Baker & Konditor 1. utg. 2014 113. Årgang

UTGAVE

27

1NNFRIDD

- Jeg har fått bekreftet mine forhåpninger, sier konditorlær/ing og gjesteskribent Charlotte _ Hetland

PORTRETTET

Mens vennene ville spise taco , valgte han et skikkelig bestemorsmå/tid Kim Aleksander er «Helt Sjef»

44 ~~~~Mldetrng og røstet sesamfrø. Knut Hammeren fra Bakerlands/aget deler resept med leserne. 13

MYE SPRIT

Ny teknologi skal øke tilgjengelighet av helsefremmende mat fra bygg Les om BARLEYboost

SMÅNYTT FRA BRANSJEN

Smånyheter, presseklipp

INNSATS FOR KOMPETANSE

Leder i BKLF har ordet

PANGSTART

Nytt bakeri ...

SMAK2014

Det blir action

100-MILLIONERSBRANNEN

Store utfordringer

BRANSJEN VISER IKKE ANSVAR

Mange sitter på gjerdet

FEED

«Jobb i matbransjen »

FORDYPNING I BAKERIET

Det fungerer aldeles utmerket

INFRIDD

Konditor har alltid vært et mål

PORTRETTET

Ung grunder

LOVENDRINGER

Nye regler fra 1 januar

For bedre helse

OPPLYSNINGSKONTORET

Grov -kampanje

STENGER

Men gjennoppstår

GROVT

Resepter fra Knut Hammeren .

Med banke ark og fargest ifter ti

Ja, det er på en måte litt slik vi har gj,ort med «nye • Baker og Konditor som du na holder i hend ene. Og det selv om det er kun fem år si den vi gjorde det sist. Fem år er lang tid i et marked som endrer seg raskere og rasker e. Den gang løftet vi bladet mange hakk og nå håper vi at vi har gjort det samme igjen . Det gjør vi uten at det har væ rt noen misnø ye med bladet slik det har fremstått.

Grepen e må tas i god tid og tiden var nå mode n for å gjøre et skikkelig løft.

Endringene er totale, det er ikke en side som er uforan dret. Du ser det med tydelighet allerede på forsiden der vi ønsker å sette dagsorden med utgavens viktigste saker. Inne i bladet setter vi mål av oss å være enda mer aktuelle, gå dypere inn i sakene og skrive med en litt skarpere penn når det er riktig. I sum krever dette mer av oss som redaksjon, men forhåpentligvis gir det deg som leser en bedre opplevelse.

Vi har hatt et glitrende samspill med dere som leser e siden vi tok over bladet for fem år siden.

til bransjen, både i et blad med nytt utseende og på nettsiden Bakeri.nei. Sammen kan vi bidra til å bringe frem gode og spennende saker som engasjerer bransjen. Jeg vil også rette en stor takk til redaksjonsrådet i bladet og andre bidragsytere som har bidratt sterkt til nye Baker og Konditor.

Jeg håper du liker det du ser og vi er veldig takknemlige for tilbakemeldinger, både ris og ros. Det hjelper oss å bli bedre. Det tar nok noen utgaver før alt sitter hundre prosen t i den nye formen, men vi lover å jobbe knallhardt for å utvikle bladet som nå er 113 år.

I dette nummeret har vi satt fokus på utdan nin g Der har bransjen fle re utfo rdringer å ta tak i for å sikre fremtidig rekruttering i faget. Vi har prøvd å belyse problemstillingene fra flere hold

Med de bes te ønsker om et godt og fremgangsrikt år.

Som redaktør håper jeg dere vil fortsette å tipse Oddbjørn Roksvaag oss om ting som skjer slik at vi kan formilde det Redaktør

Abo nnemen t i Ba ke r og Ko nd itor

Prøvea bonn ement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BK LFMEDLE MM ER

BEDR IFTSKU NDER

BED RIFTSK UNDER UTLAND

BEDR IFT SKUNDE R

BEDR IFT SKUND ER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UT LAND

HON NØR /S TUD ENT

PRØV EAB ONNEMENT

FOR BESTI LLI NG

1. årsabo nnemen t

1. årsabo nnement

1. årsabonnement

1 ekstra årsabonnement

1. ekstra årsabonnement

1. årsabonnement

1. årsabonnement

1 årsabonnemen t

Prøveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlem skontingen t

895

945 ,

695 ,kr 55 0,kr 100,-

~ftKfR

~ KOnDITOR

Nr 1 · 2014 · 113. årgang Magasinet gis ut I Norge

UTGIVER BAKER OG KONOITORBRANSJEN S LAND SFORENING (BKLF) v/ Anders Vangen. Postboks 54 72, Ma1orstuen, 0305 Oslo. Besøksa dress e: M1ddelthunsgt 27

Telefon: 23 08 87 DO I Tel efaks: 23 08 871 DI lirmapost@baker.no

REDA KS JONSRÅD: Axel Brun (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), OddbJørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri ElbJørg Strædt (Lantrnånnen), He1d1 Beck (Borgund vg skole), Wenche Aale Hægermark (Nof1ma)

REDAK SJON /ANNONSESALG : Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530Averøy

Telefon : 71 51 34 70 I post@vestvind no

Redaktør : Oddbjørn Roksvaag I 906 22 1581 oddbjorn@vestvind.no

Gra fi sk des ign og pro duksjon : Vest Vind Media AS - www vestvind.no

Forsid ebild e: Chns Erlbeck

Face book : Facebook no/bakerogkond1tor I Twitt er: @bakerogkond,tor

ISSN 0803-253X

Try kk : Flisa Trykken AS

POTETIMPORTTIL «POTTIT-LANDET»

Poteten var redningen for mange nordmenn når hungerskatastrofene rammet landet for noen generasjoner siden. Nå er verden snudd på hodet - også i «pottit-landet » Norge; nå er 40 prosent av potetene vi spiser her i landet importerte!

Det er Bioforsk som melder dette, og i velstands-Norge etterspørres «partypoteter og babypoteter ferdig vasket i delikat innpakning » Potetforsker Per Møllerhagen mener norske poteter som Erika og Franceline har alle forutsetninger for å kunne konkurrere med de utenlandske potetsortene. Så derfor er det kanskje likevel håp for norske potetbønder?

TENNER PÅ TV-PROGRAM

TY-program i Storbritannia har trigget bakerinteressen hos folk flest - og gjør det fortsatt, skriver British Baker. Og ikke bare hos folk flest; antallet ungdommer som søker seg til bakerbransjen er raskt stigende. Dessuten er det nå flere som tar videreutdanning i faget enn før. Bladet nevner i fleng flere skoler som rapporterer om økt tilfang av søkere til faget. På skolene er de i liten tvil om at dette er en effekt av «The Great British Bake Off» (GBBO) - etTVprogram som tenner gnisten hos mange unge som nå vil bli bakere. På University

Co ll ege Birmingham har de for eksempel hatt mat 37 prosents økning siden GBBO gikk på lufta første gang i 20 10.

FOOD-ON-THE-GO"

Mat-på-veien er i kraftig vekst i Storbritanniaog det dreier seg om kunder som har dårlig tid og er prisbevisste. Lettvinthet og pris er faktor nummer 1 og 2 når kunder ve lger slik mat, men variasjon , kvalitet, helse og forbruker-service er også viktige faktorer når kunden gjør et va lg, ifølge Mintors undersøkelser gjengitt i British Baker. I rapporten viser det seg også at tre av fem nå velger vegetariske produkter, og forklaringen er antagelig helseaspektet.

FAZER KJØPER OPP

Oppkjøpet av Skandinavisk Mat In vest AS gjør Fazer til en av de ledende aktørene som spesialiserer seg på drift av bedriftskantiner. Etter oppkjøpet

vil Fazer Food Services drifte 126 serveringssteder og ha 630 ansatte fagfolk som jobber med servering av og drikke, skriver Kjøkkenskriveren

TOUR DU CHOCOLAT

«Patrick Rogers intenst fargede godsaker er i en egen klasse: Jamaica har en rik kaffesmak fra malte Arabicabønner; Ja carepagua blander syrlig sitronkrem og frisk mynte, og så finnes Phantasme, laget av havregryn! »

Dette er en del av beskrivelsene på Apericifs sjokoladetur i Frankrike

2,6 PROSENT DYRERE

Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks i desember steg med 2,5 prosent fra novemb er 20 I 2 til november 2013. Kraftprisene økte med hele 14,4 pros e nt.

Prisen på matvarer steg sa mlet m ed 2,6 prosent det siste å ret. Prisene p å klær gikk imidlertid ned 2,5 prosent, og kl æ r var den gruppen som bidro mest til å demp e oppgan gen i perioden. Andre bidragsytere i den retning var prisene på flyreiser som fair 8 , 9 prosent, og bokprisene som gikk ned 6,6 prosent

, or®

lil~l=I

MILLIARD UTBYGGING FOR TINE

Tine har overskredet budsjettet med over 400 millioner kroner p å fire store utb ygg ingsprosjekter. Til sammen bygges det n å for 3,9 milliarder kroner i de fire store utbyggingene i Oslo, Trondheim, Verdal og J æ ren. Overskridelsen er p å 12 prosent i forhold til opprinnelig budsjett, skriver Bondebladet.

- Ingen er glad for overskridelser i forhold til planene, men de tilleggsinvesteringene vi har gjort er nødvendige for å effektivisere industrien, og styrke vår konkurransekraft, sier styre leder i Tine, Trond Reierstad til Bondebladet.

21 000KRONERFORENKAFFE

21 000 kroner for en kopp kaffe er vel litt i dyreste laget for de fleste? F lere kunder som betalte med kort på Starbucks på Cencral stationen i Gøteborg fikk seg en ubehagelig overraskelse da de sjekket kontoen.

En kunde m å tte betale 21 000 kroner for et beger kaffe. En annen m å tte ut med 8 000 kroner for kaffe og bolle. I følge Gateborgs-Tidningen hadde en kortterminal fått fnatt og dratt den debiterte summen gang på gang. Terminalen er n å tatt ut av drift og pengene er betalt tilbake til kundene, skriver Dagligv a rehandelen.

BEGREDELIG

TILVEKST

«Faget vårt s li rer. Ti lveksten av nye in s titusjon skokker og restaurantkokker er begredelig», skriver Arnt Steffensen, led e r i Kost- og n æ ringsforbundet i en leder i Kjøkkenskriveren. Steffensen foresetter:

«Kokkeyrket har et rufset e image som gjør at mange ungdommer skremmes bort. Kanskje e nda viktigere, er bekymrede foreldre og velmenende yrkesve il edere som fr a råder ungdommen å søke . De kan knapt nok bebreides n å r vi ser hvilket bild e som er skape: Et yrke med lav lønn, ugunstig arbeidstid, stress, kjefting , despotiske kjøkkensjefer og magesår li\ før man fyller tretti, hvis man i det hele tatt hold e r ur så lenge »

nnsats for kompeta nse

Mange rekrutteringsfremstøt

Mange bakerier har gjort en kjempeinnsats for å rekruttere unge fagarbeidere. En undersøkelse foretatt i hele BKLFs medlemsmasse i 2009 viste at 37 av 50 respondenter hadde gjennomført rekrutteringsaktiviteter av ulike slag. Enkelte hadde hatt skoleelever på besøk i bedriften , andre hadde deltatt på rekrutteringsmesser, atter andre hadde besøkt ungdomsskoleklasser osv. De siste årene har enkelte bakerier betalt elevabonnement av Baker og Konditor-bladet til videregående skoler i nærheten. BKLF sentralt har et eget Bakerlandslag og et eget Konditorlandslag med flotte og dyktige fagarbeidere som gjennomfører mange profileringsaktiviteter, alt fra produkttester i dagspressen, strålende produkrvisninger i den kulørte ukepressen , kurs for elever på videregående skoler, aktiv informasjon på Facebook. Jeg nevner i fleng.

Jeg må heller ikke glemme Årets kakekonkurranse, som Tine og Pals AS er ansvarlig for, NM i konditorkunst sponset av A la Carte, Tine, Idun Industri, Norgesmøllene og Sportex , og NM ung baker/ konditor som Norgesmøllene og Idun Industri støtter. Alt dette er rekrutteringsfremstøt. Alt dette viser frem bransjen og fagene på en positiv måte. Unge mennesker må få vite om alle de flotte produktene som bransjen produserer og alle de mulighetene som finnes for bakere og konditorer.

