Baker & Konditor 1. utg. 2001 100. Årgang

<< Topp kvalitet og rasjonell emballasje»

Tom Elvrum

'4-~U.~~/be.~vp av høy kvalitet setter både deg og dine kunder i en lun stemning. Vår ferdige, kjølte vaniljekrem er kokt med fersk melk etter en tradisjonsrik oppskrift. Praktisk emballasje gir fleksibilitet og økt effektivitet som igjen skaper større lønnsomhet. Nysgjerrig? Vi presenterer gjerne vår suverene vaniljekrem. Kontakt din salgs-/fagkonsulent eller Idun direkte på telefon 22 22 12 50

Drar du den, så drar du den •••

velkommen til et nytt år, det vel heldigvis ingen som Det sier noe om Norge så blir den belagt med høyskjønt dette av tekniske vet Men at de fleste nok anno 200 I Så avgiftso- moms. Toillat! grunner skrives i det gamle kunne anvendt arbeidstiden verveldet eller avgiftsopp- Hva tror du skjer framoåret Det blir derfor litt på til noe nyttigere , er det vel gitt har vi blitt, at vi bare ver? forhånd at jeg gjør det som ingen tvil om Noen kunne rister på hodet over avgifteer naturlig ved et årsskifte ; kanskje brukt tiden til å ne i seg selv. Tenk etter hva

Dette med lavmoms og stoppe litt opp og p r øve å tenke seg om , ikke minst. vi drar på av mer eller min- høymoms blir så komse seg om i tiden. dre kjente avgifter : plisert at vi nok må fjerne Fordelen med det som

Littsynd er det kanskje Konjunkturavgift, investe- den lave momsen , kommer har skjedd, er at det er et også at det ikke ble noe ringsavgift, parkeringsavgift, politikerne til å si.Vi må fintilbakelagt stadium. Det er av denne avgiften.Jeg tror vi bensinavgift, veiavgift, NRK- ne en annen omfordelingshistorie. Det blir derfor i BAKER-KONDITOR kun- avgift, sukkervareavgift, pol itikk, sier de Noen vil mest interessant å se fram- ne hatt mye glede av den , CO 2-avgift, alkoholavgift, to- øke inntektsbeskatningen over Forberede seg på hva når kreative norske kondi- bakksavgift, avgift på kullsy- (bare for å ramme de «aller som kommer, om det er torer begynte å se seg om reholdige leskedrikker, rikeste»).Andre mener vi mulig.Jeg er nemlig ikke så etter utveier for å slippe av- vannavgift, kloakkavgift, pigg- må gå over fra inntektsskatt helt sikker på det - om det giften Ingenting utløser vel dekkavgift you name it! til avgifter Resultatet blir er mulig å forberede seg, større kreativitet i en nord- Nei, forresten ikke gjør det vel som Ole Brumm ønsket altså Jeg tenker for eksem- mann enn å finne veier til å En politiker eller byråkrat seg:Vi får begge deler. pel på marsipankakeavgiften slippe å betale skatt og av- kan høre deg og få fikse som vi unngikk på hengen - gifter Så underfundig som ideer til nye avgifter.

tomannshånd er de de håret. Til syvende og sist marsipanavgiftsreglene var Nå tror du jeg glemte fleste norske politikere en grei demonstrasjon av at utformet, så kunne det ut- merverdiavgiften? Jeg gjem- til å snakke med , selv om de det finnes en og annen poli- løst en skikkelig innova- te bare rosinen til slutt. For er aldri så umulige i flokk. tiker med både en smule sjonsbølge i konditorfaget et «flott» grep politikerne Prøv å få tak i politikerne makt og en smule vett. Bare Vi kunne diskutert om når våre gjorde med momsen . fra ditt hjemsted, de er velså synd at det dukker opp en kake var stekt lenge nok Økte den fra 23 t il 24% og dig glade i kaffe og wieneren stygg mistanke om at til å unngå avgift, eller hvor utvidet grunnlaget brød ; eller marsipankake det var da saken dukket høy temperaturen måtte Halve året skal vi «morn- Snakk med dem om probleopp i media og politikerne være Hva med flambering? ses» skikkelig 0o da , det lig- mene og hils dem og si : Vi innså at de var i ferd med å Flambert avgiftsfri marsip- ner på «moses») før vi mot møtes ved valgurnene høste almen latter og hode- ankake? Det var vel klart at sommeren får nyte godt av til høsten. risting at «vettet» kom overtrekk over marsipanen en reduksjon på matmom-

fram. Godt at de innså det, utløste avgiftsfritak, så det sen tross alt var bare å vente på «glasert Da er det duket for Q marsipankake». «moro» igjen. Hva er mat?

vifår glede oss over det At saken gikk så lenge Hva med marsipankake; får og ikke ergre oss over frem og tilbake i direktora- den lavmoms? Ryktet vil ha hva tullet kostet. Hvor ter, departementer og orga- det til at den får det - om mange arbeidstimer som nisasjoner før noen grep du spiser den hjemme eller har gått med til forhandling- inn med fornuften , er t il å på gata Hvis du derimot vil er, diskusjoner og brevskri- bli betenkt av sette deg ned på utsalgssteving i sakens anledning, er det for å innta delikatessen,

Bakere som er

Kl.AR FOR VM I l.ATHI

0 Den verdensberømte

Kø LANGT UTE PÅ GATA

MØNSTERBEDRIFT

LÆREANSTALTEN RICHEMONT har åpnet nytt utsalg i Narvik

EU-landene har

0 FÅTT SITT EGET BRØD

0 AKTUELTTEMA IVÅRJUSSPALTE

Må vi LEVE MED TYVERIER?

4D ITALIENSKE OG INDISKE BRØD

Advarsler er et gir du~ av den store verden

Foto forside: Bengt Wilson

SISTE:

Sannidal skole ccFørs11il Sydpolen,,!

Idet vi er i ferd med å gå i trykken får vi vite at 6 .-klasse, Sannidal skole ved Kragerø er gått seirende ut i Brødfaktas konkurranse «Først til Sydpolen». Konkurransen har blant annet gått ut på at all bevegelse , mosjon og trening har talt med for å konkurrere med de to kvinnelige polfarerne Liv Arnesen og Ann Bancroft på

deres distanser fram mot sydpolen. Her har en regnet ut hvor lang skolevei elevene har tilbakelagt hver dag, gym på skolen, lek og fotballtrening. Sannidal skole har selvsagt ikke bare konkurrert med polfarerne men også mot et utall av skoler i hele Norge, og nå viser det seg altså at de var de første som kom fram til polpunk-

YN-laøe1: er klaN

Det meldes om stor interesse for å være med på Brødfaktas lag til VM på ski i Lathi. Etter en totalvurdering er Terje

Kristiansen, Moelv tatt ut. Han skal sammen med TorHermann Næss i Brødfakta ta seg av alle de forhåpentlig mange «gullkakene» og brødproduksjonen av brød til de norske deltagerne underVM

tet. Når dette leses harTorHerman Næss fra Brødfakta vært på besøk på skolen og delt ut diplomer og T-skjorter. Dessuten holder de en fest for klassen.

En «veltrent» og optimistisk Terje Kristiansen gleder seg til oppgavene i Lahti i februar.

Are1s navn ar 2000 i var bakerverden

Merkelig nok har en slik tittel aldri vært utropt i vårt blad Med det mangfold som bakerog konditorbransjen representerer både på det faglige og organisasjonsmessige nivå, burde det da finnes nok av kandidater? Både på landsbasis og i det lokale miljøet finnes de. Har du forslag til en verdig kandidat?

Ta gjerne telefonen, e-posten eller faksen i bruk med det samme du mottar bladet For

fristen for forslag er allerede 5 februar 200 I !

En jury er allerede oppnevnt, og den skal bedømme de innkomne forslag.Juryen består av president Morten Samson, adm. dir. Carl E. Rønneberg og vår redaksjon. Nå er det opp til deg Kom med en kort begrunnelse hvorfor din kandidat fortjener denne utmerkelsen Antall stemmer på en og samme person vil

nok også juryen legge vekt på. På telefonen kan du henvende deg til: 23 08 87 04 (Nina), 22 5 I 59 90 (Arne), 73 93 85 03 (Reidar).Ved bruk av E-mail kan du anvende reidar.helgesen@trondheim. online.no eller baker@fagmedia.no eller firmapost@baker.no.

Faksnummerne er: 73 94 06 54, 23 08 87 IO og 22 51 59 91

I 1996 kjøpte Lars Lian konditoriet fra familien Erichsen i Trondheim. En solid bedrift den gang, som har vist en solid fremgang i tiden som Lars Lian

har drevet den. Nå vil han konsentrere seg om sitt «hjertebarn» Choco Boco. På samme tid skal han en tid fremover være med i «Erichsen-teamet»,

helt til Erichsen-brødrene, Ole og Eyolf, helt overtar.

Dagligliv i bakeriet

Når jeg som Oslogutt havnet i min onkel Odd Wiborg Thunes lille bakeri på Sørlandet, hadde det flere årsaker. Det var en /ett blanding av krigstid, manglende leselyst, utviklet eventyrlyst og et råd fra en skolerådgiver.

Som ung gutt er det kanskje naturlig at minnet om jentene i butikken huskes klarest. Jentene i butikken kan jeg fremdeles se for meg. De så akkurat ut slik som bakeriekspeditriser skal se ut. Ingen kunne være i tvil om at de likte varene de solgte. Hoftene var brede og brystene svulmet flott under forkledet. Ansiktene var rene og smilende. De virket rett og slett fornøyd med jobben og tilværelsen, med enkelte unntak. Jentene var i snitt 4-5 år eldre enn oss læregutter og behandlet oss stort sett med moderlig overbærenhet, men ikke alltid.

JULIE

Navnet lyder som en melodi. Hun strålte over av yppighet og vennlighet, men så tok det slutt for noen dager og smil og størrelse krympet noen hakk. Læregutter var noe herk - det var både sant og visst. Vi hadde

skylden for alt som gikk galt. Vi var to læregutter. En i konditoriet og en i bakeriavdelingen.

