Baker & Konditor 2. utg. 2015 114. Årgang

''En egen skole er målet i det ~erne.

FOKUS GA GULL

At er muig

Knut Harald Sørdal på konditorlandslaget slo ut både engelskmennene på hjemmebane og de andre utenlandske konkurrentene i Dessert of the year 2015 i Birmingham.

Bak ligger knallhard trening, kunnskap og lidenskap for faget. Det er lenge siden en norsk konditor har hentet hjem en pris som denne . Derfor er det ekstra gledelig at målbevisst satsing på våre landslag begynner å gi resultater. Det er viktig for de som er på laget, for de som har hatt tro på satsingen , men først og fremst for faget. Så er det også litt opp til landslagene selv å bruke dette for det det er verdt, ikke minst i media Så langt har jeg sett lite publisitet rundt før steplassen. Fra et medieståsted er pub lisiteten rundt en slik prestasjon minst like viktig som selve prestasjonen. Derfor er det avgjørende at slike resultater brukes aktivt mot media som retter seg mot folk flest. Det er med på å bygge faget. I Baker og Konditor er det selvsagt å få spalteplass

Abonnement 2015

til slike bragder. I mange andre medier er det mye mer krevende å komme til torgs, men det er fullt ut mulig. Det er en vik tig del av å øke synligheten fremover, å bruke tradisjonelle media og de sosiale mediene for å synliggjøre både prestasjoner, enkeltpersoner og faget.

I samme ånd er det når BKLF kvesser klørne og systematiserer sitt arbeid innenfor næringspolitikk , fagopplæring og kommunikasjon. Det dreier seg om det samme, ha full fokus og tro på det man holder på med. Det meste er ofte mulig dersom man vil hardt nok. Ved at alle nå forener krefter og drar lasset sammen, og ikke minst i samme retning , vil vi kunne få bra fart og gode resultatet i årene som kommer. Startskuddet for flere har prosjektene har gått. Forhåpentligvis med en innstilling om at alt er mulig.

Oddbjørn Roksvaag Redaktør

Prø veabonne ment 3 utgaver gratis!

BKLF MEDLEMMER

BEDR IFTSKUND ER

BEDRI FTSKUN DER UTLAND

BEDRI FTSKUND ER

BEDRIF TSKUND ER UTLAND

PRI VATE

PRIVATE UTLAND

HON NØR/STU DENT

PRØV EABONNE MENT

FOR BESTILLING

1. årsabonnement

1. års abonnement

1 årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1. årsa bonnement

1. årsa bonnement

1 årsabonnement

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent 995 ,1045 ,650,700,745,795 ,650,Gratis

~flKfR Q$j KOnDITOR

Nr 2 · 2015 · 114. årgang Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) vi Gunnar Bakke, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

Besøksadresse: Middelthunsgt. 27, 0368 Oslo

Telefon: 23 08 87 00 I Tele faks: 23 08 87 10 I firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD : Axel Brun (president BKLF), Gunnar Bakke, (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Dag Horn i (Horn i Baketeknikk), Thomas Lagerhus (Nortura Eggprodukter), Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hægermarl< (Nofima)

REDAKSJON / ANNONSESALG : Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvind.no

Redaktør : Oddbjørn Roksvaag 1906 22 158 I oddbjorn@vestvind.no

Grafisk design og produksjon : Vest Vind Media AS - www.vestvind.no

Forsidefotograf: Contrastwerkstatt

Facebook : Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter: @bakerogkonditor

ISSN 0803-253X

Trykk: Flisa Trykker.i AS

AMUNDSKRUTVOLD

er ansatt som produktutviklingssjef i Bakers - ikke som fagansvarlig slik vi dessverre skrev i siste nummer av bladet. I den nye stillingen skal han, som nevnt sist, ha ansvar for ålede arbeidet med å utvikle nye produkter, drive innovasjon og ha ansvar for kvalitetsoppfølging ved alle Bakers-anleggene rundt i landet

SMAKSRIK KORNFROKOST

Ovnsbake Opplagt Granola fra Møllerens er utviklet med mål om å presentere korn til frokost på en ny og smaksrik måte Produktene ble lansere i september 2014 og Møllerens rapporterer om at produktene har blitt meget gode mottatt i markedet allerede.

- Gjennom snare 150 år er det mye dokumentert kompetanse om korn i Møllerens - kompetanse som er bruke for å gjøre denne produktserien unik, sier Vidar Haugsdal i Møllerens.

ELTEFRITT

Møllerens lanserer 5-korn Eirefritt brød - en grov og smakfull melblanding til å bake eirefritt brød, steke i jerngyte i stekeovnen. Å bake elcefricc brød er blitt en populær aktivitet hos hjemmebakere verden over og er årets baketrend. Det er ikke uten grunn. Du trenger kun å røre melblandingen sammen med en sleiv og la deigen stå og godgjøre seg. Vi i Møllerens anbefaler å bruke lite gjær og mye eid. Resultatet blir et saftig brød med mye smak og sprø og god skorpe.

SUNNE TORTILLAS

!ÆRERIKT BESØK

Salget av cortillas øker kraftig i hele den vestlige verden. I 2012 var det en økning worldvide på 6,5 pro se nt , og forbrukerne har sunnhet i fokus også når de skal velge et lettvint måltid på veien - som jo cortillas ofte er. I European Baker h ar DuPont Nutricion & Healch sett på tendensene, og det er en tydelig tendens at forbrukerne ønsker seg mer grove corrillas enn det de har etterspurt tidligere. - Godalen videregående skole i Stavanger fikk rett før jul besøk fra Møllerens. Det var fagkonsulent Leiflngvar Larsen som kunne komme med gode og inspirerende innspill til elevene , forteller faglærer Sigve Eie. På bildet ser vi elevene sammen med Larsen fra Møllerens. Fra venstre

Vivian Asplin, Rikke Sandanger Rosnes , Leiflngvar Larsen, Karim Jafari , Mathias Kvammen, Anesa Avdic, Caroline Nising, Hr yscyna Galechka, Eirik Hadland Sirekrok og Kacper Wojnecki.

ANUGAÅPNER

I dagene 24. til 27. mars er det i Kiiln der skjer Da avvikles Anuga Foodrecmessen Anuga arrangeres hvert rredje år og sist var anuga der 43 000 besøkende fra 130 forskjellige land fra hele verden som fant veien ril messen. Ifølge arrangøren kan du her se siste nytt innen matproduksjon, pakking og alt av ingredienser - for å nevne noe. Der e r ventet hele 1300 forskjellige utstill ere innen alle kategorier. Så her skulle der være muligh eter for å oppleve noe for enhver smak

GODTURMAT

Møllerens God Tur er sunn turmat som er lett å lage , og som passer både til korte og lange turer. Alt du trenger å gjøre er å tilsette vann. Produktene er utviklet som del av er samarbeid mellom Møllerens og Den Norske Turistforening. Ved å kjøpe disse produktene støtter du DNTs arbeid med å tilrettelegge for turopplevelser i norsk natur.

NYE MARSIPAN ROSER

BaKo lanserer flotte marsipanroser i en fant astisk palett. Rosene er håndlaget og kom mer i en samleeske med seks ulike farger som alle harmonere r med hverandre. Der betyr at man enkelt kan sette sammen ulike buketter av de fargene man m å tte ønske.

Ro sene er på 13 gram og har fått navner "Delikat". Samleeske n består av total t 24 roser, 4 stk av hver enkelt farg e. "Delikat" er lager av marsipan fra Odense , forceller produkt- og markedsdirektør Gry E. Nilsen i BaKo.

"GODPÅALT"

"Ja takk, begge deler ", sier Ole Brumm, og skal vi tro undersøkelser blader European Baker har gjort med tanke p å bakerovner, så gjelder ordtaket der også: Nå blir nye ovner gode på alt; de blir mer fleksible, mer energieffektive og mer pålitelige. Produsenter av slike ov n er over hele kloden har bakernes kostnader i tankene når de utvikler og lan serer nye ovner, skriver blader.

GROVBRØD· OG TURSTYKKE· MIKS

NY GENERASJON KAFFEMASKIN

Animo introduserer n å det de kaller en n y generasjon kaffemaskiner. Det dreier seg om OptiVend Next Generation. Animo legger vekt på at maskinene ikke bare h ar et nytt og lekkert utseende, men at maskinene også representerer en ny generasjon innen instant-kaffe-rilbuder.

NY MATMERKING I EU

EU inn fører nye , strengere matmerkingsregler som skal gi forbruker tilgang til entydig og vesentlig informasjon om matvarenes næringsinnhold og sammensetning. De nye reglene vil skjerpe kravene til innhold som kan fremkalle allergi hos konsumenrene, skriver European baker. Matvarer som inneholder 14 spesifikke ingredienser skal være tydelig merket med dette. Det dreier seg om nøtter, egg, soya, melk, sesamfrø og gluten, for å nevne noe.

Bygger omdømme for bransjen

Det nye merkeregelverket for mat som trådde i kraft 13. desember i fjor stiller nye skjerpede krav til korrekt merking for vår bransje som for resten av matbransjen.

Viktig med korrekt merking

For de so m er allergiske eller intolerante mot visse typer matvarer, er det spesielt viktig at informasjonen er korrekt, slik regelverket krever. I følge matloven er det forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge, som kan være hel ses kadelig eller av a ndre grunner er uegnet for konsum.

Vil kunne bygge omdømme for bransjen

Det nye matdirektivet bygger p å felles EUkrav som vårt land også m å følge. Selv om det kan oppleves krevende å stadig tilpasse seg n ye forskrifter fra det offentlige , skal t ross alt denne matinformasjon sfo rskriften gi kunden og forbruker mer tilgjengelig , tydelig og presis informasjon om produktet. Dette vil være en kvalitetsheving og er med å bygge et positivt omdømme for hele matbransjen.

Gjelder også for uemballerte produkter

Mange bakeri- og konditori har egne utsalg med m ange produkter som selges uemballert. Det er også samme krav til skriftlig informasjon om innholdet i disse ue mballerte produktene. D e t st illes som e t minimum skrav at informasjonen skal gjøres syn li g og godt tilgjengelig for al le kundene uten at de m å spørre betjeningen først. Det er selvfølgelig en forutsetning a t de ansatte har satt seg godt inn i denne informasjonen . Dette k an gjøres ved å tilrettelegge med en produktperm i butikken, alt e rnativ en interaktiv skjerm som til enhver tid viser korrekt deklarasjon på samtlige uemballerte produkter som se lges, med klar referanse til hvilke produkt det gjelder.

Felles bransjeprogram for resept, kalkyle og merking

BKLF jobber n å sammen med sentrale leverandører om et felles kalkyle, resept og deklarasjo nsprogram for baker- og konditorbransjen. Dette programmet vil ha mulighet til å utvikle forbrukerdisp lay som kan gjøres tilgjengelig for kundene i butikken Dette vil gjør det enda enklere for bakeriene å fa frem en deklarasjonen med korrekt innholdsfortegnelse , n æ ringsdeklarasjon, nøkkelhullmerk.ing og brødskalamerk.ing.

Merkesjekken gir en pekepinn

Mattilsynet gjennomførte i høst en omfattende undersøkelse vedrørende status på korrekt merking av produkter i norsk næringsmiddelindustri. Sluttrapporten "Mer kesjekken 2014" forelå den 13 november 2014. Av 495 enkeltprodukter som ble sjekket ble de påvist fei l i merkingen av 270 produkter. De to sjekkpunktene med flest funn var; Mangelfull in grediens li ste (158) og mangelfull mengdeangivelse av ingredienser (130) i den totale sammenligningen av " Mangelfull mengdeangivelse" kom bakerbransjen negativt ut med feil på hel e 45 % av de kontrollerte produktene.

