TJENMERPÅ
FRIDAGENE I MAI
Er folk egentlig klar over hvor gode krem- salget kommer ikke til deg av seg selv. Det kaker du lager? La dem oppdage det i mai lønner seg å. planlegge aktivitetene ordentlig. - da kommer helgedagene som perler på. Ring meierienes storhusholdningsen snor. konsulent nå. med det samme , så. får du det Men det er flere som baker kaker - ekstra- materiell du trenger Hu et må være ekte Kremfløte på kakene!
Blomstermotiver passer til defleste anledninger Med gelC og sjablon
Denne måned er det et blomstermotiv som er valgt ut. En tulipan eftersom vi nærmer oss våren Et blomstermotiv kan man alltid finne anvendelse for Skriver du i tillegg en fin tekst, kan du bruke denne dekor til forskjellige anledninger.
Sjablonen til denne dekor, består av blomstens kronblader og blader Stenglen og øvrig dekor sprøytes opp . Dette motiv er så enkelt at man kan skjære
sjablonen ut uten å tegne på forhånd. Hvis man gjør det og skjærer ut fler sjabloner samtidig, så vil man få sjabloner med små variasjoner
Velger du nu å lage blomsten rød, eller blander du gul og rød gele samtidig og om du kanskje vurderer å bruke forskjellig farge på marsipanen under, da får du straks mange forskjellige varianter av dekor med det samme motiv. Når blomsterkro-
ner og blader er strøket opp med gele, tar du en sprøytepose med sprøyteglasur og sprøyter, ikke for tynt , rundt de nevnte deler av blomsten Du sprøyter nesten inn til geleen slik at glasuren danner ramme rundt geleen
Denne sjablon er svært anvendelig. Har du sjablonen klar og geleen for hånden, da tar det ikke lang tid å pynte mange kaker med gele og sjablon.
Varier gjerne fargene med det samme motiv.
av H.H. Raae Olsen
Utgitt av Baker- og Konditonnestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen
Flåakon Hals
Redaksjonssekretær: AmeWisth
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken l, Skøyen, 0277Os102
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef:
Bente Amundsen Annonsematerie1l sendes:
FagMedia a/s
Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo 3
Tlf. (02) 73 17
· ·Fax. (02) 73 16
Besøksadresse: Gregers Grams vei 2E 0382Oslo3
Lay-out/repro/trykk: FagMedia a/s, Oslo ISSN 0005-4062
Vi skal klare det
bakerh1D1Sem11
på Maihaugen 1994
1 dette nummecav BakerKonditor har vi blant annet rejst dette bakerimuseet i vårt riksmuseumsanlegg, og en snømann som foreslås brukt til OL-maskot i 1994. det bør være gjort før OL-arrangementet starter i Det er sikkert riktig som redaksjonssekretær Arne februar 1994. Det ville vært en fantastisk fin PR for Wisth sier i sin omtale, at ,,, , bakerbransjen at vi under den maskoten vil egne seg // ', OL kunne ha et arbeidende / ' utmerket til produksjon av ( , bakeri i virksomhet. Det burde være virkelig kultur å visefrem. marsipan eller av annen I i råvare.
Konditori- og Finbaker-
foreningen '1ar gjenl)Om
lengre tid arbeidet med
spørsmålet å få etablert et bakerimuseurn på Maihaugen. Maihaugen er vårt riksmuse11:ms anlegg, og i dag er de allerifleste håndverk representert i form av utsillinger, verksteder og lignende museumsanlegget. Bakerne glimrer med sitt fravær.
Hedmark- og Opplandsammenslutningen har også tatt opp spørsmålet med Baker- og Konditormestrenes Landsforening om å stå som arrangør av Landsforeningens landsmøte i 1994. Landsmøtet skulle legges til Lillehammer, og en ville da kunne oppleve en del av de ting som etterhvert vil bli skapt i denne byen i tilknytning til de Olympiske Leker. gruppen inl)er[or Lands-
På Maihaugen ligger det allerede i dag en gammel bakeribygning som tidligere sto i Lillehammer by. Den er lagret på Maihaugen med tanke på et fremtidig l:!akerimuseum. ....
Maihaugen er villig til å gjenreise bakeribygningen, men det vil b[i/Jaker- og konditorbransjens oppgave å ygningen med<ie? bakeriutrustnin$ som var i et g It bakeri. Altså, det må mures · en gammel akern~f! ogen:tilhøreniie pipe. tilleggmå det sfuijfes nefuts~r .;~/veie
Det bør være en stor oppgave/or bakerbransjen åfå
Konditori- og Rinbakergruppen har også tatt opp spørsmålet om det er mulig under OL-arrangementet å forære hver enkelt vinner en god kake.
Alle ting som knytter seg til de Olympiske Leker er underlagt svært strenge bestemmelser. Det vil også ofte medføre store økonomiske uttellinger.
Åfå etablert bakerimuseet i en presentab<;l stand, vil også være et stort økonomisk løft: Hvordan den saken skal løses, er i dag ikke avklart, men vårt utgangspunkt børvære som i overskriften:. V:i skal klare det!
NYHETER FRA MARTIN BRAUN KG
NY TYPE GELEOVERTREKK
ALASKA EKSPRESS - 2 NYE SMAKSVARIASJONER
NY MOUSSE CARAMEL
Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63
Førsteklasses pasteurisert eggehvite
FROSSEN eller FERSK
Vi leverer i kvantum etter ditt behov.
Fra 5 kilos kanner til 1000 kilos containere.
Forsendelse over hele landet.
Be om tilbud!
3280Tjodalyng-Tlf (034) 17121
EUROLINE
- den nye linjen for oppslagning av wienerbrød o.l.
Eneforhandler: K.1RIBERt
Nedre Rommen 5
0988 Oslo 9
Tlf: (02) 21 50 91 Telefax: (02) 21 42 90
lnnmatningsbord med kjevleverk , oppslagsbord og avsetter.
65 cm transportbånd for 60 cm deigbånd. Det 6 ,5 m lange oppslagsbordet med kabeltrekkning og trykkluftsledninger i bordprofilen Ny fyller med utbyttbar trakt Stillegående !avbygd giljotin for kutting eller utstansing av figurer. Helt stillbar fotocellestyrt avsetter for plater i rustfritt stål. Avsetteren passer også for andre linjer
Behov fornye pakkemetoder?
I Norge brukes det idag forholdsvis «enkle » emballeringsmetoder og emballasjematerialer til bakevarer (papir og PE/PP-plast) For ferske produkter som brød , boller og rundstykker med kort holdbarhet, er denne typen emballering tilfredsstillende for lokalt salg. For produkter med lang holdbarhet som f .eks . lomper , lefser og kaker, er emballasje og pakkemetode av større betydning for holdbarheten, spesielt hvis forbrukernes krav om mindre tilsetning av konserveringsmidler skal etterkommes
I utlandet blir det stadig vanligere å bruke modifisert atmosfære for å forlenge holdbarhet. For at norske bakerier skal kunne møte utenlandsk konkurranse og eventuelt eksportere sine produkter, kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk nyere pakkemetoder. Det er bakgrunnen for at MATFORSK i 1991 setter i gang prosjektet «Emballering av bakevarer, behovsanalyse og aktuelle pakkemetoder ».
Forlenget holdbarhet
De mest aktuelle nye pakkemetodene for bakevarer er gasspakk.ing og pakking med oksygenabsorbere Disse pakkemetodene forlenger holdbarheten hovedsaklig ved at oksygenet i atmosfæren rundt produktet fjernes Da kan ikke mugg som krever en viss mengde oksygen, vokse og formere seg Ved gasspakk.ing erstattes lufta i en pakning med en gass eller gassblanding. For bakevarer er det vanlig å benytte en gassblanding som består av karbondioksid og nitrogen. Blandingsforholdet for gassene og hvor lenge holdbarheten forlenges avhenger av mange forhold, f.eks. hvilke og hvor mye mikroorganismer som finnes på produktene, hygienen ved håndtering av produktene, produktsammensetning, vannaktivitet i produktet og lagringstemperaturen
Oksygenabsorbere
En oksygenabsorber er en liten pakke som inneholder en kjemisk forbindelse som absorberer oksygen. Det finnes mange typer absorbere tilpasset ulike produkter. Oksygenabsorberen kan legges inn i en pakning sammen med produktet rett før pakningen lukkes med vanlig sveiseutstyr. Oksygenabsorbere kan også benyttes i kombinasjon med vakuum- og gasspakking. Ved siden av den holdbarhetsforlengende effekten, kan gass- eller absorberpakking også gi andre fordeler : - redusert bruk av konserveringsmidler
- bakevarene kan ha en høyere vannaktivitet (høyere vanninnhold), noe som reduserer hastigheten på aldringsprosessene i produktene. Gass- eller absorberpakking sinker dermed indirekte uttørkingen og aldringen av brødprodukter.
Nytt prosjekt
Gjennom prosjektet «Emballering av bakervarer» ønsker
MATFORSK å komme fram til:
I: En «tilstandsanalyse» som beskriver hvilke behov og
muligheter (økonomiske/praktiske) bakebransjen har for åta i bruk andre pakkemetoder. Dette vil også innebære en praktisk/ økonomisk investeringsanalyse . 2 : Gjennomføring av praktiske forsøk med aktuelle pakkemetoder for bakevarer, der det legges spesiell vekt på produktenes kvalitet og holdbarhet. I praksis er dette en videreføring/oppfølging av to pågående prosjekter , «Emballering og holdbarhet av lettstekte rundstykker» og «Pakking av bakevarer med oksygen-absorber, forprosjekt ».
MATFORSK har i denne sammenheng behov for en del opplysninger og tilbakemelding fra bransjen for å kunne gjennomføre prosjektet.
