Baker & Konditor 1. utg. 2016 115. Årgang

05

NYE REGLER OG FLYTTING

Lav deltagelse i BKLF konkurranser fører til nytt reglement og organisering Arets kake og Arets brød flyttes fra Landsmøtet til Matstreif.

20

UKORN ER NÆRMEST

De eldste kornartene av hvete innholder mer proteiner og mineraler enn vanlig hvete, noe som er ideelt til supermat, men som gjør bakeprosessen vanskeligere.

SMAKSLEVERANDØR

Storms har 119 tirs erfaring med utvikling og produksjon av smaker. De lager aroma, ekstrakter; farger; fruktkonsentrater og ingredi enser til næringsmiddelindustrien.

LØNNSOM SUPERMAT

De mest lønnsomme varene Baker Hansen i Majorstukrysset Oslo selger trendmat

De har en egen hylle for salater; grønne smoothier og stikalt supermat.

Bred er sunt!

Brød har blitt snakket ned gjennom mange år, uten at bransjen har tatt vesentlig til motmæle. Og gjentar man ting ofte nok , så blir det en sannhet til slutt I alle fall for forbrukeren Krydret med det ene oppslaget etter det andre i dagspressen om at brød er livsfarlig , har det bidratt til et dårlig omdømme for brød spesielt. Og det til tross for at det i kostholdsrådene fra Helsedirektoratet står en klar anbefaling om å spise grove kornprodukter Det er et tankekors at våre produkter. har fått vese ntlig hardere medfart i media enn produkter som ikke er anbefalt av helsemyndighetene. Vi har blitt en hakkekylling som det er lett å legge skylda på Det har nok andre deler av næringsmiddelindustrien nytt godt av, men jeg håper den tiden er forbi

Vi må forte ll e hvor viktige våre produkter er når det gjelder ernæring . Her er det mange gode budskap å formidle Og så må vi

begynne å fortelle dem sel v, på eget initiati v Vi må øke stoltheten for produktene vi lager og for bransjen som lager dem Vi har mye å være stolte av, men vi må tørre å fortelle om det. både pri vat og i det offentlige rom

Og så er det noen utfordringer, blant annet knytte t til gluten. Det finnes de som bl ir syke av gluten og dem må vi ta på al vor For en del andre har glutenfritt blitt en trend. På den veien mister de verdiful le næringsstoffer kroppen har bruk for Vi må møte glutenproblematikken med fakta og kunnskap Vi kan ikke tie den i hjel. Mulig det gikk i gamle dager, men i dagens samfunn med sosiale medier er det sjanseløst. Vi må være på offensi ven og snakke ærlig om våre produkter.

For : Brød er sunt'

Det budskapet har alle i bransjen et ansvar for å videreformidle

Abonnement i Baker og Konditor

PRISER 2016

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNØR / STUDENT

PRØVEABONNEMENT

FOR BESTILLING

Telefon: 414 54 520 I bk@ves tvind.no

1. årsa bonnement

1. årsabonnement

1. årsa bonnement

1. ekstra årsab onn ement

1. ekstra årsabonnement

1. årsa bonnement

1. årsa bonnement

1. årsa bonnement

Prøveabonnem ent 3 utgaver

inkl. i medlem sko ntingent kr 1095 ,kr 1145 ,kr 750 ,kr 800 ,kr 845 ,kr 895 ,kr 750 ,Grat is

1lytt konkurranse• reg ime

BKLF-styret er enig om en ny organisering av bransjens konkurranser, og nye regler for konkurransene er under utarbeidelse.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

De siste årene har deltakelsen i konkurransene Årets kake og Årets brød vært for lav. For eksempel var d et k un fire påmeldte til Årets kake under landsmøtet i Stavanger Da ble det bestemt at en gruppe i BKLF-sryret sku ll e se nærmere på organi seringen av bransjens konkurranser.

Konkurranser for alle

Konk urransegruppen har nå bestemt at konk urransene Årets kake og Årets brød flyttes fr a BKL F-landsmøte n e til Matstreifi september. H er skal alle som vil, kunne delta - ikke bare fagfo lk. Muligens vil det også bli tillatt å delta so m lag i Årets kake og Årets brød.

- Vi vurderer å åpne for lagdeltakelse i Årets kake og Årets brød fordi det kan senke terskelen for å delta, forklarer Therese Hansen, som er m ed i konkurransegrup pen.

Rene fagkonkurranser

Under BKLF-landsmøtene vil det bli arrangert NM i baking, samt Ung Baker-NM og NM i konditorfag, samt Ung Konditor-NM annenhvert å r. Dette blir rene fagkonk urr anser, hvor man må ha svennebrev e ll er gå i lære for å kunne delta.

- Konkurransereglene er fortsatt under utarbeidelse, så alt er ikke klart ennå. Men vi legger opp til et helt nytt regime med faste regler og faste tidspunkt for h ver konkurranse. Vi forsøker å rette oss e tt er int ernasjonale regler, slik at konkurransene her hjemme kan brukes som «prep » før deltakelse i internasjonale konkurranser, forteller Hansen

U nd er landsmøte t i Bergen i juni er d et NM i baking og Ung Baker-NM som skal arrangeres. Dermed blir det Konditor-NM og Ung Konditor-NM først i 201 7

Godt Brød til folket

I ma nge år har fagfolkene i Godt Brød svart på spørsmål knyttet til baking fra kundene og nå gis svarene ut i bokform.

D ufte n av nybakt brød. Sprø, nystekt skorpe. Myke bo ll er med kanel og kardemomme.

Bake rene i Godt Brød starter grytidl ig for at kun d e n skal få en god start på dagen. Ti l sammen kan G odt Brøds femti bakere uendelig mye om mel , baking , brød og boller. Derfor har de i ma nge år svart på spørs m ål fra gjestene om baki ng. Kund ene har spurt om su rdeig, su nnh et og o m hvordan man hever brød over natten.

Fagfo lkene i Godt Brød har g ladelig delt det de vet o m det eldgam le håndverket. Kundene har også spurt om oppskrifter på bakervarene.

Nå er de her i bokform. I denne boka viser bakerne hvorda n forbrukeren lager 40 av Godt Brøds mest populære brød, rundstykker og boller. I tillegg far du baketips, steg for steg-beskrivelser og gode råd fra bakerne. Hjemme, som i bakeriet, handler det om å bruke god tid, rikti g teknikk og gode råvarer. For Godt Brød betyr det å bruke utelukkende øko logiske råvarer. På Godt Brød er go d smak og god samvittighet det de al ler mest ønsker å gi til gjestene .

Tittel : Godt Brød - Våre beste øko logiske oppskrifter

Forfatter : Stein Arve Bernes, Cami ll a Kristianslund og Per A. Risnes (medforfatter)

Foto : Marte Garmann lnnholdsbyrået forlag , 200 sider

Arets kake 2015. Kate Kippersund en av kun fire pameldte t,t konkurransen.

Godt Brød

\'ire belte økologiske oppskrifter

SMNYTT

SKREVET AV

Ha n ne Maria Wesreren

BAKERS ENDRER NAVN TIL BAKEHUSET

Produktene fra bakeriet har over lang tid vært profilert under merkenavnet Bakehuset og vil med navnebyttet fremstå med en tydeligere identitet.

- Det er naturlig å samordne merkenavn og selskapsnavn, sier adm. direktør i Bakehuset Øystein Halvorsen.

KASTER UT HATTINGS PØLSE- OG HAMBURGERBRØD

Norgesgruppen vil ikke lenger selge pølse- og hamburgerbrød fra den svenskeide merkevaren Hatting i sine dagligvarebutikker.

- Vi er ikke fornøyd med utviklingen innen pølse- og hamburgerbrød i dagligvarehandelen og kommer derfor med nytt konsept fra Bakers med bedre kvalitet og pris, sier konsernsjefTommy Korneliussen i Norgesgruppen til dn.no.

Han und ers treker at Hatting vi l forbli leverandør av fryste bakervarer til Norgesgruppen.

SUKSESS MED «HEMLÅGGÅ»

I fjor vinter startet søstrene Kari og Elisabeth Øyen et hjemmebakeri i Kvam i Gudbrandsdalen

- Vi har vokst opp med lefsene til mor og bestemor. Vi ville videreføre oppskriftene og satse på «hemlåggå », forteller de til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

I løpet av kort tid fikk søstrene kunder over hele landet. Nå klarer de ikke lenger å produsere nok til å dekke etterspørselen, og derfor planlegger søstrene en utvidelse av virksomheten.

ÅRETS KOKEBOK2015

«Kokkelære. Den store kokeboka » og «Kokkelære » av Tom Victor Gausdal er kåret til årets beste norske kokebok. Ifølge juryen er boken «et omfattende og anvendelig oppslagsverk som kommer til å bli et «must » i alle kjøkken. I tillegg bør Kokkelære bli standard lærebok ved all e norske sko ler som utdanner kokker, mener juryen. Prisen for beste norske kokebok er et samarbeid mellom Aperitif og Norli.

POPUJÆRSTAND

Elever fra baker- og konditorlinja ved Sørumsand v id eregående fikk ekstra mange besøkende til sin stand under den årlige utdanningsmessen Utdanningstorget på Norges Varemesse i Lillestrøm 2 . og 3 . desember.

- Baker- og konditorstanden vår er utrolig populær og vi merker at vi når ut til mange ved å være her, sier fag lærer Mette Klever i en pressemelding fra BKLF.

NYTT ROTFRUKTSBRØD FRA FAZER

Fazer Bageri , som er en av Sveriges største leverandører av brød til dagligvarehandelen, har opp levd en nedgang i omsetningen de siste årene. For å få svenskene til å spise mer brød igjen, vil selskapet satse mer på sunne og økologiske brød fremover, skriver va.se. Et eksempe l er det nye Fazer Rotfruktsbrod Rågsurdeg, hvor en tredjedel av melet har blitt erstattet av rotfrukter og bønner

6 I Baker & Kund1tor

VELLYKKET WORLD OF FOOD BEIJING 23.269 besøkende var innom China N a tional Convencion Center da messen World ofFood Beijing- powered

by Anuga ble arra ngere 18. - 20. november Mer enn 600 utstillere fra 34 land var representere med unike matprodukter. 45 prosent av de besøke nde var fra andre land en n Kina, opplyser arrangøren Koelnmesse i en pre ssem elding.

SMAK-KOMITEEN ER KLAR

Hovedkom iteen for Smak 2017 er n å konsei ruere , melder horecanycc.no. Komit ee n består av 16 personer som representerer bransjene hotell, restaurant, cafe, catering, institusjon , kantine , convenience , uteliv, bakeri , konditori og d ag ligvare Daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke, er en av de 16 komitemedlemmene.

~Zeelandia

IDUNS IDEMESSE 2016

Idun s idemesse går av stabelen på Iduns hovedkontor på Hvam 23. - 24 se ptember 2016. Den tradisjonsrike messen avholdes hvert tredje år og gir de besøkende inspirasjon, kurs , innføring i nye produkter og relasjonsbygging.

BAKKE KAN BAKE LITT IGJEN

Landslags baker Ivar Bakke er i gang med lirt baking igjen - med økt respekt fo r varmt sukker, melder Solungavisa. Bakke fikk flytende sukker over h e ndene sine under oppkjøringen til Nordic Bakery Cup i Stockho lm i oktober, og ble derm ed forhindret i å delta i konkurransen.

Etter operas jon, hudtransplantasjon og halvann e n m åneds full sykemel ding er han nå halvt sykemelde og helt tilstede i bakeriet , ifølge Glomdale n av is.

v--ALIMENTA SAMARBEIDER MED ZEELANDIA

- Våre nye samarbeid med Zeelandia gir oss tilgang på der beste av ressurser innenfor bakeri og konditori. Sorcimencec er veldig bredt, sier Morren And e rsen i Alimenca.

Zeelandia er en ledende full so rtimencsleverandør ril bakerier i score deler av verden. Selskapet har hovedsete i Nederland, men har produksjonsenheter spredt i ulike land. Zeelandia leverer blanc annet funksjonelt fett (flytende og faste), margariner, marsipan/mandelmasse , fylninger, bakehjelpemidler, kake mikser og glutenfritt.

PRISET AV CØLIAKIFORENINGEN

Før jul delte Norsk cøliakiforening (NCF) ut prisen Årets glutenfrie bedrift 2015 - i tre kategorier. Det Glutenfrie Verksted vane i kategorien produsenter, Søstrene Fryd vant i kategorien serveringssteder og Baker Hansens Glutenfrie AS vane i kategorien konditorier.

