· mebyrå Kake elsdag le brt.Jkt som e ekampa.n je for et t:>åt
Foto : Snorre Ryan
Høy kvalitet på norske bakeri/konditorutsalg
Thermo-Roll tralleovn
Ny svensk svenneprøve
NHO-presidenten etter ett år . Økt melpris
Lars Lian på kokkelandslaget
Antons Bakeri
Moll Marzipan
Den nye ferieloven
Smånytt
Børsen
Vellykket kurs i Møre og Romsdal
Baker og Konditor i EF
Penere innpakning av baker- og konditorvarer
Konditori- og finbakerigruppen hadde årsmøte i Bolkesjø Hote/ i november 1989. Ett programinnslag under årsmøtet, var penere innpakking av konditorvarer. Vi erfarer stadig når vi reiser i andre europeiske land som f.eks. Tyskland, Østerrike, Sveits og Frankrike at vi ser konditorvarer som er meget pent innpakket.
For å høyne den norske emballeringsstandard , tok
Konditori- og finbakerigruppen opp denne saken. Det ble undersøkt i Danmark og Sverige for å få mulig hjelp til en demonstra-
sjon derfra. Det viste seg imidlertis at det var vanskelig å skaffe frem mennesker som hadde synspunkter på spesielt pen innpakking av konditorvarer.
Vi fant ekspertene i vårt eget land. To damer fra Freia sa seg villig til å forsøke. De samlet inn mange forskjellige varianter av esker som benyttes idag og ved hjelp av bånd og roser ble en relativt kjedelig eske forvandlet til den mest gedigne emballasje Det var utrolig hvordan en eske ved hjelp av et pent bånd og en rosett ga et helt annet inntrykk av eksklusivitet og kvalitet.
Kari Jilg og Unni Andresen het disse to demonstrasjonsdamene som vakte stor begeistring og som også er villig til å stå frem flere ganger for å demonstrere pener innpakking av konditorvarer Dette er noe som laug og områder innenfor vår organi-
Kari Jilg til venstre og Unni Andresen demonstrerer hvordan kakeemballasje kan gjøres mere eksklusiv og selgende.
sasjon bør benytte seg av. For en relativt liten penge kan emballasjen på våre varer gis et helt annet inntrykk. Bildene som presenteres gir et visst inntrykk av den endring som skjer.
Ledige stunder i bakeriutsalget , bør benyttes til å skape denne penere emballasje. Det kan være vanskelig å legge det helt stor arbeidet ned dersom mange kunder står og venter foran disken. Derfor bør dette forberedes når det er en ledig stund på dagen
Svein Flesland
Konkurranser mere kunnskap større innsats
Leserne av Baker• Konditor er tidligere blitt orientert om konkurransen «Ung Baker 90 » som arrangeres i Os lo i dagene 27 og 28 ap ril i år Nr 1 og 2 går videre til den internasjonale Ung Baker-konkurransen i Østerrike til høsten.
I eget sirkulære innbys i disse dager også til uttakningskonkurranse til VM Ung Konditor 90. Verdensmesterskap for Ung Konditor 90 arrangeres også i Østerrike i oktober d.å. Norsk uttakningskonkurranse arrangeres 9 -10. mai iår i Oslo. Bare unge bakere og konditorer under 23 år har anledning til å delta i disse to konkurranser som er nevnt ovenfor. Landsforeningen har i de senere år stadig fått uttrykt ønske fra eldre bakere og konditorer at de ønsker å delta i konkurranser de også Det blir an ledning til det nå. I tilknytning til Landsmøtet som arrange res i dagene 8.-11. juni vil det bli anledning til å
stille ut et konditorarbeid Arbeidet blir bedømt av en jury og premier blir delt ut.
Leserne vi l sikkert synes at dette var mye konkurranser , og stil le spørsmålet Hvorfor alle disse konkurranser? Har det noen hensikt?
De som deltar i konkurranser må forberede seg. De må lære seg mest mulig om det som skal konkurreres i Detskaperø~kunnskap
Konkurranser har også en sterk PR-effekt. Aviser, radio og TV er engasjert og deltakerne kommer i fokus Dette skaper større selvtillit og lyst til å være flink . For bedriften som står bak , har konkurranser også en positiv innvirkning. Alle i bedriften blir knyttet mere sammen De blir et team som arbeider mere målrettet. Bedriften kommer i sentrum for aviser , radio og TV. For faget har også konkurranser en stor smitte-effekt. Faget kommer mer i fokus En blir stolt av å være i faget
og en får lyst ti l å presentere faget når det er en anledning til det.
Konkurranser tar tid både for den som skal arrangere og for den som skal delta Konkurranser koster også mye penger både for arrangør og deltaker
Likevel , konkurranser tror vi , har en meget stor betydning , ikke minst på den måte at konkurransedelt akerne blir godt kjent med hverandre. De får mange kontakter både i inn- og utland Disse kontakter kan være noe av det mest verdifulle i fremtiden Baker- og Konditormes t renes Landsforening håper at utøverne i våre to bransjer ser disse fordeler og stiller seg positive til de som måtte ønske å delta i konkurranser. For sin egen del bør bedriften oppmuntre sine medarbeidere til å dyktiggjøre seg gjennom konkurranser.
Svein Flesland
De kom frafjern og nær
Representanter fra Finland, Sverige, Danmark og fra hele vårt langstrakte land var med og hyllet Otto Geheb da han fylte 50 år den 26. januar. Ved en mottagelse i Svein Fleslands bolig i Oslo var det en endeløs rekke av gaver og hilsninger som ble overrakt. Vi viser til bildene her på siden.
Reidar Helgesen kom med mye godt i kurven.
Baker og konditor i EF
Av advokat Dag Kjetil Øyna
Utvilingen går svært fort for tiden. Så fort at det som skrives i denne spalte ikke lenger behøver å være «riktig» når det leses EFTA og EF forhandlinger om detaljenei et EØS; er Europeisk økonomis~ samarbeid. Det kan synes som klart at vi blir en del av et marked med fr i bevegelse av varer, tjenester, og kapital med selv om vi ikke går inn medfullt medlemskap:
I GATT-forhandlingene , som også er vesentlige i denne sammenheng, er målsetningen for flere av aktørene
et mer markedstilpasset landbruk, o en mer markedstilpasset omsetning av landbruks- og landbrukbaserte produkter. Selv systemet med råvareprisutjevning kan stå for fall i disse forhand Ii ngene.
GATT-forhandlingene , og EFTAEF-forhandlingene vil påvirke vår fremtid Det går ikke an å stikke hodet i sanden og si: Dette angår ikke meg. Dette angår nettopp deg! enten du liker det eller ikke . DU vil få konkurranse på ditt hjemmemarked på holdbare og frynsete produkter.
Du vil få mulighet til å eksportere til EF/EFTA-land i mye større grad enn i dag.
Hva har du tenkt å gjøre med det? I landsforeningen og i NHO kan du få hjelp til å søke den informasjon du trenger for å kunne ta de riktige avgjørelsene Vi kan også være din samtalepartner selv om du ikke er sikker på at du kan stille de riktige spørsmålene. Kanskje du burde begynne med å gå igjennom «Sjekkliste 1992» som du får i NHO eller i BKLF.
Tror du fremdelis ikke dette angår deg? Så tenk over følgende: Et hvert produkt som tillates solgt i et av de 18 EFTA/EF-land, tillates automatisk i alle de andre 17 landene Fremdeles i tvil?
Økende interesse
Under messen i Malmø høsten 1989, var det en stor konditorkonkurranse. Flere norske konditorer deltok, bl.a. Pål Larsen fra Lillestrøm.
BAKER· KONDITOR har i den anledning intervjuet Willy Larsen for å få han til å fortelle om hvordan en griper an en slik oppgave.
Willy Larsen fortel ler følgende:
«Vi satte oss som oppgave å skape et norsk bond e bryllup . Først måtte vi planlegge hva som skulle være med , og deret ter måtte vi vurdere hvilke råvarer som måtte benyttes for å få det hele til. Følgende momenter var med : Vi hadde en bakgrunn som var himmel og som var utført i støpt karamell. Vi hadde hvite skyer som også er støpt i karamell. Videre en stavkirke som var modellert i marsipan og som stod som en figur midt i himmelen Mars i panen som ble benyttet var farget med sjokoladebrunt med en liten tanke kakao i.
Vi hadde en gressbakke som også var støpt i karamell som det var sprøytet noe sprøyteglasur som indikerte blomster og noen småting på gressbakken. Det var 2 bjerketrær som var støpt i grønn karamell med hvit stamme . Så hadde vi en bryllupskake som kanskje var noe utradisjonell og var dekorert med roser.
Brudeparet var modellert i marsipan. Det var Kari og Ola som var i ordentlig Hardangerbunad I forkant av bryllupskaken hadde vi petit fours som var ganske enkelt garnert.
Siden dette var et bryllup var det også med en gullkrone og hjerter. En petit four var overtrukket med gul fondang og lys grønn fondang på den andre . Videre hadde vi 2 kaker , en på
hver side og de kakene var overtrukket med marsipan . I bildet var det også med en hest. Den var modellert i Marsipan.
For å kjennetegne Norge hadde vi med 2 kransekaker som var garnert
Vi ser Willy Larsen bli overrakt blomster som takk for sin innsats under Malmø-messen Det er Konditori- og finbakerigruppens formann Tore Sam Berg som takker og overrekker blomster.
or konditorkunst
på vanlig vis , men på toppen hadde vi modellert to sukkerhjerter som var støpt i rød karamell. Det var også modellert 2 duer. Brudeparet heter Kari og Ola og navnene er skrevet på kaken.
