MESTERTITTELEN vil gi øket status for Mestrene og konkurransefo rtrinn fo Mesterbedriftene.
Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring trådte i kraft 15.1.1987 og fra samme dag ble håndverksloven opphevet (unntatt for rørleggerfaget).
Nå er mestertittelen lovbeskyttet og bare de som tildeles mesterbrev får etter loven rett til å bruke tittelen Mester. Den tidligere avgiften for håndverksbrev og håndverksrett er erstattet av en tilsvarende mesterbrevavgift, men nå vil en vesentlig del av pengene bli benyttet til å skape en klar markedsprofil omkring fordelene ved å benytte en Mesterbedrift.
Mesterbegrepet vil bli markedsført over hele landet i årene som kommer Et mesterbrev er omverdenens garanti for håndverk av kvalitet.
V iktig.
For å få mesterbrev må visse kvalifikasjonskrav oppfylles . I hele 1987 gjelder enkle overgangsregler for de som har betalt avgift for håndverksbrev eller håndverksrett i 1986 eller har entrepren ø rgodkjennelse A eller B De skal ha fått tilsendt en ferdig utfylt postgiroblankett for mesterbrevavgift i 1987, kr. 200. Hvis denne er kommet bort, kan betalingen skje til Postgirokonto nr. 2458958. Etter kontroll mot myndighetenes lister vi l mesterbrev bli utstedt automatisk for disse gruppene.
Andre håndverkere som kan komme inn under overgangsbestemmelsene på grunnlag av lang praksis eller påbegynt mesterutdannelse, kan få tilsendt søknadsskjema og nærmere opplysninger om vilkårene for å få mesterbrev.
Sekretariatet står også til tjeneste med alle opplysninger om mesterutdannelse for de som ikke kommer inn under overgangsreglene
BAKER°KONDITOR
NR . 2 - FEBRUAR 1987
86 . ÅRG ANG
Orga n for Baker- og Konditormestrenes Land sforeni ng
Ansv arlig utgiver : Direk tør Sve i n Flesland
Redak tør: Rune Squibb
Fagre daktø rer : Roy Tell efsen
Haako n Hals
Redak sjons se kret ær : Arne Wisth
Redak sjon og
Abon neme ntsavdeling : Hoffsb akken 1, Skøyen , 0277 Oslo2
Tlf . (0 2) 50 40 80
Abon neme nt kr 160 - pr år fritt til sendt
Vanlig opplag 1700 eks pl.
Anno nse avdel i ng :
Soelb erg Trykk A/S Fagpr es seavdelingen
Øvre Slott sgt. 12 , 0157 Oslo 1
Tlf. (0 2) 42 96 50
Anno nse priser (pr . 1/1 1986) sort/ hvit
1/1 si de kr 3 020~-
3/4 sid e kr 2 520 , -
2/3 sid e kr 2 340 , -
1/2 si de kr . 1.640 , -
1/3 si de kr 1.420,1/4 si de kr . 960 ,1/8 si de kr. 540 , -
Hertil kom mer satsomkostninger
Rep ro etter regning
For- og bakside - annonser , farver, bilag, etc . på forespørsel.
Lay- out/r epro/trykk : Soelb erg Trykk A/S , Oslo
ISSN 0005 -4062
2 Vestfolds « Grand Old Baker »
5 Som mesteren så også hans svenn
6 Smørkrem som fyll og til dekor
11 Brød til fest
13 «Skipperstua » uten l1år i suppa
14 En børdhistorie
18 Wienerbrødkurs i Trondheim
18 Nyskapning i bransjen
19 Tillitsmannen
20 Årsoppgjøret
25 Brøddekorasjon
29 Kornforsyningen bedre enn noen gang
IBakermester Victor H. Holte
Vestfolds <<Grand Old Baker>>
Nyttårsdagen fylte Bakermester Victor H . Holte i Sandefjord 85 år. For bare to år siden trakk han seg ut av ledelsen i H . M. Hansen & Sønn AIS.
Ennå møter han opp daglig og er tilstede 2-3 timer på arbeidsplassen.
Kraft utstråler han fremdeles. En kraft som vi tror fortsatt vil være en spore både for de ansatte i bakeriet og andre bakerkretser.
Av Arne Wisth
- Hvordan begynte din karriere i bakerfaget?
- Jeg er født i Oslo, men far var fra Holtet i Stokke Vi flyttet til Vestfold i 1912 Samme år opprettet far H.M Hansens bakeri i Sandefjord -Og din livsbane i nnen bakerfaget bestemt?
- Den var igrunnen ikke det. Jeg hadde en bror som var ment til å gå inn i yrket. Dessverre døde han bare 11 år gammel og dermed var jeg eneste sønn som kunne hjelpe far Riktignok jobbet jeg tre år på kontoret til en skipshandel etter at jeg hadde fullført Handelsgymnaset , men etter hvert ble det kun bakeryrket.
Holte ble bakermester i 1930 , og konditormester i 1933. Han tok senere spesialutdannelse i cerealkje mi og bakeriteknikk
- Den gang hadde vi et bakerlaboratorium underlagt Teknologisk Institutt. I dag tar man jo opp dette på yrkesskolen .
- Var det mer slit i gamle dager?
- Fysisk var det nok det , - og det var lengere dager
- Interessen for organisasjonsarbeide synes det som du har hatt i alle år?
- 11937 kom jeg inn i hovedstyret i Baker- og Konditormestrenes Landsforening hvor jeg i perioder var formann. Ellers har jeg vært medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening , formann i lærlingenevnden i Sandefjord og styreformann i Sandefjord banken . Alle interessante verv som jeg minnes med glede
- Hvalfangertiden var vel en hektisk tid for bakerne i Sandefjord?
- Når hvalfangerne kom om våren og før de dro ut igjen var det stor aktivitet Vi bakte bare noen hundre brød til dem når de dro ut på feltet. De
Stadig aktiv til tross for sine 85 år -Det verste med å bli pensjonist er ensomhetsfølelsen , sier Victor Holthe som har blitt en markant skikkelse innen bransjen
hadde jo egne bakere. Jeg husker en form fo r skonrokk som vi bakte av rugme l for dem Den ble mest brukt som li vb åt proviant og den holdt seg hele se songen Om vinteren når hvalfange rn e var dratt var det en adskillig roliger e tid
- Fi kk du tid til fritidssysler?
- J e g kan ikke akkurat si at jeg har hatt ma nge hobbyer , men jeg var en tid akti vt med og spilte fotball i SandefJ ord Ba llklubb. Litt speideraktivitet b le det og så en del av Siden ble det ba re ar beid og atter arbeide , men det ~ ed id retten er noe som jeg også id ag s e r viktigheten av. Morgen og ~veid t ar jeg ti minutter gymnastikk og ti min utt er på ergometersykkel.
-Hvordan ser du på utviklingen innen yrket?
- Etter den andre verdenskrig har det skjedd svært mye Særlig på den maskinelle , kjemiske og automatiske fremstillingen og bakervarer I dag forsvinner alle de små bakeriene Det var mer slit tidligere, men det er blitt mer hektisk idag Mer hektisk er det blitt med arbeidstidsforkortelsen Den burde vært utsatt noen år
- Hva med rekruteringen til yrket?
- Det er et sorgens kapittel. De lave lønningene og arbeidstiden gjør at ungdommen ikke er interessert i yrket Det vi har gjort er å bygge opp 1Oyrkesskoler for bakere og konditorer Gjennom disse yrkesskolene har
Innen århundreskiftet er det bare de store bakerier tilbake , spår Holthe
v i klart å få tilføyd nytt blod Synd er det at ungdommen ikke viser større interesse for yrket. Det viser seg nemlig at er man først kommet i nn i bransjen så blir man der til langt inn i pensjonistalderen
- Hva med pris og lønnsomheten?
- De siste 1Oårene har de store dagl igvareforretningene presset pr isene nedover BKLF har klart å dempe bakdelene dette har medført. Forts side 32
Vi presenterer vår nye «ALBERT» posepakker forbrød
1 Pakkemaskin i arbeidshøyde.
2 Magasin for 300 poser
3 Løse ekstra magasin
4. Pakker like godt plast som papir.
6 Påfylling nytt magasin (300 poser) 3 sekund
7 Meget driftsikker
8. Lager for poser - «kassetter»
9 Kan leveres med rundbord Ø 1200 mm, 6 m pr min
5 Pakker 300 brød uten etterfylling av poser. 10 Passer for tralleovner og tunnelovner
Vi er leverandør av: Glaseringsmaskiner , Carpigiani Pastocrema , Brødpakkeanlegg, «ALBERT» Posepakker , lnma Bakeri-innredning , som er blitt levert i et antall av 12 stk i 1986.
Overnevnte produkter kan besiktiges hos kunder i Ålesund og omegn.
Ta første "Vigrafly" for besiktigelse.
Vi henter og bringer Dem til og fra flyplassen etter nærmere avtale.
<<Som mesteren 0 0 a ogsa hans svenn>>
Hva har du av tid til dine medarbeidere?
Svein Flesland
O venn ev nte ordtak har fortsatt sin g yldig he t. Lederens måte å være på i det dagli ge gjenspeiles i stor grad hos de a nsatte Eksempelets makt på godt o g ondt er stor.
Som e ier av en bakeri- eller konditoribe dr ift er du en leder , og har ansvaret fo r å utvikle medarbeiderne på alle pla n i bedriften. Dette gjelder enten man har en eller to ansatte i sin bedrift el ler man har hundre
Res ul tatet i en bedrift er helt avhe ngig at du som leder greier å skape en dyk ti g medarbeiderstab , og at du be viss t g år inn for å dyktiggjøre den en kelt e i s itt arbeid
Som l eder er det viktig å være klar o ver fø lge nde :
Hv or dan er dine holdninger til me da rbeiderne?
Ditt m ennes k esyn ?
Hvordan påvirker din egen atferd dine medarbeideres holdninger og arbeidssituasjon?
Dette er viktige spørsmål , og det er viktig å være klar over at en som leder hver dag driver personalutvikling
Den moderne leder har tro på at medarbeiderne har utviklingsmuligheter i seg og gir disse anledning ti l å utvikle seg , og dermed oppnås bedre resultater
A lede er å arbeide gjennom andre Det vil si at jo bedre man lærer en ansatt til å gjøre jobben , desto bedre fyller man sin lederoppgave
Utvikling av ansatte må derfor prioriteres høyt , og fordi utvikling er en prosess må lederen også være innst i lt på å bruke t i d på denne prosessen Tid til å lære , informere , stimulere , diskutere og korr i gere slik at resultatet blir en al l sidig utvikling av den enkeltes arbeidsmåte , kunnskaper , holdninger og kompetansenivå
De aller færreste av oss som i dag
sitter i lederstilling er «den fødte leder ». De fleste av oss må lære seg lederskap, og det kan gjøres både gjennom praks i s og ved å tilegne seg teoretiske kunnskaper som etterhvert innøves i praksis.
Måten å utøve lederskap på har skiftet mye gjennom tidene. Moderne lederstil idag er gjerne helt forskjellig fra eldre generasjoners stil.
