Baker & Konditor 2. utg. 1992 91. Årgang

VI HAR FLVTTET

til nye lokaler fra 27-01-92. Vår nye adresse er

TINiMAT

Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.

Forbløffende enkel i bruk.

Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer v i ny kompressor.

Leveres med trykkluftsregulator

Kapasitet ca. 2 ,5 kg deig

VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter:

FERDIG KRANSEKAKEMASSE , RÅMARSIPAN , OVERTREKKSMARSIPAN (HVIT - RØD - GRØNN - GUL )

BAKER-KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Redaktør: Direktør Svein Flesland

Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals

Redaksjonssekretær: Ame W. Wisth

Redaksjon og abonnementsavdeling: Hoffsbakken I. Skøyen, 0277 Oslo.

Tlf.: (02) 50 40 80

Abonnement kr. 350.- pr. år fritt tilsendt.

Annonsesjef: Bente B. Amundsen

Annonsemateriell sendes: FagMedia a.s , Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo . Tlf.: (02) 73 17 10. Telefaks (02) 73 16 90. Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E , 0382 Oslo.

Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a s, Oslo

0005-4062

avsluttet: 5. februar 1992

Natt til 1. februar brant Lakselv Bakeri A/S. Bedriften ble ifjor kåret til "Å.rets bedrift" av Utbyggingsfondet. Med ett sto 18 ansatte uten jobb. Bedriften hadde leveranser til næringsliv og militærforlegninger rundt i distriktet, samt en stor kundekrets i nærmiljøet. Flere bakeribedrifter sto klar med en gang for at leveransene ikke skulle stoppe opp. I den anledning henvendte Edvin Hansen, som er daglig leder for Lakselv Bakeri, seg direkte til Finbakst A/S i Hammerfest, for at de skulle overta produksjonen. I tillegg kunne han ta inn 5 av det brannherjete bakeriets ansatte. Det regnes med to måneders produksjonsstopp.

Grovt, saftig og godt!

Omega Brød inneholder Omega-3 fettsyrer som virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Kostholdseksperter anbefaler at denne typen fettsyrer bør utgjøre minimum 0,5% av det daglige energiinntak.

3 skiver Omega-Brød vil dekke 1/4 av det daglige behov. Ved et balansert og riktig kosthold, hvor både fet fisk og Omega-Brød inngår, vil man både dekke behovet for slike fettsyrer - og få gleden av et smakfullt og saftig brød!

Vi leverer ferdig brødbase, tilsettes kun mel, gjær og vann.

lnnholdsdeklaras,on: Vann , sammalt hvetemel, hvetemel, havregryn ,

Aktiviteter i Landsforeningen

Som medlemmene er kjent med, har vi innen- samme to representanter skal til verdensmester! or Landsforeningens organisasjon to grup- skapet for unge konditorer i Lisboa høsten per, nemlig Industribakerigruppen og Kondito- 1992. ri- og finbakerigruppen. Innenfor hver av disse Danmarks Konditorforening har sitt årlige to grupper er det en stor grad av aktivitet. møte på Hote/ Nyborg Strand 15. og 16. mars. Industribakerigruppen har således høsten Danmarks Konditorforening er en meget aktiv 1991 besøkt Østerrike, og sett på flere bakeribe- forening, og Nyborg Strand-møtene har alltid drifter der. I første halvår av 1992 skal gruppen mye nyttfaglig stoff å gi de som er tilstede. Norbesøke England for å se på engelske bakerier, ske deltagere er meget velkomne, og mange bør og de planlegger også å besøke Frankrike. Et delta. Ring sekretariatetfor påmelding til møtet. faglig møte arrangeres i mars i år" Jeg tror det Vonditorgruppen arbeider forøvrig med å få er viktig å understreke den store verdi det ligger 1\... istand kakegavesjekker. Det er etablert et i det å delta i faglige opplegg -----------~ samarbeid med A/S Forma. både i hjemlandet og utlandet. )) Kakegavesjekker har blitt Kostnadene ved å reise blir ofte /;~/ meget utbredt i vårt naboland tjent inn igjen mange ganger Sverige, og som vanlig forsøker bare ved å få en liten ide til vi å etterape svenskene også på produkt eller en forenkling i dette området. Flest mulige av eget produksjonsopplegg. våre bedrifter bør være med i

Innenfor Konditori- og finba- kakegaveopplegget. Sekretariakerigruppen er det også mye tet vil komme tilbake til hver som foregår. I høst arrangerte . • enkelt bedrift i denne saken. gruppen et faglig møte i Sta- • - En sak som Landsforeningen vanger, hvor en så på intern- legger vekt på, er å få etablert kontroll og ellers snakket om internkontroll og kvalitetsstyhvetesmåbakst. 21. og 22. mars ring i bedriftenes produksjon 1992 arrangeres et nytt faglig og salg. Vi vet helt sikkert at i møte hvor fast-food og emaljeteknikk ved deko- fremtiden vil kjøperne av våre produkter be om re ring av kaker skal være tema. Den nye fagprø- å få fremlagt hvilken kvalitetsstyring vi har i ven for konditorer blir vist på video, og det skal bedriftene. Landsforeningen tror det vil være være en samtale om erfaringer fra arbeidet i klokt at medlemmene begynner å tenke på å sysØsterriksk konditori. Bedre opplæring av salgs- tematisere den internkontroll og kvalitetsstyring personale i egne utsalg er en viktig del av møtet som allerede er i bedriftene. Annet sted i dette sammen med dekorasjonsteknikk i utstillingsvin- nummeret av BK presenteres en del av de punkduer. Gruppen skal også besøke et bakeri i ter kvalitetsstyring må inneholde. Oslo. Til slutt vil jeg nevne internasjonale messer Det blir med andre ord noe for enhver smak. .1 som er en del av de tilbud medlemmene bør

Gruppen har ellers arrangert et kurs i sjako- gjøre seg nytte av. Den internasjonale messe lade i desember 1991, og et nytt sjokolade- som er viktigst for oss er /BA i Berlin 9.-12. kurs arrangeres i midten av februar 1992. Beg- mai. Da arrangerer Landsforeningen en reise ge kursene hadde lange ventelister. Sjokolade dit. Vi vil arrangere besøk i bakeri- og konditobegynner å bli et meget interessant produkt for ribedrifter i Berlin. Vi vet at Berlin har noen av mange bedrifter. verdens fineste bakerier og konditorier både i Gruppen deltar ellers med to representanter i utstyr og produkter, og alle som besøker denne nordisk mesterskap for unge konditorer i mars messen vil kunne få med seg mye på det områved Ringsted Tekniske Skole, Danmark, og de det. Derfor : "Reis og lær!"

Svein !f[es[and ,)

Brev til bladet: Forå unngå misforståelser%

I siste nummer av bransjens frittstående fagblad "Baker'n" er det atter en gang skrevet i dens leder en del rundt HL-TEKNIKK a/s' konkursbo. For min del tror jeg svært få av de impliserte kan være tjent med en slik form for offentlig "skittkasting".

Uavhengig av "skittkasting" eller ei, vil jeg gjerne presisere, for de som tviler, at firma HE-TEKNIKK A.S. ikke må oppfattes som en del av det omtalte.

HE-TEKNIKK A.S. selger maskiner og utstyr til bakeribransjen, og vi lever i beste velgående.

Per-Erik Ellefsen

liaffe tll besvær

Siden slutten av 80-årene har det vært dokumentert at koke-kaffe kan medføre Økt kolesterolnivå i blodet. Kaffe filtrert gjennom filter eller pulverkaffe, har derimot ikke den samme uheldige effekten. Fra USA er det i det siste kommet alarmerende meldinger om at koffeinfri kaffe muligens gir økt risiko for hjerteinfarkt i forhold til annen type kaffe.

Kritikerne av undersøkelsen som er referert i amerikanske medier, mener imidlertid at den økte forekomsten av hjerteinfarkt, trolig kan forklares ved andre faktorer enn selve kaffen. Blant annet var de som drakk koffeinfri kaffe i undersøkelsen noe eldre enn de andre, og ofte hadde de i utgangspunktet spesielle plager som førte til at de valgte koffeinfri kaffe. Dessuten gikk undersøkelsen over svært

kort tid, noe som gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Forbruket av koffeinfri kaffe har økt kraftig de siste årene i USA. Denne økningen faller i tid sammen med at dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned. Det er derfor ingenting som tyder på at koffeinfri kaffe i seg selv har

noen uheldig virkning på folkehelsen.

Konklusjonen så langt er at det anbefales å bruke filterkaffe. Pulverkaffe er som regel tilberedt av drikkeferdig filterkaffe, og er også bra. Eksperimenter har sågar vist at dersom man filtrerer kokekaffe etter koking, unngår man den kolesteroløkende effekten!

Tralleovn 200 Combi olje/elektrisk - mer enn 3 år i Norge

O med markedets beste varmeøkonomi

O gir deg mulighet til alltid å velge rimeligste oppvarmingsmåte

O og selvfølgelig med Revents overlegne dampsystem og luftsirkulasjons-system

Avlastingsmatter mot sykefravacr

Bel astningslidelser er landets mest utbredte "fo lkesykdom" og utgjør 35% av alt sykefravær. 58 % av alle sykdommer i arbeidslivet kan tilbake føres til belastningslidelser. Noe som koster det norske samfunn omlag 30 milliarder kroner år li g. Helsemyndighetene har innsett dette og det satses nå på forebygge nde arbeide.

På grunn av at en vet at daglig er det omlag I million nordmenn som går og står på harde , kald e g latte og elektrostatiske gulv, så har mange arbeidsplasser tatt i bruk avlastningsmatter. De har vist seg å forebygge belastningslidelser og skader i meget stor gra d . Myk t fjærende underlag gir a ll e som står på harde og kalde gulv økt sirku lasjon og oksygenopptak i muskulaturen

Firmaet Floor-Tec Norge a/s har levert mange av disse mattene og fått tilbakemeldinger om at belastningslidelsene blant ansatte har gått merkbart ned og at sykdomsfravære t er redusert.

Ny dampkjele

I disse dager larii;erer et firma i Sandvika utenfor O slo en dampkjele. Noe av det interessante ved ·· den er at den er forholdsvis rimelig i innkjøp (under kr. 50.000). Den er dobbeltsikret mot for lav vannstand og )everes komplett med matevannsystem

VERDENS IIESTE

Jubileumsgave til redningsskøytene fra salg av ''Skutebrød"

I anledning Redningsselskapets

100-års jubileum i 1991, satte bakerileverandøren a/s Pals og flere av landets bakere i gang en kampanje for en særskilt jubileumsgave. Kampanjen er nå avsluttet, og nylig kunne administrerende direktør Jens B. Raanes ved a/s Pals overlevere en sjekk på 75.000 kroner til støtte for driften av redningsskøytene.

B]ant de produktene a/s Pals kan tilby landets bakere, er råvarene til produksjonen av det såkalte Skutebrødet. Både navn og egenskaper gjorde det nærliggende å knytte en kampanje for Redning sselskapet til nettopp denne brødtypen, og I krone fra hvert solgte Skutebrød i perioden mai-september 1991, ble øremerket jubileumsgaven Norske bakere sluttet godt opp om aksjonen, og flere enn noen gang tidligere bakte Skutebrød i sommer. Brødet har derfor vært tilgjengelig fra Lakselv i nord til Mandal i sør.

Adm. dir. Jens 8. Raanes (t.v.) overrakte gen. sekr. Sigmund I. Eriksen i Redningsselskapet kr. 75.000,-fra et ekstraordinært salg av Skutebrød. Mellom dem står inf.sjef i " Brødfakta", Tor-Herman Næss, som blant annet gikk god for at Skutebrød har høy ernæringsmessig verdi og særlig god holdbarhet

Med rug og yoghurt

Lang holdbarhet gjør Skutebrød til et ypperlig feriebrød. Oppbevares det kjølig, og i plastposen, holder det seg en hel måned. Og så fra et ernæringsmessig synsp unkt er brødet interessant, og bakeribransjens informasjonstjene ste , "Brødfakta" , karakteriserer brødet som et verdifullt supplement til de mer vanlige, grove brødtypene. I oppskriften inngår for eksempel både ruggryn, hel hvete og yoghurt.