Status - hvor står bakebransjen i dag når det gjelder emballasjematerialer- og utstyr. MATFORSK ønsker opplysninger om:
- Hvilke emballasjematerialer er i bruk til ulike produkter idag?
- Hvilket pakkeutstyr benyttes til ulike produkter?
Forsøksplanlegging - nye pakkemetoder. MATFORSK ønsker tilbakemelding om:
- Hvilke produkter er det størst interesse for å undersøke i pakkeforsøk med oksygenabsorbere og ulike gassblandinger ?
MATFORSK vil i første fase av prosjektet ta kontakt med noen bakerier for å se på bruk av pakkeutstyr og emballasje og diskutere problemstillinger i forbindelse med prosjektet. Det kan også være aktuelt å gjennomføre en del av pakkeforsøkene ved et eller flere bakerier hvis dette er mulig Interesserte bedrifter kan ta kontakt med Hanne Larsen (prosjektleder) på tlf. (09) 97 02 54 eller Anne Ditlefsen (informasjonskonsulent) tlf. (09}-97 01 3 I for å få mer informasjon eller komme med forslag og synspunkter til prosjektet.
Av Hanne Larsen
Formannsmøtet 1991: Deb ene var111ang
30 deltagere var samlet til formannsmøtet på Scandic Hote) Asker 21. og 22. januar. En rekke saker ble behandlet og de mange innlegg sørget ofte for en frisk debatt angående de spørsmål bakerne utover landet strir med.
I første del av programmet stilte Landsforeningens formann, Otto Geheb spørsmålet: - Hva skal BKLF gjøre for medlemmene? Her ble tatt opp arbeidsforhold, utdannelse, lovbestemmelser, leverandørforhold, informasjon, samfunnskontakt, faglig fellesskap, forskning og utvikling mm.
Kan kostnadene reduseres?
Det ble opplyst at BKLF arbeidet for å gi bedriftene best mulige rammevilkår. Angående dette kom det flere innlegg og Arne Magnussen, Vestlandsk Bakerforbund kom med sitt syn på samme spørsmål med dette innlegget: Vestlandsk Bakerforbund har de siste årene blandt mange andre viktige saker, også diskutert BKLF.
Diskusjonene har ofte vært både positive og negative . Når våre medlemmer tar opp spørsmål vedrørende BKLF, er det vår plikt som tillitsvalgte å gi så rette og gode svar som mulig. Det faller ofte vanskelig. Styret i VB hadde vårt organisasjonsmønster oppe som en av sakene på et møte like før jul i 1990. En rekke punkter vedr. BKLF/ NHO ble gjennomgått, basert
på henvendelser fra våre medlemmer som forlangte at saker måtte diskuteres. Punktene var 1. Samlet kontigent for små og mellomstore bedrifter er alt for høye i forhold til hva de synes de får tilbake som nyttig. En rekke av de skriv og sirkulærer som kommer fra NHO er for mange uaktuelle. Enkelte medlemmer syntes BK, som jo skal være deres fagblad etter hvert
var blitt reiseskildringer, EF situasjon og konkurranser.
2. BKLF må bli mere kostnadsbevisst og legge opp driften slik at kontigenten blir vesentlig lavere enn det som er lagt opp til for 1990 og videre fremover. Bransjen har generelt magrere tider og må kutte på sine kostnader. Slik også med BKLF.
Har vi behov for NHO?
3. NHO-tilknytning har BKLF gjennom landsmøtevedtak fra 1988 i Haugesund. Det var e1 forslag fra administrasjonen som ukritisk ble vedtatt. På den tiden hadde vel medlemmene altfor lite kjennskap til hvordan kommende NHO ville fungere til å kunne ha en klar mening om spørsmålet. Fra VB har del kommet signal til BKLF, om a1 de må lette litt på skylappene og følge med hva andre handverksforbund vil gjøre. Man må ha en arbeidsgiverorganisasjon. Den
Otto Geheb innledet og Svein Flesland svarte og belyste spørsmål angående BKLF .
et tettpakket progr,
må være mer fleksibel og bruksvennlig og arbeide på et nivå som passer for små og mellomstore bedrifter, og til kostnader som er til å leve med, og som framfor alt kan være nyttige. NHO er på mange måter en bra organisasjon, men passer stort sett best for store bedrifter.
4 Alle arbeidsgiverfunksjoner må sortere direkte under en arbeidsgiverforening, ikke slik som vi har hatt det, at BKLF gjør halvgjorte jobber som naturlig hører under en arbeidsgiverforening. BKLF må være en ren bransje-organisasjon. Årsaken til at BKLF får så mange henvendelser i slike saker, er at medlemmene føler seg usikre på NHO Ofte motvilje
5 BKLF må bli mer opptatt av de nære ting som vedrører bransjen, som bedriftsstruktur, lønnsomhet , ulike konkurransesituasjoner og lignende Noe slikt er viktigere enn å reise på EF-seminar for å finne ut hva som vil skje i Indre Sogn og Bodø hvis man kommer med i EF!
6. VB kan tenke seg å vurdere andre organisasjonsmønstre. Dette arbeider organisasjons-komiteen med, så dette lar vi bero inntil videre Det er viktig for oss tillitsvalgte i laug og områder å ha et godt og konstruktivt samarbeide med BKLF. Likevel, det er også vår plikt å tale medlemmenes sin sak ovenfor BKLF. Det er ikke alltid så lett å være brubygger!
Det er vi som skaper
Landsforeningen
Bakermester Kaare Albert, Sørlandsringen kommenterte sitt syn på samme sak. Han tok sitt utgangspunkt i Landsforeningens lovverk; - Vi som medlemmer gjør Landsforeningen til det den skal være. Det er også vi som ansetter jobber i sekretariatet og resultatet av disse ansettelser er også medlemmens ansvar. Lovverket blir
som medlemmene gjør det til. Innledningsvis ville han også svare ja på spørsmålet om Landsforeningen arbeider med de saker medlemmene er tjent med. Baker- og Konditormestrenes Landsforening har en meget uensartet medlemsmasse hvor det er vanskelig å oppnå enighet i alt. Han ga imidlertid uttrykk for at det synes som om styret og sekretariatet greier å finne den middelvei som samler de fleste Om det drives for dyrt i BKLF, syntes han det var vanskelig å svare sikkert på. Det å drive en organisasjon koster penger uansett. Når det gjaldt leverandørsituasjonen , og med spesiell tanke på mel mente han at den måtte endres. Videre var det viktig at organisasjonen forberedte medlemmene på EF. NHO anså han for å være et meget viktig organ. Om Landsforeningen er riktig organisert, ville han ikke svare på nå fordi Organisasjonskomiteen vil fremlegge et forslag til en ny organisasjon. Albert ga også uttrykk for at det er riktig at bakerloven fjernes til fordel for arbeidsmiljøloven. Albert var
også godt fornøyd med konkurransene «Ung Baker» og «Ung Konditor». Her lå det god PR for fagene og dette var noe som burde fortsette. Selv hadde han imidlertid fått liten reaksjon på opplegget av en lokal konkurranse i sørlandsområdet. I det vesentlige var Kaare Albert fornøyd med sekretariatets arbeide.
BK er blitt bedre
Deltagerne i Formannsmøtet deltok i gruppearbeider hvor man skulle svare på spørsmål , utarbeide forslag til nye arbeidsområder, oppfatninger av BKLF, prisnivået osv. osv. Det gikk fram fra gruppearbeidet at det ble rettet en del kritikk mot Brødfaktas siste kampanje «Dr. Dørb». En kritikk som ble imøtegått av informasjonssjef Tor-Herman Næss. Hovedsaklig ble det konstatert at sekretariatet fungerte tilfredsstillende og at fagbladet Baker • Konditor er blitt bedre. Det er stadig ønske om mer faglig stoff i bladet. Når det gjaldt prisproblematikken var det ingen som hadde noen løsning.
NHO stilte mannsterk opp Direksjonssekretær Knut Marius Sture ga en interessant oversikt over NHOs oppbygning og arbeidsoppgaver. Avdelingsleder Harry Bjerkeng tok seg av spørsmål angående spesielle saker for små og mellomstore bedrifter og Informasjonsdirektør Lennart Hovland tok for seg de tanker og strategi som ligger til grunn for presentasjonen av NHOs arbeid, og hvordan en går ut i presse og andre medier på bakgrunn av grundig gjennomtenkte opplegg. Møtet diskuterte også en rekke aktuelle temaer om kurs som MATFORSK tilbyr. Som man forstår var det hektiske dager med tettpakket program, men de fleste var enige om at møtet ga et rikt utbytte for å beherske de oppgaver som nå ligger foran oss .
Marsipanfigurer kan brukes til mangt Blikkfa1,g
Dansk konditoropplæring har et kapittel om blikkfang. I dette tilfelle er blikkfang dekorasjonsting i alle utgaver av kransekake-, sjokolade-, sukker- og marsipanarbeider. De er grunnlaget for de fine utstillingene i konditoriene som trekker sukkerglade kunder inn i butikkene og øker salget.
Danske Leo Skårup bruker dette med stor suksess i Kragerø Enhver anledning blir brukt til fantasifulle utstillinger.
Siste juleutstilling var dominert av marsipan. Midtpunktet var VM-kampen i boksing mellom Foreman og Tyson. I marsipan så en forskjellige faser av kampen.
Det gikk rett hjem blant ungdommen og skapte store køer ved vinduene
Bildene viser ellers noen av detaljene.
Vi norske bør se de muligheter som ligger i denne form for markedsføring og utnytte den bedre
Samtidig bør også alle være oppmerksomme på hvilken god og lønnsom artikkel marsipan etter hvert er blitt for bransjen, og hvilke muligheter vi har for å utvikle den videre.
