Baker & Konditor 2. utg. 2014 113. Årgang

Ah - c'est formidable!

- Det gjelder å bruke fantasien og lære seg gode teknikker.

Gregory Becel

2

1 SMAK2014

Smak 2014 viste konditorkunst i særklasse og mange, spennende bransjenyheter.

HOLLI MØLLE

- Nå er vi over kneika og det går bare en vei; oppover, smiler Trygve Nesje

24 HÅPLØST

- Vi er opptatt av avgiftsforenklinger, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet . :~J

BRØD ANBEFALES

Sprikende kostholdsråd

AVGJØRENDE VEIVALG

Ferge eller ikke ferge

HOLLI MØLLE

Når går det rett til væ rs

INSPIRASJON

Elever hos Storms .........................

SUPERLATIVENES FESTDAG

Gregory Becel vant NM

SMAK

Har tro på ferskhet

UNDER TRIUMFBUEN

Lykkelig er den 7,

KAKEBAKERIET

«Baked in Norway» .Z

HÅPLØSE AVGIFTSREGLER

- Vil forenkle, sier statssekretæren .2

JURIDISK

Innsyn i lønnsoppløysninger

ERNÆRING

Bransjen roses av direktoratet

FORBANNET GROVT

Grovhet, sukker og salt .. " .... .. .... ··f J · ,.;·t~-fi

BRØD OG SALT

De fleste nordmenn spsiser for mye salt og brød er en betydelig saltkilde , men bakerne får ros

OPPLSYNINGSKONTORET

Ny lavkarbotrend på vei

NOFIMA

Brød og salt

RESEPTER

Gresskarmousse • ,, ,

Het konge!

Det er bare åta av seg hatten 1For Gregory, Cathrin e og Janey - medaljevinnerne i NM i kond itorkunst. Først og fremst er dette presta sjoner som den enkelte deltaker skal være veldig stolte av. Men enda v1kt1gere:

Dette er noe å være stolt av for hele bran sjen. Som lilleputtland og outsider innen for konditorfaget er det slett ikke sel vsa gt at vi skal prestere på dette nivået. En be visst satsing på faget, både gjennom kond itorlandslaget og konkurranser de siste årene har økt fokuset på faget. Nå begynner satsin gen å gi resultater. Det har tatt tid og fort satt er det potensiale, men det går fremo ver - så mye fremover at vi kan gå intern asjonalt. Det er fortsatt et stykke igjen til topp en i verden, men vi er så definitivt på rett vei . Og dit vet jeg flere som har lys t til å kom me.

Bernhar d Azinger, som er coach på konditorlandslaget, vet hva som kreves. Han har selv konkurrert på høyeste nivå. Samm en med landslaget har ha n his torisk høye ambisjoner. Foran dem står ett år som er sp ekket med konkurranser og helt sikkert både blod, svette og tårer.

Denne gjengen er sulten på suksess og vet hva som må legges inn i innsats for å hevde seg utenfor landets grenser. Sammen med faglig dyktighet er det oppskriften for å lykkes.

Like gle delig er det at det fo rtsatt åpnes nye bakerier her i landet. Haugli Bakeri er for øyeb likket Norges nyeste bakeri, men det va rer ba re noen måneder. Heldigvis. Ikke fordi jeg ikke unner dem den uhøytidelige titte len, men fordi flere bakerier er under bygging og tas i bruk de nærmeste månedene. Mesterbakeren tar snart i bruk to nye bakerier i Oslo. Også fle re andre både nisjebakerier og mi ndre bakerier investerer i fremtiden, blant annet i automasjon. Flere av disse investeringene er viktige grep for å beholde og styrke sin posisjon i markedet.

Alt i alt vitner det om tro på fremtiden. Vi ska l fortsa tt spise både brø d og kaker i dette landet. Og mest mulig av dem bør produseres i Norge1

Oddbjørn Roks vaag

Reda ktør

Ab onnem ent i Baker og Konditor

Prøveabonneme nt 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF MEDLE MMER

BEDRIF TSKU NDER

BEDRIF TSKUND ER UTLAND

BEDRIF TSKUND ER

BEDRIFT SKUND ER UTLAND

PRIVATE

PRIVAT EUTLAN D

HONN ØR /STU DE NT

PRØVE ABONNEMENT

FOR BE STI LLI NG

Telefon 71 51 40 051 fagblad@ves tvind no

1 årsabonnement

1. årsabonnement

1. årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1. årsabonnement

1. år sabonnement

1. årsabonnement

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895 ,kr 945 ,kr 550 ,kr 600 ,kr 645 ,kr 695 ,kr 550,kr 100 ,-

~ftKfR Q!j KOnDITOR

Nr 2 - 2014 - 113. årgang Magasinet gis ul i Norge

UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF)

vi Anders Vangen, Postboks 5472, MaIorstuen 0305 Oslo. Besøksadresse : Middelthunsgt. 27

Telefo n: 23 08 87 00 I Telefaks: 23 08 87 10 I firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD : Axel Brun (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), ElbJørg Strædt (Lantmannen), Heidi Beck (Borgund vg. skole), WencheAale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG : Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvrnd.no

Redaktør: Oddbjørn Roksvaag I 906 22 158 I oddbjorn@vestvind.no

Grafisk design og produksjon : Vest vjnd Media AS - www vestvind no

Forsidefotograf: Kristian Tjessem

Facebook: Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter : @bakerogkonditor

ISSN 0803-253X

Trykk : Flisa Trykkeri AS

PAR IS 2 0 1 4

EUROPAINIPARISIMARS

Europain og Intersuc viser deg trender som gir vann i munnen , heter det i en pressemelding vi har mottatt I år blir det fokus på konditor- og sjoko ladesektorene Forbrukere flest er ure av stand ril å motstå kaker og sjoko lade Europain & IncerSL1c, verdens største bakerog konditor-messe , samler alle ledende aktører fra s ukk er- og kakaoindustrien på messeområder Paris-Nord Villepinte fra 8. til 12. mars 2014 - fem dager med møter, utvekslinger og business.

INNLEDER SAMARBEID

Barna Storkjøkken representerer fra ny å ret drikkevareprodusenten Printer & Long AS i Norge. - Samarbeidet med Barna Storkjøkken om salg og distribusjon er for oss den best tenkelige starten vi som et nyopprettet drikkevareselskap kan få i Norge. Barna Storkjøkken og Printer & Long deler mange av de samme verdiene når det gjelder å skape verdi for kundene og å ha fokus på sunnhet og helse, sier Kjetil Amundsen , styreleder i Printer & Long.

Nye trender i konditori- og sjokoladebransjen blir stort sett utvikler av franske fagfolk. Der er der berømte fr ans ke touch som inspirerer fagfo lk verden over. Europain & lntersuc har knekker koden, og tilbyr besøkende konkrete løsninger

IMPORTEN GIKK NED

For første gang på fem år gikk importen av brød og bakervarer ned med 1 prosent i 2013. men for deiger/kakemikser er det fortsatt økning. Økningen er på ni prosent.

E n sannsynlig årsak til reduksjonen på import av brød og bakervarer, er va lutasituasjonen og høy kornpris på verdensmarkedet. For å styrke mulighetene for ytterligere reduksjon, er det nødvendig at det vises nøkternhet i å rets jordbruksoppgjør.

Verdien av importerte brød- og bakervarer i 2013 var 1 184 millioner kroner i forhold til 1 148 millioner i 2012, altså en økning på 3 prosent.

SALGSKURS PÅ TONSTAD BAKERI

Svein Sturla, eier av Tonstad Bakeri, var samler sammen med 16 medarbeidere ril salgskurs på Tonstad Bakeri i januar i regi av Regal , representert ved Jan Rode. Med på kurset var også medarbeidere fra Stompen Bakeri og Konditori AS, et bakeri Svein Sturla har driftsansvaret for i 2014. Bakerier li gger i Eike n en times kjøremr fra Tonstad.

- Kursets første del h adde fokus p å innovasjon, trender og bakerimarkedet. Etter pausen satte vi fok u s på «Vi som se lgere » Der var meget gode ti lb akemeldinger på kurset. Derre betyr mye for oss, sier salgsansvarlig Dagny Irene Torstein bø.

3o

TINES 14-SATSING

Arers største satsing fra Tine er 14; en helt ny serie av sunne og mettende mellomm åltider. Mange sliter med å få god måltidsrytme som følge av at middagen spises sene re enn før. De ender opp med usunne valg mellom lunsj og midd ag. Med 14 skal Tine etablere en ny målridsituasjon klokken 14 Der er syv smakfulle varianter å velge mellom: Tre ryper 14 Gresk Yoghurt, co ryper 14 Cottage Cheese og co ryper 14 Havregrøt. Produktene har en ny, enkel og praktisk emballasje tilpasset det bevisste segmentet på farten. Andre pro dukter i serien er 14 Gresk Yoghurt, 14 Cottage Cheese og I 4 Havregrøt.

Foto: TJNF \/, r I,,,

R.I. P !

SKREKK OG GRU . .. !

Laila Sæbø laget denne kaka til en 40-årsdag nylig. Ikke spesielt fristende å spise kanskje, men tøff er den! Kaken er kledd med en blanding av hvit og svare marsipan. Fingrene er laget av figurmarsipan og neglene er skåldede mandler som er delt i co. Øynene er laget av hvit fondant og malt med konditorfarge. " Rottefyllet" er laget av marsmallows som hun har revet i biter og farget røde med konditorfarge. Dødninghodene har hun lager av hvit sjokolade. Du kan se mer p å hennes blogg: www.fintfokus.bLogspot.no ,

KONIG PÅ EUROPAIN

- På årets messe viser vi småbrødmaskinen Cerco Pan M, bollemaskinen Rex Futura Multi og deigmateren TEM. I tillegg viser vi våre kjente maskiner, som den kompakte småbrødlinjen Arcisan SFC, bollelinjen Mini-rex G 2000 og Rex Futura Multi, forteller Rune Ho lter i Dynatec.

- Basere på skånsom produksjonsteknologi setter vi en ny milepæl med den nye Rex Futura Multi (bildet). Vekeområdet varierer fra 17 opptil 210 gram Prinsippet er fra Mini Rex Multi med lett utskiftbare trommelavsatser som blir brukt på denne nye maskinen. Maskinen oppnår et optimale resultat med utskiftbare formpl a ter. Prinsippet gir enkel rengjøring av maskinen , sier Holter.

Brød anbefaes

Sprikende kostholdsråd

Som kjent verserer det ril stadighet ve lm ente kostholdsråd fra ulike hold. Der er knapt en uke uten at Dagblader og VG har oppslag med ideer knytter til ernæring, trening, sykdommer og helse. I tillegg finnes der en mengde opps lag om dette i den kulørte ukepresse. Årsaken til medias enorme fokus p å temaområdet , må logisk sett være fo lk flest sin int eresse for saken. Produsentene av aviser og tidsskrifter er primært opptatt av å se lge. Derfor må innholdet vekke lesernes interesse Tanke ne og anbefalingene i det som presenteres er til dels sprikende. Hva skal jeg tro på? Min utfordring er å vire hva som er rett og galt, hva er kunnskapsbasert viten, og hva er lettvint synsing.

Ny rapport fra Helsedirektoratet Jeg fø ler meg mye tryggere på rådene som kommer fra Helsedirektoratet. Rett før jul fikk jeg direktoratets rapport " Utviklingen i norsk kosthold 2013" inn på min skrivepu lt. Den har jeg lest med stor interesse. Der beskrives først og fremst kostholdsutviklingen, som tittel e n tilsier. I tillegg listes opp kostholdsr å d Jeg er naturli gvis mest opptatt av der som relateres til brød og kornprodukter, selv om air er interessant lesning.

Første setning i rapporten sier: " Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i der norske kostholdet " . Forbruket av grønnsaker og frukt har økt. Forbruket av sukker har minsker. Innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer har stoppet opp, men dessverre økt igjen. Dødeligheten av hj erteinfarkt er redusert , men forekomster av kreft og fedme foresetter å øke.

Økt forbruk av grove kornprodukter anbefales

Tilbake ril brød og kornprodukter. Hva sier kostholdsrådene som kan ha betydning for bakerbransjen? Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruker og målsettingene for ernæringspo litikk en,

sier rapporten hva Helsedirektoratet vil arbeide for: Økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær. Økt forbruk av grove kornvarer. Videre nedgang av spisefett, og vridn in g i forbruket til magre meieriprodukt på bekostning av fete alternativ. Redusert forbruk av salt.

For å ta det siste først. Salt e r en utfordring bransjen må forholde seg ril og som sannsynligvis vil kreve mer oppmerksomhet på sikt.

Der er enklere med fiber. Økt forbruk av grove kornvarer anbefales fordi brød og grove kornvarer er blanc d e vikrigeste kildene til inntak av fiber. Kostens fiberinntak har økt fra 23 gram til 26 gram pr dag de siste 15 årene. Fortsatt e r det er stykke fram ril anbefa lt nivå som er 25-35 gram pr dag. Det en klar beskjed ril bakeriene om å fortsette trenden med å produsere og selge grove brødryper. Opplysningskontoret for brød og korn er en viktig aktør. OBKs "g rove" kampanjer er helt i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Ikke minst fordi det viser seg at konsum av kornvarer pr person pr år har gått ned de siste 5-6 årene, etter å ha steget side n 19 7 0-rallet. Denne trenden må snus. Her har OBK, BKLF, bakeribedriftene og Helsedirektoratet en felles oppgave. Vi sam ler oss om Helsedirektoratets klare anbefa lin g : "S pis grove kornprodukter hver dag ".

