Baker & Konditor 1. utg. 1990 89. Årgang by Baker & Konditor

Otto Geheb runder 50 år

Otto Geheb , formann i Baker og Konditormestrenes Landsforening fyller 50 år den 26 januar 1990 I den anledning vil vi gjerne sende han vår hyldest og gratulasjon. Vi gjengir hans Curriculum vitae :

Examen artium 1958

Svenneprøve konditor 1962 , baker 1965

Fylkesformann Vest-Agder Unge Venstre

Oldermann Kristiansand Baker- og Konditormesterlaug

Formann Kristiansands Handelstands Forening

Formann Christianssands Seilforening

Medlem diverse kommunale utvalg i Kristiansand og Søgne kommuner

Styremedlem BKLF fra 1972

Formann Brødfakta-komiteen fra 1976 til 1986

Viseformann BKLF fra 1980 til 1986

Formann BKLFs organisasjonskommite , 1980-81

Formann BKLF fra 1986

Styremedlem Norsk Cerealinstitutt

Medlem av div utredningskomiteer ved cerealforskning i Norge

Formann arbeidsgruppen for cerealforskning (Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd)

Formann rådgivende utva lg for cerealforskning ved Matforsk

Styremedlem Haandverkernes

Arbe idsgiverforening

Hovedstyremedlem NHO

Styremedlem i diverse aksjeselskaper

Innehar BKLF 's hederstegn , Sveriges, Barerifbrbunds Fbrtjansttecken i guid , Den Danske Bagerstands Fællesorganisations Hederstegn.

Hobbyer: Seiling, musikk

Det er utrolig hva Otto Geheb har utrettet i årenes løp , og vi som har hatt gleden av å få arbeide sammen med han , kan bare bekrefte at han har en utrolig arbeidskapasitet og innsatsvilje. Det har falt ganske naturlig for han å bruke av alle sine evner og ressurser når han påtok seg tillitsverv innen vår organisasjon Ser vi på den lange tiden i B.K.L F's styre, og ikke minst i Brødfakta , vil vi snart erkjenne at hans lange erfaring og solide, fag-

lige kunnskaper blir brukt og nyttet til vår organisasjon og våre medlemmers beste

Otto Geheb har i årenes løp møtt de fleste av våre fags utøvere over det ganske land , og han nyter stor tillit og respekt bland! sine kolleger Vi føler oss trygge når han står på broen og styrer vår skute, det skyldes vel hans bagrunn som seiler . Dette har vel også bidratt til å gi han den nødvendige autoritet og myndighet.

For mange vil kanskje det å ha en solid posisjon i sin hjemby være tilfredsstillende - men Otto Geheb har overskudd til noe langt mer enn bare å være daglig leder av sitt velrenomerte firma Geheb Conditori A/S i Kristiansand

Han har gitt av seg selv - til beste for våre fag - for våre medlemme og vår landsforening.

Vi - norske bakere er glade for å ha en mann som Otto Geheb i vår midte - som hbvedsmann , og vi er enn mere stolte når vi også kan konstatere at han ikke bare er innehaver av B.K L F's Hederstegn , men også Sveriges Bagerforbunds Fbrtjensttecken i guid , og Den Danske Bagerstands Fællesorganisations Hederstegn Dette bekrefter at vår formann Otto Geheb også i Nordisk sammenheng er høyt respektert og aktet.

VI GRATULERER!

Kjell Thoen

Representantskapets ordfører

& Konditor 1/90

INNB LD

BAKER· KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Redaktør :

Direktør Svein Flesland

Fagredaktører: Roy Tellefsen

Haakon Hals

Redaksjonssekretær: Arne Wisth

Redaksjon og

Abonnementsavdeling:

Hoffsbakken 1 , Skøyen, 0277 Oslo 2

Tlf. (02) 50 40 80

Abonnement kr 300,- pr. år fritt tilsendt

Annonsesjef :

Heribert Kink

Tlf. (066) 52 264

Annonsemateriell sendes:

Soelberg Trykk A/S Fag presseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12 , 0157 Oslo 1

Tlf (02) 42 96 50

Lay-oul/repro/trykk:

Soelberg Trykk A/S, Oslo

ISSN 0005-4062

Otto Geheb runder 50 år

Nytt liv i gammel bedrift

Leder

Utdeling av stipendier

Ansattes representasjonsrett

Næringslivet må satse på fremtidig kompetanse

SAMBAKO-messen - et godt norsk alternativ

Nordisk Brødfaktamøte

Årsmøte i Stavangerlauget

Generalforsamling på Sørlandet

Forsikringsordningene føres videre

«Bergensbrødet» skapt av en Fanabaker

Si det med Praliner

Bakeriene i Altaområdet

Omorganisering av lærlingeskolen

Nye svenneprøver og klageforskrifter

Takk for Østerrike

Nytt fra Matforsk

Norges eldste Baker- og Konditorlaug

«Ung Baker» - en inspirasjon for bransjen

Kirker, broer og Moskeer.

Hva har det med bageovnene å gjøre?

Smånytt

Inntrykk fra Østerrike

Industribakergruppens årsmøte

Børsen

Konditorkunstner for 58 år siden

Nytt liv i gammel bedrift

11981 overtok Martin og Gunnar Alsaker det som var igjen av Bruns Bakeri mot å overta gjelden. Idag er familiebedriften en av bransjens mest blomstrende og spennende nyskapninger med 70 ansatte.

Bruns Bakeri har vært et begrep i Bergen i snart 100 år Det ble startet i 1893 av Ferdinand Brun og ble etterhvert et av de store i byen. Ut i vårt århundre begynte det imidlertid å skrante , og 88 år etter starten overtok brødrene Martin og Gunnar Alsaker bedriften i forbindelse med en akkord.

Å overta et bakeri i Bergen den gang , var sikkert betenkelig , men de unge menn hadde gode forutsetninger for å gå løs på oppgaven. Martin var bakerog konditormester og Gunnar var bakermester og kjemiingeniør med erfaring fra økonomi og markedsføring etter 17 års praksis i næringsmiddelindustrien.

De hadde også bestemte meninger om hvordan de ville drive og en klar målsetning for de første 5 år.

Resultatene uteble da heller ikke og allerede i 1984 kunne de flytte inn i nytt bakeri

På salgssiden gikk de allerede i 1981 som de første i Norge , til det revolusjonerende skritt å opprette butikk-bakerier. Her installerte de det nødvendige utstyr og baker både brød og kaker. Ikke minst skillingsboller med «kanel i svingene» ble populære. Kanelduften henger tungt over kvartalene og du kan bare gå etter lukten . Sindige bakere bare ristet på hodene , men suksessen var et faktum den , uansett , og mange kolleger har nok senere besøkt dem for å se hvordan dette fungerte.

Også ellers gikk de sine egne veier. De overlot det billige brødet til andre og satset i stedet på kvalitet, ferskhet og spesialvarer i egne utsalg og til regningssvarende priser.

Dette parret med evnen til å organ i-

sere driften og styre økonomien , har ført til en stadig jevn fremgang.

I den senere tid har bedriften med erfaringer fra egne butikker, tatt opp industriell produksjon av frossne deiger og deigemner, og har allerede opparbeidet et betydelig marked. Disse varer omsettes gjennom deres eget salgsselskap A / S Ceres. De mener å kunne levere over det meste av landet, og regner med at varene skal kunne leveres hos kunden i løpet av en uke etter at de er produsert. De bør derfor kunne bli en sterk konkurrent til importerte varer.

I takt med utviklingen ellers har bedriften utvidet sitt bygg med 3 etasjer og har nå et fullt ut tidsmessig bygg for bedriftens behov, + en herlig utsikt over Puddefjorden og Vågen i tillegg.

Firmaet har i dag 11 butikker/utsalg hvorav 7 med bakerier og de øvrige med bake-off. Det beskjeftiger i dag ca. 70 ansatte

Også firmaets organisering er utradisjonell innen vår bransje. Moderfirmaet Brun Holding eies av Martin,

Inger og Gunnar Alsaker med sistnevnte som leder.

Under dette er det opprettet 3 heleide selvstendige selskaper for henholds vi s produksjon ledet av Martin , butikkene ledet av Inger og Ceres ledet av Gunnar

For alle selskapene og butikkene føres det egne regnskaper som avsluttes hver måned og kontrolleres mot budsjettene. Dermed har en en kontinuerlig kontroll med utvikling på alle felter.

Gunnar som nå er oldermann i Bergens-lauget, er nok ellers influert innen annen næringsmiddelindustri. Det gjør at han kan se på våre forhold med friske øyne og vurdere saker og ting på en ny måte. Han har derfor mange tanker og meninger som kan være stimulerende for næringen. Ettersom han også har lett for å legge frem sine synspunkter , bør han i tiden fremover kunne bli en verdifull støttespiller i vår forening.

Roy Tellefsen

«Fremtiden i våre hender»

Andre før meg, har skapt begrepet «fremtiden i våre hender». Få bransjer har vel som bakerog konditorbransjene, fremtiden i våre hender. Fremtiden for oss er å bake brød og kaker, og at dette er håndverk, er det ingen tvil om. Derfor, vi har fremtiden i våre hender.

Når vi snakker om fremtiden, kan vi tenke på dagen i morgen - ett år frem eller 5 år. Ettersom fremtiden er nær eller fjærn, kan den synes mer eller mindre klar. Hvis ikke alle solemerker slår feil, vil vi høyst sannsynlig produsere stort sett det samme i morgen som i dag. Vi har bestillingslister for morgendagens produksjon, og de helt store endringer er det vanskelig å forestille seg. Likevel ser vi at ingen dag er helt lik den foregående. Det er alltid nye oppgaver som skal løses. Går vi lenger frem i tiden, 1, 2 eller 5 år kan vi nok i større grad forestille oss at mange uforutsette og ukjente faktorer kan komme til å endre dagens situasjon. Hva vil f.eks. skje når det gjelder produksjonen? Vil vi få nye maskiner, nye ovnstyper? Vil

andre ting endre vår produksjonsform? Hva vil skje med produktene? Kan vi regne med at det vil bli stilt nye krav fra myndighetene? Hvordan vil omsetningen av bakerog konditorvarer foregå? Vil utviklingen av kjeder i handelen forsterkes ytterligere , og hva vil det bety for min omsetning? Mister jeg mine kjøpmmenn eller får jeg tilført flere p.g.a. kjedetilslutning? Vil omsetningen gjennom egne utsalg endre seg? Hva vil importerte bakerog konditorvarer medføre av økt konkurranse? Greier Jeg i min bedrift bedre å takle denne importkonkurranse?

Ja slik kan en filosofere over fremtiden og en masse spørsmål kan stilles opp. Som alle vet, er det ikke lett å svare. Likevel tror jeg det er viktig å ta fremtiden meget alvorlig. Den vil sette store krav til oss alle.

I organisasjonen merker vi også at vår arbeisdag endres. Det kommer inn nye ting i vårt arbeid som vi ikke hadde tidligere. Blant annet har Europa rykket oss mye nærmere inn på livet. Vi erfarer at det er bruk for

Utdeling av stipendier

BKLF's stipendier deles samlet ut en gang i året fortrinnsvis april/maimåned. Kunngjøring av dette skal hvert år i januar/februar måned gå ut gjennom medlemssirkulære og Baker Konditor. Stipendiene deles ut av BKLF's styre etter innstilling fra opplærings- og rekrutteringskomiteen. Stipendier kan tildeles BKLF's medlemmer og deres ansatte. Hvor tungtveiende grunner taler for det og det er i fagenes interesse bør også andre komme i betraktning.

