Baker & Konditor 1. utg. 2009 108. Årgang

baKEr og Konoltor

26 RESEPTER

Ole John Berntsen fra Naustdal Dampbakeri, Hans Helge Raae Olsen og Kent Andre Svensson fra Nofima Mac, same Kari H. Bugge fra Grece Roede serverer oss sine resepter. 4 14 24

42

BRIKKENE PÅ PLASS STORE UTFORDRINGER INGERS HISTORIE KANEL

Samson inn I sitt 23. utsalg og Fedon Lindberg mener det er Inger Kløksrad deler sin historie Kanel er ikke bare er krydder v1 arverekken er klar. Morren Sam- store utfordringer for brans1en 1 med leserne. En grunder som bruker i besk1eden grad her 1 son fikk en mer heknsk dag enn tiden som kommer - ikke minst begynte på k1økkenbenken og Norge: - Kanel ser uc ni å ha fanønsker under åpningen av nytt 1 relas1on til fedme-epidemien overrasker forcsan med mange casc1ske egenskaper, sier spes1al1sc utsalg I Lørenskog. og fokus på helse spennende produkter. 1indremedisin.

GODT NYTTÅR! I disse tider kan man JO virkelig lure på om det blir et godt nyct år. Finanskrise, økende antall konkurser og mørke skyer som cruer i horisonten, har gjort at optimismen hos mange er snudd til pessimisme. Nå må vi ikke la decte fokuset ta helt overhånd. Her på berget står vi ikke overfor verken krig eller su le. Vi snakker om at næringslive t vil gå med mindre fare som gir økende arbeidsledighec. Det er selvsagt alvorlig nok, men la oss ikke miste det store perspekcivec.

Midt oppe i decte kan mye tyde på at baker- og konditorbransjen er blanc de som greier seg best i tiden som kommer. I seedet for å gå på restauranter og bruke penger på dyre ferier, vil Ola og Kari Nordmann heller kose seg mer i hjemlige omgivelser, gjerne med godt brød og andre godsaker fra nectopp bakeren og konditoren. Endrede tider setter krav til bedriftene om å tenke nyct og se ecter nye muligheter.

NYTT har også vi i redaksjonen prøvd å tenke når vi nå presenterer innholdet i bladet i en annen rekkefølge enn du har være vane til det siste årec. Baker og Konditor vil i tiden fremover bli mer nyhetsfokusert for å gi deg som leser et bedre og mer oppdatere innhold. I tillegg håper vi du som leser tipser oss om ting som skjer, slik at vi greier å lage et godt produkt også i forcsectelsen.

BAKER OG KONDITOR

NR 1 · 2009 · 108. ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbran sjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen Postbok s 5472, Majorstuen. 0305 Oslo.

BESØKSADRESSE Sørkedalsveien 6

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 , E- POST nrmapost@baker.no

REDA KSJONSR Å D Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF ).

Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodt ech Bakeri og Industri), Grethe Johan sen (Sigu rd Ecklund AS). Håkon Augestad (Ettersta d vg. skole) Marit Haugdahl (NofimaMat)

REDAKSJON / AN NONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy. TELEFON 71 51 34 70 , TELEFAX 71 51 34 73 , E- POST post@vvm.no

ABO N NEMEN T TELEFON 71 51 40 05 , E- POST fagblad@vvm.no

REDAKTØ R Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 , E- POST oddbJorn@vvm.no

FORSIDEBILDE Fotograf Alf Børjesson

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Hatlehols AS , www hatlehols.no 082015-01.09

ISSN 0803-2S3X

IFagpressen~

OPPLAGSKONTROlLERT

Innhold

BRIKKENE PÅ PLASS

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2009

BKLF MEDLEMMER 1 årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1 årsabonnement kr 595,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 650,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 250.PRIVATE 1. årsabonnement kr 395,-

PRIVAT E UTLAND 1. årsabonnement kr 450,HONNØR / STUDENT 1. årsabonnement kr 250,PRØVEA BONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

BAKERVAREMARKEDET

PROFT OPPLEGG PÅ NM

RESEPTER KONDITORI Ole

MARKEDSPLASSEN

Kjøp og salg - stillingsannonser

Arverekken er klar

- Brikkene på plass

TEKST TH O RA. NAG ELL FOTO V EST V IND M EDI A AS

Morten Samson fikk en mer hektisk dag enn ønsket under åpningen av nytt utsalg i Lørenskog rett før jul. Kommunen mente de ikke hadde fått de riktige papirene av utleier. Å åpne utsalget var det ikke snakk om da dørene skulle åpnes klokken 10.00 denne dagen. Først et par timer senere løsnet floken seg.

Men for Morten Samson - fjerde generasjon Samson - er det en enda større lettelse at begge sønner nå har sagt seg villige til å gå inn i bedriften - som femte generasjon Samson. - Ja, du føler på en måte at brikkene er falt på plass, sier Morten Samson over en kaffekopp i de nye lokalene.

250 ANSATTE Metro senter i Lørenskog er utvidet og lokalet Samson holder til i er delvis nytt og delvis ombygget. Lokalene ligge r strategisk til rett ved hovedinngangen og med muligheter for uteservering når vår og sommer kommer.

Morten Sa mson måtte ta e n rekke telefoner da det Det e r å pne, lyse og 111nbydende lokaler hos Samson , Lørenskog. vis te seg a t fo rmalitetene for å få åp ne nyb ut1kken i Lørenskog ikke var helt, orden.

A

Per Km t,an Samson (t.v ) og Mo rten Sa mson e r henholdsvis femte og ~erde ge neras1on Samson, den trad,sJonsrike bakeribedriften.

Morren Samson forteller ar de har er budsjett i denne forretningen på seks millioner kroner i omsetning. Han opplever ar der har vært betydelig lettere å få rak i folk etter ar finanskrisen satte inn.

- Som du hører er der flere som snakker svensk her, og utford r ingen med ranke på dem er å få rak i svenske r som v il være her lenger enn bare noen få måneder. Og det har vi greid etterhvert. Vi er nå 250 ansatte i hele gruppen - 200 på utsalg og 50 i produksjon, distribusjon og administrasjon. I utsalget her er det bare bakeoff - for å skape gode dufter og stemning overfor kundene, sier Morren Samson. - Vi baker sentralt og her hvor vi holder åpent helt ril 22.00 om kvelden, må vi ha lit t fersk småbakst utover ettermiddagen, legger han til.

- Hvordan er der å åpne et nytt utsalg i disse tider7 Hadde dere tatt samme avgjørelse dersom dere hadde viss t ar utviklingen ville gå slik7

GIR MEG LITT PES - Ja, akkurat dette lokalet hadde vi tatt uansett, men det er nok noen vi sier nei ril. Med en krembe-

liggenher som dette med attraktive butikker ved siden av og uteservering, så er der så bra ar du må ra sjansen når den byr seg. I et godt senter har du god tilgang på kunder og med god beliggenhet i senterer i tillegg, er det meget bra. Det er her det foregår.

- Og nå er der altså klart ar Per Kristian (24) og eldstebror Carl Fredrik (27) vil overta stafett pi nnen når den rid kommer7

- Ja - det er det som er tanken. Jeg har jobber her under studiene på Bl og nå er jeg lærling på bakerier. Carl Fredrik er siviløkonom fra Bergen og sitter i administrasjonen, svarer Per Kristian.

- Der er kjempegøy å få begge inn i bedriften. Vi blir veldig mye nærmere hv erand re på en helt n y måte enn tidligere Der er er stort privi le gium, sier far Morten (55).

- Men du gir deg ikke riktig ennå7

- Nei 1 Så lenge de synes det er gøy å holde på sammen med meg og så lenge Jeg holder oppe det trykker de forventer ar jeg skal ha Før var det ingen som «presset» meg. Nå er der noen som rør å gi meg litt pes 1 Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som etter at mine to sønner begynte her, smiler Morten Samson fra øre ril øre. -,i,

Valentinkake med mening

Valentinsdagen er ikke lenger bare en dag for handelsstanden. Nå kan konditorer landet over bruke kjær1ighetens dag til å støtte en god sak. - Vi lanserer hjertekaken som et grep for å gi valentinsdagen mening, sier generalsekretær Helene Thon i Foreningen for hjertesyke barn.

Nå har du m ulighet ril å gjø re noe ekst ra for barn og unge m ed me dfødt hj ertefeil - hj ertebarna Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) t ilbyr i sa marbeid med Idun Industri en hjertekake ril alle landets bakerier. Kaken er en sjo koladekake som vi l fa lle i smak hos bå de store og små.

- Fire kro ner av hver so lgte kake går direkte ri l ar beider for hj ertesyke barn , samtidig so m det gir er ekstra innhol d ril tiden du bruker på di n famil ie eller dine venner denne dagen, sier Helene Thon. Hun har sel vsagt prøv esmakt kaken, og love r ar den er veldig god.

STORT HJERTE FOR SMÅ HJERTER I USA har dagen lange t radisJoner I de senere årene har Valentinsdagen også fått er so lid fo tfeste her i Norge. Der ha r bygger seg o pp en stor kom mersiell industri med korr, blomster, sjoko lade og ikk e minst hje rtesymboler.

- Foreningen for hjertesyke barn er stolte ov er å kun ne gi folk er altern ativ når de skal kjøpe noe spesielt denn e dagen. Et sentr alt or dtak i Foreningen for hj ertesyke ba rn ha r alltid væ rt «h a sto rt hj erte for små hj erter ». Nå hå per vi ar ma nge vi l renke ne ttopp dette, sier Helene Thon.

STOR TRO PÅ HJERTEKAKEN Hjertekaken er enke l og billig å lage. Du fi nner op pskrift og fremgangsmåte her. Ideen kom fra FFHBs søsterforening i Sverige, som har hatt en liknende

hjertekake i flere år. Kak en er utviklet av FFHB i samar be id med Idun Industr i, og de ansatte i fore ningen har se lv stå tt fo r prøvesm akingen. - Formålet med kaken er å syn liggJøre hjertebarna våre for folk fl est. Vi håpe r de som kjøper kaken vil skjenk e disse barna en ekstra ranke. På sikt tror vi det te vi l gjøre oss i stand ri l å gi hjertesyke barn i Norge bed re livskvalitet. Og så er det se lvsagt hyggelig ar no en kroner fra hver solgte kake til fal ler arbe ider vårt. Vi gleder oss til å samarbe ide med ko nd itorer i hele Norge. Samarbei der med Idun Industr i har så langt vært veldig positivt, fo rteller Thon. Trond W enner i Idun Industri nik ker enig. - Vi sier sjel den Ja ril slike prosjekter. M en vi har veld ig stor sans for FFHBs arbeid, og har stor tro på denne kake n, si er han. \lo

Slik ser kaken ut! Det er pengene for FFHB-skiltet som skal gå videre til foreningen

RESEPT HJERTEKAKEN

INGREDIENSER

Tegral Sacin Creme Cake Sjokolade

Tegral Sacin Creme Cake Nøytral

Egg

Vann

Rapsolje

TOTALT

Veke per Hjertekake i hjerteform

Resepten gir 22 sek. Hjertekaker.

Cigar illo mørk m/scriper 700 g

Choco Logo, eske a 294 sek

- Foreningen for hjertesyke barn

Novacarc hjerteform, kre a 300 sek

Plastboks hjerte m/hl. krea 300 sek

Sjokoladekrem

FREMGANGSMÅTE

75 g pr kake

Tegral sacin creme cake sjokolade, nøytral og egg kjøre~ 1 minutt på lav hastighet, tilsett så o lje og vann. Derette1 kjøres massen 3 minutter på middels hastighet. Massen veies på 130 gram og stekes på 160 ·c i 25 m in uerer Kaken avkjøles og smøres med sjokoladekrem

Råvareprisen per kake blir ca kr 4,40. Inkludere hjerteform plastemballasje og sjoko ladeskilt FFHB, hvor kr 4,- går ei FFHB, er kostnaden per kake ca kr 13,-.

VIL DU VITE MER?

De som ønsker å kjøpe ingrediensene kan ca kontakt mec Idun Industri Lanseringskampanjen blir scøccec med annonser og reklamemateriell.

I tillegg opprettes nemcedec www.hjercebarn.no.

A Trond Wenner (t.v.) og Knut Ha rald Sørdal fra Idun sammen med gene ralsekretær i FF HB , Helene Thon.

Foto: Marte Haugda hl.

RUSTIC STEINOVSBAKT BAGUETTE

Den nye ste1novsbakte baguetten er på 150 gram.

Baguetten har en tynn og sprø skorpe og en smakfu l l og saft ig krumme Tines i 15-20 min. og stekes ca 10 min. på 200 grader Fi nnes i kartonger a 50 stk

LEVERANDØR Idun Industri AS

BOLLERINA - BAKVERK UTEN GJÆR

Ballerina er et helt nytt bakverk på det norske m arkedet og er en mellomt1ng av brød og kake. Ballerina er saftig og har en frisk smak av vanil1e. I till egg har Ba ll er ina e n helt annerledes form og fasong enn alt ann et bak ver k

LEVERANDØR Idun lndusm AS

CREATION S CHEESE MIKS

C reat ion S Cheese Miks er en ny pr emiks t i l fremstilling ' av ostebrød eller laminerte produkter med ost esmak. De ulike ostevariantene i miksen gi r en god sm ak og 1 aroma. Gir i t i lleg g god deigstabilit et og en sa f t ig ' krumme

LEVERANDØR Idun Industri AS

FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN

Der fødes 500 -600 barn med hjerrefeil i Norge hvert år. Over 90 prosent kan behandles. Der er rundt 9 000 hjertebarn og unge under 18 år og nesten dobbelt så mange over 18 Der er den nest største kroniske barnesykdommen. Der å få er hjertesykt barn endrer hele familiesituasjonen. Derre fører ofre r il mange og lange sykehusopphold med mye usikkerhet om fremtiden. I Foreningen for hjertesyke b arn kan man få hje lp og større fra fore ldre i samme situasjon enten feilen er «l iren » eller « stor».