Så lenge vi driver med næringsmidler og matproduksjon og teor etisk kan påføre våre kunder en mulig all ergi- og matrisiko er det viktig at vi som bransje h ar sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å iv areta matsikker h eten til våre kunder.

Troverdighet og trygghet for forbruker Denne formen for "merkesjekk" må inspirere til å jobbe enda hardere for å bli bedre. Bransjens m ål må være å etterst rebe enda mer korrekt merking av egne produkter ved ne ste kontroll. Det brukes mye midler i bransjen nå på både framsnakk.ing av brød og om d ømmebygging av bransjen Alle kan væ re med å bidra til at vår bransje øke r sin troverdighet. Gjennom en korrekt forbrukermerk.i n g kan bransjen oppfattes som en tryggere leverandør for det d ag li ge brød .

Gunnar Bakke , Daglig leder i BKLF

8 I Baker & Konditor

REGAL 100% norsk

Siktet hvetemel

Sammalt hvete fin

Sammalt hvete mellomgrov

Sammalt hvete grov

Rugmel

Sammalt rug fin

Sammalt rug mellomgrov

Sammalt rug grov

Siktet spelt

Lantmannen

Snart kommer kruska kli. byggmel og havregryn som 100 %norsk.

{~, llli,,U "(, ,:,,,,~-~-· 111

Knut M• •i, • "•1

Mesternes Mester

Knut Harald Sørdal tok gull i dessertkonkurransen i Birmingham. Det er den gjeveste prisen en norsk konditor har høstet på veldig lenge. Coupe de Monde er målet for Knut Harald og konditor/ands/aget.

Tekst: Thor A Nagell / Foto: Martin Chiffers, Bernhard Azinger

For de av leserne som ikke kjenner til Coup de Monde så er det konditorenes svar på kokkenes Bocuse d ' Or Sistnevnte er nok mest kjent blant nordmenn flest. Grunnen kan være at norske kokker har gjort det knallbra i kokkenes "verdensmesterskap".

Nå skal der norske konditorlandslaget gjøre Coupe de Monde like kjent blant det norske publikum. Selv om det fortsatt er langt frem til en norsk seier der, så er det uansett målet. Uren høye ambisjoner kan man neppe nå et slikt mål i en knallhard, internasjonal konkurranse.

Ingen tilfeldighet

Det er godt å få uttelling for all jobbingen. Det er fint med tilbakemelding p å at vi ligger godt an i forhold til konkurrentene. Hva dette vil bety vil vise seg, men det viktigste er at vi får vist oss frem og får bekreftet at vi er blant de beste , sier Knut Harald Sørdal, vel tilbake hos Idun

Det var i slutt en av januar Sørdal gikk helt ril topps i " Dessert of the year" -konkurransen i Birmingham. Dette er en av de største prestasjonene på lang tid for en norsk konditor. Men det er ingen tilfeldigheter at det skjedde nå.

Du og dere har jobbet i lange tider far å nå målet. Hvordan startet eventyret far deg?

Jeg har ganske mange fagbrev og det begynte for veldig veldig lenge siden. Det som li gger i bunnen er stor interesse for fager. Jeg har vært innstilt på å lære hele ve ien ogjo mer jeg lærer, jo mindre føler jeg at jeg kan. Det er så enormt mye å lære , svarer gullvinneren. En titt på cv'en hans viser at det er mye hardt og målbevisst arbeid bak seieren.

Bred utdannelse

Først tok unge Sørdal svennebrev i bakerfaget før han fortsatte med svennebrev konditor og senere mesterbrev. Deretter skiftet han beite en stund og tok fagbrev og mesterbrev som kokk. Til slutt avsluttet han utdannelsen med å tittelen chocolatier. Han har bred arbeidserfaring som begynte først som baker og sid en konditor hos Grim Bakeri og Konditori. Han har vært kokk på Radisson SAS Caledonien i Stavanger og kokk og konditor på Kafe Kam pus ved Universitetet i Agder. I dag er han fagkonsulent konditori på Idun Industri.

i.0r det en konkret opplevelse som fikk deg til å ta en bes/uting om at du skulle bli best i dittJag?

Jeg har egentlig hele tiden ønsket å kunne mest mulig. I jobben jeg har nå far jeg spørsmål om air mulig. Det å konkurrere og teste ur seg selv er inspirerende Der er alltid masse å lære og der er nok akkurat der som driver meg fremover, sier han.

Når bestemte du deg far å konkurrere?

Konkurranseinstinkter har jeg alltid harr. Nå har jeg vært med på landslaget noen år og jeg er med der nettopp for å kunne får være med og konkurrere. For å kunne reste meg selv. Jeg lik er veldig godt der å ha noe å strekke meg etter.

Hva blir det neste?

- Coupe de Monde

Marte Krysrad er i gang med oppkjøring ril Scandinavien Choco late Masrers som h oldes i København i mars. V i har kjempestore forventninger ril Iba i høst og vi jobber knallhardt for å gjøre der bra der. Cathrin e Nilsen og Hege Andersen Høgsrø skal delta på

veldig gjeme at fiere sponsorer kommer til oss

Knut Harald Sørdal

!ba-messen der jeg skal være reserve. Der vil gi oss en ny mulighet. Der blir der veldig høyt nivå, så det er ingen tvil om ar konkurransen blir hard.

Din coach Bernhard Azinger sier det er viktig å ha god kunnskap om dommerne?

Ja , det er klart det er viktig å vire hva dommerne vi l ha. Der er vesentlig å jobbe med a ll e aspekter rundt hele konkurransen, ikke bare ved der vi skal lage. Derfor m å vi kunne mye. Veldig mye.

Coupe du Monde de la Påtisserie er der optimale å vinne for konditorer - der ti lsvarer der mer kjente Bocuse d'Or for kokkene. Der å del ra der er der store måler for konditorlandslager og Knut Harald Sørdal lover at når laget hans får opp niv åe t , så skal

de gå for konkurransen i Fra nkrik e.

Forestiller du deg at laget en eller annen dag skal kunne ta gull der?

Ja, det er jo målet vårt. Kokkene i Bocuse d 'Or trener et år eller to før konkurransen Hvis vi far de samme betingelsene så er alt mulig, sier Knut Harald Sørdal.

Så dere trenger tid, trening og penger?

Ja Og ut styr, svarer konditormesteren som forteller de har en del sponsorer, men at de gjern e skulle sett at flere kunne komme på banen. Han forte ll er ar laget h ar hatt stabile sponsorer så lange , og kanskje kan det komme flere nå etter gull et i Eng land.

Jo mer du lærer ...

For å nå opp på der nivået som kreves for at vi skal kunne melde oss på og delta i Coupe d e Monde må vi minimum ha en halv million kroner. Minimum.

Er det mulig å oppnå en slik støtte?

Ja . Der er i alle fall et mål vi har. Jeg vi l gjerne komme med en oppfordring til al le som kan tenke seg å se oss i verdens største konditorkonkurrans e. Vi ser veldig gjerne at flere sponsorer kommer til oss.

Marte Krystad er nykommer og den yngste p å landslaget til nå Knut Harald Sørdal synes det

12 I Baker & Konditor

Marte Krystad var tidenes yngste norske deltager.

er veldig love nde a t de har rekruttert en så ung deltager til la ndslaget.

Det er abso lutt veldig lovende, men når du er så ung so m h e nne har du selvsagt veldig mye du må lære , me n det er veldig bra og positivt at vi far inn un ge so m kan komme inn med nye ideer. Det er allti d bra for rekrutteringen at vi har en så ung deltager med Dessuten er det veldig bra for oss som h ar væ rt med en stund; Marte kan gi oss inspiras jo n Det er som jeg sa tidligere; jo mer du lærer d esto mer skjønner du at det er mye du ikke kan , smiler Knue Harald Sørdal som også er opptatt av a t laget får vist seg frem i media.

Jo m er o ppmerksomhet, desto bedre. Nå fikk vi en del o m tale etter England, men det holder ikke m ed bare Birmingham. Vi må gjøre det bra i flere , andre konkurranser også.

Sørdal er, som så mange andre i faget, veldig opptatt av re kruttering og jo mer medieomtale desto større grunnlag er der for ny rekruttering.

Hva er dine rå d til unge som virkelig har store ambisjoner og virkelig har lyst til å gjøre det bra i faget?

Det e r gan ske enkle råd: Stå på, prøv ut nye ring og søk opp e rfarne folk i faget. Marte har mange flinke fo lk rundt seg på sin arbeidsplass som helt sikke rt gjør at hun kan få hjelp når hun trenger det D et e r svæ rt vi krig.

Du valgte å ta lang utdannelse - er det noe du anb efaler an dre å gjøre?

Ja, d et er jo i alle fall ikke negativt, men hadde jeg være yngre i dag hadde jeg satset på å komme meg utenl an ds og fatt jobb på anerkjente hotell. Og så heller ko mm e tilbake til Norge etter noen år ute.

Er det mulig å være kreativ på norske arbeidsplasser?

Ja, det er det, og jeg tror det er flere muligheter nå enn hva tilfellet har vært tidligere. Det skjer heldigvis masse rundt på norske kondirorier.

Hva med hotell versus konditori?

Da jeg gikk over og jobbet på hotell fikk jeg mer råvareforståelse enn hva jeg hadde fått tidligere

Det var større krav ril at ting skulle være tipptopp. Jobber du på restaurant er det noen ganger rolig og andre ganger går det i 120! Det er nok litt strengere krav ril faget på er restaurantkjøkken. Der har du kanskje også mer respekt for sjefen din enn ute i norske konditorier. Det er to helt forskjellige verdener! Derfor gir det også muligheter for en bredere erfaring du kan ta med deg videre, sier Knut Harald Sørdal.

Dommer-kunnskap

- Den aller viktigste grunnen til at Knut Harald rok gull i Birmingham var at han skjønte hva dommerne tenkte , sier konditorlandslagets coach Bernhard Azinger. Knut Harald konkurrerte sammen med 22-årige Marte Krystad som ikke gjorde det like bra. Men alderen hennes er ikke forklaringen på hvordan utfallet av konkurransen ble, skal vi tro Azinger.

- Vi har jobbet med konkurranser for øyet i lang rid nå og jeg ser at det løsner. Deltagerne far selvtillit og de har fatt mer tid ril å trene takket være stor velvilje hos arbeidsgiverne. Aller viktigst er det kanskje ar deltagerne kjenner dommerne.

- Hva mener du med det?

- Vi så ar Knut Harald lager en mer tradisjonell , engelsk dessert. Den likte dommerne! Marte

I DESSERT OF THE YEAR 2015

Vi skal presentere hele resepten på Knue Harald Sørdahls dessert i BAKST 1-2015 som kommer som bilag i neste utgave av Baker og Konditor, men her er en kort gjennomgang av der innholdsmessige i "gulloppskriften".

Desserten besto av en bringebær- og blodappelsin-sorbet. I tillegg dreier det seg om en melkesjokolade- og vanilje-ganache med pisket krem og en satongo-bunn, samt en lun bringebær- og blåbær-miks. I tillegg laget mesteren en bringebær/ balamico-saus og desserten ble toppet med smuldrete pistasjnøtter bakt i ovn.

I ~~ssercen inneholde også en raffinere [ ngebærgele.

Jlsatser på en nordisk variant som ikke falt

like mye i smak hos dommerpanelet. Min konklusjon er at der er viktig å tilpasse seg dommernes smak og preferanser. Det er for eksempel ikke sikkert stikkelsbær eller mulrer faller i smak hos er dommerpanel som ikke er vane ril de smakene. Dessuten er det selvsagt svært , svært viktig ar deltagerne har anledning ril å trene. Og trene. Og trene, sier Bernhard Azinger som ikke mener Martes unge alder er avgjørende for hvor gode en deltager skal kunne gjøre det i en konkurranse.

