Baker & Konditor 1. utg. 2003 102. Årgang

Baker & Konditor

Det er lenge siden sunn mat var synonymt med kjedelig mat. Heldigvis. I dag skal det både smake godt og gjøre godt. Akkurat som Herregårdens rugbrød og Gulrotbrød, to spennende nyheter fra Pals.

Herregårdens rugbrød minner om de klassiske danske rugbrød, men smaken er tilpasset norske ganer med blant annet litt malt. Brødet fremhever smaken i pålegget og er like egnet til frokost som til kveldsmat. Brødet skårer meget bra på

"glykjemisk index" og dekker særdeles viktige kostholdsmessige aspekter.

Gulrotbrød inneholder hele 27% gulrot og 6 gram fiber pr 100 gram ferdig brød , noe som har en gunstig effekt på blodsukkeret. Brødet er velsmakende, saftig og har lang holdbarhet. Fra den ferdige basen kan du produsere brytebrød, baguetter, rundstykker eller hva kundene dine måtte ønske _\r.-.._.l , ·y.....) - -

Ut februar har vi gode introduksjonstilbud som inkluderer base/miks ,

poser og markedsmateriell

Det betyr ekstra god marginer, velsmakende, sunne produkter og fornøyde kunder. Det er vel en god start på året?

Ta kontakt med din lokale representant for tilbud. FOR DE PROFESJONELLE

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: /;, ,:;it.%:, ., ;•-71?;-~ '

~;~~;;:rLnsjens ~-:iik0)

Landsforening (BKLF)

v / Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse:

Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks: 23 08 87 10

E-post: firmapost@baker.no

Redaksjon, layout, abonnement og annonsemateriell:

Vanebo Forlag AS 2260 Kirkenær

Besøksadresse:

Grøset herregård

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: post@vanebo.no

Redaktør:

Odd H. Vanebo

Direktetelefon : 62 94 10 01

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: odd@vanebo.no

Journalist:

Geir Nøsterud

Direktetelefon: 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: geir@vanebo .no

Layout:

Vanebo Forlag AS

Annonsesalg:

MediaTeam AS

Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 51 59 90

Telefaks: 22 51 59 91

E-post: ellinor@media-team.no

Trykk:

Grafisk Senter Grøset

ISSN 0005-4062

Omslagsbilde : Bengt Wilson

Merkeforskriften gjøres gjeldende 10-11

Glykemisk indeks brukes

misvisende i brødhets 12-13

Brød en vesentlig akrylamidkilde 14-15

Det blåser en ny vind

En kjent forfatter og en enda mer kjent ektema nn har uttalt: "Vi er den nye vin." Vi kan trygt si:

"Dette er det nye B&K " Vi er i BKLF inne i en svært aktiv og positiv utvikling. Det skjer mye både sentralt og lokalt Et uttrykk for den nye tid holder du i hånden nå. Vi har store forventninger til vårt nye bransjetidsskrift. For det er nettopp vårt det er, og vi vil være aktive eiere og brukere som sammen med Vanebo Forlag skal gjøre B&K til det kraftsentrum hele bransjen fortjener.

B&K er det viktigste medium for informasjon for norske bakere, ikke minst på grunn av den redaksjonelle friheten som, riktig brukt, gir bladet høy troverdighet. Dette er viktig for så vel lesere som annonsører Også for BKLF som benytter bla-

det som informasjonskanal ovenfor medlemmene . Det blåser en ny vind gjennom BKLE Siden Landsmøtet i Stavanger har vi st aket ut en ny aktiv og litt mer aggressiv kurs. Aggressiv i positiv forstand, med en offensiv holdning ovenfor myndigheter, en aktiv dialog og samarbeid med regionene, leverandører og andre samarbeidspartnere. Vi får mange positive tilbakemeldinger på det vi gjør, og det medfører at formannens jobb blir interessant, utfordrende, meningsfull og tidkrevende.

I et første nummer i ett nytt blad i ett nytt år er det tid for å se fremover. Selv om vi har mange utfordringer i forhold til rammebetingelser, har vi fremtiden foran oss. Vi har mange aktive regioner, medlemsgrupperinger og enkeltmedlemmer som

utfordrer oss på både nye områder og på områder hvor vi kan bli bedre Selv om ikke a lt skjer i et tempo vi er fornøyde med, ser vi at når vi står sa mlet, blir vi både hørt og får gjennomslagskraft. Vi blir invitert til Landbruksministeren og vi får lagt frem våre saker. Det er i hvert fall ikke uvitenhet om konsekvensene som er årsaken når myndighetene eventuelt fatter vedtak som vi ikke forstår eller ikke er enige i. Gjennom faglig støtte i NBL får vi støtte, tyngde og troverdighet, mens våre egne medlemmer bidrar til å anskueliggjøre hvordan dette oppleves i virkeligheten.

Vennlig hilsen

Morte n Sams on Sty relede r

"Rotter i bakerier huseiernes skyld"

Det fremholdt byveteri- Med iestormen økte til o r- u m iddelbart hå nd i hanke. nær Ingvar Tveit i Bergen kans styrke ford i det parallelt Lokalet ble rengjort og ideni et et intervju med NRK kom en serie avsløringer av til tifisert, og gjenåpnet neste (nrk.no) i desember, etter dels alvorlige brudd på IK-mat - dag.

skrikende medieoppslag fors k riften i både dagligvarefor retninger (kjøttvarer for- Salmonellainfiserte egg i Bergen, med medieekko lengst utgått på dato og kjø le- I en tred j e skandale vet vi i kk e over hele landet: /frysedisker under enhver kri - om bakerier ble rammet og • "Rottesjokk i bakerivindu" - tikk) og restauranter (kjøtt av eventuelt skadelidende : "Rottealarm "" Rotter på ukj ent opphav eller forlengst • " Salmonella-egg gj ennom enda et ba k eri" - "Rottehull utgått på dato), og tildels gro- kontro ll en"" Farlig eggetettes " teske hygieneforhold i både bløff "

Tveit mente mange huseiere kjøle-/fryselager og storkjøk- Det dreide seg om eggpartier gjør en for dårlig jobb, og ut- ken. i mportert fra Nederland, som dypet: - Husene er ikke godt ble k larert for salg Den nornok sikret for rotter Huseier - Spurv i bakeriet ske leverandøren pakket og ne kan ikke satse på at leie- Inn i mellom også ny negat iv fo- dis tri buerte impo rteggene ta kerne løper rundt og ser kus på vår egen bransje : som nors ke "gå rdsegg". Da etter rotter. • " Fantflaksende spurver, fug - fornyet kontroll avslørte salTveit understreket også at et leskitt og muselort i bakeri " monella, var skandalen fullserveringssted har et ekstra" Spurv stengte bake r i" k ommen Her fi k k næri ngsansvar når rotten først er Innforståtte vet at det ikke er middel k ontrollen selv på kommet inn, men mente det uvanlig med småfugler i ba- pukkelen , som medansva r lig må må slås en større sirkel ker il okaler, spesielt som- og -skyldig, og dermed også rundt problemet. Generelt mers tid Det skal ikke store oppleve hvor ubehagelig det syntes han huseierne er for åpningen til før de finner vei- er å få medienes negative slappe til å håndtere proble - en inn Det skjer nærmest søkelys på seg mene. - Det er fo r mange uunngåelig og lett. Da er det steder i bygn i ngene det er straks vanskeligere å få de Ubesvart spørsmål : Havnet salfor lett for rottene å komme små fjærkledte skapningene monellainfiserte importegg i inn, sa han ut. Bakeriet tok i alle fall noen bakerier og julebaksten?

Cerealia kjøper Schulstad og blir Nordens største

Cerealia har kj øpt danske Schulstad for 1,8 milliarder sv kroner (SE K), og blir dermed Nordens størst e bakerivir ksomhet med en årsom setning på seks milliarder SEK og 4700 ansatte

Cerealia, som er bondeeid, har 2200 ansatte og en samlet årsomsetning på 2,6 milliarder SEK, og får

gjennom oppkjøpet bl.a. tilgang på varemerkene

Skogaholm , Hatting og Korvbrddbag arna I oppkjøpet følger Schulstads norske dattersels kap, Bakehuset Norge

Lønnsomheten i Schulstad-konsernet har vært så dårlig, at det har vært nødvendig med en kraftig

hestekur for å bringe sku ta på rett kjø l. På tampen av fjor året meldte sels kapet om et fortsatt lønnsomhetsproblem , og det er trolig hoved år saken til den strukturrasjonaliseringen vi nå ser i nordisk industriell bakeriproduksjon Marginene er hardt presset.

Baker søkes

Fra medio februar har vi ledig stilling som baker (konditor). Vi er 2 bakere og 1 lærling i produksjonen.

Henvendelse:

Svein Sturla Tonstad, 4440 Tonstad • Tlf : 38 37 01 22

Tonstad Bakeri A/S 4440 Tonstad

Fra fjorårets julebakst

BESTERFARS GAMLE OPPSKRIFTER: Bakerieier

Kenneth Svendsen i Alta bruker bestefars gamle oppskrifter når han avlaster hjemmebakerne med tradisjonell bakst før jul, leser vi i Altaposten. De vanlige sortene er serinakaker, berlinerkranser, sirupsnipper, kokostopper, smultringer og kransekaker, som i fjor ogs å ble solgt i nyåpnet utsalg i Honningsv åg

KAKELINNA skyldes at kjerringene baker så mye før jul, at det blir mildvær, forteller folkeminneforsker Marit Hauan til Nordlys. "Linna" betyr mildne eller lindre

UTRYKNING TIL BRENT BAKST: Både politi og brannvesen måtte i desember rykke ut til Selbu bo- og servicesenter etter at julebaksten hadde stått så lenge i ovnen at røykvarsleren våknet til

Steinovnsbrød til heder og verdighet

Både i nord og sør satses på en gammel og tradisjonsrik brødtype, steinovnsbrød Helene Karde åpnet før jul "Steike godt", som er det nordnorskklingende navnet på Norges påstått eneste kommersielt drevne bakeri med vedfyrt bakeriovn - i Tromsø, må vite. Den 16 tonn tunge ovnen fyres opp dagen før bakst, og da går det med 75 kilo ved. Når bakerne kommer på jobb i otta, er det bare glør tilbake, som rakes ut, og da kan det bakes på eksisterende varme fram til utpå ettermiddagen. Baker Erik Olofsson er hentet fra Sverige for å lære bort teknikken Hans hovedpoeng er at vedovnen gir brødet en helt annen og bedre smak enn elektrisk fyrte ovner, ifølge NRK Nordnytt.

Gamle oppskrifter

Rune Vindsetmo, daglig leder av Edgars Bakeri 200 mil lenger sør i landet - nærmere bestemt på Lindesnes, har gjort en annen vri. Han har bokstavelig tørket støv av og blåst liv i bakeriets gamle steinovn, som sloknet i konkurransen med stekovnen da billigbrød ble altoverordnet på 1980-tallet. Bakeriets ansatte trålet landet på seinhøsten i fjor for å suge kunnskap av eksperter på steinbrødbaking som ennå lever. Siden er det ekspermientert over en lav sko, med 20 ulike oppskrifter. Foreløpig resultat er ett lyst brød og ett mørkt brød, som hater henholdsvis "Italiensk steinovnsbrød" og "Lordens steinovnsbrød". Blir steinovnsbrødene en sukesess, kommer flere varianter, bebuder Vindsetmo overfor Lindesnes.

liv. Kakene kom endelig ut av ovnen, og brannvesenet kunne sendes tilbake.

TÅRNKAKEFABRIKKER: Gaman-bakeriene i Verdal og Fredrikstad dekker Coops behov for tårnkaker i julesesongen. De baker henholdsvis 33 ooo og 30 ooo kaker. I Verdal hadde Lars Tore Løvold (20) assistanse av 27 vikarer for å klare den store sesongproduksjonen. - Sesongen er for kort til å ansette de 27 fast, opplyser driftsleder Ditlev Arntzen til Trønder-Avisa.

BERTHAS BAKERI på Hov i Land leverte småkakerbl.a 3,5 millioner smultringer og 750 ooo bokser med pepperkaker - for rundt 15 millioner kroner før jul, som innebærer en markedsdekning på 50 prosent i dagligvarekjedene i Norge.

BJØRN VAGSTADS BAKERI var sterkt representert med tradisjonsrik julebakst på Utkantmarknaden i Styrkhallen i Stryn, som har utviklet seg til å bli en institusjon, tuftet på lokale håndverkstradisjoner, salg og underholdning. Vagstad bidro med sirupsnipper, berlinerkranser, serinakaker, nøttetopper, peppernøtter, bordstabel, peanøttkake, havrekjeks, vørterkaker, flere typer lefser og smultringer på bestilling. Etterspørselen etter lefser er sterkt økende.