NYE UTFORDRINGER I BAKERI-VM

Konkurra nsen Coupe du Monde de la Boul angerie 2016 arr angeres under messen Europain & Incersuc 5. - 9. februar i Paris. Tolv internasjonal e lag skal delta i mesterskapet, som denne gangen byr p å nye utfordr inger. «Savoury baking» er en hele ny rest med utgangspunkt i trendene «baker y catering » og «bakery snacks » Her skal lagen e bl a nc ann e t lage miniburgere. For virkelig å te s te lage n es oppfi nnsomhet og kreativit e t er der også lagt opp til en ny improvisasjonstesc.

ASYLBRØD HEVER OMSETNINGEN

Akuttmottake ne for flyktninger p å Skinnarbu og Notodden øker omsetningen til Austbygde bakeri , skriver Rjukan Arbeiderblad Da mottakene bl e opprettet i slutten av oktober fikk det lokale bakeriet plut selig flere hundre nye kund er. N å leve rer Austbygde bakeri rundt 500 brød i uka ril fl yktningene. - Diss e bestillingene kommer godt med I fjor m å tte vi permitt e re en a n satt, men n å er v i igj e n oppe i 4,5 årsve rk , forceller Torbjørn Vågsland i Austbygde bakeri til avisen.

I

uen r, mo erna I

A spise glutenfritt er en økende trend, og stadig flere velger glutenfrie produkter når de handler. Man kan spørre seg hvorfor.

Nytt år, nye nyttårsløfter. Det er mange som i disse dager fyller treningssentrene for å slanke bort noen ekstra kilo. Kostholdet skal også endres. Mange tror de tar et sunnere valg ved å velge gl utenfritt. De som tror de blir slankere av bare å kutte ut brødet må tro om igjen.

Glutenfritt er ikke sunnere

Det er prisverdig at mange i vår bransje er dyktig til å ti lp asse seg nye markeder og trender, og det er derfor mange bakerier som nå tilbyr gode glut enfrie varianter. De forbrukere som velger glut enfri mat fordi det er trendy er kanskje ikke alltid klar over hva de går glipp av. For; det finnes få ordentlig grove glutenfrie produkter i dag. Varene er dermed fattige på fiber og andre viktige næringsstoffer. Bakervarer uten gluten gir ofte lite varig metthetsfølelse. For å kompensere melets egenskaper tilsettes ofte mer usunt fett. De glutenfrie produktene kan derfor inneholde mer sukker og stivelse enn vanlige brød.

Vil du ned i vekt - glem glutenfritt

Doktorstipendiat og ernæringsfysio log Tine

Sundfør forklarer at der man fjerner glutenet ,

blir det i hovedsak k un stivelse som igjen. For de som ønsker å gå ned i vekt er det nettopp denne stivelsen man ønsker å kutte ned på. Man risikerer altså å legge på seg av den glutenfrie dietten.

Karbohydrater og fiber er tingen

Velger du å trene bort julens kalorier er det viktig å få i seg mat som er rik på karbohydrater og kostfiber. Man trenger også påfyll av energi. For folk som er i akt ivitet får man den beste energ ien fra grovt brød og produkter med sammalt mel. Gjennom grove kornprodukter får man også i seg fiber. Anbefalt inntak per dag bør tilsvare 25-30 gram per dag. Disse verdiene kan man se langt etter om man velger glutenfri motemat fremfor mettende og s unt , grovt brød.

Engasjer deg i fakta

Det vrim ler av informasjon om kosthold og ernæring. Hvilken informasjon sto ler du på? H vern har rett? Bloggere og synsere, eller fagfo lk. Medienes fremstilling er ofte styrt av populisme Bakere og konditorer i dette landet har mye kunnskap og kan bidra med fakta i denne debatten Skriv et leserinnlegg i avisen, start en

Idebatt på nett, lag en egen blogg, fortel l folket om brødets fortreffelighet. Som bransje har vi masse vi kan fortelle om bakervarer både med og uten glut en.

Å tilpasse seg markedet og veilede kunden I vår bransje må vi tilpasse oss markedet. Oppstår det et behov for glutenfrie produkter bør vi selvsagt være de første til å kunne tilby det.

Samtidig skal vi i denne debatten fremstå som ryddige og komme med fakta. Det er vår jobb å fortelle forbrukerne - kundene våre - at man ikke er tjent med å velge glutenfritt dersom man ikke lider av glut eninto leranse. Skal du velge produkter ut i fra s unnh et - sp is grove produkter fremfor g lut enfritt!

Gunnar Bakke , Daglig leder i BKLF

Fokuser på ·berinnhold

Både h elsemyndighetene og bakerbransjen ønsker at nordmenn skal spise mer brød. M en hvordan skal vi få til en slik endring? Mattrendforsker Annechen Bugge råde r bakerbransjen til å fremsnakke alle de helsemessige aspektene ved brød.

Tekst: Hanne Maria Westere n

Ann echen Bugge er ansatt ved Statens in stitutt for forbruksforskn ing (Sifo), h vor hun forsker på nordmenns mat- og spi sevan er. Hun har noen teorier om hvorfor vi ikke spise r nok grove kornprodukter h er i landet - til t ross for at helsemyndighetene har anbefalt dette i en årrekke.

Skepsisen råder

- Lavkar botrenden og debatten rundt denne har oppl agt påvirket nordmenns forhold til brød- og korn vare r. Den siste tiden har det også kommet m ye kr itikk mot gluten og hvetemel, som har gjo rt fo lk ytterligere skeptiske til brødprodukter, si er Bugge

- Er den glutenfoe trenden kommetfar å bli, tror du ?

- D et er jeg veldig usikker på. De fleste norske m attre nder kommer opprin neli g fra USA, og d er er d et fortsatt mye fokus på glutenfritt. Der er d e t til og med blitt rettet kritikk mot fu llkorn n å. Så lenge det finnes karismatiske formidlere som fo lk tror på, vil det være utfordrende for h elsemy ndigheter og bakerbransjen.

- Har du noen tips til hva bakerbransjen selv kan gjøre for å øke nordmenns brødforbruk?

- Mi tt råd er å fremsnakke alle de helsemessige aspek tene ved brød. Dagens forbrukere er ve ldi g oppta tt av å spise sunt. Mange er særlig opptatt av fibe r og protein. Helsemyndighetene ønsker også a t vi skal spise mer fiber, så dette er lurt å fokuse re på

Viktig med grove kornprodukter I ra pporten «Utviklingen i norsk kosthold 2015 » står d et at Helsedirekroratet i tiden fremover vil arbe id e for å øke gjennomsnittsnordmannens inntak av grove kornprodukter

- Dette er viktig fordi grove kornprodukter bidrar med mye næringssroffer og fiber, som igjen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, samt krefr. En annen fordel med grove kornprodukter, er at de g ir god metthetsfølelse. Det er bra fordi det kan føre til at man spiser mindre av mer usunne matvarer, forklarer divisjonsdirektør i Helsedirekroratet, Li nd a Gran lund.

Mer samarbeid?

Hun synes det er svært positivt at bakerbransjen vi l bidra til å øke befolkningens brødforbruk.

- En fremsnakkingskampanje for brød høres veld ig bra ut. Helsedirektoratet er a bsolutt for brødspising, så slike tiltak støtter vi!

- Har du noen tips til andre ting bakerbransjen kan gjøre for å få nordmenn til å spise mer brød?

- T ilb y gode, grove brød. Men det synes jeg personlig at bakerbransjen gjør allerede. Dere kunne kanskje h a samarbeidet mer med oss i Helsedirekroratet om informasjonskampanjer knyttet til brødets positive helseeffekter?

nUTVIKLINGEN I

NORSK KOSTHOLD 2015

Rapport gitt ut av Helsedirektoratet i november 2015. Presenterer de nyeste tallene basert på norsk matforsyning til og med 2014. Viser også nye data om holdninger til kostholdet.

Noen aktuelle funn:

)) Kostens fiberinnhold har økt noe fra år 2000, og li gger på 2,3 gram per MJ i 2014. Anbefalt nivå er imidlertid 3 gram per MJ .

)) Kornforbruket økte betydelig i perioden 1979 til 2007, men ha r siden gått ned og li gger nå på cirka 77 kilo per person i året. T il sammen li gn in g lå kornforbruket på 84,2 kilo per person i 2005.

)) Salget av matmel fra norske møller har gått noe ned siden 1999, mens importen av bearbeidede produkter av korn og mel h ar økt betydelig.

)) Gjennomsnittsnordmannen bruker mer penger per år på «sukkervarer og leske drikker » en n på «brød og korn »

)) God smak og lav pris har lenge vært for h old forbrukerne har lagt stor vekt på når de kjøper mat. De siste t i årene har dette endret seg noe , og forbrukeren har lagt større vekt på at maten er sunn enn at den h ar lav pris.

)) Flere kvinner (16 prosent) enn menn (ni prosent) oppgir at de helst ikke vil

I !~::~rm~::~:l~~ t til Helsedirektoratet j l os<ho ld sdd " øk,nd,.

Naturlig proteintilsetninger i brød- og bakervarer kan gi produkter med fullverdig protein som er etterspurt i markedet og som gir en helsegevinst.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen lien Færgestad Mosleth er seniorforsker i matforskningsinstituttet Nofima og har lang erfaring med proteinforskning. Hun mener at baker- og kornbransjen har mye å vinne på å tilby produkter med tilsatte proteiner fra andre n atur lige kilder for å komme kundene som ønsker dette i møte. Og ikke minst for å unngå å miste disse kundene til andre som produserer proteinho ldige produkter.

- Krop pen har et stort forbruk av proteiner og trenge r jevn tilførsel for å bygge nye celler. De største proteinkildene i et gjennomsnittlig norsk kosthold er kjøtt , meieriprodukter og korn I kornproduk ter finnes det mange forskjellige proteiner. Den største mengden er lagerprotein er, men disse er ikke fullverdige , de har ikke alle byggestene ne, det vil si aminosyrene som skal til for å være nyttig i cellebyggingsprosessen. Men vi kan blande forskjellige planter, som i kombinasjon blir til fullverdige proteiner, sier Mosleth.

Norske helsemyndigheter anbefaler et proteininntak på 10-20 prosent av det totale energiinntaket i løpet av en dag. Og denne prose nten bør økes i takt med alder, sier Ida Synnøve Grini, ernæringsfysiolog og rådgiver i Nofima .

Produkter med tilsatt protein

Mos leth mener at cerealbaserte produkter også

kan lages og markedsføres på samme måte som diverse (faste og flytende) proteinprodukter som finnes på markedet i dag Anne Rieder, forsker på Nofima, skyter inn at fordelen med cerealbaserte produkter laget med bygg , havre , rug eller sammalt hvete, er at man da også får med kostfiber som de aller fleste har for lite av i kosten.

Det lages blant annet proteindrikk basert p å melk toppet med ekstra melkeproteiner. Disse produktene er populære blant folk som trener og som har behov for å balansere proteininntaket i løpet av dagen.

Når vi tilfører kroppen proteiner i form av animalsk føde, er dette allerede fullverdig protein. Dyrene vi spiser har en anatomi som er lik menneskets, og dermed innholder proteinene de aminosyrene som trengs for åvirke positivt i cellebyggingen hos mennesker. Planteproteiner er generelt bygget opp annerledes, og en type protein mangler kanskje en av de essensielle aminosyrene som kroppen trenger. En annen type kan ha denne aminosyren, men mangle en annen. Sammen kan ulike planter utfylle hverandre slik at produktet blir fullverdig med hensyn til protein.

Utnyttelse av planteproteiner

- På sikt tror jeg det blir veldig viktig å utnytte planteproteiner mer. Vi blir flere mennesker på jorden som alle trenger fullverdige proteiner. Det er ikke bærekraftig om alt proteinbehovet

skal dekkes ved å benytte ti kilo planter for å produsere en kilo kjøtt. Jeg tror vi i større grad må lage produkter med fullverdig planteproteiner for å utnytte ressursene på en smartere måte, sier Mosleth

Den største utfordringen ved å lage fullverdig protein av planter, er at en del frø som er rike på proteiner, også har ganske mye umettet fett. Dette fettet kan lett harskne, så utvikling av prosess og oppbevaring blir viktige elementer i produktutviklingen. Men det finnes også plantebaserte proteiner som ikke inneholder så mye fett, og som derfor ikke har problemer med harskning Et eksempel er bønner og erter. Bønner og erter inneholder proteiner som utfyller kornets proteiner på en god måte Dette er ressurser som det er lett tilgang på , og som det finnes rikelig av. Det finnes også mange andre kilder, for eksempel alger. Her er det store ressurser som kan utnyttes

I tillegg er det mulig å bruke spesialtilpassede kornfraksjoner med høyt fiber og proteininnho ld for å bedre den ernæringsmessige sammensetningen av kornprodukter. Slike fraksjoner kan framstilles fra vanlig korn ved hjelp av moderne mølleteknologi.

- Dessuten tror jeg ernæringseksperter vil få en større rolle i produktutviklingen innen brødog bakervarer, særlig med tanke p å at helse blir viktigere for de fleste , sier Mosleth.

