Baker & Konditor 1. utg. 2006 105. Årgang

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver:

Baker- og Konditorbransjens

Landsforening (BKLF)

v / Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse: Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10

E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Garman Bore, President BKLF Anders Vangen, daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, Norgesmøllene

Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk Ove Hansrud, ansvarlig redaktør Vane bo Fagpresse

Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon og layout:

Vanebo Fagpresse AS Postboks 130 2261 Kirkenær

Besøksadresse:

Grøset herregård

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks: 62 94 10 10

E-post: firmapost@vanebo.no

Abonnement:

Telefon: 62 94 67 oo E-post: abo.service@vanebo.no

Redaktør:

Geir Nøsterud

Direktetelefon: 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 10

E-post: geir@vanebo.no

Annonsesalg: Media Team AS

Annonsesjef: Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post: ellinor@media-team.no

Trykk: Stens Trykkeri

Aktuelt 5-8

Trender 10-13

•Tallenefra Flesland

• Bensinstasjoner blir brød utsalg

Obligatorisk tjenestepensjon 14

Brødfakta til Torino 23

Fattigmann

• Annerledesbakeriet

• Portrett: Roger Amundsen

Fiberrikt av spelt og bygg 17

Landslaget 18-19

• Ann Jeanett Paterson

• Hvitv i nsdrøm

Hvit italiener 20

• Grovhetsmerkingen

• Opplysningskontor

• Ny avgift rammer hardt

Begivenhetskalender 34

Tariff/arbeidsrett

DNytt opplysningskontor - Kva hender no?

ei fleste kjenner til som det er viktig å avklara. kontor som styresmaktene, alle diskusjonane vi Diverre har det tatt så lang media og folk flest oppfattar har hatt om opplys- tid at Brødfakta vart nedlagt. som nøytralt og truverdig. ningskontor etter at Norske Men vi har aldri mista trua på Kontoret må i tillegg til å Felleskjøp seinhausten 2003 å få til eie nytt opplysningkon- vera synleg debattant, med bestemte seg for at også baka- ror. På det punktet har heile jamne mellomrom og på ulike rane og møllene burde delta i bransjen stått samla. I disku- måtar spreie informasjon om finansieringa av Brødfakta. Vi sjonar med representantar frå brød og kornvarer sin positive veit kva Brødfakta har betydd alle dei store bakarbedriftene i emæringsverdi. Liknande for bransjen. Brødfakta har landet, i BKLF sitt Hovudstyre opplysningskontor har vi både vore ein god støttespelar for og på regionmøte, har målet for kjøe, mjølk og frukt/grønt. bakarane i mykje meir enn heile tida vore klart: Vi vil ha Dei to siste åra er det oppretta 20 år. Det er mange døme på eie felles opplysningkontor for opplysningskontor for brød gode og spennande aktivitetar brød og kornvarer. Spørsmålet og bakarvarer i Sverige og som har profilert vår bransje: har vore korleis dette skal Danmark. Skulekampanjen, samarbeid gjerast. Fleire av akt i vitetane Brødmed idretten og profilering av Etter vedtak på BKLF sitt fakta tidlegare utførte, er brød og kaker i internasjonale landsmøte i oktober 2005 den siste tida overtatt av Din idrettskonkurransar. Brødfakta om økonomisk støtte til eie Baker Den interessa seriøse har vore med på å gjera oss nytt kontor, har arbeidet aktørar syner, viser tydeleg at synlege i aviser, radio og TV. I med denne saken fått ny fart. aktivitetane har vore viktige tillegg har det vore eie nyttig NBL er ansvarleg for proses- og rette Når eie nytt felles kontor for folk flest som har sen. I november vart sentrale opplysningskontor for heile leita etter opplysningar om aktørar i bransjen langt på veg verdikjeda er på plass, er eg brød, bakervarer og ernæring. samde om styresamansetjing av den meining at vi treng Alle dei positive elementa for eie nytt kontor. Ei prosjekt- ein konstruktiv debatt for å i Brødfakta sitt langvarige gruppe med representantar frå avklara kva det er klokast at arbeid, ligg BKLF si aktive møllene, Norske Felleskjøp og dei einskilde aktørane er ansatsing på å videreføra aktivi- BKLF er i gang. Vi reknar med svarleg for, og kva det er mest teten på eiet eller anna vis. I å ha eie nytt kontor på plass effektivt at eie felles kontor ein stor bransje som vår er det frå l. januar 2007. tek seg av. naturleg at det er fleire syn på Eie felles opplysningskon- Ut frå min kjenskap til korleis eie opplysningkontor ror for brød og kom varer er bransjen har eg god tru på at skal drivast og kva slags saker viktig. Det viser den store vi saman skal få til eie godt som skal setjast høgast på interessa for ernæring i den opplysningkontor for brød og sakslista. Difor har BKLF vore offentlege debatten. I dei siste kornvarer. Vi er godt i gang. opptatt av ei brei meiningsut- åra har brød og ernæring vore veksling om funksjon, finan- jamnleg debattert i media. siering og styring. I denne run- Her må vår bransje aktivt Helsing den kom det opp fleire punkt delta med eit kompetent Garman Bore

Bransjebra

Lise Raanaas' gourmetkaffe skal bare selges gjennom bakeriutsalg. Lanseringen av kaffen har gitt god medieomtale, som igjen gagner bakeributikkene. All ære til Lise og Pals for satsingen

Blant annet var Budstikka Asker og Bærum på besøk hos Vollen bakeri da Lise Raanaas hadde prøvesmaking der Resultat ble en velkomponert helsides artikkel, med positiv omtale av både kaffen, Pals og baker ibutikkene som selger kaffen. Godt poengtert var det at kaffen kun selges gjennom bakeributikker, 140 i tallet foreløpig, men med mål om salg gjennom 300 butikker i løpet av året.

Hedhs nyeste

Sveriges ukronede sjokoladekonge har gitt ut ny bok : "Choklad - Mer av det goda" Bokens innledning tar for seg sjokoladens hi storie, og framstillingen fra bønne til ferdig produkt. Hoveddelen er for det meste oppskrifter. Illustrert med bilder av teknikker, fremgangsmåter og ferdige produkt. For det meste er det "praliner" som beskrives Dette er en bok for dem som kan litt om sjokolade fra før, men har lyst til å lære mer Utgis av svenske Prisma

Sultne på

matspesialiteter

Seks av ti nordmenn vil vite mer om norske matspesialiteter, og de er villige til å betale mer for slike produkter, viser en undersøkelse gjort for Matmerk.

- Dette er overraskende gode resultater. Vi har fått større vareutvalg i butikkene i det siste, og det har gjort folk nysgjerrige på bredden av norsk mat, sa landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen da undersøkelsen ble presentert.

Tre av fem er villige til å betale litt ekstra for norske matspesialiteter. Av dem som er villige til å betale mer synes et flertall at rundt 15 prosent høyere pris er akseptabelt. En av ti er villig til å betale hele 25 prosent mer.

"Det er viktigere at norske landbruksvarer har god kvalitet fremfor lave priser for å lykkes med eksport til utlandet."

Ove Søvik hos Millba til NRK PZ, da han ble intervjuet i forbindelse med WTO-avtalen.

Bakers overtar Martin Nordby

Bakers kjøper samtlige aksjer i Martin Nordby AS. Med det overtar giganten levering av ferske baker- og konditorvarer til storhusholdning og dagligvare i Østlandsområdet, samt Martin Nordbys 20 egne bakeriutsalg.

Selger er Marby Eiendom AS, som eies av familien Nordby Partene er enige om ikke å offentliggjøre kjøpesummen

- Vi skal spesialisere bakeriet på Furuset for å levere bakverk til storhusholdningskunder i Østlandsområdet , sier administrerende direktør Roar Hoel i Bakers

- Dessuten vil vi videreutvikle Martin Nordbys brede utvalg av spesialbrød for leveranser til dagligvaremarkedet. Dette vil være et ledd i å møte den stadig sterkere importkonkurransen Vi vil også styrke våre kafeer og bakeriutsalg Martin Nordby og Bakers vil ha til sammen 25 egne utsalgssteder, og disse skal samordnes under felles ledelse og profil, sier Hoel.

Bakers er et heleid datterselskap av Orkla Selskapet er en ledende produsent , utvikler og markedsfører av brød og bakervarer, samt kaker, lomper og lefser Selskapet har en årsomsetning på ca 1,5 mrd kroner og sysselsetter ca. 900 årsverk.

Ja nne Olstad har åpnet bakeri og konditoributikk i Kiwisenteret i Spikkestad, skriver Røyken og Hurums Avis.

Pia Talseth, innehaver av Eriksens Konditori i Sandnessjøen, sammen med mannen Hans Christian, er nettopp fylt 60 år. Vi gratulerer.

Einar Martin Kålen (26), bakermester ved Holm Bakeri & Konditori, har i flere år forsket på spelt, og jobbet med å utvikle sitt eget spettbrød. Han merker at etterspørselen etter spelt er blitt større, og sier at de i sterkere grad vil satse i retning av slike produkter fremover, ifølge Stjørdalens Blad.

Martin Nordby har sin administrasjon og sentrale produksjon på Furuset i Oslo. Omsetningen i 2004 var på rundt 126 millioner kroner, og bedriften sysselsetter cirka 125 årsverk Etter en årrekke med dårlige tall, har bedriften har hatt en positiv utvikling de senere årene. Avtalen om kjøp trådde i kraft fra årsskiftet. Det tas forbehold om godkjennelse fra konkurransemyndighetene.

Olaug Eli sabe t h Schmi dt (25) fra Sykkylven har avlagt svenneprøven som baker. Læretiden har hun hatt ved Stranda bakeri, skriver Sykkylvsbladet.

Heidi Larsen (25) selger brød og bakervarer for fire millioner kroner på Stormyra i Bodø. Det er hun alene om i kjeden Butikkbakeren. Hun har drevet kjedebutikken i fire år, og er den eneste i kjeden som eier hele butikken sin selv, skriver Avisa Nordland.

Tove Wold fra Dal er på plass som daglig leder av den nye butikken til Hjemmebakeriet i BB-senteret på Årnes, melder Romerikes Blad.

Astrid Grimstvedt (47) har sluttet som daglig leder hos Topp Bakeren, og begynt hos Bakers i stedet. Hos Bakers overtar hun stillingen som salgssjef for region Vest, med ansvar for området mellom Nordfjord og Jæren - Jeg fikk et tilbud som var svært interessant. Det gledelige er at Bakers med dette flytter regionkontoret fra Bergen til Haugesund, sier Grimstvedt til Haugesunds Avis.

JACOBSELV BYGDEBAKERI har flyttet fra Ungdomssenteret til sentrum av bygda, vis-a-vis Coop, melder Finnmarken.

KREMTOPPEN BAKERIUTSALG er nyåpnet og lokalisert like ved Finnsnes Zoo og Hobby i kjøpesenteret på Finnsnes. Lokaliseringen skaper ingen grunn til bekymring om at dyrebutikken skal kunne forurense matvarene i bakeributikken, forsikrer Mattilsynet ovenfor Troms Folkeblad

FAUSKE BAKERI OG KONDITORI har suksess med Sprintbrødet. 30 ooo i året selger bakeriet av brødet. - Vi har til og med kunder som sier at ungene deres absolutt ikke spiser noe annet enn Sprintbrødet, sier innehaver Halvdan Harsvik til Saltenposten.

LIERNE BAKERI jubler over gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift Hvis bakeriet oppfyller kriteriene vil den nye avgiften bli 5,1 prosent, i motsetning til dagens sats på 14,1 prosent Samtidig tror bedriften på en økning av omsetningen de neste fire årene , skriver Trønder-Avisa

NAMSOS BAKERIS omfattende kavringproduksjon er kanskje Namsos' best bevarte hemmelighet. I lokalene der Gaman-bakeriet tidligere holdt til, produserer tre personer kavringer for tett opptil tre millioner kroner, skriver Namda/s-Avisa.

