Baker & Konditor 2. utg. 2008 107. Årgang

26 RESEPTER

La deg inspi, ere av Bernhard Azinge, Morten Schakenda, Sigvald Sætre og Jet re Dah l.

11-20

ØKOLOGISK

Interessen fo r økologiske matvarer er sterkt økende. Hva er status i brans1en og hvor går veien videre'

24 PASKE

Hos United Bakeries er ele i gang med p lan legging av der som ska l b l , Norg es støme påskeeg g

36

RÅDE BAKERI

lnge11 ring har vært overlatt ril tilfeld ig hetene når Råde Baker i og KoncliLOri har bygget nyt t.

42

GIR RÅD

Bedriftsråclg,ver H lmar Kleppe har so li d erfaring fra bakeriv irksom het og gir råd om rckrurte ing i bedrift en

ØKOLOGISK står stadig høyere på dagsorden. Da bonden satset økologisk for noen år siden. var ikke dagligvareb ransjen og forbrukerne interessert. N å når forbrukerne og dagligvarebran sj en etterspør produktene. greier ikke landbruker å levere nok. Der sier mye om den rivende utv i klin gen vI har vært vime ril de siste årene

Da undertegnende spurte Jørn Ber h eussen Din Baker for noen år siden om k1eden skulle satse økologisk. var svaret at det var for tidlig. Nå satser Din Baker aktivt på økologisk og der betyr ar tiden er inne - ikke bare for Norges største kjede. men for bransjen i sin hel h et.

Økologi. h else og mil Jø vi l stå veldig se mr ail , mat prod uk sjonen i årene som kommer. I det bildet er det viktig ar også b aker b rans j en er so l id t il ste de

TUSEN TAKK for all e gratulasjon er og h envende lse r vi har fått i ett erkant av vår første utgivel se av Bak er og Kondirnr. Der har bekref t et ar vi h ar g1or r masse riktig og ar vi ha r gre id å skap e et godt b lad Vi lover ar vi skal ha ful l fok u s på å videreutvik le produktet og h olde nivå et i utgavene fremover. T il det tre nge r vi hj el p fra dere. Tips oss om det som skjer og aktuel le sa ker vi kan skrive om'

lnnholo

PERSIDENT BKLF

Garman Bore oppfordrer til engasjement

KAKEDAGEN 2008

Bli med på markeringen

KORN KONFERANSEN

BAKER OG KONDITOR

NR 2 · 2008 · 107. Å RG ANG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Kon ditorbrans1ens Landsfo rening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472, Ma1or st uen. 0305 Os lo BESØKSADRESSE Essendropsgate 6

TELEFON 23 08 87 00 • TE LEFAKS 23 08 87 10 • E- POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSR Å D Garman Bore (president BKLF). Anders Vangen (daglig leder BKLF ). O ddbjørn Roksvaag (redaktør). Per-E rik El lefsen (h&e tekn i kk). Grethe Johansen (S igur d Ecklund AS). Håkon Augestad (Ene rstad vg. skol e). Mar it Haugdal (Matforsk)

REDA KSJON/ANNONSESALG Vest Vi nd Media AS. O ri gosenreret Kårvåg. 6530 Averøy.

TE LEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 , E- POS T post@vvm.no

ABONNEMENT

T ELEFON 71 51 40 OS • E-POS T f agb lad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 90 6 22 158 • E- POST oddbjorn @vvnrn o

FORS IDEB ILDE Sy nøv e Dreyer

GRAF ISK DES IGN OG PRO DU KSJON H at leh ols AS · wwwhatlehols.no 080198 - 0 2

ISSN 0803-253X

LEVERANDØRNYTT

Nye produkter på mar kedet...

KJENDISPRATEN

Christe r Fa lc k forteller om si tt forhold t

RESEPTER PÅSMURT

Jette Dahl hos Kafe Kampus og Sigvald Sætre hos Idun

INGREDIENS

Kanel

BEDRIFTSPRESENTASJON

GJESTESKRIBENT

I Fagpressen(f)

OPPlAGSK ONTROLLERT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2008

BKLF M EDLEM M ER l årsabonnement

BEDR IFTSKUNDER l årsabonnement

BEDRIFTSKUNDER UTLAND l årsabonnement

BEDR IFT SKUNDER

PR IVATE l eks tra årsabonnement

PR IVATE UTLAND

HONNØR/STUDENT

l år sabo nn ement

1. år sabo nn eme nt l årsabonnemem

inkl. i medlemskontingent kr 595.kr 650.kr 199.-

kr 395.kr 450.kr 250.-

PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100.-

GJESTESKRIBENT

Hilmar

MARKEDSPLASSEN

Kjøp og salg - stillingsannonser

DELTA I DISKUSJONANE

~E.t.t. oagoroE.nl

TEKST GARMAN BORE FOTO VEST VIND MEDIA AS

Eit nytt år er komt godt i gong, og me står foran nye utfordringar for våre bedrifter. Programmet for året byrjar å bli lagt, og møteboka fylles opp. Områdesammenslutningane og dei lokale lauga står klare med spennande program, både når det gjeld det faglige, politiske og sosiale.

Eg hadde all erede g leden den 23. januar, å vera med Vest land ske Bakerforbund i sa m arbe id m ed BK LF på opplæringskonferansen på Sands li v idergående sku le. Frammøte var svært bra, både frå bakerne, konditorene, lærere og myndigheter.

På konferansen opplevde eg gode diskusjonar om den nye skulereformen, og utfordringane som li gg framføre oss i forhold ti l å få fag li g dyktige lærlingar inn i vå re bedrifter i framtida. Rekruttering blir stadig ei større utfordring i eit stramma re arb eidsmark ed.

Ser ein på programmet for våren, startar me først i Nord-Norge den 1. og 2. mars. Etter dette kjem turen med den nye Kiel-ferja den 9. til 70. mars, med Region Øst landet. H er vil me få eit omfattande program med hovudfokus på opp lærin g, og det v il b li muli gh et t il bedriftsbesøk i Kiel.

Neste ut er Vest land ske Bakerforbund 28. til 30. m ars, m ed 70-å r s jub il eum på Sunn~ord hote ll i Førde. T il slu tt tar me turen ti l Røros i lag med Midt-Norge i frå 79. til 20. apr il.

A ll e desse er vikt ige møt er, og derfor oppfo rdrar eg all e medlemm ane t il å m elda seg på, og saman kan me få konstruktive diskusjoner i eit ko ll eg ial t mi ljø. Frammøte og opps lutning t il møta er også viktig for styra som legg ned ein masse av tid i plan legg in g og forberede lser. Ved god deltaking vil styra kunna føla dette inspire r ande t il sitt vidare arbeid.

Desse arenane er og svært v ikti g for landsforeninga, både for undertegna og ikkje minst sty remedlem mane i hovudstyret, til å få innspel i frå medlemmane, på kva saker som er vikrige å Jobba vidare med.

Det krev es stad ig meir av oss som bedriftsleiarar i forho ld til arbeid og kostnader med kvalitetssystemer som IK-mat, HACCP, HM S, pensjon sor dninger, AFP og til dokumentasJon i kvardagen. Ein fø ler til eider att ein Ayttar meir papir enn den eid ein får til og utøva faget, iscaden for å bruka meir tid på utvik ling av bedr i fta og nye produkt. Al le kostnader i samfunnet seig, mens m at b lir bare bil li gare, det er nå på tida og kjenne vår besøke lsest id, å ca beta l t for produkta me produserer.

Tida er snart inne fo r nye lønnsforhand li ngar, med tøffe krav i frå vår motpart, om eidenes oppgJer og ei videreføring av AF Pordn in ga. Med stor u ro i verdensmarkedspr isane på råvarer g ir dette nye utfordringer for bedriftene, men forhåpent li gvis b li r det mindr e import og større mu li gheter for eksport av norske bakervarer.

Det v ik tige arbe idet m ed å profi lera faga våre, so m med den store kakedagen, verde ns b røddag, satsinga på landslaget og v iderføring av dei ulik e konkurransane, har ei sentra l ro ll e i forhold til å markedsføra våre produkt.

Og ikkje m in st i å vinna kampen om å få un gd ommen til å ve lj a bak er- og konditorfaget so m eie framtidige yrkje, i ei tid med stadig mindre ungdomskul l og større kamp om arbe id skrafta.

Så ti l slutt ei oppfordr in g til alle saman: Møt opp på møta 1 Dette vil gje styra ein bekrefte lse på det gode arbeidet som blir utført. Bidra i d iskusjonane og vær med på å setja dagsorden både i områdesammenslutningene, laug og ikke minst i BKLF. -15'

A Garman Bore er pre siclcn1 , BKLr.

12079 Combisur øko, sekk å 20 kg

601442

Regal økologisk siktet speltmel, sekk å 25 kg

601443

601444

Regal økologisk sammalt spelt, sekk å 25 kg

Regal økologisk speltkli, sekk å 15 kg

.2085 Bio Schneetiger, sekk å 25 kg

j Gir meget god oppbaking og holdbarhet til alle typer økologisk bakst.

Spesialtilpasset finere økologisk bakst.

Økologisk rapsolje, kanne a 5 liter

Økologiske sesamfrø. sekk a 25 kg

Økologiske solsikkekjerner, sekk a 25 kg

Økologiske linfrø, sekk a 25 kg

Ø ko logisk g rovb lan d ing, sekk a 20 kg

Perfekt til økologisk bakst fra landbrød til grove brødtyper

Blanding av økologisk grov hvete rug, bygg og havre. 100% grovhet.

Idun kundeservice

Te lefon +47 22 09 48 48 - Fax +47 22 22 12 4 !:i

kundeserv ice@idun no

www.idun.no

601449 601440 601441

601470

601475 34410 34415

30310 Rugsur økologisk 120, sekk å 20 kg

Økologisk tørket surdeig av rug. God deigføringsegenskaper og holdbarhet. Mild og rund smak.

Rega l økologisk hv eteme l, sekk a 25 kg

Regal økologisk sammalt hvet e fin , sek k a 25 kg

Regal økologisk sammalt hvete grov sekk a 25 kg

Regal økologisk sammalt rug fin, sekk a 25 kg

Regal økologisk sammalt bygg. sekk a 25 kg

Økologisk rugflak valset sekk a 20 kg

Økologisk havregryn, sekk a 20 kg

KaKEoagEn 2008

8. april arrangeres Kakedagen på Hard Rock

Cafe i Karl Johans gate i Oslo. Det vil bli et mangfold av vakre kaker til utdeling til kake~ sultne besøkende. Arrangementet er åpent for publikum fra kl 15.30 til kl 17.30.

Inn ga ngs pri s blir kr 60,. For den pri se n kan m an spi se så my e kake m an vil. All e innt ek te ne går til et hum anit ær t fo rm ål. Kl. 16. 00 vil det bli foretatt kår in g av Å ret s kake 2008 som i år skal v ære en 77. m ai- kake.

Eta bl er te kakeprodu serend e bedrif ter in v iteres t il å delta i konkurr anse n Kaken e skal v ære fr emstilt ett er kj e nt e h ånd ve rk str adi sjon er og naturli gv is m ed go d e r åv arer

K..DNK..U/2../2..ANS/2..EC::JLE/2.. FD/2.. o · A/2..ETS K..AK..E -:J..oog

KATEG ORI

17. MAI-KAKE. Kaker etter fritt valg og utforming Hver kake skal kunne serveres til 10 personer med 60-80 gr pr. person. Det er valgfri presentasjon av produktet

UTSEENDE/PYNTING. Alle former er velkomne Kaken skal være pen å se på og skal være pyntet for 17. mai Kaken skal ikke være dekorert med limalogo, emblem med navn eller lignende reklame. Det vil i tilfelle medføre diskvalifikasjon.

BEDØMMINGEN . D et vil bli lagt vekt på rasjonell fremstillingsmetode, utseende/salgbarhet, nytenking, smak og kvalitet Der gis ekstra poeng for godt helhetsinntrykket av kaken

Smaken kan variere. Det skal være sammenheng mellom bruk av råvarer og forventet smak Det skal smakes på hver enkelt ting - bunn , krem, fyll osv Er smaken i harmoni med utseende, vil det gi ekstra poeng.

NYTENKING. Er oppskriftssammensetningen annerledes eller satt sammen på en slik måte at den fremstår original og nytenkende, vil det gi ekstra po eng Legg gjerne ved serveringsforslag, tilbehør til kaken eller andre relevante forslag

SALGBARHET. Transportvennlig for kunden, rasjonell fremstilling av kaken, form eller serveringsmetode vil bli vurdert.

ANONYM BEDØMMING. Dommerne skal ikke være kjent med hvem som har innlevert kake til konkurransen og kan heller ik ke delta selv Dommerne utpekes av BKLF.

A Stinn brakke under f1orarets kakedag

PÅMELDING TIL KONKURRANSEN

Ved p åm elding til årets konkurran se benytt es påm eld ingsskj em aet so m kan lastes ned fra bak eri.n ec. D et se nde s på

• te lefaks: 23 0 8 87 10

• e- post : ande r s.vange n@nbl.n o

• p os t : BKLF, Pb 5472 Major stu en, 030 5 Os lo

Et te r påme ld i ng blir de lta ke rnu mmer til se nd t. D e t ben y tt es ve d innl ever in g av kake r og rese pt på ko nkurr anse dagen 2. apr il.

INNLEVERING AV PRODUKTENE

D et skal innl ever es 2 identi ske ek se mp lar av kaken.

En ka ke leve res til bedømmin g o nsd ag 2. april fø r kl. 11.00 til Tin e M eier iet s fou -se nter på Kaldb akk en i Os lo, ad r.: Be d riftsv n 7 (t lf: 22 89 9 0 00 )

Kaken e skal leveres i lukket es ke og skal kun m erke s m ed d et t all et/ numm eret d el takeren får so m be kref te lse på p åm eldin gen Rese p t in n leve res samm en m ed ka ken Resept en ska l hell er ik ke avs lø re produ senten s iden t it et. Pro duktene skal v ære ano ny m e ve d bed øm ming. En id en tis k kake leve res ril ut stillin g og se r ver ing t ir sd ag 8. april kl. 14. 00 t il H ard Ro ck Cafe, Karl Jo hans gt. 14, Os lo. Produsent er d enn e gange n ansvar lig for å m erk e kake n med nav n på p er son og bedrift. ~

SATS PA prooukt.ut.ulkllng

au b4gg og haure:I

TEKST ANDERS V/\NGEN FOTO VEST VIND MED IA AS

- Sats på produktutvi kling av bygg og havre, sa Eina r Risvik, fors knin gsdire ktø r i M at for sk unde r korn konferansen som gikk av st abelen i slut t en av ja nuar. Råva resituasjone n ble også vi et stor oppmerkso mhe t på konferansen.

Norges Bondelag og Norske Felleskjøp arrangerte 24. januar sin årlige kornkonferanse I år var hovedtemaene råvaresituasj onen, signa ler fra industrien og fremtidsmuligheter i planteproduksjon.

Verdensmarkedet for mat er i endring Og det er grunn til å tenke grundig igjennom hvor dette fører oss, og hva vi kan og må gjøre i denne situasjonen, sa landbruks- og matmin ister Terje Riis -Johansen Både han og neste innleder Ole Asbjørn Næss, råvaremeg ler fra Chr Holtermann , mente at vi i tiden fremover må forvente større svingninger i kornprisen på verdensmarkedet. Prisen vi l ligge på et høyere nivå enn tidligere Viktige årsaker er økt etterspørsel som resultat av ve lstandsøkning spesielt i Kina og India, og etterspørselen etter biodrivscoff. Tross økningene ligger kornprisen på verdensmarked fortsatt under norsk pr is

Terje Riis-Johansen bemerket at dette har gjort det lettere for bakeren På direkte henvendelse fra sa len hvor det b le uttrykt håp om varig bedrede rammebetingelser for bakerne og et ønske om samarbeid med bøndene, svarte ministeren at dette var en utfordring han var interessert i å lytte til. Ellers sa statsråden at kursen fra tidligere jordbruksoppgjør skal videreføres Markedsordningen har bestått prøven. Dessuten bekreftet han tidligere utsagn om at matjord i Norge ska l benyttes ti l å dyrke mat Biodrivscoff kan eventuelt hentes fra skog og utmark.

Signalene fra bøndene v iste tydelig ønske om bedre inntj ening for kornbøndene i den situasjonen som er oppstått. Likevel setter WTOforhandlingene begrensninger. Vi ønsker os s høyere priser, men handlingsrommet er minima lt etter Uruguay-r u nden , sier Eli Reistad 1. nest leder i Norges Bondelag.

