Baker & Konditor 2. utg. 2007 106. Årgang

Baker & Konditor

NY Rugsur 200

Varenr 30279 - 25 kg sekk.

Tørket surdeig av rug med syrlig og tydelig rugsmak. Nøytra l farge.

NY Rugsur Tasty 170

Varenr. 30281 - 20 kg sekk

Tørket surdeig av rug for økt smak og aroma , samt forbedring av bakeegenskaper. Karakteristisk smak med medium/kraftig maltet ettersmak. Mørk maltet farge.

NY Rugsur Flytende 150

Varenr. 30282 - 10 kg bag-in-box. Flytende surdeig av rug ti l forbedring av bakeegenskaper, smak og aroma Lett syrlig rugsmak Nøytra l farge

Ansvarlig utgiver:

!Baker- og

Ko nditor bransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen

Po stboks 5472, Majorstuen

0 305 Oslo

Be søksa dresse :

Es sendr opsgate 6

Tel efon: 23 08 87 oo

Te lefaks: 23 08 87 10

E- post : firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Garman Bore, Presiden t BKLF

And ers Vangen, da glig leder, BKLF

Ol e Chris tensen, markedssjef, Norgesmøllene

Pe r-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk

Ove Hansrud, ansvarlig redaktør Van ebo Fagpresse

Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon:

Magasinpartner AS Postboks 130 2261 Kirkenær

Besøksadresse:

Grøset herregård

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks: 62 94 10 10

E-post: firmapost@vanebo.no

Layout:

Vanebo Fagpresse AS

Abonnement:

Telefon: 62 94 67 oo

E-po st: abo. service@vanebo.no

Redaktør:

Geir Nøsterud

Direk tetelefon: 62 94 67 03

Telefak s: 62 94 10 10

E-post: geir@vanebo.no

Annonsesalg:

MediaTeam AS Annonsesjef: Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 20

Tele faks: 22 09 69 39

Mob il: 90 82 06 63

E-post: ellin or@media-team.no

• Importen opp ti prosent Meningsinnlegg 14 • Kongens fortjenstmedalje til

• I lære må faget læres

Sigernes

• Kornkonferansen

Bransjenettverk 15 • Handlingsplan for kosthold

Kunnskaps løftet?

"K unnskapsløftet" kan bli et kunnskapsløft. Men det krever visse tilrettelegginger. Alle gode krefter må sa marb e id e. Vi håper og tror at både lærere, sko ler, sko lem ynd igh eter og opp læringskontor vi l bistå bransjen, slik at det virkelig blir en bedring av fagutdanningen av bakere og konditorer.

Fagutdanningen for baker og konditor fikk en forri n ge lse ved reform-94. Det er mulig elevene h ar fått utvidet kunnskap innen fellesfagene, men kunnskap og ferdigheter innen yrke sfagene har tapt . Når Kunnskapsløftet ble introdusert hadd e vi et håp om å styrke yrkesfagene Skuffelse n var stor da vi registrerte at baker- og konditorfagene ble plassert sa mm en med en rekke a ndr e fag det a ndre året på sko len, det som nå h eter Vg

2. Frykten var at det sku ll e bli enda mindre mulighet for å få spesia lre ttet opplæring. Bred kompetanse kan være ve l og bra på mange måter Likeve l vil e n so m utdannes bredt og innen en rekke fag, få mindre dybdekunnskap innen det enkelte fag. Nå viser det seg at det er mulig å vende endringen til noe positivt.

Den nye skoleordningen er slik at elevene h ar mulighete n for å gjøre valg underveis

H vis han eller hun velger baker- eller kond itorfage t gjen-

nom hele løpet de to årene på skole, vi l det gi et bra fag li g grunn lag. H vis i tillegg fellesfagene og fe ll es programfag relateres til våre fag, kan vi fakt isk yrkesfaglig sett komme ut bedre enn i dag Lære re jeg h a r snakket med bekrefter dette Men det betinger at det blir "rene" baker- og konditorklasser på Vg 2. Det er mulig å få til. Alle sko lene som har kjørt Vkl baker- og konditor har ut styr og lære rp e rsone ll til å sam le e lvene i denne typen fagk lasser. Slik v i har oppfattet reformen, ska l det væ re åpning fo r loka le og regionale tilrettelegginger. BKLF h ar meldt inn dette ønsket i forbinde lse med høringsuttale lsen til Vg2 Det verst tenkelige scenariet er at alle sko lene legger opp til å kjøre Vg 2 Matfag. Med det vil e lever som ø n ske r og bli bakere og konditorer, bli spredt. Det kan resultere i at det på hver sko le ikke blir nok e lever til å opp rette rene baker- og konditorklasser. Det vil også re su ltere i at de skolene som i d ag ikke h a r nødvendig utstyr må kj øpe inn dette for å tilfredsstille læ replanen På denne måte vil man tape på flere områder. For det første vil muligheten til å få en god fagutdanning bli kraftig redusert. Kunnskapsløftet vil ikk e bli det kunnskapsløftet det san n synligvis var tiltenkt Fagmilj øe t

rundt vå re fag blir spredt og utarmet. Dessuten v il dette koste sko lemyndi ghete n e mer penger fordi mange sko ler må gå ti l innkjøp av kostbart utstyr Derfor må fylkesskolemyndighete r og skoler samarbeide og le gge forholdene til rette for at elever samles på bestemte skoler, der utstyr og forhold li gger til rette. Dermed kan det opprettes mange klasser med kun baker- og konditorelever på Vg 2. Hvi s det i tillegg gjøres grep for å s ikre svenneprøven, kan resultatet for baker- og konditorfagene bli meget bra. Svenneprøver må styrkes. Faginnho ldet i svenneprøvene må kvalitetssikres og harmoniseres i stor grad over h e le landet. Prøvenemnder må samk jø re s og evalueri n gsregler må bli mer enhetlige. Da vil bransjen vite at en som e r sve nn kan det man forventer at vedkommende skal kunne. I dag er det dessverre noe tilfeldig. Så dersom det gjøres kloke tilrettelegginger vil Kunnskapsløftet ha stor mulighet for å bli en suksess. Jeg vil anta at det er det både Djupedal og skolemyndi gh etene og vi alle ønsker.

Vennlig hilsen

nvestorer fra Singapore i orge for å se på PURE Norway

Oln Ba ker har hatt besøk av investorer som vu rderer å kjøpe rettigh etene til pURE No rway og The Bakery i Singapore.

Det er firma et Bia E Asia Pacific Pte Ltd som driver innenfor he lse og ernæ • ring so m nå har fått interes se fo r konseptet PURE Norway. Kontak ten med Bia E oppsto da Din Baker pres enterte PURE Norway på messe n Fo od Asia i Singapore i april i fjor He r ko m Din Baker i kontakt med repres enta nt fra Origin Health Care, som smak te på det norske brødet, og som igjen anbefalte Bio E åta kon· takt.

I forbi nde lse med besøket omprofi· !erte Din Baker Bakeriet-utsalget i Asker til en ren PURE Norwaybutikk.

Butikken ble fylt opp med PURE Norwayprodukter og bakervarer for å vise hvordan man kan gjøre dette også i andre land. PURE Norway er Din Bakers konsept for salg av norske produkter i utlandet. Produktspekteret består i dag av brødmikser, syltetøy, eplekake, mine· ralvann, rapsolje og hermetisk laks. Produktene selges i dag i The Bakery· utsalgene som Din Baker driver fem steder i Malaysia.

Ferskt norsk brød i Japan

Din Bakers Brødfakta reiser til sk i-VM i Sapporo med to mann for å bake ferske nor· ske brød til skilandslaget. Det er baker og konditor Hen rik Grøtterud fra 0. Sørensens Bakeri og kondi· t ori i Kongsberg og Tor-Her· ma n Næss, informasjonssjef Brø dfakta Din Baker i Bærum

som stiller som bakere Brødfakta har sørget for godt brød til de norske utø• verne ved alle de store mes· terskapene siden VM i Seefeld i 1985. Opplysnings· kontoret har med andre ord bakt brød til den norske troppen i ti verdensmesterskap og sju olympiske leker. Grøtterud

Nord menn trege på private label

I Norge er en av fem varer i dagligvarebutikkene "private label" I Sveits fyller butikkenes egne merker halve butik· ken

- Norge er ett av de landene i Europa, der andelen av handelens egne merker er lavest. Vi har få kjeder her, og det gir dem stor makt overfor leverandørene

Det betyr at egne merker ikke er like viktig som prisinstrument i Norge som i andre land , sier professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, Tommy Staahl Gabrielsen til Bergens Tidende

Sylt och marmelad

Sveriges ledende kon• ditor lærer oss å koke genuine syltetøy, mar· melader og geleer i sin nye bok. Jan Hedh bringer en kombinasjon av tradisjonelle oppskrifter og nye varianter og muligheter. Han tipser også om hva syltetøyet, marmeladen og geleen passer til, og for eksempel hvilke oster de kan kombineres med - på ekte svensk vis. Boken bringer også tips om forskjellig teknikker du kan bruke i fremstillingen av de søte råvarene, for eksempel marinering av bær, for å gjøre syltetøy og marmelade mer smaks· og

aromarikt. Boken passer for både profesjonelle og amatø• rer, og føyer seg inn som nummer fem i rekken av bøker innen baker- og konditorfaget fra den svenske mesteren

