Norges ;!~Rt OfvJA. TJc
Sofgt e Si lo anie 99 1
Med lang erfaring og høy kompetanse innen teknisk utstyr til bakeri og annen matindustri, kan vi veilede og hjelpe deg som kunde slik at du tar kloke valg.
Om du er på jakt etter en enkeltmaskin eller hjelp til komplekse tekniske løsninger har vi den kompetansen du trenger
Vi er spesielt opptatt av å gi deg som kunde merverdi ved investeringer i tekniske løsninger. Med god prosjektering og effektiv gjennomføring skaper vi sammen bedre resultater.
Kontakt oss på 22 08 70 70 eller post@foodtech .no
li 22 08 70 70
ID foodtech.no
Foodtech Baker i og Industri @foo dtechnorge I #foodtechnorge
Anders Tyvand (KrF) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, tror yrkesutdanningene i større grad mti tilpasses behovene i bransjen.
De største bakeriene innrømmer at de ikke er flinke til ti ta inn lærlinger og sier det er rom for flere og at de skal bli flinkere fremover.
Akademiske og merkantile utdanninger ftir sti mye fokus i samfunnet med resultat at for fti ungdommer velger tradisjonelle htindverksfag.
Rapid Check, en ny og rask sensorisk metode skal hjelpe smti og store matprodusenter ti finne ut hvilke produkter som bør komme i salg.
Imin tid i denne bransjen har det alltid vært slik at bedrifter har sagt at de ikke tar inn lærlinger fordi lærlingene er for dårlig kvalifiserte og skolene har samtidig klaget over at bedriftene ikke tar inn lærl ing er. Det er ytterpunktene og så finnes det heldigv is mange gode unntak. Men sannheten i det store bildet li gger kanskje et sted midt mellom. Det betyr at både bransjen må bli flinkere til å ta inn lærlinger og at skolene må bli bedre på å kvalifisere elevene til å bli gode og attraktive lærlinger. Og i begge leire er det enkeltpersoners engasjement som er forskjellen på suksess og fiasko.
Se på Mette Klever og den store innsatsen hun og hennes team legger ned på Sørumsand videregående skole. Og se på Bernt Lie-Nielsen i Bergen som hvert år tar inn flere lærlinger, selv om han ikke har mål om å ansette dem, men ønsker åta et ansvar for å lære dem faget. Hvis alle aktører, både i skoleleddet og i bedriftene , hadde hatt et slikt brennende engasjement hadde vi ikke stått i en situasjon der norske myndigheter vurderer å gjøre store grep i
utdanningen til våre fag. Det er et faresignal bransjen og aktørene skal ta på største alvor. Nå er det ikke så lenge før det skal konklude res i saken og BKLF og andre aktører har en viktig jobb i finne gode løsninger for baker- og konditorfaget.
Det blåser en lærlingtrend i håndverksfagene. I offentlige anbud i bygg og anlegg kommer det nå krav til at bedriftene som tildeles kontrakter, har lærlinger Vi ser nok kanskje ikke det samme i vår bransje, men fokuset på samfunnsansvaret med å ta inn lærlinger vil øke fr emover. Og så må det tas grep som sikre r at skolene leverer elever av en jevnere kvalitet. Det handler også om å skape synlighet og være et attrak tiv t fag for ungdommen. Det dreier seg om bransjens omdømme.
Det er som noen har sagt før: Alt henger sammen med alt. Og hver og en av oss har ansvar for å bidra ti l dette fellesskapet.
PRISER 2016
BKLF MEDLEMMER
BEDRIFTSKUNDER
BEDRIFTSKUNDER UTLAND
BEDRIFTSKUNDER
BEDRIFT SK UNDER UTLAND
PRIVATE
PRIVATE UTLAND
HONNØR /S TUDENT
PRØVEABONNEMENT
FOR BESTILLING
Telefon: 414 54 520 I bk@vestvind.no
l årsabonnemen t
l årsabon nement
l årsabonnemen t
l ekst ra årsabonnement
l ekstra årsabonnement
l årsabonnement
1. årsabonnement
l årsabonnement
Prøvea bonne ment 3 utgaver
ARTEZEN
Fo rdeler:
» Oljefri
» Vektområde: 100-2800 gr
» Kapasitet: opp til 3100 biter pr. time
» 3 års garanti
» Lite rengjøring og vedlikehold
» Gunstig pris
SKREVET AV
H ann e M ari a Wesreren
SVERIGE OG DANMARK TIL VM
Det danske og det svenske konditorlandslaget kom på henho ldsvis 2. og 3. plass i EM for konditorlandslag, som ble arrangert i Geneve 24. januar i år. Med det kvalifiserte begge lagene seg til VM i Lyon i neste år.
Begge lagene var også med på forrige VM, Coupe de Monde de la Patisserie i Lyon i 2015. Da kom Danmark på 5 . plass og Sverige på 7. plass.
CRONUTEN KOMMER TIL EUROPA
Cronutens far, Dominique Anse!, annonserer p å lnstagram at han åpner sitt tredje bakeri i London
i sommer. Hovedkonditoriet hans ligger i New York, og i fjor sommer åpnet han en avdeling i Tokyo. Cronut er en hybrid mellom croissant og donut, og bakverket ble en umiddelbar s uksess etter lanseringen i mai 2013.
ENDA ET ROTFRUKTBRØD FRA FAZER
Suksessen til Fazers rotfruktbrød fortsetter med en ny lansering , skriver selskapet i en pressemelding.
- Det er utrolig kule å kunne presentere enda et rotfruktbrød, og se dette segmentet vokse ytterligere. De gode salgstallene så langt er et tydelig tegn p å at mange har lengtet etter mer variasjon i brødhyllene , sier senior merke- og kategorisjef i Fazer Sverige, Camilla Fjallberg.
Gulrøtter, bønner og pastinakk utgjør en tredjedel av innholdet i det nye brødet , Fazer Rotfrukt Lantbrod.
D-VITAMIN TIL BRØDET
Møllerens h a r lansert naturlig D-vitamin til brød og bakervarer under konseptet «Mø llerens Vitalfor en bedre hverdag. »
- Endelig kan man sikre sitt daglige behov for D-vitamin gjennom brødmaten. For bakerisektoren er dette en unik mulighet til å gi produktene merverdi , sier kategori- og utviklingssjef i Møllerens , Henriette Thomsen
I første omgang er det lansert to Mølleren s Vitalprodukter Det ene er et D-v itaminkonsentrat, som er en premiks bestående av naturlig D-vitamingjær- og mel. Det andre er en melbase med høyt innhold av D-vitamin
BRODOGKORN.NO I NY DRAKT
Opplysningskontoret for brød og korn har pusset opp b å de design og innhold på nettsiden sin, brodogkorn no. Målet med oppussingen var å gjøre sidene enda enklere å bruke og enda mer inspirerende På de n ye sidene er det også åpnet opp for dialog, i form av et kommentarfelt som kan benytt es for spørsmål, tips , ris og ros
YRKESFAG OPP I OSLO
Flere ungdommer i Oslo velger n å yrkesfag, og stadig flere får lære plass. I fjor var Oslo det fylket som formidlet flest unge sø kere til læreplass, i forhold til antall søkere, melder NHO. 80 prosent av søkerne fikk læreplass i Oslo i fjor På landsb as is var det kun 68 prosent av søkerne som fikk læreplass i 2015.
FULLE HVETELAGRE OG GODE UTSIKTER
Verde n s samlede produksjon av hvete ser ut til å bli rekordhøy for tre dje år på rad, skriver Landbruksdirektoratet på sin nettside. Ifølge USDA vil produksjonen passere 735 millioner tonn i 2015-2 016. I tillegg ligger værforholdene så langt til rette for at 2016-avlingene blir gode. Store hvetelagre og konkurranse blant eksportø rene har ført til fallende hvetepriser de siste månedene.
LAGER ØLAV GAMMELT BRØD
Britiske husholdninger kaster over 24 millioner brødskiver i året. Det ønsket de ansatte ved bryggeriet Hackney i London å gjøre noe med, skriver independent.co.uk. Nå har bryggeriet utviklet en metode for å omgjøre gammelt brød til øl. Det nye ølet har fått navnet Toast Ale, og selges via nettet for tre britiske pund per flaske. Inntektene fra det spesielle ølet går uavkortet til den veldedige organisasjonen Feedback, som jobber for å redusere matsvinn.
BAKER HANSEN SCHULTZGATE ÅPNET
Baker Hansen har åpnet en ny butikk på Majors tuen - i Schultzgate «Her er det romslig med plass, deilig mat og hyggelig atmosfære Du finner alt fra favorittbrødet til sunne smoothies , salater, limonader og deilige kaker », heter det på bakerie ts nettside, bakerhansen.no.
KVALITET VIKTIGERE ENN OPPRINNELSE
Norske forbrukere er mer opptatt av matens kvalitet enn at den er norsk, viser ny forskning fra Nofima. Det er egenskapene til produktene forbrukeren er opptatt av, og ikke om produktene er produsert i Norge.
Norske matprodusenter kan dermed ikke forvente noen stor økning i salget ved å fokusere mer på at produktene deres er norske, mener forskerne. Det vil heller lønne seg å fokusere p å hvilke unike egenskaper maten har fordi den er produsert her.
Nå fylles burikkehyllene med en rekke nye produkter fra Orkla. Lanseringsvinduet kjennetegnes av mange aktiviteter og innovasjoner på flere av Orklas sterkeste merkevarer. Forbrukerne kan blant annet vente seg en ny type Grandiosa, Nidar Melkesjokolade, pizzaingredienser fra Pizzabakeriet og flere grove bakemikser fra Toro.
- Med Toro grove bakemikser går vi inn i et nytt område med den samme suksessformelen vi har hatt på baking , sier Arve Heitne, Senior Vice President Marketing & Innovation i en pressemelding fra Orkla
OPRAH MED VERDIFULL BRØD REKLAME
Den amerikanske mediedronningen Oprah Winfrey skapte internasjonal mediestorm da hun 26. januar tvitret: «Spise brød . Gå ned i vekt. Hva???? ». I en video tilknyttet twittermeldingen , forteller Winfrey at hun har gått ned rundt tolv kilo i vekt sam tidig som hun har spist brød hver dag. Winfrey eier majoriteten av aksjene i slankeselskapet Weight Watchers, og aksjeposten hennes økte tolv millioner dollar i verdi som følge av den ene twittermeldingen, skriver eonline.com.
Se videoen her: www.goo.gl/Vctmqk
BEDRE IMMUNFORSVAR MED FULLKORN
Nå har vi fått enda et argument for å spise grovbrød og andre typer fullkorn, skriver forskning.no Fullkorn inneholder nemlig ikke bar e vitaminer og fiber, men også en rekke stoffer som kalles benzoxazinoider (eller BX) , som ifølge en ny studie ser ut til å være n yttige for immunforsvare t. Spiser man mye grovbrød, kan det altså bidra til at man blir mindre syk.
Utdanningsmyndighetene gjennomfører nå en svært viktig vurdering og dimensjonering av det offentlige tilbudet innen yrkesutdanningen i videregående skole. Organiseringstilbudet for våre to håndverksfag står på spill.
En kamp om å bevare fagene
Statistikk leses og tolkes. Selv om baker- og konditorutdannelsen er en av de mest populære yrkesfagutdanningene, har utdanningstilbudet også noen utfordringer. Litt av problemstillingen er at det har oppstått en ubalanse mellom de elevene som ønsker lærlingeplass i disse fagene, og de som faktisk får tilbud om lærlingeplass i bedriftene. Disse ender ofte opp med å gå videre på kokkeutdanning.
