Mitt navn er Marit Steiro og jeg er utviklingssjef hos Idun. I utviklingsavdelingen er vi seks medarbeidere som jobber tverrfaglig med spennende prosjekter. Sist høst lanserte vi bl.a MUFFIN HELMIX og MAKRONPULVER i mix-form .
MUFFIN HELMIX er den andre nyheten hvor salget virkelig har tatt av Skal kun tilsettes soyaolje og vann. Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser for bruk. Putt gjerne inn sjokoladebiter, kokos, syltetøy, nøtter, frukt eller hva du måtte finne på i dine egen-komponerte muffins.
Mange av våre kunder ønsker å konsentrere sine innkjøp hos få leverandører. For å styrke oss som fullsortimentsleverandør har vi utviklet nevnte produkter. Makronpulver benyttes til marvposteier, fyrstekake , fyllinger til wienerbrød , nøttebunner osv. Tilsett kun vann Makronpulver sikrer jevne , saftige og holdbare bakverk.
Godt nyttår, alle sammen.
Detførste nummeret i et årtusen er litt av en begivenhet.
Skjønt er det nå det nye årtusenet startereller er det neste år? Vitenskapen er ikke så helt sikker. I hvertfall er det flere som har påpekt at et nytt årtusen først starter I I .200 I Hovedsakelig fordi romerne ikke brukte noe tegn for null, slik at det er 1999 år siden Jesu fødsel i år. Det er også en sammenheng ved at alle barn først er I år gamle etter at de faktisk har levd ett helt år
Men så er det de igjen som hevder at vi helt har feilberegnet året for Jesu fødsel, og at han var 6 år gammel i år I. Det spiller kanskje mindre rolle for oss. Viktigere er det at vi rent skrivemessig ser at det er vesentlig forskjell fra 1999 til 2000, og at vi, alle som kan lese dette nå, kan påstå at vi er født i forrige århundre. Så får det stå
0
NY FORSKRIFT om prisopplysning 0
Tid for å SØKE STIPEND
BEDRE HELSE 0 med mindre me/støv
Morsomme
sin prøve med vitenskapen og ekspertene.
«Forrige århundre», det høres ut som fossilenes tid. Det kan kanskje være en trøst at de fleste store oppfinnelser, de som nesten umerkelig forandret hverdagen vår, ble gjort i nettopp det århundret.
Deter en god skikk at en ved årsskifte snur seg og tar et tilbakeblikk, og siden det denne gangen er et spesielt årsskifte, er det vel god grunn til å bruke ryggespeilet litt ekstra. Tenk på hva som har skjedd med fagene våre. Fra slit i røyk og damp, fyring med kull og ved og frem til dagens datastyrte bakerier med elektriske ovner, er det egentlig litt av et sprang, og for konditorene: fra kakaomaleri til databilder Arbeidsforholdene den gang man skrev 1900 var etter vår standard, ganske enkelt skremmende Lange dager,
BAKERIER
elendige arbeidsplasser, tungt arbeide, sosiale ytelser var noe som var ukjent, om man da ikke havnet på «fattigkassa».Ved en slik anledning som århundreskiftet er, så kan vi vel være så rause at vi gir
Landsorganisasjonen, «vår ærede motpart» den honnør at de i vesentlig grad bidro til de store endringene på det sosiale området. Mesterene skal også få honnør. For at de etterhvert aksepterte kravene og sto på slik at bedriftene og arbeidsplassene ble bevart til tross for «de tunge byrdene der nu er pålagt våre fag» som det står i en laugsberetning anno dazumahl. Jeg tror ikke noen av oss ønsker slike tilstander igjen. Likevel tror jeg nok at det er godt med både bremseklosser og gasspedaler, det gjelder ikke minst i årene som kommer. Ikke alt nytt er godt nytt. Det kommer mange veivalg fremover fra år 2000 også. Måtte vi
bare velge rett vei. Det blir ikke lett i en verden hvor de fleste sulter mens andre fråtser. Hvor de rike landene blir rikere og de fattige fattigere. Hva skal verdens befolkning berges med? Gen-teknologi, fødselskontroll, økologisk mat, overføringer, u-hjelp . .. Vi kan si som Ole Bru mm, «ja takk, begge deler», eller burde han nå begynne å si «ja takk, alt - og det haster»? Det er bare å gyve løs på oppgavene Problemer er til for å løses. Det sa man sikkert i 1900 også, ja i år I 000 også - for alt jeg vet. En hel del problemer har vi da løst også, selv om mange gjenstår og nye dukker opp Skulle jeg i år fremme et stort nyttårsønske så måtte det bli at jordens beboere kunne gå sammen om å løse problemer uten å fare i strupen på hverandre
(I) !AN _HEDH VELKOMMEN OVERALT , rosinens tJeneste
HEKTISKE TIDER
på Svalbard
Kunne du tenke deg å DELTA PÅ YRKES-OL?
Pascal Dupuy i DE «INDRE SIRKLER»
Vi har etter Bako messen levert flere disker med nytt design - nytt kjølesystem, og fått meget positive tilbakemeldinger.
Som produsent kan vi tilby Dem
Lave priser ):( Topp kvalitet ):( Rimlige reservedeler ):( Tegning og planlegging i samarbeid med Dere
Ring oss for nærmere informasjon
Sa lgskonsu l en t P.B. 7589 , 6022 Ålesund Tlf: 70 14 34 12 Fa x: 70 14 47 19
He lge A. Korsnes Vareadresse: Bingsa Industrio mr åde - 6019 Ålesund Di,ponent Kjell H. Korsnes
Leveres i farger etter øns k eKonkurransetilsynet vedtok 6. desember ny forskrift om prisopplysning. Forskriften går i korte trekk ut på at alle varer med visse unntak skal merkes med salgspris og pris pr. måleenhet for varer som blir bydd frem for salg til forbrukere
Forskriften innebærer at der hvor pris opplyses, enten det er på varen, på hylle, prismarkører eller plakater etc., skal også enhetspris, dvs. pris pr kg eller liter, oppgis.
BKLF har fått gjennomslag for de fleste av våre forslag til endringer i det opprinnelige utkastet.Vi beklager imidlertid sterkt at vi ikke fikk gjennom-
slag for utsettelse av iverksettelsen
Det finnes en rekke unntak i forskriftens § 6, bl.a.:
• Varer under 50 gram, med mindre flere av varene er pakket sammen; det er pak ningsstørrelsen som avgjør
• Smørbrød, snitter, kanapeer og lignende.
• Konditorvarer unntatt tørre kaker/kjeks. Begrepet konditorvarer omfatter også Wienervarer.
Etter § 7 kan «mindre detaljforretninger» i en overgangsperiode søke konkurransetilsynet om dispensasjon fra plikten til å oppgi enhetspris.
Forutsetningen er at plikten medfører en «uforholdsmessig stor byrde». Det kan for eksempel begrunnes i stort antall vareslag.
Forskriften kan du finne på Konkurransetilsynets hjemmeside på internett: www.konkurransetilsynet.no under «enhetspriser» eller ta kontakt med BKLFs sekretariat, tlf. 23 08 87 00 for å få en kopi tilsendt.
Ønskes flere opplysninger, ta kontakt med Dag Kjetil Øyna, tlf. 23 08 87 08.
I forbindelse med Nordisk Mesterskap for unge konditorer i Herning, Danmark vil Norge stille med to deltagere og et jurymedlem.
De to norske deltagerne
er:
Lise Gudesen fra Gudesen NS, Sellebakk og
Tone Næstad Bakken som har tatt sitt fagbrev hos W. B. Samson NS, Oslo
Norsk jurymedlem vil være Bernt Lie-Nielsen fra LieNielsen Bakeri og Konditori i Bergen.
Mesterskapet arrangeres 21. og 22. februar 2000 i Messecenter Herning under messen Hotel*Restaurant & Catering 2000.
Deltagerne skal i løpet av konkurransetiden produsere; en dessertkake, 3-etasjes kake, 4 x 2 stk marsipanfigurer, 5 x
Stipendier fra BKLFs
Stipendiefond deles ut en gang pr. år, fortrinnsvis i juni måned.
Stipendiene skal først og fremst gå til videre og etterutdanning og perfeksjonering Eksempler på dette er praktikantvirksomhet i inn- eller utland og kursvirksomhet med relevant faglig innhold. Stipend kan tildeles BKLFs medlemmer og deres ansatte på grunnlag av skriftlig søknad. Når tungtveiende grunner taler for det, og det er i fagenes interesse, kan også andre enn
IO stk. sjokoladekonfekt, blikkfang/dekorasjon og 2 stk. isdesserter. Konkurransetema er sport.
Vi ønsker Lise ogTone lykke til!
For mer informasjon, ta kontakt med Nina Skjelbred, tlf. 23 08 87 04 eller mail: nina.skjelbred@baker.no.
BKLFs medlemmer og deres ansatte komme i betraktning.
Hvert stipend kan maksimalt være på kr. I0.000. Stipendiatene skal sende BKLF en kortfattet skriftlig orientering om hvilken nytte de har hatt av opplæringen.
BKLFs styre vil i 2000 prioritere å dele ut 3 reisestipend hver på inntil kr. I0.000 for studieopphold. Det er viktig å hente impulser fra andre land og den beste måten å gjøre det på er å foreta studiebesøk.
STIPENDIENE TILDELES AV BKLFS STYRE PÅ MØTE 20. MAI 2000
Søknadsskjema fås ved henvendelse til BKLF v/Nina Skjelbred, tlf. 23 08 87 04 - fax 23 08 87 I0 Ferdig utfylt søknadsskjema om stipend må være sendt BKLFs sekretariat, Postboks 5472 Majorstua, 0305 Oslo, innen I mai 2000.
Det ligger i tiden å fusjonere. De to velrenommerte firmaene Dynatec AS og J. Lo~heim AS, fusjonerer og hevder at de utfyller hverandre på en utmerket måte.
Arne W Wisth
Begge firmaene kan se rilbake på gode driftsresultater, med omsetning i 1999 på henholdsvis 70 millioner kroner for Dynarecs vedkommende og 25 millioner for J. Lofrheim. Dynatec har en me-
ger sterk posisjon i markeder når der gjelder store og mellomstore bakeri- og industribedrifter både i Norge og Sverige. De har en fremragende teknisk stab og har ordrer for lang rid fremover.