Oppbygningen av hele verket tok ca. 14 dager. Det hele skulle passe inn i en monter . Målene på denne monteren hadde vi fått oppgitt og så på grunnlag en skisse ble det bygget opp.
Arbeidet startet med støping av karamell . Vi hadde store problemer med karamellen på grunn av de fargene som er tilgjengelig her i landet. Fargen har også lett for å endre seg under den høye temperaturen 118-120 grader som er under arbei-
det. Endel av det som ble gjort , måtte derfor kastes. »
Sluttresultatet ble imidlertid meget godt. MesteNerket ble flyttet til Malmø og satt sammen der. Pål Larsen ble belønnet med gullmedalje for sitt mesteNerk. En gullmedalje henger høyt og vil for alltid bli hengende i ett av bedriftens utsalg for å vise kundene at bedriften kan når den vil. Willy og Pål Larsen arbeidet forøvrig en hel uke under denne svenske messen De produserte 10 forskjellige kaker som ble solgt i restauranten under messen Fra norsk side ble jet produsert napoleonskaker, julekaker, eplekaker, norsk valnøttkake med marsipan, romkaker , nøttemakroner og endel hvetesaker , bl.a. trøndersk
Pål Larsen med sitt mesterverk «Kari og Ola » som ble belønnet med gullmedalje . ·
T-kake. De øvrige nordiske land var likeledes tilstede og produserte 10 varianter fra sine land. Willy Larsen kan ikke sterkt nok understreke behovet for å komme ut og lære andre lands produkter og arbeidsmåter å kjenne. Det er av den aller største betydning for den som driver innenfor konditorfaget, sier han.
BAKER · KONDITOR gratulerer Pål Larsen med gullmedaljen og forøvrig den aktive bedriften med stor innsats på mange områder.
Sven Flesland
Stipendiat i USA
Lillian Toft som avsluttet skolegang på Sogn v ideregående skole juni 1989 fiikk tildelt Oslo baker- og konditorlaugs stipend for lærlinger
Lil l ian Toft v il noe og v i har fått bre v fra henne - fra Alaska. Hun arbeider og trives der. Det var ikke så lett å få jobb med en gang men hun fikk til slutt jobb hos Safeway . Safewa y er en stor butikkskjede som har varehus i alle statene Lillian Toft skal reise videre til San Diego. Vi håpe r å få en rapport fra Lil l ian når hun kommer tilbake. I me l lomtiden ønsker vi henne lykke til videre.
Foto Lill ian Toft i arbeid santrekk og verkstedet til Safeway
Kurs og seminarer i 1990
Kurs- og møteaktiviteten ved MATFORSK er allerede godt i gang i det nye året. 1990 ble innledet med kurs om aktuelle næringsmiddelanalyser i slutten av januar og om plastpakking av næringsmidler tidlig i februar. Neste arrangement er kurs i kvalitetsstyring 6 -8 mars men der er dessverre påmeld i ngsfristen allerede ute ( 16. februar)
Invitasjon til kurs og andre arrangementer sendes ut etter vårt kunderegister. For å kunne planlegge på litt lengre sikt kan det være greit med en oversikt over planlagte arrangementer så langt. De som ikke får tilsendt invitasjon og påmeldingsskjema til kursene. kan ta kontakt med informasjonsavdelingen ved MATFORSK eller fylle ut kunderegisterskjemaet slik at dere får den informasjonen dere ønsker.
Følgende kurs er planlagt videre i 1990:
Næringsmiddelhygiene
MATFORSK . 20.-22. mars
Kurset gir opplæring i mikrobiologi, personlig hygiene, næringsmiddelhygiene og renhold i bedriftene , og det egner seg for alle som arbeider innen næringsmiddelindustrien. Påmeldingsfrist til kurset er 2 mars. Hvis kurset fulltegnes (12 personer)
vil det bli arrangert et nytt kurs 27 .29. mars , Kursavgift for bakerbransjen og avgiftsbetalende industri er kr. 2200
Utdypingskurs innen kvalitetsstyring MATFORSK 24 -25. april
Tema for dette utdypingskurset er foreløpig ikke bestemt (pr . 8.1 .), men tanken er å gå dypere inn i enkelte deler av kvalitetsstyringsarbeidet.
Det er også mulig å engasjere MATFORSK til å holde bedriftsinterne kurs om kvalitetsstyring i bedriftene . Vi har kapasitet til 4-5 slike kurs i året og det kan derfor lønne seg å melde interesse relativt tidlig for å diskutere praktisk gjennomføring av et slikt opplegg .
Kurs for bakerbransjen MATFORSK 4.-5 september
Det er flere ting å gripe fatt i når vi nå skal gå i gang med kursvirksomhet for bakerbransjen. Foreløpig har vi derfor ikke bestemt tema for dette første kurset , og vi tar gjerne imot forslag og ønsker om kurstema - hva føler dere mest behov for? Dette vil bli det først kurset i det nye prøvebakeriet ved MATFORSK som ble tatt i bruk i januar i år . Vi gleder oss både til å vise fram de nye, fine lokalene , og til å kunne ta dem i bruk til dette formålet.
Anvendelse av flervariabel kalibrering MATFORSK , 11. -13. september
Vask og desinfeksjon i næringsmiddelindustrien MATFORSK, 9 -10. oktober (evt. også 16.-17. oktober)
Analyse av kjøtt og kjøttprodukter. MATFORSK, 30 -31. oktober
Her ønsker vi også gjerne forslag til temaer som bransjen selv føler behov for å få belyst og diskutert
- Potetråvare industrien , 13. november.
Vi håper at vi gjennom dette møteprogrammet vil tilfredsstille bakerbransjens behov både for egne bransjerettede arrangementer og for møter/ kurs av mer tverrfaglig og generell karakter. Merk av aktuelle datoer allerede nå, og ta kontakt dersom det er spørsmål og forslag eller ønske om å få tilsendt påmeldingspapirer . Vi håper å treffe mange av dere gjennom ulike arrangementer i løpet av 1990 AD •
Korndirektøren ved årsskiftet
Kappløp mellom kornproc:luksjon og befolkningsøkning i 1990-årene Vi har økt vår egendekn in g av havre og bygg i 1980-årene, men importerer fortsatt betydelige kvanta av hvete til vårt brødmel, sier administrerende direktør Ove Fløtaker i Statens Kornforretning Tilgang og priser på importkorn har vært gunstige i denne perioden , men det kan endre seg i det tiåret vi går inn i mener korndirektøren. Han minner om at folkettallet i verden øker med over 80 mill ioner om året , samtidig som jorderosjon , ørkenutvidelser og tørkeperioder synes å sette grenser for økningen i verdens kornproduksjon - Betyr dette at norsk kornproduks j on får økt betydning i kommende år?
Det kan tenkes Det betyr ikke at vi ' venter en global kornkrise, men det
Baker & Konditor 2/90
er et faktum at forbruket av korn har vært større enn produksjonen i flere år, og at verdens kornlagre nå er lavere enn det FAO regner som nødvendig for å sikre stabil ti lførsel. Det er også en rekke v it enskapsfolk som frykter at produksjonspotensialet ikke er stort nok ti l å dekke fremtidens behov Mot en sl i k bakgrunn er det betryggende med en ganske høy grad av selvforsyning og med meget solide beredskapslagre.
- Bør selvforsyningsgraden økes?
Det bør neppe skje når det gjelder bygg og havre Her ligger dekningsgraden på mellom 70 og 100 %, avhengig av om det er et godt e ll er dårlig kornår , og for Norge er det ideelt.
Når det gjelder hvete, er ikke kvaliteten god nok til at hele den norske avlingen kan benyttes til mat. Selv-
forsyningsgraden kan derfor bare økes ved å bedre kva liteten Derfor har Kornforretningen i 1989 begynt å betale hveten etter innholdet av protein som i denne sammenheng er en viktig kvalitetsegenskap. Hittil har dette virket som planlagt , og erfaringen så langt tyder på at systemet vil føre til at mer norsk hvete vil bli brukt til mat i fremt iden
- Vil naturverntiltak kunne begrense kornproduksjonen i tiden fremover?
Vi skal ikke se bort fra det. Det kan skje både ved at det blir lagt restriksjoner på bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler i kornproduksjonen , og ved at det blir stilt krav til omlegging av produksjonsteknikken. På den annen side kan dette kanskje kompenseres av nye og mer follrike kornsorter •
Av H.H. Rase Olsen
Påsken byr på fridager og ferie. Bakerene tar også fri, men først legge bak seg en av årets mest strevsomme produksjonstopper. Til påske bakes det mest brød, gjærbakst og holdbare kaker som folk kan ta med seg. Mange mennesker reiser bort i pJ§sken, men slett ikke alle reiser bort. Det er en myte. En del velger å bli hjemme.
Kanskje vi skulle tenke på dem som blir hjemme iår og lage en påskekake til dem?
Konditorene i våre naboland , for ikke å snakke om kollegaer i mellomeuro pa opplever sin høysesong i påsken Ulike konditorvarer , påskeegg og marsipanfigurer og alle mulige slags bakverk med påskemotiv selges i store mengder
Selv om vi ikke har de samme tradisioner som våre utenlandske kollegaer , er det ingen tvil om at det er et bra salgspotensiale også for gode kaker i påsken. Den største begrensning er , om det blir tid til å produsere noe ekstra
Skal vi lage en bløtekakelignende påskekake , bør den kunne holde seg , litt lengre enn en vanlig kremkake. Oppskriften som presenteres her er til en slik kake
Kaken er enkel å lage.Den består av en vanlig kakebunn fylt med en blandingskrem og pyntes som vist på foto.