Andres Vangen , LederiBKLF

Landets nyeste bakeri

Haugli Bakeri har bygget flunkende nytt i Haugesund . For rundt 60 millioner kroner er det blitt et hypermoderne bakeri med 1900 kvadratmeters produksjonsflate.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Privat

Stein Olsen er daglig leder for Haugli Bakeri Produksjon AS og har også vært prosjektleder for nyvinningen. Han forteller at selskapet nå er delt opp i er produksjonsselskap og et driftsselskap. Kirsten Sunnanå er sjef for utsalgene og Harald Hauge er eier.

Olsen understreker at selv om alt er nytt er det mye som blir ved der gamle:

- Det er viktig at vi leverer de gode varene slik vi alltid har gjort, sier han. Han forteller mer enn gjerne om det nye bakerier:

- Vi har fatt et topp moderne cralleovnsbakeri. I oppslaget fylles brødene opp automatisk ogde tømmes også automatisk før brødene går til kjøling. Dermed har vi fjernet masse tungt og slitsomt arbeid. Det betyr at vi blir lange mer effektive, men det betyr også at folk far mer tid til å drive skikkelig håndverk. Vi har også fatt en kjempeflott sceinovn som sikrer den beste kvaliteten, sier Olsen stole.

Nybygget har fatt eget utsalg og det nye bakeriet ligger fem minutters kjøring fra Haugesw1d sentrum, på grensen til Karmøy.

- Det er en ypperlig plassering med ranke på transport til Stavanger. Du vet at det er faktisk ikke lenger fra Stavanger til Haugesund enn det er fra Haugesund til Stavanger, smiler produksjonssjefen.

Den offisielle åpningen, som for øvrig ble behørig foretatt av ordfører Petter Steen jr sammen med Harald Hauge, var 4. februar.

- Det var noen innkjøringsproblemer i starten. Det er en masse, nye maskiner folk skal forholde seg til å bli kjente med, men nå er ale begynt å gå på skinner, sier en meget fornøyd Stein Olsen.

Haugli Bakeri har levert bakeri- og konditorvarer siden 1924. Bakeriet er i dag en kjede av bakeributikker på Karmøy, Haugesund og Tysvær, som består av i ale å tte butikker.

Haugli Bakeri har også eget bakeri som forsyner butikkene med deigemner. Disse blir hevet og steke i hver enkel butikk, og blir servert rykende ferske. Bakeriets målsetting er å ha ferskest mulig produkter i butikken hele dagen og visjonen er å være best på ekte håndverk. Harald Hauges visjon og verdier er knesan i tre punkt; bakeriet skal være engasjert, nært og personlig og nytenkende.

- Dette betyr at vi er engasjerte håndverkere som bryr seg om produktene og har omhu for kundene. Alle våre kunder er gjester og vi skal ha et n æ rt

og personlig forhold ril kundeservice. Vi vet at kundene ønsker der beste og vi strekker oss hver dag for å komme opp med nye løsninger, nye produkter og nye måter å begeistre våre kunder på , heter det på bakeriets hjemmeside.

Haugli Bakeri har altså 90-årsjubileum i disse dager, og det var Harald Hauges bestefar som i sin eid startet det hele. Senere ble bakeriet inn lemmer i Bakehuset Norge, men Harald Hauge startet så opp igjen via Brødrene Langeland so m han kjøpte for tre år siden. Nå har Haugli Bakeri tatt med folkene fra Brødrene Langeland inn i det nye bakeriet.

Produksjonen foregikk inntil februar i å r i co gamle bakerier med henholdsvis 200 og 300 kvadratmeters produksjonsflate. Nå er arealet trefire-doblet, og det samme vil skje i produksjonen.

jFAKTA

1900 kvadratmeters produksjonsflate

• 300 kvadratmeter kontor

• 300 ril utleie.

• Investeringen er på 60 millioner kroner.

Haugli Bakeri Produksjon AS vil nå ha rundt 30 personer i produksjonen inkludere sjåførene. I administrasjon og salg er det ni-ti personer og ute i de åtte utsalgene er det 40-50 ansatte

2012 2011 2010

Sum driftsinntekter 8 988 8 433 5 794

Driftsresultat: 211 411 -469

Resultat før skatt 216 413 -461

Sum eiendeler 2546 1994 1 807

Egenkapitalandel i %

L_;,ppg;n; ,~, kro,m

38 31,5 18,4

Avgjørende I ve1vag

Et veitrasevalg på Nordfjordeid kan få helt avgjørende betydning for Bakehuset Tunold. Dersom midtre trase for ny E 39 blir valgt og ferjer blir erstattet med broer, vil bedriften øke sin konkurransekraft - Det vil kunne gi oss besparelser på 1, 5 timers kjøring og mange , andre synergieffekter, sier bakerisjef Lars Leite.

lekst: Thor A. Nagell

0ver 20 prosent av de tot a le ut g ift e ne til Bakehu se t T unold p å Nordfjordeid

e r tra n s portko s tn ad e r. Samfe rd sel s mini ste r K e til Sol v ik -Ol se n (Frp )

va r ny li g p å b efarin g i No rdfjord:

- S ta t sråd en ga d ere nepp e n oen k onkrete løft er nå, L ars L ei t e?

- N e i, vi va r ikk e i direkte ko nt a kt m ed h a m. Han va r p å b efa rin g i N o rdfjord , m e n ikke p å bak e ri e t.

- H va bli r ko nsek ve nse ne fo r B a k eh use t Tu n old d erso m d et verst te n ke l ige a ltern ati ve t velges - og d ersom d et b est e skjer?

- Det er der va nskeli g å s p e kul e re i fordi vi ikk e vet h va som s kjer m ed fe rgea vg a ngene p å Lot e-And a d e rsom d e n indre tr asee n blir valgt. M e n d e rso m rutetilbud e t p å n a ttfe rge n e blir redusert ell e r for svinn e r, slik d e r h a r skjedd på strekningen Volda- Folke stad , vil det før e til a t v i m å kjøre e n omvei. Vi ve t jo ikk e n å hvordan d e t veinettet eve ntu e lt blir, m e n vi ka n fort reg ne m ed to timer e ks tra kj ø rin g pr d ag , forteller b a k e ri sj efe n

- M ed an dre ord er traseva lge t svært v iktig fo r Ba kehu set Tu n old?

- Ja! Dersom vi få r bro i d e t midtre alternativ e t e r vi ikk e avh e ngig av fe rg es trekning e n e. D e t vil gi o ss e n b es par e lse p å rundt 1 , 5 tim e r a vh e ngig av h vord a n veinett e t blir. M e n d e t bet y r og så at vi ikke m å se tt e produks jonsstart i forhold til fe rg e tid e r. Vi vil o gså kunn e ha sy n e rg ie ffe kt inn i a ndr e rut e r, s ie r La rs Leit e

Bakerisjef Lars Leite og andre ansatte i Bakehuset Tunold venter spent på hvilken veitrase som velges i distriktet hans.

!Bakehuset Tunold

I 192 4 s t a rtet Be rnhard Tunold b a ke ri e t på Br yggj a Nordfjord Der ble starten p å e n la n g bak e ritradisjon

Nordfjordeid

Sø nn e n e Ottar o g Morten D ag rok ov e r e tte r far e n i 1951. Så kom d e r no e n å r d e r bak e ri e t på Br yggja bl e li g gend e n ed e, før T urid Fa ge rlid fikk le ie d e t og st a rte t o pp bakeri og konditori und e r navnet Ba keri e r AS. l 1986 e tab lert e Mort e n D ag Tun o ld s sønn , Le if Pe tt e r, Tunold s Ba keri AS p å Nordfjord e id . Dette bl e e tt e r h ve rt d e t største i di s trikte t og le ve re r brød til store del e r av Sunnmøre og Sunnfjord i till egg til Nordfj o rd. l 2002 g ikk Tunolds

Bak e ri inn i Ba kehu se r, som igje n bl e e n d e l av Ba ker s i

I ~~0 4. I da g le ve re r Ba kehu set Tunold br ø d fr a Sunnm ø re I L ord til Sogn i sø r. _J

1Jffet & hvitløk

I samarb eid med Tau Mølle lanserer Alimenta en serie med puffede fullkornsprodukter. I tillegg har de funnet løsningen for å smakstilsette med hvitløk i deigen uten av det skaper problemer for bakeevnen

Tekst: Oddbjørn Roksvaag I Foto: Vest Vind Media

-Puffe r ri s har vært i dagligvarehandelen i mange år. Nå får proffmarkeder tilgan g ril puffede fullkornsprodukrer fra havre , bygg, rug og hvete. Vi mener d e rr e e r å renke nyrr og bruke vå re norske kornryper på en ny og spenn e nd e måte. Puffede fullkornsprodukrer er godt egner som dekor, gir mye s m a k og egner deg blant annet ril muslibarer som stadig Aere baker e pro duserer

- I t ill egg har vi knekt koden for å bruke hvitløk i bakse. Hvitløk må i dag inji se res i etterkant siden hvitløkens ensymer knekker deigen. Nå har vi la n sert hvitløk i pulverform som ikke ødelegger deigen og som gjør d et en kelt å smakseilsette med hvitløk, ikke minst i en industriell produ ksjo n , s ier Morren A. Andersen i Alimenca som tiltrer som daglig leder i sels k a pet fr a 1. mars.

Stein ar Volden , M o rte n A. Anders en o g Janne Haugdal hos Alimenta gleder seg o ver god respon s p å nye produkter.

Fusjon

Remi Goulignac, Unit e d Bakeries - sjef

Apen t Bakeri og United Bakeries fusjonerer. De ha r vært altfor like til å konkurrere side om side Nå slår de seg sammen for å bygge en sterke re enhet med felles råvareinnkjøp.

-Air er veldig nytt foreløpig. Vi har sror tro på samarbeider, sier Øyvind Lofthus ril Dagens Næringsliv. United Bakeries vil satse tungt på den ene butikken de fortsatt skal ha på Karl Johan, opplyser United Bakeries-sjef Remi Goulignac

Det blir ifølge Dagens Næringsliv kun eer utsalgssted på Karl Johan som fortsetter med United Bakeries-logo. Svenske Espesso House kjøper fem av United Bakeries ' utsalgssteder

- Vi bestemte oss for å selge ril Espresso House fordi vi trengte luft mellom utsalgsstedene, ikke fordi vi ville tjene penger, sier Remi Goulignac.

Åpent Bakeri har utsalg Aere steder i Oslo, nemlig i I nkogniro Terasse, Åsengaca, Damplassen og Parkveien i tillegg til Blings. United Bakeries har bakerier Aere steder i Oslo; CC Vest, Paleet, Majorstua, Frogner Plass, Vinderen, Adamstuen, Skillebekk, Bislett og i Frydenlundsgate I tillegg er United Bakeries etablert i Drammen. Åpent Bakeri tar med seg I 5-20 av de mestselgende varene fra United Bakeri es over i fellessortimentet. United Bakeries eier 44 , 5 prosent av aksjene i Åpene Bakeri.

Hol/i Mølle i Spydeberg har slitt. - Nå er vi over kneika og det går bare en vei; oppover, smiler Trygve Nesje.

Tekst: Thor A. Nagell

Den økologiske mølla har i en periode slitt økonomisk og den ble i fjor også begjært konkurs. Men grunderen bak Holli Mølle, Trygve Nesje, forteller at da det var som mest kritisk, mottok han massiv støtte fra andre grundere, og fra privatpersoner.

- Vi har hatt et stort likviditetsproblem og allerede for et år siden slet vi harde økonomisk, men så snudde det, heldigvis. Vi gikk uc av 2013 med pluss i regnskapene og legger opp til at det skal gå enda bedre i å r. Og vi opplever en tilstrømming av masse, nye kunder, sier en begeistret og lettet Trygve Nesje.

I Spydeberg har familien drevet landbruk på Holli Gård i mer enn 150 år. Og etter hvert ble det også mølle der, men det var først i september 2010 Holl i Mølle ble etablere som aksjeselskap.

- Jeg legger ikke skjul på at vi har slitt økonomisk, men nå produserer vi ale vi kan. Vi skal utvide med en ny produksjonslinje og her går det unna også ofre med doble skift og noen ganger jobber vi dessuten i helgene. Etter ac det ble kjent at vi slet har vi fått enorme mange positive tilbakemeldinger Dec kom nok som et sjokk for m a nge at vi kanskje ikke lenger skulle kunne foresette produksjonen, forteller Nesje. Han opplevde å få mye sympati via Facebook. Det har også resultert i mange, nye kunder.

- Vi opplever at mange bakere bruker mel fra oss. Vi er også begynt å produsere ertemel. Vi er i det hele tatt svære lykkelige på Holli Mølle nå, sier Trygve Nesje.

I dag er det fem ansatte p å mølla. Siden den første etableringen i 2007 har mølla levert stadig mer økologisk mel. Men med økningen kom også voksesmerter - og behovet for større investeringer. Nå jobber de med å utvide eiersiden.