Jevngamle var vi, og vi moret oss stort sett over de samme tingene. Kort og godt, vi hadde det storveis sammen

Eltemaskinen var stor og tung med gryte som hadde hjul og kunne kjøres ut og inn av maskinen. Mellom understell og grytedelen var det et stort tannhjul som gjorde det mulig å svinge gryten rundt i stor fart. Da Julie en dag på sin smilende ferd gjennom bakeriet gikk forbi den tomme eltemaskinen, fikk begge læreguttene samme lysende innfall. Med sterke hender grep vi Julie, løftet henne opp og plasserte henne ned i gryta med bena opp i den ene enden og hodet i den andre. Så satte vi fart på gryten.

Tyngden gav den ypperlig ballast og snart for hode og ben rundt så fort at de ble som en lysende ring - som i tillegg hylte noe forferdelig. Da hylingen plutselig stoppet, ble vi redde og avbrøt grytekarusellen. Julies smil og vitalitet var borte. Vi løftet opp en tung deiglignende masse som ikke kunne stå på egne ben. Svake mumlende forsvant hun ut i butikken.

Etter det snakket ikke Julie ei! oss på 14 dager. Sin egen jobb utførte hun maskinmessig.

Reaksjonen var sterkere enn vi

hadde tenkt. I ettertid forsto vi at svimmelheten var kortvarig, men fornedrelsen langvarig.

ERNA

Salgspersonell var selvfølgelig en viktig del av firmaets kvalitetsprofil. Erna var som Julie, yppig og smilende. I tillegg valset hun opp med butikk og varer, bakere og kunder med største bestemthet. Kaker og brød som ikke var helt topp ville hun ikke selge.

Helt usjenert anbefalte hun kundene å vente til neste dag om hun mente at varene da kunne være enda mere appetittvekkende. Bakevarene ble stablet og plassert i en duftende harmoni og ale hun godtok ble anbefale med den største entusiasme. Var noe utsolgt, hadde hun straks en ide om hvordan andre varer kunne brukes isteden. Gikk noe for sent etter hennes mening, grep hun plater og stabler Bar dem på plass og ordnet opp. Wienerbrødene rakk vi ikke å glasere for det hadde Erna ale gjort. Den effektive Erna hadde også en smittende latter og mest av alt lo hun av seg selv. Gode og mindre gode historier gikk inn i henne som varmt smør. Enda morsommere var det for Erna å fortelle historier. Så høyt elsket hun å fly avsted for å fortelle videre at hun ikke alltid fikk tid til å fa med seg poenget.

Selgeren Johnsen lurte henne

stadig. En dag kom han sørgmodig inn i butikken, ristet på hodet og sukket høyt: - Har dere hørt det?, sa han: - Hva da? sa damene og slo hendene sammen.

- Har dere ikke høre at Karl er død?.

- Hvilken Karl?, spurte Erna hele forpint av nysgjerrighet.

- Karl den 12, sa Johnsen like alvorlig.

Straks strøk Erna på dør - ut i ekspedisjonen - ned trappen til bakeriet hvor hun ropte av full hals: - Hei dere, har dere høre at Karl den 12. er død!

Baker- oa kondi1orskolen

Riche111on1 111ed s1ore 1ina på aana

En entusiastisk skoleledelse har vist oss sin stolthet

Om en måned skulle den være klar til innflytning. En ny gedigen skole for bakerbransjen i Sveits. Eller skal vi si Europa og verden. Richemont-skolen er berømt for å ha lagt ned et kvalitetsmessig godt arbeid for bakerinæringen i mange år. Nå satser de mer enn noensinne på fremtiden.

Vidar Sandberg

SENTER FOR FREMTIDEN

80 millioner sveitser-franc har den kostet . Gang med 5,5 og du rar prisen i norske kroner. På en vakker tomt ned mot innsjøen i Luzern. Et topp moderne bakeri. Flotte undervisningslokaler Laboratorium. Restaurant. Kontorer og alt annet som hører til et moderne pedagogisk bakerisenter. På toppen rar de i tillegg hotell med innkvartering av en del av skolens elever til kurs, svenne- og mesterprøver som gjøres på Richemont. Den nye skolen åpner i november. Og alle gledet seg som barn til å ta de nye fasiliteter i bruk.

HVEM BETALER GILDET?

I Sveits har de en mel- og gjæravgift som danner en basis for Richemont-skolens økonomi. Men skolen er en business-institusjon. Mange av de 88 ansatte

er med på å skaffe seg inntekter til videreutvikling av kompetanse, nye lærerkrefter, nye bygninger og nytt utstyr ved å holde et høyt nivå på undervisningen i kurs og skoler og tar betalt slik at det går rundt. 7000 elever og kursdeltakere er innom Richemont-skolen i løpet av et år Av dem er I 0-15 % fra andre land enn Sveits Laboratoriet tar melprøver og råvaretester for hele Sveits Så aktiviteten er høy, etterspørselen god og optismismen tilsvarende Slik blir det satsing av.

POSISJONERING

På samme måte som du og jeg, lever Richemont i en situasjon med sterk konkurranse De har en ledende rolle i Europa på undervisningssiden for bakerbransjen. En ledende posisjon krever

innsats og satsing , tillegger

Werner Hi.irlimann som har ansvaret for bakeropplæringen på Richemont. Og haster på for å tilrettelegge for flere kurs med unge talentfulle lærlinger og ivrige utlendinger som vil perfeksjonere seg i faget. Den som står stille, går tilbake Richemont går frem.

FULLT HUS 2000 OG 200 I Richemont har høy etterspørsel etter sine tjenester. Skolen dekker mange fagområder innen bakerfaget. Ikke bare baker- og konditorfaget. Richemont har kurs og videreutdannelse i markedsføring, økonomi, administrasjon, teknikk you name it. Det har kommet forespørsel om de kan ta imot større grupper i 2000, noe de har måttet si nei til. Så de opplever en utsolgt-si-

Werner Hiirlimann redegjør for de store planene knyttet til den nye Richemont skolen i Sveits. Johanna Walquist, Marianne Åsen og Tor-Herman Næss følger interessert med.

tuasjon. Enkelte kurs er fullbooket også for 200 I! Det er nok anerkjennelsen, den store etterspørselen og visjonen om å beholde Richemont som et av Europas ledende baker- og konditor-sentra, og gjør at de tør foreta dette store løftet i form av 80 millioner-francs-investeringen. Vi ønsker bakerakedemiet Richemont lykke til videre.

EU-brødet ,,Euralia,,

Det er ille å stå utenfor. Nå lan-

seres det et nytt brød i de 15 EU-landene, inklusive våre naboland, mens norske bakere må stå utenfor og bare se på. (æ-da, bæ-da)

Der er Puratos som har lager en så «diskriminerende» vare.

Brøder er merker med en stor E og der skal trolig bery «Europa» og ikke at brøder er fullt av E-nr stoffer. Skjønt hvem vet. De 15 medlemslandene har nemlig bidratt ril brøder med en ingrediens hver.

Finland : byggmel

Sverige: sukkerroefiber

Danmark: rugmel

T yskland: rugsurdeig

Nederland: ostepulver

Belgia: humle

Storbritannia: pulveriserte grønne teblader

Frankrike: bønnemel

Portugal: maissrivelse

Spania: sitronpulver

Luxemburg: spelrmel

Østerrike: gresskarfrø

A JOURNEY TO THE f

Italia: mel av hard hvete

Hellas: olivenpulver

Det hele kjøpes som en ferdig blanding fra Puratos. Bakerne skal kun tilsette vann, mel og gjær. I reklamen for brødet heter

Vi har flyttet!

Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til nye lokaler!

Vår nye adresse er:

Jon Schøning AS Vakåsveien 9 1595 Hvalstad

Har du spørsmål, så ring oss gjerne

Tlf: 66 77 80 60

Fax: 66 77 80 61

Med vennlig hilsen

Tommy

Trygve Mark ØN NG AS

det profesjonelle valget

der: Fruit of the European gastronomic tradition, Euralia bread is an invitation to the pleasures of the rable, a journey to the very hearth of flavour.

Der er som vi skulle sagt det

Konditori

selv. Det er liksom bare beinmel og kugalskap som mangler.

Kjøp - Salg - Innbytte - Brukt - Nytt

Prosjektering-Taksering

Storkjøkken utstyr als Ser,ice og reparasjoner

Tlf.: 71 57 25 25 - Fax.: 71 57 25 20-1\lob.: 917 09 103/971 67 ..i76

Postadress.:: P.B. 2256. 6503 Kristiansund N Bes,iksadress<:: Omagat<:n 84. 6517 Kristiansund N

BRUKT:

Vi mener å ha Norges største utvalg i bruktutstyr, så er ikke tiden moden for en større investering i nytt, har vi et besparende og godt alternativ i brukt overhalt og nylakert utstyr. Ring oss for en hyggelig og uforpliktende prat.

NYTT:

Våre konditordisker vinner stadig større terreng, grunnet pris og kvalitet og, ikke å forglemme, 4 høyder i disken.

Grovoppvaskmaskin

• Fra en av Europas ledende produsenter ATA. Tilbyr vi denne kvalitetsmaskin med stor innlastningshøyde (85cm).

En stillegående virkelig fin maskin

Platepusser

• En virkelig flott kvalitetsmaskin i rustfritt stål utrolig lett å rengjøre, konkurransedyktig pris. Alle størrelser i piskemaskiner, eltemaskiner, kjevlemaskiner, bollemaskiner, baguetteutlanger, fløteblåsere, glaseringssprøyter og ovner kort sagt alt det du trenger har vi.

Trenger du SERVICEMANN er det bare å ringe 715725 25

Advarsler

Advokat Anne Brit S!ettebø

NÅR SKAL MAN BRUKE EN ADVARSEL

En advarsel skal h a som formål enten å fremkalle en forbedring i vedkommendes adferd eller å sty rk e g runnlaget for en eventuell oppsigelses- avskjedssak, dersom uaks ept abel oppførsel foresetter

HVOR FINNER MAN REGLER OM ADVARSLER

Verke n ar beid smiljøloven eller tariffavt aler h a r regler for hvordan en advarse l skal være utformet.