D e t er b eh ov for l ærlingep l asser

Søkningen til nye lærlingekonrrakter har gått dramatisk ned det siste året. I 2012 var søkning som baker 60 plasser, og i 2013 var søkningen på 40. En nedgang på 33 , 3 prosent. Heldigvis har søkningen til lærlingeplass konditor gått opp med 3,5 prosent til 118. Bra for konditorer, men bransjen trenger kvalifiserte bakere Derfor må rekrutteringsarbeidet fortsette og inntak av lærlinger må fortsette. Det var trist å registrere at det var krise i rekrutteringen i Sør-Trøndelag. (Se BK-bladet nr. I 0-2013) Den nye Srrinda videregående skole har bygget en god baker/konditor-avdeling. Skolen har en dyktig lærer i Einar Svorkås. I 2013 uteksaminerte skolen 12 elever som var på jakt etter lærlingeplasser.

Kun en baker fikk lærlingeplass. I følge Svorkås var det flere meget dyktige konditorkandidater som ville inn i konditorfaget. De fikk ikke lærlingeplass som konditorer. To fikk plass på Nidar og gikk tapt for vår bransje. Bedriftene må kjenne sin besøkelsestid. Bedriftene må ta inn lærlinger. En kjede er ikke sterkere enn svakeste ledd.

Mister vi lærlingeleddet, mister vi fagarbeidere. Kompetanse og dyktige fagarbeidere er et konkurransefortrinn.

Ko m p etanse er avgj øren d e Kompetanse gir basis for produkt-utvikling og gode produkter. Gode produkter og god kvalitet skaper muligheten for godt salg som gir penger i kassen og bidrar til volum av norskproduserte varer og solide norsk bakeribedrifter. Rekruttering og arbeidet med å få frem dyktige fagarbeidere vil alltid være et felles bransjeansvar. BKLFs styre har hatt fokus på fagutdanning og kompetanse i alle å r. Fagutdanningen har vært fulgt opp. Diplombakerutdanning er tilrettelagt. Elitelærlingordning er på trappene. For BKLF sentralt må kompetanse stå i fokus , men også regionalt og lokalt må man bidra. Skal vi oppnå våre viktige kompetansemål, må alle gjøre en innsats for kompetansen.

Anders Vangen, Daglig leder i Baker og Konditorbransjen s Lands forening.

Op us 19 og 21 er to unike produkter laget for å sikre at bakeriet og utsalgene ka n tilby bake-off og lettstekte produkter hele dagen med minimalt svinn!

Om ditt bakeri trenger ett produkt med andre egenskaper, har vi mulighet til å "spesialdesigne" dette i samarbeid med deg.

Ta direkte kontakt med din lokale konsulent.

FOR NYTT BAKERI

Tekst: Oddbjørn Roksvaag I Foto: Vest Vind

Rager Amundsen er en gammel ringrev i bransjen. Han startet og so lgt e både industribakeriet Heba og håndverksbakerikjeden Fattigmann. I etterkant har han ikke vært i bakerbransjen Men så dro han på BAKO-messen høsten 2012 mest for å treffe gamle kjente. Der hadde Ringsaker kommune stand for å finne driver ril sitt planlagte bakeri.

- Da jeg kjørte hjem fra messa bestemte jeg meg for å vinne konkurransen. Erter å ha jobbet 60-80 timers uker i e n mannsalder hadde jeg lovet kona å aldri starte bakeri igjen. N å måtte jeg få henne til å si ja til pl a nene og så m å tte jeg finne en daglig leder. Begge deler ordnet seg, sier Amundsen med et stort smil i det han møter oss i det flotte nybygde bakeriet.

Inne er det høyt under taket. Inventaret er lekk ert og p å veggen over peisen er det et stor utstoppet elghode, det samme dyret som man finner i Ringsaker sitt kommunevåpen.

I en tid hvor mange bedrifter sliter med å få tak i fagfolk, har Bakeriet i Brumunddal opplevd det stikk motsatte.

- Vi har ikke brukt en eneste krone på å annonsere etter folk. 6- 7 fagfolk har ringt oss. Dette er a ll e flinke folk som vil jobbe med faget og ikke kjøpe pappesker med halvfabrika ta. Å kjøpe ferdig bakverk er drepen for bakeriene Det er bra for leverandørene , men ikke for bransjen. Hos oss baker vi alt fra grunnen med gode råvarer Det er jevn høy kvalitet og ærlige produkter som betyr noe i vårt bakeri.

- Og så vi skal satse på våre ansatte. Vi skal ha bransjens b es te lønnin ger og våre ansatte skal få lov til å blomstre som fagpersoner. Samtidig har vi selvsagt også høye krav ril våre ansatte.

- Og vi har ikke startet dette for moro skyld. Dette e r ikke noen hobb y for n oen av oss. Vi har m ål om å ha e n å rlig omsetning p å rundt 9 millioner kroner brutto. Det skal gjøre at vi skal sitte igjen med et sol id resultat. Å drive bakeri p å denne m å ten kan være veldig ko s tnadseffektivt , men er også veldig

krevende Vi har verken distribusjon ell er ekspedisjon. Alt bake s i vårt eget bakeri. Fra bakeriet ril disken er det bare noen få meter. Så det er ikke en gang kortreist, vi spaserer to meter og legger produktene i di sken. Det blir der volum og økonomi av, sier Roger Amundsen som eier 60 prosent av aksjen e i bakeriet, m e ns en tidligere kollega fra Fattigmanntiden, Henning F. Reistadbakken , eier resten. Sistnevnte er daglig leder.

Ring sa ker kommune ønsket et bakeri som en del av det nye torget i kommunesenteret Brumunddal og utlyste i 2012 en konkurranse for å finn e driver ril bakeriet. Kommunen har bygget bakerier , mens driverne har inve s tert i maskiner og inve ntar.

Bakeriet i Brumundd a l eies 60/40 av Roger Amundsen og Henning F. Reistadbakken . Roger Amundsen (68) startet Heba i 19 7 8. Det ble solgt til Bakers i 1988.

Amundsen startet Fattigmann i 199 7 og so lgte bakerikjeden til Umoe Catering i 2006.

Henning F. Reistadb a kken (35) har fagbrev som ba ker, konditor og kokk kom nå fra jobben som kjøkkensj ef hos Rustad Hotell og Fjellstua p å Sjusjøen. Før det har n jobber seks å r i Fattigmann.

Dommerne får en krevende og spennende oppgave med il kåre årets vinner i NM i konditorkunst. Her fra konkurransen i 2011.

SPENSTIG PA SMAK 2014

- Det blir action på Norges Varemesse NM i konditorkunst i Lillestrøm 4.-7. februar når det skal konkurreres live om titlene Nasjonal Pizzamester og Årets grønne kokk og NM i oppvask, sier messens prosjektleder, Torill Engelberg.

Tekst: Thor A. N a gell I Foto: Ves t Vind

Seks finaliscer er allerede plukket ut til å delta i NM i konditorkunst 4. februar: Marita Mæle fra Sabor As/Kanelsnurren, Guillaume Legendre fra Grand Hocel i Oslo, Janey Chen fra Villa Sole, Sasithon Thongphueng fra Rica Nidelven hotell, Gregory Becel fra Kaffebakeriet og Cathrine Nilsen fra Dromedar kafebar AS i Trondheim.

I finalen på Smak 2014 skal de lage en hovedkake for åtte personer i co identiske eksemplarer, co ryper sjokoladekonfekt og en showpiece i sjokolade , sukker eller pastillage , som skal være 100 prosent spisbar.

Førstepremien er trofeet «Den gyldne kakespade », 20 000 kroner pluss et tre-dagers kurs hos Valrhona. Konkurransen arrangeres av Baker- og Kondicorbransjens Landsforening.

Under Smak 2014 skal det også kåres en nasjonal pizzamester. Alle bakere, kokker, pizzakokker og lærlinger inviceres til å delta for å konkurrere om den gjeveste pizzaprisen i Norge: Folkets Pizza. Alt du trenger å gjøre er å sende inn din beste pizza oppskrift. Etter en tre-dagers konkurranse foran et brede publikum vi l et profesjonelt dommerpanel kåre en Nasjonal Pizzamester. Premien er 15 000 kroner same deltakelse i Pizza VM i Italia med reise og opphold.

Opplysningskontoret for frukc og grøne, i samarbeid med Kokkenes Mesterlaug, Segers og Barna, arrangerer konkurransen «Årets grønne kokk» corsdag 6. februar. Formålet er å sene søkelys på de grønne råvarene, inspirere til øke bruk av frukt og grøne, og i eccerkanc formidle nye , spennende og fargerike ideer ei! horeca og convenience.

100-mi ionersbrannen i Tromsø

_ Den tanken har jeg reflektert over mer enn en gang, skal jeg si deg!

Tekst: Thor A. Nagell

D et er svaret vi får fra administrerende direktør Inge Forsaa i Bakehuset Nord -Norge når v i spør hva han og bakeriet ville ha gjort dersom de ikk e hadd e hatt tilgang til Gomans b a ke ribygg i byen etter den tragi ske brannen i Bakehuset like fø r jul.

Skadene p å Bake hu se ts eiendom i Tromsø blir av politiet karakterisert som enorme. Selv om b åde etterforskning og tekniske undersøkelser gjenstår, tyder alt p å at forsikringsoppgjøret vi!Jigge i I 00-millionerskla sse n.

- Ja, det er de fore lø pige tallene vi har fått , bekrefrer Forsaa.

- Hva vil d ere gjøre nå, rent prak tisk?

- Vi kjøpte , som de fleste kjenner til , Gaman-bakeriet i mars i fjor. Plan en var ikke at vi skulle å pne noen virksomhet der, men n å har vi klart å få tak i en del bakeutstyr slik at vi produserer der a ll erede n å. Des suten har vi g ir e t opp produksjonen på Finnsnes, sier Forsaa.

- B etyr det at d ere allerede kan produsere nok?

- Ja, i anta ll kan vi det, men sortimentet er e nn å ikke der det ska l være. Lykken i det hele var at vi hadde Gaman-anlegget. Hvis ikke vet jeg ikke hva vi hadde gjort!

- Blir det snakk om å permittere folk ?

- Foreløpig har vi ikke m å ttet gjøre det. Nå kan det være en løsning at vi overfører kapasitet til Finnsnes Det kan ogs å hende vi må gå til permitteringer, sier Forsaa som forsikrer at hensikten er å bygge opp igjen nytt bakeri i Tromsø:

- Forsikringsselskapet har en n å ikke konkludert med om vi må rive ell er om vi kan beholde noe av d e t gamle bakeriet. Det vil sannsyn ligvi s bli avklart ganske snart. D e retter vi l det nok gå bortimot et å r før vi er tilbake i normal gjenge, sier Inge Forsaa.

8. - 12. MARS 2014

Messeområdet Paris Nord Villepinte FRANKRIKE I europain.com

Verdens største bakeri og konditori

770 utstillere fr a 24 land

82 100 besøkende fr a 143 land

Alle innovasjoner som trengs for å utvikle din forretningsvirksomhet 7trendersom girinnsikt i morgendagens mark ed og inspirerer til fornyet produkttilbud

Internasjona l arena for de mest prestisjefylte bakerog konditorkonkurranser

Arrangeres med Sucessfood, mess e n for nåtidens foodservice

Inge Forsaa,

Adm. direktør i B akehuset Nord-Norge

Bransjen viser ikke ansvar

- Jeg vet ikke om jeg vil si at folk gir blaffen, men det er altfor få som viser bransjeansvar. Det er mange som bare sitter på gjerdet. De må snarest komme seg ned av det gjerdet, sier Anne-Grete Haugen.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Chris Erlbeck, Arve Karlstrøm

Cecilie Hanninen (t.v.) og Anne-Grete Haugen i FEED-prosjektet oppfordrer bransjen om å hoppe ned fra gjerdet og ta bransjeansvar med tanke på lærtingerekruttering.

Anne-Grete Haugen har ledet FEED-prosjektet som avsluttet i desember. Arbeidet med kompetanse og rekruttering skal videreføres av eierne av prosjektet.

HELT RIKTIG SAGT

ble

- Terje Nørstebø i Opplæringskontoret i Sør-Trøndelag sa i forrige nummer av Baker og Konditor at «Dersom baker- og konditorfaget skal overleve her i fylket må bedriftene rett og slett skjønne sin besøkelsestid! » Han var oppgitt over at bransjen ikke benytter seg av tilbudet som nå foreligger ved den nye Strinda videregående skole Hva sier du til Nørstebøs frustrasjon, Anne-Grete Haugen?

- Det han sier er helt riktig sagt , svarer FEED-prosjekt-lederen.

- Så realiteten er at mange i bransjen gir blaffen i å ta ansvar med tanke på å ta inn lærlinger?