F O RENINGEN FOR HJERTFSYKE BARN

FFHBs visjon er ar al le hjerteb arn i No rge sk al ha gode liv Dette innebærer ar FFHB favner alle barn som lider av hjertesykdom - ikke bare de som er med lemmer. Er go dt liv er sub jektivt. Hvert enkelt barn og hver enkelt familie sk al g is der beste tilbudet ur i fra den enkeltes situasjon og behov. Les mer på www.ffhb.no

NYLANSERINGER FRA NORTURA STORKJØKKEN

GILDE BACON SKIVET

500 g 10 x 0.5 kg pr. stk

Nå lanserer Nortura bacon pakket mindre enhet, 500 g skivet. Det betyr en mer hendig forpakning for mindre serveringssteder Cæsarsalat med bacon er et av mange serveringstips

GILDE PEPPERROASTBIFF - RØKT OG MED KRAFTIG PEPPERSMAK

500 g

N å kommer Nortura med en ny roastbiff. Pepperroastb1ff. har en go d og kraftig peppersmak, og i t illegg har d e rø kt den

PRIOR KYLLING NATURELL - SAFTIG PÅLEGG AV FILET

500 g

Kylling naturell er saftig og har god smak, og inneholder bare 2 g fett.

Som k1enr leveres pålegg fra Gilde og Prior 1500 g forpakninger, skivet og taklagt og kan derfor legges rett på fat.

LEVERANDØR Nortura

H O LM E: N FJORDHC TE:

H a lmen fj ord h o tell er et kurs o g ko nferansehotell m ed 15 7 ro m , 44 m øt erom , 2 rest a urante r, S P A avdeli ng og ege t kondi to ri Hote ll et li gger fi nt til ved Os lo fjorde n i Asker. I kon ditor iet jo bber det i dag 3 kondi torer og 2 lærl inger som p rodus e re r ti l a lle hot ell e ts av del inger.

Vi søker KONDITOR , gje rne med sve n nebrev

Sti llingen er 60 % i ko nd ito riet o g eventuelt 4 0 % på kjø kkenet.

Erfaring fra hotell / res ta ura nt er en fo rd e l.

Vi t ilbyr et kre ativt og hygg e lig a rb e ids milj ø, spe nnend e a rbeid so ppga ver og gode mul igheter fo r vid e reut vi kl ing Ar be id st ide n e r d agtid

Gode bet i ngelser for rett per son

Ta gjerne kontakt med kondit o rsj e f Tom Erik Barlindhaug på tlf 66 77 27 35 hvis du har behov for ytte ligere opply sninger o m sti l lingen

Evt. mail konditoriet @holmenfjordhotell.no

Bakerbransjen baker kaka større

Bakervaremarkedet 2008/2009 av Sissel Aeslan<l

Den årlige rapporten om bakervaremarkedet er klar og viser at utviklingen for bakervarer er i god vekst. Innkjøpsverdien øker med 7 prosent, mens volumet øker med 4 prosent. - Veksten har vært solid over flere år, sier Sissel Flesland i Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Hun slår tall i bordet som viser at volumet har økt med hele 17 prosent på 4 år. I samme periode har verdien økt med 25 prosent.

Sissel Flesland presenterer svært gledelige tall for bakerbransjen.

- Det som er hyggelig er at økningen er solid for alle hovedkategoriene, sier Flesland. Andre bransjer hun lager rapporter for, kjennetegnes ved at det er en eller to hovedvaregrupper som i hovedsak drar veksten. For bakervarerbransien er veksten bredere og hviler ikke på enkeltprodukter i samme grad.

Den kraftige økningen i salget av fryste kaker fortsetter. Varegruppen har en verdiøkning på over 10 prosent siste år. Likevel øker langtidsholdbare kaker med 8,1 prosent og ferske kaker med 6,2 prosent.

- Du kan godt si at bakervarerbransjen har vært dyktige og« bakt den totale kaka større», smiler Flesland.

Det er mange grunner til veksten: Kaker er prisgunstige i forhold til annen kosemat, scorhusholdningsbransjen har hatt noen gode år og bidrar sterkt til veksten, dagligvarebutikken har blitt flinkere til å selge singelpakkede kaker og ikke minst har antall utsalgssteder for kaker økt betraktelig.

- Se på kiosk og bensinstasjonmarkedet, sier Flesland. - Der det før lå sjokolade og snop i disken, er det nå bakervarer eller fastfood med tilhørende bakervarer. Er man ofte eksponere for lekre kaker fra en serveringsdisk, faller man som forbruker hyppigere for fristelsen.

- Ferske brød har noe mindre økning enn markedet totale. Det er en tendens til at fine brød , altså loff- typer har gått tilbake. Jeg ser på det som et utslag av generell bevissthet rundt helse og kosthold, sier hun. Over flere år har grove brødtyper økt betraktlig mer enn brødmarkedet totalt. Dette er en tendens som fortsetter og forsterkes nå. Det som er morsomt er at gasspakket brød - altså ferskt brød som tåler lagring i butikk, øker med over 15 prosent.

Sett over flere år er det en liten tendens til at bakervarer som ikke krever nattbaking, er i økning. Det betyr ikke at forbrukeren er blitt mindre kresen, men at langtidsholdbare varer er blitt bedre og har en bedre pakketeknologi.

- Jeg er optimistisk på vegne av bakervarer og bransjen videre fremover, sier Flesland. En rekke dagligvarer er lite konjunkturfølsomme - bakervarer er rimelig og god mat og mange produkter vil sannsynligvis være« konjunkturmotsatte» peker hun på. I dagens finansielle situasjon får vi sannsynligvis ikke den veksten vi har hatt de siste årene i storhusholdningsmarkedet. Men mindre reiseaktivitet og noe økonomisering med husholdningsbudsjettene lover godt for bakervarebransjen, spesielt for salg gjennom bakeriutsalg og dagligvarehandelen {l>

Idun Lettbrød er det første og eneste brødet pa markedet som inneholder bare halvparten av kaloriene og hele fire ganger mer fiber sammenlignet med vanlig brød*.

Det unike er at en stor andel hvetemel er erstattet med naturlig fiber. Brødet er heller ikke tilsatt fett.

Dette g1ør Idun Lettbrød til et meget sunt og godt alternativ til alle som vil passe vekten li

Fagavdelingen er behjelpelig med ytteligere informasjon om Idun Lettbrød.

Idun Lettbrod Varen, Emballas1e 12220 Sekk a 20 kg

Dekor - Havrekli

Vare nr 609022

Emballasie Sekk a 25 kg

Brødpose Vare0r

Emballas1e 4805r Krt a 1 000 poser

Ta kontakt med din lokale ldunreprese111ant eller kundeservice flv S dli ~1n•:ker rnater e1 for eKsponer •19 a·, Idun Lettbrod

Tl MILLIARDER WIENERBRØD

KILDE BROD

Like etter andre verdenskrig dro den svenske bakeren David Svenhard fra Linki:iping t1I vestkysten av USA. Der startet han produksjon av svenske «kanelbullar» og wienerbrød - til amerikanske gane rs score glede. Nå, 60 år senere, har «Svenhards Swedish Bakery» produsere og solgt ei milliarder wienerbrød over hele California.

I dag produseres det nærmere en million wienerbrød hver dag , bakeriet som drives av barnebarna Linda og Michelle Svenhard. Bakeriet har 400 ansatte og en omsetning på 75 millioner dollar i årer.

BEDRE KAR FOR DE SMA

KILD E BAGER & KONDITOR

Danske bakere og kondicorer jubler. Nå har de nemlig fått en matminiseer som ikke er så firkantet som forgjengerne har være. Den såkalte «null -coleransen» blir fra 1. mars ikke lenger så streng dersom en baker for eksempel bl ir tatt i å gjøre seg sky ldig i en mindre, alvorlig forseelse.

«Det er så forfriskende ac vi nå har fått en matminister som velger å sette fokus på hva som reelt påvirker matvaresikkerheten, og ikke bare hele t iden er opptatt av å finne på nye regler hver gang en svindler er tatt i å ha omgått reg lene», s,er Ole Thorup Nielsen, leder i danske BKD. Han mener det nå blir en leccere hverdag, ,kke minst for de mindre bed ri feene.

PELLE OG JOHAN ER KONKURS

A Johan Slettvåg Hoel gir o pp bakeridriften

Per Ivar Aak og Johan Slettvåg Hoel startet optimistisk opp med bakeri og utsalg i Ra uma høsten 2007. Et drøyt år senere, på lille julaften, var det slutt. - Vi fikk det bare ikke til, sier Johan Hoel Slettvåg.

Kompaniongene Aak og Slettvåg - Pelle og Johan - produserte brød og bakervarer som ble so lgt Aere steder i Rauma kommune i Romsdal. De etablerte også et Aoct utsalg , Åndalsnes sentrum som var hypp ig besøke og representerte et lekkere, nytt innslag i bybildet da Baker og Konditor var innom like etter oppstarten. Per Ivar Aak sa til Åndalsnes Av is samme dag konkursen var åpnet ac ec sam let styre i bedriften da hadde besluttet å gå til skifteretten. «Bakgrunnen for dette skal ,fø lge Aak væ re økonomiske prob lemer som har oppstått , forhold til bakeriets største kunde», skrev avisen.

- Hva ligger det i den uttalelsen, Johan Sleccvåg Hoel'

- Ne i, Jeg vil ikke utdype det. Men det jeg kan s, er at det var et misforhold mellom det vi var forepeilec og det som ble resultatet visa v,s kunden. Vi ventet på noe som ,kke kom

- Hva skal dere gjøre nå'

- Jeg antar at bakeriet er c,I salgs nå fra boscyrecs side, men det er ikke aktuelt for oss å gå inn i bakendrift igJen. Vi skal nå konsentrere oss om virksomheten v, har, catering, kafe og hotelldrift. V, må bare innse at v, fikk ikke til bakerie t, men jeg er overbev ist om ac det e r liv laga, sier Johan Sleccvåg Hoel.

Fli Omega-3

2 skiver av dette brødet dekker ca.30 % av dagsbehovet for Omega - 3.

Brødet er bakt med en dokumentert riktig sammensetning av vegetabilsk og marint Omega-3 fett. Fettet er i pulverform og kan oppbevares i romtemperatur ett helt år

Brødet er i tillegg 52% grovt med Fibra Fullkornshvetemel.

For mer informasjon eller bestilling kontakt din Møllerens r e presentant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40.

>

Forsker Christian Poppe ved Sifo har mer tro på en økning av salget av dyre brød enn en nedgang I kJølvannet av fi nansk r isen

Ikke over ti I kneippen

TEKST Il R, ' '. <\(,, L FOTO fr

- Nei, vi har ingen holdepunkter som tyder på at folk kutter ut dyre brød og går tilbake til billigkneipp som følge av finanskrisen, sier forsker

Christian Poppe ved Sifo. Han mener det snarere er en tendens til at folk bruker mer penger på kosemat enn tidligere.

Christian Poppe har nettopp skrevet ferdig et notat om «Husholdningenestidlige reaksJoner på finanskrisen».

- Vi møter krisen ved å redusere forbruket , vi strammer først inn på oppussing, ferier, uteliv og restaurantbesøk. Finanskrisen har ikke så langt påvirket de som har tilbakevendende betalingsproblemer, sier Poppe.

Prosiekmotatet har sett på hvordan den økonomiske krisen så langt har påvirket betalingsproblemene, hvordan husholdningene har tålt renteoppgangen og i hvilket omfang husholdningene strammer inn på forbruket. Materialet består av 7 000 respondenter.

- Er konklusjonen at folk nå går tilbake t il kne i ppen 7

- Nei 1 Ti prosent av befolkningen sparer nå på matvarer, men dersom det dreier seg om de ti prosentene med dårligst økonomi, er det grunn til å tro at disse heller ikke tidligere kjø pte skikkelig dyre brød. Vi ser jo at folk faktisk nå bruker mer penger på «kose produkter » som potetgull og så videre. Og dersom skikkelig godt brød er å anse som et koseprodukt skulle vi tro det heller blir en økning , og ikke en nedgang , i omsetningen av dyre brød, sier Christian Poppe. 13'

UMOE OMORGANISERER

Umoe Catering Cafe AS (UCC) driver 70 serveringssteder under kjedene Cafe Opus, La Baguette og Fattigmann i tillegg ti l skreddersydde konsepter på Flesland, Sola og Gardermoen Omsetningen økte 17 prosent i 2008 til over 450 millioner kroner. Fra januar er følgende organisasjonsendringer iverksatt :

MARKETINGDIREKTØR JAN ABRAHAMSEN

Jan Abrahamsen er ansatt som marketingdirektør med marketingansvaret for Cafe Opus, La Baguette, Fattigmann og Umoe sine aktiviteter på Ayplassene. Jan er 44 år og har gjennom mange år hatt Aere ulike jobber i Peppes Piz za De fem siste årene har han vært direktør for Peppes Pizza Norge.