Anne Rieder, forsker i Nofima, sier fordelen med cerealbaserte produkter laget med bygg, havre, rug eller sammalt hvete, er at man da også får med kostfiber, som de aller fleste har for lite av i kosten.

Helsemyndighetene sier at vi skal ha et relativt høyt inntak av proteiner, men hvilken forskjell utgjør egentlig proteiner i kostholdet?

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

De norske anbefalingene er ar procein bør ucgjøre 10-20 prosent av energiinntaker, men ar der fra 65 års alderen bør være mellom 15-20 prosent. Følger en disse anbefalingene vil en kunne få dekker behovec for esse nsielle aminosyrer for de flesce. Der ar er næringsscoff er essensielc becyr ar kroppen ikke prod userer der selv, men m å ha der cilført gjennom maren Men derre forucsecter ar du spiser et variert, da ulike macvarer inneholder uli ke proteiner. Protein er nødvendig for oppbyggi ng og vedlikehold av blanc annec muskler, vev og hormoner. Protein er også er energig ivende næringsscoff, sier Ida Synnøve Grini, ernæ ringsfysiolog og rådgiver i Non.rna

- Hva skjer hvis vi ikke får i oss proteiner?

- Spise r en et variert kosthold så er sjansen for proteinma ngel liten, men har du e t e nsidig kosthold eller er underern ært på grunn av sykdo m vil det kunne oppstå en mangel. Proteinma ngel ka n blanc annet føre til tap av m uskelmasse, nedsatt immunforsvar, hormon mangel og generelt d å rligere allme nntilstand.

Proteiner fra brød- og bakervarer

- Hvorfor er det en god ide å spise proteiner i brødog bakerva rer?

- Pro teiner e r som byggesreiner og proteiner

bidrar med å utfylle de ulike byggesteinene . Det vil derfor være vikcig å spise variert. En frokosc som består av både brød, melk og for eksempel et kjøttpålegg vil ha en komplimenterende effekt ved at de ucfyller hverandre med hensyn på proteinkvalicecen . Jeg anbefaler også bakerbransjen åta kontakt med forskningsmiljøene slik ar en sammen kan forske på kornvarer og proteiner, noe som igjen kan føre til n ye produktinnovasjoner.

- Hvor viktig er proteiner i kombinasjon med kostfiber?

- Kosefiber er bra for fordøyelsen og inntak av fiber reduserer risiko for rype 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og enkelte former for kreft. Spiser du minst fire porsjoner fullkornsprodukter hver dag så vil du få i deg tilstrekkelig med fiber.

Proteintrender

- Kan du si noe om trender når det gjelder produkter generelt med tilsatt protein, og spesielt om du vet om det finnes noe på brød- og bakervarefronten?

- Surdeig, fermentering og gamle kornsorcer er i vinden nå. For en stund siden var det popul ære å tilsette protein i brødet for å lage lavkarbobrød, som Fedon Lindberg sitt brød. Men det som ikke har kommer så mye frem er at det da ofte også cilsectes gluten for å få et brød som hever lettere. De som trener mye vil jo bygge muskler og ønsker seg ekstra tilførsel av proceiner.

- Jeg tror at bakerbransjen bør utnytte de proceinene som naturlig finnes i kornvare r og se på hvilke bidrag di sse ucgjør for der cocale proteininntaket.

Ida Synnøve Grini, ernæringsfysiolog og rådgiver i Nofima, jobber med spørsmål knyttet til mat og helse.

Faktaom Proteiner

Proteiner er en av de grunnleggende bestanddelene i alt liv.

Proteiner er nødvendige for oppbygning av nye celler - for å danne organer, muskler, bindevev, neg ler, hår, hud, enzymer, hormoner, hemog lobin, arvestoff, immunstoffer og skjelett.

Noe går også ti l energiprod uksjon. Uten protein kan vi ikke leve.

Der finnes en rekke ulike pro rei ner De varierer i størrelse, form og egenskaper, og utfører et vide spekter av oppgaver. Noen proteiner er viktige byggesteiner i kroppen, for eksempel proteiner som er med på å bygge musklene i kroppen. Andre proteiner har en funksjon ved å hjelpe ril med å sette i gang prosesser i kroppen (enzymer), og andre igjen har funksjon ved å bringe signaler runde i kroppen (hormoner). Alle livsprosessene i kroppen er avhengig av protein.

Proteiner er srore forbindelser vi finner i mat, i kroppen og organisk vev. Protein består av lange kjeder av små enkeltkomponenter vi kaller aminosyrer (figur 1). Aminosyrer inneho lder nitrogen, og der er faktisk her der meste av kroppens nitrogen befinner seg.

En del av aminosyrene kan menneskekroppen ikke produsere selv i tilstrekkelige mengder, og de må derfor tilføres via maten. Vi kaller disse essensielle aminosyrer - livsviktige aminosyrer.

Mat som er rik på proteiner er fisk, melk, ost og kjøtt. Vegetabi lske matvarer som korn,

Proteiner er en type molekyler som finnes i alle levende organismer. De varierer i form, størrelse og egenskaper, og utfører et bredt spekter av oppgaver.

bønner og nøtter er også viktige proteinki lder, men disse er ikke fu ll verdige, slik som kjøtt og meieriprodukrer De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskose er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter. Ved å kombinere forskjellige planteproteiner kan man lage fullverdige proteiner på linje med animalske proteiner.

Det anbefales ar proteininntaket utgjør 10-20 prosent av energiinntaket. Fra 65 års alder bør protein bidra med 15-20 prosent av energiinntaket.

EKSEMPEL PÅ

NOEN PROTEINER:

Insulin: Insulin er satt sammen av 51 aminosyrer og er et hormon som styrer glukoseinnholdet i blodet. Dette er det første proteinet som ble bestemt.

Tubulin: Proteinet som bygger opp fibrene i cellenes indre skjellet (mikrotubuli} Selve tubulinen består av at beta-trådene danner to fiak inne i proteinet , og 11 a-hel ikser er tvinnet rundt , mens 10 ~-tråder holder alt sammen

Actin, myosin, og titin: Muskelproteiner som fungerer som byggestener i musklene våre

Hemoglobin: Oksygenbærende prote in i noen pattedyr. Proteinet består av fire nesten identiske proteinkjeder og flere kofaktorer som bærer med seg selve oksygenet.

Tekst: Jon-Are Berg-J aco b se n , Kil der: E ll en Mo sl e th , Helsedirektoratet og bramat no

BY PA BAKERVARER MED HAVREFIBER

Havre er godt for hjertet fordi det inneholder betaglukaner - et naturlig fiber som bidrar til å redusere kolesterolinnholdet i blodet.

Hva er egentlig gluten?

Gluten blir snakket om overalt, men hva er det egentlig? Vi har spurt noen av Norges fremste glutenforskere.

Tekst: Jon-Are Berg-Jacobsen

Hva er gluten og hvorfinnes det naturlig?

Gluten brukes i baketeknologisk sammenheng om protein-nettverket som utvikler seg i en hvetedeig når hvetemel tilsettes vann og eltes. Lagerproteinene i hvete har evne til å binde seg til hverandre og danne et slikt nettverk.

Det består av to ulike grupper av proteiner, gluteniner og gliadiner. Til sammen kalles disse glutenproteiner. Glutenin er svært store proteiner som kan beskrives som lange kjeder.

Gliadin er s•må proteiner og består av en proteinkjede som kveiler seg sammen gjennom interne bindinger. Glutenproteinene løses ikke i vann og det er det som gir dem evne til å danne et slikt nettverk som gir deigen viskoelastiske egenskaper som er avgjørende heveegenskaper.

Når det produseres gass, enten fra gjær, surdeig eller annet hevemiddel, vil gluten-nettverket utvides og holde gassen innesluttet i deigen. I bygg og rug finnes de samme lagerproteinene som i hvete, men det er mindre mengde av dem. Derfor blir det ikke et kontinuerlig nettverk slik som i hvete som kan holde gassen inne i deigen. Når man baker brød av rug er det andre komponenter i deigen som danner et nettverk som kan inneslutte gass

Det er nettverket som er gluten

Rent teknisk sett er altså gluten noe som ikke finnes i kornet, men som dannes når vi blander mel og vann og elter slik at man tar et nettverk. Det er selve nettverket som er gluten. Men i media og i mange medisinske kretser bruker man ordet gluten om glutenp roteinene, og også om de lagerproteinene som finnes i bygg og rug som ligner gluten proteinene i hvete. Proteinene i bygg og rug inneholder sekvenser av aminosyrer som kan fremkalle sykdom hos pasienter som har cøliaki. Havre har helt andre lagerproteiner, så de aller fleste med cø liaki kan spise havre. Noen kan bli forvirret over at det selges «glutenfri havre » For de som har cøliaki må det være en garanti

om at det ikke er innblanding av andre kornarter som hvete, bygg eller rug. Derfor produseres glutenfri havre som en separat produksjon der man har sikret seg mot innblandingskorn helt fra åkeren til ferdig produkt. Så det som ligger i glutenfri havre er at det er ren havre uten spor av innblanding fra andre kornslag.

Rent teknisk sett er altså gluten næ som ikke finnes i kornet, men som dannes når vi blander mel og vann og elter slik at man får et nettverk

Anne Kjersti Uhlen

Hvorfor bruker vi gluten i mat når vi vet at noen mennesker reagerer på dette? Hva er alternativene, og hva er fordeler og ulemper med gluten i mat?

Gl uten gir en unik evne til å inneslutte gass og dermed gi et hevet produkt. Det er denne unike evnen som gjør at hvete er så utbredt. Det er verdens v ikti gste plantevekst til mat. Men som nevnt over finnes det andre komponenter som også kan danne et nettverk, om ikke like sterkt og elastisk som gluten. Da handler dette også mye om forbrukerpreferanser, og det at man er vant til et luftig brød.

Hvor stort er glutenfri-markedet i Norge, og er dette stigende? Hvor stort er det ute i verden?

Det er flere faktorer som spiller en rolle i det glutenfrie markedet. Det ene er at noen har cøliaki, som innebærer at immun forsvaret reagerer på gluten slik at tarmfunksjonen

reduseres Det skal bare små spor av hvete til for at denne immunreaksjonen settes i gang Et økende antall personer får diagnosen cøliaki, og de må holde seg helt og holdent borte fra glut enproteiner Vi regner med at cirka 40 prosent av befolkningen er disponert for å utvikle cøliaki, selv om bare en liten gruppe faktisk utvikler sykdommen.

Gluten løses ikke i vann

Det er også mange som mener de tar ubehag av gluten selv om de ikke har cøliaki Dette er en mer komplisert gruppe. Man begynner nå å nøste opp kunnskap her, men der er langt igjen. Det ser ut til å være sammensatt og bestå av flere elementer. Siden gluten ikke løses i vann, er det vanskelig for enzymer å bryte ned glut enproteinene. Men vi har ikke full oversikt over hvilke konsekvenser dette har i kroppen. Det vil si at det potensielle markedet er stort for produkter uten gluten.

Ved å tilsette gluten i grovbrød kan man oppnå et større brødvolum og en mykere brødkrumme, slik at et grovbrød ligner mer på et finere brød selv om fullkornsandelen er høy. Det er imid lertid fullt mulig å bake grove brød med god smak og aroma uten tilsetning av ekstra gluten. Fortrinnsvis vil dette gi mer kompakte brød med fastere krumme. Kundens valg handler mye om hvilke forventninger hun eller han har til brød og brødkvalitet, og valgene er også avhengige av kunnskap om råvaren og ingredienser Det er viktig å kommunisere kunnskapen som til enhver tid foreligger

G lutenfrimarkedet øker i Norge og i resten av Europa, men økningen er langt større i USA. Det har vært en jevn stigning i dette markedet siden 2009 og den ser ikke ut til å stagnere.

Kilder: A'lne KJersn Uhlen, professor ved 'i \IBU og forsker i Nofima. Filen Lcrgestad Mosled1, seniorforske, 1 Nofim.1

Gluten cøliaki

Cøliaki er en immunsykdom som rammer en til to prosent av befolkningen. Denne gruppen må unngå matvarer med gluten for å unngå at immunsystemet i kroppen reagerer. Professor Knut E. A. Lundin svarer om gluten og cøliaki.

luren er proteiner og kort fortalt tråder av aminosyrer. Det er en limete masse du får når du blander mel med vann. N å r vi spiser brød, k ommer det først ned i mage sekken. Her er d et syre som har som oppgave å spalte opp m aten fo r videre fordøyelse . Så går maten videre til tynntarmen, hvor enzymer skal spalte ma ten for næringsopptak.

Prob lemet er at vi ikke har gode nok enzym i tarme n til å bryte ned gluten. Dette gjelder alle pa tt edyr.

