Baker & Konditor 1. utg. 2010 109. Årgang

8

HUNDREMILLIONERKRONERSBUTIKKEN

Det omsettes frukt bare i grunnskolene for rundt 150 millioner kroner hvert år. Og melk for nesten 20 millioner. Spørsmålet er om ikke også norske bakere kan få økt salg av grove, sunne bakervarer distribuert inn i skolene etter et tilsvarende opplegg.

4

LANGSIKTIG STRATEGI

-

45 millioner i nytt bakeri og utstyr skal nå bære frukter. Dette er en investering i noe som er en langsiktig strategi for de neste fire-fem årene, sier Tor Jan Sevaldsen.

10

IKKE SÅ LUKRATIVT

Fem bakerier gikk i DOr inn i en avtale med Fsc Skandinavia AS om leveranser av lunsjmat til samtlige Statoil-stasjoner over hele lander. Sam Berg Bakeri avsluttet avtalen.

16

BYGGES FLOTT

- Det bygges mange, flotte videregående skoler rundt i landet, men når de skal bygge for matfagene er det lite satsing på skikkelig utstyr, sier faglærer Einar Svorkås.

24-2?

RESEPTER

Vi får presentt,,;_- reseptene på 3. og 4. prt;''.iie-kakene fra konkurranser Norges beste kake 2009. Jlav Ruud (t.v.) og Knut Arn_F Spjøtvold fra Nobel Caterirg og Condirori vane 3. premie.

GODT NYTTÅR! Da jeg skrev denne spalten for ett år siden lurte jeg på om det kom til å bli noe godt nytt år Årsaken var at finanskrisen overskygget det meste og skapte en pessimisme som gjorde at mange mistet troen på fremtiden. Det hele ble forsterket av høye kurser på både dollar og euro, så høye at det for en periode gjorde at flere satte investeringer på vent.

Når nå ett år er gått, kan vi fornøyd konstatere at det ikke har gåte så aller verst. Baker- og konditorbransjen har klare seg godt og optimismen er igjen tilbake. Det investeres. Det tenkes fremover. Og nordmenn har ikke gått over til kneippen for å spare penger. Norske forbrukere er foresatt villige til å betale for gode produkter.

Samtidig gir enhver krise nye muligheter. Det gjør at man må stoppe opp og tenke seg om og kanskje se på om noe kan gjøres annerledes Det er alltid sunt.

I sum gjør dette at jeg er optimistisk for det nye året. I redaksjonen skal vi gjøre vårt beste for å gi dere lesere aktuelt stoff. Aktuelt stoff vil du også finne på www.bakeri.net. I tillegg er vi nå å finne på både Facebook og Twicter.

Innhold

BAKER OG KONDITOR

NR 1 · 2010 · 109 ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postboks 5472. Majorstuen, 0305 Oslo. BES Ø KSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 70 • E- POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Mette Risbråthe (NofimaMat)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy. TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E- POST post@vvm.no

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E POST fagblad@vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 758 • E POST oddbjorn@vvm.no

FOTO FORSIDEBILDE Eplekake, Bård Bårdløkken, Døla-Foto.

GRAFISK DESIGN OG PROD U KSJON Hatlehols AS • www.haclehols.no 100002-01

ISSN 0803-253X

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2010

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 645,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 695,-

BEDRIFTS KUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 300,-

PRIVATE 1. årsabonnement kr 445,-

PRIVATE UTLAND 1 årsabonnement kr 495,-

HONNØR/STUDENT 1. årsabonnement kr 275,PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

MARKEDSPLASSEN

Investerer for en langsiktig strategi

TEKS T THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA AS

- Når jeg har fått tid til å sette meg ned i etterkant er det godt å se det som har skjedd. Dette er en investering i noe som er en langsiktig strategi for de neste firefem årene. Men hva den strategien går ut på vil jeg ikke si noe om nå , sier en ellers lite hemmelighetsfull Tor Jan Sevaldsen. 40 millioner i nytt bakeri og fire-fem millioner i nytt utstyr skal nå bære frukter.

Tor Jan Sevaldsen og Tor Sevaldsen Bakeri i Kristiansund kjøpte i fjor opp Bud Bakeri i Bud lenger sør på kysten i Romsdal. Nå er et helt nytt bakeri på plass i Kristiansund og fusjonen er i realiteten blitt ril er helt nytt Tor Sevaldsen Bakeri.

- Vi flyttet inn 17. oktober og er nå kommet godt i gang Vi har samtidig sett ar de utfordringene vi så ville komme i forkant av prosjektet nå har realisert seg, sier Tor Jan Sevaldsen der han viser rundt i nybygger.

- Og de utfordringene - hva dreier de seg om?

ET LUKSUSPROBLEM - Vi har ikke bare gått opp en dimensjon , men det har resultert i at vi har fått for mange varelinjer. Jeg må ærlig innrømme at vi sliter litt med det overfor våre små kunder - det dreier seg om barnehager, kantiner, kafeer

- Og det resulterer i hva7

- Der resulterer i at vi må bare si fra oss en del av disse kundene. Og der må selvsagt skje på en fornuftig måte Vi jager dem ikke vekk, men forsøker å finne alternative løsninger til dem i form av at de får avtaler med en bakeributikk eller en dagligvarebutikk Logistikken er en utfordring når vi skal ta vare på dagligvarebutikkene samtidig med de små barnehagene. Og da snakker jeg ikke bare om distribusjon, men også om intern logistikk her på huset, svarer Sevaldsen

A Mange varelinjer - blant annet 48 forskjellige brødtyper - og mange småkunder skaper utfordringer for blant annet logistikken i nye Tor Sevaldsen Bakeri.

A Selve bygget har kostet 40 millioner kroner I tillegg er det gjort fire-fem mi ll ioner kroner i investeringer i nytt

bakeribyggene

- Når jeg stiller meg litt « på utsiden» av meg selv så føles det veldig godt å ha tatt det første, score steget i en

nye bakeri i Kristiansund.

- For dere er vel dette egentlig i bunn og grunn et luksusproblem7

- Ja, det kan du jo si, men vi må finne tilfredsstillende løsninger for småkundene.

- Betyr det at det kanskje «drypper» litt på andre bakeribedrifter i distriktet7

- Litt av utfordringen er at det ikke er så mange bakeri i distriktet her lenger. Andre, store bakeri, har vel gjort seg lignede erfaringer som det vi gjør nå. Det er kanskje derfor vi også har ekstra mange av disse småkundene. Fusjonen , med sammensmeltingen av to bakeri, innebærer også at antall varelinjer er blitt svært omfattende. Vi har hatt i fokus at alle de gamle, gode kundene hos begge bakeri skal få de produktene de alltid har fått. Det betyr blanc annet 48 forskjellige brødtyper. .., sier Sevaldsen med ettertanke i tonefallet.

- Møter du forståelse hos kundene for at dette er et problem for dere7

- Ja, vi gjør heldigvis det. En av dem som utgjør en stor kundemasse for oss er Kristiansund kommune. De har mange kundenummer og leveringsplasser for oss. Vi har hatt kommunen som kunde i mange år, og vi føler at kommunen forstår vår situasjon. Her har vi kanskje fått litt drahjelp fra Tine som har hatt en lignende erfaring som det vi gjør nå, sier Tor Jan Sevaldsen.

strategi

REDUSERTE LØNNSKOSTNADER Selve bygget han viser rundt i har kostet - fra A til Å - rundt 40 millioner kroner I tillegg er det gjort fire-fem millioner kroner i investeringer i nytt utstyr, men det meste av utstyret er tatt med fra de to gamle bakeribyggene. I år er det rundt 60 årsverk i bakeriet og omsetningen vil ligge på rundt 75 millioner kroner.

- De investeringene dere nå gjør vil vel gi seg utslag i resultatene? Dere vil få en mer rasjonell produksjon nå enn tid ligere?

- Ja. Du kan si vi hadde ett hovedmål da vi gjorde dette, og det var å redusere lønnskostnadene Vi regner med at de kostnadene vil gå ned med mellom 20 og 25 prosent, sier Sevaldsen som understreker at ingen har mistet jobben i forbindelse med sentraliseringen i ett bygg:

- Nei, samtlige i Bud fikk tilbud om å forstette her, men bare halvparten av dem valgte å gjøre det. Det betyr faktisk at vi har vært nødt til å ansette nye folk her i byen etter i oppstarten

- Hvordan føles det å være på plass i nybygget?

- Det har vært frykte lig travelt, men når jeg stiller meg litt «på utsiden» av meg selv så føles det veldig godt å ha tatt det første, store steget i en langsiktigstrategi for de neste årene.

- Og hva går den strategien ut på7

- Nei , det vil jeg ikke komme inn på nå, smiler Tor Jan Sevaldsen.

langsiktig

for de neste årene, sier Tor Jan Sevaldsen i sitt

Sandra representerte Norge

TEKST THORA NAG ELL

Sandra Viken Reitan (19) jobbet i hele høst sammen med sin faglærer Einar Svorkås ved Ladejarlen vgs i Trondheim med ett mål for øyet: Å delta under AEHTs konkurranse for konditorlærlinger i Dubrovnik i Kroatia.

Og etter hele 17 øvinger ble Sandra, som nå jobber som konditorlærling ved Bakers avdeling Trøndelag. plukket ut av Svorkås som Norges eneste representant i konkurransen. Svorkås mener slike arrangement bidrar til å få Aere ungdommer til å velge yrket.

Organisasjonen AEHT har 42 medlemsland i Europa og alle medlemmer er hotell- og restaurantskoler som utdanner kokker, servitører, konditorer, innenfor turisme, bar og vin og resepsjon

- Gjennom deltakelse i AEHT og konkurransene de arrangerer har vi muligheten til å treffe ca 700 - 800 delegater fra hele Europa. Organisasjonen er en pådriver både for lærere og elever/lærlinger til å markedsføre og videreutvikle konditoryrket. Deltakelse i denne konkurransen gir store faglige og medmenneskelige erfaringer som både skole, bedrift og ikke minst den enkelte deltager kan dra stor nytte av i den videre yrkeskarrieren, mener Svorkås.

Sandra deltok som Norges eneste representant i konkurransen i Dubrovnik og laget fire desserter, en varm og tre kalde. Under selve konkurransen fikk hun en finsk partner. All kommunikasjon foregikk på engelsk Alle resepter ble oversatt

ASandra Viken Reitan (nr 2 fra venstre) sammen med sin faglærer Einar

Svorkås (t v ) var eneste norske deltager under konkurransen i Dubrovnik i høst Her er hun sammen med sin finske lagkamerat Hem i Skyttaa og hennes faglærer Matti Storløpare

til engelsk av dem selv. Det ble også en engelsk skriftlig prøve før de skulle opp i den praktiske prøven som varte 3.5 timer

- Det var utøvere fra 33 land i selve konditorkonkurransen.

Totalt var det over 650 deltakere fordelt på utøvere og ledere med i Dubrovnik, forteller Einar Svorkås som forøvrig selv samme sted ble kåret til Europas beste konditorlærer.

Svorkås har deltatt i Aere konkurranser og vunnet Aere toppplasseringer med sine lærlinger. I 2005 vant han sammen med lærlingen Sissel Kvaal. I fjor vant han altså igjen og denne gang sammen med Sandra.

Etter at han begynte å lykkes i konkurransene har han fått en rekke jobbtilbud fra konditorer ute i Europa Selv har han ingen planer om å Aytte fra Melhus, men har holdt en rekke kurs i Europa og har blant annet vist norsk mat på italiensk fjernsyn.

