Baker & Konditor 3. utg. 1992 91. Årgang

FLER OG FLER VELGER FREMO FOR

KVALITET!

Karl Slgernes A/S , Avd. Aker Brygge , Oslo

H. A Brun A/S , Klingenberggt. , Oslo

H. A. Brun A/S , Brugata Oslo

H. A Brun A/S Roald Amundsens gt. Oslo

H A Brun A/S , Parkvn ., Oslo

Baker Hansen A/S , avd Grense Svingen, Oslo

Baker Hansen A/S , a v d. Bekkestua , Oslo

Baker Hansen A/S , avd. Ringen Os lo

Baker Hansen A/S , Birkelunden Thv Meyersgt. 33 Os l o

Baker Hansen A/S , Valkyriegt. , Oslo

Baker Hansen A/S , avd Storo Sente r, Os lo

Baker Hansen A/S , a v d. NAF Huset, Oslo

Baker Hansen A/S , avd. Sandvika

Baker Hansen A/S , avd. Ullevål Stadion Oslo

W. B. Samson A/S , Arendalsgt. Oslo

W. B Samson A/S, Carl Bemer, Oslo

W. B Samson A/S , Avd. Oppsal, Oslo

W. B. Samson A/S , Avd. Frognervn. , Oslo

W B Samson A/S , Avd Egertorvet , Oslo

Karl P. Nordby , Tveita Senter , Oslo

Karl P. Nordby , Youngstorget 3 Oslo

Karl P. Nordby , Akersgt. 18 Oslo

Karl P Nordby ,

Chri stian ia Glassmagasin , Oslo

Martin Nordby , avd. Bogerud , Oslo Martin Nordby , avd CC Majorstua , Oslo

H K. Fashion , Haugerud Senteret Osl o Kneipen og Loffen , Trondhe imsv n Oslo

Karl Slgernes A/S , Cafe Marie Østerås

Karl Sigernes A/S , Nye Holmensenteret , Nesbru

LIiie Kringle , Nittedal ..

Baker Trygve Thorsen A/S , Avd Lillestrøm, Lillestrøm

Ekco Bakerier A/S , Avd. Løvenstad, Oslo

Hjemmebakeriet A/S , Avd Ei dsvoll , Eidsvoll

Næstad Bakeri , Elverum

Kjelstad Bakeri A/S , Lena

Ruuds Bakeri & Konditori A/S , Av d T-Pris , Fredri k stad

R. Gravdals Bakeri & Konditori A/S , ~~t~~':P~is

Konditori A/S , Avd Strøget Drammen

Leif Thoen Brødfabrikk ,

Prof Smiths Alle 48 Drammen

Fjell Nærkjøp , Drammen

Høybakks Konditori , Mjøndalen

Ivar Åshelm Bakeri & Konditori A/S , Geithus

0. Sørensen Jr. , Kongsberg

0. Sørensen Jr. , Nymoens Torg , Kongsberg

0. Sørensen Jr. , avd Storgt. , Kongsberg

Kjell Narum A/S , Hønefoss

S. Thorstensen A/S , Avd. Horten

Bjørn Kr. NIisen Bakeri & Konditori , avd Borevn " Horten

Bjørn Kr. Nilsen Bakeri & Konditori , ~~t;r~ra~k~r~'l"~ondltori A/S , Avd Dampejordet , Horten

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Storgt. , Horten

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd. Borgheim

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Te ie Torv Nøtterøy

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Øvregt. , Tønsberg

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Farmandstredet , Tønsberg

Nøtterø Bakeri & Konditori , Avd. Torvet , Tønsberg

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Stokke

S. Thorstensen A/S , Avd. Farmandsveien Tønsberg

Jensens Condltorl A/S , Larvik

Johs. E. Sæther , Avd. Borgen , Stokke

M. Marcussens Eftf., Avd. Alles Lavpris, Stokke

Johs. E. Sæther , Avd. Sanda Dagligvare , Holmestrand

Dallas Kro, Revetal

Dahls Bakeri , Porsgrunn

New A/S Down Town Porsgrunn

Tellefsens Bakeri , Kragerø

Knutsens Bakeri , Lillesand

Jørgensen & Co , Bakeri & Kafe , Arendal

Sam Berg A/S , avd Arendal

Knut Moseid Bakeri , Mosby

Otto Geheb A/S , Avd. Markensgt. 41 Kristiansand

Otto Geheb A/S , Avd. Sørlandssenteret, Kristiansand

Oktanten Kafe , Sørlansparken , Krist iansand

Mandal Aktiebakeri , Mandal

Schmidts Dampbakeri , Avd. Øvrebyen ,Mandal

Sørlandsbageren A/S, Sira

Varhaug Handelslag, Varhaug

Haralds Konditori A/S , Stavanger

Sentralbakeri A/S , Goggen Kvadrat Stavanger

Finns Konditori A/S, Stavanger

Fredriks Bakeri & Konditori , Stavanger

Skagen Brygge Hotell , Stavanger

Gaman-Bakeriet A/S , avd Økonom , Stavanger

Ferd Bruun Eftf A/S , Damsgårdvn 109 , Solheimsviken

Ekko Flåten , Flåtensenteret , Os Vik Dampbakeri A/S , Vik i Sogn Årdal S-lag , Øvre Årdal

Nye Nybø A/S , Florø

Tunholds Bakeri A/S , avd Stryn

Tunhold Bakeri A/S , Nordljorde id Olrud Basarene Hamar

Olrudsenteret Hamar

Hedemark S-lag , Harnar

H O Ringsals Eftf Gran

Molde Bakeri A/S , Storgt., Molde

R. Jordet , Berkåk

Gaman-Bakeriet A/S , Avd. Orkla S-lag , Skei

Gaman-Bakeriet A/S , Avd. Domus Orkanger Orkange r Domus Varehus , Sunndalsøra

Sunndal Supermarked , Sunndalsøra

B. Jorfald A/S , Kristiansund N.

Lund Bakeri & Condltori A/S, Kyrkseterøra

Rosenborg Bakeri A/S , Avd Kakehuset, Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd City Syd , Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S, Avd Bunnpris Skotten Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Av d

Bunnpris Flåt åsen , Trondheim Rosenborg Bakeri A/S , Avd Bunnpris Nidarvoll , Trondhe im Rosenborg Baker i A/S , A vd KBS Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd Søndregt. , Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd Kongensgt. , Trondhe im Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Rosenborggt., Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd. B Lund Dagligvare

Tessemvei 2, Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd Lykke , Tonstad , Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Avd City Syd , Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd. 16, Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd. 1 , Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Avd Trondos Ko l stad , Trondheim

Byåsen Bakeri , Avd Dronningensgt Trondheim

Byåsen Bakeri , Avd Ø Rosten, Trondheim

Byåsen Bakeri , Avd He imdal , Trondheim

Kneippen Epa , Stavanger Bakehuset Kneippen , Salicat Arkaden Stavanger

Mesterbageren A/S , Stavanger

Mesterbageren A/S , Forus

Sentralbakeriet A/S, Bryne Sentrum , Bryne

Gaman-Bakeriet A/S, Hommersåk Handelslag Hommerså k

Sentralbakeriet A/S, Avd Det Kvide Hus Sandnes

Gaman-Bakeriet A/S , HøJ,'and forbruk , Sandnes

~oD~~sk~åa:~:i ~te~~\ Sandnes

Gaman-Bakeriet A/S , ~øyland forbruk , Kvernland

Klepp Konditori , Avd Domus, Bryne

Klepp Konditori , Avd Klepp Handelslag , Klepp

Sola Konditori , Sola Krossen , Sola

Toftes bakeri , Sæbøvik

Hjelles Bakeri A/S , Avd Voss

Hjelles Bakeri , Vangen Autosenter , Voss

Hjelles Bakeri A/S , Avd Bekkjarvik , Bekkjarvik

Hjelles Bakeri A/S , Birkebeinergården , Bergen

Hjelles Bakeri A/S , Avd Ulvedal Torg Bergen

Trofe Lindås Senter A/S , Bergen

Appetitten Fast Food, Galleriet Bergen

Martens Bake Off A/S , Åsane Senter , Bergen

Solbrød A/S , Det Gode Hjørnet, Bergen

Dille! Martens A/S, Kokstad , Bergen

Byåsen Bakeri, Rema Stormarked, Trondheim

Byåsen Bakeri A/S , Avd Lykke Nyborg, Trondheim

Brødfabrikken A/S , Avd. Dronningensgt. , Trondheim

E. Erlchsens Condltorl , Nordregt. , Trondheim

Helgesens Bakeri & Condltori A/S, Citypassasjen , Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Avd Fosen S-lag, Brekstad

Gaman-Bakeriet A/S Avd Domus Varehus Stjørdal

Holm Bakeri , Stjørdal

Trio Bakeri & Konditori A/S , Åfjord

Petter Nervik A/S , Avd Magneten , Levanger

Hilmar Olsen , Steink jær

lnnherredsbakeriet A/S , Verdal

Petter Nervik A/S , Avd Magneten, Levanger

Hilmar Olsen , avd Pri x, Ste inkjær

Ottos Bakeri A/S , avd Domus Steinkjær

A. Hamstad Bakeri & Konditori , Avd ABC senteret , Namsos

A Hamstad Bakeri & Konditori , Avd Remasenteret , Namsos

Domus Varehus , Mo i Rana

Domus Varehus , Finnsnes

Johnsens Bakeri A/S , Finnsnes

Johnsens Bakeri A/S , Avd Domus , Finnsnes

Sørreisa Bakeri & Konditori , Andselv

BAKER·KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Redaktør: Direktør Svein Flesland

Fagredaktører: Roy Tellefse n H aakon Hals

R edaksjonssekretæ r : Arne W Wisth

Red aksjo n og abon nementsav delin g: Hoffsbakken I , Skøyen , 0277 Oslo.

Tlf.: (02) 50 40 80

Abonnement kr . 350,- pr. å r fri tt til sendt.

Annonsesjef: Bente B Amundsen

Annonsemateriell se nde s: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre U llern. 0311 Oslo.

T lf. : (02) 73 17 10 Telefaks (02) 73 16 90. Be søksad resse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo

Lay -o ut og grafisk produksjon: FagMedia a s , Oslo

ISSN 0005-4062

Redaksjonen avsl uttet: 3. mars 1992

GratuleJrer NHO - håper myndighetAcne forstår språket:

rer til R egjeri ngen datert 17. februar i år, tar

Næringslirets Hovedorganisasjon opp spørsmået om koordinering og prioritering av lover og forskrifter innen helse. miljø og sikkerhet. NHO kommer innledningsvis inn på forskrift om internkontroll. som trådte i kraft I januar 1992. F orskrif~ ten forlanger systematikk i helse-, miUØ- og sikkerhetsarheid i bedriftene Fire departementerforvalterforskriften

0 skifrer , friere:et kommer i dag så ange ulike innspill ji-a myndighetene at dette kompliserer et systematisk arbeid. Det gjelder generelt. men situasjonen hlir spesielt mnsk e lig i små og mellomstore bedrifter. Hi ert enkelt innspill (forskrifi eller kra,·) kan isolert sett være fornuftig, men totalt hlir situasjonen mnskelig å handtere håde a, , antallet og den manglende koordinering Det skorter hc1Cle på arbeidsmessige og økonomiske ressurser i bedriftene for å kunne følge opp. For den enkelte bedriftsleder fører det til oppgitthet, skuffelse og ji-ustrasjon på grunn ar manglende forståelse for bedriften s situasjon.

Det er summen m · krav i form m • nye arbeidsoppgm er og økonomiske utt e llinger som er avgjørende for hedr(ftene. Det kan virke som de økonomiske konsehensene i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig utredet . De enkelte departementer / etater ser hare h, •a deres egne krav mec(/Ører. Isolert sett kan det enkelte krav også ofte ,·irke beskjedent. men summen hlir stor.

/

v edlegg har vi listet opp en del nye krav / tiltakfra ulike departementer / etater som mange norske produksjonsbedrifter nå møter innen HMS-omr ådet. Oversikten viser at det er et stort antall, at de er for dårlig koordinert og at de sam l ede kostnaderfor næringslivet er betydelige.

N

HO avslutter sitt hrev med følgende: - Kontakten med våre medlemmer viser at dette oppfattes som et ali ·orlig problem som det haster å gjøre noe med. Vi foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe på høyt plan mellom myndighetene og næringsliret

NHO ønsker å drøfte disse spørsmålene nærmere. og her om et møte om saken snarest mulig. Bak er- og Konditormestrenes Land!)forening ser med stor tilfredshet på dette utspill ove1for regjeringen. Det er så å si ordrett det samme som vi tok opp med Næringslivets Ho vedorganisasjon og senere i BK.

Det er bare sørgelig at det tar så lang tid å få myndighetene til å forstå hvor skoen trykker i vårt næringsliv. Først når myndighetene forstår dette og gjør noe aktivt med det, vil v i kunne påregne at optimismen og pågangsmotet øker innenfor 11æringsli1 •et. Da vil arbeidsplassene komme etter hvert

Svein !f{es{and

Smakfullt kakefyll Solveig tilbake i bransjen igjen

mars. Tidliger e jobbe t hun hos Søren lsvald og var kjent for sitt h yggelige og åpne fremferd. I 1988 søkte hun imidlertid ly kken i en annen bransje

...

