Baker & Konditor 2. utg. 2001 100. Årgang

Page 1

BAKER·KONDITOR NR.2 - 2001 - 100. ÅRGANG

VolumulYlldlna for IIOller 3IOg eukUrllfter.

u Gjær lar - deiger kU1 or1glnalø pr

Gjær

med 400g IIUldcarAlw.
Hwllldfllr11Y9191Nlldeclelg
lar
Idun industri as Vekt ved pakking: Ca I kg best bevares OPP 2 1 +B"C ved+ ti ldUO industri as Vekt ved pakking Ca - I kg- best be-nres OpP 2 til +S"C ..-ed+ ... • Idun Idun Industri ..\.S
- deiger

Kvali1e1 - Ja, 111en hva er nå de11

«En dåre kan spørre

Idrettsfolkene skal ha Begrepet «kvalitet» er ketida , sto det. Det er mer enn hva ti vise kan brød som ernæringsfol- altså høyst forskjellig helt sant! svare» sier et gammelt ket, men proppfulle av ut ifra ens ståsted. ordspråk. Det er kanskje energi og lette å drasse Så står da en stakkars Alle som har jobbet i det jeg gjør når jeg un- på under trening og kon- baker der og skal lage en bakerbutikk vet drer meg litt over begre- kurranse Lettspiste må Kvalitetsbrød. Med stor at «smaken er som bapet «kvalitet». De pre- de være også, for her K. Det er ikke så lett å ken». Den er delt. Mens sumptivt vise menn, eller skal det tankes skikkelig tilfredsstille alle på en noen vil ha nesten kvinner for den del, har opp gang Det er vel egentlig svartstekte brød, er det etter det jeg har lagt umulig. Det er kanskje andre som skal ha det lymerke til , høyst forskjel- økonomene vil hev- derfor det etter hvert seste av det lyse Noen lige kr iterier når de skal de at prisen er en har blitt så mange brød- vil ha relativt tørr krumbedømme en vares kvali- nesten avgjørende faktor, sorter å velge blant også. me, mens andre vil at tet. enten det nå er en høy «Noen liker mora og an- krummen nesten skal sitpris som gir god fortje- dre dattera» heter det. te fast i ganen.Vi er for-

Ernæringsfolkene me- neste, eller en lav pris Noen vil ha grove brød, skjellige, heldigvis. Det er ner selvsagt den er- som gir god hushold- noen vil ha fine. Noen vil også stor forskjell på hva næringsmessige kvalite- ningsøkonomi. Det av- ha korn og frø å tygge på brødet skal brukes til og ten Ren mat med alle de henger bare av økono- og andre vil slippe sånne hva det skal spises samstoffene som kroppen mens ståsted Kanskje vil «overraskelser». Hvor men med, ikke minst. din har godt av husholdningsøkonomen mye et brød skal stekes, Skal det være håndmat, hevde at lang holdbarhet blir vi vel aldri enige om skal det være ventebrød, Miljøfolkene mener er et krav man bør kun- (heldigvis). Forleden leste brødskiver og matpakke, kanskje litt av det ne stille til et kvalitets- jeg et leserinnlegg i en brød til varm mat, til sild, samme, men vil nok til- brød, mens bakerens avis hvor innsenderen ost, syltetøy, reker føye at produksjonen av økonom vil ha forskjellig beskyldte bakerne for å maten må foregå med mening ut ifra om han steke brødene så lite Med så mange muligminst mulig slitasje eller ser på den lokale bake- som de kunne, for der- heter som det finannen negativ påvirkning ren eller et bakeri som ved å spare penger nes til å lage varianterav miljøet. Mat med lang skal dekke et større om- Bakerne sparte betydeli- til å bruke forskjellige inholdbarhet betyr færre råde. ge beløp på å ta brødene gredienser, fremstillingsinnkjøp og mindre bruk ut av ovnen før de var teknikker, liggetider og av energi, osv.

Gourmetene vil hev- ferdige, det sparte de surdeiger. Med så mange de at det kun er energi på. Det var helt meninger om hva virkelig Tannlegene vil kanskje smaken som teller. Ingen klart at tid (også steke- Kvalitetsbrød er, er det innta samme hold- anstrengelser er for sto- tid) er penger Så langt rart at vi kan påstå at baning som ernæringsfolke- re for å fremskaffe den hadde bakerne latt seg kerfaget er et spennende ne , men med tilføyelse: optimale smaken. presse av «rema-rimi- fag? må være noe å tygge på kiwi-spar» at det ikke ,---,--·, og må ikke klisse seg fast bare ble spart på ingredi- 0 til tennene. ensene, men også på ste- Q

0

0

0

Hva er en Gl? G) Skal vi BAKE MED HAMP?

Leverandør PÅ FLITTEFOT

Regelverket for omsetning av egg

4I>

Noe av det du vil

OPPLEVE PÅ NORDBAG 200 I

ER FORSKJELLIG I EUROPA Vi etterlyser

En leder som er FØDT INN I BRANSJEN

DIN MAILADRESSE

æ Mange muligheter med AMERIKANSK HVETEDEIG

0 0 N '"' a::
8
i5
z 0 "'
er:. w "'
<{
co
æ

California Rosiner Alt Godt Under Solen

California Raisins - verdens mest suverene - fortsetter med sitt støtteprogram til den n orske bakerog konditorindustrien, med en rekke seminarer og workshops, teknisk hjelp og oppnnn somme oppskrifter. Avlet og tørket under Californias solvåre rosiner er vidunderlig, allsidige og fu ll e av naturlig godhet.

For mer informasjon om hvordan vi hjelper norske bakere , ta kontakt med: Californ ia Rais,ns Adminstrative Comm ittee Em p ire House,

e-mai l: ian@ra isins.demon.co.uk

siden 1851.
P,ccadilly, Lo nd on W IJ 9EN. England Tel: +44 20 7491 8544 fax: +44 20 7491 8644
175

Nessen for Nærinasmiddelindus1rien, Emballasjeindus1rien oa Fiskeindus1rien (NEF)

NEF arrangeres i dagene 3. - 5. april på Sjølystsenteret i Oslo. Hovedkomiteens formann er Knut Maroni og vi kan tenke oss at mange av seminarene kan være av stor interesse for baker- og konditorbransjen. På åpningsdagen 3. april arrangerer Teknologisk Matforum seminaret «Kampen om maten og marginene».Av innslagene her kan vi nevne «Hvem bestemmer hva vi skal spise? Industrien, kjedene eller forbrukeren?» ved adm. dir. Einar Enger, Tine Norske Meierier, «Arbeidsgiver i Norge, produsent i Tyskland ved», Knut Maroni NBL, «Økt konkurranse. Strammere marginer innen handel og industri» ved konserndirektør Per Roskifte,

Norgesgruppen , «Mat, makt og media» ved seniorreporter Kjell Evensen, Dagens Næringslig. Møteleder er Lars Jacob Krogh.

Samme dag er også seminaret «Emballasjedesign - den viktigste faktor i merkevarebygging?

4. april tar en opp «Etiketter og merking» hvor en tar for seg nye anvendelsesområder for selvklebende etiketter; trykk og designmuligheter, «Aktive etiketter», «Papiretiketten», «Blekkskrivere og andre merkemetoder», osv.

Matforsk arrangerer samme dag seminaret «Mat for bedre helse» Der kan det være av interesse å høre på

«Ungdommens nye spisevaner?», «Mat med helseeffekter»og «Antioksidanter under prosess?».

5. april avholdes seminaret «Lærling i dag - leder imorgen» arrangert av Teknologisk Matforum. Der tas det opp spørsmål som hvordan kan samarbeid skole-arbeidsliv styrkes?

Knut Maroni tar for seg «Opplæring i bedrift. Samarbeidsmodeller for skole/arbeidsliv, «Bedriften som læringsarena» ved forskningsleder Sveinung Skule , «Hvorfor skal bedriften være medlem av et opplæringskontor?», Grete Sandvik m.m.

For nærmere opplysninger kan dere ringe tlf. 22 59 88 00.

I et oppslag i nr. 12/00 etterlyste Else Rønnevig hjelp til et stort bokprosjekt. Så langt har hjelpen uteblitt. Det som trengs er oppskrifter på bak-

verk som er benyttet i gamle vedfyrte herteovner. Bokprosjektet er kommet så langt at det er snart bare oppskrifter som mangler

Oppskrifter fra hele landet. Så ring da vel! Telefon 37 27 37 60, eller mobil 90 93 30 45

Ernæringsfysiolog Hanna Hånes hadde for en tid siden et innlegg i sin faste spalte i Aftenposten. Innlegget gjaldt transfettsyrer og margarin. Der skrev hun blant annet at hun tidligere hadde påpekt at hard margarin inneholdt transfettsyrer, som i likhet med mettede fettsyrer er medvirkende til å stoppe blodårene våre. Nå var hun glad over å få vite at de store margarinprodusentene i Norge, Mills og Margarinfabrikken Norge had-

de lansert margarin som var fri for transfettsyrer. Bakgrunnen er at fabrikkene ikke lenger bruker fiskeolje i produksjonen av margarin for forbrukermarkedet. Transfettsyrer oppstår når fiskeolje herdes i industrien. Nå bruker de bare soyaolje til herdingen.

Videre skrev hun at nå ventet hun bare på at bakerne fulgte etter og begynte å bruke sunnere bakefett. Hun ønsket seg brød, boller, wienerbrød, kjeks og kaker frie for trans-

fettsyrer. Hun henviste til at hun visste at noen bakere allerede viste gode takter.

PS Hva vil skje i fremtiden? Finland og Sverige vil ikke ha genmodifisert soya og flere land følger kanskje etter? AWW

..... ........................................... . HJELP!
Den s-ore bakeroYnsboken
• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
Følaer dere e11er1
0 0 N '"' er: i5 z 9 d:. w "' ;;i

For mye sukker

...

i den videregående skolen

Leder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet) KnueInge Klepp sy nes det er positive at mange videregående skoler har kantiner og at kantinene har tilbud om brødmat, salat og frukt. Men han er bekymret over at drikkefontenen er forsvunnet, at nesten alle selger brus og at 60% av skolene har brusautomat. SEF har flirt kartlagt skolemåltidet i den videregående skolen. Resulcacene viser at 90% av skolene har kantine, noe KnutInge Klepp er godt fornøyd med Han er derimot ikke fornøyd med kantinene har lite grønnsaker og en overvekt av varer med høyt sukker- og feccinnhold.