Flere bilder side 25
DETTE ER NORPAPP
Norpapp Industri A/S
Boks 152, 3501 Hønefoss
Telefon: 067/31 200 Telefax : 067 /31 661
Salgskontorproduktutvikling
Pakketeknisk avd. 1353 Bærums Verk
Telefon: 02/51 09 01
Telefax: 02/51 05 17
Norpapp Industri A/S
Boks 25, 5260 Indre Arna
Telefon: 05/24 05 92
Telefax: 05/24 12 19
Norpapp Industri A/S Boks 738, 4301 Sandnes
Telefon: 04/66 35 20
Telefax: 04/66 43 93
Nor-Reg A/S 3503 Tyristrand
Telefon: 067/42 236
Telefax: 067/42 562
\ Emballasjesenter i
I tillegg til de oven- -
stående bedrifter, har Norpapp 10 emballasjesentra.
Disse er i TrQmsø, Bodø ; Trondheim, Alesund, Bergen, Sandnes, Kristiansand, Skien, Brumunddal og ved Bærums Verk
Varodd Industrier A/S lndustri~t. 6 4632 Kristiansand S Telefon : 042/96 300 Telefax: 042/97 092
Norpapp Industri A/S Boks 5814, 7002 Trondheim Telefon: 07/94 15 10 Telefax: 07 /93 78 68
Norpapp Industri A/S Lommedalsvn. 230 , 1353 Bærums Verk Telefon: 02/51 09 01 Telefax : 02/51 05 17
Monoplast A/S Boks 502, 3412 Lierstranda
Telefon: 03/84 13 00 Telefax: 03/84 03 12
Ønsker du nærmere informasjon om våre ' virksomheter/produkter ta kontakt med en av våre salgsavdelinger eller send inn kupongen nedenfor og få gratis tilsendt vår 44-siders informasjonsbrosjyre.
Jeg ønsker gratis tilsendt informasjonsbrosjyre som beskriver Norpapps virksomheter/produkter
Baker Pauls yndlingsurt
Prøv bakst 111ed basilik1111
Vi har en skotsk bakervenn med bakeri og utsalg i nærheten av Glasgow. Han er en bereist og kunnskapsrik fyr, og har plukket opp tips og ideer fra hele Europa, som han nå omsetter til produksjon i sitt eget bakeri. Dessuten holder han brødog kakebakerkurs for kjøkkenflinke amatører i helgene. Ikke rart at «PAULS» er et godt besøkt sted for innkjøp av bakervarer - bare duftene kan trekke til seg folk, som bier om honningkrukken eller maur i sukkerboksen. Og nesten aller best dufter det av basilikumrikt, søtt, friskt og delikat.
Basilikum.
Vi sitter i Pauls cottage like ved bredden av Loch Lommonds klare isblå vann. Det er rundt påsketider, og markene er dekket med gullgule påskeliljer. Prakten og fargene på den skotske landsbyda er overveldende på denne saftige, grønne tiden av året. I Bakers House, som Paul har kalt sitt week end-«pustehull», begynner duftene å bre seg. Det er dagen for bakerens yndlingsurt - basilikum. Vi lar Paul selv fortelle, mens baking og matlaging står på for fullt:
Ocimum basilicum er helt nødvendig for å få til en førsteklasses tomatsaus, den brukes i en hel rekke italienske retter, og setter piff på grønnsaker og salater. Både i frisk og i tørket utgave er urten også et utmerket krydder til bakst . Resultatet kan bli overraskende spennende når brød eller kaker får smak fra den søte urten , men overdriv ikke. Husk måtehold er ikke nytelsens svøpe, snarere dens velsignelse.
Dyrkingen av basilikum kjenner vi opprinnelig fra India. Derfra spredde urten seg gjennom hele Asia og til Egypt, ifølge vår «skjøntbakende» venn. Dette skjedde for minst 4.000 år siden. Så fant den duftende planten veien til Romerriket og det sydlige Europa. Men til England, Skotland og Norden brukte den ekstra lang tid. Først på 1600-tallet vet man med sikkerhet at basilikum ble brukt på våre kanter. Fra England seilte den også «over dammen» med tidlige utvandrere, og landet på de Nordamerikanske kyster.
I India vokser denne urten nærmest vilt omkring , mens vi her nord dyrker den med forsiktighet og oppmerksomhet. Planten kan bli rundt 50 cm høy og har brede, saftige og aromatiske blader, og lange «ranker» av
Skotske krydderkaker , saftige og lekre De selges i flere
og former
små kremhvite eller rosalilla blomster rundt midtsommer. Frøene såes innendørs, gjerne i et oppvarmet veksthus, tidlig om våren. Så pottes plantene og settes blant tomatplantene i veksthuset eller i et lunt, trekkfritt hjørne av haven med mye sol, etter frostnettene. Plantene bør vokse under glass eller plast. Det sikrer frodig vek st i kjølige somre Basilikum trives best i lett, sandblandet og rik jord, ikke
minst på kompost. Og selv om plantene er temmelig tørste av seg, liker de ikke å stå i vann til «kness». Ettersom de yndige blomstene spretter frem, villig vekk, skal plantene knipes i toppen.
En slags myntesmak
Når urten blir tørket mister bladene noe av sin fyldige smak, og anelsen av mynte blir kanskje det mest fremtredende Og det passer jo utmerket i en del
størrelser
" den søte, riktige s11,akeu
fordøyelsen, fin å roe ned urolige mager med og til å hindre knip. Olje med basilikum, som strykes på pannen, sies å skremme bort hodepine, og tørkede blader ble fra gammelt av inntatt for å «klare» hodet foran utfordrende oppgaver.
De lærde kranglet om urtens virkninger «udi» medisinen. Noen har påstått at bare det å trekke inn duften får oss til å «puste» med hjernen, mens andre trodde den kunne gi styrke og mot, og trekke gift ut av menneskekroppen.
Mange steder ble gifte kvinner hvis fruktbarhet lot vente på seg, beordret av ektemannen om å søke hjelp i basilikumtygging.
Mot forkjølelse og fluer
Basilikum ble lenge brukt som et middel mot hoste og snue, og en krukke tørkede blader ble ofte plassert i vinduskarmen for å holde hsufluene unna. Adelsdamer og kongelige brukte friske basilikumblader ellerolje i sitt vaskevann, og den dag i dag er urten viktig i moderne kosmetikkindustri.
Den originale, indiske sorten er tilegnet Krishna. Den ble plantet ut i store antall rundt på de hellige templene. Her plukket man planter og plasserte dem på brystet til de døde. Dette ville gi kraftfull beskyttelse mot det onde.
sorter bakst, ikke sant? Urten skal tørkes i løst sammenbundne buketter. Heng dem opp ned i et tørt og mørkt rom. Duften og smaken blir deilig fyldig, ganske sterk, frisk og appetittvekkende For å bevare urtens duft og smak ved oppbevaring skal tørkete utgaver legges i tette bokser. Friske urter kan oppbevares i eddik eller olje. Frisk basilikum vil for dem som setter pris på smaken, høyne et måltid av fisk, fjærfe
eller svinekjøtt mange hakk, sette prikken over i' en i sauser og supper, gi eggeretter en ekstra spiss, gjøre saftige brødslag spennende, gi terter, søt gjærbakst og myke krydderkaker «piffen». En anelse basilikum, ofte kombinert med nøtter eller mandler, gjør virkelig susenuhm.
Braforfonløyelsen
Fordi den er en sterkt antiseptisk urt, er basilikum god for
I Frankrike kalles basilikum det kongelige krydder, navnet vi bruker stammer fra det antikke Grekenland, og betyr virkelig kongelig. Her ble urten plantet ut under skrik, skrål og edsvor. For hvis man fikk skremt bort alt ondt fra denne kongelige plante, ville avlingene bare bidra til «det gode»!
Pauls basillkumkonfekt
I dl kremfløte
l kg melis ½ ts tragant
2 eggehviter basilikumolje
Bland fløte , melis og tragant. Tilsett eggehvite. Kna Smak godt til med basilikumolje. Trill ut små kuler. Trykkes flate. Stikk en halv mandel i hver. Paul legger ved et par slike konfekt når folk drikker kaffe i bakeriet hans.
Skotsk krydderkake
225 g smør
375 g sukker
6egg
ca. 250 g hvetemel
2 dl creme fraiche
2 ts vaniljesukker
2 ts tørket, knust basilikum
l ts kanel
1 ts natron
225 g sukat
400 g rosiner
200 g dadler
3 dl knust ananas
225 g nøttekjerner eller mandler
Dryss fruktbite med litt av melet Rør smør og sukker. Tilsett mel, egg og creme fraiche. Resten av det tørre has i. Stekes i langpanne eller former, 125 grader - 1 ½ time. Dynk gjeme kaken med vin eller konjakk. Best etter 1-2 uker i folie.
Hos Paul kan man kjøpe slik kake i flere utgaver (se bildet).
Basllikumhorn
ca. 100 stk.
ca. 300 g smør/margarin
50---60 g gjær
2 dl 20% fløte
4 dl vann
2 egg
2 IS salt
2 ts tørket, knust basilikum
250 g smør/margarin drøyt 2 ½ I hvetemel
Frø til pynt
Forts. side 23
Wenche Tømt
med masse salgsmateriell
Til å hjelpe deg med salget har vi produsert plakater, kundeinfo, streamers og en delikat brøa pose.
Havrebrød er et <<spesialbrød som kan bakes og spises hver dag - sunt og godt.
Stadig flere får øynene opp for havrens fortreffelige ernæringsmessige egenskaper. Den er rik på flerumettet fett og mineraler, vitaminer og proiemer.
Med Pals Havrebrødbase kan du bake et stort og pent brød med nesten 30% havreinnhold.
bakverk, f.eks. Havrebirks.