Landsforeningen harfra tid til annen gjennomført kursvirksomhet for å informere medlemmene om den utvikling som har skjedd når det gjelder lederskap , og vi har også forsøkt å v i se hvordan lederen må utvikle s i ne ansatte for å få det best mul i ge resulatat
Jeg tror det er v iktig at vi som ledere til enhver tid forsøker å vurdere o ss selv og vår måte ålede og utvik l e våre medarbe i dere på. Konkurransen vil i t i den fremover bli stadig hardere Det gjelder både det å frembringe et konkurransedyktig produkt og å ha medarbeidere som yter sitt b e ste til enhver tid Lederskap er en utfordring som må tas meget alvorlig
Smørkrem som i/og ti/dekor
Smørkrem har mange anvendelsesmuligheter og er et vik_tig halvfabrikata i konditoriet. Men endel av konditorens kundekrets samt baker- og
Av H. H. Raae Olse n
mørkrem og varianter av beslektede fettkremer er et viktig materiale i konditorproduksjonen . Smørkrem er meget anvendelig både som fyll og dekor. Den har anvendelsesmuligheter på lik linje med krem Det vil si at den som grunnkrem har e t stort anvendelsespotensiale Smørkrem h a r god ho ldbarhet og tåler oppbevaring bedre enn krem og fromasj Smørkrem har en rekke fordeler og gode egenskap er , men må se lvfølgelig ikke erstatte kremf løte eller be nyttes i fe rd igprod u kter hvor kremfløte nat u rlig hører hjemme Smørk rem er et be lastet produkt i dagens konditori , det kunne brukes i
konditorfagets utøvere bryr seg ikke om smørkremsprodukter. Smørkrem er ikke godt.
langt større utstrekning , men det klinger dårlig i fo l ks ører Årsaken til dette ligger i at smørkrem har blitt solgt som subs t itutt for lettere kremer eller «dårlig » kvalitet er blitt sendt ut på markedet Derfor identifiseres smørkrem med noe som ikke er godt. Dette er synd - en feiltakelse - fordi smørkrem laget av gode råvarer , bearbeidet optimalt og brukt i den rette produktsammenheng kan gi e n flott s m aksopp leve lse . Et forhold som og s å h a r betydning, er i hvilken forbindelse man spiser smørkremskaker og i hvilken mengde - det blir lett mektig. Kaker laget med smørkremer skal ikke være for store . Antakelig bør en slik kake ikke væ re mer enn halvparten så stor som e n kremkake Hvis den er det , vil konsumenten und er eller etter måltidet si : «Dette var m ektig» Kake n skal være spist opp før det nevnte utsagn kommer i tankene til den som spiser kaken I praksis e· det for det meste slik at man lager en type smørkrem som brukes til alt , men man kan jo lage forskjel l ige typer smørkrem til forskjellige fo rmål.
Reiser e n run dt i euro p a og stu d erer konditori vil man fort oppdage at
smørk rem brukes i større utstrekning enn på våre breddegrader Smaksprøvning vil bevise at det er godt.
Valg av råstoff
Siden smørkrem kan lages på så mange forskjellige måter og med forskjel l ige typer råstoff , hadde det muligens vært mer korrekt å bruke uttrykket fettkremer.
Fettk remer må lages på e n måte som gjør at de e r behagelige og lette å spise. Kaller vi fettkremen smørkrem må den inneholde ordentlig
smør . Kremen skal være lett og alle sukke rpa rtikler i kre men , må være helt o p pløst. Det skal ikke kjennes noe fr itt sukker , når man spiser denne ty pen k rem - skal være som «fløyel ». I prak si s betyr det at selv flormelis må lø ses o pp i en form for væske , før det b lan de s sammen med smøret. Krem ens su kkerdel enten det er farin el ler me is i løse~ opp gjennom :
1l Se p arat p i sking med egg, kaldt e lle r varmt/kaldt
2 ) Pi ski ng av en marengsmasse
3 ) Me lis piskes ut i varmt vann
4 ) Koki ng via sukker løsning
Bake r & Konditor 2/87
Dette tilsettes de oppsiktede fettstoffer
Det finnes forskjellige typer fettstoffer som kan anvendes til formålet. Til smørkrem brukes usaltet smør Smør kan også kombineres med smaksnøytralt fettstoff Forskjellige typer fett kan anvendes i forskjellige kombinasjoner avhengig av smak og anvendelsesområder. Egnede produkter er , usaltet smør høytherdet plantefett (kokosfett) - !avherdet plantefett(NY - MA , MELBA)
- vegetabilsk margarin
Brukes høytherdet fett som kokosfett i kombinasjon med usaltet smør
an en krem som står pent ved bruk til fyll , dekor og overtrekking med sjokolade . Lavherdet fett som Mel ba og Ny-Ma har lavt smeltepunkt , kremer bra og gir en lettspist og smaksnøytral krem som er velegnet t i l smakssetning med ulike fruktessenser og brennevin , hvis man bruker det. Egg tilsettes for å gi smak og volume under pisking. Egg reduserer imidlertid holdbarheten på smørkrem slik at denne må oppbe vares kjølig
Generelt om fremstillingen
Det finns forskjellige fremgangsmåter forfremstilling av smørkrem. En faktor som er avgjørende for valg av fremgangsmåte er tidsforbruket og i hv i lken grad piskemaskiner er til disposisjon. Til endel oppskr ifter er d et en klar fordel om en kan disponere to piskemaskiner samtidig En maskin for pisk i ng av egg og sukker og en for ,...
Når vinninga går opp i spinninga
Der står du da, midt på glattisen eller med sne til oppover bakakslingen. Og spinner og spinner. Og vet at du ikke får levert eller utrettet det du skal innen den tiden du lovet.
Og du er sur og kunden blir sur og du kan miste kunden eller jobben og alt er bare Subaru E10 med 4-hjulsdrift gir deg fremkommelighet og veigrep som gjør slutt på spinning og problemer på glatt føre. Her er du sikret full kontroll og trygghet selv under de verste forhold Vinter-Norge kan by på Vi kan ikke avskaffe den norske vinteren , men vi har gjort det adskillig lettere å jobbe da . Blant utstyret kan vi nevne 5 trinns girkasse, uavhengig fjæring på alle 4 hjul , tannstangstyring, store skyvedører på sidene og stor bakdør, og skivebremser foran. Og så er den akkurat passe liten - eller stor nok! Subaru E10 4WD får du fra kr 70 950,-. (Veil. priser pr. 1. januar 1987 levert Drammen.)
/S Arendal Tengel Terkelsen Bilforr Bergen Arntsen Bil , Skjelbred Auto AI S Bjølstadmo Heidal Maskin & Traktor A IS Bodø Nymo Bil AIS Bryne AmCar Autosenter AIS Drammen Bil but ikk en A /S Elverum Larsen & Sønner A /S Flisa A IS Kagnes Bi l Foldereld Folla Auto AIS Fredrikstad Thilesen Bi l AIS Førde Agentur-Kompaniet Gardermoen Clu tch og Brems Gjøvik Øyvind Øyhus Motor Halden K.W Motor A /S Halllngdal/Torpo Auto-Centeret Hamar Bilkompaniet A /S Hardanger/Granvin AIS Granv i n Mek Verksted Harpefoss ø . Hernæs A /S Harstad Eskil Hanssen A IS Haugesund Erlands Auto A /S Holmestrand Grøndal Bilbutikken A /S Hønefoss A/S Ring Autoservice Kabelvåg Kabelv6g Auto A/S Kirkenes Landbruk - og Industriservice A IS Kongsberg Centrum Auto A /S Kongsvinger Bil-Huset AIS Kristiansand S Autosalg AIS Kristiansund N Kri-Nord Auto AIS Larvik Løveskogen Bilverksted Leira (Valdres) Stavedal Bil AIS LIiiehammer Stensg6rd & Co Bilforretning AIS LIiiestrøm Bitkompan ie t AIS Lyngdal Karo Mo tor A /S Molde T Vorpenes & Co A /S Mo I Rana Antonsen & Krut6 Mosjøen Bil Team Moss AIS Moss Auto Namsos Namsos Bilsent er A /S Narvik Ofoten 861 & Motor Nlttedal Nittedal Bil & Bremseservice A/S Oslo AIS Auto i ndustr i Chr Gran-Henriksen AIS
Røra Røra Bilsenter AIS Sandefjord Ottar Hansen Bilverksted Sandvika Sandvika Motor AIS Sarpsborg Braaten Bil Siggerud/Ski Siggerudveien Bilve rksted A /S Skarnes Odal Bil Skien Gjemsø Automob i lforretning A/S Sortland Aagaards Auto Stathelle Myrlands Auto Stavanger Nevland ' s Bil Stord/Uskedalen S Rødsten BIif orretning AI S Storslett Svein Henriksen Svalbard Longyearbyen Buss & Taxi A /S Surnadal Ribi Autosenter A /S Sørreisa V Haldorsen & Co BIiverksted Tromsø A /S Autohuset Trondheim Odd Klevelan d AIS Tynset G Mila & Co Tønsberg Branko ' s Auto AIS Vardø Vardø BIiiakkering Ørje Olaf Mosbæk & Co Ålesund Per Aaland AIS
ca rpigiani er verdens le d ende produsent av kr e mblåsere.
Tek niske data:
* Je t wip/CDL
Gen eralagent: Primulator A/S
Utnytter fløten med opp til 250%. (1 l iter fløte 35% gir 2,5 liter krem).
Hygienisk , med kjøling helt ut i tappe • stuss. Lett å rengjøre med få bevegelige deler.
Driftssikker og tar liten plass. * Kan utrustes med fotpedal for kontinuerlig avtapping. Maskingaranti og serviceopplegg.
, r ført til at vi har fått over 5.000 fornøyde brukere av LT-Vasker'n
Øn sker du en høy hygien isk standard i ditt bakeri - kontakt Landteknikk !
Standard utstyr:
Dobbelt spylerø r , trinnl øs trykkregulering , vaskem iddelinjektor , 10 mel. kabel , 8 m høytrykkslange og 5 liter MI-H øytrykksvask
Ekstrautstyr:
Roterende b ørste for vas k av vegger og tak
,...
krem ing av fett. Den nevnte operasjon ka n selvfølgelig også gjøres i to tempi på samme maskin , men blir da mer tun gvint Det er som sagt forskjellige fr e mgangsmåter og det mest vanlige e r sannsynligvis at smør/fett kremes o pp under lett oppvarming . Egg og s ukker piskes sammen for å gi volume og fordi sukkerpartiklene skal løses opp For å oppnå en fast og fin eggemasse kan det piskes varmt og k aldt. Varmes eggene høyt nok opp ø ker holdbarheten
Piskes alt på en maskin følges denne fremgangsmåte Melis løses o pp i varmt vann på maskinen , fett tilsettes og kremes opp maksimalt. Egg t ilsettes litt etter litt for å gi mer volum . Det er ikke uvanlig at man kremer opp melis og fett sammen og tilsetter egg etterpå Denne fremgangsmåten er lettvint , men gir en dårlig krem som i k ke er behagelig å spise på grunn av u oppløst sukker
En fremgangsmåte som blir brukt mye i utlandet , er at sukker og vann kokes til en bestemt temperatur og ti lsettes så varmt i den piskede eggemasse . En kan også bruke en sukkerløsning (25 ° B) som piskes inn i det o ppkremete smør
G enerelt
Det finnes også industrifremstilte halvfabrikata på markedet til fremstilli ng av smørkrem . Siktemålet med s like produkter er å gjøre arbeidskrevende prosesser enklere og forbedre s pesielle produktområder De halvfa brikata som tilbys på markedet blir stadig utviklet videre og forbedret s amtidig som nye kommertil.
