OMEGA-3 BRØDBASE
FOR HELSENS SKYLD FOR SMAKENS SKYLD
Den nye brødbasen inneholder Omega-3-fettsyrer, som er et flerumettet marint fett. De marine Omega-3-fettsyrene har en gunstig virkning på hjerte og blodomløp. Fem skiver brød dekker det anbefalte dagsbehov - 0,5 til 1 g Omega-3-fettsyrer pr. dag.
Brødet, som inneholder hvete, rug, havre og bygg, er et sundt og godt brød med god holdbarhet.
Brødposer og plakater finnes på lager. Brødposen er laget for et 500 grams brød.
Dersom De ønsker flere opplysninger om Omega-3-brød, ber vi Dem vennligst kontakte vår bakeriavdeling.
Brød gir styrke på sydpolen
Ekspedisjonsdeltagerne med Brødfaktas vimpel på polpunktet.
14. desember , på dagen 79 år etter Roald Amundsen sto den norske sydpolekspedisjonen på sydpolen. Brødfaktas vimpel vaiet på et sted det ikke er forunt mange vimpler å vaie og ekspedisjonsdeltagerne var takknemlig for spesialbrødet de hadde hatt med seg på turen. Som kjent var det et brød med stort fettinnhold som ga ca. 500 kalorier pr. 100 gr. brød. De to eldste på turen Herman Mehren og Ralph Høibakk ble hentet med fly på Sydpolen mens de resterende tre nå tilbakelegger de over 3.200 kilometerene som er igjen ut mot Rosshavet. Tidligere har ingen nordmenn krysset hele det antarktiske kontinentet som de nå er i ferd med å gjøre. I slutten av denne måneden må de være framme ved kysten. Hvis ikke må de belage seg på overvintring eller flys ut på annen måte.
Ca. 6500 km skal tilbakelegges tilsammen/or de resterende deltagerne. Ikke rart at de trenger fiberrikt kosthold.
BAKER· KONDITOR
NR. 2 · 1991 · 90. ÅRGANG
Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen
Haakon Hals
Redaksjonssekretær: ArneWisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken I, Skøyen, 0277Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 300,- pr. år fritt tilsendt
Annonsemateriell sendes:
FagMedia a/s
Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo 3
Tlf. (02) 73 17 10
Fax. (02) 73 16 90
Besøksadresse:
Gregers Grams vei 2E 0382Oslo3
Lay-out/repro/trykk:
FagMedia a/s, Oslo
ISSN 0005-4062
Bake Kondit01= 90. årgang
I Norsk Bagertidende nr 1, gitt ut i januar 1902 , står blant annet følgende :
Vort program.
Vi behøver ikke mange ord for at klargjøre , hvad bladet vil. Det fremgaar af for,:ige landsmødes forhandlinger, som vi i dette nummerbegy nder at referere, at «Bagertidende» skal samle bågef ifes spredte kræfter til fælles arbeide for standens iht~t~lt ~r.
Om nødvendighederte}lt?r ønskeligheden af en saadan samvirken mel/em standens repræ s entanter landet rundt bør der ikke herske tviv l.
Vor tid stiller større og
Videre heter det: «Bagertidende » vil i den udst rækn ing , som pladsen ti/lader det , søge at by de belærende og underholdende sto/ inden fagets ramme som feks. skildringer af bageriforholdene i ældre tider samt beskrivelser og afbidlninger af større bagerier i vort land Ogsaa i denne henseende gjør redaktionen regning paa medvirkning fra interesserede abonnenter
Til gjengjæ/d vil redaktionen efter evne søge at besvare spørgsmaal fra abonnenterne, naar de er af rent fagmæssig natur
Februar , 902
Dette var kloke ord sagt for større krav til individet og
snart 90 år siden. Det kan
gjør det nødvendigt for t-------------~--------~ knapt sies bedre i dag
dem , der har interesser til-
BakerKonditor harfiorsøkt
fælles , at arbeide sammen. under vekslende forhold å De maa værne O sit lige-
Drammens Margarinsmør
leve opp til dette program som ove,for de andre , hvis
kom til uttrykk i det først e interesser helt eller delvis
nummeret i januar 1902 er i strid med ens egne
Dette gjælder enhve f
Hved.em BakerKonditor har til hen-
li~ sikt i løpet av inneværende år ,
Oluf S.
stand Men bagerhaand~ OSS ftfflØ er, OSS Lystrup en "'-'·'"""-'----¾ å gjengi fra den første årgang værket indtager i vort land anlJefaler ,,1 Sagere :
, stoff som kan belyse forholfi "d fl Patent Rugmel , Hvedemel X X X :& lllrkl.)i;~:.;::;,,
d o d "d // ,FF nU Or fl en en Særsfi ing , .-Ilitærmel Hvedemel 000 lot •• fi omalet. ene pa en fl Og e erS StOJJ Ruggroøb, Hvedemel ar fon; kjcl li ,!t> rundmale\ og 11:nmalet, som gjør samarbeidet end ,,., ,,. , O!( """·''' ,,,,." ' '"''d'""" ' Jm Pay O[ PIiiir llrllilal -... a v generell interesse Vi vil mere paakrævet Vor tid Ageotar for Chri 5ti a0ia bos 1 ~ Rugmel, frem mot desembernummeret i bøder for tidligere tiders An!h.Johansen&Co.,Badhaagd.t& 3 0v";::~:""· .,,...,.,.. ,il .,m.,te n 1991, forsøke å gi dagens misbrug Disse har skabt PPi:rna Gjær, ·T•~· ~,;... J. Ødegaard·& lesere av BakerKonditor et en lov, der har ført til yder- c.- bilde av forholdenefor baker/igheder paa den anden kant, hvorved vi hemmes følelig i og kondito,fagene for 90 år siden , og v i vil i desembernumvor daglige gjerning og paa en maade , som er uden side- meret markere 90-års-jubileet på en verdig måte stykke i andre haandverk Skulle leserne av bladet i dag ha stoff som kan brukes i
Det står mye mer i lederen , 1J.lånt annet:
Det siger sig selv, at redakiionen ikke maa staa alene her med alle opgaverne. Der kfæves et energisk og intereseret arbeide fra de lokale foreningers og den enkeltes side for at gjøre «Bagertidende» (il det brændpunkt, hvor alle mødes med iver og virkelyst for den fælles sag. forbindelse med denne markering av den 90 årgang, vil redaksjonen av bladet være takknemlig for å få det tilsendt Bilder eller tekst er av like stor verdi Baker- og kondito,fagene har gjennom alle årtider f orva/tet verdier av vesentlig betydning for menneskene. Fagbladet BakerKonditor har også gjennom alle år forsøkt å ta vare på disse verdier. La oss fortsatt alltid ha dette for øyet.
«Krigen» ingen ønsker: «Din Bak.er» erkl~•
Krig er beklagelig under alle forhold i disse urolige tider. Men det vedtak som bakerkjeden «Din Baker» gjorde på siste aksjonærmøte må vel oppfattes som at de har erklært «krig» med NORA.
Fra formannen aksjeselskapet «Din Baker» als, Nils Erik Eggum har vi fått et referat over hovedpunktene som ble diskutert på møtet.
De 41 aksjonærene vedtok nemlig på møtet å kutte ut Idun som avtale-leverandør. Samlet kjøp i 1990 var på ca. 10 millioner kroner så en skjønner at dette er et betydelig beløp. Man snakker om ca. 30% reduksjon for leveransene fra Idun til Bakerbransjen.
Under diskusjonen på møtet kom det fram til dels skarpe uttalelser om det uholdbare i å ha en leverandør som tilhører et konsern som direkte motarbeider «Din Baker» og resten av bransjen. Gjennom sin egen bakerikjede legges det opp til en priskonkurranse som de små og mellomstore bakeriene ikke kan delta i. På møtet kom det også fram at representanter fra Nora har direkte uttalt at det er for mange bakerier i Norge Skal man få skikk på bakeristrukturen må flere av de mindre bakeriene vekk, - først da kan Nora regne med å få opp prisene og lønnsomhetsnivået.
Det ble også hevdet at det foregår pengeoverføringer, subsidiering fra «konsernkontorer til bakeridriften. Altså blandt annet overskudd fra Idun. Denne konserntilhørigheten på innkjøp, markedsføring, (Olympiatoppen) og forsikring, trekker da også selvsagt fordeler av konserntilhørigheten. Kobling av Noras sterke posisjon på bl.a.
drikkevaresektoren sammen med kjede og årsavtaler kan finne sted. Bakers kan skaffe seg innsikt i konkurrenters størrelse, markedsandel og betalingsevne ved oppgaver over kjøp av mel (Møllesentralen) og gjær.
Under møtet ble det poengtert at det imidlertid ikke er Idun som leverandør det er noe å utsette på. Dette hverken når det gjelder produkter, konsulentapparat eller service. Men på møtet kom det sterke appeller om å slutte opp om vedtaket og ved den formelle avstemningen var det et enstemmig vedtak om å si opp avtalen.
-Var dette nødvendig?
Arvid Fjære.
Spørsmålet stilte vi til Daglig leder av «Din Baker» a/s, Arvid Fjære.
- Det er selvfølgelig trist at dette skal ramme en sådan leverandør. Idun var jo en litt spesiell bedrift for mange bakere,eiet som den var av bakerne i sin tid. Det er da heller ikke Idun som leverandørbedrift vi har noe i mot. Etter min erfaring har Idun alltid vært en «røddig» leverandør med dyktige medarbeidere. Det er systemet vi misliker i det at vår leverandør samtidig er vår konkurrent. Nora skulle vel selv være de første til å forstå vår reaksjon. Spesielt husker jeg et møte i Industrigruppen som ble holdt nettopp på Idun en gang på mid-
ten av åttitallet, rett etter at Nora hadde overtatt Møllesentralen. Onarheim var til stede og ga en elegant orientering om konsernorganisasjonen av de forskjellige divisjonene og hvor altså bakerne kom inn.
Disponent Erik 0. Hauge (nå dessverre død) stilte følgende spørsmål til Onarheim: - Nå når dere har overtatt Bjølsen Valsemølle, har dere fått hånd over Kristiania Brødfabrikk. Hva skal dere gjøre med det?
Kjapt og konsist kom det fra Onarheim: - Brødfabrikken skal vi selge. Vi vil ikke konkurrere med våre kunder. Dette fordi vi ikke er interessert i grossistforetagener, dagligvare-kjeder, kafeer eller restauranter. Forsamlingen var meget tilfreds med dette svaret. Den eneste som ble overrasket og sterkt betenkt var nok Ame Slattum, - daglig leder for Kristiania Brødfabrikk. Dette var nytt for han. Men mitt spørsmål blir; - når skiftet
Nora ved Onarheim mening? Og når kjøper de den første grossisten eller dagligvarekjeden? Eller kanskje en restaurantkjede? Da er jeg nok redd for at det vil komme til større og mer dramatiske scener enn de vi fra før av er kjent med fra Nora. Da kan det hende at en viss dør blir slått enda hardere i enn den vi kjenner fra «Et dukkehjem». Eller er slike uttalelser fra en toppleder ingen ting å stole på?