- Ved å tilfredsstille møllens ønsker og krav til kvalitet og mengde, vil en stadig større andel av norskprodusert hvete ku n ne brukes i brødmjølet, sier Magne Gu ll ord i Graminor Norsk mathvete har k lart det utro lige å gå fra nu ll ti l 70-80 % innblanding. - Økt hvetedyrking gir større va lgfrihet i kornmarkedet, og bedre hvetesorter fra oss og andre korn foredlere vil b idra ti l å øke produksjonspotens ialet for den norske kornbon d en. - Sat s på produktutvikling av bygg og havre, sa Einar Risvik i Matforsk Bøndene bør kjøpe seg oppover i industrien og satse mer på produktutvikling Vann løselige betaglukaner, som korn dyrket i kaldt k lima inneholder mye av, har mange gunstige helseeffekter, sa Risv ik

A /\nnemari [rlbeck fJorarets vinner.

A

Einar Risvik er fo rskningsdirektør i Matforsk.

BARE NATURLIG

KILDE AV l\1\ N( l ill li ,\N [

- Våre brø d inneho lde r ingen kun stig e n lseu,ingsstofle r, sier Mette Han sen i Bod øs eneste økologis ke bake ri , De n g rønne l inie. - Det går veld ig mye i brød, og al le våre brød so rte r er bak t m ed speltm el og helt uten kun st ige t il setn in gsstoffe r, fort ell er Hansen. I kafeen selge r de i tillegg ti l b akerva rer øko logis k pr od u sert e sk ink er og salam ier, sa mt økolog iske oster.

e:lllF~ konolt.orl

Opne:r oøre:ne: pO nlJ

KILDE I Il 11-:1 l;\I N!l l

Tre dager etter at ekteparet Kirsten og Arne Solberg satte kroken på døra, åpnet den nye eieren Lars Ove Lunde dørene til Eilifs konditori,

De n ny e eie ren, so m er last eb i lsj åfø r, utt aler at ko n ditor iet vil b l i mye elet sa mme so m det har vært, med litt endring etter hv ert. - Vi vil prøv e å få et størr e utv alg m ed fer ske brød , andr e typer kaker og påle gg. Ka n sk je vil vi og så få i gang litt v armret ter, forte ll er han. Sa mmen m ed kon a Cam il la, so m er bak er, gleder h an seg ti l å drive kond itor iet.

GLANSTIDEN SKAL TILBAKE

KILDE 11/,I I >i I\J ,\1:1,1 li li RI\I ·\I 1

Omfatte nd e oppuss in g og restaurer i ng p ågår i Er land se n s Co nditori I St orgata i 1l alden. Gla n sti d en skal t il bake. De ny e eiern e Tormod Diskerud Mey er og Camil la rh o m se n Mey er, fant ma lt tapet, en stukkimitas1on , so m sann synli gv is stammer fra begyn nelsen av 7800 -ta ll et. De har også funn et andr e gam le ta pet e r, sa m t av iser datert 18 57 De h ist or iske funn ene ska l tas godt vare på og være godt syn l ige for kundene

GODT BRØD PRØVER SEG I STAVANGER

KILDE IH I'< ,I 1,1\,\, 1'.I i\J

Sels kapet har i leng re tid le t t etter pas se nde lo ka ler i Stavanger. Nå har ele fun net d et , og overtar d en tradi sjo n srike Stavanger-bedr ift en Fi n ns konditor i Godt Brød overtar både kon ditoriet på Arneageren og ut sa l get i Eiganesveien. - V1 har som m ål å b li lan d somfatte nd e, og da må vi se lvsagt også væ re i Stav anger, sier ba ker Øy stei n Løvl ie, en av grun n leggerne i Godt Brø d

Daglige nyheter finner du alltid på www. bakeri .net

Deilig påskebrød!

Her er en opps krift på ett ekstr a holdb art og god t br ød .

Vann

GJ ær

Sa lt

Opus 230

Sa mmalt hve te grov

Sik tet rugm el

Hv eteme l

Rosiner av god kv alit et

Br ødene rundv ir kes, dypp es i samma lt hvet e og se tt es dir ekt e ti l ras k.

Ska l st ekes so m kne ip i ca.30 min.

baKE.rbran~jE.n OPPIE.UE.r øKOUE.K~t,

Innenfor økologisk matvareproduksjon er det i bakerbransjen vi finner den største veksten. Antallet bakerier med godkjenning fra Debio ble mer enn tredoblet i 2007.

Debio har de( sis(e åre( opplevd en krafrig økning av v irksomhe(er med godkjenn in g for øko logisk foredling, impor( og omseming. Bakerbransjen peker seg U( som e( av o mråden e hvor økningen er s(ØrsL Ved u(gangen av 2006 var 25 bakerier godkjem av Debio. I dag finnes de( 81 baker i i Norge som kan (i lby kundene økologiske bakevarer. Tenden se n peker (ydelig i reming ava( økn ingen v il fome((e i 2008.

STOR ETTERSPØRSEL Økoveks(en i bakerbransjen, og i ma(varebransjen genere!(, kommer parallel( med a( forbrukere virkelig har få(( øynene opp for økologiske produk(er. Omsem ingen øker markam, og de( er ikk e lenger mang lende e((erspørse l som begrenser u(valgeL Samfunne(s be v iss( he( rund( miljø - og klimaspørsmål gjør ar forbrukere mer enn noen gang er oppmerksomme på produk(ene de handler. Tre av fire kunne (enke seg å øke forbruke( av økologisk maL

Regjeringen signaliserer også ar økologisk produksJon er er sarsingsområde. De har sa(( e( offensiv( mål om a( 15 prosem av norsk landbruksproduk sjon og ma(vareomseming skal være økologisk innen 2015. Der legge s (il re((e for bønder som ønsker å legge om fra konvensjonell drifr, slik a( ( il gange n på øko logiske råvarer kan fome((e å bli bedre og mer foru(sigbar.

DEBIOS KONTROLLORDNING Ve ien ri l å kunne r ilby kundene øko log iske bakevarer går gjennom Debios komrollordning. Begreper «øko logisk» er besky((e(, og for å kunne bruke de((e i markedsføringen rrenger du en godkjenning fra Debio. En slik godkjenning innebærer årlige insp eks jon sbesøk, hvor Debio og bakerie( i felleskap går gjennom ruriner og dokum emasjo n for den øko logi ske produksjonen. Resep(er ska l forhåndsgodkjennes, og alle råvarer ska l være økologiske. For evemuelle enzymer og gjær må der hemes inn GMO-erklæringer fra leverandørene. Vær spesie lr oppmerksomme på bakeforbedrere og li gnende, disse ska l også være økolog iske

RÅVARER FRA ET MODERNE JORDBRUK En godkjenning fra Debio medfører også ar du kan benyne Ø-merke( i markedsføringen. De(re er er forbrukermerke som gJenkjennes av nær 90 prosem av befolkningen, og som (i Il egger produkrer din en verdi som svær( mange forbrukere anerkJenner. Råvarer fra e( øko log isk Jordbruk, er råvarer fra e( moderne Jordbruk. Der handl er om å uygge jordas sunnhe(, og å fremme balanse og mangfo ld. Perspek(iver mekker seg helr fra en råvareproduksjon som bidrar posi(iv( (il mi ljøer på k loden, r il en bonde som får jobbe uren komak( med kJemiske sprøyre-midde l og kunsrgjødsel Ø-merker er forbrukerens garami fordene.

kon<,ulcnr /\'\agne R,1smU'>'ll'll, Dl' hio

Dette prisbelønte frys / raskerommet fra Lillnord er Norges mest solgte - av flere grunner.

Produktet holder hø yes te kvalitet og gjør produksjonen mer effektiv og økonom isk. Det er svært driftssikkert, har lang levetid og er enkelt å betjene.

Du sparer nattarbeid og får bedre inntjening' Se selv på : www.horni-baketeknikk.no

gjør økologl~k t,ll goo butlkkl

Etterspørselen etter økologisk har skutt fart, og flere og flere bakere tilbyr økologiske varer i sortimentet sitt. Jarle Torgersen hos KSL

Matmerk har en del gode råd i markedsføringen av disse produktene.

- Bakere som har tatt Deb io-sert i fisering har gjort et godt va lg. Å ha øko logisk bakverk i sitt sort iment støtter opp om en mi ljøven n lig landbruksproduksjon og gir forbrukere et bedre utvalg av øko logiske produkter. Økologisk bakst har noen utfordringer i forhold til ti lgang på enkelte økologiske ingredienser. Derfor bør man sørge for å få godkjent produkter som har enkle grunnoppskrifter. Økologisk brød selger ikke bare av navnet. Opplevelsen av produktet er det v iktigste for kunden. Derfor må det lages sm ak lige produkter. Surdeigsbrød og brød med spe l t har en naturlig knytning til økologisk produksjon og kan være gode valg. Tradisjonelle brød med økologiske ingredienser er også en trend som vil gi god avkastning.

FORSKJELLIGE STRATEGIER Torgersen fremhever at bakeren må differensiere markedsfør ingsst rategien for de økologiske varene i forho ld ti l utsalgssted.

- Det første valget som må tas er om distribusjonen skal skje i egne bakerier ell er ved transport ut til dagligvare. Dersom varen ska l profileres i egne bakerier har du kontroll på opp læring av sa lgspersonalet og kan styre informasjonen. Du kan bruke plakater i kampanjeperioder, men den v iktigste er persona let. I dagligvare er det begrenset hvordan du kan påvirke, men emballasjen er det viktigste medium og plakater kan brukes i kampanjeperioder.

Han mener at det er viktig å fremheve det natur lige ved disse produktene i forhold til forbrukeren.

- Øko logisk bakverk er godt og natur lig. Bakeren som nå starter opp, vektlegger å bruke ingredienser som kommer fra en økologisk landbruksproduksjon. I et økologisk driftsopplegg er det en sameksistens mellom tilført gjødsel og natur li g bekjempe lse av ug ras og p lanteskadegjørere. Produktet har en natur li g

EN ØKOLOGISK FREMTID Den øko logiske fremtiden ser lys ut, skal vi tro Torgersen.

- Flere ska l ha økologiske varer i sitt sortiment. Det utløser en kjedereaksjon som gjør at Aere varer blir lettere tilgjengelig. Økologiske egg, Aøte og mel er varer so m det stimuleres ti l å få Aere produsenter av. Som et eksempel er Toten Eggpakkeri hvor det fokuseres på ferskhet og plommefarge i komb inasjon med øko logisk produksjonsretning. Ferske øko logiske egg fra Toten blir å finne allerede om ett år. Og dette er ikke de eneste som utvider sitt sort iment. Det er ca. 4.000 produkter som er merket med Deb io sitt godkjenn ingsmerke og bare i 2007 har det blitt registrert i ca. 600 nye produkter.

Han håper at også bakerne utvider det økolog iske utva lget sitt i løpet av de neste årene.

- Se lvfølgel ig håper vi på at Aere vil lage øko log iske kaker og søtbakst. Økologisk sukker er ikke bleket og er et sa lgsfortrinn i seg selv. Når forbruker kan velge øko logiske varer av samt lige produkter da er forbrukers va lg fullkomment. -'3> bakgrunn.

> ).1Jie Torgcrs< n hos KSL MJt merk

loE.all~mE. og KualltE.t

TEKS T '•: ,1,,1 1 1,ll·' FOTO 1 '.' .·

All brødbakst hos Korn AS er økologisk, men det er ikke bare miljøhensyn som har fått dem til å velge denne retningen.

Eivind Sandvik Haugen hadde vært kakebaker på Bygdøy i åtte år før han gikk inn i kompaniskap med baker Thore Røstvig, Terje Håkon sen og Henry Leeve s Da de fire startet Korn AS, tok de i bruk lokal et Eivind hadde hatt på Bygdøy. Den økologiske profilen slo an blant kundene, men plasseringen førte med seg en del problemer med distribusjon Derfor startet de også opp en avdeling i den gamle fabr ikken til Lill eborg i Os lo.

Og Korn AS går godt. På bare ett år har de gått fra to til femten ansatte. - Ja, det er stor etterspørsel. Vi kunne fint ha åpnet enda Aere utsalg, for øko logisk har virkelig hatt en oppsving, sier Eivind.

Det nye lokalet valgte de hovedsakelig fordi det hadde vært et bakeri der tidligere, og derfor var det minimalt med endringer som skulle til før de kunne starte opp. - Det eneste vi m åtte gjøre, var å sette opp en vegg og in sta llere kjøl/ frys, forklarer Eivind

Lokalene i det nye utsalget er luftige og elegante. Trivelige sittegrupp er er plassert med god avstand fra hverandre, og innerst i lokalet står en enkel glassdisk. Det hele er ukomplisert og oversiktlig, og g ir en følelse av fred og albuerom. Bakeriet ligger på samme plan som utsalget. Selv om rommet er forholdsvis lit e, er det godt med plass. Her baker de alt for hånd, så det er ikke bruk for store maskiner. - Det er ennå ikk e helt ferdigbygd, forklarer Eivind. - Målet er å gjøre det ordentlig koselig. Vi ska l virkelig satse på dette stedet.

SAMARBEID MED KOKKER Ja, guttene har store planer. Blant annet skal de inngå et samarbeid med kokkene Komperud og Larsen, som tidligere drev Peer Gynt-gården i Gudbrandsdalen. - De er innmari Ainke. Det er høy kvalitet på det de gjø r, sier Eivind. Kokkene ska l drive forretningen sin fra kjelleren i Eivinds lokale på Bygdøy, og de skal benytte seg av økologiske råvarer de får fra Korn AS. - Med de kvalitetskravene Komperud og Larsen har, så er det naturlig at de benytter seg av økologiske råvarer, siden disse er mer smakfulle enn andre, forklarer Eivind.

Han håper at ordningen kan føre til at Korn AS opplever mindre svinn. - Det er dyrt å være miljøvennlig, smiler han. - Her kjører vi kildesorterting til minste ledd, og dette koster mye. Vi bruker minst 10.000 kron er i måneden på avfall.

Korn AS har også inngått et samarbeid med Fylke smann en. Her har de skrevet under på en avtale h vor de forp likr er seg til å samarbe id e med lokale bønder som leverer økologiske råvarer. Dette er se lvfølgelig avhe ngig av at bøndene kan tilby en konkurransedyktig kvalitet og pris.

KVALITET ER DET VIKTIGSTE Miljøhensynet er v iktig, men det er ikk e hovedmotivasjonen for den økologiske profilen. - Økologisk bakst er rett og slett av bedre kvalitet. Den er mer holdbar og sma ker bedre, sier Eivind. Han legger til at det ikke er problemfritt å drive økologisk. - Selv om det gir bra produkter, så er det krevende når det kommer ti l lønn somhet. I til legg er det en utfordring å få tak i bakere. Måten vi driver på gJør at vi må kreve litt mer enn mange andre bakerier. Vi baker for hånd, og det er det slett ikke alle bakere som er kompetente til.

ØKOLOGISKE KAKER? Brødbaksten er heiøkologisk, men kakene er ikke det. - Disse oppsk rifren e har jo hatt suksess i over åtte år, så det er risikabelt å end re dem for mye. Dessuten tror jeg at det er kosen som er i fokus når man kjøper en kake, og at man ikke nødvendigvis er oppta tt av hvor su nn den er, sier Eivind. Allikevel har de inngått et samarbeid med Tine, hvor en konditor skal lage tre heiøkologiske kaker til dem.

OPPLÆRING De ansatte i Korn AS får grundig opp lærin g i produktene. - Vi driver som sagt økologisk av and re grunner enn økonomi, forklarer Eivind. - Økologi er et tema det har vært mye snakk om, og kundene er svært int eresserte i å vite mer om det. Dessuten har det blitt sagt mye som både har

A l deal, srn e og kv ,1 liret e r sentrale elem e nter ho s L,v ind S,111dvik I-bugen { t.h .) og TI1ore Ro , 1v ,g i Ko, n AS.

vært sa nt og usant når d er gje lder deue cem aec. Derfo r er der vikcig ar våre ansaue er kompe[ente [il å svare på spørsmål.

ØKOLOGISK VS. VANLIG Eivin d mener a[ begrepene økologisk rna[ og van li g rn a[ er mi sv ise nd e. - V i ska l jo ikke mer enn hundre år [il bake i [id før rna[ ble dyrke[ økologisk De [ er JO sl ik de[ har bliu gjor[ [ il alle [ ider. Der er den ny mo cens må[en å drive la ndbruk på som b urde h a b liu seu på som u vanlig.

Å TENKE NYTT Baker Thore Røs[vig for[e ller a[ al le brødene har omuent de samm e ingredi ensene. - De inneholder m el, vann, sal[, frø og nøuer. Vi bruker gjær, men i små m eng de r. V i har lange h eve[ ider, se lv i for h o ld [ il d e so m sier a[ de h ar lang e heve[ider. Resul[acec er ar brødene blir mer h oldba re , sm akfull e og safcige, smi ler han. De brødene so m bakes i form får opp r il 76 eimer i 30 grader. Siden deigen generelc seu er svære løs og k li ssece, er de[ m ange av Røsc v igs brød so m m å lages i form. Se lv om bakervarene har relacivc like råvareinnhold, skilles de gJerne av h evemewde r. - V i b r u ker jo, som sage, liu gJæ r i noen av produkcene, og så benyuer vi oss selvsage av surde ig , forceller han. I ci ll egg eks pe r iment erer han med en hevemewde

med sa l e og honning. - Ucfordr ingen er å finn e en bal an se som f un gere r. Der kan veldig leu gå gale. Måler er å få [il e[ dansk rugbrød som ikke er su re, sm il er h an.

