allerede har. En del nytt var det imidlertid for mitt vedkommendespesielt på emballasje siden.
RIGMOR HUNSTAD, NORGESMØLLENE
- Her treffer vi mange av våre kunder, selv om det ikke er så mange her som når vi er på !BA-messen. Ut stillingene og oppslutningen er ganske imponerende, men jeg tror ikke norske bakere opplever så mange nyheter som de kanskje forventer.
BENTE EKMO, AS BAKERI MASKINER
- Dette er andre gang jeg er her. Den er verdt besøket , selv om en kanskje kan si at de hele score nyheter mangler. Her ser en utrolig mye pannekaker. Anleggene som brukes ril slik produksjon står på rekke og rad, og noe slikt er vel ikke av den hele score interesse for den norske baker. Vi var her for å snakke med våre leverandører og for å orientere os s. En forandring merkes og det er at messen er
blitt mer internasjonal. Tidligere var der meste fransk
ANNE VEIERLAND, SUKKERIET KAKEPYNT, SANDEFJORD
- Etter dette skal jeg reformere alt innen kakepynt i Norge, ler Anne. For min del er jeg alltid på utkikk etter samarbeidspartnere i bransjen, så av den grunn var messen nyttig. Håper dette fører ril at jeg kan gi inspirasjon ril andre når jeg senere i år skal ha egen stand på BAKO-messen i Sandvika.
Norge? De kunne vi ran bruk for i vår produksjon. Ellers kan jeg være enig i at de helt store nyh e tene mangler på denne messen
leverandør ved hjelp av butikker. Dette er noe som er kommet for å bli i de fleste land. Tidligere har bakerne mest sett p å Bake-off som en konkurrent. For de bakerne som var på messe n var det ka nskj e en overraskelse å se i hvor stor grad bakerne ute i Europa er opptatt av den nye trenden. For de fleste er nok !BA-m ess e n fortsatt den mest interessante å reise til for et faglig utbytte. Men hvem vet hva som skjer hvis Europain blir fl yttet til mai måned. Mange fler vil nok da i tillegg benytte anledningen til å dra til Paris for å oppleve våren og den tradisjonsrike b yen.
ALF NILSEN, MATFORSK
SOLFRID BRÅSTØYL, KONDITORIET, GOLFKLUBBEN
CATERING, OSLO
- Jeg fikk reisen som julegave fra Golfklubben. Dermed gir den meg muligheter ril å se på kondirorn yherer som en ellers ikke rar oppleve hjemme. Messen er vel for stor for de fleste å komme seg gjennom på er par dager, men jeg synes den har gitt meg mye verdifullt.
JOHN LANG, BAKER HANSEN, OSLO
- Vi starrer nå opp for fullt med økologisk brødproduksjon hos Baker Hansen Og her legges det stor vekt, flere sted e r, på økologiske bakervarer. Ett spørsmål jeg sitter tilbake med ett er messen er; - hva vil det kos te 3 ra alle disse meisorr e ne opp ril
GUNNAR CLIFFORD, UNI BAK AS, OSLO
- Messen er veldig ordinær og ikke spesielt givende for oss leverandører eller kundene. Her finnes mye uves e ntlig som vi tr adisjonelt ikke jobber med innen maskins e ktoren. Men siden dette er den nest største ren e fagmessen innen bransjen er det viktig å være tilstede for å orientere seg. Og blir den fl y ttet ril mai måned kan en jo tenke seg at mange flere vil legge turen om Paris, som i seg selv e r en opplevelse i forbindelse med messen.
- Jeg syntes messen var fin , men hovedinntrykket er at den fremdeles er Iitt for mye fransk, selv om der også var en tendens at arrangørene hadde forbedret seg i forhold til tidligere messer da alt var fransk. Trendene er lange liggetider og løse deiger, samt mer sk å nsom deigdeling. Vi kan ikke bruke så løse deiger
i norske maskiner som det vi så på Europain. Messen bar preg av sådan brødbaking. Vi fikk en del ideer som vi kan t a ut ril våre kunder, og når det gjelder sukkerarbeider så er det jo noe helt spesielt med der franske Jeg tror ikke jeg drar flere ganger til Europain , men heller konsentrerer meg om Herning og IBA og selvfølgelig BAKO som n å kommer i en kanskje mer strukturert utgave.
PS Vi skal komme tilbake med mer utfyllende inntrykk fra Europain 96 i neste nummer av BK.
Konsentrert
bransjeinformasjon månedlighold deg orientert bli motivert!
NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift. Skriv da navnene på eget ark. Q
Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 400,- pr. årgang.
Navn
Adresse
Postnr/ sted
RAYMOND WIIG, HETEKNIKK A/S, OSLO
- Bake-off trenden gjennomsy rer der meste på messen. Bakeren er i ferd med å bli side-
Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt) 0
(bedriftens navn)
Kupongen sendes: Baker-Konditor , ci o' FagMedia a.s , Boks 12 Ø.Ullern, 0311 Oslo
DYNATEC PAKKEMASKIN
Dynatec pakkemaskin mod. 3000 er en nyutviklet pakkemaskin for pakking av helt brød i papir og plast. Pakkemaskinen utmerker seg ved å være robust og driftsikker.
TEKNISKE DATA:
- Kapasitet opp til 3000 brød/time
- To blåsedyser
- Elektronisk hastighetsregulering
- Dobbelt posemagasin for raskere skifte av poser
- Nøyaktig styring av posemagasin
-Automatisk innstilling av poseåpning (patentsøkt)
- Lavt støynivå
- Robust utførelse, med rustfri kledning
- Enkelt renhold og vedlikehold
For nærmere informasjon, tilbud eller demonstrasjon, kontakt:
SØREN ISVALDS EFTF. A/S
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!