SØRENSENS BAKERI i Mebonden i Sør-Trøndelag har fått ros av Mattilsynet etter en nylig gjennomført kontroll, melder Se/byggen.

LORENZAS er en nyåpnet kombinert kafe og baker i utsalg i Stranda Stedet er oppkalt etter baker ldunn Hauglands legendariske bestemor. Det er Haugland sammen med Nina Slåen og Marit Slåen Åkre som har startet geskjeften i det kommunale bygget kjent som Eldhuset, ifølge Drangedalsposten

GEIRS GODBAKST i Ølen Senter er solgt til Brødr Langeland i Skjold Driften fortsetter som før, forsikrer de nye eierne til Grannar.

Spelt - kornet som forsvant

I flere tusen :,r var spelt (trit icum .~pe lta) den viktigste kornsorten i Europa. 1\len pa 1800-rallet fors\·:tnt spelt til forelei for clen mer effekti\ 'e. men mindre næringsrike. h\ eten.

Erkjennelsen a\· at det er viktig ;\ ivareta de opprinnelige egensk:1pene i \·:1re mat\·arer. har biclr:Ht til at spelt na har blitt "gjenoppdaget".

Spelt har !mye konsentrasjon e r av viktige vitamin e r og mineraler. og kjennetegnes av e n enestående aroma. Brocl hakt med spelt har en unik og gocl smak. er lett fordoyelig og gir gocl metthetsfølelse.

Fra Regal far du spel tmel i kvalitetene sammalt fin , siktet og grov. sarntfl.ak. Kontakt oss for informasj on om bakst med !{egal Sp elt.

Aktuelt

VALAKER BAKERI samarbeider med Åpent Bakeri om utv i kling av produkter Om det er etter råd fra Oslo vites ikke , men Valaker har den senere tid utviklet kunsten å steinbake brød. Blant annet lager de en grov

GODT BRØD har feiret 10årsjubileum med utdeling av jubileumsfrokost til naboer på Korskirkeallmenningen i Bergen, der bedriften først etablerte seg, melder Bergens Tidende

steinbakt koloss på en kilo HAUGLIS KONDITORIER i med navnet grevtingebrød: Haugesund har sagt opp en av kundenes favoritter, alle ansatte i tre av sine ifølge Sunnmørsposten avdelinger. - Det er likevel

rende direktør Ståle Hervik

mener bakeriet gj ør så godt de kan for å få bukt med problemet. - Støymålinger viser at vi holder oss innenfor grensene til Statens forurensningstilsyn, sier han. Imidlertid stiller kommunen enda strengere krav enn tilsynet. Nå er derfor Hervik i ferd med å hente inn kompetanse utenfra for å se hva som kan gjøres med støyproblemet, leser vi i Sandnesposten.

stad om å lage et eget Jervbrød, skriver Grimstad Adressetidende

BAKERS starter produksjonen i de nye lokalene på Gaupemyr i Lillesand i starten av mai, melder Fædrelandsvennen

NEVLUNGHAVN BAKERI OG

CONDITORI har bygd om disken for å lage plass til italiensk is fra Hennig Olsen Samtidig har de også blitt kommisjonær for Norsk Tipping, utvidet åpningstidene og startet med søndagsåpent, skriver Østlands-Posten

bakeriet kjøper opp og overtar Åsheimutsa l gene i Vikersund og Åmot når Modumbakeren gir seg, leser vi i BygdePosten

ÅSHEIM BAKERI i Åmot i Buskerud har lagt ned virksomheten, men utsa l get i Hokksund vil fortsatt drives videre. En av but i kkens ansatte, Hege Br åten , over t ar nemlig dri ften av utsalget Butikken vi l heretter hete Heges Lunch og Bakervare, og varene skal leveres av Nye Høibakk i Mjøndalen, leser vi i Eiker Bladet.

BUA i Myrakrysset i Spydeberg solgte glutenfrie smultringer før jul. Ryktebørsen sørget for reklamen, og kundene kom fra fjern og nær, melder SmaalenenesAvis

NAUSTDAL DAMPBAKERI har sju mindre lastebiler. Den dagen de må skifte ut hele bilparken , vil den samlede avgiften beløpe seg til en million kroner - Dette er svært alvorlig for veldig -- n I / mange små og mellomstore ingen grunn til panikk, bedrifter, sier Olav Berntsen ved bakeriet. Nå etterlyser han en diskusjon hos politikerne rundt denne urettferdige avgiften for mange næringsdrivende , ifølge Firda

FJALER BAKERI har fått næringsprisen i Fjaler kommune for å ha satset i et vanskelig marked og skap t en møteplass i Dale Prisen er heder og ære materialisert i en aluminiumsstatuett, leser vi i Firda.

SUNDE BAKERI & KONDI-

forsikrer styremedlem i bedriften, Bjarne Bjerkeland. Det som skjer er at de aktuelle butikkene skal legge om driften av utsalgene til en form for franchise, og de oppsagte medarbeiderne skal prioriteres når medarbeidere i det nye driftsformen skal tilsettes, leser vi i Haugesunds Avis

TOPP BAKEREN har igjen fått innpass i brødhyllene hos Rema 1000, snaut elleve måneder etter at de forsvant derfra, melder HauTORI har flyttet fra Sunde til gesunds Avis.

ARNE JOHANNESEN bakeri i

BAKER JØRGENSEN i Arendal lager julens beste kakemenn. I hvert fall om vi skal tro på TV2s "Gad morgen Norge" Morgenkokken Wenche Andersen mener Baker Jørgensens kakemenn var en suveren vinner blant kakemennene fra de sju ulike bakerne hun hadde plukket ut til sin blindtest, leser vi i Agderposten

nye lokaler i Teigen. Også maskinene er splitter nye, men oppskriftene er de gode gamle, melder Sandnes fortviler over støy- SAM BERGS bakeri har kravene som stilles til dem inngått samarbeid med Grenda. fra kommunen. Ad ministre- fotballklubben Jerv i Grim-

DEN GODE BAKER fra Larvik gjør det veld ig godt som økologisk bakeri. Siden starten i 2001 har omsetningen økt jevnt , til dagens nivå som i år passerer åtte millioner kroner, skriver Østlands-Posten

MILLBA i Skien etablerer eget salgskontor i Sverige for å sette ytterligere fart i eksporten Samtidig arbeides det med å finne partnereinnen de ulike bakeri- og dagligvaregrupperingene i det svenske markedet, skriver Finansavisen

SIGDAL BAKERI har søkt Modum kommune om serveringsbevilling. Søknaden henger sammen med at

ESPA SERVICENTER i Stange selger 350 ooo boller i året. Det vil si 40 tonn hvetebakst. Bolleomsetningen alene er nok til å dekke lønningen til samtlige 18 ansatte Nå bygger de ut , og investerer i en ovn som steker 2000 boller i timen, melder NRK.

VALDRES BAKERI er navnet på nysatsingen til Gol Bakeri, W. Kjelstad bakeri og konditori på Lena og bakermester Arvid Kjønnøy Arbeidet med bygging av nytt bakeri er allerede godt i gang på Breiset ved Fagernes De tre aksjonærene har gått inn med en tredel hver av en total aks j ek apital på 1,5 millioner kroner Totale i nvesteringer beløper seg til seks millioner, skriver Hallingdølen.

ene

Hvert år lager Sissel Flesland en perm spekket med alskens tall fra bakebransjen. Den nyeste utgaven er nettopp ferdig, og Flesland forteller litt om hva som skjuler seg i tallene.

Sisse! Flesland har sam let inn data fra bakerbransjen i ti år. Det er etter hvert blitt en innholdsrik database hun h ar opparbeidet seg. Sannsynligvis er det ikke mange som kjenner bransjens svingninger så godt som henne. Vi avla analysedama fra Asker et besøk for å høre hv a hun har oppdaget etter at den nyeste rapporten akkurat er

blitt ferdig. Vi hadde også et håp om at hun kanskje kunne spå litt om framtiden for oss, eller komme med noen anbefalinger til bransjen Men akkurat på det området ble håpet dessverre raskt slukket.

- Jeg har av lagt et løfte til meg se lv om ikke å komme ve rken med anbefa lin ger eller analyser. Det kan fort bære galt av sted, sier hun. Noen observasjoner kan hun likevel formidle på grunnlag av dataene sine: \

- Grove brød har en tydelig økning i den siste rapporten, spesielt har vridningen vært tydelig mot rugbrød. Samtidig er det tydelig at salget av loff har gått ned de siste årene. Utviklingen har sannsynligvis \ noe med søkelyset på helse elle rs i samfunnet å gjøre, sier hun, hvilket ikke er noen bombe. I morsetning til den

er klare

su nne trenden er det faktisk en annen varegruppe som har økt mer enn sunne brød de siste fem åren e.

- Den varegruppen so m sammen med bake-off h ar hatt den klart største økningen de siste åren e er fremstillingen av fryste kaker, i form av muffms, brownies og kr ansekaker, blant annet, sier hun. Her er det vi som forsiktig prøver oss med en analyse, for vi drar en parallell til Millbas suk sess rike vekst i Skien, og antar de har en stor del av æren for utviklin gen. Men sikkert ikke alene.

Lite prisfølsomme

En annen positiv utvikling for bransjen e r at det ser ut som bakervarer er mindre prisfølsomme enn for få år siden.

- De siste årene har verdiveksten av bakevarer vært høyere enn vo lumvekste n . Også om v i justere r for gene rell prisøkning Da sier det seg se lv at kundene er blitt mer v illige til å betale godt fo r gode varer. Trenden viser seg også i bakeributikker rundt om, som selger relativt små brød til en høy pris, mener Flesland.

Ide fra pappa

Svein Flesland e r Sissels far. Han satt som leder i BKLF i 22 år, fram til 1992 Det var han som lan se rte ideen om en markedsundersøkelse for bakerbransjen for datteren si n, men kun som en undersøkelse om utbredelsen av bake-off. Det so m startet som en snever ba ke -offka rtle ggi n g, utvidet seg raskt til å bli noe mer. I dag lager hun en oversikt ove r omsetning i bransjen fordelt på både varegrupper, omsetningskanaler, hvilke kjeder som selger hv o r mye, samt mye annet. Hovedsakeli g er det faste abonnenter so m kjøper rapporten, men det hender også hun se lger til spo rad iske kunder som vil lære mer om bran sje n. Sissel Fle sland lager også tilsvarende under søke lser for storhusholdnin gsbransjen, fisk og ska lldyr og KBS-bran sjen. Hun kommer selv med n oe n betraktninger rundt tall fra bakerbransjen i artikkelen ved siden av.

Bakevaremarkedet

Generell utvikling

Bakervaremarkedet vokser med to prosent i verdi siste år. Nettoimporten av ferdige produkter og halvfabrikkerte varer til bruk i bakeri og industribedrifter økte med over hundre millioner kroner, tilsvarende cirka 14 prosent fra 2003.

Ferske varer

Ferske varer har totalt sett øket med en prosent i volum og cirka en halv prosent i verdi. Det er interessante forskyvninger innen hovedvaregruppen. All volumutvikling på ordinære brød kommer på kneippbrød eller grovere varianter. Rugbrød har tilsvarende verdiutvikling. Bagetter har en volumøkning, mens omsetningsverdien er på samme nivå som fjoråret. Fersk hvetebakst har totalt sett en nedgang, men her ser vi en vridning i salget mot større salg av pakkede boller samt en liten økning på ferske hvetevarer som julebrød, kringler, hvetekaker. Vi ser også at mesteparten av nedgangen tas igjen av den vridningen som skjer mot bake -off varianter både på wiener og boller, fryste boller og hvetebakst og den langtidsholdbare delen av omsetningen. Ferske kaker har en vekst, spesielt enporsjonskaker, kanskje som en følge av vekst i kaffebarkulturen

Frosne varer

Fryste kaker har en positiv utvikling, spesielt frukt- og bærkaker Varegruppen har hatt en vekst på over 40 prosent siden 2000. Økningen skyldes større sortiment og bedre distribusjon og blir et fristende alternativ for den som er usikker på egne bakekunnskaper eller sitter i tidsklemma.