Holl i Mølle er den eneste mølla i Østfold som maler økologisk korn, og det har de

Trygve Nesje på Hol/i M kan puste lettet ut En tia var bedriften truet av en mulig konkurs, men n~ peker alle piler oppover.

fått mye oppmerksomhet for. De leverer til helsekostmarkeder og til h å ndverksbakerier - men også til butikker.

- Oppe i ale dette har vi fåcc kontrakt ned NorgesGruppens grossist, Asko. Ale i air ser det nå veldig bra uc , sier Nesje.

!FAKTA

Holli Mølle As ligger i Spydeberg i Østfold med formål å drive «møllevirksomhet, produsere økologisk mel- og kornprodukter og dertil naturlig tilhørende virksomhet, same deltagelse i annen virksomhet».

Sum driftsinntekter 3870 2 519 1 658

Driftsresul tat: -690 -564 -413

Resultat før skatt - 708 -634 -607

Su meien deler 3 402 3730 4 747

Egenkapitalandel i % -51,4 -27,9 -8,6

I Tall oppgitt i tusen kroner. (Kilde: www.purehelp. 110)

St ormende I sp1rasJon I I

Storms ga elever på flere videregående skoler en stormende insp irasjon i februar. Smakstesten på produktene de laget ble bestått med glans.

Tekst: Thor A. Nagell

Key account bake ri Frode N. Fløisand ved ærverdige Storms (tidligere Storms Kjem iske Labo ratorier) har vært både i Bergen, Kristiansand og Oslo og utford ret eleve r ved videregående skoler der. I tre dager til ende fikk elevene prøve seg på å lage en rekke forskjellige produkter.

- Vi brukte mikser for cook.ies, muffins, brownies og gulrotkakemiks og elevene laget i alt hele 17 forskjellige produkter på Tangen vgs i Kristiansand, Sandsli vgs i Berg en og Ette rstad vgs i Oslo. Alt ble selvsagt bakt på skolen og når elevene var fer dige med det de skulle gjøre ble bakerne fra skolene invitert inn for smaksprøver, forte ller Fløysand.

Frode N. Fløysand (t.v.) med fornøyde VG2-elever fra Etterstad vgs i Oslo. På bildet er også en representant fra Oawn i Tyskland (i midten bak) sa mt faglærer Georg Ender på Etterstad (i midten foran).

Klare for diplom

Ni m eldte seg på, en uteble. Derfor er det nå åtte unge som skal satse på å bli diplombaker 2014.

- Vi hadde egentlig sagt at grensen var ti, men så er det viktig med signaleffekten, sier Anette Moldestad i Nofima.

Anette Moldestad underviser ungdommene i teori, mens Andre Løvaas skal ta seg av den praktiske siden av kurset.

- De åtte har vidt forskjellig bakgrunn og også forskjellig alder. Det tror jeg kan være bra for opplegget. Vi hadde en sam ling før jul og mitt inntrykk er at dette er åtte dyktige ungdommer. Vi fikk mange spørsmål som vimer om at de gjort seg opp en mening med hvorfor de gjør dette valget, sier Annet Moldestad. Deltagere er: Thomas Angel og Arild Mellemsæther (begge Norgesmøllene AS) , Robin Klemet se n Axland og RalfUwe Zumke ller (begge Baker Brun Produksjon AS) , Anne M a rthe Monsrud (Baker Kristi a nsen) , Jo Krister Rasmussen (Buøy Bakeri & Konditori) , Erik Malmin Stangeland (Erik Malmin Stangeland) og Tore Wilhelmsen (Bakehuset Nord Norge AS).

På fransk ville det hete: «Ah - c' est formidable!»

Franske Greg6ry Becel stakk av med den gjeveste førsteprisen som består av diplom, trofeet Den gyldne kakespade, 20 000 kroner og - kanskje mest spennende av alt - et kurs hos Valrhona i Frankrike.

Konkurransen varte hele første messedag og de seks utvalgte deltagerne sk ull e lage sjoko ladekonfekt, hovedkake og en showpiece. Hoveddommer Pascal Dupuy sa tidlig i konkurransen til konferansier Petter Nome at se lv e smaken er viktigst. Men utseende har også mye å si.

De fem andre deltagerne var Cathrine Nilsen (Dromedar Kaffebar, Trondheim), June Sasithon Thuenphuong (Rica Nidelven Hotell, Trondheim), Gu ill aume Legendre (Grand Hote!, Oslo), Janey Chen (Villa Sole, Lillestrøm) og Marita Mæle (Kane lsnurren, Stavanger).

Det var fullt oppbud av presse da kåringen skjedde etter at deltagerne hadde brukt hele dagen på å lage kreasjonene sine. Blitzene blaffet, tvkamera snurret, lydoppcagere i alle variasjoner ble holdt opp for å få med all e kommentarer, penner sprutet blekk fra skrivende journalister. Og et stort publikum heiet og klappet begeistret. Janey Chen ble nummer tre, Cathrine Nilsen nummer to og Greg6ry Becel ble altså nummer 1. Det skjedde etter et «dose race »

Greg6ry Becel fra Kaffebakeriet var se lvsagt meget glad og strå lende fornøyd. Men så har han da også all mulig grunn til det. Det er ingen tvil om at det li gger mange, mange timers innsats bak før han - og de andre - stilte opp på Norges Varemesse i Lillestrøm 4. februar:

- Jeg har laget konfekten kanskje 10-1 5 ganger, kaken 15 ganger Showpiecen har jeg også jobbet mye med, sier han.

- Hvordan er det mulig å lage noe slikt?

- Det gjelder å bruke fantasien og lære seg gode teknikker. Og å ha tålmodighet. Nå gleder jeg meg særlig til å få med meg oppho ld et hos Valrhona.

- Er du og Norge nå klare for å gå internasjonalt?

- Da må vi trene enda mer først. Jeg håper oppho ld et mitt hos Valrhona kan gi meg enda større kunnskaper og bedre teknikker, sier Greg6ry Becel like etter at resultatet er klart og innimellom alle oppstillingene han må gjøre for utallige fotografer.

Konfekten hans besto blant annet av en frukcpure med lim e og mandarin og dessuten krydderkjeks som var marinert med Ca lvados. Hovedkaken hadde en sukkerbunn med bergamotte og en krem av pasjonsfrukt og mango i tillegg ril en krokan av nøtter og kokos samt en sukkerlake med pasjonsfrukt og en mulberrymousse. Dommerne og mange a ndr e sakkyndige mener nivået er mye høyere nå enn tidligere.

- Jeg er nok litt skuffet, men det er jo fantastiske produkter som er laget her, sier andreprisvinner Cathrine Ni lsen som ikke ser bort i fra at hun stiller opp neste gang også. Hun vant som kjent Årets Kake-konkurranse i fjor.

Pierre Chinniah Xavier, som jobber sammen med vinneren Greg6ry Becel, sa til Baker og Konditor da dommen falt:

- Vi er kjempefornøyde! Dette er en krevende konkurranse - det er den vanskeligste matkonkurranse som har vært arrangere i Norge noensinne. Å starte med ti kilo sjokolade og lage en s lik skulptur på så kort tid er enorme utfordrende. Det har vært hele fantastisk. Nivået har øke enormt h vert eneste år de siste årene. Jeg er kjempeimponerc, sier Xavier.

- Det var en franskmann som vant?

- Ja, men han jobber i en norsk bedrift med norske kolleger og hans kunnskap formid les videre i norske miljøer, sm il er Pierre Chinniah Xavier fra øre til øre.

- Jeg er ingen ekspert, men jeg er dødsimponerc, smiler Petter Nome.

- Dette e r ganske enke lt helt strålende. Husk at absolutt alt her er produsere hele fra bunnen av. Ingenting er tatt med hit. Ale er la get her på plassen. Abso lutt alt. Det er gjort på bare 7,5 timer. Det er ganske enkelt utrolig, sier Anders Vangen i BKLF.

- Detre hever hele bransjen. Det er fantastisk og givende og skaper stor interesse for faget. Det hever nivået over hele linj a og er uten tvil en viktig faktor med ranke på rekruttering til faget, sier en lik e fornøyd BKLF-president Axel Brun.

- Og nå kan vi hevde oss internasjonalt?

- Ja, det tror jeg. Det vi har sett her i dag har er nivå som må kunne hevde seg også utenfor landet grenser, mener Brun.

O le John Berntsen var med i dommerpanelet:

- Det er ingen tvil om at nivået øker hvert år. Vanske lighetsgraden er dessuten større hvert år. Det er fantastisk imponerende og jeg tror vi nå kan gå internasjonalt. Det som kreves for det er at deltagerne får eid på seg til å øve, sier Berntsen som er overbevist om at en slik konkurranse, med slike resultater, virker meget bra for rekrutteringen ril bransjen, ikke minst i og med ar der ble så god pressedekning som der ble i år.

Tre lykkelige vinnere på pallen, fra

venstre Cathrine Nilsen, Greg6ry

Becel og Janey Chen.

g6ry Becels mest oladekonfekten til edkaken til høyre

- Ferskhet er vår styrke. Vår største utfordring i fremtiden blir importen. Derfor er det hyggelig den gikk ned med beskjedne en prosent i fjor, sier markedsdirektør Per-Otto Nedre/id i Nærbakst som for første gang stilte med stand på Smak i år.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

Nærbakst hadde en relativt liten stand. Den var ikke prangende og ikke akkurat den første man så i det man kom inn i hall D. Per-Otto Nedrelid har vært på Smak mange ganger tidligere , men da bare som besøkende. I år seilte han og Nærbakst altså med egen stand.

- Hvorfor ? Eller kanskje heller: Hvorfor har dere ikke vært her tidligere?

- Vi har tidligere ikke hatt god nok mulighet til å nå ut til hele lander. Men det har vi nå. I dag har vi seks egne bakerier og et meget godt samarbeid med Norgesbakeriene. Det innebærer at vi har en nasjonal dekning og kan tilby ferskvare over hele lander. Derfor er det blitt adskillig mer int e ressant å delta med egen stand p å Smak, sier Nedrelid som, da vi møtte ham første

dag , hadde fått et meget gode førsteinntrykk som utstiller og han regner med at han ikke var her for siste gang:

- Interessen for vår stand er stor og var det fra første øyeblikk. Dette er en veldig god arena der vi kan presente re ferske b ake rvarer. Førsteinntrykket er derfor veldig bra, så jeg antar vi kommer tilbake, men vi skal selvsagt ta en skikkelig evaluering etter at messen er avsluttet, sier han En ting Nedrelid med glede kunne vise potensielle n ye kunder var «Nye Norge »-merket: - Vi er de eneste i land e t med dette, smiler markedsdirektøren.

- Når dere flere kunder ved å være her enn det dere eiiers ville ha gjort?

- Jeg tror i og for seg ikke vi når flere kunder , men vi kan vise oss frem for mange flere. De kundene vi « n år » når vi ut til ved å være med på anbudskonkurranser, for eksempel.

Nedrelid var selv ikke «fast inventar » på standen. D en var betjent av fire ansatte i Nærbakst, men selv skull e han innom hver eneste messedag

- Jeg har en «fri » rolle her, smiler han.

- Vår målgruppe er storkunder og det er dem vi når her.

Per-Otto Nedrelid

Per-Otto Nedre/id i Nærbakst har stor tro på ferskvare som et konkurransefortrinn. På messen kunne han presentere «Nyt Norge»merket. Nærbakst er eneste i landet som kan smykke seg med dette merket.

- Det h ar væ rt diskutert om det er mer formålstjenligfor bakerbransjen å bare satse på Bako og ikke p å Smak. Hvordan er din vurdering av det?

- Vår m å lg ruppe er storkunder og det er dem vi når her. Derfor er nok jeg ikke enig i d e n konklusjonen.

- Hva vil du si er den største utfordringen bakerbransjen står foran i årene som komm er - sett med dine øyne ?

- Den sto re utfordringen er importen. Men muligheten for norsk bakerbransje er at v i e r kundetilpasset og at vi leverer ferskvare. At vi kan være en småsk alap rodusent. En importør kan - i alle fall ikke foreløpig - levere en fersk kake m e d p å skriften «Gratulerer med 50-årsdagen, Grete! ».

- Du sier «fo reløpig»?

- Ja, m a n ver jo aldri Man vet ikke hva som eventuelt skal kunne komme, men ar du skal kunne få importert en bestillingsvare med den og den fyllen, ut førel se n e ller størrelsen - det tror jeg ikke en importør kan stil le opp med!

- Imp orten fa lt med en prosent i fjor. Ser du på det som oppløftende?

- Ja. D e r e r ikke snakk om store tallet, men det er oppløftende , ja. Men, som jeg sa og så m ed hensyn ri l importen; vi kan levere ferskt hver dag og vi har absolutt tro O h p a e n ting: Fersk et!

Smakspanel på Smak

På Nofimas stand ble Hemsedals Flatbrødbakeris Rømmebrød testet av et stort faglig-sensorisk dommerpanel. Smakene de «fin ner » er store og varierte.

I bakgrunnen på standen sirrer det flere damer og smatter og tester og gir sine urralelser. Her blir forskjellige smaksopplevelser bedømt og der hele kommer ril slutt frem på en skjerm der de smaksvariantene som får «flest poeng» blir mest synlige på skjermen.

- Vi har er panel på Nofima som består av ti personer som bedømmer forskjellige sorter matprodukter Der er en helt objektiv bedømmelse, forteller Kristine Svartebekk Myhren. Hun er prosjektleder sensorisk på Nofima. Vi treffer henne sammen med eieren av Hemsedal Flatbrødbakeri Mona Thaaje Rusta.

