,~L,
J.LOFTHEIM A.S.
FRYSJAVEIEN 23 0883 OSLO 8 • NORWAY TEL 02 23 78 80
VI LEVERER:
BOKU
MASCHINENFABRIK
Stutgart/Tyskland (eltemaskiner, piskemaskiner -- og gryteløftereJ
FR. WINKLER AG w, j: j:j ! 3iI
Villingen/Tyskland (tunellovner og normalmaskiner)
DIPL.ING HELMUT KONIG
Maschinenfabrik
Graz/C)sterrike (kont. bollemaskinerog -anlegg)
troot
OP'TROOTB.V. :) Neer/Holland (oppslagsmaskiner)
VI SATSER!
og vil fra 1. mars være 5 medarbeidere til våre kunders disposisjon:
HANSKRATTGMBH
Mannheim/Tyskland (fløtebltJsereJ
DIETAICH REIMELT KG
Maschinen u Anlagenbau
Rodermark/Tyskland (siloanlegg)
DIER KS & S0HNE
Osnabr0ck/Tyskland ( eltemaskiner og gryteløftereJ
HERMANN SMITH
Lunen/Vest-Tyskland
(Kjøleanlegg, formbrødanlegg og -maskiner)
serviceansvarlig
Vi kan tilby våre kunder: - Maskiner og utstyr av høy kvalitet - Teknisk rådgivning og prosjektering - Et meget rikholdig delelager - Fagmessige teknisk service - Økonomisk rådgivning - Takstforretninger
BAKER· KONDITOR
Utgitt av Baker- og Kond itormestrenes Landsforening
Redaktør :
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen
Haakon Hals
Redaksjonssekretær : Arne Wisth
Redaksjon og Abonnementsavdeling :
Hoffsbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo 2
Tlf . (02) 50 40 80
Abonnement fritt t ilsendt
Annonsesjef :
Heribert Kink
Tlf . (066) 52 264
Annonsemater iell sendes:
Soe lberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1
Tlf. (02) 42 96 5Q
MED OSS KAN DE GJØRE GODE FORRETNINGER.
Dårlig inntjeningsevne? Dårlig Jmsctning? Hvorfor? Fordi Jten atmosfære - ingen inn<jøpsglede, og derfor mindre Jmsetning Med MAI ER+ PISTOR konsept åpner seg for Dem nye perspektiver. På grunn av vår verdensomspennende samarbeide innen bakeribedrifter, har vi stor kompen-
tanse. Derfor, kontakt oss omgående hvis De ønsker å gjøre gode forretninger i fremtiden. Ring eller skriv til oss. Vi kontakter Dem omgående.
BESØK OSS PA INTERNORGA, HAMBURG I DAGENE FREDAG 09. - ONSDAG 14. 03. 1990, HALLE 5, STAND NR. 5062.
MAIE R·PISTOR
Hardy Gogelein
Skeppsbroplatsen 1, 41118 Goteborg, Tlf. 031-116633
Prosjektoppgave «Høst»
I forbindelse med den internasjonale konkurransen «UNG BAKER-89» fikk den videregående klassen for konditorer på Sogn videregående skole en prosjektoppgave med motto «HØST». Eldre utgaver av «Konditorei & Cafe», et av de ledende tyskspråklige fagblader i Mellomeuropa, ble benyttet som idegrunnlag. Faglærer Sickel laget et utkast til en treetasjers høstkake som ble utført i samarbeide med flere elever. Resultatet ble en aldeles flott utstilling som fikk mange rosende ord fra våre utenlandske gjester. Bildene taler for seg selv og viser de enkelte elevers prestasjoner.
En iderikt og flott dekorert høstkake. Søylene mellom etasjene er kledd i riflet brun marsipan og pyntet med trestammer. Som sidegarnering benyttet elevene høstsymboler som kornaks, vindruer og eikenøtter med eikeblader i marsipan og sjokolade. Mellometasjene er dekorert med blåste karamellfigurer fra lærerens hånd. Vi finner øverst en elg , dernest et par fluesopper og så et ekorn med
hasselnøtt. Omgivelsen rundt figurene dannes av enkle, blåste , klippete og modellerte karamelldeler. •
Selskapskake med høstmotiv «kastanier med kastanieblader» laget av marsipan og sminket i høstfarger.
Enkel isdekorasjon med modellert marsipanhare på toppen.
Innvielse i sunnhetens tegn
Forsand kommune feiret lørdag 13. januar innvielsen av sitt nye kulturhus. Kommunen benyttet samtidig anledningen til nok en gang å markere at formannskapet i 1989 ble kåret til Norges sunneste.
Fire av opplysningskontorene (Brødfakta, Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt, Opplysningskontoret for fisk og Gartnerhallen) bidro til feiringen ved servering av romslige smaksprøver til lokalbefolkningen. På menyen sto brød, festsild, røkelaks, kalkun, kylling, salat , frukt og grønnsaker med dip Mottoet var hjertegod mat. Baker (Arne Johansen) i Sandnes var arrangementets brødleverandør, og kunne varte opp med seks lørdagsferske grovbrødtyper.
Lokale krefter i form av kor og korps underhold i forbindelse med innvie!-
sesfeiringen og dagens innbudte taler var Kolbein Dahle, leder for Statens Ernæringsråd.
Vi satt igjen med inntrykk av at Forsand er et sted hvor folk trives , og der man virkelig ønsker at befolkningen
skal engasjere seg i helsedebatten Det nye kulturhuset vil sikkert bli en naturlig møteplass også for framtidige arrangementer under mottoet sunn livsstil.
Wescho - Deres visshet om å ha suksess
Uansett hvor mange penger De har til disposisjon til ombyggingen av Deres forretning, så må investeringen bli en suksess om det skal gå bra for Dem og Deres firma i mange år fremover.
WeschoDeres fordel når De bestemmer Dem for det riktige konseptet.
Wescho-konsepter har stadig brakt ny suksess for de forskjellige yrkesbransjer i mange land verden over. Det nære samarbeid med mange svært suksessfulle bedrifter samt regelmessige felles tester og utveksling av erfaringer garanterer mange nye ideer og for Dem betyr dette at Wescho også kjenner til det riktige konseptet for Deres bedrift. Wescho har mange års erfaring som baserer på et intensivt samarbeid med baker - og konditorbransjen . Wescho er absolutt den største spesialisten.
Weschodet betyr nøyaktig tilpassede konsepter basert på markedserfaring
Wescho er ikke bare partner for de ,,store" som allerede har suksess, men like mye eller særskilt for dem som fremdeles er på jakt etter den absolutte suksessen
•• lnnredningskonsepter lar fremtiden •••
••• dette må jeg vite mer om!
Jeg vil se på alle mulighetene ved hjelp av flere eksempler fra det praktiske liv. Jeg ber om å få uforbindtlige informasjoner etter avtale pr. telefon
0 straks O om to måneder
0 neste måned O senere (ikke glem adressen Dere s på baksiden}
Adresse/Firmastempel
Svarkort
Wescho-West
Ladeneinrichtungen
Karlstraf3e 8
5800 Hagen 7
Porto betalt
• 1eren
av
!forrige nummer av Baker • Konditor skrev jeg om konkurranser og hvilken nytt vi har av den både som enkeltperson, som .bedrift eller som bransje. All erfaring viser at konkurranser har en positiv effekt.
Vi har fått disse konkurransene i stor grad fra de internasjonale organisasjoner som vi er med i Baker- og Konditormestrenes Landsforening er således medlem i den internasjonale konditorunion , den internasjonale bakerunion og i EF's spesielle bakersammenslutning.
Den norske bakerbransje på samme vis som de øvrige nordiske bakerbransjer trekkes etterhvert med i et stadig sterkere samarbeid på det europeiske plan Det viser seg også å være svært viktig å være med i dette utviklingsarbeidet som om noen år vil være en del av vårt daglige arbeid Det er en vesentlig fordel å være med å kunne bestemme selv over sin egen
fremtid I midten av februar deltok Landsforeningen i et internasjonalt møte i Utrecht , Holland I dette møte ble det bl.a arbeidet i 3 komiteer Den ene komiteen arbeider med tilsetningsstoffer, dypfrosne varer, produktsikkerhet og spørsmål som har tilknytning til våre viktigste råvarer. I en økonomikomite ble det dis k utert omkring industri- og håndverksspørsmål , PR for baker- og konditorprodukter og oppheving av handelsbarrierer.
Den tredje komiteen tok for seg utdannelse , yrkesutdannelse og spørsmål i tilknytning til dette.
Blant annet ble vi forelagt forslag til en felles europeisk utdannelse for bakere Den felles europeiske bakerutdannelse har et sterkt innslag av konditorutdannelse
Det synes som om det utdannelsesopplegg som BKLF's Opplæringsråd arbeider med for tiden , ligger meget nær opp til dette europeiske
forslag Etter undertegnedes oppfatning bør den norske baker- og konditorutdannelse legges nærmest mulig opp til den europeiske fellesutdannelse. Dette vil lette samarbeidet innenfor baker- og konditorbransjen i Europa sterkt i fremtiden Det betyr at et norsk svennebrev vil bli stilt likeverdig med svennebrev i de øvrige europeiske land , og det må være en fordel. Baker - og konditoryrkene har i sitt utspring internasjonalt. Innenfor det enkelte land har det imidlertid utviklet seg spesialiteter Disse spesialitetene er det viktig å ta vare på. Det er imidlertid viktig at vår generelle fagutdannelse ligger på et nivå som er likt med det internasjonale utdannelsesnivået.
Det er et ordspråk som sier : «Reis og lær », det synes som om sannheten i dette ordspråk får en stadig større betydning.
Svein Flesland
Hadde han hatt bakerimaskiner fra Lund & Horni hadde dette kanskje vært en Napoleonskake.
Han skulle bakt mer og sloss mindre , det er helt sikkert
- Og nå snakker vi om Napoleon, og ikke om den lett forkledte bakerimaskina~ent som står her. Men hva gjør man vel ikke for å fa vist hvor fine maskiner og fremragende service vi har i Lund & Homi.
Vi har maskiner som får bakverk og fortjeneste til å heveseg.
Ta bare nyskapningen fra Dahlen. Modell 90J. Den har finesser og forbedringer som gjør hverdagen og produktene lettere og bedre. For ikke å snakke om nyhetener fra Glimek, Lillnord, Wodschow og de andre leverandørene våre. De gleder vi oss virkelig til å vise deg.
Verdens dyreste maskin er den som står stille. Derfor yter vi førsteklasses service. Bestandig!