- Det er i alle fall altfor mange som ikke viser bransjeansvar. De som ikke tar i mot lærlinger ser ikke at lærlingene er selve bærebjelken for fremtiden i bransjen. Jeg vil ikke bare svartmale situasjonen. Det finnes gode eksempler, for eksempel Naustdal Dampbakeri, sier Anne-Grete Haugen , men hun understreker igjen at hun skjønner Terje Nørstebøs store frustrasjon:

- Jeg kjenner Terje og jeg vet at han har klart å få en del som ønsket seg inn i baker-og konditorbransjen over i andre matfag. Det har sikret disse elevene jobb, men det har jo ikke sikret vår bransje ny rekruttering

- Store deler av bransjen sitter bare på gjerdet og lar ting skure og gå?

- Det som er sikkert er at mange må komme ned av det gjerdet! De må komme i dialog med elever og skolene, og så må det jobbes for å få opp baker-yrket. I år var det J 18 søkere til konditoryrket og bare 40 til bakeryrket. Det er først og fremst flere bakere bransjen trenger nå.

- Er det ansvarsfraskrivelse fra bransjens side når de ikke bryr seg om å ta inn lærlinger?

VELDIG, VELDIG SYND

- Der er kanskje å gå litt langt å kalle det det, men det er mange bedrifter som ikke har skjønt sin rolle som deltager i fagopplæringen. Vår kartlegging viser at bedriftene begrunner manglende inntak av lærlinger med mangel på interessante kandidater, at de ikke er en godkjent lærebedrift eller ar de ikke har behov. Det er bare rundt en tredjedel av bed riftene som er lærebedrifter og som tar ansvar, sier Anne-Grete Haugen.

- Terje Nørstebø sa at «BKLF var i Trøndelag i forbindelse med byggingen og planleggingen av den nye skolen i Trondheim. Da ble det sagt at bransjen årlig skulle stille opp med I 5-16 lærlingeplasser i et femårs-perspektiv. Men da skolen altså sto ferdig nå i år var det

ikke ene eneste lærlingeplass å oppdrive i hele fylket » Hva er din kommentar til det?

- Det er veldig, veldig synd. Bedriftene bidrar ikke til å sikre rekruttering av kompetente fagarbeidere til egen bedrift eller bransje. Jeg vet at Anders Vangen er like frustrert som vi er. Det er fryktelig dumt av bransjen å sitte p å gjerdet når det finnes gode muligheter i skolen som i Trondheim. På BKLF- landsmøret i høst var det mange som ikke stil re opp. Neste BKLF-møte skal være nettopp i Trondheim Kanskje flere kommer dit og dermed også kan hoppe ned av gjerdet, sier Anne Grete Haugen

Terje Nørstebø var i forrige nummer av bladet oppgitt over situasjonen i fylket. Han viste til at dyktige elever har heller valgt å satse på andre matfag. Det er ungdommer som helst hadde valgt å bli konditor eller baker. Men siden der ikke var en eneste lærlingeplass å oppdrive hadde ikke ungdommen særlig mange valg. Nørstebø var ikke i tvil om hvor ansvaret for situasjonen ligger:

«Det er det ingen tvil om. Skolen ble bygget med de kvaliteter baker- og konditorbransjen etterspurte. Skolen har med andre ord lagt a lt til rette for at det skulle kunne rekrutteres mange, nye ungdommer til bransjen , men når bransjen selv ikke stiller opp er vi jo like langt », sa han og konkluderte med at dette viser en «dårlig holdning fra bransjens side » «Jeg mener rett og slett at dersom faget skal overleve i Sør-Trøndelag så er det ene og alene opp til bransjen selv å avgjøre det », sa Terje Nørstebø.

jVEILEDEREN

I kjølvannet av FEED-prosjektet er der laget en veileder for bedriftene. - Veilederen er et verktøy vi håper mange vil ha glede og nytte av, sier Cecilie Hanninen , fagsjef i FEED-prosjektet og ansvarlig for utvikling av veilederen. Den finnes i trykket utgave og kan også hentes fra nettet på www.jobbimatbransjen.no

Veilederen «Rekruttering og kompetanse i matindustrien » inneholder noen eksemp ler på hvordan bedriftene kan bidra til å sikre rekruttering av kompetente fagarbeidere til egen bedrift og bransje.

Tema som tas opp i vei lederen er «Være godkjent lærebedrift », «Bli medlem i et opplæringskontor », «Samarbeide med skolen », «Bidra med personer som kan undervise i sko len », «Delta i faglige nettverk» og «Kompetanseutvikling i bedriften.

I :::, spørsmål om veilederen kan du sende en e-post til: L_ lie.hanninen @nhoml.no

- I år var det 118 søkere til konditoryrket og bare 40 til bakeryrket. Det er først og fremst flere bakere bransjen trenger nå.

An ne - Grete Ha uge n

Det er ganske

fortvi et,

- Vi har karusellovn, steinovn, rundvirker ut/anger, bollemaskin og store, fine eltemaskiner. Og superflinke, ivrige elever. Verre er det med lærlingeplasser. Det er ganske fortvilet.

Tekst: Thor A. Nagcll I Foto: Arve Karlstrøm

Faglærer Einar Svorkås ved Strinda vgs i Trondheim bekrefter dermed Opplæringskontorets Terje Nørsrebøs beskrivelse av rekrutteringskrisen i Trønde lag.

- Jeg har i øyeblikket 11 meget oppegående elever som gjerne skulle b litt bakere eller konditorer, men der har de ingen mulighet ril uren ar de flytter på seg. A ll e vet at en 18-19-åring med kjæreste ikke akkurat kan renke seg å flyere lange av seed, sier Svorkås som likevel understreker ar der er lærlingeplasser enkelte seeder, men altfor få.

- Der jeg frykter nå er ar bransjen velger å ansette utlendinger i seeder for ar der b lir satser på norsk ungdom som gjerne skulle valgt yrker hvis bare opp legger hadde være bedre, sier Svorkås.

· I Tar kritikken

på alvor

Frode Knutsen er leder i BKLF region MidtNorge og sier han tar kritikken fra Terje Nørstebø i Opplæringskontoret i Sør- Trøndelag på alvor, men legger til at han føler problemet er sammensatt.

- BKLF Midt-Norge skal ha er møre i Trondheim 30. januar. Her har vi satt opp «Rekrutteringssituasjonen/ fagutdanning » som er hovedpunkt vi skal se på. Jeg fø ler der blir riktig å uttale seg for bransjen her i Midt-Norge først etter derre møtet, sier Knutsen i en e-posr ril Baker og Konditor.

Terje Nørsrebø kom blanc annet med følgende oppfordring

''- Flere av mine beste elever er pa Nidar eller andre, 1ndustnelle matproduks1onsbednfter siden de ikke fikk lærlingeplass i vårt fag. Det er synd bransien s l ik mis t er gode talenter.

Einar Svorkas

,r

til bransjen i intervjuer i Baker og Konditor rett før jul:

- Jeg mener rett og slett at dersom faget skal overleve i Sør-Trøndelag så er der ene og alene opp ril bransjen selv å avgjøre der. Annen næringsmiddelindustri skriker etter lærlinger - og sti ll er opp. Jeg forstår ikke at ikke baker- og konditorbransjen gjør der samme.

I vår henvendelse ba vi Knutsen svare på følgende spørsmål: «Er Nørsrebøs kr i tikk berettiger? Hva er forklaringen på ar bransjen først ber om en skole med visse kriterier og lover en mulighet for 15-16 lærlingeplasser i er femårsperspektiv for så å ikke stille opp med en eneste lærlingeplass? Hva vil bransjen gjøre for å unngå krisen i rekrutteringen slik Nørsrebø ser der? »

Knutsen vil altså nødig kommentere derre nå: - Jeg rar denne kritikken på alvor, men føler samtidig ar derte er et sammensatt problem Jeg ønsker derfor å komme tilbake med en kommentar etter at vi har harr våre regionmøre.

Jajdet er for dårig

Også Anders Vangen i BKLF synes bransjens engasjement med tanke på lærtingeopplæringen er for dårlig. Han støtter AnneGrete Haugen: - Det er absolutt en grunn til å rope et varsko, sier Vangen.

Teks t: Thor A. Nage ll I Foto : Ves t Vind

BKLF -sj ef Anders Vangen har i alle år vært intenst opptatt av rekruttering og opplæring i bra nsjen. Han er derfor glad for at Ann e-Grete Haugen i FEED er så ty deli g på at nå må bransjen ta et k rafttak .

- Skal bak e rne få gode fagfolk må bakerne selv ta i et tak. Det er for dårlig lær ling re kruttering. Mange hen ter ungr

dommer fra utlandet, og det er vel og bra, men det er enda bedre om vi kan fa offensive norske ungdommer inn. Skal vi fa til det må bakerne selv ta i et tak , sier Vangen:

- Bransjen kommer ikke videre uten dyktige fagarbeidere - i alle ledd. Det er tøffkonkurranse og skal vi klare oss må vi være dyktige på alt, sier Vangen.

Anders Vangen er gla d for FEEO -pro sjektets konklusjoner og sier at gode elever b e tinger også gode skoler. Han mener noe av forklaringen på d årlige res ultater ka n ligge i Kunnskap s lø ftet: - Det ble ikke et løft i vå r bransje , s ier han.

«Jobb i matbransjen»

FEED har i prosjektperioden valgt å prioritere områdene profilering/rekruttering. Prosjekt/eder nne-Grete Haugen og fagsjef Cecilie Ha.nninen i FEED har jobbet for å styrke matindustriens omdømme som arbeidsplass ved å synliggjøre mulighetene i bransjen.

FEED har lansert kampanjen «Jobb i matbransjen » som består av en yrkes-, studie- og karriereporral , en Facebook-side og rekrurreringsmareriell. Positive ansatte, arbeidsmiljø, og utviklingsmuligheter har blirr vektlagt i tillegg ril informasjon om srudie- og karriereløp.

Blant ri l rakene har vært tverrfaglig Griindercamp på Hamar Katedralskole der problemløsing, krearivirer og nytenkning sro i fokus.

Prosjekter Behovsrettet utdanning har regner parrnerskapsavraler med Østfo ld fagskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universiteter for miljø- og biovirenskap (UMB). Parrnerskapsavralene gir grunnlag for å jobbe videre med behovsrerring av utdanningen.

FEED har søkt Ucda nnin gsdirekrorarer om kryssløp fra vg2 industriteknologi ril vg3 industriell matproduksjon fordi dagens utdanningsløp gjennom restaurant- og macfag ikke svarer ril marindustriens behov for teknisk kompetanse. For å se nærmere på fagskoleutdanningen har FEED rilrerrelagr for møter mellom fagskolen og matindustrien. FEED var også bindeledd for å danne referansegruppe i forbindelse med revisjon av matstudiene ved UMB.

FEED har sammen med ulike samarbeidspartnere lagr ril rerre for flere komperansecilrak: Grunnkurs ledelse, fagopplæring i produksjonsteknikkfager , basiskompetanse for bakerbransjen i Østfo ld og kompecanserillirsvalgc.

For fag- og yrkesopplæringen er innføringen av fager prosjekt ril fordypning (PTF) en av de viktigste endringene i Kunnskapsløftet. Formålet med PTF er å gi elevene på yrkesfaglige utdannin gsprogram mulighet ril å gjøre seg kjent med akrue ll e fag og yrker, og ril å velge fag li g fordypning tidlig i opplæringen Fafo undersøker i hvilken grad, på hvilken måte og under hvilke betingelser PTF bidrar ril økt kompetanseoppnåelse.

Mange kokker gir mye sø ?

«For mange kokker gir mye søl», er kanskje det Morten Hals mener når han sier følgende: - Det er for mye sammenblanding i utdannelsen i dag . Han synes ideen om basisgrupper i fagopplæringen er en inte ressant tanke.

Tekst: 1110r A. Nage ll

M orre n Hals er femte-generasjonseier i Baker Hansen som kun ne fe ire 150-årsjubileum i 2011. Sjefen sjøl har opp levd m ye fr ustrasjon i fagopp læringen og han gir ikke sko leutd a nningen fem stjerner i boka:

- Ne i Saken er jo at du vet aldri h vem som begynner på skole n ; noen blir «plassert » der, for mange er det ikke et første valg og for de fleste 15-16-åringer er det å ta

Morten Hals vil ha en mer konkret og ko nsis tent fagopplæ ring og mener det er et gan s ke van s ke lig og kre ve nde va lg for en ungdom å skulle ta et «endelig » yrke s valg i 15- 16- å rsalderen.

Det fins ungdommer som er helt i topp-skiktet! Det er jo heldigvis noen som vet hva de vil, men det er dessverre mange som ikke vet det, naturlig n ok. Da skorter det gjerne på motivasjonen.

