Den er ferdig til bruk og svært enkel å jobbe med. Jeg kan bruke den til w ienerbrød og skolebrød , men også som fyll i linser. Og den er skjærefast etter steking
. . . og fordi den smaker som jeg skulle ha laget den selv.
Kundene er svært så fornøyde , og det kan se ut som om argumentet om 5 måneders holdbarhet på kremen er unødvendig. Bruk heller ekte råvarer. Det lønner seg.
Geir Vollri;Z=. ,, Håvarstein & Voll De beste råvarene gir de beste bakervarene.
TINE Bakefast Vaniljekrem egner seg godt bl a på wienerbrød, skolebrød og linser
Brødfak1a del1ar i YN!
Når
dette leses er verdensmesterskapet på ski i
Trondheim i full gang. Deltagerne har forberedt seg gjennom mange års trening og endelig skal det avgjøres hvem som er best akkurat idag. Alt må «klaffe» - ingen ting blir overlatt til tilfeldighetene Man måler temperaturer, smører ski etter dagens føre og lader opp både fysisk og mentalt. Norske langrennsløpere har de senere år alltid plassert seg helt i tet. Jeg håper at det skjer også i disse viktige konkurransene.
Iden forbindelse vil jeg gjerne benytte anledningen å gi litt ekstra ros til Brødfaktas daglige leder - informasjonssjef Tor-Herman Næss Det ikke så mange vet er at Tor-Herman i mange år har sørget for at de n·orske langrennsløperne alltid har med seg skikkelige norske brød når de er på treningssamlinger eller konkurrerer i utlandet.Brødet henter han egenhendig ved fem-sekstiden om morgenen og sender gjerne noen kasser om gangen De norske eliteløperne blir også sponset av Brødfakta med brød som leveres fra lokale bakere . Når det er OL eller verdensmesterskap som arrangeres i utlandet stiller Brødfakta opp med to-tre norske bakere som forsyner løpere og ledere med både brød og kaker. Det siste blir bakt når norske tri-
umfer skal feires. Dersom du spør
Bjørn Dæhlie og de andre eliteløperne om dette har betydning for de gode norske resultatene vet jeg svaret. De setter meget stor pris på det arbeidet som Tor-Herman Næss utfører på vegne av Brødfakta Brødfakta er selvsagt på plass i Trondheim og sørger for både brød og forhåpentligvis velfortjente kaker til norske medaljevinnere. Følg med på TV - kakene har Brødfakta sørget for! Samarbeidspartnere i Trondheim er Rosenborg Bakeri og Erichsens Bakeri og Konditori.
Somet lite apropos kan jeg også forsikre idrettsinteresserte norske baker om at opplegget til OL i Nagano i Japan er planlagtBrødfakta har leiet seg inn i et lite japansk bakeri og vil sørge for norske brød og bakervarer til den norske troppen når den tid kommer. Det er et opplegg mange nasjoner misunner oss!
Nå
er dette selvsagt bare en liten del av virksomheten til Brødfakta - Opplysningskontoret for brød og bakervarer. Det meste av tiden går med til å produsere og distribuere lekre trykksaker til det norske folk slik at de skal bli overbevist om at brød bør være en viktig del av kostholdet. I løpet av siste høst ble det bestilt 75.000 elevsett med undervis-
ningsmateriell - et imponerende resultat. I tillegg sendes ut titusenvis av forskjellige brosjyrer til idrettslag, skoler, bakere og andre som er blitt kjent med Brødfakta og hva kontoret kan tilby.
Tor-Herman
stiller dessuten gjerne opp og holder foredrag eller bistår på annen måte når kosthold og brød settes på dagsorden i vårt langstrakte land. Mange reiser og lange arbeidsdager må til for å dekke behovet og ofte må han si nei til å delta på arrangementer. Verken tiden eller økonomien strekker til for å tilfredstille behovet. Økonomien ja. Nå er Brødfakta nevnt i statsbudsjettet med 3,6 millioner kroner i 1997. Et svært beskjedent beløp sammenlignet med opplysningskontorene for frukt og grønt og kjøtt. De har hver flere ti-talls millioner! Styret i Brødfakta har imidlertid et aldri så lite håp om at bevilgningen til Brødfakta skal bli noe større i 1998 - det kommer både bønder og bakere tilgode .
Med disse ord vil jeg på vegne av alle BKLFs medlemmer ønske norske langrennsløpere og Brødfakta lykke til med VM i Trondheim.
0
0
0
0
BAKER- OG KONDITORAKADEMIET «, STØRRE UTSTILLERINTERESSE enn i emning noensinne på Nordbag
SKAL BEDRIFTENE KVIE SEG for å ta Hvordan bruke serigraf, aktivt
inn lærlinger? i MARKEDSFØRINGEN?
Skal læretiden være et KAPPLØP MOT SVENNEPRØVEN? under sykdom
UTNYTT RESTARBEIDSEVNEN
For å ØKE KOMPETANSENIVAET bør æ UNDERVURDERER KONDITORENE bedri~ene ta inn lærlinger hvert år sitt publikum?
Baker- 01 Hondi1orakademie1
Kn utMaron
i
Bakgrunnen for at BKLF i løpet av høsten 1996 har «luftet» ideen om etablering av et Baker- og Konditorakademi er ønsket om å forbedre og koordinere den kursvirksomheten som skjer i regi av BKLF, leverandørene, Matforsk, bakerikjedene og andre tilbydere av kurs innen bransjen Behovet for etterutdanning vil øke i årene fremover Det er i den forbindelse viktig både å kartlegge på hvilke områder bransjen og den enkelte bedrift trenger å styrke sin kompetanse og å koordinere ressursene som brukes til etterutdanning. Det er selvsagt ikke meningen at Bakerog Konditorakademiet skal forestå all etterutdanning for
de som arbeider i bransjen, men på en del områder er det trolig mest rasjonelt at bransjen samler seg om et kursopplegg
Formålet med virksomheten til et Baker- og Konditorakademi er å medvirke til en kontinuerlig kartlegging av opplæringsbehovet i bransjen og tilby faglige kurs og andre opplæringstilbud som bedriftene og de ansatte kan ha nytte av.
På BKLFs styremøte 29 januar vedtok styret å nedsette er arbe idsgruppe som skal forberede etableringen av et Baker- og Konditorakademi. Formann i arbeidsgruppen blir BKLFs visepresident, Morten Samson Han får med seg Tore Sigernes, Ulf Sandberg og Unni Christensen som representan-
ter fra BKLF I tillegg blir
Handelsmøllenes Felleskontor, Idun, Pals, Mills, Tine og Maskinleverandøreforeningen invitert i å delta i arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen skal sørge for at Baker- og Konditorakademiet kommer igang med sin virksomhet høsten 1997. Det innebærer at en kurskatalog må foreligge i løpet av våren I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere muligheten for etablering av et kurs- og konferansesenter for baker- og konditorbransjen og en fremtidig strategi og organisering av virksomheten
A r beidsgruppens innstilling skal behandles av BKLFs styre 10 juni
Ner •il lærebedrifter!
250 millioner kroner i ekstra støtte skal i 1997 gå til bedrifter som tar i mot lærlinger som en del av Reform '94.
Bedriftenes basistilskudd øker fra 53.000 til 60 000 kroner pr. lærling For nye lærlingekontrakter i 1997 gis det dessuten
et tilskudd på 25 000 kroner pr. person dersom bedriften ikke har hatt lærlinger i løpet av de siste 5 årene. I tillegg får bedrifter 18 000 kroner ekstra hvis de tar inn flere lærlinger enn ifjor. Det betyr at dersom du tok inn en baker- eller kon-
ditorlærling som var Reform '94-elev ifjor og tar inn to slike lærlinger høsten 1997, så vil du få 18 000 ekstra i tilskudd i tillegg til at basistilskuddet øker med kr 7 000
Prøveav9if1 for §20 kandida1er
Stortinget har vedtatt
Regjeringens forslag om å innføre en prøveavgift for §20 kandidater. «Privatister som melder seg opp til
Arne W Wisth
I England er det nylig kommet ut en rapport med analyse over det som blir «in» og det som blir «ut» når det gjelder matvaner de kommende år
Om dette vil stemme med norske forhold vil tiden vise
Ofte viser det seg at det kommer før vi aner Kilden er Segma - Archimedes lnt. og de uttaler blant annet at surdeigs-
eksamen/prøve eller fag/svenneprøve etter lov om fagopplæring i arbeidslivet I 20 første gang , skal betale et gebyr til fylkeskommunen på kr . 210
for hver av prøvene, og kr 420 ved senere avleggelse» heter det i St.prp nr. I ( 1996-97) i Rundskriv F-2-97 fra KUF.
brød (eks. San Fransisco - og Bristol-typen) blir «in»-mat. Quinoa - et nylig gjenoppdaget kornslag som er fullt av mineraler og vitaminer ble i sin tid dyrket av Aztekerne. Dette er et av de 500 kornslagene som landbruksorganisasjonene håper vil bli dyrket på nytt At oksekjøtt er på full fart ut og at Kengurukjøtt på full fart inn er vel ikke av så stor viktighet for bakere, men interessant er
det at nå er Ciabatta blitt «out-mao> Ciabattaen får følge av soyabønner og 99% av de ferdiglagede supermarkedretter som er på markedet i dag.
Trenden går i retning av å koke ukompliserte retter for venner. Ferdigretter skal være autentiske Så få r vi vente å se hvor raskt disse trendene «invanderer» Norge.
Kaffe - ccDe1 sor-C:e au11,,
Kaffe er ve rde ns nest st ørste handelsvare etter olje!