19-årige Sandra Viken Reitan fra Trondheim laget desserter i konkurranse med deltagere fra hele 32 andre land i Dubrovnik nylig

v Gir meget god saftighet i krummen

V Gir lang holdbarhet

v Passer ypperlig til boller og brød

V Enkel i bruk

Varenummer: 12084

Ingredienser: Hvetegluten, hvetemel, tørket surdeig av hvete, emulgator (E47 1, E472e).

melbehandlingsmiddel (E 300), rapsolje, enzymer.

Dosering:

Forpakning:

Holdbarhet: 1,5 til 2 % av melmengden

Sekk å 25 kg

6 måneder

Hundrem i11 ionerkronersbuti kken

TEKST ~HORA. NAGELL FOTO OPPLYSNI GSKONTORET FOR MEIERIPRODUKTER. ALF BORJESSON

Det omsettes frukt bare i grunnskolene for rundt 150 millioner kroner hvert år. Og melk for nesten 20 millioner. Spørsmålet er om ikke også norske bakere kan få økt salg av grove, sunne bakervarer distribuert inn i skolene etter et tilsvarende opplegg. Akershus har nå vedtatt at elevene på videregående skoler der skal få sunnere mat - det inkluderer også grovt brød.

- Vi omsetter for omkring 26 mill ioner kroner hvert skoleår til 1-7-skoler. Da har vi beregnet dette ut fra en pris på 3,50 kroner inklusive merverdiavgift, hvor foresatte/kommune betaler 2,50 og staten en krone i subsidier, sier Tore Angelsen som er prosjektleder Skolefrukt i stiftelsen Opplysningskontoret for Frukt og Grønt.

- Hva med andre skoler - rene ungdomsskoler eller skoler med alle klassecrinn7

VARIASJON VIKTIG - Her går betalingsstrømmen direkte mellom leverandørene og kommunen slik at vi ikke har de nøyakt ige tallene for 1-10og 8-10-skoler Vi har rett og slett ingen eksakt oversikt, men vi registrerer omtrent 180 000 frukt daglig til denne type skoler Med en pris på 3,50 pr stykk og forutsatt levering 180 dager skulle omsetningen bli omtrent 113 millioner kroner hvert skoleår til disse skolene alene. I tillegg til dette blir det også

kjøpt inn frukt til 1-10- og 8-10-skoler utenom våre system, sier Angelsen.

Omsetningen har økt kraftig etter at gratis frukt ble innføre høsten 2007. Høsten 2008 ble en foreløpig topp i levering av frukt til norske grunnskoler. Det har blitt en nedgang fra høsten 2008 til høsten 2009 Det skyldes at et gratisprosjekt i Finnmark, Drammen og i fire bydeler for 1-7-skoler i Oslo opphørte Dessuten var det noen kommuner, for eksempel Kristiansand, som kuttet gratis til 1-7- skoler Og det er noen færre abonnenter på 1-7-skoler nå

Tore Angelsen mener det er viktig at elevene får variasjon i skolefrukten:

- Det kan være epler, bananer, pærer, appelsiner, kiwi, gulrøtter og fersken. Alt dette er populært. Det er viktig at skolene får levert god kvalitet og at det blir håndtere på en god måte på skolene Vi har svalskap som frukten oppbevares i og skolene får forslag på når de skal dele ut de ulike fruktene, forteller prosjektlederen i Opplysningskontoret for Frukt og Grønt som har avtaler med 19 leverandører om leveranser til skolene rundt i landet.

STABIL MELKEDRIKKING - Skolemelkordningen i Tine omfatter barne- og ungdomsskoler, skolefritidsordning og barnehager. Omsetningsutviklingen her vært relative stabil de siste årene. Fra 2007 til 2008 hadde vi en svak økning. I 2008 og 2009 solgte vi for 18,8 millioner kroner i denne ordningen For 2009 forventes en liten nedgang, forteller Kari Raunedokken , kommunikasjonssjef i Tine.

- Hva er forklaringen på at dere forventer en nedgang7

- Antall elever som deltar i abonnementsordningen er for-

A A A

Tore Angelsen, prosjektlederen i stiftelsen Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, mener det er viktig at elevene får variasjon i skolefrukten. Hvert år omsettes det for nærmere 150 millioner kroner i frukt i norske skoler

Kommunikasjonssjef Kari Raunedokken i Tine registrerer at skolemelken utfordres av andre drikkevarer - kanskje mest av vann - men omsetningen utgjør likevel tett opp under 20 millioner kroner i året.

holdsvis stabil, det vil si litt over halvparten av totalantallet. Jeg vil anta at økt konkurranse fra andre drikkeprodukter, spesielt vann, er muligens den største årsaken til den lille nedgangen

Raunedokken forteller videre at skolemelkordningen består i dag av lettmelk, ekstra lettmelk og kakaomelk (melk med smak av kakao og kun 0,9 prosent sukker). Skolemelken distribueres med Tines egne distribusjonsbiler, og det er den enkelte skole som etablerer kundeforholdet med Tine lokalt

- Det er fortsatt Tine Lettmelk som er den mest populære varianten Dette kan også skyldes at skolene velger kun en variant fordi det er lettere å administrere, sier kommunikasjonssjef Kari Raunedokken.

SUNNERE I AKERSHUS Nylig vedtok Akershus fylkeskommune at elevene skal få sunnere mat. Og at grovt brød inngår som en viktig del av vedtaket. Det er de videregående skolene som blir omfattet i vedtaket som kommer som en følge av en undersøkelse gjort i høst om skoleelevenes kosthold. Her kom det frem at mange kantiner tilbyr sukkerholdige drikkevarer og mindre sunn mat. Nå skal dette bli bedre. «K antinene skal tilby

Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for Brød og Korn er overbevist om at det kan ligge gode muligheter for økt omsetning for bakerne dersom de klarer å gjøre for eksempel grovere skolebrød mer tilgjengelige for norske skoleelever.

frukt og grønnsaker, grovt brød , skummet melk, juice og kaldt vann», skriver fylkeskommunen i en pressemelding

Dermed må de videregående skolene følge opp Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltid.

Med den fokus det er på det voksende fedmeproblemet blant unge er det ikke usannsynlig at flere fylkeskommuner vil følge etter Akershus

- Her har bakerne en god mulighet til ekstrasalg. Da jeg begynte i Opplysningskontoret var ett av mine første initiativ å komme med innspill overfor bakerne om at de har en mulighet her til for eksempel å selge matpakker i skolene - matpakker med grovere brødtyper, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for Brød og Korn.

- Fedmeproblematikken som vil komme stadig mer i fokus er også et godt argument, men da må alternative, grove skolebrød, for eksempel, gjøres mer tilgjengelige for elevene. Fremtidens skolebrød må også gjøres mer fristende, og klarer bakerne å ta den utfordringen er jeg overbevist om at det her ligger et marked for ekstra omsetning for mange bakere i Norge, understreker Torunn Nordbø. -13'

Verdens beste sjokolademestere

Japanske Shigeo Hirai er kåret til « World Chocolate Master 2009 », mens andreplassen gikk til Lionel Clement fra USA og Michaela Karg fra Tyskland ble nummer tre under den prestisjetunge konkurransen på slutten av fjoråret.

Det var en tre dager s inten s kon kurranse mellom 19 na sjonale «Chocolate Masters » i historiens tredje VM i sjokolade so m fant sted i Porte de Versailles i Paris

Det er Cacao Barr y, Callebaut og Carm a som arrangere r konkurransen der altså Shige o Hirai , sou schef på Grand Hyatt Tokyo, vant prisen. Den internasjonale juryen , bestående av 22 av verden s be ste sj okolade-e ksperter, fa lt for hans fantastiske sjokoladekunstverk - som han forøvrig hadde brukt ti måneder på å forberede seg på å lage før han kom til konkurransen i Fr ankrike 1

Konkurransen er, ifølge Lena Pilkrona i Barry Callebaut Scandinavia, den eneste store i verden som utelukkende er tilegnet sjokolade: - Den er og så den eneste i sitt slag som er basert på nasjonale konkurranser i forkant , som er åpen for alle i faget sjokolade og som er individbasert og ikke basert på lag-konkurranser, sier hun Både Sverige o g Danmar k var repre sentert på konkurransen , men ingen fra Norge.

<

Japaneren Shigeo Hirai hadde forbere dt seg i ti måneder før han kom til Paris for å del ra på «Wor ld Choco late Master 2009». Så ble da også resultatet ganske prak t fullt.

> Ole John Berntsen i Naustdal Dampbakeri i Førde er en av fem som har inngått millionavtaler om leveranser av lunsjmat ti l samtlige Statoil-stasjoner i hele landet, og han er fornøyd med avtalen selv om marginene er små. Nå har han nemlig fått utvidet varespekteret også til a ndre kunder.

Ikke så lukrati\

TEKST THORA. NAG ELL TEKST VEST VIND MED IA AS

Fem bakerier gikk tidligere i år inn i en avtale med Fsc Skandinavia AS om leveranser av lunsjmat til samtlige Statoil-stasjoner over hele landet. Fire av fem er med fortsatt - til tross for små fortjenestemarginer. Sam Berg Bakeri i Grimstad har imidlertid valgt å avslutte avtalen.

De fem bakeriene som skulle «dele kongeriket » seg imellom var Urtehaven i M oss, Sam Berg i Grimstad, Nau stdal Dampbakeri i Førde, Tor Sevald sen i Kri stian sund og Bakehuset Nord-Norge i Tromsø

Snart klart for

TEKST O DDBJØR ROk'S 'AAC

600 utstillere fra 32 land ventes å delta på EUROPAIN & INTERSUC 2010 på messens 80.000 kvadratmeter. Messen går av stabelen 6.10. mars.

De fem bakeriene som skulle «dele kongeriket» seg imello m var Urtehaven i Moss, Sam Berg i Gr im stad, Na ust dal Dampbakeri i Førde, Tor Sevaldsen i Kristiansund og Bakehuset Nord-Norge i Tromsø.

IKKE STORE NOK - Vi har sagt opp avtalen , det ble rett og slett ikke god butikk for oss, sier bakermester og daglig

1ed Statoil

<

Jon Magnus Berg i Sam Berg Bake ri i Grimstad kastet inn håndkleet og va lgte å si opp avtalen med Fsc Skandinavia om Statoi l-leveranser.

- Det ble rett og slett ikke god butikk for oss, sier han.

>

Statoil-avtalen med Fsc Skandinavia AS har ikke være så lukrativ for alle de fem bakeribedriher spredt over hele landet

IKKE STORE NOK - Vi har sagt opp avtalen, det ble rett og slett ikke go d butikk for oss, sie r bakermes ter og dag lig le der Jon Magnus Berg i Sam Berg Bakeri i Grimstad.

Da avtalen ble inngått sa styreformann Frode Mindrebø i Sam Berg at den bare var en foreløp ig prøveavtale. Sam Berg skulle levere til Statoil-stasjonene i dele r av Agder-fylkene og Telemark og Mindrebø presiscerce at det var vanskelig å si da hvor stor avtale n vi lle være i kroner og øre

- Det han sa den gangen viser jo bare at det var riktig av oss at vi antydet at det bare dreide seg o m en prøveavtale. Vi tjente ikke penger på dette Vi er ikke score nok. For å kunne tjene penger på en slik avta le må du ha en samlebåndproduksjon - e n pro duksjon på en linje. For oss ble produksjonen for tungvint med mye flytting. Dessuten var volumet for lite og det passet ikke inn i vårt konsept. De andre, som er større enn oss, kan nok sikkert klare å tjene penger på en slik avtale, men vi hadde så lite igjen for det at vi bes luttet å avslutte avta len og he ller satse på våre kjerne-

områder, sier Jon Magnus Berg i Sam Berg Bakeri so m har run dt 30 ansatte i sta ben i Gri mstad .

SMÅ MARGINER - Vi fikk tilbud om å overta også for Sørlandet og Stavanger-o mrådet nå ny lig etter at Sa m Be rg sa o pp avtalen , men måtte takke ne i siden vi ikke har kapas itet ti l det, sier han nå.