Vi holder et stort, og til alle tider ajourført , reservedelslager. Det du trenger , det har vi. Ofte er det nok med den aktuelle delen og en forklarende telefonsamtale, hvis ikke sender vi servicemann snarest. Maskinene skal gå og produsere Det gjør våre.
Vi gleder oss til å ta kontakt med nye og gamle kunder, og skal det bli noe Watrerloo vil det være for konkurrentene våre. For nå stiller vi sterkere enn noengang.
LUND&HORNI IAKERIAGENTUR AIS
Prof Birl<elandsv 24 C , l 081 Oslo l O Tlf (02) 30 77 18
Det er noe hyggelig som gjærer i vår bransje!
Den ideelle bil for bakeribedrifter
Transport av bakervarer er fremdeles litt av et smertensbarn for bakerne. Næringsm iddelkontrollen har slått ned på noe av dette særlig når det gjelder bakteriesamlig ved transport av bløtkaker .
I mange land brukes idag denne bilen fra Ford som ble vist på Europain-utstillingen i vinter Den kan leveres i flere størrelser og prinsippet er at man har trukket innsiden av bilen med Polyester samtidig som den holder en kjølig temperatur i hygeniske omgivelser . •
Opp~eve~melmonopQI~?
Av Arne W. Wlsth
Er det oppstått «krig» mellom bakerne I Norge og Statens kornforretning?
For mange kan det virke så etterdet som har hendt det siste året. Først kom reaksjonene da mønene satset på en gigantisk reklamekampanjf:3 for å markedsføre ferdigblandingene GROVBAKST og l;;INBAK§?J til hjf:?mmemarkedet.
Formannen i BKLF, Otto Geheb karakteriserte utspillet sqm uklqkt, arrogant og betinget ai ' møllenes monopolistsitiuasjon i markedet. Han mente dette sådde mistillit og forsterket ønsket om åAfå ' bort >ae konkurranseregulerende bestemmelsene i melomsetningen. Han påpekte også det ukloke av møllf:?oe å s@tte seg§elv i et dårlig forhold til bakeribransjen Møllene hadde demonstrert sin holdning til norskebakere;'mentehan til Slutt dengang disse uttalelsene falt i høst.
På nyåret sendte BKLF et brev til Statens Kornforretning med ønske om å åpne mulighetene for fri import av matmel. Videre ville de ha belyst mulighetene for å' kjøpe fra andre og diskutere en eventuell innflytelse fra bakerne i fremt idige komiteer
På bakgrunn av brevet ble det innkalt til møte hos Statens Kornforretning i Oslo den 6. mars. Til stede var formannen i BKLF, Otto Geheb, viseformann Karl Petter Nordby, direktør i BKLF, Svein Flesland, Gunnar Bech NHO, Bjørn Eidem NHQ, direktør i Statens Kornforretning, Ova Fløtaker, samt Tore Kasper Skåren også fra kornforretningen
Det ble et møte hvor temperaturen var høy, ifølge flua på veggen
- Resultatet av møtet åpnet for visse muligheter fOrimporfav spesialmel, var eneste kommentar vi klarte å vriste ut av Svein Flesland etter møtet. Jeg overlater helleftil OttOå kommentere med hans synspunkter om hva som kom ut av dette.
- Ja, ble det krig av / dette Otto Geheb?
- Krig er et alt for sterkt ord selv om nok mange nåyil gå jskyttergravene for å forsvare det nåværende
systemf:?t. Vårt ønske, som vi fremla i V?rt bre\tttil Statens Kornforretning, at vi bakerne som er den største avta~ ger av matmel fra monopolet, ønsker ut fra vanlig demokratisk praksis å medvirke til forandringer i dagens system som vil gjøre norske bakerier mer konkurransedykt ige overfor utenlandsk bakeri-industri.
Vårt monopolsystem er helt avlegs. Ikke et land i verden har noe liknende Samfunnsmessig er det ulogisk at vi har et kornmonopol. Våre tre møller deler markedet og legger hindringer i veien for enhver konkurranse.
· - Girikke dette systemet fordeler når det gjelder pris på mel?
Baker & Konditor 3/90
- Målsettingen i norsk omsetning av korn og mel må jo være å skaffe forbrukeren et best mulig sluttprodukt både når det gjelder pris, kvalitet og utvalg. Bringer vi inn konkurransemomentet må alle skjerpe seg De som ligger mest an i en konkurranser her i landet er møllene De sitter med store siloer, gode lagrings- og transportforhold. Norge kjøper billig korn på grunn av innkjøp til verdensmarkedspriser Denne konkurranseforskjell blir utlignet ved eksport , og import av bakeNarer på begge sidene av grensene ved hjelp av råvareprisutjevning.
- Spiller Norges forhold til fremtidig medlemskap i EF noen rolle i denne debatten?
- I 1.972 da mange trodde at Norge ville bli medlem av EF lå det i kortene at det ville bli konkurranse i melomsetningen og at Statens Kornforretning ikke kunne fortsette i sin nåværende form. Etter folkeavstemningen var ikke den problemstillingen aktuell.
Nå bCi!lr dett@, tas QPP igjf:?ft i full breddei og vi ~ynes q @t er r~rt hvis "' ikke vi ''som den største brukergruppen blir tatt med i denfle prosf:?ssen. Vi lever i en .annen tid, mens Statens Kornforretning er: en historisk overlevning. Det er faktisk nesten hundre år siden Bjørnstjerne Bjørnson kom med sitt «Forslag til ~l stats- ·· monopol,,. I turbulente tider skulle landet sikres stabil tilgang på både norskdyrket og utenlagqsk ko rn. «Lov om landets kornforsyning» bleVedtatt i 1928 og Statens Kornforretning startet sin virksomhet åretetter.
- Og det store øns'ket er å' fjerne monopolet helt?
. - D@.:fleste .tJ.ar et jfl11grodq skep 7 "sis til mOnopOlet. HerFlandeter det innflytelserike grupper som «regjerer» n~r.man Qfinger .lkoholf;!plitikk, . , språk og landbrukspolitikk t opp til debatt.
Det slår oss at det ofte , er de 'sammet personene som går igjen når vi diskuterer kornmonopolets fremtid. Jeg Vf:?t at hyis vi 1<unne !<lare å endre standpunktet til et fåtall+perso~ ner så ville vår sak ha store muligheter. De som steller med disse sakene er underet visit presspg er allerede nå villige til å tillate melimport under visse forutsetninger. Bakeribransjen er omgitt av faktisk~ og fqrmelle monopoler. I den prosessen vi har startet vil vi være med på å myke opp eller fjerne helt disse monopoler
- Hvorfor vår representanter fra NHO med på , møtet med Statens Kornforretning?
- NHO skaf jvareta yåre næringspolitiske interesser. Deer gode samarbeidspartnere for oss og vi setter pris på eieres ~~sperti§~.
- Ble det gitt grønt lys for melimport i fremtiden?
- Q~lJlimretyel i ba,qe gre10t, gult rødf>på møtet. Som >nevrff Xkan vi importere spesialmel uten å gli, innom .!J:IQnOi:>Q!~t. > ·, > '> Vi hår 1klokketro ikke '.:alt lenge vil kunne importere fritt det mel "'.! øns~~[: Vi h~Rer oq~~ at · · frem ; tiden oøplevera finne State ornc:: forretning på messer i utlandet hvor qe på liklinje m~d alle 1<.onkurrerende fnØller ~ån ståpg demonstrere sine produkter, forskningsresultater og hjelpemidler til qakern~.
Det blir en fremtid som kommer alle · til nytte :
Sovjetiske oppskrifter
I disse Glasnost-tider har vi fått oversendt en rekke Sovjetiske oppskrifter fra BonnichPetersen i Danmark. Kan det være noe for oss?
Leningrad-boller
100 gr vann
200 gr gjær
150 gr . sukker
50 gr . S. 500 4æg
400 margar i ne
2500 gr hvedemel
1400 pres ti l boller. Fyldes m. æble stryges./nødder- grottsukker.
Kosak brød
200 gr fordet
1000 gr . vand
100 gr gær
25 gr salt
10 gr. sukker/lys Sirup
500 gr hvedemel
50 gr fedt
slås runde op Plattes - trykkes m.en ring
Ukraine-brød
350 gr. fordet
400 gr vand
1000 gr kærnemælk
80 gr. gær
100 gr spiseolie
40 gr. salt
1250 gr. hvedemel
700 gr. groft-hvedemel
400 gr. rugmel
ligdetid 30 m + 10 m. opv i rket
damp 35 sek ovn 250° bagetid ca. 30 m Sages sammensat i træreammer
Rødebedebrød. Kaukasus-brød
3000 g skåret hvede
125 g solsikkefrø
125 g hørfrø
2000 g vand
sættes i blød en time før og tilsættes
deretter :
375 g rødbeder
375 g æb ler
375 g gulerødder
300 g klid
TROPISK KAKEFYLL
Flerfrukt kakefyll PRØV OGSÅ
Grøntsagerne og frugterne rives fint og b landes med kliden
4500 g økologisk letmælk
375 g gær
125 g salt
øko logisk hvedemel
dejen køres t il en stiv dej
Liggetid: 2 x 10 min
Fyldes i grovbrødsforme
Kartoffelbrød (ca. 7 brød å 600 g)
1000 g vand
100 g gær
25 g salt
20 g stødt kommen
100 g BOEHRINGER , Vollsauer
1000 g sigtemel
1000 g hvedemel
1000 g kartoffe lsmos
TJENMERPÅ FRIDAGENE I MAI
Er folk egentlig klar over hvor gode krem- salget kommer ikke til deg av seg selv. Det kaker du lager? La dem oppdage det i mai lønner seg å planlegge aktivitetene ordentlig. - da kommer helgedagene som perler på Ring meierienes storhusholdningsen snor. konsulent nå med det samme, så får du det Men det er flere som baker kaker - ekstra- materiell du trenger. Hus det må være ekte Kremfløte på kakene!
15. Internasjonale
Utstilling av Maskiner, Utstyr og Produkter for Bakerier og Konditorier
1. til 8. april 1990
MILAN FAIR
Paviljongene 31 - 33 - 35
Inngang: P.zza VI Febbraio
En lærling i dag er i en fagarbeider i morgen
Nå er det mer lønnsomt å satse på lærlinger
Brosjyre om lærlingordningen og tilskuddssatsene får du fra Yrkesopplæringsnemnda i ditt fylke
eller fra Statens informasjonstjeneste, P.b 8026 Dep. , 0030 Oslo 1
Utdannings - og forskningsdepartementet Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Statens informasjonstjeneste
KURVER
m;ljø
Qf Tiden er inne til å tenke på "oppfriskning" av bakeriutsalget.