DENNE MANEDENS TILBUD:
Muffens Helmix
Kanelremons
Rosiner Tyrkiske (Trippelrenset)
Hasselflan
Sojaolje kanne a 101
Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om henteavtaler og rabatter.
Henteadresse for rimelige råvarer: Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo - Tlf.: 22 67 42 81
STJERNER I BRØDFAKTAS NYE OPPLYSNINGSFILM:
lnaunn Kyrkjebø oa elewer fra Ellinarudåsen skole
"Spis med hodet. Spis brød", er tittelen på filmen. Etter å ha konkurrert med andre skoler i Oslo, ble Ellingrudåsen plukker ut til å være med i Brødfaktas opplysningsfilm som skal distribueres til samtlige norske skoler og vises til elever på 4. - 6. klassetrinn høsten 1996.
Før programleder ble valgt, ble det foretatt en undersøkelse blant norske skolebarn , som viste at den de ønsker seg aller mest som programleder i videoen, var Ingunn Kyrkjebø. Regissør Lars Berg og programleder Ingunn Kyrkjebø besøkte flere skoler før de bestemte seg for hvor opptakene skulle gjøres. Elevene på Ellingrudåsen opptrådte rutinert, morsomt og scenevant og Ingunn fant at hun ville lage filmen der. Det er vi srolre av, sier Kari Korsmo, sosiallærer på Ellingrudåsen og koordinaror mellom filmfolket og skolen. Vi fant ut at det er mye arbeid forbundet med det å lage film. Filmteamet med Ingunn Kyrkjebø i spissen, beslagla skolen i 4-5 dager. Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Men morsomt var det å være med. Og det ble uvanlige under-
visningsdager for mange av elevene som fikk være med i filmen. Kan hende de mistet noen sider av det vanlige pensum , men de fikk til gjengjeld godt innblikk i hva filmarbeid er og hvor mye innsats som ligger bak en 20 minutters informasjonsfilm. At Ingunn Kyrkjebø er
populær på Ellingrudåsen er det liten tvil om. I en av pausene begynte hun å skrive autografer til noen av elevene. Det endte med skrivekrampe og 200 lykkelige elever som hver fikk sin autograf.
Hva får en organisasjon til å investere hundretusener av kro-
Ingunn og filmteamet instruerer elevene ved Ellingsrudåsen skole.
ner i et slikt prosjekt, spør vi informasjonssjef Tor-Herman Næss i Brødfakta: - Det gjør vi for den gode saks skyld, sier Næss. - Vi vil ha sunne og riktig ernærte skolebarn, og da må de spise mye brød. Der skal de lære av denne filmen. Og så blir alle som spiser riktig klokere. De lærer mye lettere når de spiser riktig mat, noe mange lærere har erfart. Så hvis elevene spiser mye brød, er filmen verdt hver eneste krone, avslutter informasjonssjefen.
Elever og informasjonssjef Tor-Herman Næss.
1000 g Odense Kranse XX
700 g sukker
800 g veg. røremargarin
800 g egg
50 g hvetemel
Odense Kranse XX og sukker kjøres sammen, tilsett veg. røremargarin og kjør massen i 4 minutter. Tilsett egg og tilslutt hvetemelet. Massen helles i en form 60 x 40. Steketemperatur 180°C. Steketid ca. 35 min. Bunnen skjæres i 4 x 10 cm på kortsiden. Sprøyt deretter ferdig oppkjørt 1 kg Kranse XX, 500 g sukker, 230 g eggehvite på hver side av stengene. Fyll deretter med Luxus vaniljekrem mellom kransestengene. Fyll opp med Eplefix som er blandet ut som det står på sekken. Dryss sukker og kanel på toppen. Stek i 5 min. på 240 °C. Stryk ferdig oppkokt Jelfix på toppen. Avkjøl og skjær i snitter.
(Fotografen og reklamemannen som var tilstede under prøvesmakingen, kan garantere kvaliteten. Nesten utrolig at et "industriprodukt" kan være så velsmakende.)
Nordlisk økoloalisk møi;e li D;
Inger og Jørn Ussing
Larsen i Aurion Bageri i Hjørring var i februar vertskap for et nordisk møte om maling og baking av økologiske bakervarer. Nordiske møller som produserer økologisk mel er også med i dette forum. Fra Norge var således Steinar Winsvold, eier av Ise mølle i Østfold, til stede. Norsk bakerbransje ble bl.a. representert ved Tore Sigernes og hans økologiske bakerekspert Åge Berge.
Svein Flesland
Det ble orientert om den økologiske situasjonen i de nordiske land. Deltagerne fikk vire hvordan situasjonen er i øyeblikket, og hvordan den sannsynligvis vil utvikle seg.
I Danmark er myndighetene meget opptatt av å utvikle et sterkest mulig økologisk landbruk. Innen år 2000 er det planlagt at I 0% av landbruket skal d y rkes økologisk. Danmark planlegger således en stor eksport av økologiske bakervarer. Tyskland, Holland og Sverige er aktuelle mottaker-
Ved siden av brød og kakeproduksjon, ble det laget mye pizza, som vi her ser produksjon av - selvsagt av økologiske råvarer. Jeg kan bekrefte at de smakte helt fortreffelig.
land Norge regnes sikkert med i denne planen. Forøvrig ble det fra dansk hold opplyst at det i Tyskland er en ren eksplosjon når det gjelder utviklingen av økologiske produkter.
I Sverige har landbruksmyndighetene som mål at det innen år 2000 skal være I 0% økologiske jordbruksarealer av det totalt dyrkede areal. Stadig flere økologiske produkter kommer på
markedet, og etterspørselen etter disse produktene er langt større enn tilbudet.