Hva sier så formannen i BKLF Otto Geheb om dette?
BKLF er i utgangspunktet nøytral i forhold til medlemmenes valg av leverandører og vil normalt ikke ta standpunkt i slike saker som den aktuelle. Jeg vil likevel på generelt grunnlag komme med noen synspunkter på den situasjonen som nå er oppstått. Når en stor leverandør velger
«Sneba//en » vil nok fange flere. Hvem blir den neste?
å engasjere seg i virksomheter som konkurrerer med egne kunder, må vi forutsette at dette kan medføre reaksjoner. Jeg går ut fra at Nora også har vurdert dette før de har valgt å engasjere seg i møller, råvareleveranser og bakerier.
Vi har (foreløpig) ikke store valgmuligheter når det gjelder valg av mel-leverandør, men når det gjelder andre viktige råvarer, har vi alternativer. Det er derfor ikke uventet at noen bakerier velger å skifte leverandør når de føler at de indirekte støtter en av sine store konkurrenter ved å kjøpe råvarer fra Idun. Jeg anser Idun for å være et firma med førsteklasses produkter og særdeles kvalifiserte medarbeidere, men det er vel ingen hemmelighet at det også finnes dyktige konkurrenter i markedet.
Om de nevnte bakeriene har rett eller urett i sin vurdering, er ikke min oppgave å vurdere. Det burde likevel være «rett ut
111otNora
økning i etterspørselen av konsulenttjenester, noe vi selvfølgelig setter stor pris på Også «DIN BAKER » er overfor oss meget aktive i så henseende, sågar i disse «krigstider».
Administrerende direktør I Idun, Sverre Lelro.
Slik.kommenterer han situasjonen: -Jeg er nærmest handlingslammet.
Idun har i flere år arbeidet aktivt for å fremstå som en kvalifisert
av læreboka» at vi får slike reaksjoner, og det er ingen grunn til at Idun/Nora skal bli særlig forbauset over det som har skjedd.
Jeg forutsetter at vi nå vil gå inn i en skjerpet konkurransesituasjon på leverandørsiden. Idun er en meget betydningsfull og viktig leverandør til bransjen, og jeg aner at firmaet må satse maksimalt på å begrense det tap man eventuelt vil få. De andre aktørene på banen, og da i første rekke Pals og Forma, vil se muligheter i situasjonen. Med andre ord, vi vil få konkurranse, og på bransjens vegne ønsker jeg dette velkommen.
Hvis vi ser dette i et noe større perspektiv, kan vi forestille oss hva som vil skje når melomsetningen liberaliseres. Bakeriene, enkeltvis etter i grupper og kjeder, vil oppfattes som noe så merkverdig som kunder. Kanskje vi til og med får oppleve at møllene (innenlandske og utenlandske) må
diskusjonspartner, ideskåper og problemløser overfqr ri- og konditornæringen. · nedfelt i vår strateg disse linjer vil vi fortse arbeide , til beste for våre kunder.
Vår dyktige konsulentstab registrerer generelt en stadig
konkurrere om leveranser til bakeriene?
De norske bakeriene har de siste årene levd i et knallhardt konkurransemiljø hovedsakelig utløst av kjededannelser og konsentrasjoner i dagligvarehandelen. Jeg konstaterer nå at våre leverandører trekkes med i konkurransen og må foreta et valg om hvilke bakerier de vil støtte, og på hvilken måte de vil engasjere seg i bransjens problemer og muligheter. Vi kjenner til at i andre bransjer har leverandørene måtte engasjere seg i en helt annen målestokk når siste ledd møter hard priskonkurranse Det skal bli interessant å følge utviklingen videre avslutter Otto Geheb
Idun har registrert, med beklagelse, beslutningen om å utelukke oss som leverandør. Det er alvorlig nok for et firma som vårt å bli utestengt fra å kunne levere varer til over 20% av markedet. Det er likevel, slik jeg ser det, enda mer alvorlig og beklagelig at flere av våre tilknyttede distriktsagenter nå vil kunne komme i en vanskelig økonomisk situasjon De driver sin forretning på selvstendig grunnlag - og alle som en har de representert Idun på en for oss meget tilfredsstillende måte. Dette kan jeg med visshet uttale meg om på grunnlag av positive kundereaksjoner.
DIN BAKER har tatt sin beslutning og den tar jeg til etterretning Jeg beklager imidlertid at vi «taper» i konkurransen av «politiske årsaker». Det gjør meg nærmest handlingslammet. Det ville - tross alt - vært mye bedre å bli ekskludert som leverandør på grunn av dårlige produkter og slett service. Da kunne vi hatt mulighet til å forbedre ossfor senere å komme sterkere tilbake.
Jeg velger imidlertid å tro, for bransjens egen interesse, at også DIN BAKER legger bedriftsøkonomiske kriterier til grunn for innkjøp og drift, og handler deretter.
Det er uttalt at deler av lduns overskudd går med til å subsidiere driften av Bakers. Dette er en påstand som faller på sin egen urimelighet.
Idun vil fortsatt være en aktiv markedsfører, ideskaper og diskusjonspartner overfor bakeriog konditorinæringen. Våre produkter og våre dyktige medarbeidere står til disposisjon for våre kunder - og til DIN BAKER: «Det er ingen skam å snu»!
TØMMEMASKIN FOR TRALLER
TØMMER TRALLEN AUTOMATISK FOR: - Brød (Form/ fribakt) - Rundstykker - Boller - Baguetter
- Stor kapasitet og enkel i bruk - Tømmer plater og former - Robust og driftssikker
MØT KONKURRANSEN -AUTOMATISER DIN PRODUKSJON!
For ytterligere opplysninger ring: (09) 83 80 10
AUTOMATISERING/ KONSULENTTJENSTER 1820 SPYDEBERG-TLF: (09) 83 80 10- FAX: (09) 83 89 88
Spesialisten på kakepynt
Alt i roser, blomster, blader, marsipanfigurer, gelefrukter, krymmel, sjokoladeovertrekk, krokan, plastfigurer, knall og bryllupspynt
Førsteklasses pasteurisert eggehvite
Vi leverer i kvantum etter ditt behov. Fra 5 kilos kanner til 1000 kilos containere. Forsendelse over hele landet.
Bedrift som allerede nå har kunder over hele
landet: Emballasjeproduksjon i nord
Nord-Norges Eskefabrikk a/s har nå tatt opp konkurransen på produksjon av emballasje i Nord-Norge. Målgruppen er småindustri, og tradisjonelle kundegrupper som hoteller , catering og bakeri/konditorier.
Nord-Norges Eskefabrikk a/s har satt seg som mål at den emballasjen som i dag produseres sørpå kan også produseres i Nord-Norge.
«De har merket en økt etterspørsel av små produksjonsserier og at kundene vil ha friskere design i et tøft marked. D~rfor har vi etablert et samarbeid med reklamebyrå og designere. De som i dag arbeider ved Nord-Norges Eskefabrikk ser fram til å kunne gi Nord-Norge et fullverdig alternativ for emballasjeproduksjon, og man øyner muligheter for et godt sammarbeid med næringer i Nord.
NyhetfraNorskeMeierier
Produktet har vært «prøvekjørt» på kunder i Trøndelag i noen måneder allerede. I løpet av våren regner man med at produktet er «etablert» og være tilgjengelig over resten av landet. Ikke bare smaken er delikat. Designet av glasset tiltaler og gjør at man tror dette vil bli en god salgsartikkel. Det er en ny mild yoghurt toppet med sprø musli, full av smak, fiber og energi .
Noe for Storhusholdning? Nå kan man kjøpe literpakninger med yoghurt i variantene Jordbær, Melon Lett- Yoghurt/ aprikos. Pakningene skulle være vel anvendelige på våre kjøkkener.
Heidi Paulsen , Engenes i Troms er daglig leder
Her blir bakervarene verdsatt! Norske (Juni blant l
I over fem ten år har Unni vært Signora Cavaretti, gift med en italiensk baker og krovert. Når hun ikke oversetter bøker eller skriver for tidsskrifter, jobber hun med mat og bakst for kresne landsbyboere litt syd for Roma.
«Baker · Konditor» fikk en prat over middagsbordet med den travle, kreative jenta på Norgesbesøk i forbindelse med bokmesse. Mest om det å drive kro og landsbyens bakeri, om kundenes krav og italienske spiseskikker. Her har vi samlet hennes erfaringer:
Signora
Cavaretti
Da jeg kom til Roma som skribent og for å lære å male for sytten år siden, var brød bare noe jeg kjøpte i forbifarten. Selv om jeg nærmest er oppvokst i et bakeri på Vestlandet. Mat var noe jeg «slang sammen» i full fart og for å overleve. Så rimeÅ bake inn grønnsaker og andre godsaker i butterdeig - er årets «slager».
lig som mulig. Men så ble jeg forelsket - i en ekte matelsker, baker og krovert. Han lærte meg etterhvert å beherske iallfall noen av bakingens mange kunster. Alt fra enkel grissinis (brødstenger) og gode småbrød til kompliserte mandelterter og fruktpaier, var en nødvendighet. Og svigermor førte meg med fast hånd inn i den ekte, italienske matverdenen. Å drive slik virksomhet i dette landet er ingen jobb. Det er en livsstilfor hele familien! Og tenk - vi har friske, vitaminsprutende frukter og grønnsaker i overflod, til svært rimelige priser hver dag - hele året rundt. Hvilken lykke. En bit pecorinost, en grillet tomat, noen salatblader og oliven kan være et helt lunsjmåltid. Bare man får nok godt og nybakt brød til. Mat og bakst skal være rene i smaken. Hvert krydder skal få komme til sin rett. Å bruke anglosaksiske fenomener som
ketchup og worcestershiresaucer er en forferdelig feil mange nordmenn gjør når de skal lage noe «italiensk». Det italienske kjøkken gir en mengde muligheter til rask, sunn og velsmakende servering. Ser man bort fra den tradisjonelle SUGO (kjøttsaus) som skal putre duftende i flere timer før den spises med rause «svampaktige» småbrød (for at man skal få med all den gode sausen), finnes massevis av retter som ikke tar lengre tid å tilberede enn det tar å koke pasta eller ris.
I familier hvor begge foreldrene er utearbeidende, det blir stadig flere av dem, er ulike brødsorter heldigvis en viktig del av middagsmåltidet. Kanskje er det tynne skiver av kalv eller storfekjøtt som stekes i olje og serveres med humpelbrød (omtrent som pita), eller kjøtt- og ostefylte rundstyker utgjør hovedretten. Man har alltid en frisk salat og mer brød i tillegg Våre middagsbrød bakes alltid med olivenoljeog så legger vi til oregano eller estragon, hvitløk eller oljedampet løkhakk, knuste ansjonsfileter, hakkede oliven, friske urter eller appelsinvann, for smakens skyld. Desserten er alt hva hjertet kan begjære av friske frukter, bær og søte småkaker, eller et stykke lunken mandel/fruktpai - kjøpt hos bakeren - på vei hjem fra jobben.
