Baker & Konditor 1. utg. 2008 107. Årgang

baKEr og Konolt.or

26

RESEPTER

Ny in spi rasjon er alltid velkommen.

11-19

REl<RUTTERING

Endringer i opplæringssystem fører til nye utfordringer og mu l1ghetei-.

Samtidig er det stor kamp om a1 beidskraften Hvilke grep kan bransjen ra 1

24

VALENTINSDAGEN

K1ærlighetens høytid har ende l ig kommet tilbake t il Eur opa. Hvordan kan vi best utnytte disse nye mulighetene'

33

INGREDIENS

Den eksk l usive vaniljen kan utnyttes Aere ganger, og den har uta lli ge bruksområder. Vi går i dybden på denne spennende ingrediensen.

36

BRØD OG l<Al<ER

Etter noen år med stillhet, børster Brød og Kaker støvet av seg. De siste månedene har k1eden nesten doblet antall medlemmer.

Cathrine Nilsen, På l Takla og Tove Johansen deler spenne nde resepter med oss.

REKRUTTERING har bliu e n scørre ucfordring de sisce årene. Bransjen må i nn på ec mye cid ligere stad ium enn før. lmeressen for fagec må skapes på ungdomsskolen før fremcidens arbeid skrafc velger sine yrkesretninger, og ikke eccer ac elevene har va lgc macfag. Skal brans1en , sum lykkes, må den enkelce bedrift jobbe opp moe yrkesskoler og ungdomsskoler i sitt nærm iljø. Presemer fagec og bedrifcen uce i skolene og invicer gjerne skoleklasser på b edriftsbesøk Slik kan de mesc engas jerte og inceresserte eleve ne bli fr ermide ns medarbeidere.

Gjennom våre arbeid med temaec rekruc t ering, har mange innenfor skoleverkec ecterlysc imere sse og engasjement fra baker - og kondicorbrans1en. Kan dec være en ide å sette ned en arbeidsgruppe m ed personer fra ungdomssko le, yrkes sk o le og bransj e n for å lage innspil l cil fremgangsmåce som medlem sbe dr if tene kunne fø lge for å lykk es med sin lo ka le rekruttering'

VALENTINSDAGEN er i en veldig cidlig fase her i Norge. Baker- og Kondicorbransjen kan fak cisk kuppe hele dagen om v i gj ør de retc e cingene Embal las1eleverandører bør komme på banen med hjerceformede esker i mange varianter og råv arele verandør er bør komme med ny og fresh dekor og gJe rne noe cil innholdec også. Her må leverandørene ca et hovedan svar slik ac bakerier og kondicori er lette re kan ti l by det li lle ekstra.

Omsetningen bransjen har i USA denne dagen bør være en spo re ti l inspirasjon. Der er det et muse at gaven er sjokolade fra kondicoriet. Den mulighecen har vi også' Er leverandørene på banen I god eid cil Valemine i februar i 2009 7 A lle produktnyhetene kan g1erne presemeres på BAKO i høsc 1

BAKER OG KONDITOR

NR 1 · 20 0 8 · 107. ÅR GA NG Magasinet gis u t i No rge

ANSVARLIG U TGIVER Baker og Konditorbransjens Land sfo ren ing (BKLF) v/ Ander s Vangen Postbok s 54 72, Majorstuen, 0305 Oslo. BE SØ KSADRESS E Essendropsgace 6

T EL EFO N 23 08 87 00 , TELEFAKS 23 08 87 70 , E PO ST lirmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Garmann Bore (Pr esident BKLF), Ander s Vangen (daglig lede r BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redak cør), Per-E rik Ellefsen (h&e ceknikk), Greche Johansen (S igurd Ecklund AS), Håkon Augescad (Eccerscad vg skole), Marie Haugda l (Matforsk)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Origo sell[e ret Kårvåg, 6530 Averøy TE LEFO N 71 Sl 34 70 , TE LEFA X 77 51 34 73 , E· PO ST posc @vvm no

ABONNEMENT

TE LEFO N 71 S1 40 OS · E·POST fa gbla d@vvrnno

REDAKTØ R Oddb1ørn Roks vaag T ELEFO N 906 22 158 , E·POST oddbjorn@vvm no

FORS IDEB I LD E Tore Røyneland, Imag e l'hoco as G RAF ISK DES IG N OG PROD UK SJO N Hatl e hols AS · www haclehols.no 071226-0 1.08

ISSN 080l -253 X

I Fagpressen(E)

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2008

OPP LAGS KONT ROllE RT

BKLF MEDLE MMER 1. årsabonnem em inkl. i medlem sko ntingem

BEDR IFTSK UN DER 1. årsabonn emem kr 595,-

BED RIF TSKUND ER U TLA N D 1. årsabonn emem kr 650, -

BEDR IFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnemen t kr 199,-

PRIVATE 1. årsabonn emell[ kr 395,-

PRIVATE UTL AND 1. årsabonnemenc kr 450,-

HO NN ØR/ST U DE N T 1. årsab onnemenc kr 250,PR ØVEABO NNE MENT Prøveabonnemenc 3 utgaver kr 100,-

lnnholo

LEDER BKLF

Anders Vangen skriver om en bransje på offensiven

NYTT FRA BKLF Kurs i HACCP og lede lse

GJESTESKRIBENT

Frode Olsen i Din Baker.

OFFEnOlU branojE

TE KST ANDERS VANGEN FOTO CHRIS ERLBECK

Jeg synes det er mer og mer spennende å være en del av baker- og konditorbransjen. Mye skjer. Bransjen har mange dyktige og offensive personer. Engasjementet inspirerer. Nå ved oppstarten av et nytt år ønsker jeg å titte litt tilbake og glede meg over alt positive

som har skjedd, men også se fremover på alle nye muligheter og utfordringer.

Siden dette er det første nummeret med Vest V ind Med ia AS som redaksjon, må jeg tilstå at jeg ser fram til «det nye BK» med positiv forventning. Det er alltid spennende når endringer gjøres. I denne forbindelse vil Jeg også nevne at BKLF har vært godt fornøyd med Vanebo Forlag(Magasin-partner) og personlig har jeg opp levd samarbe idet med redaktør Ge ir Nøsterud som givende og konstrukt ivt. Men vi kom til et ve ikryss og konk lusjo nen på en bred eva lue ri ngs-prosess fa l t ned i Vest V in d Med ias favør. En koordinert drift av nettsted og b lad ser jeg også som en fordel.

Den største nyvinningen i 2007 var opprettingen av Opplysningskontoret for brød og korn. Torunn Nordbø kom i gang 1. august. H un har tatt aktivt tak i oppgavene og vist offensiv vilje til å bli kJent med bakerne. Torunn virker som en dame med ideer og gJennomføringskraft, så jeg har tro på at OBK blir en verdifu ll støttesp ill er for hele verd ikjeden, slik Brødfakta var det i mange år.

I Aere sammenhenger har Jeg nevnt positiv profilering som nødvendig. Syn liggjøring bidrar både til fagsto l thet og rekruttering. Kakedagen med fremvising av et kakemangfold og Verdens brøddag med brødtelt på Youngstorget, var gode p rofi leri ngst il tak. Disse «dagene» vi l vi fø lge opp og videreutvik le.

Baker- og Konditorlandslaget har vært igJennom en evalueringsprosess Det er enighet i bransjen om lagenes potensial. Første trinn har vært å de le opp i et Baker landslag og et Konditor lands lag Vi har kandidater som har vist interesse for å delta. Planer for organisering foreligger. Her har vi en stor utfordring i året som kommer.

Konkurranser retter søkelyset på fagkunnskap i t ill egg t il profileringseffekren. I ~or ble det arrangert NM konditorfag for første gang på mange år, under Matfestivalen i Ålesund. All ære til Vestlandske Bakerforbund og O le John Berntsen som var ansvarlig for arrangementet. Får v i det t il som v i ønsker, kan det b li både NM for unge og for voksne i 2008.

Så vi l jeg nevne alle de offens ive bakere som fremstår i media, v iser nye loka ler, har spennende ideer, presenterer fancy produkter osv. Virkelig pr ima representanter fo r bransJen. Her kunne jeg ha nevnt mange. Meget bra.

Avs lutn ingsv is v il jeg nevne den næri ngspolitiske situasjon som har endret seg det siste året. Me lprisen på verdensmarked har øket overraskende mye. Det kan resu ltere i redusert import på sikt og kanskje til og med eksport av norske produkter. Norge har er brødmangfold som jeg mener er unikt, og som jeg tror utlandet kan være interessen i. Ryktene sier at det er virksomheter som vurderer eksport. Absolutt spennende tanker.

Det er mye åta tak i og mye å g lede seg t il. BakerbransJen er en offensiv bransje som for tiden seiler i medvind.

A. I c•dPr r flKLF, l\nd,·" V,111gen

Idun kundeservice

Telefon +47 22 09 48 48 - Fax +47 ?2 22 12 4 5 kundesorv1co@idun.no

www idun.no

Idun Perma Soft

meget saftig og myk krumme kjøle- og frysestabilitet

ekstra god ferskholding

Varenr: 12168

Emballasje: 20 kg sekk

Idun Perma Soft

Idun Industri

KURS I HACCP

BKLF samarbeider med Norsk Matanalyse med tilrettelegging av kurs i HACCP Det tilbys nytt kurs med varighet på 14 timer over to dager

friteresserte bedrifter ka.ri melde ~fra. til Bk'..LF.

Tid , sted og deltakeravgift avklares etter at et visst antall har vist sin interesse.

Maks antall deltakere: 20 personer.

KURSINFORMASJON

Formål med kurset :

Kurset gir deltagerne kunnskap om det nye hygieneregelverket, HACCP-prinsippene og hva dette vil bety i praksis for den enkelte bedrift. Etter gjennomført kurs skal den enkelte deltager være i stand til å innføre HACCP metodikken tilpasset egen virksomhet.

MÅLGRUPPE

Ledere og ansatte med ansvar for kvalitet og matsikkerhet.

KURSINNHOLD

Grunnleggende om HACCP

Oppstart av en HACCP-analyse

Kartlegging av produkter og prosesser

Utarbeide flytskjema

Fareanalyse

Risikovurdering

Fastsettelse av kritiske kontrollpunkt/kritisk grense

Etablere rutiner for styring og kontroll av kritiske grenser

Etablere rutiner for evaluering og dokumentasjon

Kurset gjennomføres som en kombinasjon av foredrag og praktiske oppgaver. Oppgavene vil ha en praktisk vinklig og være direkte relatert til gjennomføring av HACCPa rbeidet ute i virksomhetene.

KURSDOKUMENTASJON

Det vil bli utarbeidet kursdokumentasjon til deltagerne

Dokumentasjonen vil blant annet omfatte:

Foredragsfoiler

Oppgaver

Skjemaer og materiell til gjennomføring av oppgaver/ HACCP-a nalyse

Skjema for produktspesifikasjon

Flytskjema

Skjema til bruk ved fareanalyse og risikoanalyse

Beslutningstre

KURSLEDERE, NORSK MATANALYSE

Fagsjef Brita Næss

lvh.!LfO.. SJO ; l

LEDELSESKURS FOR BAKERE OG KONDITORER

Lederen i en baker- eller konditorbedrift står « mellom barken og veden». Dvs. i en meget hektisk hverdag (natt), hvor lederen er helt avhengig av å spille flere roller - samtidig. Mesterens suksess er imidlertid helt avhengig a v at han/hun har kompetente, motiverte og lojale medarbeidere som setter kvalitet, effektivitet og kundene i fokus!

Lederens kompetanse i det å finne, utvikle og beholde dyktige folk vil være forskjellen på de som utvikler seg og trives i fremtiden!

STED

NHO sine lokaler i Os lo Totalt tre kursdager : 19 februar 2008 kl. 0900-1700 , 4. og 5. mars 2008. Første kursdag kl. 0900-1800. Andre kursdag kl. 0830-1600. Pris pr deltaker kr. 6.800.

INSTRUKTØR OG FAGLIG ANSVARLIG

Bernt Kr. Berntsen i Bright Programinstitutt AS

HOVEDMÅL MED KURSET

A kunne forstå begrepet kunderettet lederskap, finne egen lederstil og potensial for utvikling av eget lederskap

PÅMELDING TIL ANDERS VANGEN, BKLF. TLF : 23 08 87 14, INNEN 5. FEBRUAR 2008

DEFINISJON AV LEDERSKAP

Vårt program tar utgangspunkt i at:

1. All lederskap har til hensikt å sikre måloppnåelse, på ulike nivå og med ulike virkemidler

, Forutsetning for måloppnåelse er blant annet kompetente og motiverte ledere og medarbeidere

2. Ledere har et spesielt ansva r for styrt utvikling av medarbeidere.

, Med styrt menes tiltak iverksatt iht. virksomhetens strategi

3. Mye av organisasjonstenkingen tar utgangspunkt i prinsippet om arbeidsdeling

, Prinsippet innebærer å kunne oppnå mål gjennom andre

, A delegere for å dele oppgaver og for å gi andre muligheter

Delmål med kurset:

1. A kunne sikre gjen nomføring av mål og tiltak ut i frontlinjen

2. A styrke egen se lvtillit i lederrollen

3. A få etab lert et felles begrepsapparat omkring kunderettet lederskap i front

4. A få verktøy, støtte og inspirasjon til å h åndtere utfordringene ved ledel se i front.

GJENNOMFØRING

Samling 1 To dager

Samling 1.1 :

Grunnleggende prosesser i en bedrift - lederens a n svar

A kunne sette mål

Kunderettet lederskap i front

Kommunikasjon

Samling 1.2 :

Samarbeid og samha ndling

Led erskapet og avk laring av egen lederstil

Holdnin ger og motivasjon

Samling 2. En dag

Samling 2.1:

Den profesjonelle samta len

Medarbeidersamtaler

Planlegging , forberede lse, gjennomføring og ettera rbeide

Den vanske li ge samta len

Oppsummering, evaluering, veien videre

Velko mm eri TIL KURS!

Spesialbrød med god fortjeneste!

HAR MARKEDSMATERI ELL TIL BRUK

DITT UTSALG

Plakater 50x70cm og A4, samt informasjonsfolder og brødposer

BAKERE DEMONSTRERER

K I LDE I' c,, I I,

Bakere i Napo li de lte e n søn dag i november ur 20 000 gram b rød ril inn byggere og turister. Deue var deres måte å proresre re mor ar det i Napoli og områder rundt er 2500 illegale bakerier som drives av mafiaen.

- Vi ønsker å gjøre folk oppmerksomme på behovet for å kjøpe brød hos autoriserte bake re som respekterer love r, og so m beskyrrer he lsen deres, er klærte Francesco Emil io Borrell i, en loka l em betsma n n.

H an for k larte også ar ma n i næ r mes t e fremtid v i lle fremv ise en liste over de ill egale bake ri ene, slik ar befo l kningen kan se hvor de bør handle brødet sier.

YRKESSTOLT KONDITOR

KILDE i I

Tidligere fantes der bare en symbol i dødsannonsene, og der var korser. I dag er variasjonene uendelige. Symbolene kan vise den døde s fri11dsinreresser, yrkesliv eller andre hjerte saker. N yl ig var en dødsanno n se i Sverige merker med en fastelavn sb o l le. Der v iste seg å være en bake r og kondiror som på det re viser v i l le fo rt elle 0111 sin y rk esrolle. Dessuten va r faste lav n sbol ler hennes spesialitet i y r keslivet.

JUE.nJk bakE.rl l

E.Olnburqh

KIL DE ' '· 1·

:•iko ::- io11,c ,ur-~:c:. 5Vt::. f !c::, 1<L h uke..r;. c::,k, c.,.1 u;-.,,rt:. sc , 11 e. · , 11o_r 1qe.rr·1 ,i'.,.C I 1e_ r c.., r ~r·cs1~k~ r '(J ! d "\ r ( L l e ~ Jr ,J( r ru~; kc , h] E lu]t.;_ syk_e,,:ue.11 c•,c> 1bu.ri:'/ b r uk:,_ o. L:,,;"'- ·

Der er den pri svinnende svenske bakeren Jan Hedh sorn har slått seg sa m men med foremingsmannen Perer L1ungqu1ft og ro skoeske partnere for å åp ne firmaer Peter's Yard. Firmaer ha r gj ennomsøkt Europa for å fmne et passende sted for å fø lge opp suksessen av de n fø rste bakeri - kafeen som starrer , Sør-Sverige for seks år siden.

