Baker & Konditor 1. utg. 2019 118. Årgang

Hemmeligheten bak Pals mandelmasser

Pals har, siden 1950, produsert i Norge (Asker) Vi har vært opptatt av kvalitet i alle ledd Mandler er et naturprodukt som stiller strenge krav til behandling At vi har mer enn 70 % markedsandel mot profesjonelle bakere på marsipan er et synlig bevis på at vi har lykkes med en smak og kvalitet som norske bakere vil ha

Klima og jordsmonn

Vi bruker ekte spanske Valencia -mandler, som er dyrket i næringsrik jord i et kl ima som gjør at smak og aroma får god tid til å utvikles

Gode egenskaper

Mandelmassene er tilpasset norsk smak og er lette å forme på kaken . De tåler temperatursvingninger uten å svette , sprekker ikke og er lette å gjenrulle

Mandler med hams

Vi kjøper mandler med skall og skålder dem for å kunne bevare den naturlige mandelsmaken og å ha kontroll på kvaliteten helt frem til sluttproduktet.

Erfaring, unik prosess og mye håndverk Siden 1950 har vi utviklet våre unike resepter og måter å skålde , valse og røste på

A/S PALS

Billingstadsletta 38 , 1396 Billingstad www pals no

KUNDESERVICE: tlf 66 77 06 00

fa x 66 77 06 37 kundeserv ice@pals no

Gode resultater

God smak og konsistens gir gode resultater og fornøyde kunder som kommer igjen og igjen

Rasjonelt

Vårt store utvalg fargede mars ipaner, samt monomask invennlige mandelmasseprodukter sparer kunde r for tid og penger.

Pals mandelmasser

- litt bedre , grunnet råvarer, erfaring og prosess.

Ny faglig ar ena

BKLF oppfordrer nå bakere og konditorer med svennebrev til å tegne personlig medlemskap i fore ningen.

nye lokaler

ferskere produkter.

Fra gift til helsekost

Det er nesten ikke til å tro. I løpet av noen år har brød gått fra å være erklært nærmest som gift til å bli kategorisert som helsekost. Vi har gått fra jevnlige negative oppslag i media til #MerAv-kampanjen i regi av Helsedirektoratet der vår bransje er en viktig bidragsyter. På toppen av dette scorer våre produkter godt på bærekraft, som kommer til å bli et viktig måleparameter i årene fremover . Hvilken renessanse for vår bransje og våre produkter!

Vinneroppskriften er å gå tilbake til det opprinnelige , for ikke noe av dette er nytt. Men i løpet av noen tiår forsvant fokuset og kompetansen. Den er på vei tilbake igjen. Sakte, men sikkert. Og brød har ikke minst blitt trendy 1 sosiale medier snakkes det om brød og surdeig. Tenk det!

Utgangspunktet for å drive i baker- og konditorbransjen har kanskje' aldri vært bedre, men det vil kreve både kunnskap og fokus å ri på denne bølgen fremover. Vi vil møte forbrukere med enda mer kunnskap og enda større krav til bakerier og konditorier. De vil ha innsyn i både prosesser og råvarer.

Mange er i gang med å tilfredsstille fremtidens forbruker. Det reduseres på salt, sukker reduseres og erstattes av annen søtning, bruk av bakehjelpemidler reduseres , det brukes spelt og urkorn, surdeig erstatter gjær og prosessene blir lengre. Mye av dette skjer på produktenes premisser. Det er veldig godt nytt. Gledelig er det også at det skjer i hele bransjen, fra de aller største til de aller minste.

Tar bransjen dette på alvor, vinner vi forbrukerens tillit Den vil vi være helt avhengig av i årene fremover De ønsker rene produkter, grove produkter, kortreiste produkter og produkter med en historie.

Alt dette kan vi gi dem! Og mer til! Godt nytt år!

ODDBJØRN ROKSVAAG , REDAKTØR

BAKER OG KONDITOR

Nr. 1 • 2019 • 118. årgang Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER

Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Gunnar Bakke Postboks 5472 , Majorstuen, 0305 Oslo Besøksadresse : Middelthunsgt. 27. 0368 Oslo

Gunnar Bakke gb@nhomd no

Solveig Lygre

Telefon: 93 26 10 50 I Telefaks: 23 08 87 10

REDAKSJONSRÅD

Andre Løvaas , Gunnar Bakke , Øyvind Aareskjold, Per-Erik Ellefsen Tor Jan Sevaldsen, Vigdis Myhre Næsseth Mette Klever, Stein Arve Bernes. Tonje Holtungen og Oddbjørn Roksvaag

REDAKSJON/ANNONSESALG

Vest Vind Media AS. Averøyveien 34. 6530 Averøy Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvind no

Redaktør: Oddbjørn Roksvaag oddbjorn@vestvind.no

Telefon : 906 22 158

Forsidefotograf: Jon-Are Berg-Jacobsen Grafisk design og produksjon: Vest Vind Media AS - www.vestvind.no

ISSN 0803-253X Trykk: Flisa Trykkeri AS

Abonnement i Baker og Konditor Prøveabonnement 3 utgaver gratis!

Priser abonnement 2018: BKLF medlemmer 1. år inkl. i kontingent Bedriftskunder 1. år 1395,> Ekstra abo. 1. år 1050,Bedriftskunder utland 1. år 1445.> Ekstra abo. 1. år 1150,Private 1. år 1050,Private utland 1. år 1100,Honnør/Student 1. år 1050,> Utland 1. år 1250,Prøveabonnement 3 utgaver Gratis!

For bestilling av abonnement og annonser: Cicilie Ø. Bjørshol I Telefon: 414 54 520 bk@vestvind.no

M ørk sjokolade

f or sunnhet og

·Velvære

Det er mange gode grunner til å spise mørk sjokolade, men ikke alle er like kjente .

TEKST: HA NNE MARIA WESTEREN FOTO : FAZER , YAYIMAGES

MØRK SJOKOLADE har mange kjente og ve ldokumenterte helsefremmende effekter so m det kan være verdt å minne om i disse ti d e r. For eksempel kan mørk sjokolade re dusere stress, motvirke høyt blodtrykk og fo rebygge alt fra kreft og hjerte-karsykdom t il psykiske lidelser, diabetes og demens.

De tte fordi mørk sjokolade inneholder en høy andel kakao (som regel rundt 70 %) Og i ka kao finner man et svært høyt innhold av sunne næringsstoffer som magnesium, po tas sium og antioksidantrike flavonoider.

Det som er mindre kjent, er at kakao og m ørk sjokolade også inneholder en god

del kostfiber. Ifølge en ny studie fra Fazer inneholder mørk sjokolade faktisk like mye fiber som rugbrød! Av helsemessige årsaker er det viktig å få i seg nok fiber, og dette er mange forbrukere blitt mer bevisst på den siste tiden. Et fiberrikt kosthold kan blant annet motvirke forstoppelse, redusere risikoen for tarmkreft, senke kolesterolet og gi bedre kontroll over blodsukkeret. Fiber er også viktig for å opprettholde en sunn bakterieflora i tarmen.

Fakta:

» Omtrent 20 % av kakaomasse er fiber Andelen varierer litt avhengig av hvor i verden kakaoen er dyrket.

» Fazers mørke sjokolade med 70 % kakao inneholder omtrent like mye kostfiber som rugbrød : 12 %

» Kakao og mørk sjokolade inneholder også sunne næringsstoffer som potassium , magnesium og flavonoider

Kil d e : Fazer

Condelica i ny drakt

I sommer ble det kjent at Geir

Arne Merkesdal og Morten

Dalevold Carlson ville investere rundt 6,5 millioner kroner i det som skulle bli nye Condelica Og nå strømmer gjestene til, melder

Drammens Tidende

- Vi er ikke lenger kun et konditori , men et fullspekket mathus Og det har tydeligvis falt i smak , sier Carlson til avisen.

Magnor har fått konditori

Samboerparet Andrea lngelsrud og Michael Sigvartsen har startet lngelsrud Konditori på Magnor i Hedmark. Andrea er utdannet både kokk og konditor, mens Michael er snekker. For å gi konditoriet en økonomisk trygghet har han bygget tre utleieleiligheter i konditoriets lokaler, skriver lokalavisen Glåmdalen

Nytt bakeri i Lofthus

Ragnhild Opedal Tveit og Kari Sekse har startet bakeriet Fløy i Lofthus, melder Hardanger Folkeblad Fløy bakeri er et tradisjonsbakeri som selger potet- og krota kaker

- Det er flott at noen tør å satse , sa ordfører i Ullensvang herad , Solfrid Borge, som stod for den offisielle åpningen av bakeriet 17 november

Morterud bakeri 90år

Erling og Ågot Morterud åpnet Morterud bakeri i Grimstad den 16 november 1928 Dermed kunne bakeriet, som fortsatt drives av den samme familien , nylig feire sitt 90-årsjubileum I dag drives det av Asle og Inger Morterud , som er tredje generasjon Og når de en dag vil gi seg , står Ørjan Morterud (fjerde generasjon) klar til å ta over Det skriver Grimstad Adressetidende

Aasmundsens med nytt utsalg

I forrige måned etablerte Aasmundsens Bakeri sitt tredje ut salg i Telemark Fra før har Aasmund sens Bakeri etablerte bakeriutsalg i Seljord og på Notodden Det nye utsalget ligger i Bøgata i Bø

- Jeg håper og tror at jeg har funnet det rette lokalet, sier May Kristin Slaaen til lokalavisen Varden