Imidl ertid finnes det flere eksempler p å at b edrifter har regler om b åd e fremgangsmåte i forbindel se med e n advarsel og den s form. Da kan man ha bundet seg o pp til en saksbehandling bedrift e n m å følge.

MÅ ADVARSELEN GIS SKRIFTLIG

Advarselen behøver ikke å bli gitt skrifclig , men arbeidsgiver har b ev isb yrden for at en advarsel er gitt i en eve ntuell senere oppsi gelsessa k NBL anbefaler derfor at e n advarsel blir gitt skriftli g.

AHVA SKAL EN ADVARSEL INNEHOLDE

Når det gjelder innholdet, b ør det fremgå:

• at det er en advarsel det er cale om

• h va som er b akgrunnen for advarselen - beskrivelsen av faktum bør være så konkret so m mulig

• hva ar beidstakeren risikerer ders o m h a n /hun ikke forbedrer seg

HAR MAN KRAV PÅ Å HA MED SEG EN TILLITSVALGT/ RÅDGIVER

Det finnes heller ingen regler h vo rvidt en arbeidstaker har krav på å få ha med seg en tillitsvalgt eller rådgiver ved tildeling av en advarsel. I utgangspunktet skal dette heller ikke være nødvendig. Men dersom saken har en slik alvorlig karakter at man eve ntuelt vil vurdere en oppsi-

gelse eller avskjed, bør vedkommende arbeidstaker få et slike tilbud før møtet.

Imidlertid er en advarsel ikke en fagforeningssak og et tema som de cillicsvalgce kan forhandle om.

MÅ MAN HA GITT EN ADVARSEL FØR EN OPPSIGELSE ELLER AVSKJED KAN GIS

Arbeidsmiljøloven har ingen regler om at en advarsel skal være gitt p å forhånd for at en oppsigel se eller avskjed kan bli gitt. Imidlertid skal en oppsigelse ikke komme overraskende p å en arbeidstaker, en advarsel kan derfor oppfylle dette krav Ved mindre alvorlig overtredel se r er det viktigere å gi advarsler før en oppsigelse, enn ved d e mer alvorlige som i seg selv kan være grunnlag for en oppsigelse

St o rms chem. Laborato rium AIS - gru nnla g t 1897 - er lande t s største aromaprodusent. Min era l va nnindustrien og bakerbransjen er våre største kundegruppe,: I till egg til aro ma , produserer vi syltetøy, masser. ge le, krvddermi xe r 111.111. til bakerier. Vi e r sterkt opptatt av produktu tvikling og markedstilpasning. Bedrijien har I 5 ansatte og en omsetnin g på ca. 25 mill.

Storms ønsker å satse friskt i 2001, og søker derfor

ENTUSIASTISK SALGSKONSULENT

Til å marked sfø re våre egenproduserte artikler og handelsvarer, søker vi for s narlig tiltredelse energisk salgskonsulent, med baker/konditor b akg runn. Stillingen vil innebære reisin g i Norge (ev entuelt og så i våre ek sportmarkeder) for markedsføring og demonstrasjon av våre produkt er.

Vi distribuerer i dag hoved sakelig gjennom g ro ss ister, og salgskon s ulenten s o ppgave vil være å støtte grossistenes salg, ved introduksjon av ny e produkter og support av eksisterende.

Vi sø ker en person som vil trives med å reise rundt i landet og som har lett for å omgås mennesker. Vi le gger vekt på systematisk arbeid, og oppnådde gode resultater. Har du sa lgserfaring er det en fordel.

Vi ho lder til i hyggelige lokaler på Vøye neng a (2 0 min. fra Oslo , retning Hønefoss) Vi tilbyr konkurran se dyktige betingelser

Søknad bes se ndt innen 31.1.2001 til: St o rm s chem. Laboratorium NS , Po st boks 44 , 1313 Vøyenenga (Tel. 67 17 68 80)

NisJebakerie1 som vekker oppsi

- Det er ingen vits i å bake brødet selv, når vi får det minst like godt fra dette bakeriet, uttalte lederen av restaurant Bagatelle, Eyvind Hellstrøm, i Oslo nylig. Og han burde vite det meste om mat siden han driver Nordens beste restaurant med to stjerner i Michelin. Men det er ikke bare gourmetrestaurantene som har oppdaget Cafebakeriet Åpent Bakeris kvaliteter. Siden de startet opp har folk strømmet til: - Som en polsk matkø på syttitallet, beskrev en avis omstendighetene. Folk står i kø langt ute på gaten i de verste rush-periodene for å få tak på franske bakverk. Det hele startet for tre år siden da franskmannen Emmanuel Rang og Øyvind Lo~hus møttes over en øl på et utested i Oslo.

Arne WWisth

Emmanuel (30) hadde sin bakerutdannelse fra Frankrike, mens Øyvind (33) begynte sin karriere i bakerfaget allerede som 14-åring hos Johan Seim i Hardanger. Senere fortsatte han utdannelsen i Danmark. Nå satt de begge og lurte på om det var noen vits i å forsøke seg med et bakeri i Norge , de hadde hørt om et lokale som var til leie i en bortgjemt gate i Oslo. Så var det det med penger. Ikke en bank trodde på prosjektet. Noen midler hadde de Emmanuel fikk tak på en del brukt utstyr fra Frankrike. I Oslo kunne H&E-Teknikk skaffe dem en gammel steinovn som var bygget hos Arnt Hansen

Apparatfabrikk i Oslo, av ovnsbyggeren Erling Bøe.

Allerede fra starten satset de på et bredt spekter av bakervare r. I dag har de moderert seg på det området og konsentrert seg om de mest populære varene Årsak : De klarer ikke å tilfredstille etterspørselen. Bakervarene føk unna nesten før de fikk dem ut av ovnen alt fra første dag. I dag har de finbakst som croissanter, brioches, pains au chocolat, pains au rasin og sjokoladesnegler. Dessuten baker de tre sorter baguetter, fire typer rundstykker, scones og 11 ulike sorter brød.

Selv om de selv fremhever fransk landbrød kan man trygt si at alle varesortene er bestselgere. Landbrødet er bakt av ro typer rug og hvetemel.

Etter hvert har det tatt helt av I dag er omlag 50 bedrifter faste kunder Blant annet 7 restauranter.

- Folk vil ha gode bakverk. Ikke bare varer som metter De skal være smaksopplevelser. Inne i utsalget og serveringsstedet far kundene både lukten , smaken og stemningen i det lille bakeriet. Her starter bakingen klokken 1 om natten og holder på helt til

Bakervarene er så ettertraktet at det er kødannelser hele dagen.

stengningstid klokken 17 00 om ettermiddagen.

Det som kanskje forbauser er at kundemassen er 90% ungdom Her er det ikke hamburgere og Cola som er ettertraktet. Her overraskes det med at ungdom har oppdaget grove brødsorter. Her fyres det i en vedovn inne i serveringslokalet. Dagens

Den gamle steinovnen spiller fortsatt en hovedrolle .

aviser ligger på et langbord. Ungdommene koser seg med det brede spekteret av kaffetilbud. Og midt oppe i det hele er Øyvind på nikk med de fleste kundene. De fleste kjenner han med fornavn.

I selve bakeriet, hvor plassen er minimal, er det hektisk aktivitet hele tiden Her er tilserningsstoffer et fremmedord: - Her brukes det kun meierismør, helmelk og ekte sjokolade i wienerbaksten . Margarin og melkepulver er fy for oss, hevder Øystein. Lite gjær og lang hevingstid er også nøkkelord i brødproduksjonen Deigene står natten over og de har 4 surdeigskulturer de benytter seg av Og prikken over i'en. Her bakes det ferskt hele tiden.

- Med denne suksessen kunne du vel tenkt på utvidelse?

- Litt større tomleplass i selve bakeriet kunne vi tenkt oss, og det blir nå realisert i en bakgate på Briskeby. Dette vil hjelpe oss når vi igjen ønsker å utvide varespekteret. Men å bli større har vi liten tro på Faktisk er vi litt engstelig for å fa flere kunder. En tid da det var på det verste fant vi ut at hvis vi skrudde opp prisene noe så ville vi kanskje bli «kvitt» noen. Det motsatte har skjedd. Og en ting må understrekes og det er at vi selv koser oss blant kundene og er fornøyd når vi ser at også kundene er fornøyde.

- Hva sier konkurrentene ?

- Jeg mener at bakere ikke har konkurrenter blant sine

egne Det er ikke baker mot baker. Konkurrentene er bensinstasjonene, ?-Eleven, osv. Og dette er en konkurranse som jeg tror at bakerne kan vinne hvis de selv vil. Bakerne bør heller samarbeide. Vi trenger både industribakeren og den lille baker og det er rom for alle.

Like før jul kom også bakeriet

Boken og brødbland.ingen som Øyvind Lofthus her holder , har også blitt en bestselger.

ut med egen bok. Ikke en bok som roser og omtaler dem selv, men en kunstnerisk, filosofisk og tankevekkende bok. Den selges over disken i utsalget sammen med en brødblanding (hemmelig) som kunden kan ta med seg hjem for å lage sitt eget brød. Boksalget har også blitt en suk-

sess. Da vi var der like før jul solgte de i gjennomsnitt 30 eksemplarer for 200 kroner stykket hver eneste dag!

- Kanskje ikke en bok for fagmannen. Men vi vil at kunden skal tenke brød og bakervarer. Da er kanskje boken en påvirker, sier Øyvind.