Lofrheim har de senere år først og fremst vært e n nisjeleverandør med sterk posisjon på mindre feirer med leveranser hovedsaklig ril små og mellomstore bedrifter.
31. desember 1999 avvikler a ltså J. Lofrheim AS sin virksomhet på Vinterbro og de ansatte, Torl e if Schirmer og Anita Lofrheim e r i dag ansatt i Dynarec AS hvor de har ansvaret for salg og service overfor små og mellomstore bakeribedrifter.
Grunderen, Jostein Lofrheim, ønsker i en alder av snart 72 år å gå ur av «aktiv» tjeneste. Han har dog erklært seg villig ri l å bistå som konsulent om ønskelig. Lageret av maskiner og reservedeler er også flyttet ril Dynarecs lokaler i Spydeberg.
Vi besøkte den «nye familien» i hovedkvarterer ure i Spydeberg hvor vi kunne konstantere ar brikkene begynner å falle på plass.
- En fusjon kan ofre være en omstendelig sak. I derre tilfeller er jeg forbauser over hvor lett der har gått. Årsaken er kansk j e ar vi passer godt sammen. Vi ut:fyller hverandre, sier Jon Egil Filrvedt hos Dynatec AS. Noe Ani t a
Fra venstre: Anita Loftheim, Josef Filtvedt, Jon Egil Filtvedt og Torleif Schirmer. Et slagkraftig team som kjenner bransjen inn og ut - og som utfyller hverandre.
Lofrheim og Torleif Schirmer nikker samtykkende til.
- Vi gleder oss. Kundene beholder vi, og håper at v i med dette samarbeidet får mer tid til å holde nærkontakten med dem De har nok forståelsen for at dette samarbeidet i fremtiden også vil være til det beste for dem, avslutte r Torleif Schirmer.
- Dette blir mye for en liten baker fra landet, sa Arne Sørensen, Sørernsens Bakeri Fjellhamar, med en liten latter da vi avla ham er besøk like før jul.
For vår del vil vi legge til ar etter norsk målestokk er ikke Sørensens Bakeri akkurat er lite bakeri. De har nemlig er forholdsvis stort nedslagsfelt i områdene hvor Norge er mest tettbebygd. La oss heller kalle dem et middels stort bakeri og konditori med vekt på der gode håndverk.
- Jo, i tillegg ril produksjon av kakebunner har produksjonen av kransekaker tatt helt av. Noe som selvsagt er gledelig, fortsetter Sørensen.
- Kan du nevne tall?
- For tre år siden fikk vi en storkunde på dette området. En kunde som alene skal ha 2.000 kransekaker for å gi som gaver til jul. Dermed ble vår produksjon doblet. Nå ligger vi på over 4.000 kransekaker i juleproduksjonen. Størrelsen
Vlr erfaring er at kokosboller er av svært varierende kvalltet. j NRK Telemark elsker lc:oko$boller og da de s)nakte pl lene. fra Bjørns Sukkervarer I Larvik var dommen klar. De var de beste de hadde smakt. Den.samme dommen var en-
stemmig fra et ekspertpanel som prøvesmakte. Programmet «Norgesglasset» kjørte ogsl ionslag fra denne avgjørelsen og dermed ble det rene telefonsstormen mot kokosbolleprodusenten, som er en relativt liten bedrift som drives av ekteparet Bjørn og
Solbjørg Erlandsen og de to deltidsansatte Edny Forslund og Lisbeth Karlsen. Normalt produserer de 6-700.000 kokosboller årlig og bruker samme oppskrift som de har gjort i 35 år.Alt blir solgt Til tross for den økende etterspørselen akter
på disse varierer fra 15 ril 20 ringers.
Det fine med kransekaker er ar selv om trykket er størst rundt juletider så selger vi jevnt av dette produktet hele året.
Kransekaker er blitt en populær gave for bedrifter og enkel rpersoner.
- Hvordan klarer dere de store produksjonstoppene?
- Det er klart at når vi bruker over 4 tonn masse til kakene, og disse ferdigstilles så kreves det ekstra plass til lagring. Vi har vært heldige og fin leid fryserom hos Diplom Is Dermed klarer vi denne omstillingen også i denne omgangen, avslutter Arne Sørensen.
Baker- og konditormester Arne Sørensen kan bare konstatere at kransekakeproduksjonen har hatt en positiv økning de siste årene.
de ikke ' ekspandere. for SOft'l de sier så synes de at eie har ;det bra. og er lykkelige over at så mange liker deres kokos- . boller.
BYGG FOR BEDRE ARBEIDSMILJØ:
Bedre arbeidsmiljø var et av hovedmålene da Geheb Bakeri planla nytt produksjonsanlegg. Mindre melstøv og større trivsel var det man håpet på, og i dag, ett år etter innflytting finner konditormester Otto Geheb lite å sette fingeren på:- Jeg synes det er hyggelig å kunne vise rundt her, smiler han.
MELSTØV GA SYKDOM
- Vi ønsket hele fra s tart e n å tenke arbeidsmil jø da v i planl a n ytt b a keri. Og n å ka n v i konst a tere a t vi h a r fatt mer rasj on e ll produksj o n og sa mtidi g et bedre arb e idsmil j ø , m ed mindre mels cøv og færre runge lø ft, s lik vi p lanl a , fortell e r Otto Geh e b. - V i hadde jo en del m edarb
b a ker ie r.
SPESIALROM FOR ALLERGIKERE
Det n ye bake ri e t h a r e t «st øvfritt » rom for fe rdi ggjø rin g av
Otto Geheb er fornøyd med at konditor Sven Egeland (til venstre) er kvitt melaller~;iproblemene. - Jeg måtte i vente fall gått ut av yrkeslivet, forteller Sven Egeland I bakgrunnen til høyre står bakerlærling Kjell Kristian Hansen. kr emka ker og li g nend e H e
milj øe t tilpasse t dem so m reag erer a ller g is k p
m å t e r atskilt fr a gj æ rb a kstr o mm e t for å hindre meisr øve r i å tre nge inn. To se parat e ventilasj o n sanl egg b id ra r ril d e t samme
.. . liten og kompakt selvbetjent! Med akryl topp, tre hyUer og åpen front.
Hjelper deg til økt salg av påsmurte varer, bløtekakestykker, napoleonskaker m.m. Leveres i hvitlakert, kirsebær eller rustfritt.
Passer inn i alle bakeriutsalg, dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner.
• Temp: +4/+8 °C
• Mål: 54,5 x 54 ,5 x 135 ,5 cm
• Toppskilt for pri s eller produkt info
• Hjul for enkel fl yttin g
Den lukkede eltemaskinen gir minimalt med melstøv, forklarer verneombud Helge Forsmo.
90% MINDRE MELSTØV
- Også i gjæ rb aks thallen har v i re du sert stø vm engden betrakt elig , med rundt 90%. Det har vi oppnådd med høyeffektive avsug over eltemaskine r og benker, samt at nye «lukkede» eltemaskiner er innkjøpt, forteller Ott o Geheb
- Likevel - helt støvfritt blir det ikke. Det finnes riktignok melryper som gir mindre støv,
men de er uforholdsmessig dyre og ikk e aktuelle i den daglige brødproduksjonen.
Verneombud Helge Forsmo, har jobbet som baker i 19 år. V i møter ham midt i julebaksten. Det er sirupssnippen e som lages på tradisjonelt vis. Klokken er 10 om formiddagen, Helge har vært på jobb si d en klokken 2 i natt.
- Selv i et moderne produksjons lokal e som dette må enkelte ting gjøres for hånd, forteller han.
SYMPTOMER:
• Nesen renner og er tett. Kløe. Nysing.
• Brystet piper. Hoste. Tung pust.
• Eksem kan opptre. Øynene klør
• Den som har symptomer, behøver ikke utvikle allergi.
FOREKOMST:
• Opptil 30% av alle bakere får symptomer.
• I0% avgir positiv allergitest.
RISIKOFAKTORER:
• Høy eksponering for melstøv, f.eks. i forbindelse med elting av deig.
• Allergisk disposisjon.
Vanskelig å konstatere før man utvikler allergiske reaksjoner.
UTVIKLING AV
SYMPTOMER OG
SYKDOM:
• Er man først blitt allergisk, blir man aldri kvitt tendensen til allergisk reaksjon.
• Allergien kan utvikle seg til astma.
• Hvis man slutter å la seg eksponere for melstøv, blir man i praksis frisk.
• Hvis man likevel fortsetter å utsette seg for høy eksponering, kan det gå over i kronisk astma.
- Den nye hallen fungerer svært bra I forhold ril der gam le bakeriet vi flytter fra for et år siden, er der som natt og dag. Her er det bedre plass, tra ll er kan kjøres inn og ut av fryse- og kjølerom uten ar du må løfte dem over dørterskler eller sno d em rundt bordhjørner. Deigløftemaskinen skåner ryggene for de tyngste løftene, og her er lyst og trivelig.
EFFEKTIVE AVSUG
- Et mål med å bygge n y tt var å få bukt med meisrøver. Har dere merker forskjell?
I fori:i&@~:skrev vi om . ~r 91 holdninger, denne gangen setter.vi fokus på detfysisloa arbeidsmiljøet. Det:fiir skjedd mye positM: på deti:e onrid,t de siste .. irerie.Vlrthu!bf<aper• • det •~ ·fortsatt mullgh,t tH .
BEHANDLING:
• For noen er det aktuelt med astmamedisin for å kunne fortsette i yrket.
• For andre er eneste løsning å stoppe eksponeringen for melstøv, enten ved å slutte i yrket, eller å få tilrettelagt arbeidet i et melstøvfritt miljø.
MILJØKRAV:
• Maksimum 5 mg melstøv pr kubikkmeter luft («Administrativ norm»)
• I EU arbeides det nå med å utvikle mye strengere krav, på mellom 0,5-1 mg/kubikkmeter, fordi undersøkelser viser at 1-1,25 mg/kubikk-
- Forskjellen e r enorm. Avsugene er effektive, og det nye klimaanlegget bidrar dessuten til svalere og friskere Iufr. I der gamle bakeriet kunne der bli fr yk telig varmt. Jeg hadde selv en del plager med t ett nese og bryst. Etter at vi kom hir, merker jeg ingen ting, selv ikke nå på tampen av et langt nattskift, sier Helge Forsmo, som kan forte ll e at bedriften akkurat holder på å lage ferdig en HMS-plan der der legges opp ril 2 vernerunder i årer.