SØNDAGSÅPENT: Kaiser's Konditori prøvde seg med søndagsåpent i adventstiden i fjor. Eksperimentet var så vellykket at det vurderes å opprettholde tilbudet resten av året, opplyser en av innehaverne, Elisabeth Østrem Gabrielsen til Os og Fusaposten

SMAKFULL UTSTILLING: Våland Dampbakeri laget til juleutstillingen på MagasinBlaa et pepperkakepar i normal menneskehøyde på 170 centimeter. Josef Ottesen sier det er første gang bakeriet har fått en slik bestilling. Fire bakere jobbet i tre timer

RAUS BAKERBEDRIFT: Det er tittelen på en sak i Drammens Tidende som forteller om Baker Thoen i Drammen, som steller pent med sine ansatte til jul. I gave får de to Magnor-glass (verdi: 600 kroner), julecruise til Danmark (før julesjauen!) og julelunsj den siste uken før høytiden setter inn

SYV SLAG PÅ FEM MINUTTER: Nevlunghavn Bakeri & Conditori og familien Thorstein sørget som vanlig for at familier på Havna og ellers i Larvik kunne spare tid og møye ved kjøpe hele julebaksten hos bakeren. Med fortjent oppmerksomhet i lokalpressen under tittelen: "Nødhjelp i en liten kakeboks"

DAMPBAGERIET i Kristiansand åpnet før jul dørene for å la kundene bake julekaker selv - Vi prøver å ta vare på en juletradisjon som vi kanskje ser er i ferd med å bli litt borte i mange hjem, kommenterte Espen Albert i et innslag i TVNorge.

NORSKE JULEKAKER I CHILE: Per Fredriksen, konditor av fag og innehaver av Råde Bakeri (kommunens største bedrift med 100 arbeidsplasser), fikk det ærefulle verv å lage julekakene til en kulinarisk uke i Chiles hovedstad Santiago, i regi av den norske ambassaden. Medspillere var to mesterkokker fra Gastronomisk Institutt. Arbeidssted: storkjøkkenet på Sheraton Hotet.

LEI JULA lenge før julfreden senket seg, var Tove med tidenes største pepperkakedeig før figurene Stenstad og Anne Margareth Halvorsen ved Gvarv kunne monteres som hovedattraksjon på utstilling- Bakeri, ifølge Telen: - For oss starter jula i august. en, som Rogalands Avis kommenterer slik: "Snakk Da er det tørrkakene som skal gjøres klare. Derfor om smakfull utstilling " går også den private julebaksten fløyten.

- Spiser man 300 gram mørk sjokolade hver dag, blir

man tynn som en spiker og får et bra sex--liv.

Den fransk e konditoren Oliv ier Pean til avisa Tromsø i forbindelse med konfektkurs arrangert av Helmersen Delikatesser før jul.

Felleskjøpet Øst Vest

BA (FKØV) har kjøpt Norgesmøllene DA.

Norgesmøllene er et selskap med delt ansvar og må dermed ha to eiere FKØVs datterselskaper, C.A. Thoresen AS og Stormøllen AS har derfor formelt kjøpt hver sin halvdel av selskapet. Ettersom begge datterselskapene er heleid av FKØV er Norgesmøllene 100 prosent kontrollert av selskapet med virkning fra 6.januar i år

FKØV er eid av 30 ooo bønder på Østlandet, Vestlandet og Sunnmøre De anser oppkjøpet som en langsiktig strategisk satsing som bidrar til at selskapet følger kornstrømmen hele veien fra produsent til forbruker, noe de vurderer som viktig for å bidra til markedsrettet kornproduksjon og god avsetning for norskprodusert korn.

For å styrke muligheten for en vellykket utvikling av Norgesmøllene vil det nyinnkjøpte selskapet bli omdannet til aksjeselskap i løpet av 2003. Samarbeidspartnere med kompetanse i forbrukermarkedet vil bli invitert til å være med på eiersiden.

CPM s pi ra leiter 80-200 kg med vanndo sere r og thermoprobe, elektronisk mod. Priser fra kr. 68.300,- eks. mva.

SELFORS BAKERI OG KONDITORI har stengt dørene for godt etter 40 års kontinuerlig drift Årsak: Mangel på store leveranser, ifølge innehaver Tor Harald Olsen. Antall ansatte var sunket fra 20 på det meste, til tre på opphørstidspunktet.

LIERNE BAKERI AS i Sørli i Namda l en har investert vel fire millioner kroner på produktutvikling de siste årene. I år i ntroduseres fire nye

Nærbakst før jul ga et tilbud med redusert beløp, som ble avslått. De 18 eierne av AJ Bakeri AS og AJ Konditori AS med 12 bakeriutsalg, en årsomsetning på ca. 50 millioner kroner og plussresultat etter en snuoperasjon, er spredt over hele landet Det har gitt en stadig mer perifer tilknytning til virksomheten De 18 har derfor ja ktet på en nærmere og mer akt iv eier.

produkter, ostekake , nøttekake, suksessterte WAAGANS BAKERI på Tynset har pusset opp og møljebrød, som tidligere aldri er laget indu- kafeteriaen , som før jul presenterte seg med strie It her til lands, melder Trønder-Avisa. ny innredning og nye møbler i et lokale som

BRØNSTAD BAKERI AS i nabokommunen Grong har overtatt en kontrakt verdt fem millioner kroner om produksjon av innfrosne formkaker, Mor Monsen, gulrotkaker, tropisk aroma og krydderkaker til grossistfrimaet Marexim AS, etter at Lierne Bakeri AS sa opp denne avtalen. Mare x ims hovedmålgruppe er storhusholdninger over hele landet.

HOFFBAKER'N ved Granåsen i Trondheim måtte stenge før jul etter pålegg fra Næringsmiddelkontrollen.

VIK DAMPBAKERI A/S er blitt ny brødleverandør til Mega i Storsenteret i Sogndal, etter at Lefi Bakst A/ S ble kjøpt opp av Bakehuset Tunold i Nordfjordeid og produksjonen i Sogndal nedlagt. Det betyr likevel ikke at Tunold har gitt opp Indre Sogn som marked :På nyåret kommer vi med et helt nytt sortiment, sier Leif Tunold til Sogn Avis. Jan Knut Einarsen har planer om å bygge nytt bakeri på Øyane, og har sikret seg opsjon på ei tomt ved Stedje Gartneri.

AJ-BAKERIET på Hana i Sandnes fikk likevel ikke ny eier i Nærbakst AS Forhandlingene var kommet langt , men transaksjonen strandet da

Totalleverandøren B.K.S. Utstyr A/s

Brukt - Nytt - Innbytte - Kjøp - Salg

Salatdi sk fast lavpris kr. 9.900,- eks. mva. Flere modeller.

var nymalt i varme farger.

SICKEL'S KONDITORI går over i historien når Sparebanken Hedmark nå har fått tillatelse til å rive Sickelsgården på Hamar Dermed forsvinner den siste fysiske referansen til den tiden - rundt 1860 - da da Hamar var havneby med jernbanebrygge hvor Politihuset i dag står

KJELSTAD BAKERI på Lena bidrar med vesentlige beløp til driften av Mjøsas hvite svane, Skibladner, gjennom salget av Mjøsbrød Etter 1. halvår i fjor kunne 25 ooo kroner overrekkes til Skibladners Venner, som deler overskuddet av brødet som har tegning av båten på posen Mjøsbrød hadde en salgsøkning på 26 prosent i 1. halvår 2002

BAKERS har inngått avtale med Klean om levering av UVC-desinfeksjonsutstyr til anlegget på Økern, hvor det ved månedsskiftet skal plasseres over en ny produksjonslinje for langtidsholdbare, halvstekte brødprodukter. Kontrakten har en ramme på 2,1 millioner kroner. UVC-lys - kortbølget ultrafiolett lys - desinfiserer automatisk alt utstyr og alle overflater, og behandler og renser i tillegg luften

CP 44 kg s pi ra leiter kr. 19.800,- eks. mva. Løftbart hode og a vtagbar gryte .

MARGARINFABRIKKEN

Ringerikes Blad. Coop Lyche Poser har årlig ning på 60 millioner kroNORGE på Bjølsen, som Industri AS vil likevel omsatt for noe i under- ner og millionoverskudd i inngår i Coop Norges ikke friskmelde bedriften kant av 30 millioner kro- 2002 Veksten fortsetter, industridivisjon, skal 100 prosent ennå. En ny ner. Bunnlinjen har vist nå med eksportsatsing, avhendes, og den mest evaluering gjøres i disse røde tall de siste årene, i melder Finansavisen. sannsynlige kjøper er er dager. 2001 -600 ooo kroner, Agra / Mills-konsernet. mens prognosen for GROVBRØD er hva Kari LYCHE POSER har vist 2002 på tampen av fjorå- og Ola nordmann savner GOMAN BAKERIET HØNE- seg som et tapssluk, og ret var fem ganger stør- aller mest når de befinFOSS har gjennomført en morselskapet Harald re Dermed er det kroken ner seg utenfor landets snuoperasjon og kunne i Lyche & Co i Drammen på døra. grenser, skal vi tro en fjor høst fremvise over- som er markedsleder på uhøytidelig spørreunderkudd fire måneder på konvolutter, har besluttet MILLBA i Skien er blitt søkelse nrk.no / mat gjenrad "Dermed kan det vir- å nedlegge poseproduk- Nordens ledende produ- nomførte i november. 70 ke som om nedlegge!- sjonen. Sortimentet har sent av amerikanske prosent av alle som sesspøkelset har fjernet bestått av brød- og bake- kaker av typen muffins, stemte, satte grovbrødet seg enda lenger bort fra riposer, samt grill-, fiske- donuts, cookies og brow- på topp på savnlisten. bakeriet," skriver mat- og godteriposer nies, med en årsomset-

Nytt om navn

Jan -Trygve Akre og hans Kongsv i nge rb aker ' n va r i dr i ft ig j en kort tid etter konkursen i november i fjor. Det var Akre-familien, som st å r bak Trygve Akre AS i NordOdal, som eta b lerte et ny t t dattersel skap. Anført av Ellen Akre, mo r til Jan-Tryggve. som uttal t e til Glåmdalen: - Jeg synes det er for galt at så mange ar beids pl asser sk u ll e gå tapt og v ill e dess ut en h je l pe sønnen min. Nå starter v i med blanke ark og ser lyst på fr amt ida.

I den kr itiske fasen viste Lena Henriksen i Henr ik sen Bakeri Åsnes seg som en god kollega ved å forsyne Kongsvinge r med brød inntil den lokale bake r'n va r på be i na igjen, fo r te ll er Øs t len di ngen.

Ingeborg og Britt Steinstad ba kte i fjor 1 5 t onn flatb rød på Bi r i Fl atbr ødbakeri, og nådde d erm ed nesten millionen i o m setning Det er rekord , og størr e øn sk er de ikke å bli, utaller de t i l Gj øv ik s Bl ad

Ståle Moheim , med 25 å r i b ransjen bak seg b l.a. som i n ne have r av eget bakeri i no rd hvor han opprinnelig kommer fra , ha r vunnet fotfeste med Ei d Minib a keri som han å pn et på Vev ikhuset Nordfjordeid i fjor høs t. hv o r e r de t dre vet ba ke ri

min st et hun d reå r t idlige re Lef ser og flatbrød er hovedproduk te ne. Den nordnorske k ri nalefsa er en ny smaksoppevelse for eidingene som de setter stadig større pris på

Olav Solen (68) aksepterer at alderen krever sitt, og la nytt å rsaften ned Solens Kro - på folkemunne kalt "Ånden" - på Hågardshuset i

Radøy i Sunnd hord land , som han har drevet rundt 30 år et t er at han tok over samlingsstedet fo r radværingene etter foreldrene Han e r utdannet konditor og d rev i si n tid eget bakeri, so m han må tt e stenge ett er en id ret tsska d e. I ka fel o kal et som nå ste nge r har de t og så tidl ige re vær t bl.a. bake r i

Sigmund Aarskog (5 7) l a ved nytt år ned Ug gd al Da mpb a ke ri AS på Tys nes på gru nn av d å rlig he lse Før ned leggels en inn gik k han av tale med Ha rdanger Ba k eri o g Kondit or i AS om å ove r ta to ansa t te, en bak er og en sj åfør Bakeriet b le i f jo r høst av ert e rt t il sa lgs, me n in ge n i nteress enter me ldte seg

Gunn og Bjørn Rugstad, innehavere av Grenland Hå ndverksbakeri, hadde siste å r et ove rskudd på nærmere en halv million av e n omsetning på 2, 2 millioner kroner, og kunne

dermed heve et hyggel ig ut bytte på nærmere 400 ooo kroner

Terje Aasmundsen kunne i fjor bev i lge seg en halv mill ion kroner i utbytte etter at Aasmundsen Brød og Kaker AS i Seljord fikk et overskudd pa 9 80 ooo kroner av en omsetning på 15,6 millione r kroner. Selskapet har god solidit et: Ege nk ap ita l en e r på 3, 2 million er k rone r, melder Telemar k sav isa

Anita og Arne Vidar har åpnet bakeriutsalg i kjelleren hjemme på Vat nebu i Aust -Agder.