- Fordi vaner legges tidlig i li-

vet , har SEF prioritert grunnskolen. Tallene fra d en n ye undersøkelsen viser at det m å settes inn flere ressurser i den videreg ående skolen også.

Så gode som alle kantinene på videregående skoler har tilbud om drikke, brødm a t og annen mat. Over 90% av kantinene har tilbud om melk , kaffe/te og juice , mens i overkant av 80 % har tilbud om brus med sukker. Kun 45 % har tilbud om vann fra mugger. Om lag 80% kan tilby frukt. Nær co tredjedeler har tilbud om salat og/ eller pizza Av andre typer varer som blir tilbudt i kantiner i videregående skoler dominerer skoleboller og vafler, sjokolade , godteri , kake(r) , og wienerbrød.

Fjernsyn vil ikke vare fordi folk snart vil bli lei av·å stirre pl en kryssfinerkasse hver aften.

Darryl F. Zanul<. ( 1946) filmprodusent i 20th Century Fox

DÅRLIG

MARKEDS FØRING

Kun 28 % av de kantin ea ns varlige er godt fornøyd m ed markedsføringen av frukt og grønnsaker i kantinen De fl este kantinean svarlige ønsker endring i tilbudet / markedsføringen av frukt/grønnsaker - Dette betyr at det kan være mye å hente på opplæring av kantinepersonell og opplysningskampanjer som retter seg mot kantinen e, sier Klepp.

BRUS DEN VANLIGSTE

DRIKKEN

Brus m ed sukker er d e n vanligste drikken i skolen 22% av elevene på grunnkurs og VK I , samt 17 % av ele vene på VK II drikker

''dette daglig. Andelen elever som drikker melk og/eller juice er forholdsvis stabil , uavhengig av kurs-/klassetrinn (5-6%).

Knut-Inge Klepp savner drikkefontenen. - Elevene flir aldri pusterom fra brusgigantene. Automatene står overalt. Brus bidrar vesentlig ei! et høyt sukkerforbruk. Tilbudet av sunnere alternativer må bli bedre og mer fristende, sier Knut-Inge Klepp.

Det er ikke sannsynlig at mennesket noen gang vil kunne ta . ut kraften som finnes · ato t.

Robert Millikan (1923) Nobelpris-fysiker

Glykemisk indeks forkoNe1:: Gl

Gl er en verdi som ernærings- på grunn av sitt store innhold ernærings-messig. Norske ba- ikke helt ha som skjer. Ikke vet folk snakker mer og mer om. av betaglukaner, geldannende kere har et godt utgangs- man hvilken effekt de forskjelEnkelt sagt er det en verdi fibre. Følgelig får brød bakt punkt, det er bare å komme i lige syreartene har, alene eller som forteller hvor raskt kull- med havrekli lavere Gl også gang med surdeigen Kanskje i kombinasjon. Men dette forhydratene i en matvare tas Interessant er det å merke vi kunne bli de som kombiner- skes ået på. Det er mange år opp av kroppen. Det er vanlig seg at surdeig påvirker Gl. Det te havre og surdeig. Et brød så siden vi fikk beskjed om at det hvitt brød, loff/franskbrød skal riktignok være så mye sunt at det kun må selges på var sunt å drikke et glass apsom blir brukt som utgangs- surdeig at brødet virkelig er apotek og i helsekostbutik- pelsinjuice når man spiste punkt og har blitt gitt verdien surt Det holder ikke med at ken? grovt brød Da fikk man bedre I00 Gl. Brød som bakes med surdeigen står langt nede på Man kan forholdsvis enkelt opptak av jernet i brødet. heikorn har lavere Gl, og tas innholds-deklarasjonen som sørge for at brød som man Rådet var kanskje ikke så altså langsommere opp. Vel og det gjør for enkelte brødty- spiser får lavere Gl: Spis eller dumt? Nå synes det jo som merke dersom det virkelig er per. I tilstrekkelig mengde er drikk noe surt til. En spiseskje om denne kombinasjonen brukt hele korn og ikke knus- surdeigen svært virkningsfull. eddik over salaten gir et mål- bare var sunnere enn man te eller malte. Sammalt mel gir Det kan gi 30% lavere blod- tid lavere Gl, noen skiver syl- trodde. om lag samme Gl som fint sukkerverdier etter et måltid, teagurk på brødskiva har også Kilde: ldetidsskri~et Cerealia mel. Likevel synes det som om sammenlignet med et brød effekt Det anbefales også at det er slik at Gl øker ved lave- bakt med bare gjær. man adopterer italienernes

re utmalingsgrad. Baguette har Tysk og dansk surt full- skikk med å dyppe brød i en en verdi på 130 Gl. kornbrød har derved selvføl- blanding av olje og eddik før

Havre har lavere Gl verdi gelig havnet på gullstol rent man spiser det. Ennå vet man

0 0 N ,.:, a'. f2 i5 z 8 d:. w "' <{ "'
''
PÅ TIDE Å IÆRE NOE NYTT?
0
0

Jon Schøninø AS i nye omøivelser

Iover ti år har Jon Schøning AS hatt sin adresse i Skogveien på Stabekk. Tiden krever sitt, og bedriften har i lengere tid hatt behov for større plass. Nå har de endelig ratt det i Vakåsveien 9, Hvalstad i Asker. Da vi var på besøk i midten av januar var det meste på plass i de nye lokalene:

- Dette har vi sett fram til.Vår nye «tumleplass»er på 500 kvadratmeter på ei flate. Varebiler kan kjøre helt inn til plattformen på lageret og lageret i seg selv er langt mer oversiktlig enn det vi hadde før, sier daglig leder Trygve Nygaard

- Dere har flyttet lengere ut på «landet»?

- Det synes ikke vi - og heller ikke kundene. Vi ligger tett ved E-18 så det er forholdsvis

kort vei til Oslo nordover og Drammen i syd. Faktisk er det vel lettere å finne fram her enn da vi var i Bærum.

Vi legger merke til at i tillegg

til det store og oversiktlige lageret har de også ratt et lyst og trivelig utstillingsrom.

- Det var noe vi hadde ønsket oss lenge. Her tror jeg kun-

Stort og oversiktlig lager.

dene vil ra den oversikt de trenger til å se våre tilbud på en tiltalende måte. En ting til har vi gjort, som vil komme kundene til gode. Det er at vi har ansatt en person til for i første rekke å ta seg av lageret. Dermed flr vi andre bedre tid til å ta oss av kundene på salg- og servicesiden. Det har vært «svette» dager helt siden desember for å ra alt dette til. Men nå er vi i gang. Og vi gleder oss veldig til fortsettelsen, avslutter Trygve Nygaard.

Trygve Nygaard & Co øker staben og gleder seg til å møte kundene i nye omgivelser.

--~·~ ·ij..--n ;j.;;,.cp~ ,rn ift\ur;::: ::..,..:.~r-~ ~

Frokos1:en fly1:1:er hjemmefra

Er den alarmerende overskriften i det svenske bladet Idetidsskriften Cerealia. Undersøkelser viser at svenskene i langt større grad enn noen gang tidligere spiser frokost ute. Frokosten inntas på kafeer, McDonald's eller på bedriftskantiner. Både skoler og barnehager har være «frokoststeder » ganske lenge Det hender at frokosten havner «midt i mellom », i bilen eller i bussen for eksempel. Det hender også at den sløyfes hele. Men svenskene spiser, stort sett, frokost alle sammen. 80% spiser den hjemme, kaffe og smørbrød med ost, grøt og melk som før. Det er først og fremst blant yngre mennesker at mønsteret er i ferd med å endre seg Det er først og fremst et urbant fenomen , men det brer seg over hele landet etterhvert

I en ny undersøkelse ble folk spurt om grunnen til at de ikke spiste frokost hjemme før de går på jobben Her er hovedgrunnene:

• har ikke tid

• er for trøtt

• er ikke sulten

Mange svarer også at det ikke er noe passende i kjøleskapet eller at det ikke er noen der til å tilbrede frokosten for dem og passe på at den blir spist. Flere enn tidligere betegner frokosten som «et nødvendig onde » og at «det gjør ingenting om man hopper over frokosten » Flere er stresset og morgentrøtte. Selv blant de som fremdeles spiser

hjemme er det flere som forteller at man ikke lenger sitter ved bordet og spiser, men slenger i seg frokosten på stående fot. Oftere enn før står TV' n på. Det dukker opp nye varer i svenskenes frokostmåltid. I hverdagsfrokosten øker disse varene: vann, leskedrikker, juice, yoghurt, «bullar» og kaker, frisk frukt og grønnsaker, sterk ost og sjokoladekake. Det blir mindre av: kaffe/te med melk, søt og sur melk, grøt, mykt brød, kokt egg, pølse som pålegg, leverpostei, mild ost. Man ser tydelig at frokosten er i ferd med å bli «søtere», jfr. sjokoladekake og leskedrikker Mange mener at ogs å dette er et resultat av økt travelhet. Det er sosialt akseptert å spise kake og drikke brus på bussen ; i motsetning til brødskiver og melk. Den sistnevnte kombinasjonen er heller ikke så lett å

ra kjøpt som sjokolade/kake og brus.

Samtidig som stadig flere unge mennesker går hjemmefra uten å ha spist frokost, så dukker det opp nye frokost-arenaer. Det er ikke lenger sjelden å se frokostspisende på kafe eller noen med smørbrødpakke og kaffekopp i hånden på vei til jobben I slutten av mai begynte

McDonald's i Stockholms sentrum å tilby frokost. Flere kontorer følger opp og forteller at de tilbyr en generøs frokostbuffet til sine ansatte. Formål: å ra de unge ansatte til å komme på jobb til rett tid (sic).