I Norge har det norske landbruksdepartementet ikke vist den samme sterke entusiasme som i våre naboland for det økologiske alternativ I stortingsproposisjon nr. 8 er det trukket opp visse re tningslinjer for å skape et mere robust jordbruk. Økologisk produksjon går inn
som en del av dette opplegget. "Ø kologisk landbruk spiller en viktig rolle som er referanselandbruk og for kunnskaps- og ideutveksling med det tradisjon elle landbruk. Arbeidet med å utvikle økologisk landbruk og omsettingssystemene for økologiske dyrkede produkter vil bli ført videre". Rundere og mere uforpliktende kan det vanskelig sies. Norske forbrukere har nok mange og lange år ventet på at m y ndighetene skal vise det samme sterke engasjement som i våre naboland. Det er sannsynlig at importen av økologiske produkter blir en del av resultatet her i landet. "Vi har et så rent landbruk her i landet " , blir det hevdet. Vi er kjent med at norske bønder bruker kunstgjødsel og sprøytemidler som i våre naboland, mye sur nedbør har vi også. Så hva vårt landbruk gjør bedre enn hos våre naboer er det all mulig grunn ril å sette er srort spørsmålstegn med En ting er helt klart En stadig større forbrukergruppe ønsker å spise etter prinsippet: - Det er best å være føre var. Det er bedre å forebygge helsemessige skader, enn å reparere når skade er skjedd. Dette var noe av det som kom fram under denne delen av programmet.
De gamle kornsorter og noe om dyrkingen av disse kornryper var en annen interessant programpost.
Offisielt hevdes det at det er liten forskjell på økologisk mel sammenlignet med det vanlige melet. Dette er ikke riktig! Sammenlignende undersøkelser beskrevet av den danske stats
Bakeriet hadde egen mølle hvor alt mel ble produsert. Det var et viktig moment at melet skulle være ferskt. Bildet viser melproduksjon på en liten mølle som ble solgt til private husholdninger for hjemmebakst. Bakermester Jørn Ussing Larsen har mange kurs for husmødre i hjemmebakst. Han ser ikke det som noen fare for seg og bakeriets salg. Tvertimot, han får mange kunder på det, sier han.
mark
planteavisforsøk har vist at økologiske kornprodukter først og fremst skiller seg fra konvensjonelt dyrkede ved ar der inneholder mindre gluten, mens den del av proteininnholdet som den menneskelige organisme rar opp er høyere. Der lavere glureninnhold gjør ar en deig vil heve seg en anelse mindre med økologisk mel enn med konvensjonelt mel. Det økologiske hvetemel er ofre en anelse mørkere enn der tradisjonelle hvetemel. Der skyldes ar der enkelte korn males slik ar flere av de vitamin- og mineralrike klideler som sitter nærmest skaller kommer med i der ferdige meler. Dessuten brukes ikke kjemiske midler under lagringen av økologisk korn, og det brukes ikke kjemiske midler under rengjøring av møllen. Der foreligger ellers rapporter fra meget anerkjente forskere som viser tildels meget store forskjeller når der gjelder vitaminer,
mineraler og sporstoffer i økologisk dyrkede produkter i forhold til de produkter som er dyrket med kunstgjødsel og som er sprøytet. Selv våre mest anerkjente ernæringseksperter vet sannsynligvis for lite om disse forskjeller. Påstanden om at bare vi spiser variert kost far vi der vi trenger av næring, vitaminer, mineralstoffer og sporstoffer, er det grunn til å sette et meget
stort spørsmåltegn ved. Våre meget kjente og utbredte velferdssykdommer bør vel være det beste bevis på at noe må være galt med vår ernæring. Kunsten å produsere en kunstmøllesten var også tema under møtet. Internkontroll i små bedrifter ble diskutert, og så ble det bakt 450 pumpernickelbrød
En del deltagere på møtet samlet rundt bakerbordet, hvor Inger og Jørn Ussing Larsen demonstrerer og forklarer. Vertskapet sees bak bordet som nr. 2 og 3 fra høyre. Åge Berge fra Sigernes i Asker står ved siden av Inger.
Liibecker nø11ekremkake
På oppfordring tar vi med denne artikkelen som sto i nr. 5/92. Mange har spurt etter resepten på nøttebunnen. En annen grunn er at diskusjonen vedrørende marsipan stadig er aktuell. Skal en bruke en marsipan som for kunden er lett og en nytelse å spise, eller en marsipan av en søtere type som for fagmannen er lettere å bruke? Salgstall viser svart på hvitt at en høyere kvalitet på marsipanen øker salget.
OlafSilsand
Ett er mange år med valnøttkake er det kanskje p å ride å prøve noe nytt. Det ser uc ril at nøttesmaken passer de norske ga n er, og i Tyskland er Li.ibecker Nuss-cort e en scor suksess Da det er mange som ikke liker valnøtter , kan hasselnøtter være et alternativ. Som en forandring kan en
også bruke nøttebunnen i stedet for sukkerbrød. Kaken egner seg fo r produksjon gje nn o m hele å ret , og kan gjerne fr yses . Kaken er en utrolig smaksopplevelse.
NØTTEBUNN
1,8 liter eggehvite (piskes opp), 2.400 g h asselnøtter og 2.250 g melis . Hasselnøtter og melis blandes og
skjæres inn i den piskede eggehviten Bakes ved 150-160 °C i ca. 30 minutter.
MØRDEIGSBUNN, FERDIGBAKTNØTTEKREM
1.000 g krem (pi sket, usøtet), 150 g Alaska nøytral, 200 g vann (20-25°C) og 100 g Hasselnøttpasta.