Midlene skal fortrinnsvis gå til etterutdanning og perfeksjonering, herunder praktikantvirksomhet i inneller

Baker & Konditor 1/90

utenlandske bedrifter , fagskole i inneller utland, bakerog konditorlinJen ved Næringsmiddelteknisk skole og kurser som gir relevant utdannelse i fagene.

Stipendiater skal etter avsluttet opplæringsperiode, tilsettes opplæringskomiteen oversikt over stoff som er gjennomgått og de erfaringer som er vunnet.

Søknad om stipend sendes Landsforeningens sekretariat. I søknaden må en anføre hva pengene skal brukes til og når.

mere språkkunnskaper i vårt daglige arbeid. Engelsk, tysk, fransk er det i dag nær sagt ønskelig å kunne beherske. Det er også en tydelig tendens blant våre medlemmer at disse vil ut i Europa for å lære mere. Svært ofte har vi spørsmål fra unge i bransjen som ønsker læreplass et eller annet sted i Europa. Vi synes dette er en positiv og inspirernde utvikling som vi ønsker velkommen.

Vår kontakt med Matforsk har også utviklet seg meget positivt , og vi tror at Matforsk og hjelpere vi har der, vil bli meget viktige for oss i fremtiden. 1990-årene vil bli en spennende fremtid for bakerog konditorbransjene og jeg tror bransjenes utøvere vil greie de utfordringer den står overfor. Jeg tror at vi kan ønske 90-årene hjertelig velkommen. Vi vil ta imot de utfordringer vi har foran oss.

GODT NYTT ÅRI

Svein Flesland

Den som ønsker å produsere og selge t)onningkaker må være oppmerksom på at benevnelsen honnJngkake bar~ kan penytt!3s når ekte honning er ingrediens i kaken Redaktøren

Ansattes representasjonsrett

Av advokat

Dag Kjetil Øyna

I 1980 fikk Grunnloven av 1814 følgende tilføyelse til § 110: « Nærmere Bestemmelser om Ansattes medbestemmelseret paa sin Arbeidsplads , fastsættes ved Lov »

Fra begy n ne l sen av 1960-årene har spørsmå lene omkring medinnflydelse og medbestemmelse på a rbeidsp lassen vært drøftet inngående. Flere kommiteer , deriblant Skytøen-komiteen og Brubakkenkommiteen , har utredet spørsmmål i tilknytning til emnet.

Brubakken-innst i ll i ngen fra 1985 , har dannet grunnlaget for de endringer som kom i aksjeloven og sel- ' skapsloven , gjeldende fra 1 januar \ 1989

For mer detaljert informasjon, anbefaler jeg heftet «De ansattes representasjonsrett etter aksje- og selskapsloven », NHO , oktober 1989 , som kan bestille spå tlf (02) 60 32 90

Ansva rlige sleskaper

Selskapsmøtet

Selskapsloven har i § 2 - 8 regler om selskapmsøtet , som mer selskapets øverste my n dighet.

I selskap som de tre siste rengskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 ansatte , kan to tredjedeler av de ansatte kreve at disse velger to av se l skapsmøtets medlemmer med v aramedlemmer.

I selskap med mer enn 50 ansatte , har de ansatte rett til å velge en tredjedel av medlemmene til møtet , dog minst to

I selskap med mer enn 200 ansatte som har styre , ska l minst 1/3 av styremedlemmene være valgt av og blant de ansatte, dog minst fire. Har selskapet ikke sty re , ska l de ansatte velge inntil 1/ 3 , men minst seks , av sel -

Baker & Konditor 1/90

skapsmøtets medlemmer med varamedlemmer

De ansattes representanter har ikke stemmerett i selskapsmøtet med mindre dette er særskilt av talt.

Styret

Selskapslo v en gir også adgang til å opprette st y re i mindre selskaper

I selskap med st y re og mer enn 3 0 ansatte , kan 2/3 av de ansatte kreve at disse seg imellom velger ett styremedlem og en obser v atør samt vararepresentanter

I selskap med st y re og mer enn 50 ansatte , kan et flertall av de ansatte kreve inntil 1/3 , mmen minst to av styrets medlemmer med vararepresentanter

I selskap med st y re og mer enn 200 ansatte , ska l de ansatte velge ett st yremedlem og vararepresentant i tillegg til den representasjon som gjelder for bedrift med mer enn 50 ansatte

Aksjeselskaper

I selskaper som gjennomsnittlig de tre siste regnskapsår har hatt mer enn 30 ansatte , og som ikke har bedriftsforsamling , kan 2/3 av de ansatte kreve at et st y remedlem og en observatør med varamenn v elges av og blant de ansatte Bestemmelsen er ny , og trådte i kraft 1. januar 1989.

I selskaper med mer enn 50 ansatte , og som ikke har bedriftsforsaml i ng , kan et flertall av de ansatte kre v e inntil 1/ 3 , men minst to av st yrets medlemmer med vararepresentanter . Det er i kke adgang til observatør i tillegg til disse to representanter.

I selskap med mer enn 200 ansatte , og h v or det er av talt at bedriftsforsamling ikke skal o pprettes , skal de ansatte velge ett styremedlem med varamann , eller to observatører med varamenn i tillegg til den representasjon som gjelder for bedrift med mer enn 50 ansatte

Bedriftsforsamling

Alle aksjeselskaper kan ha bedriftsforsamling Bedrifter med mer enn 200 ansatte kan ha bedriftsforsamling med mindre det er inngått avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter 2/3 av de ansatte , eller et flertall av de ansatte , om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling

En tredjedel av bedriftsforsamlingen v elges av og blant de ansatte I de fleste bedrifter vil det si 4 representanter. Bedriftsforsamlingen velger styret. Bestemmelsene om styrerepresentasjon o v enfor , gjelder ikke når selskapet har bedriftsforsamling

Reglene om av stemning , kvalifikasjonskrav etc. er det redegjort for i heftet fra NHO som er nevnt ovenfor. Der er det også redegjort for flere spesialbestemmelser , obser v atørordningen , erstatningsans v ar , habilitetet , taushetsplikt m m Heftet anbefales for alle som kommer bort i disse spørsmålene.

Spesialisten på

kakepynt

Alt i roser, blomster, blader, marsipanfigurer, gelefrukter, krymmel, sjokoladeovertrekk, krokan, plastfigurer, knall og bryllupspynt

Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63

Bruseth &Kobra a-s

Colletts gt. 33, Postboks 5901 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3. Telefon: (02) 6044 90. Telex: 74175 delta n. Telefax : (02) 6017 51.

Spesialleverandør av råvarer og tilsetningsstoffer til næringsmiddelindustrien.

INDUSTRIBRØDSKJÆRER

Andre modeller: MINI - INDUSTRI

SEMI - BAKERI

AUTO - BAKERI

MINI - BUTIKK

M.fl.

Næringslivet må satse på frem tidig kompetanse

- Næringslivet må mobilisere krefter i nedgangstider for å snu utviklingen og sikre seg den kompetanse som er nødvendig i morgendagens arbeidsliv. Bedrifter som vil overleve må sørge for skikkelig rekruttering. Ved å satse på lærlinger legger bedriftene et grunnlag for fremtidig produktivitet, lønnsomhet og bedret konkurranseevne. Fagopplæringen børbrukes som et strategisk virkemiddel.

Dette sier direktør Kay Olav Winther i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RF A). I høst har Kirke- og Undervisningsdepartementet og Statens lnformasjonstjenste satt i gang en kampanje for å få bedriftene til åta inn flere lærlinger. Etter en kraftig økning tidligere på 80-tallet, har tallet på lærekontrakter gått kraftig ned de to siste årene Kampanjen , som først og fremst retter seg mot bedriftsledere , omfatter annonser , TV-reklame og brosjyrer.

Kompetansenivået heves

- Hvorfor er det så viktig av bedriftene å satse på lærl i nger i disse tider med stor arbeidsledighet og andre problemer i næringslivet?

- Det vil stilles store krav til norsk næringsliv i årene som kommer. Næringslivet må rustes opp når det gjelder omstillingsevne , faglig kvalitet og kompetanse. En næring som ikke selv medvirker til rekruttering , er en død næring Dette er en oppgave som arbeidslivet selv må ta seg av ; samfunnet kan ikke løse dette Ved å satse på en omfattende, tilrettelagt opplæring får bedriftene de folk man

Lærlingeordningen er et strategisk virkemiddel, sier direktør Kay Olav Winther

selv vil ha Samtidig heves kompetansenivået på nasjonal basis , sier Winther

Behov for fagarbeidere

Tross nedgangstider har svært mange bedrifter et nærmest akutt behov for faglært arbeidskraft. Avgangen av fagarbeidere er fortsatt større enn tilgangen. Ikke minst på denne bakgrunn har myndighetene i samarbeid med LO og NHO funnet det riktig å rette søkelyset mot fagopplæringen generelt og lærlingordningen spesielt. LO og NHO oppfordrer sine medlemmer om å ta et krafttak og utvide kapasiteten på fagopplæringen 180 fag er nå knyttet til lærlingeordningen. Utdannelsen fører fram til fageller svennebrev , avhengig av hvilket fag det er snakk om. For de fleste fagenes vedkommende er opplæringen en kombinasjon av skolegang og yrkesutdanning i en bedrift.

Godkjente lærebedrifter får et statstilskudd på 16.800 kroner pr. læring pr år. I tillegg kommer andre tilskudd , blant annet instruktørtilskudd , tilskudd til fag- og svenneprøve , etableringstilskudd til opplæringskontor og opplæringsringer , samt likestillingstilskudd. Noen fylker gir også tilskudd utover dette

Produktiv og inntektsbringende

- Det er imidlertid viktig å være klar over at en lærling går inn i bedriftens produksjon som fagarbeider og dermed bidrar til bedriftens inntjening . Lærlingen er både produktiv og inntektsbringende arbeidskraft , kort sagt et pos itivt tilskudd til bedriften , sier Winther.

Winther håper også at de ansatte og deres organisasjoner i bedriftene ser positivt på lærlingkampanjen og at de tar opp lærl i ngspørsmålet til drøfting på sin arbeidsplass Mange steder går to eller flere bedrifter sammen om opplæringen av fagarbeidere Det gir bedriftene større trygghet og gjør det samtidig lettere åta inn lærlinger

Skaper ny virksomhet

I Sogn og Fjordane er det gjennomført en undersøkelse som viser hvor stor betydning fagopplæringen har for bedriftsetablering , jobbskaping og fagutvikling

- Undersøkelser viser at det i mange tilfeller er fagarbeidere som starter nye bedrifter Dermed sørger de også for arbeid til andre yrkesgrupper ; de skaper vekst i lokalsamfunnet og motvirker fraflytting , sier Winther.

- Bedrifter som vil sikre seg fremtidig fagkompetanse bør satse på lærlinger , sier direktør Kay Olav Winther i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet ( RFA ).

SAM-BO-KO-messen et godt norsk alternativ

Det er med tilfredshet vi noterer at initiativtagerne til SAMBA-KO-messen har klart å skape en norsk utstilling på høyde med hva man er vant med i utlandet. I enkelte henseende var den faktisk bedre. Norske bakere og konditorer trenger en messe med norske leverandører, som ikke ødelegges av kilometervis med haller, språkproblemer el/erfor store krav til reisekassen.

Fra lduns side mener vi derfor at fagmessen var meget positi v. I samarbeid med A / S Bakerimaskiner og lnterKoba A / S fikk vi demonstrert våre produkter i produksjon og salg fra butikk Vi har fått mange positive tilbakemeldinger angående vår presentasjon fra våre kunder.

