Baker & Konditor 3. utg. 1987, 86. Årgang

MEIERIENES

Oppskrift på selvbakt fortjeneste

Endelig kan vi tilby deg det perfekte råstoffet til delikate, ve lsmakende ostekaker - GOURMET Naturell. Det betyr at du nå se lv kan bake de ostekakene du ska l selge - enkelt og greit - istedenfor å la dine kunder være hen v ist til dypfryste importvarer.

Så enke l kan en oppskrift væ re:

OSTEKAKE GOURMET

Lag kakeskall etter den vanlige fremgangsmåten. Deig: Smør, hvetemel, sukker og eggep lomme.

Med en kakediameter på 22 cm lages fyllen av 250 g Gourmet Naturell, I ½ dl Seterrømme, I ½ dl Kefir / Kulturmelk, 3 egg, I dl sukke r og revet ska ll av I sitron. Kaken stekes til fyllet er st ivt - ca 40 minutter ved 175°C.

D enne kak en blir ikke dårligere av å stå på kjølelageret et par dager.

Selvsagt kan den også fr yses.

NORSKE MEIERIER Storhusholdningssektoren

BAKER°KONDITOR

N R. 3-JANUAR 1987 as ÅRGANG

Or g an for Ba k er- og Konditormestrenes La ndsforening

A n svarlig utg iver : D ire ktør Svein Flesland

Re d aktør : Ru n e Squibb

Fag redaktører : Ro y Tellefsen

Haa kon Hals

Re d aksjon og

Ab o nnementsavdeling:

Ho ff sbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo2

Tlf (02) 50 40 80

Ab o nnement kr 180,- pr år fritt til sendt

Va nl ig opplag 1700 ekspl.

An nonseavdeling :

So el berg Trykk A/S

Fag p resseavdelingen

Øvr e Slottsg t. 12, 0157 Oslo 1

Tlf (0 2) 42 96 50

A n no nsepriser (pr 1/1 1986) sort /h vi t

1/1 si de kr 3.020 ,3/4 si de kr 2 520,2/3 si de kr 2 340 ,1/2 si de kr. 1 640 ,1/3 si de kr 1.420,1/4 si de kr 960,1/8 si de kr 540,Hert il kommer satsomkostninger

Rep ro etter regning

For- o g baks ide - annonser , farver , b ilag , etc på forespørsel.

Lay- o ut/repro/trykk :

lberg

Oslo

For si den viser en av den franske Parti s sier-art i sten Ge r hard Hee 's fa ntas

Når vinninga går opp i spinninga

Der står du da, midt på glattisen eller med sne til oppover bakakslingen. Og spinne r og spinner. Og vet at du ikke får levert eller utrettet det du skal innen den tiden du lovet

Og du er sur og kunden blir sur og du kan miste kunden eller jobben og alt er bare

Subaru E10 med 4-hjulsdrift gir deg fremkommelighet og veigrep som gjør slutt på spinning og problemer på glatt føre. Her er du sikret full kontroll og trygghet selv under de verste forhold Vinter-Norge kan by på Vi kan ikke avskaffe den norske vinteren, men vi har gjort det adskillig lettere å jobbe da Blant utstyret kan vi nevne 5 trinns girkasse, uavhengig fjæring på alle 4 hjul, tannstangstyring, store skyvedører på sidene og stor bakdør, og skivebremser foran. Og så er den akkurat passe liten - eller stor nok! Subaru E10 4WD får du fra kr 70.950,- . (Veil. priser pr. 1. januar 1987 levert Drammen )

A /S Arenda l Tengel Terkelsen Bilforr. Bergen Arntsen Bil, Sk jel bred Auto A /S Bjølstadmo Heidal Maskin & Traktor A IS Bodø Nymo Bil A IS Bryne AmCar Autosenter AIS Drammen Bilbutikken A/S Elverum Larsen & Sønner A /S Flisa A/S Kagnes Bil Foldereld Folla Auto A /S Fredrikstad Th ilesen Bil A /S Førde Agentur-Kompaniet Gardermoen Clutch og Brems Gjøvik Øyvind Øyhus Motor Halden K.W Motor A /S Hallingdal/Torpo Auto-Centeret Hamar Bilkompaniet A /S Hardanger/Granvin A /S Granvin Mek Verksted Harpefoss Ø Hernæs A/S Harstad Esk il Hanssen A/S Haugesund Erlands Au to A/S Holmestrand Grøndal Bi lbuti k ken AIS Hønefoss A /S Ring Autoservice Kabelvåg Kabelvåg Auto AIS Kirkenes Landbruk- og Industriservice AIS Kongsberg Centrum Auto AIS Kongsvinger Bil- Huset A IS Kristiansands AutosalgA IS KrlstlansundN Kri -No rd Auto AIS Larvik Løveskogen Bilverksted Leira (Valdres) Stavedal Bil AIS LIiiehammer Stensgård & Co Bilforretning A IS LIiiestrøm Bi lkom pan iet A /S Lyngdal Karo Mo tor AI S Molde T.Vorpenes & Co A IS Mo I Rana Antonsen & Krutå Mosjøen Bil Team Moss AIS Moss Auto Namsos Namsos Bilsenter AIS Narvik O foten Båt & Motor Nlttedal Nittedal Bil & Bremseserv i ce AIS Oslo AIS Autoindustri Chr Gran-Henriksen A/S Røra Røra Bilsenter AIS Sandefjord Ottar Hansen Bil verksted Sandvika Sandvika Motor AIS Sarpsborg Braaten Bil Siggerud/Ski Siggerudve ien Bilverksted AIS Skarnes Odal Bi l Skien Gjemsø Automobilforretning AIS Sortland Aagaards Auto Stathelle Myrlands Auto Stavanger Nevland's Bil Stord/Uskedalen S. Rødsten Bilforretning A /S Storslett Svein Henriksen Svalbard Longyearbyen Buss & Taxi A /S Surnadal Rib i Autosenter A /S Sørreisa V. Haldorsen & Co Bilverksted Tromsø A/S Autohuset Trondheim Odd Kleveland A/S Tynset G Mila & Co. Tønsberg Branko 's Auto A /S Vardø Vardø Bill akkering Ørje Olaf Mosbæk & Co Ålesund Per Aaland A/S

~t problem for den lokale baker?

tavern inn emmes i • ___ arv1

Sta vern er i ferd med å miste sin bystatus og b li innlemmet i Larvik. Vil dette ha no e n betydning for Sta verns handverke-

Av Arne Wisth

- Vi blir vel fortsatt nevnt på væ rm eldinga, ler han. Setninge n : - Kysten LindesnesSt ave rn , er jo et standard uttry kk hos meteorologeneNe i , fortsetter han noe mer al vorli g : - Når det gjelder ku nd eforhold tror jeg ikke det bl ir fo randringer Vi kan kansk je s i at vi har problemer med fyl ket allerede Sjømannshj em met og Syke og alders-

re? Vi spurte Bakermester Tore Nalum som har drevet familiebakeriet siden 1976.

ommune

hjemmet tok alltid brød fra våre to lokale bakere Så fant fylket ut at det skulle levers anbud fra samtlige bakere i hele fylket til institusjonene Det ble fort klart at vi ikke kunne hevde oss i konkurransen Nå er sitiuasjonen slik at mange institusjoner gjerne vil ha brødleveranser fra oss men fylket sier altså nei Dette gjelder også andre bransjer. Statens

- Stavern vil vel fortsatt bli nevnt i værmeldinga, sier bakermester Tore Nalum.

Informasjonstjenste reklamerer jo med: - Benytt den lokale kjøpmannen

Jeg kunne fint klartålevert til Sjømannshjemmet som gjerne vil ha varer fra oss Men skulle jeg samtidig levere til hele fylket ville jeg kalle det «Høl i hue»

- Hvor lenge har Dere drevet bakeriet?

- Hele tiden siden far startet bakeriet i 1943 har det vært en familiebedrift Selv liksom «sklei » jeg inn i bedriften og tok for fullt over i 1976

- Har omsetningen økt?

- Det har vært en jevn stigning fra år til år Om sommeren har vi tredoblet omsetning på grunn av sommerturismen. Vi har bare 2 - 3 ansatte så man må stå på selv omtrent hele døgnet enkelte ganger Om sommeren er det bare soving og jobbing det hele går ut på

- Hva med din ferie?

- Ferien tar vi de siste 14 dagene i august. Da holder vi stengt. Heldigvis er våre kunder forståelsefulle for at også vi vi I ha en del av sommerferien

Sydenferier er jeg ikke noe for så det blir at vi drar til hytta vi har oppe i Numedalen.

- Driver du andre former for fritidsysler?

- Det bli r ikke tid til stort Jeg husker da kona ville at vi skulle anskaffe båt: - Den får du kjøpe selv, sa jeg. Det jeg tenkte var at har man først båt så går mye tid til oppussing av den. Båt fikk hun , men ansvaret for den har hun nå alene Jeg får heller se til at kundene får sine bakervarer som de alltid har vært vant til. De vil nok fortsatt komme som før uansett om Stavern kalles by eller ikke

Ny eier ved Orme/et bakeri:

Hvasserrø

Hvasserbrødeteretsærtrekk på Tjøme. Det var Per Thoresen som første gang fremstilte brødet i 1936. En ansatt hos Bakermester Jens Kjeldsen som har drevet Orme/et bakeri på Tjøme siden 1963 gav

Etter å ha gått bakerlæra hos Alf Melby i Tønsberg og praktisert som baker en tid dro Jens Kjeldsen på hvalfangst. I åtte sesonger bakte han for fangstfolkene. 4 sesonger var han ansatt i en Kanadisk selskap som baker i Leith Harbour på Syd Georgia . Da han gikk i land i 1963 overtok han et gammelt bakeri i Orme let. Dette brant ned i 1972 og etter en tid å ha plundret med å skaffe ny tomt klarte en venn av ham å skaffe tomta hvor bakeriet ligger i dag

Hans kunder har alltid kjent han som en glad baker som synes det bare er hyggelig når kundene ofte er inne i bakeriet og ser på produksjonen og slår av en prat.

- Kundene setter pris på god service og selv setter jeg pris på å snakke med dem Det er litt av sjarmen

- «Hvasserbrødet » har hatt en sentral plass hos dere?

- Det er kanskje galt å si det men i grunnen har jeg aldri forstått hvorfor akkurat det brødet har blitt så popu -

oppskriften videre. I dag er Kjeldsen pensjonert og hans arvtager Vidar So/eng sørger for at kundene fortsatt vil få det populære brødet på bordet.

lært , ler Kjeldsen - Det er jo et ganske enkelt brød bakt ci.v rugmel og rullet i en masse frø. Tidligere kjørte vi hver måned et helt billass til Oslo til en spesiell kunde Nå baker vi 14-1500 brød om dagen av brødet.

- Er folk kvalitetsbevisst når det gjelder kjøp av brød?

Av Arne Wisth

- Mange er jo det , men mange vil ha tilbud og billigst og glemmer kvalitet. Hos oss forsøker vi å tilsette naturlige blandinger og ikke fremskynde prosessene Det koster oss selvsagt mer men vi synes det er slik vi må gjøre det. Personlig mener jeg det skulle vært mer kontroll med tilsetningsgreiene bakerne bruker idag Blant annet brukes det for mye mugghindrende midler , noe jeg ikke tror er så bra. Idag produseres smultringer og formkakerfor eksempel med lang ,

lang tids varighet. Folk er kanskje litt for lite nøye med å tenke over hvilke stoffer som brukes i dem Det er her den «Lille » baker kan trå til. Vi har for eksempel en fruktkake som er populær og som kan holde seg i ukesvis , en oppskrift jeg forresten lærte av en engelskmann . Den kaka trenger ingen tilsetningsmidler

- Har det vært harde år som baker?

