Baker & Konditor 1. utg. 2015 114. Årgang

NEI TAKK

Øyvind Lofthus mener det er å baksnakke brød dersom du tilsetter omega-3 i brødet.

TA GREP!

Cecilie Hanninen oppfordrer bransjen til å ta grep for å skape en kultur for læring

2

MINDRE SVINN

Sofie Blich jobber for å skape en liten revolusjon i Norge Den vil redusere matavfallet

27

FIBER & GROVf

Jeanette Roede har fire stikkord for god ernæring; fiber, grovt, lite sukker og lite salt.

Spennende fundame nt

Vi står foran et nytt og spennende år. For enkelte vil det bli. svært krevende, spesielt for de som vil lide under ICAs salg til Coop. For andre gir det nye muligheter. Kortene på dagligvareside n er i løpet av dette året delt ut, så fremst det ikke skulle dukke opp en ny dagligvareaktør som vil inn i markedet. Kampen er der hver dag ute i bedriftene, kampen om kund ene og kampen om å levere mest mulig varer og å sitte igjen med mest mulig på bunnlinja. For å lykkes er det viktig å ha gode rammebetingelser, et godt omdømme og en bransje som er attraktiv å jobbe i og kjøpe produkter fra. Derfor er det av stor betydning at bransjen nå satser friskt på både bransjeutviklingsprosjekt, framsnakking , næringspolitikk, fagopplæring og kommunikasjon , og enda er det flere.

Uten å ha sjekket tilbake i tid, våger jeg påstanden om at dette er tidenes satsing i BKLF-regi. Mye spennende er satt i gang som lover godt for årene som kommer.

Abonnement 2015

Det er imidlertid vikt ig at dette ikke blir et skippertak, men et arbeid som både utvikles over tid og gis fokus og ressurser i årene som kommer. Arbeidet som er startet bør kunne bli en solid grunnmur for årene fremover

Bransjen har behov for et solid løft på mange felt. I mediene har vi blitt en yndet hakkekylling som i svært liten grad har tatt til motmæ le. Det har vært lett å skylde på baker- og konditorbransjen. Den tiden bør snart være over. Det bør være lett å argumentere for våre varer. Man sku ll e tro at andre bransjer skulle hatt større utfordringer med akkurat det.

Vi har alle forutsetninger for å lykkes. God t nyttårl

Oddbjørn Roksvaag Redakt ør

Prøveabonnement 3 utgaver gratis!

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFT SK UNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNØR /S TUDENT

PRØVEABONNEMENT

FOR BEST ILLING

1 årsabonnement

1. årsabonnement

1. årsabonnement

1 ekstra årsabonnement

1 ekstra årsabonnement

1 årsabonnement

1. årsabonnement

1. årsabonnement

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

~flKtR ~ KOnDITOR

Nr 1 · 2015 · 114 årgang Magasinet gis ut i Norge UTGIVER BAKER OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLF) vi Gunnar Bakke, Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

Besøksa dresse: Middeltllunsgt. 27, 0368 Oslo

Telefon : 23 08 87 00 I Telefaks: 23 08 87 10 I firnnapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD: Axel Brun (president BKLF), Gunnar Bakke, (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør) , Dag Horni (Horn, Baketeknikk), Thonnas Lagerhus (Nortura Eggprodukter), Heidi Beck (Borgund vg. skole), Wenche Aale Hægernnark (Nofinna)

REDAKSJON/ ANNONSESALG : Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvind no

Redaktør: Oddbjørn Roksvaag I 906 22 1581 oddbjorn@vestvind.no

Grafisk des ign og produksjo n: Vest Vind Media AS - www.vestvind.no

Forsidefotograf : Claus Jørstad

Face book : Facebook.no/bakerogkonditor I Twitter : @bakerogkonditor

ISSN 0803-253X

Trykk : Flisa Trykkeri AS

FAGANSVARLIG HOS BAKERS

Ikke ukjente Amund Skruevold (46) har etter 2,5 år i French Bakery gått over i jobben som fag- og prosjektleder - eller fagansvarlig

- i Bakers. Her skal han lede arbeidet med å uevikle nye produkter, drive innovasjon og i tillegg ha ansvar for kvalitetsoppfølging ved alle Bakers-anleggene rundt i landet.

- Dette blir kjempespennende og jeg har allerede begynt i jobben og lære å kjenne folkene her i Bakers. Her er det samlet masse, ypperlig kompetanse og det blir en utrolig spennende jobb å følge opp dette i tiden som kommer, sier Amund Skruevold

ROBOTENE KOMMER

På Anuga Food Tee 2015 vil du kunne få innblikk i " b ro orenes inntogsmarsj" i maevareindustrien. Ifølge en pressemelding fra messearrangøren hevdes det at vi nå står på terskelen for en ny revolusjon innen robot-teknologi . Den nyeste generasjonen roboter er mindre, lettere og mer fleksible. Men det aller største gjennombruddet er robotenes evne til å samarbeide mer direkte med menneskene som (forhåpentligvis) styrer dem.

Anuga-messen finner sted i Koln i Tyskland i perioden 24. - 27. mars i år.

NY MARKEDSSJEF

MP Storkjøkken AS har ansatt Egil Ulvestad (bildet) som markedssjef. Han tiltrådte 1. desember 2014. Stillingen som markedssjef er nyopprettet og særlig knyttet til selskapets vekststrategi i Norge, samt til ledelse og uevikling av selskapets salgs- og markedsavdeling.

Egil Ulvestad er 42 år, siviløkonomutdannet fra Norges Handelshøyskole og har lang erfaring innen bedriftsledelse, salg og markedsføring. Han kommer fra stillingen som markedssjef for møbelprodusenten Brunstad AS.

MP Storkjøkken er nasjonal leverandør av profesjonelt kjøkkenutstyr og har forhandlernett som yter service ~ver hele landet. Hovedkontor og lager ligger i Alesund.

DOBLER VAFFELSALGET

London-baserte Waffiemeister åpnet sitt syvende utsalg i Storbrirannia i høst og målet er at selskapet skal doble vaffelsalget i 2015. Utsalget er etablert i sørvestlige London, i Kingston, og består av lokaler i tre etasjer.

- Vi er alltid på utkikk etter lokaler i sterkt trafikkerte områder med masse turister og mange kontorarbeidsplasser i nærheten. I år skal vi ha 15 utsalg og dobbel omsetning i London, sier grunnlegger og eier Alexander Troullier til British Baker.

MARKEDETS SUNNESTE?

Nå lanserer Funksjonell Mat AS to melkesjokolader med lavt kalo~iinnhold: Sjokoladene har en fløyelsmyk konsistens, og er søtet med s~krm og st~v1a, som begge er naturlige og kalorifrie søtstoffer. En plate pa 40 gram mneholder kun 4 gram karbohydrat og 160/ 170 kalorier.

Sjokoladen finnes i to varianter: Ren melkesjokolade og Melkesjokolade med mandler og havsalt, skriver produsenten i en pressemelding.

SUNNERE MAT

Maevareprodusenter, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter går nye veier for å produsere sunnere mat, skriver Kjøkkenskriveren. Det dreier seg om en næringsklynge som har fått navnet Fremtidsmat.

Ved utgangen av desember var 30 medlemsbedrifter representert i næringsklyngen. Disse står for en omsetning på rundt ti milliarder kroner årlig og har til sammen 6000 ansatte. Det dreier seg om store selskap som Orkla, Mills, Nofima og mindre, lokale virksomheter som for eksempel Norsk Matbygg SA.

VIL IKKE SMØRE SMØRBRØD

Smørbrød-produsenten Greencare Group i Storbritannia må hente inn hele 300 arbeidsfolk fra Øst-Europa i forbindelse med at de etablerer en ny smørbrødfabrikk. Grunnen er at britene "ikke vil gjøre denslags jobber", opplyser firmaet til Daily Mail.

Greencare Groups' ansatte smurte i fjor 430 millioner smørbrød til sultne briter, og flere blir det nå når øst-europeerne kommer.

ØKERSALGET

Den italienske kjeden

Caffe Nero har budsjettert med en økning i inntekter på 8,8 prosent i år. Da vil omsetningen stige ril 1,3 milliarder norske kroner. Økningen skjer blant annet som følge av at kjeden skal etablere hele 40 nye utsalg i år. I fjor ble det åpnet 36 utsalg mens seks ble lagt ned.

IKKE BARE ELENDIGHET

Navnet på staten skaper ikke gode vibrasjoner for eiden - snarere det motsatte. Det er Ukraina vi renker på. Men ale er heldigvis ikke bare krig og elendighet der nede; korneksporten fra Ukraina økte med fantastiske 48 prosent i høst i forhold til kornhøsten 2013.

I alt ble det høstet 39,6 millioner tonn korn i Ukraina i fjor høst. Gjennomsnittlig var innhøstingen 3,7 tonn pr hektar, ifølge European Baker.

Caffe Nero selger ikke bare kaffe i utsalgene, men også påsmurte bakervarer og kaker og har ved utgangen av 2014 utsalg i 247 byer og tettsteder rundt i verden.

SATS PÅ KVINNEN

80 prosent av alle innkjøp i husholdningene er det kvinner som står bak, enten ved at de selv kjøper inn eller ar de har avgjørende innflytelse på kjøpet. Likevel er markedsføringen av varer mye oftere rettet mot menn. Og tendensen er at kvinnene får stadig mer innflytelse når det gjelder hva som skal kjøpes inn av alt til huset. Likevel er det menn som er markedsførerne. "Hvorfor er verden full av kvinnelige kunder som opplever at biler, boremaskiner, hotellrom og alt mulig annet de har bruk for, ikke er designer til dem?", spør kommunikasjonsrådgiver Mette Reinhardt Jacobsen og designer Helle Katholm Knutsen i bladet (tt) Tid & tendenser.

LOKALMAT ØKER

Omsetningen av lokale produsert mat økte kraftig i Norge i 2014 - med hele 16,5 prosent, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Omsetningen har nå passert en halv milliard kroner, og da er ikke Bondens marked, matfestivaler, matmarkeder og restauranter tatt med. Loka lm atmarkedet øker nå tre ganger så mye som den generelle etterspørselsveksten i mat og drikke her i landet.

LITE KAKAO

En reduksjon av produksjonen av kakao på 25 prosent på verdensbasis resulterer nå i mangel på råvaren. I tillegg har selvsagt prisene samtidig økt kraftig det siste året - anslagsvis med 25 prosent, ifølge Barry Callebaut og kakao/sjokoladeekspert Lee McCoy sier til British Baker at han regner med en ytterligere prisøkning i 2015.

SAVNER BRANSJEN

Han har ikke rukket å kjenne på pensjonisttilværelsen sånn ordentlig ennå, men innrømmer at han savner bransjen og folkene innimellom ski-gåing og oppdagelsesturer i fjerne fjellstrøk. Det er www.bakeri. net som har snakket med Anders Vangen som sluttet som BKLF-leder 1. november.

- Det er spesielt, det er annerledes. Jeg er ikke tilpasset den tilværelsen ennå, men det er underlig å bare være tilknyttet familien etter et helt liv med skole og jobb , sier Anders.

ALFA OG OMEGA

Det er ikke bare i Norge, selvsagt, der opplæring er essensielt for at bakeryrket skal bevares og utvikles. European Baker har derfor besluttet å "dra tilbake til skolebenken" i en serie artikler. Første tur går til Frankrike og Gastronomicom Institute. Britiske Catalina Mihu må innrømme at det er mangt å lære av fransk bakekunst. Men essensen i bladets artikkel er først og fremst at "øving gjør mester" og at god opplæring er alfa og omega. Økt etterspørsel etter spesielle produkter krever dessuten økt opplæring og spesialisering. Gastronomicom er en ny institusjon i Frankrike som sikkert også norske bakere kunne ha glede av å ta en nærmere titt på ...

I SENTRUM

I oktober stengte Bodø Bakeri sin avdeling på Koch kjøpesenter midt i Bodø sentrum, og åpnet nytt utenfor kjøpesenteret. Det nye utsalget er mye større og har en egen ~avdeling. Fordelene med å flytte ut av senteret er at de nå styrer egne åpningstider, og får større lokaler for pengene. I dag har de færre åpningstimer enn inne på senteret, men omsetningen har likevel doblet seg. Nå har Bodø bakeri også søndagsåpent, og har julebaksten klar i disken, ble det rapporten fra Bødø like før jul.