- Du nevnte sist det var små ma rginer dere har å gå på?

- Ja, og de t stem mer foresatt. Dagens avtale utgjør o mkring fire millioner kroner på års basis, og det kreves god logistikk for at vi skal kunne tjene på det te, men vi er likevel veldig fo rnøyd med avta len. Den gjør nemlig at vi har fått i ga ng en større sandwich -produksjon som resulterer i at vi har et større utvalg overfor alle våre andre kunder enn det vi hadde før vi inngikk avtalen. Vi kan for eksem pel nå levere samme varer til Coop med bedre marginer enn den vi har med hoved leverandøren, og dermed kan vi gjøre en ganske god butikk på dette totalt sett, sier O le John Berntsen.

Naustdal Dampbakeri leverer til Statoil-stasjonene i Sogn og Fjordane og i Bergens-o mrådet.

leder Jon Magnus Berg i Sam Berg Bakeri i GrimMessen er dele inn i oversiktlige sektorer, so m gjø r det lett for de besøkende å orientere seg. Messens hovedområder er: Håndverksbakeri, industribakeri, ko nditori, konfekt- & sjokoladeprodukter (lntersuc), is, «Rue des Ecoles» (internasjonale og franske skoler stiller opp med sine egne demonstrasjoner) og butikkinnredning.

EUROPAIN & INTERSUC er en 700 % fagmesse, som dekker alt innenfor råvarer, materialer og utstyr. I 2010 vil to internasjonale paviljonger delta: Tyrkia, so m deltar for første gang, og som presenterer sukkervarer og utstyr til baker- og konditorbransjen, same Brasil, som er i rivende økonomisk utvikling, og som fordobler sitt utstillingsareal i forhold til 2008. Messen er møtested for fagfolk fra hele verden, som søker informasjon, innovasjon, opplevelser og utdannelse. En undersøkelse foretatt blant de besøkende i 2008 viser at 90 prosent ikke besøk-

er andre tilsvarende internasjonale messer, og at 42 prosent besøkte messen for første ga ng.

2008 var et godt år for messen Europain & lntersuc som samlet 642 utstillere og 86 367 besøkende fra hele verden. 2070 tegner til å bli like så dynamisk og pulserende med mange engasjerte utstillere og besøkende samt et spennende arrangementprogram.

>

May-L1se og Søren Laursen fra Jærbakeren Klepp var på forrige Europam i 2008. Her sammen med barna lselin {t.v) og Isabella. Det forventes at mange nordmenn finner veien årets messe i mars

FULLKORN BRØD

Fedon Fullkornbrød med solsikkekjerner har lavere innhold av karbohydrater og høyere andel fiber og proteiner sammenlignet med vanlige brød på markedet. En slik sammensetning gir mer stabilt blodsukker og energi som varer.

IE.uE.ranoørmJtt

NYE LAMPER

Fremo Norge AS presenterer mange nye lamper fra den belgiske lysprodusenten Lunoo. Nytt er også LED belysning i diskene Denne teknologien er unik ved at den avgir minimalt med varme, og bruker nesten ikke strøm.

LEVERANDØR Fremo Norge AS

LOUIS LESAFFRE FOR TREDJE GANG

Startskuddet for den tredje Louis Lesaffre Cup er avfyrt. Den enestående, internasjonale konkurransen bringer sammen verdens beste bakere som skal kjempe om Bakery World Cup i 2012 Louis Lesaffre ble etablert i 2003 og består av en « flertrinnsrakett » med nasjonale og internasjonale konkurranser som ender opp i World Cup.

Konkurransene foregår i tre kategorier; brød, kaker og en «artistic p iece » De nasjonale konkurransene for individuelle deltagere startet i fjor og skal foregå i hele 2010. De beste i hver konkurransegren skal så representere sine respektive hjemland på internasjonale konkurranser arrangert på de fem verdenskontinenter De ni beste her vil til slutt delta i konkurransen om verdenscupen i 2012 -

Er du interessert i mer info kan du gå inn på: www.coupelouislesaffre.com

mJttomnaun

TANJA HAUGE REINE (30) begynte fra nyttår i stilling som kommunikasjonsrådgiver i Opplysningskontoret for Brød og Korn.

Tanja har Bachelor i relasjonsledelse og markedsføring fra Markedshøyskolen, erfaring fra reklamebyrå og Norges Varemesse

Ansvarsområde hennes ved Opplysningskontoret for Brød og Korn vil være kommunikasjon på nettsider (www.brodogkorn.no) og kommunikasjon ut mot skoler.

MØT KUNDEN PA MYSPACE

KILDE T ID & TEI\IDENSER

«Sociale medier som Facebook. Twitter og Myspace er en naturlig del af mange menneskers daglige liv. Men forbausende mange virksomheder er tilbageholdende med at anvende de nye medier i kommunikationen med forbrugerne».

Kommunikasjonsbyrået Støvring+Woodwa rd har undersøkt danske virksom heters bruk av nettet og konklusjonen er entydig; svært få benytter seg av de mulighetene nettet tilbyr:

«Problemet er bare, at hvis virksomhederne skal holde crit med den virkelighed, som de og kundene lever i, så er det tvingende nødvendig at vide, hva der sker på internettet».

FLEKSIBILITET MER NØDVENDIG

KILDE EL,ROPfAN BAKER

«One size fits all» - det at alt passer til alle - er «ut». Begrepet gjelder ikke lenger - heller ikke i baker- og konditorbransjen. Bakerne må lære seg å bli mye mer fleksible for at de skal kunne møte de behov som i stadig sterkere grad vil komme innen områder som for eksempel glutenfrie varer, vegetarmat, kalorisvake matvarer og økologiske matvarer.

Omstilling vil ikke bare være nødvendig, det vil også være lønnsomt i den forstand at de som klarer slike omstillinger best vil vinne konkurransen om kundene i fremtiden, mener Karra Berrini som er sjef for Whole Grains Council - « Heikorn-rådet ». Hun sier: « De som tilføyer et helkornbrød i sitt sort iment vil rekke ut en hånd til de mange kundene som er på jakt etter det su nne alternativet 1»

FORSKER PA MUFFINS

KILDE BRITISH BAKER

Bakergiganten Evron i Storbritannia, som blant annet leverer varer til kjeden Subway, skal bruke 400 000 pund på et forsknings- og utviklingsprogram som inkluderer utviklingen av en ny, sø t muffins. Prosjektet har fått støtte fra EUs program for regional utvikling Evron, so m i dag produserer varer for 20 millioner pund hvert år, håper at forskningsprosjektet ska l gi en uttelling i form av hele 50 prosents omsetningsøkning de neste tre årene.

Det er mange myter om hvordan Napoleonskaken fikk sitt navn, men det er l iten u enighet om kakens popularitet.

Napoleonskaken

« Man kan si mye om Napoleon, men bake kake - det kunne han!».

Det er alltid mange myter rundt kakenavn, og ovenstående, klassiske vits er, kanskje, utformet av en person som visste at Napoleonskaken faktisk sannsynligvis ikke er oppkalt etter den franske hærfører og diktator Napoleon Bonaparte. Eller er den det7 Ifølge noen kilder var det nemlig Napoleons sjefskokk Closeau som i sin tid utviklet den fantastiske kaken som er så elsket verden over. Napoleon skal ha vært svak for små, søte gleder. Da ingen av de andre, mange kokkene hadde klart å servere ham en kake som var «k aken over alle kaker» skal han ha satt sin sjefskokk på oppdraget for å utvikle den kremete lille kaken som i dag er på mange kaffeselskaps kakeliste

Mytene sier at oppskriften, med Closeaus signatur og Napoleons velsignelse, skal være gjemt et seed i fengselet på Sankt Helena der Napoleon døde, og at i oppskriften var det en liten hemmelig ingrediens som skulle gjøre denne kaken til den aller beste. Kanskje, hvis den myten er riktig, var det romkremen det var snakk om 7

Hvis ovenstående historie ikke er sann er det likevel mulig Napoleon uansett smakte Napoleonskake i og med at franskmannen - eller rettere sage korsikaneren - utvilsomt var i Italia i sin levetid. Og Napoleonskaken kommer, ifølge andre kilder, faktisk nettopp fra Italia. Den skal ifølge disse kildene være oppkalt etter byen Napo li. I Napoli har de i alle fall - og det er helt sikkert - en lignende oppskrift de kaller «Napolicain», og det er ikke usannsynlig at det er her navnet kommer fra. Det er faktisk sannsynligvis den mest holdbare teorien.

Men Napoleonskaken, slik vi kjenner den i dag, skal også (for å gjøre historien enda mer forvirrende?) være ganske lik en oppskrift den franske mesterkokken Marie Antoine Careme i sin tid utviklet. Careme ble født i Paris under den franske revolusjonen, så dersom den historien er riktig er det tvilsomt om Napoleon rakk å smake kaken i og med at Careme var bare 20 år da Napoleon forgjeves forsøkte å innta Russland i 1812 - som ble begynnelsen på slutten på hans score karriere

Det er med andre ord mye som ikke er sikkert rundt Napoleonskakens navn og opprinnelse. Men uansett er det også noe som er sikkert, og det er at «skikkelig» Napoleonskake (i alle fall den norske utgaven) skal være laget av co lag butterdeig med et høye lag vanilje - og romkrem mellom butterdeiglagene På toppen er det me lisglasur Napoleonskake er ikke akkurat slankekost i og med at den tradisjonelle, norske oppskriften inneho lder nesten 1300 Kj og over 300 Kca l same 19,7 gram fett pr 100 grams kake, ifølge Matvareguiden.

Rik på antioksidanter og kostfiber

Rega l Fiberbygg er rik på ant ioks idanter, og inneho lder mer enn 50 prosent kostfiber og nesten dobbelt så mye løselige kostfiber (betaglukan) , sammenlignet med vanlig bygg. Dette gjør fiberbygg gunstig både for kolesterolet og for de gode bakteriene i tarmen. Derfor er Regal Fiberbygg bra både for hjertet og fordøyelsen.

Regal Fiberbygg er spesialdyrket i Frogn - eksklusivt for Regal. Kornet er sporbart og har mild smak.

t Rik på ant ioksidanter , Høyt kostfiberinnhold \ Mildsmak t Velegnet for brød t Sporbart bygg fra Frogn

Krever kvalifiserte lærere og skikkelig utstyr

TEKST

THOR A. NAGELL

- Vi er opptatt av elevene skal få gå på noen skoler i hvert fylke der de får skikkelig og forsvarlig undervisning utført av kvalifiserte lærere med fag- eller svennebrev og praktisk yrkeserfaring. I tillegg skal skolene ha skikkelig, relevant utstyr. Dette er ikke et avvik fra Kunnskapsløftet!

Det sier daglig leder i BKLF, Anders Vangen. Han og BKLF krever nå av politikerne at noe gjøres med fagutdanningen for bakere og konditorer - og for andre fag innen næringsmiddelbransjen for den del.

TOTALT UFORBEREDT - Vi fremsetter dette kravet i forbindelse med Kunnskapsløftet som politikerne har flagget som en scor sak for en bedre skole i Norge. Vårt innspill kommer fordi vi ønsker en bedre fagutdanning her i landet, og vi regner med at det ønsker også politikerne at vi skal få, sier Vangen Han viser til at det i dag er ni forskjellige yrkesretninger innenfor fagområdet restaurant- og matfag.

