Baker & Konditor 2. utg. 1999 98. Årgang

Hei, jeg heter Erling Stensrud og er ny på Idun-laget. Produktutvikling er mitt ansvarsområde Det gjelder hele tiden å finne frem til nye, velsmakende produkter som bransjen virkelig trenger

Jeg vil også minne om andre gode nyheter som kvalitetsremonser, vanilje, kardemomme , hasselnøtt og kanel.

ARO 2000 for søt gjærbakst er nettopp en slik god nyhet, som gir:

• Kortere steketid

• Stabilitet og «hold» i bakverket

• Fristende utseende og farge

• Ekstra holdbarhet

Sprer du ølede eller surhe11

Detgår mot vår og forhåpentligvis lysere tider. Det er noe å håpe på, for trøste og bære meg er det sannelig mange sure mennesker en stadig støter på. Mennesker som må være totalt feilplassert også i arbeidslivet, så sure som de er ...

H er om dagen var jeg innom en lokal dagligvarekjede. Et sted jeg har hatt min gange tidligere. I embeds medfør den gangen, men det er lenge siden, og butikken er omgjort flere ganger siden. Bare en ting var som før - sur og lite hyggelig betjening.

Vi traff bare to personer. Heldigvis kan man kanskje si. Begge demonstrerte sin likegyldighet med en slags uoppmerksom arroganse. Det var ikke noe spesielt vi skulle ha.Vi trengte ikke hjelp, og snakket ikke med noen av dem. Likevel så vi på hver-

Meld deg til

andre da vi kom ut fra butikken og var enige; ekkel betjening.

Ingen stor fare for oss.Vi har nærbutikk med riktig så hyggelig og smilende betjening. Her vanker det både «morn» og «hei» og varene vi handler blir ikke slengt gjennom scanneren med et uff.

Kanskje er vi her inne på et felt som får alt for liten oppmerksomhet. Utsalgene våre utstyres med kostbar og flott innredning, kjøling, bake-off, tiltalende interiør og mye «pønt», men hva med betjeningen? Jobber de aktivt med å være blide og hyggelige?

Alle påvirkes vi av hverandre. En sur mester er farlig - veldig farlig, men en sur lærling kan sannelig også gjøre nok skade. Sure mennesker sprer surhet til sine omgivelser, men hel-

digvis er det også slik at blide mennesker sprer glede i sine omgivelser.

Kanskje skulle vi jobbe litt mer med denne trivselsfaktoren? Den er kanskje like viktig for kundens valg som varer, pris og «pønt».

Evert Taube skriver i «Den glade bagaren i San Remo»:

Han sjunger når han bagar, och arbete med frojd. Det okar varans varde och koparen blir nojd

Ny serie:

NM FOR UNGE BAKERE 1999 a. VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER 0

Den gang EKSPLOSIV ØKNING a, MARSIPAN VAR EN APOTEKERVARE

SLIK BLIR KONDITORVARENE

i salg av lettstekte produkter

Bakeren som SELGER BILREKVISITA 0

inn i år 2000 fra bakeriutsalget (D BAKERNE HAR ET ANSVAR

BRØDFAKTA SATSER STORT overfor allergikerne på storhusholdning 4D Ingefær er GODT FOR DET MESTE

TIL DET

NORSKE KJØKKEN

Link distribuerer noen av Norges m~t kjente og kjære merkevarer. Du finner oss over hele landet. Og vi finner deg. Enten du befinner deg høyt eller lavt. Innaskjærs eller utaskjærs. Snakk med oss om kostnadseffektiv og smakfull storhusholdning!

·I_. :I N K:

Storhusholdningspartner

Goman arga rin

Nor9esn1es1erskap for unse bakere 1999

NM for unge bakere arrangeres fredag 9 og lørdag I0. april 1999. Konkurransen finner sted på Sogn videregående skole i Oslo.

KONKURRANSEREGLER:

Deltagerne må ikke ha fyllt 23 år før OI. I 1.1999.

Svenneprøve bør avlegges i perioden OI. I 1.1998 -

0 I. I I. 1999. Også elever på VK I

ogVK2, er velkommen til å delta

Arbeidsoppgavene er i korte trekk : Fremstilling av brød, fremstilling av hvetesmåbrød (kuvertbrød) , fremstilling av søt gjærdeig, fremstilling av wienerbrød , fremstilling av flettet bakverk eller garnert kake eller spiselig dekorasjonsbrød etter fritt valg Konkurransetiden er 5 timer

BKLFs Konkurransefond dekker reise- og oppholdsutgifter for deltagerne.

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med Nina Skjelbred i BKLFs sekretariat, tlf. 2308 8704, fax: 2308 8710 eller e-mail : nina.skjelbred@baker.no

Yrkesteori, Nesterprøwen wåren Ittt

Det arrangeres ikke kurs i B/K-fag våren 1999. Eksamen arrangeres dersom

noen privatister melder seg opp. Påmelding til Folkeuniversitetet. Flere opp-

lysninger kan du få fra Mesterbrevnemnda.

Reidar He lgesen

kom i redaktørens hender takket være Tor-Herman Næss som hadde tatt det med seg fra sitt besøk ved The Atlantic Bakery EXPO. Bladet heter BAKING-BUYER med undertittelen «Products - TrendsMerchandising ldeas»

Oktobernummeret var på drøye I00 sider og formatet var betydelig større enn BKs. Bladet er ikke overfylt med artikler og reportasjer, men de få som er der er velskrevne, aktuelle og ikke minst, lettleste. Det som bladet er fullt av, er reklame.Annonser for «alt» som har med baker- og kondi-

torfaget å gjøre. «Products» omfatter ferdigvarer, råvarer, halvfabrikata , maskiner og pyntesaker for bare å nevne noe. «Trends» kan en lese seg til både i artiklene og av annonsene og den som ikke ser flere «merchandising ideas» må være blind.

For den som vil vite mer om annonserte produkter har bladet «replycard» hvor det bare er å sette en sirkel rundt annonsenummeret, sende kortet til USA og vente på annonsørens svar.

Siden amerikatrenden er over oss så klart som det den er nå, er det kanskje ikke dumt å bestille I-års abonnement?

Seminar om emballerina

Nordic Foodpack er et seminar som skal avholdes i månedskiftet mai-juni i Taastrup ved København Der samles forskere som arbeider med emballering av næringsmidler og målet er å fremme nordisk samarbeid på dette området Nordic Foodpack er delfinansiert av Nordisk Industrifond og er et samarbeidsprosjekt mellom

Dansk Teknologisk Institutt, Pakkausteknologiryhma, lcelandic Fisheries Laboratories , SIK (Sverige), Norconserv og Matforsk fra Norge.

Nordic Foodpack har som mål å:

* sette fart på nasjonale prosjekter innen

Prisen er $80 pr år om du henvender deg direkte til: Baking-Buyer, 4800 Main Street, Suite I00, Kansas City, Mo 64112- USA, fax : 00 I 816 756 0494 og e-mail : bakingbuyer@sosland.com Du kan sikkert også abonnere via Narvesen som trolig kan skaffe deg et prøveeksemplar også Kommer du deg inn på Internett kan du gå tilwww sosland com/home/ bbpage htm - og ta en titt og evt. bestille.

emballering av matvarer.

* skape kryssforbindelser mellom nordiske FoU prosjekter og -programmer.

* effektivisere ressursbruken og unngå dobbeltarbeid

* skape et forum for ideer og fremtidig FoU med en internasjonal kontaktflate.

Bare «ekte» råvarer

Hvor o~e hører eller ser vi ikke denne frasen benyttet i reklameøyemed eller som «sjølskryt».

Reidar Helgesen

Men hva er så ekte råvarer? Ikke noe å spørre om, synes du? Hør da bare: For en tid siden var jeg med en gruppe interesserte på bakeribesøk. Den første bedriften vi besøkte lagde litt av et poeng av at de brukte bare ekte råvarer. (I motsetning til alle andre som bare fusket.) Bedrift nr 2 var en kakefabrikk, men tro det eller ei , også de brukte bare ekte råvarer! Men altså egg sånn direkte fra høna; nei , det var for ustabilt så man brukte eggpulver isteden. Men det var ekte eggpulver laget av ekte egg. Men ellers var alt ekte til formkakeproduksjonen, ekte margarin ekte olje, ekte mel , ekte sukker og vel , smaken kom fra ekte essenser og ekte ekstrakter, og ekte mandler og nøtter forståss! Kun overtrekksjokoladen ble det innrømmet var ingen ekte sjokolade, bare en sjokoladeglasur Men den var like god for det! Til lompe og lefseproduksjonen var det likedan; bare ekte poteter ble brukt. Potetmos naturligvis. Potetmospulver for å være kor-

Snarlaaet

5 skiver brød fra en stor loff, 40 g smør, I00 g hakket bacon, 3 egg, 125 g melk, 75 g revet ost og pepper.

Fjern skorpen fra brødet. Smør med smør på begge sider. For en 18 cm firkantet eller 20 cm rund form med det smurte brødet Legg skivene så tett at det ikke oppstår sprekker mellom dem. Kjøl formen i I time. Bland egg og melk.

rekt, men laget av ekte poteter.

Så er egentlig «ekte råvarer » bare et definisjonsspørsmål. Halv- og helfabrikata er også ekte, laget av ekte råvarer. Enten det er gjort i bakeriene eller hos en eller annen leverandør så er det ikke srore forskjellen hva råvarer angår Om det er slik at bare de råvarene som i ubearbeidet tilst a nd ankommer bakeriet er ekte, så blir det ikke mange som bruker «bare ekte råvarer »ekte sjokolade, ekte overcrekksmarsipan, osv. Ja, jeg nevnte sjokolade og overtrekksmarsipan spesielt og med baktank e, for her

er ro av eksemplene på at det uekte sniker seg inn. Sjokolade er oftest tilsatt annet fett enn kakaosmør, og da er det ikke ekte sjokolade lenger.

Overcrekksmarsipan som er helt uten mandler er ikke ukjent. Ta en titt på deklarasjonen av den marsipanen du bruker så skal du se Mandler skal være en av hovedingrediensene i marsipan. Brukes det aprikoskjerner (og det gjør det!) så heter det persipan - om det heter noe som helst. Men er aprikoskjerner uekte av den grunn? Som aprikoskjerner er de ekte nok!

Med andre ord; leverandørene våre - underleverandørenebruker også ekte råvarer Dersom det er «uten tilsetningssroffer » en mener med «av ekte råvarer », så bør en vel ta en titt på varedeklarasjonene både fra leverandørene av hel- og halvfabrikata og også fra de som leverer råvarene. Dessuten bør en tenke på hva en selv bruker når en komponerer sluttproduktet. Kanskje «laget av utsøkte råvarer» var et bedre begrep?