Våre store nyheter under messen var Flora-Pan surdeigskultur fra Chr. Hansen ' s Laboratorium A/S , Combicorn og Gjærkontroll fra Boehringer , lngelhe i m Flora-Pan er foredlede surdeigskulturer som tilfører melet større bakeevne og dette gir : Meget fin aroma

__.....

Elastisk krumme

Øket holdbarhet

Mer maskinvennlig deig

Hvis du i dag blander 25 gram Flora-Pan, 33 liter vann og 17 kg rugmel , så har du i morgen 50 kg surdeig , som er nok til flere hundre brød av topp kvalitet og uten E-nummer

Combicorn er et produkt som vi anvender sammen med f.eks rundstykkedeig.

Vi blander inn 10 % av deigvekt , og har på en enkel måte fått to produkter av samme deig Combicorn inneholder: Maisgranulat , havrekjerner , soyakli, sesamfrø og naturlig surdeig sekst rakt.

Vi vil også nevne Gjærkontroll , som

Else Opseth og Rigmor Bergum hadde nok å gjøre under SAM-BAKO-dagene

i stor grad løser problemene med gjærbakst på kjøl/frys.

På konditorsiden viste vi Erlet kremstabilisator med dosering 1 del Erlet og 3 deler krem, trøffelmasser med nougat - og sjokolade-smak. Stor suksess hadde vi også med vår nye ferdige kransekakemasse med mandeltilsetning

Vårt ønske på neste SAM-BA-KOmesse er at den utvides med en dag , så de besøkende kan få litt bedre tid til hver enkelt utstiller

Nordisk Brødfaktamøte

i Stockho lm i slutten av november. For første gang r11øttes ti l felles møte fra venstre Ulf Eklund, Brødinstituet · Sverige, Tor-H erman Næss Brødfak t a Norge og Ruth Znaider Den Danske Bagerstand

Ingen store vedtak ble fattet, men utveksling av tanker og planer var uhyre int eressant og nyttig

Man håper dette kgm bli et prvisst møte.

Årsmøte i Stavangerlauget

Årsmøtet ble holdt tirsdag 24 oktober 1989 på Rogaland Egglag. Det møtte 12 medlemmer/medarbeidere som representerte 9 bedrifter og 2 personlige medlemmer Dessuten møtte direktør Svein Flesland fra BKLF og laugets sekretær.

«Styrets forslag til beretning ble referert og godkjent. Det samme gjaldt regnskap for laug og fond. Valgene ble ledet av valgkomiteens formann Ottar Johansen. Som formann ble Kjell Finnestad , enstemmig gjenvalgt. Styremedlemmer for 2 år ble valgt, Odd Sigve Sæbø , Terje Oaland og Arne Lobekk. Som styremedlem for 1 år ble Arne Viste valgt. Varamenn: Åge Fredriksen og Svein Hauge Pettersen.

Laugets kontingent ble fastsatt. Styret fikk i oppdrag å undersøke

alternative betalingsformer med sikte på kontingentforhøyelse i 1990.

Lauget feirer 300 år i 1990 Jubileet skal feires og det ble avsatt penger til jubileumskonto.

Formann ga ordet til direktør Flesland for å gi en orientering om Landsforeningens arbeide. Innledningsvis ga formannen uttrykk for en del kritiske merknader som er fremkommet under drøftelser i laugets styre og medlemsmøter. Det gjaldt særlig Brødfakta's virksomhet hvor man setter spørsmålstegn ved Brødfakta 's prioriteringer, men også sider ved Landsforeningens virksomhet. Det utspant seg en livlig meningsutveksling hvor de fleste av de fremmøtte deltok og hvor man foruten Brødfakta's virksomhet også berørte forskjellige sider av Landsforeningens arbeide og forholdet til NHO , fagopp-

læring m.v. Direktør Flesland avrundet diskusjonen ved å fastslå at den hadde vært nyttig Han foreslo at lauget burde ta initiativ til et felles diskusjonsmøte mellom representanter fra Landsforeningen og laugene på Vestlandet og hvor arbeidstittelen for møtet burde være «Hvordan gjøre ting bedre i fremtiden!»

Formannen Kjell Finnestad fikk blomster og han takket for den tillit som var vist han ved gjenvalg.

I tilknytning til årsmøtet , ga Rogaland Egglag middag for møtedeltakerne . Salgssjef Terje Gulbrandsen og salgskonsulent Jan Steinar Sollid orienterte om Rogaland Egglags virksomhet og produkter , og viste rundt på bedriften. Kjell Finnestad takket på vegne av lauget.

Generalforsamling på Sørlandet

1989 den 10. oktober ble det holdt generalforsaml i ng i Sørlandets Baker: og Konditormestres Sammenslutning under ledelse av styrets formann ;'Walter Bredo Larsen . Ti l stede var i alt 14 medlemmer.

Man behandlet:

1 Formannen holdt minnetale over Haos Schmidt. som er avgått ved døden s iden forrige generalforsamling De ti .! stedeværende b.edrethans mi nne med et minutts stillhet.

2 Årsberetningen ble referert < og godkjent.

3 Regnskapene for Sørlandsririgen og Stipendiefondet ble referert og gogkjent.

Av< foreningehs overskudd skal avsettes kr. 5 000,- ti l Stipendiefon- d~

4. Valg.

WaJter Bredo I Larsen ønsket Jkke · gjenva lg

Etter valget består styret av:

Formann: Kaare A l bert jr.

Styremedlemmer og varamedlemmer:

Risør : Øyvind Stave l ing

Tvedestrand : Ingen valgt

Arendal: Fredrik Jørgensen

Grimstad : Tore Sam Berg

Lillesand : Sven Åge Nilsen

Varamann:

E;ig ill Bjørch Knutsen

Kristiansand : Per Kullerud

Varamann : Otto Geheb jr .

Mandal : Per Schmidt

Varamann: Edgar Udø

Flekkefjord: Terje Nilsen

Evje : Arvid Pedersen

Representatskapets medlemmer:

Fra Aust-Agder Fredrik Jørgensen

Walter Breddo Larsen

Fra Vest-Agder Kaam Albert jr

5 Det var ikke kommet noen ansøkning om st i pendium

6. Formannen rettet takk til Krist iansand Yrkeskoler v/Birger Dvergsnes for den velvillighet Sørlandsringen alltid har vært møtt med i forbindelse med kursarrangementer.

Kurs for bet jening bør søkes arrangert i løpet av vinteren .

Otto Geheb jr. orienterte om landsforeningens virksomhet :

a BKLF er gogkjent som landsforening i NHO Egen advokat er ansatt for å yte bistand i bl.a arbeidsgiverspørsmål.

b. MATFORSK er etablert på Ås med prøvebaker i for kornprodukter, kornforedling og proteinforskning og har egen informasjonsavdeling c Yrkesskadeforsikring

Kaare Albert jr • 11

Forsikringsordningene føres videre

I mange år har Forenede Forsikring og Norges Håndverkerforbund hatt avtale om gunstige forsikringsordninger for medlemmene.

Ved oppløsning av Norges Håndverkerforbund og etableringen av Nærlingslivets Hovedorganisasjon , ble det truffet vedtak om at forsikringsordningene skulle føres videre.

Dette innbærer i praksis at medlemmer av håndverksfagene i Næringslivets Hovedorganisasjon fortsatt skal ha anledning til å benytte seg av medlemsfordelene på forsikringssiden Forsikringsordningene du kan tegne gjennom NHO er følgende: Gruppelivsforsikring en dødsrisikoforsikring som sikrer de etterlatte

Uførekapital

- utbetales ved livsvarig erversuførhet

Familieulykkesforsikring

- gir erstatning ved livsvarig invaliditet som følge av et ulykkestilfelle

Pensjonsforsikring

- går årlige utbetalinger til alders- , uføre- og etterlattepensjonister.

Forsikringer til medlemspris

Felles for alle forsikringene som er beskrevet ovenfor er at de er langt rimeligere enn tilsvarende individuelle forsikringer. Ønsker du flere opplysninger , ring tlf. (02) 86 00 50 og spør etter avdelingen for håndverksordningene.

norske forhold

Odense Marcipanfabrik A/S har pr 1 januar 1990 ansatt Frans Byø som Eksportkonsulent på de nordiske markeder

Frans Byø er 38 år og har tidligere arbeidet i bakerier i bl.a. Norge.

n,llfix "Comfort'' - den helautomatiske kjevlemaskinen i særklasse

• 10 program for automatisk nedkjevling av deigen

automatisk skifte av båndretningen

automatisk stopp ved opprulling av deigen

• for helautomatisk, halvautomatisk eller manuell drift • utført i rustfritt stål

<<Bergens brødet>> er skapt av en Fana-Baker

Fanabrødet A/S har lansert « Bergensbrød» Oppskriften kom frem etter en konkurranse med over 400 deltakere og med Aslaug Korsmo Berstø fra Fana som vinner «Bergensbrødet » ble presentert for en godt fremmøtt presse og hvor vinneren fikk sin påskjønnelse i form av en gavesjekk stor nok til en syden-tur for 2 personer.

Bakermester Leif Nordbø i Fanabakeriet A/S fikk all mulig annerkJennelse for måten har har tilpasset hennes kjøkkenoppskrift til stor-produksjon

Fanabakeriet A/S ble etablert våren 1987 og har doblet s i n omsetning hvert år til ca. 7 millioer kroner i 1989 Bakeriet har 7 fast ansatte og 4 på deltid. Og selger sine varer i 20 butikker i Bergens-området.

Som gammel Fanabu synes undertegnede at det var meget hyggelig at et bakeri fra Fana skulle komme til å produsere «Bergensbrødet ».

Svein Flesland

P.S

Bergensbrødets resept har vi ikke nøyaktig, men ingrediensene er følgende : Havrekli , havregryn , sammalt hvete , sammalt rug , vann , hvetemel, gjær , salt , sirup og vegetabilsk fett

D S

Øverst: Leif Nordbø med ansatte bakeriet.

Nederst: Fanabakeriet i bygningen til høyre på bildet.

Da marskalk du Pessis Praslin døde i 1675, hadde den aldrene offiser bemerket seg på en måte som skulle gjøre hans navn kjent langt utover hans eget århundrede. Riktignok ikke på grunn av hans militære ferdigheter, men som et resultat av mannens uhendige trang til søtt. Hans dyktige kokk hadde nemlig stående ordre om å ha klar noen fristende søtsaker døgnet rundt.

Fenne kokkens ferdigheter i konditorfagets kunster , resulterte i en nyskapning som falt i smak både hos marskalken , hans gjester og senere millioner av andre som setter pris på velkompo-

nert og delikat konfekt. Konfekttypen komponert av marskalkens kokk fikk selvsagt navn etter den søthungrige offiser , og det er under dette navnet, praliner, vi kjenner det idag.

Tradisjon

Pralinene har lange tradisjoner i mellom-Europa , 09-de fleste konditorier i Sveits , Tyskalnd , Holland , Belgia og Frankrike med respekt for seg selv lager sine egne praliner

De senere årene har man imidlertid opplevd en økt etterspørsel etter «ikke standariserte» produkter som praliner også i Skandinavia. Liten tradisjon pralin-produksjon kombinert med høye personalkostander gjør imidlertid at Idun nå har startet import av halvfabrikata Dette gjør det mulig for bakerbedrifter , hotellkjøkken og andre å skape sine egne pral invarianter til en akseptabel pris. Det er bare å velge om man vil fylle på med trøffel-gele, nougat , hasselnøtt, pistasj, cognac eller kanskje husets egen resept?

• I etme

Markedsføring

- Pralinene leveres med lokk både med og uten trykk Det finnes utallige standard-trykk som kan brukes i forbindelse med konfirmasjoner, bryllup , jubileer og adre festlige tilstelninger. Selvsagt får man også trykk som passer som en liten oppmuntring i hverdagen. For dem son ønsker å bruke dette som en del av sin markedsføring , er det mulig å få laget en egen tekst. Egen logo er heller ikke noe problem å få trykket på, forteller markedssjef i Idun , Per Walther.