Alaskaekspress Nøytral løses opp i vann , røres inn i kremen sammen med nøttep astaen (kremen kan blandes med hakkede nøtter). Aprikosmarmelade strykes p å bunnen
PYNT
Li.ibecker overtrekkmarsipan ti l 18-20 stk. hasselnøtter, og garneringskrem og dekorflor.
FREMGANGSMÅTE
Mørdeigsbunnen, evenrue llr n øtte bunnen strykes med aprikosmarmelade Hvis kaken ska l støp es brukes en ring som er fettet og sik t et med melis. Halvparten av kremen strykes p å, og nørtebunn nummer co legges på Strykes opp med resten av kremen. Trekkes over med marsipan og pyntes. Et godt tips ril rasjonell bløtkakeprod uksjo n er at man fryser rin gene i større antall.
Olaf Silsand.
Bakeren å være på offensiv n
kommer også at menneskers adferd forandrer seg hele eiden
jan Petter Egedi us
Der er va n ske li g å spå om fremtid e n , men i denne artikkelen vil jeg like vel gjøre er forsøk. M a n trenger hverken rarorrkort eller krystallkul e for å skjønne a r verden forandrer seg. Noe den vil gjøre i er stadig økende tempo . Da rar hver enkelt bestemme seg om å være med eller ikke. Det som er helt sikkert, er at bakeren er nødt ril å tenke på hvordan han kan henge med i utviklingen på beste måte. Som alle vet blir konkurransen stadig hardere. Det jeg tenker på , er a t det ikke lenger er slik at det er kun hos bakeren man rar kjøpt brød og rundstykker. Nesten alle bensinst as joner og srorkiosker er her inn e i bildet. De samme utsalgene er også flinke ril å legge frem fe rdig påsmurte baguetter , wienerbrød , boller , osv. Derre tjener de enormt mye p e nger på. I tillegg "s tjeler " de mange kunder fr a bakeren som i mange tilfeller blir sittende mellom supermarkeder, senteret og bensinstasjon e n/storkiosken e Inn i air dette
D er går på livssituasjon, arbeidsmønster, spisevaner , kjøpsadferd, osv. Men det kanskje aller viktigste er hva de forventer/forlanger av den enkelte butikk. Det kan gå p å åpningstider , serv ice , sortim e nt, kvalitet og tilgjengelighet. La meg bryte ned disse punktene og ra åpningstidene først. Jeg er kl a r over at det jeg skriver ikke gjelder alle, men fortsatt en stor del av bakerne Det går mot lenge re åpningstid e r i alle butikker.
Derre er noe d e aller fleste kunder har blitt vanr ril - og forlanger. Fler og fler tar handlingen p å kveldstid e ll e r på lørdager.
I og med ar man rar " air overalt", er det ikke le nger noen grunn til å gå til bakeren som ligger et stykke unna for å kjøpe brød eller boller. Herunder kommer også servicebegrepet inn Service e r ikk e ar man blir ekspedert i en butikk. Nei, service har blitt å pningstider, og at man får noe når man trenger der. På kvalitet kan utvil so mt bakeren konkurrere. Problemet er bare ar skillingsbollene, boll ene og brødet p å bensinstasjonen er mer enn gode nok for de fle ste
Som om ikke a lt dette er nok , skal m a n være klar over hvem man konkurrerer med. Bensinstasjonene blir drever av oljeselskapene som har enorme ressurser. D e har råd ril å betal e betjening , prøve ut nye konsepter og drive ut strak t markedsfø-
ring. Det er h e ller ingen grunn ril at de skal sto ppe med å selge brød og boller. Vi kan gjøre e t tankeeksperiment: En dag går et oljeselskap ril innkjøp av et bakeri for å kunne levere alt innen brød og kaker. Med de ressursmuligh e tene og ressurser de har , sy nes jeg der er rart at de ikke har
må satse p å noe fleksibelt. Der er her ekspertene kan hjelpe til. Der er vanskelig å si noe om hvor m ye d er koster for den enkelte baker å sette igang med en slik butikk. Der er avhengig om hvor mye man vil satse. I en senere artikkel har jeg tenkt å gå mer inn p å de forskje lli ge innredgjort der all e red e Hva gjør den lokale baker da?
blir
Det jeg v il konkludere med e r at satt på spissen er det ikke lenger nok "å bruke ekre kr e mflø.. .service er ikke
... nmgstyper , nye trender og m a terialer som pa sse r for C-shopen og for van li ge konditorier. Til slutt noen ord om konkurranre" i den tro ar d er er nok ril å beholde kund e n e.
at man
ekspedert i butikk
Mange st ed e r ure i Europa har baker en ratt konsekven se n av ar konkurransen har blitt hard ere og tilbyr n å er langt større utvalg varer i utsalgene.
De har startet der forskerne kaller " Convenience-shop " , heretter kalt C-Shop. Oversatt ril norsk blir derr e bekvemmelighersbutikk eller noe i den re tning. Derr e e r e n butikk som har air en trenger ril der daglige Air fra aviser ril postkontor. En sror del av omsetningen i C-shopen er såkalte impulskjøp. Der vil si ar kunden plutselig ser noe han/hun h a r lys t p å, men so m ikke er pl a nlagt å kjøpe. D e nne rype butikk vil nok passe best i utkanten av store byer , i omr åder hvor der bor mange mennesker og hvor der er stor kons e ntrasjon av kontorer og ikkematrelaterte butikker. Før man setter igang med dette er der viktig å finne ur hva en skal drive med. Man må finne ut av å pningstider , om en skal ha ekstrahjelp , osv. Varene skal være godt synlige i burikker og utsalg. Da må man h a innredninger som passer ril derre. Kanskje er der h y lles ys temer eller moduler der skal sa tses på Spørsmå le ne er mange Sikkert er der ar en
se. Dette er ikke alltid er fy-ord. Konkurran se kan også væ re med på å skap e blest rundt er produkt eller en bransje Jo fl e re tilb ydere av en vare, desto større oppmerksomhet rundt d e n. Nei, den stø rste konkurrenten e n har, er ofre en selv. Ikke re nt personli g, men a t en ikk e er oppmerksom på mangler ved lokalet, innr edningen , b e lysning, miljø , vare ne eller betj e ningen. Nytenkning , kreati vi tet og mor til å gjøre noe nytt tror jeg er de viktigste begre pen e som bakeren skal forholde seg til de neste årene. Ikke bare tenke p å dem, men virkelig gå i seg selv for å stake ut kur sen for fr e mtiden Bare på denne måten kan fremtiden sikres for deg. Kombiner gjerne dette med ekre kremfløte, men ikke base r eksistensen kun på den.