Og det er disse som er utfordringen. Jeg sku ll e gjerne sett vi hadde en topputdanni n g for ungdommer som er mer voksne- gjerne unge som er ferdig med videregående før de begynner i fagopplæringen. Dette sk ull e da vært en et yrkes va lg så tidlig et a ltfor «vokse nt » valg, sier M orre n Hals med ettertrykk

- Så da blir det gjerne tilfeldigheter hvorvidt en ungdom velger å bli baker eller konditor?

STARTET MED REFORM '94

Det er jo heldigvis næn som vet hva de vil, men det er dessverre mange som ikke vet det konkret og tydelig fagopplæring.

- Ja , fo r noen e lever blir det det. Dessuten er det en a lt fo r stor sammenblanding i utdannelsen; b ake r-e levene går sammen med andre som skal bli pø lse makere eller kokker. Dette startet så langt tilbake so m med Reform '94, sier Hals som, som v i skjøn n er, ikke akk ur at app lauderer ideene fra den gangen.

- Me n du tar Likevel inn elever i egen bedrift?

- Ja da , det gjør jeg! Og vi får absolutt m a nge, flinke elever.

I dag er den mer diffus, s ier Hals som samtidig fores lår at bedriftene da kunne tatt den praktiske opplæringen mens skolene kunne ta seg av teorien.

- Du har i stor grad valgt å lære opp Lærlinger selv

- utenom skolesystem et?

- Ja, vi har tatt inn mange voksne som kommer til oss og sier: «Jeg vil bli baker! » Da kan det hende de jobber her i fem år. Det er snakk om voksne og motiverte folk, men dersom vi h adde hatt en annen fagopplæring vill e de kunne gjo rt unna utdannelsen i løpet av to år, sier Morten Hals. Han har ikke hørt om basisgruppe-ideen før vi forteller ham om hva Fagrådet nå gå r inn for:

- Det synes jeg høres ut som en fantastisk god ide, sier Morren Hals.

Morten Hals

I

I g

Ta fordypnin bakeriet!

- Hvis bakerne tar grep kan elevene ta fordypning ute i bedriften. Det fungerer aldeles utmerket hos oss, sier daglig leder Ole John Berntsen i Naustdal Dampbakeri

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Dieter Schneider

0le John Berntsen mener bakerbransjen som helhet har en altfor stor tendens ril å klage på utdanningssystemet.

- De klager på skolene og unngår selv å ta ansvar for lærlingeutdanningen. Der er ingen tvil om ar mange i bransjen burde vært flinkere ril å ra ansvar selv for rekrutteringen som alle ser er alrfor dårlig, sier han. I egen bedrift har han gått ganske u tradisjonel r ril verks:

- Der hender ar skolene har begrenser kompetanse blant lærerne, men hvis bakeriene bare rar grep er det enkelt å la elevene får fordypning i fager i bedriften. Vi rar e lever fra Øyrane vgs i Førde og lar dem få velge fordypning i fager her hos oss. Der fungerer veldig bra, sier Berntsen.

- Men er ikke det svært arbeidskrevende for bedriften?

- Nei. Der er ikke mer krevende enn å ha vanlige lærlinger her. Selve teorien rar

de på skolen. Vi har er møre med lærerne en ell er ro ganger hvert halvår. Der gir vi blant annet veiledning ril dem med ranke på karaktersetting. Der fungerer veldig greit og er ikke noe ekstra strev for oss, sier Berntsen og fortsetter:

- Tverr i mor er derre en stor fordel for oss. Vi kan ha «førstevalget » når der er snakk om å rekruttere nye folk ril bedriften nettopp blant ungdommene. Dessuten gjør der der ofre mye mer interessant for e levene å bli si den de får en kompetent fordypning i sitt fag her hos oss. Vi kan dessuten sti ll e krav ril dem; hvis en elev ikke viser interesse for fager gir vi beskjed. Interesse er et must. Dessuten finner elevene raskt ur om der er et riktig valg de har gjort. Noen velger åra er treårig løp her hos oss dersom de er veldig sko lel ei og de får en topp mulighet i fager dersom de er flinke og motiverte. I det hele tatt er vår erfaring med dette svært positiv, sier Ole John Berntsen.

ANBEFALTE SKOLER

Her er oversikt over d e videregående sko lene BKLF kan anbefale fordi disse sko len e har kval ifis erte fag lærere innen bakerfager og konditorfaget , og har utstyr som dekker bransjens krav.

I tillegg må der opp lyses ar der finnes Aere videregående sko ler som har Vgl Restaurant og matfag. Men for Yg2 anbefales følgende:

• Breivika videregående sko le Tromsø

• Borgund videregående sko le Å le sund

• Etterstad videregående sko le Oslo

• G lemmen videregående skole Fredrikstad

• Godale n videregående skole Stavanger

• Karmsund videregående skole Haugesund

• Strinda videregående skole Trondheim

• Levanger videregående sko le Levanger

• Raufoss videregående sko le Raufoss

• Sam Eyde videregående sko le Arendal

• Sands li videregående skole Bergen

• Sandefjord videregående skole Sandefjord

• Sentrum videregående skole Kongsvinger

• Sørumsand videregående skole Sørumsand

• Tangen videregående sko le Kristiansand

• Øyra ne videregående skole Førde

• Åssiden videregående skole Drammen

For ytterligere opplysninger se BKLFs hjemmeside: www. bakeri. netlutdannelselsko!eti!bud

Merfok På bassgrupper

Faglig råd for restaurant- og matfag vil ha større fokus på basisgrupper. - Det betyr at elever på bakerfag samles i egne klasser. Det er noe BKLF har ytret sterke ønsker om, sier Espen Lynghaug.

Tekst: Thor A. Nagell

Lynghaug er spesialrådgiver i NHO Mat og Landbruk og leder for Faglig råd for restaurant- og matfag. NHO Mat og Landbruk jobber med spørsmål omkring næringspolitikk, tariffer, arbeidsrett og - som nettopp dette gjelder - kompeta nse og utdanning

Faglig råd for restaurant- og matfag er et rådgivende organ for Utdanningsdirektoratet i faglige spørsmå l innen studieprogrammet for restaurant- og matfag. Det faglige rådet er oppnevnt for perioden 20122016. Det er nettopp i dette rådet det nå i større grad er satt fokus på de såkalte basisgruppene

- Hva er egentlig basisgrupper?

- Basisgrupper betyr at vi sam ler elever egne

grupper eller klasser etter lærefag. I Kunnskapsløftet ble det lagt opp til felles YG2 Matfag der elevene i alle matfagene skulle være samler. Alle elever sku ll e lære litt om alt. BKLF har hele tiden ønsket en spesialisering, forklarer Lynghaug.

-Ognåharrådetkommetjrem tilenkonklusjon ?

- Ja, vi etab lerte en egen arbeidsgruppe der også Anders Vangen fra BKLF har deltatt , og konklusjonen er klar på at vi ønsker sterkere fokus på basisgrupper. Slik kan fylkeskommunene i større grad s ikre at sko lene h ar en forsvarlig fagopplæring, sier Espen Lynghaug.

IHva gJør svenskene?

I Sverige satser regjeringen på en styrket lærlingeopplæring i den videregående skolen.

Har vi noe å lære her?

Det svenske fagbladet Breid ga nylig honnør til utdanningsminister Jan Bjorklunds satsing på fagutdanning. Den går på bedriftene og deres betingelser for å ta inn lærlinger i samarbeid med skolene: «Den kanske viktigaste delen handlade om att branscher ska få utokat inflytande och stod for att utforma larlingsutbildningar som passar just dem », skriver bladet.

Karin Thapper, utdanning sa nsvarlig i Livsmedelføretagen, mener det burde være en selvfølge at bransjen få r utforme lærlingeutdannelsen:

- Slik har det ikke vært i Sverige. Det er antage li g hovedårsaken til at vi ikke h a r lykkes , men n å får vi muligheter som er bra b åde for bedriftene og elevene, sier hun

- Også i Sverige er det et stort underskudd av fagudærte bakere og konditorer. Hvis vi bare får være med å bestemme hvordan den nye lærlingeutdannelsen ska l være vi l vi kunne få til en utdannelse som blir både spennende, artig og utviklende for elevene, sier Stefan Fritzdorf, ordfører i Sveriges bagare & konditorer.

Espen Lynghaug i NHO Mat og Landbruk leder Faglig råd som nå konkluderer med at de som velger baker- eller konditorlinje på videregående bør komme i egne klasser eller grupper.

Tekst: Thor A. Nagell

11 4 millioner t ' ær nger

Hve rt år er det totalt rundt 6000 elever som ikke får læreplass. Info rmasjonspakken Lærlingløftet skal hjelpe bedrifter som vil bli lære bedrift, og ble lansert av kunnskapsministereren og partene i arbeidslivet i Operaen rett før jul.

Tekst : Thor A. Nagell I Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Hensikren med Læ rlingl øfte r er ar nye bedrifter skal bli klar over fordelene ved å ha en læ rling. På nettsteder www. lærLingLoftet. no skal bed riftene finne god informasjon om hvord an de kan bli læ rebedrift - Vi håper Lærli ngl øfte r kan bidra til en felles bevisst het blant norsk e bedrifter om hvilke fordeler der gir å ha lærlin ger og hvor vik tig læ rlingordnin gen er for fremtidig rekruttering, sier kunn skaps minister Torbjørn Rø e Isaksen.

Lærlingløftet er utviklet i samarbeid mell om utdann ingsmyndighetene og partene i arbeids li vet. I Samfunnskontrakten har alle disse forpliktet seg ril å jobbe for å nå målet om 20 prosent flere læreplasser i løpet av en fireårsperiode, med frist i 2015.

Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, både i privat og offen tlig sektor - Statlige virksom h ete r m å ta s in del av ansvaret og opprette flere læreplasser i egn e virksomheter.

Kunnskapsdepartementet og Kommunalog moderniseringsdeparcementet vil sammen utvikle en strategi for å nå målet i Samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser i staten, sier kommunal-og moderniserings-minisrer Jan Tore Sann er.

Regjeringe n vil satse på yrkesfage n e, og har derfor bevilge t 114 millioner kroner ekstra til et Yrkesfagløft. Hensikten e r å sty rke samarbeidet med arbeidslivet og sikre at opplæringen til elevene blir mer relevant og praktisk rettet. Viktige tiltak for å bedre virksomhetenes vilkår er blant annet økt lærlingtilskudd og tilskudd på 50 000 kroner til n ye lærebedrifter - Vi tror at lett tilgjengelig informasjon og bevi ss tgjøring av mulige læ rebedrifter kan bidra til fler e lærepl asser i åre ne fremover, sier kunnskapsministeren. Parten e i samfunnskontrakten er Kunn ska psdepart e mentet , Fornyi ngsog administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke , Spekter og Maskinentreprenørenes forbund.

Tørbjørn Røe Isaksen , Kunnskapsminister

SVENNEPRØVEMEDALJE

I forrige nummer av Baker og Konditor skrev vi om at Trude Beate Brendehaug fikk svenneprøvemedalje og ar en slik medalje ikke hadde vært delt ut siden 1976. Der var ikke riktig i o g med ar ikke ukjente Hans Helge Raae Olsen a vla svenneprøve i Oslo i 1982 og ble tildelt svenn eprøvemedalje i bakerfager samme året.

MP STORKJØKKEN

har fått nye, Aotte lokaler i Spjelkavik på Sunnmøre. Bedriften har bygger på industribygget med 900 kvadratmeter. Der betyr at MP Storkjøkken nå disponerer to lagre (begge på 1100 kvm) og en kontoravdeling på 300 kvm. Firmaet ble etablert i 1985.

- Vår profil er å lagerføre alle varer kundene trenger raskt. Det dreier seg for eksempel om vaskemaskiner, kjøl- og frysebenker og skap. Vi har også utviklet vår nettside www.mpstorkjokken.no hvor kundene kan sjekke hva vi har på lager og bestille direkte pr. nett om de ønsker det. Vi har er godt utbygd serviceapparat over hele landet og med et eget serviceverksted og reservedelslager, sier Kjell Helge Korsnes i MP Storkjøkken.

REGALSKOLEN

Lanrmannens supportteam fortsetter suksessen fra i fjor og gir deg nytt påfyll med råvarekunnskap og ny oppdatering på utvalgte baketeknikker, forteller Aage Berge og Augon Hellkås. Kurslederne Hellkås og Berge setter fokus på Regals melserie Bjølsen Spesial. De tar opp eireteknikker og forskjellige bakeprosesser, herunder liggetider, bruk av fordeiger, surdeiger

NYE KURS HOS IDUN

og alternative måter å bygge opp deigene på. De ser også på snitteteknikker og viser metodene for avbaking i sreinovn.