Det er derfor lurt å følge med og p røve det nye som kommer Den fli nke håndverker klarer seg uten halvfa brikata, men man må selvfølgelig al ltid følge med og vurdere de halvfa brikata som er tilgjengelig og bruke d em, der det er hensiktsmessig og lø nnsomt.
Skal en ha suksess med bruk av s mørkrem må en tenke kvalitet. Smørkr em er mektigere og mer tungspist e n n andre kremer og kaker laget av s mørkrem må være små og delikate De må oppbe vares kjølig og gjerne se rveres avkjølet. Sistnevnte blir en s maksak
Med bakgrunn i det forannevnte pr esenteres her en samlet oversikt over endel forskjellige oppskrifter me d forskjellige råvarer og prosess.
Opp skrifter
Ut fra den forklaring som er gitt foran sk ulle det være unødvendig med noe særlig forklaring til oppskriftene Suk -
B aker & Konditor 2/87
kerlake med 25 ° B får en ved å blande ca. 900 g sukker med en liter vann.
Den første oppskrift er en enkel sådan uten egg som er holdbar , smaksnøytral og velegnet til f eks
Petit Four Den egner seg særdeles godt til smakssetting med fruktpasta eller eller brennevin Generelt vil det alltid være en fordel å bruke romstempererte råvarer til fremstilling av smørkrem
Oppskrift 1
Kokosfett
usaltet smør sukkerlake 25 ° B (Blandes og kremes opp)
Oppskrift2
Eggeplommer
Farin 1250 g
Vann 350 g
500g 2000g 1500 g
li )
Vann
Farin
Kokes t i l 138 ° c
Egg
1000 g
2500g
1000 g
Den varme sukkerlake heas i den oppiskede eggemasse. Pi s kes kaldt.
Ill)
Usaltet smør
Kokosfett
2500 g
2500 g
Piskes lett og porøst o g I) blandes inn og li ) deretter
Oppskrift 6*
Melis
Vann 70 ° C
Vanilje etter smak
Ny-Ma/Melba
Egg
10 stk. piskes kokes til 126 ° C
Sukkerløsningen helles varmt i den piskete eggemasse og piskingen fortsetter.
Kokosfett 750 g
Haes i den varme eggemasse. Piskes kaldt.
Usaltet smør 1500 g Tilsettes og det hele piskes til maksimalt volum .
Oppskrift3
Melis
Vann
Eggehvitepulver til mareng (Pi ses til marengs)
Usaltet smør Margarin (Kremes opp Marengs og smør blandes
Oppskrift4
Egg
Sukker (Piskes varmt og kaldt)
Us latet smør
Ny-Ma/Melba (Kremes opp)
Eggemasse og smør blandes.
Oppskrift5 I)
Melk
Krempulver
Farin
Kokes som eggekrem og haes i maskinen, piskes kald.
4000g
1500g
150 g
2500g
2500g
500g 200g
1000 g
250 g
Ingrediensene has i kjelen i den rekkefølge de er nevnt og piskes til maksimalt volum
Denne oppskrift er enkel og grei og her kan en ogs§ bruke forskjellige fettkombinasjoner etter ønske og bruksområde.
Oppskrift 7*
Egg krem (kokt)
Melis (finsiktet)
Røres godt opp
Ny-Ma
Piskes til høyeste volum
Oppskrift 8 *
Kaldrørt krempulver
Melis (finsiktet)
Vann (35 - 40 ° )
Røres sammen
Ny-Ma
Tilsettes og piskes 10 min.
Egg
Tilsettes litt etter litt.
* Kilde : Kremavisen til A/S Pals
1500 g
1500 g
1500 g
1500g
31
350 g
450 g
Denne oppskriftoversikt gir et klart signal om at smørkrem ikke bare er smørkrem - her er det mange strenger å spille på Alle oppskrifter er gjennomprøvet og garantert brukbare. Enkelte kan muligens virke dyre og arbeidskrevende, men det burde ikke være begrensningen som gjør at man ikke prøver en eller flere av oppskriftene. Det kunne kanskje være en lønnsom investering å gjøre seg kjent med smørkremens verden og presentere noe av det beste for kundekretsen Det er alt å vinne ved å prøve noe nytt Smørkrem er godt - lykketil.
VERDENSKJENT FOR SITT UTSTYR FOR BUTIKKBAKING
Basert på 2 ovns - størrelser kan utstyret leveres i mange varianter:
Ovner - for 4 plater eller 8 plater
Sokkel-raskeskap - for inntil 16 plater
Sokkel-ribbeskap
Rustfritt stål gjør utstyret delikat og renholdsvennlig . Robust og driftsikkert.
Mange anlegg i drift i Norge allerede.
Be om tilbud!
VI KA N TIL B Y D EM :
• Prosjektering
• Tekn. veiledning
• Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger
TA KONTAKT!
F RYSJAVEIEN 23 - 0883 OSLO 8 - NORWA Y TE L. (0 2 ) 23 7 8 80
til fest
A v H.H. Raae Olsen
Brød har til alle t ider spilt en viktig ro lle i ko sthold og ernæring
La brødet spille hovedrolle også i for bind el se med fest - la brødet bl i fe stmat.
Brø d - festmat, klinger dårligjavel , me n det har vært prøvet. Flere g anger med stor suksess
Brø d som festmat egner seg kans k je ikk e til store anledninger som b ryllup et c. , men til anledninger hvor m an f.e ks. vil samle gode venner til s e lska p , ja der er brødet tingen Prøv se lv.
Bild en e viser brød arrangert til fest.
Hensikten er at brød virkelig er hovedrett. Det vil si at det kun serveres enkelt pålegg og smør til brødet. I dette tilfelle ble der servert bare ost og frukt med smør. Og her hvor det var forholdsvis mange og nære ven-
ner hadde hver enkelt gjest selv med seg en falske vin eller annen dr ikke Gjestene forsyner seg som fra et lunsjbord . Suksessen er imidlertid avhengig av en ting og det er at br ødet er godt. Det vil i praksis si at det
må være noe spesielt med brødet. Det hjelper ikke å presentere kneippbrød i ti forskjellige fasonger. Det må ligge en skikkelig prosess og helhjertet håndverk bak produktene Hvis så skjer og brødproduktene bl i r introdusert for gjestene litt morsomt og informativt , ja da er suksessen s1 Kret og kanskje nye trender blir skapt. Dekk opp et brødbord med det beste du kan prestere av brødbakst , inviter huset fullt av venner og bekjente og se selv , men husk brød er hovedrett så vær sparsom med annet pålegg
Lykke til
Kaken den personlige gave
Av H.H. Raae Olsen
Av sukker , marsipan og sjokolade kan man lage det meste Etterhvert som man skaffer seg erfaring med materialenes muligheter vil man oppdage at de mest utrolige kreasjoner kan fremtrylles i søte materialer. Men man må kan skje ha spesiell interesse for s itt yrke for å gå igang med mer kor:npliserte kreasjoner i form av kake , fordi det krever at man har god tid og fantasi Det betyr vel i praksis hvis man er skikkelig interessert i konditoryrket , så vil man etterhvert få tid og ta fantasien i bruk og utvikle den videre.
Bildene viser en GAS ST ANKBÅT utformet som en kake og Bonbonniere Lasterommene kan åpnes og man vil finne at sk i pet er lastet med konfekt av beste sort.
Kaken ble bestilt hos Baker Østby , Bakers og ble laget av undertegnede . Det var en presang fra Skipsreder
Det som utmerker maskinene:
• Kjempesterk motor med overbelast-
• ningssikring
• Ekstremt høyt reguleringsområde , trinnløs justerbar
• Lav hastigt,et I starten som øker etterhvert
• Enkel betjening
• Lett kjelejustering med automatisk hold .
• Stopp-automatikk
• Rask produksjon av både små og store mengder
• Standardutrustning i rustfritt stål bestående av: Kjele ,Piske ris Flatrører •; Elteanm Avskraper
Kr emblåseren for Bakeri og konditori rasjonell enkel praktisk hygienisk
John P Pedersen & Sønn til Platou a/s i forbindelse med et 50 års jubileum
MINI BAKO
«Skipperstua» uten hår i suppa
S el v o m de t i lokalitetene over «Skipp erstia » i Stavern drives frisø rsalong så finner man s å a bs olu t t ikke hår i suppa nå r man serveres. Stedet har blitt e n s ta mp/ass for militære og b eb oere i Stavern siden den b le opprettet i 1978. Om somm eren er det «full rulle » med turister, - og bak hele ideen s tår e n av Staverns lokale b akere , Tore Nalum
A v Arne Wisth
- Gal t er det å s i at stedet ble opprett et i 1978 , forteller Nalum.
- I gammel tid var huset oppri n nel ig en stall. Senere ble det ølservering en ti d.
- Da vi startet var det meningen å o p p re tte et øl- og matsted som det så a b s ol utt var behov for i Stavern Jeg g ikk s ammen med direktør Gunnar Bers eth og Kåre Christoffersen, henh old sv is direktør og sous-sjef ved h ote ll Wassilioff om opprettelsen.
- Hva serverer Dere av mat?
- For det meste grillretter som går i alt fr a pølser til biff.
Overga ngen fra å kna brød til å tappe øl og servere mat for gjestene har ikke vært vanskelig for Tore Nalum.
- Her kan man få skalldyrsuppe eller dagens fiskerett. Noe vi kaller «Skipperens Spesial » er blitt svært så populært. Eller hva med en Pepperbiff , Lammekoteletter eller T-Benstek? Dessuten går det i forskjellige Pizzaer eller smørbrød .
- Er mange arbeidsplasser skapt ut av dette?
- Det kan man si Vi har tre faste medarbeidere året gjennom. I turistsesongen har vi 70-12 Da har vi også uteservering
- Som baker , hva kan du tilføre?
- Hva med en varm eplekake med vaniljeis? Den kan vi supplere direkte fra bakeriet som ligger i samme bygget.
- Hvordan har det utviklet seg siden starten?
- Meget bra synes jeg. For meg har det vært en morsom avveksling fra det å bare kna brød og lage småkaker
At det drives Frisørsalong i andre etasje håper ikke Nalum gjestene vil assosiere med det å få hår i suppa.
Kunsten å bake brø d er omlag 6000 år gammel, men helt ifra forhistorisk tid har korn og frø i en eller annen form vært menneskenes viktigste føde. Trolig i form av en slags grøt, kanskje en grøt som ble stekt på varme steiner eller glø r, for på den måten å gi g røten
Reidar Helgesen
Vi vet at egyp t e rn e hadde satt brødbaking i system fo r mer enn 3000 å r siden Veggmalerier i Ramses lll's gravkammer viser et egyptisk hoffbakeri i sving. Mel ble siktet ved hjelp av papyrusblader Brødet ble bakt i ovner og det ble anvendt et gjæringsmiddel.