Hedh har med seg fire bake re som skal hje l pe ri l med å lære opp de lokale ansane But ikken v,I selge brød, påsmurt , kaker og sjokolade.

FINLAND KAN MISTE SIN SISTE SUKKERFABRIKK

KILDE ·

Fi n lands siste sukke rfabrikk kan b li lagt ned. Deue er er resultat av end r ingene i nnen EU s sukkerpolitik k Dette sier den finske sukkerprodu se nten Sucros landb r uksdirektør Mani Kukkola Pr , dag har Fi nland er meget srort over skudd av sukke r

Dagelige nyheter finner du alltid på www baker i. net

Opus produktene - hjelper deg i hverdagen

Vå re Opu s produkt er gj ør bak in g lett ere og prod uktene bed re. Bru k Op us og få fornøy de kun der.

informa sj on og bes tilling , kont

INNOVASJON I

baKErlbranojEn

TE KS T

Å være baker er en av de eldste yrkestitlene vi har, og bakerbransjen har en lang og stolt historie der man har tatt vare på tradisjonene opp i gjennom årene.

Men mange ganger virker det som man gjennom de produktene man lager, også ønsker å fortsette med tradisjonene til evig rid. Der har dessverre vist seg ar mye av nytenkingen ikke har foregått i vår bransje, men kanskie spesielt av dagligvarebransjen, noe som har ført til at bakeribransjen har kommer ha lsende etter, og at vi har måttet godta de betinge lser som andre har sti lt for oss Å dilte etter andre skaper sjelden noe nyte, det er nok av eksempler på ar kopiering av andres gode produkter ikke har vært noen suksess. Man må skape noe eget.

Det finnes mange måter å definere innova sjon på. Der kan dreie seg om forbedr inger i prosess, nye var ianter av produkter, e ll er nye måter å selge produkter på. Til syvende og sist dreier det seg egentlig bare om en ring; nemlig å kunne få ut en bedre pris eller inntiening i forho ld til hva man ellers gjør.

Å være baker i dagens verden må være noe av det mest utfordrende som finnes. I tillegg å formelt være baker, er mange også produksjonssjef, logistikksjef, sa lgs- og markedssjef, persona lsjef og økonomisjef. Jeg skjønner godt at nyutvikling av produkter da har en tendens til å havne lite i bakleksa. Det viser seg at de som har anledning til å kunne stille seg litt på siden, og gjøre bedr iften mindre avhengig av dem se lv, e r de som har tid (og krefter) til å tenke og gjøre noe med langs iktige spørsmå lsstillinger som nye produkter og nye måter å selge dem på.

I dag gjøres svære mye av utviklingsarbeidet til bransjen av leverandørene, bortsete fra de aktørene som på grunn av sin størrelse har an ledning ri l å kunne gjøre dette se lv. Leverandørene gjør en god jobb, men det e r bakeriene som uansete skal produsere

og selge varene. Det er derfor viktig at bakeriene i enda større grad tar ansvar for innov asjon i egen bedrift.

Det er ikke alltid all nyvinning er interessant for kundene. At produktene på grunn av endrete råvarer, evt. endret prosess gjør ting lettere for bakeren, er helt irr e levant for meg som forbruker. Se lv om produktet ser fortreffelig ut, kan det stoppe på så enkle ting som at varen ikk e er priset, og kunden derfor ikke ønsker å prøve. Egenskaper ved produktet som er relatert til f. eks helsefo rde ler må selvsagt kunne begrunnes for at forbruker skal si seg villig til å betale mer for varen. Enhver salgsjobb uansett salgkanal er re latert ti l å overbevise. Da trenger se lgerne å vite hva som e r fordelene med varen, og argumentere hvorfor kunden ska l velge et dyrere produkt framfor et annet.

Det se lges i dag ferske bakerivarer i tre forskje lli ge sa lg skanaler. Den vikt igste i størrelse er dagligvaren, men vi har også storhusho ldnin g og bakeriutsalg. Det er svært sjelden at de samme produktene har livets rett i alle kanaler. Hvis man har tenkt å operere i Aere kanaler, kan man ikke selge de samme varene overa lt.

Det gå r med enkelte produkter, men det er viktig å forstå kjøpmannens ønske om gode priser, kjøkkensjefens behov for ropp kvalitet og utsa lgskunden behov for et bredt utval g, (selvsagt også med høy kvalitet og akseptable priser). Det betyr at man da enten må konsentrere seg om enkelte kundegrupper e ll er ti lp asse produksjonen etter kundenes behov

Det er også slik at produkter som i salgsvolum ikke forsvarer p lassen sin, selvsagt bør kuttes ut.

Så hvor ofte ska l man komme opp med noe nytt 7Alle er interessert i noe nytt, men ikke alle kan absorbere noe nytt hele tiden. Dagligvarebransjen har tre nyh e tsvinduer hvor man kan komme med nyheter. Får man inn en nyhet hver gang bør man være svært fornøyd. For storhusholdn ing kan nyheter presenteres for kjøper kanskje Aere ganger i kvartalet. For utsalg kunne man feks hatt en nyhet hver dag, eks. dagens kake, dagens brød7

Mange forbrukere er opptatt av å prøve nye produkter, og er villige til å betale for det. At produktet skal ha en slik kvalitet ar man ønsker å prøve va ren igjen er svært vikt ig. Norske bakerier har fortsatt et svæ rt høy status som leverandør av kvalitet og godt håndverk, noe som forbruker vet å verdsette.

Hvis vi fortsetter å utvikle oss, vil kundene fremdeles tenke godt om den norske bakeribransjen

Dette prisbelønte frys/raskerommet fra Lillnord er Norges mest solgte - av f lere grunner.

Produktet holder høyeste kva l itet og gjør produksjonen mer effektiv og økonomisk Det er svært driftssikkert, har lang levetid og er enke lt å betjene.

Du sparer nattarbeid og får bedre inntjen i ng!

Se selv på:

www.horni-baketeknikk.no

KampE.nom O(bE.lo~k(OFt.E.n

TEKST FOTO

Kampen om arbeidskraften er for tiden stor. Arvid Tangen ved NAV arbeid Stjørdal baker- og konditorhar sterke kort på mener bransjen hånden.

Tangen har lagr merke ri l en endring i urdann ingssir uasJonen i løper av de sisre årene. - M irr inmrykk er ar en god de l Aere søker yrkesrerrer urdann ing - Disse rerningene blir mer og mer populære, og færre ønsker å sr udere allmennfag. Nå har vi fakrisk fårr en siruasJon på de yrkesrerrede fagene ar en de l ikke kommer inn på der de ønsker. Resu lrarer av derre kan bli ar de urdanner seg ri l ledigher eller ril er yrke so m de ikke rrives i - En annen problemsr ill ing er ar der ofre er vanskelig å få rak i lærep lasser, fortsetter han. - Grunnen ri l der tror jeg i stor grad er ar arbeidsmarkeder er slik ar air ska l foregå svært raskt og effekrivr, og ar bed r iftene ikke mener ar de har rid r il å ra seg av en lær li ng.

Tangen er ikke ove rbev ist o m at dagens sko les iruasJon er de n opr im ale. - M in men ing er at elever lærer ve l så godt ure i arbe ids livet som på sko lebenken, og ar den ultimate løsningen kanskje vil le være en modulbasert opp læring hvor skolegang og arbeidsliv vil le komme vekselvis.

LAV LEDIGHET Der har i lang t id vært en hard kamp om arbeidskraften og Tangen har foreløpig ikke noen trøsrende ord i den sammenhengen. - Arbeidsledigh ete n er rekordlav for t iden og jeg forvemer ar der kommer ril å forsene en god st und. Mye er selvsagt avhengig av remen og lønnskostnadene. Generelt har trenden væ r t ar dersom remen gikk ned, så gikk også arbeids ledigheten ned, og hvis den gi kk opp, fu lgte også arbeidsmarkeder med den veien Se lv om vi har harr en remeøkning i der siste, har vi ikke merker noen økning i arbe idsledigheten, men derre kommer nok av ar vi hadde er underskudd på arbeidsrakere i urgangspunkrer. Dersom rema stagnerer, kommer nok markeder r il å holde seg godr ur i 2008, og ve l så der.

Å VINNE KAMPEN Avs lu tningsv is har han noen gode råd r il de som ønsker å vinne kampen om arbeidskraften. - Jeg mener ar veien å gå må være opplæring.

Læ rl inger forblir gjerne i opp læringsbedriften sin, så de ressursene man bruker på å lære dem opp, får man se nere t il bake i fo r m av arbeidskraft, fork larer han.

- I t ill egg kan der JO lønne seg å marke d sføre seg. Baker- og kond irorbrans Jen har jo noen sterke kort i at ma r kedet for brød og kaker erter all sannsyn li ghet kommer t il å ho lde seg. Fo lk må ha mar, og en utdannelse i denne retni nge n g ir gode mu ligheter for å få Jobb. Derre tror ieg er vikt ig å få frem overfor ungdommen, avslutter han.

KunnskJpsrn11mter Hard V~gar So lhje l l.

LITT OM KUNNSKAPSLØFTET

KILDE li , · J, , ,; 'I i' , ;, I FOTO ,, I·"

I høst trådte Kunnskapsløftet i kraft og førte med seg drastiske endringer for opplæringen til baker og konditor.

Tidligere startet elevene på grunnkurs første året etter ungd o m ssko len, og valgte så hvi lken retning de ville gå. Deretter gikk d e nok et år på skole for å spesia lise re seg i yrkesretningen de hadde valgt, og foresatte så ut i lærlingp er i ode n.

Med den nye ordningen går de også gjennom et bred t grunnkurs, og ve lger deretter o m de vil gå kokk og restaurant, ell er o m de vil gå v ider e til matfag. Dette er et br edere fag enn tidligere, hvor baker og konditor er slått sammen med kJøtt, si ø m at og indu strie ll næringsmiddelpr oduksjon. I den nye o rdningen har alle disse gr uppene engelsk, kroppsøving, samfunnsfag og norsk sa mm en, og i tillegg har de tre felle s programfag. V i har summert opp det v iktig ste ved di ss e fagene nedenfor.

FAGET RÅVARER, PRODUKSJON OG KVALITET Dette programfaget handler o m råvarer og produk sj o nspro sesser. Maskiner og utstyr blir også gjennomgått, b åd e i håndverk sme ss ig og indu str iell matproduksjon. Elevene skal lære om k va litetsstyring og kontroll, og h ovedp rin sippen e for trygg m atproduksjon og ernæringsme ss ig kvalitet hører se lvsagt også med.

FAGET SALG OG MARKED Her blir de økonomiske forholdene knyttet til produk sj o n, emballering og salg tatt opp. Elevene lærer g runn leggende marked sfø rin g, og generelle rammevilkår, konkur ran sefo rh o ld og ku ndeb ehandling stå r også på læreplanen.

FAGET BRANSJE, FAG OG MILJØ Elevene ska l lære om rammevi lkår, fellestrekk og sæ rtrekk for matfa g D ette faget dreier seg om helse, miljø og sikkerhet, og det ansvaret ma tbr ansjen har for det ytre miljøet. Etisk produksjon og utnyttel se av res sur ser er også sentrale tema.

PROSJEKTET FORDYPNING Det er h er elevene får bestemme seg for en retning innen de ulike yrkesgruppene. Faget ut g jør o mtrent 25 % av fagmengden og gir en innføring i valgte yrke. En endring fra tidligere o rdning er at elevene ikke er bundet av valget i dette pro sjektet. For eksempe l kan en som har va lgt indu striell næring smidde l produksjon godt ombestemme seg, og i stedet foresette t il baker.

KUNNSKAPSLØFTET

(EOnlng

EIIE( FOrtapEIOE?

TEKST FOTO

Den nye reformen Kunnskapsløftet fører med seg store endringer i opp~ læringen til fremtidens bakere og konditorer. Store endringer får gjerne store konsekvenser. De lærde strides om vi skal glede eller grue oss over denne nyeste utviklingen.

Anders Vangen, dag li g leder i BKLF, st iller seg skeptisk til den nye opplær in g splanen

- De t er ad skilli g m in dre so m er spes ialretter moe baker- og konditorfaget, og det er fare for at kunn skapsnivået blir ve ldi g mye dårli gere, sier h an.

Vangen m ener at eleve n e velger retning for se ne, og at fagkunnskapen lid er und er dette

- Man kan faktisk ri sik ere at en elev so m h ar va lgt sjø ma t h ele veien, ombe stemmer seg når det er tre måneder igjen og h opper ove r til konditor.

DEN ENKELT ES VALG Han presiserer at mye kommer an på elevenes va lg.

- Dersom noen ve lger bakerfag he le veien , kan jo dette bl i virkel ig bra. Det som er BKLF sin ønske er at der ska l opprettes basisgr upper for baker og konditor Det ville fung ere slik at man i det første året spør eleve ne om hva de ø n ske r å spes iali se re seg i, og at man se tt er bakere og konditorer sam m en i en klasse. Tanke n vå r er at disse kan sam les på en eller to skole r i h ve rt fy lke, alt et ter elevme n gde. Vi ønsker bare at det ska l være mulig å spørre elevene om hva d e ønsker å b l i, sier han.

BASISGRUPPER Han forklarer ar BK LF vil ar basisgruppene skal få blander bakerog kond iro rfag inn i fellesfagene. For eksem pel ka n bakerrelarerr remarikk tas opp i faget enge lsk, og elevene vi l dermed få et ros idig utbyrte av un derv isn ingen. Vangen har ingen forhåpninger om å få oppretret basisgruppene på egen hånd; - For å nå dette målet er BKLF avhengige av et nært samarbeid med fylkesutdanningsmyndighetene, lærerne og opp læri ngskon rorene

MER ANSVAR TIL BEDRIFTENE President i BKLF, Garman Bore, deler mange av Vangens synspunkter og mener at mye av ansvaret kommer til å ligge på bedriftene i fremtiden.

- Vi må være aktive i forhold ril skolene, og vi må vises på utdanningsarrangementer. I tillegg må vi åpne bedriftene for ungdommen, og sørge for at vi har nok pra ksisp lasse r De rte er urro li g vikt ig, sie r han.

BEDRE FOR PROVINSENE Elisabeth Bonnevie Svendsen. daglig leder 1 Lærlingekompaniet Øst, ser lin lysere på fremt ide n. Hun har håp om at Kunnskaps løftet kan føre med seg en pos iri v utvikling

EN LÆRERS PERSPEKTIV

0 PA KUNNSKAPSLØFTET

',I I I•- 11·1 I , i 1-'I i ' I';\ 1·'.l ',l,\1,1-' ,\i,! l I( , ,\VII I ,\>., 1\1'( ;;.j',(1)',(1/,l 1 \< .',

- Der virk er so m om det har vært brukt lit e ressur ser på oppdatering av lærern e i forbind e lse med Kunnskapsløftet. Nå havner vi faktisk opp i en situasjon hvor e n servitørl æ re r kan bli nødt til å und erv ise i kjøtt og fisk, og det er se lvsagt ikke gunstig. En løsning ville nok ha vært å oppdatere de eks isterende lærerne , m e n ideelt sett burde vi ha få tt inn konditorer til å undervise i konditorkunst, baker e til å undervise i baking , og så videre. - Nå me ner jeg at Kunnskapsløftet er en god ide i seg se lv, siden det åpner for bedre modnin g av e levene. Hvis man har et gjennomtenkt opp legg, kan jo dette være svært inspirerende. Men generelt sett overrasker det meg at indu strien har vært så pass lite på banen i forhold til d e tt e ve dt a ket Det er merkelig at de finner seg i å få e n ny ordning som gjør a t e levene kun kan en fj e rded e l av det de kunne tidli ge re.