- Vi er her for å få testet vårt Rømmebrød. Det er bakt etter gamle tradisjoner fra Hemsedal der vi strør på sukker slik ar brødet blir karamellisert. Hemsedal Flatbrødbakeri har eksistert i 26 år og de siste årene har vi drever aktiv produkturvikling. Vi er åtte ansarre, men langt færre årsverk: Det er tungt arbeid med kjevling og alt gjøres på helt tradisjonelt vis - ofte er det snakk om en tredagersprosess, forteller hun og synes der er en spennende og interessant opplevelse å få testet rømmebrødet på denne måren.

Kristine Svartebekk Myhren (t.v.) fra Nofima og Mona Thaaje Rusta med resultatet av testen på Hemsedal Flatbrødbakeris Rommebrod. Panelet satt rundt bordet bak.

Elisabeth V Klokkervold og Rolf T. Ulevik inviterte publikum til å komme til Møllerens.

- Lykkelig er den. I I

- Lykkelig er den som kommer under Møllerens triumfbue, smiler Elisabeth V. Klokkervold og Rolf T. Ulevik i Mølleren. På deres store stand på Smak 2014 lanserte de tre Fibra-nyheter.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

Rolf T. Ulevik er salgsdirektør for bakeri og Elisabeth V. Klokkervold er markedssjef på storhusholdning hos Møllerens. De er på stand for å fortelle alle der ute at Møllerens kan mer enn bare mel

- Her treffer vi alle våre gode kunder, nye kunder og potensielle kunder. Vi kan vise dem hva vi har å tilby, innleder Ulevik.

- Vi får vist frem fagkompetansen vår, legger Klokkervold til. ·

Begge er enige om at de trives her sammen med 10- I 2 andre Møllerensrepresentanter. Ulevik mener Smak er en meget god arena og at messen kanskje er litt undervurdert som arena for bransjen.

- Smak har også alltid vært en viktig arena for storhusholdning , supplerer Klokkervold mens Ulevik legger til at Møllerens representerer fagkompetanse i alle spekter i bransjen:

- Fagkompetanse er Møllerens selvsagte mål, smiler han. Møllerens legger mye arbeid og ressurser ned i hver eneste Smakmesse. Årets score nyhet de lanserte nå var tre nye Fibra-produkr er :

- Vi bidro ril å heve grovhetsprosenten på brød i Norge med vå r Fibra. Nå lanserer vi Fibra Bygg, Fibra Rug og Fibra Spelt, forteller Ulevik og Klokkervold føyer begeistret til:

- Bakerinteressen i Norge er stigende, og vi tilfører med de tte noe nytt på området. Vi er dessuten de eneste, tror jeg, som bak e r her på messen. Andre presenterer bakeoff-produkter mens , hos oss får man skikkelig hjemmebakt, sier hun.

«Baked in orway»

Kakebakeriet - eller Åmli som er merkevarenavnet - lanserte flere nyheter på Smak 2014. En av dem er en metallboks med kaker under navnet «Baked in Norway».

Teks t: Thor A. Nagell I Foto : Vest Vind Media

Daglig leder Elizabeth Folgen for Åmli stilte under felles-paraplyen Agder M atforum so m også har utstillere fra andre næringer, blant annet ølprodusenten

Den nøg ne Ø

- Her møter vi våre leverandører og oppnår kommunikasjon ut i markedet. Her steke s det minilapper og pannekak er- produkter vi selger til dagligvareforretn inger året rundt. Nytt nå er Åmli omelett som er laget av 99 prosent ferske egg. Her er det ikke noe tull , smiler Elizabeth Folgen og legger til at det er spesielt julekaker Åmli lever best på. Interessen for julekakene er stigende for hvert år.

- Det var et fantastisk salg i julen. Vi får masse, gode tilbakemeldinger p å pro duktene våre Og vi får bekreft et fra publikum det som e r m å let vårt; at det skal smake som hjemmeb a kt. Her bruker vi ekte smør og Bøte og ingen tils ettingssroffe r, und ers treker Åmli-sjefen.

- Meget viktig messe

Tho rlei f Schirmer og Dynatec vil ikke unnvære

Smak for enhver pris . Her kan de vise frem en rekke, nye produkter til bakerbransjen - og til all ann en næringsmiddelindustri.

Teks t: Thor A. Nagell

- D ere lanserer enda et produkt akkurat i disse dager?

- Ja. I utlandet er det ikke uvanlig at du får kjøpt gode, ordentlige kaker på metallboks. Det starter vi også med og lanserer produktet «Baked in Norway » i mars. Vi har allerede te s tet ut produktet p å Gardermoen med gode tilbakemeldinger. Vi h å per vi kan selge disse mange steder over hele landet. Dette gjør at vi i Åmli spesialiserer oss litt , og det er både moro og spennende, sier Elizabeth Folgen.

Dynatecs stand står riktignok absolutt ikke på Smak-messen, men på den parallelle Mat- og emballasjemessen vegg-i-vegg på Norges Varemesse p å Lillestrøm.

- Vi er her hver eneste gang og årsaken er selvsagt at vi når ikke bare bakerbransjen , men også all annen n æ ringsmiddelindustri; kjøtt , fisk og kylling, blant annet, sier salgssjefen som var på den 120 kvadratmeter store standen sammen med 8-10 andre ansatte på alle messedagen e.

Og han har Bere produkter han gjerne viser frem til bakerne som stikker innom:

- Vi har pakkemaskiner fra Ilapak og Veripac Vi stiller med røntgen- og sjekkvekter fra Anritsu. Og vi har en Natura) Yeast-tank (en tank for surdeig og fordeig) fra AgniBex. Den kan sty re både pH-verdi e r, kjøling og varming, tid og røreverk, forteller Schirmer før han tar oss med til en bakerovn som for eksempel kan stå i et supermarked og bake rundstykk er helt automatisk.

- Smak er viktig for oss fordi vi kan få vist frem det nye vi har innen automasjon og pakking, sier ThorleifSchirmer.

Elizabeth Folgen hos Amli lanserer nytt produkt i disse dager og er veldig fornøyd med responsen hun og Amli opplever på Smak.

LØS REGLER

- Vi er opptatt av forenkl inger som reduse rer kostnadene i næringslivet, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet. Me n noen endringer i sjokolade - og sukkeravgiften vil han ikke love nå: - Eventuelle endringer foruts etter Stortingets vedtak, sier han.

Teks t: Th o r A Nagel l I Fo t o: Run e Ko n gsro

Jø rge n Nes je re pr ese nt e re r, so m fin a n smini s t er Si v J e n se n , F re m sk rittsp a rti e t i reg je rin ge n H a n sie r

h a n og Fin a n sd e p a rt e m e m e t h ar fo rs tåe lse for at b ake ri er o ppl ever avg ifte n s lik Mo rt e ns H als og Gre th e J o h a n se n bes kri ve r d e t :

- Ja, d et h ar vi fo rståe lse fo r så le n ge ba ke ri e r i sv ært b eg re n se t u ts tr ek nin g e r o m fa tt et av avg ifts plikt e n for sjo ko lad e- og sukk e r va re r, s ie r Næs je.

- H va vil så den nye regjeringen gjøre med dette?

- Reg jer in ge n e r, s li k d e t fre m gå r av Sund vo ld e ne rkl æ rin ge n , o pp ta tt av fore nklin ge r so m re du serer de a dmini s tra ti ve kos tn ade n e fo r n ær in gs li ve t. D e r e r vå rt m å l a t n æ rin gs li ve ts kos tn a d er ska l redu se res m ed 25 p rose nt sa mm e nli g n e r m e d kos tn a d e n e i 2011. Krav so m fø lge r av d age n s avg ift e r vil inn gå i d e tt e a rb eide t

- og d et v il d a også o m fa tt e sjo ko la d eavg ift e n. Fo røvr ig vil regjer in ge n v urd e re avg ifte n inn e n for ra mm e n av de t or din æ re b ud sjetto ppl egget.

- Er det ikke helt i tråd med både Frp og H øyre at slike avgifter skal fjernes ? Umidde l bart?

- Avg ift p å sjo ko la d e- og s ukk ervarer e r ve d tatt av Sto rtin get for 20 14. Eve ntu e ll e e nd r i nge r fo rut sette r Sto rtin ge ts ve d tak. Sp ø rs m å l o m å e ndre e ll e r avvikle avg ifte n m å d e r fo r b e h a ndl es inn e n fo r d e n ordi n ære bud sje ttb e h a n d lin ge n.

I- Endringer kan tidligst være

akt uelt i forbindelse med statsbudsjettet for 2015

J ørgen Næsje, Statssekretær i Finansdepartementet.

_ Hv or ras kt kan det da eventuelt bli en endring i d en ne avgiftsordningen?

_ Endringer kan tidligst være aktuelt i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, sier Jørg en N æsje ril Baker og Konditor.

Avgiften er håpløs

Morr e n Hal s, daglig leder i Baker Han se n , føler han stanger hodet i vegge n n å r der gjelder sjoko lade- og sukk e ravg iften. Han har tatt kontakt med d e n ene sentrale politikeren etter den a nd re og alle er enige; avgiften er håplø s.

- Hu sk ar der vi nå snakker om er ikke s u kkeravgiften. Den avgiften blir vi ikke sæ rlig berørt av siden vi s l ipper å betal e s ukke ravgift p å der vi produserer i kondi to ri e r og bakerier her i landet. Det er sjok o la de- og sukkeravgiften som er riv ru sk e nde gal, sier Morten Hals. Og fork.lar e r v idere:

- Nå r v i lager marsipanegg eller sjokol a d e i egen bedrift - det er da helve te t e r løs! Da m å vi rapportere hvert e n es te gram vi produserer og vi må b eta le 18,50 kroner pr kilo i egen avgift Sk ulle det så vise seg ar vi får 20 marsip a n egg i retur, så må vi rapportere inn a r d isse eggene b le destruert hos oss den o g d e n dagen klokken da og da. for vårt vedkommende var det snakk om å betal e in n m e llom 500 og 1000 kroner måned e n i avgifter. Med andre ord er der sm åpe nger der er snakk om , men det er ikk e s m å tt e rier med ranke på alt der byråkr at is ke a rbeidet dette representerer,

sier en ganske oppgitt Morren Hals. Han forteller videre at de nå har sl uttet å produsere for eksempel marsipanlokk for salg:

- Dersom vi gjør der må vi betale inn denne spesielle avgiften på det produktet. På der marsipan l okket vi selv legger oppå en kake vi selger er der ingen avgift. Forstå der den som kan!

- Er det noen som forstår det?

- Nei, det er jo der som er saken. Jeg har vært i kontakt med Fremskrittspartiets Siv Jensen, som nå er finansminister. Jeg har vært i kontakt med Høyres Jan Tore Sanner og Arbeiderpartiets Jan Bøh ler og alle er enige! Alle mener dette er en meningsløs avgift.

- Hva bør skje?

-Tota l t tar Staten inn rundt en milliard kroner i de to avgiftene, men det skjer ikke via a ll e vi som er småprodusenter på akkurat dette feiret. Som sagt beta l te vi inn bare småpenger. Mitt forslag er at typiske bakerier og konditorier hvor dette utgjør en liren andel av totalproduksjonen , kan få slippe de n ne avgiften. I praksis betyr det at nærmest alle bakerier og konditorier slipper avgiften! Der vi l ikke monne på Statens inntekter i det hele tatt. Men der ville bety enormt mye for oss. Da ville jeg straks ansatt to nye konditorer i stedet for å kjøpe inn marsipan og sjokolade fra Polen, sier Morten Ha l s.

TILÅ BLI

GAL AV .

- Avgifte n er re tt og slett til å bli gal av. Ikke bare det at de n er skyhøy- 18 ,5 6 kron er p r kilo - m en hel e virvaret av regl er er så kompli se rt o g omfattende at de t kan ta drep en av deg.

Hjertesukket kommer fra dagl ig leder i Sigurd Ecklund AS , Grethe Johansen Hun rar, som al le andre i bransjen som bl ir berørt av denne avgifte n , lyse til å rive seg i håret over der innfløkte og detaljerte regelverker.

- Hvis du kjøper en marsipanpølse på 100 gram i butikken er det ingen avgift. Men hvis du selv baker den ut - ja, da er det avgiftsbelagt. Jeg kan nevne håpløse regler i fleng og du vil bli like forvirret som meg, sier Grethe Johansen og rister oppgitt på hoder. Hun fortsetter:

- Har du hørt om den sukkerfrie pastillen? Selv om den altså er sukkerfri skal den avgiftsbe legges - fordi den defineres som «godteri » Skal du drive med dette må du føre er eget avgiftsreg nskap. Du må regne med at du skal kontro ll eres , og klarer du da ikke holde styr på virvaret av avgifter så hjelper ikke der. Der er ril å bli gal av, rett og slett, si er en oppgitt Sigurd Ecklund-sjef

- Så du gi.r bare opp til slutt?

- Ja. Dersom vi ikke rar en forenkling av systemer så er dette umulig å forholde seg ril for en mindre bedrift som vår. Andre,

Uørre bedrifter, kan kanskje ansette egne eksperter på områd~t, 1en for oss er dette hele hinsides. Der er helt på tryner, for å si er enkelt, sier Grethe Johansen.