Banana Puree er en smakfull bananblanding som egner seg godt som kakefyll. Om den er å få i Norge vet vi ikke. men hvis man kontakter Chi-

quita Brands. Inc, Processed Fruit. P.O. Box 400. 3330 AK Zwijndrecht. i Nederland kan man nok få fler opplysninger.

Solveig Aas Johansen er ansatt i UNIBAK a/ s fra I.

Solveigs nye arbeidsoppgave vil være s alg over telefon til områder nord for Trøndelag. kombinert med vanlige kontorfunksjoner. M e d dette styrker UNIBAK a/s sin kontorfunksjon for å bli et enda bedre service-organ for bakerbransjen

Musa so:m vakte internasjonal opp:merkso:mhet

Et bakeri på vestlandet kom i vinter i mediaenes fokus Og la det være sagt med en gang, de følte seg meget brydd over omtalen. En av deres faste kunder hadde nemlig til sin og familiens skrekk funnet en død mus innbakt i brødet de hadde ...

kjøpt. Lokalavisene kastet seg over " sensasjonen•·. Riksavisene og radioen fulgte opp Da vi fikk Argus-posen med avisutklipp over hva som hadde skjedd på bakerfronten siste måned var " musa i brødet " omtalt på omlag 20 % av disse.

Mest oppsiktsvekkende var at ærverdige " The Guardian ' " i England omtalte episoden De slo opp med at Næringsmiddelkontrollen hadde uttalt at det hele var jo bare et spørsm å l om smak . siden bakerovnens 250 grader nok hadde drept alle

bakterier. De henviste til at nyheten også var omtalt i " Neue Ziiricher Zeitung " Vi tipper at nyheten ennå i lang tid vil versere i verdenspressen. Ikke hver dag en nor s k baker får slik verdensomspennende omtale. ..i

SANCASSIANO

lian noen utf'ordre Hatt/ing på frosne runds;tykker?

Når det gjelder levering av frosne bakte rundstykker til dagligvarehandelen er det danske firmaet Hatting ubestridt størst. Gjennom sin distributør Br. E. Brynildsen a/s dekker de 85 % av markedet. Det er i slike øyeblikk en spør seg: Kan ikke den lokale baker eller andre trenge inn på dette markedet?

De eneste som har kastet seg inn på markedet i større stil med halvfabrikerte rundstykker er Bakers.

I Bergen har ele i elet siste klart å opparbeide seg 50% av markedet. Men Bergen er også det eneste området de hittil har valgt å "konkurrere" i. Siden Nora som eier Bakers i tillegg til Martens. har valgt å bruke Manens-navnet som bergenserne kjenner så er vel dette noe av årsaken til denne store markedsandelen.

En annen ting er prisen. Man har levert til priser ned mot kr.7.90 for 12 rundstykker. Noe slikt kan man da ikke tjene penger på! Er det slik de

videre skal erobre markedsandeler?

Firmaet Br. E. Brynildsen har sitt hovedkvarter i nettopp Bergen. Direktør Tore Johan Skjensvolcl i finnaet svarte slik cia vi spurte han om utviklingen i Bergen: - Er dere i ferd med å tape markedet på hjemmebane?

- Her er det tydelig at pris og Martensnavnet står sterkt i bildet. To viktige faktorer her i Bergen som Bakers --spiller·· på. Noe lignende ville nok vært vanskelig i for eksempel Oslo hvor navnet Manens nesten ikke er kjent. Hvor lenge dette vil vare er et åpent spørsmål. Slik Bakers driver vet alle at elet ikke er penger i elet ele bedriver. Vi har hele tiden satset på kvalitet og fornuftige priser.

- Men hvis Bakers brer seg utover landet?

- Her m å jeg nevne to faktorer som kommer inn. Frakttillegg og salgsnettet. Vi har et godt utbygget nett. Her kommer også kvalitet sterkt inn. og vi vet hva forbruker vil ha. På disse områder ligger vi milevis foran andre. og konkurrentene vil nok også få vanskeligheter å konkuITere på pris under slike forhold.

Administrerende direktør i Bakers Roar Hoel, svarer slik:

- Vi har ikke et riksdekkende salgsapparat for grossistdistribuerte varer. men vi synes absolutt det er på tide at danskeide Hatting får konkurranse fra norsk produsent. Hatting har fått operere nærn1est alene på dette markedet i alt for mange år. og har kanskje med den bakgrunn fått ut meget gode priser. Vår lansering i Bergensmarkedet viser at våre produkter er konkuITanseduktige, pga. høy kvalitet og det meget gode merkenavnet som Martens er. Vi har merket oss lavere priser fra Hatting i Bergens-området i elet siste. Likevel er det klan at vi er konkurransedyktige. For elet første har Manens en noe mindre pakning enn Hatting. for elet andre har vi betydelig lavere fraktkostnader. sier Hoel og forsikrer at Bakers tjener penger. også på dypfryste rundstykker.

- Har Bakers tenkt å konkuITere med Hatting på riksba•J SIS.

- Dette er noe vi selvsagt vurderer på bakgrunn av resu 1tatene i Bergen og fordi det bør være plass for en norsk produsent på markedet. Noe mer kan jeg ikke love om dette på nåværende tidspunkt.

Alle vet at konkurranse kan være sunt. Men hvem kan kon-

L.crlingeko,ntrakt

Denne lærlingekontrakten fra Danmark kan kanskje være til ettertanke. Tidene har tross alt forandret seg noe siden den gang.

Ucli den Hellige Trefoldighets Navn ere vi Underskrevne saaledes contraheret og forenet, nemlig, at jeg Underskrevne Chresten Aarslev Borger og Bager her i Aalborg haver andtaget Ammond Knudsens Søn fra

Lersøe Anders Ammondsen at lære det ærlige og lovlige Bager Haandværk udi 7 Aar. Og Begynder hans lære Aar fra Tiid jeg Anders Ammondsen forpligter mig udi samme min lære Aar at forholde mig ærlig, Troe og Flittig, som en Læredreng vel sømmer og Anstaaer, samt at være min lære Mester og Mesterinde, saavel som mine Svenne, hørig og lydig i Alle Anstændige og sømmelige ting. Saa lover jeg Chresten

Aarslev at forskaffe Drengen Anders Ammondsen i samme sin lære Aa1r hans nødtørftige

Roar Hoel

kuITere med Hatting i tillegg til Bakers?

Investeringer i slike opplegg kan dreie seg om ti-talls millioner kroner. Mange ti-talls! Hvem kan tåle slike belastninger"! 1 dag tror vi ikke elet er noe i Norge som kan elet. Med EØS-avtale og eventuell! tilknyting til EF vil situasjonen være en annen.

Når det gjelder norske forhold så satses elet på kvalitet. uten tilsetningsstoffer slik det er i dag. Hva fremtiden vil bringe er en annen sak som vil være av stor interesse for resten av vår bakerstand. I den anledning vet vi at Matforsk er interessert i et forskningsprosjekt når elet gjelder halvfabrikata.

Arne W. Wisth

anno 1797

Underholdning af 011, Mad og Klæder, saa og at holde ham Skattefrie og hannem at holde til ald Gudsfrygt samt Undervisning og Lærdom i Haandværket, saa at han forsvarlig i sin Tiid for Svend kan Passere. Og naar han efter Udstanden lære Aar fra mig bliver Demiteret lover jeg at give ham en forsvarlig Klædning, 6 Skjorter og 2 sæt Lintøy. Og skulde jeg Anders Ammondsen Nat eller Dag uden Forlov og tilladelse undvige af min Mester Huus, som Gud Forbyde, da at staae et Fierding Aar længere i Lære.

Og skal saa denne Contrait af os paa alle Sider, næst Guds Biestand , saaledes holdes og Efterkommes Uvigeligen i alle Optænkelige Maader, som foreskrevet staaer. Til hvis Bekræftelse vi enhver herpaa med Egen Haandskrift Bekræfter.

Aalborg, d. 24. Sept. 1797. C. Aarslev

Anders Amonsen Til vitterlighed og som Forlover for Drengen underskriver og Forseiler.

Oluf Krogbæk Cresten Gyrsting

Doseringsaulegg som kau bli alleJUauuseie

Det finnes flere doseringsanlegg på markedet i dag. De fleste forbeholdt de største bakeriene. Da "Din Baker" holdt sitt fagseminar på Gol i begynnelsen av februar ble en "åpenbaring" av et doseringsanlegg fra Sunndalsøra presentert. Et anlegg som bare koster femtedelen av hva et tilsvarene anlegg koster i dag.

Aqua Produkter a/s på Sunndalsøra driver vanligvis med doseringsanlegg for foring av oppdrettsfisk. Baker Jon Egil Johansen fikk ideen om at dette måtte da også passe inn i produksjonsprosessen i bakeriene. Gjennom samtaler med Peder Anders Rød ved Aqua Produkter tok ideen fart og man begynte å utvikle et anlegg.

Prototypen av dette anlegget

tok Johansen med seg på en tilhenger til fagseminaret på Gol. og et trettitalls bakere fikk et inntrykk av produktet.

- Det var nænnest et unikum. kan Arvid Fjære i ·•Din Baker" fortelle. - Når vi holder våre fagseminarer tar vi ofte opp hvordan man kan finne fram til lønnsomme prosjekter. Vi legger vekt på energiøkonomisering og hvordan spare strøm. Denne doseringsmaskinen var midt i blinken. Den er ryddigere. sikrere og investeringen er jo så lav at dette må være av interesse for

de fleste Vi ser med stor interesse på den videre utviklingen.

B a ker Jon Egil Johansen har hatt anlegget til utprøving siden november: - Anlegget vi har montert er ikke ferdig utbygget. Det regner vi vil skje fram mot Sam-ba-ko-messen i Sarpsborg, hvor vi håper å presentere anlegget. Jeg har stor tro på dette og bare prisen vil nok gjøre dette til en stor salgsartikkel. Vi regner med en prislapp på 60 - 70 tusen kroner. så når vi vet at tilsvarende anlegg i bruk i dag ligger opp mot en halv million i innkjøp

Baker ./011 Egil .lo ha11se11 foran protatrpen m· daseri11gsa11/egget.

så er dette revolusjonere nde Anlegget kan bygges ut etter behov. både når det gjelder siloer og størrelsen på disse. Hvis ønsket kan man få skreddersydde løsninger. Bakeriene kan her spare store utgifter på bemanning

Anlegget måler ikke ingrediensene i vekt. men i mengde Datahjernen tar i mot ulike oppskrifter og dos ere r ut n øyaktig mengde som slippes ut fra si loene . Forekommer det aldri feil?

Hvis en passer på å ha fulle siloer har vi aldri merket at noe går galt. Vi har vært storlig fornøyd i prøve perioden, kan Jon Egil Johansen fortelle.

Bakerbransjen vil nok ha øynene åpne for doseringsanlegget i den nære fremtid. Et anlegg som kan resultere i storproduksjon for Aqua Produkter på Sunndalsøra

Arne W. Wisth

Bjørn til hele verden Ansettelser

12 km fra København sentrum ligger Brøndby. Der har a/s Wodschow & Co sine produksjonslokaler. Deres eneste produkt er Bjørn Varimixere med tilbehør. Et produkt som er blitt en verdensartikkel av de store. siden mixerne leveres over hele verden i dag. Her hjemme har vi kjent ·•Bjørn·· i 35 år, og siden 1978 er det Lund & Horni som har stått for salget til norske kunder. Utgangspunktet for populariteten er vel i første rekke dens robuste konstruksjon som gjør den til en "a rbeidshest'" man kan stole på. Avansert datateknologi har etter hvert kommet inn.spesielt gjelder det de største modellene. I den 4000 kvadratmeter store fabrikken i Brøndby går produksjonen fremdeles for fullt Alle vil ha den så vi regner med at ·•Bjørnen·· fo11satt i mange år vil være å finne som fast inventar i mange norske bakerier.

NY-MO-Line Inventar a/s ansatte i november i fjor Jan Lorentzen som eksponsjef. Tidligere var han ekspo11sjef for Fremo Danmark i 16 år.

Jublle111U på Hitra

Hitrabakst a/s startet sin virksomhet i 1977. Bedriften kan i dag tilby over 140 forskjellige bakervarer og har 14 ansatte.

Det var de to bakerne Arnold Hjertaas og Kjell Faxvaag som den gang slo seg sammen til en bedrift, etter at de hver for seg hadde drevet egne bakerier i flere år. Det har blitt en solid bedrift som jevnlig har økt sin produksjon som nå ligger på omkring 6 millioner kroner årlig. Den siste nyinvesteringen var en bollemaskin som produserer 7 .000 boller i timen.

Markeringen av at de fyller 15 år blir 4. juli.

Når du ko11111Uer til landsmøtet

Et sted som er verdt et besøk når du er i Molde er det virksomme fiskeværet Bud, som ligger ytterst på Romsdalskysten. Utenfor ligger storhavet, og seiler du rett vestover stopper ikke havet før du råker Grønlands sydspiss. I forrige nummer av BK nevnte vi at på 15 - 1600 tallet var Bud det største handelssted mellom Bergen og Trondheim. På en bautastein på Ergan, som er Buds utkikkspunkt finner man vitnemålet om at her ble det siste riksmøtet i Norge (før dansketiden) holdt i 1533.

På grunn av sin geografiske beliggenhet og skipsleia like utenfor var Ergan senter for tyskernes aktiviteter under andre verdenskrig Hele fjellet er uthulet og her kan du med lykt eller fakkel utforske de mange tunneller og underjordiske byggverk som tyskerne bygde for å forsvare seg mot angrep fra sjøsiden. Det er å anbefale å ta med en god lykt og varme klær når du skal utforske Ergan ''innvendig".