Sammenslåing eller nedleggelse av utdanningstilbud
Dette kan offentlige myndigheter tolke som om fagutdannelsen ikke er tilstrekkelig verdsatt i arbeidsmarkedet. I neste omgang kan det medføre endring i utdanningsstruktur som dermed vil gå utover yrkesutdanningen. Helt konkret har noen tatt til orde for å vurdere muligheten til å slå sammen utdanningstilbudet for kokker og konditorer i Vg2 Matfag.
Ufaglærte og utenlandsk arbeidskraft påvirker
Sammenlignet med resten av matindustrien viser rall fra NIBIO at vår bransje har en forholdsvis høy andel ufaglærte sysselsatte med liten formell
utdannelse. Mange bedrifter synes å vurdere personlig interesse og motivasjon som viktigere enn om vedkommende har et fagbrev å vise til. En høy andel utenlandske ansatte er også med på å gjøre rekrutteringen til baker- og konditorfag vanskeligere. For å snu denne urviklingen må bransjen se mulighetene, ikke begrensningene. Å ha en lærling innebærer selvfølgelig et kortsiktig utdanningsansvar, men det sikrer også bedriften og bransjen får en langsiktig fremtidig fagkompetanse. Kanskje bør bedriftene bli enda flinkere til å bruke dette i markedsføringen og la det bli et kvalitetsstempel.
Løsningen er blant annet et tettere samarbeid mellom skolene og bedriftene
Enkelte bedrifter har vegret seg litt for å ta inn elever som kommer rett fra skolebenken Årsaken er ofte mangel på spesialisering og grunnkunnskap. Ved å la skolene inngå et tettere samarbeid med baker- og konditorbedrifter mener jeg elever som velger våre fag vil få et mer realistisk syn på hva det innebærer å stå i jobb. All erfaring viser at utplassering i bedrift er med på å realitetso rientere elevene , og gir dem viktig trening til det fremtidige arbeidslivet. Det vil også være med på å løfte skoleelevenes
Gunnar Bakke, Daglig leder i BKLF
ferdighets- og kunnskapsnivå når de begynner som lærlinger.
BKLF som nasjonalt opplæringskontor BKLF jobber mot å bli et nasjonalt opplæringskontor og vil på denne måten i større grad kunne bli et viktig bindeledd mellom skole og bedriften og dermed støtte medlemsbedrifter i arbeide med oppfølging av lærlinger. Vi ønsker å samle viktig faglig kompetanse og samhandle med medlemmer i svennenemdene, skolene, og bedriftene for dermed å styrke alle ledd i fagutdanningen for baker og konditor. Samtidig skal vi sørge for god oppfølging, tilrettelegge for gode løsninger og enkle administrative verktøy, både for lærlinger og for bedrifter.
Ta inn lærlinger!
Jeg vil derfor sende en sterk oppfordring til samtlige bedrifter i baker- og konditorbransjen: Ta inn flere lærlinger! Vær med på åta ansvar for at de som ønsker å utdanne seg innen vårt yrke, og gi disse en mulighet ril å inngå lærlingekonrrakter. La oss ta et felles krafttak for faget og håndverket slik at utdanningsløpet for bakere og konditorer ikke blir ytterligere forringet eller utarmet.
Utdanningsmyndighetene har startet en utredning om hvordan yrkesfaglig utdanning skal struktureres for å sikre arbeidskraft i fremt i den
Tekst: Jon-Are B e rg-Jacobs e n
0m 10 år er det krise i mange bransjer i Norge. Prognoser forteller at mangelen på fagarbeidere vil ligge på om lag 90 000 personer.
Den såkalte tilbudsstrukturen, eller hvordan videregående løp innen yrkesfag skal gjennomføres, er under utreding av to forskjellige grupperinger av råd og utvalg, på opprag fra utdanningsdepartementet.
Oppdragets bakgrunn er at myndighetene mener at det er ytterst viktig at fag- og svennebrev er godt tilpasset virksomheters behov, nå og i fremtiden.
Baker- og konditorutdanningen kan være i trøbbel
Baker- og konditorfaget er et av fagene som kan lide under en eventuell omstrukturering . Det er et faktum at veldig få av de som går ut av et toårig skole løp innen baker- og ko nd itorfag, klarer å skaffe seg lærl in gplass. Det blir spekulert i om konditorfaget skal slås sammen med kokkefaget på Vg2, da man tror at konditorer kan lettere skaffe seg lærlingplass i restaurantbransjen Siden få elever får lærlingplass, så må man tilpasse utdanningen etter bransjens behov, og behovet kan se lavere ut enn antall uteksaminerte elever.
Bakerfaget vil forvitre - Hvis konditor slås sammen med kokk, er det
ingen tvi l om at bakeryrket er i fare for å dø ut. Det er såpass få fagbrev i bakeryrket hvert år og hvis konditorfaget fases over i en annen retning, vil bakeren stå ribbet igjen, sier G unn ar Bakke, daglig leder i BKLF.
Lederen i bransjeorganisasjonen tror en splitt av baker og konditor vil bety at begge faggrupper kommer til å forsvinne etter en stund
-Alle ledd må ta seg kraftig sammen for å bevare et tradisjonsrikt yrke. Bransjen selv må se seg i speilet og spørre om de tar inn nok lærlinger. Det er uhyre viktig at ungdommer som tar en utdannelse får en fot innenfor i bransjen, sier Bakke.
- Det vi som organisasjon ønsker er at bakerog konditorfaget spesialiseres på et tidligere tidspunkt. Vi ønsker oss mindre generell teori på Vgl. Vil man bli baker eller konditor, så legg til rette for det tidligere enn i dag. Da vil disse ungdommene stå bedre rustet til møtet med arbeids li vet. Bransjen kommer til å ha bruk for disse fagfo lkene i framtiden, sier Bakke.
Utdanningsdirektoratet f'ar råd
Espen Lynghaug, r ådgiver i NHO Mat og Drikke , leder en arbeidsgruppe i faglig råd for restaurant og matfag som skal utrede behovet for en justering av tilbudsstrukturen i matfagene på oppdrag fra utdanningsdirektoratet.
Oppdraget har i første omgang vært å se p å om det er behov for å endre baker- og
- Husk at Norge er et konkurransesamfunn og fagarbeidere er et konkurransefortrinn, sier Nina Sundqvist. Foto: Caroline Roka/Matmerk
k onditorfaget eller om det er behov for disse fagene ove rhodet. Lynghaug og gruppen h ans me n e r at det ikke er slunkompetansen ril fagar b eiderne det er noe gale med, men at utfordri n gen ligger i skolen, og særlig på andre skoleår, Vg2
_ Vi cro r nok at en splin av V g2 Matfag er til det bes te, altså at bakere og konditorer får sp esialisere seg på et tidligere tidspunkt enn i d ag. Derte er i praksis å tilbakeføre utdanningen ti l slik den fungerte før kunnskapsløftet i 2006. Flere mo d ell e r er diskutert Det finnes dem som i denne pros essen mener at konditoren på mange m åter er næ rmere kokkefaget, og at konditoren d erfor bø r overføres ril kokkeutdannelsen ener Vgl, me n flertallet i arbeidsgruppen tror ikke d et er riktig vei å gå, sier Lynghaug.
- Mål et e r fremtidige utdanninger som er h ensikts messig for bransjen, og det tror vi dene forslage t e r. Vi tror også politisk ledelse er villig t il å gjø re disse endringene
Siden såfå, for Lærlingplass, hvor Ligger svikten? - Svikte n ligger i alle ledd, mange elever har for dårlig k unnskap om faget, har lave karakterer og
er ikke motiverte nok , men mange bedrifter er for dårlige ril åta inn lærlinger, og gir ikke flinke ungdommer en sjanse. En del skoler makter heller ikke å gi elevene den kunnskapen de trenger for å få læreplass i en bedrift.
- Vi tror det vil hjelpe mye hvis elevene får en bedre faglig fordyping tidligere. Husk at dene er elever som bevisst har valgt en utdanning og et yrke , og hvis de lærer enda mer i skolen vil de være bedre rustet ute i bedrifter, sier Lynghaug.
- Når det er sage, må bedriftene ca sin del av ansvaret her. De er ikke flinke nok ril å ta inn lærlinger, og de bør ta inn de ungdommene som er kvalifiserte, sier han.
Ser på det større bildet
- Det er et gjennomgående problem i mange av yrkesfagene at et høyt antall elever ikke får lærlingplass. Bransjene har et stort samfunnsansvar for å sikte fagfolk til sine respektive bransjer, og jeg tror nok mange tenker kortsiktig sparing ved å ca inn ufaglært arbeidskraft, sier Nina Sundqvist, som leder yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæring. Utvalgets jobb er å se det
større bildet når det gjelder organiseringen av yrkesfagene i fremtiden.
- Husk at Norge er et konkurransesamfunn og fagarbeidere er et konkurransefortrinn, bransjene må være seg sin samfunnsansvar bevisst, ellers vil yrkene deres på sikt forsvinne.
- Nå er det eid for å skifre fokus og jobbe for å øke yrkesfagenes status. Hvorfor skal det ikke være like stas med et svennebrev som en bachelor fra BI? Foreldre må fortelle barna sine at yrkesfag er en god vei å gå. Veien til et godt yrkesliv er ikke nødvendigvis teoretisk , men da må vi altså organisere utdanningene slik at folk kommer i arbeid ener utdannelse, sier hun.
Bransjen er i endring
Hele baker- og konditorbransjen er for tiden i endring. Polariseringen mellom håndverksbedriftene og industribakeriene vil bli mer synlig fremover.
Hvilken type kunnskap har disse JorskjeLlige bedriftene bruk for i fremtiden?
- Både håndverk- og industribakeriene trenger fagutdannede bakere og konditorer. Industrien trenger også prosessoperatører og teknikere. Håndverksbakeriene er i sror utvikling og her vil det også være et stort behov for folk med riktig utdannelse og høy fagkompetanse, sier Sundqvist.
Hvordan vil teknologien prege utviklingen i denne bransjen tror du?
- Det er ingen tvil om at robotisering i bakeriene kommer til å komme mye sterkere fremover Men dette vil ikke fjerne behovet for produktkunnskap. Noen må utvikle resepter, noen må vice hvordan ting skal gjøres selv om en robot passer ovnen. Så må jo noen kunne reparere roboten når den går i stykker. Kanskje skal det være sånn at vi skal utdanne industribakere og håndverksbakere i to separate utdannelser, spør Sundqvist
Hvor Langt har utvalget kommet i jobben?
- Vi har ikke levert noen innstilling ennå , men jeg tror ikke at baker- og konditorfagene vil forsvinne. Det kan se ut som utvalget så langt ønsker å gå for en tidligere spesialisering i yrkesfagene. Vi ser at mange elever mister motivasjonen tidlig i utdanningsløpet med for mye teori første og annet år på videregående. Hvis man har bestemt seg for å bli for eksempel baker, så tror vi at m a n skal få lov det på et tidligere tidspunkt, sier Sundqvist.
BKLF lager en samlet oversikt over kurstilbudet i bakerog konditorbransjen.
Tekst: Hanne Maria Westeren
Dette er en begynnelse. Nå h ar vi opprettet en are n a, og målet er å få inn alt av kurs- og kompetansetilbud h er etter hvert, sier daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.