Unibak styrker laget

Det skjer mye i bakerbransjen for tiden , og Unibak AS er i medvind

- Det er vi veldig glade for, og nå ansetter vi to nye personer for å styrket teamet vårt, forteller daglig leder Gunnar Clifford

Jim Båtberget starter som ny servicesjef i Unibak 1. mars i år Han har lang erfaring innen automasjon, mekanikk og elektronikk fra blant annet Tine meierier

Torstein Aase Johansen skal jobbe med prosjektledelse innen industrisalg Han er utdannet baker, kokk og bedriftsøkonom Inntil nylig var Johansen daglig leder av Korn bakeri

Ny daglig leder

Christian Mjaaseth (45) er ansatt som ny daglig leder for lompeog lefsebakeriet Buer AS og Buer Godt Salg AS Mjaaseth er utdannet siviløkonom og har allsidig bakgrunn fra både Tine og Orkla «Christian tiltrer stillingen i løpet av januar 2019 », skriver styreleder Roy SparreEnger i en pressemelding

Sveba Dahlen

ny leverandør av Tu rboChef

FASTF OOD: TurboChef er en amerikansk produsent av allsi dige , brukervennlige og energieffektive ovner

Denne måneden blir svenske Sveba Dahlen ny forhan dler av ovner fra TurboChef. Sveba Dahlen vil i førs te omgang tilby fire ulike typer ovner fra TurboC hef, opplyser selskapet i en pressemelding Nyhete n lanseres offisielt på Sveba Dahlens stand under Kistamassan 30 til 31. januar.

- Vi gleder oss til å utvide konseptet vårt mot restau ranter og kafeer med mindre, men u trolig effektive ovner, sier administrerende direktør i Sveba Dahle n , Peter Larsson i pressemeldingen.

l førs te omgang tar Sveba Dahlen inn fire ulike ovner fra TurboChef: HhC 2020, som kan steke opptil 60 pizzae r i timen, toetasjesovnen Doub le Batch, som er perfe kt for servering av fast food over disk, den fargeste rke Fire , som gir en ekstra rustikk touch til pizzae ne og Eco , som er en benkmodell på bare 40 ,9 centime ter. Alle ovnene er ventilasjonsløse , noe som gjør at de i prinsippet kan plasseres hvor som helst.

Sjokolade med kun 1% tilsatt sukker

C ALLEBAUT: Den belgiske sjokoladepro dusen t en Barry Callebaut har lansert en ny melkesjokolade som ku n inneho lder 1 % tilsatt sukker. Sjokoladen heter Echpse, og er utviklet fordi sukkerreduksjon er et u ttalt må l for helsemyndighetene i mange e uropeiske land. For eksempel skal britene prøve å redusere sukkerforbruket med he le 20 % innen 2020 Og for å nå målet , må alle bidra - også baker- og konditorbransjen .

Da Callebaut lanserte Ecl1pse, henvendte selskapet seg derfor spesielt t il britiske konditorer : «Vi har utviklet en løsningen for dere, og den heter Ecl1pse. Ved å bytte ut vanlig sjokolade med Echpse, kan dere redusere sukkerinnho ldet i et produkt med mellom 20 og 50 % - uten at det går på bekostning av smak og nytelse», står det i pressemeldingen .

Supre bagetter

SUPERFOOD: Pals har utvidet bagett-sortime n tet sitt med tre nye superfood-bagetter. Det supre med dem, er at de inneho lder mange ekstra sunne ingredienser, som for eksempel rødbeter, gulrøtter, kikerter, yoghurt, tranebær og chiafrø - Dette er noen unike bagetter med ekstra mye vitaminer , minera ler og antioksidanter. Vi har stor tro på at disse bagettene vil bli tatt godt imot av markedet , særlig nå i januar når folk tenker ekstra mye på sunnhet , sier produktsjef Lise Raanaas Haavind i Pals .

Vi erpå bedringens vei!

Etter en roli g ju le høytid m ed my e g o d mat og hyg ge, ko m m er ja nua r m ed m e r f ok u s p å hel se og sunnhet. Me n fortv il ik ke , utvi k lin gst rekkene vi se r at n orske fo r bruke re sp iser sunnere hve rt år, og de e r spes iel t oppta t t av grove kornprodukter

1 november ble rapporten "Utviklingen i norsk kosthold" presentert av helsedirektoratet. Rapporten viser at forbruket av kornvarer har økt noe det siste året , etter fall over tid Grove kornprod u kter er en viktig bidragsyter for å redusere risiko for sykdom. 1 tillegg er det mat som metter godt, det er rimelig og lett tilgjengelig. Andelen sammalt mel som selges fra norske møller har økt over tid, fra 17 - 25 prosent i perioden 1999 - 2017. Det er derfor gledelig at den grove brødskiva får den plassen den burde ha i folks daglige kosthold.

Brødskala'n hjelper forbrukeren

En undersøkelse fra YouGov, viser at over halvparten av forbrukerne bruker Brødskala'n daglig når de skal velge brød 1 tillegg til smak, er Brødskala'n det viktigste kriteriet for forbruker ved valg av brød. Det er derfor viktig å gjøre dette merket

enda mer kjent. De aller fleste bakeriene som leverer emballerte varer, bruker i dag Brødskala'n . Men det er også viktig for de som selger uemballerte bakevarer å bruke Brødskala'n, slik at forbruker blir bevisst på grovheten på produktene når de handler. BKLF holder derfor på å utvikle hjelpemidler som skal gjøre det enkelt å vise Brødskala'n på uemballerte produkt.

Ungdommen velger også sunnere Sukkerforbruket faller i norsk kosthold Ifølge tall fra Helsevaner blant skoleelever (HEVAS) drakk jenter 36 % mindre og gutter 4 % mindre brus og leskedrikk med sukker i 2017 enn i 2014. Ande len som spiser godteri 5 ganger i uken er blitt redusert med 32% for gutter og 14 % for jenter På samme tid ser vi at andelen 15 år gamle gutter som spiser grønnsaker hver dag har økt med 14 % siden 2014, og for jenter er økningen 17%. Dette

lover godt for den oppvoksende generasjon. Det er derfor viktig at sunne og grove produkter også appellerer til ungdommen.

Bli med på «det grønne skiftet»

Bransjen er privilegert som får jobbe med en så bærekraftig råvare som kom. Bransjeforeningen BKLF har gjennom samarbeidsprosjektet #MerAvgrovtgrøntogblått et godt og viktig samarbeid med Sjømat Norge og Norges Frukt - og grønnsaksgrossisters forbund om produkter man skal spise mer av. Samtidig hjelper Helsedirektoratet oss med markedsføring av #MerAV Vegetartrenden er økende, og vår bransje må bruke denne muligheten til å produsere spennende og bærekraftig mat til forbruker. La oss starte året med å tilby forbruker det du skal spise #MerAv.

Nyt t prosjekt for mer fullkorn

SVERIGE: Forskning har vist at et kosthold beståe nd e av mye fullkorn forebygger blant anne t hjerte-karsykdom, flere kreftformer og dia betes type 2 Men selv om fullkorn er svært viktig for folkehelsen, spiser hele ni av ti svensker for lite fullkorn i dag Det er anbefalt at man får i seg minst 75 gram fullkom daglig, men det er det altså bare en av ti som gjør.

Dette er bakgrunnen for et nytt og stort samarbei dsprosjekt som har som mål å få den svenske befolkningen til å spise mer fullkom. Det er forskere ved Chalmers tekniska hogskola i Gote borg står bak initiativet. De vil jobbe for å øke utviklingen av nye fullkornsprodukter, forbed re kommunikasjonen om fullkom og gjøre fullkomsprodukter mer tilgjengelige.

Så la ngt er ti aktører med på prosjektet, deribla nt Brodinstitutet.

Vi har alt å vinne på å spise mer fullko m, og det er også noe som finnes rundt oss - i åkrene, i butikkene og i bakeriene, sier Brodins titutets talsperson, Maria Sitell, i en presse melding.

Hyllet av

ko llegene

SVER IGE: Konditorenes Konditor og Ko nditorenes Konditori er kåringen der brans jen selv bestemmer vinnerne. l år ble utmerkelsen Konditorenes Konditor tilde lt Frida Leijon som driver Leijon Ste nugnsbageri & Konditori i Uppsala. Leij on vant Årets Konditor i 2016, og hun tror folk i bransjen har lagt merke til henne. - Folk har nok sett at jeg er en veldig sta og energisk person, sier hun til nettstedet Up psala 24.

Ko nditorenes Konditori 2018 ble Fosch Artisan Pattiserie i Stockholm.

~MIA-'/3~·

Danmarks nest beste læreplass

DANMA~K: Hvert år kårer Danske Erhvervsskoler og Gymnasier landets beste læreplass. l år var det elinstallatøren Herluf Jørgensen som vant, men bakerbransjen utmerket seg også med en god andreplass til Haals Bageri i Klarup. Jan Haals, som driver Haals Bageri sammen med sin kone Gitte, forteller til magasinet Bager og Konditor at det som betyr mest for ham, er gleden over å ha blitt nominert av sine egne lærlinger. For da Haals bestemte seg for å ta inn to lærlinger, bestemte han seg også for at han ville gjøre det på sin egen måte. - Jeg ville utdanne gode svenner så fort mulig. Derfor ville jeg ikke ha noe av at de skulle stå å putte glasur på wienerbrød eller pusse plater. Jeg lot dem begynne å arbeide med deiger fra dag en. Det er viktig å behandle de unge som likesinnede, sier han.