Per Erik Thorsrud
Kaffe er et spennende produkt. Kaffeplantene vokser i eksotiske land langs ekvator og derfra når plantene plukkes til det ferdige produkt er en lang og spennende prosess. Og like spennende er det å vite hvor utrolig lønnsomt kaffe er som serveringsprodukt. Med en kaffepris på kr. 50 pr. kg ekskl. mva. og I O g pr. kopp får man en råvarepris på 50 øre pr. kopp. En vanlig pris på kaffe ligger i dag på kr. 12-15 pr. kopp Trekker vi fra merverdiavgift får vi en bruttofortjeneste på ca. 10 kroner pr. kopp ekskl. mva. Da får vi følgende tall på 280 salgsdager.
Antall kopper solgt pr. dag
100 200 250 300 400
Brutto fortjeneste pr. kaffekopp kr. 10 « 10 (( 10 « 10 « 10
På denne bakgrunn vil jeg hevde at kaffeserveringen er selve den økonomiske ryggrad for ethvert serveringssted.
Allikevel tar ikke alle driftsansvarlige konsekvensen av dette: Har man «gull mellom hendene », bør det behandles med respekt og varsomhet! Kvaliteten på kaffen, kaffemaskinen , rengjøringen og personalets håndtering bør i alle ledd sikres optimalt. Med en konstant «overvåking» av kaffeprosessen kan man raskt korrigere feil , og her er det nok av «småfeller » å gå i:
* Man hel ler restene av gammel kaffe over på en helt nytraktet kolbe og derved ødelegger man på sekundet kvaliteten i den nylagede kolben
• Glassko lber står og «fordamper » på varmeplate over lang tid - og u t en lokk Husk at til alle glasskolber kan det brukes «hellelokk » for å unngå stor fordampning på varmeplate.
* Også kaffetraktere trenger regelmessig vedlikehold (sjekke
traktetemperatur og evt. etterjustere termostat). Jevnlig rens med flytende rensemiddel (kaffe avsetter store mengder fett i rør og på innvendige deler i maskinen).
• Riktig dosering av kaffe, samt påse at malingsgrad er i samsvar med bryggetiden på kaffemaskinen.
Det viser seg at en grundigere opplæring og motivasjon , gir større forståelse for viktigheten av å «overvåke» kaffeprosessen. Dette for å sikre at kvaliteten i koppen hele tiden er optimal. Vi i Pals arrangerer «spesialkurs i kaffe-funksjonen » hvor flere elementer berøres: Grunnleggende kaffekunnskaper, elementære tekniske kunnskaper, driftsmessige kunnskaper , økonomiske kunnskaper , samt kunnskaper omkring salg og eksponering.
Det viser seg at om man bruker
Antall dager Brurto fortjeneste pr. år pr. år
280 kr. 280 000
280 560.000
280 (( 700.000
280 (( 840.000
280 (( 1.120 000
visse sa lgshjelpemidler kan man lett øke kaffesalget, og selger man 250 kopper om dagen og øker med 10%, er dette en merfortjeneste på kr. 70 000 pr. år.
FØLGENDE
«SALGSHJELPEMIDLER» ØKER KAFFESALGET :
* En betjening som kan kaffe
• Bruk av kaffekvern for å servere nykvernet kaffe (Lukten!!!)
• Kafferør med eksponering av kaffebønner
* Menytavler - disktavler.
• Rene, pene kaffemaskiner, kolber, termokanner og øvrig utstyr.
Trender fra USA har nå kommet til Norge, med «Coffeeshops » som serverer en bred kaffemen y. Dette har også norske serveringssteder nå muligheter for å «henge seg på» - ved å oppgradere kaffeserveringen med f.eks. espresso - cappucino og noen spesialvarianter i tillegg ril husets kaffe
Dette brenner Jea fort
Arne Sørensen
1eg takker for utfordringen fra konditormester Svein
Skeiseid. Hans tanker rundt g ige konkurranser kan jeg slutte meg hele til, og jeg tror det er sunt å ikke tenke ale for mye på at ale vi produserer skal være innovative og annerledes. Vi har gode og rike håndverkstradisjoner i vårt fag, og jeg tror vi nå bør stoppe opp litt for å spørre oss om vi egentlig beveger oss i riktig retning Forslaget til nye svenneprøver i baker- og konditorfaget er nå ute til høring. Som gammel traver i faget kan en lett bli opprøre over mange av forslagene i den nye prøven. Reform 94 er vedtatt. Og med den også delingen mellom opplæring på skole og bedrift. Den siden har vi små muligheter til påvirkning. Svenneprøven for våre ro fag derimot er det vi selv som må ca ansvar for, og jeg vil derfor oppfordre sterke til ar vi ikke går inn for en fagprøve som er så spenstig og med så store vyer, at den for svære mange bedrifter vil bli nærmest umulig å gjennomføre.
I hovedsak innebærer den nye svenneprøven en urvidelse av fagområdene, samtidig som læretid i bedrift er redusert som en følge av Reform 94 Samtidig med dette er forslaget sterke inspirert av internasjonale grener innen faget, som så lange har hatt minimal utbredelse i Norge. Det er her jeg er sterke uenig med forfatterne av den nye opplæringsplanen. Dagens lærlinger i våre to fag skal etter Reform 94 gå to år i lære i bedrift, mot tre år etter den gamle planen I tillegg er undervisning i skole nå gjort om, noe som etter mitt skjønn gir en svakere teoretisk innføring i våre fag
Når den praktiske læretiden reduseres med et hele år sier det seg selv at det bl ir vanskelig for bedriften å gjennomføre en forsvarlig opplæring frem mot svenneprøven, selv etter den «gamle » opplæringsplanen. I forslaget ei! ny svenneprøve er der i
tillegg tatt inn nye oppgaver, som fremstilling av iskrem, praliner og andre sjokoladearbeider i konditorfaget. Når dette kommer i tillegg til en allerede presset tidsplan, tror jeg vi er i ferd med å gjøre faget vårt dårligere - faglig sett. Dette fordi det rett og slett ikke vil være eid til å foreta en grundig opplæring i bedriften Jeg er av den oppfatning at en faglært svenn skal beherske sitt fagområde, og det vil det ikke bli mulighet ril med den nye planen. Faren for at både lærling og bedrift tar sikte på å konsentrere seg om å bestå svenneprøven, mer enn man ser på de reelle faglige utfordringene som gjelder i den enkelte bedrift. Følgen vil da være at store deler av læretiden vil være et kappløp mot svenneprøven , og det kan da umulig være forfatternes hensikt. Tanken bak den nye prøven er edel nok , og car høyde for å høyne standarden i faget, men når læretiden samtidig kuttes drastisk ned, vil det etter mitt skjønn ikke fungere etter intensjonen. Den nye svenneprøven blander også sam-
men fagene i stor grad Bakeren skal nå også vise at han/hun behersker å fremstille bl.a. butterdeiger, formkaker, kakebunner og mørdeigskaker som vi tradisjonelt forbinder med konditoriet. Jeg savner også en debatt om hvor ønskelig det er å blande sammen de ro fagene på denne måten. For små bedrifter kan der nok avgjort være en fordel å ha bakersvenner som behersker mer enn å fremstille brød og søte deiger. I de fl.este bedrifter er det vel et skille mellom bakeri og konditori. Man jobber ikke begge seeder! I så fall kan det stilles spørsmål ved om det har noen hensikt å lære noe man egentlig ikke har behov for å kunne, når dette går på bekostning av fordypning i fagområder man bør beherske. Den nye konditorsvennen skal også kunne beherske fremstilling av parfaitis og sjokoladearbeider. Jeg lurer på hvor mange bedrifter som i det hele tatt som kan påta seg opplæring i disse grenene. Etter min oppfatning er det
her fare for at mange bedrifter vil kvie seg for å ca inn lærlinger fordi de selv ikke har nødvendig kompetanse for å bistå i den nødvendige opplæringen Kursing og videreutdannelse er stikkord som kan bringe dagens mestere opp på det nivå som må til. Men hvem vil bruke eid og ressurser på etterutdannelse, hvis det ikke er nødvendig i det daglige arbeidet.
På kondirorsiden er nok mange av våre produkter inspirert fra utlandet, men det meste er likevel «fornorsket » Bakerne våre har solide tradisjoner i fremstilling av grove brød, og her ligger vi i forkant av urviklingen. Tendensene både i Europa og USA går mer og mer i retning av grove og helseriktige bakervarer. Vi var først ute med dette! Hvorfor kan vi ikke da være litt mer stolte og opptatte av det vi selv driver med, og litt mer opptatt av å videreurvikle våre egne produkter istedenfor hele eiden å referere til hva som gjøres i Østerrike og USA?
Vi har to spennende, kreative og levende fag å ca vare på Jeg tror den beste måren å ivareta den faglige urviklingen av disse vil være å konsentrere oss om det vi kan i dag. De bedrifter som har behov for eller ønske om en annerledes profil, og hvor dagens opplæringsprogram ikke strekker til vil uansett søke etter nødvendig kompetanse , og benytte dette som et konkurransefortrinn. På den måten vil vi også fli en større bredde innen fagene våre, slik at nisjeprodukter som is og sjokolade likevel blir ivaretatt Med disse tanker om fagets urvikling ønsker jeg å kaste ballen over til tidligere faglærer og medlem i opplæringsrådet, baker- og konditormeste r.____ Hans Helge Raae Olsen ved Matforsk
Arne Sørensen.
-ØK DITT SALG"
Opplærinassama1
N æringsmiddelbedriftene generalforsamlingen som er s Landsforening (NBL) bestemmende for kontorets mener at det er av stor drift. betydning, for å øke det faglige Det er styrer som ansetter kompetansenivå, ar bedriftene daglig leder av komorer. rar inn lærlinger i produksjonen hvert år.