Helt nøyaktig oversikt over hvor mange Skutebrød som er solgt finnes ikke , men på grunnlag av mengden omsatt "Skutebrød -mik s" er tallet beregnet til å ligge rundt 70 000 stk.

SALGSSUKSESS

Leverte ovner og rukeskap de siste måneder:

Wilh. Hoff Bakeri, Trondheim

Brun Ferd Eftf. A/S , Bergen

Solbrød Bakeri A/S , Bergen

Solbrød Bakeri A/S , Bergen

Morten Hepsø Bakeriutsalg, Trondheium

Liums Bakeri, Soknedal

Måndalens Bakeri , Måndalen Fitjar Bakeri , Fitjar

Ecko Bakeri A/S, Kløfta

Ecko Bakeri A/S , Kløfta

Fjelldal Handel A/S , fjelldal

Martin Walderhaug , ~esund

Martin Walderhaug, Alesund

Ecko Bakeri A/S , Kløfta

Moa Autosenter A/S, Ålesund

T. H. Benjaminsen , Riosøyhavn Rimi , Andenes

MACHINE PRODUCTS AS, POSTBOKS 7589, 6022 ALESUND

TLF. : 07143 412. FAX: 071 44 719

Dag Hennum

Søk mer kunnskap gjennom kontakt med Matforsk

Tanker etter "Baker- og konditorbransjen mot år 2000''

- Verden og våre rammebetingelser er i rask forandring. Det krever at vi holder oss orientert om alt som skjer rundt oss, og at vi har vilje til å bruke våre kunnskaper til å planlegge både på kortere og lengre sikt, sa Karl Petter Nordby da han åpnet seminaret " Bakerog konditorbransjen mot år 2000" i november i fjor.Hvis vi ikke vil det vi kan , kommer snart den tiden da vi ikke kan det vi vil!

Seminaret var spennende og tankevekkende også for oss som står utenfor det daglige livet i bakeriene. Hvordan skal den norske bakerbransjen forberede seg på å møte en framtid hvor så mange faktorer fortsatt er uklare? 1993 som har stått som en brannfakkel foran oss i de senere årene. er snart innhentet - uten at vi vet særlig mye mer om hvilke konsekvenser EFs indre marked vil få, for bransjen eller for Norge. EØS- og GA TI -avtaler forhandles og reforhandles Ingen ting er sikkert, og i en slik situasjon krever altså Landsforeningen at bedriftene må planlegge og se framover. Det er forståelig at en del velger å konsentrere seg om hverdagens oppgaver og problemer og skyver beslutninger om forandringer, planlegging og satsing foran seg.

Dårlige ledere eller andre muligheter

Det viktigste spørsmålet er kanskje hvor en skal begynne. Har Roger Amundsen rett i at det er for dårlige ledere som er hovedproblemet? Har dagens ledere andre muligheter enn å overlate butikken til neste generasjon og håpe den greier det bedre? Det er også et spørsmål om situasjonen vil bedre seg med GATT- og EØS-avtaler, opphevelse av melmonopoIet og flere internasjonale konserner på det norske markledet. Kan vi satse på at ferskvare-

markedet er så avhengig av de lokale bedriftene og at norske brødtradisjoner er så sterke at den internasjonale utviklingen tross alt har liten betydning for de fleste bedriftene? Hvor sterk må bedriften være i utgangspunktet for å kunne satse på eksportmarkedet for å øke omsetningen? Finnes det svar på disse spørsmålene ?

Sats på kvalitetsstyring

Internkontroll og kvalitetsstyring var blant de temaene som ble diskutert på seminaret. Tilsynelatende blir dette betraktet som utidige offentlige påbud og ekstra utgifter på en allerede presset bransje. Er det mulig å se det på en annen måte, som en mulighet til å styrke bedriften ?

Roger Amundsen viste i sitt foredrag at 17 tilfeldig valgte bedrifter i l 990 i gjennomsnitt hadde et overskudd på 0,31 prosent. Det gir ikke stort rom for ny satsing og nye utgiftsposter. Anton Skulberg fra Matforsk viste imidlertid til at de såkalte kvalitetskostnadene knyttet til feil og dårlige rutiner i bedriftene, utgjør mellom 4 og 10 prosent av totalomsetningen i norsk næringsmiddelindustri Det er også vist at

Er elet slik hak e rbransjen opple 1·er dagens situasjon?

disse kvalitetskostnadene kan reduseres betraktelig dersom bedriftene innfører kvalitetsstyring og organiserer produksjonen på en annen måte Det koster selvfølgelig vilje til innsats i en startfase, men vil raskt kunne gi uttelling. Direkte i form av lavere kvalitetskostnader. og indirekte i form av riktig og stabil kvalitet på produktene i forhold til hva kundene ønsker. Innen kjøttbransjen har mange bedrifter allerede oppnådd økt omsetning på denne måten

Vi tror at kvalitet og spesialisering vil være et nøkkelord i framtiden. I priskonkurranse vil nødvendigvis noen være dømt til å tape. En må tørre å satse på de områdene der en har sin styrke og heller ta sjansen på å overlate ulønnsomme produkter til konkurrentene , om det nå er nabobedriften eller utenlandske produsenter. Da kan kanskje flere bedrifter eksistere side om side med lønnsom produksjon.

Søk kunnskapbruk Matforsk

For å kunne satse på kvalitet , trengs det kunnskap Uan-

sett hva som skjer framover , er det behov for forskning og ny kunnskap , om bl.a. trender og forbrukerønsker. om råvarer. prosesser , utstyr og sam s pill mellom disse faktorene for å oppnå ønsket resultat , ønsket produktkvalitet. Kunnskap vil være en forutsetning for å overleve i framtiden!

Dagens forskning vil legge grunnlaget for å kunne løse problemer og møte behov i framtiden Men Matforsk sitter allerede inne med mye kunnskap som bransjen kan gjøre seg nytte av. Vi minner om artikler i BK og lnforMAT. om kurs og seminarer, om tilbud om hospitering eller muligheten til å søke råd via en telefon. Dessuten minner vi om de kursene områdesammenslutningene innen BKLF ble tilbudt i høst. og som vi også vil arrangere i 1992. Kursene tar for seg temaene:

* Tilsetningsstoffer

* Kvalitets s tyring

* Næringsmiddelhygiene. Kursene varer i fire timer og kan gjennomføres på en ettermiddag/kveld eller i forbindelse med weekendmøter. De arrangeres fortrinnsvis i samarbeid med områdesammenslutningen, men kan også gjennomføres internt i en bedrift. Prisen er betaling for reise og opphold for to kursledere fra Matforsk , og vi må ha be s tilling på kurset minst en m å ned før det skal arrangeres. Ta kontakt med undertegnede på telefon 09-97 0 I 3 I.

Ingen blir utlært innen et område gjennom et fire timers kurs. Det vi ønsker er i første rekke å skape større interes se og forståelse for temaene og p å den måten bidra til å starte på en proses s. En s lik prosess tror vi at svært mange bakerier vil være tjent med å sette i gang nettopp i tider som disse!

Anne Ditlefsen

Brøderier inn i 1992

Pessimisten

Pessimisten seiler i tung sjø for tiden. Det er så mange truende bølger og lumske økonomiske undervannsskjær. Mange føler seg

knust e11er presset av minipriser og dirigering og kjøpemakt på få "kjede"-hender.

Det er ikke lett å se sol og lys over horisonten. Frykt for konkurser og oppsigelser ligger som mørke skyer over oss. De mange arbeidsløse er som en grå tåke som sprer motløshet over familie og nærmiljø

Løfter man blikket til lederskapets fine kontorer , uan sett politisk farge eller plassering , finner man ofte en ny trend e11er kultur som forskrekker. I pos1sJoner hvor moral og ansvarlighet sku11e følge oppdraget, hvor langsiktig tenkning og sunt folkevett var en selvfølge, har det ofte smuldret ned til kortsiktig gevinstbegjær og det som verre er. Karrieremennesker med høy utdannelse blir satt til å passe butikkenog mange har løpt løpsk under press og forventninger. Har man ikke tyngde nok til å jobbe først og høste siden , bør man ta en titt på bakerstandens optimister.

Optimisten

Bakerne har investert og jobbet, investert og jobbet igjen. Underveis har det vært blodslit og renskrapt kasse , men mange har høstet gode

frukter av sin langsiktige satsing.

Hvor finner bakeroptimisten næring til gjæring og fremgang?

Ja - svaret ligger hos optimisten selv. Det å være optimist er i seg se lv et utgangspunkt, selv om overoptimisme er en farlig følgesvenn Hun/han har så lyst til å se sine ideer og planer satt ut i livet, se det blomstre og gro rundt seg.

Positive fakta

Da jeg noe tvilende begynte i bakerlære hos min onkel Wiborg Thune , sa han flott:Kan du bakerfaget, har du all-

tid en jobb! Dette har stemt for mitt vedkommende , selv om andre i perioder kan ha vært uheldige. Det er i dag et faktum at bakerfaget som helhet har gode overlevelseevner. Vårt produkt - brødet - er basis i vår ernæring og øker sin markedsverdi i dårlige tider. Når brødet er et lavprisprodukt og samtidig blir brukt som lokkevarer i en priskrig, er det en selvfølge at ikke alle kan overleve. Produksjonsomkostninger og utsalgspris må stå i forhold til hverandre.

Kvalitet

Salgskvalitet er summen av

utseende, smak , innpakking , presentasjon og pris. Det er hyggelig å konstatere at bakerier med forskjellige profiler og størrelser har oppnådd godeog enkelte meget gode resultater.

På tross av beinhard konkurranse og brødkrig, har bakerfagets organisasjoner maktet å gjennomføre en kvalitetsinnsats gjennom konferanser, kurser , seminarer, skoler og støttekonkurranser for ung e fagutøvere.

I I 992 h åper jeg å få understreke noe av optimistenes glade pågangsmot og spre noen av deres faglige råd og dåd. Selvfølgelig er jeg klar over " Jantelovens " store tyngde innen bakerstanden.

Den enes død er den andres brød , men fagets våpen er smak så sø(d)

God hilsen fra baker Brøderius som snart henger i ' hornet " med øresus.

Fra veggen her som den syvende far vokter jeg varene som brødrene har!

Fagsjef Rolf Thune, Møllesentralen 1/S

Øk fiberinnholdet i kosten med mer brød

En nyttig trykksak sendes nå til apotekene rundt i landet fra Brødfakta. Her tar man blant annet opp at et stykke brød tilsvarer 6 fibertabletter som folk uten opplysning om forholdet gjerne kjøper på apoteket.

Apotekene vil gjeme være med for å spre disse fakta blant sine kunder. Budskapet erdet er kostfiber, ikke tabletter vi trenger. Spis mer grovt brød. Medisinen får du når du kjøper brød, ikke på apoteket.

Gjennomsnittlig inntak av kostfiber er ca. 18 gram pr. dag her i landet. Ekspertene anbefaler at dette økes til 30.

Dette er en trykksak som apotekene kan gi til sine kun-

der. Den blir også lagt fram på disken, eller hengt på veggen. Dette er også en trykksak som bakerne rundt i landet kan rekvirere og gi til de lokale legekontorer, slik at også leger kan anbefale dette overfor sine pasienter. Nyttig informasjon er det som kan være med for å høyne brødsalget. Og garanti kan du gi kundene om at de slipper å komme med " blå" resept når de besøker bakeriet.

Fastelavn er ikke bare fastelavnslboller

Fastelavn var opprinnelig en tredagers festperiode, som i katolske land markerte overgangen til kirkens lengste og viktigste faste. En faste som varer fra onsdag etter fastelavnsøndag til påskelørdags aften. Den katolske middelalderpraksis som innebærer at man ved inngangen til fasten skal ha det festlig med overflod av mat og drikke har vært det best bevarte elementet i vår egen fastelavnstradisjon.