- Pralinene leveres også sammen med en rekke forskjellige forpakninger. Ønsker man for eksempel en enkelt Praling som velkomstgave på et hotellrom , kan man velge mellom flere forpakninger som sammen med eget trykk vil gi den lille ekstra detaljen de fleste gjester setter pris på.

Særpreg

- Vi har satset på import av halvfabrikata som holder en meget høy kvalitet. Produktene er laget av sveitsisk sjokolade i variantene hvit , mørk og melk.

Basisproduktets kvalitet , kjøkkenpersonalets kreativitet og trykkmulighetene gjør at praliner understreker et steds profil meget effektivt. Den raskt økende etterspørselen etter praliner i Sverige er bl.a. en konsekvens av at mange ønsker å profilere seg gjennom denne velsmakende formen for egenreklame.

Si det derfor med Praliner , oppfordrer Per Walther hos Idun som gjerne svarer på spørsmål du måtte ha om marskalk Pessis Praslins godbiter.

• ra 1ner

Enten u 0 or u

est resu tat me

De Norske Gjær og Spritfabrikker A/S er nå en del av IDUN a.s. Likevel gjelder det samme budskapet: «Bruk norsk gjær». Den gang som nå, er det om å gjøre å produsere riktig kvalitet til rett pris.

I dag har vi tatt i bruk moderne datateknologi for å styre produksjonsprosessen. Slik sikrer vi god og jevn kvalitet på sluttproduktene.

Nemod/ Groffiti

er tørrgjær, uns

odt nytt år! La 1990 bli et lønnsomt år for deg og ditt bakeri. Det finnes mange måter å bedre lønnsomheten på. En av dem er å bruke !DUNS GJÆR.

Vanligvis lønner det seg for de fleste bakere å benytte IDUN FERSK GJÆR. Noen ønsker likevel å anvende tørrgjær. Da bør de satse på IDUN TØRRGJÆR, som er ca. 10% rimeligere i bruk enn utenlandsk tørrgjær.

IDUN har alltid ønsket å kombinere topp kvalitet med riktig pris. Vi er svært opptatt av kvalitetssikring. På alle stadier i produksjonen satser vi maksimalt for at du skal få norsk kvalitet til konkurransedyktig pris. Hele fremstillingsprosessen fra råvarer til ferdig gjær blir nøye overvåket og kvaliteten nitidig kontrollert.

Norsk gjær og norsk mel hører sammen som hånd i hanske. Erfaringer fra andre land viser også at gjær og mel fra samme produksjonsland trives best sammen. Dette bekreftes gjennom nyere forskning og undersøkelser.

Derfor får norske bakere best bakst med norsk gjær og mel!

La 1990 bli et godt og lønnsomt

år.

Sats

Bakeriene i Alta-området

Under årsmøtet i No-Ba-Ko i Alta fikk Baker. Konditor anledning til å besøke bakeriene på stedet.

Østlyngens Bakeri

Ø stl y ngens Bakeri ble startet i 1945 av Knut Østlyngen Sønnen Kjell overtok bakeriet i 1983

Bakeriet ble bygd delvis nytt i 1975 og utstyret er etterhvert skiftet ut. Bedriften står akkurat nå foran en større modernisering av materiellet.

Bakeriet disponerer 200 m2 i tillegg kommer et ekspedisjonslokale I produksjonen er det ansatt 6 personer og en lærling Bakeriet har 2 utsalg

Ø stly ngens Bakeri - vi ser hans ho vedutsalg - produksjonsbedriften ligger bak.

Svendens Bakeri

Svendens Bakeri ble oppr i nnelig startet i Hammerfest i 1907. Bakeriet ble etablert i Alta i 1909 Det var Svendsens tipp-oldefar som startet opp fra beg y nnelsen Nåværende eier overtok bakeriet i 1978 fra hans far Bakeriet er bygd ut og siste gang i 1985 Svendens Bakeri omsetter sine varer gjennom eget utsalg og ellers gjennom kjøpmannsforretningene i området. Bedriften sysselsetter 6 personer i produksjonen og 3 i salg

Bildet vi ser Svendsens salg- og produksjonslokale Salgslokale sees foran og produksjonene foregår i lokalene bak

Skorpens Bakeri og Konditori

Bakermester Skorpen startet første gang bakeri i 1958 i Haresund I 1984 flyttet han bakeriet til Alta. Bakeriet er på vel 300 m 2 og er utstyrt med det mest moderne maskineri . Skorpen omsetter største delen av varene sine gjennom eget utsalg I produksjonen er det ansatt 6 personer og i utsalget 2 personer

Skorpens Bakeri er et typisk familieba ker i

Bildet viser Skorpens Bakeri og Konditori. Utsalget er i første etasje og bakeriet er i sokkeletasjen bak utsalget.

Omorganisering av lærlingeskolen

Fra og med skoleåret 1989-1990 innføres ny inndeling i lærlingeskolen slik at denne blir trinnvis oppbygd. Inndelingen i trinn tar sikte på en harmonisering med andre kurs i videregående skole . Trinnene må imidlertid ikke forveksles med årskurs.

Modellen sikter mot å imøtekomme behovet i distrikter der lærlingene må reise bort for å få undervisning i yrkesfagene. Da er det viktig at lærlingene starter på samme nivå Dermed kan undervisningen i større grad sentraliseres og gis i store tverrfaglige klasser med elever fra alle fag.

Totalt timetall skal være minimum 950 timer.

Nyordningen vil føre til at undervis-

ningen i små klasser på hjemstedet en dag i uken nærmest vil falle bort og blir erstattet med sentraliserte kurser av 8-10 ukers varighet. Virkningen vil følgelig bli mest følbar i distriktene .

Hvorvidt undervisningen blir bedre skal være usagt , men det er lett å se at ordningen har sine svakheter. Sannsynligvis er det økonomiske hensyn som har vært avgjørende For vår del har vi fått dette tredd ned over hodet, og må bare akseptere det enten vi vil eller ei Det viktigste nå må imidlertid være å sørge for at kursene blir lagt til tider som også passer for bedriftene. Vi vil derfor sterkt anbefale alle lærebedrifter at de på et tidlig

stadium tar opp dette med skolemyndighetene. Muligens vil en henvendelse gjennom områdesammenslutningene få største gjennomslagskraft. Den praktiske gjennomføringen er det fylkene som har ansvaret for herunder også både reise og opphold for lærlingene Når det gjelder lærlingenes lønn blir forholdet det samme som med en skoledag i uken.

En må forutsette at endel uklarheter vil melde seg i forbindelse med omleggingen. Vårt kontor vil derfor være behjelpelig så langt det rekker.

svenneprøver- og:klageforskrifter

Med virkning fra 1. oktober 1989 er det fastsatt nyeforskrifter for svenneprøver.

Radikale endringer innebærer ikke disse forskrifter , men de er langt mere utfyllende enn de vi hittil har hatt Både for lærerbedrifter og prøvenemndsmedlemmer vil det derfor være av st/2,rste viktighef>å kjenne dem t i l bunns , ikke minst fordi det rent formelle tillegges stadig større betydning i disse spørsmål. Forskriftene sier forøvr ig at ved første gangs oppnevning innkalles yrkesopplæringsnemnda til 3(Tløte i prøvenemnda Her or ienteres det om lov , forskrift og prosedyre Ved supplerende nyoppvervi nger sørges det fortilsvarende informas jon

Rent konkret er vel bestemmelsen om at OPf?lsBringsboken \Skal følge oppmeldingen ti l svenneprøven den

viktigste endringen Det innebærer at både bedf ift og skole n~ må innse at boken ikke bare er en papirbestemmelse, men en real itet som må tas på alvor

Nytt er det ellers at kandidater som består den praktiske prøven , men stryker til den teoretiske, kan gå opp tiFny prøve så snart defer anledning til det.

Nytt er det også at praktisk prøve for lærlinger skal holdes tidligst 3 måneder (tidligere 2) før og senest 3 måneder etter læretidens utløp I denne forbindelse kan det inntreffe at hvis læretiden løper ut i oktober/ november vil den praktiske prøve ikke kunne avlegges før ca. 1/2 år etter utløpet fordi den teoretiske prøve først skal være bestått. Finner bedrift~n det øQskelig, kan der, i så tilfelle søke yrkesopplæringsnemnda om

dispensasjon for å kunne oppfylle kravene i forskriftene .

Klageforskriftene

Også her er d e nye forskrift~r gjort , gjeldende fra 1 oktober 1989.

Heller ikke her er det gjort radikale endri nger, m~~ forskriftene , er blitt langt mere omfattende og utførlige< formelt sett.

Det viktigste er imidlertid som før at ved stryk må prøvenemnda gi en grundig redegjørelse for sin avgjørelse, ta vare på prøvearbeidet, eventuelt fotografere det og orient~re kandidatene om at han har anledning til å klage i nnen 3 uker.

Alle som har med opplæring å gjøre, bør imidlertid også sette seg inn i disse forskrifter.

Ung Baker 1989

Ærede herrer!

Die Bundesinnung vil på denne måten takk Deres forbund hjerteligst for den store gjestfriheten og for omsorgen for våre deltagere og ledsagere ved den internasjonale konkurransen Arrangementet var fremragende organisert , slik at alle deltagere kunne finne optimale forutsetninger

Samtidig ber vi også om å gi uttrykk

for vår takk til skolen , hvor tilstelningen fant sted.

Vår bundesinnungsmester, kommunalråd Maureder , takker på egne vegne for den store gjestfriheten fra Deres president og ber også om å få overbrakt hans hilsener til viseborgermesteren av byen Oslo.

Tilstelningen i Oslo vil forbli i behagelig erindring for de Østerriske deltagere , i kke bare på grunn av deres

store suksess , men også som et eksempel på en upåklagelig organisasjon for etterfølgende vertsland . Med uttrykk for vår høyaktelse Buendesinnung der Backer

Der Bundesinnungsmeister: Komm Rat MAUREDER (sign.)

Der Bundesinnungssekretår: Dr. Christalon (sign )

Bevisst bruk av tilsetningsstoffer i bakervarer

Av Arne Ditlefsen

Tilsetningsstoffer med E-nummer synes å ha blitt både bakerens og forbrukerens store skrekk. Dette til tross for at bruk av tilsetningsstoffer er svært strengt regulert i Norge, og at de godkjente stoffene ikke innebærer noen helserisiko. Det eneste unntaket er de som lider av spesielle overfølsomhetsreaksjoner Det er faktisk ikke slik at E-nummer er synonymt med gift, eller at et stoff er farligere jo høyere E-nummer det har. På grunn av den overdrevne frykten blant mange forbrukere , vil likevel markedsføring , deklarasjon og informasjon være sentrale spørsmål når bruk av tilsetningsstoffer diskuteres. En mulig løsning er selvfølgelig åla være å bruke tilsetningsstoffer som må deklareres med E-nummemr i henhold til regelverket. Hvis slike stoffer først brukes, må imidlertid bakerne vise åpenhet og vilje til å informere riktig slik at de som lider av overfølsomhetsreaksjoner vet hva de har å forholde seg til. Samtidig må myndigheter og andre nøytrale instanser se sitt ansvar for å gi saklig informasjon som kan redusere den frykten mange forbrukere i dag har for tilsetningsstoffer og E-nummer.

