Baker & Konditor 2. utg. 2006 105. Årgang

Baker & Konditor

19Ala setter helse i fokus!

Derfor tilbyr vi

TRANS FETTFRITT

bakefett av beste kvalitet

Pl Bakafan

Gir deg klare fordeler som:

• Mindre fett i det ferdige bakverket

• Økonomisk i bruk

Egnet for:

• Fine/Grove brød

• Rundstykker osv.

Swaatax Bakafan

Gir deg klare fordeler som:

• Saftig hvetebakst

• Raskere deigmodning

• Lang holdbarhet

Egnet for:

• Boller

• Hvetebakst

• Sukkerrike deiger

Ring oss i dag! Vi stiller med vareprøver.

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver:

Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v / Ande r s Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse: Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10 E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Garman Bore, President BKLF

Anders Vangen , daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, Norgesmøllene Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk Ove Hansrud, ansvarlig redaktør Vane bo Fagpresse Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon og layout : Vanebo Fagpresse AS Postboks 130 2261 Kirkenær

Besøksadresse : Grøset herregård

Telefon : 62 94 10 oo

Telefaks : 62 94 10 10

E-post : firmapost@vanebo no

Abonnement:

Telefon : 62 94 67 oo E-post : abo serv ic e@vanebo no

Redaktør:

Geir Nøsterud Di rektetelefon : 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 10

E-post: geir@vanebo.no

Annonsesalg: MediaTeam AS

Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post : ellinor@media-team.no

Trykk: Stens Trykkeri

Bergstadens bakerier 8-9

Glutenfritt fra Beto 10·11

Der kneippen fortsatt råder 12-13

Grønt Punkt 14

Brioch fra Andre 15

Landslaget 16-17

• Rune Trondsen

• Whiskykake

Praksis 18-19

• Tomatbrød

• Sukkerkake

Gjøvik Chokolade

Organisasjonsnytt 26-29

- Ny læreplan

- HACCP

- Kunnskapsløftet

- 6-timersdagen

- Brødkurs

V årens vakreste eventyr

Et nytt ta riffopp gjør står for døren. Av humoristiske tunger er det kalt "vårens vakreste eventyr". Fremtiden vil vise hvor vakkert det blir.

I NBL/BK LF antar vi at å ret s oppgjør blir forbundsvist. Årsaken er at de store forbundene, Fellesforbundet og NNN, går for forbundsvist. Det betyr at a lle overenskomstene for handl es hver for seg. Oppgjørsform avgjøres endelig av LOs repres entantskap 16 februar. Selv om Gerd-Liv Valla ønsker sentralt oppgjør, viser erfaringene at de store forbundenes holdning veier tungt

Tradisj one lt er Verkstedoverenskomsten første fag ut. Verkstedoverenskomsten forhandles av Fellesforbundet og det n yopp rettede Norsk Industri Mange verksteder er avheng ige av å selge si ne produkter i utlandet De v il derfor lide s terkt under større tillegg enn h o s våre handel spa rtnere Anslaget er a t vi bør h o lde oss innenfor 3 prosent, med glidning o g overheng.

Erfarin gsvis legger fr ontfagets resultat klare førin ge r for resten av oppgjøret Selv

o m bakerne ikke er sårbare på eksportsiden, er det viktig å holde seg innenfor de samme prosentgrensene. Vi vet at importen er skremmende stor. Prisen på norske bakervarer må holde s konkurransedyktig. Bakervarekostnadene kommer først og fremst av råvarer og lønn. Råvarekostnaden, altså melprisproblematikken, må tas med Landbruksmyndighetene. Lønnsnivået har bransjen selv innvirkning på Vi må vise måtehold. Ikke slik å forstå at jeg ikke unner gode bakere god lønn . Men hvis alternativet er åredusere sysselsettingen, fordi mer og mer bakervarer import eres fra Baltikum, Polen eller utlandet for øvrig, så må vi tenke oss om. Dessuten er det andre forhold som må tas med i betraktningen når satstilleggene skal bestemmes. Vi vet at en sentral problemstilling ved årets tariffoppgjør er AFP og OTP (obligatorisk

mitt syn, være å holde det sentrale tillegget meget lav t, slik at de enkelte bedriftene kan ta h e n syn til OTP i egne, loka le forhandlinger. Slik kan den enkelte bedrift gi tillegg etter evne

Andre fo rh o ld vi antar vil drøftes er innleie av arbeidskraft , nattarbeid og skiftordninger for bakere, samt butikklønningene.

Oppgjøret er ment å starte i mars, frontfagene har forhåpentli g avs luttet til påske. "Baker" og "butikk" vil etter dette sannsynligvis bli forhandlet i slutten av april og i mai Intere sse rte kan få nyttige opp ly sninger på NBLs tariffkonferanse 28. februar og 1 mars.

Vi antar at når mai er over og sommere n kommer, vil oppgjøret være i havn Da håper jeg at vi kan se tilbake på et fornuftig og moderat oppgjør, selv om jeg tviler på om vi føler for å kalle det "vårens vakre ste ev entyr".

ftjene stepensjon). OTP skal Vennlig hil sen være på plass i løpet av året. Det blir en ekstra kostnad

for bedriftene. Fordi flere bedrifter har opprettet pen - ,1 sjansordninger tidligere, v il et fornuftig prinsipp, etter A nders Van ge n

Deigen satt for brødfabrikk

Stefan Kristiansen, en av grunderne ved Mil/ba, vil nå slåss mot de store brødprodusentene. Han planlegger nytt 3000 kvadratmeter industribakeri på Rødmyr i Skien.

Tomta ligger sør før Norsk Gjenvinnings anlegg. Her er kommunens eiendomsselskap i utgangspunktet villige til å bygge et 30 millioner kroners anlegg for utleie på vanlig kommersiell basis til Kristiansens nye, fullautomatiserte storbakeri. I diskusjonen har det vært snakk om at bakeriet vil skape arbeid for 10-15 ansatte. Baker og konditor Stefan Kristiansen (41) eide og drev Hovenga bakeri i Porsgrunn

inntil han i 1999 solgte bedriften til Bakehuset, som senere ble kjøpt av Bakers. Ifølge Telemarksavisa er Kristiansen i avsluttende forhandlinger med større kunder, blant dem trolig kjente kjedebutikker. Han vil foreløpig ikke kommentere saken selv. Han understreker at det ennå ikke er stiftet noe selskap. Hvilke

andre investorer som eventuelt skal med, vil han heller ikke si noe om, men Millba er ikke blant dem.

Han eier selv 28 prosent i suksessbakeriet på Stulen som lager Aunt Mabelskakene i ulike varianter Til daglig er han produktutvikler og driftsansvarlig ved bakeriet. Telemarksavisa

Ks-Consult introduserer en ny type blekkstråleskriver på det norske markedet.

Skriveren er basert på HP-teknologi og blir produsert i Tyskland. Denne skriveren har alle egenskaper som dagens skrivere har, men er helt vedlikeholdsfri og trenger ingen "makeup" for å kunne skrive tydelig og rent.

Det hele baserer seg på blekkpatroner. Når man bytter en patron, bytter man også skrivehodet som på en kontorprinter Antall trykk per patron er opptil 500 ooo, avhengig av skriftstørrelse og mengde.

Tekst, produksjonsdato, best før-dato, teller og batch er standardfunksjoner man kan velge mellom Programmeringen skjer via PC med et egenutviklet windowsprogram, eller direkte på skriverens tastatur Variabler kan legges inn direkte på tastaturet.

Med innebygde fotoceller, kalkuleres transportbåndets hastighet automatisk. Ved produkter av ujevnt format, kan eksterne fotoceller benyttes

Tachogenerator kan monteres ved variabel båndhastighet. Skriveren finnes i flere varianter for å klare ulike produkter og oppgaver.

Rosenborg bakeri satser annerledes

Rosenborg bakeri har investert i steinovn for å gi kundene et alternativ i brødveien.

Bakeriet har hatt håndverksbakere på opplæring hos anerkjente bakerier i inn- og utland, og de har daglig søreuropeere innom for å lære dem baking på gamlemåten.

- Spesielt med brødene er det baketekniske. Her er bruken av surdeiger og modningsdeiger utstrakt. Dette er brødkulturer som blir stelt som babyer, matet og passet slik at de oppfører seg som de skal. Løse deiger, lang liggetid, lang steketid og høyvarme fra steinovnen er også sentralt Det gir brødet den saftige slafsende paringen, og den mørkebrune knasende skorpa. Brødet er håndoppslått og har aldri vært i nærheten av en maskin. Den lange liggetiden virker smaksforsterkende og gir brødet en særdeles god smak og brødet holder seg saftig lenge, rapporterer en særs fornøyd Heidi Helgesen fra Trondheim

BAKEHUSET på Botnehågen har hatt en formidabel reduksjon i sykefraværet. I 2003 hadde bakeriet et sykefravær på hele 12,7 prosent. I fjor var fraværet redusert til 3,9 prosent. Effekten har kommet som en følge av godt arbeid, med søkelys på sykefraværet , blant annet ved at bedriften har blitt IAbedrift, leser vi i Troms Folkblad

TROMSØ BAKERI ble soleklar vinner i Tromsøs uoffisielle solbolletest. Det var bakeriets solbolle med syltetøyfyll som falt best i smak hos testpanelet fra avisa Tromsø

BAKER HANSEN i Stamsund må si opp fire ansatte som et resultat av at Coop Lofoten har valgt Lo fotbakeriet som ny leverandør av bakervarer til Prix-butikken på Leknes Coops avgjørelse er tatt etter en anbudsrunde , der flere bakerier leverte tilbud, skriver Lofotposten

BAKERIET AS, avdeling Sandnessjøen, er navnet på det som tidl i gere het Eriksen Bakeri & Konditori. På folkemunne heter bakeriet fortsatt likevel bare "Eriksen" Etter at Mo-baserte Bakeriet tok over driften, har omsetningskurven bare pekt en vei - oppover. I

løpet av tiden etter eierskiftet har bedriften opprettet tre nye stillinger, og fremtiden ser lys ut, ifølge Helgelands Blad.