Vi er ikke så helt sikre på at ikke også bakerstanden ville være interessert av å eie boken. En bok som Regal blant annet har støttet for å fa realisert. Her kan du fa en smakebit for å se om du er enig:

- Rug heter rug fordi den ruger. På hva? På en mørkebrun hemmelighet som forløses i det fuktige, kraftfulle rugbrødet som ofte gjemmer seg under et mykt teppe av smør og ekte geitost, men som viser sitt sanne, smakfulle ansikt når det presses mot tennene med sin ruglete tekstur og gir en mykfast motstand - før det glir inn i munnen og møter enda flere tenner som maler de aromatiske kornene opp i mindre bestanddeler og frigjør rugens indre safter i tusen ørsmå plask mot ganen - som ingen andre enn rugen selv kan høreog som via mystiske hendelser i hjernen omformes til noe som fyller enhver rugbrødspiser med en kortvarig lykke - som alltid kan gjentas »

Ungdommelig betjening og omsorg for kundene møtes en av.

li arbelids1111iljø 2 00 I

NBL vi l i 2001 arrangere to grunnkurs i arbeidsmiljø.(Det ene kurset holdes i disse dager. 22.-24. januar og 8. og 9. februar). Kurset skal gi den enkelte delcager kunnskaper og praktisk erfaring i å drive lokalt HMS-arbeid med vektlegging på følgende temaer:

• hovedprinsipper i HMS-arbeidet

• lover og forskrifter innen HMS-området

• oppgaver, ansvar og saksgang

• systematiske arbeidsmåter

• kartleggingsverktøy

AOF, AMS m.fl. arrangerer også slike kurs, men vi ønsker å gjøre det i NBL -regi for å kvalitetssikre kursene og sørge for at de blir mest mulig bransjerettet. Det at alle bedriftene er fra samme bransje, gir også mulighet for å ta opp felles problemområder og ra til mye erfaringsutveksling

Kursmateriellet er nylig revidert og bransjeforeningene innenfor matvareområdet har i tillegg laget et eget hefte med relevante HMS-temaer.

Arbeidsmiljøloven §29.2 og NHO/LOs tilleggsavtale 8 pålegger bedriftene å gi ansatte og ledelse den nødvendige opplæring innenfor HMS-området. For å ra maksimale utbytte må/bør både ledelsen og verneombud delca på samme kurs.

MÅLGRUPPE, ETC.

Hovedvernombud/verneombud, Ledelsen/ arbeidsledere, Maksimum 20 delcagere.

Kurs 2 - 18. - 20. apri l og 7 . og 8. mai 2001. Kurset er av 5dagers varighet med en mellomperiode, kl. 0800-1600 hver dag. Sted: NHOs lokaler på Majorstua, Middelchunsgt. 27. Kursleder: Arne Bernhardsen.

Vi har også arrangert flere bedriftsinterne kurs for større be-

drifter. Bedrifter med minimum 10 deltagere bør arrangere eget kurs. Det gir en unik mulighet til å fokusere på interne HMSoppgaver.

Det er også mulig å arrangere kurs andre steder enn Oslo hvis det er tilstrekkelig antall deltagere Vi oppfordrer næringsmid-

delbedriftene til å benytte seg av derre tilbudet, et slikt kurs vil gi HMS-arbeider et skikkelig løft Er du interessert, ra kontakt med Gunnar Treu Jacobsen i NBL. Tlf. 23 08 87 00 - mail: gunnar.c.jacobsen@nbl.no

Telefon: 69 92 12 11 Faks: 69 92 11 92 Mobil : 91 70 91 02 E-post: bakeris@frisurf no

Jeros vaskemaskiner og platepussere

Utførelser i rustfritt stål. Beste danske kvalitet. Ta kontakt for et pristilbud.

Telefon: 67 07 30 00

Telefax: 67 07 30 01 www.unibak.no

Unibak A/S nå eneforhandler for ]eros i Norge.

ccDet er i Narvik det skjerb,

Arne W Wisth

Der sa en østlending vi møtte som nylig hadde vært på besøk der, og benyttet anledningen ril å stikke innom Myklevold Bakeri AS som 2. november ifjor åpnet nytt utsalg i AMFI-senteret i Narvik: - Og for et vareutvalg, fortsatte samme østlending. - Noe slikt finner en knapt i de største byene i Norge - ja i Europa forøvrig.

Det var da svært, tenkte vi, og ringte Johan Myklevold som driver bakeriet fra sitt hovedkvarter i Ballangen - en knapp halvtimes biltur sør for Narvik.

- Vi setter pris på gode tilbakemeldinger fra kundene. Ikke alle velger å ha et så srort urvalg. Noe vi i bransjen vet er arbeidskrevende. Men vi velger å satse på det så lenge vi ser at der er behov for det. Og her i der nye utsalget setter kundene i hvert fall pris på å ha et stort varespekter å velge mellom. Her har vi også vært heldig som har Jørn Nilsen som daglig leder. Han er av den kreative sorten. Utdannet kokk og baker og er i tillegg musiker og av den utadvendte typen.

- Spesialiteter i vareurvalger?

- Vi har mange lokale varianter som går godt. Der vi nå ser er

at «Ta ke away» tar over. Vi har blant annet en «Taco-bolle» som er en lokal variant som er riktig i vinden nå for tiden. Her hos oss utveksler vi ideer med andre bakere. Tako-bollen er et resultat av at vi har samarbeidet med Asbjørn Hansen i Tromsø og Vikestad ved Helgeland Bakeri i Mo i Rana . - Og nå ser du fram til åpning av nye utsalg?

- Jeg tror det holder med de 5 utsalgene vi har. 3 ligger i Narvik, 1 på Ankenes og I i Ballangen Her ved det nye ut-

salget har vi 8 5 sitteplasser hvor vi prøver å gjøre der mest mulig koselig for gjestene. Vi prøver å gjøre ring skikkelig før vi tenker på å gå videre, avslutter Myklevold.

Et utsalg som du kan ha vanskelig å finne maken til selv i storbyer. Foto: Sverre Holm, Inter-gruppen AS

Jørn Nilsen og de ansatte er med på å skape hygge og gode tilbud til gjestene i det nye utsalget i AMFI-Senteret.

Suksess med franske I

Det var vel mange som sperret øynene opp da French Bakery Company

startet opp for 15 år siden basert hovedsaklig for produksjon av franske bakervarer!

Kunne det være et marked for dette? De første årene gikk det i «bølgedaler», men for tre år siden skjedde det merkbare forandringer.

Bakeriet som er eiet av Christiania Compagnie AS har feid all tvil til siden. De er kanskje det eneste nisjebakeriet som er igjen i Norge, hvor håndverk, stolthet, kvalitet, smak og lukt står i høysetet Bakt av franske bakere og norske, franske og danske toppfolk i ledelsen.

I fior startet de også en dessertfabrikk.

Arne W Wisth

Ledelsen av Christiania Compagnie AS har tydeligvis satset sterkt på å skaffe de dyktigste medarbeiderne som finnes til French Bakery Company. Bakerne og konditorene er headhunted fra Frankrike. Daglig le-

der er danske Henrik Bo Jørgensen. Han er utdannet økonom med fartstid hos Pepsi, Gilde og Bakehuset Sigernes. Produksjonsleder for baksten er Jean Yves Schei!. Han har jobbet i bedriften i 9 år. Daglig leder for Christiania Compagnie AS er Tor Morten Myrseth. Tross sin unge alder har han en imponerende bakgrunn som kjøkkensjef flere steder. Flere år var han også på det Norske Kokkelandslaget og i fjor kom han til selskapet fra Frognerseteren Restaurant hvor han var direktør den siste tiden. Fra Frognerseteren fikk han med seg den eminente konditoren Pierre Xavier Chinniah som har en bakgrunn fra mange av de beste konditorier i Frankrike.

PRODUKTUTVIKLINGSGRUPPE

Hver måned samles de tre fagfolkene, Myrseth, Jørgensen og Pierre Xavier til produkturviklingsmøte . Med seg har de også Rune Yalestrand fra Regal. Disse går igjennom hvert av de omlag 50 forskjellige produktene som firmaet produserer. I tillegg tar de for seg eventuelle nyheter ÅIsaken til at Regal er representert er at de er leverandøren, og ledelsen mener derfor at de er viktig å ha med som støttespiller og spille på lag med dem!

For utenforstående skulle en tro at et fransk bakeri for det meste leverte baguetter. Noe som her ikke er tilfelle. Hos dem er faktisk brødproduksjonen størst, og du verden for et urvalg. Her finnes det Gourmetloff, rustikk franskbrød , fransk grovbrød, fransk surdeigsbrød, solsikkebrød, valnøttbrød, urte & gulrotbrød, surdeig rugbrød, brytebrød , grovkornbrød, osv. Brød med smak kan vi umiddelbart konstatere når vi smaker på dem:

- Det kommer nok av de franske fagfolkene vi har ansatt, sier Henrik Bo Jørgensen.

- Franske baketradisjoner står i forgrunnen. Her er det modningstid på 3 timer, hviletid 1/2 time, i raskeskap 2-3 timer, fortsetter han

Tor Morten Myrseth og Henrik Bo Jørgensen ser lyst på utviklingen.

FRA

STORHUSHOLDNING TIL SUPERMARKEDENE

I begynnelsen leverte French Bakery srort sett brød bare til storhusholdning. I dag er bildet et helt annet siden bakervarene nå er inne på mange supermarkeder over hele Østlandet. Til og med gourmetrestauranter bestiller. Helt til Bergen leverer de halvstekte produkter.

- I tillegg til Oslo-markedet leverer vi i øst til Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Ellers til Kongsberg, Hønefoss, osv., sier Bo Jørgensen.

- Og det betyr videre ekspansjon?

Henrik Bo Jørgensen drar litt på det: - Vi jobber oss nordover mot Dombås og sørover mot Telemark i løpet av året. Hva vi far til vil vi ikke helt røpe ennå Prognosen er at vi skal øke vår produksjon omtrent på samme nivå som i fjor og den lå på 25%. ÅJ:et før hadde vi jo en fantastisk økning på 67%.

- Det må da bety stor omsetningsøkning?

- Vi ligger på nesten 30 millioner kroner i årsomsetning, noe som igrunnen var over forventning. Nå i januar far vi 400 nye

Franske toppfolk som produksjonsleder Jean Yves Schell og Pierre Xavier i konditoriet hever kvaliteten.

akervarer

kvadratmeter til disposisjon i produksjonen og vi bygger ut frysekapasiteten For fremtiden ligger nok i Bake Off.

- Hvorfor denne store fremgangen?

- Hovedgrunnen er nok kvalitet. Nordmenn er opptatt av kvalitet. De reiser mye og vil gjerne ha tilgang til de produkter de smaker på i utlandet.