(Mer om melallergi side I O.)
meter er nok til å utvikle allergi.
ALVORLIG YRKESSKADE:
Det fins ikke tall for hvor mange som faktisk må slutte i faget på grunn av melallergi. Det er blant annet dette som skal undersøkes i det melallergiprosjektet som nå gjennomføres i norske bakerier (se omtale på denne siden).
Kilde: Torgeir Storaas , konst overlege Øre Nese Hals - avdelingen ved Haukeland Sykehus, Bergen , leder av Melallergiprosjektet.
- Det å arbeide er ikke farlig. Det er helsefremmende. Skoper vi gode arbeidsforhold for den enkelte medarbeider, gir det trivsel og he/se Å gå sykmeldt uten daglige oppgaver og uten kontakt med arbeidskolleger gjennom lang tid, fører til isolasjon og det motsatte av helse. Det sier konditormester Otto Geheb, som med 25 medarbeidere ~yttet inn i nytt bakeri utenfor Kristiansand for et år siden. Et viktig mål med å bygge nytt, vor å få et bedre arbeidsmiljø.
Konditormester Otto Geheb satser på godt arbeidsmiljø for trivsel og mer effektiv produksjon.
SLAGET STÅR I HVERDAGEN
Otto Geheb er også visepresidenr i NHO og leder av utvalget som styrer N HO s Arbeidsmiljøfond. H an synes arbeider for et bedre miljø på arbeidsplassene er
spennende, og var blant annet e n gasjert i å moderni se re lnrernkontrollforskrifren i 1998
- Den gamle forskrift e n var vanskelig å forstå og fu ll av p e k efingre. Den nye er lettere å praktisere i h ve rdagen ute i bedrift ene, og det er jo tross alt der slager står!
KONKRETE TILTAK MOT SYKEFRAVÆR
- NHOs Arbeidsmiljøfond finansierer blant annet en del forskn ingsprosjekt er. Hva slags forskning satser dere på?
- For der første er det viktig at næringslivet selv defin ere r d e t de mener er v ikrig å finn e m e r ut av. Vår oppgave har dessut e n vært å ,, selge» forskningsprosj e kt inn mor forskermiljøene, s lik at de ser verdien i å hjelpe oss med å utvikle så konkrete og effektive tiltak som mulig mor dårlig arb e idsmiljø. Der synes jeg vi ly kkes ganske bra med, etterhvert.
VERDENS BESTE SYKELØNNSORDNING FORPLIKTER
- Sy kefraværet er på vei oppve r igjen. Har ikke tiltakene v irk er likevel?
- Det er for tidlig å si. Men vi må huske på at d er forplikter å ha verdens beste sykelønnsordning. Den kan glippe, h vis v i ikke g reier å endre e n del holdninger, både ril arbeid i sin a lminnelighet , og ril sykefravær i særdeleshet. Arbe id er egentlig helsefremmende. Derfor må v i arbeide aktivt med sykefrav æ ret, og satse på tett oppfølging, tilrettelegging og blant annet utv ikle ordningen med ak tiv sykmelding videre.
Utførelser i rustfritt stål Beste danske kvalitet. Ta kontakt for et pristilbud.
Telefon: 67 07 30 00 Telefax: 67 07 30 01 www.unibak.no
Unibak A/S nå eneforhandler for ]eros i Norge.
- Vi ønsker å finne ur hvordan bakere som reage rer på melstøv, kan ra e n b e dre hverdag. Men da er v i avhengige av et godt samarb e id med bakerne selv, med bedriften e, verne- og helsepersonaler og ikk e minst med organisasjonene. Så langt har der gått aldel es utmerk e r!
Torgeir Sroraas, leder av Melallergiprosjekrer og konstituert ove rl ege ved Øre Nese Halsavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen, er full av lovord over den responsen han har fårr fra bakerib e driftene:
STOR RESPONS
- 1 Danmark prøvde de med er li gnende prosjekt. De fikk svar fra 70% av bedriftene. Her i Norge responderte over 90%! Bare en av bedriftene vi rok konrakt med , ville ikke være med
Torgeir Storaas leder NHOs rnelallergiprosjekt.
Bedrift e n e, verneombudene , enkelr a n sa rre , Bedrifrsh e lse rjen es ren , NNN og NBL - alle har sri lr opp og vil bidra ril å prøve å redusere problemer med melallergi. NHOs arbeidsmiljøfond gjør der økonomisk mulig å gjennomføre prosjekt et
Akkurat nå e r Torgeir Sroraas og d e andre som arbeider med prosjekter, i ferd med å avslurre gjennomgangen av 160 intervjue r som er rarr med ansarre i 6 bakeri e r. Tema : A ll ergiplager knytter ril jobben. Deretter blir der forerarr blodprøve for å sjekke mulige a ll erg ier for hvetemel og er annet stoff, a lfam y los e, som bruk es for å sryre bakeprosessen.
D ere rr e r skal der gjennomføres e n undersøkelse av lungene før m e ngd e n melscøv i den enk e lt e b edrift blir målr.
- D er e r mest støvi n g fra m e ler mens deiger blir blander og i forbindelse med den daglige re ngjøringen. Når bakerne koster og blås e r b e nker og maskiner rene for mel , virvles der opp mye
Både ledelse og medarbeidere må skjerpe seg. Bakeriene har brukt altfor lang rid på å gjøre vernerunder ril en naturlig del av v irksomheten. Medar beidern e v iser liren forståelse for HMS. Lederne lar være å ra initi a ti v ril vernerunder, p å tro ss av ar der er deres ansvar.
- Bakerne gjør meg oppgirr! innrømmer Tove Krohn-Holm, daglig leder i Agder HMS
- Der tar for lang rid før noen rar rak i utfordringene. Så lenge ledels e n ikk e sta rrer vernerundene, kast e r de over bord e r kartleggingsverkrøy. Dermed får de a ldri der verdifulle svarer fra de a n sarre som kunne forralr dem hva som skal ril for å redusere sykefraværet og gi mer effektiv produksjon.
VERNEOMBUDENE SLITER
Ifølg e Tove Krohn-Holm er vernerunden er både e nkelt og svært effekcivr verktøy for å ra ril medvirkning i HMS-arbeidet.
- Samtidig ser vi ar verneombuden e slirer med å fylle rollen s in. De har ingen oppdrag. Nei, n å h a r bakerne sirre r len ge nok på gjerder. Hopp ned og gå en vernerunde! anbefa ler Tove Krohn-Holm.
RAPPORTER
Reso nnementer er enkelt nok. For å ra dokumentere hverdag e ns arbeidsmiljøutfordr inger, må ledelsen ra kjennskap ril medarbeidern es erfar ing er. For den enk e lre baker e r der ikke lerr å serre seg ned og skrive rapporter. Bakere og konditorer flest har ikke konror og skriveverkrøy. Da gjenstår sa mtalen , men maskiner, s røy og små tidsmarginer serrer klare grenser.
- Så vi må finne steder og tidspunkter som passer inn, sier Tove Krohn-Holm.
- Og nenopp her kommer vernerundene inn. Når v i omsider rar vernerundene i gang, komm e r de spontane, positiv e
rea k sjon e n e: «E ndelig noen som se rr e r arbeidsm ilj øer på dagsorden e n .» Der fins flere gode eksempler på ar vernerunder var grepet som gjorde ar vi errerpå kunn e begy nne å snakke om sykefrav æ r, verneombud, ledelse, bedriftshelserjenesce og tillitsva lgte sammen.
VERNERUNDEN
AVDEKKER FORBEDRINGSMULIGHE
Ifølge Tove Krohn-Holm er vernerund e n e på korr sikr særlig egner for å k a rtlegge fysiske arbeidsmiljøutfordringer som har med s tøy, hygiene, maskiner og arbeidstøy å gjøre.
- Og rundene avd e kker forbedringsmuligheter av stor verdi, legger hun ril.
BRUK
BEDRIFTSHELSETJENES TEN
- Hva skal en bedrift gjøre for å komm e i gang?
m e lsrøv. Derre gir kortvarig svært høy eksponering mor s limhinnene, og der er ikke usannsyn li g ar det betyr en god del for utvikling av a ll ergi i tillegg ril d e n langvarige eksponeringen for mer moderate doser, tror Torge ir Sroraas.
- Vi skal også sjekke d e m som har rapportert om symptomer uren å ha testet positivt på allerg i Noen forteller f.eks. ar de reage re r på kanel, selv om der aldri før e r blirr påvist ar kan e l kan gi a ll e rgi.
Tove Krohn-Holm, daglig leder i Agder HMS.
- Ta kontakte med verne- og helsepersonalet. Still krav ril dem, be om bistand Forvent ar de gi verkrøy som gjør dere i sta nd ril å komme i gang, råder Tove Krohn-Holm. Og som men er bak e riene nå har brukt opp sine unnskyldninger (narrarbeid, erc.) for ikke å komme i gang med vernerunder Mora len blir: Ur å gå - vernerunder!
Prokorn s dokumenterte sunn hetsfordeler
• Smakfult og nydelig flerkornbrød
• Høyt innhold av kalsium (gir sterk benbygning og sterke tenner)
• Rikt på magnesium (antistress mineralet)
• Lavt innhold av salt (men med fyldig god smak)
• Inneholder nesten ikke kolesterol
Heimiks for å produsere et smakfult flerkornbrød med dokumenterte sunn hetsfordeler lnt1eressen for mat som passer in11 i et bevisst og sunt levesett øker raskt. I mange tilfelle gjelder dette også mat som alltid har vært regnet som sunn. Et godt eksempel er yoghurt som stadig lanseres i nye varianter. Det samme gjelder brød.
Men - produktene må være gode og sunne.
Dessuten inneholder Pro,korn mer fosfor (viktig for stoffskiftet} og jern (viktig for å transportere oksygen rundt i kroppen} enn de fleste andre grove brød.
Prokorn er svært fiberrikt og det har høyt innhold av flerumettede fettsyrer (gunstig for kolesterolnivået).
rEn av de mest interessante nyhetene på Bako 99 var kanskje Odense sine «Sjove Fødselsdagskoger». De kan lages i mange varianter med enkelt utstyr. Vi viser her fremgangsmåten til en av dem.
A. Sjokoladebunn 22cmØ, høyde 4 cm.
Nesen stikkes ut med rund utstikker nr. 13. 1/5 del av nesen skjæres av og deles i to til øynene.