GODT BRØD i Trondheim skiftet ut inventaret etter fem års bruk I stedet for å kaste det, tilbød de kommunens kulturenhet hele inventaret vederlagsfritt. Nå skal møblene brukes i ungdomskafeer og fritidsklubber, skriver Adresseavisen

BAKERI HILDEGARD i lisvika i Trondheim er konkurs, til stor skuffelse for trofaste kunder, som dessverre ble for få

TOR SEVALDSEN KONDITORI opplever stadig økende etterspørsel. Nå søker bedriften etter både baker, hjelpemann og kokk. Samtidig står investering i ny steinovn også på trappene, ifølge Tidens Krav

LEIRVIK DAMPBAKERI har fått 30 ooo kroner i støtte til å etable re internt vanntankanlegg Bakgrunnen er at baker iet har vært rammet av flere større vannledningsbrudd , og som kjent : intet vann, intet brød.

ROMSØE CONDITORI i

Stokkaveien i Stavanger i er ranet. To menn truet til seg penger med en gjenstand

Selges

som kunne være et skyte - safen brutt opp, og pen- daglig leder Ole-Jonny våpen. Også i juli 2002 ble gene borte, skriver Sørlie til Oppland det samme konditoriet Varingen. Arbeiderblad ranet, ifølge Stavanger Aftenblad.

BAKER THORSEN i Rome - BERTHAS BAKERI i Fall i rikssenteret på Kløfta får Oppland satser offensivt. JÆRBAKEREN på Klepp har ros av fornøyd kunde, gjen- De har satt av seks milliobehov for lærlinger, flere nom Romerikes Blad. ner kroner til en lansering enn de har tilgang til lokalt. Rosen begrunnes med en av en kakeserie rettet mot Nå søker bakeriet derfor serviceinnstilt betjening, yngre og mer trendy menetter lærlinger i Tyskland, som husket gammel nesker, leser vi i Oppland ifølge NRK blemme og gjorde den godt Arbeiderblad. igjen med gratis kake.

TRINES KONDITORI

BAKERIET i Lom kan allei Porsgrunn får skryt for de BAKERIET i Sm ietorget på rede i det første hele driftsnyoppussede lokalene de Hadeland er åpnet igjen, året slå i bordet med en har inntatt rett over gata for etter en ombygging i kjøpe- omsetning på fem millioner det stedet de hadde tilhold senteret for å gjøre plass til kroner, og et overskudd på tidligere Skryten får de av Vinmonopolet, skriver rundt 300 ooo, skriver spisestedskritikere i Hadeland. Vestlandsnytt. Varden

HADELANDSBAKERIET har

KJELSTAD BAKERI fra MARTIN NORDBYS filial i fått en varm velkomst etter Skreia har kjøpt M HenrikMosenteret i Nittedal er at de har gjenåpnet. - Det sen Bakeri på Kjellmyra i frastjålet en dagsomset- er tydelig at folk har ventet Åsnes. Samtidig ble bedrifning Pengene ble låst inn i på oss, nå har vi faktisk ten medlem i Din Baker, en seddelsafe fredag kveld, større omsetning enn vi skriver Oppland men på lørdag morgen var hadde før brannen , forteller Arbeiderblad.

2 stk. Revent EL. ovner, fra lukket bakeri, lite brukt.

1 stk. G P dobbelt-ovn Type 624

1 stk. G enkelt-ovn Type 626

Vi har for øyeblikket mange fine maskiner til salgs.

Fyns Bageri Service

Ryttervej 13, 5642 Millinge

Tlf.:+ 45 62 61 95 53

Fax: + 45 62 61 95 51

Vi søker etter lærling til vårt konditori. Gjerne med kokkeerfaring Konditoriet har i dag to konditorer, og en lærling. Vi lager det meste, fra sveler til moderne mousser. Mye inspirasjon hentes fra Frankrike og resten av Europa. Tiltredelse snarest.

Vi tilbyr et trivelig og ungt arbeidsmiljø, og bra lønnsbetingelser for rett person

Les mer om hotellet på : www holmenfjordhotell.no

Søknad sendes snarest til : Holmen Fjordhotell, Konditoriet , Pb 141 , 1378 Nesbru, eller på e-post til : konditoriet@holmenfjordhotell no.

Ring gjerne konditorsjef Tom Erik Barlindhaug for mer informasjon på telefon 66 77 27 35.

Tjente 800 ooo

Ham-Kam-brødet har blitt en kommersiell suksess for fotballklubben. Brødet ga

klubben 800 ooo kroner i inntekter i 2005. Ham -Kam runder godt over 30 millioner kroner i omsetning i år og salget av Ham-Kambrød er med og sørger for at tallene ser ekstra pene ut. Det selges cirka 1 ooo brød på 65 forskjellige utsalgssteder hver dag. To kroner per solgte brød tilfaller klubben.

Egentlig er jeg ikke særlig glad i dessert og sjokolade. Faktisk tror jeg det er grunnen til at mange liker det jeg lager, for jeg

overdriver aldri det søte.

Trine Nilsen, renommert konditor, i intervju med Aftenposten Kilde: Hamar Dagblad

Norsk bakst i Berlin

Din Baker har solgt brød og kaker til matglade tyskere på Griine Woche. Interessen og salget har gått over all forventning.

- Din baker vurderer å etablere butikker for å selge norsk brød og bakervarer i Tyskland, og dette er en av de markedstester vi gjør Vi har ennå ikke fått summert inntrykkene herfra, men det ser ut som om det er havrebrødet og makronene våre som vekker størst interesse hos tyskerne, forteller markedssjef Frode Olsen i Din Baker I anledning GrUne Woche og lbsenåret har de også laget et eget lbsenbrød og lbsenmakroner som presenteres i Tyskland. Brødet heter Pers kjærlighetsbrød, makronene bærer navnet Noras makroner.

Økologisk nysatsing

Laila og Jarle Karlsen har åpnet Skorpa konditori, vegg i vegg med Rim i på Brødløs i Østfold. Varene leveres av Cewex i Fredrikstad.

Tom Erik Barlindhaug har avlagt svenneprøven som konditor. Læretiden har han hatt ved Holmen Fjordhotell, der han også fortsetter i stillingen som konditorsjef. Fra før har Barlindhaug svennebrev som kokk. Han har

også jobbet som konditor før han begynte i læra ved Holmen Fjordhotell.

Beata Golebiewska harsammen med Trym Aafløy åpnet

Moliere En kombinert frokostsalong, kontinentalt konditori, chocolaterie og kaffe- og vinbar. Meningen er å tilby snadder i alle dets

varianter, fra marsipanfigurer til Madeira. Beata har tidligere jobbet ved anerkjente konditorier i Østerrike, Polen, Sverige, Japan, og senest hos Lie-Nielsen i Bergen.

Ved nyansettelser av ledere eller endringer i ledels en, gjør det til en regel a melde fra til Baker & Kondi· tar, Postboks 130, 2261 Kirkenær (Huska legge ved bilde.) Eller send meldingen (Word) og bi lde Qpg- eller tif-format) som E-post til: geir@vanebo.no

Alternativ Mat AS satser sterkere mot storhusholdning, herunder bakebransjen.

Alternativ Mat har etablert egen storhusholdningsavdeling, og ønsker i fremtiden å distribuere varene via grossist.

- Vi opplever stadig økende etterspørsel for økologisk mat i storhusholdningen, og flere og flere ønsker å få et økologisk måltid servert, sier administrerende direktør Thomas Dyrnes. Han poengterer videre at selskapet ønsker å hjelpe restauranter, institusjoner, kafeer og kantiner til å få økologisk mat inn på menykartet.

TRYGSTAD BAKERI OG KONDITORI

Eier: Anita Trygstad

Daglig leder: Anita Trygstad

Marked: Nesten hele salget er over egen disk. Noe selges til andre kafeer og et hotell i tillegg

Årsverk: 10

Omtrentlig omsetning, 2004: 5,5 millioner

Pjalt, antikvariske hensyn, turisme og kuldegrader er en del av hverdagen til Røros' to tradisjonelle bakerier

ebakerier

Ile kjenner Røros Det kaldeste stedet i Sør-Norge, den høyest beliggende byen i landet og en trehusbebyggelse vernet av World Heritage Foundation. Bergstaden helt sø r i Trøndelag ligger litt utenfor de store ferdselsårene. Den nærmeste er riksvei 3 gjennom Østerdalen, rundt fem mil unna. Byen er heller ikk e stor med sine snaue 6000 innbyggere. Likevel er det liv laga for to tradisjonelle bakerier, i tillegg til butikkbakeriet i byens Coop Meg a. Turismen er kl a rt en medvirkende årsak til det bærekraftige næringslivet, men ikke alene. På samme m å te som beliggenheten isolerer byen fra handlende utenbys fra, så virker den isolerende effekten også andre veien. Røros sliter ikke med en altfor stor handelslekkasje.

Antikvariske hensyn

Tydeli g er akkurat det innenfor dørene hos Trygstad Bakeri og Konditori i Kjerkgata,

R øros' hovedgate. Bakeriet feirer faktisk hundre å rsjubileum i år. Der er det ikke en ledi g stol å finne. I de trange lokalene er det endog så vidt det går an å bevege seg mellom bordene. Bak disken er fire damer hekti sk opptatt med å ekspede re , og en lykkelig summing svever som et usynlig lydteppe gjennom rommet.