DESSERTFABRIKK

I mars i fjor åpnet Christiania Compagnie AS, Kafe Vigeland i Frognerparken De er samarbeidspartneren til French Bakery. Tiltaket der ble en øyeblikkelig suksess med wienerbakst , stenovnsbrød, baguetter, kaker, mousser og konfekt. Dette har videreført realiseringen av en ny dessertfabrikk hos French Bakery under ledelse av Pierre Xavier. Suksessen er også her allerede et faktum. Når en i tillegg nevner at «husets » konditorer er svært ettertraktet når det gjelder laging av bryllupskaker skjønner en at hele spekteret er fullt for et bakeri som stadig ek-

spanderer.

Lang rask og liggetid skal det

være.

Franske fagfolk i produksjonen.

Steinovner og annet topp utstyr.

ccTywerli lar sea likke forh

... er overskri~en på en artikkel i tyske Back journal. «At medarbeidere stjeler, er et voksende problem som vanligvis blir erkjent så alt for sent>> sier butikkdetektiv Karl Titz . Back Journal beskriver tilstanden i Tyskland og ikke i Norge - la oss håpe vi er et ærligere folkeslag. Uansett kan det lønne seg å lytte til tyskerne. Bedre føre var enn etter snar, som ordspråket sier. Altså, BK presiserer: Det nedenstående gjengir tyske tilstander. Hørte dere det i NNN, H&K og LO, vi beskylder ingen i Norge!

Reidar Helgesen

For mange bakere er der en ranke de helst ikke vi l renke: medarbeiderne stjeler. Likevel viser der seg i praksis ar der oftere er en regel med tyveri enn der motsatte, hevder Karl Tinz, som har arbei der med derre problemer hos bakerne siden 19 92. Uærlighet og tyveri har det alltid vært i bransjen, men problemet er økende, sier han. Statistikken viser at vi tidligere fant 3-4 tilfeller pr. 10 kontroller I dag er tallet 9 pr. 10 kontroller! Vi ser at et slags «urettferdighetsprinsipp" har gjort sitt inntog. Når man leser i avisene at forbundskansleren har puttet 100.000 DEM i sin koffert, reagerer folk med å synes det er urettferdig, for de stjeler jo bare 5 DEM selv. Selve det å stjele, anses som mer eller mindre OK. I en bakerbutikk sk ulle en tro at det var varer som vanligvis ble stjålet, men det stemmer ikke. I 95% av tilfellene som oppdages, dreier det seg om penger. Men det stjeles også varer, selv om verdien er ganske lav. I et bakeri overvåket vi for kort tid siden 3 filialer. Resultat : En butikk.lærlin g og to butikkdamer hadde

påført bedriften er rap på 192 000 DEM , andelen varer av dette var bare 1.000 DEM. Det vanligste er ar tyveriene skjer i butikkassen Betjeningen lar for eksempel kassaskuffen stå åpen og legger penger nedi uten innslag. Eller de slår inn er lavere beløp enn det de legger i kassen. Handler en kunde for 10,50 blir kanskje bare 0,50 slått inn og betjeningen har «tjent » 10 mark som kan tas ut av kassen ved en senere anledning eller når kassen avstemmes ved slutten av dagen. For å holde oversikt over hvor mye som er «tjent" på denne måten, ser vi ofte at det benyttes et system med streklister eller ar det legges noen pfenning som markering ved kassen. Mange innehavere er heller ikke oppmerksom på at de fleste kassaapparater har en «hemmelig " knapp som gjør at kasseskuffen kan åpnes uten innslag. Den bør sperres, sier Titz.

Vanligvis oppdages en utro medarbeider alt for sent. Innehaveren far kanskje en telefon fra en kunde som har sett noe uregelmessig i utsalget. Eller innehaveren ser at omsetningen går ned og at returen ikke stemmer. I en del tilfeller er det innehavere som har vært på kurs som blir oppmerksom på at de kanskje har et problem. Bare ca 10-15% kommer til meg fordi de har oppdaget at kalkylene ikke lenger stemmer. Da er det ofte i seneste laget , 30-50 .000 DEM er allerede forsvunnet.

Mitt råd til innehaveren er først og fremst å se til at leverings- og returkontrollen er virksom og oppdatert. Dernest ar kassarullene kontrolleres. Hvor mange nullinnslag er der gjort? Tilgodebeløp? Avgitte rabatter? Har de ansatte kjøpt noe? Dersom der ofte dukker opp småbeløp bør man sjekke det. Har vi varer som er så billige? Ta også en ritt på alle beløpene som er slått inn Dersom butikken opererer med runde priser skal der for eksempel ikke dukke opp noen småpfenninger i sluttbeløpet heller. En god hjelp kan der også være å sørge for at kundene virkelig kan se hva som slåes inn på kassen. Til de fleste apparater far man nå løse displayer som kan plasseres slik ar kunden ser innslager, selv om kassen er trygt plassert godt bakenfor disken. Er triks vi har hatt god erfaring med er å tilby en belønning ril kunder med bestemte nummer på kassabongen. F.eks et gratis brød ril alle bonger med nummer som ender på 00. Der gjør ar mange kunder forlanger å fa bongen , og da er der alt for risikabelt for betjeningen å slå inn er feil beløp. Egentlig en rimelig «forsikring "

Jeg anbefaler også , i de tilfellene der der er praktisk gjennomførbart, ar man flytter personaler rundt på utsalgene med mer eller mindre jevne mellomrom Da kan man fa en pekepinn på om alt er normalt ved å regi strere eventuelle omsetnings-

forandringer på de ulike utsalgene.

Mitt firma sender på oppdrag ur folk som utgir seg for vanlige kunder, og prøver å sjekke kassarutinene, sier Karl Tirz, og vi hjelper også ril med å samle beviser der hvor det blir nødvendig. Vi bruker ikke noen Rambo-metoder, men forholder oss saklige og balanserte. I nesten 99 % av tilfellene innrømmer den ansatte forho ld er, de resterende 1% blir anmeldt ril politier uten videre. For de førstnevnte vil beløpets størrelse og tyvens evne eller vilje ril å gjøre opp for seg , være avgjørende i så måte. På spørsmål om hva grunnen er ril at ansatte stjeler, svarer Titz: Om lag 70% oppgir gjeld som hovedgrunn, men bakenfor ligger også gjerne ekteskapsproblemer, partners arbeidsløshet eller sykdom, osv. Der er ikke noe nytt i dette, men nytt er det at rettsbevisstheten hos den enkelte har forandret seg fra fa år tilbake. Jeg har flere ganger i de senere årene opplevd at en butikkansatt som er tatt for å stjele 20 til 50 mark , unnskylder seg med ar hun har jo brakt inn 1.000 mark i omsetning ti l butikken også. At vedkommende har begått en forbrytelse fremstår ikke så klare Hos butikk.lærlingene står det ikke særlig bedre til. Vi har tatt lærlinger som allerede i der første eller andre året har rappet så mye som 10-15.000 mark. Grunnen blir ofte oppgitt ril ar

11dre,,

de sparer til førerkort eller andre konkrete mål. Foreldrene er i de fleste tilfellen e helt uvitende om det som skjer.

Uvitende er ofte innehaveren også, fremholder Titz. Mange ansetter medarbeidere fullstendig uten å sjekke referanser eller be om en vandelsattest fra politiet eller et privat etterforskningsbyrå. Langt de fleste som blir tatt, dukker opp igjen i den samme bransjen Nylig oppdaget vi ved et tilfelle en nyansatt filialbestyrer som like før var sluppet ut etter å ha ranet en bensinstasjon.

Men det er vel d y rt å bruke etterforskningsbyråer som ditt , spør Back Journal. Ja, og nei , svarer Titz Alt etter omfanget av spaningen kommer man raskt opp i 6-10.000 mark til sammen. Men det er kostnader som bedriften bør søke dekket av den utro medarbeideren. Dessuten, vår erfaring viser at skadeomfanget i gjennomsnitt er på

50-60 000 mark så «investeringen» lønner seg.

Back Journal nøyer seg ikke med å intervjue Karl Titz. De har også kontaktet Gi.inther Stoperan fra Hamburg. Han kan bare bekrefte Titz' påstander «Ko ntrollen er vanligvis dårlig og tiltro en e r stor i bakerbransjen», sier han. «Det er lett for utro medarbeidere å forsyne seg med b åde penger og varer». Han har arbeidet med problemet i 25 år og påstår at det mer er en regel at det stjeles enn det motsatte Innehaverne er air for naive og tro skyldige , sier han. Når de går og grubler på årsakene til dårlig inntjening og synkende omsetning, tar det lang tid før de renker p å ar de kanskje blir bestj å let. Nå bør de våkne. Alt for ofte finner vi at bedriftene taper tusener på sin tiltro til butikkbetjening som har vært ansatt i mange å r og er «så flink med kundene ». Stoperan bekref-

ter sin kollegas tallmateriale og påstander om rettsbevisstheten. En butikkansatt kunne fortelle a t hun tilførte bakeriet 1.400 DEM om dagen og «da tjener innehaveren like m ye pr dag so m jeg gjør pr. m åned », hevdet hun. Det er nødvendig å informere de ansatte om at pengene ikke gå r rett i inn ehaverens lomme , sier Stoperan. Det er nødvendig å informere de ansatte om ar det de tar inn over disken skal gå til lønninger, råvarer, husleie m.m Dessuten må man sørge for at de a nsatt e merker at ledelsen kontrollere r dem. Ta opp feilinnslag , null-innslag og tilgodemeldinger med betjeningen og be om forklaring. La dem forstå at kassarullene blir sjekket. Se etter innslag p å 1,00 - det kan være et tegn på manipulasjon om der er mange av dem. Sjekk gjennomsnittsbeløpet pr kunde og antall kunder pr. dag. På tradisjonelt tr avle dager bør der være flere innslag enn på en vanlig dag.

Likeledes bør det være et varsko om kasseoppgjøret stemmer på øret hver eneste dag. Det er unaturlig.