Kurset er kun åpent for kunder av Idun og Lanrmannen og har en varighet på ca åtte timer inkludert en korr teorigjennomgang og lunsj. Kursdagene er 11. og 19. februar. Kurser vil bli holdt på mølla til Lanrmannen på Bjølsen i Oslo.

Idun arrangerer Idun Konditorskole i 2014 som går over fire moduler. Oppstart første modul var 14. og 15. januar, forteller markedsdirektør Brit Bjørk.li.

De fire kursene omhandler tema som «Diskkaker », «Moderne kaker », «Sjokolade » og «Pynting og eksponering » Kursholdere blir henholdsvis Perer Kofod (Odense), Tonny Olsson (KÅKÅ), David Redon (Belcolad) og Manen Gagenwarth (Dobla).

«På rett ? I ve1»

I I I I

Statssekretær Birgitte Jordahl (H) viser til en stortingsmelding fra i fjor - lagt frem av den rød-grønne regjeringen - når hun skal forklare hva den blå-blå regjeringens intensjoner er med tanke på fagopplæringen i skolen.

Tekst: Thor A. Nagell

- I Kunnskapsløftet ble det valgt å satse på en bredere fagutdanning i matfagene der «alle skulle lære litt om alt » BKLF har hele tiden ønsket en spesialisering i faget slik Fagrådet nå går inn for.

Hva er regjeringens syn på dette?

- I Kunnskapsløftet ble breddekunnskapene dekket i fellesfagen e og fordypningen skulle foregå i prosjekt til fordypning. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste bl a nt annet at de eleven e so m har en klar oppfatning av hvilket yrke de ønsker å utdanne

Kunnskapsdepartementet ledes nå av den blå-blå regjeringen med blant andre den nye statssekretæren Birgitte Jordahl fra Høyre.

mener er best for det enkelte lærefaget , mener statssekretæren.

- I flere artikler her i bladet har vi vist at det er en skrikende mangel på rekruttering til flere mat.fag i Norge. Hva mener regjeringen må tilfor å Ja endret dette?

- Regjeringen vil, slik det fremgår i innstillingen , forbedre kvaliteten og relevansen i videregående opplæring ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen i sa marbeid med partene i arbeidslivet. Vi vil utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefage ne, sier Nordahl og viser ellers til selve innstillingen. seg til, kommer for sent i gang med dette. Dette henger sammen med de brede felles programfagene og hvordan prosjekt til fordypning organiseres og tilrettelegges Hoveddelen av læ rlingenes fordypning interessert i, og dette rrener også kan føre tJI økt interesse for y1'kesfagene.

i et lærefag skjer i bedrift under læ re tiden, svarer Birgitte Nordahl, statssekretær fra Høyre i Kunnskapsdepartementet.

- H ar Kunnskapsløftet s/,å,ttfeil i relasjon tilfagopplæringen?

'' Flere elever får jobæ med de fagene de er

Birgitte Jordahl

- I Stortingsmeldingen «På rett vei » e r det foreslått ulike tiltak. For at elevene skal ra e n tidligere innføring i yrke ne er det foreslått at felles programfag p å Vg2 kan splittes, og at valgfrie programfag kan knyttes tettere til enkelte eller grupper av læ refag. Beslutning om hvilke programfag so m splittes, skjer etter dialog med partene i arbeidslivet. På denne måten vil elever som er sikre p å valg av læ refag, få større mu ligh e t til fordypning sammenlignet med i dag

Fler e elever får jobbe med de fagene de e r interessert i, og dette mener vi også kan føre til øke inter esse for yrkesfagene. Skolene skal h a frihet ril å organisere undervisningen slik de

Her står der bl a nt annet at regjeringen også vil t a sikte på å gi elever med fullføre og b estått fagog y rkesoppl ær ing rett til p å bygging ril generell s tudiekompetanse og e tabl e re flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til hø ye re utdanning Det skal innføres praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående

oppl æ ring , rettet mot elever som h a r svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp og det skal prøves ut modeller for kvalifisering mellom det andre og d e t tredje året i videregående opplæring for eleve r som ikke får lærepla ss eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 p åbygging.

- På progr a momr ådet for Matfag Vg2 e r det for eksempel ni lærefag som fører frem til fag- eller svennebrev (deriblant baker- og konditorfaget)

Undervisningen og læ replanene er lagt opp slik at de skal gi grunnlag for læ retid i alle dis se fagene. Hvis deler av d e felles programfagen e blir gjort valgfrie, vil elevene kunne fordype seg i e tt av læ refagene p å Vg2 i ste det for i a lle ni lærefagene , s ier Birgitte Jordal1I.

nnfri dde

Q

I forh apn1nger

Det å bli en konditor har alltid vært et mål for meg. Helt siden barnehagen har jeg vært utrolig glad i å være med ved kakebaking og matlaging generelt. Etter et halvt år har jeg fått bekreftet mine forhåpninger.

Tekst: C harl otte H. H etland

Jeg h ar alltid fatt lov til å prøve meg frem på kjøkkenet, noe som kommer godt m ed på veien til å bli en god konditor.

H vil ken lin je jeg skulle velge etter ungdomsskolen var ikke van skelig. Resta urant & matfag var det naturlige valget. Å være glad i matfager tror jeg er medfødt. Selv føler jeg der er der jeg hører hjem me . Der virker mye mer fristende å kunne være aktiv på jobb og kose m eg med d e r jeg gjør ennå sitre på et trøtt kontor hver dag.

Da jeg begynte på videregående hadde jeg store forventninger. I Vgl fikk vi en smakeb it på både kokke-, slakter-, baker- og servitørfaget som var verdi fullt fordi d er gjorde der lettere å gjøre er valg som følres riktig. Men selv o m inns ikte n i de forskjellige retningene var verdifull , var det også en unød vendig utnyttelse av eiden til oss som elever. Jeg bestemte meg tidlig for hva jeg ville bli , og da var det lite relevant for meg å bruke Aere timer i uken på slakterfage r. Det hadde vært bedre om vi fikk fordype oss i en retning allerede i an dre kl asse. Kanskje der kan løses ved å ha valgfrie prosjekter?

Ette r to g ive nde år på videregående er der en ny utfordring som kom mer, n e mlig å finne en læreplass. Det er ingen enke l sak , i hvert fall ikke h vis du er bestemt på å finne plass i nærheten av der du bor. Held igvis va r vi forberedt på at dette var vanskelig. I håp om å få plass i Stavanger se ndte jeg tidlig ut søknader på omtrent alle plassene jeg visste om D e t tok ganske lang tid før jeg fikk svar. Jeg ringte Aere for å spørre om d e hadde mottatt søknaden min. Det gjorde jeg i håp om en større sjanse fo r plass og ikke minst for å vise initiativ. Mange tok ikke engan g inn lærlinge r, så kampen om de få plassene var stor

Etter ne rvepirrende venting fikk jeg p lassen ho s Ro m søes Conditori. Her har jeg virkelig føle meg velkommen. Jeg får være med på air og gjør mye se lv. Der får meg ril å føle meg mye mer selvsikker. Jeg er ikke bare e n assistent for de faglærte runde meg. ~forh oldti l av tal e n om hva jeg må igjennom før fagprøven synes

J~g o ppfølg in ge n her er svært god, og jeg har allerede etter bare lm over et halv t å r væ rt innom det meste.

Jeg startet me d å si at jeg helt fra begynnelsen fø lte at konditoryrket passet p erfekt for meg. Hvis du liker å være aktiv, å sam arbeide med andre og å jobbe med ekte håndverk , vil jeg anbefale kon dito rfaget på det sterkeste!

Norskopplæring er utfordringen

Hva er den største utfordringen når Mesterbakeren bygger nytt i Oslo? Norskopplæringen!- Vi har fått enormt mange søkere fra utlandet - alt fra Sverige til Afrika, sier administrerende direktør Thormod Bjerke i Mesterbakeren.

1e ks t: 1l1or A. Nagell

Bjerke nøler ikke med å si ar der hadde vært en adskillig enklere hverdag for Mesterbakeren dersom de kunne velge blant nordmenn. Der vi snakker om er ansettelsene av de 4 5 som skal bekle stillingene i ny-bakerier i Oslo.

- Vi holder på å bygge for fulJr og planen er ar vi skal starte i mars når der nye bakerier står ferdig da. Da skal vi også ha på plass hele 45 ansatte der, sier Bjerke som håper der skal gå greit åra lagr kabalen.

- Vi har mange av navnene på plass allerede, og hele 26 av dem kommer fra bakerier i Fredrikstad. Fredrikstadbakerier vårt skal bestå, men får en redusert bemanningfra rundt l 20ansarte til ca 50.

- Dere har hatt god søkning ti! jobbene?

- Ja, den har vært enorm, men utfordringen er åra rak i faglærte bakere. Vi har fem på plass nå og driver og forhand.ler med den sjette, så der går sikkert i orden det også. Saken er ar vi må drive bakeriet på skift og da må vi ha ro, og helst tre, faglærte bakere på jobb på hvert skift, forklarer Thormod Bjerke. Men mange av de ufaglærte folkene han nå ansetter er utlendinger. Som ikke kan norsk.

- Vi har brukt et rekrurreringsbyrå og jeg vet ar sidene deres også har vært tilgjengelig i utlandet. Noen av de vi ansetter er derfor folk som kommer direkte ril jobb hos oss fra utlandet. Nå blir den største utfordringen videre å gi god norskopplæring. Vi setter i gang med der ganske umiddelbart og måler er ar alle skal kunne lese og snakke norsk innen er halvt år.

- Det er en utfordring'

- Ja, så absolutt! Vi må vire ar de ansatte kan norsk for å sikre kvalitet og martryggher og for å være sikre på ar kundene våre får der de skal ha. Derfor må vi ha språket på plass, sier Bjerke som innrømmer ar der hadde vært enklere om han kunne valgt norske fagfolk i steder:

- Ja, der er klart der ville definitivt vært enklere. Nå må vi i tillegg ril norskopplæringen også kjøre intern fagopplæring. I dag har 15 prosent av våre ansatte fagbrev. Vi har er mål om ar vi skal øke der raller med 30 prosent hvert år. Der innebærer ar vi neste år skal være oppe i 20 prosent og deretter øke ytterligere, sier Thormod Bjerke i Mesterbakeren.

IMESTERBAKEREN I OSLO

Mesterbakeren reduserer i Fredrikstad og bygger nyrr bakeri i Oslo. Der betyr ar mange ansatte i Fredrikstad blir overtallige. Staben reduseres fra rundt 120 ansatte ril cirka 50. Bakerier i Oslo skal bemannes med rundt 45 ansatte. Toralr setr blir der altså omtrent san1me bemanning i Mesterbakeren når ny-bakerier står ferdig i mars.

Tidligere leverte bakerier i Fredrikstad ril he le Oslo-områder. Nå skal varer kjøres fra Fredrikstad rundt i Østfold og i deler av Akershus. Der var nærhet ril der største markeder som gjorde ar Mesterbakeren valgte å bygge nytt og redusere driften i Østfold. Oslo-bakerier skal selvsagt levere ril alle Mesterbakerens kunder i Stor-Oslo-områder.

Mesterbakeren er erter Bakers den største aktøren i bransjen i Norge og hadde en omsetning i 2012 på nes ren 870 millioneren økning p å 80 millioner fra å rer før. Resultat før skatt var 18,8 Llionmom ~een nedgang lia 22,4 million,d 20 I!.

Vi har møtt en entusiastisk, målbevisst og arbeidsom ungdom som helt siden han var 2-3 år hadde bestemt seg for å jobbe med mat. Egentlig var der kokk han tenkte å bli, men etter to år på kokkelinjen begynte han å forstå at kokkeyrker medførte mye kveldsarbeid. Sammen med en stor interesse for baking, gjorde det at han valgte å starte på konditorlinja. Etter to år som lærling og med jobber både som konditor og kokk ved en rekke bakerier og restauranter mellom Gjøvik og Lillehammer, realiserte han en av sine største drømmer i 2012 Da etablerte han Landsbybakeren i Dokka sentrum.

Lokale mattradisjoner

I den ærverdige Grobølgården fra 1900-tallet med stor vedfyrt bakerovn i kjelleren har han etablert bakeriet og i andreetasjen bor han selv sammen med samboeren, akkurat slik som bakerne i gamle dager som bodde i bakerier. Sammen med familie og venner har han lagt ned en stor dugnadsinnsats og vel en million kroner i utsalg og produksjonslokaler. Alt er laget fra grunnen. Veggene i utsalget er kledd med værslitt bordkledning fra en gammel låve. Disken er bygger på steder og himlingen er dekker med gamle avissider. Utslaget har utvilsomt atmosfære. I tillegg til bakst har de også en rekke lunsjretter på menyen.