OPPLÆRINGS-
En beregning viser at det vil KONTORET OG være mulig å stille ca 400 plas- MEDLEMSBEDRIFTENES ser ril disposisjon for lærlinger ANSVAR hvert år fremover, under visse Bedrifren ansetter og har forutsetninger. arbeidsgiveransvar for lærlingen
En av forutsetningene for at Opplæringskontoret tegner dette skal lykkes er i høy grad lærekontrakt med lærlingen og avhengig av at flere av våre med- har ansvar for at lærlingen flir lemsbedrifter går sammen i et den opplæringen som er beskreopplæringssamarbeide. vet i læ replanen.
Skal dette opplæringssamar- Dersom lærlingen skal arbeibeide lykkes i å bli et tilbud og de i flere bedrifter, fastsettes en hjelp i fagopplæringen til læretiden i skriftlig avtale med bedrifter som ikke besitter nød- den enkelte bedrift. vendige resursser og kompetan- Det er opplæringskontorets se, må medlemsbedriftene fli oppgave å påse at den samlede kunskap om hva et slikt samar- læretid dekker alle elementer i beide kan utvikles til. opplæringen i.h r.opplæringsMed bakgrunn i NBLs med- planen. lemsmasse , som består av mange Koordinering og oppfølging små bedrifter bør det være et av opplæringen i den enkelte mål å fli etablert ca. 400 lære- bedrift skal skje i samråd med plasser pr. år i fagene: Industriell bedriftens opplæringsansvarlig næringsmiddelproduksjon, og tilsynsvalgt representant for Baker og Konditor. lærlingen.
Vi vet at det vil være et større Medlemsbedriften har ansvapotensiale dersom det kan opp- ret for ar opplæringen inneholrettes flere opplæringskontorer. der opplæringselementer i h.t.
Det er med dette som bak- opplæringsplanen og den avtagrunn at NBL mener at det len bedriften har med opplæhadde vært betydelig lettere å nå ringskomorer. dette målet dersom bedriftene går sammen i et opplæringskon- Opplæringskontoret skal om tor og bruker det aktivt som nødvendig sørge for supplerende samarbeidsarena i fagopplæring. opplæring gjennom kurs og
I der etterfølgende har vi instruksjon til den enkelte beskrevet hvordan et opplæ- lærling ut over det medlemsberingskontor bør etableres og driftene kan gi. utformes
Lærlingen kan også utplasseres til annen bedrift for kortere FORMÅL MED ET eller lengre tid dersom forholdeOPPLÆRINGSKONTOR ne gjør dette nødvendig. Et opplæringskontor er et Opplæringskontoret kan også samarbeidsorgan mellom flere inngå avtale med mere spesialibedrifter som i fellesskap har serte bedrifter som kan gå inn påtatt seg et opplæringsansvar i som støttebedrifter for deler av samarbeide med yrkesopplæ- opplæringen ringsnemndene og skolene om fagopplæring OFFENTLIGE TILSKUDD
Et opplæringskontor kan eta- TIL LÆRLING PÅ bleres som en stiftelse, AS eller KONTRAKT F.O.M. I. den form som medlemsbedrifte- JANUAR 1997 ne finner mest formålstjenelig Godkjent lærekontrakt udøStyret velges av og blant ser et tilskudd stort kr 60.000 medlemsbedriftene og det er for opp læringsåret, ved avlagt og
eide i Nærinasmiddelindus1rien
bestått fagprøve utbetales et kva-
• Oversikt over medlemsbedrif-
videreføres, f.eks. på grunn av
• Sammen med oppl æringsanliretstilskudd på kr. 15.000, ril- rene
permitteringer eller innskrenk- svarlige i bedriftene legge forholsammen i læretiden utgjør til-
• Protokoll fra det konstitueren- ninger ved lærebedriften som dene til rette for avleggelse av skuddet pr. lærling kr. 75.000. de møte for opprettelse av opp- berører lærlingen fag-/ svenneprøve og foreta den læringskontoret Slik melding må gis så raskt formelle oppmeldingen til yrkes-
• Vedtekter, vedtatt i konstitue- som mulig etter at vedtak om opplæringsnemnda
OFFENTLIG TILSKUDD I rende møte eller å rsmøte dette er truffet.
OPPLÆRINGSKONTOR
• Delta i fagopplæringssamarbei-
• Vedtektene må fastsette at del- Opplæringskontoret skal straks de på landsbasis med andre oppVed søknad godkjent av takerbedriftene står økonomisk underrette yrkesopplærings- læringskontorledere, holde seg yrkesopplæringsnemnda i fylket, ansvarlig for opplæringskonto- nemnda. ajour med n ye rundskriv KUF yter Staten ved KUF et etable- rets drift
Heving av lærekontrakt m å og etater i fylkene som endrer ringstilskudd på 70% av første
• Vedtatt driftsbudsjett for virk- på vanlig måte forelegges yrkes- eller på annen måte innvirker på halvårs godkjente budsjett, det somheten og regler for anven- opplærings til godkjenning fagopplæringssystemet kan også søkes om ekstratil- deise av offentlige tilskudd
• Informere om kontorets fagskudd for andre halvår etter
• Dokumentasjon for beman- områder og utdannelsesmulighesamme prosedyre. ning av kontoret
Opplæringskontorer far de
• Vedtak om oppnevnt revisor
SKOLE SOM DELTAGER ter i de aktuelle bransjene på
I OPPLÆRINGSKONTOR skoler, messer og andre a renar samme tilskudd som pr. i dag
• Tidspunkt for årsmøte
En skole kan bidra til organi- hvor elever og ungdom som skal gis til opplæringsringer, dvs. at
• Vedtak om oppnevnt styre sering av opplæring innenfor et velge utdanningsvei samles opplæringskontorene vil fa kr opplæringskontor, men kan ikke
• Holde god kontakt og sørge 3.000 pr. lærling for de 10 før-
VIRKEOMRÅDE
påta seg arbeidsgiveransvar for for å ha et godt samarbeide med ste, kr. 2.000 pr. lærling for de lærlingen. fagopplæringskontorene , aktuel10 neste og kr. 1.000 pr. lærling Opplæringskontoret fastset- le skoler og andre utdanningsinfor de over 20. (I følge ter sin stedelige virkekrets som stitusjoner sald.prop. økes satsene med godkjennes av den/de berørte
AKTUELLE
• Så langt som mulig legge for25% f o m. 97). yrkesopplæringsnemnder.
ARBEIDSOPPGAVER holdene til rette og være behjelAlle offentlige tilskudd for- Opplæringskontoret kan også FOR pelig med å bringe §20-kandimidles ril opplæringskontoret og bistå med opprettelse av lære-
OPPLÆRINGSKONTOR darer frem til fagprøve det er årsmøtet som bestemmer kontrakter i andre fylker.
• Værebedriftene behjelpelig hvor mye av tilskuddene som Et opplæringskontor kan med å fremskaffe aktuelle lærholdes tilbake til kontorets drift administrere et eller flere fagom- linger
HVA ER og hvor mye som skal overføres råder
• På vegne av bedriftene inngå
MEDLEMSBEDRIFTENES til medlemsbedriftene.
lærekontrakt med den enkelte FORDEL VED ET Fordelingen mellom bedrifte- lærling MEDLEMSSKAP? ne bør stå i forhold til den tiden MEDLEMSKAP
• Administrere offentlige til-
• Bedrifter som fullt ut benytter lærlingen har arbeidet i den Opplæringskontorets styre skudd i.h.t. styrevedtak seg av opplæringskontorets tjeenkelte bedrift avgjør hvilke bedrifter som kan
• Føre tilsyn med at lærlingene nester og service vil spare betyvære medlem av kontoret. far den opplæringen de har krav delige ressurser internt i bedrifDeltagende bedrift godkjen- på i h.t læreplanen for faget ten , for å fa utdannet tilstrekke-
OPPLÆRINGS- nes av yrkesopplæringsnemnda
• Påse at lærlingen og bedriften i lig faglært personell KONTORETS som lærebedrift eller bedrift som fellesskap ajourfører Elev-/lær-
• Lærlingene vil være sikret en ORGANISASJON sammen med andre kan gi opp- lingeboken gjennom hele læreti- allsidig og kvalitetssikret fagoppOpplæringskontoret skal ha læring innenfor opplæringskon- den frem til fag-/svenneprøve læring i tråd med læreplanens en administrativ leder på hel rorets virkeområde
• Holde god og jevnlig kontakt innhold. eller delt tid, lederen ansettes av med opplæringsbedriftene, opp-
• I et opplæringssamarbeide via kontorets styre. læringsansvarlig, tilsynsvalgt og et kontor vil medlemsbedriftene Leder av opplæringskontoret FAG-/SVENNEPRØVE- lærlingene i hele læretiden bli oppdatert på endringe r i fag- r-skal føre tilsyn med opplæringen AVLEGGELSE
• Følge opp lærlingens faglige og opplæringssystemet og fa mulig- 0-i medlemsbedriftene via persa- Opplæringskontorets leder teoretiske utvikling og påse at heten til å påvirke ungdom til å "' et'. ner med faglig kompetanse i den finner sammen med bedrifrens lærlingene blir utplassert i andre ta fagutdanning innen nærings- 0 f-enkelte lærebedrift. opplæringsansvarlige og prøve- bedrifter i.h.t. inngåtte avtaler middelproduksjon ei z nemnda frem til et kvalifisert
• Arrangere aktuelle praktiske og 0 "' prøvearbeide. Oppmeldingen til teoretiske kurs for lærlinger og LLI "' OPPLÆRINGS- fag-I svenneprøve sendes til §20-kandidater <i: co KONTORET SKAL yrkesopplæringsnemnda i fylket
• Gi veiledning og løse probleGODKJENNES AV der lærekontrakten er registrert. mer som måtte oppstå i læretiYRKESOPPLÆRINGS- den NEMNDA
• Sørge for at lærlingen far ny Følgende forhold må være i RAPPORTERINGSPLIKT lærebedrift dersom den bedriforden før godkjenning gis: Medlemsbedriftene plikter å ten kontrakten er tegnet med av
• Opplæringskontorets navn underrette opplæringskontoret en eller annen grunn ikke lenger
• Opplæringskontorets formål dersom opplæringen ikke kan kan fullføre opplæringen
(NYTENKNING) ( NYSKAPNING)
( ABICO BRØDFORBEDRERE/BAKEFETT I PULVERFORM)
FMS har utviklet en ny generasjon pulverprodukter som avløser tradisjonelle brødforbedrere og brødforbedrere/bakefett i pastaform. Med dette tøyer vi grensene for hva som kan oppnås av kvalitet på bakerivarer i dag.