- Den srørsre fordelen er ar der nok blir enk lere for de som bor i prov in sen å velge de fagene de ønsker. Hvis vi skal ra Øsrfold som eksempe l, så hadde vi en sko le so m hadde baker- og kondirorfag, og dette medførte i sror grad en lang reise for mange. Som et resultat av dette valgre en de l and re veier. Ku n nskaps løftet åp ner også for et rettere samarbe id med bedriftene, og dette kan nok hje lpe bransjen. Hun forklarer at bedriftene nå får en mu li gher ri l å morivere elevene og skape forståe lse for hva yrkets hv erd ag består i.

- Der viktigsre vi må tenke på, er ar Kunn skaps løfrer har kommet for å bli, sier hun. - Dersom noen ønsker å komme med endri nger, burde de ha vært inne i dis ku sjo nen på et mye tidl ige re tidspu nkt. Det nyner ikke å gremmes over det vi ikke kan forandre. Nå må vi se fremover og gJøre det beste ut av situasjonen slik den er.

JEVNERE

FORDELING

Storhamar videreg åe nd e skole har med Kunnskapsløftet fått anledning til å utdanne bakere og konditor er. Med d e nne nye ordningen har skolen opplevd en oppblomstring innen matfag, og flere e le ver har uttrykt ønske om å bli baker eller konditor. Dagn y Mills, hoveda nsvarlig for ma tfag, sie r følgende: Med Kunnskapsløftet har fagfor delingen jevnet seg ut. Tidligere ø ns ket d e a ll er fleste å bli kokker, men nå vil jeg faktisk s i at e levmengden er rim e lig jev nt fordelt mellom de to retningene.

A D 1gny Mil ls ved Sloi hama r v g ')

A Elisabeth Bo nnevie Svendse n e r daglig leder, Lær lingekompanier Øsl.

< Pres,dent i BKLF, Gannan Bo re.

REKRUTTERING I UNGDOMSSKOLEN

KILDER i 1._-·1f\f l 11!-:f V \,~ ,I i { ·11 1 c ,I (\ 11cl\\k,ii I , , ,\I 111\I'< 1, 11

M e 1 /t'.u.11t1<,kc,_;,c,,ct,1 :t::: : har e, : , ":) :: io..i] 1 l ukl<er u ,"..,!:-;, u.11;.]'I.On1:><,ko le:11 lia>s:o , 7- 009 C'e, he:e,- i1 ,-ooramto:2 J , ;J v a;CJ) o.? c_ ,, 1 1, -i TrJ, r~ ror- CL be..,;.reuve rqa; 1qe:.1, ,11elio,, 1 u, '<)' l 0 ;11 -=-~c.:./<c •le. 01 1 vvte r t:..IJCLf::..11,1e {}e; re ! o..(:-,e ; a;~, ,er re ,- a · bo ke r,tc_r c-,J kc, ,, :c:c r _t:_r kcu I v'ce ,-e. r-,o bCLt lt:'. 1 i c Cl ~vdL~ SO tl ~ u, 1T(omsc,/<ole, 1 f o r a rel<r u. :t c re r r· e , 11'. c , c:;e a rbEc•iS '. Ccl<t::: re.

Det er satt av 773 timer a 60 minutter ti l dette faget, og elevene skal bl i kJent med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteris erer de ulike utdanningsprogrammene_ Opprettelsen av faget er en reaksjon på at en stor prosentandel av elevene på videregående hopper av i løpet av studiet, sid en det ikke sto til forventnmgene de hadde på forh ånd.

MER I DYBDEN T id ligere v ar forbe redel ser t i l valg av v id ere ut danning hovedsakelig teo ret isk basert, og eleve ne satt igjen med et l ite grunnlag for å be ste mme hva de ville_ Resu ltat et var at m ange av elevene va lgte tradis jone lle yrker, og en stor andel valgte yr kene til foreldrene sine.

Med dette nye fag et får de gå m er i dybden på valgmulighetene sin e. De skal inn om forskjellige studieretninger, og de sk al arb eide både m ed innhold og arbeidsmetoder i de forsk1ellige programmene. Elevene får mulighet til å finne u t hva d e ønsker å gJøre, og får i tillegg tilbak eme ldinger om hvilke behov det er for de ulike yrkene i de nærmeste årene_ Et annet pluss er at de på et t idli g tidspunkt får muligheten til å knytte kontakter i det lokale n æring sl ivet.

NÆRINGSLIVET MÅ TR Å Til For at dette faget skal ha det ønskede utbyttet, er det viktig at det lokale næringslivet og de videregående skolene er v illige t il å samarbeide m ed ungdomsskolene_ Bedriftene får muligheten til å knytte kontakter med elever de tror vil passe inn hos dem_

Faget åpner for mange mulighet er til kontakt mel lom næringsliv og skole. For eksempel kan bedriftene invitere til besøk elle r hospitering, slik at elevene får muligheten til å utforske bransjen_ Det lok ale næringslivet kan også samarbeide med skolene om prosIekter, og det er muligheter for å besøke skolene og presentere brans1en sin

GJENNOM EN RADGIVERS ØYNE

ØNSKER FLERE MEDLEMSBEDRIFTER

- Jeg tror nok at« Programfag til valg» kan føre til større interesse fo r utdanningsvalg, og at elevene tidl igere finner ut av interessene og de sterke sidene sine. Samti dig får de en mye stø r re mulighet til å finne ut av hva som finnes av muligheter Vi håper jo at en konsekvens av dette er at de i større grad velger rett første gang

- I tillegg så har vi 10 arbeidsuka. Her er det en del bedrifter som virkelig har skjønt det. Blant annet har vi et energise lskap som vet at de kommer ri l å trenge mye arbeidskraft i fremtiden. Derfor har de erklært ar alle ele ver som ønsker å komme på arbeidsuke ril dem er hjertelig velkomne_ Denne gjestfriheten komm er nok helt klart til å føre til at Aere velger å utdanne seg innen elektrofag_

- Med «Pro gramfag til valg» kommer elever som viser interess e for matfag til å be sø ke den aktuelle videreg åen de skolen i noen dager. Jeg vil le anbefale de lokale bakerne og konditorene ril å undersøke når besøkene skal skie, og lage et fengende opplegg til disse dagene Elevene som har valgt å besøke disse linIene er 10 i utgangspunktet interesserte i mat, så det bør JO være et godt grunnlag for r.ekr.uttering Ellers ville det kansk1e være en go d ide å tilby de lokale ungdoms-skolene bakedager. Elevene ville helt sikkert synes ar det var stor stas å få se en ekte baker el ler konditor i aksjon.

>

~111 1\'\J th1 sen, r adg1ver ved Pcir~rn Ungclo1rnskole. HVA

KILDE ,

Opplæ r ingskontoret har to funks1oner: Det følger opp lærlingene under utplasseringen, og det arbeider for å øke rekrutteringen til brans1en.

Blant annet oppsøker opplysningskontoret videregående skoler og noen ungdomsskoler, hvor de informerer om mulighetene innen de brans1ene so m opplæringskontoret rep re se nterer.

Når elevene er utplassert i bedriftene, rar opp læringskontoret seg av oppfølging og papirarbeid, slik at bedr i ften kan konsentrere seg om den praktiske opp læ ringen_

- Med det nye faget matfag har vi fått Aere elever som ønsker å bli baker og konditor, men vi er selvsagt avhengige av lærep lasser for at denne int eressen skal vedvare. Vi er de r for b rans je n, og skal gjøre hele prosessen med å ha en lær l ing en kl ere Vi skal være bransjens høyre hånd, forklarer hun. Finn Gunnar Larsen i Hedmark Fylkeskommune stemme r i - Vi har et sto rt behov for Aere lærebedrifter. I Hedmark har vi kun fire stykke r innen bakerfager, og det er like ille med kond itorplasser. Derfor ende r v1 opp med å sende lærlinger til Oppland, Akershus og Oslo. Utviklin ge n på dett e området har i Aere år beveget seg i feil retning,

OM LÆRETIDEN

KILDE I· i'I'

I ,, ,l I\\ 1 I I fli

Læretiden til baker og kondito r er to år, og lærlingene ska l jobbe fulltid i bedriften. Læretiden e r todelt: ert opplæringsår og ett verdiskapingsår. I praksis går verdiskaping og opp læri ng om hverandre, men lærlingen krever selvsa gt mest oppfølging i begynnelsen, Bedri ftene får for tiden 90 000 i støtte for opplæringsåret, og denne summen blir. fordelt på fi re utbetalinger i lø p et av de to årene. Lærling en skal ha ett års minstelønn so m fagarbeider, og denne betalingen skal fordeles over de to årene Vanligvis blir dette gIort ved at lærl ingen få r 40 % det førs te året, og 60 % det andre året.

>VERSI KT OVER ANTALL ELEVER OG LÆRLINGER

15

1tall lærlinger i fylket Bake r e : S Konditorer: S

,RESTED NORDLAND

, rd lan d fis ke r ifagsko le 8377 Gravda l 22

, rd land fiske ri fagskole - Væ røy utkantskoleprosjekt (LOSA) 8377 Gravda l

LÆRESTED ØSTFOLD G le mm e n vid e regåe nd e s ko le

videregående skole

Ha lden 20 ;m nøys u nd videregåen

LÆRESTED

NORD-TRØNDELAG

Drammen 60

l vidaregåa nd e sku le 3S50Go l 15

<sv ik vid e regåen d e sko le 7 120 Le ksvi k Ue r vi d e r egåen de sko le 3412 Li e r stra nd a 45 ang vide regåe

•inkjer videregående sko le 7708 5te inkjær 24 11 ,ange r vide regåe nde sko le 7600 Levanger 20 9 LÆRESTED TELEMARK

·e Na m da l vid e regåe n de sko le

E' Vig v ideregåe nd e s ko le

01 Stj ø rd a l 24 Bø vida regåa nd e s kul e 3833 Bø i Te le m a rk 12 v Duun videregåen d e sko le 780 1 Na m sos 15 Krage rø vide regåe n de sko le 3770 Kr age rø 1tall læ r linger i fylket Bakere: 1 Konditore r: S Notodden videregående sko le 3672 Noto d den 15 Hja lmar Johansen videregående sko le Av d e ling Klosters kogen 3730 Ski en 35 ,RESTED SØR-TRØNDELAG

Antall lærlinger i fylket Bakere: 3 Konditorer : 1 ,en vid e regåe nd e s ko le

7 160 Bj ug n 12 :l eja rl e n vid e regåe nd e s ko le

700 4 Tro ndh e im 90 40

LÆRESTED AUST-AGDER isen videregående sko le

videregående sko le

7000 Tron d he im 43

Aren d al 70 13 lhus videregåe nde sko le 7223 Me lh us 15

Møg lestu videregående sko le 4790 Li ll esa n d 16 ra videregående sko le

7240 H itra 9 Risør videregående sko le 4953 Risør 10 bu videregåe nde s kole

7580 Se lb u

1ya vid eregåe nd e s kole

726 1 Sist r an d a ros videregåe nd e s ko le

7360 Rø ros 10

Antall lærlinger i fylket Bakere: 4 Konditorer : 2

LÆRESTED VEST·AGDER mne videregåe n de s ko le

7200 Ky r ksæ t e rø ra 9

Tangen videregåe nd e sko le 4665 Kr istia ns a nd 63 25 •lda l videregåen d e skole

7332 Løk ken ve rk 15

Kvi n esda l vi d e regående skole 4480 Kvinesda l 15 ord videregåe nde skole

7170 Åfjo rd 4 Manda l vide regå e nde skole 45 14 Man d al 15 1p dal videregående s kole

734 1 Opp d a l

Antall lærlinger i fylket Bakere : 11 Konditorer: 4 ul dal vide regåe nd e s ko le 729 0 Stø re n 12 tall lærlinger i fylket Bakere: 3 Konditorer: 6

ROGALAND

Ø len RESTED MØRE OG ROMSDAL Rygjabø vidaregåa

15 sta vidaregåande sku le 6150Ørsta 12

85 17 skog vida regåande sk ul e 6240 Ørskog 35

19 røy vidaregåa nde sku le 614 0 Syvd e 14

vid e r

nd e s

le 402 0 Stav a nge r 45 18 stiansund vi d e re gå end e s ko le 65 01 Kri st ians und 39

T ime vid aregåa nd e s ko le 4349 Bryn e 45 15 en a vidaregåa

6301 Å nda lsnes 18

t all lærlinger i fylket Bakere: 9 Konditorer : 8

:RESTED SOGN OG FJORDANE

1løy vidaregåan d e sku le 67 18 Deknepo ll en 16 Sot ra vidaregåande sk ul e 5353 Straume 4 5 rane vidaregåande sku le 6801 Førde 36 12 Åsane videregående sko le 5871 Bergen 24 yn vidaregåande skule 6781 Stryn

vida

E.n KOKK" t,aKKI

TEKST FOTO

I en tid da det er kamp om arbeidstakerne, er man av~ hengig av å tenke nytt når man skal fylle behovet for arbeidskraft. Tor Jan Sevaldsen ved Tor Sevaldsen AS begynte med en kreativ strategi for 6- 7 år siden, og den var så suksessfull at han ikke har sett noen grunn til å slutte med den.

- Ja, vi registrerte for mange år siden at i den grad det fantes ledi ge bakere eller konditorer, så var de ikke av den kvaliteten vi ønsket, forklarer Tor Jan Sevaldsen. - Så for seks el ler syv år sid en satte vi inn en st illin gsan nonse hvor vi søkte etter baker, konditor og kokk. Det stod in gent in g i utlysningsteksten om a rbeidsoppgaver, og de Aeste av kokkene so m søkte, trodde nok at det dreide seg om en stilling i lun sjm atavde lingen. Under Jobbintervjuet ble de sp urt om de ikke kunne tenke seg å jobbe som baker, og vi la frem et ti lbud om full lønn mens de tok fagbrevet.

Sevaldsen forteller at den første reaksJonen fra arbeidssøkerne er stumhet, før de kommer til hektene og kan tenke over tilbudet hans.

- I dag har vi 7-8 kokker, og tre av dem har tatt fagbrev so m bakere. Resten arbeider i lun sjmatavde lingen , sier han

BESLEKTEDE YRKER En av kokkene som har tatt fagbrev som baker, er Vidar Morch Olsen. Han har arbeidet i fem år hos Sevaldsen, og trives godt med Jobben

- Jeg kom rett fra skolen, og endte opp her som et resultat av at Jeg ikke fikk meg jobb som kokk, fork larer han. I utgangspunktet skulle jobben være midlertidig, men etter hvert som tiden har gått, har han funnet seg godt ti l rette i det nye yrk et.

- Jeg hadde JO mine favoritter som kokk, men ble jo satt til andre oppgaver også. Jeg likte lu nsj og desserter best, men jeg ble jo også satt til å lage midd ag. Jeg kunne nok etter hvert tenke meg å ta fagbrev som konditor, slik at jeg får arbeide mer med desse rter, sier han.

Sevaldsen mener at det ikke er et så stort gap mellom de to yrkene som man kanskje skul le tro. - Man får jo en person som har gJort et bevisst va lg om å jobbe med mat. Yrkene har jo mange felle strekk. - Blant a nn et ska l man jo stå på føttene sine hele arbeidstiden, og man ska l arbeide med hendene. I begge yrkene må man tenke på hvilke råvarer som hører sammen, og hygiene er jo et særdeles viktig punkt i utførelsen av begge jobbene. Dessuten så dreier det seg jo om produksjon; å produsere Aest mulig enheter på kortest mulig tid.

MANGE HOPPER AV En kokk som skal omskolere seg til baker eller konditor må se lvsagt ik ke ta alt fra grunnen av. Det holder at han tar en tverrfaglig eksamen og har 18 månede r praksis. - Se lvsagt blir det en utfordring å hold e på dem i etterkant, siden en person med to fag bre v er svæ rt ettertraktet på arbeidsmarkedet, forklarer Sevaldsen. - Vi legger forholdene t il rette for dem som best vi kan, sli k at de ikke føler behov for å Aytte på seg.

Gjennomsnitts karriere lengde for en kokk i dag er bare seks og et halvt år. Generelt er trenden at de enten søker seg Jobber som ferskvaresJefer i dagligvarebutikker, eller finner på noe som ikke har noe med kokkeyrket å gjøre.