Ny arena for fagfolk

Gjennom personlig medlemskap i bransjeforeningen ønsker BKLF

å skape en ny arena for privatpersoner med svennebrev i baker- og konditorfagene.

TEKST: ODDBJØRN ROKSVAAG

VEDTEKTENE TIL BKLF har i lang tid åpnet for personlig medlemskap i bransjeforeningen, og BKLF ønsker at flere privatpersoner i bransjen skal få en tydeligere arena hvor man kan utøve faglig og sosialt felleskap. Nå oppfordrer derfor BKLF til at flere tegner personlig medlemskap i bransjeforeningen.

Krav til svennebrev

Alle som har svennebrev som baker eller konditor kan bli personlig medlem, og delta i et selvstendig, uavhengig nettverk med egen økonomi og ledelse, som skal

fremme faglig og sosialt felleskap. Gjennom medlemskapet blir du del av et spennende nettverk av fagfolk hvor du både møter likesinnede medlemmer, Baker- og konditorlandslaget og Opplæringskontoret for Baker- og konditorbransjen (BKO). Medlemmer får også fagbladet Baker og Konditor uten kostnad.

Arena på tvers av bransjen

Formålet er å skape en arena for privatpersoner med svennebrev i baker- og konditorfagene, på tvers av hele bransjen. Enten du jobber i en bakeribedrift, hos

en leverandør eller i en institusjon, om du er bedriftseier, faglærer, pensjonist eller kun faglig interessert, får du som personlig medlem i bransjeforeningen tilsendt fagbladet Baker og Konditor, og du får invitasjon til å delta i et fellesskap av likesinnede bransjefolk.

Medlemskapet koster 750 kroner i året og inkluderer årsabonnement på fagbladet Baker og Konditor.

~··1BKLF medlem

CEBP

BKLF har styrket sitt internasjonale nettverk ved å bli medlem i den europeiske bakeri- og konditoriorganisasjonen CEBP.

TEKST: ODDBJØRN ROSVAAG FOTO : JON-ARE BERG-JACOBSEN

CEBP ER EN ORGANISASJON for bransje- og landsforeninger fra 15 land i Europa. Til sammen representerer foreningen 190 ooo små og mellomstore bakeri og konditori. Foreningen representerer to millioner ansatte i Europa.

Små og mellomstore bakerier

Gjennom medlemskapet styrker BKLF sitt fokus på de små og mellomstore bakeriene og deres rammebetingelser. Små og mellomstore bakeri opplever ofte at deres behov ikke blir tatt i betraktning på nasjonalt eller EU-nivå når det diskuteres forskrifter og retningslinjer for baker- og konditorbransjen Den lille majoriteten av små og mellomstore bedrifter blir ofte overkjørt av den store majoriteten innenfor matindustrien.

Fronter bransjen i Brussel

Gjennom sitt arbeid sikrer CEBP at europeiske bakeri og konditori blir hørt i Europakommisjonen og

Europaparlamentet. CEBP er ansvarlig for å formidle relevant informasjon fra sine medlemmer til kommisjonen og parlamentet, og for å forsvare fe ll esinteresser for de representerte foretakene kommisjonen og parlamentet.

I sitt politiske arbeid forplikter CEBP seg til å påvirke lovgivningen og de økonomiske rammebetingelsene til små og mellomstore bedrifter i bakerog konditorbransjen.

Norden med en stemme

De nordiske landene har allerede et utstrakt samarbeid og det er nå ønskelig at Norden taler med en tunge og på den måten i større grad kan påvirke den Europeiske organisasjonen CEBP Både Sverige og Danmark er med i foreningen.

Generalforsamling og fagkonferanse 8.mai

I 2019 inviterer BKLF til generalforsamling, fagkonferanse og landsmøtemiddag på

Ouality Hotel Leangkollen Asker 8 mai

TEK ST: ODDBJØRN ROKSVAAG

Arrangementet gjennomføres i løpet av en dag, og avsluttes med en landsmøtemiddag.

Dagen starter med generalforsamling kl. rn.oo. Etter lunsj blir det holdt en fagkonferanse med fag l ige og relevante tema for norsk baker- og konditorbransje . Dagen avs luttes med en flott landsmøtemiddag i hyggelige omgivelser hvor hederspersoner i bransjen både hedres og minnes

Quality Hote! Leangkollen ligger i landlige omgivelser i Asker, 22 km sør for Oslo. Hotellet har panoramautsikt over Oslofjorden. Det er også mulighet for overnatting for de som ønsker det.

DET ER TIDSBRUK OG PIRK. Det er omtanke og kvalitetstankegang. Det er et oppriktig ønske om å ta bakervarer til neste nivå.

Både Fredrik og Nikolai fyker rundt i det relativt lille bakeriet i Porsgrunn sentrum. Det er ennå lenge til åpningstid, men det kommer en fyr og banker på døra. Han vil kjøpe rundstykker.

Helt greit det, sier Fredrik. Takk, ser deilig ut, sier kunden mens han strener ut i den mørke gata på vei til jobb . Han er visst ofte innom før åpningstid.

Produktstolthet

Til tross for hektisk stemning en tidlig fredags morgen i desember, så hviler det en ro og trygghet over Harmoni Håndverksbakeri De som er her inne vet hva de skal gjøre og de vet hva de vil.

- Harmoni er på en måte en sl ags utvikling av meg selv som baker Jeg vil ta baking til neste nivå - uten å gjøre det for komplisert. Jeg vil lage produkter jeg kan stå inne for og være stolt av, sier eier og baker, Fredrik Lønne.

Mye av jobben kunne vært gjort raskere og enklere, men Lønne er ikke interessert i den slags

- Jeg vil bake på en måte som skaper de beste produktene , og vi mener at prosessene vi gjør her i Harmoni skaper de beste produktene. Deiger skal ligge lenge og alle brød er laget på surdeig. Råvarekvalitet er utrolig viktig, og vi ser hele tiden etter råvarer som kan løfte kvaliteten opp enda ett hakk, sier Fredrik

Vil utvikle faget

For i Harmoni er de allerede ganske høyt oppe i gradene Fredrik van t "Nordens bes t e brød " under Nordic i Stockholm i 201 7 , mens Nikolai har en bronse fra VM i 2018 , i tillegg til at han ble norgesmester i baking, høsten 2018. Harmoni er kanskje Norges beste bakeri akkurat nå.

- Roten til all denne omstendeligheten og kvalitetstankegangen er min hospitering hos brødguru Chad Robertson, grunder av Tartine Bakery i San Francisco Det var en å penbaring, og jeg forstod plutselig hva jeg ønsket å drive med. På Tartine jobbet de på en annerledes og omstendelig m å te , produktene holdt et skyhøyt nivå og de ansatte var så dedikerte Da jeg fant ut at jeg ville starte for meg selv, så ville jeg ha et sted hvor det først og fremst skulle være moro å jobbe og hvor produktet satt i forsetet. Nå er Harmoni her og bakeriet utvikles etter hvert som jeg blir rikere på erfaring Det er ikke nødvendigvis en norsk versjon av Tartine ,

men mer et utrykk for min og Nikolais utvikling som fagfolk.

- Et annet aspekt nå r det gjelder måten vi produserer bakervarer på i Harmoni, er ønsket om å gjøre noe for faget. Jeg har et ønske om å videreutvikle faget og lage så bra produkter som det er mulig å få til. Kanskje ikke noe som høres ut som en knakende god businesside , men jeg prøver å ikke tenke for mye på den delen av driften, jeg vil bare prøve å gjøre mitt beste, og så håper jeg at folk liker det jeg lager nok til at det går rundt

Fullkorn i alt

Mange bakerier har sin egen greie. Mange kaller seg surdeigbakeri eller økologisk bakeri. I Harmoni er "greia " kun norske råvarer.

- Vi bruker norske r åvarer , det er vår ting. Vi baker også med kun surdeig i de aller fleste produkter , selv om det i utgangspunktet ikke var meningen. Men for oss er det en prosess

vi kjenner så godt, at produktene blir bedre med surdeig. I brødene er det bare surdeig og ikke noe gjær.

- En annen greie vi har i Harmoni, er fullkorn . Må let er at alle produkter skal ha fullkorn i seg . Vi mener produkter med fullkorn både smaker og ser bedre ut.

Det er ikke bare snakk om 100 prosent fullkorn i alt , men fem, ti og femten prosent i mange.

- Noen brød er kun fullkom mens andre bare har en liten andel. Poenget er at fullkorn gir produktet en ekstra dimensjon Selv om vi ikke driver helsekostforretning, så er helse også et poeng Men det er ikke andelen fullkom som nødvendigvis avgjør hvor sunt et brød er, det er prosessen Lange liggetider utgjør det største hels easpektet.

Gutta har eksperimentert med grovt mel i produkter hvor man vanligvis ikke finner fullkom De lager for eksempel en brownie på sammalt rug. Eller hva med vannbakkels på fullkom emmer? Det blir smakfulle produkter

Se m ot kokkene

Mel er ikke bare mel, men den viktigste råvaren i bakeriet.

