Baker & Konditor 1 . utg. 2017 116. Årgang

Det er viktig med et sunt og variert kosthold og en sunn livsstil.

Ekstra grovt brød inneholder jern, som bidrar til en normal kognitiv Junksjon. -

Melk er rik på kalsium, som er nødvendig for at barns bein skal vokse og utvikles normalt.

Kokt skinke har et høyt proteininnhold.

Proteiner bidrar til vekst i muskelmasse

Påstandskalkulatoren er et nyttig verktøy for å kartlegge påstander om din matvares næringsinnhold eller helsebudskap som du kan markedsføre overfor forbrukere.

lo JAKTEN PÅ DEN PERFEKTE PIZZA

NM i pizza avholdes på SMAK 2017 i februar. Perfekte pizzaer forventes av juryformann og pizzaekspert Eirik Sevaldsen.

KOSTFIBER ER ST JERNA

Etter julens fråtsing blir det alltid snakk om slanking og sunnhet. Brødbransjen må kreve sin plass i helsehysteriet, mener OBK.

ØKER

Klæbu Håndbakeri er i rask vekst. De har nylig flyttet inn i nye lokaler og har avtaler med Norgesgruppen og Coop.

KONDITOR

Deltagerne i både Arets Ung Konditor og Arets Konditor, er klare til dyst på SMAK 2017, torsdag 9 februar.

VI ER PR v1nnERLAGET!

Vi må legge bak oss peset bransjen har fått de siste årene. Mye av det har vært svært ufortjent. Vi har vært matbransjens hakkekylling fordi vi har stått beskjedent i et hjørne og ikke tatt til motmæle. La det være historie 1 Vi må se fremover! Og fremover tegner det seg et bilde av uante muligheter for vår bransje.

Miljøfokuset vil bli sterkere på matfronten fremover. Det vil dreie seg om både enkeltbedrifters og bransjens klimaavtrykk. Sett i forhold ti l flere andre bransjer har vi produkter som møter fremtidens miljøkrav på en svært god måte.

Sterke trender rundt vegetarmat og veganmat er over oss. Stadig flere velge r bort kjøtt til fordel for annen mat. Vå re produkter er vegetarven nlige og kan spille en viktig rolle hos denne gruppen. I tillegg åpner det seg muligheter for å produsere mat tilpasset disse målgruppene, utover de produktene som bransjen allerede produserer.

sterkt undervurdert. Tenk på de fine møtene med andre mennesker, de gode samtalene rundt et bord med en kopp kaffe og et kakestykke eller et wienerbrød. Hadde sam talen blitt det den samme uten? Og så er konditorvarer viktig som belønning. Alt dette er helse! Det må vi ikke glemme i det store bildet.

Vi må begynne å tro mer på oss selv! Er du på vinnerlage t må man både tenke og agere som en vinner. Jeg vet jeg har sagt det før, men Morten Hals uttalte i et intervju for en tid tilbake at han ikke så andre bransjer med så store muligheter som bakerbransjen. På landsmøtet i Bergen konkluderte Lars Fredrik Stuve i Felleskjøpet at vi var på vinnerlaget.

Jeg har aldri vært mer sikker: Våre produkter er fremtidens mat!

Vi er på vinnerlaget!

Hva med våre konditorvarer og søtsaker? Kan det Godt nyttår! være sunt. Svaret er definitivt ja. Sosia l helse er

Abonnement i Baker og Konditor

neab

PRISER 2017

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNØR /S TUDENT

PRØVEABONNEMENT

FOR BESTILLING

Telefon : 414 54 520 I bk@vestvind.no

1. årsa bonnem ent

1. årsa bonnem ent

1. årsabonnem ent

1. ekstra årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1 årsabonnement

1 årsabonnement

1 årsabonnemen t

Prøvea bonne ment 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent kr 1195 ,kr 1245 ,kr 850 ,kr 1050,kr 850 ,kr 900,kr 850,Gratis

DANMARK:

ØKER OMSETNING ET TER KONKURRANSE

For Jesper Krarup Sørensen, som vant kategori spesialbrød i konkurransen Danmarks beste brød og kaker, er dagene fine. Han har nemlig økt omsetningen med 15 prosent etter seieren.

Kundene har nærmest "veltet" utsalget etter at Jesper Krarup Søre n se n vant kategorien "beste spesialbrø d " i d en danske konkurransen. Brødet han vant med heter Buster og er et surdeigsbrød. Det er oppkal t etter hunden til Jesper, som bjeffet høyt om nettene da Jesper stod i bakeriet og eksperime nterte med bakingen .

Opp 15 prosent

- Min omse tning har steget med 15 prosent og det er ikke bare Buster de kjøper når de kommer i butikke n, forteller den glade vinner til Bager og Kondito r, neida, de kjøper alle mulig andre produkte r også Gullmedaljen har virkelig vært en

god hjelp for omsetningen, sier bakeren. Den glade baker kan også fortelle det danske bransjetidsskiftet at det slett ikke er lokalbefo lkningen som er grunnen til det økonomiske løftet han opplever. Det er folk som har h ørt om vinnerbrødet , som er tilreisende fra fjern og nær som er med og løft e omsetningen.

Kommer langveis fra

- Folk kommer fordi de har lest i avisen eller sett på TV, at jeg har vunnet gull for Danmarks beste spesialbrød, og det vil de smake , så jeg er virkelig overveldet over suksessen som g ullplaketten har gitt, sier Jesper Krarup Sørensen

SVERIGE: POLARBRØD

BLIR MER BÆREKRAFTIG

Polarbrød fortsetter den planlagte veien mot å bli en mer bærekraftig selskap. Nå bytter polarbrød plastmaterialet i sine fleksible poser mot bioplast laget av sukkerrør istedenfor for de nåværende som er laget av konvensjonell oljebasert plast. Utskiftningen vil bety et mindre karbonutslipp sammenlignet med fossile alternativ.

SMNYTT

FISKÅ BAKERI BLIR MEDLEM I DIN BAKER

Bakeriet som holder til på Fiskå i Ryfylke, slutter seg til den riksdekkende kjeden med selvstendige håndverksbakere. De leverer ferske brød og bakervarer til samtlige dagligvarekjeder. Bakeriet eies av Rune Yalestrand som også er styremedlem i BKLF.

MARTE KRYSTAD TREKKER SEG

Krystad vil prioritere tiden sin annerledes og gir seg på konditorlandslaget. Hun har vært deltager siden 2014. - Marte har vært ei super jente å ha med i laget og hun har virkelig bidratt til at laget er kommet dit vi er i dag, sier hovedtrener Andre Løvaas.

LANSERER ROBUST SAMMALT HVETE

Møllerens lanserte Robust-serien i fjor. Hvetemelet var først ute. Nå blir Robust-serien utvidet med sammalt mel. Det mye melet kan erstatte tilsatt gluten i baksten, og egner seg godt til håndverksbakst med nattheving.

- Robust melets egenskaper gir bakerne en unik mulighet til å forbedre brødvarene sine, sier Vidar Haugsdal, markeds- og utviklingssjef i Norgesmøllene.

DESINFEKSJONSKLUTER FOR ØKT MATSIKKERHET

Amibac~ lanserer en nyvinning for næringsmiddelindustri og storhusholdning: Desinfeksjonskluter som effektivt dreper bakterier, ulike virus og sopp, og klargjør både arbeidsbenk og redskap på kun ett minutt. Klutene er trygge å bruke i forbindelse med næringsmidler, uten behov for skylling eller annen etterbehandling.

BEST PEPPERKAKEDEIG

Mesterbakerens pepperkakedeig er kåret til den beste i en test i Dagbladet. I konkurranse med ni andre pepperkakedeigprodusenter, kåres Mesterbakeren sin til den beste. Deigen koster om lag en tredjedel av testens dyreste deig

BØRSET NED BEMANNER

Produksjon av Lefserull og Seterlefse flyttes far Børset Bakeri til Berthas Bakerier og Børset må nedbemanne som følge av dette. Det er ennå ikke avklart hvor mange som mister jobben ved bakeriet i Rindal. Det er engrosbedriften Baxt AS i Larvik som eier både Børset Bakeri og Berthas Bakerier.

HALKJÆR KJØPER BØRKES

Espen Halkjær har kjøpt Børkes Bakeri i Halden fra Tor og Sissel Samuelsen. Halkjær eier fra før Motz konditori, også i Halden.

- Vi kommer til å fortsette med de beste varene fra Børke og kombiv,ere med bestselgerne fra Motz. Dermed får kundene det beste fra begge steder, sier Halkjær til Halden Arbeiderblad.

OPPRETTER ØKO FOND

Rema 1000, Felleskjøpet, Norgesmøllene AS og Mesterbakeren etablerer et økologifond på 10 millioner kroner som skal dekke kostnadene for bønder som vil legge om fra konvensjonell til økologisk dyrking av korn. Fondet skal bidra til å minske forskjell i pris på økologisk og konvensjonell, uten at noen av leddene i næringskjeden taper penger.

6 I Baker & Konditor

INNBRUDD HOS HJELLE

Hjelle bakeri på Trengereid har hatt uønsket besøk i desember, og "gjestene" gjorde skadeverk på blant annet to kassaapparater. Bygningen hadde også fått noen skader, sier førstebetjent Endre Laukeland ved Bergen nord politistasjon til Bygdanytt

EKSKLUSN KAFFE

N espress o lanserer for første gang to svært ekskl usive kaffevarianter for Michelinrestaurantene rundt om i verden I Norge er det anerkjente Feinschmecker i Oslo, Bekkjarvik Gjestgiveri og Sven Erik Renaa sine res ta uranter i Stavanger som serverer kaffen i første omgang.

NY KAM I ALIMENTA

Vibeke Alm Thoen er ansatt som key account manager i Alimenta. Hun er utdannet konditor med videre utdanning mesterbrev og h ar tidligere jobbet hos Baker Thoen AS, som lærer på matfag, i Storms, Univar, Vaasan Norge og som KAMiIMCD.

SKO LUND GIR SEG I DIN BAKER

Vidar Skoglund, administrerende direktør i bakerkjeden Din Baker, slutter. Han h ar fått ny jobb som direktør i rørlegger-kjeden Comfort, og starrer i sin nye jobb innen 1. juli 2017 Skog lund har vært direktør i Bakerkjeden siden 2011 og har hatt en sentral rolle i oppryddingsprosessen som har vært i kjeden.

ENDRIN GER I BKL

- Erlen d Løken Volden og Vibeke Løseth rykker opp som assistenttrenere for henholdsvis bake rne og konditorene på Baker- og Kon d itorlands laget. Med ny struktur i laget vil det bli lettere å holde kunnskap int ernt og også lettere å rekruttere nye folk , både som trenere og deltage re, forteller hovedcrener Andre Løvaas

AKRYLAM ID I PEPPERKAKER

Akrylamid er helseskadelig og dannes når kar bohydratrike matvarer varmebe handl es, slik som ved fritering, steking ell er baking. I en test Forbrukerrådet nylig gjorde på 15 sorter pepperkaker, fant man store var iasjoner av akrylamid.

- U t ifra disse resultatene må vi anta at m ange produsenter ikke har en systematisk tilnæ rming til akrylamidreduksjon, sier G unstein Instefjord i forbrukerrådet.

RESTAURANTBRANSJEN STARTER

EGEN SKOLE

Den nye skolen heter Norsk Restaurantskole og har fått grønt lys av Kunnskapsdepartementet om oppstart i 201 7. Skolen skal være en bransjedrevet videregående restaurantskole med kokk og servitørfag , lokalisert i Oslo. Målet er å bli den beste og mest attraktive skolen innenfor kokk- og servitørfag i Norge .

BAKEHUSET MELDER SEG UT

Bransjeforeningens største medlem , Bakehuset (tid ligere Bakers), velger å melde seg ut av BKLF, med virkning fra fra 1.1.2018. Utmeldingen vil gi mindre inntekter til BKLF og foreningen må se an prosjekter som er igangsatt , avhengig av hvordan økonomien blir i 2018

•·•••D ••• ti

OPPLYSNINGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

OBKKAN FORSVINNE

I Landbruksmeldingen foreslår statsråd Jon Georg Dale og Regjeringen å kutte finansieringen av landbrukets opplysningskontor med omsetningsavgiften.

Hvis forslaget går gjennom i Stortinget, vil det også ramme Opplysningskontoret for brød og korn.