Fra Egypt spredte kunsten seg til Hellas , og romerske erobrere tok den med seg til Roma , hvor den ble utviklet slik at det ved tiden for Kristi fødsel var ca 300 bakerier der Nordens eldste brød finner man trolig i Sverige 11963 fant man ved utgravinger på Helgø et brød som er datert til ca år 200 I ca år 1200 hører man om «bager-gilder » (laug) i Danmark (Slesvig) , baking var blitt et
bedre holdbarhet og gjøre den lettere å ta med seg. Trolig ble også korn spist naturellt, en tidlig form for frokostblanding. Vi må vel derfor bekjenne at alt taler for at frokostblandinger er eldre enn brød.
akseptert håndverk. Den fø rste baker vi hører om i Norge , er Arnold baker i Oslo . 11378 får han av kong Haa kon VI tomten «S p aken » ved biskopgården med tillat else til å oppføre bakerhus og bakerovn 11413 hø rer man om bakerne som stand Da lå de (Oslobakerne) i strid med skomakerne som klaget over at bakerne snøt dem Enden på den striden ble at skomakerne fikk bake b rød til eget b ruk, men det ble ikke fasts lått at bakerne virkelig var å k land re. Vi kan gå utifra at brødbaking spredte seg langsomt i Norden Flatbrød var le n ge de n mest va n lige brødspise , og sa m men med g røt , den viktigste kornmaten
Olaus Magnus forteller i 1555 at det i Skandinavia b le bakt flatbrød en gang i året. Det ble lagt i sta bl er tilsvarende 1 til 1 ½ tønne mel. (1 korntønne = 139 liter). Hos rikfolk kunne det
forekomme både 10 og 20 s l ike stabler Dette brødet kunne holde seg spiselig i 20 år! En god forsikring mot uår
Uår var en så overhengende trusse l at brød og korn ble omfatte t med respekt og ære Resten av denne ærefrykten finner vi igjen også i dag både i Norden og mere grøderike land Mange steder er det en gammel skikk at en gjest skal tilbys brød og s al t som et tegn på vennskap og gjestfri het.
«Gudslånet » ble kornet ofte benevnt , og det ku nn e gå gal t o m man ikke sådde med blottet hode i respekt for Ham som rårfor vind, vær og av l ing Vi k j enner fra vår kristne tro at brødet omfattes med stor re s pekt. Jesus brukte det som symbol på Guds Legeme I Fadervår ber vi om
«vårt daglige brød » og mener hele le vem åten.
Og så hedensk hører brød til. På gotlan dsk folkemål heter det å spise «hajd nu » når brød dyppes i kraft. «Hajd nu» betyr ganske enkelt heden sk.
Gru nnstammen til ordet «brød » har vi felle s med flere språk. «Bread », «Brot» og « Brød » er tydelig i slekt. «Loff» er i slekt med det engelske «loaf», med det svenske «limpa », det russisk e «kleb» og vårt norske leiv (flatbrø dleiv).
I ga mle dager, når man skulle uttrykk e særlig stor respekt , la man hend ene i kors over brystet. Legenden fo rteller at et sydeuropeisk kloster på 600-tallet begynte å bake et brød som skulle symbolisere barnas bønn. Det fikk form som korslagte arme r - en kringle. Etterhvert ble k rin glen symbol for belønning og lyk -
Bake r & Konditor 2/87
keønskninger, og på 1600-tallet begynner den å oppstå som symbol på bakeryrket - som skilt over bakernes dør.
Mange myter og fortellinger knytter seg til brød. Om «horn » (giffel) fortelles følgende: På 1600-tallet ble Wien beleiret av tyrkerne . Vaktpostene på et avsnitt hadde sovnet en natt , men noen nattarbeidende bakere oppdaget at tyrkerne forberedte et overfall , og slo alarm Wien ble reddet Til takk fikk bakerne lov til å bake et brød i form av den tyrkiske halvmånen Den dag i dag står vi faktisk og baker dette seierssymbolet.
Bakerne i Wien må ha vært noe for seg selv , for en tysk legende forteller at «Keiser Karl » ga bakerne tillatelse til å benytte kronen i sitt laugssegl som takk for sin djerve innsats i forsvaret mot tyrkerne Kringle med krone over ble yrkesmerket for
bakerne i Wi en. Et merke vi bruker her i landet den dag i dag.
Velkjent e r også historien om John Montagu som både hadde lyst på mat og kortspill , og helst samtidig. Han , sies det , fant på å legge kjøttpålegg mellom to skiver brød , for på den måten å kunne spise ut en å få fl ekker på kortene Sandwi c h kaller vi dette i dag Oppkalt etter John Montagu som var 4de jarl av Sandwich.
Sebastian Kneipp , den tyske naturlegen , burde være en velkjent per son her til lands , hvor vårt hov edb rød, kneippbrødet , har fått navn etter ham Meg bekjent er det bare Baker Hansen i Oslo som hartillatelse og godkjenning fra selveste Sebastian til å bake «hans » brød
Bakerne har fra langt tilbake vært overvåket med skepsis av m y nd ighetene. Som potensielle brannstiftere med sine farlige rwner , var det strenge restriksjoner ved etableringen av et bakeri Harde straffer for uforsiktig omgang med ild , var det også. I den bergenske «bagerskraa » av 10 mai 1597 kan vi lese i paragraf 12: «Og for al Ting skulle forne Bagere hver udi sit Hus have flittig Opsyn til hver deres lid og Lys for den Farligheds Skyl'.::l , som ere hos samme deres Haandverk Og hvilken som befindes at fare uvarligen med sin lid , og endog at ingen Skade kommer de raf, skal hver Gang have forbrudt til Kongen og Byen 5 Daler og til Fattige udi deres Laug i Riksdaler. Men dersom nogen lldsskade kommer af deres Haandverk og Forsømmelse , straffes de derfore paa deres Liv eller andre Maader efter Loven »
Også brødprisen sto under myndighetenes bevåkning Det vil si , prisen lot man være fast , men magistraten gav beskjed om hva brødet skulle veie , alt etter melprisen NårTrondhjems Magistrat i 1657 gir nye bestemmelser , gjør han henvisning til «Stadsretten », og man mener at dette er Christoffer av Bayerns stads rett fra 1444. Den har da også bestemmelser om kontroll av bakeriene og fastsettelse av pris og vekt på brød.
Denne undertrykking av et fritt håndverk preger også bakerne av i dag , der de ydmykt og beskjedent bedriver sitt håndverk i ly av nattens mørke
Kilder : «Vårt daglige brød », Brødinstitutet 1971
Sallem: «Trondhjems Bakerlaug », 1926
Solberg : «Trondhjems Bagermesterforening » •
2E MAREN PLANETRØREMASKIN
2E dekker det 01oderne kjøkkens behov
Spesifikasjoner: Type F-14
Kjelekapasitet : 14 liter
Motor : 3- faset , trope isolert
1 og 3 gear : 0 ,6 HK
2 og 4 gear : 0 ,8 HK
Spesifikasjoner : Type F-20
Kjelekapasitet : 20 I og / eller 14 I
Motor : 3-faset , tropeisolert
1 og 3 gear : 0 ,6 HK
2 og 4 gear : 0 ,8 HK
Standardtilbehør:
1 rustfri kjele , 1 rustfri deigkrok , 1 silumin sparte! , 1 piskeris med rustfrie tråder
Alle MAREN-verktøyer er konstruert på basis av mange års erfaring og fungerer effektivt og hensiktsmessig
Spesifikasjoner: Type F-30
Kjelekapasitet : 30 liter og / eller 16 liter
Motor : 3-faset , tropeisolert
1 og 3 gear : 1,0 HK
2 og 4 gear : 1,5 HK
Spesifikasjoner: Type F-45
Kjelekapasitet : 45 liter og / eller 30 liter
Motor : 3-faset , tropeisolert
1. og 3 gear : 1,5 HK
2 og 4. gear : 2,0 HK
Spesifikasjoner : Type F- 65
Kjelekapasitet : 65 liter og / eller 30 liter
Motor: 3-faset , tropeisolert
1 og 3 gear : 1,5 HK
2. og 4 gear: 3,0 HK
Spesifikasjoner: Type F-100
Kjelekapasitet : 100 liter og / eller 45 liter
Motor : 3-faset , trope iso lert
* Kvalitet og formgivning
Det er avgjørende fordeler ved MAREN røremaskiner :
* Mere enn 60 års erfaring
* 4 - trinns gearkasse
* Elektrisk gearskift
* Hensiktsmessig tilpasset for betjening og rengjøring
1 og 3 gear : 2,2 HK 2 og 4 gear : 4,4 HK
OTTORIVA - kjevlemaskin typeSPT
Innen SPT serien finnes 4 forskjellige typer.
SPT1
SPT2
SPT2/R
500mmx 740
600mm x 1200
600mm x 800 KONTAKT OSS
Wienerbrødkurs i Trondheim
Statens Teknologisk Institutt har de siste to år hatt Wienerbrødkurs på kursprogrammet. Kursene er blitt avholdt på NCI i Oslo, men det er interesse for at kursene skal holdes også ut i bedriftene
Helgesens Bakeri og Konditori og Erichsens Konditori , begge Trondheim , har gjennomført et wienerbrødkurs for sine ansatte Kurset ble avholdt i Helgesens bakeri , lia , og det var 9 medarbeidere fra begge bedrifter med på kurset.
Det ble gjennomført på eftermiddags- og kveldstid og var spesielt tilrettelagt for og i samarbeid med bedriftene
Melstøvproblemer
Det er et faktum at mange av de som arbeider i våre bedrifter har store problemer med mel støvet. Som regel får de vanskeligheter med pusten eller de får eksem , utslett eller liknende. Ofte ender det med at de må forlate yrket. Hittil har jo de vanlige ventilasjonsanleggene ikke kunnet fjerne støvet.
Nå er det kommet en ny type anlegg som nærmest må betegnes som punktavsug De monteres på de steder i produksjonen hvor støvet er mest sjenerende , til eksempel ved
uttak fra silo eller andre steder hvor det v i rvles opp.
Anleggene er allerede i bruk i noen bakerier , og erfaringene til nå er meget gode Således hevder en kollega som i mange år har vært sterkt plaget av astma , at han nærmest har fått et nytt liv etter at det nye anlegget ble montert.