Smak til med pepper. Legg bacon og ost i den forede formen og hell på eggblandingen. Stek i 30--35 min på I90°C.

Marsipanen har en fortid som apotekerware

poteker Kjell-Erik Andersen ved Ås ap~tek r svært opptatt av sitt eget yrkes historie. Helt fra studietiden har han samlet litteratur om sitt fag, og nå har han kommet over interessante funn når det gjelder marsipanens historie I et avisintervju nevner han som riktig er at marsipanens historie begynte i Persia og India lenge før Kristi fødsel. Og han legger til med historien om at navnet er latin - Marci panis oppkalt etter Venezias skytshelgen.

Fra en veneziansk oppskriftsbok fra I 504 kom han frem til marsipannavnet.

Marsipanoppskriften til Quiricus de Augusti regnes blant de eldste i verden, og ligner til forveksling de oppskriftene vi bruker i dag.

Da sukkeret første gang kom til Europa var dette en kostelig gave, verdt sin vekt i gull. Det ble fraktet fra Persia og India med kameler og båt til Venezia, og derfra videre ut i Europa. Med sukker ble det mulig å lage holdbare medisiner og da tok apotekerne etter hvert monopol på denne edle varen. Dermed var det dem som i første rekke satte i gang produksjon av marsipan, konfekt og andre kost e lige søtsaker.

Kristiansund

15 måneder etter at Morten Sevaldsen fikk fagbrevet i konditorfaget besto han også prøven i bakerfaget. Dette skjedde i slutten av januar, og prøvenemnda som besto av Jan Olav Løseth og Sten Olav Kleven var meget godt fornøyd med det kandidaten presterte.

(!;11'dfadt11dumfauonfalll · ,. - - - - ,jc!ann1ramy6d•l<\"lt!mo contrirc -rbrnccum,ud,t, lqucbsri darificar! 'lab aqua tottfumpti,hbJ, to m1fccå1ur i,cindc trm1; ;ucblit coqøøtur poffmodi 1[quc rofarum-t,tii. ful' marmet forin• afpcrfum ,p,jdanrur. Sed p,i:lfmldi~ulu<rl;arf. , .ii,j. 7 lccundus modusmchor etl. :eull!anroia nmul 1fqi ad aqut cot1fumptfone -r ,ucba,;, (t:"11d focicndum JU<ben, rorarum. ,., ri ouram co<tione <Xindc In fint_?d~anrur,~ t;:.rum m~t••!• Uo,u ro(11tum111h<ot\l; incompln~'ftllf- '( 5"in5ibcrls (obt1h1Timt indfi:~· g.1:r p1ogctaf fup mar • 1ur11ous.;.tg.pmnrmur poll tani collwioncm falrc; l moa otf ti forma manus J;Pl fJ l111ioa mot~, fil per 01tm octndc Ill laptdco \?afnlt!marcconr<ranrur , c conf«tlo fic apud curh!lcs 7 onoe Uene• pelles odd«is ;ucbari lt.i 7 bent pUlandopcrmifcc1111 '' r.· s -r b!s in lodo mulrum In " ru dl. IDulrum 1ur otl'!_d< rcponanrur In \?of, \?itrtil!O -r cooprrlaf ctr11 , otlwabttis sutluf acnurrlnua. 11 o,mu foll t,:ponarur 7 p,r mrn(cs tres pcrmlrr.f oi l «i;21d oandum co!oum rubcum 3ucbaro. of< ntum m1fctndo ot1ndc r<moucil!ur -r rcfcrucrur.-r I, 1 ; " ;;.( f'' ·- t" i :S,ap1( fubtilif!i mcrafpaiij- .I, "!O fir,u_cbani vlolani bus~ofaru; -r bo:øginaui prrmu"71t 1{1uminle; rocbc.,.5. tad u flo:cs 7 In rdlqs pfcrlprue mod'feruand',ll, ' :;Jquc.}. "'· • ra lnfupmr oc f1011bue pfcrlptis folu; fum .1/ i 3nfundanf ouo btc tnpc(1a llg111ai'! M,Uq pa_01,e fe~ 11ae acapl,nda en ølln•cro pa abijcieda qr , &indt calcfianr od igndcukcr HU sq 3ucbøru coquaf mis ourø .i::c /ila ma qu, In flo11bue bora• ; c'~. «r21d føci<nd~m colou!" virfdcmj, inls r,piuniur ab,jdcnda funt, , 'IIRP..·il "' "f.'.Jocnicaulluvclfuccublad, 'l'(!fuccumfohozum_lrc •, 12ldfa <n um cod1snørom. os 7 cu almo coru1n 3ucbarum_,oq11arur._ .poma circle ø fu(?o.t cozrlce 7 ab ircrio~ amma mii 11 C-1f d !Jckndum colozcm cdcllinum vd nlllfUm ,r, ,1 ptr lsrn:m cum pauco \?fno In pen, rrducrø lib • ._I", {;_ r;... J 1l: ,lndirnm ~9 .,ucbarf darifica1l-r ab aqua confump ri.li. viij. l)'.)I ,; ,6uml orai;entl.øn )-,5. fet 7 coquanrur oia fimol fcmp<r •sirando ooncc cocra l.igcn ,ur in pccli ouo bet f• b~rr pulucrl3atu fnfi!nd~, ; .Ectnim clb;• oofi_e ;ucbarl qud codisnata Ulninii;rl,i'.vf. ~mt71CJIIUllerefcrucrur. 111r tn vmo p oies r,~ocfndc cu n1cto ,nno 5ucbans coq ,, appcntndadl,1(19 ponun1 <qualcm quantita • '°' rur plfus ni ød fgni'1i ofclfe ttbuø aliquarr calcliai 1<1n ;ucbsrl-r pafft n«modus file lauda1ør, .;c,....,. ..,(1,,:.0 «r2fdffdcndum co!oumsfaucum.

· :Palla igflør ncå atiq, (lim<• ;ucb11r11111 mf• '-- •.Crod.;.g. fctafllagmlnådaiai bactlli foi.aro ad l:i <ripa fubtilfø _ 11:qudi.t,lnfundøf in cø 11 oii-r nocri otlti aliquørrrale,, fir.Sip'!) ouceda i cii baculo oliad lgne't!od coqndu, · -- · fiønz rir pofltacoltnf,r ,u;oku •ii 3ucbaru coqf.vcl ac~ Jp1•å1 coulo cosnofrlrur cti ipa rora• baci!o< oøcido cfpefurcii Ro'!i}naf~crili In paludibus qful glaucc 7 ell f< !c!_Jat nt< ab lgncrtmouida dl nm fpa (cl!(f a bonloc oplnio quoruda q, finrflo:cs øco:Pr oi ,o coq 3ucb•;t qfrnc i fignti cocrur< 7 i; ide, inttlli5,s oc ømmn111a cfl n,g[øucu pulcb(rrimå ne ni !tn boni odo:is, tr11d factrndum amartnatam ;:r-- 7 ,..,.r. «i;21d factcndøm color<m rurcbinum 1Z,111!1Øf<nasn6 llllkæ-rro pøuro \?/no sd bullirndøm ~.indicum.3,9, poncpoll\'crompsruram un,m rol<ntør øfuccoruo .Ctrufe,J-,5. oci~dcmanibus frlcandorråfunr p bac!loniifomum ,Ca!de viur.3.!, ,rperpulpa-z: ørilife11nucltl -r c01riets rcmarn:bunr u!ucri3<nrur et In pecla(igcnf ø< in(undanrur in l,b. 1fccipt fgitur ocoiaa palla .Ub. ~,j. ,l.aque p<r oicm 'l noc1i odnde tit ad fgne allqual'r clllc,, 3ucbsri darificari 7 øb øquaconfump1i l11wiij. fianr,,: cli olcraaqua 3ucbani coqua1ur. IDtfcc-r buUiar'fnnlll re aibaculo agicedo ooncc abl CJ;"1ld f;l(itndum coloiem mozdlom. ,aont lcurrør, rcferu,rur. 't,.fu«iRotii ircoe -r oi co ;u<bani coqual T r, ttlo ti'< fl Dra q, boc ll!O tit ccifcetlo o!tc1abfi i9 feu co, ,, nå rcrtf,1lccipc,IDJ,incifionå co:gmoulli c~quo fi, n n•!ln~ accipicndo co,n.tos" føckndo vtnc unt ludcT burfc '? pont In øij'ou3 incipir bullire '? 1?mic,1 amarcnar, fupu måftr1ulT ot bunitfon< cum tarør bull ire rtibus ~d q1uo1 cbullir61bus ocinde colet \?lno. er <oløcura <t pofitionc ,u,bari..Ell,n. øii ab dlle lncflionibus -r cu okt• aqua coquacur ;ucba" tofwlo ndwob1lia mulrum se rcllricrfua. ni T tie pm e facm oc rubds lociffioibos fi rubcli colo ff711 d focicndum 3elcam amarcnarum, _ rem faccrc vieabfq, b,a,:,11. tiz.røcdpzcdicrl 11tilarcnarli !lb. \?lii. f'f'a: ,,..,., ,-. ,, •• tr1Cd facicndum mar,aponum

3ubarl dørlffcatl 7 ab aqua confumprf Ub.gi · *.amygdalarum oulciii mundarani -r fubr11ittr <otrl• :zt)lfcH bulliå1 vfqi ad coscla1fonU1! cum baculo 011 ,; ,, -f'. •- t, • urum hl>:5·;udm} bti it pul_ucri;arf ocindc ircru; cum cc~do -rr&ruerur,.Ell cni wil ad firi9=1!nguen~um-r amridahø bene 1omfirll1b.1. li co faporlø eld"'' \?ditt apper1ru inctrarn. 1(qøcrofarai giro fulficft 7 fiar palla quc •~cendarur iil " nr qui b_oc ld_if,sdun, neluccis ciconfotUm nf~fum?coq~arur•• •" Tr>ecoquut)lluad ;akcformamølij.vcroad Unr ar q no ponut nffl.;,119.amrgdalaru, p10 I/ fyruplfozma T \?troq, mo fictl pot" i multlø i hb,i.311<bari qdå p[us 7 qdom min' -r 6 fi,, , egrirudlnlb' "alcr•.Ec bis finis ipolrur mtic• - · påt ad placitum fumentfs fru comedcnrfe • , i tcimt I c quc fu11 oc mfficlo ;ucbari ,c. ( unt illiqii line \?biaiis mar.;apani b mo f(tcta , C];Jncipfr quarradccima quc <Il oc occoccionc tmdicint • , \.. alla():tidarur fu11 inC1[01lu5 Jucbaro al11Tt1111 rum 'l continec parccs tres. in t<rr• fine isn< p.>nørur•.er fupra cum poa ~1lma <Il 0< mcdlclnie qll( mu!rti futlinerot occo<tci< · 1ur cclllici tsnc 7 poll c0<11oni fu1'10:fs p1iø rcfoluaf, S<cunda en oc mcdiclnis quc pai: fultiner otcoctione, 1 irafir 1 ru,_no cognofccrur I?• fu11io,:i øb infaioil.

i! oc mcdicicis quc n,cdiocri ~Riner cocrionc :Z::fafiunr mar;apani -rp,ogdunturfupmar• ..Ecfumma non m1nue vil!&'}' nm1l-.r1a ell, mo: 91 m•nue rpL€r I) mo nut coquarut ;u, Tiifi cnl; mcdicfnc ocbito mo coquanrurquc cbørli ac li manus ,:pi fmrc vcllcø -r in co p11J 1,, coporiru; facilil fanNtnus compofill oooc1G ' · ......--..