Totalt sett øker bake-off fremdeles, og i fjor var det fortsatt størst vekst for forhevede wienerdeigemner Varekategorien har vokst med over 90 prosent siden 2000. Leitstekte småbrød og brød øker også. Pizzabunner og hamburgerbrød øker mens lomper og pølsebrød har gått noe tilbake Ferdige fylte wraps som vi ikke har med i bakervarestatistikken har økt mye Her skjer det en utvikling som forskyver en del av salget over på nye produkter og et sterkt utvidet sortiment.

Langtidsholdbare varer

Langtidsholdbare kaker, knekkbrød/kjeks og brød, representer alle en markant økning Kaker har en verdiøkning på seks prosent, kjeks/knekkbrød og langtidsholdbare brødvarer enda noe bedre. Varene holder en god kvalitet. Produktene gir lite svinn både i handelen og hos forbruker, og blir av begge parter foretrukket i økende grad

Mange av produktene skal stekes hjemme og tilfredsstiller i så måte kravet om ferskhet mer enn noe annet alternativ.

Konklusjon

Det interessante trekket er tendensen mot mer grovere brødtyper, ferske kaker og hjemmesteking av lettstekte produkter, ikke nødvendigvis om varen er fersk, frossen eller langtidsholdbar fra bakeren/ butikkleverandør. Men felles for de forskjellige kanalene , som selger bakevarer, er at ferskhetskravet er viktig. Brødet skal ikke bare være ferskt, men det skal være lunka.

0 SISSEL FLESLAND

Bensinstasjoner blir

bakeributikker

Bensinstasjonene

overtar rollen til bakeributikkene ved å tilby rykende ferske, velduftende bakevarer hele døgnet.

Gudrun Breistøl hos Mills Proffpartner med vellykket lansering av Eplebrille.

Og det er ikke bare et hjemlig fenomen. I Danmark, hvor bakeriutsalgene har vært den nasjonale utgaven av snarbutikker, akselererer den samme utviklingen: Danskene henter sine varme brødvarer og morgenavisen på Statoilstasjo nen.

I praksis er det en ny bake off-revolusjon på gang, med Mills Proff Partner som et av lokomotivene.

Liten revolusjon

For bake-off totalt peker pilen oppover igjen, med en total øk nin g på nærmere to prosent i fjor, etter et kraftig fall i 2004 som følge av dagligvarebutikkenes krig mot servicehandelen, først og fremst med bruk av romsligere åpningstider. Den sterkeste veksten hos stasjonskjedene hadde Esso Det sky ld es at Esso det siste halvannet året har rullet ut stadig flere On the Run, som bruker bake-off som en hovedkategori i konseptet

Gudrun Breistøl, produktsjef for bake-off hos Mills Proff Partner er brennsikker på at endringene i forbruksmønsteret er av så dramatisk karakter, at vi kan snakke om en liten revolusjon: Forbrukerne kommer i stadig større grad til å kjøpe varme bakervarer i stasjonsbutikkene døgnet rundt, uken igjennom.

Utviklingen påtvinges ikke service-

: ren kategori som de tasjonskjedene oppdager og -

handelen. Statoil, Esso og Hydro-Texaco oppgraderer kategorien fordi de ser at bakeoff er en av de mest lønnsomme kategoriene. (Shell kjører sitt eget løp etter utkontrahering av fastfood til Norgesgruppen.)

Men resultatene kommer ikke av seg selv. Det fordres konsept tilpasset bensinstasjoner. -Våre samarbeidspartnere Statoil og HydroTexaco satser målrettet og bevisst på kategorip rosjekter, opplyser Gudrun Breistøl.

Eplebrille

Ett eksempel: Bonjour Eplebrille er et innovasjonsprodukt utviklet i samarbeid med HydroTexaco. Det har formen til en brille, derav navnet. I hvetedeigen er det både eplebiter og eplesmak, og eplesyltetøy, kanel og sukker i svingene. Eplebrillen kan pyntes med glasur, vaniljekrem og/eller eplesyltetøy. - Sammen med Hydro-Texaco kjørte vi en nasjonal kampanje i høst, med et utrolig resultat. Det nye produktet strøk rett til topps som volumselger i kategorien, vel å merke uten at de øvrige hveteproduktene ble salgsmessig skadelidende. Siden har ep lebrille etablert

Statoil åpner brødbutikker

Statoil kjørte i høst et kategoriprosjekt på brød, for å ta opp kampen mot dagligvare som virkelig har oppdaget butikkbakt som lønnsom kategori

Nye ma rk edstall vi s e r at Statoil for øyeblikket opplever en svært positiv vekst på hvete og wienerbakst, men taper både i volum og andeler på den viktigste delen av bake-offsalget, nemlig brød .

- Vi hadde utrulling på 25 stasjoner fø r nytt å r, og ruller ut videre på det øvrige ne tte t i løpet av 2006 , opplyser Key Account Ce cil ie Bakke

Ander sen hos Mills.

Ka mpan jen styres av en egen prosjektgruppe , som også har blinket ut produktene i det nye sortimentet, der det inngår landbrød i flere utgaver, gourmetloff og steinovnsbakte brød , i tillegg til de kjente formstekte brødene som har vært og enn å e r volumselgerne.

Eksponeringen er tillagt avgjørende

seg so m ne s t st ø rst e pro dukt i h ve t eb r øds k ate go ri e n

vekt : Det er utvik let helt nytt brødstat iv, som er lett å flytte i buti kken Skr å hyller gjør at de ser ut som de bugner av nystekte brød selv om det ligger ba re ett der

Key accaunt Cecilie Bakke

Andersen med det nye brødstativet som skal gi mye bedre eksponering av brødvarene i Statoil -butikkene

Ka t ego ri e n h vete b ak st , so m do m in e res av ro si n- og h ve t e bo ll e r, skillin gs boll e r og sk o lebrø d, skrik e r ett e r st ø rre ut va lg og mer va ri asjon, v ise r vå re m a rk ed sundersø kel se r De rfo r e r v i ko mm e t med d e to n ye p ro dukt e n e Epl e brill e og M a krondr ø m Br ød so rtimentet ut v id es m e d k o ntin e nt ale p ro dukter so m stein o vn sb a kt- og o li ve nbrød . Vi prøv er også ut helt n ye innb akt e produkt e r fylt med kj ø tt og gr ønn sa ker Her e r v i

muli ge n s p å spo re t av fr e mtiden s pro dukt e r i st as jo n sbu t ikke n , t ro r pro duktsjef Gudrun Breist ø l.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon betyr at arbeidsgivere nå har plikt til å opprette pensjonsordning for de ansatte.

Tjenestepensjon

på toppen av folketrygden

Regjeringen la i høst fram forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon. Loven ble vedtatt av Stortinget før jul, og trådte i kraft l. januar. Kravet til å opprette tjenestepensjon vil trolig omfatte om lag 600 000 ansatte i 130 000

foretak. Hovedregelen er at arbeidstakere over 20 år med over 20 prosent stilling har krav på tjenestepensjon i arbeidsgivers regi.

- Man kan bli enig om at arbeidstaker også skal bidra med innskudd på toppen av dette, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til bedriftens innskudd, forteller Finansminister Kristin Halvorsen. Hun legger til at det uansett er arbeidsgiver som må dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen.

- Når man går av med pensjon som 67åring, skal de oppsparte midlene utbetales i minst 10 år, sier hun.

Tid til å tenke seg om Finansinstitusjoner har i lengre tid markedsført sine pensjonsprodukter. Men selv om loven trådte i kraft 1. januar, behøver ikke ordningen å være på plass før 31. desember 2006.

- Det er ingen grunn til å kaste seg på første og beste tilbud om pensjonssparing, advarer statsråden.

Sparingen skal likevel ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli.

- Bedrifter bør ikke stresse unødig. Det viktigste er å sette seg skikkelig inn i loven, sier hun.

Halvorsen forklarer at arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger vil være behjelpelig med informasjon. Mange vil nok også fremforhandle avtaler for sine medlemmer.

- Eventuelt kan man kontakte de som tilbyr tjenestepensjonsordninger direkte, forklarer hun.

Mange har allerede tjenestepensjon

Bedrifter som allerede har pensjonsordning for sine ansatte må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav.

- Det er arbeidsgiverne som har ansvaret for å forsikre seg om at de ordningene de eventuelt har fra før, holder mål i forhold til

den nye loven, sier finansminister Halvorsen. Lov om obligatorisk tjenestepensjon gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.

Betryggelse ved uførhet

Et viktig element i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, er at det skal være innskudds- eller premiefritak ved uførhet.

- Det sikrer fortsatt oppsparing selv om arbeidstakeren blir ufør. I tillegg kan bedriften inkludere ytterligere ytelser, for eksempel uførepensjon og etterlattepensjon, sier finansministeren.

Skal lønne seg å arbeide

- Vi vet at folk verdsetter pensjon høyt. En pensjonsordning på toppen av folketrygden er svært viktig for arbeidstakere som til nå ikke har hatt tilbud om dette, oppsummerer finansminister Kristin Halvorsen.

- Obligatorisk tjenestepensjon bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. En viktig brikke har falt på plass i det som skal bli en pensjonsreform, avslutter hun.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP må opprettes som foretakspensjon eller innskuddspensjon. Foretakspensjon er ytelsesbasert, ofte som en bestemt andel av lønn ved pensjonsalder.

Ved lnnskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn fastsatte årlige innskudd. Arbeidsgiver må også dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen.

Arbeidsgiver skal betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i en innskuddsbasert ordning. Tilsvarende krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. G betyr grunnbeløpet i folketrygden og er for tiden 60 699 kroner.

Innskuddsbaserte ordninger kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Ytelsesbaserte ordninger tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser

Les mer på finansdepartementets informasjonsportal: http://www.pensjonsreform.no/otp

Kristin Halvorsen

Gul/bordet fra OL i 2004 ga mersmak. Kenneth Aas og Bernhard Azinger satser videre, og er allerede klare for OL i 2008.

Mange tror feilaktig at det bare er å melde seg på til OL Sånn er det ikke, kan Kenneth og Bernhard fortelle.

- Det stilles krav til deltakerne. Først og fremst må vi være godkjent nasjonalt, som Norges represent a nter. Det er vi blitt gjennom kokkeforbundet, som er norsk godkjenningsorgan for konkurransen. Dernest må vi vise til resultater fra konkurranser, lang arbeidspraksis i faget og vi må presentere bi ld er av hva vi har laget tidligere. Noe lettere er den biten for oss, ettersom vi har gode resultater å vise til fra forrige OL, forte ll er gutte n e da v i treffer dem i Baker Hansen s lokaler på Majorstua.

Pengene på plass

Men ikke minst må finansieringen være på plass, for det koster å de lt a i et sånt mesterskap. Bare opp hold og reise koster mer enn guttene kan ta fra egen lomme. I tillegg kommer utstyret som kreves og a lle råva rer som går med til både konkurranse og trening. Heldigvis har de begge arbeidsgive re som støtter dem. Bern.hard har full støtte fra Tine, der han jobber so m produktutvikler, og Kenneth både fra Baker H a n sen i sin tidligere jobb, og fra Henskjold n å , der han jobber som sa lgskonsulent , og blant annet ska l ha e n rolle som produkrutvik ler.

- Vi jobber begge med både utvikling og kursing. Dermed ka n vi fakt isk kombinere det å trene til konkurranser med det som er jobben vår: å perfeksionere produkter, og de rmed også oss se lv, fo rteller de Likevel må det meste av fo rb e rede lsene til å kon kurrere gjøres på fritiden.