Dette er en nyhet som du må være med på fra starten av!
Begynn nå - ta kontakt med din nærmeste Pals-representant eller direkte til vårt salgskontor.
Vi sees på Nordbag -91 stand nr. K8122. Kontakt din lokale Palsleverandør for inngangsbilletter.
Baker- og konditorlinjen og fotolinjen ved Sogn Videregående skole har avsluttet et tverrfaglig samarbeid i arbeidsteknikk.
Produktet foreligger i form av foto og prosjektet var selvfølgelig brød. Det er elever fra grunnkurs baker og konditor som har laget brødene og elev ved fotolinjen Torgeir W. Skancke som har vært fotografen. Det er interessant å samarbeide slik og produktene taler for seg selv. NYDELIG - ikke sant!
av H.H. Raae Olsen
enier valgte oss!
Etter grundige vurderinger valgte Benier vårt firma til å ivareta deres interesser i Norge. Det er vi stolte av. Vi er derfor innstilt på å leve opp til de krav du som kunde - og Benier som leverandør - vil stille til oss.
Med Beniers produkter står vi enda bedre rustet til å levere akkurat de produktene som passer ditt behov.
Dahlen, Revent, Kemper og Paco er bare et lite utvalg av andre seriøse leverandører som hjelper oss å hjelpe deg.
Tyskland
Spiselig dekktøy er blitt populært på den tyske jernbanen, Bundesbahn. Her får passasjerene nå suppetallerkener av brøddeig, salatskåler av mais og snapseglass av vaffelrøre Etterpå kan en jo bare spise hele greia Det smaker godt sier de som har prøvd Nå er man i gang med å forsøke bestikk og kaffekopper av brøddeig. Dette er miljøvennlig og vi håper faktisk at bakere i Norge også kunne fenge på denne ideen. Får man NSB interessert så ligger det jo her an til en masseproduksjon av det helt store!
Sunnmøre
Baker Kjell Hatlen ved Aksjebakeriet a/s i Isfjorden er glad for at det kommer engelske soldater hver vinter til Norge . Helt siden 1983 har han vært med på å levere brød til de britiske soldatene som driver vintertrening i Romsdalen. Opptil 1200 brød i uka leveres når det smeller som verst i området i vintermånedene.
Paris
Den Internationale Fast-FoodMessen arrangeres for 10. gang fra 24.-27 mars i utstilllingsparken Porte de Versailles i Paris. Messen er et viktig knutepunkt for fagfolk og møtestedet hvor ideer, teknikker og nye produkter utveksles. Her kommer 20.000 besøkende fra hele Europa for å se på de omlag 300 utstillere som stiller ut på de 20.000 kvm som messeområdet dekker.
Narvik
Hvem i all verden vil sprenge et bakeri i lufta? Ja det spør man seg i Narvik da det i januar kom en trussel over telefonen at Narvik Dampbakeri skulle sprenges. En bombe var allerede plasert der, ble det opplyst. Hverken politiet eller de ansatte fant noen bombe så det må vel ha vært en såkalt tom trusel.
Harstad
Pizza Nord er en ny bedrift som har startet opp i disse dager i Harstad. Det er investert 1,3 millioner kroner i maskinell! utstyr og man regner med en omsetning på ni millioner kroner i året. Dette skal være nok til å sysselsette de I 0--12 ansatte.
Oslo i
Under opp-pussing av en eiendom på Majorstuen i Oslo dukket disse gamle skilt opp under murpussen. Det er et minne fra forgagne tider, siden firmaene Rolfsens Bakeri og Harald Arnesens Conditori forlengst er gått over i historien (Foto : Haakon Hals.)
Fauske
Fauske Bakeri skal investere 325.000 kroner til å kjøpe ny bollevirkemaskin og ny eltemaskin. Til dette har de blandt annet fått et tilskudd fra Næringsstyret i Fauske på 20.000 kroner.
Fruktkaker for_fris1'
Omsetningen av små delikate konditoriprodukter øker. Den «lille» kaken med en diameter på ca. 18-20 cm er en ideell størrelse som gir anledning til store variasjonsmuligheter, samt at den egner seg ypperlig til et lite kaffeselskap.
Antallet av en- og topersonshusholdninger stiger og behovet for store selskapskaker er blitt mindre. Prisen spiller en vesentlig rolle. Av denne grunn må fremstillingsmåten være enkelt og gjeme tilpasset den øvrige produksjonen for å kunne presentere kaken til en kundevennlig pris.
Den enkle fruktkaken
Kirsebærkake
Mørdeigbunn med opptrykket kant stekes. Kirsebærsyltetøy eller marsipanråmasse, utblandet med kirsebærsaft , strykes på bunnen. En tynn kakebunn legges på og deretter kirsebærkompott etter følgende oppskrift : 100 g farin , 100 g saft/vann og 150-200 g (avhengig av størrelse) kokes, bindes av med 15 g potetmel utrørt i vann inntil kompottblandingen er blank. Helles med engang over den ferdige kakebunnen Ekstra pent er, når vi påfører litt syrefast gele. Serveres med store kremrosetter.
Den åpne fruktkaken
Tynn kjevlet mørdeig legges i bunnen av en aluminiumsform , gjeme med skrånende kant. Påstrykes en god mazarin- eller hollendermasse (ca. 250 g), stekes ved 180 °C i ca. 20-25 minutter, avhengig av mazarinmassens sammensetning. Etter avkjølingen påføres et lag med syltetøy tilpasset fruktene som skal legges på kaken. Ferske eller hermetiske frukter legges
på i pene mønstre symetrisk eller asymetrisk. Geleovertrekk med syrefast gele. En skrellet litchi eller kjærlighetsfrukt, vifteformet ordnet pepinofrukt , skiver av sharon- kiwi- og carambolafrukten.
Den stekte fruktkaken
Ringer, 5 cm høy med diameter 20 cm, fores med mørdeig, stippes , kakebunn 0,5 cm tykk, 250 g formkakemasse av følgende oppskrift: 300 g meierismør og
300 g farin røres hvitt, 200 g temperert egg tilsettes litt etter litt , 100 g hvetemel , 100 g hvete/maispudder og 10 g bakepulver siktes og meleres tilslutt i smørmassen.
Kirsebærkake: 300 g frosne moreller fordeles over formkakemassen og presses ned i massen.
Eplekake : 3--4 epler skrelles, halveres og snittes på oversiden . Legges i ring og presses ned i formkakemassen. Begge typene stekes ved 180 °C i ca
45-50 minutter. Oversiden forsynes med syrefast gele etter avkjølingen.
Den sammensatte fruktkake
Kakebunn av en tredelt bunn på 26 cm diameter, jordbærsyltetøy, 500 g napoleonkrem, kakebunn, vanlig kremdekke, midtstykke av 250 g napoleonkrem og liten kakebunn på ca. 15 cm, jordbærsyltetøy som pyntes med vanlig krem slik bildet viser. Pene store jordbær
ride smaksopplevelser
dyppes med stilk i syrefast geleoppløsning og plasseres på den åpne kanten. Mellomrommene forsynes med en kremrosett.
Napoleonkrem:
250 g nykokt, avkjølt eggekrem blandes med 500 g pisket krem
Geleovertrekk:
100 g avsilt fruktsaft fra hermetiske frukter kokes , evt!. skum fjernes, 200 g farin godt utblandet med 20 g syrefast gelepulver tilsettes under stadig røring
inntil gelemassen har klarnet. Geleen legges så over fruktene med skje eller pensel.
Hans Sickel
4).AKERIMASKIHER
inviterer til HERNINGMESSEN
13.-17. april 1991
Sammen med BENIER ønsker vi alle norske bakere velkommen til våre stands på Herningmessen.
Ny forskningssjef
Erik Slinde begynte 1. februar som ny forskningssjef ved avdeling for generell næringsmiddelforskning ved MATFORSK - Norsk institutt for næringsmiddelforskning. Han avløste dermed Tore Høyem som gikk over til stilling som spesialrådgiver i stab.
Erik Slinde er dr. philos. fra Universitetet i Bergen, og kommer fra stilling som forskningsdirektør ved Norbio NS . Han ble cand.real. i 1972 med hovedfag i biokjemi fra Universitetet i Bergen hvor han også tok sin doktograd i 1978. Her
var han vitenskapelig assistent til han kom til Norsk institutt for næringsmiddelforskning som forsker i 1977 Fra 1985 var han også Professor 2 i Kjøtteknologi ved NLH
Siden 1986 har Erik Slinde vært forskningsdirektør i Norbio NS, et datterselskap i Selmer-Sande-gruppen I denne stillingen har han deltatt aktivt i opprettelse, organisering og reorganisering av flere selskaper i Selmer-Sandegruppen Han har med andre ord skaffet seg en betydelig industrierfaring
Tore Høyem vil som spesialrådgiver få et spesielt ansvar for kontakt med norske og internasjonale forsknings- og undervi sningsmiljøer. Høyem fyllte 60 år den 5. februar
Av praktiske grunner viser vi BENIER-produkter sammen med Prægel, -vår BENIER-kollega i Danmark - og nabo på messen.
På vår egen stand viser vi hovedsaklig PACO produkter. - Spesialprodukter for automatisering av bakerier.
Stikk innom for en prat, da vel! Du finner oss på stand nr. H. 6330 og H. 6340
VELKOMMEN NORDBAG
13.-17. april 1991
Adresse: Heggstadmoen 10 7080 Heimdal
Telefon : (07) 88 02 30- 88 02 31
Telefax: (07) 88 02 32
Et utvalg av brød fra baker PAULS utstillingsvindu Mange av dem har en anelse basilikum i seg.