-Akkurat nå trener Marte og jeg på neste konkurranse. Hun har fått fri fra Engø Gård på Tjøme hele 23 dager i februar. Dermed kan hun satse på «World ofChocolare » i mars. Nå skal vi finne smaker og sammenserninger, sier Barnhard Azinger.

Grainfood is Brainfood

Det er den, forhåpentligvis, fengende tittelen på årets skolekonkurranse i regi av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK).

Te kst : Torunn Nordb ø

OBK har i mange år kjørt en egen skolekonkurranse for så tidlig som mulig fa barn og unge til å fa opp øynene for hvor viktig rett kosthold er, og hvor godt grove kornprodukter passer inn i et slikt kosthold. Skolesatsingen til O BK har vært «framsnakk.ing» av grove kornprodukter overfor en svært viktig målgruppe, og med ny konkurranse håper vi på enda større oppslutning.

Er dumed?

Men «Grainfood is Brainfood » er ikke bare en konkurranse for OBK, det er en konkurranse som gir muligheter for hele bransjen. Det er fullt mulig å lage sin egen lokale vri på dette, og det er i alle fall enkelt å markedsføre konkurransen lokalt for den enkelte baker.

Poenget med konkurransen er ikke «bare » å få fokus på grove, sunne kornprodukter som brød, men å få fokus på hele verdikjeden for korn. Og her er bakerne svært viktige. Det er hos bakerne og i butikken en møter bransjen. Men hvorfor inviterer vi ikke barn og unge inn i bakeriet og får de engasjert i mer enn gode og sunne brød å spise?

Driv rekruttering!

I dag har trolig mange barn og unge et distansert forhold til et bakeri. De vet lite om hva som skjer bak disken og bak veggen bak disken.

En skolekonkurranse er en gyllen anledning til å gjøre noe med det, og samtidig gjøre noe for å sikre god rekruttering til et viktig og spennende yrke. For det er bakeryrket, men færre og færre har trolig noe forhold til det. Så hva med å invitere inn en skoleklasse, la de se, prøve, snakke med dem om det å være baker og samtidig få dem til å delta i vår konkurranse. Minst to Auer i en smekk. Vi tror svært mange barn og unge vil synes det er spennende og inspirerende å få besøke et bakeri.

''Enda viktigere blir bakerne med tanke på den store mattrenden som nå for fullt slår innover oss.

Torunn Nordbø

Vier igang

Våren i år blir ellers svært spennende i forhold til at vi nå ruller ut «Framsnakkingsprosjektet » Vi er i gang med å få laget grunnlaget, samle inn

kunnskap og gjennomføre analyser slik at vi har et best mulig og mest mulig solid grunnlag til å bestemme hvilke tiltak vi skal gå i gang med utover året. Det viktigste av alt når det gjelder å lykkes med kommunikasjon er å kjenne sitt publikum.

Det er i den gode dialogen med publikum, forbrukerne, brødkjøperne at vi virkelig rar gjort god framsnakk.ing. Å ha gode produkter som forbrukerne vil ha, kjøpt fra fagfolk de stoler på og opplever som nære og inspirerende. Slik sett har bakerne kanskje den viktigste oppgaven av alie når det gjelder framsnakk.ing.

Lokalmat i skuddet

Enda viktigere blir bakerne med tanke på den store mattrenden som nå for fullt slår innover oss. Forbrukerne vil ha lokalmat, mat med tilhørighet og råvarer med lokaltilknytning. Dette åpner for Aere spennende produkter i tillegg til alle de gode tradisjonelle og lokale vi har.

Har dere lokale oppskrifter som egner seg for hjemmebakere også vil vi i OBK gjerne fa disse for å dele med alle våre brukere på nettet, Instagram og Facebook. Det er sug etter smakfuile og sunne brødoppskrifter så send oss gjerne det.

Men husk å markedsføre årets skolekonkurranse, «Grainfood is Brainfood». Trenger dere materiell eller tips, bare kontakt OBK.

Volda Elektriske My/ne - eller Mylna - har tradisjoner å ta vare på. Er du sulten på en spennende jobb der du virkelig får anledning til å teste dine evner som håndverksbaker har du sjansen til å være med på et lite eventyr i Volda

Tekst: Thor A. Nagell

Det er daglig leder Elias Moe i Mylna so m kaster en hanske ut til den som øns ker å ta utfordringen. Og han garant erer deg at du vil få en utrolig spennende og utfordrende jobb.

Fiskeavfall

- Jeg har jobbet med planer om å bygge eget håndverksbake ri her i to-tre år. Vi har engasjert arkitekt og har tegningene klare. Vi hadd e også en baker klar, men vedkommende har valgt å ikke bli med likevel. Derfor er jeg på jakt etter en person som får en variert, spennende og utfordrende oppgave, sier Moe Mylna er en 7 0 år gammel mølle med sjeldent uts tyr som ste inkverner, platetørke og valsestol fra tidlig på 1900-tallet. Mylna selger matmel av havre, bygg, rug, hvete, spelt, em mer og erter. Volda ligger fem minutter fra flyplass med 6-7 avganger daglig til Oslo og nye veiforbindelser ril Nordfjord og Ytre Sunnmøre. Dermed er Mylna

i sentrum av en region på nærmere 100 000 innbyggere innen en times kjøreavstand. Opprinnelig ble mølla etablert så tidlig som i 1868 og da ble den, som møller flest, drevet av at vannhjul som fikk kraften direkte fra elva som renner forbi. Allerede fra starten var mølla ganske spesiell siden sunnmørs-griinderne satset på å mele guano - fiskeavfall - fordi det var vanskelig å få rak i tilstrekkelig korn. Men etterhvert ble det etablert guano-møller n æ rmere fiskeforekomstene og My ln a ble utkonkurrert. Derfor ble det satset på elektrisitet i 1930 - også det ganske enestående i sin tid.

Fantastisk utfordring

I 2006 startet Elias Moe et samarbeid med Bakeriet i Lom der Mylna leverte mel og tok i mot bakervarer i retur. Nå vil daglig leder Elias Moe gjøre en ny vri for å gjøre Mylna nok en gang ril en helt spesiell mølle: - Jeg er på jakt etter en skikkelig hånd-

Elias Moe, Daglig leder i Volda Elektriske My/ne

verksbaker som skal drive bakeriet, samt egen kafe vi skal etablere i forbindelse med utbyggingen. Vi har hatt et tett samarbeid med Bakeriet i Lom, men nå ønsker vi å bake selv og ikke bare levere mel eller selge bakervarer fra andre. Vi skal etablere et tett forho ld mellom kom-mølle-mel og kafeen. Et slikt opplegg finnes ikke noe annet sted, sier en entusiastisk Moe.

- Vi skal lage et opplegg der folk kan se hvordan mølla virker og melet produseres på de gamle steinene. Da Volda Elektrisk Mylne ble etablert var det et stort fremskritt å ha en elektrisk mølle i stedet for en som lå ved elvekanten. Nå vil vi via det internasjonale Ecomusee ra tettere kontakt med er nettverk der vi vi l få det som plommen i egget. Og her er vi altså avhengige av å få tak i en person som kan håndverket og som vil synes dette blir en fantastisk utfordring og spennende jobb, sier Elias Moe.

Slik ser Elias Moe for seg det nye bakeriet som skal være en del av den tradisjonrike mølla.

Godt Brød selger godt brød - og de selger godt! Svært få kunder reagerer på prisen når de betaler 56 kroner for et spettbrød.

Det brødet er faktsik blant de brødene som selger best.

lck,t: ·1hor A Nagdl I Foto: ·1hor A. ;'l;agcll, Godt Hrnd

Like ved Birkelunden i Thorvald Meyers gate på Grunerløkka sitter masse lunsjgjester og spiser lekkert påsmurt. Mange sitter med pc' er eller nettbrett og drikker caffe latte til lunsjen. Gjestene er forretningsfolk i alderen 30 +. Atmosfæren er avslappet, lokalene i rustikk "Løkka-stil " og stedet er utvilsomt populært.

Vi møter Daniel Andersson i etasjen over der Godt Brød har sitt nye hovedkontor. Han inviterer til lunsj bestående av påsmurt skive av speltbrød med økologiske grønnsaker, økologisk ost, samt delvis økologisk kjøttpålegg (til 59 kroner pr sek)-. Smaken er fortreffelig.

Daniel Andersson er prosjektleder for marked i Godt Brød. Han kom fra Sverige for å leve med - og av - Godt Brød.

- Det var Richard Muller og Øystein Løvlie som startet Godt Brød i Bergen for snart 20 år siden. Øystein er daglig leder og Richard er også med i driften. De startet siden det ikke var noe økologisk bakeri i Bergen i 1995. Tidlig ble konseptet klart; her skulle vi ha et bakeri med kaffemaskin og en smørebenk. Det første var i Nedre Korskirke i Bergen. Senere ble det etablere et i Vestre Torvgate som er den største virksomheten av alle i dag, forteller Daniel Andersson.

- Så ble det Oslo?

- Ja. Først i Bogstadveien på Majorstua. Der solgte vi Bergens Tidende som en gimmick for å vise hvor vi kom fra. Jeg er selv fra en liten by sør for Stockholm. Jeg har alltid bakt siden jeg var 14. I 1999 fikk jeg tilbud om jobb både i Sverige og i Godt Brød og valget ble Norge. Det angrer jeg ikke på. Jeg bor like i nærheten her på Grunerløkka , forteller Daniel som sier at Godt Brød har ambisjoner om å starte ett nytt bakeverksted hvert år.

Det koster det det koster

- Men i fjor ble det hele fire?

- Ja , det stemmer. Da startet vi blant annet i Marken i Bergen, på Fornebu på verdens

mest klimavennlige kjøpesenter og nå i år blir nummer 15 etablert- Godt Brød på Bislett.

- Dere har eget bakeri på hvert eneste sted. Hvorfor?

- Det å komme til oss skal være synonymt med å komme til et skikkelig bakeri Den personen kunden kjøper produktene av skal ha vært med på å lage dem - gjerne en baker. Folk kan jobbe turnus og får fleksible arbeidsdager. De som selger skal kunne gi kunden tips og god informasjon om produktet. Dette gjør hverdagen hyggeligere både for kunden og for ansatte. Kunden får god service fra en kunnskapsrik medhjelper, sier Daniel som understreker at folk skal merke at de får kvalitet.

''\11 har hatt 200 søkere på slike stillinger.

- Er alt dere selger økologisk?

- Ja , dersom det er mulig å skaffe. Det er enkelte kjøttpålegg som ikke er økologiske, men vi har likevel våre egne, gode lokal-leverandører.

- Et speltbrød koster 56 kroner. Hvordan er det mulig?

- Brødet smaker godt. Ett av våre dyreste brød er også ett av våre mestselgende. Vi opplever at kundene aksepterer at kvalitet koster det det koster. Det koster ikke mye , men det koster det det gjør. Vi far mel fra Berte Qvarn i Sverige - en av de beste møllene i verden og en av Nordens eldste familiebedrifter. Den har eksistert siden 1600-tallet. De sørger for at miksen av hveten er optimal.

Rause med smaksprøver

- Selger dere billig-produkter?

- Nei, egentlig ikke, men folk kan kjøpe halve brød til halve prisen av et helt!

- Grunerløkka er blitt en in-sted med ressurssterke mennesker. Er det bare her dere tar de prisene?

- Nei, vi har samme priser alle steder.