Stor interesse for brodfakta.no

Det ser ut som interessen for informasjon om brød og ernæring er økende 150 ooo lesere var innom nettstedet brodfakta. no i 2006. Brødfakta tar lempe· raturen på brødinteressen i befolkningen En god indikator er antall besøk på Brødfaktas nettsider. Gjennom flere år har nettstedet posisjonert med informasjon om brød og cerealer. Besøkstallene lå i fjor på over 12 ooo i månedlig gjennomsnitt. Høyest målte måned i 2006 var mars med 15 693 besøkende

Bakeri • Conditori • Kaffe

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & innredninger as, Solheimsveien 62A, N-1473 Lørenskog

Telefon : +47 67 90 59 99, Fax: + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob.: +47 90 5117 47, E-mail:post@bck.no,www.bck no

Frium 70 år

Konditormesteren fra Østerås ble ansatt som for sø ksleder ved Pals prøvebakeri i mars 1963 I februar 1971 ble han engasjert på heltid som salgssjef, der ledelse av salgsapparatet var hovedoppgaven. I 1985 ble han produktutviklingssjef med ansvar for blant annet produktdeklarering, koordinering av produktutviklingen og opplæring av fagperso-

nell og salgsapparat. De siste årene før han gik k av med pensjon jobbet Frium som fag - og produktsjef, med ansvar for å definere riktigst mulig produktkvalitet innenfor bakeri- og konditorisortimentet til Pals I løpet av yr keskarrieren har Frium ogs å vært engasjert i arbeid med , og veiledning for, unge bakere og konditorer Han har representert bransjen i Cerealutvalget p å Matforsk i seks å r, og vært en del av NBLs utvalg for mattrygghet. Han har også vært engasjert som medlem i rådgivende yrkesutvalg for konditorer for Skolesjefen i Oslo, og i BKLFs etterutdanningsutvalg i forbindelse med revidering av Mesterprøven Svenneprøvenemnda for bakere og konditorer i Asker, Bærum og Follo distrikter har han også vært del av i en årrekke, både som medlem og leder

Vi gratulerer med vel overstått.

PEDERSENS BAKERI er et Bjarne Mosås hos Aga Mat. av flere bakerier i Tromsø Kaken ble delt opp i 17 ooo som selger solboller. Bol- stykker, som ble solgt for en lene selges i anledning at krone stykket. Inntektene landsdelen i nord går mot fra salget gikk til Wandalysere tider etter at sola har senteret i Bodø, leser vi i vært borte i de mørkeste Avisa Nordland vintermånedene. Pedersens bakeri selger rundt 90 ooo HITRA-FRØYABAKST uteluksolboller hver eneste ker drastiske tiltak etter at sesong, leser vi i Nordlys. de mistet leveransen til sin største kunde, målt i omsetBAKEHUSETTROMSØ sen- ning. Grunnen er at den der ferske brød nedover til mistede leveransen var Morten Gamst Pedersen i presset så hardt på pris at England I intervju med VG- den ikke var særlig innbrinNett gliser Gamsten og gir gende uansett, ifølge Hitrabrødene æren for den gode Frøya. formen han er inne i på nyåret.

BAKER BRUN på Bryggen i Bergen har hatt Mari ByrkBAKERIET STEIKE GODT har nes fra Olsvik skole utplasfått Bakehuset Nord-Norge sert i arbeidsuke. Det med på eiersiden, og håper morsomste hun gjorde i med det å få hjelp til å løpet av uka var å lage vokse ytterligere, leser vi i speltrundstykker, leser vi i Nordlys Bergensavisen.

AGA MAT i Bodø lagde en MESTERBAKEREN har en 50 meter sjokoladekake eneste kunde, og det er som ble servert i kjøpesen- Rema 1000 Rema bruker teret Glasshuset i byen i makten sin til å presse anledning Melodi Grand leverandørene, mener dagPrix. ligvareekspert.

- Ikke bare blir dette ver- - Selvfølgelig har vi et kundens største Melodi Grand deforhold som stiller krav til Prix-kake, den blir også oss Men jeg opplever ikke verdens største sjokolade- at avhengigheten blir brukt kake sier daglig leder mot oss, sier Kjell Jan Fin-

"Straks eg ser ei parkeringsvakt nærma seg, hoppar eg ut på gata

og fremfører ein sjølv komponert ballett med koreografiske innslag både fra Svanesjøen og Tryllefløyta, samstundes som eg syng ein firstemt versjon av "Tytebæret uppå tuva". Strategien har synt seg svært vellukka."

Geir Hauge i Naturbakst i Haugesund til Haugesunds Avis om tiltak i forbindelse med kampen mot parkeringsvakter som bøtelegger kundene han s.

nestad hos Mesterbakeren i en kommentar til Bergens Tidende

MESTERBAKEREN OG

MILLS har i samarbeid med SINTEF utviklet en brødform som skal gjøre det mulig å bake brød som ser ut som selveste Donald Duck, ifølge NRK

BAKERS i Lillesand har økt produksjonen med 15 prosent, og de 60 ansatte stortrives på sin nye arbeidsplass, melder Fædrelandsvennen

PAN GARDEN i Åmli serverer smaken av det gode liv med sitt egenkomponerte Pan brød. Pan Garden er det tidligere Pan hotell i Vallekilen, som er i ferd med å bli restaurert og bygd om til et senter for opplevelser, med blant annet et eget Panbrød, skriver Agderposten.

RUSTIQUE har åpnet et nytt bakeriutsalg i Tollefsens gamle lokaler på Torvet i Kragerø, skriver KV Kragerø Blad Vestmar.

IVAR HALVORSEN i Sandefjord går nye veier innen markedsføring og kjøper

produktplassering i Kultur- brødet. Butikksjefen beklabyrås oppsetting av Ibsens get feilen og rettet opp til Hedda Gabler i Sandefjord , riktig pris, som er 21,90, leser vi i Sandefjords Blad ifølge Sarpsborg Arbeiderblad.

NØTTERØ BAKERI & KONDITORI regner med å å pne NISJEBAKERN i Aurskog har nytt utsalg i Tønsberg Sjø- aldri sett lysere på fremtimannsforenings Tollboden den. Omsetningen til bakefør sommersesongen riet har vist en stigende Utsalget blir bakeriets tendens de siste årene. niende filial, leser vi Tøns- Daglig leder Hans Kristian bergs Blad Engen sier-veksten kommer til å forsterke seg ytterligere SKOG BAKERVERKSTED i 2007, ifølge Romerikes utenfor Drammen har vært i Blad virksomhet i fem år. Snart står det nye produksjons- TORVETS KONDITORI åpnet verkstedet, et kombinert dørene første gang i 1873. bryggerhus og bakstehus, Dette gjør konditoriet til ferdig. Planen er å drive en landets eldste, ifølge Moss solid småskalabedrift Dagblad. basert på brød og bakervarer, leser vi Drammens BAKERI ET i Kongssenteret i Tidende Kongsvinger er åpnet igjen etter at Jessheim HjemmeAULIE LOMPEBAKERI i bakeri tok over driften i Mjøndalen presenterte januar, melder Glåmdalen. produktene sine på Grune Woche i Berlin, gjennom HADELAND GLASSVERK standen som Din Baker var ønsker å få nok et håndmed på, skriver Drammens verksprodukt i sortimentet. Tidende. Tradisjonsbedriften på Jevnaker satser derfor flere ULTRA i Sarpsborg priset millioner kroner på hjemFlerkornbrødet sitt feil, og melagde bakervarer, skriver fikk umiddelbart reaksjoner Oppland Arbeiderblad fra kunder som synes 29,90 var en altfor drøy pris for

Når det gjelder

økologiske bakevarer, er det vanskelig å komme utenom

Godt Brød. Kjeden har fått godt fotfeste, og økende omsetningstall tyder på at forbrukerne liker det de får servert.

<O 0 IS eneste riktige vei å gå

Økologisk baking er rasjonelt . Slik jeg ser det er økologisk det eneste fornuftige valget å ta. Det handler om å se litt større på ting Jeg driver med noe jeg tror på, og føler absolutt at jeg kan stå inne for det jeg gjør også i fremtiden. Jeg betaler regningen nå, så slipper barnebarna, sier Øystein Løvlie.

Grunderen og daglig leder av de økologiske bakeributikkene Godt Brød, er engasjert . Det som startet med ett økologisk bakeri og utsalg i Bergen i 1995 er i dag blitt en kjede med sju bakeverksteder: to i Bergen, ett i Trondheim og fire i Oslo. Det siste ble åpnet i 2006, men det stopper ikke der. Løvlie har planer om videre utvidelse og sier det skjer saker og ting både i løpet av året og neste år. Økologisk er kommet for å bli, og Løvlie ønsker flere velkommen til å drive samme konsept.

Utfordringer og større krav

- Økologisk baking krever mer av bakeren, det stilles større krav til fag og råvarekunnskap hos hver enkelt baker. Det økologiske melet kommer fra mindre partier enn det

konvensjonelle melet. Det gjør at variasjonene og egenskapene til melet vil bli større fra parti til parti. Sporbarheten er også en utfordring, forteller Løvlie, som hovedsakelig benytter seg av norsk økologisk mel i sine bakeverksteder.

- Det er altfor liten konkurranse også på dette området. Det er få aktører

Øystein Løvlie er mannen bak konseptet Godt Brød.

som leverer økologisk. Så i tillegg til å ta vare på produktene og kundene, er også pleie og vedlikehold av forholdet vi har til leverandørene veldig viktig for oss

Bevisste kunder

Godt Brød handler om å kunne tilby en helhet. Og det økologiske grunnprinsippet gjelder også for hvordan bedriften drives Søkelyset ligger på produktkvalitet og miljø og det søkes å skape nærhet mellom produsent og forbruker.