NB: Sjokoladebunnen håndteres best halvfrossen.
B. Sjokoladebunnen smøres opp med smørkrem. Nese og øynene plasseres på den oppsmurte bunnen og smøres på med glatt ryll nr 20 Kaken settes på kjøl da det letter håndteringen.
Generelt: Overtrekksmarsipanen rulles ned på 2 mm. Øyne: Hvit overuekksmarsipan.
Oval utstikker nr. 4 ( I /4 stikkes fra).
Pupiller: Brun overtrekksmarsipan. Rund utstikker nr. 4. Hjerte til munn: Grønn overuekksmarsipan. Hjerteutstikker nr. I. Stilken trilles.
Ører: Rosa overtrekksmarsipan. Hjerteutstikker nr. 7. Deles på midten og markeres.
Hale: Rosa overtrekksmarsipan rulles til hale.
C: Grisen overtrekkes med rosa marsipan.
I nesen trykkes to hull. Øyne, pupiller, hjerte til munn, ører og hale monreres. Munn, nese og kinn markeres med sjokolade
Kanskje var det et sammentreff - men vi kan konstatere at på samme dato, den 25. november, åpnet to bakerier i NordNorge nye filialer. Den ene i Mo i Rana, den andre i Narvik. Det andre sammentreffet var at de satset begge på den nye belysningen fra Bari:i Belysning og innredning fra Berner Laden bau.
Arne W Wisth
Bel ysningen er et kapittel for seg selv. Systemet ble berømmet på So llenrun amessen og har gjort sin inntog fl e re steder i Europa. Dette er Natrium dampl ys med UV-filrer. Noe som i første rekke skåner betjeningen. De blir ikke trøtte Dette er spesia ll ys for diverse ferskvarer, deriblant baker- og konditorvarer og e r nytt på markedet.
Daglig leder i Selfors Bakeri og Konditori AS , Tor Harald O lsen kan ikke få fullrost systemet. I tillegg ril belysningen er innredn ing en i deres nye filial i Mo i Rana planlagt i minste detalj. Filialen «Co nditoriet» er plassert i e t nytt senter, vis-a-vis Vinmonopolets utsalg. Der har
Slik ser det ut i Mo i Rana.
de 60 sitteplasser og røkerom. Et populært sted a ll erede, hvor en god del av gjestene kan sitte mens d e venter med sine kølapper fra polet.
Myklevold Bak e ri AS åpnet i
Steen & Strøms senter i Narvik. Der har de en disk som er 12 meter lan g, m e d varm - og kaldretter. Deres spesial it e ter er Taco og pizzaboller. Allerede har de fatt e t utmerker ry for sine smurte ring, og daglig leder Johan Myklevold kan melde om at
dagsomsetningene før jul var på over 40.000 kroner.
I bake-off ovnen i butikken stekes det hele dagen, og kakedisken er be rømt lan gt utover de loka le kret se r.
Sverre Holm i Int er-Koba forteller at det har vært en fornøyelse å få være med på slike gjennomtenkte id eer: - De to driverne av utsalgene har her fatt til noe som kan være et eksempe l for andre. Man skal ikke etter dette leve i troen på at det bare e r i Oslo og andre store byer at slike mønsrerursalg opprettes. Kundenes respons viser jo også a t det lønner seg å satse på et s likt opplegg. Jeg vil også gi ros til vår leverandør Bern er Ladenbau , som hele veien kom med innspill og e tterfulgt e opplegg fra eierne av bakeriutsalgene, sier Sverre Holm. For vår del viser vi til bildene.
Tor Harald Olsen bak disken «Conditoriet»
Jan Hedh.
At vår svenske konditorvenn Jan Hedh er en allsidig fagmann vet de fleste. Gjennom sine praktfulle fagbøker har han formidlet kjærkommen fagkunnskap til mange fagutøvere også her i landet. I tillegg er han også en av de mest ettertraktede kursledere i Skandinavia. Nylig var han i Norge for å fremme bruk av rosiner i hvetebakst med målgruppe yrkesskoler. På Sogn videregående skole fant vi, 3. desember ifior, fem elever fra Tullholmgymnasiet, Karlstad, Sverige og elever fra bakerlinjen på Sogn videregående.
California Raisin Committee satser enorme beløp når der gjelder å fremme bruk og opplysning om kaliforniske rosiner. Det fortelles ar de nå i løpet av ett år bruker I milliard dollar rettet mot y rkesskoler over hele verden Til å spre denne formidlingen i Skandinavia har de fått Jan Hedh ril å gå i bresjen. 1 Norge har han allerede avvik.let fler e kurs California Raisins stimulerer i dette opplegget også med at det blir utlyst konkurranser slik at skolene og elevene som deltar kan vinne en studietur ril so lfylte Kalifornia.
HVA LÆRER ELEVENE?
En innholdsrik video om hvordan rosiner blir fremstilt presen-
ceres. De lærer at rosiner er en unik ingrediens. Faktisk er rosinen den mest benyttede frukt i hvetebakst i verdensmålestokk. Av den grunn får elevene i den praktiske delen av kurset grundig gjennomgå hvordan rosiner anvendes i utallige bakverk verden over. De får forståelsen av h vorfor mange bruker rosin som et konserveringsmiddel. Ar rosiner tørker bakverket - derfo r må de trekkes i vann i forkant av bruk; - De burde kanskje også gjort slik som vi gjorde ved enkelte anledn inger - legge dem i rom, sa vår redaktør Helgesen da han hørte om kurset.
Det var et mangesidig utvalg av bakverk elevene fikk prøve seg på. Og siden dette kurset ble av-
Elever fra Tullholmgymnasiet og Sogn videregående skole sammen med lærere fra Sogn og Jan Hedh.
viklet tett opptil jul var det naturlig ar er av bakverkene var «Dresdner Weihnachts stollen. Dette ryske brødet som er et obligatorisk bakverk på alle julebord på kontinentet.
Jan Hedh fortalte at i Malmø bakre de allt id mye stollen ril jul. Et bakverk som var ettertraktet ril tross for at det er hø yt priset i utsalg. Av andre bakverk ble det laget «Eple rosin Mirleton », «Rosinvafler », «Ros inkake», grove grahamboller med rosin og hasselnøtter, Gøreborgshve tebrød med saffran og rosiner, «Gugelhopf fra Alsace », Mandel rosinterte, rosin muffins , rosin cookies og mye mer.
Vi fikk forståelsen av at d e unge kursdeltakerne ikke lenger betrakter den lille rosin som bare et energitilskudd når de er på tur, etter at kurset var over. De fikk ril fulle innføring i at rosinen har være en av de viktigste ingrediensene i bakverk i flere hundre år. Når vi nå er kommet inn i et nytt århundre kan det være verdt å merke seg at fønikerne dyrket druer for tørking for mer enn 2.000 år siden!
AW
STOR KONKURRANSE :
For en god del år siden utlyste BK en konkurranse
som gikk ut på å «sprite» opp «knall-vitsene» på kransekakene. De var for «bløde» og intetsigende, mente vi den gang. Den gang satt vi igjen med 30 tettskrevne A-4 sider med vitser som ble godtatt! Nå vil BaKo Serviceprodukter AS satse på et nytt forsøk. Og denne gang er det en stor premie som lokker.
Siden den gang har også salget av kransekaker økt ganske voldsomt , men vi t se ne inne i knallene holder fremdeles samme dårlige kvalitet. Og h vorfor skal det bare være en vits?
Hvorfor ikke er visdomsord, en Limeric eller er ord tak ?
Der er d e rankene daglig leder i BaKo Serviceprodukte r AS, Aage Røsæg, har hatt den siste tiden. Tanker hans skandinaviske samarbeidspartnere også h ar syslet med og som de nå vil re alisere i hvert sitt land.
- Vi får vel se lv ra noe av skylden for a r vitsene fremdeles er noe dårlig. Knall er blitt e n stor art ikke l over hele verden, og for vår del har vi egen produksjon i Kina. I desember siste år etab lert e vi egen avdeli ng også i Danmark for pynteartikler og også knall. I Danmark er etterspørselen også påtagelig.
I denne konkurransen håper vi d et ska l komme mange forslag fra bakerne og de som tilhører
bransjen generelt. For førstepremien er noe som kanskje i første rekke interesserer dem Nem lig en tur for 2 ril IBA-messen, 29 september ril 5. okto b er i Munchen, sier Aage Røsæg.
- Hva må gjøres for å være med?
- Skriv en vits , er visdomsord, et ordtak eller en Limeric Lengden på er slikt innlegg må ikke være mer enn fire linj er. Send så fors la get til BKLF v/Nina Skjelbred, Postboks 5472 Majorstuen, 0305 Oslo. Eller ril BaKo Serviceprodukter A.S. v/Grethe Kristiansen, Ensjøveien 126 , N-0655 Oslo Fristen for innsendte forslag har vi satt til I mars.
Husk ar vitsene må være «passende » Da tenker vi på ar de ikke må væ re air for grove, siden vi vet at kransekaker også serveres i barneselskaper, avslutter Røsæg .
Ju ryen består av Grethe Kristiansen, BaKo
Serviceprodukter AS , Nina Skjelbred, BKLF, Odd Cederkvisr , Idun, Eddi Eidsvåg, baker og stand opp komiker og Arne W. Wisr h, FagMedia a.s. Så der står vi. Send ditt bidrag Vi lover i hvert fall ar de som ikke vinner skal få sine bidrag p å trykk i BK i tiden fremover. Se lvfølgelig vil også vinneren bli behørig presentert Resultat e t av det hele vil i hve rt fall bli ar vi i fremtiden vil synes der er spennende n år vi trekker i knaller for å se hva som gjemmer seg på inn siden.
Grethe Kristiansen og Aage Røsægi BaKo Serviceprodukter håper på at vi i tiden fremover kan gjemme best mulige vitser, visdomsord, Limerick og ordtak i «knallene ».
I forbindelse med Østfoldlaugets julemøte, som ble avholdt hos H. I. Henskjold E~f.AS i slutten av november, fikk 0. Johanssen Bakery ved Morten Røvik anledningen til å presentere Downs autentiske amerikanske kakespesialiteter for laugets fremmøtte medlemmer. Det var en interessert forsamling som fikk presentert bl.a: Chewy Fudge Brownie, Carrot Cake, Prairie Vanilla Cookie, Creme Cake.