Røscvig ren ker også på å eks p er imentere m ed nye kornsorc er. - Kjempedurum, emmer, enkom og andre oldcidskorn er virkelig interessante, og de hadde vært kJempespennende å ca inn i sorc im entec, sier han. - Disse relac ivc ucbredce i Danma r k og Tysk land, men de er sv ind yre i Norge.

EN SUNNERE FREMTID - Jeg cror at mange ve lger bor e d er ø ko logis ke på grunn av gammel vane, sie r Eivind. - Der er ikke så mye som skiller produ kcene prismessig, men allikevel plukker fo lk med seg d er brød er de har kj ø p t cidli gere. Der kommer nok ril å b li mer fokus på økologiske varer i n ær fremrid, og folk bl ir mer og mer opply sce p å hv a so m er sunt og ikke. T id liger e h ar my e b li u so lgt i bueik ken e u nd er en foresc illin g om å være sunc. Der skal ikke mye kli t il i e[ ly se brød før der b lir kai e grove. Deue vil der nok b li sluu p å. Kundene kommer til å [ilegne seg mer kunnskap, og deue v il sci lle høyere krav ril varen e.

Eivind og de andre i Korn AS er også oppcau av hva den yngre ga rde spise r - V i ø n sker å kunne ci lby ferdi gs mur c, ø ko log isk lu nsjmac ri l barn eha ge ne, sier han. - Den swre ucfordringen blir å få der ril å gå runde økonomisk, men vi arbeider med saken. <J,

GRUNEWOCHE

UTLENDINGER

ull ha nor~k brøo

TEKST OG FOTO 11\ I-' '. li i; .I i',1 i Hi l I<( ,l \ I

Din Bakers satsing i utlandet bærer navnet

PURE Norway. Med fokus på natur, renhet og miljø skal utlendinger lokkes til å spise sunt, norsk brød. Med på kjøpet får de både norsk syltetøy, laks, salamipølse av elg og rein og vann fra Majavatn i Nordland. Det hele skylles ned med norsk akevitt.

- Da v i for tre år siden begynte å se lge norsk brød ri l Asia, så v i ar v i trengte mer enn bare brødvarer. Derfor har vi nå lager en pakkeløsning, forteller adm in imerende d irektør i Din Baker, Jørn Bertheussen.

STORSATSING INTERNASJONALT Slik ble id ee n om PURE Norway skape. Ferdi ge brødblandinger som bare blandes med gjær, vann og hvetemel slår an internasjonale. Det gJør også PURE Norways jordb ær-, bringebær-, og blåbærsyltetøy, kakemiks og salamipølser.

I Asia h ar Din Baker blant annet åpnet fem bakeriutsalg under konseptet «The Bakery», samt fårt solgt inn bakemikser også til kunder utenfor egen kjede. Bedriften har også inng ått er forp lik tende samarbeid med Koreas største baker ikj ede Sam lip som ska l lansere norske b rød i dagl igva rekjed er i Korea, samt jobbe for å få PURE Norway-konseptet inn også på det kinesiske markeder.

- I t il legg er vi på ve i inn i markedet i Vietnam og Hong Kong, samt at vi lu kter på det franske markedet, sier Bertheussen.

KJENNSKAP TIL MARKEDET Eksportansvarl ig i PURE Norway, KC Kok, er opprinnelig fra Ma laysia. Han mener noe av årsaken t il suksessen D in Baker nå har internasjonalt, er god kulturkJennskap.

- En må ve lge de produktene som er ekstre m e, so m sk il ler seg ur. Sa mt id ig må produktene passe i det asiatiske markedet med tanke på smak, lu ke og utseende, sier Kok.

PURE Norway har dess u ten også være bevisste i forhold ril salgssteder.

- Vi legger veke på å være til stede der hvor folk er, sier han, og forteller hvor-

dan et bakeriutsalg i Malaysia er lagt i underetasjen ril et kontorb ygg hvor d er Jo bber ove r 3000 mennes ke r

TYSK MARKEDSADGANG Din Bake r har også klar t å få markedsadgang i det tøffe, ryske markeder. I oktober i Dor fikk

PURE Norway-konseptet markedsadgang i ri dager i det eksklusive rys ke varehuset, KaDeWe. Så godt so lgte va ren e at varemagasinet nå har tatt varene inn i sitt varesort im ent.

På lnterna t iona le Greine Woche fra 18.-27 januar i Ber lin var Din Baker en av 30 norske utstillere. Din Baker var med for tredje gang på messa, som er en av verdens største forbrukermesser for mat, med nærmere 600 000 besøkende hvert år.

- Det so m va r spes ielt m orso m t for oss d enne ga ngen, var at v i kan fortelle forbrukerne at de faktisk får kjøpt produktene her i Be rli n, forte ller KC Kok.

A

Jørp Bertheussen forteller landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen om Din Bakers satsing i utlandet.

<I

Eksportansvarlig KC Kok i PURE Norway mener kjennskap til lokal kultur er en av årsakene til at Din Bakers satsing i Asia har lykkes .

Under GrCme Woche hadde PURE Norway derfor også en stand på KaDeWe.

- I løpet av året vil vi ha to nye arrangementer på kjøpesenteret - ett i forbindelse med 17 mai og et større promoteringsarrangement til høsten , sier KC Kok

SUNT OG TRYGT Med fokus på renhet, helse og miljø treffer ifølge administrerende direktør Bertheussen PURE Norway det litt eksklusive kundesegmentet i utlandet:

- Folk har mer penger mellom hendene De vil leve lenger for å få brukt di sse pengene Derfor er de og så villige t il å betale mer for sunn mat. Vi har fokus på sikker produksjon Vi forklarer utlendinger hvordan den lange, norske vintersesongen gir jorda som kornet vokser på tilstrekkelig med hvile, og hvordan en lang

vekstsesong gir bedre smak Denne tryggheten selger vi på. Bertheussen mener norske produkter i utlandet blir regnet som så trygge, at de blant utenlandske forbrukere an sees som nesten økologiske - Vi trenger derfor nesten ikke noe økologisk stempel, sier han

VIL Bli KARBONNØYTRALE INNEN 2009 På årets GrCme Woche var ikke uventet miljø og begreper som (0 2-regnskap, kortreist og langre ist mat i fokus

Med 84 produksjonssteder i Norge og 370 kafeer eller bakeriutsalg i Norge har Din Baker en tydelig lokal forankring Det er nytt ig også i miljøsammenheng,

- Vi har mange produksjonssteder og kan derfor tilby kundene kortreist mat med lite C02-utslipp, sier Bertheussen

Han forteller at bedriften allerede har satt i gang miljøtiltak, ved at bedriften blant annet bruker ren strøm levert av Trondheim Energi AS

- Et annet miljøtiltak er at vi prøver å gå over til nye brødposet lagd av maisplast som kan gå rett i søpla, forteller Bertheussen

Den største utfordringen i forhold til miljøet er imidlertid transport.

- Ja, varetransport i innlandet er vår største utfordring. Og det å kjøre opp maten ved å gå over til for eksempel biabensin, er jeg ingen tilhenger av Dermed kan kvotekjøp bli løsningen også for Din Baker Kjeden holder nå på med å beregne hva det vil koste å kjøpe (02-kvoter, for slik å kunne bli karbonnøytrale i løpet av årer.

BAKERENS moralokE. anouar

TEKST HEIDI K. E. GREGER

Å haen miljøvennligprofil vil væreavgjørende for bransjen i fremtiden.

De[ sier Frank Hugo Swrelv fra miljøvernorganisasjonen Nep[un Ne[works. For[iden som økologisk baker kommer god[ med når han ska l se på hvordan norske bakerier kan bli mer miljøvennlige. Klimaendringer og sunnhe[sbø lger har før[ [il a[ økologi har få[[ en enorm økning de sis[e årene, og de[ ser ikke u[ [il a[ de[[e [emae[ blir mindre akwel[ i årene som kommer. C02-merker skal vise hvor mye C0 2 produksjonen og transpor[en av en ma[vare har generere, og ma[varekjedene sa[ser swr[ på økologiske varer. Går vi mo[ en [id hvor e[ miljøvennlig image avgjør om bedrifcen lykkes eller mislykkes 7

MANGE GREP - Halvfrosne, dårlige bakervarer på bensins[asjonen som har bli[[ frakce[ rund[ halve verden, og hvor man knap[ smaker forskjell på om cellofanen er [a[[ av eller ikke, kommer re[[ og sien ikke [il å bli god[a[[, sier Swrelv.

- E[ av de vik[igs[e punk[ene er logis[ikk, sier han - Enhver baker skal transpor[ere varene sine u[ [il kundene, og dene medfører mye trafikk. De[ er viktig at dene er gjennomtenkt, slik at man ikke har 10 biler som kjører rundt i samme område.

- I tillegg er det vik[ig å bruke minst mulig emballasw Selvsagt er emballasje esse nsiel [ med tanke på hygienen, men det er viktig å spare inn der m an kan. Nå skal det være sag[ at bakerbransjen har vært Aink når det gjelder gjen bruksemballasje, sier han.

- Man kan også kune så mye som mulig ned på vann- og strømforbruk. Hver enkelt baker bør gå igjennom sine rutiner, og se hvor de kan forbedres. Når det gjelder strømforbruk kan det være lurt å se på hvordan man kan få gjor[ [ing mest mulig effektivt, slik at man kan gjøre unna de mest strømkrevende aktivitetene raskest mulig.

KRAV TIL RÅVAREKVALITET Swrelv mener at bransjen må legge press på leverandørene, slik at de får best mulig produkter t il varene sine. - Bakerne må kreve kvali[et og dokumentasjon. Hvilke [yper kornsorter får de [ilbudt 7 Hv or la ngt har de blitt fraktet 7 Se lvsagt er det en uwpi at alle ska l bake økologisk, men bakerne kan spørre ener nærvokst korn, sier han.

BAKERENS ÆRE Han mener at bakerne bør være sitt ansvar bevissL - Bakerfaget er e[ yrke nær nawren. Det bør være en del av yrkessw ltheten å fokusere på å iv areta næringsswffer og unngå å selge produkter med giftsswffer i seg. Det er ingen swlthet i brødbaksten man finner på bensinstasjonen. Alt som teller er at den er billigst mulig. De pølsebrødene og hamburgerbrødene, for eksempel, er elendige. Bakerne må innse at de har et moralsk ansvar; Det må finnes grenser for hva man vil selge. De leverer tross alt eksistensielle ting i livene ti l mennesker. For å bli oppfanet som seriøse aktører, må de vise ansvar, avsluner Swre lv. --13,

T i dlige r e oko-bakcr Frank Hugo Storelv ;obber nå for mi lj øvernorgan,sasjoncn Neptun Nerworks.

TILLIT TIL LANDBRUKET GIR LAVT

ØKO-FORBRUK

Bildet av idylliske, små gårder med hoppende lam og rent, fr iskt korn gjør at nordmenn ikke ser behovet for å kjøpe økologisk.

KI LDE \''\\''\ I ':l

No rske forbruk eres forest i llinger o m hvordan mar p ro d user es er en v ik t ig fo r klar i ngsfaktor for forb r ukerne s v alg av norskprodu sert m at. Dette er og så en vikcig forklarin g på hvorfor forbruk et av økolog isk m at er rela t ivt lite i Norge Dette skri ver Odclv ei g Sto rstad i d o k to ravha n d lingen sin ve d NT N U.

Ifø lge Stor srad er d et Aere grunn er r i l ar norske forbruk ere har sl ik klokk etro på norsk mat. H un me n er ar må re n d er norske landbru ket er bygd opp. m ed sm å gårder spredt u to ver hele lande t gir pos ,r ive b il d er av hvordan mar pr o du ser es Der er tr yg r, nærr og au re nri sk. De tre po sir,v e bi lder fører r il en ha n del sbarrie re m ot i mporrerr ma t sa mt id ig som ar de t før er r il ar forb r uk eri n t eressen for ø ko logi sk marer relat ivt lite n i N o rge Vide re skri ver hu n at forb r u ket av ø kolog isk m at I N orge først og fr em st er mot iv er t ut fr a h ensy n et til m i ljøe t. Bekymr i nge r på veg n e av ege n he lse el ler dyrevelferd er i lan gt m i nd re gr ad et mot iv Samtid ig er d et slik at d e fo r b rukerne som of test kj ø p er økolo gisk m ar i st ø rre grad se r h els e- o g mi lj øaspe kte r i samm en h eng A n alysen hen n es vi ser at kjøp av øko lo gi sk mat i sto r grad bygger på en ideologisk ove r bev isn ing Folk som kj ø p er økolog isk m at er min dre oppta t t av matvarep r iser og ele er også mer kmi ske r il det konven sjon elle norske landbruk er. Detre men er h un er en vi kti g g r un n til at øk o log isk for b r u k er lan gt høy ere i D an mar k enn i Norge; D anskene har m i ndr e tro på d et konven sjone lle landbruket sit t enn n ordmenn ene har. St orstad men er at økt t i lbud av øko lo gis k mat i butikkhyllene førs r o g f rem st v il øke bru ke n b la nt de so m all erede er ø ko -for bruk ere

lkkE. ba(E. ~ort-hult

Økologisk mat har vært mye i mediebildet. og den blir generelt sett framstilt i et særdeles positivt lys . Rune Vindsetmo hos Edgars Bakeri har sett seg lei av dette.

- Me di eb ildet har væ r t preget av e tt p er sp ek t iv på øko logi sk mat, og d et syn es jeg er galt Derte er et komp lek st t ema , og det bør være p las s ti l å b el yse elet fra andre sid er o g så Trenden m ed ar folk putrer no en øko logiske va rer I ku r ven og føler ar de bå d e redder seg se lv og verden er et mo t efenom en De r som er vik t ige re å få frem når d er gie lde r kostho ld , er va ria sjon Jeg m ener b estemt ar d et er v ik t igere å spi se for skjel l ige matvar er enn ar d et abs o lu r r m å være økologi sk Vindsetmo ser o gs å noen global e sva k he te r i fo r ho ld u l d en økolog isk e t ankegangen - Hvi s vi for eksempe l tar spe lt, så er JO den en kornsort som vi for fl ere tusen år sid en valgt e b o rt t il ford el for hveten. G runn en ti l elene var enk el; hvete ga fire gan ge r så m ye mat som sp elt en. Hva skier der so m all e sk al gå o ver t il å spi se sp elt 7 Vi må b r uk e fir e gan ge r så stort are al fo r å ende opp m ed samme m el mengd e. D ette er det rett og slett ik ke p lass t i l, og v i end er o pp med at det er n oe n utva lgte få som få r rå d ti l å kjøpe ø kolo g isk I t il leg g må vi ikk e glemme at det er en årsa k til at v i gikk bor t fra d et økolog is ke Jordbruke t. Mye av de t vi bl e kvitt med m od ern e sprøytemid ler kan komme til bake hv is for mye bl ir dy rk et ø ko log isk - Jeg sier ikk e at jeg ald r i kan t enk e m eg å bake økologi sk. me n v i må være reA ekterr e nok t il å se at de nn e sake n ikk e er so r t- hv it avs l utter Vind set mo {til ven stre i bi ld e)