- Arbeidsmessig hadde jeg ikke ferie på de 20 åra jeg drev Man må ikke være redd for å arbeide hardt i dette yrket. Et yrke som har gitt meg mange gleder . Hadde jo tenkt å hold e ut til jeg ble pensjonisk men problemer med hjertet gjorde at jeg søkte en arvtaker.

Det var et avertissement i Baker og Konditori som gjorde Vidar Soleng oppmerksom på at Kjeldsen ønsket en arvtaker Kan her skyte i nn at Kjeldsen har en komplett innbundet samling av Baker og Konditori helt fra 1972. Sol eng var på den

20 kg IRIS

VANNBAKKELSPULVER

Fr e mgangsmåte:

1 000 g Ir is Vannbakkelspu lve r

1 750 g (1 ¾ I.) va nn (50 · 70°C).

Manen kiøres g latt i ma,kinen med grind 1 2 • 4 minutter ve d

mid de ls hast ighe t Ovnst empe ratur ca 220° C

Stek e> på fettcdc p later eller plater med ,il ik onpapir.

Bes tår av : Mel, fett, tørked e hclcgg og bakcpuiver.

Inneholder tilset ningss to ff for bruk i næringsm id ler.

TilsaM: E 471, na t riumkarbc -nat, E 450, E 339, E 32 7

Norpes landsomfattende servicenett gir deg kvalitetsprodukter

og sikker drift

NORPE er glad for å kunne tilby norske bakere en solid og rimelig serie spesialmøbler for bakeri- og konditorutsalg.

NORLUX er allered e godt kjent i andre nordiske land , og vi spår at mange norske bakere vil finn e ut at de knapt kan gj øre en bedre inv estering idag.

NORLUX er en fleksibel serie som kan tilpasses dine lokaler og behov for oppbevaring av bakervarer. Møblene lever es med eller uten kjøling , og er utformet for å tilfredsstille både behovet for god vare e ksponering og trivsel for betjeningen.

Når du har valgt NORPE som leverandør, nyter du godt av vå r lange erfaring med butikk-innredning. Vårt landsomfattende nett av forhandler e er din garanti for gode løsninger og sikker drift.

Vi er dine konsulenter i oppb evaring og eksponering av ferske og emballerte varer. Vi gir råd om totalløsninger, og skaffer det best e utst yret på markedet - NORPE Produkter.

t lf. 08 1-45 106 e FRED RIK STAD: Eidsvaag & Co., t lf 032- 13 29 1 e FØRDE: Førd e Kjø lese rvice , tl f. 057-2 1 568 e HAMAR : Kjø lese rv ice v/Ja n Kristi a ns en , tl f. 065-22 502 e HARSTAD: Nobu A/ S, tlf. 08 2-63 830 e HAUGESUND : Re idar' Mo rten se n A/S, tlf. 047- 14 540 e LI LLEST RØM: J an Lund , t lf. 02 - 712914 / 74 19 25 e NA RVIK : Kj øle og Frys e u ts t yr, tl f. 08 2-41 80 7 e OSLO: Kjø le-ekspe rt en v/ Kj e ll Gu ld brandsen , t lf. 02-25 98 0 1 e PO RSG RUNN: Te lefros t A/ S, t lf. 035-3 1 330 e SPJ ELKAV IK : Bu t ik k-S ervice A/ S, t lf. 071-46 8 00 e T ROMSØ: No bu A/ S , t lf. 083 -88026 e TR OND HE IM: Bu ti kk Des ig n A/S, t lf. 07-9 1 53 00 - Ell efse n Kjø l & Frys A/ S, tl f. 07-88 71 JO e TØNSBE RG: But ikk t j e n es t er, M & F Sys te mer, t lf. 033-22 696 e ØLEN: Ein a r Ei de , t lf. 047 -68 804. NORPE a s , 3 153 T ver rve d Tlf. (03 3) 3 1

tid e n led er av Goman bakeriet i Mo i Ra na

- Jeg var vel født til bakeryrket, s ie r han - Jeg tok bakerlæra hos min best efar Andreas Nilsen i Valnesfjor d En ti d var jeg hos baker Oscar ~athise n i Bodø og også en periode 1 Hennin gsvær Så ble jeg gift og flyttet til Rø ros der jeg var ved Samvirkeba keriet. Deretter ledet jeg Samvirkeba keriet i Kristiansand i to år innen jeg fly ttet til Mo i Rana i 1970 og 15. septe mber 1985 startet jeg med å leie lok alene her hos Kjeldsen Jeg må be rømme Kjeldsen som siden jeg ov ertok har vært enestående som k~ nsulen t og hjelp til opprettelsen og dri ft en En ting var jo sikkert da jeg sta rtet at hvis jeg ikke bakte like gode brød som Kjeldsen så ville det være ove r og ut. Kjeldsen ler og ser på sin arvt ager : - Det har jo gått bra for folk h~r ~orstå tt at kvaliteten ikke har blitt darligere siden du overtok . Dessuten ha r du til ført nye ting som er blitt Po p ulært.

- Hvi lke produkter er det?

Ba ker & Konditor 3/87

- Trøndersk-Nordnorsk Te-kake er for eksempel et produkt som vi nå baker regelmessig og som folk her har lært seg å sette pris på , svarer Soleng

- Hvordan synes du driften har gått siden du overtok?

- Det ligger uhyre store muligheter i baker-konditori yrket for dem som vil. I den senere tid ser det ut som de små bakerier klarer seg bra. De mellomstore får problemer

- Er ikke Dere mellomstore?

- Vi regner oss som små siden vi bare har fire ansatte bortsett fra sommerhalvåret hvor vi har 16-17 I tillegg jobber kona og jeg selv. Siden vi også har Kjeldsen for hånden så kunne jeg til og med ta 14 dager ferie i fjor Det kan jo bli 18-20 timers dager så ferien kom godt med En grunn til at det har gått så pass bra for oss er vel at både Kjeldsen og jeg har hatt flinke koner som har liktå stå på når det trengs

- Sommeren er vel den store tiden hernede?

Jens Kjeldsen har i sin arvtager Vidar Soleng funnet en som mer enn gjerne vil videreføre det populære Hvasserbrødet.

- Idag har vi et moderne bakeri , noe vi må ha for å klare de harde toppene om sommeren Bare i juli produserer vi tredjeparten av årets produksjon

- Vi har åpnet et nytt utsalg i Sentrumsbygget som har vist seg sin berettigelse

- Er det ingen «grå » skyer på himmelen?

- Ikke mange Det måtte vel være at det er hårreisende at brød idag selges for dumpingspriser. Bare råvarene for å produsere et brød er jo idag på over to kroner

- Men Hvasserbrødet selges ikke til dumpingspriser?

- Heldigvis ikke . Folk liker det. De vil ha det og jeg skal sørge for at de alltid vil få det på samme måte som Kjeldsen alltid har bakt det , avslutter Soleng

Manglende betaling fra lavlønnsfondet

Jeg viser til brev til Norsk Arbeidsgiverforening av 1 desember 1986 hvor Baker- og Konditormesttrenes Landsforening har tatt opp problemet med manglende betaling fra Lavlønnsfondet. I mellomtiden har vi hatt et møte i Lavlønnsfondets styre for å vurdere hvordan forholdet mellom innbetaling til fondet og utbetaling av refusjonskrav på fondet har utviklet seq etter at

det ved tariffoppgjøret i 1986 ble enighet mellom partene om at refusjonene skulle nedtrappes over en periode på 6 år , eller at Lavlønnsfondet skal avvikle sin virksomhet innen en periode på 6 år

Det viser seg nå at på tross av at bedr iftene nå får mindre refusjon fra fondet , er avstanden i tid mellom innsendte krav og dekning av refusjonskravet like stort som før Dette

skyldes at antallet refusjonsberettigede timer i enkelte store fag har steget sterkt fra 1985 til 1986 Dette var uventet , og vi undersøker nå om denne stigning i refusjonsberettigede timer er reell , dvs er dekket av de avtaler som gjaldt i 1981 /1982, da den nåværende refu sjonsordning ble satt i verk

Når det gjelder anmodningen fra Baker - og Konditor-

DAIHATSU Hl.JET 4WD!

USTOPPELIG PÅ VINTERFØRE.

0 e,

Den perfekte bil for deg som trenger en liten varebil med hele 3 m 3 varerom , og som vil komme frem under alle værforhold

Daihatsu HiJet's beskjedne ytre mål understreker hvor velegnet den er i bytrafikken , og svingradiusen er eksempelvis kun 3 ,6 m

Det nye 4-hjulstrekksystemet gjør det lekende lett å skifte fra 2- til 4-hjulstrekk. Du trykker simpelthen på en knapp I tillegg har den automatisk frihjulsnav som gir lavere bensinforbruk.

Det nye 4-hjulstrekksystemet gjør at du i tillegg kan skifte mellom høy- og lavserie under fart Dette gjør Daihatsu HiJet så og si ustoppelig på vinterføre

Velkommen til prøvekjøring. r--------------------~

1 Pris kr. 66.840, - inkl. inv avgift 1 L __ kr. 72.840,- inkl. mva. ______ J

aCAIHATSU

NORDISK BILIMPORT. ET NAVN I BERTEL 0 . STEEN GRUPPEN .

• Veil utsalgspris lev Nordisk Bilimports lager i Drammen I tillegg kommer

mestrenes Landsforening om å presse på overfor Lavlønnsfondet slik at fondet utbetaler de beløp våre medlemsbedrifter har krav på, så vil jeg minne om at fondets fremgangsmåte når det gjelder utbetaling av krav er å plassere bedr iftene i en køordning etterhvert som krav kommer inn og så betale ut etter plassering i køen . Dermed stilles alle bedrifter i prinsippet likt. Det er derfor bare mulig åta opp bedrifters problemer med Lavlønnsfondet i forbindelse med sen utbetaling , dersom denne sene utbetaling skyldes at bedriftene faktisk ikke er blitt behandlet på like fot med andre bedrifter Denne saken har vært tatt opp i N.A.F s Arbeidsutvalg og Arbeidsutvalget var enig i at administrasjonen i NAF. i,kke skulle gå inn for noen forskjellsbehandling av bedrifter overfor krav på Lavlønnsfondet. Når derfor enkeltebedrifte r henvender seg til N.A.F s administrasjon og ber oss om åta deres sak opp med Lavlønnsfondet administrasjon , så presser vi på Lavlønnsfondet bare i den grad det kan påvises at bedriften er blitt skadelidende på grunn av feil saksbehandling

Det sies til slutt i brevet fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening at «Vi synes nå det er på tide å få bort dette meget unødige irritasjonsmoment som Lavtlønnsfondet er .» Som allerede nevnt ble Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening ved tariffoppgjøret i 1986 enige om å avvikle lavlønnsordningen over en periode på 6 år. Perioden på 6 år ble bestemt etter en nøye vurdering på arbeidsgiversiden , der alle landssammenslutninger som er berørt av lavlønnsordningen var trukket inn i diskusjonen Noen ønsket en kortere avviklingsperiode, noen ønsket en lengre , men det var vårt bestemte inntrykk at de aller fleste mente at 6 år var et fornuftig kompromiss Vi hørte dengang ingenting fra Baker - og Konditormestrenes Landsforening som skulle tyde på at de var uenige i dette. På det nåværende tidspunkt , over et halvt år etter at tariffavtalen ble inngått, må vi derfor anse diskusjonen om avtrappingsperioden for Lavlønnsfondet som avsluttet.