- Hvis alle d isse skal inn i VG1 og VG2 blir det «alt og ingenting » - og egentlig ingen yrkesforberedelse Det betyr at elevene forlater skolene uten egentlig å kunne noe. Det betyr videre at all fagutdanning må skje etterpå i bedriftene, og det har ikke bedriftene kapasitet til, sier Vangen som er sterkt engasjert i dette spørsmålet og som håper at politikerne vil forstå den håpløse situasjonen dette skaper ikke bare for bedriftene, men også for de mange elevene som kommer ut i et arbeidsliv totalt uforberedt på den virkelige verden i arbeidslivet.

- Dette gjelder ikke bare baker- og konditorfagene, men alle matfagene. Det undergraver i realiteten fagutdanningen Etter to år på «skolekjøkken» er ingen forberedt på livet i en bakerbedrift eller på å starte opp som pølsemaker. Derfor er vi opptatt av at elevene i de forskjellige fagene samles på en eller flere skoler i hvert fylke og at de der får en forsvarlig og skikkelig utdannelse av kvalifiserte lærere og med skikkelig og relevant utstyr, sier Vangen som samtidig understreker at dette ikke på noen måte vil gå ut over fellesfag som engelsk, norsk og matematikk

- Nei, snarere tvert i mot vil et slikt opplegg gjøre at elevene får bedre opplæring også her i og med at denne undervisningen også vil kunne tilpasses det faget den enkelte elev har valgt å satse på, sier Anders Vangen i BKLF.

A - Etter to år på «skolekjøkken » er ingen forberedt på livet i en bakerbedr ift eller en restaurant, sier Anders Vangen i BKLF. Han utfordrer nå sentrale politikere tilårevurdere fagopplæringen i de videregående skolene her i landet

- Bygges flott, men lite spesialutstyr

TEKS T THORA. NAGELL

- Det bygges mange, flotte videregående skoler rundt i landet, men når de skal bygge for matfagene er det lite satsing på skikkelig utstyr. I stedet blir det mye «skolekjøkken», sier faglærer Einar Svorkås ved Ladejarlen vgs i Trondheim. Bakerelev Anja Berg Fritz stortrives på skolen med flinke lærere, men skulle gjerne fått jobbe med mer moderne utstyr.

Svorkås er levende og entusiastisk opptatt av at skolene må utdanne elever under realistiske forhold slik at den dagen de skal ut i arbeidslivet i et bakeri skal de vite hva slags utstyr som finnes der. Og vite hvordan de håndterer der.

- For noen år siden ble det bygget en ny, stor videregående skole her i Trondheim, med matfag . Da ble det bygget små, trange rom med lite spesialutstyr til matfagene ved skolen Det frykter jeg vil skje nok en gang når det nå blir sammenslåinger og utvidelser her hos oss Ønsket mitt - og bransjens ønske - er jo at det skal innredes med profesjonelt utstyr. Jeg frykter i stedet at man skal spare penger og at vi får nok et «skolekjøkken», sier Svorkås som har engasjert seg meget sterkt i denne saken.

SPILLE PÅ LAG - Nå har jeg sendt en «smørbrødliste» inn til fylket om hva vi må ha for at vi skal kunne drive skikkelig undervisning. Men saken er at fylket vil redusere antall kvadratmeter pr elev De bygger etter et bestemt elevantall uten at det blir tatt hensyn til at det i matfagene er behov for utstyr som tar stor plass. På noen skoler har det blitt noe bedre, men de har fortsatt verken karusellovner eller annet spesialutstyr som bransjen mener vi må ha, sier faglæreren.

Sør-Trøndelag fylke gjorde en undersøkelse der det ble foretatt en gjennomgang av alle videregående skoler for noen år siden Underveis i prosessen ble det besluttet at noen skoler skulle legges ned og andre skulle slås sammen og bygges større. Under den prosessen ble Svorkås og hans skole flyttet sammen med en større skole - slik at det nå blir en skole for både yrkesfag og allmenne fag. - Jeg ønsker å spille på lag med bransjen og ser for meg at vi skal utdanne fagarbeidere og elever som har kjennskap til utstyret når de forlater skolen I tillegg er det viktig for rekrutteringen for bransjen i MidtNorge at skolen får det utstyret som kreves. Det er derfor jeg engasjerer meg så sterkt i denne saken. Kunnskapsløftet er blitt mer en spare-reform enn et kunnskapsløft, dessverre.

> - Nå har vi sendt en «smørbrødliste » inn til fylket om hva vi må ha for at vi skal kunne drive skikkelig undervisning, sier faglærer Einar Svorkås ved Ladejarlen vgs i Trondheim

Anja Berg Fritz er elev på. Ladejarlen vgs i Trondheim og vil bli baker: - Lærerne er topp, men utstyret er gammelt, dårlig og nedsl itt, sier hun.

- Hva er årsaken 7 Er det liten forståelse for behovet i bransjen7

- Jeg tror det sitter mange byråkrater rundt omkring som er opptatt av å spare penger. Jeg tror nok mange politikere forstår problemet, og derfor er det opprettet egne brukergrupper som har laget ønskelister for alle verkstedene ved skolen. Nybygget skal stå ferdig i 2013 Så får vi håpe vi lykkes med å få gjennomslag for det vi mener må til for å skape en skole som er til for bransjen - det er jo det en skole skal være, sier Einar Svorkås

En av Einar Svorkås' elever, Anja Berg Fritz (17) , går andreåret på Ladejarlen videregående skole og har valgt å satse på å bli baker - til tross for at de fleste jentene gjerne satser på konditor.

- Jeg har alltid likt å bake og synes det er kjempeartig. Jeg er veldig glad for at jeg valgte som jeg har gjort. Og lærerne her er helt topp, sier hun - og legger til:

- Men utstyret vi jobber med er gammelt, nedslitt og ikke akkurat moderne. Vi skulle gjerne sett at skolen var bedre utrustet slik at vi hadde fått jobbe med mest mulig tilsvarende utstyr her på skolen som det vi kommer til å jobbe med når vi kommer ut i arbeidslivet, smiler Anja der hun er travelt opptatt med å ta rykende, ferske brød ut av ovnene.

Bedre betalt enn kokker

TEKST THORA. NAG ELL

Anders Vangen i BKLF har ikke alle tallene nøyaktig, men mener en baker kan komme opp i en årslønn på rundt 450 000 kroner, mens kokkene ligger på rundt 350 000-400 000 kroner i året.

- Timepris for en bakersvenn er 133,75 kroner. Det kan tilsi en begynnerlønn på 250 000 kroner. Med natt-tillegg og ansiennitetstillegg kan en baker etterhvert komme opp i 450 000 kroner i året, sier Anders Vangen i BKLF.

- Hvordan er det lønnsnivået sammenlignet med kokkenes nivå7

- Kokkene har minstelønn på 136,18 kroner i timen De fleste ligger, etter det vi vet, på minstelønn og har et lavere natt-tillegg enn det folk i vår bransje har. Så startlønnen er sannsynligvis ganske lik totalt setr. Men vi anslår ar en vanlig kokk kan komme opp i 350 000 - 400 000 kroner i årslønn , hvis man ser bort fra « superkokkene »

- Så der betyr ar der er mer attraktivt lønnsmessig for de fleste å velge å satse på bakerbransjen fremfor å satse på kokkefaget7

- Ja, der er nok en riktig konklusjon som der er viktig å få frem ikke min st overfor de som skal ra et yrkesvalg i ung alder, sier Anders Vangen

Han viser dessuten ril ar på grunn av arbeidstiden - som stort sett bare dreier seg om kveldsarbeid -holder kokkene ur bare i seks-syv år i fager frem ril de stifter familie. Og så slutter de.

Vi tar problemstilli

TEKST THORA. NAG ELL FOTO BJØR SIGURDSØN. SCANPIX

- Dette er en problemstilling vi tar alvorlig, og det er et velkjent fenomen som gjelder all fagopplæring.

Vi er glade for innspill fra både næringen og utdanningsinstitusjonene, men jeg nekter å tro at situasjonen er slik at « elevene lærer ingenting», sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

Vi legger frem for statssekretæren innspillene både fra Anders Vangen i BKLF og faglærer Einar Svorkås ved Ladejarlen vgs i Trondheim. Lisbet Rugrvedr, stortingsrepresentant fra SV, er statssekretær for kunnskapsministeren, med ansvar for politikken knytter til opplæringssaker fra grunnskole ril og med videregående skole og voksenopplæring. Hun sier hun er godt kjem med argumentene. - Hva mener du som sentral politiker i departementer om kravene Anders Vangen setrer frem på vegne av bransjen7 Er der ikke meningsløst ar ungdom bruker ro år « i skolekjøkken » og kommer ur i arbeidslivet uren relevant urdanning7 Og ar de opplever « virkelighetens verden » som er sjokk7

MÅ FÅ TYDELIGE ANBEFALINGER - Utfordringen for oss politikere er å se hvor langt vi kan legge ril rette for en bedre fagopplæring , men da må vi ha en nøktern debatt og vi må få forslag ril endringer lagr frem for de faglige råd. Vi politikere er selvsagt avhengige av å lytte ril bransjens krav og råd, sier statssekretæren som likevel mener ar argument som ar « elevene lærer ingenting » ikke er sakl ig argumentasjon - eller « nøktern » argumentasjon, som hun sier der.

- Der som er viktig er ar lærerne som underviser har god kompetanse og selvsagt også at utstyrer elevene skal bruke er bra Vi er ikke fremmede for ar der kan gjøres endringer i Kunnskapsløftet, men da må vi få tydelige anbefalinger på border, sier Rugrvedr. - Vi har intervju med lærere og elever i denne utgaven av bladet som er fortvilet over at når nye skoler bygges nå bygges det flotte skoler, men det blir ikke tatt hensyn ril ar

en alvorlig

elevene skal ut i en industripreget virksomhet. De får fortsatt utdannelse på «skolekjøkken » som ikke er tilpasset virkeligheten. Det er med andre ord ikke bare bransjen som etterlyser en mer virkelighetsnær utdannelse - hva er din kommentar til det?

- Vi er alltid interessert i å lytte til alle forslag som settes frem fra både bransjen og fra folk i utdanningsinstitusjonene Men her skal man huske at det er mange forhold innen de forskjellige fagopplæringene som kan brukes opp mot hverandre. Det vil bety at det ikke alltid vil være slik at alle vil føle seg tilgodesett fullt ut. Vi mener lærerkompetansen er svært viktig og derfor har vi da også nylig brukt 70 millioner kroner på kompetanseheving innen fagopplæringen i Norge, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt.

>

- Vi mener lærerkompetansen er svært viktig og derfor har vi nylig brukt 70 millioner kroner på kompetanseheving innen fagopplæringen i Norge, sier statssekretær Lisbet Rugrvedt i Kunnskaps· departementet.

Fagut.oannlng

Seine Alm Herslech , seniorprosjekcleder i Nofima Mat , er overbevist om at de meget gode erfaringene de har gjort med etterutdanning i kjøttbransjen kan overføres også til baker- og konditorbransjen

- Mye å lære av kjøttbransjen

TEKST THORA. NAGELL

- Ja, jeg er overbevist om at baker- og konditorbransjen har mye å lære av det man har gjort i kjøttbransjen med tanke på etterutdanning. Der er erfaringene svært, svært gode - og de gir klingende mynt i kassa for bedriften i og med at fagfolk i bransjen får en etterutdanning med fokus på for eksempel svinn og rasjonell produksjon, sier Stine Alm Hersleth.

Seine Alm Hersleth jobber som seniorprosjektleder innen ulike fagområder i Nofima Mat der tema er råvarekvalitet, produktutvikling og innovasjon , for å nevne noe Hennes viktigste oppgave er å være et bindeledd mellom næringsmiddelindustrien og ulike kompetansemiljøer, og da spesielt fagmiljøet i Nofima Mat. Hun har bred erfaring i prosjektledelse og teambygging fra både score og små industrirettede oppdragsprosjekt, kurs, fagdager og nettverk.