- Skjer det et at noen synes det er dyrt?

- Ja, det skjer, men da er vi rause med at de får smake. Mener de da at det er feil på produktet skal vi sørge for at de blir fornøyde! Service er a lfa og omega. Det skjer ikke ofte at noen klager ... Hvis de gjør det skal vi snu en misfornøyd kunde til å bli en av våre ambassadører!

- Godt Brød tjener penger. Hva er oppskriften?

- Ja, vi tjener penger, til tross for at vi har gjort mange og tunge investeringer. Vi investerer for fullt for å tjene penger i fremtiden.

- Gir det stordriftsfordeler å ha flere bakerverksted?

- Ja Det er ikke like vanskelig å starte et nytt bakeri nå som det var tidligere, sier Daniel som forteller hvordan hele selskapet er bygget opp:

200søkere

Vi har hovedkontor her. Ute i bakerverkstedene har vi en driftsleder som er sjef og en nestleder. Vi har diverse bakere ansatt (totalt rundt 50 i hele konsernet) og bak kassen har vi heltidsansatte og noen studenter. Driftsleder har budsjettansvar, skal drive fornuftig og får som regel tilbud om å gå inn som eier.

- Men det er ikke et franchise-opplegg ?

- Nei, det er det ikke . Men driftsleder er gjerne veldig operativ. Noen av dem er bakere - andre ikke. Vi på kjedekontoret gjør alt av regnskap, produktutvikling, rekruttering og markedsføring.

Daniel Andersson

- Hva med markedsføring?

- I hovedsak skjer den ved at vi leverer topp produkter. Og det skjer via egne ansatte. Vi har mye internkommunikasjon om ale som skjer. Alle ansatte skal ha vært med i bakeriet slik at de vet hvordan hele huset drives, forteller Daniel som legger til at Facebook (FB) er en viktig kanal ut. Vi bruker FB og sosiale medier. Det er viktig med en aktiv FB -side slik at vi kan plukke opp en eventuell klage. D a skal de ha et skikkelig svar og ra hjelp slik at dette ikke forsvinner ut på nettet uten at vi er klar over det. Når jeg for eksempel nå går tilbake på kontoret mitt går jeg inn på min chat slik at hvemsom-helsc kan chatte med meg.

- Hv a med rekruttering- hvordan får dere tak i folk ?

- Vi er opp moe 250 ansatte nå. Våre mål er å få 100 sø kere på hver stilling og det får vi når vi søker ett er en baker-barista; de skal kunne bake og selge brød same lage kaffe. Vi har hatt 200 søkere p å slike stillinger. All annonsering skjer på FB og p å www.bakeri.net, men ikke i aviser.

- H vordan skjer prosessen?

- Vi lyse r ut en stilling via vår rekrutterings-si te.

Så sørger vi for å poste på FB og på nettsiden. Vi har en link, www.godcbrod.no/jobb og vi har 18 000 likes på FB. De som er der er opptatt av økologisk mat, av brød og av god mat. Og når vi markedsfører en stilling der får vi alcså opp mot 200 søkere. Rekorden var i Bergen, men vi står nå også veldig sterke i Oslo.

- Bakeryrket er ikke lønnsledene. Lokker dere med bedre lønn?

- Nei, men vi tilbyr bakersamlinger, en variere arbeidsdag, at bakeren kan få lage nye produkter og ra rask tilbakemelding på det. Dette er viktige faktorer foråra inn flinke bakere. Mange som kommer til oss har jobbet i et industribakeri og føle seg innestengt der sammen med maskinene. Her er det et hyggelig arbeidsmiljø og en hele annen hverdag.

- Så du mener dere ikke har noen problemer med å skaffe dyktige folk?

- Problemer. Det er aldri et problem å ha flinke bakere. Når vi nå er blitt en større aktør er det også lettere å ra tak i folk. Vi har " Bakemobilen" som er en liten vogn og mobile bakeri - en brødbu på hjul - som vi har med oss

på festivaler og andre evenement. Det er en god og enkel måte å markedsføre oss på. Vi kan bake boller i den, men ikke lage påsmurt.

Frykter ikke nedgangstider

I Gode Brød på Grunerløkka er det full aktivitet i lunsjtiden og særlig fredag og lørdag. Etablissementet stenger klokken 1800, men det vurderes å ha kveldsåpent.

- Dere har mål om ett nytt etablissement hvert år?

- Ja. I dag har vi ett i Trondheim, fem i Bergen, co i Stavanger og seks i Oslo.

- Tromsø neste?

- Det ligger såpass langt borte Det finnes mange andre byer som er nærmere og det gjør all logistikk enklere enn om vi skulle satse i nord.

- Dere har bevist at det går an å lage gode produkter som folk er villige til å betale for. Hva om Norge skulle oppleve en økonomisk nedgang?

- I en slik situasjon må uansett alle spise. Det må folk også når renten er høy. Da vil mange gjerne spise litt ekstra gode en eller to ganger i uka. Vi tror ikke folk vil gi fra seg hverdagsluksusen.

Det er de dyre feriene, hyttene og bilene som merker slike først.

- Hv a med svekket kronekurs nå? Merker dere det med tanke på flere turister?

- Turistene i Bergen og Stavanger er en veldig viktig kundegruppe for oss. Ogs å i Stavanger går det svært godt om sommeren med cruisebåter og andre turister.

- Stavanger er en by som merker svikten i oijeinvesteringene ogfalk sies opp. Boligprisene har sunket. Merker er noe der?

- Nei , det gjør vi ikke.

- I Gode Brød bakes speltbrød og surdeigsbrød. To nye ble lansert i fjor og da ble også et nytt knekkebrød introdusere Nå lanseres et nytt glutenfritt knekkebrød. Gode Brød har landslagsbaker Thomas Valand som bakesjef. Han underviser alle bakerne og er en kjempeinspirator, samt viktig på produktutvikling. Han jobber mest i Stavanger, men reiser mye rundt i landet. Det er alltid h yggelig å å opplæring av en kapasitet fra landslage t!

Skal tjene penger

Stein Arve Bernes er regionsleder ved hovedkontoret. Han er opptatt av at Gode Brød skal kunne tjene penger slik at driften sikres. Han tar en prat med oss etter den omfattende omvisningen med Daniel Andresson.

- Vi skal m å le oss med de beste i bransjen. Vi er ambisiøse. Men vi må selvsagt tenke lønn so mhet og tenke smartere enn de Reste

andre. Vi skal være veldig tett på kundene slik at vi skjønner hva de tenker og at vi dermed kan korrigere oss. Det er noe av det som gjør oss annerledes enn de Reste; vi har mange , faglig Hinke folk og er en a ttraktiv arbeidsplass for både b akere og alle andre ansatte. Det er svære viktig for oss, sier Bernes. Han sier mennesket i fokus er en viktig filosofi i Godt Brød.

Dessuten bidrar vi litt til kretsløpet ved at vi produserer økologisk , sier han.

- Dere skal starte ett nytt sted hvert år. Hvordan er situasjonen om nye 15 år?

- Jeg har ikke fasiten på det. Noen ganger er et n y tt seed nøye planl ag t , andre ganger er det mer tilfeldig. Det kan være at noen spør oss om vi vil etablere oss et sted. På Fornebu var det noen som kjente til oss som anbefalte oss og de tenkte nok at et økologisk bakeri passet gode i profilen.

~ nskapstall 2013

- Vi selger jo det daglige brød så derfor vil vi være der folk møtes. Vi skal være en møteplass med en unik stemning der du skal kunne sitte og se på at bakeren jobber. Her på Grunerløkka skal vi n å rive veggen mellom bakeriet og serveringsstedet. Folk skal se bakerne i aksjon! Det er viktig at bakeren er synlig og at gjestene opplever lukt og smak og litt puls. Kanskje bakeren da blir litt mer "co ol " også- og at det bidrar til at Rer e kan tenke seg å bli bakere. Bare det kan jo være et bidrag i rekrutteringen til yrket.

- Vi har n ær mere 50 bakere ansatt hos oss og selv om andre kanskje har Rere totalt e r jeg ganske sikker p å at det er ingen som baker så m ye som oss. Da tenker jeg på det rene fysiske; det er ingen som knar så mye deig som det vi gjør i Godt Brød , smiler Stein Arve Bernes.

C OMPAC:T 2000 GIR

Ø KT I NNTJENING MED

HØYE RE KAPASITET

Snart kart for fusjon

- Dette vil gi både fordeler og ulemper, sier president Axel Brun i BKLF med tanke på at i mars skjer sannsynligvis en fusjon mellom NHO Mat og Landbruk og NHO Mat og Drikke.

Tekst: Thor A Nage ll

Styret i NHO Mat og Drikke - som BKLF er en del av - skal ta stilling til fusjon med søsterorganisasjonen i mars. Den nye organsiasjonen vil ha undertittelen Landsforeningen for mat, drikke og bionæringer.

- Hva er etter din meningfordelene ved å gå til et såpass drastisk skritt som å fasjonere, Axel Brun?

- Fordelene er at det totalt sett vil gi den nye organisasjonen en langt større tyngde politisk. Den vil ha større gjennomslagskraft enn hva tilfellet er for de to NHO-organisasjonene hver for seg. I tillegg vil det gi økonomiske fordeler takket være det vi gjerne kan kalle stordriftsfordeler, svarer Axel Brun som likevel også ser en del andre sider ved saken:

- Det er klart at etter fusjonen vil kampen om oppmerksomhet for oss bli tøffere Vi vil jo bli litt mindre i den store sammenhengen enn det vi er nå.

- Men i sum er du positivt innstilt til det som sannsynligvis skjer på NHO Mat og Drikkes generalforsamling i mars?

- Ja, både styret og jeg i BKLF mener dette er det beste for bakerbransjen, sier Axel Brun som selv er blitt foreslått som medlem i det nye styret etter fusjonen.

Brun presiserer forøvrig at han er opptatt av å fremme de små bakerienes sak, og å få presentert deres problemer for resten av bransjen etter at fusjonen er en realitet.

- Jeg føler det ofte er liten forståelse for hva de små bedriftenes hverdag går ut på, og alt de må forholde seg til. Det å drive for seg selv er både dyrt og tyngende og kan oppleves som at andre har liten forståelse for at små bedrifter kanskje må løse sine problemer på enklere måter enn de store , sier han.

for mai; <kikke

1°1ssE SKAL STYRE

Disse velges for co år i styret: Visekonsernsjef Egil Olsvik, Norcura SA (leder) og konsernsjef Erik Volden , Kavli Holding AS (nescleder). Sryremedlemmer: Sryreleder Harald Lie , Norske Landbrukstenester, direktør Knut G Heje , Agra Industrier AS , direktør Ola Bekken, Felleskjøpet Rogaland Agder SA , konserndirektør Håkon M ageli, Orkla ASA og sryreleder Olav Veum, Skogbrukets Servicekontor AS

Disse velges for ett år: Direktør Lars Midtgaard, Hansa Borg Bryggerier, sryreleder Trond Reierstad, Tine SA, direktør Trine Lerum Hjellaug , Lerum AS, konserndirektør Ståle Gausen, Grilstad AS, dagleg leder Axel Brun , H. A. Brun AS, og daglig leder Katrine Røed Meberg, Norsk Gartnerforbund/NGF Servicekontor.

Varamedlemm er: Direktør Dina R. Thune, Mondelez Norge AS, innkjøpssjef Frode Toven, Norgesfor AS , direktør Bjørn Gjethammer, Norgesmøllene AS , klinikksjef/daglig leder Kata ri na Storli, Evidensia Lørenskog Dyreklinikk, direktø r I Farmen , Findus AS og daglig leder Laurits

Lkkeland, Bru Gaard.