DEBIO-SERTI FISERTE BEDRIFTER

PR . 21.01.2008

ØSTFOLD

Moss Fin bak e ri, MOSS

Gom an Ba keri et A S Ø stfold, RO LV SØ Y

Råde Baker i og Kondito ri A S, RÅD E

OSLO

Bake r H ansen A S, OS LO

Bakers A/S, OS LO

Go dt Brød Bogs tadve ie n AS, OSLO

Godt Brød GrUne rløkk a AS OS LO

Go dt Brød Norge AS, OSLO

Go dt Brød Nydale n AS, OSLO

Godt Brø d Th eresesgace AS, OSLO

Ga man Bake riet AS Oslo, OS LO

H A. Bru n A/S, OS LO

Ko rn AS. OSLO

W 8 Sa mson AS , O SLO

AKERSHUS

Da ge ns Brø d Næ rbakst AS, NES BRU

HEDEMARK

Id ea l W asa A /S, HAMAR

OPPLAND

Gau sd al Bak eri A/S. VESTRE GAU SDAL

W. Kj elsta d Ko nditor i & Bak eri AS avd l ena, LENA BUSKERUD

Goma n Bakeriet AS H ønefoss, H Ø NE FOSS

Gol Ba keri & Kond ito ri AS, GO L

Sigda l Bake ri PRE STFOSS

Sun t & Godt A/S. SKOTSELV

Bakermeste r Klause n AS, KROK STADE LVA VESTFOLD

Bake r Nil se n AS, ÅSGÅRDSTRAND

Den Go de Baker AS , LARV IK

Havbake ri et AN S, HVASSER

Stud e nt bedrifte n Rent Mel i Posen, TJØM E

Ragnas Hje mmebakeri , STE IN SH O LT

TELEMARK

Aas mu ndsens Bakeri Efft. A / S, FLATDAL

Skrep pa A/S, MORGEDAL

AUST AGDER

Bergsh ave n A/S, G RIMSTAD

VEST AGDER

Brød og Så n n, KRISTIANSAND

Geh e b Kond it o ri A S, KRI ST IAN SAN D

Ga m an Bake ri et AS Sø rl and et, KRI ST IAN SAN D

Edgar's Baker i & Ko ndit ori , MAN DA L ROGALAND

Jac obs Phili pse ns Bakeri, STAVAN GER

Topp Bakere n AS, HAUGESUND

0 C. Ro xm an A/ S Bakeri & Kondito ri, SI REVÅG

Ga man Bakeriet AS Jæren, ÅLGÅ RO

Arn e Johanse n Bake ri A S, SA N D N ES

Brød r Langeland AS, SKJO LD

HORDALAND

Baker Brun Produksjon AS, BERGE N Dinkelba ke ri et AS, FYLLIN GSDAL EN

Go d t Brø d 2 AS, BERGEN

Godt Brød AS , BERGEN

Solb rød Bakeri og Konditori AS, KO KSTAD

Vo ss Bakeri AS, VOSS

Osøyro Ba keri AS, OS

Rog nald se n Bakeri A S, LINDÅ S SOGN OG FIORDANE

Aarskog Bakeri og Ko ndito ri A/S, LEIKANGER

Sarepta Ba keri A / S AURL A N D N aust da l D ampbakeri A/S, FØ RDE

Vi k D ampb akeri & Konditori A S, VI K I SOGN

MØRE OG ROMSDAL

Tor Sevaldsen Produksjon AS , KRISTIANSUND Bake r Kjer sem AS, ÅLESUND

Rolfs Bakeri, Ø RSTA

West res Bakeri A/S, ØRSTA

Val aker Ba keri A/ S, SØVIK

Bud Bake ri AS, BUD

Jo han se n Bakeri AS, SUNNDALSØRA

SØR -TRØNDELAG

Byåse n Ba ke ri AS, TILL ER

Godt Brød Tron dhei m AS TRONDH EIM

Go man Bakeriet AS Trondheim, TRO NDHEIM M esterbakeren A S avd Trø ndelag, TILLER

Rosenborg Bakeri AS TRO NDHEIM

NORD·TRØNDELAG

Ha mstad Bakeri AS, NA MSOS

Gom an Bakeriet AS Nord -Trønd elag, VE RDAL

Petter N ervik A S. VERDA L

Hol m Bake ri og Konditori ved Ast rosa A S, STJØRDAL NORDLAND

Bakeriet AS avd Bodø, BODØ

Baker iet AS avd. Sa ndn essjøen SANDN ESSJØEN

Bakeriet AS avd M o i Rana. MO I RANA

Mykl evo ld Bake ri AS, BALLANG EN

Bakehuset Nord Norge AS avd Lofoten/Vesterålen , SVOLVÆ R

H arry Bang Bakeri & Condito ri A S, SOR TLAND

TROMS

Bakehuset N ord -Norge AS avd Tromsø, TRO MSØ Tromsø Bakeri A S, TROM SØ

Bakehu set N ord -No rge AS avd. Fin nsnes, FI NN SN ES FINNMARK

Bakehuset N o rd -N orge AS avd H ammerfest, HAMM ERFEST

Bakeh uset N ord-N orge avd Alta, ALTA Østl yn ge ns Bakeri & Konditori AS, ALTA

Fakta om oe:b lo

• Debio er kontroll - og godkjenningsinstans for økologisk produksjon

• Debio har fått delegert myndighet av M attilsyne t for å utøve tilsyn med øko logisk landbruksproduksjon i Norge.

• Alle gårdsbruk, anlegg, bedrifter og øvrige virksomheter i Norge, som er involvert i produksjon og håndtering av økologiske varer, er kontrollert og godkjent av Debio

• Det utføres årlige fysiske inspeksjoner og uanmeldte besøk

• Debio er en medlem sorganisasjon med tre medlems kategorier fra hele verdikjeden , fra jord til bord

• Et produkt som rettmessig bærer dette merket, er produsert i samsvar med nasjonalt regelverk forankret i EUs forordninger for økologisk produksjon

Mer informasjon om Debio og kontrollo rdningen finner du på www.debio.no

hua tllblJ(

IE.uE.ranoørE.nE. ')

IDUN INDUSTRI AS

THOMAS M KRISTENSEN

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere ?

Idun l ndu st ri se lger en lang rekk e økolog iske produkter innen mel og melblandinger (hvete, rug, bygg, havre, spelc), frø (sesam, lin , solsikke), rap so lje, surdeig, bakehjelpemidler og gluten.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Idun har i dag et tett ar beid med Aere kun der som emen satser på overgang til økologisk produksjon av hele brødsortimentet eller produksjon av økologiske enkeltvarianter. Vi har planer om fortsatt videre satsning på økologi og bistår denne sammenheng våre kunder med opps krif rer og praktiske råd. ld uns øko logiske sortime nt e r nå så b redr at det muliggjør produk sjo n av e t b redt spe kte r av ve lsmakende og sun ne bakevare r Bruk av ri kr ige ø kolog iske b ake hj elp em idler e r spe sielr vikt ig, et te r som kva l it ete n p å økologisk mel va ri erer e n god del.

Idun har gjennomført forbrukerana lyse som viser ar interessen for øko logiske produkter øker betraktelig i Norge. Dette er imidlertid ikke reAek terr brødutvalget i de Aesre bakeriutsalg og dagligvarebutikker. Sa lg av økologi ske b rød i Norge er derfor forrsatt svært lavr. Inn en melk er nå snart 4 % av tota lomsetningen øko logisk - opp 13 % sisre år. Innen barnemat er hel e 10 % av tma lomseminge n økologisk Je g tror derfor at bakeindustrien har en betydelig mulighet for mersalg dersom ti l budet av øko logiske brød og øvr ige bakeva rer øke s En rea li st isk målsetting bør være S % innen utgangen av 2010.

Idun skal bidra ti l at de bakerier som ønsker det, ska l kunne ta del i denne veksten i årene som kommer

PALS AS

BORGHILD STENBRO for de profesjonelle

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

Vi t ilb yr tø rk et øko log isk surdeig, brødforbedrer for øko logiske produkter, øko logisk kornblanding, he i miks økolog isk fransk landbrød, økologisk esp re sso-kaffe og økologisk finmalt filterkaffe. Vi ti lbyr også mark edsmateriell som blant annet brødposer og plakater for å møre ette rspørse len fra vå re kunder.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos de re?

Pals ønsker å legge ri l rette et ur valg av økologiske produkter for å imøtekomme den ande len av markedet Vi i Pals er opptatte av planeten vår og synes den økologiske etterspørselen er er positivt i nnslag.

TINE AS

PER SIGVE LIEN

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

Vi har økolog isk kefir og kan levere økologisk skummet melk på ordrebasis. El lers er der de sa mme øko log iske produktene som går ti l dag l igvare og storh u sho ldning. På grunn av mangel på økologisk melk velger vi å prioritere økologiske melkeprodukter for dagligvaremarkedet, ettersom det er der et ter spør se len er størst.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Det er stor etterspørsel etter økologiske varer, og vi arbeider med å rek ru ttere Aere leverandører. I dag utgjør økologisk ca. 2 % av det totale vo lume t, og vi har ambi sjo ner o m at vi ska l nå 6 % i 2012. Det er derfor laget en ti lta ksp lan i TINE for hvo rd an dene m ålet sk al n ås, og vi regner da med å kunne levere et større produktsortiment t i l både dagligvare og stor h usho ldn ing.

NORGESMØLLENE AS

CECILIE L. HJORTLANO

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

V i t i lb yr ø ko log isk hvetemel, sam m alt m el av øko logi sk hvete, sk all pa r tik ler av økolog isk hvete. sammalt mel av øko logisk ru g, økologisk brødforb edr er for loff og rundstykker og økologisk b rød forbedre r for mellomgrove og grove brød

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Norgesmøllene ønsker å være med på å bidra til at de norske bakeriene, dagligvarek1edene og fo rbr uke rn e k an velge et ø ko lo gisk alternativ. Vi e r Norge s stø rste leverandør av mel baserte produkt er og ha r de r for en ro ll e å spil le i forhold ril å være en aktiv bidragsyter ril regjeringens målsetting om økt økologisk forbruk.

Sli k det er n å v il det uan sen væ re en nisIe i markedet ettersom volumene en nå ikke h ar sku tt sk i kke lig fart. V i oppleve r i m id le r ti d økende etterspø r se l på en ke l re øko logiske melbland inger fra våre kunde r og forhåpentl igvis vi l den økte oppmerksomheten hos våre kunder b idra til at også forbruk e rn e ve lger er økologisk alternativ.

CONDIFAAS :. CONDIFA

LIND! A. ERIKSEN

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

Pr i dag kan Condifa cil by øko logisk couvercure: mørk 70 %, me lk 32 % og hvit 36 %, 1 eiIlegg cil økologiske sjokodråper 45 %.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Vi ser ac øko logiske produkcer er populære, og vi i Condi fa ønsker se lvsagt å møce ecterspørselen etter d isse. Vi ønsker å ku n ne ti lby kundene et bredere utvalg av slike prod ukte r, og komm er til å satse mer på dette i 20 08, frem for alt innenfor sjok olade

HENSKJOLD AS

LEIF TORE ALEXANDERSEN

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

H.I.Henskjolds Eftf. AS

Vt ti lbyr økologiske bake-hjelpemid ler, surdeig, sukker, m elis, frø og mel.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Økologisk er ikke det største satsningsområdet foreløpig, men vi har produkter for de av kundene som ønske r dec. V, ser trenden i markedec og vurderer fo reløpende om dec er nye produkter vi bør ta in n i porcefø ljen vår. Vi har leverandører so m sitter på mange produkcer som er øko lo giske.

SIGURD ECKLUND AS

GRETHE ECKLUND

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

Vi har ingen økologiske produkter pr. i dag.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

511iURD ECHlUDD A-5

Vi har ikke kastec oss på bø lgen ennå og li gge r litt på vent. Dec gjør vi nok båd e i år og nesce år Vi følge r si cuas1onen, og hvis behovet og ønsket kommer fra våre kunder, så må vi selvsagt være med.

LANTMÅNNEN MILLS AS

LENE RISENG

Hvilke økologiske produkter tilbyr dere?

Vi ti lbyr øko logisk hve temel, grov sammalc hvece, fin sammal c hvete, sikcet spe lcmel, samma l t spelt, spe lckl i, grovbrødsbase, lette havregryn, fin samma lt rug og samma lt bygg.

Hvordan ser den økologiske fremtiden ut hos dere?

Interessen for øko log iske varer sc iger, og vi cror ac dette er ec veldig im eressam segmem for oss fremover. Vi fø lger ma rk edec nøye, og til nå har vi dekkec behovec, selv om dec kan se uc som om dec finnes ec begrensec lager av øko log isk korn på verde nsmark edet.

STØVER NED

KILDE BERGENSAVISEN

Annenhver baker rapporterer om neseprob lemer. Hver fjerde av dem har kronisk nesebetennelse Det er Torgeir Scoraas, overlege ved ørenese -hals-avdelingen ved Haugkeland Universitetssykehus, som kommer med nyheten om bakernes neseproblemer

- Tidligere har man fokusert mest på bakerastma, sier Scoraas.

- Dette er en alvorlig yrkessykdom som ofte gjør at man må slutte i yrket sitt. Nesebetennelsen er vi blitt mer klar over de siste årene Den kommer ofte før astmaen og kan være vel så ubehagelig som astmaen. I noen tilfeller er den faktisk verre å stri med. Årsake n til plagene er de score mengdene mel støv i bakeriene.

POPULÆR KAFFE

KILDE KAFFENYTT

Stadig flere kinesere og indere har fått øynene opp for kaffe. Når land som er så folkerike øker forbruket sitt, merkes det på den totale kaffeomsetningen. Innkjøpsprisene har allerede økt med 20 % i løpet av det siste halvåret. Det amerikanske landbruksdepartementet har anslått at kaffelagr.ene vil nå sitt laveste nivå siden 1%0 innen utgangen av tredje kvartal 2008

WALDENSTRØM

LEGGER NED

KILDE VARDEN

Waldenstrøms bakeri og kafe i Kviteseid legger ned 1. juni - Jeg kom ti l et punkt der jeg ikke orket lenger. Jeg møtte rett og slett veggen nå før jul, forteller bakeren Inge Waldenstrøm I dag kjenner han seg lettet over at han har tatt avgjørelsen. Den 55 år gamle bakeren har 39 år fartstid i bakeriet som etablerte seg i bygda for snart trekvart århundre siden. Sist gang han tok seg ferie var for fem år siden. Den varte i noen dager Nå planlegger han en ordentlig ferie

- Jeg skal ha ferie i to måneder i år Så får jeg undersøke om det er jobb t il meg et eller annet sted. Jeg er åpen for alt. Men aldri mer som baker eller selvstendig næringsdrivende, sier han.

IKKE REGULERING AV

TRANS FETT

KILDE BRITISH BAKER

Storbritannia s svar på Næringsmiddeltilsynet har besluttet at det ikke er nødvendig å regulere matvarers innhold av transfett. Årsaken til at de har kommet til dette vedtaket, er at frivillige tiltak for å redusere transfettforekomster oppnår så gode resultater at et lovpålegg ikke behøves.

GÅR DET VIRKELIG SÅ FORT?

€.U(Opaln 2008

Snart er det endelig tid for Europain 2008. Messen åpner 29 mars og varer til 2 april. Europain er en fagmesse for baker, konditor og isprodukter i Paris Over 600 utstillere kommer for å vise frem sine produkter, disse er delt inn i åtte sektorer: Håndverksbakeri, industribakeri, konditori, konfekt- og sjokoladeprodukter, take away og catering. is, butikkinventar, og «Rue des Ecoles» med 25 franske og internasjonale skoler. I tillegg skal det arrangeres flere prestisjetunge konkurranser, som for eksempel VM for bakere og «World Chocolate Masters>>.

Foodexpo 2008 er Skandinavias største messe for detaljhandelen, hotell-, restaurant- og matvarebransjen. Den arrangeres i Herning i Danmark, og går av stabelen 2. mars. I løpet av fire innholdsrike dager kan besøkende oppleve utstillingene «Det sunde liv» og «Interiør Trends». I tillegg kan de ta inn inntrykkene på øltorget og gascronomitorget, og overvære hele 27 konkurranser for Danmarks ypperste fagfolk

EKTE BELGISK SJOKOLADE I BITER

Belcolade Chunks er ekre belgisk sjokolade i biter, laget av 100 % ka k aosmø r. Sjokoladebitene har en smak som me lkes1okolade og passer perfekt ril all hvet ebakst, muffins, cookies, scone s og andre godsaker. Belcolade Chunks er ca 10 mm og leveres i se kker a20 kg

LEVERANDØR Idun Industri AS

UTSATT FOR HÆRVERK 0 TO NETTER PA RAD

KILDE \ )'> 11 .\c,IN'< )\ 11 ',,

To ganger i løpet av en helg ble Jensen s Conditon i Larvik utsatt for hærverk. Den første na ue n ble Aere av rutene knu st. Neste natt ble hele fasaden og finerplatene som erstattet de knuste vinduene tilgriset gjentatte ganger.

TROR PA ØKO-MILLIARD

I 11 r'·cl ,,

NY PLASTEMBALLASJE

Idun lanserer en he lt ny serie plastesker med enda enklere åpne- og lukkesystem. Den nye serie n h ete r Ida og består av to runde plasres ker i 19 og 23 cm diameter. Til disse får du to ulike høyder på lokket. Ida plasreske linnes også i en avlang variant (78 x 9 x 2,3 cm).

LEVERANDØR Idun Industri AS

SNOWBOARD MARSIPANFIGUR

TIL PÅSKE

Påskekyllingen på snowboard er designet av Carol i ne Mo

V ik, vinneren av Extreme Makeover konkurranse på ldeme sse n til Idun i oktober 2007. Caroline jobber til daglig hos Baker Brun i Bergen. Den morsomme påskekyl l ingen er laget av marsipan fra Odense

LEVERANDØR Idun Industr i A S

2007 ble et rekordår for økologisk mat. Norgesgruppen solgte økologisk mat for 263 mill ioner kroner, en økning på 52 prosent fra 2006 Coop nådde 2 77 mill ioner, opp 45 prosent Oikos regn er med at det totalt ble solgt økologisk mat for 750 millioner kron e r i ~or. I år tror de salget av øko-mat vi l pa sse re en milliard kroner, skriver Nationen

NYANSATT HOS INTER-KOBA

JØRG MJELDE er utdannet kokk, charcuterisr og har lang erfar ing fra restaurant og fers kvaresekto ren. Med t ill egg av handelsutdannelse, har han de sist e 20 årene erverver seg sol id erfaring som planløser og selger av stork1økkenutstyr, med ti lleggsakti vite t; Holdn ingsseminar med opplæring r moderne rilberedningsteknikker som f eks SousVidetilberedning, samt generell bruk av vakuumtekno logi - Med denne bakgrunn betrakter vI Jørg som et spennende og potensielt til skudd i vår egen utvikling innen storkjøkken. Jørg skal med sin erfaring bygge o pp en stork jøk kenavdeli ng for salg mot markede t /videreforhandlere, samt internt bistå vår pros1 ekr avdeling, heter det fra lnter-Koba.