STREIKER I ENGLAND

800 ansatte i United Biscuits (UB) i England hadde flere, korte streiker før jul. Konflikten gjelder uenighet om sykelønnsbetingelser. I tillegg er det en proteststreik mot overføring av arbeidsplasser i Liverpool til Polen. Smart Fegan, som er hovedtillitsvalgt i selskapet,

sier til British Baker at "utspillet om å fjerne sykelønnsordningene og å overføre arbeid til Polen er nye eksempler på hvordan ledelsen tror de skal kunne true på oss beslutninger vi er totalt uenige i". Ledelsen i UB tilbakeviser påstandene og håper på en forhandlingsløsning med arbeidstakerne.

MINDRE AVFALL, MER PENGER

Ar der er god butikk å redusere matavfallet er vel egendig ikke en sensasjonell nyhet, men nå er der i alle fall bevist ar der er sant. Unilever Food Solucions gjennomførte en kardegging av hvordan man håndterte matavfall og hvordan man kunne redusere matsvinnet ved en ISS-kantine i Oslo. Prosjekter viste ganske snart at man enkelt kunne oppnå mindre avfall - og dermed også spare penger, forteller Kjøkkenskriveren i en reportasje fra kantina.

Ekstra -finmalt fvl lkornsmel - perfekt når dv skal bake 9rove brød

Møllerens FIBRA gir økt fiberinnhold, og gjør det enklere for deg å bake grovere bakverk. Med ekstra finmalt me/ kan du likevel bake brød som oppfyller kravene til grovhets- og nøkkelhullsmerking

Vi benytter hele kornet, og har satt sammen de beste råvarene med riktige egenskaper, slik at du kan bake smakfull, sunn og fiberrik bakst.

• TIipasset norske bakeforhold og oppskrifter

• Øker fiberinntaket

• Gir bedre metthetsføle/se og stabilt blodsukker

• Familievennlig; grovt brød uten synlige korn og frø

• l00 % ful/korn

Møllerens F'IBRA: Srnakfv/1, svnn

0.9 -fiberrik bakst

NYTT ÅR OG NYE MULIGHETER FOR BAKER- OG KOND TORBRANSJEN

Det er alltid spennende å starte på et nytt år. De fleste har en travel julesesong med mye salg av fristende bakerog konditorvarer til jul bak seg. I år fikk også mange en lang og velfortjent jule- og nyttårsferie. Nå er det nytt år og nye muligheter som står for døren.

Nytt bransjeutviklingsprogram

Jeg har virkelig tro på at 2015 er mulighetens år. Som tidligere nevnt vil flere prosesser og prosjekter igangsettes i bransjen i 2015. Nå i januar starter bransjeutviklingsprogrammet

SAMBA opp blant 10 bakerier med formål om å øke lønnsomheten og for å bedre samarbeid og samarbeidsrelasjoner mellom partene i bedriftene. Dette vil gi erfaringer som senere kommer hele bransjen til gode.

Engasjement fra styret i BKLF

Styret har nedsatt tre arbeidsgrupper som vil arbeide med henholdsvis næringspolitikk, fagopplæring og kommunikasjon. Dette vil skape spennende arenaer og økt fokus på viktige områder for bransjen vår. Det vil også skape større kraft og engasjement fra BKLF sin side.

Landslaget vil løfte bransjen

Vart flotte Baker- og konditorlandslag har lagt ambisiøse planer for 2015 og vil bidra ål profilering og synliggjøring, slik at bransjen øker salget av baker- og konditorvarer, styrker fagidentiteten, fagstoltheten og dermed også bedrer rekrutteringen. Nye sponsorer, engasjerte deltakere, dyktige uenere og bedre struktur i laget, vil gi gode resultater allerede i inneværende år.

Sterkere fokus på yrkesfag

Yrkesfagutdanningen til baker- og konditor må og skal bli forbedret. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å "styrke kvaliteten og relevansen av fag og yrkesopplæring ved å gjennomgå tilbudssuukturen i arbeidslivet". Yrkesfagløftet inneholder ue satsinger: Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, fleksible løp og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Det

er også et skritt i riktig retning at lærlingcilskuddet er økt med kr 4000. Samtidig er det viktig at bedriftene forstår at faglært arbeidskraft er lønnsomt, og at det etterspørres og ikke erstattes med ufaglært arbeidskraft. Baker- og konditorbransjen må diskutere hvordan vi ønsker at fagopplæringen skal være i framtiden .

Samarbeid gjennom hele verdikjeden Det er stort fokus på framsnakking av grove norske brød. Framsnakking og omdømmebygging kommer til å gi resulcater på sike. Kraften i å samhandle langs hele verdikjeden vil gi synlige resulcater. Når kornbønder, kornhandlere, møllere, bakerier og daglivarehandelen bruker dette året ei! å fokusere på framsnakking av grove brød, vil det gi effekt som blir synlig for mange. Selv om alle detaljene i prosjektet ikke er avklart, er jeg overbevist om at s like samarbeidsprosjekter også vil gi andre positive samhandlingseffekter for fremtiden. Derfor er dette et strategisk viktig og gode prosjekt for norske bakere, møller og kornbønder.

Benytt muligheten til innovasjon

Mulighetsrommet for innovasjon, nytenkning, produkt- og konseptutvikling er stor. Selv om hovedstrukturene for distribusjon i dagligvare er lage, er det mange som tror ac dette kan skape nye distribusjonskanaler, nye produkter, nye konsepter og samarbeidsmodeller. Jeg har også god tro på at ekte norske råvarer og bakervarer gir høy kvalitetsoppfatning hos forbruker. Norske mattradisjoner står sterke. Andre norske produkter som lokalprodusert gardsmat og mikrobryggerier er eksempler på dette. Kan vi uo på en tilsvarende utvikling i baker- og konditorbransjen?

Regionale fagkonferanser vil gi mye kompetanse

Egne fagkonferanser som er planlagt i 2015 skal gi nye vikåge sosiale møteplasser hvor man far faglig kompetansepåfyll. Vi planlegger fagkonferanser for hele baker- og konditorbransjen i hele landet. I de største byene vil det bli avholdt dagskonferanser med aktuelle og relevante tema for bakeri og konditori for å gi faglig påfyll og skape møteplasser for refleksjon og meningsutveksling blant bransjens aktører. Jeg håper dette blir godt mottatt rundt i landet og at bedriftene slutter opp og kommer på konferansen.

Sammen er vi sterkere

Vi må stå sammen som bransje. Skal vi kunne påvirke myndigheter til å skape bedre rammebetingelsene for baker- og konditorbransjen eller bedre forho ld ene for fagopplær in gen i vår bransje, trenger vi mange medlemmer som støtter opp om bransjeforeningen. BKLF vil i sin strategigjennomgang gjennomføre undersøkelser både blant medlemmer og de som ikke er medlemmer, for å kartlegge hva bransjeforeningen kan gjøre bedre. Vi vil også vurdere innretningen på kontingenten for å gjøre det enklere og billigere for små bakerier å melde seg inn i bransjeforeningen. BKLF har ambisjonerom å verve flere medlemmer i 2015 Det er alt dette som gjør at jeg tror 2015 blir mulighetens år.

Gunnar Bakke, Daglig leder i BKLF

ommArfuger midt på vinteren

Marte Krystad innrømmer at hun har sommerfugler i magen selv om det er mørkeste vinteren. 22 år gammel skal den unge damen representere Norge for konditorlands/aget når de skal konkurrere i sjokoladekunst i Danmark i mars.

Tekst: Thor A. Nagell

Bernhard Azinger er treneren for landslaget og rett før jul fikk Marte en dobbelt julegave fra ham: Invitasjon til å delta i konkurranse mot verdens beste sjokoladekunstnere. Og en bok fra siste konkurranse arrangert av Callebaut. I mars skal hun selv delta på "Wo rld of chocolate". Hun blir den yngste representanten for Norge noensinne.

- Dette er verdens største sjokoladekonkurranse, så det er røft ar noen i der hele ratt kaster seg ur i det, sier salgssjefJoscein Huglen i Pals. Han er mektig imponert over at Marte våger å ta spranget.

- Der er klart jeg er spene - fryktelig spent, sier Marte som aldri har laget en sjokoladeskulptur tidligere. Men nå i januar og februar har sjefen

hennes på Engø Gård på Tjøme latt henne få fri til å trene:

- Ja, de er snille med meg her og lar meg få fri i en periode av året da det heldigvis er relativt rolige rider. Under konkurransen skal vi lage en sjokoladeskulptur og en såkalt "chocolace to go" som vel kan defineres som sjokoladesnacks I tillegg skal vi bake en kake , samt lage praliner Marte har fagbrev som konditor og ble invitert med på kondirorlandslagec der hun så sene som i august ble ratt opp som fase medlem. Hun innrømmer mer enn gjerne at hun har sommerfugler i magen nå:

- Ja, det er klart jeg har det. Jeg er fryktelig spene på hvordan det skal gå. Nå studerer jeg de arbeidene som ble gjort sist, og nå i de co

22-årige Marte Krystad er tidenes yngste, norske deltager på konkurransen "World of chocolate" som arrangeres i Danmark i mars.

månedene frem til konkurransen i mars skal jeg få god tid til å trene og øve.

- Du tar sikte på åja en pall-plassering under konkurransen?

Marte Krystad ler: - For å være ærlig håper jeg i alle fall at vi ikke kommer på jumboplassen. Men målet er selvsagt pallplassering og medalje Det er der vi må satse på, smiler 22-åringen.

MESSE INNEN RÅVARE &

Sta"'lnger

BKLFS 66. LANDSMØTE

Mr",k"" l=lussland

LEDENDE MESSE FOR BAKERI OG KONDITORI

Pakking med Google-briller

Om et par år kan de som pakker varer få informasjonen i sine briller i stedet for på skjermer. Det nye systemet til Toolbox er nesten ferdig utviklet og er nå under testing i flere bakerier i Europa

Tekst: Od dbjø rn Roksvaag

Tyske Toolbox er verdensledende innen distribusjon av varer innen bakeriindustrien og antar at de lanserer nyvinningen i løpet av et par år. Ved bruk av Google-briller, som allerede har vært på markedet en stund, ser de for seg å gjøre hverdagen for de som jobber på pakkeavdelingen enklere og redusere feilpakking.

- I dag må de som pakker se på skjermene for å holde kontrollen med hva som skal pakkes. På skjermene står informasjon på den aktuelle kunden . Hvis du pakker på gul så må du få med deg all informasjonen på gul , men du ser samtidig den andre informasjonen som ikke er relevant for deg. Likefult er dette mye bedre en lapper og ark, men de fleste har nok erfart både forveksling og feilpakking.

Fo renkler ar b eidet

- Bruk av de nye brillene vil redusere sjansen for feilpakking , ikke minst på grunn av at du kun får opp informasjonen som gjelder deg og at dermed ikke blir forstyrret av all annet informasjonen som står på skjermen. I tillegg slipper du å se opp hele tiden for å hente ny informasjon eller sjekke antallet underveis Brillene vil gjøre pakkingen både mer effektiv og med mindre feil , sier Lloyd Kleppe i Unibak som forhandler Toolbox i Norge. Han har selv prøvd brillene og har stor tro på at dette produktet på litt sikt vil revolusjonere pakkingen i bakeriene. Et slikt system vil også gjøre installasjonen i bakeriet mye enklere. Man slipper både skjermene og kostnadene med elektro og kabling ved installasjon

Sp enn ende - Ja, jeg tror dette vil slå an. Teknologien ligger der og er i bruk i andre bransjer, ikke minst blant bilprodusentene som nå kommer med informasjon i frontruta. Jeg har tro på at denne teknologien tas videre inn i logistikk og ekspedisjon. Suksessen avhenger selvsagt av hvor bra disse brillene blir. Man jobber nå med å gjøre informasjonen slik at den ikke virker stressende for synet, men det er jeg sikker på at de finner en god løsning på - Som en ledende maskinleverandør er det viktig å være innovativ og fremtidsrettet. Derfor er det veldig spennende å være en del av dette, ikke minst siden dette er tilpasning av teknologien til bakerier Vi gleder oss til å kunne tilby produktet når den dagen kommer, sier Kleppe.

Dette er hverdagen i mange bakerier i dag, men om noen år kan slike skjermer være en

saga blott.

Starter nyåret med konkurranse

I tråd med ideen bak «Framsnakkingsprosjektet» starter Opplysningskontoret for brød og korn 2015 med en stor brødkonkurranse.

Tekst: Torunn Nordbø

Vi ønsker å skape engasjement og entusiasme rundt alle de gode kjøpebrødene som forbrukerne kan velge mellom her til lands, uavhengig om de går til dagligvarehandelen eller bakeriutsalget.