Han snakker om den nye kurska lenderen som er opprettet på BKLFs nettside, bakerkond i tor. no , under fanen for u tdanning. Adressen er www.bakerkonditor.no/kalenderkategor i /kurs. Foreløpig er det kun de nye kursene som Bakerog konditorlandslaget skal ho lde i vår, som er registrert der. Men forh å pentligvis vil det bli en mer omfattende oversikt ganske snart.
Ette rs purt sjokoladekurs
- Vi har tatt kontakt med noen leverandører og tilbudt dem å presentere kursene sine hos oss , forteller Bakke , som oppfordrer alle kursho ldere om å melde inn aktue ll e kurs til BKLFs oversikt.
- Vi er også interessert i å vite om det er spesielle kurs som etterlyses, for det er ønskelig å
tilby kurs som medlemmene våre trenger, legger han til.
For eksempel har flere bedrifter i Haugesundområdet etterspurt et sjokoladekurs Derfor skal Vibeke Løseth fra konditorlands laget holde et kurs i nettopp sjokolade i Haugesund 1. mars i år.
Mulighet for perfeksjon e ring
- Jeg er glad for at Baker- og konditorlandslaget fremover vil dele sin kompetanse med resten av bransjen, sier Bakke.
Han håper at mange vil benytte m u ligheten ti l å øke og perfeksjonere sin kompetanse når det etter hvert vi l b l i lettere å få en samlet oversikt over kursti lbudet i bransjen.
Noen av kursene vi l det være mulig å melde seg på direkte fra bakerkonditor.no, mens andre v il ha linker til p åmelding andre steder.
Vibeke Løseth fra Baker- og konditorlands/aget skal holde et sjokoladekurs i Haugesund 1 mars. Kurset er allerede fulltegnet, ifølge BKLFs oversikt.
Bedrifte ne eier opplæringskontorene , og de hjelper elever i videregående opplæring å få lærlingplass. De skal også sikre kvaliteten i skolen og at fagplaner følges. Landsmøtet godkjente i 2015 at BKLF skal ta denne jobben selv.
Bedr iftene eier opplæringskontorene, og d e hjelper elever i videregående opplæring å fa lærlingp lass. De skal også sikre kvaliteten i skolen og a r fag planer følges. Landsmøtet godkjente i 2015 at BKLF skal ra denne jobben selv.
Vil fungere bedre
Hvorfor vil ordningen fungere bedre hvis BKLF tar over opplæringskontoret selv?
- Godkje nte læreb edrifter har ansvar for di sse kontorene, men de har ingen plikt til å ha dem , derfor er der mange steder hvor det ikke finnes noe kontor. Opplæringskontorene skal hjelpe mange eleve r fra m a nge forskjellige fagretninger. Vi ser ar for mange elever fra baker- og konditorl injen ikke får tett nok oppfø lging for å
sikres en lærlingpl ass.
- Dette er ikke nødvendigvi s opplæringskontorer si n feil, men BKLF tror at hvis vi kan ra denne jobbe n for baker- og konditoreleven e, vil d e ha større sjanse ril en plass i en av våre medlemsbedrifter.
E-opplæringsbok
H vordan vil BKLFgjøre denne jobben ?
- Vi ønsker å ra derre ansvaret for våre egne fremtidige fagarbeidere, BKLF er gode designer ril å ta dette ansvaret.
- Vi jobber med en e-opp læ ringsbok som gjør ar vi kan følge utviklingen ril lærlingene og ar læreplanen blir fulgt. Vi kan ogs å samarbeide om oppfølgingen m e d svennenemdene. Da m å
b edrifte ne legge ril rette for a r læ rlinge n e får riktig oppfølging fra deres side.
-BKLF kan renke oppfølging både reg ionale og n asjo nale. Vi kan fø lge opp nemdene med de beste fremgangsmetoder og utvikle god kompetans e p å modeller og strukturer p å baker- og konditorfaget. Da tror vi a r Bere elever vil få lærlingeplasser
Vil det bli en egenutviklete-opplæringsbok?
- V i vurderer derre akkurat n å. D er er muligheter for å kjøpe e n e-opplæringsbok som kan modifi se res ril å passe inn i fager våre. Spørsmålet e r i hvor scor grad vi m å modifis e re Finnes der en variant som er 80 prosent klar ril bruk , så vil vi nok kjøpe den, hvis ikke kommer vi ril å utvikle den selv, sier Gunnar Bakke.
Ida Cecilie Larsen, eier og daglig leder i Heggedal Bakeri, tror småbakerier vil stå sterke i fremtiden hvis de satser mer på nisjeprodukter.
Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
Det er vanskelig å gjøre det veldig godt hvis man er en liten aktør i dagens marked. Nå er det temmelig hardt press på dagligvaresiden, kjedene har sine egne bakerier, så vi som er små vil få det tøffere fremover, sier Ida Cecilie Larsen i Heggedal Bakeri.
Heggedal Bakeri i Asker er et lite, frittstående bakeri. Det ble etablert i 1932 av Karsten Larsen. I 1990 overtok sønnene til Karsten, og i dag eies bakeriet av Karstens barnebarn Ida Cecilie Larsen og hennes bror Eirik Larsen.
Ble rammet av Coop-oppkjøp
Som så mange andre bakerier, har omsetningen gått noe ned siste år i Heggedal Bakeri. Dette skyldes mindre salg ril dagligvare, en direkte konsekvens av Coops oppkjøp av lea.
- Det er mindre salg ril dagligvare nå om dagen, men vi tror på at lokale varer i større grad vil bli tatt inn i dagligvarebutikkene som nå har skiftet eier i vårt lokalområde. Både
butikken og folk som bor i området, sier at de ønsker lokale og kortreiste varer, sier Larsen.
Larsen sier at der å være små gjør det vanskeligere å selge varene sine gjennom dagligvaresystemet. Heggedal Bakeri har ikke noe eget bakeriutsalg, de har alltid solgt bakervarene sine til lokale butikker og et bakeri i Asker Sentrum.
- Vi er egentlig ikke selgere. Vi fokuserer på å lage gode produkter og håper at kundene vil ha det vi lager, sier Larsen.
Nisjeprodukter
- Nå er der ikke slik at siden vi står foran røffere tider, så gir vi opp. Vi tenker at vi bør satse mer på nisjeprodukter og vi er kjent for gode marsipankaker, så det kan være at vi skal satse mer på den delen av bakerivirksomheten.
Hvilket marked tenker dere å rette en slik nisjeproduksjon mot?
- Vi ser for oss ar der er bedriftsmarkedet vi kan spesialisere oss mor. Det er mange store
Nå er det temmelig hardt press på dagligvaresiden, kjedene har sine egne bakerier, så vi som er små vil få det tøffere fremover.
Ida Cecilie Larsen
Heggedal Bakeri
og små bedrifter i vårt område og vi tror mange av dem har behov for våre produkter. Så håper vi jo på at det skal øke omsetningen, spesielt på konditorsiden, sier Ida Cecilie.
Godkjent lærlingbedrift
Heggedal Bakeri er spesielt kjent for konditorvarene sine. Nå har de også blitt godkjent som lærlingbedrift og har ratt inn en konditorlærling.
- Vi tror det er viktig å følge opp de unge som ønsker inn i dette yrker og siden vi vil øke fokuset vårt på konditorsiden, var det naturlig
at vi tok inn en lærling. Bakeriet ønsker å ca inn læ rlinger i eiden fremover også.
- Vi vil ca inn lærlinger framover også, men v i v il ha de som er genuint interesserte. Vi har hatt ungdom på diverse utplassering tidligere og mang e av de har ikke hatt interesse for yrket. Det h o ld e r ikke . For å bli konditor må man ville det ster ke selv, sier Larsen.
N ye kjøretøy
Hvordan ligger dere an på maskinparken og kjøre t øy ?
- V i har heldigvis ale vi trenger på maskinsiden, og v i e r nøye med vedlikeholdet, så det er ingen store investeringer i nær fremtid. I 2015 kjøpte vi tre nye biler, en av dem elektrisk, så vi er der vi skal væ re på utstyrssiden.
Hvo rdan ser 2016 ut for H eggedal Bakeri?
- J eg tror vi skal klare oss bra , til tross for utfo rdringer i bransjen og direkte for vår bedrift. Vi h a r alltid drevet med overskudd , selv om det te ikke er til å bli rik av. Vi er nøkterne og
leier ikke inn folk til å jobbe i helgene, det gjør vi selv, ellers ville overskuddet våre raskt bli spist opp. Så lenge vi opprettholder driften som i dag, kommer 2016 til å gå ok og med overskudd, selv om vi sannsynligvis foresetter en liten omsetningsnedgang.
- Vi har også renke tanken på å starte utsalg for å ha mer kontroll på produktene våre og kanskje spisse merkevaren vår. Det skal bygges et nytt senter her i Heggedal og det er klart at det kunne være fristende å eksperimentere mer på produktsiden og kanskje fa mer betalt for bakervarene våre fra et eget utsalg. Og ikke minst å eksponere konditorvarene våre enda mer til folk i våre eget nærområde . - Samtidig vil vi da fa flere ansatte og mer ansvar og vi er usikre på den delen av det. Men, vi far se , sier Larsen.
Neste generasjon
Hva med neste generasjon?
- Tja, jeg har tre døtre, men ingen av dem er interessere i å overta De jobber her i bakeriet på deltid alle sammen , men de har ikke uttrykt
noe ønske om å bli bakerieiere. Når det er sage var det ikke det jeg hadde tenkt heller, men så dukket muligheten opp og da tok jeg den. Litt sånn på sparket. Jeg har ingen fagutdannelse, men jeg har lære hvordan ting skal gjøres, så jeg er altmuligkvinne på huset. Jeg er daglig leder og tar ale av kontor, men jeg kjører gjerne brødbilen eller er i bakeriet når det er behov for det, sier Ida Cecilie Larsen
~ ØKKEL TALL HEGGEDAL BAKERI A 0
Regnsl<åpstaJI 2014
Driftsinntekter 9670
Driftsresuttat 950
Sumegenkapital 693
Egenkapitalandel 22 ,6%
Antall ansatte 2014: 14 fordelt på 6 år&'V8fk
Styreleder: Eirik Julius Larsen ~rste aksjonær: Ida Cecilie Larsen
Tall i tusen k roner
Alle baker- og konditorelevene ved Sørumsand videregående skole får relevant læreplass i bedrift etter to års utdanning.
Te kst : Hann e Mari a Wes teren Foto : Jon-Are Berg-Jacobsen
Ja, vi garanterer alle våre elever læreplass, bekrefter lærer i matfag ved Sørumsand videregående skole i Akershus, Mette Klever.
Hun presiserer at garantien gjelder alle elever som selv har lyst på læreplass.
- Noen finner ut at de heller vil gå påbygging. Men de aller, aller fleste som ønsker å bli bakereller konditorlærling, får relevant læreplass. I løpet av de 19 årene jeg har jobbet her, har jeg kun hatt en til tre elever som ikke fikk læreplass fordi de ikke forsto, eller ikke egnet seg til, faget.
- Hva er grunnen til at så godt som alle elevene deres Jar læreplass?
- Det er flere grunner. Vi gjør mange ulike ting for å få det til, og det har vi gjort i mange år For det første samarbeider vi tett med baker- og
konditorbedrifter i Oslo og Akershus . Tidligere hadde vi også såkalte partnerskapavtaler med noen av bedriftene. Det har vi ikke akkurat nå, men på den måten knyttet vi til oss gode bedrifter som for eksempel var her på middag eller for å holde kurs, forteller Klever.