Olav Magnussen

[ Trondheim kokk- og stuertskole:

Nye tilbud og gode fremtidsplaner

Tr ondh eim kokk - og stuerts kole b le st artet i 1937 på s koles ki pet «Tordenskiold », med 2 el ever om gangen i by ssa (til s 8 elever).

11949 flyttet skolen til Nidarø, hvo r den var inntil den i 1960 bl e fl yttet til Persaunet.

Dag e ns lokaler på Ladehamme re n var ferdige i 1963 o g betø d et stort framskritt.

I de sis te 15 - 20 årene har d et væ rt stadige utvidelser og økning av antall linjer , elevp lasse r o g lærerstillinger

Sko le n er i dag landets st ørste kokk- og stuertskole med en rekk e studieretninger og tilb ud i nnenfor den videregåend e sk ole

Året s e levantall er 270 helårselev er og 130 elever på ko rtere e ller lengere kurs

Skol en s sterke utvikling har ført til at den i dag har undervisning sl okaler også andre st eder i T rondheim

Skol en feirer i år sitt 50-års j ubileu m som livskraftig «ungd om » i utvikl ing og vekst.

Nye t il bud og framtidsplaner

I mang e år utdannet skolen p rimæ rt fo rpleiningspersonell t il han de l sflåten , men Lov om videreg åen de opplær ing og norsk s jøfartspolitikk endret ett er hv ert skolens innhold og

Smilende ungdom med nystekt bakverk, framlagt til

tilbud. I løpet av de siste årene har beslektede håndverk - og industrifag blitt tildelt større plass , og utgjør i dag en vesentl ig del av skolens totale skoletilbud

Undervisning og opplæring av bakere og kond itore r ko,m i gang i 1984 , etter initiativ fra Møre - og Romsdal. Etter behovsanalyse og geografisk vurdering ble Trondheim valgt.

Målsettingen har siden starten vært å utv i kle et yrkesrettet landsdelstilbud for ba k ere og konditorer

Undervisn i ngsplanlegging , bedriftsutplassering , samarbeide skole/bedrifter og mar -

presentasjon og vurdering

Foto : Multifoto

ked sføring har vært prioriterte arbeidsområder innenfor skolens egen utviklings - og fremdriftsplan

I samsvar med planlagt utviklingstakt har skolen i dag 43 fremt idige baker - og kondit o rsvenne r u n der opplæring , hv orav 31 lærlinger ( 1 - 3 lærl i ngeår) Dette e r en fordobling av elevanta l le t s iden starten.

Konsulent Steinar Grande, Pals A I S mottar ele venes konfekteske og takk. Foto : Multifoto

I fj or k onku rrerte 157 ungdommer om 12 ledige elevplasser på grunnkursnivå

Dett e er en situasjon som etter vår mening forteller at dagen s ungdom o gså forstår at en y rk esutdanning innenfor våre fag , er en i nvester i ng for livet.

Dette er selvsagt g l edelig, men skolens tilbud vil ikke kunne utv ides før det nødvend i ge rombehov ( ink l. verksted ) e r de kk et.

I det skolen ikk e har eget verksted , le ier fylkeskommunen undervisn i ngslokaler hos Wilh Hoff A/S på Flatåsen Dette har vært en ti lfredsstillende ordning , fordi nevnte firma har utvist den største forståelse og imøtekommenhet for skolens spesielle situas j on.

Im idlert id er flere ulike løsn i nger under utredn i ng , hvor eget verksted i Tyholttårnets sokkeletasje , hvor skolen allerede disponerer undervisningskjøkken , klasserom og garderober , samt en interessant henvendelse fra Stormøllen A/S om leie av lokaler i planlagt nybygg i Buvika ,

utgjør de mest aktL•elle løsninger pr i dag

Mens skolens investeringsbudsjett behandles , y rkesutvalg er under oppnevnelse , ulike verksteds - løsninger utredes , går skoleåret mot eksamen

Vi ber Dem ta i mot våre elever på en slik måte at fagkunns k ap - og holdninger kan v idereutvikles i nnenfor sannheten : «En fagutøver blir aldri utlært » Bildene er hentet fra en vanlig arbeids - og undervisningsdag , og v i ser g li mt fra en yrkesor ientering og en faglig demonstrasjon

Øving gjør mester Foto : Multifoto

K. TRIBER A/S presenterer:

COMENDA

OPPVASKMASKINER

• Bekledning i rustfritt stål

• Roterende vaskeog skyllearmer

• Termostatstyring

• Lett håndtering

• Stor kapasitet

Vi står til tjeneste med ytterligere opplysninger

1 2 timers

Ve d fjo råre ts forhandlinger ve dto k m an som kjentåreduse re arbeidstiden til 371/2 tim e p r . uke for alle.

Idag hevder ledende krefter i vårt s amfunn at dette er s te rk t me dvirkende til at vårt lands ø ko nomi må balansere p å kan ten av stupet. Det er vel de rfo r ikke så rart om man rundt o m i bedriftene stiller spørsmålstegn ved klokskap e n i nevnte oppgjør.

Roy Tellefsen

Fo r vår d el f år vi g lede oss over at de tte tro ss alt er et virkelig sosialt go d e, o g legge godviljen til for at resu lt atet s k a l bli så godt som mulig h I denn_e for~indelse er det viktig å a u s ke p a a t bade arbeidstakere og rb e ids g1 vere var enige om at produ ktivit e te n sku l le opprettholdes

De t er lit en grunn til å tro at dette uten

Ba k er & Ko nditor 3/87

v i dere kan oppnås i vår bransje Selvom en 1/2 time pr dag virker beskjedent , betyr det alikevel at en bedrift med 3 an s atte taper 1 dagsverk pr. uke Så dette blir nok følbart

Hvordan dette skal møtes vil selvsagt variere fra bedrift til bedrift , men som utgangspunkt bør vel alle foreta en grundig gjennomgang av alle bedriftens funksjoner og vurdere det hele med « nye » øyne

La oss kort nevne noen spørsmål : Er produksjonens sammensetning riktig?

Er det for mange varesorter i små serier?

Kan dette avhjelpes noe ved bare å bake disse enkelte dager i uka , og gjøre kundene oppmerksomme på det?

Er produksjon og d i stribusjon tilstrekkelig koordinert?

Er arbeidsgangen hensiktmessig sl i k at maskiner og ovner utnyttes maksimalt og pauser unngåes?

Kan utnyttelsen ytterligere bedres ved var iert arbeidsstart?

Utnytter en de muligheter som ligger i frys , kjøl og ant i rask til eks ved å lage store serier enkelte dager i uka?

Er ekspedisjonen he17s i ktmessig

Her er det en stadig utv ikli ng Det kan lønne seg å konferere med kolleger

Distribusjon er dyr

Kan antall ruter reduseres ved annet produksjonsopp legg e ll er rokkeringer?

Egen bil kontra leiekjør in g og andre alternat iver kan vurderes. Velger en å foreta en gjennomgang som her nevnt, bør en samt i dig se på mulighetene for også å bedre arbeidsm il jøet. Ofte kan det gjøres endel ved enkle midler Eksempelvis kan det nevnes at en form for jobbrotasjon kan være gunstig i forhold til belastningssykdommer foruten det arbeidet på denne måten blir mindre ensidig og kjede li g enn ellers.Det i nnebærer også at det ved fravær b lir lettere å foreta omplasser i nger

Ved en eventuell omorganiser i ng er det ellers viktig å finne frem ti l hens i ktsmess i g arbe idsfordel in g og deleger i ng av ansvar. Dette er nødvendig også for å kunne frigjøre bedr iftslederen (mesteren) mest mulig , slik at han får tilstrekkelig t i d til både å ivareta lederfunksjonen og ha en rime li g grad av fritid Hittil har det vært syndet meget på dette området.

Ford Cargo City. En skikkelig lastebil for nærdistribusion

Som navnet tilsier har Ford Cargo City sine store fortrinn i bytrafikken da den er lettkjørt og har meget god svingradius. Dessuten har Ford Cargo City et funksjonelt arbeidsmiljø: Stort romslig førerhus med godt utsyn gjennom store dype glassflater med farget glass.

I tillegg nyttige detaljer som elektrisk oppvarmet utvendige speil, intervall-vinduspusser, lyktespylere, ryggelys, turteller, rattlås og fargede vinduer.

ENKELT VEDLIKEHOLD PÅ FORD CARGO CITY: Smøringsfritt fjæroppgeng, vedlikeholdsfrie batterier, selvjuster~nde clutch og bremser.

Standardservice ved 30.000 km intervall og hovedservice kun hver 60 000 km.

TEKNISKE DATA

Ford Cargo City har en brutto nyttelast på 3,6 tonn Motoren er en sekssylindret 6 liter, på 115 HK som gjør Ford Cargo City effektiv og økonomisk.

Parabelfjærer, støtdempere og krengningsstabilisatorer på alle aksler gir et sikkert veigrep. Derfor er den også skånsom mot lasten. I tillegg har den også selvfølgelig servostyring

Dessuten trenger du kun førerkort i klassel for å ha glede av en skikkelig lastebil for din nærdistribusjon : Ford Cargo City.

<<Magni-kringle fra Lundamo>>

" De t bor en baker i Østre

A ker, han baker kringler og søte kaker »Sangenfra 4. k la sse ved Lundamo barnesk ole utenfor Trondheim fylte k la sserommet under premieu tdelingen i kringlekakebakek onkurransen i N.A.F.s TV-Tls erie. 30 glade elever og bak e r Egil Lyngen stemte unisont i. Og dagens hovedperso n, 10 år gamle Magni Gundin e Onsøien som hadde levert den premierte tegningen, var kanskje den ivrigste.

et var i N.A.F s første program i TV-Tl-serien 16. november ifjor at barn mellom 6 og 12 år ble invitert til å tegne en ny kring le for «baker Knut Elterud » i «Kri ngekrok en ». « Kringlekroken » er en lit e n serie som er med i alle N.A.F s TV-T l - programmer og «baker Knut Elter ud » er en av hovedpersonene i serie n

Kon kurransen ble arrangert i samarbei d med Baker- og Konditormestren es Landsforening og BKLF-medlem mer over hele landet har vært med p å å g jøre tegnekonkurransen vellykket. Mer enn 700 tegninger kom inn til NA F. Det må sies å være meget god opp s lutning , særlig tatt i betraktning p rog rammenes sendetid , nemlig søn ~ dag fo rmiddag kl. 10.00 - 11 00

Ju ry en som vurderte tegningene best o av en baker- og konditormester, e n form i ngslærer og en represent ant fr a NAF Juryen var enstemmig i s in utt alelse om den premierte tegn ing : «Kringlen er dekorativ i form og u tfør el se Den er baketeknisk grei å lage o g ser fristende ut. Overført bruk a v kj e nt symbol. » Og vinnertegningen v ar levert av Magni Gundine Onsøien fr a Lundamo - kringleforslaget var e n fe mhjørnet stjerne

En del av premien i konkurransen v ar at vinneren skulle få bake sin k rin gl e sammen med en baker Baker

B ak e r & Konditor 3/87

Egil Lyngen, P Lyngen og sønn, Lundamo , stilte seg og bakeriet til velvillig disposisjon EtTV - teamfraTV-TI inntok også bakeriet og gjorde opptak av utbakingen for sendingen 25 januar

Den øvrige del av premien besto i « bollekringlebrusfest » for Mag nis skoleklasse , og 30 glade elever i 4 . klasse ved Lundamo barneskole fikk spise så mye boller og kringler som de bare lystet. Også fra festen på skolen ble det gjort opptak til TV - Tl og elevene kvitterte for festen med munter sang.