- Jeg har testet utrolig mye forskjellig mel de siste årene. Jeg har eksperimentert og prøvebakt og min konklusjon er at vi bakere må gjøre som kokkene når det kommer til råvarer, hvis vi virkelig er interessert i optimal produk t kvalitet. Kokkene snakker jo om råvarekvalitet konstant, og folk lytter. Hvorfor skal ikke vi bakere ha et like gjennomtenkt forhold til vår viktigste råvare? Jeg mener vi bør ha det, og vi bør snakke høyt om det også. Et brød laget på kvalitetsmel skal smake melet det er bakt på

- Når det er sagt, så er råvarer i bakervarer noe folk etterspør mer og mer . Råvaren gir produkter med forskje ll ig smak, utseende og egenskaper. Dette er interessant for oss bakere. Vi må bare ta oss tid til å finne ut hva vi skal bruke når, og så må vi fortelle folk om det.

Et li v utenom bakingen

Omstendeligheten i Harmoni har også en an nen historie

- Vår måte å produsere på har også et

praktisk element. Vi vil ikke jobbe på natten, vi vil komme tidlig, så steker vi det vi gjorde klart dagen før . Livet endrer seg, og med små barn er det viktig å ha litt fritid også Livet er mer enn bare baking. Men bakingen blir bedre hvis man har et godt liv ved siden av, tror jeg .

l Harmoni jobber også Fredriks samboer, Stefi Haldorsen.

Hun er godt fornøyd med å se mannen både hjemme og på jobb. Det vil si, hadde de ikke jobbet sammen, hadde de ikke sett hverandre så mye.

- Altså, det hadde vært krise om vi ikke jobbet sammen. Da hadde vi sett hverandre alt for lite. Jeg var litt i tvil da vi planla å starte bakeri, men nå synes jeg det er veldig bra og det funker godt, sier Stefi.

- Ja, det funker fint. Vi har forskjellige oppgaver, jeg er i bakeriet og Stefi styrer butikken og det administrative Det er viktig å få med at Stefi har meget god kontroll på alt i driften utenom bakingen. Jeg er glad hun er med, jeg er først og fremst en fagmann og ikke en kontormann, sier Fredrik

Dette sier Fredrik om noen av produktene:

"Kjevling "

Vi kjevler direkte samme dag, ingen frys Vi bruker norsk syrna smør, sammen med lokalt hvetemel fra Kvelde mølle Deigen kjører vi dagen før, for å få mest mulig ut av kornet.

"Boller "

Kornet i våre boller kommer fra Norge, det gjelder på hveten og havren. Vi lager bollene på tre dagers prosess, ingen gjær direkte, kun fordeig. Kardemommen maler vi fersk til hver deig daglig Smøret er økologisk smør Jeg ønsker en lett smakfull bolle, med ekstrem holdbarhet.

"Julebrød"

Hver uke selger vi brød hos ølutsalget Gulating i Skien, desember var inget unntak Brødet er kun hevet med surdeig , og med et nøytralt hvetemel som base ønsker vi at byggmelet skal være fremtredende Byggen komplimenterer også ølet i brødet veldig godt. I desember brukte vi juleøl sammen med tranebær og hasselnøtter

"Landlig "

Brødet vi elsker å bake. Når våre påsmurte er gjort, tar vi hver vår skalk med smør på Det er et brød som også mange liker. Vi kombinerer forskjellig mel i dette brødet. To typer hvetemel for styrke, farge , skorpe og smak Rugen vi har i dette melet er lokalt fra Kvelde Mølle Et brød med åpen krumme og tynn karamellisert skorpe

"Storgata "

Vårt rugbrød , og vi kjører 100% rug fra lokal mølle Det er brødet som har lengst prosess av alle Vi bruker opp til 48 timer på dette brødet. Kun hevet med surdeig.

Veien til bakeryrket

Nybakt norgesmester i baking, Nikolai Meling, forteller til A-magasinet at han egentlig ville bli «noe innen grafisk design ».

- Men jeg hadde for dårlige karakterer til å komme inn , og endte opp på restaurant- og matfag Der prøvde jeg meg først som kokk og konditor, men det funket ikke Så prøvde jeg meg som baker, og da klaffet alt.

Bråk om andre boller

I et nytt intervju med A-magasinet forteller den kjente bakeren Eddi Eidsvåg at han nesten ble kastet ut av bransjeforeningen i 1982

- Jeg hadde nemlig laget boller med Daim og M, rosa og grønne boller og til og med bacon og grønnsaker Det hørte ikke hjemme i en verden med rosiner og til nød sukater til jul.

Folk vil ha matro igjen

Støy er noe av det som irriterer folk mest når de er ute og spiser, viser en ny undersøkelse fra restaurantguiden Zagat. Som en motreaksjon på dette kommer nå trenden med mer matro i restauranter og kafeer, skriver svenske Elle , som tror at denne trenden også vil spre seg til dagligvarebutikkene etter hvert.

Rosa inspirasjon

Pals har fått inn nyheten Ruby fra Barry Callebaut og gir sine kunder noen tips til hvordan den rosa sjokoladen kan brukes:

- Markedsfør valentines , morsdag , og jentebursdager med rosa kaker Prøv også Ruby i mandelbrød, cookies , kjeks, donuts , konfekt , makroner og eclairs Server gjerne med en fruktig kaffe

Sunnere og mer eksotisk

Det verdensledende markedsanalysebyrået Mintel har pekt ut to store trender som bakerbransjen bør ha fokus på i neste år. Den ene trenden, som mange forbrukere vil være interessert i, er sunnere versjoner av tradisjonelle bakervarer Den andre trenden er tradisjonelle bakervarer med en internasjonal vri.

Lær av den beste

Masterclass com tilbyr nå et nettbasert kurs i fransk konditorkunst med selveste Dominique Anset som lærer Anset er kjent som cronutens far, og er flere ganger kåret til verdens beste konditor Kurset han har laget for Masterdass består av 17 ulike leksjoner og en eksklusiv bok med resepter fra kurset.

DNA-testing på restaurant

Alt tyder på at trenden med personlig tilpasset mat vil bli mer og mer utbredt fremover I London finnes det allerede en restaurant som DNA-tester kundene sine og legger resultatet inn i en app Restauranten heter Mojo Vita og lar deg bestille retter «tilpasset de unike behovene til akkurat din kropp»

-Brød står veldig sterkt

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN

ANNECHEN BUGGE ved OsloMet har gjennom mange år forsket på nordmenns spisevaner. Hun sier det ikke er noen tvil om at lavkarbobølgen har hatt en effekt på nordmenns inntak av brød, men hun tror den største endringen er at flere har begynt å velge grovere brødtyper.

- Brød har alltid stått veldig sterkt i Norge, og slik er det fortsatt. 13 prosent sier riktignok at de helst ikke vil spise så mye brød , og 32 prosent oppgir at de ikke vil få i seg for mye karbohydrater. Men til sammenligning sier 70 prosent det samme om fett og 78 prosent det samme om sukker, forteller Bugge.

Tallene er fra en undersøkelse som ble publisert i fjor. 1 den samme undersøkelsen oppga hele 51 prosent at de spiser grovt brød tre eller flere ganger i uken. 18 prosent spiser ekstra grovt brød, 21 prosent spiser halvgrovt brød og 6 prosent spiser fint brød like ofte.

INNTJENING MED HØYERE KAPASITET

DYNABAKE SAMMEN MED DEN NYE COMPACT 2000 FRA DYNATEC ER EN VELDIG LØNNSOM KOMBINASJON.

/ DY ~ABAKE er svært robuste og effektive ovner som baker brød og hvetebrød DYNABAKE tralleovner har mer masse i ovnen sammen med mer effekt, noe som gjør ovnen raskere og mer effektiv. COMPACT 2000 er utformet spesielt for tralleovnsbakerier og har betydelig større kapasitet enn konkurrerende løsninger Maskinen har både innsetting og fjerning i hygienisk design, og leveres med eller uten dekorenhet. COMPACT 2000 kan bygges i mange forskjellige konfigurasjoner som gjør det mulig å tilpasse løsningen til ditt bakeri. Kontakt oss for en kostnadseffektiv samtale.

God innkjøring I TROMSØ

Til tross for helligdager og mange nye maskiner, har innkjøringen av Tromsø Bakeris nye produksjonslokale gått bra. Lange prosesser skal skape bedre kvalitet og produktene skal komme ferskere ut til kundene.

T EKS T: JON-ARE BERG-JACOBSEN FO T O: TROMSØ BAKERI

MYE PLANLEGGING og god logistikk er nødvendig når man skal flytte et bakeri.

For Tromsø Bakeri kom starten i nye produksjonslokaler rett før jul , og flere helligdager ga noen utfordringer

- Det vil alltid være noe «mikkmakk » når man bygger nytt og flytter produksjonen , selv om vi bare flyttet over til nabobygget Hovedutfordringen har vel vært at vi ikke fikk den jevne flyten vi har resten av året, og i overgangen til mange nye maskiner brukte vi en del tid på å lære disse. Men totalt sett må jeg si at innkjøringen har gått over all forventning, det aller meste har gått veldig bra , sier daglig leder i Tromsø Bakeri , Kristian Wiik.

Kjører nå to linjer

Det var ikke så langt Tromsø Bakeri flyttet, når nye og større lokaler var klare: Om lag åttemeter.

- Vi har kjøpt bygget hvor Mesterbakeren holdt til tidligere, som er nabobygget til vårt gamle lokale. Nå har vi cirka 1600 kvadratmeter bakeri og alt er nytt . Vi hadde planer om å beholde noe av det eksisterende , men endte opp med å rive ut alt gammelt og har bygget et flunkende nytt bakeri fra bunn av Vi har tatt med noe utstyr fra det gamle bakeriet , men mye er nytt. Vi skal nå kjøre to linjer, mot en tidligere , sier Wiik.