- De som er daglig ledere, er medeier i

Fagdag for økologisk norsk produsert korn

Økologisk korn er nøkkelen det, og hvor mye vi har mulighet til - En av utfordringene til Økokorn Flere bakere bør bake økologisk til utviklingen av det å produsere selv i Norge, vil bli Oslo og Akershus var å få det Prosjektet "Fellesløft for norsk økoøkologiske landbruket. sentrale på fagdagen, sier Finn norskproduserte økologiske melet logisk matkorn" er et samarbeid

Det er temaet som ligger Grimsrud, innleid prosjektleder hos frem til bakerne i en stabil kvalitet mellom økologiske matkornproduFylkesmannen i Oslo og Akershus som bakerne var fornøyd med De senter, kornkjøperne, møllene og i bunnen for fagdagen om sin landbruksavdeling. fleste bakerne har importert melet. noen bakere og storhusholdninger økologisk produksjon og Men nå er det et problem med å få over Østlandet. foredling av korn 27. februar. Ustabil kvalitet på økologisk mel tak i nok økologisk dyrket korn - - Prosjektet skal bidra til gjensiTemadagen arrangeres av "Øko- både norsk produsert og fra dige forpliktende avtaler om bruk korn Oslo og Akershus", et pro- Europa. Etterspørselen er større av norsk økologisk matkorn i alle - Økologisk dyrket korn er en nød- sjekt som hadde som mål å få enn produksjonen. Når en bonde ledd. Økologisk bakverk er en vendighet for annen økologisk bakerne til å benytte norskprodu- begynner å produsere økologisk viktig del av den økologiske satsinproduksjon. For å kunne stemple sert økologisk matkorn i størst korn, tar det rundt tre år før han gen og skal bidra til at man skal varene sine som økologiske, må mulig grad. Temadagen markerer har et ferdig produkt. Det er små kunne klare å nå målet om "15 i kjøtt og melk produsentene gi slutten for dette prosjektet og er marginer og store svingninger, 15". Derfor er det viktig at flere dyrene sine økologisk dyrket for. samtidig starten på et nytt prosjekt forteller Grimsrud. Han presiserer bakere kommer på banen og Spørsmålene om hvor mye av dette kalt "Fellesløft for norsk økologisk at fagdagen er åpen for alle som er begynner å bake økologisk, sier kornet som importeres fra utlan- matkorn". interessert i økologisk korn. Grimsrud.

buti kken sin Vi stiller krav til våre ansatte, de må ha inngående kjennskap til produktene De må kunne faget og være næringsmid delinte resserte og bidra med å formidle den ne ku nnskapen til kundene Kundene er veldi g opptatt av å få vite det de kan få vite i dag , og de krever svar. Vår menighet er fornø yde kunder, sier Løv lie og legger til at cirka 70 prose nt av kundene er faste kunder Det vil si de som handler på Godt Brød to ganger i uka e ller mer.

Økologisk fremtid

Ett er snart 12 år med øko lo gisk bakeverksted, er Øys tein Løvlie fortsatt glødende engasjert i økolog iske bakervarer og økologiske produkters fre mtid i Norge .

- Ko nverter til fremtiden, ble det sagt i ette rkr igstida når tilsetningsstoffene og konserv er ingsmidlene kom For me g er fremtid a øko log isk. TIi å begynne med var det ikke behov for sprøytemidler i det konvensjonelle jordb ruket Man må se på de grunnleggende prinsi ppene, jeg ser ingen grunn til å endre et prinsi pp som har fungert i 8000 år, slår Løvlie fast

Gjenno msnittsalderen blant bakere er 45 år, og det er ikke mange igjen av de gamle som lærte yrket på en tid når tilsetningsstoffer ikke var tilgjengelig.

- De t har ikke boblet over av nytenkning i bake rbransjen. Det er som å finne opp hjulet

på nytt igjen, forteller Løv lie. Han har qå 30 bakere på landsbasis som opererer med den gode, gam le bærekraftige måten å bake på.

Politisk fiksfakseri

Myndighetenes erklæring om at 15 prosent av matforbruket ska l være produsert øko logisk innen 2015 har ikke Løvlie mye til overs for.

- Jeg syns myndighetene er lite ambisiøse og ikke særlig seriøse. Dette er en fiks ide fra Soria Moria-erklæringen Hadde de gå tt foran med et godt eksempel selv, og hatt økologisk mat i sine kantiner, helsevesen og underliggende kontorer, hadde de glatt nådd må let. 15 prosent målet er helt uforpliktende, ingen taper noe på det om må let ikke innfris Det innebærer en merkostnad for regjeringen å foreta en omlegging, men de sparer på det på sikt. Soria Mo ria-erklæringen blir praktisert inkonsekvent og fremst å r som hul for meg, sier Løvlie.

Vi har hatt flere prosjekt på gang som vi har fått avslag på fra Statens landbruksforvaltning fordi aktørene vi har hatt med oss ikke har vært store nok.

Men vi holder på med det vi har holdt på med lenge før Soria Moria kom, og det vil vi fortsette med. Så får erklæringene komme og gå som de vil, avslutter Løvlie.

0 TONJE LILLEMO

Visste du at. ... ?

• Myndighetenes målsetting om 15 prosent økologisk matproduksjon og matforbruk i 2015, ofte refereres til som "15 i 15"?

• I økologisk matproduksjon er det kun tillatt med 38 tilsetningsstoffer kontra 350 i konvensjonell matproduksjon. Det er forbudt med kunstige fargestoffer, syntetiske aromastoffer og kunstige søtningsmidler.

• Økologiske planteprodukter har mer antioksidanter og animalske produkter har mer omega 3.

• En rekke undersøkelser konkluderer med at fettsyresammensetningen i økologisk melk er sunnere enn vanlig melk.

• Alt som skal stemples økologisk i Norge må godkjennes av Debio.

• Andelen økologisk areal av totalt jordbruksareal var ved utgangen av 2005 4,2 prosent. Eng, beite og forplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene med 80 prosent.

• 82 prosent av totalt innveid økologisk korn i 2005 -2 006 gikk til dyrefor.

• Salget av økologisk mel fra norske handelsog bygdemøller var på 1638 tonn i 2005. Over halvparten av dette besto av siktet hvetemel.

• Det ble importert om lag 1200 tonn økologisk mel i 2005.

• 24 bakeribedrifter er godkjent av Debio til å drive økologisk bakeri.

Kilde: Debio og Statens landbruksforvaltning

Lidenskap og vitensl<ap

Ved Godt Brøds nyeste filial i Nydalen er daglig leder Irene Huse egentlig ferdig med nattevakten, men noen vriene miislibrød steker ikke som de burde. De kaller på Huses oppmerksomhet.

-Å være baker er en livsstil. Enten trives du med det eller ikke . Det er sjelden en mellomting. Arbeidet er hardt fysisk, temperaturen er høy og arbeidstidene kan være usosiale, forteller Huse mens fire milslibrød blir nøye studert og banket på for å høre om de trenger mer steking.

Det gjør de, og de fyker kjapt inn i ovnen igjen.

- I tillegg består jobben av så mye mer enn bare baking, sier Huse som begynte i traineeprogram hos Godt Brød i mars i fjor.

- Utdannelsen min er innen hotelledelse og hotelladministrasjon, og jeg har alltid jobbet med mat og drikkevarer. Jeg tente på en stillingsannonse for Godt Brød og fant ut at jeg ville være med på å fremme det økologiske. Det er så mye mat i dagens samfunn som kan bidra til å gjøre oss syke og gi allergier, eksem og depresjon, for eksempel, sier Huse.

Eget traineeprogram

Under traineeprogrammet, som går over tre måneder, blir potensielle daglige ledere og bakere kurset i alle ledd som gjelder det å være daglig leder hos Godt Brød.

Ansvar for råvarer, de ansatte, økonomi, møte med kunder og skarpt søkelys på produktkunnskap er bare noen av områdene de må sette seg godt inn i.

- Etter at filialen i Nydalen startet i august i fjor ligger dagsomsetningen på rundt 16 000 kroner, men vi når nok 20 om noen måneder.

Irene Huse, daglig leder på Godt Brød i Nydalen, elter i solsikkedeigen som har ligget og godgjort seg før den skal bakes ut.

Alt fra b rød til pålegg er økologisk hos Godt Brød.

- Vi er en av d e minste fili alene, me n flere og fl ere begynner å bli kl ar ov er a t v i er her.

De største G odt Brød bakeverks te dene har et sa lg på ru nd t 30 000 kroner o m dagen , gjeme opp mo t 50 000 i helge n e. Det tyd er på at forbrukerne v il h a øko log isk. Det er en gru nn til at v i e kspanderer, sm ile r Hu se , so m a lltid h ar h a tt baki ng so m h obby

lit en forutsigbarhet

- Øko log isk baking er mindre fo ruts igbart enn kjemisk baki n g. Melparti e ne er mindre, og de t so m fung e rte for ett pa rti med mel er ikke n ødvendigvis

2 - 200 7

Det legges stor vekt på fagkunnskaper hos de ansatte på Godt Brød Alle bakeassistenter må være med på en bakenatt far å få innblikk i alle sidene ved driften i Godt Brød.

n oen go d fremgan gsm å te for andre pa rtier med mel, sier

Huse. Hun h ar ta tt ut mu slibrødene for en si ste inspeksjon . To av de fire brødene får ko mme på hyll a og bli salgsva re. De to andre blir sendt i sø pl a.