- Sånn er det nesten hver dag, skyter en hektisk opptatt innehaver Anita Trygst ad inn, mens hun løper fram og tilbake mellom kunder og produksjon.

Jo Inge Kirkhus og Lillian Gløtheim Kirkhus har drevet Dahls Bakeri og Conditori siden desember 2001.

Dahls Bakeri og Conditori

Morten Nilsgård løper mye fram og tilbake med fer· ske kakergjennom bakgården hos Trygstad.

Fire travle damer betjener kundene bak disken hos Trygstad.

Hun har overtatt virksomheten etter foreldrene, og har drevet bedriften i seks år nå. Med voksende omsetning hvert eneste år. Det første året hun drev, omsatte hun for drøye tre millioner kroner. I fjor passerte Trygstad Bakeri og Konditori seks millioner. Nå er den største begrensningen at hun har fått avslag på alle søknader om å utvide butikklokalet.

-Avslagene har vært av antikvariske hensyn, men jeg har ikke gitt opp, og håper å få gjennomslag på ny søknad. Det betyr mye for oss dersom vi skal sikre de ti årsverkene vi tross alt sysselsetter, sier Anita Trygstad.

Pjalt

Et bollekast unna driver Jo Inge Kirkhus og Lillian Gløtheim Kirkhus Dahls Bakeri og Conditori. Da vi stikker hodet inn til produksjonslokalene, i rommene bak butikkdisken, treffer vi det unge paret i ferd med å

avslutte dagens baksteproduksjon Det er bare stekingen av en av Røros' særegne retter som gjenstår. Lillian er nemlig i full sving med å tilberede et anselig antall Pjalt.

- Pjalt er et produkt utelukkende basert på lokale råvarer som tjukkmjølk, sirup, økologisk sukker og økologisk smør, forteller hun mens hun snur pjalten på stortakka. Pjalten serveres ferdig smurt med ost eller syltetøy, både varm og kald. Pjalthungrige Rørosinger tar også gjeme med seg pjalten hjem og smører den selv. Det særegne produktet selges spesielt mye i turistsesongen, men Pjaltsalget er bra ellers i året også.

- Under nattåpent i sommer dro vi takka ut på gata, og både stekte, smurte og solgte. Vi gikk tom på tre timer, da hadde vi solgt 700 Pjalt, forteller Jo Inge, og legger til:Det er artig når vi har suksess med ting vi prøver ut

DAHLS BAKERI OG CONDITORI AS

Eier: Jo Inge Kirkhus

Daglig leder: Jo Inge Kirkhus

Marked: Det meste selges over egen disk, men har i tillegg noen leveranser til dagligvare og institusjoner i byen.

Årsverk: 9

Omtrentlig omsetning, 2004: s millioner

Travel martnan

Nå kan det hende takka skal ut på gata under Rørosmartnan også. Den spesielle martnan drar til seg folk fra fjern og nær, for å vandre og handle blant byens mange gamle trehus. Når kalenderen viser februar, og vi samtidig vet at Røros ofte figurerer på lista over kulderekorder, antar vi at det ikke er varmen som trekker folk Likevel er det et yrende folkeliv under martnan i Bergstaden. I år ventes 240 selgere, og rundt 80 000 besøkende til Rørosmartnan i løpet av fem hektiske martnansdager De dagene kommer nok takka hos Dahls til å være kontinuerlig varm, og antikvariske hensyn hos Trygstad ønskes sannsynlig dit pepperen gror. For der går det an å servere ute. Det gjør det ikke med 20 blå, en februardag på Røros.

{; GEIR NØSTERUD

Lillian Gløtheim Kirkhus lager Rørosspesia/iteten Pjalt, på bakrommet hos Dahls Bakeri og Conditori.

Berit Svennebyes nisjebedrift Be-To Produkter, med produksjon i uthuset på hjemgården, har klart det kunststykket å komme inn blant sortimentet til flere av Norgesgruppens butikker.

~0~@1 lmcID~@[f 0 ~~@[f tllil[ru(ill@ med

ra Togstad i Nes sendes bakevarer to ganger i uka til sju Ultra- og Centrabutikker i osloområdet. Produktene er mange. De leverer alt fra brød, til boller, skolebrød, kjeks, lomper og julekaker. Felles for dem alle er at de er glutenfrie. For det er nemlig et glutenfritt bakeri Berit Svennebye driver på landsbygda, nesten midt på fylkesgrensa mellom Akershus og Hedmark.

- Det er et glutenfritt bakeri vi fremstår som, men i tillegg lager jeg alle bakevarene uten melk, og noen er også uten hvetestivelse for dem som ikke tåler det, forte ller Svennebye.

Starthjelp fra Cøliakiforeningen

Selv om Be-To baker for cø li akere er det likevel imponerende fo r et bakeri av den størrelsen å få faste leveringer til store dagligvarebutikker i Oslo. Æren for det tilegnes Os lo Cøliak iforen ing, som først og fremst frontet bakeriets glu tenfrie lomper til os lobutikkene.

- Som følge av den drahjelpen fikk jeg lo v til å presentere produktene mine til kunder i Ultra på Bryn. Etter å ha vært der bare en gang begynte de å bestille frosne varer fra meg. Deretter har det bare ballet på seg. Nå har vi fulle arbeidsuker, og levering av ferske varer to ganger i uka. Det gir oss full arbeidsuke, og vel så det, sier hun og smiler. Med vi mener hun Ingebjørg Olsson i tillegg til seg selv Hun jobber sammen med Svennebye i det lille bakeriet

Damene baker også en del varer som selges lokalt i spesia lforretninger og helsekostbutikker i Nes kommune. Noen kunder fra nærområdet kommer også innom bakeriet for å h andle.

- Vi synes det er koselig med besøk, og selger til dem som kommer. Men nå er vi i ferd med å gjøre avtale med et lokalt bakeriutsalg. Derfor kommer jeg til å styre dem som kommer innom oss over dit for å handle i stedet. Da slipper de å kjøre ut hit, sier Svennebye.

Marked fra første dag

Den spede starten av virksomheten skriver seg tilbake til 2001. Berit Svennebye jobbet da for en arbeidsmarkedsbedrift som gikk

konkurs Hun måtte dermed gå den tunge veien ti l arbeidskontoret for å se seg om etter annet å gjøre. Helt tilfeldig traff hun en gammel venninne på vei inn døra, som hun kom i prat med. S lump en v ille det slik at hun var i ferd med å trappe ned en produksjon av glutenfrie bakevarer, og var på utkikk etter en som kunne ta over. G lad i bake som Berit er så hun muligheten til å skape seg eget le vebrød, og startet der venninnen var i ferd med å gi seg.

- Starten ble forenk let ved at jeg fikk opplæring, og tok over oppskrifter og noen kunder fra henne. Dermed hadde jeg både virksomhet og marked fra før ste dag. Men det var først i 2004, da jeg kom inn hos dagli gvarebutikkene i Oslo, a t det virkelig tok av, forte ll er Svennebye.

Utover det å ha hjelp i bakeriet får Berit

Dette er Cøliaki

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen som fremkalles av gluten. Gluten er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, og bygg. Når gluten kommer ned i tarmen, fører dette til en skadelig immunreaksjon i slimhinnen hos en cøliaker og tarmtottene skades. Sykdommen er like hyppig i alle vestlige land. Tidligere regnet man den som spesielt hyppig i Irland, Storbritannia og Australia, men sjelden i USA Hvor hyppig sykdommen forekommer i Skandinavia, vet man ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 200 i den norske befolkning har cøliaki.

Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og i den forstand kan en cøliaker ikke bli frisk. Fullstendig symptomfrihet oppnås imidlertid så godt som alltid når gluten fjernes fra kosten. Cøliaki arter seg på mange måter. Vedvarende eller periodevis diare er et vanlig symptom. Påfallende tretthet , bens kjør het og utfor kl arte magesmerter er andre tegn som kan skyldes cøliaki.

Med glutenfri kost menes kost som ikke inneholder hvete, rug og bygg. Noen tror at spelt kan spises, men det er ikke tilfelle Når det gjelder havre har man funnet at de aller fleste med cøliaki tåler havre Alle andre sorter mel , korn, gryn og frø kan brukes Likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper

Kilde: Norsk Cø/iakiforening

Ingebjørg Olsson knar en fyrstekakedeig

sto r ass ista n se fr a mannen sin, som bl ant ann e t kj ø re r inn til O slo med varer - I t ill egg t il kj ø rin ge n h a r h a n ko ntro ll med fa ktur erin g, regn ska p og alt annet so m jeg ikk e rår me d H an er i det hele t a tt en a ltmuli gmann , sie r Be rit Svenne b ye

Berit Svennebye driver Be-To Produkter, som baker glutenfritt til dagligvare • butikker i Oslo

GEIR NØSTERUD

Glutenfrie småkaker på vei til Ultra på Bryn.

Mens kneippbrødet taper terreng i resten av la t, stdr det ·- ti.n"endel.ige br~t fortsatt sterkt i f.innmark. Halvparten av engrossalget til Lakselv Bakeri er kneippbrød.

Kneippbrødets sterke posisjon i landets nordligste fylke, og . kn:eippbrødets høye andel av omsetningen rtl ealceriet, forklares enkelt av sryreformann og baker Edvin Hansen: - I Nord-Norge er ikke kneippbrødet ødelagt av kjedene med billigvarer. Derfor er kneippen i nord blitt ved å være et godt brød, og vi selger fortsatt mye av det, smiler han. Matbrødet til den tyske presten med de verdsatte legeprinsippene står med andre ord fortsatt sterkt i Finnmark. Men det er ikke bare kneippen til Lakselv Bakeri som er et saftig godt produkt Marsipankaka deres høster også mye ros.