Forts fra side 15
Baker Pauls
Smelt 300 g matfett, avkjøl. Lag en vanlig gjærdeig. Kjevle den ut til rektangel. Stryk på 225 g matfett . Brett i tre lag. Tre ganger. Hvile kaldt. Kjevle igjen Spore ut, form horn Pensles med egg og strø på frø. Heves 1-2 timer. Stekes 250 grader, 5--o minutter
Deilig til varm mat eller til pålegg.
Glasgowbrød
6-8 brød.
100 g gjær
6 dl vann
2 1 skummet kulturmelk
2 1 sammalt hvete, grov
2 1 sammalt rug, grov ca. 2 ½ 1 hvetemel
2 dl hvetekli
4 ts tørket knust basilikum
4 ts salt
Lunk væske, rør ut gjær. Bland alt. Heves til dobbel størrelse Bak ut 6-8 brød. Etterhev 20 minutter. Pensle med vann, strøes med kli. Stekes 40--50 minutter ved 200 grader.
Sprø og smakfulle horn-supre til varm mat, men også prima til pålegg og te
Husl~eliste for travle bal~ere!
Iris Sprøytegeleer Iris Masarinmasse
Iris Overtrekksgele Iris Kransekakemasse
Iris Romessens Iris Konditor marsipan
Iris Bakepulver Iris Marmelader
Iris Krempulver Iris Høvlede mandler
Iris Fondantpulver Iris Kokosmasse
Iris Dialose Iris Sjoko-overtrekk
Iris Eginpulver Iris Nattbakst
Hel & Halvmiks Iris Grovbakst
Iris Melkepulver Iris Valmuefrø
Iris Vannbakkelspulver Iris Sesamfrø
Iris Kokosmix Forma, Formfett (spray)
Iris Makronpulver Forma Skillemiddel
Iris Fyrstekakemasse
Iris Wienerfyllmasse
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. Tlf. 02120 20 30
• Høy styrke - tåler mer last
• Enkel montasje uten verktøy
• Nøyaktig tilpasning med 10 cm moduler
• God hygiene med enkel rengjøring
• Økonomisk arealutnyttelse
(ALYINOI)
HYLLESYSTEM ER
Norge : Alminor AS , Hydro RJukan Næringspark , 3661 Rjukan Telefon (036 ) 91488 · Telefax (036 ) 91 912
Sverige: Finnebac ks AB - Bo x 26, S-67106 Edane Telefon 0570-50 500 · Telefa x 0570-50 190
Danmark: Brødrene Gram AS· DK -650 0 Vojens Telefon 74 54 14 21 - Te lefax 74 59 01 81
Tyskland: APEXA Handelsgese llschaft GmbH , Carlenhof 4, D-4 787 Geseke Telefon 02942-50810 - Telefax 02942-50835
Forts.fra side 12
Alle nordiske bagere og konditorer mødes i april i Danmark
»Som islandsk bagermester betragter jeg Nordbag som den væsentligste messe for vor branche, og vi benytter lejligheden til at få nagle gode, frugtbare kollegiale samtaler med de øvrige nordiske bagere, konditorer og leverandører«.
Gudmund Gudmundson, bagermester, Reykjavik, Island.
Nordbag '91, Nordens største fagmesse for bagere og konditorer. Yderligere oplysninger om messen kan fås ved henvendelse til:
MESSECENTER HERNING
Vardevej 1 7400 Herning Danmark Tlf +45 97 12 60 00
VELKOMMEN TIL NORDBAG '91 -
Vi sees på følgende stands:
rn~@ffi(D - stand nr. J 7220
A/S Wodsdlow & Co.
DAHLi N
li
Glirrel<
- stand nr. J 7200 - stand nr. H 6406 - stand nr. K 8126 - stand nr. J 7250
stand nr. H 6400
Service:
liaker og diabetikere
I Konditor og Finbakergruppen ble det på styremø!e i januar 1991 tatt opp ;~pørsmålet om personer med diabetes (for de fleste bedre kjent som suk~ersyke) skal ha spesielle Ikaker, og om det kan finnes frem til oppskrifter på kaker som kan... være godkjent for denrie gruppen.
Hvaer@lkkersyke?
Sukkersyke eller Diabetes mellitus som er den medisinske betegnelsen, er en samlebetegnelse for en gruppe stoffskiftesykdomm,"'rsom karakteriseres ved et høyil,lodsukkernivå, noe som skyldes insulinmangel. Det finnes to hovedtyper av denne sykdommen: type 1 og type 2. Type 1 oppstAr vanligvis i ung alder, mens type 2 utvikles gradvis, hovedsakelig hos eldre personer. En viktig utløsende årsak til type 2 er overvekt. I Norge regner man med at det er ca 20.000 personer med type I-diabetes og ca 80.000 type 2-diabetes:
Blodsukkeret kan reguleres ved hjelp av kostbehandling, mosjon og eventuelt medisiner, blant ann~Jilført insul in. Type 1-diabetikijre må alltid få tilført insulin utenfra. Type 2-diabetikere skal i første rekke behandles med kost og mosjon, og det viktigste er å redusere en eventuell overvekt.
Hva skal personer med suldcersyke spise?
Det er idag enighet om at diabetikere, båcJe type 1 og 2, skal spise den <samme kosten som Statens ernæringsråd anbefaler befolkningen generelt å spise. Det legges stor vekt på at man spiser regelmessig og har en god må!H,~fordeling, > Senere tids forskning har vist at blodsukkerstigningen etter at man har spist påvirkes mer av energiinntaket enn av mengden
karbohydrater man spiser. Sukkerinntaket som man tidligere var svært opptatt av å regulere, har vist sei ;~e å fV så stor betydning, noe som har resultert i at man nå er mindre opptatt av sukker og sukkerholdige produkter enn tidligere. Ulike matvarer gir lilcevel en svært forskjellig blodsulQcerrespons, uten at man vet årsaken til dette ~atens ko~~tens, energitetthet og partikkelstørrelse har vist seg å være av betydning: - Karbohydrater i flytende fo~ som f.eks;brus, juice og øl;gir en rask blQdsukkerstigning.
- Geldannende kostfibre som f.eks. pektin i frukt og 1?etaglukaq,i5 i havre, , ~ en tyktflytend~Jløsning som. demper blodsukkerstigningen.
- Fmmalt ris gir en raskere blodsukkersigning enn hel ris på grunn av: partikkelstØrrelsen. Det samme gjelder for sammalt mel.
I denne forbindelse snakker man om «langsomme» og «Raske» karbohydrater. De «langsomme» finnes i matvarer som er rike på kostfiber og stivelse og h ~ et lavt ~turlig innhold av sukker, f.eks. sammalte kornprodukter, grønnsaker og belgfrukter. De «raske» finnes i matvarer med et høyt ;sukke~!d, som bl~tannet melk og frukt. Det har vist seg at måltidets totale sammensetning er viktig. En mindre mengde sulQcer kan tåles bra i kombinasjoii med mye >«langsomme» karbohydrater, men sukker spist alene gir en meget rask blodsukkerstigning.
Diabetikervarer og
Ettersom sukkerinntaket for diabetikere ser ut til å være av mindre betydning enn man tidligere antok, virker det lite hensiktsmessig å fokusere så mye på m\\~~r med ~~~[~ifrie 'søtningsmidler. Dette har resultert i at myndighetene tok opp godkjenningsordningen for diabetikervarer.
I forskriften fra 1983 om diabetikervarer, var kravet blant annet at det totale energiinnholdet skulle være vesentlig .{edusert i forhold til den varetf som skulle erstattes, og matvaren skulle inngå som en vanlig del av kostholdet for st6re grupper av befolkningen. Under aktuelle varer ble det nevnt:
l. Syltetøy, mos, marmelade
2.Saft
3. Leskedrikk, brus o.l.
4. Fruktsuppe og -grøt/kompott
5. Hermetisk frukt
6. Søtningsmidler
I de senere år har det kommet en rekke lett-produkter med energifrie søtningsmidler på markedet, spesielt leskedrikker.
F~r å kunne bruke lettbe!egnelsen i Norge må energiinnholdet i produktet være redusert med minst 30 % i forhold til det normale. Dette er produkter som i de fleste tilfellene er like velegnet for diabetikere som de tradisjonelle diabetikervarene.
Ut fra den kunnskap som etterhvert har kommet frem, har norske myndigheter fra 14. juni 1990 opphevet forskriften om produksjon og frembud av næringsmidler til diabetikere.
For de varer som allerede er blitt godkjent, vil disse kunne brukes i den perioden de er blitt godkjent for. Dette betyr at det fra 3l.12.1992 ikke vil finnes produkter med diabetikermerket i handelen. Det vil heller ikke være tillatt å markere på annen måte at produktet er spesielt egnet for diabetikere.
Næringsdeklarasjon er et viktig hjelpemiddel når diabetikere skal sette sammen et bra kosthold. Det ville være til stor hjelp om deklarasjonen ble utvidet med sukkerarter, kostfiber og fettsyrer.
Hva med bakervarer og dlalletlker?
De nye bestemmelsene fra Statens Næringsmiddeltilsyn, betyr at det ikke vil gis godkjenning for spesielle diabetikerprodukter av f.eks. kaker, slik det ble spurt om. Det skal videre
bemerkes at heller ikke de gamle forskriftene inkluderte kaker spesielt velegnet for diabetikere.
For personer med sukkersyke som har lyst på kaker, finnes ikke noen spesielle regler, annet enn at man nok må være noe mer forsiktig enn en person på norinalkost. Ettersom energiinntaket er viktig å begrense, kan man jo ta et kakestykke som er mindre enn man egentlig kunne tenke seg, og dessuten begrense seg til bare en gang i blant.