Espen Albert på vegne av Dam p bager iet AS i Kr istian san d ble t il d e lt d e n pr estis j etu nge Ko mp et anseprisen 200 2, som Komp et a nse ri ngen Sør og Sørl a nd ets Kompetan sefond står bak. En uav hengig jury kå ret v i n nere n b l ant et tjuetall kand id at e r 1 begr unn e lsen heter det b l. a. at Dampbageriet har sa tt mennesket i sent rum ut fra tanken o m at tr ivsel e r he lt grunn leggen d e for at a r be id sdagen skal o ppl ev es som me ningsfull. Espen Alber t er 4 ge ner asjon som driv er den tradisjon sri ke bedr iften som ble etablert i 18 62

Ved å bruke potetgranulat som ingrediens i brød og bakervarer oppnås god smak, og stor vannoppsuging. Baksten bevares fersk og saftig lenger, uttørring og utvikling av såkalt gammelsmak reduseres.

Potetgran ulat saftig bakst

og

Bke n og be h o ld e

rskh e t e n i b røde n e P o tet og po t e tprodukt e r h a r væ rt e t su pp le m e nt til cerea l pro t e in, so m inn e h o lde r lit e lys in, o g væ rt en v ikti g n æ rin gs kil de gje nn o m tid e r med lit e til ga n g på me l.

Historisk

P ro fesso r Titiu s fr a W itt e nbe rg, Tys kl a nd , var sa nn sy nli gv is d e n førs t e so m ba kt e b rød med po t e t e r i 175 8 I 19 0 3 b le «p o t e tfl o ur » a llered e be n ytt e t i brø d ba kin g, og vo n Li vo niu sKe mpen og R e hfe ld -H a mm e r rappo rt e rt e i 19 11 o m bruk av po t e tfl ak so m e n b rø din gred ie n s. Po t e tfl a kes b le a n ve n d t i b rø d ba kin g so m e rst a tnin g fo r h ve t e me l på grunn av det s ev n e til å b in de va nn og red use re a ld rin g

Erfaringer

I Finl a nd b ruk es m ye po te tfl a kes og -g ra nul a t i b rø dp roduk sjo n e n. I No rge e r fl a kes mes t kj e nt so m "po t e tm osp ul ver", og prod use res ve d H O FFs fab rikk på G j øv ik e nt e n d e t e r Magg i, Mill s e ll e r Hu se t s

Fordeler med granulat i bakervarer:

• For lenger bakverkets ferskhet.

• Stor vannoppsuging, økt volum.

• Reduserer utv ikling av gammelsmak

• Godsmak og fin farge

• Høy næringsverdi.

• Tålerfrys ing god t.

• Glutenfritt.

I d e se n e re å r h a r po t etgra nul a t få tt st a di g st ø rr e innp ass i n o rske ba ke ri e r. Id un h a r hatt sto r suk sess m ed sin e mik se r til "S up e rb rø d " og "G od morgen No rge "-br ød Begge di ss e b rø d e n e inn e h o ld e r po te tgra nul a t og e r !duns bes tsel gere , og Idun h a r st o r t ro på po t e t granul a t. G e ir O lse n , ba ke r i Id un , h a r ba re pos iti ve e rfa rin ge r: - Eltinge n b ø r imidl e rtid v ære min d re int e n s e nn va nli g, sa k te i spi ra le iter og le n gre e lt e tid I va nli g b rød a n befa les det ikk e å gå uv er 10 p ro sent av m e lm e n gden , fo rdi d e t ska l gå p å e t brøda nl egg ut e n å klisse . I spe sielle brød slik so m foc a cci a , ka n så m ye so m 20 pro se nt a v me lm e n gd e n byttes ut me d pote t gra nul a t Idun h a r ikk e merk e t n oe n prob le m e r me d ve rk e n mu gg e ll e r tr ådtre k ke nd e ba kt e rie r i fo rbindel se m ed b ruk av gra nul a t , og er im po n e rt ove r de n h øye k va lit e ten.

Forbedret bakverk

En av fo rd e le n e m e d pot e t i brød er a t d e t e r sunt, og fo rb e drer n æ rin gs k va lit ete n til br ø d. I tillegg bidra r po t e t t i l å o pp fy lle fo lks ø n sk e o m va ri as jo n , slik

so m m ed an n e n ma t En annen fo rde l m ed po t e tgra nul at, e r a t den sug e r o pp m e r va nn enn d et hv e t e gj ø r, og br ø dene h o ld e r seg saftig e re le n ge r.

Til se tnin g av po t e tgranulat øker h o ldb a rh e t e n og fe rskh e t e n med flere d age r. Ba k st til sa tt potetg ra nul a t e gner seg også be dr e fo r fr ys in g, da t il se tnin g av potetgranul a t red usere r re t rog rade rin g e tt e r frys in g og t inin g. I lens te k te b rød e r po tet g ranul a t abso lutt å anbefa le.

Po t e t gra nul a t h a r e t stort brukso m råde og k a n bruk es i de t m es t e I m yke k a ke r og de ige r so m ikk e ska l fo rmes , er det n es t e n in gen øv re gre n se fo r til se tning a v potet gra nul at , men hu sk a t gra nul a t suger væsk e god t, slik a t væs ke m e n gd e n m å ø k es til sva rend e A n slagsv is ka n v i si at 10 pros ent av m e lm e n gd e n kan e rst a t tes m ed po t e tgranulat , sa m t id ig so m væs ke m e n gde n ø kes til sva rend e med IO prosent.

Fo rbe drin g av va nn o p p t a k , vo lum , og re duse rt a ldrin gsrate e r d e v ikti gs t e t e kn o log iske fo rde le n e med po t e t gra nulat i br ø d

Flere varianter

H O FF Nors ke Po t e tindustrier h a r ut v ik le t fl ere va ri a nt e r t ø rk ed e po t e ter. Di sse va ri e re r i e ge n ska pe r og b ruk so mr åder.

Fl a kes e r ko kt e og m os te po teter so m tø rk es p å va lse t ø rk e til fl a k. A-flake s er vå r st a n da rd A-k va lit e t spes ie lt be regnet til po te tm os, m e n s L-fl a kes be n ytt es i stor grad i lo m pe r. M e n s fl a kes h a r fo rm so m flak , er pote tg ra nula t i pul ve rfo rm (g ra nul) p ro du se rt på til svare n de m å t e so m fl a k es , men luftt ø rk e t til sm å granul e rt e pa rtikl e r. Potetgranul a t fr a ksj o n 1 ben ytt es h o ve d sa ke li g til potetm os , m e n s potetgranulat fr a ksjo n 3 benyttes i br ø db a kin g. I po tet gra nul a t fr a ksj o n 3 og i L-flak es ka n d e t for e ko mm e n oe va ri as j o ner i far ge og a n ta ll m ø rk e p rikk e r/ fl e kk e r. Di ss e va ri a nt e n e eg n e r seg d e rfo r so m in gred ien s, og be n ytt es i a lt fr a lefse r og lo m pe r til b urge re og fa rseva re r. Fl a kes og g ra nul a t e r lag et a v po t ete r og e r en n a turli g in gredi e n s. Inneh o lder ikk e g lut e n , og k a n de rfo r be n yttes i g lutenfri e produkt e r.

@ INGRID JEVNE FRAMSTAD, hoff norske potetindustrier (ingrid.framstad @hoff no)

Kanelboller

( ca. 30 boller)

6,5 dl melk

15 0 g olje eller smeltet margarin

50 g gjær

90 g potetgranulat

120 g sukker

7 g karde momme ca 900 g hvetemel

Stekeom: 225 °

i 12 min.

Rør w i:jæren i lunken melk. Blanc/ inn øt •rige ingredienser. Ha i litt og /irr mel , og elt deigen til clen så t •iclt slipper bollen. H ev deigen til dobbel stønelse. Trill boller, elle r lag kanelboller vecl å trille de ige n til en pølse og kj evle clen ur ril en rektangulær leit • , strø på mecl su kker og kanel før deigen rull es sammen som en pølse, skjæres i passe biter. Etterhet·es ei/ dobbel størrelse og pensles mecl egg eller melk.

Ostebriks

(ca. 15 stk)

4 ,5 dl va nn

5 0 g gjær

26 g olj e

42 g potetgranulat

6 g sal t

48 0 g hveteme l Gulost

Stekeovn: 225 ° i 12 min.

Rør ut gjæren i lunken væske. Tilseer olje, /ioretgranulat og salr. Ha i mel og ele de igen smidig ril clen så vicl c "s lipper " bollen. Hev deige n til dobbel størrelse. Bak ur loff eller rundst ykker/oscebriks. Oscebrik sene lages vecl å rulle ut en lang pøls e, kjevle leiven flat, og dekk e clen mecl ose. Rull leiven sa mmen til ei pølse og skjær opp pølsen i passe biter. Legg bitene på plata og klem clem litt nec/ på toppen. Legg en ski ve gu lost ell er litt raspet gulost på toppen av hver ostebriks. Etterheves til clobbel srø rrelse.

Muffins

cca. 20 storeJ

4 egg

500 g sukker

200 g margarin

3 ,5 -4 dl melk

42 0 g hvetem el

85 g potetgranulat

20 g bakepulver

20 g va nilje sukker

35 g drikkekakao

200 g kokesjokolade

Stekeovn: 200° i ca 15 min

Pisk egg og sukker til eggedosis. Smelt margarin. Til se tt melk , potergranulat og øt ,·ige ingredienser i røren und er sak te omrør in g. Hakk kokesjokolacle, tilseeres til sl utt i røren. Helles i muffinsformer.

Den nye merkeforskriften,

som har stor betydning for bakeri- og konditorbransjen, trer i kraft i disse dager.

Ny rnerkeforsl

et dreier seg egen tlig om e ndrin ger i forskrift av 21. desember 199 3 nr. 1385 om merking m. v. av næringsmidler, kjent so m" merkefor skrift e n". Nå se r det ut til at endringsforslag so m b le se ndt på h ø rin g i april 2001, e ndelig skal tre i kraft Tid sp unktet blir etter all sannsyn li ghet l. februar 2003. Endringene omfatter:

• Opp lysni n g om bruk av til se tnin gsstoffe r i uemballert \·are, tilsvarende merkeplikten for ferdigpakket vare

• Endrin ger av merk ereg len e for genmo difise rt mat

• Inn fø rin g av opp rinnel sesmerking a\ · frukt, bær og grønnsaker

I ap ril 2001 fikk bl.a. NBL og BKLF forslagene på høring. Vi stø ttet forsla ge n e til e ndringe r, men ba om a t våre medlemm e r m å tte få rim e li g tid til å få gjennomført bestemmelsen e. Det fikk v i gjennomslag for. Det b le beste mt a t endringene skulle tre i k raft l. november 2002. Men i s iste liten fikk vi melding o m at ikrafttr edelse n ville bli utsatt. Nå b lir det et ter a ll sannsy nlighet ik raftt rede lse l. februar 2003.

Opplysning om bruk av tilsetningsstoffer i uemballert vare

Da det ble innført merkeplikt for n ærin gs midler i Norge, va lg t e man i første o mgan g å la denne plikt e n omfat te kun n æ ring smidler so m fr e mb ys ferdig emb a llert til forbruk e r. Bakgrunnen for dette var hen sy n e t til mulighetene fo r en praktisk gjennom fø rin g av bestemmelsene, sa mtidi g so m ma n inn så a t se lve prinsippet med merking av nærin gs midl e r m å tte inn a r be id es ove r n oe tid. Forbrukerne har vist seg å være spes ielt opp t att av merking av tilsetningsstoffe r.

Fra politisk h o ld og fra forbrukerne h a r det vært et ø n ske om å innføre opplysningsplikt om innhold i uemb a llerte produkt e r, for ekse mp e l bakervar e r. De t man nå gjø r er å innfø re bestemme lse r o m opplysningsplikt o m tilsetningsstoffer i uemballert va re. Denne nye bestemmelsen innebærer a t den som frembyr nærin gs midler, plikter å opp lyse om bruken av til se tnin gssto ffer i produktene. Dette betyr i praksis at opplysningene ska l g is tydelig p å skilt , opps lag eller likn e nd e

ved sa lgss ted e t. I ti d li ge re o m set nin gs ledd en n til forbruker kan opp lys nin gene g is i h a nd e lsdo kum entene e ll e r på den ytre emballasjen. Ved frembud i restau ra nt, cate rin g og liknende k a n opp lysn inge n e g is på menyen e ll e r på forespørsel. Et viktig moment er at Norge også skulle implementere EU s til se tning sstoffd ir e ktiver. Dette åp net for br uk av en del n ye til setningsstoffer so m Norge tidli ge re h a r h at t en svæ rt restriktiv re gu le rin g av, spesie lt kunstige fargestoffer, deriblant azofargestoffer, so m kan gi ov erfø lsom h ets rea ksjo n er. Det e r derfor v ikti g at forbrukerne gjen n om regler for merking/opplysning s ikr es en reell va lg muli gh et mht. å innta disse fargestoffene.