Kraaerø

Erik Skaarup har i flere år hatt et ønske om å skape et spesielt nytt konditori i Kragerø sentrum. Realiseringen av ønsket vil skje før sommersesongen setter inn, siden Skaarup nå har funnet egnede lokaler i Storgata Navnet på det nye konditoriet vil være «Theodor Kittelsens konditori»

Nyansettelse hos Re9al

Gunnar Blaalid er ansatt som salgskonsulent i Regal Mølle NS. Hans arbeidsområde blir Vestlandet, fra Haugesund og nordover mot Trondheim. Han tiltrådde stillingen I. februar og har kontor i Stryn.

Jubileum hele året

Fredriks Bakeri og Konditori i Stavanger fyller i år I 00 år. Men datoen for feiringen vet ingen. Derfor har bedriften bestemt seg for å feire hele året Som presang til seg selv åpnet de 8. februar en ny filial i Hillevåg.

ccHonditori 2 000>>

Arne W Wisth

Baker-og

Konditorakademiet fikk en god start på nyåret. 23. - 25. januar arrangerte de kurset «Konditori 2000» i Idun Industris prøvebakeri i Oslo med 8 deltagere. Når man har konditormester Jan Hedh fra Malmo i Sverige som kursleder garanteres et rikt kursurbytte.

Noe som kursdeltagerne understreker da der hele var over. Og ser en på deltagerlisten, kommer uttalelsene fra erfarne konditorer her i lander.

Faktisk fikk kursdeltagerne mer utbytte enn de hadde regnet med, for ved denne anledning viste Jan Hedh sin mangfoldighet ved også å lære bort «småtriks» innen brødbaking. Hedh overrasker stadig med evne ril fornying, noe som gjør at hans kurs alltid er lærerike.

De som deltok var: Geir Johansen, Antons Bakeri A/5, Drammen, Kim Kongshaug, Molde Bakeri A/5, Molde,

Marius Lavik og Bernt LieNielsen fra N. Lie-Nielsen Bakeri og Konditori, Solheimsviken, Kåre Molnes, Anton Molnes Bakeri-Konditori, Ålesund, Solfrid Hannasvik, Tor Sevaldsen Konditori, Kristiansund, Hans Ragnar Valebjørg, Austbygda Bakeri, Tinn Ausrbygda og Kenneth

Aas , Vollen Bakeri NS, Asker. Tilretteleggingen fra Iduns side var topp, hvor en i første rekke må rakke konditormester Tom Tidemann Elvrum, som under hele kurset var høyt og lavr for å legge forholdene ril rerre.

Godt fornøyde deltagere sammen med konditormester Tom Tidemann Elvrum og kurslederen konditormester Jan Hedh.

Også for en erfaren konditormester som Bernt Lie-Nielsen var det mye å lære.

Vi så noe nytt i alle produktene som ble laset under kurset

Bakerens brødbedre enn hjemmebaks1

Arne W Wisth

Der fikk en inntrykk av etter å ha lyttet ril P 4 her om dagen. Et spørsmål fra en husmor gjaldt hvorfor brødene hun og henn es bekjente bakte alltid ble for fort tørre og smulete i motsetning ril kjøpte brød. Hun mente at derre måtte vel komme av ar bakerne fikk lov ril å ha tilsetningsmidler i brødene, mens husmødrene ikke var i stand til å få tak i slike. Og hvis det var mulig ville hun gjerne vite om der gikk an å få rak i slike tilsetningsmidler. TorHerman Næss fra Brødfakta ble ringt opp for å svare på dette, og der fikk hun klart svar på at bakerne brukte ikke tilsetningsmidler for å oppnå dette. Han prøvde å gi tips hvordan en best mulig skulle få tilfredstillende brød, også i hjemmene:

- Kanskje var mer sukker i brøder løsningen?

- Nei, det er nok ikke den rette løsningen sier bakermester Knut Teige hos W. B Samson A/S. - Den enkleste løsningen er å passe på at deigen ikke måler over 28°C, og er der mye grovt i deigen bør dette bløtlegges med halvparten av væsken som skal brukes i minimum tre timer. Hos oss bløtlegger vi alt grovt over natten. I grunnen skulle en vel bløtlagt alt bortsett fra det vi bruker i loff. I gamle dager lagde vi jo også en daghev med loffen, legger han til.

og passer på at deigen før steiking alltid ligger under 28°C.

Brawe new world

Det hender at redaktøren får de helt gode ideer. Denne gangen skjedde det på Internett, hvor ellers?

Jeg var inne på en tysk side med baketips og resepter og kom i tanker om at det vel var synd at så få norske bakere kunne lese tysk. Engelskspråklige sider er vel og bra, men tyske bakersider

er ofte mer interessante for norske bakere.

Det var da ideen kom! Det finnes nemlig automatiske oversettere på nettet. Oversettere som kan oversette fra tysk til engelsk bl.a. Noen oversettelse til eller fra norsk finnes riktignok ikke, men de aller fleste norske bakere kan jo lese engelsk.

Følgelig ble en tysk resept 0

med forklaring og fremgangsmåte lastet inn i oversetteren og ut kom - et merkelig resultat.

Selve resepten var egentlig til å forstå, og med litt fantasi kunne man forstå hvordan deigen skulle lages også, selv om det var heller uvanlig å lese engelsk med tyske talemåter: «sugar, butter and flour thogether mix, with water

blend» Jawohl - hadde jeg

nær sagt. Verre blir det når «ende» oversettes med «conclusion» hva eltetiden anbelanger, for ikke å snakke om når «flach dr(icken» (trykke flat) blir «photolithografie» på engelsk. Måten en skal slå opp «grittibanzen» på, den ble helt uforståelig!

Bakermester Knut Teige tar varene på «pulsen»

Reidar Helgesen

Hot Cross Buns er tradisjonell påskemat i hele England, og enhver baker med respekt for seg selv og faget sitt har slike buns i sitt vareutvalg. Sin egen oppskrift har han også, slik som norske bakere har sin egen bolleoppskrift.

Det knytter seg mye overtro til slike hot cross boller. I gamle dager la noen familier alltid en bolle unna til bruk i det kommende året. Dersom noen i huset ble syke skulle man bare gi dem en bite av den bollen, og vips (A bun a day keeps the doctor away? o.a)

En spesiell plass som symbol på vennskap har også slike boller fltt. Dersom to personer deler en bolle seg i mellom og spiser den, sier engelsk tradisjon:

Half for you and half for me, between us two shall goodwill be.

HOT CROSS BUNS

(husmotoppskrift)

50 g gjær

100 g lunkent vann

250 g melk

125 g sukker

125 g shortening fett

1 egg

25 g raspet sitronskall

50 g rosiner

ca 500 g hvetemel

3 g salt

Fremgangsmåten forklares litt omstendelig, men deigen er såpass nære en vanlig bolledeig at en vanlig norsk fremgangsmåte nok kan brukes uten komplikasjoner.

Imidlertid: her er originalen i oversatt stand: Gjæren løses opp i det lunkne vannet. Melken skåldes, blandes med sukkeret og fettet og avkjøles. Tilsett det piskede egget, gjæroppløsningen, sitron, rosiner og melet som er siktet med saltet. Elt og la så deigen heve til dobbelt størrelse.

Form boller som settes på smurt plate og raskes til de er lette.

Pensle med litt melk og stek på 230°C til de er godt brune. Etter avkjøling drysses florsukker på i

form av et kors, eller de dekoreres med et kors av hvit glasur.

Om vi går noe mer profft til verks og konsulterer «The Master Bakers' Book of Breadmaking» finner vi denne resepten på Hot Cross Buns:

7 liter vann

1.200 g gjær

130 g salt

240 g fett

240 g sukker

500 g skummetmelkpulver

1.250 g egg

2.000 g korinter (eller mer)

1. 000 g sultan as (eller mer)

480 g blandet sitrusskall (eller mer)

«bollekrydder» etter smak og behag

ca. 16 kg hvetemel

Deigtemperatur: 27°C.

Liggetid: 30 min.

Deigen formes til boller og det legges på ferdigkjøpte kors i paideig eller man lager slike kors selv av pai- eller tertedeig ved hjelp av en passende utstikker. Den etterhvert mest populære måten å lage korsene på er å bruke sprøytepose og passende tynn tyll (Ø 3mm). Dersom bollene er satt av i rekker på plata, er dette en rasjonell måte å lage

kors på ved først å sprøyte hele plata horisontalt og deretter vertikalt.

Under stekingen vil strekene dele seg opp i individuelle kors

på bollene. Hot Cross Buns kan pensles med eggscrykelse før eller etter steking for å fl en fin glans.

SPRØYTE MASSE

(til Hot Cross Buns)

2.000 g hvetemel

120 g bakepulver

160 g melkepulver

400 g shortening fett ca. 2 liter vann

Mel, bake- og melkepulver siktes sammen. Tilsett fettet og rør til det gryner seg. Tilsett vann og pisk til glatt masse.

Topp overhalte maskiner med garanti.

Kjøp og salg av komplette bakerier.

Kontakt oss!

vil du ikke angre på.

Bak hva du vil med Møllerens nye Havrebase

Den nye Havrebasen vår er først og fremst svært allsidig. Den egner seg ypperlig for alle typer brød, horn og rundstykker Du kan selvsagt også bruke den som et utgangspunkt for din personlige havrebrødblanding.