Det at hun selv har fagutdanning innen bakerog konditorfag, tror hun er en annen avgjørende fakcor.
- Jeg tror det betyr veldig mye. Ved de andre skolene i Akershus har elever med fordypning i baker- og kondicorfag ofte en lærer som er utdannet kokk. Der er det også færre bakerog konditorelever som kommer ut i lære, sier Klever.
Hun trekker frem sko lens satsing på nettopp baker- og konditorfag som en tredje grunn til lærlingsuksessen.
- Sørumsand videregående skole har satset mye på baker- og konditorfag. Vi har et av landets fineste skolebakerier med utstyr for 3,5 millioner kroner. Det er råflott, og faktisk bedre enn hva mange bedrifter har.
Sørumsand videregående sko le satse r også mye på informasjon og markedsføring ur mot un gdomssko leelevene i fy lket.
- Det gjør at vi får mange gode og motiverte søkere, som vet hva baker- og konditoryrket innebærer. Dermed får vi også elever som bedriftene gjerne vil ha som lærlinger, forklarer Klever.
D<:t er fem videregående skoler som tilbyr restaurant- og matfag i Akershus, men mange elever velger en lengre reisevei enn nødvendig for å gå på netcopp Sørumsand.
- Vi har oversøking hvert år, og alle som kommer inn på restaurant- og matfag her, har oss på førstep lass, forteller Klever
Hun synes det er gøy at Sørumsand er en av fa skoler hvor det som regel er flere søkere til matfag enn til kokk- og servitørfag på Vg2.
- Og blant de som velger matfag, vi l de aller fleste her fordype seg i kondicorfaget. Bakerfaget er nest mest populært, og noen få velger
''Vi gjør absolutt mye mer enn vi må, for vi synes dette er fryktelig viktig.
Mette Klever
Lærer i matfag ved Sørum sand videregå ende skole
fordy pning i industriell matproduksjon. Disse eleve ne kan gå i lære hos bedrifter som Tine og Dip lom-Is, forteller Klever.
H un vet at lærere ved en del andre skoler mene r at bedriftene er mindre interessert i å ra inn læ rlinger nå enn før.
- Det har jeg hørt, men selv opplever jeg at be driftenes interesse og etterspørsel etter lærli nger har holdt seg jevn og god i alle de 19 årene jeg har jobbet. Derimot opplever jeg at elevmassen har endret seg veldig Dagens elever er n ok slitt «slackere » enn før. De er i mindre gra d vant ril å jobbe og stå p å
- Hv a kommer det a v, tror du ?
- V i har det veldig godt i Norge i dag Tidligere ha dde de fleste av elevene mine en jobb ved siden
av skolen, men der har de færreste i dag. De siste årene har jeg derfor brukt mer og mer tid på å lære elevene hva en arbeidsplass er, og få dem til å forstå at de må jobbe og stå på dersom de vil bli bakere og konditorer Jeg prøver å forklare at de har valgt et tøft produksjonsyrke, hvor man må møte på jobb hver dag - og ikke minst , stå og gå mye. Det er elevene nemlig heller ikke så vant til i dag . Mange blir kjørt både ril og fra skolen.
- Gjør dere ved Sørumsand videregående mer enn d et dere er pålagt å gjøre for å få elevene ut i lære?
- Ja, vi gjør absolutt mye mer enn vi må , for vi synes dette er fryktelig viktig . Målet er jo få elevene ut i jobb, og jeg kjenner ikke ril at noen våre baker- og konditorelever har endt opp som arbeidsledige, sier Klever.
En konditorelev fra Lørenskog videregående skole kom seg ut i lære i fjor.
Lørenskog videregående er en annen av de fem sko lene i Akershus som tilbyr matfag . På V g2 matfag pleier Lørenskog å ha rundt ti elever i klassen per år. De fleste av dem, rundt halvparten, ønsker å bli konditor.
For få læreplasser
- Der er en stund siden jeg har hatt elever som ville bli bakerlærling nå. For tiden er det mange som synes det er veldig gøy å lage kaker, men jeg opplever at det generelt er få læreplasser innen både baker- og konditorfag. Det er flere som ønsker læreplass innen disse bransjene som ikke får det , sier matfaglærer ved Lørenskog videregående skole, Anita Hoel.
Skolen har imidlertid ingen eksakt oversikt over antall elever som søker læreplass i baker- og konditorbedrifter og antall som får plass per år.
- Når elevene skal ut i lære, er de jo ferdige her, og da følger ikke jeg dem opp lenger. Men jeg vet at det var en av elevene våre som ble konditorlærling i fjor. Jeg pleier å si at «den som vil , får det til » Fordi det er så få plasser innen konditorfaget, må man virkel ig ville det og være genuint interessert, sier Hoel.
Nedgang i søkertallet
Avdelingsleder ved Lørenskog videregående skole, Lill Wangberg , forteller at sko len har opplevd en nedgang i søkertallet ril restaurant- og matfag de siste årene.
- Yrkesfag har dessverre hatt litt lavere status i en periode. Men det er behov for flere elever innen restaurant- og matfag, så vi prøver å rekruttere flest mulig. Som sko le har vi et ansvar for alle, og vi kan ikke bare velge å ta inn de flinkeste, slik som bedriftene kan.
FV Michelle Celine Selle med lærer Mette Klever og Cato Andre Haavi Knutsen lærer hvordan man baker sjokoladekake.Ledelsen i Bakehuset og Mesterbakeren mener selv at bedriftene per i dag tar inn for få lærlinger.
Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
Vi har ikke vært flinke nok til å ta inn lærlinger, men det ønsker vi å bli flinkere på fremover, sier Thormod Bjerke, som er daglig leder i Mesterbakeren AS , Norges nest største bakeri målt i omsetning og antall ansatte.
Bjerke forklarer at de i Mesterbakeren har prioritert opplæring av allerede ansatte medarbeidere den siste tiden.
- Vi har for eksempel gjort ganske mye for å tilby de som er ansatt hos oss åta fagbrev, men samtidig har vi glemt det med lærlinger litt. Vi har vært for lite bevisst på det, og det har blitt for dårlig prioritert i en periode, sier han.
Vil ta inn fem til syv
Enkelte år har ikke Mesterbakeren, med 460 årsverk og 750 ansatte ale i ale, tatt inn en eneste lærling.
- Jeg mener imidlertid at vi bør ta inn mellom fem og syv lærlinger hvert år, blant annet for å sikre en rimelig rekruttering Nå har vi mye utenlandsk arbeidskrafr, noe som innebærer at vi også bruker mye ressurser på språkopplæring. Slik sett er det jo enklere å ta inn norske lærlinger, sier Bjerke.
- Hvordan opplever du kvaliteten p å norske
Lærlinger?
- Vi har opplevd både det ene og det andre ,
men generelt synes jeg at kvaliteten er gjennomgående ganske god. Det er jo litt opp til oss også. Vi må ta dem godt i mot og gi dem god opplæring.Åta inn lærlinger kan være litt krevende, for du må ha ansatte som er i stand til å være både lærere og ledere for dem.
Mangel på tid og ressurser
I Norges aller største bakeribedrift, Bakehuset, opplever de også at det er ressurs- og tidkrevende å ta inn lærlinger.
-Akkurat nå har vi fire lærlinger hos oss, men det er vi ikke fornøyd med. I forhold til antall ansatte skulle vi jo hatt flere. Men den siste tiden har vi jobbet med mange score prosjekter, og dermed har vi hatt mindre tid og ressurser til å ta inn lærlinger. Det er viktig for oss å kunne følge opp dem vi tar inn p å en god måte, sier HR-sjef i Bakehuset, Hilde Melfald.
Hun opplever også at det er vanskelig å få tak i flinke lærlinger til Bakehuset.
- Særlig bakerlærlinger, som er de vi har mest behov for hos oss. Det er flest konditorlærlinger i dag.
Elleve lærlinger er målet Bakehuset AS omsetter for over en milliard kroner i året, og har rundt 900 ansatte som utfører cirka 660 årsverk , fordelt på elleve bakerier.
- Vi er store, og vi vokser. Ideelt sett ønsker vi at hvert av de elleve bakeriene har minst en lærling inne til enhver eid. Det er er noe vi forsøker å strekke oss mot, sier Melfald
- Hvorfo r det?
- Fordi vi både har et samfunnsansvar og et bransjeansvar. Det kan også være med på å sikre bedriften god rekruttering. En vellykket lærlingprosess kan være et viktig friskt pust inn i organisasjonen. Man får gjerne utfordret vedtatte sannheter
-Ansette r dere mange av Lærlingene deres etter Lærlingtiden?
- Det har vi gjort, men ikke alltid. Kvaliteten p å lærlingene vi får inn er veldig varierende, og noen ganger ikke god nok.
- H'vordan jobbe r dere med rekruttering av Lærlinger?
- Vi samarbeider med opplæringskontoret, og får profilering gjennom dem. Noen ganger annonserer vi etter lærlinger på finn.no, men ofte får vi direkte henvendelser fra lærlinger selv. Fremover har vi lyst til å oppsøke skolene i større grad, for i det siste har vi vært altfor lite ut på skoler, sier Melfald.
Det er ikke først og fremst på grunn av rekruttering til egen bedrift at Lie Nielsen i Bergen tar inn tre lærlinger hvert år.
Lie Nielsen er et tradisjonsrikt bakeri og konditori i Bergen med rundt 80 ansatte fordelt på seks utsalgssteder. I Bergen er det en videregående skole som tilbyr opplæring i bakerog konditorfag, og derfra henter Lie Nielsen hvert år rundt tre lærlinger - to i konditorfaget og en i bakerfaget.
- Jeg ser på det å ha lærlinger i bedriften som en forpliktelse overfor faget, sier daglig leder i Lie Nielsen, Bernt Lie Nielsen, og utdyper:
- Vi som er i bransjen må gjøre vårt for å ta vare på baker- og konditorfaget. Hvis vi ikke sikrer fremtidig rekruttering, vil jo faget dø ut.
-Ansetter du mange av '4rlingene dine etter '4rlingtiden?
- Nei, vi har som regel ikke anledning til å ansette noen av dem, men de rar en god opplæring her. Derfor er vi også en attraktiv lærebedrift som kan velge blant de beste lærlingene. Vi far mye igjen for å ha lærlinger i bedriften selv om de ikke blir værende etter lærlingtiden. Det er veldig hyggelig å bli kjent med unge, ambisiøse mennesker og fl lov til å lære dem noe.
- Hvordan opplever du kvaliteten på dagms '4rlinger, og har du merket noen endring over tid?
- Vi kan, som sagt, velge de beste lærlingene hvert år, og jeg opplever dem vi tar inn som veldig Ainke. Lærlingene har ikke blitt noe dårligere eller mindre motiverte med årene, men det er selvsagt viktig at skolen og lærerne holder seg faglig oppdatert.
- Synes du at bedriftene i baker- og konditorbransjen generelt tar inn nok '4rlinger?
- Nei, jeg mener at bransjen generelt må bli flinkere på å ta inn lærlinger. Det er jo tragisk at noen elever ikke far læreplass i bedrift etter å ha gått to år på skole.
Lantmannen Cerealia, i samarbeid med Idun Industri, arrangerte nylig salgskickoff i Oslo for første gang. Arrangementet trakk like i underkant av 300 deltakere og ble en kjempesuksess.