De nye produktene kombinerer spesialfett med andre vitale brødforbedrende ingredienser. Ømfintlige ingredienser som enzymer og spesialemulgatorer rar bedre livsvilkår i pulverform og gjør derfor produktene langt mer effektive.
Resultatet blir fremragende kvalitet, lengre holdbarhet, bedre sikkerhet og bedre økonomi.
De nye produktene brukes først og fremst for å bedre kvaliteten på brødet, men nesten like viktig er det at fettet nå kan veies som pulver i et automatisk småkomponentanlegg. Dette er avgjort fremtiden for store og mellomstore bakerier.
Vi vil derfor anbefale våre ABICO-produkter:
( KVALITET ) ( ØKONOMI ) ( SERVICE
Rapport fra Hur1i1ru1a
Tone Midtsund og Anders Evje er begge ansatt hos Baker Hansen i Oslo. De er alltid på utkikk etter utviklingsmuligheter og inspirasjon i sitt virke . I fior fikk de nytte av BKLFs stipend til å dyrke sine faginteresser. Blant annet var de med da Olaf Silsand og Lars Lian arrangerte sjokoladekurs ombord på Hurtigruta siste høst. Her er deres inntrykk derfra.
Tone Midtsund og Anders Evje
Ett er en lang flyreise fra Oslo gikk vi ombord i MIS Nordkapp i Tromsø . En båt med imponerende interiør. Virkelig en lekker båt. Etter en kort informasjon fra Silsand & Lian stupte vi i seng for å være klar tidlig neste morgen, som startet med marsipanfigurer. Lars gikk nøye gjennom hvordan man skal bruke hendene, og kom med mange lure tips. Det var veldig inspirerende å leke med marsipan , samtidig som man kunne skotte ut nå og da på et utrolig flott nord-norsk landskap. Etterpå ble alle marsipanfigurene farget i skipets bysse (kjøkken)
Deretter var det temperering av sjokolade. Her fikk vi mange fine tips, og vi fikk også prøve
oss selv på støping av forskjellige former og figurer.
Dagen etter fikk vi individuelle oppgaver. Anders og jeg lagde fyll ti l konfekt, med Lars ' oppskrifter. Lars og Olaf var mye av tiden opptatt med å lage dessertkaker til kveldens gedigne
dessertbord. Dermed ble det kanskje litt lite oppfølging av oss på det praktiske , men det teoretiske gikk Lars nøye igjennom. Særlig dette med mousse og fromasjer. Vi fikk også være med på å sette den siste finishen på dessertkakene.
Tiden gikk fort, og før vi ante det var vi i Trondheim hvor det bl.a. var sighteseeing og en kikk innom Erichsens
Condicori. Dermed satt vi på flyet hjem til Oslo, stappfull av inntrykk, nye ideer og nye kunnskaper.
Anders Evje i aksjon.
Brødfaktas skoleaksjon ccSpis med hodet,,
Brødfakras skoleaksjon startet opp i 1993, og er fortsatt en suksess!
Høsten 1996 ble det sendt ut materiell til ca 75.000 barn i barneskolen , etter at lærerne hadde bestilt materiellet fra Brødfakta. Det har vært kjempep ågang etter materiell , og det er tydelig at brød er kommet inn i pensum. Brødfakta legger store ressurser i skoleaksjonen, for vi vet at barn kommer sulrne på skolen og at mange har dårlige spisevaner Kostholdet i barneå-
rene legger grunnlaget for helsen resten av livet og gode kosrvaner må læres i barneårene.
På bakgrunn av skoleaksjonen har Brødfakta vært invitert ril en rekke skoler for å holde foredrag om kosthold og helse. Her har ofte fore ldre vært tilstede. Ved enkelte anledninger er det blitt servert et ernæringsriktig formiddagsmåltid. Brødfakta fortsetter skoleaktivitetene også i 1997, og ser på dette som en viktig satsing
I aktivitetsplanen for BKLF, har vi tatt med arrangementer som er tidfestet og som vi mener at leserne av BK bør kjenne til Oversikten vil bli oppdatert i hver utgave. Det tas forbehold om justeringer.
28. -31. Bakery 97. Bakerimesse i Plovdiv, Bulgaria
JUNI/AKTIVITET
10. BKLFs styremøte
* innredninger
* U tnengskring\er
* prismerkete
* l{jØ\ og frJS
* Utebu\<l(er
* Møbler .
* Sel"bet)einngsutstyr
* }v'lenJtav\er
S1i9ende u1s1illerin1eresse for Nordbas
Selv om det ennå er et par måneder til åpningen av Nordbag 97 i Messesenteret Hernihg, kan de allerede nå notere økt interesse for å stille ur på messen: - Ved messen i 1994 deltok I 00 utstillere, som tilsammen stilte ut på et areale på netto 6.600 kvadratmeter. - Allerede nå har vi passert disse rallene, og stadig kommer det henvendelser fra firmaer som ønsker å stille ut når Nordbag finner sted 12 - 16. april, opplyser prosjektleder Susanne Sørensen , Messesenter Herning.
Siden Nordbag er Nordens største baker- og konditormesse er det scor interesse både når det gjelder utstillere og besøkende fra alle Nordiske land. Omkring en femtedel av de påmeldte utstillerne kommer fra utlandet , hovedsaklig fra Norge og Sverige: - Denne betydelige utenlandske interessen vitner om den score vekt både de som arbeider innenfor bakerbransjen og de som leverer til baker- og konditorbransjen legger på nettopp Nordbag-messen, sier Susanne Sørensen.
I år blir det mange faglige
Idemøte med utstillerne er også en nyhet på Nordbag 97. Her presenterer møtedeltagerne fagmessens plakat. Fra venstre ses Louise Ursell-Smith, Messesenter Herning, Lars Rude Mortensen, Guldbageren, Kurt Dæncker, Strømmen Revent, Ejler Larsen, Bago-Line, Jeanette Therkildsen, Maltcentralen, Eigild Nicolaisen, Bager- og Konditormestre i Danmark, Tom Groulef, Credin, Uffe Gasbjerg, Lillnord, Jens Glud, fa. Frederik Christiansen, Susanne Sørensen, Messesenter Herning, og Carsten Wickmann, Bager- og Konditormestre i Danmark. FOTO, HENRIK BJERG.
aktiviteter. Bl.a skal det gjennomføres dansk mesterskap for unge bakere, landskamp for de nordiske bakere og en konkurranse over Disney-motiver. Nytt av årer er en egen «Skoledag»,
Amerikanske uker?
Donut
Brownie
Muffins - kakemix -kakemix -kakemix
Cookie - kakemix
Carrot Cake - kakemix
Kontakt: +
som finner sted den 16. april. Da blir elever og lærere på relevante tekniske skoler invitert
Reklameplakater (A3) (4 forskjellige) "Stickers"
Prøvesmakeesker Små amerikanske flagg
Coupe du Nonde de la Patisserie ...
The World Pastry Cup som konkurransen heter på engelsk regnes som verdensmesterskapet i konditori for lag . I år ble den arrangert på LyonEuroexpo-messen den 26. og 2 7. januar - med deltagelse fra 16 land .
Meningen var at o gså Norge skulle delta, men påmeldingen kom inn for sent. Riktignok fikk vi sjansen over nyttår om å være med da et av deltagerlandene trakk seg, men forståelig nok måtte Pascal & Lian da si nei. På så korr varsel var det ikke mulig å forberede seg til en så p ass krevende konkurranse. Fem nye lag stilte opp denne gang; Hellas , Colombia, Hong Kong, Syd-Korea og Svei ts Det var en fantast isk utstilling besøkende kunne beskue etter konkurransen som endte med at Italia vant foran USA, Sveits og
Frankrike. Forsmedelig for Frankrike kanskje, som har dominert de gangene de h ar deltatt. Men d et var et nytt preg over det hele. Her var det ikke bare lagt vekt på å lage sjoko ladekake, sjokolade og frukt iskake og dessert som skulle være typisk for hvert av de d eltagende land Komposisjonene var bare rett og slett fantastiske: - Her
tror jeg de har lært no e fra Norge, sa Freddie N iel sen som er leder for D'Artagnan i Oslo.
- Hvordan det?
- Jo, for i 1993 var Pascal Oupuy her nede og demonstrerte sjokoladekuler og andre ting som var h elt nytt for de fleste. Denne gang bar det tydelig preg av at de hadde oppfattet disse signalene og brukt dem i utfø-
reisen av sine arbeider, sa Nielse n.
Vi viser her noen av utstillingene. Øvers t ser vi de fantastiske sukker- og sjokoladearbeidene til vinnere n Italia. Lage t besto av konditorene Luigi Biasetto, Christia n Oebuschi og Luca Mannori.
Se bilder side 17.
".E-Ivis
du ikke -Lenker rzytt,
vil al-I: i bes-1:e Ja// va2re
SO'l"n, de-I: er. "
Populær, bedriftsøkonomisk færesefni119
Trenger du hjelp
av vårt prøvebakeri?