Fastelavntradisjonen e er nok mer forankret i våre skandinaviske naboland enn her hjemme. Dette sky lde s vel at innflytelsen fra kontinentet var sterkere i Danmark og Sverige enn her hjemme I middelalderen var det en ofte provoserende utfoldelse av de menneskelige behov forut for fasten. Dette kanskje for å understreke hva man måtte gi avkall på i fastetiden , så som god mat, erotikk og kjærlighet, lek og fornøyelser. Det var løsslupne fester med rikelig mat og drikke, fargesprakende og groteske karnevalsopptog, løyer og festligheter.

Fastelavnsgildene var mangeartede. Man kjenner til skikken som kalles å " løpe fastelavn ". Da kledde man seg ut og dro omkring i husene og narret venner og bekjente , ofte led saget av musikanter.

Man drakk gjeme brennevin og ø l og spiste hv etebrød og boller.

Reformasjonen på 1500-tallet medførte at man opphevet de romersk-katolske fastefo rskriftene. De gamle skikkene døde imidlertid ikke ut, selv

om en vet at omkring år 1600 ble det forbudt for prester "at løbe Fastelavn "

Bergen f,anget først opp skikkene

Naturlig nok var det Bergen med sitt kosmopolitiske preg og store kulturelle kontaktflate med andre vest-europeiske land som først begynte å praktisere liknende faste lavnskikker. Det ble innført en rekke spi ll - Røkspillet, Vannspillet, Ravet-spillet, Dam-spillet , Fordombye-spillet og Trilisk Disse spillene hadde paralleller innen ulike håndverksfag i de fleste større lbyer på kontinentet. Prekenspillet og Brixespillet hadde direkte tilknytning til påskefeiringen.

Konrektor Edvard Edvardsen (1630-1695) omtaler Prekenspillet som skulle foregå på Nordnes Da gikk de ut til Margareta ki r ke, der en hånd-

nr. JJ, J7. drgang)

verker sk ulle stige opp i et tre som sto der og fortelle "huis løs Snack, der gick i byen om Piger oc Qvinder, som ware lockede det Aar. "

En annen skikk som man kjenner til fra 1571 var at det nevnes om skredderdrengene som sam let seg ved domkirken , drakk øl , danset , trommet og ropte og hoiet hele natten.

De gamle h åndverksspillene døde ut ved at Hansaforbundet ble oppløst i 1630 , men fastelavnslystighet ble det ikke slutt på i Bergen. Skikkene ble imidlertid noe fredelige i et omfang som savner sit sidestykke til andre steder i landet. Det å "løpe fastelavn" med maskert ansikt ga kjærkomne anledninger til å inspisere naboens hus. Noe so m ga grobunn for sladrehistorier om naboens familieforho ld og husholdnin g . En beretning fra Bergen i 1837 be skriver at faste-

lavnsmandag var e n festdag for byens borgere, da unge og gamle moret seg med å slå lan gba ll i flere timer.

Fastelavnsriset

Mange fastelav n sskikker forsvant, men en so m har vært holdt i hevd helt til n å er fastelavsriset. i dag brukes det mest som pynt , eller selges til veledige formå l.

Det er in gen enke l forklaring på hvordan fastelavsriset fikk sin oppri nn else og etter hvert fikk noe med feiringen å gjøre . Samme sk ikk er jo også knyttet til langfredag

Rising med såkalte " liv skvister " var et viktig innslag i oldtidens hedenske natur- og fruktbar hetsm ag i . Kvister tok

Fortsette/se side 13

Arne W. Wisth

- «og der laa der en hel Haug med varme Fastelavnsboller, medens de to gamle laa lysvaagne og kluklo og morrede sig .» (Tegning av Olcif Gulbransson i Trangviksposten

1,Ø \)\\ ll

i ER DINE INNREDNINGER UMODERNE! f FORTVIL IKKE - DERSOM DU HAR FREMO-UTSTYR ~· ' FRA FØR KAN DU BLANT ANNET MONTERE: f - NYE HYLLER OG BALDAKINER PÅ

EKSISTERENDE BAKVEGGER - LYS PÅ EKSISTERENDE BRØDHYLLER

DU KAN FA EN MER MODERNE FREMO BUTIKK TIL EN HYGGELIG PRIS!

FÅR VI LOV Å VISE DEG MULIGHETENE? z RING OSS FOR EN UFORBINDTLIG SAMTALE (

Pastelavn er ikke bare...

man inn i huset og lot dem springe ut der. På den måten førte man livskraft til folk og fe, og det ble sett på som livsfremmende å bli berørt av de nyutsprungne kvistene Slag av kvisten skulle også bevirke fruktbarhet - våren ble fremskyndet.

Påskens tradisjonsdominans trakk denne gamle rituelle skikken med seg Da fastelavnsfeiringen i protestantiske land ble svekket, fordi reformasjonen avskaffet langfasten kom fastelavnsriset sterkere fram i lyset igjen.

Kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson ( 1834-1917) skrev i memoarverket Svundne Tider at fastelavnsmandag gjaldt det å komme seg tidlig opp , " siden man den Morgen havde Lov at give sine Forældre Ris paa Sengen; hertil benyttedes et særligt inkjøbt ...

Fastelavnsris af Birkekviste , ombundne med farvet Papir og be sat med Papirblomster og forgyldte Bær". Lignende beretninger har en fra Stavanger hvor man skriver at det var en fryd å rive lakenet av personen som lå i senget og rise under jubel og latter. For det meste var det barn som utførte dette og "offeret" ved de fleste anledninger var deres egne foreldre.

Til dette sang man ; Nu skal du piskes med roser paa Ris. Ja nu skal du bankes paa kristelig vis.

Til slutt sang barna; - Hvor har du Bollerne? Hvor har du Bollerne?

Det var da "offeret" som fikk ris alltid måtte ha et fat med varme Fastelavnsboller for hånden og servere "inntrengerne " Hvis ikke ventet mer straff.

I Hamarøy var det skikk at

Fastelavnssøndagen skulle man ha et bjerkeris stående i vinduet. Når barna så det ble de snillere hele året!

Fastelavnsbollenes inntog

For bakere er fastelavn forbundet med velsmakende boller, hvetekaker, kringler , franskbrød osv. De fleste av disse bakverkene har lange tradisjoner , mens mange spesielle lokale bakverk som opprinnelig hørte fastelavn til har helt eller delvis forsvunnet. I Bergen bakte man "Heitevægger" (Hedevægger).

Disse varme hvetebrødene eller boller hadde nok sin påvirkning fra den tiden da innflytelsen fr a det tyske handels- og håndverksmiljøet på Bryggen var sterkt.

"Heiteveggmandag" kaller man fastelavn s mandag ennå på Helgeland Samme navn ble brukt i Sør-Troms omkring århundreskiftet. Der serverte

D0B0R

man ikke de varme bollene som var populære på Helgeland , men en rykende varm " fettkake " fylt med sild , fleskeskiver og annet fyll. "Fettkaken " ble spist om kvelden sammen med kokt , varm melk eller karve-te med melk og sirup i Fastelavnsbollene var opprinnelig et velstandsfenomen som var forbeholdt byene Etter hvert som hvetemel og stekeovner gjorde sitt inntog på landsbygda ble de ogs å der etterhvert ettertraktet og tilhørende de faste skikker. I Rogaland var det rundt 1920 en skikk at til fastelavn fikk jentene boller av guttene og til påske fikk guttene egg av jentene.

Fastelavnstradisjonene vil nok fortsette i uoverskuelig fremtid.Bakerne vil nok alltid merke " presset " fra kundene som hvert år setter pris på fastelavnsbollene og de andre bakverk som hører høytiden til. .j

FORMFETT MED FINE EGENSKAPER

TRENNAKTIV B 100

for alle BRØDFORMER

Dette er et rimelig smøremiddel fremstilt vesentlig for toastbrød og grovbrød.

Leveres i 20 liters kanner og 200 liters fat.

SG-OLS

Kvaefri skille- og glideolje for deigdelere og brødskjæremaskiner.

Leveres i 10 liters kanner og 200 liters fat.

• Oljene er produsert og fremstilt av rene plante produkter.

• Fullstendig lukt- og smaksnøytral.

• Kan anvendes med den største trygghet.

Arendal er blitt den ''Søde by''

Arendal er etter kommunesammenslåingen blitt norges 10. største by. Dette ble ettertrykkelig markert 9. -12. januar. Arrangementene var mange, med "Bymiddag", familieshow med "Brødrene Dal", konserter, høymesse, dukketeater osv. osv. Aller størst media og publikumsinteresse vakte marsipanutstillingen og den innlagte marsipankonkurransen.

E t m ø te m e d e n jo m fru k a n skape ua n e d e rin gv irknin ger og s tore o ppl eve lser. Fo r e n tid s id e n utga Kild e n fo rlag i A re n da l bok e n "F uld stændi g No rs k Ko ge bog" av a re nd a lsj o m fr ue n Ka re n D o roth ea

B a n g Hun va r fø dt i Arend a l i 17 56, og d a h e nn es kok e b o k ko m ut f ø rs te ga ng i 183 5 va r de t o pp si kt svekke n de D e tt e b åde på gr unnl ag av forfa tt erinn e n s h ø y e a ld er, at det va r fø rste ga n g: e n koke bok bl e ut gi tt ut e n fo r h oveds tade n og a t d e t p å de n ti de n o mtre nt ikke va r k oke b øker i o ml øp.

Me n a ll e r m est o pp s ikt svekke nd e v a r d e t at boken va r sp e nn e nde , so m gjo rde at d e n lik e gje rn e kunn e o ppbeva res p å na ttb o rd e t so m på kj ø kk e n -

Grossistene lagerfører

AUSTIALSICIE SULTANAS

De rene, lyse, og saftiige

ROSINENE

som egner seg så godt i bakverk.

Spør etter AUSTRALS,KE

neste gang De bestiller

ROSINER

~LAUSSEN:

Agenterfor ADFB , Melbourne , Au stralia

bo rdet. Me d and re ord e n kulture ll s ka tt.

Boken inn e h o lde r o gså tre op p s kri f te r på m a rs ipan , n oe so m tyde r p å a t de nn e sø tsake n va r kjent og e tt e rtraktet i A re nd a l-di s tri kte t også d e n ga ng.

C ato L it a n ge n j o bb er i lnn ove nti re kl am e by rå og de ts av legge r Kil den fo rl ag. H a n va r fasc in e rt av Jo mfru Ba ngs liv o g le vn e t og fi kk ide e n til å m inne s de gam le m a r sip a nt radi sj o ne r i d is trikt et m ed e n ko nkurra n se. S te rk e kre ft e r bl e trukket inn , bl a nt a nn e t b ake r og kondit o rm es tre ne Fre drik og Per Nes to r J ø rgen se n og m es terk o kk e n H roa r De ge.

De ge s tilt e rask t s pø rs m å let:

- Var d e t me d jo mfru Ba ng a t de n sø rl a nd ske m ars ip a nt radisj o ne n begy nte? Hi stori e n til s ie r at så e r til fe ll e " M a rs ip a nko miteen " g ikk til a rb e ide t og u tl ys te a lt så nå i j a nu a r e t lo k a lt m a rs ip a nm es te rs k a p I fø r s te re kk e he nvendt e m a n seg til skol e ne og 150 kg m a rs ipan bl e de lt ut til dis se. M a rs ip a nen va r d e t Fo rm a som ve lv illi g t leve rt e

Res po n se n va r overve ldende Neste ga n g e r d e t ve l t v ilso mt om lo ka le ne p å T yh o lm e n H o te ! ka n b e ny tt es til å ut st ill e d e lt agere nes prod ukt e r. Fra fr edag til sø ndag va r d e t te ttp akk e t m ed besø ke nd e A lt i a lt reg ner m a n m ed at o ml ag 2000 menn es ker var innom fo r å ta i øyesy n d e fa ntasifull e og ve l gj enn o m fø rt e inn slage ne til ko nkurr a nse n .