- Det e r trist M an bruker så lan g tid på h vert e nkelt produkt, me n disse brødene ble ikke so m de skull e , sukker

Hu se

- De t blir n æ rme st vitenskap og finne ut hv o rd a n deigen respo nderer på stekingen fra gang til ga n g ?

- Ja. Viten skap og lidenskap , le r Hu se

Sakte vekst for økologisk

Markedet for økologiske landbruksvarer vokser, men det utgjør fortsatt bare en liten del av den totale omsetningen.

Soria-Moriaerklæringen slår fast at 15 prosent av all matproduksjon skal være økologisk i 2015. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at ved utgangen av 2005, var 4,2 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge i økologisk drift Koordinator for økologisk landbruk hos Statens landbruksforvaltning, Emil Mohr sier at det ikke lenger er landbruket som kan ta ansvar alene når myndighetenes mål skal nås - Flere departement må på banen. Det har blant annet blitt satt sammen en interdepartemental gruppe, der målet er å lage en strategi for hvordan økologisk mat kan benyttes i det offentlige Problemet er å få en balansert utvikling mellom produksjon og marked. Markedet har vært vanskelig å komme inn på, men vi opplever nå a t det begynner å bevege seg Forbrukerne begynner å bli mer bevisste Mengden og produksjon er ikke på det nivået at det flyter av seg selv, men det jobbes med problematikken og vi er på vei, forteller Mohr

Egg og melk øker

Tall fra første halvår i 2006 viser at økologiske egg og melk har hatt en produksjonsøkning, mens de samme tallene økologisk kom og slaktekjøtt har gått noe ned.

- Det blir færre bønder i dagens jordbruk. Ikke bare når det gjelder økologisk

Økologisk)

la ndbruk, men ogs å i det konvensjonelle . Den største utfordringen ligger i å få flere bønder til å legge o m til økologisk produksjon, sier Mohr

Da nmark som fo regangsl and

I København skal 75 prosent av maten i alle kommunale kantiner og kjøkken være økologisk innen utgangen av 2008, og de er godt p å vei. Kommunen har satt i gang et prosjekt som skal lære opp personell på institusjoner, kantiner og pleiehjem, blant annet. Blant prosjektets deltakere er det flere som har nådd målet om 75 prosent.

- Danmark er et godt eksempel på at det går an Men de var allerede bevisste på fordelene ved ø kologisk jordbruk blant annet fordi det på 80-tallet ble påvist pesticider i grunnvannet . Vi henger litt etter i Norge, men det er nå etablert et prosjekt med Oslo kommune om å få økologisk mat ut til barnehager og pleieinstitusjoner. Det er nettopp avsluttet et prosjekt om økologisk mat på St. Olavs Hospital, der 30 prosent av maten er blitt økologisk Samtidig har SLF gitt prosjektmidler til Forsvaret som vil bidra til å nå de nye målene, avslutter Mohr.

0 TONJE LI LL EM O

Emi/Mohr

Gunnar Kvamme, kjøkkensjef p St. Olavs Hospital, med et brett økologiske rundstykker. (Foto : iv Solemdal, Biaforsk

Mer øl<ologisk i 2007?

Ordtaket "ting tar tid" beskriver godt problemstillingen rundt økologiske matvarer. Utfordringene står i kø og flaskehalsene er mange og trange.

- Hvert år siden 2002 har cirka 200 bønder sluttet med økoproduksjon. Det hjelper ikke å sette i gang tiltak for mer økologisk dyrking når det forsvinner flere økobønder årlig, forteller Liv Birkeland, informasjonsleder hos Bioforsk Økologisk.

Nå er det satt i gang et prosjekt som tar sikte på å kartlegge hvorfor så mange økobønder slutter med økologisk produksjon

- Det kan være mange grunner til at bøndene detter av lasset, men en gjengsoppfatning er at det er for komplisert å drive økologisk. Regelverket er i stadig endring, og det er vanskelig å få oversikt, sier Birkeland.

For få bønder

For å nå målet til myndighetene om 15 prosent av all matproduksjon og konsum skal være økologisk innen utgangen av 2015, (15 i 15) må flere bønder legge om til økologisk drift.

- Vi har cirka 2500 enheter som driver økologisk per i dag. Skal 15 prosent av all produksjon og konsum være økologisk, krever dette at flere tusen bønder legger om til økologisk landbruk. Det blir en utfordring siden det konvensjonelle landbruket preges av rask strukturendring, samtidig som mange konvensjonelle bønder legger ned gårdsdriften sin, sier forsker ved Bioforsk Økologisk Anne-Kristin Løes. Hun er prosjektleder for prosjektet "Frafallet blant norske øko-bønder- hva er årsakene?".

Norske forbrukere i ferd med å våkne Mens danske forbrukere har vært oppmerksomme på den økologiske problematikken siden 80-tallet, har det tatt lengre tid hos norske forbrukere

Hovedproblemene har vært liten tilgjengelighet på økologiske varer, samt en mangel på informasjon mot forbrukerne om hva økologisk innebærer.

Dagligvarebransjen inngikk i fjor høst et samarbeid for å øke sa lget av økologiske produkter. ICA, NorgesGruppen, Coop, Rema 1000, Helios og Statens landbruksforvaltning lanserte kampanjen "Naturlig bortskjemt mat" i september 2006. Undersøkelser gjort i

etterkant viser at forbrukernes bevissthet om økologisk ma t økte.

Petter Stordalen bidro også til å rette søkelyset mot økologiske matvarer da han sendt e brev til landbruksministeren med sine visjoner om at Choice Hotels Scandinavia ville bidra med sitt til at regjeringen ville nå sitt mål om "15 i 15".

Gjennombrudd i 2007?

Landbruks og matminister Terje Riis- Johansen sier at 2007 bør bli året da økologisk produsert mat får sitt definitive gjennombrudd i norsk kosthold. Samarbeid er nøkkelen. Butikkene må ha et godt vareutvalg, men det forutsetter tilgang på råvarer, og det er bøndenes ansvar.

- En undersøkelse som ble gjort nylig, viser at bare fire prosent av konvensjonelle bønder planlegger å gå over til økologisk landbruk før 2009. Tilkomsten av nye økobønder ligger jevnt på rundt 200 i året Når 200 økobønder også faller fra årlig er det klart at det er nok av utfordringer å ta tak i, forteller Anne-Kristin Løes.

0 TONJE LILLEMO

i AKERSHUS

~Vil DU Bli YRKES ~GLÆRER?

Er du fagarbeider innenfor restaurant· og motfag, kon, du bli lærer i videregående opplæring.

Som yrkesfaglærerstudent tar du utgangspunkt i din egen utdanning og erfaring fro arbeidslivet

Studiet gir deg mulighet til fortsatt profesjonell utvikling og til ålede opplæring i skole og arbeidsliv.

Høgskolen i Akershus tilbyr yrkesfaglærerutdanning på heltid eller deltid innenfor flere fagområder, se www.hiak.no/yfl

For mer informasjon ring 64 84 90 33 eller send e-post til opptaksinfo@hiak.no

Høgskolen i Akershus, Postboks 423, 2001 Lillestrøm

LANG

I lære må faget læres

-Å klage på skolen når baker og konditorfagene savner dårlige fagfolk blir feil. Det er ute i bedriftene elevene må lære fagene, mener Leif Kristian Børresen, forfatteren av denne artikkelen.

Ide siste utgavene av Baker & Konditor har det vært innlegg som kritiserer fagskolene og fagutdannelsen, noe jeg som faglærer i baker- og konditorfaget ønsker å kommentere.

Skolen gjennomgår stad ig reformer Reform-94 tok bort ca 900 timer i praksis for dem som ville bli bakere eller konditorer, og etter denne reformen er elvene to år i skole og to år i lære. På grunnkurset ska l eleven lære litt om alle matfag, i tillegg til et stort teoripensum. På videregående kurs, 2. året, må vi begynne på bunn, det er lite vi kan bygge videre på innenfor baker- og konditorfaget. De unge begynner altså med nesten blanke ark både i praksis og teori. Slik sett kan vi derfor si at selve fagutdannelsen bare er ett år i sko le

Praksis er satt opp til 17 timer pr uke, noe som reelt sett bare er 15 timer når en ser bort fra tid til rydding, vasking og små friminutter. Et skoleår er på 3 7 uker, minus dagsprøver, eksamen, nedvasking før ferier, turer, skidag, operasjon dagsverk, åpen skole, skolekino og andre ting som kan komme de dagene elevene har praksis. Alt i alt kan en regne med cirka 500 praksistimer i året, noe som altså ska l fordeles på to fag; baker og konditor

Regner vi om dette til hele dager og uker blir regnestykket til slutt at elevene har snaue 6 -7 uker med praksis i konditorfaget. På denne tiden skal de lære litt om rullede deiger, rørte masser, piskede masse r, mandelmasser, mørdeiger, konfektka-

Denne teksten er skrevet av Leif Kristian Børresen, faglærer i baker- og konditorfaget ved Sandefjord videregdende skole.

ker, garnering, kremkaker med mer. Og det samme med bakerfaget, hvor det også er mye de skal gjennomgå. Det virker dessverre som om få av dere fagfolk er klar over dette. Det er begrenset hva man kan forvente at elevene kan når de fakrisk bare har hatt faget i 250 timer, minus opprydding og vask.