Det er Horni Baketeknikk som har levert utstyret til det nye bakeriet . Det gamle bakeriet skal etter planen pusses opp og leies ut.

- Hvordan har overgangen til en rekke nye ma skiner vært for de ansatte?

- Det har fungert veldig bra , men siden det har vært jul og folk har hatt litt fri her og

der, har det blitt mange gjennomganger på prosessene Så vi har brukt en del tid, men det meste ser nå greit ut og vi er meget godt fornøyd med maskinparken.

Lange liggetider Mandag 17. desember var første dagen med full produksjon. Da var det også hektisk på grunn av innspurten mot jul.

- Det var litt kaos første fulle produksjonsdag , men det gikk seg til. Vi er veldig fornøyd så langt. Hovedpoenget med det nye bakeriet er at vi endrer prosessen slik at vi nå skal kunne levere enda ferskere bakervarer. Vi har fått på plass klimaskap og produktene ligger til modning mye lengre enn tidligere Vi produserer og legger til modning, så steker vi dagen etter, nærmere kjøpstidspunkt, sier Wiik.

- Har dere endret resepter?

- Vi bruker jo mindre gjær. Og vi er i en prosess hvor vi ser på om vi skal inn med surdeig. Det er viktig for oss at produktene skal smake likt som før , så vi forhaster oss ikke i prosessen med å endre resepter . Men Andre Løvaas fra Nofima har vært her og prøvebakt med oss, så prosessen er i gang .

Heftig bolleproduksjon

Nå nærmer det seg soldagen, 21. januar, dagen hvor man feirer at mørketiden er over med å spise solboller, gjerne i flere dager. Det betyr lange og harde økter med hektisk bolleproduksjon hos bakeriene i Tromsø

- Vil det nye bakeriet lette produksjonen av sa/boller for dere?

- Nei! Solbolleproduksjonen er en tøff øvelse og det koker hele tiden . Vi skal lage

60-70 ooo solboller og det er veldig mye. Så disse dagene blir det nok like mye kaos som før , tross nytt bakeri .

- Så langt er vi utrolig fornøyd med vårt nye bakeri og produktene som produseres her, avslutter Kristian Wiik.

Tromsø Bakeri:

» Nisjebakeri med høy baker- og konditorfaglig kompetanse som leverer ferske bakervarer til ett eget utsalg og dagligvare i Tromsø og omegn.

» Daglig leder er Kristian Wiik , som tok over etter sin far, Vidar Wiik , 1 januar 2018

» Bakeriet har 43 ansatte og omsatte i 2017 for i overkant av 33 millioner kroner

» Har bygget nytt bakeri i det gamle Mesterbakeren-bygget i Terminalgata 136

» De nye lokalene er på om lag 1600 kvadratmeter Produksjon sarealet er doblet fra de gamle lokalene

» Ut salget skal fortsatt være i de gamle lokalene Her skal det pusses opp og utvides etter hvert.

» De aller fleste maskiner er nye , og målet er at prosessen i bakeriet skal endres i retning lengre liggetider og høyere v anninnhold, noe som gir ferskere produkter.

Endringer i Baker- og Konditorlandslaget

Det blir endringer i både trenergruppa og

utøvergrupppa på Ba ke r- og Konditorlandslaget i 2019.

TEKST: JON-ARE BERG-JACOBSEN

TROPPEN. SOM SKAL FÅ norsk bakerog konditorbransje til å skinne, både nasjonalt og internasjonalt, er i endring Nytt trener t eam med Kjetil Da l e Aas som hovedtrener er på p lass. Noen av de mest rutinerte utøverne, som Ivar Bakke og Tonje Ho lt u ngen, har gitt seg. Remy Corbet og Hege Andersen kommer inn som henholdsvis bakertrener og konditortrener.

Trenerteamet de siste tre år med hovedtrener Andre Løvaas, konditortrener Vibeke Løseth og bakertrener Erlend Løken Volden, gir seg alle tre samtidig.

Store ambisjoner

Men endringer til tross, ambisjonene er ikke endret og målsettingen er som den har vært de siste tre år.

- Ambis jonsnivået er like høyt som tidligere. Alle utøverne som er med videre er sul tne

og vil konkurrere, og alle er he l t klare på at de har ambis joner om å gjøre det minst like

Skal bli bedre på skulptur

Den langsik t ige planen for Landslaget ble laget på BKLs strategimøte i Moss i novem ber, og Da le Aas er klar på at det vil kreve mye arbeid og timer av alle som er delaktige

- Fokus er å bli bedre på sku lptur, dette gje l der begge lag. Vi kommer t il å bruke Ivar Bakke på en de l samlinger, for å lære mest mulig av ha n . Sam t at vi vil bruke andre fagfo l k. Vi har satt av en de l ressurser til dette fremover. Trening legges opp ganske likt som tidligere. Alle må trene på egenhånd og følges så opp av sine lagtrenere. Vi håper også a t trenerne kan reise litt rundt og besøke utøverne på deres arbeidsplasser for å følge opp egentreningen. Samlinger og interne konkurranser for laget vil også bli arrangert, som tidligere

Store ambisjoner

Hva bli r den største end ringen m ed deg som hovedtrener?

- Jeg tror at det er bra i kommende konk u rranser, som vi har gjort til nå, sier hovedtrener

Kjetil Dale Aas.

På kort sikt er planen for 2019 klar.

BKL e ndres, m e n pl a n e n e so m bl e lagt for tr e år sid e n e r fr e md e les gyld i g e Fø rs te utfordr i ng f or lag e t bli Nordi c Bak e ry an d Pas try C up 2 019.

Vid e r e siktes d et inn m o t ib a UIB C C up i 2 0 21. M asters de la Bo ul ang e ri e i 2 0 21 o g Co up e du M o nd e d e la Påti sse ri e i 20 23 er o g så m ed i str ate g ien

fornuftig å fø l ge sporet som l aget er inne i, det har funket bra til nå. Den største endringen jeg vil

Målet er å trene seg gode opp mot Nordic Pastry and Bakery Cup 2019, gjøre i laget, er å legge inn en de l internkonkurranser for å øke erfaringen ti l utøverne. Dette tror jeg skal bli bra, avslutter Dale Aas.

og så videre mot neste iba UlBC Cup i 2021. Felles strategimål for hele laget er Masters de la Boulangerie i 2021 og Coupe du Monde de la Patisserie i 2023.

Fakta til sak:

Hovedtrener : Kjetil Dale

Aas. Fagansvarlig for Bakerog konditorbransjens Opplæringskontor. Er både baker og konditor med mesterbrev

Innehar i tillegg en bachelorgrad i varehandels ledelse fra Bl.

Bakertrener: Remy Corbet, bakermester og produktsjef hos Mesterbakeren AS

Konditortrener: Hege Andersen , konditor og avdelingsleder på Vaaland Dampbakeri & Conditori AS. Hun har tidligere vært med som utøver på landslage t , og har også konkurranseerfaring

Disse gir seg : Ivar Bakke gir seg på topp og har hatt et godt konkurranse-år på Landslaget. Tonje H oltungen i Sjokoladesalongen takker også for seg på konditorlaget etter denne sesongen. Det samme gjør rekrutten Vilde Myhren Skeid Venås (The Well) og Thea Victoria Thoren Jensen (Vaaghals)

Nye på laget er: Frida Magnussen (Klosteret Restaurant) og Mette Berge (Hawker)

UTØVERE I 2019:

Bakerlaget: Nikolai Meling , Fredrik Lønne , Cathrine Olsen , Trude Beate Brendehaug , Yusuf Abdirahman Mohamed og Jonathan Burt.

Konditorlaget : Vilde Nistad Strandes , Sunniva Nergård Myhre og Frida Magnussen

Rekrutter : Mette Berge og Caroline Aasen

KVELDE MØLLE

KV<zlitetsmelfm Kvelde Mølle for dm gode bokeoppfevehm

KVELDE MØLLE

FRA KVELDE MØLLE

Ide Mø lle er en tradisjonsrik bygdemøll e. Hos oss males kornet til mel på steinkvern etter d en gode, gamle mcrodcn

Steinmalt kvalitetsmel

Kvelde Mølle er en tradisjonsrik mølle der melet produseres på steinkvern.

Vårt mel har alltid vært høyt verdsatt av norske bakere for sine gode bakeegenskaper.

Vi kan levere siktet og sammalt mel av både hvete, spelt, rug, emmer, ølandshvete og einkorn.

Kvelde Mølle er leverandør av både økologisk- og konvensjonelt mel. Les mer på www.kveldemolle.no

, , En så stor kampanje som kommuniserer til forbruker at de bør spi se mer av vår bransjes produkter, er virkelig bra.

- Gunn ar Bakke

Samarbeider for bedre folkehelse

Matbransjen i Norge har et inngående samarbeid med helsemyndighetene for å bidra til en bedre folkehelse. Nå ønsker BKLF seg flere bakerier med i avtalen .

TEKST: JON-ARE BERG-JACOBSEN

INTENSJONSAVTALEN skal tilrettelegge for et sunnere kosthold og er en avtale mellom norsk matbransje og he lsemyndighetene. Den ble underskrevet i desember 2016 og løper til 31. desember 2021.