Kultur sj ef H ara ld Ol se n fo rm e lig tr ipp e t av bege is trin g , og h a n uttalt e d a også blant a nnet: - Det so m v i t rodde sk ull e væ re fe irin ge n av e n m a rk e rin g av s tork o mm un e n Ar e nda l er

j o blitt rene m a r s ip a n fes ti valen . O m lag å tti p rose nt av media s og publikum s inte resse dreier seg j o o m den O g h v is dette e r re prese nt a ti vt fo r un gdomm e n - og d e t tror j eg , så m å j o de tt e væ re en rekke m e d lovend e k o nditorer so m v i håpe r kondit o ri e ne i by e n vil væ re ove rl y kk e li ge o ver å få i s in læ re n å r d e n tid ko mm er. M edi ae n es i nt e re sse ka n v i unders t re k e. H ve r da g va r de t sendin ger p å radioen Dagsrevyen se ndt e inn s lag , o g e t tre ttitall s av ise r s kre v om beg ive nhetene

Jur ye n so m s kulle be d ø mm e res ult ate ne fik k e n va n s k e li g oppgav e. Ma n fikk BKLF s fo rmann til å ta p å seg o pp gave n so m fo rm a nn i ju ry en : - Jeg e r imp o ne rt. De tte e r noe so m jeg er s ik ker p å a t " Mars ipa nko mit ee n" ka n bygge v ide re p å For e k se mp e l med utvid e de me sters ka p - kan s kj e e t n o rges m es te rss k a p li gg er i lu fte n , ko mm e nte rte h a n. O g h a n la til : - Nå r e n se r p å de t so m e r innle ve rt til konkurra n se n så få r en ly st t il å g i alle pre mi e r. N år d e t gja ldt konku rra n se n g ikk I p re mi e n i g ruppea rb e ide til Ne de nes s ko le De res ar beid e v is te fa nt as i, go d og e nkel utføre lse, og de res ti tt e l va r i pakt m e d markerin ge n D e ha dd e ne mli g kalt s itt g ruppearb e id e fo r " Bys tyre m ø te".

G runn e le m e nt e t mars ip a n s to se nt ra lt i utfø re lse n , ut e n bruk av far ge r og e k s tra s taffasj e Vi k a n legge til at d e le r av Rol f Bj e rk es diplom e r og a rbeide r var utl å nt ve d denn e an le dnin g. I t ill egg h add e k o kke la nd s lage ts O dd I va r So lvo ld utstilt n oe n av s in e m a r s ip a n /s j o k o lad e arb e ide r.

Di sse inn s lage ne v is te de t p rofes jon e ll e s nitt om m ars ip ane n s a n ve ndel ig he t og mu lighe te r , og va kte s tor int e resse hos publikum

Vi e r s pe nt p å fort se tt e lse n , og gra tul e re r A rend a l og d e so m s to ba k a rr a n ge m e nt e t m ed utm e rk e t gje nn o mfø re lse av noe som k a n bli til n oe v irkelig stort.

Arne W. Wisth

.Stadig for sent påjobboppsigelsesgruuu'l

Arbeidstakeren kom for sent - mye og ofte. Hans forsentkomming ødela arbeidsmiljøet, og var en økonomisk belastning for bedriften. Oppsigelse ble meddelt, men dessverre ikke i tråd med arbeidsmiljølovens regler.

Ville dette holde?

Ja, sa retten, og ba arbeidstaker inngå et rettslig forlik. Saken er gjengitt etter tillatelse fra bakeribedriften som ligger i østlandsområdet.

Bakeriet hadde lenge hatt problemer med at baker. la oss kalle han Nilsen. kom for sent på jobb. Nilsen hadde fått en rekke muntlige advarsler for dette , men lit e hjalp Forsentkommingen var ikke av l 0-minutters-slaget. Nei, ofte kom Nilsen opp til en time for se nt. I stedet for klokken 3 på natten. kunne han f.eks . dukke opp ti minutter på 4.

Dette medførte at a ndre arbeids takere ikke kom i gang med sitt arbe id e. e ll er at en annen baker måtte tilkalles

Dette ble naturlig nok en belastning for andre arbeidstakere. og samarbeidsklimaet ble mildest talt dårlig Nilsen fikk også tidlig i 1988 en skriftlig advarsel for sin forsentkomming. etter at han i en periode hadde kommet for sent 3 - 5 dager iuka.

Bedriften vurderte oppsigelse , men utover høsten "88 fikk bedriften. som så mange andre. mindre å gjøre. og permiterte derfor bl.a Nilsen tidlig i 1989. Problemet var derm ed imidlertid løst.

Bakeriet fikk mer å gjøre

utover hø s ten "89. og dermed ble problemet aktualisert. Den baker som h adde fått den største belastningen p.g a. Nilsens forsentkomming , var klar i sin tale: h vis han kommer tilbake , går jeg!

I oktober 1989 sendte bedriften så en oppsigelse. Dessverre inneholdt ikke oppsige lsen de lovbestemte opplysn ing er om retten til , og fristene for. å kreve forhandling og reise søksmå l. Dermed var den ugyldi g.

Nilsen dukket likevel ikke opp på jobb , heller ikke i opp-

Noen må lide.

s ige lse st id en, og han angrep ikk e oppsigelsen , før ved brev fra en advokat i april 1990. Stevning ble tatt ut i slutten av april.

Dersom en oppsige lse ska l bli ugyldig på gru nn av formmangler. slik denne oppsige lse n hadde, må det protesteres mot den innen 4 måneder. Fordi oppsigelsen ved en forglemmelse ikke var datert, hevdet Nilsen at den hadde kommet til han i en konvolutt datert like før jul, se lv om oppsigelsen a nga 30. november som fratredelsestidspunkt. Det ble derfor prosedert på ugyldighet, selv om Nilsen ikke ønsket jobben tilbake.

Rett en valgte å se bort fra tvilen med hensyn til 4-månedersregelen. og va lg te å ta st illing til om opps ige lse sgrunne n ; samarbeidsproblemer på gru nn av utstrakt grad av forse ntkomming ", var saklig . Retten ga klart uttrykk for at den ville avsi en dom til fordel for bedriften, men anbefalte partene å inngå et forlik som innebar at oppsige lsen var sak li g, arbe idst aker fikk ingen e r statning, og partene dekket hv er sine omkostninger.Det ble dermed resultatet.

Dag Kjetil Øyna

MINI-REX 4000

2 radig bollemaskin for runde/avlange produkter. Vektomr åde 28- 115 gram.

* Kapasitet: 4000 stk i timen

* Digital styring

Adv.

gir:

· de'dbrutseedcte

JXis. OgsA denne kassen er det mulig l fl preget sin firmalogo pl.

Det er lett for kunden å plukke ut brødvarene av kassen, også nAr de står stablet Displaykassen kan stables med de øvrige plastkassene i vårt program. Dette sammen med stor stablestyrke gjør distribusjonen enkel og rasjonell.

Tekniske data:

Høy displaykasse for brødvarer

Denne kassen har på kort tid blitt en stor salgssuksess.

Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordelene med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler. Også her er det mulig å eksponere firmanavn og logo.

Solid konstruksjon

Kassene er spesielt utviklet for bakeri- o:g konditorbransjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.

Tekniske data:

Lett å rengjøre

Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring.

Kassene er lette å rengøre. De er fremstilt i sprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra - 40° C til + 00°c.

Letter arbeidet.

rengjøring av bakerikasser.

KASSETRALLE

Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere. Tåler en belastning på opptil ett tonn.

POLYE1YLEN FIIM

OG POSER

Velegnet for bakeriprodukter. Leveres også med ønsket dekor.

CARPIGIANI KREMBIÅSERE

1 liter fløte gir opptil 3 liter krem. Hygienisk og driftsikker.

VIKAN BØRSTER

OG SVABERE

Et bredt utvalg speiselt utviklet for næringsmiddelindustrien.

LT-VASKER'N

Robust og rimelig høytrykksvasker. 90, 120 eller 150 bar arbeidstrykk.

ENGANGSKIÆR

Luer, forklær, hansker, m.m. for næringsmiddelindustrien.

Vi har levert rekvisita, utstyr og maskiner til næringsmiddelindustrien siden 1947. Årlig omsetter vi for ca. 400 millioner kroner.

Produktspekteret dekker alt fra komplette prosesslinjer

til rekvisita og forbruksmateriell.

Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kunder over hele landet.

Ring ett av våre kontorer og la oss fortelle deg mer om hva vi har å tilby bakeribransjen.

mMELIGE, DANSKE KVALITETSINNREDNINGER

75-års jubileuJU og kongelige kaker

Store Norske

Spitsbergen

Kullkompani feiret sitt 75-års jubileum en hel uke til ende. Bløtkaker av ymse slag fra Norges nordligste bakeri i Longyearbyen har en sentral plass i alle festarrangementerså også i jubileumsuken.

luke 48 var det mange forskjellige arrangementer i Longyearbyen med utstillinger, fester, møter og sammenkomster. Rekken av prominente gjester var lang, og toppen av kransekaken var kongen og dronningens tilstedeværelse.

Bakeriet med baker- og konditormester Stig Hammer i spissen var travelt opptatt med å bake brød og kaker til de ulike arrangementer og de mange fine gjester. Selvsagt ble det for anledningen lagt litt ekstra flid i de forskjellige produkter som sku Ile ut fra bakeriet.

Store Norske hadde hver dag i uken bestilt store marsipankaker som ble dekorert med Store Norskes logo. Logoen består

av en isbjørnfamilie med to unger som befinner seg på et isflak . Logoen var laget i sjokolade og hvit marsipan.

Samme uke hadde Televerket 80-års jubileum for sin tilstedeværelse på Svalbard. Til den anledningen ble det laget femten marsipankaker med Televerkets logo.

Den virkelig store utfordringen for bakeriet var imidlertid jubileumsmottakelsen med 400 gjester til stede på lørdag ettermiddag, festforestillingen på "Huset" og SNSK's jubileumsmiddag med kongen og dronningen blant de 120 gjestene . Jubileumsmottakelsen ble holdt i gruvearbeiderenes gamle messe. Der ble det servert kanapeer og petits fours. 1400 små kaker av 14 forskjellige typer ble levert fra bakeriet. Alle var laget av de beste råvarer og etter alle kunstens regler. Kanapeer og kaker ble servert fra tre bord. På hovedbordet var et blikkfang i karamell med to overflødighetshorn på hver side. Blikkfanget i karamell viste SNSK 's logo. Kreasjonen gjorde etter alt å dømme stor lykke. (Alle kakene ble spist opp i motsetning til kanapeene - et hint til bransjens utøvere!)

Til festforestillingen på lørdag kveld ble det levert femten dessertkaker. Og " kongemiddagen " - en fire retters Svalbardmiddag ble avsluttet med

Blikkfang i karamell.

Selskapsis anrettet til SNSK" S 75-årsjuhileum-en ai· 15 anretninger.

multeis som også var levert fra bakeriet. Multeisen var anrettet i 75-års jubileets tegn. Isen var støpt i bløtkakeringer, lagt på mandelmarengsbunner og pyntet med krem, orange sprøytegele og sjokoladeoppsatser. Multepure ble servert til. I alt ble det servert femten isanretninger lørdag kveld, og etter det vi erfarer gjorde alt dette stor lykke.

Til å a2sistere seg i jubileumsstria hadde Stig Hammer med seg Merethe Nordmark , som få dager i forveien hadde avlagt sin svenneprøve i Longyearbyen. På grunn av svenneprøven hennes var også Hans Helge Raae Olsen i byen. Dermed kunne en med rette si at alt lå i de beste hender da han også trådde velvillig! til med sin ekspertise og assistanse. Trygt kan en si at Norges nordligste bakeri var en svært så viktig faktor under jubileumsfeiringen og kongebesøket på Svalbard.