Hovedgrunnene til at de Aeste hopper av yrket er stressnivå og arbeidstid. Mange kokker opp lever en enorm bølgevis stre ssbelastn in g, med kunder som gierne kommer i Rokker og forventer servering på kort varse l.

- Stressnivået er betraktelig lavere i denne bransjen, sier Sevaldsen. - Her hos oss har vi i alle fall bestillingene inne dagen i forveien, og kan planlegge dagen i forhold til arbeidsmengde. Når det gje ld er arbeidstid, er kokkene en utsatt gruppe. De arbe id er i hovedsak ettermiddag og kveld, samt helger og høytider.

Dette er et opplegg som dårlig lar seg kombinere med familieliv og sosial omgang.

- Hos oss er de senest ferdige klokke n to om ette rmidd agen, og har derfor enermiddagen og kvelden til disposisjon, smiler Tor Jan

IA V 1d.11 /\\n,~ li Ul'>C'll ll v) L'I L'll 1\ 1n.111~1._• kokL..t.'I '> Uln 1nhh1..'r hn-.. T1) 1 ~e\,,1ld, 1·n ,\ \ 11'11>,u,111-,urnl l1H J,1n ':>t'\,1l\\,1._•11.111,cttl'1 ht·\·1,q 1--n k.l,er 1 h1..>d11hcn

M ED TANKE PÅ FREMTIDEN Sevaldsen har også inns ecc verdien av å samarbeide med den loka le videregående sko len. - Vi har co besøk i årec fra macfaglinjen på Krisciansund videregående skole, og vi benyccer selvsage sjansen cil å reklamere så mye for bransien vår som vi kan. Vi har fåcc smr frihec fra lærerne på skolen, og forsøker virke li g å secce cing på spissen. De Aesce av lærerne er cidligere kokker, og når vi car opp problemscillinger som mess og vanskelige arbeidseider, nikker de gjenkje nnen de og scemmer i ac slik er dec fakcisk, sm il er han. Tor jan legger cil ac målec med disse besøkene ikke nødvendigvis er ac alle elevene skal ve lge å bli bakere og kondimrer, men heller ac de besce ska l velge disse rerningene.

- Når vi spø r eleven e hvi lken rern ing de har cenkc å velge, svarer 99 % av dem ac de vil bli kokker. Den ene prosenten som svarer baker, er ofre lice mociverce. Dene mener jeg gir grunn ei! bekymring. Han forklarer ac når elevene blir spurc om grunnen ei! ac de ve lger bore baker og kondimr, oppg is arb eid seid som en hovedårsak.

- For en 17-åring er dec lice som er så avskrekkende som å

måne scå opp grycid li g. Da virker dec cøffere å jobbe kveld, men de[[e endrer seg jo raske når de e[[er noen år scifcer familie.

I cillegg bruker Sevaldsen lønn som ec argument

- En baker har kanskje ikke en imponerende cimelønn, men når en god del av arbeidseiden foregår før klokken seks om morgenen, blir slun summen bra. En baker cjener en god del bedre enn en kokk.

VERDIEN AV FASADE Seva ld sen mener ac baker- og kondicorbransjen har licc å lære av kokkene.

- I ec samfunn hvor vi kniver om arbeidskrafcen, må vi JO innrømme ac kokkene har gjorc mye ren, sier han. - Samme hvor vi ser en kokk, enten dec er i aviser, på T V elle r på messer, så er de jo noen Aone cyper. Med høye haner og gu llkj eder er de JO sæ rd eles velkledde, og får dermed yrkec ei! åvirke glamorøst Ucfordringen vår når vi ska l appe ll ere ei ! elevene, er jo å få dem ei ! å innse ac ikke alle kan bli gourmeckokker eller TV- kokker. De aller Aesce som Jobber som kokk, scår JO mye av dagen og kapper mengder av løk ell er ucfører annec monomm arbeid. Jeg mener nå ac dec må væ re bedre å scå og slå opp boller.

Ungdommene i Norge renner definitivt ikke ned dørene for å bli baker eller konditor. Hos mange av skolene står skoleplasser i VG2 Matfag ledige , mens kokk- og restaurantfag stikker av med de aller fleste elevene fra VG 1. I vårt naboland Sverige er situasjonen en helt

annen .

I løper av de sisre ro-rre årene har de opp levd en mye lysere rek rurteringssiruasjon, med Aere førsrehånd ssø kere, bedre karakrerer og srør re engasjemenr. Vi har rau en prar med Benil Elvin, urdanningsansvarlig hos Sveriges Bagare & Kondirorer (SBK).

HØY AKTIVITET SBK har i Aere år invesren i en mengde ulike akriv irer er, som alle har hau ril hensikr å gjøre bransjen mer syn lig.

- Vi arrangerer blanc annet Aere konkurranser, som Årers Kondiror, SM og EM ung e bakere, MackSM (SM i Smørbrød) og Årers målridsbrød I rillegg veier der nok en del ar der svenske bakerlandslager gJør der så bra for tiden. De vam delfina len i Sr. Perersburg og skal de lra i finalen i Paris under Europain 2008, sier Elvin.

A 81..·, ul Elvm, u1dann111gsansvc1 1hg, )BK

H an presiserer ar SBK er nøye med å markedsføre og følge opp akrivirerene i medier av ulike slag.

RETTET MOT SKOLENE SBK har også sendr ur mareriell ri l yrkesorientering på skolene.

- Der dreier seg b lanc anner om en rekrutreringsbrosjyre og en DVD om bakeryrker, forklarer h an. De har morran sværr gode tilbakemeldinger fra skolene på marerieller.

- SBK er også akt ive i de urdanne lsene som heter Kva li fise rade Yrkesurbildningar (KY), som er en ertergymnasia l urdann ingsform som i omrrem 90 % av r il fellene fører ril ansene lse ener endt skolegang.

STORE ENDRINGER A ll e d isse ri lta kene h ar, erte r disse årene, gin en effekr der berydelig Aere søker baker og kondiror. For bare fem år siden var siruasjonen i Sverige svæ rr lik den vi opplever i Norge i dag. - Vi hadde negarive renåringer på de rren i skolene våre, fork larer Elvin.

TEKST OG I LLUSTRASJON ,

I dag er situasjonen en ganske annen.

- Urdanningsbilder av posirive renåringer med srørre interesse for fagene, bedre karakrerer og srørre engasjemenr. En li ren målesrokk på denne pos i r ive urv i k li ngen er for eksempe l ar der i løper av de ro sisre årene har være nesten tre ganger så mange søkere til KY- urdannelsen som det finnes plasser, sier han.

Å SKAFFE OPPMERKSOMHET Når han b l ir spurt om hva han tror er viktig for å øke rekrutteringen i Norge, svarer han:

- Det er svært vikt ig å v ises i media. Vi kan jo ta eksempe let SM unge bakere. Der foregår alltid prisutdelingen på et kjøpesenter.

På den måten får den mye oppmerksomher.

Elvin fores lår også å gjøre u li ke Nordiske aktiv i teter, som for eksempel et Nordisk mesterskap for bakere e ll er kondirorer.

- Ja, det koster, men det er en bra invester i ng, sier han.

EN UBENYTTET RESSURS

T EK ST

Hvorfor er ikke bransjen mer interessert vikarformidling?

Interessen for vikarformidling er lav i baker- og konditorbransjen, ril tross for ar markeder i resten av NNN har eksplodert. Vi har rare en prat med Rune Myrseth, direktør i Adecco Hospicalicy.

SPEED-DATING Han forteller ac de ikke formidler mange bakere og konditorer, men ac de har mange kandidater. Til vikariater henter de hovedsake lig kandidater fra Slovakia og Polen, mens Frankrike og Ita lia er mest brukt ri l faste ansettelser. Mange synes nok ac det er skremmende å tilby fase ansettelse til uten landske Jobbsøkere, men decce har Adecco funnet en løsning på. Myrseth forteller at de har arrangere speed-dating for rescaurantbransJen, slik ac arbeidsgivere og arbeidstakere kunne kjenne på om de gikk gode overens. Under arrangementet fikk de 22 arbeidsgiverne presentert 46 kandidater, hvor 19 var fysisk til stede.

I eccercid har Adecco all grunn til å være fornøyd med arrangementet.

- Vi har allerede ansacc 15 stykker eccer arrangementet, så decce må sies å være god respons, sier han.

Det er ulike grunner til ac arbeidsgivere velger å benycce seg av bemanningsse lskaper. - Vi blir ofte bruke ved lengre sykemeldinger, sesong, og ikke minst hvis man er us ikre om man vi l bemanne opp, legger han t il.

Han presiserer ac alle bakere og konditorer de henter er faglærte, men at medarbeidere til ren produksjonslinje gjerne er ufaglærte.

USIKKERHET Han mener ac det kan være Aere årsaker til ac baker- og kondicorbransJen ikke benytter seg av tilbudet deres. - Først og fremst tror jeg ikke det er mange som er kjent med ti lbudet, sier han. - Dernest er det natur l ig at der er en viss usikkerhet hos folk når der gjelder nye løsninger på bemanningsurfordringer. Spesielt gjelder derte når man skal hente inn internasJonale kolleger.

Myrseth anerkjenner selvsagt ac utenlandsk arbeidskraft fører med seg visse utfordringer med ranke på språk. - I de sti lli ngene og på de arbeidsplassene hvor språk er viktig, bestiller arbeidsgiverne i god eid før oppstart. Dermed får vi eid til å sende våre kandidater på norskkurs.

- Ellers har vi gode erfaringer med større arbeidslag hvor vi har en arbeidsleder som formidler informasjon og retningslinjer videre. Når det gjelder HMSHACCP (IK-mat) oversener vi alle viktige dokumenter og rutiner for oppdragsgiver.

Å få rak i en baker e ll er konditor kan ra air fra 3-4 uker ril 3-4 måneder - Decce avhenger i scor grad av krav ti l kompetanse og språk, forklarer Myrseth.

> l)11,·sto,, 1\decrn Ho,p11al11y Ru ne Myr, et h

Regal økologisk mel med god kvalitet, naturlig smak og riktig forvaltning av naturressursene.

BAKEVOTT I SILIKON

Condifa tilbyr nå en he l t ny type bakevott Den er i silikon og tåler høye temperaturer Votten kan vaskes i oppvaskmask in.

LEVERANDØR Cond,fa AS

NY DISK FOR CONVENIENCE

D isken er godt egnet for bruk i de Aeste t yp er utsa lg

D e n h o lde r en meget god kjø l in g i alle hy l ler med fuktregulator og har isolerglass både i front, sider og dører.

Den levere s med kjøling, varme, ukjølt, k assafun ks1on og iskabinett

Leveres i Aere farger og med profiler i sø lv el ler gull.

LEVERANDØR Machine Products AS

GO'SAKER FOR 63 MILLIONER KRONER

Lierne Bakeri satt rekord i ~or, da omsetningen passerte 63 mil l ioner kroner Bakeriet og administrerende direk tø r John Helge lnderda l ha r investert mye i markedsfø ri ng.

Blant annet v ar bakeriet hovedsponsor for en ekspedisjon ti l Mount Everest, og lnderdal var med opp til drø ye 6000 meter over havet. Satsingen i forbindelse med denne ekspedisjonen har de al lerede høstet frukter av. - Vi har so lgt for ti mi l lioner mer i 2007 enn året før. Noe av årsaken tror vi er den offensive markedsføringen vi har kjørt, sier lnderdal, og legger til at bedriften har brukt over fire millioner kroner på kam pan jen l februar vi l bakeriet lansere en rekk e nye produkter, og det er snakk om forskjellige kaker

- Eksempelvis ei Tro ika-kake som jeg har gått sva nger med i to år. Produktene som lanseres, er sunne kaker som al le kan spi se med god samvittig het , sier l nderda l.

BRØDKRANGEL

KILDE \,,

Brødexpressen i Kristiansand krever inntil 1,2 mil l ioner krone r i erstatning av den Coopeide bakerkjeden Gaman. Striden dreier seg om verdien av en oppsagt transportavtale fi rmaet hadde med bakeriet.

NYANSATTE HOS IDUN INDUSTRI AS

GRY ELISABETH NILSEN (29) begynte l se ptember som produktsjef i Id u n Indus t r i m ed ansvar for konditori-ingredienser, bl.a. ma rsipan, fy l ninger, kakem,ks, sjokolade og kremer

Gry er diplommarkedsføre r fra NMH og jobbet tidligere som prosjektleder i DM H uset.

BRØDKUNST PA UTSTILLING

KILDE i' 1: I ·'1·"1 I 1-'I" 1,1

- To ting skal du aldri spa re på: Omtanke og brød, sier Trine Gotaas, som før jul hadde brød på utstil li ng - som kunstverk Ut st il lingen sto fø rst p å M aih auge n , og var siden en svi pp innom Prøy sen huset. Men d e rette r var det sl utt - for brød er ikke sparevare. Trine Gotaas' brød er hennes k1æreste kreative uttrykk sfo rm Her er brød fra bakerovn, brød kokt i melkekartong, brød med rip s, såka ke, signabrød og utal l ige andre varianter. - Brød skal være oppfostrende, vakkert, godt og nyttig, filosoferer Trine. - Brød er he lse, kjærlighet. proteiner, vitaminer og glede.

GRO JACOBSEN (33) begynte l desember som produkts1ef i Idun Industri med ansva r for forbrukeremba l las1e til kaker og b akevarer.

Gro er dip lommarkedsfører fra Norge s Markedshøyskole og jobbet tidl igere som sales support manager i Mblnlyc ke Health Care.

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www. bck.no eller ring oss

BCK i nte ri ør & innr edn i nge r a s, So lh e im sve i e n 62A, N-1473 Løre nsk og Te lefo n: +47 67 90 59 99, Fax: + 47 67 90 59 98

Sve rr e Ho l m mob .: +47 90 511 7 47, E-m a il : post @bck.no, www b ck no

NAVN Knul i\a,t•run' FINT ELLER GROVT? ( l(l'v( YRKE Kom 1( vr ,1g fu1 lc1ller SØTT ELLER SALT? S, ,, 1

ALDER t16 RUNDT ELLER FIRKANTET? '.ik11 l ,arnmc

SIVIL STATUS Grll SPELT ELLER HVETE? !t,g ,p1se 1 1kkl' ,pell, BARN Ja. lO l'llt·r j ha ,ell hva dtl h,11 g1rnr 111,'cl i'v\ur lL'll HJ1 f-L'l.

SJOKOLADE ELLER MARSIPAN? '>1, ,k:olade

SMØR ELLER MARGARIN? ,\\,111',,ll l l l Mc11 ,mør p,1 ,011d.1gt·1. p:i r1s1.1 lull.

Når var du sist i et bakeri/konditori-utsalg, og hva kjøpte du?

Jeg kjøper brød på supern, og svære sjelden kaker. Sisc gang kan ha være i Grimscad sisc sommer, og i så fall kjøpce jeg porker - dec som hecer colvø res i Krisciansand, og sko lebrød andre seeder Men som smaker bese på Sørlandec.

Du går inn i et bakeri, og ser rader på rader med brød i utallige sorter. Hvilket velger du?

Ec lyse he lkornbrød som ikk e lukcer gjær. Har de dec 7 Fine.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Jeg ve lger den mine barn lager, bløckaka med kjøp ebu nn, ban an- og Jordbærsylcecøyfyll, hjemmevispec krem og gelecopper. Og de små sølvkulene som er midc mellom godceri og ammunisjon.

Når bakte du sist?

Like før broncosaurusen døde uc.