- Ser vi på tota lt tidsbruk, så a n slår vi at hele 80 prosent av den tiden vi bruker på å forberede oss må tas av fritiden Det fordrer helt klart en familie og samboe re som h ar godk jent satsi ngen vår, sier de.

Høyt nivå

Ved forrige deltakelse i OL i Erfurt oppnådde de førstep lass på li vede len, men en fje rdeplass på buffede len, som også sammen lagt ga guttene en fjerdeplass H ederlig n ok, men skuffende for de am bi siøse konditorene, trodde v i.

Den gang ei:

- Nivået og kunnskapen b lant dem som konkurrerer der nede er veldig høyt. Kanskje h øyere enn n o en kan prestere her hjemme i Norge. Da kan vi ikke være skuffet ove r res ultatet fra forr ige gang. Det vi bommet på var at vi ikke glaserte maten på buffeen . Vi var ikke kl a r over at vi sku lle gjøre det, og tapte selvsagt mye på den tabben. Men nå har v i lært, og ambisjone n for ne ste O L e r se lvsagt å forbedre resultatet fr a sist, sier gutte n e.

Tre store

OL arrange re s a lltid i Erfurt, og selvsagt a lltid med fire å rs mellomrom. Andre store int ernasjona le konkurranser er VM i USA og Coupe de Monde, som arrangeres annethvert år. I å r

arr angeres VM, neste år Coupe de M onde , også videre . - Blant disse t re konkurransene er det Coupe de Monde som rager høyest, deretter kommer VM i USA, og til slutt OL At de to andre rage r høyere enn OL har med flere ting å gjø re, blant a nnet både kvalifiseringer i fo rkant og stor oppmerksomhet rundt konkurranse n e. Men i tillegg e r det pengepremier t il vinnerne i både Coupe de Monde og VM, noe som selvsagt motiverer ekstra, mener de. De fle ste delt akerne i de to store konkurransene er ringreve r i b rans je n, og sjelden e r n oe n und er tredve å r. De st ore landene satse r også skikke li g på gode resultater. Det amerikanske lands laget h a r for eksempel for lengst begynt å trene til Coupe de Monde i 2007. En av deltakerne på laget e r såga r sjefskond it o ren i Det hvite hu s.

Kun OL

I OL e r snitta ld e ren på deltakerne jevnt ove r lavere, og kanskje en sta rtkonkurranse for fremtidi ge utford rere til VM i USA eller C oupe de Monde, spør vi guttene: - Vårt må l er OL i 2008. Hv a som eventuelt skjer etter det vet v i ikke. Selvsagt v il det være spen n ende og morsomt å få muli gh et til å delt a på noen av de to a ndre store konkurran se n e. Men per i dag har v i in ge n planer om å prøve å kvalifisere oss verken til VM eller Coupe de Monde, bedyrer Kenneth Aas og Bernha rd Azinger.

Vi får n å se.

0 GEIR NØSTE RUD

Fiberrikt av bygg og spelt

Det er stadig stor interesse for speltbrød, og vi kommer denne gangen med forslag til et speltbrød med valset bygg.

Brødene ble bakt sammenskjøvet på tralleovn, og rundstekt på steinovn. Brødet er uten hvetemel, og inneholder kun mel av spelt og bygg.

Det er viktig med skånsom elting og lang liggetid for å få et godt resultat. Ved å bruke Combisur Pluss, kan deigen hvile en time uten problemer.

Det er også greit å merke seg at steinmalt spelt har et kostfiberinnhold på rundt 30 prosent.

Spettbrød med bygg

I .000 g vann*

gjær

20 g Aro 2000 (Malt) Ca. 1200 g siktet spelt

40 g flytende margarin * Bløtlegges dagen i forveien.

Eltetid: 15 minutter, sakte

Deigtemperatur: 26 °C

Hviletid: 45 minutter

Deigvekt: 830 g

Rasketid: 40-45 minutter

Steketid: Sammenskjøvet: 50 minutter, Rundstekt i steinovn: 45 minutter

Med vennlig hilse, Odd Cederkvis Idun lndust,

TWnusen n Jeanett er to uker Jobb. og to uker fri. Vel. fri og fri: De ledige ulcene brulces ogsd til arbeid. Enten med landslaget. eller l morens konditori i Stavønger.

Dog en sannhet med mcxlilikasjoner: Hun tar seg også tid til å nyte livet, spesielt med noen late morgener den pericxlen hun har fri. Det er likevel ikke til å legge skjul på at 23-åringen jobber mye En naturlig følge av begeistring for konditorfaget, og en iver etter å perfeksjonere seg. Visstnok på grunn av arvelig belastning. Det sitter i genene, for morfaren drev nemlig en gang i tiden det som het Lappa Conditori i Stavanger. I tillegg driver moren til Ann Jeanett Romsøes Conditori i Stavanger. Der hender det også at Ann Jeanett dukker opp, når det er behov for ekstra hjelp. Vel å merke når hun ikke er på jobb et sted i Skagerrak, eller på oppdrag for landslaget.

- Jeg er nesten flasket opp på kaker, det er vel derfor jeg er blitt som jeg er blitt, sier landslagskonditoren og smiler.

Hun er ikke lei seg for det, tvert imot. Hun stortrives. Både med jobben på Color Lines Prinsesse Ragnhild, og som konditor på landslaget.

- På båten har jeg en kjempejobb. Der er jeg min egen lille sjef, nesten Lønnen er jeg fornøyd med, og selv om det er lange dager de periodene jeg er på jobb, så blir det likevel en del fritid. Fritid som jeg blant annet bruker på landslaget. Det er andre perioden min på landslaget nå. Den første perioden hadde jeg jobb som konditor på Crystal Serenity, et seks stjerners cruiseskip som seilte jorden rundt. Med andre ord ikke så enkelt å slippe fra. Jeg hadde seks måneder på båten, to måneder hjemme, og seks måneder ute igjen. Da var det begrenset hvor mye jeg fikk delta på laget. I take med nye arbeidstider, er min deltakelse på lagets aktiviteter øke. Nå er jeg

med for fullt igjen, og trives veldig godt med det nye laget.

Spesielt liker jeg at vi vektlegger det å komme oss ut på konkurranser, slik at vi har noen mål å jobbe oss fremover mot. Noe vi ikke gjorde med det gamle laget

For egen del skal jeg delta på Nordisk mesterskap i Herning for lag under Nordbag, sammen med Andre Løvaas. Det gleder jeg meg til. Særlig til forberedelsene, for det er forberedelsene og planleggingen som er mest spennende med å konkurrere Selve konkurransen kan faktisk være litt slitsom, innrømmer hun.

Ann Jeanetts sterkeste bidrag på landslaget er nok hennes lidenskap for sukkerkunst , noe hun måtte reise til Sveits for å spesialisere seg innen. Etter eget sigende er hun jo også en arvelig belastet kakepatriot. Derfor er det muligheten til å bli enda bedre i faget som er den største drivkraften for deltakelse på bakerog konditorlandslaget

Hun trives veldig godt med å jobbe· langt unna, og helst til sjøs, men det blir forhåpentlig likevel en stund til hun igjen forlater landet - og laget - til fordel for lange hvite strender i de eksotiske landene hun fortsatt drø mmer om å jobbe i. Det ville vel også være for galt om den eneste "'- jenta på laget skulle bli erstattet av enda flere mannebein. Nei, jenter vil vi ha Og at Ann Jeanett virkelig forsvarer plassen sin, vitner denne utgavens kakebidrag alt

Som eneste jenta på landslaget, må jeg jo trå til med en kake som er spennende, feminin og jentete, både i smak og utseende.

For meg bety r det en kake med innslag av både hvitvin og blomster. Derfor har jeg satt sammen en kake med hovedinnhold av vin, og en dekorasjon av blomster Feminint, ja. Kaken har to ulike bunner, en som støpes inn i kaken og en som kaken settes på etterpå, som en stett. Kaken har et innlegg av spennende solbærgeit\ og den toppes av en fløyelsmyk bavaroise kokt på hvitvin. Kaken fryses og sprøytes så med hvit sjokolade og pyntes med melisblomster.

M.ørdeigsbunn med smak av lime

300 gmel

200gsmør

100 gmelis

1 egg

2 lime-zest

Lag en helt vanlig mørdeig, der mel , smør og melis røres sammen.

TIi.sett egg og zest av lime.

Kjevles til to milli~ters tykkelse, og stikkes ut som formen på kaka. Bakes på 180 grader til den er gyllenbrun.

Nøttebunn med kakao

3 egge hviter

120 g sukker

70 g cashewnøtter

70 g hasselnøtter

3 ts kakao

Pisk marengs av egge hvi tene og sukker. Hakk nøttene og bland med kakaoen. Vend dette i marengsen og stek i kakering på 170 grader i 20-25 minutter.

Solvin gele

300 g hvitvin

350 g solbærpure

I appelsin

½ lime

I bourbon vaniljestang

1 ss flytende blomsterhonning

8 plater gelatin

Smak til med sukker

Hvitvin, pure , honning , appelsinsaft, limesaft og vaniljestang kokes opp sammen.

Smak til med sukker , skum av og sil av i en ren bolle.

Rør så inn bløtlagt og krystet gelatin. Avkjøles litt før det fylles i ønsket form og fryses.

Formen bør være litt mindre enn selve kaken, slik at det blir et fint innlegg, og den bør ikke være mer enn halvannen til to centimeter høy.

Hvitvins bavaroise

3 dl hvitvin

300 g sukker

I Oeggeplommer

1 sitron

Litt av hvitvinen, halve sukkeret og sitronsaften kokes opp. Pi sk eggedosis av eggeplommer og resten av sukkeret.

Ha dette i den kokende massen sammen med resten av hvitvinen og varm opp til det tykner.

HeUover i en ren bolle, dekk med plastfolie og avkjøl

1,3 lit er fløte

13 plater gelatin

Bløtlegg gelatinen, kryst og smelt i en gryte.

Halvpisk fløten.

Til.sett gelatinen i hvitvinsanglaisen , og vend så dette sammen med den halvpiskete fløten.

Sammensetningen

Selt,e kaken

Legg nøttebunnen i bunnen på 1 kakeringen, men den skjæres litt mindre så den ikke synes ni1r bavaroisen fylles i Legg så oppå solvinsgeleen, som og3d er i samme scørrelse som nøttebunnen FyU opp med hvitvinsbavaroisen og frys. Når kaken er gjennomfryst, ta den ut av kakeringen og legg den oppå mørdeigsbunnen.

Kaken sprayes så med krakelerings sjokolade, settes på kjøl til tining og pyntes

Krakelerings sjokolade

Hvit callebaut sjokolaåe til.settes 30 prosent kakaofett

For en hvitere effekt til.settes titanoksid Massen smeltes til fingervarmt , siles godt og sprayes på frossen kake med en sjokoladesprøyte.

Melisblomster

Disse blomstene er en litt større operasjon å lage, og ville tatt mange sider med forklaring, men for dem som kanskje kan litt om det, så kan jeg i alle fell ta med oppskriften min.

1000 gmelis

40 g tyclose (vegetabilsk stivelse)

30 g gelatin

70gvann

25 g vegetabilsk fett

25 gglukose

50 g eggehvite

Smelt vann, fett og glukose til 50 grader, til.sett krystet gelatin og rør til det er smeltet.

Kjøres i en kjøkkenmaskin sammen med melis og tyclose.

Til.sett så eggehvitene.

Kjøres i maskinen i cirka fem minutter, til det er blitt en fast masse.

Pakk massen veldig godt inn i plast , og la den hvile i 12 timer før den bruke s.

Vennlig hilsen

Ann Jeanett Paterson

Det er snart OL. I den anledning bringer vi her oppskriften på en snøhvit marengskake, med italiensk snitt. Til ære for alle deltakerne i Torino.