Etter hvert som flere og flere voksne spiser frokost ute, blir det stadig dårligere med frokosttilbudet hjemme Det er ennå ra skoler som kan tilby et skikkelig frokosttilbud til sine elever.

Rimeligvis: debatten om skole-

frokosttilbud har skutt fare i Sverige Som en dyd av nødvendighet. Undersøkelser viser at 10-15% av elevene i videregående og høyere skoler sjelden eller aldri spiser frokost og ennå flere oppgir at de spiser lite eller svære lite. De som spiser uten at de har selskap av voksne, er også flere og flere. Samtidig varsles det fra skolehold om økende antall elever som er trøtte og har konsentrasjonsvansker, vondt i magen og hodepine. Når man også ser at de samme elevene som slarker med frokosten også slarker med lunsjen (svenskene har innføre skolelunsj), er tendensen blitt et problem.

Kilde: ldetidsskri~en C Cerea/ia.

KOMMENTAR:

Frokost (og lunsj) på skolen. Når kommer det i Norge? I hvert fall bør bakerier og konditorier gjøre seg klare til å fange opp kunder som vil spise sin frokost ute. Kan det tenkes noe hyggeligere sted å innta sin frokost (bortsett fra hjemme, kanskje) enn et varmt, velduftende og trivelig bakeriutsalg?

RH

8 r:' N er'. 0 z 8 er:. w "' <( a'.l
VÅRT SYLTETØY "Firmaets stolthet" Vi behersker smørbarhet, stekesikkerhet, pumpbarhet og frysestabilitet. - ALLIKEVEL ER VI RIMELIGST! Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo. Tlf. 22 98 85 80. Fax 22 98 85 81.

,, Det eneste jeg forlanger av mat," er at den ikke skader meg.

Nytt fra NO-BA-KO

I samarbeid med

Norgesmøllene DA arrangerer NO-BA-KO fellestur for alle medlemmene til København 16. - 18. mars 2001. Ferden går med en av DFDS' båter.

I samarbeid med BKLF prøver NO-BA-KO å få dratt igang et leder/mellomleder kurs i Tromsø i løpet av 1 kvartal 2001.

I løpet av våren blir det kon-

ditorkurs i samarbeid med Idun på følgende steder: Tromsø: 6 og 7. mars Alta : 8 og 9 mai. Mo i Rana: 12. og 13.juni.

Nytt fra Region Østlandet

Regionens formann Terje

Kristiansen minner medlemmene om årsmøtet som holdes 17 mars. Sted: Scandic Hote I KNA, Oslol. Som Kristiansen selv sier : For å få en god start i vår nye organisasjon er det viktig at du som medlem stiller

opp Vi starter med blanke ark, så vær med for å gi ditt bidrag, til beste for oss alle.

I tillegg til årsmøtet blir det et faglig program, og Kristiansen understreker at også det sosiale er viktig og oppfordrer alle å også invitere

familiemedlemmer eller ansatte til dette hyggelige treffet på Klekken i mars.

Lagringsbetingelser og synlig ferskhet av egg

Det offe ntli ge rege lve rket for om se tning av egg e r no e forskjelli g i Europ a No rge fikk harmonis e rt d ele r av d e tt e regelverk e t der EU s b es t e mm e lse om holdbarh e t (b est før) opp til 28 dager bl e innført, mot tidligere 45 dager. I till egg h a r vi, i likhet med Sveri ge og Finl a nd , forskrift sfest e t a t egg s ka l o m se tt es i sval ekj ed e n , m ed a ndre ord med romt e mp e r a tur und e r 12 °C, m e n ov e r 4°C.

I d e t sis t e numm e ret a v World Po ultr y publi se res en under søk else d e r eg ge nes synlige ferskh e t e r und e rsøkt. Kriteriene for fe r skh e t e r luftlommens størrels e, lukt, pl o mmens «spenst » og hv o r le tt ty nn og ty kk eggehvit e s kill e r lag. D e siste param etr e n e m ate ri a li se re r seg ved at kn e kt e gaml e egg blir flater e og m e r utfl yt e nd e e nn ny lagt e egg. Vari a bl e r i Iag ringsbetingels e ne

var tid (9 , 18 o g 28 dager) , t e m -

p e r a tur 6°, 20° o g 20 °+ og luft -

fukti g h et (3 0/4 0 o g 70 pros e nt

r ela ti v fukt) Tørr luft og hø y

t e m pera tur und e r lagring gjør a t luftl o mm e n øk er i størrelse (ford a mpnin ge n e r stor) , men ingen a v b et in ge lse n e gjør a t den fast -

satt e g re n se n for luftlommen s s t ø rr e lse (mindr e e nn 6 m ed

m er) i E U ove rs krid es Lukt e n p åv irk es ikk e av no e n a v de b etinge lse n e som h e r e r testet.

D e t so m e r d e t v iktigste result a t e t av t e mp eraturens b e tydnin g fo r oppre tthold e lse av sy nlig fe rs kh e t. Er Iagringstemperatur e n 6°C vil ikke egg forandres mht d e krit e ri e ne som er lagt til grunn h e r D e rsom t e mperature n er 20 °C i 18 dag e r vil minst h a lvp a rt e n av eg ge n e se ut som «gaml e» n å r d e knekk es. Det vil si a t egge pl o mm e n e r flater e og egge h v ite n blir utfl y t e nde o g

re nn e nd e

No rsk eggbransj e o g m y ndi gh ete r, m ed støtt e fra SG N, h a r fa stl ag t sva le kj ede for omsetnin ge n av egg . D e nn e und e rsøkels e n understøtter riktighet e n av d e nn e b es lutningen. D e eggen e so m vi i dag finner i langt d e fl es t e d ag li gva rebutikker, har e t kl a rt fe rske r e pr eg enn hva tilfellet va r før og e nn det en kan finn e i a ndre la nd på kontinent e t. SGN vil lik e vel ikke derav ut elukk e muli g heten for «ek s tr a fe rs ke eg g», d e r tiden fra le gg in g til sa lg til forbruker ytterligere fork or t es. D e tte er ogs å noe e n av vår e merkebrukere allered e profil er er seg på. Galåvolden gå rd ka n e ks e mpelvis vinne innp å 14 d age r til fordel for forbruk e rn e ve d å om sette og distribue re sin e egg dire kte til salgsl edd e t (Fra Godt Norsk)

,, Den første som spiste østers, var en modig mann.

Jonathan Swift

BKs kommentar: hva med den som først spiste rakørret?

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
8 N N Cl:: 2 0 z 8 er. w., "' <i: CC

Den nye generasjon Seewer Rondo

kjevlemaskin - Serie 3000

Møt fremtiden med den nye linje kjevlemaskiner fra firma SEEWER RONDO.

Invester i en kvalitetsmask.in, få et kvalitetsprodukt. Forskjellige modeller fra MANOMAT til fullt automatiserte COMPAS kjevlemask.in.

Kjevlemaskin av høyeste . kvalitet hvor kjevlespalt stilles manuelt.

Kjøreretning ved spak.

COMPAS 3000

Computerstyrt kjevle maskin hvor nedtrapping og kjøreretning blir utført automatisk.

Mulighet for lagring av 30 forskjellige programmer. Enkel programmering.

Computerstyrt kjevlemaskin hvor nedtrapping, kjøreretning og opprulling blir foretatt automatisk.

Mulighet for lagring av 50 forskjellige programmer.

Enkel programmering, dialog med maskinen på norsk!

ccHøwdina,,

I tiden fremover skal vi presentere lederne i en del av våre mest kjente leverandørbedri~er. Naturlig nok starter vi med ei dame. For omlag et år siden «pensjonerte» Torbjørn Ecklund seg i firmaet Sigurd Ecklund AS. Hans datter Grethe Johansen (42) har siden hun var 18 år vært en fast medarbeider i firmaet. Hun kjenner firmaet ut og inn så det var naturlig at det var hun som skulle føre familietradisjonene videre.

ArneWWisth

- Det er så mange som er innom eller på telefonen som spør etter daglig leder eller høvdingen

Det høres da så altfor mandig ut. Høres ikke «Høvdine » langt mer passende. Grethe ler høyt.

Latteren og smilet som alltid ligger på lur er et av hennes kjennetegn . Derfor føler de fleste seg vel i hennes selskap - kanskje spesielt kundene.

- Hvordan har du merket overgangen etter at du overtok?

- Først og fremst mer hektisk enn tidligere Noe jeg nok var forberedt på når man velger det selv. For mitt vedkommende har jobben her blitt en livsstil. Alle -

Slik

både kundene og de ansatte i vår bedrift - er liksom en familie.

Noe en ønsker å ta vare på. Selv er jeg veldig fornøyd med det første året som «Høvdine » Når vi ikke hører om noe galt, så er vel også kundene fornøyd , håper jeg, sier Grethe smilende

Ennå er «pensjonisten » Torbjørn å se på kontoret to - ja ofte 4 dager i uken.

- Hvor mange ansatte har dere?

- 8 , pluss en i avgang. Grethe peker leende på sin far

- Kundekretsen er etter hva vi forstår hele landet. Det gir vel

en solid omsetning?

- Vi ønsker en stabil kundekrets som vi kan gi best mulig se rv ice Siste året lå omsetningen på rundt 25 millioner kroner pluss agenturet på Hartwaldkurven som økte til rundt 5 millioner.

- Hvor mange artikler er denne omsetningen fordelt på?

- I dag har vi ca. 1.400 artikler og råvarer kommer i tillegg. Her vil jeg også fremheve vår egen syltetøyproduksjon som er svært ettertraktet på grunn av at det er ekte saker vi leverer Der leverer vi alt vi produserer. Alt

etter kundenes ønsker.