Vinneren av kring/ekakebakekonkurransen , 10 år gamle Magni Gundine Onsøien fra Lundamo

Baker Egil Lyngen syntes det var svært hyggelig å delta i arrangementene selv om både arbeidsdag og bakeri ble satt «på hodet ». Han likte også «Magnikringlen » så godt at han har planer om å bake den for salg t i l morsdag i februar Kanskje det er flere som vil prøve «Magni-kringlen fra Lundamo » ?

Vasker bedre, raskere og mer økonomisk

ROTARY JET er:

• utprøvet og driftssikker - over 50 er install e rt i Norge

• konstruert i rustfritt st ål for lang levetid

• enkel i bruk

• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr

ROTARY JET leveres

standard med:

• separate, roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat

• helautomatiske vaske- og skylleprosesser

• trinnløs innstilling av vaske - og skylletid

• skreddersydd tralle for plassering av vaskeo bjekt

• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gu lvet

• ventilasjonsvifte

- og vå re servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.

Agenter : Maco A / S , 5210 Kalandseidet , tlf 05 - 10 10 61

Ando Agenturer , 7000 Trondheim , tlf 07 - 52 24 40

Storm Chem laboratorium A / S , 0577 Oslo 5 , tlf. 02 - 19 24 10

ROTNES, 1482 NITTEDAL. TLF. 02-77 2440

Spesialitet: vask og desinfeksjon i næringsmiddelindustrien

Priser på mel til bakerier

Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller. Prisene har stått uendret fra 1 april 1986.

Siktet hvetemel kr. 237,- pr 100 kg

Sammalt hvete kr. 204 ,- pr 100 kg

Siktet rugmel

kr. 220 , - pr. 100 kg

Sammalt rug kr. 195 ,- pr. 100 kg

Byggmel

Det skal gis kvantumsrabatt etter følgende skala : Uttak av Uttak av Uttak av Uttak av

kr . 200, - pr. 100 kg

2.000 kg - 4 999 kr kr 3 ,- pr 100 kg mel

5 000 kg - 7 999 kr kr 5 , - pr 100 kg mel

8 000 kg - 15 999 kr kr 7 , - pr 100 kg mel over - 16 000 kr kr 9 , - pr 100 kg mel

or

D et var med spente fo rven tninger vi tre norske konditorer gikk ombord i KLM flyet for i Amsterdam møte de andre kondito rer fra 11 andre e usop eiske land, og

derfra dra sammen til Japan for der å delta på U.I.P.C.G.s kongress og demonstrere våre lands nasjonale kaker for japanerene.

Av Tore Sam Berg

S vensk, n orsk, dansk forbrødring

eise n hadde kommet i stan d i forbindelse med Den Internasjonale Kond itorunion

U.1.P C G.s kongress i Tokio Den Japansk e konditorforenin Q, som var vertss k ap , samarb eide t med et stort nytt vareh us i Yokoha ma , og hadde i d en forbindels e invitert 3 kond itorer fra Spa n ia, Frankrike, Ne~er land , B elgia , Luxenburg , Sv eits , Øster r i ke , Tyskland, Danmark , Sve rige , Finland og No ~e

A ltså ti.I s ammen 36 konditorer I8 etg i det nye varehuset TO GA disp onerte vi ca 1000m hvo r det var laget montre til båd e ~år ~t stilling og en egen avd eling til d e n nasjonale Japa nske utsti lling Det var også lnS tallert eg ne konditorverksted er for vå r demonstrasjon h~o r det sk ulle demonstrere; ~hke kakes orter fra våre hjemand - Alt mens publikum var til st ede om en med vinduer

Bak er & K onditor 3/87

mellom oss. De fleste av våre kollegaer hadde g j ort mye av ut stillingsvarene ferdig på forhånd Dette var uventet for oss , men en nyttig lærdom Vår oppgave ble desto mer krevende ikke m i nst av tid Allerede dagen etter ankomst til Japan var vi på varehuset for å besiktige lokalene, redskaper , mask i ner og råvarer som for det meste var bestilt på forhånd , og ikke minst for å lage kakene til utstillingsmonteret.

Det var tydelig at japanerene var i tidsnød med monter i ngen , og det tok mange timer før arbeidet vårt kunne begynne Men med det meste av natten til hjelp ble utstillingen ferdig til neste dags åpning.

Demonstratørene var delt opp i gruppe A og B. A-gruppen bestod i de fransk talende landene samt Spania. Denne gruppen skulle først demon-

Japanske piker likte godt norske napoleonskaker

strere i 3 dager, og de neste 3 dager var der vår tur sammen med Tyskland , Østerrike , Danmark, Sverige og Finland Det å arbeide sammen med så mange lands kondit o rier , var i seg selv en opplevelse. Vi fikk et stort fag l ig og koleg ialt utbytte av dette og fikk gode venner overalt i Europa og Japan, som vi forhåpenlitgvis kan få nytte av senere Det ble bakt kaker i alle størrelser og varianter fra kl. 9 om formiddagen til 18 om kvelden Det var i begynnelsen anstrengende å ha så stort ppublikum som fulgte med i hele bakn i ngen samt idig som alle kaker ble fotografert fra begynnelsen til det ferdige bakverk Alt måtte ledsages av resept og arb. metode Det var tydelig at japanerene var interessert og ville bruke våre kaker i sitt arsotiment Heldigvis hadde vi alltid en tysk eller engelsk tolk tilstede Et stort problem var at alle råvarer var skrevet på ja-

pansk , så tolkene hadde mer en nok å gjøre med oversettelsen Råvarene var stort sett som hjemme , men endel forsk j e ll var det spesielt på mel og sukker, melis og margarin

Japanerene hadde som nevnt en egen utst illing hvor hver av de europe iske laQdene hadde ett j ury medlem. Utsti l lingen i mponerte med sine fantastiske sukkerarbeider og s j okoladearbeid Det var meget kunstferdig laget og imponerte også med sine størrelser. Det var _ kanskje ikke så mye konditorarbeid s l ik vi kjenner det , men det imponerte oss alle Desve r re var det vanskel i g å få konta k t med de j apanske konditorene på grunn av språkproblemer. Det var svært få som kunne noe engelsk elle tysk men de var meget vennl ig og vi ble tatt godt vare på Hele kongressen og demonstrasjonen ble avsluttet med en kjempefest på New Prins TakanaWa hotell i Tokyo , og som alt annet var også dette et gedigent opplegg som kan gjøre en nordmann helt stum Hele opplegget var utført med en nøyaktighet og presisjon som ikke jeg har sett maken til. Og en rik lagelig og sosial og ikke minst kulturell opplevelse ble det for oss alle Etter den faglige avdelingen var vi på en ukes rundtur i Japan , men det er en annen historie

Willy og Christian sammen med den Japanske tolk

Serverer norske hoteller pappllknendebrødogloffsk~ ver i nnpakket i plast ved frokostserveringen?

Serverer de opptint brød hvor islaget ennå sitter i og aromaen er borte? Eller finner en halvbakte rundstykker som

Av Arne Wisth

Enkelte restaurantsjefer og kjøkkensjefer ser nesten bestyrtet på oss når vi reiser spørsmålene Andre hotellansatte og gjester nikker nølende på hodet og innrømmer at , - kanskje , kanskje er brødskivene noe tørre og smakløse I hvert fall i helgene Restaurantsjef

Arne Solheim ved Olavsgaard Hotell på Skedsmo svarer slik :

- Vi er heldig som harvår lokale baker like i nærheten Vi satser på tre forskjellige brødsorter pluss rundstykker til frokost og alt dette mener vi skal være ferskt når vi serverer dette for gjestene Vi kan for eksempel bestille brød på en times varsel.

- Gjelder dette også i helgene?

- Da e r det litt verre på grunn av at bakerne i kke baker i helgene , men vi passer alltid på at rundstykkene er varme og passe stekt.

Atle Brøringsøy er kjøkkensjef på Grand Hotell i Os lo:

vel er tint, men rått inni og fullstendig bløtt uten skorpe?

Når en sammenlikner med utenlandske hoteller så har disse spørsmålene kanskje vært aktuelle i flere år. Hvordan vil det bli i fremtiden? Kan man gjøre noe med dette?

- Vi har aldri hørt klager på vårt brød Ved fullt belegg på hotellet går det med rundt 100 brød til frokostserveringe n - Det e r k la rt at b lir oppskjært brød stående mer enn en halv time blir det noe tørt Her er våre utenlandske servitører flinke til å passe på og i tillegg etterkomme gjestenes ønsker ved bordene

- Har hotellet egen baker?

- Hotel let har egen Konditor som stort sett i kke har større kapasitet enn å bake W iene rbrød , Linser og Napoleonskaker En t i ng som er klart er at hvis næringen får en rekke klager på brødserveringen så må vi vurdere forandringer

- M en i helgene serverer bare Dere frossentopptint brød?

- Ikke frosse nt, me n brød som har vært oppbevart i kjøleskap

På Mullerkjeden s Bårds h aug Herregård i Orkanger treffer vi kjøkkensjef Olav Ytterhus :

- Vi baker en god del selv Vår lokale baker ligger bare 500 meter unna så hvis vi trenger ekstra forsy-

ninger trår han til på kort varsel. Stort sett kan vi kanskje si at vi best reber oss til å bake eget brød . Lyse rundstykker b a ker vi hver dag

- Helgene?

- Lørdag og søndag må vi basere oss på opptint brød

- Loffen også?

- Den og det grove brødet får vi oppskjært og godt emballert fra bakeren og begge brødso rter tiner vi opp direkte fra fryseren

- Ligger brødet lenge i frosset tilstand?

- Aldri lengere enn en uke

- Får Dere mange klager?

- Ikke mange , men det hender vi hører noen klager hvis vi ove rf ører brød fra frokostbordet til lunchbordet , noe vi p røv er å un ngå.

- Ligger det noen forandringer i lufta?

- Vi skal begynne med en del varmretter til frokost og så får vi heller legge oss i selen for at våre gjester til enhver tid skal få ferskest mulig brød Forts. sid e 31

Baker & Konditor 3/87

Norsk restaurantmat og utema t i sin helhet, har hatt en markan t bedring med hensyn på k valitet i den senere tiden. Fra gatekjøkken til gourmetrestauranter har man oppdag et at kvalitet selger, og det er viktig å satse på kvalitetsprodukter i den harde kon kurransen som finnes i dag.

Av Wenche Frølich

Ave~ eller annen grunn ser ikke dette ut tila gjelde brød. Enkelte restauran -

Baker & Konditor 3/87

ter og hoteller er selvsagt unntagelser , men jevnt over har man en følelse av at brød blir sett på som et nødvendig onde

Men hvorfor satses det ikke mer på brød på restauranter og hoteller rundt om i landet. For brød er miljøskapende, dessuten profil skapende . Tenk bare når man kommer inn på en restaurant, hvorvelkommen man føler seg om man får litt godt brød å tygge på , mens man sitter der og venter på maten , ofte både sulten og stresset. Tenk når man sitter ute med en kunde eller et nytt bekjentskap Da trenger man virkelig noe å bryte spenningen med, og hva er vel bedre enn et velsmakende brød?

Det brødet som settes frem kan jo være så utrolig godt. Og hvorfor ikke tenke på de gamle grekerne som betegnet vennskap og gjestfrihet med brød? Det var sikkert ikke et dårlig brød de mente.

Og tenk på hvor lekkert en kurv med ferskt brød ser ut. Tennene løper jo i vann bare ved tanken For det smaker jo så godt og det lukter forførende Brød oppfattes da også av flere sanser , både syn, lukt og smak Men også av hørselen : for hva er vel mer appetittvekkende enn en knasende sprø skorpe.