HR-SJEF MILDRID RABBEN

Mil drid Rabben begynner som HR-sjef. Mildrid har lang erfaring fra Aere stillinger innen konsernet, sist som ass. d irektør for La Baguette

KJEDEDIREKTØR EDLE TALMO

Kiedene La Baguette og Fatt igmann slås driftsmessig sammen t il en enhet under ledelse av kjededirektør Edle Tal mo. Edle har tidligere blant annet erfaring som adm. direktør i bakenkjeden Bakehuset Kafe og har de to siste årene vært regionsjef i Cafe Opus. Med sin erfaring fra drift og lede lse vil Edle bidra til at Umoe styrker begge kjedekonseptene.

KJEDEDIREKTØR

TONE MELGAARD

Tone Melgaard går in n som kjededirektør for Cafe Opus. Tone har tidligere erfaring fra drift og kjedelede ls e blant annet fra Mart in Nordby AS. Hun har de to siste årene bl itt godt kJent med Cafe Opus ' organisasjon og konsept gjennom sin stilling som utv ikli ngssjef.

Proft opplegg på NM

TEKST 111< li< A ,ALE L FOTO It It~ U ,I I R

- Opplegget i år blir omtrent som sist, men vi håper vi skal få et enda mer profesjonelt opplegg på årets

NM i konditorkunst, sier Ole John Berntsen i Naust, dal Dampbakeri. Han er ansvarlig for at årets opp, legg går smertefritt av stabelen.

En av g ru n n ene t il at Bernt se n tro r NM ska l b li enda bedre enn i ~or, er at det i år er le id inn et eget, profesjonel t eventbyrå som skal stå for regi en.

- Vi håper og tror d et vil bety at årets opplegg på SMAK09 på Lillestrøm skal bli enda mer proft enn sist, sier Berntsen.

Smak09 blir en spennende NM - o g konkurransearena som v il favne alle deler av horecaog matbransjen, med alt fra nasj onalt mesterskap i institusjonskokkfaget til M for konditorer.

I tillegg blir det Aere kåringer og premiering av fortjente bransje-enere, etter at juryer som allerede er i full sving, har bestemt seg før det braker løs på Norges Varemesse i Lillestrøm 3. februar, heter d et i en pressemelding fra arrangøren.

Det knytter seg stor sp enning til Aere andre konku r r an se r også, blant annet «Årets kokk» som er den norske finalisten til Bocuse d'Or, «Årets Hulda» (Norges beste kvinnelige kokk), «Årets grønne kokk» og «WorldSkills Norway". Av priser som skal deles ut kan nevnes « Matomsorgsprisen», «Twinings Bese Breakfasc » ( orges beste hocellfrokost ), « Årets horelleder» o g « Årets restauratør».

- Det er spesielt vik t ig at fagfelt som i det daglige lever mer eller mindre I det skju lte, hentes fram i dagslyset og får sin fortjente oppmerksomhet, poengterer messegeneral Trond And ersen. Derfor er det allerede klart for NM i maskinoppvask, og det arbe ides inten siv t m ed å få til et NM i sengeo pp red nin g 1

I tillegg blir det en mas se konkurranser, ikke nødv endi g vis med NMstacus. Blant anne t er det bokstavelig talt duket for en borddekkingskonkurranse og konkurranse i pizza- og bollebaking.

Erlbeck Hege Andersen.

Seks finalister er klare

TEKST l, \ \l, l

Annemari Erlbeck, Hege Andersen, Sebastien Seynaeve, Ann Jeanett Hammersmark

Paterson, Michelle Tokerud og Elsabeth Kåsen Hagen har en ting til felles i tillegg til at de er konditorer av ypperste klasse: De vil alle vinne NM i konditorkunst på SMAK09 på Lillestrøm i februar.

Premien de seks skal slåss om er 30 000 blanke kroner, same « Den g y ldne kakespade »

ANN JEANETT HAMMERSMARK PATERSON (26) er konditorsJef ombord på Color Magic og er i cillegg selvscendig næringsdrivende der hun driver kurs og opplæring. Hun har blanc annec seile verden runde som kondicor på cruiseskip og har være medlem av Dec Norske kondicorlandslagec siden scarcen i 2003. Hun har også være delcager i både Coupe de Monde 200 7 og har sølv i Nordisk mescerskap 1 2006.

ANNEMARI ERLBECK (24 ) fullførte lærecid som kondicor hos Lie Nielsen AS og gikk senere på VKl baker og kondicor på Sandsli videregående skole og på hmell- og næringsmiddelfag på Bergen Yrkesskole. Hun jobber nå sammen med Sverre Sæue i Oslo og har cidlige re ar b eid ec blanc annet som konditor på Moliere i Bergen. H un fikk både i ~or og i år førsceplass for Årets kake og har tidligere de l cacc som konditor i World Skills i Japan og ha[[ premierce plasser både i NM for konditorer og i NM for unge konditorer.

Både Hege Andersen ( 38 ) og Elisabech Kåsen Hagen (22 ) Jobber i dag i Vaaland Dampbakeri.

HEGE ANDERSEN har aldri tidligere delcacc i noen konkurranser, men hun har lang erfaring i bransjen. Hun er

ucdannec konditor fra Godalen videregående skole der hun gikk uc i 7988. Dere[[er jobbec hun hele 13 år ved Goma-bakeriec i Sandnes der hun var ansau som konditormescer. Dereccer gikk hun over cil Vaaland Dampbakeri. Her er hun i dag sjef for konditoriec.

ELISABETH KÅSEN HAGEN er yngsce delcager og gikk i lære neuopp hos Vaaland før hun tok fagbrevec for ec par år siden. Hun deltok i sin førsce konkurranse i Oslo for ue - fire år siden da hun var med i lærlingekonkurransen der hun fikk en ~erdeplass. I 2006 deltok hun i regionalkonkurransen i Rogaland der hun stakk av med seieren. Samme år tok hun en ~erdeplass i M Ung konditor.

MICHELLE TOKERUD (26) scarcet sin karriere som lærling hos Pascal der hun også tok fagbrevec som konditor. Dereuer jobbec hun en periode ved Hmel Concinencal og på Åpene Bakeri før hun scarcec som konditor ved No b el Ca cer ing og Conditori. Hun h ar ba re del cau i noen få konk ur ranser. Hun tok andreplassen for NM lærling for en del år siden og deltok årec euer i VM der hun, blanc borcimoc 30 deltagere, havnec bl anc de 72- 13 besce.

Franske SEB ASTIEN SEYNAEVE ( 33 ) er enesce « hane i kurven » Han Jobbec som konditor i et chocolacerie i hjemlandec frem til 7998 da han Ayuer cil Norge og jobbec noen år som ansau i konditorier og hmell. I 2004 srarrec han siu eget firma - Jardin Sucre - som har levert varer cil hocell- og resraurancbransien. Nå jobber han i SebasrienBruno der han også er medeier. Seynaeve har delrace i en del konkurranser i hjemlandet og i 200 7 deltok han med en Sjokoladekake i den norske konkurransen om Årecs kake. ,,i.

Annemari

sabeth Kåsen Hagen

Sebast ien Seynaeve

Ann Jeanett

Hammersmark Paterson

ichel le Tokerud

Fedon Lindberg Store utfordringer for bransjen

TEKST IUR , '" EL

Fedon Lindberg mener det er store utfordringer for bransjen i tiden som kommer - ikke minst i relasjon til fedme,epidemien og fokus på helse. Men han er glad for at baker,bransjen i dag ser at han « hadde rett» da han lanserte sitt Fedon Lindberg, brød der nettopp det sunne brødet var hovedfokuset - ikke at man skulle tjene mest mulig penger på et brød til 30 kroner.

Dr. Fedon Lindberg er på farta hele tiden, og etter Aere dagers «im ens jakt» på mannen fikk vi endelig anledning til å ra er intervju på telefon. Da befant han seg i Aten.

- Hva er de største utfordringene innen baker- og konditorbransjen i årene som kommer sett fra ditt ståsted, Fedon Lindberg 7

LIVSSTILSYKDOMMER - Først vil jeg si at utfordringene nok er litt forskjellige for bakeriene i forhold til for konditoriene. Fra mitt ståsted - og det må JO være det vi snakker om nå - så vil jeg først peke på at vi lever i et samfunn som har mer enn nok av mat. Og i et samfunn der folks fysiske aktivitet går ned. Resultatet av denne kombinasjonen ser vi på utviklingen både innen fedme og innen diabetes. Og i utviklingen av livsstilsykdommer generelt. Derfor står bransjen overfor helt andre utfordringer i Norge enn de gjør i u-land der folk slirer med å ha nok mat på border. Etterhvert som Aere og Aere blir utsatt for livsstilsykdommer, er det Aere og Aere som blir seg bevisst ar dette skjer, sier Li ndberg. Og fortsetter

- Denne «sunnhetstren den » er her allerede, og Jeg mener den vil bare øke på i fremtiden I denne settingen vil det være vesentlig å makte å identifisere hvordan man kan klare å lage matvarer generelt som er både sunne og smakfulle' Smak er ekstremt viktig også blant de aller Aesre helsebevisste. 80 prosent sier smak er viktigst, mens rundt SO prosent mener det at maren er sunn er viktigst.

- Og da er utfordringen som hos Ole Brumm som sier «ja rakk, begge deler»7

- Ja, det blir utfordringen. Mange aktører prøver å drive med det Jeg kaller «bad out» - altså å redusere noe som oppfattes som negativt - sukker for

eksempel. A ll e oppfatter mye sukker som negativt, men med mel er det noe annerledes. Inntil for noen år siden snakket man om at kornvarer, inklusive mel , var sum. Nå tror jeg de Aesre - også de som var motstandere tidligere - vil definitivt skjelne mellom hele korn og finmalt, hvitt mel. Det å redusere andelen av sterkt bearbeidede ingredienser, inklusivt fint mel, vil være en utfordring kombinert med at man klarer å beholde smaken. Tiden er nå inne for å tilføye mer sunnhet i maren, altså «good in», og ikke bare redusere det som er usunt. - Nå har du tatt for deg bakerne - hva med konditorene 7

NOE POSITIV T - I utgangspunktet er kanskje kond i torvarer noe man ikke skulle spise daglig. Da ville det ikke spille så stor rolle. Spiser du en muffins en gang i uka eller så samtidig med et sum kosthold ell ers er ikke den muffinsen noe særlig problem for de Aeste. Problemer er ar veldig mange, og ikke m inst barn, spiser den rypen matvarer veldig ofte. Hvis konditoren e etterhvert klarer å tilby sunnere sørbakst som samtidig smaker godt, vil det være en økende interesse for kaker også i et sunnhetsfokusert samfunn' En kake som ikke smaker godt vil jo ingen ha , så her vil god smak forent med sunnhet være hovedutfordringen. Dette er fullt mulig å oppnå, men gode erstatninger for sukker og mel er nok en del dyrere.

- Du lanserte Fedon Lindberg-brødet som resulterte i at man plutselig kunne selge et brød til 30 kroner - uren ar noen reagerte særlig mye. Det er sagt at derte brødet var en «nåde-

A

- Dec man så enerhven va r at mens volumet , sa lg hos bakerbransien gikk ned en prosent i 2003 , hadde hele brødmarkedet coca lc sen en omsern,ngsøkning pa alle prosent , verd,, samme periode, sier Fedon Lindberg

gave» til bakerbransJen siden de nå plutselig kunne ta seg godt betalt for brødet. 7

- Ja, kanskje vil noen si noe positivt om meg etter min død, ler Lindberg.

- Da jeg kom med det brødet skjedde det ut fra min kjernetanke om at det skal være enklere å leve sunnere og at vi som kan må bidra til at det blir mulig. Det er veldig viktig å bevisstgjøre folk. Jeg mente, og mener, at brød laget på fint mel er et problem, ikke minst fordi bortimot 25 prosent av kaloriene vi får i oss i Norge nettopp kommer fra brød. Derfor er kvaliteten på brødet vi spiser av veldig stor betydning for norsk folkehelse - nettopp ford i vi spiser så mye brød 1

- Men det var en del negative reaksjoner i bransjen, legger Lindberg til.

MÅ FORSTÅ FOBRUKERNE - Bakere reag erte på det jeg sa i forhold til brødets betydning for helse, men de reagerte også på prisen. Jeg fikk slengt etter meg ar prisen var satt så høyt fordi Jeg skulle tjene så mye penger - og det var definitivt ikke

riktig. Men det man så etterhvert var at m ens volumet i sa lg hos bakerbransjen gikk ned en prosent i 2003, hadde hele brødmarkedet totalt sett en omsetningsøkning på åtte prosent i verdi i samme periode. Det betyr at mange bakere økte sine priser uten at alle nødvendigvis brukte dyrere ingredienser, slik vi gjorde. For en tid siden kom Lindberg med Afrodite-brødet myntet på kvinner og solgt via Rema 1000. Han røper at han kommer med enda en ny type om ikke lenge.