Be om tilbud - nå har vi både kurver og dekorasjonsartikler på lager.
En lærling i dag er en fagarbeider i morgen.
Nå er de lønnsomt å satse på lærlinger.
Det gis følgende typer tilskudd :
A: Lærlingtilskudd
B: Instruktørtilskudd til ordinære bedrifter og til opplæringskontorer.
C: Driftstilskudd til opplæringsringer
D : Etableringstilskudd til opplæringskontorer og til ringer med eget kontor med fast ansettelse.
E : Tilskudd til fag- og svenneprøver.
A: Lærlingetilskudd
Tilskudd utbetales to ganger i året. Den enkelte lærekontrakt honoreres en gang pr . år.
Lærekontrakten blir tilskuddberettiget når prøvetiden på 6 måneder er utløpt. Lærekontrakten må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda
Satsen er kr. 1400,- pr. måned
Avbruddsperioder i læreforholdet utenom den obligatoriske lærlingeskolen trekkes fra .
Det kan ikke gis etterbetaling for perioder lenger tilbake i tid enn 1. januar foregående kalenderår Lærebedrift som ikke har sendt inn lærekontrakt for godkjenning i rett tid for etterbetaling , mister retten til den delen av tilskuddet som ligger forut for foregående år.
B: Instruktørtilskudd
Satsen er fastsatt til kr 700,- pr 3. lærling pr. måned
C: Driftstilskudd til opplæringsringer
Minstekrav for driftstilskudd til opplæringsring er:
- minst 3 godkjente bedrifter i faget
- minst 3 lærlinger med godkjent lærekontrakt i systemet.
- opplæringen må være godkjent av yrkesopplæringsnmenda.
Medlemsbedriftene kan ligge i flere fylker Bedriftene kan være godkjent som lærebedrift sammen med andre bedrifter i ring uten å være godkjent som selvstendig lærebedrift.
Eventuelt oppstartingstilskudd for å komme i gang, og før ringen fyller kravene for vanlig driftstilskudd, gis av yrkesopplæringsnemnda innenfor rammen av statlige tilskudd til yrkesopplæringsnemndene, eller som fylkeskommunalt tilskudd.
Det kan søkes departementet om særskilt oppstartingstilskudd der det etableres større opplæringsringer med egen administrasjon. Slik søknad blir underlagt særskilt vurdering (se nedenfor om opplæringskontorer)
Satser for driftstilskudd til opplæringsringer : 3-10 lærlinger kr 3000,- pr lærling pr. år
11-20 lærlinger kr. 2000,- pr lærling pr år.
21 - kr 1000 , - pr lærling pr. år
D: Etableringstilskudd til opplæringkontorer
Tilskudd gis etter søknad med inntil 70 % av godkjent budsjett for et halvår. I særlige tilfelle kan gis tilskudd for ytterligere et halvår
E: Tilskudd til fag og svenneprøver Tilskuddet utbetales for avlagt fagprøve av den yrkesopplæringsnemnd som har registrert lærekontrakten . Tilskudd gis bare for lærlinger med godkjent lærekontrakt. Ved kontinuasjon gis ikke tilskudd for deler av fag- eller svenneprøve . Det kan utbetales tilskudd for inntil 2 prøver pr. kandidat pr. fag. Satsen er kr 2000 , - pr. fag- eller svenneprøve
IV Tilbakekreving av tilskudd
Dersom lærekontrakten heves i en perioden det er utbetalt tilskudd for, skal for meget utbetalt tilskudd , tilbakebetales fra bedriften med virkning fra den første dag i nærmest etterfølgende måned etter kontraktbruddet.
Tilbakebetaling av tilskudd er et ansvar for fylkeskommunen.
Dersom en lærebedrift går konkurs er fylkeskommunen ansvarlig for at det blir meldt krav i boet.
Mange bedrifter har de senere år satset stort på bake-off og butikkbakerier.
De , har installert fine , delikate anlegg som skal lokke kundene inn Derfor virker det nærmest paradoksalt når de som betjener anleggene slett ikke står i stil med anleggene,
men nærmest er pjuskete utstyrt Hodep lagget mangler og >antrekket ellers er det lite å skrive hjem om.
Det er «høl i hue» å bruke titusener av kroner på 'utstyret og så øGelegge inntrykket med å slurve med en så liten, men akk så viktig detalj Alle vet
jo hvor stor vekt dagens kunder legger nettopp på dette
Her har vi meget å lære av kokkene som allt id er uklanderlig antrukket når de møter sine g jester.
Gakk hen og gjør likeså i Skabbhalse.
Arne W. Wisth
Den 10. EUROPAIN-messen er over, og et syttitalls norske bakere og leverandører har besøkt messen. Messen reklamerte med at denne ville bli den største internasjonale utstilling i året 1990, med over 600 utstillere til stede på de 60 000 kvadratmeterene man har til disposisjon. Hva med utbyttet for norske bakere på en slik messe? Skaper den verdifule impulser, nyheter eller mer fagkunnskap. Til det kan man svare ja. Allikevel har messen sine svakheter.
En messe av et sl i kt omfang gjør at man nok må tilbringe flere dager der for å få fullt utbytte av oppholdet.
Man føres gjennom en «orige » av nye maskiner , produkter , teknikker ideer , kurser og møter bransjefolk fra hele verdeo Selv var vi tilstede ved en middag hvor tre verdensdeler var representert og hvor også nå
Europain 1990, - s· utbytte har norskE
representanter fra øst-europeiske land var tilstede
Svakhetene møter man allerede i pressesenteret. Med fransk overbærenhet ble det opplyst i pressesenteret at de ikke ante at vårt blad var tilstede Svenskene klarte etter en masse innsigelser å få sitt blad på plass. Da vi reiste så vi ennå ikke noe til vårt fagblad som messen hadde lovet å stille ut.
Pressesenteret manglet dessuten billedstoff som kunne interessere . Nyhetene var kanskje ikke så mange som man forventet. Men vi merket oss den store perfeksjonering og modifikasjoner som var kommet enkelte produkter til del.
Ved forrige Europain var «Bake-off » i fokus Denne gang var det så vidt vi merket «Bake-off » innslagene Som en amerikaner vi møtte sa det: - Jeg tror det er samme tendensen som hos oss « Bake-off » er riktignok etablert men etterspørselen har stagnert. Kundene spør mer etter n isjebakerienes produkter De mener med rette at det som er håndlaget er bedre
På standsen til danske Ellgard Equipment traff vi Einar Fri id Olsen og hans s ø nn Frank Olsen fra Bakeri Teknikk i Bergen De var stolte av at de fra det danske firmaet nå kan tilby en silo som passer for de små bakerier På den korte tiden vi var der så vi hvor stor den internationale interessen var for produktet og vi tror også norske bakere vil vise stor interesse for å anskaffe seg dette
Dessuten så det ut som at 2E's Vision 2000 ble viet enorm interesse Systemet som helautomatisk veier og blander produktene
Hvordan opplever så norske bakere og folk innen bransjen en messe at slike dimensjoner Reidar Helsesen fra Trondheim har tidligere vært til stede tre ganger på Europain I år valgte han å være hjemme :Årsaken er at jeg liksom aldri har fått
Konditorer fra hele Frankrike viste sin klasse
noe ut av denne messen. Franskmennene kan ofte virke slik at de har en ovenfra og ned holdning til andre . Selv har jeg følt at når man sier man kommer fra Norge så ser de på meg som en eskimo og ikke har peiling på noe som helst. Stor sett står franskmennene selv på messa og selger produktene fra hovedleverandørene det være seg fra USA , England eller Tyskland. De er vanskelig å løsrive fra sitt eget språk og dermed er det vanskelig å få kontakt med leverandørene
Dette er synd fordi Paris er en messe verdt, men med disse holdningene kan de aldri få samme verdi som for eksempel IBA - messen i Tyskland Det jeg får mest utbytte av er å vandre rundt i bakeribedrifter og se på utstillinger fra gaten
Franske bakere er nemlig proffe med høy standard og deres brødkultur er morsom
rslagent, men hvilket
akere av messen?
fellesmøte etter hjemkomsten og der var alle enige om at det ikke var mye positivt vi hadde fått ut at Europain 1990
Morten Samson, Oslo : - Dette var andre gang jeg har besøkt messen. Jeg var overrasket hvor mye større det var blitt. Fine produkter men ingen revolusjonerende produkter på teknikkens område
Det meste jeg fikk utbytte av var nok BKLFs faglige rundtur hos diverse bakeribedrifter i Paris Der hadde vi med tolk og bakerne vi besøkte var velvilligheten selv med å gi fra seg oppskrifter og fortelle om deres virksomhet.
Det med tolk er viktig i Frankrike og vi må si vi ble behagelig overrasket da vi ankom Europain og vi fikk med oss en skandinavisk-talende tolk. Selv skulle jeg gjerne ønsket at man hadde mer om butikkinredninger og jeg tror at bakere i Norge vil ha Forts. side 29
Utvalget av konfekt og sjokolade var imponerende
Salgssjef Per Hamre i IDUN a/s: - Til nå har jeg vært på fire Europain-messer. De blir større og større men jeg synes ikke de blir noe bedre I hvert fall blir det lite nytt for oss leverandører. Det blir veldig mye fransk og da blir det for det meste at det går på Baquetter. På det området mener jeg at vi får vel så gode baquetter her i landet.
Vi var 10 av oss som var til stede fra IDUN i år og siden vi så at det skulle være en egen avdeling med is var vi ganske interessert om det her ville være noe nytt på det området, men vi må si vi ble skuffet.
- Hva med brød?
- Så absolutt ikke . Da får en mer igjen på en tysk messe Dessuten må franskmennene lære seg mer å yte service og holde tidspunkter Vi opplevde å stå en time og et kvarter for å komme gjennom innsjekkingen
Det er noe som forsurer. Vi hadde Frank Olsen fra Bakeriteknikk foran
ytt fra MAT F R5K._____
Ren mat et samlende
Av Anne Ditlefsen
Norsk næringsmiddelindustri vil møte hardere konkurranse i årene som kommer. EFs indre marked er snart en realitet. Grensevernet svekkes og vår lovgivning tilpasses EF. Uansett grad av tilpasning til EF , er det sannsynlig at importerte matvarer vil ta stadig økende andeler av vårt hjemmemarked. Innen bakerbransjen har vi lenge hatt importerte kaker på markedet. Med ny teknologi gjør importerte produkter også sitt inntog på brødmarkedet. Frosne og lettstekte produkter får større og større innpass Markedets krav til ferskhet kan i økende grad kompenseres med teknologi, f eks. innen nye emballasjeteknikker. Ferskhet og nærhet til markedet er ikke lenger nok beskyttelse for den norske bakerbransjen
Lignende tendenser ser vi for andre deler av den norske næringsmiddelbransjen. Norsk matproduksjon trenger en samlende strategi for å møte denne utviklingen Hvis vi ønsker å opprettholde en sterk norsk matvareproduksjon , er det nødvendig å satse offensivt og forsøke å se mulighetene i stedet for truslene Konkurransen må møtes med en offensiv strategi. Har vi naturlige forutsetninger for å finne markedsnisjer der vi kan ta igjen det vi i dag taper i konkurransen? Hvordan bør vi satse for å ha muligheter på eksportmarkedet?