Møllerens Havrebase gir et fiberrikt brød som holder seg ferskt og saftig lenge

Fakta Møllerens Havrebase:

Inneho lder et spesielt fettprodukt som sammen med innslaget av bygg, holder brødet ferskt og saftig lenge

Inneholder fiere forskjellige typer havre, havrekli, hvete og bygg

Har en frisk syrlighet på grunn av innslag av surdeig

G resskarfrø gir brødet lekkert utseende og spennende smak

Havre er det sunneste av våre kornslag med høyt næringsinnhold og større andel umettet fett enn andre kornslag

Kontakt ditt lokale Norgesmøllene-kontor eller ring hovedkontoret på tlf 56 59 49 00 for informasJon og bestilling.

Jordbærkaker frisker opp -

selY 0111 Yin1:eren

Ennå er det lenge til vi kan høste de «uovervinnelige» norske jordbærene. Det behøver ikke forhindre noen fra å ha jordbærkaker som fristende tilbud i disken Med gode oppskrifter kan kundene ennå fristes med de importerte bærene.

JORDBÆR-ANANASHOLLENDER

Foringsdeig: 185 g smør, 310 g sukker, 125 g egg, vanilje, sitronaroma blandes og tilsettes 500 g hvetemel.

DIPLOMATKREM

600 g vaniljekrem og 600 g fløtekrem

HOLLENDERMASSE

600 g mandelmasse, 300 g smør røres til skum og tilsettes, 300 g egg og 150 g mel, vendes inn.

FRUKTBLANDING

1.200 g jordbær, biter og 1 200 g ananas, biter.

Former Ø 18 cm, fores med 2,5 mm rykk foringsdeig.110 g Hollendermasse fylles i og stekes ved 200°C. Etter avkjøling legges 100 g Diplomatkrem i og til

sist: 200 g fruktblanding. Det hele strykes med gele. Pynt kanten med mandelflakes.

Reseptutbytte: 12 kaker

Ca. tilvirkningstid: 48 min.

{Se også side 30.)

Plastemballasje i alle varianter eksponerer varene dine på en lekker måte.

Bestill på telefon 22 67 42 81, eller hos din nærmeste Idun-agent

On1 n1a1a11era11

Reidar Helgesen

Iutgangspunkter kan man være allergisk eller ikke råle (into leranse) en rekke stoffer, både naturlige og kunstige. Derfor har myndighetene påbudt a t innpakkede matvarer skal være forsyne med deklarasjon som forte ll er hvilke ingredienser som er bruke i varen. Selges det uinnpakkede vare r trenger man ikke slik deklarasjon, men ucsalgsscedec bør ha en deklarasjonsbok og betjeninge n bør ha et v isse minimum av kunnskaper om de varene de selger.

Nlergikere (e ll e r pårørende) vet veldig mye om sine allergier. Derfor er der vikt ig for dem ar de får vice al le ingrediensene i en vare, og ikke om varen er fri for diet eller datt. Les alltid opp HELE deklarasjonen når du får et allergispør s mål! Vær også oppmerksom p å ar besteforeldre ,

tanter og onkler osv. ikke er fulle så gode orientere. Derfor er det vik eig at også du har bese mulig viten om a ll ergier og de varene du selger.

Vi skal se på noen av de viktigste a llergi ene og intoleransene, men der finnes også veldig mange andre stoffer som folk reagerer på. Eksempler er fargestoffer, konserveringsmi dl er, sesamfrø, valmuefrø, forskjellige bær og frukter, soyabøn ner, olje av peanøtter (jordnøtter), soyao lj e, solsikkefrø og solsikkeolje osv ALLERGIKEREN VET

DET BEST SELV! Du må bare sørge for ar han / hun Pa r de opplysningene de trenger.

Allergi: Kroppen danner antistoffer mot en eller flere varer eller stoffer som van ligvis er uskyldige varer/stoffer. Kroppens immunforsvar «tror» at disse varene e ll er stoffene er farlige inntrengere og går ril motangrep. Derre fører ril reaksjon e r i kroppen

som f.eks. sym ptom e r i luftvei ene; astma, høysnue og lignend e plager.

Symptomer i huden; opphovning , kløe, elveb le st, eksem o.l.

Symptomer i mage/tarm; kvalme, brekninger, magesmerter og diare.

SÆRLIG ASTMA OG OPPHOVNING KAN V ÆRE DIREKTE LIVSTRUENDE PÅ GRUNN AV FAREN FOR KVELNING.

Matallergi: Barn reagerer ofre på kumelk, egg og fisk. Nøtter, mandler, skalldyr og erter kan gi kraftige a ll ergiske reaksjoner. En liren bit nøtter (f. eks. fra er wienerbrød), eller ar barnet spiser fra er brett hvor der har være nøtter. Verdt å merke seg er ar kokos også er nøtter! Derfor kan nesten ingen bakerier garantere ar varene er trygge å spise for nørre-all erg ikere. Andre marva-

rer som ofre gir reaksjoner er sitrusfr ukt er (også sukat), tomater, jordbær, sjokola d e, valmuefrø, sesamfrø, solsikkefrø og soyaprodukter.

MELKE-ALLERGI OG MELK-INTOLERANSE

Allergi mor proteinene i kumelk , er en av våre mest utbredte mata ll ergie r. Særlig barn er rammet av denne a llergiformen, men også en del voksne Melkeallergi gir ofte eksem, diare og brekninger. Personer som har slik allergi v il også ofre reag ere på ost (med kumelk) , myse, margarin (som ofre inneholder melkeråstoffer), tørrmelk, melkepulver o.l. Noen tåler ikke lakto sen (sukkeret) i melka - de har såkalt lakcoseinto lerans e. Disse vil som oftest ikke ha ub e hag av å spise margarin, ost eller mysepulver (i brød). Mange av «våre nye landsmenn» råler ikke melk , uvante som de er med våre store

Mange må si nei til mangt ...

nøtter, og kanskje spesielt valnøtter er et problem for mange?

Kilder:

«Søt mat med mindre fett», Norge s Diabetesforbund «Kaker uten egg», Norges Astma- og allergiforbund « Bake rirås toffe r», Yrkeslitteratur AS «Skr ifter om allergi», SNT

1Coleranse

forbruk av kumelk. Diare er den vanligste plagen de får, siden tarmsystemet ikke kan fordøye melkesukkeret.

EGG-ALLERGI

Mange er allergiske mot egg i en eller annen form. Det finnes en del bakverk som er uten egg, men vær oppmerksom på at enkelte produkter kan være glanset med eggscrykelse. Vaniljekrem blir ofre kalt «eggekrem», men den rypen krem som brukes i bakeriene i dag inneholder vanligvis ikke egg. Egg-allergikere kan derfor spise napoleonskake og skolebrød. Derimot kan de ikke spise wienerbrød eller vanlig bløtkake fordi disse inneholder egg i wienerdeigen og kakebunnen.

NØTTE-ALLERGI

Dette er den farligste! Bare små mengder nøtter eller mandler kan framkalle livstruende allergisk reaksjon. Det er ofre barn som har slik allergi, så her gjelder det å være påpasselig . Gjør klart oppmerksom på at ingen av varene du selger er trygge for nøcre-allergikere.

Siden nøtter og mandler brukes overalt i bakeriet og konditoriet bør man ikke ta sjansen på å garantere at noen vare er 100% fri for mandler eller nøtter. Selv om det ikke står nøtter på varedeklarasjonen, så kan varen ha vært i kontakt m ed nøtter. Ta ingen sjanser - det kan stå om livet.

SITRUS-ALLERGI OG

JORDBÆR-ALLERGI

Sitrus-allergi er allergisk reaksjon på sitrusfrukter som sitroner, appelsiner, mandariner, lime, grape-frukt og sukat. Eller allergisk reaksjon på jordbær. Vanlig er at personen får utslett/ elveblest. Jordbærsyltetøy kan også gi samme reaksjon. Noen reagerer også på andre frukter Vanligvis kan du se fruktene som er brukt på bakverket, men ikke glem at frukt også brukes i syltetøy, og at det ka n være frukt inni kaken.

CØLIAKI

Dette er en lidelse hvor personen ikke råler stoffet «gluten» som finnes i hvetemel, rug, bygg og havre. Siden gluten er selve grunnsteinen i vanlig brød, og at man ofre tilsetter ekstra gluten for å få brød med stort volumsier det seg selv at cøliakeren må spise spesialbakverk. Bakv e rk som må holdes adskilt fra andre varer!

DIABETIKERESUKKERSYKE

Diabetikere skal i utgangspunktet spise vanlig sunn mat lik det Statens Ernæringsråd anbefaler for resten av befolkningen Det betyr at diabetikere kan spise vanlig brød (helst grovt, selvfølgelig). Søte brødryper (sirupskake f.eks) bør betraktes som «kosemat» på linje med annet søtt bakverk. Diabetikere kan nemlig spise søte varer, men i kontrollerte mengder. Brød som inneholder sukker uten at det er direkte søtt (at sukker står på slutten av deklarasjonen) kan diabetikeren spise som normalt. For det første inneholder dette brødet lite sukker, og gjæren har «spist opp» det meste av det. Bakerne kan vanligvis ikke lage spesialvarer for diabetikere fordi de kunstige sømingsstoffe-

Menyen til barn med matallergi bør være vel gjennomtenkt.

ne ikke er godkjente til bruk i bakverk. Likevel har vi varer som passer godt for diabetikere f.eks. terte-varer, vannbakkels o.l. Er kundene diabetikere (f. eks eldre mennesker) kan det være lurt å unnlate glassering av alle tertene, vannbakkels og wienervarene. (Varene blir ikke «slankevarer» om du lar være å glassere dem. De har mange kalorier fra fett fremdeles)

(Fra et foredragfor butikkansatte.)

Denne tegningen har vi sakset fra det danske «Bager & Konditor» Selv i deres redaksjon vet de ikke hvem kunstneren er. Bare at han heter Hans, og at det var han som sendte dette som et festtelegram til et par som feiret sølvbryllup nylig.

fu:rofræi:r=koba li FastelaYn os

Markedslederen på alt innen Bake-off utstyr!

Fra rimelige og driftsikre 2 vifters ovner ...

Priseks. Arianna ovn m/2 vifter: Kun kr. 7.995,... til computer/-pictogramstyrte ovner fra europas ledende produsenter

Fastelavn er en gammel høytid. Selv om den så helt klart står i forhold til den katolske kirkes faste, så feires den også i protestantiske land, og ikke bare av de katolikkene som måtte være der. Selve navnet fastelavn kommer av «kvelden før faste»; «fastelabend» - fasteofr.en på plattysk.

7. søndag før påskedag begynner fastelavn. Da er det 50 dager til påske og

fastelavnssøndag heter da

S: også Quinquagesima som [ betyr femti på latin.