Kjære restauranter og hoteller , kan dere ikke gi oss godt brød på bordet. Det ville gjøre oss alle så fornøyde

DAHL~N tralleovner W0trWW~

Meget servicevennlig - Rustfri utførelse.Leveres for elektrisk-, olje, eller gassoppvarming. Følgende modeller leveres: Mini - 1 tralle - 2 traller eller 4 traller.

SERVICE : E. BORGE

Verksted tlf (03) 88 00 69

Privat tlf. (03) 80 07 88

ProL Birkelandsv 24 c, 1081 Oslo 10 , TIL 02 - 30 77 18

Lav displaykasse for brødvarer

Etter mange oppfordringer fra bransjehold har vi nå utviklet en lav displaykasse for liggende brødvarer. Som våre øvrige bakerikasser har den de fordeler plastmaterialet gir: solid konstruksjon, delikat utseende og konkurransedyktig pris. Også denne kassen er det mulig å få preget sin firmalogo på.

Det er lett for kunden å plukke ut brødvarene av kassene - også når de står stablet.

Displaykassen kan stables med de øvrige plastkassene i vårt program. Dette sammen med stor stablestyrke gjør distribusjonen enkel og rasjonell.

Høy displaykasse for brødvarer

Denne kassen har på kort tid blitt en suksess! Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordeler med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler.

Også her er det mulig å eksponere firmanavn/ logo.

Ka s s ene er spesielt utviklet for bakeri- og konditorbra n sjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør sta bli ng av fylte kasser i store høyder. T e kniske

Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring.

Kassene er lette å rengjøre. Fremstilt i sprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra + 40°C til + 90°C.

Holly poselukkemaskin

Kan også leveres som en komplett pakkelinje med automatisk poseblåser.

Hajek dypdrager

For emballering av bakevarer =~hvor lang holdbarhet ønskes

Undertun kassevasker

Rask og effektiv rengjøring av bakerikasser.

Carpigiani kremblåsere

1 liter fløte gir opp til 3 liter krem rr=='~~'Zit

Hygien i sk og driftssikker . - "'--

Kassetralle

Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere Tåler en belastning på opp til ett tonn

Polyetylen film og poser

Velegnet for bakeriprodukter Leveres ogs å med ønsket dekor

Vikan børster og svabere

Et bredt sortiment utviklet spesielt for næringsmiddelindustrien

LT-Vasker'n

Robust og rimelig høytrykksvasker. 90 (1-fas) , 120 eller 150 bar arbeidstrykk.

Engangsklær

Luer , forklær , hansker for næringsmiddelindustrien

til nceringsmlddelustrien siden 1947

Vi leverer maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien for ca 300 mill. årlig. Produktspekteret dekker alt fra komplette prosesslinjer til rekvisita og forbruksmateriell.

Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kundene over hele landet.

[ Kari Nordby:

De t finnes svært få aktive kvinner i styre og stell innen de n mannsdominerte bakeribran sjen.

Kari Nordby er en av de få. Slan t annet er hun forkvinne i Oslo Baker og Konditorlaugs Dameklubb . I tillegg tar hun seg a v de ti bakeriutsalgene og forretningene som hun eier sa mm en med ektemannen Ka rl P etter Nordby.

Hun er " ideskaper» for sin mann og er stadig med ham på forretningsreiser rundt i verde n.

- J e g tror både Karl Petter og jeg har nytte av å jobbe sammen om oppgaven e , sier hun

- Var din kurs staket opp for å gjøre en karriere innen bakerbransjen ?

- Så langt ifra , ler Kari - Jeg var se kr e tær i Stormbu li da jeg traff Karl Pette r Etter noen år som hjemmeværende h usmor begynte jeg å interess ere meg for det som skjedde i bransjen. 11 962 ble jeg medlem av Damela get s om er den eneste Bakeriklubben av sin art her i landet.

- Hvorfor er det i kke fler?

- De naturlige årsaker er at det i O slo- o mrådet er flest bakerier Svært få kvi nner er aktivt med så det er vans keli g på mindre steder å samle nok m ed le mmer til en slik klubb . - Selv vi slit e r med rekrutteringen Vi er 42 m ed le mmer , men skulle gjerne sett at yn g re kvinner skulle fatte interesse fo r de t vi bedriver slik at vi sikrer videreføri ng av Dameklu b ben .

- H ar det vært tale om nedleggelse?

Baker & Konditor 3/87

Kari Nordby har opparbeidet seg en omfattende erfaring og innsikt i bakeribransjen.

- Det har det , - men vi 42 medlemmene saml et oss til nye krafttak så nå fungerer det ikke så verst. Det ville jo være synd å nedlegge en forening som har eksistert i over femti år Juletrefestene våre samler over 70 personer med stort og smått hvert år og vi mener at slikt personl i g samkvem blant familiene innen bransjen har sin misjon

- Hvor lenge har du vært forkvinne i klubben?

- Det går på fjerde året nå Moro har det vært og man får en spesiell kontakt med de som står nærmest innen bransjen og se r pro b le m e og lyspunkter fra en annen vinkel som kan komme oss tilgode .

Etter hvert har Kari opparbeidet seg en omfattende erfar i ng og inns i kt i de forskjellige gjøremål innen bakeribransjen. B lant annet har hun vært benyttet som foredragsholder o m « Over-Head » belysning i butikker for bransje n s folk

Hun er ideskaper til hvordan man innreder nye butikker Når vi bringer dette på bane ler hun høyt og s ier : -

Av og til er det nesten som m i n mann strekker armene i været når jeg kommer med ideer Selv har min mann alltid vært flink til åsete frem fors lag og sette dem ut i livet når det gjelder forbedringer og utforming av nye butikker V i har alltid tegnet but i kkene selv og arkitekten har hørt på oss Selv har jeg allt i d vært opptatt av å få plasert mest mulig på minst mulig plass i våre konditorier Jeg kan trygt si at jeg ofte bokstavelig talt har vært med å bes t emme hvor « skapet skal stå ».

Karl Petter og Kari er tredje generasjon Nordby i firmaet. Deres sønn Karl Petter (21) ser ut til å føre familietradisjonene v i dere

- Helt fra han var liten husker jeg han bakte kaker og rundstykker Nå har han tatt økonomisk gymnas og viser fortsatt stor interesse for bakeryrket.

- Baker du selv?

- Når det er bursdager tar jeg med kakebunner og fyller dem med det som skal til. Ellers må jeg si at det b li r lite tid til baking hvis en da ikke ser bort fra til jul hvor jeg allt i d bidrar med 2-3 sorter kaker Men noen ekspert har jeg aldri lagt an til å bli

- Du følger din mann på de mange reisene han gjør?

- Begge synes som j eg nevnte fø r at vi har nytte av å jobbe sammen om oppgavene . Jeg tror at det å være sammen på mange av reisene er nyttig for begge I tillegg har vi begge fått se store deler av verden på denne måten Akkurat nå planlegger vi å reise til en messe i Hamburg Det gir oss mye lærdom og impulser som vi alle trenger for å bringe bakerinæringen videre

Gjennom decennier har marsipan vært et meget anvendt råmateriale for konditoren. Sammen med sukker og sjokolade kan marsipanen regnes som en av de viktigste råvarer. Etter dagens språkbruk kan marsipan kalles halvfabrikata·siden den er laget av mandler og sukker. Marsipan må ikke forveksles med mandelbakemasser som også inneholder eggehvite. Marsipan av forskjellig kvalitet, har stort anvendelsesområde. Marsipanens opprinnelse beskrives forskjellig, forskjellige steder.

Marsipanens opprinnelse

INordiske Baker- og konditorleksikon som ble utgitt på forlaget Lind og Boie, København i 1949 står det skrevet svært mye om marsipan - noe som bekrefter hvor viktig råmateriale marsipanen er for konditoren. Opplysningene om opprinnelsen er sparsomme . Det står : MARSIPAN , blanding av søte mandler , sukker samt litt bitre mandler Navnet utledes av det italienske MARZIPANE, men ordets opprinnelse er iøvrig uviss Det står videre at marsipan i moderne forstand stammer fra Italia

Hvilke muligheter har så landets øvrighet til å få viten om hva marsipan erfor noe?

Slår en opp i et alminnelig konversasjons leksikon for eksempel Aschehougs fra 1974 kan en lese følgende om marsipan : MARSIPAN (italiensk marzapane , latin Marci panis som betyr Markus ' brød} , en konditorvare som består av skålede , finmalte mandler , melis og eggehv ite

Tidfestelse

Skal en tidfeste noe som ligner nutidens marsipan , kan en med rimel i ghet går tilbake t il middelalderen Kond itors pes i al iteten Lu becke r- mars i pan skriver s i n historie tilbake til 1526. Fra dette år eksisterer det et dokument som opplyser at «Confect Martzepann » bare er tillatt å fremstille for spesielle håndverkere Mars i panen er dog sikkert av eldre dato. Det er tvil om marsipan-navnets opprinnelse I statsbilioteket i Weimar finnes det en gammel håndskrevet kronikk med opplysninger om småbrød så store

Marsipan i kon d

AvH. H. Raae Olsen

som valnøtter eller dueegg Disse brød ble solgt i Thuring for 3 pfennig stykket. Dette var i en tid hvor allting var dyrt og det var hungersnød I Falkensteins historie fra Erfurt heter det også : «I år 1368 på Sanct Marci - dag , den 25. april ble det laget små brød t il 3 pfennig stykket. Selv disse var det vanskelig å få tak i Derfor døde flere tusen mennesker av sult. » Enkelte mener at navnet stammer fra disse små brød , idet man til minne om denne St Markus ' dag fortsatte å lage fortsatte å lage små brød som hadde navnet Markusbrød (på latin marci panis) Andre er av den mening at navnet marsipan stammerfra Venecia og er oppkalt etter denne bys skytshelgen St. Marcus. Som tidligere

nevnt er det naturlig å søke marsipanenes opprinnelse i Italia hvor det vokser mandeltræer Sannsynligvis har marsipan bestått av mandler og honning ettersom sukker har komme t til senere enn det her omtalte mande lprodukt. Sukker har etterhvert avløst honning i marsipan. En konfekt av mandel og sukker kaltes på latin « Pan is Martius »

Marsipan i Norge

Allerede i 1693 lages det mandelkonfekt av sukkerbakerene i Norge Det er imidlertid uklart om det er dragerte mandler , bakt mandelkonfekt eller o m det faktisk er en slags marsipankonfekt. Men sikkert er det at i begynnelsen av 1800 - årene ble det brukt mar -

Konditor

Ma rsipankake med smørkrem og sjokoladedekor

s ip a n til modellering Mesterprøven s o m skulle avlegges i 1829 inneholdt 12 fo rskjellige arbeider. En av disse var di verse modellerte dyr og fugler Sel v om konditoren har andre materiale r en n marsipan til modellering er det g ru n n til å tro at det her dreier seg om mars ipan Kun rike mennesker hadde anl e dning til å kjøpe noe så fint som marsipan på den tiden Etterhvert som stadig større deler av befolkning en fi kk anledning til å kjøpe konfekt o g marsipan fikk konditoren tilsvarende et terspørsel. I tiden mellom første ? 9 a nnen verdenskrig er det grunn til a tr o at konditoren har hatt en glanstid

B ake r & Konditor 3/87

Marsipankake - diskekake dekorert med smørkrem.

med hensyn til å tilfredsstille markedets etterspørsel etter marsipankonfekt , håndlaget marsipanfigurer og tilsvarende konditorpprodukter.