Veskekontroll er vanlig i andre bransjer, men skjelden i bakerbra nsje n, fremholder han videre. Også han kan fortelle at u ærligheten bare øker og øker i tyske butikker. Ved ansettelse av nye medarbeidere bør m a n ikke bare se på attestene som legges frem, men ra det lille ekstra arb e idet der er å ringe og kontrollere i hvertfall et par av dem En di sk ret forespørsel kan bli gull verd, bokstavelig talt. På spørsm å l om hvorfor det stjeles så mye, svarer Stoperan: «Begj ær. begjær, begj ær »

Salget til nye høyder med utstyr fra Machine Products AS

Kj ø le s kap

Fryse skap

650 liter

M å l : 70x72x205 cm

Kjølerom 140x l20cm

Fryserom I 40x 120 cm

(Komplett 111/Kjølemaskineri) lnkluden skli s ikken g ul v samt belysning. M å l: 11 0x70x85 cm Kjølebenk m/Brønn Mål: l 79x70x85 cm

Dobb e lt kjøleskap

Dobb e lt fryseskap 1300 liter. M å l: 140x72x205 cm

11:aliensk oa indisk brød

Vi fortsetter med internasjonale brødtyper og presenterer et italiensk og et indisk brød. Det italienske brød er et brød som krever lang liggetid, og dette gir en fantastisk god smak. Indisk brød er tilsatt karri, (kan sløyfes) og dette blir også et spesielt brød.

FILLONE BRØD

Ca 1.000 g vann, 900 g hvetemel, 700 g durumhvete, 100 g sammalt rug, 20 g Olympial Super, 30 g gjær og 35 g salt.

FREMGANGSMÅTE

Deigtemperatur: 24°C

Eiretid : 4 min. langsomt pluss 2 min. hurtig

Hviletid : 2 timer

Deigvekt pr. enhet: 600 g Settes kjølig, dekkes med plast til neste dag.

Dag 2:

Rasketid: Ca. 1-1, 5 time

Dampetid: Ca. 20 sek.

Steketemp: Skyv 250°C - stek 210°c

Steketid: 30-35 min.

Annet: Lages spisse i endene, vendes i durumhvete. Snittes etter rask

INDISK KARRIBRØD

India er et av de land i verden

som har et brødsortiment med flest spennende krydder i.

Krydder som både er sterke og noen med litt mildere smale

Karri er jo velkjent i Norge. så et brød bakt med dette krydderet og gresskarkjerner åpner muligheten for et spennende

brød man kan bruke til for eksempel fiskegryte eller som vanlig matbrød

Ca. 1.000 g vann , 1.400 g hvetemel, 345 g Rusrika!, 150 g gresskarkjerner, 50 g gjær, 50 g bakem a rgarin og 10 g Karri.

Fasongen kan du jo variere.

Indisk og italiensk.

Odd Cederkvist.

FREMGANGSMÅTE

Deigtemperatur: 26-27°C

Eiretid: 4 pluss 3 min.

Hviletid : 20 min

Deigvekt pr enhet: 500 g

Rasketid: 40-50 min.

Dampetid: 25 sek.

Sreketemp: 260-210 °C

Steketid: 35-40 min.

Dekor: Gresskarkjerner og rugmel

«Gult er kult» - særlig når du har karri i et indisk brød.

Jule9aver til alle sine enaros-kunder

Det er tradisjon at SIBAS Baker i AS i Kristiansund hvert år gir kaker til alle sine engros-k under og butikke r. Før jul ble det laget omlag 50 store kaker laget av

den russiskfødte konditoren

Alexandra Skrede som i dag har mann og barn i Kristiansund og trives utmerket i bye n. Hennes ry som konditor har gjort at

konditorvarene fra SIBAS er blitt svæ rt etterspu rte Her ser vi henne i forgrunnen sammen med lærling Tonje Stene fra Trondheim som deltok i pro-

duksj one n av de populære julegavene.

Foto: Vibeke Thingnes

Nyhet!

Heipressede former

Former for lett stekt 280 X 110 X 60mm.

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift Skriv da navnene på eget ark.

Ja takk, jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 430,- pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50% rabatt) 0 (bedriftens navn)

Kupongen sendes: Baker-Konditor, cio FagMedia a s , Boks 115 Røa , 0701 Oslo

Helpresset spiralloff-form gjør at formen blir mer stabil og får mer regelmessig avslutning.

Standard med 5 i settet. Alle former kan leveres med gummisilicon.

Ring oss for referanser og nærmere informasjon!

K. HOVDEN & CO A/S

Postboks 22 Klemetsrud , 1212 Oslo Tlf 22 76 32 30 Fax 22 75 08 00

Kristiansund

Sibas Bakeri og Konditori AS i Kristiansund fikk like før jul innstallert ny FM-ovn i bakeriet Bildet viser baker Roald Frey som fornøyd kunne konstatere at ovnen fungerte som den skulle i julerushet.

Yaksdal

20 år gamle Aud Marit

Brønstad fra Eksingdalen avla i slutten av november svenneprøve i bakerfaget med karakteren «Meget bra». Hun har gått læretiden hos Hjelle A/S hvor hun nå fortsetter å jobbe som baker.

Noi

I desember åpnet Bodil Rusdal Andersen nytt konditori i de gamle lokalene til Lund

Samvirkelag i Moi sentrum. Hun har fått med seg konditor

Cecilie Jorud Skåland og Elisabeth Støre Bjørgsvik til å drive virksomheten.

Grimstad

I løpet av en uke i slutten av november ifjor fikk to lærlinger hos Bergshaven Bakeri AS i Grimstad sine svennebrev.

Kristine Thorsnes fra Grimstad tok svennebrev i konditorfaget, mens Liv Elisabeth Tovsli fra

hver måned. Noe som har gitt kjærkomne kroner til fotballklubben.

Farsund

I ni år har Margrethe Larsen ledet familiebedriften Walters Bakeri og Konditori. En bedrift som hennes far.Walter Bredo Larsen, bygde opp fra starten i 1960.

I. januar i år overtok Magnus Larsen bedriften Han er ikke i slekt med Margrethe Larsen, men har jobbet ved bakeriet i Lyngdal i flere år. 32-åringen begynte i lære i 1986 og tok svennebrevet fire år senere. I forbindelse med overtagelsen skifter bedriften navn til Walters EFTF. Bakeri & Konditori.

Beraen

Fyresdal tok svennebrev i bakerfaget. Sistnevnte er 19 år og skal nå fortsette hos Bergshaven som lærling i konditorfaget.

AIYerstraumen

Man kan kanskje trygt kalle

Rognalsens Bakeri i Aleverstraumen for et verneverdig bakeri. Mens andre bakerier har bukket under har dette bakeriet «klort» seg fast i 150 år I dag er det brødrene

Jimmy og Tom Larsen som driver bakeriet hvor 17-18 personer er ansatt Derfra leveres det bakverk til Fedje, Knarvik og hele Lindås, samt til kresne kunder i Bergen. For det er kvalitet bedriften satser på i den harde konkurransen Og på det området ser det ut som at de klarer seg meget godt.

Fauske

Fauske Bakeri og Konditori har siden april ifjor levert «Sprintbrødet» til sine kunder. Et brød hvor 2 kroner av hvert solgte brød går til fotballaget Sprint på Fauske. Bakeriet hadde regnet med å selge rundt 1 000 brød i måneden, men nå viser det seg at de klarer å selge gjennomsnittlig 2.500 brød

I 0.000 for studiebesøk/traineeopphold i utlandet Det er viktig å hente impulser fra andre land og den beste måten å gjøre det på er å foreta studiebesøk.

Stipendiene tildeles av BKLFs Hovedstyre på møte 30 mai 2001.

Søknadsskjema fås ved henvendelse til BKLF v/ Nina Skjelbred, tlf 23 08 87 04fax 23 08 87 IO eller mail: nina skjelbred@baker.no. Ferdig utfylt søknadsskjema om stipend må være sendt BKLFs sekretariat, Postboks 5472 Majorstua, 0305 Oslo, innen I. mai 200 I.

Storms skal fronte

o. J, Bakery

Før jul hyret Bernt Lie-Nielsen i Bergen inn den franske stjernekonditoren Monsieur Daniel Mignon for å fornye kakekolleksjonen og sin konfektproduksjon . Noe som resulterte i imponerende resultater og kjemperespons hos kundene.

BHLFs

Stipendiefond 2001

Stipendier fra BKLFs Stipendiefond deles ut en gang pr. år, fortrinnsvis i juni måned Stipendiene skal først og fremst gå til videre- og etterutdanning og perfeksjonering. Eksempler på dette er praktikantvirksomhet i inn- eller utland og kursvirksomhet med relevant faglig innhold

Stipend kan tildeles BKLFs medlemmer og deres ansatte på grunnlag av skriftlig søknad Når tungtveiende grunner taler for det, og det er i fagenes interesse, kan også andre enn BKLFs medlemmer og deres ansatte komme i betraktning

Hvert stipend kan maksimalt være på kr. I 0.000.

Stipendiatene skal sende BKLF en kortfattet skriftlig orientering om hvilken nytte de har hatt av opplæringen.

BKLFs Arbeidsutvalg vil i 200 I prioritere å dele ut 3 reisestipend hver på inntil kr.

O.J . Bakery har vært og er fremdeles et selvstendig selskap I 00% eiet av Storms De har hele tiden vært konsentrert om amerikanske kaker. For bakerne har dette vært noe uklart, i følge daglig leder av Storms, Rolf Storm. Nå har de bestemt at Storms skal fronte ut mot bakerne og ikke bruke 0. J. Bakery aktivt i markedsføringen alene Dette er et administrativt trekk, forteller Rolf Storm

Fasbøker på internett

Et stort antall fagbøker på tysk finner du på www.matthaes.de eller ved å skrive til Matthaes Verlag GMBH, Postfach IO 31 44, DE-70027 Stuttgart. E-mail: buch@matthaes.de

NesterbreY•kurs i yrkesteori

Yaren 2001

Det vil bli holdt kurs i yrkesteori til mesterbrevet for baker og konditor Mer informasjon om kurset vil det komme i Baker-Konditor 2/200 I. Kurset holdes i Oslo 29. mars2. april og 26 april - 30 april. Ta kontakt med Ragnhild Andersen i Folkeuniversitet for mer informasjon telefonnr 22 47 60 20, ragnhilda@fu.oslo no

BAKER·KONDITOR

Manusfrist 3/0 I: 15. FEBRUAR

BAKERI M/KAFE TIL SALGS/LEIE i Hafjell 16 km. nord for Lillehammer. Tlf. 61 27 63 20 - Knut Hage

NYE/BRUKTE MASKINER - fra lager - selges rimelig. Tlf 61 27 63 20 - Knut Hage

M. Henriksen Bakeri A/S

Sarepta Bakeri og konditori vart etablert i 1986, ligg i Aurdal sentralt ved verdas lengste tunnel sentralt mellom Oslo og

Bergen . Bedrifta har i dag 6 ansatte, og leverer baker- og konditorvarer til Sogndal, Arda/ og Lærdal Vi er inne i en interessant og positiv utviklingsfase og har sunn økonomi

Grunna stor auka kundemasse treng vi flere medarbeidere.