Her kan vi legge til at det er Grethes ektemann Erik som tar seg av syltetøy produksjonen. Han var allerede ansatt i firmaet da de møttes på en dansefest på Nesbru i Asker Da han begynte skulle han bare være hjelpemann på bil for en kort periode hos Sigurd Ecklund AS. Resultatet ble ekteskap, og en datter, Ellen (23), samt en arbeidsperiode langt lengere enn tenkt. Ellen sa forresten klart fra allerede tidlig i barneårene at det var konditor hun ville bli. Og slik ble det. I dag er hun konditor på Favorit Conditori på Strømmen Så her kan en trygt si litt omgjort at «eplet ikke faller langt fra miljøet».

- Etter ett år i sjefsstolen er du vel blitt varm i trøya slik at alt går lettere i årene framover?

- Det skal vel ikke være lett. Heldigvis har vi en godt innarbeidet stab som hele tiden er til stor hjelp. For de fleste av dem er dette også blitt en livsstil - en bransje de kjenner ut og inn. Min far har alltid satset på kvalitetsprodukter, slik at kundene skal være sikre på hva de får. Dette er noe vi helt sikkert vil fortsette med. I tillegg er vi alltid åpne for nyheter

Vi har tro på det vi gjør, og det vi tidligere har gjort. Derfor har vi også stor tro på fremtiden, avslutter «Høvdina »

laaes en ccWrap» 1.
2.
3.
legg på fyllet brett inn rull sammen 4. evt. del i to

HAMP (CANNABIS SATIVA, C.INDICA) er en av verdens eldste kulturplanter. Den brukes til klær, mat, medisin, m m., og i rituelle sammenhenger som rusmiddel siden planten også er opphav til hasjisj og mar ihuana.

Når planten dyrkes til industriell bruk, blir det valgt arter med lavt innhold av berusende stoffer, cannabinoider (THC). Det er hunplanten (C.indica) som innholder mest av disse stoffene, hanplanten (C.sativa) er svært så beskjeden i så måte.

Hamp-planten er nøysom, tåler de fleste klima, har svært få naturlige fiender, vokser svært raskt og har uttallige bruksområder. Hamp kan vokse overalt hvor det gror gress. Dens raske vekst betyr blant annet at behovet for ugras-

Nøtter fra Hamp det nes

Noen kaller frukten fra hamp for hampefrø, men det er egentlig en nøtt i botanisk forstand, selv om de av utseende mest ligner frø.

Reidar He lgesen

Hampenøtter/-frø strutter av sunnhet. De er lette å bruke i bakeriet og gir bakeren fritt spillerom for fantasien. Bare ordet «hamp» gjør kundene nysgjerrige. Erfaring fra Tyskland tilsier at man som oftest også vekker pressens n ysgjerrighet. I over 80 % av tilfellene ble det en avisartikkel av at bakeren nå kunne tilby brød med hampenøtter i. Hampenøtter eller hampefrø , som det altså også kalles, gjør deg ikke «h ø y». Kundene blir heller ikke avhengige av brøderikke i annen forstand enn at der smaker godt. Det er altså ikke «dop » bakeren tilbyr. Hampen ø ttene byr ikke på mer narkotisk utfordring enn hva valmuefrøene gjør, kanskje heller rverc imot. Derimot byr hampe-

sprøyting er minimalt. Bruksområdet for plantens forskjellige deler er imponerende : papir, tekstiler, byggevarer, mat, medisin, maling, rensemidler, ferniss, olje, blekk, såpe og drivstoff for å ha nevnt det meste. Kuriøst er det tenke på at når «vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt>> så er det snakk om hamp både i seil og tauverk. Som oljeprodusent overgår hamp det aller meste. Den slår for eksempel soyaplanten både når det gjelder avlingsmengde og dyrkningsområde. Den slår også vanlig skurtømmer regnet i tonn pr. år når det gjelder fiberproduksjon. Papir laget av hampefibre er sterkere enn papir av tremasse og bedre egnet for resirkulasjon enn vanlig papir. Tekstiler laget av hamp er

nøtter på ernæringsmessige fordeler.

Så markante er disse fortrinnene at en nesten kan kalle der

«functional food» når en baker brød med frøene. Se bare i faktaruten

Enkelce tyske bakere kan fortelle at hampenøttbrød har blitt populære blant ungdommen. Hamp er hip Hamp er spennende fordi der er en plante som i dag kanskje er m e r kjent for misbruk enn for sine gode egenskaper Der er hamp som blir ril hasj og marihuana, men det er ogs å hamp som blir ril hampe-

Henry Ford lagde i 1942 et hampholdig karosseri. Her demonstrerer han styrken i karosseriet ved å slå på det med en øks. Motoren kunne også bruke hamp&øolje som drivstoff.

Foto: Ford Museum

opp til ti ganger mer slitesterke enn tilsvarende produkter laget av bomull.

I våre dager er likevel hampedyrking total forbudt i mange land, og handelen med hampeprodukter strengt kontrollert, i Norge er det for eksempel forbudt å besitte de overjordiske delene av alle vekster av slekten cannabis (unntatt nøttene) hvis harpiksen ikke er ekstrahert. Straffen for å overtre dette forbudet er opptil 21 års fengsel, den strengeste straff norsk lov gir rom for. I Danmark, Sverige og Tyskland har man derimot kommet godt i gang med å dyrke hamp igjen

Det burde være mulig å importere avskallede, spiringsudyktige nøtter til bruk i brød. Men varen bør klareres med Helse- og

Sosialdepartementet på forhånd for å unngå «tull i tollen» - og kanskje det som verre er. For den som vil prøve varen, kan vi nevne at HempHouse i Oslo har tillatelse til import og salg. De har bl.a. hampefrø i halvkilos poser.

Departementet har visstnok arbeidet med et lovforslag som skal forby å bruke det karakteristiske hampebladet i reklameøyemed, men det er trolig lagt på is. Likevel: her gjelder det å trå varsomt og ha alle tillatelser i orden. I Norge er hamp ennå en «skummel» vare.Vil du vite mer om hampenøtter i brødvarer, og har tilgang til Internett, så kan du prøve www.hanf-dampf.de

Kilder: Backer Zeitung, Back jaurnal,jan B. Vindheim: Inn i hampen, div. sider på Internett.

8 N '"' er: f2 0 z 9 rl w "" <( Cf]

vi skal bake med?

tau, så her følger det nytte og unytte med samme plante. Det er bakere som har utnyttet den reklame-effekten som ligger i at ungdommer gjenkjenner hampplantens karakteristiske langstilkede, håndflikkete blad, ved at de har pyntet salgsmaterialet med tegninger av bladet. Hamp-planten er en av de

HAMP - SUNNHET

• av de 21 kjente aminosyrene er det 8 som menneskekroppen ikke selv kan fremstille og som derfor må inntas som næring. Hampenøtter inneholder alle disse 8 essensielle aminosyrene.

• hampenøtter har bemerkelsesverdig høy andel umettede fettsyrer (ca 90%), vitamin Bl og B2, vitamin E og kalsium.

• Hampenøttenes innhold av Gamma-Linolensyre forsterker immunsystemet og er gunstig for blodomløpet samtidig som det øker hjerneviksomheten.

gamle kulturplantene. Den har vært og er råstoff for fremstilling av tekstiler, tauverk og papir.

Oljen brukes blant annet i kosmetikk. Selve planten er fra naturen av så robust at det ikke brukes noen former for insektsmidler i dyrkingen.

Bakerne har ikke noen problemer med å bruke hampenøtcer. De kan brukes slik som linfrø, sesamfrø, valmuefrø, solsikkefrø, hasselnøccer, valnøccer, osv. I en vanlig brøddeig kan det anbefales å bruke f.eks 100g hampenøccer pr lirer deigvæske.

Frøene er ganske fete og det ekstra feccec gjør at man kan minske mengden av annet fecc eller la det bidra til å gi brødet en bedre holdbarhet.

Hampenøccene som benycces ei! brødbakst har gjennomgåcc en prosess hvor man har fjernet det ytre, harde skallet. Det finnes også hampenøccer som er røstet for tydeligere å fa frem den litt spesielle litt bitre smaken. Det tilbys videre finmalte kjerner, som hampemel, og som tidligere nevnt, finnes det også hampenøtteolje.

Jeg tror for kans
m
Hampefrø før foredling.

Slik ble man fasmann

Hver dag lagde vi en stor hev til neste dag. Den ble tilført litt surdeig som vi frisket på, holdt levende fra dag til dag. Min «sure» lærlingeplikt var - midt på blanke søndagen - å gå i bakeriet og lage hev til mandag.

Førstesvennen Karl hadde bakeskjønn og sjel. Deigen gikk foran ah. Han følce dens tilstand og styrke - eller mangel på styrke og ledet, lokket og førte deigen frem så livs- og gjæringsprosessen ble fullført om det så aldri så svakt ut. Vi innrettet oss fullstendig etter deigen. I kalde tider om vinteren ble vinduer og dører dekket av ekstra forheng av gamle melsekker. Vi arbeidet og snappet etter luft i stor varme og høy luftfuktighet. Alt for at den elskede deigen ikke skulle tørke opp av kald trekk.

I en periode på 3-4 måneder fikk vi ekstra «ros» for saftige og velsmakende brød. «Snekkedrevet» på vår store elte-

maskin hadde røket. Det fantes ikke reservedeler og nytt drev måtte formes, støpes og slipes ferdig på et mekanisk verksted.

Helpressede spiralloff-former

(uten løse endestykker)

BAKETEKN I KK AS Prof. Birkelands vei 24 C, 1081 Oslo

Telefon: 23 14 20 60. Fax: 22 30 09 06. www.horni-baketeknikk.no

Da var vi med ett tilbake til riktig gamle dager i «trauet». Et bakertrau kan være ca. 2,5 meter langt, 70 cm bredt og 60 cm høyt. Det er plassert på fire ben med hjul.

Alle var naturligvis enige om at den score læregutten hadde godt av å øve seg til svennestykket og selvsagt ble jeg satt i trauet! Joda, jeg kom helskinnet og ganske fingernem og sterk ut av det. Men akk for et slie. Det er vanskelig å tenke seg hvor tungt det er å elte ferdig deig ei! ca. 80-100 brød med bare hendene.