Reidar Helgesen

astelavn åpner med «fleskesøndag » som vi vanligvis kaller fastelavnssøndag. Så kommer «blåmandag». Akkurat det ordet har vi tatt med oss og bruker på enkelte andre dager også. Deretter kommer «hvite-

tirsdag », «feittirsdag» eller «syvmålsdagen». Man skulle feite seg, spise flesk og sju måltider. Da kunne man klare fasten som nå skulle følge.

der og vimer om bolle-spisetradisjoner.

Etter feittirsdag begynner den egentlige fasten, på «askeonsdag» (Dies Cinerum) I den katolske kirken er det nå 40 fastedager å se fram til. Det ble fastslått på kirkemøtet i Nikea i år 325. Lengden er nepp e fastsatt tilfeldig. I følge bibelen fastet Elias i 40 dager. Syndfloden varte i 40 dager. Moses var på Sinai Berg i 40 dager, og Kristus vandret i ørkenen i 40 dager. Selve fasten var og er ganske moderat hos mange, og går mest ur på å innskrenke kjøttforbruket og ellers leve mer nøkternt. Mange t a r fredag etter askeonsdag mest alvorlig med hens yn til faste, andre faster h ver fredag i 40 dager og atter andre faster ikke i det heletatt.

Om ikke katolikkene likefrem faster, så er det mange som lever klart nøysommere i denne tiden. At fisk betraktes som tillatt mat i fasten (hvit mat) har hatt stor betydning for fiskerinasjonen Norge.

- Stort utvalg i tilbehør - Smøredisker og prosessorskap - Konseptutforming av brødmiljøer - Eget prøvebakeri • - Stort showroom ·

På hvitetirsdag skulle det serveres «hvit» mat, flesk, egg, fisk, melk og melmat. Fastelavnsboller er en gammel tradisjon. I Bergen spises «hetevegger» *), boller i melk, stort mer hvitt går det vel ikke an å få det om da ikke svenskene slår oss igjen. Denne gangen med semler. Boller fylt med marsipan og fløtekrem, gjerne med et florsukker-dryss over, en skikk som har spredt seg over hele Østlandet og er i ferd med å innta resten av Norge også. I Norges midtre og nordlige regioner er det berlinerboller som er tradisjonell fastelavnsmat, og gjerne lauper eller skillingskaker i tillegg. Blåmandagen heter også «bolle mandag » mange ste-

Det fortelles ellers at katolikker i Norge, helt opp til våre dager, spiste grøt med en neve aske i på askeonsdag som et symbol på anger, bot og forgjengelighet. Man møtte i kirken i botsklær og med aske i håret, i hvertfall i middelalderen. Derav uttrykket «i sekk og aske ». Man trodde at grøten med aske i skulle beskytte mot a lskens ul yk ker. Aller best var det å bruke asken fra palmegrenene man fikk på fjorårets palmesøndag.

I mange land er askeonsdag selve fastedagen. Noen steder praktiseres absolutt faste den dagen. I Spania begraver man med pomp og prakt et stykke svinekjøtt som man har skåret til i form av en fisk Dette betegner at det fra nå kommer en periode med lite kjøtt på matbordet. «Entierro de la sardina» kalles seremonien.

I England hadde man «Stirup Pudding». En pudding bestående av melk, mel og fruktsafter (hvit mat) som bare kunne røres opp før servering Det var ikke riktig å bruke tid til matlaging

,.. ' ...

ln9efær

Zingiber Officinale - er et godt kjent og mye brukt krydder, ikke minst i bakeriene.

Fra gammelt av var ingefær et av de mest typiske julekrydderne og ble brukt i krydder-blanding til pepperkaker, honningkaker, vørterkaker og sirupskaker. Engelsk jul uten «Ginger Nuts» er vel utenkelig.

!5!idar Helgesen

0gså trønderske ganer sener pris på ingefær. Ingefærøl var en slags forløper for coladrikkene og er stadig populære i landsdelen.

Egentlig er det bare brus og ikke noe øl. Det ligner ikke særlig mye på navnebror Ginger Ale heller, men har altså ingefær-utgangspunkt likevel. (Det engelske produktet Ginger Beer er no e hele annet og sterkere.)

1ngefær var en av de store krydderne i svunnen eid. Siden planten treng e r et varmt og fuktig klima med kr aftige regnskyll , var der naturligvis bare i Østen m an kunne finne noe så eksot isk som ingefær. Der fant man også kan e l, kardemomme og pepper. Disse sammen med ingefær, la grunnlaget for krydderhandelen som igjen la grunnlaget for handelen mellom øst og vest, sammen med andr e kostbarheter som f.eks silke. Morsan vei gikk sølv, gull og pottemakerarbeider.

In gefær var en av de aller første eksotiske krydderne som kom til Norge, trolig fra England. Der er krydderet kjent a ll erede i det 11 århundre. Det hadde da reist fra Det fjerne Østen v ia India til Trebizond ved Svartehavet (hjemsted for hasselnøtter) til Konstantinopel og videre til Venezia som på den tiden trolig var verdens største hand e lshavn , over alpene til Tysk land og Nord-Frankrike, opp Rhinen til E ngland og der-

fra til Norge.

Marco Polo bemerker at ingefær var et billig krydder i Kina, men at pris en var gån opp heller kraftig før det nådde Europa hvor det kostet n es ten like mye som pepper.

Ar ingefær kom fra e n plante som var ganske enkel å dyrke og ar rotstokken som gir der egentlige krydderet var så kraftig at hver plante gav rike ucbyne, se der var en godt bevare hemmelighet. For å forklare prisen ble det diktet opp utallige historier om hvor farlig d e t var å produsere og kjøpe inn Siden prisforskj e llen mellom kjøp og salg var så stor, ble ingefær kjøpmennen es favorinkrydder.

Ingefær brukes både medis insk og kulinarisk. Det e r kanskje det mest sentrale krydderet i kinesisk kokekunst og selve bas iskry ddere t i karry og det indiske kjøkken. In gefær bruk es i brød, kaker og i drikkevarer, men også i kjønretter, grønnsakre tter, potetmos , surmelksretter og ril frukt. (Pærer syltet med ingefær mmmm )

I den Øst-Afrikanske folkem ed isin har ingefæ r være brukt mot hodepin e, gikt, hoste og manglende melk e dannelse hos kvinner. Danske forsøk har dokumentert at ingefær har god virkning på forskjellige former for gik t. Forsøkene har også vist at ingefær har andre positive medisinske anvendelsesmuligheter, f.eks. hemmer det dannelsen av blodplater i arte ri ene og kan muligens være av betydning i forebyggende b e handling av åreforka lknin g.

Ingefær s ies å hjelpe mot sjøog reisesyke også. I hvertfall er

det sagt s lik i folketroen her hjemme

Medisinsk var ingefær i sin tid betrakt et som afrodisiakum. I det 14. århundredets sex-bok «Den duftende have" står det: «Den mann som forbereder seg på elskov med in gefær og honning, vil skjenke sin dame så stor vellyst at hun v il ønske at akten varte evig ". Evig kjærlighetsakt høres vel anstrengende ut.

Imidlertid skriver !sabel Allende i sin «Afrodite " at «Madame Dubarrys kokker tilberedte en blanding av eggep lomm er og ingefær som egget denne kureisanes elskere og se lveste Ludvig XV til tø y les løs liderlighet ". BK våger ikke tenke i de ban e r, men vi har likevel funnet frem endel res e pter med ingefæ r. Så kan jo enhver prøve. Eventue ll e res ultater bes innrapportert til redaks jonen (som forøvrig ikke p å rar seg ansvar).

KJØPERÅD:

Frisk ingefær skal ha glattest mulig overflate. Fersk ingefær har en skarp, men ste rk aromatisk smak.

Syltet ing efær har en kraftig s mak. Vær forsiktig når du bruker den.

Tørket , malr ingefær kan ha en veldig kraftig smak e ll er den kan være mildnet ved innbl anding av andre ingredienser. Bruk den med om ranke og bruk alltid veke eller mål.

INGEFÆRKAKER MED SITRON

(ca. 200 kaker)

600 g myke smør eller margarin

500 g sukker

8 ss lys sirup 80 h akkede mandler revet ska ll av en sitron 50 g malt in gefæ r ca 800 g hv etemel 16 g bakepulver

Finhakk mandlene Bland mel, sitronska ll , bakepulver, ingefær og hakkede mandler (mandlene kan sløyfes).

Rør smør, sukker og sirup h vitt og lufti g. Ti lsett melblandingen. Rull deig til sma le pølser som legges på smurte bakeplarer. Klem pølsene flate og lag tecce rifler med en gaffe l. Srek kakene ved 200 °C i 10-12 minutter. La dem avkjøle litt. Før de blir helr ka ld e ska l de skjæres opp i snirrer på skrå ca. 3 cm brede.

RABARBRAMARMELADE MED INGEFÆR OG APPELSIN

600 grensede rabarbra s tilker (de kan du få hele å ret nå) 3-400 g sukker

40 g revet, frisk ingefær 1 appe lsin

Skjær ra barbra i pa ssen de stykker. «Fo ren » og ende n e av stilkene (mor bladene) kokes møre sammen med fincrever appelsinskall , sa ft fra appelsinen, sukker og reve t ingefær (under lokk i 10 min. og uten lokk i 10 min.). Kjøres så i foodprocessoren.

Kok rabarbrastykk ene i denne blandingen over svak varme til de såvidt er møre. Helles i sko ldede glass so m straks lu kkes. Holder uten konservering i hvert fa ll 14 dager i kjøleskap.

Perfekt ti l pannekaker med is eller bare ti I e n kopp te og ristet brød - e ll er som fy ll i en bløtkake.

!astelavnsskikker

den dagen. Puddingen eksisterer i England den dag i d ag, men kalles nå vanligvis «Hasry Pudding ».

Østerrikerne lager «Fas tenbrezeln » - fasrelavnskr ingl er. Selve fasongen på kringlen har jo gammel religiøs betydning så slike bakv e rk må jo være ekstra hellig

I Polen spis er man «Picz ki » som er en slags smultringer eller donurs. En tradisjon som ligner ikke så lire på vår berlinerbolletradisjon

I Sy ria ka lles feittirsdagen for «Fy lle-tirsdagen » siden der d a drikkes og spises ekstra go dt med tanke på den foreståe nd e fas ten Er rar slakt es, gri ll es og serveres med ris i vinløvblad og fiken i sirup.