En kakebunn på ca 400 g deles i tre like deler, (Bunnene og lagene må ikke bli for tykke da blir kaken for tung ) og fylles med 800 g blandingskrem etter følgende oppskrift.
2000 g eggekrem
2500 g god smørkrem
Eggene i kremen gir god smak, men kremen kan jo smaksettes ytterligere med vanilje , rom eller sitron
Eggekremen kokes etter denne oppskrift
Melk 1 000 g
Farin 125 g
Krempulver 100 g
Eggeplommer200 g
Kremen kokes på vanlig måte Når den er kokt tømmes den opp i en piskekjele. Den varme eggekrem blandes med smørkremen og piskes kald. Kremen er forholdsvis tynnflytende etter pisking og må avkjøles ytterligere på kjølerom før den fylles i kakene.
Når kaken er fylt strykes den opp og mandler has på kanten som vist på foto.
Marsipanlokkene kan pyntes god tid i forveien og legges på kaken
Dekoren som er laget med gele er laget med utgangspunkt i en sjablon fra Rolf Bjerkes bok om sprøyteteknikk
Kaken skal ikke være høy. Med dette fyllet vil den da blir for mektig . Oppskriften foran passer til en 24 cm bunn. Til en 20 cm bunn går det med følgende Bunn ca. 180 g , blandingskrem 550 g , mandler/mandiflan til kanten 50 g . Mandlene som er brukt på foto er vanlige malte mandler som er farget.
Dekoren som er strøket opp med gele i sjablon er rask å lage - særlig ved serieproduksjon.
Prøve en ny vri i påsken - GOD PÅSKE.
Høy kvalitet på norske bakeri- og konditorutsalg
BO-årene har skapt et helt nytt ansikt for baker- og konditorbransjen. Ansiktet mot kundene er i første rekke bransjens utsalg. Nedenfor ser vi et tilfeldig utvalg av utsalg som BAKER· KONDITOR har besøkt i den senere tid.
Egons Konditori ligger på Aker Brygge i Oslo. Konditoriet ligger ved siden av en stor matvareavdeling hvor det er naturlig kommer mye folk. Konditoriet er utstyrt med bake-off , og har
alle de moderne fasiliteter som skal til. Noen stoler og bord hvor kunder kan sitte ned og spise en kake og nyte en kopp kaffe , hører selvsagt med i bildet.
Firings Bakeri & Konditori 's utsalg i Tønsberg ligger også i et stort senter. Konditoriet er meget romslig og har et rikt assortement av varer. Konditoriet har også et stort antall bord med sitteplasser
Nøtterø Bakeri & Konditori har et annet sted i Tønsberg markert seg på denne måte . I et stort varehus har de bygget inn et eget utsalg med tak og vegger. Bake-off er en naturlig del av utsalget. I utsalget produseres det påsmurte bakervarer. Noe som er et meget populært tilbud til bl.a. ansatte som jobber i varehuset.
S.F.
Thermo-Roll blandt de store i Europa
1. DAUB hert-tralle-ovn type «THERMO - ROLL » er bygget opp med THERMO-olje som varmemedium
Ved hjelp av THERMO-olje-systemet, som er det eneste varmesystem som gjør det mulig å skape en «hert-ovn » omkring et trallesystem, bragte Firma DAUB for knapt 3 år siden frem sin hittil siste ovns-tilvekst, nemlig
DAUB HERT-TRALLEOVN TYPE «THERMO-ROLL»
Ved sin funksjonering er denne en helt unik bakerovn. Denne forener de mange arbeidsbesparende fordeler fra trallovnssystemet med de mange fremragende baketekniske egenskapene fra hert-ovnen. Den er rett og slett en maskinteknisk nyvinning for bakerbransjen, hvilket også bekreftes av den sterkt voksende markedsandel den har oppnådd i Mellom-Europa.
2. THERMO-olje-systemet og der-
med også THERMO-ROLL-ovnen er bygget opp med bruk av radiatorer på over- og under-siden av herten, på nøyaktig samme måte som på de vanlgie kjente hertovnene . Ved hert-tralleovnen «THERMOROLL» er det lagt inn radiatorer like under bakeplaten. På denne måte fremskaffes den ønskede plate-undervarme. Dette gir bakverket den ønskede «driv» med høy produktkvalitet uten bruk av sirkulasjonsluft
3 . Som nevnt arbeider THERMOolje-systemet med radiatorer tilknyttet en «THERMO-oljebereder» med oljeførende rør frem til ovnen/ovnene. THERMO-oljeberederen kan plasseres nesten hvor som helst f.eks. på samme sted/rom som f.eks. varmtvannsbereder og dampkjele Brennerog luftsirkulasjonstøy etc. er der-
ved fjernet fra selve bakeriet og anlegget er stillegående.
4. THERMO-oljebereder kan fyres med gas , olje eller elektrisk etter ønske Stadig oftere er det ønskelig å kunne koble seg om fra f.eks fyring med olje til elektrisk fyring alt etter svingningene i effekt-prisene på stedet. For dette formål kan en bygge inn kombinasjon-beredere for begge fyringsarter eller sette inn 2 beredereen for elektrisk fyring og en for oljefyring En enkel omkobling gjør det mulig å skifte fra en fyrings-art til en annen på krot varsel.
5. Det er også mulig å knytte flere ovner til en og samme THERMOoljebereder. Grunn-investeringen vil da falle på første ovns-installasjonen, mens neste ovn kan knyttes til systemet på enklest tenkelige måte
Ny svensk svenneprøve
Også i Sver ige arbeider man stadig med å t ilpasse opplæringen fagenes behov . Det siste er at i juli 1989 ble det innført fe lles svenneprøve for baker- og konditorfaget.
Etter at vi også hos oss tenker på noe lignende er det interessant å se kravene i den svenske prøven De er
som følger:
Matbrød - frokost og d iverse brødtyper
Kaffebrød - minst 5 ulike typer
Rullede de iger - wiener - og butterdeig . Diverse oppslag
Småbrød - minst 7 ulike sorter
Piskede masser - 3 ulike
Bitat - minst 5 u l ike sorter
Thebrød - minst 5 ulike typer
Små fylte b løtkaker - minst 5 ulike typer
Bløtkaker - 2 u l ike typer
Ett arbeid etter eget valg fra bakerieller konditorassortementet.
•
øremargar1n
legetabilsk røremargarin egner seg ypperlig til formkaker, 1annebakst, smørkrem og finere hvetebakst, nettopp fordi len er så smidig og lett å arbeide med.
DUN margarin har blitt en suksess. Bakere rundt om i landet skryter av vår vegetabilske rullemargarinspesielt i forbindelse med Wienerbakst. Nå lanserer vi en helt ny type margarin; nemlig IDUN vegetabilsk røremargarin.
ID UN vegetabilsk røremargarin er myk og laget av en utvalgt sammensetning av plantefett. Kokosfett og spesiell emulgator gir de beste oppkremings-, smaks- og bakeegenskaper. ID UN vegetabilsk røremargarin er spesielt tilpasset produkter som skal fryselagres.
ID UN vegetabilsk røremargarin inneholder: Herdet vegetabilsk fett, vegetabilsk olje, vann, skummet melk og salt. Emulgatorer: E 471 og E 322. Farge: E 160 a. Tilsatt A-vitamin 2.000 i.e., D-vitamin 250 i.e. pr. 100 g.
100 gram vare inneholder:
Proteiner: 0,2 g. Karbohydrater: 0,3 g. Fett 81 g. Energi: 731 kcal / 3.070 kj.
ID UN vegetabilsk røremargarin leveres i esker @ 4 x 5 kg. Du kan også få den levert i hele paller uten esker @ 120 x 5 kg = 600 kg. lagre den tørt og kjølig og den holder i 4 måneder.
NHO-presidenten etter ett år:
• I aro
Næringslivets Hovedorganisasjon , NHO, ble dannet 1. januar 1989 med målsetting å gi næringslivet en mer slagkraftig og resultatorientert organisasjon Det var derfor naturlig at organisasjonens president , Ragnar Halvorsen , i sin tale på NHOs første ordinære generalforsamling , benyttet anledningen til å vurdere hva som var oppnådd det første leveåret. Det at Norge for 1989 har maktet å få til en pris- og kostnadsutvikling i underkant at den våre konkurrentland har , var etter Halvorsens mening det viktigste som var oppnådd. Andre områder hvor NHO har bidratt til positive resultater er , slik NHO-presidenten ser det , utviklingen i skole- og utdanningspolitikken , behandlingen av norsk veiplan for 1990-93 og markeringen av de små og mellomstore bedrifters betydning både for NHO og samfunnet.
Selv om NHO bare er ett år gammel , har organisasjonen rukket å markere seg som landets ledende næringsorganisasjon og aktiv deltager i samfunnsdebatten. Organisasjonens overordnede hovedbudskap har vært at et lønnsomt næringsliv er avgjørende for velstandsutviklingen i landet. - Skjønt mange har hørt vårt budskap, ser vi likevel at de politiske beslutninger ikke følger opp det som må til for å få et lønnsomt næringsliv, sa NHO-president Ragnar Halvorsen på organisasjonens første ordinære generalforsamling . Han begrunnet påstanden med det offentliges andel av nasjonalproduktet har økt fra 46 ,5 % til 51 ,5 % i perioden 19881990.