Slik rammevilkårene er blitt, er det faktisk slik at det er i lære e le vene skal lære faget sitt. På skolen h ar de bare fått en smakebit av de ulike disiplinene. Skolen er kun en start på en lang læreprosess, det er først når de kommer ut i læra at selve læringa starter. Læretiden er på to år, 24 måneder minus ferier, hvor de skal lære noe om faget hver eneste dag. I tillegg har dere i lære som regel en lærling som jobber sammen med en svenn. På sko len er forholdet en lærer til 15 elever. Da blir det blir for lettvint å le gge all sky lden på skolen om de ikke blir gode fagfolk . Det er for dumt å høre bedriftsledere si at det er bedre å ta ungdommen rett fra gata og lære dem opp se lv, enn å ta dem fra sko len Er det ikke bedre at de kan litt om feltet før de sta rter den viktige læreprosessen hos dere?

Dersom dere har en elev i utplassering før jul, er det viktig å være klar over at eleven foreløpig har vært i faget i ganske få timer. Kravene og forventningene til dem må ses i samsvar med dette. Som faglærer opp le ver jeg ofte at dere er oppgitte over at elevene ikke gre ier noe, og at dere dermed mener at skolen er dårlig, og så videre Kanskje ville det vært lurt heller å la elevene gå sammen en svenn og bli vist litt av hva arbeidet går ut på?

En annen påstand i en artikke l i Baker & Konditor jeg har bitt meg merke i, er at bruk av ferdigmikser er vanlig på skolen. Dette kan jeg ikke tenke meg, siden det er det grunnleggende de skal lære. Mikser blir nok brukt litt for å vise hvor lang deklarasjonslista blir i forhold til ekte vare, og hvor lite gode bløtkakene blir om en bruker miks til bunner. Noe miks blir også brukt for å vise det de fleste fagfo lk bruker til vanlig. "Dessverre" er jo også noen av miksene så gode at det kanskje ikke lønner seg å lage fra bunnen av? Men på skolen er selvfølgelig håndverket i fokus, det er vik-

tig at elevene lærer hvordan h å ndverket ska l utføres fra bunnen av.

Det har også blitt hevdet at det både er for enkelt og helt van lig å bruke miks i forbindelse med svenneprøven. I Vestfold har vi etter flere år utviklet en prøve vi mener får prøvd kandidatene på en skikkelig måte Vi har misjonert denne prøven mange steder, og møtt mye motstand. Men det er gledelig å registrere at flere og flere etter hvert bruker vår modell i begge fag.

Kort fortalt består prøven av en rekke produkter de kan komme opp i. Først når kandidaten starter på prøven, trekkes de ulike produktene som skal produseres. Det betyr at ingen vet hva prøven eksakt vil bestå i. Ingen har heller lov til å veie opp noe før prøven er i gang. Selv ikke butterdeigen. Den ska l veies opp, rulles og brukes samme d ag. Det fungerer, men krever kunnskap og planlegging. I bakerprøven er ikke antallet enheter de skal lage fastsatt før prøven starter, stø rrelsen på deigene bestemmes ut fra produksjonsmulighetene på bedriften.

Nemnda kan også bytte produkter i prøven om de finner det fornuftig. På slutten av prøven blir kandidaten prøvd i noen enkle spørsmå l. Mikser og halvmiks kan dermed selvfø lge lig ikke brukes, og jeg synes det er utrolig om noen gjør det. I Vestfold har vi et aktivt laug som samarbeider tett med skolen. Vi har minst to samlinger før jul og to etter jul, med diverse kurs, demonstrasjoner med mer. Som lærer ser jeg på dette samarbeidet som utrolig vikt ig. Det bidrar til at jeg a lltid er oppdatert om hva som skjer ute i bransjen. Je g som lære r er med i foreninga for å ivareta kontakten mellom sko le og næringsliv, slik har det hvert hos oss i snart 20 år.

Den nye reformen, Kunnskapsløftet, er i gang, og jeg håper dere alle vil være med på samarbeid med skolen, både i forbindelse med utpl asser inger, ved å ta inn lærlinger, og e llers ved å hjelpe til for et felles mål, nemlig å få frem dyktige fagfolk.

Og helt til slutt: Det er nok en del oppegåe nde dykti g ungdom som velger andre bedre betalte yrker, hva skal vi gjøre med det?

Bli med i jakten på mulighetene

11. jan uar startet et nytt PVnettver k for bakeribedrifter. - Vi håp er å få med flere bedrifter. Ta kont ak t i dag, oppfordrer Anders Van ge n i BKLF.

To r Gunnar Eikrem fra Sunt & Godt er ikke i tvil:

- Uten den støtten og inputen vi har fått gje nnom nettverkene til Matforsk, hadde vi aldr i vært der vi er i dag.

Ei kre m er grunder i bakeribedriften Sunt & God t o g var invitert til nettverksåpningen for å fo rtelle om sin bedrift og hvilke erfaringer d e har hatt med produktutviklingsnet t ve rk

Sun t, godt og best

De kunne ikke ha funnet et mer positivt sannh etsvitne for at det å jobbe i nettverk løn n er seg.

- Vi startet med det første nettverket i 1998 og har deltatt i flere nettverk siden I utg an gspunktet var vi litt negative, fordi det kos t et penger og vi tenkte vi hadde mer enn nok med å bake brød. Men det å tørre å være åpn e og kaste ball med andre har vært utrolig vi k tig for oss. Vi har mye å lære av hverand re , sier Eikrem.

Sunt & Godt startet opp i som et gårdsbaker i i 1996 og holder til i Skotselv utenfor Hokksund. De er størst på økologisk brød i Norge, og de eneste vi vet om i Europa som ben yt ter en produksjonsprosess som baker brød av spiret kom. I fjor var produksjonen på en million brød, og de regner med å øke me d hele 50 prosent i år.

- G jennom nettverkene har vi lært viktigheten av å lage en strategi og en plan, og så hol de oss til den. Det gjelder å bestemme seg for h va man ska l være gode på, og så bli best på d et, sier Eikrem

Fo rtsatt ledige plasser

Sy v herrer fra fire bakeribedrifter var med på før ste samling i nettverket "Jakten på mulighe tene for bakeribransjen". De fulgte ivrig med, noterte og stilte spørsmål om det meste. Dett e nettverket, som Matforsk og Bakeri- og konditorbransjens landsforening (BKLF) er

8AKER& KONDITOR 2·2007

prosjektleder for, er delfinansiert av Innovasjon Norge

Det er et konkret resultat av BKLFs strategiarbeid for å sikre konkurransekraft for den norske bakeribransjen i fremtiden.

- Hele bransjen er i endring og vil stå overfor nye og store utfordringer i nær fremtid. For å løse disse må hver enkelt bedrift tenke strategisk og t a noen valg. Det kan de selvsagt gjøre hver for seg.

Men vi har tro på at de gjør det bedre hvis

prosessen starter i et fellesskap Det gir mer kreativitet, mener leder for BKLF, Anders Vangen.

Fordi noen av bedriftene trakk seg rett før første samling, er det nå plass til flere i nettverket Et av målene er å utvikle en bedriftsstrategi og å utvikle eller ha planer for et eller flere produkter som er internasjonalt konkurransedyktige

- Synes du dette høres spennende ut, så bare ta kontakt! Deltakerne på tidligere nettverk gir ve ldig positive tilbakemeldinger, sier Anders Vangen Neste samling er i begynnelsen av mai, og nettverket avsluttes i løpet av 2007.

Åpent og lærerikt

- Je g skrev oppgave om bakeribransjens utfordringer på Handelshøgskolen i Bergen. Jeg tror endringer gir muligheter, og tror vi kan gjøre mye innenfor sunnhets- og helsetrendene. Som brødprodusenter har vi et godt utgangspunkt. Vi er i en prosess hvor vi reviderer egen strategi, og dette nettverket blir forhåpentligvis godt drivstoff på den turen, sier Carl Fredrik Samson fra W B Samson i Oslo Han er femte generasjons baker og deltar i nettverket sammen med sin far, Morten

- Konkurranse fra utlandet er uunngåelig

Denne gjengen ønsker flere bakere med på laget i nettverket "Jakten på mulighetene for bakeribransjen". Fra venstre ser vi Åshild Longva fra Matforsk, Svein Gunnar Sørnes fra Mesterbakern, Rune Vindsetmo og Hans Inge Justnes fra Edgar's Bakeri & Konditori, Helge Arild Olsen fra Mesterbakern, Arne Kje/stad fra Kje/stad W Bakeri og Konditori AS, samt Carl Fredrik og Morten Samson.

for vår bransje. Norsk brød er en spesia litet i seg selv. De som overlever i denne bransjen er de som h ar gjort noen bevisste va lg i forhold til hva de vil være best på Men det er ingen enkel jobb å gjøre det valget, sier Samson jr

- Vi tror dette nettverket vil gi oss muligheter. Vi får etablert kontakt med andre bedrifter og kan lære av hverandre Vi har vært med i et nettverk med en av møllene tidligere, og det var lærerikt fra begynnelse til diskusjonene sluttet rundt klokken fire om natten, forteller Rune Vindsetmo fra Edgar's Bakeri & Konditori i Mandal.

- Det er første gang vi er med på noe slikt Jeg tror vi alle har større muligheter for å utvikle oss dersom vi åpner oss for hverandre og snakker sammen Jeg går inn i dette med et åpent sinn, og er veldig spent på fortsettelsen, sier Helge Arild Olsen i Mesterbakem i Stavanger.

- Vi har veldig positive erfaringer med Matforsks nettverk Jeg håper dette nettverket vil gjøre oss i stand til å se oss selv med litt andre briller enn de bakerbrillene vi har på til daglig, sier Ame Kjelstad i Kjelstad W Bakeri og Konditori AS på Len a.