I Paris feirer man tre dager før askeonsdag, «karneval » liksom i mange andre katolske lan d. Karnevalet i Rio er sammen m ed Marti Gras i New Orleans kanskje de mest ber ømte , i Paris heter opptoget «Boeuf G ras »

I Sveits rar barna kaker med karve og/eller anisfrø til «Fasching» - fastelavn. T yskerne har sine «Fastnachtskuchen, » som ligner på polske piczki

Men mange av fastelavnsskikken e har ingenting med kristendom å gjøre. Tvert imot er der rester av gamle hedenske vårfester. Fastelavnsriset er en slik skikk fra romersk vårfes t. Man pisket folk og fe, ja, planter og tr ær med for ved hjelp av varmen fra riser og krafren fra den spirende kvisten å fremme fruktbarh et og avl.

*) Denne oppskriften på den be rge nske spesialiteten er trolig Ingrid Espelids oppskrift

Det skulle jo i s å fall tyde på at den er « ekte »:

HEITEVEGGER

Kok opp litt fløyte , smør, s ukker og kanel. Lag ei grop i den ferdigst eikte bollen og hell litt av den kokande blandinga i.

Del e in bolle i ro, smør godt på med smør og legg den saman igjen. Legg boll en i ein djup cal-

lerk. Hell på kokande mjølk og Foto: Bengt Wilson dryss på sukker og kanel. Heitevegger ska l etast med skei.

FASTELAVNSGLØGG (TINE)

5-6 porsjoner I lirer meierienes appe lsinjuice ca 2 ss honning 12 h e le nellik 1/4 es anis 1/4 es ingefær

Tilbehør: Rosiner og skoldete grovhakkede mandler.

Bland juice, honning og kr ydde r i en kjele og kok opp. La gløggen stå og trekke ri l seg smak fra kryd dere i ca. I time. Sil fra krydderne før servering og server fasrelavnsg løgg varm med rosiner og mandler ril.

SKUFFKAKE MED

INGEFÆR

500 g hv eteme l 20 g bakepulver

10 g malt ingefær

(siktes sammen)

250 g sukker, gjerne demarara

3,5 dl lys sirup

4 egg

1,5 dl matolje

2,5 dl varmt vann

180 g sy ltet ingefær eller ingefærmarmelade

h as i og det h e le røres glatt med grind. H e ll røren i papirforet form.

Denne kaken ska l stekes lenge (2,25 time) på bare 120°C. Prøv med en pinne om den er ferdig stekt. Kaken ska l ha en noe seig og saftig konsistens og ganske kraftig smak av in gefær. Dersom sy lt et ingefær e ller -marmelade ikke kan skaffes, kan man bruke frisk revet ingefær eller øke mengden med malt ingefær(+ litt sukker om ønskelig).

SJOKOLADEKAKE MED INGEFÆR

En delt sjokoladebu nn fylles

med:

I 00 g revet mørk sjokokolade

85 g hakket sy ltet ingefær

2,5 dl kremfløte

Finhakket e ller raspet sjokolade og ingefær blandes med fløtekrem. Fyllet fordeles mellom de 2 bunn ene. Florsukker/dekorsukker siktes over kaken.

INGEFÆRNØTTER

(norsk oppskrift) I 50 stk

400 g sukker

400 g margarin

(røres hvitt)

2,5 dl fløte

2 ,5 dl sir up tilsettes

1.000 g hvetemel

10 g (2 ts) natron

l Og (2 rs) malt ingefær

20 dråp e r sitronsmak

Avsettes som små kuler på smurt plate, trykkes flate med gaffel. Stekes 8- 10 min på 200°C. Kakene flyter endel utover og hlir fl ate og sprø.

INVERNESS GINGERNUTS

(Britisk oppskrift)

36 stk

225 g hvetemel

10 g malt ingefær

5 g blandet krydder *)

75 g havremel (prøv havregryn)

75 g florsukker

0,5 ts (2,5 g) natron

175 g mørk sirup

75 g mykt smø r

Bland mel, ingefær, krydder, sukker og natron.

Varm s irupen og smøret til d e t er sme lt et. Rør inn melblandingen E lt godt til glatt deig.

Rull ut til 0,5 cm tykkelse, rull over med piggkjevle og stikk ut kaker med en utstikker på Ø 6 cm. Settes av på sm urt plate og s t e ke s p å l 70°C i 20-25 min. til d e e r faste å ta på.

*) krydderblanding av I del kardemomme

2 deler kanel

I del nellik og/eller allehånde.

EN HYGGELIG LØRDAGSKVELD KAN

DET BLI MED DENNE

KYLLING MED INGEFÆR

1 stor, rå kylling saltes og pepres som normalt og smøres inn med en blanding av 2-3 ss mykt smør, saften av en halv sitron og 2-3 rs malt ingefær. Rør blandingen godt sammen. Det tar litt tid å få den homogen Stek kyllingen i ovn på 200 °c til den er gjennomstekt (45-60 min). Øs kyllingen er par ganger mot slutten av steketid e n. Det passer godt med en frisk sa lat til og ris, kanskje?

7 av 10 foretrekker

wienerbrød med ekte smør.

Hva venter du på?

Kundene dine vil ha den ekte smørsmaken - og de er også villige til å betale for den!

Med TINE Rullesmør oppfyller du deres ønske uten probl emer. Så lenge rullesmøret tempereres riktig (17-18 grader)

og grunndeigen passer i temp eratur og konsistens, er det like enkelt å bruke meierismør som margarin i wienerbrødene H va venter du på? Lag wiene rbrødene slik de skal være - med smak av ekte TINE Smør!

w. a. amson A/S, slo

I tiden fremover skal vi i hvert nummer av BK presentere en medlemsbedri~.

Det er derfor kanskje naturlig å starte med W B. Samson A/S i Oslo, som blir ledet av BKLFs president Morten Samson.

Arne W Wisth

Navnet Samson forbindes med noe kraftfullt. Og etter norske forhold kan en trygt si at det er noe gigantisk over bakerivirksomheten som Mortens oldefar , Wilhelm Bismark Samson startet opp i 1894.

Den gang med 4 ansatte og et lire konditori på Egertorget. I dag - 105 år etter har de I 9 utsalg, 160 ansatte og omsetningen

for 1998 viser at de solgte for 75 millioner kroner!

Familietradisjonene har vært ivaretatt helt fra W. B. Samsons dager. Etter ham var det meningen at hans sønn, Gunnar,

skulle overta virksomheten. Dessverre døde han i 1944 og hans sønner Willi Bernt og Per overtok ikke ledelsen før i 1957. De to brødrene var svært aktive innenfor bakerorganisasjonene og hadde mange verv i disse. En tradisjon som Pers sønn, Morren, ser ut ril å føre videre Først som oldermann i Oslolauget, og nå altså president i BKLF for å nevne noe.

Bedriften har et enormt kakeutvalg og har de senere år hatt to bestselgere på brød-sidenSolbrød og Villmarksbrød. I der siste har «nykomlingen» Gul rotbrød bokstavelig talt satt farge på omsetningen.

Gulrotbrødet oppsto etter at Morten hadde vært på besøk på Færøyene og tok med seg oppskriften hjem. Nå er det en suksess som selges til over 20 kroner pr. brød.

Bedriftens Napoleonskaker og Potetkakene er viden kjent. Årsaken er nok ar her brukes det kun ekte saker i produktene.

- Noen industribedrift blir vi jo aldri. Av og ril leker vi jo med tanken om å prøve noe nyttkanskje satse mer. Men vi finner

«Byens beste» Napoleonskaker er de stolte av.

I et staselig bygg i Gyldenløves gate forer Morten Sarnson og hans stab de over 100-årige farniletradisjonene videre.

som oftest ut ar det grunnlaget som min oldefar la, nemlig å satse på kvalitet er det beste, avslutter Morten Samson.

Bakefe11 u1en E-nummer

Pals bakefett er utviklet m ed tanke på høyest mulig kvalitet på all slags gjærbakst. Naver Y, Naver M og Kardinal Eer spesialfett hvor de tradisjonelle emu lgatorene som er deklarasjonspliktige tilsetningsstoffer med E-nr. er e rstattet med nyutviklede enzymsystemer. Noe som gir en rekke praktiske og økonomiske fordeler:

* Enzymene gir bedre a rb eidsfor hold for gjær. Noe som gir grunnlag for lavere dosering

* Enzymene uts etter forklistringsridspunktet. Dette gir vo lumøkning over lengre rid , som igjen gir større vo lum

* Enzyme ne gir sterkere og rett ere «b rødskjelett » som slipper ur mindre fuktigh et og gir et saftigere og mer holdbart brød.

* Enzyme ne erstatter i stor grad tilsetning av brødforbedrer i pulverform.

G1ær på manae må1er

Reidar Helg_esen

Under melets beredning til HJEMMELAGET GJÆR POTETGJÆR deig eltes dette med myse, 4 liter vann, 125 g humle, 3/4 8 mellomstore poteter, 3 spiDet er både morsomt og «læ- melk eller vann, således at der kg rugmel, I/4 kg sukker og seskjeer hvetemel, 3 spiseskjererikt» å bla i gamle kokebø- opnåes en seig, sammenheng- 40 g salt. er sukker og 20 g gjær ker Jeg kan ikke avholde meg ende masse. De kokte poteter presses i fra å sitere bruddstykker fra Vannet og humlen koker en vannet, og når det er halvFru Henriette Schønberg Se det! Dette var vel ikke halv time, siles og vannet står koldt, has sukkeret, melet og Erkens «Store kokebok for så merkelig selv i dag, selv om til det er avkjølet. Det s iktede gjæren i, står I time før den større og mindre husholdning- språkdrakten unektelig er noe mel, sukker og salt blandes , og has i deigen, som hurtig hever er». Min utgave er «femtende annerledes. Litt merkeligere heri røres vannet litt efter litt. seg. Potetgjæren kan godt laøkede utgave ( I 16. tusen)» og er vel kanskje dette om gjær: Står i 4 dager ved jevn varme ges dagen før. Ta fra 4 a 5 spiutgitt i 1942, mens den første «Av gjær finnes to slags: øl- og omrøres et par ganger seskjefulle til næste gang der kom allerede så tidlig som i gjær og pressgjær. Pressgjær daglig. Oppbevares i en tre- skal bakes Man skulde behøve 1914. Kapitlet om fremstilles fabrikkmessig gjen- bøtte med tettsluttende lokk 7 g gjær til I kg mel; i alminde«Brødbakning» starter med nom spritgjæring av korn, og og settes i kjelleren. Til I liter lighet regnes 20 g almindelig «Sakning med gjær» og der består av en mengde gjærcel- væske tas 6 skjeer av denne gjær til I kg mel. Til 3 kg mel står det: - Den første beting- ler, presset sammen med po- gjær; glem ikke å røre op fra kan man greie seg med 55 g else for å bake godt brød er, tetesmel for å holde sig. Ren bunnen. Særlig til kold hevning potetgjær idet der forutsettes en god gjær virker kraftigere, men er denne gjær utmerket. ovn: brukes omtrent ikke. Surdeig PS.