Om jobbelunsjen
De i landsbyen som ikke kan stikke innom hos oss ved lunsjtider kommer om morgenen for å hente «nistepakken». Ofte er det uthulede humpelbrød fylt med kjøttbiter og salat, tunfisk, egg og tomat eller ost og skinke. Mange har fremdeles termobeholdere til varm mat og vil ha ferskt brød og gjerne en kakebit i tillegg. Grovere brødtyper er helt «in» i øyeblikket. Noen av de eldre vil ha mat og bakverk sterkt i smaken, de er vant til det. Da tyr vi gjerne til peperconcino, de små tør-
ød og pasta i Italia
kede, røde peperfruktenesom brukes i biter, hakket eller malt. Både skallet og de sterke, hvite frøene får da fritt leide som smaksettere.
Olivenolje er den eneste og riktige form for fett - både i kjøkkenet og i bakeriet, hvis man vil sitt eget beste. Rimelig, godt og sunt. At norkse emæringsfolk endelig har forstått betydningen av enumettet fett, synes jeg er bra De burde begeistres over italienske pastamåltider servert med haugevis av brød og friske grønnsakerog et lite glass vin til. En nærmest perfekt form for emæringsbalanse. Glad blir man også Og mens man i Norge spiser rundt femti kilo frukt i året, får vi italienere i oss hele etthundreogsytti (medregnet desserter og bakverk) - og leder i EF.
Årets favoritt-
artiskokker i butterdeig
Innbakte grønnsaker og frukt er en ny stor salgsartikkel i bakebutikken. I Italia er f.eks. artiskokker mange ting og de tilberedes på utallige måter. Men de romerske er faste og runde som en knyttet arbeidsneve Når de er befridd for de ytterste læraktige bladene, skjæres stilken av og de «skrelles» inn til den myke delen Legg dem 5-10 minutter i iskaldt sitronvann.
Her kommer Unnis, kafe- og bakerikundenes ab solutte innbakte favoritt. Hun synes norske bakere burde prøve herlighetene - iallfall på hjemmebane : Dunk artiskokkene mot benken så det blir plass til tynne hvitløkfliser mellom bladene. Dytt også ned noen mentucciablader (mynte) eller flat persille. Så settes de tett i tett i et kokekar med et par hvitløkbåter. Hell på litt olivenolje og vann så det dekker , og la artiskokkene trekke seg møre. Skjær dem i to og pakk hver del inn i utkjevlet butterdeig. Stekes på vanlig måte ca. et kvarter. En deilig forrett eller tilbehør til middagen
Til helgens mange varme måltider kjøper folk også andre grønnsaker, innbakt i butterdeig, brøddeig eller frityrrøre, eller de bruker en mørdeigspai med grønnsakfyll som tilbehør.
De kjøper det ferdig hos oss og varmer det raskt opp før servering. Da er det stor aktivitet i bakeriet og vi trenger alltid ekstra hjelp Slike innbakte artiskokker , blomkål/brokkolibuketter, store sjampinjonger og skogssopp hører helgen til. Og folk har mer og mer begynt å kjøpe maten ferdigbakt, sammen med frokostbrød og kaker til kaffekosen. Selv i Italia foretrekker man nå å ha det mer lettvint og få mer ut av fridagene til andre gjøremål, noe bakere og konditorer har visst å dra nytte av. Man utvikler hele tiden nye ideer og kan tilby nye fristende «ferdigtilbud».
Men tradisjoner er også
viktig
I vår lille landsby syd for Roma har ellers ikke så mye forandret seg på de seneste femti år. Fotballaget, innflyttere og landsbykroen er samtaleemnene når folk treffes ved løvehodefontenen. En skikk som fremdeles lever blant de hjemmearbeidende, er å bringe middagen til bakeren . Våre store bakerovner, som brukes til brød og kakesteking på morgenkvisten, er uovertrufne til matlaging. Husmødme forbereder maten i gryter eller form hjemme og vandrer langs corsoen til bakeriet straks før klokken halv elleve. Da er kakestekingen over, og ovnen fylles med en
del av landsbyens middager. Ofte kjøper kvinenen et « lokk» av butter- eller brøddeig som legges tett over gryta før steking Da blir innholdet ekstra smakfullt og saftig, fordi dampen holdes under lokket. Ved ettiden er de tilbake med store grytekluter og får brødposer til å dekke over maten med. De kjøper med seg noe ferskt brød og ofte noen gode kakestykker. Og så går turen tilbake opp hovedgaten med den dyrebare lasten. Rettene under deiglokket er gjeme de samme som er populære på kroen: Lam med hvitløk - drysset med rosmarin og omkranset av poteter i olivenolje , lammelever med
Så går kvinnene hjemover langs hovedgaten med sin dyrebare last.
romerske erter, «polio » (kylling) med frisk rosmarin og hvitløk eller kalv med kastanjefyll. Og etter dette? En myk ostekake med ricotta eller sukkerkake med vidunderlig zabaione - fra «baker'n». Ved slutten av setningen har Unnis fiolblå fått et uttrykk av dyp hjemlengsel. Hun skutter seg i vinterkulda, selv om vi serverer både lasagne med rødvin og italienskinspirert fruktkake
Av Wenche Tømt
Selv Marco Polo forlan g te godt brød til spaghetti.
Fra kafe ens tilbud
Eneforhandler:
Tlf:
Sterk innsats avnorges lag i konditor-VM
For første gang stilte Norge opp med et norsk lag i Konditor-VM i Lyon i Frankrike. Det var et ungt , men sterkt lag som dro nedover. De tre var norsk-gifte, franskfødte Pascale Dupuy fra Hote! Plaza og hans kollega fra samme hotell japaneren Nakka Mura og Lars Lian fra Trondheim.
Da vi møtte dem lå de i hardtrening i Oslo den siste uka før konkurransen. Dette er jo ingen ting mot hva lagene de møter trener foran slike konkurranser. Flere av lagene hadde hatt et år fri fra andre oppgaver kun med mesterskapet i sikte Her i landet er det så godt som umulig å finansiere slike forberedelser. Allikevel gjorde det norske laget et oppsiktsvekkende innsats med å bli nummer ni av de 22 nasjonene som deltok.
Til konkurransen lagde de tre oppsatser. De besto av seks sorter konfekt og søte, dekorative småkaker, en sjokoladekake, en
Lars Lian, Pascal Dupuy og Nakka Mura med sine kunstverk . Lagleder Richie i midten .
iskake , en isskulptur, en sjokoladefigur og en sukkerfigur. Lars Lian uttalte på forhånd at det norske laget burde være god for en plass blant de ti beste, noe som jo holdt stikk. Marginene er så små under slike konkurranser at lite skulle til for å havne helt i toppen. De tre satte seg i respekt hos konkurrentene og publikum var imponert over deres prestasjon. Og vi gratulerer med innsatsen og henviser til bildene som viser det norske lagets kvaliteter til fulle
Lars Lians sjokoladefigurer.
Av Arne W. Wisth
Liv Gregersen Kongsten, daglig leder i Forma'~ <<Endret forbrnkerstrnktm
- Det er de kontinuerlige endringene i folks holdninger, adferdsmønstre og ønsker som må bli retningsgivende for det arbeid vi nedlegger når det gjelder videreutvikling av våre produkter og tilbud. I tillegg må vi være oppmerksomme på at såvel de offentlige myndigheters som almenhetens krav skjerpes på en rekke ulike områdernoe som gjør det helt nødvendig med en stor grad av våkenhet.
Dette må sies å være hovedbudskapet i det foredraget som Liv Gr egersen Kongsten holdt under det faglige årsmøtet i BKLF's konditori- og finbakst-gruppe på Lillehammer Hotell i oktober. Liv Kongsten har i nærmere 30 år vært daglig leder av Forma' s Matforum , hvis hovedoppgave det er å gi forbrukerveiledning og informasjon om alt som har med mat å gjøre. Forma's Matforum har gjennom mer enn 40 år vært ansvarlig for et meget stort antall kurs, foredrag, demonstrasjoner og kostholdsseminarer, utgitt kokebøker , studiemateriell og andre publikasjoner, behandlet alle s lags henvendelser fra det store publikum og ellers drevet en kontinuerlig utprøving av nye produkter. Det er neppe noen overdrivelse å si at Forma's Matforum mer enn de fleste andre føler markedet direkte på pulsen, noe som også gikk tydelig frem av den lydhørhet hun ble møtt med av årsmøtedeltagerne.
- Det er å penbart et stykke igjen før matvareprodusentene har fått tilpasset seg den utvikling som har funnet sted de siste årene når det gjelder f.eks familiestrukturen i Norge, fastslo Liv Kong sten i sitt fore-
drag - De synes ikke å ha registrert at dagens gjennomsnittshusholdning ofte består av bare 1-2 personer. I alle fall har de ikke tatt konsekvensen av den - f.eks. ved å lage pakninger som er passe store til så små grupperinger. Heller ikke bakere og konditorer har vært våkne nok her. Stadig synes brødene å være for store til at det er mulig å holde dem ferske til de er spist opp
En bestemt gruppe forbrukere gjør stadig mer av seg og blir viktigere og viktigere å ta hensyn til for norske produsenter: De over femti. For det første blir det stadig flere av dem, og for det andre; de har sine vaner og sine oppfatninger. Dessuten har de som kundegruppe et meget viktig fortrinn sett med produsentens øyne: De er innstilt på å betale det det koster for å få en virkelig god vare, og de er trofaste kunder det kan være vel verdt å satse på. I tillegg har de relativt god økonomi, og det er det ikke alle som har i våre trange tider!
Mange innenfor denne kundekategorien har fortsatt sans for å gå på konditori og ta en kaffekopp og et kakestykke - i motsetning til ungdom, som gjeme samles på en pizzabar eller en trendy kafe. - Jeg vil derfor gjeme slå et slag for konditoriet og anbefale at man går inn for å gi det sin heder og verdighet tilbake Bare se på hva de gjør ute i Europa. Der er konditoriet stadig selve samlingsstedet for godt voksne mennesker, sa Liv Kongsten.
Hva kjennetegner ellers dagens forbrukere?
Kort uttrykt kan følgende stikkord være relevante å benytte om den alminnelige norske gjennomsnittskunde:
1) Liten tid
2) Gode hjelpemidler
3) Høye kvalitetskrav
4) Mindre penger
5) Mindre kunnskaper
6) Stort behov for informasjon - Tid er mangelvare for de fleste , fastslo Liv Kongsten I
alle fall blir det avsatt stadig mindre tid til matlagning, selv om kjøkkenet bugner av mer og mindre finurlige tekniske hjelpemidler. Jeg tror det kan fastslås at jo flere tidsbesparende innretninger vi skaffer oss, desto mindre blir di ss e brukt. Noen unntak er det, og fremfor alt gjelder dette mikrobølgeovnen, som stadig flere anskaffer og som på mange måter har bidratt til å revolusjonere vår hverdag. - Tidsnøden og mikrobølgeovnen åpner egentlig helt nye perspektiver for den våkne produsent - også for leverandører av bakervarer, skulle jeg tro.