RE~~ iviAT kan være et sentralt element i en slik strategi.
Pris eller kvalitet
Konkurranse kan møtes på to måter Vi kan konkurrere på pris , eller vi kan konkurrere på kvalitet. Norge er generelt et høyprisland og ligger dårlig an i forhold til mange utenlandske varer, på tross av ekstra transportkostnader. Det er dyrt å produsere landbruksbaserte råvarer i Norge på grunn av kaldt klima og geografiske forhold. Når det gjelder kvalitet , har vi imidlertid minst like bra forutsetninger
som andre land på endel områder. Kanskje er det til og med slik at nettopp det som er våre svake sider når vi skal konkurrere på pris , vil kunne være en styrke hvis vi konkurrerer på kvalitet. Vi kan bruke dette aktivt som et varig og naturlig konkurransefortrinn i vår matvareproduksjon Forbrukernes økende usikkerhet og behov for trygghet gjør det sannsynlig at deler av markedet vil være villig til å betale en høyere pris for produkter med en garantert kvalitet. I Norge er markedet for «økologisk» mat foreløpig bare ca 0 ,5 prosent. I Tyskland er det allerede fem prosent , og tendensen er økende
Dette er resonnementet bak konseptet REN MAT som MATFORSK lanserte i fjor I løpet av kort tid var REN MAT blitt et begrep for både råvareprodusenter, videreforedlere og myndigheter, men det gjenstår fortsatt å konkretisere konseptet og definere kriterier for hvilke produkter som skal kunne markedsføres under betegnelsen REN MAT.
Norske forutsetninger
Generelt har vi altså naturlige forutsetninger for å kunne lykkes med en slik satsing :
- vi har et kaldt klima som gir muligheter for å opprettholde en god plante- og dyrehelse med minimal bruk av kjemikalier
- Vi har små , spredte bruk og ligger geografisk adskilt fra kontinentet slik at vi beskyttes mot smittespredning
- Vi har en streng lovgivning for produksjon av matvarer og et godt kontrollapparat.
- Husbyrbestanden er stort sett sykdomsfri og under god kontroll . - Behovet for plantevernmidler er mindre enn i andre land med varmere klima.
- Vi har en relativt oversiktlig næringsmiddelproduksjon og et godt organisert og «styrbart » landbruk og fiske Videre er den vakre naturen med frisk luft og rent vann et varemerke for Norge. Brundtland-kommisjonens arbeid har gitt oss et internasjonalt ry som et land der miljøvern står i fokus , og vi er internasjonalt
kjent for å være det første land i verden som etablerte en offisiell ernæringspolitikk Disse positive trekkene kan vi utnytte i markedsføringen av norskproduserte matvarer , både på det norske og det utenlandske markedet. Men det forutsetter felles innsats fra alle berørte parter.
l\,'at, trygghet og helse
A fokusere på miljø og renhet er helt i tråd med de forbrukertrendene vi nå opplever både i Norge og i Europa for øvrig Forbrukerne er opptatt av at maten skal være sunn og trygg og fri for både tilsetningsstoffer og forurensninger. I Tyskland ble det f eks. sagt fra bakerhold at «uten konseNeringsmidler» var det sterkeste markedsføringsargumentet de kunne bruke Dette bekreftes også av stadige presseoppslag om «den farlige maten ». Det er et tankekors at forbrukerne frykter skadevirkninger av maten av helt andre grunner enn helse- og ernæringsfolk gjør . For mye fett er en klart større trussel mot folks helse enn at det det fins tilsetningsstoffer i maten På den andre side er det en åpenbar sammenheng også
Baker & Konditor 3/90
orsk konkurransefortrinn
forutsetninger kan vi derfor satse på å tilby mat som:
- garantert tilfredsstiller spesielt strenge krav til uønskede stoffer og mikroorganismer
Men definisjonen kan også utvides til å omfatte selve produksjonen av maten. REN MAT er mat som:
- ikke er tilført uønskede stoffer under produksjonen utover strengt definerte kriterier (f eks hormoner)
- er produsert uten å forurense miljøet utover strengt fastsatte grenseverdier
- er produsert på en etisk forsvarlig måte
- tilfredsstiller visse ernæringsmessige krav Mat som tilfredsstiller disse kravene tror vi det vil være et marked for både i Norge og i utlandet. Det vil være et argument for aktivt å ville velge norskprodusert mat.
RENT BRØD - hva er det?
Godt mel og gode råvarer skaper godt norsk brød.
mellom helse og fremmedstoffe r i maten : f.eks. vi l bakterier og virus kunne føre til matforgiftninger og infeksjoner , mens miljøgifter og radioaktiv forurensning av maten vil kunne ha sammenheng med kreft og fostermisdannelser Vi må derfor ta begge deler på alvor , og det er mulig å kombinere dette i et konsept som REN MAT.
Garanterte kriterier
Hva er så REN MAT? Hvordan skal vi definere , produsere og k ontrollere produkter som kan passe inn i dette begrepet? Betyr det at a l l annen mat dermed er «farlig » fordi den ikke er ren?
REN MAT er et relat ivt begrep som må ta utgangspunkt i kvaliteten på det øvrige mattilbudet. All mat som t i lbys forbrukerne i Norge i dag , er godkjent og trygg. Men det betyr ikke at kvaliteten ikke kunne vært bedre Med våre
Baker & Konditor 3/90
Innenfor en slik vid rammedefinisjon vil en så måtte definere spesielle kriterier i forhold til hva som er aktuelt for hver enkelt matvaregruppe Hvordan kan vi f eks tilpasse dette til brødhva er RENT BRØD?
I forhold til andre norskproduserte matvarer står brød i en særstilling fordi norsk brødproduksjon hovedsaklig er basert på importert korn Det er stilt spørsmål ved om bakerbransjen da i det hele tatt kan delta i dette konseptet for å profilere norsk mat? Det burde ikke være vanskeligere enn at det blir tatt spes ielt hensyn til dette når kriteriene skal fastsettes , på samme måte som andre bransjer har sine spesielle forutsetninger Brødet er norsk basert på norsk kultur og norske tradisjoner, selv om melet er malt av utenlandske korn
Kriteriene for RENT BRØD må bransjen selv diskutere. Forslagsvis kan de f eks omfatte :
- Krav til melet. Så lenge en stor del av kornet er importert , betyr det at det må settes opp egne spesifikasjoner for dyrkingsbetingelser og kvalitet av det kornet som skal importeres til bruk i «rent brød». Samme krav må selvfølgelig stilles til det norskdyrkede kornet som går til matmel. Kon -
troll og kvalitetsspesifikasjoner kan f eks gå på innhold av mycotoxiner, pesticider etc
- Krav til de øvrige råvarene som inngår i produksjonen, til vann , gjær og eventuelle tilsetningsstoffer.
- Når det gjelder tilsetningsstoffer , er det en mulighet å redusere antallet tillatte stoffer i forhold til de generelle bestemmelsene , eller en kan velge å bruke «ingen tilsetningsstoffer » som krav (Det forutsetter endring av merkeforskriftene )
- Det må stilles ekstra strenge krav til hygiene i bakeriet, og under lagring og transport , f.eks krav til dokumentas j on av et strengt vaske/desinfeksjonsprogram.
- Det kan st i lles ernæringsmessige krav , f.eks fastsettes en øvre grense for innhold av salt, eventuelt også krav til minimum innhold av sammalt mel i ulike grove brødtyper Det kan også stilles krav til utmalingsgrad av siktet hvetemel i de enkelte produktene
Den høye utmalingsgraden i det norske hvetemelet er et fortrinn som det er viktig å beholde , i tillegg til spesial mel med lavere utmal i ngsgrad til bruk i spesielle produkter . Det er en forutsetning at de k riteriene som blir stilt til hvert enkelt produkt , kan kontrolleres og dokumenteres , at de innebærer en reell kvalitetsforbedring i forhold til tradisjonelt produserte varer , og ikke minst at de faktisk er renere enn produkter produsert i utlandet. Etter hvert som teknologien gjør det mulig , vil kriteriene også kunne gjøres strengere slik at det hele tiden arbeides mot enda renere produkter Det innebærer bl.a egne forskrifter og et godt utbygd og pålitelig kontrollapparat. Derfor er det nødvendig med en felles satsing på dette området, forankret på et høyt politisk plan Da vil REN MAT både kunne få den nødvendige prioritet , kunne skape positive ringvirkninger mellom de enkelte delene av næringsmiddelbransjen og bli en integrert del av en samlet profilering av Norge
Hva er alternativet?
et er masse
Salgssjef Per Hamre ved IDUN a s har jobbet med gjær og bakervarer siden før krigen. Da han begynte i faget, var hverken vareutvalg eller kvalitet på linje med dagens norske produkter i bakgrunnen på bildet til høyre . Alle bakevarene her er produsert med fersk eller tørr gjær fra IDUN .
1 t ene • ær
tter drøye 50 års arbeide med ulike gjærtyper, har jeg fått noe innsikt - og oversikt. Gjær er, som de fleste vet, en levende organisme. Det kreves mye av produsenten for å holde kvaliteten god og jevn . Ved IDUN har vi utarbeidet nøyaktige rutiner og systemer for kvalitetskontroll. Alt fra råvarekvaliteten til ferdig gjær og bakeevne blir kontinuerlig undersøkt.
IDUN har alltid ønsket å kombinere riktig kvalitet til gunstig pris. Derfor vil bakerne tjene gode penger på å bruke ID UN s gjær. For de aller fleste bakerne vil det være meget lønnsomt å bruke fersk gjær fra IDUN. Vi har regnet og kalkulert hos mange av dine kolleger.
Noen vil likevel benytte seg av tørrgjær. Det kan for eksempel skyldes lange transportstrekninger og dårlige lagringsforhold. Disse bakerne oppnår de beste resultatene med ID UN tørrgjær.
Ved IDUN har vi sett det som en av våre viktigste oppgaver å yte bransjen topp service. Derfor har vi et moderne prøvebakeri, et gjærlaboratorium og en stor stab velkvalifiserte fagfolk.