!Sjokolade- og sukkeravgiften

I januar i fjor ble sukkeravgiften endret. Der er nå avgift på sukker som b l ir innført ti l el ler produsert i Norge. Det er avgift på følgende sukkerryper: Farin, melis , kandis, raffinade , sirup og perles u kker.

Det er fritak fra avgiftsplikten på sukker som inng å r som innsatsvare i det ferdige produktet som sukker ri l bakeri, minera lvann-, sjoko lade- og saftfabrikker. Derfor er det få som berøres i særlig grad av denne avgiften.

Men sjokolade- og sukkeravgiften legger opp til at hvis du selv produserer sjokolade eller andre sukkerholdige ~<lukrer for sa lg direkte ska l avgift betales .

0

Arets tariffoppgjør snart klart:

Lte å gå pål

- Med lav vekst ute blant konkurrentene er det lite vi har å gå på i årets tariffoppgjør, sier Carl Rønneberg, direktør i NHO Mat og Drikke. Han åpner dermed ikke for at det skal bli et stort lønnsløft i bransjen i år.

Tekst: Thor A. Nagell

Tvert i mot viser Rønneberg ril at lønnsveksten i land Norge konkurrerer med har ligget på rundt ti prosent. Han antyder delvis i dette intervjuet at det i alle fall ikke vil b li snakk om mer enn det for norsk bakerbransje i år.

Vi snakket med Rønneberg bare dager før det ble klart hva LOs krav vil kunne bli i årets tariffoppgjør. Derfor kunne han ikke si noe konkret om hva NHO vil legge seg på heller:

- Det viktigste under årets oppgjør blir at vi ikke rar en større lønnsvekst enn hva tilfellet er hos våre konkurrenter, sier Rønneberg. Med konkurrenter mener han ikke bare de viktigste landene og handelspartnere som Sverige, Tyskland, Storbritannia og de andre EU-landene, men også land som USA, Japan og Kina. l disse landene har ikke lønnsveksten vært scor de siste årene, og det er heller ingenting som tyder på at den vi l bli

særlig scor i tiden som kommer I hele EU-området er det for eksempel stor enighet om at kostnadsveksten - og dremed også lønningene - ikke må stige i særlig grad.

- Hvordan skal dere i NHO ja til en slik Lav Lønnsutvikling som tilfeLlet stort sett er i de Landene Norge konkurrerer med?

- Vi vet ennå ikke om det vil bli et samordnet oppgjør

''Carl Rønneberg i NHO Mat og Drikke kommer ikke akkurat med store løfter om lønnsøkninger i bakerbransjen i år.

eller et forbundsvist oppgjør. Hvis det blir samordnet må partene bli enige, og akkurat når vi nå snakker sammen vet ingen hva LO vil sette frem krav om, sier Rønneberg. Han legger til:

- Det vi kjenner til er lønnsutviklingen tidligere år. Vi vet også at konkurrentene våre regner med en vekst på bare runde to prosent og det må da bli et nivå også vi må legge oss på, sier Rønneberg. Han viser til at det såkalte «overhenger » fra både 2012 og 2013 var høyere enn det , og han regner også med at det vil bli det fra 2013 til 2014.

- Dermed blir det ikke mye å forhandle om, sier Rønneberg Han legger bestemt til at dersom motparten skulle komme opp med for slag om åta spørsmål rundt pensjon inn i tariffoppgjøret er det et tema NHO ikke er villig til å diskutere i det hele tatt.

- Nå er det opp ril partene å komme med sine krav, men skulle de bli langt over kostnadsveksten ute går det bare ikke. Konkurransen hjemme blir også større og større. Når en

Nåer det opp

til partene å komme med sine krav, men skulle de bli langt over kostnadsveksten ute går det bare ikke.

Carl Rønneberg

bakeribedrifr skal gjøre større investeringer her hjemme vil de gjøre det i visshet om at de vil da få langt større lønnskostnader med produksjon i Norge enn om de even cuel t skulle velge å etablere seg utenlands, sier C arl Rønneberg

Flere har etterlyst muligheten til å lese Baker og Konditor papirutgave på nettbrett og mobil. Nå er løsningen på plass. På linken nedenfor kan du som leser bestille digitalt abonnement på siste utgave eller tidligere utgaver.

Her kan du velge enkelt blad eller et abonnement hvor du da får en påminnelse på e-post når en ny utgave er tilgjengelig.

"Påsmurt mat" og temperaturkrav

"Påsmurt mat" er et utfordrende produkt rent hygienemessig. Bakterier vil relativt raskt begynne å formere seg , og kan medføre risiko for sykdom. En undersøkelse viser nå at det er fullt mulig å oppbevare bagetter ved romtemperatur før salg innenfor en tidsramme på 8 timer uten at det innebærer noen helserisiko.

Teks t: Ste inar H ø ie, N HO Ma t og Drikke I Fo to : Øyjord Fot o

Der har over år være masse diskusjoner om krav ril temperaturer ved tillaging, oppbevaring, transport og omsetni n g av len bedervelige p rodukter som " påsmurt mat". I det fø lge nd e vi l vi gå gjennom resultater av en klage vi sendte til EFTA Survei ll ance Aurhoriry (ESA) om remperawrkrav relatert ril " påsmurt mat".

Vi mente ar norske myndigheter hadde innskrenk e r handlingsrommet, fleksibiliteten , for bedriftene i E U s hygieneregelverk, da derre ble gjennomføre i Norge gjennom Næringsmiddel h ygie n eforskr ifren. Kravene var faktisk erter vå r mening strengere enn i der gamle regelverker. Håndtering av "påsmurt mat " b le brukt som eksempe l i k lagen.

Næringsmiddelhygieneforskrifrens § l gjennomfør e r forordning (EF) nr. 852/2004 i norsk rett. Det er denne forordningen som s rill er krav ril gjennomføring a v HACCP. I ved legg ril forordningen står der:

"Forordning 852/2004 Vedlegg Il, Kapittel IX, 5. le dd

R å varer, ingredienser, halvfabrikata og ferdige produkr e r som kan fremme reproduksjonen av sykdomsframka ll ende mikroorganismer elle r dannelsen av roksiner, må ikke lagres ved remperarurer som kan medføre helserisiko. Kjølekjeden m å

ikke br ytes. Forutsatt at det ikke forer til helserisiko, er det imidlertid tillatt å oppb eva re næringsmidlene ved en annen temperatur i korte tidsrom når dette av pra ktiske grunner er nodvendig ved foredling, transport, lagring, utstilling og ser vering av næringsmidlene. Næringsmiddelforetak som framstiller, håndte rer og pakker inn foredlede næringsmidler, skal ha egnede lokaler som er store nok ril ar råvarer og foredlede materialer kan lagres atskilt, og tilstrekkelig med ats kilte kjølelagre."

D en kursive setningen gir handlingsrom, Aeksibilirer, i håndteringen av lett bed e r ve lige næringsmidler.

D e rr e handlingsrommet mente vi ble tatt bort med Næringsmiddelhygi e n e forskriftens § 12:

"M ed lett bederve l ige næringsmid ler forstås næringsmid ler som på grunn av mikrobio logisk eller enzymatisk aktivitet kan bli he lseskadelige eller få ve sentlig nedsatt hygienisk kvalitet allerede ved kortvarig lagring i romt e mperarur.

N å r d e r i lett bedervelige næringsmidlers merking er angitt oppbevaringsremp e ra rur, skal denne temperaturen overholdes

D erso m merking etter annet ledd ikke foreligger eller oppbevaringstemperatur ikk e er fastsatt i nasjonale retningslinjer utarbeidet i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 8, skal lett bedervelige næringsmidler oppbevares, tran sporteres og omsettes ved 4 °Celler lavere."

Vi m e nte ar 3. ledd, kursiv, bare kunne forstås dithen ar "påsmurt mat" mått e oppbevares, transporteres og omsettes ved 4 °C eller lavere. Derre inn sk re nker bedriftenes handlingsrom i forhold ril forordningen. Så ledes ønske r vi 3. ledd endrer.

Tredj e ledd omtaler dessuten såkalte "nasjonale retningslinjer". Slike har ikke blitt utvikler i Norge for bakerbransjen. Om så hadde vært, er der d es suten en frivillig sak om man vil bruke dem eller ikke. Vi prøvde å la ge " nasjonale retningslinjer" for bakerbransjen, men disse ville ikke Mattil synet "godkjenne". Løsningen ble ar NHO Mat og Drikke, og BK.L F lagde "Veiviser for bakerbransjen. God hygienepraksis, HACCP, Sporb a rhet. Forfatter: Steinar Høie" ril hjelp ved innarbeiding av HACCP.

Hvordan gilde d et med kl age n?

ES A b a Helse- og omsorgsdepartementer (HOD) om en uttalelse i saken. H O D uttalte at§ 12 i forskriften ikke er til hinder for at bedriftene kan o ppbevare næringsmidlene ved en annen temperatur enn kjøl e re mperarur i korte tidsrom, slik EU-forordningen gir mulighet for. Der fo rutsettes ar derre kan skje uren ar det medfører noen helserisiko.

''Forutsatt at det ikke fører til helserisiko, er det imidlertid tillatt å oppbevare næringsmidlene ved en annen temperatur i korte tidsrom ...

Forordning 852 / 2004 Vedlegg li, Kapittel IX, 5. ledd

Der hersker altså ingen tvil om ar bedriftene har et handlingsrom i samsvar med EU-forordningen. Men det forutsetter selvfølgelig at HACCP er på plass. Der må gjennomføres fareanalyse. Styring av farer må skje gjennom grunnforutsetningene og i ti l legg eventuelt ved bruk av kritiske sryringspunkrer. " Påsmurt mat" er er utfordrende produkt rent hygienemessig. Bakterier vil relativt raskt begynne å formere seg, og kan medføre risiko for sykdom.

U nd e rsø k e l se av b ak t e ri eveks t i "p ås mu rt m at"

Tilbake i 2003 fikk vi undersøkt bakterievekst i 20 bagetter (10 med ky ll ing, sa latb lader og grønnsaker, og 10 med ost/skinke, salatblader og grønnsaker) Denne undersøkelsen ble initiert av Axe l Brun, finansiert av Oslo Baker- og Konditorlaug, og planlagt og urførr i samarbeid med NHO Mat og Drikke og Vererinærinsrirurrer. Rapporten fra undersøke lsen, "Opprettholdelse av kvaliteten på bagetter/smørbrød, Vererinærinsrirurrer, oktober 2003" finner dere på NHO Mat og Drikkes hjemmeside: (Shorturl) http:/ /goo.gl/DkSM lo

Innholdet av bakterier, kim rallet, i slike produkter er høyt, ikke minst på grunn av salat og grønnsaker. I ost/skinke bagettene ble det også påvist koliforme bakterier.

Bagettene ble satt ril lagring på henholdsvis 7 grader og 21 grader. Prøver for bakteriologiske undersøkelser ble rart ur etter 2, 3, 4, 6, 8, 24 og 48 rimer. Resultatene er interessante: Bakteriemengden økte raskt etter 24 rimer. Innenfor 8 rimer skjer der ingen vekst av bakteriene.

K onklu sjon

Undersøkelsen viser ar der er fullt mulig å oppbevare bagetter ved romtemperatur før salg innenfor en tidsramme på 8 rimer uren at der innebærer noen helserisiko. Bedriften må sette strenge krav til hygienen og ha gode arbeidsrutiner for tillaging. Salat og andre grønnsaker må skylles godt. Man kan anvende eddikvann. Påpasse l ighet må vises i forhold håndtering av på legg. Alt derre vil bidra ril ar mengden bakterier i produkter blir så lavt som mulig.

Veiviseren for bakerbransjen som der er vist ril ovenfor, omfatter er eksempel på flytskjema med operasjonsbeskrivelse og en fareanalyse for " påsmurt mat". Bagett-undersøkelsen der refereres ril , kan brukes som dokumentasjon.

Her finner du hele forskriften: www. lovdata. noldokument!SF/forskrift/2008-12-22-J 623

nnsyn ønnsoppysn nger

Fra 1. januar 2014 kan ansatte som mistenker at de er diskriminert ved lønnsfastsettelsen, kreve innsyn i andre arbeidstakeres lønn. Lovgrunnlaget for innsynsretten er lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringslaven om etnisitet).

Tekst: Line Solhaug, advokat MNA, NHO Mat og Drikke

For å kunne kreve innsyn må arbeidstakeren ha en mistanke om at egen lønn er fastsatt på diskriminerende vis. I dette ligger at man må mene seg diskriminert ut fra et av diskrimineringsgrunnlagene i diskrimineringslovgivningen , altså at man må man mene seg behandlet ulikt f.eks. p å grunn av kjønn, funksjonshemming, fordi man er homofil osv.