MEGET GODE ERFARINGER Hun er dessuten blanc annet prosjektleder og faglig ansvarlig for diplomutdanning i kjøttfag - et eccerucdanningscilbud til kjøttindustri og varehandel i regi av NHO Mat og bio.

- Da vi startet opp med diplomutdanningen så vi at dette klare kunne overføres også til andre bransjer. Med egne kursopplegg for baker- og konditorbransjen, og med påfyll av fagrettet stoff, vil dette hele klare kunne ta s i bruk også der. Kjøttbransjen sliter med rekruttering. Nettopp derfor er det viktig å ca vare på de flinke folkene i bransjen, og å gi dem faglig påfyll. Jeg vil ama dette også gjelder bakerbransjen, sier Seine Alm Herslech.

- Etter det vi forstår har dere - og bransjen - høstet gode, konkrete erfaringer på forskjellige arbeidsplasser etter ende etterucdanning7

- Ja, erfaringene er meget gode. Kjøtt er en dyr råvare og derfor har man gjerne høy fokus på svinn. Optimalisering av produksjonen, det å unngå avvik og produktutvikling av nye produkt har også vært i fokus , sier Stine Alm Herslech.

SPARTE 600 000 Nofima Mat skriver på sine hje mmesider om flere, vellykkede prosjekt i kjølvannet av diplomfagoppgave-utdanningen:

Under tittelen «Nye rutiner ga gevinst» skriver nettstedet: « Diplomoppgaven til butikksjef Ann-Charlotte Sørheim har gitt Coop Mega Volda over 600 000 kroner ekstra i året. Endrede rutiner var det som skulle til. Reduksjon av svinn i ferskvareavdelingen og øke bruttofortjeneste var målet med AnnCharlotte Sørheims diplomfagoppgave i kjøtt, lage frem for sensorer i november 2007 Etter å ha satt i gang tiltak i bedriften , kan hun juble over følgende resultater : Bedre utnytting av eiden, mer effektiv arbeidsdag, bedre kontroll på varelager, rettere bestillinger, mindre svinn, øke salg, mer fornøyde arbeidstakere og mer fornøyde kunder.»

Og her er et annet eksempel med tittelen «Gode eider for Pers »:

«In nføring av nye systemer og rutiner har snudd om på det meste hos Pers kjøkken. De har redusere svinn, forbedret rutiner og resepter og styrket samarbeidet. Ale dette har gi tt svære gode besparelser for bedriften. Tommy Nilsen , Tom Smedsrud og Per Berglund legger frem sin oppgave, som har gått ut på å kartlegge rutiner i bedriften , og å iverksette tiltak for forbedring. To av målene de hadde satt seg var å redusere svinnet med 70 % og optimalisere produktene. Diplomfagoppgaven har kore oppsummere gitt score positive utslag i svinn, produktkvalitet og i produksjonsmetode.»

- Jeg er hele sikker på at mye av det vi har erfart for kjøttb ran sjen lett kan overføres også til baker- og konditorbransjen - med score hell og gode resultater. Alle har behov for faglig påfyll - det gjelder også folk som ikke nødvendigvis har fagbrev, sier Seine Alm Herslech til Baker og Konditor -&

- Sats på en langvarig kampanje

TEKST THORA. NAG ELL

- Jeg kjenner ikke bransjen godt, men generelt vil jeg si at dersom jeg skulle satse på ny rekruttering i baker- og konditorbransjen ville jeg først sett på behovet for strukturelle endringer. Og deretter startet en langvarig kampanje. Over minst tre år.

Det sier daglig leder Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese. Geelmuyden Kiese har i mange år hjulpet næringslivet og offentlig sektor i Norden med kommunikasjon Et av oppdragene de har hacc er en pågående lærerkampanje for Kunnskapsdeparcementec. Målet er å få flere ungdommer til å søke seg til læreryrket. Og nå er det flere som søker på lærerskolene enn på mange år Om det er Geelmuyden Kieses fortjeneste skal være usagt, men det er i alle fall en realitet.

MANGE MOMENTER - Selv om min tante Klara og onkel Odd jobbet ved Sagene Akciebakeri, er min kunnskap om bransjen begrenset. Når en bransje sliter med rekrucceringen, er det ikke sikkert at dette løses med en svær reklamekampanje, sier Frisch.

- Først må man finne ut hvorfor elevene ikke søker seg til fagopplæringen Det kan selvfølgelig skyldes dårlig informasjon om utdanningen , men det kan også være strukturelle forhold som må endres

- Hvilke strukturelle forhold vil du peke på 7

- Det kan være momenter som betaling, jobbsikkerhet, arbeidstid og generell anseelse i samfunnet. Kanskje er det slike strukturelle forhold som er årsaken til dårlig rekruttering , sier Frisch og mener med det for eksempel arbeidstidsforhold.

- Kanskje man også burde se på yrkesopplæringen 7 Er for eksempel utdannelsen spennende og allsidig nok7 Begrenser man sine fremtidsmuligheter ved å velge denne ucdannelsen7 , spør han

- Hvis slike forhold ble endret - for eksempel at arbeidstiden for mange ble endret fra nacc til formiddag - hva skulle man så gjøre for å markedsføre faget overfor ungdommen?

- Når disse strukturelle hindringene er avdekket og løse, da er eiden inne til å kommunisere For eksempel kan det gjøres ved en langvarig markedsføringskampanje, som kombinerer reklame og PR. Og jeg snakker om en kampanje over lang eid Korte stunts har ingen hensikt Med lengre eid mener jeg i alle fall tre år. Da ville man secc resultater, sier Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese.

>

Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese mener bransjen bør se på muligheten for å endre det han kaller strukturelle forhold - for eksempel arbeidstiden - og deretter gå ut med en langvarig rekrutteringskampanje. Først da ville man kunne ha sett resultater i rekrutteringstilfanget, tror han.

Aktiv rekruttering i Sverige og Danmark

TEKST THOR A NAGELL

For få år siden sto mange skoleplasser tomme. I dag er det fem søkere på hver skole, plass for baker, og konditorutdanningen i Sverige. - Vi har satset voldsomt på rekrut, tering, sier Martin Lundell, administrerende direktør i den svenske baker, og konditor, foreningen. I Danmark har de gått<< fra dør,til,dør » for å få bakerne til åta inn lærlinger - med stort hell.

- Ja, vi har sl iet med rekruttering her hos oss også - i mange år Derfor har vi engasjere oss kraftig for å bedre rekrucceringen , sier Mart i n Lundell.

- Og hva har dere gjort7

MANGE KONKURRANSER

A - Jeg var en tur på Fyn nylig Der besøkte jeg 22 virksomheter og nå har de tatt inn ti nye lærlinger der!, sier Charles Larsen som er utdanningskonsulent for både arbeidsgiverne og arbeidstakerne i baker- og konditorbransjen i Danmark.

- Vi jobber masse med spørsmålet og engasjerer oss ikke minst i selve utdannelsen. Vi har bakere i styrene ved de forskjellige yrkesskolene over hele landet. Her på kontoret jobber vi aktivt overfor Riksdagen (tilsvarende Stortinget i Norge); vi er med og lager utredninger overfor rikspolitikerne og vi bidrar med informasjon til dem, sier Lundell og fortsetter :

- Utfordringen er gjerne å få til en attraktiv utdannel se

- og at vi klarer å informere ungdommen om at det er nettopp en attraktiv utdannelse de kan få. Derfor har vi satset enormt på en lang rekke konkurranser, for eksempel Årets Konditor som er SM - Svensk Mesterskap - i konditor Vi har SM Unge Bagare og flere, andre konkurranser Disse skaper mye oppmerksomhet i media i tillegg , selvsagt, til at det skrives mye om det i vårt eget fagblad Breid Dessuten har Breid hvert år et eget utdanningsbilag som distribueres til absolucc alle skoler over hele landet, sier Lundell

- Og hvem tar kostnaden for det prosjektet7

- Det er det vi som gjør. Vi mener alle d isse tiltakene har bidratt til at vi i dag har en helt annen rekrucceringssicuasjon enn hva vi hadde for bare fem år siden Da sto mange elevplasser tomme ved hver skolestart. Nå er det altså fem søkere til hver skoleplass innenfor våre fag, og det er jo en fantastisk bedring i rekrutteringssituasjonen , sier Martin Lundell

« LÆRLING SØKES » - Vi hadde det samme problemet med rekruccering her hos oss, sier Charles Larsen som er utdanningskonsulent i Det Faglige Fællesudvalg som drives av både arbeidsgiverne og arbeidstakerne i baker- og konditorbransjen i Danmark.

- Vi bestemte oss for at vi ville gjøre en ny vri - at vi skulle besøke arbeidsstedene og forklare dem fordelene det er ved å

A

- For bare fem år siden sto mange elevplasser tomme hver skolestart i Sverige Nå er det altså fem søkere til hver skoleplass innenfor våre fag, og det er jo en fantastisk bedring i rekrutteringssituasjonen, sier Martin lundell i svenske « BKLF ».

ca inn lærlinger. Jeg besøkte 300 virksomheter personlig og hadde med meg en brosjyre og et skilt med teksten « Lærling søkes » som de kunne henge i vinduet. Det resulterte i 100 nye lærlinger i løpet av kore eid, smiler Charles Larsen

Han minner om at ungdom sjelden leser stillingsannonser I Danmark har man tre forskjellige måter for å få ungdom til å ca utdanning innen baker- og konditorfaget. Det de har satset mest på nå er modellen der ungdommene først begynner i en bedrift, er der i åtte - ei måneder for så å gå inn i skolen for mer teoretisk utdanning

- Jeg var en tur på Fyn nylig Der besøkte jeg 22 virksomheter og nå har de tatt inn ei nye lærlinger der1 Mange virksomheter vet ikke hvordan utdanningssystemet fungerer. Jeg car gjerne en prat med sjefen selv og vips - så ser han eller hun viktigheten , og ikke minst fordelen, av det det er å ca inn lærlinger, forteller Larsen som legger til at de søkte om midler til pro sjektet av myndighetene og fikk bevilget 400 000 danske kroner over natten. Og investeringen har tydeligvis vært en god pengeplassering

- Nå går halvparten av alle lærlingene denne nye veien - altså først via bedriftene Vi har totale ca 1000 virksomheter i Danmark og for øyebli k ket 900 lærlinger. Det har vært svære oppløftende å se hvilke enorm uttelling dette prosjektet har gitt, sier Charles Larsen.

Pur Chocolate Passion - Cherry Darling!

KAKE RUND 16 cm x 5 cm

VEKT 640 gram-80 gr pr pers. Samt 30 g kirsebær pr. person som tilbehør til kaken.

TEKNIKK

Ryst pistasjekjerner i ovnen i 5 minutter på 170 grader.

Kjøres varm i blender til 60 grader med melis, råmasse og amaretto.

Avkjøl massen og kjevles til 3 mm.

Ganache med melkesjokolade, fenikkel og

salte peanøtter 1 cm

415 g melkesjokolade Jivara Valrhona

300 g fløte

25 g glycose

6 stk stjerneanis

5 g fenikkelfrø

50 g fersk fennikel

20 g pastis likør

40 g salte rystede knuste peanøtter

TEKNIKK

Smelt sjokoladen og kok opp fløten med fenikkelfrø og blansjerte terninger av frisk fenikkel.

La trekke en 1 time Siles. Lag emulusjon og tilsett likør og rystede peanøtter.

Innle:33 I

14 cm r ingform

TERTEBUNN MED BRUNT SUKKER 2 MM

500 g smør

650 g brunt sukker

125 g egg

40 g appelsinsaft

Revet skall og saft av en 1 appelsin

1000 g hvetemel

5 g salt

15 g bakepulver

TEKNIKK

Rør i sammen smør og sukker. Tilsett det tørre, egg og revet appelsinskall.