0 MARIT HAUGDAHL

Finsl< l<jernerugbrød

finnene har lange tradisjoner med å lage rugbrød. Her er en oppskrift på rugbrød med gres skarkjerner, solsikkefrø og flytende surdeig, laget med inspirasjon fra Finland.

Ved å skålde en del av det sammalte melet og kjernene, får man et saftig rugbrød med mye smak Den flytende surdeigen

Dag 2 - Påslag

1 000 gvann

800 g sammalt rug, grov

200 g sammalt rug, fin

700 g hvetemel

120 g maltekstrakt

gi r en smidig deig med en rund, fin 90 g fjær smak og aroma. Surdeigen er naturlig Det er viktig å holde deigtempe- 90 g salt ra tu ren på m inim um 28 grade r, både fo r deigutvikling, smidighet og mas- 90 g Combisur, grov ki nv ennlighet.

De ig en har lett for å bli litt bløt og 60 g Ara/do rugsur kl ebri g, men det går fint å ta deigemne ne fra deigdeleren for deretter å Eltetid: le gg e dem direkte i formene 15 minutter , sakte.

Deigtemperatur: 28 - 30 grader.

Dag 1 - Skolding

2 000 g vann, kokende

1 400 grug, heikom

700 g solsikkekjerner

500 g gresskarkjerner

Dekkes til og se ttes på et lunt sted natten over.

Hviletid: 30 minutter, raskes opp til kanten av formen.

Steke tid : cirka 60 minutter.

Steketemperatur: 240 - 190 grader.

Damp: Som normalt.

Deigvekt: 1 000 gram

Vennlig hilsen Odd Cederkvist, Idun Industri

Kokl< l<onditor

Ved Holmen Fjordhotell

er det ikke fagene baker og konditor som er smeltet sammen.

Der er det fagene kokk og konditor som gjelder.

Denne gjengen jobbet på konditoriet den dagen vi var på besøk: Fra venstre: konditor Bente Grina, dessertkokk Daniel Johansson, kokkelærling Yvonne Jøranli og Konditorsjef Tom Erik Barlindhaug.

Sjokoladetrilogi

Holmen Fjordhotell er et av de få hotellene i Norge med eget konditori. I konditoriet jobber til enhver tid fire personer, der samtlige har bakgrunn som kokker. I tillegg er tre av fire konditor : konditorsjefen selv, en ko nditorsvenn og en konditorlærling Den fjerde er en av kokkelærlingene ved hotellet Kokkelærlingene er utplassert i konditoriet på rundgang, tre måneder av gangen

Flere fordeler

- Det har mange fordeler ved seg å være kokk når du jobber som konditor, mener konditorsjef Tom Erik Barlindhaug. Han forklarer :

- Alt vi lager i konditoriet leveres gjennom kjøkkenet. Fordelen med å ha bakgrunn fra kokkefaget er da at vi kjenner arbeidsflyten i et kjøkken, og tilrettelegger konditorproduktene deretter. I tillegg er kokker opptatt av å dandere i større grad enn en konditor i

utgangspunktet er.

Ettersom mye av det vi lager skal presenteres på buffeer, eller være

som desserttallerken på en a la carte, så er det en åpenbar fordel å ha bakgrunn som kokk.

Klare forskjeller

Likevel er det ikke til å komme fra at konditor og kokk er to vidt forskjellige fag, som krever hver sin utdanningsretning.

- Den gangen jeg jobbet som kokk, syntes jeg at jeg taklet det å lage dessert godt I etterkant ser jeg at det iblant var tilfeldig at resultatet ble så bra som det ble Nå har jeg lært hvorfor ting blir som de blir, derfor er det forhåpentlig ikke tilfeldighetene som styrer resultatet når jeg lager kaker og desserter lenger, smiler Tom Erik.

Denne 2 stk tahiti vaniljestenger reduseres noen minutter 750 g hvit sjokolade 3 ,5 dl villa muskatell sjokoladedesserten

350 g jivara sjokolade ( 40 800 g jivara sjokolade ( 40 ([vaire 35% Valrhona) (hvitvin) med appelsingele, pistasienøttpasta og % Valrhona) % Valrhona) 12 plater gelatin 250 g sukker kakaosorbeteretav innslagene som finnes Lag anglaise som helles over 6 plater gelatin 1200 g lettpisket fløte 1 stk. tahiti vaniljestang på dessertkartet hos sjokoladen. Rør godt. Siles og Holmen Fjordhotell. skummes. Fylles i skåler og 1 dobbel espresso 3 stk lime (cest og saft) 22 plater gelatin

Oppskriften er nok til stekes cirka 15 minutter på 98 grader. Fløteblandingen helles over Lag anglaise, tilsett gelatin. Alt unntatt gelatin varmes til cirka 60 porsjoner. sjokoladen. Rør godt. Tilsett Lag emulsjon med sukkeret er oppløst , skummes gelatin og espresso Avkjøles sjokoladen , avkjøles til cirka av Gelatinen smeltes

Creme brulee med Melkesjokoladekrem til den begynner å tykne , siles 35 grader Lettpisket fløte deretter i blandingen Siles og sjokolade og fylles i skåler vendes inn , limecest og fylles i former 2 liter fløte limesaft tilsettes til slutt.

1500 g fløte Avkjøles i tett boks Montering

235 g sukker

Hvit sjokoladekrem

Creme brulee brennes av , lag

500 g h-melk quenelles av hvit

2 stk. tahiti vaniljestenger

375 g fløte

Appelsingele sjokoladekrem. Anrettes med 400 g eggeplommer appelsingele, pistasienøttpasta litt frisk salvie

300 g sukker

375 g sukker

2 literferskpresset og kakaosorbet.

Blandingen kokes opp og 375 g eggeplommer appelsinsaft

Sjo koladetrilogi.

Kon ditorene har med andre ord og så mye å lære bort til kokke ne. En av forskjellene mellom ko kke ne og konditorene ved ho te llet er at konditorene produserer for lengre tid fremover enn ko kkene gjør. I tillegg har konditoren e selvsagt ikke det jaget med gjester som venter. Noe som også gjør at konditorene har normal arbeidstid, fra åtte til fire. - A rbeidstid på dagtid er selvsag t helt supert, men likevel savne r jeg iblant den tette ko ntakten med kundene du har når du jobber der kunden er. I et al a carte-kjøkken der alt flyter go dt er det faktisk veldig gøy å jobbe, sier Tom Erik.

Trav le dager

A nta llet som serveres ved hotelle r va rierer fra dag til dag. Som re ge l serveres et sted mellom 250 og 500 mennesker til lunsj Til mid dag kommer mellom 150 og 300. På det meste hadde hotellet

BA KER & KONDITOR 2-2007

750 mennesker til julebuffer nå før jul.

Den Blå Restauranten er hotellets egen restaurant som er åpen for alle. Der kjøres en femretters meny hver dag , hvor kundene kan plukke alt fra en til alle fem rettene fra menyen Menyen skiftes hver fjerde uke.

Konditoriet lager og presenterer i overkant av 30 forskjellige produkter til lunsjbuffeen. Sortimentet totalt består av et sted mellom 50 og 60 produkter til enhver tid. Utv a lgets innhold varierer med sesong, og som det bør være ved et konditori med ambisjoner: alt lages fra bunnen av.

- Vi er opptatt av å bruke gode råvarer, som for eksempel tahitivanilje og Valrhonasjokolade, sier Tom Erik Barlindhaug

0 GEIR NØSTERUD

Hele spelcte,et fN cømø..... .. ...

Blant verdens beste • <On 1 orer

Å hevde seg blant verdens ypperste konditorer er ingen lek. Tvert imot. Skal du skille deg ut hjelper det ikke bare å være motivert. Du må være dedikert.

Klokka går fort for Rune Trondsen og Ann Jeanett Paterson. Blikkene de sender hverandre forteller at tiden begynner å bli knapp. Under ti minutter igjen. Siste hånd legges på sukkerskulpturen på presentasjonsbordet. Den ledige og smilende fremtoningen er erstattet med en tydelig mer stresset holdning. Noe på figuren løsner. Biten limes raskt på plass igjen. Bordene rundt begynner å bli ferdige. Klokka går. Bare en liten stund igjen til den er halv fem Det som ikke er presentert da, blir ikke bedømt . Sukkerskulpturen vaier lett, selv med nennsom berøring. Tør de å slippe? Olav Ruud trenger hjelp til å få sjokoladeskulpturen på bordet. Rune tviler litt. Ser på sukkerskulpturen. Og slipper. Den står. Han iler til for å hjelpe Olav Sammen får de sklidd sjokoladen av arbeidsplata, og ned på

bordet. Duken rettes Bordet ryddes. Det er klart for presentasjon omtrent på slaget halv fem

Dermed er VM over. Gjengen er synlig lettet. En lang dags heseblesende arbeid er avsluttet. Ikke minst er en krevende treningsperiode over. Nå gjenstår halvannen time ulidelig venting, før dommerne offentliggjør hvem som er verdens beste konditorer.

Japan best i verden

Drøye to timer senere er svaret klart: Det japanske laget med Yukio lchikawa i spissen ble verdensmestere for konditorer i Lyon. Olav Ruud, Rune Trondsen og Ann Jeanett Paterson havnet på 17. plass blant tjue deltakernasjoner.