Vi søker derfor etter 1 baker/konditor med fagbrev og 1 lærling

Vi ønsker at du :

• Er kreativ og kvalitetsbevisst

• Evne til å arbeide selvstendig og målretta, men også evne til å arbeide i team

• Gode utviklingsmuligheter for den rette

Tiltredelse snarest. Lønn etter avtale.

Skriftlig søknad med attester og referanser sendes til : Sarepta Bakeri A/S, 5745 Aurland

e-mail: ingolf. meisterplass@2ci.net

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til Ingolf Meisterplass på tlf. : 57 63 36 92/918 48 801

KEMPER KJEVLEMASKIN SELGES BILLIG

Bredde 50/lengde 120. Tlf : 56 30 58 50

4:[

1/h'z_ ,~ '1. ''-! ,1 Lyst til å bo på landet ?

Baker/ Konditor

Vi søker etter baker/konditor til vårt bakeri i Sol ør. Vi har en omsetning på 20 mill. og 25 ansatte Bedriften er medlem av Din Baker- kjeden, og har leveranse til dagligvare og storhusholdning i nærområdet. Bakeriet ligger ved Fli sa med videregående skole og forretninger i de fleste bransjer. Nær Finnskogen, og 3 mil fra Sverige. Ønskede kvalifikasjoner til stillingen :

Rydd ig og service- innstilt. Arbeide i team, men også selvstendig Like å arbeide i et ungt og hektisk miljø. Gjerne fagb rev og/eller erfaring fra tilsvarende miljø

Tiltredelse snarest

UMin etter avta le. Skriftlig søknad sendes M Henriksen Bakeri NS ved Jan Erik Henri ksen, 2280 Gjesåsen. Spørsrn~I om stlllingen rettes til Jan Erik Henriksen 62 95 11 OS

Bud Bak e ri AS etablert i 197 / , e r en håndve rksb edrift med 30 m edarb e idere Vi produsere r alle typer brød og kaker a v m ege t høy halit e t Prad uksjonen fore gå r i topp moderne loka le r i Bud vtte rs t i Hu stal'ik a ca. 4.5 mi/fra Mold e bv. Distribw,jon skjer til 4 eg ne ut sa lg sa mt kund er i Fræna , Averøv, Gjemnes og Molde Komm1 111 e. Omsetnin g i 2000 ca. 18.000.000 kroner.

For snarlig tiltredelse søker vi:

FAGLÆRT BAKER

Som må ha interesse for faget og like å arbe id e se lv stendi g og må lre tt et. Ha evne og vi lje til å ta ansvar. Væ re effe kti v og nøyak ti g.

Vi kan tilby:

• Lønn etter avtale

• Varierte arbeidsoppgaver

• Fag li g utvikling

• Sikker ar beid s pl ass

Vi er behjelpelig med skaffe av leilighet , for mer inform asj o n om stillin ge n , kontakt Frank Harsvik eller Odd Lysgård p å tele fo n 71 26 66 50 mell om kl. 09.00 - 13.00.

Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester sendes: Bud Bakeri AS, 6430 Bud.

KANDIDAT TIL ÅRETS BRØDCHEF:

Anettes Kantine hos Ericsson, Grimstad satser dobbelt på brød - både fra det lokale bakeriet 09 bake-off

Kantinene utvikler seg i flere retninger. Selvbetjening er et stikkord. Variasjon et annet Kostnadskontroll er fremdeles like viktig, men kvalitet teller mer og mer. Ingen trives uten skikkelig mat, det vet arbeidsgiverne også.

Vidar Sandberg

Hos Ericsson i Grimstad finner vi Anette ]essen sammen med sine dyktige medarbeidere . Anette har

hatt ansvaret for serveringen på teknologibedriften Ericsson med ca 400 ansatte , i 10 år Mobilrelefon-/IT-markeder er stort. Ting skjer i høyt tempo I kantinen far de ro og næring.

Hva spiser de unge IT-kometene, Anette?

Brød er førstevalget. Hos oss far folk velge, enten ferdig påsmurte skiver eller selvsmurt på gode, ferske brødskiver som kommer fra vår dyktige leverandør, Sam. Bergs Bakeri i Grimstad.

Småbrød som focaccia , ciabatta, baguette eller varianter av rundstykker går det mye av, fristende dandert med variert pålegg Brød passer jo til alt, så det

Anette Jessen driver kantinen hos teknologibedriften Ericsson i Grimstad ..

er bare fantasien som setter grenser. Og fantasi det har vi, smiler Anette. Hennes danske tonefall avslører hvor hun har Bitt hengivenheten til mat fra. Men hun har, etter 25 år i Norge, lagt av seg de vanskeligste ordene av hensyn til sine norske kunder og leverandører

Når står maten på bordet hos Ericsson?

Kantinen er åpen mellom kl 11.00 og 13 00. Da strømmer der sultne mennesker inn ril sin velfortjente mat og pause. Med 170 stoler er det ikke plass til alle samtidig, men med et variert spisetidspunkt i de forskjellige avdelingene går det greit. Hva gjør dere for å holde et godt brødtilhud?

Som nevnt satser vi på ferskt brød fra bakeren. Det er jo så mye godt bakverk å velge blant nå. Vi klarer ikke å konkurrere med spesialisten verken økonomisk eller kvalitetsmessig. Brød kjøpes derfor hos fagmannen, Sam. Bergs Bakeri.

Småbrødene er det annerledes med. Der er vanskelig å beregne behovet fra dag til dag. Og med egen ovn er det lettest og mest

økonomisk for oss med bake-off variantene .

Hva mer enn brød tilbys?

Vi ser at flere og flere spiser dagens hovedmåltid på jobben i steder for hjemme. Det er både familier uren barn og enpersonhusholdninger som velger den løsningen. Dagens middag er et godt alternativ for mange. Den varieres fra dag ril dag. Tradisjonell norsk kost, pastaretter, lasagne , varierte salater, laks og air mulig annet godt. Hos Ericsson legges det vekt på personalkomfort. Vi som arbeider i kantinen, gjør vårt for at standarden skal være høy Vi satser ernæringsriktig; mye brød, frukt, grønnsaker og en del fiskepålegg, helt i tråd med Ernærings- og aktivitetsrådets anbefalinger. Men det går en del godsaker i kantinen vår også. Mange runder av måltidene med en liren søtsak. Det kan være marsipankaker, bløtkaker, sjokoladekaker, vafler, praliner eller annet godt vi finner på! Det tilrettelegges for ar flest mulig skal trives hos oss.

Skjer det noe nytt?

I tillegg ril ar folk velger å spise dagen s hovedmåltid her, tilrettelegger vi for overtidsmat. Der er mest rasjonelt , rimeligst og enklest for bedriften og de ansatte. Ellers merker vi at der er behov for frokostservering. Det må vi renke mer på. Det er tydelig at den nye generasjonen ikke har så mye mat hjemme, eller re tt og slett sløyfer frokosten i eget hjem Mange ønsker å fa et tilbud på jobben eller på vei ril jobben . Der er et marked som vokser.

ccDere ødeleaaer småbrødene,,

Det er bransjemannen

Jean Kircher som sier dette til tyske bakere i bladet Backer Zeitung (des. 00). Kircher, kommer fra det i Luxemburgbaserte firmaet Eurogerm S.A. og selger bakehjelpemidler til både tyske og franske bakere.

«Håndverkskvalitet er i Tyskland i ferd med å bli en myte», hevder han. Håndverksbakeriene leverer dårligere og dårligere kvalitet og industrien blir bedre og bedre. Han peker på urveien, en urvei som franske håndverks-bakere har benyttet med stort hell: Tilbake til smaken - Den smaken forbrukerne snakker om «Jeg har aldri forstått hvorfor tyske bakere ødelegger hvetebakverket sitt, sier han. Jeg skal være førstemann til å rose tyske bakere for fremragende kvalitet, men det er bare på surdeigsbrød av rug. Hvetebakst er noe annet, og da holder ikke lenger kvaliteten mål.

Kircher snakker om tyske «Brotchen», hva vi i Norge ville kalle rundstykker, m.m. Men uttrykket dekker egentlig langt mer og «småbrød» er kanskje en passende betegnelse Her inngår nemlig alle rundstykketyper, horn , ciabatta , kaisersemmel , osv

Småbrød lages etter mottoet; hurtigere, penere og dårligere og smaker det samme over alt, hevder han. Sortimentet er standardisert, og ferskhet - direkte fra ovnen - er noe man hevder, men ikke tar så nøye i virkeligheten. For mange år siden hadde Tyskland fremragende brotchen. Hvor var det at det gikk galt? Kircher starter med melet, hvetemelet. Bonden har som mål å få størst mulig avling. Han velger den hvetesorten som er best for ham, økonomisk. Møllene vurderer kornet ut i fra proteinkvaliteten. Mottoet er: «Jo mer gluten, desto bedre mel». Men det er feil. Mer enn 12% protein gir bl.a. klebrige deiger. Bakerne har det for travelt. Alt skal gå så fort, og deigene må for alt i verden være «maskinvennlige». Svingninger i melkvaliteten fanger man opp

ved å bruke rikelig med bakehjelpemidler. Hvetedeiger med et deigutbytte på 150 til 15 5 er for stive og elastiske Man blir fristet til å sammenligne dem medgummi.