- Ja, der er dette jeg elsker, å få jobbe med mat og lokale mattradisjoner. Der har jeg nok alltid skilt meg ur i venneflokken. Der var der kun jeg som var interessert i mat. Jeg synes der er trist ar ungdom og folk flest ikke er mer interessert i der jeg kaller skikkelig mat. Alt skal byttes ur med noe som tar fem minutter å lage. Men det er jo ikke ungdommens feil, men foreldregenerasjonens feil. På vår meny har vi fokusert på lokal mat og høy kvalitet. Råvarene vi henter lengst unna er løken i løksuppa. Den kommer fra Toten. Ellers har vi kjøtt til hamburgerne våre fra en lokal gård og vi har lokal rakfisk. Vi satser på ordentlig mat. Hamburgeren tenkte vi kanskje ville trigge ungdommen i bygda, men jeg tror ikke det er en eneste av dem som har vært her og smakt på den.

Lite respekt

Kim Aleksander kunne gjerne tenkt seg at ungdommen i faget ble tatt mer på alvor. Der er hans egne erfaringer.

- Som ungdom får du ofte lite respekt. Da jeg var lærling kom jeg med ideer, men ble ikke hørt. Og litt slik har jeg følt det de fleste steder, også i banken. Jeg kom med en plan for hvordan jeg tenkte å starte Landsbybakeren , men de gliste litt. Jeg synes den eldre garde har mistet litt troa på ungdommen og der synes jeg er veldig synd.

Derfor er der litt ekstra godt å vise dem at der går an. Det er med på å drive meg fremover.

Men der er slett ikke noen dans på roser han har begitt seg ur på. Der blir lire tid ril annet enn jobb. Han innser ar argumentasjonen om kveldsarbeid i kokkeyrker ikke holder vann i forhold ril hvordan arbeidsdagene har blitt for den unge bakerieieren. Han starter i klokken 3 om natta og baker frem ril 9. Deretter er der utkjøring av varer før han åpner utsalget som har åpent ril klokken 16. På sommerhalvåret har utsalget åpent 7-17. Resten av døgnet trenger han ril søvn og ril samvær med samboeren. Når ham summerer blir der 350 rimer i måneden. Og lønna han tar ur er 10.000 kroner i måneden. Det blir en timelønn på 35 kroner.

- Ja, det går an å holde på slik når man er ung, men der kan selvsagt ikke bli slik for all fremtid. Jeg må få mer rid til samboeren og selvsagt mer lønn. Men hva skal jeg med penger? Slik som jeg lever nå så har jeg ikke rid til å bruke penger likevel, sier Kim Aleksander med et stort smil om munnen. Han ser galskapen, men er villig til å legge ned innsatsen som skal til for å lykkes i tøffe oppstartsår.

I sitt første driftsår (2013) omsatte bedriften for rundt 1,5 millioner kroner.

- I år har jeg håp om å kunne øke omsetningen. Der er sommeren en del av nøkkelen. Jeg har kun 20-25 sitteplasser inne og har ønske om å bygge en veranda utenfor slik at vi kan servere flere.

Kim Aleksander Larsen Røsbergshagen (24) er barnefødt og vokst opp på Dokka, kommunesenteret i Nordre Land i Oppland.

• Utdannet kokk

• Utdannet konditor

• Vinner av «Helt Sjef»

Alt av inventar er selvbygd Legg spesielt merke til takplatene som er dekket av gamle aviser.

Kommun e n h a r ikk e væ rt s p es ielt ve l v illi g, m e n j eg h å p e r der løse r

seg D e r se r ur ril ar d e r e r la n g t m e ll o m fag re ord o m a r d e ø n s ke r

un g dom ril å sa t se p å ege n n æ rin g i b yg d a ril selv å a ktivt bidr a ril å

legge ril re tt e fo r d e r , s ie r h a n m ed kl a r a dr esse ril kommun e le d e lse n

«Helt Sjef»

U n g gutt e n fr a D o kka, som har vokst opp b a re e r par kv a rt a le r fr a bake ri e t ,

h a r blitt lag r m e rke ril la n g t ut e nfor ege n ko mmun e. I n o ve mber g ikk

h a n helt ril topp s bl a nt 4 00 n o minert e un g d o mmer ril a rb e id sli vs pri se n

«Helt Sj ef» Ba k pri se n s t å r un g d o m s m agas in e t Spirit , M c D o n a ld 's og

In re resseo rga n isasjo n e n.

Pr e mi e n va r p å 10.000 kron e r til karri e resa ts in g, e n in s pira sj o n s rur ril

Sto c kholm og e tt å rs oppføl g in g av d e n a n e rkj e nt e l e d e rcoac h e n Alf In ge

S ti a n se n.

I jur ye n s beg runn else blir d e t lag t ve kt p å «La nd s b y b a k e re n s» m o ti vasjo n og a mbi sjo n e r.

- Åre ts vinn e r h ar v ist initi a tiv og e n gas je m e nt utove r d e r va nli ge o g blitt e t forbild e fo r a ndre un ge t ro ss h an s un ge ald er. H a n e r e t go dt e ks e mp e l på h va m a n ka n fa til o m m a n ha r e n dr ø m , e r moti ve re og e r a mbi s iøs.

G je nn o m sitt bev iss te forh o ld til m at og e rn æ rin g e r han også e r v ikti g forbild e fo r un gd o m , sa S hal12a d Ra n a , j u ryform a nn i Helt Sj ef, und e r kå rin ge n

N å la n se re r h a n sn a rt «g ri.ind e rbr ø d e t » d er innt e kt e n e gå r til å hj e lp e a ndre g rund e re i kommun e n H a n h å p e r a t også e n d e l burikk e r t a r in n br ø det i s itt so rtim e nt.

-Å vinn e d e nn e konkurr a n se n va r e n s ror ove rr as k e lse J eg ko nkurr e rt e m e d hundr ev is av d y kti ge un g domm e r so m a ll e sa mm e n va r ve rdi ge v inn e re Å gå ril ropp s h a r g irt m eg go d publi s it e t og sy nli g h e t. J eg h ar

ikk e harr p e n ge r til å dri ve n oe n mark e d sfø rin g . Min rese pt h a r væ rt å

j o bb e fr e m k va lit e t s produkt e r hv e rd ag og o pp a rb e id e m eg o g b e drift en

e t godt re n o mm e

Kim A le k sa nd e r e r lid e n s k a p e li g o pp ta tt av fage r og re krutt e rin g.

H a n v il h a un g d o mm e n ril å sa t se i br a n sj e n D e rfor lik er h a n d å rli g ar

m a t fag linj a p å Dokk a legges n e d Pl a n e n va r å få ril e t t e tt sa m a rb e id

m e d skol e n og å in s pir e re un g dom ril å ve lge bak e r- og k o nditor y rk e r

Lik e fullt h å p e r h a n å kunn e få p å pl ass e n læ rlin g i lø p e t av e r p a r å r. På

le n g re s ik t h a r h a n e n dr ø m o m å s t a rt e Aere La nd s b y b a ke re n - ko n se p t

p å n e tt o pp la nd s b yg d a Så la n g t h a r h a n e t lir e ut sa lg p å H ov.

- For e l ø pi g e r v i e r I i re bak e ri o g d e r v il vi nok væ re e n go d s tund

Go dt h å ndv e rk o g g od e produkt e r s k a l væ re d e t som g j ø r a r vi ly kk es , avs lurr e r d e n drifti ge un gg utt e n fø r h a n ra r ril p å n es t e ø kt. D e t er fo rt sa tt m a n ge tim e r ig j e n fø r se n ga ve nt e r. Ka n skj e få r h a n også litt ri d ril sa mb oe re n også.

Bri ngebær i a e varianter

I «Bringebær/andet » får du forslag til 103 måter å bruke b ri ngebær p å. Kj ente bidra gsytere er Hege Andersen Hø gstø, Amund

Skrutvold og Th omas Vaaland

Te kst: Thor A. Nage ll

I boken far du e n rekke o pp s krifter p å safting , sy lting og ko n se rve rin g. H va m ed dronningsy lte t øy-va ri a nt e n , for eksempel ? Nam mm , n a mmm! Ell e r sylte t øy m ed bri n ge b æ r og g ul ro t (s ic! ).

Brin ge b ærsa ft i for s kj e llig e utgav e r pr ese nt e res og så O g fryse t øy H e r e r opp s krifter p å brin ge b æ r c hurn ey m ed c hili o g lø k e ll e r m e d e pler o g

h vitl ø k U tro li g s p e nn e nd e s m a k skomb inas jo ner! E ll e r h va m e d å prøve å tø rke brin ge b æ r b la d e n e fo r d e re tte r å lage t e av d e m ?

H e r e r opp s krift e r p å kak e r i m asse

va ri a nt e r : Bri n ge b æ rm a rm o r e rr

o s t e ka ke, b es t e m o r A nn as egge rull ,

brin ge b æ rh o rn , brin ge b æ r s n eg le r,

brin ge b æ rk a k e m e d koko s m a re n gs

o g bringe b æ rs t e n ge r m e d gitt e r. Den

s om ka n skj e e r a ll e r m es t fri s te nd e e r

brin ge b æ rr e rc e n m ed h v it sjoko lad e o g

M asca rpon e Va ri asjon e n e e r utroli ge - hva m e d å lage brin ge b æ rs ild , fo r e kse mpel ? M e d

p å kj ø pe t få r du e n re kke go d e m a ttip s o g kuriosa sa mt d y rk e tip s

ONKUR SEKR

T itte l: Bringebærlandet Smaken av sommer.

Forfatte r: Roy Andersen, Lrn Oybdal, Tor Jacobsen, ke Marit Thorb1ørnsrud

Foto : f<.r1st1r, Ba}

Dinamo forlag , 23 2 s ider

1lr

398,- - - - -

LOVENDRINGER

Det har kommet nye regler fra 1. januar 2014 innenfor krav til føring av personal/iste for serveringssteder, nye permitteringsregler, samt ny IA-avtale.

Tekst: Anne Brit Slettebø

Fra og med 1. januar 20 I 4 skal enhver som driver serveringssted ha plikt til å føre og oppbevare liste over hvem som til enhver tid er på jobb; personalliste. Jfr. bokføringsloven § 8-5-1 tredje ledd.

Begrepet "Serveri ng ssted" er knyttet opp til lov om serveringsvirksomhet § 2.: " Med serveringssted menes sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på steder".

Slik NHO Mat og Drikke ser der vil denne plikten gje ld e blant annet for de bakeriutsalgene som i tilknytning ril utsalgene også serverer mat og drikke som kan fortæres på steder.

Når det gjelder nevnte lovs krav ril legitimasjonspapirer for a ll e tilstedeværende ansatte, hvilke opplysninger listen skal inneholde og hvordan li sten ska l føres og oppbevares, viser vi til Skatteetatens hjemmeside. Her er det lagt ut n æ rm ere beskrivelse av, og informasjon om, de nye reglene . Skatteetaten har sendt ut "Perso n a lli stebøker" for hj e lp til å få en bedre oversikt over arbeidsforho ld ene. Har dere ikke mottatt denne boken bør dere ra kontakt med Skatteetaten.

Vi viserogså ril at brudd på nevnte krav kan føre til overtredelsesgebyr.

Ny IA-avtale 2014

IA -avta len er er samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Avtalen løper fire år av gangen Dagens avtale løp ut i desember 2013. Nå starter forhandlingene om e n ny IA-avtale.

En betydelig forenkler IA-avrale var NHOs målsetning for forhandlingene som startet mandag 16. desember.

Den nåværende avtalen om et mer in kl uderende arbe idsliv er forlenget mellom partene i arbeids li vet og regjeringen ril en ny avta le er på plass.

Der betyr ar også lokale avta ler gje lder fram ril ny avtale foreligger. NHO er utålmodig og mener en ny avtale kan komme på plass rel ativt raskt og i god ril før lønnsoppgjør et starter. NHO forventer en betydelig forenkling av avtalen og det er spesielt bedriftenes rapportering ril Nav som må endres.

Nye permitteringsregler

Regjeringen har i forbindelse med budsjettet for 20 I 4 vedtatt en endr in g i arbeidsgiverperioden ved permittering fra I O ril 20 dager.

Endr ingen skal gjelde for både hel og delvis permittering.

Endringen vil få virkning for permitteringer som iverksettes etter l. januar 2014.Der foreliggerogså forslag om å redusere permitteringsperioden (perioden uten lønnsplikt) fra 30 til 26 uker.

Anne

Brit Slettebø, Advokat Arbeidsrett og HMS

Regalskolen

Gå ikke glipp av årets første fagkurs, Lantmannens supportteam fortsetter suksessen fra i fjor og gir deg nytt påfyll med råvarekunnskap og ny oppdatering på utvalgte baketeknikker!