Tekst og foto: Oddbjørn Roksvaag
Melleverandøren med Jan Rode i spissen har arrangert salgskickoff for butikkmedarbeidere i bakeriutsalg i sju år. Med seg på laget har han Paal Rye-Holmboe som sto for «s howet » i Eventhallen på Bryn. Med gode hjelpere i Idun Industri og Tine ble dette et flott arrangement.
Sjekket utsalgene
Rode og Rye-Holmboe hadde før kveldsarrangementet brukt dagen på å besøke mange av bakeriutsalgene som var representert i salen. Der hadde de spurt etter kaffe, og kun
kaffe, og sett om de ble anbefalt noe å spise til kaffen. De hadde tatt de ansattes iver og interesse for mersalg og god kundebehandling på pulsen. Fra scenen fikk deltakerne presentert opplevelsene av en inspirerende foredragsholder. Rye-Holmboe viste til tall fra en undersøkelse om hvorfor man mister kunder. Kun 14 prosent velger en annen butikk på grunn av at de er misfornøyd med produktet , men hele 68 prosent velger en annen butikk på grunn av at de er misfornøyd med holdningen til de som jobber der. Det ble i det hele tatt en kveld med mye å tenke på og bli inspirert av
Ble inspirert
- Her fikk vi masse gode tips og praktiske eksempler, sa butikkmedarbeiderne Mikkel Dammen og E lin Sandberg etter kickoffet. De jobber begge i Bakers Hansens utsalg på Frogner.
- Vil dette merkes i kassa hos Baker Hansen ? - Ja , dette vil merkes allerede i morgen. Morten Hals kan bare glede seg!
)) født og oppvokst i Canada
)) tok fagbrev som konditor i Paris
)) har vært konditorsjef ved en rekke franske og norske restauranter
)) grunder av flere bedrifter i Norge og leder for det norske konditorlandslaget fra 2005 til 2013
Om utdanningsvalget: Jeg studerte først fysikk, kjemi og matematikk i Canada. Men jeg fikk lyst til å gjøre noe mer kreativt med livet mitt, og flyttet derfor til Frankrike for å bli konditor.
Om karrieren: Jeg begynte som matstylist for magasiner, og jobbet deretter som konditor og kon di rorsjef ved en rekke Michelinstjernerestauranter i Paris. I Norge har jeg blant annet vært konditorsjef ved Ekebergrestauranten og Frognerseteren restaurant. Jeg har vært produksjonsjef, konseptuvikler og daglig leder i oppstartsfasen av flere bedrifter, som for eksempel United Bakeries og French Bakery. Nylig var jeg med som grunder av Heilo Good Pie, som er Norges første og eneste paibutikk. Nå er jeg selvstendig næringsdrivende som konsulent innen hotell- og restaurantbransjen. I år skal jeg også åpne en ny restaurant med «asian bakery »konsept.
Mine tips: V ær oppmerksom på at dette er en vanskelig og krevende bransje. Hvis du ikke brenner for faget og er villig til å jobbe harde og lange timer, bør du ikke bli baker eller konditor. hvis du virkelig brenner for faget og er villig ni a Jobbe harde og lange timer, er mitt beste tips å dra utenlands tidlig i karrieren
)) kjent under navnet The Flying Cake - Bergens Flyvende Konditormester )) eier og daglig leder av Bergen Kakestudio
Om utdanningsvalget: Jeg var en tur innom universitetet før jeg tok til fornuft, og i samråd med min far, bestemte jeg meg for å følge min barndoms drøm om å bli konditor. Så begynte jeg på konditorlinjen ved Bergen kokk- og stuertskole .
Om karrieren: Fordi jeg var veldig giret på faget og ville lære mest mulig, jobbet jeg i flere bakerier og konditorier ved siden av skolen. Jeg jobbet bl~t :nn~t i Orion Bakeri og Konditori, hvor jeg o~sa gikk_ 1 lære og senere rok mesterutdanning. Sa fulgte Jeg eventyrlysten, og tok jeg meg et friår for å reise og oppleve verden. Under et lengre opphold i Australia ble jeg interessert i cupcakes og designkaker, og tilbake i Bergen fikk jeg lyst til å komme meg inn i faget igjen Jeg startet mitt eget firma, og satset i starten på cupcakes. Nå har jeg spesialisert meg på bryllupskaker og større events, i tillegg til at jeg holder mye kurs. For å utvikle meg faglig, tar jeg også mange kurs selv. Man blir aldri utlært som konditor.
Mine tips: Lær deg engelsk godt, og kom deg utenlands i en eller flere perioder. Norge har dessverre ikke nok å tilby innen konditorfaget - utover det grunnleggende. Selv får jeg mange s~enne~de oppdrag fordi jeg stikker meg ut og viser at Jeg kan mer enn tradisjonell konditor. Men har man ikke mulighet til å dra ut, går det faktisk an å lære veldig mye nytt gjennom You Tube også Generelt er det viktig å mestre sosiale medier, for der kan man få mye gratis.
utdannet bakermester h a r blant annet vært daglig leder for Baker Brun i Be rgen, ordfører i Bergen og byråd for k ultur, næring, idrett og kirke i Bergen ), er for tiden daglig led er i BKLF
Om utdanningsvalget: Utgangspunktet var at jeg likte å lage mat, og som ungdomsskoleelev h adde jeg praksisuke i et bakeri. Der knyttet jeg ko ntakter som motiverte meg ril å foresette. Jeg rok fø rst fagbrev, og ble deretter bakermester fordi jeg v ille drive mitt eget bakeri.
Om karrieren: Jeg har alltid vært sam funnsengasjert, og det i kombinasjon med p raktisering av bakerfaget, h ar gitt meg en spe nnende karriere. Etter å h a blitt bakermester tok jeg over et eldre bakeri, som jeg drev i noen år. Der ga meg veldig verdifull erfaring. Jeg lærte eno rmt mye av å drive bakeriet, og har mange go de minner fra den tiden. Dessverre u rvikler jeg melallergi midt i min mest hektiske periode der, og der er grunnen ril at jeg bare har jobbet administrativt siden. Men jeg har vært heldig for di jeg hele tiden har fått jobbe med noe innen fage t. Også som ordfører i Bergen, for da var jeg jo borgermester for pepperkakebyen i tillegg!
Mine tips: Sett deg godt inn i fager og delta gje rne i konkurranser. Det gir en enorm styrke so m gjør at du kan nå langt i arbeids li vet og få spennende jobber, som for eksempe l p rodukrurvikler.
), har dansk svennebrev som konditor jobber nå som fagkonsu lent i Palsoger medlem av det norske konditorlandslaget
Om utdanningsvalget: Det var et naturlig valg siden jeg kommer fra en baker- og konditorfamilie. Vi syntes imidlertid at den norske utdannel sen var litt for dårlig på det tidspunktet da jeg skull e utdanne meg. Derfor rok jeg svennebrev som konditor i Danmark. I tillegg har jeg tatt en bachelorgrad i øko n omi og ledelse.
Om karrieren: Jeg h ar blant annet jobbet som avdelings leder i butikkbakeriene ril U ltr a og Meny da disse kjedene drev egne «scratchbakerier » Videre h ar jeg prøvd meg som både vanl ig konditor i konditori og som konditorsjef på et h otell. For tiden er jeg ansatt som fagkonsulent i Pals , h vor jeg blant annet jobber med produkrurvikling og hjelper kundene våre med å løse ulike problemer. Jeg holder også en del kurs, og d et synes jeg er veldig givende.
Mine tips: Grip de mulighetene som byr seg , ikke vær redd for å stille spørsmål og bli med på kurs og konkurranser. Det er alltid noe å lære , og for å bli god, må du trene mye. Da jeg var lærling jo bbet jeg først åtte til ti timer, og d eretter trente jeg fire til fem timer på egenhånd - hver dag.
utdannet baker og konditor, samt næri n gsmiddelcekniker ,) jobber som salgsdirektør i Unibak
Om utdanningsvalget: I niende klasse ble jeg, litt tilfeldig, utplassert h os Geheb Co ndi cori. Det la grunnlaget for mine videre utdanningsvalg. Jeg lik te å jobbe fysisk , og ikke minst det litt hektiske med å være baker Utdannelsen som baker og konditor rok jeg ved Yrkesskolen i Kristiansand. Jeg var konditorlærling h os Ge h eb og bakerlærling h os Chr. Olsen eftf i Farsund. Senere valgte jeg å bygge vid ere på de to fagbrevene mine ved å ta utdanning som næringsmiddeltekniker. Nå vurderer jeg åta den nye diplombakerutdannelsen også - rett og slett fordi jeg er veldig interessert i faget.
Om karrieren: Jeg jobbet noen først noen år i restaurantbransjen. Før jeg var helt ferdigutdannet som næringsmiddeltekniker fikk jeg tilbud om jobb som selger i Storm teknisk laboratorium. I 1999 begynte jeg i Unibak, hvor jeg de to siste årene har vært salgsdirektør Unibak er en bedrift som leverer maskiner til baker- og konditorbransjen, og som salgsdirektør har jeg blanc annet ansvar for ale internt salg, strategiog konsepturvikling, markedsføring, messer og kommunikasjon med leverandører.
Mine tips: Baker- og konditorbransjen er like spennende som kokkebransjen! I bakerier jobber man med en levende organisme, så det er viktig å forstå kjemi og prosess Velg å bli lærling i et bakeri som satser på håndverk og kvalitet. V ær «sulten » på å lære. Blir du god i noe , vi l det al ltid være et behov for deg - uansett hva du gjør!
Har du god oversikt over hvilke enheter i ditt selskap som er tariffbundet og er de ansatte registrert i Aa-registeret på riktig enhet?
«Organisasjonsnummer og organisasjonsnummer bedrift»
I tariffavtale og AFP sammenheng er det viktig at arbeidsgiver til enhver tid sørger for at de nødvendige opplysninger om ansatte er registrert i NHOs medlems- og avtaleregister og i Arbeidstakerregisteret (AA registeret). Fellesnevneren er registr e ring på det som i registersammenheng benevnes som «organisasjonsnummer bedrift ». «Organisasjon s nummer bedrift » er underenheten til den juridiske enheten «organisasjonsnummer».
Ti lslutning en til AFP gjelder derfor kun det «organisasjonsnummer bedrift » som tariffavtalen er gjort gjeldende for. Dersom for eksempel et bakeri har flere utsalgssteder, det vil si flere «o rganisasjonsnummer bedrift » er utgangspunktet at tariffavtalen etableres ved det utsalget hvor tariffkravet blir fremmet. De øvrige salgssteder som bakeriet evt. har, de øvrige «organisasjonsnummer bedrift » omfattes ikke av AFP regelverket, med mindre det blir fremmet krav om tariffavtale også her. Litt upresist kan man si at tariffavtalen etableres på hvert arbeidssted.
Hvem er omfattet av AFP?
Det kan være mange «organisasjonsnummer bedrift » under samme «organisasjonsnummer » Flere arbeidsgivere har ikke et bevisst forhold til det og tror ofte at tariffavtale med AFP er opprettet for alle ansatte i selskapet, ikke kun på det enkelte utsalgssted ("organisasjonsnummerbedrift") hvor de organiserte ansatte krevde tariffavtale. En slik misforståelse kan gi uh e ldige utsl ag, for eksempel n å r ansatte flyttes/omrokere s fra en AFP bundet enhet til en annen ubundet AFP enhet, for en kort eller for en lengre periode , noe som er vanlig praksis ved for eksempel sykdomsfravær.