Kjevles til 2 mm og stekes på 175 grader.

Pistasjeråmasse 3 mm

500 g rystede pistasjekjerner

400 g melis

2 stk eggehvitte

50 g amaraetto

100 g marsipanråmasse 60/40

Fylles over tertebunn og pistasjemassen i 14 cm ringform . 1 cm høy.

Innle:33 2

12 cm x 2 cm

SJOKOLADE BUNN MED

VALPOLICELLA DESSERTVIN

240 g eggehvitte

120 g eggeplommer

150 g sukker

90 g hvetemel

30 g kakao 10 -12 % Valrhona

30 g maizennamel

50 g smeltet smør

200 g Valpollicella dessertvin som dynk

TEKNIKK

Pisk eggehvitte med sukker. Tilsett eggeplommer og sikt inn de tørre .

Rør inn smeltet smør. Stekes på 180 grader. Avkjøles og deles 5 mm høy. Stikkes ut til 12 cm.

.A.

NAVN OLAVRUUD(T.V.)

OG KNUT ARNESPJ ØTVOLD, NOBEL CATERING OG CONDITORI FOTO TOR ERØYN ELAND, IMAGE PHOTO AS

APPELSIN OG SITRONCREME

250 g eggeplommer

200 g friskpresset appelsinsaft

100 g friskpresset sitronsaft

5 g frisk ingefær

250 g smør kaldt i terninger

300 g sukker

400 g Creme Fraiche

6 pl gelatin

TEKNIKK

Varm opp sitrussaft med sukker, vanilje og ingefær. Leger med eggeplommene til 83 grader.

Rør inn Creme Fra iche og vasket gelatin. Monter med smør i terninger og siles

Fylles over sjokoladebunn 5 mm høy som er dynket med Banjuls i 12 cm ringform. Fylles med 1 cm og fryses.

KIRSEBÆRGELE

400 g kirsebær kraft med 10 % sukker

50 g sukker

4 pl vasket gelatin

TEKNIKK

Kok opp kirsebærkraft og skummes. Tilsett vasket gelatin. Avkjøles og fylles over sitruskremen 3 mm. Frys innlegget.

SJOKOLADEMOUSSE PUR

CARIBIEN VALRHONA

120 g eggeplommer

104 g engelsk sukker

Rent vann

200 g pure Caraibe Valrhona

450 g myk pisket fløte

TEKNIKK

Varm sukker og litt vann til 121 grader. Pisk eggeplommer med den varme sukkerlaken.

Vend inn mykpisket fløte. Sett innlegg 1 og 2 i senter av en 16 cm x 5 ringform. Fyll over sjokolademoussen og frys kaken.

GLASUR

500 g pure Caraibe Valrhona. 180 g kakaosmør

TEKNIKK

Smelt sjokolade og kakaosmør i sammen. Avkjøl til 40 grader. Sprøytes på fryst kake.

DEKORASJON

Legg et pent farget bånd med sjokolade rundt kaken.

Kaken dekoreres med ulik sjokoladedekor. Lag harespor med smeltet sjokolade så det ser ut som haren har hoppet rundt.

Server kaken med tilbehør av kirsebær i små syltekrukker.

Forslag til tilbehør med resept på Cherry Darling marinerte kirsebær:

BANJULS MARINERTE KIRSEBÆR MED SITRUS OG VANILJEAROMA

300 g kirsebær

700 g cristalin pektin gele

1 appelsin

1 sitron

1 vaniljestang Burbon

Revet skall av appelsin og sitron

1 dl Banjuls vin

TEKNIKK

Kok opp vin og sitrussaft med vaniljestang. Rør reduksjonen inn i pectingelen

Rør sausen rundt kirsebærene og legg på fine glass eller krukker

EMBALLERING

Eske 20 cm x 12 cm.

20 cm gullbrett

4 stk glass med kirsebær som tilbehør.

KOMMENTAR

Kaken er laget med førsteklasses utvalgte råvarer

Spennende innlegg som harmonerer i tekstur og smak. Ti lbehøret gir en magisk aroma i sammen med vinvalget.

VINVALG

Kaken serveres med Recioto della Vallpollicella.

Gjerne Domioni Veneti 2006

Vignneti di Moron

(2-3 kaker på 20 cm)

AZABACHE GLASUR

300 g sukker

400 g vann

800 g fløte

150 g glykose

1500 g Azabache glazing

250 g Guinea 70 % couvertyrsjokolade

Kok opp sukker, vann, fløte, glykose og bland først i couvertyrsjokoladen og rør dette glatt før du tilsetter Azabache glazing Settes på kjøl over natten.

« SJOKOS·BU NN ER»

7000 g kranse om

300 g meierismør

2.5 dl egg

50 g kakao

100 g kokos (finmalt)

100 g vaniljekrempulver

Kjør kransemassen luftig sammen med smøret og tilsett eggene . Rør inn kakao, vaniljekrempulver og kokos før massen strykes ut på 1 ½- 2 siliconmatter og stekes på 175 °C i 8-10 min.

MULTEKJERNE

(ca 6 stk a8 cm )

600 g multepure (steinfri)

225 g pasjonsfrukcpure

20 g sitronsaft

140 g farin

40 g vann

12 pl gelatin

200 g eggehvite

Bløtlegg gelatinen og varm den opp i en mikrobølgeovn , mens du koker vann og farin

Pisk eggehviten og tilsett sukkeret når det måler

720 °( sammen med den smeltede gelatinen.

Vend pureene inn i massen , la den avkjøle og sette seg litt før den fylles i ringer på 8 cm Ø.

Settes på frys natten over.

KOKOS MOUSSE

500 g kokos pure

12,S g sitronpure

8 pl gelatin

375 g krem

125 g eggehvitter

700 g far in

30 g vann

Bløtlegg gelatinen og varm den opp i en mikrobølgeovn, mens du koker vann og far in.

Pisk eggehviten og tilsett sukkeret når det måler 120 °( sammen med den smeltede gelatinen

Bland pureen inn den lett piskede kremfløten og vend inn marengsen.

SJOKOLADEMOUSSE

500 g couvertyrsjokolade 54 %

120 g farin

120 g fløte

900 g kremfløte

250 g eggeplommer

Kok opp farin og fløte, slå over eggeplommene og bland før dette helles over sjokoladen. Når sjokoladen er smeltet vendes inn lettpisket kremfløte.

MONTERING

(Alle ringene i denne oppskriften er 58 mm høye) For innsiden av 16 cm ringen med cellofansmpe og en remse av «sjokos-bunnen » (like bred so~ ringen er høy) Sett den fryste multekjernen midt 1 ringen, før kokosmoussen fylles rundt og helt opp til kanten. Sett på frys - så kan ring og cellofanstr ipe fjernes og en ny ring på 20 cm legges rundt, også den med en cellofanstripe på innsiden. Fyll opp med sjo kolademoussen og frys kaken ned nok en gang før den tas ut - deles på midten, og hver halvdel settes på høykant på hver sin stripe «sjokos-bunn » (6 x 19 cm) Varm opp sjokoladeglasuren til «leppetemp » og hell over kakene og monter disse inntil hverandre. Dekorer med sjokolade og sukkerpynt med friske bringebær

re:oe:pt. bake:rl

FOR BRØD OG KORN, NOFIMA MAT

Ved å jobbe med surdeig og den teknikken som Jan Hedh benytter, kan vi tilby markedet noe helt nytt. Bakverk bakt som vist under blir annerledes med hensyn til både krumme, poring og smak.

Driftige aktører i bakerbransjen inviterte Jan H edh fra Sverige til å holde kurs i oktober Emnet var baking med surdeig I løpet av tre dager fikk deltakerne jobbe praktisk med de ulike trinn i surdeigprosessen.

Jan Hedh er en fagmann med en svært bred erfaringsbakgrunn. Han driver sitt eget bakeri i Skåne. Brødet han baker er hevet med surdeig og blir bakt i vedfyrt herrovn. Bakverket er typisk herrbakt brød med tykk skorpe. Poringen i krummen er grov, ujevn og med en behagelig surdeigsaroma.

En tilsvarende lik resept som denne under vant prisen for Norges beste brød i 2009. Vi gratulerer Samson bakeri med 1. premie 1

SURDEIG PÅ SYDLANDSK

Surdeigsbakingen han anbefaler er basert på spontansur og er inspirert fra Sør-Europa. Hedhs resepter, prosesser og oppslag skjer på råvarenes premisser. Det innebærer godt håndverk, presisjon og en produksjonsprosess som ikke kan forseres tidsmessig

Vi bakte brød ut fra tre metoder: Med surdeig, med hev og med lite gjær og lang liggetid. Jan Hedh hadde med seg et par av sine surdeiger som vi kunne bygge på En på hvete og en på rug Vi

startet også en surdeig helt fra begynne lsen med fruktsaft. Gjærsoppene i fruktsaften gjærer og kan starte surdeigen

MANGE VEIER Til EN GOD SURDEIG

Surdeig kan lages av mange forskjellige råvarer. Forutsetningen er at gjærsoppene begynner å produsere karbondioksyd Eplejuice, aprikosjuice eller rosinjuice er best. Vi brukte rosinjuice. Prosessen fra man begynner frem til ferdig surdeig går i ulike trinn , tar tid og forutsetter et lunt miljø

TRINNI

5 000 g rosiner

500 g sukker

250 g honning

5 000 g vann

Blandes og stilles i raskerom 40 °C i 4-6 dager

Når rosinene flyter opp og man ser bobler siles juicen fra

TRINN li

5 000 g rosinjuice fra trinn I

7 000 g kraftig hvetemel

Eltes 5 min i 1. gir.

Dekke til og lå stå 4 timer.

TRINN Ill (CHEF)

Deigen fra trinn li tilsettes

5 000 g vann

7 000 g kraftig hvetemel

Eltes i 5 min i 1. gir og hviler i 4 timer i raskerom.

Du har nå en deig du kan bruke av og som kan stå i kjølerommet opp til en uke

(Denne deigen kaller Jan Hedh for «Chef»)

TRINN IV (LEVAIN)

Du blander nå deig fra trinn Ill

2 000 g deig

6 000 g vann

10 800 g sterkt hvetemel

Elte 5 minutter i 1. gir og la stå 5-6 timer i 23-25 °C

(Deigen er klar når den har fordoblet sitt volum)

Dette er en hvit surdeig som kan friskes på og brukes hver dag Den kan også oppbevares over lengre tid ved tørking.

(Denne deigen kaller Jan Hedh for «Levain»)

TRINN V

Nå er du klar til å elte en deig for oppsalg og rask/steiking

8 000 g surdeig

10 000 g hvetemel

6 300 g vann

30 g gjær

200 g salt

Deigen eltes optimalt og saltet tilsettes først de siste minutter av eltetiden

Liggetid 3 timer.

TEKST HANS HELGE RAAE OLSEN OG KENT SVENSSON, NOFIMA MAT FOTO OPPLYSNINGSKONTORET

OPPSLAG , RASKING OG STEIKING

Det er svært viktig med forsiktig oppslag slik at luften ikke klemmes ut av deigen. Det er altså det motsatte av hva vi vanligvis praktiserer under rundvirking og oppslag.

Raskes i raskerom ca 75 minutter eller over natten i kjølerom. Skyves på 260 °C og steikes ferdig på 200 °C. Steiketid til du får god skorpe ca 40 minutter eller mer. Dette gir et brød med lite eller ingen tilsatt gjær og med en krumme og aroma som vanske li g kan oppnås på annen måte.