Familien Hansen: Edvin, Randi og Therese.

- Sammen med kneippbrødet er marsipankaka vår beste artikkel. Det er fordi marsipankaka med jordbær er av ekte god kvalitet, bedyrer Hansen.

Bakeriet er selvsagt ikke alene om å tilstrebe best mulig kvalitet på produktene sine. Ethvert bakeri med respekt for seg selv må innrømme det samme. Likevel er situasjonen litt annerledes for bakeriet i Lakselv. I Lakselv bor 3500 mennesker, i hele Porsanger kommune bor 5000. Et feilskjær i lokalmiljøet blir fort kjent hos enhver, og kan ødelegge hele livsgrunnlaget for en som lever av å selge bakevarer. - I et så lite marked må vi rett og slett ha fornøyde kunder, understreker Hansen.

Skinnende rent

God hygienisk produksjon er også en forutsetning for å lage gode produkter. Det har Lakselv Bakeri tatt konsekvensen av Renere bakeri enn det som presenteres i Lakselv, er det ikke mange som kan skilte med. Hovedgrunnen er et godt og kraftig ventilasjonsanlegg som raskt suger vekk det som dukker opp av støv i lokalet. Samtidig er renholdet spesielt vektlagt i bakeriet, med innleid

byrå som vasker hver eneste dag etter endt produksjon. Det hjelper også at 11-lt;iv utst}:! er av nyere dato. - I 1991 tok et · · rufsevær tak i pappen på taket av bakenet og blåste det opp og vekk. Under tekking av nytt tak var uhellet ute enda en gang, og hele bygget tok fyr. Resultatet ble at hele bakeriet måtte bygges opp igjen fra grunnen. Derfor er ikke noe av utstyret i bakeriet eldre enn 12 år. Som kronen på renholdsverket vises rosende ord i en rapport fra kritiske blikk i Mattilsynet fram. En suveren attest på veldig godt renhold.

Småsteder gir marginal inntjening

Bakeriet har to biler for egen distribusjon av bakevarer i Lak se lvs omegn. Til mer perifere leveringer brukes andre distribusjonskanaler.

- Det er ikke økonomi i å kjøre ferske bakevarer til småsteder som !fjord, Måsøy, Hav2)ysund og Børselv, forteller Hansen Derfor leveres den daglige bestillingen til småstedene med buss. Utfordringen er at dette blir en :lyr frakt, samtidig som kundene vil ha billige brød . - Det er jo ikke lett å få til begge deler, :lerfor gir så nne leveringer dessverre marginal inntjening, sier han.

- Det er også vanskelig å få tak i arbeidskraft på et lite sted som Lakselv Norske bakere er ikke interessert i å flytte opp hit. Vi må henvende oss til Tyskland for å rekruttere Jakere. Fra Kroatia har vi også en. Det gir et

Fyrstekake er papulær kost i Finnmark.

internasjonalt preg over arbeidsstokken, og en spesiell måte å kommunisere på, forteller Edvin Hansen. Den internasjonale arbeidsstokken har produksjonen gående omtrent halve døgnet, fra klokka to om natta, til rundt to om ettermiddagen Det er bare brød og k aker som

Lokalisering: Produksjon i Latasveien i Lakselv. Ett utsalg, Loffen konditori, i Lakselv sentrum.

Eiere: Edvin M. Hansen (32 %), Randi K. Salen Hansen (32 %) og Kerstin Mari Thomassen (36%).

Daglig leder: Randi K. Salen Hansen.

Marked: Selger mest engros innen trekanten

Børselv, Havøysund, Karasjok med Lakselv i sentrum. Eget utsalg drives mest som en hobby.

Kjede: Din Baker.

Ansatte: 11

Omsetning, 2004: 6 632 ooo

Varekostnad: 1 704 ooo (25,7°/o)

Lønnskostnad: 2 480 ooo (37,4°/o)

Driftsresultat: 12 ooo

Historie: Familien Hansen kjøpte bakeriet i 1981 Inntil da hadde det vært et samvirkebakeri, med leveringer til det som i dag er blitt til Coop Bakeriet ble totalskadd av brann i 1991

Nytt bakeri sto klart et og et halvt år senere

produseres ferskt fra grunnen av hver dag. Resten produseres som halvfabrikata til frys for ferdigsteking senere.

0 GEIR NØSTERUD

Materialretur har skiftet navn til Grønt

Punkt Norge. Nå vil de ha næringslivet med på å bruke det grønne punktet. - Et tiltak vi hilser velkommen, sier

Knut Maroni i NBL.

Grønt Punl<t på emballasjen

Næringsmiddelindustrien bidrar økonomisk til returordningene for blant annet plastemballasje, papp, drikkekartong, gla ss og metall. Dette skjer gjennom et vederlag som betales inn til Grønt Punkt Norge. Pengene brukes til å smøre hjulene i hele returkjeden, blant annet informasjon til forbrukerne, innsamling av emballasje og gjenvinning til nye materialer.

Viser samfunnsansvar

Nå får produsenter og importører mulighet til å v ise at de tar ansvar for emballasjeavfa llet de tilfører markedet. Alle medlemmer av Grønt Punkt Norge får tilbud om trykke Grønt Punkt-merket på emballasjen sin. Merket betyr at det er betalt vederlag for retur og gjenvinning av emballasjen.

- Dette er et meget godt tiltak. Vi oppfordrer alle våre medlemmer som også er vederlagsbetalere, til å ta i bruk merket, sier administrerende direktør Knut Maroni i NBL.

«Der Griine Punkt» er blant Europas mest kjente merkenavn. Ved å bruke merket signaliserer produsentene at de bidrar til miljøvennlig utnyttelse av de enorme mengdene av brukt emballasje som oppstår hvert år.

- Ved å bruke Grønt Punkt-merket viser vi miljø- og samfunnsansvar.

Knut Maroni i NBL

med miljømerket som medlemmer av Grønt Punkt Norge kan benytte pd emballasjen sin.

Etter hvert som merkets betydning blir bedre kjent blant forbrukerne, vil dette utgjøre et konkurransefortrinn for våre medlemmer, mener Maroni.

Skal øke kjennskapen

For å øke kjennskapen til merket, har Grønt Punkt Norge utviklet en serie annonser som fritt kan benyttes av vederlagsbetalerne. Annonsene egner seg for eksempel i kundeblader, direktereklame og på nettsider. Budskapet er at Grønt Punkt forandrer avfall fra problem til ressurs, og at all emballasje merket med Grønt Punkt er med i en returordning.

Ved siden av den positive effekten ovenfor forbrukerne, håper Maroni emballasjemerkingen kan gjøre det vanskeligere for den lille gruppen aktører som i dag ikke betaler vederlag for produktene sine. Færre «gratispassasjerer» vil bidra til like konkurransevilkår i bransjen.

Enklere kildesortering

I ti ll egg til å synliggjøre hvem som betaler for returordningene, ønsker Grønt Punkt Norge å gjøre sorteringsjobben enklere for publikum. Det er derfor Grønt Punkt Norge AS i tillegg tilbyr enhetlige kildesorteringspiktogrammer til bruk på emba ll asjen til medlemsbedriftene. Merkene fjerner all tvil om hvordan emballasjen skal sorteres når den er tom. Merkene oppfy ller både bransjens og publikums krav til tydelighet og standardisering, og bør kunne erstatte de mange varierende symbolene som brukes i dag. De nye piktogrammene er allerede tatt i bruk på returpunkter og miljøstasjoner over hele landet.

- Bedre emballasjemerk in g bidrar ti l økt kildesortering Dette vi på sikt gi en mer kostnadseffektiv innsamling og lavere vederlagssatser for hele bransjen, fastslår Knut Maroni.

For bestilling av gratis annonser e ll er spørsmål om merker/piktogrammer, kontakt Grønt Punkt Norge på telefon 22 12 15 00, e-post gard@grontpunkt.no, e ll er se www. grantpunkt.no.

0 GARD HAGLUND

Andres Brioch

Brioch er som små måltider. Raske å lage, v elsmakende, og enkle for kunden å ta med seg i farten. Her er et alternativ r,å Brioch fra Andre Løvaas.

Brioc h 300 g sukker

Kjør smøret inn i slutten av Liggetid: på kjøl til dagen etter elteprosessen på sakte fart. Lag runde emner på rundt 1,2 l

Eltetid sakte: 6 minutter 50 gram og rask. Stryk

Eltetid hurtig: til deigen emnene med egg, og legg 2 kg hvete m el 800 g smør

slipper gryta creme frafche og bær i midten.

Eltetid sakte: ti l smøret Strø med sukker og bak av på 40 g

er inne i deigen.

cirka 220 grade r.

Venn lig hilsen

Andre Løva as

selskapet Mat & Sånt, som ,lån$1:mtet opp forrige sommer. er å reise rundt for å lage ~ti private hjem, sammen med cateringoppdrag og utleie av arbeidskraft (seg selv). I starten er det blitt mest av det siste. Blant annet gjennom engasjement hos både 1V2,kantina og Holmen Fjordhotell. Opprinnelig ei Rune utdannet kokk, med læretid ved Ceangkollen Hotell i Asker. Etter at svennebrevet var vel sikret på midten av nittitallet, fortsatte han ved hotellet som kokk i tre år. Inntil han fikk en åpenbaring:

- Vi begynte å ta inn kaker fra Pascal. De var sinnssykt bra, og de ville jeg lære å lage, forteller Rune.

Som tenkt så gjort.