Bud kirke fra 1717 er en attraksjon Det er ikke mange kirker som kan skilte med en altertavle fra 1717. Kuppelen

er helt spesiell. og var i tidligere tider seilmerke for fiskerne. Under krigen måtte kuppelen tas ned fordi den lå i siktelinjen for tyskernes kanoner.

Naturen byr på mange fritidssysler. Fisken biter villig om du stiller deg opp på bergknausene. Strendene byr på spennende opplevelser for blant annet barna. som her kan finne alt av rariteter som skylles i land fra storhavet. For ikke å snakke om at her kan en komplettere skjellsamlingen. Vil du studere fuglelivet finnes

Brød er ''g1llll" i Sverige

Da svenskene ikke fikk så mange gull i Albertville slik som oss nordmenn så hadde ...

de grunn til å være misunnelige Men det er et annet "g ull " som bak.erne i Norge kan være

De fleste leverandører og messefarere er for tiden mest opptatt av de store internasjonale messene. Blant annet IBA som arrangeres i Berlin i midten av mai.

Denne messen er imidlertid stor og uoversiktlig og man trenger spesiell kompetanse for å danne seg et bilde av aktuelt utstyr for det norske mark.ed. Utstillingen har som sådan et begrenset publikum. For mindre og mellomstore

bakeribedrifter vil årets høydepunkt bli i Sarpsborg 3. - 4 oktober. Da arrangeres nemlig SAM-BA-KO -messen for fjerde gang. Messen har over tid utviklet seg til å bli en god eksponering for leverandører til norske bakere. Utstyret som fremvises er spesielt beregnet for norske forhold. Norske salgsrepresentanter har god tid til å forklare og demonstrere sine produkter overfor potensielle kjøpere. Dette gir en god

misunnelig på svensk.ene for - nemlig brød

Under tiårsperioden 1980 -

Kirk e n med kuppelen på plass. et fuglefjell bestående hovedsaklig av krykkje like i nærheten

Det finnes to bra campingplasser med hytter i Bud, men veien er ikke lang tilbake til Molde , så du slipper kanskje å tenke på det. Buss går det fra Molde bussholdeplass i sentrum , og med privatbilen er du på Bud i løpet av en liten halvtime.

1990 steg brødprisene mer enn andre matpriser i Sverige Brødet holdt ikke bare jevnt steg med inflasjonen i den tiden , den lå en bra bit over konsumentprisene

personlig kontakt som både selgere og kjøpere setter stor pris på.

Derfor er det av stor viktighet at norske bakere støtter opp om messen. De norske maskinleverandører bruker store ressurser på å bringe høyaktuellt utstyr til Norge. Det meste av utstyret som bringes til messen er ikke solgt på forhånd, og innebærer en satsing fra leverandørens side. Det ligger an til mange muligheter for gode

kjøp i løpet av messen. Skaff deg og din bedrift nye impulser ved å møte opp på Norges eneste bakerimesse. Dermed støtter du både arrangør og leverandører som deltar. Din deltagelse styrer SAM-BAKO-messens framtid. Sørg for at det blir en norsk bakerimesse også om tre år!

Gunnar Clifford

ReDeksjoner etter besøk i iu1

Matforsks viktigste oppgave er å være nyttig for den norske næringsmiddelindustrien, bl.a. bakebransjen. Det betyr at Matforsk skal arbeide med spørsmål som er viktige for bransjen både på kort og lang sikt, og gjennom det skape muligheter, løse problemer og øke kunnskapen hos små og store bedrifter.

For å klare denne oppgaven er det viktig at instituttet har god kontakt med de bransjene som skal betjenes, bl.a. gjennom de rådgivende utvalgene. Vi må også lære av det som skjer innen internasjonal forskning. både i forskningsinstitusjoner og 1 store internasjonale bedrifter som driver egen forskning. Det er viktig å være orientert om det som rører seg i andre land for å ivareta de langsiktige perspektivene i forskningen for vår egen bransje.

Med dette som utgangspunkt reiste Matforsks Rådgivende utvalg for cereal forskning sammen med fire Matforsk-medarbeidere på en tredagers studietur til Nederland og Belgia i fjor høst. Vi besøkte blant annet den nederlandske forskningsorganisasjonen TNO og den belgiske leverandørbedriften Puratos. i tillegg til NHOs EF-kontor og EF-kommisjonens landbruksavdeling.

Oppdrag og teknologi

TNO i Nederland er ett av de få instituttene som innen området næringsmidler kan sammenlignes med Matforsk når det gjelder arbeidsområder. mål for virksomheten og finansiering. Flere av oss hadde besøkt instituttet tidligere , og det er skjedd en delvesentlige endringer i løpet av de siste årene. Avdelingen for teknologisk cerealforskning ligger i

Wageningen. Tidligere lå også avdelingen for bioteknologi og kjemi her. men den ble i fjor flyttet til hovedkontoret i Zeist sammen med resten av divisjonen for ernæring og næringsmidler.

TNO har lenge hatt status som et meget avansert institutt når det gjelder næringsmiddelteknologi Det er satset mye på å utvikle automatisert prosessutstyr og drive opplæring av bransjen i bruk av slikt utstyr.

TNO har vært ledende f. eks innen utvikling av frosne deiger og bake off. I dag imponerte

imidlertid ikke instituttet på samme måte som tidligere. Vi tror det er flere årsaker til det:

Finansieringen er forandret

Basisfinansieringen som kan brukes til generell forskning og utvikling for hele bransjen, utgjør nå bare ca. 20 prosent av budsjettet. Resten er basert på oppdrag og direkte prosjektstøtte. Det betyr at det er blitt mindre rom til videreutvikling og kompetanse-oppbygging. Fra å være ledende innen teknologiutvikling , drives det nå med utstyr som er " gammeldags' ' i forhold til det som finnes i mange norske bakerier. Mesteparten av virksomheten konsentrerer seg om oppdrag og bærer på mange måter preg

TNO har rnyset mye på utvikling ai · automatisert prosessutstyr.

av en hånd til munn-tilværelse som tapper instituttet for mer kompetanse enn det rekker å bygge opp gjennom forskning.

Avstand til biokjemisk forskning

Det har utvilsomt vært et tap for cerealavdelingen at den generelle kjemiske og biokjemiske forskningen er flyttet til en annen by. Selv om det er små avstander i Nederland , kan ikke det kompensere for tapet av den daglige nærheten og muligheten til felles problemløsning i det daglige arbeidet mellom teknologi og biokjemi. Dette bar da også de prosjektene vi fikk presentert preg av, bl.a. et arbeid med å redusere fettinnholdet i wienerdeiger. For å oppnå gode resultater er det nødvendig å nærme seg baketekniske problemer både fra en teknologisk og en biokjemisk synsvinkel. Den

Fra besøk hos Puratos.

muligheten er blitt dårligere i den nye TNO-organisasjonen.

Forskning for egne produkter

Den belgiske leverandørbedriften Puratos imponerte på mange måter langt mer enn TNO. Her satses det stort på meget avansert og seriøs forskning. Vi ble godt mottatt og fikk en grundig omvisning i prøvebakeriene i tilknytning til forskningsenheten. Men selve forskningsen het en var lukket for oss. Formålet med forskning i slike bedrifter er først og fremst å øke salget av egne produkter ved å være tidlig ute med å utnytte ny kunnskap i forbedring av produktene. Det li gger i slike bedrifters natur at de hverken kan eller vil bidra til at kunnskapen blir tilgjengelig for en hel bransje , annet enn via deres egne produkter.

Matforsk gir muligheter

Det er bare svært store bedrifter som har kapasitet og ressurser til å drive avansert forskning i egen regi. Innen bakebransjen som hovedsaklig består av små og mellomstore bedrifter, er det også få bedrifter som vil ha mulighet til å dekke sitt behov for ny kunnskap gjennom oppdragsforskning i forskningsinstitusjoner. Den basisfinansieringen som er grunnlag for driften til Matforsk, gir derfor bransjen et godt utgangspunkt:

L9Dasjonale forskning~miljøer

* Kunnskap og resultater er tilgjengelig for alle.

* Mulighet til faglig fordypning og kompetanseoppbygging med tanke på å skulle løse bransjens problemer i framtiden

* Mulighet til uavhengig

forskning som et korrektiv til de store konsernenes markedsføring.

* Tverrfaglig samarbeide som gir tilgang på mer kompetanse for den enkelte bransje.

Hvor godt Matforsk skal lykkes i å være nyttig for den

norske bakerbransjen, er likevel avhengig av at instituttet har dyktige og engasjerte medarbeidere. Det er det instituttets ansvar til enhver tid å sørge for. Men det er også avhengig av kontakt med og innspill fra bransjen. Det er bransjens ansvar. og samtidig en mulighet som bør utnyttes.

Otto Geheb, Per Fredriksen, Ellen Mosleth og Anne Ditlefsen

Start EF-forberedelsene på styreplan

Bedriftenes styre er i fokus som aldri før. Hva foregår bak de lukkede dører?

En rask, global rundtur viser at styrene er opptatt av ulike problemstillinger. Amerikanske styrer bruker for mye tid på å beskytte seg selv mot personlig ansvar og bedriften mot uvennlige oppkjøp. Japanske styrer er store og langsomme. For beboere på en liten øy kan dette være greit , men ikke for globale konsern Kinesiske styrer holder forretningen innen familien. De har imidlertid erfart at familien kan være en like god grobunn for korrupsjon som for utvikling av forretningsmessige ferdigheter. Britiske styrer er klikker som engster seg for å bli kjøpt opp av amerikanerne. Her hjemme er vi, som en følge av flere konkurser, opptatt av at styrets ansvar skjerpes. Mange ser også styret som en mulighet til å tilføre bedriften nyttig kompetanse og nettverk. I "styreformutvalgets innstilling" som forelå før jul, presiseres det at styret har ansvaret for: måloppfyllelse, effektiv drift og tapte muligheter. For egen del legger jeg til at styret har et ansvar for at bedriften er i form til å møte den nye markedssituasjonen i Europa, samt å utnytte de nye muligheter dette gir.

I EØS gjennomføres nå nye regler som gjør det enklere å kjøpe og eie aksjer på tvers av landegrensene i Europa. Likeledes blir det lettere å gjennomføre utenlandsetableringer. Har bedriftens styre diskutert

eller tatt initiativ til å foreta en gjennomgåelse av bedriftens strategi i lys av etableringen av det indre marked? Har styret vurdert oppkjøp av andre bedrifter? Hva med faren for, eventuelt fordeler ved, selv å bli oppkjøpt? Bør bedriftens styresammensetning endres for å bedre å møte de nye utfordringene?

Som i Norge er også amerikanerne opptatt av å få fart på sitt næringsliv. Noen legger skylden på den kortsiktige tenkning blant bedriftsledere.

Andre legger skylden på høye lønninger og manglende produktivitet blant de ansatte.

Andre igjen mener at den manglende vekst skyldes mangel på en samlet industripolitikk og et samarbeid mellom næringsliv og offentlige myndigheter slik man kjenner det fra Japan. Selv om de nevnte problemstillinger og andre har mye for seg er det en ting som er slående når slike ting drøftes, nemlig den fullstendige mangel på amerikansk næringslivs symbol No.l. på makt, nemlig styret. Nettopp i vårt land der små og mellomstore bedrifter tradisjonelt har hatt en sentral betydning burde økt vekt på styrearbeid kunne bidra til den vekst v1 som nasjon så sårt trenger.

Hvor trykker skoen?

Det er ikke foretatt mange undersøkelser om styrearbeid i Norge siden Bjørn Gustavsens undersøkelse av styrer i større norske industriforetak. Denne ble offentligjort i 1974. I Sverige foretok et revisjonsselskap en såkalt problemundersøkelse av styrearbeid i fjor. Her har

styremedlemmer i 210 børsselskaper rangert de I 00 største problemer de opplever i sitt styrearbeid. På spØrsmål om styrets viktigste oppgave svarte 57 % ansettelse/oppsigelse av daglig leder. 26 % anser den viktigste oppgave å være å initiere og ta strategiske beslutninger. Her er de viktigste problemer slik de oppfattes av styremedlemmer:

1. Det er vanskelig å bedømme ulike konsulenters kompetanse. Bakgrunnen er at få tør å ta beslutninger uten alibi. Man benytter konsulenter.

2. Det avsettes sjelden tilstrekkelig tid på styremøtene til å drøfte strategier og visjoner.

3. Det er vanskelig å finne en revisor som kan kombinere revisjonskunnskap med forretningssans.

4. Ved rekruttering av ledere er det vanskelig å vite hvor mye man kan stole på uttalelser fra ulike kilder.

5. Som styremedlem kjenner jeg meg ofte avhengig av ledelsens vurderinger og har problemer med å kontrollere de opplysninger som adm.dir. gir styret.

6. Det er ofte vanskelig å forandre sammensetningen i et styre som ikke fungerer.

7 . Det er vanskelig for styret i et datterselskap å agere selvstendig siden morselskapet i praksis styrer beslutningene.

8 Jeg er usikker på hvorledes EDB-sikkerheten fungerer i de bedrifter der jeg har styreverv.

9. Styret får alt for sjelden revisjonsrapporter om den interne kontroll og den løpende revisjon .

10. Det er vanskelig å holde seg oppdatert med lovgivning, børsregler m.m. som berører min rolle som styremedlem

Dersom du ønsker å bedre ditt styrearbeid hvorfor ikke ta med deg punktene til neste s tyremøte for å klargjøre hva de andre mener er problem no. I.? En forutsetning for å få løst et problem er at man snakker om det!