Kirchers budskap til de tyske bakerne er klart: Gjenoppdag hvetebakverk med smak, og ta igjen frem de gamle, snart glemte, bakerhåndverkstradisjonene.

Dette gjorde de franske bakerne for noen år siden. Salget av baguetter hadde gått markant nedover i de tradisjonelle håndverksbakeriene. Ved igjen å satse på god, gammeldags baguettekvalitet ble markedet gjenerobret. De franske bakerne sørget for at publikum igjen begynte å snakke om godt brød. De snakket varmt om «sin » baker og hans fantastiske bakverk.

Veien dit: Ubehandlet, rent mel. Redusert mengde «pulver » i brødene. Løse deiger. Optimal elting av deigen. Forsiktig oppslag. Dessuten baking rett foran øynene til kundene. Slik kunne de også virkelig se at det var «håndverksvarer» som ble produsert. Det betydde at man ikke pakket opp dypfryste deigemner til bakeoffprodukter. Minst en av deigsortene ble fremstilt fra start til slutt foran øynene på kundene, gjerne i et slags utstillingsbakeri. Kanskje ikke i de minste filialene, men i hvert fall i de større.

Kircher prøver ikke å ergre de tyske bakerne. Han vil bare gi dem noe å tenke på. Enhver innehaver av et mindre bakeri bør stille seg spørsmålet : Vil kundene mine være i stand til å kjenne kvalitetsforskjellen? Har de kjø-

pekrafc til å betale mer for kvalitetsvarer? Kircher mener nemlig at håndverksbakeren ikke bør selge varene sine for billig. Brotchen til under 55 pfennig bør ikke finnes i en kvalitetsbutikk, hevder han. Når forbrukeren kan finne de samme standardbrødene i standardbutikker, og ikke lenger vet noe om kvalitetsforskjell, så dør hånd-verksbakeren og industrien tar over. Altså må forbrukeren overbevises om håndverks-bakerens høye kvalitet. Først og fremst ved småbrød som har riktig mye god smak. Ciabatta-produksjon, med sine løse deiger, har fått mange tyske bakere til igjen å gå tilbake til gamle tyske tradisjoner med løse, modne deiger. Flere bør følge etter.

C] g

Mat 2001

Innen desember 2000 var det i regi av Mat 2001 kommet i gang 15 FoU-prosjekter. Målet var å sette i gang 10 prosjekter, så målet er oppfylt med nesten 150% Målet for Mat 2001 var å styrke næringsmiddelindustriens konkurranseevne ved åta i bruk forskning og utvikling (FoU) og etablere kontakt mellom bedrifter og FoU-miljøer i Norge og utlandet. Det betyr at dette skal være et bindeledd mellom forskningsmiljøene og bedriftene, fungere som pådrivere og igangsettere og legge til rette for å få fram søknader som skal være gode nok til å oppnå støtte gjen-

nom Forskningsrådet og SNDsystemer Før 1998 var det knapt noen av NBLs medlemsbedrifter som fikk offentlig støtte til FoUarbeid Med Mat 2001 kom støtten i 1998 opp i 5,4 millioner og i 1999 ble det bevilget 13,2 millioner kroner. I løpet av prosjektet er det innvilget støtte til 12 prosjekter, mens tre ligger i startgropa. Disse er fordelt på 8 prosjekter i enkeltbedrifter, 2 bransjeprosjekter, 5 fellesprosjekter (inkl. 1 innsendt søknad og 2 under planlegging). Begge de to bransjeprosjektene som er satt i gang, gjennomføres i bakerbransjen. IT-programmet BIT for ba-

kerbransjen finansieres av SND. Det andre prosjektet får midler både fra Forskningsrådet og SND og tar sikte på å øke konkurransekraften i norsk bakerog møllebransje. Dette prosjektet regnes som et flaggskip for hele Mat 2001 og omtales i NBL-forsk - forskningsnytt fra Næringsmiddelbedriftenes landsforening. Der uttaler adm. direktør Knut Maroni bl.a.:Næringsmiddelindustrien i Norge ligger fortsatt langt bak andre bransjer som er utsatt for internasjonal konkurranse, når det gjelder å satse på FoU. NBL har derfor tatt initiativ til å vide-

ccGarpunktmesser»

kaller tyskerne en av sine aller seneste oppfinnelser for bakerbransjen. Vi ville vel kalt det «raskemåler» eller noe sånt, og forklart de som ikke forstår fagordet «rasking» at dette er et apparat som kan måle når et bestemt produkt er ferdig hevet.

Det er firmaet TBS (Technische Backsysteme) i Ostfildern som har utviklet apparatet og universitetet i Hannover har testet det.

Kort og enkelt sagt er dette et apparat som settes over f. eks en urasket bolle og som måler bollens volum ved hjelp av ultralyd . Når det ønskede volumet, som er innprogrammert på forhånd, er nådd, gir styringsenheten fra

seg et signal som betyr at nå er det på tide å få hele plata med boller inn i ovnen.

TBSs første apparat heter GPM 07 og kan programmeres for 30 forskjellige produkter. Det består av to hoveddeler, en måleenhet og en styringsenhet.

Måleenheten ser ut som en tallerken på tre ben, og settes over ett av produktene den skal måle volumutviklingen på For å kunne måle flere typer produkter (f. eks brød) kan man få denne måleenheten i 5 forskjellige størrelser. Selvfølgelig tåler enhetene opphold i raskeskapet, det er der den skal gjøre jobben.

Styringsenheten skal være på betjeningssiden. Den ser mest ut

som en litt stor håndholdt kalkulator. Når den er programmert, er det bare å sette inn varenummeret til den varen som skal passes, og vente til ferdigsignalet kommer.

TBS planlegger nå å bygge enhetene inn i ovn/ raskeskap, for butikksbruk i første omgang. Skjønt helt fremmed for å innføre teknikken i de store raskerommene i bakeriene er de heller ikke Det forventes en økende mangel på fagfolk også i Tyskland, og noe av

reføre prosjektet Mat 2001 i en femårsperiode. Fra nyttår regner vi med å sette i gang prosjekt «Mat 2000+ » Han presiserer at NBL , ønsker å bistå bedriftene i deres bestrebelser på å styrke konkurransekraften gjennom blant annet å samarbeide med forskningsinstitusjoner for å nyttigjøre seg tilgjengelig kompetanse: - Et slikt samarbeid er en forutsetning for at bedriftene skal kunne levere produkter som markedet etterspør, optimalisere produksjonsprosessene og videreutvikle sin evne til omstilling, mener Knut Maroni.

Styringsenheten.

det man hittil så definitivt har hatt behov for fagfolk til, er å bedømme rasken. Imidlertid, først ute er butikksbakeriene hvor man svært ofte har måttet bruke ufaglært arbeidskraft. A kombinere raskeautomatikken med automatikk for stekeprosessen, tilpasset hvert enkelt produkt , skal være en enkel sak , sier TBS. Butikkbak.ing blir enklere og enklere ser det ut for.

du\(ter ble \aget i flotte pyntepr:i\eet av Kirnens

• {o,Kant •~:i,mm«

SamarbeidsprosJek1 som wak1e oppsik1

Da Stavanger og Omegn Baker- og konditorlaug ifjor feiret sitt 310 års jubileum var både lauget med sine medlemsbedrifter, råvareleverandører, Baker- og konditorklubben Kimen og Godalen videregående skole involvert i et flott samarbeid Et stort arrangement ble avholdt på Norges største kjøpesenter Kvadrat

I forkant av jubileet lagde Kimens medlemmer de produktene som dere her ser noen eksempler på

B·K

BAKER•KONDITOR

på in1erne11

FagMedia a.s har laget egne hjemmesider for Baker-Konditor på adressen: www. faimedia.no

Der kan du sende e-post til bladet, se på annonsepriser og formater og bestille abonnement og annonser.

I tillegg til dette vil du finne et helt nytt og spennende tilbud om fargeplakater (digitaltrykk) i størrelser fra A-4 til 50 x 70 cm. Dette er kommet istand gjennom et samarbeid mellom BKLF, Brødfakta og FagMedia.

Iførste omgang er tilbudet om plakater kun tilgjengelig på internert, men det vil snart bli mulighet for de som ikke er fortrolige med dette mediet å motta informasjon og bestille på vanlig måte

BESTILLINGSSKJEMAER

Alle bestillinger foregår på spesielle bestillingsskjemaer, slik at det skal være lett å huske på alle nødvendige opplysninger. Der hvor det er mange mulige valg, inneholder skjemaene nedtrekksmenyer, for å sikre riktig behandling og unngå misforståelser.

PLAKATER

Du kan velge blant hele 1G forskjellige motiv, og bestille fra 1 til 250 eksemplarer med din egen tekst og gjerne også din

FagMedia

egen logo. Størrelsene du kan velge er A-4, A-3 eller A-2/

FagMedia

Ptiser 4-farge digitaltrykk cbtlcl•ru s. •>

Oppstartlalstnad..- pr motiv lllkl inntil 5 hnJer tekst ler 705 Pr. stk. Joi:u/_, illustrasjon innsatt i motivet kr 80 Pris pr. utslcril't på 150 p-amspaplr: Antall fonnat A-4 1-10 11-50 51-100 101-250

A.ll.pl'Uern•lc,kLawL Pu•lfn.k1 ho r i dllaø,

Bestillinasskjema

Plakater (digitaltJykk) Y~avn c,,...,,,.,..,tbo., ,-- -

Bestilling annonse Baker-Konditor

bestille halve antallet i A-4 med to på hver. Skriv i så fall en beskjed om dette i feltet for plakattekst.

:. Bak6.brød og_hake kaker kan.,"du mesterlig. Ri~e~ og r~epter er SHesiaµtetene:til Pals•. Selg~ kan du, men ønsker selvsagt'. -0 '' . mer ~g. vl kan hjelpe degi Tal brok vårt salgsmateriell som . ~ .)rundene lyst på ferske ba.Jrevarer. . . . . . . .., , .. . gen.

Pals - hjelper deg å få fart på omsetningen!