Enkelte bransjer i NHO systemet har erfare utfordringer ved ac SSB og Brønnøysundregisteret har opprettet nye underenheter/avdelinger/bedrifcsnr, uten å få direkte kjennskap ei! det. Dette gjør SSB og Brønnøysundregisteret utfra statistiske formål og offentlig rapportering. Et bakeriutsalg, som opprinnelig har være registrere som ett «organisasjonsnummer bedrift » har blitt oppdele, slik at utsalgsstedet nå er co «organisasjonsnummer bedrift » På tilsvarende måte som beskrevet ovenfor, kan ansatte derfor falle ut av en tariffbundet AFP enhet til en ubundet tariffenhet.
NHO kjenner ei! ac ansatte har fått avslag p å sin AFP søknad og anlagt søksmål med krav om erstatning for cap av AFP rettigheter mot sin arbeidsgiver. Avslaget skyldes for eksempel at de ansatte ikke har være sammenhengende ansatt tre av de siste fem årene ved en enhet med tariffavtale , noe den ansatte ikke kjente ei!. Det er særlig i de situasjoner hvor den ansatte opprinnelig arbeidet ved en ta riffbundet enhet , men senere har blitt omrokerc/flyttec til en ubundet enhet, ell er SSB/Brønnøysund har foretatt en ny oppdeling hos arbeidsgiver, at søksmål anlegges
Det er derfor viktig at bedriften til enhver tid har konrroll på hvilke enheter som er bundet av tariffavtale og hvilke enheter som ikke er bundet av tariffavtale. Hvilken enhet som er tariffbundet eller ikke, fremg å r av NHOs medlems- og tariffavtaleregister.
Når tariffavtale med AFP opprettes på " organisasjonsnummer bedrift" er hovedregelen at alle ansatte som er registrere i Aa-registeret på denne enheten omfattet av AFP-ordningen, uavhengig om de er organisere ell er ikke, og uansett om de faller inn eller utenfor tariffavtalens omfangsbestemmelse . Sesongarbeidere , vikarer og læ rlinger er omfattes også av tariffavtal e ns AFP-ordning.
Hvordan kontrollere AFP
Vi anbefaler bedriftene å ha rutiner for å kontrollere fakturaen som kommer fra AFP ordn in gen. I tillegg må bedriften også ha kontroll p å hvilke bedriftsnumre som til enhver tid er tilknyttet organisasjonsnummeret, siden SSB og Brønnøysund kan ha oppdelt i ytterligere bedriftsnumre. Alt dette m å vurderes mot hverandre. På fakturaen fra AFP ordningen vil bedriften se hvor mange ansatte som bedriften betaler for til. Et par dager etter at fakturaen er mottatt, mottar bedriften et ved legg til fakturaen med li ste med navn på de arbeidstakerne som omfattes av fakturaen Denne li sten er basert på arbeidstakere registrert i Aa- registeret den dagen Fellesordningen innhentet informasjon fra registeret.
Premie for 2016
Årspremien for 2016 er av ordningens styre satt til 2,5 prosent av innberettet lønn i post 11 lA , 113A, 97 lA og 96 lA. Det betales premie av d en delen av utbetalingen til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7, 1 G
Camilla Lannem, advokat. NHO Mat og Drikke.
Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn har skrevet en bok med oppskrifter på grove brød.
Ingenting slår duften av hjem mebakte grovbrød, eller sma ken av en fersk skive med favoritt pålegget ditt. Men hvordan bake su nne, saftige og velsmakende grove brød hjemme? Hvordan unngå mursteiner eller smuldrebrød? I denne boka finner du enkle oppskrifter ril smakfu lle grove og ekstra grove brødbåde hverdagsbrød og småbakst. Her er oppskrifter med ulike kornsorter, bakt med gjær, surdeig eller bakepulver. Boka inneholder også en bakeskole, der
du lærer hvordan du med enkle grep kan bake saftigere og mer vellykkede brød med grovt mel og hele korn. Med denne boka kan alle bake grove brød som er både sunne og gode. Torunn Nordbø er daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn. Hun har baker- og konditor grunnkurs, og er utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Opplysningskontoret for brød og korn arbeider for å øke kunnskapen og interessen for korn- og brødvarer.
Tittel: Grovt
Forfatter: Torunn Nordbø
Foto: Nadin Martinuzzi
Forlag: Samlaget
Torsdag 7 . april er det Cerea lprodukter, sett fra et sunnhet og helseperspektiv, som står på agendaen Engasjerte, kunnskapsrike og dyktige foredragsholdere vil be lyse aktuelle saker.
Vi gleder oss til å samle alle i verdikjeden. Her vil vi drøfte problemstillinger og tidsaktuelle saker samt presentere nyheter fra bransjen og forskningsmi~øet.
HER VIL DU FÅ DET ALLER SISTE INNEN
• Gluten og cøliaki
• Presentasjon av fersk forskningsrapport
• Trender, muligheter og verdiskapning innenfor bakerifronten
ARRANGØR STED PRIS
PÅMELDING
BKLF, Nofima og OBK
Nolima, Osloveien 1, 1430 ÅS kr 800,- inkl. bespisning event. nho. no/skjema/ 7 event =5810
Se fullstendig program på bakerkonditor no
Anders Tyvand (KrF), medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, tror dagens yrkesutdanning i større grad må tilpasses behovene i bransjen.
Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen I Foto: Krf
Yrke faglig skoleløp, eller tilbudsstrukturen i yrkesfaglig utdann ing, er for tiden under revidering. Utdanningsmyndighetene ønsker å se hvordan dagens utdanning fungerer og om det er muligheter for å omorganisere skoleløpet for å ti lpasse seg et samfunn i endring.
Hvorfor bør yrkesfagene omorganiseres?
- Det er veldig fornuftig med gjennomgang av yrkesfaglig utdanning av to grunner; Det er v iktig at vi finner ut hvi l ken kompetanse bransjene har behov for i fremtiden og vi må ikke utdanne ungdommer ti l arbeidsledighet. - Yrkesutdanningene må dimensjoneres og tilpasses etter behovene som finnes i samfunnet våre , sier AndersTyvand (KrF), stortingsrepresentant fra Vestfo ld og medlem av kirke- , utdannings- og forskningskomiteen .
Hva er det som ikke fungerer med dagens ordning?
- Det er sikkert mye som ikke er optima le i dagens system. Det viktigste er at vi hele eiden ser på hvordan samfunnet endrer seg og tilpasser utdanningssystemene vå re etter det. Tilbudsstrukturen bør ses på med jevne mellomrom etter hvert som behovene for fagarbeidere endres.
Hvorfor er det viktig å beholde håndverksfagene i en tid som blir mer og mer teknologisk ?
- Det er ekstremt viktig å beholde kunnskap om
fagene . Selv om teknologien får større plass på norske arbeidsplasser, m å vi ha fagkunnskap slik at vi kan utnytte teknologien best mu lig. Nylig var kirke- , utdannings- og forskningskomiteen på st u dietur i Berlin . Der besøkte vi en byggfagsko le hvor elevene måtte lære tradisjone ll e metoder før de fikk bruke teknologien og de moderne metodene Dette tror jeg er relevant for Norge også. Man bør ha scor forståelse for faget man utøver før tekno logi tas i bruk for å forbedre jobben.
Tror du det er en fordel å spesialisere seg tidligere i yrkesfagene?
- Både ja og nei Jeg har full forståelse for at en del elever synes yrkesfag kan b li for teoritunge og ønsker seg tidligere spesialisering. Og når også bransjen selv varsler om at de ikke er fornøyd med kunnskapen til elever som starter som lærlinger, så skal vi lytte til dette. En mulighet kan være å knytte teoretiske fag tettere opp mot praktiske fag , for å spisse kunnskapen på et tidligere tidspunkt. Men allmennfagene er også viktige Skolen har et dannelsesoppdrag oppe i det hele, og selv om en baker kanskje ikke har behov for samfunnsfag for å kunne gjøre en god jobb som baker, så trenger han det for å kunne være en god og engasjere borger, sierTyvand.
Hva tenker du om at ba ker- og konditorfagene i ytterste konsekvens kan forsvinne?
- Jeg tror ikke at dette vil skje , men har
forståelse for at bransjen frykter det. Her har altså bransjen selv et ansvar for å bidra ti l at dett e ikke skjer ved å ta inn flere lærlinger og være aktive.
- Den største floken i yrkesfag i dag er nettopp mangelen på lærlingplasser og dette gjelder ikke bare baker- og konditorfaget. Det gjelder flere fag Det er viktig å stimulere bedriftene til å ansette lærlinger, og derfor har KrF være en pådriver for at lærlingtilskuddet har blitt økt med 15.000 kroner per kontrakt i løpet av to og et halvt år. Videre er det viktig at vi klarer å få til en bedre dialog mellom skole, arbeidsp lass og opplæringskontor, slik at eleven får den utdanningen som bransjen har behov for. Dette er også noe man bør se nærmere på nå som tilb u dsstrukturen er under lupen .
Hva tenker du om at BKLF ønsker å overta opplæringskontorene selv for å bedre mulighetene for lærlingplass ?
- I utgangspunktet høres dette ut som en interessant ide. Vi m å i hvert fall se på dagens modell , og vi vet at opplæringskontorene har varierende suksess. En annen løsning kan være at skolene car et større ansvar i utplasseringen av elevene i tett samarbeid med de aktuelle bransjene, sier Anders T yvand.
- Skolen har et dannelsesoppdrag oppe i det hele, og selv om en baker kanskje ikke har behov for samfunnsfag for å kunne gjøre en god jobb som baker, så trenger han det for å kunne være en god og engasjert borger.
Det er en kjent sak at vi utdanner for få fagarbeidere i Norge og har gjort det lenge. De akademiske og merkantile utdanningene har fått fokus fra så vel politikere og næringsliv, med det resultat at ungdommen velger vekk tradisjonelle håndverk og fagutdannelser.
Hvorfor det er slik har mange svar, men de fleste unge vil nok mene at de jobbene man kan søke seg til i andre enden av det akademiske utdanningsløpet har høyere image enn fagyrkene. Og image, posisjon og profil er av stor betydning for generasjoner som vokser opp med «likes » som en viktig valuta for livskvalitet.
Dette er i ferd med å bli et stort problem for AS Norge, og er en underliggende årsak til at vi i dag må eksportere svært mye produksjon eller importere fagarbeidere for i det hele tatt å kunne tilby det norske folk disse tjenestene og varene.
Større krav til kompetanse
Kompetanse, krav til utdanning og måten en person lever ut sin yrkeskarriere er imidlertid i rask endring.
Kompetanse fordi kunnskap og empiri fra tidligere tider blir kraftig utfordret av en helt ny økonomi og kommunikasjonsvirkelighet. Delingsøkonomien gir forbrukeren makt til å benytte andre valutaer enn penger for sine
prod ukter og tjenester. Og den digitale medie hverdagen gjør oss alle i stand til både åme ne noe offentlig og å hente all verdens infor masjon med et tastetrykk. I en slik virkelighet blir det relevans som er førende for hva slags kompetanse man trenger i den enkelte situasjon, og det er opplagt at dette også må gi sterke ringvirkninger i næringslivet som skal tilfredsstille behovene i et relevans- og referansestyrt marked.
