Baker & Konditor 2. utg. 1994 93. Årgang by Baker & Konditor

FORMASKOLEN Kurs og seminarplan 1994

FORMA Bakeriprodukter planlegger følgende kurs for bakerbransjen i 1994:

94/1

Breivika v.g.sk.

Hvetebakst, tung Tromsø, Høsten ' 94 tør.-søn. 94/1

Hvetebakst, tung Trondheim kokk- og st.sk.

Hvetebakst, tung Lie Niel s en a/s Bj ø rnsonsgt 36 Bergen

Hvetebakst, lett Oslo, Sogn v.g.sk.

Hvetebakst, lett Ikke fastsatt

Kaker i fonn I O s lo, Sogn v.g sk.

Kaker i form 1 Oslo, Sogn v.g.sk.

Kaker i form I Ikke fastsatt

94/4

Bedre butikk- Oslo, Lysaker seminarerProduktpresentasjon

Hvetebakst, tung - Mel , sterkt og svakt

- Tilsetningsstoffer

- Hjelpemidler til tunge hvetedeiger

- Fyllmasser til tunge hvetedeiger

- Praktiske øvelser i oppslag og avbaking

Hvetebakst, lett

- Vekkgj ø ring, langsom/hurtig elting

- Utbytte

- Re s eptenes sammensetning

- Direkte og indirekte deigføring

- Bake i butikken - kalkulasjon

12.-13. mars '94

4 -5. juni ' 94

9.-10. april '94

28.-29. mai '94

1.-2. oktober '94

17.-18 sept. ' 94

15.-16. oktober '94

12.-13. nov. '94

Ultimo okt./ primo nov '94

lør.-søn.

Iø r.-søn.

lør.-søn.

Iør.-søn.

lør.-søn.

Iø r.-søn

lør.-søn.

Iør.-søn. fre.-lør.-søn.

Bakennestere/svenner

Bakermestere/svenner

Bedriftsleder/ produksjonsansatte/ butikkleder/ butikkansatte

Kaker i form 1

- R å varer, egenskaper

- Hevningsmidler, bruksområder

- Emulgatorer/farge/kakao/sjokolade

- Krydder/frukt/vannbindende stoffer

- Konserveringsmidler

Bedre Butikk

- Pe rson e ll

- Butikkens innredning/fa s ade

- Produktkunnskap

- Salg/økonomi

- Omstilling/nye salgsformer

Nærmere opplysninger om programmet blir sendt den enkelte f0t·håndspåmeldte. Maksimum 15 deltagere pr. kurs. Spørsmål kan rettes til Svein Flesland p å telefon 22 20 20 30 eller telefaks 22 11 00 14.

Kupongen sendes: FORMA Bakeriprodukter, Postboks 6779 St.Olavs plass, 0 I 30 Oslo

Følgend e forhåndspåmeldes til FORMAskole kurs:

Navn

BAKER·KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Redakt ø r: Adm.dir. Knut Maroni

Redaksjonssekretær: Arne W. Wisth

Redaksjon og abonnementsavdeling: Postboks 5472 Majorstuen , 0305 Oslo

Telefon: 22 96 50 I 0

Telefaks: 22 96 50 99

Besøks adresse: Essendropsgate 6, 0368 Oslo

Abonnement kr. 400 , - pr. år fritt ti Isendt.

Annonsesjef: Bente B. Amundsen

Telefon: 22 29 97 02

Telefaks: 22 28 50 85

Annonsemateriell sendes:

FagMedia a.s.

Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.

Telefon: 22 73 17 10

Telefaks: 22 73 16 90

Besøksadresse : Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo

Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s , Oslo

Vi følger opp OMEGA-suksessen og introduserer nå OMEGA HAVRE BRØD!

Dette er et brød som i tillegg til å være særdeles gunstig ernæringsmessig, også er usedvanlig saftig og velsmakende. Dette brødet har potensiale til å bli en storselger!

Vi anbefaler at Omega Havre brød bakes i form, 500 g avbakt. Dessuten er basen velegnet til Omega Havre rundstykker, baguetter, toast, hjerter o.l.

I Omega Havre brød er Omega-3 fettsyregranulat tilsatt brødbasen.

Omega-3 fettsyrene er flerumettet fett, som virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Kostholdseksperter anbefaler at denne typen fettsyrer bør utgjøre minimum 0,5% av det daglige energiinntaket (f.eks . 25 g fet fisk) .

Tre skiver Omega Havre brød vil dekke ca 1/4 av det daglige behovet for slike fettsyrer! Havre, som det er rikelig av i brødet, er fra gammelt av kjent for sin gunstige innvirkning på fordøyelse og helse Nyere forskning viser at havre også påvirker kolesterolnivået i positiv retning.

Ovennevnte er gode salgsargumenter som vi mener kan bidra til mersalg.

Råvarekost pr brød ligger på ca. kr 4,60 og omtrentlig utsalgspris på kr 15-18. Dette vil gi svært god inntjening.

I den senere tid har Omega-3 fettsyrer vært mye omtalt i presse og reklame. Utnytt denne aktiviteten, introduser Omega Havre brød for dine kunder.

Har du råd til å la v~re~

Nylig deltok jeg på et møte på Vestlandet hvor jeg viste en video NHO har laget om "Offensive bedrifter". Det meste av handlingen er lagt til et bakeri. Dessuten ser vi korte innslag fra andre bedrifter. Gjennomgangstemaet er behovetfor forandring. Ingen kan regne med å møte morgendagens konkurranse uten å bruke tid og krefter på å tilpasse seg nye krav og forventninger fra markedet.

Etter å ha sett videoen spurte jeg flere av de tilstedeværende om de hadde noen kommentarer. Mange kjente seg godt igjen når det gjaldt problemstillingene som ble tatt opp. "Vi har så mye å gjøre med den daglige produksjonen og utkjøring av varer at vi får aldri tid til å planlegge for fremtiden", var svaretfi·aflere. Jeg er helt sikker på at svarene var riktige. Det er mange av oss som har problemer med å organisere arbeidet slik at vi får tid til å planlegge fremtiden. Jeg har ikke noen enkel oppskrift på hvordan vi skal rydde plass til litt planlegging, men jeg er overbevist om at kontinuerlig improvisasjon ikke er noen god løsning .

Selv prøver jeg av og til å være "morgenfugl".

Et par timer på kontoret i ro og fred er ofte svært effektivt og nyttig. Et slikt opplef?g er selvsagt ubrukbart for en baker. Han har allerede vært i arbeid i mange timer når jeg innfinner meg på kontoret. Men hva medfordelingen av arbeidsoppgavene i bakeriet? Er det enkelte oppgaver som av og til kan overlates til andre slik at dufår tid til å arbeide noen timer i ro ogji·ed? Kan du av og til engasjere en ekstra person til å gjøre noe av arbeidet for deg? Kan du sette av litt tid sammen med noen av de ansatte for å utveksle erfaringer og tanker om hvordan bedriften kan

utvikle seg videre? Jeg vet at det ikke er enkelt, men du kommer ikke utenom! Mange får det til og tjener på det- hvordan er det med deg? Du har ikke råd til å la være!

Fortsatt er det enkelte bedrifter som melder seg ut av BKLF med den begrunnelse av at de ikke ønsker å være med i NHO. Det koster for mye i forhold til den nytten vi har av hovedorganisasjonen, er ofte begrunnelsen. Er svaret riktig? Er det slik at bedriftene ikke har nytte av NHO? Jeg mener at svaret er feil. NHO er bedriftenes viktigste organ når det gjelder å få bedret rammevilkårene for både små og store bedrifter i Norge. Uten et sterkt NHO hadde vi betalt høyere lønninger, mere i skatt og arheidsavgiveravgift,fortsatt betalt elavgift,fåttflere konflikter i forbindelse med Lønnsoppgjørene og fått et dårligere opplæringstilbud til fi'emtidens bakere og konditorer for å nevne noen få, men viktige og aktuelle saker.

Det har vært meget god grunn til å kritisere NHO i en periode, men vi må ikke glemme at NHO er en viktig motvekt til en rekke andre interessorganisasjoner, som har liten forståelse for næringslivets behov. De,for mener jeg at det er viktig å være med i NHO.

Når dette leses er OL i full gang, Forhåpentligvis har Brødfaktas representant på Lillehammer, Mæhlum Eftf AS, overlevert en rekke bløtkaker til den norske troppen som takk for medaljehøsten vi alle håper på. Opplegget er vesentlig enklere på Lillehammer enn ved tidligere OL og VM-arrangementer, men den norske skitroppen.forlangte rett og slett at Brødfakta måtte følge opp tradisjonene ji·a tidligere år!!

Bruk Matforsk%

Bente Nerstein, Anne Ditlefsen , Alf Nielsen og Leif Arne Fardal er noen av de ressurspersonene BKLFs laug og områdesammenslutninger bør dra større nytte av i fremtiden. De kan mye og er også villige til å reise rundt å holde foredrag om aktuelle tema.

Oslo-lauget har vært flittige brukere av kompetansen på Matforsk. 25 deltagere var tilstede på det siste laugsmøtet hvor de ble orientert om effekten av tilsetningsstoffer, demonstrasjon av effek ten av ulike bakefett og de nye merkeforskriftene. Helt ukjent var nok ikke noen av disse temaene, men det skjer hele tiden en utvikling på disse områdene som det er viktig å holde seg orientert om.

Alf Nielsen demonstrerer effekten m forskjellige typer hakef e tt.

Etterutdanning for

Møllene Regal (tidligere Bjølsen) , Nordkronen og Stormøllen vedtok I 0 . februar å inngå et prakti s k samarbeid med BKLF om etterutdanning av bakere. Møllene har bevilget inntil 750.000 kroner til prosjektet i 1994 Det tas sik te på å avholde kurs som går over tre dager forskjellige steder i lan get. Antall deltagere på

hvert kurs vil bli 8-10 personer og gjennomgangstemaet blir verdikjeden kom - mel - brød. Det fag li ge innholdet er foreløpig ikke klart, men det vil bli lagt stor vekt på praktiske øvelser. Matforsk har sagt seg villig til å bidra med faglig kompetanse på de områdene hvor dette er ønskelig Dersom det er bakere som har konkrete

forslag til tema som bør tas opp på kursene mottas s lik e innspill med takk! Samarbeidet mellom møllene og BKLF innebærer at vi nå har en enestående mulighet til å utvikle et genere lt og nøytralt etterutdanningsti lbud , spesie lt tilrettelagt for bakere Jeg håper og tror at opplegget blir en suksess og at kursene , som

Godt freJUJUØte i Bergen

Over 40 personer deltok på årsmøtet til Bergen Baker- og Konditorlaug 30. januar. Bernt Lie-Nilsen overtok som oldermann etter Odd Johannessen, som ble takket for solid innsats.