- Sterk pris- og kostnadsutvikling har i en årrekke vært det grunnleggende problem for norsk næringsliv. Derfor er det viktigste vi har oppnådd i 1989 å bringe pris- og kostnadsutviklingen i underkant av den våre konkurrentland har , påpekte Halvorsen
Han mente gjennomføringen av årets lønnsoppgjør var en hovedårsak til dette. Han pekte også på det positive at det under dette lønnsoppgjøret for første gang ble forhandlet parallelt med de tre store arbeidstagerorganisasjonene , og at man hadde forhandlet seg frem til et akseptabelt resultat før inntektsreguleringsloven kom
Næringslivet en positiv samarbeidspartner for skolen «Næringslivets kompetansebehov » var det første satsingsområdet for NHO Det vakte oppmerksomhet at NHO engasjerte seg så sterkt i dette temaet.
- Gjennom det arbeidet som hittil er utført, er det skapt et bilde av næringslivet som en positiv samarbeidspartner for organisasjoner og myndigheter NHO har også fått gjennomslag for mange av sine synspunkter • Fra 1. januar 1990 får Norge ett
undervisningsdepartement. • NHO pekte også på det uheldige i den ekstreme valgfriheten både i læreutdanningen og skolen. Nødvendigheten av å styrke basisfagene norsk, realfag og fremmedspråk ble også hevdet med styrke. Politiske signaler tyder på at NHOs budskap er oppfattet.
- Nå blir det en oppgave for NHO å påse at innholdet i stortingsmeldingene følges opp i konkrete vedtak og praktisk handling
Mer lønnsomme veiinvesteringer NHO ga gjennom sitt veiprosjet klart uttrykk for at lønnsomme veiprosjekt måtte prioriteres. En konsekvens av dette er at de steder som skaper de verste flaskehalser for trafikken, må bli tilgodesett i større grad. NHOpresidenten mente at NHOs syn langt på vei var fulgt opp i veiplanen
Baker & Konditor 2/90
~o eresu tater
1990-93 . Han så det som en viktig oppgave for NHO å passe på at veiplanen ble etterlevet gjennom de årlige budsjettbehandlinger.
NHO er SMBs beste talsmann
- NHO tar mål av seg til å bli de små og mellomstore bedrifters beste talsmann. I norsk næringsliv har vi 124 000 SMB. De sysselsetter 935 000 arbeidstagere Disse bedriftee utgjør næringslivets underskog Skal norsk næringsliv klare sin oppgave, og norsk økonomi komme på fote, er vi avhengig av at det er god
vekst i underskogen. Dette blir spesielt viktig i en situasjon, hvor vi de nærmeste årene bør skape 100150 000 nye arbeidsplasser for å få bukt med arbeidsledighetsproblemene
Disse uttalelsene fra Ragnar Halvorsen levnet ingen tvil om at NHO tar SMB på alvor , og at NHO i løpet av det første året virkelig har blitt SMBorganisasjonen i Norge.
Konkurranse og internasjonalisering stikkord for 90-årene NHOs første president, Ragnar Hal-
Øktmelpris 1. januar 1990
Fra 1.jsnuar økte engrosprisene på siktede meltyper med 12 øre pr. kg, mens fJ[i• sene på sammalte meltyper holdes uendret. I middel gir dette en prisstigning på ca. 3,5 %. Melprisene har stått uendret siden 1.juli 1988.
Årsaken til prisstigningen er i første rekke økte råvareprise på hvete på verdensmarkedet. Siste halvdel av 1988 økte konrprisene med ca 40 % på verdensmarkedet , som følge av feilslåtte kornav-
linger i Nord - Amerika Den internasjonale prisen har siden holdt seg Som følge av store lagre innkjøpt til gunstige priser, tiår Korn / forretningen kunnet holde matmelprisene uendret i 18 måneder Ut fra ønsket om et/ rikt igere kosthol d er pr i søkningen i sin helhet lagt på de siktede meltyper , mens pr i sene p å sammalte melt yper blir holdt uendret. Prisen på sammalt mel utg jør nå 85 prosent av prisen på siktet mel. Utsalgsprisene på siktede meltyper vil øke med ca 20 øre pr. kg. (StaKo)
vorsen , avsluttet sin tale til generalforsamlingen med å trekke frem konkurranse og internasjonalisering som de viktigste stikkord for 90-årenes NHO-innsats.
- Vi må skape lønnsomme bedrifter i et konkurransedyktig samfunn. Konkurranse må bli en del av vår hverdag, og vi må vinne forståelse for bruk av de nødvendige virkemidler for at Norge skal kunne møte og takle de nye internasjonale situasjoner som utvikler seg så raskt, avslutter NHOs president.
SANCASSIANO
SPIRALELTERE/KARUSELLER/DOBBELTSPIRALER
SUi.TANA
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse, saftige og kjøttfulle , så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
AUSTIIALSICESULTANAS
når De trenger rosiner Da får De en kvalitetsvare llm(LAUSSEN:
Agenter for ADFC , Melbourne , Australia
Topp deltagelse på lnternorGa : ved siden av 750 utstillere fra mer enn 20 land kommer Japan til å spille hovedrollen med en omfattende spesialutstilling . I tillegg tilbyr lnternorGa : Internasjonale Fellesutstillinger. Forum for Hotell og Restaurantbransjen . Fagutstillinger for baker og konditorer. Under messen holdes følgende fagseminarer : 16 . Fagdiskusjoner for cateringbransjen (12 . mar s). 5. lnfomarked for Hotel og Gastronomi (13 . mars ).
9. Internasjonal Foodservice Forum (14. mars ). For informasjoner ring fra 15 jan 1990 095-4940 3569-2244/2247.
Hamburg~ Messe TYSK· NOR SK HANDEL SK ONTAK
Lars Lian på Kokkelandslaget
De nærmeste to år vil bli en travel tid for konditor Lars Lian i Trondheim. I januar ble det nemlig kjent at han var uttatt på det norske kokkelandslaget som tidligere har høstet gull og heder i utlandet.
Fram mot IKA Hoga, Kokkenes Olympiade i Frankfurt am Main i Tyskland i oktober 1992 skal han delta i en rekke treningssamlinger og arrangementer Vi kan nevne Nordisk konkurranse for Landslag i Oslo i august i år, American Culinary Classic i Chicago i mai 1991 samt en rekke oppvisninger rundt i Norge.
På kokkelandslaget befinner seg fra før Konditor Hans Robert Bruun, fra Hotel Continental i Oslo, Nå forsterkes altså konditorsiden og vi tror
Lars Lian foran vårt hederskronte Kokkelandslag.
Lars med «smaksprøver».
at Lars Lian kan være en betydelig forsterkning.
- Jeg er veldig glad for å være med, sa Lars da vi nylig traff han da Det Norske Kokkelandslaget ble presentert for offentligheten.
- Dette er noe som gir inspirasjon og massevis av impulser og utfordringer i tiden framover. Her får jeg trene og konkurrere med erfarne kjøkkensjefer og konditorer. Jo dette blir moro.
- Men vil det ikke gå ut over ditt virke hos Eriksen Konditori i Trondheim?
- Tvert imot. Dette vil gi mye PR. Våre samlinger foregår mest i helgene og gleden over yrket og å få være med tror jeg bringer fram mer overskudd hos meg selv.
Gjestene som var invitert til presentasjonen av Kokkelandslaget sperret øynene opp da Lian presenterte prøver på hva han kan.
Vi venter spent på fortsettelsen
Baker• Konditor har besøkt Antons's Bakeri AIS i Solbergelva. Her er bakeriets utvikling fra starten i 1967 og frem til idag.
Aton ' s Bakeri ble etablert i februar 1967 i en kjeller i Solbergelva. Starten var beskjeden , smurte lefser var det eneste som ble produsert. Disse lefsene viste seg imidlertid å bli en riktig storslager Etter mange forsøk av ulike deigsammensetninger, fulgte så Anton's velkjente smultringer.
Ønsket om å kunne tilby flere produkter meldte seg, men muligheten for egenproduksjon i daværende lokaler var utelukket. De henvendte seg så til andre bakerier hvor de fikk kjøpt kaker , men utvalget var heller beskjedent i forholdt til kundenes ønsker I 1975 begynte de derfor å planlegge nytt bakeribygg , og dette ble tatt i bruk i oktober -77.
Etter å ha kommet inn i nye omgivelser utvidet de produksjonen. Ikke bare med eple- og fyrstekaker, men også med diskekaker i flere varianter.
I dag kan de tilby et bredt utvalg av frosne krem- og marsipankaker, noe de kan si å ha spesialisert seg på De samarbeider allikevel med andre bakerier og kan således tilby både brød og bake-off-produkter i sitt sortiment.
ntons's
Anton 's Bakeri eies og drives av ekteparet Antonsen som ved hjelp av flinke distributører og grossister , nå leverer til storhusholdning over hele landet. De produserer alt fra singlepakkede småkaker til hjemmebakte successterter , og de går heller ikke av veien for mer særpregede oppdrag som f.eks. dekorering av biler og Calgary's OL-anlegg som kjempekake.