- I ta rmen består gluten av lange tråder på 33 a minosyrer. Glutentråden kjennes igjen i ta rmen av immunsystemet, og hos en me d cøliaki går systemet til angrep for å bekje mpe tråden, som om det skulle være et virus e ller en uønsket bakterie - med sykdo m som resultat. De uten cøliaki har ikke d iss e immunsystem-egenskapene. Derfor får de i ngen reaksjon heller, sier lege Knut E.A. L undin, professor i Klinisk Medisin , Unive rsitetet i Oslo.

Er gluten farlig?

- Er man dårlig i tarmen, så blir man sjuk. En cø liaker som spiser gluten blir trøtt , dårlig og får vonde i magen. Man f°ar ubehag som reflux o g diare, man f°ar jernmangel og kan Utvikle beinskjørhet. I verste fall får man høyere kreftr isiko , så svaret er ja, gluten kan væ re farlig for me nnesker med cøliaki.

- Har man ikke cøliaki eller en annen immunsykdom , så er ikke gluten farlig. Vi tror heller ikke gluten er farlig for de som reagerer, men som ikke har cøliaki. Alt i alt er det gunstig å spise korn for alle som ikke har sykdommen.

Er cøliaki noe man har eller noe man får, og hvordan vet man at man har cøliaki?

- Cøliaki er noe man har anlegg for, det vil si at man er født med en disposisjon for sykdommen. Det blir først en sykdom når immunsystemet reagerer på gluten. Vi vet ikke hva som skjer når immunsystemet reagerer på gluten, og dette er en av utfordringene. Om lag 40 prosent av befolkningen er disponert for å utvikle cøliaki, men det er bare en til ro prosent som får sykdommen Vi regner med at cirka 17 prosent av den totale befolkningen i Norge lever glutenfritt eller har prøvd glutenfri kost. 30 prosent av be folkningen på cirka 20 år har prøvd eller lever glutenfritt.

Er cøliaki en økende sykdom i befolkningen, og i tilfelle hvorfor det? Er det fordi vi spiser mer gluten enn før, eller finnes det andre faktorer?

- Ja, cøliaki er økende, men det er også alle immunsykdommer i Norge. For eksempel øker astma og diabetes Teorien bak økingen av immunsykdommer er våre sterile liv. Vi eksponeres ikke for bakterier i samme grad

som tidligere , immunsystemet vårt får ikke nok å gjøre , derfor setter det i gang med andre oppgaver, som for eksempel å angripe gluten. - Vi kan ikke forklare den eksplosive økningen i cøliaki med at vi spiser mer gluten enn tidligere, for det gjør vi sannsynligvis ikke. Der kan være andre faktorer som også spiller inn Vi mangler en del forskning på d e tte, og vi tror det finnes en X-faktor som vi ikke kjenn e r til ennå.

Blir man overvektig av å spise gluten, eventuelt blir man slankere av å kutte ut gluten?

- Både og! Det fins ingen gode studier som sier at man blir overvektig av selve glutenet. Det er ingen reaksjon i kroppen som trigger overvekt. Men teorien er at hvis man lever glutenfritt så spiser man mindre mat generelt. Man må for eksempel tenke seg om hvis man blir tilbydd et kakestykke om det inneholder gluten eller ikke Hvis man ikke vet, så spiser man ikke. Grunnen til vekmedgang hos de som kutter ut gluten er derfor oftest en endring i livsstil og adferd rundt mat.

- Vi ser også at de som blir diagnostisere med cøliaki ofre kan ha et vektproblem. Det er fordi mange av dem overspiser siden t a rmen ikke tar opp så mye næring når de blir syke, og når de slutter med gluten og får fullt n æ ringsopptak, kan man lett gå opp i veke , i hvert fall i en periode , sier Lundin.

Baker Hansen Majorstukrysset har en brødhylle, en bollehylle, en gavehylle - og en sunn hylle. I den sunne hylla står produktene som er mest lønnsomme for bakeriet: Salater, grønne smoothier og såkalt supermat.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

i følger med på trendene , og prøver hele tiden å være først med det siste, sier fungerende daglig leder for Baker Hansen Majorstukrysset, Tim Kevin Qvist-Korsmo.

For noen år siden var dette bakeriet blant de aller første serveringsstedene i Norge med supermat på men ye n Supermat er ikke en vitenskapelig definere matvaregruppe , men beskrives gjerne som mat med et eksepsjonelt høyt og bredspektret næringsinnhold. Matvarene er plantebaserte og øko logiske - aller helse viltdyrkede. Typiske eksempler på supermat er algene spiru lin a og ch lore ll a, gojibær, chiafrø og hvetegress

En levende butikk

Hos Baker Hansen Majorstukrysset kunne man i en periode kjøpe hvecegress-shots til 28 kroner stykker.

- Men det selger vi ikke lenger nå. Hvecegressshocs var veldig popul ært en stund, og så dabbet interessen av. Dessuten var det veldig mye styr med hvetegress-maskinen Grønnkålchips var også en hype i starten, men så hadde folk spise seg mette p å det. Butikken vår er veldig levende fordi utvalget skifrer i takt med trendene Vi prøver hele eiden nye ting, forteller QviscKorsmo.

Nå prøver de seg blanc annet på en ny superdrikk som heter Noa. Den kommer i tre

ulike smaker, og en flaske skal inneholde like m ye ancioksidanter som 15 kopper grønn te.

- Og så har vi en ny og vel di g populær supergrønn smoochie som er laget av ag urk , eple, stangse ll eri, spinat, ingefæ r, sitronmelisse og lønnesirup, opplyser Qvisc-Korsmo.

-Er den god?

- Eh ... Den er grønn. Jeg kan drikke den.

Flere kunder totalt

Qvist - Korsmo forteller at Baker Hansen Majorstukrysset har flere kunder totalt sett på grunn av sin sunne h yll e. De sunne produktene tiltr ekker seg nemlig andre kundegrupper enn

18 I Baker & Konditor

Det er de sunne varene vi tjener mest på. De gir best fortjeneste.

Tim Kevin Qvist-Korsmo

d et et st andard bakeriutvalg gjør.

- Vi selger utrolig mye brød og vanlige bakervarer, men vi selger nesten like mye salater, sm oothies og sunne saker. Og det er de sunne varene v i tjener mest på. De gir best fortjeneste. Mange av de sunne varene kjøper Baker Hansen Majorstukrysset fra sin samar beidspartner siden 2001, Soma Nordic. D ette selskapet selger, ifølge egen nettside, «kun n skap , inspirasjon og produkter for bedre h else ».

-M oren min, som er den egentlige daglige ledere n her, er veldig opptatt av kosthold og t rening, og det var slik vi begynte med dette, forte ller Qvist-Korsmo.

Bake r Hansen drives etter franchise-modellen , og hve r filial får selv velge en stor del av sorti mentet sitt.

- Bakervarene våre får vi selvfølgelig fra Baker Hansens bakeri, og vi må spørre hovedkontoret om lov til å ta inn andre produkter. Kravet er at butikken vår skal ha et helhetlig bilde. Baker Hansen er veldig greie på dette, og hittil har vi bare fått nei en gang , forklarer Qvist-Korsmo.

Sunn periode

- Har dere mange kunder som handler både fra den sunne hylla og bollehylla?

- Det er en del som bytter hylle fra uke til uke, og det er litt morsomt å se. Først kjøper de bare salat en uke, og så blir de lei av det og går tilbake til kanelbolle og latte, sier han.

Qvist-Korsmo opplever at det i starten av året er ekstra mange som tenker at «nå skal jeg bli sunn » Januar og februar er også de dårligste månedene i året for Baker Hansen-kjeden generelt. Hos filialen i Majorstukrysset forsøker de å bøte på dette ved å satse ekstra på den sunne hylla i denne perioden.

I adventstiden var det motsatt.

- I desember selger vi ikke så mye supermat. Denne måneden er folk opptatt av å kose seg, og vi selger mye julekaker - faktisk så mye at vi trenger noe av plassen i den sunne hylla for å få plass til alle julekakene, sier Qvist-Korsmo.

nye ting. En av de siste nyhetene i bakerbutikken er sunt godteri for barn.

SUPERMAT

)) Er ingen vitenskapelig dokumentert matvaregruppe

)) Defineres gjerne som «matplanter med et ekstremt høyt og bredspektret næringsinnhold »

)) Er i utgangspunktet ingen diett i seg selv, og brukes mest som et supp lement til normalt kosthold

)) Spises av tilhengerne fordi de mener at dagens tradisjonelle matvarer generelt har lit e næringsstoffer i seg på grunn av dyrkingsmåten

)) Blir kritisert for å være et markedsføringsbegrep som ofte mangler vitenskapelig dokumentasjon på at disse matvarene er mer sunne og næringsrike enn andre

)) Har i Norge blitt særlig promotert av Trine Berge, Sara Chacko og John Opsahl, som alle tre har gitt ut bøker om temaet

Kilder: Trine Berge og Wikipedia

Baker Hansen Majorstukrysset prover hele tiden

Ganske supert med URKORN

Det finnes ikke noe «superbrød», ifølge supermat-ekspert

Trine Berge. - Økologisk surdeigsbrød bakt med urkorn er det nærmeste du kommer, sier hun

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon Marius Nilsson.

Triiie Berge var blant de første ril å introdusere supermat i Norge, og hun har være medforfatter av flere bøker om temaer, deriblant bestselgeren «S upermat » fra 2010.

- Jeg spiser supermat som er supp lement ril vanlig m a t fordi de fleste matvarer i dag inneholder mye mindre næringsstoffer enn for bare 50 ril 100 år siden. Der skyld es blanc annet de moderne dyrkingsmetodene og ar mye av maren vi spiser i dag er importere , sier hun.

- Er brød en del av den vanlige maten du spiser?

- Nei. Jeg skulle ønske a r jeg kunne spise brød, for jeg elsker smaken. Men jeg er g lur eninrolerant, så brød gjør meg ikke godt. Derfor har jeg kurrer det helt ur , forteller Berge.

Inneholder mer næring

Dersom hun likevel sk ulle spist brød, ville Berge ha foretrukket er økologisk surdeigsbrød bake med urkorn

- Surde ig er bedre enn vanlig gjær, og urkorn som emmer og enkom inneholder mer næringsstoffer enn de vanlige kornsortene , sier hun.

Der kan bekreftes av professor i plancevicenskap ved NMBU i Ås, Anne Kjersti Uhlen

- Emmer og enkom inneholder ofre mer protein og mineraler en n vanlig hvete, sier hun.

Behov for mer forskning

Spelt er også er urkorn , men ifølge Uhlen er

næringsinnholdet i spelt mer like der vi finner i vanlig hvete , og for begge disse kornrypene kan innholdet variere mye avhe n gig av dyrkingsforholdene.

- Noen undersøkelser har vist at spelt inneholder mer proteiner og mineraler enn hvete, mens andre undersøkelser har vist at der ikke er noen forskjell. Derfor er der ikke all rid sikkert ar spelt er mer næringsrike enn moderne hvete, sier professoren

Der som er sikkert, er ar urkornene spelr, emmer og enkom har svakere gluten enn mange andre kornarrer.

- Jeg h ører mange påstander o m ar svak g luren er lettere å fordøye, men derre vet v i ikke sikkert. Her er der behov for mer forskning. Der kan like gjerne være andre årsaker ril ar noen føler seg bedre i magen når de ve lger spelt i seeder for h vete, sier Uhlen.

En ny h ypotese sier ar der er enkelte karbohydrater, som frukraner, fo lk reagerer på. Undersøkelser av denne hypotesen viser så langt a r spelt inneholder mindre frukran enn vanlig hvete.

- Her er man kanskje på sporer av en viktig oppdagelse, så derre bør und ersøkes nærmere , mener Uhlen, som uansett tror d er kan være er større marked for urkornbrød i Norge i dag

Markedsføringstips

- Er større mangfold innen brød og bakeprosess vi l være positive for forbrukeren, særlig for dem som føler de får bedre helse. Mange av dagen s

forbrukere er interessere i dyrkingshisrorien og produksjonsprosessen. Der kan bakeriene bruke i markedsføringen av urkornbrød, tipser Uhlen Supermat-ekspert Trine Berge er enig.

- Dagens forbrukere v il ha korereist kvalitetsmat med mye næring og kjærlighet pluss en «s tor}')> på kjøpet. Derre er d e vi llige til å betale for, s ier hun.

Berge tipser norske bakere om ar de også kan bruke supermat som frø , nøtter, spi rer, boghvete, hvetegress , alger og himalayas alr i brød.