GRATIS MEL FRA BERGEN TIL

VESTERALEN I 389 AR

!(ILDE hl 1:, ,I I 11 >!·:I 11

Hvert å r får sosialkontoret i Øksnes kommune i Vesterå len tilsendt gratis omkring 600 kilo hvetemel fra Bergen. Dette er en tradisjon som har vart i snart 400 år. Melet har sitt opphav i e t legat fra 1621 som prestefrue In geborg Mikkeldatter opprette t Hun hadd e bodd en periode i Vesterå len og fått opp leve fattigdommen som h erjet i denne regionen p å 1600 -callec. På dødsleiet testamenterte prestefruen 500 rik sdaler ti l Domkirken i Bergen. Som takk for gaven sku ll e Domk irk en sørge for at det hv ert å r ble sendt mel t il fattige og nødlidende i Vesterålen. Bare Øksnes kommune har valgt å beholde legatet. Kommunens sosia lk ontor tar imot gaven til jul hvert eneste å r og deler melet ut til folket. De som vi l, kan søke o m å få av melet, og sosialkontoret prioriterer barnefamil ier. På SD-ta ll et gikk legatet tom for penger, og i dag er det Norgesmøllene AS som sørger for julegaven. - Vi ønsker å holde tradisjonen ved lik e, og denne forsendelsen er også blitt en g lede for oss p å mange måter, s ier Ivar R. Hald , markedsdirektør i Norgesmøllene. - Det morsomme er at fo lk i Øksnes kommune fo rtsatt spør etter melet, se lv om de færreste i dag har behov for s li ke tilskudd, sier han.

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker?

Min farmor, som sacce fram bløckake og smulcringer hver bidig e dag når vi var på besøk. Fra da jeg var fire år gammel og bodd e i Gøceborg, husker jeg den søce lukca fra bakeriec på hJørnec, en luke so m en svære sje lden kjenn er på norske bakerier. Hva kan dec være 7 Søcc brød 7 Dessucen kakemenn cil jul, pymec med røde og grøne. Smaken av cørre kakemenn i midcen av Januar, så harde ac de måcce succes på før de kunne bices av.

Hva spiser du til lunsj?

Før: Corn Aakes. Nå: Rescebaserc salac eller dec vi hj emme hos oss kaller «skive med ale». Av og cil en kjøpesandwich med brie og spekepølse.

Hva er favorittpålegget ditt? Biccer appelsinmarmelade.

Hva er det beste du får?

Av bakverk: Fersk kransekake. Faccigmann. Wienerbrød - ferske wienerbrød, ucen oliesmak. Kring le med sukac. Porker. Nybakc g ro vbrød med ekce geicosc, d e n ge icebaserce.

Hva er det verste du får?

Kvasigrove brød. Såm brød som ser grove uc, men som bare er cungc og fukcig og ikke virker hele ferd ig bake. Og Verdens Besce - for søcc, for mye egg, for lempydd.

BRØD ER IKKE BARE BRØD

KILDE , ,·. I I'• 'I

- Noen steder lager de brød i løpet av en time. Vi bruker opptil tre døgn, s ie r bakermester Anders O le se n på Hadeland Glassverk (HG). Bakeriet har fått mange venner i løpet av sitt første halvår.

- Det er mange som sier at de ikke visste at brød kan smake så godt. Alt h er skjer gj ennom en naturlig prosess; vi bruker ikke noen tilsetninger for å bli fortere ferdig, sier han.

Et brød b ake på HG har ofte en Aere dager lang hi storie.

- Når du baker med surde ig ska l h evningse id e n være på minimum 24 eimer, opp lyse r Olesen.

Helgene er trav le for den danske bakeren.

- I Danmark er det søndagen som er den score bakerdagen, sier han. At man skal måtte ty ti l bensinstasjoner for å få nybakt brød på denne dagen har han lit en sans for.

I tillegg til brød se lges det også kaker. Der brukes ikk e surdeig som hevnin gsmidde l, men det er ikke snakk om hurtigheving av den grunn.

- Vi bruker mindre enn halv gjærmengde, og unngår raffinert sukker. Folk kjenner forskjell også på kakene, sier O lese n

FESTEN FØR FASTEN

KILDE .· • l i·, ,r I •·, 1·. 1 li ' 1 l I,\\ I

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet « fastelabend», i betydningen «kvelden før fasten». Skikken har røner helt tilbake til tiden før reformasjonen. Da katolisismen rådet var fastelavn inngangen til den 40 dager lange fasten. I Syd-Europa kalles den samme feiringen Karneval, eller Carne val, som betyr «farvel kJøn» Dec vikcigsce med denne dagen var å spise ekstra gode, siden man var på vei inn i en nøktern eid. Hvor kommer så fascelavnsrisec fra 7 Sannsynligvis er dec en skikk som var ment å fremme frukcbarhec. I verket «Frauenzimmerlexicon» fra 1715 beskrives bruken slik:« Ungkarer og jomfruer skal hilse hverandre god morgen ved å rise og strø aske på hverandre.» Ved å slå med friske grener hvor knoppene er bristeferdige, håpec man ac en del av frukcbarhecen skullesmine over på offeret. De pyntede risene kom i bueikkene i løpet av 1800-tallec.

Det var ikke fastelavnssøndagen som var den største feiringen i dec gamle bondesamfunnet. Det var derimot mandagen som var det store høydepunktet.

TEKST H[ IDI kF C, RECER

7. desember 2007 arrangerte opplysningskontorene tilstelningen "NY mat... med en fot i historien".

Konferansier Kjetil Ro lness geleidet oss gjennom fem tiår; 1967, 1977, 1987, 1997 og 2007. Hvert av de fem opplysningskontorene representerte en av tiårene, og Opplysningskontoret for Brød og Korn hadde 2007. Torunn Nordbø (bildet) representerte bransjen, og det ble prater løst og fast om brødtrender i nåtidens samfunn. Helseaspektet i matvalg var se lvsagt på banen, og hvordan forbrukerne i større og stø rre grad velger sunnhet fremfor pris. Å spekulere i hva fremtiden bringer er selvsagt risikabelt, men visse ting ble panelet noenlunde enige om. Helse er en megatrend, og den kommer nok til å holde seg en lang stund Fedme blant barn kommer der også til å bli mer og mer fokus på. Dystre spådommene sier at hvert tredje norske barn kommer til å være "'" overvektig i år 2010. Kortreist mat og økologi kommer mer og mer inn i bildet. Forbrukerne kommer til å legge vekt på at maten ikke har blitt fraktet rundt halve kloden. Videre kommer man sannsynligvis til å sene pris på mat som er lett tilgjengelig og rask, men i tillegg kommer kravene om at den også skal være god og sunn.

Da red mennene rundt i opptog, og de var selvsagt utkledde og pyntet til fingerspissene. Opptoget red runde i nærområdet for å samle inn penger og mat til ec fascelavnsgilde. Skikken var festlig og svært populær, men den var nok ikke lik e morsom for de husstandene som ikke fikk besøk av mennene. Paraden ble også nemlig brukt til å vise hvem som telte og hvem som ikke gjorde dec.

Fastelavnsbollene stammer sannsynligvis fra Tyskland, hvor man på 1600-ta ll ec kalce dem «Heisswecken», som betyr varme, rundt bakverk. På 1700- og 1800-rallec var ikke fastelavnsbollene nødvendigvis noe man bakce se lv. Mange kjøpte dem i stedet fra omreisende «kakekoner». T idlig ere var det også en tradisJon på at man skulle ha «fasrelavnskringler», et bakverk som holdt i opptil et år, siden deigen ble kokt før bakingen.

EN HYLLEST TIL MOR

KILDE l'.' V>, W.f , \BULOLISI O ODS.COM

Morsdagen kan spores helt tilbake til antikkens Hellas, hvor de feiret Rhea, alle gudenes mor. Mens romerne feiret ved å ofre til Cybele, sine guders mor, hyllet tidlige krisene Jomfru Maria på den Derde søndagen i fasten. I senere århundrer er den tidligste feiringen av samme art funnet i England, hvor de på 1600-tallet feiret Mothering Sunday. Navnet kom fra en spesiell kake, Mothering cake, som man tok med til sin mor den Derde søndagen i fasten før påske. Morsdagen feires over store deler av verden, og tidspunktet for

feiringen varierer fra land til land. Norge er først ute med den andre søndagen i februar, og Indonesia er sist ut med sin feiring den 22. desember. De aller fleste land feirer imidlertid i mai Den første norske morsdagen ble feiret i 1919, og var i utgangspunktet en religiøs feiring. Ener hvert som årene har gått har feiringen blitt tatt over av familien, og mor feires med frokost på senga, gaver, blomster, kort og kake.

ut.nl_Jt.t. mullghE.t.E.nE.I

TEKST ' li , , ,!(f -· FOTO : I ,.ri'·, 11., \

At Valentinsdagen har våknet til liv i Norge i løpet av de siste årene, er det vel ingen tvil om. Men så ny som den er, lever den fremdeles i en skjør tilstand, og vi har nok langt igjen før vi når amerikanske tilstander.

Vi har tatc en prat med Pascal Dupuy. Hos Pascal har de for lengst etablert Va lentinsdagen som tema. Fjortende februar se lger de hjerteformede konfektesker og kaker med hjerter. I tillegg serverer de valentinsmiddag på kvelden, hvor de blant annet sørger for en romantisk atmosfære ved å gi damene blomster.

UKEDAGEN BESTEMMER Ifølge Pascal er Valentinsdagen i Norge sv ært avhengig av hvilken dag i uken den fa ller på - I 2003 var Valentinsdagen på en fredag, og da opplevde vi en stabil, god omsetning på dagen og stor aktivitet på kve lden. I ~or, derimot, havnet dagen på en tirsdag, og da var det stille Så det v ir ker som om dagen så absolutc påvirker nordmenns kjærlighetsliv, ler han.

KONDITORENES ANSVAR Han legger til at konditorbransjen har al t å si for hvordan denne dagen kommer til å utvikle se g i fremtiden Vi må erklære at man skal tilby sin elskede fristende søtsaker, i stedet for en entrecote, for eksempe l. Vi må ha en tradisjon på at søtsaker skal formidle våre følelser, og det er helt klart at konditorbransjen bør spille en stor rolle i feiringen av denne dagen.

KAN PÅVIRKE MARKEDET Pascal mener at konditorbransjen har alle mu ligheter til å skape et marked.

- Det første året vi solgte påskeegg, solgte vi omtrent 50 stykker. I ~or solgte vi 5000, så vi har he lt k lart påvirket kjøpemønsteret til kundene. Denne mu ligheten har vi når det gjelder valentinsdagen og morsdagen også. Hvorfor ska l det for eksempe l bare være kake på morsdagen 7 Vi konditorer må bli mer kreative og fokusere i større grad på å friste med lekre innpakninger Pascal forteller at konditorer i Frankrike ikke lar slike gylne anledninger går fra seg.

- De er svæ rt flinke ti l å påvirke salget ved å skape en anledning for feiring hver dag, sier han.

> Pasca l Dupuy har gjort mye u t av Valentinsdagen.

Fra mE.ot.rE.nE. oE.lu

TEKST 11[1D1 kl. CRECL R

Valentinsdagen er den nest største høytiden for sjoko~ laden i USA, og vi har snakket med Brian Manwaring hos

Florence's Exquisite Candies i Idaho, og Cheryl Wakerhauser i Pix Patisserie i Oregon. Hvordan gjør de det i USA, og hvordan kan vi etablere denne høytiden norske hjerter?

Florence's Excuisite Cand ies er en familiebedrift som har spesialisert seg på Sjokolade, og i ti ll egg selger de karameller, kirsebærkonfekt og nøtter. Foruten utsalget i Rexburg, selger Florence's også som grossist, via katalog og via intern ettbutikken Sin.

Cheryl Wakerhauser studerte til konditor under MOF Philippe Urraca i SørFrankrike, og Ayttet i 2001 tilbake ti l Portland med et elegant utvalg av kaker og håndlagde sjoko lader. Neste år åpnet det første Pix Patisser ie dørene. For å komplettere hvert enkelt mesterverk, serverer Pix Patisserie et utva lg dessertviner, belgiske ølsorter og eksklusivt brennevin.

BRA OMSETNING - På Valentinsdagen selger vi omtrent ti ganger mer enn vi gjør på en normal dag, forte ll er Brian. - A lt i alt står dagen for 10-15 % av det år lig e sa lget, legger han t il.

Chery l trives også på denne dagen. - Valentinsdagen er den desidert største dagen i året. På se lve dagen bruker vi å tredoble omsetningen, men også helgen før er enormt travel.

INNPAKNING Når v i spør hva som tiltrekker kundene, svarer Brian, - Hjerteesker med livlige farger, Aøyel og vakre blonder. Cheryl vil også dra frem emballasjen. - Selv om smak se lv sagt er v iktig, har kundene lyst ti l å gi bort en gave som se r lekker ut. De all er Aeste ønsker å g i bort hjerter, så konditorer kan med fordel bruke hjerteformer på eksisterende oppskr ift er denne dagen. Fargen rød er som en magnet på kundene, og smakene rose og sjoko lade er en sikker fulltreffer. Blomster og sjokolade er det alle vil gi. I år skal vi selge buketter med ett dusin roser i mørk, bitter sjokolade.

KJÆRLIGHET GJENNOM SJOKOLADE Brian er ikke redd for at denne dagen skal minske i omfang. - Jeg tror at Valentinsdagen allti d kommer til å være en favoritt blant amer ik anerne, og je g forventer at den bare kommer ti l å vokse seg større i årene som kommer. Hel e dagen er fy lt med en varm fø lelse av kjærlighet til våre nærmeste, og v i har utviklet en tradisjon på å erklære disse følelsene med Sjokolade. Jeg tror at det er slik en norsk konditor måtte gå frem dersom han ønsket å gripe an valentinsdagen; å etablere en tradisjon med kjærlighet gjennom sjoko lade.

HVEM VAR VALENTIN?

KILDE WWW WILSTAR.COM

Valentin-navnet stammer fra en helgen som ble henrettet i det tredje århundret etter Kristus. Den Romerske ke iseren Claudius li hadde bestemt seg for at gifte menn var dårlige soldater, og forbød derfor ekteskap for unge menn i det romerske riket. Presten Valentin så urimeligheten i dette, og fortsatte å vie par i det skjulte. Da gjerningene hans ble avslørt, ble Valentin steinet og halshugget. Han har i ettertid blitt utnevnt til helgen for kjærligheten

EN SJOKOLADEHØYTID

KILDE HTTP//EDUCATIONYAHOO.NET

Valentinsdagen er den ~erde største høytiden for de n amerikanske konditorindustrien Bare jul, påske og halloween overgår denne dagen, og hele 47,7 % av den amerikanske befolkningen kjøper noe søtt til sin kjære for å vise sin kjærlighet. The National Association of Confectioners gjennomførte en stor Valentine-undersøkelse, og resultatene var kla re : Sjokolade var den desidert mest romantiske varen. Den har i lang t id b li tt lovprist for sine afrodis iske kv aliteter, og på Valentinsdagen blir den kjøpt i uta ll ige former, som konfekt, kake, kjeks og fudge.

VALENTINSDAGEN:

EN GAMMEL TRADISJON

KILDER WWWWILSTARCOM, WWW723HOLIDAY.NET

Valentinsdagen har røtter langt tilbake i tiden. Sannsynligvis kan den spores helt tilbake t il romerne, som hadde en hedensk feiring i midten av februar som var kalt Lupercal iefesten Under dette arrangementet trakk alle de unge mennene lodd, og slik fikk de tildelt en ung pike. Den de trakk, ville være partneren deres resten av året. Etter hvert som kristningen kom, ble denne hedenske skikken byttet ut med en mer uskyldig versjon, hvor man ga en gave til den personen man trakk. Denne kunne være alt fra et eple til noe langt mer eksklusivt, alt etter økonomien til g iveren. Lignende feiringer har blitt dokumenter t Aere steder i Europa opp gjennom århundrene, og det romant iske begrepe t Valentin har vært i bruk siden middelalderen. Det er med andre ord i høyeste grad en gammel og ærverdig tradisjon vi har gjeninnført i løpet av de siste årene, og slett ikke en amerikansk oppfinnelse, slik mange har trodd.

HJERTEKAKE

SUKKERBRØD NØTTEBUNN VANILJEKREM BRINGEBÆRKOMPOTT

6egg 60 g hasselnøtter 3,2 dl melk 1 kg frosne bringebær 180 g sukker 25 g mandler 1,2 dl fløte 1 vaniljestang 180 g mel 85 g sukker 90 g sukker 100 g sukker 1 ts bakepulver 40 g eggehvite 50 g eggeplomme ca. 1 skje maizenna 50 g mørk sjokolade 32 g maizenna 0,8 dl melk 1 vaniljestang

Vaniljekremen blandes med litt vanlig krem. Del ett sukkerbrød i tre og bruk to av delene sammen med en nøttebunn.