Trender blir det stadig viktigere for næringsdrivende å forholde seg ril. Noen trender kommer og går, mens andre blir stående også når støvet har lagt seg. Amerikanske trender har vist seg svært seig li vet i det norske markedet og nordmenn er vel nesten mer amerikanske enn amerikanerne.
De amerikanske impulsene er store spesielt blant de unge kjøpesterke. De unge påvirkes av tv-
serier som Seinfeld, Friends, Ellen og Ally McBeal. Disse innholder en masse positive referanser ril amerikanske produkter som Donuts, Brownies osv. Dette er en «gratis » markedsføring som ikke må undervurderes.
Den neste kakespisende generasjonen må ikke bakerier og kondiorier gå glipp av som kunder. Ungdommen går ikke inn på et konditori for å kjøpe en Sitronformkake eller en Napoleonskake, han eller hun
går ril bensinstasjonen eller 7Eleven og kjøper en Don ut eller en Muffin eller en Brownie som de har hørt om. De er i tillegg villige ril å betale ekstra for der ekte og autentiske. Sett med bakernes øyne burde dette være en tankevekker. Vi tror at bakerne vil være tjent med å søke å få inn ungdommen i s ine utsalg ved å tilby dem trendprodukter i tiden. Dette var noe av budskapet som Morren Røvik formidler under presentasjonen.
Morten Røvik presenterte Dawns kakemikser.
Diskusjonen gikk høyt under kaffen etterpå og smaksprøver på kakene bakt av Dawns kakemikser ble vel mottatt. Morren Røvik kan fortelle at de planlegger flere s lik e Roadshow rundt om i landet i året som kommer og disse vil bli annonsert i BK. Følg med!
Entusiastiske og glade bakere; fra venstre: David Sponheim fra Moss Finbakeri, Sten Larsen fra Sten Larsens Bakeri og Jon Jenseg fra Jenseg Bakeri.
V:tror med hånden på hj ertet at Bente Ekmo e r kjent for de fleste bak ere over hele landet. Sku ll e bare mangle forresten. Bakerbransjen og utstyr som brukes innen den h ar vært Bentes li v helt siden hun begynte hos Hjalmar Amundsen i 1968 Da dette firmaet ble avvik let i 1977 begynte hun h os en annen «legende» innen bakerleverandør-bransjen, nemlig Pe r Andersen. Da dette firmaet flyttet over til Bakerimaskiner AS fulgte Bente etter i 1985. Der har hun vært inntil hun fra nyttår ble ansatt i H&E-Teknikk A/S. Der skal hun ta seg av «TOP-produk t er» - Traller - Origina lform erPlater, og være sa lgsstøtte overfor kunder og leve randører. På en måte kan en med denne ansettelsen si at ringen er sl uttet. For hos H&E-Tek nikk AS finn e r hun meda rbeidere som hun jobbet sammen med i sin «pionertid» i bransjen Blant andre Per
Andersen, Sverre Holm og Bjørn Ell efse n. - Jeg gleder meg til denne jobbe n. Bakerbransjen er vel no e som har gått meg i blodet , og jeg liker meg blant bransjefolkene, sier Bente.
Nå skal de atter jobbe sammen igjen. Til glede for hverandre , og forhåpentligvis også til glede for alle våre kunder vi har blitt kjent med gjennom årene, sier Bente Ekmo og Per Andersen.
Goda/en videregående skole var en av skolene som var velegnet og valgt til å være et av stedene hvor Jan Hedh kunne presentere sitt program om kaliforniske rosiner i hvetebakst. Vi lar faglærerne ved skolen , Sigve Eie og Marit Grayston berette om besøket.
oen skoler var blitt utvalgt i forbindelse med denne kampanjen, og vi var blant de heldige som skulle ra en dag viet rosinenes verden.
Dagen startet med en kort film om dyrkingsmetoder og foredlingsprosessen til kaliforniske rosiner. Prosessen var vel overveid, og ingen ting var overlagt til tilfeldighetene for at produktet skulle bli av den beste kvalitet.
Erter filmfremvisning, og et interessant innlegg fra Jan Hedh der han fortalte om hva hans arbeid innebar og om sine erfaringer fra mange år i bransjen ,
var der baking med rosiner som ingrediens som tok resten av dagen. Elevene ble delt inn i grupper, og alle gruppene fikk forskjellige oppgaver. Felles for oppgavene var ar alle reseptene inneholdt rosiner. Jan Hedh loste elevene gjennom dagen på en faglig dyktig og pedagogisk m å te Med iver tok eleven fatt, og der ble en flott og lærerik dag b åde for elevene og oss lærere.
Reseptene var preger av mye meierismør og inneholdt også egg, noe som ga et flott resultat og produktene smakte kjempegodt. Jan Hedh former deigen ril blant annet både katter, bamser,
Jan Hedh var meget velkommen blandt lærere og elever ved Godalen videregående skole i Stavanger.
griser og kaniner til stor begeisrri ng for oss alle. Der var kjekt å se ar bolledeig kan brukes ril så m a ngt.
Tusen rakk ril Jan Hedh for en lærerik dag, og rakk også ril BKLF som lot oss bli en av de utvalgte.
Med hilsen fra Sigve Eie og Marit Grayston
Intens oppmerksomhet hele tiden.
Hvis ikke tonefallet i dier
svar til Eddi hadde vært som det var, hadde jeg ikke tatt meg bryet med å svare. Men jeg ble rimelig provosert , noe som for alt jeg vet var det du ønsket. At ting blir satt lier på s pissen må vi vel tåle alle og enhver, ut en at vi trenger å «henge ut» folks meninger for det.
Kanskje har Eddi Eidsvåg rett i at skoleaksjon som kjøres ikk e h e lt treffer dagens barn og un gdom.
Brødfakta gjør, og har en stor oppgave med å informere om riktig ko st hold og ernæring i grunnskolen. Brødfakta sender å rlig ut materiell for store summ e r til grunnskolen i for bindel se med sko lekampanjen. Matpakken konkurrerer med bensinsta sjo nen og butikken på hjørnet av sko len. Skolem elkordn in gen fungerer vel stort sett
bra med kald melk , men matpakken derimot oppbevares frem ti l spisetid i skolesekken og der ligger brødskiven fr a den lokale bak e ren, med svett spekepølse, halvvei s inntørket hvitost, osv. Ikke sæ rlig appeti t t-vekkende for skolebarna. Det frister da naturligvis å lure seg over gaten for å kjøpe noe som smaker godt; ferdig fy lt e baguecrer av grov og fin rype, Ciabatta, osv , men selvsagt handler s koleelevene «mat » som ernæringsmess ig ikke kan konkurrere med m a tpakken . Jeg tror at skal vi legge grunnlaget for et sunt og godt kosthold m å Brødfakta , Tine Meier ier, Kommune , Fy lkeskommune og ikke minst den loka le baker legge forhold ene til rette for å ra til en skolematordn in g som gjør m atpausen ti l no e attraktivt og smakfullt for våre sko leelever, slik at de kan ta
med seg sunne spisevaner opp gjennom oppveksten H vorfor er skolekampanjen så attraktiv bl a nt skolee levene? Jo, fordi da e r sko le mat- uka e t sosialt samlingspunkt og elevene smører selv sin skolemat som da oppleves som et fersk og fristende måltid Tor-H erman, du har tidligere uttalt at undersøkelser viser elendige spisevaner blant vår ungdom, som nok er riktig. Jeg er i tvil om Brødfakta vil lykkes p å lang sikt med sin uts endelse av d e mengder med brosjyre/lære materiell og plansjer i sin nåværende form? Det er ikke a ll e skolene en gang som orker å delta av ulike grunner.
Det ligger nok sto r verdi i som du sier å kunne bruk e kjente idrettsfjes i skolekampanjen, men jeg tror ikke skolebarn syn es brødskiven med «s vett » hvitost s maker noe bedre fordi om
Jan Vikestad.
Bjørn Dæhli stå r frem i kampanjen og sier de skal spise brødmat. H v ilket ramaskrik hadd e det blitt hvis elevene fikk skolemelk so m var «lunk en ». Kanskje Brødfakta sk ulle se på en matboks med innl agt kjøleelem e nt?
Lykke til med vi d e re utvikling av sko lemat kampanj e n , summa summa rum er det et flott tiltak.
Med beste hilsen Jan Vikestad, H elgeland Bakeri AS, Mo i Rana
for eksponering av frosne
Tårnet kan plasseres eUer bygges inn i alle utsalg som betjent eller selvbetjent. Plasseres der den eksponerer best ... prøvet ut med stor suksess i danske bakeriutsalg!
• Temp : -5/-l8°C
• Mål: 60 x 60 x 180 cm
• 3 lag termogla ss, (forhindrer dugg)
• 40% luftfuktigh et
• Inneb ygget kompressor og lys
•Hjulfor enkel flytting
..
Følgende innlegg har vi sakset fra Troms Folkeblad. Rundt omkring på basarer og møter av mange slag serveres «kaffe og hjemmebakte kaker» av diverse slag. Manglende produksjons- og serveringshygiene, manglende kjøling, oppbevaring og frembud av lettbedervelig mat, feil emballasje, gjerne tidligere brukte kakeesker (med firmalogo), osv Hvem har ikke fått tilbudt lotteribløtkaker fra en eskestabel i solsteika, eller vafler produsert på et støvete fortau? Hva er tillatt, hva er forbudt og hvilke regler gjelder? Vi lar Næringsmiddeltilsynet i Senja oppklare noe av dette.
HJEMMEBAKST AV KAKER
Ett e r o pp s lage t i Folke blad e r o m hj emm e b a ks t av k a k e r til lott e ri
og a nd re arra n ge m e nt , h a r v i h a rr en sro rm av h e n ve nd e lse r ril
oss. Vi ø n s ke r d e r fo r å oppkl a re
e n d e l mi sforståe lse r som opp s la -
ge r i Fo lke bl a d e r har medførr.
D e t e r s lik a t all frambud av m a t s k a l væ re go dkjent fra
Næ rin gs midd e lt il sy net , og s likt
h a r d et væ rt i m a n g e å r.
Næ rin gs midd el til sy net har in ge n
ø n s ke r o m å «ta knekken » p å la g
og fo re nin ge r so m b as erer s in e
innt e k ter p å lo tt e rier og andr e
loka le til s t e lnin ger. Det er en ve -
se nrli g fo rs kj e ll p å å framb y m a r
ril fl e re hundre m e nnesker und e r
å pn e a r ra nge m e nt , mot det å
fr e mb y m a t und e r lukka arr a n-
ge m e nt til e r b egre n ser a ntall
D e t er e r p a ra d o ks a r man go d-
ra r s r re n g k o nt ro ll m e d m a re n
so m se nd es ur av landet , (f,e ks
fi s k og fi ske p ro dukr e r) og m a n
fo rl anger a t drikk eva nn e r s k a l
væ re k o ntroll e rt , - men man
mi s li ke r s t e rkt a t d e n maren so m
tilb ys fo lk i n æ rmiljøet blir k o n-
troll e rt.
De n re ise virk somhet som foregår i d ag ur gj ø r e r be ry d el ig
s mirr e press. Fo lk re ise r h e le å re r
og e r ka n s k je ikk e oppm e rkso m
p å at d e k a n d ra m e d seg s mirr e h e im ig je n
D e r e r muli g å væ re s mirr e-
b æ re r ut e n se lv å bli syk, o g kan-
skje ren ke r m a n ikke p å a t d e
b a kr e ri e n e so m forårs a ke r d å rli g
m age i Syd e n e r blindp as sa s je re r
p å h e im rure n
Vi se r te nd e nser ril at den all-
m e n e kunn s kap om hygi e ne blir
d å rli ge re Beg re p e t «sunn fornu ft » e r e r re lat ive begre p. D e r e r sna rt s lutt p å d e «g od e ga ml e
hu s m ø dre » so m brukr e forkl e o g
s k a ut , og h a dd e egne «b a ked a -
ge r » h vo r d e t kunn e bli b a kr p å k j ø k ke n e r. I d ag har v i d å rli g eid
og m a tl ag in g foregår im e llom
fl e re a ndre a kri v irecer so m for egå r p å kj ø kk e ne r. Faren for forure n s nin g a v mat e n blir d e rfor stø r re. D e t er e t skille p å «lett be d ervel ig m a t » (kremk a ker, fe rs kr kjø rr og fi s k et c.) og m a t so m ikke e r le rr bed e rveli g ( tørre k a ke r og g jæ rb a kst erc. )
Der e r s rr e n ge re krav ril p roduksjo n og fra mbud av le rr b ed erv eli ge mat va re r. Skal du fra m by m a r o ffe nrlig , o g ø n s ke r å lage d erre i pri var kjøkk e n , v il d e tr e ko mm e inn und e r H yg ienefo rs kriftens kapit e l 4, som se n e r kr av til plas se rin g og u rfo rm in g av lo kal e r, samt va nnfo rsy nin g og ut sryr.
* Tø rre kak e r, gj æ rb a kst , sjoko la d e k a k e r, lefse r, sm å k a ke r o g li g n en d e ka n bake s p å pri va t e k jø kk e n
• Le rr b ed e rveli ge n æ rin gsmidl e r so m kremka ke r la g e t m e d
fl ø re kre m , egg ekrem e rc. m å være tilb e redt på er g odkj e nt kj ø kk e n e ll e r fra bak e ri
Fl e re b ygdehus har Patt kj ø kkene t s ier g odkjent , slik a t det
e n muli g h e r å ben y tt e d e tt e til til be re dnin g av kaker. Re g el ve rk e r er ril for å
sky tre fo rbruk e rn
o ld ril forskriften.
Fra N ærings middeltilsy net i Senja ved Bodil Sa lomons en og EvaJ eanette J ohansen
Dette hevdes fra baker-og konditorhold i Danmark. Rekrutteringen til fagene er alt for lav til å tilfredsstille etterspørselen etter både lærlinger og svenner. Statistikk for 2. kvartal-99 viste en tilbakegang på over 30% i antall bakerlærlinger i forhold til I. kvartal. Frafallsprosenten for de som har begynt i lære er på over 50% Ser man bakerfa-
get og konditorfaget under ett, er nedgangen i lærlinger på nesten 24%
Konditorfaget har utviklet seg til nesten å bli et rent kvinnefag, og nettotilgangen av konditorlærlinger i 2 kv. var på 4 menn og 12 kvinner. For bakerfaget forsterker problemene seg ved at mange ikke fullfører utdannelsen. Bare i nevnte kvartal var det
52 bakerlærlinger som forlot faget, bare tre konditorer hoppet av i samme periode I Danmark er det to veier inn i håndverksfagene. Den ene gjennom skole, skoleadgangsvejen, den andre gjennom bedriften, virksomhedsvejen. Ser man på fordelingen av lærlinger på de to veiene, kan man se at langt de fleste bakerlærlingene foretrekker å
gå i lære i en bedrift, mens det for konditorlærlingene er slik at det er halvparten på hver av veiene.
Kvartalstatist ikken viser også at bakerfaget fikk tilført 24 «voksenlærlinger» ( 15 menn og 9 kvinner), mens konditorene fikk 5. De var alle kvinner.
Arne W Wisth
Foto: Lisa Grøtting
Forberedelsene er noe annerledes i et fastlandsbak e ri enn der er når bakeriet «Aks els Arktiske Brød» i Longyearb ye n forbereder seg for vinterens produksjon.
Her må alt være planlagt når siste båt før jul ankommer. For bakeriet på Svalbard betød det blant annet 98 paller med mel.
Noe som skal holde ril ut på vårparten.
- Det var litt av et kjør for å få dette i hus, sier konditor Tommy Bull. Heldigvis hadde vi !irr ekstra hjelp. Vi har nemlig ansatt lærling. Monica Smehagen (18) fra Løkken i Trøndelag. Dessuten jobbet hennes forlovede, Bernt Hermansrad, også her et par uker før jul.
Når vi er inne på det med forlovelser kan vi nevne at «sjefen sjøl», Aksel Slørdal, på selveste nyttårsaften giftet seg med Sriwan Pengma, som også i lengere tid har bistått i produksjonen. En kan trygt si at det begynner å bli internasjonalt i verdens nordligste bakeri.
- Hvor lenge har du selv tenkt å bli på Svalbard?
- Det er snart halvannet år siden jeg forlot Halvorsens
Conditori i Oslo. Hadde kanskje ikke tenkt å være her så lenge, men jeg må innrømme at jeg trives. 2-3 korte turer ril fastlandet har det blitt. Nå har jeg som de fleste her også kjøpt sne-scooter og ser frem til mange fine turer
utover året, sier Tommy Bull.
- Møter du isbjørn også?
- Der lusket en svær en bortenfor bakerier for kort tid siden. Den måtte jages bort av sysselmannen og hans folk. Ellers får en vel ikke se den før en møter den ute på vidda, fortsetter Tommy.
- Blir der et hektisk år yrkesm ess ig i år 2000?
- Akkurat nå går vi inn i en forholdsvis stille periode, med ca. 130 brød og diverse kakesorter. Men derre er noe som går i bølger her oppe. Begynner noen å spise kaker, så er det straks mange som vil ha, og da er det bare å trå litt ekstra ril. Til jul måtte vi for eksempel bake over
Arbeidstokken var ekstra stor i juleforberedelsene. Fra venstre: Aksel Slørdal, Sriwan Pengma, Tommy Bull, Monica Smehagen og Bernt Hermanstad
50 kransekaker i løpet av kort rid. Vår erfaring er at når det nærmer seg mars øker omsetningen ganske betydelig. Da er der som om alt tiner her opp e Turistene kommer og sola stikker frem etter en lang mørketid, avslutter Tommy.
Aksel Slørdal og hans gjeng fikk nok å gjøre da de fikk vinterforsyningene med siste båt. Blant annet 98 paller med mel.
Aksel Slørdal har etablert seg bra med bakeri og nå som nygift i Longyearbyen.
H&E-Teknikk er maskinleve·randør til næringsmiddelindustrien, primært bakeribransjen. Bedriften besitter spisskompetanse innenfor områdene produksjonsteknikk, automasjon og logistikk. Vi bar vært en ledende maskinleverandør til bakeribransjen i en årrekke og er derfor involvert i de este . drift dag.
en besitter 25 års e,farlng med effektivisering og problemløsning i bakerier.
Vår genuine interesse for fagfeltet gjør oss til den beste partner når det er behov,,.. for å effektivis e eller, , rasjonalisere ·
·tmdør til storkjøkken •med spesialkompetanse innenfor " rådene bake-off, innredr#ngerøg buffeter.
lnter-Koba's forretningsfilosofi er å satse betydel~'ge ress_urser på å ligge i forkant av utviklingen innenfor våre definerte satsningsområder. Dette kommer våre kunder tilgode i form av optimale tekniske løsninger, konseptutvikling basert-på norske og inteirnasjonal.e trender ,og høy kvalitet på sluttproduktet.
Inter- · ledende leverandøren i Norge bake-off Dette beviser at vi bar strategi og eir en kilde til inspi . tsning. Bedriften har e · i stadig utvikling.
BakeriAutomasjon er en mekanisk produksjonsbedrift som leverer. automasjonsløsninger til næringsmiddelindustrien, hovedsakelig Ul bakeribransjen. Bedriftens primære kompetanseområde eir · innenfor automatisk plate- og trallehåndtering.
BakeriAutomasjon er markedsleder innenfor dette området fordi vi evner å konstruere enkle, effektive og kostnadsbesparende løsninger. Bedriftens produkter har fått så god respons fra det norske og svenske marked at vi har besluttet å satse videre på eksport mot andre europeiske markeder.
I1976 ble OL arrangert i Montreal i Canda. Nå 23 år senere, er Canada og Olympiastadion i Montreal atter igjen arena for et OL, men denne gang i yrkesfag. Det er 35. gang Olympic Skills blir arrangert og for første gang i Canada. Canadas budsjett for dette arrangementet var på ca. 700 millioner norske kroner, og planlegging og forberedelser hadde pågått i 5 år.
I eiden 11. - 14. november 1999, konkurrerte mer enn 600 deltagere fra 5 kontinenter (ca. 40 nasjoner) i 4 I forskjellige yrkesfag. Alle deltagerne konkurrerte i 4 dager og 8 rimer daglig
OVER 80.000
BESØKENDE BLE
REGISTRERT DISSE FIRE
DAGENE
Åpningsseremonien var som en seremoni fra sommer- eller vincer-O L. Flott show med artister, taler fra folkevalgte personer og arrangører, og ikke minst innmarsjen ril alle deltagerne bak sine respektive nasjoners flagg.
Norge hadde i år m e d deltagere i 17 fag, flere enn noen gang tidligere.
Det ble en gull, ro sølv, en bronse og i tillegg hederlig om-
rale i to av fagene. Sterk innsats fra den norske delegasjonen, med andre ord!
Baker- og konditorfagene var ikke konkurransefag.
Kondirorfaget, ble for første gang (?) presentert som demonstrasjonsgren med sikte på fremridig konkurransegren. 7 nasjoner deltok i denne demonstrasjonen som også ble bedømt av en jury bestående av er jurymedlem fra hver deltagende nasjon.
Følgende nasjoner deltok, og rangeringen til slutt ble: Tyskland, Japan, Østerrike,
Frankrike, Canada, England og Australia.
Deltagerne i konkurransene fikk hver dag forskjellige ryper oppgaver som skulle presenteres til bestemte klokkeslett. Konditorene skulle bl.a. presentere varme og kalde desserter, is/parfait, 3 etasjes kake , forskjellige ryper praliner, en nasjonal spesialirer, marsipanfigurer, blikkfang i sjokolade, sukker eller marsipan, varme og kalde sweet foods m.m.
Lire spesielt var der, at produktene ble fjernet umiddelbart
Oversiktsbilde fra den største konkurransehallen. Konkurransene var fordelt på tre områder.
etter presentasjonen. Der var derfor ingen flotte konditorursrillinger å se som vi er vant med fra andre kondirorkonkurranser.
Neste gang yrkes-OL arrangeres er i Seoul , Korea i år 200 I. Kanskje har Norge med en d y ktig, ung konditor der?
For mer informasjon, ra konrake med Nina Skjelbred, cif. 23 08 87 04, mail: nina.skjelbred@baker.no
En av de deltagende konditorene rett før presentasjonen av praliner.
Gomabakeriet på Verdal kan melde om en volumvekst på 12% i 1999 og at markedsandelen er god Bedriften leverer til forbrukersamvirkets butikker, hoteller, restauranter og fylkeskommunale institusjoner. Rundt årsskiftet hadde de 37,7 årsverk.
Det norskeide Pomor Plus driver som kjent bakerier med 75 ansatte i Nikel og Murmansk. På slutten av fjoråret opplevde de sin første store «brødkrig». Årsaken var at på grunn av påkommende valg i Russland valgte de regjerende partiene i Murmansk fylke å subsidiere to store bakerier som kontrollerer 60-70% av markedet. Dermed ble prisen på brød redusert med en fjerdedel. Nå klamrer Pomor Plus seg til signalene om at brødprisene skal oppover igjen nå på nyåret, for slik de har drevet i det siste har de drevet helt marginalt Noe som etter ledelsens mening ikke kan foregå over lang tid uten konsekvenser. Et middel i denne «brødkrigen» har vært at Pomor Plus har satset på nye produkter
I desember startet Kjell Bjørken atter opp med kakeproduksjon i Frosta lefsebakeri AS.
Alexander Mclean (46) fra Melbourne.Australia har blitt dømt til to måneders fengsel etter å ha gitt to amerikanske mormon-misjonærer kjekser med hasj i. Mclean (46) hadde bakt om lag 30 kaker og serverte dem til de to 19-årige amerikanerne han fikk besøk av. Begge havnet på sykehus. Mclean vil anke dommen og sier at amerikanerne skal få en kopp kaffe og kaker om de kommer på besøk ved en senere anledning. (Mormonerne
verken drikker kaffe eller bruker noen form for rusmidlerred.anm.) Douglas Lynch (40) som hadde skaffet hasjen tilveie, fikk en bot på $290 Kilde: The Associated Press
Til Fædrelandsvennen uttaler bakermester Otto Geheb at han har ingen romantiserte bondeforestillinger om å overlate virksomheten til neste generasjon. Spørsmålet blir vel heller om man vil sine arvinger så ondt - eventuelt godt!
Men han går videre med at tiden er kommet for å la tredje generasjon Otto overta. Noe som skal skje gradvis over noen år, og vil innebære at far flytter tilbake til lokalene på hjørnet av Markensgate og Dronningens gate, mens sønnen blir værende i det flunkende nye bygget i Sørlandsparken hvor produksjonen foregår og den daglige driften styres. Otto Geheb d.y. (39) sier ved samme anledning at han aldri har følt noe press om å overta. Helt siden han var liten har han hatt sommerjobber i bedriften, og siden har han gått i konditorlære og hatt tre års studier i økonomi og administrasjon med hovedvekt på hotellfag i San Fransisco. De siste fire årene har han vært farens høyre hånd i ledelsen i bedriften som i dag har 60-70 ansatte.
Johan Myklevold, som er en av eierne i Myklevold Bakeri i Ballangen, uttalte like før jul til avisen Fremover at det er noe diffust angående selve datoen da bakeriet startet.Alle er enige om at det første brødet fra bakeriet ble bakt engang på høsten 1939.
Av den grunn markerte bakeriet 60-års jubileet med et skikkelig julebord før jul for de ansatte.
Bakeriet har i dag en årlig omsetning på ca. 20 millioner kroner og 50 personer på lønningslista.
Ved nyttårstider skrudde Tvedestrands siste baker ,ovnen av for godt, 60 år etteir at det hele startet.
I 1939 overtok Trygve Arentsen Ole Olsens baki~ri i et hus hvor det har vært bakeri i over I 00 år. Sønnene til Trygve overtok etterhvert driften, og ved nedleggelsen har både Kåre Arentsen (66) og broren Olaf (63) jobbet snart 50 år i bakeriet. I tillegg til brødrene har også Einar Knudsen (60) jobbet som tredjemann i bakeriet i 40 år.
På 1970-tallet produserte bakeriet omlag 5.000 brød daglig, men de senere årene har de konsentrert seg om håndverksbakst i noe mindre omfang.
I november ifjor ble verdens lengste bursdagskake laget i byen Osaka i Japan. Den målte 51 meter og hadde 200 stearinlys på toppen.
Noen her hjemme som har tenkt å slå den rekorden?
for kake111t1nser
Elin Vatnar Nilsen fra Eidsvoll kjenner vi som tidligere norgesmester i Ung Konditor, deltager i nordisk- og verdensmesterskap og konditor på fasjonable Hotel Dorchester i London, pluss mye annet i faget.
Nå har hun lansert en egen internettside for kakemonser. Allerede første måneden kunne hun konstantere at det hadde vært over 5.000 «treff:•> inne på hennes side. Kanskje var det størst interesse for henneis sider om jul og konfekt? Dime
på grunn av at det var i julemåneden.
Hun sier selv at målet med denne nettsiden er å skape interesse for faget og et håp om at det skal gi noe inntekt ved å forhandle med annonsører. Omlag 60 oppskrifter har hun lagt ut og det finnes en ordliste med forklaringer på en rekke krydder og andre bakeriingredienser.
Bildet er fra den gang Elin ble norsk mester i Ung Konditor og ble gratulert av Gudmund Hernes.
r
BAKER·KONDITOR ,,
Manusfrist 3/2000: 18. februar
2000
ISM Internasjonal søtvaremesse i Køln, 30. januar til 3. februar. Broadway Bakeri.Konditori og iskrem i Kortrijk, 20. - 23. februar
UKBA Internasjonal handelsmesse for konditori og bakeri i Budapest, 27. februar til I. mars
IBUCOB 5. internasjonale messe for mølleindustri, bakeri og konditori i Brno, 29. februar til 3. mars.
Alimentaria Matmesse i Barcelona, 6 - 7. mars lnternorga Internasjonal fagutstilling i Hamburg, 17. mars til 22. mars.
FRA NEDLAGT BAKERI SELGES:
Stella/Norpe Bakeridisk
Kjevlemaskin ltalos
Kjøl + tørrkake + hjørne Brukt 2 mnd. 99 mod
Eurofours varmluftsovn m/ understell
Eberhardt Optimat Bollemaskin 3/4 hydraulisk/automat 93 mod.
2 stk. Gram kjølebord m/ marmortopp m/40 x 60 innstikk
1 Eurofours Bakeridisk m/kjøl
Hobart piskemaskin bordmodell m/utstyr
Strømmen piskemaskin gulvmodell
4 alutraller 40 x 60 innstikk
ca. 100 aluplater 40 x 60
Brita glassvasker UB 50
15 stk piknik bord for uteservering
Smult koker
Ta kontakt med Knut Arntsen , Langesund: 35 97 38 50/941 66 665
• Moderne, lite bakeri tilknyttet utsalg og kafe
• Beliggenhet: Øyer sentrum, «Hafjelltorget», 16 km nord for Lillehammer.
• Leieareal: 120m2 (6/96 - 2001) + 10 år.
• Produksjon: 50% finbakst, 40% konditorvarer, 10% brødproduksjon.
• Marked : Godt innarbeidet med ytterligere vekstpotensiale
v/Knut Hage
Tlf: 61 27 63 20
Mob: 90 66 25 57
lntersuc Internasjonal konditori, sjokolade og kjeks i Paris, 18.- 2I mars.
Mat og bakervarer pluss snacks i Birningham, 19. - 22. mars.
Bakery China 2000 Internasjonal messe med bakeriutstyr i Shanghai, 21. - 24 mars.
Internasjonal bakerimesse i Amsterdam, 26. - 29. mars.
lnterSicop Spansk bakeri- og konditorimesse i Madrid, 30. mars - 3. april.
Horexpo Hotell og cateringmesse i Lisboa 31. mars - 3. april.
Bakery Asia 2000 i Singapore, I I. - 14 april.
lntershop, Eurocarne, Criotec expo lnternasj. messe for kjøleteknikk og -utstyr i næringsmiddelindustri og butikk i Verona 13 - I6.april.
Vitafoods International 2000 Messe for «functional foods» i Geneve 3. - 5. mai.
ELKO 2000 Messe for næringsmiddelindustri med bakeri i Tammerfors 4. - 6. mai.
Macropak lnternasj. emballasjemesse i Utrecht 8. - 12. mai. Internasjonal messe Brød og bakeriprodukter i Plovdiv, 8.- I3.mai.
Agrobalt 2000 Baltisk jordbruks-, produksjons-, emballasje- og næringsmiddelmesse i Vilnius, 9. - 12. mai.
Fancy Food Konditor-show i New York, 9. - I I. juni.
Bakery China 2000 Den 6. internasj. bakeri- og konditorimessen for maskiner, service og råvarer i Peking, 20. - 23. juni. lba Internasjonal bakerimesse i Munchen, 29. september - 5. oktober.
Scanpack 2000 Skandinavisk emballasjemesse i Gøteborg, I 0 - 13. oktober.
I mega lnternasj messe for restaurant, hotell og catering, Munchen 15. - 18. oktober.
Hogatec 2000 Internasjonal fagmesse for gastronomi, hotell og storhusholdning i Dusseldorf 5. - 9. november.
2001
Nordbag Dansk bakeri- og konditorimesse i Herning 21. - 25. april 200 I.
Siab Internasjonal bakerimesse i Verona i mai 200 I. (Kilder: Brød (SE) og Internasjonal messe- og aktivitetskalender nov. 1999 - mai 200 I)
Baking - Innbakte produkter, 15. - 16. januar 2000.
Frosne deiger, 29. feb. - I. mars 2000
Nærmere opplysninger: Matforsk tlf. 64 97 0 I 00 - fax 64 97 03 33
Kontaktperson: Hans Helge Raae Olsen
Under BAKO-messen presenterte vi mange varianter av småbrød . Interessen for produktene var stor, og vi har valgt ut de småbrødvariantene som det var størst interesse for. Små brødtyper er i skuddet, og forskjellige markedsundersøkelser underbygger denne påstand. Oppskrift.ene vi foreslår gir gode produkter, stor sortimentsbredde, mange variasjonsmuligheter til pålegg, og god inntjening.
Vann: 1.300 g , hvetemel 1.750 g, durumhvere, 750 g, olivenolje, I 00 g, pressgjær, 50 g, salr, 50 g, Olympial Super, 25 g.
Deigremperarur: 26 °C
Elrerid: 2 pluss 3 min.
Hviletid: 5 min.
Raskerid: 60 min.
Damperid: Ca. 20 sek.
Srekeremperarur: Skyv 250°C, Stek 220°C
Steketid: 12 min.
Annet: Rulles ned på 8 mm.
Skjæres ur ril 4x8 cm. Strykes
Deigvekt pr enhet: 70 gram.
RÅVARE KALKYLE:
Totalvekt i gram: 4.025
Vann, 10.000 g, hvetemel, 10.000 g, kuttet rug, 5.000 g,
Odd Cederkvist.
rugmel, 4.500 g, olivenolje I .750 g, sukker 1.000 g, pressgjær 1.000 g, Malrzyrol, 500 g, Lynsur, 400 g, sa lt 350 g og Olympial Super 200 g.
Sum: 34 700 g.
(Kuttet rug bør bløtlegges noen timer.)
Deigtemperatur: 28°C
Eirer id : 3 pluss 3 min.
Hviletid: 5 min.
Rasketid: 60 min.
Damperid: Ca.20 sek.
Sreketemp: Skyv 220°C, stek 210°c
Steketid: 14 min.
Annet: Brekkes av og stekes i silikonmarrer. Vendes i rugmel. Deigvekt pr. enhet I 00 gram
RÅVARE KALKYLE
Totalvekt i gram: 34.700
Vekt pr. enhet i gram: 100
Antall enheter: 347
FLUTES MED COMBICORN
Vann 1.200 g, hvetemel , 1.500 g, Combicorn, 30 0 g, rugmel, I 00 g, hveresur, 100 g, pr essgjær 75 g, olivenolje, 50 g, maltekstrakt 50 g, salt 40 g og Olympial Super 30 g. Sum: 3.445 g.
(Kuttet rug bør bløtlegges noen timer.)
Deigtemperatur: 26°C
Eirerid: 2 pluss 3 min.
Hvilerid: 5 min.
Rasketid: 60 min.
Dampetid: Ca. 20 sek.
Srekeremperatur: Skyv 240°C, stek 220°c
Annet: Brekk på 2 I 00 gram. Vendes i Comb icorn Deigvekt pr enhet 70 g
Råvarekalkyle:
Totalvekt i gram: 3.445
Vekr pr. enhet i g ram: 70
Anta ll enheter: 49.
A ll e oppskriftene eg n er seg ril an dre varianter e nn det som står i oppskri feene.
rulais er Dessert
nrernational ble stifter i 980, I dag er det blitt en organisasjon som har 78 av de beste konditoriene i verden som medlemmer. De arrangerer 2 kongresser pr. år der medlemmene samles og utveksler erfaringer. For å bli medlem må man gjennom omfattende rester for å bli godratt. De fleste konditoriene som er medlemmer befinner seg i Europa De mest fjernrliggende ligger i Libanon og Indonesia.
Pascal Dupuy har som kjent drevet sine to konditori utsalg med suksess i Oslo. For omlag et år siden dro han til Den Franske Nasjonale Skole i Yssingeaux hvor det ble holde opptaksprøver for nye konditorier.
Prøven gikk ur på å komponere en ny sjokoladekake.
Dupuy valgte en bitter sjokolademousse (70% kakao) og en sjokoladekrem tilsatt fenikkel og
Pernod. Resultatet ble en stor suksess , både når det gjaldt smak og konsistens. I dag er den ne kaken å finne i kakedisken både i Tollbugata 11 og
Drammensveien 10 i Oslo.
Etter den praktiske prøven ble etablissementet i Oslo kontrollen av styremedlem George Vergne. Disse kontrollørene ser ril at medlemmene som blir tatt opp i det gode selskap har attraktive utsalg og en god organisering av arbeidet på kjøkkenet. Viktigst er det at det kun brukes eksklusive råvarer og at det ferdige produktet er av svært høy kval i ter.
Kontrollen ble gjennomført en lørdag midt i salgsrusher.
Det kontrolløren var mest overrasket over var hvor forskjellig salget her e r i forhold til i Frankrike Hos Pascal selges det rundt 20 prosent over disk , mens resten konsumeres på ste-
der. I Frankrike repres enterer salg over disk nær 100% av omsetningen i butikken
I tillegg til at Konditori Pascal nå er medlem av denne eksklusive konditorikjeden har konditoriet hatt en oppsiktsvekkende fremgang de s ist e årene. Bare i løpet av siste året dobler de sin omsetning, og fra å være en bedrift med 4 ansatte i 1995 har de
nå 30 ansatte! Stadig fornyer de seg, og har mange prosjekter igang. Blant annet utvikling av is og sorbetprodukter. Pascal selger også i dag 1,5 tonn egenprodusert konfekt. Og med all reklamen som president Bill Clintons besøk hos dem medførte fikk de nok også er ekstra positivt puff fremover.
2. april i år er der 195 å r siden den berømte danske forfatt e ren og po e ten Hans Christian
And e rs e n ble fødr. Danske ne har allered e st a rtet forspiller ril feiringen av 200-års dagen ril minne om denne Danmarks store sønn. Allered e ifjor lansert e Credin og der danske bakerforbundet en kake ril H. C.
Ander sens minn e i Odense , forfatt e ren s hjemb y En kake som i seg sel v er et eventyr av sm a k o g kalorier. Her komm e r opp s kriften:
BUNN
1.200 g egg, 900 g vann, 3 000 g Credimin og 300 g hvetemel.
FREMGANGSMÅTE
Air piskes på høyest e gear i ca. 19 min. Avve ies på l 50 gi papirkap se l nr. 1220.
Bak e cemp e rarur: Ca. l S0 °C
Bak e tid: Ca. 2 0 min.
Etter avbakning og a vkjøling deles bunn e ne i 3 stk. Der s pr øy te s ca. 7 0 g Pi s ke Cre min med sjokolad e dr yss på bunn 1. Ovenpå d e n legges bunn 2, som
Praktisk og solid transportkasse utfø rt i rødbrun slagfast plast. Plasten tåler inntill -20C.
Med perforerte sider og tett bunn er den perfekt til brødtransport.
Kas s en er stablbar slik at tommkasser kun krever halvparten av plassen når de er tomme.
Når m a n s nur kassen l 80 grader kan den stables på hverandre slik at innholdet i kassen nedenunder ikke blir beskadiget.
Utv lnnv
Bredde: 62 cm
Dybde: 49 cm
Masteveien 1
1483 Skytta
Tlf 67073007
Faks 67073008
norway@runex com
Høyde: 36 cm
Romminnhold: 55 cm 44cm 34cm 80 liter
Pris kr. 98,00
Piske Cremin, og på kant e ne legges rist e de hasselnøtter.
På toppen a v kaken s prø ytes der med Pisk e Cremin 6 store ro setter rundt kanten. På de 6 rosettene stikkes der inn firkantede sjokoladestykker, hvoretter sikrer kakao spres over og e n H. C. Anders e n scicker plasseres i midten av kaken.
I d e n danske oppskriften kan der ne v nes ar de car med at de lag e r fløtekrem av 500 g vann og 200 g Pi s ke C remin, og ar de blander inn 50 g Oden se kakedr ys s. Til bringebærfyll car de 2.000 g vann og blander det med 1.000 g Credin Dessert Hindbær, røre r det uc og lar det stå i ca. 20 minutter før bruk.
Sjokoladefirkante r lager de av 3 00 g Od e ns e overrrekksjokolade som smør es ur p å er stykk e silikonpapir. L ike før der sti v ner, s kj æ res der firkanter (3 , 5x3 , 5 c m )
«En håndsmaten» er på vei inn til norske munnsurfere! Fylt bakverk med TIN Es ostesaus oppleves av forbrukerne som svært godt, og velegnet som fingermat for folk i farta. Forbrukertester viser at kjøpssannsynligheten for bakverk med ostesaus er stor.
TINE Bakefast Ostesaus:
• kan bl.a. benyttes i croissant- eller hvetedeiger i f.eks. ostebaguetter og ostesnegler
• kan varieres med forskjellige krydder-, kjøtt- og grønnsaksblandinger
Her er det kun fantasien som setter grensene.
TINE Bakefast Ostesaus:
• er holdbar i inntil 6 mnd. ved O - 4 °(
• leveres i pakninger på 2 x 4 kg
• kan benyttes både i manuelt og automatisk doseringsutstyr
For mer produk6nformasjon og oppskrifter ta kontakt på telefon 22 93 89 71
TINE Ingredienser
Italiensk blanding er en base til å lage et stort utvalg av smakfulle italienske brødvarianter
Indisk blanding er en base hvor du med enkle variasjonsmuligheter kan bake gode indiske brød, fulle av smaksopplevelse r
Mexicansk blanding er en base for baking av brød med sterk og god kryddersmak, velegnet til retter fra det mexicanske kjøkken