Det er kun lovbeskyttede diskrimineringsgrunnlag som kan gi innsynsrett. Mistanke om aldersdiskriminering, diskriminering grunner fagforeningstilknyrning, midlertidig eller deltidsansettelse, kan ikke gi grunnlag for innsyn. Disse diskrimineringsgrunnlagene står i Arbeidsmiljøloven kapittel 13, og denne loven har ikke en bestemmelse om rett ril innsyn. Ansatte kan ikke kreve innsyn på bakgrunn av mistanke om " urettferdig behandling" eller ar "sjefe n ikke liker meg "

Der er arbeidstakeren selv som avgjør om der er grunn til mistanke, og det kreves ikke noen nærmere begrunner mistanke. Det kan imidlertid kun kreves opplysninger om ansatte hos samme ar beidsgiver. Er minstevilkår er også ar den kollegaen arbeidstakeren sammenligner seg med , tilhører samme srillingskaregori eller har sammenlignbart arbeid. Eksempler som mistanken kan baseres på , er ar arbeidstakeren er blitt kjenr med ar andre har fått lønnsoppr yk k, men ikke arbeidstakeren selv, og ar dette altså skyldes diskriminering på grunn av kjønn, funksjonshemming osv.

Arbeidsgiver m å p å forespørsel gi opplysninger om lønnsniv åe r ril

den eller de kollegene arbeidstakeren sammenligner seg med. Lønn omfatter både fastlønn og variable lønnselementer som ulike bonu se r. Selve vurderingen av de individuelle prestasjonene til de ansatte omfattes ikke, kun selve grunnlaget for vurderingen. Arbeidstakeren kan kre ve ar opplysningene gis skriftlig, men kan like gjerne gjøres på annen måte eksempelvis i en samtale, dersom man blir enig om der.

Arbeidstakeren har taushersplikt om opplysningene som mottas. Arbeidsgiveren kan kreve ar arbeidstakeren undertegner en taushetserklæring , se NHO nettside for mer informasjon (shortlink: http://goo.gl/X0Nm5n).

Vedkommende som der utleveres opplysninger om skal inform eres samtidig med ar opplysningene gis. Der skal informeres om hvilke opplysninger som er utlevere og ril hvem.

Der følger ingen direkte konsekvenser av loven for arbeidsgiver der som han/hun unnlater å etterkomme en forespørsel om innsyn når vilkåret for innsynsrett er oppfylt. Derimot kan den ansatte klage saken inn fo r likestillings- og diskrimineringsombuder.

Der er viktig å være oppmerksom på ar ulike tariffavtaler kan inneholde bestemmelser om rillitsvalgres rett til innsyn i lønnsopplysninger på annet grunnlag enn ved mistanke om diskriminering.

Dersom du er medlem i NHO Mat og Drikke og mottar er krav om innsyn i lønn, ra gjerne koncakt med oss.

Line Solhaug

Advokat MNA, NHO Mat og Drikke.

Nå kan du lade speltvarene med vårt groveste skyts!

-Enda gr ov e re ~peltprø d med Regal ,speltkli!

Fra for malingen av speltmel samler vi nå opp skallpartiklene og maler det ned til en jevn . og .fin kli av bes.te kvalitet. Speltkli er rik på mineraler, vitaminer og m.neh<?lder hele 42 % fiber . ., Anven d Regal Speltkli i alle dine speltprodukter der du vil øke fiberinnhold og grovhet!

Re gal Speltkli l everes i 10 kg sekker .Ar tikk ~lnummer hos R~gal : 141705 lw----Ar tikk eillUffiffier hos IdtJn: 601454. I f I -run g o g ·bestill i dag! ·Å

BEVISSTE BAKERE

- Vi har mange eksempler på at bakerne har gjort mye bra med tanke på å øke fiberinnhold og redusere saltinnholdet i brød, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Tekst: Thor A. Nagell

Id e t hele tatt er Øien svæ rt positiv n år vi ber h e nne karakterisere d e t baker bran sjen har gjort og gjør med t a nke p å su nnh et.

- Kosthold s rådene i Norge har egentlig endret seg svært lit e gjen nom å rene. D e t har vært n oe n justeringer med tanke p å innhold av karboh ydrater, fett og anbefalinger rundt vitamin D. A nb efa lin gene med tanke p å h vo r mye k a rb ohydrater so m er s unt og h vor m ye fe tt som er sunt h ar bar e h a tt små justeringe r gjennom å rene. Det v i i Helsedirektoratet vek tl egger e r at man bør spise karbohydrater fra grove kornprodukter, frukt , bær og nøtter og ikke fra finere mel produkter e ll er s ukk er, sier Henriette Øien.

- Og det er samme t endens med tanke p å fett?

- Ja. D e r legge r vi vekt p å at m a n m å spise fler - e ll e r enumettet fett og mindre mettet fett - det vi l si m er fett fra vegetabilske oljer, nøtter og fet fisk og mindre fra smør og fete kjøttprodukter, for ekse mp e l.

- Og bakerbransjen får god karakter av dere?

- Ja, vi h ar man ge ekse mpl e r p å at bakerbransjen e r på rett spor. Svært m ye positivt h ar skjedd med tanke p å fiberinnhold og salt. Dessuten vi l jeg gi honnør for merking - da t e nker jeg b å de p å økke lhull et og Brødskalae n.

- Så ditt råd til bransjen er at den bor fortsette i samme, gode spor?

- J a, foku s p å salt og fiber er viktig . Brød er jo hovedkilden til begge del e r i Norge. Derfor er det veldig bra at forbrukerne h ar et godt utvalg å velge mellom. T il gjenge li ghet til grove brødsorter er vikc ig Og det samme med tanke p å at det er d e n riktige formen for fe tt i brødene Mer hel e korn og nøtter i brød er også positivt, sier H e nri ette Øien.

Kostholdsrådene

Her er en summarisk gjennomgang av Helsedirektoratets kostholdsråd.

Som avdelingsdirek1ør H e nri e tte Ø ie n i direktorater s ie r (se ege n art ikkel ) h ar det skjedd svæ rt s m å e ndrin ge r i relasjon ril d e ko st ho ld s råd e n e m y ndi g h ete ne h a r komm er m ed gjen n om å re ne i No rge

Under overskr ift en «Råd om kosthold og fysisk akrivirer» h ar vi sakser en del av gjeldende råd fra direktora tets s id e :

Råd 1. Der anbefal es er kosthold som hovedsake li g er plantebasert, og so m inn e holder mye grø nn sake r, frukt , bær, fullkorn og fisk, og begrensede m e n gd e r rødt kj øn, sal t , tilsatt sukk e r og energirike m atvare r

Råd 2. Der a nb efales ar man opprettholder balan se mellom energi inn rak og e n e rgifo rbruk

Råd 3. Spis minst 5 porsjoner grønnsake r, frukt og b ær h ve r d ag.

~ ØKKELHULLET

Nøkkelhullsordningen e r fe lles for Sverige, Danm ark og Norge. Rev isjonen e r d erfor et samarbeid mellom disse tre la ndene og mulige endringe r v il være d e samme i all e land e n e Mattil sy net h a r n å få tt innspill gjennom hele pro sessen med revidering av Nøkkelhullsforskriften.

Nøkkelhuller e r er sy mbol so m ska l gjøre det enkelt for forbrukeren å velge s unn e re m arvare r og m ed der øke muligheten til å setre sa mm e n e r s unt og varie re kosthold Matvare r som har mer fullkorn , og mindre mett er fert, sa lt og sukker inn e n for en b estem t marvareg rupp e kan m e rke s m ed økkelhullec. Nøkkelhu ll et er en frivillig for merk eor dning. Må let for ordningen er å stimul e re forbrukeren ril å velge de sunnere alrern a tiv e ne i e n marvaregruppe. Det er også er m å l å stimulere marv a re produ se nr e n e ril å u rvi kle sun n ere produkte r.

Den vikrigsre e ndringen e r ar der er foreslått inn fø re saltkrav for fi s ke- og kjøttprodukter. I tillegg er det fore slå tt strengere krav for maksimalt sa ltinnh o ld for de matv are ne som a ll e rede h ar e t slikt krav. Der for es lås også st re ngere krav for innhold av m e ttet fett og sukke r og krav til større m e n gde fullkorn , grønnsaker og fru kt i m a nge av gruppene. D e t er også fores lå tt noen nye marvareg rupp e r

De tr e sa marb e id ene la nd ø n sker å innh ente sy nspunkte r og fors lag til e ndringer fr a bransj e og rbrukere. De innkomn e fors lage n e vil bli vurd ert og ng å i forhand lin gene mellom d e tre landene. De n d e li ge høringsfri sten løp e r ur n å i m a rs.

Råd 4. Spi s minst 4 p o rsjo ner fu llk ornsprodukrer h ve r dag.

Råd 5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.

Råd 6. D er a nb efa les a r m ag re m eie riprodukt e r inn gå r i der d ag li ge kostholde t.

Råd 7. Der a nb efales ar man ve lger magert kjøn og m agre kjøttprodukt er og begre n se r inntaker av rødt kjøtt og bearbeider kjørt.

Råd 8. D e r a nb e fal es ar m a n vel ger m ato lj e r, Ry t e nd e m a rgar in e ll er m yk margarin.

Råd 9. Vann a nb efa les som d rikke.

Råd 10. Begrens innt aker av til satt s ukk e r.

Råd 11. Begrens innt aker av sa lt.

Råd 12 Kosrri ls kudd kan væ re n ødve ndi g for å s ikr e næringsstoffinntaket for n oe n g rupp er i befolkningen.

Råd 13. Det anbefa les ar a ll e daglig er i fys is k ak ri v irer i minsr 30 minurre r Du finner de deca ljcrce rådene her: hnp://goo.gl/3il04g

''Vi har mange eksempler på at bakerbransjen er på rett spor. Svært mye positivt har skjedd med tanke på fiberinnhold og salt.

Hemiette Oyen

Forbannet grovt ska det være

D et skal være forbannet grovt. Mens salt er forbannet eller ganske enkelt et ikke-tema. S ukker er ikke søtladent hos Mesterbakeren, Gaman og Bakers. Men sukker er heller ikke noen stor utfordring for brødbakerne.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: To Fotografer

Hva har de store gjort med hensyn til sak~grovt, sukker ~fint?

Vi har tatt en runde med de tre score aktørene der vi har bede om deres ranker/ vurderinger runde problematikken.

- Vi har inntrykk av scor forbrukertillit og merker ikke at folk er veldig opptatt av saltinnhold i brød, for eksempel, sier administrerende direktør i Goman, Torgeir Sveine. Han foneller videre at Goman har en kontinuerlig utvikling på området.

Har truffet markedet

- Det har væn en klar dreining hos forbrukerne mot mer grovt brød, sier Sveine.

- Hva med saltproblematikken? Føler du at forbrukerne er opptatt av det spørsmålet?

- Nei, egentlig ikke. Vi opplever helt marginal interesse runde saltspørsmålet.

- Hvordan tolker du det?

- Jeg vil tolke det i retning av at vi har truffet markedet. Jeg har inntrykk av at forbrukerne har scor tillit til Goman og våre produkter, sier Torgeir Svei ne

- I Bakers ønsker vi å tilby de aller beste bakervarene. Når det gjelder brødutvalget er vi oppcan av å kunne tilby smakfulle og sunne brød, og gi mulighet for variasjon. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle nye brød og forbedre eksisterende sortiment, og vi ser at dette gir gledelige resultater, sier markedssjef Gry Merete Thomsen i Bakers Hun forceller videre at andelen grove og ekstragrove brød i NorgesGruppens butikker har øke med 50 prosent siste år.

Langsiktig arbei d

- Endringen i brødhylla skyldes at forbrukerne blir stadig mer opptatt av at brødet de spiser skal være sunt. Grovt brød inneholder blanc annet mer fiber, jern og B- vitaminer enn fine brød, sier Thomsen. Hun v iser videre til at grove brød og kornprodukter er viktig for folkehelsen og at myndighetene derfor arbeider for å fremme et øke forbruk.

- Vi støtter opp om anbefalingen og tilbyr Rere grove og ekstra grove brød til forbruker.

I tillegg har vi redusere innholdet av salt i våre sunneste brød. Vi fortsetter arbeidet

med å redusere innholdet av sale i hverdagsbrødene samt idig som vi skal opprettholde den gode smaken. Dette er et langsikti g arbeid. Innholdet av sukker er generelt imidlertid in ge n problemstilling i norske brød

- Vi opplever at «lavkarbobølgen » har roet seg noe , og forhåpencligvis vil vi fremover se øke mediefokus på mindre av de raske karbohydratene i form av sukker og fine mel, og mer av fullkorn og karbohydrater fra grovere mel som med fordel kan nytes oftere for helsens skyld, sier markedssjef Gry Merete Thomsen i Bakers. Hun føyer til at fordelen med grove kornprodukter også er god fordøyelse, metthet som var er, redusert risiko for hjerte- karsykdommer, diabetes og enkelte krefttyper og en bedre vekebalanse.

- I ti ll egg blir bedre ferskho ld i brødene stadig viktigere, noe som innebærer å utvikle melecs egenskaper gjennom bløtlegging, fordeiger og liggetider, sier Gry Merete Thom sen

100 pros e n t grovt

- Vi i Mesterbakeren jobber kontinuerlig med å forbedre våre brødoppskrifter, og vi har fokus p å å redusere innho ldet av sal t og sukker i brødene, sier markedsdirektør Terje Jensløkke n i Mesterbakeren.

- Vi har allerede hatt en gjennomgang og justering av Mesterbakeren «Grovt & Godt»-se rien Grovt & Godt Grovbrød uren hele korn er Norges største brødvariant målt i verdi og er 97 pros en t grov. Det at et slike brød selger så gode er et klare tegn på at vi har bevisste forbrukere , mener Jens løkken.