Ønske om ccnegativ deklarasjon»

Bakere som i dag velger å produsere uten tilsetningsstoffer, opplever det som et problem at det ikke er lov til å utnytte dette aktivt i markedsføringen . På grunn av forbrukernes frykt for tilsetningsstoffer , kan det være et viktig markedsføringsargument å vise til at produktene ikke inneholder tilsetningsstoffer, og det er et sterkt ønske blant mange baker at myndighetene tillater såkalt «negativ deklarasjon » I utlandet der det er tillatt å markedsføre produktene med f eks. «ikke tilsatt konserveringsmidler» , anses dette som et av de viktigste salgsargumentene som kan brukes Med tilnærmingen til EF vil det norske regelverket måtte tilpasses de reglene

som gjelder i EF-landene, men det er foreløpig usikkert hvor langt liberaliseringen vil gå på dette punktet. Begrunnelsen for at dette ikke er tillatt i Norge, er nettopp at tilsetningsstoffene ikke er farlig, og at negativ deklarasjon vil kunne bygge opp under en slik holdning.

Hvordan informere

E-nummereringen av tilsetningsstoffer er i utgangspunktet en kodebetegnelse som brukes innen EF og land som handler med EF Det er en systematisering og standardisering av betegnelsene på tilsetningsstoffer slik at det skal være så enkelt som mulig for personer som lider av overfølsomhet , å kunne se hvilke produkter de må holde seg borte fra. Når disse nummerne er blitt så belastet i folks bevissthet, kan det være et alternativ å bruke stoffets spesifikke navn - sammen med klassebetegnelsen , i stedet for E-nummmeret i deklarasjonen, f.eks. emulgator - lecitin i stedet for emulgator - E-322, eller eddiksyre i stedet for E-260 som konserveringsmiddel. Mange hevder at dette kan virke mindre skremmende på en del forbrukere.

For bakervarer som selges gjennom bakeriutsalg og ikke er ferdigpakket, er det viktig at betjeningen i utsalgene har en viss minimumskunnskap om tilsetningsstoffer for å kunne svare på spørsmål fra engstlige kunder. Betjeningen må ha oversikt over hvilke stoffer som er brukt i hvilke produkter , og den bør også vite litt om hvorfor stoffene er brukt.

Hva er optimalt?

MATFORSKs seminar om tilsetningsog hjelpestoffer i bakervarer som ble holdt på Sundvolden 7. og 8. november , samlet nærmere 70 deltakere til aktiv diskusjon om disse spørsmålene. Mange bakere er allerede svært bevisste i sin omgang med bakehjelpemidler, men det er likevel et stort behov i bransjen for kunnskap og rådgivning om nåren kan greie seg uten , hvilke stoffer som eventuelt er nødvendige og i hvilke produkter. Semi-

naret kan ses på som en første fase i det arbeidet MATFORSK har satt i gang nettopp for å kunne gi praktiske råd og eventuelt opplæring på dette området, og det vil bli fulgt opp i forskningsprosjekter i løpet av kommende år.

Er alt nødvendig?

Den teknologiske utviklingen som har skjedd innen bakerbransjen de senere årene , har ført til at produksjonsprosessene har måttet tilpasses det nye utstyret og krav om større og raskere produksjon av stabil kvalitet. I mange tilfeller har løsningen ligget i å ta i bruk bakehjelpemidler for å unngå feilproduksjon. Som kjent er bakehjelpemidler en blanding av naturlige råstoffer og godkjente tilsetningsstoffer. I en travel hverdag har det samtidig vært lite tid til å sette segg inn i de prosessene som foregår for selv å finne fram til løsninger, og mange oppfatter kjemi per definisjon som vanskelig. På den måten er mange bakehjelpemidler blitt faste ingredienser i produktene. Den voksende bevisstheten rundt disse spørsmålene blant dagens forbrukere, har etter hvert ført til at også bakerne selv stiller spørsmålstegn ved om det er nødvendig å bruke alle disse stoffene. Mange ser behovet for mer kunnskap, bl.a. for bedre å kunne vurdere den informasjonen som følger med bakerhjelpemidlene Mange ønsker også bedre informasjon fra leverandørene av bakehjelpemidler om hvilke stoffer produktene inneholder og funksjonen av de enkelte stoffene Videre kom det på seminaret fram et klart ønske til leverandørene av bakehjelpemidler om å få de enkelte stoffene i «ren» form slik at en selv kan avgjøre hvilke hjelpestoffer en ønsker å benytte

Alternativer finnes

Diskusjonene på seminaret ga inntrykk av at det var stor enighet om at behovet for å bruke tilsetningsstoffer er avhengig av hvilke kvalitetskriterier som stilles for de enkelte produktene. Videre er tid, utstyr og totaløkonomi i

bakeriet viktige faktorer. Men det er også avhengig av den enkeltes vilje til eventuelt å produsere uten tilsetningssstoffer De fleste var enige om at surdeig, langsom elting , lang liggetid og bløtlegging kunne brukes som alternativer til tilsetningssstoffer, i hvert fall for brød med inntil 50 prosent sammalt mel. Tilpasning til utstyr og ovner er imidlertid 50 prosent sammalt mel. Tilpasning til utstyr og ovner er imidlertid avgjørende for hvor mye som kan reduseres

Til brød med mer enn 50 prosent sammalt mel var de fleste enige om at det ville være nødvendig med ti Iset-

ning av amylase , emulgator , fett og noe ekstra gluten. Videre trenger melet askorbinsyre. Når det brukes tilsetninger , er det imidlertid viktig å være nøyaktig med doseringen. Ofte trengs det betydelig mindre mengder enn det som er anført fra leverandøren, og det kan være penger å spare her.

For loff, rundstykker og småbakst vil svakere mel og liggetid redusere behovet for tilsetningsstoffer For frosne deiger vil det imidlertid være nødvendig å tilsette emulgator. Når det gjelder kaker og konditoNarer , vil god hygiene være en viktig faktor for

å redusere behovet for tilsetningsstoffer Det ble hevdet at smaken blir best ved å produsere fra vanlige råvarer, og det er jo nettopp smak som er det avgjørende kvalitetskriteriet for slike produkter For langtidsholdbare produkter vil det ofte trengs et mugghindrende middel, men god produksjonshygiene og bedre kunnskap om emballasjematerialer og pakkemetoder vil kunne redusere behovet for dette.

Bakerne spør - MATFO RSK svarer

Råd mot smuling i brød uten bruk av bakehjelpemiddel

For å unngå at brød som inneholder mye sammalt mel og andre grove ingredienser , skal smule , kan f.eks heikorn , solsikkefrø og havregryn legges i bløt i vann noen timer før deigen eltes Dette vil hjelpe til med å binde vann i deigen slik at vi får et saftigere brød både som ferskt og daggammelt uten å benytte bakehjelpemidler.

REX AUTOMAT

Selvsagt for mindre bakerier (Bildet viser en REX AUTOMAT i enkleste utførelse for håndavsetning)

Plassbesparende

Arbeidsbesparende

Personalbesparende

Betjeningsvennlig

Rengjøringsvennlig

Optimalt oppslag

Selvsagt for store bakerier I standardutførelse med/uten langruller og med automatisk avsetning på plater.

Selvsagt for industribakerier i industriutførelse for store timekapasiteter i de forskjelligste utførelser

REX AUTOMAT er i dag uovertruffen

Tilsetning av prekokt hvete , rismel eller hvetegluten vil også bidra til å hindre at brødet smuler. Dette vil imidlertid ikke ha noen effekt på brødets volum Både prekokt hvete og rismel er godt egnet for kneippbrød med opp til 50 prosent sammalt mel , men det vil da være nødvendig med noe hviletid på deigen. Doseringen er avhengig både av mengde sammalt mel og hele korn , og av type eltema-

skin. Som en pekepinn kan en si at tilsetning i størrelsesorden 2 til 5 prosent av det sammalte melet , vil gi et akseptabelt resultat.

Deig som inneholder mye sammalt mel , trenger lengre eltetid på lav hastighet. Da får de grove partiklene tid til å binde vann , og resultatet blir et saftigere brød

Norges eldste baker- og konditorlaug

Av Aslaug Nydegger

Norske Riksregistranter, bind 4 forteller at "Sagerne udi Kjøbstedet Bergen kom med ders aabne beseglede skraa». Det er tydelig at dette er en annen skrå enn den som tygges. Skrå er betegnelsen for skriftlige vedtekter.

Bakernes skrå ble bekreftet av Christian 4 i Stavanger 5 august 1607. Altså 10 år efter at den ble forelagt lensherre Lauritz Kruse , høvedsmann på Bergenhus . Jeg har snakket med prof Knut Helle og univ lekstor Anders Bjarne Fossen som begge har skrevet Bergen bys historie før og efter reformasjonen. Ingen av dem har i sine kilder funnet noe som tyder på at Bakerlauget har eksistert før 10 mai 1597 Fossen var i tvil om hvorvidt 1597 kunne være trykkfeil eftersom Kongens bekreftelse først kom 10 år senere Han anbefalte meg å ringe Riksarkivet hvor de originale dokumenter oppbevares Jeg talte med Knut Johannessen i Riksarkivet som bekreftet at originalen var undertegnet av Lauritz Kruse som var lensherre fra 1596 til 1606. Altså må 1597 være riktig Bergens Baker- og Konditorlaug må bel ite seg med stifelsesdag 10 mai 1597

Forøvrig var det her i Bergen laugsvesenet først slo rot. Herfra tok andre byer sine forbilder når de dannet sine laug Opprinnelig var vel håndverkerne her i byen norske. Men byen utviklet seg raskt. Forbruket ble større , særlig p g a hanseatene som kom i det 13 og 14. århundre , ikke med ild og sverd, men med korn og malt. Efterhvert kom den bergenske håndver kerstand til å bestå av innvandrere Ikke alle var ty skere , men de dyktigste og fremmeligste og mektigste var det Og de var mange Mektige fordi de ble tatt inn unde Bry ggens maktområde Efter gammelt tysk mønster dannet de sine laug De få norske håndverkere maktet ikke å ta kampen opp mot disse sammenslutningene - Det kom også andre inn-

z5"'=T llat C I

Ra ,ne · eseg e e raa r: e given af vores Lensmand samt os elskelige Bo:rgerrhestel~:r::,'. Raad der sammesteds, lydendes Ord fra :Ord soni efforføig~f'~;? Vi efter".e, Laurits Kruse til S,·endstr_µp, HøvedJåiarid~:1~Bergenhuus, Paul Helliessøn, Bergens oi :-:Gulet~ii~'{L~~ and, Jakob Villemssøn, Michel Jenss·øn, Boigerniest~ii ; Bergen, Jørgen Jakobssøn, Søfren Ari "de 'r 's§ 'øri /i; jfiZ~> øller, Nils .Hell iessøn, Peder : ' Olausf;,;n' •-:",-J~i1it / rJi:,~: . , .. , 1ssøn, Rasmus Pederssøn og Abrah 'a/m,..]j~'{i 'ififØ:1f aadmænd _ her sa~mesteds, kjernles :·og vitte-r1)gi );iti~i~ t M J dette vort aabne Brev: at paa Bergens Råadhuus :: ..fn'hc?:: 15{t' ~en 10 .Mai . da _ er . koi:nmen for os . disse }ert:~r~<B9fgi_ti/~Ei'ci'~

truge Bagerembed her udi Byen; ved -:iNå~n ·: Heå:rfkr:Ci; IH~ oI_ d, , ·?e-f er , Cl em ·e søn, ·Older:~:~~-?:fcf ~age,~-~~iiØ,~~(;t~~l e 1S S Ch e _ e n, - Jp ch l ID ·. V o er maon; r,H att.s 'Nie\ff:ife1"tijii,n:"' 6.; .- Pt-l ~lT illP~- C, «'! ~_:~