Selv om brød har tapt noe terreng de siste årene, er det fremdeles brød som er den bærende matvaren i co eller tre av dagens måltider. Både til frokost, lunsj og kveldsmat er det heldigvis brødet som er det mest populære valget. Det faktum m å vi sørge for å utnytte bedre , og det har også ligget til grunn for mange av de kampanjene som OBK har kjøre tidligere år, som «Grovt nytt år »kampanjer.

Selv om motkreftene er sterke, er det gode muligheter foråra fram alle de positive tingene med brød. Og i starten på 2015 ønsker vi å sette fokus på kjøpebrød.

Hva er forbrukernes favorittkjøpebrød? Vi vil rett og slett ra forbrukerne til å bruke sosiale medier som Facebook og Instagram til å sende oss bilder av sitt favorittkjøpebrød, og det vi kommer til å be om utover det, er å fortelle oss hvor grovt det er, hva det heter, hvor det er kjøpt og hvorfor det er favorittbrødet.

Hver uke vil vi trekke ut en innsender som blir belønnet med en Rott premie og den som blir den heldige vinneren av hele kampanjen tar ett års gratis forbruk av sitt favorittbrød. Denne

konkurransen vil gi store muligheter for både produsenter av brød som selges i dagligvarebutikk og i bakeriutsalg til å skape oppmerksomhet som sine egne brødtyper God reklame kan skapes lokalt ved å oppmuntre forbrukere til å delta, og ved OBKs uttrekning av ukevinnere gir det kjempemulighet for å få omtale av brødet som

Bakerbransjen har ikke sovet i timen.

Torunn Nordbø

er «ukesvinner». Konkurranser fungerer godt på sosiale medier og vi vil derfor gjerne også utfordre forbrukerne til å lage små filmsnutter om sine favorittbrød, snutter som kan publiseres på YouTube.

Hvorfor nedgang i brødforbruket?

Det er et spørsmål vi ønsker å ra et klare svar

på i 2015. Det er lett å anta at nedgangen i brødforbruket skyldes kosthold/diettfokus og mange negative saker knyttet til brød og korn de siste årene. Men det er det farlig å anta. Det er nødvendig å vite når vi skal bruke tid og penger på «Framsnakking».

Det er mulig at endringen i brødforbruket har mer med økonomisk og kulturell utvikling enn alle negative medieoppslag å gjøre. Med økt kjøpekraft fra 80-tallet og utover og med langt Rere som bor i byer n å enn for 30 år siden kan for eksempel disse faktorene ha gjort reelt utslag i forhold til brødforbruk.

OBK vil derfor kjøre en undersøkelse rundt temaet, der vi tar klarlagt hvilke reelle drivere og faktorer so m styrer våre matvarevalg , med spesielt fokus på brød En slik undersøkelse vil hjelpe til at vi tar både bedre oversikt og innsikt i utfordringene knyttet til redusert salg av brød. Velstandsutvikling og økt kjøpekraft har i alle fall uten tvil internasjonalt ført til mindre brødforbruk og større kjøttforbruk . Vi vil bruke SIFO til å gjennomføre undersøkelsen og vi ser med forventning fram til funnene. De vil være nyttig uansett ucfall, for at vi skal kunne være mer effektive og kost/ nytteorienterte i vårt felles arbeid for å skape bedre omdømme for brød og kornprodukter.

Så la oss gjøre 2015 til det score brødåret!

Skjærebrett

Stolt bakertradisjon

Østlyngens Bakeri & Konditori ligger i Alta. Det har det gjort i 70 år. Det begynte med at Knut Østlyngen dro fra Alta til Sandvika som 15-åring. Der begynte han i bakerlære, tok svennebrev og mesterbrev før han dro hjem igjen til krigsherjede Finnmark.

Tekst: Thor A. Nagcll I Foto: Claus Jorstad

Knut skaffet materialer for å bygge bakeriet ved å rive opp planker som var brukt so m underlag på nazistenes flystriper. Byen var brent, men ikke håpet om en bedre fremtid.

Det var tøffe tider da Knue Østlyngen dro ut for å oppdage verden på utsiden av Alta. Som så mange andre steder ble det for trangt med 1112 søsken. Det var ikke uvanlig på slutten av 1920-årene. Faren Olav drev Østlyngen Handel på Elvebakken til han gikk konkurs på slutten av 1920-tallet. Broren Ole startet opp butikken etter faren, mens Knut altså flyttet sørover til Bærum. Da freden kom i 1945 hadde han planen klar. 3. desember 1945 så Østlyngens Bakeri dagens lys midt i mørketiden. Bakeriet, eller brakka, var ikke stor, men ga tre-fire arbeidsplasser i produksjonen.

Bakermester Knut så muligheten for en fremtid i hjembygda og tok til takke med de forholdene gjenreisningen ga.

Unge Østlyngen må ha hatt en usvikelig fremtidstro som finnmarkinger flest - bare tenk på de som kom ut av hulene eller på andre måter hadde klart å holde seg skjult da Hitler kommanderte gjennomføringen av den brente jords taktikk : "Alt skal brennes", var ordren fra der Fiihrer. Slik mente han han kunne hindre russernes fremmarsj i Finnmark høsten 1944. Men russerne kom og etter å ha mistet mange soldater trakk de seg tilbake. Og Knut Østlyngen fant det etterhvert naturlig å flytte hjem igjen til Alta.

Enten, eller - Jeg vet jo ikke mer om bestefar annet enn at han kom med omtrent to tomme hender og masse pågangsmot. Han hadde erfaring fra bakeryrket og hadde lyst til å prøve seg med egen bedrift. Etter at han hadde etablert seg der var han ikke uten konkurranse; det var hele ni bakerier i Alta en periode etter krigen, smiler sønnesønn Kjell Åge Østlyngen (49).

Østlyngen Bakeri & Konditori er i dag et

svært veldrevet bakeri med tre utsalg rundt i byen. Her selges 75 prosent av varene. Distribusjonskostnadene er relativt lave i og med at Østlyngen aldri har valgt å satse på å sende til nabobyene. De ligger jo opptil 50 mil unna. Og selv om det å dra 50 mil ikke akkurat er avskrekkende for en finnmarking er det i uansett ikke kostnadsbesparende dersom du skal sende brød over slike strekninger hver dag. Derfor gjør ikke Østlyngen det.

Kjell Åge Østlyngen har selv vært i bakeriet siden 1995.

- Da far sa at enten overtar du eller så selger jeg, så valgte jeg det første. I ungdommen hadde jeg hatt sommerjobber i bakeriet fra jeg var 1314 år. Men jeg dro til Sverige for åta utdannelse innen elektro siden jeg på den tiden absolutt ikke tenkte på å bli baker. Jeg fikk jobb på Kimek i Kirkenes. På skipsverftet var jeg med på sveising og maling og hadde en rekke andre jobber. Jeg var også innom Sydvaranger Gruve og gjorde mange jobber der. Men så en dag ringte altså far og kom med trusselen Jeg måtte sette meg ned : "Er det baker jeg vil bli? " Og svaret ble ja , smiler Østlyngen.

Så derfor dro han hjem igjen til Alta. Det var i 1995 og det året feiret bakeriet 50-årsjubileum. - Farfar Knut Østlyngen gikk i lære hos en onkel som drev bakeri i Sandvika. Han hadde dessuten en bror som drev butikk i Alta, og da krigen var over sa broren til farfar at: "Nå må du komme opp og drive bakeri her! "

- Da kom han til et nedbrent Alta?

- Ja , det gjorde han. Heldigvis var flyplassen bygget opp med dekke av bordplanker. Og derfra fikk de materialer til å bygge midlertidige boliger - og bakeri! Det var nok tøffe tider, filosoferer barnebarnet.

Nummer2

- Etterhvert overtok faren din, Kjell Østlyngen?

- Ja han overtok i 1987. Han hadde da allerede gått i lære og tatt fagbrevet. Min farfar leverte

i begynnelsen til kolonialforretninger rundt i byen. Den gangen var det jo ingen kjeder i dagligvarebransjen. Da jeg overtok var det rundt 20 årsverk i bakeriet. Vi leverte da til alle kjeder rundt i byen, bortsett fra Rema. Da min far drev var det også bare små, selvstendige kolonialforretninger I dag har vi 23-24 årsverk.

- Dere leverer ikke utenfor Alta?

- Nei, det er det veldig lite av. Å skulle dekke fylket er jo ikke akkurat lurt . Hammerfest er bare 13 mil herfra, så dit kunne man jo levere . Lakselv er 17 mil unna, men der er det bakeri.

- Da farfaren din startet var det mange konkurrenter?

- Ja, men nå i dag er det bare oss og Bakehuset Nord-Norge som har en avdeling her.

- Har dere fordelt dagligvareforretningene dere imellom?

- Nei, vi leverer begge til de samme, men vi har intet samarbeid. Bakehuset er det store toget her i Finnmark- ja i hele Nord-Norge. Vi er derfor nummer-2-leverandør, men det har vi klart oss bra på hittil. Likevel er det i utsalgene våre vi har den største omsetningen. Vi har tre utsalg; her i Elvebakken har vi bakeri og hovedutsalg, så har vi to utsalg til i byen.

- Så egne utsalg er en større andel av omsetningen enn i dagligvare ?

- Ja, jeg antar utsalgene har omtrent 75 prosent. Det er klart det er lønnsomt i og med at vi da slipper mellomleddet.

- Det skjedde noe dramatisk i 201 O?

- Ja, Coop sa opp avtalen hos oss og jeg måtte si opp folk. Det var ikke hyggelig og vi mistet mye av omsetningen, men vi klarte oss og vi har en brukbar omsetning i dag med et overskudd vi kan leve av. I 2009 hadde vi fire millioner i omsetning bare i Elvebakken. I dag har vi passert åtte millioner. Årsaken er blant annet endrede

hand elsvaner hos folk. De handler mer i utsalg enn tidli ge re.

Kan sløye fisk ...

- Hva erfo rklaringen ? Bedre økonomi?

- N ei, jeg tror faktisk det er at folk ønsker seg utsalget her. At de vil ha bakervarer fra Østlyngen. De vil holde på tradisjonen, og det er jo hyggelig.

- Men det må jo bety at folk Liker det de far også?

- J a, selvsagt. Vi selger på kvalitet. Vi har ingen sj anse p å å skulle konkurrere på pris. Vår styrke er kva li te t. At kundene kan ringe oss og få svar. At d e ka n bestille varer de vil ha - ja til og med rin ge og få varer i løpet av tre timer. Det gjelder også d agligvarebutikker som går tomme Vi ko nku r rerer p å bedre leveringsdyktighet enn d e t Bakehuset kan stille opp med.

...'.. D u bruk er hele tiden "vi " - hvem er "vi"?

- D et er alle oss som jobber h e r. De t e r en fantastisk st ab som e r motivert til å s t å på og gjøre de riktige tin ge ne Det er utrolig viktig!

- Hvordan er det med rekrutteringen nå r du har behov for å ansette en ny baker?

sier Østlyngen som likevel opplever en viss gjennomtrekk.

- Er utviklingen innen offihore-virksomheten i Finnmark en trussel dere ser komme?

- Ja, men foreløpig ser vi ikke noen umiddelbar virkning av det som skjer, men den største utfordringen vi har i bransjen i fremtiden blir lønnsnivået

- Henter du folk utenfra - for eksempel fra Russland?

- Nei. Vi har hatt en, men det var nok mer tilfeldig. Vedkommende var her i Alta allerede. Vi henter heller blant ungdommer vi selv lærer opp, sier Kjell Åge Østlyngen som er gift med Bente som også er aktivt med i bedriften. Sammen har de fire barn. Eldstemann Kenneth er 20 år og er allerede i bakeriet.

- Blir han med videre ?

- Det vet jeg ikke Det kan jo hende han drar til oljen

Vi har ingen sjanse på å skulle konkurrere på pris.

Vår styrke er kvalitet.

Kjell Åge Østlyngen

- D et er ofte en utfordring å få tak i folk med utdannelsen du er på ja kt etter. Det er nesten umulig. Her i Fin nm a rk er utdanningen lagt til en liten plass in gen vil dra til. Og de som har vært der kan ikke annet enn å sløye fisk Det er er e t sto rt problem, ingen tvil om det. Dette er ikke et ukjent tema i BKLF; det som kreves er e n p o litisk løsning. Det skulle vært gjort en mye bedre jobb med tanke på rekruttering. Me n n å r nå situasjonen er som den er blir det selvsa gt ekstra viktig å holde på de som er her,

- det er det jeg har sagt til ham at han burde gjøre, ler Østlyngen som nok innerst inne ikke håper på det.