Årsmøtet vedtok, etter en skikkelig debatt , å endre vedtektene til lauget slik a t også ikke medlemmer av BKLF/NHO kan delta på møter og arrangementer. Forberedelsene til laugets 400-års-

jubileum i 1996 er i god gjenge og en egen arrangementskomite ble nedsatt. Idun demonstrerte sine produkter og " pensjonisten" Thor Hammer, Geir Olsen og de andre fra Idun skal ha stor ros for opplegget på møtet og det arbeidet de til daglig gjør ute i bakeriene. Knut Maroni fra BKLF orienterte om konsekvenser av GATT-avtalen for bransjen, de pågående EF-forhandlingene, planer for etterut-

danning av bakere, nytt kontingentsystem for BKLFs medlemmer og andre aktuelle saker. NHOs video om "Offensive bedrifter" høstet app laus og kan anbefa les andre laug Søndag formiddag holdt Jon Røsseland og Tor Roar Nilsen fra Energimatic et meget lærerikt foredrag om mulighetene for å redusere energikostnadene i bakerier. De hadde ingen problemer med å engasjere forsamlingen en søndag morgen

vil starte til høsten , vil få stor oppslutnin g.

En mer utførlig presentasjon av kursopplegget vil vi komme tilbake til i et senere nummer av BK.

etter en hyggelig aften som for noen varte til Påstanden om at det i gjennomsnitt er mulig å redusere energikostnadene i bakerier med 30-40% ble akseptert av alle! Synd at tiden ble litt knapp før vi ble hentet i buss for å oppleve Mongstad raffineriet på nært hold. Et vellykket arrangement med god oppslutn in g - som vanlig.

Knut Maroni

Ny giv for FOU i bedriftene

Oppl egg og finansielle ressurser for å støtte forskning og produktutvikling i små bedrifter er nå på plass. Utgangspunktet for å få i gang prosessen er hele tiden den enkelte bedrifts behov for å komme videre i sin egen utvikling og dens situasjon i markedet. Et sentralt ledd i offensiven kom på plass gjennom regjeringens siste utspill for å stimulere næringslivet. Det inneholdt 30 millioner kroner for å fremme Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (IFU). En IFU er kontrakt mellom leverandør og en kundebedrift med sikte på utvikling av nye produkter. De offentlige midler vil være tilgjengelige fra I. januar 1994, d.v.s. neste budsjettår. Innen da skal de nærmere administrative detaljer også være klare. Forøvrig vil offentlig innsats i arbeidet bli kanalisert gjennom Statens Nærings- og Distriktutviklingsfond (SNO) og Norges Forskningsråd. - Vi lager nå "verktøy" for å hjelpe bedriftene 1 produktutviklingen . Det vil omfatte temahefte om se lve arbeidet med å drive produktutvikling. Vi vil også ta opp saker som konkurranseanalyse,

markedsanalyse, utviklingstrender, verdiana lyse eller analyse av nytteverdien og egenskaper i et produkt, formgivning, material-egenskaper etc., forteller Erik Skaug, prosjektleder for NHO-prosjektet FOU for Industrivekst. Han presiserer at utgangspunktet hele tiden er den enkelte bedrifts utviklingsbehov, ikke hva som er forskningsmessig interessant. Likeledes er det viktig å komme frem til bedrifter der det ikke har vært systematisk innsats innen utvikling (forskning) FOU for Industrivekst er på mange måter en viderføring av det tidligere BUNT-prosjektet (Bedriftsutvikling med Ny Teknologi). Av noe over 500 foretak som i varierende grad deltok i BUNT kan ca. 400 være klar for det nye prosjektet. BUNT dreier seg egentlig om de klassiske spørsmål: Hvor står bedriften i dag? Hvor står bedriften i morgen? Hva må det gjøres for å nå målet? BUNT-bedriftene har startet på en systematisk bedriftsutvikling.

- Poenget er å ta utgangspunkt i forretningsideen og konkurransesituasjonen. Ut fra dette legges en handlingsplan.

På basis av forretningsmessige betraktninger gjennomføres planer innen marked, drift , organisasjon og ny teknologi for å oppnå bedriftens strategiske mål, sier Skaug og tilføyer al teknologi alene ikke løser bedriftens problemer. Blant BUNT-bedriftene er følgende resultater oppnådd etter BUNT: 60 % har nye produkter , 50 % har nye eksportmarkeder , 15 % bruker teknologi som tidligere ikke var kjent i bransjen, omsetningen pr. ansatt er økt med 19% mot bare to prosent i industrien totalt sett. Fortjenesten er gått opp. Problemet i mange små og mellomstore bedrifter er at lederen ikke har tid til å utforme utviklingsstrategi. Spesialtrente BUNT-konsulenter (prosesskunsulenter) gikk ut til bedrifter med utsagnet "vi har et tilbud som virker. og dekker 75 % av kostnadene".

Et konkret opplegg for gjennomføringen av FOU for industrivekst planlegges nå i Vestfold Det bygger på en rekke samarbeidstiltak mnen Vestfold og diverse finasieringsordninger. En rekke av de store Vestfold-bedrifteneNorcontrol , Fibostøp, Ving-

medSan, Simrad er gått sammen om å starte Selskapet for Internasjonal Handel (SIH) for å arbeide med eksportsaker. De har gitt tilsagn om å bistå andre Vestfold-bedrifter uten eksporterfaring med veiledning, råd og kontaktbistand for å komme mn på eksportmarkedene. Vestfold Industrihøyskole (VlH) har lenge tilbudt et studium i produktutvikling. Dette blir nå utvidet og forbedret. Elevene blir delt inn i grupper på tre som skal arbeide med produktutvikling i syv forskjellige bedrifter som gjennom SIH har fått kontakt med utenlandske kunder. Produktene må være nyutviklet for at bedriftene kan konkurrere ut fra andre kriterier enn bare pris. Støttemidler for å få i gang opplegget kommer fra SNO, Senter for Bedre Arbeidsliv, IFU og Norges Forskningsråd. Ytterligere 8 - IO prosjekter er i startfasen i FOU for Industrivekst. Alle prosjektene er rettet inn mot å utprøve spesielle metoder og arbeidsformer for å gi demonstrasjons- og læreeffekter.

Harald Ramm

Må arbeidsgivere gå på JUiljøvernkurs~

- Skal arbeidsgivere tvinges til å gå på miljøvernkurs, direktør Helge Fredriksen, leder av seksjonen for Bedriftsutvikling i NHO?

- Utvalget som har gjennomgått arbeidsmiljøloven fremmer forslag om dette og om at opplæringen skal foregå samtidig for arbeidsgiverne og

de ansattes representanter. Begrunnelsen er at "felles opplæring vil kunne bidra til at det utvikles løsninger som i større grad forplikter arbeidsgivere".

NHO går skarpt imot forslaget, som vil føre til at daglig leder i ca. 8.000 medlemsbedrifter med under 20 ansatte må gjennomgå 40 timers kurs.

Det blir tidkrevende og dyrt. NHO viser også til at organisasjonen iverksetter en rekke tiltak innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Disse medfører at arbeidsgiverne får rettet oppmerksomheten "mot arbeidsmiljøet på en annen måte enn før". NHO beklager også at utvalget ikke har drøftet de

Familiebedrift i kraftig vekst

Bladet Kapital tar for seg Brødrene Drageset fra Os og nevner at brødrene Jarle og Paul Drageset har hatt stor suksess med å lage sin egen lavpriskjede. For 38 år siden kom Bjarne Drageset til Os for å ta over en gammel kolonialhandel med eget bakeri i kjelleren.

Sønnene Paul og Jarle fikk etter sin utdannelse som handelsøkonomer gradvis overført ansvaret for hele virksomheten. Paul styrte bakeriet, mens Jarle fikk ansvaret for driften av et nybygd supermarked. Nå er det hele utviklet til de to selskapene Drageset Spar A/S og Dra-

geset Eiendom A/S. Drageset Spar-kjeden teller i dag seks store supermarkeder i Bergen og Sunnhordaland med en omsetning ifjor på 220 millioner kroner. I tillegg har de altså Familiebakeriet, som av landets industribakerier rangeres som det 18. største med en pro-

nåværende regler, som faktisk gir arbeidstakernes organisasjoner monopol på arbeidsmiljøopplæringen. Arbeidsgiverne skal betale, men får ingen innflytelse på hvor og når opplæringen skal skje.

duksjonsomsetning ifjor på 21 millioner kroner. Nå skal de investere 5 millioner kroner for å doble kapasiteten av brødleveranser. Familiebakeriets brødvarer er kjedens viktigste varemerke og de leverer kun til dem som er medeiere i bakeriet, det vil si Drageset Spar-kjeden pluss en annen kjede.

Brød er av den største interesse for matjournalister

Brødfaktas presseturer viser at matjournalister fra uke- og dagspresse melder seg i stort antall når disse arrangeres.

Ferden startet med frokost på Continental før den tyvetalls gruppen steg på bussen for å dra til Gudesens Sønner A/S i Fredrikstad. Der var det omvisning i bakeriet som er et av landets største. Størst oppmerksomhet ble det i bakeriets og nordens eneste baguetteproduksjons-avdeling som finnes her. Interessen var så stor blant deltagerne at her ble grunnlaget lagt for en forsinkelse på den videre ferden. Deretter gikk ferden tilbake til Oslo hvor det var orientering og omvisning på Bjølsen Valsemølle. Det hele kulminerte ved besøk hos Karl Sigernes a/s, Vollen i Asker. Og der er det litt av hvert for en matjournalist å registrere. Sjokoladefabrikk, egen mølle og idylliske omgivelser skapte en perfekt avslutning på en vellykket tur.

Valsemølle.