URKORN

)) Brukes som en sam lebetegnelse p å de eldste kornarrene av hvete, som i lit en grad har være utsatt for tilpasning ril moderne produksjonsmetoder

)) Enkom, emmer og spelt er noen av de inesr kjente

)) Inneholder ofte mer n æring og har svakere gluten enn de mer moderne kornarrene

}, Gir mindre avlinger enn dagens moderne kornsorter

)) Trenger en tilpasser bakeprosess på grunn av svake gluten

Kilder: Professor Anne Kjersti Uhlen og Wikipedia

amsnakkingsrosjektet tilbake ti lOBK

For e t halvår siden overtok BKLF eierskapet til framsnakkingsprosjektet fra OBK, som da hadde jobbet med det i et års tid. Nå ønsker BKLF å flytte frams nakkingen tilbake til OBK igjen.

Tekst : Hanne Maria Westeren

Framsnakkingsprosjektec er et samarbeidsprosjekt med mål om å skape langvarig fokus på fordelene ved å spise grove brød. De siste årene h ar brød fått mye n egativ omtale i mediene, blanc annet på grunn av lavkarbocrenden. Forbrukerne er blitt mer sk eptiske ril brød, og brødkonsumet har gått ned. Denne utviklingen ønsker blanc annet bakerbransjen, helsemyndighetene og landbruker åsn u

En prosess

Bake r- og kondirorbransjens landsforening (BKLF) begynte å jobbe med frams nakkingsprosjekcec for brød i 2014. Da ble oppgaven med å gjennomføre kampanjen lage ril Op pl ysningskontoret for brød og korn (OBK).

Ette r et års tid valgte imidlertid BKLF å flytte oppgaven fra O BK og over til egen organisasjon Me n like før jul varsler BKLF-styrec at der nå ønsker å flytte framsnakkingsprosjekcec cilbake ril OB Kigjen.

- Vi har vært igjennom en prosess, og nå har vi al tså konkludert med at der er bese å gå tilbake til O BK- med styring derfra. Men BKLF sitter i styre t til OBK, så vi kommer til å følge prosjektet tett, sier president i BKLF, Alex Brun.

- Hva er grunnen til BKLF ømker å flytte fram snakkingsprosjektet tilbake til OBK?

- I nnholdet i denne kampanjen og kje rneoppgavene til OBK er ganske

sammenfallende. Når det underveis i prosessen er konkludert med at OBK også skal være avsender, og dermed kampanjeeier, vurderer styret i BKLF det som naturlig at eierskapet av kampanjen ble flyttet tilbake til OBK, hvor BKLF cross alt sitter i styret, svarer Brun.

V1 har vært igjennom en prosess, og nå har vi altså konkludert med at det er best å gå tilbake til OBKmed styring derfra.

Axel Brun

En formalitet

Han beskriver framsnakkingsprosjekcec som et «spleiselag med mange sterke interesser»

Totalrammen for prosjektet er på fem millioner kroner. BKLF har forpliktet seg til å bidra med inntil 40 prosent av midlene. En annen bidragsyter er Bakers AS, som også driver sin egen framsnakkingskampanje for brød med noe av det samme materiellet. Bakers har blant annet tatt i bruk slagordet «Brød virker»

- De score aktørene driver naturlig nok også egen markedsføring , og det er bare positive. Jo mer framsnakking av brød, jo bedre. «Brød virker » er en del av en langsiktig satsing som skal bidra til øke brødkonsum, kommenterer Brun. I fjor vinter fikk framsnakkingsprosjektet også økonomisk støtte fra Omsetningsrådet, som er et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet. Der ble gire et tilskudd på en million kroner ril prosjektet - under forutsetning av at pengene ble brukt innen 2015.

- BKLF kom ikke i gang med framsnakkingsprosjektet i 2015, så hva skjer med disse pengene nå?

- Vi har fått en utsettelse på fristen fra Omsetningsrådet, opplyser Brun.

Presidenten understreker at BKLF ønsker at kampanjen blir gjennomføre.

- Og vi vil selvfø lgelig være en positiv bidragsyter. Vi ser på vedtaket om tilbakeflytting ril OBK som en ren formalitet , sier han

Fortidlig

Daglig leder i OBK, Torunn Nordbø, kan foreløpig ikke si så mye om saken.

- Vi fikk nylig vice at BKLF ønsker at vi skal ca over framsnakkingsprosjekcec igjen. Dette synes vi er positive, men må selvsagt avvente behandling i styret vårt før vi kan si noe mer om det, forklarer hun.

Familiebedriften Storms har levert smakstilsetninger til næringsmiddelbransjen i 119 år og fremtiden ser lys ut.

Direktør Rolf Storm sjekker en egenprodusert essens for riktig farge, lukt og smak.

og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

På leverandørsiden er det ikke mange selskaper som kan smykke seg med en administrerende direktør som er 4. generasjons bedriftsleder. Det som nå heter Storms AS , ble startet i 1897 og var en essensfabrikk som het Storms kemiske Laboratorium Bakgrunnen til grunderen Alf Storm var å lage brus , og han ønsket å produsere sin egne smakstilsetninger til brusen.

I familien Storm har kjemi vært viktig og all e tidligere daglige ledere har vært kjemikere, utenom dagens leder, Rolf Storm, som er siviløkonom. Men hans bror Einar, som er deleier og også arbeider i Storms, er kjemiker. Familieyrket.

- Min oldefar Alf var kjemiker, hans eldste sønn Einar og den neste daglige leder var kjemiker. Einars eldste sønn Alf, min far, var kjemiker han også. Familieyrket gikk til min bror, jeg studerte til siviløkonom ved NHH ,

22 I Baker & Konditor

smi ler Rolf Storm.

Storms har 119 års erfaring med utvikling og produksjon av smaker. Det lages aroma , ekstrakter, farger, fruktkonsentrater og ingredienser til næringsmiddelindustrien. De har egenproduserte varer under egen label og innehar en rekke agenturer for andre produsenter.

Lagersmak

Hva er kjernekompetansen i Storms?

- Vi lager smak. Kjernekompetansen vår er produktutvikling og innovasjon av smak for kunder som lager næringsmiddel. Vi kan skreddersy og spesialti lp asse produkter og levere i både store og små batcher, som gjør oss meget fleksible. Kundeservice og tilpasning til hver enkelt kunde er veldig viktig. Det er også viktig at vi foresetter å være en produksjonsbedrifr. Vi vi l ha vårt eget laboratorium og drive forskning

og utvikling slik at vi hele tiden henger med på trendene i bransjen, sier Storm.

Mot baker- og konditorbransjen tilbyr Storms mange produkter som kakemikser, sukkerprodukter, aromaer, essenser, konditorfarger, frostinger, fy llin ger, sy lt etøy, overtrekks gele, fonds, smakspastaer, strøssel, dekor, frosne tørkede bær og fruktpureer.

- Vi har mange spesialprodukter ril baker- og konditorbransjen, og et bredt kompetansenettverk gjennom våre leverandører. Vi har produkter som kan tilpasses og brukes i de fleste former for produksjon Storms er opptacr av service og vil at kundene skal være fornøyde , så vi ønsker tilbakemeldinger og at kunder tar kontakt om de har spørsmål om produkter eller an n et innenfor fag-råvarer, sier bakeriansvarlig i Storms, Frode F løisand.

Porteføljeutvidelse

I 2014 overtok Storms en del av en annen familiebedrifr , Hans Claussen AS. De hadde en n æringsmiddelavdeling som de ønsket å utvikle, men kjernevirksomheten var andre ting. Slik ble en def av Hans Claussen innlemmet i Storms og i denne transaksjonen fikk Hans C laussen en eierandel på 27 prosent i Storms.

- For oss har dette vært en stor fordel, vi har økt porteføljen vår betydelig og fått nye og spennende produkter. Kundeomfanget har også økt , så vi omsetter i år for ve l 36 millioner kroner og budsjetterer med en omsetningsøking på om lag 15 prosent i 2016, sier Storm.

Deler av den nye porteføljen består av sukker i forskjellige varianter. Dette markedet er relativt stort i Norge med et totalsalg på om lag 125 000

Tekst

I tappeanlegget til Storms, (f. v.) administrerende direktør Rolf Storm, b akeriansvarlig Frode Fløisand og salgssjef Jonas Claussen.

to nn. Storms fikk nylig agenturet på Tare & Lyle Sugars sukkerprodukter i Norge, og avtalen er b ra fo r Storms.

- Vi har bare brukt sukker i produksjonen, men ikke solgt det før avtalen med Tare & Lyle startet i november i 2015. Derfor er vi er usikre på hvor store volumer vi klarer å selge, me n sukker vil bli et viktig produktområde for Stor ms fremover, sier salgssjef Jonas Claussen.

Ny sertifisering

I 20 14 fikk Storms godkjenning for ISO FSSC 220 00. Denne typesertifiseringen er med på å sikre tr yggere standarder i alle produksjonsledd i ma tindustrien og kvalitetssikring.

- For oss betyr denne sertifiseringen at vi fre mstår enda tryggere ut mot kundene våre. Når alle parter vet at matsikkerhet blir tatt seriøst, så er det lettere å konsentrere seg om å levere og

produsere den høyeste kvalitet til kundene , sier Rolf Storm.

Storms har eget laboratorium med høy kompetanse, og det er de som arbeider der som er bidrar til å innfri kravene som en slik sertifisering innebærer. De ansatte må kunne kjemi, teknologi og selvfølgelig lover og regler for å få denne sertifiseringen, men den er viktig for både kunder og leverandører og utgjør et ekstra løfte om kvalitet og sikkerhet.

- Vi ønsker at det skal være så enkelt som mulig å skreddersy våre tjenester opp mot kunden. For eksempel i forhold til produktutvikling så må vi vite hva som er mulig og om det finnes begrensninger. Vår selger jobber da opp mot laboratoriet vårt på den ene siden og mot kunden på den andre. Slik blir produktet optimalt og alle ledd er i tråd med sertifiseringskravene, sier Rolf Storm.

Storms lager essenser blant annet til bruk i brus og leskedrikker.

OM STORMS AS

Storms AS - leverandør av essenser og smakstilsetninger til næringsmiddelbransjen.

Familiebedriften ble startet i 1897 av Alf Storm, som tidligere hadde drevet brusfabrikk og ønsker å lage smakstilsetningene selv. Bedriften har 13 ansatte og holder til på 2600 kvm. i egeneide lokaler på Vøyenenga i Bærum.

Dit flyttet de i 1991 etter å ha vært lokalisert på to adresser i Oslo sentrum siden starten.

Har eget F&U-laboratorium med utvikling av aroma, ekstrakter, farger og fruktkonsentrater. Utvikler produkter i forhold til trender og etterspørsel, i egen regi og på oppdrag. Spesialiteten til Storms er smak og aroma til drikkevarer, men også et stort spekter av aromaer til iskrem, bakervarer, meieriprodukter og til næringsmiddelindustrien for øvrig.

I NØKKEL TALL STORMS AS 7

Regnsl<apstall

Driftsinntekter

Driftsresultat

Sum egenkapital

Egenkapitalandel

Antall ansatte 2014: 13

Styreleder: An nette Storm 2014 2013 27044 20860

I Eier: /\rmugrupr::m faS (73 %) og Ham Clllffi:fl faS (27 %) I

Tall i tusen kroner

Nærbakst: Rett hjelll!

Bakerikjeden Nærbakst har innledet samarbeid med to nyetablerte firmaer som satser på hjemlevering av brød.

Te kst: Hann e Maria Wes teren I Foto : Brødboks en et er spennende å teste nye måter å nå forbrukerne på, sier markedsdirektør i Nærbakst, Per-Otto Nedrelid.

Han forteller at Nærbakst er inne i en omstillingsfase etter at kjeden i høst mistet ka-avtalen sin fordi ka ble kjøpt opp av Coop.

- Vi holder alle dører åpne, og jobber med flere alternativer for å opprettho ld e omsetningen vår, forteller han.

Er av de nye alternativene som Nærbakst nå jobber konkret med, er hjemlevering av brød.

- Hjemlevering er et eksempel på en ny måte å nå forbrukere på, som vi mener det er verdt å prøve ut. Så får vi se hva som skjer. Det er for tidl ig å si om dette er noe vi kommer ti l å satse videre på. Foreløpig er det kun et lite restprosjekt , forteller Nedrelid.

Bestilling på nett

Rett før sommeren begynte Nærbakst å

samarbeide med firmaet Brødboksen, som leverer ferske brød, ferskpresset juice og aviser hjem til folk på morgenen. Brødboksen henter rykende ferske brød hos Nærbakst-bakeriet

Dagens Brød i Os lo klokken fire på natten. Brødene legges så i spesie ll e varmeposer før de blir kjørt ut og hengt på kundenes dører. Brødboksen leverer foreløpig kun ril et lite område vest i Oslo

I starten av november begynte Nærbakst også å samarbe id e med Morgenlevering. Dette er en ny tjeneste som ikke bare satser på hjemlevering av brød og andre frokostvarer, men også produkter som blomster, middager, blader og bøker. Her er det Dagens Brød som først leverer brød ril Morgen levering, som deretter leverer hjem til kundene på morgenen.