Først fyller man trauet med antatt mengde mel. Man bygger opp et stort hull i midten med melvegger. I hullet legges væske, gjær, salt m.m. Med hendene raser en mel ned i væsken og blander sammen til passelig deigkonsiscens. Dette i seg selv er tungt nok, men så begynner selve eltingen. For å utvikle glutenproteinet, skape struktur og bakeev-

''Det er b tenke på ennå si kroen.

ne i en deig, må den eltes kraftig - ja, rent brutalt. Det er ikke tilstrekkelig å bare blande en deig sammen, den må eltes. Det vil si - rives fra hverandre - legges over - bankes sammen.

I bakertrauet foregår det slik: Med fingrene som en saks klipper man ur et deigstykke på en 4- 5 kg og legger stykket i den ene enden av trauet. Neste stykke «klaskes» ned på det første og bankes ned. Slik flyttes hele deigen. Så begynner man å klippe, klaske og banke deigen den andre veien. Når deigen er revet fra hverandre og slått sammen noen ganger, med all din kraft. Da er den forhåpentligvis ferdig.

Med alle «luker skalket», med ekstra forheng mot all lufttilgang og varmen og fuktigheten som en tåkedis runde meg, sto jeg med overkroppen ned i trauet og slåss med mel, vann og gjær. Svetten blandet seg med den største selvfølgelighet inn i deigen som ble «saftig og smakfull»! Personlig fikk jeg trim og håndlag slik at «svennestykket» med blant annet 50-60 brød gikk som en lek. Den gang måtte man bevise elteceknikk i deigtrauet!

Dansk ordspråk

0 0 N r\ er:: 8 i5 z 8 d:. w "'
Nyhet!

Sjekklis1er 1il HNSarbeide1 i bakerbrans;en

Ideen om å lage enkle sjekklister av de mest sentrale HMSforskriftene som er aktuelle for bakerbedriftene, ble dermed unnfanget. Vi laget i alt 17 slike og samlet disse i en perm. De

viktigste kravene i hver forskrift er stilt som spørsmål. Sjekklistene kan brukes enkeltvis og være en del av et internkontrollsystem . Materiellet kan bestilles hos

1.0. Arbeidsstilling/bevegelse

Operatørao er logisk plassert, men har dårlig arbeidsstilling

Vi har i samarbeid med våre medlemsbedrifter utviklet to produkter som kan være til hjelp i bedriftenes HMS-arbeid.

I. HMS-sjekkliste og kriteriehåndbok for valg av maskiner og utstyr i næringsmiddelindustrien.

For å forebygge sykdom og skade hos de ansatte og for å etterleve lover og forskrifter innenfor HMS, har vi utviklet en sjekkliste for valg av maskiner og utstyr. Områder som vektlegges er arbeidsstilling/bevegelse, betjeningsinnretning, renhold/hygiene , si kkerhet/avskjerming, osv.

Til sjekklisten hører det en kriteriehåndbok som beskriver kravene i lover og forskrifter.

Sjekklisten kan brukes på vernerunder og ikke minst når nytt utstyr skal kjøpes inn. Bedriften vil dermed kunne forebygge belastningsskader og øke sikkerheten, altså forebyggende HMS-arbeid er god økonomi!

Mange bedrifter har lagt inn sje kklisten som en del av sitt internkontrollsystem

2. Flere sjekklister til bedriftens HMS-arbeid

I et HMS-prosjekt i bakerbransjen ble det fra medlemsbedriftene uttrykt misnøye med myndighetenes forskrifter på HMSområdet. Flere bedrifter syntes det var vanskelig å få tak i hva som er de egentlige kravene i forskriftene.

NBL, tlf 23 08 87 00, faks 23 08 87 20. Og ikke minst, det er gratis for NBLs medlemsbedrifter!

Maskinen er

for høy, men dette kan tilpasses med fotskammel.

Arbeidshøyden

medfører heldig ~tning

Det utvikles noe støv som kan virke irriterende Ventilasjon må vurderes 10.0. Renhold/hygiene

Maskinen har steder/ deler som er tungvint/tungt å gjøre rent.

Vedlikehold

Maskinen har steder/deler som er vanskelig å vedlikeholde, noe demontering og noe tung manuell håndtering.

Gronn Gul
H
JfJ
Gul :-~. ~-:--;.-,.,-..,.- ?"-t-\~~<..lf:-..- ,~":~ - y ""'1ti 1 . ' ., ' ;«.. •· :-.:-:- :.:~,.: ~ ,.,.,.....,.....,....,.~--~ ~,,..-~ ~. "'};,,•,
Gronn
9.0. Støv
11.0.
Utdrag fra HMS kriteriehåndbok.
Rød Rød Regelverk Ami §§ 7 8 9 12 og 14 Best. nr 522 § 7 pkt. 1 1.2 d pkt 1 21 pkt 12.2 Best.nr. 531 §§ 6 og 7 og Veil. Best.nr 555 §§ 8. 9 og 11 NS-EN 614-1 Re elverk Ami§ 8 Best nr 522 § 7 pkt 1 5 13 Best.nr 555 §9 Hyg1enetorskr1fter Ami§ 8 Best. nr 522 § 7 pkt. 2 1 Best. nr 555 §8 Best. nr 522 § 7 pkt. 1 6 1-1.6 5 pkt. 21 Best nr 555 §§8 t5og16 pkt 1 2 1 pkt. 1.121

Nordbas 2 00 I - 111essen sa111ler hele bakerbrans1en i Norden

Det er ikke uten grunn at fagfolk fra baker- og konditorbransjen i h ele Norden gjennom årene har strømmet til Nordbagmessen Messen har utvikl et seg ril å bli den stø rste og mest betydn ingsfu ll e fagmesse for bakerog konditorbransjen i NordEuropa.

Trad isjo n en tro har den i hvert fall vært den mest betydningsfull e for oss i Norge I 1997 h add e Nordbag nes ten 15.000 besøkende. Mer enn hver åttende kom fra utl andet. Den er det viktigste møtested for bransjefolkene i Norden - no e den sannsyn li gvis også vi l være de kommende årene. I år vil en også helt sikkert merke at det er blitt lettere å komme ril Jylland siden det er åpnet faste forbindelser over Store belt og Øresund. I forb indelse med messen er det også satt opp daglige messetog direkte fra København til Messesenter

Herning med egen stasjo n, som ligger bare fa hundre meter fra messe-senterets hovedinngang.

Fra Norge vet vi at det finnes mange gode fergeforbindelser

ccSpar ener9j -

som gjø r at Jylland nås fra flere steder i Sør-No rge. Har du da med bil er det gode veier som fører deg på fa rimer ril messesenteret .

se det på Nordbaamessenn

Et nytt system som vil gi energibesparelser på 30% vil for første gang bli presentert på Nordbag 200 I Dette er en oppfinnelse fra Lillnord AS i Danmark som nå gir bakerne

mulighet til å bake hele dagen med samme ensartede, høye brødkvalitet - på samme tid som man vil spare en hel del på energikostnadene I den forbindelse er det videreutviklet

Lillnords datastyring på et innebygget PID-temperaturreguleringssystem.

PID-systemet er basert på en kombinasjon av nytenkning og anvendelse av teknologi. På

Vi sees

Blant de mange utstillerne på Nordbag-messen i perioden 21 - 25. april er Unibak AS. De stiller ut sammen med sin partner i Danmark, firma Frederik Christiansen AS, på nærmere 700 kvm. Der vil du blant annet få se deigdeleren uten olje fra Haton, den som

ble vist på !BA-messen, samt en oppfinnelse som er utviklet i Norge og som skal hemmeligholdes helt fram til messen åpner.

For tredje gang vil det lørdag 21 april bli arrangert «Norsk Aften» . Da «Norsk Aften» ble gjennomført i

1997, samlet arrangementet 150 norske deltagere til et lystig lag med god mat og dr ikke. Dansk bord med diverse spesial iteter som man kun kan drømme om her i gamlelandet Det var også allsang, konkurranser og øvrige aktiviteter som gjorde at stemningen

IBA fikk danskene det ettertraktede IBA-Trophy 2000 innenfor kategorien kjøle- og fryseteknikk for nettopp dette PID-systemet

kom på topp.Arrangementet i år vil nok ikke stå tilbake fra det som skjedde den gang. Påmelding til årets «Norsk Aften» kan skje ved direkte henvendelse til Unibak AS

0 0 N N a'. 8 0 z 9 cC. w "' ;;;
+ •• •• It! • • •• 2001
på Nordbag 21. - 25. april 2001! • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
ccNorsk Affen,, 09 nyhe1er på
2 00 I
Hernin9-111essen

Bakeri i Vågå til leie

Vågå Handelsforening har drevet allsidig handelsvirksomhet siden 1873 . Vi er nå i en omstillingsperiode, hvor forretningene vil bli leid ut. Dette gjelder også vårt bakeri . Bakeriet vil få leveringsavtale med kolonialforretning på huset. Det er muligheter for å få eksterne leveringsavtaler. Det drives kafevirksomhet på huset. Denne kan sees i sammenheng med bakeriet. Prosjektet vil være en interessant utfordring med muligheter for rette person.

Vågå er ei bygd i positiv utvikling med stor nyetablering i næringslivet. Vågå ligger ved porten til Jotunheimen med rike muligheter til fiske, jakt og friluftsliv.

Nærmere forespørsel kan rettes til Vågå Handelsforening, 2680 Vågå. Tlf. 61 23 75 85. Eller styreformann L. 0. Anderssen Tlf. 926 00 544. ,både manuelle og automatiske fra

Sigma bollemaskin med vektområde 40 - 110 g x 30 deler Justerbar virketid 0-60 sek. Maskinen gjør seg automatisk ferd ig, mens du legger på neste brett. Et bevis på at kv a litet ikke alltid må være dyrt.

B.K.S. Utstyr A/S = det du trenger i ditt bakeri eller konditori av nytt eller brukt utstyr

Rbeon .. fyUe:

PIZZA, MASKINl:H

SMÅKAKER, •~ -FYLT ; F

MARSIPAN ' 1& APFELSTRUDEL

AUTOMATISK !