Arne W. Wisth

Stor deltagelse i Pals' kransekake- og vitse-konkurranse

For å skape blest om kransekaker i tiden før jul, utarbeidet Pals en konkurransefolder som ble utlagt i bakeri- og konditoriutsalgene. Folderne inneholdt litt informasjon om kransekake med mandelsgaranti, og konkurransen besto i av å besvare 4 spørsmål. Interessen var upåklagelig, og de aller fleste hadde riktig svar. Ved tre trekninger ble det trukket ut I førstepremie, gavekort a kr. 250, 3 andrepremier a kr 150 og 5 tredjepremier a kr. I 00. Tilsammen 27 premierte kuponger fordelt over hele landet. Gavekortene skal benyttes i det utsalget hvor konkurransefolderen var hentet.

I tillegg skulle de som send-

te inn konkurransefolderen bidra med en vits som kunne passe inn i en smell-bonbon.

Juryen som skulle bedømme resultatet fikk en svær oppgave med å gå gjennom omlag I 00

vitser. Juryen som besto av Halvard Juliussen fra Myres Lintas reklamebyrå, Ame W. Wisth fra FagMedia og Per Otto Nedrelid fra Pals satt i "finaleomgangen" igjen med 14 vitser. Ved hemmelig avstemming kom samtlige av dem fram til høyeste poengsum for vinneren som ble Finn Engen, Jongsbroveien 7, 1300 Sandvika. For sin innsats får han kr. 1.000 og en ekte kransekake.

Vi håper vinner-vitsen også går hjem hos dere. Her er den:

- Mamma, hvorfor sitter hanen oppe på høna?

- Jo, Per, den datostempler eggene!

Utstyrt med overtrekksdrakter fikk deltagerne en e,faring de satte pris på da de var på Bjølsen

En mester i søtsaker

Da Pascal Dupuy kom fra Frankrike til Norge for noen år siden hadde han allerede en allsidig karriere bak seg. Hans spesialitet var sukkerkunst og han deltok på Norges lag i Konditor-VM i Lyon i Frankrike i 1991 sammen med Lars Lian og Nakka Mura. Han har utmerket seg ved utstillinger og har jobbet et par år ved Hote! Plaza i Oslo. Nå er han i gang med egen bedrift og leverer store mengder desserter og søtsaker til en stadig økende kundegruppe. Dette skal vi komme tilbake til i en senere reportasje. I tiden fremover får vi gleden av å ha han som spaltist, hvor han denne gang presenterer "Le Reglisse".

«Le

(2. plass under World Cup 1998)

1. "Darcquoise"

230 g mandelmel, 250 g melis , 300 g eggehviter, 100 g sukker.

Lag marengs av eggehviter og sukker. Bland forsiktig i melis og mandelmel til marengsen. Fordel røren jevnt utover bakepapir ( 1,5-2 cm høye). Stekes ved I 80°C i 15-20 minutter. Bunnen lages dagen før.

2. Melk og lakris mousse

330 g melk, 50 g lakrispulver, I 00 g eggeplommer, 35 g

Aprikoskake

Denne kaken, som var kampanjekake i 1986, lar seg fryse i ustekt tilstand uten problemer. Det anbefales at den daglig tilbys nystekt, slik kundene ønsker det.

Aprikossmøremasse

400 g smør, 350 g sukker og sitronrasp. Røres til skum. 175 g egg, 440 g modne aprikoser, purerte, tilsettes vekselvis litt etter litt. 525 g hvetehei, 25 g bakepulver blandes og meleres inn.

Alu-former 18 cm 0 eller 9 cm 0 fores med en god mørdeig 2,5 mm tykk. På bunnen legges litt aprikosmarmelade og aprikossmøremassen dresseres i. Aprikoser skjæres i

båter og legges i ring på kakene (bildet). Stekes på 200°C og apricoteres med gele.

Utbytte

12 stk. a 18 cm Ø eller 60 stk. a 9 cm 0.

Ca. fremstillingstid

50 min. for 12 store 70 min. for 60 små.

sukker, 8 g gelatin, I 00 g lys sjokolade.

Italiensk marengs

120 g eggehviter , 165 g sukker og 30 g glykose. Kok opp melken og la lakrispulveret trekke. Pisk eggeplommer og sukker og bland dette inn i melken Varm opp til 85 °C mens det røres kraftig. Fjern kasserollen fra platen og tilsett gelatin som på forhånd er lagt i bløt i kaldt vann. La blandingen avkjøles. Italiensk marengs: Kok sukker og glykose til 120 °C og hell

det over eggehvitene i blandemaskinen. Pisk til marengsen er helt avkjølt. Bland den italienske marengsen forsiktig i resten (melk / eggeplommer / sukker / gelatin). Til slutt iblandes pisket krem.

3. Bitter sjokolade mousse

100 g eggehviter, 90 g vann, 110 g sukker, 375 g bitter sjokolade , 675 g fløte. Lag sirup av vann og sukker. Sirup og eggeplommer varmes på vannbad til 85°C. Pisk blandingen til den er helt avkjølt. Bland forsiktig i smeltet sjokolade og pisket krem.

4. Bitter sjokoladeglasur

1,2 I fløte, I kg sjokolade, 300 g glykose. Kok opp fløten og glykose som helles over sjokoladen Brukes ved 35400C. Pascal Dupuy

Bakehjelpemidlenes effekt

Noen liker mora og noen lik er dattera. Noen liker en luftig og lett loff. mens andre liker litt fastere krumme og mer å tygge på. " Alle " liker sprø skorpe og aroma av nystekt brød. Hva som er riktig kvalitet på produktet i forhold til forbrukernes ønsker og forventninger, er med andre ord ikke så lett å definere Bakeren må selv foreta et valg og veie forbrukerønskene mot hv a som er praktisk , hensiktsmessig og lønnsomt ut fra produksjonsforhold , r åva rekvalitet og tilgjengelige bakehjelpemidler. Bakehj e lpemidler og tilsetnin gss toffer har vært en av hovedaktivitetene for cerealg ruppen ved Matforsk helt siden starten. Det er dette temaet bakerne har vært mest opptatt av og fortsatt ønsker å l æ re m er om. De aller fleste møter og kurs vi arrangerer for bran sjen handl e r om tilsetning ss toffer og eventuelt om erstatninger for disse, og vi har skrevet artikler og gitt ut temahefter. Gjennom studier og forsøksvirksomhet har vi da også etter hv e rt fått mye kunnskap om de vanligste stoffene. Denne kunnskapen ønsker vi at bransjen skal kunne ha nytte av i praksis , bl.a for å kunne foreta rikti ge valg basert på faglige og helhetlige vurderinger. Og vi bygger videre på denne kunn s kapen i vårt arbeid for å avdekke s tadi g flere " hemmeligheter " p å tilsetningsstoffområdet.

Så langt har Matforsk konsentrert arbeidet om å studere effekten a v bakefett med varierende innhold av emulgatorer. På grunnlag av et initiativ fra Oslo Baker- og Konditorn1esterlaug og se nere diskusjon i BKLFs FoU-utvalg, vil Matforsk i løpet av våren sette i gang et til svaren de arbeid for å studere effekten av en del brødforbedrere på markedet , dvs pulverprodukter som inneholder et eller flere tilsetningsstoffer, som regel i blanding med andre ingredienser , f eks melkepulver, soyamel, sukker, stivelse e l I.

Mange forhold påvirker effekten

I teorien vet vi hvilken hovedeffekt de enkelte tilsetningsstoffene skal ha i bakervarene. I praksis er det likevel ikk e så enkelt. For det første finne s en del tilsetningsstoffer i mange varianter se lv om de har samme betegnelse Mono- og digly se rider av spisefettsyrer, E 471, kan som navnet sier f eks inneholde en eller to fettsyre r, og d e t finnes som kjent en lang rekke ulike fettsyrer, fra korte mettede fettsyrer til lange flerumettede. Dette gir mange kombinasjonsmuligheter som vil kunn e gi produkter med noe ulik effekt. Det samme gje ld er for DATA-e s ter, dvs diacetylvin sy ree s te r av monoog diglyse rider av spisefettsyrer, E 4 7 1e. I enzymprodukter, f eks amylase, kan det i tillegg finnes andre enzymer med helt andre effekter uten at dette oppgis. Da er det nødvendig å kjenne til produksjonsmåten for å kunne forutsi effekten av produkt et.

For det andre er det slik at effekten av et stoff påvirkes av hvilke andre s toffer so m også er til s tede. Et " rent " tilsetnin gss toff vil derfor kunne ha en annen effekt enn den effekten vi får når stoffet finnes i blanding med andre. Når vi studerer et bakefett, er det feks ikke så lett å si om effekten på bakere s ult a tet s kyldes fettet i

Bakefettype

seg se lv , en emulgator, enzymer eller nettopp den spesielle kombinasjonen i produktet.

Selve produksjonsprosessen har også stor betydning for hvilken effekt et tilsetningsstoff har på bakeresultatet. Forsøk ved Matforsk viser bl a at liggetid kan være den enkeltfaktoren som har størst betydning for variasjon i brødkvalitet. og at manglende liggetid ikke kan oppveies ved å bruke bakefett med tilsetningsstoffer. Det er også vist at effekten av emulgatorer på brødvolumet er helt avhengig av melkvaliteten Den relative effekten av emulgatorer er betydelig større når d e t b a kes med et svakt mel enn hvi s melet er sterkt, som i Norge.

DATA-ester gir stort volum

De forsøkene Matforsk har gjort med bakefett viser likevel noen tydelige tendenser. I et større forsøk der vi prøvebakte loff med I O ulike bakefett (se tabell I ), ser vi en tyd elig sammenheng mellom innholdet av emu lgator og vo lum i brødet , se figur I De bakefettene som inneholder mye DATA-e s ter (E 472e), gir det største vo lumet og det mykeste brødet. Bakefett som bare inneholder litt monoog diglyserider (E 4 71) gir ingen volumøkning sammen likn et med rent marint fett. Mono- og diglyserider

Figur I. Volum i l off bakt m ed forskjellige bakefett i to doseringer. Emu bakefett som bl e prøv e bakt senere, ga omtrent samme volum som Bingo.

kalles gjerne brødmykner i motsetning til DATA-ester som kalles deigforsterker. I så små mengder ( 1,5-2,8 % ) har imidlertid ikke denne em ul gatoren noen effekt på mykheten i brødet etter lagring. De produktene som ga minst volum, ga også hardest brød , både som ferske og etter 24 timer. I dette tilfellet har emulgatoren bare effekt i selve bakefettet som jo inneholder like mye vann som fett. Effekten på brødet er den sa mme som om en bruker rent marint fett , men fettmengden er altså redusert til den halve . Di sse produktene er da også billigere enn rent marint fett. Om volumet er stort nok, kommer jo an på hvilke kvalitetskriterier resultatet vurderes mot.