- Nei, han har vært her

i to år nå. Han startet med sommerjobber akkurat som meg og tok snekkerutdannelse. Det gjorde han etter råd fra meg slik at han har noe å falle tilbake på.

Fire barn

- Men d et må jo være hyggelig om han kommer inn permanent her en dag?

- Ja, men jeg vet jo med meg selv hvor mye arbeid det er snakk om. Om hvor mange gratistimer jeg har jobbet. Da jeg var 15-16 år så jeg hvordan de hadde det hjemme og jeg tenkte : " Dette skal jeg aldri jeg ende opp med!".

Men så sitter jeg her og er akkurat der min far var.

Så har jeg en vakker jente på 17 år, Anja, som også jobber her. Det samme gjør Aleksandra på 15.

- Så det kan være tre som vil overta en dag?

- Ja, kanskje fire. Vi har minstemann Adrian også.

- Så da er det håp?

- Ja, hvis ikke lønnsnivået stiger til slike høyder at dette ikke er liv laga. Jeg ser jo selv når jeg en sjelden gang tar med familien ut på middag. Da blir det dyrt, men det er jo selvsagt at det må bli det med det høye lønnsnivået vi har her i landet. Kelnere og kokker skal ha betalt de også.

- Og det er ikke mange i restaurantbransjen som blir millionærer i Norge?

- Nei, nettopp.

Oljen øker kostnadene

Kjell Åge fikk et hjerteinfarkt for en del måneder siden og etter det har han gått over i 50 prosents jobb.

- Slik sett har jeg det fint. Jeg håper og tror at jeg er tilbake igjen for fullt, sier han. Selv har han ikke vært i bakeriet på mange år, men han føler han burde det.

- "Gnager det" med Litt dårlig samvittighet at du ikke er inne 100 prosent?

- Ja, på en måte gjør det det, men jeg har heldigvis mange, dyktige folk som gjør en fantastisk jobb!

- Yngstemann er for ung til å overta på egenhånd allerede nå?

- Ja, han trenger noen flere år på baken først. Men det kommer nok etterhvert!

- Tror du at Østlyngen Bakeri eksisterer i 50 år til?

- Jeg håper det. Den største trusselen er som nevnt lønnskostnadene. At vi kommer til et punkt hvor vi absolutt ikke kan konkurrere på lønnsnivået. Men er ikke kundene villige til å betale det vi må ha for å betale våre folk en skikkelig lønn, så er det jo ikke liv laga. Da kommer vi til et punkt der vi ikke har noe å tilby kundene våre. Vi kan ikke leve med at bakeren skal ha elendig betalt. Vi har et høyt kostnadsnivå i Norge og det er bare noe vi alle må innse og ta til etterretning, sier Kjell Åge Østlyngen.

- Vil oije- og gassalderens inntreden i Finnmark bety at Lønnskostnadene trekker opp?

- Ja, det vil skje. Den vil i alle fall ikke smøre vår økonomi. Uansett om man jobber offshore eller på land vil lønnsnivået gå opp - og ergo også våre driftskostnader. Det blir en klar utfordring i årene som kommer, men likefullt tror jeg vil skal leve i 50 år til, smiler Kjell Åge Østlyngen.

Bedre emba asje- mindre svinn

Sofie Blich er ikke i tvil; når hun og hennes kolleger har trukket konklusjonene kan det medføre en liten revolusjon innen emballering av brød, nye konsepter av brød og andre matvarer. Som igjen kan redusere matavfallet kraftig.

Tekst: Thor A Nage!!

Sofie Blich tar doktorgrad ved Institutt for produktdesign ved NTNU og er ansatt som senior industridesigner. Hun er dessuten prosjektleder for "Breadpack".

- Målet med prosjektet " Breadpack" er at vi skal utvikle et emballasjemateriale som kan erstatte papir og plast ved pakking av brød. Videre ser vi for oss at løsningsrommet er stort og kan innebære andre ting enn emballasje - som for eksempel en ny tjeneste knyttet til kjøp av brød eller nye konsepter. Konkret hva innholdet i prosjektet ellers dreier seg om kan jeg ikke si noe om siden det er konfidensielt, sier Sofie Blich.

- Vårt utgangspunkt er et ønske om reduksjon av svinn i brød- og bakervarekategoriene. Bakgrunnen for dette er at vi har veldig høye tall på matsvinn . Brød og bakervarer topper listen sammen med frukt og grønt. Vi ønsker å jobbe med reduksjon av matsvinn. Forbrukerne kaster 63 millioner brød årlig i Norge i dag! I forbindelse med dette er vi involvert i forskningsprosjektet "Breadpack" , forklarer Sofie Blich.

Hvorfor kastes brød?

Cernova har eierskapet til forskningsprosjektet som skjer i samarbeid med Østfoldforskning , PFI (Paper and Fiber Research Institute) , Nofima, Matvett (som jobber med forebygging

av matsvinn), emballasjeleverandører og Norgesmøllene ved Cernova. BKLF er observatør.

- Hvilke mål har prosjektet?

- Målsetningen er å utvikle nye, miljøvennlige tjenester og produkt- og emballasjeløsninger for ferske bakervarer. Disse skal tilfredsstille kravene om matsikkerhet, matkvalitet, lønnsomhet og håndterbarhet i produksjons- , emballasje- og distribusjonskjeden og gi redusert matsvinn hos forbruker, forklarerer Sofie Blich og foresetter:

''

Brød og bakervarer topper listen sammen med frukt og grønt

- Doktorgradsarbeidet vil i stor grad omfatte arbeid med å etablere forbrukerinnsikt der vi vil prøve å komme til bunns i hva som er den grunnleggende årsaken til at forbruker tar valget og kaster brødet , men også hva forbruker

Sofie Blich tar nærings-PhD ved Institutt for produktdesign på NTNU og er ansatt som senior industridesigner i Cernova.

forventer av emballasje og produkt. Hva ønsker forbrukeren? Vi har allerede gjennomføre undersøkelser og har klare indikasjoner på hvi lke grupper som kaster mest. Vi vil også se på sammensetningen av husholdninger i Norge i dag opp mot produktspekteret som tilbys.

- Hva er så spesielt med dette prosjektet kontra andre som jobber med matsvinn-problematikk?

- Det som kanskje skiller dette prosjektet fra andre er at vi i tillegg til konkrete rådata og tall om svinn i scor grad vil ha fokus på de mer myke verdiene. Vi ønsker å se på helheten; vi vil se på hvordan forbruker opplever å kjøpe brød, hvorfor det byttes emballasje når de kommer hjem , om eller hvorfor de velger å skjære brødet opp i butikken, om de fryser ned halvparten hjemme , for å nevne noe . Og, ikke minst, hva tenker forbrukeren? Hvor bevisst er han eller hun på egen atferd?

- Hva skjer dersom dere finner svarene?

- Klarer vi å komme til bunns i dette vil vi i langt større grad ha mulighet til å imøtese forbruker med mer relevante produkter eller tjenester. Det er vanskelig å spå hvordan bildet blir i fremtiden, men vi håper vi med dette prosjektet bidrar til å få satt fokus på at vi ikke må kaste så mye av maten vi produserer.

20 I Baker & Konditor

Sofie Blich

Vi starter det nye året med fullsortiment på mel av norskdyrket korn. Melet er godkjent for bruk under Nyt Norge - merket.

Oppsøk din kundekontakt hos oss eller ta kontakt med vår kundeservice for nærmere informasjon.

Lantmannen Cerealia

Tradisjonsbakeri søker nye eiere

- En god historie har alltid en slutt, sier Marit Nilsen på Andøya. Etter nesten 100 år og fire generasjoner velger nå mor Astrid, far Jan, sønn Jørn og datter Marit Nilsen å legge inn årene. Bakeriet er annonsert til salgs.

- Jul Nilsens Bakeri & Konditori AS er e t familiedrevet bakeri på Andenes på Andøya i Vesterålen.

- Bakeriet har snart eksistert i 100 år- det ble startet i 1916 , tror vi. Der har vært i familien Nilsens eie hele tiden og drives nå av mine foreldre, min bror og meg. Vi er tredje og fjerde generasjon, forteller Marit Nilsen.

- Det må være Litt vemodig å gi seg etter en så lang og tradisjonsrik historie?

- Ja, det er trist og det har ikke vært noen lett avgjørelse, men historien har alltid en slutt. Mine foreldre er gamle nå og ønsker å trekke seg ut av driften. Fjerde generasjon, min bror og jeg, ønsker ikke å drive firmaet videre av helsemessige årsaker.

Derfor har vi nå lagt bakeriet ut for salg.

Marit Nilsen forteller videre at Jul Nilsens Bakeri & Konditori er et håndverksbakeri som fortsart baker slik den første generasjonen gjorde.

- Vi har et godt omdømme og renomme på Andøya og i nærområdet Vi er kjent for vårt gode bakverk og spesielt våre kaker. Vi er ett av to bakerier som er igjen i vårt distrikt. Konditoriet med kafe betegnes som treffstedet på Andenes , både for gammel og ung og både sommer og vinter. Det er her fastboende, utflyttede andøyværinger på ferie og turister tar sin kaffe og treffer kjente, sier Marit som selv har vokst opp i bakeriet og jobbet heltid de siste fire-fem årene.

Bakeriet er lagt ut ril salgs på Finn.no og i avisene i hele Nord-Norge. Det neste som står for

~KT KONKURRANSEKRAFT

Marit Nilsen og familien hennes haper a fa en ny eier av bakeriet som kan fortsette a levere andøyværinger gode bakervarer i lang tid fremover.

tur er annonsering i landet for øvrig. Marit Nilsen er også interessert i å eventuelt leie ut.

- Du må fa med en ting ril slutt: Jeg leste i Baker og Konditor om han som mente " ingen" baker kavring i Norge slik de gjorde før. Da burde han ha tatt seg en tur ril oss på Andenes. For her baker vi foresatt kavringer etter god, gammeldags oppskrift, smiler Marit Nilsen.

UTGAUf l - 191~

NKL og Ringerike Samvirkelag skal sammen reise et stort bakeri i Ankersgt 1Hønefoss. I samme bygg skal samvirkelaget få plass til pølsemakeri m.v Avtalen er godkjent EJ;,J NKL og skal nå opp i styret og representantskapet i Ringerike Samvirkelag Det er planen at byggingen skal begynne nå i høst.

Det nye aar er begyndt under lidet heldige anspicier for bagerne med sterke stigninger paa alle raaprodukter, uden at det har været muligt at kunne følge med med de tilsvarende udsalgspriser paa vore varer. Skal dette misforhold komme til at vedvare nogen længere tid, saa er det at befrygte, at det kommer til at gaa ud over de mindre bedrifter, som af mangel paa tilstrækkelige midler, maa dække sit behov for dagen.

SAM-BA-KO-messen

Det er med tilfredshet vi noterer at 1nitiatiVl:agerne til SAM-BA-KO-messen har klart å skape en norsk utstilling på høyde med hva man er vant med i utlandet Norske bakere trenger en messe med norske leverandører (Uttalelse fra Idun)

Opptatt av lærlinger Moss Finbakeri ivaretar lærlingene på beste vis. De har to sensorer blant eierne, de holder kurs, og lederen I konditoriet er sågar leder

for Kremen konditorl<lubb En klubb som tar opplæring på alvor På bildet David Sponheim instruerer utplasseringselev Cecilie lsdal.

Fere vi ha glutenfritt

- Omsetningen har økt jevnt siden vi startet med glutenfritt bakeri i 2006. Nå i høst har vi bygget et helt nytt og moderne bakeri, sier Turid Henriksen i Fønix Håndverksbakeri i Tønsberg. Men hun er ganske sikker på at det vil være svært krevende å skulle drive et slikt bakeri med lønnsomhet.

''Vi blir ikke rike av å drive et glutenfritt håndverksbakeri, men vi har en økonomi som går i balanse.

Turid Henriksen, Avdelingsleder i Fønix Håndverksbakeri

Tekst: Thor A. NageU

Inovember ble Fønix kåret til Årets Glutenfribedrift, en utmerkelse Turid Henriksen og de andre på bakeriet syntes er veldig hyggelig å fa .