Merking av genmodifiserte næringsmidler

Stort in ge t vedt ok i 1995 a t a ll e genmodifise rt e næring smidl e r so m frembys i Norge, ska l merkes. D et ble innfø rt en m e rk ep likt som trer i kraft , når innholdet av gen m od ifise rt m ate riale i e n in gred ien s ove rstiger 2 %. Et e k se mpel: To m atpu re: Der som man bruker to m a tpure i e n pizza, og m ater iale fra ge nm od ifi sert tomat utgjør mer enn 2 % av pu reen, skal pizzaen merkes so m ge nm od ifise rt. Grensen på 2 % blir n å senket til 1 %, som e r i samsvar m ed EU.

Ge nm od ifisert e produkter m å god kj e nnes fø r de kan bruk es. In ge n ge nm od ifi se rt e produkter er godkjent fo r bruk i m at i N o rge

Derfor er det d a h e ll e r ikk e n oen produkter so m m å merkes. M e n det komm e r n o k Genm od ifi se rt hvete vil sa nnsynli gv is k o mme på m a rk ede t i løpet av n oen å r.

Hittil har ge nm odifise rt e aroma- og tilsetnin gsstoffer væ rt unntatt fr a merkeplikt/opplys nin gs plikt. For å bringe det n o rske reg elverket i samsvar med EU s re gelve rk , blir også dette endret.

Både forbrukere og produsenter h a r le n ge uttr yk t ø nsker o m faste betegne lser til bruk fo r me rking av ge nm od ifi serte næringsmidle r. Dette er nå innfø rt, og det inn ebæ rer at bete g nelsene "produsert fra genmodifisert. " og "genmodifisert " sk a l bruk es. Dette er betegnelser so m e r tiln æ rmet til sva re nde dem so m brukes innen EU. H e n s ikt en e r å fore nkle både for fo rb ruk e ren , so m lette re kan identifiser e genmod ifi se rt e produkter, og for indu strien, som lettere kan p lan legge og tilpasse emballasje på denne m åten. Merking

~ift ?l~res gjeldende

av n æ rin gs midler er fremhyders a n sva r. Den s k a l skje på b akgru nn av d e n dokumentasjone n so m følger det en ke lte produkt.

Opprinnelsesmerking av frisk frukt, friske bær og grønnsaker

De nye forskriftene v il gi kr av o m at fr embyde r av frisk frukt, friske bær og g rø nn sa ker ska l merke va re ne. Dette o mfatter opp lys nin ger o m va rebeteg nelse/sort og opp rinnelse. O pprinnelse b ety r produksjon slan det. Hva angår so rtsnavn, vi l dette bare b li krevd for ep ler, pæ rer, plommer, kirsebær og jo rdb ær, si den det antake li g fø rst og fremst er interessant fo r disse typene frukt og bær. Und ersø ke lse r tyder på at fo rbruke rn e a n ser det so m svært v ikti g å få in fo rmasjon o m opp rinn e lse. Faktisk h a r så m a n ge so m 86 prosent av de spurte i e n undersøkelse a n g itt at de anser dette so m viktig. Våre n abo land h ar a ll erede inn fø rt tilsvare nd e bes temm e lser.

Merkeforskriften og bakerne

For alle praktiske forhold er det opplysningsplikt om tilsetningsstoffer i uemballert vare som bakerne først og fremst må ta hensyn til.

NBL og BKLF h a r få tt a kse pt h os S t ate ns N æ rin gs middeltilsyn for et rimelig enkelt o pple gg for gjenn o mføring av opp ly sningsplikten. Opple gge t beskrives lenger ute i artik ke len. Når det g je lder ge nm od ifi se rte tilsetningsstoffer, bør ba kerne ko nt a kte s in e le verand ø re r. Så la n g t v i kjenner til , bruker bakerne i dag ikke genmodifiserte til set ningsstoffer.

Det skal alts å opp lyses o m bruk av tilsetnin gssto ffer i uemb a ll e rt vare, til sva rende me rk ep likten for fe rdi gpa kket vare. Vi v il anta a t når forbruk e rne fo r fø rst e ga n g møter op plysninger o m tilsetningsstoffbruk i

bakervarer, v il m ange kunder bli ove rr aske r og usikre. De tt e v il være e n komm unikas jo n s utfordrin g for bakerne. Bake rn e m å kunne op pl ys e litt o m hvorfor de b ruk e r til setn in gsstoffe r og om muli g h e lsefare.

Praktisk gjennomføring

Pl a k at (er) med fø lge nd e tekst plasseres sentralt i bakeriut sa lget : Tilsetnin gsstoffe r i vå re produkter, spør betjeningen. BKLF lage r p la k a t e n e til ut sa lge n e, so m se nd es ut Rin gpe rm med fak t aa rk i plastlommer legges fo r eksempel på disken. Fø lgende in fo rm as jo n om produktene skal gå fram av fa kt aa rkene: N av n på produkten e og til setn in gssto ffer i de ulike produktene. I till egg legges d e t inn faktaark o m de ulik e til se tnin gss t offe n e. BKLF lager in form as jo n o m de e nkelt e tilsetningsstoffene, so m se nd es ut elektroni sk.

Bakerne m å se lv lage til ringpermen med p rod uktli st e m ed opp lysn in ge r o m innh o ld av til setn in gssto ffer.

Forbrukerundersøkelse

I tilkn ytnin g til ik ra fttr edelse av m e rk eendrin ge n e v il BKLF i sa m a rbeid m ed N ors k se nt e r for by gdefo rskning gje nn o mfør e e n fo rbrukerundersø kels e. Vi ø n sker p å den e n e siden å få v it e o m forbrukerne ø n sk e r denne in for m as jo n e n. På d e n and re siden vi l v i v it e o m fo rbruk e rn e sy n es bakern e har lage t et god t opp le gg. Undersøkel se n v il bli gje nn o m fø rt i Trondh e im sreg io n e n. R ose nborg Bakeri og By åsen Bakeri sk a l være m ed på undersøkelsen. Spø rreund e rsø kel se v il bli gjennomfø rt i fir e ut sa lg

* STEINAR HØIE

Glykemisk indeks misbruke~

- Brød en meget viktig del av et sunt og næringsrikt kosthold. Å hetse med brød på grunnlag av glykemisk indeks er mildt sagt misvisende. Indeksen lanseres urettmessig som noe "nytt" i kampen om de fete kundene.

Det fremholder professor Sve in O lav Kolser ved In stitutt fo r ernæringsforsknin g, Un ivers itetet i Os lo (UiO).

- Overve kt er i ferd med å b li et stort prob lem i de fleste ves tli ge land, og det kommer også nå i man ge utviklingslan d. Dette skyldes mange faktorer, og noen av de viktigste er:

• Mindre fys isk akt ivitet i h verdags li vet.

• For mye fet mat.

• For lit e frukt, grønt og grove kornvarer.

- Li sten kan gjøres leng re , men hovedpoenget er n ok at vi beveger oss for lit e på grunn av tekniske fremskritt so m bilen, tekn iske hj e lpemid ler i hj em met og fj ernsyn med fjernkontro ll. Vi h ar en he lt annen li vsst il n å enn for bare 25 å r tilb a ke.

Mange ønske r å gjøre noe med sin ove r vekt og søke r ulike typer råd. V i har fått et sla nkemarked h vor det e r konkurranse om de fete kundene. Man se r derfor en rekke ulike til-

det. Den h a r derfor ,·ære brukt i var ierende grad i rådgivning spes ie lt ove rfo r overvekt ige som er i ferd med å ut v ikle eller h ar diabetes t ype 2. H os disse er det bl.a. problemer med overve kt , h øyt b lodt rykk, høye ni vå av fettsto ffer i b lodet og då rli g re g ul e rin g av b lodsukkeret.

- Hv a er g lykemisk indeks?

- Man gir forsøkspersoner ulike t yper matvarer som inneholder 50 gra m k a rb o h ydra t e r Ska l m an teste gulr øtte r, må man sp ise e t h a l vt kilo (sukker, st ive lse, ko stfi be r t il sa mmen) for å få i seg en s lik e mengd e karbohydrater. Til sammenlikning vi lle m an måtte sp ise ca. 100 gram brød for å få samme ka rb oh yd ratme n gden i e n s li k tes t. A ll e matvarer sam men likne s derfor på basis av at den ska l inn eho lde 50 gram karbohydrat.

Referansen er enten h v itt brød e ll er druesukker so m settes til g lyke misk ind eks 100 Ved å bruke dette v il man få en ind eks li ste. bud, mer eller min dre kostbare, som markeds- Her er noen ekse mpl er: fører seg so m effekt ive løs nin ger for å få ned vekta. En del av disse konsentrer e r seg o m maten, en del ko mbinerer endrin ger i matvan e r med kostom leggi n g. Her k o mm er bl.a g lykemisk ind eks inn som noe "n ytt ".

Glykemisk indeks

Glykemisk ind eks ble la nsert av e rn æ rin gsfo rske re i begynne lse n av 80-t a ll et so m e t må le- og hjelp e in strume nt fo r kontro ll av blodsukke r for dem so m har prob le me r med

Konklusjon: Brød er sunt! (Foto: Odd H Vanebo)

Flere fallgruver - Om man ska l basere e t kosthold ba re på g lyke mi sk ind e ks, kan man gå i fler e fa ll g ruver. Gulrøtter e r en vik ti g g rønnsak i norsk kosthold, den inn e h o ld er v ikti ge v it am in e r og er fettfattig. Glykemisk ind eks er h øy (men merk at det er fo r en mengde gu lr ø tter som inneholder 50 gra m ka r bohydrater; dessuten e r de t in ge n so m sp ise r en h a lv kilo g ulr ø tter i ett må ltid) Pea n ø tter h a r lav g lyk e misk indek s, og sk ulle da kunn e a nbefales. Peanøtter e r imidl e rtid en fettb ombe, og bø r kun brukes til fest. Noen frokostcer ea le r inn e h o lder m ye t il satt su kker. Dette sp ises

Svein Olav Ko lset

til brødhets

Kampanjepriser pa ' Hobart utstyr. ..

I størrel ser fra 5- 140 liter. Hobart er velkjent for robusthet , drifts - si kkerhet og rengjø r ingsvennlig design

oft e m e d me lk som h a r la v g lyke mi s k ind e ks

Ma n bø r merk e seg a t g lykemi sk ind e ks e r base rt på m å l inge r h vor ma n b a re sp ise r e n m a tv a re Sa mme n satt e m å l t id e r v il g i a n d re verd ier. D e tt e e r e n av fl e re go d e g runn e r t il at g lykemi sk ind eks bø r b ruk es i sa ma rbeid m ed k l ini sk e e rn æ rin gsfysio loge r.

Br ø d e r bli tt mi st e nk e li gg jo rt p å g runn lag av h ø ye g lyke mi sk in de k se r. En del h evde r at br ø d e r us un t fo rdi det inn e h o lde r fo r m ye k a rb o h ydr a t e r b l. a. base rt på dette. De t e r lik eve l ve rd å m e rk e seg a t inde k st all e n e v a rierer av h e n g ig av h vor m ye grov t mel d et e r i b røde n e.

Gene re lt ka n m an s i a t g lykem isk in de k s so m e n es t e h o ld epunkt fo r p lan le gg in g av e t go d t k ost h o ld v il g i en re kk e m e rke lige ko n se k ve nser, so m f. e ks kosth o ld rik e p å fett e ll e r pro t e in D et t e e r ikke å a n befa le

De so m ev entuelt k a n h a n ytt e a v g lyke mi sk ind e k s e r d e so m h a r pro bl e mer m e d å reg u le re b lo d s ukk e ret sitt , so m f. e ks ove r ve kti ge og pe rso n e r m e d di abe t es t ype 2 Det e r e n re kk e fo rh o ld so m m å tas m e d i be t ra k tn in g ve d slankin g og reg uler ing av b l o d sukker, so m b l. a m å ltid sst ø rr e lse og h yppi gh e t , fe ttinn-

h o ld og ikk e min st fys isk akti v i-

t e t. Pe rso n e r so m v il sla nk e seg

og e ndr e kos th o lde t bø r p la nl eg-

ge de tt e i sa m a r be id m ed klini s-

ke e rn æ r in gsfys io loge r eller a nd -

re ko mp e t e nt e fag p e rso ner.

Gode grunner for å spise brød

- A ll e n æ rin gsa n befa l in ge r m å

se på kos t h o ld so m e n h e lh e t

De tt e v il også gje lde b rø d.

De t e r e n re kk e go d e g runn e r til å spi se br ø d og sp es ielt gro vt br ød :

• Brød sm a ke r godt.

• Brød inn e h o lde r lit e fe tt

• Brød inn e h o lde r mye fib e r.

• Br ød e r e n v ikti g proteinki ld e i n o rsk kos th o ld.

• Br ød inn e h o lde r v ikti ge n ærin gsstoffe r so m je rn , v ita min E og B, sel e n og s ink

• Br ød e r e n d e l av n o rsk e m a tt ra di sjo ner.