Han avsluttet jobben hos Leangkollen, og begynte som konditorlærling hos Pascal. - Jeg banket rett og slett på døra og spurte om jeg fikk lov å gå i lære, og fikk ja. Det var mye jobbing, men helt klart verdt det. På den tiden mener jeg at det beste stedet å gå konditorlæra var hos Pascal, sier Rune. Han ble hos franskmannen til begynnelsen av 2001, da han byttet beite, fra konditor til kokk igjen, og var med på å åpne Arakataka i Oslo.

- Som både kokk og konditor var det naturlig at jeg fikk ansvaret for dessertene. I tillegg lagde jeg forretter. Vi var to kokker, med forventning om 50 gjester hver kveld. Forventningene slo feil. Kritikkene vi fikk var gode, med den følgen at vi hadde 200 spisende hver kveld. Med to kokker. Vi svettet godt en stund, for å si det sånn, sier Rune og smiler.

Ett år senere satte han seg på et fly til Trøndelag, med Fosen Mekaniske Verksted som endestasjon. Der sto The World og ventet. Rune hadde fått hyre som konditor.

- Tidspresset i matlagingen ble litt annerle-

des om bord på The World. Der hadde vi mellom 100 og 300 gjester om kvelden, fordelt på alle restaurantene. Det var med andre ord tid til å lage masse god mat, sier han.

På The World ble han i sju måneder, før han hadde to korte opphold på restaurantene Ylajali og Statholdergaarden i Oslo.

Deretter tok rastløsheten overhånd. Han fikk se en del av verden om bord på The World. Men han ville se mer. Derfor bestemte han og en kompis seg om å reise på "Work and Travel" til Australia i ett år. - Vi reiste nedover og fikk hjelp der nede til å få jobber. Det viste seg problemfritt, for det var stort behov for kokker. Blant annet jobbet vi i VIP-losjen under formel-I i Melbourne. Det var stort. Vi jobba som gærninger i perioder, og sparte penger. Deretter reiste vi rundt til vi var blakke igjen. En artig tid, sier Rune.

Da de kom tilbake, mette av reise, jobbet Rune en periode som kjøkkensjef på Shippingklubben, i tillegg til at han hadde noen strøjobber, før han startet Mat & Sånt i fjor sommer.

Det er en erfaren mann som har funnet veien inn blant landslagets rekker. Med basiskunnskap fra Pascal er det er franske terter, sjokoladearbeid og sukkerkunst som er hans sterke sider. Noe som kommer bra med når han skal ut i det første store oppdraget med landslaget: Kvalifisering til Coupe de Monde. I disse dager ligger både han og Olav Ruud i hardtrening foran kvalifiseringskonkurranse i Paris i slutten av mars. Landslagsmakkerne skal måle seg med konditorer fra fem andre land, der tre av dem går videre til det prestisjetunge mesterskapet. Bare det å kvalifisere seg vil være en bragd. Vi krysser fingrene for Trondsen og Ruud.

At Rune Trondsen definitivt har kvaliteter, viser konditorens kakebidrag på motsatt side.

0 GEIR NØSTERUD

Sjokoladeterte med nøttefyll og Whisky

Runes bidrag til forlystelse for både gane og øyne er hans egenkomponerte terte. Tertens snadderinnhold er særskilt en opplevelse for dem som elsker edle dråper fra De britiske øyer.

Bunn

300 g smør

600gmel

240 gmelis

2 egg

litt salt

Kjør smør og melis mykt, ha deretter i ett og ett egg. Tilsett mel og salt og bland sammen.

Nøttekrem

250 g usaltet smør

250 g brunt sukker

250 gnøtter

Pisk smør og sukker luftig, ha deretter i ett og ett egg. Tilsett nøtter og glukose til slutt.

Sjokoladeganache

500 g 50 % kakaomasse

500 gfløte

50 g smør

Whisky

Kok opp fløte og hell den over sjokoladen. Monter inn smør og rør smeten glatt. Smak til med en god whisky.

Kjevle ut bunnen og ha den i terteform. Sprøyt i nøttekrem og avkjøl. Stekes i cirka 15 minutter på 165 grader Avkjøl igjen, før du sprøyter på sjokoladeganache. Pynt med frukter , sjokolade eller vaniljestang, for eksempel.

Vennlig hilsen

Rune Trondsen

med appelsingele og sukkeroppsats

Interessen for sukkerarbeid er gledelig økende i norske konditorier. Ikke minst på hoteller som bruker sukker, sjokolade, is og smørskulpturer i buffesammenheng.

Mange brudepar, for eksempel, ønsker seg en sukkerdekorasjon til kakebordet. Det er ikke så mye utstyr som er nødvendig for å skape små mesterverk Med god fantasi og hender som tåler åta i varmt materiale kommer dulangt.

Fremgangsmåten er oppkok av sukker etter valgt resept (med farge hvis ønskelig). Når massen har ønsket temperatur helles den ut på en silikonmatte eller et marmorbord.

Massen kan eltes og strekkes for å få til krystallisering. Legg den varme massen under en varmelampe og ta små emner av den for å forme eller blåse små figurer.

Det er mange fagbøker i handelen om sukkerarbeid De er gode veivisere til oppstart, og kan anbefales for dem som har lyst til å prøve.

Sukkerarbeidene som vises her er lagd med Magic Sugar av Patrick Myrland på Kakemons i Bodø. Du trenger en kakering med 26 centimeter diameter, en nøttebunn med 26 centimeter diameter, en sjokoladebunn med 24 centimeter diameter, fløtekrem, sjokolade 52 %, Charlotte Neutral, transparent Orange Icing, Magic Sugar og farger

Sjokolademousse

450 g sjokolade 52 %

1000 gkrem

Kok opp fløten og hell over sjokoladen mens du r ører. Settes på kjøl. Pisk es opp dagen etter sammen med vanlig kremfløte i forh oldet 1:1 Tilsett 100 gra m C harl ott Nøytral per lit er før mass en piskes opp. Fyll massen i ring og frys den.

Glasering

Kaken glaseres fr osse n med Transpar ent Orange Icing, so m også kan farges hvis ønskelig, men sjokolade og appelsin smaker god t sammen. Det er også godt å bruke litt appelsin i kaken Litt sy lt et appelsinskall er fint. Se tt kaken på en ring som er mindre enn kaken Da blir kanten pen og de n er lett å løft e ove r på et gullbrett.

Sukker

M agic sukker kok es opp til ønsket temp eratur. Er det ønskelig med farge kan denne være med fra start. Kok opp su kkeret og sett kjelen i iskaldt vann for å stoppe varm en. Blir sukkeret for varmt kan det krepere Husk de t er viktig at kake og sukkerfigur transporteres hver for seg og m onteres opp først når det er klart for se rve ring. Sukkeroppsatsen har det ikk e god t på fuktig kj øle

Tips

På grunn av stor vek t på sukkerdekorasjon er det viktig å legge en bunn som er mindre i diameter enn ringen høyt opp i kak en for å stabilisere. Dessuten er det n ødvendig å støpe en sjokoladeplattform som oppsa tse n festes til. Va rm op p litt av sjo koladepla ten før figu ren se tte s på, så sitter den ordentlig fast. Lykke til og husk å bruke plasthansker når det arbeides med sukker. Det reduser varmen.

Olaf Silsand

Vennlig hilsen

Odd Cederkvist, Idun Industri.

Ciabatta

med soltørkede tomater

Grunndeigen til ciabatta har mange muligheter. Et alternativ er denne varianten med soltørkede tomater.

Vanlig ciabatta har fått godt fotfeste i Norge. Det meste e r dessverre importert. De av bakerne som produserer sin egen ciabatta, se lger mye og har god mulighet til å sette sitt eget håndverkspreg på produktene. Produktene egner seg meget godt til frys. Ved å produsere egne varianter av en ciabatta grunndeig, mener vi at kvaliteten blir vesentlig bedre enn på mye av de importerte produktene.

Grunnoppskrift ciabatta

7500 - 8000 g vann

10000 g hvetemel

1000 g ciabattakonsentrat

300 g olivenolje

220 g gjær

Eltetid: 2+7 minutter (spiraleiter)

Deigtemperatur: 25"C

Hviletid: 2 ,5 timer

Rasketid: 45-50 minutter i romtemperatur dekket med plast

Damp: Lite eller ingen

Steketid: God stek , det er viktig med kraftig skorpe.

Olivenoljen tilsettes i det siste minuttet av eltingen. Deigen skal hvile i et plastkar smurt inn med olivenolje. Etter

deigen på et bord med mel.

I denne oppskriften har vi tilsatt 100 gram soltørket tomat per liter. En kombinasjon av naturlig surdeig og lang hviletid blir et spennende bakverk med fantastisk god smak og aroma.

Kultu r og inspirasjon

Nyleg kom det ut ei bok med tittelen "Fint brød".

Boka som er skriven av Else Rønnevig, er nok tenkt for heimebaking, men ho har og mange gode tips for kvar og ein. Den som har baking som yrke, kan vel og ha bruk for nye idear iblant.

- Brød er meir enn mat, seier R øn n evig i boka som handlar om kulturhistorie, handverkstradisjonar og kjærleik mellom menneske. Å bake brød og gje det i gåve er ein personleg og koseleg skikk.

I denne boka viser forfattare n måtar å gjere dette på, og ho får god hjelp av andre kreative menneske; slike som blomekunstnaren

Finn Schøll, kokken Trond Moi, journalisten Toppen Bech, og ei rekkje andre. Her fmst brødoppskrifter, skaparglede og kjærleik til bakeverk.

Alt dette gjev oss inspirasjon og lyst til å bake brød, pynte det og glede andre.

Forfattaren hentar inspirasjon frå litteratur,

kunsthistorie og gamalt handverk og set brødbaking inn i ein større samanheng. Åsta Østmoe Kostveit, ein kjend kulturberar frå Rauland i Telemark, seier i boka at det vart teikna ein kross eller eit pentagram på jul ebrøda i gama! tid, for at dei ikkje skulle bli øydelagde under bakinga. Ho nemner og at bøndene skar krossar og andre figurar i reiskapane til vern mot hulder, troll og underjordiske.