Kaken er støpt, og smaken er av sjokolade. Den er pyntet med italiensk marengs og flambert. Både kaker og bilder er lagd i samarbeid med Patrick Myrland hos Kakemons i Bodø. Du trenger en nøttebunn med diameter på 24 centimeter, fløtekrem, 52 prosent mørk sjokolade, Charlott nøytral, en støpering på 24 centimeters diameter og en høyde på s centimeter, italiensk marengs til dekor, pynt av sjokolade eller bær, og til slutt en gassbrenner.

Lykke til, og ha et fint OL!

Vennlig hilsen

Olaf Silsand www condifa no

Sjokolademousse

450 g sjokolade 52 %

1000 g krem

Kok opp fløten og hell over sjokoladen mens du røre r. Set tes på kjøl. Piskes opp dagen etter sammen med vanlig kremfløte i forholdet I: I Tilsett I 00 gram C har lot t Nøytral per lit er før massen piskes opp. Fyll massen i ring og frys den.

Italiensk marengs

200 g Albumissimo

800 g sukker

500 gvann

Alt blandes og piskes i 20 minutter.

Montering

Den støp te moussen tas ut av frys, og ringen fjernes. Dekorer med italiensk marengs, og bruk gassbrenne r til å karamellisere kremen. V ær forsikti g, den tar fort farge. Pynt kaken ett er øns ke.

Tip s:

Hvis marengsen skal på frys før karamellisering kan den tilsettes litt glykose i piskeprosessen Marengsen er fin til pikekyss og nøttebunner som tørk es i ovn.

(Foto : Patrick Myrland)

Vin og brenn ev in

Storhusholdning

Storkjøkken

Vin og brennevin

Nor-Shop

Norges største og viktigste møteplass for alle aktører innen hotell, restaurant, ka.feteria, institusjon, ka.ntine, fastfood, dagligvare ._, fag- og servicehandel ·

• 400 utstillere

• 25.000 m2 utstilling

• aktuelle semio~,et

, spennende Konkurranser og akti

- Kokkelands/aget lager kokebok

- NM i Oppvask -AretsKokk

-NMiBarista . -:--~mye mer r,

Et fullsatt messesenter presenterer alt det bransjen har å tilby av det siste innen

Storhusholdning, .Storkjøkken, Vin og

r brennevin og,'Nor-Shop (Varehanq~len), Messen går med 3 års intervall og ble 0 i 2003 besøkt av mer enn 30.000 fagbesøkende

Vin og brennevin er en lukket fagmesse for skjenkenæringen og krever eget invitasjonskort ,. ~1fu ';;4· ' ·

Brødfakta til OL i Torino

Fram til nytt informasjonskontor er klart, videreføres det meste fra gamle Brødfakta i Din Bakers regi Blant annet sendes tre bakere med OL-troppen til Torino

Til hvert eneste OL og VM siden 1985 har den norske skitroppen hatt med seg egne bake re i sa marbeid med Brødfakta. Olympiatoppen har fått nyte go dt av godt, grovt, norsk brød til alle me stersk ap uansett hvor i ve rd en de har vært avholdt. At slagordet b rød gir styrke e r med det beviselig blitt mer enn bare en parole.

Årets lag fra Brødfakt a består av bake r

Esten Jensen fra Bakermester Kl ausen, konditor Tonje Svendsen fr a Bake r Nilsen og

To r-Herman Næss, informasjonssjef i det midlertidige Brødfa kt a.

Ny, hemmelig brødoppskrift til OL

I år h ar bakerne med seg en helt ny brødoppskrift i bagasjen på veien ti l mestersk apet. Navnet er Skibrødet og på emballasjen troner en se iersstemt Marit Bjørgen. Men innholdet og nøyaktig oppskrift avsløres ikk e ennå. Brødet er nemlig ett av Nor ges h emmelige våpen i kamp e n o m medaljene

D in Bake rs medlemmer baker Skibrødet fra desember, og landets sk il øpe re og andr e som lik er godt, grov t brød v il finne br ødet i kjeden s egne bakeriuts a lg og dagligvareforretninger.

I forbindelse med lanseringe n av Skibrødet, er det knyttet avta- ler med

forbund og Barnas Skiklubb, som øremerker 30 øre av hvert eneste so lgte brød for fremming av sk iaktiviteter for barn. Med 80 medlemsbedrifter forventer Din Baker millionsalg av Skibrødet når det kommer på markedet, med rikskampanjer og landsdekkende distribusjon.

Brødinformasjon viktigere enn noen gang før

Befolknin ge n øker i vekt grunnet feil kosth old og for lite fysisk aktivitet. Brød h a r en viktig plass i et sunt kosthold. Grovt brød er den aller viktigste fiberkilden v i har. Så å si hel e befolkningen trenger å øke fib erinntaket.

- Det er ingen heldig situasjon at en av Norges a ller v iktigste varegrupper, br ød og cerealer, ikke h a r et nøytralt informasjonskontor. Vi h olde r derfor Brødfakta i ga ng inntil vi mener det finnes en bedre felles løsning. Brødets plass i et sunt og daglig kosthold er en meget viktig oppgave for bransjen , mener Jørn Bertheussen hos Din Bake r.

Din Baker se r på de oppgave r som Brødfakta har h att. I første o mga ng tar de tak i de viktigste oppgave ne, og se r på mulighetene for å inv o lvere andre parter i disse prosjektene

- Det er muli g at vi ette r en tid finner and re mer opt imale løs ninger for hvordan Din Bakers Brødfakt a skal driftes. Altern at ivt at det komme r en felle s løs nin g for bransjen som a lle vil føle seg komfortable med.

Tor Herman Næs s er e n gas jert for å iva reta en del prosjekter for Din Bakers Brødfakta og i avta len med Norges Skiforbu nd, sier Jørn Bertheu sse n

Aksjonen "Sp is med h odet!" er godt etablert i skolen og har vært gje nn o mført for 750.000 sko leelever i Norge hittil. Din Baker vil også se på muligheten for å opprett holde dette prosjektet, og dessuten vurdere nye prosjekter som vi l fremme bakevarenes viktighet i kostholdet

0 GEIR NØSTERUD OG BRØDFAKTA

Jørn Bertheussen og Din Baker viderefører Brødfakta (Foto : Geir Nøsterud)

Åpne løsninger, kilospriser og en uvant arbeidsdeling er bare noen av områdene Fattigmann skiller seg fra andre på.

redese

a <er1e

Fatt igmann er et bakerikonsept som skiller seg fra andre på flere måter. Aller fremst er ordet distribusjon helt fremmed hos den lille bakerikjeden. Alle de fem avdelingene er nemlig både bakeri og butikk.

- Vi har både bakeri og butikk i a ll e avdelingene våre. Dermed oppleves selvsagt va rene våre som ve ldig ferske av kundene, noe som også er helt rikti g. Alt som selges i den enke lte avdeling blir lagd fra grunnen av, på golvet rett bak disken, til fritt innsyn for kundene. Dermed får kundene også en opplevelse, i tillegg til bare å kjøpe et brød: De får se en baker i arbeid.

Alt som lages i det enkelte bakeri selges

over disken der, og ikke noe a nnet sted Selv i H amar, med to butikker i gangavsta nd , er begge utrustet som komplette selvste ndi ge bakerier.

Engrossalg har jeg drevet med i 20 år i tidligere jobb. Det er jeg ikke intere ssert i å drive med mer, sier daglig leder Roge r Amundsen.

Både baker og selger

Det å ha lik e mange bakerier som ut sa lg er ikke det eneste som er spesielt for konseptet til Fattigmann. Amundsen har også o rganisert arbeidsoppgavene blant de ansatt e p å en uvanlig måte.

- I alle bakeriene er det a n satt selvs tendi ge

det også væ re lit t ulikt sortiment i butikkene, fordi vi ønsker å gi b a kerne mulighet til utvikling av egne ideer og nye produkter. H os oss er alle a nsatte også både produsent og kundebehandler. I og m e d at vi jobber i en helt åpen løsning er produksjonen bare adskilt fra kund ene av en lav disk. Dermed fungerer det veldig bra at alle tar et tak med salget når trafikken er stor, forteller h a n. Sin egen rolle i bedriften definerer han so m motor og styrmann.

Kilospris

Det stopper ikke der. Fa ttigmann er annerledes også på andre om r åder. Det meste av det som selges er nemlig innom vekta før endelig pri s fastsettes, for det er kilospris som gjelder. - Kilospriser har vi hatt helt siden starten. Det var nok litt uvant for kundene i begynnel se n, men nå tror jeg det vil væ re vanskelig å gå tilbake til stykkpris. For dem so m gjerne vil se hva sko lebr ødet koster har vi satt o pp en cirkapris , i tille gg til den eksakte kil osp risen på hvert enkelt produkt, forteller Amundsen. Det er brød og kaker som se lges på vekt Smurte varer har stykkpris.

Informasjonsskjerm

Hvis kundene har lyst til å se hva Fatt igm a nn s produkter inneholder, så er Amundse n i ferd med å utvikle en d a tabase so m

presenteres via en "touch" -skjerm i butikkene. Så langt er en pilotmodell på plass på Gj øvik. Den m a ngler fortsatt en del informasj o n, men menin ge n er at den skal være k o mpl e tt med inform asjo n om a lle varer innen k o rt tid. Da systemet er kl a rt skal skjermen plasse res på e n sto lpe midt i butikk e n, til fri bruk for a lle Amundsen forklarer ytterligere:

- Grovhetsmerkingen til BKLF sy nes je g går for lite grundig til verks. Vi dykker heller lenger ned i produktene og forteller om k os tfiber, allergener og a lt av ingredien ser i det vi lager. Systemet blir dyrt, og det e r mye jobb med å utvikle det. Men når systemet er kl a rt mener vi at vi har et fortrinn fremfor våre konkurrenter. Et fortrinn vi m å h a i den harde k a mpen om kundene.

Eneste lang investering

Om jobben med Fattigmann k a n Amundsen fortelle at Fattigmann så langt h a r vært en e neste lan g investeringsperiode Det vil si a t det bakeri et h a r tjent , er blitt pl øyd tilb a ke i bedriften og investert.

- Etter å ha investert over 20 millioner kroner, sitter vi igjen med en gjeld på rundt tre. Det synes jeg er bra for et bakeri som h a r startet helt fra bunnen av, sier investoren selv, og fortsetter med et lurt blikk under buskede øye bryn:

- Vi j ob ber offensivt og er se lvsag t hele tiden våkne for nye steder å etablere oss. Det er et par steder som er veldig akt uelle akkurat nå, men h vo r det er får du ikke vite ennå.

Fattigmann AS

Type bedrift: Kjede av fem selvstendige enheter, med hånd verksprod uks jon og salg over disk

Beliggenhet: En avdeling på hver av stedene Elverum, Gjøvik og Lillehammer, samt to avdelinger i Hamar.

Eiere: Roger Amundsen med kone og barn.

Daglig leder: Roger Amundsen.

Kjede : Ingen.

Ansatte : 55

Produkter: Felles for alle Fattigmannbutikker er kjerneområdet av et titall brød- og hvetevarer I tillegg kommer konditorvarer og påsmurte produkter, samt den enkelte avdelings spesialiteter.

Omsetning, 2004: 23 211 ooo*

Varekostnad : 5 074 ooo (21,9 %)

Lønnskostnad : 10 403 ooo (44,8 %)

Driftsresultat : 905 ooo (3,9 %)

*(Tallenefor 2005 viser en økning i omsetning på drø ye 10 prosent, til cirka 25 600 ooo kroner, og driftsresultatet før bonusutbetaling til de ansatte øker til cirka 2 800 ooo kroner.)