Etter at det egentlige forsøket var avsluttet, ble det gjort tilsvarende prøvebaking med et bakefettet som inneholder mye av både DATA-ester og monoog diglyserider ( 10 % av hver). Dette produktet gir både et stort volum (på linje med de andre deigforsterkerne), og brødet holder seg mykere enn de øvrige etter 24 timers lagring. Når innholdet er så høyt, virker altså monoog diglyserid s lik teorien sier.

PB Mester Bakefettbi.Marint fett Blink Uni fett Dacapo Super pals Bako T Bingo Qualitex

trhold tll produktkvalitet

Tabell I. Oversikt over de ulike hakefettenes sammensetninf?.

Emulgatorer

BAKEFETI FORHANDLER

PB bakefett Pals

Bakefettbi. Margarinfabr.

Mester Forma

Super pals Pals

BakoT Forma

Qualitex Veba

Bingo Yeba

Uni fett Pals

Blink Forma

Dacapo Yeba

Marint fett Pals

Emu Idun bakefett

Pen loff med sprø skorpe

De ulike bakefettene slo altså tydelig ut på volum og mykhet i brødet, men ved en helhetsvurdering av utseende, var

sukker, askorbinsyre, cystein, amy lase

, askorbinsyre , amylase, kalsiumacetat

7 .5 70 stivelse, askorbinsyre , amylase 5.0 70 sukker/dekstrose, askorbinsyre, amylase

10.0 63 sukker, amylase, askorbinsyre

det in gen sær lige forskjeller mellom bakefettene. Det spilte heller ingen særlig rolle hvor mye bakefett som var tilsatt (hel eller halv dosering i forhold til leverandørens anbefa-

linger). Det var også tilfelle ved bedømmelse av sprøhet i skorpen , men for de fleste bakefettene ga anbefalt dosering sprøere skorpe enn halv dosering. Paring i krummen

var ikke forskjellig for de ulike fettypene.

Velg bakefett bevisst

Hvilket bakefett skal en så velge? Det kommer an på hvilke kriterier en legger vekt på som produsent - f eks om det er kostnader , dvs billigst mulig bakefett , eller det er utseende og volum på det ferdige produktet. Kunnskap om hvord an de enke lte stoffene virker, gir imidlertid mulighet til å velge bevisst i forhold til disse kriteriene, og til eve ntuelt å tilpasse andre forhold ved produksjonen s lik at en oppnår ønsket produktkvalitet.

For detaljer og nærmere informasjon henviser vi til artikler i InforMAT (nr 2-3/93) og "Tema" fra Matforsk nr 2 og 5/93 Eller kontakt oss på telefon 64 97 01 00.

Felles navn for møllene

Noras mølleselskaper, Bjølsen Valsemølle, Moss Aktiemøller og Tou Mølle, samles nå under det felles navnet Regal Mølle. Bjølsen Valsemølle og Moss Aktimøller fusjoneres og Tou Mølle blir organisatorisk underlagt Regal Mølle. Bjølsen Valsemølle har skiftet navn til Regal Mølle a.s. Christiansands Møller vil som i dag være en avdeling u ay

Regal Mølle. Salgsselskapet Møllesentralen i/s vil fortsette sin virksomhet med salg av produkter fra Regal Mølle, Fritzøe Møller og Skiens Aktiemølle under ledelse av Arne H. Vigdal. Sammenkjøringen av mølleselskapene gjennomføres for å skape en konkurransedyktig enhet som kan innta en ledende posisjon i den forandringsprosess som forventes å komme i forbin-

delse med GA TT-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap. Både på kunde og leverandørsiden vil organisasjonen opprettholde de innarbeidete kontrakter. Kjell J. Johansen vil også etter fusjonen ha plassansvaret for avdeling Moss Aktiemøller i tillegg til markedsansvaret for større industrikunder og eksport. Christian Falck fortsetter som disponent for Tou Mølle og Dagfinn

Kvaase har plassansvaret for avdeling Christiansands Møller. Funksjoner som økonomi, logistikk og teknologi er sentralisert til hovedkontoret i tilknytning til avdeling Bjølsen Valsemølle, Treschowsgt. 2 b, 0402 Oslo

Anne Ditlefsen

Best Butikk '9 3

Vi gratulerer våre kunder med de 4 første plassene

1. premie: Lie Nielsen Konditori, Bergen Bildet viser det nye Boulevard Konditori i Kløverhuset

2. premie: Lakselv Bakeri Favorit Konditori, Strømmen

Delt 3. premie: Favorit Konditori, Strømmen og Brynes Konditori, Sauda Planlegging og gjennomføring av totalkonsepter - spør oss!

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier, hoteller og restauranter.

Det kommer stadig forespørsler om spesielle rugbrød, og vi velger denne gang det tyske rugbrødet Pumpernickel.

Produktbeskrivelse

I Tyskland er det lovbestemt at steketiden skal være minst 16 timer for å kalle produktet Pumpemickel. Brødtypen har en mild og søtlig smak. Den søtlige smaken utvikler seg hovedsaklig via den lange steketiden. Optimale steketider er fra 20--24 timer avhengig av hva slags ovn og fonner som benyttes.

Ptunperniekel

Det kan anvendes sirup eller maltekstrakt for å fremheve den søtlige smaken. Pumpernickel selges skåret i skiver. Vi har bakt brødene i tyske spesialformer som er isolert , og på denne måten slipper vi å bruke vannbad som var den tradisjonelle måten å produsere Pumpemickel på.

Oppskrift

Melet består av 100% sammalt rug grov, men denne melblandingen kan også delvis erstattes med kuttet rug. 10.000 g sammalt rug grov, ca. 7.000 g vann, 100 g gjær, 200 g salt, 300 g LeZisauer og 210 g maltekstrakt eller mørk sirup.

Forblanding

Bland alle ingrediensene uten gjær - vanntemperatur 60 °C. Videre eltes deigen på sakte hastighet i 15. min. før gjæren tilsettes, og eltes deretter i 15 minutter til. Liggetid: 60 min. Deigen veies av (2.500

Brødet stekes i spesielle former.

g i våre fonner) og rulles ut og legges i formene. Settes inn i ovn ved 3/4 rask, temperatur 90--100 °C. Steketid i tralleovn: 18-20 timer.

Det beste resultat får man ved å steke brødene på en hertovn, men det går også med tralleovn.

Odd Cederkvist.

Popul~re konditorkurs hos Pals

Kursene i dekorasjon av marsipankaker m/sprøytegele og sjablon i regi av Pals på Billingstad har fått en enest~ende respons. Det arrangeres tilsammen 5 kurs med deltagere fra hele østlandsområdet. Da vi var tilstede var det 14 deltagere, og det er omtrent gjennomsnittet som skal være. Kursledelsen er i de beste hender siden Pals egen Nils Fredrik Frium er kursleder og Hans Helge Raae Olsen er kursinstruktør. Kursdeltagerne var en ig e om at dette var en tillegg sutdanning som de vil ha stor nytte av. Og i tillegg en utdanning som er mangelvare her i landet. Bildene viser kursdeltagerne ved vårt besøk, samt utsnitt av dekorasjonsforslag på kaker.

Pekepinn for andre'?

Stut ens Kaker fikk seg litt av en overraskelse i fjor høst. Ved lev ering av kaker til Danmark trådte de nye danske bestemmelser klart fram i lyset. Her gjaldt det mengden av stoffet Propylenglykol som er lovlig å tilsette bakervarer. I % er det nå lov å tilsette etter danske bestemmelser. Bestemmelser som nok vil være retningsgivende innenfor EF. Dermed fikk Stulen returnert sin bestilling på

17 paller fra Danmark, siden de har vært vant med en tilsetning på rundt 5 % av Propyleng lyk ol.

- Jeg må innrømme at dette kom som en bombe på oss, kan a dm.dir. i Stulens Kaker, Thora lf Finndal, fortelle.

- Det er egentlig ikke satt noe krav til mengder pr. kilo av s toffet. Danskene har satt det til I'% og dette vil nok være retningsgivende innenfor EF i fremtiden.

- Men det ble vel en dyr lærepenge ?

Selve varepartiet som måtte returneres kostet ve l rundt 50 000 kroner pluss frakt. Men det som kostet mest var at vi i en periode var ut estengt fra markedet.

- Er dette et problem for eksportører av bakervarer?

- Vi har ansatt en eksportsekretær som jobber kontinuerlig med dette. Ennå er det et villniss av restriksjoner innen

holdbarhetsmidler og transport , som det er viktig å følge med i. Heldigvis finnes det alternativer som er lovlige innen tilsetningsmidler. Som en følge av det endret vi våre resepter slik at de tilfredstiller de danske krav, avslutter Thoralf Finndal.

Arne W. Wisth

«Korn gir liv»

Rolf Thune har gjennom årene tilført BK mange fargerike tilskudd i form av ord og illustrasjoner. Nå i sin pen sjonisttilvære lse er han mer aktiv enn no ens inne. Da adm.dir. Hustad ved Thunes gamle arbeidsplass Møllesentralen spurte om Thune kunne lage en utstilling i deres lokaler v a r det ikke nei i Rolf Thunes munn. Og resultatet er virkelig blitt en kunstutstilling som kan ha almen int eresse. Men som Thune selv sier:Jeg føler meg ikke akkurat som en kunstner , til tross for at jeg har drevet med akvareller og oljemaling i m a nge, mange år. Jeg har alltid hatt glede av det, men jeg har aldri solgt noe.

- Men hvis nå noen vil kjøpe?

Thune tenker seg len ge om: - Jeg vet alvorlig talt ikke hva jeg skal si - eller ta. Det jeg har gjort her er en kombinasjon av materialarbeider og oljemaling. Slikt noe tar ofte lang tid. Jeg har flettet inn trolldeig og andre bakervarer, samt gips og leire i bildene. Kornet har fått en sentral plass i flere av bildene og skal gi gjenlyd for slagordet "Korn gir liv ". For mange av bildenes vedkommede trenger det lang tørketid , så

det å verdsette dette blir vanskelig. Men jeg håper at bildene skal være til glede for dem som vil se dem.