O m m a n i ti ll egg legge r go d e tin g på b rø d ski ve n e, f. e k s mage rt på legg og go d e grø nn sa ker og ikk e m ish a n d le r br ød sk ive n e m ed fe t e sa la t e r, sm ø r og a nn e n

st ygge d o m , e r b rød e n me ge t v ikt ig d e l a v e t sunt og n æ r in gsrikt kos th o ld. Å h e t se med br ød p å grunn lag av g lyk e mi sk ind e ks er mi ldt sag t mi sv ise nde. Ko nk lusjo n : Br ød er sunt, s ie r

Sve in O lav Ko lse t.

DIREKTE OVERFØRING

av driften sørger for lang og si kker levet i d

GROV- VASKEMASKIN ER

spesialmaskiner fo r bakeri og konditori. Med Genius X-filter som kont i nuerlig renser vannet unde r vaskeprosessen . -

VASKEARMENE

er spesialdesignet for å sik re komplett vask og skylling

TA KONTAKT FOR SPESIALTILBUD .. !

DYNATEC AS

Nær in gsve ie n 14, 1820 Spydeberg

Tel efon: +47 69 83 80 10

Fa x: +47 69 83 68 88

e- m ail : dynatec @dy n at ec.no

URL : h ttp: // www dy nat ec.no

Brød en vesentlig al<rylamidl<ilde

Undersøkelser gjort i Europa og Amerika viser at stivelsesrike råvarer danner mye akrylamid ved steking. Hvordan det dannes og hvorfor det er ulike mengder i forskjellige typer mat, er fremdeles en gåte. Brød inneholder relativt små mengder av det kreftfremkallende stoffet, men ettersom vi spiser mye brød daglig, blir det likev en vesentlig kilde.

H\ ·a som er sto re mengder, er ikk e re levant å sn a kk e om i forhold til a kr ylamid som e r et gento ksisk stoff, s ie r Roa ld Gu lbrandsen, direkt ø r ved avde li ng for næringspo liti kk h os Næringsmiddelb e drift en es La nd sfo re nin g (NBL). Han \'iser til T ys kl and so m h a r a k sjon sg rense \ ·ed I 000 mikro gra m/k g.

Skader arvestoffet

Er ge ntok sisk stoff e r e t stoff som direkt e eller indirekte fø rer til skade på arve stoffer, også kj e nt som kropp e n s DNA. Vitenskap skomiteen hos S t a t e n s Næringsm idd e ltil sy n (SNT) a n s lå r a t a kr yla mid kan for å rsa ke ca . 30 krefttilfeller pr. å r i No rge, som til s va re r c irk a e n prosent av a lle krefttilfeller i la nd e t so m sk yld es kost h o ldet. Unde rsø kel se r SN T har gjo rt v iser a t potetc hip s med h ø ye st innh o ld i g je nn o m snitt inneholder 1350 mik rog ra m/ k g, men s brød inneh o lder 15 mik rogra m/ k g. C hip s og snacks utgjør c a 1/3 av inntak e t gjennom maten. Brød inn eho ld e r sm å m e n gde r, m e n fo rdi v i spiser my e brød da g li g blir d e r lik e vel en betydelig kild e ril ak r yla mid. Analyser \·iser at rharer ikk e inneh o lder sto ffer, m e n d e t er grunn ri l å tro a t d et danne s ved produksj o n og til be re din g av m a t. Funn av p åv ise li ge mengd e r a kr ylamid e r kun gjort i ma t so m er stekt, d et v il s i tilb e redt i temperatur e r over 100 grade r. H vorda n a kr yla mid d a nne s og h vo rfo r d e t e r for skjellige me n gd e r i forskjellige t ype r m a t, e r fr e md e le s e n gå t e. Undersøkel se r v ise r a t produkt e r so m e r laget av stivelsesrik e råvarer so m poteter, ru g og havre inn eho ld er relativt h øye niv åe r av akry lamid

Importerte pepperkaker var spesie l t i søke lyset før jul

(Illu s trasjonsfoto: Odd H Vanebo)

Mest i rugbrød

- Brø J ba kt av ru g se r de rfo r ut til å inn e h o lde m e r a kr yla mid e nn a n d re t ype r br ø d , opp lys er G u lbra nd se n . I t ill egg se r det ut til a t s ukk e rinnh o ld e t i po t e t e r spill e r e n ro ll e Lit e su k ke r g ir lave re ni d av a kr yla mi d e nn h øy t s ukk e rinnh o ld. U nd e rsø ke lse r e r gj o rt fo r å se o m til sva re nde resu l ta t e r gje ld e n de fo r bake r va re r. Ove rr as ke nd e n o k v ist e de t seg a t , ·ed å ø ke sukk e rm e n gd e n i b a k evare n bl e a kr yla midinnh o lde t re du se rt i d e t fe rdi ge prod ukt e t H e r k a n v i a lt så ikk e s i a t de t e r n oe n sa mm e nh e n g. D e t se r også u t so m pro dukt e r m e d l avt va nninnh o ld inn e h o ld e r m e r a kr ylamid e nn l ike produkt e r m e d h øye re va nninnh o ld

H e r k a n v i se en sa mm e nhen g m e d k o kt e p ro dukt e r h vo r d e t ikk e e r påv ist a kr yla mi d.

Intensiv forskning

N æ rin gs middelprodu se nt e ne j o bb e r a ktivt med å få n ed a kr yla midinnh o ldet i n o rske ma t v are r. Fl e re bedrifter e r på me ldt til å d e lt a i e t p il otpro sje kt o mkr in g d a nn e lse a v akry la mid i b rø d og produkt e r ba sert på po t e t e r. Bedrift e r so m er med e r b la nt a ndre

Ba ke hu se t, Me ste r ba ke re n, N o rge sm ø ll e ne, Cere a li a og Ba kers

Ett e rso m dette e r e t int e rn a sjonalt prob l em h ar N o rge ogs å sve n sk e d e ltakere i p il o tprosjek-

t e t , m e n s nor sk e bed rift e r e r tilsvare nd e repr ese nt e rt i Sv eri ge . 1

till egg d ras d e t se lvsag t n ytt e av fo rsknin g so m skj e r i Europa fo r

øv ri g Pro sje kt e t e r fin a n s ie rt me d inntil t o milli o n e r kron e r fr a Fo rsknin gs rå d e t og skal t a fo r seg pros e ss - og pro duk sj o n spara-

m e t e re, s ier R oa ld G ulbrand se n , so m avs l utter m e d a t fr a de res s id e e r d e t vikti g å få fo rst åe lse

fo r a t a rbeid m e d a kr yla m id e r

la n gs ikti g og kr eve r e n v iten skape li g m e todikk D e t j o bb es me d

å få ti l til sva re nd e p ros jekt for å fo rsk e p å rå va re n es inn v ir knin g på ut, ik l in g av a kr yla mid.

Akrylamid i kaffe

Fø r jul pub li se rt e S NT prøve result ate r som v ise r a t e n l it e r ferdi g traktet ka ffe i sn itt inneh o ld e r 25 mikro gra m a kr yla mid: -

De t e r se lv fø lge l ig ø n ske l ig m e d

e t så lav t innh o ld av a kr yla mid

so m mu li g i a ll e m a t va rer, sier in fo rm as jo n ssje f Id a Byrkje la nd i

N o rsk Ka ffeinform as j o n. H un fr e mh o lder a t d e t ikk e e r funn e t n oe n ko p li n g m e ll o m ka ffe og kr e ft , og få r st ø tt e a v profe sso r i

e pid e mio logi D ag S . T e ll e.

Brødspisere i Italia elsker Kan

Kilde: Th e Peng uin Atlas of Human Sexual Behcwio ui:

dobbelt så ofte som nordmenn. det ha noe med melet å gjøre?

Italienere og franskmenn elsker 8-10

ganger i måneden. Hittil har mange ment det skyldes sol, varme og temperament.

Men du skal ikke se bort fra at det faktisk skyldes melet!

For det er ikke til å komme forbi at brødvarene i syden smaker mer ... sensuelt!

Regal Middelhavsmel

Uansett, Cerealia har utviklet en helt ny meltype som blant annet inneholder clurum. Vi kaller elet betegnende nok Micldehavsmel, ettersom elet ikke bare ser sycllanclsk ut (gulere farge) , men også har ele --syd-europeiske·· kvaliteter

du gjenkjenner fra bakervarer i miclclelhavslanclene.

Ny smak!

Lag noen Barclolinos eller Ciabattaer av Regal Miclclelhavsmel fra Cerealia. Tenn levende lys , dypp brødet i olivenolje med litt hvitløk og nyt elet sammen med din kjære.

Da vet du hva som skal til for å skaffe bakeriet mange fornøyde kunder!

Galopperende

råvarepriser og en eksplosiv vekst i importen av bakervarer, har utviklet seg til en reell trussel mot hele den norske baker- og konditorbransjen. Lyspunktet er at problemet er oppfattet av regjeringen, som vil gi saken prioritet og spesiell oppmerksomhet under jordbruksoppgjøret til våren.

Galopperende rå, stor trussel mott

Ja, d e t er n å god ko mmunikas jo n me ll o m land bruk smini ste ren og BKLF o m de n dra mati ske situ as jo n e n. Møtet med Lars po nh e im 12 dese mbe r inne bæ rer et gje nnomb rudd i så m å t e, t ro r direkt ør A nd e rs Va n ge n. På mø t e t de ltok pre sid e nt og direkt ør i BKLF, Morten Sa mso n og And e rs Va n gen, O le To rp , Gu desen Ba ke ri A S , M ag nu s Helgese n , Ros enb o rg Ba ke ri A S , A re Kje n sli , Bake hu se t N o rge AS, Jo hnn y H age n , n es tleder N NN og Roa ld G uld bra ndsen , N BL.

Forverret

- Vi fikk fr a m at situ as jo nen er forve rre t de sis te å re ne . Sa mti d ig få r vi sign aler o m a t st ad ig fl e re vurd e re r å st a rte im po rt. De nn e utviklin gen k a n på lang sikt øde legge muli ghet e n e fo r produksjo n av bakervare r i No rg e. La n det ka n ri sike re å miste m a n ge a rbe id spl asse r. Bygges bak eb ra n sje n n ed v il det også gå u t ove r m ø llen e og ko m produ se rende bø n de r.

Truet med utflagging

Før jul gikk bakermester Magnus

Helgesen, innehaver av Rosenborg Bakeri, hardt ut i Adresseavisen Han truet med å flytte virksomheten til Baltikum - finne et bakeri han kunne kjøpe eller leie seg inn hos. Hjemme i Trondheim så han seg nødt til å vurdere nedtrapping.

Helgesen ga toll- og avgiftspoliti k ken skylden for at en hel bransje føler seg presset til å flytte produksjon ut av Norge. Mens en viktig råvare som mel er godt og v el dobbelt så dyr i Norge som ellers i Europa, og stadig blir dyrere, forsvinner snart all toll på ferdige bakervarer som importeres hit til l andet.

- Jeg er lut lei av å høre Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg snakke om at Norge ikke har flere industriarbeidsplasser å miste De gjør jo det motsatte av å forsøke åta vare på dem! Bløff og løgnaktig tale, kaller jeg sånt, uttalte en oppbrakt Magnus Helgesen

Den over 100 år gamle bakeribedriften han leder og er hovedaksjonær i, er en av de ytterst få som er igjen av de tradisjonsrike trondheimsbakeriene Rosenborg Bakeri omsatte i fjor for ca. 60 millioner kroner og har 140 ansatte

Importen øker

Norsk bakeribransje representerer en årsomsetning på 25 milliarder kroner Av dette utgjør importen ca. fem milliarder kroner, og d enne andelen er økende - Mange bakerier opplever det som om de har valget mellom å kjøpe ferdige deigemner fra Danmark eller et annet utland, og legge ned hele virksomheten Så alvorlig fortoner si tuasjonen seg når alt som heter toll på importerte bakervarer forsvinner fra kommende årsskifte Tollfritaket gjelder også deig, fremholdt Helgesen overfor Adresseavisen Han er nå medlem av det spesielle utv alget som fører forhandlinger med myndighetene om tiltak som kan bidra til fornuftigere råvarepriser i Norge

BKLF har in v it e rt la ndbruk smini stere n til et ba ke ribe sø k på n yå re t. Utv a lgt be drift er Ba ke h use t N orge AS, av delin ge n i Se m i Vestfo ld.

De t er gjort fr e m st ø t av BKL F og NN N i fe ll ess kap for å få lo v til å m ø t e Næ rin gskomit een i Stortin ge t. Avdelin ge n fo r n æ ringspo litikk i N BL h a r også je vnli g ko nt a kt med Sta t e n s La ndbruk sfo rva ltnin g og La n d bruksdepa rt e ment e t fo r å påv irk e b ra n sje n s ra mm ebe ti nge lse r. BKLF h a r oppr e tt e t e n ege n a r be id sg rupp e so m e r i ferd med å drø ft e str a t eg i og tilt a k i fo r b indels e m ed m a tkomord nin gen/ im po rt av b a kerv arer. Både ba k ere og mø ll e r e r rep rese ntert i gru ppe n. - Vi a r bei de r v ide re m ed å innh e nt e o pplys nin ge r om råva re pri se r i uli ke la nd fo r å h a e t b e st muli g sa mmenliknin gsg runnl ag i

Godt besøkt møte fo

Over 40 deltok på møtet for Region Østlandet hos Gudesen AS i Østfold 12. november i flor.