Hva kan NHO bidra med?

NHO har en god aktivitet på området styrearbeid I fjor ble det avholdt 19 styreseminarer spredt over hele landet med tilsammen 480 deltagere. I de fleste fylker har vi egne "styrestaller" der eiere og bedriftsledere kan henvende seg for å få hjelp med å skaffe seg eksterne styremedlemmer. Egne presentasjonsbrosjyrer foreligger nå fra Sør-Trøndelag , Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Oslo/Akershus I år er det planlagt avholdt 20 styreseminarer på temaet "Offensivt styrearbeid i mindre bedrifter - i et Europa i forandring". Fra innholdet nevnes i stikkordsform temaene EØS-avtalen i styreperspektiv og kvalitetssikring (ISO NS 9000) en styresak. Et praktisk eksempel på en bedrifts indre markedsstrategi vil også bli presentert ved en bedriftsleder i en hjemmemarkedsbedrift med 3035 ansatte Dersom du ønsker nærmere opplysninger er det bare å ringe nærmeste NHOkontor.

Rasmus Falck, NHO

Generalforsamling i Bergen Baker- og Ko-uditormesterlaug

Generalforsamlingen

ble holdt 28. januar, og fulgte den vanlige dagsorden med årsberetning, regnskap, fastsettelse av kontigent og valg.

Av beretningen fremgår det at la uget i perioden h ar diskutert lønnsoppgjøret , utviklingen i bransjen lok a lt sko lesituasjonen for læ rlin ger, for h o ld et lau g. BKLF. NHO. laugets historie. 400-års jubileet og f usjo n savtaler med Vestlandsk Bakerforbund.

Det har vært gjennomført kurs. og lauget har vært representert i forskje lli ge arrangementer.

Laugets 400 årige historie er ove rl att journalist Odd Strand. H an har tidligere skrevet historien for Vestlandsk Bakerforbund, og arbeider også med hi storie n til Ferd. Brun Eftf. A/S. Odd Stra nd har også fått i oppdrag å skrive BKLFs 100års hi stor ie frem til 1998

Grossistene lagerføner

AUSTIALSICIE SULTANAS

De rene, lyse, og saftiige ROSINENE som egner seg så godt i bakverk.

Spør etter AUSTRALS:KE

neste gang De bestiller ROSINER

omtLAUSSEN:

Agenter for AOFS, Melbourne , Australia

Beretningen ble tatt til etterretning, det sa mm e gjaldt regnskapet.

Valg

Ved valget fikk styret følgende sammense tning : Oldermann ble Odd Johannesen, Orion Bakeri & Konditori , v iseo ld erman n Gunnar J. Alsaker , Ferd. Brun Eftf. a/s , I s tyremedlem Bernt Lie-Niel se n , Lie-Nilsen B a keri og Konditori. 2. sty rem ed le m Ma rtin Alsaker , Ferd Brun Eftf. a/s. I. varama nn Engelke Nydegger , Regnb ue n Mat a/s og 2. vara-

Det nyl'algte sty ret i B ergen Baker- og Konditormester/aug. Fra vens tr e. Martin Alsaker, Bernt Lie-Nielsen, Odd Johannesen. Gunnar Alsaker , In ge Bruvik og Claus Nydegger. Enge/ke Nydegger varfraværende.

mann In ge Bru v ik , Baker Brun Arken.

Under ge neralfor sa mlin ge n var journ a li st Odd Strand tilstede , og orienterte om s itt arbeide med laugets histori e. Han kunne legge fram man ge int eressa nt e detaljer som s ikkert vil være av generell verdi for bakerbransjen n å r hi s tori eberetningen blir ferdig til B ergens lau gets 400 -å rs jubileum i 1996

Direktør Svein Flesland fra BKLF var til s tede og orienterte om akt uelle saker innen for organisasjonen.

Journalist Odd Strand o ri ent erte om arbeide t med lau ge ts 400- års historie.

ENØK også for bakerier o

I vår bransje er elektrisk strøm ofte en tyngende utgiftspost for bedriften. Enkelte bedrifter melder om strømpriser opp til 70 - 80 øre pr. kwh., og mange er storforbrukere av elektrisk energi. Besparende tiltak er noe fler og fler får øynene opp for. De bakere som har innsett dette har allerede fått betalt for pengene som er investert.

De fleste av oss har vel hørt begrepet ENØK eller energiøkonomisering. men uten at vi er eksperter innen dette fagfeltet. Disponent Eivind Lervik i

ENØK-automatikk a/s i Trondheim er en v irk elig fagekspert innen ENØK så vi henvendte oss til ham.

å redusere strømregn in gen i et norsk bakeri e ller konditori?

s tørre og mindre bakerier og konditorier. En undersøkelse som bransjen selv nylig gjennomførte v iste forøvrig at strømprise n for noen bedrifter - Kan ENØK bety noe for

- Ja. her er det nok en god del å hente på ENØK-tiltak. Dette gje ld er i høy grad både

IVårt lager er overfylt, og vi må foreta oss noe for å bedre situasjonen. Vi vil derfor tilby våre kunder en del utstyr - både fabrikknytt og brukt - til priser som vi garanterer vil vekke oppsikt!

NYE MASKINER

Bertrand pariserloffutlanger

Rollfix kjevlemaskin type 3/ 360

Rollfix kjevlemaskin Comfort helautomatisk

Cim kjevlemaskin fullautomatisk programmerbar, 60cm bredde

Revent Mini butikkovn m/ raskeskap og avtrekkshette

Kemper Selectra industriutlanger

Paco TAF avsetter for tralleovn

Paco Liner tunnelovnsavsetter 3m

Theren vannblander m/termostat

BRUKTE MASKINER

Dahlen tralleovn Rotary 4000 for en hengende dobbeltralle

Holtkamp brødskjærer aut. 9 mm

Scledensi spiraleiter SM 250 for 180 kg med 2 gryter

Benier rundvirker m/faste renner

Holtkamp helautomatisk brødskjærer med innmating 11 mm

Cream-Master fløteblåser mod . 35C

Paco TAF 13 avsetter for tralleovn

63 formsetta 8-70x50 cm, belagte

60 formsetta 4-63x47 cm, belagte

Ordinær pris

kr. 47.850,kr. 60.600 ,kr. 94 .050 ,kr. 150 000 ,kr. 101 .000 ,kr. 153.500 ,kr. 298 000,kr. 145.000,-

kr. 15 .000 , -

kr. 135.000,kr. 46.000 , -

kr. 202 050,kr. 95.000 , -

kr. 80.000 ,kr. 44.300,kr 298.000,kr. 18.900,kr 8.400 , -

Spesialpris

kr. 40.000 ,kr 50 000 ,kr. 75.000 ,kr. 90.000 ,kr. 80.000 ,kr. 120.000 ,kr. 240.000 ,kr. 100.000 ,kr. 8.000,kr. 30 000,kr. 20.000 ,kr. 80 .000 ,kr 20.000 ,kr. 30.000,kr. 35.000,kr. 140.000 ,kr. 10.000,kr. 5.000 , -

konditorier?

Jon Egil Johansen er med på et pilotprosjekt som vil skape ringvirkninger i bransjen.

er helt oppe i 80 øre pr. kwh. Strømprisen inneholder jo de to elementer energi og effekt. For begge disse er det med riktig ENØK-tiltak store mulighe-

tiltak, og vi har samlet erfaringer gjennom de siste seks år. Som et godt eksempel vil vi trekke fram Johansen Bakeri a/s på Sunndalsøra. Disponent Jon Egil Johansen fikk tidlig opp øynene for fordelene med ENØK, og fikk allerede i 1989 innstallert vårt ESA Energispareanlegg . Dette tar seg automatisk av både energistyring og maksimaleffektregulering. Inntjeningstiden var meget kort, og strømkostnaden er vesentlig redusert.

Vi henvendte oss til Jon Egil Johansen og spurte : - Er du fornøyd med innstallasjonen?

- Jeg er meget godt fornøyd , og det hele har fungert perfekt helt fra starten Vi var

Johansens innstallasjon er et såkalt " Pilotprosjekt" Av den grunn har han fått ENØK-tilskudd. Andre kan også få slike tilskudd, etter nærmere bestemmelser. De fleste som

ENergiØKonomisering AUTOMATIKK AIS

ENERGISPAREANLEGG

Omla g 60.000 kroner i året sparer Johansen Bakeri al s på s tr ø mreg ningen.

har innstallert ENØK-innstallasjoner av bakere befinner seg i Trøndelag. I Trondheim skal det allerede være ti bakerier som har skaffet seg dette. De første var av en rimeligere sort , og må sannsynligvis omforme sine anlegg til dagens situasjon.

De medlemmer som ønsker nærmere opplysninger om ENØK-tiltak og redusert strø mregning kan ta kontakt med redaksjonen.

Allerede etter et år kunne Johans e n Bakeri a l s bokføre store besparelser i sine strømutgffter.

ter for reduksjon av strømregningen.

- Hvordan skal en bedrift enklest gå fram for å få gjennomført energiøkonomisering?

- Vi anbefaler først en ENØK-analyse i bedriften, som vil føre frem til en enkel og konkret tilstandsrapport. I neste fase gjøres nødvendige utredninger og lønnsomhetsberegninger for ulike ENØK-tiltak i bedriften. Disse tiltakene gir som regel ikke bare en lavere strømregning , men betyr også sikkerhetsmessige og miljømessige fordeler.

- Hvilke erfaringer har Dere med ENØK-innstallasjoner i bakerier og konditorier?

- Dette er jo en spesiell interessant bransje for ENØK-

Eivind Lervik driver sin enmann sb edrift ENØK-automatikk al s i Trondheim. Nå venter andre deler a v landet på hans løsnin g erfor å redusere strømutgiftene

den første av bakerne her i Møre og Romsdal som fikk innstallert anlegget , og fikk ENØK-tilskudd til dette. Så langt viser ENØK-innstallasjonen en reduksjon fra 45 til 33 øre pr. produsert kilo. Noe som for oss betyr en årlig besparing på omlag 60.000 kroner. Så på den tiden vi har hatt anlegget er det allerede inntjent. Nå tjener vi penger på å ha det, og investeringen på 113.000 kroner er glemt.

Etter ENØK

En ''gigant'' fyller

Den 15. april er det 70

år siden Hans Peder og Anna Gudesen startet firmaet i leide lokaler på Sellebakk. I dag fremstår Gudesens Sønner a/s som et av norges største enkeltstående bakerier med 113 ansatte i bedriften på hel- og deltid.

e n famili ebedr ift h vor b åde ba rn og sv ige rb a rn e r a kti v t e nga sj e rt i d e n d ag li ge drift.

I begy nnel se n s kj e dde di s tri-

bu sj o n av b a ke r va re r med hes t og vog n I dag te ll e r bilpark e n

25 kj øre tøye r so m h ver m o rge n t ra n s po rt ere r bak e rvarer til næ r og fj e rn Ca. 4 3 0 kunder i øs tla ndso mr åde t f å r d ag li g leverin ge r fr a Gud ese n S ø nner a/s Ny tt ba ke ri bl e i 193 0 b ygge t i Kirk eve ie n. De nn e ga n g p å " h e le " l 0 0 k va d ra tm e te r.

De t fo rbl e s tø rre lse n på b a ker ie t fram til 19 5 3 , d a det fø rs te p å bygg ko m .

Brødrene har dratt lasset sammen

Kj e ll h a r le d e t produk sj one n , m e n s Gunn a r ha r admini strert og ta tt seg av sa lg. Et n ytt p å bygg førte til ut v ide lse i 1953. Ette r de t va r d e t s ta di g utv ide lse r, og i 196 3 bl e d e n fø rs te t unn e ll ov ne n inn s ta ll ert

Med h e st og \'Ogn rnr de t 1·a 11li g a t H ans P ed e r og A nn a G u dese n dro ru ndt til s in e kunde r i 1922. Kje ll G u dese n /.: a n med s to l t het fo rte ll e at h a n rn r med på de u e h ilde t. Noe som ikke va r l ett å få øye p å s iden han lå i s i n m ors mage.

Ett e r a t Kj e ll o g Gunn a r i 1966 kj ø pt e bed rift e n av s in far ø kt e o m se tn inge n kra fti g, og lo k a lene bl e fo r s m å. K o mmun e n så m ed ve lv illi g het p å d e n dri f ti ge b a ke rib e dri fte n så i 1969 fikk Gu dese n s S ø nner tildelt 25 m å l i de t o mr å det der de n nå li gger. Fø rs te bygge trinn sto i 1970 fe rd ig, h vo r blant annet tre tunne ll ov ner va r i nn s ta ll e rt Tre å r sene re s to n es te bygge trinn fe r-

Hvor var bakerlever

Storhusholdning '92" på Sjølyst i Oslo er over, med overveldende suksess. Over 20.000 besøkende vitner om stor interesse. En del leverandører fra bakeribransjen stilte opp, men vi synes antallet var alt for lite når en tar i betraktning av at mangt av maskiner og utstyr også er ettertraktet innen storhusholdning.