LETTBRØD

Idun lanserer verdens første lettbrød. Lettbrød et inneholder 48 % færre k alorier og ca. 4 ga nger mer fiber enn Husholdning sb rød. Brødet har i tillegg et meget lavt fettinnho ld på kun 0,7 % Ved å bytte ut vanlig brød med Lettbrød, vil en kunne redusere vekten med 6 -7 kg per år. Idun Lettbrød er smakfullt. godt og meget holdbart Finne s i sek k a 20 kg.

LEVERANDØR Id un Industri AS.

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & innredninger as, Solheimsveien 62A, N-1473 Lørenskog Telefon: +47 67 90 59 99, Fax: + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob. : +47 90 5117 47, E-mail : post @bck no, www,bck.no

Kje:noloprate:n

NAVN Christer Falck

YRKE Plaeearbe ider

ALDER 38

SIVIL STATUS Samboer

BARN Isak 2 år + Iben (minus rn måneder)

FINT ELLER GROVT? Grovt

SØTT ELLER SALT? Søte

RUNDT ELLER FIRKANTET? Firkamet

SPELT ELLER HVETE? Spelt

SJOKOLADE ELLER MARSIPAN? SJokolade

SMØR ELLER MARGARIN? Smør

Når var du sist i et bakeri/konditori - utsalg, og hva kjøpte du?

Jeg var daglig innom et bakeri før jul (nå er det nytt år og nå faster jeg), men når jeg er innom kjøper jeg wienerbrød med makronfyll, boller med rosiner, alt som har sukat i seg (det er alt for lite sukae på markedee, forresten), croissamer, toscakake eller en SJelden gang et skikkelig grovt brød. Etter at United Bakery på Paleet i Oslo kom, blir det hyppigere bakeribesøk.

Du går inn i et bakeri, og ser rader på rader med brød i utallige sorter Hvilket velger du?

Det groveste av det grove. Jeg kjøper som regel fullkom og spelt.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Sarah Bernard (fra Samson), mammas Kvæfjordkake eller svigermors hjemmelagde delfiakake. Jula er ikke det samme uten. Ellers spiser jeg alt som er av KAKER, minus bløtkake og ting med marsipan på.

Når bakte du sist?

I går. Muffms og Marmorkake til sønnen min som hadde bursdag. Jeg baker brød en gang i måneden og kake ca. annenhver uke.

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker ?

Jeg husker Jeg fikk LG i oppførsel i 9 klasse, og bestemte meg for å bake «Srnre Stygge Ulvens Sjokoladekake» eller brownies som det så fim heter, eil mamma når hun kom hjem fra Jobben. Mamma ble så rørt, og når Jeg senere dro frem karakterboka klarte hun ikke å bli sinna.

Hva spiser du til lunsj?

Salat med kylling og grovbrød fra ICA (halvstekt brød med mye frø) og Biotta Juicer fra Helios.

Hva er favorittpålegget ditt?

Gudbrandsdalsost på ristet brød, kyllingpaserami og Pore Salue ost med paprika og Jarlsberg med kaviar.

Hva er det beste du får?

Scones med nøtter fra United Bakeries. Herregud, så gode 111

Hva er det verste du får?

Aspic, pinnekjøtt, sild, ribbe ... generelt julemat. Av kaker er det marsipankake. Jeg fikser ikke marsipan.

NVE MITSUBISHI FUSO CANTER

UTEN TILSETNINGSSTOFFER OG MED HØYERE NYTTELAST!

NYHET!

7,5 t Mitsubishi Fuso Canter med kraftfull 4,91180 HK/ 530 Nm Commonrailmotor

Nå har vi biler klare for rask levering!

Nå leveres Mitsubishi Fusa Canter med nyutviklete Commonrail dieselmotorer som, uten bruk av tilsetningsstoffer, tilfredsstiller EUR04 I tillegg har de partikkelfilter, med lavere drivstofforbruk og høyere dreimoment over et bredere turtallsregister samt lengre serviceintervaller. Høy brutto nyttelast, opp til 4,9 tonn! 5 år/100.000 km garanti200.000 km på drivverk.

Helt nytt, komfortabelt interiør - alle har klimaanlegg og radio/CO. Dashbordmontert girspak gir full bevegelsesfrihet

TOTALVEKT 7,5 TONN (Kl. 1) 6,5 TONN NYHET!

Type avgiftsfri avgiftsfri

Nyttelast 4,72-4,95 tonn 4,0 tonn

Akselavstand 3,35-4,20 m 3,35 m

Påbygg chassis chassis 7Cl5 6Cl5

Is ring hausen komfortstol

3,49 TONN varebil kl. II

0,85-1,0 tonn 2,95 m

Std. m/lettplan/lettskap 3Cl3

Motor (3,0/145 HK/362Nm) (3,0/145 HK/362Nm) (3,0/125 HK/294Nm)

NYHET: 7Cl8 (4,9/180 HK/530Nm)

SKAL SETTE NORSK

pO~ke:e:gg-re:Koro

TEKST ODDllJCJRN

ROKSV/11\G FOTO r \I. ·•

De skulle egentlig ha gJort rekordforsøket i år, men har ikke tid. Derfor er påskeeggrekorden utsatt til neste år, men da skal det bli rekord. Og der så der holder 1

United Bakeries med Pierre Xavier Chinniah i spissen har så smått startet planleggingen til det som skal bli Norges største påskeegg i 2009. Han lover at rekorden på vel 2 meter skal slås med solid margin. - Vår intere sse for påskeegg starter for 5-6 år siden. Da kom vi over en konkurranse på Folkemuseet i Oslo. Vi ga air og vi vant konkurransen. NRK var på plass og lager et lir e innslag. I programmer ble påskeegg fra et an ner kondirori forveksler med vårt og dette kondiroriet b le fremstilt som vinneren på TV. Det skjedde like før påske. Det som skulle gi oss en Aott markedsføring av våre påskeegg, gikk rett i vasken. I stedet fikk konkurrenten vår kjemperek lame, sier Pierre og ler. Han husker episoden godt.

- Istedenfor å klage, henvendte vi oss ti l Italia og kjøpte den srørste eggformen som fantes og lagde det som var Norges største egg, men ingen medier var interessert i å formidle hi sro rien, så det endte i null publisitet. Etter dette var vi så nedbrutte at vi ga opp påskeeggprosjektene, sier Pierre, som ler så tårene triller når han forteller.

Deretter ble påskeeggformen liggende i kjelleren noen år. Etter at United Baker ies fikk utsa lg i Pa leet på Kar l Johan kom formen igJen til heder og verdighet. Nå hadde de et lokale so m gJorde at de skulle stille ut påskeegg på en he lt annen måte.

I fJor laget de et påskeegg som var 2 meter høyt. Til å lage egget gikk det med over ett ronn sjokolade. Skallet var 5-6 cm tykt. Den tykkelsen måtte det ha for å holde vekta av al l sjokoladen. Totalt brukte de 25 000 kroner i råvarer for å lage egget.

- I år blir det ikke noe srort påskeegg i vår regi Vi bygger nyt r kondirori på Majorstuen og har kort og godt ikke tid. Til neste år skal vi imidlertid sette alle

kluter til for å lage norgesh isror ien s største påskeegg.

- For fire år siden var Jeg med på et rekordforsøk hos en Sjokoladeprodusent litt utenfor Lyon i Frankrike. De skulle lage et 8 meter høyt sjokoladeegg. Hver halvdel ble laget for seg etter samme prinsipp som når man bygger båtskrog. Lag etter lag med sjokolade ga de to halvdelene styrken som skulle til. Da de var ferdige, ble de fraktet til Paris hvor de skulle stilles ut. Under sammenmontering brakk den ene halvparten. Da var det så nært opp ti l påsken, at det ikke var mulig å lage ett nytt. Men det lærte meg at et egg på 8 meters høyde i alle fall er mulig

- Hvor høyt blir egget dere skal lage neste år7

- Det vil jeg ikke si noe om ennå, men jeg kan love at vi skal slå rekorden på 2 meter med klar margin Vi ska l lage egget etter samme mewde som vi gJorde i Frankrike, avslutter Pierre som allerede så småtr har startet planleggingen av rekordegget. % >

Pierre Xavier Chinniah i United Bakeries lover norsk påskeeggrekord neste år.

PASKE

Påske (av hebraisk pesah , som betyr overgang) er en jøØisk-kristen høytid. Den jødiske p å sken er en feiring av at jødene kom seg 'ut av Egypt, og den kristne påsken er en høytid til ære for Jesu introduksjon av nattverden , samt omstendighetene rundt hans død Etter den gregorianske kalenderen , faller første påskedag på den første søndagen, etter fullmånen etter vårjevndøgn Det betyr at denne dagen nødvendigvis må komme mellom 22. mars og 25 aJ>ril.

De n stille uke tar sted mellom palmesøndag og påske. Den kalles også Den hellige uke (Hebdomas sancta) eller Den store uke (Hebdomas maior).

Mange kaller den feilaktig påskeuken, som imidlertid er uken fra påskedagen til søndagen etter; 2. søndag i påsketiden.

Sannsynlig har påsken røtter i gamle vårfester, siden den til alle tider har vært preget av en del vår-relaterte symboler, som egg, kyllinger, harer og lam.

PÅSKEEGGET - BIBEl:SK MAGI ELLER SUNT BONDEVETT?

TEKST HEIDI K E GREGER KILDE WWW.W IKIPEDIA.O RG

Påskeegg er en selvsagt ingrediens i påsken, enteri man foretrekker naturlige egg som er malt med ivrige barnehender, eller kond itorens lekre sjokoladeegg som smelter på tungen. Det er ikke tilfeldig at egget preger denne høytiden. Både jødisk, kristen og hedensk tradisjon gir egget en sentral posisjon

SENTRALT I FLERE-TRADISJONER Egg er næringsrike og de kan til og med resultere i kyllinger. Derfor er de et naturlig symbol på liv og fruktbarhet I jødisk pesahfeiring bruker man et egg som er kokt i saltvann som symbol på nytt liv, samtidig som det symboliserer feiringen i tempelet i Jerusalem. Kristne betrakter egget som et symbol på Jesu oppstandelse. I hedenske tradisjoner har simpelthen egget stått for ~åren og fruktbarheten man håpet den brakte med seg.

· MANGE LEGENDER Det fins flere ulike legender som prøver å forklare eggets betydning i påsken En av dem går ut på at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem være m ildere. Tårene hennes falt ned på eggene og ga dem vakre flekker.

I andre historier er det Maria Magdalena som blir knyttet til eggene I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun bar med seg en kurv med egg som niste Da hun kom frem til graven og så på eggene, hadde de blitt regnbuefarget Da hun ville fortelle den rome ske keiseren

Tiber ius at Kristus var gjenoppstått, lo keiseren av henne og sa at det var like trolig som at det hvite egget hun holdt i hånder1 skulle bli rødt I samme øyeblikk fikk egget denne fargen

En fortelling fra det vestlige Ukraina sier at verden skal fortsette så lenge folk holder på tradisjonen med påskeegg. Dersom de slutter med dette, skal en forferdelig orm, som til nå har vært lenket fast, ødelegge verden

Hvert år sender han ut tjenerne sine for å se hvor mange egg som har blitt laget Dersom der er få, løsner lenkene hans litt Dersom ;det er mange, blir de strammere, og det gode vinner over det onde i nok e t år.

VERPETID En mer praktisk årsak til at egget er sentralt i påskefeiringen er at denne høytiden kommer rundt vårjevndøgn, og at hønene naturlig sett begynner å verpe flere egg i denne perioden. Dermed er det logisk at man spiser flere egg når denne perioden begynner.

> NAVN BERNHARD AZINGER

YRKE PRODUKTUTVIKLER, T INE INGRED IENS

Har blanc annet arbeidet hos forsk 1ellige hote ller i Europa og Indones ia. Bernhard er også den swlte v i nner av en gullmedalje i OL Pati ssier i 2004.

FOTO SYNØVE DREYER

APPELSIN MOUSSE

med sjokoladeganache på en krydderbunn

BUNN

100 g usaltet smør, smeltet

120 g hvetemel

5 g bakepulver

60 gglukose

30gmelk

Fremgangsmåte:

, Bland sammen alle ingredienser til en jevn masse .

, Hell massen på en silikonmatte eller bakepapir

• Strø på en blanding av malt kanel, vanilje og kardemomme.

, Stekes ved 180 °C ca 7 min

SJOKOLADEGANACHE

250gfløte

11 0 g usaltet smør

70 g honning

650 g hvit sjokolade -lvoire

Fremgangsmåte:

• Kok opp fløte med smør og honning.

, Hell væsken over sjokoladen, rør godt rundt. Bruk gjerne stavmikser for å oppnå en emulsjon

, Fyll i en form , tilsvarende langpanne (ca . 1 cm høy) .

Settes på frys

, Stikk ut ønsket størrelse og form når den er frossen.

APPELSIN MOUSSE 2 KAKER

4egg

100 g sukker

200 g appelsinjuice

8 plater gelatin

300 g pisket krem

Fremgangsmåte:

• Bløtlegg gelatin

• Pisk egg og sukker til eggedosis, tilsett appelsinjuice.

• Varm opp gelatin , spe ut med litt krem, vend inn i eggedos isen .

• Vend inn pisket krem.

HVIT SJOKOLADEGLASUR

Bruk samme resept som ved appelsin-formkake.

;TEKT APPELSINFORMKAKE

,ed Grand Marnier og sjokoladeglasur

år man produserer en smørbasert kakebunn (sjokolademasse, .chermasse osv.), så pisker man alltid smør med sukker hvitt, -r man tilsetter egg Det kan skje en gang i blant at massen :iller seg og det er en tidskrevende fremgangsmåte Jeg velger ~rfor å bruke Witzelsberger teknikk. Fordelene snakker for g selv: Tar mindre tid , ikke svinn og er en lettvint fremmgsmåte

,ASSE FOR CA. 3 KAKEFORMER (men kan oppska leres)

; eggeplommer

; eggehviter

JO g usaltet smør, smeltet, ca 60 °C

JO g sukker

JO g siktet hvetemel

l g maisenna

l g vaniljesukker

l g sitronsaft

l g Grand Marnier

ppelsinfilet etter eget ønske

·emgangsmåte

'isk eggehvite og sukker stivt.

filsett Grand Marnier, sitronsaft og vaniljesukker i !ggeplommene

-lell la ngsomt smør i plommene Rør rundt, men ikke visp forsiktig inn eggehvite. inn mel , maisenna og appelsinfilet.

=yll i kakeformer

;rekes ved 170 °C i ca 50 min

OKOLADEGLASUR

vit Glasur (kan oppskaleres)

plater gelatin

JO g fløte

lgmelk

;o g hvit sjokolade

·emgangsmåte

3løtlegg gelatin i kaldt vann.

<ok opp fløte og melk

rilsett gelatinplater, rør godt rundt.

-lell væsken over sjokoladen, rør rundt.

!\vkjøl, brukes ved 30 °C.

<an oppbevares på kjøl.

KONFEKT

Det finnes tusenvis av resepter til fyll av konfekt

Det er opp til enhver konditor å bestemme seg for hvilken smak han/hun ønsker. Bruk gjerne din egen fantasi og dine egne råvarer Husk at dette er din signatur

I disse konfektene bruker jeg kun en resept med tre forskjellige smaksvarianter.

1000 g fløte

100 g honning

1000 g mørk sjokolade - gjerne araguani 72 %

100 g usaltet smør, romtemperert

Fremgangsmåte

• Kok opp fløte med honning

• Hell 1/3 del av væsken over sjokoladen, rør godt rundt.

• Hell deretter den resterende væsken litt etter litt over sjokoladen.

•Tilslutt tilsettes smør.

• Bruk stavmisker for å oppn å en emulsjon.

Del massen i tre:

I første del: Malt lavendel og Cointreau

I andre del : Banan pure

I siste del : Rosevann

Jeg har her bevisst ikke skrevet noen tilsetningsmengde. Det er opp til deg å smake til.