Det lokale næringsmiddeltilsynet i Borg hadde en gjennomgang av organiseringen av det nye mattilsynet. I stedet for egne tilsyn fo r næringsmiddel, dyrehelse, landbruk og fisk vil det bli ett mattilsyn. Det er bestemt at administrasjonen skal geografisk plasseres i Oslo. I tillegg blir det åtte regionkontorer og 5o-60 lokalkontorer.

Det skal legges vekt på hele næringskjeden og overordnet visjon er "Trygg mat for alle". I forbindelse med omorganiseringen vil det dessuten bli laget en ny matlov, som trer i kraft neste år.

Akrylamid var et eget tema: Det finnes små mengder i brød. Aktørene anbefales likevel å være oppmerksom på dette problemområdet fordi folk flest spiser mer brød enn andre matvarer som kanskje inneholder mer akrylamid pr. vektenhet. SNT er i ferd med å sjekke akrylamidinnholdet i en del andre og nye næringsmiddel.

Steinar Høie fra NBL orienterte om reglene for

•

1repr1ser • ·ansJen

d e n vider e k o mmunika sjo n med sentr a le m yndi gh e t e r, sie r Ander s Va ngen

Tok opp saken

S t or tin gsr e pr es entant To rst e in Rudih age n (A p) m e ldt e fø r jul et skriftli g sp ø rsm å l til fin a n smini st e r Per-Kri sti a n Foss, h vor h a n pe k e r på a t d e t gjenn o m EØ S-forh a ndlingen e le gge s opp til økt int e rn as jonal h a n de l m ed bl. a. ba ke rv arer og h a l vstekte p ro dukt e r: "S a mtidi g øk e r pri se n p å mel i N o rge

De tt e fø rer til a t det blir mer lønn somt for ba kerien e å imp o rtere b a ke rvarer, so m f.eks rå de igemn e r, e nn å ba ke se lv, o g m a n ge a rbe idspl ass er st å r i fare for å gå t a pt. H va v il st a t sråden gjøre for å hindre e n slik utvikling?" spur te Rudih age n

:egion Østlandet

temperaturkrav i kjøledisker og de fremstøt som NBL har gjort i denne forbindelse. De muntlige tilbakemeldingene fra SNT som har kommet til nå, signaliserer at det kan være mulig å komme i en dialog, selv om det markeres klart at man ikke skal ha altfor store forventninger til endringer av regelverket. Mills Bakemark fikk anledning til å vise frem og orientere om en rekke av sine produkter. På vei til en bedre middag på Viktoria Hote! I Fredrikstad fikk de som var interessertomvisning på Gudesens virksomheter og produksjon av brød, bakervarer og juice. De tilstedeværende uttrykte verdien av å samles, få orientering om viktige tema og ikke minst få anledning til hyggelig samvær og erfaringsutveksling

IA: Blant NBLs medlemmer er det nå 23 bedrifter som har undertegnet intensjonsavtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA) Av disse er det ni bakerier. Flere medlemmer oppfordres til å bli IA-bedrifter. Har du spørsmål eller trenger hjelp, ta kontakt med Gunnar Treu Jacobsen, t l f. 2308 8715 eller pr mail: gunnar.t.jacobsen@nbl.no

Økt satsing på samarbeid og opplæring

Bedriftens ledelse har ansvar for å sette i gang og følge opp HMS-arbeid, men aktiviteten skal skje i samarbeid med de ansatte.

I HMS-arbeidet er de ansatte representert via verneombud Alle bedrifter med mer enn 10 ansatte skal velge verneombud. Større bedrifter kan velge flere verneombud, men da må ansvarsom rådet til den enkelte være klart avgrenset og det m å velges e t hovedverneombud som skal samordne akt iviteten.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i sa ker som angår ar beidsmiljø et. I §26 i arbe idsmilj ø love n er det li ste t opp en rekk e o mråder der verneomb udet skal engasjere seg. For å få til et godt HMS-arbeid er det nødvendig med et konstruktivt sa marbeid mellom ledelse og de a nsatte , h e r represe ntert ved ve rneombud. All arbeidslivsforskning og gode bedriftseksempler viser at et slikt sama rbeid e r e n forutsetning for å få til et HMS-arbeid som gi r resultater.

40-timers grunnopplæring i arbeidsmiljø

Å ha kunn skape r og ferdigheter er nødvendig for å få til aktiviteter og her kan NBL tilb y et bransjetilpasset grunnkurs i a rbeidsmiljø. Vi oppfordrer sterkt til at båd e ledelsen og verneombud deltar på samme kurs. Det gir en unik mulighet til å diskutere rele vante problemstillinger

KJØLEDISKER OG TEMPERATURKRAV: BKLF oversendte i fjor høst et brev til Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT). Svaret har latt vente på seg, men nå er det forhåndsavtalt et møte hvor bransjen får anledning til å legge fram sine synspunkter

og videreutvikle HMS-arbeidet i egen bedrift etter endt kurs(Jfr. Hovedavtalen LO-NHO).

Fø lge nde t e m ae r blir vektlagt på kurset:

• hovedprinsipper i HMS-arbeidet

• love r og forskrifter inn en HMS-omr ådet

• o ppgaver, ansvar og saksgang

• sys tematiske arbeidsmåter

• ka rtleggin gsve rktøy

Kur slederen vi benytter h ar god kjennskap til n æ ringsmiddelindustrien og få r gode tilb a k eme ldinger fra tidli gere kursdeltakere. Vi a rrangere to åp ne kurs i 2003:

• 10.-12. mars og 1.-2. april

• 6.-8. oktober og 28.-29. oktober

Begge kursene arrangeres i Oslo. Gi oss et hint hvis det er ø n skelig at det arrangeres li gnende kurs andre steder i vå rt la ngstrakt land.

Prestmarken eftf. as

Slåttveien 2, 2834 Hunndalen 'n" 6117 57 10

Vårt bakeri/konditori ligger i Gjøvik ko1111111111e.

Ca. 3 km ji-a Gjøvik se11tru111. Med våre /0 ansatte og omsetning på ca. 4 millioner, er vi nå i en veldig positiv ut viklin g. Vi ønsker å fortsette med det og søker de,for etter:

NBLs generalforsamling og temadag avholdes på Bristol Hotet, Oslo, onsdag 26. mars.

BAKO 05: Hovedkomiteen i BAKO 02 har vedtatt å arrangere ny BAKO-messe 21.-23. oktober 2005. Sted er ennå ikke endelig bestemt, men vil bli avklart med det aller første.

Vi krever:

• Utdannet og erfaren baker/konditor

• Kvalitet og nøyaktighet

• Kreativitet - godt humør

• Selvstendig og jobbe i team

Vi tilbyr:

• Gode lønnsbetingelser etter avtale/kvalifikasjoner

• Selvutvikling

• Hyggelig arbeidsmiljø

Søknad med CV sendes:

Prestmarken eftf. A/S

Slåttveien 2 2827 Hunndalen

Mrk: Søknad

Ønsker du ytterligere opplysninger om stillingen?

Ta kontakt med Ellen Beate på tlf.: 61 17 57 10 i I.'

0 GUNNAR TREU JACOBSEN

Bal<e'n Tal<e i sandwichbar

- Vi ønsk er å være pådriver i markedsse gmentet med stør s t vekstpotensial , som er bake~ff sandwich. Som vel å merke er et lite måltid, ikke bare en bakervare. D e t dreier seg om både s alg og se rv ering, som d e t må s w inge rundt! Bake'n Tak e het e r det n ye konseptet.

Øyvind Ø ve rd a l, fags jef bake-off i Ba k eline a.s, e r e n e k sp o nent for ba ke rie ne s n ye , e kspa nd e rende m å lg rupp e: Den un ge ge n eras jo n so m sv erger ti l es pr esso b ase rt e k affedrikk e r n å r de skal ut og n yte, ut for o p p lev el se r. Ut til d e nye sos ia le m ø t epl asse r h vo r d e t se rve res c a fe latte og cappu cc in o og f ik se sa ndwi c h e r. Sa nd w ic h e n e m å tilfr ed ss ti ll e de n ye m a rk ed skra ve n e: - V å re sa ndwic h er e r lage t med it a lie n sk e rå va re r. De t be t yr at it a li e n sk m a tkultur e r st e rkt rep rese ntert i sortim e nt e t vå rt. En m a tku l tur jeg under støtter st e rkt, fr a min e tid lige re e rfa rin ger og kunn ska p so m k o kk på it a li e n sk e kjø kken , fremh o ld e r Øve rd a l. D e t e r m ed a ndr e o rd et h oved poe n g a t m å ltid e t so m se r ve re s, inn gå r i e n t ot a lopp leve lse : - De t e r derfor jeg snakk e r o m

Bake-line

inngår i Idun Industri, som igjen inngår i Orklas ingrediensdel, og har tilhold på Skedsmo. Hovedvirksomheten er import av bake-off-produkter for videresalg til det norske bakeri markedet. Selskapet ble stiftet av Bjørn Jacobsen i 1986, og var et av de første som satset på import av bake-off-produkter. Idun Industri ble ny eier i 2000. Det har i dag fem ansatte, og budsjetterer i år med en omsetning på 50 millioner kroner.

Bake'n Take: Øyvind Øverdahl, Bake-line, flankert av Linda Carlsson og Agnete Loennertsen, begge fra Baker Hansen, lar det swinge i sandwichboren . (Foto: Odd H. Vanebo)

at det må swinge! En stor utfordring til bakerinæringen, som må kjenne sin besøkelsestid.

Bake'n Take

Om bakeriutsalg kan konverteres til sosiale møteplasser og på den måten tilpasse seg markedsutviklingen? - Selvfølgelig. I mai introduserte vi vårt eget sandwichkonsept sammen med vårt søsterselskap i Sverige (KK). Konseptet døpte vi Bake'n Take ("Bak og ta med"). Det er et verktøy for bakeriene for å få mer fokus på påsmurt. Ja, Bakelines målsetting er nettopp å etablere gode samarbeidsrelasjoner med bakeriene og derigjennom synliggjøre og utvikle bakerienes markedsmuligheter ved å utnytte bake-off-segmentet. Vi har derfor satset sterkt på å utvikle bakerienes kunnskap gjennom opplæring i hele verdikjeden, fra varen kommer inn på lager til den er bearbeidet og fremme hos konsument.

Resultatene av Bake-lines satsing fra mai i fjor? - Vi hadde en suksess i 2002 som faktisk overtreffer våre forventninger. Resultatene tilskriver vi naturligvis den sterke innsatsen på opp læring, i kombinasjon med fokus

Sandwichen skal også presentere seg som et fikst lite måltid.

på nye markedsmuligheter med så vel gam le som nye produkter og produktom råder.

I løpet av fjoråret arrangerte vi mer enn 40 sandwichkurs i Norge, fra høyeste nord til sørligste sør. I tillegg deltok vi på åtte Idun-messer, hvor alle regioner var representert. Her har vi demonstrert bake-off og ferdig smurte sandwicher fra egen sandwichbar.

Nye produkter

Hva som nå videre vil skje?Bake'n Take-konseptet vil være under kontinuerlig utvikling.

Nye ideer og produkter vil bli introdusert basert på egne ideer og erfaringer hentet fra våre besøk i andre markeder, som Frankrike, Italia, Sverige, Danmark og Finland. Selvfø lgeli g vil vi også ha et nært samarbe id med våre leverandører i Frankrike og It alia, og bygge v idere på gjensidig produktutvikling og markedskunnskap, sier Øyvind Øverdal.

I Bake'n Take inngår foreløpig sandwichtypene

• bagel,

• ciabatta, • breddy, • foccacia og

• tartagura.

Fra bake-off til bake-up

Ikke bare bake-off. det nye for salg til våre kolleger. Nå ser er bake-up.

vi nærmere på et helt nytt pro· dukt: bake-up. Det er en ferdig -Vi driver et tradisjonelt bakeri, men er deig som leveres fryst. Clouet er blitt så begeistret for en del spesielle at deigen ikke trenger å heves bake-off-produkter at vi importerer dem før steking, sier markedsdirektør

Minidatatog temperaturo

lnter-Koba er i markedet med en minidatalogger, tresto 174, for alle typer temperaturovervåking

Laggeren, som leveres med tilkoplingskabel til PC og veggfeste (med lås), gjør det mulig å overvåke frysebokser og -lager (dit- · to kjøle-), som er undergitt IK Matforskriften. Det vil i praksis si det første Nærings middeltilsynet kontrollerer når mathygienen gås etter i sø mmene hos bedriftene. Laggeren dokumenterer temperaturer på ønskede tidspunkt, og har en kapasitet på3900 logginger. Batteriet har en levetid på 500 dager. Enk el overføring av data (måleresultater), også via Internett til e-postad-

Sandefjord vurderes solgt. Omsetning kr 3.300.000,Godt beliggende midt på torget.

91 84 31 11

Per-Otto Nedrelid i Nærbakst AS.