Rikti g no k fa nt v i Hattin g o g Ek co ba ke r ier. Lund & Ho rni. P a ls. Fo rm a. Mac hin e Pro d uc ts a/s , Hack m a n Pewa l a/s A nt o n

B aker i a/s osv. Me n v i t ro rm a n ge øye n sy nli g ikke kj e nt e s in besøke lses tid ved å væ re til s te d e på de nn e messe n , so m er dt: n stø rste inn e n s torhu sh o ld nin g i No rge

Spes ie lt tro r vi de t va r lurt av fi rm aene M ac hin e Produ c t s a/s og L un d & Ho rni å v ise fra m s in e p rod ukt e r som e r re tte t mot Bake off-s iden D eres

Bake-off ov ner vakte sto r int eresse V i o b serve rt e fl e re bake re ved deres sta nd s i tillegg til i nte resse n fr a h o te ll e r og resta u ra nt e r. Po pul æ r var også Ha ttin g/E k cos s tand , so m for første ga n g s tilt e opp m ed ve ld u fte nd e run ds t y kker og d a n s ke w ie ne rbr ø d

Fo r b ra n sj e n tro r v i det va r av be ty dni ng a t T o r-Herm a nn

Næss fra Br ødfa kt a s att i h oved ko mmit ee n fo r m esse n

Det er et imponerende anlegg som dekker de m er 6000 kvadratmeterene i Sellebakk.

dig hvor atter en ny tunnellovn for brød var innstallert.

Ikke bare brød

Det var ikke bare på utbygginger firmaet ekspanderte Varesortimentet er noe som kjennetegner virksomheten.

Effektiviteten viser firmaet på mange områder. Her er det en uavbrutt produksjonslinje fra deigblandingen, til brødene er pakket.

På veggene og i skap rundt i bedriften viser pokaler og diplomer at bedriften har et godt idrettsmiljø De er stolte av at bedriftsfotball-laget er i første divisjon. Bedriften er kjent for sitt store sortement av brødvarer. De lager flerkornbrød etter eget konsept. 810 forskjellige slag rundstykker er alle svært ettertraktet. For litt over et halvt år siden lanserte de "Linfrøkneipp". Starks ble det en slager, og de er alene om å selge den. I tillegg til brødvarene er de store på kaker og konditorvarer.

Vi kan legge til at når det skjer ting i Casino-programmene til Halvard Flatland på TV Norge så er det alltid kaker fra Gudesen som fortæres for åpne kameraer. Selv smakte vi på hvetebaksten, og kan ikke få fullrost den. Så selv om bedriften daglig produserer rundt 60.000 enheter så er kakeproduksjonen stor.

odørene~

Eltemaskiner er noe man også har bruk for innen storhusholdning.

Lund & Homi fikk erfare at deres eltemaskiner er lan gt rimeligere enn de som vanligvis tilbys til storhusholdning og gjør samme nytten. Dermed var kjøpernes interesse vakt, og firmaet mente at messen var av stor verdi for dem.

Også disker og innredninger for tilrettelegging av mat viste det seg å være pågang etter. Her var leverandører som er i stand til å konstruere skreddersydde løsninger i skuddet. Synd er det at det går tre år til neste messe på Sjølyst. Innen da tror vi nok at flere leverandører har oppdaget messens verdi.

lund & Horni var der.

Nye produkter

I 1991 sto nye lokal er for kontor , spiserom, konferanserom og garderober ferdig. Bakeriets totale area l er nå på ca. 6100 kvadratmeter. Nå har bedriften 5 tunnellovner, I kaketunnellovn, små "ut og inn ovner" og diverse tralleovner.

En søsterbedrift oppsto i 1986 og disponerer 2360 kvadratmeter i eget inntilliggende bygg. NEN Produkter produserer forskjellige sorter juice, nektar, pizza, ketchup og saft. Noe av dette eksporteres til Sverige. Gudesen Transport er også adskilt fra moderbedriften og disponerer 25 varebiler pluss diverse se lgerbiler. I 1992 har Gudesens Sønner lagt

Hatting og Ekco Møllhausen Bakerier varforførste gang representert på messen. Her representert ved Turid Nilsen og lise Svendsen.

Brødrene Kjell og Gunnar er et team som alltid har fungert godt sammen. De er også kjent for delaktighet i veldedighet. Mange billass med mat og klær har de gitt til mennesker i nød. Blant annet til Romania og Albania

opp til et budsjett på 90 millioner kroner.

Det er en frisk syttiåring som satser videre.

Arne W. Wisth

Arne W. Wisth

Kvalitetsstyring i bakeri- og konditoribedrifter

Kv alitetsstyring er etterhvert blitt et begrep som alle snakker om. Systemet skal i fremtiden være etablert innenfor alle områder i vårt næringsliv. Store internasjonale bedrifter har allerede gjennom mange år praktisert kvalitetsstyring, og vi vet at dette systemet har vært avgjørende for den japanske suksess på forskjellige produktområder. Kvalitetsstyring rykker oss ~tadig nærmere inn på livet, og den internasjonale standard ISO 9001, er et begrep som vi vil stift e nær bekjentskap med i årene fremover. Matforsk på Ås har allerede gjennom mange år arbeidet med kvalitetssikringssystem basert på ISO 900 I. Det norske Veritas er også en institusjon som arbeider ut fra internasjonale kvalitetsstandarder.

Innenfor Kjøttbransjens bedrifter har de a ll erede gjennom flere år arbeidet med å innføre kvalitetsstyring i innkjøp , produksjon og salg. Flere bedrifter har få tt en spesiell godkjennelse.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening har satt ned en gruppe som arbeider med spørsmålet om kvalitetsstyring i våre bedrifter. Gruppen er enig i at følgende punkter bør være med i et kvalitetsstyringssystem

l. Kvalitetsmål

Kunder , forbrukere, leverandører og andre forbindelser skal forbinde bedriftenes navn og produkter med kvalitet.

2. Kvalitetsansvaret

Alle ansatte er kvalitetsansvarlige , det vil si ansvarlig for å utføre sitt arbeid på rett måte. og for å bidra til å finne og fjerne årsaker til feil.

Bedriften skal nedsette et " kvalitetsutvalg " på minst 3 personer. Ledelse salg og produksjon skal være representert Utvalget skal være be sl utningsdyktig i alle spørsmål vedrørende kvalitet for varer og tjenester.

I punkt 9 spesifiserer bedrif-

ten hvem dette er og hvordan de er plassert i organisasjonen

Beslutningsmyndighet kan delegeres , spesifiseres av bedriften i punkt 9.

Ved tvil om kvalitet har alle ansatte rett og plikt til å fremlegge saken for kvalitetsutvalget.

Alle i bedriften skal v it e hvem som sitter i kvalitetsutvalget , og eventuelt hvem som har fått beslutningsmyndighet.

Disse opplysningene skal til enhve r tid være bekjentgjort på oppslagstavle

Bedriften spesifiserer hvordan det sikres at denne informasjonen g i s.

3. Neste ledd er din kunde.

Enhver kunde internt i bedriften skal behandles som en hvilken som helst kunde.

4. Krav til leverandører.

Alle leverandøre r av råvarer og øvrige ingredienser (hje lpeog tilsetningsstoffer), skal fremlegge datablad/dokumentasjon før leveranse.

Analysesertifikat skal ved forespørsel forelegges av leverandør , eventuelt kan bedriften på oppdrag få analysertstikkprøver av levert parti.

Dersom bedriften har spesifiserte krav til leverandør (eksempelvis råvarespesifikasjoner) , skal disse fremlegges sammen med leverandørdokumentasjon.

Så langt råd er bør bedriften utarbeide si ne egne spesifiserte krav til lev erandø rer. Når det gjelder emba llasje og rengjøringsmidler, bør bedriften

benytte leverandører tilsluttet:

" emballasjekonvensjonen " for alle typer emballasje.

- "overenskoms t om vaskeog desinfeksjonsmidler" forva ske- og desinfeksjonsmidler.

5. Samspill med offentlig kontrollinstans

Bedriften skal ha et åpent forhold til det lokale næringsmiddeltilsyn , og skal rette seg etter de pålegg som fremmes med hjemmel i lover og forskrifter.

6. Behandling av reklamasjoner.

Ved alle reklamasjoner skal kunden ha rask tilbakemelding og erstatning. Reklamerte og/eller returnerte varer ska l undersøkes av kvalitetsutvalget.

Bedriften ska l angi hvord a n rutine/rapportering skal foregå.

Ansatte ved bedriften som oppdager feilbehandling avvarer eller "feilvarer" i transport eller handelsledd, skal snarest melde fra til bedriftens kvalitetsutvalg.

7. Personale.

Alle ansatte skal gjennomgå en løpende opplæring i hy giene Bedriften gjør rede for hvordan dette skal etableres og praktiseres.

Det ska l aktivt arbeides for genere ll kompetanseheving av alle a n satte.

Bedriften redegjør for hvilke tiltak som gjennomføres/er planlagt gjennomført i opplæringsøyemed(arbeidslederkurs, fagopplæring etc.)

8. Beredskap mot produktansvar.

Bedriften har ansvar på de skader bedriftens produkter eventuelt forvolder.

Bedriften skal tegne en produktansvarsforsikring for dekking av tap i forbindelse med eventuelle produktansvarssaker.

9. Organisasjon.

Organisasjonskart: Bedriften ska l i grove trekk skissere hvordan funksjonsdelingen i bedriften er.

Ansvarsforhold: Bedriften beskriver hvem som har ansvar for hva innenfor følgende st illingsgrupper/funksjoner , herunder kvalitetsutvalg og eventuelt delegering:

- bedriftsleder

- avdeli ngsledere

- produksjonsansatte

- vedlikehold

- distribusjon

- markedsføring/salg

- innkjøp

- utviklingsansvarlig

10. Utvikling, tilpassing og sanering av produkt og prosess.

All utvikling, tilpassing og sanering av produkter skal skje i samspill mellom produksjon og marked/salgsavdeling.

Konklusjon: Gruppen er enig i at disse punkter bør være med i et opplegg i baker- og konditorbransjens bedrifter.

Det må selvsagt tilpasses i den enkelte bedrift slik at det blir mest mulig praktisk, og oppfyller de krav som næringsmiddellovgivning og bestemmelser setter.

De fleste bedrifter har allerede idag et opplegg som fungerer. Poenget er å sette dette i et system hvor alle ansatte i bedriften er innforstått med opplegget. Det skal også registreres feil, avvik osv. som oppstår. Gruppen vil fortsette arbeidet, og medlemmene vil bli orintert etterhvert.

Svein Flesland

Bergeusballi.er møtte kongen

En og en halv time tilbrakte Svein Tøshaug en dag i februar på Slottet i Oslo. Hans Majestet Kong

Harald hadde invitert Tøshaug sammen med et trettitalls andre som i løpet av året hadde gjort seg fortjent til Kongens Fortjenestemedalje.

Ijuli i fjor fylte Svein Tøshaug 67 år og gikk inn i pensjonistenes rekker. Utrolig vil nok mange si, som kjenner denne ungdommelig ut see nde mannen.

Dermed var en lang yrkeskarriere i bakerfaget ov er. Etter middelskol e n begynte han i Ditlef Martens a/s bakeri i Bergen 24. november 1941. I mai 1943 begynte han som lærling i bakerfaget , og etter endt utdannelse fortsatte han hos Martens hvor han i 1956 ble fo1mann i bakeriet og d e retter produktutvikler. baker0

mester. prosjektleder og driftsleder. Fra 1978 ble han utnevnt til soussjef og direktørens stedfortreder.

Ved sin fratredelse hadde altså Svein Tøshaug hatt en sammenhengende ansettelsestid i bedriften p å 50 år. og dermed fikk han sin fortjente Kongens Fortjenestemedalje.

Gjennom alle år har Tøs-

haug vist en levende interesse for faget. bedriften og de ansatte. Han har alltid vært populær hos alle han har vært i kontakt med.

Innen organisasjonslivet har han gjort seg s terkt bemerket. I en årre kke har han representert sin bedrift i Baker- og Konditormestrenes Landsforening , i Bergen Baker- og Konditor-

Arets OBi lfl~derspris

Bestyrelsen i Det Danske

Brødinstitut har besluttet å innstifte en hederspris som skal tildeles en person som på særlig måte har gjort en innsats for å tilføre dansk baker- og konditorhåndverk ny inspirasjon. Den første prisen ble tildelt utdanningskonsulent Ebbe Larsen.

Bestyrelsen var fra første stund enige om hvem som skulle være den første mottaker av DBis hederspris. Prisen består av en hed e rsdiplom og OBi-medaljen . Man har av flere grunner valgt å ikke følge opp med et pengebeløp som man vanligvis gjør ved tildeling av liknende priser.

Ebbe Larsen er kjent i vide kretser for sine stadig nye ideer og påfunn - alle med henblikk på fagets utvikling. Han

Besøket på slottet \'ar et stort Øvehlikkfor den populære Si·ein Tøshaug.

mesterlaug , og i Norsk Arbeidsgiverforening. Han har vært formann i BKLFs industrigruppe, oldermann i BBKL og medlem av tariff-forhandlingsutvalget i NAF. Han har alltid vært en kapasitet innen bakerbransjen og blir ofte konsultert av såvel norske som utenlandske bakerier og leverandører.

Det ble litt av en høytidsstund på slottet hvor Kong Harald også hadde invitert konene til inneh av erne av fortjenestemedaljen. Svein og hans kone Reidun fikk en kort prat m e d kongen som tok seg god tid til å prate med alle.