I Godt mel brukes derimot mer, og som Så hender det tydeligvis at La dette være en advarsel til

2. God gjær. regel sammen med press- man får bruk for spesialgjær. Idun Industri AS. Får vi ikke Brødbakningen omfatter gjær».

Til franskbrød, julekake etc. god nok gjær så begynner vi tre stadier : anbefales denne gjæren: med potetgjær!

I Melets beredning til deig Litt lengere ute finner vi

2. Deigens henståen til deig oppskriften på gjær: 3. Selve bakningen .

Har du kon1ak1 med din lokale

Trenden mange steder i Europa og USA er klar. Stadig flere barer tilbyr sine gjester brødmat istendfor salte peanøtter Dette både fordi det er enkelt, ettertraktet og lønnsomt. En av årsakene til at tilbudet av mat har vært begrenset på norske barer, er at fasilitetene ikke alltid gir rom for å tilberede mat. Som oftest får man bare tid til å fylle glassene. Når barene i Europa og USA har satset på enkle, smakfulle og ferdige «ga-biter» i form av f eks baguetter, oppfattes dette som et «ekstra-tilbud» og positivt. Dette medfører mersalg og representerer en god ekstrafortjeneste. Diskuter dette med dine lokale restaurantforbindelser. For mange er vi sikre på at dette er en uprøvd nisje med mange muligheter

«Dersom kneippbrødet hadde fulgt hvetemelet, ville et kneippbrød kostet i dag: I 1,28og dersom det hadde fulgt margarinprisen! 19,04.»

COMPAS 3000

Kjevlemask.in av høyeste kvalitet hvor kjevlespalt stilles manuelt.

Kjøreretning ved spak.

Computerstyrt kjevlemask.in hvor nedtrapping og kjøreretning blir utført automatisk.

Mulighet for lagring av 30 forskjellige programmer. Enkel programmering.

Computerstyrt kjevlemask.in hvor nedtrapping, kjøreretning og opprulling blir fore tatt automatisk.

Mulighet for lagring av 50 forskjellige programmer. Enkel programmering, dialog med maskinen på norsk!

Lettstekte brød

Lercsrekce produkter har for tiden en eksplosiv økning, og bakeriprodukter er tilgjengelig døgnet rundt hele årer. Det er derfor meget viktig at produktene har en høy kvalitet.

Boehringer har utviklet er nytt konsept for produksjon av lettstekte brød. Metoden går ur på å steke brødene vesentlig lenger enn der som er vanlig.

Kjernetemperaturen i brøder må ved 1. og 2. gangs steking være minimum 95°C. Der som skjer er ar vi far en høyere forklisrringsgrad av srivelsepartiklene enn ved tradisjonell baking.

Ferskholdningen på lerrsrekre brød blir minst like god som vanlig dagsbakst. Brødene kan selvsagt fryses eller oppbevares på kjøl pakker inn i plast. Vi anbefaler inntil en ukes oppbevaring på kjøl. Der er også viktig at vi tilsetter er produkt som binder vann , og her har Boehringer utvikler er spesialprodukt som heter Olympial Fresh.

OPPSKRIFTER:

Lerrsrekr e brød: 1.000 g vann , 15 g salr , 50 g matfett , 30 g Olympial Fr csh, 50 g gjær, 100 g Easy Ciabatta , 400 g sikrer rugmel , 200 g sammalt hvete grov og ca. 1.000 g hvetem el.

FREMGANGSMÅTE:

Deigremperarur: 2G-2 7° C

Eir e rid: 5 pluss 3 min

Hviletid: 30 min.

Deigvekt: 830 g

Stekes som rundsrekre brød.

LETTSTEKT LOFF

1.000 g vann , 30 g salt , 50 g bakemargarin, 30 g Ol ympial Fresh , G0 g gjær, 50 g hvetesur , 50 g Idun Soft og ca. 1.700 g hvetemel.

FREMGANGSMÅTE:

Deigtemperatur: 2G-27°C

Eirerid: 5 pluss 3 min.

Hviletid: 20 min.

Deigvekt: 600 g

Stekes i form.

FREMGANGSMÅTE

LETTSTEKTMETODEN:

Fase 1. Brød raskes som normalt, settes deretter inn i ovnen med normal damp ved 2G0°C. Senk ovnstemperaturen ril 1G0-1 70°C, og stek brødene i 25-28 min (avhengig av vekt). Kjernetemperaturen skal være min. 95°C.

Fase 2. Sett brødene inn i ovnen ved 210°C. Damp i ca. G0 sek! Derre er viktig for å oppnå en hurtigere kjernetemperatur. Stek brødene i 18-20 min. eller ril kjernetemperaturen er 95°C. Brødene er nå ferdig, og kan betraktes som et normalt dagsbakt brød.

Det er mange fordeler ved denne metoden.

* Varme ferske brød hele dagen

* Større sortiment hele dagen

* Reserve lager (mindre svinn)

* Der kan bakes opp ril ferie og helligdager.

Odd Cederkvist.

Danmark

Kanskje kunne det være en ide å gjøre som bakermester Ole Kjær Hansen i Vejle har gjort. Han så seg sur på at bensinstasjonen i nærheten begynte å selge brød, og fant som mottrekk å begynne å selge bilrekvisita fra bakerbutikken. Innen «krigen» var over hadde bakermesteren solgt for godt over I0.000 kroner i motorolje og annet tilbehør til bilen.

Jølster

LeFi Bakst har investert over tre millioner kroner i form av utvidelser og utstyr En investering som gir ei reell innsparing på tre årsverk, hevder daglig leder Arne Leste til avisen Firda. Han legger også til at de har pene plusstall etter fjorårets oppgjør.

Risør

Unni Dille (30) fra Namsos hadde egentlig tenkt på en jobb i fengselsvesenet Men konditoryrket «fengslet» henne mer. Først med jobb i konditori i Namsos og senere i Risør - tilsammen i ti år 29. desember ifjor besto hun fagprøven i konditorfaget med glans, og til

Nesser

avisene uttaler hun at hun stortrives i yrket og kan ikke tenke seg noe annet yrke i fremtiden.

Finnsnes

Fra årsskiftet har bedriften

Bakehuset - En Smule Bedre på Finnsnes firedoblet sin produksjon av bake-off brød Dermed regner bedriften med å øke omsetningen i 1999 til omlag 35 millioner kronermot 17 millioner kroner i 1998. For tiden har bedriften leveranser til størstedelen av Nord-Norge.

Bryne

Bakers Bryne AS har i 1998 hatt en omsetningsøkning på 12 prosent noe som betyr at de omsatte bakervarer for 70 millioner kroner Bedriften har 85 ansatte og skal i løpet av året investere 6-8 millioner kroner i nytt utstyr.

Sjøpe sjekst

Språkforsker Gunnstein

Akselberg ved Universitetet i Bergen hevder at om 20 år vil en gjennomsnittlig 40-åring ikke beherske «kj» lyden men ha gått over til «sj» i steden.

Sudback fagmesse for baker og konditor, 17 - 21. april 1999, Stuttgart

Bakeri & Konditori messen Asia 99, 4 - 7. mai 1999, Hong Kong. Bakery 99, internasjonal bakermesse, 26 - 29. mai 1999, Plovdiv.

Bakery China 99, internasjonal baker & konditormesse, 31. august til 3. sept., Beijing,Kina.

Svensk Bakeri og konditormesse, 23. - 26. sept. 1999, Sollentuna Nordback, fagmesse for bakere og konditorer, 25. - 28. sept. 1999, Hannover

Bako Bayern, baker og konditormesse , 3. - 5 oktober 1999, Nurnberg, Tyskland.

Bako-Sudwest-Schau, 17. - 19.oktober 1999, Frankfurt.

BAKO-messen 99, 29 - 31. oktober 1999, Sandvika

«Sj»-lyden sprer seg (fra Bergen, naturligvis) med sjempfart over hele landet.

Sånt babyspråk kan vi kanskje oppleve fra både sjendiser og annet sjentfolk

Og om en av sjendisene tar med seg sjæresten, sjøper burger med sjyllingsjøtt på gatesjøkkenet og en pakke sjeks til å ha på sjinoen og ekspeditrisen bemerker talemåten, så kan hun godt få beskjeden :» hold sjeft, dumme sjerring».

Alt dette fremgår av prosjektet «Talemålsendring i Norge» (Nordisk Institutt på UiB) Kilde:VG

Din Baker har flyttet

Etter flere år i Asker flyttet Din Baker AS ved årsskiftet til Fjordveien I på Høvik.Vi skal komme tilbake med nærmere omtale

TILSALGS

Riva Pack 2000 Flowpack-maskin til salgs. Lager poser og pakker varer automatisk ut fra plastfolie på rull, blank eller førtrykt.

Foliebredde max 700mm . Max varehøyde 75mm, max bredde 220mm, lengde inntil 600mm.

Nødvendig gulvplass: 1200 x 6200mm.

Efektbehov: 2,2kw, I I 0-220-380-400V 3fas, 50-60Hz.

MARKPOINT etikett-skriver MK 2, med utvidet minne kan følge med. Skriveren er utstyrt med blåse-applikator. Programvare for fremstilling av etikett-layout med strekkode for Win. 3.1-eller høyere følger med . Skriver alle relevante EAN-koder Maskinen er i meget god stand , og kan forevises/demonstreres hos oss, eller foto kan sendes.

Kontakt:

Center Plast AS, 8056 Saltstraumen

Tlf. 75 58 70 10 - Fax 75 58 70 00

E-mail: center.plast@eunet.no

BAKER·KONDITOR

Manusfrist 4/99: 12. MARS

Konditormester

Vi søker en k rea tiv og k va lit etsbevisst fagperson so m k a n lede vår produksjon og videreutvik le våre produkter. Aug u stus AS bes tå r av s pi ses tede n e Augustus Cond it o ri & Lunchsa lon og Spiska mmerse t som ti lsammen h ar 350 sittep lasse r i kjøpese nt e re t Ga ll eriet i Berge n se nt ru m Vi legger vek t på høy kva lite t og bev issthet i forho ld til va lg av råvarer og prod u ks jonsme toder. Ansettelse fra med io ap ril. Lønn etter avta le. Skr ift lig søknad. For næ r mere informas jo n , k on takt dagl ig leder Ragnh il d Smørå s, T lf. 55 32 3 5 25 - Fax 55 3 1 99 42.