Kvaliteten bør skjerpes
Når det gjelder forbrukernes stadig skjerpede krav til kvalitet, mente Liv Kongsten at nettopp bakere og konditorer har alle mulige forutsetninger for å tilfredsstille nettopp disse. Ingenting appellere mer til dagens kjøpende publikum enn ordene «friskt», «ferskt » og «nylaget», og det synes ganske klart at de plastemballerte «langtidskakene» i supermarkedenes hyller har små muligheter til å konkurrere om kundens gunst i denne henseende. Men det gjelder selvfølgelig å få synliggjort de ferske varene, og det vil nok kreve en viss innsats. - At det jevnt over er blitt mindre penger blant folk, behøver ingen å tvile på, fastslo Liv Kongsten . - Og maten er helt klart den store salderingsposten i husholdningsregnskapet. Har man råd, kjøper man bedre , ferskere og dyrere matvarerer man blakk, suger man på labben til neste lønning, først og fremst gjennom å spise langt enklere og billigere mat. En måte å angripe dette problemet på kan for bakerbransjen være å produsere mindre enheterslik at enhetsprisen blir lavere. Inntjeningen behøver slett ikke bli dårligere av den grunn .Hvis dere for alvor begynne å
Varmretter i konditoriet kan være gode salgsartikler
jør nytenkning nødvendig»
1) Maten skal være verdt sin pris
2) Den skal smake godt
3) Den skal være laget av rene råvarer
4) Den skal være enkel å tilberede
5) Den skal være sunn og næringsrik
6) Den skal kunne kjøpes i passelige mengder
7) Den skal se pen ut - At en vare er verdt sin pris er viktigst. I klartekst betyr det vel bl.a. at man er villig til å betale litt ekstra hvis man føler at man får noe ekstra igjen. Eksempelvis er et kneippbrød bakt etter vanlig norm verdt en mindre pris enn det samme deigemne formet som et rundt brød med frø på toppen, mente Liv Kongsten.
Liv Gregersen Kongsten.
lage små brød som passer til en persons husholdninger, er jeg sikker på at dere får avsetning på dem, sa Liv Kongsten.
Varier kaketilbudet
Når det gjelder kunnskaps- og ferdighetsnivået i matveien , så er dette blant dagens yngre forbrukere på mange måter mindre enn man kunne ønske. Riktignok har det vært gitt en god del kostholds- og emæringsopplysning gjennom skolen i løpet av de senere år, men det er uvisst hvor mye som har trengt inn. Baking er ikke lenger noen allemannskunst i Norge, og kaker er i stadig større grad noe man kjøper ferdig. Derfor er det viktig - og ganske sikkert inntektsbringende - å variere kaketilbudet mer enn tilfellet mange ganger er i dag . - Sats på mer smak, var det råd Liv Kongsten hadde å gi - Bruk mer frukt og syltetøy i bakverket - mindre krem. Det bør kunne gi både billigere og bedre kaker Lag små sukkerbrødbunner og fortell tydelig og klart at
de er ferske og nybakte. Informasjonsbehovet er stort , og derfor bør dere gi forslag til forskjellige typer av fyll - både i sukkerbrød, terteskjell og annet bakverk. Andre stikkord kan være: Varme smørbrød, snitter, smørbrødkaker osv. Husk - i en forretning der man får god og variert informasjon, vil kundene føle seg trygge og velkomne. Og da vil de ganske sikkert også komme igjen.
Hva er viktig for den ievne forbruker av idag?
Det er gjort mange undersøkelser for å finne ut hva som egentlig teller for vanlige mennesker når det gjelder å treffe valg mellom de matvarene de blir eksponert for på sin handlerunde . Visse variasjoner er det vel i resultatene av de forskjellige undersøkelsene, men de følgende krav til matvarene synes å være temmelig gjengse for gjennomsnittsforbrukeren
Norge :
Selvom smaksnormene også forandrer seg over tid, er det ganske klart at nettopp smaksegenskapene hos en vare er blant de aller viktigste kriteriene for hvilket valg man til syvende og sist treffer. Men her er det viktig å huske at man faktisk også spiser med øyneneat smak og utseende på mange måter hører sammen. En ellers velsmakende, men slurvete utført kake vil ikke ha samme sjanser til å ende hos kunden som en aldeles identisk vare der også utseendet er perfekt.
- Her står forøvrig dere konditorer i en misunnelsesverdig særstilling sammenlignet med andre produsenter innen matvarebransjen, understreket Liv Kongsten. - Dere er på mange måter kunstnere og kan, når dere går inn for det, trylle frem de mest fantastiske varer. Det gjelder bare å slippe seg løs og følge innskytelser i noe større grad enn mange drister seg til å gjøre i dag « Variasjon » er her, som på så mange andre områder, et nøkkelord. La fantasien få spillerom - da blir det mer spennende for oss som skal kjøpe, og sikkert langt morsommere for dere som utøvere av konditorkunsten. Jeg vet om folk som går lange veier for å få tak i et ekstra godt brød eller en spesiell kake. Dessuten vet jeg - sikkert i likhet med dere selv - at få butikker i samme grad som bakerier og konditorier er samtaleemne blant folk flest. Enten kundene er fornøyd eller skuffet, vet de sannelig å fortelle om det til andre! Liv Kongsten understreket sterkt nødvendigheten av å ta folks stadig stigende tidsnød på alvor. Det at mat skal være lett og hurtig å tilberede vil bli en stadig større utfordring også for Forts. side 32
Et bakverk kan være så mangt.
Påskeharer
1 Av 33 g hvit marsipan formes en avlang kropp som legges over en rund kjevlepinne til tørk over natten Likedan hodet som består av 15 g marsipan Delene settes sammen med hvit kuvertyre Overflaten sprayes med gyllenbrun farge . Øye og bart sprøytes med eggehviteglas ur og sprøytesjokolade, en liten hale festes til bakpart. Fotendene dyppes i bitterkuvertyre.
2 Mokka- eller nøttemarsipan kjevles 8 mm tykk og harehodene stikkes ut med oval utstikker , ørene av samme marsipan ca 3 mm tykk. Etter avstivning overtrekkes hodene med bitterkuvertyre og settes av slik at to ører festes samtidig på undersiden. Deretter settes hodene på en sokkel av melkekuvertyre.
Påskekrans
Oppskrift : I 000 g melk eller 1000 g vann og 100 g melkepulver, 150 g farin, 110 g gjær , 4 egg, 250 g meierismør, 25 salt , 10 g sitronrasp eltes til en middelfast deig. Et tynt ovalkjevlet deigstykker danner midtpartiet. En tostrengflette legges rund som en krans og midten fylles med en florentinermasse Kransen strykes 2 ganger med egg og stekes ved knapp rask i en temperatur på 200 grader C.
Florentinermasse : 250 g meierismør, 160 g kunsthonning , 250 g fløte , 100 g glykose , 450 g farin kokes til svak trådprøve. Deretter blandes i 50 g finhakkete syltede, røde, kirsebær og 600 g høvlede mandler. Raskere er det selvsagt når det benyttes en blanding av toskapulver og høvlede mandler etter leverandørens oppskrift.
Påskebrød
Oppskrift: 1000 g melk eller 1000 g vann og I 00 g melkepulver, 120 g gjær , 400 g farin, 500 g margarin/meierismør , 200 g finhakket, syltet appelsin s kall eller appelsinrasp, I 000 g rosiner, 10 g ekte kardemomme og 2150 g hvetemel elte s til en forholdsvis fast deig , formes etter rundstøting til ovale deigstykker som trykkes litt flat. Bestry-
kes med en ufortynnet eggestrykelse og settes til rask. Strykes en gang til foran steikingen og klippes med en spiss saks slik at klippene følger nøyaktig eggformen. Steiketemperatur ca. 170-180 gr. C.
Formkakeegg
En god formkakemasse stekes saftig i ovale formkakeringer. Etter steikingen skjæres overflaten rett og kakene aprikoteres helt. Overtrekkes deretter med gul sitron- eller organsjefarget appelsinfondant, eller overtrekkssjokolade Pyntes med små kyllinger eller ender av svakstekt eggeplommermakronmasse.
Påskekaker
I. Kakebunn, 20 cm i diameter, tredeles. 150 g aprikossyltetøy av beste kvalitet (ikke stekefast!) på nederte bunn. Det andre Jaget består av en sjokoladekrem av 250 g pisket fløte blandet med 25 g sjokoladefondpulver (Døhler eller Alaska) eller 35 g oppløst kokesjokolade og 2 plater gelatin. Overflaten bestrykes med vanlig hvit krem. Overtrekkes med gul marsipan og pyntes til påske.
2. Den samme kremfylling, men kakebunnen er stekt i
Påskeharer
Påskekaker
eggformer. Overtrekkes med grønn marsipan, pyntes med gren av gåseunger og kylling av utstukket marsipan
Påskepynt
Oppskrift: 750 g mandelråmasse blandes med 120 g melis og ca . 200 g eggeplommer til sprøytekonsistens. Med rundtylle nr. 7 og 4 sprøytes kroppen til kyllinger og ender. Svak steiking ved ca 180 gr. C. Pensles med en gang etter steiking med overtrekksgele eller med gummi-arabicumglasur.
Hans Sickel
Påskebrød
Med sjablon og gele
Dekorasjon av l~aker til påsl~
Vi bruker sjablon og gele fordi det er raskt og greit å bruke. Valg av motiv blir noe som passer til årstiden. Påsken iår faller forholdsvis tidlig, men symboler som minner om vår brukes alltid til påske: Påskeegg, kylling, hare, påskelam, gåsunger, påskelilje osv.
Dekorasjonen som er vist på foto er laget av konditonnester
Gunnar Frivoll. Den viser en påskekylling som går på ski. Den passer med andre ord bra for norske forhold og særlig iår hvor det er sne over hele landet. Dekorasjonen er enkel. Kyllingens kropp er strøket opp i sjablon gul/orange gele. Resten er sprøytet med brun og rød gele og sprøyteglasur. Som det fremgår av fotoet er utfonningen av øye og nebb viktig for å gi ønsket uttrykk.
Det er forøvrig dekorert med syltet kirsebær som er rullet i farin før det er lagt på sammen med blader av gele. Tre avskallete hasselnøtter er også en del
av dekoren De er gjort glansfulle med gul gele før de er lagt på. Ta litt gul gele mellom to fingre og rull nøtten mellom fingrene slik at det kommer et tynt lag gele på nøtten.
Om skjæring av sjabloner
Til skjæringen av sjablonene brukes en skalpell. Bladet skal være skarpt og bldet på en skalpell holder seg skarpt lenge hvis man bruker det med omtanke. Bladene skiftes etter behov. Bruk av skalpell er en forholdsvis dyr løsning nå da man kan få kjøpt hobbykniver til lavere
pris. Fordelen med hobbykniven er at man brekker av spissen når den blir sløv Når du skjærer sjablonen så skjær heller to ganger med lett trykk på kniven enn en gang med hårdt trykk. Trykker du for hardt har det lett for å bli ujevnt i kantene. God påske!
av H. H. Raae Olsen
Sogn
- Det finnes ikke noe positivt med den nye lærlingsordninga , uttalte Hallgeir Øystetun ved Øystetun Bakeri til ei avis for kort tid siden.