Som en hovedregel bør man bruke så lite sukker i kakene som mulig. Ettersom kostfiber hemmer blodsukkerstigningen, så hvorfor ikke bruke litt sammalt/ hvetemel eller havre i kakene? Da personer med sukkersyke bør senke energiinntakket, vil det være en fordel å spise kaker med så lite fett som mulig, f.eks. sukkerbrød med lite sukker, frisk frukt og begrenset mengde pisket krem. Fruktpaier med så lite tilsatt sukker som mulig, helst bare det naturlig forekommende og med gele over, kan også være velegnet. Og helt til slutt; vi spiser jo ikke kaker hver dag. Så en liten kontrollert utskeielse en enkelt gang skader ikke om kosten ellers er som Statens ernæringsråd<anbefaler med blant annet mye grove kornprodukter og lite fett. Det er jo hverdagsmaten som teller for oss alle!!!
Wenche Frølich MATFORSK
helt uslåelig!
NY-MO-Line er en høyteknologisk, ny disk-serie på det norske markedet. Produktene er utviklet av - og produseres ved NY-MO-Lines moderne fabrikkanlegg i Danmark
NY-MO-Line er spesialkonstruert for bakerier, konditorier og cafeer og har på kort tid blitt en markedsleder i Danmark, Sverige og Tyskland.
NY-MO-Line leveres i følgende 3 utførelser:
Øko-Line produseres i faste modulmål og i en rekke moteriktige farger som standard.
Combi-Llne er fabrikkens desiderte bestselger Diskene produseres i faste modulmål og i en rekke varianter, tilpasset kundens
ønsker og behov
Lux-Line representerer det ypperste innen kvalitet , -l.. fleksibilitet og moderne design
Johs. E. Sæther als valgte NY-MO-Line til sine butikker!
"I utviklingen av vårt butikk-konsept var stor fleksibilitet kombinert med høy kvalitet og lave priser en avgjørende faktor i valg av leverandør H N lnnredninger a/s kunne 0-0 også forestå konsulent- og tegnetjenester og som totalleverandør levere en :os~ 'nøkkelferdig' butikk Helt uslåelig!" sier Roar Grimstad i Johs. E. Sæther a/s, o'-~ her avbildet ved åpningen av firmaets nye butikk i Vikapassasjen i Oslo. .J
Kontakt oss Idag for en uforbindtlig prat eller send oss ~0 svarkupongen, så får du nærmere lnformasJon om ~ 0 våre tJenester og fremtidens nyeste disk-serie! Ø s<:::'ENEIMPORTØR: 0 Oc; _ hn i_nnredninger als s
K1rkeve1en 103, 3140 Borgheim
Tlf.:(033) 21 760/22 696. Fax (033) 21 640 ,r::-0
Du treffer oss også på Norbag -91 , Herning , 13. -17. april -91. Stand nr. J 7300 .
Svar til Ivar Berg l BK nr 1/91
Fiberinnhold i kneippbrød
Ivar Berg gir i denne artikkel en orientering om den store betydning et økt bruk av fiberholdig mat har for folkehelsen. Han mener at hans orientering bør være en stor utfordring for bakerbransjen, og at det bør være grunnlag for at våre myndigheter vurderer å fastsette krav til innholdet av kostfiber i kneippbrød og andre grove brødsaker.
En analyse av 20 typer sammalt brød var bakgrunnen for denne konklusjon. Analysen viste for kneippbrødet et gjennomsiktig innhold av kostfiber på 8,4 %. Dette tilsvarer et innhold på 50 % sammalt mel i brødet. Et forbruk på 200 g. av dette brød pr. person pr dag vil gi ca 12 g. kostfiber, og dermed alene dekke det vesentligste av dagens tilførsler av fiber.
De fleste av prøvene minner
Berg mer om såkalt «almindelig brød», og kan etter Bergs mening neppe forsvare betegnelsen kneippbrød.
Hvaersået Kneippbrød?
Kneippbrødet ble i forrige århundre lansert av Sebastian Kneipp. Det skulle inneholde 100% sammalt mel, og b{~derfor et meget tungt brød. Et slikt brød ville de norske forbrukere ikke ha. Når brødet fortsatt er så populært, har vi på ingen måte Sebastian Knpipp å takkefor det. Da bør maniheller takke den norske bakerstand som gjennom tidene har forstått å tilpasse det til de krav forbrukerne til enhver tid stiller til et godt og næringsrikt produkt. Brødet kan i dag fåes itlere varianter og er vårt mest spiste brød. Det gir ifølge Brødfakta,
forbrukerne langt mer av det verdifulle kostfiber enn alle andre brødtyper tilsammen.
Husmorbrødetfra 60-årene
Ved produksjonen av dette brødet, ble bakerne forpliktet til å benytte en meget høy andel av sammalt mel. Brødet ble på grunn av «sin høye kvalitet» rost opp i skyene av våre kostholdseksperter. Med Norges Husmorforbund i ryggen, fikk det en markedsføring bransjen ikke har sett maken til. Man mente den gang som Berg i dag, at man ved å pålegge bakerne å bruke meget sammalt mel i brødet, ville få en rask økning av fiberinnholdet i det norske kosthold. Men forbrukerne mente noe annet, og husmorbrødet ble en fiasko uten sidestykke.
«Den som gaper etter mycket, mister ofte hele stykket».
Oppsummering
Gjennom årtier har landets bakere i et nært samarbeid med våre ernæringseksperter, nedlagt et imponerende arbeid for å gi brødet den plass i vårt kosthold det fortjener. Det er lagt spesiell vekt på å ?spre opplysning om fiberinnholdets store betydning Dette arbeidet har båret frukter Forbruket av sammalt mel til bakeriene har vist en klar økning. Norge ligger i dl/-g på verdenstoppen når det gjelder fiberinnholdTbrødet, og det beste av alt, resultatene er oppnådd uten rekstriksjoner, offentlige krav eller forordninger av noen slag.
Halvor Brun
Bakervarer med energifrie søtstoffer
Vi har mottatt flere henvendelser om at bakervarer som er tilsatt energifrie søtstoffer og frambys til diabetikere. Vi vil presisere at det ikke er tillatt å fremby bakervarer med søtstoffer , verken til diabetikere eller til befolkningen generelt.
Bakervarer har aldri blitt godkjent som diabetikervarer i henhold til forskrift om produksjon og frambud m.v av
næringsmidler til diabetikere. En av forutsetningene for at slik godkjenning skulle gis, var at det aktuelle produktet inneholdt minst 50 prosent mindre energi enn den tilsvarende normalvare. Videre skulle det godkjente produktet erstatte et næringsmiddel som på grunn av høyt sukkerinnhold var uegnet for diabetikere. Når det gjelder bakverk, kan disse forutsetningene ikke
Mat for folket
Målsetningen for prosjektet «Mat for folket» er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og helse i befolkningen ved tilretteleggelse av kurs for nøkkelpersonell og ved å stimulere til helsefremmende aktiviteter i lokalmiljøene.
Formidlingen skal skje på en positiv og entusiastisk måte, og
betydningen av hverdagsmaten og de små skritt vektlegges. De siste årene har norskkosthold utviklet seg i positi~ retning - små endringer i dagens kostvaner kan gi ytterlig~r~ helsegevinst. Evne til samarbeid er nøkkelen om vi skal nå de ernæringspolitiske målsetninger fram mot år 2000.
Mat for folket er et sam-
oppfylles. Kaker inneholder normalt mye fett, slik at det ikke er mulig å redusere energiinnholdet med 50 prosent selv om sukkeret erstattes med energifritt søtstoff. Bakverk med mindre fett, inneholder ikke så mye sukker at det bidrar med 50 prosent av den totale energien
Energifrie søtstoffer defineres som tilsetningsstoffer til næringmidler Det går frem av
«Bestemmelser om tilsetningsstoffer til næringsmidler» at søtstoffer ikke er tillatt i noen av de produkttypene som inngår i gruppen «mel, gryn, bakervarer m.m.»
Nordgård
arbeidsprosjekt mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Statens ernæringsråd, Den norske lægeforening, Helsedirektoratet, Den norske kreftforening, Statens helseundersøkelser og Samarbeidsorganet for helsefremnende oppgaver (SOHO) fram mot OL i 1994. Det vil bli lagt vekt på samarbeide med næringsliv og media
for å engasjere til tiltak for å bedre kostvanene.
Sekretariatet for «Mat for folket»: Prosjektled~r Merete Moe, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Postboks 7139 Homannsbyen 0307OSLO3
telefon: (02) 44 19 10
telefax: (02) 43 77 11
Hilde
Kaffe og kolesterol Er virkelig kaffe far~
Det er ikke lett å være helsebevisst kaffedrikker i våre dager. I dagsavisene kommer
den ene rapporten etter den andre om kaffe og kolesterol, koffeinfri kaffe og hjerteinfarkt, og blir lest mens vi setter kaffen i halsen.
I 1983 ble det offentliggjort en undersøkelse fra Nord-Norge som viste at personer som drakk mye kaffe hadde høyere kolesterolinnhold i blodet enn de som drakk mindre. Dette var en overraskelse som mange var skeptiske til. I dag vet vi at det finnes fettstoffer i kaffen som kan forårsake forhøyede kolesterolverdier, men disse stoffene kommer ikke over i den ferdige drikken dersom man bruker et filter ved kaffetilberedningen.
Denne oppdagelsen er viktig for oss nordmenn! Vi har vært kaffekokere i mangfoldige generasjoner, og vi har også vært blant dem i verden som har hatt de høyeste kolesterolverdiene. En stor del av denne tvilsomme æren kan vi tilskrive vår måte å tilberede kaffen på. I andre land der filterbruken er langt mer uttalt, finner man ikke denne kaffe/kolesterolsammenhengen. Så godtfolk; brygg kaffen med et filter, enten i trakter eller ved melitta-metoden. Gjør man det, eliminerer man den kolesteroløkende virkningen.