- Dette viser at det vi gjør blir lagt merke til. Det er vi stolte av, sier avdelingsleder Turid Henriksen. Etterspørselen etter glutenfrie bakervarer er sterkt økende i Norge. I Ålesund ligger Brisk Kompetansesenter som Baker og Konditor avla et besøk for et par år siden. Der produseres det glutenfrie bakervarer som fryses og sendes over hele landet - også til Sverige. Fønix AS i Tønsberg er også en arbeidsmarkedsbedrift som satser på glutenfritt, men etter et helt annet mønster enn i Ålesund:

Ferskhet

- Vi har 15 ansatte i bakeriet, fire er lærekandidater, tre er sjåfører og det er tre arbeidsledere. Vi begynte så smått i 2006, og etterspørselen og interessen har økt konstant hele tiden. Vi leverer ferske varer fra Oslo til Kristiansand, i Telemark og Østfold. Distribusjonen skjer med egne biler som også er tilrettelagt etter de behov sjåførene har, forklarer Turid Henriksen .

- Så dere satser på ferskhet i motsetning til hos Brisk?

- Ja. Vi satser på ferske bakervarer og på et variert urvalg produkter slik at alle skal kunne finne sin favoritt. Det er rotalt snakk om 31 forskjellige produkter der det dreier seg om fire sorter brød, rundstykker, lomper, pizzaboller, skolebrød, boller og diverse kaker. Dette er varer som skal dekke hele det daglige behovet samt det man kan ønske seg når det skal være litt mer fest. Vi har også produkter uten hvetestivelse, uten egg og uten melk og alle produktene har meget lavt gjærinnhold .

- Hva slags priser opererer dere med?

- Det er naturlig at dette er dyrere enn tradisjonelle bakervarer. Årsaken er blant annet at det er en krevende behandling av melet som igjen stiller krav til bakemerode og dessuten emballering Volumet er relativt lite sett i forhold til ordinære bakervarer, og det gjør distribusjonen tilsvarende kostbar.

Lite interessant for mange

- Vil det være mulig å drive en slik bedrift som dette uten offentlig støtte og som en vanlig bakeribedrift?

- Vi mottar ingen offentlig støtte for å drive bakeri, slik sett er det ikke annerledes for oss enn for andre aktører å drive glutenfritt baker. Det er for krevende å skulle bake både glutenfritt og ordinære bakervarer i samme bakeri på grunn av faren for kontaminasjon. I tillegg er det små volumer på g lutenfritt, noe som gjør det lite interessant for mange aktører. Vi ser at de som baker glutenfritt er små nisjeaktører, sier avdelingslederen. Hun forrsetter:

- Vi blir ikke rike av å drive et glut enfritt håndverksbakeri, men vi har en økonomi som går i balanse. Som arbeidsmarkedsbedrift er ikke vårt hovedmål å generere størst mulig økonomisk overskudd, men å ha en sunn økonomi samtidig som vi tilbyr gode arbeidsp lasser for våre arbeidstakere Vi har nok lavere krav til avkastning på vår kapital enn mange andre bedrifter, det gjør at vi kan både kan gjøre investeringer og drive dette bakeriet.

- For oss er dette en vinn-vinn-situasjon. Vi har flotte og varierte arbeidsoppgaver for våre arbe id stakere som trenger tilrettelegging. Det gjør at de opp lever mestring h ver dag i arbeidssituasjonen. V'are fire lærekandidater er også et viktig element i vår tenkning siden de sikrer seg god kompetanse, samtidig som vi ivaretar det fremtidige behovet for kompetanse innen vår bransje. Dessuten vet vi at vi produserer marvarer som gjør livet enklere og bedre for kundene våre som også har spesielle behov, sier Turid Henriksen som forteller at bakeriet omsatte for omkring fire millioner i 2014, men at omsetningen vil øke nå etter urvidelsene som var ferdigstilt i november.

Fiber} grovt ite sukker og ite sat

Det er stikkordene informasjonsdirektør Jeanette Roede kommer med umiddelbart når vi ber henne fortelle hva folk er opptatt av når de tenker kosthold i Norge 2015.

Tekst: Thor A. Nagell

Grete Roede - som er Jeanettes mor - har i minst en generasjon lære det norske folk hvordan de skal spise sunt og trene riktig for et langt, lykkelig og sunt liv.

- Hva er falk flest opptatt av når det dreier seg om kosthold og riktig ernæri ng i dag, Jeanette Roede? .:_ Folk legger vekt på, og er bevisste på, at de skal spise regelmessig og ofte. Gjerne fire-fem dager om dagen. Dessuten vet folk at de bør spise va riert slik at de får i seg alle mineraler og næringssto ffer kroppen skal ha , svarer hun.

- Hva med brød og korn?

- Da er det fiberrikt og grovt som gjelder. I tillegg er folk opp tatt av at de ikke skal spise for mye sukker eller salt. På det siste området har myndighetene kampanje r gående. Det mener vi er veldig bra siden det ofte er lite kunnskap hos folk på dette med saltmengder. Fiberrikhet er også i fokus når folk skal velge ris , pasta og ikke minst i frokost- og kornblan dinger. Her er det viktig at det ikke er er mye tilsatt sukker eller fett.

- Fett er ikke bare usunt?

- Med hen sy n til fokus på fett svinger pendelen. Nå er folk heldigvis mer opptatt av å spise og få en go d fordeling av det mettede og det umettede fettet, for eksempel plantefett.

Man er også bevisst på å spise riktig mengde fett. Sukker, fett og salt har større fokus , og gjerne de tre i kombinasjon . Des s uten er man

opptatt av rene råvarer og at vi vet hvor maten kommer fra , sie r Jeanette Roede.

- Hva skjer nå r kyllingen får et dårlig rykte slik den fikk før jul?

- Kyllingen fikk skikkelig juling og det samme har oppdrettslaks delvis fått. Det er klart det skaper bevissthet i valg hos forbrukerne.

''Kyllingen fikk skjkkelig juling og det samme har oppdrettslaks delvis fått.

- Men hvordan er reaksjonene generelt p å en ganske stor fokus på sunn mat- på "ja-mat" og "nei-mat" som det het tidligere?

- Mitt inntrykk er at folks reaksjoner er ofte "enten-eller". Det innebærer at noen rett og slett gir blaffen og blir lei av all den fokus det er på gode matvaner og matvarer og alt annet "e rnæringspreik" . Men på den annen side er det noen som går så langt at de føler at de nesten ikke kan spise noe. På våre kurs viser det seg a t

folk har mer kunnskap enn tidligere selv om mange ikke er kildekritiske nok. Det gjelder alle uavhengig av hva slags bakgrunn folk har. Derfor er det et viktig aspekt når vi har folk inne på Grete Roede-kurs. Det er viktig at folk far kunnskap om mat og ernæring til å ta gode, bevisste valg.

- Så av det kan vi trekke konk lusjonen at Grete Roede har fortsatt nok å gjøre?

- Ja, vi se r at interessen er stor for god ernæring i Norge. Og det er godt for folkehelsa, smiler Jeanette Roede.

Jeanette Roede

Stikkorciene G' guten! sat og fiber

- Er gluten usunt for vanlige forbrukere? Hvorfor tilsettes det ekstra gluten? Det er sentrale spørsmål når vi skal ha fokus på ernæring. I tillegg selvsagt til salt og saltreduksjon, samt at fiber/grove brød er sunt. Men smaker de godt nok? Det bør også ha fokus!

Men for oss og for bakerne er det særdeles viktig at brød smaker godt også

Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for Brød og Korn

Thor A. Nage!!

Det er stikkordene Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for Brød og Korn mener bør være i hovedfokus når vi skal diskutere temaet ernæring.

- Er gluten blitt en slags mote i dag?

Ømme tær . ..

- Jeg vil ikke bruke ordet mote , men det er enormt mye fokus på gluten og glutenfritt i media, sier hun.

- Er konsekvensen at mange tror de er glutenintolerante selv om de ikke er det?

- Norsk Cøliakiforening viser til at det er mellom en og to prosent av befolkningen som har cøliaki. Men så har du det som kalles glutensensitivitet. Der finnes d et ingen klar diagnose, men jeg tror det er en del som tror

de lider av denne sensitiviteten. Det vises til periodevis/langvarig diare, oppblåsthet, påfallende tretthet, uforklarlige magesmerter, luftplager, men hvor mye av dette som faktisk

er knyttet til gluten eller om det skyldes andre ting er det vanskelig å dokumentere, sier Torunn Nordbø, kanskje vel vitende om at hun muligens tråkker på noen ømme tær

- Det er en fare for at gluten får skylden for mye det ikke har skylden for. Undersøkelser viser at mange mennesker sier de ikke vil spise gluten, men når de blir bedt om å forklare hva gluten er blir de svar skyldige, sier Nordbø som likevel ikke bare vil "fri finne " media:

- Enkelte bakere tilsetter ekstra gluten i brød, spesielt i det grove brødet for at dette skal bli bedre å spise, men med så mye fokus på gluten er dette kanskje ikke det mest taktiske å gjøre, sier hun.

- Så var det dette med grovt og fiber. Det er vel heller neppe særlig kontroversielt?

- Nei. Det vi vet er at mineraler og fiber forebygger diabetes og hjerte/kar-sykdommer. Men for oss og for bakerne er det særdeles viktig at brød smaker godt også! Hvis ikke vil det innebære at mange ikke får i seg sunne, grove og fiberrike brød. Og det ville være synd - for absolutt alle parter, sier Torunn Nordbø.

- Gluten er kanskje kontroversielt, men det er vel ikke fokuset på salt?

- Her har helsem y ndighetene en klar strategi på at saltforbruket må reduseres, og saltreduksjon i brød er noe bakerne har jobbet lenge med Vi har også tatt tak i det her i OBK, men grunnen til at nordmenn muligens får i seg rel ativt mye salt via brød er at vi spiser mye brød, forklarer Torunn Nordbø

Tekst:

Gluten har fått et voldsomt fokus i media de siste årene. Så stort har fokuset vært at flere har vurdert dette som et betydelig marked. Sannheten er en annen og flere advarer mot å gå i glu ten-fella.

Tekst: Thor A. Nagell

For er det i det hele tatt mulig å drive produksjon av glutenfrie bakervarer på ren kommersiell basis? Baker Brun i Bergen har via Naturbakeriet prøvet å satse. Flere har gått konkurs og de som driver i dag er stort sett bedrifter med offentlig støtte. - Dette er et svære begrenset marked. Vi har ikke gitt opp, men det er krevende, og vi vil også jobbe mot andre allergener, sier Martin Alsaker i Baker Brun.

Martin Alsaker gikk for en god del år siden ivrig inn for ideen om å starte produksjon av glutenfrie bakervarer. Han kontaktet leger på sykehus og eksperter på Universitetet i Bergen for å sette seg skikkelig inn i problematikken. - Utfordringen er at det ikke er svært mange cøliakikere i Norge. Det er kanskje snakk om 6000 mennesker I tillegg er det noen som lurer på om de er cøliakikere. Folk begynner gjerne med å forsøke å spise brød uten hvetemel, sukker eller melk. Uansett er det et svært, svært begrenset kundemarked.

- Det er også andre momenter som gjør det vanskelig å tjene penger på dette?

- Ja! Råvarene er svære dyre. Noe av årsaken til det kan være at råvareleverandørene melker et begrenset marked. De som får diagnosen cøliaki får jo støtte og dermed kan kanskje noen se for seg at her er det mulig å presse prisene. Men for bakerne er det ikke enkelt å skulle ta seg skikkelig betalt. Det er nok der det hele ligger; det er for krevende åta betalt så mye for brødet at du kan ta ut fortjeneste på det, sier Alsaker. Gunnar Bakke i BKLF var selv baker hos Baker Brun i Bergen og han er heller ikke særlig optimistisk på vegne av de som skulle finne på å satse på glutenfritt:

- Jeg vil ikke si det er umulig å skulle kunne produsere glutenfritt på kommersiell basis, men det er svært krevende. Hovedgrunnen er at du må ta skikkelig betalt for brødet, og det er ganske krevende, sier Gunnar Bakke.

Ibetennelsessykdom i tarmen som skyldes ar kroppen reagerer p å gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete , rug, bygg og havre. Hos personer med cøliaki vil inntak av gluten skade slimhinnen i tarmen. Dette kan føre til at kroppen ikke klarer å ta opp n æringsstoffene i mat og drikke normalt.

Definisjonen er hentet fra melk.no og det er klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen som definerer sykdommen slik.