- Bakere over hele vestlandet har reagert sterkt mot den nye ordninga. Vi ser ikke bort fra at flere bedrifter kommer til å boikotte opplegget. Noe av det vi frykter er at ved et slikt opplegg vil det komme til å gå ut over rekrutteringen til bakerfaget og vi vil henvende oss til fylkesskolesjefen for å prøve å få tilbake den gamle ordningen som var svært så tilfredsstillende for alle parter.
Sørli i
N ordtrøndelag
John Helge lnnerdal har planer om bakeri i Sørli Et slikt bakeri vil gi opp til 6 arbeidsplasser. Lierne kommune skal oppføre bygget og man skal i produksjonen satse på salg av spesialiteter som skal selges både i Sverige og Norge.
Jessheim
Berlinerboller er blitt en masseproduksjon og Hjemmebakeriet på Jessheim er blitt norges største produsent av produktet. Nå skal man investere 800.000 kroner i nytt automatisk produksjonsutstyr og det blir det første i sitt slag i Norge og det vil gjøre firmaet mer konkurransedyktig i forhold til blandet annet den store svenske importen.
Haugesund
Andreas Nemeth fra Bokn har tatt ideen fra Oslo om å tilby haugalendinger ferske brødvarer på dørene, også om søndagene. Kundene skal få brødvarene før klokken ni om morgenen og han håper på rundt 600 abbonenter. Det er Geirs Bakeri som skal levere bakverket til «Frokostekspressen».
Golfen
Stor var overraskelsen og gleden da mannskapet på K/V «Andenes» i jule og nyttårshelga fikk overrakt en enorm bløtkake fra hæren i de forente arabiske emirater.
Oslo
Siden det norske kombrødet, bakt med bare norskdyrket kom ble lansert i oktober ifjor er det til nå solgt omlag 500.000 brød av denne type. Hos enkelte bakere er brødet rett og slett blitt en slager og utkonkurrerer selveste kneipbrødet. Ideen til brødet kom allerede i 1989 da Statens Kornforretning delte ut smaksprøver av norsk melbrød på Landbruksutstillingen i 1989 Arvid Fjære i «Din Baker » videreførte ideen til de 41 bakeriene i kjeden utover landet. - Vi er glad for den gode responsen brødet har fått , uttaler han - Men det kommer nok mest av at brødet virkelig er godt og framfor alt et ernæringsriktig brød.
Steinkjer
I Steinkjer, Orkdal og Meldal har Statens Pristilsyn foretatt en undersøkelse av prismerking og maksimalpriser på melk og brødvarer i dagligvareforretninger, bakeriutsalg og bensinstasjoner. 7 bakerier var omfattet i undersøkelsen og man fant der mangelfull prismerking på småbrød og småkaker mens for brød var prismerkingen jevnt over god
Melhus
I januar feiret Melhus Bakeri a/s 5- års jubileum. De markerte jubileet ved å spandere gratis kaffe og bløtkake på Kafferasten for sine kunder.
Øyer
Man skal ikke alltid se bort fra at en eller flere ulykker kan føre til noe godt. Claus Samsøe fikk i mai ifjor sparken fra Sagene Aktiebakeri. Angivelig fordi han ble beskyldt for å ha møtt beruset på jobb. Noe han nå fører rettsak mot for å renvakse seg for den påstanden. I august brant familien Samsøes bolig på Søndre Auli i Nes ned til grunnen I den harde perioden med arbeidsledighet og beskyldninger over seg ble han tilbudt å starte opp med bakeri i Øyer like i nærheten av olympiabakkene til Hafjell. Nå bestyrer han en bedrift med 7 ansatte og ser lyst på fremtiden i dette ekspansive området. Her ligger det enorme muligheter i og med Olympiaden som arrangeres i 1994.
Jubileum
Konditormester Roar Hoff, Trondheim fyllte 70 år den 11. januar. Han ble utlært konditormester i firmaet Wilh. Hoff og tok senere tilleggsutdannelse i bakerfag og iskrem i USA og Danmark. Han drev sitt eget populære konditori Alliance i Prinsens gate i bakerimaskiner og utstyr. I mange år har han vært aktiv medlem i Trondheim seilforening og i Håndverkernes sangforening og i Frimurerkoret.
Vestby A..
Det er sjeldent å se så mye fagkunnskap representert som på dette bildet. Bildet ble tatt da landets yrkesskolelærere var samlet til møte på Vestby Hotell i november ifjor. Møtet ble arrangert av opplæringsrådet for baker og konditorfagene. Miljølære var et sentralt emne under møtet.
Oppdal
Gaman-bakeriet overtok den I januar det tidligere Domusbakeriet. Som daglig leder er ansatt Sandor Czari som tidligere har drevet egen virksomhet på Kyrksæterøra
Trondheim
Til våren er de 24 elevene ved baker- og konditorlinjen på Kokk og Stuertskolen i Trondheim ferdig med sin teoretiske utdanning Nå er de spente på om det vil bli tilbud nok for dem til å avslutte den praktiske utdanningen på grunn av den vanskelige situasjonen Trondheimsbakeme er inne i for tiden. «Brødkrigen» har nemlig ført til oppsigelser flere steder og flere bakerier har ikke råd til å ta inn lærlinger.
En rundspørring av «Fem på gata» av Arbeideravisa i Trondheim gjorde det helt klart at det var enstemmighet om at alle kjøper brød hos bakeren Det er lettvint å kjøpe, var klartek sten.
Danmark
Vi minner om BKLFs og Expert Reisers opplegg med fagreise til NORDBAG i Heming fredag 12. til mandag 15. april. Hvis du ennå ikke har meldt deg på er den ennå muligheter til det. Avreisen vil være fra Oslo med Stena Line på fredag klokken 19.30 Der blir det velkomstparty med middag, musikk og dans Dagen etter blir det frokost før man går ombord i moderne turistbusser. Underveis får man lunch servert i bussen sammen med ekte dansk bayer eller mineralvann. Om kvelden er det fellesmiddag i regi av NORDBAG-messen, og de som husker forrige arrangement glemmer vel ikke for en storstilt underholdning danskene hadde stelt i stand med to danseorkestre og aktiviteter på scenen. Søndag er det besøk på NORDBAK-messen og det blir sannsynligvis utflukter til
danske bakerier og konditorier for de som ønsker det. Mandag flyr man tilbake med Braathen Safe fra Karup flyplass til Gardermoen Om man ikke velger dette reiseopplegget anbefales de fleste innen bakerfaget å dra til Heming Siden 1979 har messen vært arrangert hvert tredje år så dette er altså det 5 i rekken Her møter man fagfolk fra hele Norden og andre land I år regner man ekstra innrykk av fagfolk fra øst-europa i tillegg Snakk med BKLFs sekretariat eller ditt nærmeste reisebyrå om mulighetene for å komme dit.
Skarsvåg
Haldis Fagertun i Skarsvåg i Finnmark har nylig startet opp med bakeri Hun startet med julekaker før jul, men regner snart å være i gang med vanlig produksjon av brød, lefser og kaker.
Nye svenner
Bjørkelangen
Etter artium dro Aage Gangnæs til sjøs hvor han var lettmatros på et av Klosters velkjente cruise-skip. Imidlertid lengtet han hjem til Bjørkelangen og han fikk lærtingejobb på Calles Bakeri I januar avla han så svenneprøven og oppnådde 130 poeng av 149 oppnåelige Altså meget tilfredstillende. I slutten av februar begynner han som konditorlærling hos Baker Brun i Oslo. Jeg vil gjeme lære mest mulig om faget, og går gjeme løs på ei ny læretid med en gang , uttalte 26 åringen til lokalavi se ne.
Hafslundsøy
Ann-Cathrin Rustbakken fra Rakke stad har avlagt svenneprøve etter sin læretid hos baker Skoglund på Hafslundøy. Hun
er bare nitten år, men for tre år siden siktet hun seg inn på å bli kokk eller konditor. - At jeg valgte konditoryrket angrer jeg ikke på i dag, uttalte hun til avisene.
Os i Hordaland
Ivar Rune Bremerthun (21) har de siste 5 år vært ansatt hos Drageset/Familiebakeriet. De siste tre år har han gått i lære under bakermester Torleif Bakke og i midten av januar tok han sitt svennebrev på familiebakeriet på Flåten Sensorer var Gunnar Straume, Martin Alsaker og Kjell Myhre, representert henholdsvils fra Baker Martens, Baker Ferd Brun og Bergen Kokk- og Stuertskole. Akkurat nå avtjener Ivar sin militærtjeneste etter den vellykkede svenneprøven.
liristin ble årets elev på konditor-skolen
Talentene innen konditoryrket dukker stadig opp. Ålesundjenta Kristin Aakvik (20) er en av dem På slutten av fjoråret ble hun kåret som årets elev i de seks nordligste fylker på bakerog konditorskolen i Trondheim. For litt over to og et halvt år siden startet hun som konditorlærling hos baker Iversen i Bodø Før det hadde hun et år på grunnkurs kokk/servitør/husholdningsfag I lærelingetiden har hun også fått undervisning på Ladehammeren kokk og steward-skole i Trondheim. Skolen har samlet 13 baker- og konditorlærlinger fra de seks nordligste fylkene. Det var blant disse hun ble kåret som beste elev. I løpet av våren avslutter hun sin læretid hos baker Stein Iversen i Bodø. Selv uttaler hun at hun trives i Bodø men allikevel vil hun sørover hvor hun tror utviklingsmulighetene tross alt er større. For vår del tror vi ikke hun vil ha vanskeligheter med å finne seg jobb etter de resultatene hun har vist til nå
Innholdsdeklarasjon:
Havrekli, hel havre, havremel, havregryn, hvetekli, solsikkekjerner, byggmel, vegetabilsk fett, maltede havreflak, skummetmelkpulver, tørket surdeig av rugmel, emulgator E 472e / 0,33%, soyamel, maltmel, modningatoff E 300.
Bn•banvisning:
Havrekliburger: Se etiketten på sekken med Havrekliburgerbase hvor utførlig bruksresept er skrevet.
Pakning:
Sekker a30 kg, som skal lagres tørt og kjølig. Holdbarheten er angitt på Hver sekk.
Messer i utlandet
Barcelona: Tredje verdenskongressen for livsmiddelteknikk 23-27 februar.
Stockholm : Ga stroNord. Restaurant-, bakeri og konditormesse 4-7 mars.
Hambrug : Internorga, Internasjonal fagutstilling for blandt
annet bakerier, konditorier og uteserveringer 15-20 mars.
Herning: Nordbag 91, Fagmesse for bakerier og konditoreier i Herning, Danmark i tiden 13-17 april.
Milano : Miad -91, internasjonal konditorfagmesse 3-7 mai.
London : Bake 91, Internasjonal bakerimesse 2-5 juni.
Wels: Østerriks bakerfagmesse 14-18 september
Stuttgart : Sudback, Fagmesse for baker og konditoryrkene 12-16 oktober.