Ned bemanning

Det stilles en rekke krav til arbeidsgiver for at en nedbemanningsprosess skal være lovlig. Konsekvensene dersom en nedbemanning ikke følger regelverket vil være ugyldige oppsigelser samt økt risiko for ko nflikter med de ansatte

Tekst: Anne Brit Slettebø, advokat Arbeidsrett og HMS, NHO Mat og Drikke

Saklig grunn til å nedbemanne

Første steg i en o pp sigelse grunnet virksom hetens fo rhold, er at det m å foreligg e en saklig grunn til å si opp noen , jfr. arb eidsmiljø loven (am!.)§ 15- 7 Det m å foreligg e en ree ll nedbemanningssituasjon , f.eks innsparingsbehov

Grunn en til nedbemanningen m å dokum enteres, f.eks. regnskapstall. Virkso mheten står fritt med hensy n til hvordan den vil innhente nødvendig dokumentasjon.

D røftelser med tillitsvalgte

Dersom ledelsen kommer til at det foreligger grunn til å nedbe manne utløses en drøftingsplikt overfor de tillitsvalgte , se Hovedavtalen kap. 9, am!. § 8-1 for virkso mhet med minst 50 ansatte og am!. § 15-2 hvis nedbemanningen også er en masseoppsigelse. Drøfungsplikten innebærer åla de tillitsvalgte legge frem sine synspunkter.

Samtidi g er det også en informasjonsplikt om bakgrunnen for n edbemanningen og plikt til fremle ggelse av dokumentasjon for grunnlaget. Det som skal drøftes er planene for nedbemanningen. Drøftelsene skal skje så tidlig so m mulig slik at de tilli tsvalgte f"ar en reell mulighet til å påvirke den endelige beslutningen , se am!. § 8-2, § 15-2 og Hovedavr. kap. 9.

Foreløpig utvelgelse

Etter at beslutning om nedbemanning er fattet må ledelsen velge ut ansatte for mulig oppsigelse Gjennom re ttspraksis er det utviklet et krav til arbeidsgiver om å definere en urvelgelseskrets og et sett med utvelgelseskriterier. Dette skal drøftes med de tillitsvalgte.

Hovedregelen er at hele virksomheten s kal vurderes, men i enkelte tilfeller er det en viss adgang til å vurdere mindre enheter (f.eks. en geografisk avdeling) forutsatt saklig grunn. Ucvelgelseskriterier er hvilke forhold som skal vektlegges n å r man velger hvem man skal si opp, f.eks ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. I Hovedavtalen er hovedregelen at ansiennitet skal vektlegges som et av flere kriterier, se Hovedavt. § 8-2 .

Drøftelser med ar beidstaker

Før virksomheten kan ta endelig stilling til hvem som skal sies opp er de forpliktet til å drøfte spørsmålet med de aktuelle arbeidstakerne , am!. § 15-1 og Hovedavt. § 10-2. Hensikten er å få frem all individuell informasjon arbeidstaker mener virksomheten bør vite om før eventuell oppsigelse besluttes. Det skal også drøftes hvorvidt det finnes annet passende arbeid i virksomheten herunder stillinger som er lave re i

rang og lønn, jfr. am!.§ 15-7 (2).

Endelig utvelgelse

Ledelsen tar så endelig stilling til hvem som skal sies opp. I denne vurderingen har arbeidsgiver en plikt til å foreta en avveining mellom bedriftens behov p å den ene siden og ulempene som påføres den enkelte arbeidstaker på den andre siden, am!. § 15- 7 (2) 2. pkt.

O p psigelse

Oppsigelsesbrevet m å følge de formelle kravene i aml. § 15-4. Virkningene av formfeil følger av aml. § 15-5.

LEDENDE

Tre utfordrin er

Hvis alle som søker på fagutdanningen som baker eller konditor fullfører den - og hvis de deretter blir værende i yrket - så er alle problemer løst! Da har vi nok folk å ta av!

''Bakerforeningen sov i timen sist det var en stor reform i yrkesopplæringen.

Heidi

Kim Bech , Faglærer fra Borgund VGS

Tekst: Thor A. Nagell

Heidi Kim Bech er faglærer på Borgund videregåe nde skole i Ålesund og ivrig engasjere i fagopplæring. Hun har sine sterke m en inger om hva som har være gjort eller ikke gjort og- ikke minst - hva som må gjøres for å bedre rekrutteri ngssituasjonen i bransjen.

- Over halvparte n av de som har valgt utdan nelsen blir ikke ferdig utdannet. Dette er en sentral prob lemst illing b åde for skolene og for bedrift ene, sier Heidi Kim Bech.

- Utd an ningssituasjonen er tredelt. Først skal vi få un gdo mmen til å velge faget vårt. Deretter må vi holde interessen og motivasjonen oppe til de går ut i lære. Til slutt m å bedriftene få dem frem ei! et fagbrev Og få dem til å fortsette. Over halvp arten faller av etter at de har valgt faget vårt.

Rosa glam

Det er viktig nå at vi ikke får ren skuddveksling mello m utdann ingsinstitusjonene og bedriftene. Det kan fort skje at vi legger skylden på å hveran dre, sier faglæreren.

- Bedr ifte ne er selvsagt suverene med tanke på hva slags ar beidskraft de vil ha. Derfor må skolen e levere Alle bedriftene vil selvsagt ha de beste elevene, men alle kan ikke være best. Hei di Kim Bech viser til at mange unge har en illusjo n om hva yrke t består i.

- Mange ser b are "rosa glam" og oppdager etterh vert a t det er ikke så veldig rosa likevel. Så op pdager de at det er ikke bare en dans på ros er, men hardt arbeid med mange ulike arbeidsoppg aver.

- D et er ikke alle som har tatt det endelige valget om å bli baker eller konditor. De er kan skje ikke brennende engasjerte i faget ennå, men det kan komme.Tid til å legge til rette for at

eleven skal få lyst til å utdanne seg til baker eller konditor er viktig. Opplæringen i bedriften er også vesentlig for rekrutteringen. Bedriften har et ansvar for å skape entusiasme og motivasjon.

Heidi Kim Bech foreslår at elevene når de er utplassert i et store anlegg for eksempel kan få ca ut 20 deigemner slik at de får prøve seg.

- Det er ikke alltid det blir salgsvarer, men noen brød eller rundstykker burde gå fint, sier Heidi.

Opp på høyeste nivå BKLF har stile krav til skolene, og har kommet med lister over anbefalte skoler. Heidi Kim Bech tror slik informasjon n år best frem til de som allerede er i bransjen. Hun mener det ikke hjelper stortå stille kra v til sko lene , det er fylkeskommunen som er skoleeier og ikke skolen selv.

- BKLF har foreslått at det skal bli en skole i hvert fylke ?

- Ja , men det skjer ingenting om ikke dette blir tatt opp p å et høyere utdanningspolitisk niv å Det er min utfordring til BKLF - ta det opp der skolepolitiske avgjørelser besluttes.

- En utfordri ng til Gunnar Bakke?

- Bakerforeningen sov i timen sist det var en stor reform i y rkesoppl æringen. Vi fikk den store sammenslåingen av matfagene. Kokkene var ikke inte ressert i å bli en del av matfag. Derfor står de også for seg selv i dag. Anders Vangen og BKLF har i etterkant jobbet hardt for utdanning. Men det er i forkant man må være aktiv ved skolereformer, sier Heidi Kim Bech og foresetter:

- Det har være foreslått å dele matfaget i

industriell og håndverk , men ingen matfagskoler har mulighet til å ha alle fagpersonene for å dekke en slik undervisning. Når lærern e selv ikke har fag- eller svennebrev innenfor det de skal undervise i, blir det vanskelig å gi den tyngden i opplæringen som bedrifrene ønsker. Skolen kan også tolke læreplanen ulikt i henhold til opplæring. Noen legger opp til en bredere faglig opplæring, der alle elevene er innom b åde kjøtt , fisk , industrielt , baker og konditor. Da blir det mindre eid på skolen til det fagfeltet elevene skal ut i som lærefag.

Kan det være en ide at BKLF selv går inn og initierer en eller flere egne skoler?

- Det bør bli opptil BKLF. Jeg tenker at det muligens kunne være interessant med en slags mellomløsning. I dag har vi elitelærlingordningen og den er super for de som far muligheten , men den favner fa. Om BKLF ønsker å ca over deler av utdanningen burde den gi mange flere muligheten til å delta . Heidi Kim Bech har et godt og tett samarbeid med mange bedrifter hun oppfaner som flinke til å ca imot elever i praksis.

- Når vi skal prøve å løfte frem og styrke fagopplæringen må vi alle stå sammen; skole, bedrift og BKLF. Vi m å sammen se p å utfordringene og nødvendige tiltak og vi må sammen hjelpe og bidra der vi kan både i skolen og i bedriften Det første vi kan ca tak i er læreverket for baker og konditor. Læreverket skolen har i dag holder ikke mål og er alt for d å rlig. Dette bør bransjen ca tak i umiddelbart, oppfordrer Heidi Kim Bech.

Egen skoe er målet

En egen skole er målet i det fjerne, sier daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke. Men han innrømmer det er et godt stykke å gå før man når det målet.

Teks t: Thor A N agell

Iet intervju i denne utgaven av Baker og Konditor foreslår faglærer Heidi Kim Bec& at elitelærlingsordningen bør utvides slik at den ikke bare omfatter de ja. Hva sier du om å starte egen utdanning som omfatter langt flere , Gunnar Bakke?

- En egen skole for bakere og konditorer er målet i det fjerne, men å starte en privatskole er krevende. Den nye privatskoleloven gjør det mulig for yrkesskoler å etablere seg. Derfor har Lærlingekompaniet i Oslo sendt søknad om å få starte en egen kokkeskole. De lager sin egen skole der de f'ar 85 prosent av driften dekket av det offenclige, sier Bakke. Han sier videre at han ønsker også å få etablere en elektronisk opplæring for voksne medarbeidere. Den kan gi ufaglærte muligheter til å starte egen utdanning hjemme.

- Hvem skal ta p å seg ansvaret for å bygge opp et slikt tilbud?

- Dette må vi i bransjen bygge opp og fa offenclig godkjent. Det må finansieres delvis av oss selv. Industriskolen har laget et nettkurs. Vi må også begynne med å fa nye og bedre lærerbøker. Dette har de gjort i Sverige og vi skal bore og se hva de har fatt til. Vi har satt ned en faggruppe som skal se på hele fagopplæringen fra A til Å, sier Bakke og foresetter:

Gunnar Bakke (til venstre) lover å jobbe hardt for å bedre fagopplæringen i bransjen. Her sammen med forbundssekretær Asle Tronstad i NNN.

- I dag er opplæringskontorene svære ulike. Vi har ingen som bare fokuserer på våre fag. Andre bransjeforeninger har vist sin interesse for å ca ansvar for opplæringskontorene.

- Norges Frisørmesterforbund har klart å etablere egen skole - når far vi en slik skole?

- Frisørene har en kjede som har hatt hele ansvaret for skolen. Begrensningene li gger i

''Det er ingen selvsagt sak at vi har et bakerfag om x antall år.

Gunnar Bakke

økonomien. Hadde vi hatt pengene, hadde det vært greie. Vi starter en prosess nå der vi skal se på hva vi skal gjøre som bransjeforening. Nå skal vi gjennomføre strategiprosessen der regionene er med og vi skal finne ur hvor vi skal gå. Da tror

jeg fagopplæringen vil komme mye sterkere på banen. Vi vil se mye på dette i året som kommer og så er den våte drømmen at vi far vår egen skol e til slutt Kanskje ikke et sko lebygg, men noe vi bygger ut litt etter litt.