Bage/s

·gi fordigstekte brød bak.

Bakeriet er det nye profilhuset Din

Baker har utviklet for sine medlemmer, med et oppgradert sortiment for en ny tid, med større vekt på ferdige måltidsløsninger.

Bakerhåndverk og servering flyter sammen i Bakeriet som en ny sosial møteplass.

Bok s tavelig noe for enhver smak : Chilirulade og Sjok k opplevelse.

Fø rst ute e r R ose n bo rg Ba ker is avde lin g i Trondh e im To rg. Fø r p ås k e v il e t dusin t il væ re profil e rt , sp red t ove r h e le la nd e t fra Sa ndn es til Tro msø Fø r årer e r o mm e v il det være ril sa mm e n 40, og n es te å r 100

Strategi/ profilprogram

Av "S trat egi/profil progra m" ut a r be idet av Ti d &R o m R ek la meby rå fre mgå r det a t Bakerie t ska l væ re "e n rik sde kk e n de kjede av h å n dve rk sb a ke re med lo ka l fora nkri ng og e t ko m pe t a nse- , øko n o mi - og serv ice fe ll ess ka p" .

Prim æ rm å lgru ppe n e r me nn es ke r i a ldere n ca. 25--6 5 å r og se k un dæ rm å lg ru ppe n me nnes ke r under 25 å r Kj øpsprosesse n e r "i mp ul s, p la nlagt e ll e r bes t ilt " 1 bes krive lse n av nå -situ as jonen h e t e r det a t d age n s utsa lg med le mmer av Din Ba ke r st å r ba k , er svæ rt t rad isjo nell e og appe ll e re re r st e rke re ril en e ldre e nn en yn gre må lg rup pe n å r det gjelder stil og interi ø r. "Kj ed e n h a r væ rt utyd e li g i sin mass ekommunik as jo n " og "De n v isue lle profil en bør bli me r e nh e tli g og gi umiddelbar gje nkj e nnel se " De n "ka n m ed fo rde l se mer tre n dy ut", k o nklu de re r byråe t I re kl a me- og prese ntas jo n sm ate ri e ll e t b lir det røde tr åde r av ty pe n "Kos deg" og " De t e r de n æ re tin g so m gir li ver me ning" I e t fe ll es prod ukt so rtim e nt ska l d e t også inn gå me n ye r so m f.eks. Cafe -a u-La it med IQ -t e rt e til kr 35. I begrunn e lse n h e t e r de t a t "fri ste lse n " e r n oe av de t styre n de i ba ke rib ra n sje n : "V i h a r gå tt fr a inform as jonssa mfunn et til det m an ge be t egn e r som d rø mm e- e ll e r fø le lsessa mfunn e t . H e r er kafee r, ba ke ri e r og ko n d ito ri er et fu n da m e nt. Fl e re og fl e re vel ge r å bo a le n e, d ette gir stø rre be h ov fo r sos ia le mø tep lass er ut e n fo r hjemm e t e nn t idli gere."

Tilgjengelig for alle

- D e r v i øn ske r med Bakeri et e r å h a e r konsep t so m e r tilgje n ge li g fo r a ll e, s ie r ad m dire kt ør Jø rn Be rth eusse n i Din Ba ke r AS U tga n gs punkte t e r at 80 ba ke rim edl e mm e r ekspo n e rer seg med lik e ma n ge me rk e va re n a vn på på o ver 300 utsa lg ove r h e le la n de t M ed til sva re nde lit e n gje n no m slags kraft i me rk evarebygg inge n på h ve rt e nk e lt sted. Er fe ll es ko n ep t med ett me rkeva re n av n v il væ re e n god løs ning for et fl e rt a ll, va r reso nnm e nt e t fo r initiativet medl e mm e r sel v ro k fo r sn a rt to år side n.

Pros jekt a rbe ide t st a rt e t i ma i 200 1, da Din

Ba ke r e t a bl e rte e n pros je kt gru ppe. S igurd

Fes t øy ble en gas jer t fo r å gje nn o mfø re e n m arked san alyse i fork a nt , fo r å ka rtl egge be h ov og t re nde r : Hv or og h va ø n sker Ka ri og O la n o rdm a nn å spi se og drikk e , m ed beg runn e lse r - I de t hel e ta tt gjo rd e v i e t grundi g ma rkedsa rbeid so m grunnl ag fo r ut v iklin ge n av Bakeriet-kon se pt et , fr e mho ld e r Be rth e usse n. S å ble Tid&Rom Re kl a mebyrå engas je rt til å ut fo rme en strat eg i med p rofilp rogra m

Felles sortiment

- 70 pros ent av so rtim e nt e t ska l væ re fe lle s, 3 0 pro se nt loka lt til passe r. De t v il s i d e sa mme va ri an ter a v b ak e rva re r og ka ke r, pås murrprod ukt e r og espressobase rt e kaffedrikk e r. Fo rdi v i fr e mst år so m e t profilhu s, ska l v i ha like innrednin ge r og møb le r, be kl edn in g, e m ba ll as je , id e nti ske farger og de ko r, og se lvfø lge lig sa mm e skilting Den st o re sy n e rgie n opp n å r v i på innkj øp. Baker- og ko n d ito rva re n e e r n at urli g n o k ekst ra v ikti g fo r e t kj ede ko n sep t so m Ba-

keriet, med samme fordelingsnøkkel som for hele sortimentet vil si 70 prosent samme produkter, som vil innbefatte alt fra Sjokkopplevelse, Amorøse og Eplekjekk som Bakeriet i Trondheim allerede kjører, til barne- og gavekaker. Konseptet baserer seg på systemdrift, f som innebærer at alle oppskrifter må følges nøye av alle medlemmer. Alle oppskrifter og J beskrivelser er samlet i en manual som er grunnlaget for systemdriften. Bakeriet vil også gjøres tilgjengelig som franchiseopplegg, med Din Baker som 'franchisegiver.

Leverandørpartnere er lnterKoba (møbler, kjøl og kjøkken)', Stenkvist (skilt og dekor), Norengros (emballasje), Primularor (kaffemaskiner) og Porsgrund Porselen (porselen og stentøy), opplyser Jørn Bertheussen.

Din Baker

Din Baker AS har 80 medlemsbedrifter med til sammen 312 utsalg, som totalt omsetter for halvannen milliarder kroner i året.

Nye og spenstige navn på kaker som før trivielt het sjokolade-, jordbær- og eplekake: Sjokkopplevelse, Amorøse og Eplekjekk. (Foto: Odd H. Vanebo)

Heidi Helgesen og medarbeiderne Renate Svinning og Gunnhild

Fraglstad med profilert emballasje.

Bakeriet overtreffer alle foventninger.

Det sier sier konditormester Heidi Helgesen, Rosenborg Bakeri AS, som har realisert pilotprosjektet ved sin avdeling i Trondheim Torg. Grafisk design er signert Tid&Rom Reklamebyrå: - Ned til minste detalj. De har gjort en kjempejobb.

Øvde påtrykk

Helgesen forteller følgende om opptakten:Det var flere av oss medlemmer av Din Baker som øvde påtrykk på kjeden sentralt for å utvikle morgendagens bakerikonsept, som måtte være så moderne at det appellerte til den yngre generasjon. Fantasien har flommet fritt. Min søster Kristi var det aktive kontaktpunktet i arbeidet med profil og grafisk design, farger og effektsamspill. Av oss er hun den mest kreative på det visuelle, grafisk form og den slags. Jeg synes de har gjort en strålende jobb. Det er en fin baby vi har fått!

Bake rica fe

- Men bakeriene blir i stadig større grad konditorier og serveringssteder, Bakeriet ikke unntatt?

-

Riktig. Rosenborg Bakeri har ett konsept som vi kaller Bakericafe som baserer seg på servering i lokalet. I cafedelen tar vi litt mer for bakervarene enn i butikken for å dekke merkostnadene, men er likevel mye billigere enn tradisjonelle kafeer. I de øvrige går fingermaten på papptallerkener og er sånn sett å betrakte som take-away. Det er også et resultat av moms-differensieringen, som ikke er helt enke l i håndtere i mange tilfelle. I Bakericafeene kjører vi naturligvis med to priser, en for maten som serveres på stedet (24 prosent moms) og en annen for take-away ( 12 prosent moms).

Fingermatmeny

- Vi ser helt klart en trend i retning av mer serveringsklar mat, en utvikling vi altså innretter oss etter.

Ja, egentlig har Rosenborg Bakeri alltid ligge litt i forkant av utviklingen. I erkjennelse av

at vi ikke overlever på napoleonskake, var vi kanskje først ute av norske bakere med bl.a. nanbrød og pizza. Siden har vi fanget opp de fleste trender, og har i dag både foccacia og ciabatta på - ja, fingermatmenyen, sier Heidi Helgesen. Hun vil nødig bruke begrepet "fastfood"; det er for belastet, mener hun.

Helgesen-dynastiet

Heidi Helgesen er medlem av Helgesen-dynast iet som har styrt Rosenborg Bakeri i 101 år. Nå en større og mer innovativ og offensiv bakeribedrift enn noensinne, med 18 avdelinger og 150 ansatte, spredt over hele trønderhovedstaden, hvorav to er Bakeriet-profilert foreløpig. Pluss brødfabrikken og sete for engrosvirksomheten siden 2000, Trønderbakeriet AS på Flatåsen, hvor I.K. Lykke er medeier.

Villig til å prøve nytt

En klan som alltid har vært villig til å prøve og satse nytt, og derfor har vært noe av en trendsetter i bransjen. Ikke så rart derfor at det nye profilhusets pilotprosjekt ble realisert nettopp i Trondheim. Trondheim Torg ligger nært en rekke skoler med mange unge kunder som er en hovedmålgruppe for Bakeriet.

'

Slik profilerere Bakeriet seg utvendig på Trondheim Torg. (Foto: Odd H. Vanebo)

ODD H. VANEBO

''Kaffesalg satt i system''

AS Pals skreddersyr kaffekonsept for ethvert bakeri og konditori, med full opplæring, et bredt kaffesortiment og riktig maskinell utrustning.

O selge kaffe er å selge en opplevelse. Derfor

Aer den som tilbereder kaffen, kvaliteten på kaffen og det maskinelle utstyret helt avgjørende. Vi gir opplæring med oppfølging, og bistår naturligvis med teknisk kontroll og justering av kaffemaskinen . Vi kaller det "Kaffesalg satt i system", sier Christian Utne, salgssjef bakerisektor.

AS Pals har produsert kaffe på eget brenneri siden 1963, og har spesialisert seg på kvalitetskaffe for det profesjonelle markedet. I 2000 ble Pals Espresso, Selskapskaffe og Bali kåret til "Best i test" av bladet Aperitif. De forskjellige kaffeblandingene, av sorter som Bali, Kenya Blue Mountain, Colombia og Mocca, har ulike malingsgrader tilpasset ulike økonomiske og smaksmessige krav, og alle vanlige kaffemaskiner.

Kompetanse med 40 års erfaring fra eget kaffebrenneri, gjør at vi kan tilby kvalitetssikring fra bønne til kopp.

- Vi bistår også med opplegg for markedsføring, med kampanjeopplegg og profileringsutstyr. Det gjelder jo hele tiden å fange opp de nyeste kaffetrendene for å utnytte de muligheter som ligger i kaffe som eget profittsenter, om ønskelig, som et hovedprodukt i konditoriet eller som shop-in-shop i utsalget. Som en hovedleverandør til baker- og konditorbransjen tilbyr vi også et rikt utvalg av baker- og konditorvarer som matcher kaffetilbudet, sier Christian Utne.

Ønsl<er landslag for bal<ere og l<onditorer

For å bedre rekrutteringen til faget ønsker den nye lederen av BKLF å synliggjøres gjennom å etablere et landslag for bakere og konditorer: "Se hva kokkelandslaget har klart!"

Etterkrigsgenerasjon. Vestlending. Som ble østlending. Det er Anders Vangens biografi i kortversjon.

Litt mer utdypende: Han vokste opp i Dimmelsvik i Kvinnherad, med utearbeidende mor og hjemmeværende far. - Det var meget uvanlig på 1950-tallet. Men for oss var det en selvfølge; jeg kan ikke huske at det voldte oss problemer i hverdagen, memorerer Anders Vangen.

Faren kom fra Ulvik i Hardanger. Fra små kår; han hadde vært nødt til å klare seg selv fra han var 14. Kom i skredderlære, og etablerte sitt vesle skredderverksted hjemme, som vanlig var. Med giftermål og to unger ble det automatisk "hjemmeværende far".Og han fungerte som husfar, som den selvfølgeligste ting av verden. Med bleieskift og barnepass. Han sydde naturligvis alle klærne våre. Kjoler og yttertøy min eldre søster hadde brukt, ble sydd om til skjorter og jakker og bukser til meg. Ikke alltid like populært, selv om det var profesjonelt utført. I alle fall var det var stor stas da jeg fikk min første konfeksjonssydde bukse kjøpt i butikken. Da hadde jeg rukket å bli tenåring.