For de som har problemet , kan derfor dette kanskje være en løsning Forhør deg hos de som har anleggene. BKLF ' s sekretariat kan oppgi navn
Nyskapning i bransjen
der under mangelen på kapasitet i bedr iftenes admin i strasjon Dette innebærer redusert konkurranseevne og mindre overskudd Han betrakter gjerne Produktivitetskonsult som et tilbud om temporær arbeidskarft i bakeriadministrasjon Firmaet går gjerne på konkrete arbeidsoppgaver , e l ler inn i bedr iften på fr itt grunnlag med oppgaven å finne områder og tiltak for å bedre økonomien
Det er disponent Arne R. Ruud mangeår i g leder av Samvirkelagets bakeri i Oslo som kaster fortøyningene og satser på egpn virksomhet Fortøyn i ngen kastet han også tidligere i sin karriere , da han tok spranget fra utviklingsarbeid i telefoni 1ved Standard Telefon og Kabelfabrikk til bakeriadministrasjon. Med ingeniør- og økonomiutdanning som bakgrunn lot han ikke tingene ifred Han stod bak introduksjonen av fryse-tineanleggene og varførst ute med utstrakt mekanise-
ring avarbeidet i bakeriekspedisjonen allerede i 70-årene innførte han EDBbaserte bestillingssystem
Produktivitetskonsulent A/S er dannet og fra 1. januar iår er firmaet i virksomhet. Vi spør Ruud hva firmaets målområde er. Han mener at de norske bakeriene gjennomgående har svært liten administrasjon og at dette i tillegg til at lederen ofte utfører nattarbeide fører til at viktige oppgaver stadig utsettes Det er b,akerienes utvikling og produktivitet som li -
Utgangspunktet for Produktiv itetskonsult er inngående bransjekunnskap , noe som skulle for effektiv innsats uten samtidig å legge beslag på unødig mye av oppdragsg iverens tid På spørsmål om hvilke områder hvor det er størst behov , awiser Ruud enhver spekulasjon Han utfordringer og lover at Produktiv itetskonsult vil st il le med nødvendig kompetanse på de aktuelle områder. Han regner med at bidrag til resultater for den enkelte bedrift kan hentes på tiltak fra arbeidsmiljø til markedsføring , fra arbeidstidsutnytte l se til utstyrsvalg Han peker på fordelen i en uavhengig utreder og rådgivning ved kostbare investeringer Vi tror at tilbudet om privat , men bransjekyndig konsulentbistand har en verdi for bakerbransjen og vi ønsker Produktivitetskonsu lt velkommen og lykke til !
~ rne Magnussen :
n betydelig drivkraft i estlandske Bakerforbund
Ve stl andske Bakerforbund har i ma nge år vært en av Landsforeninge ns mest vitale områdesammenslutnin g.
To til tre ganger i året har de sine mø ter med opptil 80 deltakere med sto rt og smått. De er nærmest «minilan d smøter », og går over en weekend. Hver gang med fyldig program og gr undig forberedt. Her er intet ove rlatt tilteld1ghetene Dessuten har de 2- 3 faglige kurser i året som også er g odt besøkt. Det er klart at dette er t ilta k som betyr mye Forbundet virker jo nærmest som en stor erta-gruppe
A lt dette er selvsagt resu Itat av at for b undet gjennom mange år har hatt dyk ti ge formenn og andre tillitsmenn .
En betydelig drivkraft i arbeidet de sist e seks år har vært sekretæren , Arn e Magnussen fra Nordheimsund
A rne er den typen som er over alt på møtene der borte Han trekker i tråd ene, ordner opp og får ting til å gli Ik ke noe stopper ham Han er som et uv ær , men når han hilser på deg er han smilende og glad med en smittend e latter på lur Bare pass deg når han griper neven din , da kan det fort knas e Han er den norske « urkrafta » pers onlig , men han er snill innerst inne!
So m sekretær sørger han for at alle sake r er skikkelig utredet og går glatt igjen nom Blir det nødvendig , utdyper han s akene ytterligere på sitt herlige , farge rike vestlandsmål som kan omv ende den mest ihuga riksmålsman n. Og kanskje det viktigste av alt : han er villig til i fellesskap å arbeide fo r å fremme bransjens interesser Ti l daglig er Arne innehaver og dagli g leder av Hardanger Bakeri Denn e bedr iften ble startet i 1975 som en s a mmenslutning av 6 mindre bake rier Etter en litt vanskelig start er bedri ften nå en av de større og solide med ca 25 ansatte Den er ett av b~vi sene på at det i sin tid var riktig å sla s ammen bakerier for å møte
« bake rdøden » I dag holder bedriften til i eget prektig bygg med en grunnflate på 1 300 m 2 Utstyret er topp moderne slik at det meste av produksjonen går automatisk Det er i det hele tatt en bedrift som overgår alt du venter å finne i vår bransje i distriktsnorge Bedriften har dessuten et meget godt arbeidsmiljø med dyktige medarbeidere og liten eller ingen gjennomtrekk
Overraskende var det også at en hadde greid å opparbeide en betydelig omsetning av «i kke - ferskvarer ». Kavring , gr il lmel , pølsebrød og halvbakte og frosne rundstykker leveres over hele landet, og gir et vesentlig plussalg. Det er positivt at det er bedrifter som går nye veier og tør satse på ting utenom det vanlige. Vestlandet kan nok gi oss impulser på mange områder der
Av Terje Kløvås
En god start på årsoppgjøret er å finne frem papirene fra året før , selv resultatregnskapet, balansen med noter og ligningspapirene
Kontakt så regnskapsfører og evt. revisor for å legge opp arbeidsplan
Det aller meste går lettere når det er godt strukturert på forhånd , dessuten blir det billigere for bedriften også.
Vi får desverre ikke årsoppgjøret unna på en dag , derfor er det vikt ig å følge med i løpet av hele året mens tallene ennå er «ferske ». Vi husker utrolig mye når det ikke er gått for lang tid Det blir på denne måten lettere å avstemme hanker , kunder , varelager , bokført mot rapportert moms osv.
Følgende kan være godt å ha unnagjort allerede i god tid før årsskiftet :
1. Avstemming er på 30/1 0
Moms
Skattetrekk, arbeidsgiveravg ift , fe ri epenger
Lønn i nger , forskudd/restanser
Bankkonti
Kunder/leverandører
2 Tap på krav Sett opp liste over us ikre fordringer
3 Kopi av bilag på alt k jøp/salg av d riftsmidler (Gjør det til en vane å ta en kopi når du kjøper eller selger noe . På den måten slipper du å «huske » 12 - 15 mnd bakover)
4 Dokumentasjon på evt nye lån/ leasingavtaler med evt pantestillelse r.
5 Forskuddsbetalte kostander for regnskapsåret.
6 Påløpne driftskostander og renter for regnskapsåret.
7 Total l i ste oververdipapirer med anskaffelsesdato , kostpris , typebetegnelse , antall og rentefot (obligasjoner) Avstemmes mot i nntekter og balansekonto
8 Spes ifiser garantist i llelse r og kausjonsansvar for egen og fremmed gjeld samt ansvar for diskonterte veksler
9 Vedtatt utbytteutbetaling for 1985 må utbetales i 1986, eventuellt motregnes mot aksjonærs lånekonto
Når vi vel har kommet igjennom det overstående , setter v i på nyåret i gang med en planmess ig gjennomgang av følgende :
1. Punkt 1 til 8 i li ste over hva vi ska l gjøre før årsskiftet følges opp pr. 31 /12
2 Bokført og fkatisk kontantbeholdning pr . 31 /12 avstemmes (ref . kassakladd).
3 Varebeholdning telles 31 /12 Fastsettes t i l inntakskost. Husk å avskrive varer som er ødelagte eller ukurante
Er vi først kommet igjennom alt dette , so m kanskje ikke er verdens festligste p apirarbeide, har v i et godt grunnlag for å fylle ut alle offentlige papirer so m jo kreves i forbindelse med et år s oppgjør
Og husk: Et godt grunnarbeid gir alltid de beste forutsetninger for et godt resultat, - -både hva baking og rengnskap angår .
Nå r dette er sagt, husk å lage din eg e n sjekkliste. Sett opp frister for de g selv som du gir til regnskapsfør er/revisor, på den måten tvinger du de g til å følge dem!
Skattemessige "nøkkeltall» i forbindelse med årsoppgjøret
Avs krivninger:
Mas kiner , redskaper , innve nt ar , transportmidler og an ne t løsøre, transportmi dl er og annet løsøre: inntil 35 %
Per s onbiler anskaffet ett er 1. jan. -86: inntil 20 %
By g g og anlegg : inntil 8%
By g g og anlegg, gjennv bru k stid u 20 år : inntil 12%
For rr etningsbygg : inntil 4%
Fo rre tningsbygg i områd e r hvor det kreves etable ri ngssamtykke : inntil 3%
Avs etninger:
Du -fond : i nntil 15%
Min i mum 15 .000 ,- kr. og ku n for næringer i DU om råde
Ko ns olideringsfond inntil 23 %
Aksjeselskaper:
Avsetningen er av netto inntekt ved kommuneskatteligningen, og før evt. fradrag for DU-avsetning.
Bak er & Konditor 2/87
Personlig næringsdrivende : Av avsetningsgrunnlaget over 110.000,- kr, dog begrenset til maksimum 10% av arb givers avgiftspliktige lønnsutbetalinger. Minimum avsetning er 10.000 ,- kr , og kun for 3 år av gangen
Miljøverntiltak inntil 30% Kun for personlig næ- inntil 15% ringsdrivende , og min imum 10 000 , - kr. Beregnes av nto inntekt ved kommuneskatteligningen etter evt. andre fradrag for skatefrie fondsavsetninger bortsett fra konsol ideringsfond
Pensjonspremiefond Beregnes av årspremien. Fondet må ikke overstige 10 ganger årspremien
Sentrale endringer i skatteregler. 1. Husle ie er oppgaveplitkig på lønns- og trekkoppgaven Gjelder f.eks når firma betaler husleie til
skatteyter som ikke er aksjeselskap.
2 Minstefradrag er 10 % av bruttoinntekt , med minimum 2.200 , - kr. og maksimum 5.000 ,- kr .
3 Oppgjørsfradrag er 10% av bruttoinntekt , med minimum 500, - kr og maksimum 1 100 ,- kr
4 . Gevinst på aksjesalg utenfor næring er skattefritt ved salg tre år eller mer etter kjøpsdato. Se lges før denne tidsfrist skattlegges gev in sten med 35 % utover 1 000,- kr i klasse 0, 4 000,- kr. i klasse 1 og 87 000 , - kr. i klasse 2.
5 Tomtesalgsgevinster beskattes med 31,4 % for personlige skatteytere når det i kke er tomt i næring Gevinsten i nntektsbeskattes i takt med innbetalingen . Kostprisregulering som for prosentlignede boliger
6 Salgsgevinst av prosentlignede boliger beskattes etter kostprisregulert verdi med følgende satser :
3% for hvert eierår inntil 3
7% for hvert eierår mer enn 3 , men ikke over 15
8% for hvert eierår mer enn 15 , men ikke over20
9 % for hvert eierår mer enn 20, men ikke over25
10% for hvert eierår mer enn 25 , men ikke over30
11 % for hvert eierår mer enn 30
Kostpris kan dog ikke bli høyere enn det femdobbelte av opprinnelig kostpris og senere påkostninger Påkostninger kostprisreguleres som opprinnelig kostpris ' Gevinst kan kreves skattefr i ved reinvestering i ny , egen bolig eller fr1tidseiendom innen 4 år etter utgangen av det bolig eller fritidse iendom innen 4 år etter utgangen av det in nektsår da selger mottok det første avdrag på betaling .
Fra 1980 og frem til idag har 172 norske bakere
31 av disse er solgt etter at FREMO NORGE startet sin virksomhet 1.7.1986.
HVORFOR DENNE SUKSESS?
FREMO ER EN AV NORDENS LEDENDE
INNEN BAKERIINNREDNINGER
OG BAKE OFF AVDELINGER.