- Jo det var en stor stund , kunne Svein kommentere før han og Reidun satte seg på flyet til sin hjemby Bergen hvor h a n startet og endte sin lange yrkeskarriere.

Arne W. Wisth

Ehbe Larsen blir m·errakt sin l'elfprtjente pris.

er opphavet til Det Danske Brødinstitut. Vi var blant dem som trakk på smilebåndet av da han sådde tanken om opprettelsen av det. i dag vet vi han hadde rett. Instituttet har vist sin berettigelse. Selv om han i dag ikke sitter i instituttets styrelse så forsømmer han ingen mulighet til å skrive flere tettskrevne ark til instituttet med stadig nye ideer.

UNIBAKA/S AVVEIERSYSTEM

Spesifikasjon

1 rustfritt bord , med sleide og elektronisk vekt med holder

6 bordsiloer av plast , a 60 I.

3 mel- og sukkersiloer av plast a 90 liter, montert med hjul.

Vogn i rustfritt stål med 9 plastbakker til de forskjellige resepter

Elektronisk RHEWEA ve kt type 941. Leveres fra 0-10 eller 0-30 kg. Tareres under utveiing

Postadr : UNIBAKA / S Postboks 96, 1473Skårer

Telefon : (02) 97 36 10

Besøksadr : UNIBAKA / S Solheimsveien 91 , 1473 Skårer

Mål

Bordstativ , 30 x 30 mm rustfritt stålrør.

Dybde: 650 mm , inkl. sleide 960 mm

Høyde: Inkludert siloer 1500 mm

Bord:1øyde 800 mm

Bredde : 1760 mm

Kontakt oss for et pristilbud!

Arsmøte i Møre og Romsdal

Ar smøtet i sammenslutningen ble a rrangert på Alexandra Hote!. Molde 15 og 16. februar. Årsmøtet behandlet de vanlige postene , som s tyrets beretning regnskap, medlemskontigent og valg. Styrehonorar var også et av punktene som ble diskutert.

Landsforeningen sto for programmet på møtets andre dag. Saker som internkontroll, kvalitetssikring, n ye opplæringsplaner i baker- og konditorfagene og handlingsplan for fagog yrkesopplæring ble diskutert. Tariffsituasjonen og de kommende tariffforhandlinger var også oppe til diskusjon.

Ved valget fikk styret følgende sammensetning:

Tor Jan Sevaldsen, formann, Odd Lysgård , ka sse rer, Kåre Molnes, nestformann. Øvrige styremedlemmer ble Jostein Vold , Gyda Valaker og Magnor Garthe.

Under årsmøtet var Magnus Larsen tilstede og orienterte om opplegget for landsmøtet. Brikkene har nå fa lt på plass. og områdesammenslutningen gleder seg t i l å være vertskap under landsmøtet i juni måned. Om rådesarnmensl u tningen

ønske r alle medlemmer av landsforeningen hjertelig velkommen til Molde og Alexandra Hote!.

Fra Venstre foran: Odd lysgaard. Gyda Valaker , Tor Jan Semldsen l (formann ). Bakfra Fenstre: Kåre Mo/nes Magnor Garthe. Jostein Vold.

Svein Flesland

dør-Skreddersydde og portløsninger

for næringsmiddelindustrien

Som landets ledende leverandør av kjøle- og fryseromsdører kan vi, med våre skreddersydde løsninger, ivareta alle krav til driftssikkerhet, hygiene, energiøkonomi og arbeidsmiljø. * Hygiene- og våtromsdører * ~~ulderomsdører - også klasse A-60 * Hurtigporter for kjøle- og fryserom * Pendeldører og PVC-gardiner.

KVALITETSPRODUKTER

Nye opplæringsplaner

Behandlingen av våre nye opplæringsplaner er nå kommet så langt at RF A allerede har sendt dem ut til høring og fått inn en hel del kommentarer. Til vår forening er det kommet inn 6 - 8 uttalelser. Ingen går i mot det rent prin-

sippielle i planene. men påpeker justeringer og presiseringer som med fordel kan innarbeides.

Roy Tellefsen

Odense i Sverige

Norskeide Odense Marsipanfabrikk als har fra å rsskiftet skaffet seg et datterselskap i Sverige. ved å overta A/B Mandelprodukter i Kalmar. Firmaet har tidlig ere vært Odenses agent i Sverige. Det nye selskapet har fått navn av Odense Marsipan og skal ha ansvaret for alle Odense Mar-

sipanfabrikks aktiviteter 1 Sverige.

Gledelig og spennende å se at også norsk e interesser er med i den nordiske utviklingen.

Roy Tellefsen

NOK EN GENISTREK FRA GL/MEK

:t: Lavt lydnivå

:t: Enkel rengjøring og vedlikehold

:t: En deigdeler i toppklasse, men til en fornuftig pris

SD-9

SO-91 for 120 - 1700 gram

SD-92 for 180 - 2300 gram

LUNDCHOINI IAICEIIAGENTUI AIS

Prof. Birkelands vei 24 c, 1081 Oslo Tlf.: 02 - 30 77 18. Fax: 02 - 30 09 06

lia.ri P. Nordby utvider igjen

Tre nye filialer har

Karl P. Nordby i Oslo åpnet i løpet av et års tid. Strategisk plassering, bevisst planlegging og smakfulle lokaler har gjort utsalgene til en suksess.

Den s iste "nyvinningen"

Karl Petter Nordby har gjort er bakeriutsalget og konditoriet i Glasmagasinet i Oslo. Konditorier i stormagasiner blir mer og mer akt uelt. Ved slike opprettelser gjelder det å ha et åpent forhold til stormagasinet , hvor det er viktig å stille sine krav, s lik at forholdene blir lagt til rette på beste måte for alle parter. Nordby ville for eksem pel ikke bli "innestengt" i en krok i stormagasinets lokaler. Han "for langte " dør ut mot gaten. Dette ble imøtekommet fra Glasmaga s inets side, og resultatet ble en inngang hvor liksom kundene " faller" inn fra gate n. 60 - 70 sitteplasser ble det rom til, de fleste av dem med god oversikt over omgivel se n e Her er det satset på duft fra ferske bakervarer fra konveksjonsovnen. Særlig skillingsboller er det stor rift om. Fire ganger om dagen er det le vera nser av friske bakervarer , og konditoriet er blitt et etter -

traktet møtested. Kari No rdb y har vært s v ært opptatt med nyåpningene det siste åre t. Hun har satset på personale med humør og innsatsvilje , kaffekr us med lokk som man kan ta med seg på kontoret , tilbud og prising som er iøyenfallende, samt valg av farger i lokalet. Når det gje ld er det siste allierte hun seg med Trond Haraldsen i Fremo Norge som sto for innredningene og diskene. Fra sin underleverandør Sicon fikk Harald sen møbler som har fa lt i smak h os både familien Nordby og hos kundene.

- Men ennå er vi åpne for forbedringer, sier Kari Nordby - Man blir liksom ikke helt ferdig nå r det hele står på plas s Stadig oppdager man ting som kan gjøres bedre. Her har vi for eksempel ikke brukt arkitekt når det gjelder utformingen av lokalet. Vi har funnet det mest hensiktsmessig å bruke Fremos og ege n erfaring ti l dette Da finner man best fram til praktiske løsn in ger som en arkitekt uten innsikt bransjen ofte overser.

- Hva blir det neste?

Kari ler høyt: - Nei nå får

Tr o nd Haraldsen i Fremo N o rge har lagd en skreddersy dd l øs nin g for konditoriet , s om Kari N o rdb y til høyre for han er m ege t g odt forn øy d m ed.

det være nok med nyåpninger for en stund Vi synes det er morsomt at vi har " truffet" publikum på de stedene vi har åpnet opp Jeg kan nevne at like rundt hjørnet er d et et vinmonopolutsalg. Da vi åpnet like før ju l var det selvsagt store køer på polet , og folk med nummerlapper som sto i kø forkortet ofte ventetiden ho s oss . Det res ult erte i kødannelser. og faste kunder. Vi får heller i den nærmeste tiden forbedre og konsolidere oss her , for å bevare denne kundekretsen , legger hun til.

I d e ny e utsalg ene har Nordb y sats et på g od kundebehandlin g Her e r tr e ai · dem som s ø rge r for det. Fra vens tr e Marianne H ed e nstad. Eva Kristiansen og H ege Sundseth.

Arne W. Wisth

Vil du spare tid

uten å fire på I~ravene?

Prøv {cy_ste deigemner fra Forma.

Bakerens eget verk er det som l~jent vansl~elig å kopiere. Så hvordan l~an du spare tid uten at kundene merker forskjell?

Bruk Formas fryste deigemner. Da kan du stole på at resultatet alltid blir bra. Produktene er laget etter spesialresepter fra svært så erfarne bakermestere. Fra første ledd til ferdig deig er de høye kvalitetskravene fulgt nøye.

Rasking, dekorering og steking gjør du som baker best selv. Da blir resultatet som du og dine kunder vil ha det. Du tjener på at det smaker slik ekte bakverk skal gjøre.

Med vdre /ryste deigemner kan du lettere møte kundens krav til et stort utvalg kaker !~ og samtidig spare tid , •

Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. (02) 20 20 30

Raskt og ril~tig Norge rundt.

Arbeidsopphiold i Sveits og Østerrike

Fra mars til juli ifjor oppholdt vår unge konditor Tone

Michelle Øistad seg i Sveits og Østerrike. Her følger hennes egen rapport fra oppholdet.

Utb yttet av et slik t '"kurs·· er i stor grad avhengig av ens egen spørrelyst og inns a ts En bør også velge tidspunktet på året med omhu. Selv var jeg i Wien på en tid som var meget stille. med begrenset vareutvalg. noe som selvfølgelig er en ulempe for oss som vil se og lære mest mulig.

Jeg var heldig. og kom i kontakt med de som arbeidet i konditoriet. på den måten fikk jeg både veiledning og anledning til å utføre noe arbeid på egen hånd. Oppholdet var ~ærerikt og utbyttemessig stort

når det gjelder fag og språk. Siden man arbeider uten lønn ved et slikt arbeidsopphold kan kostnadene bli store. En hver stønad en kan sikre seg er derfor kjærkommen. Selv er jeg meget takknemlig for de midler som ble tildelt meg.

En måned tilbrakte jeg i Sveits. Ikke i en by , men en liten landsby på fjellet. Her var mulighetene til å lære noe på konditorsiden små. Men noe fikk jeg cia ut av oppholdet. så jeg v ille ikke vært denne tiden foruten. Kakene de hadde var som oftest fylt med smørkrem Jeg fikk lage en god norsk marsipankake til dem. som solgte som bare elet. Spesialiteten her var store marengsrosetter. som ele solgte til kafeer og butikker. Anispletter gikk elet også mye av.

I Wien jobbet jeg tre måneder ved Konditori L. Heiner. Et nydelig konditori. som har et utsalg midt i en gågate. De hadde tre utsalg. og blir regnet

som et av de beste i Wien. Her jobbet 13 - 14 svenner. og de hadde hver en lærling. Konditori et hadde flere avdelinger. En for kremkaker. en for masser og bunner osv. som skulle stekes. I en avdeling gjorde ele ferdig konfektkaker. bryllupskaker. petit fours. etc. Den tiden jeg var der var jeg innom alle disse postene. Kanskje var det dumt. men det var slik jeg ville ha elet i utgangspunktet - jeg ville se mest mulig. På ele postene jeg var jobbet jeg ikke helt selvstendig. men på en post stolte de ganske bra på meg og fikk ta noen av jobbene da svennen dro på ferie. Det va r en utfordring. hvor jeg blant annet hadde ansvaret for den berømte Apfclstrudelen.

I Wien bruker de mye smørkrem. En smørkrem som er meget god. Stort sett lager ele alt fra bunner og oppover. Kanskje noe gammeldags. men lærerikt å få sett elet. For

eksempel lagde ele også syltetøyet og isen. Forøvrig den beste isen i Wien.

Jeg satte pris på å lære hvordan ele lagde Baumkuehen. Noe jeg tidligere bare hadde sett på bileier. Alkohol ble elet brukt mye av i bakverkene. Der telte ele jammen ikke dråpene. Kjempegøy var elet å få være med på å lage bryllupskake. Til dem la gde vi marsipanroser og orkideer.

Spesialbestillinger e r elet nok langt mer av i Wien enn her hjemme. Det være seg av biler. kuer. fisker og hunder. De var kjempefine. På elet området var konditorene ved L. Heiner svært så dyktige. Konklusjonen på oppholdet er at jeg fikk oppleve noe av elet jeg i utgangspunktet ville. nemlig se topp konditorarbeide og la::r e av elet. I dette faget blir en jo aldri utlært Har man den rette interessen så er elet my e mye 1g_1en.

BK 11je11110111 90 tir•:

Faktiske hendelser i Baker-Konditors liv

Bladet har hatt følgende navn:

No rs k Bage r- og Kondit o rtid e nde 1897 - 1900

Nor s k Bage rtid e nde 1902 - 1916

No rs k Ba ke rtid e nde 1917 - nr. 7/ 1943

Bak e rm es te re n (N azi ) nr. 8/1 943 - n r. 3/ I 94.'i

No rsk Ba ke rtid e nde juni I94.'i - 1964

Bak e r-K o ndit o r I96.'i - 1987

BK ( Bak e r- Ko nditor ) 198 8 - d ags d ato

Bladet har gjennom årene hatt følgende trykkerier:

De t fp rs te bla de t ble i 1897 - 1900 tr y kk e t hos Mo rt e n Joh a nse n

Try kk e ri.