I nutidens konditori er marsipan mes~ kjent og brukt som overtrekk til marsipankaker Enkelte bedrifter har tatt vare på tradisjonene og lager marsipan figurer til høytidene. Håndlaget konfekt lages i svært liten grad - hvis i det hele tatt - i dagens konditori. For dem som synes at marsipan hører konditoriet til, er det positivt å konstatere at marsipanfigurer håndlaget av konditoren er på vei inn igjen De siste par år har stadig flere av konditorbransjens utøvere prøvet seg på dette marked Mange har hatt suksess.

Fremstilling av marsipan

Marsipan kan fremstilles på forskjellige måter Det er forholdet mellom mandler og sukker som først og fremst bestemmer hva marsipanen kan brukes til , men også fremstillingsprosessen Dette er det tradisjonelle syn og det er sikkert riktig å holde seg innenfor den rammen her I konditorfaget som i andre fag , har utviklingen medført at gamle normer er forandret. Det har bl.a medført at konfekt og figurer av marsipan , fremstillet industrielt, er noe annet enn det konditoren ønsker å identifisere sitt håndverk med

Marsipan som grunnmasse for videre bearbeidelse , kjøpes ferdig fra industrien eller man lager den selv . Har man det nødvendige produksjonsutstyr i eget verksted kan en med letthet lage sine masser selv Fordelen ved egenproduksjon er at man lager massen akkurat slik man ønsker den Industrien kan på sin side tilby forskjellige kvaliteter , som er et meget realistisk og vanlig alternativ til egenproduksjon Hva man til syvende og sist velger bør være et

Marsipankake - bestillingskake med enkel dekor og tekst.

kalkylespørsmål innenfor sammenlignbare kvalitetsrammer

Utstyr

Det utstyr som trengs for å kunne fremstille marsipan er enkelt, men dyrt nok i anskaffelse hvis man ikke har det fra før Det dreier seg om valseutstyr eller en hurtighakke for eksempel en Stephan maskin. Marsipan kan fremstilles både varmt og kaldt , men det mest vanlig og mest anbefalelsesverdig å lage varme masser

Det betyr i praksis at massen må varmes opp på et tidspunkt i prosessen Brukes valseutstyr må massen ristes etter valsing Lages massen på Stephan maskin kan massen ristes under hakkingen. De nevnte fremgangsmåter er sansynligvis kjent for de fleste og det er av den grunn neppe nødvendig å beskrive disse to metodene nærmere Er det lesere som ønsker mer spesielle viden om prosessene kan det anbefales å spørre eldre svenner eller mestre, som har laget massertidligere

Oppskrifter

Det er med marsipan som andre konditorprodukter - det finns forskjellige oppskrifter til forskjellige formål. Marsipan til de fleste formål kan lages på basis av en råmasse Råmassen består altid av en tredel sukker og to tredeler mandler Til råmasse bruker en selvsagt alltid skåldede mandler Råmassen kan man lage selv eller kjøpe ferdig Råmasse til marsipan er vannbasert, mens råmasse til bakeformål brukes eggehvite som væske I råmasse skal det generelt være så liten vannaktivitet som mulig Marsipan kan også lages med sin individuelle oppskrift til hvert sitt formål. Man lager massen fra bunnen på basis av mandler og sukker som for eksempel til Fransk Konfekt.

H.H. Raae Olsen

TRENNAKTIV B 100 for alle BRØDFORMER

Dette er et rimelig smøremiddel fremstillet vesentlig for toastbrød og grovbrød - Det er fremstillet av rene planteprodukter , er vannfritt , smaksnøytralt , (ryker og oser ikke) - Det er også fremstillet med tanke på å brukes i sprøyteanlegg , og har de egenskaper man krever av et godt smøremiddel.

Leveres i 20 liters kanner 200 liters fat

s~rolWA FOR BAKERIE R OG KONDITORIER K.1RIBERt

Damfaret 43 , 0682 Oslo 6 Tlf. (02) 27 83 74

Spesialisten på kakepynt

Alt i roser, blomster, blader, marsipanfigurer, gelefrukter, krymmel, sjokoladeovertrekk, krokan , plastfigurer, knall og bryllupspynt

Automatisk oppstart med 1 /2 strømeffekt Automatisk avtrekksystem

INNREDNING OG MASKINELT UTSTYR FOR BAKERIER , KONDITORIER OG KAFEER HALVORSEN & LARSEN A.S. POSTBOKS69G R O RUD STANSEVEIN 28 0917O SLO 9 TLF (02) 25 81 90

Bakermester Karl Johannesen satser på konditorvarer

Vi er blitt priset ut av rødmarkedet

Karl Johannesen har drevet

Lj a n Bakeri AIS siden 1956. Si d e n den gang har bakeriet flytte t på seg flere ganger og idag driver Johannesen bakerie t sammen med Trond Christiansen på Kolbotn i Oppeg å r d kommune. En kommunesom de senere år har satset p å å få det meste av landets storindustri og firmaer til å e ta b lere seg i området. Vi kan i fle ng nevne IBM, Volvo, Koda k, Bosch, Stabburet, Ford os v. osv. Har denne «innflytting en» hatt noen innflytelse p å b akernes omsetning i omr, d et ?

Av Arne Wisth

- Ikk e i større grad , svare Karl Johann e sen. - Vi har jo i de senere år bl it t p r iset ut av brødmakrkedet og for litt ov e r et år siden stoppet vi omtrent all brø dbaking og konsentrerte oss om hvetebakst og konditorvarer

- Leveransene til hoteller og kantine r ha r økt bra Vi har idag leveranser til Ski, Drøbak, Norstrand , Ljan , Oslo og O p pegård Det vi må huske på er at ette r vi stoppet med brødproduksj o ne n mistet vi Samvirkelaget som jo va r en stor kunde

- A ldri mer brød?

- Ik ke i stor målestokk Skulle vi fo rt se tt e med brød så måtte vi bygd ut et st ørre anlegg så det kan vi bare 91 e mm e Foreløbig er vi fornøyd med a kun ne drive som vi gjør med 32-35 an satt e , tre filialer og de leveransene vi har.

- Er det lettere å drive i Oppegård e nn fo r eksempel i Oslo?

- Vi har nok større utgifter enn i s lo. Vår kommune er avhengig av å kJ ø pe k raft selv Dermed klarer de

ikke så lave strømpriser som i Oslo Transport er kostbart for vårt vedkommende Den koster oss 15-16 % av omsetningen Alt skal ut om morgenen hvor vi starter utkjøringen allerede ved fem-tiden om morgenen Dette for å unngå noe av trafikken inn til Oslo som kan være et problem i de tidligere morgentimene. Hadde vi kunnet fordele kjøringen utover dagen så kunne vi nok gjort det langt rimeligere , men som sagt alt skal ut i samme tidsrom Ellers må jeg si at Oppegård er en fin kommune å etablere seg i blant annet fordi her ligger vi sentralt.

- Ljan Bakeri als tyder på en annen opprinnelse?

- Selv er jeg fra Larvik og startet min karriere hos Hagen Konditori i samme by 11956 startet jeg opp med Ljan Bakeri og Konditori på Ljan Senere overtok vi Nordstrand Bakeri og drev begge fra 1958 Vi leide også lokaler på As i 10 år men lokalene ble for små så vi var glad da vi kunne overta lokalene til «Nordberg eft » i årskiftet 76- 77 Her kunne vi drive alt på et sted På det tidspunktet kom Trond Christiansen inn i ledelsen

- Leverer dere halvfabrikata?

- Svært lite Intet er som ferske varer og det er noe vi satser på Kan

Karl Johannesen fylte nylig 65 år Den opprinnelige Larvikmannen har skapt en bedrift som har fått en sentral plass i industrikommun en Oppegård.

nevne at vi til og med på lørdager leverer ferske varer til hotellene , noe de setter veldig pris på

- Da brødbaksten forsvant slapp dere vel de store melkeleveransene?

- Vi gikk mer og mer over til pulver Det ble blant annet så mye plunder med alle spannene Idag bruker vi omlag 200 liter fløte i uka og bruker mest tørrmelk

- Ser du lyst på fremtiden for bakeriet?

- Vi har ingen store problemer og har en omsetning på rundt 7 -8 millioner kroner i året noe vi stort sett er fornøyd med. Som ellers i bransjen tror vi at det fortsatt vil være en god utvikling for alle For vår del er det kanskje en fordel åvirke i en industrikommune som stadig er i ekspansjon

Ljan Bakeri A/S er allerede viden kjent for sine gode konditorvarer Med de stadige åpninger av nye industribedrifter tipper v i at etterspørselen etter deres fantastiske marsipan og bløtekaker er noe som bare vil øke og øke.

dielr.ich.., r;p1n1e•• ng.

SILOLEVERANDØR AV VERDENSFORMAT!

Kj ent og anerkjent for sine driftsikre systemer og robuste konstruksjoner

• også for reseptstyrt utveiing med computerstyring

• også for fullautomatisert eltesystemer

INNESILO

Kapasitet : 1.5 - 22 tonn mel

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjekteri n g

• Tekn veiledning

• Tekn serv ice

• Le v eranser av ma s kin er

• Le v eranser av deler

• Takstforretning e r TA KONTAKT!

UTESILO

Kapasitet : 3-200 tonn (i)

Kan tilby komplette løsninger for de mange små - mellomstore - store brukere

Mange anlegg allerede i drift i Norge

Be om prosjektering!

FR YSJAVEIEN 23 · 0 883 OSLO 8 • NORWA Y TEL 102) 23 78 80

Vi representerer bl. a .:

BOKU MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland ( eltemaskiner, piskemaskiner og gryteløftere)

SEEWERAG

Maschinenfabr ik Burgdorf / Sve its (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons -anlegg)

DIPL.ING H6.LMUT KONIG

Maschinenfabrik Graz/Osterrike (ko nt bollemaskiner og -anlegg)

DIER KS & SOHNE

Maschinenfabrik Osnabruck / Tyskland ( eitemaskiner gryteløftere)

DIETRICH REIMELTKG

Masch inen u Anlagenbau R6dermark / Tyskland (silo anlegg)

EUROFOURS

Gomm egnies / Frankrike (butikkovner og raske skap)

HERMANN SCHMIDT LLlnen/Vest-Tyskland (kjøleanlegg , formbrødanlegg og -maskiner)

HAGESANA

Gelenkirchen GmbH

hage sana

Maschinenbau

Rinteln/Vest -Tyskland (fløteblAsere, ogsA i spesialutførelse)

HANS KRATT

Maschinenfabrik Mannheim/Vest-Tyskland (fløteblAsere)

Over 10 000 nye lærlinger

I fjor ble det for første gang på ett år tegnet over 10.000 nye lærekontrakter for lærlinger. De 10.520 nye lærekontraktene betyr en økning i tallet på nye kontrakter på 18

Det høye tallet på nye lærlinger betyr at 16,prosent av ett ungdomskull med 16-åringer nå følger dette opplæringsalternativet.

Flest mye lærlinger har Oslo med 1510 nye lærekontrakter i 1986 Det tilsvarer nesten 35 prosent av 16-åringene i hovedstaden Deretter følger Hordaland med 1340 nye lærekontrakter og Rogaland med 1200 Størst økning hadde Sør-Trondelag som økte tallet på kontrakter fra 400 i 1985 til 670 i 1986

Departementet mener at den sterke veksten i tallet på lærlinger skyldes et aktivt rekrutteringsarbeid av yrkesopplæringsnemndene i fylkene, forbedringer i tilskuddsordningene til bedrifter som tar inn lærlinger og det

Fylke

Østfold

Akershus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust - Agder

Vest - Agder

Rogaland

Hordland

Sogn og

Fjordane

Møre og

Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

prosent i forhold til 1985, som ble betegnet som et gjennombruddsår for lærlingordningen, melder Kirke- og undervisningsdepartementet.

faktum at lærlingordningen har fatt økt anseelse som opplæringsalternativ . Det er i dag ca 170 fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Også et økende antall voksne avlegger fagprøve utenom lærlingordningen

En bedrift får i dag gjennomsnittlig 25.000 kroner pr lærling Gjennomsnittlig læretid er vel to år Det er også åpent mulighet for at flere mindre bedrifter sammen kan ta ansvaret for en eller flere lærlinger i opplæringsringer. For flere bransjer er det opprettet egne opplæringskontorer. Her er en fylkesvis oversikt over nye lærekontrakter i 1986 sammenlignet med 1985 Prosenten angir andelen av 16- år i nger som er lærlinger :

Carpigiani Pastocrema

Unik pasteuriseringsmaskin.