- Brødet må atterreisast som den kultusskatten det er. Det er fullt mogeleg å bake brød som er like velsmakande som det er sunt og næringsrikt. Dette blir frå tid til annan gjort synleg i norske kjøkken, sa Arild Nyquist i tidskriftet Basar nr.3 i 1977 .

Til slutt tek eg med eit av dei mange dikta frå boka til Rønnevig. Det er skrivi av Oskar Stein Bjørlykke:

Kunnskapane

Kunnskapane vart borte slik som brødet. Kvifor har ingen fortalt dette før?

I bakeria er verdens viktigaste produksjon.

Måltida var tame, og dei visste ikkje meir. Skåla i handa er formel for all informasjon. Dufta her vi står er det vi har lært.

0 RAGNAR OLSEN, MYLLARBAKST AS, NOTODDEN

Tina Helen Aasen fra Haugesund er utdannet journalist. Det er ikke noe hinder for å drive bakeri i London.

Sammen med sin engelske samboer, Paul Rhodes, driver Tin a anerkjente Duponds Ba kery i Greenwich, sørøst i Lo ndon

Paul Rhodes var en kjent kokk i verdensmetropolen fø r han sta rtet som baker. Allerede som 24-åring var han sjefskokk på Che z Nico, londonrestauranten med tre stjerner i Michelin-guiden. Baking lærte han av den franske mesteren Pierre Koffm a nn Sammen med Tina Helen begynte han bakeriet Duponds i 2003. Bakeriet begynte i det små, men det har

ballet på seg. N å har de 15 bakere i arbeid, pluss tre sjåfører. Duponds Bakery ligger i bydelen Greenwich, og brødene selges på det kjente Boro ugh Market fredag og lørda g. Markedet li gge r like ve d London Bridge, og er et tradisj o n srikt matmarked, der man finner mye spennende innen det kulinariske. Blant annet stiller fem bakerier med egne boder på ma rkedsplassen. Fast kunde i Duponds bod er selveste Jamie Oliver - kjendiskokken med stjernestatus på De britiske øyene. Den dagen vi besøkte markedet i begynne! -

Geir Hauge fra Naturbakst i Haugesund har vært på besøk hos Tina.

Bakeriet selger brød på Borough Market i Greenwich i London.

sen av januar var en heller kald fornøyelse, men det var ingenting å si på handelen. Tina forteller at de på en god dag selger opp til 2000 brød, samt like mange småbrød.

Fasjonable kunder

De klarer ikke å lage butikk av å bare selge på Borough Marker.

Resten av uka produseres derfor brød for levering til restauranter rundt om i byen. Og på kundelista finnes flere fasjonable navn: L'Escargot, Criterion, Mirabelle, Belvedere og Drones (Madonnas favoritt), som alle drives av Marco Pierre White, eier av to Michelin-stjerner. Duponds leverer også til kjente hotell som Soho Hote! og Embassy. Tare-galleriene,

Tate Modem og Tate Britain har Duponds som eneleverandør til kafeene sine. Blant annet.

Polske fagfolk

Halvparten av produksjonen bakes med bruk av bare surdeig, helt uten gjær. Noe som krever lang hvile- og rasketid, men som til gjengjeld gir mye smak. Tina forteller at de i starten hadde franske bakere ansatt, men at de ikke var helt enkle å arbeide med. Nå er det helst polske fagfolk de bruker, som er veldig greie å ha med å gjøre. Lønnen til en polsk baker er cirka 1200 pund utbetalt per måned, det vil si rundt 14 500 kroner.

Bakerparet er nå på jakt etter egnede lokaler i nærområdet, for å åpne et eget utsalg, og de regner med å ha en butikk klar i løpet av året. Det betyr mer arbeid en stund. Men å arbeide er de vant til:

- Det har vært mye hardt arbeid med bakeriet siden vi startet, men vi har aldri hatt røde tall og vi har aldri angret. Folk vil ha noe annet enn den engelske toasten, og vi er svært fornøyde med utviklingen, forteller Tina Helen Aasen og Paul Rhodes.

0 GEIR HAUGE OG GEIR NØSTERUD

Italiensk • l ·S

Condifa AS har råvarer og kunnskap til fremstilling av egenprodusert is og sorbe. Vi lagerfører over 30 smaker. Mai er ikke langt unna, ta kontakt i dag for ytterligere informasjon.

Kurs i fremstilling av Italiensk Is hos Primulator AS, to en-dagskurs avholdes 8. og 9 mars.

un ut av byen

Enda en epoke er over for Idun. Først ga de seg med gjærproduksjon. Nå har de i tillegg flyttet fra Akerselva, der de har hatt tilhold siden slutten av 1800-tallet.

- Prøvebakeriet vårt er blitt blant de aller beste i Norden, mener Trond Wennerhos Idun. Geir Olsen viser fram en enkel deigdeler for småbrød. Deigdeleren lager 24 biter som veier akkurat like mye, samtidig som hvert enkelt brød får sitt eget unike utseende under steking.

Iduns nye lokaler ligger på Hv a m, rett over veien for landemerket Olavsgaard Hotell, på østsiden av travle E6 n o rdover fra Oslo.

Iduns direktør, Ame Løken, understreker spesielt den store forbedringen som de nå har fått på tilgjengeligheten til lageret, den dagen vi er på offisiell omvisning. Lange køer av lastebiler som skal hente varer hos Idun forsvant med flyttelasset. Utenfor lageret i de nye lokalene er det nok porter til alle. Enhver som skal hente varer på Hvam kan kjøre direkte til en av de mange portene med en gang de kommer.

Likevel er den største forbedringen et helt annet sted i bygget I andre etasje, over lageret , ligger det de selv kaller kompetansesenteret. Det består av et kraftig forbedret prøvebakeri, samlokalisert med prøvebutikk og undervisningslokale.

Hypermoderne

Gunnar Clifford og Unibake har levert utstyr til det nye bakeriet.

- Prøvebakeriet vårt er blitt blant de aller mest moderne i Norden, forteller Trond Wenner hos Idun. Leverandøren av maskinene, Gunnar

Den nye steinovnen er prøvebakeriets hjerte, som Odd Cederkvist gjerne trakterer.

Clifford hos Unibake bekrefter påstanden: - Prøvebakeriet her har bransjens mest moderne utstyr. Det står jeg inne for.

Eget bakelaboratorium har muligheten til å kjøre flere parallelle produksjoner for å sammenlikne bruk av ingredienser. For eksempel med fem helt identiske eltekar, som her.

Utenfor prøvebakeriet er det laget en egen prøvebutikk.

Langs den ene veggen i selve bakeriet troner raskeskap, en firedørs steinovn og co tr a lleovner Golvplassen domineres av en produksjo n slinje, spes ielt tilpasset lø se deiger, som h åndterer typiske middelhavsprodukter Linjen består av deigdeler, rundvirker, hvilesk ap og uclanger. Deiger med hele 70 prosent vanninnhold h åndtere s av produksj onslinjen, med de mulighetene for prøveb aking, og ikke minst undervisning det gir for Idun I tillegg til å prøve ut nye produkter ø nsker de nemlig at bakeriet skal brukes så mye so m mulig, og gjerne til kursog undervisningsfo rmål.

- Vi ønsker å bruke bakeriet vårt mest mulig, for opplæring av både bakere og konditorer. Interesserte må gjerne henvende seg, oppfordrer Odd Cederkvist. For anledningen travelt opptatt med å traktere den nye steinovnen, mens vi er på en rundtur i bygget.

Opplæringsform å let er vektlagt i utformingen av lokalene Vegg-i-vegg med bakeriet er

et undervisningsrom , med plass til inntil 60 personer. Score vinduer er en del av veggen mell o m klasse rommet og bakeriet, så nn at det går an å sitte i klasserommet og følge med på det som skjer i bakeriet. Den teoretiske undervisningen på tavla forsterkes dermed ytterligere ved eksemplets makt i form av demonstrasjoner i bakeriet. Samtidig blir hygienen ivaretatt fordi de skuelystne er i et annet rom enn der det produseres .

Bakelaboratorium

De nye lokalene best år egentlig av to bygg, med forbindelse gjennom en kjellertunnel. I bygget på andre siden av gårdsplassen for lager og prøvebakeri ligger blant annet de nye kontorene og et bakel aboratorium I labo ratoriet foregår prøvebaking på et tidligere nivå enn i selve prøvebakeriet. Mens prøvebakeriet driver med produktutvikling, er det mest test av ingrediensbruk, og fremstillingsmåter som testes i laboratoriet. For å teste for eksempel forskjellige typer ingredi-

enser i de enkelte produkt, har de i laboratoriet muli ghete n til å kjøre flere identiske serier sa mtidi g. Den eneste forskjellen på seriene er a kkurat den ingrediensen som ska l teste s - I laborat o riet har vi muligheten til å flikke på de små det a ljene som gjerne skal til for å perfek sjo nere produkter, forklarer Trond Wenner, mens vi passerer gjennom laboratoriet, etter at besøket vårt er meldt og behøri g klarert Det er nemlig strenge hygieneregler i laboratoriet I de nye lo kalene på Hvam jobber rundt 70 personer, men s det i !dunsystemet totalt er ansatt cirk a 130 perso ner.

Nytt ellers ho s Idun er at Halvo r Ildstad har sluttet som markedsdirektør for å starte egen virksomhet. Ny markedsdirektør er Thomas Kristensen fra Stabburet.