Koffeinfri kaffe
Men hva så med den koffeinfrie kaffen? I USA drikkes det langt mer koffeinfri kaffe enn i Norge. Det er derfor ikke til å undres over at en rapport om at koffeinfri kaffe var særlig skadelig for hjertet, satte i gang en voldsom diskusjon der borte. Men også i Norge er det enkelte som foretrekker koffeinfri kaffe. Og hva skal man så mene om den? Er det virkelig slik at
vår helse~
denne kaffen kan øke risikoen for hjerteinfarkt? Først og fremst kan man slå fast at det ikke er koffeinet som er årsak til kolesteroløkningen for kokekaffedrikkere. Som nevnt ovenfor er en slik økning forårsaket av et fettstoff, og dette har ingen ting med koffein å gjøre.
Den amerikanske undersøkelsen som skapte så mye debatt , ble offentliggjort i tidsskriftet New England Journal of Medicine i oktober 1990 I korthet går den ut på følgende: 51.529 mannlige helsearbeidere av forskjellige kategorier i alderen 40--75 år, ble kartlagt med hensyn til levevaner og sykdom i 1986. Av disse var det 45.589 som ikke hadde noen hjertelidelser, og som dannet grunnlaget for rapporten. Blant de vel førtifem tusen mennene var det 411 som hadde en eller annen form for hjertesykdom i løpet av de første to årene etter undersøkelsen i 1986. Man undersøkte om økende kaffeforbruk hadde noen betydning for risikoen for hjertesykdom i denne gruppen, men fant ikke noen slik sammenheng. Derimot visste det seg at de som drakk mer enn fire kopper koffeinfri kaffe hver dag hadde en høyere risiko for hjertesykdom Dette var et overraskende funn som forskerne foreløpig ikke kan forklare. Noe av årsaken kan ligge i at de som drakk koffeinfri kaffe var noe eldre enn de som drakk vanlig kaffe.
Den viktigste kritikken mot undersøkelsen er kanskje at oppfølgingstiden bare var to år Man kan ikke utelukke at det blant de noe eldre som foretrakk koffeinfri kaffe var enkelte med hjertesykdom - uten at diagnosen var stilt. Videre kan de ha gått over til koffeinfri kaffe fordi de trodde at det kunne være sunnere. Forskerne bak
Kaffedrikking er en viktig del av vår hverdag
undersøkelsen i USA har presisert at dette kunne være en mulighet.
Det kan også tenkes at disse som var noe eldre hadde opprettholdt andre tilberedningsmetoder, f.eks. perkulator-tilberedning , som gir samme kolesterol-økning som koking. I så fall er det kolesteroløkningen på grunn av tilberedningsmetoden som representerer en risiko, og ikke den koffeinfrie kaffen. Forskerne angir til slutt at de ville ønsket seg en betydelig lengre oppfølgningstid av forsøkspersonene før man trakk bastante konklusjoner, som dem vi ofte ser i dags- og ukepressen.
Foreløpig bør man kunne ha et avslappet forhold til koffeinfri kaffe. Det har hittil bare kommet en undersøkelse som viser en mulig sammenheng mellom koffeinfri kaffe og hjertesykdom. Denne sammenhengen kan være uttrykk for ulikheter i gruppene som ble undersøkt, og er neppe knyttet direkte til koffeininnholdet i kaffen.
Uansett hvilken kaffetype man velger er det viktig å passe på tilberedningen dersom man ønsker å unngå den kolesteroløkende effekten av kaffe . Filtermetoder er langt å foretrekke
Kaffebønner er en edel vare som håndplukkes
De gir så å si ingen kolesteroløkning i det hele tatt.
Holdningene til kaffe er stadig svingende Skulle man vurdere kaffen fra et helsemessig synspunkt, måtte man stille spørsmålet: Hva er alternativene?
I forhold til alkohol er svaret enkelt å gi. Da er kaffe langt å foretrekke Te kan man stille i en klasse for seg i forhold til kaffe fordi denne drikken normalt inneholder like mye koffein som kaffe. I forhold til andre drikkevarer som f.eks. melk, er det noe mer komplisert. Men for voksne mennesker med et forholdsvis lavt melkebehov, er kaffe som er tilberedt etter filtermetoden et meget brukbart alternativ i dagens utbud av drikkevarer.
Hva be
Det er et beklagelig faktum at hygienen i bakerier._og konditorier ikke prioriteres høyt nok. Hvert eneste år gjenspeiler det seg de tildels dårlige hygieniske forholdene i helserådenes årsberetninger. Kontrollinspektører kan berette om likegyldighet og om dårlig oppfølging av deres påbud. Til tross for tilbud om å benytte seg av helserådets ekspertise, er det bare ganske få som er villige til å etablere et samarbeide som tar sikte på å heve bedriftens hygieniske standard. Hvorfor?
Det som bekymrer mest er, at helserådet tilsynelatende sitter med et inntrykk av at en del av bransjens utøvere godtar tingenes tilstand og ikke viser en uttrykkelig vilje til - varigeforbedringer. Det er forståelig at næringsmiddelkontrollen ønsker en forandring, som fører til lovfestet større ansvar for bedriftens ledelse , samt straffereaksjoner ved misligholdelse av hygienelovens mest viktige bestemmelser. Jeg tror at bransjen må regne med en skjerpelse av kravene med hensyn til oppfølging av påbud og til intern hygienekontroll.
Det er da en viktig oppgave i belyse hygreneproblem• komplekset I sin
helhet
Jeg tror at en del ledere sitter med en følelse av makteløshet, når de først er blitt klar over.
~ygiene
hvor omfattende hygieneloven egentlig er Det er vanskelig å finne ut av problemene og stake ut en gangbar vei til forbedring. Kostnadsutviklingen skaper problemer og en lar reduksjonen gå utover renholdsprosedyren som kanskje fra før av var lavt prioritert. Har bedriften valgt å overlate hele hygieneansvaret til renholdspersonalet , er det nærliggende å tro at lønnskostnadene stiger betraktelig, mens hygieneproblemene fortsetter
Skal en bedrift kunne klare i presentere en glennotnførtperfekt hygiene, mi alle ansatte.fra løpegutten 111 sjefen. væremed
For å få dette til, må en planlegge til minste detalj og hver Hva med råvarehygienen ?
Personlig hygiene er viktig.
ansatt må vite, hva han/hun skal gjøre. En mentalitet som «DETTE ER IKKE MITT BORD», må brytes under enhver omstendighet. Dette kan gjøres ved skriftlig erklæring, ikke minst ved nyansettelser, som opplyser også om konsekvensene ved regelmentsbrudd. I første omgang må en person i samarbeide med tillitsvalgte klargjøre og systematisere alle problemene i åpenhet. Helserådet kan tre støttende til, hvorfor ikke? - I neste omg;mg presenteres en handlingsplan for bedriftsforsamlingen. Den bør diskuteres, fastsettes og vedtas av alle.
I hver bedrift IIINI det finnes en generell =-!nstruks. renatørlngsplan, somlnneliolder
nøyaktig, hva den enkelte skal gjøre og ha ansvar for.
Det er på tide å understreke, at de yrkesfaglige linjene våre over flere år har prioritert hygieneundervisningen. Gjennom hele skoleåret har begge klassetrinn en time hver uke, 38 timer på grunnkurs og 38 timer på videregående kurs. Dette betyr at ungdommer som forlater vår skole, har fått med seg en god del hrgieneku~skaper. fleste faglærerne vet «hvor skoen trykker». Trekk våre tidligere elever med inn i planleggingen. Slik som situasjonen e~ idag, tør ~~sten ingen av dem S! noe som helst. De godtar stilltiende forholdene slik de er og er ikke minst redd for følgene ay en eventuell kritikk, Hva skjer?
De slutter med å bruke luer, som tidligere førte til bortvisning fra verkstedsundervisningen. De slutter med ; å bry seg om gulv og renhold, de blir etterhvert «farget» av sine nye omgivelser! - Det er meget trist, når 76 timer i hygienefaget er til liten nytte. Paragraf 49.1. i
hygieneloven av 1983 sier følgende: ~Etter en \lllrdering ~y virksomhetens art; kan det kreves at de som fyller spesielle funksjoner i en virksomhet skal bære lyst hodedekke som effektivt dekker hår og eventuelt langt skjegg.» Denne teksten bør formuleres på en helt annen måte. For eksempel: «Alle ansatte som deltar f produksjoh av næringsmidler plikter å bære lyst hodedekke». Jeg kan ikke tro noe ~et enn ~t alle bake!~ og konditorer måha hodedekke.
Hva lnneholcler v,r
v1c1e..-...enc1e skole over:Zlr:
l Persoiilig hygieqe (i hele bredde)
2 Miljøhygiene/miljøforurensing
3 Prodtiksjonshygi~ne bløtkakehygiene)
4 Råvarehygiene
5 Verkstedshygiene (maskiner, utsty::;Iokaler ntm.)
6 Transporthygiene
I tillegg undervises i spesielle emner som:
l Mikrobiologi (bakterier • og basiller)
2 Muggsopper
3 Matyareforgi~ger
4 Rengjøring og rengjøringSutstyr
5 Skadedyr
6 Hygieneloven 1983 (11{2Sos~FIO)
7 Instruks om prøvetaking (N2-Sos-F02)
Enhver ansatt bør.ha kjenns!<:i:!P til iilf!:lioldet ay >bygieneloven som berører og regulerer nesten alle sider av hygiene i en bedri~f Ledelse~ f! .sin sid~ ~f se og~! litt nænn~~ på ins=t.: sen om prøvetaking. Stikkprøver skal tas ut på en helt nøyaktjg beskrev~n måte som gjør ~ndersøk1!~~sresulta(~g~ er absolutt troverdige.