På Baker• Konditor's spørsmål om å få en litt mer grundig orientering om salgsapparatet , blir følgende opplyst : Firmaet har 3 salgssjåfører , hver med en frysevogn Disse 3 sjåførene dekker hele Østlands-området og til Rogaland. Den enkelte selger har en såkalt halvterminal med en liten skriver i hver bil. Samtidig som de leverer varene blir det skrevet ut faktura som kjøperen får. Når selgeren kommer tilbake til hovedkontoret , blir dataene lagt over i firmaets hovedmaskin. Selgerne er stort sett borte 2 dager av gangen , og den enkelte sjåfør har sine faste kunder I tillegg har firmaet en agent i Sogn og Fjordane , en i Lærdal og en på Voss En agent i Bergen og en i Steinkjer , Bodø og på Hamarøy.
Firmaet har en dyktig produksjonssjef som sammen med en god og solid arbeidsstokk har gjort at de tror på fremtiden. Derfor satset de på å bygge et nytt fryse- og administrasjonsbygg som sto klart våren 1989. Som en følge av det , er kapasiteten økt betraktelig.
Anton ' s Bakeri i Drammen er i dag et veletablert firma hvor kvaliteten og personlig service alltid står i høysete. Ved ingangen til det nye tiåret ser de frem til et hyggelig samarbeid med både gamle og nye kunder S.F
•
Øverst: Ellen og Thorbjørn Antonsen fotografert i sitt topp moderne kontor.
Nederst : Thorbjørn Antonsen viser frem den terminal som hver salgssjåfør har i bilen og hvor på han også får skrevet ut faktura som leveres samtidig med vare-leveransen og en vareseddel.
Vi ser damene i bakeriet i arbeidet med å emballere ferdige kaker. Bildet viser bedriftens sucsess-terte
Kulturrevolusjon
Disse 25 grammene med FloraPan-kultur s e r kanskje ikke så mye ut. m e n gir til gjengj e ld resultater - flere hundre brød av en helt spesiell kvalitet.
FloraPan
FloraPan er høykonsentrerte. foredlede surdeigskulturer. som tilfører melet større bakee v ne. slik at brødetsamm e n med mang e andre fordeler - får
• bedr e smak
• meg e t fin aroma
• e lastisk krumm e
• økt holbarhet
Dag-til-dag
FloraPan e r le tt å bak e med. Dersom du i dag blander mel. vann og FloraPan. så har du i morg e n e n surdeig som forbedrer brødets kvalitet betrakt e lig.
Det er ingen grenser Uansett hvilken type brød du fremstiller - så vil det alltid finnes en FloraPan-kultur. som kan g jøre nettopp ditt brød mere ett e rspurt.
Gratis prøver
Send inn kupongen og få gratis prøver samt noen gode oppskrifter.
Ut •
Idun a.s t CHR. HANSEN'S
Postadresse: Postboks 4214 T 0401 Oslo 4 Tlf. (02) 22 12 50
0 Ja takk, send meg FloraPan .//
prøver og oppskrifter.
O Jeg vil gjerne ha besøk av I FloraPan-konsulenten.
O Jeg er interessert i kulturer til ______ brød I
Firmanavn /a dr.:
Kontaktperson:
De representerer en liten, men likevel fin klubb, damene og herrene i marsipan-bransjen. Man kan ramse opp bedriftene som har skapt seg et navn i Europa på to hender. En av de har skapt marsipanhistorie:
Rudolf Moll, konditormester fra Lubeck, innførte "ræstespannet» i begynnelsen av dette århundret. Dette var et apparat som revolusjonerte den industrielle produksjonen av marsipanråmasse.
Historien om marsipanen rekker tilbake mange århundrer. Allerede 800 år etter Kristus skal kalifene i Spania ha nytt marsipan. Fra Spania over Portugal og Italia kom den søte mandelmassen endelig til resten av Europa der den ble betraktet som luksusvare I motsetning til i dag var det
dengang sukkerprisen og ikke mandelprisen som gjorde at marsipanen ble svært dyr. Edel, dyr og svært velsmakende - det var ikke rart at den europeiske adelen likte å imponere sine bankettgjester med kunstverk av marsipan , og at man ved kroning av konger og keisere stilte med hele kaker av marsipan. Karl IV f.eks ble overrakt en kake overtrukket med
marsipan ved hans storstilte inntog i Siena i 1368. Opprinnelsen til navnet «marsipan » er forresten ennå ikke helt oppklart. Om navnet stammer fra «marcipanis», som betyr Markusbrød, eller fra den gamle byzanthinske mynten «Mauthaban», som i år 1000 e.kr var betalingen for en eske marsipan , er ikke ekspertene blitt enige om.
I Tyskland, som i dag er en av verdens ledende konsument-nasjoner når det gjelder marsipan , var det først og fremst i to byer man spesialiserte seg på denne søte massen : Lubeck og Kbnigsberg (hvem har ikke hørt om Lubecker-marsipan?).
Det var i Lubeck nevnte Rudolf Moll lærte konditorfaget og oppdaget sin forkjærlighet for marsipan Det gikk frasagn om hans marsipanverk som nådde helt til det kongelige hoffet i Berlin , og han ble ansatt ved det kongelige kjøkken Den dag i dag finnes det i arkivet til firma Moll et dokument der Hans Majestet Kongen av Preussen takker Rudolf Moll for en særdeles praktfull marsipankake.
Men Rudolf Moll var ikke bare interessert i å lage kunstverk av marsipan, han var også opptatt av selve produksjonen og spesielt kvaliteten . Frem til hans tid hadde man alltid røstet mandelmassen over åpen ild
Ved hjelp av sin egen oppfinnelse , dampbeholderen med dobbeltvegger , gjorde Rudolf Moll en slutt på det. «Dampmarsipanråmassen» var født. Siden midten av 60-tallet foregår denne prosessen i lukkede beholdere for å minimalisere innholdet av bakterier.
Når Rudolf Moll tegnet patent på oppfinnelsen sin hadde hans sønn Hugo Moll allerede danne selskapet Berliner Marzipanmassen FabrikBMF , i dag bedre kjent under Moll Marzipan. Denne bedriften , som nå har sitt beliggende i den vestre delen av den gamle tyske hovedstaden Berlin, har 80 ansatte og en omsetning på 50 millioner tyske mark. Firma Moll bruker fortsatt de samme prosessene , reseptene og kvalitetsnormer i produksjonen av marsipan som firmagruppen Rudolf Moll la til grunn. Men det er ikke bare produksjon av marsipan som firma Moll står for, produktspekteret består også av persipan (med aprikoskjerner som substitutt for mandler) og mandel - og hasselnøttpreparater. To til tre lasttog med søt kost , slik karakterisere salgs-
er& Kondlt
sjef Peter Muhlstadt den daglige produksjonsmengden. I svært travle tider jobbes det også i tre skift ved fabrikken . Det som gjør produksjonen av marsipan så vanskelig er de strenge krav til kvalitet og hygiene. Før et parti mandler i det hele tatt losses av i Berlin blir de undersøkt i et laborato rium. Får de klarsignal her , blir de ført gjennom rensing hvor alt av små sten og andre fremmedpartikler blir skilt ut. Ved å skålde mandlene i varmt vann får man så skilt kjernen fra den brune ytterhuden Det kontrolleres nøye , om nødvendig for hånd , at y tterhuden virkelig er fjernet. Deretter blander man mandelene med sukker og de øvrige ingrediensene og hakker opp hele blandingen til man oppnår den ønskede finhetsgraden. Denne massen blir nå til slutt røstet i en lukket beholder , kontrollert enda en gang i laboratoriet og endelig pakket inn. Det som her i enkle vendinger er blitt skildret , er i realiteten en svært komplisert og kostbar prosess. Spesielle klimaanlegg blir brukt til å holde alle lokalene der produksjonsprosessen foregår helt frie for bakterier Renhet er første bud , og håndtering av produktene uten hansker er strengt forbudt. En viktig faktor som man må ta hensyn til i marsipanbransjen er de høye råvarekostnadene. Råvarene representerer omtrent 2/3 av de totale kostnader , iberegnet dr iften av fabrikken og markedsføring. Dette gjør marsipanbransjen svært spesiell og fører til at feilkalkulasjoner fort kan medføre store tap.
Forretninger om kjøp av nøtter og mandler kan mest av alt sammenlignes med en basar. Tillit er en forutsetning og avtaler blir gjort pr håndslag , eller pr telefon som det i vår moderne tid kanskje er rettere å si. Handelen foregår rundt hele verden . Mandler fra Spania og Italia er svært ettertraktet , men høsten av mandler i disse land er usikker og varierende Mandler fra California har ikke den samme sensoriske kvaliteten som de spanske og
italienske , men noen år flommer de bokstavelig talt hele markedet og den tilsvarende lave prisen blir fristende for mange Da er man nødt til å være våken og ha det rette instinktet hvis man, i likhet med Moll , skal få tak i de europeiske mandlene på det rette tidspunktet og til riktig pris
Hasselnøtter som kjøpes på markedet kommer fra Tyrkia, Italia og Spania Hovedleverandør for aprikoskjerner er Kina
Det er ikke rart at det hos Gunther Hoffmann , som overtok bedriften i 1965 , og hans 7 ansatte i salgsavdelingen er full fart hele tiden. Telefonene står aldri stille og terminkalendrene er overfylte. Det er fordi det hele dreier seg om marsipan , «marcipanis» , Massepain , Mazapane , Macapana Hovedsaken er at det smaker'
Litt om marsipan:
I marsipanbransjen skiller man mellom marsipanråmasse og blandet marsipanråmasse , det siste går under benevnelsen marsipan. Marsipanråmasse består av 48 % mandler og 35 % sukker , der toppen 10 % av råmassevekten kan være invertsukker Maksimalt 17 % er vann.