Svein Flesland

Bokanmeldelse: Med fiber i sickken over sydpolen

Boken "Sydpolen på tvers" ført i pennen av Ralph Høibakk og Simen Mørdre på Gyldendal Norsk Forlag , beviser at vi fortsatt har behov for ekspedisjoner av denne kategori. Eventyrere som Sjur og Simen Mørdre, Herman Mehren, Ralph Høibakk , Carl Emil Pedersen og Hallgrim Ødegaard går med åpne øyne inn i strabaser som tøyer menneskers utholdenhet til det ytterste. Kombinert med menneskelig kraft utnytter de moderne hjelpemidler , som gir verdifulle erfaringer både i hvor langt et menneske kan strekke seg når det gjelder fysisk utfoldelse , og hvordan kostholdet skal tilpasse s forholdene og strabasene

Strabasene startet allerede i 1988 - to år før ferden tok til. Det ska l nemlig enorm innsats

til for å reise de 3,5 millioner kronene en s lik ekspedisjon koster. 90 % av dette går til transport og depotutlegginger i Antarktis. Store s ponsorer trådde til. Br ødfakta var en av dem

Det er de enorme dimensjonene som imponerer når en leser om ekspedisjoner til sydpolen. Her er det snakk om en skitur på over 500 kilometer. Ofte i 40 - 50 graders kulde. Dagsetapper p å rundt 35 kilometer , forsering av bunnløse bresprekker og stivfrossne høydedrag . Men so m det står i boken: - De t er mange som misunner oss , men få som vil bytte med oss. " Andaktstunden·· på selve polpunktet er en opplevelse , som selv leseren gripes av. 14. desember 1990 var den store høytidsstunden. På dagen 79 år

etter Amundsen. Riktig nok ikk e p å sa mme sted , siden isen som dekker Antarktis beveger seg. Amundsen plantet sitt flagg 800 meter unna stedet der de n å plantet sine flagg. Deriblant Brødfaktas vimpel.

Brødfaktas innsats hadde også betydning for ekspedisjonens suksess. Alle ekspedisjonsdeltagerne var enig om at brødbase n de hadde med seg ga det forventede fiber og riktig kostholdinntak de trengte

Boken er rikt illustrert. Til dels overveldes man av de praktfulle bildene. Man får lyst til å oppleve dette selv, til tross for at vi vet at det sikkert ikke alltid har vært behagelig å trykke på utløseren under de ekstreme forhold.

Det er spennende lesestoff, se lv om en av og til kommer over gjentagelser som skjemmer noe Boken gir sannsynligvis det be s te inntrykk av forholdene i Antarktis , som er kommet til uttrykk i en norsk bok. Når det dertil er spennende lesning så er det absolutt en bok å anbefale.

Tid for lærlinginntak

Våren er tiden for bedrifter som vil ta inn lærlinger. Store ungdomskull forlater da skolene for å finne sin plass i arbeidslivet. Det gir næringslivet årets mulighet til å plukke ut egnede lærlinge-emner.

0verveier en inntak av lærling, bør en nå være oppmerksom på at flere bedrifter kan samarbeide om opplæringen gjennom opplæringsringer/-kontorer. Dermed kan ansvar og forpliktelser fordeles. Ordningen er innført fordi stadig flere bedrifter har vanskeligheter med å gi fullstendig opplæring. Denne ordningen har vist seg meget hensiktsmessig i flere fag.

En skal også være oppmerksom på de forskjellige typer tilskudd som gjelder for opplæringsordningen. Det er ellers yrkesopplæringsnemdene i fylkene som sitter inne med alle opplysningene og er det organ som skal veilede og hjelpe bedriftene. De er kjent for å være meget hjelpsomme. Landsforeningens kontor er forøvrig sekretariat for fagenes opplæringsråd, og har dermed også en viss kompetanse. Her følger et kortfattet resyme av de viktigste bestemmelser.

Godkjenning og registrering av kontrakt

Dette foretas av yrkesopplæringsnemnda. Kontrakt må være godkjent før tilskudd kan ytes.

Det gis ikke tilskudd for kontrakter som sendes nemnda etter at læreforholdet er utløpt.

Alle lærlinger må ta obligatorisk teori gjennom lærlingeskole eller relevante kurs i videregående skole.

Lærlinger over 20 år kan likevel med yrkesopplæringsnemndas samtykke gå opp som privatist i samtlige fag i lærlingeskolen .

Tilskuddstyper

Det gis følgende typer tilskudd:

* Lærlingetilskudd

* Instruktørtilskudd til ordinære bedrifter og til opplæringskontorer

* Driftstilskudd til opplæringsringer

* Etableringstilskudd til opplæringskontorer og til opplæringsringer med eget kontor med fast ansatt person.

* Tilskudd til fag- og svenneprøver.

Lærlingetilskudd

Kontrakten blir tilskuddberettiget når den er godkjent av yrkesopplæringsnemnda og prøvetiden på 6 måneder er utl øpt.

Satsen er kr. 1400 pr. mnd. og utbetales etterskuddsvis 2 ganger pr. år, til bedrift, vanligvis august og februar. Avbruddsperioder utenom lærlingeskolen fratrekkes.

Instruktørtilskudd

Sats kr. 700 pr. 3 lærlinger og for hver måned.

Driftstilskudd til opplæringsringer

Ringen kan bestå av 2 eller flere bedrifter som inngår samarbeidsavtale om å påta seg opplæringsansvar. Det stilles imidlertid følgende minstekrav for tilskudd: Minst 3 godkjente bedrifter. Minst 3 lærlinger med godkjent kontrakt.

Ringen må være godkjent av nemnda. Bedriftene kan ligge i flere fylker.

Satser: 3 - 10 lærlinger kr. 1500 pr. lærling pr. 1/2 år 11 - 20 lærlinger kr. 1000 pr. lærling pr. I /2 år.

2 I + lærlinger kr. 500 pr. lærling pr. I /2 år.

Etableringstilskudd for opplæringskontorer/ ringer

Søk hjelp i yrkesopplæringsnemnda!

Tilskudd til svenneprøve

Satser kr. 2000 pr. prøve som utbetales etterskuddsvis to ganger pr. år. Gis bare til lærlinger med godkjent kontrakt.

Det kan utbetales tilskudd for inntil 2 prøver pr. kandidat.

Tilbakebetaling av tilskudd

Dersom lærekontrakter heves i den periode det er utbetalt tilskudd for, skal for meget betalt tilskudd tilbakebetales.

Lærlingeskolen

Etter omleggingen av skolen blir nå denne undervisningen i de fleste fylker gitt i sammenheng ende, sentraliserte kurser. Lærlingene må dermed være borte fra bedriftene i nærmere 30 uker av læretiden. Bedrifter som har tariffavtale må betale lønn i skoletiden. Bedrifter uten tariffavtale står derimot fritt med hensyn til avlønning. Lærling som ikke får lønn vil kunne få tilskudd etter AMS regler.

Mange bedrifter finner nyordningen både uhensiktsmessig og dyr, og foretrekker å ta inn unge som har gjennomgått GRK og VK I og dermed er ferdig med teoridelen.

Roy Tellefsen

Baker Jørgensen i Arendal med 1-3 som lykketall

Da Fredrik Emanuel Jørgensen i begynnelsen av dette århundret kom hjem fra Amerika hadde han 13 kroner i lomma. I 1904 etablerte han bakerfirmaet den 13. april. Første dagsomsetningen var - ja du gjettet riktig - kroner tretten.

Bakeribedriften er i dag en institusjon i seg selv der den ruver som et rådhus på Torvet i Arendal.

Sa mm e n med si n kone

Karen drev Fredrik Emanu e l bedri fte n he lt til 1936 , da hans sø nn er K åre og Christian overtok.

De rm ed startet en ekspansjo n so m for alltid har etab lert inntrykk e t av en so lid e ta blert bed rift. På det meste hadde m an 8 ut sa lgs ted e r og over 20 e n g roskund e r.

B åde Fredrik so m var sø nn av Christian og Pe r Nestor, so m var sø nnen til Ka are fortsa tte familietradisjonene ved å utd an ne seg i bak er og konditorfaget. I 1972 g ikk de inn som kompanjonger og i 1977 overtok de bedriften tot a lt De har fordelt opp gave ne på en forn ufti g måte m ellom seg . Fredrik har konsentret s in e oppgaver for det mest e i driften av bakeriet og konditorvarene,mens Per Nestor hovedsak lig står for driften av kafeen

Stedet e r et popul ært og naturlig treffs ted for Arendals innbyggere. D e 150 sitte pl assene i kafeen er for det meste fyllt opp med besøkende alle dager i uk e n. Mattilbudene er innbydende og varierte. Her kan man få alt fra midd agsretter til iskre m.

- Tidligere hadde vi ege n

iskremproduksjon, kan Per fortelle. Iskremprod uk sjo ne n ble s olgt til Diplom-is for noen år siden.

- Noe som er populært er vår m a rs ipanproduk sjo n , legger Fredrik til. Vi lager vår egen marsipan med oppskr ifter fra bestefars tid. En marsipanpresse ble kj øp t i Sverige i 1950 , og den har vi sa nn e li g fått god bruk for, sier Fredrik medet smi l.

- Folk be s tiller marsipanfig urer ved de s tore h øytider og delvis gjen nom res ten av året. Og det er ikke bare lok a le best iliin ge r. Fra fler e steder i Norge h ar vi fas te kunder , og også Arenda l itter i utland et husk er s in barndoms marsipan og vi l gjeme ha den Figurene er blitt populære gaveartikler i tille gg "Bake r J ø rge nsen " har i dag 85% av bløtkakemarkedet i

b yen. En kake som " Torsdagskaken " e r blitt um åtelig populæ r. Det er e n kake i fire varianter so m se lges til en pri s av 59 kroner.

- Typi sk kont orkake når det er langdag , kommenterer Fredr ik.

Bedriften h a r egne selskapslokaler og størst i byen på caterin g.

- Catering er et voksende m arked , kan Per forte lle. - Vi leverer til private, banker og fylket , og til tider kan vi h a det ganske hektisk på det området , legger han til.

- Hva med brød?

- Vi produserer fakt isk 50 - 60 tu se n brød i måneden , og brød e r n oe vi alltid vil pro dusere til tross for brødkrig og det som der hører til. Vi leverer til fylket og til tre butikker.Vi satser på spesialbrø d som folk sette r pris på , og vi

Per og Fredrikforan den ruvend e fasad e n til Bak er J ørgensen som er en institusjon i byen.

satse r en del på nisj ebak in g blant annet inn en brød for cø liatike r e

I da g har bedriften omlag 50 a n sa tt e på hel og deltid (30 å r sverk). 6 konditorer og 4 bakere sørge r for s tadi ge leverin ger til den solide kundekretsen.

Da vi forlot brødrene Jørgensen kunne vi ikke la være å se butikkens telefonnummer22 036. Vi trakk e n tverrsum og tallet tretten sto foran oss igjen , og som om det ikke var nok så startet v i å skriv e denne reportasjen den 13. januar.

Arne W. Wisth

lian bakerne stole på melkvaliteten"l

Del 2: Kvalitetskrav fra møller og bakere

I forrige artikkel gikk jeg gjennom de tiltak

som er satt iverk fra Statkorns side for at møllekornet skal få så jevn kvalitet som mulig, og for at møllene skal få kvalitetstilstanden i de enkelte lastene som mottas. Dette er en viktig forutsetning for at møllene i sin tur skal kunne lage melkvaliteter som tilfredstiller bakere og forbrukere.

De viktigste konklusjonene i artikkelen var:

* Statkom prøver å se en sammenheng mellom mel-brukernes behov og kvaliteten av komet på et tidligst mulig stadium i logistikksystemet.

* Utfra dette skilles det ut komkvaliteter som kan brukes for å lage de melkvalitetene som etterspørres.

* Ansvar for deloperasjoner fordeles i logistikksystemet. Et viktig eksempel her er innføring av varedeklarasjoner ved levering av vare fra et ledd til neste ledd i kjeden

I denne artikkelen skal vi se på hvordan kvalitetssikringssystemet også griper inn i melproduksjonen.

Til enkelte formål egner noen melkvaliteter seg bedre enn andre. Man kan lage spesi-

almel til de fleste formål , som kaker, kjeks, vafler, hamburgerbunner, pizzaer, baguetter osv. Til overmål vil for eksempel et pizzabakeri kunne trenge en melkvalitet som ikke passer like godt i et annet pizzabakeri Spesialmel-produksjon egner seg derfor best i et nært samarbeid mellom mølle og bakeri, der melproduksjonen kan tilpasses behovet. Vi har foreløpig ikke tatt det med i vårt generelle kvalitetssikringssystem.