EGG

Det er blitt veldig populært å lage/selge sjokolade-egg til påske. Det finnes tusenvis av former og måter å gjøre det på. Men det viktigste er at man har ordentlig sjokolade og at den er korrekt temperert. La fantasien løpe fritt i forhold til mønster, form og pynt

Her penslet jeg randen med sjokolade 3 ganger. La sjokoladen krystallisere seg og ta den deretter ut av formen Sett den på en sjokoladebunn og spray med sjokoladeblanding (50 % temperert sjokolade/SD % kakaosmør) til den har en jevn glans. La sjokoladen tørke

I mellomtiden lag et litt mindre egg. Spray det med sølvfarge. Lim det inn i den andre sjokoladerammen.

· \U l, I·, ,t 11!\r I ' ·•, I li1 YR K E I\N J 1(111 1IZ IV\~ 11 ( 11 I 11( IM N, [r utd.111n e t kof..k o g ha r e rfar i ng fra blant annet ko k ke la n ds lage t 13agatel lc, Gastronon11sk l nstitut tog Apcnt i,akcr i Startet Bakeriet i Lom I 2004.

bakE.(lE.t l lom

EPLEKAKE

40 stk eplemuffins a 100 g

INGREDIENSER

1000 g meierismør normalsaltet

1000 g melis

1000 g hele egg

1200 g siktet hvetemel

8 stk syrlige og faste epler

Sukker

Malt kanel

Mykt smør og melis røres hvitt, tilsett egg og hvetemel vekselvis mens maskinen går. Ikke rør/pisk for mye da røren har lett for å bli litt seig

Fordel røren i 40 godt smurte og melte muffins former (100 g i hver). Eple skrelles og kuttes i båter, fjern rester av kjernehus og steiner Bland litt sukker og kanel, eplebåtene vendes i blandingen og stikkes ned i deigen. Stekes ferdig ved 175 grader ca 15 - 20 minutter.

SPELTBRØD

28 stk brød a900 g.

INGREDIENSER

10 kg siktet spelt

5 kg sammalt spelt

300 g maltekstrakt

10 liter vann

Alle ingrediensene eltes til alt er godt blandet, ca 5 minutter. La stå å hvile i 30 minutter før salt og gjær ti Isettes

150 g fersk gjær

200 g salt

Eltes mellom 15 og 20 minutter, må være litt obs på at speltdeigen tåler litt mindre elting enn deiger av hvete. Deigen taes opp og legges over i smurte bakker, dekkes til, heves til dobbel størrelse. Strammes opp og heves igjen til dobbel størrelse Deles i emner på 900 g og slåes direkte opp, legges i smurt form og s trøes med sammalt spelt. Heves til dobbel størrelse. Snittes og stekes.

SURDEIGSBRØD

12 stk brød a900 g

INGREDIENSER

5,5 kg siktet hvetemel

300 g sammalt rug grov

300 g rugmel

1 liter lys surdeig (frisket og oppbevart ute i romtemp. ca. 3 timer før deigen skal lages)

4 liter vann

Alle ingredienser blandes og eltes ca 5 minutter

La stå i ca. 30 minutter før salt tilsettes

75 g salt

Salt tilsettes og deigen eltes i ca. 20 minutter, taes opp og legges over i smurt bakk. Dekkes til og settes lunt i ca. 4 timer, strammes opp og dekkes til, la heve i ca. 1 time til før deigen deles i emner på 900 g. slåes forsiktig opp og legges på melet duk. Dekkes til og heves ca. 2 timer før de strøes med mel, snittes og stekes.

S-KORNBRØD

20 stk brød a900 g

INGREDIENSER

Dagen før:

400 g valsa spelt

400 g valsa hvete

3S0 g valsa bygg

300 g valsa rug

18 dl kokende vann

Korn blandes og overhelles kokende vann,

la stå 1 time før det settes på kjøl til neste dag.

400 g sammalt spelt, fin.

400 g sammalt hvete, mellomgrov

3S0 g sammalt bygg. fin

300 g sammalt rug. grov

300 g sammalt havre, mellomgrov

4 kg siktet hvetemel

SO g mørk sirup

3 liter kaldt vann

1 liter kefir

Alle ingrediensene eltes til alt er godt blandet, ca. S minutter. La stå å hvile i 30 minutter før salt, gjær og smør tilsettes.

8S g fersk gjær

llS gsalt

8S g meierismør, normalsaltet

Eltes ca. 10 minutter før havregryn og loffdeig tilsettes.

300 g havregryn 1,S kg loffdeig

Eltes ca. 10 minutter.

Taes opp og legges over i smurte bakker, dekkes til. Heves til dobbel størrelse, strammes opp og heves en time til, deles i emner på 900 g. Formes og settes på melet plate/benk dekkes til og heves til dobbel størrelse. Slåes opp og settes på melet linduk eller legges i smurte former, strøes med mel og heves til dobbel størrelse. Snittes og stekes.

pO~ke:Fje:lle:t.

Jette er utdannet ko kk, og va , 111111J1n bade 111s titusjon o g re s taurant for hu n landet pa Kamp u s, so m har b litt k,ir e r ul landet s beste s tudentkantine flere å r p,i r,1d

NAVN ,11 ,·v.\11, ,.\ 11, 1 YR KE \ \I I ,,\li I li,•\f..l

i li ,, l'd li 1, I l, 1

I r blanr ,rnnet utdannet ba ke , o g har lang e 1f,1r1 ng med sa lg og e ksport

A HAVREKORNSTYKKE med kalkunboller og salsa

INGREDIENSER

100 g ka lkunb o ller (160 grader komb id a mp 6-7 mi11 e lle r i sceke 1n nne)

75 g sa lsa , hjemmelaget e ll e r kjøpt

Rød lo llo rossa

Rød løk , tomat og agurk

Fremgangsmåte

Vask g rønnsaker og sa la t go dt. Legg pa sa latblader og de re tter sa lsa. Ta kal ku11boll e ne ut a v o v11en o g legg de ove r sa lsae 11. Pynt med løk, ag urk og tomater.

TIPS! Bruk e n ste rk e ller med ium st e rk sa lsa '

Denne rette11 kan serve re s både lun og ka ld. Havrekornstykkene kan byttes ut med fo r e ksempe l urrestykker, so lstykker elle r li g ne nd e.

A FLAGUETTE med reker

INGREDIENSER

Pestomajo11es ( I pk majones. 1 ss fe rdi g pes ro)

Reker

Frisee -sa lat

Ca. 100 g handpil le de re ker

Sitron

Ag urk

Evt. litt kaviar og dill til pynt

Fremgangsmåte

Skj æ r Aagu e tte 11 som en p ita, ikke helt over.

Smor bunn c 11 inn med pestomajones.

Legg på rike li g med godt vasket sa lat.

Leg g deretter på reke r og pynt med sitron, ag urk og g jerne litt kav iar.

TIPS! Bruk os tehove l og høvle langsiden av agu rk e n, da får d u Aotte s t rimler som e r fint å bruke t il pynt.

MAISTRIANGEL

med kylling og bacon

INGREDIENSER

Aioli eller evt. sennepsmajones

1 kyllingfilet ca. 100 g

2 skiver stekt bacon

Lollo rosso, rødløk, cherrytomat og agurk

Gressløk

SENNEPSMAJONES

3 deler riajones

1 del Dijon-sennep

Fremgangsmåte

Del triangelet nesten helt over, smør på aioli (3 deler majones, 1 del rømme, hvitløk, sitron, olje, salt og pepper, hakket persille).

Del kyllingfileten i skiver og legg på sammen med salatblader

Legg over bacon og pynt med løk , tomat og agurk .

TIPS! Kan gjerne serveres både varm og kald! Bruk gjerne rester av kylling/salatkjøtt. Ha litt eddik i vannet når du vasker salat Da blir bladene sprø og holder seg lenger!!!

CROISSANT med ost

INGREDIENSER

Gulost {legges på toppen før steking).

PYNT

En skive appelsin, agurk og gulost

KanE.I

Kanelen har vært mye medias søkelys i løpet av de siste årene, og har blitt fremstilt både som engel og demon. Hva vet vi egentlig om den, og hvilken reise har den hatt før den havnet på våre norske kjøkkenbord?

Kanel er barken fra enkelte arter av Cinnamonmum-rrærne, særlig arrene Cinnamomum zeilanicum eller Cinnamomum cassia. Cinnamomum omfatter omkring 350 arter, som alle er trær av laurbærtype, opprinnelig hJemmehørende i de tropiske eller subtropiske deler av Asia og Australia.

Der er Cinnamomum zeilanicum som regnes som ekte kanel. Den har en søt aroma, er brungul, og når den males, får den en melis -l ignende konsistens. De andre sortene kalles ofte Kassiakanel, og er vesentlig billigere varianter som smaker sterkere og bitrere. Pulveret er grovere, og stengene har kraftigere vegger. Her i Skandinavia er det stort sett Kassiakanel som selges.

NÆRINGSRIK En teskje kanel inneholder mer enn bare smak. Hele 28 mg kalsium , nesten ett mg jern, over et gram fiber og relativt store mengder av vitaminene C, K og mangan er proppet inn i dette lille kvantumet. I narurmedisin har kanel vært høyt skattet for sin effekt på mageproblemer, og den blir brukt mot både fordøyelsesbesvær, oppblåsthet, sure oppstøt og diarre. I tillegg er kanelen kolesteroldempende, soppdrepende, den har antibiotisk effekt, og de n stabiliserer også blodsukkeret.

NYTTE, RIKDOM OG KRIG Kanelens historie strekker seg så lang t ril bake som ril 2 800 år før Krisrus, siden nedtegne lser om den har blitt funnet i kinesiske verk fra den t iden. Skrifter fra det første århundrer anslår verdien av dette sjeldne krydderet. 350 gram var visstnok verdt over fem kilo sølv, og den romerske keiseren Nero brant ett års forbruk av kanel under sin kones begravelse for å veie opp at for han hadde drept henne.

Kanelen var også verdsatt for sine konserverende kvaliteter. Fenolene i kanelen reduserte antall bakterier i kjøtt, og dessuten var duften så sterk at den kunne maskere lukten hvis kJøttet hadde blitt bedervet. Dette forklarer nok også hvorfor kanelen spilte en sentral rolle i balsameringsrirualene i Egypt.

På 1600 -tallet erobret Nederlenderne Ceylon fra portugiserne, og krevde latterlige mengder kanel fra de fattige arbeiderne. Da nederlenderne fikk høre at det ble dyrket kan el langs kysten av India, bestakk og truet de den lokale kongen, slik ar han ril slutt ødela alle plantasjene.

11833 begynte kanelmonopolet å rase, siden andre land hadde funnet ut at kanel lett kunne bli dyrker i andre områder.

OPP· OG NEDTURER Kanel har JO vært et tradisJonelr og høyt elsket krydder i det norske kjøkken, men i 2005 ble den enda mer populær. Der viste seg at den var full av antioksidanter, og at den gjorde insulinet i kroppen mer effektivt. Den ble et nyttig hjelpemiddel for slankere og diabetikere, og ble hyller for sin helseeffekt.

Gleden varte imidler tid ikke lenge, for i 2006 kom tyske helseeksperter med beskjeden om at kanel inneholder giftstoffet kumarin. Det viste seg at noen teskjeer kanel om dagen var nok til å gi alvorlige leverskader. Der ble presisert at normal bruk av krydderet ikke var nok til å gi skader, og man trygt kunne spise kanelboller og risengrynsgrøt som før 1,s,

FORBRUKERE ER MER FRELSTE I MUNNEN ENN I INNKJØPSPOSEN

KILDE l ,1,_-, 11·. 111\, 1 1 Økologi, m il jø, bærekraft og an sv ar ligh et er fortsatc på all es lepp er Se r ma n på våre reelle handlinger. kan man imidlertid komtatere at den gode vi l1en fyll er mer munnen enn i innkjøpsposen. Meningsmålinger v iser at en stor del av forb ruk erne ønsker å kjøpe «ansvar lige» varer, men innk1øpstallene v i ser at det er langt mellom ambisjoner og handling. Trendekspert David Sha h mener at forbrukerne i real i teten ikke v i l « f reises», men ø n sker pro du kter so m gjør h verdagen lettere.

SPORBARHET FOR MATEN

K IL D E h l'.l >l, Spo rbarh et e n komme r ti l å bl i en av de største fremtid ige utford r i nge n e for matvar eindustrien. Dette er noe som kan bli livsviktig for hele bransjen De n endel ige løsningen kan b li noe som ne st e n høres ut som en spøk: Personnummer for maten.

SAFRANPRISEN «ALL TIME HIGH»

KILDE fq.'( li l Tø rke og feilslåtte av l inger i Iran h ar ført t il at prisen på safra n nå er rekordhøy. Iran står for 90 % av den globale safranproduksjonen, og prisen har i løpet av det siste året b li tt tredoblet.

p(E..'.).'.)E.klLpp

ITALIENSK IS OG BAKEVARER

KILD E I t 11\; Espen H ara ld Ha lkj ær satser på produks1o n av ita li ens k isk rem o g ha lvfabr ikk e rte bakevarer. Den ny etab ler te bedriften på Gvarv kaller seg fo reløpig DG Produk sjon og har tre årsverk

- Målet er åtte til ti årsverk, men Jeg ha r ikke hast verk, sier den danske statsborgeren, som har bodd mesteparten av livet i H alden og g1ort telemarking av seg fordi han er så g lad i vinreren Innovasjon Norge tror på satsingen og har bidratt med 500 000 kroner t il dist r i kts rettet risikolån ti l i nn kjøp av maskine r og U(S[y r

SLAR ALLE REKORDER

KILDE 111 1 \\,\l' I , \,- 1\•\ M il lba AS i Skien har so lgt ove r en mi ll ion kak er på en uk e. Eksport t i l Sverige stå r for en sto r de l av reko rden.

- Det er første gang v i har klar t dette på en uke, og det er e ks tr a morsomt at det ski er i januar, sier daglig leder på Mill ba, Bernt Ove Søvik. Den største årsak en t tl økningen er imidlertid eks po rt. M i ll ba se nd te 254 paller t i l Sve r ige som et resu ltat av en d ismbusjonsavtale med kakeprodusenten Pågen. Det er også i nngåtc avta le med en stø rr e matvarekjede. Ek sp orten t i l Sver ige står for 40 % av rekordsalget.

Daglige nyheter finner du alltid på www bakeri.net

29. mars- 2. april 2008

Paris Nord Villepinte-messeområdet - Frankrike

Internasjonal fagmesse for baker, konditor og isprodukter

La

deg begeistre av oransjens imponerende ferdigheter!

For ytterligere informasjon, fyll ut skjemaet nedenfor og returner det til : Promosalons I Franske Fagmesser · Bj erkebakken 64b • 07 57 Oslo

Tlf: 22 50 88 88 · Fak s: 22 50 60 15 E-post: norway @promosalons com

Jeg ønsker : D å still e ut D å be sø ke me ss en

Ett ern avn

Forn avn

Firmanavn

Adre sse

By Tlf. E-po st Fagomr åde

Pos tnummer Land Faks

lnt.e:rnaJjonal OPPJlut.nlng

KILDE WWWISM-COLOCNL COM

SM-messen ble holdt i Ka in 27. ti l 30. januar. I de fire dagene messen pågikk var det søtsaker og snacks som var fokuset for de 34 000 besøkende som kom tilreisende fra 143 land. Totalt 7 675 leverandører fra 70 land viste frem alt fra sjokoladevarer t il bakte søtsaker. Alt i alt kom 63 % av de besøkende fra andre land, og blant ut stillerne var hele 81 % utenlandske.

> Søtt stod i fokus på ISM i Kii ln

konditori

Disker med en til fire hyllep lan

Frl~KE. t.anKE.r l t.raol~jonE.11 bE.orlFt.

TEKST 111 111 1k f , ,1 (1 C l I( FOTO \' I \ I V l 1,II ' /v\ l I 11,\ ,\\

På Råde står et flunkende nytt bakeri som har vakt oppsikt i bransjen.

Per Fredriksen og døtrene Linda og Anette har tenkt helhetlig i planleggingen av det nye bakeriet, og de ansatte har vært involvert hele veien. Rom ble ikke bygd på en dag, og det ble heller ikk e Råde Bak eri & Konditori AS. Per Fredriksen forklarer at forber ede lsene tok hele to og et halvt år før bakeriet sto ferdig. - Prosessen startet som et nettverksprosjekt i fylket som het Verdiskaping 2010, forteller han.