Dermed kan lchikawa se fram mot heltestatus i hjemlandet, mens det norske laget må hjem å tenke godt over om deltakelse i konditor-VM er noe å satse på i fremtiden Å hevde seg i det ypperste selskap krever et budsjett på mange millioner kroner, og en langsikrig dedikert satsing. Det norske laget har jobbet godt, de har vært motivert for oppgaven og forberedt seg i mange måneder foran mesterskapet Olav, Rune og Ann Jeanett ble likevel små i selskap med nasjoner som stiller med støtteapparat på flere titalls mennesker og konditorer som ikke har gjort noe annet enn å trene til mesterskapet de siste seks månedene.

Dermed var det klasseforskjell mellom topp og bunn blant de 20 landene som deltok. Jap an , Belgia og Italia , so m de tre på pallen, ski lte seg spesielt ut med gode poeng fra do mmerne.

To k det rolig

Førs te produkt som skulle le veres til bedømming var en isskulptur. Rune sto for norges bi drag. I konkurranse mot deltakere som har

lagd isskulpturer hver dag i 20 år hevdet han seg overraskende godt

Deretter gikk det slag i slag med levering og vurdering av sjokoladekake, iskake, og desserttallerken, før konkurransen ble avsluttet med presentasjon av sukkerskulpturen og sjokoladeskulpturen.

Ann Jeanett, Rune og Olav virket avslappet der de jobbet , og de ga inntrykk av å ha det morsomt. Mangelen på erfaring fra slike

Bare f,fm iiiutter igjen. Sukkerskulpturen får siste finpuss.

store konkurranser gjorde at de fulgte arbeidet gjennom en arbeidsliste de hadde hengt opp på veggen. Der krysset de av etter hvert som oppgaver ble utført

Livlig publikum

Konkurransen gikk over to dager. Norge konkurrerte på dag to. Deltakerne produserte i sm å båser med fritt innsyn for publikum, som fylte tribunene foran konkurransebå-

Pierre Xavier Chinniah var norges deltaker i dommerpanelet. Pierre har også vært lagets faglige leder forut for konkurransen.

sene. Høy fengende musikk runget over høyttalerne. Kakene ble presentert fortløpende under ellevill jubel. Vi fikk aldri noe eksakt tilskuertall, men grovt anslått samlet nok konkurransen rundt 1000 skuelystne på det meste Stemningen var høy, anført av en stor skare supportere fra Japan og Sør-Korea Norske flagg vaiet også mange steder på tribunen, og de norske tilskuerne gjorde seg godt bemerket.

Nær kvalifisering

Lagene ble bedømt etter fem hovedkriterier: utførelse, presentasjon av buffeen, smak på sjokoladekaken, smak på iskaken og smak på desserttallerkenen. 22

Rune har jobbet med isskulpturer ved siden av vanlig arbeid i fem måneder. Nå reiser han til Japan for å jobbe med det på heltid i tre måneder.

Presentasjonen av buffeen telte mest, naturlig nok ettersom den bedømmingen blant annet gjaldt både isskulptur, sjokoladeskulptur og sukkerskulptur. Utførelsen av arbeidet telte minst, mens de tre smaksbedømmingene telte like mye for totalsummen. Norges svakeste presentasjon var sjokoladekakens smak. De var uheldige med timingen for smakspresentasjonen, noe som resulterte i at kaken var frossen innvendig da dommerne fikk den servert. Kaken fulgte norges tema som var "bumed frozen", og var formet som en brent vedkubbe. Det norske laget valgte også en trygg sjokoladeskulptur, som de var sikker på skulle bli ferdig, og som ikke var lett å ødelegge. Det trygge valget

gjorde at den norske skulpturen virket noe enklere enn de andre. Det var nok akkurat disse to momentene som trakk mest ned for nordmennene.

Summen av utførelsen på arbeidet, smaken på iskaken og smaken på rallerkenretten ville gitt laget en fjortende plass, som igjen hadde gitt Norge automatisk kvalifisering til neste VM om to år. De var med andre ord nær automatisk kvalifisering, noe som ville vært å betrakte som både en suksess og en overraskelse.

Burde kommunisert på engelsk

Konkurransens ramme var bra, med gode lokaler, gode tekniske fasiliteter og bra tribu-

Anders Vangen med Ann Jeanett Patersans foreldre på tribunen.

Japan vant VM for konditorier i Lyon i januar.

På det meste samlet konkurransen rundt 1000 tilskuere.

Taiwan 823 3462,5

Singapore 847 3305,5

Kina 814,5 3300,5

Marokko 757 1971,5

Smak Smak sjako iskake 1453,5 1534 1380 1580,5 1527 1520,5 1345 1446,5 1294,5 1368 1160,5 1495,5 1288,5 1324,5 1256,5 1309,5 1305 1294 1107,5 1471 1260 1356 1086,5 1060,5 1147,5 1210,5 1052 1162 1051 1160,5 1240 1217,5 1034,5 1195,5 1225 1159,5 972 1008,5 1162,5 1114

Smak dessert Totalt 1533 9396 1611,5 9292 1470,5 8858 1420,5 8395 1436,5 8355,5 1441 8309,5 1279 8177,5 1392 8110,5 1316 8030 1312 7742

1337,5 7486 1210,5 7337 1244 7211,5 1128 7018 1099 6938,5 1162 6874 1228,5 6755,5 1319,5 6662 1083,5 6281 1054 6059

I tillegg ble det delt ut en rekke spesialpriser:

Beste isskulptur: Sør-Korea

Beste sjokoladeskulptur: USA

Beste sukkerskulptur: USA

Beste plakat: Spania

Beste lagånd: Sør-Korea

Beste promoteringskampanje: Singapore

Pressepris : Italia

Best på smak: Belgia

Norges deltakere under VM for konditorer var

Konkurransen hadde 22 dommere, en fra hvert deltakerland, pluss hoveddommer og æresdommer, henholdsvis vinneren i 2005, Christophe Michalak, og æresmedlem Young Mo Kim.

neplass. De franske arrangørene bør likevel kritiseres for m å ten de kommuniserte med publikum. Det aller meste ble fortalt på fransk Med 20 deltakende land fra hele verden, og ditto internasjonalt publikum, er det fåtallet som forstår det franske språk. Engelsk ville vært å foretrekke Språket trakk derfor ned helhetsinntrykket på en ellers vel gjennomført konkurranse

Og for nordmennenes del?

Vel, de var fornøyd selv. Målet er egentlig å gjøre det bra i VM i 2009 , deltakelse i år var derfor en bonus. Men skal de menge seg i toppen i dette selskapet så koster det. Mest i form av tid, som igjen koster penger å frigjøre. For å hevde seg ytterligere er de derfor avhengig av mer støtte enn de har i d ag.

0 GEIR NØSTERUD

Rune Trondsen Ann fea nett Paterson Olav Ruud som lagets kaptein

kroner for de dyreste Blingsene Brødprisene og 38 kroner stykket.

Historie: Blings startet som et smørekonsept i forlengelse Åpent Bakeri i 2005 Fjoråret var første hele driftsår

prioriterer god smak

- Kongstanken med konseptet vårt er at det vi lager skal smake godt, sier Andre Løvaas, baker og medeier hos Blings.

Kongstanken med konseptet vårt er at det vi lager skal smake godt, og det skal ha høy kvalitet. På kvalitet og smak er vi kompromissløse, forteller Andre Løvaas, medeier og baker hos Blings Kompromissløsninger finnes derimot på prisingen hos Blings. Løvaas forklarer: - Da vi startet Blings satte vi oss ned og så på hva vi selv kunne være interessert i å betale for de produktene vi skulle selge, og satte priser på varene etter det. Et resultat av det er at vi faktisk tjener mindre på de pro-

<luktene som inneholder dyr skinke, dyre oster eller andre dyre råvarer, forteller Andre.

Sammensmelting av baker- og kokkefaget

Andre starter alene på jobb hver natt klokka tre. I de tidlige morgentimer bakes småbrød, og søt hvetebakst, som selges i butikken. De større bakervarene, brødene, bakes ved Åpent Bakeri. Andre får selskap av en ko kk som kommer klokka seks, og dørene til butikken åpner sju.

Anders Bråten er en av to kokker som arbeider hos Blings.

Butik ken er tegnet av Darre/I Shrubb, og er hovedsakelig ment for at kundene skal ta med seg maten og spise den et annet sted.

tJ' Konsept

- Her på Blings prøver vi å smelte sammen kokkefaget og bakerfaget. Vi vil tilby de gode råvarene til de gode bakervarene. Derfor har vi alltid både en kokk og en baker på jobb, forteller Andre.

Denne sammensme ltnin gen fører til mye fagprat, og ideer kastes fram, blant annet på bakervarer som kan lages som basis til nye smurte varianter.

- I høst lagde vi for eksempel en focaccia med steinsopp, i utgangspunktet som basis for påsmurt, men vi solgte den også alene. Den smakte helt fantastisk, forteller Løvaas. Han forteller også om andre litt originale varianter, for eksempel ribbeblingsen som de solgte til jul, og pepperfocacciaen, som brukes til flere smurte varianter.

- Blings er i utgangspunktet et sandwichkonsept, der vi selger smurte varet til en ålreit pris, med ingredienser vi står inne for, sier han og legger til:

- Men kundene etterspør brødvarene vi lager de smurte varene av, derfor selger vi dem alene også.

Varierer tilbudet utover dagen

Varene som eksponeres i disken varierer i forhold til tidspunktet på dagen. På morgenen selges mer lette varer, som likner tradisjonelle frokostprodukter. Produktene kalles selvsagt for Morgenbrød. Utover dagen endres de eksponerte varene til noe tyngre varianter. På ettermiddagen går det mest i store Blingser, som er to skiver med pålegg mellom.