De forskjellige betegnelser på marsipan er basert på hvilke typer mandler man bruker i produksjonen: MOO - består av søte italienske mandler.
MO - består av søte mandler
Ml - ved siden av søte mandler består mandelandelen av 12 % bitre mandler
Når man blander råmassen med sukker får man marsipan Ettersom forholdet råmasse / sukker varierer , så skiller man mellom forskjellige typer marsipan:
90/10 - 90 deler råmasse , 10 deler sukker
70/30 - 70 deler råmasse, 30 deler sukker = edelmarsipan
50/50 - 50 deler råmasse , 50 deler sukker.
r~~~~~~~~~...-..~.__
Karl Sigernes A/ S, Avd Aker Brygge Oslo
Johansen & Firing A/ S, Avd Klingenberggt " Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/ S ,
Roald Am u ndsensgt " Oslo
A Hansens Baker i A/ S , av d CC Vest. Oslo
A Hansens Bakeri A/S , av d Gr e nse Svingen O slo
Kristiania Bakeriutsalg A/S , Par kv n " Oslo
A Hansens Bakeri A/S , Av d Bekkestua Oslo
A Hansens Bakeri A/S , Avd Ringen Os lo
A Hansens Bakeri A/S ,
Birkelu nden Thorvald Meye rsgt. 33 Oslo
A. Hansens Bakeri A/S , Valkyriegt.. Oslo
W. B Samson A/ S , Arendalsgt.. Oslo
w. B Samson A/S , Ca rl Berner Oslo
W B Samson A/ S , Avd Oppsal Oslo
W. B Samson A/ S , Av d Frognervn " Oslo
W. B Samson A/ S , Avd Egertorvet Oslo
Karl P. Nordby , Youngstorget 3. Oslo
lIiIIBildet viser et utsnitt fra Otto Geheb A/S, avd Markens gt Kristiansand S.
Schmidts Dampbaker i , Avd Øvrebyen. Mandal B Jorfald A/S , Kristiansund N
Sørlandsbageren A/ S , Sira
Rosenborg Dampbaker i A/ S ,
Haralds Konditori A/ S , Stavan ger Avd Kakehuset T rondhe im
H A Brun, Br ugate Oslo Sentralbakeri A/S , Goggen Kva d rat. Stavanger
H K Fashion , Ha u ger ud Senteret Os lo
Rosenborg Dampbakeri A/S ,
Finns Konditori A/S , Stava nger Av d City Syd, T rondhe im
Nøtterø Bakeri & Konditor i A/ S , Hjelles Bakeri A/ S , Avd Bekk ja rv ik. Bekkjarvik
Avd Kongensgt. T rondhe i m
Rosenborg Dampbakeri A / S ,
Avd Rosenborggt " Trondheim
Rosenborg Dampbaker i A / S , avd. B Lund
Dagligvare Tessem vei 2 Trondheim
Gaman - Bakeriet A/ S , Avd. City Syd T rondhei m
Gaman - Bakeriet A/S , Trondos av d 16 T rondheim
Gaman - Bakeriet A/ S , Tro ndos avd. 1, Tr on d heim
Goman-Bakeriet A/S ,
Av d Tr o nd os Kolstad , T rond hei m
Byåsen Bakeri, Avd Dronni ngensg t " T rondheim
Byåsen Bakeri , Avd Ø Rosten T ron d heim
Byåsen Baker i, Avd He im dal Trondhe im avd Teie T orv Nøtterøy
Hjelles Bakeri A/ S , Birkebe inergå rden Bergen
Nøtterø Baker i & Kondito ri A/ S , Hjelles Baker i A/ S, Avd Ulvedal torg Bergen
Byåsen Bakeri , Rema Stor marked Trondheim
Brødfabrikken A/S , Avd Øvregt. Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori A / S ,
Avd Farmandstredet. Tøns b erg
Johs E Sæther , Avd Domus Larvik Larv ik
Johs E. Sæther , Avd Borgen Stokke
M Marcussens Eftf ., Avd A lles Lavpr is. Stokke
Tro f e Lindås Sen t er A / S Berge n
Appetitten Fast Food , Galleriet. Bergen
Martens Bake Off A/ S , Åsane Senter Bergen
Dillet Martens A/S , Kokstad Bergen
Ferd Bruun Eftf A/ S ,
Damsgår dsv n 109, Sol h eimsviken
Johs E Sæther , Ekko Flåten , Flå tense n teret Os
Avd Sa nd o Dagligvare Ho lm est ran d
Dallas Kro , Revetal
Dalhs Bakeri , Porsg r unn
New A/S , Down Tow n Po rsgru nn
Tellefsens Bakeri , Kragerø
Vik Dampbake r i & Konditori , Vik i Sogn
Nye Nybø A/ S , Florø
Tunholds Bakeri A/S , avd. Stryn
Olrudsenteret , Hamar
Hedemark S-lag , Hamar
Avd Dronningensgt Trondhe i m
E Erichsens Conditor i , Nordregt " Tr ondheim
Helgesens Bakeri & Cond itori A/ S ,
City p assasje n Trondheim
Gaman - Bakeriet A/ S , Avd Fosen S-lag Brekstad
Go man -Bakeriet NS Avd Domus Varehus
S t jø rdal
Tr io Baker i & Konditori A/ S , Å fjord
Hilmar Olsen , Verdal
lnnherredsbakeriet A/ S , Verdal
Domus Varehus , Stei n kjer
A Hamstad Bakeri & Konditori , Knutsens Bakeri , Lillesand H O Ringsals Eftf ., Gran
Jø rgensen & Co Bakeri & Kafe , Arendal R Jordet , Berkåk
Knut Moseid Bakeri , Mosby
Otto Geheb A/S , Avd Markensgt. 41 Kristiansand
Oktanten Kafe , Sø r landspa r ken Kr is tiansa nd
Gaman-Bakeriet A/ S , Avd Orkla S-lag Skei
Domus varehus , Sunndalsøra
Sunda! Supermarked , Sundalsøra
Avd A B C sente ret. Namsos
Domus Varehus , Mo i Rana
Domus Varehus , Finnsnes
Johnsens Bakeri A/S , Fin nsnes
Johnsens Bakeri A/ S , Avd Domus Finns n es Mandal Aktiebakeri , Ma n da l
Den nye ferieloven
Av advokat Dag Kjetil Øyna
Den nye ferieloven trådte i kraft 1 januar, og mange ting er annerledes. Nedenfor skal jeg nevne de viktigste endringene, men en viktig endring må nå understrekes foran alle andre:
To måneders varsel
Selv om det er arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal tas , må han gjøre dette med en bestemt varselfrist. Før var den på en måned , nå er den på to.
Altså: Dersom du ønsker at en arbeidstaker skal avvikle sin feriefritid på et tidspunkt arbeidstakeren ikke ønsker , må dette varsles arbeidstakeren minst to måneder før ferien skal ta til.
Det er på tide å fastsette ferien 1 Men husk: Tidspunktet for ferien skal drøftes med arbeidstaker (eller tillitsvalgt) på forhånd.
Opptjeningsår og ferieår
Alle vet at opptjeningsåret og ferieåret nå følger kalanderåret. Arbeidstaker opptjener ikke ferie , kun feriepenger, som han får utbetalt i ferieåret , som altså følger etter opptjeningsåret.
At vi nå følger kalenderåret, betyr at restferien , det som mange kaller vinterferie og «Gro-dag », dvs de 7 dagene (1 uke + 1 dag) kan komme før hovedferien på sommeren , f.eks i forbindelse med påsken, eller den kan komme på høsten, eller deles.
Når ferien må legges I 1990 gjelder fremdeles en overgangsbestemmelse som sier at i dette året har arbeidstakeren krav på disse 7 dagene sammenhengende i perioden 1.1.-1.5.
Fra og med 1991 kan arbeidsgiver legge denne ferien når som helst på året , men arbeidstaker har rett til denne ferien sammenhengende , det er nytt. Arbeidsgiver kan ikke lenger bestemme at ferien skal deles og tas i forbindelse med jul og påske Men tidspunktet , det avgjør arbeidsgiver
Hovedferien , de 18 dagene , skal heretter legges i perioden 1.6-30.9
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige, kan imidlertid ferien legges når som helst.
Forskudds- og etterskuddsferie Dersom arbeidsgiver er enig , kan
Baker & Konditor 2/90
ferie tas på forskudd . Dette er ikke nytt.
Nytt er det imidlertid at ferien som ikke er tatt kan utsettes til året etter, dog ikke mer enn 12 dager (to uker) . Arbeidstaker må kreve utsettelse før utløpet av ferieåret.
Feriepengene
Dersom ferie ikke tas , og heller ikke kreves utsatt, skal arbeidstaker ha feriepengene utbetalt første lønningsdag i januar året etter at ferien skulle ha vært avviklet. Plikten til å sende penger til feriefondet er altså fjernet. Feriepenger skal ellers utbetales enten :
- Forholdsmessig ettersom ferien tas
- Sammen med f eks. juni-lønnen , slik at man får utbetalt pengene før hovedferien tar til
- Etter avtale
Det er imidlertid ferielovens formål å sikre Jevn betaling gjennom hele året Det er følgelig ikke anledning til å utbetale lønn og feriepenger for samme periode , med det resultat at arbeidstakern ikke får utbetalt penger under ferien.
En funksjon av at ferieåret nå følger kalenderåret , er at vinterferien vil bli tatt før feriepengeneutbetaling finner sted , dersom det er vanlig i bedriften å utbetale feriepengene sammen med juni- eller julilønnen.