- Idun har lansert et lettbrød - mener du bransjen er på rett vei i denne sammenh eng en 7

- Jeg tror bransjen vil se at forbrukerne har behov for sunne brødtyper - for sunn mat i det hele tatt. I dag er det fortsatt slik at en forbruker som sy nes et brød til 30 kroner er dyrt i neste øyeblikk gå r inn på en kaffebar og betaler 40 kroner for en caffelatt e - som er vesentlig billigere å produ sere. Forbrukeren synes å være villig til å betale mer for varer som han eller hun ikke anser som basisvarer. Folk betaler mer for luksusmatvarer eller« belønningsmatvarer». Brød er man kanskje mindre villig til å betale skikkelig for. For å kunne komme videre der blir det da viktig for bran sjen at man forstår forbrukerne - at man forstår hvi lke behov de har og så dekke disse spesie lle behovene, sier Fedon Lindberg på telefonen fra Hella s. %

Cec de Blorn , rådg ,ver , Ma ttilsynet

Akrylamid er kreftfremkallende

Spis normalt og variert

TEKST Il , >. 'i \l, I FOTO

Rådgiver Cecile Blom i Mattilsynet sier at akrylamid i seg selv er kreftfremkallende,

men mener folk ikke skal spise mindre brød av den grunn. Hun advarer mot å spise mye potetgull og stekte poteter. Og anbefaler eventuelt å redusere kaffebruken der, som du drikker mye kaffe.

Innholdet av det kreftfremk allende sto ffet akrylamid er synkende i en del matv arer ette r at det ble ro pe et va rsku o m akry lamid for seks år sid en. Siden da har myndighetene hatt regelmessig ko ntrol l av norsk e matvarer med ta nke på akrylamidnivået.

- Hva er eg entlig akrylamid, Cec ile Blom?

- Det dannes i en kjemisk reaksjon i matvarer med kar b o hydrater når de utsettes fo r en v armeprosess Det gje lder spesielt st ivelsesholdige matvarer som brød og po teter - og ka ffe.

- Men hvorfor er stoffet farlig?

- Det er farlig fordi det er krefrfremkallende i seg se lv H vis man er uheldig kan ett enkelt molekyl være nok til at de t res ulterer i dannelse av kreft. Me n akrylamid dannes i matvare r ov eralt hver eneste dag - d erfor kan man ikke bare fo rby matvarer so m kan danne sto ffet, sie r hu n.

H un fo r te ll er at både ind u stri en og andre har forsket p å stoffet de siste årene,

men at det ikke er enkelt å finne en løsning for å få stoffet ~ernet for di det er en lang rekke momenter som spiller inn i at akrylamid dannes i matvarene.

- Hvilke rå d v il du gi til van lige fo rbrukere 7

- Gen erelt v il jeg si at man ikke bør steke matva rer for hardtfor eks empel poteter. Det er ik ke store foreko mster av akry lamid i brød i forhold t il i poteter, fo r eksempel, m en problemet med brø dvarer er at det spiser vi my e av.

- Me n brød - i al le fal l grovt b rød - er fortsatt sunt 7

- Ja, de t å spise normalt og va riert er sunt. Drikker du mye kaffe ka n du ka nskje vu rdere å kutte litt n ed på det - og det å spise mye po tetgull er ikke sunt. Det er ikk e bruken av brød jeg vi l anbefa le fo lk å kutte n ed på, sie r Cecile Blom i Matt ilsynet. \l'

Lite bruk av transfett

De store aktørene i bransjen sier samstemt at de ikke lenger bruker transfett. Det er tydelig at det har vært og er stor bevissthet rundt problematikken.

- Vi h ar slu t t et helt m ed bruk av transfett i vå re varer, sie r Rolf Ulevik i No rgesmø ll ene. Og i og m ed at firmaet er leverandø r av råvarer til industrien er heller ikke akrylamid er problem for Norgesmøllene

- Vi er stolte av at v i bruker wienermargarin innkjøpt fra Danmark. Danskene har vært Ainke med stor bevissthet rundt transfettproblematikken, og våre produkter er h ele frie for transfett, sier Jens B. Raanaas i Pa ls H an legger til ar akrylamid er heller ikke et prob lem hos dem.

- Vi ha r vært transfettfrie i mange år, sier Trond Wenner ved Idun In du strie r

- Jeg vil anta at alle er transfetrfrie nå - det ville overraske meg stort om så ikke er tilfel let , legger han til. Også hos Idun er akrylamid en ikke-aktuell problemstilling i og med at de er råvare leverandør og de bake-off-produktene de leverer er såpass lettstekte at akrylamid neppe forekommer der heller.

>

Forsker Giermund Vog t roser bransien for å ha vært seg s n t ansvar bev isst I sa mmenheng me d trans fett. - Transfett er ;kke noe problem I dag. sier han.

Transfett intet problem

TEKST I I I\ /\GE FOT O f

- Transfett er ikke noe problem i norsk bakerbransje i dag - og det er fordi bransjen har vært seg sitt ansvar bevisst.

Der sier forsker Gjermund Vogr ved Nofima Mar.

- For å få er gunsrig Ayrepunkr på ferr, blåsre man hydrogengass inn i maroljer - og dermed ble rransferrer danner. Forekom sr av rransfett har en klar korrelasjon ril hjerre - og karsykdommer. Men midt på 1990-rallet - da denne problemstillingen ble satr i foku s - så ~ernet man mye av disse maroljene og benyttet palmeolje i steder. Det sies at palmeolje er bedre, men også palmeolje har en negativ effekt visa vis hjerte -

og karsykdommer. Men ved å gå over til slik olje har man sluttet med den kjemiske modifiseringen av olien, og det er bra, sier Vogr.

- Er rransfett et problem i norsk bakebransje i dag 7

- Nei, det er det ikke. Det finnes fortsatt noen få produkter der transfett benyttes fordi det blir billigere å produsere, men gene relt kan vi si at transfett ikke er noe problem i dag, i og med at bransjen har vært seg sitt ansvar bevisst, sier Gjermund Vogr. '5'

Null transfett - lite akrylamid

-Transfett er en gammel historie og finnes nesten ikke i nor, ske bakevarer i dag. Når det gjelder akryl amid vet jeg at noen av de store har prøvd å ta fatt i problemet. Det gunstige der er at det er lite akrylamid i bakervarer, sier bedriftsrådgiver

Steinar Høie i BKLF.

Høie viser til at det i 2004 b le sam let srore datamengder der en rekke av medlemsbedriftene ble spurt om bruken av rransfett

- Oppfatningen da var at transfett ikke utgjorde noen helsefare, og siden den gang er bruken av transfett redusert ynerligere. Transfett forekommer nå bare i noen få importerte varer og kjeks, sier Høie.

- Hva med akrylamid - har man ratt fatt i det problemet 7

A

Steinar Hoie er bedriftsrådgiver I BKLF og sier t ransfett er ikke noe problem for norske bakeva rer i dag.

- Jeg vet at noen av de store har prøvd å gjøre noe med der. I brød og bakervarer er det relativt sett lite forekomster av akrylamid, men siden vi spiser mye av det kan det likevel representere et problem. Vi har laget brosjyrer som er sendt ut til medlemmene der vi skisserer noen enkle råd for å få redusert mengden akrylamid, m en vi har ingen konkrere resultater å vise til med tanke på om mengden akrylamid er redusert i dag i forhold til tidligere, sier Steinar Høie -3>

Ikke noe muffens med en sunn muffins

TEKST OG BILDER \ .\ 1 \ C,, .\ ·~ I ' , \I

Etter et års utviklingsarbeid er den klar, den« sunne» muffinsen fra Mill ba. Fiberrik, med redusert sukker og fett og med frukt og nøtter. Det er oppskriften på den sun~ nere muffinsen som kommer på markedet i vinter.

Men det er ikke så enkelt å få til er sunnere alternativ som fungerer bra pro d uksjonstek n isk og som smaker godt. Bak det grundige og tidk revende arbeider står muffinsprodusenten Mill ba i Skien og bakermester Hans Helge Raae Olsen og andre fagpersoner ved Nofima Mat på Ås.

FERSKVARE Bran Muffin fra M ill b a sta r rer som en ide om en sunnere muffin for er drøyt år siden. Muffinsen er inspirert av en engelsk variant med hvetekli. - Vi har jobba så mye med denne resepten ar vi ver vi har er bra

produkt. Men oppskaleringer er alltid vanskelig, og der blir justeringer uansett, sier prosjektleder Stefan Kristiansen ved Millba. Muffinsen har også disrribusjonsmessige utfordringer.

- Vannaktiviteten er høy, så råvarene kan leer bli myke. Holdbarheten er kortere enn de andre produktene våre, forklarer prosjektlederen.

SUNNERE - Denne muffinsen har mye fiber, som er uvanlig i kaker. Den har mindre fett og sukker, og den har sunne ingredienser som havregryn, pinjekJerner, epler og rosiner. Den smaker grovt og len krydrer - kjempegodt, sier baker- og konditormester Hans Helge Raae Olsen ved Nofima Mat. Han synes det er morsomt å jobbe med Millba.

- Det er en drøm å være her. En industridrøm. Air er så ordent lig - også de ansatte. Og Stefan er en veldig dyktig fagmann1

ALLEREDE SOLGT Der er første gang oppskriften kjøres i fabrikken. Ventetiden er lang før de første muffinsene kan plukkes ur av samlebåndet på vei ur av bakerovnen. Vante fingre bryter bakverker fra hverandre og føler på konsistensen. Der lukres og smakes. Lin lenger steking, lirt mindre epler, lin lengre rørerid7 Fagfolkene stikker hodene sammen og diskuterer. Så haster de av sted for å blande neste batch. - Men d et går ikke an å basere oppskriften på hvordan kakene smaker når de kommer rett ut av ovnen. Alt smaker jo godt når det er nystekt, slår Stefan Kristiansen fast.

A

Stefan Kristiansen (t.h .) Hans Helge Raae Olsen, og Lene Bredesen st uderer bakverket so m kommer ur av ovnen.

Alle dagens batcher gikk rett til frysing, og ble tatt opp til ny vurdering uken etter. Da burde resultatet være bra, for her er ingen vei tilbake. - Produktet har vært etterspurt i markedet lenge, og er allerede solgt inn til kjedene , sier Kristiansen.

SER HELHETEN Stadig lanseres nye produkter hos Millba, eller det gJøres forbedringer i de eksisterende produktene. Det meste gJør de ansatte selv, med prosjektlederen som pådriver. Men når de skal dypere og grundigere inn i kakenes mysterier, ringer de Hans Helge Raae Olsen. - Når vi lurer på noe, så ringer vi Hans Helge. Det er ikke alt han kan svare på der og da , men han finner alltid ut av det 1 Noen ganger ringer han tilbake uka etter og sier« Du , Jeg har tenkt på det der. »

Hans Helge er både baker, konditor og markedsmann. Han ser helheten, sier Kristiansen. - Når du har vært så mange år i bransjen, er det rart om du ik ke har noe å lære bort. Og tenk så mange bedrifter han har vært il

INDUSTRIEVENTYRET Mill ba er et norsk bakerieventyr som startet i Skien i 1999. Her bakes det inntil 150 000 muffins hver dag , i tillegg til donuts og berlinerboller. Sommeren 2008 åpnet de dessuten et bakeri i Porsgrunn, som satser på premium brød og pølsebrød. Mill ba har hatt salgsøkning hele veien siden starten. Det toppet seg vinteren 2008 med 50 prosent vekst. Millba er i dag trolig Nord-Europas mest moderne bakeri for amerikanske kaker.

Millba har hatt flere utviklingspros1ekter i samarbeid med Nofima Mat, og de har deltatt i tre ulike PU-nettverk siden starten. %

> Vidar Wiik og hans stab baker selo ljebrøder med grove meisorrer som har kraftig s mak. Dermed blir broder velsmakende og ettertraktet - og sum!

Seloljebrød med god smak

TEKST T UR. "- NN f, I

Daglig leder Vidar Wiik og Tromsø Bakeri har klart det mange ikke trodde var mulig; å skape et velsmakende seloljebrød. Som er virkelig sunt!

- Utgangspunktet var at vi her i Tromsø har et meget veletablert forskningsmiljø på fisk, fiskeolje og selolje, sier en entusiastisk Vidar Wiik. Og han viser til en anerkjent professor ved Universitetet i Tromsø som har forsket i hele 20 år på nettopp selolje.

- Det som er saken er at når du raffinerer selolje - og det må man - så har ikke lenger seloljen den sunne virkningen som den har i utgangspunktet før raffinering. Men så viste der seg ar dersom man blander seloljen med en spesiell olivenolje så får seloljen tilbake alle de gunstige og sunne virkningene, forklarer Wiik.

- Men hva med smaken 7 Det smaker vel ikke akkurat særlig godt av seloljen7

- Nei. Og der var der som da var den neste, store utfordringen. Og den har vi også løst. Det har v1 gjort ved å bruke meisorrer med kraftig smak , og dermed er smaken av selolj e for svunnet.

O g brødet går unna , sier Vidar Wiik.

I dag selges brødet bare i Tromsø, og han har heller ingen konkrete planer om å starte distribusjon av brødet over større områder.

- Men det er klart det selvfølgelig vil le vært interessant om vi kunne fått til en slik distribusjon. Der er helt sikkert et marked for seloljebrødet også utenfor Tromsøs grenser, mener Vidar Wiik

Ekte vare er sunn vare

TEKST f )R "I N"IC El

- Vi har en regel hos oss og det er at vi bare bruker ekte, norske råvarer og at vi baker utelukkende tradisjonsbakst. Ekte varer - uten tilsettingsstoffer - er også sunnere varer, sier Steinar Johansen i Kakemesteren.