- Da den siste store reformen i yrkesopplæringen kom valgte kokkene å ikke ville være med å "lære alt '?

- Ja. Og her ligger kanskje forklaringen på at mange av våre bedrifter kvier seg for å ca inn folk til fagopp læring siden elevene ikke har den kunnskapen bedriften er på jakt etter. Vi er opptatt av å lage bedre tilbud til bakere og konditorer. Vi skal ha et eget opplæringskontor som kan fø lge opp.

- Hvis ingen av de som søker hadde falt fra så hadde alle problemer vært løst, sier Heidi Kim Bech?

- Ja, det er et paradoks og det er klare det er et eller annet som svikter. Det kan være mange forklaringer - det kan for eksempel være lettere å ta inn en polakk som kan faget. Kanskje er det for krevende å drive opp læring? Dette er spørsmål vi må få svar på. Det er ingen selvsagt sak at vi har et bakerfag om x antall år. Se hva som skjedde med skomakerne!, sier Gunnar Bakke.

TØTTE:

VA ER HF?

_ Det har aldri vært med noen bakerbedrifter i Hovedorganisasjonens Fellestiltak (HF) før nå. Nå begynner bakeribransjen å bli ganske industrialisert så det er kanskje derfor mange føler de kan vinne på å være med, sier Laila Windju.

Tekst: 1hor A Nagell / Foto: fellestiltak.no, Ellen Johanne Jarli

Laila Windju fra NHO og Anja Gabrielsen fra LO holdt sine innlegg på møtet på Gardermoen

_ Det er vel dig viktig ar vi samarbeider, understreke r Anja Gabrielsen som har vært tillitsvalgt i ri år og er fagarbeider. HF b le etabl ert allerede i 1982 via Hovedavtalen. HF h ar et partssammensatt styre - fire fra LO og fire fra NHO og jobber med bedr ifrsurvikling , like stilling og opplæring i arbeidsmiljø Ofr e blir der sagt ar LO og NHO krangler hele tiden , me n der gjelder ikke oss, forklarer Anja Gabri elsen.

H F har samme målsetting som Sambapro sjekter. 90 bedrifter er invo lvert i HFs 15 - 20 løpend e prosjekt. Hvert av dem har ett ril tre års vari ghet. I hele 32 år har der vært gjennomført løp ende prosjekt - men aldri tidligere har en enest e bakeribedrift vært med. Før nå.

Et utviklings rom - Vi skal stimulere bedriftene - ledere og

ri ll irsva lgre . Vi skal støtte opp og delta i prosjekt, stimu lere bransje- og regionapparatet, støtte opp om samarbeidsprosjekt, ra initiativ og etablere parrssamarbeid Vi fu ll finansierer ikke prosjekt , men deltakerne kan søke om støttemidler fra diverse instit usjoner, sier Gabrielsen.

- Vi har de rette verktøy og erfaring og vi kan hjelpe bedriftene. Der kan gå på kunnskap om avtaleverk, at man etab lerer er utviklingsrom som er prosjektrelatert Her b lir man enige om videre fremdrift og vi i HF bidrar med hjelp, sier Windju.

Hun fortalte om konkrete ti lfe ll er der samarbeider har gått i stå.

- Da er vi sammen i to dager og vi snakker om samarbeid. Der blir kanskje noen utskiftninger og vi opplever ar der å bare snakke sammen gir store resu ltater. Å kunne kommunisere er utro l ig viktig , og der kan vi bidra , fortsatte Windju som viste ril at Cecil ie Harminen er personen ansatte og ledelse kan ra kontakt med

H v or langt kan du komm e ?

Laila Windju kom deretter med vyer om hva deltakerne skal arbeide med i tiden som kommer:

- Vi kan ha fri flyr av gode ideer. Men rar vi dem i bruk? Ofre skjer utvikling i lukkede rom , men vi vet jo ar nye ideer kommer fra der folk er rett på problemene. Der eneste logiske er derfor ar al le ras med i in novasjonen! Der er så enkelr og så vanskelig Der krever samarbeid. Men derre gir bedre lønnsomhet, bedre arbeidsmiljø, lavere sykefravær og trivelige, lønnsomme arbeidsp lasser Der er detre vi skal jobbe med de neste tre årene, sa Laila Windj u .

Der er ri bakerier med i prosjektet ; Bakers, Lammannen Unibake, Mesterbakeren, Bakehuser Nord Norge, Bakehuser Mo i Rana, Rosenborg bakeri, Vaaland conditori og bakeri, Drømmeplassen og Hamstad Bakeri.

Sunn fornuft satt system

Lean er en holdning der du setter sunn fornuft i system. Det går på holdninger og kontinuerlig forbedring. At du stadig blir li tt bedre i dag enn det du var i g år. Og at du leverer 100 prosent kvalitet gjennom hele verdikj eden Vi skal skape verdi for sluttkunden.

Tekst og fo to: Thor A Nage ll

Tor Giæver jobber i Sintef Raufoss

Manufaccuring. Han har vært i flere bransjer, også utenlands, der kontinuerlig forbedring har vært en forutsetning for å overleve. Han er nå leder i Lean-prosjektet og ga forsamlingen på Gardermoen mange aha-opplevelser. Sintef har oppnådd en rekke nasjonale og internasjonale priser som nettopp går på forbedring og effektivisering Sintef skal være et nasjonalt senter for norsk Lean-kompetanse.

- Vi tilbyr Lean-kompetanse og alle som vil kan ta hjelp av oss, sa Giæver i sitt foredrag. Han viste til en lang rekke prosjekt de jobber med som, ifølge ham selv, viser at "det umulige er mulig".

- Vi sender folkene våre ut i hele verden slik at de kan ta lærdom der ute. Vårt Lean-konsept h andler om bred medvirkning og invo lvering fra starten. Får man ikke til integrering er man dømt til å mislykkes. Det gjelder hele organisasjonen. Vårt mål er å gjøre bedriften selvgående innen Lean. Vi har ikke lykkes dersom bedriften ikke kan ta prosessen videre selv. Det er vårt mål!

- Vi er deleier av www.leanlab.no som blant annet er en sim ul ator. Vi har skrevet bøker finansiert via Hovedorganisasjonenes Fellestil tak (HF). Det skulle egen dig være et li te lærehefte , men ble en god bok. Det er den eneste som er skrevet på norsk om Lean, sa Gi æver.

Sl øs eri

- Lean er en holdning der du setter sunn fornuft i system Det handler om å fjerne sløsing og å skape flyt. Anja Gabrielsen og Lai la Windju nevnte det å -spille på alle ansatte i organisasjonen (se egen sak). Hvis du aldri spør så er det ikke mange som sier noe om den ideen de sitter på, understreket Giæver som mente at det å ha fokus på at ting gjøres riktig er svært viktig:

- Det er sløseri å måtte gjøre en ting om igjen Og det er sløseri å produsere mer enn det du trenger. Blir det overproduksjon er det sløseri av verste sort. Vi skal ha et bevisst forho ld til hva vi har på lager. Lager binder kapital og opptar areal. Lean handler om å angripe slike prob lemstillinger. Lean ivaretar verdiskaping og angriper sløseri! Det finnes alltid en bedre metode å gjøre alt på!, sa Giæver til en meget lydhør forsamling.

- Det er ingen quick-fu. T i ng tar tid. Og det kan være faser der det går både opp og ned. Da er det viktig at alle ser det samme lyset i enden av tunnelen. Det gje lder å være trofast mot det du har besluttet. En Lean-prosess starter, men den slutter aldri Den er bare en annen måte å jobbe på. Nye arbeidsmetoder implementeres suksessivt. Og det viktigste av alt: Det må være forankring hos alle - hos ledelse, ansatte og tillitsvalgte, sa Giæever før han kom med en

Historien

om "Lean"

Hovedprinsippet med Lean Production er å eliminere sløsing i en produksjonsprosess, og på den måten redusere blant annet produksjonstid, ressursinnsats og kostnader.

Histor ien bak Lean kan trekkes t il bake til Henry Ford og hans bileventyr. Så t id lig som i 1922 ga han ut boken "My Life and Work" der han skrev om hvordan amerikanske bønder jobbet unødvendig ineffektivt. Men det var den japanske bilprodusenten Toyota som utviklet den fi losofien (Toyota Production SystemTPS) vi kjenner som Lean Production i dag I arbeidet med å utvikle TPS og Lean utviklet Toyota en rekke verktøy som brukes for å redusere sløsing. I ti ll egg bruker de en definisjon på sløsing som inkluderer mye mer enn d et man tradisjonelt vi ll e forb i nde med begrepet. I ytterste konsekvens kan man se all aktivitet som ikke skaper verdi for k u nden som sløsing. Japanerne definerte 7 typer sløsing: Overproduksjon, venting, tra n sport, urasjone ll bearbeidi n g, lagri n g, unødvendige bevegelser og defekter.

inten s o ppfordring: Sett av nok tid til Leanarbeid Lag god gjennomføringsplan. Innarbeid det som e n del av - ikke som er tillegg til - alt ann et ar beid . Det må gis opp læring. Vi driver oppl æri n g og har utviklet mange , ulike rype r kurs.

En pilot

Tor Giæve r fortalte videre at Cecilie Harminen og Gunnar Bakke har fatt et konsept, og ar de samm e n med HF har utviklet en pilot de er midt inne i n å

- D e t e r kompetansehevingstil tak og nettverkprosjekt. Mange av dere er konkurrenter og d et tar vi selvsagt hensyn til. Vi lager et overo rdn e r opplegg for alle og deretter spesielt tilre ttelag te opp legg for de enkelte bedriftene. Da b ruke r vi forskjellige konsulenter fra oss. Der drei er seg jo om bedriftshemmeligheter. Denne modell en har vi kjørt sammen med HF og den har væ rr en suksess så !angr, hevdet Giæver før Laija W indju fra NHO ga han1 en god attest til slut t:

- Tor og S intef er kjempegode samarbeidspartnere. Vi h ar etab lert e n pakke som gjør at bedriftene skal faen grunnleggende kjennskap til Lean- det gjelder både ledere og tillicsvalgre. Du vil fa egen instruktør i bedriften som er med videre. Derre er utrolig intensivt på et halvt år, sa hun

Førstegang

Tor Giæver jobber forte ll er at der er første gang bakere er med.

Ja, vi har hatt noen separatprosjekt med Lantman n en tidligere, men aldri med en vanlig bakeribedrift. Det er svært gledelig at også bakleribedriftene ser at de har noe å hente i dette prosjektet.

Hva er forskjellen p å et bakeri og en industribedrift når man skal ta i bruk Lean ?

Ingen! Det er der samme prinsippverktøy og de samme meroder. Det er den fag li ge delen som er forskjellig , men der fag li ge er jo bedriften se lv ekspert på og det har ingen betydning for

spennende at bakereier kommer pa banen og tar i bruk Lean.

hvordan vi legger opp Lean-prosjektet.

Hva med kostnader?

Slik der er lagt opp her ril bys det en gratis pakke, og hvis vi rksomheten så vi l gå dypere bedriftsvis vi l bedriften selvsagt måtte dekke de kostnadene se lv.

Du er overbevist om at alle vil ha nytte av det?

Ja, men det kreves en god forankringsprosess der alle h ar vært med i prosessen og der alle i bedriften er med. Det krever en dedikert ledelse som ikke delegerer, men som er syn li g og legger til rette for at fo lk får jobbe med i prosjektet. All erfaring vi har så langt viser at de som har vært med til nå ser syn li ge resultater, og jeg er overbevist om a t bedriftene som n å har meldr seg p å vil h øste de samme , positive erfaringene , sier Tor Giæver.