Samarbeidet skal bidra til å nå nasjonale mål for folkehelsepolitikk, som er;

» Norge ska l være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

» Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

» Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Konkrete mål Avtalen har seks innsatsområder med konkrete mål i fire områder

1:Reduksjon av saltinntak. I 2010 spiste nordmenn ro gram salt per dag , og målsettingen er å redusere dette til 8 gram per dag i 2021. Innen 2025 skal vi spise 7 gram salt per dag og på lang sikt er målet 5 gram

2: Redusere tilsatt sukker i næringsmiddel og reduksjon av befolkningens inntak av tilsatt sukker. Målet er en reduksjon på 12 ,5 prosent innen 2021 og langsiktig mål er ro energiprosent.

3: Red usere inntak av mettet fett. Målsetting er et inntak på 13 prosent innen 2018 og langsiktig mål er ro energiprosent

4 : Øke inntak av grove kornprodukter , grønnsaker , frukt og bær og sjømat med 20 prosent innen 2021 , i tråd med nasjonal handlingsplan for bedre kostho ld 2017-2021. Det langsiktige målet er at befo lkningen har et inntak av disse matvarene på nivå med kostrådene

Så kommer innsatsområde 5 og 6, som er påvirkning av forbrukeradferd og monitorering av måloppnåelse

BKLF er organisator

Bransjene som er med i samarbeidet velger selv hvilke innsatsområder som er mest relevante for deres virksomhet (arbeidspakker 1-4) og forplikter seg til å bidra til å påvirke forbrukeradferd og

monitorere arbe idet (arbeidspakke 5-6)

Aktørene organiserer seg i de aktuelle områdene og er med på workshops og annet arbeid som bidrar til å nå de aktue lle målene.

For bakerb ransjen er det innsatsområde fire ; økt inntak av grovt , grønt og blått, som er det mest aktue ll e. Dette området organiseres av BKLF, sammen med Norges frukt- og grønnsaksgrossisters Forbund og Sjømat Norge - Jeg skulle gjerne sett flere av våre medlemmer med i intensjonsavtalen Per i dag er det noen få, store aktører i bransjen som er med, men det er plass til flere og flere vil kunne nyte godt av arbeidet som gjøres i blant annet #MerAv-kampanjen, sier Gunnar Bakke i BKLF.

Bakke mener avtalen , og spesielt arbeidspakke fire, hvor vi finner #MerAvkamapanjen , er en gavepakke til norsk bakerbransje

State n finansierer

#Me rAv-kampanjen satte i gang sin ko mmunikasjon mot forbruker i juni 2018, med TV-reklamer, video og underskriftskampanjer i sosiale medier. Det er myndighetene som finansierer, mens bransjene bidrar til å spre budskapet. I ren reklameverdi er dette en betydelig øko nomisk innsats.

Kampanjen i arbeidspakke fire skal, i motsetning til tidligere "dette-bør-du-ikkespise" kampanjer fra helsemyndigheter, sp ille på hva du som forbruker faktisk bør spise mer av.

- Dette er en gavepakke til bransjen . En så stor kampanje som kommuniserer til for bruker at de bør spise mer av vår bransjes pro dukter , er virkelig bra Nå må bransjen legge til rette for å kunne tilby, grove og gode produkter til forbrukerne i tiden fremover. Jeg håper bransjen ser at dette kan gi store

ringvirkninger, sier Bakke.

- Hvordan kan målene i arbeidspakke fire nås innen 202r?

- Det er ikke enkelt, for vi er avhengig av at alle samarbeider godt i hele verdikjeden. Står vi samlet om målene er de lettere å nå. Helse og sunnhet er viktig for folk, og vi ser at grove brød får en helt annen type omtale i media nå i 2019 enn for bare ti år siden, hvor brød ofte var omtalt som fy-mat. Nå har vi muligheten til å bli leverandør av mat for folk som vil spise sunt, og lykkes vi med dette vil vi nå målene om å øke inntaket av grove kornprodukter med 20 prosent innen 2021, sier Bakke.

Så langt er det de større aktørene i bransjen som er med i intensjonsavtalen. Gunnar Bakke oppfordrer alle som ønsker å lære mer om mulighetene som ligger i samarbeidet, til å bli med.

I arbeidspakke fire, øke inntaket av grovt, grønt og blått, er følgende aktører fra kornog bakerbransjen med:

» Bakehuset AS

» Baker Brun AS

» BKLF AS

» Cernova

» H. A. Brun AS

» Coop Norge SA

» Det Glutenfrie Verksted

» Lantmiinnen Unibake

» Mesterbakeren AS

» Norgesmøllene AS

» Nærbakst AS

» United Bakeries Norway AS

Fresht, rått, SUNT OG GODT

Markedet for veganske raw food - kaker er i sterk vekst.

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN FOTO : LINE DAMMEN

EKSPLOSIV , sier Josefine Andren når h un skal beskrive hvordan interessen for veganske raw food-kaker er for tiden. Sammen med Jenni Mylly driver hun Funky Fresh Foods i Oslo. Konseptet er ubehandlet, ren, øko logisk og plantebasert mat som selges både i kafeer, på nett og gjennom catering. Kakene utgjør cirka en tredjedel av det totale sa lget til Funky Fresh Foods.

Næringsrike kaker

- Vi lager kaker basert på nøtter, frø, frukt og bær som inneho l der mye sunne næringsstoffer. Kakene våre inneholder ikke raffinert hvitt sukker, gluten, laktose eller konserveringsmidler. De blir heller ikke varmebehandlet over 42 grader. Dette for å bevare så mye som mulig av de sunne næringsstoffene, forklarer Andren

- Hører Funky Fresh Foods virksomhet hjemme i baker- og konditorbransjen, tenker du?

- Ja, definitivt! Vi får samme typer bestillinger som vanlige konditorier. For eksempel leverer vi kaker til bryllup og navnefester. Vi er også veldig store på catering til konferanser.

Fokus på bærekraft

Andren forklarer at flere og flere bedrifter går bort fra å servere sukkerholdige kaker og snacks på møter og konferanser.

- I stedet for å sette frem en stor bløtkake, ønsker man å servere noe sunnere og freshere. Da passer våre kaker midt i blinken . Men dette handler for all del ikke

bare om sunnhet. For mange handler det også om ulike typer allergier, og selv har vi mye fokus på bærekraft. Den maten vi serverer skal ikke bare være sunn for kroppen, men også for kloden, understreker hun.

Gasellebedrift

I 2016 fikk Funky Fresh Foods en stor konkurrent i Oslo da spisestedet Oslo Raw åpnet på Adamstuen.

- Men det har bare vært positivt for oss . Det har nemlig ført til at raw food har fått mer oppmerksomhet og blitt mer kjent, noe som igjen har ført til at interessen i markedet bare har økt enda mer

Noe som igjen har ført til sterk omsetningsvekst for Funky Fresh Foods I fjor var bedriften en av gasellene i Dagens Næringslivs årl ige kåring av Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter.

Også konkurrenten Oslo Raw har vokst i rekordfart siden oppstarten i 2016.

- Det har gått veldig fort, over all forventning. I løpet av bare to år har vi gått fra å være en privat hobby til å bli en stor bedrift med over 25 ansatte, forteller grunder Tiril Refsum, som legger til at veksten fortsetter.

- Fremover skal vi fortsette å utvide med både nye utsalgssteder og nye produkter. Jeg skal også gi ut en ny kokebok.

Sunt nok til frokost

Fordi kakene til Refsum ofte inneholder det samme som for eksempel grøt eller smoothie, mener hun de er så sunne at de

fint kan spises til frokost.

- Kakene består av grønnsaker, frukt, bær, frø, nøtter og oljer. De er fulle av mineraler, vitaminer, enzymer, proteiner og sunt fett, men inneho lder ikke noe gluten, raffinert sukker eller animalske produkter som melk og egg, forklarer hun

- Tror du det er en ide for tradisjone ll e konditorier og bakerier å tilby slike kaker?

- Fordi alle er så forskjellige, tror jeg det generelt er bra med et stort utvalg av ulike kaker. Selv liker jeg alle typer kaker, og spiser litt av hvert . Noen tåler kaker som er plantebaserte og glutenfrie best. Det er fint om alle kan kose seg uten dårlig samvittighet.

- Har du noen gode tips til konditorer som vil prøve å lage litt sunnere kaker?

- Jeg bytter gjerne ut hvetemelet med mandelmel, bokhvetemel, rismel, kokosmel og quinoamel. På samme måte bruker jeg heller honning, lønnesirup, stevia, vanilje, yacon-sirup og bjørkesøt i stedet for vanlig hvitt sukker. Et annet godt tips er å bruke noen av ingrediensene rå, som for eksempel kakao. Rå kakao har veldige høye antioksidantverdier og er full av mineraler.

DELER OPPSKRIFTER

På side 30 og 31 finner du to kakeoppskrifter fra Funky Fresh Foods og Oslo Raw

I can't believe this is not a cheesecake!

Oppskrift fra : Funky Fresh Foods

Foto : Funky Fresh Foods

Bunn:

2 dl paranøtter

2 dl dadler

Kokosmasse

Fyll:

2 dl cashewnøtter

150 g sitron- eller limejuice

100 g agave/80 g kokosolje

Salt Vanilje

Topp:

300 g frosne jordbær

100 g dad ler

Fremgangsmåte : Bløtlegg cashewnøtter. Ta fram bær. Finn fram en kakeform med 25 centimeter diameter og strø kokosmasse på bunnen av formen

Lag bunnen ved å kjøre paranøtter og dadler i en foodprosessor e l. i cirka 2 minutter (til det blir h elt oppløst) Stopp og rør etter halve tiden. Press sitronjuice og vei opp de øvrige ingrediensene til "osten".