De fleste bakerier benytter seg imidlertid av hvetemel og andre hovedtyper av mel til et meget stort spekter av produkter. Dette må vi ta hensyn til når vi skal sette våre kvalitetskrav til melet.

De viktigste kriteriene for et vanlig standardmel er at det skal kunne brukes i et varierende spekter av bakverk, " fint" såvel som "grovt". Det skal kunne tåle ulik behandling og passe i ulike resepter, uten å være avhengig av spesielle hjelpestoffer, som enzymer, emulgatorer osv. Selvsagt vil såvel resept som hjelpestoffer og valg av bakeprosess kunne påvirke bakeresultatet. Det viktigste er likevel at melet skal gi et godt grunnlag for en god salgsvare, dersom det behandles på korrekt måte.

Etter krigen har vi hatt meltyper som har vært sammensatt av svært forskjellig hveteslag. I fleng kan nevnes kanadisk,

amerikansk, russisk , australsk, fransk, svensk, engelsk, ja til og med saudi-arabisk. Ingen har vært spesielt bekymret over hvordan kornblandingen er satt sammen, bare melet har hatt en god bakekvalitet. De siste årene har imidlertid den norske hvete-andelen økt i blandingene , og da har bekymringen ofte kommet fram, både i skrift og tale Her og nå vil jeg avvise at norsk hvete av i dag har dårligere bakeegenskaper enn gjennomsnittet av de hveteslag som vi importerer. Det som kanskje er å håpe , er at bekymringene som av og til kommer til syne, er et uttrykk for at brukerne er blitt enda mer kvalitetsbevisste enn før.

Konsekvensen av det som er sagt ovenfor, er at Statkom og møllene tar ansvaret for at melet skal inneha bestemte kvaliteter. Dette gjelder i denne omgang våre standard-melvarer og er et ledd i vår totale kvalitetssikring. Det innebærer at vi ikke lenger snakker om at melet er satt sammen av en bestemt kornblanding , men at det tilfredstiller bestemte kvalitetskriterier. Møllene vil "styre" melkvaliteten etter disse kriteriene, og bakerne skal dermed kunne måle møllenes og Statskoms dyktighet på dette området etter jevnheten på det melet de mottar.

Kort kan vi nevne to viktige kvalitetskriterier som eksempler:

Proteininnholdet har stor betydning for en jevn bakekvalitet. Derfor må dette være så jevnt som mulig , og her har vi satt strenge grenser. Selvsagt er det en rekke andre kvalitetsfaktorer som har stor betydning for bakekvaliteten. Disse undersøkes imidlertid via andre analyser, bl.a. ved hjelp av test-bakninger.

Deigutbyttet har en klar økonomisk betydning for bakeriene. Dersom bakerne må redusere væsketilsatsen i melet for å få en god deigkonsistens, betyr dette mindre deig og mindre penger i kassa. Deigutbyttet har derfor også fått strenge grenser å bevege seg i mellom

Alt dette betyr at møllene og Statkom må ha et godt system for innhenting av prøver og analyser, også i melproduksjonen. Ikke minst må svarene fra analysene foreligge så raskt at det er mulig å rette opp kvalitetsfeil som måtte ha oppstått. Leser man de to artiklene i sammenheng, håper jeg det vil gå fram at møllebransjen ønsker å sette kundene i fokus gjennom en kvalitetssikring som fungerer godt. Da er det viktig at kundene ikke tar stilltiende imot varene, men setter krav. Gjennom krav kan også vi bli bedre 1

Kjell M. Fjell

BAKER•KONDITOR

BESTILLINGSFRIST 4-1992

TIL SALGS:

1 stk Dahlen tunnelovn 13 x 2 meter.

1 - Dahlen raskebane 18 x 2 meter m/pasetter.

1 - Heis for transport av brød fra overliggende raskebane til underliggende tunellovn , nesten ny. 3 meter bredde.

1 - Helland siloanlegg, 3 tanker 20, 15, 12 tonn.

1 - Stephanmaskin hurtig hakker.

1 - Lunna kompressor 300 I. tank.

1 - Fresvik fryserom 4.80 x 4.50m. Stor kapasitet. 12.

MARS

Dyktig ung baker, som kan arbeide selvstendig, får plass i

1 - Glimek gryteløfter 2m. Løfte høyde.

1 - Palle vekt 25 til 1000 kg.

1 - Vega vekt 0 til 100 kg

1 - Dahlen konditorovn 1o plater .

1 - van Dijk deigdeler. butikkbakeri. Topp utstyr.

460 nye plastkasser 60 x 40 x 15 cm. Bill.mrk. BK 2/92 - Vestlandet.

BRUKT bakeri- og konditori-utstyr ønskes kjøpt.

Alt av interesse. Ring tlf. 065-43 222 eller 0135-42 380, spør etter Rolf.

ALLSIDIG BAKER SØKES til AS Smutthullet Hjemmebakeri. Skriftlig søknad: 1480 Slattum, att.: Øystein.

BRUKTE BAKERIMASKINER KJØPES

Henvendelse: Leirvik Dampbakeri A/S. Tlf. 054 12 166.

Boks 325, 5401 Stord.

Kalmeijer biscuit maskin , type KGM kjøpes brukt.

Tlf. 02-62 23 07 - mobil: 031-01 485.

LITEN VALSEMASKIN ØNSKES KJØPT

Henv: A/S Pals , v/ Nils Frium Kontant oppgjør, ring: 02-77 93 00 , spør ette,r Øystein, Billingstadsletta 38, 1362 Billingstad Arne eller Aage Tlf. 02-84 66 60.

Forskuiugs~ama1rbeid om emballasje og miljø

Matforsk bar nylig inngått en samarbeidsavtale om emballasjeforskning med det sveitsiske forskningsinstituttet EMP A (Eidgenøssische Materialprufungs- und Forschungsanstalt). Med sine 600 ansatte er EMPA på sine områder et av de ledende forskningsinstitutter i Europa.

Matforsks gruppe for emballasje har i de senere år engasjert seg sterkt i miljøaspektet ved emballasje De tok blant annet initiativet til å få etablert

et samarbeidsråd om emballasje og miljø. Samarbeidsrådet har som mål å få til et samarbeid mellom miljømyndigheter, emballasjeprodusenter og brukere om miljøproblemer i tilknyting til forskjellige typer emballasje

For Matforsk er det vesentlig å etablere kontakt og samarbeid med s,entrale institusjoner i andre land. Matforsk og EMPA ser ut til å kunne utfylle hverandre faglig når det gjelder emballasje og miljøspørsmål,

og det ligger an til et fruktbart samarbeid. Hens ikten er først og fremst å utveksle kunnskap på de områdene der instituttene har sin faglige styrke.

EMPA er pioner på området "livssyklusanalyser" for emballasje, mens Matforsk på sin side sitter inne med betydelig kompetanse innen næringsmiddelemballasje.

EMP A har bl.a. utviklet programmer for å kunne beregne miljøbelastninger for forskjellige typer emballasje, fra råvarer

via framstilling av emballasje, bruk, retursyklus og eventuelt gjenvmmngsprosesser. Gjennom samarbeidet vil Matforsk få tilgang til disse programmene, mot å bidra med sin kompetanse på området næringsmiddelemballasje som gjenytelse.

Samarbeidet vil innebære både utveksling av forskere mellom de to institusjonene, og samarbeidsprosjekter innen forskning og utvikling og i direkte oppdrag for industrien.

Gateskilt - mange modeller

Bakerkringler i meget forsterket utførelse , til oppheng i kjetting eller fast montering , alt er fremstilt i værbestandig materiale.

GATESKILTET

v / Jens Worm Jensen

Ryesgade 47, DK-9000 Aalborg Tlf. (095-45-98) 13 66 21

Brød i fokus i Mat for folket

Samarbeid om brødaksjon i dagligvarehandelen

Baker og konditor har tidligere presentert prosjektet "Mat for folket " - et samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter for bedre matvaner.

Erfaringene fra pilotprosjektet i Vestfold der kjøpmenn og bakere sammen med helsepersonell og frivillige organisasjoner arrangerte en brøduke med god oppslutning er med å danne en modell for resten av landet.

Dag~igvarehandel og barn/unge er strategiske satsingsområder

Mat for folket ønsker å være inspirator og pådriver for tiltak som bidrar til bedre matvaner og har prioritert samarbeid og tiltak i dagligvarehandelen og tiltak for og med barn og unge

i 1992. Dagligvarehandelen setter rammer for forbrukerenes matvalg . I butikken nås forbrukerne direkte i valgøyeblikket og vi ønsker å samarbeide om positiv kontakt og matinformasjon nettopp her.

I butikken nås grupper som ofte ikke nås med tradisjonell helseinformasjon. "Mat for folket" ønsker å bidra til at barn og unge sikres et godt og trivelig spisemiljø i skole, hjem og fritid og har blant annet skolemat og matpakke på planen år.

Spis med gledemer brød!

Brødaksjonen i mars (uke 11 - 13) med fokusering på brød - spesielt grovt brød, i dagligvarehandelen er starten på prosjektets utadrettede aktiviteter. Vi oppfordrer til samarbeid

En gave til dine medarbeidere

BK er en verdsatt gave til dine medarbeidere, og den varer et helt år med sine elleve utgaver.

Altså - gjør som mange av dine kollegaer; gi BK til dine ansatte direkte for lesing hjemme. Eller du kan abonnere på BK for fellesrom i bedriften. Dine medarbeidere er interessert i å se hva som hender i bransjen, kanskje også få noen nyttige tips. Den

Ha-ha%

En jobb kan gjøres på mange måter, og alle er ikke like rasjonelle. En anekdote fra RFA-nytt viser det.

Det var på hedmarken en lærling hadde fått jobb med å male midtstripen på riksveien. Den første dagen klarte han 400 meter, den andre 250 meter og den tredje dagen 100 meter.

beste og billigste måten å gjøre det på er å lese bladet.

Ikke la denne sjansen gå fra deg. Ring) dag tlf. 02-50 40 80 og bestill flere eksemplarer. Bestilling kan også sendes pr. post til Hoffsbakken 1, 0277 Oslo 2 eller på BKLFs telefax 02-50 32 65

Medarbeiderabonnement for medlemmer er kun kr. 120,00, og de øvrige i bransjen betaler kun kr. 250,00.

mellom bakere, kjøpmenn, skolefolk, helsepersonell , frivillige organisasjoner og andre som er interessert i mat, trivsel og helse Vis frem de struttende sunne , velduftende brødvarene, sett søkelyset på brødavdelingen og fremhev de grove brødtypene. Stands i butikken med informasjon og kanskje smaksprøver , konkurranser for kundene og skoleopplegg med utstilling i butikken er aktuelle tiltak for Mat for folket-gruppene og deres samarbeidspartnere i mars. Det skal utarbeides idehefter og annet materiell. Mat for folkets publikumsfolder "Spis med glede" har brødet sentralt plassert.

Økt brødforbrukfelles sak

Brødfakta og bakerene, dagligvarehandelen med dens

organisasjoner, helsesektoren og alle som arbeider med mat, helse og trivsel kan enes i dette tiltaket. Benytt anledningen til å profilere brødet på en utradisjonell måte i "Spis med glede"-aktivitetene i mars. I fellesskap kan vi lykkes i å sette brød i fokus og vise at grovt brød er knasende godt, rimelig og sunt og hører med til alle måltider!

Hva gjør du med kundenes interesse for mat, helse og trivsel?

Flere opplysninger om aksjonen i mars kan man få ved å henvende seg til leder for dagligvaresatsingen Hanne Larsen, Statens ernæringsråd (tlf 02. 34.90.61) eller prosjektleder Merete Moe (tlf 02. 4419.10).

Mesteren var selvsagt svært misfornøyd og ba om en forklaring . - Jo det er da klart , svarte lærlingen, - det blir jo lengre og lengre tilbake hver gang for å dyppe kosten i pøsen. Moral: Lærlingen skal også lære å arbeide rasjonelt.