Vårt utstyr er utviklet i dansk bakermiljø med detaljer som gjør dine varer enda mer fristende. Lyse , trivelige avdelinger for store og små.
FREMO NORGE A/S ER ET LANDSDEKKENDE
FIRMA TIL DIN TJENESTE.
Våre populære Fremo montører sørger for rask og riktig montering uansett hvor i landet bakeriet ligger.
FREMO NORGE A/S TEGNER DIN AVDELING OG KOMMER MED KOMPLETTE LØSNINGER SOM PASSER ET HVERT
VELKOMMEN TIL EN UFORBINDTLIG BAKERIPRAT
Disse referanser
taler for seg selv .....
og
vi takker for tilliten!
Alle bakeriene merket med* har valgt FREMO innredninger etter 1.7.1986.
• = F REMO NORGE A/S
A. Hansen Bakeri A/S , Bogstadvn 54, Oslo
A. Hansen Bakeri A/S, Jar
A. Hansen Bakeri A/S, Vika, Oslo
A. Hansen Bakeri A/S, Bekkestua
A. Hansen Bakeri A/S , Sandvika
A. Hansen Bakeri A/S, Karl Johansgt. 14, Oslo
A Hansen Bakeri A/S, Vogstgt. , Oslo
A. Hansen Bakeri A/S, Valkyriegt., Oslo
A. Hansen Bakeri A/S, Bygdø Alle , Oslo
A. Hansen Bakeri A/S, Tordenskioldsgt. , Oslo
W . B. Samson A/S, Opsal, Oslo
W .B. Samson A/S, Majorstua , Oslo
W. B Samson A/S Oscarsgt. , Oslo
W. B Samson A/S, Tordenskioldsgt, Oslo
W. B. Samson A/S, Epa Linnerud , Oslo
W. B. Samson A/S, Epa Tveita, Oslo
• Kr istiania Bakeriutsalg A/S, Parkvn ., Oslo
• Kr istiania Bakeriutsalg A/S, Roald Amundse ns gt. , Oslo
• Kri stiania Bakeriutsalg A/S, Ca rl Berners pl. , Oslo
• Kr isti ania Bakeriutsalg A/S, Arendalsgt. , Oslo
Fa rrags Conditori, Åkerbergvn ., O s lo
K. P Nordby, Oslo
Te rte Conditori, Olav Ryes pl. , Oslo
H al vorsens Conditori; Pri se nsgt. , Oslo
Sverre Berg Bakerier A/S, Steners gt. , Oslo
Sve rre Berg Bakerier A/S, Kirkevn., Oslo
Kj øpmanns Instituttet, Rykkin
Erfa Hallen Dagligvarer, Østerås
Willys Conditori A/S, Storgt., Lillestrøm
W illys Conditori A/S, Storgt. 2 etg , Lille strøm
W illys Conditori A/S, Solheimsentret, Skårer
• Baker Trygve Thorsen A/S, Lillestrøm Baker Trygve Thorsen A/S, Skedsmokorset
J ess heim Hjemmebakeri, Jessheim
Karl Sigernes Bakeri & Konditori, Asker
Ka rl Sigemes Bakeri & Konditori, Semsvn , Asker
Kar l Sigemes Bakeri & Konditori, Holmensenteret, Asker
Le if Thoen Brødfabrikk, Family Varehu s, Dra mmen
Le if Thoen Brødfabrikk, Parkeringshuset , Dra mmen
Le if Thoen Brødfabrikk, Bankgården , Drammen
Le if Thoen Brødfabrikk, Storgt. , Drammen
Lei f Thoen Brødfabrikk, Engene , Drammen
• Fje ll Nærkjøp, Drammen
• Høy bakks Konditori, Mjøndalen
Frøysa Bakeri & Konditori, Moss
Frøysa Bakeri & Konditori, Helgerødgt., Moss
Cas ino A/S, Moss
Moss Finbakeri, Høyden, Moss
Do kk ens Bakeri A/S, Drøbak
Ca lles Bakeri , Bjørkelangen
Ric hvoldsens Bakeri A/S , Bryggerivn ., Fredrikstad
Fall et hs Conditori, Nygådsgt. , Fredrikstad
Hefe ls Konditori, Oredalsvn Fredrikstad
Arne Treimos Eftf. , Red Urdalsgt ., Fredrikstad
Cewex Konditori, Rådhusgt. , Fredrikstad
Cewex Konditori, Nygårdgt., Fredrikstad
J.A. Krabseth Konditori, Terningen , Stab urvn , Fredrikstad
Nils Pettersen, Glem mengt. , Fredrik s tad
Epa A/S, Sarp s borg
Tommy Vitting, Sarpsborg
Butterfly Bakeri & Konditori, Sarpsborg
Brødr. Eriksen, Sellebakk
Motz Konditori, N Bankgt. , Halden
Halkjærs Konditori, Storgt., Halden
Halkjærs Konditori, Sydsiden, Halden
0. Sørensen Bakeri og Konditori, Kongsberg
0. Sørensen Bakeri og Konditori, Nymoens
Torg, Kongsberg
Johs. E. Sæther A/S, Sem
• Johs E. Sæther, Avd Borgen , Stokke
• Johs E. Sæther, Avd Domu s, Larvik
Bjørn Kr. Nilsen Bakeri & Konditori, Horten
Halvorsens Konditori , Torget, Tønsberg
Firings Bakeri & Konditori A/S, Kremmerhuset , Tønsberg
Firings Bakeri & Konditori A/S, Tolvsrødsenteret, Tønsberg
S. Thorstensen Bakeri & Konditori A/S, Ringshaug
Nøtterø Bakeri & Konditori, Skallestad
Holmens Konditori & Storkiosk, Stokke
Matsentret, Søbergkvartalet, Sandefjord
Akers Bakeri, Rosenvoldsgt , Sandefjord
Akers Bakeri, Thaulowsgt. , Sandefjord
Ivar Halvorsen A/S , C hr. Hvidt s pl. , Sandefjord
Flatin Bakeri, Siljan
Reidar A Næss & Sønn A/S, Avd Torfinn' s, Larvik
Nanset Marked, Larvik
Grans Kjøpesenter, Larvik
• Dahls Bakeri , Sko legt. , Porsg runn
• Dahls Bakeri, Storgt. , Porsgrunn
Arkaden Mat , Skien
Jens Norby Konditori, avd Napoleon, Skien
A. Arntzen Bakeri, Langesund
A Arntzen Bakeri, Brotorget, Stathelle
Morterud Bakeri & Konditori, Grimstad
Otto Geheb A/S, Kri stiansand
• Knut Moseid Bakeri, Mo sby Schmidts Dampbakeri, Mandal
Schmidts Dampbakeri, Mandal
• Mandal Aktiebakeri , Mandal
Kr. Olsen EFTF ., Farsund
Watthers Bakeri, Lyngdal
Helland Matsenter, Bryne
Klepp Konditori, Kleppe
Klepp Konditori, avd. Klepp Handel s lag , Kleppe
• Klepp Konditori, Kleppe
Arne Johansen Konditori, Sandne s
RonltS Bakeri & Konditori, Sandnes
Svein Torkelsen Eftf. Bakeri & Konditori, Hundvåg
Torgets Kolonial, Stavanger Kremmerhuset, Søregt., Stavanger
• Haralds Konditori, Stavanger
• Sentral Bakeriet, avd. Goggen Kva drat , Stavanger
• Sentral Bakeriet, Bryne
• Fredriks Bakeri & Konditori, Stavanger
• Goman Bakeriet A/S; Homersåk Handel s lag, Sandnes
• Goman Bakeriet A/S, Høyland forbruk , Sandnes
Hjelles Bakeri, Vaksdal , Bergen
Hjelles Bakeri, Lone, Bergen
• Hjelles Bakeri , Espeland , Bergen
Kaare Hvalby Bakeri , Gran
• H O Ringdals Eftf., Gran
Kjellstad Bakeri & Konditori, Raufoss
Kjellstad Bakeri , Lena Hansens Bakeri , Få va ng Magnor Garthe Bakeri & Konditori, Surn ada l Ødegården Bakeri, Fron Toralf Lium Bakeri & Konditori , Soknedal Ål Bakeri & Konditori, Ål.
• Sundal Supermarked, Sundalsøra Baker Leif Lie, Hamar
• Hedemark S-Lag, Hamar
Parkgården Bakeri & Konditori A/S , Rena
Bud Bakeri A/S, Bud
Rosenborg Dampb1tkeri A/S, Ro senborggt. , Trondheim
Rosenborg Dampbakeri A/S, Elg setergt. , Trondheim
Rosenborg Dampbakeri A/S , acd Sundt , Trondheim
Rosenborg Dampbakeri A/S , Prin se nsgt. , Trondheim
Rosenborg Dampbakeri A/S, avd Bunnpri s, Flatåsen, Trondheim
• Rosenborg Dampbakeri A/S, Kag e hu set, Dronningen s gt. , Trondheim
KBS Stormarked, Leangen, Trondheim
Trondos avd 169, Melhus , Trondheim
• Trondos avd 16, Valentinlyst , Trondheim
Wilh Hoff A/S, Prin se nsgt. , Trondheim
Wilh. Hoff A/S, Ravnkloa , Trondheim
Helgesens Bakeri & Konditori , lle vo llen , Trondheim
Helgesens Bakeri & Konditori, By åse n But ik ksenter, Trondheim
Erichsens Conditori, Nordre gt., Trondheim
Byåsen Bakeri, Trondheim
Byåsen Bakeri, Bakkegt. , Trondheim
Strinda S-Lag, Strinda , Trondheim
Matsentrum , Trondheim
• Fosen S-Lag, Brekstad , Trondheim
Hitrabakst A/S, Fillan, Hitra
Bjørkens Bakeri, Åsen
Sørensens Bakeri, Selbu
Hilmar Olsen, Svein Jarlsgt., Verdal
• Hilmar Olsen, Kongensgt. , Verdal
Domus Varehus, Røro s Domus Varehus, Ork a nger
• Domus Varehus, Steinkjer
Nerviks Bakeri, Levanger Favør Lavpris, Namso s A Hamstad Bakeri & Konditori , Namsos
• Domus Varehus, Mo i Rana
• Rana S-lag, avd. 5, Mo i Rana
Reid Pedersen Bakeri , Melbu
John Bakeri, Inndyr
Agit Mat, Bodø Coåditoriet, Jen svo ll
Asbjørns Bakeri & Konditori, Trom sø 0 Svendsen Bakeri , Alta
Knut Østlyngen, Alta
GermanY-'s leader
Where do top exhibitors and the international trade public meet? At the 61st lnternorGa of course The most important trade fair of its kind in West Germany has again attracted more than 650 exhibitors from ove r 20 countries filling 55 ,000 sq m of exhibition space with everything that is vital or useful to your trade. Thus lnternorGa is an indispensable market of i nformation and orders - for every dec isionmaker and expert from the hotel, catering , bakery and confectionery trades. The successful concept of this trade fair reveals the trends and tendencies for tomorrow·s markets - and this is where the investment decis i ons for the future are taken Because ' lnternorGa offers a market clarity hardly any other trade fair can achieve lnternorGa Hamburg - the basis for business and career success.