Start med nøttebunn, smør på bringebærkompott, ha på vaniljekremen som er blandet med litt vanlig krem

Så ett sukkerbrød igjen, og gjenta prosessen. Ha gjerne litt knuste valnøtter i kremen. Avslutt med sukkerbrød på toppen, og smør opp hele kaken med krem. Trekk med marsipan som er marmorert rosa, hvit.

Pynt med masse marsipanhjerter, sjokoladespiraler, roser, evt. bær o.l.

(lAK[R OG KONI li

STETTGLASS

, BRINGEBÆRMOUSSE ' med

pasjonsfruktkrem

Her har jeg laget hjerter med lubeckmarsipan som jeg ' BRINGEBÆRMOUSSE har farget i forskjellige rødfarger og rullet i sukker eller ' 300 g italiensk marengs dekormelis.

, 300 g lettpisket krem

, 300 g bringebærpun'MAKRONER

125 g mandler

225 g melis

125 g eggehvite

100 g sukker

Farge etter ønske

180 °C 10 min

Makronene legges sammen med litt trøffel.

7 pl gel

, PASJONSFRUKTKREM

, 400 g pasjonsfruktpure

, 120 g eggeplomme

: 150gegg

' 220 g sukker

, 2 stjerneanis

, 2 vaniljestenger

: 4 pl gel

150 g smør

DEQUISEBUNN

, 60 g eggehvite

: 40 g sukker

' 85 g mandler

1 Skall av 4 sitroner

Lag pasjonsfruktkremen først. Støp den i ringer som ' er litt mindre i omkrets enn selve kaken vil være.

' Lag så dequisebunnen

, For en ring med plastikk, legg i bunn som ikke går helt , ut til kanten.

, Lag bringebærmoussen, fyll i litt av den. Legg så i pasjons- , ' fruktinnlegget. Fyll på med mere mousse, og stryk glatt. '

' Frys. Ta ut av ringen når den er helt frossen og spray , med hvit sjokolade som er farget rød.

, Pynt evt. med bær, roser, hjerter og sjokoladepynt.

, POSJONSKAKER

' YOUGHURTMOUSSE

, 2 dl sukker

, 2 dl vann

Saft og skall av 2 sitroner og 1/2 lime

: To store bokser youghurt naturell

' 13 dl lettpisket krem

, KOKOSBUNN

, 8 eggehviter

280 g melis

' 280 g kokos

, 2 ts bakepulver

170 °C ca. 15-20 min.

Temperer hvit sjokolade. Ta av litt og farg rød. Marmorer

, hvit og rød på ett plastikkbånd som er like bredt som , den formen du vil bruke.

: Ha i kokosbunn, og fyll på med youghurtmousse.

' La dette stivne litt før du sprøyter en « blomst» på toppen med glatt tyll.

goot, nl_Jtt Orl

TEKST l',\ I l ·\ II U FOTO IJ,\ <,< , f. J,>l{l)',\• lli.: l ,l.Jl!1>·, 1 1 , 11(;

Nå på nyåret er det grei t å ha fokus på grove, sunne produkter. Etter fet ju lemat er det fint med mye fiber.

Tanken var å lage et grovt brød med smak av samma lt hvete og økologisk rugsur. Det er brukt litt comb icorn for smakens sky ld . So m bakehjelpemiddel er det brukt ren hvetegluten. Rikt ig bruk av gluten gir spennende kvaliteter i brødet: Stor vannopps ugn ingsevne, saftig og fast krumme med fin poring. Lang eltetid (over 30 min) på sakte fart gjør at minst mulig av smak og farge oks iderer og blir borte. Deigen bruker lang tid på å samle seg. Stoppes når den er smidig.

Brødemnene legges i form og settes på kjøl til neste dag (uten tildekning) Dette starter en fin modningsprosess. Raskes 1,5-2 timer med plastovertrekk i romtemperatur, eller ca 25 °C i raskeskap. Sk yves. Lang stek e tid og lik skyve - og steketemperatur er e r viktig ved b ru k av glut en. Bruker man høy skyveremperatur, kan man få et «dødt» brød. Lavere temperatur gir me r liv Prøv brødet sammen med godt smør og hvitost.

Vel bekomme!

SMAKFULLT GROVBRØD

Kornblanding som brukes består av:

1 del store havregryn

1 del solsikkekjerner (eller gresskarkjerner)

1 del dampvalsede ruggryn (eller rug heikorn)

1,5 del maltede hveteAak (granary)

300 g kornblanding bløtlegges i lik mengde vann, gjerne dagen før

1100 g sammalt hvete 30 (mellomgrov) bløtlegges med

1200 g vann i ca. 30 min

45 g havsalt

80 g gluten

100 g havremel

600 g siktet hvetemel

150 g combicorn

50 g Aytende rugsur (ca. 150 syregrader)

80 g maltekstrakt (mørk sirup kan også brukes)

40 g pre ss gjær

ELTETID 30 +sakte. VEKT 890 g STEKETID 45-50 min ca. 230 °C.

2 stk. langsg å ende snitt rett før brødene skyves Settes uten tildekning p å kjøl dagen før stek.

[,utdannebaker og har cl1plo111141 ad, ut v1klingslecklsc fra Anke, hus Co llcgcmen t I tan var ogsa medlem av IJ,1k e r- og ko nd,rorlanc\slaget fr.1 2003-2006.

SOM

,. V,11 huukk liggl'r r e l ryprsk 111dustrrom 1,ick, cll' r rnJ.11gc ,lV ku nd e llL' v,ll l' e r fa..,U '. [)L'l ! 1..' ki l) ve, 1 t vi q,1d 1g for nyl't

OSTEBAGUETT

med omelett

MENGDE INNHOLD

1-- 2 s, l1Jtsiki

Vl's t foldsa lat

2 s1k. O meleu (eg e n)

3 s ik. Ky lli 11 g pa s t1,1111i

Rod og g u l p,1prika og agurk

HUSETS OMELETT

Egg , me lk , sa lt , pepper og g rc ss lok.

LANDGANG med karbonade

MENGDE INNHOLD

2- l ,s l( a r ho11,1cleclre ss i11g (eg e n ) v,,,tfolclsa l,1t

3j,, K,1rbo11adt '

I ss Sprostekr lok

I bziL to l1lill

I s kiv e ,i g urk

I strr mle p ,1pr 1ka

l: kte karbon,1cle so m lages av rrcle Hand('I.

HUSETS KARBONADEDRESSING M a1ones, ro rnrn e, g rrllkr ydder, pur tl'lok, ro t!l o k og , ta11gselle 1i

CIABATTA

MENGDE INNHOLD Vt·s t fo ld sal.11

2 - Iss R,)clbctesal ,11 (ege n) 3 q k. Gr es ke kJott hollcr (dl'il'S I to ) Rod og g ul p, qrnka

HUSETS RØD BETESALAT Rodlwt e r, l,1k e, s ukker, sJl t , L' pler, sja lo t I lok, flott', lllil JOn es og k,1rv e.

Vi har alt du trenger, og litt til, pluss flere gode ideer p å v å re nettsider!

Vi ha r ogs å alt du skulle m åtte trenge for å lage de deiligste fastelavensbollene.

uanllje:

TE KST I li l i il ( ,i; I, ,11< KI LOER ·•:. ' , i i ' '!i l

(Vanilla planifolia, Vanilla tahitensis)

Vaniljen er en velkjent smakstilsetning i det norske kjøkken, og mange av oss vet også at den er et afrodisiakum. Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet, for vaniljen er virkelig et skattekammer av mulige bruksområder.

Vanilje er en trop isk orkideslekt med omtrent 750 arter og er den eneste sp iselige frukten i orkidefamilien. Vaniljeplanten er de lvi s epify tt og trenger dermed en annen plante å vokse oppetter. Dersom den får vokse fritt, kan den nå høyder på omtrent 15 meter, men for enkelhets skyld knipes den av når den har blitt ca to meter lang. Det tar omtrent to til tre år fra såingen av planten t il den bærer frukt, og en plante kan bære fram rundt ti klaser med vaniljestenger hver sesong

Vanilje trenge r varme fo r å gro, og vokser kun i et 20-graders bånd langs ekvator Opphavet til veksten er i Amerika, men i dag produseres den i Guatemala, Costa Rica, Uganda, Kina, India, Papua Ny Guinea, Tonga, Fiji, Tah iti og Filippinene. Å dyrke vanilje er ekstremt arbeidskrevende, og dette forklarer også den høye prisen. Som et resultat av dette, er 97 % av all vanilje som brukes i verden syntet isk.

MULIG MED ØKONOMI Selv om vaniljestenger er dyre, er det fullt mulig å utnytte den kraftige smaken Aere ganger. Første gangs bruk: Skrap ut mar gen, og kok marg og stenge l i væsken som skal smakssettes. Vask stengelen i vann og tørk den. Andre gangs bruk Ta mange vaniljestenger og kok dem i sukkerlake til vaniljeessens. Vask dem i vann og legg dem til tørk.

Tredje gangs bruk: Kjør de tørkede vaniljestengene i foodprocessor t il de er finmalte. Sikt vaniljemelet og bland med melis. Slik får du vaniljesukker av beste sort.

TO SORTER Den vanligste typen heter Bourbon-vanilje (Vanilla planifolia), og stammer fra Mexico, hvor Totonaca-folket betraktet den som en gave fra gudene. De fant utallige bruksmåter for denne aromatiske veksten, og den fikk æren av å være hovedingrediens i den he llige drikken deres. På 1500-tallet fraktet spanjolene vaniljen til Spania, hvor den i utgangspunktet var tenkt som bestanddel i parfymer. Vaniljens unike smak ble imidlertid raskt oppdaget, og

datidens kokker frydet seg over de mange mulighetene som krydderet ga.

Tahitisk vanilje er en mutasIon av Bourbon-vaniljen, og har utviklet seg til å bli ganske forskjellig fra opphavet sitt, både i smak og utseende Den inneholder mindre vanillin, og har en søt og fruktig smak, samt en blomsteraktig aroma. Selve frukten er større, mykere og inneholder Aere frø Tahitisk vanilje blir kun dyrket på Tahiti, og er dyrere enn Bourbon-vanilje.

ALLSIDIG Vanilje har utallige bruksområder. Blant annet har den en syredempende effekt, og kan med fordel brukes på frisk frukt og i tomatsauser for å fjerne den skarpeste syrl igh eten. Sjokolade v ill e også ha vært en tam opp level se uten vaniljen. Selv om man ofte ikke kjenner vaniljesmaken når man spiser denne mørke fristelsen, inneholder de aller Aeste Sjokolader litt av denne smakst il setn in gen. Vaniljen kan også brukes som søtningsstoff, og er atskillig sunnere enn raffinert sukker.

Å bruke vaniljen i kaker og desserter er velkjent, og ti l og med tradisjonelt, men mange vet ikke at den også smaker fortreffelig til kjøtt og fisk. Man kan krydre kjøttet eller fisken før den skal stekes eller kokes, og man kan også bruke den i sauser og dressinger.

I ti llegg kan vaniljen blant annet lindre b rente tunger og ubeh ag ener å ha spise for sterk mat. Edderkopper og insekter skyr visstnok denne lukten, så hvis man er plaget av slike krabater kan man smøre inn møbler og vinduskarmer med litt vaniljeekstrakt.

I tillegg er den mye bruke blant sportsfis ker e. De smøre r inn hendene sine med vanilje før de håndterer senen, og skjuler dermed lukten sin.

Vanilje har i Aere hundre år vært lovprist for sine helsebringende kvaliteter. Den virker beroligende på stressede sinn, og har dessuten en gunstig effekt på oppblåsthet og kvalme. Den er også brukt i slanking, da lukten gjør at søtsuget blir betraktelig redusert. Disse helseeffektene er selvsagt avheng ig av at man bruker ekte vanilje.

DARLIG MELKVALITET I STORBRITANNIA

Br itiske bakere har k lag et over forferd elig hvetemel fra høste ns avl i ng Spes ie lt h ei korn ha r vært et stort prob lem, og svinnet har vært så mye som 20 % på enke lte baker ie r Klagene spenner fra at brød ikke heve r, til at brødene s kanter b li r konkave i formene.

Det er visstnok Aere grunner til den labre me lkvalite t en. En synder er væ ret, som har forårsaket dårl ig utvik ling i en del hv etesorce r Blant annet so rten Hereward har lidd et b etyd e lig svinn i prote ini nnh oldet på gru nn av d årl ig ti lp asni ng ri l uberegnelig vær.

I t illegg e r hve te n sårbar for degenerering hv is den er dyrket på samme sted år erter år, og resultatet er score reduks1oner i proteininnhold

John Comell , teknisk leder i ADM Mi liing sier at det er prosessen, og ikke ingrediensene, som er det vitale elem ente t i baking.

- Enhver baker so m kan fage t sitt v i l fortelle deg at han kan lage et brød ut av hva som helse. Jeg kan gi en av våre bakere me l av den laveste kvalitet, og han kan forvandle det t i l et prisvinnende brød. Fo rskjel len er at de bruker hendene sine, er oppmerksomme på detaljer, og pa sser på at de får hvert steg i prosessen rett.

Com ell mener at d et er mikserne som har den største innAytelsen på de igens utvikling.

- Hvis d u gjø r det steget rett, få r du et mye bedre produkt, sier han

P(E..:).:)E.kllPP

FORBUD MOT KREMKAKER

KILDE I Jl:f 11, '. I I \ t l' 11 , 11 I l

Temperaturen på k remkakene lå på 11 grader, og k1ø ledisken hadde 1'i grader da Ma ttilsynet kom på besøk i et bakeriutsalg i Fredrikstad.

- Det endte med umiddelbart omsetningsforbud, fortel ler sek sjonssjef Jorunn

Aa sgaa rd G ri ni i M at t il syn et.

NY DRIFT VED BAKERIUTSALG

KILDE ,\ 11 1 I ,\ I 1\ I' I:.

Det blir videre drift ved baker iutsalgene som konkursrammede Lium Bakeri i Sokneda l hadde i Melhus og på Støren

M elh u s bakeri har o ver tatt leiekontrakt og drift stilb ehø r ved ut sa lget i Melhus. Også ved utsalget på Støren har bostyrer fått inn nye drivere.

- Vi står nå ig1en med fab rik ken i Soknedal, men der har vi i øyeb likket fire - fem interessenter, så vi regner med at også den er solgt i løpet av kort tid , sier bostyrer Scein Knut Tonning. Om det bl ir videre drift ved bakeriet er en nå uklart, men det kan tyde på ar verdien e i boe t er størr e en n bedr iftens gjeld, som er på 3,8 mil lioner kroner

STADIG STERKERE KONKURRANSE

De små baker ien e må i stø rre og større grad konkurrere moe dagligvarebutikker og andre lunsjti lbydere, sie r o lder mann i Trond hjems bakeri- og konditor laug, Heidi Helgesen - Størsteparten av omsetn ingen t il de små baker ie ne er basert på sa lg av va re r o ver d isk. Ette r som stadig Aere utsa lg kommer in n i større kjøpese n tre med lange åpningst ider, må også Aere folk jobbe der, noe som medfører enorme lønnsutgifter Dette fører til små marginer for de mi nste bakeriene, sier hun

Dagelige nyheter finner du alltid på www bakeri.net

La deg begeistre av oransjens imponerende ferdigheter!

For ytterligere informasjon, fyll ut skjemaet nedenfor og returner det til: Promosalons / Franske Fagmesser - Bjerkebakken 64b - 0757 Oslo

Tlf: 22 50 88 88 - Faks : 22 50 60 15

E-post: norway@promosalons ,com

Jeg ønsker : D å stil le ut D å besøke messen

Etternavn

Fornavn Firmanavn Adresse

By Tlf

E-post

Fagområde

Postnummer

Fak s

baKo-mE.~~E.n 2008

3.-5. OKTOBER

Selv om det er litt under ett år til vi åpner BAKO 08 er planleggingen av ny messe kommet godt i gang.