1(:. ~f~':. ! vandrere , skotter , engelskmenn og Skomaker bli ved din lest 1 Bakerne hollendere De slo seg ned på den og bartskjærerne var de mest velståandre siden av Vågen , på Strandsi- ende En av grunnene var at de også den. Så innvandrerproblem er ikke drev med utskjenking av øl. Man noe nytt . Miljøforurensing hadde de manglet klare linjer for de enkelte fag også Det sørget skomakerne for kompetanse Skomakerlauget var det største Fra Etterat laugene ble oppløst , ble det sine starvhus - boder hvor de tilvir- heller ingen tilgang på svenner fra kei skinn og lær - slapp de avfall ut kontinentet. Det var slik i laugstiden i Vågen Dette avfall gjorde Vågen at den som vandret på sitt fag var grunnere og hindret s k ipsfarten utstyrt med et kunskapsbrev fra olderDet oppstod motsetningsforhold mannen i sin hjemby. Dette brev sikog strid om hvilke rettigheter innlen- ret ham husrom , mat og arbeid også dinger og utlendinger skulle ha. Han- utenfor hans eget land Omvendt seatene mente at skulle de bringe skapte de laugløse forhold vansker korn til Norge , skulle de også ha for norske svenner som ville vandre større rettigheter enn lovene ga folk på sitt fag flest. Det er ikke usanns y nlig at han- Efterhvert følte håndverkerne seatene ga kongene lån I alle fall ble behov for å slutte seg sammen for å de gunstigere stillet enn b yens barn fremme standens interesser og den Da Christoffer Valkendorf ble lens- faglige dyktighet. De utenlandske herre på Bergenhus , fikk han Chr i s- håndverkerne som ikke hadde forlatt lian den 3 ' s tillatelse til å forlange at byen kom til å dannet grunnstammen enten måtte inn vandrerne bli norske i den bergenske hånd verkerstand De borgere og rette seg efter norsk lov , første som stiftet laug var gullsmeeller så måtte de forlate landet. Dette dene . Det henger vel sammen med førte til stor forandringer i håndverksli- at de som kunsthåndverkere hadde vet. Man kunne frykte at det ville bli for behov for impulser utefra 30 mars få håndverkere igjen Derfor lovet Val- 1568 godkjente Valkendorf deres kendorf at de som ble igjen , skulle få laugsskrå Han godtok laugsideen, en 2 års skattefrihet og sl i ppe andre sammenslutning som var villig til å avgifter og b y rder Av 141 ty skere bø y e seg for statsmakten som dre v håndverk ble 59 igjen Av 9 I 1798 ble det for første gang forebakere ble 3 til bake slått 3 håndverkere som representanLaugene ble oppløst. Håndver- ter til Borgerskapet i Bergen Bland! kerne trengte inn på hverandres ene- dem baker Ditlef Martens. I 1830 merker Bøhn haser (ikke-faglærte) og møtte som første håndverkerrepreandre fusket i fagene Drev flere hånd- sentant på Stortinget baker Søren B. verk. Det fortelles om en som drev 18 Martens fag Det har kanskje ført til at man sa : •

«Ung baker» en inspirasjon for bransjen

Av konditormester

Terje Kristiansen

Konkurransen "Ung Baker» er i Norge like ung som navnet Ung Baker selv. Denne faglige kunnskapstev/ingen for lærlinger/svenner (maks. 22 år gamle) har imidlertid pågått i en årrekke ute i Europa. I fjor var det tredje gangen Norge deltok i dette arrangementet. På tross av vår "ferskhet» med dette, var vi i Norge dristige nok til å ta på oss konkurransen her hjemme.

Som bedriftsleder - og med deltagere i denne konkurransen i to av de tre år - vil jeg gjerne komme med noen betraktninger fra sidelinjen - og stiller følgende spørsmål :

- Er det ikke bare ekstra arbeide, utgifter og belastninger for bedriften?

- Det kan da ikke være noe å tjene på at ansatte skal være borte fra jobben for å stå å «leke » seg med bakverk som vår bedrift ikke har tid (interesse) av å produsere likevel?

- Eller tenk om vi mister en god medarbeider fordi hun/han blir inspirert til å komme seg «ut » for å tilegne

seg enda bedre fagkunnskap?

- Bør BKLF bruke ressurser på denne type aktivitet?

Jeg skal her forsøke å besvare disse spørsmål. Det er klart at det blir en subjektiv vurdering, og det ligger i kortene at jeg har en meget positiv holdning til dette arrangementet.

- Med hensyn til ekstra arbeide og belastninger for bedriften skal det ikke benektes at noe merarbeid og noen ekstra utgifter blir det. Når det er sagt, så er jeg likevel sikker på at man får igjen mer enn man gir I vårt tilfelle har det resultert i en meget fin PR for bedriften , med massevis av fin avisomtale , intervjuer i lokalradio- og på riksnettet. Resultatet er at bedriften er blitt bedre kjent i distriktet og at det kjøpende publikum betrakter oss som et kvalitetsbakeri. Dette hadde vi neppe oppnådd i samme grad med tradisjonel markedsføring.

- Når det gjelder endel av sortimentet som bakers ved disse konkurransene, inngår riktignok ikke alt det i det daglige utvalget i et bakeriutsalg. Etter min mening er det veldig positivt at disse «unge bakere» lærer at en hvetedeig kan bestå av mer enn rosinboller og skolebrød - og at frokostbrød ikke nødvendigvis bare er rundstykker og horn Det er vel ikke til å stikke under en stol at mye av det «finere » bakverk har forsvunnet under rasjonaliseringslupen de siste 10-20 årene. Selv om kalkylene ikke bestandig gir så godt resultat , tror jeg imidlertid at de av oss som driver med

egne utsalg er tjent med å løfte utsalgets «ansikt» på denne måten fra tid til annen.

- For deltagerne som er med i disse konkurransene må det virke som en skikkelig vitaminsprøyte, uansett om de går til topps eller ei. Jeg kan bekrefte at våre to deltagere har bare fine og positive minner , og det har løftet dem flere hakk oppover rent faglig I tillegg har de fått en masse gode kontakter som kan komme godt med senere I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til å si at Trude og Tom har vært utmerkede representanter ikke bare for vårt lille firma , men også for hele den norske bakerbransje.

- M h.t. om BKLF bør bruke ressurser på dette er mitt svar et ubetinget JA. Jeg tror det er en god investering på sikt. Maken til positiv presseomtale som bransjen fikk før - underog etter årets Europamesterskap i Oslo er vi neppe noen gang tidligere blitt tildelt. I den forbindelse må jeg få lov til å trekke frem Landsforeningens utrettelige sekretariat med Svein i spissen - en kjempejobb har de utført, og det til gullmedalje. Likeså en ekstra takk til den dyktige lærerstaben på Sogn videregående skole Til slutt vil jeg oppfordre landets mestre til å inspirere sine unge lærlinger/svenner til å delta i slike konkurranser (det lønner seg faktisk) Så neste år bør det virkelig bli knivskarp konkurranse om å få delta i UNG BAKER •

' «V~g BJke, 1990»

Med dette innbys ' t i l fagkonkurranse for unge b 9~ere f redag, ?? april og l~rdag 28. ~pril 1990. ~~nkurranset1 <:irrangeres <}V BKLF og finner sted pa ~ogn ~ider~gående skq!e. r ' Påmelding innen 15. februar 1990 ~or at kandi~atene skal i f~ en rimeli~ t id til å forb.erede seg, er det viktig at gmrådesam ~enslutnin~~~e o~ ~rkesskolen~så snart SC>l[l mulig sør;t ; ger for å velge ut sine ···· kandidater. ~avnet på :kandidaten~,. meddeles Landsforeningens sekretariat.

Det er vik!i~ at den en~~lte område; {9rman,11 sn~rest setter !eg i :I orbint deise med lokal yrkesskole for å få arbeide me d '(i plukke ut~ktuelle kan "' ' \}('':' ·~ <t Baker & Konditor 1/90

didater For ende l av områdesammenslutningene må dette koordineres idet flere > områdesammenslutninger er innej bildet. Følgendeforeslås : O ldermannen i Oslo Baker- og Konditorlaug, / Morten S~mson tar kontakt med formennene i Akershus og Buskerud2 og deretter til Sogn Vlderegående;lSkole.

For Rogalands-området i Stavanger, tar Kjell finnestad kpntakt med formannen i Haugesund ogderettertil Godalen Videregående s~ple.

·;;for Møre Romsdal ;:c ffrønclelag ; og Trondheim;tar forman11en i TrondhjE:lms E}aker;:)t og Kond itt;lflaug, Ole ,

Erichsen kontakt med de to øvrige forrnenn og deretter med Trondhe i m Kokk- og Stuertskole · Fbr Telemar ~ og Vestfold tar formannen i Vestfold-sammenslutningen Stein Sæther kontakt med Svein Aag e Skifjeld ogderetter med Sandaker Yrkesskole: .·.·

L9kal forman Qinnen NNt:;J .pør også hvi~t mulig , trekkes inn i dette arbeidet.'

Nr . 1 og 2 i .... den norsk,e konkurransen vil representerere Nørge i den internasjonale konkurrans en «Ung Baker 90» ,i Baclen i Østerrike høsten 1990 :

Ebbe Larsen

Lad os for et øjeblik glemme Norden og Danmark og i stedet bevæge os ud i den store verden, som den så ud for næsten 8000 år siden.

Der er i østen fundet ovne, som er datere! til ca . 6000 år før Kristi fødsel. Disse ovne menes ikke at have været anvendt til bagning, men derimod til korntørring

Sagen var den , at mennesker på dette tidspunkt så småt var på vej væk fra jæger , fisker , samler og nomadetilværelsen til en fastboende livsform.

Så snart dette sker, bliver det nødvendig! at sikre sine livsvilkår inden for et snævert område Visse græsarters frø var fundet egnede til menneskeføde, nagle mere end andre. F.eks var den primitive Byg blevet kendt og brukt på forskellig måde . Sandsynligvis ved et tilfælde, måske et skybrud, var Byg , der var lagt til tørre blevet vådt , og man oppdagede , at det spirede og at det spirede byg smagte sødt. Dette var opdagelsen at maltningsprocessen. For at kunne opbevare dette nye produkt tok man ilden til hjælp for at tørre eller riste «Mallen » Ovnen blev altså «opdaget » og var meget primitive små cylinder - lerovne

Den tørrede Bygmalt har man så prøvet at male på sten, måske snarere at knuse den og koge den i vand

Ovnen kan også være brug! til at tørre det høstede korn i, måske ved så høj temperatur at det mistede spireevnen og dermed uden problemer kunne opbevares i lang tid

Men tilbage til malt og vand. Den «suppe» eller drik man fik ud at det , var opfindelsen at Øllet. Det kræver ikke megen forstand at forestille sig, at man for at søde drikken har kom-

met vildhonning i og dette har startet oppe i bjergdalene , og ved sortering en gæringsproces , så det «lynde » øl at kornene/frøene så småt forældet til blev alkoholholdig! Øllet var nu ikke en bedre hvedeart. så tyndt endda . Man regner med at Den første brødbagning var dog at man kun har brugt 1 del vand til 1 del malet bygmel og derfor mest udforbygmalt. Øllet har derfor været endog met som /lade dejplader , der indvenmeget næringsrigt og indgået som dig i lerøvnene blev klasket op på de daglig føde udover at være en varme vægge Efter kort bagetid læskedrik . kunne de løsnes lidt og tages ud. De Det færdige øl kunne igen varmes blev mest spist helt friske , men kunne og spises som varm suppe Har man tørres og gemmes til forråd eller så yderligere «beriget » med et fug- anvendes til «rejseproviant » Der er leæg og mere honning kan det næs- dog også fundet mere tykke bygbrød , ten ikke blive bedre Mange vil huske men dette blev aldrig særlig! udbredt. en gammel dansk ret «Æggeøl » som Bygbrød kan ikke hæve, og det bliver næsten er gået i glemmebogen - og derfor nagle bastante krabater , som det er faktisk synd. ved opbevaring bliver hårde som sten Ifølge etnografer og arkæologer er og faktisk uspiselige. der tilsyneladende gået mange Med brugen at hveden var det helt mange år efter «Korn-ovnens » opfin- anderledes. Selv uden gær bliver brødelse før man fandt på at anvende det mange gange bedre end Bygdenne og videreudviklen at den , kup- brød , så det blev hurtig en populær pelovnen , til brødbagning spise

Både den 2-radede byg , (som Måske har man også fundet på at senere udvikledes til den 6-radede) iblande vildhonning i dejen eller at og vildhvede var kendt i mellemøsten blande gæret øl i - og så er hvedepå denne tid Vildhveden var hentet dejen omgående gået i gang med at ned fra dens naturlige voksested hæve - med et meget bedre brød til

Baker & Konditor 1/90

Kirker, broer og hvad har det med

ageovne at gøre?

følge. Dermed har man kunnet lave tykkere brød og helt sikkert, meget veismagende brød. Vi skal og erindre , at melet har været en slags «Grahamsmel », og ikke det fine , hvide mel , vi kender idag At sigte skaldelene fra hr man først fundet på endu senere.