0 GEIR NØSTERUD

som severdighet

I Storgata på Gjøvik lages og selges sjokolade over disk. Så populær er butikken blitt at den markedsføres som en av byens severdigheter.

0m det er d e n søte e im en av Callebaut, eller den bugnende disken som har gjort det, er ikke godt å vite, men faktum er a t lill e Gjøvik Choko lade er blitt viet adski lli g mer oppmerksomhet en n stø rrelsen på butikken tilsier. Virksomheten profileres som eksotisk oppleve lse i ferie-Norge, og i fjor somme r ble etab li ssementet sågar viet en hel sid e i Verdens Ga n g.

- Dagene etter sto ikke telefonen sti lle. M aken til tel efontrafikk har jeg a ldri opplevd, forteller innehaver Jan Rognstad.

Er egentlig trykker

Sjokolademakeren øverst i Storgata i Gjøvik forte ller at han egentlig er trykker, men fattet interesse for sjoko ladekunsten etter besøk hos Heimd al Chokolade i Arendal.

- Men det er broren min som er grunnen til at jeg sluttet som trykker etter 25 år i fage t, og viet meg til sjoko lade i ste det. Han drev nemlig Glassverket på G jøvik, og var på jakt etter no e spes ie lt å servere kundene. Jeg var så heldi g å få opplæring hos Heimdal C h oko lad e , sa opp jobben min, og startet etter h ver t som sjokoladeproduse nt på Gjøvik. Og jeg har ikke angret en dag siden, i løpet av de ti å rene jeg har drevet, forte ller Rognstad.

Selv om det er levering til G lassve rket som var starten for bedriften, er det sa lg ove r disk i lokalene på Gjøvik som stå r for det meste av o msetninge n. Men fortsatt selges en del til Glassverket, som også har fått se lskap av blant andre Lø it en Brænderi og Eidsvollbygnin gen på kundelista.

Billigste bit koster seks kroner. Ingen klager på prisen

- J eg h ar også en kar som kj øper sjoko lade som han selge r på messer rundt om, føyer Rognstad til.

Helt i starten prøvde Rognstad seg litt med importert sjoko lade i tillegg til de egenprodu sene, men kundene vi lle h a hans produkter, derfor b le det raskt slutt på importen. Nå lager han absolutt alt som selges selv. Se lve framstillingen fo re gå r p å go lvet, rett bak disken, til fritt inn syn for alle.

- I og med at jeg både temp ererer og lager a ll e produktene fra bunnen av, blir det jo gjeme litt showprodu k sjo n her, sier Rognstac og smiler.

Jan Rognstad sluttet som trykker etter 25 år, og startet sin egen sjokoladefabrikk.

Foretrekker mørk

På veien ut lurer vi på om han har noen favoritt er, eller anbefalinger på hvilken sjoko lade som selger best.

- Jeg har over hundre forskjellig produkter, der ingen utmerker seg spesielt ved å selge noe mer enn de andre. Men lurer du på hvilken smak jeg liker best, så er svaret mørk sjokolade, sier Jan Rognstad, og legger til:Hvit sjokolade liker jeg ikke. Det er nå heller ikke sjokolade, spør du meg. Sant nok.

Ingrediensene er selvsagt ekte vare.

Ovner .. & .. Småbrød-

AN LEGG

FRA REVENT

Nytt design. Ny konstruksjon på raskeskap. Ny PC-basert computerstyring.

COMBI LINE Småbrødanlegg

FRA CELBA

Produserer boller, rundstykker, avlange rundstykker, skolebrød, pølsebrød, kaisersemmler og horn.

Produktet er den velkjente bollemaskinen som vi har levert over 200 av i Norge. Hovedmaskinen er nå endret fra Konig i Østerrike og den «gamle» modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba. Kan leveres i tre versjoner med hvileskap og forskjellig pregeutstyr og/eller trykkbrett.

Vi hjelper deg å finne riktig modell tilpasset ditt behov!

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATECAS

Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon: +47 69 83 80 10

Fax: +47 69 83 68 88

e-mail: dynatec@dynatec.no

URL: http://www dynatec.no

Nye læreplaner, nye utfo

Ny læreplan for felles programfag i VG2 matfag er lagt ut til høring. Det som i dag er VK1 baker- og konditorfag er underlagt matfag, som omhandler alle matfagene, unntatt kokk og servitør.

Ide nye læreplanene har vi en utfordring med å kvalitetssikre at baker- og konditorfaget blir godt ivaretatt. Det er viktig at skolene og bransjen gir tilbakemelding før høringsfristen går ut til høsten. Noen av de nye punktene:

• Nye læreplaner i alle fagene med tydeligere mål for hva elevene skal kunne

• Mer vekt på tilpasset opplæring

• Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen

• Hele eller en større del av opplæringen i bedrift

• Ved feil valg skal elevene ha mulighet til å velge et annet matfag

Faginndelingen

Felles programfag er strukturert i tre programfag: Råstoff og produksjon, Salg og marked, samt Bransje, fag og miljø. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

I tillegg har eleven også mulighet til å fordype seg i flere prosjekter ni timer per uke. Prosjekt til fordyping kan brukes til:

- Å forberede seg til et ønsket lærefag/yrkesfag

- Fellesfag fra VG3 påbygging til generell studiekompetanse

- Programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering

Den nye skolehverdagen

Det er i dag uklart hvordan skolehverdagen blir med den nye læreplanen. På møte med lauget i Stavanger diskuterte vi forskjellige punkter. Jeg gjengir noen her:

- Hvordan kan vi organisere det slik at elevene som velger å bli baker eller konditor får 15 timer praksis? - Er det mulig at vi kan ta timene til

prosjekt fordyping for dem som velger har valgt slakterfaget, og finner ut at å fordype seg i faget og timer fra felles det var feilvalg, det nærmer seg slut-

eleven ha lærlinglønn hele tiden? Hvordan skal en organisere den teoretiske utdannelsen? programfag? ten på første termin og eleven vil

- Kan skoler som har mange elever heller bli baker. Hvordan og når skal som vil bli baker eller konditor danne eleven ta igjen den praktiske og teore- Forslag til programfag egen klasse, tilnærmet lik organise- tiske delen? ring som i dag, tilpasset den nye lære- - En bedrift tegner lærekontrakt med I høst var det lærersamling for bakerog konditorlærere i Oslo. Det ble nedsatt en gruppe som ønsket å gi forslag til programfag for baker og planen? en elev som er ferdig med 10. klasse, - Hva med en elev som for eksempel læretid 4 år. Får bedriften støtte? Skal

Programfag Baker /Konditor VG2: Forslag til relevante fellestema/modulområder i praktisk og teoretisk arbeid

Tema/modul Innhold

Gjærdeig søtet/usøtet

Kjøl/frys

Fra oppveiing til ferdig produkt

Effektiv produksjon

Produkter/metode

Fritt, hovedområde (påslagstemp/elting/hvil/støting/oppslag/rask/stek, baking med siktet og sammalt mel)

Innhold av relevante normer ifht. kjøl-/frysbakst

Direkte/indirekte deigføring Hev, natthev, bløtlegging, surdeig Fritt

Baking med rug Ph-verdi i deigen Fritt

Lettstekt produksjon

Fordeler/ulemper/baketeknisk Fritt

Mørdeig Fast og rørt

Rullede deiger Wienerdeig, butterdeig

Fritt, produkter som paier, linse, kjeks, julebakst egner seg godt

Grunnleggende produksjonsforskjeller. Butterdeig uten å legge vekt på spesielle produkter, som posteier

Rørte og piskede masser Fokus på produksjonsprosesser, Standardprodukter som formkake/likevektsmasse sukkerbrødtyper, varmpisking, kaldpisking marengs. Spesialbunner etter eget valg

Råmasse, mykemasser Fokus på produksjonsprosesser Produksjon av råmasse, overtrekksmarsipan, kransekakemasse masarinmasse, fyrstekakemasse Fritt, produkter ifht. produksjon/metode

Forvellede masser

Kremer

Glasurer

Fokus på produksjonsprosess Vannbakkels, produkter norsk regional standard

Kokte kremer, fløtekrem, fromasj, Fritt, etter norsk og regional standard smørkrem

Melis- eggehviteglasur, sjokoladeglasur, Fritt fondant

Sjokolade, non-temp Bruk og behandling

Iskrem

Dekor

Temperering, fritt konfekttyper/produkter, dekor, fyll

Fokus på produksjonsprosesser Kremis, fløteis, isparfait-dessert

Diverse produksjonsteknikker Fritt, gele, sukker, sjablong, kuvertyre, marsipan

Halvfabrikata TIibud, muligheter Fritt, fordeler/ulemper

Internasjonale spesialiteter Relater til verdensdel/land/by Fritt, elevenes valg, fordypning

Markedsføring og Utstillinger/kalkulasjon/ Fritt deklarasjon allergi intoleranse

Iringer

konditor VG2. Gruppen best å r av tilbakemelding til Utdanningsdirekto • Georg Ender, Stig Morterud og under· ratet. tegnede Forslaget sendes til alle Vi ønsker en felles læreplan for å skolene med baker· og konditorlinjer, med forespørsel om tilbakemelding For at vi skal få større gjennomslagskraft bør hele brans j en gi en felles

HACCP-gjennomgang

Over 20 personer fra hele Østlandsregionen (BKLF) var samlet i NHOs lokaler pd Majorstua i Oslo for d friske opp sine kunnskaper om HACCP.

Om kort tid vil det være krav om at dette systemet for risikoanalyse skal være innført i alle matproduksjonsbe • drifter i landet. Systemet er en utvi• deise av IK-Mat. HACCP k rever ek stra dokumentasjon som bes k river hvordan bedr i ften skal unngå fremmedlegemer og usunne elementer i produktene.