Kautokeino
Ved påsketider regner man med at det blir full drift ved Bals Konditori i Kautokeino. Per Ole Bals har nemlig tatt over et utleiebygg i Kautokeino som i sin tid var ment å romme et bakeri. Bals gikk sin læretid i Alta og har jobbet som baker og konditor både i Alta og i Karasjok I ettertid har han tatt etablererkurs og bakerikurs i Trondheim, og nylig fikk han også det nødvendige tilskuddet fra SND slik at oppstarten er sikret.
Husnes
Anita Lønning avla i januar svenneprøven i konditorfaget. Hun har gått læretiden sin hos bakermester Olsen på Sunde Anita er den tredje konditorlærlingen som har tatt svenneprøven etter læretid i bakeriet på Sunde Nå har hun reist til Stavanger for å praktisere sine kunnskaper.
Hauaesund
"Bakernes og Konditorenes dag" ble for fjerde gang arrangert i Haugesund i januar. "Dagen" er blitt en publikumstreffer hvor bakerbransjen kan vise hva de står for i dag.
Stjørdal
Kari Merete Grigel har avlagt fagprøven i konditorfaget ved Holm Bakeri . Etter sigende var dette en av de beste svenneprøver noensinne i fylket. Hun har allerede fått jobb i Sandnessjøen ved et bakeri der
Flekkefjord
May Anita Kvernmo (23) gikk sin læretid i et bakeri på Tonstad I september ifjor fikk hun sitt fagbrev som baker, og samme dag som fagbrevet var i hennes hender fikk hun tilbud om å leie et nedlagt bakeri i Øye Med god hjelp har hun nå fått bakeriet i stand og er i full gang med produksjon.
Foreløpig leverer bakeriet til fem forretninger i Kvinesdal og en i Flekkefjord May har fått økonomisk støtte fra fylkeskommunen fordi hun startet sin egen arbeidsplass og har i tillegg søkt næringsstøtte fra Kvinesdal kommune Til å hjelpe seg i bakeriet har hun fått med en annen ung dameTurid Grindeland. Disse to utgjør hele arbeidsstokken i bakeriet, som har fått navnet Øyestranda Bakeri.
Sandefjord
Baker- og konditormestrenes laug i Vestfold har gitt en etterlengtet gave til baker- og konditoravdelingen ved Sandar videregående skole Gaven er en kjevlemaskin til 40.000 kroner, som ble overrakt på skolens "Åpen dag" i januar Dette er ikke første gang skolen har fått en gave fra bakerlauget. Tidligere har de overrakt en stor piskemaskin til skolen.
Sarpsbora
Bakermester Asle Skoglund ga nok svaret de fleste bakere ville gitt da han nylig ble spurt av Sarpsborg Arbeiderblad om han tror brødprisene vil gå opp på grunn av den nye melprisen: - Det betyr bare en sak Brødet går opp i pris, og så lenge melprisen skal opp med hele I 0% blir også prisen på brød vesentlig høyere. Vi får også et lønnsoppgjør på toppen, samt at også andre råvarer har økt i pris. Jeg tror ikke vi kommer under en prisøkning på I 0%, uttaler han til avisen.
GjøYik
Stig Harald Granum ( 19) fra Kolbu avla i februar svenneprøve i bakerfaget. Han har gått læretiden hos baker Terje Svendsen ved Reinsvoll Bakeri. Han er nå ansatt som baker i samme bakeri.
Noss
Maiken Hennum (23) avla i februar svenneprøve i konditorfaget hos sin lærebedrift Moss Finbakeri.
Fosnawåa
Pefo Brød og Kaker A/S i Dragsund fyllte I O år i februar Bedriften ble startet av Peder Heimland og Frode Rasmussen. Rasmussen kommer fra en tradisjonsrik bakerfamilie og er 4. generasjons baker I dag har bakeriet 13 ansatte I I av disse i full stilling og de har utsalg i både Fosnavåg og i Ulsteinvik Bakeriet er viden kjent for sine "T orsdagsringer" som er ringer med nøtter og mandelglasur
Flekkefjord
Laila Kvinlaug (20) fra Kvinesdal avla i februar svenneprøve i konditorfaget hos Presterud Eftf. i Flekkefjord. Bak seg har hun et år på skole i Kristiansand og to års læretid hos Presteruds Eftf. Hun skal nå fortsette ved samme bakeri som konditor
Porsarunn
Bente Auensen (21) avla i februar svenneprøve i konditorfaget Hun kommer fra Langangen og har gått læretiden ved Hovenga Bakeri.
Steinkjer
0 Bjørken Bakeri i Asen har startet året med lysere tider i sikte. Norgesgruppen og Rema har inngått avtale om kjøp av kaker fra Bjørken. Dette innebærer at man kan utvide arbeidsstokken med ti til tolv personer. Alt i alt har Bjørken
inngått kontrakter for 70 millioner kroner .