Rolf Thune er inne på noe der. Flere av bildene her skulle i hvert fall gledet oss om vi hadde hatt dem på veggen. Foreløbig har Møllesentralen ytret ønsket om å beholde noen av dem. ·

- Men ville det ikke være en ide å vise dem andre steder til bakerne?

- Jeg stiller dem gjerne ut hvis noen vil det. Men tror du noen ha interesse av det?

Vi tror det. For dette er kunst, tilknyttet faget , som vi tror vil har almen interesse. Noe som slår oss er at dette vil være et fint innslag når landsmøtet går av stabelen i Tromsø i sommer. I mellomtiden kan dere lesere nyte et utdrag av Rolf Thunes produksjon.

Arne W. Wisth

SØREN ISVALDS EFTF. A/S

Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si dztt navn, og vi kjenner deg!

Introduksjonstilbud BAKELS produkter:

Yrkesfagenes dag på

Sogn videregående

Bakerlinjens elever og lærere stilte sterkt da "Y rkesfagenes dag" ble arrangert i januar. Hundrevis av interesserte strømmet gjennom lokalene i bakeriavdelingen og beskuet de mange vellykkede arbeider som var utført av elevene. Bil-

dene viser tre av elevene under arbeid med sjabloner og på det andre bildet har Cecilie og Monica laget en fantastisk fin hoppbakke som vitner om det som skjer på Lillehammer i disse dager.

skole

Kurs på Sørlandet

Sørlandsringen opprettet i høst en kurskomite, og denne arrangerte det første kurset den 26 januar. Kurset ble holdt på bakerog konditoravdelingen ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. Kurskomiteen hadde invitert Idun til å demonstrere en del av sine produkter. Tom Elvrum og Leif Larsen fra Idun hadde lagt ned mye arbeid på forhånd med til-

retteleggingen før kurset startet. De gav lærerike demonstrasjoner om hvordan de forskjellige produkter kan utnyttes i den daglige produksjonen. Frammøtet var meget godt. Omlag 60 personer fra hele Sørlandet deltok, og alle var enige om at et slikt kurs gir stort faglig og sosialt utbytte. I pausen ble det servert pizza, smaksprøver av kaker og mine-

ralvann og kaffe som smakte utmerket. Kurskomiteen takker Idun for et godt gjennomført opplegg.

Tom Ell'rum instruerte.

For kurskomiteen, Birger Dvergsnes

Oslo Baker- og Konditorlaug hygget seg

Selv om julen forlengst er over, våger vi å vise stemningen ved OBKLs julearrangement. Vi ser fra venstre Eugen Gundersen, Else og Øystein Bakken.

«Olafs hjørne»

Pærebo01be

Materialliste

MB isbomb esett, Alaska exp pæ re, Bi scao sjokoladebunn er (Rouladebunn), herm eti ske p æ rer , ove rtrekkm ars ipan , MB sjokokrem (myk sjo-

koladeovertrekk). Fig-marsipa np ære til p yn t.

Resept

Alaska exp p ære 200 g, vann (ca. 20 °C) 250 g, Tine krem ferdig pisket/usøtet 1.000

Konsentrert

g, MB Biscao sjo kolad e bunnmix 1.000 g, vann 200 g, egg 600g.

Dynk e -vann: Saften fra hermetisk e pærer.

Overtrekk

med sjokolade

He r har man to muli g h e te r: 1. MB sjokokrem (myk sjo koladeovertrekk). 2. 1 del Tine

krem, I del mørk couvertyre. Kok opp kre men og rør ut sjokoladen

Fremgangsmåte

lsbomb efor mene oljes og meleres m ed melis . Alaska pære rø res ut i vannet og blande s inn i kremen. Fyll formene først m ed krem og legg lagvis krem-bunn Hakk ede p ære r osv. til toppe n Hu s k å dynke bunn e ne Kakene settes på kjøl 1-2 tim er før de snus. Trekkes deretter med mar s ip a n f ør de se tt es på ri s t og overtrekkes m ed sjoko lade

Olaf Silsand

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere , gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift.

Skriv da navnene på eget ark.

Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR , Norges eneste virkelige fagblad for bakerog konditorbransjen, for kun kr. 400 , - pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt) 0

(bedriftens navn)

Kupongen sendes: Baker-Konditor , ci o FagMedia a.s , Boks 12 Ø.Ullern , 0311 Oslo

Eierskifte i Baker Thoen AS

Året 1994 blir e t merke år for d e t ga ml e tradisjonsrike familiefirmaet so m ble grunnla g t i 1879, og så lede s feirer s itt 115 å rs jubileum. Året brin ge r endri n ger i eierforholdet, i det brødrene Kjell og Per Thoen overdrar s in e a nd e ler til y n gste bror Le if, so m dermed blir e n eeie r Kj e ll Thoen har vært beskjeftiget i bakerog konditorfagene i 50 år, og finner det nå n a turli g å tre tilbake etter å ha vært firmaets daglige leder i 3 1 år. Per Thoen fortsetter so m bakermes ter. Birgit

Lie Nielsen kan dette med

Thoen, gift med Leif, blir ny daglig leder. Hun har vært ansa tt i firmaet i 20 år og deltatt i adm inistrativt ar beid e. Med denne enk le orientering sender vi vår hil sen og takk til a ll e våre kunder og forbindelser. Vi takker fo r im øtekomme nh e t og godt samarbe ide , og håper den sa mm e ve lvi lje og t illit vi l bli overført til de som nå fører familiebedriften videre.

Kjell Thoen, Per Thoen, Leif Thoen, Birgit Thoen

servering

D et mener i h vert fall eieren av "K løver hu se t" i Berge n so m å pnet i fjor. Selv driver han en rekke serveringstede r a ndre s teder i Bergen, men da "Kløverhuset" sk ull e i gang mente h a n at her var det bedre at e n an ne n ekspert på server in g sk ull e overta. Derm ed kunne Kari og B ernt Lie-Nielsen smile stolt på åpn in gsdage n i s itt ny e konditoriutsalg, so m er blitt e t trekkp las ter for de mange passerende i senteret.

ROSINER

Lillnord levere ko mplette kjøle/fryse program til de erne, effektive bakeri. Kvalitete r att i høysete, og alle pro blir v spec:ia!Ertvtk!Btw--, co H llet er u e I yr v1 se sa produkter. Dette ka ~ vi f ye om.

PP n6 kan clu et godt kiøp.

I tiden frem til utstillingen »Nordbag« kjører vi kampanjetilbud på alle Lillnords produkter. Er du rask kan du spare ikke ubetydelige summer

Ring til oss på tlf.: 22 30 7718

ogmat

1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. På næringsmiddelområdet er det norske regelverket harmonisert med de delene av EUs regelverk som omfattes av EØSavtalen. Det er endringer på en rekke områder, bl.a. merking, tilsetningsstoffer, plantevernmidler og emballasjemigranter. Det er også endringer i krav til enkelte næringsmiddelgrupper.

SNT har utarbeidet en Temaark-serie om EØS og mat for næringsmiddelindustrien. Temaarkene gir generell informasjon om regelverksendringene, kortfattet informasjon om hver enkelt av de nye forskriftene, og mer utdypende informasjon om enkelte forskrifter.

Publikumsbrosjyren EØS og maten vdr tar opp de mest aktuelle spørsmål i forbindelse med EØS.

De nye forskriftene på næringsmiddelområdet er kunngjort i Norsk Lovtidend nr. 24 og 25. Enkelthefter kan bestilles fra Grøndahl og Dreyers Forlag A.S, Postboks 1153 Sentrum, 0107 Oslo, tlf. 22 33 58 50. Forskriftene kan bestilles fra Lovdata, Rådhusgt. 7 B, 0151 Oslo, tlf. 22 41 82 00.

Informasjonsmateriellet er distribuert gjennom aktuelle bransjeforeninger Har din bedrift ikke mottatt dette, kan materiellet fås ved henvendelse til bransjeforeningen eller det kommunale næringsmiddeltilsynet.

Statens næringsmiddeltilsyn

Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo

Med utgangspunkt i Ray Josephs bok "25 timers dagen" referer vi følgende: Å utføre de viktigste oppgavene i løpet av dine mest produktive timer og spare timene da du er mindre effektiv til ikke fullt så viktige jobber er et tidsbesparende prinsipp. Mange mennesker gror så fast i rutinene sine at de bruker sine mest produktive timer til å ta seg av relativt uviktige ting og gir seg i kast med store, prioriterte problemer når de er mindre opplagte.

De fleste av oss har en topp omkring en time etter frokost. Fra dette tid s punktet går det nedover, langsomt til å begynne med, men raskere etter lunch Hvis du er som gjennomsnittsmenn es ket, har du din daglige bølgedal ved firetiden. Men du svinger deg opp igjen etter middag og får en bølgedal igjen ved titiden om kvelden. Men selv da er du mer effektiv enn i dødperioden om ettermiddagen. Alt dette forutsetter at du er som gjennomsnittet. (På dette punktet tenker vi på mange bakere som har en helt annen døgnrytme. Hvor kommer deres tidsperioder inn i bildet ?)

Hvis det er vanlig på arbeidsplassen din å bruke morgenen til å hilse på kollegene, s kaffe seg oversikt over nyhetene og tygge drøv på det som foregikk kvelden i forveien - bør du kutte ut tom-

snakket. Det er hyggelig å utveksle høflige hilsener, men denne elskverdigheten kan være kortfattet. Forspranget som skyldes målbevisshet, kan bety alt for dagen din. Aller viktigst er at du ikke kaster bort den høy-effektive morgentiden på å lese aviser, arbeide med uviktig korrespodanse og å få unna bagatellene. Ta for deg de store tingene. Når det gjelder de store tingene skal en konsentrere seg om viktige saker på din tidsplan som skal utføres. Kreativ tenkning. Diskusjoner omkring og arbeid med saker av største viktighet. De ubehagelige eller vanskelige jobbene. Hvis du lar slike ting ligge til senere og dårligere tidspunkter , blir de bare enda vanskeligere og mer ubehagelige. Hvis du ikke fungerer godt i starten , bør du vurdere om du får nok søvn. Dessuten kan en skikkelig og nærende frokost og ikke bare en rask kopp kaffe være en s tor styrke. Du har kanskje behov for å øke blodsukkernivået og bringe kroppen din opp til en fullstendig funksjonskapasitet. Besøk hos lege og tannlege: Forsøk å bestille time fra morgenen av. Forklar at du har et hardt tidspress og at det er grunnen til at du ber om den første timen om morgenen. Å stå opp tidlig og være den første pasient kan spare deg for mye bortk as tet tid.