Bakeriutstyr fra konkursbo

3 Revent tralleovner i meget god stand

Komplett butikkinnredning for konditori

2 kjøledisker og 6 tørrvaredisker

2 Lillnor dampere for raskerom

3 oppvaskmaskiner

Platepusser på hjul

Vannbad på stativ

4 kasseapparater

Div. brødformer

2 kaffetraktere

Kafe kjøledisk

2 kjølebenker

Kjevlemaskin

4 stålbenker

3 stålvasker

9 taklamper

2 brusskap

Gryteløfter

+ mye mer

«CAFE-INNREDNING TIL SALGS»

Type - Maier Pistor (1988) , meget god kvalitet. Kjøledisker : 280 cm. Tørrvaredisker : ca. 600 cm. Bord og stoler tilsvarende ca. 90 sitteplasser. Disk står lagret hos HE-Teknikk, Ryenstubben, Oslo. Ved interesse - ta kontakt med Marita Hjermstad, tlf. : 909 26 701 eller Iren Ellefsen , tlf .: 22 08 70 68

TØNSBERG SENTRUM - HERTOVN

Forhenværende bake ri til leie i kjellerlokale m/utsalg på gateplan Fullt ope rativ 2-etasjers ovn Trenger bl.a. nytt styreskap og ventilasjon. Tlf 33 31 15 89

Bake rm es te r Kla u se n & S ønn AS er et u-i\>eiig bakeri i modeme lokale,: Vi h older ril i Krokswdelva som ligger senrra lr i Bu skerud. ca. 5 mil 11re 11fo r Os lo, med ko rt ve i ti l Drammen og Kongsberg. Vi d ri ver med alt i nnen baker- og kmul itnrrnre,: V, har c:a. JO årsverk. solid c,konomi og vi ser lyst på fremtiden. KONDITOR

Vi søker etter ko nditor t il he l stillin g. Arbeidstid fra kl. 04.00 t il k l. 10.00/12.00 a nn en h ve r uke. F r i a nn e nh ver lørdag. A ll e he nve nde lser ka n re tt es ti l vår kondi to r Ke ld N il se n på tlf. : 32 23 16 00 før k l. 11.00. Vi er be hje lpe li ge med å skaffe bo lig. Vi søker også: KONDITORL Æ RLING

Tilt redelse 2. a ug ust I 999 fo r begge sti ll ingene. Søknad med ko p i av vi t nemå l og a ttes ter se nd es s na res t m uli g t il :

BAKERMESTER ~&Sø,u,•!.

G ml. R ik svei 234, 3055 K RO KSTADELVA

BAKERI TIL SALGS

Godt innarbeidet bakeri i Bergensområdet vurderes solgt. Bakeriet ha r en årsomsetning på i overkant av kr 4 000 000,- som hovedsaklig stammer fra to egne utsalg I tillegg er der en del cateringvirksomhet. Der er muligheter for utvidelse med ett ytterligere utsalg

Bedriften vil være en god mulighet for en fagmann som ønsker å starte for seg selv Selgerne kan bistå med finansieringen

Henvendelse rettes til Rune Valaker hos ;

ADVO KAT FIRMAET

GJELSVIK , ORREM, VALAKER & IHLE DA PB 483 , 5001 BERGEN T ELF. : 55 90 08 55 FA X: 55 23 42 16

Vi løser de fleste driftsproblemene

Vi utfører:

- Re nover in g av pro duk sjo nsmaski ne r evt. i fo rbind e lse me d se r viceav ta le

- Demo nt e rin gs - og mo nt e rin gsarbe id av varie re nd e s lag

- Fl ytt ing av ba kerim ask ine r

Vi lev erer:

- Ko mp le tt e ras ke ro m og raskeba ne r

- Reg ul e rin gs ut st yr fo r tunn e lov ner, raskero m og ras ke ba ner

- Va nnkj ø le re o g va nnbl a nd e re

- «Freo nfrie» kj ø le anle gg for ras kero m, samt mindre kj øle - og fry serom Hovedko ntor : Borevege

Utespisingen øker. Bransjen anslår andelen av storhusholdning kontra dagligvare til å være på 20%. Det vil si at hvert 5. måltid nå blir inntatt utenfor hjemmet. Utviklingen går bare en vei raskt! Noen tror at vi er oppe i 25% utespisingsandel før 2003.

En av de største aktørene på storhusholdningsmarkedet; grossistkjeden Joh-Astor, fyller 25 år i 1999. Som et ledd i markeringen har de innbudt opplysningskontorene til et samarbeid med sikte på å påvirke den sterkt ekspansive bransjen med 2 målsettinger:

1 Økt fokus på maten som serveres.

2. Økt fokus på ernæring. Begge målsettingene er i tråd med Brødfaktas strategiske plan. Storhusholdning blir viktigere og viktigere som bransje for at brød skal opprettholde « share of stomach», eller skal vi kalle det «mageandelen» Brød konkurrerer med alle ryper næringsmidler, og vi må være tilstede og sørge for at de beste brødproduktenen er tilgjengelig på de

Reidar Helgesen

Det finnes mye rart for en baker der. Det kommer vi tilbake til sånn litt om senn. Har du skaffet deg adgang til nettet så har du vel besøkt dine kollegers nettsider og leverandørenes, forhåpentligvis. Imidlertid er det mye å finne ut over det også. I noen nummer fremover vil vi prøve å komme med tips

stedene hvor folk ferdes og spiser. Bensinstasjoner, kantiner, handlesentra, konditorier, kafeer, coffeeshops, lunsjkafeer, kroer, fastfoodsteder det er vekst i både begreper og serveringssteder og de betyr stadig mer for omsetningen av brød og bakervarer.

Tiltaket er et 8-sidig kvalitetsbilag med tittelen «Imponer med brød!» som distribueres i 10.000 eksemplarer til storhusholdningsbransjen via Astor Nytt. Målsettingen er at bilaget skal være en idesprøyte t il alle som lever av å bake, smøre og servere brød. Bilaget distribueres også i BK nr. 3/1999, marsutgaven. Den som venter på noe gode...

og linker. Kommer du over noe som du synes er verd at vi omtaler eller linker som du synes vi bør ta med, så gi oss beskjed: reihelge@online.no er redaktørens mailadresse. Slik som trenden er nå, er det ikke til å unngå at DONUTs er noe man må se på: - www.lamars.com - ogwww.houseofdonuts.com - er bra i så måte. Om pizza, sand-

wich, desserter er av interesse, bør du prøvewww.richs.com - som under «knappen» Food lndustry har nyttige linker til skoler, organisasjoner og informasjons-kontorer (men ikke BKLF eller Brødfakta, merkelig nok).

En overgang til - www.nationalbakingcenter.com - er å anbefale for her er mye om kurser, seminarer, maskiner og råvarer, og skal vi plukke en av mange maskinleverandører til slutt så blir det - www.piemaster.com - med håndverktøy og maskiner for «turnovers,> eller piroger/innbakt pizza om du vil. Mer kommer i neste nummer.

Sko9sbær-kake

Total

\everandøren PRESENTERER:

INGREDIENSER

1 stk. mørdeigsbunn 26 cm ø, 40 g aprikosmarmelade og I stk sjokoladeroulade-bunn, 1,5 cm høy.

BRINGEBÆRKREM

60 g Alaska Ekspress Bringebær, 75 g vann (25°C) og 300 g usukret pisket krem.

PYNT

600 g dypfryste frukter (bjørnebær, bringebær, blåbær, rips) som rulles i 35 g Kabi safrbinder, ca. 130 g frukter (Kiwi, jordbær, kirsebær), 350 g Claro gele (se resept på pakken) og 50 g høvlede, ristede mandler.

FREMSTILLINGSMÅTE

Stryk mørdeigsbunnen med aprikosmarmeladen. Legg på sjokoladebunnen. Sett en ring som er oljet og pudret med florsukker over bunnen.

Fyll i bringebærkrem og stryk ut. Sett kaken i kjøleskap i en time til avstivning. Strø på de dypfryste bærene som er ruller i Kabi Legg på Claro-geleen med pensel og dekorer med de geleterte fruktene. Ta av ringen og legg på de ristede mandlene rundt kanten.

PRODUKTER

Tlf.: 33 11 66 55

Fax.: 33 11 51 90

• Eggmasse

• Eggehvite

• Eggeplomme

• Omelett-mix

• Kokte egg u/skall i lake

• Bakeglans (egg på spray)

• Formfett

Omgående levering over hele landet.

Jordbær - fløtekrem.

(500 g pr. kake)

1.200 g halvstiv jordbærgele røres glatt, 25 g gelatin, bløtt og oppløst tilsettes.

3.600 g fløtekrem vendes inn.

1.200 g jordbær i biter, blandes i. Sett en 4 cm høy ring (Ø 22 cm) rundt en I cm høy kakebunn Nøttebunn anbefales. Legg på ca. 250 g krem, en ny kakebunn og avslutt med 250 g krem.

Stryk glatt. Antrekkes i kjøl. Deretter legges på 300 g jordbær pluss gele. Ringen fjernes først når man har hatt på geleen. Reseptutbytte: 12 kaker. Ca. tilvirkningstid: 96 min.

MAFO

HOWDEN VASKE TUNNELER

Solgt til: Gaman, Oslo og Hønefoss - Mesterbakeren, Forus og Trøndelag - Rosenborg , Helgeland Bakeri, Bakers og Honningsentralen

Rustfrie kvalitetsmaskiner i modul-system, som kan tilpasses behov, og eventuelt bygges ut.

Kan leveres med retursystemer, kassestablere og skylletemperatur 85°G.

Samson valgte nok en gang · FREMO da de laget nye konditorier

på: Linnerud og Stovner

PALS FFEBAR

SHOP IN

SHOPLØSN INGEN 0 SOM FAR BAKERIENE TIL 0 A HEVE

SEG!

PALS kaffebar er en shop in shop-løsning tilpasset behovet til bakerier og konditorier Kaffebar-konseptet forener tradisioner og trend - og resultatet er et oppgradert produktsortiment og økt lønnsomhet.

I det lekre kaffeborhjørnet kan bakerier og konditorier servere sine kunder de mest populære typer kvalitetskaffe og kaffedrikker, også som take-away. Dette åpner for muligheten til å nå yngre kundegrupper, og gi dem en bedre kaffeopplevelse der det hører hjemme - nemlig som et supplement til

kaker og bakervarer. PALS kaffebar er en komplett løsning som består av et Aeksibelt modulkonsept som lett tilpasses ditt lokale. Alt fra inventar og maskiner til glass og serveringsutsyr leveres av PALS. Opplæring, oppfølging, kampanjer og salgs- og kampanjemateriell blir også gitt av PALS