Sreinar Johansen er daglig leder i Kakemesreren AS og han legger hele sin SJel i ar varene som kjøres ur fra hans bakeri skal være lager av 100 prosem ekre råvarer. Her er der ikke snakk om verken e-sroffer eller kunsrige fargesroffer.

- Vi bruker egg og eggeplommer, besre sorr fen og smør Og vi bruker urelukkende ekre og rykende ferske råvarer. Nå fra i år vil vi ril og med få kjøre inn melken direkre fra bønder i nærmiljøer her på Åmli.

Ferskere vare kan du rell og slell ikke få, sier Johansen som forklarer videre ac produkrene bake med blanc anner melkevarer direkre fra bonden skal konrrolleres av Tine for ar alle skal kunne være 100 prosem sikre på ac varen er av ropp kvalicec.

- Ec slike opplegg med råvarer direkte fra bonden rror Jeg vi er de enesre om å ha i Norge ril nå, legger Johansen ril.

- Tror du bakervarene blir sunnere av ar de bakes på denne måcen7

- Ja, Jeg rør påsrå ar våre varer er like sunne og gode som de «bestemor» allrid bakre. Jeg forsrår bare ikke hvorfor noen må bruke kunstige fargesroffer i krumkaker, for eksempel. Vi bakte seks millioner krumkaker i ~or uren ar vi cilsalle noe som helse av fargesroffer eller e-sroffer Og vi cilsalle selvsagt heller ikke viraminer. Vi mener kakene blir både bedre og sunnere ved ac de bakes på hele nacurlige råvarer - det er jeg hellig overbevise om, sier Sreinar Johansen. % A Daglig leder Steina r Johansen, Kakemes teren se tter s in s tolthet inn pa ar a lle bakervarene de leverer e r uren u lseccingssroffer. - Da blir kakene s unnere også. sie r han.

< >

Thomas M , Knstense n forte ller a t

Idun nå e r i ferd med å utvik le a ndre ge nerasJon av Lettbrødet.

Lett match for Lettbrødet

TE K ST ,OR " ,\(,EL FOT O INI )I STRI lduns Lettbrød faller ikke kundene tungt for brystet.

Med 920 000 solgte brød siden april til januar har Idun oppnådd målsettingen om antall salg. Og nå jobbes det med andregenerasjonslettbrød hos Idun.

Thomas M. Krisrensen var innril årsskifrer markedsdirekrør i Idun og han har regisuerr med glede ar salger av Lerrbrød har værr so m

forvenreL

- Siden april har vi harr er godr salg via D in Baker og Norgesgruppen. Med der som urgangspunkr er

Idun har ti l na so lgt 92 0,000 Lettbrød,

der klarr der forr blir volum oversalger. I ri Ilegg er der også en del frimrående bakerier som også selger brøder, sier Krisrensen.

Han forreller videre ar Idun er opprau av ar Leubrød ikke bare var en enkelrlansering

- Vi ser på Leubrød som er innovasionsområde hvor der er rom for mange ulike varianrer og produkrformarer. Lavr kaloriinnhold og høyr fibernivå er imidlerrid den røde rråden i urviklingsarbeider , sier Kri sren sen. %

Visste

du at ....

ViSS[e du ar kolesrerol er livsnødvendig for deg7 Kolesreroler er er farsradium for kjønnshormoner, korrisol, D-viramin og gallesyre. Der er vikrig for rransporr av feu mellom ulike deler av kroppen , og gallesyrene er nødvendige for ar feuer skal fordøyes og suges opp i rarmen.

Den som rrodde ar der var bare å kasre seg over porergul ler, må nok bremse i svingene, for der er sleu ikke nødvendig å spise kolesreroL Kroppen lager den kolesrerolen den rrenger selv. De generiske vari asj one ne er swr e hos folk, Noe n er fødr med er nawrlig høyr kolesrerolinnhold i kroppen, mens andre har mindre av der.

PROFF BIL TIL DE PROFESJONELLE

pe'\llev oe'\\:.

LAs-rEkAPASl-rE-r

>,>->,71-\>

FRA 1,8 1-\ LENGDE

Nye Citroen Berlingo Proff

Kun kr.134. 750,_- eks mva.

• Cruisecontrol • Bluetooth

• Aircondition • ESP (bakkestartsassistanse )

• Vindu i varerom • 3 seter

5 m 3 L 1H1 1200 90 Hk fra kr 181.240,_- eks. mva

6 m 3 L2H1 120 Hk fra kr. 201.460,_- eks . mva .

• Cruisecontrol • ESP (bakkestartsassistanse )

• Aircondi t ion • Alarm

• Vindu i s kyved ør • Radio / CD

Bluetooth

3 seter

m 3 L3H2120 Hk fra kr. 242.360,: eks. mva.

• Ryggesensor • 270° hengsler

• A ircondition • ESP {bakkestartsassistanse)

• Vindu i skyvedør • Radio/CD/mp3

• Bluetooth • 3 seter

Citroen Jumpy Proff

Citroen Jumper Proff

<<Ingers sunne brød>>

TEKST IN( I{' ØKS TAD

Høsten 1984 var jeg selv svært overvektig og startet på et kurs i regi av Hverdagskost

Fibermat i Tønsberg. På dette kurset lærte jeg å spise riktig og reduserte vekten med hele 22 kilo på vel et halvt år. Grovt brød var grunnpilaren i dietten.

Dette passet meg veldig godt, for jeg var og er, veldig glad i brød. Etter endt kurs startet jeg som kursleder i Oslo hvor jeg bodde i noen år. I 1998 kjøpte jeg firmaet og begynte å utvikle et nytt grovbrød etter oppfordring fra kursdeltakerne mine - de ønsket seg et brød med mye mat og noe å «tygge» på.

Jeg startet hjemme på kjøkkenet på prøve- og feilemetoden og prøvde brødene ut på kursdeltakerne. Jeg kom med mange varianter før det som skulle bli Ingers rugbrød ble presentert dem, uten tanker på at dette brødet skulle bli å få kjøpt i bakeriene og dagligvareforretninger landet over. Målet mitt var å tilfredsstille mine kursdeltakere

Mange av kursdeltakerne syntes det var et ork å bake selv. Noen gadd ikke, hadde ikke stekeovn. De ønsket å få kjøpt brødet hos en baker eller i butikken. For å gjøre en lang historie kort: Jeg tok kontakt med Nøtterø Bakeri og spurte om de kunne tenke seg å sette Ingers rugbrød i produksjon. De startet i januar 2002 og som medlem av Brød og Kaker startet også de andre medlemsbakerne produksjon.

Det jeg la vekt på da Jeg utviklet brødet var først og fremst at det skulle smake godt, være mettende, mageregulerende og ikke minst et brød en hel familie kunne spise. Brødet har et høyt inn hold av kostfiber Det er kun bakt på naturlige kornråvarer og på ingredienser man får kjøpt i alle dagligvareforretninger Jeg lanserte også Ingers briks som er bakt på Ingers rugbrød sin lest, men med forandringer i form av flere / andre ingredienser.

I 2004 utviklet jeg Ingers speltbrød og i 2008 Ingers grovis. Ingers Sunne Brød er nå en serie slanke- og næringsrike brød, som er utviklet for å tilfredsstille moderne kostholds- og ernær ingskr av. Brødene in-

neholder mye fiber som stimulerer fordøyelsen, og de er rikt sammensatt av ingredienser med særd eles høy kostholdsverd i og næringsinnhold. De forskjellige brødkonseptene i serien er tilpasset krav som forbruker stil ler til vektkontroll og sunn ernæring.

Jeg syntes det er veldig spennende med brød tilpasset spesielle behov Jeg har utviklet et brød, Inger sseniorbrød, so m ernæringsmessig er tilpasset eldre mennesker med de behov de har. De spiser ofte lite og det de spi ser skal inneho lde næringsverdier de trenger.

Dette er tankegangen min rundt flere nye brød som er utviklet. Jeg kan nevne «Ingers Bygg 63% » med hele 63 prosent byggmel, et saftig brød som holder seg ferskt lenge Ingers middagsbrød, som er en måltidserstatter med vegetabilsk innhold, har kraftig smak med innslag av ost, løk og har et proteininnhold som gJør det like fullverdig som kjøtt. Veldig mange mennesker «skipper» middagen i dagens travle samfunn Derfor har jeg utviklet et brød hvor man kan gJøre det med god samvittighet.

Inger Klokstad sine ideer om kosthold har hjulpet tusener Hun har skapt mange arbeidsplasser og vet at hennes enkle prinsipper for bedre kosthold virker. Hennes utvikling av sunne brodtyper har hjulpet mange som sliter med fedme

Jeg Jobber aktivt med å gjøre brødene mine enda bedre kjent ved å stå på demoer i bakeriutsalg og dag ligvarebutikker over hele landet. Det blir også en del prøvebaking både med nye og gamle bakere som ønsker å starte produksjon av nye produkter under Ingers Sunne Brød. w

A

NAVN OLE JO HN BERNTSEN, 28 ÅR

Gikk I konditorlære hos Nausrdal Dampbaken 1 Fø rd e, Har arbeider på Hmell Com1nemal i O slo. Jobber nå som konditorsjef ved Nausrdal Damp• bakeri.

Han er i dag formann I Vesrlandsk Bakerforbund og sin er som sr yreme dlem I BK LF's hoved sryre Ol e John har væn rrener og lagleder for lærlinger 1NM ung Konditor siden 2003. (3 gullmedal1er 1 sølvmedalje). Han va r kaprein på konditorlandslager fr a 20 04 - 2006

Deltok som rrener og dommer under World Skills Finland 2005

Han var også en av dnvkrefrene bak NM I Kond1 · torkunst 200 7 og nå faglig koord inator fo r M 1 Kond1torkunsr 2009

FOTO DIET ER SCHNIED ER

jordbærfromasj

MED FRISKE JORDBÆR OG GLUTENFRI BUNN

FROMASJ

500 g lenpiska krem

200 g jordbærpure

700 g nøytralt fromasjpulver

Pisk opp krem

Bland sammen pure og fromasJpulver

Vend inn krem i pure

SUKKERBRØD - BUNN

2 dl egg

125 g sukker

95 g glutenfritt mel

2 g bak ep ulver

70 g potetmel

Pisk opp egg og sukker

Vend inn alt det tørre

Stekes ved 780 •c i ca 20 m i n.

DEKORBUNN (2-3 PLATER)

300 g smør

300 g glutenfritt mel

60 g potetmel

180 g melis

360 g egg

90 g glykose

Pisk opp egg og glykose

Vend inn det tørre

Rør inn temperert smør

Bruk 250 gav massen og tilsen

rød konditorfarge

Lag mønster på silikonmane av rød masse og fr ys ned

Stryk over med hvit masse

Stekes ved 230 ·c i 3-5 min.

MONTERING

Legg dekorbunn i kanten av forma

Legg i sukkerbrød

Fyll halvegs opp med fromasj

Legg i friske jordbær

Fyll opp med fromasj og avkJøl

Når kaka er avkjø lt, stryk over med rød gele og fjern kaker ingen

karamellisert sjokolademousse

MED NØTTEBUNN OG KANEL-KREM

SJOKOLADEMOUSSE

200 g sukker

140 g Aøyre

90 g smør

5 pl gelamin

140 g mørk sjokolade

100 g creme fraiche

650 g krem

Karame ll ise r sukker

Rør inn Aøyre

Rør inn gelarin

Rør inn Sjokolade

Rør inn smør

Rør inn creme fraiche

Avkjøl ril 24 'C

Vend inn krem

NØTTEBUNN

200 g eggehviner

240 g sukker

250 g nøner

Pisk opp marengs

Vend inn nøner

Srekes ved 180 'C i

ca 25 min.

KANEL- KREM

1 srk kanelsrang

150 g Aøyre

100 g eggeplomme

50 g sukker

1 pl gelar in

100 g lenpiska krem

Kok opp melk og kanelsrang

Pisk inn egg og sukker

Varm opp ril ca 80 'C

Sil og rør inn gelarin

Avkjøl ril 24 'C og vend inn krem

MONTERING

Legg nørrebunn i bunnen av kakeringen

Fyll halvvegs opp med sjokolademousse

Legg i kanel-krem

Fyll o p p forma med mousse

Avkjøl og ~ern kakeringen, uekk kaka med mørk

Sjokoladeganasj

100 % grovt

Hans Helge Raae Olsen og Kent Sven sso n hos Nofima Mat deltok med grove bidrag i Å ret s brød og Årets grovis. De pr esenterer sine oppskrifte r her i Baker og Ko nditor.

D e sy nes det v ar så mange fine og k reative fo rslag på brød og mener at Aere bu rd e få omtale - oppskriftene kunn e med fordel tilgjengelig for bak erbrans jen Raae Olsen og Sv ensson de ltok med bidrag i b egge k lasser, og va r b lant de m som h adde va lgt grovt.

De res oppskrift på et grovt brød var laget med natthev og dertil hørende lite gjær.

D essuten hadde de benyttet seg av nye melproduk ter som gjør at man kan lage et brød med 100 % sammalt mel, uten d et blir for tungt.

Til Å rets Grov is viste de stor k reati vitet ved å lage en oppskrift på et grovt bakverk i k lassen hvete- / w ienerbakst.