Noen må lide for markedsandeler og profitt

I januarnummeret av fagtidskriftet Næringsmiddelarbeideren omtales Bakers Martens

A/S i Bergen De nevner at Ditlef Martens A/S ble etablert i Bergen i 1753 og dermed er landets eldste bakeri. De omtales i tidsskiftet som et familieforetak med stabile eierforhold og utviklingen fram til 1960årene, og som en av landets største bakeribedrifter med over 400 ansatte. Herfra begynner "nedtellingen" da stadig nye eiere overtar og fram til nåtidens eiere. I 1974 hadde bedriften 400 ansatte I

1981 var det 240 og i dag er det bare ca. 100 ansatte igjen. I 1993 satte bedriftsledelsen i gang med permitteringer og oppsigelser siden I0 millioner kroner skulle spares. 40 stillinger ble berørt og på det området har det vært strid mellom de ansatte og ledelsen. I høst var det altså de ansatte ved Bakers Martens som måtte gjennomgå. I løpet av 1994 vil turen sannsynligvis komme til Kvalitetsbakeren som Bakers kjøpte i august skriver Næringsmiddelarbeideren.

«Best Butikk '94»

Bakerbransjens bakeriutsalg ligger i dag på et høyt nivå når det gjelder moderne disker og gode produkter. Likevel, bransjen er stadig på jakt for å øke salget og inntjeningene i utsalgene. Det er et faktum at salget til den enkelte kunde er for lavt i antall kroner. Kan noe av årsaken ligge i den måte salget foregår på? JEG MENER JA!

En har for lett for å bli stueblind og det er vanskelig å fornye seg. Noen ser vel litt for mye til naboen og butikkene har en tendens til å bli for like. Det er et ordtak som sier: "Reis og lær". Vi trenger å se hvordan andre lands bakere innreder sine utsalg. Vi trenger

impulser fra andre steder enn bakernaboen. Vi kan også se til andre bransjer og hvordan disse innreder og selger sine produkter. Kan det være en positiv utvikling å skape en større grad av selvbetjening i våre bakeriutsalg? Kan det føre til at kunden tar med seg hjem fler av våre produkter enn i dag? En kunde ønsker å ha litt tid på seg til å vurdere - kanskje smake litt før han/hun kjøper. Kunden som står foran disken og med andre kunder pressende bak, ønsker bare å bli ferdig med den helt nødvendige handel og komme seg ut slik at andre kan komme fram til disken. En rekke kunder orker ikke å stå i kø og bare går. Det

er enklere å handle i supermarkedet. Jeg vil påstå at disken slik den fungerer i dag er kjøpshemmende! Vi må tenke i andre baner for å komme videre med en omsetningsøkning i våre utsalg. Våre leverandører av butikkutstyr må komme med nye forslag til utstyr og til plassering i lokalet. Det må være mulig å lære noe av våre supermarkeder, også når det gjelder salg av bakerog konditorvarer. Vi kan ikke bare klage på betjeningen og deres manglende evne eller kunnskap til å selge . En større grad av forhåndsemballering av kaker kan være aktue lt. Vi må gjøre det enkelt for kunden. Jeg ser det derfor som prisver-

dig at en av våre store råvareleverandører har gjennomført i 1993, og fortsetter i 1994 med en konkurranse hvor det gjelder å være kreativ i bakeriutsalget (se BK nr. 1/94 side 16). Konkurransen "Best Butikk '94" bør være en spore til nytenkning. Premiene i konkurransen er basert på påstanden: "Reis og lær"! Det er å håpe at mange bedrifter tar denne utfordring alvorlig, og blir med i konkurransen. Det vil være til stor egen nytte. Det er på tide å finne nye veier i våre bakeriutsalg

Harald Hovind,

baker-/konditormester

Hva menes med ''Hjemmelaget''~

Jeg leser i aviser, og omtaler i radio og TV at alt skal være "Hjemme laget" Vi hører om hjemmelaget Pizza, hjemmelaget middagsmat, hjemmelaget karamellpudding, hjemmebakt brød, osv Er dette ord for kvalitet, et ord for smak, god duft eller godt å se på???

Vi fagfolk spør oss undrende: Er det noen vits i å gå på skole og ta fagutdanning i kokk, servitør, baker eller konditor? Utdannelsen for svenn i de nevnte fag er ca. 3--4 år med påfølgende prøver. Vil du bli mester følger etter svenneprøven - bedriftsledelse, kalkulasjon, regnskap, markedsføring og yrkesteori, tilsammen ca. 2 til to og et halvt år. Jeg tør påstå at "fagfolk" blir ganske gode i inntak av gode råvarer, gode maskiner og har et godt håndlag, som igjen blir til

et godt produkt. Spørsmålet er om vi skal fortsette å utdanne fagfolk eller om vi skal flytte hjem på kjøkkenet uten å få besøk av Næringsmiddelkontroll, internkontroll eller kvalitetskontroll. Hva om en sveiser

kaller sitt produkt for "Hjemmesveist" , en bilmekaniker reklamerer med "Hjemmereparert" eller at en brannmester kaller det for "Hjemmebrent". Nei la oss få flere fagutdannede som har lyst og med iver vil lære seg et fag fra grunnen av, slik at en kokk eller baker slipper å reklamere for "Ekte hjemmelaget" eller har i sitt sortiment et brød som kalles "Hjemmebakt". Dette bør vi fagfolk heve oss over.

Bakermester Jon Egil Johansen

- En bladingsmargarin til bruk for wiener- og tertedeiger.

- Gir et godt volum og god smak.

- Tåler temperatur og bearbeiding Bør tempereres før bruk.

Forpakning: 4 x 5 kg kartong, 120 x 5 kg container.

- En 100 % vegetabilsk margarin. Til all bakst av wiener- og tertedeiger. Lett å arbeide med samtidig som den er mer rullevillig.

- Egner seg spesielt for frys/rask (bake-off) .

- Bør tempereres før bruk..

Forpakning: 4 x 5 kg kartong, 120 x 5 kg container.

Matfestivalen i Ålesund har fra år til år økt i omfang og medias interesse. Først siste høst kom konditorene med. Og som kjent kunne vi der kåre den første norgesmester i konditorfaget - Tone Michelle Øie-

stad. Planleggingen for høstens festival er allerede i gang, og i den anledning arrangertes det en "Å lesund-kveld" på Rica Victoria i Oslo. Her ble det servert matretter med råstoffer fra Ålesund og omegn og det ble holdt et morsomt og lære-

rikt lysbildeforedrag om Ålesund. Adm. direktør Knut Maroni, Brødfaktas Tor-Herman Næss og BKLFs Nina Skjelbred var i den anledning invitert. Bildet viser direktører, markedssjefer og kjøkkensjefer fra Rica-hotellene i Ålesund

som sto for serveringen, og sørget for at det ble en vellykket kveld.

Arne W. Wisth

Kommer belastningslidelser inn under yrkesskadeforsikringen?

- Skal belastningslidelser bli trukket inn i yrkesskadeforsikringen, direktør Helge Fredriksen, leder av Bedriftsutvikling i NHO?

- Belastningslidelser ble holdt utenfor yrkesskadeforsikringen av økonomiske og administrative grunner. Saken er blitt tatt opp på nytt i innstillingen fra utvalget som har gjennomgått Arbeidsmiljøloven. Interesserte parter, bl.a. NHO har uttalt seg om utredningen Saken er nå til behandling i Kommunaldepartementet, som vil fremme forslag overfor Stortinget. Fredriksen

understreker at det er all grunn ti l å peke på at Sverige, som har tatt belastningslidelser med i yrkesskadetrygden, nå vil gjøre om sin ordning etter at yrkesskadetrygden i 1993 får et beregnet underskudd på 9 milliarder SEK. Vi må ikke gjøre samme feil som Sverige gjorde. Et eget NHO-utvalg, Furulundutvalget, har konkludert med at belastningslidelser ikke må omfattes av yrkesskadetrygden. Den må omfatte klare yrkesskader. Sykdommer må dekkes i kollektive ordninger som Folketrygden.

Stillingen er nå som følger:

Flertallet i utvalget som gjennomgikk Arbeidsmiljøloven går inn for at saken skal vurderes på nytt i lys av den forebyggende virkning det vil ha å legge belastningslidelser inn under yrkesskadeforsikringen. Innenfor flertallet foreslår en gruppe at vedtak bør treffes allerede nå, mens en annen gruppe ønsker ytterligere utredning. Mindretallet, som omfatter arbeidsgivere innen næringsliv, handel og kommuner, avviser å ta belastningslidelser med i yrkesskadeforsikringen. Argumentasjonen er at disse skader utvikler seg over

tid slik at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom lidelse og aktuell arbeidsgiver. Årsaksforholdet er vanskelig å fastslå og sammenhengene kan dessuten ikke kontrolleres Dertil kommer at omkostningene for arbeidsgiver ved yrkesskadeforsikringen allerede er vesentlig større enn forutsatt. NHO betegner det i sin uttalelse om saken til Kommunaldepartementet som grensende til "økonomisk lettsindighet" å ville føre belastningslidelser inn under yrkesskadeforsikringen nå

Lønninger

Gjennomsnittlig timelønn for voksne mannlige arbeidere i bakerier og konditorier i 1993 var på slutten av fjoråret kommet opp i kr. 98 , 36.

Trenger du lærling?

Vi sitter med et brev i hånden fra VK I Baker/konditor klasse ved Trondheim kokk og stuertskole. De melder at i løpet av våren 1994 avslutter de VK I og har da igjen 16 måneder som lærling i bedrift. Er det noen bakere/konditorer som da kan hjelpe dem videre? Har du en åpning for lærlingeplass så er tillitsvalgt May K. Solberg veldig glad hvis hun blir kontaktet. De har telefon 73 52 83 26.

Vang i Hedmark

Bakeriet ved Olrud voksenopplæringssenter i Vang er godkjent som ASVO-bedrift. Det betyr at bakeriet blir en offentlig virksomhet for arbeidssamvirket. Staten har bevilget 720.000 kroner for i 1994 . I dag er det 13 psykisk utviklingshemmede som er knyttet til bakeriet på Olsrud.