Selve butikken er liten, kanskje ikke mer enn 30 kvadratmeter, bakeriet på bakrommet er enda mindre, kanskje bare en tredel av butikken, maksimum. Det er mulig at inntil åtte-ti personer kan sitte eller stå og spise i butikken Men helst skal kundene ta med seg maten, og spise den et annet sted. For å bygge opp under det har ikke Blings verken tallerkener, glass, kniver eller gafler å by kundene.

Maten leveres i papirposer

Smoothies og juicer lages på stedet, og tappes på små plastflasker som eksponeres i en egen kjøl. Utvalget av drikke består av e t basissortiment, men utover det varieres tilbudet i takt med tilgangen av råvarer. Det samme gjelder for de smurte varene.

- Å variere slik, gir et levende utvalg, og det gir faste kunder mulighet til å prøve nye ting, sier Andre og legger til at variasjon slik handler om å være bevisst, og å tørre å prøve noe nytt.

eller kar- Prøvekonsept tonger. Konseptet er på en måte fingeren i været, for å se om det fungerer.

- Vi har ingen konkrete planer om å utvide til andre steder, men hvem vet, sier Andre. En utvidelse lykkes nok om vi skal dømme etter Blings' vennligsinnede konkurrent Remi Goulignac. Han tittet innom for en rask nyttårsvisitt da vi var på besøk. Med et glimt i øyet på veien ut falt følgende kommentar fra United Bakeries' eier: - Irriterende bra!

0 GEIR NØSTERUD

Det er helt greit at Andre jobber alene i bakeriet på natten. Her er det nemlig ikke plass til flere!

lnduksjonsplate,3 kw 105.930HK

Kr.1.455.-

Salamander 151.5001HK

Kr.1.398.-

Pressgrill enkel glatt A150 669HK

Kr.1.268.-

lsterningsmaskin :IO:.J.300

400x500x700mm

Kapasitet 18 kg pr. cfø 'gn. Lage r binge 7 kg Kr.4.225.-

10 L r.5.363.- 15 L

Kr.6.175.- 20 L Kr.8.125.-

25 L Kr.10.238.-

Mixer med grind, krok og ris.

30 L Kr.16.250. - 40 L Kr.17 .875.•

Saladette 200 26511K eks I. baltker. Kr. 7 .069.-

Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen

Regjeringen la i slutten av januar frem : " Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 -2011):

Oppskrift for et sunnere kosthold" Planen nevner en rekke tiltak og sier blant annet : "ta sikte på å innføre symbolmerking for lettere sette sammen et sunt kosthold" Bakerog konditorbedrifter kan bidra positivt til handlingsplanen å benytte grovhetsmerkingen på brød. De som ønsker å benytte merkeordningen må inngå avtale med NBL/BKLF. For medlemsbedrifter er avtale om merkebruk kostnadsfri. Grovhetsmerkene er etter hver mer og mer tydelige i butikker og utsalg 80 bedrifter har inngått kontrakt inkludert de store industribakerne og Din Baker. Målet er at alle brød som selges i Norge skal ha grovhetsmerket.

Kundene bestemmer

- Kundene bestemmer, sa Terje Ramm fra Norgesmøllene under kornkonferansen.

Oppskrift for et sunnere kosthold

Det er en god informasjon til forbrukerne og helt i tråd med ovennevnte handlingsplan AV De som ønsker å lese Handlingsplanen kan finne den på departementenes nettside : www odin.no

Importen opp ti prosent

Importtallene for hele 2006 har kommet. De viser fortsatt kraftig vekst, og en økning på ti prosent i 2006. Så langt siden 2000 er importen doblet både når det gjelder deiger/kakemiks og brød/brødvarer (se tabellen) Wienerbrød, div. andre kaker, knekkebrød og liknende er ikke med i disse tallene Skal man ta med alt som omfattes av kapittel 19 01 : "blandinger og deiger for produksjon" og 19.05 : "brød, kaker, kjeks med mer", var importen i 2006 : 97 099 tonn Verdien av dette volumet utgjør tett opp under 1.8 milliarder AV

Alle mengdeangivelsene i tabellen er i tonn :

økning

Terje Ramm, viseadministrerende direktør i Norgesmøllene, forteller om stabilt forbruk a v korn i Norge

Terje Ramm viser til ulikt fokus på bakeevne hos industribakere, håndverksbakere og ann en bakeindustri som baker flatbrød og knekkebrød Møllene har en kraftig manko på hvete i klasse 2 og for mye i klasse 4 og 5 Det gir behov for import.

Terje Ramm fortalte om et stabilt forbruk av korn i Norge, men det er stor variasjon av hvo r mye norsk hvete som blir mathvete Folk spis er mer brød , men det økte forbruket av bakervarer spises opp av en jevnt økende import av deiger og halvfab r ikat.

Innen økologisk matkorn er det behov for 50 ooo tonn, så her er det store muligheter Norgesmøllene importerer økologisk korn fra Australia , Argentina og Sverige, og det komm er en ny bakeblanding med økologisk mel for hjemmebaking i februar

- God dialog og økt kompetanse i verdikjeden er en grunnleggende suksessfaktor, sa Hans Stokke , kornsjef, Felleskjøpet Agri. Det blir skjerpet kvalitetskrav i kornproduksjonen me d krav til høyere innhold av ønskede stoffer og skarpere søkelys på fravær av uønsket stoffer. Fortsatt er det ønske om stor mathveteproduksjon , og en svak økning av havrevolumet er ønskelig på grunn av avskallet havre. Han mener det er rom for dobling av matrug Sigrid Hjørnegård, politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet presenterte departementets planer for økologisk dyrking Hun mener det er viktig at det norske landbruket lykkes på det økologiske området.

Tore Sigernes er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull

En av ba kerbransjens sentrale persone r og solide støttespillere gjennom mange år, Tore Sigernes, er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull. Alle i den norske bakerbransjen kjenner Tore. Han får medaljen for sitt omfattende arbeid for bransjen og sin utrettelige innsats i l aug og landsforening, hvor han har innehatt ulike tillitsverv og funksjoner, og arbeidet aktivt for bedriftenes beste, rammebetingelser, fagopplæring, lærlinger, Fagkonkurranser osv

Medalje vil bli utdelt av Fylkesmannen den 15 februar i NBLs lokaler på Majorstuen i Oslo AV

Tore Sigernes har fdtt H M. Kongens fortjenstmedalje i gull

bakeri- konditori innredning i 30 år

10.03 Kremen konditor- 28 - 30.03 SIAL 10 - 12.05 SIAL Chi na, klubb har årsmøte, med Montreal, Canada. Shanghai, Kina. kurs i påskemarsipan og www.sial.fr www sial.fr påskesjokolade.

02. - 05.04 lnterfood 04 - 06 09 lnterfoo d , 10. - 11.03 Todagers kurs St.Petersburg. Næringsmiddelmes se i i marsipanfigurer og www.primexpo ru Gi:iteborg kaker til påske i regi av www.interfood.se Henskjold, ved Kenneth 21. - 22.04 Todagers Aas. Kurssted: kurs i petit four og sjo- 09. - 16 09 Condifa Fredrikstad. kolade i regi av Hen- arrangerer studietur ti l www henskjold.no skjold, ved Kenneth Aas. Italia. Kurssted: Fredrikstad.

09 - 14.03 lnternorga www henskjold.no 13. -17 10 Anuga. Inte rInternasjonal messe for nasjonal næringsmid del bakeri, konditori, hotell, 22.04- 27 04 The First messe i Ki:iln. restaurant og catering i World Bread Forum. www anuga.com Hamburg. Moskva, Russland. www.internorga.de www.breadbusiness.ru 23 - 27.02.2008

Euroshop Verdens st ør-

10. -14.03 lntersicop 05 - 09.05 SIAB ste detaljhandelsmes se Internasjonal bakeri - og Internasjonal bakeri-, DUsseldorf, Tyskland konditorimesse i konditori, pizza- og www.euroshop.de Madrid pastamesse i Verona, www.intersicop-madrid. Italia. ifema.es www.siabweb.com

Vi introduserer: ITALWRAP FLOW-PAKKERE

Effektivt og lønnsomt alternativ for den kostnadsbevisste! Vi tilbyr et komplett program i horisontale og vert ikale pose-pakkemaskiner, manuelle og automatiske plastpakkere og krympeanlegg - alt fra "innstegs-maskiner'' til komplette produksjonslinjer: Be om uforbindtlig introduksjonstilbud!

RETURADRESSE: Magasinpartner AS Postboks 130, 2261 Kirkenær

Økt kostfiber og høyere grovhetsprosent med Møllerens Fibra

I Møllerens Fibra Fullkornshvetemel er 100 0/o av kornet benyttet og finmalt. Fullkornshvetemelet er nøye sammensatt av de beste hvetesorter for å gi et mel med mye smak og god bakeevne Melet kan brukes i alle oppskrifter hvor det brukes siktet hvetemel eller sammalt hvete Det kan brukes for å øke kostfiber i bakverket eller

For informasjon og bestilling, kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40.

for å øke grovhetsprosenten . For hver 100 g du erstatter siktet hvetemel med Møllerens Fibra Fullkornshvetemel vil du øke fiberinnholdet med ca 8 g. Møllerens Fibra Fullkornsvhetemel har et vannopptak som er ca 10 0/o høyere enn vanlig siktet hvetemel.