Steinar Høie, ansvarlig for mattrygg-

kvalitetssikre utdannelsen, slik at den blir tilnærmet lik over hele landet.

0 SIGVE EIE

i Fredrikstad og erfaren HACCP-utvikler, svarte på spørsmål fra de frem• møtte Enkelte av deltakerne la fram egne erfaringer og viste til skjema de selv hadde utviklet. Etter en k elte deltakeres utsagn ga samlingen inspirasjon til å arbeide videre med utvikling av systemet for egen bedrift AV

Kunnskapsløftet, grovhetsmerking og produkter fra Norgesmøllene

BKLFs stavangeravdeting arrangerte bransjemøte 31. januar på Goda/en videregående skole. På sakslisten sto orientering om den nye ordningen for grovhetsmerking av brød.

hetsgraden er prosentandel sammalt mel og hele k orn av den totale mel· mengden i tørr tilstand. Elektronisk regneark følger ordningen I tillegg til grovhetsgraden må kvantitativ ingrediensliste angis på brødposen. For å benytte merkene må bakerne inngå skriftlig avtale med merkeeier NBL. Sigve Eie, bakerlærer ved Goda len Anders Vangen fra BKLF beskrev vgs , orienterte om konsekvensene ordningen. Grovhetsmerk i ngen infor- for baker- og konditorfagene av det merer kundene om hva som er fine, halvgrove, grove og ekstra grove brød Man er klar over at grovhetsgraden ikke er så lett å bedømme bare ved å se på brødet. Merket som skal plasseres lett synlig på brødposene eller på brødhyllene, er en enkel illustrasjon på grovhetsgraden Grov· nye kunnskaps l øftet. Tidligere Grunn· kurs hotell • og næringsmiddelfag og VK 1, skal nå hete VG 1 og VG 2 matfag Se for øvrig Sigve Eies innlegg som beskriver planer og faginnhold. Nærmere 30 persone r fra hele Roga • land deltok på møte t. Umiddelbart etterpå ble alle invitert av Norgesmøl· lene til en omfattende visning av lekre bakerprodukter, laget med god hjelp fra elever fra Godalen videregå• ende skole. AV

6-timersdagen gir ingen effekt

Folk blir ikke friskere av kortere arbeidsdag, ifølge det svenske Arbeidslivsinstituttet.

- 6-timersdag er dårlig samfunnsøkonomi, sier NHOdirektør Sigrun Vågeng.

Å korte arbeidsdagen ned til seks timer er jevngodt med 25 prosent lønnsøkning For offentlig sektor tilsvarer det om lag 57 milliarder kroner, betydelig mer enn de 41 milliarder uføretrygden koster. Dessuten vil en slik reform redusere nasjonalformuen tilsvarende en og en halv ganger verdien av olje- og gassformuen.

Etter 16 år med forsøk har Kiruna kommune avskaffet 6-timersdagen.

Kiruna ville blant annet få ned sykefraværet, men effekten uteble.

Det er gjennomført en rekke forsøk på forkortet arbeidstid i Sverige. Det svenske Arbeidslivsinstituttet har evaluert disse og rapporterer at det forskningsmessig ikke er belegg for å hevde at forkortet arbeidstid gjør individene friskere.

Bedriftene må dekke kostnadene

I 2004 var samlet lønnskostnad i Norge 765 milliarder kroner. 6-timers dag med full lønnskompensasjon innebærer at lønnskostnadene røft regnet øker med 25 prosent, eller om lag 191 milliarder kroner. Kostnaden må dekkes inn via bedriftenes inntjening

- Det betyr at leverandørene får redu -

serie inntekter. Denne negative effekten har vi ikke regnet på. For industrien er det all grunn ti l å anta at nettoinntekten blir negativ totalt sett, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO , Sigrun Vågeng

Stress og sykefravær

Det er anslått at andelen personer over 66 år som andel av den yrkesaktive befolkningen vil øke fra om lag 21 prosent i 2010, til 32 prosent i 2030 Den demografiske utviklingen utfordrer velferdspolitikken altså selv uten kortere arbeidstid

Ut fra forsøk som hittil er gjort, finnes det ikke grunnlag for å si at kortere arbeidstid forbedrer den medisinske helsen. Forskning fra Frankrike viser at arbeidstakerne opplever mer stress på jobben og at dette langt på vei

oppveier fordelene med kortere arbeidstid.

Norge må være konkurransedyktig Lønnskostnadene i Norge er høye i internasjonal målestokk Samtidig er arbeidstiden over året relativt lav Dette betyr at produktiviteten må være høy. Ytterligere redusert arbeidstid vil forverre konkurranseevnen

Vågeng viser til at Tyskland går motsatt vei og forlenger arbeidstiden Det gjelder blant annet byggebransjen, bilindustrien og turistnæringen. Begrunnelsen er en tøff internasjonal konkurranse.

- I det perspektivet virker forslaget om 30-timers uken som et forsøk på å melde Norge ut av den internasjonale økonomiske virkelighet, sier Sigrun Vågeng.

Kilde: nho.no

JEVN TEMPERATUR

- 6-timersdag er dårlig samfunnsøkonomi, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng

Brødkurs hos Idun

Idun spanderer brødkurs for interesserte i slutten av mars. Peter Alm fra Aromatic gjester broderlandet for å lære oss om mer om spennende steinovsbakte brød med surdeig og malter, samt langtidshevede brødtyper. Han besøker både øst og vest, med to kursdager på hvert sted Det første kurset holdes i lduns ny lokaler på Hvam mand ag 27. og tirsdag 28. mars. Vi starter klokken 12.00 mandag, og holder på til rundt 17 00 Tirsdag holder vi på fra 08.00, til rundt 13.00. Onsdag 29 og torsdag 30 kjøres det samme kurset i

lduns lokaler på Kokstad i Bergen. Tidsrammen for øvrig er den samme som på Hvam. Kurset er gratis, eventuelle overnattinger må dekkes av deltakerne. Påmelding til Geir Olsen hos Idun innen fredag 17 mars : geir.olsen @idun.no , eller på direkte telefon: 22 09 48 31.

0GEIR OLSEN

14 - 17 02. 4 Messer. ling av italiensk is i 07. - 09.05. Bakery Fagmesse for daglig- Primulators lokaler på showcase lnternasjovare, faghandel, stor- Bogerud i Oslo. Mer nal bakeri- og kondihusholdning og informasjon ved hen- torimesse i Toront. næringsmiddelindus- vendelse til Primulator www.bakingassoccatrien Norges Vare- eller Condifa. nada.com/bakerysmesse, Lillestrøm howcase/ www.messe 09.03. Primulator/ ba keryshowcase. htm I no/ 4messer Carpigiani, i samarbeid med Condifa, arrange- 01. - 03.09. BKLFs 14 - 17 02. NEF- rer dagskurs i fremstil- landsmøte Lokaler og dagene Messe for Iing av italiensk is i rom er bestilt på Thon næringsmiddelindus- Primulators lokaler på Hotell Opera i Oslo !rien, emballering og Bogerud i Oslo. Mer sentrum. fiskeforedling. Norges informasjon ved henVaremesse, Lillestrøm vendelse til Primulator 03. - 06.10. Moderen www.messe.no/nef eller Condifa. Bakery. Internasjonal bakeri- og konditori03. - 08.03 lnternorga. 19. - 22.03. Nordbag. messe i Moskva. Internasjonal messe Nordisk baker- og www.owp-tradefairs. for bakeri, konditori, konditormesse i Her- com hotell, restaurant og ning, Danmark. catering i Hamburg. www.nordbag.dk 03 .- 09.10. iba 2006. www hamburg-messe. Internasjonal bakede/internorga 25. - 28.04. Bakery messe i Munchen, Nei Asia. Internasjonal Munich Trade Fair 08 03. Primulator/ bakeri- og konditori- Centre. Carpigiani, i samarbeid messe I Singapore. www.iba de med Condifa, arrange- www.bakeryasia.com rer dagskurs i fremstil-

Hjerter-Ess

Flytende margarin

... uten farge!

Samme gode bakeresultat Færre E-nummer

Enklere å tømme emballasjen Konkurransedyktig pris

Flytende margarin kan brukes i alle typer bakverk hvor det normalt benyttes fast margarin. Flytende margarin er i tillegg enklere å dosere og fordeler seg lettere i deigen. Alle Hjerter-Ess produkter er transfri.

Enda bedre margarin til enda bedre pris!

Produktnavn: Hjerter-Ess Bake _ Fl ytende u/farge

Emballasjestørrelser: 23 ,5 kg (kanne) 500 kg (container) 970 kg (container)

Varenummer: 18120 18122 18124

Ring inn din bestilling eller kontakt din lokale Idun representant!

RETURADRESSE: Vanebo Fagpresse AS Postboks 130, 2261 Kirkenær B-Economique NORGE ! P.P.

SY'~niø/hlw halJc taLt et aldd 6d litø M»riLt tilbake: S¾i't:vm>~ ttifa '7;fØ 6JC(Jd med ~tl/Jlht t udm tJaJ~kffep/~: fYl:ke, 1f:??, n'? °? luuvm.

Norgesmøllene har utviklet fire baser som gir saftige, grove brød med god aroma. Brødsortene Hvetebrød, Byggbrød, Rugbrød og Havrebrød har lange tradisjoner innen norsk bakverk og representerer noe av det sunneste og mest næringsrike man far av brødmat.

Til Back to basic-serien er det utarbeidet egne brødposer. Designet er inspirert av tradisjonelle, botaniske plansjer med store bilder av kornsorten brødet er basert på.

Norgesrnøllene tilbyr et eget annonsemateriell for Back to basic-serien. Dette kan benyttes i alle typer markedsføring av Back to basic eller enkeltprodukter i serien.