Når cashewnøttene har vært bløtlagt i 11/2 time. oppløs dem først i foodprosessor og tilsett siden de øvrige ingrediensene Kjør blandingen i minst 4 minutter og stopp med jevne mellomrom.

Smør ut "osten" til et jevnt lag og avslutt med toppingen Strø et jevnt lag med kokosmasse over kaken. Dekk til med plast og plasser i fryseren i minst tre timer Ta opp kaken en halvtime før servering

RåBrownie

Opp sk rift fra : Oslo Raw

Foto: Line Dammen

Bu nn:

2 dl kokosmasse

2 dl kakaopulver

20 små friske dadler uten stein

½ ts salt

Lag bunnen ved å kjøre alle ingrediensene i en foodprosessor Press ut i en rund form med cirka 20 centimeter i diameter

Sj okoladekrem:

4 dl kokoskrem

6 dl kakaopulver

3 ss kokosblomstsukker

3 ss kokosolje smeltet

4 ss lønnesirup

10 dadler

1 ss kve rnet kaffe

½ ts sa lt

Kjør alle ingrediensene t il fy ll et i food prosessoren , stopp underv eis og skrap ned fra siden Kjør til du har en jevn krem Fordel utover bun nen og topp m ed kakaonibs om d u vil. Sett i fryser et par timer til den blir ha rd

Opp bevares i fryser eller kjø leskap

Flere grove brød i butikkhyllene

De store bakeriene øker salget av grove og ekstra grove brød. Dermed gir de god drahjelp til helsemyndighetene , som ønsker at befolkningen skal øke inntaket av grove kornprodukter med 20 prosent innen 2021.

TEKST: JON-ARE BERG-JACOBSEN

I BAKEHUSET har de i flere år oppjustert andelen av grovt mel i flere produkter.

- Det er hovedsakelig fordi forbruker ønsker grovere brød . Da vi relanserte Naturlig Sunt-serien hadde vi endret reseptene med høyere andel grovt mel og denne serien selger nå bedre enn før, så grovere bakervarer er noe forbruker vil ha, sier markedsdirektør i Bakehuset, Gry Thomsen.

Øker på grunn av de store På oppsummeringen av kampanjen #MerAv tidligere i høst, viste grafene at grove bakervarer er i vekst til tross for at hele segmentet går noe ned siste år. Sissel Fles land i Flesland Markedsinformasjoner mener at økingen blant annet kommer av de store bakerienes reseptjusteringer av bestselgerne til det grovere.

- 1 Bakehuset er vi opptatt av hva forbruker vil ha. Når det gjelder )uliusbrødet, så gjennomførte vi forbrukertester ute i butikk før vi gjorde det tilgjengelig fra alle bakeriene våre De som smakte brødet sa at de likte det, men at de ønsket at det var grovere. Dette er et brød som startet på 17 prosent grovhet, så ble det oppjustert til 22 prosent, mens det i det i dag er på 55 prosent og nøkkelhullsmerket, og brødet er blant bestselgerne våre, sier Thomsen.

- Vi hadde også en stor runde med reseptjustering i 2013 og en ny i 2015. Vi har flere produkter som er blitt både grovere og fått redusert saltinnholdet.

- )eg tror det er mulig å nå myndighetsmålene innen 2021, men vi må justere sortimentet og jobbe for at det skal bli enda enklere for forbruker å velge grovt. Vi må også bli enda bedre på å komm u nisere at grove brød smaker godt og har en god helseeffekt, sier Thomsen.

Smak er viktigst

- Generelt spiser folk mindre brød nå enn tidligere, derfor er det viktig å samkjøre kommunikasjonsarbeidet. Vi kjører en del markedsundersøkelser i Bakehuset, og vi vet at forbruker er opptatt av grovt brød og at de kjenner til brødskalaen Derfor vil det være utrolig viktig at vi lager grove brød som også smaker så godt at forbruker velger dette. Vi vet at smak er førsteprioritet når forbruker velger brød. Grovhet er nummer to på lista, sier Thomsen.

Grov surdeig bidrar

1Goman er man også opptatt av at produktene skal bli grovere.

- En måling av de 20 mest solgte brødene i Coops butikker i perioden 2016-2018, viser at vi har økt grovheten med om lag fem prosent i perioden. Men blant disse brødene finner vi Havregull, Fiber og Frø og Sportsbrød, som alle er roo prosent grove, samt Ekstra grovt, som er 95 prosent grovt. Disse er det ikke mye å gå på grovhetsmessig, og tar vi dem bort, ligger vi på nærmere ti prosent øking av grovhet, sier Rolf Ulevik, produktutviklingsleder i Gomanbakeren Holding.

Vi må også bli enda bedre på å kommuni sere at gro ve brød smaker godt og har en god helseeffekt.

- Gry T h o m sen

- En annen faktor som er med å drive opp grovhetsprosenten, er satsingen på surdeig. Surdeigen er laget på sammalt mel og når den brukes i de fine produktene, så "spretter" disse opp til ro prosent grovhet. Dette tror jeg spiller en rolle når det gje lder målsettingen til Helsedirektoratet, som jeg tror det er mulig å nå, sier Ulevik.

Slik kan du bidra!

Bli med på arbeidet for å øke inntaket av grove kornprodukter med 20 prosent innen 2021!

TEKST OG FO T O: JON-ARE BERG-JACOBSEN

FOR Å NÅ MÅLENE KREVES det stor og koor dinert innsats fra hele verdikjeden i bake rbransjen. Alle må bidra, noen i større og a ndre i mindre grad.

Fo rbruket av grove kornprodukter øker, me ns folk generelt spiser mindre brød. Det er grunn til å tro at folk er mer bevisste på hva de spiser, og at etterspørselen etter grove bake rvarer vil øke i fremtiden , me n det må legges til rette for forbruker.

D e t alle er enig om, e r at de grove bake rvarene må eks poneres på en slik måte at det

er disse forbruker ve l ge r før annen ma t.

Plass til flere

leverandør av sunn mat til forbruker Slik har ikke situasjonen vært de siste årene i norsk bakerbransje, sier Bakke.

Produktutvikling viktig

Bakerier kan bidra ved å fremme grove bakervarer i sine utsalg og jobbe med smak og produktutvikling. Det er også mulig å delta på workshops i regi av samarbeidspartnerne i intensjonsavtalen, hvor BKLF er en av partene

Vi spiser mer grovt

Til tross for en nedgang i salget av ferske brød og bakervarer, er det en økning i salget av grove bakervarer på om lag 1 prosent i 2017. Grunnen

- Da kan man være en del av diskusjonen om hvordan vi kan fremme de grove produktene. Alle monner drar i denne jobben, sier Bakke

- Je g skulle gjerne sett at enda flere bake rier var engasjert er trolig de store bakerienes reseptjustering til det grovere på sine bestselgere i dagligvare. Må være lett å velge grovt

i # MerAv-kampanjen.

Mange er med, men det er plass til fl e re, og med flere vil engasjementet øke, s ier Gunnar Bakke, direktør i BKLF. Gunnar Bakke har tidligere kalt ka mpanjen fra Helsedirektoratet for en "gave pakke" til den norske bakerbransjen. - Det står jeg for ennå Det er en meg et god mulighet som ligger foran oss . My ndighetene bruker store summer på å fra msnakke produkter som vi er eksperter på. Hvis hele bransjen jobber p å lag, så ha r vi muligheten til å bli en foretrukket

- Å sitte sammen og diskutere strategier er nyttig. Samtidig vet vi at det som må til, er å øke eksponering av grove bakervarer i butikk. Vi må gjøre det enkelt å velge grovt. Det er også viktig å øke andelen grovt mel i de varene som selger stort, så ansvaret hviler nok tyngst hos de aller største bakeriene. Men for de mindre er det en rekke grep man kan ta, uten de store omveltningene. En liten ting som å legge inn litt havre i bollene , vil i det store bildet bidra til å nå målet innen 2021.

Fakta #MerAv

En kampanje finansiert av Helsedirektoratet for å øke andelen av grove kornprodukter, grønnsaker og bær og sjømat i nordmenns kosthold , med 20 prosent innen 2021, som et ledd i det overordnede målet med å redusere død av ikke smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025

Kampanjen er satt sammen annerledes enn tradisjonelle kampanjer fra Helsedirektoratet, det skal nemlig kommuniseres hva v i bør spise mer av, og ikke mindre Hovedrådet fra Helsedirektoratet er likevel et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk Begrense mengde kjøtt , rødt kjøtt , salt og sukker

Helsedirektoratet har i arbeidet med kampanjen hatt et tett samspill mellom bransjene , Mattilsynet, andre myndigheter, idretten og helsetjenesten.

SAMARBEID: Ø yv ind Andr e Haram , i nf o rma sjon ssje f i Sjømat No rg e, samm e n m ed direktø r i BKLF, Gunnar Ba k ke, und e r #MerAv - semin a re t p å Fo odScap e -m ess en h øs ten 2018

Samarbeid på tvers kan gi muligheter

Tradisjonelt har ikke landb r uks - og sj ømatnæringen samarbeidet tett

Markedene er forskjellige. Men samarbeidet i #MerAv-kampan j en har vært godt og kan bety nye muligheter i fremtiden .