Kvalitet

Våre underleverandører av maskiner står for den beste kvalitet. Vi forhandler kun kjente merkenavn fra det Nord-Europeiske kontinent. ~, Service

Våre underleverandører piioIiterer høyteknologi og utvikler maskiner som er trendsettere i bransjen.

Teknologi

Vi leverer reservedeler for opptil 20 år gamle maskiner og har egen servicemontør, eget verksted og lager.

Utvalg

Vi leverer produkter fra A til A. Kjente leverandører som: Rondo Kjevlemaskin.

Bjøm Piskemaskin.

WP Baton Oppslagsutstyr.

Diosna Eltemaskiner. Dago Tralleovner. Jero11 Vaskemaskiner og platepussere

Daub Skjæremaskiner

m.m

liartoug prod11Lsert av returfiber er godt egnet til emballering av næringsmidler

Uttrykket "Bedre sent enn aldri", kjenner vi alle. Innsenderen ville sjekke alle opplysninger hundre prosent, før han kom med sitt innlegg.

Svaret er imidlertid like aktuelt i dag som det ville vært for et år siden.

Vi viser til artikkel i utgave nr. 2-1991 vedrørende emballasje til kaker og andre konditoriprodukter.

Artikkelforfatteren hevder at emballasje til næringsmidler må bestå av kartong produsert av ren cellulose. Dette er en stor misforståelse. Som repre-

sentant for Europas største kartongprodusent, Mayr-Meinhof, tillater vi oss å komme med noen oppklarende fakta. Kartong som inneholder returfiber kan utmerket godt brukes til å fremstille f. eks. kakeesker. Moderne produksjonsmetoder sørger for at anvendelseområdene for å resirkulere kartong er blitt mye større. Det finnes i dag en rekke resirkulerte kartongkvaliteter på markedet som oppfyller alle krav m.h.t. hygiene og direkte kontakt mellom kartong og næringsmidler.

"Anbefaling XXXVI" fra BGA (det tyske helsedirektoratet) - "Bestemmelser for bruk av emballasje til næringsmidler", viser at en rekke resirkulerte kartong-kvaliteter er god-

kjent for direkte kontakt med næringsmidler.

Det er imidlertid ikke alle typer resirkulerte kartongkvaliteter som er like godt egnet for emballering av næringsmidler. Her må leverandøren av emballasje komme med råd i det enkelte tilfellet.

Kartongprodusenten bør også kunne legge frem dokumentasjon fra BGA eller tilsvarende institusjoner.

Artikkelforfatteren hevder at man ved å rive i kartongen kan fastslå om den er egnet for kakeesker eller ikke. Dette er imidlertid ikke mulig. Skal man bedømme om en kartong er egnet for næringsmidler, må man vite mer om innholdet i de forskjellige lag kartongrn er bygget opp av

Straffet /forre å tenke miljøveQUlig

Det straffer seg å tenke miljøvennlig. Det har de ansatte ved Mersmak Cqnditori i Haqgesund fått erfare. Konditoriet har i en periode hatt gratis parkeringsplasser for sine ansatte i samme bygg som konditoriet holder til. Ved årsskiftet ble disse parkeringsplassene avgiftsbelastet og konditoriets ledelse

besluttet å leie noen av disse parkeringsplassene, og tilby dem til sine ansatte som en gratjsservice. De ansatte tenkte miljøbevisst. Alle bor de sentralt nær bussruter. De foreslo at bedriften heller kunne betale miljøkqJl for buss i. s\~øet. Det bli <runeligere for bedriften å leie parkeringsplasser.

Dessverre hadde de da ikke tatt hensyn til skattesystemets regelverk1 hvor det fre~ommer at 1):~is bedriften J,jøper miljøkort til sine ansatte, må dette føres opp i lønnsoppgaven og påplusses lønna.

- Når 7~j har en sta\~tpinister som står fram som som den mest miljøvennlige i verden,

Emballasjefirma i vekst

Ito år har Nord-Norges Eskefabrikk a/s eksistert. Ved tidligere omtale har våre lesere sikkert registrert at firmaet produserer et bredt utvalg av esker, brett, m.m. til bakeri, konditori og catering. Fra en noe beskjeden start med standardesker har de etterhvert utvidet til et omfattende utvalg i spesialesker.

..

Kraftig vekst i ordretilgangen har medført et samarbeide med Salconord Salg a/s i Tromsø. De er blitt firmaets salgskonsulent i distriktene fra Ballangen i sør til Russlands grense i nord.

Kunder i sør har vel i første omgang tenkt: - Kan vi bestille fra et firma som ligger helt oppe ved Harstad-kanten

og få raske leveringer og samme salgsbetingelser som sørpå?

De to årene som er gått har bevist at det får man. Det beviser blant annet bestillingene som nå kommer helt fra Mandal i sør til Kirkenes i nord. I den anledning kan vi nevne at da firmaet Sigurd Ecklund i Oslo skulle ha noen spesiales-

På grunn av miljøbelastningen er emballasje i høyeste grad kommet i søkelyset. Miljøvennlige alternativer som resirkulert kartong er ønsket av såvel forbrukeren som myndighetene.

Bruk av returfiber avlaster miljøet, og er samtidig energisparende. I Europa ser man en klar tendens til mer bruk av returfiber i emballasjen. For norske næringsmiddelprodusenter vil kravet til miljøvennlig emballasje være en sentral faktor for mulighetene til å lykkes i utlandet og på hjemmemarkedet.

Sindre Døvigen, Døvigen a/s

fortoner en sak som denne seg som tåpelig, uttalte de ansatte til en avis. - Det må da ikke bli rlllØnnsomt å .{Være miljøvellillig, mener de.

Vi kan legge til at leie av parkeringsplasser kan trekkes utgifter forbedriften.

ker til en serie med brett var det NNE som fikk oppdraget. Firmaet bruker kun pappkvaliteter som er godkjent til næringsmiddelemballasje.

Fjorårets salg lå flere prosent over forventet salg , og man ser optimistisk fram til fortsettelsen i år.

Selbak

Svenskene elsker pepperkaker, og pepperkakene fra Gudesen i Selbak er ekstra sterkt i skuddet. Like før jul fikk Jon Petter Gudesen beskjed fra Gøteborg om at de der trengte 25.600 bokser med pepperkaker i en fei. Dette er langt fra noen minibestilling, men Gudesen kalte inn ekstramannskap og gikk over til to skift. Midt oppe i det h ele røk maskinen , og beskjeden fra leverandøren var at dette kunne tidligst fikses om seks uker. En lokal "Petter Smart" slapp alt han hadde i hendene og trådde til unnsetning og reddet sit u asjonen slik at svenskene til sist fikk sine pepperkaker i rett tid.

Koppang

I februar åpner "Oasen kafe og konditori " på Koppang. Det er Arshad Nisar og Jan Tollhaug som står bak den nye bedriften som etab leres i Øiensenterets lok aler. Nisar avsl uttet for en tid siden virksomheten som baker , og satser nå altså på kaker samme sted.

Os ved Bergen

I desember fikk konditormester Thor Johannesen og bakermester Thorleif B akke overrakt gullk lokke for lang og tro tjeneste. Begge har vært i bedriften Familiebakeriet AS (tidligere Drageset bakeri) i 25 år .

Raufoss

Til påske regner man med at Finstad Heimebakeri vi l stå ferdig med sitt nybygg. D e t er kostnadberegnet til 1.7 millioner kroner og allerede nå er arbeidstokken økt med to personer, i det driftige bakeriet som startet opp for 7 år siden.

Seljord

I Seljord håper man å komme i gang med grunnkurs i baker/konditor-faget ved S eljord videregående skole I dag må Telemarksungdom som vil utdanne seg i baker/konditorfaget ut av fylket for å få grunnopplæring, så dette er absolutt et behov.

Narvik

En undersøkelse Narvik

viser at et kneippbrød i Kiruna koster kr. 23,20 , men det i Narvik koster kr. 9 .90.

Volda

Volda Elektriske Mylne a/s doblet omsetningen av havremel siste året. Det opplyses derfra at etterspørse len etter havremel stadig er stigende og man har for inneværende år lagt opp til enda en dobling.

Selje

Selje Bakeri startet opp like før jul med to ansatte. De startet opp i lokalene til tidligere Selje Bakst, som måtte innstille på ettersommeren ifjor.

Kirkenær

Anne Irene Lismoen Einarsrud (23) besto i desember svenneprøven i konditorfaget med glans. Hun er den første som har tatt svenne prøven hos Odd E vensen på Kirkenær , hvor hun har gått i lære de siste tre år.

Narvik

Narvik Samvirkelag har solgt produksjonsutstyret til Fellesbakeriet til den tidligere produksjonslederen Arnstein Karoliussen Han skal drive bakeriet under det gamle navnet Fellesbakeriet a/s, bare med den forskje ll en at det nå skal være frittstående, uten noen tilknyting eller eierinteresse til noen av kjedene. Bedriften har åtte ansatte og målet er en årsomsetning på om lag 3,5 million kroner i første omgang.

Horten

I januar åpnet Nøtterø B akeri & Kondito ri bakeriutsalg og konditori i Horten. P å samme tid overtok firmaet driften av

kafeterian i Ola Normanns eftf. på Dampejordet.

E er "fy-ord" for Willy

Hans kamp mot tilsetningstoffer i bakervarer har nesten ført til at Willy snart fjerner een i sitt etternavn Larsen. Han er oppgitt over alle E'er som finnes i brødet. Stadig er han frempå i avisene og fremhever a t tilsetningstoffer g ir brødet dårligere smak og dyrere råvarekostnader Alt skal skje på maskinenes premisser , uttaler han. Bakerne har ikke klart å si i mot.

Willy er som kjent også fnysende i sin holdning til bløtkaker og andre kaker som importeres fra utlandet , med en levetid på flere måneder.

For sin egen del sørger han a lltid for at de syv utsalgene h an har i Lørenskog og Lillestrøm har brød av rene naturvarer.

Storms er der hvor det skjer

Storms Chem. Laboratorium satser på å nå ut til sine gamle og nye kunder. I år vil de være representert både på Europain ' 92 i Paris og IBA i Berlin. I Berlin sammen med Sonneveld BY. På begge nevnte messer vil det bli demonstrert gelemaskin , kremer osv . Storms ansatte vil være lett å gjenkjenne i sine hvite frakker og sin firmaplakat.

De satser også på å være på den norske messen i Sarpsborg til høsten

Flytting

Søren Isvald'S eftf. a/s har flyttet til nye lokaler i Ensjøveien 12 B i Oslo

Vadsø

I desember ble baker Amt Ivan Rosanoff hedret for 25 års virke i Hildonens bakeri i Vadsø. Han fikk sin fortjente gullklokke og mange rosende ord i den an ledning. Rosanoff begynte 14 å r gammel i bakerlære i Vardø. 20 år gamme l flyttet han til nabobyen og begynte i Godfred Johansens bakeri Da Godfred la inn årene i 1966 begynte Rosanoff hos baker Alf H ildonen hvor han har vært siden i sitt drøyt 50-årige liv.

Molde

NM på ski er arrangere I i Molde. I den anledning har man lansert et NM-brød ved Molde Bakeri. Brødet er et miljøprodukt og det er designet en egen pose til å pakke brødet i. Brødet er bakt på naturlig surdeigskultur og består av hvetemel, hele rug, h avrekom og h ve tekli

tSO-sertifikat til Akerlund & Rausing a/s, Drammen

Firmaet er den første norske emballasjebedriften som har fått dette sertifikatet som har betegnelsen ISO 9001.

Etter hvert må alle bedrifter forholde seg til ISO- standard. ISO 9001 er en internasjonal standard for kvalitetssystemer som stiller meget strenge krav til systematikk på alle plan i bedriften. Med et s likt sert ifikat betyr det at kundene vet hva firmaet står for både når det gje ld er kvalitet på produktene , leveringstid, service osv.

Gausdal

Segelstad gård er en av Gausdals største og e ld ste gårder. Gården er en av de 15 utvalgte gårdene som Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite bruker som besøksgård for prominente gjester.

Gjestene får her også oppleve hvordan man bakte brød i gam le dager side n det her finnes en e ld gam mel bakerovn hvor man kan bake I 5 brød av gangen.