Lillehammer

- Norge er et kakeland, men det vi byr turistene langs veiene er gjeme tyske kaker, uttalte nytilsatte informasjonssjef i Landbrukets OL-utvalg Torunn Linneberg fra Blaker nylig til en avis. Kan ikke norske bakere gjøre noe med dette?

Østre Toten

Kjelstad Bakeri skal nå levere brød for fire millioner kroner årlig til Skoga Brøds storkjøkkenkunder i hele Norge. Seks sorter brød skal bakes og fryses på Kjelstad. Bakeriet har hatt leveranser til Skoga i flere år, men først i august ifjor fikk dette en anseelig størrelse og har til idag økt med rundt 40%. Leveransen medfører at bakeriet nå utvider produksj onslokalene på Kraby-skogen med 350 kvadratmeter.

Fjellhamar

Matpakke-aksjonen har tydelig virket flere steder i landet når det gjelder forbruk av

brød. Klasse 6 D på Fjellhamar skole vil ikke lengere høre om chips, cola og sjokolade. Der er det kun grovbrød som fordøyes. Grove rundstykker med brunost og pølse er favorittene Fauske

Fauske Bakeri & Konditori AS har kjøpt "Narvesengården" for 1,2 millioner kroner. Der skal det etableres et bakeriutsalg med konditori. I tillegg går de i løpet av året i gang med byggestart på et 500 kvadratmeter stort bygg i Sjøgata, hvor det skal bli bakeri og utsalg i I. etasje

50 år i samme bedrift

Ved nyttårskiftet gikk 65 årige Eli Aune over i pensjonistenes rekker. Til da hadde hun siden 1943 jobbet hos Helgesen bakerier på Ila i Trondheim. Hun begynte som barnepike og har de senere årene vært 1. dame ved bedriften. I denne perioden har hun vært sykemeldt bare to ganger , og hun uttaler til avisene at hun alltid har hatt en fin arbeidsplass hvor hun har trivdes godt.

Haugesund

I løpet av juni regner Tysvær Bakeri A/S med å flytte inn i eget bygg. Det tidligere trelastlageret på Frakkagjerd skal bygges helt om for å romme bakeriet.

Fredrikstad

Gudesens Sønner AS har mistet leveringen av bakervarer til Spar-kjeden i Oslo og Østfold. Dette vil nok merkes i bedriften hvor rundt 20% av leveransene ble levert til Sparkjeden.

Trefjølenes rennesanse?

Den 26. januar siterte VG vårt fagblad angående våre skriverier om at trefjøler desinfiserer seg selv. Det resulterte igjen i en rekke telefoner og henvendelser, og en av dem var fra Matforsk hvor det ser ut ti I at de nå er interessert i å starte sitt eget forskningsprosjekt angående dette Vi er blitt lovet at vi skal bli holdt løpende orientert hvordan dette utvikler seg.

Forberedelser til fagprøven

Idun får stadig henvendelser fra baker/konditor mestere når deres lærlinger forbereder seg mot fagprøven De mener da at lduns eksperter kan fylle hull i opplæringen som kan komme alle til gode for best mulig resultat. Og lduns stab stiller

Tubfrim 1993

Tubfrim kan melde om et stort overskudd fra fjoråret. Overskuddet - kr. 460.000går til funksjonshemmede barn og ungdom De minner i den anledning om at bakere og konditorer ikke må kaste et eneste frimerke eller tellekort, men ta vare på dem og sende dem til Tubfrim, 3540 Nesbyen.

"Spis med hodet"

Brødfaktas skoleprosjekt "Spis med hodet" blir utvidet til også å omfatte elever på 4. - 6. klassetrinn fra og med skoleåret 1994--95. Dette vedtok styret i Brødfakta på sitt møte 25. januar. Den økonomiske rammen for prosjektet er 1,4 mill. kroner. For dette belø-

gjeme opp, som her hvor Tom Elvrum er i full gang med å instruere Bjørn Erik Carlsen fra firmaet Karl P. Nordby og Therese Karlsen fra Prebens Konditori på Ås. Begge lærlingene har snart vært to år ved sine respektive læresteder.

pel skal det utvikles spennende undervisningsmateriell etter samme opplegg som man har hatt stor suksess med på ungdomstrinnet. Samtlige medlemsbedrifter vil få en nærmere orientering om opplegget og materiellet i løpet av sommeren.

800-meter løpere

Brødfakta har innledet et samarbeid med Norges Friidrettsforbund om å bruke de beste norske 800-meter løperne til å profilere betydningen av brød i kostholdet. Det tas sikte på å lage plakatmateriell som kan brukes i utsalgene. Detaljene i dette tre-årsprosjektet er imidlertid ikke helt klare.

Smultringer er en av landets mest populære kaker til kaffekosen. Nå lanserer Berthas fryste smultringer i forpakning-

er a 80 stk. Smultringene er uten konserveringsmidler og trenger kun en rask opptining før bruk.

B·K

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist .4/94:. 10. .MARS

Fiber i kosten

En ny brosjyre som fokuserer på betydningen av fiber i kostholdet er under utarbeidelse. Brosjyren vil foreligge i løpet av våren. Brosjyren er først og fremst beregnet til gratis utdeling på apotekene. Som en oppfølging av brosjyren har styret også vedtatt å lage en kort reklamevideo som fokuserer på det samme temaet. Videoen vil bli laget i løpet av sommeren og vil bli kjørt på en eller flere TV-kanaler.

Nordisk Festaften

I forbindelse med Nordbag '94 arrangeres som tidligere nevnt Nordisk Festaften søndag 17. april. Kuvertprisen for å delta på denne festaften, er 365 danske kroner. Prisen er ekskl. drikkevarer. Billetter til Nordisk Festaften kan bestilles i BKLFs sekretariat ved Nina Skjelbred , tlf. 22 96 50 07 eller fax. 22 96 50 99.

Nye medlemmer

Vi ønsker velkommen følgende bedrifter som nye medlemmer: Odda Bakeri AS, 5770 Tyssedal, Butterfly Bakeri & Konditori AS, 1712 Grålum, H. Jenseg, 1706 Sarpsborg, Olsen Konditori & Bakeri, 1792 Halden og Løviks Bakeri & Konditori, 6810 Dale.

Formaskolen er en realitet

I løpet av 1993 har Forma Bakeriprodukter arbeidet med et planmessig etterutdannelses opplegg. Forsøksvis er det gjennomført endel kursvirksomhet for å teste opplegget.

Resultatene har vært meget gode, og det ser ut som at de er på riktig vei. For 1994 er det lagt opp til en omfattende kursvirksomhet. Dels vil kursene gå i distriktene og dels i Oslo. I kurstilbudene er det valgt å gå inn på meget sentrale produktområder for bedriftene. Noe som kan føre til å heve personlig kompetanse og produktkvalitet. Antall elever skal som regel være begrenset til 15 pr. kurs. Forhåndspåmelding til kursene sikrer at du kommer med på de kurs du ønsker.

Pressetur

Brødfakta gjennomførte en ny, vellykket pressetur I. februar. 20 journalister deltok og fikk nyttig informasjon på besøkene hos Gudesens Sønner, Bjølsen Valsemølle og Karl Sigernes. Både journalister og bransjen har nytte av bedre samarbeid så nye turer er under planlegging.

Australske Sultanas

På andre siden av kloden er det nå høst, og fra Australia meldes det at høsten utvikler seg gunstig med hensyn til rosiner. Riktignok er høsten ca. IO dager senere enn vanlig, men kvantitetene ligger på nærmest et normalår. Det vil si ca. 65.000 tonn sammenlignet med "katastrofeåret" 1993 som gav 41.000 tonn.

BKLFs Stipendiefond

Stipendier fra BKLFs Stipendiefond deles ut en gang pr. år , fortrinnsvis i juni måned. Stipendiene skal fortrinnsvis gå til videre- eller etterutdanning og perfeksjonering Eksempler på dette er prakti-

MARSIPANKURS 14. -15. mars og 3. - 4. oktober 1994

Lær rasjonell marsipanmodellering fra oss med 138 års erfaring og Norges største maripansalg på egen butikk. Håndmodellert marsipan vil gi et betydelig mersalg mot påske og jul. Det er lagt opp til et matnyttig kurs, som vil gå over 2 dager på Erichsen Konditori i Trondheim.

Arrangør: Erichsen Konditori A/S - Leder: Lars Lian. Kursavgift: Kr. 2.600,- (inkl. modelleringssett), kursavgift innbetales 10 dager før kursstart.

Påmelding: Erichsen Konditori A/S, Postboks 293, 7001 Trondheim. Tlf.: 73 52 52 23

kantvirksomhet i inn- eller utland og kursvirksomhet med relevant faglig innhold . Stipend kan tildeles BKLFs medlemmer og deres ansatte på grunnlag av skriftlig søknad. Når tungtveiende grunner taler for det og det er i fagenes interesse, kan også andre enn BKLFs medlemmer og deres ansatte komme i betraktning. Hvert stipend kan maksimalt være på kr. 5.000 Stipendiatene skal sende BKLF en kortfattet, skriftlig orientering om hvilken nytte de har hatt av opplæringen. Stipendiene for 1994 tildeles av BKLFs styre på møtet 17. juni d.å. Skriftlig søknad om stipend må være

sendt BKLFs sekretariat, Postboks 5472 Majorstua, 0305 Oslo, innen 1. mai 1994.

UNIBAK

inviterer til « norsk aften» i

Herning

Firmaet ønsker å samle alle norske baker til en kveld med underholdning , gode venner og god mat. Arrangementet vil bli avviklet på Hote! Eyde i sentrum av Herning, lørdag 16. april kl. 19.00. Det blir antallsbegrensning på 120 personer , og deltageravgiften vil, ifølge en pressemelding BK har mottatt, bli «sterkt subsidiert».

BRØD-CONTAINER

MED HENGSLEDE KURVER

- for lettere pakking, rasjonell distribusjon og optimal eksponering!

Hver kurv rommer

30 brød (totalt pr. container 120 stående brød). Solid stålkonstruksjon med 4 hjul, hvorav 2 med brems.

Mål: Utvendig høyde 1680 mm x bredde 860 mm x dybde 680 mm.