Arbeidstaker må i et slikt tilfelle få lønn i sin vinterferie. Dersom han slutter før sommerferien , kan det bli et problem at det ikke uten videre er anledning til å trekke den utbetalte lønn fra utbetaling av feriepenger i sluttoppgjøret. Jeg anbefaler derfor at alle , og i hvert fall de som utbetaler
timelønn , utbetaler feriepengene forholdsmessig ettersom ferien tas
Det betyr at det utbetales 6/25.dele av de opptjente feriepengene når arbeidstaker tar en ukes ferie, 1/25.del når han tar «Gro-dagen » og 18/25 -dele til sommerferien , når denne er tre uker
Arbeidstakerne bør minnes på at det er noe som heter romjul , og at det kanskje burde spares noen dager til da Tillat ikke ferie på forskudd til stadighet.
Rett til full ferie
Alle som begynner i bedriften før 30.9 i ferieåret har rett til full ferie i den grad ferie ikke tidligere er avviklet.
Den som begynner etter 20 9 har rett til 6 dager dersom full ferie ikke er avviklet før
Det spiller ingen rolle hva som er opptjent av feriepenger Feriefritid er uavhengig av pengene Men det kan jo hende arbeidstaker ikke har råd ..
Andre viktige endringer
- Dersom arbeidsgiver endrer ferietidspunktet , må han erstatte eventuelle meromkostninger som dette medfører for arbeidstaker.
- Dersom arbeidstaker leverer sykemelding (lege-erklæring) før arbeidstids slutt dagen før ferien skal ta til , får han ferien utsatt Blir han syk i ferien seks dager eller fler, får han senere disse dagene igjen.
- Feriepenger dekkes kun av arbeidsgiverperioden under sykdom , de andre 10 ukene dekkes av trygdekontoret. Under svangerskapspermisjon dekkes feriepengene helt av trygdekontoret.
- Ferie kan ikke legges til betalt svangerskapspermisjon , eller under rep øvelse.
- Fastlønnede skulle tidligere ha 9 ,9 % feriepenger , eller sin lønn , men alltid det som utgjorde mest. Dette systemet er fjernet. Nå skal alle ha 10 ,2 % uansett.
- Det betales ikke lenger refusjon for feriepengene (2,3 %) som utbetales arbeidstakere over 60 år for deres ekstra ferieuke. Denne ferieuken har loven slått fast er det antall dager som arbeidstaker arbeider i en normal-uke Tar arbeidstaker ut ferien i enkeltdager, får han 5 dager dersom hans arbeidsuke normalt er på 5 dager .
Smånytt
Greverud
Etter 54 år i faget pensjonerte bakermester Arne Myrvang seg ved årskiftet. Han startet i 1936 med sin læretid hos Halvorsens Conditori i Oslo. Senere har han drevet i 35 år med eget bakeri på Greverud, med utsalg på Myrvoll. Han har selv lært opp Frode Nilsen som nå har overtatt bakeriet , mens han sel v og kona Solveig nå fl y tter til Nordstrand.
Gildeskål
Utkantsstrøkene er ikke alltid de beste stedene å bo når det gjelder tilbud til cøliakere Baker John Andreassen på Sørfinnset i Gildeskål har allike vel bestemt seg for å opprettholde et tilbud til disse. Det begynte med at det kom en forespørsel fra ei dame i Bodø om han kunne bake glutenfritt brød for henne Selv om det bare finnes omlag 200 cøliakere i hele Nordland og etterspørselen er liten synes Andreassen det bare er moro å kunne ha dette tilbudet.
Skjoldavik
I 1924 startet Julius Langeland eget bakeri i Skjoldavik Fra 1951 overtok sønnene Arne og Torvald De satsa frisk med nytt bakeri i !s v ik som ble tatt i bruk i 1970 Til 65 års jubileet siste år kunne kundene bli mottatt i nyoppussede lokaler
Telemark
Det konkursrammede selskapet Stulens Bakeri i Skien ble fra nyttår drevet videre av et nytt selskap som heter als Kaker Det er storbanken DNC som eier det nye selskapet og i ledelsen sitter fortsatt de tidligere eierne av Stulens Bakeri - Arne og Ivar Stulen
Vardø
Det ser nå ut som det går mot gjenåpning av O S Marthiniussen Bakeri. Bakeriet ble nedlagt for et par år siden da Anna og Per Marthiniussen stengte byens siste og eneste bakeri Det er datteren Lana Marthiniussen som nå vil ta opp igjen den gamle familietradisjonen. Styret i Vardø Utvikling har anbefalt tilskudd til oppstart og man har kontaktet to bakere som tidligere har vært ansatt ved bedriften og de er interessert i å gjenoppta bakingen.
Vikersund
Grethe Holm var i sin tid Buskeruds første kvinnelige konditor. Nå har hun åpnet minibakeri i Vi va i Vikersund. Der har hun bakeri og utsalg og plass til noen bord og stoler til dem som vil sette seg ned og nyte hennes ferske bakst.
Nye svenner
26 årige Håkon Thomassen fra Lakselv avla i desember sin svenneprøve med glans. Th omassen har jobbet ved begge de to bakeriene som finnes på Laksel v og hadde som sensorer Konditormestrene Andreas Veien og Rolf Gustavsen i tillegg til Bakermester Maurice Tubez
Jens Yddal i Florvåg Bakeri & Konditori skapte historie i desember. 21 åringen er nemlig den første bakersvenn på 38 år i Askøy Han er sønn av bakermester Hans Ydda!.
En annen som holderfarens tradisjoner ved like er 19 åringen Frode Aarskog som også tok sin svenneprøve i desember Faren Sigmund som til vanlig sitter i sensornemnda måtte ved denne anledning se at tre andre sensorer berømmet hans sønns prøve som b le holdt på Tysnes
Kristiansand
Christ iansands Møller hadde i fjor driftsinntekter på 112 millioner kroner. Det er det beste resultat i møllebrukets over 100-årige historie Nora Industrier als gjorde nok et godt kjøp da de for om lag et år siden overtok Christiansands Møller for omlag 20 millioner kroner
Dypfryst selger godt
Det selges nå for omlag 50 millioner kroner i året av halvstekte og d y pfryste brødvarer i Norge Toneangi vende på markedet er danske Hatting Bageri Norge var det første eksportmarked firmaet kastet sine øyne på og siste år lå omsetningen fra deres side til det norske markedet på rundt 40 millioner kroner. Det er store tall når en tenker på at Hatting s totalomsetning er på 200 millioner
Etterutdannelse i Danmark
Fra Danmark har vi fått tilsendt kursprogrammet for etterutdannelse av Bakere , Konditorer og Møllere i 1990. Fire regler gjelder for deltagere av nordiske statsborgere utenfor Danmark
Kursus nr. Kursusravn
169004 Datalære, trin 2
169005 Fast Food
169006 Bageri teknik
169007 Diæt/Allergibrø:!
169008 ~, trin 1
169009 l<crdi tori trin 2
169010 Mollerkursus, trin 1
169011 l<crdi tori, trin l
169012 Sp3::J..al.brød/Gærdej
169013 Fast Food
169014 Opfølgningskursus
169015 Atire/'l'ØO<ager
169016 Atire/'l'ØO<ager
169017 Datalære, trin 1
169018 Atire/'l'ØO<ager
169019 l<crdi tori, trin 2
169020 l<crditori, trin 3
169021 Moller Grurdkursus
169022 l<crdi tori, trin 2
169023 Diæt/ Allergibrø:!
169024 ~.trin2
169025 ~.trin3
169026 Kcrd.i t="i, trin 1
169027 Opføl.gnirgskursus
169028 Det.al.ære, trin 1
169029 Speci.albrØd/Gærdej
169030 BagerttEkn1k
169031 Fast Food
169032 Nyt : Europ!l--ix.l
1. En til tre nordiske Baker / Konditorer (Møllere) kan delta gratis (Ingen kursavgift)
2 Deltagere fra Norden skal selv betale reise , kost og losji
3 Det betales ikke lønn under kurset til deltagere utenfor Danmark.
4 Eventuell mulighet for skattemessig fradrag for deltagelse i Danmark må undersøkes i de respektives land. Her er kursprogrammet :
Kursus T~ sted Tidsrun uge.nr. senest
l-blstebro 26/3 - 30/3 13 26 februar
1-blstebro 2 / 4 - 6 / 4 14 2. marts
Rirgsted 12 / 2 - 23 / 2 7 • 8 12 jaruar
Rirgsted 5/3 - 9 / 3 10 5. februar
Rirgsted 12/3 - 16 / 3 11 12. februar
Rirgsted 23 / 4 - 4 / 5 17 + 18 23 marts
Rirgsted 14/5 - 18/5 20 14, april
DaJ.un 19/2 - 23/2 8 19. jaruar
Hillerø:1 19 /3 - 30/3 12 • l3 19, februar
Hillerø:1 14 / 5 - 18 / 5 20 14, april
T<trder 19/2 - 3/3 8 • 9 19 - jaruar
T<trder 12/3 - 16/3 11 12, februar
T<trder 23/4 - 'Zl/4 17 23, inarts
lblstebro 24/9 - 28/9 39 24, august
lblstebro 22/10 - 26/10 43 22, septa,t,er
lblstebro 8 / 10 - 19/10 41 + 42 8. septa,t,er
lblstebro 5/11 - 16/11 46 + 47 5, oktober
Rirgstoo 10/9 - 21/9 37 • 38 10 , august
Rirgstoo 5/11 - 16/ 11 45 • 46 5, oktober
R1rgsæd 1/10 - 5/10 40 1 septa,t,er
R1rgsæd 3/9 - 7/9 36 3, august
R1rgsæd 29 / 10 - 2/11 44 29, septa,t,er
DaJ.un 15 / 10 - 19 / 10 42 15, septa,t,er
Hillerød 13/8 - 24/8 33 • 34 13, juli
Hillerød 19/11 - 23/11 47 19, oktober
T<trder 8/10 - 19/10 41 + 42 8, septB1ær
T<trder 29/10 - 9/11 44 • 45 29, septeroer
T<trder 22/10 - 26/10 43 22_ septB1ær
TilJreldirg kan foreo,ges, ae, kursus erdru ikke fastlagt. Tidsxun: '!I!!