Historie: Fattigmann er grunnlagt av Konditormester Roger Amundsen i 1988. Inntil da hadde han jobbet med oppbygging av Heba storbakeri og var tidligere fagkonsulent i Stormøllen Utviklingen i industrien med stadig større produksjonsenheter hadde på slutten av 80-tallet ført til en massedød av tradisjonelle småbakerier. Det var klart at dersom det "lille bakeriet" skulle ha en sjanse i fremtiden måtte det utvikles nye konsepter for produksjon og drift. Roger Amundsens svar ble Fattigmannkonseptet, og da den første Fattigmann åpnet på CC Hamar i 1992, var bakeriet det eneste nystartede i regionen på flere år.

Mange skeptikere

Det er sna rt 15 å r siden den første Fa ttigmann åp net på H a mar. Den gangen var skeptikerne mang e. - I dag vet vi a t konseptet holdt, fordi kundene sa tte pris på or dentlige ferske brød og synli g produksjon, men den gang var det mange kritiske stemmer som mente at det å bake brød p å h å ndverksmessig måte i butikken var forretningsmessig avleggs. At en kunde ville gi noen kroner ekstra for kvaliteten var ikke blant de gjengse oppfatninger den gang, sier R oge r Amundsen.

0 GEIR NØSTERUD

Trår egne veier

Han er ikke medlem av BKLF, ikke del av noen kjede heller. Roger Amundsen gjør ting på sitt eget vis. Og han er klart en mann det er verdt å lytte til.

Egentlig har vi mast på Roger Amundsen tidligere og fremmet ønske om en prat. Vi er nemlig klar over at han er en kar med både sterke og gode meninger. Han hadde sågar sitt første meningsinnlegg i Baker & Konditor som 19-åring. Nå har vi endelig fått avtale om et møte med bakerigrunderen i den nyåpnede avdelingen i CC Mart'n på Gjøvik.

Bransjen og slik, er det vi har avtalt en prat med Amundsen om. Med godt håp entrer vi derfor lokalene til Fattigmanns nyeste avdeling. Våre håp viser seg raskt å bli oppfylt, og vel så det. Det er så vidt vi får sendt av gårde noen spørsmål innimellom en flom av gode ytringer. Treffende synspunkter og meninger på tvers kommer nemlig på løpende bånd, om både bransjen og slik, der vi sitter rundt et lite bord på bakrommet til bakeriet. Importproblematikken er det første vi er innom. Her er det en som våger å snakke høyt om andre årsaker til høy import enn bare de politiske:

- Når importen eksploderer må vi spørre oss selv om vi gjør alt riktig. Jeg tror ikke høye melpriser alene er årsaken til den høye andelen av utenlandske produkter som selges i Norge . Mange lekre produkter kommer fra spesielt middelhavslandene. Når vi her hjemme setter oss ned og kopierer dem, og dermed konkurrerer direkte med de importerte varene, kan vi aldri bli bedre enn en god nummer to. Vi må i stedet sette oss ned å utvikle våre egne brød. Ta vare på den egenarten vi har i Norge, og dyrke den i stedet for å kopiere andre lands varer Vi må slutte å bruke krefter på å surve over høye melpriser, og heller vise muskler ved å bli bedre på å utvikle oss selv. Vi er nemlig ikke verdensmestere her i Norge, faktisk er vi ikke underveis en gang. Jeg mener vi må ta en ærlig diskusjon på årsaken til den høye importen av bakevarer til Norge, da blir ikke melprisen tema, sier Amundsen.

En kulepenn noteres tom for blekk, og vi må raskt finne fram reserven fra lomma. Her må vi ikke gå glipp av noe, tenker vi, mens den meningssterke Fumessokningen fortsetter:

- Og med produktutvikling mener jeg ikke nye produkter på leverandørenes premisser. Ved å bare blande vann i sekker fra råvareleverandørene blir du aldri noe annet enn et "pappeskebakeri". Du mister dynamikken ved å større deg for mye ril leverandørene, samti-

dig tilbys de samme produktene fra flere bakerier rundt om. Arenaen for konkurranse mellom bakeriene blir derfor innen kostnadsbesparelser og gode lokaliseringer, fremfor det som vi må bli bedre på for også å vinne over importen: Nemlig kvaliteten på varene våre. - Jeg klager ikke over leverandørene, for de er flinke, og vi har gode forhold til våre leverandører, men vi stiller krav, og det vet de. Hos oss gjør vi alt selv, og utvikler våre egne produkter. I tillegg til at vi da skaper våre egne produkter og den særegenheten vi trenger for å være konkurransedyktig, oppnår vi en meget god bruttofortjeneste på det vi selger. Gjennomsnittlig bruttofortjeneste i avdelingene våre er nesten 80 prosent, forteller Amundsen

Notatene skribles så svetten renner. Skrivekrampa klorer seg oppover armen fra en hånd som knuger om en kulepenn det formelig spruter av. Men vi blar ufortrødent videre til neste side i notatblokka, for det er ikke bare import og produktutvikling Amundsen har klare og sterke synspunkter rundt Rekrutteringen er bedriftseieren også glødende opptatt av. Og han rekrutterer på sitt eget vis. - Jeg tror bransjen selv har gjort seg fortjent til den dårlige rekrutteringen vi opplever. Betingelsene er dårlige, og folk er ikke dumme De velger seg heller yrker som er bedre betalt enn det å være baker. Samtidig er det blitt vanskeligere å få tak i folk som kan noe, når bransjen blir mer industrialisert og produktutviklingen skjer hos leverandørene, i stedet for hos bakeren.

Fattigmann har ikke problemer med rekruttering, men så betaler vi da også godt, men trolig ikke bra nok. Det som skiller oss fra mange andre er at 25 prosent av overskuddet tilbakebetales de ansatte, som faktisk har skapt resultatene. Det er bedre at jeg har 75 prosent av noe bra, enn 100 prosent av ingenting. En skal jo være litt stolt også, sier Amundsen.

Tillit til de ansatte er også en viktig del av Fattigmanns personalpolitikk:

- Selv har jeg ingen nøkkel til noen av de fem avdelingene jeg eier. De ansatte har ansvaret for driften. Min rolle i Fattigmann er å være motor og styrmann. Blant annet utarbeider jeg ukerapporter om alt salg i alle avdelingene. Rapportene innbefatter omsetning, antall kunder, omsetning per kunde, omsetningsendringer, reelle tall i forhold til budsjett, og alt annet jeg mener skal informe-

res til alle ansatte. I det hele tatt har vi en 1pen bedrift, der det aller meste informeres til ille som jobber her. Det eneste jeg holder tett )m inntil det er et faktum, er lokaliseringen w eventuelle nye avdelinger. Ellers tror jeg Faktisk jeg forteller om alt annet i mine Jkentlige informasjonsskriv, sier han. Han forteller også om gode resultater på ;ykefraværet, som en følge av personalpolitikken. Med sykefravær på rundt to prosent er Fattigmann blant de aller beste i bransjen. For dem som ikke kjenner Roger Amund;en kan vi opplyse at det ikke er noen lettvekter som uttaler disse sterke meningene om bransjen. Tidligere har han bygd opp bakeriet ;om den gang het HeBa, nå mer kjent som Bakers, avdeling Brumunddal. Suksess med både oppbygging og salg av bakeriet ble belønnet med en pen slump penger. De har lrnn senere blant annet brukt til å bygge opp Fattigmann slik vi kjenner det i dag. Faktisk ;om noe helt annet enn det store industribakeriet han drev tidligere. For alt som tidligere ble laget med maskiner under Amundsens ledelse, lages nå for hånd. Hos Fattigmann er )gså distribusjon et fremmedord, for absolutt ilt som lages selges over disk i bakerilokalet. - Jeg drev med engrossalg og produserte for :lagligvarebransjen i en årrekke hos HeBa. Det er jeg ikke interessert i å gjøre lenger. Nå lager vi heller akkurat de varene vi vil selv, ;om vi mener kundene vil ha, og vi tar akkurat de prisene våre kalkyler mener vi trenger.

Konseptet v irker, for v i selger godt og har likevel en god forqeneste, sier Amundsen. Etter hvert er tempoet blitt litt roligere i både prat og skriving rundt det lille bordet på bakeriet i kjøpesenteret på Gjøvik, kulepenn nummer to holder fortsatt, og skri vekrampa er i ferd med slippe taket. Vi kommer inn på spørsmålet om å engasjere seg i noen verv innen bransjen.

- Jeg tror ingen har bruk for meg i vår bransje, men etterspørsel om foredrag, styreverv og erfaringsutveksling er flere fra andre bransjer. Jeg hadde faktisk en omsetning på vel en million kroner i året for styrearbeid da jeg sto på som mest. Men fra den bransjen jeg mener å kunne mest om har jeg aldri blitt spurt. Men det er alltid mer givende og selvutviklende å Jobbe med nye forhold og ledere som kan sine ting. Jeg er på en måte for lengst ferdig med å sitte hele kvelden å diskutere sukkerinnhold i hvetedeigen

- Etter å ha jobbet med en rekke bransjer mener jeg at vår egen bransje har unike gode muligheter. Det er på mange måter "lett" hos oss som bransje, men vi må beholde dynamikken. Det er ikke slik at alle eksterne krefter har din bedrift som primært interesseområde, selv om de gir uttrykk for det . Du skal være klar på egne valg av strategi. For tiden synes jeg å se antydninger til søkelys på kortsiktig vinning, som over noe tid vil forflate og viske ut aktivt lederskap og på sikt: oss som bransje. Jeg vil ikke virke "gammeldags", men om vi

Roger Amundsen

Aktuell: Bedriftseier med klare meninger.

Alder: 60 år.

Stilling: Daglig leder og inneh aver av bakerikjeden Fattigmann.

Familie: Gift med Gerda Løvendal, barna

Rhine og Roger Andre

Bosted: Tåsåsveien, Furnes.

Bil: Lexus RX 400H, 2005 modell.

Utdanning: Konditormester, handelsskole og en masse kurs. Men den viktigste læra han etter eget sigende fått gjennom å jobbe sammen med mennesker som er dyktigere enn ham selv.

Arbeidspraksis : Startet He Ba i Brumunddal i 1980, etter å ha jobbet som konsulent hos Stormøllen i fem år. De siste årene parallelt med pro sjekteringen av HeBa Bakeriet ble solgt til Bakers i 1991. Året etter startet han opp Fattigmann, som han fortsatt driver. Han har også hatt en rekke styreverv, i flere forskjellige bransjer.

Favorittmåltid: Rypebryst siste jaktdagen med nogo attåt sammen med gutta, sa mt egenskutt tiur.