Både Brødboksen og Morgen levering tilbyr bestilling på nett dagen ell er kvelden i forveien.

Skal evaluere snart

Nedrelid understreker at vo lum et på hj em leveringen d eres foreløpig er svært lite, og at dette i første omgang er en rest - både for Nærbakst og de ro samarbeidspartnerne.

- Det er foreløpig bare snakk om noen få brød fra oss per dag. Litt mer i helgen og på mandager. Vi tester ut hva som fungerer og hva som ikke fun gerer, blant annet når det gjelder embal lasje og so-rtimem, sier han.

Så langt tyder mye på at de brødene som er mest populære i butikk, også er mest populære å få levert hjem på døren.

- Vi skal snart gjennomføre en ordentlig evaluering av denne testperioden , og etter det vil jeg vite mer om hva som skjer videre , sier Nedrelid.

LAAEMED DMBDPADDUKT

Produktutviklingsgruppen i Din Baker, er nå etter åtte måneders drift, klare med sin andre nyskaping.

Vi har stor tro på at dette produktet vil selge bra til de som er opptatt av å spise sunt. \ ) \ Vidar Skoglund. Administrerende direktør i Din Baker.

Tekst: Jo n -Are B e rg-Jacob se n I Foto : V id ar Skoglund

Vi er godt i gang med utviklingsarbeidet, men vi ser at det er viktig å fokusere p å produkter so m er gjennomførbare for medlemmene i kjeden, og som er vanskelig å kopiere for industrien, sier Vidar Skoglund i Din Baker. Skog lund forte ll er om det nyeste produktet til gruppa, so m skal appellere til helse og sunnhet. - Vi har utviklet et havre og gu l rotbrød som

er tilpasset pålegget makrell-i-tomat. Produktet utviklet vi da vi så ernæringseksperter p å TV, som ble utfordret p å hva som er det sunneste å spise. Topp tre ble gulrot, havre og makrell i tomat. Da kom ideen om et brød hvor der beste pålegget er makrell-i-tomat for en fullverdig kombinasjon av ingredienser.

Sam eksponering

Medlemmene i produkrutvikling sg ruppen har samarbeidet med fagfolk fra helse- og kostholdssiden og med makrell-i-tomatprodusenten King Oscar

- Vi har stor tro på at dette produktet vi l se lge bra ti l de som er opptatt av å spise sunt. Her kommer man ril dekker bord, og vi ønsker å sameksponere brøder med makrellen for å skape en tydelig sammenheng, sier Skog lund

Der er denne rype produkter bakerikjeden ønsker å utvikle i tiden framover -Å utvikle produkter som er vanskelig å implementere for de store industribakeriene er bra for oss. Det bidrar ril å synli ggjøre forskjellen på h å ndverksbakeriene, samtidig som det skaper mer mangfold i kategorien, sier Skoglund.

Din Baker har satset bevisst på produktutvikling det siste året og har nå klart enda et produkt for sine medlemmer.

med detaljene i fokus

og foto: Jon -Are Berg-Ja cobsen

Bakeren hadde nok ikke sett for seg at hans egne tippoldebarn skulle bære arven videre 121 år senere, med fersk brødbakst ril Oslo-folket.

Men det gjør de altså, sammen med faren, bakermester Morten, som fremdeles er sjefen.

I et av landets eldste bakerier, driver nå fjerde og femte generasjon Samson bakeriet.

Far Morten, oldebarn av Wilhelm, tok over roret i 1982. Frem til han overtok var det pris og kvantitet som var viktigst. Helt frem til 1982 bestemte Prisdirektoratet prisene på mel og brød. I 2006/2007, ble sønnene Per Christian og Carl Fredrik med på eiersiden, og de tre driver nå sammen. Per Christian som produksjonssjef og Carl Fredrik som kjedeleder.

- Tidene forandrer seg. Det vi drev med på 80-tallet gjør vi ikke lengre, med unntak av cateringdriften da, den ble satt i gang i 1962 og er

fremdeles aktuell. Vi må hele tiden utvikle oss for å lage det folk vil ha, ellers tjener vi ikke penger, sier Morten Samson.

WB. Samson er i dag et håndverksbakeri med 22 filialer i Oslo og omegn, og de vokser sakte men sikkert.

- I 2016 åpner vi en ny filial på Sæter i Oslo, og i 2017 to filialer på Gardermoen. Vi har ingen ambisjoner om å vokse mye, men vi skal vokse godt, og vi skal gjøre det vi aller helst vil gjøre, nemlig å lage kvalitetsprodukter og gi kundene våre en fin opplevelse i filialene våre, sier Carl Fredrik Samson.

Hvor erfokuset til Samson i 2016?

- V'art største fokus er våre egne filialer. Disse betyr aller mest for oss. Vi skal rendyrke filialene våre og ikke bli fristet ril å gjøre alt mulig annet. Det er uaktuelt å måtte tenke på pris først når

3 Juni 1894 startet Wilhelm Bismark

Samson et bakeri på Egertorget i Oslo sentrum. Bakeriet lå i underetasjen av det som i dag er filialen på Egertorget.

vi jobber med våre produkter. Det viktigste er at vi lager de beste produktene vi kan, og så skal vi i andre rekke sørge for at vi ikke gjør det unødvendig dyre, sier Per Christian.

I 2015 åpnet de en filial på Bekkestua i Bærum hvor konseptet er vanlig bakeri på dagtid, så gjør de noen små justeringer og serverer øl, vin og pizza fra klokken fire på ettermiddagen.

- For oss er det viktig å holde fast på kvaliteten i alle ledd, og utvikle denne videre. På Bekkestua har vi startet et konsept hvor det nettopp er kvaliteten som er grunnen til at folk skal komme. Før dette har vi i nesten to år utviklet og servert pizza på Gimle og Grunerløkka. Pizzaen må være av ypperste kvalitet for at vi skal klare å skille oss ut i mengden. Vi har høy kvalitet på vinen som serveres, og vi har øl fra mikrobryggerier. Vi bruker å si at filialene våre er innpakningen til produktene vi selger, sier Morten Samson.

Tekst

Et av signaturproduktene til Samsons er marsipanbrød trukket med Valrhona-sjokolade.

H va er det som skiller dere fra de andre i samme marked?

- Vi har vært veldig klare på at vi må gjøre ting på vår ege n måte med vårt eget sortiment og tydelige for skje ller. Vi skal være et bakeri på kveldene også. Vare utvalget justeres litt i forhold ti l på dagtid og d e t samme med lyset i lokalet. Men ellers skal d et væ re mest mulig likt. Vi skal være baker WB. Sarn son selv om sortimentet endres litt i løpet av d age n , sier Per Christian Samson.

Er det en mulighetfor at flere av utsalgene deres skal selge pizza, vin og øl på kveldstid?

- De t er veldig viktig å finne en nisje til hver lokal itet. Vi ønsker å tilpasse filialene i forhold til h vor de ligger og hvilken kundegruppe som fe rd es der. Så det vet vi ikke helt ennå. Mange av våre filialer er ikke egnet for kveldsservering, m e n s andre er det. Dette er "work in progress". Vi legger strategiske planer langt frem i tid, me n planene justeres likevel hvert år basert på erfar inger vi har gjort og hva vi har lært, sier Carl Fredrik.

H vordan driver man et bakeri økonomisk og bra i tider hvor mange sliter?

- Ja, dette er vel det som er vanskelig, men jeg tror at hvis man lager produkter som kundene vi l kjøpe , og hele tiden er villig til å gjøre ting be dre enn i går, så vil man klare seg Man må også ku nne gjøre de riktige investeringer på det riktige tids punktet. Vi er en bedrift som ser fremover og so m legger planer for mange år som skal komme. V i må elske produktet vi lager og selv trives i våre egne filialer, da er det i hvert fall en større sjanse

for at kundene gjør det samme, sier Morten

- På kort sikt er det kanskje ikke optimal økonomi å investere så mye i disse tingene, men gjør man det bra nok og har en viss kontroll underveis, så vil økonomiske resultater komme som et resultat av fornøyde kunder.

- Man må stille seg spørsmålet om hva man skal være best på. Det må være noe som er ditt eget og noe du selv ønsker. Du kan ikke ta utgangspunkt i at du skal tjene penger - og så se hva du kan bake. Du må begynne i andre enden og definere hva du vil være, dyrke frem noen ting du vil være best på og finne ut hva som skiller deg fra andre Hvis folk liker ideen din godt nok og synes det er verdt prisen du må ha, så vil økonomiske resultater komme til slutt. Så må vi være nøye på at vi har hjertet i det vi driver med , for bakerbransjen er ikke akkurat stedet for den som jakter kortsiktig gevinst med li te arbeid og lav risiko, sier Carl Fredrik.

-Alle detaljer må være gjennomtenkt. Kaffen vi serverer må være like bra som alle andre produkter. Alle filialer skal være gjennomarbeidet. Djevelen ligger i detaljene og vi er ekstremt detaljorienterte, sier Per Christian.

Hvordan ser.fremtiden utfor Samson Bakeri?

- Den ser lysere ut enn på lenge og det er mindre dramatikk i bransjen om dagen. Vi har lage gode strategiplaner, vi vokser, men ikke for mye og for fort. Vi har to spennende prosjekter på gang på Gardermoen og vi synes vi blir litt bedre hver eneste dag. Her vi er akkurat nå, er et resultat av planer vi la for seks til åtte år siden. Så lenge vi er villig til å gjøre jobben bedre i dag enn vi gjorde i går, så er fremtiden lys, sier Morten Samson.

Så lenge vi er villig til å gjøre jobben bedre i dag enn vi gjorde i går, så er fremtiden lys.

Morten Samson. Samson bakeri

ISAMSON BAKERI OG CATERING AS 7

Regnskåpstall 20 14 2013

Driftsi nntekter 141 352 135 321

Driftsresu ltat 2 579 1 518

Sumegenkapital 6 233 5 734

Egenkapitamdel 12,3 % 12,4 %

Antall ansatte 2014: 336

Styreleder: Morten Sarnson

Eier: Sarnson Hold ing/'>S* (100 %)

* Eiere i Samson Holding ftS er Morten Samson (50 ,25%), Car1 FredrikSamson (24 ,87%) og Per I Christian Samson (24 ,87%). _J

Tall i tusen kroner

JAKTEN PA DEN GODE FØLELSEN

Bakerilandslagets nye sjef er en følelsejeger. Og nå er det jaktsesong!

Tekst og foto Jon-Are Berg-Jacobsen

For å klatre til toppen av et høyt fjell, må du både ville det nok og stole på dem som sikrer deg nede på bakken Det samme gjelder de som vil vinne VM i baking Du må ville og du må stole på dem som skal hjelpe deg dit.

ndre Løvaas var bare en liten tass på fem år da han så et marlagingsprogram på TV og fortalte sin mor at; slik skal jeg bli!

- Det kan ha være fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid Hovig, men jeg husker ikke.

Det er min mor som har

fortalt meg dette. Men det er ikke vanskelig å tro på det , sier Andre Løvaas, fersk sjef for Bakerlandslaget.

Andre har hatt baking og mat som en rød tråd gjennom hele livet. Tidvis har han være lei og vurdert å bytte yrke, men det er noe med baking som he le eiden trekker han tilbake. Han likte matlaging og var alltid interessere i det som forgikk på kjøkkenet og skjønte tidlig at dette kunne bli en yrkesvei. Han begynner på kokkeskolen , men finner ikke rytmen, han er for utålmodig, det er mye som skjer. Seinere blir det bakeskole og da skjer det noe i unge Andres liv. >

- Jeg finner en ro og en rytme jeg trives med, og jeg forstår at hvis jeg legger ned arbeid i dette, så kan jeg ikke bare være baker, men jeg kan bli en god baker.

Fjellet kaller

Men gutten er fremdeles ikke voksen, så selv om han tar fagbrev som baker, er han urolig og tenker at det må være noe mer i yrket enn det han har opplevd så langt. Han er rastløs og liker ikke å bli fortalt hva han skal gjøre. Det er ikke noen utfordring i denne jobben, tenker han.

Så det blir Møre Folkehøgskole hvor han fordyper seg i musikk og friluftsliv. Først ett år som elev, så ett år som lærerassistent.

Det er etter dette Andre tenker han skal drive med friluftsliv og ikke baking.

Men han tar seg likevel jobb som baker i Ørsta, for å komme tett på den naturen han har blitt forelsket i og vilspare opp penger for å kunne slutte i bakeryrket og drive med friluftsliv på heltid.

- Det er noe med den følelsen når man klatrer høyt oppe i en fjellvegg. Det er adrenalin, det er naturopplevelse og det er mestring. En symbiose

Ingen trener hardt for å komme på ~erdeplass. Du trener hardt for å vinne, og du trener hardt for å utvi~e deg.

And re Løvaas

med naturen hvor man føler seg hel. En samklang i tilværelsen. Noe jeg aldri vil stoppe å søke etter.

Da Andre forteller sjefen sin på bakeriet i Ørsta at han vil si opp og gjøre noe annet, må tydeligvis sjefen ha sett kvaliteter i bakegjerningen hans, for han råder gutten til å prøve å fa jobb i det nystartede Åpent Bakeri, rett bak slottet i Oslo, før han kutter ut yrket.

Frelsen finnes bak slottet

Han far jobben i Åpent Bakeri, og tenker at det er verdt å prøve. Han Aytter til Oslo og på sin nye arbeidsplass tar han en åpenbaring. -Åpent Bakeri ble min faglige redning. Her

treffer jeg likesinnede folk, fulle av entusiasme for faget, alltid på jakt etter å lære noe nytt og som gløder for bakerfaget. Jeg er plutselig omringet av folk som har samme følelser for baking som jeg har for fjellklatring.

Andre har fått jobb i et bakeri hvor alle driver med mel basert fjellklatring og sjefen, Emmanuel Rang , sier "Yo u have to feel it! " Andre føler det, og etter kort tid er han frelst. - Jeg følte det og jeg ville det. Jeg kjente kj æ rlighet for deigen og jeg utviklet meg raskt faglig. Denne følelsen er fremdeles motoren i forhold til alt jeg tenker om baking i dag. Samhørighet, kjærlighet og vilje. Hvis du er sinna når du baker, så baker du d å rlig. Hvis du har kjærlighet og godfølelsen n år du baker, så blir brøda bra! Det gjelder å oppsøke, og finne igjen den følelsen gang p å gang.

Nye utfordringer

Etter noen år i herlig harmoni med råvarer og deig, er Andre en dyktig baker som tar plass på bakerlandslaget. Han er utøver i tre år og coach i tre år og legger sannsynligvis mye av grunnlaget som gjør at han blir betrodd oppgaven som trener i dag Han !10lder også kurs i regi av Åpent Bakeri og lærer masse og begynner å kjenne på gleden i å forklare hva som skjer i en bakeprosess og det å se at andre lykkes når de f"ar kunnskap. Dessuten far han anerkjennelse Også en følelse han jakter og søker. - I min tid handlet nok landslaget mer om en slags PR-oppgave. Vi skulle bidra til å selge mer brød. Det var ganske høyt gjennomcrekk med folk og tidvis følte jeg meg som min egen coach. Men nå er det jeg som skal trene dette laget og jeg gleder meg enormt. Tidene er forandret og nå er vi et skikkelig landslag som er på trofejakt.

I Baker & Konditor

Hvordan er du som trener?

- Jeg er krevende mot meg selv og m ot mine omgivelser. Dette perso nlighetstrekket kommer til å prege trenergjerningen min, sikkert på go dt og vondt, men slik er jeg.

- Jeg husker da jeg tenkte at det å væ re på landslaget gjør at man auto matisk får et navn og status , men jeg lærte fort at landslaget kun legger til re tte for anerkjennelse, gjennom har dt arbeid Dette blir v ikti g for meg, jeg vi l ha med folk som vil job be hardt for å finne den rette føl elsen. Jeg tror at de rette utøverne på lands laget er de som blir trigget av fa get og som e r villig til å gå det eks tra skrittet som skal til for å bli bes t. Ingen trener h ardt for å komme på fjerdeplass Du trener hardt for å vinne, og du trener hardt for å utv ikle deg.

Hv orfor akkurat deg?

- Fordi jeg vet hva som skal til. I de tte prosjektet skal jeg jenke på min egen søken etter anerkjennelse og få u tøverne til å skinne. Denne gangen skal jeg stå i bakgrunnen og være en

stifinner og guide de andre på veien fram mot godfølelsen . Den følelsen som gir energi og som skaper vinnere. Uansett hva man driver med.

Høylist

Hva er ambisjonene dine som trener for landslaget?

- Da Gunnar Bakke spurte om jeg var interessert i jobben, stilte jeg et motspørsmål ;

Hva er målet til BKLF? Han svarteÅ kvalifisere laget til VM i 2020

Det er svaret mitt også. Jeg og laget skal kvalifisere oss og vinne et stort trofe.

- Jeg kan se det for meg. Jeg visualiserer det. Det er dette jeg vil overføre til utøverne. At vi sammen klarer å se for oss at vi kan vinne n oe stort, så starter vi det harde arbeidet for å klare det. Jeg mener ikke at vi skal drømme oss bort, vi skal se for oss at vi vinner og vi skal tro på det. Sammen skal vi jakte på den gode fø lelsen det er å mestre og sammen skal vi jobbe knallhardt for å klare det.

ANDRE LØVAAS

2016: Baker og Konditorlandslaget - Trener for bakerlaget

2013: Nofima AS - Baker

2011-2013: Lantmannen Cerealia - Technical Key Account Manager

2009-201 2: Det Norske Baker og Konditorlandslaget - Coach

2006-2009: Det Norske Baker og KonditorlandslagetDeltager

2005-2013: Blings AS - Partner og Baker

2000-2011 : Åpent Bakeri AS - Baker/ Produksjonsleder/ Kursog kompetanseansvarlig

1998-2000: Møre Folkehøgskole - Elev og Assistentlærer

1996-1998 : Jensens Conditori AS - Bakersvenn

1994-1996: Jensens Conditori AS - Bakerlærling

1993-1994: Forsvaret førstegangstjeneste - Baker

1992-1993: Sandar VGS - Baker og Konditor

1991-1992: Tønsberg VGS - Kokk og Servitør

Bor på Sagene i Oslo - Gift , ingen barn

Fjellklatrer og friluftsmann - Har klatret Svolværgeita, Stetind og gått Hardangervidda på tvers.

Spiller i band og liker å holde p å med musikk.

Seiler om sommeren.

LANDSMØTE I BERGEN

- Hold av helgen 17. - 19. juni, oppfordrer daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Øyvind Heen - Visitnorway.com

Under fjorårets landsmøte i Stavanger fikk BKLF nye vedtekter som sier ar landsmøtet skal avholdes innen utgangen av juni hvert år. Der er grunnen ril ar årets landsmøte ikke vil bli avholdt på høsten som vanlig, men på sommeren.

- Dette har sammenheng med omorganiseringen ril aksjeselskap, som gjør at vi må følge noen nye regler, forklarer Gunnar Bakke.

Synes juni passer bra

Han synes imidlertid ar der passer veldig bra å avholde årets landsmøte i juni fordi Norge skal være vertskap for nordisk mesterskap under Marsrreif i september.

- Skulle vi harr landsmøtet på høsten i år som i

fjor, ville der nesten blitt for mye på en gang. Nå får vi en bedre spredning på de store hendelsene gjennom året, sier Bakke , som sammen med resten av BKLF-ledelsen er godt i gang med landsmøreplanleggingen.

Mye av opplegget blir likt som i Stavanger, men med noen små endringer basert på tilbakemeldingene etter derte arrangementet.

- Vi rar sikre på å lage er enda bedre arrangement denne gangen, sier Bakke.

Mer info kommer

BKLF vil komme tilbake med mer informasjon om program og hotell erter hvert

- Mitt hovedbudskap ril bransjen nå, er å holde av helgen 17. - 19 juni , sier Bakke, som lover å finne gode foredragsholdere og

interessante tema ril faglærerkonferansen fredag og fagkonferansen lørdag.

En tradisjonell landsmøte-festbankett kan BKLF-lederen også love

""7.Men der blir er lier annerledes GerTogerher Party i år, og så har vi gjort en del endringer i forhold til konkurransene, opplyser Bakke.

Norgesmøllene 150 år

Berge nseren understreker ar der ikke var han som valgte å legge årets landsmøte ril nettopp Bergen.

- Der var Norgesmøllene som spurte om de kunne få invitere ril Bergen i forbindelse med sitt 150-årsjubileum i år, og det fikk de lov til. Men det gjør jo ingenting for meg at det ble Bergen , ler Bakke.

jøper 18 akeriutsalg

Næ rb akst har kjøpt 18 bakeriutsalg fra Din Baker Holding og får nå 33 utsalgssteder. De fleste av de nye utsalgene ligger på Øs tlan det og omsatte samlet for 73,5 millioner kroner i 2014.

Tekst: Hanne Maria Westeren

Det skjer etter at Nærbakst har kjøpt selskapene Bakeriet Cafedrift AS og Kararnaco AS fra Din Baker Holding for en kjø pesum vil ingen av partene gå ut med.

Omstillingsevne

Bakerie t Cafedrift AS består av 16 bakeriutsalg på Øs tlandet og to på Vestlandet. Selskapet h ar til samme n 80 ansatte og omsatte for 73,5 millioner kroner i 2014 . Kararnaco AS er et tidligere produksjonsselskap der produksjonen er opphørt, m en selskapet har en eiendom av en viss verdi. Næ rbakst fikk en betydelig utfordring etter at de mistet lea-kontrakten i fjor høst. Selskapet har også ådligere mistet en betydelig del av sin om se tning og i fjor skjedde det altså igjen Og nok en gang viser selskapet at de har en imponerende om stillingsevne.

Passer godt inn

- Oppkjøpet av Bakeriet Cafedrift og Kararnaco er e n del av omstillingsarbeidet, for vi hadde nok ikke kjøpt disse selskapene dersom vi foresatt leverte til lea. Det hadde vi ikke h att tid til, og det hadde blitt for mye venstreh åndsarbeid. Men slik som si tuasjone n er nå, passer Bakeriet Cafedrift godt inn i porteføljen vår, sier Kristian Raaum.Nærbakst er allerede leverandør ti l Bakeriet Cafedrift - Vi h ar også eid noen av Bakeriets filialer tidligere, opp lyser Raaum.

- Hvilke p/,aner har dere for driften av Bakeriet Cafidriftfremover?

-Vi kommer ikke ål å gjøre noen store endringer når det gjelder driften. De lokale lederne i Bakeriet Cafedrifc gjør en veldig god jobb, og det skal de fa foresette med. Det nye er at vi eier dem, sier Raaum

Opprydning

Administrerende direktør i Din Baker, Vidar Skog lund , har drevet opprydding i Din Bakers portefø lje og to ganger tidligere har Bakeriet Cafedrifc blitt forsøkt so lgt. Men salgene har strandet begge gangene siden ønsket pris ikke har blitt oppnådd. For to år siden ble salgsprosessen lagt på h y ll a , og man skulle fokusere på å videre u tvikle selskapet inntil den rette kjøperen dukket opp.

- Vi har ventet på at en seriøs kjøper som var vi lli g ti l å betale den rette prisen skulle dukke opp, og det fant vi i Nærbakst. Sett i lys av at prosessen har pågått en lang stund , er dette ganske udramatisk og jeg tror begge parter er fornøyd med prisen, sier Skoglund.

Vem ag Deigdelere gir nøyaktig og sk ån som porsjonering av alle typer deiger, HELT UTEN bruk av olje i prosessen!

- La vere vedlikeholdskostnader - La ngt bedre hygiene

Gode Norske referanser!

Tekst og foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn .n o

For det er dessverre blitt slik i denne velstående og velfødde delen av verdenen , at fokuset på hva mat gjør for oss og med oss har gått fra sosiale velbehag rundt bordet, god smak og matglede, til karbohydrater, gluten og laktose. Dette gjør noe med oss, og det er ikke bra!

Ta vare på matgleden

I dag kan enhver skrivefør person med en PC bli sin egen redaktør. Gjennom blogger og andre sosiale medier tilbys vi tusenvis av «ekspertuttalelser » fra hjemmekontoret , nesten alltid basert på egne erfaringer og preferanser, sjeldent på representative , holdbare fakta. Men

folket vil bedras, og de «ekspertene » som ser best ut , car de fineste bildene og har flest følgere, blir høre. Dessverre er mat blitt det temaet som tar aller mest plass i dette landskapet.

Resultatet er blant annet at vi forledes til å tro på andre kostråd enn de helsemyndighetene gir oss. Der myndighetene ønsker å rådgi oss slik at vi lever flest mulig år som friske mennesker, er «ekspertenes » råd ofre relatere til quick fixer for hverdagsplager og utseende. Dietter blir det vanlige, et balansert og normalt kosthold det uvanlige. Og måltidene inntas med en kalkulatorisk tilnærming til næringsstoffer og kalorier.

Det blir jo ikke nødvendigvis mye matglede

av slike. Vår påstand er at problematiseringen rundt maten utgjør et alvorlig helseproblem. Å ta matgleden og nytelsen ut av koscholdec gir mangelfull mental sunnhet og kan lede til både fysi;ke og psykiske problemer.

De aller fleste av oss ønsker imidlertid egentlig å spise sunt , men komplett. Det vil si at man har et enkelt håndcerbart , balansert og mangfoldig koschold som gir både næring og nytelse. Et balansert koschold betyr ganske enkelt at energien du tar inn gjennom mat og drikke tilsvarer omtrent den energien du forbruker i løpet av dagen. Et mangfoldig koschold tilsier at variasjon og nye matopplevelser er viktige elementer i din «diett » Spiser man balansert og variert samtidig som man

sj ele r til myndighetenes gode råd om hva man bør spise mer ell er mindre av, er det, sammen med å røre litt på seg hver dag, nok ve il edning til et sunt og godt li v.

Brød er sunt, godt og enkelt

Brø d og kornprodukter er basismatvarer i de t norske kostholdet og står for 25 prosent av det daglige energiinntaket i en gje nnomsnittshusholdning. Å bruke brød og ko rnvarer i det daglige kostholdet er ikke bare sunt og godt, men også raskt og enkelt i en travel hverdag.

Helsedirekcoracec anbefaler ac 50-60 prosent av energien kommer fra karbohydrater.

Ved å variere pålegget vil man raskt og enkelt oppnå den kompletthet et måltid skal ha for å mette, være sunt og gi matglede.

Torunn Nordbø. Opplysningskontoret

I Norge er brød og kornprodukter de viktigste karbohydratkildene. Det meste av brød- og kornvarene som vi spiser bør imidlertid være grove med høy andel sammalt mel og fiber. Da får vi også i oss kosefiber, vitaminer og mineraler. Innholdet av de ulike vitaminene og mineralene varierer noe fra kornart til kornarr. Det er likevel utmalingsgraden, det vi l si hvor scor andel av hele kornet som inngår i sluttproduktet, som er avgjørende for hvor mye vitaminer og mineraler det finnes i maten.

Gjør brødskiven mer attraktiv Tradisjonen i Norge er ac brød stort sett spises med pålegg. Ved å variere pålegget vil man raske og enkelt oppnå den kompletthet et måltid skal ha for å mette, være sunt og gi matglede. Vi kan med fordel bruke mer grønt som en del av «hverdagsblingsen »; En skivet avokado under salamien, noen salatblader under makrellen, et par løkskiver på si ld en eller en syltet rødbet på leverposteien er eksempler på tilbehør til protein pålegget som gir vann i munnen gjennom smak og farge Og dessuten gir de oss de viktige næringsstoffene vi uansett ikke kan få i oss for mye av.

Dec enkleste koserådet er og blir det beste; «Litt av alt og ale med måte »

Bon appetic!

Spis grove kornprodukter hver dag.

HVORFOR ER DET SUNT Å VELGE GROVT?

Grove brød og annen kornbasert mat er den viktigste kilden til fiber i norsk kosthold. Fiber finnes blant annet i de sammalte melsorcene, havregryn, byggryn og andre grove kornvarer.

Grove brød er en viktig kilde til protein. En brødskive på 40 gram gir tre til fire gram protein. Proteinet i brød er hovedsakelig gluten.

Grove kornprodukter bidrar med tiamin, folac, jern, sink og E-vicamin. Grove kornprodukter har ec mye høyere innhold av disse næringsstoffene enn finere kornprodukter.

Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å spise grove kornprodukter hver dag. Disse bør til sammen gi 70 gram sammalt mel for kvinner og 90 gram for menn.

De som er fysisk aktive og har et høye energiforbruk, trenger mer karbohydrater og kan gjerne spise mer grove kornprodukter enn det som er anbefalt.

Hvorfor er prøvetid viktig?

Mange tror prøvetid er en rett for arbeidsgiver til å prøve ut arbeidstaker før vedkommende gis tilbud om fast ansettelse. Det er feil.

Camilla Schrader Roander.

Direktør/advokat

NHO Mat og Drikke .

Prøvetiden er arbeidstakers mulighet til å se om vedkomme nd e trives i sti llin gen med arbeidsoppgavene og arbeidsmi lj øet, ell er om vedkommende ønsker å avs lutt e arbeidsforholdet og da med en kortere oppsigelsestid . I prøvetiden vurderer arbeidsgiver om arbeidstaker tilpasser seg arbeidet, er faglig dyktig og pålitelig. Riktig bruk av prøvetid kan gi arbeidsgiver grunn lag for å avlutte arbeidsforho ld et på en noe enklere måte.

Prøvetid må avtales skriftlig

Avtale om prøverid m å inngås skrifrlig . Bestemmelser om prøverid kan avtales både når ansettelsesforho ld et er fast - bedriften har er varig behov for arbeidskraft - og n år ansettelsesfor h o ld et er midlertidig og når arbeidstakeren kun skal jobbe en begrenser og forbigående periode, f.eks. som vikar for en som er fraværende som følge av sykdom. Ved midlertidig ansette lser har en avtale om prøvetid størst betydning dersom arbeidsforho ld et er av en viss varighet. Dette da det erfaringsmessig tar noe rid før det med sikkerhet kan fastsl ås om en nyansatt tilpasser seg arbeidet , er fag lig dyktig og pålite li g Prøvetiden bør normalt være 6 måneder, dvs. lovens maksimum Sku ll e ansettelsesforholdet være av en kortere varighet, og bedriften mener at det er aktuelt

med prøvetid, m å prøvetiden tilpasses arbeidsforh o ld ets varighet.

Adgangen til forlengelse av prøvetiden ved &avær må skriftliggjøres

Dersom arbeidstakeren har fravær i prøvetiden, som ikke sky ld es bedriften , kan arbeidsgivere n bestemme at prøvetiden forlenges tilsvarende fraværets lengde. Forutsetn in gen for slik forlengelse e r at arbeidsg ivere n allerede ved ansettelsen har tatt skr ifrlig forbe hold om forlengelse, og at arbe id sg ive r g ir skrifrl ig beskjed til a rb eidstaker om fo rl engelse n av prøvetiden før det opp rinn el ige tidspunktet fo r urløpet av prøvetiden.

Bruk prøvetiden og dokumenter oppfølgingen

Prøvetiden skal benyttes ril å vurdere arbeidstakers tilpasning til arbe id et, faglig dyktighet og pålitelighet. Arbeidsgiver kan

imidlertid ikke forvente noen idealytelse fra arbeidstaker Det må også avsettes rid til nødvendig opplæring, veiledning og den ansatte m å få tilbakemeldinger på sin arbeidsinnsats

Den systemat iske opplæring og oppfølging, som arbe id staker gis i prøvetiden , må dokumenteres. Arbe id sgiver har bevisbyrden dersom utfallet sku ll e bli oppsigelse, så dokumenter skrifrlig all e fo rh o ld av betydning.

Oppsigelse av ansatte i prøvetid

Det er en noe romsligere adgang til å si opp arbeidstakere g runn et manglende tilpasning til arbeidet , faglig dyktighet og p å litelighet i prøvetiden, enn etter de alminnelige oppsigelsesregler der det kreves sakl ig grunn.

Dersom en arbeidstaker blir sagt opp i prøvetiden er oppsigelsest id en 14 dager, dersom ikke annen oppsigelsestid skriftl ig er avtalt. Dette forutsetter at saksbehand lin gen er forsvarlig og at en formriktig oppsigelse kommer frem til den prøvetidsansatte innen utløpet av prøvetiden.

Ogs å prøvetidsansatte kan be om å få domstolenes vurdering av oppsigelsens gyldighet. Her er det en forskjell fra vanl ige oppsigelsessaker. Den prøvetidsansatte , som sies opp , har normalt ikke rett til å st å i stilling und er sakens gang

NHO Mat og Drikke anbefaler våre medlemmer åta inn en bestemmelse om prøvetid i arbeidsavtalen med den enkelte Vi bist å r gjerne med valg av ordlyd i arbeidsavtalen, og vi kan gi råd når det gjelder vurderinger forutfor en evenmell oppsigelse i prøvetiden.

(Best før>> til skolene

co ndifa gir bort «best før»-varer til skolene og sendte like før jul ut ti hal vpal/er til glede for faglærere og elever.

Tekst o g foto: Oddbjørn Roksvaag

_ Vi har I 4 00 ulike artikler på lager i Drammen og rund t I 8 000 i vårt sortiment. For at vi skal ha et bra mangfold , må vi leve med at ting går ut på «best før»-da to Direktøren i Mattilsynet sa «best før » er da vare n er p å sin topp, men varen fullt brukbar len ge e tte rp å Men vi kan ikke selge dem. Derfor synes vi der er kjekt ar de kan komme ril nytte , sier daglig led e r Olaf Silsand i Condifa.

Mye spennende på pallen - Vi går jevnlig gjennom vårt lager og plukker ur vare r som nærmer seg utløpsdato. Før jul

gikk vi gjennom og rydder ril varetellingen. Resultatet ble ti halvpaller med varer som gikk ut ril flere videregående skoler med baker- og konditorlinje.

- Jeg vil anslå ar dette var varer til en verdi av I 00 000 til 150 000 kroner, alt fra pynt og dekor til marsipan, smaksstoffer og farger. Vi prøver åta inn litt spennende ting til vårt lager og det er ikke alltid vi selger ut, så det betyr at skolene kan få mange trendy og spennende produkter som elevene kan få jobbe med , sier Silsand som oppfordrer andre leverandører til å gjøre det samme.

Olaf Silsand og Condifa sender "best for" varer til baker- og konditorlinjene.

Hilses velkommen

Einar Svorkås ved Strinda Videregående Skole i Trondheim setter stor pris på «forundringspakkene» som kommer fra Condifa.

- For oss er dette en veldig fin ordning. Det gjør at vi får trene på ring med råvarer vi kanskje eller ikke ville kjøpt inn fra knappe skolebudsjetter, sier Svorkås som gjerne tar i mot «best før »-varer fra andre leverandører.

ØKT KONKURRANSEKRAFT MED RI KTIG PAKKELØSNING

UTGAUf l - 1916

QAØDPAl9fAnf

Br ødforbruket i forskjellige land

Hvor stort er brødforbruket i forskjellige land? For Canada oppgis det 40 kilo pr hode i året. I England er det beregnet til 62 kilo , i USA 34 ,5 kilo. I Norge er melforbruket pr. individ i året nu kommet ned til 72 kilo. Vi har ennu en del å gå på før vi faller ned på det nivå som representeres av USA og Canada , men vi må ikke et øyeblikk glemme at brødforbruket har vært stadig nedadgående gjennem mange år

I 18 byer drives bagerierne med et direkte tab, og i kun 5 byer har bagerne en ganske ubetydelig avance. Der er rettet spørgsmaal til os, om der der inden bagerstanden overhovedet slet ikke findes fornuftige folk som kan regne. Herpaa har vi selvfølgelig svaret, at det skorter verken paa fornuft eller regnekunst blant bagerne, men spørgsmaalet er, om disse egenskaber bliver benyttet paa rette maade

''"'' ""'""

Fiberinnholdet i kneipp bør økes

Da salget av kneippbrød utgjør 70-80 % av det samlede brødsalg i Norge, vil en økning av fiberinnholdet i kneippbrød med f eks 3 % medføre et økt fiberinntak på nær 30 % for store deler av befolkningen. Da en økning av fiberinntaket vil redusere forekomsten av kostbare folkesykdommer, er dette et billig og enkelt virkemiddel som vil ha betydelig helsemessig effekt. De forhold som er nevnt , bør være en stor utfordring for bakerbransjen

Br ød og bensin

Bensinstasjonene overtar rollen til bakeributikkene ved å tilby rykende ferske , velduftende bakevarer hele døgnet. Gudrun Breistøl , produktsjef for bake-off hos Mills Proff Partner er brennsikker på at endringene i forbruksmønsteret er av så dramatisk karakter, at vi kan snakke om en liten revolusjon: Forbrukerne kommer i stadig større grad til å kjøpe varme bakervarer i stasjonsbutikkene døgnet rundt, uken igjennom.

Returadresse

Vest Vind Media AS Bruh agen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Puravita Breakfast!

Et smakfullt, saftig og helseriktig frokoststykke. Klar til å nytes - ingen påsmøring eller pålegg nødvendig. Puravita Breakfast holder kroppen i gang til neste måltid, takket være dens sammensetning av proteiner, korn, fiber og biter av frukt.

Produktfordeler:

• Enkel å bake

• Smakfull, myk og saftig

• Rik på fiber og protein

• 22 % frukt (aprikos, rosiner, fiken, svisker)

• Inneholder både huete, havre og spelt

• Egnet til frys

Produkt/akta:

Varenr:

Varenavn:

Forpakning:

Holdbarhet: 12055-

Tegral Purauita Breakfast Sekk 10 kg 6 måneder