Og lønnsom!

Kontakt oss for nærmere informasjon

«En lyst for øyet»

svei tsisk Konditori kan være kunst av fø rste klasse Det kan ofte være hjerte skjærende og må skjære i p rod uktene og ødelegge «kunstverke ne ». Uglene som her er utstilt er utf ormet som attraktive sjokolad efu gler ble omtalt som en av de b este utstillingsobjektene ved en utstilli ng i Zurich

Te gina Wanzenried fra Ruschlikon e r en av de fremste kvinnelige kondit orne i landet. Denne føds elsd agskaken er dekorert etter

Tomcat

Selve figuren er eggformet og 8 c m la ng og fyllt med assortert sjokolad e.

Ne rvøs konditor.

De n neste viser en komisk fremstill in g av en nervøs konditor som g jør al t han kan for å holde sine s jokol adekatter i oppreist stilling in ntil b ildet er tatt

French Cuisine

i Belgia

Siden et av nabolandene er Frankri ke e r det natur l ig at belgiske bakere er inspirert av franske matrett er. Restaurantene har et stort be hov for bakervarer Bakervarer so m e r så fantasifulle i utformingene at d e stimulerer kjøkkensjefene og kok kene i den videre utforminge n og som frister spisegjester i hø y grad Enkelte bakerier spesialis erer seg på leveringer til spisest eder. I den anledning produsere s de t en god del halvfabrikata so m g jør at restaurantene i løpet av få minutter kan servere ferske ba kervarer både til kjøttretter og til ka kebo rdet. Bildet viser litt av utvba lget som leveres fra et av disse akeri ene

Tor Hermann Næss:

Vi har ikke så mye ålæreav kanadiske bakerier

Informasjonssjef TorHermann Næss i Brødfakta var i desember på besøk hos Southern Alberta Bakers Association i Calgary Kanada. Har vi noe å lære av Kanadierne?- På mange måter har vi det, sier Næss, - men morsomt er det å se at det for ti-

Av Arne Wisth

- Hovedsaken for at jeg var der borte var at Brødfakta er en av sponsorene for det Norske kombinertlaget på ski. Jeg reiste sammen med en del av skiforbundets folk og fikk i løpet av den uka jeg var der sett en hel del bakerier og utsalg . Southern Alberta Bakers Assoc i ation som er en under-

den drives en utstrakt kampanje om dietter og slankeoppskrifter. Blandt annet er det et slagord som går igjen; - Dieting The European Way With Bread». (Diett på europeisk med bruk av brød) Kanskje har de mer å lære av oss?

avdeling av hovedorganisasjonen Bake ry Council of Canada la forholdene vel til rette for meg under oppholdet. Blandt annet stilte de styremedlemmet Brian Hinden som min omviser ved alle besøk rundt omkring Alt det var lærerikt i tillegg til min andre oppgave på turen som var å se om det var noe jeg kunne gjøre for Brødfakta når Olympiaden starter i Calgary i 1988.

- Hva er forskjellen på kanadiske og norske bakerforhold?

- De fleste bakerier i Kanada er tilknyttet de store kjøpesentrene Nord-Kanada er tynnt befolket og kjøpesentrene ligger helst utenfor tettstedene og byene En forskjell fra norske forhold er at omtrent alle brød og kakesorter blir laget av ferdige mel blandinger Hver by og tettsted har stort sett egne bakerier på grunn av at avstandene er så store at de ikke dekkes av transport

- Produksjonen av Loff er vel størst ennå?

- Det er kampanjer på gang for bruk av grovere brød og bakerne kunne stolt meddele at nå er produksjonen av Whole Wheat (Fullkornbrød) oppe i 40 %. 60 % av brødet som produseres er fortsatt hvitt men det er en tydelig tendens og stigning i bruk av grovere brød Populært er en del importerte Pumpernikkel fra Tyskland og Holland Forresten så er bakerne i Kanada generelt opprinnelig fra de to nevnte land Tyskland og Holland. - Kjente de til norske forhold?

Spesialbrød eksponert i en ferskvareforretning

Ka mpanjer for sunnt og riktig kosthold pågår stadig

Brian Hinton som er styremed/em i Southern Alberta Association var en ypperlig omviser ved besøket.

Eks ponering av forskjellige sorter run dstykker i en forretning

/,§/

Informasjonssjef Tor-Hermann Næss i Brødfakta sitter igjen med et mangfoldig inntrykk etter sitt opphold i Kanada

- Svært lite. Kanskje bortsett fra at de kjenner til at USA og Kanada er de viktigste kornleverandører til Norge

- Hva med bakeropplæringen?

- Bakeropplæringen er stort sett forkjellig fra provins til provins derborte Men at de satser stort på rekrutteringen er sikkert

- Lønna, er den sammenlikningsbar med norske forhold?

- En bakersvenns lønn ligger på rundt 300 dollar i uka En Kanadisk dollar ligger vel på rundt 5 50 kroner så de ligger kanskje noe lavere derborte. Så er da prisene også noe annerledes. En 40 kilos sekk med mel betaler de med rundt 22 dollar De store bakeriene kan få prisen ned i 18 dollar

- Hva med markedsføringen av varene?

- Det er tre hovedmøller som st år for all markedsføring og kampanjevirksomhet. Eksponeringen av varene i Supermarkedene er ofte ann~rfedes enn her hjemme I ferskvareavdelingene var brød for eksempel eksponert sammen med salgssamhørige varer

- Hva med brødprisene?

- Et brød på 560 gram koster ca . 1 dollar (5 50) Jeg kan her kanskje nevne at i Kanada er det ikke.noe marked for halvstekte produkter

- Er det ting på gang der borte for å få Kanadierne til å spise mere brød?

- På det området arbeides det meget iherdig. En drøss med brosjyrer med slankedietter kastes blandt annet ut på markedet. «Spis deg slank på brød» går stadig igjen

- Hva sier organisasjonene om utviklingen innen bakeryrket?

- Brian Hinton uttrykte overfor meg at de var godt fornøyd med trenden i utviklingen på bakersiden Gjennom sin organisasjon har de 5 faglige møter i året ved siden av at de møtes til mer sosiale treff ved høytider og liknende .

- Og nå gleder du deg til Olympiaden i 1988?

- Jeg tror det vil være av svært så stor viktighet når vi i Brødfakta får markere oss i Vinterolympiaden, dermed har jeg dobbel grunn til å glede meg

TIL SALGS:

Bollemaskin : Kønig Rex Automt. 1981

Eltemaskin : Glimek 240 spiralelter m / 2 stk rustf stålkar 1985

Piskemaskin : Bonnet 60 liter , m/2 kjeler + grinder , ris og kroker , trinnløs hastighet. 1978

Kjevlemaskin : Rondo 1978

Hornrulle : Rondo. 1983

Bollemaskin : Favorit , manuell. 1975

Deigdeler : van Dijk . 1978 .

Utlanger / rundvirker : Kemper 1965

Tralleovn : Tipe Revent. 2 trailers 1978

Brødkutter : Brevetti 180 1984

Vannvekt : Fransk type m/blandebatteri Enkel kompakt utførelse montert på vegg.

Traller :

6 stk 13 platers

6 stk 18 platers

2 stk 20 platers + ca 350 perforerte stål bakeplater

Kontaktperson : Ingmar Sumstad , tlf 057 / 50 192 eller 057/51 777

Varimixer

Enkel og bruke

Varim i xers enestaende varispeed gir garantert riktig hastighet enten du mixer pisker eller elter

Lave vedlikeholdsomkostninger

BJØRN Varimixer er enkelt oppbygget men robust. En krattig motor garanterer topp ytelse uansett be lastning

Ingen rengjøringsproblemer

BJØRN Varimixer er konstruert for lettvint renhold og hygienisk i bruk

Konkuransedyktig i pris

BJØRN Varimlxer representerer ett stort produksjonsvolum med avansert produksjonsteknikk som gir lave produksjonsomkostninger

Mange bruksmuligheter

BJØRN Varlmlxer : kan utsty res med mye spesialutstyr som bl.a muliggjor oppkutting av kjott , grannsaker , mandler , smuler etc

Kan fas i talgende storreise : 20 / 12 , 30 / 15 , 40/ 20, 60/ 30, 100/ 40og 150/70 I.

Esker

Kake- og pizzabrett for Baker Konditor

Catering

Esker med klemmefeste

Esker som er lette og hurtige å sette sammen

Esker som er stødige og solide. Firmatrykk og design etter ønske.

Spesialutførelse i små og store kvanta

Vær individuell og fremhev ditt særpreg

Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.

Ta kontakt med vår emballasjekonsulent , og la oss ; høre om dine ønsker og behov