- Sist høst lanserte vi Ekstra Grov rustikk i vår håndverksser ie. Dette er et 100 prosent grovt brød som er utrolig saftig og det har p å kore tid b litt en av våre bestselgere , foneller han.

Kn ekkebrød gir knakende god om setningsøkning. Klare tall fra Sissel Flesland viser det vi alle har ment; grovt selger bedre mens hvitt selger dårligere.

- Vi h a r bede Sissel Flesland i Sissel Flesl a nd Markedsinformasjoner finne tallen e for omsetning av knekkebrød, grovt o g fint brød. Og s like tall har hun selvsag t :

- Her må jeg komme med noen presi se ringer siden det ofte er litt uklart hva som e r brød. Jeg kan si det slik at hvis vi ser på vanlige, ferske brød og butikkbakte vanli ge brød så har andelen av fint brød gått ~ed m ed ca fire prosent og grovt har økt tilsva re nde fire prosent siden 200 7

Vi har da ikke med tall for småbrød som rund stykker, ciabatta og baguetter. Heller ikke det som selges av gasspakket og fryst forbrukerpakkede brødprodukter, sier Sisse l Flesland. Hennes tall viser at omsetningen av knekkebrød har økt med hele 16 prosent siden 2008 og bare det siste år var det en økning på fire prosent fra året før. Volumet er nå oppe i 9888 ronn.

- Hva med glutenfritt? Hvordan er utviklingen der?

- Når det gjelder glutenfrie bakervareprodukter har volumet nesten doblet seg siden 2008, men det er fra et lavt utgan gspunkt, forklarer Sissel Flesland.

GROVT PA

«TOPP 30»

Av de brødene som omsetter mest i Norge, «Topp-30li sten », og som omsetter for tilsammen ca 1, 5 milliarder kroner i 2013, er det kun grove varianter. Det sier litt om forbrukerens preferanser. De vil ha grove , sunne brød!

Det er Kari Wulf, fagdirektør Innovasjon i Norgesmøllene AS som slår dette fast. Med begeistring. Hun forte ll er at det i fjor ifølge Nielsen Norge AS ble omsatt ferske brødvarer i norsk dagligvare for 4,8 milliarder kroner. «Topp-30-listen » omsatte for tilsammen ca 1,5 milli arder kroner i 2013.

- Hva med saltinnhold? Er forbrukerne opptatt av det i dag?

- Ja , det er et tema både vi i Norgesmøllene og forbrukerne er opptatt av. Det er satt i gang srore , internasjonale forskningsprosjekter på inntaket av salt. Jeg tror vi kommer til å få økt mediefokus på dette, no e som tvinger frem produkter med et lavere saltin nhold og alternative salcerscactere som er bedre for kroppen, sier Kari Wulf.

- Og sukker?

- Ja, forbrukeren er også opptatt av sukker og redusert

lsukkerinnho ld Sukker er en ingrediens folk ikke nsker i brød. I andre produkter som kaker, hvor man kal kose seg, er smake n viktigst og da hører sukker med, fondlec inno=jon,diæk""" i No,gcsmøllcnj

1

Hva er sunt å 2014? I spise

Teks t: Torunn Nordbo

Ur i d er n ye årer ser der ur ril ar en ring hold er seg; interessen for h e lse og kosth o ld i media og hos forbrukeren.

Oppl ys ningskontorer for brød og korn (OBK) h ar i s in strategi nedfelt ar de offe ntli ge kostholdsrådene skal li gge ril grunn forernæringsformid lin gen fra kon to re r. Der gir seg ut s lag i ar våre kampanjer ofre inneholder ordet «grovt », fordi kost h o ldsråde n e er entydige p å ar grove kornprodukter er bra for hel sa. Vi startet også å r et med en grov-kampanje og v i kommer ril å starte høstseso n ge n med en skolematkampanje med «grovt» som bærende budskap.

Men hvorfo r er grovt sunt?

Kornp ro dukter bidrar generelt med viktige nærin gsstoffer som fib e r, 8-viram in er og jern. Grove produkter har er betyd el i ge hø yere innhold av disse næringsstoffene

Karbohydrater er e ll ers hjerneføde. Og både i jobb og skolen trengs en hjerne som har energi ril å ra i mor ku nn skap.

Ny runde med «Lavkarbo »?

Der ser ur ril ar der er på vei en ny bølge med «Lavkarbo » innover Norge. Lavkarbo-produkrer og kosrholdsregimer basert på en filosofi om ar redusert inntak av karbohydrater er bra for helsen er ikke noe nyer. Der finnes er hopetall av s å kalte «dietter » basert på en Lavkarbo-tenking: Atkins , Lutz, Lindberg, " Steinalderdietten " og LCHF (low carb , high far), og noen av dem har vært med lenge , som Atkins som kom tidlig på 1960-raller.

Utfordringene med Lavkarbo er Aere. For det første finnes det ingen klar definisjon på hva som skal ril for ar noe skal enn raffi ne rte/finere produkter.

Ko s th o ldsrådene sier derfor ar vi bør spise grove ko rnp ro dukter h ver dag og ar disse ril sammen bør in n e holde mellom 70-90 gram samma lt mel e ll e r fullkorn per dag. Der får en i seg ved for eksemp e l å spise fire brødskiver grovt brød daglig.

Grov t brød og grove kornprodukter inneholder mye k a rbohydrate r, noe protein og lir e fert. Karb o h ydr a ter har vært en næringsstoffgruppe som har

''Det ser ut til at det er på vei en ny bølge med

«L.avkarbo»

innover Norge.

Torunn Nordbø

rarr m ye o ppmerksomhet de siste årene , mye rakker være «Lavka rb o»- bølgen. Og ja , feil rype karbohydrater - som vi finner i sukk e r o g fint mel , skal vi være forsiktige med. Rerr rype karbohydrater, som g rov e brød og grove kornprodukter inneholder, er derimot svært viktig ernæ r ingsmessig.

Ka r b o h ydrater kan være sukker, stivelse og fiber. Av disse er fiber svært interessa nt fordi de h ar så mange positive ernæringsmessige egenskaper. Grove brød og grove kornprodukter inneholder masse fiber. Fiber er sunt fordi d e r gjør godt for fordøyelsen, g ir næring ril immunforsvaret vårt og beskyne r derfor mor sykdom, gjør ar vi fø ler oss metre og ikke spiser for mye og gi r s ta bilt blodsukkernivå, noe som gjør ar vi føler oss opp lagte i lengre rid.

kunne kalles Lavkarbo. Begreper e ll er beskrivelser som e r så upresise e ll er udefinerte er der vanskelig å ha noen genere ll , faglig mening om. Karbohydratinntaket kan f. eks variere mellom O og 150 gram per dag avheng ig av hvilken rype "diett" det er snakk om

For der andre spriker forskningen sterkt i forhold ril om derre faktisk er sunt e ll er ikke. Er raskt søk på nettet om forskning på lavkarbo gir h øyst sprikende resultater.

Utfordring for bransjen

For en bransje som må selge sine karbohydratprodukter daglig som bakerbransjen jo må, er der selvsagt en utfordring kommunikasjonsmessig dersom medier og sosia le medier Rommer over av påstander hvor usunt brød er.

For OBK er der avgjørende å ha faglig dekning for sine standpunkter knyttet ril ernæring , derfor baserer vi vår kommunikasjon på der offentliges oppdaterte helseråd. Der tror vi lønner seg i der lange løp både for bransjen og oss. Og vår oppgave er å hjelpe bransjen med faktabasert, sannferdig, klar, tydelig og målrettet kommunikasjon rundt brød og andre kornbaserte produkter, også i 2014.

De fleste nordmenn får i seg for mye salt, og brød er, sammen med kjøttprodukter, en betydelig saltkilde. Saltet fyller dog mange viktige funksjoner. Det er blant annet viktig for smaken, har god vann- og proteinbindingsevne samt bidrar til forlenget holdbarhet og til å trygge mat.

Tekst: Wenche Aale Hægermark, kommunikatør og forskningsformidler Nofima.

Kore sagt; salt har mange gunstige teknologiske egenskaper, men helsemessig er det viktig å redusere forbruket. I følge kostholdsanbefalingene bør voksne ikke spise mer enn 5 gram salt per dag, mens forbruket i Norge er på rundt 10 gram per person og dag. Forskning viser ar lavere saltinntak kan redusere risikoen for hjerteinfarkt, slag og fedme. Der er også anslått av Folkehelseinsrirurrer ar en halvering av saltforbruket i Norge kan gi 40 000 færre tilfeller av hjerteog karsykdommer de neste 25 årene. Nettopp fordi en reduksjon i folks saltinntak kan gi betydelige helsegevinster har Nasjonale råd for ernæring utarbeider en nasjonal strategi for reduksjon av salrinnraker i befolkningen.

Mål for strategien er en gradvis reduksjon av saltinntaker i befolkningen ril 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn i er kortere tidsperspektiv og ril 5 gram per dag på lang sikr. I følge Norsk spisefakra h a r en relativt sco r andel av befolkningen, i en lengre periode , vært bevisste p å ar de bør begrense saleinntaker.

På spørsmålet «Hva av følgende vil du ikke spise eller drikke for mye av? » var der 74 prosent som svarte salt i 1999 og 77 prosent i 2008. Til sammenligning svarte henholdsvis 63 prosent og 82 prosent sukker i de ro undersøkelsene

Kilder til salt

Fordi mesteparten av sa lter i gjennomsnittskosten, omkring tre fjerdedel er, kommer fra indusrrib ear beidede matvarer og mat spist på serveringssteder, vil sentrale elementer i sa leseraregien være forhandlinger med matva rebran sje n

og serveringsnæringen om reduksjon av saltinnholdet i deres produkter, kombinert med informasjon ril forbrukere.

«Hjemmebakst og matlaging som rar utgangspunkt i råva rer, fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn er kosthold basert på indusrribearbeidede matvarer. For eksempel er saltinn.holder i hjemmebakt brød vanligvis bare en tredjepart av saltinnholdet i kjøpebrød Kjøttproduk te r og kornvarer som brød er de varegruppene som vanligvis er de største kildene til sale i gjennomsnittkosten. Andre matvarer som ofre har høye saltinnhold er spekemat, frokostblandinger, pålegg, enkel re ryper oster og snacks.

Ifølge analyser av 200 danske brødprøver, var gjennomsnirrlig sal tinnhold i indusrribakr brød 1,3 gram per 100 gram og 1,5 gram per 100 gram i brød fra bakere (54). Saltinnholdet varierte fra 0, 7 ril 2,7 gram per 100 gram mellom ulike brødryper. «Der var større variasjon i brød fra bakere enn i industribake brød. », står der å lese i Saleseraregien.

.,, t .,

INasjona lt råd for ernæring anbefaler at man i en norsk saltstrategi prioriterer følgende tiltak:

A. Inngå forpliktende samarbeid med matvarebransjen om reduksjon av saltinnholdet i matvarer.

B. Gjennomføre bedre merking av saltinnhold i matvarer.

C. Samarbeide med serveringsnæringen om reduksjon av saltinnhold i mat servert i kantine, kiosk og restaurant.

D. Utarbeide retningslinjer om saltinnhold i mat servert i offentlige institusjoner.

E. Styrke informasjonen til befolkningen .

F. Styrke overvåkingen av sa ltinnholdet i matvarer og saleinntaket i befolkningen.

G. Evaluere salcscracegien.

Åt/(( \ t f'1 ,tt

Li

FAKTA

',,

Med salt menes i denne forbindelse natriumk lorid (NaCl).

1 gram NaCl består av 0,4 gram natrium og ca 0,6 gram klorid. Der er natrium i saltet (NaCl) vi bør redusere og det er v iktig n år e n skal oppgi mengde inn h o ld av natrium. 1 gram Na tilsvarer 2,5 gram sa le.

Saltkilder, andel fra ulike varegrupper av total saltinnhold i kosten oppgitt i prosent.

INorge FBU*

Kjøttprodukter 26

Kornvarer 22

Spisefett 20

Fis keprodukter 11

Ost 7

And re matvarer

IN as jonalt råd for e rn æ rin g anbefal e r a t m a n i e n n o rsk

sa lcscr a reg i priori ce re r fø lge nde til t ak:

A. Inn gå forplikt e nd e sa m a rbeid m ed m a tv a re bra nsj e n

o m reduksjon av sal tinnh o ld et i m atva rer.

B Gje nn o m fø re b edre m e rkin g av sa ltinnh o ld i m atva re r

C. Sa m ar b eid e m ed se rve rin gs n æ rin ge n o m redu ks jo n av

sal t innh o ld i m a t se rve re i ka ntin e , ki osk og res t a u ra nt

0 U tarb e ide retnin gs linj e r om saleinnh o ld i m a t se rve rt i

o ffe ntli ge in stitu sj o n e r

E. Sty rke in fo rm as j o n e n til b efo lknin ge n

F. Sty rk e overvåk in ge n av salt innh o lde t i m atvar e r og

sa leinnt ake r i b efo lk nin ge n

G. Evalu e re sa lrs rra reg ie n.

Li

Med sa lt men es i d e nn e fo rbindel se n a triumkl o rid ( N aC l).

I g ra m NaC l b es t å r av 0 ,4 g ra m natrium og ca 0 ,6 g r a m kl o rid. D e t er n a trium i sa lt e t ( N aC l) v i b ø r re du se re og d e t e r v ikti g n å r e n sk a l oppgi m e n gd e innhold av n a trium 1 g ra m N a til sva re r 2 , 5 g ra m sa lt.