Ener en vellykker messe på Exporama Senrerer for 2 år siden, ser vi med forvenming frem ril en nyn messearrangemenr i samarbeid med Exporama i lokalene på Hellerudslena. Forholdene ligger meger godr ril rerre både for ursrillere og besøkende.

V i håper ar all e ledere av baker iene og kondi ror iene all erede nå merker seg ridspunkret for messen som blir årers srore begivenher i 2008 for all e i bransjen, både ledere og ansane. Vi vil komme med mer informasjon om åpn ingsrider, reise- og overnarringsmuligherer og øvrige begivenherer under messen, i løper av våren.

Flere urstillere har allerede meldr seg på, og der er fortsan plass ril Aere. Vi minner ursrillerne om ar ved påmelding før 1. mars, så er der redusert påmeldingsavgifr. Dersom du ønsker å være u(S( ill er og ikke har monan nødvendig informasJon, se: www exporama.no / no/forside/bako/ eller ra konrakr med Nina Skjelbred, nina skjelbred@nbl.no

For å. sikre a..t BA1c_D-messevi iva..reta..r iviteressevie td a..lle berørte pa..rter er det viedsa..tt evi bredt sa..mmeviso..tt komLte med følqevide represevito..viter :

NBL/BKLF FORMANN Knut Maroni, Nina Skjelbred MASKINLEVERANDØRFORENINGEN Gunnar Clifford RÅVARELEVERANDØRFORENINGEN Eldbjørg Stræth, Erik Lie

EXPORAMA SENTERET Linda Lindhphaincner, Geir Myklebust

. bakeri- konditori innredning i 30 år

Disker med en til fire hylleplan

blOoe:r me:lot.øue:t. au brøo og kake:r

Det har vært stille rundt kjeden Brød og Kaker de siste årene. Nå blåses melstøvet av kjeden som den siste tiden har fått flere nye medlemmer. Kjedemedlemmene om~ satte i fjor for 350 millioner. Nå ønsker Brød og Kaker å ese ut.

Brød og Kake r ce ller nå 70 med lemmer fra Os lo cil Krisc iansand. Kjeden er en ren in nk jøpso rga ni sasjo n og fu ngerer i cillegg so m en Er fa-g ruppe. Den siste eiden har dec kommec cil fem nye med lemsbedrifcer.

- Vi har holde på li[[ i dec scille de sisce årene, men nå ønsker vi å bli li[[ scørre. Vi ønsker å få inn nye erfaringer og canker. Likevel skal vi ikke bli så swre ac vi ikke kjenner hverandre. 15-20 medlemmer vil være en passende scørrelse, sier scyreleder Arne Hals som underscreker ac de ikke vil vokse for enhver pris.

- Vi sc ill er krav til nye med lemmer. Dec skal være bedrifrer som har solid økonom i og ec gode omdømme. I ei Il egg må eierne være tr ivelige mennesker. Hvor bedr iftene er loka lisert spiller ingen ro ll e I dag er våre med lemmer innenfor ec svære begrensec geografisk område. Dec vil være hyggelig om vi fremover også greier å få med oss medlemsbedrifcer fra andre deler av lander.

- Hvorfor skal bakeribedrifter bli medlemmer i Brød og Kaker?

- Vi greier å skaffe li[[ bedre bec inge lser enn bedrifcene greier på egen hånd. I cil legg har vi ec go d e ne[[verk med swr fagk unnskap. Vår organisasjon er bill ig i drifr og har ingen ansa[[e. Det vi har av personalkostnader er kun på prosjektbasis. Vi blander oss heller ikke inn i markedet for å tildele markeder på bekostning av andre.

- Det er ingen mellomfakturering. Medlemsbedriftene faktureres direkte. Rabatten som er fremforhandlec kommer den enkelte bedrifr til gode. Brød og Kaker beho lder en bonus som går til driften. Det som ikke blir brukt av disse midlene, blir t il bakeført t il med lemm ene nå r året er o m me, sier Arm Hals.

SAMARBEIDER TETT - Jeg tror bakerbransjen t renger slike grupperinger og miljøer. De gamle laugene er i swr grad borte. Derfor er de[[e en mul ighet til å utveksle faglige erfaringer og lære av hverandre.

- Vi samarbeider tett og utveksler resepter med hverandre. Et pro du kt som er en sa lgssuksess e[[ ste d, kan bli en suksess også andre seeder. Et godt eksempe l er Horte nsbrød som Baker Hansen selger i Oslo. Opprinnelsen til brødet er fra Nøtterø bakeri som selger de[[e brødet i netwpp Horten.

- I tillegg driver vi også med hospitering av fagfolk. Dermed kan vi sende ansa[[e me ll om bedr iftene for å lære produksjonsteknikker eller nye måter å gJøre ting på, avs lutter Hals som har tro på Aere med lemmer og større kjedeomsetn ing i årene som kommer.

MEDLEMMER I BRØD OG KAKER

Baker Hansen, Oslo

Nøtterø bakeri, Nøtterø

Holm bakeri, Stjørdal

Jørgensen bakeri, Arenda l Dampbakeriet, Krist iansand

Ivar Halvorsen, Sandefjord (ny)

Majas Bakeri, Larvik (ny)

Nevlundhavn bakeri , Nevlu nghav n (ny)

Bergshaven bakeri, Grimstad (ny)

Jærbakeren - Klepp Konditori, Kleppe (ny)

> NJ blJses rne l sr,,vc' l ,w Hrod o g K,1ker K1ede11s sty r eleder Arnt HJls , '" p,1 0Hcns1ven og o nskt!r seg fle1c medlemsbed,ifter

UTVIKLINGEN I A

KornmarKE.oE.t.

TEl<ST , ' , I' li ' 1 , •t ,I I

<< Kornsituasjonen i Sverige og i Nord-Europa er ikke lenger kritisk, nå snakker man om en katastrofe. Den sterkt begrensede tilgangen på korn (ikke bare hvete og havre, men også rug) viser seg nå gjennom « akutte » kraftige prisøkninger både i Sverige, Danmark og Tyskland. »

Dette er et sitat h entet fra en beskrivelse av si tua sjonen i Sve ri ge. Det er naturlig å tenke seg at kommentaren ble avgitt hø ste n 2007, men dette var faktisk en situ asjonsbeskr iv else fra desember 2006, etter at kornprisene på den franske Matif børsen hadde steget fra et normalt nivå på rundt 100 €/tonn for fransk standard hvete til et utenke li g toppn ivå på 160 €/tonn. Økningen i kornpr isene medvirket ti l store prisøkninger på mel- og kornprodukter i våre naboland. Bruken av ordet katastrofe for å beskr ive situasjonen i 2006 viser hvor usannsynlig utviklingen gjennom 2007 va r. Prisene stabiliserte seg rundt 160 € i første halvår 2007 og de Aeste kjøperne satte seg på gjerdet og kjøpte fra «hånd til munn» fordi «a ll e» syntes prisene var for høye. Den nye kornhøsten skulle redusere prisene Fra midt i jun i t il 3. september 2007 steg hveteprisene på Matif fra 760 € ti l 280 €/tonn Norge har lenge vært betraktet som et avvikerland når det gjelder kostnadsnivå. Prisene på korn har ikke vært noe unntak i så måte. V i har levd med et imp ortreg im e der en kombinas j on av kvotesystem og to ll satser har sørget for at norsk korn har vært «konkurransedyktig» med importkorn. Tollsatsene på korn, som fastsettes for perioder a3 m åneder, var kr 0.53 pr kg for hvete i perioden juni - augu st 2007, fra l se pt ember var tollsatsen for første gang kr 0. To llk alkylen tar utgangspunkt i den norske målprisen - for hvete pt kr 2, 15 pr kgfratrukket p ri snedskr ivnin gstilskudd som g is i korn h and lerleddet og t ill agt kostnader ved omsetn in g av norsk korn, g ir en norsk «engrospr is» på kr 1,932. Denne prisen sammen li gnes med prisen på tysk hvete levert i Stavanger, differansen mellom de to prisene gir to ll satsen for neste 3 måneders periode. For første gang var prisen på norsk hvete la vere enn prisen på importhvete og 0 toll et faktum. En situasjon som i utgangspunktet var helt utenkelig bare noen måneder før. Som norsk melprodusent kunne vi ikke lenger sitte og se på utv ikli ngen på verdensmarkedet som om den ikke angikk oss. I det øyeblikket priskurvene krysset hverandre vi ll e også kornkostnadene, med en varig t il svarende situas j on, øke

HVA HAR SKJEDD ETTERPÅ? Matif har fa lt noe tilbake Fra toppnivået på 280 € fa l t noteringsprisen til rundt 210 € før den har steget ti l rundt 255 €/tonn igjen. Verdt å me rk e seg i denne sammenhengen er fø lgende Det kornet som i hovedsak importeres til Norge er høyproteinhvete. Dette kornet koster vesent lig mer enn hveten som noteres på Matif. Høyproteinhvete er mangelvare denne sesongen Høyproteinhvete omsettes fortsatt til rekordhøye priser.

Tilsvarende situ as j on er det også på rug og spelthvete. Manglende ti lbud har ført ti l historisk høye priser og dermed økte kostnader. Kostnader som gir økte melpriser som i sin tur g ir økte priser til nor ske forbrukere.

Årsakene til de voldsomme prisøkningene er mange og sammensatte; dårlig e av lin ger med tø rk e i Sør- Europa og Aom i NordEuropa presset prisene opp her, dene kombinert med rekordlave la gern ivå er, dårlige avlinger i Australia, spekulasjon om innførsel av eksportavg if t fra Russland, økt etterspørse l fra Kina, samt økt etterspørsel ene r korn ti l Bioetanolproduksjon blir fremhevet som de v ik tigste. Finans iell e transaksjoner spi lle r også en vesentl ig ro ll e.

HVA SKJER FREMOVER? Det er li te som tyder på at prisene vil falle vesentlig tilbake i nær fremtid. De høye prisene gjør det imidlertid mer attrakt ivt å dyrke korn. Får vi et normalt - ell er et godt kornår - rent utbyttemessig i 2008 - vi l det kunne redusere prisene igjen, men at prisene ska l falle tilbake til tidl ig 2006 nivå virker like usannsynli g som den utviklingen vi nå har opplevd var i begynnelsen av 20 06. Med andr e ord ; alt er mulig. For norske aktøre r i verdikjeden er utviklingen h østen 2007 ege ntlig positiv. Norsk konkurransekraft har bedret seg, se lv om prisene på produkte r produsert i Norge har økt noe, har de økt svært lit e sammenl ignet med ti lsvarende produkter fra andre land Det knynes sto r spenn in g til neste jordbruksoppgjør - oppfordr in gen må være at pa rt ene ik ke lar seg friste til å øke kostnadene i den norske verd ikjeden, v i har nå fått en unik mulighet til å konkurrere. La oss ta vare på den 1

TINE Burgerost STOR SKIVE

Når hamburgerne blir større må også TINE Burgerost bli større:

Nå lanseres TINE Burgerost Stor Skive med utpreget "amerikansk smak" .

• Produktet er spesialutviklet for hamburgere for å gi optimal smak og riktige smelteegenskaper

• Skiven dekker mer av hamburgeren og osten fremstår mer synlig

• Inneholder TINE Cheddar og Norvegia

SUNN MATGLEDE MED

brøo og korn t.ll

allE. mOlt.lOE.(

Dette er opp ly sn in gskomorets visjon. Og forhåpeml igv is en visjon som vi kan de le med alle land ets bakere. La oss smake litt på ordene. SUNN; helse er vi kti g i op pl ysn ingsa r be idet og opplysni ngskomore t skal ve kt legge in formasjon om d e grove brød og kornproduktene. Brødskalaen bli r et vi k tig hjelpemiddel. MATGLEDE; god helse er mer enn fravær av syk dom Opplysningskomoret ska l derfor også stimulere t i l nytelse og trekke frem positive verdie r som uadisjonelt knyner seg ti l brød og korn. BRØD OG KORN; verdikjeden vil b li vektlagt i opplysningsarbeidet. Opp lysning fra jordet til bordet 1 TIL ALLE MÅLTIDER; vi ska l bidra til å tørke støv av gode gam le vane r og etablere nye som sikrer brød og korns særsei liing i norsk matkulcur.

Sammen med daglig leder har opplysningskomorets styre elcet og knadd frem verdier, mål og mategier for virksomheten. Med uoverdig kunnskap som fundament, skal vi være kreative og ryddige, uredde og lekne, vise omsorg samt ha en enkel og m il jøvenn lig profil. Opplysningsvirksomheten ska l være merkenøytra l, innovativ og ressurseffektiv. De viktigste mateg ie ne er idemifise rc ; nettverksbygg i ng, samarbe id, synliggjøring og særski lt profilering mot barn og unge.

STOR AKTIVITET I 2008 Handlingsplanen for 2008 er ambisiøs. Den teller hele seks scø rr e elle r m indr e kampanj er fordelt urnve r året , videreutvi k li ng av sko lesatsinge n so m fore gi kk i regi av tid li gere Brødfa kta, samt en men gde id eer til utsp ill og aktiv it et er rettet mot med ia. Den ne spalten v il infor me re om prosjekter og tiltak i god tid. Som grunn lag for opp ly sningsv irk somhete n vil vi samle og sys t ema t isere in formasjon ( h old n inger, ku n nskap, sp iseva n er, t rende r m ed mer) rundt brø d og korn og in itie re prosje k t er for å fy l le event u el le kr itiske ku n nskapsh u ll. Fo r håpem ligvis vil vi ette r hve r t ku nne bli en god sam lende kunnskaps kilde også for de profesjonelle akt ø rene i verdikjeden.

FERSKING SØKER BISTAND Opp lysning er krevende i dagens i nform asjonssamfunn. Det er mange som konkurrerer om oppmerksomh eten. Jeg trenger derfor hjelp fra al le landets bakere. Dere, sammen med møllerne og kornbøndene er mine beste allierte i kampen om oppmerksomheten. Ta kontakt, kom med innspill og ideer, vær positive t il samarbeid og svar ja når jeg ber om hjelp og råd.

Møllerens Familiebase - for unge og gamle

Vår famili ebase er ypp erli g som gr unnl ag for ulik e bakverk, al t fr a mell omgrov e ru ndstykk er til grove bo ll er og matpakkebrød Mø ll erens Famili ebase gir holdbar e og lett-tygd e bakv erk , spes iel t t il eg net famili er med barn Her er det i ng en store korn, bare deil ig og god sma k.

ll/\1, 11\()(,1\llNlllllll\

jon

Torunn Nordbø

DET ER SERVERT

UElbEKommE

Da er det første nummeret av nye Baker og Konditor et faktum. Vi håper du som leser liker det du ser.

Samtidig er vi klar over at vi må være i en kontinuerlig prosess for å forbedre produktet. Vi håper du vil hjelpe oss videre ved å gi oss dine tips og ideer Siden Vest Vind Media AS ble tildelt oppdraget med å lage Baker og Konditor på forsommeren har vi jobbet med strategiske tanker om hvordan det nye bladet skulle bli.

Vi har lage lista høye i vårt arbeid. Vårt mål har være å skape et av de beste bladene i vår bransje i Europa. I denne tiden har vi lest fagblader fra mange land og sett på bladene til konkurrerende bransjer her i Norge. Vi har også snakket med veldig mange i bransjen som har kommet med gode innspill. Resultatet, som du holder i hendene, er en miks av ale dette og et par skjeer grafisk design, noen matfotografer, pågangsmot og en smule vilje. Samtidig vet vi ale som er bra, alltid kan bli bedre Derfor er vi ydmyke og lover at vi hele tiden skal ha fokus på å gjøre ting enda bedre. Til det trenger vi hjelp Vi har gjennom våre arbeid med Bakeri.nec bygget opp tette bånd med veldig mange av dere. De ønsker vi å forsterke ytterligere Vi vil sette stor pris på om dere kontakter oss med tips og ideer til posc@bakeri.net.

Vi vil rette en stor takk til alle dere som har bidratt i våre prosesser. En stor takk også til leverandørene i bransjen som har hatt tro på våre tanker og vårt konsept. Og ikke minst en takk til BKLF som har vist oss tilliten.