Oslo
Goman-bakeriene i Oslo og Fredrikstad er gledelig overrasket over økt salg av økobrød . De hadde forventet å produsere 200 brød om dagen , men bare etter to dager var produksjonen oppe i 500 brød!
Non9sber1
Lene Veronika Dahl (20) fra Svarstad avla i februar svenneprøve i konditorfaget. Hun er den tredje svenn som forlater Lampeland Bakeri hvor hun har vært lærling Hun startet som kokk og fortsatte ved lærlingeskolen i Stavanger før hun begynte ved Lampeland Bakeri.
Lanahus
Skoga Brød på Langhus har inngått en kontrakt med dagligvarekjedene Norgesgruppen og Reitangruppen. Kontrakten er på 40 millioner kroner og har ført til at bedriften ansetter 25 nye medarbeidere i sin pølse- og hamburgerbrødproduksjon.
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 5/96: 12. APRIL HUSK
LANDSMØTET!
Ny11 om BAKI-messen
Interessen fra leverandørene er gledelig stor når det gjelder deltagelse på Baka-messen. Tre måneder før påmeldingsfristen gikk ut var det påmeldt 30 utstillere og netto utstillingsareal var på over 2500 m2! Messen kommer til å bli den største bakerimessen som noen gang er arrangert i Norge. Alle som har tilknytning til baker- og konditorbransjen i Norge bør avse et par dager for å få med seg vik-
tige nyheter og anledning til å treffe "alle" bransjen leverandører og aktører for erfaringsutveksling. De som ikke allerede har satt av dagene 4. - 6. oktober 1996 bør gjøre det nå! BKLF vil i løpet av våren sende ut detaljert informasjon om alt som skal foregå i tilknytning til messen og som det blir mulig å melde seg på. Messen blir en lukket fagmesse hvor alle som besøker messen blir registrert.
Formaskolen - s1:ørre søkninø enn noensinne
Da Formaskolen nylig utlyste kurs i støpte kaker var pågangen av kursinteresserte nærmest enorm. Det som var planlagt som ett kurs måtte gjøres om til tre med over 40 deltagere.
Hovedårsaken til den store søkningen er kanskje at arrangørene denne gang har fått den kjente franske konditormester Pascal Dupuy og hans
medarbeider Turid Anita Bakken til å være faglig ansvarlig for opplegg og gjennomføring av kursene. Målsettingen med kurset er å gi bedre kunnskap om støpte kaker, dessertkaker, fromasjkaker, ostekaker, dekorering, m.m. Første kurs går av stabelen i mars på Sogn videregående skole i Oslo.
Bakeri og Konditori i Kristiansund til salgs. På grunn av oppnådd pensjonsalder, selges godt innarbeidet bakeri. Butikk og bakeri i samme hus. For nærmere opplysninger kontakt Jarl på telefon 71 67 39 22 - priv. 71 58 1O 97. Jarl Hansens Bakeri og Konditori, Marstrandsgt. 23 - 6500 Kristiansund N.
KONDITOR eventuelt baker med konditorerfaring Søker person med fagbrev, som kan arbeide selvstendig 100% stilling. Behjelpelig med bolig. Søknad sendes snarest: Napoleon Conditori AS. Ved Are Einevoll, Storehagen 9, 6800 Førde.
Tlf. a.: 57 82 14 54 - Priv.: 57 81 94 29 - Mob.: 94 50 00 26
Ønsker leie - kjøpe - evt. jobbe i mindre/lite bakeri m/Hertovn, sør for Trondheim. 30 år selvstendig baker/konditor m/svennebrev. 4. generasjon innen faget. Driver i dag egen virksomhet m/ansatte. Slutter pga. krav fra næringsmiddelkontrollen. Bill.mrk. BK 3/96 - 1
KONDITORKURS 20. - 21. april, Sogn v.g. skole, Oslo. Kursholdere: Lars Lian og Olaf Silsand. Her vises elementær fremstilling av ulike bisquiter, kremer og glasurer, samt bruken av sjokolade Bruk av friske bær og frukter blir stadig mer aktuelt i konditorfaget, så det blir vist en rekke eksempler på dette. Kursets hensikt er å gi deltagerne grunnleggende kunnskaper i produksjon med og uten halvfabrikata . Det vil også bli demonstrert allsidig bruk av silikonmatter og -former. Kursavgift kr 2400 inkl. råvarer, utstyr og lunsj begge dager Påmelding til: Sigurd Ecklund AIS v/Olaf Silsand tlf.: 22 20 42 63
NÆRINGSMIDDELTEKNISK SKOLE
NORCONSERV er et bransjeinstitutt innen næringsmiddel og fiskeforedlingssektoren. Hovedaktivitetene er forskning , utvikling og opplæring knyttet til industriell fremstil/ing av næringsmidler. Næringsmiddelteknisk skole inngår som en viktig del av virksomheten og tilbyr opplæring på følgende linjer:
1-ÅRIG GRUNNKURS
HOTELL- OG NÆRINGSMIDDELFAG
1-ÅRIG VK1
INDUSTRIELL NÆRINGSMIDDELPRODUKSJON
2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE NÆRINGSMIDDELLINJE
Søknadsfrister: 1. april for GK + VK1 - 1. mai for T.F.