2 hijp~~s~?o~ innpakking fra bunnen

Be om brosjyre og pristilbud.

Usikre ledere"/

Bladet

"Kjøttbransjen" har sitert det danske bladet Arbejdsgiveren, hvor de har intervjuet direktør Kelly Langkilde, utviklingssenteret Teknord, Sindal, Jylland. Vi synes intervjuet så absolutt også treffer bakerbransjens ledere.

Første spørsmål var:Hva er det mest presserende behov i mindre bedrifter for å øke beskjeftigelsen?

- En sterkere ledelse. Den typiske leder av en mindre virksomhet er ofte selvlært. Han arbeider dag og natt, han er ambisiøs og gjør det fremragende. Men han har et presserende problem. Han er på vei inn i ev verden preget av internasjonal konkurranse hvor det stilles andre krav til hans ledelse enn det han er vant til. Det er ikke viljen han mangler , men de personlige faglige forutsetninger og evnen t il å endre bedriftens organisasjon. Det betyr ganske enkelt at lederen må dyktiggjøre seg selv og sin organisasjon. Mange erkjenner behovet , men skyver det fra seg fordi driften av bedriften tar all tid. Derfor har de ikke tid til å dyktiggjøre seg. Men det er ingen unnskyldning: De skal ta seg tid. Det er bedriftens være eller ikke være det er sn a kk om. Særlig er det viktig å læ re språk, ledelse, organisasjonsutvikling, strategi og samarbeid Mange små bedrifter står overfor voldsomme problemer. De har hatt dårlig inntjening i lang tid og er svakt utsrustet. Derfor er vi på vei inn i en utvikling hvor mange av dem vil gå under. Først og fremst dem som ikke ser virkeli g heten i øynen e. Og dagens virkelighet er en radikal annen enn den vi hadde i går. Verden er blitt internasjonal, mens de

Se på hedriften med nye Øyne.

er vant til den lokale verden

Det har gått bra så langt. Nå endrer det seg, og det krever større lederkompetanse.

- Er ikke et av problemene at de små bedriftene er for små?

- Nei. Det er ikke spesielt viktig å bli stor. Men det er viktig å bli sterk. Derfor må vi bryte ned den fordom som sier at økonomisk vekst er ensbetydende med volummessig og organisatorisk vekst. Og husk: De redskaper en mindre bedrift skal benytte for å skape framtid og øke beskjeftigelsen, skal ikke nødvendigvis være plagiat av de store konsernene. De små bedriftene har sine spesielle problemer.

- Har lederne for små ambisjoner?

- Nei, de er usikre. Når du spør en leder av en mindre bedrift om han vil utvikle en sterk bedrift og tjene penger, svarer han selvsagt ja Hvis du spør om han vil utvikle en stor bedrift og tjene penger, svarer han kanskje nei. Først og fremst fordi han er realistisk og vet at hvis han satser på å skape en stor bedrift, beveger han seg bort fra det som er hans særpreg og styrke , nemlig evnen til å drive en mindre

bedrift. Lederne i de små bedrifter er flinke til å lede. G e nerelt sett helt på høyden med de store bedriftene Men de mangler i dag mer enn noensinne formelle kvalifikasjoner og et sterkt spillende lag å spille ball med, før de tar sine avgjørelser. Deres karriere adskiller seg markant fra karrieren til lederne i større bedrifter. Småbedriftslederne er ofte kastet ut i lederrollen uten først å ha fått en stor teoretisk ballast som de siden har fått mulighet til å prøve ut i praksis.

- Vi lederne ta utfordringen?

- Ikke alle Derfor ser vi i dag en polarisering hvor mange vil gå ned og noen vil overleve. Og det utviklingsforløpet vil bli forsterket. Vi vil oppleve at en rekke mindre bedrifter går ned. Skal det gjøres noe med denne utviklingen, kreves det en stor holdningsmessig omstilling i bedriftene. Det vil muligens kreve en form for hjelp, men vi skal i så fall bare hjelpe de bedrifter som viser vilje til å endre seg. Taperne blir dem som gjør slik de alltid har gjort og samtidig tror at den politiske verden kommer og hjelper dem. Men

det skjer ikke. Samfunnet har ikke råd.

Hva kan lederen gjøre?

Banalt, men meget effektivt, kan lederen gå fram slik: Se bedriften med nye øyne og spørre: Hva er mitt forretningsområde? Hva er vi dyktige til, hva vil vi være dyktige til? Her tar de eksempel i Jan Carlzon i SAS som skar gjennom byråkratiet og helt enkelt sa hva det dreide seg om: Jeg skal transportere noen mennesker. Altså både et kjerneområde og en målgruppe, hvor målgruppen senere ble presisert til bedriftsledere. Deretter vurderte han hvordan organisasjonen skulle settes sammen.

Velg kjerneområde

Den typiske situasjon for lederen av en liten virksomhet er den samme: Han har en forretning som går rimelig bra. Han har løpende tatt flere oppgaver og flere medarbeidere inn. Langsomt - uten å tenke seg om. Nå er det nødvendig at han gjør det helt klart for seg selv hva hans kjerneområde er, og særlig hva hans kjerneområde ikke er, dvs. det som kan droppes. Valg av kjerneområde er et bevisst valg, og derfor også et bevisst fravalg. Deretter skal bedriften settes sammen, slik at alle krefter arbeider med å tilfredstille behovene i kjerneområdet. Lederen skal lære å trekke de riktige medarbeiderne inn i virksomheten. Deretter er det viktig å få noen samarbeidsrelasjoner til andre bedrifter. Det er simpelthen nødvendig både av økonomiske og utviklingsmessige grunner for å kunne operere på et marked preget av internasjonal konkurranse.

- Er det viktig at de små bedriftene får profesjonelle styrer?

- Ja, men bare hvis styret viser seg å være verdt det. Et styre kan veldig fort bli en sovepute, mens styret skal være en aktiv sparringspartner.

9,5

Samtlige bakere i Haugesund og Omegn Baker og Konditorlaug deltok i PR- arrangementet som fant sted i storsenteret Markedet, midt i sentrum. Side om side stod bakerog konditormestre og delte ut smaksprøver, fortalte om ulike brødsorter , pyntet og bakte kaker til glede for

tusenvis av haug e sundere som hadd e funnet veien til dette arrangementet. Selvsagt var lokal - TV på plass, elet samme var radioen og flere aviser. Snakk om flott PR for bransjen!

Primus motor var Sv e in Skeiseicl , oldermann i lauget. Han var meget fornøyd m ed

gjennomføringen av opp legget og lovet at elet vil bli gjentatt også til neste år.

To klasser fra bakerog konditorlinjen ved Goclalen v .g. skole rakk også en tur innom etter nytti ge stud iebesøk hos flere av distriktets bakere. At også de fremtidige baker og konditorer er muntre og blide

Stor imeressefor hrød og kaker i Haugesund!

fikk ele til fulle bevist. Til stor glede for alle tilstedeværende dannet ele kor og improviserte en a ldri så lit en konsert!

B Ks utsendte medarbeider vil oppfordre andre laug å gjøre noe tilsvarende - tips til gjennomføring kan dere få ved å kontakte Svein Skeiseid , Konditori Markedet AS.

"Sangfi1g/e11e·· fi"a haker- og konditorlinjen l'ed Goda/en 1•.g. skole underholder i Haugesund.

Knut Maroni

Eskefabrikk nordpå som tilfredstiller bakerneskrav

Den eneste e sk e fabrikk i Nord-Norge - Nord-Norges

Eskefabrikk A/S p å Engenes har spesielt henv e ndt seg til bak e rn e Deres produksjon har rettet seg etter bak e rn e s ønsker og mange av deres produkter er ofte langt bedre e nn hva produs e nt er i Sør -No rg e kan produ se re ifølge man ge bakere og konditore r. Noe av elet siste p å mark ede t er en s tor stødig og so lid e sk e til store mar s ipankake r , bl ø tkaker o.l. Salgsleder

Odel-I var Paulsen i b e driften uttalt e cia v i traff ham i Narvik i begy nn e lsen av februar , at firma e t legg e r ikk e vekt p å å bli stor, men at el e stadig er oppdatert i hva som skjer p å det int e rnasjonale m a rk e d e t Mde m e d he n sy n til profil e ring og lov e r og forskrift er for transport og innpakning av bakerog konditorvarer. Blant annet n ev nt e han at ho s dem var el e t

Tunnelovner/ raskebaner

Tralleovner

Konditorovner

Pizzaovner

Eltemaskiner/ grytelø f tere Komplette oppslagsanlegg m/ hvileskap

Bollemaskiner

Piskemaskiner

Kjevlemaskiner

Bollemaskiner

'"bannlyst" å bruke resirkul e rt e materialer. Dette har el e h e le tid e n svlrget for å gjøre si ne kunder oppmerksom p å. I el e t he le e r dette blitt en fr e mtid sre ttet bedrift og mang e inn e n s torhusholdning e r n å blitt oppmerksom på dn es produkt e r : - - M e n som sagt så ø nsk e r vi ikke t1 bli sto re. Vi er glad ove r den gode kontakten v i h a r få tt m e d bak e rn e. og det e r e n k o ntakt som v i gje rne vil be holde og utvikl e videre. For elet er gje nn o m dem vi har fått anledning til å v ise h v a v i kan og v i har vært m ege t g lad for den gode respo ns e n vi har fått fra dem , avslutter Odd-Ivar Paulse n.

O cld-lmr Paulsen tar seg a 1· sa lg og "a /1-1111,li g -johhcr " i11 11c11fi1r .fc1111 i/i cfi r111aC1 . som har rnkt oppsikt /,os 11w11g e haker/in11aer.

Gode nyheter til alle bladets lesere!

Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40,- pr.stk. (inkl. mva.)+ porto / postoppkrav.

Vennligst send ...... stk . samleperm(er) til:

Adresse J

Postnr/ sted

Signatur

Kupongen sende s: Baker- Konditor , ci o Fa gM edi a a.s, Bok s 12 Ø. Ullern , 0311 O slo

BAKERVARER FORTJENER EN GOD PRESENTASJON

I DISKER FRA MACHINE PRODUCTS AS BETJENT

M. Nordby AS Bakeri, Oslo

Westres Bakeri AS, Ørsta

Ferd. Bruns EFTF AS, Bergen