Tor Giæver i Sintef Raufoss Manufacturing synes de t er

SamBa: ALLE ER MED

får du en god bedriftskultur vil du også få en mer sjone/1 bedrift der folk gjerne vil jobbe. - Det er ~ktig å væ re effektiv dersom vi skal kunne overleve.

Tekst: 1bor A. NageU

Utsagne n e kommer fra rep rese ntanter fra to av d e ei deltagende

bakerbedrift en e som er med i bransjeprogr am met Sam BaSamarbeid i bakeribransjen . Vi ba deltagere fr a Bakehuset Nord-Norge og Drømm epl ass en - som begge n å vil "danse sam b a" - om bakgrunnen fo r hvorfor d e vil bruke tid og krefter på et sli k t prosjekt.

I det dagli ge har vi mange utfordring er i bedriften og vi hadde som kjent en brann hos oss i Tromsø i desember 20 13. Etter at vi har fatt nytt bygg ble det en del nye utfordringer. Det å være med her gir en gylden mul ighet til forbedringer. Det er et p ar o mr åder vi har spesiell fokus på , sier d aglig leder Kjell Vidar Jensen i Bake huset.

Sm å marginer

- Hva ten ker du p å da ?

- Får du en go d bedriftskultur vil du også faen mer rasjonell bedrift der fo lk gjern e vil jobbe. Det er vi veldig opptatt av. To talt har vi 180 ansatte og omsetter fo r 200 millioner, sier Jensen som sie r det er for tungrodd å involvere al le. De starter derfor blanc de 4 0 an sa tte i Tromsø og vil heller trekke m ed andre avdelinger etterhvert .

- Vi som fag organiserte er veldig positive til o pplegge t, sier Raymond Leibach som er lokal leder i NNN.

- Det er sm å marginer for bedriften og d et h andler om å trygge arbeidspl asse n e.

Hallvard Hans en representerer de ansatte h an ogs å , og mener dette opplegger treffe r spikeren på hodet:

- Jeg tror dette vil kunne bedre miljøet i bedriften og øke lønnsomheten. Under foredraget fra Tor Giæver var det mange ting vi fikk assosiasjoner til som kan gjennomføres av forbedringer hos oss , sier han.

- Grunnlaget for at vi er her er å jobbe for å få en sunn holdning i bedriften. Du ser med en gang på ryddighet og orden , om ansatte hilser på hverandre. Slike ting vil vi jobbe med, samtidig som at vi også vil bli mer rasjonelle. Men det kreves at folk trives på jobb, understreker Jensen.

Godt samar beid

Åkki Lidi er daglig leder i Drømmeplassen og hun er tilstede med bakerisjef og varatillitsmann Valeria Carossa. På avdelingen i Kristiansand er det 24-25 ansatte og i tillegg er det ti ansatte på utsalg i Arendal.

- Hva vil dere oppnå ved å være med? - Vi skal hele tiden forbedre oss. Vi driver et håndverksbakeri der antall arbeidstimer er en viktig faktor. Det er viktig å være effektiv hvis vi skal kunne overleve. Vi har jobbet mye med å satse på gode samarbeid hele eiden og jeg føler vi har en god kjemi i dag.

- Det er veldig viktig at alle er med. Jeg vil at bedriften skal gå bra og har bedriften det bra så har ogs å vi det, supplerer Valeria som gjorde flittige notater under foredraget fra Gi æver der hun selv fikk ideer til forbedringer og endringer på arbeidsplassen.

Bakehuset Nord Norge som er en av ti deltagere i prosjektet

f(Hje p ti

selvhjelpJJ

Bred medvirkning er utrolig viktig og det må igjen baseres på en bred forankring. Dette er et opplegg etter prinsippet "hjelp til selvhjelp". Det skal gi et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Det sier Cecilie Hanninen som ti l daglig ansatt er i NHO Mat og Landbruk, men skal drive prosjektet SamBa i halv stilling i årene som kommer.

Hvoifor skal bakerne bruke tid og krefter på et opplegg som dette ? -Alle vet at bakerbransjen er veldig presset, har dårlig lønnsomhet og høye kostnadsnivå. Prosjektet har som mål å få økt lønnsomheten, men for å få til det må vi først få til et bedre samarbeid internt i bedriftene. Det skal bli gode relasjoner i bedriften som gjør at mange blir dyktigere på flere plan. Vi ønsker at dette skal spre seg utover i bransjen slik at mange andre også blir involvert , sier hun.

De ti som deltok på Gardermoen ble rekruttert blant annet via annonser i Baker og Konditor og gjennom NNN og NHO Prosjektet er finansiere i samarbeid

med NHO og LO som er hovedsponsorer. I tillegg er det bevilget forskningsmidler via jordbruksavtalen. Det koster den enkelte bedrift ingenting i kroner å delta bortsett fra reisekostnader.

- Jeg skulle gjerne sett enda flere her i dag, men de aller fleste som er med er her med deltagere med forskjellig bakgrunn. Det er viktig siden dette er et samarbeidsprosjekt der alle i bedriften skal engasjeres og delta. Vi skal ikke bare "danse" , men vi skal ha et partssamarbeid med bredest mulig involvering, forklarer prosjektlederen.

- Dette skal vare i to-tre å r. Tror du flere vil komme med etterhvert?

- Ja, jeg har klokkertro på prosjektet. Det vil resultere i mindre fravær og større trivsel. Mange vil oppleve at de løser problemer de ellers ikke ville ha fått løst. På sikt vil det gi bedriften større lønnsomhet , sier Cecilie Hanninen.

Tor Giæver fra Sintef Raufoss (med ryggen til) i samtale med (fra venstre) tillitsvalgte Raymond Leibach og Hallvard Hansen og adm dir Kjell Vidar Jensen - alle i

Partnerskap for reduksjon av sa tinntaket i b~fo kningen

Helsedirektoratet vil gjennom partnerskapet med næringsmiddelindustrien og forskningsmiljøene øke befolkningens kunnskap om salt, saltkilder og helsekonsekvenser. Forbrukerne skal få bedre kjennskap til hvordan de kan velge matvarer med mindre salt når de handler, kunnskap om hvordan redusere salt når de lager mat hjemme og til å etterspørre mat med mindre salt.

Dette er utfordringer som den enkelte baker ikke kan klare alene.

Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver m a t, helse og fo rbruke r, N o fima

Hvorfor et saltpartnerskap?

Nasjonalt råd for ernæring har utarbeidet en strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Denne har konkrete forslag til hvordan saltinntaket kan reduseres og her ønsker de blant annet å spille på lag med matvarebransjen. Dette skal skje gjennom:

• Bedre merking av sa ltinnh old i matvarer.

• Samarbeid med serveringsnæringen om reduksjon av saltinnhold i mat servert i kantine, kiosk og restaurant.

• Retningslinjer om saltinnhold i mat servert i offentlige institusjoner

• Målrettet informasjon til befolkningen.

• Mer kontroll av saltinnholdet i matvarer og saleinntaket i befolkningen.

Dette er utfordringer som den enkelte baker ikke kan klare alene. Tiltakene må integreres som en viktig del av det samlede ernæringsarbeidet hvor flere aktører tar et felles ansvar. Det er derfor

viktig at en står sammen og lager en felles strategi for hvordan en skal ta utfordringene. Dette blir også sagt fra Helsedirektoratets side hvor divisjonsdirektør Knut Inge Klepp mener at det trengs en dugnad for å lykkes i arbeidet med å redusere saltinntaket i befolkningen.

Hvorfor redusere saltinnholdet i brød?

- Brød er blant varegruppene som er de største kildene til salt i en gjennomsnittkost. Reduksjon av saltinnholdet i bakervarer er derfor et viktig tiltak i mange nasjonale saltstrategier Mange bakere sier at de ikke har så mye salt i sine brød, men den norske befolkning er glad i brød, og de spiser mange brødskiver daglig. Derfor blir saltinntaket gjennom brødvarene så stort. Saltinnholdet i hjemmebakt brød inneholder bare en tredjedel sammenlignet med saltinnholdet i brød kjøpt i butikk Med det saltinnholdet kjøpebrød har i dag er det vanskelig for folk flest å fa til et kosthold som gir en reduksjon i saltinntaket uten at de baker brødet sitt selv

Brød o g andre kornvarer spiller som sage en viktig rolle i vårt kosthold, og det anbefales også at vi øker inntaket av de grove kornslagene og av fiber. Dette er bra fo r bakevareindustrien, men bakerbransjen bør også føle e t ansvar for å redusere saltet i brødet. Krop pens behov for salt ligger på ca 1,5 gram daglig og myndighetene ønsker på sikt at vi maksi m ale tar i oss 5 gram daglig. I dag får vi oss ca I 0 gram salt daglig, altså det dobbelte av hva som er ø nskelig sett i et folkehelseperspektiv. Det er gj ort mye forskning på dette området og en gjenn o mgang av de ulike studiene konkluderer med at det er en direkte sammenheng mellom saltin n tak og høyt blodtrykk Dette gjelder både for barn og voksne. Høyt blodtrykk og høyt saltinntak øker ris ikoen for hjerte- og karsykdommer.

l-lvo rdan ligger dine produkter an i forhold til saltet?

I de no rdiske landene er det innført nøkkelhullsmerk.i ng innenfor ulike næringsmiddelgrupper.

For baker-/kornbransjen gjelder dette særlig produkter som brød, rundstykker, knekkebrød, pasta, nudler, frokostblandinger, brødblandinger og grøt. Strengere nordiske krav til saltinnholdet i matvarer merket med Nøkkelhullet vil tre i kraft i første del av 2015 og her vil salt være et viktig kriterium. Mer informasjon kan du finne på www.nokkelhullsmerket.no.

I tillegg er Norge som EØS-medlem forpliktet til å følge EUs nye regelverk for matinformasjon Dette trer i kraft fra 13. desember 2016, men det flere bedrifter som allerede deklarerer med ny næringsdeklarasjon. Salt vies økt oppmerksomhet også her og forbrukerne skal kunne se på næringsdeklarasjonen hvor mye salt for eksempel brødet han kjøper inneholder.

Med det nye dataprogrammet Kostholdsplanleggeren .no som utgis av Mattilsynet kan du enkelt regne ut hvor stort saltinnholdet i brødet ditt er. Se artikkel i Baker og konditor nr 1/2015.

1 gram NaCl består av 0 , 4 gram natrium og ca 0 , 6 gram klorid . Det er natrium i saltet (NaCl) som vi bør redusere. 1 gram Na tilsvarer 2,5 gram salt.

Referanser : Nasjonalt råd for ernæring. (2011)

Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen.

Anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring. 1-crotet & Idk-. A B. (20 ]14). aksplan salt 2014-18. Reduksjon av inntaket i befolkningen. (Rapport IS-2193)

FOODTECH SAMLET TIL ETT RIKE

Foodtech Gruppen vokser. Og vokser. Og med slik vekst kreves det mer plass. I Januar kunne administrerende direktør Per-Erik Ellefsen med et smil ønske alle forbindelser hjertelig velkommen i splitter nye lokaler i Sven Oftedahls vei 10 i Oslo.

Tekst og foto: Thor A. Nagell

Foodtech Gruppen består av Foodcech Bakeri og Industri, Foodcech Interiør og Storkjøkken, samt Foodcech Service. I november i fjor kjøpte gruppen opp BWL Maskin. Lange avstander mellom avdelingene gjorde hverdagen tungvint og ti l eider lite rasjonell. Derfor var det mange, bl ide fjes blanc Foodcech-ansatte på den offisiel le åp ni ngsdagen i slu tten av januar.

Good Food , Good Mood

Vi møtte Per-Erik E ll efsen en kort stund før han kunne ønske folk velkommen.