Ytterligere opplysninger og søknadsskjema fås ved henvendelse til:
Kvalitetsstyring i produksjonen Nøyaktig dosering Arbeidsbesparende
Forenkler renhold Halvfulle sekker "forsvinner"
NORCONSERV
- Institutt for Fiskeforedling og Konserveringsteknologi - Næringsmiddelteknisk skole
Alex. Kiellandsgt. 2 - Postboks 327 - N-4001 Stavanger Tlf. 51 52 90 44- Fax. 51 53 64 44- E-mail: post@norcons.no
Ned norske brød 09 kaker ønskes den in1ernas;onale ''mai• mafiaen•• velkommen 1il Norae
Britt Kåsin
Det skal bli interessant for Brødfakta å få være med å vise verdens matpresse vår del av matkulturen som jo både brød og kaker er , sier informasjonssjef Tor-Herman Næss i Brødfakta. Til cross for at vi nærmest lever under arktiske forhold, har vi her tillands et mangfold i våre baketradisjoner som mange land kan misunne oss: - Ja, jeg tør påstå at vår bakekulcur er en vesenclig del av matkulturarven vår, sier en entusiastisk TorHerman Næss.
Oppfinnsomheten har være stor i trange eider; ja ikke minst i trange tider. Og det som er sunt har vært kjent lenge. Ja, det er jo det vi bygger på i all vår gjerning i dag, selv om vi selvfølgelig prøver å gå nye veier også.
IACP, International Association of Culinary Professionals, setter norsk matproduksjon og norsk matkultur på menyen i 1996 , sier Norges "matmor" Ingrid Espelid Hovig. Norge har blitt internasjonalt anerkjent av mange grunner.
Denne gang er det norsk ernærings- og matekspertise som står på dagsorden. I august 1996 har Norge anledning til å være vertskapsland for IACPs regionalkongress , kaie 'The Norway Culinary Experience". Her skal norsk matproduksjon, både hva landbruks og fiskerinæringen angår, norsk matkultur og Norge som et attraktivt land å besøke, stå hele sentrale. 75 mediarepresentanter fra hele verden vil da gjeste Norge. I realiteten er der et unikt eksportframstøt, understreker Ingrid Espelid Hovig.
IACP har ca. 3.000 medlemmer i 30 land. Derre er en aktiv incernas jo nal fag inceresseorganisasj on der macrelacerce mediafolk innen TV, radio, dags-, fagog ukepresse er cilsluccec, gode supplere av kokebokforfattere. Hvert år avholdes det en stor internasjonal kongress i USA. I tillegg arrangeres det regionalkongresser i et av deltagerlandene utenom USA. Norge har altså fått denne vertskapsrollen i 1996 - en stor, stor utfordring.
Både landbruk og fiske skal
stå sentrale i våre program, likedan vår unike ernæringspolitikk. En hel dag skal vies baking. Det skal bli spennende, smiler en alltid like opplagt Ingrid Espelid Hovig: - Du veit, i bakingen skal vi i ordets rette forstand bake inn både ernæring, det sosiale rundt mat og matkultur, og vår norske gjestfrihet. Vi er en nasjon som er vant til å ønske våre gjester velkommen med en kopp kaffe og ei kake. Og fine kaker skal denne viktige mediagruppen få forsikrer Ingrid Espelid Hovig, som skal være kongressens vertinne.
Det er Faglig Macråd som står som vertskap for kongressen "The Norway Culinary Experience". Brødfakta har tradisjon i å samarbeide med Faglig Matråd, og ser fram også til denne oppgaven, sier TorHerman Næss.Bakerinæringen vil stille med unge og anerkjente representanter som er vane til å delta i konkurranser. Næringen gleder seg, understreker, Tor-Herman Næss.
AUTOMASJONS-TANKER?
Brød med na11hew, høyere kwali1e1
Odd Cederkvist
Det e r øk e nd e interesse for brød med tradisjoner, og vi presenterer to brødtyper med natthev.
" Nord isk brød " der nattheven er satt på bare grovt me l , og brød fra "Sydeuropa " der nattheven er satt på hvetem e l, siktet rugmel og samma lr hvete. Ved denne fremgangsmåten vil vi få en kombinasjon av øket van noppsu g in g, bedre smak, bedre holdbarhet og god sikkerhet mot trådtrekk Ved å følge disse oppskrifte n e og fremgangsmåter, er det lit en rvi l om at vi vi l fa fas te kunder på disse brødtyp ene.
NORDISK BRØD
Dag 1: Natthev: 4.000 g va nn , 1 000 g rug heikorn, 1.000 g hvete h eik orn , 1.000 g sam malt rug, grov, 1.000 g samma lt hve-
te , grov og I 00 g gjær.
E lt etid : 5 min. sak te
Deigtemp: Ca. 25°C.
Dekkes til med plast.
Dag 2: Ca . 2 .600 g h vetemel, 200 g Sirup, mørk, 160 g Idun matfett, 120 g sam malt Ekstra
E-fri og 120 g sa lt.
E lt etid : I 0 min. sakte i spiraleiter.
Deigtemp: Ca. 26°C.
Hviletid: 45 min.
Egner seg best so m rund st ekt brød ell er formbrød.
BRØD
FRA SYD-EUROPA
Narrhev: 4 .000 g van n, 2.800 g hv eteme l, 1.600 g siktet ru gmel , 800 g samma lt hvete grov og 120 g gjær.
Odd Cederkvist
Eir etid : 5 min. sakte.
Deigtemp: Ca. 25°C.
Dekkes til med plast.
Dag 2: Ca. 2.500 g hvetem el, 200 g matfett, 120 g salt og 200 g syrnet bakemelk.
Eiret id : I 0 min sak te i sp iraleiter.
Hviletid: 60 min
Deigtemp: Ca. 26°C.
Egner seg som rund stykker, rundstekt ell er sammenskjøvet brød. Dyppes i siktet ru gme l.
Hotel• Restaurant & Cater1n1 16, Hern1n1
Karamellflak: 75 g smør, 75 g sukker, 40 g mel og en halv ts. glykose. Alt blandes, pakkes i ruller og fryses. Stekes ved ca. 220 ° C.