A r-rogramme for exr-erts
• Partner country Switzerland presenting something special
• Joint ventures from Czechoslovakia Denmark France. Hungary, the Netherlands and the USA
• International Fast Food Forum (18 3.87)
• Symposium for Bulk Consumers and Hoteliers (16 ./17.3.87)
• " From Rivers and Seas" - a culinary display with top chefs showing their ski IIs
• "That goes with draught beer!" - a cooking exhibition on this theme
• "Hotel Art" - a special display to bring more atmosphere to hote Is
ensveien 40 · 0255 Oslo 2 Tel. 44 7079
Esker Kake- og pizzabrett for Baker Konditor
Catering
Esker med klemmefeste.
Esker som er lette og hurtige å sette sammen
Esker som er st ø dige og sol i de Firmatrykk og design etter ø nske
Spesialutf ø relse i små og store kvanta
Vær individuell og fremhev ditt særpreg.
Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.
Ta kontakt med vår emballasjekonsulent, og la oss ; høre om dine ønsker og behov
Vi selger direkte , med hurtig og sikker levering til avtalt tid.
Varimixer ·
Velg
BJØRN Varimixer vil gara nt ere deg den riktige hastighet for mixing , pisking og elting. BJØ RN Varimixer garanterer konstant k ra ft uansett hastighet.
Konstruert med fæ rre deler og kraftigere motor garante re r topp innsats
Lave ved like holdsomkost n inger og meget konkuransedyktige i pri s
Kan fås i størrelse: 20 / 12 , 30 / 15, 40/ 20, 60/30, 100/ 40 og 150/ 70 liter
BJØRN Varimixer er brukt over hele verden i bakerier , konditorier , hoteller og restauranter i institusjoner og ombord på sk ip
røddekorasjon
Brød og blomster i samme deko rasjon harmonerer fint. På fagmessene ser vi stadig nye i deer til utsmykning i butikken. Man finner stadig på nye ting for å skape spesielle miljø i bakerbutikken. Kombin asjonen bakverk og tørre blo m ster har man sett tidlig ere.
Av H.H Raae Olsen
Tradi sjonelt sett er det vel konditoren som har stått for utsmykning av utstilli ngs vi nduet , men den aktiviteten er nu re dusert til et minimum. Dette har med fø rt at utstillingsvinduet mange st ed e r blir forsømt. Mange steder har de t m edført at profesjonelle vindusdeko ratører har tatt over jobben , hvis
det i det hele tatt finnes utstillinger lenger.
Det går alltid an å gå nye veier
Se på bildene hvor brød og blomster er kombinert i en dekorasjon, kanskje en ide til utstillingen - butikkmiljøet. Ka n skje det er en ide for bakermes t eren neste gang han sen-
der en blomsterhilsen til kollegaer i forretningslivet. Bak noe n kuvertbrød og ta en prat med blomsterhandleren . Dekorasjonene på bildet er resultatet av et tverrfaglig samarbeid mellom undertegnede og fag lærer Ellen Schø n see på blomsterdekoratørlinjen på Sogn Videregående skole.
I januar 1983 begynte Baker
Jørgensen i Arendal å tilby «torsdagskaker», etter en ide fra Norske Meierier. Drøye tre år etter-i mars 1986 - var torsdagskake nr. 25.000 et faktum, og jubileet ble feiret med stor festivitas. På selve dagen ble det solgt 800 valnøttkaker, noe som betyr at rundt 5.000 arendalitter spiste kremkake fra Jørgensenpå en og samme dag! .~-'"'''·""''""
Fre d rik J ør ge n sen h ar - som bedriftens baker- og konditormester - vært hovedansvarlig for opplegget.
Han forteller at det nok ikke var uten ske psis man tok opp id ee n , og at ma n all e r e d e fra starten fa nt å måtte g jøre noen små avvik fra p la n e n Blant an n et va lgte man tors dag som de n store kakedagen i stedet for fredag/
lørdag, som opprinnelig ble foreslått . Noe senere fant man det riktig å konsentrere seg om en kakevariant pr tors dag, i stedet for å ha a ll e fire av d e oppri nnelig fores låtte variantene sam t idig.
Bare n y lagd e kake r
- Dere må vel ha en ganske betydelig frysekapasitet fo r å klare av dette?
- Nei. Vår arbeidsrytme gjør det mest naturlig å lage kakene samme dag som d e skal selges. Men i andre b akerier ka n d et se lvsagt være mer for d e laktig å lage kaker i stille perioder og så fryse dem ne d etterhvert .
Store ringv irkninger
Prisen på torsdagskakene har gått noe opp i løp e t av disse tre årene og tilbys idag for kr. 37,50 pr. stk. - Fortjenesten pr. kake er naturligvis noe mi n dre enn hva en normalkalkyle sku ll e tilsi. Men det tar vi i høyeste grad igjen på volumet. Dessuten har ringvirkningene vi s t seg å bli store og meget positive: Fo lk er blitt vant til smaken og særpreget på våre produkter, og det har b la n t annet medført en sterk oppgang i salget av ord inære kremkaker. Ikke minst har «bestillingsmarkedet» voks t vesentlig
- Hvor stor har økningen vært totalt?
- Helt nøyaktig kan jeg ikke svare p å det, men vårt uttak av fløte h ar iallfall øket med 100% p å disse tre årene Vi ta r nå ut b ortimot 15 tonn fløte i året, og det bu rde jo gi en viss p ekepin n.
Kakeglade kunder tropper tidlig opp i utsalget for å sikre seg en av Jørgensens «torsdagskaker» til ettermiddagskaffen
En o rm interesse
J ørgensens torsdagskaker pisker opp en helt særege n stemning i Arendal på torsdagene. Grytidlig på morgen en begynner folk å ringe for å høre hvilken kakeso rt som lages idag - og bestillingene fosser bok stavelig talt inn . Ofte er minst halvparten av kakene «lagt av » i løpet av de første par timene. Drøyt femti pro sent av kakene kjøpes av private - resten går til skol er, kontorer o.s.v. _H vor lenge kommer dere til å fortsette med dette? _ Så le n ge interessen er tilstede. Helt klart.
-Burde andre kunne lykkes med det samme som dere I
- Selvfølgelig. Jeg skulle anta at mulighetene er like gode de fleste andre steder i Norge som de har vist seg å være i Arendal. Men en ting skal man være klar over : Kvaliteten må ligge på topp fra første stund - og slett ikke bli dårligere etterhvert! Det er nok selve nøkkelen til suksessen.
Sk ull e du øn s ke å sta rte e n lignende «bølge» i ditt lokalma rked, kontakt s torhus ho ldn ings konsulenten og/eller d e t lokale meierie~ fo r nærmere opplys ning om hVilke hjelpe midler v i kan tilby d e g .
Hva gjør Statens Kornforretning?
Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:
Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.
Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.
Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.
Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor
Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.
Piskemaskin RE22
med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå
Pris: kun kr. 17.480,(ekskl. m.v.a.)
ENEF O RHANDLER I NORGE
[Kornforsyningen bedre enn noen gang:
V erdensmarkedet treng er regulering
lt4f_J__
Sis te års kornavling på 1, 1 million tonn kommer ikke opp mot r ekordavlingene i de to foregående år, men ligger på høyd e med de øvrige gode a vlinger i 1980-årene, sier a d ministrerende direktor Th. Wolden i Statens Kornforretning Det gledelige er at vi i dag langt på veg har dekning av havre og bygg til kraftfor og en s tørre selvforsyning av h ve te til vårt brødmel enn no e n gang tidligere, fremhever han ved inngangen til det nye året.
- De t er altså i k k e pla s s for noen s ærli g øk n i ng i no rsk k ornprodu k sjon i tide n fr amover ?
- Vi kan fortsatt utnytte mer hvete og ru g fra norsk jord , men for havre og by gg er det knapt plass for større areal er enn de 3 millioner dekar som har vært t i lsådd de senere år , særlig om avli ngene pr dekar fortsetter å øke. De t vil i gode avlingsår kunne føre til avsetningsvansker med prisredu ksjon og mindre lønnsomhet for p rod us entene som følge.
- De v i l altså ikke anbefale fortsatt oppdy rki ng i korndistriktene de nærmeste år ?
- Nei , jeg regner med at en viss utvi del se av hvete- og rugdyrkingen kan fo regå på eksisterende arealer i d e b este kornbygder Det kan også være aktuelt å bruke mer av arealene ti l øk t produksjon av oljefrø for bruk i kraftfo ret. Med tanke på bedre selvf_orsy ni ng av høy vil det være grunn til a leg g e ut større arealer til eng
- Ti lgangen på korn ute i verden e r ve l også bra for tiden?
- Ja , nesten for bra Tid li gere
Bak er & Konditor 2/87
im p ortland so m Kina og India er i d ag selvforsynt me d ko rn o g Sovjet trenge r mi nd re i m p ort ett er e n forholds vi s g o d ko rn hø st sis te år Samt id ig er avlingene i de trad isjonelle eksportland som USA , Canada og Austra li a s t ørre e nn på lenge Til dette komme r at de overl iggende lager av hvete fra ti dl igere år er betyde l ige Kornmarkedet er derfor preget av sto re tilbud og lave priser. Det billige kornet gjør det mulig for oss å i mportere de t vi trenger til rimelige priser , og utviklingsland kan lettere få dekket si ne matbehov De lave prisene , f eks 60- 70 øre pr kilo for hvete gir imidlertid ikke dekning for produksjonskostnadene , noe som etter hvert fører til økonomisk krise og konkurser for mange produsenter . I USA får nå kornprodusenter som ønsker det , betaling fo r ikke å tilså deler av sine tidligere kornarealer som ledd i en produksjonsbegrensning. Tilsvarende har svenskene også gått til drastiske arealbegrensninger i sin korndyrking Andre eksportland produserer l ikevel foreløpig for fullt.
- Det er altså behov for en samordn ing av den internasjonale produksjon og handel med korn?
- Det har jo vært gjort anstrengelser for dette helt siden 1930- årene
b l ant a n ne t inne nfor det Internasjonale hve t er åd D et har vært i n ngått en rekk e hveteavt a l er , men d e har o fte hatt l ite n eff ek t i reg ule ring en av ma rkedet. Den siste ble inngått i 1986 o g var nærmest en for lengels e av avtale n i 1971 , men med t i lf øyels e av at avtalen også skulle gjelde for andre korna rt er enn hvete Det Internasjonale hveteråd har likevel en v i ktig oppgave i å belyse kornhandel og markedsforhold og spre aktuell i nformasjon til sine medlemsland . Når det er så vanske li g å innvirke på mar k edsforhold og priser , kommer dette av at det er de enkelte lands overskudd av korn som kommer ut på verdensmarkedet , og dette utgjør bare 10 prosent av samlet produksjon For øvrig ha r de enkelte land sin egen kornordning hvor prisene fastsettes uavhengig av verdensmarkedets priser , og uansett produksjonsomkostningene , men ofte som ledd i landets landbrukspolitikk Den te k nologiske utv ikli ng i k ornproduks j onen har im idlertid gått så rask t at kornet under de gunstigste produksjonsforhold er blitt en av de billigste varer som omsettes Dette fører til at det i det frie kornmarked er en sterk konkurranse og lave priser i de beste avlingsår , sierTh Wolden
DAIHATSU HMET 4WD! USTOPPELIG PÅ VINTERFØRE.