Kursled erne Augo n Hellk ås og Aage Berge setter fokus på Regals innovative melserie Bjølsen Spesial. De tar opp elceteknikker og forskjellige bakeprosesser, herunder liggetider, bruk av fordeiger, surdeiger og alte rnative måter å bygge opp deigene på. De ser ogs å på snitteteknikker og viser metodene for avbaki ng i ste inovn.

Dett e kurset er kun å pent for kunder av Idun og Lancmannen , og har en varighet p å ca 8 timer inkludert en korr teorigje nnomgang og lunsj i vår kantine.

Kursd agene er tirsdag 11. februar og onsdag 19. februar 2014 . Kursavgift kr 500,Kurset vil bli holdt på mølla til Lancmannen p å Bjølse n i Oslo.

Kun fem plasser per kurs - meld deg på i dag!

Påm elding direkte til:

Økt utnyttelse og forbruk av bygg for bedre helse

Ny teknologi og innovasjon skal øke tilgjengelighet av helsefremmende mat fra byggkornet. Dette er målsetningen til det toårige europeiske forskningsprosjektet BARLEYboost.

Te kst : We n ch e Aal e H æge r m a rk I Fo to : J o n -Are Berg-J aco b se n /No fim a

Av 52 millioner tonn bygg som produseres i EU hvert år brukes bare 0,6 prosent ril mat. Mesteparten brukes ril dyrefor og alkoholproduksjon.

Helsegevinsten

Bygg har fån økt interesse som matkorn ettersom EU gjennom ESFA (European Food Safety Aurhoriry) har godkjent helsepåstander relatert til byggkorn. Påstanden gjelder fiber og fiberkomponenten bera-glukan.

- I tillegg ril godkjente helsepåstander (aksept av helsemessig gevinst) fra EFSA sies det at økt daglig inntak av fiber fra bygg kan redusere sjansen for hjerte- og karsykdommer, diabetes , fedme, forhøyer blodtrykk og visse ryper kreft. Derfor ønsker matindustrien å lage nye produkter med ingredienser fra byggkorn som er spekker med både fiber og bera-glukan, sier Stefan Sahlstrøm.

Vi spiser for lite fiber i Norge

Vi spiser bare 17 gram fiber per dag, mens vi burde spise 25-35 gram. Bygg er en god fiberkilde og bra for fordøye lsen. EFSA har godkjent helsepåstander relatert til bygg. Fiber fra bygg er bra mot forstoppe lse og hvis vi spiser 3 eller 4 gram betaglukan per dag reduserer vi kolesterol i blodet, og blodsukkerøkningen reduseres ener et måltid.

Byggkornet inneholder mye beta-glukan som har en stor helsemessig gevinst , men det kan være vanskelig åta vare på beta-glukanandelen under konvensjonelle mølleprosesser. Derfor må der i dag spises store mengder byggkorn for å oppnå ønsket helseeffekt.

Prosjektet BARLEYboost har tre delmål:

• Mølleindustrien ska l utvikle nye måter å skille ut beta-glukan fra bygg på.

• Utstyrsleverandørene skal seere sammen og kalibrere nye m å leinstrumenter for dokumentering av bera-glukaninnholdet i byggkorn.

• Bakeriene og ingrediensleverandørene skal ende opp med nye innovative produkter ved å benyrre seg av en ny «rapid-learning » produktutviklingsprosess.

Støtte fra EU's 7. rammeprogram for forskning Research forSMEs

I BARLEYboost deltar ni partnere fra syv europe iske land. Fire industribedrifter har fått innvilget 1,13 millioner euro i støne på et budsjen på 1,5 millioner. Forskningsmidlene kommer fra EU's rammeprogram for forskning for små og mellomstore bedrifter (SMEs). Midlene skal brukes ril å kjøpe seg FoUbistand fra tr e ulike macforskningsinstitucter i Europa. Sammen med to størr e industrikonsern og leverandørene av FoU har disse fire sm å/ mellomstore bedriftene i prosjektet komme opp med resultater relatert ril delmålene:

- Avhengig av s luttr esultatene, vil vi med dene prosjekte t urvikJe nye og gode metoder for innovasjon og produkrurvikJing Målet er å øke lønnsomheten i Aere industriledd og samtidi g urvikJe nye helsefremmende produkter som faller i smak ho s forbrukerne, sier Sveinung Grimsby, prosjektkoordinator BARLEYboosr og prosjektleder i Nofima.

Snur opp ned på innovasjonsprosessen

Der som ski ll er derre prosjektet fra andre, er innovasjonsmetoden. EU, som er finansøren av prosjektet , har satt som kra v at der skal urvikles tre nye produkter av byggkorn , med høyt innhold av bera-glukan.

- Det vi gjør som er nytt i innovasjonsprosessen , er ar vi starter med prototyper av s lunprodukt ene, kombinert med omfattende hypotesetesting. Vi ønsker å utfordre konvensjonell produkrurvikJing og begynner i «feil ende » Vi starter med å lage produkter som vi tester ut i enkle «eksperimenter » Derene r sener vi i gang med forskningen og den industrielle delen. Dett e er m å ten vi skal jobbe på i BARLEYboost , der ny innsikt vi l øk e sjansen for vellykkede innovasjoner, avsluner Grimsby.

Forskningen i prosjektet vil gjennomføres ved Nofima, YTT og INRA. Prosjekteiere fra industrien er Stangeland Mølle og R åde bakeri , begge fra Norge , ingrediensleverandøren Macphie fra Skottland og bakeriet Pats fra Estland. Måleinstrumenter blir ut viklet av det sve n ske selskapet Perten og mølleLno logi en vi l komme fra Sveitsiske Biihler AG.

Eksempel pa produkter som I fremtiden skal

bh sunnere fordi de vil inneholde bygg

Sipp dem inn!

Heidi Kim Beck, Programfag/ærer

Min oppfordring er: Neste gang noen tar kontakt eller sender deg en søknad uten å ha verken skole eller mye praksis fra et bakeri, ikke tenk at de må ta skolen før de er aktuelle som lærlinger. Mest sannsynlig kommer de ikke inn på skole. Men den som henvender seg til deg kan være en svært motivert konditorlær/ing som bare har prøvd litt andre yrker før han/hun endelig fikk bestemt seg for det riktige valget!

Tekst: Hedi Kim Bech, programfaglærer, restaurant- og matfag, Borgund vgs

Vi har i løpet av høsten tatt fl.ere forespørsler fra folk som ønsker å ta utdannelse enten som baker eller konditor. I utgangspunktet er utdannelsen for både baker og konditor lagt til yrkesfaglig utdanning i skolen.

Elevene starter med Vgl Restaurant og Matfag, videre Vg2 Matfag og ut i bedrift som lærling i to år. Her har man muligheter til å velge hvilket fag- eller svennebrev som er ønskelig. Dette er den tradisjonelle utdanningsveien. Elevene gjør er valg som 15-16 åringer og spisser dette tidlig inn til et fag/svennebrev Disse lærlingene er rettselever. Der innebærer at lærebedriftene får mest lærlingestøtte for disse lærlingene.

Alle har rett på videregående opplæring, men når årene som rettselev er brukt, har man ikke lenger rett og krav på å få gå i videregående skole. Felles for de som tok kontakt i høst var at de hadde brukt opp årene med skolerett. De hadde valgt en annen utdanning eller fl.ere av dem tok studiespesialisering erter 10. klasse.

Studiespesialisering er det samme som tidligere allmennfag. Mange velger det siden de er usikre på hva de vil bli. For mange elever er det for tidlig å spisse utdanningsvalget som 15-16-åring.

Det er de aller færreste som har godt nok kjennskap til yrkeslivet så tidlig. Med studiespesialisering åpnes det for videre høyskole/ universitetsutdannelse Det er er skoletilbud som finnes i de aller fl.este nærområdene, i motsetning til restaurant- og matfag som mange må reise ril.

De som har tatt kontakt har funnet ur at de har valgt litt feil og ønsker å utdanne seg til konditor. Flere av dem forteller ar de allerede som 15-16-åring tenkte på å bli baker eller konditor, men valgte annet av ulike årsaker. Problemet er at de nå ikke kommer inn på skole og får tatt Vgl restaurant- og matfag og Vg2 matfag p å ordinært vis. Det blir opp ril bakeriene å ta dem inn som læ rling fra start.

I løpet av de fire årene må de avlegge praktiske og teoretiske eksamener før de kan melde seg opp til svenneprøve. Der andre alternativet er at bedriften ansetter dem som ufaglært arbeidskraft og at de jobber fem år med relevante oppgaver i et bakeri og konditori før de kan melde seg opp til svenneprøve Her må det også avlegges ulike eksamener. Det vil si at det er kun opp til bedriftene rundt om i landet å kunne gi disse unge menneskene den utdanningen de ønsker.

Vi har fått tilbakemeldinger om at det ikke er så lett å finne bakeri/kondirori som ønsker å signere lærekontrakt med kandidatene Etter en tid finner de seg derfor ofte noe annet å gjøre. Men kan vi ta sjansen på å miste unge mennesker som virkelig vet at de ønsker å bli baker eller konditor? Samtidig mister vi mange hvert å r som faller fra ril andre fag eller som velger allmennfaglig påbygging.

Utfordringen ligger i at skal du velge å bli baker eller konditor må du ta det valget som 15-16 åring. Etter Kunnskapsløftet er starten relativt bred , men elevene må samtidig gjør et klart valg om yrkesprogram. Velger man derimot høyere utdannelse som for eksempel lærer eller sykepleier tar ungdommene valget når de er 18-19 å r.

Alle er ikke modne nok til å ta et utdanningsvalg som 15-åring. Det e r sy nd om det ikke er mulig å starte på utdannelsen som konditor selv om man har passert 20 år. Mange har da modnet og har fått øynene opp for hva de vil bli. Det er viktig at vi har dette i tankene når det gjelder utdanning og rekrutering til yrkene våre. Noen vil falle ut fordi de ikke valgte riktig som 15-åring, mens andre h a r hatt behov for mer tid på å bestemme seg for hva han/ hun vil bli og kommer seg derfor ikke inn i yrket.

Godt nytt brød og kornår!

Tekst: Torunn Nordbo

Oppl ysningskonto ret for brød og korn (OBK) starter det nye året med en ny Grov-kam panje, for å sette fokus p å grove korn- og brødpro dukter i forho ld smak og helse At det er behov for dette viser både utviklingen i gjennomsnittlig forbruk av korn, men ikke minst de stadig tilbakevendende angrepene på kornbasert mat som sirkulerer i sosiale medi er og i media.

Selv om de offentlige kostholdsr å dene , som er basert på mange studier og langtidsstudier, er krystallklare på at økt forbruk av grove korn - og brødpro dukter er bra , så er det nye oppslag og innspill om at redu sert inntak av karbohydrater er det eneste saliggjørende. Med dagens mangfold av kanaler og avsendere gjør alle mottakere sin egen risikovurdering av den info rmasjonen som serveres om mat og helse. Det be tyr at det ikke nødvendigvis er den faglig baserte informasjonen so m slår igjennom.

Svaret på dette er ikke å angripe de som mener at kornprodukter er u sunne, for det bygger ikke troverdighet. Nei, svaret er å bli enda Ainkere til å formidle vårt budskap og de fakta som ligger til grunn for disse.

OBK vil derfor på dette område samarbeide tett med den offentlige helseforvaltning der dette er naturlig og mulig.

Digital omlegging

''best mulig integrering mellom ulike digitale kommunikasjonsformer som web og f. eks. Inst ag ram slik at vi får mest mulig ut av de ressursene vi bruker på å kommunisere med våre målgrupper digitalt Pej-gruppens ferske rapport om utviklingen innen sosiale medier viser en klar forAycning av bruk av digital kommunikasjon fra pc til mobil og nettbrett. Den viser også at selv om Facebook fortsatt er det score sosiale medier vokser hurtig bruken av and.re som Instagram og ikke minst vokser brukernes samhandling mellom ulike sosiale kanaler. Dette m å vi være med på skal vi holde på og helst øke størrelsen på våre digitale brukere. Ogs å bransjen må følge med på den digitale utviklingen b å de i forhold til informasjon , markedsføring og merkevarebygging. Selv om kjernen i all kommunikasjonsvirksomhet er den samme- innhold vs målgrupper, er det mye som m å gjøres annerledes

I 2014 vil ellers vår nye digitale strategi bli ferdigstilt og igangsatt. for å lykkes. Og skal en lykkes kreves det også en gjennomarbeidet, oppdatert strategi i bunn.