- Dette er en stor og god dag?

- Ja. I midten er det Good Food og Good Mood som er samspillsonen i hele Foodcechgruppen og det er her vi skal urveks le de gode i ideene og b li gode sammen, svarer han. Han forte ll er flyttingen har vært et stort løft til en kostnad på fem mi ll ioner kroner. Foodcechs mål er å være ti år i huset: - Vi leier, men vi har urviklec våre areal sammen med arkitekt og gårdeier. Vi håper detre gir oss et løft for trivsel og at folk fø ler dette er et fine seed å være. Vi skal ha det mye gøy på jobben, smiler Per-Erik Ellefsen i kjent sti l. På denne åpningsdagen var det smekkfullt i lokalene

- Vi har lage opp ti l et stort urviklingspotensiale i huset her. Det eneste vi er sikre på er at det ikke er slik som nå om ti år. Urvikling blir det - det er slik vi er laget. Vi

har vært fremoverlenc i alle år. D isse lokalene er over dobbelt så store som de vi flyttet fra. Vi kan jobbe mer effekt ivt når vi nå er mye nærmere hverandre. Dess u ten kjøpte vi BWL Maskin i november og de har også flyttet inn her.

Hardt arbeid

- Hvor skal dette ende?

- Ingenting vokser inn i himmelen. Det er hardt arbeid hver dag! Jeg hørte en gammel far som sa at "for meg er det bare to veier; enten å avvikle ell er å urvikle!" . Det utsagnet liker jeg veldig gode. Det må være dynamikk. Vi må klare å utvikle oss dersom det skal være spennende. Å drive i nu ll e r kjempekjedelig, sier Ellefsen som har ingen planer om å lansere Foodcech på børs.

- Nei, absolutt ikke. Det er hyggel igere å tjene fem prosent av en omsetning på 400 millioner ennå tjene ti prosent av en omsetning på 100, sier han Blanc pub likum treffer vi teknisk direktør Terje Ullscein i Bakers og regionsjef i Mesterbakeren Thor Egil Slaacsveen.

- Jeg kjenner Foodcech godt og for oss er det en fordel å ha air på ett sted Det vil kunne gi bedre service og her er et stort og urvidec lager, sier Ullscein.

Thor Eg il Slaatsveen synes også anlegget gir inntrykk av å være veldig bra:

- Ja , ubetinget. Vi gleder oss til et foresatt gode samarbeid med Foodtech, sier han

'FoooT~CH

I TALL

Foodtech Gruppen AS

Regnskapstall

Driftsinntekter

Driftsresultat Årsresultat

Foodtech Interiør og Storkjøkken

Regnskapstall

Driftsinntekter

Driftsresultat

Årsres ultat

Foodtech Bakeri og Industri

Regnskapstall

Driftsinntekter

Foodtech Service

Regnskapstall

En eneste stor fam··e

Sigurd Ecklund AS leverer kakepynt og syltetøy til en lang rekke bakerier og konditorier i hele landet. Bedriften har eksistert siden 1928 og skal den leve i 100 år til kreves det at alle i hele bedriften tar i et tak. Og det gjøres i Sigurd Ecklund.

Tekst: Thor A Nagell

Hele Norge - det vil si hele Norges baker- og konditorbransje - kjenner til Sigurd Ecklund. Og det alene er slett ikke verst for en ganske liten bedrift med bare sju ansatte

Her er de Beste i familie med hverandre, og de som ikke er det , direkte føler likevel de er i familie med hverandre Det er kanskje en av suksess-kriteriene for at Sigurd Ecklund stadig er en viktig leverandør for bransjen.

Alle tar i et tak

Vi treffer Geir Hansen. Han er gift med Trine Hansen som er søster av Grethe Johansen som er daglig leder. Geir er salgssjef og Grethes mann Erik Johansen er også sentral i produksjonen. Trine er ansatt i Veritas, men er likefullt fast inventar i familiebedriften.

Resten av staben i bedriften, som ligger i nærheten av Gjelleråsen nordvest for Oslo, er også nærmest "fast inventar" - det er folk som har jobbet her i mange år og som lever og ånde r for arbeidsplassen.

- Det er ikke sjelden alle her i huset fyller opp bilene sine med varer når de skal dra hjem etter jobb. Så leverer de varene ut til kundene p å hjemveien. Det er heller ikke sjelden at alle tar i et tak der det er behov for det - uansett hvor i huset behovet oppstå r, smiler Geir Hansen som er stolt og glad over bedriften han jobber i.

Sigurd Ecklund er nok for de Beste mest kjen t for et ufattelig utvalg av kakepynt.

- Men vi er også store leverandører av marsipan - ikke minst er vi stolte av vår fantastiske Lubeck-marsipan. I tillegg har vi alliert oss med våre egen produsent av marsipan i Estland, forteller Geir Hansen som i samme åndedrag ikke kan unnlate på komme med et lit e hjertesukk med tanke på sukkeravgiften vi her i bladet har skrevet mye om tidligere:

En tulleavgift

- Den er vi alle belemret med. Nå ser jeg at Gunnar Bakke i BKLF vil ta et tak med hensyn til denne , og det håper jeg virkelig han får gjennomslag for. Det er ganske enkelt

''Vi er i en spennende bransje som hele tiden er i endring. Derfor er endringsevne vesentlig.

Geir Hansen, salgssjef

en "rulleavgift" der Staten sitter igjen med lire, mens vi sitter tilbake med enormt mye merarb eid som føles meningsløst. Hos oss er der Grethe som må bruke timesvis av arbeid på denn e avgifte n og vi hjelper også mange av våre kunder med dette. Der rar masse rid i en sicuasj on der vi alle har nettopp for lire av der _ tid. Vår arbeidsdag er røff nok fra før dersom vi skal kunne være konkurransedyktige Vi h ar heldi gvis mye annet å bruke tiden på, smiler Geir Han sen før han legger ril:

- Denn e avgiften har for len gst gått ur p å dato, og der håper jeg ogs å politikerne nå

- Vi må alle ytre ekstra service. Det er da også vår styrke - ar vi kan yre service på en helt annen måte enn de store gjør der. Jeg er overbevist om ar der er tre stikkord som gjelder for oss; tilgjengelighet, service og kvalitet. Der har vi vår styrke. Pris er selvsagt også viktig, men der er ikke der vi skal vinne i konkurransen, mener salgssjefen. Han mener alle mindre akrrører i hele lander har nettopp en styrken i det å være liren.

- Heldigvis er der også mange der ute i markedet - forbrukerne og kundene

våre - som ser at de tre faktorene er viktige. De er så avgjørende viktig at vi er i stand ril å skjønner konkurrere fortsatt uan sett

TIigjengeiighet,

service og kvalitet. Der har vi vår styrke.

Geir Hansen skulle hvor billig de store kan gjerne harr en glasskule der han kunne sett lirt inn fremtid en. Han sier der vil komme mange utfordringer i åre ne som komm er. I tillegg ril all e de de har fra før.

være, sier en dermed fortsatt optimistisk salgssjefhos Sigurd Ecklund.

- Hvis vi skal overleve i den knallharde konkurransen som er der - Ja , jeg skulle gjerne tatt Geir Hansen ure må vi være innovative hele tiden. Derfor reiser vi ut på messer en titt i glasskula! Hele bransjen vår er liten og den påvirkes helt klart av de store i dagligvarebransjen som tar markedsandeler fra mange av de små. Det betyr at det blir trangere og tøffere å være liten. Og der gjør situ asjone n usikker.

Vårstyrke

- Hv a er da oppskriften for at dere og de små aktøre ne ute i baker- og konditorbransjen skal kunn e overleve?

og følger nøye med i hva som skjer i bransjen. Vi skal hele tiden være i forkant av der som skjer og der har vi klart ril nå. Vi er i en spennende bransje som hele tiden er i endring. Derfor er endringsevne vesentlig. Og derfor er der ogs å svært spennende å være med i denne bransjen, smiler Geir Hansen i Sigurd Ecklund.

IGrethe og Tr ine. Ecklund hadde lokaler i Oslo helt til for 10-12 år siden da de flyttet ut av byen. Ecklund e r e n typisk nisjebedrift som leverer kakepynt og alt annet relatert til konditorvarer til · konditorier og restauranter, blant annet. I tillegg e r det bygget opp en sy ltetøyfabrikk.

Familiebedriften er størst p å kakepynt i hele landet og leverer alle mulige varianter til bryllup og konfirmasjon og a ll e mulige andre anledninger. Og til alle sesonger. Bedriften er nummer 2. på syltetøy til bakerier og kondicorier. På det området er det tre store aktører i dag der Idun er størst og den tredje er Lisa.

Kundene er fra hele landet og Ecklund dekker alle fy lker landet. En rekke varekataloger viser produktspekteret det er snakk om. Her dreier det seg ikke bare om kakepynt og syltetøy, men også om råvarer, verktøy og emballasje. Salget skjer direkte fra hovedkontoret , men i tillegg er det to 1 ~'.gere som reiser runde i Sør-Norge og agenter i

n!-Nmg< 'Regnskapstall 7

Regnskap stal l 2013 2012

Sum driftsinntekter 31 559 000 29 023 000

Driftsresultat 782 000 564 000

Res ultat før skatt 775 000 566 000 ~sresultat 556000 4070~

UTGAUf 2- 1915

guno

Dr. Flock, der var bagersvendenes sygekasselæge i ca. 30 aar, avgav i anledning oprettelse af et tuberkulosefond følgende beskrivelse af sundhedsforholdene inden faget:

"Ved at gjennemgaa mine legeprotokoller for den rekke af aar, hvori jeg har været bagersvendenes læge, finder jeg, at de fieste sygdomstilfælder har været: 1. Blodmangel med deraf følgende mathed og svækkelse. 2. Fordøielseslidelser. 3. Bronchit samt tuberkulose."

Brød mot alkoholisme

.AJkoholisme er en sykdom, sies det. Men hva slags sykdom? Fysisk eller psykisk betinget. eller begge deler?

Men det kan være av interesse her i bladet å omtale noen nyere forskningsresultater, da de fører direkte hen til brødet som verdifull kostholdsfaktor.

Lars Lian

De nærmeste to år vil bli en travel tid for konditor Lars LJan I Trondheim. I januar ble det nemlig kjent at han var uttatt på det norske kokkelandslaget som tidligere har høstet gull og heder I utlandet. På kokkelandslaget befinner seg fra før konditor Hans Robert Brun fra Hotel Continental i Oslo.

Petter Nervik AS

Petter Nervik AS fremviser en bunnlinje de færreste matcher Unik markedsposispn gjør at de tar ut gode priser, med tilsvarende lav råvareprosent. Samtidig skaper god utnyttelse av personalressurser lave lønnskostnader Denne kombinasjonen skaper resultater i stjerneklassen.

På jakt etter gode glutenfrie bakeuarer til dine kunder? Vi har et bredt sortiment av glutenfrie mikser/ingredienser til brød, kaker og knekkbrød om du ønsker å bake selv. Ved å bruke vårt utvalg av glutenfrie frø, kjerner, chunks, fylninger etc., kan du skape din helt unike variant.

I tillegg kan vi tilby glutenfrie alternativer innen bakeoff fra fv1y Bakery om du ikke har anledning til å bake selv.

BaKo har glutenfri pynt og hjelper også gjerne til å designe eget glutenfritt uttrykk gjennom emballasje/etiketter.

Spør oss om glutenfritt! Vi har egne spesialister på gluten/ritt og hjelper gjerne til med utvikling au resepter, testbaking eller andre spørsmål om uårt sortiment.

KAKER KNEKKEBRØD BRØD