Er det noe vi kan stå til tjeneste med, så ikke nøl - ta kontakt.
Ha en god og lønnsom dag i bakeriet.
Vennlig hilsen Per Hamre, salgssjef.
__ Smånytt._______ _
Grong
Åge Lunde er den første som har tatt svenneprøven i Nord-Trøndelag i dette tiåret. De siste tre årene har han gått i lære ved Brønstad Bakeri i Grong, og han besto prøven med glans
Bømlo
Rådmannen i Bømlo har rådd til at A/S Bømlo Fellesbakeri skal få serveringsløyve for konditori i Rubbestadsneset.
Fana
Ditlef Martens als har med sine 100 ansatte økt omsetningen t il 70 millioner i 1989 Lanseringen av Birkebeiner-brødet ble en suksess og er blitt bakeribedriftens 5. største variant. Nå ser det også ut at det nylanserte Ferdabrødet også slår an.
Det første bakeriet i Steigen kommune startet opp i forrige måned. Aksjeselskapet i Steigenbakst har fått tilholdssted i industriutleiebygget i Leinsfjord Man tar i første
Sandefjord
Bakerfirmaet Hansen & Næss valgte å gi sine gamle bakerimaskiner til et kommunalt Polsk bakeri i stedet for å forsøke å selge det på det norske markedet. Polakkene har selv demontert utst yret så i løpet av sommeren vil en liten by mella Gdansk og Warszava kunne glede seg over nybakte brød fra de gamle norske maskinene.
Stavanger
Konditormester Leif August Hess, Stavanger døde i januar nær 94 år gammel. Han var født i Bergen men fikk i 1925 tilbud om å bli konditormester hos ldsøe i Stavanger Selv om Stavanger ble hans nye hjemby beholdt han alltid Bergens-dialekten og holdt trofast kontakt med venner og familie i fødebyen. Han var en dyktig fagmann og hadde flere verv i fagforeningen
HuskBKLFs
landsmøte i Oslo 8. - 11. juni 1990.
Mysen
Selv Møllesentralen kunne ikke hjelpe Mysen-mannen Einar Evensen da han sendte inn sin klage til dem. En morgen hadde han nemlig spist en av Møllesentralens frokostblandinger og holdt på å brekke tennene sine på en steinliknende hvit gjenstand som var kommet i blandingen Møllesentralens laboratorium klarte ikke å identifisere gjenstanden men mente den må ha fulgt med i noen av de importerte råvarene som brukes i frokostblandingen De beklagede det inntruffne og sendte Evensen et pent knippe av Møllesentralens produkter som en plaster på såret.
Melbu
omgang sikte på å dekke behovet for bakervarer i Steigen Senere håper man å utvide det til Tysfjord og Hamarøy. Leder av styret for bakeriet er Marit Stemland
Oslo
Saltinnholdet i brød som selges i Oslo er redusert med 30 prosent de siste to årene , viser en undersøkelse fra Avdeling for næringsmiddelkontroll i Miljøetaten
VÅRE KUNDER ANBEFALES
Reid Pedersen leier idag produksjonslokaler hos den tidligere Melbubakeren Arnulf Aas på Haug utenfor Melbu. Disse lokalene begynner nå å bli trange og man har bestemt seg for å bygge et nytt bakeri Hvis alt går etter planene blir det nå bygget nytt på Gulstad. Der skal det reises et enetasjers betongbygg på 220 kvadratmeter til en kostnad av 1,3 millioner kroner Byggestart regner man med blir utpå vårparten
Oslo
Fra 1979 til 1989 steg prisene på brødvarer ganske betraktelig. Grovbrød fra 6.87 til 22 85 pr. kilo. 1 kilo kneippbrød fra 4.17 til 12.54.
Oslo
Rundt 9000 tonn havregryn og havrekli ble produsert her i landet i 1989, mot 5100 tonn i 1980. 120 tonn havreprodukter ble eksportert.
Niels Halkjær er ansatt som produksjonssjef i Coates Baker & Konditori als i Moss. Han var tidligere ansatt som distriktsjel hos Idun/Møllesentralen Halkjær er utdannet baker- og k~nditormester i Danmark.
Fauske
Kirsti Baadstrand (19) fra Sulitjelma har nylig tatt sitt svennebrev i bakerlaget. Dermed er hun Sal-· lens første kvinnelige baker. I klassen på 17 på Trondheim kokk- og stuertskole ble hun kåret som beste elev. Hun startet med kokk og servitørlinjen på Erikstad videregående skole for tre år siden. Senere tok hun praksis på bakeriet på Fauske og tok sin teoretiske eksamen i Trondheim.
Sverige
To av verdens største firmaer innen bakerimaskiner og utstyr, SVEBA, Svenska Bakugnsfabriken AB og Dahlen International AB , begge svensk har gått sammen
Den nye gruppen regner nå med en omsetning på 160 millioner kroner hvor 85 % er for eksport I Norge er firmaet representert av Triber als, A/S Bakerimaskiner og Lund & Horni Bakeriagentur als, alle i Oslo.
POLIN
SMÅKAKE MASKIN
Disse 25 grammene med FloraPan-kultur ser kanskje ikke så mye ut, men gir til gjengjeld resultater - flere hundre brød av en helt spesiell kvalitet.
FloraPån
FloraPan er høykonsentrerte, foredlede surdeigskulturer , som tilfører melet større bakeevne, slik at brødetsammen med mange andre fordeler - får
• bedre smak
• meget fin aroma
• elastisk krumme
• økt holbarhet
FloraPan er lett å bake med. Dersom du i dag blander mel, vann og FloraPan, så har du i morgen en surdeig som forbedrer brødets kvalitet betraktelig.
I.let erlngen grenseitc
Uansett hvilken type brød du fremstiller - så vil det alltid finnes en FloraPan-kultur, som kan gjøre nettopp ditt brød mere etterspurt.
Gratis pnfyer
Send inn kupongen og få gratis prøver samt noen gode oppskrifter. u, •
Idun a.s t CHR. HANSEN'S
Postadresse:
Postboks 4214 T 0401 Oslo 4 Tlf (02) 22 12 50
. . . med masse salgsmateriell
Til å hjelpe deg med salget har vi produsert f/ akater, kundeinfo, streamers oq en delikat rød pose.
Havrebrød er et «spesialbrød som kan bakes og spises hver dag - sunt og godt.
Stadig flere får øynene opp for havrens fortreffelige ernæringsmessige egenskaper. Den er rik på
flerumettet fett og mineraler, vitaminer og
Med Pals Havrebrødbase kan du bake et stort og pent brød med nesten 30% havreinnhold
bakverk, f.eks. Havrebirks.
Dette er en nyhet som du må være med på fra starten av!
Begynn nå - ta kontakt med din nærmeste ?als-representant eller direkte til vårt salgskontor.
Noen ganger stikker vi bare innom og slår av en prat
- Da fortrinnsvis uten Napoleonsuniform, sier Odd Lund, en av grunnleggerne av Lund & Horni Bakeriagentur A/S
Sammen med sin partner Tor Horni, Harald Baumgartner og yngste skudd på Hornistammen, Dag Horni, har han tatt en tur innom en hyggelig kunde Her i Favorit på Strømmen står ekteparet Laila og Oddvar Hjermstad for driften , og maskinene fra Lund & Horni durer og går i bakgrunnen
- Dere begynner å bli veteraner i bransjen, Horni.
- Vi gjør jo det , etter nedleggelsen av Hjalmar A. Amundsen i 1977 startet Odd Lund og jeg 1 februar 1978
- Dere begynte relativt beskjedent?
- Ja , vi hadde noen små og ikke særlig tilfredstillende lokaler på Nesbru , men etter noen års nomadetilværelse endte vi opp i de lokalene vi nå har på Furuset.
- Og der har dere det bra?
- Aldeles utmerket, gode kontorlokaler og god plass til maskiner og reservedeler
- Det er ikke nettopp lyse tider for bransjen vår , kanskje ikke for de fleste bransjer , hvordan har dere merket ulvetidene?
- Det har gått rimelig bra, vi har slett ikke lov til å klage , og nå merker vi hyggelig oppsving , det er lys i tunnellen, og det er ikke et motgående tog
- Du og din sønn Dag representerer bakerifaget, og Napoleon , unskyld, Odd Lund er mannen med teknisk bakgrunn. Hvordan fungerer dette samarbeidet?
- Helt fint, bortsett fra at det ligger i blodet å stå opp på tider hvor mange mennesker går og legger seg. Men det har vel noe med vaner å gjøre
- Odd Lund , det er ikke vanlig at Napoleon blander seg inn i bransjen , men du trår til.
- Vi mener bestemt at vår bransje
Fra venstre: Odd Lund, TorHomi, Dag Homi, Laila Hjermstad, Harald Baumgartner og Oddvar Hjermstad.
også trenger en mer intens markedsføring , der har vi vært for slappe, og denne idevinklingen synes vi faktisk var ganske gøyal. Litt glimt i øyet og selvironi kan vi godt by på
- Vi må vel også få spørre en bransjens hedersmann , Oddvar Hjermstad om han er fornøyd med maskinene han har handlet hos Lund & Horni.
- Jo da , det har vært trivelige mennesker å samarbeide med Og så kan du godt ta med at det er hyggelig at de stikker innom og slår av en prat , slikt noe setter i alle fall vi pris på. Og dermed trakk B • K seg stille tilbake fra en fornøyd baker.
Napoleon med sin herr over kneipbrødet dro
Dynatec A.S, som ble etablert i 1987, er et relativt nytt navn blant maskinleverandørene i bakeribransjen. Automatisering innenfor dennebransjen har vært en vesentlig del av virksomheten helt fra starten. I tillegg til spesialanlegg har arbeidsfeltet også utviklet seg til salg og service av standardmaskiner og komplette produksjonsanlegg.