Ring 22 20 20 30.
ros j e kt
Vi kan tilfør e kunn s kap fra markeder verden over
Vå rl n ye interna s j o nal e k o nt a ktn e tt k a n g i oss f ø r s t e l1 å nd s inf o rm as j o n o m produkt e r og mark e d e r ve rd e n ove r. I-l e r k a n v i h øste av andr es e rf ari n ger o g
l1ent e in s pira s j o n til ege n produktut v iklin g
Vi kan også bi stå med aktiviteter som skaper mersalg
Er d e t ikk e i p rø v e b a k e ri e t id e en e o pp s t å r, så kan d e t v æ r e p å m ø t ero mm e t.
Ikk e s j e lcl e n h e nder el e t at v i bist å r m e d a k t ivit ete r so m ø ker o m se tnin g en, e nt e n s t a ncl a rd o pp l egg e ll e r s kr e dd e r sy dd e tiltak.
En mer spesialisert organisasjon - med nytt navn
V i sa t se r so m a ldri f ø r p å b a k e ri se kt o r e n. B å cl e vå rt so rt i m e nt og vå r o r ga ni s a s j o n er und e r s t a di g ut v iklin g. V i lrnr n y tt n av n, m e n du v il f re md e l es møt e de s amme merk e v a r e n e D e s l å r f or k va lit e t og t racli s j o n
For deg med mat som yrke.
H'er har du vårt korps av konsulenter, grossister og erfarne fagfolk.
De er ikke lenger unna
enn din telefoni
V il du v it e m e r 0 111 lwa v i k a n gjør e f o r d eg m e d
mat so m yrk e, t a k o ntakt m e d e n a v os s f o r e n prat
o m p ro dukt e r , p rise r og l eve rin gs a v tal e r ,
aktivit e ter og d e monstra s j o n e r 111.111. Vi har fagfolk
inn e nf o r bakeri- og s torkj ø kk e n se ktor e n.
Bakeriservice Midt-Norge
Trøndela g, M ø r e og Rom s d a l
T e l e f o n 7 4 08 1 3 2 6
AS MACO
Hor cl a l a nd o g R og aland
Tel e f o n 55 95 05 50
• Berg e n
• Haug e sund
Bakeri Service A.S
H or d a land og R oga land
Tel e f o n 5 2 7 ] 40 2 0
For deg med mat som yrl~e.
• Le va n g er
Oslo K" A u gu sts gale 15A. P ostbo k s 6779 St. O lavs pl ass , 01 30 Os lo. Ho ve dk o n to , t e le fo n 22 2 0 2 0 3 0 T e lef ak s 22 2 0 3 6 I 0 • Bodø
• Tromsø
Olav Isaksen
Tr o m s o g F innmark M
J an Ar n e Pette r sen No rdland
Hovedkontor / prøve ba kc ri / fagkon su l en t er T e l e f o n 2 2 2 0 2 0 30 T e l e fax 2 2 2 0 3 6 10
H. l Hcn s kjolds Eftf. A / S / Os l o , A k e r s hus og Øs tfold T e l e f o n 69 33 50 22
Mills sentra ll ager/fryse la ger
... Coupe du Nonde de la Pa1isserie
ccEHek11iY ma1slikkerhe1,,
Islutten av juni la Næringslovutvalget frem utredningen NOU 1996: 10 «Effektiv matsikkerhet » med forslag om en ny lo v om matsikkerhet. Utvalget foreslår en lov ril erstatn ing for dagens fem mest sentrale næringsmiddellover og en rekke enkeltbestemmelser i ulike andre lover. Utvalget anbefaler også ar tilsynet med næringsmidler bør endres. Forslagene innebærer en omfattende endring både av den eksisterende lovstrukturen , ansvare t for lovgivningen og organiseringen av tilsynsapparatet. Endringene skal bidra ril å møre utfordringer på dette området i fremtiden og ril å imøtekomme både næringslivets og forbrukernes behov. Utvalget mener også ar gjennomføringen av forslagene vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst for både offent lig og privat sektor. Mat og drikkevann representerer en helsemessig risiko også i Norge.
Foreliggende statistikk tilsier ar der forekommer ca. en millioner sykdomstilfeller pr. år her i lander pga. smitte via mat eller drikkevann. Kravene ril sikkerhet på områder er sterkt økende både nasjonalt og internasjonalt. Betydningen av å sikre ar mat og drikkevann er av helsemessig forsvarlig kvalitet og tilbys på en redelig måte er derfor økende. Utvalget mener at man langt bedre vil imøtekomme disse kravene ved gjennomfør ing av endringsforslagene.
Dagens regelverk med mer enn 20 lover som regulerer eller kan regulere næringsmidler, preges av en lir e rilfredsrillende struktur med dertil hørende samordningsproblemer. I tillegg ril de sentrale helse- og forbrukerinteressene har lovgivningen sterke innslag av næringsinteresser, dvs. landbruks- og fiskeinteresser. Dette skaper en uoversiktlig situasjon med bl.a. omfattende dobbeltreguleringer,
- når det gjeller pakke-, distribusjon- og eksponeringsform med bedre kvalitet!
Den komplette løsning! * Mindre vrakbrød. * Færre dårlige rygger. * Enklere distribusjon.
Bedre eksponering. * Salgsøkninger fra 15-20%
Vi har løsninger for ditt behov. Ring oss for referanser og nærmere informasjon!
manglende reguleringer på enkelte områder og uklare saksbehandlingsregler. Næringsmiddellovgivningen, som skal ivareta den enkeltes helse og sikkerhet, bør ha tillit i befolkningen.
Ansvaret for lovgivningen er i dag fordelt på totalt ni departementer. De klart vikrigsre er Landbruks- , Fiskeri- og Sosialog helsedepartementet. Disse tre departementene har ansvaret for de fem hovedlovene. For å understreke ar der er helsehensynet som er der helt sentrale på derre områder foreslår Næringslovutvalget ar air lovansvar for områder legges ril Sosial- og helsedepartementet. Både Landbruks- og Fiskeridepartementet er næringsdepartementer og har som sin pnmære oppgave å utforme næringspolitikken på hvert sitt område. Lovgivningen legg er i dag opp ril en oppsplittet organisering av rilsynsappara-
rer. Dagens fem lover har alle hver sine organisatoriske bestemmelser. Der er to statlige direktorat, 82 kommunale og interkommunale n æringsmiddeltilsyn og noen få kommunale kjøttkontroller som har tilsynsansvar på områder. Dette gir en uoversiktlig situasjon både for forbrukerne, for der offentlige selv og for næringsutøverne. For å sikre mulighetene for et effektivt tilsyn og utnyttelse av ressursene, fores lår Næringslovutvalget å samle air ansvar ril er nytt direktoratStatens mattilsyn. Dette direktoratet vi l bestå av Statens næringsmiddeltilsyn og de deler av Fiskeridirektoratet som utfører kvalirerskontroll. Utvalget foreslår dessuten å legge de kommunale næringsmiddeltilsynene og kjøttkontrollene ril Statens mattilsyn, dvs. overføre ansvaret fra kommunene ril staren. Man vil på denne måren kunne styre rilsynsakrivireren
NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift Skriv da navnene på eget ark
Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr 400,- pr. årgang.
Navn
Adresse
Postnr/ste d
Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50% rabatt) 0
b edre mot kl a re re d e fin e rte risik oo mråd er , o g d erm ed styre det ut øve nde t ils y n e t p å e n bedre
m å t e e nn i d ag Lik eled es unngår m a n det p ro bl em e t som i d ag fø lge r av a t ko mmun ene
b åd e e r le ver and ø r av og a nsvarli g til sy nsm y ndi g h e t fo r drikkeva n n. H e r er d et et kl a rt inn slag av at «bukken p asse r h av res ekke n » D et e r n ærli gge nd e å tro at d e nn e sa mm e nbl andin ge n av int e resse r er en v ikti g å rsak til at drikkeva nn et er en st ø rre smitt ekild e fo r m age og t a rm sy kd o mm e r i N o rge e n n i andr e sa mm e nli g nb a re la nd So m for lovg ivningen e r d et vi k t ig at n ærin gs intere sse ne er priv ate ell er ko mmun ale.
Denne serien av plastkasser har hatt stor suksess i England hvor kjedene Marks & Spencer og Tesco benytter flere millioner kasser. Kassene er norsk-prodwert og lages av Skedsmofirmaet Strømbergs Plast AS. De har stor og fleksibel lastekapasitet sammenlignet med andre koniske løsninger.
Tralleovner
Via sa1eli11 styres mele11il
Gol Bakeri har alltid vært en fremtidsrettet bedri~. Under ledelse av Egil
Gjengedal og hans to sønner, Ole og Hans, samt gode samarbeidspartnere har de til stadighet modernisert dri~en. I disse dager har de satt igang et prosjekt som trygt kan kalles revolusjonerende for bakerbransjen.
Arne W Wisth
Hans Gjengedal.
- Vi så det som viktig å fa mer kontroll over råvareforbruket, jevnere deigføring og en mer nøyaktig oppveining, sier Hans Gjengedal.
Dermed kontaktet de leverandøren Unibak AS som gjennom 2E Ellegard Equipment AS i Danmark leverer programverktøyet Vision 3000.
Vision 3000 er et PC-basert reseprur- og doseringssystem for styring, regulering og dosering fra opptil 100 siloer/beholdere til opptil 15 auromatiske og/ eller manuelle vekter. Produktet er norsk og utviklet av Intersys AS i Kristiansand. Opprinnelig var systeme t ment for kraftforfabrikker , matmelmøller, berongblanderier, o l., men i 1995 ble de kontaktet av Mesterbakeren Trondheimsom gjerne ville innstallere systemet i sin brødproduksjon. Det viste seg å fungere utmerket og i tett rekkefølge kom bestillingene fra Firings Bakeri Tønsberg, Gol Bakeri og Goman-Bakeriet.