Fra 190 2 - nr 3/19 31 b le bl ade t tr y kk e t i S. & Jul. Sore nse ns

Bok tr y ki-. e ri.

Fra nr 4/193 1 - nr 12/ 193 1 i G unn a r Ko lb e Is Bo ktr y kk e ri.

nr. 1/ 19 32 - 194 3 i Mariu s Stamn es T ry kk e ri

nr 1/ 1943 - I 94.'i i P M Bye & Co.

og fra nr. 1/ I 94 .'i til d.d. i Soelb e rg Tr y kk /F a g Media

De viktigste personer i starten av bladet og i årene etterpå:

W .B . Sa m~o n og Ha ak o n

Han se n dro d e t he le i ga ng og arb e id e t s va: rt m ye samm e n

De va r ogs å s po nso re r i forbinde lse me d s tan e n a v bl ad e t.

De t ka n nev nes at Haak o n

Han se n er be st e far til Ha a ko n

Ha ls, so m har væ rt fa g re dakt o r i BK el e si s te 5 å r. Ing e ni ø r

Le if La rse n ve d Bak e rlabor ato ri e t var re daktor og e n me ge t d yk ti g fagli g s kribent i å ren e 1928 - I 9.'i I. Han~ fa g I ige kunn s ka pe r og kur sv ir ho mh e l må ha ha tt mege t s to r be ty dnin g fo r ba ke rbrang sj e n Do kto r ln ge nior A rne Sc hul e- rud ha r ful g t mege t g odt o pp i Le if La rse ns fot s po r. og har i pe riod e n 1952 - 1968 bidrall I iI e n s te rk fag lig ut v ikling inn e n bra nsj e n. _____,,.

VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter :

FORHANDLES I NORGE AV :

FERDIG KRANSEKAKEMASSE, RÅMARSIPAN , OVERTREKKSMARSIPAN

HVIT - RØD - GRØNN - GUL

Gateskilt - mange modeller

Bakerkringler i meget forsterket utførelse, til oppheng i kjetting eller fast montering , alt er fremstilt i værbestandig materiale.

Beo~er

GATESKILTET

v/Jens Worm Jensen Ryesgade 47 , DK-9000 Aalborg Tlf. (095 -45-98) 13 66 21

Bladets eldste annonsører er:

1897 - d.d. Bjølsen Valsemolle.

I 897 - d.d. Pellerin. senere Margarins e ntralen Agra og nå Fomia.

I 9 I I - d.d. Hæggernes Dampmolle i Bergen. Vaksdal Mol le kom tidlig med. i dag Stonnøllen.

1912 - d.d. Søren lsvald. 1918 - d.d. De norske gjær- og Spritfabrikker idag Idun. 1929 - d.d. Sigurd Ecklund A/S. 1929 - d.d. Stom1 Chem. Labrotorium A / S. 193.'i - d.d. A/ S Bakerimaskiner.

Spesielle hendelser i BKs liv:

Bladet fikk fargede omslagss icl er fra 1927 til 1930 (farget papir). Abonnementsavgiften var i 1902 kr. 2.40 pr. halvår. og bladets inntekter var kr. 2.209.. Bladets utgifter var kr. 605.-. I 191 I kom den første oppfordringen fra bladets side til bare å kjøpe hos ele leverandører som averterte i bladet. Denne oppfordringen har vært gjentatt med jevne mellomrom også i ele seneste år. Forsidene var alltid p,'\ført annonse ele første årene.

Frem mot 1930 ble bladet i stor grad brukt som bekjentgjørelsesorgan for lange og kjedelige bekjentgjorelser. Bladet gikk over til A4-format i 1927. Det ble en tydelig endring i lay-out. kortere artikler og mer variert stoff. Bladet var stort sett på 16 sider. I 1928 oppfordret bladet medlemmene om å sende inn s toll til bladet. De ble bedt om å etablere en BKkorresponclent. I nr.12/1929 var elet første bilag til bladet. I 1932 ble bladet på 28 sider og fikk ny lay-out. Det kom annonse på hver s id e oppe og nede.

Bakerimuseum på Maihaugen ble første gang tatt opp i nr. I 0/ 1946. Bakerne ble cia oppfordret til å gå sammen om å etablere bakerimuseet. Neste gang elet ble tatt opp. var i 1969 og nå i 1991. Etter 50 år blir nå bakerimuseet en realitet. I nr. 1/ 1954 fikk bladet nytt omslag ved at papiret ble tykkere. I nr. 2/1963 vistes første 4-farges annonse. Fra nr. 1/1965 ble det fargeforside.

Innhold • områder:

Bladet h ar alltid vært meget opptatt av forho ld ene i bra sjen. bakerloven og forholdet til svennene. Gjennom årene

har det vært en rekke streiker. og mange domsavsigelser er blitt referert i bladet. Korn- og melsituasjonen i Norge. Europa og verden forovrig har ofte vært tatt opp. Melkvali-teten har vært et viktig område. Priskonkurransen har vært hard fra det første nummer. Stadig har det blitt p t1pekt at bakerne gir fra seg fortjenesten til kjøpmennene. og at kjøpmennene er ele som tjener på broclet. Forovrig var elet i bladet oversikter som v i ste brød- og kakepriser rundt i hele landet. Bladet har hatt innbydelser til faglige messer i inn- og utland. og det var lange reisebrev fra messebesøk. Bransjen har alltid vært ste r kt utadvendt mot Norden og Europa med hyppige besøk utenlands med beskrivelser av hvordan andre lands bakerbransjer har elet. En kan vel trygt si at bakerbransjen i dag ikke re i ser mer enn i de tidligere år Forovrig var elet mange refera ter fra laug enes årsmøter og fester. og spesielt lange landsmøtereferater. Brødforbruket i ele forskjellige europeiske land har mange ganger stått på trykk.

Bladet kan deles inn i følgende perioder:

Første periode: 19021927 varierte faglig innhole!. bakerlov, samling av bakerbransjen.

Annen periode: 1928195 I Bakerlaboratoriet med faglig stoll. krigstiden.

Tredje periode: 19521970 mye faglig stoll, men stadig mer markeclsforingsartikler og bedriftsreportasjer.

Fjerde periode: 1971I 980 mye salg. bedriftsledelse. temanummer. bedriftsreportasjer.

Svein Flesland

BAKER·KONDITOR

Gutt 17 ,5 år, ønsker lærlingplass KONDITOR/BAKER. Har GK og blir ferdig med 3. klasse baker/ konditor i mai /juni 92. Har litt erfaring. Hybel må skaffes.

Helst i Østlandsområdet. Bill.mrk. BK 3/ 92 - 1.

Kjetil 17 ,5 år ønsker å jobbe i bakeri, helst lærlingeplass Ett års erfaring fra bakeri. Hybel ønskes, alt av interesse. Bill.mrk BK 3/ 92 - 2.

TIL SALGS

Fallpakker til brød. Type Ra-Be

Henv .: Nøtterø Bakeri & Konditori A/S. Tlf. 033-84 979.

TIL SALGS :

1 stk Kemper Combi. Nyoverhalt og filtet.

Henv.: Hans Nervik Bakeri , Verdal. Tlf.: 076-78 944.

ARTOFEX , to-armet eltemaskin, nyoverhalt - 180 kg og Hobart mixer, 20 liter , selges rimelig. Tlf. 02-41 20 57 - 9.00 til 15 00

HEIMDAL

HEIMDAL Chokolade

481.§_FÆRVIK ChqiE~la~i 1 - 85 222 FAX 041 - 86 240

• Ekte COUVERTURE fra Belgia

• Mørk, melk og hvit sjokolade

• NOUGAT , GIANDUJA og RÅMARSIPAN

• HALVFABRIKAT til pralin produksjon Når kval itet er ekte

Verdal

lnnherreclsbakeri e t steker brocl og kaker på gammelmåten. og har suksess med elet. De har også et favorittprodukt "Lukke t va lnøtt" som er blitt internasjonalt kjent. siden elet leveres til Nederland. Skottland. over hele Sverige og til plattformer i Nordsjøen. Kaken er en bløtkake trukket med marsipan. og oppskriften holdes hemmelig, forteller bakerne Kåre Olsen og Einar Storhaug som har komponert oppskriften.

Totalt sysselsetter bedriften 18 personer og har en omsetning på rundt 6 millioner kroner.

Flekkefjord

Brødrene Jan Willy og Tore Birkeland overtok konkursboet etter Sørbakst på Sira i 1984 og firmaet fikk navnet Sørlandsbageren a/s. De ble ikke akkurat spådd en lysende framtid den gang. men nå har de bevist det motsatte. I fjor omsatte bedriften for ti millioner kroner og sto tilbake med det hyggelige driftsoverskuddet på en million. Bakeriet er heiautomatisert med 18 ansatte. Fjorårets produksjon var på over halvannen million er brød. pluss en hel del kaker.

Sørøya

Finnmarkskysten har i vinter også vært he1jet av mange stormer. På Sørøya har befolkningen opplevd en av de hardeste vintrene på mange år og baker Snorre Sjursen fikk mange problemer på grunn av gjentatte strømbrudd. Over tusen brød har han fått ødelagt. og av den grunn har han i perioder hatt problemer med leveransene. Kakebaking måtte han gi opp i en periode. for å prøve å redde brødproduksjonen de korte tidene han hadde strøm.

Tromsø

Solbollen ynder trom søværinger å kalle berlinerboller. Så langt man kan huske tilbake har man der feiret solens tilbakekomst med boller og varm sjokolade. Bakermester Tore Pedersen selger nærmere 20.000 boller om dagen når de første so ls trålene viser seg ..

Tromsø Innen sesongen er over ved utgangen av april e r omlag 300.000 berlinerboller lage t og solgt. Alle vil ha dette populære bakverket. og når man spør bakermesteren om årsaken til populariteten "skylder" han på sola.

Sandvika

Bakeribedriften Karl Sigernes i Asker har i lengere tid ønske t lokaler i Sandvika. Da Møllhausen på Løkketangen i januar la ned driften var Sigernes 13 . utsalg en realitet. Bakeriutsalget skal satse mer på lunch-anretninger og har ut videt serveringstedet til 45 stoler ute og inne .

Kristiansund

Janne og Jan Olav Løseth startet i slutten av januar opp igjen i det nedlagte Kongshaug bakeri i Bruhagen på Ave røy De uttaler til avisene at de satser på de bakervarer som Jordfald har vært kjent for fra før.

Kristiansund

Kristiansund fyller i år 250 år. I den anledning har baker Leif Sevaldsen lans ert jubileumskaker. Kakene er dekorert med byv å pen og ei med klippfiskkjerringa.

Harstad

Bakermester Gunnar Sundstjord lagde i januar en gigantisk bløtkake til et pensjonistball i Harstad. Kaken målte 2.40 x 1.20 meter. og sies å væ re elet størs te bakverk som noensinne e r lag et i byen.

Bedriftssimulator for bedriftsledere

I 1990 ble det anskaffe t en bedriftssimulator til Teknolog isk Institutt Til nå har omlag 1500 personer prøvd simulatoren som er utviklet av det svenske Mekanforbundet. som tilsvarer deler av Fellesforbundet i Norge Modellen brukes ved at man velger ut strateg i planlegger og leder bedriften over en tiårsperiode i konkurran se med minst tre andre bedrifter. Rammebetingelsene er definert på forhånd, og aktørene får informasjon om markedet og prognoser for mark edsutviklingen. Disposisjoner man foretar får umiddelbare konse-

kvenser for bedriften internt. når det gjelder likviditet. produksjonskapasitet. lagerhold. lønnsomhet osv

Hele spillet er konstruert slik at man får komprimert I O år ti I tre dager.

Disponent Anders Møen ved Voss Fellesbakeri har prøvd simulatoren og uttal er til NHOs organ "Apropos" at dette har vært et facinerende og lærerikt spill. Det har gitt dem en skikkelig påminnelse om hvordan sammenhengene bedriften er.

- Lærdommen fra simulatoren sitter i bakhodet også til hverdags. uttaler Møen til "Apropos··.

Bakerimuseet tar form

Det gam le bakeriet til Johannes Eids bakeri i Hedmarksgata i Oslo er nå revet. og fraktet til Lillehammer. Der vil inventaret brukes til å innrede bakeriet som skal innredes i Nordstrandgården. Bakeriet ble etablert i 1878 av Johannes Eid fra Høland og drevet i tre generasJoner.

I 1994 e r det håp om at landsmøtet skal legges til Lillehammer Til da håper man at bakeriet skal stå fullt ferdig. og i drift. En drift som skal gjøre det mulig for publikum å få kjøpe bakervarer derfra som selges på Maihaugens kafeer.

Masfjordnes

I 1963 overtok Anders og Kristine Toft Sandnes Bakeri på Masfjordnes. I månedskiftet januar/februar overlot de virksomheten til Bjørn Engen (25) som opprinnelig kommer fra Oppdal. og er utdannet både som baker og konditor.

Anders Toft fylte 67 år i januar og sy nt es det var på tide å over lat e virksomheten til yngre krefter.

Kyrkseterøra

Baker Harald Lund på Kyrkseterøra fikk i begynnelsen av februar merke result a tet av et Stortingsvedtak. Da ble det nemlig bestemt at det skulle bli ilandføring av gass på Tjeldbergodden. Lund. I gleden som fulgte i kjølvannet ble etterspørselen etter bl ø tkaker så stor at Lund og hans 12 ansatte

gikk tom for bløtkaker. Nå kan han forberede seg på fremtiden. som synes lys i området.