MÅLET MED #MerAv-kampanjen, en av arbeidspakkene i intensjonsavtalen, er i første rekke å øke konsumet av grovt korn , frukt og grønt og sjømat Samarbeidet de forskjellige næringene i mellom kan også gi ringvirkninger på sikt, tror aktørene.

Tettere samarbeid

- Selv om landbruk og sjømat tradisjonelt har stått et stykke unna hverandre, så har samarbeidet i #MerAv-kampanjen gått veldig bra Det har vært spennende å jobbe tett med de andre aktørene om å øke konsumet av sunn mat i Norge, og kanskje kan dette være starten på et mer langsiktig samarbeid me ll om de forskjellige bransjene, sier Gunnar Bakke i BKLF.

Det er Helsedirektoratet som finansier kampanjen , hvis mål er å øke konsumet av

grovt , grønt og blått med 20 prosent innen 2021.

- Målet er ambisiøst, sjømat har hatt nedgang i noen år i Norge, men vi ser at nedgangen er stanset . Vårt mål er å øke konsumet, noe jeg tror vi skal k l are. Megatrendene g l obalt viser at etterspørse l etter sjømat øker for hvert år, og kampanjer som #MerAv kan bidra til at etterspørselen øker også i Norge, selv om vi sp iser mye sjømat a ll erede , sier kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Are Kvistad

Felles mål

- Hva kan kornbransjen og sjømatnæ ringen få ut av et tettere sama rbeid?

- Målet er jo felles , vi jobber for å bidra til at den norske forbruker ska l spise mer av det helsemyndighetene ønsker.

Utover sam a rbeidet i kampanjen tror jeg vi kan komme tettere sammen med både sjømat- og grøntbransjen, for å st å sterkere i årene som kommer. For eksempe l i opplysningska mpanjer Dette vil være til nytte for alle parter - også forbruker, sier Bakke.

- Våre næringer har tradisjone l t stått et stykke fra hverandre , men jo mer vi har jobbet sammen i denne kampanjen, jo flere muligheter for samarbeid ser vi. Selv om vi er ulike på mange m å ter, som for eksempe l markedsfokus , er vi også like i den forstand at vi begge er matprodusenter. Det kan vi dra nytte av og det kan skape samarbeidsmuligheter utover denne kampan jen, for eksempe l i fremtidig arbeid med å kommunisere til forbruker, sier Are Kvistad

T EKST OG FOTO : JON-ARE BERG - JACOBSEN

Brødet er tilbake

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN

BR ØD 2.0 heter et av kapitlene i The 2or9 Topics and Trends Report fra Face book IQ. Rapporten baserer seg på en gjennomgang av hvilke samtaleemner som var de mest populære, og hvilke som økte mest i omfang, gjennom fjoråret. Sannsynligvis vil dette være temaer som kommer til å oppta mange i år, mener Face book IQ. Og sannsynligvis har de rett i det, gitt Facebooks enorme brukermasse over hele verden Her er det snakk om nye trender som er i ferd med å bli "mainstream", og for bakerbransjen er det derfor svært gledelig at brød er viet et eget kapittel.

Økt bevissthet

- Mange av de senere årenes trenddietter har satt karbohydrater på «forbudt-listen», og det har gitt brød et dårlig rykte. Men nå kan det virke som om trenden er i ferd med å snu, sier direktør i Walter Thompson lntelligence, Lucie Greene, som har gjennomgått Facebooks tallmateriale

Greene tror at dagens nye bakerier har bidratt til utviklingen ved å fokusere mer på gamle bakemetoder som surdeig og langtidsheving.

- Dette gir brød med en lavere glykemisk indeks. Man bevarer også flere av brødets sunne næringsstoffer. Alt i alt har dette skapt en økt bevissthet blant folk flest om at ikke alle typer brød er usunne, skriver hun i rapporten.

Snakk om skorpe

Som en følge av dette er flere blitt interessert i spelt, rismel og gamle kornsorter som einkom.

- Det er også en økning i interessen for baking generelt. Vi ser for eksempel at det snakkes mer og mer om «skorpe» på Face book nå, sier Greene.

Hun tror den nye brødtrenden handler om at folks holdninger til ernæring og velvære er blitt mer sofistikerte enn før.

- Her har man langt på vei klart å snu om på imaget til en matkategori som mange regnet som usunn. Det har man klart ved å gå bort fra industrielle prosesser og ta tilbake det gamle håndverket.

Også Pinterest melder om en økende interesse for brød, særlig for hjemmelaget brød og spesielt hjemmelaget surdeigsbrød. Fra 2017 til 2018 økte interessen for hjemmelaget brød på Pinterest med hele 413 prosent.

Sudashiterte 1ned • a1nanatsu topping

Sudashi er en sitrusfrukt som er mye brukt i Japan, Kina og Korea Den brukes so m en ing red iens på li nje med yuzu, hebesu og daidai.

Fransk Fressans. Thuries Gastronomie

Til ca 20 porsjoner

MØRDEIG

335 g melis

65 g yuzupulver

335 g {50% mandelmel og 50% melis)

20 g vaniljesukker

1,3 kg hvetemel (335 g + 1000 g)

800 g usaltet smør

265 egg { ca. 5 stk.)

Bland sammen melis, yuzupulver, mandel-og melisblanding , vaniljesukker og 335 g hvetemel. Tilsett det kalde smøret i terninger, så eggene Tilsett så resten av hvetemelet uten å blande for mye Kjevle ut deigen på en stekeplate og sett kaldt.

Kjevle ut mørdeigen og kle en kvadratisk paiform med den Stek uten fyll i varmluftsovn ved 150 °C i ca. 25 minutter

Pensle paibunnen og sett tilbake i ovnen i 2-3 minutter. Gjenta prosessen slik at bunnen blir hel t te t t.

SU DASH I KREM

250 g sudashijuice {sudashi : japansk sitrusfrukt)

50 g egg (1 stk .)

80 g sukker

200 g hvit kuvertyr

10 g kakaosmør

Kok opp sudashijuicen, hell den over egget blandet med sukkeret og gi et nytt oppkok Hell over kuvertyren (som på forhånd er smeltet med kakaosmøret) mens du pisker kraftig for å oppnå en emulsjon. Sett kaldt i ca. et døgn.

FALSK YUZYMARENGS

60 g gelatinpulver 150 bloom 1,11 vann (300 ml. + 810 ml.)

690 g sukker

750 g yuzujuice

Bløtlegg gelatinen i 300 g kaldt vann

Resten av vannet og sukkeret kokes opp Tilsett yuzujuicen og gelatinen, gi et nytt oppkok og sett kaldt i ca ett døgn

Visp i kjøkkenmaskin til en lett og luftig mousse Hell i en bakeramme (40 cm x 60 cm x 1 cm) og sett ka ldt.

AMANATSU TOPPING

11 amanatsu-juice Uapansk sitrusfrukt)

1,070 kg sukker

24 g pektin

Kok opp amanatsu-juicen og 3/4 av sukkeret. Tilsett pektinet b landet med res t en av sukkeret, kok opp og la koke i ca. 2 minutte r Sett ka ldt i ca 12 ti m e r

FERDIGSTILLELSE OG ANRETNING

Fyll terten med sudashikremen, gjør k r emen jev n og gla t t og d ekk med amanatsu-topping. Legg 4 kvadratiske marengsruter (5 cm x 5 cm) på t erten

Dekor: Limeskall

Surdeigsbrød Illed aprikos, honning og Illandler

Dette batardfo rmede brødet lages med en smakstilsatt blanding av rugme l og hvetemel.

Honningens kraftige aromaer ba lanseres av aprikosene- og mandlenes milde smak.

Honningen er produse rt på Korsika. Yppe rlig til frokost, t il ost eller gåselever

Frederi c La/o s. Thuri es Ga stronomi e

11 vann

700 g surdeig (Gårsdagens deig, oppbevart ved 4 °C)

5 g gjær

1,2 g hvetemel

400 g rugmel T.80

40 g salt

710 g aprikos , tørket

710 g mandler, hele

280 g honning fra Korsika

ELTING

Ønsket temperatur skal være 60 •c

(Summen av temperaturen for luft. hvetemel og vann skal være 60 •c.

Denne temperaturen justeres etter vanntemperaturen) Hell vannet i spiralmikser, tilsett surdeig , gjær og salt. Elt ved lav hastighet i ca 15 minutter Fortsett til deigen er jevn og glatt.

Deigen skal holde en temperatur på 24 ,5 •c når den er ferdig eltet. Tilsett øvrige ingredienser og elt forsiktig videre ved lav hastighet.

HEVING

Heves i 20 minutter ved romtemperatur

FORMING

Vei deigemner a 500 g og form dem til små båtardbrød Sett kaldt over natten.

ETTERHEVING

Etterheves i 1 time og 30 minutter ved 25 ·c.

STEKING

Stek i herteovn ved 250 •c i ca 25 minutter, tørk deretter v ed 200 •c i 15 minutter

GODTAvm

- Følg godt med under steketiden. da dette brødet får fort farge på grunn av honningen

- Den smaksrike deigen som danner utgangspunktet for oppskriften. kan brukes til andre typer bred med for eksempel ulike blandinger av tørket frukt.

Horni Baketeknikk er stolt hovedleverandør.

Vi takker for tilliten!