Fritidssysler: Jobb, j akt i Meråker og Renda· len, ski i b åde skog og fjell. Drifting av egen skog.

er av den mening at faget skal viskes ut og forflates så er det bare å fortsette som i dag, mener Amundsen, og fort sette r med grunnen til at han ikke er medlem av BKLF: - Bortsett fra hyggelige henvendelser og sterke ønsker om Fattigmanns kontingent, har jeg ikk e blitt spurt om noe som helst fra den kanten. Men jeg ser viktigheten av en aktiv og god bransjeorganisasjon, så jeg er splittet i synet. Selv tror jeg a t jeg mangler tålmodighet og den usynlign m kreves for å spille en rolle i orga is s ikke det er interessant å bare y e. i rekken av mange. P 0 nen-si' dukket opp flere dykti gasjef sjefolk som represente _ tidi n · senere år. De ville det oi:t ' sammen med. Høyst s li sammen kunne utvikle vsr enkeltbedriftei 'og dermed br Roger Amundsen."'_,.,

Vi tolker utsagnene dit he innerst inne har lyst til å bid både BKLF og ndre fora, bar med å sette · aring fra bransj tri - er Ø til å bli o

365 ideer as E-22

AB Anders Lidbeck & Co D2-21

Adecco Hospitality D2-27

AE Storhushold AS (01-09, (01-08

Coca-Cola Drikker AS D03-08 FREM AS

D2-45

Coffee Qeen Norge AS Do2-12 Gastro naut AS (04-16

Coloca Coffee Company as E-24 Gastronomisk lnstituttD01-30, Do2-28, Do1-31

Confecta AS Do9-46 Georgia -Pasific Nordic AS Do2-22 AGA AS (02-05

Agder Brenneri

A2-10

Contrace AS Do1-30, Do2-28, Do1-31 GGD Global E-12

Convect AS (02-04 GIAS interiør & miljø D2-20

Agder Lyd D2-09 (ork Wines & Spirits AS A2-26 Gilde Norge BA (02-18

Agenturhuset Salg A/S Do8-16

Aivo Norge AS (01-15

AKS Innredning A/S D06-15

Alles Miljø AS Do9-02

Corum AS - Autofry D2-41 Go In GmbH

D2-13

Cox Prosjekt AS Do6-18 God Gårdsmat AS E-18

Culina v/Enor (03-04 Gohn Systemoppvask AS (02-27

Culinor A/ S Do2-11 GP Storkjøkken A/S (01 -12 Alt om Bar Do4-24

Alternativ Mat A/S D2-23

Amka Saga AS A2-09, A2-08

Amokka D04-03

Andersen's Emballasje & DesignB06-07, (03-24

Arcus AS /Vinordia AS A2-04

Arcus Kjemi AS Do1-18

Art Nor A/S D09-32

Arvid Nordquist Norge AS A2-18, D08-25

Asko Storhusholdning (04-23

Bacalaofabrikken AS D2-06b

Bacardi-Martini Norge AS A2-03

Bakers AS D04-15

BAMA Storkjøkken AS Do8-04

Barcontrol Do6-14

Ba rex Distribution AS Do9-10

Dagens Næringsliv E-09 Gram Commercial NUF (03-14

Dagligvarehandelen E-16 Granuldisk AB (02-25

DaLoon A/S Do1-09 Gregersen AS Do4-02

Danora as Do2-08 Grillfagmannen A/S Do5-10

Dansk Wilton A/ S Do7-21 Gro Industrier AS Do4-13

DD Production Do1-21 Grøstadgris AS Do9-33

Debio D2-03 Gårdsand AS Do1-30, Do2-28, Do1-31

Delicato AS D05-21 H.J. Kyvik A/S D09-50

Delling Group AS D04-03 Halcom D01-21

Din Baker A/ S D01-14 Handberg Engros AS E-07

Diplom-Is AS Do1-20 Handelsbladet FK Do1-03

Display Teknikk AS E-13 Hansa Borg Bryggerier ASA D08-24

DKF Kulde-Agenturer AS Do5-03 Haug AS Lys & Interiørgalleri D07-22

Dometic Norge AB Do5-16 Helge Wiig AS A2-02

Domstein Enghav AS D04-22 Hellum Storkjøkken AS (01-01

Dukke-makeriet D09-22 Hennig Olsen Is A/S D04-04

Bastian A/S D2-01, D2-02 Dun i A/S Do1-24E Henriettes AS Do9 -33

BaxtAS Do3-04 Christiansen AS (04-21 HL Display Norge AS D2-05b

Berendsen Tekstil Service As Do9-28

Berg & Dahl A/S (02-04

Berggren A/S Do8-07

BevTec AS (01-11

EcolabAS (04-07 Hobart Foster NUF (01-01

EE Storkjøkken AS (02-15 Hoist Hospitality Gro up AS D2-08

Ekjord A/S A2-21 Hotell Supply Norge AS Do8-17

Elektroniske Betalings Systemer A/S Do1-22 House of Coffee (01-14

BFSN-Bransjefor. f. Elumat (01-21 Huhtamaki Norway AS Do6-28

Storkjøkken lev Norge (04-02

Black Cat Kaffe og Tehus A/S Do2-20

Black Tiger AS Do1-25

Blueline Media AS Do1-21

BM-Food AS Do1-30, Do2-28, Do1-31

EmpakkAS Do9-38 Huma Catertec AS (02-17

Engebretsen AS Do2-26 Hå lide Maskiner, AB (01-24

Engelsrud Emballasje AS Do8-14 ICA Meny Norge A/S Do4-11

ErvikA/S Dopo Inter Koba (04-06

Essnor A/ S (04-15 lnterbev AS A2-14, D09-26 , Bonamat Norge A/S (03-16

Brewery International A/S A2-05

BS Reklametrykk Do9-17

Butikkservice Haugesund AS D06-16

Cafe Bar Norge AS Do8-22

Carl Evensen Eftf AS Do8-09

EuroContact Norge A/S Don4 Interiørfinans AS Do5-14

Eurowine AS A2-27 International Product Promotion AS Do4-19

Expoline as D2-37 ltalian House of Norway as D08-19

Fast Food Service Norge AS (01 -05 IT-Finans

D01-21

Rdelio Nordic Norge AS D2-19 Jafs (04-22

Rggjo AS (03-02 Jakob & Johan Dybvik as Do2-10

Carrier Refrigeration Norway AS Do5-06 i Findus Norge as Do6-25 Jardin Sucre D06-13

Catering Systems AS (01-03

Celcon BHS A/S (04-08

Rnn Clausen Butikk & Jede Norge AS D2-43

Restaurantsystemer D01-15 JEMA Storkjøkken A/S (01-01

Cerealia Bakeries Do4-23 Fjell & Fjord Mat AS Do8-18 Jensen & Co Storhusholdning D03-14

Coast Seafood AS D01-30, D02-28, Do1-31

Foynland Storkjøkken AS (02-09 Joh. Johannson Kaffe AS (04-25

ihn Haugen AS ih·Salg AS

rs Grossist Storhusholdning A/S

Do8-o6

Co4-25

Do4-17

1ni Foodline A/S Co1·20

affehuset Friele A/S Do1-08 affeknappen Norge AS Do8-03

anda A/S

Do6-17

arl B. Hauge Co1-13

armøy og Haugaland Storkjøkken Co3-02 arsten ). Ellingsen AS D2-25

asse og Butikkdata Do1-01

:eco AS Do9-11

:m Interiør Design A/S Do4-18 :ims

:jeldsberg Kaffebrenneri AS Do1-19 :nut Nævestad Snekkerverkst.AS Co2-04 :ombiCompact AS D2-47

:onsulent Data & Restaurant E-14

:onsumgruppen Norge AS Do9-44

:rogab Norge AS Do9-20

Mikrena

Do9-06

Miljø og Sikkerhet A/S Do5-08

Mills Proff Partner Do1-28

Minibar Norge AS Do1-26

Misa Refrigeration Norway AS Do9-25

Mr. lceman D2-10

Multi Møbel AS Do8-02

Multi Storkjøkken A/S Co3-08

Myklebust Trading A/S Do9-34

Navestad A/S Bo4-08, Co3-20

Neonor Do1-21

Nespresso Professional Do7-30

Netcom AS Co4-28

Nicro A/S Co1-04

Nidar AS Co4-26

Nilfisk Avance AS Do8-05

Noramix Trade AS D2-11

Norengros A/S Do1-18

NoresAI Do1-07

Norild A/S Do4-06

Prior Norge BA

D06-20

Priv. Reinsdyrslakteriers LandsforeningD01-30, D02-28, D01-31

Professional Music Systems AS D09-16

Profileringssøm AS Do9-52

PSI Systems AS Bo6-18, D05-12

PSSO AS Petter Stalsberg Sikkerhetsomsorg wE-17 R

Nordli Interiør AS Co4-19

Red & White AS A2-16

Reed Business Information Norway AS E-20

Reiselivsbedriftenes Landsforening Co4-30

Re kop A/S D2-16

Renta Room/Dux Do5•14

Rentokil Initial Norge AS E·o4

RepantA/S Do5-02

Response Retail AS Do8-15

Rieber & Søn ASA - Food Service Do5-10

Riise Prosjekt AS Co2-04

Robot Coupe Do7-26

Stanges Gårdsprodukter AS Stensaas

Rensdyrslakteri D01-30, Do2-28, D01-31

Strag AS A2-06

Sulcus Hospitality Group as Do6-11

Sunbury Fabrics D07-18

Svalson AB Do9-42

Svensk Klima! o Butiksteknik E-11

Sverre W. Monsen A/S Do9-27

Swedish Match A2-14, Do9-26

Synnøve Finden ASA Do6-21

Sætre AS Co4-26T.

Myhrvold as Co4-03, Co4-04

Taga Foods AS Do5•18

Team Rustfritt A/S Co3•10

Techotel D2-07

Temperato Espressomaskiner Co4-18

Teria System Do6-22

Termo Storkjøkken A/S Co2-12

Th. Marthinsen Sølwarefabrikk Do9-09

:uldetekniker'n A/S Do7-29 :wintet Hejco AS :øltzow, W. A/S Do1-29

Norimpex Unitex A/S D2-31

NorlightAS D2-15

Do1-30, Do2-28, Do1-31

.aguna Produkter AS Do6-24 andgraff & Flintab Vekter AS Bo1 -29, Do9-14 .ars Tandberg-Johansen, Friedr. Dick Co4-34

.erum Fabrikker AS ille borg StorforbrukereC02-01, Co2-23, Bo2-18

Normet Group AS Co4-02

Norpe AS Do4-08

Norplan Storkjøkken A/S Co4-05

Norrek Dypfrys A/S Do3-25

Norrøna Storkjøkken Co1-10

Norsk Forening for Ernæring og DietetikkC01-17

Robur Safe AS E-08

Rumag stw as Do6-26

Runex AS Do8-10

, Rustfrie Bergh, A/S Co2-03

SalatMester'n AS D2-35

Sandanger AS Do8-20

Santa Maria Norge AS Do2-25

SCA Hygiene Products AS E-03

The Pure Water Company AS D2-06

The Scandinavian Negotiators AS A2-15

Thorsland Import AS A2-22

Tine BA Bo3-04, Do4-10

Tomra Butikksystemer A/S Do8-12

Torex Retail AS Do9-21

TrendZtekstil as D2-39

Tromspotet Do9-32

.iveche Kjell Grav Do1-30, Do2-28, Do1-31 .unexAS D2-12

Norsk Storhusholdning

.ille hammer Storkjøkkensenter AS Co3-18 Norsk Kaffeinformasjon E-01 Co2-20 Do5-03

.unner Produkter AS Do1-05 .øiningAS Do1-30, Do2-28, Do1-31 .økken Trading AS D2-04 .øvenskiold Do9-33