Vi selger direkte , med hurtig og sikker levering til avtalt tid.

~~~:andlingsplan ::or likestilling

Ko mmunal - og arbeidsdepartementet sk a l utarbeide en handlingsplan for lik e stilling Direktoratet for arbeidstilsy net foreslår i den forbindelse en del en dringer i arbeidsmiljølovgivningen so m kan fremme dette formålet. Direk toratet peker imidlertid på at fremme av l i kestilling ved å endre eller skj erpe regelverket , kan virke mot sin he nsikt på enkelte områder Dersom kvi nnel i ge arbeid-stakere g i s særrettig h eter eller forhindres fra å delta i en kelte typer arbeid av vernehensyn , ka n dette føre til at kvinner i enda stø r re grad blir ansett som uønsket arb eidskraft på enkelte arbeidsplasse r

Lø nnet fødselspermisjon

Dir ektoratet sier at tilfredsstillende re g ler om rett til permisjon ved svange rskap og fødsel er en betingelse for lik e verdig deltakelse av kvinner i arbei dslivet. Arbeidsmiljøloven gir kvinne r rett til permisjon i inntil ett år i de nne forbindelse En del av om sorgspermisjonen kan også deles me llom foreldrene Men fordi bare 18 uk e r er lønnet under permisjonen , må en del kvinner av økonomiske grunne r ta opp igjen arbeidet etter 18 uker Sv ært få menn ser seg råd til åta ut per misjon i stedet for kvinnene , bl.a ford i de som regel har den høyeste inn t ekten og dermed taper mest ved åt a ulønnet permisjon

A rbeidstilsynet mener derfor at retten til lønnet permisjon bør endres slik at fødselspenger etter folketrygdlove n ytes for et lengre tidsrom , samtidi g som det lovfestes at fødselspenger skal tilsvare lønnen til den av foreld rene som tar ut omsorgspermisjo n .

D et bør også vurderes om det skal gis lønn under permisjon for et forlenget t idsrom avhengig av at den andre

av foreldrene (som regel mannen) tar ut permisjonen i dette tidsrommet. Direktoratet mener videre at det bør tas initiativ til en informasjonskampanje om foreldres rett til permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel med særlig sikte på fedrenes rettigheter

Amming uten tap av lønn

Etter arbeidsmiljølovens§ 33 har kvinner rett til fr i for å amme sitt barn Retten gjelder imidlertid bare ulønnet fravær Kvinner blir derfor i praksis stillet overfor valget mellom å tape lønn eller åla være å amme barnet. Arbeidstilsynet peker på at ILOkonvesjon nr. 103 forutsetter at avbrudd som følge av amming skal telle som arbeidstid og dekkes økonomisk. Arbeidsmiljøloven bør endres slik at kvinner får rett til fri for å amme barnet uten tap av lønn.

Retten tll redusert arbeidstid

Arbeidsmiljølovens§ 46 A gir under visse forutsetninger rett til redusert arbeidstid Nesten uten unntak nyttes denne retten av kvinner som føler behov for mer tid til åta seg av små barn Arbeidsgiv~r har imidlertid ikke noen ubetinget plikt til åta arbeidstakeren inn i full stilling igjen Kvinner som søker redusert arbeidstid , risikerer derfor å miste retten til å gå tilbake til full jobb når behovet for samvær med barna blir mindre.

Arbeidstilsynet mener§ 46 A bør endres , slik at retten til redusert arbeidstid tidsfastsettes , f eks 1 eller 2 år av gangen med mulighet til forlengelse , og slik at arbeidsgiver får plikt til åta arbeidstakeren inn i full jobb igjen ved periodens utløp

Kvinner I vernetjensten Slik arbeidsmiljøloven og forskriftene

om vernetjensten er utformet , er det stort sett fagforeningene som avgjør hvem som skal utpekes til verneombud og sitte i arbeidsmiljøutvalg Disse foreningene domineres som regel av menn , noe som medvirker til at det stort sett er menn som utpekes til disse vervene

Arbeidstilsynet foreslår at forskriftene endres slik at kvinner blir sikret representasjon i vernetjensten på arbeidplasser med kvinnelige arbeidstakere

Belastningslidelse en yrkessykdom

Videre pekes det på at belastningslidelser som er utbredt blant kvinnelige arbeidstakere , ikke defineres som yrkesskade etter folketrygdeloven

Dette fører til manglende tilmelding av slike sykdommer , noe som igjen influerer på Arbeidstilsynets muligheter for å følge opp forekomsten av slik yrkessykdom

Lovendringer må til, slik at leger også får plikt til å melde yrkesbetingede belastningslidelser , sier Arbeidstilsynet.

Lønn/stønad til gravide I helsefarlig arbeid

Noen forskrifter begrenser adgangen til å sette gravide kvinner til visse typer arbeid som kan innebære helsefare Problemet er at det ikke finnes stønadsordninger for de kvinnene som må slutte i arbeidet av denne grunn, dersom arbeidsgiver ikke kan omplassere disse arbeidstakerne

Arbeidstilsynet foreslår derfor som et likestill i ngstiltak at det lovfestes rett til stønad eller lønn for kvinner som ikke kan fortsette i slikt arbeid mens de er gravide

Arbeidsplasser for begge kjønn

I arbeidsmiljølovens§ 8 blir det slått fast at arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidstakere av begge kjønn kan sysselsettes Bestemmelsen er mest aktuell i fo rb indelse med krav om garderober og sanitærrom , men den praktiseres ikke i eksisterende virksomheter hvor det i kke er ansatt kvinner Dette kan føre til at arbeidsgivere ikke ansette kvinner dersom de ikke har de nødvendige garderober og san itærrom

I brevet til departementet sier Arbeidstilsynet at det bør vurderes om den praksis som følges i dag , sikrer at kvinner ikke awises som arbeidssøkere

$ $ c4o c4o $

SUKATSKÅRET

APPELSIN/ SITRONSKALL (Gjennomsyltet)

Tilbud fra

Bokstad Industrifelt Postboks 181930 Aurskog Telefon (02) 75 22 33

Plast brødposer 220 x 450/40 med b øyler 25 my.

Esker å 3200 stk.

Kjøp av 8 esker _____

Kjøp av 16 esker

Polypropylen i ruller 30 my.

Bredder som er lagervare:

Kr . 80 ,- pr. 1000

Kr. 70 , - pr . 1000

Kr. 24 , - pr. kg

290 - 350 - 380 - 440 - 480 - 500 - 600 m.m.

Vi skreddersyr emballasje fra ide til ferdig produkt.

Ring (02) 75 22 33 etter 25/3 (06) 86 22 33.

Fo rts fra side 14

Sous - sjef Finn Hansen Lillehamme r Hotell :

- Som danskfødt må jeg vel kansk j e si at jeg av og til savner mulighete n til for eksempel rykende ferskt br ød på søndager. Det ville vel blitt re volusjon i Danmark hvis danskene sk ulle bli fratatt den muligheten Her ve d hotellet får vi brød som er laget fre dag og dette skal vi altså bruke lør dag , søndag og av og t i l mandag m o rgen Det vi g jør er å finne t i lfredsstill ende metoder t i l å lagre brødet i de nne perioden På bordet prøver vi m e st mulig å holde det under lokk. No e som kan være vanskelig hvis gj estene eller servitørene ikke passer på å legge lokket på til enhver tid. Hotellet baker ikke selv, men hvis vi e ngang iblant har kapasitet så baker vi rundstykker.

- Varmes rundstykkene opp?

- Rundstykker som kommer fra b a keren kan ikke varmes opp Da blir d e t bare støv av dem. Det eneste må d a være å benytte halvstekte sådanne Men vi satser på at rundstykkene sk al være ferske. Hos oss kan man ve l generelt si at brødvarer ikke ligger le n gere i frysereri enn 2 - 3 dager Lo ffen skal helst ikke fryses , men op pbevares kjøl ig.

D i rektør Jan Rivelsrud , leder av Ri c a- kjeden.

- Det er interessant at dette sp ørsmålet kommer opp nå . - Vi har ne mlig satt igang en kampanje for å be dre frokosten ved våre hoteller Fra 1. februar lanserer vi nemlig vår nye «Ri ca -frokost ». Årsaken er blant anne t at jeg selv mener frokosten er dagens viktigste måltid I det henseen de er brød viktig og vi varierer med m e llom tre og fem sorter brød på bo rdet , i tillegg til lyse og grove , varme rundstykker

- I helgene blir det vel fortsatt op ptint brød?

- Med «Rica-frokosten » forsøker vi p å alle våre steder så langt det lar se g gjøre å få levering fra baker ved 7 - 8 tiden om morgenen I helgene rnå vi dessverre belage oss på opptin t brød Dette gjelder imidlertid ikke loff som helst ikke skal tines opp Den lag res heller kjølig Når det gjelder o p pt i ntbrød så vil j eg bemerke at jeg for mitt vedkommende synes opptint brø d ofte er vel så bra som ferskt brø d

Hovmester Toril Hessebik , Wassilioff Hotel , Stavern :

- Hos oss får vi stadig nytt brød og vi tar heller ikke inn store mengder hve r gang Vi er kanskje et av unnta -

kene siden v1 tar levert ferskt brød på lørdager Vi passer på å ikke skjære opp for store mengder brød om gangen når det gjelder frokost - og lunchserveringene

For min del synes jeg i kke oppt i nt brød virker tørt på noen måte

Direktør Geir Solheim ved Rica Havna Hotell på Tjøme kommenterer det slik :

- Brødkulturen i Norge er nok dårligere enn andre steder i Europa Det er jo litt merkel ig at bakerne i likhet med for eksempel politi - og sykehuspersonell ikke jobber i helgene Hvis vi fortsatt skal være et turistland , tror jeg dette er noe som vil tvinge seg fram

- Hva sier så bakerne til dette?

Bakermester Victor H Holte , Sandefjord :

- Arbeidsvernloven forbyr bakerne å jobbe i helgene Bransjen er for liten og det er hovedorganisasjonene som bestemmer I dag klarer vi å produsere ferdig brødvarer. på fredager

slik at vi bare har å steke på lørdagene . Vidar Soleng , Ormelet Bakeri , Tjøme:

- Hotellet som vi leverer til får ferskt brød hver morgen klokken 7 00 Bestemmelser og kapasitet gjør im idlertid sitt t i l at vi vanskelig kan levere i helgene

Lignende uttalelser får vi fra en rekke andre bakere og hva kan vi da gi som en konklusjon?

Et er sikkert og det er at det hovedsakelig serveres tørrere brød på norske hoteller i helgene

Er dette et problem som kan løses i fremtiden? Et press på organisasjonene kan kanskje være på s i n plass En dag dukker det kanskje opp hjelpemidler som sikrer alle hotellgjester rykende ferskt brød , det være seg hverdag eller søndag. Så får heller debatten gå sin gang inntil videre Nytenkn i ng og DIN innsats kan kanskje få en fortgang i prosessen.

Akerselven tunnelovn 13 meter med elektro Dahlen raskebane og Norkronens avsetter selges meget rimelig

Sagene Aksjebakeri

Henv Johansen

Tlf (02) 18 23 39

Privat (02) 14 98 24

Gutt 22 år søker jobb i bakeri

Jeg har arbeidet i bakeri i 2 år og 10 mnd. Ønsker praksisplass for avlegging av svenneprøve

Helst Sør Trøndelag eller Møre og Romsdal

Kontakt : Tore Thomassen

Telefon : (077) 65 276

Maskiner og utstyr

Kake- og brøddisker og bakerimaskiner til salgs tlf 034 63 057

Gandlnl Norge A/S

Torvet 7

3200 SANDEFJORD

TILSALGS

Tralleovner enkle , 2 stk ., Dahlen , selges pent brukt.

Henvendelse : Jessheim Hjemmebakeri A/S

Tlf (06) 90 96 45

Ønskes kjøpt

Liten skjæremaskin for boller (type : Nordbø) ønskes

kjøpt uansett stand

Kontakt Harald Fadum tlf (02) 28 82 95 eller (02) 69 30 40•

i full drift ved E-6 sentralt i Gudbrandsdalen , f t. bakeri med utsalg og kafe, alt i god stand og egen nyere privatbolig , selges

Eiendomsmegler Langli , 2600 Lillehammer Tlf 062/50 238

KONSULITTJENESTER

TIL BAKERIER

Vi vurderer tekniske løsninger, investeringer, markedsføring og drift.

Mangeårig erfaring fra drift og ledelse av bakeri.

PRODUKTIVITETSKONSULT A/S

Bekkevollveien 11 B, 1087 Oslo 10 Tlf (02) 16 49 35

SG.-Ols

Kvaefri skille- og glldeolje for deigdelere og brødskjæremaskiner

SG - oljen er en høyverdig planteolje fremstillet for smøring og glideeffekt. Dette er et rent ernæringsmiddel, og kan anvendes med største trygghet

Den er fu ll stendig lu kt- og smaksnøytral.

Le veringsembalas j e : 10 liters kanne r 200 liters fat.

SÆSlALFIRfvV\ FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.lRIBERt

Da mfare t 43 , 068 2 Oslo 6 Tlf (02) 27 83 74

KEMPER INDUSTRIUTLANGER

Vals epar :

Kap asitet:

En «tungvekter» for de(i)g

• som er kresen på oppslaget

• som ø nsker at maskinen ikke stopper selv om det kommer noen dobbeltemner

• som vil slippe å eksper imentere med begrensningsstykker og et uttal I av innst illinger

Passer dette for deg kan vi , i li khet med NCI/STI anbefale KEMPER «Selecta-K ».

Det samme gj ø r bakeren på Heistad , etter f ø rst å ha pr øvd seg på de fleste andre utlangere

4

V ek tområde : 4000 stk/time 100 - 2000 gram

Egn et for br ø dlengder: 100-450mm

Modell "Selecta-K "

kaldmrt vanifekæm medsmakSQ1ll~