- Vårt prosjekt ble kalt « Nytt Bakeri». Det var vesentlig for oss at de ansatte fikk væ re med i prosessen, og både NHO og LO va r med underveis. På nyåret 2005 hadde vi allm øte på bakeriet. En søndag m orge n delte vi al le de ansatte opp i gruppe r, og de fikk beskjed om å beskrive sin arbeidssituasjon i det gamle bakeriet. De skul le også redegjøre for hva de kunne tenke seg å forbedre i et tenkt nytt bakeri. Dette resulterte i en 10-punkts plan

TILGANG PÅ KOMPETANS E Fredriksen mener at det førte mye godt med seg å være med på fylkets prosjekt. - Fordelen med å være med på dette er at vi fik k en profesjonel l ledelse av prosjektet, pluss at vi fikk t ilgang til en de l kompetanse fr a ingeniørhøyskolen og Østfoldforskni ng. - Høsten 2005 startet pros1ektet, fortsetter han. - Vi fikk med oss 4 and re med forskjellige styrker, som energi, ventilasjon, teknisk, kjøl/frys og så videre. Så hadde vi prosjektmøter fra l o ktob er t il 30 april. Da var vi ferd ige m ed beskrivelsen av det nye bakeriet og sendte de t ut på anbud. Vi var så heldige at det var et Råde-firma so m vant, og 15. o ktober 2006 sta rt et byggingen. Bygget stod ferdig 15 mai 2007, og etter noen tekniske installasjoner startet vi produks1onen l juli. Et av de vikt igste punktene ved plan legg ingen var ventilasjon. - Jeg vil hevde at nær innpå sa mtli ge bake rier i Norge har et vent il asjons prob lem. Det va r vikt ig for oss å løse dette. Nå har vi et bakeri som holder en konstant temperatur på 26 grad er, og det sa mme gjelder kontorl oka len e. Over ov nene i bakeriet er det noen enorme hetter som suger opp varmen, og denne blir gjenvunnet andre steder

hvor det er bruk for den. Spillvarmen varmer blant annet isolasjonen i frysen, og i ti llegg varmer den opp den 350 kvm store parkeringsplassen, slik at den holder seg isfr i

ARBEIDSMILJØ I FOKUS Familien Fre driksen la stor vekt på arbeidsm ilj ø, og ordent lige sk ifterom, dusier, sp iserom og toa letter var høyt prioritert i det nye bakeriet. - Å lage luf t ige loka ler med masse tilgang på dags lys er viktig for trivse len. I tillegg skal vi lage et tr im rom for de ansatte. Der ska l det være en del apparater som de kan benytte seg av i arbeidstiden, og i tillegg tenker vi på å inngå en avta le med en massør, slik at han kan komme med jevne me llomrom og kna opp st ive m usk ler. Fredriksen har en teori om hvorfor det nye bake riet har fått så mye oppme rksom het. - Å rsaken er nok at bakerbransjen i lang tid har opplevd en viss avska lli ng. Det har ikke vært mange fami li ebedrifter so m har bygd nytt. Jeg tror de nybyggingene som har vært gjort i bakerbrans1en i løp et av de siste 20 årene stort sett har vært i regi av store konsern. Jeg tror vi har vært startskuddet for en liten bølge i nær in gen. Jeg har hørt om hele fir e bakerier so m snakke r o m å bygge nytt nå.

HELHETLIG OG NYTENK ENDE Det er

ikke uten grunn at bakeriet har skapt bølger, for hele oppbygningen vimer om en helh et li g tankegang Veggene og taket i bakeriet er dekt av lettste lte plater i plastbelagt stå l. Alle rør og kab elg ate r er også skju lt bak platene. - Det er virkelig lett å rengjøre, smiler Fredriksen. Å trygge mats ik ke rheten var et av de viktigste punktene under plan leggingen. - Vi m ener å ha lagt vekt på t r ygg og sikke r beha nd ling av maten. Vesent lige punkter i planleggingen var en vareAyt hvor den int erne tra nsporten er effekt iv, fr a råva rer til utlasting for transport, forklarer han.

IA Bakeriet eier også sitt eget høyspentanl egg. - Vi kjøper høyspem, og resultatet er lavere nettavgift. Det er en helt annen tariff enn om vi skulle ha kjøpt strøm på van li g måte. Det er nok ingen overdrivelse å si at vi sparer 150 000 i året på det. Fredr iksen og co benytter seg også av Aytende sa lt. - Vanlig sa lt bruker en de l tid under eireprosessen på å få frem smaken. Når vi bruker ferdig sa lt lake, bruker vi også en del mindre sa lt, sier han.

TANKER OM FREMTIDEN Når det gje ld er fremtiden, mener han har det er vikt ig å hele tiden være aktiv i med tanke på å produsere ferske, gode bakervarer. - Utfordringen blir å utvik le nye brød som er smakfu lle. Når det gjelder kaker er det viktig at de smaker godt, samtidig som at de er vakre.

Han har også en del tanker om he lset renden som har kommet i løp et av de siste åre ne. - Jeg tror vi går mot å produsere bakevarer som har en sykdomsforebyggende effekt, som for eksempel cranebærbrød, som er fu llt av amioksidamer. Dette brødet har vi for tiden i prøveproduks1on, og vi har funnet ut at det egner seg

godt til supper. De syr lige bærene gJør suppeopp levelsen helt spes iel l. Ellers så er det brød med grovt innhold som gJelder, og det er viktig at det er smakfullt, sier han. - Personlig mener Jeg at det også bør være viktig å ha produkter som ikke nødvendigvis er grove, men som bare smaker godt. Nå skal vi starte med Aøte loff, og den er frykte li g god. Når det gje lder øko log i, mener han at det er for spesielt im eresserte. - Jeg savner en god, gJennomsyret Strategi som ska l informere kunden om fordelen med øko logiske varer. Vi får ikke noe take-off for økologiske varer før kundene får en god grunn til at man skal kjøpe det. Regjeringen bør sene en informasjonskampanje bak ambisjonene om å få folk til å kJøpe økolog isk

UTSALGENE Utsalgene passer Fredriksen-familien å få plassert rett innenfor inngangen, slik at kundene nesten går på dem. Linda Fredr iksen, som er markedssjef, forklarer at også utsalgene må bevege seg med tiden. - Vi innså at vi har en død periode m el lom to og fem på ettermiddagen, og måne fin ne på noe for å fyl le denne perioden. Vi bestemte oss for varmmat, og har amb isjoner om å selge enk le retter i nær framtid. --ø,

ØKOLOGISK UTVIKLING

og mullghe:Ce:r For nor~ke: bake:re:

TE KST ,, ! i c > l ' i l 'l ll ll '.\ l \

Når jeg får anledning til å komme med noen refleksjoner omkring den økologiske utviklingen og muligheter for norske bakere, må jeg si meg gledelig overrasket over den store tilgangen på norske bakerier som har Debio-godkjent seg for økologisk produksjon.

Da jeg scarcec med m in førsce prosJekc for Fylkesmannen i Buskerud, så var dec ca . 20 bakerier godkJem av Debio. I dag har cal lee passere 80 1

Man kjenner ikke cil skadevirkninger sprøycemidler kan påføre menneskene. Fo lk Aesc har slån seg cil ro med ac myndighecene, ved Manilsynec, har godkJem mengden av disse gifcscoffene. Jeg bruker å si ac myndighecene sa også ac dec ikke var forbundec med fare med å kJøre gjennom Hanek leivcunnelen, he le cil halve cunnelen rasce sammen.

KORN KONFERANSEN 2008 Den årlige Kornkonferansen ble avholde med kJempede lcake lse av kornbønder, byråkracer, Anders Vangen fra BKLF og 7 sek. bakermeseer. Dec var en rekke imeressame foredrag og en problemscilling for bøndene, som Jeg ser går igJen er: Hvilken kornsorc bør Jeg dyrke/produsere 7 Jeg har begym å få ec relacivc score komakrnen med økologiske kornbønder, og min scandardspørsmå l er: Men hvorfor dyrker/produserer du den kornsorcen, når den andre gir bedre bakeresultac for bakeren 7

Her opp lever Jeg scor mange l på innsikc, som med min erfaring innebærer ac bakeren må ecablere en lange bedre og ceccere komakc med kornbonden, for å få frem dec opcima le resulcacec for bakeren. På hver Kornkonferanse blir kornbøndene oppfordret av industrien cil å dyrke/ produsere korn med fallta ll over 220. Decce blir en scor utfordring for kornbonden. Han er avhengig av gode vær minsc 14 dager før han skal uc å treske, e ll er så fal ler fa ll callec raskt under 200, og kornec blir klassifisert som forkorn, med score cap for den økologiske kornbonden. Her vil et samarbeid mellom bonde og baker være vikcig. Det lar seg gre ie giøre å bake med fa ll ca ll under 200, under forucserning av ac man ei Ipasser bakeprosessen.

KORN -/MELPRISER Med dec målprissystemet som bøndene har fån utviklec sammen med Seaten er det lite sannsynlig at dene syscemet vil bli lage om cil er verdensmarkedsprissyscem. Dec innebærer at norske bakere vi l måne leve med en relacivc høy melpris i uoverskuelig fremtid, hvis ikke bakerne sacser på gårds-/bakerimøller.

GÅRDS-/BAKERIMØLLER Dec er en utvik li ng på gang der enke lce økologiske bakerier har sacsec på egne møller. Denne ucviklingen vil ganske sikkert skyce fare, så lenge de score matme lmø ll ene våre har lagt seg på en overprising av øko log isk mel. For de bakeriene som nå ønsker å satse på økologisk bakverk, vil en investering i mølle, fordeig og surdeigsanlegg, være nacurlig og økonomisk smart

Dene er en ny måce å tenke på når det gJelder øko log isk melproduksJon/-behandling. Erfaringsmessig slår ikke nye måter å tenke på raske igJennom hos bakerne. Men jeg har sett meg lei på at man år ener år sutrer over høye mel priser i Norge, ucen å gJøre noe med dec, og så truer man med å imponere korn/ mel. Du får garamert ikke billigere økologisk mel ved å imponere se lv Her er det Aere mode ll er. Bonden kan ha he le mø ll a på gården og produsere melet direkce selv, slik som Holli mølle, der he le mø ll a er levere av danske Engsko AS, e ll er han insca ll erer en rensemaskin og leverer ferdig renset korn cil bakeren, som har kvern og maler og sikter me let

Spørsmålet er kun, hvem skal tJene penger på møllebiten 7 Kornsiloen hos Holli mølle rommer ca. 90 m 3 og inneholder premium spelckorn, som er cørkec ved hjelp av er score biovarme -anlegg. Er moderne sce inmølleanlegg fra Engsko AS, inkludere avskallingsmaskin koscer ferdig momerc under 600 000,-, alcså mindre enn en bo llemask in, og har en kapasicec på 100 conn mel pr. år.

Husk Jeg he le eiden snakker om økologisk produksJon Man kan selvsage produsere konvensJonelc mel på samme anlegg, men Jeg ser der som u imeressam å trekke inn noen ko nkurranse med de store macmelmøllene 1

Legg merke til at Hern ing messa fokuserer på sunnhet i år. Der er er viktig poeng i denne sammenhengen.

AKTIVITETSKALENDER 2008

BESKRIVELSE

Verdens stø rste detaljhandelsmesse

Nordisk bakeri og konditor m esse

Regionsmøte

Grunnkurs i sukker HAACP

Ledel ses kurs over 3 dager

STED

DUsseldorf, Ty sk land

19th

Int e rnasjonal messe for hore ca - baker• og konditorbransjen. Messe for mat og drikke, og inn eho ld

pasrry co mpericion (arrangert av Paris Go urm e t )

En a v verdens mest fr em tred ende ex p oer for mat og drikke

O rgan isk handelsshow, med trende r, seminare r og ut sti ll inger

Internasjo nal baker og konditormesse

Nytt show, m ed fokus p å bakerbransjen Tren d e r, konkurranser og demonstrasjonsteater

Int ernas jona lt hande lsma rked for bakere og konditorer

Svensk Bageri & Kondicorimli ssa

Messe for ingredienser i sentra l- og øst- Eu ropa

Int ernasjo n al messe for hotell , resta ur ant og m at

Internasjonalt hand e lsma rked for emba ll asje og pakke • og konditor·maskiner

Bakerimesse

Int ernas jonal handel smesse for baker- og konditorbransjene i Kina

Messe for ingredien ser i Sør- Amerika

lnt ernasjone ll handelsmesse for mat

Expo og sem inar om sunn m at

Handel ss how med organiske produkter i fokus

Messe m e d fokus p å trendene med n at urli ge p rod ukt e r

Internasjonal mess e for bakeri e r, kondit or ier og uavh engige næringsmiddelsbedrifrer

lnt e rna sjo n e ll messe for baker- kondit or-, snack-, iskrem - og søtsake rindu st rien

Norsk Baker- og konditormesse

Hande lss ho w med o rga ni ske produkter i fokus

Messe for ingredienser i Europa

NoBaKo

Region Østlandet

Vestlandsk Baker forbund 70 års jubil eum så rsmøte

Kåring av årets kake 2008 på Karl Joh a n

Forebyggende hygienearbeid

Midt- Norge

Landsmøte 2008

Lære og dra og blås e sukker

Lære om d et nye hygieneregelver ket, HAACP prinsippene og hva de i praksis vil bety.

Læ re om Kunderettet lederskap , finn e ege n lede rst il og po te n s ia l for utvikling.

Hern in g på Jyll a nd, Danmark Ha mbur g, Tyskland New York, USA

Barcelona, Spania Anaheim, CA. USA

Paris , Frankr ike Birmingham, UK Moskva , Russland

Stockholm, Sve r ige Wa rsawa, Polen Montreal, Ca nad a DUsseldorf, Tyskland Guangzho u, Ki na S hanghai, Kina Såo Paulo, Brazil Guangzho u, Kina Da ll as, TX USA Ho ng Kong, Kina Las Vegas, NV, USA Såa Pau lo, Br az il S ha ng hai , Kina Oslo, Norge Boston , MA, USA

Trom sø Kie lb åten Sunnfjord Ho te ll i Førde O slo O slo Røros

Opplysningskontoret vil slå et slag for brød og korn i påsken. V i vil gi den norske befolkningen tradisJonelle og alternative målt ids løsn i nger med brød og kornprodukter Oppskrifter som egner seg for påskefrokosten og for p ik n ik i l itt kJøli ge omg ive lse r sammen med fors lag ti l pås ke akt ivit eter blir publisert på Opplysningskontorets nettsider www.brodogkorn.no. Erfaringsm ess ig er media opptatt av stoff knyttet t il høytider og ferier Derfor profilerer v1 brød og kornpåske til Dells, ved sjøen og i byen.

TRO OG OVERTRO Påskebrøder har alltid hatt en spesiell plass i det jødi ske og kristne påskemåltidet. Dette ska l minne om både israe litt enes utgang fra Egypt da de hadde med seg usyret brød, - og om påskemåltidet, der Je sus brøt brødet. Påskebrødet er en sterk tradisjon i mange land. I Israel bak er man "Matzah", i En glan d bys det på ros infy lte kors - boller langfredag og i Peru baker barna brød i form Grekernes tradisJonelle påskebrød heter «Tsou reki », den ru ss iske var ianten heter « Kulich ». It alia, Spania og Portuga l har også egne påskebrødtradisJoner Både form, innhold eller mua ler varierer. Oft e fi nn er vi en b landin g av re li g ion, fo lketro, sk ik k og b ru k og matkulture lle særerekk i påskebrødtradisjonene.

Visste du forresten at påskebrød og kaker bakt på langfredag i fø lge gamme l overtro aldri sku ll e mugne 7

ET NORSK PÅSKEBRØD? Opplysningskontoret for brød og korn utfordre r bak erne til å vide reutv ik le no rske påskebrødtradisjoner La de g inspi rere av mangfoldåret og hent inspirasjon fra andre land El ler ta utgangspunkt i den no r ske påskefe iringen og lag br øde t som akkompagnerer egget ti l frokosten eller passer til den tradisjonelle lammemiddagen

Har du en god påskebrødoppskrift som du vil dele med andre 7 Opply sningskont ore t ta r gjerne i mot og videreformidler forbrukervennlige oppskrifter på våre nettside r

God pasl<e 1

Toru n n N ordbo

Bedre brød, naturligvis!

Brødforbedreren Opus 200/207 er 700 % økologi sk.

Nå kan du bake luftig ere br ød og rund sty kk er som hold er se g leng er - helt naturlig.

goo Fagut.oannlng E.( mullgl

TEKST OG FOTO ANDERS VANGEN

Fagutdanningskonferansen på Sandsli videregående skole bekreftet at det er mulig å tilrettelegge for god fagutdanning etter de prinsipper som BKLF har hevdet.