H va dette betyr for yrkesfagene og den kom petanse disse må inneha? Jo, de må også ta inn over seg at forbrukere i dag baserer sine handlinger på et helt annet sett av informasjon enn tidligere. Ofte mye mer informasjon, og ial lfall helt fersk informasjon. Og dessverre ofte feil eller mangelfull informasjon. Fagyrkene må bi dra til å endre sitt tilbud slik at det møter disse nye forbrukerbehovene, særlig må de bidra med kor rekt, relevant og tidsriktig kommunikasjon. En baker må kunne forholde seg til både do kumenterte og udokumenterte påstander fra for brukergrupper som har sin egen filosofi om
Fagyrkene må bidra til å endre sitt tilbud slik at det møter disse nye forbrukerbehovene, særlig må de bidra med korrekt, relevant og tidsriktig kommunikasjon.
Torunn Nordbø.
Opplysningskontoret for brød og korn
hvordan ting henger sammen , for eksempel hva som er sunt.
Uforutsigbar arbeidskraft
I tillegg er et yrkesløp i dag langt mindre forutsigbart enn tidligere. En baker har gjennom det norske skolesystemet fatt nok påfyll av såkalte allmenne fag at han enkelt kan gå ut av faget og over i en «kontorjobb » Mange vil nok mene at det er bra, at man har langt større fleksibilitet etter endt utdanning, men tilfanget av fagkompetanse i bakeriene utfordres på denne måten
Men ikke minst er unge av i dag skrudd sammen slik at deres ambisjoner ikke lenger er direkte sammenlignbare med foreldregenerasjonens. Der foreldrene tenkte karrierestige og lønnsbetingelser, tenker ungdommen i dag oftere på opplevelser, utfordringer og en annen type status der for eksempel &ihet og en tiltagende sosial bevissthet betyr mye . Dette gir ikke tradisjonelt lojale ansatte, men arbeidstagere som enkelt går fra en arbeidsgiver til en annen , fra en bransje til en annen. Og som også går ut av arbeidsl ivet fra tid til annen.
Ny type arbeidslivskultur
For næringslivet betyr dette at kompetansen man tar inn må være dynamisk og bør betraktes som en investering på linje med maskiner og driftsutstyr med både avskrivninger og reinvesteringer. Den tradisjonelle fagkompetansen må alltid ligge i bunn, men også forståelse av forbrukeren og hans forbruk, være innovative i sammensetningen av kompetanseområder.
Vi snakker om en ny type arbeidslivsku!tur der tradisjonell fagkompetanse og å kontinuerlig ta til seg ny kunnskap om hva som driver forbruket for så å integrere denne kunnskapen med fagkompetansen, blir nøkkelen til suksess. Det blir veldig annerledes. Det blir svært utfordrende, særlig for de srore og tunge organisasjonene. Men ikke minst; Det gir alle aktører med den rette holdningen store muligheter til å lykkes!
Opplysningskontoret for brød og korn arrangerer for 8. år på rad nasjonal bakekonkurranse for skoleelever.
Målet for konkurransen er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede hos barn og unge samt bidra til økt oppmerksomhet om og bruk av grove brød og kornprodukter i tråd med anbefalingene om spise grove kornprodukter hver dag.
Videre brukes konkurransen til å styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen som er en viktig arena for rekruttering til videre utdanning innen matfag.
Tre finalelag vil bli plukket ut og få tilbud om å besøke sitt lokale bakeri i forkant av finalen . Årets finale vi l bli avholdt i forbindelse med BKLFs landsmøte i Bergen 17 juni.
Les mer om konkurransen på: skolekonkurranse. brodogkorn. no
:og store matprodusenter kan nå ta i bruk nye, raske metoder h/tJlper dem å finne ut hvilke produkter som bør komme i salg.
Hvilken kakao skal vi sende ur på markedet - den med ekstra melk, den med ekstra sukker, eller den med vanilje? Og hvorfor akkurat denne varianten? Slike spørsmål stiller matprodusenter seg når de vurderer å slippe nye produkter ur i butikkene. Nå finnes det n ye muligheter til å få gode svar.
- Profesjone lle smakere, som de vi har i Nofimas sensorikkpanel, vil gi mest presise svar. Men nå finnes også et enklere alternativ, sier seniorfo rsker og sensoriker Paula Varela Tomasco.
I prosjek tet «RapidCheck» utvikler Nofima metoder som setter matprodusenter i stand til selv å vurdere produktene sine sensoriskgjennom smak, lukt, synsinntrykk og følelse.
Sammenligner matprodukter
Metode ne kan utføres av ufaglærte, og går gjennom fire steg. Produktet som skal testes samme nlignes først med referanseprøver. Dette kan være konkurrerende produkter man ønsker å ligne eller skille seg fra, eller egne produkter. Hvor like eller ulike er de? Når graden av likh et er beste mt, beskriver man med ord hva som karakte riserer produktet.
Stati stikk og produktkart
Orde ne settes inn i et datas ys tem. Her lages blanc annet en frekvenstabell som viser hvor ofte ordene forekommer. Dataene analyseres multivariat - en statistisk analyse med mange variab ler sam tidig- og man får ut et produktkart.
Når dette settes sammen med undersøkelser av hva forbrukere liker, har man et godt grunnlag for å velge hvilke produkter som skal komme på markedet.
- For matbedrifter som skal kontrollere kvalitet eller arbeide med produktutvikling er dette både en enklere, raskere og billigere måte å vurdere produktene på , sier seniorforsker Tormod Næs, som leder statistikk-delen av prosjektet.
Beskriver og sammenlikner produkter
En annen, mye brukt metode kalles «projective mapping », og ble utviklet av Nofima (den gang Matforsk) på 1980-tallet. Metoden har blitt brukt flittig av mange store matprodusenter siden da. Den klassiske m å ten å utføre dette på er å gi forbrukerne som deltar et blankt A3ark og be dem sette produktprøver på arket.
Deltakerne skal plassere prøvene slik at de som ligner hverandre står n ær hverandre på arket, og de som er ulike kommer langt fra hverandre. Slik kan man kartlegge likheter og forskjeller mellom produkter.
Metodene det jobbes med er utviklet primært for å beskrive og sammenligne produkter, ikke for å si hva folk liker. Like fullt har Nofimaforskerne har n å utviklet denne metoden for å gi rom for tilbakemeldinger om hvorfor forbrukerne spiser det d e sp iser.
- Dette er en projekiv teknikk som vi kjenner fra psykologien. Id ee n er at spontane reaksjoner p å helheten i et produkt gir mer informasjon om brukerne og deres vaner og av og til også deres preferanser, sier Varela.
Brødtest
I et forsøk ble seksti forbrukere invitert til Nofima for å være med og teste ulike brødsorter. De var alle grovbrød, men av forskjellig grovhet og ulike kornslag - hvete, havre og rug Deltakerne smakte og luktet på brødene og fikk se innpakningen de kom i. Etterpå grupperte de brødprøvene ut fra hva de selv ville ha valgt, og beskrev preferansene sine.
Resultatene ga mye mer detaljert informasjon om brukerne og deres vaner, og gjorde brødprodusentene i stand til årette ulike brødsorter mot ulike brukergrupper. Hvor ett brød viste seg å være særlig egnet som familiebrød eller til matpakka , var andre brødsorter mer egnet til suppe, tilbehør til middager eller som sunn trendkost.
- Metoden gir produsentene detaljert informasjon om markedet og driverne bak hva folk liker og ikke liker, sier Varela.
- Ikke minst er det en svært rask metode å bruke, siden det er den spontane reaksjonen man er ute etter.
Forskning og industri i samarbeid Forskningen gjøres i nært samarbeid med store industriaktører. I prosjektet testes også andre og mer etablerte metoder. Nofima tilbyr også kurs for bedrifter som ønsker å bruke sensoriske meroder, slik at de kan være sikre på at metoden brukes rett og resultatene tolkes på riktig måte.
Ansa, som er organisasjonen for norske studenter i utlandet, jobber for å få flere yrkesfagelever ut i verden. Det kan være med på å heve statusen til yrkesfag, mener president Jakob Aure.
Tekst: Hann e Maria Wes t eren I Fo t o : Ansa
Helt siden 1956 har organisasjonen
Ansa arbeidet for å ivareta norske utenlandsstudenters interesser og informere om studiemuligheter i utlandet.
- Vi vil gjerne at flere norske yrkesfagelever skal reise ut og ta deler av, eller hele, utdannelsen sin i utlandet. Generelt er det for få som gjør det, og det er for lite kunnskap om mulighetene til å gjøre det, sier president i Ansa, Jakob Aure.
Fokus på mulighetene
Han vet at «noen norske skoler har noen avtaler».
- Men det er få av dem, og mange av avtalene får ikke nok søkere. Systemet er altfor komplisert. Det bør for eksempel bli mye lettere åta lærlingtiden i utlandet.
Aure forteller atAnsa i fjor arrangerte en konferanse for å sette fokus på muligheten til åta yrkesfaglig utdannelse i utlandet.
- Der hadde vi blant annet en gjest som hadde vært lærling på stjernerestauranten Norna i Danmark. Jeg tror at utdannelse i utlandet kan være med på å heve statusen til yrkesfag. I utlandet kan yrkesfagelever lære helt spesifikke ting, som de ikke ville lært i Norge, sier han.
Flest til Sverige og Danmark
Tall fra Lånekassen viser at de fleste nordmenn som utdanner seg til baker- eller konditor i utlandet, gjør det i Sverige eller Danmark.
- Det handler både om språk, og at Sverige og Danmark i likhet med Norge tilbyr bakerog konditorutdanning på videregående nivå. Mange andre land tilbyr disse utdanningene kun på bachelornivå, sier han, og nevner Sveits som et eksempel.
- Ecole h6teliere de Lausanne i Sveits regnes som en av verdens beste hotellfagskoler. Her kan man få en bredere utdannelse innen
Vil hjelpe: - De som er interessert I å ta bakere/ler konditorutdanning i utlandet, kan få hjelp av vårt infosenter, sier president i Ansa, Jakob Aure.
management - med fordypning i for eksempel konditorfag. Ulempen med Sveits, er at det er dyrt å studere der, forteller Aure.
Han sier det er grunn til å tro at mange nordmenn tar kurs og videreutdanning innen baker- og konditorfag i utlandet.
- Men det har vi ingen tall på, siden det ikke blir registrert av Lånekassen. Man får kun støtte fra Lånekassen for hele utdanningsgrader, forklarer han.
Bernhard Azinger oppfordrer norske bakere og konditorer til å få utenlandserfaring.
- Det å jobbe i utlandet kan være like lærerikt som å ta utdanning og kurs i utlandet, sier Bernhard Azinger, som selv har baker- og konditorutdanning fu hjemlandet Østerrike.
- Du kan for eksempel ta en vintersesong på et hotell i Alpene, for deretter å jobbe på en båt i Middelhavet om sommeren. Det er fint å kunne oppleve verden samtidig som man jobber og utvikler seg fuglig. Nå jobber Azinger som fugkonsulent i T me, og inntil nylig var han også coach for det norske konditorlandslaget. For dem som ikke ønsker å være lenge borte hjemmefra, anbefuler han kortere kurs.
- Husk, at med et fagbrev kan du reise ut og jobbe hvor som helst i verden. Det vil du lære veldig mye av, for du fu ikke bare utviklet deg i fuget, men du blir også kjent med nye språk, nye kulturer og nye mennesker. Og jo oftere du skifter jobb i utlandet, jo mer lærer du, sier han, og kommer med forslag i fleng:
- Det lærer man også ekstremt mye av. Ute i Europa er det mange gode privatskoler som tilbyr kurs og videreutdanning for bakere og konditorer. I ållegg har de store sjokolademerkene egne skoler, og noen stjernekonditorer- og bakere holder egne kurs , forteller Azinger.