KAPASITET

180 til 360 Kg. pr. time, (600 til 3600 stk. pr. time.)

RHEON KN 170 og KN 400 kan håndtere praktisk talt alle matprodukter, fra kjøttfyll til konfekt-ingredienser. Det unike med denne maskinen er at den lager fylte produkter og deretter former og lukker produktet til en «bolle» eller en «pølse», eventuelt «OpenTop».

COMBI 2000

Bollemaskiner i alle størrelser. For den lille baker og industribakeren.

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATECAS Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon: +47 69 83 80 10

Fax : +47 69 83 68 88

e-mail: dynatec @dynatec.no

URL: http://www.dynatec.no

Automation & Engin e ering I FOOD INDUSTRY www dynatec.no
KOnlg bolle-~ MASKINER
I r.I .!.

Salget til aye liøyde1·medl

in,aredn1ia1 frra Mac:lt1ine; Prredlutds

Vi gratulerer våre kunder med ny innredning.

AS

Holm Bakeri AS

Byåsen Butikksenter

Vi tegner og planlegger i samarbeid med våre kunder for å oppnå en best mulig løsning for Deres lokale.

Nordby AS Furuseth Senter

/ \' 1- >-~.a:> lJ .,,, l::,;,_;e--, ·r ','_.-:~;,.:;,:'.;,..f"".'" ' ,?iY::' ..,.4 ' "'-..
S alg slwn s ule nt P.B . 7589 , 6022 Ålesund. Tlf: 70 14 34 12. Fax : 70 14 47 19 H e lge A K ors n es
;j ; ;j ;' I I 1~· D ispo n e nt Kje ll H. K orsn es
Martin

Bakerimaskiner

TYSK TREND = NORSK TREND?

I Tyskland og en del andre vesteuropeiske land ser man en slag s todeling av bakerbransjen På den ene siden, den klassiske , lille håndverksbakeren som trenger små, plassbesparende maskiner som understøtter en h åndverksmessig arbeidsmåte I d ette markedssegmentet er det for tiden vanskelig å selge nye maskiner. Dette skyldes en generelt dårlig økonomi i denne bedriftstypen. Derved er det også her man finner et ganske stort og populært marked for brukte og overhalte maskiner

Større investeringsevne og investeringslyst , finner man hos de større fil ialbakeriene og , i den senere tiden , også ho s industribakerne De sistnevnte viser en påtakelig interesse for anlegg med mellomstor timekapasitet, for å fremstille spesialiteter med håndverksmessig kvalitet. Til tross for denne todelingen, kan man se visse utviklingstrender.

ENKEL RENHOLD

Flere og flere maskiner har deksel og rammer i rustfritt stål. Deler som trenger hyppig renhold er lette å ta ut og kan maskinvaskes. Runde profiler isteden for firkantrør, konstruksjoner som er åpne nedad , og skrå flater fremfor vannrette , skal hindre oppsamling av smuss og lette renholdet.

BEDRE ERGONOMI

Maskinene blir mindre belastende å bruke. Arbeidsoperasjoner foregår i passende hø yde. Tunge løft og fylling av trakter for hånd, er i ferd med å forsvinne. Ingen baker (i Tyskland) er villig til å løfte noe fra 60 cm hø yde eller lavere, blir det hevdet. I hvertfall er det «umulig » å tilby maskiner hvor man manuelt m å ta unna plater, dersom platene må løfte s fra et underlag som er lavere enn dette. Maskinene blir derfor utstyrt med løfteanordninger og automatikk i større grad enn tidligere.

ENKLERE BETJENING

Operatøren (som ofte er ufaglært) skal bare berøre et produktsymbol for at maskinen selv stiller seg riktig inn. Datastyring og servomotorer har gjort sitt definitive gjennombrudd. Selve programmeringen av maskinen foretas av spesialister på området , og justeringer (som helst ikke skal forekomme) av fagl ærte bakere.

FJERNOVERVÅKNING

Selv om dette etterhvert er ganske utbredt for kjøle- og fr ys eanlegg, sees ikke noe lignende så altfor ofte i deigbehandlingsanlegg eller surdeigs-anlegg hvor teknikken skulle være like anvendbar. Likevel kan man ane at dette kommer. Noen av de aller første anleggene i så måte, ble vist på lba 2000. IK-mat systemet har også ført til større etterspørsel etter dataregistrering av parametere i produksjonen. Man aner konturene av systemer som registrerer en mengde data fra kritiske punkter og lagrer disse for dokumentasjon og eventuell feilsøking Dokumentasjon og registrering/varsling av avvik fra fastlagte prosedyrer er faktisk noe som datamaskiner er «eksperter » på.

EVNE TIL Å BEHANDLE LØSE OG «SLAPPE» DEIGER

Et viktig element for å kunne fremstille italienske og franske typer bakverk. Disse deigene er løse og har lang liggetid. De må behandles meget skånsomt for å få den ønskede kvaliteten på varen. Det var meget stor interesse for slike maskiner p å Iba 2000 Det dreier seg om maskiner (deigdelere, oppslagsmaskiner) av typer som ennå ikke er særlig vanlige i Norge.

Kilde: Back Journal

Vi har et stort parti med brukte brødkurver til salgs.

På grunn av overgang til ny type brødkurver, har vi for salg et stort parti brødkurver.

Kurvene er produsert av Perstorp, og måler 40 x 60 cm.

Kurvene selges for kr. 30,- pr. stk. Ved kjøp av større parti kan prisen diskuteres.

Interesserte kan henvende seg til:

Bakers A/S avd. Martens

Kokstadveien 17 5257 Kokstad

Telefon: 55 98 54 00

Spør etter Stokke eller Storebø

0 Q
c9Q, ~@ BAKERS Brukte brødkurver til salgs!
E-mail: Ronny.Stokke@Bakers.no'"' a'. f2 Ei z 9 ei::. w "' <( "'

Voss

Voss Fellesbakeri & Konditori AS har fra årsskiftet fått flere avtaler om brødleveranser langs Sørfjorden. Rema I000 er her den største kunden. Med dette øker bakeriet dagsproduksjonen av brød med over 1.000 brød pluss rundstykker og boller. Den nye kundegruppen medfører at omsetningen øker med ca 2,5 millioner kroner.

Stjørdal

Holm Bakeri i Stjørdal har det siste året omstilt seg til for det meste å selge fra eget utsalg. Omstillingen begynte da bakeriet før inngangen til fjoråret mistet en stor brødkunde som i omsetning betydde vel tre millioner kroner. Nå har de I I egne utsalg og omsetningen har stadig vært stigende. For inneværende år regner de med en omsetning på 30 millioner kroner og det utføres 45 årsverk i bedriften Fra våren av er de med i den landsomfattende kjeden Brød og kaker.

Sandnes

Arne Johannesen Konditori AS avvikler nå fem av sine 21 bakeriutsalg. Hovedårsaken sies å være at kjøpet av Den Danske Bager for over et halvt år siden har påført bedriften store tap. De utsalgene som de har kvittet seg med gikk med underskudd, men nå er de i ferd med å hente inn nye kontrakter og rette opp underskuddet, som for bakeriets vedkommende var på 1,5 millioner kroner i 1999.

Hvor er din

0 0 mailadresse1

N ,--:, er: En del mailadresser har vi, men 2 i5 vi skulle gjerne hatt langt flere. z Derfor oppfordrer vi leserne

0 "' a:: til å melde fra om sin egen w "' adresse. Send den til reidar.hel- <( co gesen@.trondheim.online.no eller arne@.fagmedia.no

Yåøå

Vågå handelsforening ser det vanskelig å drive bakeri i sitt konsept. Derfor har de gått ut og lyst ut bakeriet. Håpet er å

få tak i en baker eller konditor som er villig til å ta over. Næringsmiddelkontrollen har godkjent bakeriet fram til 2008

Noraesmøllene DA har flyffet hovedkontoret

Etter mange år på Vaksdal flyttet Norgesmøllene DA sitt hovedkontor den 8. januar 200 I Den nye adressen er Norgesmøllene DA, Postboks 293 Nesttun , 5853 Bergen med besøksadresse, Sandbrekketoppen 30, Midtun. Nytt telefonnummer er 55 22 49 00.

Odda -Albir

15. januar åpnet Tove Vea Fosse bakeri i Albir, en by like ved Benidorm i Spania. Der skal det nå være mulig å sikre seg norske grovbrød og norsk bakst. Som kjent bor det mange nordmenn i området - også hennes far og mor som har funnet ut at klimaet der passer bedre for pensjonister.Toves mann driver Rema i Sørfjordsenteret på Odda I tiden fremover skal også han delta i oppstarten. Han skal nemlig jobbe tre uker i Odda, ei uke i Spania. (Litt av en pendler!) Faren Reidar Vea, som nok mange kjenner har i lengere tid vært i gang med å forberede bakeriet i Albir.Tar vi ikke feil vil nok hans pensonisttilværelse i tiden fremover bli forandret, for vi tror ikke at gamle «sirkushester» vil sitte stille for å se på utviklingen.

Kommunikativ bladvitenskap

Det kom et blad til redaktørens postkasse. Ikke noe vanlig blad, å nei. Et juleblad var det. På forsiden var det bilde av to nisser som strevde med sekk og kjelke i djup snø. Kanskje var det årsak til at dette julebladet først nådde frem til Trøndelag idet vi var i ferd med å la julen 2000 gå over i historien.Vår kalender, som på det tidspunktet var helt nyjustert, viste 3. januar 200 I!

De to stakkars nissene kalte

seg «Matalliansen», viste det seg, og var hjemmehørende på Matforsk og Norges Landbrukshøgskole. De hadde slått seg sammen for å drive «kommunikativ matvitenskap» som vistnok er noe som norske nisser bedriver, eller vil bedrive fra nå av.Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var syv nisser (nei det var ikke syv små dverger) som hadde hatt det moro med å lage 24 julegaveartikler til mer eller mindre kjente personer. De hadde laget pen innpakning, med julenisser, stjerner og grønn pynt, m.m" Så hadde vel tiden fløyet, som den gjerne gjør i godt selskap og snipp, snapp, snute så var juletiden ute.