DEIGER MED FORDEIG

Vi lærte også å lage forskjellige franske eller sydeuropeiske bakverk basert på en lang modningstid med fordeig (polish). Fordeigen ligger 3 timer og sluttdeigen ligger 3-4 timer før oppslag. Fordeigen legges med litt gjær og kan lages av hvete eller hvete- og rugmel. Gjærmengden utgjør ca 10 g pr. liter deigveske . Oppslag, rasking, og steiking er som nevnt foran.

STEIKING OG OPPSLAG

Deigene raskes og steikes direkte. Eller deigen slås

opp og deigemnene settes på kjølerom til neste dag. Raskes og steikes. Dersom det kreves først 3 timers liggetid på fordeigen og 3-4 timers liggetid på deigen og siden en forholdsvis lang rasketid og forholdsvis lang steiketid, sier det seg selv at man bør benytte seg av heving i kjølerom. Deigen kan ligge på kjølerommet over natten og slås opp neste dag. Man trenger altså ikke bruke fryse/raskerom til denne type bakverk.

ANDRE T I PS

Jan Hedh vektlegger steikingens betydning. Det vil si skikkelig varm ovn: 260 °C når deigemnene skyves. Lang steiketid - gjerne opp mot en time avpasset etter lokale forhold. Brødet skal ha en kraftig sprø skorpe - tykkere enn de vi er vant til.

Jan Hedh anbefaler også ekstra kraftig mel i sine resepter. Vi brukte patentmel på kurset, men forsøkte med bakerimel tilsatt gluten som alternativ for å imøtekomme kravene til hans resepter. Det fungerte.

Man skal være oppmerksom på at både proteinets styrke og deigens pH virker inn på skorpens sprøhet. Vi opplevde at skorpen på bakverkene forandret karakter allerede etter 4 timer. Den optimale brødkvalitet og spiseopplevelse oppnår man ved at brødet er stekt på hertovn og er ferskt . Ferskt i denne sammenheng er 4-6 timer eller mindre . Ut fra dette har bakemetoden sin fordeler, men også sine begrensninger.

Styrer for Opplysningskonrorer har evaluert virksomheten siden oppstart høsten 2007 og rullert strategisk plan. Sunn matglede med brød og korn ril alle måltider skal fortsatt være ledestjernen for kontorers virksomhet. De strategiske målene knytter ril måltider, kosthold, media, innovasjon og samarbeid vi- dereføres i 2010.

Styrer er godt fornøyd med kontorers resultater de første to driftsårene Ved årets utløp hadde Opplysningskonrorer nådd sirt ambisiøse mål om 100 000 unike treff på www.brodogkorn.no. Medieanalyser viser ar kontorer får god urtelling i media i forhold ril ressursinnsats. Beregner annonseverdi av redaksjonell omtale var der dobbelte av kontorers samlede budsjett og kontorers medieposisjon har styrker seg betraktelig i løper av fjoråret. Fjoråret ga også fart i skolesatsingen.

Handlingsplanen for 2010 reRekterer fjorårets satsingsområder og resultater. Der blir mer trykk på de etablerte hovedkanalene media, skole og nere. Forbrukeren skal fortsatt være hovedfokus for kontorers virksomhet. Medie- og nettarbeider skal styrkes ytterligere. Skolekonkurransen «Fremtidens skolebrød» blir gjentatt samtidig som vi innfører Skolebrødets dag ved skolestart. Vi planlegger i tillegg å kåre «Norges beste brøddisk». Ellers kan jeg love påskekampanje, piknik og pepperkakejul også i 2010. Og vi viderefører og styrker samarbeider med de andre opplysningskonrorene, helse- og marmyndigherer og brød og kornbransjen.

Skal vi finne er felles slagord for alle som arbeider innen brød og kornbransjen7 Frukt og grøntsektoren har 5 om dagen og Rere kommersielle grønne aktører bruker derre sysremarisk i sin markedsføring. Kunne vi samles om er tilsvarende slagord innen korn- og brødsektoren. Hva med 7 slag hver dag? Foreløpige har de sju slagene vært assosiert med julekakene Kanskje vi kan utvide assosiasjonen til slagordet og innføre en hverdagsvariant i tillegg ril høytidstolkningen? Eller har du er bedre slagord? Send der ril torunn@brodogkorn.no

Torunn Nordbø

Styrken i fellesskapet

2010 er her. For medlemsorganisasjonene BKLF, NHO mar og Drikke og NHO kommer utfordringene på rekke og rad. Nå ved oppstarten av årer vil jeg nevne noen. Der er oppgaver hvor er fellesskap med mange bedrifter gir styrke, hvor koordinering av krefter øker mulighetene for gode resulrarer ril beste for alle. Til orientering kan der opplyses ar NHO nå har 20 000 medlemsbedrifter

i bransjen, innhentes det hjelp fra Norsk lnstirutt for Landbruksøkonomisk Forskning. I tillegg til at rapporten sendes Landbruks- og Matdepartementet før Jordbruksoppgjøret, benyttes den i forbindelse med BKLFs lobbyvirksomhet overfor politikere og myndigheter.

A få skikk på fagutdanningen er en annen utfordring. Den har stått på agendaen i et par år, men må også følges opp i 2010. BKLFs standpunkt er å samle alle baker- og konditorelevene på bestemte skoler i fylkene, hvor der stilles krav om kvalifiserte lærere og tilstrekkelig utstyr. BKLF har i denne satsingen fått hele NHO-fellesskapet med på laget. Fellesskapet styrker muligheten til å få gjennomslag Dette blir nok et langt lerret å bleike, men med støtte fra NHO, har jeg god tro på at vi får gjennomslag for våre krav til slutt

Det er viktig å bedre rammebetingelsene. De ' , siste årene har de blitt dårligere. Melprisen ' har økt mer i Norge enn i våre naboland ' , og hos våre handelspartnere. Denne

' trenden må snus. BKLFs krav til

', Jordbruksoppgjørene de siste , årene har vært et øke prisned\ skrivingstilskudd for å oppnå \ lavere melpriser. Dette kravet gjentas i år. Som basis for innspillene til Jordbruksopp, gjøret utarbeides en kortfattet 1 rapport med oppdaterte rall.

I 1 Fordi BKLF er opptatt av å gi en 1 korrekt beskrivelse av situasjonen

En av de score oppgavene våren 2010 er tariffoppgjøret. Allerede før påske er frontfagene i gang. På 90-raller ble Yngve Hågensen og Karl Glad enige om «solidarirersalrernariver». Ideen var å gi lave generelle tillegg for å styrke Norges posisjonen overfor internasjonale handelspartnere og bedre siruasjonen for eksporten. Med et tilsvarende solidaritetsalternativ, er det å håpe at bakerne også vil øke sin eksport. Økt eksport og økt produksjonsvolum av brød og bakervarer i Norge, vil kunne gi den norske bakerbransjen en viktig økonomisk gevinst. Jeg vil gi en honnør til Bernt Ove Søvik og Bakeverket i Skien som har inngått en avtale om å levere ni trailere med pølsebrød i uken til Sverige. _.-----;

< Anders Vangen, daglig leder i BKLF.

På planene ligger allerede flere profileringsaktiviteter i 2010. Kakedagen med kåring av Norges beste kake, arrangeres tradisjonen tro på Hard Rock Cafe i Oslo. Daroen er 15. april. Verdens brøddag er som alltid 16. okrober. I teltet på Youngsrorget skal Norges beste brød og Årets grovis kåres. NM for ung baker og NM ung kondiror arrangeres på Lillehammer 19-21. okrober. Noen regioner planlegger uttakskonkurranser. Region Østlandet skal ha uttakskonkurranse allerede 9 og 10. april på Sørumsand videregående skole.

Felles rurer og samlinger er på planen. Region Østlandet og Vestlandsk bakerforbund har hatt rur til Berlin 15 -17. januar i forbindelse med Gruhne Woche. 5 -9. mars arrangeres tur til Paris for å besøke messen Europain, en av Europas største brødog kondirormesser BKLFs landsmøte er i Haugesund 10 -12 september.

Det er fellesskapets fortjeneste at vi får til alle de ulike aktivitetene og satsingene. Jeg ser frem til et godt år med gode samlinger, konstruktive diskusjoner og felles innsats for å styrke baker- og kondirorbransjen.

BKLF -tur til Europain, Paris

BKLF arrangerer fellestur 5.-8. mars 2010 til bakerimessen Europain i Paris.

EUROPAIN & INTERSUC 2010 er en internasjonal messe for trender og forretning innenfor bakeri, konditori, konfekt- & sjokoladeprodu kter, og finner sted 6 .- 10 mars 2010 i Paris

Messen forventer å motta 600 utstillere fra 32 land. På 80 000 m2 vil det vises frem råvarer, materialer og utstyr til baker- og konditorbransjen samt is-, sjokolade- og konfektfremstilling. To konkurranser gjennomføres

- «Bakery Masters », hvor 24 kandidater fra 17 land skal konkurrere i tre kategorier: spe sialbrød, wienerbrød og «show piece »

- «Europeen Cup of Pizza in double », hvor hvert lag består av en pizzabaker og en kokk, som i felleskap skal lage en pizza Hotellrom reserveres fra 5. til 8. mars Informasjon finnes på www bakeri net. Overnatting/hotellrom kan bestilles gjennom BKLF.

Kontaktperson BKLF :

Anders Vangen • e-post : av@nhomd no • tlf : 95 10 33 54 / 23 08 97 14

Reise må den enkelte bestille selv. Erfaringsvis er det billigere å bestille flyreise enkeltvis enn samlet. Nærmere informasjon finnes på nettsiden www.bakeri.net eller ved å kontakte BKLF.

Region Østlandet, uttakskonkurranse

NM ung konditor og NM ung baker 2010

PRAKTISKE OPPLYSNINGER

TID Uttak NM Ung baker fredag 9. april 2010 Uttak NM Ung konditor lørdag 10 april 2010. STED Sørumsand videregående skole ALDERSGRENSE Deltagerne må være født etter 31.12 1989 for å kunne delta. Andre forhold Maks antall deltakere: 6 (på hver konkurranse) Reise (evt hotellopphold) dekkes av den enkelte deltaker Premie Vinneren går videre til NM på Lillehammer 19 -21. oktober 2010. Vinnerne av NM går videre til deltakelse i World Skills i London i 2011.

NM UNG KONDITOR KONKURRANSEN

• Forberedelse: Fredag 08.04.10 - kl.18-21

• Konku rransetid: Lørdag 09.04.10 - kl. 9-15 {6 eimer)

TEMA Vår

Oppgaven

1. HOVEDKAKE

• Det skal lages en kake for ca 20 - 30 pers.

• Kandidaten velger selv utforming. høyde, innhold og oppsats. Det skal i tillegg lages en tesekake for smaksbedømming.

• Hovedkaken skal stilles ut på buffet.

• Tesekaken skal cilbredes på 5 sek tallerken til dommere. (4 sek til bedømming. 1 sek til fotografering).

• Bunner kan medbringes ferdig.

• Kakescacivec/oppsacsen og tallerken til dessert må medbringes av kandidaten.

2 SMÅKAKER / PETIT FOURS

• Det skal lages 3 forskjellige småkaker/petit fours med valgfri smak og utforming.

• 8 sek av hver sort.

• 5 sek av hver til ucscilling/presencasjon på buffet og 3 sek av hver til dommerne for smak/bedømming.

• Bu nne r ka n medb ringes ferdig.

3. SJOKOLADEKO N FEKT/PRALINER

• Det skal tempereres sjokolade og lages konfekt med ganche eller annet fy ll.

• 2 forskjellige. 10 stk av hver

• utforming og innhold etter kandidatens eget valg

• 3 sek av hver konfekt til bedømming.

• 5 sek av hver konfekt til utstilling på buffet.

4 MARSIPANFIGURER

• 2 stk valgfrie figurer etter tema, - 2 sek av hver sort.