Køln : Anuga, Internasjonal
matmesse den 12-17 oktober. Paris : Europian 92. Internasjonal bakeri og konditormesse 15-20 februar 1992. Berlin: IBA-92 . Internasjonal bakerimesse 9-17 mai 1992 .
VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter: FORHANDLES I NORGE AV: FERDIG KRANSEKAKEMASSE,
OVERTREKKSMARSIPAN HVIT - RØD - GRØNN - GUL
I og for seg skulle de spesialitetene som gjestelandet varter opp med på lnternorGa 1991 være grunn nok for et besøk. Utover dette bekrefter lnternorGa hvert år på nytt sin funksjon som et nødvendig møtested for dem som tar avgjørelser på topp-plan i denne bransjen: På grunn av utstillingene som viser trenden innen gastronomi, hotelldrift, Fast Food og bakeri, konditori, såvel som fagkongresser som det INTERNASJONALE FOOD SERVICE FORUM den 20. mars. Bernd E. Hannoschiick - Tysk-Norsk
LAGER UTSALG
ET AV VÅRE LAGRE SKAL TØMMES.
VI TILBYR DERFOR MASKINER OG UTSTYR TIL MEGET
FORDELAKTIGE PRISER:
NYTT
Maskiner:
Butikkutstyr:
Maskiner:
- 2 stk . Cim kjevlemaskiner, helautom/elektronisk
- 1 stk. APV kjøl/rask for 2 traller
- 1 stk. Elvis vinkelsveiser
- 1 stk. v Zetten tettemaskin
- 2 stk. Netzer pumper for kakemasse
- 6 stk. kjøl/arbeidsbord, 3 dører 47x63
- 2 stk. Gastronorm, 3 dørs, kjøl/arbeidsbord
- Diverse plater og former
- 2 stk. kakedisker uten kjøl 200 cm.
- 2 stk. kakedisker uten kjøl 150 cm .
- 4 stk. kakedisker med kjøl 150 cm
- 2 stk. kakedisker 144 cm.
- 3 stk. kakedisker 72 cm
- 6 stk. bakvegger m/speil og lys+ 3 hyller
BRUKT
- 1 stk. dobbel Dahlen tralleovn
- 1 stk. Benier rundvirker
Kontakt oss - og vi forteller mer om produktene. Prisene blir vi sikkert enige om.
- en sikker samarbeidspartner -
Ferie og sykdo111
Syk før ferien
Har du hørt om arbeidstaker
Peder Ås, som vekker sin arbeidsgiver ved å ringe ham kl. 23.55 søndag kveld før ferien, og roper:
«Hei, dø. Jæ æ blitt sjuk jæ. Droppa sjukmeldinga i posten. Du får'n på tirsda'n. Må nok utsette ferien, gitt.»?
Men det var altså før. - Med den gamle ferieloven. - For etter den nye er det hverken nødvendig eller særlig vellykket å oppføre seg på den måten.
Hele ferien utsettes
Dersom arbeidstakeren skal kunne kreve hele ferien sin utsatt til senere i ferieåret, må han fremlegge legeerklæring (100 % arbeidsufør) og kreve utsettelse senest siste arbeidsdag han skulle hatt før ferien.
Dersom ferien egentlig skulle vært tatt i perioden 1.6.-30.9., og den utsettes etter regelen over, kan ikke arbeidstaker kreve at ferien avvikles senere i hovedferieperioden.
Dersom arbeidstaker har krevet hele ferien utsatt, må han akseptere at han ikke kan utsette bare en del av den. Dersom han blir friskmeldt midtveis i ferien, må han altså stille på jobb Ferien er jo utsatt i sin helhet. Vil han ikke akseptere en slik løsning, må han akseptere å avvikle ferien under sykdom.
Syli etter at ferien startet
Tidligere gikk arbeidstakeren glipp av ferien sin dersom han skled på et banaskall etter kl. 24.00 søndag kveld før ferien begynte. Nå er det annerledes Dersom arbeidstaker blir syk 6 dager eller mer, kan han kreve å «få igjen» det antall dager han har vært syk. Jeg antar at det skjelden vil foreligge sykmeldinger under 6 dager i ferien , heretter. ?
utsettelse dag for
Ar ' dstaker kan altså få utsatt ferien dag for dag det antall dager han er syk i ferien
De 6 (eller flere) dagene som da blir utsatt, skal arbeidstaker ha utbetalt sykepenger for. Disse sykepengene bør utbetales når den nye ferien tas, under forutsetning av at arbeidstakeren allerede har fått utbetalt feriepengene. Arbeidstaker skal ikke ha feriepenger og sykepenger for samme periode. Han skal heller ikke stå uten betaling når ferien tas
Arbeidstakeren må kreve utsettelsen uten ugrunnet opphold Arbeidstakeren kan nok vente noen dager, men 14 dager må være nok, med mindre det foreligger særlige grunner, sier departementet.
Innen rimelig tid må også sykemeldingen foreligge. Vegdirektoratet foreslo sin høringsuttalelse at arbeidstakeren måtte godtgjøre at han ikke ku1111;e bruke ferien til ferieformål. Det avslo departementet. Det er altså tilstrekkelig at legen etter vanlige medi-
Det finnes mange årsaker til sykemeldinger
sinske kriterier har funnet at arbeidsuførhet foreligger
Når utsettelse av et antall dager av hovedferien skjer, kan denne, i motsetning til ovenfor, kreves avviklet senere i hovedferieperioden.
utsettelse til neste år
Dersom det ikke blir mulig å få tatt den utsatte ferien innen ferieåret, kan arbeidstaker kreve å få inntil 12 dager (to uker) utsatt til neste ferieår. Kravet må han fremsette før utløpet av ferieåret.
Dersom arbeidstaker har krevet overføring av 12 dager av øvrig ferie, kan han med denne regel tilsammen få overført 24 dager av ferien sin (fireuker).
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan forøvrig avtale overføring av flere dager enn 12 utsatte feriedager dersom de er enige om det.
Feriepenger og sykdom
Tidligere var det slik at arbeidsgiver betalte feriepenger av inntil 12 ukers sykefravær i opptjeningsåret, og også av 12 ukers svangerskapspermisjon.
Nå er det forandret: Det såkalte kilde-prinsippet er innført, og det medfører at trygdekontoret dekker feriepenger av 10 uker under sykdom, og av 12 uker under svangerskapspermisjon.
Arbeidsgiver dekker kun feriepenger av arbeidsgiverperioden, og intet av svangerskapspermisjon.
Den som betaler lønnen, betaler altså også feriepenger av den. Av advokat
~ss~~~"\J~,,,----7 l~~, NORD BAG !
"J:,' Fagmesse for bakerier og konditorier. I I Herning: 13. - 17. april 1991 I 1-----------1 I FLY DIT MED I
~delta eRøDSKJÆREMASKINER
• solid og robust utførelse
• mange modeller, fra manuelle bordmodeller til helautomatske maskiner med kontinuerlig mating
og - med en «delta» i utsalgetkan du tilby dine kunder FERSKT oppskåret brød!
Hvorfor ikke gjøre 1-991-
tll <<BakeI-nes
Dette sier markedskonsulent Ruth Znaider i sine nyttårsbetraktninger i det danske fagbladet.
Hun peker på at i Danmark blir det ikke flere mennesker til å spise brød . Mens derimot blir det stadig flere både innen- og utenlands som vil framstille og selge det. Utenlandske foretak kjøper dessuten opp danske bedrifter, og brødfabrikkene utvider produksjonsområdene stadig. I tillegg har for eksempel Tyskland en overkapasitet i rugbrødproduksjonen på 40 % og den vil de mer enn gjeme avsette i Danmark.
Frosne brødprodukter
Hun peker videre på at mikroovner foreløpig ikke er særlig anvendlige til brødvarer, men at det kan komme forbedringer som gjør frosne brødvarer enda mer attraktive. Likeledes at man må forvente økt import av varetyper de ennå ikke kjenner. Det kan føre til at danske spisevaner endres og når de siste handelshindringene fjernes vil det ikke være lang vei fra italiensk, spansk eller gresk bakeri til danske maver.
Dette er ikke ubegrunnet pessimisme, men baserer seg på opplysninger fra en undersøkelse den danske landsforening foretok av bakerbransjen i EF
En godgrunn
Avslutningsvis slår hun fast at befolkningsgrunnlaget ikke blir større, at konkurransen fra industrien i inn- og utland vil øke samtidig som den offentlige ernæringspolitikk påvirker forbrukerne til å spise mindre mengder mat, av bedre kvalitet og til høyere pris.
Det er derfor etter hennes mening særdeles gode grunner til å starte det nye året med gode forsetter.
Hun hevder at om man før har måttet kjempe for bedriftene, vil ikke denne kampen bli mindre i de nærmeste år
Det sterkeste salgsargument blir dermed kvalitet. Det å gjøre 1991 til bakernes kvalitetsår er
ikke bare smart markedsføringstiltak, men sunn fornuft. Velger man å vende ryggen til utviklingen, kan neste år lett bli ulvens.
Så langt Znaider og danske forhold
Sett med norske øyne er det en slående likhet mellom danske problemer og våre egne. Znaiders appell er derfor like aktuell hos oss At det kommer fra dansk hold som allerede føler tingene på kroppen, understreker ytterligere alvoret i dette
Nå~ ~n 9appeske er egnet for bruk til kaker
·11:11::,Jtnnne
få kontron av
smaterialer
rier: K~eesk~r
- Kringleesker
-,- esker · ndersiøtting av tilleggsvarer
- es~er til bretting rundt et produk(in.m, ··
Den er der,< både under produl<sjonen, til >pres~ntasjon og til transport.
Und~!henvi~ning til de baseprodukter i konditoriet hvor kvalitetskrav er av vesentlig interesse; ·••·• har , esken likeledes sin målestokk.
Eskene som anvendes i et konditori bør være laget av et kvalitetsmateriale. I dens fabrikasjon får ikke annet anvendes annet enn rentr~toff: ren papirpulp, ren ceUtilose med et sjikt glimrende som porselen.
Det finnes faktisk esker som er produsert av resirkulert mate-
riale, d.v.s. laget av delvis renset avfallsmateriale. Disse esker nevnes generelt «grå kartong/papp», er ikke produsert i henhold til den målestokk angående matvare-/næringsmiddelhygien.
Det kan finnes kimer i den, som resultat av kontakt med avfallsmateriale av papir og papp med ikke sterile pletter, hvilken kan smitte over på matvare(ne) de kommer i kontakt med.
Siden ferske bakverk, er sårbare for slike risikoer, er dette et av de mest viktige punkter.
De grå esker, på base av avfallsmateriale, brukes ofte som emballering av mekaniske produkter, sko, o s.v men er absolutt forbudt å komme i kontakt med matvarer.
«Gråpappen» trenger ikke å ha ett grått utseende - dette
krever ekstra vaktsomhet av konditoren, når han mottar pappemballasje. _
Faktisk kan det være beskyttet av et tynt sjikt hvitt papir til å immitere papp som egner seg for berøring ved matvarer, eller kanskje er forsynt med en tynt sjikt gull- eller sølvfolie. Siden det er godt gjennomtrengbart for kimer, skal det være klart at disse, til og med ofte, kan fordoble seg i antall.