At «julen varer helt til påske» er en myte. Gammel skikk (ihvertfall i Trøndelag) tilsier at jula er over 13. juledag, som er 6 januar Noen strekker den til 13 januar som er 20.-dagen.

Likevel : JULEGAVER - det sørger de fleste her til lands for å få avsendt slik at mottakeren får gaven FØR julaften. Lurer på om matalliansen ble en mesallianse?

RH

ccHaker for folk i far1an

Under denne overskriften beskriver bl adet «Matalliansen » et sam arbeide mellom Norgesmøllene og Matforsk.

Oppgaven var å utvikle en serie kakemikser for dagligvaremarkedet Produkter som skulle være enkle å tilberede uten at det går ut over kvaliteten. Den viktigste delen, den

teknologiske utviklingen av produktet, foregikk i forsøksbakeriet ved Matforsk. «Matalliansen» beskriver det slik: Bakeriet har høyt kompetente fagfolk med mange års erfaring innen bakeri- og konditorfaget Kombinasjonen av den håndverksmessige fagkunnskapen til bakerne og forskningsbasert kunnskap om råvarer, bakeprosess og metoder for produktutvikling ga ønsket resultat for Norgesmøllene. Norgesmøllene deltok i Matforsks nettverk «Markedsorientert produktutvikling - fra ide til produktspesifikasjon» ( 1998) og fikk gjennom dette hjelp til analysearbeidet. En del av prosjektet var også sensorisk testing og lagringsforsøk over 12 måneder for å bestemme miksens holdbarhet Kilde : «Matalliansen» jul 2000

Yardø

Innehaveren avVardø Bakeri, Bill Iversen, har startet opp med bakeri og konditori i bakerilokalene til Marthinussen. Bortsett fra større kaker er det halvfabrikata som produseres ved bakeriet.

Messer

UKBA: Internasjonal bakeri-, konditori- og restaurantmesse 4 - 7. mars 200 I, Budapest. lnternorga: Internasjonal messe for bakeri, konditori, hotell, restaurant og storkjøkken 9 - 14 mars 200 I i Hamburg Nordbag: Den danske bakeriog konditorimessen i Herning 21.- 25. april 200 I. Siab: Internasjonal bakerimesse i Verona. 12 - 16. mai 200 I

..........
'8~ ;"lå Bruktspesialisten Maskiner og utstyr for bakeri og konditori Telefon : 69 92 12 11 Faks: 69 92 11 92 Mobil: 91 70 91 02 E-post: bakeris @frisurf no

BAKER·KONDITOR

Manusfrist 4/0 I : 15. MARS

SMULTRINGMASKIN(ER) ØNSKES KJØPT.

Ta kont. m/Morten på tlf. 906 94 291 el. fax : 51 62 05 40.

ALLSIDIG BAKER ...

som har vært ute av yrket i ca. 5 år, men savner miljøet , og vil tilbake. Jeg er 49 år og har jobbet som baker i 24 år, de siste 12 årene som daglig leder for Nesodden Bakeri og Konditori, til dette ble solgt og nedlagt. Alt er av interesse. Jeg treffes på tel.: 66 91 43 37 eller mobil: 990 08 535.

KJØP, SALG OG SERVICE

OVEs Service

Tlf .: 94 18 66 55

Brukte Bakerimaskiner

Maskintor

Tlf.: 69 92 21 17

Data-BILDE PÅ KAKER

Vi har fargepatroner og sukker -ark.

NORSK BAKEUTSTYR AS

Hamangskogen 60, 1338 Sandvika

Tlf.: 67 52 09 61 - Faks: 67 52 09 63

Ba~arum

BAKERSVENN

Vi søker dyktig bakersvenn til vårt bakeri

Noe nattarbeid må påberegnes

Vi er et mellomstort bakeri , beliggende i Hønefoss sentrum. Behjelpelig med å skaffe bolig , event. hybel eller hybelleilighet ved bakeriet.

Lønn etter avtale/kvalifikasjoner.

OPPLYSNINGER VEDR. STILLINGEN RETTES TIL:

Narve: 32 17 14 40/32 14 54 80 eller

Einar: 32 17 14 40/32 13 17 91

SKRIFTLIG HENDVENDELSE:

Kjell Narum A/S

Postboks 59 Sentrum, 3502 Hønefoss.

MERK: BAKERSVENN

LÆRLING BAKERI

Vi søker lærling til vårt bakeri fra juni 2001

Vi er et mellomstort bakeri , beliggende i Hønefoss sentrum

Behjelpelig med å skaffe bolig, event. hybel eller hybelleilighet ved bakeriet.

OPPLYSNINGER VEDR. STILLINGEN RETTES TIL:

Narve : 32 17 14 40/32 14 54 80 eller

Einar: 32 17 14 40/32 13 17 91

SKRIFTLIG HENDVENDELSE:

Kjell Narum A/S

Postboks 59 Sentrum, 3502 Hønefoss

MERK: LÆRLING

BAKERI d~_}ONDITORI

Siden 0) 1894

W.B. Samson as er et solid og tradisjonsrikt bakeri og konditori med produksjon og hovedkontor beliggende sentralt Oslo vest. Selskapet har ca. 160 medarbeidere , 20 egne butikker og en samlet omsetning på ca. 80 mill. kroner. Høy kvalitet og moderne drift har PC{get virksomheten helt siden etableringen i 1894.

BAKERMESTER

Vår bakermester gjennom mange år nærmer seg pensjonsalder - vi søker derfor hans etterfølger.

Kvalifikasjoner/arbeidsoppgaver

• Du må være baker med fagbrev, og erfaring fra yrket

• Du ska l delta aktivt i avdelingens daglige gjøremål

• Du blir resultatansvarlig for din avdeling med ansvar for 12 ansatte på dag/natt-skift

• Du må ha evner til å arbe ide se lvstendig, m ålrettet og til å ta ansvar

• Du må like å jobbe i team, organisere og like å "stå på" når det trengs

• Du blir ansvarlig for produktutvikling og bør ha evner til å se muligheter, tenke nytt og utradisjonelt

• Du må ha ambisjoner og vilje til å være med å skape noe i en utviklende bedrift

Vi tilbyr konkurransedyktige betingel ser og et inspirerende arbeidsmiljø.

Spørsmål kan rettes til driftsjef Leif Bjørken, tlf.: 22 54 23 78 eller Morten Samson, tlf.: 22 54 23 60.

Kortfattet søknad med CV sendes W.B. Samson A/S, Gyldenløvesgt. 8, 0260 Oslo, senest innen 15. mars 2001.

B·K

Syw nye produk1er med fruk1 oa arøn1

Fra varmdisken i mange konditorier merkes det at det i stigende grad går mer og mer av frukt og grønt En leverandør lanserer nå syv nye produkter som gjør det mindre arbeidskrevende for deg bak disken, og på en rask og delikat måte kan du ha ferdig det gjesten vil ha på tallerkenen. De syv nye er : Cobettes, halv maiskolbe, grønn garnityr-asparges , hel, BukettSymfoni, RomanescoSymfoni, Sautegrønnsaker m/grønn asparges, Solgul Ratatouille og Wokgrønnsaker

Prøvetid

OVERRASKELSEN

En bedrift ansatte en salgssjåfør med 6 måneders prøvetid. Sjåføren fikk to dagers opplæring, og ble deretter overlatt stort sett til seg selv. Alt så ut til å gå bra, og driftssjefen ga sjåføren ros fordi han var rask på ruten sin, og hadde bra innsalg. Et par uker før prøvetidens utløp, mottok bedriften en beskjed fra en av kundene om at de ikke likte oppførselen til den nye sjåføren, og at de ikke ville se ham i butikken mer. Bedriften skyndte seg å si opp arbeidstakeren under henvisning til klagen. Noen dager senere fikk bedriften brev fra en advokat som krevet forhandlingsmøte og varslet mulig stevning i saken. Bedriften ble svært overrasket

HVORFOR PRØVETID?

Prøvetiden skal brukes til å vurdere arbeidstakerens tilpassing til arbeidet, faglig dyktighet og pålitelighet. Svarer ikke arbeidstakeren til rimelige forventninger på disse områdene, kan han/hun i utgangspunktet sies opp. Men også i prøvetiden stilles det krav til saklig grunn. Og arbeidsgiver bør kunne dokumentere at man har fulgt opp arbeidstaker på en ordentlig måte, og gitt ham/henne muligheten til årette opp det som er gale. En oppsigelse må heller ikke i prøvetiden komme «som lyn fra klar himmel»

Saken ovenfor ender garantert i et forlik om en utbetaling til arbeidstaker - eller i retten.

En oppsigelse i prøvetiden kan altså på vanlig måte bestrides - arbeidstaker kan kreve for-

handlingsmøte og reise søksmål om sakligheten. Men arbeidstaker har ikke anledning til å stå i stillingen under sakens behandling med mindre retten bestemmer noe annet. Dette gjelder uavhengig av grunnen for oppsigelsen

FORMKRAV

Prøvetid må avtales skriftlig dersom arbeidsmiljølovens § 63 skal komme til anvendelse. Den må derfor tas med i den skriftlige arbeidsavtalen som etter Ami. § 55 b må inngås senest innen 1. måned etter tiltredelsen.

VARIGHET

Prøvetid kan bare avtales for 6 måneder. En eventuell oppsigelse kan skje helt til siste dag, dvs. at oppsigelsestiden kan ligge utenfor prøvetiden. Det er grunn til å advare mot en for kort prøvetid. Ved en eventuell oppsigelse må arbeidsgiver ha et forsvarlig grunnlag for vurderingen som resulterer i oppsigelsen. Det har hendt at retten har sagt at prøvetiden var for kort til å foreta denne vurderingen på en forsvarlig måte.