H orni Baketeknikk har fått agenturet på en høykapasitets d eigdeler fra Italienske Artezen.
Tekst og foto: J on-Are Berg-Jac ob se n
Det italienske firmaet har solgt deigdeleren på verdensmarkedet i 14 år og levert rett i underkant av 1000 enheter. In dust ribedriften fra Nord-Italia har ikke solgt p rodu ktene sine på det skandinaviske markedet ti dlige re, men når nye eiere kom inn i fjor, blant an net fr a Sverige, vil de nå inn i dette markedet. Etter introduksjonen i Skandinavia håper eierne på å d oble produksjonen av maskiner de neste to år.
- V i viste fram deigdeleren på !BA-messen i okto ber 2015 og fikk kjempegod respons. M aski nen har jo blitt solgt i en god stund al lere d e, men når vi kom inn som nye eiere i Arteze n, ønsker vi også å satse på Skandinavia. Maski nen er nylig oppgradert og har noe ny tekno logi i forhold til versjonen som finnes i m arke det, sier Bengt Gabrielsson.
H ø y kapasitet
Mas kinen har høy kapasitet, men er relativt
beskjeden i volum. Maskinen kan veie og dele opptil 3100 brød i timen. Den har et vektområde fra 50-1500 gram som dobbeltkammer og 100-2800 gram som enkeltkammer. Feilmarginen på vekt er normalt to til tre prosent.
- Fordelen med denne maskiner er at den er oljefri, man sparer penger og unngår søl. Den opererer med stor nøyaktighet og er hydraulisk drevet. Maskinen kan spekkes ut fra kundens behov og ønsker, og vi tror at vi kommer til å selge om lag 25 enheter de første to årene i markedet, sier Dag Horni i Horni Baketeknikk.
- Denne maskinen er et godt valg for de som ønsker en deigdeler som har stor kapasitet og som er enkel og lett å rengjøre. Den trenger ikke å demonteres når den skal rengjøres og brødene kuttes med en fin fasong før neste ledd, sier servicesjef i Horni Baketeknikk , Jan Klufterud.
Fordelen med denne maskinen er at den er oljefri, man sparer penger og unngår søl.
Dag Horni
Maskinprodusent Artezen i Schio, Italia, lager maskiner til bakerbransjen og leverer over hele verden.
Deigdeleren som nå blir tilgjengelig i det norske markedet har en kapasitet på 3100 brød i timen og et stort vektområde
Deigen blir skånsomt behandlet og trykkes ned i teflonkammeret ved hjelp av hydraulikk. Prisen starter på om lag 300 000 kroner.
Alimenta er i flyt og har nylig startet et samarbeid med Zeelandia, en gigant innen bakeri- og konditorsegmentet.
Alimenta startet opp i 2002 og er en totalleverandør ril næringsmiddelbransjen. Alt kan leveres og har de det ikke inne, kan der skaffes
De er brede i sortimentet med om lag 3000 varelinjer og henvender seg ril alle som produserer mat i Norge. De handler med leverandører fra hele verden og spesialiteten er unike kundeblandinger og urvikling av smak
Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
De startet opp som generell leverandør til næringsmiddelbransjen, og har siden bygget seg opp stein på stein i forhold til kunder og
Steinar Volden og Morten Andersen i Alimenta regner med å øke omsetningen i 2016.
produktsortimenr.
- Vi har urvidet sortiment og segmenter i takt med omsetning og nye kunder og omsetningsøkingen har ligget på om lag 20 millioner per år de siste årene, sier Morren Andersen, daglig leder i Alimenta.
Sikter seg inn mot bakeri
Bakeribransjen ble innlemmet i porteføljen i 2007 og Steinar Volden ble i 2011 ansatt som produktsjefbakeri.
- For oss er fokuset på innovasjon og videreurvikling av kunders eksisterende produkter veldig viktig. Derfor har vi en egen urviklingsavdeling som bistår kundene våre på best mulig måte. I Alimenta finnes det fagfolk med høy kompetanse innenfor de fleste områder av matproduksjon, og så klart bakerog konditorbransjen, sier Steinar Volden, produktsjefbakeri.
- Vi har eget prøvekjøkken/bakeri og eget laboratorium for å kunne urvikle egne produkter. Det er utrolig viktig å følge med på trendene i matmarkedet for å være i forkant når
ku nde n e vil lage slike produkter, sier Andersen.
- De r vi skiller oss ut fra en del av våre konku rrenter er at vi, i tillegg til å ha bakeriog ko ndiroriprodukter, er sterke på produkter in nenfo r andre deler av næringsmiddelbransjen. Som fo r eksempel krydder, farger, proteiner, tørket fr ukt og stivelser. Dette er produkter so m også kan tilføre positive egenskaper i bakverk og bidra til nyutvikling i baker- og kondit orbransjen.
H vorda n foregår produktutviklingsprosessen i Alimen ta ?
- Her finnes spesialkompetanse på utvikling av alle produkter innen næringsmiddel. U tvikl ingsavdelingen ledes av en kokk med lang fa rtstid som utvikler. Han får innspill fra et team som består av fagfolk fra de forskjellige segme ntene og sammen danner disse en gruppe som ka n hjelpe våre kunder med utvikling av nye res epter, løse problemer med eksisterende p rod ukter, som for eksempel saltreduksjon , og fi nne de best mulig råvarer til produktene som skal utvikles, sier Morten Andersen. Al imenta leverer både såkalte commodities og me r unike produkter tilpasset det enkelte bake riprodukt. Vanlige varer som leveres til bake ri er; rosiner frøblandinger, rapsolje, olive nolje , sukker, melis, krydder, frukt, frosne Urter, gluten og surdeig. Samarbeidet med en av Euro pas største råvareleverandører, nederlandske Zeelandia , bidrar også til å utvide vareutvalget inne n bakeri betydelig, og Alimenta er i stan d til å levere fullsortiment på bakerivarer. Zeelandia er spesialisert p å blant annet ;
fylninger til hvetebakst og konditori, marsipan, bakehjelpemidler, funksjonelt fett (for ferskhet og volum), brød- og kakemikser og enzymer.
Noe for både industri og håndverk Er det mest levering til i ndustribake riene eller de mindre håndverksbakeriene?
- Det er nok mest ril de store bakerikjedene, men vi har såpass stort vareutvalg at alle bakerier,
prøvekjøkken/bakeri og eget laboratorium for å kunne utvikle egne produkter.
Steinar Volden
liten eller stor, kan få tak i det de ønsker fra oss. N å er det nok ofte slik at både håndverksbakerier og de store bakeriene stort sett kjøper de samme varene. Forskjellen er vel heller den at de store kjøper produkter hvor forarbeidet er gjort, dette er produkter som er litt dyrere. Mens de mindre gjør dette arbeidet selv, dermed blir råvarene noe billigere , sier Volden.
Hvordan er det å jobbe mot ba ker- og konditorbransj en?
- Det er en veldig spennende bransje med hurtig
Smak er en kjernekompetanse i Alimenta og de selger mye krydderblandinger.
lanseringstakt, og vi prøver å følge med på dette for å gi kundene vå re nøyaktig det de trenger. Bakervarer er en kjempestor kategori i butikk med mange nye produkter, så for oss er det store muligheter og dette er en bransje vi satser imot. Det har vært gjort veldig mye bra de siste årene, og jeg tror at det er fortsatt er mange fine muligheter for videreutvikling , sier Andersen.
Lyse fremtidsutsikter
Hva blir trendene i baker- og konditorbransjen framover?
- Helse ser ut som en av de viktigste trendene i tiden fremover. Det er mye oppmerksomhet rundt dette i befolkningen og da er det naturlig at vi er i forkant, og det er vi. Vi har god tilgang på innhold ril slike produkter og jobber hele tiden for å finne frem til flere leverandører innen helse og sunnhet. Det etterspørres også mer glutenfritt , økologisk og vitamin- og mineral berikede produkter og vi kan også levere her, sier Volden.
Hvordan ser framtiden ut for Alimenta?
- Framtiden ser lys ut. Vi omsatte for 174 millioner kroner i 2015 og har budsjettert med 186 millioner i 2016. Ellers har vi mange prosjekter og mange potensielle prosjekter er under utvikling. Det er en generell bra utvikling for kundene våre. Konkurransen er tøff, men vi er positive og tror at hvis vi jobber smartere enn de vi konkurrerer mot , så kan vi bli best, avslutter Andersen .
r;ØKKEL TALL ALIMENTA AS
Regnskapstall 2014
Driftsinntekter 155 036
Driftsresultat Sum egenkapital
Egenkapitalandel
Antall ansatte 2014: 30
Styreleder: U~ Mdreas Mdersen ~rste aksjonær: Nu!ra-NorfaS
Tall i tusen kroner
UTQAUf 2-1916
I Haugesunds 15 bagerier, hvor der arbeider 50 svende, havde disse opsagt sine pladse. Den iverksatte mægling blev resultatløs, idet mestrene til en begyndelse kviede sig for at gaa med på svendenes vidtgaaende krav. Senere har imidlertid mestrene gaaet med paa kravene, der bl.a. gaar ud paa adskillig lønsforhøielse, 8 timers dag og indskrænkning i overtidsarbeidet, vilkaar saa fordelagtige, som svendene endnu ikke har oppnaaet i nogen anden by her i landet.
Stort bakeri planlagt i Skogn
Baker Einar Berg i Småland i Skogn har skaffet seg tomt for nytt bakeri med sentral beliggenhet, og det er planlagt to etasjes nybygg med 200 kvm. grunnflate
Omkostningene er beregnet til 243 300 kroner, utenom produksjonsutstyret. Industriekspansjonen i Skogn er den utvilsomme årsak til utvidelsen. Dessuten er de gamle bakerilokalene svært trange og lite hensiktsmessige, men så er da også bedriften 100 år gammel i år.
Sterk innsats i Konditor-VM
For første gang stilte Norge opp med et norsk lag i Konditor-VM i Lyon i Frankrike
Det var et ungt, men sterkt lag som dro nedover. De tre var norsk-gifte , franskfødte Pascal Dupuy fra Hotel Plaza og hans kollega fra samme hotell, japaneren Nakka Mura, samt Lars Lian fra Trondheim. Det norske laget gjorde en oppsiktsvekkende innsats med å bli nummer ni av de 22 nasjonene som deltok.
Idun ut av byen
Enda en epoke er over for Idun. Først ga de seg med gjærproduksjon. Nå har de i tillegg flyttet fra Akerselva , der de har hatt tilhold siden slutten av 1800-tallet. lduns nye lokaler ligger på Hvam, rett over veien for landemerket Olavsgaard Hotell, på østsiden av travle E6 nordover fra Oslo. Den største forbedringen er det nye prøvebakeriet , som er blitt blant de aller mest moderne i Norden.
Wa chtel har laget kvalitetsovner i over 90 år.
Sid en oppstarten i 1923, har kundenes ønsker og krav vært drivkraften for Wa chtel. Som et resultat av dette kan Wachtel tilby et komplett sortiment
Returadresse: Vest Vind Reklamebyrå, Averøyveien 34, 6530 AverØI/ .vww.mollerens.no
for en 90d hverdag
Nyhet!