Styrket finansiering

En god førjulsnyhet for OBK var en styrking av økonomien for organisasjonen. Som det minste

opplysningskontoret både bemanningsmessig og økonomisk har OBK sterkt begrensede ressurser, noen so m blant annet gjør at betalt re klame er utelukket for OBK.

I 2014 vil ellers vår nye digitale Strategi bli ferdigstilt og igangsatt. ~tover formå l og innhold vil dette arbeidet også handle om a skape en ny plattform for vår webløsning og andre digitale k?m munikasjonsforme r. Dette handler ikke om å ta i bruk mer fancy virkemidler og ny design , men om at tekniske løsninger innen digital kom munikasjon er ferskvare og stadig m å fornyes.

Ett klart eksem pel på dette er trenden med at Aere og Aere brukere w~bløsninger som fungerer godt på mobil og nettbrett , noe vår naværende løsning ikke h å ndterer Det handler også om å sørge for en

Takket være et spleiselag mellom eierne har OBK fått bedret driftsbudsjettet noe, slik at en nå vil være nesten på samme nivå som i oppstartsåret for over seks år siden.

Midlene vil gå til generell styrking av driftsaktivitet e n , basert på en strategi og en handlingsplan der bransjen har gitt innspill via markedsrådet og som så er vedtatt av styret.

Grad av suksess avhenger selvsagt av OBKs dyktighet , men uten et godt og strukturert samarbeid med bransjen vil ikke resultatet bli optimalt. Derfor h å per vi p å god oppslutning om dette samarbeidet fra årsstart og vår n ye Grov-kampanje!

Torunn Nordbo

Stenger! men gjenoppstår

Halvorsens Conditori i Oslo må stenge dørene. Det ærverdige konditoriet deler skjebne med tradisjonsrike Andvord papirhandel Begge må stenge, men Halvorsen gjenoppstår, skriver Aftenposten .

Bygården ved Prinsens gate er eid av Stortinget og nasjonalforsamlingen trenger mer kontorplass. I den forbindelse skal gården rehabiliteres. Det er problemer med ventilasjonen i bygningen og grunnen beveger seg. Det gjør at bygget m å løftes opp. Både tradisjonsrike Andvord papirhandel og Halvorsens Conditori må derfor stenge dørene i år, men bare Halvorsen gjenoppstår, skriver Aftenposten.

Halvorsens Conditori stenger dørene etter 17 mai, men vil altså heldigvis gjenoppstå: - Halvorsens Conditori vil gjenoppstå. Vi hår fatt ny kontrakt med Stortinget, og kommer trolig tilbake i desember 2016 eller januar 2017, sier Georg Frans Di.iller. Di.iller, som har drevet konditoriet i 28 år, sier de i mellomtiden vil prøve å finne et nytt sted i Oslo.

- Halvorsens Conditori vil gJenoppsta. Vi har fatt ny kontrakt med Stortinget, og kommer trolig tilbake i desember 2016 eller Januar 2017. Georg frans Duller.

Kickoff på

Godalen

Tirsdag 4. februar bør du dra til Stavanger. Stedet er Goda/en videregående skole og tidsrommet du må notere deg er fra klokken 16.30 til 20.00.

- Vi gjentar suksesse n fra 2009, sier initiativtakerne Jan Arefjord (bildet) fra Idun og

Jan Rode fra Lancmannen.

Din egen adferd påvirker både kundene, dine arbeidsko ll eger og deg selv og dette settes i fokus på samlingen. Andre stikkord er kundens forventninger og serviceniv å, varetrykk, motivasjon og mersalg.

Etter oppmøte med lett bespisning blir det innslag fra representanter fra Bakelands laget. De fokuserer på «Sponsorsamarbeid - vår felles samarbeidspartner » «Hvorfor engasjere seg i kunden? », spør seniorkonsulent Paal Rye-Holmboe fra Euro Business School AS - og han ska l gi oss noen svar.

Bindende p å melding m å skje innen fredag 24. januar. Du kan sende ene-post til: jan.arefjord @idun.no e ll er til: jan.rode@lantmannen.com

en perfekte partner!

Med AQUAM IX fra VMI får deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for å dekke alle deiger fra en løs chiabatta-deig til en fast wien erdeig Når vannet er riktig tatt opp unngår man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat

Mask inen har trinnløs hastighet og programvalg for optimal behandling av alle typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver gan g. Det best e valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier

Ta kontakt for et referansebesøk!

Tor Egil Slaatsveen og Hans Kristian Engen

Mesterbakeren avd. Stange.

Kjempefornøyd!

Vi har benyttet Foodtech på prosjektering og levering av utstyr til vårt nye bakeri og VM/ eltemaskiner.

Det har vist seg som et meget godt valgfor oss!

Gro vbrød med s kå det rug og røst et sesamfrø

Dette er saftige brød med god bakeevne som er smaksatt med røstede sesamfrø. Sesamfrøene er røstet i ovnen på ca 200 grader til de er gyldne.

Knut Hammeren , coach for Bakerlandslaget

Resept fra Knut Hammeren

Her h a r jeg valgt å bløtlegge steinmalthvete og de røstede sesamfrøene. Dette er ingredi ense r vannet bruker lengre tid p å å trekke inn i og derfor b løtlegges dette i min s t 20 min utter før elting. Det er med på å gi et mer saftig s luttprodukt.

Fullfor mal t h vete er så finformalt at jeg kan ta den med i fra starten av el tingen Siden d en er så finformalt har den også god bakeevne.

Skåldin g er e n fantastisk prosess som git ferskhold til produktet. Her har jeg brukt en del sammal t rug fin og to deler vann på 7 0 grader. Da blir temperaturen på skåldingen ca 55 g rader og dette lar jeg stå til dagen etter. Da har enzymene i melet spaltet stivel se n om til sukker; det er «fast-food » for gjæra

Da h a r v i rede gjort for de fleste ingrediensene, så nå er det bare å hive alt i gryta Siden det er en del g rove produkter her, er det l urt å la deigen elte en del p å sakte fart slik at de grove produktene får tid til å samle opp mest mulig vann. Her har jeg brukt 10 minu tter sakte og 5 minutter fort. Deigen ska l eires glatt og smidig slik at du kan strekke ut et fint glutenvindu.

Sluttem pera turen skal være p å 25-26 grader. La deigen hvile i to timer der du støter deige n ette r I time.

Form es ette r eget ønske, raskes i ca 40 min, hvor mye du vi l ar brødene skal sprekke kan du j u s te re med hvor mye du rasker brødene og hvor mye damp du gir dem Her h ar jeg brukt ca 4 5 min rask og 2 sekunder damp. Brødene skyves på 240 grader og stekes fer dig på 220 grader i ca 35 min.

liNGREDIENSER

Fullformalt hvete

Steinmalt hvete

bløtlegges med 17 00 gram vann

Rugsko lding

660 gr rug, 1340 vann , 7 0 grader

Sesamfrø røstet

Ekstra grove briks med surdeig og skoldet havremarv

Resept fra Knut Hammeren

Derre er ekstra grove briks som har mye smak og god holdbarhet. Her er fullformalt hvete som gir et meget saftig og mykt produkt. Havremarven gir fin tyggemotstand og runder av smaken. Rugsurei1 er med på å øke holdbarheten og syren vil også være med på å redusere enzymaktiviteten. Til slutt har jeg i smør som gir litt mørere skorpe, og fordi det er godt.

Havremarven

Kok opp vann, hell over havremarven og la ale bli kaldt.

Surdeigen

Her har jeg brukt en sponcansur som er lager på sammalt rug grov der fordelingen er 860 med vann og 540 med rug.

Bland alt utenom havremarven i gryta. Elt deigen sakte i ca 15 minutter. Hvor lenge og raskt du skal eire kommer an på eltemaskinen din. Jeg eirer fort i fire minutter. Det viktige er at deigen blir glatt og smidig og at du kan strekke ut et fine glutenvindu. Før deigen er eltet ferdig blandes havremarven inn.

Siden det er en del havre i deigen bør man holde deigtemperaturen på 23 - 24 grader slik at enzymaktiviteten holdes nede og deigen ikke blir ødelagt.

Rasketid ca 45 minutter.

Stekes på 240 grader i ca 15 minutter med 5 sekunder damp.

" NGREDIENSER

Havremarv halv

1000 gr kokt vann.

84 0 vann 560 rug mellomgrov.

vann

Lsepten er regnet ut fra total mengde mel og korn.

NORSH gAHtRTIO~NO~ = '"" '" "' 11 """"" l"""""" Årsoversikt

ta n sacce

A nta ll e t selvs t e ndi ge i p ro du ks jo n sn æ rin ge n gå r s t a di g n e d

NOR SK BAGERT IDENDE NR . 1, 1914

NORSK BAKERTIDENDE NR. 1, 1964

Godt Nytt År!

H va v il 1989 b y o ss av u tfo rdrin ge r ?

Vår bransj e vil bli p rege r av d en

ø ko no miske siruasjo nen. Ko nkurransen

vil bli hardere, m en bake riene har i fl ere år

vært på offens ive n Sracistikken viser ar aldri har no rske bake rier forbrukt mer m el, og

h j~mm ebakingen er på full rerur.

D e sco re s trukture ndrin ge n e i d ag li g-

va re h a nd ele n e r likevel

ta n keve kk en d e. D e sto re g rupp ene,

so m e cc e rh ve rr sty res m e r og m e r av g ross is rl e dd e r, s till e r kra v ril

leve rin gs d y kti g h e t , lav p r is og

se r v iceg ra d

B°KBaker & Kondiwr

Konverterer

Nå er d et kl a rt : E n av vå r e h øyes t profil e rt e k o kke m es t e re, Morte n

Sc hak e nd a (37) , fl y cc er til fj e ll s fo r å

b ygge og dri ve b ak e ri i Lom

- J eg tilstr e ber ikke å få kj e d eav t ale med n oe n d agli gva reg rupp e rin g , fo rs ik r e r h a n Sel v sy n es h a n d e t ikk e

e r så int e ressa nt ar h a n h a r k o nv e rtert

fr a m es t e rko kk ril m es t e rb a k e r:

- J eg h a r alltid lik tå b ake Godt brø d e r

s pe nn e nd e og vikt ig i d e fl es t e målrid er.

D e r rikti ge brøder ril al le ryp e r m a t e r

e n k un s t å fi nn e og e n kuns t å lage, s ie r

M o rren Schake nd a

aktivi tetskalender 2014

ARRANGEMENT

14 - 15 j anuar

17. - 26 januar

18 - 22 januar

26. - 29 jan uar

11. febru ar

19 februar

12 , - 15. februar

8 - 12 m ars

14 , - 19 m ar s

8 - -9 april

13 - 16 mai

29 · - 31. aug ust

2· - 3. sept emb er

Idun ko nd itorsko le GruneWoche

Sigep Internasjonal ISM

Rega lskolen

Rega lskolen

Bio Fach

Europa in lnternorga

Idun konditorsko le Bakery China Shanghai

La ndsm øte 2014

Idun kondito r skole

BESKRIVELSE

Kurs i d iskkaker med Pet er Kofo d - O d ense

Dag lig vareme sse for konsumenter

Internasjonal messe for bakeri, konditori , konfekt og is

Internasjona l sø t va remesse

Fagkurs i råvarek unnskap og oppdate ri ng utvalgte baketeknikker

Fagku rs i råvarekunnskap og oppdatering utvalgte baketeknikker

Verdens største spesialmesse for øko logiske matvareprodukter

In te rn asjo nal ba ke ri - og ko nd it o rimesse

Internasjonal messe for bake ri, konditori , cater ing, retaurant

Kurs i moderne kaker med Tony O lsson - KÅKÅ

Internasjona l bakeri- og ko nd it orimesse

BK LF s landsmø te 20 14

Kurs i sjokolade med David Redo n - Be lcolad

STED

Id un, Hva m Berlin, Tyskland

Ri mini, Italia Kø ln, Tysk lan d Os lo Os lo

N urnberg , Tysk land Paris, Fra nkrike Hamburg, Tyskland

Id un , Hvam

S hanghai , Kina

Tro ndheim

Idun , Hvam

MER INFO

www.idu n .no

www.gruenewoche.de

www.sigep.it

www.ism -cologne.co m

www.rega l no/ bakeri

www regal no/ bakeri

www.biofach.de

www.e uropai n .co m

www. in te rn orga.co m

www.id un.no

www.c hinaexhibitio n. com

www.bakeri.net

www.id un no

BAKER KO NDI TOR NR. 1, 1989

BAKER & KONDITOR NR 1, 2004

RETURADRESSE

Vesr Vind Media AS Bruhagen Senrrumsbygg N - 6530 Averøy

Identitet surdeig ever kvalitet og smak

Økt deigstabilitet

Enklere å kjøre løse deiger

Bedre feskholding