Saltkilder, andel fra ulike varegrupper av total saltinnhold i kosten oppgitt i prosent.

I ~llprodukter

Ko rn varer

Spisefe tt

VANNVINNER

De siste fire årene økte salget av flaskevann med nesten åtte prosent, mens salget av sukkerholdig brus sank med vel fire prosent. Det er vann med kullsyre som øker mest.

- Det er en klar tendens at folk velger de sunneste alternativene. Bransjen har hatt sror suksess med vann med nye frukt- og bærsmaker, sier Petter Nome , direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

Dette betyr at gjennomsnittnordmannen drikker fem liter mindre sukkerholdig brus i året enn han gjorde for fire år siden. Justert for befolkningsøkningen har konsumet sunket fra 63 ril 58 liter i året pr capita , mens flaskevannsalget har økt fra 17 ril 18 lirer.

NYEOSTER

9 av 10 nordmenn spiser brunost og der tradisjonsrike pålegger feiret i fjor 150 år. Men flere ønsker åta med seg brunosten på tu r, i barnehagen e ll er på lesesalen. Tine lanserer derfor n å Smøremyk Brunost og du kan velge mellom tre varianter: Smøremyk Gudbrandsdal, Smøremyk Fløtemys og Smøremyk Millom. Andre nye oster fra Tine er Se lbu Blå Kraftig, Sve itser Original, Fryd Blå Auveregne og fire nye smøreoster, nemlig Cheddar, Blåmugg , Chamaberr og Svei eser.

I ,I li \I \/, /1, ' l-

NYHERTEOVN

- MP Srorkjøkken har netropp fått ny katalog , og en av nyhetene er en ny herreovn. Denne har høyde nok til å steke brød i, sier key account manager Astri Eide, Hun fortell er ar MP Storkjøkken nå også har få tt inn induksjonsplater.

Er nytt, on lin e nettverk skal gjøre messebesøket på Foodcxpo mer givende for utstillere og gjester. Messen er fra 16. ril 18 , mars i MCH Messecenrer i Herning i Danmark. - Vi gir messedelragelsen en digital dimensjon, som både før og etter Foodexpo vil bidra med økt utbytte av deltagelsen, sier Lars Hajslund, direktør for OrgaNicer, som står bak nettverker i samarbeid med Foodexpo. Som utstiller får man med online-nettverket mulighet ril å skape sin egen virtue ll e stand på nettverket , hvor man for eksempel kan vi se relevant informasjon, bilder og produktpresentasjoner. Og man kan via nettverker kontakte besøkende direkte, dele kunnskap og diskutere

1r, k ryd

arkedsølassen

Sti lli ng led ig

REGIO NSSJEF BAKERI MIDT -NORGE

Idun Industri AS er på jak t et t e r e n su l te n se lger som er dykt ig t il

å bygge nye kunderelasjoner.

D et er en forutsetning at d u h ar b oste d i M idt -Norge.

Fagb rev som baker og/e ll e r ko ndit or e r også e n fo rut se tnin g

Søk nad sendes innen 1. mars ti l trond. wenner@idun.no

Fo r fullstendig annonse: www.bakeri net

Til salgs

BAKE RI/KON DITORI/CAFE TIL SALGS

Bakerm este ren Elveru m vurd eres so lgt. Årso m se tnin g ca. 4 millioner.

Ko ntakt via e-post: info@bakermesteren.com

steke

ler a t

TIi salgs

DEIGDELER

Ke m pe r Co n s ul d eigdele r 2007- m o d ell se lges.

Tre n ger n y pu m p e og se lges d erfo r b illi g: k un kr 80.000,- .

Kontakt: Peder Sjo Slettebø på tlf: 9 0 7 4 0 595

PISKEMASKIN

Bjørn 60 li ter selges, i go d s ta nd , m ed co kje ler, vis p og gr ind

Pri s k r 18000,- ved rask avgjørelse og h e ntin g i Markve ie n i

Os lo. Ny pr is kr. 60.000,-.

Kontakt: Axel Brun, Baker Brun på tlf: 404 1 4 200.

E-post: axel@habrun.no

Les mer på www.bakeri.net

Gresskarmousse

Z50 g gresskarkjøtt

¼ sitron i skiver

¼ appelsin i skiver

1 stk vaniljestang

1 g kanelpulver

1 ts honning

Frem gangsmåte:

Fyll i sous vide poser og stek disse i ovn ved

200 °c i 45 minutter.

Ta ut appelsin og sitronskivene.

Mo s resten i en «Robot Coupe».

Avkjøl.

Så fo rtsett i oppskriften:

3 pl. gelatin

1 saft fra sitron

10 ml Grand Manier

200 g Tine Krem Røre pisker

100 g Tine C re me Frakhe pisker

3 stk eggehv iter

45 g sukker

Frem gangsmå te:

Pisk eggehvite og sukker stivt.

Bl and gresskar massen med gelatin, sitronsaft og Grand Manier.

Vend inn pisket krem sammen med pisket

crem e fralche i gresskar m assen.

Vend inn stiv pisker egge h vite og sukk er.

Sett es på kjøl.

Sjokolade mousse

250 g eggep lomme

650 g mørk sjoko lade

200 g sukke rlake 50:50

18 0 g Tine Kremfløte lunken

100 0 g Tine Kremfløte pisket

Frem gangsmå te:

Pi sk eggep lomme ril eggedosis.

Tils ett sukke rlake og lunken Røre.

Vend inn sme lt et sjoko lade.

Vend inn pi ske t krem.

Pistasjbun n

150 0 g marsipan

660 g sukker

800 g eggep lomme

200 g egg

320 g pisrasjpasre

960 g egge hvit e

200 g s ukker

400 g mel

400 g Tine Smør, s meltet ca. 35°C

Fremgangsmåte:

Pisk marsipan og sukker med grind.

Pisk eggeplomme og egg ril eggedosis.

Vend sammen eggedosis og marsipanmasse.

Vend inn pistasjpaste

Pisk eggehvi t e og sukker st ivt.

Vend inn egge hvitemasse n i eggedos ise n .

Vend inn h veteme l og til s lutt smø ret.

Helles på Si lp at©-matter ell er brett med bakepapir, stekes ved 220 °C ril gylden farge.

Sjokoladebunn

14 stk eggep lomm er

14 stk eggehviter

360 g sukke r (de les i ro deler)

370 g malte mandler

180 g smelter mørk sjoko lade

120 g hv etemel

Vanilje etter ønsket s m ak

Rom etter ønsker smak

Fremgangsmåte:

Pisk eggep lomme og en del av sukkeret til eggedosis.

Pisk eggehvite og resten av s ukk eret stivt.

Vend begge massene sammen.

Vend inn mandler og sjoko lade, deretter va nilj e og rom etter ø n ske.

Vend inn h vetemel.

Strykes på S ilp at©-matter og stekes ve d 220 °C ril gy ld en farge

Avkjø l.

Montering:

Legg sjokoladebunnen i en kapsel-form.

St ryk et tynt lag med sjoko lademousse på bunnen.

Legg på et lag med pistasjbunn.

Stryk på et lag med gresskarmousse.

Kapselen ka n n å settes p å fr ys og ti nes etter behov.

Pyntes med e n tynn sukkerp late og tørkete ringblomst.

1-!er er det hentet in spirasjon fra ,, 1001 natt » Kombinasjonen av safran , vanilje, polenta 09 eple er utrolig go d 09 velsmakende Man kan bruke ferdig eplepure, eller man kan lage sin egen.

Resept fra Bernhard Azinger I Foto: Mari Svenningsen

Safran polentakake

1 I Ti n e M elk Hel

160 g po le nt a

1 st k egg

2 stk egge plommer

1 kn ivso dd sa fran

1 va n iljes t a ng

Salt ette r behov

200 g su kker

80 g Tine Smør, usaltet

Frem g angsmåte:

Ko k opp melk , salt , smør, vaniljestang og safran.

Fje rn va niljest a ngen og tilsett polenta Kok opp på ny tt og la det koke i 1 minutt

un der ko ntinu e rlig omrøring.

Pi sk egge plommer, egg og sukker ril eggedosis.

Til sett eggedosisen ril polentaen.

He lle s på et s ukkerbesrrødd bakepapir eller Silpat©-matter og avkjøl i kjøleskap

Vaniljekrem

Bru k T ine Bakefast vaniljekrem

Epl ekre m

10 00 g T ine Kremfløte , pisker

8 pl. gela tin

4 00 g ep lepure

Saft og s kall fr a en sitron

Fremgangsmåte:

Bl and sa mmen krem, pure og saft og skall fra en sitron.

Vend in n gelatin og la der sette seg i kjøleskap (ca. 60 minutter).

Montering:

Stikk ur en ring fra polentakremen.

Sett en litt mindre ring på polentaen og fyll denne med vaniljekrem. Fjern deretter ringen igjen.

Sprøyt eplekrem på der ledige arealet (ved siden av vaniljekremen) .

Strykes på Silpar©-matter eller bakepapir og stekes ved 220 °C i ca. 10 minutter.

Montering:

Legg en stripe med sacherbunn på en Silpar © -matte

Tørk eventuelt væske av appelsinfiletene og legg diss e på sjokoladestripen.

Legg på noen bai ser-stenger.

Sprøyt ril slutt et lag med kasranjepure på toppen.

UTGAUf 2- 191q

QAAQ ~TALfA

Verre bliver det alligevel, naar enkelte norske bykommuner, som dog ikke alle skulde beherskes af et socialistisk flertal, forpligter sig til utelukkende sysselsættelse for organiserede arbeidere. Naar man ved, at saagodtsom alle fagforeninger staar tilsluttet det socialistiske arbeiderparti, er det klart, at disse kommuner hermed paa lægger sine arbeidere at være socialister Det bekræfter s ig stadig hvor nødvendig det bliver at faa en lov, som fastslaar arbeidets frihed og umuliggjør slige - lad os sige det rent du - barbariske afta ler.

Frosne bakervarer

I et amerikansk fagblad finner vi noen betraktninger om dette emne som er ganske interessante. Riktig og effektivt utnyttet åpner fryseteknikken vide nye horisonter for bakeren, ikke bare med hensyn til å utvide arbeidsområdene, med også med det som kalles «c onsumers ' acceptance» - et uttrykk som det er vanskelig å finne en kort og dekkende oversettelse av, men som omfatter kundenes holdning til varene.

Bakern på Stord

Karl Johan Bore har etterhvert bygget opp en omfattende virksomhet. Her finner man velferdshus, for de store som bygger de store plattformene til Nordsjøen På et industriområde produserer man laksesnitzel som legges inn i Hamburgere. Han har også blomsterforretning og stor kafeteria i Leirvik sentrum. Fra Velferdshuset ser man boreplattformer taues ut. Plattformer til mange milliarder På verkstedområdet har også bakeriet stor kantine hvor 3-400 mann inntar sine måltider i løpet av døgnet.

Det swinger på Jessheim

Det har skjedd mye hos Hjemmebakeriet på kort tid. Først ble Jan Rode ansatt som daglig leder, deretter ble produksjonen flyttet til nye lokaler, så ble det inng åt t en ny avtale til en verdi av ti millioner kroner, og sist ble Sørensen bakeri kjøpt og hele produksjonen flyttet til Gardermoen.

Alt på under et halvt år!

Bakeboka

sverre Sætre har gjort det igjen Norges fremste konditor og medlem av kokkelandslaget ga ut Den store kakeboka i 2010. Nå er hans nye bok her. Den heter ganske enkelt Bakeboka.

Hva er de gode tipsene for rundstykker til froko sten elle r s kolebrød ril bursda ge n?

Hva med de spesie ll e teknikkene alle snakker o m , fra e ir efrie brød og superenkel g ryte bakst ril surde igsb aking og langsom heving? Bakeboka sa mler opp skrifter du tre nger, fra firkornbrød og gro vt rugbrød ei! loff og rosinboller.

Samti dig vise r d e n oss hvordan baking kan være enke lt , moro og m atnytt ig. Sver re Sætre s tartet som læ rling p å det legendar iske bak er iet Erichsen i

Trondheim. Før han s j ev naldr e nde hadde tenkt på å stå opp om morgenen, sto tenåringen i en sky av hvetemel og bakte grovbrød og rundst y kker ril byens b efo lkning. Siden h ar Sverre foresatt å dyrke sin kj æ rligh et for bakse av a ll e slag b å de hjemme og p å jobb. N å sam ler han alle de beste bakeoppskrift e ne han vokste opp med , samt a ll e han s egne favoritter, i en bok so m sikke rt kan bli e n ny kokebokklassiker.

Tittel : 8:1keboka

Forfatter : Sverre Sætre

Illustratør: Ingvar Eriksson

Forlaget Press , 312 sider

BAKERI

RETURADRESSE Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Idun Prinsessefyll

Ny generasjon bakefaste kvalitetsfylninger

Idun Prinsessefyll har fantastiske gode egenskaper som fyll i alle typer bakeverk.

• Gir et mykt, saftig og holdbart sluttprodukt

• God smørbarhet og enkel å stryke ut

• Bake- og frysestabil

• Er svært holdbart også i romtemperatur

• Glutenfritt

• Mindre sukker enn annet fyll

• Egnet til pumping