Hvorledes man kan kontrollere om en eske er egnet for en ansvarlig kontakt med matvarer?
Det holder med å ta en prøve av det aktuelle produkt (kakeeske, kombibrett m.m.) for så å flenge av det innerste av pappen.
- Er det helt hvit eller kremfarget, da har du å gjøre med et produkt som er fullstendig god-
kjent for bruk til kalceri'mattvllL- , rer.
- Kommer et grå sjikt tilsyne? Kartongen er laget avfallsmateriale, som ikke er egnet for bruk til kaker/matva- < rer
Bruk av gråkartong/papp, laget av avfallsmateriale i konditoriet er en risiko som konditormesteren personlig tar" og overfører til sine kunder. Kvalitetsbildet er vesentlig i konditorbransjen og det kreves derfor at konditormestrene kun bruker esker som er egnet for bruk til kaker/næringsvarer.
Den sikreste måte er å kreve en garanti av din(e) leverandør(er) for at samtlige aktuelle kartong/papp-produkter er laget av rene materialer, altså uten at avfallsprodukter er blitt brukt i produksjonen.
Aktivt prøvebakeri
Har du et baketekniskproblem i bakeriet, eller det spørsmål som det hadde vært fint å diskutere på et fortrolig plan med andre innen bransjen? Ta en telefon til MATFORSK.
Her er det samlet kompetanse over et bredt fagfelt som står til bransjens disposisjon I en del tilfeller vil vi kunne svare direkte på faglige spørsmål. Andre ganger vil det kreve litt mer tid og undersøkelser eller diskusjon Er spørsmålene svært kompliserte eller spesielle, vil vi kunne gi et forslag til hvordan de kan løses, enten ved at de danner grunnlaget for et åpent forskningsprosjekt der svarene blir tilgjengelige for hele bransjen, eller gjennom et oppdrag.
Cerealgruppen er stadig under oppbygging og utvikling Fortsatt har vi to bakere som betjener prøvebakeriet i forsøks- og forskningssammenheng, og laboratorie- og forskningsstaben er vokst til tre teknikere og fem forskere. I tillegg kommer forskningsleder og informasjonskonsulent. De to bakerne vil i stor grad stå for kontakten mellom bransjen og instituttet , sammen med forskningsleder og informasjonskonsulent. Vi benytter anledningen til å presentere de to bakerne, siden de begge er nye etter at Morten Olsen sluttet våren 1990 for å overta et bakeri, og Frank Kristoffersen slutter for å begynne som daglig leder av et større bakeri, i januar i år.
Nye bakere
Baker og konditor Leif A Fardal begynte på MA TFORSK i juli 1990, nyutdannet som næringsmiddeltekniker fra næringsmiddelteknisk fagskole. Mellom de to utdanningene har han to års erfaring fra bakeri.
Bakermester Alf 0. Nielsen har lang og allsidig praksis med 21 år i bakeri, 12 år hos Pals og
de siste 8 årene som lærer på
Sogn videregående skole, baker- og konditorlinjen Han begynte på MATFORSK 2. januar i år.
Oversikt
- Og dere to sitter bare her med hendene i fanget og venter på at bakerne rundt i landet skal ringe til dere?
- Vi ønsker at de skal ringe, ja , at de de skal bruke oss , men det betyr nok ikke at vi ikke har andre ting å gjøre Vi deltar i prosjektene sammen med resten av cerealgruppen, og vi kjører våre egne bakeriprosjekter der
vi f eks. prøver ut det som kommer på markedet av nye produkter for bran sjen, forteller Alf og Leif. - For at vi skal kunne gi råd til andre , er det viktig at vi har god oversikt over det som skjer på vårt marked. En slik oversikt kan vi bare få ved systematisk å gjennomgå alle produktene etter hvert som de kommer , prøvebake og studere og analysere resultatet mot en standard. Etter den oppbyggingsfasen hele cerealgruppen har vært gjennom, vil vi nå bruke en del tid nettopp til slik utprøving, i tillegg til å delta i de større utviklings- og forskningsprosjektene.
Nøytral informasjon
- Er ikke den informasjonen leverandørene gir om produktene tilstrekkelig til at bakerne kan få et godt resultat når de tar i bruk noe nytt?
- Det er den nok stort sett, men det er ikke til å kommrne fra at leverandørenes informasjon bærer preg av at de skal selge sine produkter. På MATFORSK har vi derimot mulighet til å sammenligne de forskjellige hjelpemidlene og gi objektive og nøytrale råd om bl.a. bruk og dosering av disse i forskjellige produkter. Når er de lønnsomme, når kan vi oppnå
ed nye bakere
samme effekt ved bruk av andre midler eller kanskje ved å utnytte egenskapene i de ulike kornslagene uten å tilsette hjelpemidler? På dette området vil vi etter hvert samle mye kunnskap som vi tror bakerne vil ha stor nytte av. sier Alf og Leif.
Kontakt bakeriforskning
- Et annet viktig poeng er at vi i tillegg til vår egen kompetanse og erfaring har nær kontakt med både laboratorieingeniører og forskere. Helst ville vi ikke hatt dører mellom bakeriet og laboratoriene i det hele tatt. Kontakten er i alle fall åpen, og dermed har vi mulighet til å finne en logisk forklaring på hvorfor ting blir som de blir, f.eks. hvorfor et hjelpemiddel har bedre effekt enn et annet eller omvendt, eller på andre spørsmål som måtte dukke opp i bakeriet, sier Alf.
- Nettopp denne åpne kontakten mellom bakeri og laboratorier gjør at MATFORSK er en utrolig viktig ressurs for bransjen når behovet for kunnskap på et aller annet område melder seg, sier Leif som uttaler seg med stor entusiasme etter et halvt års erfaring fra MATFORSK.
Dyrtåbruke MATFORSK?
- Vi vet at mange mener det er dyrt å bruke MATFORSK, men det er ikke nødvendigvis riktig Det er viktig å understreke at all kunnskap som kommer fram gjennom den åpne forskningen, er tilgjengelig for alle. Når det gjelder oppdrag der vi skal løse et problem direkte for en bedrift, er det vel bare rett og rimelig at det belastes den enkelte og ikke går på bekostning av de ressursene som skal
komme hele bransjen til gode. Men det koster altså ingenting å ringe oss og stille spørsmål eller diskutere en sak. Om vi ikke kan svare direkte, koster det heller ikke noe om vi diskuterer oss imellom og studere tilgjengelig litteratur for å prøve å finne svar, og så tar kontakt tilbake, påpeker Leif. - Det er altså bare oppdrag som koster noe, og da blir det skrevet kontrakter og gjort klare avtaler på forhånd. Du risikerer ikke å få en regning dumpende i posten bare fordi du har ringt hit, presiserer Alf. - Og selv om oppdrag koster, kan en jo, hvis en står midt oppe i et alvorlig problem, stille spørsmålet andre veien: Har vi råd til å la være? Husk på at resultatene bare er dine, og at de kan bli ditt konkurransefortrinn i framtiden. Alf og Leif vil understreke enda en gang at både de og resten av cerealgruppen er til for den bransjen de skal betjene. - Vi er her for å brukes, og vi ser fram til god kontakt med bakere over hele landet i tiden som kommer, sier de to. - Etter hvert regner vi også med å møte folk personlig, f.eks. på forskjellige arrangementer i bransjeregi, og forhåpentligvis på kurs som MATFORSK nå er i ferd med å tilby bransjen.
Cerealgruppen dekker et bredt kompetanseområde som bakerbransjen kan benytte seg av. Her er hele gruppa samlet i prøvebakeriet på MATFORSK, fra venstre baker Leif Arne Fardal, baker Alf 0 Nielsen, forsker Ellen Mosleth, informasjonskonsulent Anne Ditlefsen,forskningsleder Wenche Frølich, forsker Gjermund Vogt,forsker Stefan Sahlstrøm, forsker Eldrid L. Molteberg, laboratorieingeniør Randi L. Skogstad , forsker Bente Nersten og laboratorieingeniør Anne Gi/liksen.
Bakerne ved MATFORSK kan mer enn å bake. Farinografen er et mye brukt instrument i prøvebakeriet, feks. for å måle melets vannopptakelsesevne eller optimal eltetidfor en deig. Fra venstre Leif Arne Fardal, Alf 0. Nielsen og lengst til høyre Frank Kristoffersen som hadde sin siste dag på MATFORSK 19 januar i år.
Av Anne Ditlefsen
Kurs i nteringsniiddelhygiene
Hvordan produsere mat som har god holdbarhet og gir liten risiko for matforgiftning? God kjennskap til mikrobiologi, hygiene og rengjøring er en forutsetning for å oppnå dette.
MATFORSK - Norsk institutt for næringsmiddelforskning innbyr også i år til kurs i Næringsmiddelhygiene Kurset er lagt opp omkring videoprogrammene «Næringsmiddelhygiene for alle » og «Hvordan vaske og desinfisere i næringsmiddelindustrien», kombinert med praktisk laboratorie- og gruppearbeid.
Formålet med kurset
Gjennom kurset vil deltakerne
få en grunnleggende innføring i mikrobiologi, personlig hygiene , næringsmiddelhygiene og renhold i næringsmiddelindustrien , slik at de bedre skal kunne forebygge og takle hygieniske problemer i bedriften. Vask og desinfeksjon blir tema for eget kurs høsten 1991.
Målgrupper
Kurset retter seg mot ansatte i næringsmiddelbedrifter, i næringsmiddeltilsyn, leverandørbedrifter eller andre som har tilknytning til næringsmiddelhygiene i sitt arbeid og som trenger : - grunnleggende opplæring i næringsmiddelhygiene
- oppdatering av sine kunnskaper og oversikt over emnet.
Tid og sted
Kurset holdes på MATFORSK , Osloveien I, 1430 Ås, fra tirsdag 23. april kl. 09.30 til torsdag 25 april kl. 13.00.
Påmelding
Påmeldingfrist er onsdag 20 mars I 99 I. Antall kursdeltakere begrenses oppad til 14. Påmelding kan skje til Informasjonsavdelingen v/Ragnhild Norang på tlf. (09) 97 01 00 eller telefax (09) 97 03 33.
Kursavgift
Kr 2.200 , - for avgiftsbetalende industri (bedrifter som bearbeider kjøtt, egg, poteter, grønnsaker, frukt, bær og cerealer) og kr. 2.800,- for andre deltakere.
Andre opplysninger
Forespørsler om kurset kan rettes til MATFORSKs Informasjonsavdeling v/Asbjøm Tandberg eller Ragnhild Norang.
Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter
D 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater
D lavt støynivå
ENEFORHANDLER I NORGE:
Pris: kun kr. 21.500,(ekskl. m.v.a.)