Danmark

Den danske kakefabrikken Dan Cake satte i tjor eksportrekord. Dermed fikk de et overskudd på omlag 26 millioner danske kroner. Eksporten var særdeles vellykket til Tyskland og Polen. men også eksporten rettet mot England. Sverige og Norge viste en stigning.

Ffrstelig kontrakt pa fyrstekaker

Aasmundsens Bakeri i Flatdal har skrevet kontrakt med firmaet Jensen & Co i Oslo som leverer til over 1000 butikker i Norge.

Kontrakten innefatter levering av fyrstekaker. En bakst bakeriet har drevet med i omlag ti år. Oslofirmaet har 40 selgere over hele landet og fyrstekaker er no e som selger godt.

Aasmundsens Bakeri bygger nå ut bakeriet for 2.3 millioner kroner. og får derved kapasitet til å bake 2000 fyrstekaker i timen. Bakeriet har en egen variant av fyrstekake som er svært så etterspurt. så det var vel av den grunn at bakeriet ble valgt som leverandør. Tilbygget som nå bygges vil bli på 470 kvadratmeter og DU har støtte t prosjektet med 500.000 kroner i lån og 315 .000 i stønad.

Kristiansund

Sissel lngebrigsten ( 19) ble i februar ferdig utdannet konditor. Læretiden har hun gått hos Sibas. Før det har hun gått på Fosna videregående. og kurs ved bakerskolen i Tromsø. I tid en framover vil hun fortsatt være å finne hos Sibas. Men som hun uttaler seg til lokalavisen: - Jeg kunne godt tenke meg å gå videre i konditorfaget.

Harstad

Mølla Bakeri a/s produserer nå noe de kaller ··superkneipp". Den er grovere. bedre sunnere og har lenge re holdbarhet blir det opplyst. Årsaken til holdbarheten er at brødet er tilsatt "'Rustik'' brødforbedrer.

ødd'tiei-: ~-~·

Sterke farger!

Dagens illustrasjon er tegnet etter hukommelsen. Motivet er hentet fra Rondane, hvor vi ferierer både sommer og vinter.

Litt forbauset betrakter jeg de sterke fargene jeg har benyttet, for jeg vet jo at Rondemassivet er dominert av grågrønne steinmasser. Forklaringen er at mine erindringer fra Rondane er sterkt farget av naturopplevelser, lange turer, god mat, dyp søvn og fortrolige samtaler. For oss er dette ferie og fornyelse av beste merke. Men hva i all verden har dette med bakeri og brøderier å gjøre?

Fargerikt produkt

Storparten av dagens brød er lavt priset, brukt som lokkevarer og svetter i plastposer. De mange brødelskere i vårt land minnes et produkt som lukter

og smaker fantastisk, som setter farge på alle måltider , som bygger opp kropp og helse og er vårt viktigste næringsmiddel. Kom og brød har en betydning og posisjon i kultur, historie og religion som intet annet produkt. I ti Ilegg har bakerne kaker og lekkerier som stråler i mange farger og som smelter i munnen.

Ja, vi har virkelig noe å slå i bordet med , vi kan beskrive våre produkter med optimistiske og sterke farger, men gjør vi det?

Meget er gjort

Mange har satset på flotte bakeriutsalg hvor vareutvalget kommer til sin rett. Brødfakta har gjennomført kurs for helsepersonell og flere landsdekkende reklamekampanjer. Det store spørsmål er hva den enkelte baker i vårt langstrakte land gjør for å presentere og selge

s ine varer. Hvor s tor prosent av arbeidstiden brukes ute hos kundene? Det nye fine brødet du er så stolt av , hva vet folk om det , har du bare lagt det ut i hyllene ?

Bakervarer må sees - luktes - beskrives - ja stå frem i all sin farge - smaksprakt. Det er du som må gjøre det! Ta med deg en kurv med dine fineste varer, ditt peneste smil og ditt bankende hjerte. Besøk dine kunder, gi bort smaksprøver og tro ikke et øyeblikk at bakervarer bare kan selges etter pris. Om du ikke kan eller tør selv, så send kona, barna eller andre fra personalet. Overbevis alle om at dine produkter er attraktive og salgbare.

Forbrukerne

Forbrukerne har makt. Får hun/han smaken på bakervarenes fargerike mangfold , kan de

ikke avspises med uniformert brød solgt av store kjeder. Kom og brød har verdier som ikke lar seg temme av markedskreftene over lang tid. Dessuten finnes det i vårt land en hær av emæringsinteresserte som lett lar seg mobilisere, men først må du på banen med blanke ark og fargestifter!

PS.

Den dag store bakeriers leveringsdyktighet av rimelige brødvarer blir samkjørt med de lokale bakeres mangfold og nærhet til markedet - når norske bakere helt ut forstår at den store interesse for hjemmebaking er selve porten til mersalg - da vil det virkelig svinge i brødboksen

Mindre salt -- lavere blodtrykk

Mindre salt i maten gir lavere blodtrykk både hos de med høyt og normalt blodtrykk. konklusjonen på publisert artikkel Medical Journal.I

Dette er en nylig i British artikkelen mener man at mindre salt er bedre enn medikamentell behandling. Forfat-terne viser at 3 gram mindre salt pr. dag

....

etter noen uker, senker det systoliske trykket med i gjennomsnitt 5 mmHg hos de med normalt trykk og 7 mmHg hos de med høyt trykk. Dette vil minske forekomsten av hjerneslag med 26% og hjerteinfarkt med 15%. Forekomsten av uførhet som følge aiv hjerneslag ville i mange tilfeller unngås. Rapporten bekrefter stand-

punktet at mindre salt i "folkekosten" er blant de billigste og enkleste sykdomsforebyggende tiltak, sier professor Dag Telle i Statens ernæringsråd. I Norge har Statens ernæringsråd gitt anbefalinger om at matens innhold av salt på sikt bør reduseres fra omlag 10 gram pr. dag til 5 gram.

Professor Telle oppfordrer

også næringsmiddelindustrien til å øke sine anstrengelser i å redusere saltet i hel- og halvfabrikata.

Fagsjef Rolf Thune

LEVERANDØRFORENINGENS

HVEM - HVA - HVOR fi1

ILTRIBER t

Tralleovner, hertovner

Oppslagsmaskiner

Kjevlemaskiner

Wienerbrødlinjer

Olje- I innfettingsmaskiner

Helautomatiske bollemaskiner

Siloanlegg

Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9

Tlf (02) 21 50 91, Fax (02) 21 42 90

- silo/ sur- og gjæranlegg

- elte I piskemaskiner

- oppslags- og bollemaskiner

- tralleovner

- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg

- vaskemaskiner

- platepussere

- brødskjæremaskiner

Solheimsvn. 91, 1473 SKÅRER

Tlf (02) 97 36 10, Fax (02) 97 36 12

MACHINE PRODUCTS AS

- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger

- Disker med og uten kjøling

- Brødreoler, møbler

- Kjøl, frys , bake off

- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere

Postboks 7589 Moa, 6022 Ålesund

Tlf. 071 - 43 412 Fax. 071 - 44 719

B- Eltemaskiner/eltesystemer/piskemaskiner

- Tralleovner/tunnelovner/spesialovner

- Deigdelere/rundvirkere/utlangere

- Lompe-/lefselinjer/spesialanlegg

- Ekspedisjonsanlegg/interntransport

- Robot for fylling/tømming av traller

- Kjølebaner/raske-/frysespiraler

- Traller/plater/former

1820 SPYDEBERG

tlf.: 09 83 80 10 - Fax : (09 83 89 88

BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANDØRFORENING

SEKRETARIAT: STORGT. 51 0182OSLO

./! Søren lsvald's

- Piskemaskiner, kjevlemaskiner

- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer

- Håndverktøy og rekvisita

- Dekorartikler, emballasje

- Marsipanprodukter, kransekakemasse

- Råvarer

Gladengveien 14 - 0661 Oslo 6

Tlf. (02) 67 42 81 Fax (02) 67 72 83

1~1

J. LOFTHEIM I¼

- Bollemaskiner alle størrelser

- Eltemaskiner og piskemaskiner

- Tralleovner og bake-off ovner

- Kjevlemaskiner, wienerbrødlinjer

- Deigdelere, oppslagsmaskiner

- Frys, kjøl, rask/ skjæremaskiner

- Siloanlegg , surdeigstanker

- Reservedeler & 24 t. servicevakt

Frysjavn. 23, N-0883 Oslo 8

Tlf. (02) 23 78 80 , Fax. (02) 39 43 81

Spesialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler

- Tyske og danske innredninger

- Stort utvalg i møbler

- Dekorasjoner og kurver

- Skilter og andre hjelpemidler

- Planlegging og utforming av totalkonsept

Enebakkveien 110, 0677 Oslo 6

Tlf. (02) 68 72 50 - Fax. (02) 67 00 36

Komplette brødanlegg, piskemaskiner, brødskjærere, frys/rask, ovner oppvaskmaskiner, platepussere, hornviklere, smultringmaskiner, plater, former , traller, rekvisita, siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere

Prof Birkelandsv. 24 C 1081 Oslo 10 Tlf (02) 30 77 18 Fax. (02) 30 09 06

Bakeriinnredninger

Bake off avdelinger Konditorinredninger

Bord - Stoler Bakermannen

Uthengskringla Kurver m.m

Løkkeåsveien 22 A , Skallestad 3135 Torød Tlf. 033 - 87 420 Fax. 033 - 87 421

'K. HOVDEN & co A/S eAKEi'iM'i

Alt i former - formsett

Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon

Ovnstraller - transport-traller

Platetraller - containertraller

Kurvtraller - rustfrie bord - benker

Hylleinnredning - oppveiesystemer

Vekter - arbeidsredskaper

Boks 22, Klemetsrud , 1212 Oslo 12

Tlf. (02) 61 28 10 , Fax. (02) 75 08 00

- Tunnel, tralle- og bake-off ovner

- Brødoppslagsmaskiner

- Eltemaskiner, piskemaskiner

- Kjevlemaskiner, bollemaskiner

- Oppvaskmaskiner, platepussere

- Avsettere for tunnel- og tralleovner

- Formanlegg , kurvanlegg

- Wienerbrød-, pizza- og kakelinjer

Storgt. 51, 0182 Oslo 1

Tlf (02) 20 50 40, Fax. (02) 36 23 69

Brødfakta og Ma t for folke t oppfordrer:

Selg 111ed glede 111er brød

SPI S-MED-G LE DEMER - BRØD-uker er i gang i perioden 9. - 29. mars. I den ønsker man å fremheve de grove brødsorter, men framfor alt Matglede og entusiasme for brød i dagligvarehandelen Målet er økt brødforbruk - på kort og lang sikt.

Bakeren - sentral medspiller i brødukene

Som fageksperter og leverandører til bl. a. dagligvarehandelen og direkte til forbruker, står DERE sentralt i brødukene.

Ta kontakt med Mat for folket på fylkesplan (hos fylkeslegen, bortsett fra Hedmark hvor Nasjonalforeningen er kontakt) og direkte til dine dagligvarekunder for samarbeid om matglade brødaktiviteter. Sko leog helsesektor, næringsmiddeltilsynet , ulike organisasjoner , kulturliv og media er andre aktuelle samarbeidspartnere. Mange forbrukere har spørsmål om brød, kvalitet, oppbevaring m.v Kanskje kan dere selv , evt. lærlinger/svenner betjene stand, dele ut materiell og smaksprøver og besvare publikumshenvendel se r butikk eller kjøpesentra

Materiell

Det er utarbeidet plakat og publikumsfoldere for brødsat-

singen, jfr. egen henvendelse fra BRØDFAKTA om dette.

Andre aktiviteter

* Mediaoppslag, "brødstafett " med gode brødt ips , " fem på gaten" * Hva slags brød spiser du og hvorfor.

* Fotokonkurranse - brød og matglede

* Brød som personlig gave

* Fakta eller historisk utstilling om ulike brødtyper

* Brødut lodning

* " Åpen dag" i bakeriet i samarbeid med dagligvarehandelen

* Konkurranser/lotter ier (tippe/tegnekonkurranse, hvilken av dine kunder selger me s t grovt brød)

Kampanjen fortsetter

Selv om SPIS - MED-GLEDE-ukene i mars markeres som en brødaksjon. er det selvfølgelig ingenting i veien for å arrangere på andre tider. Tilpass ideene til egne forhold og bruk brødet a ktivt til å styrke samarbeidet og fellesskapet med kunder og nærmiljøet forøvrig.

For nærmere informasjon kan man kontakte prosjektleder Merete Moe (02/44 19 10) eller leder av daglivaresatsingen Hanne Larsen (02/34 90 65).

Det er isk norsk

åværegod.

Vi sier som Gro og gratulerer Ulvang & Co med medaljehøsten under OL. Og vi er stolte av at skieliten hadde testet Sportsfiber Gull i oppladningsfasen. For det viste seg at Norge hadde behov for et nytt sunt og velsmakende brød. Men også våre kunder fortjener en medalje av edleste sort. Lanseringen av energibrødet gikk nemlig over all forventning. Takk til samtlige for stor innsats og oppfinnsomhet! Til sommeren står Barcelona for tur. Vi satser på fortsatt suksess og sier - Hasta la vista!