Cøliaki er ikke en medfødt sykdom. Vi vet lite om hvorfor noen begynner å reagere på gluten og far cøliaki, men vi vet at både arv og miljø spiller en rolle Sykdommen kan oppstå i alle a ldre , og er mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Noen kan ha hatt cøliaki siden barneårene, men det blir ikke oppdaget før i voksen alder. I andre tilfeller oppstår sykdommen i voksen alder.

Forekomsten av sykdommen er høye re blant diabetikere, perso ner med osteoporose og de som har stoffskiftesykdommer. Det er ulike tall på hvor mange nordmenn som har cøliaki, men man antar at I det er rundt 0,5 prosent, skrive r ernræingsfysiologen. I

~Ide: www.meLk.no)

Pål Einar Eilertsen ved bakeriet

Steike Godt i Tromsø relanserte et omega-3-brød rett før jul. - Brød i seg selv er sunt og det samme er et variert kosthold. Hvis folk vil ha brød med omega-3 vil jeg mer enn gjerne forsette å bake det, sier han. - Vi kunne aldri ha funnet på å putte omega-3 i et brød hos oss, sier Øyvind Lofthus i Åpent Bakeri.

"Flere års forskning på Universitetet i Tromsø har resultecc i et brød som skal inneholde nok omega-3 ål å gi cranflasken konkurranse", skrev VG før jul. Brødet det er snakk om beskrives som et fransk landbrød med innslag av gulrot, i ållegg ål fercsyrene omega-3. Brødet i Tromsø er ålsarc fiskeoljepulver basen på silderogn ucvildetved Universitetet i Tromsø.

- Vi fikk en forespørsel fra forsker Erik Løvaas om vi ville bake et brød med omega 3-pulveret de hadde fremstilt. Han var ute etter flere bruksområder for pulveret, sier Pål Einar Eilertsen. Og bakeriet hans, Steike Godt, sarte i gang en prøveproduksjon over tre uker.

- Mange av kundene kjøpte brødet utelukkende fordi det nettopp var tilsatt omega 3. Andre syntes det var en anelse smak de ikke satte pris på og valgte

å ikke kjøpe brødet en gang til. Men vår erfaring er at dette brødet denniåvc kan ha et potensiale, sier Pål Einar Eilertsen .

- Så dere selger fortsatt?

- Nei, nå er det slutt på pulveret , men om vi f'ar tak i mer er det ikke meg i mot å fortsette produksjonen, sier Eilertsen som på grunn av merkostnad ved bruk av omegapulveret måtte ta tre til fem kroner mer for brødet enn hva han tar for et vanlig brød av samme kategori.

- Og det er folk villige til å betale?

- Ja, de som likte brødet har gitt uttrykk for at man ikke bryr seg nevneverdig om at det var litt dyrere.

Tekst: Thor A. NageU

- Øy vin d Lofthus i Åpent Bakeri mener det å tilføre slike stoffer i brød er å baksnakke brød og også det sam me som å antyde at brød i seg selv ikke er sunt. Hva er di n kommentar til det?

Pål Eina r Eilertsen ler: -Åpent Bakeri lager jo de mes t fantastiske bakevarene man får her til lan ds, men hvis folk vil ha et omega-3-brød så er de t vel greit at de få r det? Dessuten er ikke e t brød bare et brød; her er det snakk om svære forskjellige brød med forskjellige smaker og ege nskaper og det er brød produsert av fo rskj ellige meltyper. Hvorvidt man skal tilsette o mega 3 er det delte meninger om, men om fol k vil ha det så er det utelukkende opp til dem o m de vil det , og ingen andre , sier Pål Einar Eil e rts en

''Jeg trodde denne trenden med omega-3 var over.

Øyvind Lofthus, Apent Bakeri

Baksnakking

Øyvind Lofthus i Åpent Bakeri blir overrasket over spørsmålet når vi ber ham svare på om de ville vurdert å tilføre omega-3 i en brødrype fra deres sortiment.

- Nei, det ville vi aldri finne på å gjøre. Jeg trodde denne trenden med omega-3 var over. Jeg vet jo det var moderne for et par-tre år siden.

- Er det baksnakking av brød i seg selv når man selger omega-3-brød? Er det det samme som å si at brød i seg selv ikke er sunt - eller i alle fall "ikke sunt nok''?

- Vi vil i alle fall ikke tilsette noe annet til brød enn det som hører hjemme i brød. Og, ja, jeg er enig i at dette er ikke å fremsnakke brød. Ved å tilsette et slikt stoff snakker man jo ned brød i seg selv. Det å tilsette slikt i brød er tanker vi i Åpent Brød aldri har vært eller vil være en del av. Trender kommer og går og vi vil ikke være med på noe slikt, sier Øyvind Lofthus og legger til:

- Det er ikke bakerens jobb å fremme bruk av omega-3. Bakerens jobb er å fremme bruk av brød. VG har forelagt omega-3 brødets næringsinnhold for lege og ernæringsekspert Fedon Lindberg og klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør

- Jeg er forundret over at man ikke velger å bruke et mye sunnere brød, når man skal tilsette omega- 3 med ambisjon om å lage et sunnere produkt som kan delvis erstatte tilskudd av tran, sier Fedon Lindberg.

- Dersom man skal berike et brød for å gjøre det sunnere bør det være et helsefremmende brød

rikt på fiber, fullkorn og næringsstoffer, ikke et brød som har lavt innhold av fiber og fullkorn og som dermed kan gi et ustabilt blodsukker, sier Tine Sundfør.

- Nøkkelen ligger i DHA, som er livsnødvendig for vedlikehold og oppbygging av strukturer i hjerner, sier forsker Erik Løvaas til VG. DHA er en fettsyre som kroppen er avhengig av for å fungere best mulig.

I OMEGA3

Marine fettsyrer:

De viktigste omega-3 fetts y rene er EPA og DHA , såkalte marine fetts y rer. Fordi vi har begrenset evne til å lage disse lange flerumettede fettsyrene selv, får vi dem ved å spise fet fisk , ta tilskudd som tran, fiskeoljekapsler eller andre produkter som inneholder dette.

Vegetabilske fettsyrer:

De vegetabilske omega-3 fettsyrene (blanc annet ALA) e r omega-3fett sy rer som finnes i blant annet raps-, linfrø- og soyaolje. Disse vegetabilske omega-3-fettsyrene har ikke de sa mme dokumenterte helseeffektene som marine omega-3 fetts y rer. l ;/d, N IFES

Kostholdsplanleggeren. no

Nyttig verktøy for bakerbransjen

Kostholdsplanleggeren er tilpasset den nye matinformasjonsforordningen. Kostholdsplanleggeren som erstatter Mat på data er en gratis nettside for kostberegning. Den kan brukes av både lærere, helsepersonell, privatpersoner og matvareindustrien, og har mange bruksområder.

Te kst: Ell e n Ki e lland / Ma ttil syn e t , Id a Synnøve Grini / Nofim a

For bakerbransjen vil programmet kunne brukes som grunn lag for oppskrifter og til enkle beregninger til næringsdeklarasjonen på ditt produkt.

Nettsiden er basert på Matvaretabellen, offentlig anbefali n ger for kosthold og fysisk aktivitet og en ny versjon av mål og vekt for matvarer. Det er Mattilsynet og Helsedirektoratet som står bak Koscholdsplanleggeren.

Kostholdsplanleggeren er tilpasset den nye matinformasjonsforordningen

So m EØS-me dl em er norsk matvareindustri forpliktet ril å fø lge EU's nye regelverk for matinformasjon. Merking med verdier for energ i - og næringsstoffer; fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, s ukkerarter, protein og salt blir obligatorisk. Kostholdsplanleggeren er som Matvaretabellen allerede tilpasset denne endringen ved at rekkefølgen av de obligatoriske næringsstoffene er den samme . Nettstedet har også verdier for både natrium, og salt.

I Eksempel på merking med den obligatoris-::1 næringsdeklarasjonen er:

Næringsinnhold

Energi

Fett

-derav mettede fettsyrer

Ka rbohydrat

-derav sukkerarter

Pro tein

,2 g 44 ,1 g 1,3 g 8,8 g

1,3~

Energi og mengde av næringsstoffer skal angis per 100 g eller 100 ml slik matvaren omsettes. Dersom det er mer hen siktsmessig kan verdiene angis for 100 g eller 100 ml spiseferdig vare. Produktet må da være m erket med tilberedningsmåte, for eksempel for en posesuppe. I Kostholdsplanleggeren.no kan du enkelt få frem verdier pr 100 gram vare ell er for hele matretten.

All natrium skal merkes som salt og bruker du Kostholdsplanleggeren vil dette regnes ut automatisk. Sukkerarter er alt det sukkeret som finnes naturlig i matvaren pluss det sukkere t som er tilsatt i produktet.

Det er viktig å merke seg at i de nye kravene til næringsdeklarasjon er det mengde salt i matvaren som ska l angis.

Datagrunnlaget

Databasen i Koscholdsplanleggeren e r basert på matvarer og næringsstoffer fra Matvaretabellen. no, de nye kostho ld srådene og nye verdier fo r mål og vekt for matvarer. Matvarene i Kostholdsplanleggeren vi l oppdateres årlig samtidig som Matvaretabellen.no. Kostho ld splan leggeren inneholder nærmere 1500 av de van li gste matvarene vi spiser i Norge og verdier for 36 næringsstoffer, men gir også mulighet for å opprette egne matvarer og næringsstoffer. Alle matvarene har en mengdevelger, der ulike enheter som desiliter, stykk eller porsjon kan velges.

Hvordan kan Kostholdsplanleggeren brukes til å beregne en næringsdeklarasjon ?

Koscholdsplanleggeren er basert på Matvaretabellen og kan brukes til enkle beregninger ti l næringsdeklarasjon . Det er ikke

alt som står i Matvaretabe ll en og du er avhengig av datablad også. Samtidig er du nødt å h a noe bas iskunn skap om de ulike næringsstoffene som skal næringsberegnes. I tillegg må du også regne ut vanntapet ditt når du baker.

Beregning av vanntap

Ved tilberedning av mat endres ofte mengden av va nn i maten. Eksempelvis vil mengden van n øke fra s upp ep ul ver til ferdig suppe, men reduseres fra råvarer til ferdig spekepølse Dette påvirker innholdet av næringsstoffer pr 100 gram vare fra fø r til etter tilberedning. Dette er et enkelt eksempel på beregning som bare tar h ensyn til endring i vanninnhold

Eksempel: Loff

Oppskrift

10 kg h vetemel

500 gsmør 10 pk tørrgjær

6 1lettmelk

100 g salt

I dette eksemp let tenker vi oss at vanninnho ld et i loffen reduseres med 15 % etter stek.ing Endring av næringsinnhold etter øke/redusert mengde vann regnes ut slik:

¼mn før tilberedning (g) x gjenværende vekt(%) 100 %

6786 Q X .8..5....%_ = 5768 Q 100 %

Den ferdige loffen inneho ld er 5 7 68 g vann. Erstatt den den gam le vannmengden (6 7 86 g) med den nye og reduserte vannmengden (5 7 68 g) i loffen i videre beregninger

Mettetfett

Tot al fe ttmengde som også skal oppgis er til sa mmen det som kalles mettet fett, enu me ttet og flerumettet fett, eller fettsyrer. På n ær ingsdeklarasjonen skal det også opp gis m e ngden med mettet fett i produktet ditt Bå de totalfettet og mettet fett regner Ko stho ld splanleggeren ut for deg.

Sukkerarter

Ka rbo h y drater består blant annet av både na turl i g og tilsatt sukker. Naturlig sukker er d et s om finnes i matvaren og tilsatt sukk e r er det som tilsettes matvaren. Dette til sa mmen er det som kalles sukkerarter (m ono - og disakkarider) og som skal n æri ngsdeklareres. Både naturlig og tilsatt su kke r er oppgitt i Kostholdsplanleggeren, m en d u må selv plusse de sammen

før du angir de som sukkerarter i næringsdeklarasjonen.

Salt

Matvarer kunne tidligere merkes både med innhold av salt (NaCl) og natrium (Na). Dette er ikke mulig lenger og bakverket ditt må nå oppgis med betegnelsen sale. Regelverket sier at alt natrium-innholdet som er i produktet skal oppgis så da er det viktig å vite om alle natriumkildene, som for eksempel at det er natrium i bakepulver og i smør og margarin. Men dette regner Kostholdsplanleggeren ut for deg og du får oppgitt hvor mye natrium som produktet ditt inneholder.

Når trer matinformasjonsordningen i kraft?