Her er oppskriftene på deres forslag til Årets brød og Årets grov is.

A.

HANS HELGE RAAE OLSE N er baker- og kond1cormescer

Han har lang farcsCld som baker, kond1co r, leverandør, produkcucvikler, lærer og fagbokforfa[[er Ved Nonma Mac arbeider han primære med bakecekrnske problemsc1llinger forskerm1ljøec og moe bakerbransjen. Hans Helge var inmacivcaker cd det som I dag er kond1mren es konkurransem1IJø og har selv delca[[ akc1v c i konkurranser. I 1993 var han dommer i Cup Du Monde de la Pacisserie, Lyon , Frankrike.

KENT ANDRE SVENSSON har svenneb rev som kondimr. Han har arbeidec på ulike kond1mrier og videre hos Idun Industri som kond1corkonsulenc og produkcucv1kler Hos

Pa ls AS arbe1d ec han I produkcucv1khngsavde hn gen før han begynce hos onma Mac.

Kem jobber nå som baker på Nonma Mat og ci lhører fagområdet råvarekvalitet og prosessoptimalisering

FOTO KJELL J. M EROK, NOF IMA MAT

qrovis A LA WIENER

< RÅVARER

1200 g vann

1200 g hvetemel

400 g klimel

400 g fiberbygg

70 g salt

100 g sukker

200 g egg

50 g yoghurtpulver

50 g gjær

10 g kardemomme

1000 g rullemargarin

FREMGANGSMÅTE

Deigen blandes sammen. Margarinen pakkes i deigen. Rulles 2 x 3 + 1 x 2. Kjevles på 3 mm , 50 cm bredde. Fylles og rulles til snegler.

FY LL: 500 g smør, 250 g kranse xx, 400 g sukker - vaniljekrem og rosiner

Strykes med egg og havregryn strøs på. Arprikoteres rett etter stek.

V EKT: Ca : 85 g

ELTETID: Blandes lett sa mmen.

FORMSTØRRELSE: Snegler

RASKETID: 40 minutt

BAKETEMPERATUR: 2 10 °C

BAKETID : 20 minutt

GROVIS Å LA WIENER

Deigen er 100 prosent grov, sammensatt av hvete og bygg. Inneholder mindre tilsatt sukker, egg, salt og fett enn sa mmenliknbare produkter.

A RÅVARER

7200 g vann

2000 g r ugm el 4ggjær

FORDEIG / H EVING / SURDEIG:

Natthe v - 78 r imer i 30 ° (

2400 g vann

72 g gJær

64 g salr

600 g sam malr hvere fin Narrhev og øvr ige ingrediense r eires.

Deigremp. 28° ( Liggerid. 30 minurrer

760 g sammalr hver e grov

600 g hverek li

400 g sa m ma lr bygg

VEKT 620 g

ELTETID: 3 + S minutter

200 g havregryn

9S0 g hveremel

FORMSTØ RRELS E: L: 18 - B 11- H 6,S cm

BRØDFASONG Fo rmb rød

RASKET ID: 40 minurrer

BAKETEMPERATU R: 230 °C

BAKETID: 3S-40 minurrer

Dette brøder har en sammenserning som rils vare r 100 prosenr samma lr mel.

Der er lager med narr hev, d vs. er m in imum av gjær. Der bakes uren ferr og med mindre salr enn sammenliknbare produkrer. Kornsorrer: Hvere, rug , bygg og havre.

magert pålegg - grovt brød

Brød har allrid være en vikrig del av Grere Roede-koseholder. Både fordi brød er en vikrig kilde ril kosefiber, mineraler og viraminer, men også fordi der er en vikrig del av vår mamadisjon Skal du lykkes med å gå ned i veke, må du gJøre endringer du rrives med og kan leve med over r id Og de Aesre liker brød for gode ril kune der ur.

Grere Roede anbefaler de grove brød- og kornvarene fordi de er mesr næringsrike og fordi de gir den besre menheren. Videre anbefaler de å velge variere av sunne pålegg fordi er variere kosehold sikrer påfyll av de ulike næringssroffene vi rrenger, samridig som der gir øke marglede. Og med er øke ucvalg av grov e brød og kornvarer har der de senere årene blin enklere og mer spennende å spise sum.

Nå kan vi glede oss over ulike grove brød , ordentlig grove rundscykker, grove baguener og ulike varianter av rrekambrød, cebriks og ril og med pølsebrød. A.

Brød med skinke, romac, salac, avokado og rødløk.

NAVN KARI H. BUGGE

Kari H Bugge har sin cand. scient grad 1 ernæring fra Universitetet i Oslo og har t idligere Jobbet på Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker De siste seks årene har hun være fagansvarlig i Grete Roede AS. Som ernæringsfysiolog er hun opptatt av å gi råd om hva du bør spise og mindre opptatt av det du bør unngå

FOTO RANNVEIG FØRLAND, BAARD NÆSS, ALF BØRJESSON

> Brød med salat, reddiker, cottage cheese og peppermakrell.

< Brød med ruccula og omelett fyllt med cherrytomater.

SPANSK UIB-SJEF

KILDE f ROPEAr,B-\k[R

Jose Fernandez del Vallado er valgt som ny leder for The International Union of Bakers and Baker-Confederac,ons (UIB). Tradisjonen tro Ayttes hovedkontoret til lederen s hjemland, nemlig Spania UIB representerer 350.000 bedrifter med over fem millioner ansa[[e

Vallados har som målsecc,ng ar organIsas1onen skal få ,nnpass, Aere land og ar brød som matvare skal få økt innpass. Der siste skal skie i samarbeid med WHO og FAO. Han vil også bidra til ar brans jen skal tilpasse seg raskere er marked i evig forandring. Derfor ser han på utdann else som er middel ril å kny[[e sterkere bånd over landegrensene Mer presus1e for profesjonene baker og konditor er også ett av hans mål.

FERSKT PA GLASSVERKET

KILDE k,'JCERIKES Bl \l

Økonomiske nedgangstider stopper ikke folk fra å ca turen til Hadelands Glassverk. Duften av ferske bakervarer er kansk1e noe av forklaringen.

I mai 2007 åpnet bakeriet på Glassverket , ny og utvidet form. Og det slo an blant publikum. Mange har beny[[et anledningen til blant annet å kun ne k1øpe ferske brød på søndags morg en Nå er derfor G lassverket på j akt etter en tredje baker, bakeriet.

TIL «DOMMEDAGS ETTERMIDDAG>>

KILDE tll R ,I '.S,A, ISf N

På si[[ dødsleie i Bergen , 1621 cescamencerce Ingeborg M,kkelsdatt er 500 riksdaler til Domkirken, Bergen. Betingelsen var at Domkirken hver eneste år « ti l det evindelige» skulle sende 500 k,lo mel til de fattige, Øksnes, Nordland. Og nå rett før 1ul ble melet sendt nordover slik det er blitt gjort 386 ganger tidligere. Avtalen skal nemlig, ,følge en høyesterettsdom fra 18 49, foresette til «dommed ags ettermiddag». Bergenserne har Aere ganger forsøkt å komme seg ut av avtalen uten å ly kkes I dag er det Norgesmøllene som opprettholder trad1s1onen og det er Nav i Øksnes som deler ut mel til de som trenger det.

SIER OPP ANSATTE

KILDE Hl R \ FRØYA

Baker Victor Hale land har Jobbet i Hitra Frøyabakst siden 1989 og synes det er trist ar han nå mister Job ben.

- Jeg har trivdes veld,g gode her hele eiden. Men jeg forstår sIcuas1onen. V, har ,kke en sjanse til å konkurrere mot de score Dette er noe som skje r over hele landet. Nå håper jeg bare 1eg får m eg en annen jobb som 1eg kan trives like gode i. sier han etl lokalavisen.

. .. bakeri- konditori innredning i 30 år

Det er ingen tilfeldighet at årets første prosjekt i regi av Opplysningskontoret for brød og korn handler om grove bakervarer med barn og unge som målgruppe.

Fjorårets SIFO-rapport om nordmenns brød og kornvaner hadde mange gode nyheter til brans jen, men også noen utfordringer. Det er et faktum at barn og unge spiser adskillig mer søte og fine bakervarer enn andre befolkningsgrupper Gode (og dårlige) spisevaner etableres tidlig, det er derfor viktig å ca tak i denne litt negat ive trenden i de y ngre aldersgruppene.

Innen for bakerbrans jen er det kan skje spe si elt skolebrød som i dag er symbo let på søte, usunne kaker som frister barn og unge til usunn livsstil; usunn i forhold t il både lite fiber og vitam i ner, samt i forhold t il for mye sukker. Skoleb rød er et kj ent og etab lert begrep Poenget er ikke å be kjempe skolebrød , men b id ra t il at det ut v ikles sunnere hverdagsalternat iv er til det tradisjone lle skolebrødet, alternat iver som målgruppen oppfatter som gode, smakfulle og «i n ».

FREMTIDENS SKOLEBRØD Første tiltak i den grove nyttårspakken fra Opp lysn ingskontoret er en sko lekonkurranse med arbeidst itte l « Fremt idens

Grovt gir

god helse

skolebrød » Vi er godt i gang med planleggingen og sparker i gang konkurransen i løpet av februar Konkurransekr iter ier må t i lpasses målgruppen og vi l, foruten ernæringsmessige aspekter, vektlegge kommersialiseringspocensial, effektiv produksjon, målgruppeappell , basisråvarer, smak , spisevennlighet og holdbarhet. Vi jobber også med ulike modeller for å koble , skole og bransje for å sikre god veiledning i innovasjonsprosessen.

Kj enne r du h istorien bak skolebrødet 1 Send en e-posc med fakta , historikk, mv. til tor u nn @brodogkorn.no

Nytt av året er også opplysningskontorets ernæringsspalte. Her vil vi ta opp ulike helse- og ernær ingsre lacerce temaer. Kom gjerne med innsp ill 1

Torunn Nordbø

Grovt brød er sunt, godt, raskt og lettvint . Studier viser imidlertid at nordmenn ikke får i seg nok kostfiber fra kornprodukter i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger

Grove kornprodukter gir metthet som varer, er bra for fordøyelsen, og er dermed med på å opprettholde vekebalansen. Det å velge grove kornprodukter er vi ktig for å forebygge de store fo lkesykdommene som hj erte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2

I Handlingsp lan for bedre kosthold i befo l kningen (2007-2011 ) presenterer

RegJer i ngen tiltak for å fremme helse og foreb ygge sy kdom gj ennom et sunnere kosthold. Et av de generelle målene for utvikling av norsk kosthold er «økt forbruk av grove korn- og brødvarer», ettersom dette vil kunne være med på å bidra t il forebygging av sykdom og fremme befolkn ingens he lse. En utfordring med målene fra handlingsplanen er å øke befolkningens forståelse for, kunnskap om, og interesse for grove brød- og kornprodukter.

SPISER ALT FOR LITE FIBER

Helsedirektoratet anbefaler at vi bør få i oss 25-35 gram fiber hver dag og at 50-60 prosent av energ ien bør komme fra karbohydrater. Det gjennom-

snittlige fiberinntaket er i dag på rundt 17 gram. Brød og korn står i en gjennomsnittshusholdning for 25 prosent av det daglige energiinntaket.

Brød er en av våre viktigste kilder til fiber og karbohydrater, samt vegetab ilske proteiner. Et brød regnes som grove når over halvparten av melmengden er sammalt mel, hele korn ell er kl i. Gro v t sammalt mel har større part ik ler enn fint sammalt mel , og har vi st seg å ha opptil 25 prosent større effekt på tarmfunksjonen.

Gro ve kornprodukter er også gode k il der t il B- v itaminer og vitamin E, og er dessuten blant de beste kildene til Jern og sink , som er nødvendige for kroppens funksjoner. Utmalingsgraden, det vil si hvor stor andel av hele kornet som inngår i sluttproduktet. er avgJørende for hvor mye vitam iner og m ineraler det finnes i maten.

Vi i Opplysningskontoret vil sammen med bakerne Jobbe mot økt forbruk av brød med rikt fiberinnhold slik at nordmenn enklere kan nå det dagl ige anbefalte fiber inntaket.