S. SHOW PI ECE

Det skal lages og medbringes en utstillingsfigur uc fra tema. Denne blir tatt med i bedømming av buffet. Lages i sjokolade, sukker elle r pastillage.

NM UNG BAKER

KONKURRANSEN

• Forberedelse: Torsdag 08.04.10 kl.18-21

• Konkurransetid: Fredag 09.04. 10 kl. 9-15 (6 timer)

BO LLEDEIG

• 2 typer utførelser

• Minimum 20 av hver

• Fylte min 80 g etter steking

• Ufylce min 60 g etter steki ng

• Utforming etter eget ønske

RUNDSTYKKER

• 4 typer utførelse

• Minimum 10 av hver

• Vekt 50 g etter steking

• Utforming etter eget ønske

WIENERBRØD

• 3 typer utførelse

• Minimum 20 av hver

• Vekt min 80 g etter steking og pynting

• Utformi ng etter eget ønske

BRØD

• Brøddeig på min 6 kg

• Minimum 3 forskjellige utførelser

• Deigveke 250 g - 1000 g etter steking

• Utfo rming etter eget ønske

DEKORBRØD

• Utførelse etter eget ønske

t,Ubake:bllkk

NORSK BACERTIOENOE NOR~~ BHHrnTIO~ND~

NORSK BAGERTIDENDE NR 1, 1910

JULEGAVE

Af Kristiania Bagermesteres Forening blev der til jul i lighed med tidligere aar indsamlet et ganske pent pengebeløb til uddeling blant crængende og alderstegne bagere og deres efterladte, uanset mestre eller svende

Uddelingen foretoges julaften af formanden, der fordelte det indkomne beløb i portioner paa 20 og 10 kroner.

Med de bedste ønsker om en glædelig jul blev han anmodet om at frembringe for de ædle givere de respektive modtageres hjerteligste tak for den velkomne gave.

NORSK BAKERTIDENDE NR. 1, 1960

LØNNER

DET SEG Å MODERNISERE?

Dette spørsmålet er nylig tatt opp i det franske fagblad «Le Boulanger-Tatissier», som følge av en tydelig merkbar tendens i de senere år, at Aere og

Aere bakerbedrifter går inn for modernisering. Den form for modernisering det snakkes om omfatter ikke verkstedet eller produksjonslokalene, men den del av virksomheten som vender seg mot publikum, altså butikklokalene. .. .

Det å by kundene god service, skal være hovedformålet med en modernisering, man skal huske at hovedsaken, en rask og effektiv ekspedisjon av kundene, også kan oppnås med enkle midler, når bare opplegget er vel gjennomtenkt og planlagt.

BAKER• KONDITOR NR 1, 1985

BRØD ER GODT - SPIS MER!

Brød til frokost , brød til formiddagsmat og brød til kvelds. Dag ut og dag inn, år etter år Alltid spiser vi brød. Hva i all verden skulle vi gjort uten brød? Og enda er det ikke nok. Stadig mases det om at vi må spise mer brød . Er det mulig å spise mer brød enn vi allerede gjør, og kan det være noen vits i det7 Vi skal da vel ikke leve bare på brød 7

Det var Anne Ditlevsen i Statens Ernæringsråd som stilte spørsmålene til ernæringsprofessor

Kåre R Norum. Og Norum var ikke i tvil: Selvsagt skal vi spise enda mer brød. Brød er sunt! 3 2

BAKER OG KONDITOR

«Ti\bageblikk)) ~eter •~: e spalten der v1 ser pa ~~rn opptok bransien i tidligere tider.

Urn rner av Baker og \ hvert n d år vil v1 g1 ere Konditor 1 h a et lite innblikk i v lesere og Opp tok bakersom 'dl ' re konditorbransjen i c1 ige_ år Vi har funnet frem utgivelsene av bransjens fagbia: fra 100 år siden (1910), ~O r 60) 25 år siden siden (19 , 000) (1985) og 10 år siden (2 · til Ikke alle bransjer kan vise f blad som er utgitt et ag · 109 år sammenhengende i

Derfor er det ekstra mor? å

d seg hisconen , kunne ca rne d tyngre ' d Men det er no ·1<1<e minst gielder e d bransjens forti d i . om kan bli l<Jent rne vil huske saker som i bransien s for de ulike aldersgruppene so; vidt mange årganger f interessant f h r vi funnet frem s ' d Der or a inerte dat1 en d k n \ære og mimre man bå e a blikk i bransjen kan g1 dere inn f

Vi håper dettde bh~:~ ;~a~c::~: år har bladet sl<:-~~~;~~~ b~ti f norn sk1fcen e c1 . f å ære i sorc-hv1tt ucen I

Bagertidende og gått ra v \ cede på i=acebook og Tw1cter .. ... . 'd rnt være c1 s ha en neccs1 e, sa

BAKER• KONDITOR NR 1, 2000

ARBEID GIR HELSE!

- Det å arbeide er ikke farlig. Det er helsefrem mende. Skaper vi gode arbeidsforhold for den enkelte medarbeider, gir det trivsel og helse. Å gi sykmeldt uten daglige oppgaver og uten kontak1 med arbeidskolleger gjennom lang tid , fører ti isolasjon og det motsatte av helse

Det sier konditormester Otto Geheb, som mec sine 25 medarbeidere Ayttec inn i nytt bakeri fo etc år siden Et viktig mål med å bygge nytt, var i få et bedre arbeidsmiljø.

A Nage\' finner gamle art1KI ournahst Thor I> adarkivet til BKLf.

DIPLOMKANDIDATER

- KRONER I KASSA

KILDE MATNYTTIG

Diplomfag Kjøre arrangeres for tredje gang Gjennom deltagelsen får fagpersoner øke kunnskap, motivasjon og et brede kontaktnettverk og til fagmiljøer som An imalia og Nofima Mat. For bedrifter har det vise seg å være lønnsomt å investere i diplomutdanningen Eksempler på dette er redusert sv inn , bedre interne samarbeid , nye rutiner, bedret mamygghet, mersalg osv.

HOLME:N ,,. FJORDHOTE:LL

HOflLL ltOHflllANSf I S" "'

l-------~---.;,____

Halmenfjordhotell er et kurs og konferansehotell med 157 rom 44 møterom 2 restauranter SPA avdeling og eget konditor i. Hotellet ligger fint til ved Oslofjorden i Asker I kond i toriet jobber det i dag 3 kond i torer og 2 lærlinger som produserer til alle hotellets avdelinger

Vi søker 2 KONDITORER med svenn e brev 100% stil ling o g 60% stilli ng

Begge stillingene er ca 1 års vikariat da to av våre konditorer skal ut i fødselspermisjon Erfaring fra hotell/restaurant er en fordel. Vi tilbyr et kreativt og hyggelig arbeidsmiljø , spennende arbeidsoppgaver og gode muligheter for videreutvikling Arbeidstid : D agtid. Gode betingelser for rett person

Ta gjerne kontakt med konditorsjef Tom Erik Barlindhaug på tlf 66 77 27 35 hvis du har behov for y t teligere opplysninger om stillingen , evt. mail konditoriet@holmenfjordhotell.no

smartkorn ®Wheatie

smartkorn ®Roggie

smartkorn ®Barlie

smartkorn ®Hafie

Bruk av heikorn brød har lange tradisjoner.

Bløtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og fører til medarbeid. Det er likevel nødvendig for å unngå harde korn brødet.

Nå kan dette gjøres på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen,

uten bløtlegging!

For mer informasjon eller bestilling, kontakt din Møllerens representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40 hua

AKTIVITETS KALEN DER 2010

DATO

ARRANGEMENT

GrUne Woche Berlin

Foodexpo ISM

Europain

GastroNord, Vinordic & Nordic Bakery

Siab Sial AB Tech Expo

Kakedagen

Landsmøte

Verdens brøddag NM ung baker/NM ung konditor

KURS :

• 7 februar

Dato etter avtale

Dato etter avtale

Grunnkurs sukker HAACP Salgskurs

BESKRIVELSE

Verdens største messe innen mat, jordbruk og hagebruk

Internasjonal matmesse

Internasjonal sørvaremesse

Internasjonal matmesse

Nordisk fagmesse for bl a restaurant, storkjøkken, bakeri og konditori

Internasjonal messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Internasjonal matmesse

Internasjonal messe for bakeri, konditori, fersk pasta og pizza

Kåring av Norges beste kake på Hard Rock Cafe

landsmøte i BKLF

Verdens Brøddag markering med kåring av Norges beste brød , årets grovis NM ung baker og NM ung konditor arrangeres

Grunnleggende kurs med bl.a lærer å dra og blåse sukker

Lære om det nye hygieneregelverket, HAACP prinsippene. Salgskurs for butikkansatte i bakeriutsalg ved Tommy Strandlund fra Stockholm

STED

Berlin, Tyskland Herning, Danmark Køln Tyskland Paris, Frankrike Stockholm, Sverige Verona , Italia Paris, Frankrike Mi lano, Italia

Oslo Haugesund Oslo Lillehammer

Fredrikstad Etter avtale Etter avtale

KONTAKT

www,gruenewoche.de www.foodexpo.dk www tradefairs com www europain.com www gastronord.com www.siabweb com www sial fr www abtechexpo.com

Ø-A-S-ke s k-Jøpt-/- ti-1sa Igs

BAKERI ØNSKES LEID EVENTUELT KJØPT

Vi ønsker å leie / kjøpe et mindre bakeri i Oslo-området

KONTAKT Kjærsti Sørensen Susrud på 45 66 17 47.

ØNSKER Å KJØPE BRUKT BAKERIUTSTYR

Ønsker å starte et lite bakeri innenfor et nisjeprodukt Trenger i den forbindelse en del brukt utstyr da jeg desverre ikke har mulighet til å kjøpe nytt.

KONTAKT Thomas på telefon 959 55 990.

SIGDAL BAKERI AS SELGES

Etablert familiebedrift med leveranser av baker- og konditorvarer til dagligvare, kantiner og barnehager I tillegg har bakeriet to egne utsalg

KONTAKT Thor Ingvar Bjerke på telefon 950 71 864.

E-post: thor-ingvar @hotmail com

KOMPLETT BAKERI SELGES

Komplett bakeri på Noresund selges. Fryse - og kjølerom medfølger.

KONTAKT Svein på telefon 975 81 682 eller Arne på telefon 951 42 849.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under kjøp og salg

5ti 11 in-g-leEl-i-g-

KONDITORER MED SVENNEBREV

Holm enfjo rdhotell i Asker søker konditorer med svennebrev

HENVENDELSE Tom Erik Barlindhaug på telefon 66 77 27 35, E- post: konditoriet@holmenfjordhotell.no.

MEKANIKER

Horni Baketeknikk søker mekaniker med erfaring fra bakeribransjen

HENVENDELSE Dag Horni på telefon 67 10 16 00, E-post: dag@horni-baketeknikk.no.

AVDELINGSLEDER BAKERI I OSLO

W.B. SAMSON søker avdelingsleder til sitt bakeri i Oslo

HENVENDELSE Morten Samson på telefon 901 11 701 , E-post : morten@samson.no

FAGLÆRT BAKER EVENT. FAGLÆRT KOKK

Bakermester Klausen i Krokstadelva søker ny medarbeider til brødproduksjon.

HENVENDELSE Telefon 32 23 16 00, E-post : post@bakerklausen.no.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri net under ledige stillinger

bakeri- konditori innredning i 30 år

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

pus 19 & pus 21

Opus 19 & 21-er to unike produkter laget for å sikre at bakeriet og utsalgene kan tilby bake off og lettstekte produkter hele dagen med minimalt svinn!

Om ditt bakeri trenger ett produkt med andre egenskaper, har vi mulighet til å "spesialdesigne" dette i samarbeid med deg.

Ta direkte kontakt med din lokale konsulent