VISION 3000 BAKERI
nettverk
VISION 3000 KONTOR
uGol Bakeri gikk litt lengere i sin tankegang : - Kunne dette styres direkte fra møllene når melet
skulle leveres? Var det for eksempel mulig at bakeren i fremtiden kan betale for melet når det ligger på
vekta i bakeriet?
gryte
tet seg over ideen , og på utrolig kort tid ser det ut til at ideen er realisert. Fra sitt
"Kan vi betale når melet ligger på vekta hos oss?"
Norgesmøllene i Vaksdal kas-
anlegg Fritzøe i Larvik kan de nå overvåke via satelitt silotankene til Gol Bakeri. Til
enhver tid kan de dirigere bulkbilene som er ute til bakeriet når de ser at mel-
Slik styres det nye anlegget til Gol Bakeri AS.
beholdningen begynner å bli lav Bakeriet behøver ikke selv lenger å bestille varen! Derfor var det ikke underlig at Gol Bakeri stilte spørsmålet: - Kan vi betale n å r melet ligger på vekta hos oss? At dette kan vise seg å være lønn somt for bakeriet er ganske åpenbart Men vil det være fordelaktig for møllene? Vi stilte spørsmålet til Arne Iden i Norgesmøllene: - Dette ser vi positivt på Vi trenger ikke å gamble når det gjelder leveranser. Dette gir oss optimal utnyttelse av bilene som er ute, for her kan vi hele tiden se hva bakeriet trenger Vi behøver ikke å ringe opp. Som vi ser det i dag bør bakeriet ha et visst volumforbruk , men vi ser vel ikke bort fra at vi i fremtiden også kan betjene mindre bakeri-
Jens G. Balchen fra firmaet lntersys AS har hatt en travel periode med innstallasjoner i hittil 5 bakerier. Her sammen med Hans Gjengedal.
vann blander
mel silo
STYRESKAP
micro komp
bordveiet
akerliei:
er på denne måten. Det skal vel heller ikke by på noen vanskeligheter for oss at betalingen skjer på vekta. Vi vet jo hele tiden på grammet hvor mye bakeriet forbruker.
Gol Bakeri har, for å gjennomføre dette, innstallert 3 melsiloer som car rundt 40 tonn, 4 dagtanker, 10 microbeholdere, 1 melvekc, 1 microvekc, 1 manuell bordvekt og vannblander i tillegg til datautstyret. Viktig er det også at innstallasjonen har blitt et helt lukket system fram til eltemaskinen, slik at intet melstøv kommer ut i bakeriet.
Hans Gjengedal er mer enn glad for at alle råvarene far plass i eget rom. Nå trenger de ikke
vet at det virker. Det er lett å betjene og utviklingen går jo i den retningen at det ser ut til at
stedet for å satse på avtrekk så har vi heller satset på inntaksiden. På den måten kan vi
Ti småsiloer med råvarer det brukes små mengder av. Herfra blandes de inn i riktige mengder i deigene.
omtrent gå rundt i blådress for å utføre alt i produksjonen.
Kvalitets sikring er et nøkkelord i de fleste bakerier i dag, noe vi legger stor vekt på, avslutter Hans Gjengedal.
"Vi vet hele tiden på grammet hva .bakeriet forbruker:'
lenger å ha sekker oppbevart i produksjonslokalene. Gjennom dataanlegget kan en
'~Melstøv
så godt som eliminert."
alt i bakeriene blir styrt av PC'n i fremtiden, sier Hans Gjengedal. nå følge temperaturen på råvarene, regne ut nøyaktige resepter, svinn er omtrent en saga blott. For eksempel kan nevnes at
Alt til høyre på bildet forsvinner nå fra produksjonslokalet. Kun den lille skjermen i bakgrunnen, som Hans Gjengedal støtter seg til, blir tilbake.
- Men dette koster vel mye?
- De siste 3-4 årene har vi vel investert 3-4 millioner kroner, men mikrovekten har en nøyaktighet på pluss/minus 20 gram. Dagtankene og de tre hovedsiloene har egne vekter med en nøyaktighet på pluss/minus 480 gram.
- En stor fordel , og årsak til at vi nå har innstallert dette , er at dette er et system som er utprøvd på andre bakerier - vi
skal en følge med i utviklingen - særlig for et «utkantbakeri» - må en være med på galoppen. For oss har det hittil vist seg å være vel anvendte penger. De siste nye innstallasjonene gir også høyst sannsynlig økt trivsel for de ansatte og de har vi 35 åta hensyn til. Melstøv er jo for eksempel så godt som eliminert nå I
PRODUKTER
Tlf.: 33 11 71 21
Fax.: 33 11 51 90
• Eggmasse
• Eggehvite
• Eggeplomme
• Omelett-mix
• Kokte egg u/skall i lake Omgående levering over hele landet.
Isin lev eti d fanget E lvis hel e verden s interesse I å r er d er 20 år sid en han døde og fr e mdel es er han eid e n es mestselge nd e placearcisc, m ed et platesalg på over en milliard. 199 7 er lan sere som d et sco re Elvisåre c. Bare i fø rste h alv år 1997 komm er det ut 20 CD- plat er, fordelt p å I 6 utg iv el ser. Ville det ikke være e n id e a t også baker- og konditorbedrifter benytter seg av all den op pmerksom het som dette medfører?
LAG DIN EGEN KAMPANJE
1. Finn fram et bild e e ll e r en tegning av Elvis, som vi bruker som en logo for våre prosjekt.
2. Det er v iktig m ed en god tekst til logoen (Tenk nøye på den.)
3. Skal vi lage score kaker eller kakestykker?
4 . Vi skal h a plakat i butikken og p å fortauet.
5. Skal vi h a Elvis-musikk utenfo r butikken? (E ll er lave inne ?)
6. Betjeningen skal h a T-skjorter med kakemotivet.
7. Skal vi ha en lit en premiekonkurranse?
8 Annonse i av is, lydan non se i nær-radio.
9. Ikke glem å invitere presse , lokal-TV og radio til et lit e opplegg
10. Har vi an dre ide er - har vi g lemt noe?
Ny svenneprøve
BKLFs etterutdanningsutvalg og styret i konditori- og finbakerigruppen har engasjert seg sterkt i arbeidet med å utforme det faglige innholdet i den nye svenneprøven for bakerog konditorfaget. Foreløpig gjenstår det en del arbeid før formen på svenneprøven er ferdig, men forhåpentligvis vil den foreligge i løpet av våren Prøven vil selvsagt ta utgangs-
punkt i de nye læreplanene, men mye tyder på at innholdet vil bli forholdsvis likt det man hadde tidligere. Den nye svenneprøven vil første gang bli tatt i bruk av de elevene som i dag tar VK li kurs på baker- og konditorlinjen. Dette skjer i løpet av sommeren 1997
AREYOU LONESOME TONIGHT
Det er en se lvfø lge at kakene far en sentra l plass i kjøledisken, og for å sette prikken over i-en gjør det seg med en lekker vindusutstilling
Bruk de idepunkcer som passer deg i din personlige ka mpanje. Da er d et b are å brette op p ermene og se tt e igang
Motiv for stor kake. Kan også brukes til plakat eller T-skjortemotiv.
Det lages en kake i ønsket størrelse og påtrykkes 4 motiv (10 trykk gir 40 kaker). Kaken deles opp til slutt.
Plakat til gatebukk. Du kan også bruke den til T-skjortemotiv eller til en litt mindre plakat. BKLFs landsmø1e
KISS ME QUICK
Spørsmålet om hvor BKLFs landsmøte i år 2000 skal arrangeres vil bli behandlet av BKLFs representantskap I5. mars. Både Vestlandsk Bakerforbund og Stavanger Baker- og Konditorlaug har søkt om å få være vertskap for dette arrangementet. BKLFs
styre vedtok enstemmig å overlate beslutningen om lokalisering til BKLFs representantskap uten å komme med noe forslag. Dette er litt uvanlig og det skal bli spennende å se hvor vi skal møtes i år 2000
Hve1ebaks1 er all11d populært
Rasketid: Ca. 20 min.
Sreketemp: 200 °C.
Steketid : Ca. 20 min
Ekstra fint blir re sultatet ved å pen sle over med Jelfi x etter steking
Odd Cederqvist
Denne gang velger vi å presenter e hvetebakst i runde foli e former , o g med flere forslag til fyllmasser. Folieformene bør h a en hø yere kant enn fy rstekak eformer.
OPPSKRIFT HVETEDEIG:
1.000 g vann , Ca. 2.300 g hvete mel, 400 g sukker , 300 g Longosoft, 40 g Soft'r Cotton, 10 g salt og kardemomme.
Eiretid: 4 min . i spiraleirer.
Deigtemp : 25-26 °C. Hviletid : Ingen.
FORSLAG TIL FYLL:
Eplefix: 1 kg Eplefix og 4 liter varmt vann. Blandes godt og skal stå 1 time og svelle Sempett : 1.000 g vann og 330 g Sempett. Piskes i ca. 3 mm
IDUN FYRSTE SPESIAL
Deigen kjevles ur på 3 mm.
Stikkes ut med passende utstikker og formene fores helt opp til kanten. Legg et tynt lag med Sempett i bunnen , og sprøyt de retter Eplefix i passende ty kkel se Hvetedeigen kjevles ut på 2 mm , stikkes ut med p as sende utstikker , og er lokk legges på toppen av formen og deigen klemmes sammen. Lokket kan sløyfes, og da kan det blandes fyll i formen etter ønske . Strøs med høvlede mandler på topp e n
Unse bakere i Nordbordaland
I førjulstiden fikk 3 I seksåringer fra Alversund skole i Lindås kommune oppleve en opplevelsesrik dag i Rognaldsens Bakeri i Alverstraumen. Her fikk de unge «lærlinger» ta del i utkjevling, steking og maling av juleemner. Prøvesmaking sto selvsagt på programmet, til stor glede for de «utlærte» bakerne , Opplegget var meget godt tilrettelagt av innehaver av bakeriet, Tom Larsen . De unge bakerne fikk med seg hjem rikelig av dagens bakst, til mor og far, men også til skolens lærerværelse
Når vi er inne på det med ungdom, så kan vi minne om at Rognaldsens Bakeri i dette året fyller hele I00 år!