I0. januar skulle jeg delta i en konkurranse i Danmark. Der skulle en stille med 2-manns lag og Øyvind Barø skulle være
Kanelfromage: 150 g sukker, 150 g vann, 4 eggeplommer, 4 egg, 10 pl. gelatin, 750 g fløte plws kanel. Eggene piskes opp med sukkerlaken. Smeltet gelatin blandes i eggene. Fløten blandes inn til sist.
min makker . Dessverre måtte han melde forfall og jeg fikk en ny partner - en dansk jente Alt jeg visste om Jette, som
var hennes fornavn, var at hun hadde gått i lære i ett og et halvt år. Vi møttes tirsdag kveld og konkurransen skulle
gå allerede dagen etter. Tidlig om morgenen ble vi tildelt " Mystery Basket" med et ganske variert innhold, så her var det bare å sette seg ned for å tenke Vi hadde med oss litt av hvert av oppskrifter og en del bøker, noe som kom godt med. 5 timer hadde vi til rådighet for å lage et kake- og dessertbord til 20 personer. I en konkurransesituasjon går fem timer ganske fort, men vi fikk laget litt forskjellig (kanelfromage, is, sjokolademousse, m.m.) . Vi følte nok begge at noe manglet, men vi ble nummer to og var fornøyd med det "Mystery Basket" er en konkurranseform som jeg synes er veldig spennende. Man kan ikke forberede særlig mye, det er bare å ta med seg det utstyret og de oppskriftene en tror at en får bruk for Og så er det bare å håpe det beste
Hilsen Vibeke Løseth
Vi får veldig o~e spørsmål etter resepter på brød som er loget på "gamlemåten". Dette prøver vi nå å imøtekomme, ved å lo det gomle
Viktoriobrødet stå frem i ny drakt. Viktoriobrødets innhold av rug og rughev gjør at vi får et so~ig brød med god aroma. Dette bidrar også til at brødet får forlenget holdbarhet. Tips: Gi brødet noen dype "boguettesnitt" på toppen, eller skyv det på ovnen uten damp. Dette gir brødet det etterhvert så populære "gammeldagse" utseende.
DAG HEV ( 1,5 TIME)
Vann 50°C, 500 g, gjær (fersk), 60 g, siktet rugmel, 350 g og hvetemel, 350 g.
DEIG
Vann 1.500 g, siktet rug, 500 g, sammalt hvete fin, 500 g, hvetemel 1.350 g, gjær (fersk), 30 g, sirup (lys), 75 g, Naturell (Enummerfri) brødforbedrer 35 g, Rim matfett, 75 g og salt 30 g.
Deigcemp: 26°C.
Eire tid: 2 pluss 4 min.
Modning: 15 min.
Deigveke: 830/600 g.
Oppslag: Rundsteke/form.
Rask: f:a. 40 min.
Steketid: Ca. 220°C, 35 min.
Viktoria r d
BETJEN'!'
Bildet under viser våre betjente disker - serie 400
Fra venstre ser de disktype: 406-402-404-406-401
På bakvegg er underskap, brødhyller og speilkasser
Våre disk1øsninger gir god omsetning og hygienisk presentasjon av Deres bakevarer.
Vår bakeriinnredning serie 400 er monduloppbygd og kan komponeres sammen til flere løsninger. også sammen med serie 700 kafeløsning. Våre bakeri og kafe innredninger vil gi Dem en eksklusiv og delikat eksponering av Deres konditorvarer, bakverk. påsmurte varer, kaffe. etc. Vårt finna har levert Betjente og Selvbetjente innredninger over hele Norge og får stadig positive tilbakemeldinger på design, enkel montering, rengjøring. service på kjøleenhet og praktiske løsninger. Vi tegner og planlegger i samarbeid med våre kunder for å få en maksimal utnyttelse av disponibelt areal og en praktisk løsning.
KOMPIETTE BAKERI-INNREDNINGER. BETJENTE OG sav. BETJENTE BAKERIAVDE UNGER · BAKE OFF -KAFFEIRAKTERE · BORD · STOLER ETC. UTTEGNING OG PLANLEGGING
Geir Brekke.
Baker- oa konditorlinjen i Trondheim stiller ut
Arne W Wisth
Lærlingecrinn III, Baker og Konditor, ved Trondheim kokk- og stuerrskole forbereder seg nå til svenneprøven. Samrlige er i bedrift nå , men skal en nå i fire måneder perfeksjonere seg ved skolen før de går opp til fagprøven. I februar lagde klassen en utstilling under ledelse av deres faglærer Sidsel Hernes. Utstillingen ble presen-
tert i skolens kantine og vakte stor oppmerksomhet. Det ene bildet viser klassen hvor følgende for tiden går: Renate Frenzel, Eriksens Bakeri & Konditori, Sandnessjøen, Espen Larsen, Erichsen Konditori , Trondheim, Anita Lium, Wilh . Hoff NS, Flatåsen, Ole Andre Olsson, OKN, Steinkjer, Morten Sevaldsen, Tor Sevaldsen, Kristiansund, Tove Slemmen,
Molde Bakeri NS, Erik Storhaug, OKN, Steinkjer og Rune Søraker, Rosenborg Dampbakeri, Trondheim. Ingrid Håseth, Bud Bakeri NS, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Det andre bildet viser ett av de utstilte arbeidene fra utstillingen.
Tralleovner for 1, 2 eller 4 traller
• Baker alt fra lette og luftige konditorvarer til grovt brød - alltid med godt resultat
• Et pålitelig dampsystem som kun trenger 20 sek. på å omdanne 3-8 liter vann til damp ved 250°C, avhengig av modell
• Stor kapasitet; fra 140 til 750 kg deig pr. time
• Effektivt, velbalansert luftsirkulasjonssystem
Schjelderups