HVA LURER DU PÅ? Send spørsmål og tips om ernæring og helse på e-post til ragnhild@brodogkorn no

Ragnhild Kolvereid

SIGRID FUGL, ANNE SKOVGAARD PET ERS EN OG CHRISTINE MELBYE (OVERSETTER)

PRIS '9-

WWW BOKKILDEN N O

Boka inneholder oppskrifcer på ulike typer bakverk. Den viser fremgangsmåten på baking av ulike t y per brød og boller, baguener, rundstykker og horn. Har register ( Kilde DnBB AS )

hua .::>kjE(")

AKTIVITETSKALENDER 2009

DATO

MESSER

16

• 25 januar

17

• 21. januar

25 .• 29 januar

l.· 4 februar

3.· 6 februar

4 • S februar

19 • 22 februar

10 ,• 13 mars

1

13 · 18 mars

• 3 april

17 20 ma i

19 • 21 mai

10 · 13 juni

26 • 28 august

25 • 26 september

3 · 9 oktober

10 • 14 oktober

ARRANGEMENT

GrUneWoche

Sigep 2009 FBK ISM Smak 09 easyFairs FASTFOOD & CAFE Biofach

Anuga FoodTec lnternorga

Sial Montreal lnterfood

Sial China

Tutta Food

Sial Mercocur

Malme Bageri & Kond itorimåssa lba 2009

Anuga

KONFERANSER / KONKURANSER / MØTER

27 - 29 januar EM for unge bakere

6 februar NM i konditorkunst

17 -19 februar International Baker y & Biscuit Con venrion

22 april Kakedagen 200 9

4 - 6 september BKLFs landsmøte

16 oktober Verdens Brøddag

KURS : Dato etter avtale HAACP

BESKRIVELSE

Internasjonal matmesse

Internasjonal messe for håndverkslaget is , ko nfekt , konditori- og bakervare r

Internasjonal fagmesse for bakeri og ko nditori

Den internasjonale søtvaremessen

4 messer i ny drakt, mat ,drikke , utstyr, inte riør/design

Messe for fastfood - & caffbransjen

Verdens største messe for sertifiserte økolog iske produkter

Internasjonalt hande lsshow ror mat- og drikketeknologi

Internasjonal messe for bakeri , konditori. hotell , restaurant og catering

Internasjonal matmesse

Internasjonal matmes se med okolog iske produkter

Internasjonal matmesse

Matmes se

Internasjona l matmesse

Bakeri - og konditorimesse

Internasjonal bakerimesse

Int ernasjonal matmesse

Konkurranse for unge bakere

Konkurranse for konditorer under SMAK 09

Internasjonal baker i- og kjekskonferanse

Kåring av Årets kake 2009 på Hard Rock Cafe

landsmøte 2009

Verdens Brøddag markeres

Lære om der nye hygieneregelverket , HAACP prinsippene.

STED

Berlin , Tysk land

Rimin i, Ital ia

Bern , Sveits

Køln , Tyskland

Lillestrøm

Stockho lm, Sverige

NUrnberg , Tyskland

Chicago USA

Hamburg Tyskland

Montreal. Canada

Goteborg , Sver ige

Shanghai. Kina

Milano, lea.lia

Buenos Aires, Argent ina

Malmø, Sver ige

DUsseldorf, Tyskland

Køln , Tyskland

Bern, Sveits

Li llestrøm

Warsawa , Polen

Oslo

Lakselv, Finnmark

Oslo

Ener avtale

KONTAKT

ww w gruenewo c he de

w ww. event seye com

w ww fbk -messe ch

www koelnmesse @hadelskammer no

www messe no /smak

www easyfairs com / fastfoodstockholm

www b iofach de

www anugafoodcec com

www hamburg -messe de / incernorga

www sialmonrreal com www inrerfo o d se www sialchina com www cuttofood com

ww w. sialmerc o cur com

ba de www anuga com

worldbakers com

VI SKIFTER BARE NAVN

FOODTECHr~td-~

®

FOODTECH Gruppen

® FOODTECH Interiør og Storkjøkken

®

FOODTECH Bakeri og Industri

® FOODTECH

Vi har lenge følt behov for å synliggjøre vå re selskaper og det faktum at vi leverer utstyr fra "mel til munn " . Med andre ord ingen store endringer , men en enklere hverdag for våre kunder og oss. Ett selskap som kan bistå med hele prosessen fra siloanlegg , via produksjon til salgskanalen som kan være dagligvare , bakeriutsalg, kaffebar osv.

Begrepet total-leverandør har vi aldri tidligere benyttet, men det er fristende å kalle seg det nå. Ta en titt på vår nye nettside www.foodtech.no og se at vi er den vi var, men også mye mer.

Stor tingsrepresentant

Sigrun Eng, Ap

Endring i meisterbrevlova

Ein samrøysces Næringskomice scønar Regjeringa sicc framlegg om endring i meiscerbrevlova. Erfaringar med lova har vise ac dec er vanskeleg og cungvinc å secje i verk sanksjonar for broc på regelverkec på bakgrunn av eksiscerande heimel, som krev ac høvec blir melde cil policiec og remkrafcig dom. Lovendringa opnar for ac misbruk av meiscerciccel og meiscermerkec kan sanksjonerasc med eie gebyr for misleghald. Dec var brei scøcce cil denne lovendringa då den var uce på høyring. Dec vikcigaste i meisterbrevlova er at den gir meiscerciccelen lovvern, slik at berre dei med gyldig meisterbrev har ren cil å bruke cictelen meiscer. V idare opnar den for at nye fag kan søkie seg inn. Det er i dag 65 forskjellige fag under ordninga. Tocalc er dec i dag ca. 17 000 meiscarar fordele på dei forskjellige faga.

Meiscerbrevnemnda har avdekka stadig Aeire tilfeller av misbruk av meiscerticcel og meistermerket. Dec er øydeleggjande for dei seriøse meiscarane ac

urenmessige meistarar «seglar under falske Aagg», samscundes som dec bidrar cil å undergrave forbrukarane sin cillic til meiscarar og meiscerucdanninga.

Ilegging av gebyr for misleghald vil være eie effekcivt verkemiddel for å scoppe misbrukstilfella, i motsetnad cil policimelding med påfølgjande bøcestraff som ofce i praksis vil framscå som ein «com trussel».

Meiscerbrevet er ikkje eie vilkår for å drive næringsverksemd i vedkommande fag, men ac berre den som har meiscerbrev på lovleg måce kan kalle seg og marknadsføre seg som meister.

Meistermerkec er eie kvalicecsscempel, og det er vi ktig å slå ned på misbruk, då dec øydelegg for dei seriøse meiscarane at andre med urecce brukar tinelen. %

smartkorn ®Wheatie

Bruk av heikorn i brød har i lange tradisjoner.

Bløtlegging eller skolding av korn er tidkrevende og fører til medarbeid. Det er likevel nødvendig for å unngå harde korn i brødet.

Nå kan dette gjøres på en smartere måte: Smartkorn kan tilsettes rett i deigen, uten bløtlegging!

orqanloaojonorn,Jt.t.

> Anders Vangen, daglig leder i BKLF.

An d the winner is .......

Fortsettelsen kommer 6. februar. Da kåres norgesmesteren i konditorkunst. Seks kandidater er etter grundig faglig vurdering plukket ut til å konkurrere om denne utmerkelsen. Konkurransen er lagt til « Smak-09 »-messa som foregår på Norges Varemesse på Lillestrøm 3.-6. februar 2009.

Det er den som tidligere het 4-messer og som profilerer mat, drikke, utstyr og interiør/design. Absolutt rett seed for NM i konditorkunst. Som messearrangørene selv sier, er det «møteplassen for alle aktørene innen hotell, restaurant, catering, cafe, kantine, institusjon, service-, dag ligvare- og faghandelsmarkedet, samt varehandelen» Det er totalt 350 utstillere. Og det er vanligvis tusenvis av besøkende. NM i konditorkunst vil bli sett av mange og på den måten bli brede profilert.

Vinneren av NM i konditorkunst får 30 000 kroner og i tillegg trofeet «Den gylne kakespade». Dette trofeet kan vinneren benytte i markedsføringen av seg selv og sin arbeidsplass. Synliggjøring er et viktig element i begrunnelsen for å arrangere denne typen konkurranser. Bransjen vil vise frem sine lekre produkter og faglig dyktighet. Det er en kjensgjerning at faglig dyktige aktører virker inspirerende på andre i bransjen Bransjen trenger toppene. Bransjen trenger disse personene som satser knallhardt for å bli dyktigere og som på den måten viser alt det vakre og smakfulle som er mulig å få til innen konditorfaget. Synlige, dyktige fagpersoner bidrar også til økt interesse blant ungdommen til å velge dette faget. En skal ikke gå lenger enn t il kokkene for å se hva det betyr å vinne i konkurranser.

Profilering og synliggjøring er som nevnt viktig utfordringer. Derfor hentes det i år inn profesjonell hjelp fra Gyro Marketing , et kommunikasjonshus. De er eksperter på å skape posit iv mediedekning Jeg har tro på at dette blir et bra løft og ser med scor forventning frem til resultatet. Positiv synliggjøring og faglig dyktighet er dessuten to av de mest sentrale oppgavene ti l BKLF og bransjen

Men det er som kjent «itt 'no som kjæm tå seg sjøl», for å bruke Vømmøl sine ord. Skal konkurranse arrangeres, skal vinner kåres, skal faglig standard bedres, skal bransjen bli synlig, så må noen ca tak og sørge for at dette blir noe av. Det betyr at noen må se verdien av dette og stille seg bak et slikt tiltak. Derfor vil jeg nevnte spesielt Din Baker som har gått inn som hovedsponsor for NM i konditorkunst, slik de var det i 2007. Din Baker er her, som i mange andre sammenhenger, en synlig aktør som igjen og igjen beviser at de vil bidra til å løfte bransjen og skape vinnere. I tillegg er både Norgesmøllene, Idun Industrier og Tine med på sponsorlaget - alle solide støttespillere for baker- og konditorbransjen.

Men jeg synes også det er riktig å nevne alle de andre som bidrar til å heve standarden i bransjen. For eksempel deltakerne i konkurransene: Årets kake, Årets brød og Årets «grovis». Jeg kan nevne at disse konkurransene vil også bli arrangert i 2009. Så vil jeg nevne United Bakery som i november 2008 ble utnevnt til årets entreprenør i konkurranse med alle bedrifter i hele Norge Absolutt en vinner. Godt gjort. Bakerlandslaget og Konditorlandslaget har vært, og vil fortsatt være, positive ambassadører for baker- og konditorbransjen , både når det gjelder faglighet og synliggjøring

Det er mange vinnere i bakerbransjen. Og flere skal det bli En vinner kåres allerede 6. februar på Lillestrøm. -6>

Chocolat, lage t av Jerome Vincendau, vane klassen for profesjonelle konditorer og bakere . ,.

Kå ring av

årets pepperkakehus

Kåringen av vinnerhusene i åre[s pepperkakehuskonkurranse og åpning av pepperkakehusu[S[illingen skjedde 11. desember i Nasjonalmusee[ i Oslo.

Temae[ for konkurransen var å designe og bygge et nytt bygg for Nasjonalmuseet på den gamle Vestbanewmta i Oslo. 26 av 50 påmeldte bidrag ble fysisk levert inn innen fristen og disse vil stå U[S[ilt i Arkitekturmuseet.

Torunn Nordbø i Opplysningskonwret for brød og korn sier hun er litt skuffet over a[ det var så få profesjonelle deltagere, men forscår at de har annet å gjøre i julestr ia

BKLF ARRANGERER TUR TIL IBA, oOSSELDORF 2.-s. OKTOBER 2009

Den internasjona le fagmessen for bakeri- og kondi[orbransjen arrangeres hvert tredje år og blir i år i Dusseldorf 3.-9. okwber. BKLF tilrettelegger messetur i samarbeid med Messereiser fra 2 okwber til 5. okwber. Nærmere informasjon vil komme i bladet Baker og Kondiwr og på www.bakeri.net. lnteresser[e anbefales allerede nå å sette av [iden.

LANDSLAGENE TAR OPPDRAG

Bakerlandslaget og Kondiwrlandslaget er klare for oppdrag. Landslagene ønsker å profilere og synliggjøring av bakerfage[ og kondiwrfaget, skape yrkesswlthet, bedre rekrutteringen og bidra til bedre salg av bransjens produkter

De[ betyr at både bakerbedrifter, skoler, opplæringskontorer, leverandører og hvem som hels[ som ønsker profileringsaktiviteter, demonstrasjoner, fagkurs eller dyktig faglig hjelp i forbindelse med andre oppdrag, kan ta direk[e kontakt med BK LF.

BKLFS HOVEDSTYRE OG ARBEIDSUTVALG, MØTETIDER 2009

• HS-møte: wrsdag 5. - fredag 6. februar

• AU-møte: tirsdag 24. mars

• AU-møte: tirsdag 26. mai

• H S-møte: fredag 4. september landsmøtet (Finnmark)

• AU-møte: wrsdag 15. okwber

• HS-møte: onsdag 25. november

Chocolac, laget av Jerome Vincendau, vane klassen for profesjonelle kondiwrer og bakere. Cacherine Francis med « Seafront » vant klassen for alle andre som baker, Sigurd Røsok (13 år) vant ungdomsklassen med « Knu[shø », Nirojen, Abrar, Esma, Benjam i n og Mohsin fra 7. trinn på Lutvann skole wk andrep lassen med « ArDeKu-musee[ » i barneklassen og førsteplass i klassen barn gikk til Jeppe Schreiner (6 år) med «Supermuseet». Pepperkakehusutstillingen ble avslut[et med knusing og spising søndag 11. januar.

MERKESYSTEMENE GOA OG NØKKELHULLET

Bred omtale av merkesystemene GOA og Nøkkelhullet i Aftenposten 2 januar initiert av NHO Mat og Drikke

Kore omtale om GDA følger (Guideline Daily Amount): GDA oversettes til norsk med «veiledende daglig inntak».

Systemet er utviklet av den europeiske macindumiorganisasjonen, CIAA. Bedrifter over hele Europa innfører GDA.

I Norge finnes allerede GOA-merking på en god del produkter i butikken, bl.a frokostblandinger. De[ er først og fremst de score internasjona le selskapene som allerede har innføre merkingen. Norske bedrifrer som Orkla og Rieber følger på.

Ikonet for energiinnholdet settes alltid på forsiden av pakningen sammen med porsjonsstørrelsen Ikonene for andre næringsswffer settes enten på forsiden eller baksiden av pakningen.