VERDENS STØRSTE MARSIPANGRIS

Åkki Lidi på Drømmeplassen i Kristiansand har vært initiativtaker til det som har blitt Kristiansands store snakkis denne førjulen ; verdens største marsipangris. Rett under 900 kilo veier marsipan nøff-nøffen. Den er 2 meter lang, 1 meter bred og 1,5 meter høy.

"Brød Virker"

Utviklingen av vestlige kosthold har medføre at en del av befolkningen også utvikler overvekt. Mange av de sykdommene vi påfører oss, kan spores tilbake til det daglige kostholdet og næringsinntaket. Økt bevissthet på hva man spiser er derfor viktig. Grove kornprodukter med høyt innhold av kosefiber og nødvendige næringsstoffer som protein, tiamin og jern er viktig. Grove brød bygger overskudd og energi i kroppen

Myndighetenes helseråd

Helsedirektoratet anbefaler 70-80 gram fullkorn hver dag. Dette får du i deg ved å spise ca fire skiver med merke ekstra grovt på brødskala' n. Helsedirektoratet har over lang tid hatt en klar anbefaling om å ha et variere kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, samt begrensede mengder bearbeidet rødt kjøtt, salt og sukker.

Spis klimasmart

"Hver nordmann spiser mat som er dyrket frem på 3 300 kvadratmeter matjord , mens det bare er 2 000 kvadratmeter tilgjengelig per person

i verden. Vi spiser for mye kjøtt i forhold til hva jorda tåler" kunne vi lese i Fremtiden i våre hender like førjul. Bakervarer er vegetarmat og er dermed et veldig klimasmart måltid.

Norsk mat og råvarer

Det er uproblematisk å lage nok mat , dersom folk spiser ting man kan dyrke mye av. Dette er fantastiske muligheter for korn- og bakerbransjen. Bransjen ønsker velkommen et bredere utvalg av mindre møller som bidrar med variasjon og supplement av norskdyrket korn i ulike varianter. Den voksende vegetartrenden gir også bakeriene nye muligheter til produktutvikling av nye produkter med utradisjonelle råvarer som markedet etterspør i stigende grad.

Litt grovere

Det totale kornforbruket har økt i senere år, og i den siste fremlagte Fleslandsrapporten vises det også til en svak øking i andelen grovere produkter. Sammalt mel utgjør ca.17 prosent av den totale omsetningen av matmel. BKLF har overtatt ansvaret for Brødskala' n som er et viktig hjelpemiddel når forbruker skal orienteres mot

et stadig mer grovere og sunnere alternativ.

Balanse er viktig

Vi som bor i Norge har gode muligheter til å sette sammen et godt og sunt kosthold. Samspill mellom helse , kosthold og sunnhet er nøkkelen til et godt liv. I tillegg handler det om balanse, variasjon og livskvalitet. Noen ganger er det bra for kroppen å unne seg litt ekstra kos , men ikke hver dag. Den viktigste ingrediensen er balanse og sunn fornuft.

Og med dette kjære bransjevenner, car vi med oss alle muligheter inn i et nytt år. Vi skal foresette å fremsnakke varegruppen vår og bygge omdømme for faget vårt slik at vi kan sikre leveranser av daglig norsk brød til Norges befolkning, også i årene som kommer.

Gunnar Bakke

Daglig leder BKLF

EN DRING AV BEDRIFTENS ARB EIDSTIDSORDNINGER

Arbe idstidens lengde er regulert i arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og i den enke ltes arbeidsavtale. Hvilken frihet har arbeidsgiver til å endre bedriftens arb eids tidsordninger?

Tekst: Jørgen W ill e, advo k a t NHO M at og D rikke

Når denne arbeidstiden skal legges og hvordan arbeidstiden endres for den enkelte ansatte eller for grupper av ansatte gjennom endringer av bedr ifte n s arbeidstidsordninger er også regulert , m en i mindre grad. Hvilken frihet arbeidsgiver h ar til å endre bedriftens arbeidstidsordninger er temaet fo r denne artikkelen.

Arbeidstidens lengde

Etter ar beidsmiljøloven er arbeidstiden 40 ti mer pr uke, og etter bilaget om nedsettelse av arbe idstiden fra 1987 er arbeidstiden for ansatte i bedrifter bundet av tariffavtale 37,5 t imer p r. uke. For arbeid på skifr og tilsvarende tu rn usordninger er arbeidstiden satt ned til 36,5, 35, 5 og 33,6 timer pr. uke avhengig av hvil ke n skiftordning det er snakk om. Videre skal den daglige arbeidstiden ikke overstige 9 timer etter arbeidsmiljøloven. Noen tariffavtaler har også regulering av den d aglige arbeidstiden. Både arbeidsmiljøloven og tar iffa vtalene åpner imidlertid for at arbeids tiden gjennomsnittsberegnes slik at den på noe n dager er eller i noen uker overskrider d ette, mens den blir lavere på andre dager eller i andre uker. Arbeid på natt , som etter arbei d smiljøloven er perioden 21-06 , og på søn- og helligdager kan bare skje når arbeidets art gjø r d e t nødvendig. Mange tariffavtaler har også re guleringer av innenfor hvilken periode av døg ne t normalarbeidstiden skal være. Her er det store forskjeller mellom tariffavtalene. I overe nskomsten for baker- og konditorfagene er dette t ids rommet satt til 06-18.

Arbeidstidens begrensninger

Innen for disse rammene kan arbeidsgiver legge arbeidstiden for de ansatte Normalt gjøres derre i form av en arbeidstidsordning for bedri ften, eller flere arbeidstidsordninger for forsk jellige deler av bedriften. I utgangspunktet

kan disse arbeidstidsordningene endres så lenge den nye arbeidstidsordningen også ligger innenfor det lovlige. Det finnes imidlertid noen begrensninger både i forhold til hva man kan endre, og ikke minst hvordan man skal gå frem for å endre arbeidstidsordningene.

En slik begrensning i mu ligheten for endring av arbeidstidsordning er der arbeidstiden fremkommer av den ansattes arbeidsavtale. Står det at den ansatte jobber fra 8 til 16 mandag til fredag, så kan ikke dette endres uten etter en inngåelse av ny arbeidsavtale med den ansatte. En annen slik begrensning er at arbeidsplanen ikke kan endres med mindre enn to ukers varsel.

Framgangsmåten ved endringer

For bedrifter bundet av tariffavtaler følger det av Hovedavtalen kap 9 at omlegging av driften skal drøftes med de tillitsvalgte. En tilsvarende regel følger av arbeidsmiljøloven for bedrifter med mer enn 50 ansatte, men her bare når det gjelder vesentlige endringer. Uansett skal endringer i arbeidsplanen drøftes med de ansattes tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven§ 10-3. Med drøftinger menes at bedriften må forklare hvilke endringer de foreslår, og de

tillitsvalgte må få mulighet til å uttale seg om de foreslåtte endringene. Dette betyr at det må drøftes før endringene trår i kraft, noe som også fremkommer klart av arbeidsmiljøloven § 103. Det betyr imidlertid ikke at de ansatte eller deres tillitsvalgte kan motsette seg de foreslåtte endringene så lenge disse er lovlige. I en del tariffavtaler er det i tillegg til dette gitt særlige regler for hvordan man skal gå frem ved endringer i arbeidstiden. Noen avtaler krever enighet med de tillitsvalgte om endring av arbeidstidsordninger. I så fall er bedriften nødt til å inngå en avtale med de tillitsvalgte om endringer i arbeidstidsordninger.

Andre tariffavtaler har krav om forhandlinger om endring av arbeidstiden. Dette kan i noen avtaler bety at det må oppnås enighet , mens forhandlinger i andre tariffavtaler bare må forstås som en forsterket drøftingsplikt. Dette avhenger av hvordan avtalen skal tolkes eller forstås. Dersom det er en særskilt forhandlingsplikt etter tariffavtalen vil en slik forhandling også innebære en drøfting etter Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven slik at dette ikke kommer i tillegg

Tekst: Jon -Are Berg-Jacobsen

Det nytter ikke å komme med perfekt topping og smakssammensetning, hvis deigen er svak. Dårlige smaker på topp vil trekke ned, selv om bunnen skulle være perfekt. I NM i pizza er det helheten som teller og juryformannen vil slå ned på slurv.

-Altså, pizza er en helhet og alt skal være samstemt for at den skal bli god. I utgangspunktet kan man toppe en pizza med hva som helst som smaker godt, men djevelen ligger i detaljene. Det vil si at hvis to ting som er gode hver for seg, ikke trenger å fungere sammen. Smakene må sitte og sammen med bunnen utgjøre en total smaksopp levelse, sier Sevaldsen.

To klasser

NM i pizza arrangeres i forbindelse med SMAKmessen 2017. Det skal konkurreres i to klasser; italiensk og amerikansk.

Juryformann Sevaldsen mener bunnen på pizzaen spi ller en vesentlig rolle på det ferdige produkt.

-Å lykkes med bunnen er ekstremt viktig. Feiler du her, er det umulig å vinne Deep Pan eller italiensk er ikke viktig, men den må ha en iboende kvalitet. Konsistensen er like viktig som smaken på bunnen, sier Sevaldsen .

Jury

Kokkemesterlauget stiller til rådighet en meget kompetent jury for å kåre den beste

pizzamakeren. Formann er, som nevnt, Eirik Sevaldsen. Han er til daglig pizzasjef i Lofthus Samvirkelag, som snart åpner sin femte pizzarestaurant i Oslo og er forfatter av boka: Samvirkebestyrer Sevaldsens Pizzabok. I juryen sitter også Heidi Bjerkan, eier og kokk på restaurant Credo i Trondheim og Andre Løvaas, trener for Baker- og Konditorlandslaget og baker i Nofima.

- Hvordan er nivået på piZZA i Norge ?

- Nivået er bedre enn tidligere, men det er fremdeles store forskje ll er i pizza-Norge. De som får det til, er de som bruker råvarer av høy kvalitet. Dessverre er det alt for mange pizzarestauranter som ikke legger vekt på

- Vi vil se etter de som er modige og lag er noe som ikke er veldig vanlig i pizzasammenheng som nye sause r og råvarer.

Eirik Sevaldsen

Juryfo rmann NM i pizza 201 7

råva rekval iteten , men tallet p å de som gjør det øke r.

- Hva kommer juryen til å se etter?

- De t viktigste er smak! Det ska l være en harmoni. Teknikk er ikke viktig, m en det er

jo h yggelig hvis pi zzae n er pent presentert. Vi vil se etter de som er modig e og lager noe so m ikke er veldig vanlig i pizzasammenheng, slik som nye sauser og råvarer. Men alt bør ha god balans e m ellom syre og sødme. Uansett hva man gjør med råva rer og deig , er det tilslutt kombinasjon e n av alt som utgj ør en vi nn er. Men husk a t deigen m å sitte, suppe i midten av pi zzae n vil gi lite poeng, for å si d et slik.

- Hva er din personlige favoritt?

- Det er margh erita. Bøffelmozarella, tom a t og basilikum på en god bunn Enkelt og komplisert på samme tid.

Pizzasteking på Lofthus Samvirkelag. Foto: Lofthus Samvirkelag

Juryform ann Eirik Sevaldsen farve perfeksjon når NM-vinneren skal kåres. Foto: Jon-Are B erg-Jacobs

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Fire delt agere stiller i år i bransjekonkurransen NM Årets Konditor og hele åtte møtes i klassen Årets Ung Konditor.

Temaet er "vinterfryd". Det skal lages kake, sjoko ladekonfekt og en showpiece som skal lages av sjokolade, sukker eller pastillage og må være 100 prosent spisbar. Mulighetene for å skaffe seg viktig konkurranseerfaring er store i begge klasser.

Mye læring i konkurranse

Dominik Zyngiel fra Fristelse Cafe og Bistro, stiller i Årets Ung Konditor med en solid dose konkurranseerfaring i bagasjen. Han har tidligere deltatt i Årets kake, både i 2014 og 2015, med en 2. plass fra 2015. Han deltok også i Årets Ung Konditor i 2014 og i Årets dessert i Polen.

14 I

- Hvorfor vil du delta i denne konkurransen?

- Jeg vil delta i konkurransen, fordi disse lærer man utrolig mye av. Man lærer utrolig mye bare av forberedelsene til konkurransen, men også under konkurransen av andre deltakere. Og det er jo alltid litt spennende å se hvor god man egentlig er!

- Jeg gleder meg til å vise frem det jeg kan og har lært meg, men selvfølgelig også å se hva de andre kommer ril å vise frem. Jeg vil ikke røpe hva jeg skal lage, men det blir jo produkter vi skal igjennom i løpet av konkurransen som kake, praliner, petit four og showpiece, og det blir selvsagt etter tema i vinterstilen, sier Dominik.

Hva liker du bestå lage?

- Jeg er veldig glad i å jobbe med sjokolade, så jeg kan love at det blir en del sjokolade i mine

produkter, hvem liker vel ikke sjokolade, spør Dominik.

Elsker faget

Frida Magnussen, lærling på Hote! Bristol , deltar også i Årets Ung Konditor og vil gjerne få mer konkurranseerfaring, utvikle seg som lærling og lære masse nytt om faget og seg selv

- Jeg gleder meg til hele arrangementet. Møte nye mennesker, konkurrere i faget jeg elsker og selvfølgelig prøve å vinne. Jeg vil se hva jeg er god for, sier Frida.

Frida har tidligere vært deltaker i Oslo og Akershus-cup to ganger og havnet på 3. plass i 2015, noe hun er veldig fornøyd med.

- Hva liker du bestå lage?

- Jeg har blitt ekstremt glad i å eksperimentere med smaker i forhold ril sjokolade og jeg liker

Man lærer utrolig mye bare av forbered elsene til konkurransen.

Dominik Zyngiel

Fristelse Cafe og Bistro

sjokolade generelt. Tempereringsreknikken fascinerer meg. Men jeg liker også vel dig godt å lage mousser, sier Frida.

God muligh et -Å delta i konkurranser er veldig viktig for å lære masse på kort rid også er det vel dig gøy, sier tidligere konditorlandslagsutøver Cathrine Nilsen, som i år dømmer i NM Årets Konditor.

Hun har lang erfaring fra konkurranser både nasjonalt og internasjo nalt.

- Det er godt å kunne utfordre seg selv når man skal være med i en konkurra nse , der er mye å sette seg inn i, så læringskurven er bratt. Dessuten får man masse pub lisitet , både for egen del, men også for en event uell arbeidsgiver, og der er jo bra , sier Nilsen

Dommere

Årets konk urranse har dommere med langs fartstid i bransjen . Hoveddo mmer i NM Årets Konditor er Ole John Berntsen fra Naustdal Dampbake ri. Han har med seg Bernt Lie-Ni lsen og Cathrine Nilsen som dommere og Hege Andersen Høgsrø som dommerassistent.

Hoveddommer for Årets Ung Kondjror er Knut Harald Sørdal med lang fartstid fra Konditorlandslager. Med seg har han lands lagsutøver Vibeke Løseth og Heidi Kjm Bech.

- Jeg begynte med Ung Konditor før jeg rok svenneprøven og brukte der so m trening ril svenneprøven. Der å ret jeg rok svenneprøven var jeg med på NM Ung Konditor, Nordisk Ung Konditor, VM Ung Konditor Der året bestod i jobb og trening, men man læ rer ekstremt mye og der er vel anve ndte rimer, sier konditorlandslagsutøver og dommer Vibeke Løset h.

Brenner for fage t

Kondito rsjef Christer Celso Johnsen stiller i NM Årets Konditor og er motivere foran konkurransen.

- Jeg ø nsker å utfordre meg selv samtidig som jeg vil øve meg på å konku rrere på så høyt nivå som konkurran se n er. Jeg gleder meg også ril å møre flere med min passion for konkurranse og fager. Blir spennende å se hva fo lk har planlagt. Jeg ønsker alle deltagere lykke ril i konkurransen , sier Cels o Johnsen .

Celso Johnsen liker best å jobbe med re ne smaker og moderne teknikker, han har også tidligere erfaring fra konkurranser.

DELTAGER I KONKURRANSENE:

Utøvere NM Årets Konditor: Dommere NM Årets Konditor:

- Gregorie Poef, Kaffebakerier - O le John Berntsen,

- Tonje Ho ltungen, Sjokoladesalongen

- Christer Celso Johnsen , Qualiry Hotell Expo

- Corerin Le Gullellec, Scandic Nidelven Hotell

Utøvere Årets Ung Konditor:

- Astrid Midttun

- Mani Baadsrø

-)Gao Peng

- Helene Gyland

- Vibeke Thomassen

- Frida Magnussen

- Veronica Srelander

- Dominik Zyngiel hoveddommer

- Bernt Lie Nilsen, dommer

- Cathrine Nilsen, dommer

- Hege Andersen Høgsrø , dommerassistent

Dommere Årets Ung Konditor:

- Kn u t Harald Sørdal, hoveddommer

- Vibeke Løseth, dommer

- Heidi Kjm Bech , dommer

- Hege Andersen Høgsrø, dommerassistent

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

SMAK2017arrangeres7. -10. februar 2017 på Norges Varemesse, Lillestrøm. Messen er Nordens ledende møteplass i sitt slag og skal vise frem det nyeste innen temaområdene mat & drikke, maskiner & utsryr, IT & teknologi, interiør & design og ø l, vin & brennevin.

Topp foredrag

Messen har satt sammen et foredragsprogram som er tidsaktuelt og inspirerende på rvers av bransjene. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth skal snakke om lederskap inn i den digitale tidsalder.

Kristin Krohn Devold , administrerende direktør i NHO Reiseliv, skal fortelle om hvorfor hun tror reiseliv vil bli en av de nye

sysselsettingsmotorene etter oljealderen. Av andre inspiratorer finner vi blant annet kokk Arne Brimi, kategorisjef i Norgesgruppen Jonas Werner Andersen, Anne Grete Haugen i Marvett og Ole Petter Nyhaug i Opinion.

Konkurranser og seminar

I baker- og konditorbransjens egne bransjekonkurranser NM Årets Konditor og Årets Ung Konditor, avholdes torsdag 9. februar. Norges flinkeste konditor og beste unge konditor skal kåres. Der skal også arrangeres NM i pizza , hvor deltakerne skal konkurrere i amerikansk og italiensk stil. Nordic chefs team challenge er en konkurranse hvor tre landslagskokker fra de nordiske land kjemper om se ier og hvor råvarer fra våre hjemlig trakter står i fokus.

Det skal også arrangeres NM i burger, NM i kaffekunst , NM i maskinoppvask, NM for resepsjonslærlinger, for å nevne noen.

Burger bølgen

Burerbølgen blir tema på årets messe. Det blir eget burgerseminar og Norgesmesterskap i burger. Hovedinnleder på seminaret er burgerentusiast og kategorisjef i Norgesgruppen, Jonas Werner Andersen. Han jobber med «tren d spotting» og har sine betraktninger om årsaker til at burger får så mye oppmerksomhet i disse dager. Birgit Opland, driver av Opland Burger & Steak i Østbanehallen, skal fortelle om råvarer fra jord til bord og varmebehandlingsteknikk på Jospergrill med spesialkull fra Argentina. Her er det kort og godt mye for de hamburgerglade.

NM skal dømmes av J ørn Lie, med Mona Halvo rsen ogTuan -Khanh Nguyens som medd ommere.

- Vi vil ha den mest juicy, smakfu ll e burgeren med masse crisp! sier hoveddommer Jørn Lie.

Bli opp datert

Her ka n du oppdage det nyeste fra lokale prod usenter til verdenskjente merkevarelevera ndører. La deg inspirere av tidsaktuelle foredra g og opp lev nasjonale og nordiske kokke kamper. Dette er arenaen for å møte både eksiste rende og nye forret nin gsforbindelser og holde deg oppdatert på de nyeste trendene i marke det.

HVEM BESØKER MESSEN?

Sist SMAK var arrangert, i 2014, hadde messen totalt 29 165 fagbesøkende Av disse var 5 512 innom den lukkede delen med Øl, vin & brennevin som kun var åpen for de med skjenkebevilling

På SMAK 2014 hadde 71 prosent av de besøkende beslutnings- og påvirkningsmulighet. Videre var det 25 prosent som kjøpte noe på messen og 7 av 10 sier det er sannsynlig at de kommer til å kjøpe ett eller flere produkter de har sett på messen i løpet av de neste 6 måneder.

NOE AV DET SOM SKJER

Tirsdag 7. februar

10:00-16:00

10:00-18 :00

14:00-14 :45

15:00-15 :30

16:00-16 :30

NM i pizza - Hall D

NM Kaffekunst - Hall D

Ølkurs med Norges første ølsommelier - Seminarrom 2, Hall E

Første kokk i Lyon Arne Brimi - lnspirasjonsscenen, Hall E

Tjen mer pengerøkonomikurs for ikkeøkonomer, Seminarrom 1, Hall E

18:30-23:00

Onsdag 8. februar

10:00-18:30

11 :00-13:30

12 :00-12 :30

De besøkende er beslutningstakere og påvirkere innenfor følgende næringer (med fordeling av de besøkende innenfor næringene)

Hotell, restaurant , cafe og catering

Institusjon og kantine

Uteliv

Convenience

Bakeri og konditori

Dagligvare

53 ,0% 22 ,8%

12:00-15:30 13:00-13:30

16:00-16:45

18:00-18 :30

Åpningsparty SMAK 2017HallA

Nordic Chefs Team ChallengeMesterkjøkken, Hall C

Den store burgerbølgenSeminarrom 1, Hall E

Hvordan treffe blink: Forbrukertrender i mat og drikke - lnspirasjonsscenen, HallE

NM i maskinoppvask - Hall C

Digitale krav til lederelnspirasjonsscenen, Hall E

Trygg mat - klar for smilefjesSeminarrom 1, Hall E

Ølrevolusjonen som ikke tar slutt- lnspirasjonsscenen , HallE

Torsdag 9. februar 10 :00-20:00

11 :00-11 :30

12 :00-12 :30

12:00-19:00

13 :00-13:30 15:00-15 :30

Fredag 1O. februar 10 :00-14 :30

10:00-16:00 12 :00-12:30

13 :00-13:30

NM Årets Konditor og Årets Ung Konditor - Mesterkjøkken, Hall C

Reiseliv - den nye oljen?lnspirasjonsscenen, Hall E

Fra ide til lønnsomhetlnspirasjonsscenen , Hall E Norgesmesterskap Burger 2017Hall D

Mattrender - hva skjer de neste årene? - lnspirasjonsscenen, Hall E

Ikke kast maten - den er gull verdt! - lnspirasjonsscenen, Hall E

Årets Grønne KokkMesterkjøkken, Hall C

Finaler NM i Kaffekunst - Hall D

Er bærekraftig mat bærekraftig business? - lnspirasjonsscenen , Hall E

Etter mindre salt, sukker og fetthva kommer da?

- lnspirasjonsscenen, Hall E

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, skal foredra om den digitale tidsalder og leders rolle. Foto: Agnete Brun.

Alt klart for Bakeland

All plass er utleid, aktiviteter og konkurranser er planlagt. Alt er med andre ord klart for årets happening på bakefronten, Bake/and 2017.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

- Nå er det like før vi kjører i gang med messen og det aller meste er på plass. 20 utstillere er klare for å fylle området i Bakeland med aktiviteter og demonstrasjoner, til nytte og glede for alle besøkende. Dette vil bli en fin mulighet til å profilere bransjen vår for mange besøkende, sier Gunnar Bakke i BKLF.

Mange besøkende

Utstillerne representerer de fleste lag i baker- og konditorbransjen og Bakke tror det vil finnes noe av interesse for alle.

- Vi gleder oss til å igjen samle bransjen i fire dager proppfylt med aktiviteter, lærdom, konkurranser, kjøp, salg og nettverksbygging. Bruk arenaen til å spre mat-

og drikkeglede, fremme mat- og drikkekultur og møt nye og eksisterende leverandører og samarbeidspartnere, sier Bakke.

Konkurranser

BKLF og BKL har sin egen stand i hjertet av Bakeland. Her skal proffene på landslaget vise kunster for de besøkende. Det er i detre områder konkurransene også skal gjennomføres, nemlig Årets Konditor 2017 og Årets Ung Konditor 2017.

- Her kan publikum komme helt tett på de konkurrerende og se hvordan de jobber. Her blir det mange besøkende og heiagjenger. Jeg tror dette kan bli et flott arrangement for bransjen, sier Bakke.

Se proffene!

BKL VISER KUNSTER

På hovedscenen i Bakeland vil baker- konditorlandslaget ha demonstrasjon ~r og vise frem produktnyheter.

''Dette vil bli en fin mulighet til å profilere bransjen vår for mange besøkende.

Gunnar Bakke

Daglig leder i BKLF

SAMLINGSSTED

SMAK-messen arrangeres på Norges Varemesse på Lillestrøm 7. - 10. februar 2017. Messen er Nordens ledende møteplass i sitt slag og der forventes 30 000 besøkende. Det er altså Bakomessen som oppstår i ny drakt og med nytt navn som Bakeland under SMAKmessen. Eierene av Bakeland ønsker at dette skal bli det nye samlingspunktet for bransjen.

Alimenta og daglig leder Morten Andersen, har store forventninger til Bakeland og vil gjerne få vist frem mangfoldet sitt.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

20 UTSTILLERE PÅ BAKELAND!

På drøye 600 kvadratmeter skal 20 utstillere vise frem nyheter og teknikker for besøkende til Bake/and.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

SMAK 2 01 7 er d e n største fagmessen for alle in nen hotell , restaurant, cafe og catering, institus jon og kantine, uteliv, convenience, dagligvare, bakeri og konditori.

Vil vise frem sortimentet

Blant utstillerne finner vi råvareleverandøren

Alime nta.

- SMAK er den mest relevante messen i Norge inne nfor mat for oss I år har vi valgt å ha en stand p å Bakeland , med fokus på bakeridelen vår samme n med Zeelandia. Vi har forventninger til en godt besøkt messe hvor vi får vist oss frem som en fullsortimentsleverandør til bakerne. Vi hå per at mange av våre trivelige kunder vil ko mme innom standen og at Bakeland virke r samlende på bransjen, sier daglig leder i Alime nta, Morten Andersen.

Hva er viktigfor dere å vise frem p å messen ? - Vi ø nske r å vise frem Zeelandia sitt brede sorti m ent til bakerier. Zeelandia er ledende p å innovasjon til bakerier og konditorier i store deler av verden. Videre ønsker vi å vi se en del prod ukter som vi tror kan bringe no e nytt inn i bake riene med tanke på innovasjon og nyhete r.

Hemmelig konsept

Lammannen Cerealia gleder seg til å være utst iller p å mes sen og synes Bakeland er et spen nende pro sjekt.

- V i har jobbet lenge med innhold og kommer

Norgesmøllene er også med i Bakeland. Her representert ved viseadministrerende direktør Jan Erik Eikeland og Vidar Haugsdal, markeds- og utviklingssjef.

til å lansere et nytt konsept under messen. Mye er ennå hemmelig, men vi kan røpe at det nye konseptet gir fantastiske bakverk som er enkle å bake og fant as tisk gode på smak. Konseptet er tilpasset sm å og mellomstore bakerier med egne utsalg og vi er svært spente p å mottakelsen I tillegg vil vi ha fokus på våre økologiske produkter, sier salgsdirektør i Lantmannen Cerealia, Øyvind Westberg Carlsen.

Norgesmøllene også med - Vi er b å de glade og stolte over å være en sentral del av bakeribransjen i Norge. Å være tilstede i en Bakeland-sammenheng er viktig for oss. Når det er sagt ønsker vi å understreke a t våre forventninger til SMAK er bredere enn Bakeland. Som Norges største og fremste leverandør av kornbaserte produkter er vi representert innen flere ulike segmenter/ sektorer: Forbrukere , storhu sholdning , industri og bakeri. Vår stand er plas sert i området definert som Bakeland, samtidig som det er viktig for oss å vise bredden i vårt tilbud, sier Vidar Haugsdal , markeds - og urviklingssjef i Norgesmøll ene.

UTSTILLERE PÅ BAKELAND

Alimenta Norgesmøllene

Dynatec Staur Foods

Horni Baketeknikk Stenqvist lreks TINE Ingrediens

Kakemesteren Unibak

Kentaur Norge Pals

Kristiania Gourmet Konditori Creation

Lantmannen Lolly Polly Urbansky Cerealia

MEIUM

Gry Ringset

Selvig

Packing Solutions

Involvert

MANGE HAR BIDRATT

Utviklingen av «nye » Bakeri.net har skje«l.d i tett samarbeid med bransjen.

Forbedret digital satsing

Bakeri.net er på lufta med en ny digital satsing. Samtidig økes produksjonen av digitalt innhold på bransjeportalen.

Nettstedet ble lansert den første uka i januar og har fått nytt design , mer innhold og er bedre tilpasset mobile enheter.

- Vi har brukt mye tid og ressurser på brukerundersøkelser og dybdeintervjuer for å få kunnskap om hva leserne vil ha. Her er både bakere, konditorer, leverandører og andre spurt til råds. Vi har fått mange verdifulle tilbakemeldinger som vi har tatt med oss inn i utviklingen av det nye nettstedet , sier nettredaktør Oddbjørn Roksvaag i Vest Vind MediaAS.

Mange gode innspill

- Blant annet har mange ønsket seg kategorisering av innhold. Derfor har det nye nettstedet kategoriene håndverk , industri ,

20 I Baker & Konditor

inspirasjon, reportasje og en egen kategori for video. Vi har laget en egen seksjon for smånytt som er små nyhetssaker rundt om fra hele landet. En del har kommet med ønsker om bedre dekning av messer i utlandet, flere saker om trender og flere dybdesaker.

Mer innhold på nett

- For å innfri dette, øker vi vår innholdsproduksjon fra og med januar. Det gjør at det blir mer å lese om det som skjer i bransjen og enda lettere å holde seg oppdatert, sier Roksvaag

Den nye nettsiden har egen kategori for video.

Oddbjørn Roksvaag Redaktør Bakeri.nei

FLERE MULIGHETER

«Nye » Bakeri.net har flere muligheter for annonsørene. Det gjelder blant annet annonsørinnhold i form av betalte artikler. Her kan annonsører fortelle om produkter, maskiner og prosesser. De kan gjerne berikes med videoer.

- I våre undersøkelser har et stort flertall vært positive til denne type reklame , sier redaktøren.

Idun Vani\jekrelll

Bake/steke- og frysestabil

• Kokt vaniljekrem med mild og god vaniljesmak

• Godt egnet til innblanding av bæraroma, smakspasta og pureer

• Gir økt stabilitet i kremprodukter

• God holdbarhet

• Delikat farge

EPD. nr. 4588653

Art. nr. 16220 16003

Navn

Idun Vaniljekrem

Idun Vaniljekrem

Emballasje Bøtte 12 kg

Sprøytepose 5x0,8 kg

Holdbarhet

6 måneder

6 måneder

Nå i praktisk sprøytepose

Lagring

Kjølig

Kjølig

Samarbeid mellom forskningen og hele kornverdikjeden har gitt oss norsk mathvete. I løpet av 30 år har andelen norsk hvete i matmelet gått fra null til 70 prosent.

Tekst: Einar Risvik, NOFIMA

På 1960- og deler av 1970-tallet importerte vi all hvete som ble brukt til mat i Norge. Det bærende elementet for kvaliteten var hvete fra Nord-Amerika (Canada/USA) Norsk hveteproduksjon gikk i sin helhet til for med en mye lavere pris til bonden. Det var en vedtatt sannh et at vi ikke kunne dyrke mathvete i Norge. Også bygg og havre dyrket i Norge gikk i sin helhet til for.

Nordamerikansk hvete holder et stabilt h øyt nivå med sterk proteinkvalitet, og dette gjorde li vet som baker ganske enkelt. Mye protein , og " sterk proteinkvalitet gjør at deigen alltid hever seg lett selv i store grovbrød. En tung deig med mye grovt mel krever mye av proteinene , og det ble hardnakket hevdet at vi trengte amerikansk hvete.

De store forandringene skjedde på 1990-tallet Norsk hveteforedling hadd e jobbet for å forbedre kvalitetsegenskapene i norske hvetesorter siden 1950-tallet og det ga gode resultater Sorter med en akseptabel matkvalitet var på markedet fra 19 7 5 , og etter det kom nye sorter på markedet med enda sterkere glutenkvalit et (for eksempel Bastian i 19 89) Like fullt, den norske h veten fikk ikke aksept hos verken møllene eller bakerne

De store forandringene skjedde på 1990-tallet. Da initierte Nofima , sammen med bransjeorganisasjonene, et samarbeid i hele kornverdikjeden. På Nofima bygget man opp et pilotbakeri der nye resepter ble prøvd ut og kompetansen systematisk ble hevet. Gradvis økte andel norsk hvete i matmelet. Det gikk fra null til 7 0 prosent på rundt 30 år

Proteinvariasjoner er utfordrende

For å lykk es m å tte man klare å håndtere den store variasjonen i proteinkvalitet og proteinmengde som vi finner i norsk hvete Det er utfordrende for logistikken , for møllene tåler ikke alt for stor variasjon uten å m åtte stilles om. Derfor kunne de ikke blande alt sammen uren å tenke seg nøye

om. Mø llene måtte dessuten lære seg å holde orde n på kvaliteten hos den enkelte bonde før de tok ko rnet inn i de store tankene på møllene. Bake rne fikk også en større utfordring for varias jon i proteinkvalitet og lavere proteinnivå kreve r nye resepter og kan være en utfordring for h eving av grovbrød. Heldigvis er svak p rotei nkvalitet og lire protein en stor fordel når man skal bake kjeks, kaker og hvitt brød. Utfo rdringen ble dermed å få lage ett mel til h vert av de forskjellige produktgruppene, og samti dig måtte bakerne lære seg å bruke riktig mel ril riktig produkt.

Bakeprosessen måtte tilpasses ei! melet og mele t måtte spesifiseres ut fra proceinkvalicec, prote innivå og bakekvalitet. Dette er en utfo rdring i seg selv fordi det er tidkrevende å måle proteinkvaliteten når analyseverktøyene var så seine at det tok dager å få et godt svar. Førs t på slutten av 1980-tal!et kom raske online analyseutstyr på plass for proteinmåling, og de rmed fikk man svaret uten cidsforsinkelse. Norge kan nå produsere store deler av eget mat mel og redusere avhengigheten av import.

Mye arbeid, men lønnsomt for Norge

Bransjen møtte store endringer på kort tid, båd e markedsmessig, og kvalitetsmessig: Hel e prissystemet ble endret i 1994 da EØSavtalen trådte i kraft. Kornsektoren var ett av de omr ådene der tollsatsen ble redusert til fordel for eksport av blant annet fisk - korn ble såkalte

RÅ K-råvare med minimal tollbeskyttelse.

RÅK-varer er bearbeidede landbruksvarer som bakevarer, sukkervarer, sauser, pizza med flere.

RÅ K betyr RÅvare Kompensasjon og det betyr ac norske produsenter fikk kompensasjon fra sta ten på mellomlegget mellom internasjonale vare priser og de norske høyere prisene, for bestemte varegrupper. Samtidig kom halv fabrikata som lett kan importeres over gre nsen.

Bøndene ville derfor ikke nødvendigvis tje ne mer, møllene måtte jobbe mer og an nerledes, og bakerne måtte tilpasse alle

Nofima har gitt ut boken "Fra innsikt til effekt" Dette er en bok for og om innovasjon i norsk matproduksjon. Her finner du eksempler som viser hva innovasjon kan være i praksis.

resepter ei! nye forhold. Ikke rart ideen med mer norsk hvete, nye faglige kriterier og sorteringer startet litt i motbakke. For Norge ville det likevel bli lønnsomt fordi mer av norsk, dyrket korn kunne bli bruke til mat. Dette så de score samvirkeorganisasjonene og interesseorganisasjonene for landbruket, og sakte, men sikkert endret holdningene seg. Det har være et tett og nært samarbeid mellom forskning og næring for å få dette ei!. Her handler det om score volumer og milliarder i omsetning En verdi som fortsatt kommer, hvert år.

Dette eksemplet viser hvor altomfattende noen innovasjonsprosesser kan være, fordi det handler om å tenke nytt hele veien fra primærledd og fram til forbruker.

Norsk mathvete er en suksesshistorie som ennå ikke er slutt.

Einar Risvik

Konsekvensene er store. Dette er det vi beskriver som disruptiv innovasjon, en innovasjon som endrer premissene i sektoren den går inn i.

Glutenskepsis åpner nye muligheter

Norsk mathvete er en suksesshistorie som ennå ikke er slutt. Fremdeles blir mye hvete nedklasset til for både på grunn av utfordringer med proteinmengden, og fordi klimatiske endringer medfører utfordringer på flere områder. Nå er det imidlertid markedsmekanismer som kan gi drahjelp i riktig retning.

Proteinet i hvete er det mye omdiskuterte gluten, som har fått mye pes for sine bidrag til

allergier og intoleranse I USA påberoper nå snart 40 prosent av befolkningen seg en eller annen form for ubehag knyttet til gluten. I Norge ligger vi fremdeles bak, men det er liten grunn til å tro at vi ikke kommer etter. Bakeriprodukter fra mel med lavere proteinnivå og dermed mindre gluceninnhold er utfordrende å lage, men økt kunnskap om karbohydrater, mølleprosesser og surdeig har gjort ac dette i økende grad er mulig. Derfor kan det være mye bra å hente i markedet hvis man nå åpner for å bruke en enda større andel av norsk hvete ril matmel. Bakerne har allerede fått flere melvarianter og overgangen til enda flere spesialmel blir kanskje ikke så stor.

En høyere andel norsk hvete i matmelet er dessuten et viktig miljøbidrag, og det vil øke selvforsyningsgraden vår betydelig. Politisk drahjelp kan understøtte en utvikling i riktig retning Men igjen må møllene bære de største investeringene. De befinner seg i et marked i scor endring Bevegelsen fra store enheter går nå noe i revers, tilbake til små steinmøller som tar ut mye høyere pris på spesialmel. Kanskje er det i dette segmentet de nye meisorrene vil komme. I så fall er det interessant for da ser vi for oss at småskalaprodukter til mye høyere pris i markedet springer ut av korn som vi for 40 år siden anså som for dårlig til at det kunne bli mat.

OG IDRETT

Bakerier sponser en god del toppidrettsutøvere og proffe lag, men også lokale lag i alle aldersgrupper. Slik blir brød satt i sammenheng med helse og sunnhet.

Tekst : Jon- Are Berg-Jacob se n

Mange bakerier har idrett som hovedsponsorat og setter seg slik i assosiasjon med miljøer som trenger næringsrik mat. Hensikten er jo ofte at forbruker skal kjøpe denne maten. Godt nok for en idrettsutøvergodt nok for meg. Flere av de store bakeriene sponser en rekke idrettsorganisasjoner og enkeltutøvere, men det er vanskelig å måle resultater av sponsingen i kroner og øre.

Gir ofte starthjelp

Filosofien i Bakehuset Nord-Norge, er at de ønsker å støtte idrettslag i en startfase. Når lagene er oppe og står på egne ben, leter bakeriet etter nye sponsorater. Med noen unntak.

- Vi har et godt forhold til Tromsø Idrettslag gjennom 20-år med samarbeid. I TIL har vi navnet på drakta og de er vårt hovedsponsorat. Vi selger TIL-brødet i butikker i Tromsø og omegn, og en andel av brødsalget går til klubben. Den siste tiden har salget falt litt og vi ønsket å revitalisere brødet . I høst lagde vi ny resept og design og vi tok helse og ernæring alvorlig i produktutviklingen. Som idrettslag stilte TIL strenge krav til hva brødet kunne inneholde . Minst mulig salt , langsomme karbohydrater og minimum 50 prosent grovhet. Så koblingen vår til idrett er klart basert på helse og sunnhet , sier salgssjef Kjetil Myrbakk.

Støtter lag i hele landsdelen

- Men oftest sponser vi altså de mindre lagene som trenger det mest. Vi selger våre produkter i hele Nord-Norge og ønsker derfor å støtte lag i hele landsdelen . Per i dag har vi kontraktsfestet sponsing av fem fotballklubber, en basketballklubb og et langrennslag, samt en rekke klubber og lag i hele landsdelen som kan motta mindre beløp. De far også varer som de selger videre i sine kiosker på arrangementer. Slik får de inn rene kronebeløp ved å gjøre en liten innsats selv.

Selv om Bakehuset Nord-Norge også selger boller og wienerbrød, tar de helse alvorlig.

- Det er lov å kose seg, men totalen bør være sunn. Vi ønsker at barn og unge skal spise sunn mat og via TIL, som arrangerer fotballskoler for unge, læres barna om et godt kosthold for å kunne trene godt og holde seg friske og ikke minst for å holde god konsentrasjon både på skole og trening, sier Myrbakk. t

- Merker dere økt salg ved å sponse idrett?

- Det er vanskelig å si hvilken effekt dette har. Vi har holdt på med dette i så mange år, at dersom vi skal finne ut noe, må vi kutte det ut! Noe som er uaktuelt.

Mesterb akeren treffer mange

Det at det er en stor idrettsinteresse i Norge gjør det fornuftig å støtte idrett for Mesterbakeren. De treffer rett og slett mange forbrukere ved å være synlig på arenaen

Det er skiskytterlaget Team Mesterbakeren som har hovedfokus sentralt i bakeriet. Skiskyting handler om konsentrasjon og utholdenhet, og bakeriet vet at riktig kosthold er avgjørende.

- Siden kosthold og prestasjon henger sammen, passer det så bra at Teamet spiser sunt grovt brød fra Mesterbakeren og markedsfører dette. Konsentrasjon og utholdenhet er viktig i hverdagen for fo lk flest og derfor har samarbeidet overføringsverdi utover idretten, sier market ingssjef i

Mesterbakeren, Terje Jensløkken.

Mesterbakeren er også koblet til en rekke andre lag og klubber med lokal profil der bakeriene ligger

I Bergen bakes og selges Brann-brød, som er ekstra populært i år med sølv i Tippel igaen.

Noen steder i landet finnes det sponsorbrød der sponsorobjektet er valgt av den enkelte butikk, for eksempel så selger Rema 1000 Bryn i Oslo sponsorbrød der et bidrag per brød går til Teisen IF, som holder til på andre siden av veien.

- En generell økt fokus på sunnhet er en trend vi merker. Grove bakervarer øker og det samme skjer med frukt og grønt . Det har tidligere vært en del kritikk mot brød, men jeg tror kampanjen Brød Virker, faktisk virker. Bransjen har også begynt å fokusere mer på de grove produktene, som er enkle

å sette i sammenheng med helsefokuser. Det må fremdeles være lov med kos, men sunn, velsm akende mat bør ha hovedfokus , sier Jensløkken.

Samarbeider med Rugbyjentene Bakeh uset ble i 2016 samarbeidspartner med rugbylandslaget for damer.

- So m vi vet e r grovt brød en viktig del av et godt kostho ld . Helsemyndigh etene anbefaler at vi spiser mer grove kornvarer, blant annet fordi de inneholder mye kostfiber. Det er en stor og vik tig kilde for mange n æ ringsstoffer som kroppen vår trenger, ikke minst gir det energi som gjør at man holder seg aktiv lenger, sier markedssjef i Bakehuset, Gry Thomsen - I fysisk aktivitet som krever mye når det komme r til utholdenhet og styrke , er det naturlig at dette har ekstra fokus. Da trengs det mat som gir tilstrekkelig energi til å tåle tøffe tak og holde ut over lengre tid. Grovt brød er en vik tig bidragsyter til et slikt kosthold. Det er en naturlig sammenheng mellom grovt brød og fys isk krevende idrett. Bakehuse t er stolt av samar beidet med Rugbyjentene , som er svært gode ambassadører for grovt brød og et godt kost hold.

De lokale bakeriene i Bakehuset har flere brøds atsninger i samarbeid med lokale idrettslag. De frem mer idrettslagenes merkevare lokalt med grove og gode brød. Brød er en naturlig del av et su nt og godt kosthold, både for liren og stor, mene r Bakehuset.

- Nå er der også sån n at det er et fokus på helse og sunnhet generelt i samfunnet. Det betyr at enda flere spiser grovt, og for vår del innebærer det a t andelen grove og ekstra grove brød øker. Vi har også oppdatert småvaresortimentet vårt og ser at nøkkelhullsmerkede, grove og eks tra grove produkter slår godt an hos norske forb rukere, sier markedssjefen

Inge n kommentar

Un ited Bakeries, so m ikke ø nsker å kommentere sine engasje menter, er en vesentlig aktør på det nors ke bakevaremarkedet og har et omfattende spo nsorprogram som inkluderer både lag og enkeltutøvere. Flere av sponsorarene er knyttet til merker Isklar som eies av United Bakeries Ho lding AS.

Vette Sjåstad Christiansen og Team Mesterbakeren er hovedsponsoratet til Mesterbakeren. Foto: Kjell Gurigard.

Den største stjerna i porteføljen er Therese Johaug, som troner på toppen av Sponsor Insights liste over Norges mest attraktive idrettsutøvere . Martin Johnsrud Sundby, nummer seks på samme liste , er også sponset av Isklar som eies hovedsakelig av United Bakeries.

Sjakksuperstjernen Magnus Carlsen har også en sponsoravtale med Isklar. Under sjakk-VM i New York nylig, var flaskene med Isklar tydelig på TV-bildene for en hel verden. Carlsen er 18 plass over de mest attraktive sponsorobjektene i Norge.

Ellers sponses skiesset fra Grorud, Øystein " Pølsa'' Pettersen, skilaget Team United Bakeries, triathlonlaget Team Isklar og triathlonu tøver Henrik Oftedal.

Grasro ta

Også resten av idrettsnorge sponses. En rekke bakerier fra nord til sør gir penger, produkter eller annen hjelp til sine lokale klubber og lag. En oversikt finnes det ikke plass til i bladet. Men det er med stor sannsynlighet at bake rivirksomheter i det ganske land bidrar til å hold e snøen av gressmatta, nok baller i nettet, busstur til kamp uten egenandel og et godt kosthold til fremtidenes idrettshelter.

Erling Aalvik i Team Mesterbakeren sparker fra i sesongåpningen på Sjusjøen i november 2016. Foto: Kjell Gurigard.

BRANSJEN TAR KONTROLL

Bransjekampanjen Brød Virker, kom i gang som en motreaksjon etter flere år med negativ fokus på brød og korn i media.

Tekst : Jon-Are Berg-Jacob sen

For å komme en negativ trend i omtalen av brød til livs, valgte brød- og kornbransjen å lage sin egen kampanje med stort fokus på helseperspektivet i grove kornprodukter.

- Målgruppen for kampanjen har i stor grad vært småbarnsforeldre, unge kvinner, studenter, skolebarn og ungdommer. Vi ønsker å fokusere på faktaopplysning om brød og korn og hva det gjør med helsen din, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn, som har vært prosjektansvarlig for kampanjen.

Bransjen som premissleverand ør Kampanjen og flere andre initiativ har satt brødog kornbransjen i førersetet når det gjelder brødets betydning for god helse. Medias kritikk har stilnet og fokus er delvis Byttet over på sunnhet og bærekraft, kontra slanking og kropp.

- Helsedirektoratet bidrar også positivt med sitt fokus på grove kornprodukter for et variert og sunt kosthold. Andre eksperter har også vært på vår side angående karbohydrater og gluten. Hovedmålet er å skape positive holdninger og kunnskaper samt øke konsumet av grove brødog kornprodukter. Gi brødet den plassen det fortjener i folks kosthold, sier Nordbø.

Stor spredning

Kampanjen som har gått i 2016 har vært delt opp i fire kampanjeperioder med tema; Helse og sunnhet, Prestasjon og konsentrasjon, Barn og

unge og Global bærekraft.

Det er produsert og publisert en rekke videoer, bilder og artikler, quiz, nyhetsbrev og forskjellige arrangementer med innhold til de ulike temaene. Spredningen gjør at kampanjen har nådd svært mange og engasjementet på sosiale medier har vært stort.

- Vi ønsker å fokusere på faktaopplysning om brød og korn og hva det gjør med helsen din.

Torunn Nordbø

Innholdet har nådd 3,4 millioner personer på sosiale medier, og det er klikket, kommentert og delt over 80 000 ganger. Videoene ble spilt av nesten 7 40 000 ganger.

- Vi har nådd ut til mange og vi ser at temaet engasjerer med så mange klikk og delinger. I tillegg har vi engasjert folk via quiz, 3 800 verdifulle quizdeltakere, som har gitt om lag 3 000 e-postadresser som vi benytter til nyhetsbrev, sier Nordbø.

B KLF fornøyd

Bransjeforeningen er fornøyd med kampanjen så langt og tror den vil ha en god effekt.

- Vi ser en svak stigning brødsalget og det er færre negative oppslag i media om brød. Dette viser at vi tok et godt strategisk grep med kampanjen og at bransjen står samlet for å nå målene, som er å øke konsumet av en sunn matvare, sier Gunnar Bakke i BKLF. Bakke er veldig fornøyd med at bransjen har samarbeidet om kampanjen.

- Det er veldig positivt at vi klarer å stå samlet om en slik kampanje, det viser at et felles løft og mål kan skape bevegelse, sier Bakke.

Fortsetter i 2 0 17

Kampanjen skal videreføres i 2017, selv om det mangler midler til å videreutvikle.

- Vi skal fortsette Brød Virker med kampanjesiden brodvirker.no og deling i sosiale medier med de samme fire temaene fordelt over året. Det vil bli resirkulering av det gode innholdet vi allerede har laget , mye av det er relativt tidløst , og informasjonen er like viktig. Noen artikler vil oppdateres ved behov, ellers tror vi at innholdet vil være like relevant i 2017 som det var i 2016, sier Torunn Nordbø.

SMAK 2017 STAND C02-14

l!j uLMA

ULMA er en av verdens største aktører innen pakking, og vi er stolte over å kunne presentere dem som nytt agentur hos Foodtech!

Dette er ULMA: Totalleverandør Ledende innen pakking Avanserte og innovative løsninger Konkurransedyktige på pris/kvalitet Høyt kvalifiserte fagfolk Egne maskiner tilpasset bakevarer 50 års erfaring Flowpack Dyptrekkere Vertikal pakkere Krympepakking

VIL DU VITE MER?

Kontakt oss på 22 08 70 70 eller post@foodtech.no

li 22 08 70 70

li foodtech.no

I) Foodtech Bakeri og Industri @food technorge I #foodtechnorge

Vurderer klage på Mattilsynet

NHO vurderer å klage Mattilsynet inn for helseministeren og landbruksministeren for dårlig forvaltningspraksis. NHO har skrevet et brev til Mattilsynet der de stiller en rekke spørsmål til deres praksis.

BKLF-president Axel Brun har vært sterkt engasjert i saken.

- Hele vår bransje har i alle år slitt med mangel på enhetlig tolkning fra Mattilsynet. I tillegg kommuniserer de ikke ovenfra og ned , med det resultat at inspektører ikke kjenner tolkninger som Helse og Omsorgsdepartementet har diktert. Og det er mange som har fått pålegg grunnet for høy temperatur i kjøledisker for påsmurt , antagelig pålegg som Mattilsynet ikke skulle ha gitt, sier Brun.

Her er brevet i sin helhet, undertegnet av administrerende direktør i NHO Mat og Drikke , Petter Haas Brubakk:

Smilefjesordningen - noen prinsipielle problemstillinger

Smilefjesordningen ble innført i januar 2016, og det er gjort noen erfaringer i løpet av snart ett år. Før ordningen ble innført ga NHO Mat og Drikke uttrykk for bekymring for om Mattilsynet hadde tilstrekkelig enhetlig i tilsynene ri l å kunne forvalte dette regelverket, jfr. høringsbrev av 27. juli 2015 og vår henvisning til bl.a. Riksrevisjonens rapport fra 2012, som pekte p å Matti lsynets manglende enhetlighet.

NHO Mat og Drikke er gjort kjent med at en av våre medlemsbedrifrer hadde tils yn 15. september 2016.

Det vises ril melding om vedtak fra Mattilsynet av 29. september 2016, referanse 2016/193492, same klage p å vedtaket fra våre medlem av 30 september 2016.

NHO Mat og Drikke vil med dette ta opp de prinsipielle sidene ved smilefjesordningen som den konkrete saken belyser.

Eksempel som belyser den nevnte problematikken

Saken er belyse i de to brevene det vises til

ovenfor, og dreier seg om hvorvidt det er krav til temperatur ved oppbevaring av påsmurt mat.

Mattilsynets lokalkontor hevder i brev av 29. september 2016 med varse l om vedtak at "Mattilsynet mener at rutinen for oppbevaring av påsmurte baguetcer i romtemperatur står i strid med det gjeldende regelverket (jf. Næringsmiddelhygieneforskriften § 12) som fastsetter at lett bedervelige næringsmidler må oppbevares ved 4 °C eller lavere".

NHO Mat og Drikke mener at denne tolkningen er feil, og viser til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 7. juni 2011 og brev fra Mattilsynets hovedkontor av 2. oktober 2014, der tolkningen av Næringsmiddelhygieneforskriftens § 12 drøftes. Denne paragrafen har nasjonale bestemmelser om temperatur.

Mattilsynets hovedkontor oppsummerer i sitt brev at det er uheldig dersom regelen i§ 12 , tredje ledd , som angir oppbevaringstemperatur på 4° C ell er lavere, oppfattes som hovedbestemmelsen Mattilsynet viser til Helse- og omsorgsdepartementets svarbrev til ESA av 7. juni 2011, der det angis at det er viktig å praktisere § 12 i sammenheng med unntaket som går fram av vedlegg Il kapittel IX pkt. 5. Brukt på eksemplet "fe rdigsmurt mat" er det myndighetenes oppfatning at den som lager produktet i dette tilfellet kan bestemme oppbevaringstemperatur, både ut fra sin posisjon som produsent , og gjennom skjønnsom anvendelse av unntaket i kapitel IX, selv om anvisningene fra leverandør av råvarer også vil være retningsgivende.

Virksomheten har i dette konkrete eksemplet, etter vurdering av mulig fare for mattrygghecen , valgt å løse dette ved å smøre ny mat etter fire timer

NHO Mat og Drikke mener at Mattilsynet i denne saken tolker regelverket feil, jfr. tolkningen som er gjort i Mattilsynets brev av 2. oktober 2014, og at vedtaket derfor er ugyldig.

Smilefjesordningen - et inngripende virkemiddel

Mattilsynet ved førsteinspektør Anne Marie Eidshagen skriver i en orientering via e-post d en 20. oktober 2016 til vårt medlem at smilefjesordningen ikke er et reelt virkemiddel, og at det heller ikke er klagerett på selve smilefjesrapporten ettersom den kun er en m å te å offentliggjøre tilsynsresultatet på.

I motsetning til Mattilsynet mener NHO Mat og Drikke at sm il efjesordningen er et virkemiddel som er særdeles inngripende. En "strekm unn" eller "s ur munn" påvirker salgstallene direkte NHO Mat og Drikke mener ar Mattilsynets tolkning ikke er uttrykk for god forvaltningsskikk

Matti lsynet oppgir at klagebehandling , avhengig av kompleksitet i saken, kan ta tre måneder. NHO Mat og Drikke er kjent med at det i flere tilfeller har tatt vesentlig lengre tid.

NHO Mat og Drikke vil påpeke at begrunnede klager i saker i medhold av smilefjesordningen må gis utsatt virkning på iverksettelse av vedtak, jfr. Forvaltnings loven§ 42.

Prinsipiell oppfølging

Med bakgrunn i saken som er skissere over som er et eksempel på bruk av Smilefjesforskriften, anmoder NHO Mat og Drikke om en ti lb akemelding fra Mattilsynet knyttet ti l følgende punkter:

1. Hvordan sikrer Mattilsynet at saksbehandlere og pliktsubjekt er kjent med gje ld ende tolkn in g av aktuelt regelverk?

2. Vi forstår forvaltningsrege lverket slik at det skal brukes utsatt iverksettelse p å vedtak, også offentliggjøring av smilefjesresultat, n år vedtaket er inngripende og det er begrunnet tvi l om det rettslige grunn laget for vedtaket. Hvilken vurdering gjør Mattilsynet for å ivareta pliktsubjektenes rettssikkerhet på denne bakgrunnen?

3. Hvilke planer har Mattilsynet for å etablere ny forvaltningspraksis på området?

Med bakgrunn i sakens alvorlighetsgrad for våre medlemsbedrifter setter NHO Mat og Drikke pris på et snar! ig svar.

erdensrekord ga m ye oppmerksomhet

pepp erkaketoget i Holmestrand er verdens lengste med 370, 75 meter. _ Utro lig moro å være med på, sier trener for bakerlands/aget, Andre Løvaas.

Te kst: Oddbjørn Ro ksv aag Bakerlan d slage t med Andce Løvaas i spissen har bidratt i prosjektet som har skape et enorme en gasjeme nt. Toget endte på hele 370 ,7 5 meter og slo m ed d e t den forrige rekorden ned i støvlene. Inn eh aver av den forrige rekorden var NSB i Oslo og deres cog var på «bare » 206 meter.

Sikre målinger

Måli nge n ble utføre eccer Guinness Rekordboks bestemte anvisninger av geodacaingeniørene Espen Berg og Marianne Gjone fra Horten kommune m ed poli ciscasjo nssjefUlfMalm «oppsynsmann » Toget har hel e 1283 vogner. Bak hver eneste vogn er det en egen his torie.

Bakerlandslager har deltatt i prosjektet. Ivar Bakke har stått for dekorering av lokomotivet.

Mye publisitet

Verdensrekorden i Holm estrand har gicc eidenes publisitet for baker- og kondirorlandslagec. Det har være et score presseoppbud, blanc annet med er innslag på Dagsrevyen på NRK. Også statsminister Erna Solberg dukket opp.

- Utrolig moro å være med på , sier Andce Løvaas, etter at hverdagen har kommer tilbake.

Lang planlegging

Totale var åtte personer fra baker- og kondicorlandslagec engasjere i større eller mindre grad i prosjektet. Totale har denne gjengen bruke 32 arbeidsdager siden planleggingen startet i sommer. Resulcarer er en enorm publisitet som landslaget aldri har opplevd maken til.

- Dette ble m ye større enn vi hadde ren kr på forhånd. Vi vil rette e n scor takk ei! HoLnescrand kommune som har rigger og sørget for all logisåkk. Vi i landslaget har være pynt på kaka, men du verden så mye publisitet vi har fatt, sier Løvaas.

Statsministeren på besøk

Da ting begynte å ca av, kom også media på banen.

- Det er veldig moro at NRK setter av eid ei! et innslag om dette og ikke minst at statsminister Erna Solberg dukket opp Der fikk vi god hjelp av er sammenfallende arrangement. Hun deltok på åpningen av den nye jernbanestasjonen i Holmestrand. Vi synes det var utrolig kjekt ac hun prioriterte en rur innom verdens lengste pepperkakecog. - Og veldig kjekt ar Erna Solberg la ur bilde av lokomotivet på sin Inscagram-konco etter besøker, sier Løvaas.

SDlak viktigere ennhelse

Helse er mindre viktig når folk velger mat. Smak, miljø og bærekraft er viktige trender. Dette kommer frem i en rapport fra IPSOS MMI.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Seniorrådgiver John Spilling hos IPSOS MMI presenterte tidligere i høst funn fra 4 000 intervjuer hvor tematikken er nordmenns matvaner og livsstil. Han finner i rallene at helsetrenden går tilbake , selv om den fremdeles er viktig. - Etter en sterk økning i helsefokuser som varte i cirka ti år, så vi en endring for to år siden. Prosenten har gått ned med to-tre prosent over flere å r, og vi kan konkludere med at trenden har snudd. Men det er viktig å understreke at helsefokuser forrsatt står sterkt i Norge, sier Spilling.

Er vi blitt mer opptatt av økologisk mat?

- Vi er blitt litt mer opptatt av råvarene og hvordan maten blir produsert og vi blir stadig

mer miljøbevisste, men ligger forrsatt langt etter naboene i de andre nordiske landene i etterspørselen av økologisk mac.

Interessen på vei opp

En av forklaringene kan ligge i det norske landbruket, tror Spilling.

- I Norge har man langt større tiltro til landbruker. Vi tror at dyrene har det bra i mye større grad enn det for eksempel danskene gjør. Vi ser at interessen for økologisk mat øker forsiktig, og kan være på vei opp. Vegetarmat er blitt en stor hit i Sverige. Dette er en interessant trend som kan få betydning for Norge på sikt, tror Spilling.

Allergier

TILPASSER KOSTHOLDET

En av fem tilpasser kostholdet sitt etter allergier De føler seg mer vel når de spiser glutenfri mat.

Det er viktig å understreke at helsefokuset fortsatt står st erkt i Norge

John Spilling

Seniorrådgiver i IPSOS MMI

SKEPTISK TIL FERDIGMAT

Nordmenn er blitt mer skeptisk til ferdigmat, salt, pølser og kjøtt . Skepsisen til karbohydrater har stoppet opp. Fokuset ligger på velsmakende og naturlig mat som er b ærekraft ig og miljøvennlig.

Tre av fire sier at de opplever helsen sin som god. Småbarnsforeldrene pl anlegger også familiens middagsretter i større grad enn tidligere .

Brød er vinneren

Velduftende , smakfullt og proppet med nyttige næringsm i dler. Hva kan vel være bedre enn brød, spør ernæringsprofessor Wenche Frølich.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Finnes det noe som er like sunt, smaker like godt, enkelt å få cak i og billig , som brød? Professoren svarer med spørsmålet og forteller at brød er en hele nødvendig del av nordmenns kose.

- Korn og brød har alltid vært en av de viktigste delene av kostholdet til mennesker, gjennom alle tider og i alle kulturer. Gene relt bør folk spise mer brød og kornprodukter, da vil flere ra bedre fysisk form og føle seg bedre , sier Frølich .

- Hvilken plaS'5 vil brød ha i fremtidenes kosthold?

- Korn og brød vil bli viktigere i det daglige kostho ld et fremover. Folk er blitt mer opptatt av hva de sp iser og hvordan maten produseres. Flere ønsker å vite nøyaktig hva maten inneholder, så dean label vil bli viktig. Flere er opptatt av bæ rekraft og miljø og ønsker å kutte ned på kjøttforbruk. Flere forbrukere er blitt bevisst omkring egen helse og det bør være å lett å finne frem til informasjon som gjør det enkelt å spise sli k at de holder seg friske og sunne. Korn og grovt brød er i det hele en meget god og rimelig kilde til sunnhet, og vil derfor ha en scor plass i fremtidens kos th o ld Ikke bare i Norge, men over hele verden, forteller Frøl ich.

Ikke kutt ut brød

Maten vi spiser er t il dels basert på hva som er trendy akkurat nå. Flere brødløse dietter med lovnad om vektreduksjon har de se nere å r vært med på å ødelegge for en næringsriktig kost - Når folk kutter grove brød fra kosten, så gjør de seg selv en bjørnetjeneste. Det er ikke brødet som skaper overvekt, men det du legger på skiva . Fiber i grovt brød gjør at du holder deg men, som forhindrer overvekt. Nyere forskning indikerer en sammenheng mellom god tarmflora og god hj ernefunksjon Mye tyder på at tarmflor a er en nøkkel til at hele kroppen fungerer gode.

- Er brødet blitt sunnere enn det var før?

- Brød er jo generelt sunt, men d e grove er sunnest. J eg synes bakerne har vært kreative de senere år og laget et vell av n ye spennende

brødtyper og det brukes fl ere kornsorter. Variasjon p å korn er bra, da disse inneholder ulike nærings sto ffer og fibertyper. Bransjen følger også råd om mer sammalt mel, og dene er veldig bra Utvalget i dag er stort og vi kan fråtse i gode smaker, både til hve rdag og fest.

- Hvorfor er egentlig grovt mel sunt?

- D et er s unt fordi det h ar et h øyt innhold av en m e ngde mineraler, vitaminer, bioakcive komponenter og dessuten kostfiber so m kroppen trenger. Det betegnes ofte som fiberkomplekset, ettersom al le disse n ær ingsstoffene finnes i de ytre skal ld elene av kornet. Korn er også e n viktig kilde for proteiner. Om lag 25 prosent av proteinene vi får i oss kommer fra korn

- Effekten kostfi b er har i tarmen kan ikke undervurderes Det gjør godt for fordøyelsen og kan minske risikoen for li vsstilssykdommer og andre lid elser. Budskapet er klart , spis mer kosefiber!

Ønsker mer fullkorn i EU

En rekke fys iske tilstander er av h engig av kostfiberens effek t p å kroppen. Jo større kostfiberpartikl ene er, dess bedre effekt på tarmen. Grove sammalt mel h ar derfor en bedre effekt enn finmale.

Sørover i Europa er brød i større grad renec mot lyse mel og det er inge n enkel sak å endre dene raske. Frø li ch h ar si nec i et EU-utvalg, H eal ch Grain, sammen med representanter fra hele Europa , so m har sett p å muligh e te ne for å øke sammalt mel i kornprodukter i Europa

- For eksempel i Italia er det jo ku ltu r og tradisjon med pasta og mange italiener e var negative cil å innføre fullkornspasca. På restauranter serveres det sjelden pasta laget på fullkorn, men det selges p å butikk , så det er en endring på gang En dreining over mot mer fullkorn i tradi sjonelle bakevarer er også på agendaen, men det car tid å endre matvaner

- Ec unr ykk sier: Det går en språk- og brødgrense. Det betyr at a ll e har sine typer

brød og noen seeder er der lav forekomst av grove kornprodukter. I disse landene kan man få kosefiber fra andre ki ld er som frukt, bær, grønnsaker, belgfrukter og poteter. Men generelt bør alle spise m er kosefiber enn i d ag og da er grove kornprodukter en meget viktig kilde.

Idrett og korn

Flere produ senter av kornprodukter spo n se r idrett og ønsker slik å assosieres med milj øer hvor h else og kosthold e r en scor del av hverdagen.

- Er det riktig at kostholdet til en toppidrettsutøver består av mye brød?

- Ja, idrettsutøvere er av h engig av å fungere optimale under trening og konkurranse, og i en idrettsutøvers kosthold er brød en meget viktig del.

- De trenger ofre gan ske sco re m e ngder mat og grovt brød er en enkel kilde til å få i seg mye på korr rid, siden brødskiver er enkle å sp ise .

- Kan vanlige folk spise det samme som en idrettsutøver?

- Ja. Grove kornprodukter er viktig og bør spises av alle uav h eng ig av om man er aktiv idretts ut øver ell er ikke.

- Hva spiser du selv?

- Jeg hadde ikk e klart meg uren brød og korn, men der bør hel se være av de grove rypene. Jeg spiser brød som inneholder ulike kornsorter som mulig. Men til frokost er der ruggrør som gjelder. Variasjoner er viktig og rug er so rten med høyest innhold av kosefiber, der finner vi hele 18 prosent.

- Jo mer jeg h ar jobber med korn og mel, jo mer overbevise er jeg over at dette e r noe vi mennesker foresatt må spise. Jeg synes korn er en fantastisk råvare, tenk bare på prosessen fra der såes på åkeren ril er veldufrende brød ligger på matborder. Der er naturlig, sunt og gode og vi finner ingen vitaminbombe lik korner, sier

We n che Frø li ch.

Er liv vier ril forskning på korn og mel har gjort ernæringsprofessor Wenche Frølic h sikker i sin sak; Brød er der beste og sunneste vi kan spise .

FAKTA OM KOSTFIBER

Kostfiber er ufordøyelige karbohydrater som har en fantastisk effekt på tarmen og vår tarmflora.

Men fiber fra korn har også vise seg å red usere risikoen for hjerte- og karsykdommer, rype 2-diaberes og kreft i tykktarmen. Naturlige kosefiber finnes bare i matvarer fra planteriket.

Gjennomsnirrlig inntak av kosefiber er 20 gram hos kvinner og 25 gram hos menn og bør økes til 30-35 gram per dag. Økningen bør skje i form av naturlig fiberrike matvarer, som grove kornvarer, poteter, grø nn sake r, belgvekster, frukt og bær.

De største kildene til fiber i norsk gjennomsnittskosthold er:

Brød og andre kornvarer (grove) : 53 prosent Frukt og bær: 18 prosent

Grønnsaker : 14 prosent

Poteter: 5 prosent (Norkose 3, 2010-11)

(Kilde: matportalen)

Glutenfri håndverkbakst i rask vekst

Familiebedriften Klæbu Håndbakeri er i rask vekst i et marked som øker. Bedriften tilbyr glutenfri håndverksbakst og etterspørselen overgår kapasiteten.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Vi startet bakeriet i 2012. Vi kjøpte et brukt glutenfritt bakeri jeg fant på finn.no, mest som et hobbyprosjekt. Både jeg og kona beholdt dagjobben våre, sier grunder i Klæbu Håndbakeri, Frode Gerhardsen.

Egne resepter

Slik startet eventyret for Frode og Ingrid Straum Gerhardsen hjemme i sokkelleiligheten i huset i Klæbu. Litt om litt lærte de å håndtere vriene deiger og lage produkter som hadde høy kvalitet. - I januar 2013 fikk vi en avtale med vår lokale Bunnprisbutikk i Klæbu og ballen startet å rulle. Kapasiteten var på 24 brød i døgnet og læringskurven var bratt. Vi tilbød tre forskjellige produkter og alle resepter var egenutviklet, sier Gerhardsen.

Face b ook er viktig

Helt fra starten markedsførte bakeriet seg på Facebook og de fikk raskt mange følgere. Dette gjorde at etterspørselen økte og de hadde behov for å utvide. De flyttet inn i nye lokaler i 2014 og hadde plutselig avtale med over 100 Bunnprisbueikker over hel e landet Produktene falt tydelig i smak hos kundene.

Nå begynte d ette å bli en dyr hobby, for investeringer m åtte til for å møte bestillingene. To år frem; enda et byrte av lokaler, nå 1100 kvadratmeter hvorav 600 til produksjon og nye avtaler med Norgesgruppen og Coop. N å leverer

bakeriet til butikker i Midt-Norge og Møre og Romsdal. Veksten er eksplosiv.

- Vi har ikke mulighet til å møte etterspørselen per i dag og er i gang med enda en oppgradering. I begynnelsen av 2016 omsatte vi for 100 000 kroner per måned , i dag er summen 300 000 kroner. Nå holder jeg på å avvikle datafirmaet mitt for å satse for fullt på bakeriet. Motivasjonen er å tilby mat de til de som er syke.

- Sønnen vår, Oskar, fikk påvist cøliaki da han var 1 ½ år gammel og vi måtte begynne å

Mange er jo syke og trenger mat uten gluten, og mange har intoleranse av forskjellig slag og synes det hjelper med glutenfri kost.

Frode Gerhardsen

lage mat som han kunne spise uten å bli syk. Å kunne tilby mat til folk som er syke er vår største motivasjon Det er klart at d e t er kjekt at folk uten cøliaki kjøper produktene våre og liker dem , men vi hadde aldri startet opp bakeriet hvis ikke vi hadde cøliaki i familien, sier Gerhardsen.

Sønnen var svært syk og dårlig når han var liten og foreldrene var fortvilte over sønnen som ble tynnere, kastet opp og var generelt dårlig. - Vi kom til en lege som var spesialist og han så med en gang hva som feilte Oskar. Etter tre dager på glutenfri kost , var ikke gutten til å kjenne igjen. Har ble et nytt menneske og vi ble enormt lettet. Vi ønsker at de som har hatt trøbbel med det samme som vår sønn skal ha muligheten til å kunne spise brød, kanelsnurrer og annet godt bakverk, uten å bli dårlig, det er derfor vi gjør dette.

- Tror du glutenfri markedet vil vokse videre?

- Ja, det tror jeg det vil. Mange er jo syke og trenger mat uten gluten, og mange har intoleranse av forskjellig slag og synes det hjelper med glutenfri kost Når det gjelder alle andre er det jo heller ikke skadelig å spise glutenfritt, så jeg tror både vi og de som driver i samme segment vil vokse i flere år fremover.

- Hva om det kommer en vaksine for reaksjon på gluten?

- Det er rett rundt hjørnet. Det er en tablett som skal ut i markedet snart som fjerner reaksjonen på gluten. Det er også snakk om en vaksine som er under utvikling Dette er godt nytt for folk med cøliaki, men jeg tror ikke det vil bety mye for vår del. De som har sykdommen må jo uansett basere seg på et glutenfritt kosthold , sier Gerhardsen.

Populært

MANGE FØLGERE

Klæbu håndbakeri har brukt sosiale medier aktivt og

mange følger bedriften og spør om produktene .

Tekst og foto : Jon-Are Berg-Jacob sen

Cøliaki er en sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Norsk Cøliakiforening regner med at 7 -8 prosent av befolkningen har en eller annen form for sensitivitet eller intoleranse mot gluten. Det gir et potensielt kundegrunnlag på om lag 400 000 personer.

- Når det gjelder glutenfrie bakevarer så har markedet i 2016 hatt en total vekst på cirka 20 prosent, mot hele 40 prosent året før. Coop alene har en vekst i fjor på 50 prosent. Noe av dette skyldes at vi har flere butikker, men vi ser helt klart en økende trend hvor mange velger glutenfrie produkter, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge

- Vi vet at stadig flere nordmenn får en eller annen form for marintoleranse, og for Coop har det vært viktig å bidra til å gjøre hverdagen enklere for disse ved å utvikle hverdagsvarer uten gluten. Da vi lanserte ferskt glucenfribrød ble det veldig godt mottatt, og her ser vi en jevn vekst i etterspørselen, sier Kristiansen.

Selger glutenfritt over hele Norge

Brisk Bakeri i Ålesund er et glutenfritt bakeri som selger varene sine via dagligvare over hele landet.

- Vi kom inn i Rema 1000 i 2011 ogvi er også inne i Norgesgruppen og i forhandlinger med Coop, så våre produkter kan kjøpes over store deler av landet, sier Odd-Erik Devold, salgsansvarlig i Brisk Bakeri.

Siden 2011 har bakeriet tredoblet salget og de ser for seg videre vekst. Nå skal bakeriet utvides med 500 kvadratmeter og de skal ha en egen pizzabunnlinje, samt at de skal starte produksjone av Hatbrød, lomper og tortillalefser.

- Vi eksporterer også pizzabunner til Sverige hvor vi har hatt en fantastisk øking. Nå eksporterer vi om lag 300 000 bunner til Sverige og er inne hos alle de store grossistkjedene der. Vi tror vi skal selge enda mer i Sverige i året som kommer, sier Devold.

Regner med videre vekst

I Norgesgruppen ser man også en sterk vekst i segmentet.

- I kategorien glutenfrie bakervarer, fryst

og fros ne, inklusiv blanc annet småkaker, for mkaker, lefser, lomper, pølsebrød, ham b urgerbrød, baguecter, brød, knekkebrød og p ita brød, ser vi en vekst på 22 prosent siste rull er ende 52 uker ril og med uke 47 i 2016, sie r k omm unikasjonsrådgiver i Norgesgruppen, Ni na Horn Hynne.

Reg net inn siste l 04 rullerende uker er veksten på 72 prosent i Norges største dagligvarekjede, no e so m er en sterk indikator på at forbrukerne etters pør glutenfritt.

I Ålesund har Brisk investert i en vak uumkjø ler som et av d e første bakeriene i lan d e t. Produktene går rett fra ovn og inn i kj øle ren og ti l rask nedkjøling, som gir en bedre kvali t e t på varene.

Coop alene har en vekst i glutenfritt på 50 prosent i fjor.

Harald Kristiansen Kommunikasjonssjef i Coop Norge

- Det er veldig mange som er plaget av problemer med mage og tarm, samt at jeg har inntrykk av at det er enn viss trend med glut enfritt, så markedet er stort Vi gjør det vel di g bra om dagen og vi tror på videre vekst i 2017 og også videre inn i fremtiden , sier Devold i Brisk.

"Mat uten"

- Bakgrunnen for at Coop for noen år sid en iverksatte en stor satsing på glut enfrie produkter var at vi ønsker å tilby et godt sortiment av produkter både ril de som ikke råler g luten, og de som ønsker å redusere gluc en innhold ec i kosten Nå er disse produktene også plassert i egne «Mat uten »-seksjoner i butikkene våre , slik at de er lette å finne. Dette er også med å bidrar ril øke salg , forte ll er Kristiansen i Coo p Norge Kristiansen forklarer den sterke økningen med at kunnskapsnivået om marintoleranse øker, slik at flere får påvist glucenal lergi. Så er det stor innovasjon i kategorien og det kommer stadig nye produkter og med en så høy kvalitet at om det er en i fami li en som har glutenallergi, så velger hele familien å sp ise de samme produktene.

- For Coop har det vært prioritert å utvikle hverdagsvarer, som ferskt brød, og summen av all e disse faktorene er med å forklare den sterke økningen i salget , sier Kristiansen.

Hos Brisk er de klare.

- Vi tror markedet for g lutenfrie produkter skal vokse , vi ser i dagligvare at det ryddes plass til glutenfrie varer og det beryr at dette selger Vi er fremp å i produktutviklingen og får faktisk forespørsler fra hele Europa om produktene vå re. Vi tror fremtiden for glutenfrie produkter blir veldig god , avslutter Devold.

I Rema 1000 er det også vekst i kategorien

- Vi ser at stadig flere k und er setter pris på fri for-varer og bakervarer har e n god vekst. Vi har gitt Fri For-sortimentet større plass og mer fokus i våre butikker og vi ser at dette er noe kundene setter sto r pris på , sier Kaia Øs tb ye Andresen, kommunikasjonsrådgiver i Rema 1000.

Dagligvarekjeden intensiverer n å satsingen p å Fri For generelt og glut enfritt spesielt.

- Vi kan love flere spennende produkdanseringer i 201 7 Vi ønsker å bidra ril at fokuset går fra sykdom og erstatning til matglede og I ~iscelse, og dette vil være førende i vår

L roduktutvikling , sier Østbye Andresen.

Superstjernen i grovbrøder kostfiber

Etter julens deilige fråtsing går vi inn i et nytt år med nye muligheter der helse og sunnhet står øverst på agendaen for veldig mange. Januar er trolig tiden det ropes høyest om dietter og kurer for et bedre liv med en penere kropp. Alle er på, både fagfolk og selverklærte eksperter proklamerer hva som er sunt.

Tekst: Eilin Lundekvam By

Idenne støyen og ernæringsprekingen, hva er det vi kan tilby den forvirrede forbrukeren med en tanke i hoder: «Spis mat som er bra for helsen » Matvalget bør imidlertid ikke kreve for mye, da ryker forsettet like fort som det ble til. Svaret er enkelt og ganske selvsagt; spis mer grovbrød! I motsetning til mange andre overfladiske råd er dette et helseråd for livet - av mange grunner. Og superstjernen i grove brød og kornprodukter er kostfiber.

Kostfiber, også bare kalt fiber, er en

samlebetegnelse for komplekse karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen. Dermed er det ikke for å tilføre kroppen energi at vi bør spise fiber, men for alle de andre virkningene fiber har i kroppen fra ende ril slutt.

Frisk med fiber

Helsegevinsten starter allerede i munnen. Fiberrik mat medfører mer tygging, det øker spyttutskillelse i munnen. Spytt virker rensende på tennene og forebygger hull. I mage og tarm fyller fiber godt og forlenger matens oppholdstid i systemet. At maten passerer langsommere gjennom kroppen øker metthetsfølelsen og gir jevnt blodsukker - derav jevnt energinivå. Mat med fiber trener også tarmen ved å øke peristaltikken, tarmen må bruke muskler for å få maten til å gå videre.

Også hjertet har godt av fiber, nærmere bestemt sorten betaglukan. Det senker kolesterolet ved å binde kolesterolrike gallesalter i tarmen slik at mindre reabsorberes. Kroppen må da bruke mer av «eget » kolesterol til å produsere ny gallesalter. Betaglukan finnes i alle kornsorter, men det er mest i havre og

bygg. Dette super-koscfiberet hemmer i tillegg opp take t av noen karbohydrater, samt påvirker blodsu kkerkontro ll en positive.

Et go de immunforsvar er viktig for å holde seg fris k, og mesteparten av våre immunforsvar er bakteriene i tarmen. En god bakterieflora i tar men er lik et gode immunforsvar. De gode

Bare fantasien setter grenser for hva du kan ha på brødskiven din og hvordan du kan servere den.

Eilin Lundekvam By

tarmbak teriene nyrer gode av fiber . Det er su mmen av disse effektene og mekan ismene i kroppen som gjør at kosefiber kan fore bygge noen krefttyper, diabetes type 2, hje rte- og karsykdommer og vektøkning

La grovb rødet ta ansv aret for fiberinntaket De norske helsemyndighetene anbefaler oss å spise 25-35 g kosefiber om dagen for god hel se. Siste rapport om tilstanden til det norske ko stho ldet meldte at gjennomsnittsnordmannen nå f'ar i seg 27 g fiber - akk u rat innenfor anb efali ngene. Det er likevel plass til mer for de

Grovbrødet er det enkleste sunne matvalget. Bransjen må kreve sin plass i helsehysteriet og gjøre grovbrødet til et selvsagt valg, både via god tilgjengelighet, men også kommunisere hvorfor grovbrød er helsefremmende.

Eilin Lundekvam By Opplysningskontoret for brød og korn

al ler Reste av oss.

Vi har flere fiberkilder enn fullkorn i kosten; frukt, grønnsaker, belgvekster, nøtter og frø. Grønnsaker er bra, de skal vi også ha! Men la grovbrødet ca h ovedansvaret for å dekke fiberbe h ovet. Fem grove ell er ekstra grove brødskiver a 50 g gir ca. 25 g fiber. Alternative kan man spise 830 g brokkoli. Det blir nok for mye volum for de Reste. En b rødskive er leer og luftig , samtidig som den merrer. Kosefiber øker metthetsfølelsen fysiolog isk, men det er også noe med selve brødet. Det gir en følelse av å spise mye og gode - det er mag ien av gluten .

Energiinnholdet i nøtter og frø varierer fra 500-800 kcal per 100 g, med andre ord det er svære energirik mat å få koscfiberec sitt fra. Grovbrød er næringsrikt samtidig som det har lav energitetthet, omtrent 230 kcal per 100 g. Utover fiber og karbohydrater er fullkorn rik på proteiner, essensie ll e B-vitaminer, ancioksidantvicaminec E, same flere mineraler; jern, kobber, magnesium selen og sink.

Dessuten er b rød en basisvare, bare fantasien setter grenser for hva du kan ha på brødskiven din og hvordan du kan servere den. Brødskiven kan bli et avansere gourmetmåltid toppet med siste mattrend ell er nytes hele enkelt med ost og paprika . Brødskiven er for alle . Den er ti lgje n gelig, b ill ig og kjapp.

Men det viktigste av ale, grovbrød smaker godt! Det er undervurdere mye god helse i god smak.

Derfor er «spis mer grov b rød » et helseråd for livet.

r-:: NKLE OM FIBER

I FULLKORN:

- Kostfiber er en type karbohydrat som blant annet finnes i skallet på korn , det er altså en del av fullkorn

- Fullkorn er prote inrikt. Det har faktisk mer prote iner enn melk per 100 g, men sammensetningen er ikke fullverdig. Brød pluss melk gir derimot et fullverdig proteininntak

- Fem grove eller ekstra grove brødskiver a 50 g gi r ca 25 g fiber Alternativt kan man spise 830 g brokkol i.

- Fullkorn er en stor kilde til jern i kostholdet.

- Fiber er ikke energigivende , men du får en mett mage og bl id fordøyelse , stabil vekt samt lavere kolesterol og blodsukker og derav et sprekt hjerte .

- Havre og bygg inneholder mest av de hjertegode betaglukanene

I - Nordmenn får i seg mest kostfiber fra

~ llkorn

UTGAUt l-2017

Nytt kurs arrangeres av Brødfakta.

- Som et ledd i Brødfaktas arbeide vil vi i fremtiden søke å arrangere minst ett fagkurs pr. år. Vi har tidligere hatt et salgskurs. Vi hadde nå tenkt å rette oppmerksomheten mot problemet rabatter Jeg har selv vært på et kurs som Sveriges Bageriidkareforening holdt i Stockholm i høst. Også her ble oppmerksomheten rettet mot rabatter og deres vesen, skrev Per Agnalt.

Angaaende salg av sammalet mel til reducert pris. Ifølge rundskrivelse fra provianteringsdirektøren har provianteringsdepartementet besluttet at alle bestillinger paa det billige sammalte mel skal fra 1.1.1917 skal sendes provianteringsraadene til godkjennelse. For Kristianias vedkommende blir altsaa bestillingerne at sende til kristiania provianteringsraad, som sender den videre til den indenbys mølle, som antas at ha lettest for at levere melet. Bestillingssedler og erklæringer utleveres paa Dyrtidskontoret , St Olavs Plass 5.

Baker Hansen fornyer seg

I forrige nummer av BK hadde vi en lengre reportasje om Baker Hansen i Oslo, som har eksistert i 130 år. Spalteplass gjorde at vi ikke rakk vise noe fra innsiden slik det er blitt i dag Konditoriet og bakeriutsalget på Majorstua i Oslo er nyrestaurert, og er en opplevelse for kundene, som har gjort det til et populært treffsted

Pepperkaken er folkets vinner

Pepperkaker er folkets vinner i julen. Den kryddersmakende allemannskaken gikk rett til topp på kakebørsen. På andreplass kom krumkaker på opplysningskontoret for meieriprodukters presentasjon av folks favorittkake til jul. Det er TNS Gallup som har gjennomført undersøkelsen.

7.-10. februar 2017 Norges Varemesse

Oppdag det nyeste fra lokalprodusert til verdenskjente merkevareleverandører. La deg inspirere av tidsaktuelle foredrag og opplev nasjonale og nordiske kokkekamper.

Les mer og registrer deg som besøkende på smak2017.no

Mat & drikke Maskiner & utstyr IT & teknologi Interiør & design Øl, vin & brennevin

varemesse

Arrangør:

Partnere:

B) Electrolux

7.-10. FEBRUAR BESØK VÅR STAND D02-30