Odd Cederkvist.
Med stor iver gikk de unge bakerne inn for oppgavene.
Aktiv sykemeldin1 er populær, men lite kjent
Ækri v Sykemelding, er tilbud i Fo lk etrygden siden 1993 med sikre på å utnytte restarbeidsevnen under sykdom, har slått meget godt an blant alle som har prøver ordningen, men den er forelø pig lire utbredt i arbeidslivet. Derre er en av hovedkonklusjonene i en rapport - «Aktivitet og Sykemelding» fra Starens Institutt for Folkehelse etter oppdrag fra en kontaktgruppe med representanter fra N æringslivers Hovedorganisasjon , Landsorganisasjonen, Den norske Lægeforeni n g og Rikstrygdeverket
I 1994 ble det registrert 5 7 4 avsluttede tilfelle av Aktiv Sykemelding I 1995 steg raller ril 2 224, derre er årer rapporten bygger på. Etterhvert som ordningen blir bedr e kjem, regner rapporten med «en sterk økning », en antagelse som underbygges av utviklingen i
første halvår 1996. Potensialer er stort, ider bare lin over 0,5% av alle sykemeldte i 1995, i air 346.210 personer kom inn under Aktiv Sykemelding. Antagelsen om ar ordningen vi l gripe raskt om seg understøttes også av meget
"Det har vært en utbredt misforståelse
at den sykmeldte
ikke «har lov» til
å gjøre sitt daglige arbeid."
fullt arbeid ved å legge opp ril ar vedkommende restarbeidsevne kan benyttes ril egner arbeid i hva man kan beregne som Aktiv Medisin. Der var flest deltagere i Aktiv Sykemelding med diagnosen belastningslidelser. Deretter kom hjerte/kar-sykdommer, epi-
arbeidsgiver, klubben på bedriften, bedriftslege og trygdekontorer. Er kjernepunkt er ar der settes opp en arbeidsp lan for den sykemeldte, en plan som godkjennes av tryg-
lepsi, allergi og psykiske lidelser. Der har vært en utbredt misforståelse at den sykemeldte ikke «har lov» å gjøre sitt daglige arbeid. De kan gjøre «noe » av sitr daglige arbeid. Ordningen bygger på er nært samarbeid mellom den syke, positive reaksjoner fra alle som har benytter seg av tilbudet. Mellom 90 og 100% av dem vil bruke Aktiv Sykemelding igjen. Aktiv Sykemelding rar sikre på å bringe den sykemeldte raskere tilb ake i
dekontoret. Den sykemeldte får vanlig sykelønn. Bedriften får restarbeidsevnen. For å gjøre Aktiv Sykemelding mer kjent vi l partene nå samarbeide om mer systematisk og omfattende informasjonsvirksomhet. Rapporten avdekker nemlig ar hovedkritikken mor
ordningen går på at saksgangen er komplisert og tidkrevende. Av «hemmende» ytre faktorer nevner bedriftene kontakten ril sykemeldende lege, saksbehandlingen ved trygdekontorene og rapporteringskravene ril trygdekontorene «Hemmende» faktorer innad i bedriften er mangelfull informasjon , mangel på medisinsk-faglig støtte og usikkerhet om ansvarsfordelingen i oppfø lgingen Informasjonsheftet «Aktivitet som medisin » trykkes nå i er tredje opplag hvorve totalopplaget blir 95 000 eksemplarer.
Ønsker du å skjaere pene brødskiver?
Ny saløskonsulent i Unibak A/S
Finn Krogstad er ansatt som salgskonsulent i Unibak A/S , med ansvar for Vestlandet og Nord-Norge. Han har en lang og allsidig erfaring fra bakebransjen. Læretiden i bakerfaget tok han ved Sagene Aktiebake r i hvor han fikk sitt fagbrev De senere år har han arbeidet med salg og demonstrasjon hos Storms Chemiske Laboratorium A/S. Med det grunnlaget er han kjent hos de fleste bakere rundt om i landet.
Kristiansund
Hakon Møre AS har nå kjøpt 49% av aksjene i bakeriet
Sibas, Kristiansund. Fremdeles sitter familien Thingnæs med 51 %. Intensjonsavtalen garanterer Sibas leveranser på bortimot 12 millioner kroner årlig. Av den grunn regner en med at dette medfører flere ansatte i bedriften Hakon Møre kjøper i dag brødvarer til sine butikker for mellom I 0-12 millioner kroner i denne regionen . Tidligere har han fått leveranser fra flere bakerier.
Gran
Gitte Rydberg avla i januar en av de beste svenneprøvene i konditorfaget noensinne i Oppland. Som læremester har hun hatt Nils Jørgensen ved Hvalby Bakeri i Gran
Yaldres
Like før jul dro Nils Erik Eggum fra Eggums bakeri og Ola Ingvar Hovi fra Valdresbakst sammen med fire
andre bedrifter fra næringsmiddelbransjen til Tyskland Det var Oppland bedriftsutvikling som arrangerte turen - en sjarmoffensiv mot tyske konsumenter I Dusseldorf ble et juletre overrakt og en norsk uke arrangert i et større supermarked Dermed kunne tyskere få smake produkter bakt i Valdres. Det ble etablert kontakt med to større grossistfirmaer som distribuerer over hele Tyskland, så for alt vi vet kan dette bli begynnelsen på storeksport av bakervarer fra Valdres.
Sandnessjøen
Monica Edvardsen ( 19) avla i januar fagprøve i konditorfaget hos Eriksen Bakeri i Sandnessjøen Monica kommer fra Brasøy, og har en drøm om en gang å reise til Bodø for å jobbe der som konditor. Dette er den femte lærlingen på ti år som har fått sin praktiske utdannelse ved Eriksen Bakeri & Konditori og to nye lærlinger er allerede på plass
0
Arnes
I september fylte Aaneruds bakeri 75 år. Fjerde generasjon - Egil Aanerud - kunne i oktober feire at han hadde vært 30 år i bakeryrket. Siden dette er en familiebedrift bestemte de seg for å feire disse to begivenhetene med en Danmarkstur.
Norsk - svensk samarbeide
Fra og med I januar 1997 representerer H. I. Henskjold's Eftf. A/S, Fredrikstad AB Nordbakels i Norge. Henskjold's er et grossistforetak som har vært på det norske markedet siden 1900, og med lager, prøvebakeri og administrasjon i Fredrikstad. AB Nordbakels er en av de ledende produsenter av bakeri- & konditorprodukter i Sverige og har sin fabrikk i Goteborg AB Nordbakels inngår i Bakelsgruppen som har sin virksomhet i 5 verdensdeler og i 22 land.
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 4/97: 6. MARS
Centen Cafe & Conditori , sentralt beliggende i Oslo Vest, søker konditor med fagbrev for fast ansettelse snarest. Henvendelse Hanne eller Anniken. Tlf : 22 14 99 17
Oppdal
Det nye vertsparet på Viking Nor Hotell på Oppdal satser på det hjemmekoselige og smakfulle Blant annet har de inngått et samarbeide med Lars Lian ved Erichsen Konditori i Trondheim, som vil stå for kakene som skal serveres på hotellet .
J I, lnternoraa i Hambura
Messen finner sted i Hamburg Exhibition Centre i perioden 14 - 19. mars. Tradisjonen tro holdes det en åpningssermoni den 13 mars i «The great hall» på Kempinski Hotel Atlantic i Hamburg Der vil kjente politikere, forretningsfolk, journalister, osv. være til stede. Det hele avsluttes med en bankett. Mer enn 1.000 utstillere fra 20 land vil stille ut i de 12 hallene . Mangt av dette av stor interesse for bakeri- og konditoriinnehavere. Utenom dette kan nevnes at «Chefs Grand Prix» går av stabelen disse dageneen av verdens største kokkekonkurranser
ccNorsk aftenn i Hernina
Forrige gang Herningmessen ble arrangert fant Unibak A/S ut at det ville være en god anledning for å arrangere en «Norsk aften» på Hotel Eyde i sentrum av Herning Arrangementet ble en stor
suksess med ca 150 deltagere Nå vil firmaet gjenta suksessen lørdag den 12 april under årets messe Både mat og drikke blir servert til «hyggelige» priser Kuvertprisen er for eksempel symbolske kr . 130 . Resten er sterkt subsidiert av Unibak. De disponerer «kun» I 50 plasser så her gjelder det å være ute i god tid med bestillingen Firmaet skal under hele messen dessuten være til stede på utstillingen til Frederik Christiansen A/S hvor flere nyheter skal presenteres.
Brødbakina på fransk
Vi har tidligere i BK luftet spørsmålet om hva ferskhet er, og om det kommer forskrifter med riktig betegnelse om brødet er ferskt I Frankrike har de kommet litt lenger, der har franske myndigheter bestemt at brødet må være bakt på stedet dersom innehaveren av butikken skal få kalle den et boulangeri (bakeri) Det betyr at samme innehaver selv må ha valgt ut melet, knadd deigen og lagt brødene i ovnen Dette er kommet i kjølvannet av den reelle frykten for at de små bakeribedriftene skal bli presset ut av markedet av butikker som selger masseproduserte brødvarer. Heretter skal alle butikker som selger brød, ha skilter som gir klar beskjed om hvor og når de samme brødene er bakt. Frankrike har i dag
BAKER SØKES. Vil du være med på laget vårt. Vi har mange spennende oppgaver foran oss. Vi søker allsidig fagutdannet baker til moderne bakeri. Lønn etter kvalifikasjoner. Behjelpelig med leilighet. Forespørsel vedr. stillingen rettes til Kari Næstad Bjølseth på telefon 62 41 06 66. Søknad med attester og ref (som ikke returneres) sendes snarest til : Næstad Bakeri & Konditori A/S , Grindslasmoen , 2400 Elverum.