GDA viser innholdet av kalorier, sukker, fett, mettet fet[ og sale i en porsjon. Samtidig vises innholdet i porsjonen i prosent i forhold til det « veiledende daglige inntaket » PorsJonsstørrelsene gir veiledning i forhold til hvor mye en kan spise av et gitt produkt, som en del av et ba lansere kos[hold. GOA er et supplement til næringsdeklarasjon per 100g eller ml.

Les mer om GDA på: www.gdainfo.no

Sponser elevene i nord

- Dette er et veldig, veldig bra konsept , sier produksjonsleder Kjell Vidar Jensen i Bakehuset Nord -Norge som har gått tungt inn og sponset abonnement av Baker og Konditor til skolene i nord .

Totalt har Bakehuset sørget for å gi 173 sko leele ve r matnyttig informasjon om bransjen. Også andre bedrifter har gjort det samme.

Interessen fra baker- og konditorbransjen om å sponse abonnement til skoleelevene på matfag er økende. Stadig flere bedrifter serverdien av å markedsføre sin bedrift mot kommende generasjoner bakere og konditorer.

Bakehuset Nord-Norge har sponset abonnement til alle elevene på matfaglinjene ved skolene i Hammer fest, Finnsnes, Borkenes og Gravdal. I tillegg har de sponset de fleste matfagelevene i Trømsø, her i samarbeid med Tromsø Bake ri.

- Vi vil gjerne ut for å møte fremtidens arbeidere. Det gjør vi ved å møte dem tidligst mulig i skolegangen Når de først har begynt å interessere seg i matfaget, er det vår oppgave å få de over i vår bransje. Vi føler at baker- og konditoryrket har mye å tilby.

- Vi jobber veldig mye med rekruttering; både med omvisning i egen bedrift og med besøk på skolene. Nå håper vi at vår sponsing av studieabonnement til elevene vil bidra positivt til markedsføringen av vår bedrift. Ikke minst vil vi vise at vi bryr oss om den kommende generasjon i faget.

- Forventningen er at sponsingen av fagblad skal gjøre både Bakehuset Nord-Norge og yrket mer kjent blant elevene. De gangene vi har presentert oss og hatt omvisning for elevene, har vi hatt veldig stor respons i ettertid. Derfor er vi veldig spente på effekten av å bruke fagbladet på denne måten, sier Kjell Vidar Jensen som gir ros for en kraftig forbedring av bladet det siste året.

Så langt har disse bedriftene inngått avtaler om sponsing av Baker og Konditor til nærliggende skoler:

• Bakehuset Nord-Norge

• Tromsø Bakeri

• Bakeriet Mo i Rana

• lnnherredsbakeriet

• A. Hamstad

• G Johnsen

• Lunds Bakeri og Conditori

• Sørensens Bakeri

• Tor Sevaldsen Produksjon

• Naustdal Dampbakeri

• H.A. Brun

• Leirvik Dampbakeri

A

Kjell Vidar Jensen.

Smak09 - et spennende møte mellom Mat, Drikke, Utstyr og Interiør/Design

Møteplassen for alle aktører innen hotell , re staurant , catering , cafe , kantine , institu sjon , service- , dag ligvare- og faghande lsmarkedet, samt varehande len i 2009 Møt 350 utstillere som byr på blant an net: Fast Food , Convenience , Renhold / Hygie ne, Økologi , HMS , Maskiner, Systemer og Contracting. Blant utstillerne finner du markedsledere , små og mellomstore bedrifter og sm åskalaprodusenter Er du interes sert i å finne en ny leverandør, få presentert produktnyheter, møte fagfolk eller delta på seminar er, er dette stedet for DEG !

ÅPNINGST IDER

Tirsdag 3 feb ruar kl. 10-17

Onsdag 4 feb ruar kl. 10-20

To rsdag 5 februa r kl. 10 -20

Fr eda g 6 febru ar kl. 10- 17

NB I Vin og Brenn evinsavde li ngen har egne åpningstider

Arrangører :

norges varemesse 1

Besøk også

Møteplass for næringsmiddelindustrien, emballering og fo redling messe. no/n ei

kanel

TEKST I P \ :--.-\C tl

KI LDER I 1f \, '-ll~c, ~. l \\ lf- r f'l1\ ' I' ',l<K li~ S,[ll H LSf

Kanel er ikke bare et krydder vi bruker i beskjeden grad her i Norge: - Kanel ser ut til å ha fantastiske egenskaper, sier spesialist i indremedisin, Fedon Lindberg, til NRKs Puls.

- Tidligere forskning har blant annet vist ar halv teskje daglig i 40 dager senker blodsukkeret og rriglyserider hos dem med rype 2 diabetes med opptil 27 prosent. Denne reduksjonen kan sammenlignes med bruk av medikamenter, sier Lindberg. Og han er ikke alene om å være en enrusiarisk kanel-tilhenger. Hovedgrunnen ril effekten overfor diabetes-pasienter, er ar krydderet inneholder polyfenolet MHCP, som etterligner insulin.

NY FORSKNING Kanel og de eteriske oljene som Rnnes i kanelbarken dreper en rekke van lige bakterier som er problematiske for mennesker, ifølge ny forskning fra Universitetet i Hong Kong og Universitetet i Zaragoza.

Spesielt virksom er kanel mor e.coli-bakrerier, lisreria-bakr erien , gule stafylokokker og salmonella Forskn in gsre sultatene viser også ar krydderet virker effektivt der antibiorika ikke virker. Men forsøkene er så langt bare gjort på bakterier i mat. - Det hadde vært spennende å prøve å behandle syke mennesker med kanel. Ikke minst fordi Aere og Aere ryper antibiotika ikke virker lenger, siden bakteriene blir mer resistente, sier Lindberg.

MEDISINSK EFFEKT Kanel rar knekken på sykdomsmikrober, og den øde legger ikke våre egne tarmceller, bare cellene som kommer utenfra. Den medisinske effekten av kanel skal i mange land ha vært kjent i tusenvis av år.

På Zanzibar knuses røttene fra kaneltreet til et Rnt pulver som den syke kan inhalere når bihulene tetter seg. I Pak istan brukes en kraftig kanel-re på vinteren. Dessuten har krydderet lenge blitt brukt i behandlingen av diare og infeksjoner. Og der blir også sagt ar kanel har en gunstig effekt på fett og farlig kolesterol i årene. Den første som snubler over kanelens hemmelighet var i følge New Scientist forskeren Richard Anderson. Han undersøkte hvordan vanli g mat påvirker blodsukkeret. En av matvarene han rester ur var amerikanernes yndlingsdesserr eplepai. Da fant Anderson en bes ynderlig sammenheng. I stedet for å sende blodsukkeret ril himmels som andre søtsaker, senket paien glukosenivået betydelig Der viste seg at det var kanelen i kaka som var ansvarlig for effekten.

SLANKEKUR Nå bekrefter pakistanske forskere at kanel i kosten virkelig virker. De har testet ut krydderet på 60 diabet ikere, og funnet ut at bare en halv teskje om dagen er nok ri l å senke blod sukkernivået. Og en tredjedels teskje kanel daglig kan gjøre det lettere for overvektige å gå ned i vekt.

- Svært mange overvektige lider av insulinresistens. Det vil s1 at de går med et konstant forhøyet nivå av insulin i blodet, fordi cellene ikke reagerer på insulin som de skal. Insulin er kroppens viktigste fettlagringshormon, og insulinresisten s medfører ofre overvekt, sier urtemedisiner og lege Bernt Rognlien ril forskning.no.

Han understreker ar det ikke bare er å spise kanel og tro ar man blir tynn:

- Både mosjon og et sunt og riktig kosthold er viktige faktorer for at man skal gå ned I vekt. Men hvis de forutsetningene er til stede, og man lider av insulinresistens, har vi grunn til å tro ar kanel kan være med og bidra til en vektreduksjon, sier Rognlien.

DAGLIG INNTAK For at kanel skal ha den gunstige effekten på insulinnivået, må du innta det daglig. Av og til er ikke nok. Og selv om kanel smaker deilig, kan du selvfølgelig bli lei av å spise det hver dag. Derfor anbefales der ar du rar kanelkapsler de dagene du ikke får i deg kanel gjennom kosten. Kanelkapsler selges i helsekostforretninger.

Kanel inneholder stoffer som er sopp-, virus- og bakteriehemmende og har gjennom historien blitt brukt som middel mot diare og infeksjoner.

Kanel er et krydder som skrapes av barken på enkelte arter av typen Cinnamomum. Dette er trær opprinnelig hjemmehørende i tropiske eller subtropiske deler av Asia og Australia. Det er cinnamomum ze ylani cum (fra Sri Lanka - tidligere Ce ylon) som regnes som virk el ig ekte kanel. Den har en Rnere og søtere aroma. Kanelstengene er bark som er ruller sammen og har veldig tynne og Rne vegger. Ordet kanel kommer fra itali enske cane lla som nettopp betyr« lite rør». ,3o

_ Pals Xtra Power gir;

• Xtra lang holdbarhet

• Xtra saftighet

• Xtra volum

''Etter at vi begynte å bruke Pals XP har vi fått mye saftigere brød med lang holdbarhet " Torbjørn Myhr, Osøyro bakeri

Tl KONTAKT ,on IYTlll OM PRIYIIIKINC

A/S PALS KUNDESERVICE:

Billingstadsletta 38 , tlf 66 77 06 00 - fax 66 77 06 37 1396 Billingstad e-mail: kundeservice@pals.no tlf sentralbord 66 77 05 00 www.pals.no

PRØVEBAKERIET: tlf tlf 66 77 05 80 e-mail : provebakeriet@pals no

Lillestrøm 6. februar

NM i konditorkunst arrangeres før lunsj fredag 6. februar under Smak09-messen. Interesserte kan ta kontakt med BKLF og få tilsendt invitasjonskort gratis . Adgang uten invitasjonskort koster kr 150,-. Smak09 går av stabelen 3 - 6 Januar og e r møteplassen for alle aktører innen hotell, restaurant, catering, cafe, kantine, service-, dagligvareog faghandelsmarkedet, samt varehandelen Smak09 er delt i fire tema Mat, Drikke, Utstyr og Interiør/ Design . Flere bakerbedrifter o g møller har egne stands. Smak har 348 utstillere I tillegg er det 112 utstillere på NEF-dagene som kjøres parallelt.

I tillegg til N M i kondito r kunst arrangere s b lant annet NM for unge kokker, NM fo r unge servitører og NM i borddekking. samt det e r e t seminarprogram

Se for øvrig andre opplysninger på Norges Varemesse sin nettside: www.messe.no

INVITASJONSKORT fås ved henvendelse til Anders Vangen , tlf. 23 08 87 14 eller på e-post av@nhomd.no

t.LI oalgo

KOMP LETT U T ST YRT OG BRA V ED LIKEH OLD T BAKERI SELGES

Krøderen Bakeri AS , Nore sund , sluccet 01 12 08

Beskjeftiget 1- 4 person er Selges med frys og kjø l.

KONTA KT Svein på te lefon 975 8 1 682 el ler Arne p å t elefon 95 1 42 899.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se w ww Bakeri n et under kj ø p og salg

ot.Llllng IEolg

DYKTIG BAKER ELLER BAKERASSISTENT

Sva l bard Vil l markssenter søker dyktig bak er ell er bakerassistent.

HEN V EN DEL SE info @sva lbard v illmark sente r.no

BAKERE OG EKSPEDISJONSMEDARBEIDER

Baker Brun avdeling Hard anger Ba ke ri i Norhei msund søke r tr e nye medarbeidere i fø lgend e sti llin ge r : Baker med fagbr ev og leder erfar in g, baker med fagbre v, ek spedi sjon smedarbeider.

HENVENDELSE Produk sj onssje f Arnt Mar ius Omland tlf: 982 93 428.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri n et under ledig e stillinger.

05 99 01 post ,: ecklund.no • www.ecklund.no

ot.Llllng IEolg

MEKANIKER

Horni Baketeknikk søker mekaniker med erfaring fra bakeribrans j en.

HENVENDELSE Dag Horni på telefon 23 14 20 60, da g@horni-baketeknikk.no.

BAKER MED SVENNEBREV

Meste rbakeren as , avd. Trondheim søker baker med sven n ebrev

HENVENDELSE Morten Fredh eim , mort en fr edheim @m es terbaker en .no.

KONDITOR , GJERNE MED SVENNEBREV

Holm en Fjordhotell ved Oslofjord en i Asker sø ker konditor, gjerne m ed svennebrev.

HENVENDELSE konditorsjef Tom Erik Barli nd haug p å tlf. 66 77 27 35 , konditoriet@ho l menfjo rdhot el l no

BAKER OG KONDITOR

Asker Produkt i Asker søker bak er og konditor.

HENVENDELSE Marit p å tlf.: 66 76 14 80, post @askerprodukt.no.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bak eri.n e t under ledig e stillinger

Inspirer d ine medarbeidere med et tilleggsabonnement på Baker og Konditor

De kan få det sendt direkte hjem for bare kr 250, - pr å r (10 utgaver)

Kontakt:

VEST VIND MED IA AS T lf. 71 514005 • E-post: fag b lad @v vm.no

RETURADRESSE

Vesr Vi nd Me d ia AS Bruhagen Semrumsb yg g N - 6530 Averøy