FORLENGELSE

Dersom arbeidstaker har fravær i prøvetiden som ikke skyldes be-

Prøvetiden kan forlenges tilsvarende hvis arbeidstaker har fravær i prøvetiden som ikke skyldes bedriften.

Kondj1or-Schasljk

Med så mye frisk frukt som nå er tilgjengelig for konditoren, kan kanskje en slik «Schaslik» være noe å forsøke?

Variasjonsmulighetene er kjempestore. Tenk bare på alle eksotiske frukter som nå finnes på markedet. På kakesiden kan det varieres med smultbakverk, formkaker, brownies, vannbakkels med mer

driften, kan prøvetiden forlenges tilsvarende. Dette gjelder både ved sykefravær, og ved ferie som ikke er pålagt av bedriften. Forutsetningen for slik forlengelse , er at arbeidstaker ved ansettelsen skriftlig er varslet om at slik forlengelse kan skje, og at arbeidsgiver skriftlig har varslet om forlengelsen innen utløpet av den opprinnelig avtalte prøvetiden

Var den opprinnelig avtalte prøvetiden under 6 måneder, kan selvsagt partene avtale en forlengelse så lenge samlet prøvetid ikke overstiger 6 måneder, uavhengig av de nevnte vilkårene.

Frukter og kakestykker stukket inn på et grillspyd av tre. Her er det brukt: jordbær, stikkelsbær(!) og fersken pluss små Berlinerboller og donuts.

8 N "' er'. 8 0 z 8 cC w "'

Sannidal skole vant Brødfaktas

,,Først til Sydpolen,,-konkurranse

Polfarerne Liv Arnesen og

Ann Bancro~ strever nå i et dramatisk kappløp mot tiden. De skal gå over hele det antartiske kontinentet, og må nå sitt mål før vinterstormene setter inn. Skolebarn fra hele verden følger med ekspedisjonen på internett og konkurrerer med Bancro~/Arnesenekspedisjonen om å komme først til Sydpolen. Fem utholdende 6. klasssinger fra Sannidal skole ved Kragerø nådde målet først; tilbakela distansen til Sydpolen på 2.400 km.

Vidar Sandberg

Konkurransen er et ledd i Brødfaktas opplysningsarbeid for sunt kosthold og fysisk aktivitet i grunnskolen. «Spis med hodet!Spis brød! » er en aksjon som mer enn 500.000 skolebarn har deltatt i siden starten i 1993 I år er «Spis med hodet! »-aksjonen inne på Skolenettet , KUFs (Kirke-, utdanning- og forskningsdepartmentet) satsing på IT i skolen. Alle elever i grunnskolen er blitt invitert til å delta i konkurransen. Skolebarna konkurrerer gruppevis om å avlegge distansen til Sydpolen på 2.400 km . All tren ing og aktivitet teller med i konkurransen, også gymtimene i skoletiden.

Et lag med skiløpere og fotballspillere fra 6. klasse ved Sannidal skole vant konkurransen. Ivrig assistert og bejublet av heimkunnskapslærer Marit Repstad Andersen og klasseforstanderne Irene Lønne og Håkon Nordal. Elevene har gått, syklet, jogget , sprintet, løpt og stått på. Distansen ble 480 km på hver elev som ble tilbakelagt på 5 uker Gutta, som alle er medlemmer i Sannidal Idrettslag, har virkelig stått på for å vinne.

HVOR FÅR DERE KREFTENE FRA?

«Vi spiser mye brød! » svarer

Andreas Rinde Ø verland, Henning Naas , Jens Christi a n Mostad Coward og brødrene Kristoffer og Fredrik Lofthaug i kor. Det er tydelig at de har h a tt «Først til Sydpolen !» -konkurransen i tankene mens de har trent til den store gullmedaljen

Innsatsen resulterte i at de ble utnevnt til Norges raskeste «Først til Sydpolen! »-lag, og belønnet med bløtkake og premieoverrekkelse fra Brødfaktas informasjonssjefTor-Herman Næss.

Mens premieseremonien har funnet sted i Norge , sliter amerikanske Ann Bancroft og norske Liv Arnesen fremdeles kilometer for kilometer for å nå sine mål De har møtt på vanskelig forhold i isødet. Motvind har resultert i korte dagsetapper. Det er fare for at de blir innhentet av vinterstormene i Antarktis før de kommer seg over. Kampen mot klokka og værgudene kan følges p å www. yourexpedition com eller http:/ / skolenettet.Is .no / antarktis

Mer om konkurra nsen «Først til Sydpolen!»- finn er du på Brødfaktas internetts ider http :// skolenettet.Is.no / spism edhodet

Ved premieutdelingen serverte Brødfakta en «verdens-kake » til elevene ved Sannidal skole, signert og dekorert av Tellefsen og Sønner ved Leo Skaarud. Bildet er det eneste som er igjen av verket.

Glade «Først til Sydpolen!»vinnere fra 6. klasse ved Sannidal skole sammen med klasseforstander Irene Lønne og Brødfaktas informasjonssjef Tor-Herman Næss.

8 N N a'. f2 0 z 8 a::. w "' ;;i

Finøermat - Foccacia

Deigen til foccacia er en løs hvetedeig med fint mel. Pr liter vann anbefales ca. 1.300 g mel, 50-70 g gjær, 100 g olivenolje, 35 g salt og 10 g tørket oregano (og gjerne 50 g tørrsur).

Liggetiden bør være så lang som 90-120 minutter med oppstøting en eller to ganger. Avveies på 60 g og trykkes/kjevles ut til 12 cmØ. De kan legges i passende alu-former, i plater med passende fordypning eller stekes frittstående på plate. De kan gjerne pensles med olivenolje. Heves som normalt, kjøres lett over med piggkjevle, eller prikkes med en gaffel og skyves med damp på varm ovn. Steketid: 10-12 min.

På det flate foccia-brødet legger man ost, dressing, grønnsaker, kjøtt, fisk, osv. etter smak og behag, tilgang, og ikke minst - fantasi. Videre kan man gratinere den fylte foccaciaen eller servere den slik den er. Og selvfølgelig kan man selge foccacia uten fyll.

Konsentrert

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift.

Skriv da navnene på eget ark.

Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 430,- pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50% rabatt) 0 (be-

driftens navn)

Kupongen sendes: Baker-Konditor, cio FagMedia a.s, Boks 115 Røa , 0701 Oslo

bransjeinformasjon månedlighold deg orientertbli motivert!
----------------------------------------~--
Total \everandøren PRESENTERER: -I • i; K .,r.1 •,1_~ © ,1 ,NR KEMPER -J•i.l ifi ,r-:., - bollemaskin i' ;e~··• @ Twin Star ' I 2 rader -~ ..:...-., _ Stor kapasitet på et minimum av plass AS BAKERI ~ MASKINER Tlf 22 22 00 50 - Fax 22 22 00 55 P.b. 4388 Torshov, 0402 Oslo, Gunnar Schjelderups v 9 www.bakerimaskiner.no 0 0 N r'.J CC 8 0 z 9 J:. w "' ;'li

Amerikansk

Det er kjekt med gode samarbeidspartnere. Vi hos

Idun har i mange år hatt Aromatic AB i Sverige som en meget aktiv medspiller. Et av verdens ledende firmaer som driver aktiv produktutvikling rettet mot bakerbransjen. Med deres team av gode fagfolk har vi fra dem høstet mange gode erfaringer. Nylig hadde vi Joakim Leufvenius på besøk. Han er ansvarlig for produktutviklingen rettet mot bakerbransjen hos Aromatic AB. I vårt prøvebakeri i Oslo demonstrerte han nye hvetebrød og lagde noen nye brødtyper. For dere presenterer vi denne gang Amerikansk hvetedeig. Neste gang skat vi komme tilbake til de nye brødtypene.

INGREDIENSER

900 g vann. 200 g margarin, 300 g sukker, 100 g Aro 2000, 150 g gjær, 100 g Veba melk, 10 g salt, 10 g kardemomme og ca. 2.200 g hvetemel.

FREMGANGSMÅTE

Deigtemperatur: 20°C

Eltetid: 4 pluss 3 minutter i spiral e it e r

Hviletid: 30 min.

vetedei

1.000 g vegetabilsk rullemargarin rulles inn 2x4. Kjevles ut, strykes med remonse etter ønske. Rulles sammen og kappes som skillingsboller.

Forslag ti l remonse: 1.000 g margarin, 500 g. brunt sukker, 200 g hvit sirup Blandes godt sammen.

Ferdige remonser: Mandel, kardemomme , hasselnøtt og kanel. Alle disse remonsene er ferdig til bruk , og de er bakefaste,

Hvorfor skal alltid matlukt luftes ut og vekk når mat lukter fantastisk og dessuten 6idrar til å skjerpe appetitten? Ellen Hesthaug

til stekingen.

rn
Joakim Leufvenius.
,,
Odd Cederkvist. Silikonmatter

BRØD TIL EN GOD MAVE

CULT -1

Et helt nytt brød for voksne forbrukere. I treformer med deigvekt på 400g.

Smaker godt, aktiverer de i gode bakteriene i maven. Medvirker til å holde maven i gang. Bakt av råvarer av naturlig opprinnelse.

OMFATTENDE LANSERINGSSTØTTE

Plakater

Forbrukerinformasion

Poser

Pressemeldinger

Voksne forbrukere er opp tatt av velvære. En "god mave" gir økt velvære .

Cult -1 - et nytt brød i gruppen "functional food".

VIL DU VITE MER -TA

firmapost@pals.no

MED PALS
\'iA~ _,.,,,,, ......,.__ FOR DE PROFESJONELLE
KONTAKT
Billingstadsletta 38 Tlf.: 66 77 05 00 E-mail:
C-BLAD c:::> VI KAN MER ... FREMONOR A Løkkeåsveien 22 A GE ½ Tlf.: 33 38 74 20- "li Skallestad, 3135 To ød e-post: trond@frem elefax: 33 38 74 21 r o.no RETURAD Fa9Nedll RESSE: 070 I os1oa.s, Boks 115 Rø;

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.