Historien starter egentlig høsten 1982 da de første planer om å starte serieproduksjon av tralleovner i Norge ble lagt. En av de som senere grunnla Dynatec var på det tidspunkt ansatt hos L. J Høysæter A.S., som er et mekanisk verksted i Spydeberg. Halvorsen & Larsen fra Oslo ønsket å skaffe seg en norsk produsent av tralleovner for det norske markedet. Etter flere henvendelser på ulike verksteder ble det endelige valget L. J Høysæter. Tralleovner, som hovedsakelig er et tynnplateprodukt, passet meget godt for kapasiteten og utstyret i verkstedet. På grunnlag av ønsker fra salgsfirmaet ble utvikling, tegning og produksjon av norsk tralleovn gjennomført av Jan Sørlie fra Atlac Copco og Josef Filtvedt fra Høysæter A.S
Slik startet det
Virksomheten ble startet på et lite kontor i Høysæter industribygg på Løvstadfeltet i Spydeberg. De opprinnelige planene var interntransport og enkle håndteringsautomater for industrien. Herav også navnet som er blitt til på følgende måte, dynamis-bevegelse(lat) + tecnic- teknikk = DYNATEC Etter ca 6 mnd. drift flyttet virksomheten inn i et forretningsbygg i Spydeberg sentrum Foruten maskiner til bakeri- og næringsmiddelindustrien har konsulentvirksomhet blitt et viktig arbeidsfelt. Oppdragene er ofte så faglig kompliserte at egen kompe-
Ungt-dyn
Noen a v: de ansatte i firmaet. ' tanse ikke er tilstrekkelig , noe som har gjort høyskoler og forskningsinstitutt til viktige samarbeidspartnere Denne kontakten tilfører nye kunnskaper som kommer til nytte i virksomheten forøvrig.
Pr . dato har firmaet 7 faste medarbeidere pluss 2 freelans seNicefolk som leies inn etter behov. Fordelingen på ulike fagområder er som følger:
- ingeniør , automatisering/elektro. - ingeniør, maskinteknikk/prosessind
- ingeniør , maskinteknikk/varmeteknikk
- verktøymaker
- mekaniker
- selger
- sekretær
Helt fra starten har det vært høyt prioritert å bygge opp et solid teknisk miljø innefor bakeribransjen i Norge. De ansatte har variert bakgrunn fra industri- og offshoreanlegg som har gitt flere nye impulser til bakeribransjen. Tidligere erfaringer har vist at det er kostbart og til tider vanskelig å overføre informasjon om norske forhold til utenlandske leverandører
Dette gjelder spesielt anlegg for særnorske produkter som er lite kjent i utlandet.
Virksomhet
Arbeidsområdet retter seg i første rekke mot bakerier og andre næringsmiddelbedrifter med behov for automatisering De viktigste arbeidsområdene er som følger :
- interntransport/håndtering/pakking
- komplette porduksjonslinjer
- fryse-/kjøle-/raskespiraler
- elteanlegg/eltekaruseller
- sentrale rengjøringanlegg/ventilasjon
- arbeidsmiljø/vaskemaskiner/vaskelinjer
Interntransport i bakerier og alle typer spiraler og baner for ulike formål er et av de viktigste arbeidsområdene. Alt fra produktet er ferdig fra oppslag eller ovn frem til lager , fryseri eller bil inngår i dette feltet.
For tynne , særnorske produkter som lompe , flatbrød etc er flere komplette systemer levert En vesentlig del av utstyret er egenprodusert
Med bakgrunn i verkstedindustrien , hvor arbeidsmiljøet har vært øverst på dagsorden i mange år , var det naturlig å satse på dette også i bakeribransjen hvor støv er et spesielt stor problem Interessen for støvhåndtering har hittil vært svakere enn det man hadde foNentet.
Baker & Konditor 3/90
niskfirma
Verksted/service
En vesentlig del av virksomheten er produksjon av egne maskiner. Produksjonen av maskinerte deler skjer ved eget verksted, mens tyngre plateog stålarbeider settes ut til andre verksteder. Verkstedet er godt utrustet med moderne maskiner for å tjene som base for servicevirksomhet. Ved maskinhavarier utenfor vanlig arbeidstid kan tilgang på verksted være avgjørende for å unngå produksjonsstans. Samarbeid med andre mekansike verksteder har gjort det mulig å gjennomføre større reparasjoner og ombygginger som har krevet stort mannskap .
Egne maskiner
Spesialovner
Siden starten i 1987 har firmaet utviklet 2 nye ovnssystemer for spesialprodukter Det ene systemet er en kombinert stålbandsovn for lefser , lomper og flatbrød. Ovnen er bygget etter de eldste håndverksmessige metoder med vendeenhet som snur produktet etter steking på en side Ovnen kan utstyres med bevegelig hette som gjør det mulig å bruke samme ovn som ordinær stålbandsovn . Utnyttelsesgrad på spesialanlegg og stadig større krav til nye bakeriprodukter har øket behovet for kombinajsonsanlegg. Kapasiteten på ovnen er inntil 10.000 store lomper/ time . Den siste nyheten på spesialovner er en stor karusellovn med 18 takker i sirkel. Anlegget er montert hos Asbjørn Aulie Lompebakeri i Mjøndalen. Ovnen er tegnet for minimalt plassbehov og færrest mulig operatører, men har samme kapasitet som bandovnen , dvs. inntil 10.000 lomper/time. Dette anlegget har en plukke-/telleenhet som kontrollerer antallet før produktene går til avkjøling. Anlegget er utstyrt med en optimal enøkstyring på temperaturen for å redusere effektavgiften til elverket. Styringen på anlegget skjer fra et enkelt tastatur samt display med
18-takkers karusellovn for lomper og lefser Kap.inntil 10000/t.
Baker & Konditor 3/90
norske tekster. Systemet er beregnet for direkte tilkobling til et ev datasystem på kontoret.
Kakedekorering
Automatisk glasseringsmaskin for formkaker og kakebunner er levert til 2 norske bakerier Maskinen er bygget i to ulike utførelser , en for manuell mating for traller og en for direkte montering på kjølebane
Forøvrig nevnes kort andre spesialmaskiner/anlegg som enten er levert eller er under bygging :
- avsettere for kontinuerlige linjer
- tømmemaskin for traller
- snumaskin for lompe , lefse , pannekake
- telle-/stablemaskin for lompe/ lefse
- deigekstrudere, deigmatere
- komplette smørelinjer for lefser etc.
- kontinuerlige depannere
- skrapdeigplukkere
- fettemaskin for kakeformer
- automatisk ekspedisjon
Når det gjelder automatisk ekspedisjon er det etablert kontakt med utenlandske leverandører som har lang erfaring på feltet. I dag er mye ugjort , dette gjelder også mange av tunnelovnsbakeriene. Med bakgrunn i interntransport regnes dette som et viktig satsningsområde i årene som kommer
Agenturer
De viktigste agenturene er følgende :
1. Tecnopool, - Anaconda kjøle-, fryse-, raskespiraler, interntransport
2. Sancassiano , eltemaskiner, eltekaruseller, doseringsanlegg, deigbehandlingsanlegg .
3 . Polin , - tunnelovner , komplette anlegg, bakerimaskiner.
4. Norweld/Lin., - sentrale rengjøringsanlegg, ventilasjon
5. Brita, - vaskemaskiner, vasketunneler , vaskeanlegg .
6. Hydrovoima, - wienerbrødanlegg, kjevleanlegg
For å unngå for mange agenturer er det etablert samarbeid med firmaet Wohlpack A.S. når det gjelder pakkemaskiner. I forbindelse med dette samarbeidet foreligger det konkrete planer for satsing på automatiske innmatningssystemer i pakkemaskiner
Framtid
Dynatec har ingen planer om å bli store, men satser derimot på perfeksjonering på de områdene man allerede har lagt et grunnlag . I stedet for å satse på å bli totalleverandør vil man øke satsingen på utvalgte felt og heller gå utenlands Flere henvendelser er kommet fra utlandet på spesialovner som er omtalt uvenfor. I tillegg arbeides det med 3 andre prosjekter i utlandet.
FLEKSIBLE
LØSNINIER PUNKTLII LEVERINI 01 TOPP KVALITET
SIR OSS TRY88HET NIR VI INVESTERER I Nm UTSTYR
Sier Eigil og Terje Næss i Nøtterø Bakeri & Konditori A/S
Forts fra side 11
best utbytte med organiserte turer slik som vi opplevde i BKLFs regi
Erik Sæther , Sem: - For meg så det ut som at messen retter seg mot små mellomstore bakerier og med hovedvekt på Baquetter.
Det er første gang jeg besøker Europain i motsetning til IBA som jeg har besøkt flere ganger. Disse to messene går ikke an å sammenlikne. På Europain fant vi ikke noe revolusjonerende og forsåvidt hadde vi ikke ventet det. Det vi var på spesiell jakt etter fant vi ikke
Stor sett var messen ganske bra. Vi hadde ikke stilt oss store forventninger så da ble vi heller ikke skuffet slik som kanskje mange andre ble
Tore Sigernes, Asker: - Messen har i høyeste grad en plass i vår «bakerverden ». Kontakten med faget er den viktigste inspirasjon man henter fra et slikt sted Vi fant mye spennende men ikke noe helt spesielt nytt. Fremtredende var den vekt man legger på baquetter og produksjon av den . Her i Norge har
man jo en gryende interesse for dette produktet.. I tillegg med det organiserte opplegget som BKLF sto for syntes jeg vi fikk godt utbytte av turen
Tor Jan Sevaldsen, Krisiansund: - For meg var dette andre gangen jeg har besøkt messen. Jeg opplevde
AUITIALIICI
IULTANA
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene , lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
omtLAUSSEM:
Agenter for ADFC , Melbourne, Australia
den som positiv Spesiell! var is og sjokoladeutstill i ngene lærerike og interessante . For eksempel pynting av porsjon sis og variasjoner av kule is Dette fordi v i satser en del på is i våre utsalg Alt i alt var dette en meget velykket tur Den var godt gjennomtenkt fra reiseselskapet Metro og BKLFs side Spesielt var vi imponert over Nina Skjelbred fra BKLF som gjorde en fantastisk jobb Dette til tross for at hun stadig ville gå i feil retning når vi var på omvisning i Paris. Beklagelig er det kanskje også at franskmennene kun er «fransk ». På en stand måtte vi bare gi opp siden de der ikke kunne andre språk enn sitt eget morsmål.
Arne Sandbæk, Skreia : - Jeg synes messa var kjempebra. Spesielt på franske produkter og baquetter For oss som driver med brød var det mye inspirasjon å hente Messen kan imidlertid ikke sammenliknes med ISA-messen i størrelse og nyheter
Største opplevelsen var å være med på BKLFs omvisning Verste opplevelsen var å bli avvist på grunn av at vi snakket engelsk et sted hvor vi skulle se på produkter.
PACO tralleovnsavsetter TAF
nå også i UNIVERSAL utførelse for rundstekt og sammenskjøvet brød, formbrød i sett og boller /rundstykker
SJEKKLISTE - HVA TRENGER DU?
D SERVISE: Kopper, skåler, tallerkener, fløtemugger, askebegre.
D BESTIKK: Kniver, skjeer, gafler, teskjeer, kakespader, kakeklyper.