Hans Sickels lærebok «Mørdeig , honningdeig og rullede deiger » som lenge har vært utsolgt fra forlaget , foreligger endelig i ny utgave
Til salgs. Stor butikkinnredning selges. Modell 1977 Maier Ladenbau 1 kjøledisk 110 cm , 1 kjøledisk 140 cm , 1 seksjon tørrkakedisk 340 cm, 1 seksjon tørrkakedisk 90 cm, 1 seksjon tørrkakedisk 125 cm + diverse butikkinnredning.
Gutt 25 år søker jobb i bakeri Jeg har arbeidet i bakeri i 3 år og 9 mnd , ønsker praksisplass for avlegging av svenne prø ve i bakerfaget som §20 kandidat. Helst i N-Trøndelag , S-Trøndelag eller Møre og Rom s dal , men også and re steder i landet er av in tr. Håper at det er noen som kan hjelpe meg Hilsen en med pågangsmot og arbeidslyst.
Foruten å være en verdifull bok i opp læringen , kan den anbefales som et nyttig hjelpemiddel både for unge og gamle i bransjen.
Boken er en del omarbeidet og lettere å finne frem i enn tidlige re utgave. Den er meget omfattende og behandler stoffet på en lettfattelig og klar måte.
Effekt begrenser betaler seg
Firmaet ST-Automasjon er et firma i Drammen som mener det er «urettferdig » at bakerier må betale sitt forbruk av strøm etter maksimaltariff eller «ov erforbrukstariff». Av den grunn har de utviklet systemer som kan medføre besparelser og leverer idag flere typer effektbegrensere I mange tilfeller viser det seg at flere av systemene betaler seg på under et år. Man sparer i enkelte tilfeller hundretusener av k roner i året.
Spydeberg
Spydeberg Bakeri har utvidet med nok en filial i Askim. Fra før har man avdelinger i Spydeberg , Ski , Langhus og Skolegata i Askim. Den nye filialen holder til i Vammaveien hvor Anne Grethe Norebæk står for den daglige driften
Drammen
Undersøkelser so m Næringsmiddelkontrollen gjennomførte i Drammen i 1988 viste at av 699 enkeltprøver lå nærmere 80 % over det anbefalte mål når det gjelder saltinnhold. Da undersøkelsen ble gjentatt siste år viste det seg at overskridelsene var enda høyere.
Baker & Konditor
Exomatic AF 3640 er en av de mest avanserte effekbegrensere
Den prioriterer automatisk forbrukere etter deres beho v og fordeler «ledig» effekt. Brukeren kan lese ut bedriftens effektsbehov som passer for bedriftens behov. Han kan til stadighet se hvo r mye som spares ti l en hver tid. Effekbegrenseren er etter sigende meget rimelig å innstallere
Sandnes
På et industriområde på Vibemyr utenfor Sandnes ligger et lite og intimt konditori , - HOLGERS KONDITORI. Der har innhaveren Holger Stølsvik drevet siden 1984 Der er han blitt kjent for sine håndlagede brød, en vare som det er stor etterspørsel etter. Som han selv sier så smuldrer ikke håndlaget brød opp og blir ikke så hardt at man kan slå noen i hjel med det. Holdbarheten er også langt bedre. Sammen med kona Solbjørg har han og bedriften åtte ansatte. Alle er kvinner.
EFFEKTBEGRENSERE TIL FASTE PRISER
BT-A 's minipakke til under kr 8.000,Jntelligent Exomatic A 31 kr.15.000,Toppserie Exomatic AF fra kr. 50. 000, -
ENØK i praksis B~utornasjon
Postb 723, Tangen 3002 DRAMMEN Telf (03) 880443
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
LUND&HOINI BAICEIIAGENTUI AIS
Prof. Birkelandsv. 24 c, 1081 Oslo 10, Tlf 02 - 30 77 18 , Fax 02 - 30 09 06
Ny skole med grunnkurs for baker - konditor
Svo lvær Videregående skole får som den første i Nordland fylke grunnkurs for baker- og konditorfagene. Det ble vedtatt på fylkesskolestyrets møte først i desember
Dette er resultatet av en hen vendelse fra bakermester Svein Jense n ved Fellesbakeriet A/S til skolen.
Ålesund
63 årige Liv Nordstrand har stått 35 år bak disken i baker Kjersems butikk i Ålesund. Nå har hun pensjonert seg og beklager selv at
Bakeriet og skolen ska l sama rbeide om opplæringen forsåvidt som bakeriet skal forestå den praktiske delen mens skolen tar den teoretiske
Det var en elegant løsning på et prisverdig initiativ. Hvem blir neste?
hun må forlate byens beste arbeidsplass. Hun har regnet etter at hun på den tiden bland! annet har slitt ut 30 par sko.
Fylkesammenslutningen for Møre og Romsdal holdt kurs for sine medlemmer i verkstedet til Hofseth i Spjelkavik. Kurset var et samarbeid mellom Sammenslutningen, Sigurd Ecklund og kursinstruktører var konditormestrene Olav Silsand og H H Raae Olsen. Interessen blandt de mange deltakere som hadde sluttet opp om kurset var stor og det ble laget mye fint slik som det fremgår av bildene. Emne for kurset var bløtkaker , diskekaker, kaker for frysing og bruk av frisk og hermetisk frukt. Kurset ble holdt på lørdag og søndag Demonstrasjon på lørdag og kursdeltakerene arbeidet selvstendig med det de demonstrerte på søndag. Sosialt samvær på hotell Baronen lørdag kveld. Ettersom responsen var god og fremmøtet stort på dette kurs, planlegger sammenslutningen nye
Vellykket kurs i
kurs i løpet av våren ifølge Gyda S. Valaker som var sammenslutningens tekniske arrangør
på kurset.
Baker og konditor i EF
Av advokat Dag Kjetil Øyna
EF gir både muligheter og trusler. Fremtiden for din virksomhet påvirkes vesentlig av hvilke spørsmåldu stiller nå, og hvilken strategi du velger.
A dra fordel av det indre marked eller å forsvare en kundekrets vil reise fundamentale spørsmål om fremtiden for din bedrift
Nye markeder vil åpne seg, nye konkurrenter vil komme til, og nye standarder vil gjelde
Du må stille en del hovedspørsmål for å kunne velge . ... strategi. I heftet
«Sjekkliste 1992» fra NHO blir bl.a følgende spørsmål nevnt:
- Hvordan endrer markedet seg for min virksomhet?
- På hvilken måte vil vi bli sårbare for mer konkurranse i våre nåværende markeder?
Er vårledelse qg struktur. riktig for å utnytte nye muligheter eller forsvare vår posisjon?
Skal vi inngå samarbeide, fusjonere eller kjøp~ opp se lskaper for å styrke vår markedstilstedeværelse, øke bredden av vårt produktspekter og våre tjenester samtspre vår f.inansielle /risiko? Hvem i vår bedrift skal være ansvarlig for å beslutte hvordan vi skal tå mest mulig ut av det indre marked?
Nytenkning krever en handlingsplan. Sjekklisten fra NHO er utarbeidet nettopp for å hjelpe deg og d in bedrift t il å utarbeide en relevant plan, uansett om du er liten eller stor . Mange spørsmål i sjekklisten er kanskje uaktuelle for d in birksomhet. Javel, men s~ er andre svært aktuelle Sjekklisten er laget for også å passe store bedrifter, og derfor vi l endel spørsmå l føles uaktuelle for den li lle bedrift Jeg anbefaler likevel at du leser igj ennom sjekklisten og «haker av» alle relevante spørsmål. Dermed er grunnlaget lagt for ditt videre i').rbeid Etarbeid BKLF gjerne yder bistand til.
Lykke til!
Deltagerne
[øre og Romsdal
Deltagerlister kurs Ålesund
Gyda S. Valaker
Alf A. Stokken
Randi B. Bring
Arnold Johnsen
Lisbeth Anita Olsen
Nils Johansen
Siv Terese Sørøy
Kari Leganger Almås
Beate Walderhaug
Sissel Ingebrigtsen
Kjersti Eide
Lars Haltbakk
Marlen Katrin Hildre
Edel K R Barstad
Wessel Lund
Åse Karin Øyen
Solfrid Marie Hannasvik
Linda Askevold
Slik skal det gjøres.
Friskt-ferskt-godt
i starter det nye året med kampanjen friskt - ferskt - godt. Intensjonen er å bruke bær og frukter på bakverke t for å gjøre det ekstra lekkert, smakfult og fristende for forbrukerne. En riktig godbit til kaffen!
als har laget en egen kampanjepakke som består av selvklebende streamere og prisryttere Kampanjepakken vil være med på å skape oppmerksomhet, så du selger lettere . .. Kontakt din Pals-representant eller ring oss for ytterligere informasjon og reseptforslag.