Severdighe1ter i storm og stme

For de som planlegger turen til land smøtet i Molde 13. - 14. juni vil det være å a nbefale de mange attraksjonene i distriktet.

Naturen er den absolutt største attraksjonen. I vinter har jo akkurat den vist seg fra sin verste side. Storm og regn har herjet helt siden begynnelsen av desember. Det skulle tyde på at kvoten av uvær for resten av året er oppbrukt, og at sommeren vil vise seg fra sin beste side.

Den siste store naturattraksjonen er kommet til ved hjelp av menneskehender. Atlanterhavsveien bringer en ut til der landet ender og storhavet begynner. Langs den ligger naturperlene på rekke og rad. Vi nevner i fleng: Bjørnsund, et idyllisk fraflyttet fiskevær, i dag et ferieparadis. På Averøya kan du finne berghuler som minner om bosetting for

10.000 år siden. I Kårvåg kan du besøke eventyreren Ragnar Thorseth og vikingeskipene hans på Håholmen. Fiskeværet

Bud som en gang var det største handelssted mellom Bergen og Trondheim. Der finner du til og med en baker. Fiskemu-

Atlanterhai·si•eien hyr på rike nat II roppl ei ·e Iser.

lighetene er gode , og Hustadvika er et eldorado for dykkere og naturopplevelser. Badestrendene utenfor Molde er også ettertraktet, med forholdsvis behage! ige badetemperaturer , og for ikke å snakke omrent vann.

Mye av dette blir nok lagt til rette for deg når du ankommer Molde. Vårt forslag vil være å unne deg et par dager ferie i denne sammenheng. Hva kan vel være bedre innen vårt fag enn å oppleve fagkunnskap kombinert med naturopplevelser og sosialt samvær i distriktet som rommer så mye av landets naturperler.

Arne W. Wisth

dør-Skreddersydde og portløsninger

for næringsmiddelindustrien

Som landets ledende leverandør av kjøle- og fryseromsdører kan vi, med våre skreddersydde løsninger, ivareta alle krav til driftssikkerhet, hygiene, energiøkonomi og arbeidsmiljø. * Hygiene- og våtromsdører * Kulderomsdører - også klasse A-60 * Hurtigporter for kjøle- og fryserom * Pendeldører og PVC-gardiner.

Svar ,.,,, re1>ortasje i BK S/91:

Bakerbransjen i fremtiden

Ivårt brev til BK 9/91 tok vi i Pals opp at vi reagerte sterkt p å reporta sjen fra numm eret før. D e t var både på grunn av fakt iske feil og fordi konklusjonene som ble presente rt var sterk t tendensiose. I d e tt e innlegget vi l vi gjerne få an lednin g til å presentere våre synspunkter.

Påstander i reportasjen i 8/91

"Når m arkede t i å re v is ikke har fått v irk e på g runn av et beskyttende system med monopoler og manglende konkurranse på råvaresiden. skapes det s trukturer som ikke e r rasjonelle. og derfor he ller ikke lø nn somme ."· Dette er starten på reportasje n i BK 8/91. Som e n av flere levera nd øre r til bakerbransje n reagerer vi sterkt på beskrivelsen monopol. Det er derfor viktig å skille mellom møllenes s ituasjon. som leverandør og de øvr ige levera nd ører.

Artikkelen pås tå r også at møllene i England eier 85 '7r av bakemiarkedet. Fra The Federation of Bakers får vi oppgitt helt andre ta ll. De hevder at møllene e ier bakerier som tilsammen har 62 % av bakermarkedet. Nå er jo forsåvidt også dette et høyt tall. m en det har holdt seg stab ilt i mer enn I 0 år

Bakeribedriftenes interesser

Vi vil også påstå at det er flere faktore r enn sammens låing av norske bakeribedrifter. som kommer til å påvirke hvor nor ske kornbønder ska l selge s itt korn. I Pals vil vi tro at det for bakerne vil være en lan gt større forde l å kunne ve lge mellom flere leverandorer av mel. uavhengig om kvernene eies av svenske eller norske interesser. Gjen nom lederen i det danske Bager og Konditor fra oktober 199 1 hevdes elet også at ·'en ytterligere konsentra sjon kan bli katastrofal for utviklin gen av en fornuftig konkurransesituasjon". Det er altså ikke først og fremst eier.._

forholdene de danske bakern e er opptatt av, men s narere konse ntra sjo nen. Nettopp derfor h ar også bakermesterene i Danmark. Norge og Sverige satt seg i forhoyet beredskap for å bli en m ak tfaktor som de store monopoler må ta hen syn til. I følge den samme led ere n ser den Danske Bagerstands Fellesorganisasjon med bekymring på a t elet for møllene i dag ikk e er tilstrek kelig å se lge mel , at de (møllene) går til det skritt å konkurrere m ed sine kunder bakerne. I e n fremtid med nærn1ere tilknytning til Europa tror vi dessuten a t å kjøpe fra utenlandskeide leverandører. v i I bli en del av vår h verdag, både for bakere og andre.

Konkurranse fra utlandet?

I reportasjen i 8/91 og i elet påfølgende intervjuet med adm.dir. Vigdal i Møllesentralen fasts lås det et s terk t behov for en kraftig st rukturra sjo nalisering med øket krav til lønnsomhet for å stå i mot konkurransen fra utland e t. I denne samme nh eng e r elet viktig å merke seg at Norg e kanskje har elet billigste brød e t i verden i forhold til melpris en. I våre nærmeste naboland. Sverige og Danmark. e r i hvertfall brødet vesentlig dyrere enn her. Dette bekreftes forøvr ig i en a rtikk el i Dagens Nærings li v. 11 okt 1991: Bakerbran sjen er al le rede i stor grad konkurranseutsatt. Selv om importen øke r og bransjen har lite egenkapital kan den overleve dersom den lykk es med produkt- og kvalitetsutvik lin g. Arbe idskraftskostnadene i denne bransjen er gunstige og prisnivået i Norge er allerede lavt sammenligne t med konkurrentlandene."· I denne artikke len fremheves bakerbransjen som et lyspunkt under overskriften "Norsk mat sjanse løs i EØS". Vi er e ni ge i at elet er behov for økt lønnsom het i bransjen for å øke so lidit et og ege nkapital. men elet lave prisnivået og den sterke konkurransen har lært nor-

ske bakere å konkurrere effektivt , s lik at ele er vel rustet mot konkurranse utenfra.

Forbrukeren i sentrum!

Det er flere faktorer som er vik ti ge for bakerbransjens fremtid : Forbrukeren. handl evaner, kjøpekraft. kjedeutviklin g på dagligvaresiden. leverandørenes vertika le integrasjon, konkurransesituasjon blant levera nd ø ren e og andre. Alle disse faktorene vil innebære muligheter og trusler for den enkelte bedrift. Vi tror at den vik ti gste fak toren. er forbrukerene s onsker og behov. På grunn av den store delen av befolkningen som ble født i årene etter krigen. vil hov edtyngden av norsk e forbrukere forflyttes fra a ldersgrupp e n 2040 å r til 30-50 å r rundt år 2000. Disse åre ne vil bringe forbrukerene fra en typisk etab leringsfase til en typisk s torforbrukerfa se h vor e tableringsu tgiftene i stor del e r tilbakebetalt. Dette sammen med en stadig utvikling mot mer individuelle krav fra den enke lt e forbruker. høyere skilsmisseprosent og mer teknologi/mindre menneskelig kontakt i arbeidss itu asjo n , vil ganske sikkert utvikle flere forskjellige preferanser fra forbrukerene med hensyn til bakerbransjen En ensidig utvikling mot s tore fusjonerte enheter v il være like galt som e n ensid ig ut vikling mot bare små håndverksbakere. Forbrukerne i fremtiden vil h a muligheten til. og vil foretrekke, å kunne velge. Det vil derfor være plass til alle typer bakerier. Det som er vik ti g for den enkelte bedrift e r å bygge videre på sine særegne egenska per og s ine sterke sider for å gi kunden valuta fo r pengene

Fra produksjonsorienteri ng til markedsorientering

Det er nemlig slik at forbrukerne ikke kjøper brød eller kaker. De kjøper løsn in ger på situasjoner. ele dekker forskjel-

lige behov. Det er andre behov som dekkes i e t bak er iut sa lg med personlig betjening og atmosfæ re enn i e n kjedebutikk som bare se lge r på pris. Det er andre behov som dekkes hos full sort im ents ferskvare-dagli gva rehandel enn i billigbutikken. A ll erede n å ser v i at bakeribedrifter leverer ferskt brød kl. 14. 30 til clagligvarefomtninger med ferskvareprofil til e n høye re pris enn sine vanlige produkter. for å tilfred st ill e forbrukerene i denne typ e n forretninger. Det er ikke struktu rrasjona li ser in g og fusjoner som har gjo rt dette mulig. Det er erkjennelse om at s tandardsortimentet ikke passer for a ll e typer forbrukere. Vi tror at bakerbransjen ruster seg sterkest mot konkurranse utenfra ved å utnytte og ut vikle den konkurransedyktighet som finnes i dag. Norske forbrukere er vant til å få bakevarer ferske hver dag. og vi har tradisjoner p å brod og hvetebakverk. bløtkaker og kransekaker som norske forbrukere verdse tt er hoyt. En del forbrukere v il fortsatt være mest opptatt av prisen. andre vil legge mer vekt på bredde i sor timent. valgmuligheter , muligheten for å kjøpe seg e n kake i ny og ne. m ens andre igjen vil føle try gghe ten gjennom personlig service. Dette v il g i behov for forskjellige typer produkter og forskje lli ge typer bedrifter. I artikkelen i Dagens Næringsliv. 11. oktober 19 91. konkluderer Fafo-forsker Arild Steen si n omfattende studie av konkurransesituasjonen I norsk nærings - og nytelsesmiddelindustri med: '"Økt rasjonalisering og konsentrasjon redder ikke næringsmiclclelbransjen. Det er li ke mye et spørsmå l om hvor flink bransjen er til å utvikle nye produkter og markedsføre dem i å rene fremover" Vi stotter denne konklusjo nen fullt ut.

Av Per Otto Nedrelid, A/S Pals

TUNG 1VEKTER I SÆRKLASSE

Leveres med El. fyring og olje/gass fyring

Verdensmarkedet for bakerbransjen møtes i Berlin.

Berlin inviterer Dem.

På i&a ' 92 vil utstillere fra alle verdensdeler tilby sine ferdigheter , maskiner og produkter til det daglige &rød

, Fremtidsrettede ideer fra og for bakerhåndverket. fra 1 bakerivareindustrien, underleverandørene og fra produsentene -/ ' ...--1 . -•.·· av innredninga.for bakeriutsalg vil &li presentert på et meget ~ · .,_ moderne utst1ll1ngsareal på vel 100.000 kvm.

! \ Storbyen Berlin ligger jo ideelt til mellom de vel ' \ etablerte markeder i Vest og de nye markeder i Øst - og · Mellom eur opa

In former Dem om de nyeste tilbud for bakerinæringen på i&a '92, den ledende internasjonale &akerifagutstilling

Koulrnkl : Norsk-Tysk Hond elsk ommer

Hvorfor l~jevle

og rulle?

Wienerdeig_g_g butterdeig_

bestiller du fra Forma.

Nå l~an du glemme l~jevling og rulling. Vi har allerede gjort den tyngste delen av jobben for deg. Formas wienerdeig og butterdeig får du

Deigen lwmmer fra sl~andinavias mest avanserte spesialbal~eri for fryste deigemner. Det betyr at du alltid får jevn og god l~valitet på baksten, uansett hvilke sorter du ønsker å lage.

Kansl~je du har behov for å bal~e noe nytt? Med våre fryste deigemner l~an du utvide utvalget til nær sagt alle typer balwrvarer, - vi har flere sorter på lager enn noen andre. Gunstige priser l~an vi også by på.

Så alt i alt har du mange gode grunner til å bestille frossen deig fra Forma. Det er bare å ta en telefon til en av våre lwnsulenter.

Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f (02) 20 20 30