D SERVIETTER/SERVIETTHOLDERE
D KOPPESTATIV
D KAFFETRAKTER MED VARMEPLATE
D FLØTEBLÅSER
D SAFTKJØLER, BRUSDISPENSER
D ISTERNINGSMASKIN
D ISAVDELING: Iskremkabinett, isglass, isskjeer.
D KJØLESKAP.FRYSESKAP
D OPPVASKMASKIN
D SALAIDISK
D RUSTFRIE BORD/BENKER, med/uten kjøling.
D LAMPER/LAMPETTER
D BORD/STOLER
D GARDINER
D DEKORASJONER
D INNREDNING/DISKER, VEGGSEKSJONER D
Ilrrufr®IT -koba :
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, cafeer og restauranter.
ENEBAKKVN. 110, 0677 OSLO 6 TLF. (02) 68 72 50
POLIN TUNNELOVNER
Leveres med El. fyring og olje/gass fyring
Formannsmøtet 1990
Første Formannsmøte i dette tiåret, ble arrangert 24. januar 1990 i Scandic Hotell, Høvik. Landsforeningens styre var også invitert til å delta denne gang, og deltok fulltallig.
Fra de nordiske land møtte det representanter fra Danmark, Sverige og Island. Finland kom også, men det var etter at Formannsmøte var over. Program for dette års Formannskapmøte var følgende:
1. Næringslivets Hovedorganisasjon. Hva står organisasjonen for v/ direktør Lars Chr. Berge , NHO. BKLF's arbeidsgiverseksjons samarbeid med NHO v/Dag Kjetil Øyna, BKLF. BKLFs fremtidige forhold til NHO ved konditormester Otto Geheb.
2. Tarifforhandlingene 1990. Orientering fra NHO ved direktør Lars Chr. Berge.
BKLFs tariffoppgjør - Hva med 100% natt-tillegg og lønnsdannelsen i 1990-årene?
3. Bakerloven (BL) - Arbeidsmiljøloven (AML).
Konsekvenser ved overgang til Arbeidsmiljøloven v/Dag Kjetil Øyna. Bør BKLF anbefale overgang til AML ellergå imot v/Otto Geheb.
4. Saker formennene ønsker å ta opp.
5. Myndighetenes overvåking av våre varer.
a) salt innhold
b) merkebestemmelser - deklarasjon
c) hygiene i bransjens konditorvarer.
Dette siste tema ble behandlet av en representant fra Statens Næringsmiddeltilsyn, Ivar Berg og Wenche Frølich, Matforsk.
Når det gjelder de forskjellige programposter, ble konklusjonen når det
Hele narden var representert.
gjelder Næringslivets Hovedorganisasjon, at Landsforeningen er meget avhengig av denne organisasjonen. Dette med spesielt tanke på arbeidet i vår arbeidsgiverseksjon. Næringslivets Hovedorganisasjon har i det ene året organisasjonen har eksistert, vist sin klare berettigelse spesielt i forhold til våre myndigheter.
Tarifforhandlingene 1990 er fortsatt i det uvisse. Imidlertid er det viktig at lønnstilleggene i kommende lønnsoppgjør, ikke kommer over 4 %. Det er viktig for Norge som en nasjon, å stille sterkere i konkurransen med våre handelspartnere. Det norske kostnadsnivået har hittil ligget for høyt og gjort oss for lite konkurransedyktige Spesielt i forhold til de øvrige nordiske land, viser det seg at kostnadsnivået innen for norsk baker- og konditorbransje kommer dårlig ut i forhold til de øvrige nordiske bakerbransjer. Akkurat dette kom enda klarere frem under temaet BakerlovArbeidsmiljølov.
Rammebetingelsene for den norske baker- og konditorbransje er for dårlig i forhold til de øvrige nordiske bakerbransjer hvor det meste av importen av bakervarer kommer som. Under diskusjonen om lønnsoppgjør og Bakerlov, var det meget nyttig å ha de øvrige nordiske landsorgani-
sasjoner tilstede. Det viste seg under diskusjonen at de norske arbeids- og lønnsbetingelser ikke er i stand til konkurrere med de regler som gjelder i de øvrige nordiske land.
Myndighetene følger nøye med når det gjelder bakervarer. Saltinnholdet ønskes ned til 1 % eller mindre pr. liter deigvæske. Det er selvsagt viktig for oss som produsenter av denne særdeles viktige matvare at forbrukerne kan spise mest mulig av brød, og da er dere sikre på at de ikke får i seg mer salt enn høyst nødvendig. Når det gjelder merkebestemmelsene og deklarasjon på emballasjen, så er det fortsatt mye som mangler fra bransjens side. Forbrukerne blir stadig mer opptatt av hva slags sammensetning matvarene har. Det er derfor særdeles viktig for oss å vise at bakervarer er tilnærmet ren mat uten uheldige tilsettingsstoffer.
Hygienen i bransjens konditor varer ønsker myndighetene også vesentlig bedre. Det er spesielt konditorvarer innholdene kremer som er i fokus Myndighetene ser det som særdeles viktig at den personlige hygienen bedres, likeledes som den generelle hygiene i produksjonslokalene. Transporten og salgslokale må bli bedre . Kjølingen i bransjens salgsdisker må holdes på det nivå som forskriftene krever.
Svein Flesland
Baker & Konditor 3/90
.DET HANDLER OM MENNESKER
Ikke er det bursdag og heller ikke bryllupsdag
Jeg lurer på hva hun sier, jeg?
Også midt i uken, da
Rmøyde kunder trives og kommer gjeme tilbake. Igjen og igjen - for å få impulser, ideer og kanskje fristelser de ikke kan motstå.
Fornøyde kunder er en viktig forutsetning for å drive god og lønnsom butikk. Som ledende leverandør av kjøle- og frysemøbler, er vi i Norpe naturligvis opptatt av denne forutsetning.
Stadig flere satser på Norpe-løsninger. Fremgangen tolker vi som en tillitserklæring om at Norpe-løsninger fungerer slik de skal. Og som en bekreftelse på at Norpes landsomfattende forhandler- og serviceapparat følger opp og gjør en profesjonell jobb.
PLANLEGGER Du UTVIDELSE, MODERNISERING ELLER EN NY BUTIKK?
Vi skreddersyr gjerne en totalløsning for din butikk. Norpes høye kvalitet og topp moderne kjøle- og frysemøbler gir grunnlag for optimal vareeksponering, lønnsomhet og trivsel.
Dessuten - vi hos Norpe lever også av fornøyde kunder. Derfor setter vi vår ære i å yte deg servicei videste forstand.
Lurer du på hva dette innebærer?
Ta kontakt, og gjør dine egne erfaringer.
Velkommen!
<<ALBERT>> Posepakkemaskin
«Albert» er utviklet av MACHINE PRODUCTS - og på kort tid er det solgt nærmere 100 maskiner i Norge.
«ALBERT» MAXI har trinnløs hastighetsregulering og løse kassetter med kapasitet for 300 poser pr kassett. Poselager og rundt mottaksbord med drift er ekstrautstyr
Produsent:
MACHINE PRODUCTS
Vi ønsket å utvikle en rimelig posepakkemaskin som hadde stor kapasitet, tok liten plass og som var meget driftsikker ...
2.000 BRØDI TIMEN
Her er «ALBERT» - en prisgunstig og driftsikker maskin som kan pakke mer enn 2.000 brød pr. time - i papir - eller plastposer. Selv ved full ,, _ fart pakker den skånsomt uten skader på produktet.
«ALBERT» finnes i to størrelser og kan leveres med poselager og rundt mottaksbord (med drift). Denerenkelåbetjeneog tar meget liten plass. Du kan også få transportør for 1-mannsbetjening.
«ALBERT» MINI har 3 hastigheter og fast posemater for 150 poser. ' 1 i
Kontakt oss for en uforbindtlig demonstrasjon Machine ProductAs, Postboks 7589, 6022Ålesund Tel. 071-43 412. Fax 071-44 719.
Overdragelsen
Av advokat Dag Kjetil Øyna
Mange problemer ved overdragelse kunne vært unngått . Her skal vi se på to vesentlige spørsmål: nemlig hva som skjer med de ansatte og deres feriepenger~ttig heter.
Det selges og kjøpes ·bedrifter i bransjen, og det overdras bedrifter også fra far~mor til: sønn/datter Jeg skal ikke her si noe om skattespørsmål og generasjonsskifteproblemer, vmen bare rdpe ut et varsko: Det lønner seg å gå til advokat! Selv en «harmløs» omdanning til A/S fra ANS/personlig selskap, kan koste deg svært dyrt dersom man i kke er klar over hvor «de røde lampene» står.
I denne forholdsv is korte artikkelen skal jeg se på et annet tema : Neml ig de ansattes situasjon, og hvordan selger og kjøper skal forholde seg t i l dem.
I tillegg erfadvarsel: hva skjer med opptjente feriepenger?!
tuelt meddele at kjøper NN trer inn i arbeidsgiveransvaret.
Men kjøper da, hva skal han gjøre? Ja, han har kjøpt en bedrift der det er en del ansatte. De følger i utgangspunktet med. Det står i Arbeidsmiljøloven at de ansatte ikke kan sies opp utelukkende med overdragelsen som begrunnelse.
Hva som går over, hvilken avtale den nye arbeidsgiveren er bundet av, De ansattes situasjon og alle de konkrete tvilsspørsmål og Det er en utpredt tro at se !øer skal s i tvistespørsmål som kan dukke opp i opp de ansatte, og så skal kjøper praks is , skal /eg ikke trette leseren ansette «de han vil ha». med ; bare antyde at det finnes flere
Gjør du det slik, er rettssakene skjær enn det som kan behandles i sannsynlige. Selger skal ikke s i opp en slik artikkel. de ansatte på grunn av overdragel- Men det kjøperen kan gjøre, er å ta §en. tv1en ha 0 ~ ••g9_9t s~nde q~m et brev - •~n grundig gjennomgang ay bedrif·og takl<e for samarbeidet, samt even- ten, omorganisere og eventuelt redu-
sere antall ansatte fordi bedriften har for store kostnader.
Kjøper bør : Vurdere hvilke funksjoner bedriften trenger fremover.
Vurdere hvilke kvalifikasjoner som er nødvendige til den enkelte funksjon
Se på kvaiifikasjonene hos arbeidstakerne og p lassere dem på funksjoner __,, Vurdere om forholdene er like ved overtallighet. I så fall trer ansiennitet inn
Husk: Ved overdragelse kan du ikke gjøre annet med de ansatte enn det du hadde kunnet gjøre dersom overdragelse ikke hadde funnet sted
Feriepenger
Dersom en overdragelse skjer i disse dager, og det ikke er sagt noe i kontrakten om opptjente feriepenger, vil den nye arbeidsgiver bli ansv<!rlig for feriepengene. Det fremgår avferielovens § 12.