Er du en fagmann som satser på ky~itet, børc i. du vite.'. Y..~t grunnlaget for dette er en <g{)d hygiene i alle ledd av din bedrift.
av lektor Hans Sickel
Matkorn og kraftfor lfor ett år
I dagens s ituasjon, med usikkerhet om livsviktige forsyninger, kan en opplyse at landets beholdninger av kom og kraftfor er tilfredsstillende STATKORN (Statens Kornforretning) opplyser at det på siloanlegg rundt i landet ligger kom og mel tilsvarende 350.000 tonn hvete, rug og annet matkorn. Dessuten er det fortsatt en del hos produsentene i kornidustriene slik at lagrene tilsammen utgjør noe over det som er nødvendig for ett års forbruk. Det vil si 370.000 tonn matkorn . Når det gjelder kraftfor, som
er nødvendig for å opprettholde produksjonen av husdyrprodukter, er landets beholdninger 1,5 millioner tonn, som nærmer seg ett års normalt forbruk i husdyrproduksjonen . Av dette er vel 1,2 millioner tonn bygg, havre og annet forkom, og resten proteinkraftfor, som særlig er sildemel og soyamel.
I en krisesituasjon vil de store mengdene av bygg og havre delvis kunne disponeres direkte til menneskemat , men da med tilsvarende begrensning i husdyrproduksjonen.
5/91 10. APRIL
Jente 24 år og konditorsvenn, søker jobb som konditor i østlandsområdet. Tonje Madsen, Vennelyv. 16, postboks 27, 1390 Vollen. Tlf. (02) 79 89 42.
Til salgs:
1 stk Domsand deigdeler 1983.
1 stk. RE 22 piskemaskin 1983 selges samlet kr 12 000,- (kan selges splittet) Henv. 0. Sørensen A/S Bakeri-Konditori. Tlf. (03) 73 10 26 v/Kjell
Ledig stilling!
Søker herved etter konditor til vår bedrift.
- bør ha god bakgrunn i faget og må være stabil.
- lønn diskuteres nærmere med rette person.
- bomuligheter kan ordnes.
Tiltredelse etter nærmere avtale. Søknad med papirer sendes til : 0. Sørensen A/S Bakeri-Konditori, Nymoens Torg 9, 3600 Kongsberg Tlf. (03) 71 10 26 v/Kjell 0. Sørensen.
Brukt platepussemaskin ønskes kjøpt.
Kr. Kleven, 2435 Braskereidfoss Tlf (064) 23 145
Økning i tallet på inngåtte lærekontrakter
Men totalt sett er det en nedgang for bakere og konditorer.
Det ble inngått 7402 nye lærekontrakter i 1990. Det er 446 flere enn i 1989. Økningen fordeler seg på de fleste fag under Lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Direktør Kay Olav Winther i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet uttaler at stigningen i tallet på lærlingkontrakter
betyr mye for de unge som får anledning til å fullføre sin utdanning . Den generelle økningen i de fleste fag er veldig gledelig og viser at norske bedrifter i større grad enn tidligere tar i bruk fagopplæringsordningen og bygger opp systematisk kompetanse
En økning i lærlingtallet i tider med stor arbeidsledighet viser at norske bedrifter selv i
motgangstider tar sht opplæringsansvar på alvor. Kay Olav Winther mener at det har skjedd en bevisstgjøring i norsk næringsliv som betyr mye for sunnheten i norsk økonomi . En fullverdig fagopplæring i bedrift og skole gir en utdanning som er spesielt godt egnet til å møte de utfordringer norsk næringsliv nå stor overfor.
Antall nye lærlingkontrakter i 1989
Baker 66
Konditor 47 Baker- og konditor 3
Aktive lærlingkontrakter pr.31/12 1989
Baker 180
Konditor 164 Bakerog konditor 4
Spar energi: Nyhet på tralleovnsmarkedet
Det er mange år siden det sist fant sted en nyutvikling på tralleovnsmarkedet. I disse dager lanseres imidlertid en nyhet på markedet.
Danmarks største ovnsprodusent BAGO LINE har konstruert en ovn som kan benyttes for både olje og elektrisitet. Dette trenger en nærmere forklaring. Hvorfor og ikke minst hvordan?
Hvorfor:
I Norge kan Elektrisistetsverket i mange distrikter levere hva man kaller overskuddskraft, eller spillkraft. En forutsetning for leveranse av strøm til sterkt reduserte priser er imidlertid at man innenfor en viss tidsperiode kan benytte seg av alternativ kraft. Alternativ kraft vil for vårt vedkommende si olje da det ikke er distribusjon av gass i landet. Basert på differanse i pris på vanlig E-kraft og spillkraft i Akershus viser beregninger at man kan spare ca.
65.000,- kr pr. år, pr. ovn i energiomkostninger Penger spart er penger tjent, spesielt i disse tider.
Hvordan:
BAGO LINE har konstruert en ovnsserie som de kaller COMBl. Denne ovnstypen er utstyrt et brennkammer for oljefyring og fo r elektrisk fyring. De to varmegivere arbeider helt uavhengig av hverandre. Dette gjør at man enkelt kan koble over fra strøm til olje eller motsatt i løpet av få sekunder.
Produsenten har fretatt en undersøkelse blant de forskjellige E-verk i landet. Disse stiller seg positive til bruk av en slik ovnstype I enkelte distrikter gives sågar investeringstilskudd fra E-verket i forbindelse med kjøp av nevnte ovn. Ovnen selges og markedsføres i Norge av UNIBAK NS
Den første 4 trailers ovn av COMBI typen er allerede solgt
og montert med gode resultater. Ovnen vil forøvrig bli demonstrert på «Norbag 91» messen
Endelig er den her
esken som alle har ventet på . Dette produktet kan benyttes til så mangt , men det som man har tatt utgangspunkt i, er de stadige henvendelser om en solid eske til store, firkantete bløtekaker, marsipankaker, o.l. Esken er så stor at det er plass til de plastfat som de fleste bru-
som foregår i Herning rommet 13.-17. april. tids-
ker. I tillegg er eskene utviklet slik at de kan stables oppå hverandre ved hjelp av oppstående flipper som trees inni de bunnene som sette oppå. Eskene står støtt, selv under transporten. Eskene leveres a Nord-Norges Eskefabrikk.
Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå
Pris: kun kr. 21.500,(ekskl. m.v.a.)
ENEFORHANDLER I NORGE :
AUSTIALSICE
SUi.TANA
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Ny markedssjef- a/s Pals
Per-Otto Nedrelid er an s att i vår organisasjon i en nyopprettet stilling som markedssjef. Han har tidligere vært ansatt hos Pals som produktsjef.
Nedrelid er 35 år, utdannet handel søkonom fra Handel sakademiet i Oslo, og har eksamen Master of Business Admini stration fra Arizona
Spør etter
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
llm(LAUSSEN:
Agenter for ADFC , Melbourne , Australia
Stulens Kaker a/s Luksefjellveien 217 N-3700 SKIEN
State University. Nedrelid er å treffe på telefon (02) 84 66 60, Billingstadsletta 38
Markedssjef Nedrelid kommer fra firmaet Analyse og Strategi i Markedsføring NS , og har tidligere vært produktsjef i Ne stle Norge NS, og markedssjef i Inter-Nor Hotel s A/L .
NORD- NORGES
Telefon 082-97 864 - Fax: 082-97 830 9455 ENGENES
Våre berømte bunner er laget av friske egg
Kakebunner 18-22-24-30 cm
Kakebunner kapsel 57x25 cm
Bløtkakestammer 18 og 24 cm
Napoleonskaker
Smultringer uten konserveringsmiddel
Telefon : (03) 59 05 11
Telefax : (03) 59 06 50
eller: Mobil Bjarne Gulløy 03086912
Noeforkonditorenei1994
I lang tid har LOOCfolket jobbet med å fornorske og fremstille den «meksikanske» vikingemaskotten Haakon. De ha lagt hele sin sjel i å fremstille den som den offisielle olympiamaskotten og totalt oversett andre forslag til stor ergelse for mange.
Et av forslagene kommer fra designeren Per Nagelstad. Han er i høyeste grad norsk, og har laget en vaskekte norsk snemann som nok mange vil falle for, og en kampanje er på gang for at også LOOC skal falle for den.
Nagelstad har skrevet utallige brev til LOOC og fremhevet dens fordeler og hva den kan brukes til. Man kunne selge hatter og skjerf til publikum, ikle musikk-korps i snedrakter osv. osv.
Den ypperlige masseproduksjon.
Det han vel ikke har nevnt at dette kunne være ypperlige
marsipanfigurer som konditorene kunne produsere. Ja hele «Kakeanlegg» med snemannen i sentrum kunne tilbys. Her
kunne konditorenes ustoppelige fantasi komme fram til fulle. Bakkeanlegg, skøytebaner, bobanlegg osv. osv. kunne stå fram med snemannen som marsipanfigur eller hvit sjokolade i sentrum. Det kunne bli en enorm masseproduksjon av dette. Snemannens far har også foreslått et «Snowman Gallery» som er en bygning formet som en snemann i flere etasjer. Denne skal ligge i Vigelandsparken og her kunne man også innrede et eget konditori (vårt forslag). Snemannen har som motto; - «Vær glad». Hvis denne figuren til siste skulle bli valgt som ofisiell Olympiamaskot er vi sikker på at den også vil gjøre mange konditorer glade. Hvis så ikke skulle skje kan dere jo bare prøve den ut i ditt eget konditori for å se om ikke figuren skulle fenge som salgsartikkel.
Arne W. Wisth