Etter 13. desember 2014 skal matvarer som er merket medernæringspåstander, er tilsatt

vitaminer/mineraler eller frivillig er merket med næringsdeklarasjon, følge det nye regelverket.

Matvarer som i dag ikke er merket med næringsdeklarasjon skal følge det nye regelverket fra 13. desember 2016. Fra den datoen vil det altså være krav om at nesten alle ferdigpakkede matvarer er merket med næri11gsdeklarasjon. Du kan lese mere om forordningen og krav til næringsdeklarasjonen på: http://goo.gl/kBRwnS

Mer informasjon om Kostholdsplanleggeren finner du på: www.ko stholdsplanleggeren.no og på www.matvareporcalen.no I tillegg kan du som baker finne informasjon på Nofima sine hjemmesider: www.nofima .n o

hundre med 90 år og 90 retter

For en bursdagspresang! Arne Hjeltnes har invitert Norges beste kokker for å gratulere vår alles "TV-kokk" Ingrid Espelid Hovig med 90-årsdagen. Det gjør de med fantastiske tre-retters.

Med normalt god fantasi får du sikkert "vann i munnen " bare når du hører bidragsyternes navn; Arne Brimi, Lise Finckenhagen, Robert Bruun , Bene Stiansen, Eyvind Hellstrøm, Morten Schakenda, Trond Moi, Jamie Oliver er noen av de i alt 34 som hyller jubilanten med sine bidrag. Og her er det ikke spart på konfekten.

"Ei klippe"

Boken er delt inn i kapitler der de enkelte kokker, bakere eller kondirorer først er presentert og intervjuet av forfatter og matekspert Arne Hjelrnes Etter de til dels meget personlige refleksjonene fra bidragsyterne er de også presentert med sine cv' er - som jo er ganske så imponerende. Deretter "se rverer" de oss en full tre-retters.

Arne Brimi er først ute med speka reinsdyrhjarta, rypebryst i gryte og omelett s urp rise. Robert Bruun kommer i neste kapitel - kanskje mest kjent blanc dette bladets lesere som den superbe konditor han også er, og han avslutter med bursdagskaken " Ingrids favorittkake fra Robert Bruun". Det er en marsipankake med jordbær, bringebær, vani lj e og banan - blanc mye annet.

"Ingrid er ei klippe", sier Eyvind Hellstrøm før han serverer tartar av laks og kamskjell, sjøt un ge med asparges og ovnsstekte poteter samt mille-feuille (rusenb ladkake) med

eggekrem og krem. Bene Stiansen forsikrer oss alle (noe vi jo egentlig vet utmerket go dt fra før) at Ingrid har et stort hj erte for den norske maten. Og for å være tro mot det serverer Stiansen dampede blåskjell med persille- og hvitløkssaus, lettstekte makrellfileter i krydret tomatsaus og "sø rland sk blaudekake" til dessert.

Mye av maten som serveres i boken har nok et adskillig mer kontinentalt preg enn det Ingrid Espel id Hovigs Fjernsynskjøkke n inspirerte hele nasjonen No rge med gjennom årtier. Likevel finnes det også mange eksemp ler som er tro mot hennes fo lkekjøkke n. Trond Moi serverer for eksempel komper til hovedrett , mens Nudelsuppe E lisabeth er forretten . Han velger en klassisk italiensk pizza som dessert - eller mer r ikti g; som en ekstra smårett

En ny "Ingrid"?

Karla Siverts er en kommende stjerne på den norske tv-kokkehimmelen Hun er al lerede kjent for seerne på TV3 og TV2 og her i boken filosoferer hun: " Det hadde vore ei æra å verta den nye Ingrid. Kanskje eg skal satsa på det? ", undrer hun overfor forfatter Hjelrnes før hun disker opp med oksehaleravioli, torsk med persi ll e/parmesankr ust og sitron- og yuzuterte og banan-is med lakris.

Dette er selvsagt først og fremst en kokebok og når Morten Schakenda disker opp har h an primært fokus på sild; "Morte ns si ld ". Dette dreier seg om rødbetsild, sennep/ep les ild og

Tittel: 90 retter til Ingrid Espelid Hovig. Forfatter : Arne Hjeltnes.

Foto : Marianne Gehrken Gyldendal Norsk Forlag, 432 sider.

sursild. Hovedretten hans er sild med rødbeter og stua hodekål, men han kommer dessuten med en resept på emmer som er et topp brød kombinert med nettopp silderetter.

Til slutt tar vi med det kanskje mest givende sitatet i boken. Det er fra Kristoffer Hovland: " Då eg var ein tøffing med moped og skinnjakke, sneik eg meg heim frå kameratane mine for å sjå Ingrid "

ARNE HJELTNES «Maten har vore stjerna i livet mill

VI HAR FLYTTET!

Foodtech Bakeri og Industri har flyttet til nye, flotte lokaler i Sven Oftedalsvei 10 på Kalbakken!

Du har et prob em Ta grep!

Erkjenn et kommunikasjonsproblem - ta grep. Skap kulturer for læring. Pensjonerte fagarbeidere kan være en uutnyttet ressurs for å rekruttere nye fagarbeidere. Samarbeidet med skolene bør styrkes og systematiseres.

Tekst: Thor A. NageU

Dette er noen av konklusjonene som trekkes i rapporten "Kartlegging av arbeidskrafts- og kompetansebehov i matindustrien" utarbeidet av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF). Karleggingen er gjennomført på oppdrag fra FEED. Bak FEED står NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Økende automatisering Matindustriens rolle i norsk industri er sentral, men et høyt kostnadsnivå og økende internasjonal konkurranse skjerper konkurransen både i produktmarkedet og i arbeidsmarkedet. Samtidig er tilgangen på kompetente medarbeidere av sror betydning for bedriftenes verdiskapning og konkurransekraft, og dermed endrings- og omstillingsevne

Matindustrien består av en rekke bransjer med ulike utfordringer med tanke på arbeidskraft og sysselsetting. De fleste bransjene går mot økende automatisering, men variasjonen mellom bransjene er likevel stor. Noen bransjer er kapitalintensive, og andre mer arbeidsintensive.

Det er også stor variasjon i størrelsen på bedriftene. Av matindustriens vel 2000 bedrifter i 2011, var det bare litt over 100 som sysselsatte flere enn 100 ansatte, mens over 1400 hadde mindre enn 20 ansatte.

Til tross for at mange er små, sysselsetter en gjennomsnittlig bedrift i matindustrien 24 ansatte, mens en gjennomsnittlig industribedrift sysselsetter 14.

Det er gjennomført to undersøkelser for å kartlegge kompetansebehovet i matindustrien Hovedfunnene oppsummeres slik:

Økt teknologisering øker behovet for fagarbeidere fra lærefag innen teknikk og industriell produksjon. Likevel er behovet for fagarbeidere med matfaglig kompetanse økende. Til tross for en stor andel ufaglærte er det behov for flere faglærte. Lærefaget industriell matproduksjon er etterspurt i alle bransjer.

Norske fagarbeidere gir god bedriftskultur Fagarbeidere avler fagarbeidere. Det er en positiv statistisk sammenheng mellom antallet fagarbeidere og antall lærlinger i en bedrift. Tilsvarende sammenheng får vi ikke verifisert for eksempel på bedriftens størrelse. Halvparten av bedriftene er lærebedrifter.

Dette tyder på at det går et skille i matindustrien mellom bedrifter som vektlegger et fagmiljø og kompetansebygging gjennom lærlingeordningen, og de som har andre rekrutteringsstrategier.

Norske fagarbeidere er sentrale for gode læremiljøer i bedriftene. Vi kan med en viss sikkerhet si at en høy andel fagarbeidere blanc de ansatte reduserer bedriftens omfang av arbeidskraft fra utlandet. I den kvalitative undersøkelsen gis utenlandske arbeidstakere gode skussmål. Likevel pekes det på at bedriftskultur m å bygges rundt norske fagarbeidere.

Oppslutningen om fagarbeideren og lærlingordningene virker for lav i forhold til behovet. Konsekvensen er at matindustriens samlede evne til å konkurrere i arbeidsmarkedet kan svekkes og dette løses gjennom økende andeler av importert arbeidskraft. For lav tilgang på fagarbeidere og gode lærlinger er indikasjoner på at matindustrien ikke har høy

status Dette til tross for at industrien har høye standarder, ryddige arbeidsforho ld , ivaretar håndverkstradisjoner og i mange tilfeller er høyteknologiske virksomheter.

Samarbeidet med sko lene har et betydelig forbedringspotensial. Den kvalitative undersøkelsen gir inntrykk av at rekruttering i skolene i høy grad er avhengig av engasjerte fagpersoner, men at den fø lger lite systematikk og er vilkårlig. Skolene kan ikke holde tritt med den teknologiske utviklingen , så opplæring i bedrift er nødvendig.

Forslag til tiltak

Erkjenn et kommunikasjonsproblem - ta grep. For å sikre rekruttering av fremtidige fagarbeidere og å posisjonere seg i arbeidsmarkedet, kan matindustriens status som en fremtidsrettet industrigren basert på fornybare bioressurser og bærer av mat- og håndverkstradisjoner, med fordel styrkes. Dette er perspektiver det er grunn til å anta at appellerer til norsk ungdom.

Skap kulturer for læring: Denne undersøkelsen viser at fagarbeidere avler fagarbeidere. Bedriftskulturer som vektlegger læring og kontinuerlig for bedrin g er et resultat av systematisk arbeid over tid, involvering av ansatte og godt samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidstakere. Oppmerksomheten om bedrifter med gode læringsmiljøer kan med fordel styrkes blanc annet gjen nom et enda tettere samarbeid med skolene

Pensjonerte fagarbeidere kan være en uutnyttet ressurs som både den enkelte bedrift og matindustrien som helhet med fordel kan utnytte for å rekruttere n ye fagarbeidere.

- OPPSKRIFTEN ER SAMARBEID MED SKOLENE

- Oppskriften for å bedre rekrutteringen og å få flere norske fagarbeidere i fremtiden er at bakerne samarbeider med skolene. Hvis en bedrift føler lærlingene de har hatt ikke har den utdannelsen bedriften har bruk for er nettopp samarbeid løsningen.

Cecilie Hanninen har væ rt brukt som konsu lent for NILF ved utarbeidelsen av rapporten. Og hu n mener at selv om det er store utford ringer for norske bakere og kondi torer i fremtiden, så er ikk e bildet "hels vart".

- Vi har e n sto r utfordring i å få flere søkere til re s taurant- og matfag generelt, men bildet er ikke ensidig i den forstand at det er for få søkere. Enke lte bedri fter vegrer seg for å ta inn lærlinge r, og å rsaken til det er fler e. En kelte sier de ikke har oppl æringspers onell i egen bedrift. Andre har re tt og slett ikke tradisjon for å ta inn lærlinger, men hovedgrunnen til for liten rekruttering er at det er for få ungdom mer som søker seg til mat fagene, sier Cecilie Hanninen.

- D u har opp levd at bedriftsledere også sier de ikke har tid til å ta seg av lærlinger?

- Ja , og sæ rlig i bakerbransjen er det en vanlig begrunnelse. Da er det klart vi h ar en utfordring. Det er jo nettopp i be driftene læ rlingene blir skikkelig opp lære, understreker Hanninen

som derfor mener at nettopp det at bedriftene åpner dørene er essensielt for at de selv skal være sikret god og dyktig arbeidskraft i fremtiden.

Hun forteller videre at et argument for at mange ikke vil ta inn lærlinger er at ungdommene ikke er kvalifiserte nok når de kommer inn i bedriften. Og dermed kreves det stor oppfølging av dem

- Rapporten omfatter hele matindustrien og det er mulig dette behovet for kvalifisert ungdom er størst i bedrifter der det er stor grad av automatisering. Og da kreves det også teknisk kompetanse som kan være en mangelvare hos ungdommen , sier Cecilie Hanninen

Og i rapporten heter det blant annet: "Samarbeidet med skolene bør styrkes og systematiseres. Bedrifter med gode fagmiljøer er gode læremiljøer og avler fagarbeidere. Slike ressurser kan med fordel utnyttes bedre.

Jevnlige møter mellom bran sjen og skolene med tanke på regionale tilpasninger og behov, er en modell so m følges noen steder."

I FLERE FAGLÆRTEl

Matindustrien bruker en stor andel ufagl ært ar beidskraft , men har behov for faglærte. NILF-rapporten trekker følgende konklusjoner :

• Det er fort sa tt et udekket behov for de tradisjonelle matfagene.

• Lærefaget industri ell matproduksjon er etterspurt i a ll e bransj er.