Det betyr at dersom du kjøper en bedrift med 10 ansatte med en gjennomsnittslønn på kr 150 000 , - (ca. 77.c pr .t.), blir ciu ansvarlig for kr . 140 250,- som er feriepengene opptjent i 1989, samt de feriepenger som er opptjent i 1990 (3 mnd utgjør kr. 38 250,-)
Det blir penger av det. Husk det når du skriver under kjøpekontrakten
9002 199 12 Wescho
Biickerei
for alle slags friske
UNIBAKA/S
MASKINER OG UTSTYR FOR BAKERI- OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
DIN NYE TOTALLEVERANDØR
Vi har med dette gleden av å kunne presentere Dem for det nystiftede bakerileverandørfirmaet
UNIBAK A/ S . Bak dette nye firmaet står de to velkjente firmaer LOFTHEIM CLIFFORD A /S og FREDRIK CHRISTIANSEN-van VUUREN A / S
Vi mener med denne sammenslåing å kunne betjene vår felles kundemasse på en bedre måte , samt styrke denne med videreutvikling og know-how
Vi forhandler blant annet:
- Werner & Pfleiderer
- Diosna
- Seewer Rondo
- Komplette siloanlegg
- Eurofours butikkbakeovner
- Tecnomac frys, kjøl, rask .
- Baktec vannblandere
- Famaloy brødskjærere
- Hagesana kremmaskiner
- Jeros puss- og vaskemaskiner
- VMI piskemaskiner
- Samt diverse spesialprodukter m m
De er velkommen som vår kunde'
Noe for ditt bakeri?
Vi ble lit usikker da vi fant denne maskinen på Europain-utstillingen i Paris. Vil dette være noe for norske bakere? I alle tilfelle er det et interessant produkt som kanskje vil ble et vanlig syn i enkelte bakerier i det neste århundre.
Arne W. Wisth
De mest kunstneriske konditorer vil nok være de første som kvier seg for å anskaffe noe slikt. Her overlater man nemlig hele den kunstneriske formgivingen til en maskin. Dekorativt og artistisk utfører den jobben Tegner, maler og skriver Det som er interessant er at her kan kunden bestille sine egne monogram og bilder som maskinen overfører til kaken
Populært vil det være for en jubilant å få sitt eget portrett på kaken Man legger for eksempel et bilde av den man ønsker å portrettere foran et videokamera. Kameraet scanner videre informasjonene til en datamaskin og bildet vises på en videoskjerm hvor man kan instille til riktig format eller komponere etter ønske
Datamaksinen sender videre de
Dyrt, men interessant produkt for bakeren i fremtiden.
informasjoner man ønsker og setter fire farvedyser i arbeid Disse tegner og maler helt korrekt det bildet man har innstillt på TV-skjermen.
Bryllupsbilder, portretter , konfirmasjonsbilder, - tja hvorfor ikke et bilde av katta eller hunden når den skal feires?
I datamaskinen kan man lagre opplysninger slik at det ved senere anledninger kan overføres bilder , monogrammer og tegninger som kan brukes gang på gang
Ved denne metoden utfører maskinen et portrett på fra 6 til 10 mi nutter
Portretter og andre bilder overføres til kakeoverflaten på 6-10 minutter.
Langt mindre tid bruker den på tegninger.
Det slår en at kanskje for de store produsenter av bløt- og marsipankaker kunne den komme til nytte når for eksempel en 17. mai-kake skulle lages Men så er det dette med blåfargen da!
Faktisk har produsenten tatt hensyn til dette og lagt inn en asurlignende farge godkjent i alle EEC-land og Storbritannia. SWEERT ARTmaskinen som den kalles tar ikke så mye plass så den vil kunne passe inn i hvilket som helst baker i.
Men så var det prisen. Hvem her i landet vil betale omlag 200 tusen kroner som herligheten vil koste fullt innstallert?
Som sagt , kanskje noe for år 2000 . I mellomtiden vil vel de fleste betrakte den som et interessant leketøy.
Fire fargedyser lager opptil 14 forskjellige fargevarianter.
Svensk bageri &konditormissa 1990
I 1988 fikk den svenske bakeribransjen sin første egne møteplass, Svensk Bagerimassa utenfor Stock-
holm. Tydelig var det at den dekket et manglende behov på grunn av den store publikumsinteressen. Den var kommet for å bli. Besøkende kom fra hele landet. Fra 28 september til 1 oktober i år er messen atter klar for utstillere og besøkende. Denne gangen vil man vise omtrent alt av råvarer , maskiner, hel/halvfabrikat, innpakninger, tekniske hjelpemidler, innredninger og mye, mye mer. Man regner med at fagfolk fra hele Norden denne gang møter opp på SollentunaMassans område i Solentuna/ Stockholm.
28 September - 1 Oktober 1990
Priser på mel til bakerier
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister.
Siktet hvetemel kr. 308,- pr. 100 kg
Sammalt hvete kr. 263,- pr. 100 kg
Siktet rugmel
Sammalt rug
kr. 291,- pr. 100 kg
kr. 254,- pr. 100 kg
Byggmel kr. 259,- pr. 100 kg
Det skal gis kvantumsrabatt etter følgende skala: Uttak av Uttak av
Uttak av Uttak av
kg - 4.999 kg kr. 3,- pr. 100 kg mel
000 kg - 7.999 kg kr 5,- pr. 100 kg mel
kg - 15.999 kg kr. 7,- pr 100 kg mel
16.000 kg kr. 9,- pr. 100 kg mel
SVENSK
BESTILLINGSFRIST 4/90
12. MARS
Pakkemaskin
brukt vinkel sveiser type Elvis ønskes kjøpt. Hen v Årdal Samvirkelag , tlf .: (056) 63 122
Ønskes solgt:
1 stk Stephanmaskin 40 ltr. , 2 stk. Frysekontainer på hjul 5001 60x60x160 cm 1 stk Brukt 7 mnd. fallpakker for brød Plast og papir Type lnpak (Ra- Be) 2 stk Raskeskap i rustfritt stål 1 m2 m/justerbare hyller for alle typer plater (med damp) brukt 3 mnd. 2 stk. 5 kw varmevifter (ikke brukt.) Diverse båndtransportører fra 1 elg. og opp gjennom tak til 2. etg., for brød Meget lite brukt, kan ses i drift.
Ønskes kjøpt :
Brukt bollemaksin avbrekker - 30 deler Brukt Flow-pack maskin av nyere modell. Brukt brødskjæremaskin.
Henv. Eggums Bakeri, 2900 Fagernes. Tlf (063) 60 794 Privat tlf .: (063) 61 484
Bakeri i eget holig•/forretnings&r,gg pli Ise ved Sarpsborg til salgs
Prisantydning kr. l 200 000. Det kon ogs6 komme p6 tale med utleie.
SPAREBANKEN ØSTFOLD Eiendomsavdeling A/S Torggt. 6, 1700 Sarpsborg- Tlf. 09/12 00 24
Vant konditor søkes ti l nytt moderne baker
Henv .: Helgeland Bakeri A/S , Mo i Rana Jan Vikestad tlf (087) 32 599
Gl bud! Følgende utstyr og maskiner ønskes solgt : 1 stk kemper eltemaskin m/3501 kar mod 1960 , 1 stk. Rollfix Type 3V
Automatic , med automatisk valseinnstilling for Rollfix kombinerte kjevle/ skjæremaskin. Valsebredde 62 cm, valselengde 135 cm. mod. 1970, 2 stk A. Halvorsen Stående elektriske steamkjel 20 kw, mod. 1972, 1 stk. Kemper manuell bollemaskin, mod 1960, 1 stk Kemper deigdeler T-25 , mod 1960 , 1 stk. Kemper utlander, T-Mindor, mod 1960, 1 stk. Kasseapparat Casio TK700, mod. 1988, 1 stk. Høgtrykkspyler Karcher HD 820 S, mod 1985 , 1 stk INMA tørrkakedisk 120 cm , mod 1988
Henv .: tlf (054) 31 201 , (054) 31 491 , (054) 33 067
Bernerdlsk
Meget velholdt 1½ år gammel. Beregnet for kombinert bakeriutsalg / conditori 8 m lang, men kan deles i 3 frittstående deler selges ½ pris Henv.: Sam-Berg A/S , 4890 Grimstad. Tlf. (041) 40 312.
SMULTRINGMASKINER SELGES RIMELIG:
For kunde selges 2 stk. automatiske smultringmaskiner med salgsboder og div utstyr Maskiner og utstyr er lite brukt , og selges meget rimelig Loftheim Clifford A/S , tlf (02) 23 78 80
Mobilt bakeriutsalg
m/kasseapparat, kakedisk, kjøleskap og hyller. Vognen er vinterisolert med innlagt varmt og kaldt vann, lys og varme. Godkjent av næringsmiddelkontrollen. Bør sees. Pris diskuteres.
Henv. tlf.: (04) 46 23 06
Baker og konditor i EF
«Det nytter ikk e likevel - det er ingen vits i å engasjere seg i EF-spørsmål » Utsagnet er ikke spesielt. Det er heller ikke sikkert det er så galt.
Det kan være at det meste av den utviklingen internasjonaliseringen gir oss overhodet ikke angår deg og din bedrift Dersom det er slik at EF/EFTA og GATT-spørsmål bare i minimal grad vil få noe å si for deg, ja så behøver du selvsagt ikke bruke ressurser på dette.
Baker & Konditor 3/90
Men jeg må innrømme at jeg tviler: jeg tror nemlig at utviklingen vil få mye å si for de fleste. Og jeg er redd for at for mange trekker på skuldrene uten å vite hva de trekker på skuldrene av.
På vår faglige konferanse i juni vil spørsmålene bli satt på dagsorden : Hva vil komme av nye standarder? Hva vil skje når det blir fri flyt av varer og kapital? Hva hvis råvareprisutjevningen blir borte? Kan vi risikere å bli «utkonkurrert» av varer fra mellomeuropa?
Allerede nå ser vi at norske standarder blir endret for å være tilpasset
EF-krav . Men ikke alle . Foreløpig ser det ut til at såkalt negativ deklarasjon, dvs. en opplysning om at varen ikke inneholder det eller det, ikke blir tillatt i Norge, selv om det er tillatt i EF Blå konditor-farge blir antagelig heller ikke tillatt her hjemme , mens den muligens blir tillatt innen EF. Det betyr i så fall at produkter med dette stoffet kan selges i Norge, men ikke produseres her. Disse eksemp lene er kanskje ubetydelige. Men de viser at EF angår de fleste