Medaljedryss til norske konditorer
I de siste årene har det grodd fram en del konditorer som av og til hevder seg i toppen internasjonalt. Bak disse er det nå kommet en bredde som man skal se opp for de kommende år. Til den internasjonale konditorkonkurranse i Beila Center i København i januar deltok det 6 menn og 4 kvinner fra Norge i senior og juniorklassen Det vakte oppsikt ved å «kapre» 4 gull, 3 sølv og 2 bronse. Gull ble det til Lars Lian fra Trondheim for beste sjoko ladearbeide, Hans Helge Raae-Olsen, nasjonalt gull samt leder for beste skole, nemlig Sogn Videregående skole i Oslo og Tone M Øistad, Råde Bakeri Internasjonalt sølv fikk også Raae-Olsen og nasjonalt sølv fikk Lars Lian og Hege Hermansen, Baker Brun i Oslo. Bronse gikk til Knut Grande, Manfreds Konditori, Oslo og Kent Svenson" Wienna Konditori A/S Oslo
Bilde viser glade deltagere med diplomer og medaljer etter innsatsen Fra vensre: Hans Helge Raae-Ol sen, Tom Martin Morken fra Baker Hansen, Oslo ,
Hege Hermansen , Knut Grande, Tone M. Øistad, Kent Svenson fra Oslo, Monica Baldvinsson fra Golfklubben Catering. (Lars Lian, Svein Skiseid
fra Hote! Rica Maritim, Hau gesund, og Julianne Våga fra Håvardstein & Voll Conditorproduksjon, Stavanger var ikke til stede da bildet ble tatt.)
Hal vo rsen og Hans Helge Raae-O/sen overrakte gull til Tone M. Øistad.
Kent Svenson fikk sin fortjente bronsemedalje og diplom av Raae-O/sen. Y
Chr. Halvorsen roste deltagerne for innsatsen med en lyttende Svein Flesland i bakgrunnen.
BESTILLINGSFRIST 4/91
12. MARS
BAKERI OG KONDITORI I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG
selges eller utleies snarest, grunnet dødsfall. Sentral beliggenhet. Forretningen har vært i full drift helt til nyttår. Diverse utstyr kan overtas.
ADVOKAT MNA TERJE HOVEN
Retn.nr.(076) SJØGATA 6
Tlf. 84400 Postboks 72
T.fax 84455 7601 LEVANGER
Forts fra side 17 Endret forbrukerstruktur .
bakere og konditorer - og samtidig en sjanse til å erobre nye markeder. Det det først og fremst kan dreie seg om er en mer målbevisst satsing på ferdige komponenter til varm mat. - Jeg tenker spesielt på slike ting som terter, skjell og posteier, og - ikke minst - piroger, paier og pitabrød som bare skal varmes, eventuelt fylles, rett før servering.
Kravene til at matvarer skal være sunne og næringsriktige vil antagelig bli reist med stadig større styrke utover mot årtusenskiftet. Derfor vil det ganske sikkert være klokt å la oppskrifter undergå visse oppjusteringer allerede nå. - Det kan for eksempel gå ut på at ekstra søte og fete kaker gis et innhold som er mer tilpasset dagens ernæringsmessige situasjon, dvs. med færre kalorier, mindre met-
tet fett osv Eller at brødet gjøres så fiberrikt som mulig uten å miste sin karakter . Dermed vil forbrukeren kunne slippe å tenke så mye på fibertilskuddet i andre kostholdsmessige sammenhenger.
- Endelig synes det å være helt klart at vi matvareprodusenter må begynne å tenke i andre mengder enn før. De fleste pakninger er fortsatt beregnet på fire personer når det gjelder middagsmat, mens virkeligheten som tidligere nevnt stiller an.dre krav i så måte. Dette burde også være interessant for bakere og konditorer å vurdere Det er jo ikke sikkert at rundstykker, boller og wienerbrød lenger behøver å være fullt så store. Ta et wienerbrød, for eksempel . . . det er sannelig nesten et helt måltid , en kaloribombe av de helt sjeldne. Hvorfor ikke prøve å Jage både dem og bollene litt mindre? Mange vil være glade for detiallfall for å ha valgmuligheten . . .
Til salgs 1 Kemper eltemaskin ca. 150 kg. deig Løs gryte i rustfri stål i goc stand 1 Kemper oppslagsmaskin m/rundvisker på toppen. 1 Downs and deigdeler m/transportør. 1 Kemper kjevlemaskin (eldre modell men i god stand) 1 Record bollemaskin (30 deler) Henv tlf (071) 12 344
1 stk Dahlen Tralleovn 1000 ht. 2 stk enkle traller 11 h. 1 stk. enke tralle 16 h. 2 stk. Svensketralle 16 h. 30 stk Alum.pl. perf. 47/ 63. 3( stk. Alum pl.glatte 47/63. 1 stk. hillnord Kjøl / Raskerom A 122 K. 1 stk Bjørn Piskemaskin 60/ 30 Utstyret er brukt ca 1 år. Selges høystby dende. Henv Ole Erichsen , Erichsen Konditori NS 7000 Trondheim Tlf (07) 52 52 33
Brukte komplette bake-off innredninger selges. Hele avd., eventuel deler.
Henvendelse : Gomanbakerienes Fellesadministrasjon, Støperigl. 2 Boks 1504, Kjelvene, 4004 Stavanger, tlf (04) 89 10 00, telefax (04) 89 10 40, v/ Osvald Vatland
Til salgs
Kemper deigdeler. Pierret kombinert utlanger og rundvirker til salgs
Tlf. (06) 85 81 82 Åge Veiby, 1970 Hemnes i Høland
WNDCHOINI BAKEIIAGENTUI AIS
Stadig strengere krav til råvarene
Når det gjelder kvaliteten på råvarene, begynner det å utkrystalli sere seg en rekke klare krav.
I kortform kan de sammenfattes slik:
1) De skal ha færrest mulig tilsetningsstoffer
2) De skal være av kjent opprinnelse
3) De skal ha høy moral
4) De skal være renest mulig
Den dagen vi får et åpent europeisk marked med varer fra hele EF , kommer dette med råvarenes opprinnelse antagelig til å telle meget sterkt for den vanlige forbruker. Etter all sannsynlighet vil han eller hun fortrinnsvis velge matvarer som de vet hvor kommer fra , og som de har et godt forhold til fra før.
- Mye tyder på at lokale produsenter vil bli foretrukket, og det er neppe noen ulempe for dere, som i stor grad nettopp produserer for et lokalt marked.
- At man skal ha «høy
moral » krever kanskje litt forklaring Med dette uttrykket menes at matvarene ikke skal være produsert på en unødig kynisk og etisk tvilsom måte. Dette går, som dere skjønner, mest på husdyrhold og genetekonologi - og berører dere som yrkesgruppe ganske lite.
- Derimot er renhetsprinsippet av største viktighet for alle som driver i matvarebransjen , presiserte Liv Kongsten . Det vil gjøre seg gjeldende med full tyngde under hele produksjonsprosessen - såing, gjødsling, innhøsting, transport , lagring osv - med langt mer detaljerte og strenge krav enn vi foreløpig har opplevet. Samtidig vil kravene til hygiene og renslighet i sin store alminnelighet helt sikkert bli ytterligere skjerpet i alle produksjonslokaler der det fremstilles mat.
llng baker og ung konditor
Det er nye regler som gjelder for gjennomføringen av fremtidige baker- og konditorkonkurranser. Blandt annet er det nå områdesammenslutningene som sammen med yrkesskolene arrangerer uttakskonkurransene til Norgesmesterskapet. Nr. I fra områdekonkurransene deltar i Norgesme sterskapet Områdesammenslutningen dekker reise- og oppholdsutgifter for områdets representant mens BKLF dekker kostnadene til jury og andre arrangementkostnader. Når det gjelder represen-
Nyansettelser:
Drammen
Ingeniør og Bakermester Frank Kristoffersen overtok fra I . februar som daglig leder i Gustav Bøhm & søn a/s. Han var tidligere ansatt i Matforsk.
tanter til Verdensmesterskapet dekker BKLF kostnadene i tilknytning til arrangementet. De lokale uttakningskonkurransene til «Ung Baker -91 » bør være gjennomført innen I 0. mars
Norgesmesterskapet skal gå av stabelen fredag 26. og lørdag 27 april. Siden « Ung konditor » bare arrangeres annen hvert år regner en med at uttakskonkurransene vil bli gjennomført senere på høsten i år. Dette er noe vi skal komme tilbake til senere.
Bal~e off_ _produl~ter fra FORMA
Oslo
Adm. direktør Ame Slattum sa opp sin stilling 29/1 for å gå inn i pensjonistenes rekker. Som midlertidig leder i Kristiania Brødfabrikk a/s er ansatt Roger Amundsen.
AIISTIAL Sli.TANA
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene , lyse, saftige og kjøttfulle , så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
når De trenger rosiner Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
~LAUSSEN:
Agenter for ADFC Melbourne, Australia
Erma kan tilby deg et stort utvalg hyste deigemner, som er tilpasset norsk smak og baketradisjon.
Plukk noen godbiter fra vårt utvalg som en nyttig og lønnsom "reserve" ved ekstrabestillinger, sykefravær og ferieavvikling.
Eller når du vil utvide sortimentet ditt uten å ta på deg flere faste kostnader. @EQ~M~
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. 0 2/2 02030 .
'Irøndersk tekake
Populær til hverdag og til fest. Like livskraftig som løvetannen.
Ola Aae, nederst , Ei/er Vik , øverst.
11 vann
2200 gr hvetemel
400 gr margarin
400 gr farin
110 gr gjær
10 gr sa lt
5 gr kardemomme
200 gr rosiner
Steketemp. ca 230 °C
Steketid ca. 12-15 min.
Rem6 ns
I kg fmargarin
600 gr farin
I dl vannt vann
FIBREX
50 gr kanel
Piskes opp med grind til luftig konsistens. Tilsett I hg e plem m til sl utt (temperert).
Strøssel
I kg margarin
I kg sukker
2 kg hvetemel
2 hg kokusmasse - eller hakk a hasselnøtter
Kjøres sa mmen til strøbar konsistens.
D eigem nen e kjevles ut ovale
Deigvekt 600 gr , tykkelse ca 3,5 mm.
B estrykes med rem6ns, strØe! med strøsse l , dynkes/ett mec smeltet matfett. D ryss over e , tynt lag med hakka n ø tt er, stri • pes med kanel.
ERER NÅ PÅ DET N MARKEDET EN INTE SJONAL S
Hvordan spare?
Bago Combi er en kombinert elektrisk- og oljefyrt tralleovn. Dette gir muligheter til kjøp av billig spillkraft fra E-verket. Ditt lokale E-verk vil gi deg ytterligere informasjon om dette.
Hvor mye?
Spillkraft fra E-verket er ca 30 øre billigere enn vanlig kraft. 'Ved et gjennomsnittelig energiforbruk på 120 kW pr. time utgjr dette en besparelse på kr 34 pr. arbeidstime. I løpet av et år utgjør dette nesten kr 70.000,-.
God investering?
Vi leverer både Bago Combi og standard tralleovn. Begge ovner har høy teknisk kvalitet. Leveres standard med elektronisk styrepanel og forsterket dampapparat.
Kort leveringstid?
Kontakt oss for nærmere informasjon. Leveringstiden er ca 2 uker eller etter nærmere avtale. Vi kan være behjelpelig med finansieringsbistand.