• Det er et økende behov for faglærte innen teknikk og industriell produk sjon

• Alle bransjer henter inn arbeidskraft fra utlandet , men i ulik grad.

• Arbeidskraft fra utlandet er i stor grad ufagl ært.

• Faglært arbeidskraft fra utlandet kan ikke erstatte norske faglærte fullt ut.

• En viktig grunn til at bedrifter ikke har lærlinger er at det ikke finnes søkere. Samtidig er mange av søkerne ikke ansett som gode.

• Bedrifter med mange fagarbeidere har flere lærlinger. Dette tyder på at fagarbeidere er viktig for å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse.

• Bedrifter m ed høy andel fagarbeidere henter inn mindre arbeidskraft fra utlandet.

L=.ni/f

I ~u finner hele rapporten på NILFs hjemmesider:

n,I

JNorsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) driver forskning og utredning angående landbrukspolitikk , matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling NILF utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter blant annet sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. NILF utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring.

Institutte t fin a n sieres av Landbruks- og matdepartementet , Norges forskningsr åd og gjennom oppdrag for offentlig og priv at sektor.

I Hovedkontor er i Oslo og det er distriktskontor i Bergen, L rondheim og Bodø.

Fortsatt ykke ig som iten

Fremo Norge er en liten aktør og trives med det. Gjennom mange år har bedriften levert innredninger til bakerier over hele landet.

Tekst og fo to : O dd bjørn Roksvaag

ut Haraldsen har vokst opp blant rødhyller og kjøledisker og fått inn ransjen med morsmelka. Han har hatt så mange år i bransjen at han både kjenner bransjen, folkene og trendene de siste tiårene. I det lille familieselskapet Fremo Norge har han blitt glad i baker- og konditorbransjen.

- Vi trives i denne bransjen. Her treffer vi jordnære folk som oss selv og mange er også nesten like sm å som oss. Fordelen med å være liten er at vå re kunder alltid vet hvem de skal forholde seg til. Det blir både personlig og nært.

Det trives vi med , sier Knut Haraldsen som ikke har noen planer om å være annet enn liten.

- Nei, vi trives med det. Det er oversiktlig og greit. Vi får gode tilbakemeldinger på at vi er små og at man forholder seg til samme person i hele prosessen. Min far er snart pensjonist og vi vil nok erstatte ham med en person til, men vi skal fortsatt være et lite selskap

Og de har klokketro på at det går an å drive utsalg i bransjen.

- Ja, vi tror det. Selv halvstore steder har plass for ett til to gode bakeriutsalg der begge kan leve bra. Men det krever mye. Dessverre har vi de siste å rene sett at kaffebarene har tatt fra bakerimarkedet. Bakeri/konditori må prøve å ta litt tilbake. Det gjør at de bør tenke litt annerledes og ikke minst gjelder det lunsj-markedet. Utsalgene bør ha noen gode alternativer til lunsj, gjerne med bakerens særpreg som basis. Bransjen bør få mer ut av lunsj markedet enn hva som er tilfellet mange steder i dag. Innredningen er en betydelig del av opplevelsen i et bakeriutsalg. Hos noen er den

alt for und ervurdert. Innredningen skal sørge for å gjen speile varene som ligger i disken , kort og godt gjenspeile håndverker.

Haral dsen mener mange slipper konkur rentene litt for lett til.

- Når det gjelder bakerbransjen ser vi at den ene etter at andre faller ut. Og det kommer inn nye konsepter, gjerne kafeer og kaffebarer som har det samme som bakeriene. De har ofte investert betydelig i innredning og har et «look» som treffer mange. I det perspektivet kan bakeriutsalge n e bli litt kjedelige . Derfor er det å satse på ny innredning også et middel for å foreb ygge økt konkurranse. Det er dessverre mange sirompa aktører i bransjen som litt for ofre skap er rom ei! etablering av konkurrerende virkso mheter. Generelt så lever en innredning for len ge. Jeg tipper at snitdevealderen er 10-15 år. Og på den eiden er det

for dårlig. Og det har hendt at vi har fått rett, dessverre. Det er bare ikke alle steder man skal starte utsalg.

- Og så er lys viktig, faktisk viktigere enn noen gang. En del kunder tror ikke at de trenger lys, men vi ser gang på gang at riktig lys gir varene økt attraktivitet som resulterer i økt varesalg. Dette er lett å dokumentere, spesielt der vi ettermonterer lys. Der får utsalget omsetningsøkning i kassa umiddelbart.

Fremo Norge er opptatt av at innredningen skal være praktisk og funksjonelt, og ikke for scor. Ofre vil kunden ha mer plas s, men det er viktig at hyllene ikke virker comme. Da er det greit med en hylle nummer co i diskene som heller kan tas bort n år det begynner å bli litt utplukket . Og så er det blitt viktig på skille allergimat i disken og stadig flere utsalg velger å ha egne disker ei! dette skjedd mye. Høy levealder kan imidl ertid forsva res med å gjøre ulike «makeovers»

i løpet av denne tiden,

Innredningen er en betydelig del av opplevelsen i et bakeriutsalg.

- Hva med trender på materialer. H va skjer der?

- Nå har det vært heitre i men for de som har utsalg som en viktig omsetn ingskanal er det viktig å holde fokuset oppe. Vi ser gang på gang at der vi bytter innredning

Knut Haraldsen

mange år der valnøtt og eik har vært blant de mest populære materialene. Nå ser vi at stein har kommet for fulle. Det gjelder både betong og spesielle så gir det mersalg og en n y boost for utsalge t.

- Hva er aller viktigst far å lykkes med et utsalg?

Beli ggenhet et viktig moment. Noen klarer a holde omsetn ingen oppe i alle årstider ved å ha be st vare r. Men ikke alle greier det , og da er beliggenhet dec som kan være avgjørende for om man lykkes. Vi har flere ganger advart kunder ~oc å starte opp i lokaler de har fått tilgang ni, korr og go dt fordi beliggenheten har vært

marmortyper. Uttrykket har beveget seg mot det mer rustikke, og flere ønsker et rustikt særpreg.

- Vi har tro på å levere kvalitetsprodukter som skiller seg ut fra masseproduksjon , der det særegne står i sentrum, sier Knut Haraldsen som ser positivt p å fremtiden. Han anbefaler å tenke tidløst men ikke for traust når man planlegger utsalg.

Haraldsen tok med seg den norske porteføljen og produktene ut fra selskapet Norpe- et selskap som var 75 prosent eid av dansker og 25 prosent av nordmenn. I dag eier de I00 %. Trond Haraldsen drev fra starten Fremo Norge sammen med sin kone Eva. Hun døde i 1997 og da begynte sø nnen Knut å hjelpe til. I dag er det Knut som har tatt over som daglig leder i selskaper, men faren Trond er fortsatt med.

Bedriften leverer et stort utvalg innenfor innredninger, møbler, kjøl og frys, samt belysning. De har også løsninger for selvbetjening av bakervarer. Omsemingsmessig er det bakerbransjen som er viktigst, men de leverer også noe til kafeer, kaffebarer og isbarer. Innen bakerbransjen har de blant annet levert til Bakermester Klausen i Krokstadelva, Bergshaven i Grimstad og på Tjuvholmen i Oslo, Baker Jørgensen i Arendal og Tromsø Bakeri. 90 prosent av det som leveres er skreddersøm.

Fremo har en god ordrereserve, og det skal leveres flere spennende utsalg i begynnelsen av 2015.

JBedriften har tilhold på Skallestad, like utenfor Tønsberg og har to ansatte.

Regnskapstall Fremo Norge As7

Regroopstall 2013 2012

Sum driftsinntekter 4 923000 5169 000

Driftsresultat 353000 289000

Resultat før skatt 370 000 309000

Årsresultat 266000 218000

Det svinger i leverandørbransjen

De økonomiske tallenes tale for leverandørbransjen er svingende. Foodtech Gruppen hadde en kraftig omsetningsøkning og resultatbedring i 2013 i forhold til året før.

Tekst: Thor A. Nagell

Vi har sett nærmere på leverandørenes regnskapstall for 2013. Her ser vi ar omsetningveksten for våre uttrekk h ar være p å 6 prosent i 2013 i forhold til årer før. I løpet av derre åre t har også de ro største aktørene byttet plass på oversikten over mest omsetning. Lammannen Cerealia har passere Norgesmøllene i omsetning, men har betydelig lavere inntjening enn konkurrenten. Like fulle kan Lammannen Cerealia vise ril en resulrarforbedring etter minusresultat i 2012. Begge møllene har slitt med å opprettholde lønnsomheten de siste å rene i forhold ril tidligere år.

Også BaKo AS økte omsetningen kraftig i 2013, mens resultatet ikke gjorde der samme hopper , men selskaper kan likevel vise ril en resultatgrad p å vel sju prosent.

Horni Baketeknikk AS står omtrent på seeder hvil i 2013 i forhold ril 2012, mens Sigurd Ecklund AS har en svak økning i omsetning og resultat , mens Unibak mistet noe b åde i omsetning og resultat.

Fantastisk 2015

Hvis vi ser på listen over omsetning og resultater er der en som klare skiller seg ut; Foodrech. Per-Erik Ellefsen er administrerende direktør i

Foodrech Gruppen som er morselskaper ril de andre på listen:

- Vi er bare ro ansatte hos oss og forklaringen på der score løftet vi hadde i 2013 er ar vi kjøpte oss opp ril 100 prosent eierskap i AE Foodrech der vi tidligere sto med bare 50 prosent. I tillegg er der generelt gode tider for oss, sier han.

- Du har kanskje en viss oversikt over tallene for 2014 også allerede nå?

- Ja, der har jeg. I fjor havnet vi på runde 370 millioner i omsetning og i , i 2015, skal vi opp ril 460 millioner etter at vi overtok BWL Maskin i fjor

- Dere er med andre ord ganske ekspansive i en bransje som kanskje ellers er preget av det motsatte?

- Ja , i forhold ril mange andre i vå r bransje er vi nok ekspansive, ja , smiler Ellefsen og foresetter:

- Der er jo ganske kjedelig å stå "stille" Der ar vi kan være ekspansive gjør ar der skapes dynamikk- og masse moro.

- Så da tror du p å et godt 2 015 også?

- Ja , 2015 blir e r fanras ri s k å r, s miler Per-Erik Ell efsen i Foodtech. I Salgsinntekter og resultater i 201 ~

og Industri

Foodtech Gruppen

Foodtech Interiør 106 816 2809 og Storkjøkken

Fremo Norge 4 923 370 Gastronaut 42 790 5532

Horni Baketeknikk 34 765 2032

Idun Industri 781 263 23298

Lantmannen Cerealia 981 784 913612

Machine Products Storkjøkken 31 705 29639

Norgesmøllene 965 321 958030 Pals 268 968 285137

Runex 899 6441

Scan-Pack Norge 10 948 17233

Sigurd Ecklund 31 559 29023

Stangeland Mølle 31 984 28209

Stangeland Mølle Handel 76 235 81088 Storms 20 860 20476

~ec Pcogrnm,ace 834

KARINAAKERHOLT

Produktutviklingsjef Marsipan / fett / masser Tlf. 66770520 - Mob. 90098951

VIBEKE LØSETH

Konditormester

Konditori / sjokolade

66770563 - Mob 91343339

tN-PfiRA!Jl S 86

5231 PARAIJ1S

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

BAKERI & KONDITORI

På jakt etter gode glutenfrie bakeuarer til dine kunder?

Vi har et bredt sortiment av glutenfrie mikser/ingredienser til brød, kaker og knekkbrød om du ønsker å bake selv. Ved å bruke vårt utvalg av glutenfrie frø, kjerner, chunks, fylninger etc., kan du skape din helt unike variant.

I tillegg kan vi tilby glutenfrie alternativer innen bakeoff fra fv1y Bakery om du ikke har anledning til å bake selv.

BaKo har glutenfri pynt og hjelper også gjerne til å designe eget glutenfritt uttrykk gjennom emballasje/etiketter.

Spør oss om glutenfritt! Vi har egne spesialister på glutenfritt og hjelper gjerne til med utuikling au resepter, testbaking eller andre spørsmål om uårt sortiment.

.,,.• t :fflff *) Man regner med at opp til 8 % av befolkningen ikke tåler gluten i en eller annen grad. 1-2 % har diagnosen cøliaki og de som har glutenintoleranse kan omfatte 5-7 % av befolkningen. Kilde: Norsk Cøliakiforening

KAKER KNEKKEBRØD BRØD