Innenfor rammen av Kun nskapsløftet og de eksisterende læreplaner, er det mu li g å opprette basisklasser som samler elever som har valgt baker- og konditorfag på VG 2 Gjennom samarbeid innad i fy lkene er det også lov til å plassere disse k lassene på enkelte skoler i fylket. Plassering kan gjøres der det finnes nødvendig bransjefaglig utstyr og kompetente lærerkrefter Det er ingen ting i læreplanene som er til hinder for at eksemplene i felle s programfag og fellesfag plukkes, i vårt ti lfel le, fra baker- og konditorfagene

Ordfører i Bergen, Gunnar Bakke, åpnet konferansen Som tidligere bakermester viste han til egen erfaring og påpekte verdien av god fagkunnskap, inntak av lærlinger, gode og sunne arbeidsforhold i bedriftene. Han var opptatt av rekruttering og understreket at det er lettere å rekruttere ungdommen til en bransje som har positivt omdømme både intern og eksternt. Bransjen selv sitter med et viktig ansvar

Ola Røttingen orienterte om hvordan baker- og konditorfagene er tilrettelagt på Sandsli videregående skole Elevene får på slutten av VG 1 spørsmål om hvilken linje de ønsker å velge neste skoleår. Ønsket er grunn laget for klassesammensetningen på VG 2. Baker- og konditorelevene kommer sammen i samme k lasse, og får se lskap av baker- og konditorelever fra andre skoler

Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Laila Fossum, understreket at læreplanens mål var styrende for hvor undervisningen ble lagt opp. Slik planene er formulert, g ir de en stor lokal frihet. Dette gir rom for at utdanningsmyndigheter, skole, lærere og bedrifter lokalt i felleskap kan finne frem til praktiske løsninger.

Naustdal Dampbakeri og Øyrane vidaregåande skule i Førde har inngått et tett samarbeid og fått til ordn inger der representanter fra bedriften undervi ser på sko len og der elever fra skolen blir periodevis utp lassert i bedriften Både Ole John Berntsen fra bedriften og Seinar Lindstrøm fra sko len understreket verdien av samarbeidet.

Lars Henneli fra Opplæringskontoret for hotell og restaurantfag i Bergen, forsikret tilhørerne om at et samarbeid med opp-

læringskontoret vil styrke både fagutdanningen og rekrutteringen. Drøftingene knyttet til innleggene, viste et bredt engasjement både hos lærere og i bedrifter. Når mu lighetene og engasjement finnes, har bransjen grunn til å forvente gode resultater.

REKRUTTERING

rOoog uE.llE.onlng

TEKST I 111 \\,\I-: k l 11'1'1

HVORDAN SK AL VI FÅ MANGE DY KT IGE SØKERE? Den vikc igsce faktoren som påvirker antall int eressene søkere er bedrifrens omdømme. Bedrifrer m ed er go de omdømme får Aere dykcige søkere en n b ed rift er m ed er dårligere omdøm m e. Er gode omdømme bygges ove r lang eid og påvirkes av Aere faktorer som v i ikke skal beh andl e inngå ende her. Jeg v il allikevel n ev n e noen vikcige fa ktorer: H øy m eda rb eidercilfredshec, lav wrn over og lave sy kefravær, syn lig ledel se , gode økonomiske resu lcacer og forn øyde kunder. Ale henger som kjent sammen m ed ale. Endringer av omdømme car ei d.

H and lin ge n e so m sk al ril for å bygge ec gode omdømme er mange og må kjennetegnes av ucholdenh ec og int ern forank ring Noen få eksemp ler på effek ti ve handlinger er: ldre mlagec får 7 kr. pr solgce idre mb rød, reccferd ige lønnssyscemer, opp lærin gs- og karr ierep laner, medarbei d ersamta ler, tydelige an sva r so mr åder, ink lud erend e ledelse og tilstrekkelig ledel seska p as ic ec.

Så er da gen der - omdømmet er så bra som vi har klare å få dec frem r il i dag. Nå trenger vi en ny medarbeider ell er aller helse to - og vi trenger de raske. H va gjør vi7

H ar vi en intern kandidac som kan være akcuell for jobben og som vil se på de r re so m en ny ucfordring og er ava n se ment 7 Kanskje vedkommende kan k lare den nye jobben med lir e opp læring? Min råd er som oftest: Tilby vedkommende jobbe n og søk etter en n y person i h ans/ henn es j obb.

Nesce mu lig h et er å utfordre alle ansat t e til å t enke gjennom om de kjenner noen som kan være akwell for jobben, og som de kan ren ke seg som kollega. Den som skaffer en ny kollega premieres og får po sitiv oppmerkso mh et i p lenum

Nei, så enkelc var der ikke - in ge n ka ndid acer foreløpig. Her m å der ann onseres. H v is du velger å gjøre d er, bruk en cekscforfatter og en grafisk designer. Legg arbeid i cekscen og forcell om fordelene ved å ar beid e i ak kurac denne bed rift en Ofre ser vi lan ge lister m ed krav ril kandidacen og der enesce som cilbys er lønn og tr ygge arbeidsforhold Der er ikke nok i dagens ar be id sm arked i Norge. Job b en må se lg es og b edrift en må se lges. Hu sk scill in gsa nn onse r, spesielc i loka lavisene, er gode le sestoff og er god reklame når der gjø res sk ikk eli g.

A. Hilmar Kleppe e , bedriftsrådgiver ,nnenfor o mradene s trategi og le delse. Han har g itt råd til konkurranseutsatte bedrifter i ove r 20 a r. Hilm a r e r inge niør, n konom. a n,at t og medeier i rådg,vingsse ls kapet I riang~I AS

HVORDAN SKAL VI VELG E RIK T IG KANDIDAT?

Rekruttering av rett person er en vikt ig, kanskje den vikcigsce lederoppgav en i dag. Fei l person kan forsur e arbeidsmiljøer og ødelegge produkcivicecen. Førs ce becingel se for å kunne ve lge rikcig er å renke nøye gj ennom hva vi er på jakc ette r. Lag en enke l sc illing sspes ifi kasjon hvor du prioricerer d e vikcigsce ege nska pen e du ønsker. Ta gjerne ucgangspunkc i personer som gjø r en god jobb i cilsvarende scillin g i da g.

Tradisjonelc kan vi karc legge ytre egenskaper, faglig bakgrunn og ind re egenskaper, gj enno m søknaden, int ervjuer og ana lyser av forskjellig slag. Indre egens kaper som holdn in ger, en ergi, modenhet og pe r sonprofil er vanske lig å kart legge i er int ervJu.

Allikeve l er d er d e indre egenskape ne som har scørst becydning for hva kandidaten fakcisk vil prestere i jobben.

MINE RÅD ER: Kall inn mange til der fø r sce int er vjuer, bruk heller li tt kortere tid på hver. En t im e i sa mt ale kan avklare mye som ikk e er muli g å få på papiret i søknaden. Ta ikke sj ansen p å å mi ste en god kand idat på gru n n av en svak søknad. Bruk minsc to int er vj u er m ed noen dager m ello m. La kandid at en forcelle om seg se lv, spør og lytt og snakk med referanser. Vær på jakt etter referanser som du kJenner fra før og du vet hva st år for. Ta med en, el ler gJerne Aere fremtidige ko ll egaer p å det sist e intervju et. La disse få komme med sine vurderinger og inntrykk av sin mulig e nye ko ll ega.

Til slu tt kommer det v irk elig vans kelige - du må velge - gjerne b lant Aere Ain ke menne sker. H usk ar du ikke nødvendigvis er avhengig av å finn e den absol utt b este kandidacen. Ofre er der en hjelp å renke ar der faktisk er cilsue kk eli g å finne en person so m m estre r jobb en godt n ok. Lykke cil! -13>

BAKE-OFF 6Jeft

ULTRA

MATVAREHUSET

Matvar e hus et ULTRA er NorgesGruppen s sto rmark e dskonsept og

består av 13 butikker. Vi har en år lig omsetning p å 2,3 milliarder og har

1.600 ansatte. Matva re hu se t ULTRA har et sortiment p å 20 000 varer, med sterk foku s på fe rskvarer

innenfor fi sk, kjøtt, delikatesse og frukt & grønt

Vil du jobbe i et av landets største matvarehus?

ULTRA har moderne bakerier i butikken, hvor alt bakes fra bunnen av. Produkter av ypperste kvalitet bakes i slik at kunden kan se det. En baker hos Ultra sover om natten og baker om dagen. Det er hemmeligheten som gir Ultras kunder de ferskeste brød og kaker du kan tenke deg

Til våre butikker i Oslo/Akershus, Skien, Stavanger, Trondheim og Kristiansand søker vi:

Bakere

mlfagbrev

Vi søker deg som:

Har utdannelse m/fagbrev og erfar ing innen området bakeri. Du stiller krav til deg selv og dine omgivelser, og du jobber like godt selvstendig som i team. Du er kreativ og ha r en positiv holdning. God fysikk er et krav.

Vi tilbyr:

Gunstige arbeidstider Varierte arbeidsoppgaver i et hektisk miljø med mulighet for å videreutvikle våre "scratch" bakerier og våre produkter Vi har gode tilrettelagte arbeidsforhold og hyggelig arbeidsmiljø. Konkurransedyktige betingelser for rett person.

Ønsker du ytterligere opplysninger om stillingene, ta kontakt med Jan Stålesen på tlf. 930 06 226 Søknad med CV sendes innen I. mars 2008 på mail : ja n.st aa lesen@m e ny - ultr a. no

Du kan også søke via vår hjemmeside på www ultra.no under ledige stillinger.

NorgesGruppen er et ledend e hande lsforetak innenfor daglige forbruksvarer. Konsern e t repres en te rer en markedsandel på 37.9% av dagligvare-markedet med 1919 dagligvarebutikker fordelt på blant annet kjeden e MENY. SPAR, KIWI, ULTRA og JOKER.

NorgesGruppen

REISEINNTRYKK

BRIT RAKENG; ODDVAR RAKENG

PRIS HOS BOKKILDEN 290 ,SPRÅK NOR SK

KILDE llOK f.sll l)fN. WWWBOK " II D[N NCJ

Forfauerne har på sin e reiser her hjemme og i rescen av Europa seu nærmere på dagens bakerier og brødvarer. Boka innehold er oppskrifter, gir tips om in gred ienser, forte ll er om eldr e tiders brødbakst, samt reiseinntrykk og milj øs kildrin ge r. De car også ec oppgjør med medienes skrås ik re kostholdsguruer og deres syn på brød.

MERKEDAGER 2008

16 -24. MARS Påske 29 JULI Olsok 1. MAI Arbe idernes dag 31. OKTOBER Halloween 11 -12 MA I Pinse 9 . NOVEMBER Farsdag 17 MAI Grunnlovsdag 13. DESEMBER Lu ciadagen 23 . JUNI St.Hans 24 DESEMBER Julaften

Vi drar til den pulserende metropolen New York for årsmøtet 2008

- med ekstra turer til San Franisco, Washington, Niagara Falls, Las Vegas m.m.

3KLF inviterer til årets landsmøte, og denne gangen ,ar vi lagt arrangementet til verdensmetropolen New (ork. Etter oppholdet i New York inviterer vi til 2 op)levelses turer enten østkysten eller vestkysten av JSA. Dette blir virkelig en begivenhet du ikke kan ~å glipp av!

flyr til New York, enten via København/Stockholm ned SAS, eller direkte med Continental. Vi sjekker nn på det flotte og sentrale hotellet Radisson 1/\artinique.

løpet av oppholdet vil du få muligheten til å se en ·ekke av byens severdigheter. Frihetsgudinnen, Em)ire State Building, Brooklyn Bridge, Central Park; isten fortsetter i det uendelige. Alt dette, kombinert ned byens yrende folkeliv, shopping og et utall gas:ronomiske gleder, gjør at denne turen vil gi deg et ninne for livet!

har satt sammen en grunnpakke som inkluderer føl~ende:

· Flyreise Oslo - New York tur/ retur

· Opphold i dobbelt/singelrom på Radisson Martinique nkl stor amerikansk frokostbuffet

· Busstransport til/fra flyplassen - hotellet

· ½dagskonferanse med kaffepause, 2 dager

· Alternativt 1 dag med bedriftsbesøk.

· Reiseleder(e) fra Expert Reiser

i netter for deltaker:

i netter for ledsager: 16 940 kr 3 965 kr

tillegg vil du kunne melde deg på diverse aktiviteter ;om eksempelvis byvandring med guide, Spiritcruise, 3roadway show, lunsj og middager i spektakulære )mgivelser. Vi har valgt å gjøre det på denne måten 'or å gi deg mer frihet til å forme hvordan turen skal )li for akkurat deg.

Eksklusive aktiviteter og måltider:

Lunsj og aktiviteter inkluderer følgende:

- City sightseeing med skandinavisk guide

- Båttur, Circle Line

- Byvandring - Manhatten,Wall Street, Ground Zero m/guide

- Lunsjer alle dager

3 dager med aktiviteter og lunsj

"Din ner with a View".

- 250 m høyt

- 360 grader utsikt

Middag på Jazz-klubb, søndag

Festaften, fellesmiddag

- Middag

- Broadway show

- "Night cap" på toppen av The Marriott

Ekstraturer Ønsker du å forlenge din USA-tur etter endt landsmøte kan du melde deg på en våre oppsatte ekstraturer. Begge alternativene varer i en uke og vil gi deg enda flere flotte opplevelser og gode minner.

Østkyst:

USAs østkyst byr på storslagen natur og spennende storbyer. Her får du sjansen til å se spektakulære Niagara Falls, den blomstrende havnebyen Boston, hovedstaden Washington DC

Vestkyst:

Grand Canyon er en av USAs største turistattraksjoner og et syn du sent vil glemme. Ferden går videre til livlige Las Vegas hvor pengene løper løpsk, hvor vi avslutter med fargerike San Francisco med attraksjoner som Alcatraz og Galden Gate Bridge.

Vi kommer tilbake med pakkepriser på disse turene.

ell oalgo

BAKER/KONDITOR-DISK

MERKE Berner Ladenbeau

MODELL 1998

KONTAKT Maja's Bakeri AS, ved Pål på tlf. 90 86 99 53

DIVERSE UTSTYR

Kaffetrakter, vekt, kransekakesprøyte med utstyr, brødhyller med smulesamler ca. 2,5 meter bred,

KONTAKT Ole Johan Fallet på tlf. 936 42 009

BAKEOFF OVN

MERKE Unox

MODELL 303G

PRIS kr 24 000,-

KONTAKT lnter- Koba ved Espen Slåttedalen Telefon 22 08 70 60 • espen.slattedalen@inter-koba.no

BAKEOFF OVN

MERKE Unox

MODELL XB403

PRIS kr 40 000,-

KONTAKT lnter- Koba ved Espen Slåttedalen Telefon 22 08 70 60 • espen.slattedalen@inter-koba.no

SPIRALELTER

MERKE VMI Berto Italia

MODELL 1999

PRIS kr 20 000, -

KONTAKT Leif Erik Sander, Mobil 920 35 609 • Håkon Augestad, Mobil 416 12 277 Georg Ender, Mobil 472 76 614

PISKEMASKIN

MERKE TR1/ 401/200volt

MODELL 1994-97

PRIS kr S 000,-

KONTAKT Leif Erik Sander, Mobil 920 35 609 • Håkon Augestad, Mobil 416 12 277 Georg Ender, Mobil 472 76 614

PISKEMASKIN

MERKE Hobart A200/ 400 volt

MODELL 1997

PRIS kr 7 000,-

KONTAKT Leif Erik Sander, Mobil 920 35 609 • Håkon Augestad, Mobil 416 12 277 Georg Ender, Mobil 472 76 614

ZANOLLI-OVNER OG ARNT HANSEN GRISLEOVN

PRIS kr 30 000,- for alt

KONTAKT Naturbakst AS Haugesund v/ Geir Hauge, Telefon 950 48 773 • postmaster@naturbakst.no FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under kjøp og salg.

otllllng le:olg

BAKER - BAKERLÆRLING - KONDITORLÆRLING

Vi søker medarbeidere til konditoriet som ligger i et kjøpesenter, vi selger alt over disk.

HENVENDELSE Yngves Konditori AS, Torghuset, 5460 Husnes

FAGLÆRT BAKER (DAGTID)

HENVENDELSE Spydeberg Bakeri og Konditori AS , Løvstad Industriområde, 1820 Spydeberg

KONDITOR MED EGET KONDITORI

Som konditor vil du være ansvarlig for eget konditori med produksjon av desserter til buffeer og banketter og a la carte restauranten.

HENVENDELSE Thon Hotel Oslofjord, Sandviksv. 184, 1337 Sandvika

KONDITOR

Hotel Bristol Oslo søker en konditor som kan lede deres konditori.

HENVENDELSE Hotel Bristol Oslo, Kristian IV's gate7, 0164 Oslo

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under ledige stillinger.

Endelig er det snart påske! Skal det være en håndlagd marsipanfigur - laget av den fineste Lubeca marsipan!

Ved salg av Pandabrød gir du og dine kunder et viktig bidrag til WWF Verdens Miljøfonds miljøarbeid. Vi takker alle våre miljøbevisste kunder som har bakt Pandabrød gjennom mange år!

Brødmiksen fås i to typer:

RETURADRESSE

Vesc V ind Med ia AS O r igosence rec Kårvåg N - 6530 Averøy

God påske - nyt livet!

Snar t er det igjen tid fo r deilig bakst i hus og hytt e. Nyt der for so lrik e påske dag er i fj ell et og ve d sjøen. Se nk sku ld re ne og lad op p batt eri ene. Vi i Mø ll erens ønsker deg en riktig god pås ke 1

BNORGE

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40.