OG PRAKTISK I BYTRAFIKKEN.
Den perfekte bil for deg som trenger en liten varebil med hele 3 m3 varerom , og som vil komme frem under alle værforhold.
Daihatsu HiJet's beskjedne ytre mål understreker hvor velegnet den er i bytrafikken , og svingradiusen er eksempelvis kun 3,6 m
Det nye 4-hjulstrekksystemet gjør det lekende lett å skifte fra 2- til 4-hjulstrekk Du trykker simpelthen på en knapp . I tillegg har den automatisk frihjulsnav som gir lavere bensinforbruk .
Det nye 4-hjulstrekksystemet gjør at du i tillegg kan skifte mellom høy- og lavserie under fart Dette gjør Daihatsu HiJet så og si ustoppelig på vinterføre .
Velkommen til prøvekjøring
1 Pris kr. 66.840, - inkl. inv.avgift 1 L __ kr. 72.840,- inkl. mva . _____ J
DIDAIHATSU
NORDISK BILIMPORT. ET NAVN I BERTEL 0 STEEN GRUPPEN
årt daglige brød finnes det noe bedre?
Av W Frølich
«Br ø d er menneskenes marg » ble det s ag t av Homer «Det er bare gudene s o m ikke spiser brød eller drikker v in »
«Vi har spist brød og salt » har grek er e n sagt til alle tider for å betegne e n g od venn, mens brødtramperen h ar blitt brukt om en som har sveket s in v enn
For brød har utallige betydninger b åd e i vår egen kultur og ellers iverde n Det har ikke bare betydd mat i ma g en. Det har også gitt oss assosiasjo ner til fellesskap, varme , hygge og me n nesker . Det er jo ikke underlig at b rø d har blitt stående som symbolet for mat i sin helhet
Korn og brød har til alle tider hatt betydning både for krig og fred , og har da også blitt brukt som en pol itisk brikke
Når de gamle egypterne betegner ordet fred i sine hieroglyffervardet som en sammenrullet madrass med et brød på toppen : et sted å sove og et brød å spise Det var livets mest nødvendige behov
Men brød har også vært utgangspunktet for opprør og stridigheter gjennom historien Det har til alle tider vært klaget på høye mel og brødpriser . I Middelalderen førte da dette også til de store bondeopprørene Under den franske revolusjon og den russiske revolusjon , var det også kravet om brød som ble en av hovedparolene og vel også den utløsende faktoren for stridighetene
Men hvilken respekt har vi i dag for
det daglige brødet? Ser vi på det som noe annet enn underlag for pålegget ? I andre kulturer blir nok br ø det i dag behandlet med en helt annen respekt enn hos oss Brødsmuler som faller på gulvet i Tyrkia f eks tas opp og kysses Der er det ingen forakt for « smulerfra de rikes bord ».
Og finnes det egentlig noe så godt og fr i stende som et nybakt brød ? Det smaker godt , det lukter godt og det ser så tiltrekkende ut. Og som om ikke det skulle være nok : Brød strutter av sunnhet og er en av de viktigste matvarene i kosten vår.
Det finnes ikke noe negativt å si om brød , ja annet enn at vi spiser for lite av det da.
Og noen god grunn for ikke å øke det daglige forbruket av brød , finnes den egentlig?
Brød - et stebarn i ernæringsessig forskning?
Av W Frølich
For å få gjennomslagskraft til å endre folk s spisevaner , trenges grundig u n d erbygget viten
Forbrukeren har nemlig i dag blitt b et ydelig mer kvalitetsbevisst og stiller d erfor større krav til den maten de spis er Et brød f eks skal ikke bare sm ake godt, det skal også ha en høy er n æ ringsmessig verdi
Av denne grunn er ny viten både vi k ti g og nødvendig for utvikling av n y e produkter Det er av stor betydni n g å etablere et samarbeid mellom fo r sk ere og industri, slik at nye forskn in g sresultater kan legges til grunn fo r p roduktutvikling og markedsføring
M en har vi i vårt land tatt ansvaret
for at det frembringes viten om vår viktigste matvare? Foregår det i dag forskning på vårt daglige brød?
Dessverre gjøres dette bare til en forsvinnende liten grad. Dette til tross for at det s ies fra politisk hold at vi skal spise mer kornvarer av ernæringsmessige og helsemessige årsaker Det sies i våre Stortingsme ldinger om ernæring blant annet at det trenges mer kunnskap om sammenhengen mellom helse og ernæring Det påpekes betydningen av å senke fettforbruket og øke forbruket av kornvarer , noe som vil gi et øket i nntak av kostfiber, mineraler og vitaminer.
Direkte sies det at «det er ønskel i g at bakeribransjen arbeider for et øket forbruk av sammalt mel»
Men det er for den enkelte baker umulig åta opp alle sine problemer individuelt , og det er derfor viktig at
mange av bransjens problemer løses sentralt.
Bakeribransjen har i den senere tiden satset i stor grad på utvikling av grovere brødtyper. Men det er ennå mye som kan gjøres på dette feltet. Et område som bransjen derimot ikke kan arbeide med selv er den ernæringsmessige forskningen på sitt produkt. Her trenges det både viten og i nspirasjon utenfra Men det er viktig å huske på at forskningsmiljøene også trenger impulser fra bransjen!
Kontakten mellom disse miljøene er i dag altfor dårlig I en tid hvor sunnhet og helse understrekes å ha en så stor betydning for vår nasjons velfer d og produktivitet , kan man undre hva det kan komme av at det ikke satse s ressurser på å optimalisere vår me st verdifulle matvare : BRØDET !
Vestfolds «Grand Old Baker»
Forts fra s ide 3
Lønnsomheten har vært elendig på grunn av priskonkurransen t i l dagligvareforretningene .
- Får Dere nok fagfolk ti l bedriften?
- Det har vært nødvendig med import av faglært arbeidskraft . Vi har blandt annet ansatt noen meget dyktige dansker og jugoslavere
- Blir bakeren som « kunstner » borte ?
- En konditor er for så vidt en kunstner og vil vel aldri falle helt bort
som såda nn Ge nere ll! ka n man si at det er blitt fler og fler håndverksbakere og færre « kunstnere ». Dette på grunn av nye fremstillingsmetoder , bruk av halvfab r ikata og automatisering
- Du pensjonerte deg i høy alder og er fortsatt i aktivitet. Vil du ikke nyte pensjonisttilværelsen i ro og mak?
- Årsaken til at jeg trakk meg fra lede l sen var at min kone døde Førvar vi store kameratflokker. Fra krigens dager var vi syv kamerater og deres fruer som alltid holdt sammen. Nå er
det bare meg igjen Av de gamle bakerne er det vel bare Fritjof Martens i Bergen tilbake Han er idag 98 år. Jeg må innrømme at jeg synes det er blitt litt ensomt.
- Kjøkkenstellet og husarbeidet lærte jeg meg fort da jeg måtte . Maten lager jeg selv og så har jeg hjelp til husarbeidet en gang i uka
Det at jeg får lov til å oppholde meg på bakeriet noen t i mer om ettermiddagen hver dag , er en i nspirasjon som jeg håper å få beholde i mange , mange år ennå.
Velrennommert konditori
Vel etablert bedr ift med egen produksjon , sentralt beliggende i FOLLO , overve i es s o lgt.
Omse t ning ca 2 mill. kr p r år
Den nåværende i nnehaver , som g j ennom mange år ha r vært vår kl ient , ønsker at alle henvendel ser fra i nteressert e s kj er t il oss Vi ber om at sl i ke henvendelser sk j er skri f tli g med adresse :
Ski Revisjonsbyrå
Reg r ev iso r Gunna r Skr å ning
Idrettsve ien 3 , 1400 Ski
1 stk ve rk stedo verh alt b o ll e mas kin «Re c ord » halvau t o mat
1 st k No r dkrone n br ødeleva t o r f or t ilk op lin g t il pa k kean legg
1 s tk verk s t edo verh alt «Elvi s » k rympe t unn e l
Selges r imel ig
SCHLO'rl'ERBECK MASKIN A/S
Postadr .: Jutu lvn 3
Verksted : Sagavn 13 , 1440 Drøbak
Telefon : (02 ) 93 19 54 - 93 23 73
Til salgs
Mult i ma t - 5 raders bollemask in meget god stand , med n y Pac o avsett er
Ele k tr o- Da hl en ko nd it orov n (4 x 2 plater ) m ed St eamappara t ur
Henv : Sørlandsbakeren , tl f (043) 75 203
Selges
3 / 4 au t oma tisk b oll emas ki n t ype : Ebe rhart. Pri s : 12 500 ,+ mom s
Baker Sørensen , Nymoens To r g 9 , 3600 Kongsbe r g
Tl f (03) 73 10 26
Ønskes kjøpt
Brukt eltemaskin Co B i ønske s kjøpt.
Henv t lf. (04 ) 66 66 67
Til salgs:
Ras k eskap for 2-tr all er Prod Ski Me k 11 år gamme lt 2 sis t e år ik k e i bruk
Te l efon : (073 ) 12 244 Priv .: 12 4 13
Maskiner til salgs
Så godt som ubru kt s lush-mask i n og eld r e s o ft ic e -
mas ki n (Carpig iani ), b ill ig til salgs
Henvendelse : He lgese n Brødfabrikken A/S , Trondheim
Tlf (07 ) 9 1 80 7 5
TUNNELOVNER OG
RASKEBANER
50 meters \engde Fra 5 t1\
Bildet over viser 4 tunnelovner og raskebaner , plassert 2 i h øyden og 2 i bredden.
• Rustfri ytterkledning
• Rustfri 18/8 dampsone
• Automatsikringer og varsel ved eff e ktfrafal I
• Elektronisk temperatur- og hastighetsregulering
Dette bildet viser overføringsbroen mellom ovn og raskebane
Legg merke til den robuste og solide konstruksjonen , som garanterer en perfekt overgang.
D Trø ndelag og Nord-Norge
MEIERIENES
, - / ( NATURELL ) -
Oppskrift på selvbakt
End e li g kan vi tilb y de g det perfekte råsto ffet til delik ate, ve l sm aken d e os t ekake r - GOURMET Nat ure ll. D e t betyr at du n å se lv k a n bake d e ostekakene du ska l se lge - enke lt og gre it - is t ede nfor å la dine kunder væ re h e n v ist til d ypfrys t ~ imp o rt va re r. Så e nk e l kan e n opps krift væ re :
Lag kakeskall etter den va nli ge fremgangsm å ten. Dei g: Smør, hvet e mel, sukk e r og eggep lo mm e.
OSTEKAKE GOURMET
M ed en kakedi a m e ter på 22 c m lages fyll e n av 250 g G o urm e t Naturell, I Vz dl Seter rø mm e , 11 / z dl Kefi r/ Kulturm e lk, 3 egg, I dl s ukker og reve t skall av I sitron. K a ke n st e kes til fyllet e r stivt - ca 40 minutter ved l 75°C.
D enn e kaken blir ikk e dårligere av å stå på kjøl elagere t et par dager.
i & rSe lvsagt kan den også fryses
NORSKE MEIERIER Storhusholdningssekto,en