~achine Products A/S Co4-29, Do4-20 ~acks Ølbryggeri AS Do9-31

llandarinen D2-29

llanpower D2-14

llarexim A/S Do1-09

llaritim Food AS Do8-20

llarkedsnett AS Do8-18

llatCompaniet Do1-11

llaxxium Norge A2-01

llediacenter Entertainment AS D09-12

llelbaA/S D02-14

llerxTeamAS Co3-22

lletosAS Co2-10

lletså Tissue A/S D01-17

llieleAS Co2-13

IAKER & KONDITOR 1-2006

Norsk Tipping A/S

Norske Sjømatbedrifters LandsforeningD09-04

North World Spirits Ltd A2-28

Nor-Utstyr as Co4-27

Ole Rune Design A/S Do9-08

Oluf Lorentzen A/S Do1-23

Opplæringskontoret for Forsvaret Do1-27

Orcan Beverage AS A2-07

Orwak Norge AS Do5-24

Oscar AS Do2-25

Oslo Handelsstands Forening E-21

Pals AS Do8-26

Per Dagar · Trading AS Do9-40, A2-17

PKS Interiør & Industri as D04-14

Pocoscan AS D2-17

Popcorn Compagniet A/S D09-36

Porkka Norge A/S Co4-09

Porselen Norge D01-13

Porsgrund Porselænsfabrik Co4-17

Primulator A/S Co2-04

Scae Norge D2-42

Scanomat Filial Do4-03

Scanvaegt Norge AS Co4-13

i SCM-Vending Norge AS D2-05

Screen Solution AS D2-49

Sea Beil A/S Do1-10

Sea-Shell AS Do1-30, Do2-28, Do1-31

Seaside Garden AB Do9-30

Select Food & Beverage as Do3-09

Servicegrossistene Do2-18

SEV Tidsystem AB Do9-23

Shoes for Crews

Sjømatgruppen AS Do3-10

Skjortefabrikken Selje AS D07-28

Sletten Norge AS Do5-20

Slush Distribusjon a.s Do9-18

Smake Free Systems Do3-16

Snadder & Snaskum ASD01-30, Do2-28, Do1-31

SPIS Norge AS Do2-16

SportexA/S Do2-04

Stabburet Storhusholdning Do8-29

Standardbox AB Co2-21 I

Tulip Food Company Do5-18

Tumor lmpex A/S Co1-22

Ultica Inc D2-08b

Vaktelgården Ove OlsenD01-30, Do2-28, D01-31

Vanebo Fagpresse AS E-23

Vectura AS A2-12

VensafeASA Do6-12

Vest Storkjøkken AS Co1-19

Vestfold Fugl AS Do8-o6

VisBookAS Do8-15

VKF Renzel Gmbh Do9-24

Waterlogic Skandinavia AS Do4-16

Wecy Santos A/S Co3-12

Werner's

Gourmet Service D01-30, Do2-28, Do1-31

Wero Produkter A/S Do8•02

Westerheim AS A2-20

Yrkeslitteratur AS E-19

D Nor Shop

D Vin & Brennevin

Hall D

Aktivitetsområde

Hall D2

Inngang

Økning i engangsavgift for mindre lastebiler

Det er registret uheldige ko nsekvenser i forbindelse med statsbudsjettet 2006 når det gjelder innføring av engangsavgift for mindre lastebiler. Endringen gir ekstraomkostninger for mange bakerbedrifter. BKLF har oversendt eget brev til Finansdepartementet. Brevet gjengis her i sin helhet:

Uheldig utslag av økning av engangsavgift for mindre lastebiler Baker- og Konditorbansjens Landsforening (BKLF) har etter nærmere gjennomgang av Regjeringens forslag og Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet 2006 når det gjelder innføring av engangsavgift for mindre lastebiler, blitt klar over den betydelige ekstraomkostningen dette medfører for våre medlemsbedrifter. Dette kan ikke være i samsvar med intensjonene bak forslaget. Bransjeorganisasjonen BKLF er del av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og med i NHO-fellesskapet.

Bakerbransjen har tett opp under 400 bedrifter i Norge Alt overveiende er det små og mellomstore bedrifter. Det produseres brød og bakervarer til egne utsalg, dagligvarebutikker, hotell, restauranter, kiosker og alle andre steder som selger og/ eller serverer våre produkter Dette medfører krav til omfattende transport. De små og mellomstore bedriftene har i stor grad biler med totalvekt i størrelsesorden 3,5 til 7,5 tonn Økning i engangsavgiften for denne bilstørrelsen vil bli en betydelig kostnadsøkning hvis bilene skal skiftes ut med jevne mellomrom for å ivareta miljø og sikkerhet. Som konkret eksempel vises til en bedrift med omsetning ca. 52 mill. kr i året. Bedriften leverer brød og bakervarer til 9 egne utsalg, diverse dagligvarekjeder, hotell, restaurantmarkedet og storhusholdning For transport benyttes 8 biler Bilene har en årlig kjørelengde på ca 80 ooo km og byttes ut hver 3 år for å ivareta nødvendig sikkerhet. Ved den nye engangsavgiften blir hver av bilene

denne bedriften benytter, MB Atego, kr 194 000.dyrere. Endringen resulterer i en ekstra kostnad pi 517 000.- i året for denne ene bedriften Vi er gjort oppmerksom på at avgiftsendringen skulle primært tjene andre hensikter Når den bety delige negative konsekvensen er så omfattende for de fleste bakerbedrifter og sannsynligvis mange andre små og mellomstore næringsdrivende, ser vi grunn til å påpeke dette. BKLF ber om at det ses nærmere på konsekvensene av denne regelendringen, og at det ved først, anledning gjøres justeringer som skjermer bedriftene fra denne åpenbart urimelige avgiftsøkningen.

Med vennlig hilsen

Baker- og Konditor bransjens Landsforening

Anders Vangen

Daglig leder

Klar for nye utfordringer? Som yrkesfag læ re r tar du utgangspunkt i din egen utdanning og erfaring fra arbeidsl ivet. Både stud iet og hverdagen so m yrkesfag lærer gir mulighet til fortsatt profesionell utvikling og til å led e o pp læri ng i skole og arbe ids liv Bestill studiekatalog vi a SMS Send HIAK <navn og adresse> til 1980 Høgskolen i Akershus, Postboks 423, 2001 Lillestrøm· www hiak.no

Status grovhetsmerking av brød

Godt over 50 bedrifter er i skrivende stund med i ordningen. Nye signerte kontrakter tikker inn nærmest daglig. Forespørselen etter klistremerker med fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt mottas jevnlig. Merket begynner å bli synlig i markedet. Men det tar fortsatt en tid før merket blir å se over alt. De fleste bakerne velger naturligvis å bruke opp restlageret av poser før de nye kommer, med påtrykte merker. Media har vært interessert i nyvinningen. I tillegg til Forbrukerinspektørenes program i november har en rekke riksaviser og lokalaviser hatt oppslag om merkeordningen. Det betyr at lanseringskampanjen har spredd seg over et langt tidsrom. Likevel håper vi på nye oppslag for å profilere ordningen ytterligere.

Plakater og informasjonsbrosjyre er snart klar, og vil bli sendt bedriftene som er med i ordningen i slutten av januar. Spørsmål i forbindelse med ordningen kan rettes til NBL/BKLF tlf.: 23 08 87 oo.

Vi kan og har d~t el~ trenger!

Printere for trykk på marsipan eller sukkerark, farger, renseveske og bilderedigeringsprogram.

Spennende råvarer fra Italia

Nyhet!

Italiensk sjokolade (Covertyre og overtrekksjokolade Glasover)

Mørk 52-75%, melkesjokolade, hvit, Giandua og kakaosmør. Overtrekk i mørk, melk og hvit. Mørk kakao til dekor og Italiensk is.

Kurs i Februar 06

Kurs i bruk av Peace of ~\ Cake marsipanprinter l~J! 4. og 5. Februar. Endagsk cs "!t' Passer både for bruker og de som planlegger innkjøp av denne.

Web: www.condifa.no • Mail: post@condifa.no Telefon: +47 32 89 93 32 Fax: +47 32 84 84 58

Opplysningskontor for brød og kornvarer

Som kjent vedtok landsmøtet i BKLF 21. oktober 2005 at man er villig til å bruke inntil en million kroner per år for å finansiere et nytt opplysningskontor. Handelsmøllene (Cerealia og Norgesmøllene) har sagt seg positive til å bidra med et tilsvarende beløp. Norske Felleskjøp er også positive til å bidra økonomisk. Støtten fra den delen av verdikjeden vil kunne komme gjennom bevilgning fra Omsetningsrådet.

Etter landsmøtet har NBL startet den videre prosessen. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av:

Adm. direktør Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp

Adm. direktør Roar Hoel, Bakers AS

Adm. direktør Hans Jacob Randgaard, Cerealia AS President i BKLF, Garman Bore, Leirvik Dampbakeri

Daglig leder Anders Vangen, BKLF

Adm. direktør Knut Maroni, NBL

og en prosjektgruppe bestående av:

Adm. direktør Knut Maroni, NBL, prosjektleder

Daglig leder, Anders Vangen, BKLF

Fagsjef Sindre Flø, Norske Felleskjøp

Man er allerede enige om at styresammensetningen skal reflektere økonomisk bidrag.

Målsettingen er å komme i gang med virksomheten i et nytt opplysningskontor fra i.januar 2007.

AV

2 stk. Revent EL ovner, fra lukket bakeri, lite brukt. 1 stk. G.P dobbelt-ovn Type 624

1 stk. G enkelt-ovn Type 626

Vi har for øyeblikket mange fine maskiner til salgs.

Fyns Bageri Service

Ryttervej 13, 5642 Millinge

Tlf.: + 45 62 61 95 53

Fax: + 45 62 61 95 51

15. · 18.01. Salon 14. · 17.02 NEF- 07. · 09.05. Bakery national. Nasjonal dagene. Messe for showcase. lnternabakeri-, konditori-, næringsmiddelindus- s jonal bake ri- og iskrem-, sjokolade-, trien, emballering og konditorimesse i konfekt-, og catering- fiskeforedling. Nor- Toront. messe i Paris. ges Varemesse, www.bakingassocwww.lemondedu- Lillestrøm. canada.com / ba kerydessert.tm.fr /sa lon _ www.messe.no/nef showcase/ national.htm (NB! bakeryshowcase. kun fransk)

03. · 08.03 Intern- html orga. Internasjonal

21. · 25.01. Sigep. messe for bakeri, 01. · 03.09. BKLFs Internasjonal messe konditori, hotell, landsmøte. Lokaler for håndverkspro- restaurant og cate- og rom er bestilt på duskjon av is, kon- ring i Hamburg. Thon Hotell Opera i fekt, konditor- og www.hamburg- Oslo sentrum. bakevarer i Rimini. messe.de /internorga www.sigep.it

03 · 06.10. Moderen 19. · 22.03. Nordbag. Bakery. Internasjonal

14. · 17.02. 4 Messer. Nordisk baker- og bakeri- og kond itoriFagmesse for daglig- konditormesse i messe i Moskva. vare, faghandel, Herning, Danmark. www.owp-tradefairs. storhusholdning og www.nordbag.dk com nær i ngsm iddelind ustrien. Norges Vare- 25 · 28.04. Bakery

03 .· 09.10. iba 2006. messe, Lillestrøm Asia. Internasjonal Internasjonal bakewww.messe. bakeri- og konditori- messe i Munchen, no/ 4messer messe I Singapore. New Munich Trade www.bakeryasia.com Fair (entre. www.iba.de

Vi vet at mor blir lei seg hvis mann og barn glemmer morsdagen

Men det viktigste er at du husker den - ellers blir det ingen kake

Årets kake er rund Du kan i tillegg bestille alt av pynt og emballasje hos oss.

NB! Søndag 12. februar er det morsdag

Jubileumseske:

sort bunn : v. nr 342088 lok k: V.nr 342096

Marsipanskilt: V. nr. 322042

Marsipan: Marsipan 20/ 80 v .nr 15125 Valencia v. nr.15152

Ring inn din bestilling på telefon: 22 09 48 48 allerede i dag!

Sjokoladeskilt: v. nr 322682

RETURADRESSE: Vanebo Fagpresse AS Postboks 130, 2261 Kirkenær

9V'~møllene M/JC taLt et cddJri 6d lite~ td6a/ce: 91€la126~ tdfa '7?3 6rød

JJied 1~7:?Ptvnk t wm {Kll}~e ~JCJ7-6 : , ~, n':? Off' luwm.

Norgesmøllene har utviklet fire baser som gir saftige, grove brød med god aroma. Brødsortene Hvetebrød , Byggbrød, Rugbrød og Havrebrød har lange tradisjoner innen norsk bakverk og representerer noe av det sunneste og mest næringsrike man får av brødmat.

Til Back to basic-serien er det utarbeidet egne brødposer. Designet er inspirert av tradisjonelle, botaniske plansjer med store bilder av kornsorten brødet er basert på.

Norgesmøllene tilbyr et eget annonsemateriell for Back to basic-serien Dette kan benyttes i alle typer markedsføring av Back to basic eller enkeltprodukter i serien

Norg esm øllene AS, N·S 853 Bergen, Norway, www. moll erens com