Da er det

vel

bare å si: Vel bekomme!

lsdisk Brødreol

Stort fargevalg.

EKSPORT AV NORSKE

bakE.UarE.r

TEKST i 1· \I' l'I , lf FO TO ' i I, 111 f

Grove brød er et norsk kjennetegn som utlendinger legger merke til når de kommer som turister. Alle gamle baketradisjoner i Norge bør vurderes ut fra et mulig eksportpotensial, slik som flatbrød, lefse, lomper og julekaker.

M ill ba viser ci l mer enn 50 % veksc siden sommeren, og med ny lanseringer i scadig Aere land ren runde hjørner. Dene er en bedrifc som har klare å få eil eksporc og verdiskaping på norske kornråvarer og som cjener penger på deece.

GOD LEDELSE - GODT PRODUKT Hvordan har en slik suksess være mu lig 7 Hele ei! nå har råvarene han indirekee scøne i form av subs idier ei ! bonden som har dyrker korner. Samfunnsmessig har man derfor kunnec diskucere om en slik produksJon blir god samfunnsøkonomi. I dag, med nye hveeepriser på verdensmarkedee, er dene ingen problemsci lli ng. Slik debanen i Norge har være de sisee årene skul le man cro ac Millba kunne cry ll e. Men neida 1 Suksessen skyldes dykcig ledelse, gode håndverk og gode produkeer. Penger har de ejent fordi de klarer å levere.

DYRT KORN Verdensmarkedsprisen på korn er rekordhøy og verdens kornlagre er de minsee på 25 år. Ekspercer i FAO mener deece vil holde seg lenge. For førsce gang er prisen på verdensmarkedee høyere på hvece enn pr isen ei! den norske bonden. Oppgangen er uventec, fordene kommer ren i eecerkant av innhøscingen i USA, noe som kanskje kan cyde på ac der ikke blir noen nedgang med det førsce. Der lønner seg å kjøpe norske kornråvarer ril full pris. Dene åpner et unikt vindu for verdiskaping på norsk korn.

GODE RÅVARER Norge har gån fra å imporcere all machvece på 70-callet til å ha mer enn 80 % dekning i norsk matkorn i dag. Kvalitetsutviklingen har vært stor cakkee være norsk sorcsgransking, dessueen er der gJennomførc eilpasning av de norske råvarene ei! prakcisk bruk i bakeriene. Der finnes mange Aere varianter av norsk hvece enn mye av den imporcerce. Der skaper mu li gheter ei ! å lage produkter bedre og enklere enn med seandard imponere amerikansk hvece. I cillegg cil hveee har Norge en becydelig produksjon av bygg, hvor neseen ale

l \1\1-. ll (Ul,U1Nllll(1 1\ A l inar R,w,k, fo1s k11111g,d11ckrn1. M.1 1lo, , k.

går til for. Bygg inneholder kosefiber med mange posieive helseeffekeer. De v ikeigste bidragene går mm langsommere fordøye lse, noe som reduserer risiko for fedme og diabetes type 2, og positiv virkning mot earmkrefc og immunrelacerce sykdommer. Vi ser at bygg dyrket i Norge i et kaldt klima har mer av de vann løse lige fiberne, som har ste r kest assos iering ci l pos ieive he lseegenskaper.

SKAP NYE PRODUKTER Mange av de liu vanskelige kornråvarene må cilreteelegges for moderne bruk før de tar markedsandeler. Spelc har klart dette på ryggen av økologibølgen, men har fremde les et stykke å gå. Bygg som mat er fremdeles bare for entusiaster. Person lig har jeg byttet uc ris og pasta med byggryn, men veien dit går via koking i store porsJoner og nedfrysing i plastposer. Ikke akkurat brukervennlig. Bygg har en bitterhet som må kamuAeres med en saus ell er li gnende. Person lig forerrekker j eg pesto og parmesan, lin finkunede grønnsaker ell er en variasjon med buljong eller Japansk soyasaus, men dene b lir spes ielc for mange.

Noen må ta jobben med å tilrenelegge kornprodukcer for et moderne konsum. Jeg etterlyser ferdigkokt byggryn i butikken som kan anvendes i wok, i gryter, i supper ell er som erstatn ing for ris/pasca. Lunsjsalat med byggryn gir metthet som varer lenger. Man ser dene vokse fram som et stort ti lbud med slankeargumenter i USA

Vi fJj od hdve, Jo~~Uv

Med smakful le ferdige kakestammer fra Idun er det enk le re for deg å lage en fristende og flott marsipankake Kak ebunnen består av to lag med saftig kakebunn, bringebærsyltetøy og fløtekrem Kakestammene tines fra frys i 7 timer, trekkes med mars i pan og dekoreres.

Kakestammer:

18 cm (630 g}, kri a 9 stk v.nr 500250

23 cm (1100 g}, kria 6 stk v.nr. 500251

Idun kundeservice

Odense Marsipan:

Overtrekksmarsipan, 20/80 : v.nr 15125

Va lencia, 20/80: v.nr. 15152

Telefon +47 22 09 48 48 - Fax +47 22 22 12 45 kundeservice@idu11 110 www.idun no

Jubileumsesker:

22 cm , kri a 180 stk

Bunn: v.nr. 3 42405

Lokk 8 cm v.nr. 342409

26 cm, kri a 160 stk : Bunn v.nr 242097

Lokk 8 cm v.nr. 242099

Morsdagsskilt:

Sjo ko ladeskilt, kria 140 stk v.nr. 3 22 68 2

Marsipanskilt, kri a 70 stk V nr. 322042

?O-Oro marKe:rlng

MERKEDAGER 2008

3. FEBRUAR Fastelavn 10. FEBRUAR Morsdag 14. FEBRUAR Valentine 16. - 24. MARS Påske 1 MAI Arbeidernes dag 11 -12 MAI Pinse 17. MAI Grunnlovsdag 23 JUNI St.Hans 29. JULI Olsok 31 OKTOBER Halloween 9. NOVEMBER Farsdag 13 DESEMBER Luciadagen 24 . DESEMBER Julaften

AKTIVITETSKALENDER 2008

ARRANGEMENT

ISM Cologne

lnterplastica

Euroshop

Nordbag

lnterNorga

International Restaurant & Foodservi c e

Show of New York

Alimentaria

Natural Products Expo West Europain

Baking lndustry Exposition

Russian Guild of Bakers and Confectioners

Gastro Nord

Fl event

SIAL Montreal lnterpack

lnterbake China

Bakery China

Fl event

lnterfood China

Healthy foods international

Natural Products Expo Asia

Natural Products Association

FIPAN

International FoodTec China

BAKO-messen 08

Narural Products Expo East

Fl event

Jubileum sårsmøte

BKLF landsmøte

Kakedagen 2008

Videregående sjokoladekurs lskurs

Grunnkurs i sukker

HAACP

Ledelse s kur s over 3 dager

BESKRIVELSE

Den største internasjonale expoen for søtsak e r og kjek s

Internasjonale hand e l!>marked for pakkemaskiner

Verdens største detaljhandelsmesse

Nordisk bak e ri o g konditor messe

Internasjonal me ss e for horeca, bake r- og konditorbransjen

Messe for mat og drikke, og inneholder blant annet The 19th annual US pascry competition (arrangert av Paris Gourmet)

En av verdens mest fremtredende expoer for mat og drikke

Organisk handelsshow, med trender, seminarer og utstillinger

Internasjonal baker og konditormesse

Nytt show, med fokus på bakerbransjen Trender, konkurranser og demon s trasjonst e ater

Internasjonalt handelsmarked for bakere og konditore r

Svensk Bageri & Konditorimassa

Messe for ingredien ser i sentral- og øst - Europa

Internasjonal messe for hotell, restaurant og mat

Internasjonalt handelsmarked for emballasje og pakke - og konditor-maskiner

Bakerimesse

Internasjonal handelsmesse for baker- og konditorbransjene i Kina

Messe for ingredienser i Sør- Amerika

lnternasjonell handelsmesse for mat

Expo og seminar om sunn mat

Handelsshow med org aniske produkter i fokus

Messe med foku s på trendene med naturlige produkter

Internasjonal messe for bakerier, konditorier og uavhengige næringsmiddelsbedrifter

lnternasjonell me sse for baker- konditor- snack - iskrem - og søtsakerindustrien

Norsk Baker- og konditormesse

Handelsshow med organiske produkter i fokus

Messe for ingredien se r i Europa

Vestlandsk Bakerforbund 70 å rs jubileumså rs møte

landsmøte 2008

Kåring av å rets kak e 2008 p å Karl Johan

Lære forskjellige teknikker med sjokolade å lage skulpturer

Kombinert gelato, kake - og dessertkurs

Lære og dra og blåse sukker

Lære om det nye hygieneregelverket , HAACP prin s ippen e og hva de i praksis vil bety.

Lære om Kunderettet le d e rskap finne egen leder stil og potensial for utvikling.

STED

Køln, Tyskland

Moskva Russland

Di.isseldorf, Tyskland

Herning på Jylland. Danmark

Hamburg, Tyskland

New York, USA

Barcelona, Spania

Anaheim, CA, USA

Paris, Frankrike Birmingham, UK

Moskva , Russland

Stockholm, Sve rige

Warsawa, Polen

Montreal, Canada

DUsseldorf, Tyskland

Guangzhou, Kina

Shanghai, Kina

Såo Paulo, Brazil Guangzhou, Kina Dallas, TX, USA Hong Kong, Kin a Las Vegas, NV. USA Såo Paulo, Brazil

Shanghai, Kina

Oslo, Norge Boston, MA, USA

Villeponte, Frankrik e

Sunnfjord Hotell i Førde New York, USA

Oslo

Henskjold, Fredrikstad

Condifa og Premulator, Drammen Henskjold, Fredrik s tad Etter avtale

Oslo

KONTAKT

www ism -cologne.com

www.mdna.com

www.euroshop de www.nordbag.dk

www.incernorga.d e www. thefoodshows.com

www.alimentaria.com

www.expowest.com

www.europain.com

www.william -reed.co.uk

www.breadbusin e ss.ru

www gastronord se www.fi-events.com

www. s ialrnontreal.com

www.mdna.com

www.faircanton.com

www.bakery -c hina.com

www.www.fi -events.com

www.faircanton.com

www.expowest.com

www.expowest com

www.naturalproductsassoc.org

www.fipan.com.br

www.sweetschina.com

www.bakeri.net

www.expowe sc.com

www ni -evencs.com

olejohn @dampbakeriet no BKLF BKLF

www henskjold.no www condifa.no

www.henskjold no BKLF BKLF

Patisserie

Denne klassiske boken, som er viden kjent og brukt av konditorer, er en profesjonell tekst om konditorkunsten. I løpet av de tjue årene « Patisserie» har blitt utg itt, har denne kunsten gjennomgått store forandringer, og forfatteren har opp -

datert den nye utgaven nøye for å ta hensyn ti l dette.

Siden det nå er mulig å kjøpe boken i paperbackformat, er denne reviderte utgaven av den klassiske boken enda rimeligere og mer praktisk. Komp lett med 73 originale fargebilder, hvor hvert av disse gir en klar fremstilling av hvordan de ferdige produktene bør b li presentert Boken inneho lder også et vidt spekter av diagrammer som viser de mer komplekse prosessene.

Nye retter har blitt lagt t il , som for eksempel pav lova, klissete toffeepudding, blin is, pastade ig, og ostekake, mens noen av de origina le oppskriftene har b litt justert eller erstatter. I tillegg har informasjon om frukt og bruk av egg ell er eggerstatninger i konditorier blitt lagt ti l. Boken tar også for seg temaene utstyr, varer og hygiene.

Maskinleverandør for bakerier og næringsmiddelindustrien

Kbnig industri ; -;,., , bollemaskin l

dekorlinje

kompakt tralle automat

LJ Hannernan G)

Hartman n bagger

A u torna t i on & Eng i neeri n g I FOOD INDUSTRY

t.ll oalgo

BAKEBENK

Bakebenk ril sa lgs - b rukt kun 1 måned - som ny

Bøk top pla te ure n underhylle. 2,40 x 1 meter. Ny pris kr. 18.000,- Se lges for kr. 12.000 , -

KONTAKT Koloni h agen Abonnement AS v/Katri n e Bratlie Engdahl katrine@kolonihagen.no, Telefon sentralbord: 993 08 121 - Mobil 415 00 228

BAKEOFF OVN

MERKE Unox

MODELL 303G

PRIS kr 24.000,-

5 xl/lGN, 5,3 kw Konveksjonsov n , med stativ og kjerner emp. måler. Mulighet for inntil 70 programmer med 4 step pr program. Ovnen er a ldri brukt, kun stått på s ho w ro m Ny pris kr 34.000,Prisene er satt uren miljøavgift, mva og transport.

KONTAKT lnt er- Koba ved Espen Slåttedalen Telefon 22 08 70 60 • espen.slattedalen@inter-koba.no

PISKEMASKIN

MERKE Hobart A200/ 400 volt

MODELL 1997

PRIS kr 7000, -

Med utstyr.

Vi ønsker å se lge en de l maskiner i forbinde lse med flytting fra Sogn vgs ti l Ettersta d vgs.

Maskinene e r brukt i opp læri ng p å sko len. Noen er go dt brukt, men a ll e maskinene var i orden før flytting, men vi tar ikke garanti på videre sa lg

For handlin gsbasis h vis flere produkter kjøpes under ett.

KONTAKT Leif Eri k Sander Mobi l 920 35 609 • Håkon Augestad Mobi l 4 16 12 277

Georg Ender Mobil 472 76 6 14

ønoke:o kjøpt,

KRINGLE-SKILT

Vi øns ker å få kjøpt ett av de gamle «kr in g le-s kilten e» som man ofte ser henger utenfo r bakerier

HENVENDELSE Pals v/ Kari Ha gelund Telefon 66 77 OS 57 eller e-post Kari.Hagelund@pals no

BRUKT ELTEMASKIN ØNSKES KJØPT

Er på utkikk etter en brukt e lt e ma ski n til privat bruk , m en med litt større lse på. Gjerne en 20-50 liter.

HENVENDELSE Kr istin Wi ll a d sen, Veberg vn. 2, 1659 TORP

Telefon 926 50 117/ 69 34 82 78

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Bake ri.net und e r kjøp og sa lg

ot.llllng le:olg

KONDITOR

Hore! Bristol Os lo søker en konditor som kan lede deres konditori.

HENVENDELSE Hote ! Bristol Os lo, Kr istian 1v s gate 7, 0164 Os lo

SALGSKONSULENT

Condifa søker sa lgskon su lent for Nord -Vest landet, Trøndelag og Nordland.

HENVENDELSE Cond ifa, Postboks 594, Brakkerøya, 3002 Drammen

PRODUKSJONSLEDER OG BAKER

Nisjebaker'n AS søke r produksjonsleder med fagbrev som baker og baker m ed fag br ev.

HENVENDELSE Nisjebaker'n AS, Sø ndr ebogstadve i 1, 1930 Aurskog

BAKAR OG KONDITOR

Vi søkjer bakar og konditor.

HENVENDELSE Voss Baker i AS, Brynamoen 2, 5700 Voss

AVDELINGSLEDER / KONDITOR

Bakeriet Mo i Rana søker avdel in gs lede r/konditor i Brø nnøysund

HENVENDELSE Bakeriet Mo i Rana, Pb. 243, 8601 Mo i Rana

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www.Baker i.net under ledige sti llin ger.

Sjokolade

RETURADRESSE

Ves r V ind Med ia AS

O ri go seme rer Kårvåg

N - 6530 Ave røy

Møllerens Fibra

- mye smak og god bakeevne

I Mø ll erens Fibra Fullkornshveteme l er 100 % av korn et benyttet og finm alt. Fullkorn shvete melet er nøye sa mm ensa tt av de bes te hv etesorter for å gi et mel med mye smak og god bakeevne. Melet kan brukes i all e opps krift er hv or det brukes siktet hvete mel ell er samma lt hvete. Det kan brukes for å øke kostf iber i bakverket ell er for å øke grovhetsprosenten.

informasjon