BAKERI TIL SALGS/LEIE
Meløybakeriet AS ligger på Ågskardet i Meløy kommune Stedet ligger 20 mil sør for Bodø, ytterst i Holandsfjorden nær Svartisen I kommunen bor det totalt ca 7000 innbyggere Bedriften startet opp i 1984 , i egne nybygde lokaler som inneholder både bakeri og kafe. Årlig omsetning er totalt på ca. 1,5 til 2,0 mill. kr. På grunn av at eierne begynner å komme opp i årene, vurderer de å trappe ned virksomheten. Bakeriet på Ågskardet vurderes derfor solgt/leid ut. Bakeriet passer kanskje best som familieforetak, sett ut fra omsetning og beliggenhet. Bakeriet ligger i et interessant geografisk område knyttet opp mot den utvikling som skjer rundt Norsk Hydro og Hydros industripark Det er ingen andre bakerier i kommunene Rødøy og Meløy Interesserte kan ta kontakt med Næringskompetanse AS v/Rolf-lnge Sleipnes på telefon 75 09 84 10 eller fax 75 09 84 15 for spørsmål eller for å avtale visning. Regnskap kan sendes til interesserte.
Selvstendig konditor søkes til vårt bakeri i Østfold. Søknad sendes til G.H Dahl's bakeri og konditori 1890 Rakkestad. Tlf 69 22 11 24
rundt 35 000 faglærte bakere, som produserer 75% av nasjonens brød . Brødforbruket går stadig tilbake i landet, og det betyr ekstra vansker for de små bakeriene, som fra før av slåss mot supermarkedenes lave priser.
Stor interesse for baker- 01 konditorfaset
Høsten 1996 var det ialt 291 elever som begynte på VK I på baker- og konditorlinjen
Dette er 7 flere elever enn året før . Det er imidlertid et stort tankekors at bransjen bare stilte 137 lærlingeplasser til disposisjon Det har ført til at en rekke elever har begynt på VK li kurs i stedet for å få 2 års praksis i et bakeri eller et konditori.En del elever har også gitt opp tanken på å bli baker eller konditor og har gått over til andre fag. BKLF vil i tiden fremover oppfordre medlemsbedriftene til å ta inn lærlinger høsten 1997. Det er
viktig for bransjens fremtid å sørge for tilstrekkelig nyrekruttering . Målet i 1997 er 200 nye lærlingeplasser - det skal vi klare!.
HJempeordre til Noslm
I februar har K. Bjørken Bakeri i Nord-Trøndelag kjørt tre skift i 17 dager for å dekke en ordre på 20 trailerlass med kakebunner til en kjøper i Moskva. Ordren har en verdi på 2,7 millioner kroner. Dette blir tilsammen 443 500 kakebunner.
ccCoHee-shopn for bakerjuisala
På BAKO-messen lanserte A/S Pals en egen «coffee-shop» avdeling for integrering i bakeriutsalg og konditorier. Dette gir utsalg med sentral beliggenhet mulighet for å utvide sortimentet av «ferskvarer» til også å omfatte nymalt kaffe i 6 sorter Trender fra USA har nå kommet til Norge - spesialkaffe har kommet for fullt. Særlig yngre mennesker er den største kundegruppen, og dette gir bransjen en mulighet til å ta en del av det voksende cafemarkedet. For å skape et attraktivt kaffemiljø vil en espresso/cappucino maskin på en naturlig måte høre med
Referangser:
- Johs E Sæter
- Mesterbakeren
- Kjelstad Bakeri
- Sauland Bakeri
-Otta Slag
Neste ref.:
- Bakers AS
ccEt 9odt samarbeide med den lokale bakeren er v1kti9,,
Det sier kjøkkensjef Karsten Thunes ved Pers Hotell på Gol. I disse dager har hotellet opprettet et «Mattorg» i hovedrestauranten hvor eksponeringen av brød får en sentral plass: Gol Bakeri har alltid hatt et godt og variert brødtilbud, og de lytter alltid til våre ønsker. Vi ser viktigheten av å ha et godt brødtilbud. Det ligger blant annet god økonomi i det, sier kjøkkensjefen, som her sees ved brødbordet som også har en gammel brødovn som blikkfang.
Ivar Wohl
Nicholas Wohl
ndervurderer konditoriene sit ublikum1
Når nå konditoriene tilbyr varmretter, vil gjesten også svært gjerne ha noe søtt etterpå. Kaker i disken er selvsagt en løsning, men mange gjester vil gjerne se på, ja kanskje smake på både to og tre desserter. Vi kjenner flere serveringssteder som bevisst har gått inn for å ha desserter i assortementet; noe som har medført et betydelig mersalg.
OlafSilsand
CREME BRULEE
Grunnresept:
500 g Tine krem, 300 g Hmelk og 150 g Creme Brulee.
Melk og krem va rm es til 80°C. Bland inn C.B. og gi det et oppkok. Fylles umiddelbare i ildfaste former og plasseres i kjølerom i 2 timer før bruk. Før serve rin g toppes C.B. med sukker (gjerne brunt) Flamberes med gassbrenner evt. se ttes i salamanderovn for karamellisering.
ROSINER
AUSTRALSKE SULTANAS
TIPS
A. I stk nøttebunn p lasseres på plate med tett stålring rundt. Hell over varm C.B., men ikk e helt opp. Strø over med kakesmuler Avkjø les. Pynt med frukter og gele og server med krem.
B. For en tett form med mørdeig. Fyll den med div frukter av det du har tilgjengelig (gjerne herm etiske) Bland CB (se
grunnresept). Hell blanding kald over frukten og bak den i ovnen på ca 180 °C i 20-30 min. Serveres kald ell er lunken med krem til.
C. Fyll varm C.B. i små A.exipan-former. Avkjøles for deretter å bli skjult i kremen/mouseen på d e andre dessertene p å menyen.
Overraskelse!
Gode nyheter
til alle bladets lesere!
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr 40,- pr.stk (inkl. mva.) + porto/postoppkrav.
Vennligst send stk. samleperm(er) til:
Adresse
Postnr/sted
Signatur Kupongen sendes: Baker- Konditor , ci o FagMedia a s , Boks 115 Røa , 0701 Oslo
Olaf Silsand.
ccKondli1oren li daa, kuns1ner oa
111asseprodusen11,,
Arne W Wisth
Med dette som tema har en gruppe på fire studenter ved Høyskolen i Akershus foretatt en spørreundersøkelse blant norske konditorer. Formålet er å ra breddeorientering i hotell- og næringsmiddelfaget de studerer. De skal lære å kjenne et annet yrke eller yrkesutøvelse innen bransjen. De fire valgte altså konditorfaget og har hittil sendt spørreskjema til 11 norske konditorer.
Problemstillingen i spørsmålet dreier seg om hvilke arbeidsoppgaver en konditor har i dag, og på hvilken m åte arbeidet er preget av håndverksoppgaver og / eller masseproduksjon.
Dermed mener de å ra belyst i en viss grad hvordan ny teknologi, effektivitet og økonomi innvirker på kreativiteten i faget. Ennå ligger ikke resultatet av
denne undersøkelsen på bordet, men jentene har lovet å komme tilbake til dette , slik at vi kanskje Par anledning til å møte dem igjen i BKs spalter. En del av spørsmålene som er stilt er det nok mange innen bransjen
som kunne tenkt seg å ra bel yst. For eksempel: - Hva har ny teknologi betydd for kreativiteten og fantasien i faget?
De fire som jobber med prosjektet. Fra venstre: Lise Eilerås, kokk, Tønsberg, Toril Hasfjord, kokk, Oslo, Julie K. Rykke, kokk, Oslo og Marit F. Danielsen, fagoperatør, Oslo.
AS BAKERI €Ej MASKINER ------.....
Schjelderups
Ferskhet er in. Forbrukerne har lenge blitt overlesset med wienerbrød og hvetebakverk fra bake-off anlegg i både dagligvareforretninger, bensinstasjoner og bakeriforretninger.
Markedet er i utvikling - nå ønsker forbrukerne ferske formkaker og Pals har løsningen:
Et enkelt og lønnsomt konsept for fremstilling av dagf_erske saftige_ formkaker - rett fra baker'n eller som bake-off_p_rodukt.
;'. Formkaker er best som ferskvare, og bør produseres dagferskt - hver dag. Hjelpemidlene
Råvarer: Ny Formkake Heimiks: skal bare blandes med vann og olje, og gir saftige, ve/bakte formkaker.
fr rengjøring og eksklusivt utseende. Glimrende for innfrysing av formkakedeig til bake off produksjon. Trerammer og bølgepapir for ekstra saftige formkaker fra «langpanne».
Resepter: Idehefte for et
godt utvalg av formkaker.
Salgshjelpemidler:' Vippetass, diskplakat, smaksprøveplakat, poser Ny Formkake Sjokocompound: dypfryst «Bakerns hjemmelagde Formkake». konsentrat som tines og blandes med mel 7
POllMKAKI og vann. Ny Mufjins masse: ferdig dypfryst COMPOU"ø mufjinsdeig, ·tas ut med «is skje» eller tines og helles i sprøytepose. Tre lønnsomme enere for rasjonell formkakeproduksjon.
1 ' Hjelpemidler: lnnerformer i gullIIIU"INIDflØ folie for lettvint produksjon - ingen