Moren var fra Kvinnherad. Hun utdannet seg til lærerinne og hadde lange arbeidsdager i småskolen, som systemet var den gangen. Altså en naturlig arbeids- og oppgavefordeling i hjemmet. Situasjonen endret seg da konfeksjonsfabrikkene poppet opp og gjorde skredderne overflødige og arbeidsledige. Det vil si; Anders' far så hva som kom og omskolerte seg i tide til bygningsmann og anleggsarbeider.

- Jeg hadde en trygg og god oppvekst. Ikke flust av noe, men vi led ingen nød. Levemåten var nøktern. Det var aviser og bøker i huset. Og mye sang og musikk. Sanginteressen og - gleden arvet jeg; korsangen har jeg siden alltid dyrket.

Egentlig var han blant de ut v algte som fikk lov til å begynne på den lokale realskolen, som var innfallsporten for de få til et fritt yrkesvalg: - Ja, helt klart. Det var bare 30 som ble tatt opp hvert år. Med gode karakterer var inngangsbilletten sikret til neste nivå, gymnas og examen artium , som ga studiekompetanse til tredje og høyeste utdanningstrinn.

For Anders ble det realartium; han hadde særlig lett for matematikk. Men s tegning og forming var den store lidenskapen. - Så opprinnelig ville jeg bli arkitekt. Søkte og kom også inn ved en teknisk høgskole i England. Søkte også a lternativt Lærerskolen i Oslo. Som også vanlig var; det gjaldt å sikre seg. Utslagsgivende ble at jeg fikk en kjære ste i Oslo. Dermed droppet jeg arkitektstudiet til fordel for pedagogikken. Jeg dro til Oslo. Og dett var dett.

For å gjøre en lang historie kort: Etter fullført lærerskole startet han sin løpebane som lærer i ungdomsskolen. Plusset på med to grunnfag, m a tematikk og forming, og ble såkalt folke adjunkt.

Han trivde s som lærer; opple vde han var kommet en riktig hylle. Etter 11 å r fø lte han likevel at han sto ved en yrkesmessig milepæl. Han ville prøve noe annet og nytt, og ble pedagogisk konsulent hos skolesjefen i Oslo. Etter tre år kjente han atter ny uro, og våget spr a nget over i organisasjon slivet. Han satt åpenbart på en ettertraktet kompetanse, og fikk jobb som konsulent i Norges Håndverkerforbund, med fagopplæring so m spesiale. Herfr a over til tilsvarende stilling i NELFO. Så et mellomspill som markedssjef for skolebøker i Universitetsforlaget 1995. Bedriftsutvikling var i skuddet, med hovedorganisasjonene i Arbeidslivet, LO og NHO, som pådriver og ansvarlig gJennom Hovedavtalen, på arenaen som heter HF-B (forkortelse for pusteøvelsen Hovedorganisasjonene Fellestiltak - Bedriftsutvikling) med eget sekretariat og det hele. Som satte i gang en rekke bransjeprosjekt. Anders Vangen ble koordinator for ett av dem, BRA PRO i KIFF (1995-2000). Så ble han plukket opp som bedriftsrådgiver i avd. for lønns- og arbeidsvilkår i NBL, og herfra hentet til stillingen som daglig leder BKLF i september i fjor. Din tilknytning til baker- og konditorfaget da du ble bransjens nye ansikt utad 1 - Min søster er gift med en baker på Fitjar, ler han. - Spøk til side: Jeg ble ikke satt på denne jobben på grunn av min bransjefaglige bakgrunn og kompetanse, men på grunn av min organisasjonsfaglige bakgrunn. I fem år har jeg befattet meg på fulltid med bedriftsutvikling på bransjenivå. Jeg har fått lov til å spe-

Vangen - BKLFs nye profil. (Foto: Odd H Vanebo)

s ia li sere meg på fe lt et løn n s- og a rb e id sv ilkår. I bu nnen har jeg opp læ ring som spes ia lkompetanse, på en so li d utdannin gsp lattfo rm. J eg føler m ed and re o rd at jeg har en rim e li g go d totalk o m petanse for stillingen. Bra n sje innsikten er jeg i ferd med å sk affe meg. I tiden frem ove r kommer je g til å prio rit ere besøk hos vå re m edl e msb edrift e r rundt om kring i land et, fo r å få n æ rk o nt a kt og bli kjent med probleminnstillingene de e r m est opp t a tte av D et vil bli retnin gsg iv e nd e for mitt a rbeid frem over.

- De vik tig ste sake n e du har g rep et fatt i og ska l v ie st ø rst e oppme rk so mh e t fr emove r ?

- Næri n gs politi sk er det to ll på ferdig- og råva re r Et sto rt o mråde e r fagopplæringen, e t felt h vo r jeg føler me g n atu rli g hjemme. Vi m å se på h ens ikt sme ss igh eten for vå r bransje av felles gru nnkurs for indu strie ll e n æ rin gsfag, kjøttfag og vå re egn e fag. VKl for baker og til sva re nd e for kondi to r, e r en rikti g struktur. Det e r uansett viktig å få vå re medlem sbedrift e r til å st ø tte respe kti ve re gio n a le opplæ rin gsko ntorer.

I et le n g re og v id e re pers pekti v m å vi a rb e id e for å bedre rekrutt e ringen til faget. Som f. e ks kan skje ved å vi syn liggj ø res gje nn om å etablere e t la nd slag for bakere og ko ndit ore r. Se hv a ko kkel a nd s la ge t h ar BAKER & KONOITOR 1-2003

ANDERS VANGEN

Alder: 55

Stilling: Daglig leder Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF)

Familie: Gift med Kjersti; barna Helge (3 3) og Jens (19)

Utdannelse: Såkalt folkeadjunkt (lærerskole pluss matemat i kk og forming grunnfag)

Yrkespraksis : Jobbet som lærer og rådgiver i ungdomsskolen 1972 - 1983; pedagogisk konsulent hos skolesjefen i Oslo 1983-86; kon s ulent med fagopplæ ring som spesiale i Håndverkerforbundet 1986-87; tilsvarende still in g i NELFO 1987- 94; mellomspill som markedssjef sko lebok i Univer sitetsforlaget 1995; pros jektkoordinator for bedriftsutviklingsprosjektet BRA-

PRO i KIFF 1995-2000; bedriftsrådgiver i avd. for lønn s- og arbeidsvilkår i NBL 2000-2002; daglig leder BKLF fra 1. sep temb er 2002

Inntekt: 490 ooo.

Bil: Saab 9000, 1995 -modell (ikke firmabil)

Hobby: "Musikk. Korsang."

Favorittrett: "Lamme stek med fløtegratinerte poteter og en god rødvin."

kl a rt 1 Vi e r jo i go d gjenge med NM for juniorer (på Buffet i Stavanger) og se ni o r-NM (p å M a tfes ti va le n i Ålesund).

Vi må tilrettelegge fo r o rganisert videreutdanning. Kokkene h ar vist vei; de h a r e n hel

rø re r h a r so m sæ rpre g a t de er åpne og ra kt p å sa k Det liker jeg. Det borger go dt fo r a t v i i fe ll esskap ska l finn e løs nin ge r på de problemer som opptar dem, s ie r Ander s Vangen.

lit e n ge n e ras jon vært ut e i Europa og v erd e n i:t- bDD H VANEBO og utd a nn e t seg og praktisert og hent e t impul se r.

Vi har også et stud e ntu tve ks ling sprogra m som fa kti sk ben ytte s. M e n dette m å videreutvikl es: Vi må ut og få impulser og fange opp trender for å ut v ikl e oss videre her hj e mm e.

HM S må n a turli gv is være et prioritert o mråde. Sy k efravæ ret må ned. Akkurat n å e r "-4, ,- (.:' ,. det prosjektet "Inkluderende arbeidsliv" som .:~-'.('} '· \,J , st å r øve rst p å agendaen. ".i:(:; ".'{;}\fa~-;,~;'

Bran sje n s a kt ø rer er n a turlig nok litt spesi-,. ,. i,\}~- -~ · fikt oppta tt av mel a llergi, so m er utbredt b la nt bake re , frem gå r det bl.a. av en fer sk · und e rsø k e lse fra H a uk e la nd Sykehu s. BKLF m å bidra til å finne tekniske løsninger for å eliminere problemet med melstøv S a mtidig m å vi unngå at dette problemet overdramati se re s.

- H vo rd a n har du o pplevd t, dedørste ter- - · tial e t s m ø te med norske bakere :ogkondito~ :. ' / ·:.·~ ··,'1

Anders

Steinovnsbrød fra United Bakeries

26.-29 1. Kbln - ISM: Internasjonal søtvaremesse

28.-29.1. Ås - SURDEIG - gammel kulturarv • i nye klær (Matforsk)

4.-7.2. Lillestrøm - 4 MESSER på Norg es Varemesse (storhusholdning, storkjøkken, vin / brennevin, dagligvare - pluss NEF-dagene)

9.-12.3. Par i s - INTERSUC: Internasjonal søtvaremesse

17.-20.3. Stockholm - GASTRO NORD, Stockholmsmassan: Messe for horeca (hotell, restaurant, cafe/catering), alle typer storhusholdning

21.-26.3. Hamburg - INTERNORGA, Hamburger Messe: Messe for horeca. gastronomi, bakeri og konditori

1.4.2003. Oslo - DLFs STORHUSHOLDNINGSDAG 2003, SAS Radisson Plaza Hote\

3 .- 7.4_ Madrid - I NTERSICOP: Messe for spansk bakeri og konditori

4.-10.4. Lisboa - ALIMENTERIA: Næringsmiddelmesse med bakeri og konditori

27.-29 5. Shanghai - BAKERY CHINA: 6. internasjonale bakeri- og konditorimesse

3.-9.10. DUsseldorf - I BA: Verdens største bakeri- og konditorimesse

11.-15.10 Kbln - ANUGA: Internasjonal bakeri- næringsmiddelmesse

28.-31.3.2004. Herning- NORD BAG: Paralle lt med lnterfair (hotell, restaurant, catering)

HAR DIN BEDRIFT:

• Probl emer med brødkvaliteten?

• D år lig økonom i?

• Perioder med I ite fagkompetanse?

Spennende ny utrustning vil bli presentert på lnternorga i mars.

Arets messebegivenheter

Om n oe n dager åp n e r 4 Messer p å Lillestrøm, som egentlig er sju me sser med NEF-dagene som fra i å r kj øres paralle lt og er mer e ller mindr e integ rert i stor hu sh o ldnin g- og stor kj økkenme sse n (p l uss NorShop og vin/ spr it) Mange av de st o re leverandøren e til baker- og konditorbran sjen er p å plass, naturli g nok ettersom h o reca (hote ll , re staurant og cafe/catering) også er en hovedmålgruppe.

De presenterer også n yheter. Bl.a . kommer Din Baker og

Pinj ata med Josefinebrødet for barn, mens United Bakeries prese nterer to typ e r st e inovnsbrød, e t grov t og et fint.

I m a rs er lnt ernorga i H amb urg den store beg ive nheten , med " bakeri og konditori"

so m en me sse i me sse n , hvor besøkende vil se at det skjer mye på utst yr ss id e n , ikke minst.

Men å ret s stø rste me ss ebegivenhet for bransjens a kt ø rer vi l so m van li g være !BA, verden s s t ø rs te bakeri- og kondit o rim esse, i Di.isseldorf i oktobe r

VI HAR KOMPETANSE PÅ:

• Mel og melk va liteter.

• Bruk av tilsetningsstoffer, fett og fettprodukter

• Bakin g med sur og skolling til bedre brødsmak. i IØN B 4i CONSt z, TING AS

• Oppgradering av resept, bakeprosess, = økt kvalitet p å det ferdige produkt, lavere pris og bedre økonomi. 90 97 32 46 - Tlf./fax: 73 91 34 14 - koddmun@online.no

• Kalkulerte resepter, IK -ma t styring av bakeprosessen.

En brødbase og en bal<ers fantasi!

"Ha kkestykker"med tomat og oregano Maistriangl er med ma isdryss og linfrø Mais/off tilsatt granulerte ma isku/er

Alle variantene d u ser her kan du enkelt lage av brødbasen Pane Luciane - med en ren smak av olivenolje. La fantasien få fritt spillerom og lag spennende sydlandske småbrød, baguetter eller loff - bakverk med ditt helt spesielle særpreg. Her er det muligheter for ekstra fortjeneste . Pane Luciane - "det smaker av syden" - uansett! Tå l er godt kjøl og frys . Lang gjær i ngsstabi l itet. Saftig krumme. Sprø skorpe. Ring 22 80 88 58 og bestil l!

Dr. Lindb~s

Energi som varer

Et stabilt, normalt blodsukkernivå og effektiv forbrenning har svært mye å si for livskvaliteten. Dr. Lindbergs Nøttebrød og Fullkornbrød er laget spesielt for å inngå i et kosthold med lav glykemisk indeks (jevnere og langsommere blodsukkerstigning), høyt proteininnhold og gunstige fettyper. Ikke nok med at disse brødene er sunne; de smaker kjempegodt også

Bli med på årets største suksess. Kontakt din lokale konsulent eller: