En holilbar ko,ke yelegnet for dypfrysing. · Resept og reklamemateriell ' ~fAs ,ved henvendelse til , iiJllN INDUSTRI A.S eller en av våre agenter.
kolde'Ft J{ranse XX , Easy Whip og Trøffelmasse.
Offisiell samarbeidspartner med vinteridrettsforbundene
Idun Industri A.S
BAKER·KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Land sfore ning
Redakt ør:
Adm.dir. Knut Maroni
Redaksjonssekretær: Ame W. Wisth
Redak sjon og abonnementsavdeling: Postboks 5472 Majorstuen , 0305 Oslo
Telefon: 22 96 50 I 0
Telefaks: 22 96 50 99
Be søksad re sse: Essendropsgate 6 , 0368 Oslo
Abonnement kr 400,- pr. år fritt tilsendt.
Annonsesjef: Bente B . Amundsen
Telefon : 22 29 97 02
Telefaks: 22 28 50 85
Annonsemateriell sendes: FagMedia a .s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.
Telefon: 22 73 17 I 0
Telefaks: 22 73 16 90
Be søksadresse: Gregers Gram s ve i 2 E, 0382 O s lo
Lay-out og grafisk produk sjo n: FagMedia a.s , Oslo
0005-4062
ksjonen avs luttet: I 2. januar I 994
1994 - et spennende år%
let samfunn som preg e s av forandring, øker kravene til produktutvikling også i vår bransje.
Dette forutsetter påfyll av kunnskap hos de som er ansvarlig for utvikling av nye produkter i den enkelte bedrift, enten det er brød- eller konditorvarer. Kunnskap kan selvsagt tilegnes gjennom prøve- og feilemetoden, men det er en tidkrevende og tvilsom fremgangsmåte dersom hest mulig resultat skal oppnås. Det er prisverdig at flere a v bransjens leverandører har satt i verk egne kurs for bakere og konditorer i tillegg til det BKLF kan tilby . Vi har imidlertid behov for kompetansegivende kurs, hvor teoretiske foredrag og praktiske øvelser kombineres . Etter fullført kurs må deltagerne få en skriftlig dokumentasjon på hva som er gjennomgått
Dersom BKLF i samarbeid med bransjens leverandører kan utvikle et strukturert og faglig gjennomarbeidet etterutdanningstilbud, vil dette styrke bransjen og den enkelte bedrifts overlevelsesevne.
Dessuten vil det virke motiverende for de som deltar. I tillegg får vi bedre rekruttering til både baker- og konditoryrket når vi kan vise til at bran.~jen er opptatt av kontinuerlig etterutdanning . Hva om vi i første omgang laget et opplegg for bransje ns bakere? Synspunkter på ideen mottas med takk!
GATT- avtalen er i prinsippet en realitet, men hvilke konsekvenser avtalen får for vår bransje er ikke klart. Det kommende året skal brukes til å gi avtalen et innhold og bestemmelsene skal tre i kraftfra. 1. januar 1995. BKLFs styre har nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som skal formulere forslag til mål og strategier for BKLFs videre arbeid med melpriser, avvikling av kornmonopolet og ulike krav bransjen hør stille til
leverandørene i de nærmeste årene Det er viktig at vi hele tiden bearbeider de politiske og administrative myndighetene med vårt syn på hva som vil være til beste for vår bransje
Arbeid et med å kartlegge hvilke næringsmiddelbedrifter som får vannfra vannverk som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene er ifull gang. Over 20 bakerier har gitt oss tilbakemelding om at de får vann ji·a slike vannverk. Rett før jul deltok undertegnede på et møte i administrasjonsdepartementet hvor dette problemet ble drøftet. En såkalt interdepartemental arbeidsgruppe vil legge frem en innstilling i løpet av et par måneder om saken. Da denne saken er meget "følsom" for næringsmiddelindustrien, ikke minst for fiskeforedlingsbedriftene, som hovedsakelig eksporterer sine produktet~ er det sannsynlig at innstillingen i første omgang vil bli unntatt offentlighet. Det er imidlertid godt å få bekreftet at arbeidet med å gjøre noe med kvaliteten på norsk vann nå blir tatt alvorlig av myndighetene.
il slutt kan vi glede oss over at prisforskjellen på posemel i forhold til mel i sekk og bulk øker ft'a 1. januar 1994 Statkorn har akseptert prinsippet om at posemel levert til bakeri og grossist skal ha samme pris, men at grossistene får dekket 14 øre pr. kg. mel til dekning av fraktutgifter ut til detaljistene. Dette er et skritt i riktig retning, men BKLF mener at det må være detaljisten som skal dekke kostnadene til transport ji·a grossist til detafjist. Dersom Statkorns fortolkning av bestemmelsene i Kornloven av 1928 er korrekt,får vi heller arbeide for å endre Kornloven!
Møte med leverandørene
Omlag 30 deltagere fra leverandørene stilte opp da BKLF møtte dem til møte den 30. november ifjor.
Direktør i BKLF, Knut Maroni ledet møtet og innledet selv med en gjennomgåelse av utviklingen i BKLF den senere tid. Han kom også inn på tanker om et vesentlig Økt opplag av BK i fremtiden. At det åpnes adgang til at flere ansatte og folk i tilknytning til bransjen får bladet tilsendt. Dette var selvsagt tanker som leverandørene satte pris på. Fra en leverandør kom det en antydning om at deres bedrift så på annonsering i bladet som en slags støtteannonsering. Dette ble sterkt tilbakevist av adm. dir. Jone Voll i Idun Industri, som understreket betydningen av felles innsats for å gjøre BK best mulig, siden bladet er det eneste av betydning rettet mot bakerbransjen.
Er SAM.BA.KO en saga blott?
Dette er et tilbakevendende spørsmål. Mange hevder at messen har grodd ut av sine vegger. Spesielt på maskinleverandørsiden lyder røstene for at man ønsker en større anlagt messe. Et spørreskjema er sendt rundt til omlag 20 leverandører tidligere for å høre deres syn på saken Blant annet om hvor de helst ville at beliggenheten av en slik messe
Forslagene var Sarpsborg, Stavanger/Sandnes og Inforama utenfor Oslo. Resultatet av denne stemmegivningen var at INGEN vill til Rogaland. mens stemmene ellers var fordelt mellom Sarpsborg og Oslo. For enkelte råvareleverandører kom det klart fram at deres hjerte slår mest for den "intime" tilværelsen i SAM.BA.KOs lokaliteter. Det ble antydet at hva med eventuelle kostnadsøkninger for utstillerne i tilfelle messen ble flyttet til lnforama. Til det svarte Gunnar Clifford fra Unibak a/s at for deres vedkommende hadde de regnet på dette og funnet ut at kostnadens ville være omtrent de samme. Andre innvendinger mot Sarpsborg var at det ikke ligger sentralt nok til og at overnattingsmuligheten ikke er så gode som ønsket i forhold til om messen eventuelt ble flyttet nær Oslo. Her er det tydeligvis
en omfattende tautrekking på gang. Men det må understrekes at fra enkelte kom det tydelig fram at SAM . BA.KO sto deres hjerte nærmest, og at de mente det ville være stor synd å flytte den.
Laber debatt
Vi savnet den "friske" debatten ved dette møtet. Gode innspill var det med tankevekkende spørsmål. Som da Arne Vigdal fra Møllesentralen a/s svarte på Knut Maronis undring om hvorfor det var så dårlig oppslutning til konkurranser. Vigdal spurte om ikke det kunne komme av manglende interesse blant arbeidsgiverne. Noe som etter vår og mange andres mening opplagt er svaret. Fra BKLFs side ble det opplyst at dette jobbet de med, og at de så på det med konkurranser som noe opplagt givende og nødvendig for bransjen og dens fremtid og fortsatt vil jobbe med det. Blant annet kunne Maroni opplyse at allerede var det bestemt at også i år ville konditorene stille opp under NM i Ålesund og at vinneren i "Ung Konditor 93", Solveig Klavenæs og toeren i samme konkurranse, Vibeke Løseth til høsten reiser til verdensmesterskapet for unge konditorer i Japan Møtet ble avsluttet ved visning av Brødfaktas nye video,
Knut Maroni ledet møtet.
med Tande P. og Martin i hovedrollene Under lunchen helt på tampen av møtet kom diskusjonen ganske godt i gang ved enkelte av bordene. Dette viser i alle fall at det er et behov for slike møter og at de bør gjentas med jevne mellomrom.
Arne W. Wisth
Deltagende
firmaer på møtet A/S Bakerimaskiner, AS Pals, BNM A/S, Cinet Systemer A/S, FagMedia A/S, Forma A/S, Fremo Norge A/S, Handelsmøllenes Felleskontor, Hans Claussen A/S, Idun Industri A/S, lnter-Koba A/S, J Loftheim A/S, K. Hovden & CO AJS, K.Triber AS, Lund & Homi Bakeriagentur, Machine Products, Markedsføreren, Møllesentralen A/S, Nordkronen, Norske Meierier, Runex AB, Sigurd Ecklund a/s, Statkorn, Storms Chem. Laboratorium, Stormøllen, Unibak A/S og BKLFs representanter Knut Maroni, Tor Herman Næss, Dag Kjetil Øyna og Nina Skjelbred.
skulle være.
Bredt arbeidsprogra111 skal støtte fa111iliebedrifteue
Familiebedrift er skal nå få sitt eget forum for å drøfte felles problemer, og det skal legges grunnlag for at de kan markere sitt særpreg og sin betydning overfor omgive lsene. Dette er to hovedpunkter i arbeidsprogrammet som styringsgruppen i NHOs prosjekt for familiebedriftene nettopp h ar satt opp.
- Prosjektet vil til dels være et serviceprosjekt for en meget mangeartet gruppe av medlemsbedrifter, sier prosjektleder Kristian Zachariassen, tidligere eier av familiebedriften Sølvkroken i Arendal. Innspill fra medlemmene tyder på at informasjonsbehovet er stort på en rekke områder som er spesielle for denne type bedrifter. Dette gje ld er bl.a. hvordan man planlegger og gjennomfører et generasjonsskifte En like viktig prosjektoppgave vil være å ta opp næringspolitiske saker av særlig betydning for denne type medlemsbedrifter. Dette gje lder først og fremst arbeidet med å endre delingsmodellen og få fjernet formueskatten på arbeidende kapital, fortsetter Kristian Zachariassen.
Med seg i styringsgruppen har han ledere av åtte familiebedrifter. Førsteamanuensis Johan Giertsen, Institutt for privatrett ved Universitetet i Bergen, som har arbeidet med disse spørsmål også i interna-
sjona l sammenheng, er tilknyttet prosjektet som rådgiver. Han vil særlig bistå med spørsmål omkring generasjonsskifte. Prosjektet er for øvrig forankret i NHOs område for strategi og prosjekter ved direktør Arnulf Ingebrigsten og prosjektkoordinator Marit Børud. Et viktig punkt blir å gi gruppen av familiebedrifter et "a nsikt" utad og derved legge grunnlaget for en større selvbevisshet blant disse bedrifter. Prosjektet retter seg mot bedrifter der en e ll er noen få familier dominerer eierstrukturen og er aktivt med i ledelsen Størrelsen på familiebedriftene varierer fra store konsern til en-manns foretak. De finnes i alle bransjer og forekommer i alle deler av landet. En foreløbig opptelling viser at i hvertfall 6 000 av medlemsbedriftene i NHO faller inn i gruppen. Styringsgruppen for prosjektet gikk i oktober ut med et enkelt spørreskjema til de 6.000 bedrifter. Man ba om generelle data om hver enkelt bedrift, opplysninger om familiens engasjement og om arbeidet i et eventuelt styre. Bedriftene sku ll e også si sin mening om hvilke arbeidsoppgaver som burde tas opp i prosjektet. Henvendelsen ble møtt med stor begeistring, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende, og svarprosenten kom allerede etter no en uker opp i en tredjedel.
Foreløbig gje nnomgan g av svarene og tallrike henvendelser til sekretariet forteller klart at tilretteleggingen og gjennomføringen av generasjonsskifte er det hovedspørsm å l som opptar disse familiebedriftene . I tillegg kommer delingsmodellen og formuesskatten. I arbeidsprogrammet for 1994 setter styringsgruppen derfor opp følgende hovedpunkter: Organiseringen av seminarer for å gi familiebedrifter et forum for å arbeide med spørsmål av felles interesse, ikke minst ved å dele erfaringer. Det første seminar vil bli avviklet i Østlandsregionen i april 1994 Målsettingen er å arrangere Iignende seminarer også i andre deler av landet. Utarbeidelse av diverse temahefter om bl.a. spørsmål som oppstår omkring et generasjonsskifte. Andre temaer er styrets arbeid i en familiebedrift, ulike eierformer i en familiebedrift og rekruttering av personale Generelt gje ld er at et generasjonsskifte i familiebedrifter kan stille store krav til evnen til å håndtere mange vanskelige mellommenneskelige forhold. Stikkord kan være familiefreden, arveoppgjør, sa lg til andre etc. Svarene på spørreskjemaet forteller at rekruttering av personer utenfor familien til viktige stillinger i bedrifter er vanskelig. Hvordan får man fatt i de rikti-
ge folk? Hvordan ser utenforståe nd e på karrieremulighetene i familiebedrifter? Skal fam iliemedlemmer bekle toppstillingen? Eller kan man ansette utenforstående på permanent basis eller for en overgangsperiode mellom to generasjoner? Familiebedriften er en meget uensartet gruppe, men ellers vet man svært lite om denne bedriftskategori Kartlegging av gruppen og innhenting av data blir en sentra l oppgave. I USA og andre deler av Europa er man kommet mye lenger på dette område Man vet f.eks. at 33 prosent av de 500 største industrivirksomheter i USA er familiebedrifter. Over halvparten av bruttonasjonalproduktet, over halvparten av ansettelser og nesten hele den jobbskapelse som har funnet sted i Europa i det siste I 0- å r skyldes familiebedrifter. Tallene er hentet fra den internasjonale leder skole IMO i Sveits Prosjektarbeidet vil gi grunnlag for å profilere familiebedrifter overfor samfunnet og beslutningsfattere med sikte på å skape gode juridiske, skattemessige og driftsmessige betingelser. For å oppnå gjennomslag i arbeidet med genere ll e rammevilkår kan det bli aktuelt å ta kontakt med Norges Rederiforbund, sam t Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.
Hvordan forbereder bake
Nå er det like før det braker løs på Lillehammer. Ikke bare deltagerne i olympiaden har forberedt seg godt. Også bakerne er i startgropen og forberedt på ekstra anstrengelser de kommende dager.
Og det blir nok særlig i områdene rundt Mjøsa og oppetter Gudbrandsdalen bakerne vil merke det største presset.
Vel forberedt både med tekst og bakst
Ola Ødegaarden er kjent i distriktet både som en dyktig leder av bakeriet 0. R. Ødegaarden A/S og som deltager i "Peer Gynt" hvert år på Vinstra: - Vi vil nok så absolutt få ekstra harde dager, men vi har forberedt oss med ekstra folk og ekstra forsyninger. Vi har ikke tenkt på å lage noe spesielt utenom vår vanlige produksjon, men det blir helt sikkert en salgstopp på våre vanlige produkter. Selv har jeg sagt ja til å underholde med utdrag fra "Peer Gynt" annen hver dag på Dalseter Høyfjellshotell, så jeg må i tillegg øve på tekster. Det blir nok lange dager, men det er vi forberedt på , og vi gleder oss For min del regner jeg ikke med å få tid til å se noen av olympiaøvelsene annet enn på TV.
Utlendingene skal få det de ønsker
Ved Chr. Mælum Eftf på Lillehammer har de forberedt seg i lang tid: - Allikevel er det vanskelig å si hvordan vi skal forholde oss. Vi har jo så absolutt ingen erfaring med en olympiade av slike dimensjoner, sier daglig leder ved bakeriet Olav Dahl. Vi satser arbeidsmessig på to skift og ekstra folk. I bakeriet må vi nok ha 3-4 ekstra.
- Hva med spesialiteter overfor utlendingene?
Fra hovedkontoret til LOOC på Lillehammer melder ele at alt er under kontroll og anleggene er.ferdige , i motsetning til hva elet var da bildet ble tatt. Hos bakerne hersker elet langt mer usikkerhet.
- Først og fremst satser vi på det tradisjonelle norske og det som Lillehammer er kjent for. Vi skal ha noen spesialleveranser til franske funksjonærer, og de ønsker seg vel mer baguetter og hvitt brød De skal få det de ønsker. Noe erfaring har vi allerede hatt når det gjelder utlendinger siden vi har leveranser til LOOCs kantine og andre tilstelninger i deres regi. De har vært en meget god kunde for oss, så vi vil nok savne dem når det hele er over. OL har vært positivt for oss. Før OL var det jo temmelig dødt i dette området. Under selve olympiaden regner vi med en fordobling av produksjonen . Skal du se på øvelsene selv?
Jeg har billetter til to arrangementer, men vet ikke om jeg får tid. Utsalgene skal jo holdes oppe til rundt midnatt. To av våre varebiler har
dispensasjon til kjøring mellom klokken 06 og 14.00. pluss at vi tar inn en leiesjåfør. Mangt må tas på sparket, så sannelig om jeg vet - det eneste jeg får sett blir vel på TV
Usikkerhet til det siste på Moelv
Vi traff ikke daglig leder Terje Kristiansen selv da vi henvendte oss til Baker Kristiansen a/s på Moelv. Men hans kone , Anne, kjenner jo bedriftens daglige virke inn og ut og svarte slik: - Hos oss råder det stor usikkerhet på mange områder. Moelv blir nesten isolert i de dagene olympiaden varer. Trafikken får bare gå rett igjennom, og all parkering blir syd for oss . Allikevel baserere vi oss på dobbelt skift og ekstra åpningstider. Vi har utsalg på Strandtorget i Lillehammer og på grunn av kjørebestemmelsene må vi kjøre dit før klokken fem om morgenen. Av den grunn blir det vel en annen arbeidsrytme. Campingplassen i nærheten her vil nok skape noe ekstra siden det der skal bo omlag 1.000 mennesker. Men stort sett så har det blitt til at
tilstrømningen av turister som skulle bo i dette området har blitt noe mindre enn forventet , så det er ikke sikkert at det blir det store salget som mange ville trodd Men vi gleder oss allikevel. Det blir spennende tross usikkerheten, avslutter hun.
Usikkerhet også på Gjøvik
Næss Hjemmebakeri på Gjøvik har vært i virksomhet i rundt 25 år og leverer et stort spekter av bakervarer daglig til sine kunder.
Gunhild Næss som er daglig leder sier følgende: - Vi er noe usikker ennå, om hvordan dette vil utvikle seg. Vi leverer til et kjøpesenter, og der gjør de sine forberedelser ved å pynte opp bygget og sette i gang andre salgsfremmende tiltak. For vår del har vi ikke foretatt oss noe spesielt i forberedelsene, men vi regner med at det blir et ekstra kjør fremover. Vi satser på det tradisjonelle innen våre egne kjente produkter, og regner med at det holder.
- Skal du selv se på olympiaøvelsene?
- Det blir vel mest på TV. Men hvis det blir stunder til det
te seg til OL~
oppmerksomhet. For rekken av disse bakerne kan vi ta med Paul Hildonen i Vadsø: - Vi har et nøkternt forhold til det som skal skje på Lillehammer. I grunnen er det merkelig at ikke lev erandører og BKLF påvirker oss i denne an lednin g. Da det nylig var håndball-VM ble vi oversvømmet med plakater og reklamemateriell med henblikk på det arrangementet. Når det gjelder OL har vi ikke hørt et pip. Da fakke lstafetten var innom påvirket den ikke noe spesielt. Skulle en kommentere det så kan en omtale det som et lit e blaff.
- Men hvis Vegard Ulvang skulle vinne under OL?
så kunne det jo være moro å titte litt på det som skjer. Men som sagt, usikkerheten er der ennå om hvordan dette vil forløpe.
Vil resten av landet få noe utbytte av OL?
En telefo nrunde rundt i landet resulterte i at vi satt igjen med noe blandede følelser. Oslos bakere vil helt sikkert merke en oppgang i omsetningen når turiststrømmen setter i gang for fullt. Allikevel er det mange som mener at vi ikke ska l skru forventningene alt for høyt. Men noen se r da også på dette som en mulighet til å markere seg overfor turistene - gi norske bakervarer et god t ry. Men ingen av de sp urte satser spesielt på produkter som de ve t slår an i turistenes egne hjemland. Aktiviteter rundt OL-arrangementet har imidlertid ført til økt produksjon enkelte steder. I første rekke i kjølvannet av Fakkelstafetten, som har vakt stor
- Blir det mange gull på de norske deltagerne øker omsetningen også hos oss, sier Paul Hi/don e n i Vadsø.
- Det er noe helt annet. Det så v i bare for et par år siden da Vegard og Bjørn herjet som verst i langrennsporet. Da bestilte kundene kaker som bare det. Da skulle de feire g ull. Så på det området vil det nok fa ll e sm ul er fra Olympiaden på Lillehammer på a ll e bakere i Norges land. Så igrunnen burde kanskje alle norske bakere heie litt eks tra på våre aktører under olympiaden denne gang.
På Vinstra er Ola Ødegaarden klar håde til å presentere «Peer Gynt » og sine hakervarerfor turistene.
Arne W. Wisth
SANCASSIANO
- elteteknikk i særklasse
Spiraleltere i ulike modeller
Dobbeltspiral for de Karusell for automatisk tyngste oppgaver elteprosess
SANCASSIANO kan tilby forskjellige elteprinsipper og skreddersydde løsninger for hvert enkelt behov.
For nærmere informasjon - kontakt:
«Kvalitet går aldri av moten»
Dette er et slagord som firmaet I var Halvorsen a/s i Sandefjord har levd opp til gjennom 100 år. Og daglig leder av dette tradisjonsrike bakeri/konditorietHans Martin Lang er stadig overbevist om at kvalitet er det som lønner seg best for hans bakeribedrift.
Vi har tidligere skrevet om "Kosmoskaken" Et begrep og tradisjonsrikt bakverk i Sandefjord . Denne kaken ble først servert i 194 7 om bord på "Kosmos Ill". Siden den gang vil alle ha den. Til og med konkurrentene - noe som har ført til at Lang antagelig nå kommer opp i en rettstvist med et annet firma om opphavsrettighetene. Eller om en lignende kake kan kalle seg "Kosmoskake". For Lang selv understreker : - "Kosmoskake " er laget av kakebunn, ekte kremfløte, ananassyltetøy, rystede høvlede mandler i kremen og et passe tykt lag med marsipan. Andre sammensetninger er ikke tillatt å betegne som Kosmoskake! En annen av Langs "kjepphester" er "Bakerens eget svar på skolebrød og cola" - grov baguette og 1/4 liter lettmelk. Dette poengterte han sterkt under "Matpakkeakjsonen " i Vestfold - Nå må vi få det inn hos den oppvoksende slekt. Under Matpakkeaksjonen mente jeg at vi måtte begynne helt nede hos sjetteklassingene, noe vi
også gjorde. Folk flest er heldigvis blitt mer obs på at de skal spise mere grovt. Vi har merket det på at uttaket av sammmalt hvete/mellomgrov har Økt siste året med 30 prosent. Og det er ikke bare der vi merker at folk blir mer og mer kvalitetsbevisst. I sommer fikk vi kontrakt med Strømstadbåtene. Kontrakten fikk vi uten at pris ble diskutert. Vi sa fra hva vi måtte ha for bakervarene Dette var kvalitetsvarer. Noe som ble godtatt uten innvendinger.
Etter aksjonen "Mat for folket " henvendte en rektor ved en skole i byen seg til Hans Martin Lang. han ville forhøre seg om priser på rundstykker. Resultatet ble at nå tar skolen 100-150 rundstykker hver dag og smører sine egne matpakker til samtlige elever.
Emballasjen viktig
Brødposene til Ivar Halvorsen a/s er et kapittel for seg. Ikke bare står det om deres erfaring gjennom I 00 år og "Alltid no ' godt fra Ivar Halvorsen". Nei her er varedeklarasjonen fullstendig. På brødpo-
Sjekk strømregningen%
Fra I . I . 1994 skal alle bakerier bli fritatt for å betale elavgift. Dette vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994. Dersom du oppdager at ditt lokale e-verk ikke har tatt hensyn til dette stortingsvedtaket - ta først direkte kontakt med
e-verket. Orienter dem om vedtaket , som g å r ut på at næringsmiddelindustrien, næringskode 3, er fritatt for å betale denne avgiften. Dersom du fortsatt har problemer - ta kontakt med BKLFs sekretariat.
sene står det hva brødet inneholder og i tillegg står det med tekst og figurer om innholdet av f.eks s ammalt mel/hele korn i brødet. Og slik emballasje finner en også i kakedisken. Lett synlige og informative ,
landsmotiv dominerer en hel vegg. Maleriet ble malt i 1968 og er i disse dager blitt "gjenopplivet" ved et nytt lysanlegg som gjør dette maleriet fremtredende inne i det koselige konditoriet. Et annet salgsfremmende trekk ved bedriften er vindusutstillingene. Det er et område vi tror de fleste konditorier forsømmer. Her er det utført av fagfolk og kunstnere, noe som gjør at folk stopper opp for å beskue det hele. - Et konditori vil vi helst folk fortsatt skal forbinde med kultur , sier Lang. Opplever de denne atmosfæren så er vi aldri redd for at kundene ikke kommer tilbake. De vil ha opplevelser og kvalitet. Noe vi streber etter å gi dem, avslutter den populære bakeren.
med understrekning på at her finnes ingen tilsetningsstoffer. Bakeribedriten har stort sett konsentrert seg om sitt eget hovedutsalg Et utsalg som er blitt et kulturelt midtpunkt i byen. Her finner en gamle eltemaskiner og annet utstyr fra århundreskiftet utstilt i lokalet. Et enormt maleri med et vest-
Europain 94
Det er kanskje verdt å vite at Europain 94, som arrangeres i tiden 26 februar til 3. mars 1994, har mangfoldig interesse for norske bakere. Årsaken er at på samme tid og sted arrangeres også lntersuc - internasjonal fagmesse for produksjon av konfekt , sjokolade , kjeks og
Hans Martin Lang har utstilt mange rariteter i konditoriet Som denne piskemaskinen.fi a århundreskiftet.
Arne W. Wisth
konditorvarer I tillegg også messen lnterglaces - internasjonal fagmesse for produksjon av is og iskrem. Mer enn 700 franske og utenlandske utstillere vil presentere sine nyeste produkter. Det er forventet at over I 00.000 besøkende vil finne veien til årets messe.
Vi presenterer 2 ulike brødtyper, og vi skålder det grove melet til begge brødt y pene. Ved skålding oppnår vi større vannbinding, bedre holdbarhet og et brød som skiller seg ut fra det vanlige sortimentet. Det er en fordel å gjøre skåldingen ferdig dagen f ø r.
Brødtyper med skålding
ve kt : 1 000- 1 10 0 g Ras ke ti d:
Ca I tim e. Ste ke tid : Ca I t ime ve d 200 ° C.
Helkornloff med skålding
6. 000 g h ve te heikorn , 6 000 g kok e nd e va nn. R ø res go dt sa mm e n
T IL S L AG: 4.000 g va nn , I 0 50 0 g h ve te mel , 200 g
Ol y mpi a l, 300 g sa lt , 500 g Idun m a tfe tt , 60 0 g gjæ r, 300 g klar s irup
Grovbrød med skålding 100% sammalt
N ATTSU R: 1 200 g sa mm a lt ru g, fi n , 1.400 g va nn , 40 g gjæ r. Deigte m perat ur : 25 °C.
R UGS KAL DI NG : 2.000 g sa mm a lt ru g, grov , 3.00 0 g koke nd e va nn Blandes go dt.
H VETESKÅ LDI NG: 2 000
g h ve te he iko rn , 2.400 g koke nde va nn Bl a nd es god t.
TI LSLA G: 3.400 g va nn , 200 g salt , 5.000 g ru gs kå ldin g , 4.4 00 g he lkorns kå ldin g, 6.000 g sa mm a lt ru g fin , 150 g LeZisa ue r.
E lte tid : 15 min sa kt e De igte mp : 2 8-29 °C Hv il e ti d : 30 min Sl åes op p so m fo rm b rø d e ll e r sa mm e ns kjøve t. De ig -
Elt e tid : 3 p lu ss 5 min i spira le it er. De ig te mp: 26 °C. Hv ile tid : 20 min Deigve kt : 800 g S kyve te mp : 26 0 ° C. St eke te m p: 220 °c.
De tt e e r e n g rov lo ff m e d g od holdb a rh et. Oppskri fte n e r b ygge t opp på g aml e tra di sj oner. Eg ner seg som rund ste kt , fo rmbrø d e ll e r sa mm e ns kjøve t.
Odd Cederkvist
Birkelands vei 24 C , 1081 Oslo Telefon: 22 30 77 18. Telefaks : 22 30 09 06.
Velko0101en til landsmøtet i Tromsø:
BKLF avholder sitt 51. landsm ø te 17. - 19 juni i Tromsø. I nærmere e tt å r har planl egg ingsarbeid e t pågå tt, og arran ge mentskomit ee n , med Asbjørn Han se n i spissen, garanterer en uforglemmelig oppl e ve lse i " Nordens Paris" og nærmeste omegn.
Pro g rammet starter fred ag ettermiddag m ed utflukt til Lyn ge n hvor vi besø ker en sameleir med se rverin g, underholdning og muli g heter for eg ne aktiviteter. Sportsli g antrekk anbefa les!
Lørdag formidda g avvikler vi landsmøt e t på tradisjon e lt vis og ledsa gerne bruker formiddagen til sights ee ing med besø k på Storsteinen , lunsj i Fjellstua , orge lk onsert i Ish avska tedralen og rundtur i Nordlysplanetariet.
Banketten o m kvelden trenger vi ikk e re klamere noe ekstra for - den sø rger vi i
fellesskap for blir en minn er ik aften Søndag er d e t faglig kongress og hj emreise for de som ikke skal e n tur til Sva lbard - m e n dit skal vel alle??
Svalbardturen gå r med eget charterfly kl. 2230 (forutsatt tilstrekkeli g d e ltagerantall) med retur kl. 0535. I Longyearby e n blir det fire timers sightseeing med besøk i Adventdalen , Gruve 6, Pe isestua , Kirken , Museet og Svalbardbutikken. Kanskje e r det noen som
ønsker en tur til Nordkapp ?
Dersom interessen er stor nok vil vi sette opp en tur m e d hurtigbåt fra Tromsø til Honningsvåg mandag 20. juni Derfra med bus s til Nordkapp hvor vi er i god tid før midnatt . Vi er tilbake i Tromsø kl. 1045 tirsdag formiddag.
Tromsø runder 200 år i 1994 og selve jubileumsfeirin ge n tar til for alvor når vi er ferdig med vårt landsmøte. Byen s bakere vil selvsagt være med på feiringen. Det er derfor en god ide å tilbringe noen dager ekstra i Tromsø etter land s møtet.
Mer informasjon og påmeldingsskjema til de forskjellige arrangementene sendes al le medlemmene i egen e kspedisjon. Vi m ø tes i Troms ø!
Knut Maroni
Råde Bakeri og Konditori 60
Ole Fredriksen kom i 1930 fra Mysen for å bli læregutt hos Solbrekken i Råde. Et par år senere fikk han tilbud om å overta bedriften Svenneprøven var avlagt og han slo til. Den gang var det vedfyrte ovner og vann måtte hentes i brønnen. Hveten ble bragt i lerretsekker, og sekkene sydde man senere klær av. Leveransene gikk til gårder og nærbutikkene. Under andre verdenskrigen var Ole Fredriksen aktivt med i hjemmefronten. Heldigvis for ham kom han a ldri ut for vanskeligheter og ble aldri oppdaget, til tross for at det stadig var gjemt våpen i mellageret. Etter krigen kom det nye maskiner og hjelpemidler i bruk. For folk flest var dette " bygda " og derav vanskelig å forstå at det her var mulig å etab lere "industri" i området. Men Fredriksen "'kranglet" seg fram og i 1963 sto et nytt moderne bakeri ferdig på Nethusjordet. Råde bakeri har blitt en foregangsbedrift i Råde og banet vei for annen industri som senere er blitt etablert i bygda. Per Fredriksen tok sin læretid i Oslo og kom tilbake til sin far i
Råde i 1968 og jobbet for han i ti år innen han overtok driften i 1978 i form av et aksjeselskap. Siden den gang er bakeriet utvidet to ganger. I dag er det en storbedrift med 60 ansatte og seks utsalgssteder som er organisert som egne selskaper. Bedriften tar seg godt av sine ansatte, og de ansatte selv utmerker seg stadig med sitt gode håndtverk. Spesielt kan nevnes Tone Michelle Øiestad som jo både har vært mester i "Ung Konditor", og senest ble Norgesmester i Ålesund. Jubileet ble feiret i slutten av november på Bøndernes hus , hvor a ll e ansatte var invitert til middag og fest. Der ble også de som har vært lengst i bedriften hedret. A ll er lengst er det Rolf Kristiansen som har jobbet i Råde Bakeri - i 40 år. Cato Bjerke 30 år i bedriften fikk Kongelig selskaps medalje med diplom og Reidun Førde gu llklokk e for sine 25 år i bedriften. Per Fredriksen har nådd langt med sin bedrift. Selv lik er han å være aktiv, og bokstavelig talt hele tiden være i høyden. Han har nemlig flydilla og er stad ig i luften med småfly og helikopter på den
nærliggende flyplassen Rygge. Til tross for hard konkurranse i nærmiljøet går bedriften utmerket så vi regner med at
også bedriften vil holde seg på høyden i mange, mange år fremover Vi gratulerer.
Lag din egen
Tor Hammer og Claus Munch kom sammen på prøvebakeriet hos Idun Industri og begynte å utforme ideen like før sommerferien ifjor. De kontaktet en kjent billedkunstner og begynte å utforme former for "Dinofigure-
ne " Figurene er blitt veldig populære og hos Idun får vi høre at formene derfra er tilgjengelig for alle som er interessert i å forsøke å lage disse marsipanfigurene i sitt nærområde.
«Best butikk 93» viser utstrak
Legger du vekt på butikkutsalgets utseende? Legger du vekt på at dine kunder skal trives? Fornyer du og forbedrer du bevisst? Satser du alltid på topp service og topp produkter? Dette og mye mer var grunnlaget for vurderingene da Norges beste butikk nylig ble kåret i Formas store aktivitetskonkurranse.
Og interessant er det at juryen som har bestått av Tor-Herman Næss fra Brødfakta og representanter fra Forma har spredt premiene over et stort geografisk område Ikke helt uventet heter vinneren Lie Nielsen a/s i Bergen. Juryen har knyttet følgende kommentarer til vinneren: Firmaet viser stor ev ne til å lage pene utsalg interiørmessig Produktene er meget varierte bl. annet med lun sjretter som er iøyenfallende og gode. Produktutvalget er stort og firmaet går nye veier i sortimentet (havreboller , laks , smørbrødkake) Vi kan legg e til at innehaveren Bernt Lie-Nielsen og hans kone hele tiden har jobbet int e ns med å skape omgivelser som har gjort utsalget til Berge ns nye "Storstue " Her skaper de opplevelse, ikke bare gjen nom produkt e ne men også gjennom kulturelle begivenheter som skjer i gjestenes midte til stadighet. Juryen mener videre at plakatering er meget god. Bedriften benytter baker som besøker de forskjellige utsalg for å snakke med kundene . Dette annonseres i avisene. Navnevalget på utsalgene er gode (Oasen, Boulevard Konditori). Utsalgene og disker er delikate og salgsfremmende. Bergensere har tradisjon når det gjelder konditori For dem er konditori forenlig med kultur. Her har de fått ut sa lg hvor
Maleri11tstilli11g i «Loffen Konditori » La/.:seh-. denne tradisjonen blir videre- Lakselv Bakeri brant ned til ført til glede for a lle. grunnen for e n tid tilbak e var
Nyskapning i nord
Akkurat tradisjonsrikt er vi ikke så sikker på at vi kan kalle bake riet som "s takk av med " 2.
det vel ikk e mange som forventet det som skulle stige opp av asken. Me n Randi og Edvin Hansen benyttet tiden under gjenoppbyggingen svært så pris i denne konkurran se n. Da godt. De reiste rundt og snap-
pet opp e rfaringer og ideer fra mange kanter av verden Dermed er bedriften i sin nye drakt blitt noe helt spesielt, og kan være et e ksempel for andre innen bransjen. Juryen uttaler følgend e: Firmaet viser stor evne til å knytte til seg lokale kunstnere. De utnytter og utvikler lokale krefter og kulturelle tiltak. Produktene er pene og varierte. Bedriften ble valgt til "Årets bedrift" i 1990/91. Firmaet har gått nye veier i innredning av utsalget (fontene m/blomst e r og springvann). Firmaet har satset på å utvikle bruk av kvinnelig arbeidskraft. Vi kan legge til at her satses det på kulturelle aktiviteter som s kaper trivsel blant kundene. Da bakeriet ble gjenåpnet holdt ordføreren å pning sta len og Lakselv fikk et kj æ rkomment samlingspunkt. Et annet godt påfunn er navnet p å konditoriet - "Loffen Konditori" Nå ring er stedets fruer til hverandre og avtaler at; - n å drar vi på loffen! En åttekantet fontene som ble til etter en ide av Inter-Koba i Oslo er også et samlingspunkt i lokalet. Her kan man benke seg rundt med kaffekoppen, men aller mest er fontenen brukt som " barnevakt". N år mødre ankommer med sine barn behøver de ikke lete etter barna. De vet at de aller helst liker å sitte midt i lokalet og plaske i fontenens rennend e vann.
Tredjeplassen i denne aktivitetskonkurransen ble delt mellom Bryn es Konditori , Sauda og Favorit Konditori A/S Strømmen. Når det gjelder Brynes Konditori skriver juryen: Bak erie t viser sterk aktivitet knyttet til bestemte dager i året (høytid) Bedriften s tilbud annons eres i lokalavi se n. Produktutvalget er variert og godt. Bedriften utnytter aktivt demonstrasjoner og smaksprøver. Når det gjelder Favorit Konditori a/s skriver juryen: Bakeri e t har satset på meget delikate utsalg i Strømmen Storsenter og i Triaden. Bedriften viser stor aktivitet i tilknytning til sen teraktivitetene og til festdager e llers i å ret. Produkt-
Bernr og kari Lie- Nielsen.
Randi og Ech-i11 Hansen.
tafsing på miljø og kvalitet
Skalldyr-ti/hud i Bergen.
Diskutstilling på Strømmen. utv a lget er meget god t og produktene er fine. Firmet har en meget pen ut s tilling i forbindelse m ed julen i begge h ovedut sa lg
Vi grat ul erer hj erte li gs t m ed for tjent e priser.
1°'81
\e\Jerandøren
Tralleovner for 1. 2 og 4 traller
Hva du enn skal stekeSveba Dahlen har den ideelle tralleovn.
Kvaliteten er kjent og anerkjent.
Vi gleder oss til å fortelle deg prisen.
Kjenner du Classic - den nye serien av konditor- og pizzaovner ?
P.b. 9063 Grønland 0133 Oslo
Tlf. 22 20 50 40 Fax 22 36 23 69
U rsa lget i Sauda.
Arne W. Wisth
SØREN ISVALDS EFTF. A/S
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!
Introduksjonstilbud BAKELS produkter:
Nytenkning på «Vaffelfronten»
Skulle det kåres en nasjonalkake her i landet kommer en ikke utenom vaffelkaken i betraktningen. Naturlig i et hvert hjem med jevne mellomrom. Populær ved sammenkomster, og også ettertraktet i konditoriet. Når det gjelder serveringssteder mener Guttorm Fredriksen fra Heimdal at vaffelkakene ikke holder mål. Ikke på grunn av kvalitet, men vaffelhjertene er alt for små. De skal være store, hevder han.
Guttorm Fredriksen betegnes som en lokal Reodor Felgen Etter yrkesskolen jobbet han som bilmekaniker i Trondheim, og kom etter hvert over i reparasjoner av storkjøkkenutstyr.
- Det var her jeg så at vaf-
feijernene rett og slett var for dårlige. Og det var altfor små vaffelhjerter. Dette kunne umulig være lønnsom utnyttelse av produktet, var noe av det jeg tenkte i første omgang, forteller Fredriksen.
Dermed gikk han igang med
Statkorn informerer:
å konstruere et vaffeljern, beregnet for de som lever av å selge vafler. Og på det området er det et stort marked. Og mange har etter hvert oppdaget fordelene da hans nykonstruksjon kom på markedet. Som et eksempel kan vi nevne Fosen-
Guttorm Fredriksen har åpnet en ny verden for vaffelproduksjon med vaffeljern produsert i støpejern med ekstra stor stekeflate.
ferja som selger vafler for en million kroner i året. Etter hvert har dette utviklet seg slik at vaffeljernene allerede nå er å finne i et hundretalls bedrifter. Og det er solid håndverk Fredriksen utfører. Alt leveres i støpejern, og kundene er storfornøyde Fra hans bedrift "Fredrik 's Storkjøkken" på Heimdal strømmer ordrene ut. Han har også utviklet sin egen ekspertise på hvordan vafler skal være: - Rør så lite som mulig . Røres det for mye blir vaflene kompakte og seige Bruk aldri miksmaster, kommenterer han. Og han har sin egen spesielle oppskrift som gir vaffelrøre til ca. 4 I vafler: I I helmelk, I I kulturmelk, 200 g smør, 2 dl sukker, 2 I hvetemel (ca ), 2 ts salt , I ts vaniljesukker, I ts kardemomme og 6 egg. La røren stå over natten, og lag den tykk. Spes med vann.
Grunnlag for prisendringen på matmel
Som kjent økte prisen på matmel pr. 1.1.1994 med i gjennomsnitt 35 øre pr. kg. Årsakene til dette er hovedsaklig økt andel norsk mathvete , samt økte priser ved import av matkorn. Andelen norsk mathvete i hvetemelet forventes å stige fra ca. 35 % i 1993 til ca. 60 % i år. Importprisen på mathvete har i 1993 ligget på i gjennomsnitt ca. kr. I pr. kg. I 1994 vil importprisen være ca. 15 øre høyere. For matrug forventes det en mindre nedgang i prisene.
Pga vanskelige værforhold har det vært store problemer med produksjonen av kvalitetshvete i verden. Dette har medført høye priser på den kvalitetshvete Norge vanligvis etter..
spør på verdensmarkedet. Eksempelvis hadde Northern Spring (amerikansk vårhvete) følgende prisutvikling i 1993 : 10. juni kr. 1.100 pr. tonn. 25. august kr. 1.400 pr. tonn. 15. desember kr. I .600 pr. tonn for levering av 1993-avling.
Kvalitetshvete er nå 70-80 øre pr. kg dyrere enn europeisk høsthvete mot tidligere 25 øre. Statkom har foretatt innkjøpene av mathvete på et tidlig tidspunkt til lave priser. De høye verdenmarkedsprisene vil derfor i liten grad påvirke de norske matmelprisene. Nedenfor er det vist prisrelasjoner mellom mel levert til bakeri og grossist før og etter 1.1.1994 I 1993 var prisen til grossist 14 øre pr. kg lavere enn til bakeri.
Fra I. I. 1994 er melprisen ved salg til grossister satt lik prisen til bakeri . Statkorn dekker også i 1994 fraktkostnadene frem til siste omsetningsledd for mel. For grossistenes vedkommende kommer dette til uttrykk ved at grossisten får tilbakeført 14 øre pr. kg mel til dekning av frakt ut til detaljistene
Prisrelasjon bakerigrossist (kr/100 kg)
Før 1.1.94
Grossister 34 7 Bakeri 361
Under viser et eksempel på matmelpriser mellom et bakeri som kjøper siktet hvetemel i bulk (partistørrelse er 16 tonn
eller mer) og detaljist som kjøper i poser (partistørrelse mellom 2 og 5 tonn). Alle tall i kr. pr. 100 kg.
Bakeri
Bulkpris Kvanturnsrabatt
Nettopris
Detaljist
I kg pose K vanturnsrabatt Nettopris
Dette utgjør (436-372) kr 64 pr. 100 kg.
S-Kimo 500, løsningen for alle frosne deiger!
S-Kimo 500 fører deg sikkert gjennom hele deigføringen, gjennom rask og steking i frosne produkter på samme måte som s-soo gjør i direkteførte deiger lnnfrvsningssjokket gjennomføres uten problemer og deigen beholder sin utmerkede konsistens , selv etter lange fryseperioder . Etter opptining får gjærcellene særdeles gode levevilkår som gir hurtig fremrasking av
ikke glutenstrukturen . Det ferdigstekte produkt innehar alle kvaliteter den bevisste fagmann ønsker : volum, aroma , struktur og lang holdbarhet, også etter lang tids nedfrysning. VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER - NÆRINGSMIDDELFABRIKK Kokstaddalen 24 - Postboks 64 - 5061 Kokstad/ Bergen - Telefon (!55) 229621 - Telefax !55> 990922
deigemnene Deigen forblir sterk og elastisk. Den finfordette deigvæsken er ikke krystalisert og skader dermed
Her viser vi to typer, hvor begge er laget i kuppelform, men dekoren er forskjelHg.
Til dette trenger vi 2 stk. MB Kuppelformer (oljet og melert med melis), 2 stk. Biscao sjokoladebunner diameter 26 cm. 2 stk. mørdeigsbunner diam. 27 cm, 2000 g Alaska Nøytral, 400 g vann (ca. 20 °C), 200 g MB dessertpasta Rom Caribia, 1 boks 1/1 Saurkirch (Hermetiske kirsebær), I 00 g sukker, ca 65 g Kabi Saftbinder, 500 g Lubeca Couvertyre, 500 g Tine kremfløte, 16 stk rum sjokoladedekor, Morenglanz mørk sjokolade for dekor, ca. 200 g ørnmassa 25/75 overtrekksmarsipan og revne hasselnøtter.
Fremgangsmåte
Krem legges først i bunnen, deretter en liten sjokoladebunn.
<<Olafs hjørne»
JR0111kake
(Rom.topf-Torte)
ta et strykeblad eller en kniv med langt blad og dra denne mot seg med begge hender. Dekorer kakens nederste del først med hasselnøttene, legg deretter sjokoladeflakene på og avslutt med litt dekorflor over.
SAUERKIRCH: Sil av saften. Bland Kabi og sukker som røres ut med saften . Bærene blandes inn til slutt.
SJOKOLADEBLANDINGEN : (Garnach) Kok opp fløten og rør ut den hakkede couvertyren. Ferdig til bruk ved ca. 40°C. Resten settes på kjøl.
ROMKREM: Rør ut Alaskan med vannet tilsatt rompasta Caribia Bland dette ut i kremen.
Olaf Silsand
Pass på å dynke godt. Gjenta dette med en litt større bunn to ganger. Sprøyt 5 stk striper med kirsebærfyll , dekk disse med krem. Legg en bunn over med aprikosmarmelade og avslutt med mørdeigbunnen. Settes på kjøl i ca 2 timer, eventuelt fryses ned.
Dekor nr. 1
Trekkes med marsipan, settes på rist og overtrekkes med sjoko ladeblandingen. Marker stykkene med en varm kniv og sett på sjokoladeskiltene før sjokoladeblandingen stivner.
Dekor nr. 2
Smelt Morenglanz- sjokoladen og hell denne ut på et fat. Når den er stivnet kan man lage store sjokoladeflak ved å
IQøkkensjef som er eksellent konditor
Til tross for sin unge alder innehar 24 åringen Odd Ivar Solvold en rekke titler innen norsk kokkekunst. Det siste var at han i høst ble norgesmester og fikk kongepokal under Matfestivalen i Ålesund. Han er kjent for s tadi g å gå nye veier, noe gjestene i restauranten "Ludl's Gourmet" i Sandefjord, hvor han er ansatt , setter stor pris på. Sammen med sin læremester Edgar Ludl planlegger han om et år å utgi en helt spesiell kokebok En bok som blant annet vil omfatte en rekke sjokoladefigurer. En av
disse sjokoladefigurene skal Solvold konkurrere med ved en større konditorkonkurranse i Frankfurt i mars i år. Men som han sier, så avhenger det av om han klarer å gjennomføre sitt hektiske program for neste år. Han er nemlig også en av deltagerne på det norske kokkelandslaget , og med dem ska l han være med i en konkurranse i Singapore i april. I alle fall kan vi allerede nå avsløre hvilken figur han satser på da vi for kort tid siden var innom restauranten og fikk lov til å ta dette bildet.
PRESENTERER
1 RADER BOLLEAUTOMAT
NOVATEK 1 PDM kan produsere rundstykker, boller, pølsebrød, osv. Trakten kan mates med 17 kg deig, det store vektområdet gir stor fleksibilitet på produkt-valget.
Deling og rundvirking blir gjort ved «tørr» prosess, dvs. ingen olje, og det ferdige produktet kommer på utmaterbåndet. Selvstendig utlanger leveres i tillegg, for avlange produkter som mini-baguetter, pølsebrød,
Kapasitet: 1.920 emner pr. time avlange rundstykker, osv.
Vektområde: 30-120 g
ODDY KAN LEVERES I MANGE MODELLER
NOVATEK 1 PDM kan betjenes av 1 person, er lett å rengjøre, er i rustfri utførelse og krever svært lite vedlikehold.
Lettere å tilsette og si opp folk~
- Blir lovreglene om tilsettinger og oppsigelser endret, advokat Erik Aagaard, leder av arbeidsrettseksjonen i NHO?
- Spørsmålene er blitt drøftet inngående i utvalget som har gjennomgått Arbeidsmiljøloven. Interesserte parter, bl.a. NHO, har uttalt seg om saken til Kommunaldepartementet, som vil fremme forslag til Stortinget. To generelle trekk ved utredningen er forslagene om å utvide adgangen til å foreta tidsbegrensete ansettelser og endre de prosessuelle regler i oppsigelsesaker. Det nåværende system med kombinasjonen av begrenset adgang til midlertidige tilsettinger og sterkt oppsigelsesvern bidrar til at mange arbeidsgivere vegrer seg for å ansette folk. Oppmykning av reglene på disse områder vil bidra til å få flere
folk i arbeid. NHO påpeker i sin uttalelse til departementet at "uten enklere muligheter til midlertidig tilsetting vil mange vegre seg mot nye satsninger som kan føre til sikre og varige arbeidsplasser".
Stillingen er videre som følger:
Flertallet i utvalget ønsker at tidsbegrensete tilsettinger skal kunne foretas ut fra flere kriterier enn i dag. Det gjelder bl.a. at ledere også i privat og kommunal virksomhet skal kunne tilsettes i åremålsstillinger. Videre mener flertallet at midlertidig tilsettinger må kunne foretas i større grad enn det som følger av dagens lov, men flertallet deler seg i flere fraksjoner i spørsmålet om hvordan dette skal gjøres. NHO støtter forslaget om at midlertidige til-
settinger kan nyttes "når varigheten av behovet er usikkert". Andre forslag vil åpne adgang til midlertidig tilsetting i 12 måneder eller av inntil 5 prosent av antall arbeidstakere Flertallet mener at personer som s ies opp innenfor prøvetid på seks måneder ikke skal ha rett til å fortsette i stillingen under en eventuell rettstvist, unntatt hvis retten bestemmer noe annet. En slik lovendring vil stimulere til ansettelser, også av dem som står svakest i arbeidsmarkedet. NHO støtter forslaget. Et flertall foreslår at retten til å stå i stilling etter oppsigelse som følge av saksanlegg skal begrenses til seks måneder. Bakgrunnen er et ønske om å gjøre det noe mindre tiltrekkende å gå til sak bare for å få rett til å stå i stillingen til tross for at oppsigel-
sen åpenbart er saklig. Det vil også gi arbeidsgivere et signal om at det ikke er fullt så risikofylt å foreta nyansettelser som etter nåværende regler. Utvalget er splittet i spørsmålene om å skjerpe formkravene ved oppsigelser og konsekvensene for arbeidsgiver ved formfeil. NHO støtter et forslag fra mindretallet om å fjerne dagens regel om at formfeil gjør oppsigelsen ugyldig om den oppsagte går til søksmål innen fire måneder. Subsidiært foreslår NHO at oppsigelsen blir ugyldig om formfeilen har hatt betydning for saken. Søknadsfristen bør være bare to måneder.
Leveringsavtale med Stormøllen AS
Stormøllen AS mener at pressemeldingen fra Din Baker AS som ble gjengitt i BK 1293 gir et uriktig bilde av saken. Av den grunn har de sendt ut en felles redgjørelse til Din Bakers aksjonærer som gjengis her.
Det har i lengre tid vært arbeidet med å få ovennevnte avtale satt ut i livet. Da en av de viktigste grunnforutsetningene (bankgaranti fra den enkelte baker) ikke lot seg oppfylle i praksis, har partene konstatert at det ikke lenger er grunnlag for å fortsette arbeidet med en sentral avtale. I redegjørelsen fra Din Baker AS av 11.11 93 fremgår det at Stormøllen AS har brutt avtalen. Partene har
på et møte 22.11.93 konstatert uenighet på dette punkt. Når Stormøllen AS ikke har villet endre på sine forutsetninger, er dette basert på en forretningsmessig vurdering, og også hensyn tatt til det faktum at Din Baker AS har akseptert Stormøllen AS' oppfatning og presisering av avtalen, ikke minst på det punkt som har med bankgaranti å gjøre. Partene vil derfor på det-
Dårlige lokaler i Bergen
Undervisningslokalene ved baker- og konditorlinjen ved Bergen Kokk- og Stuertskole har i en årrekke vært meget utilfredstillende. Lokalene er kummerlige, maskiner og utstyr umoderne og det er bare takket være fin innsats fra lærerne ved skolen at det har vært mulig å gjennomføre undervisningen på en noenlun.._
de brukbar måte. Representanter for Opplæringsrådet har to ganger vært på befaring i lokalene, siste gang i juni 1993 og påpekt det uholdbare i situasjonen. Baker- og konditorlinjen må skaffes nye undervisningslokaler. Flere av byens bakere har vært villig til å stille sine bakerier til disposisjon til den praktiske opplæringen, men
fylkeskommunen har hver gang dette tilbudet har vært fremsatt, takket nei. De "drømmer" om en ny videregående skole en gang i fremtiden hvor det også skal bli plass til vårt fag. Til nå har fylkespolitikerne i Hordaland ikke vært villige til å prioritere et slikt prosjekt. Tålmodigheten hos Vestlandsk Bakerforbund, Bergen
te tidspunkt avslutte videre diskusjoner, og er enige om ikke utad å kommentere saken utover denne felles orientering.
Vaksdal/Oslo 8.12.93
Stormøllen AS T.Hauge/1.R.Hald
Din Baker AS T. Sigernes/A.Fjære
Baker- og Konditormesterlaug og BKLF er slutt, og BKLF har tatt saken opp med statsråd Gudmund Hernes.
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 3/94: 10. FEBRUAR
BKLF stevnet for arbeidsretten!
Som de fleste kjenner til er det ueni g het mellom BKLF og NNN om protokollen fra det forbundsvise oppgjøret i 1992 . BKLF og NNN er altså uenige om hv a man ble enige om!
Uenigheten går på to forhold: NNN mener at minstelønn ssatsene sk ull e vært hevet med ytterligere kr. 1,30, og de mener at vi ikke ble en ige om at den kumulative god tgj øre lsen når det arbeides overtid på natt (overtids- + nattillegg) sk ulle fjernes.
Det er ikke mulig å si hva resultatet av saken vil bli som ventes opp for arbeidsrette n løpet av våren.
Reform '94tilskudd fra offentlige
myndigheter
Stortinget vedtok i juni 1992 prinsippet om at bedriftene skal ha et engangstilskudd i størrelsesorden med kostnaden for en tilsvarende elevplass i videregående skole I møte 17 .11. 1993 mellom statsråde ne Hernes, Johnsen og Totland på jen ene side og LO og NHO på den andre, ble det klarlagt at dette tilskuddet er fastsatt til kr. 53.000,- uansett fagområde.
I tillegg skal det opp rette s en særskilt ekstrati lskuddsord ning for å bidra til å heve kvaliteten på opplæringen i bedrift. Ekstratilskuddet utgjør kr. 7 .500 pr. lærl in g pr. år. Ekstratilskuddet kommer i tillegg til det ordinære lærlingetilskuddet og tildeles bedrifter som iverksetter tiltak som hever kvaliteten og sikrer gjennomføri ngen av opplæringen, f.eks. ved trening av dem som skal stå for opplæring i bedriftene. Dette ekstratilskuddet utbetales til læreb edriftene etter av la gt og best ått fagprøve.
Hovedmodellen i Reform
' 94 er at elevene gjennomfører grunnkurs og videregående kurs I på sko le, deretter to år i bedrift. Det ene året er opplæring, det andre året '·verdiskaping". For de to årene kan bedriftene i ordinært og ekstraordinært tilskudd altså motta ialt kr. 68.000,-.
Nyttårshilsen fra Idun
Vi kan herved informere våre kunder om at Idun Indu stri A.S fra O1.0 I. 1994 vil representere Vestlandske Bakeriartikler. Av Vebas prod ukt er kan bl.a. nevnes brødforbedrere, margarin og fett, pulverprodukter, smaksstoffer etc. Vi håper at vi med vårt utvidede produktspekter kan betjene våre kunder på en enda bedre måte enn tidligere og håper fortsatt på et godt samarbeide. Samtidig benytter vi an ledningen til å ønske et godt nytt år!
Med vennlig hilsen
Idun Industri A.S
Odd Cederkvist, salgssjef
Lavere NHOkontingent
NHOs hovedstyre har vedtatt at kontingenten for medlemm er med tariffavtale reduseres fra 2 ,6 promille i 1993 til 2,4 promille i 1994 Kontingentsatsen for medlemmer uten tariffavta le forblir uendret på 1.7 promille. Kontingenten fastsettes av det beløp som fremgår av rubrikk I I I a) i lønns- og trekkoppgaven for 1993. Lærlingelønn tas ikke med i kontingentgrunnlaget. Forøvrig omfattes alle arbeidstakere som bedriftens medlemskap omfatter. herunder daglig leder og eier. Bedrifter med en lønn sande l i forhold til salgsinntekten som er på 40% eller mer får rabatt. Minstekontingenten er kr. 1.000 for bedrifter med tariffavtale og kr. 800 for
Mindre bakeri på Vestlandet , med godt opparbeidd kundekrets vert vurdert seid. Kun seriøse henvendelsar. Bill .mrk. BK 1/94-Bakeri
TIL SALGS: Kremkoker «Mark» 20 liter. Program til 60, 80 og 100 ° , automatisk oppvarming og kjøling. Lagrer ved 4°. Ideell for konditorkrem, iskremmix, sukkerlake , etc. Vannkjølt , lite brukt. Har også div annet utstyr til storkjøkken.
Myhrengen tlf. 22 62 4 7 46 - Reigstad tlf. 22 27 38 19. bedrifter uten tariffavtale i 1994.
Uforandret kontingent og avgift til BKLF
Kontingenten og råvareavgiftene som medlemmene betaler til BKLF blir i 1994 de samme som for 1992 og 1993. Viktige møter
BKLF skal ha styremøter 25. januar, 11. mars, 26. april ogl7.juni
BKLFs representantskap møtes i Oslo 12. og 13. mars.
BKLFs land smøte avvikles i Tromsø 17.- 19.juni.
Gammel stil som trekkplaster i Tromsø
l Tromsø sentrum jobbes det stadig for å gjenskape det opprinnelige utseendet. Butikkfasader blir pusset opp for at flest mulig hus skal fremstå i nyrestaurerte ''drakter" når byen feirer sitt 200-års jubileum. Pedersen Bakeri og Konditori er et av dem. Bakermester Tore Pedersen hadde lenge lyst til å gjøre noe med fasaden , og fant nå tiden moden. Og i slutten av oktober sto det hele ferdig. og kan i dag beundres av alle som passerer utsalget i Storgata. Og apropos passerer - de fleste gjør nå helomvending og av legger heller et besøk inn om lokalene For det er blitt et trekkplaster , med en ansikts løfting etter en ide Pedersen fikk
fra et bilde han lånte av fami lien Krane, som viste hvordan fasaden på bygningen så ut i 1920. Pedersen uttaler at ennå er ikke alt helt ferdig slik de ønsker det. Han har en del ideer om hva som skal gjøres innen Byjubileet markeres 20. juni 1994.
Trening og kosthold
I d isse dager sender Brødfakta ut veiledningsheftet "Trening og Kosthold'' til idrettsutøve re, trenere og foreldre. Her omta ler Wenche Frølich og sjefstrener for det norske herrelandslaget i langrenn, Inge Bråten kostholdets betydning Her får en faglig informasjon om hva kroppen trenger og hvorfor det e r så bra å spise brød I disse førolympiske tider er elet verdt å merke seg at våre skiløpere er foregangsfolk når det gjelder riktig kosthold. På utenlandsturer har de a lltid med seg grovt. norsk brød. Nå får vi se om dette også gjør sine utslag om ca. en måned på Lillehammer.
Lørenskog
Sørensen Bakeri på Lørenskog h ar en spesialitet som de er a lene om å produsere her i land et. Etter e n gammel islandsk oppskrift lager de det islandske kildebrødet. Et brød som er godt egnet til skarpe oster og si ld esorter. Brødet kokes istedet for å stekes, og koketiden er på 14 timer!
Køln
På Anuga-messen i Køln i oktober var det en merkbar interesse for biologisk dyrket helkornbrød og andre produkter laget på denne basis. Folk vil ha ekte "bondekost" het det. Og aller helst bakt i de gam le ved og steinovnene og at det lukt er " ovnsferskt". Er vi på vei bakover i tiden?
Nordisk mesterskap "Ung
Konditor"
Denne konkurransen avvikles på Sogn videregående skole l l. og 12 mars med deltagere fra Danmark, Finland , Norge og Sverige. Is land har ikke tidligere deltatt i denne konkurransen , men vil sende en observatør. De norske deltagerne blir nr I og 2 fra norgesmesterskapet for Ung Konditor i 199 3, Solveig Klavenæs fra "Det Lille Bakeri" Drammen og Vibeke Løseth fra Jorfald Bakeri i Kårvåg.
Brosjyren "Trening og kosthold" revidert
En av Brødfaktas mest e tt erspurte brosjyrer, "Trening og kosthold " , foreligger nå i revidert utgave. Brosjyren er trykket i 80.000 eksemp larer og se nd es gratis til a lle interesserte. BKLFs medlemmer bør alltid ha liggende en del eksemplarer som kan deles ut til skoleungdom og andre interesserte. Dersom du ikke a llered e har bestilt den nye brosjyren - ta kontakt med sekretariatet i dag!
Rettelse
Ved en inkurie i BK nr 1193 har vi gitt Vidar Wiik ved Bakehuset i Tromsø titt e len bakermester. Det korrekte er at han er baker.
Tyskland
I Hamburg skal brødvarene bugne i disken og reolene. Kanskje noe å tenke på i våre hjemlige butikker?
Kvalitetssystem for bakeribedrifter
Arbeidsgruppen for kvalitetstyring i bakerier, som er e n del av «Godt Norsk » prosjektet , har nå laget ferdig et opplegg for hvordan bakerier bør gå frem for å innføre kvalitetssikring Arbeidet har vært ledet av den ikke ukjente konditormester Otto Geheb. Gunnhild A. Dalen fra Matforsk har vært gruppens sekre tær. 6 av BKLFs medlemsbedrifter har vært med på å utarbeide opplegget. Rapporten vil bli trykt og sendt til samt li ge av BKLFs medlemsbrdrifter. Mange vil nok trenge litt «starthjelp» for å komme i gang med dette arbeidet, som er en nødvendighet dersom de i fremtiden ønsker å levere til institusjoner, dagligvarekjeder og andre som st iller stadig strengere krav til dokumentert kvalitet i hele produksjonsprosessen BKLF arbeider for å få til e t samarbeid med «GodtNorsk» og NHO om et felles prosjekt hvor faglig ekspertise kan stilles til disposisjon for bedrifter som ønsker å innføre kvalitetssikring av produksjonsprosessen.
Odda
I november ifjor avla Knut Terje Storhaug svenneprøven i bakerfaget. Hans læremester baker- og konditormester Reidar Vea uttalte i den anledning til Hardanger Folkeblad: - Se godt på han Knut Terje Storhaug er min siste lærling. Slik statsråd Gudmund Hernes har laget Reform 94 blir det ikke flere lær lin ger fra min bedrift. Videre la han til at han mente at konditorfaget var helt radert ut i det nye und ervisningssystemet og at det bare satses på det Vea betegnet som "industribakere". - Jeg har vært på kurs i Østerrike der læreguttene visste mer om baking enn utdannede norske konditorer gjør. Og dette vil nå Hernes gjøre enda verre, avs luttet Vea
Hvorom a lt er så kan vi avs lutte med å konstatere at Knut Terje Storhaug avla en svenneprøve som både hans læremester og prøvenemnda var storforøyd med.
Grimstad
Baker- og konditorsvenn Øyvind Brochmann gjorde store øyne da han i desember hørte bankelyder på vinduet til Bergshaven Bakeri, og åpne t vinduet for å se hvem det kunne være. Utenfor sa tt et forvirret rådyr , som så ut til å ha et tillitsfullt forhold til mennesker, for da Øyvind åpnet vinduet vi ll e det gjerne inn i varmen i bakeriet. Der fikk det fritt spankulere blant elteboller, stekeovner og melsekker før det la seg tilforlatelig ned blant noen sukkersekker. Viltnemnda ble kontaktet og utpå dagen kom de og hentet "Bambi" og fraktet dyret ut i skogen.
Oslo
Økonomidirektør Arne Fjalestad i Bakers uttaler til Nationen at det er litt spesielt å ikke ha innkj øpsforde ler når en er storforbruker av mel. Av den grunn er han ikke lei seg om Statkorn mister si tt importmonopol. Han utelukker ikke at de hvis anledningen byr seg importerer melet selv. Forutsetningen er at de da vil tjene penger på import framfor å kjøpe her i landet.
Oslo
Pascal Dupuy har s iden han kom til Norge i 1986 jobbet som sjefskonditor på flere av Norges største hoteller og restauranter. Høsten 1992 startet han opp for seg selv ved hj e lp av etab leri ngsstipe ndet fra staten For de 50.000 kronene han
fikk fra DU leide han seg lokaler på Frysja i Oslo, og er allerede blitt en ettertraktet konditor. Til og med de kongelige setter pris på hans sø tsaker siden han ved flere anledninger h ar levert desserter til s lottet.
Ulefoss
For halvannet år siden etablerte den unge bakeren Alf Ragnar Kåsene (28) Ulefoss Kakebakeri og utsalg på Ulefoss. I sommer lyktes det å få kontrakt med en stor forretningskjede som resulterte blant annet i en ordre på 40.000 kransekaker. Åtte personer ble satt i gang på halv og heltid til å produsere kaker av de 13 tonn masse som måtte til.
OL-brød fra Brummunddal
I november ble det klart at bakeribedriften Kjendli Eftf. A/S i Brummunddal ska l levere 60.000 OL-brød - til en verdi av omlag en halv millioner kroner. Det er forsvaret som har bestilt brødene til vel 3.000 so ldat er og 2 100 sivile Brødene ska l lagres på Jørstadmoen, som er hov edsentralen for matforsyningene under OL på Lillehammer. Herfra vil de bli distribuert til 14 forskjellige steder.
Oppmuntrende for Goman-kjeden
Omsetningen for de åtte Goman-bakeriene har i 1993 vært oppmuntrende, med en gjennomsnittlig økning på 6,8 prosent. Allerede i september var det klart a t det budsjetterte oversk udd et på 2,6 millioner kroner var blitt til nær 6 millioner
Rennesanse for brødfjøler~
Nytt kornslag
Ved landbruksfakultetet ved Hebrew University i Rehovoth, Israel utvikles nå et nytt kornslag som har fått navnet Amaranth. Kornet har høyt proteininnhold, lavt fettinnhold og mangler gluten. Brød som lages med en part av amaranth mel og tre deler hvetemel blir mer næringsrikt. Kornet kan også anvendes som ris eller som grøt.
Design som vekker oppsikt
Det skjer en hel del i kjølvannet på vår lille artikkel "Hvilke brødfjøler er best?" i BK 11-93. Telfonen kimte i et sett allerede første dagen abonnentene hadde fått bladet i hånden. Fra leverandørsiden var innslagene mangfoldig. Noen mener at vi rett og slett ikke skal skrive om dette, men de fleste jublet nesten i telefonen. Slik som Trond Haraldsen i Fremo Norge a/s: - Dette har jeg hevdet lenge. Endelig har det kommet forskningsresultater som beviser det jeg har
trodd på hele tiden. En ting som er sikker er at hvis forskriftene til Næringsmiddeltilsynet vris til fordel for at brødfjøler av tre for fullt kommer tilbake så vil det bli en millionforskyvning av salg av produkter fra plast til trevarer og andre "godkjente" materialer. Trond Haraldsen postet dermed et bilde til oss som viser at ei brødfjøl ikke bare er ei fjøl. Her legges trevirket oppå et brett som samler opp smuler. Og selvsagt er dette laget i rustfritt stål og trevirke.
Ny sjokoladekrem
I denne måned kommer en ny variant av TINE dessertkremer på markedet, nemlig Tine Sjokoladekrem. Den er som de to foregående dessertkremene vanilje- og romkrem, en fiks ferdig kakekrem/dessertkrem til bruk rett fra kartongen. Den er langtidsholdbar (ultrapasteurisert), og kan oppbevares uten kjøling, det vil si i et vanlig kjøleskap.
Utstyr- og møbelkatalogene for dette år er for lengst kommet. Og denne gang synes vi det er mange interessante tilbød på møbelfronten, som kanskje kan være egnet til ditt serveringssted. Hva med disse stolene for eksempel fra tyske May.
Rullende selvbetjening
Med d e m som har nytenknin g for øye t e r k a nskj e dette noe å tenk e på Det amerikanske firmaet Randell har spesialisert seg på utstyr til storhusholdning , og dette er e t av deres s ist e tilbud. Denne rulle nde enhet e n innehold e r en
varmmat seksjon, kjølere g ion. plass for serveringsbrett. arb e idsplass og mye annet. Og fr e mfor alt hosteskjerm, som vel etter hvert blir påbudt her i land e t. En praktisk detalj er at utstyret lett kan flyttes eller fj e rnes fra lokalet.
Butikk.strukturen 1-994
I en enkel oversikt over no rsk dagli gva re h a ndel utgir Nielsen Norge a/s i e t lit e hefte intere ssa nt e opplysninger over butikkstrukturen i Nor ge. Her går det fr e m at butikkstrukturen er bas e rt p å 5 665 butikker som i 1992 hadde en bekreftet omsetning p{t 73, I milliarder kroner. Butikkene er gruppert etter d e n kjedetilknytning som vil gjelde fra I. januar 1994
Definisjon på en dagligvarebutikk er: Utsalgssted, inkl. storkio sk. som o msett e r dagligvarer for kr. 200.000 eller mer pr. å r. og som holder åpent hel e året. De t opplyses at det oms e ttes d ag ligvarer for ca. 10 milliarder kroner i ca. 4.680 kiosk e r og bensinstasjoner. I paraplykj e d e ne inng å r følgende salgskjeder:
Uhikling av anlall dagligvarebutikker og oms e lning fra 1984 til 199J.
S111;.'\ s up e rmark e d e r 411 (l---999 kvm -ll.6 C/c
Su pretter 1110- J'll) kvm 3).2(/( Ø v rige < IOOhm 3.Y1
Nielsens de.fi111\jo11 p li butikktype r e r den samm e i 21 europeiske land. * Tallene er IJasert på v,1r avsluttende årsoppdatering pr. 31.8.'IJ. Antall 15 179 11 24 3 169 I 17R
Messer
30. januar - 3. februar : ISM, Internasjonal søtvaremesse, Køln. 4 - 8 feb ruar, JKF/INTERKONDICA. internasjonal fagmesse for konditori. kafe og is, Frankfurt.
26. februar - 3. mars. E uropain, intern asjonal bak er imesse, samt lnter s uc. internasjonal konditorm e sse sjokolade. kjeks, Paris
Hvor viktig er frokosten~
I s a marbeid med Norske Meierier og Statens Ernæringsråd har Brødfakta rettet søkelyset på to viktige problemstillinger hvor svaret kan synes opplagt, men hvor det ikke ser ut til å foreligge noen overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på følgende problemstillinger:
I. Har frokosten betydning for læreevne , aktivit e t og sosial funksjon blant skoleelever?
2. H a r frokosten betydning for produktivitet og generell helsetilstand blant yrkesaktive voksne ?
Vi tror vel alle at s varet er ja på be gge spørsmålene, men vitenskapelig dokumentasjon som beviser dette er vanskelig å finne. Dersom det er mulig å påvise at prestasjon e ne til både barn og voksne øker s om følge
av et riktig sammensatt måltid om morgenen, vil dette være verdifull informasjon å bruke for å opprettholde og helst øke forbruket av brød og melk i Norge Som en kuriositet kan nevnes at dersom vi klarer å øke effektiviteten I norsk industri med bare I % ved at de ansatte yter mer fordi de har spist en skikkelig frokost, representerer dette en verdi på 3,6 milliarder kroner pr. år!
I løpet av 1994 vil Brødfakta, sammen med Norsk e Meierier og Statens Ernæringsråd, gjennom litteratursøk og eventuelle forsøk forsøke å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon på frokostens betydning for yteevnen til barn og voksne. Et meget spennende prosjekt!
Forbrukersamvirket
Domus, Mega, OBS!, Prix, Tempus , S-Marked, S-Nærkjøp og S- Varehus.
Hakon-Gruppen AS
Rimi, lea, Maxi, Alt Bare Billigere , Helland Mauritz, KBS L ea ngen , Herkul es Mekka Nistad, FM-Nord og Service-Mat Nord.
Reitangruppen AS
Rema 1000
Norgesdetalj AS
Norgeskjeden, Aka-Gruppen , Aktiv Holding, Centra
Mat, J .E vensen/O.Lore nt z en, Lykkekjeden , Maxi Holding , Meny-kjeden, Nord Mat, Nordkjeden. Prima kjeden, Øko-kjed e n. Nærkjøp Drammen, NK-reg ion Oslo, Sørmat, Kjedesamarbeid , Spar Grønn, Spar Rød, Eurospar, Nærbutikken Norge, Matringen Fokus og Nabolaget.
Køff-Detalj AS
Service-Mat , FM 3003 , Hedmark Kjøpmennene , Familiebutikken , FK , K-Ekstra Vi viser ellers til de to tegningene som viser hvordan utviklingen har vært .
27. februar - I mars , UKBA, internasjonal handelsmesse for bakeri og konditori , Budapest.
Delt 3. premie: Favorit Konditori , Strømmen og Brynes Konditori, Sauda Planlegging og gjennomføring av totalkonsepter - spør oss!
Spe sialfirma i innr e dning e r o g salg sfremm e nd e hjelpemidl e r for bakeri e r , ko nditori e r , h o te ll e r og resta uranter.
Forstår kundene varedeklaI"asjonene~
Vi falt litt i staver, og humret litt innimellom da vi i høst leste et leserinnlegg i Drammens Tidende Buskerud Blad. Der hadde leseren regnet m ed at varedeklarasjonen ville gi han opplysning nok om de bollene med rosiner han hadde kjøpt. Men hva var "S tabilisator E 412"? Hans tanker gikk med en gang til danskebåten og høy sjø. Nærmere forklaring fikk han i hvert fall ikke fra posen. Da han leste videre at bollene var fylt med "Modningsmiddel E 300 " gikk det opp for ham a t han var priviligert som ikke bare hadde sikret seg mot ustabile boller, men også hadde fått modne boller. Videre les te han om "Emulgator E 417" som var knadd inn i bolledeigen. Han priste seg lykkelig over at det ikke var alligatorer som var knadd inn. Kanskje
Amalyse
Emulgator var en slektning av alligator, siden han aldri hadde hørt ordet før. " Surhetsregulerende middel E 331" - var det en god eller dårlig nyhet? Da han stanset opp ved betegnelsen "Amylase" var hans første tanke at dette kanskje var en kjønnssykdom. Han spurte sine naboer om de visste hva det var, men disse velinformerte og intelligente menneskene kunne heller ikke gi løsninger. Til slutt stoppet han opp ved betegnelsen " Fargestoff E 160 " - en kosmetikk som etter hans mening kanskje brukes i vår tids boller for å gi bollene et ungdommelig preg. Hans oppsummering var at en varedeklarasjon gir flere s pørsmål enn svar.
Arne W. Wisth
Hva skjer med melprisene?
GATT-avtalen er endelig blitt en realitet og avtalen skal tre i kraft fra 1.1.1995. Hvilken betydning dette får for prisen på importert korn er foreløbig høyst uklart. Myndighetene får nå anledning til å erstatte det kvantitative importvernet for blant annet kom med en toll. Dersom Norge benytter seg av maksim a lsatsene for toll, vil melprisene i Norge øke i forhold til dagens prisnivå! Dette er muligens bøndenes organisasjoner interessert i, men ikke BKLF , som arbeider for at tollsatsene blir lavest mulige. Hverken vi eller forbrukerne kan akseptere at GATT-avtalen skal re s ultere i dyrere mel og brødvarer.
Nybakte wienerbrød og kringler. Nytraktet kaffe og en plass å nyte
den med noe attåt. Blandingen er uimotståelig - og uslåelig!
Nå kæ1 du nyte godt av kaffeserveringen som trekker så mæ1ge kunder og skaper et trivelig miljø Hæ du ikke plass? Det nekter vi å tro før vi hæ sett på lokalet ditt. Vi hæ kontakter med interiørspesialister som kæ1 lage rimelige serverings- og møbleringsløsninger - selv på steder med minimale plassforhold.
Pals er du kjent med fra før. Det du kæ1skje ikke visste, er at vi selger mer enn råvæer til bakerier og kaffe - vi selger også ideer for hvordæ1 du skal øke salget av de ferdige væene dine. Installering av innbydende sitteplasser som gir mersalg, er ett eksempel på dette.
Pals hjelper deg med hele "serverings-pakken"kontakt oss i dag på telefon 66 84 66 60 eller på telefax 66 98 02 89.
JA! Jeg vil gjerne starte med kaffeservering.
Forskjellige varianter
Grunnmasse:
2
Sitron-Gi.ipfli
I m a nge land er di s se serverin gs brikk e ne popul æ re So m dett e fr a T ys kland . He r får gjest e n m e ny e n på bord e t delik a t o g fa rv e rikt o ppsl ag.
ROSINER
Sjokolade-Gi.ipfli
Kokos-Gi.ipfli
Hasselnøtt-Gi.ipfli
1.400 g g runnm asse, 300 g Ha ss elnøtte r, finm a lt , I 00 g melk
T otalt 180 stk. Ca. frem stillin gs tid: 60 min.
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40 , - pr.stk. (inkl. mva.) + porto / postoppkrav.
Idun rir stormen av - ja faktisk rir de på en høytrykksbølge:
For hva kan man ellers si etter det som har skjedd den siste tiden. Trønderbakerne truet med boikott av Idun dersom Bakers gjorde sitt inntog i Trøndelag, på grunn av begges "medlemskap" i Orklagruppen. Denne boikotten har nok ikke virket slik den var tenkt. Faktisk vil ikke alle bakerne delta i aksjonen. Og fremfor alt vil mange av dem fortsette å handle med Idun.
Fra 1 januar er det klart at Idun Industri a/s vil representere Vestlandske Bakeriartikler. Det er vel ikke fjernt å tenke seg at her har !duns ledelse satt sterke krefter i gang for å få til denne avtalen i "kamp" med sine egne.
Og så kommer det helt store. "Din Baker"s aksjonærer bestemte seg it]or, til tross for noe strid innad , for at daglig leder Arvid Fjære skulle gjøre et fremstøt mot tre av de største leverandørene i landet når det gjaldt tilbud på leveranser. De tre var Forma, Pals og Idun: - Vi måtte velge noen, og da ble det Idun og Forma, uttaler Arvid Fjære.
- Med størst avtaler for lduns vedkommende?
- Vi har egentlig ikke satt noe skott for hva de skal levere. Vi kan for eksempel velge fett fra en av dem, kommenterer Fjære.
- Det måtte vel være stor strid innad for en slik avtale. Dere har jo markert motforestillingene både mot Orkla , Møllesentralen og Bakers?
- Det hele foregikk i demokratiske former. De som fremdeles har motforestillinger bøyde seg jo for maJonteten. Alle er enige om at Idun har flinke folk, god service og gode produkter. Og dette ser vi
på som store fordeler for våre egne medlemmer.
Hadde VEBA-avtalen noen innflytelse på denne avgjørelsen?
- Ja, jeg vil nok tillegge den en viss grad av vår holdning. Det ville nok vært et stort savn om vi mistet all kontakt med VEBA, avslutter Fjære.
Hverken hos Idun eller Din Baker har vi lykkes å få tall på bordet om hva denne avtalen innebærer. Men at det her dreier seg om vesentlige beløp kan man regne med. At andre taper terreng i denne konkurransen er vel også et faktum. Firmaer med høykvalitetsprodukter de også, og disse vil nok skjerpe
Adm. direktør .tone Voll i Idun Industri A IS leder en hedrifr i medvind.
seg kraftig for å gjenopprette tapte markedsandeler. En kamp som til slutt faller ut til bakernes fordel.