Vi skriver nu ca. 4-3000 år for Kristi fødsel. Fra denne tid omtales i litteraturen fund af både cirkelovne , kuppelovne af ler og kuppelovne af sten.

Hvordan er denne forbedring gået til , og hvornår er det sket?

Det er ikke nemt at sige, men den hvælvede stenovn må dateres til et sted mel lem 5000 og 3000 år før Kristi Hvordan? Forklaringen kan være følgende .

De primitive lerovne var ikke særligt holdbare Ler-kuppelovne blev fremstillet ved , at der over et skeiet af grene og kviste blev klasket et lag ler udenpå Når dette var tørret noget i solen, stak man ild på grenene og flammernes varme gav lerkappen en stærk udtørring , næsten en let brænding , og når bålet var brændt ud kunne lerkappen stå af sig selv Nu kunne man fyre i den, og når den var varm nok, og ilden delvis fjernet , kunne bagningen begynde. Den måtte ved genbrug bestandigt lappes og tætnes på grund af revner og sprækker.

Datidens «Fru Hansen» har klaget gentagne gange til sin mand, som så måtte gå i tænkebox

Han fik en lys ide Hvad nu, hvis man forstærkede lerskappen med sten? Han byggede et nyt og meget kraftigt skelet , lagde ler på og som et puslespil blev forholdsvis store sten stablet op om kuplen. Udenpå igjen et lag ler Der blev tændt op, og man ventede spændt på om dette kunne holde. Og det kunne det. Det viste sig

hurtiQt at ovnen ved bruq faktisk blev stærkere efterhånden som stenerne satte sig i en smuk bue

Hvælvingskonstruktionen var opfundet og blev efterhånden forbedret. Man kunne nu bygge både kuppelovne og langovne med hvælvet loft

Historiens hjul drejede stadig Efterhånden som flere og flere faste samfund opstod , kom behovet for handel.

Ideen med hvælvingen kunne derfor brede sig om ikke med lynets fart , så dog med karavanefart.

Andre opfindsomme sjæle fandt på at bruge den geniale og stærke konstruktion til andre formål. Karavaner og værere skulle krydse vandløb og smalle slugter Det var nærliggende at anvende hvælvingsprincippet her - og de holdt i hundreder af år. Atter andre foretagsomme håndværkere med sans for akkuratesse, byggede mindre hvælvingshuse sandsynligvis til forrådsbrug Brændte lersten var også blevet opfundet og det var langt sikrere og lettere at lave hvælvinger af mursten. 3-2000 år før Kristi ses hvælvinger på bygninger over døre og vinduerog senere som kuppel i store huse. Maharajaer, Fyrster og religoner tog hvælvingskonstruktionen til sig , og de blev større og større.

I ltalien blev aquadukten konstruere!, og Peterskirken. Og mange , mange andre pompøse bygningsværker verden om.

forts side 30

Figur 1 Kuppe/ovn fra Pompei ca år 0 - 79

Figur 2 Samme ovn hvor en hø} skorsten er tegnet ind.

Figur 3 Moske med minaret

Figur 1

Figur 2

Figur 3

Rush b le det , men de fleste kun-

Nestlederen i Trondheim Baker og dene ble skuffet da en daglig vare- Konditorforening har offentlig kritiforretning i Skien annonserte brød se rt DU for at de støtter bakerier til kr 1 pr stk. i anledning et års som bryter loven om arbeidsbedagen for forretningen. 4500 brød stemmeisene. Han mener virkble «blåst » mellom klokken 07.00 somheten til DU i noen tilfeller er og 08.00 om morgenen. Resten av direkte samfunnskadelig. dagen st rømmet det kunde r til og de ble selvsagt skuffet da de oppdaget at det i kke var flere «billigbrød » igjen Forretningen hadde ikke beregnet et slikt sjokksalg og ikke annonsert begrenset salgst id i annonsen

Sogndal

På de fleste ferjer er det busser , utrykningskjøretøye r og persone l l på visse tjenestereiser som har førsterett på plass ombord. Øvstetun Bakeri søkte veikontoret om samme fordeler på ferjene ÅrdalKaupanger , Revnsnes-Kaupanger og Helle-Dragsvik. Søk naden ble avs lått med begrunnelsen at bakervarer ikke er så spesielle at det skaper grunnlag for førsterett på ferjene

Jølster

Lefi Bakst i Jølster har overtatt brød leveransene til Domus Tidligere var det Øvstetun Baker i i Sogndal som hadde leveransene.

Larvik

Siste høst ble Prinsegata Bakeriutsalg etablert I Larvik sentrum.

Moss

Moss Finbakeri åpnet i november nok en filial - denne gang i det gamle Samvirkelaget på Hoppern Her blir det bakeriutsalg og konditori Firmaet som ble etablert for ni år siden har nå i till egg en filial på Høyden sa mt hovedanlegget på «Ba sartaket » Firmaet har et tyvetalls ansatte.

Innlandet Nordmøre

Sykepleieresken Britt Loe bor like ved Tor Sevaldsen Bakeri på Innlandet. Hun elsker ferske boller og rundstykker til frokost. Det beklagelige er at bakeriet leverer ik ke t il pri vat e kunder men to gode v enner av Brit fant på råd De inns tallerte løpestreng fra bakeriet ned til Britts boplass Hve r morgen sender nå Britt en bøtte med penger og bestill i ng opp til bakeriet som velvillig fyller bøtta med rykende ferske varer til Britts store glede. Bakeriet synes denne løsningen er et artig påfunn

Oslo

W.B Samson har ove rtatt to nye utsalg , et på Carl Berners plass og det andre på Sagene Med dette disponerer Samson 14 bakerbutikker i Oslo.

Gjøvik

I november ansatte styret i als Berthas Bakerier i Fall ny disponent ved bedri ften. Den a nsatte er Halvor Lie fra Oslo og han etterfølger Stein Tessem

Skarsvåg

Fraflytting og nedlegging av bedrifter er kjente trekk langs Finnmarkskysten Haldis Fagertun og Ann - Elin Hanssen vil det annerledes De selger nå sine Skar svåglefse r til alle kolonialforretninger i Honnings v åg fra s itt lille hjemmebakeri. De fi kk tomt fra kommunen og etableringsmidler fra fylkesa rbeidskontoret og tilbakemeldinger indikerer på at deres produkter bli r vel mottatt Bakeriets spesialitet er tynnlefsa , men i tillegg leverer de også hjemmebakte brød , rundstykker og horn

Lekangsund

Troms

Bakebua a/s åpnet i Lekangsund siste høst. Bak opprettelsen finner man familien Solveig og Reidar Andreassen og sønnen Børge og hans kone Åse

Åse har to års utdannelse innen bakeri- og konditorfaget, ett års kokkeskole og praksis fra Mølla bakeri I Tromsø. Hun tar seg av den daglige bakingen. De satser på assortert utvalg av brød og kaker og leveringer til butikker og private

Stjørdal

Rosenborg Dampbakeri a/ s etablerer seg nå i kjøpmannsgata i Stjørdal Der vi l de konkurrere med de tre tidligere eta b le rte bakeriene so m finnes.

- Det er ikke lagt opp ti l «krig » med de andre bakeriene , uttaler Konditormester Magnus Helgesen. - Vi tror vi har mulighet til å finne innpass i markedet med vårt produkt sp ekter ; 60- 70 brødsorter i tillegg til pizza , lasangne og mye annet bakverk. Etab le ringen vil bety seks nye arbeidsplasser i Stjørdal

Sverige

Mette Kvemeng.

Små bakerier i Sverige viser til en oppgang i omsetning siste år. Når starter den tendensen i Norge?

Våler

30 år er det siden Mimmi og Kristian Kleven flyttet til bygda for å bake befolkn ing ens daglige brød. Jubileet ble markert slik som det startet. Deres første kunde fikk nemlig en kringle overrakt da de åpnet. Ved 30 års marker i ngen fikk hans familie samme slags kringle overrakt.

Sandefjord

Vestfold Baker og Konditormesteres sammenslutning skal 24 mars markere s itt 70 års Jubi le um med en gedigen fest på Granerød Hotell i Sandefjord. Til jubi lee t vi l man ha ferdig en fyldig jubileumsbok som baker og konditormester

Per Bjune Frantzen I Åsgårdsstrand står for. Frantzen førtidspensjonerte seg for omlag et år siden og kastet seg ave sin nye oppgave med liv og lyst. Vi ser fram til resu ltate t.

JNye svenner

Lisbeth Anita Olsen hos Anton Molnes als i Ålesund har avlagt svenneprøven i konditorfaget. Beate Walderhaug og Alf Stokken , begge fra Ålesund har avlagt sine prøver i faget. Ann Kristin Holmli fra Ulvilla i Nord-Trondelag har avlagt fagbrev i konditorfaget. Hun fortsetter i sin arbeidsplass hos baker Nervik på Ørmelen.

Mette Kverneng fra Røros har bestått svenneprøven i bakerfaget med glans De siste tre år har hun gjort unna sin læretid hos Dahls Bakeri og Conditori på Røros Bakermester Helge Dahl skryter av jenta og forteller at Mette har tatt den beste svenneprøven med de beste karakterene i hele SørTrøndelag denne høsten Hun er dessuten den første Jenta som har tatt svenneprøven som baker p å Røros.

Stord

I november avla Tony Låte (25) fra Stord sitt svennebrev etter tre og et hal vt års læretid ve d Leirvik Dampbakeri Bakermester Karl J Bore forte l ler at dette er den første svenneprøve som er gjennomført 1 konditorfaget på Stord

Sandnessjøen

Johansen ' s Bakeri er igang i lokalene til Pedersen & Sønn i Torolvsgate Tidligere har det vært drevet bakeri i lokalene , en drift som ble gitt opp for omlag et år siden. Daglig lede r Dagfinn Johansen har allerede i nngått flere fas te avtaler om le vera nser.

Steinkjer

Konditormester Otto Nonstad , Steinkjer fyll! 50 år den 22. november I fjor For et år siden etablerte han sitt eget bakeri i et hjørne av varehuset Domus. Læretida tok han i sin bestefars tradis1onsrike bake ri Otto Nonstads Bakeri.

Inntrykk fra Østerrike

Lena Fallet fra Sarpsborg oppholdt seg siste år noen måneder i Østerrike for å lære mer i sitt virke som konditor. Vi gjengir her en del av hennes inntrykk fra oppholdet.

Gruss gott, (Hils Gud), den vanlige Østerriske hilsen enten du kommer inn i en butikk, eller på en restaurant. I Østerrike har de en meget høflig tone overfor hverandre Som er koselig, og som du kan kjenne igjen hvor du enn går.

Bruken av ordet takk (danke), og, vær så snill , (bitte), er mye mer utbredt her

I Wien finnes det mange store og små konditorier, noen av dem har historie mer enn 100 år tilbake.

Selv jobbet jeg for noen måneder tilbake, som konditor Volentar i et lite, men anerkjent konditori av utkanten av Wien, konditori Bimashofer.

Min arbeidsdag begynner som regel kl. 07.00 , noe som er ganske vanlig også her hjemme. Jeg jobber fra onsdag til lørdag og annenhver søndag, mandag og tirsdag er «Ruhetag», så da har alle i konditoriet fri. Arbeidsdagen kan bli lang i forhold til norske tider, opptil 11 timer.

Dagen begynner med å dele opp kaker til utsalget , det selges utrolig mye snittede kaker her, og utvalget er stort. Ca. 15-20 varianter hver dag.

Man kan godt si at Wienerne er et kakespisende folk, de liker store utvalg og er ikke redde for å prøve noe nytt. Det er forresten meget sjelden å finne wienerbrød i Wien, til manges forundring, men i konditoriet hvor jeg jobber lager de wienerbrød på skandinavisk vis. Siden herr Bimashoter har arbeidet 5 år i Sverige, har han tatt med seg mange oppskrifter som han ennå praktiserer i høy grad.

Det mangler heller ikke på utvalg i kakedisken, kiwikake , bringebær , marsipan, sjokolademousse, trøffel , musli, sacher, blåbær, iris coffe, cointreau, gran mariner, osv. kugelhupf er også meget utbredt her, og kan være litt av en kunst å lage.

Alle disse sortene er jeg med på å lage, og pga. alle sortene tar det tid å lære seg alle.

Kl. 08.00 kommer sjefen og håndhilser på alle sine ansatte , noe som i Norge er uvanlig

En gang i uken lager vi anfel-strudel, en østerrisk spesialitet, som kanskje noen kjenner til, en tynn deig som er fyllt med skivede epler , kanel , sukker. Deigen blir strekt ut så den ikke blir noe særlig tykkere enn 1/2 mm. Og det er teknikken som er facinerende, hvordan man strekker en deig til det ytterste, over et stort bord , og så for å legge på en rand med epler og rulle den sammen igjen. Konditoriet har et eget konfektmakeri, her er det sønnen til herr Bimashofer, som er ansvarlig. Og det blir lagd over 50 varianter og at det smaker ja, det er det ingen tvil om.

I Wien er det gass som blir brukt til oppvarming, og for meg var dette en uvant situasjon, og det endte opp med litt svidde fingre den første gangen jeg prøvde det, men gass har utvilsomt sine fordeler.

I Østerrike spiser mam middag kl. 12.00, noe som er litt uvant for en nordboer, men det finnes alltid et måltid til enhver tid på dagen.

«Frokost», om morgenen, «Gavelfruhstuck» , inntar man mellom frokost og middag , også middag «Jause» inntar man mellom middag og aftensmat. En kopp kaffe, te eller varm sjokolade, med ett søtt bakverk. Aftensmad, og så til slutt «Bett-hupfer» et søtt måltid, gjerne etter et teaterbesøk eller lignende. Dette stammer fra en gammel skikk om å gi barna noe godt å spise før de går i seng. «Bettehupfer» (Hopp i seng). Men alle disse måltidene på en dag spiser en Wiener sjelden.

Wien har en utrolig mengde med museer, og ikke minst kirker, som et lite eksempel kan jeg nevne hvor bredt spekteret er, alt fra klokkemuseum, dukkemuseum, tobakk, stilmøbler , cirkus-klovnemuseum, naturhistorisk, kunsthistorisk museum, og ut i det uendelige. ,, @" ø;..

Lena (til v.) i fullt arbeide i konditoriet.

Et stort antall teaterforestillinger og musicaler pågår her i Wien til enhver tid Musicalen Cat's går her på 7. året. Les-miserables går for det 3. året og ennå en ny musical, operafantomet har gått her en stund.

Møteplassen i sentrum er ubetvilsomt, Stephansdom, en stor gotisk kirke som er fra det 12 århundrets første halvdel, med et tårn som rager stolt 137 m over byens hustak. På skrått for Stehansdom ligger «Stock im eisen platz» her møtes de to største gågatene i centrum. Graben, og Ka.riner strasse. Wien er et mekka for de som liker å kle seg elegant og også betale for det så i disse to forretningsgatene finner man utvilsomt noe som faller i smak.

Det er aldri vanskelig å få kontakt med menneskene her, hvis man da følger «reglene», og ikke prøver å snakke engelsk Det er nesten ikke grenser på velvillighet til å prøve å forstå det en forsøker å snakke «stotre» på tysk

Selv om gramatikken blir helt gal, er ikke det det vesentligste.

Wien har mange berømtheter på samvittigheten , noe en blir påminnet om gjennom sin vandring i byens gater og parker, ved monumenter, og statuer , som Mozart, Brahms, Beethoven, Schubert, osv. Byen har mange parker «grønne lunger» hvor man slett ikke har følelsen av å være i en storby, pga. deres omfang

Wien har et meget godt utviklet kollektivtilbud , u-bahn i centrum er rask , og går ofte, hvert 10. min., Schnellbahn (tog) går til de ytterlige distriktene i byen, det finnes også trikker og busser, og som alle sammen er billige alternativer, i forhold til norske priser. Men enn så lenge har jeg noen måneder igjen å være her mer å lære.

Industribakergruppens årsmøte på Hamar

Tre nye medlemmer innvotert.

Aalesunds Dampbakeri , Pølsebrødbaker'n A/S og Wilhelm Hoff A/S ble tatt opp som nye medlemmer i Industribakergruppen på dens årsmøte på Haar 23. oktober 1989.

Årsmøtet hadde interessante drøftinger om flere viktige spørsmål. Ikke minst ble forholdet Bakerloven/ Arbeidsmiljøloven drøftet etter at administrasjonen orienterte om det arbeidet som hittil var gjort.

Årsmøtet uttrykte at det var vesentlig å få satt igang arbeidet i retning av en friere adgang til nattarbeid og uttrykte først og fremst et ønske om å få til dette gjennom en ny bestemmelse i Arbeidsmiljøloven. Det var årsmøtets klare oppfatning at timingen var riktig for å gjøre dette nå.

Avgiften på gjær, og i denne sammenheng hele kontingent- og avgiftssystemet til BKLF, ble gjennomdrøftet etter en orientering fra admministrasjonen

Det er i dag en rekke immportører av gjær og IBG's styre har ment at det vil være en fordel at den avgift som hittil har vært lagt på gjær fjernes og i stedet legges over på mel.

Administrasjonen orienterte om dagens avgiftsprofil så langt man har mulighet for å beregne denne , og orienterte også omm hvilke modeller

som f.eks. kan tenkes lagt til grunn for en fremtidig kontingent-/avgiftsberegning. Nå var det ønske i forsamlingen om at grunnkontingenten ikke måtte settes for lavt.

Nettovekt på emballert mel har vært en gjenganger gjennom året, og formannen orienterte om den diskusjon Industribakerigruppen har hatt med Statens Kornforretning med hensyn til prissetting på mel i bulk og mel i sekk. IBG har etterlyst dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte den antagelse man har om at prisen på mel i bulk bør være rimeligere enn mel i sekk IBG har bedt om data på kostnadsgrunnlaget for prisberegningen.

I denne forbindelse ble det også tatt opp spørsmålet om vektmåling på bulkleveranse. De som har gjennomført kontrollveiing av leveranse, har ikke funnet korrekte leveranser. Forsamlingen uttrykte et sterkt ønske om å få til slik vektmåling

Mot slutten av møtet kunne direktør Svein Flesland opplyse at spørsmålet om opplysningskontoret for brød og kornvarer har funnet sin løsning ved at man nå får en tilleggsbevilgning over Landbruksdepartementets budsjett på ca. 1,6 millioner kroner som skal administreres av Brødfakta og gå til utelukkende overbyggende reklame.

Årsmøtet ble avsluttet med at advokat Dag Kjetil Øyna holdt et foredrag om lønnspolitikk og lønnssystemer , Strategi for 1990-årene. Øyna poengterte i sitt foredrag viktigheten av å ha en gjennomtenkt lønnspolitikk , slik at lønningene kunne bli bedriftens styringsverktøy og et middel til å oppnå øket produktivitet og øket inntjening. Øyna hevdet at en slik øket produktivitet og øket inntjening lettere kunne nås ved fleksible resultatorienterte lønnssystemer.

Tirsdag 24 . oktober besøkte Industribakergruppen Ideal Wasa A/S og Bakers Heba A/S. Hos Ideal Wasa A/S fikk vi alle en meget interessant innføring i produksjon og distribusjon/markedsføring av hardtbrød i forskjellige varianter. Vi fikk også se en bedrift med lange tradisjoner i automatisering på et enkelt , men likevel meget avansert nivå.

Bakers Hebas anlegg var nok mer «kjent » for de fleste deltagere , men ikke mindre interessant av den grunn. Selv om dette var et formiddagsbesøk , var det produksjon i gang , og det var ideer og impulser å hente i et meget veldrevet anlegg presentert av Tore Østerberg Johnsen og Roar Hoel.

BESTILLINGSFRIST 3/90

12. FEBRUAR

SJOKOLADEFORRETNING I DK

med egen produksjon av hjemmelaget sjokolade selges Er i dag i norsk eie Opplæring vil bli gitt. Ytterligere opplysninger: M. Arnesen , tlf. (041) 86 004 , vedrørende Heimdal Chokolade, Thorsgade 4b , DK-8900 RANDERS

Vi ønsker alle våre kunder

Godt Nytt Ar

WNDCHORNI

IAICERIAGENTUR AIS

Prof Birkelandsv 24 c , 1081 Oslo 10, Tlf. 02 - 30 77 18 , Fax 02 - 30 09 06

J.A.C. skjæremaskin 9 mm lite brukt, rimelig til salg. Henv .: Gaman-bakeriet A/S, 7650 Verdal, tlf. : 076/78 O 83

Til salgs: EIK butikkinnredning for Konditori 3 x 1,40 m mmed kjøling. Kr. 35 000, - Tlf (09) 93 12 21 eller (09) 93 19 44 etter kl. 16.00.

Skilled Baker-Confektioner «with identity » from Switserland is in search of sp ring «1990» work. Age 25 Bill. mrk 1/90 -1

Til salgs : Helt ny «A lbert » posepakkemask in selges rimelig. Hen ve ndelse W.B Samson als, Gyldenøves gt. 8, 0260 Oslo 2 Telefon (02) 55 45 20

EV~S AGENTUR

ønsker Dere et Godt Nytt Ar, med fremgang og vekst!

JULEPAKKE

FRA EVERKET, NESTE AR ? NEPPE !

EFFEKTBEGRENSERE TIL FASTE PRISER

- BT-A 's minipakke til under kr. 8.000,-

- Intelligent Exomatic A 31 kr.15.000,-

- Toppserie Exomatic AF fra kr 50.000,-

ENØK i praksis B~utornasjon

Postb. 723, Tangen 3002 DRAMMEN Telf ( 03) 880443

EUROPAIN feirer i 1990 sitt 10-årsjubileum og Paris inviterer til verdens ledende fagmesse innen baker- · og konditorbransjen ; EUROPAIN 90 prese,tere~;det aJler siste blant annet innen: over, maskiQj.f, ut~tyr, r~kvis tta, r~~loffe,t ; buti~kutstilling, butikkinteriør, emballasje , 8r?dukter og tjenester.ic

Baker & Konditor 1/90

Mer enh 600utstillere fra hele verden over en utstill i ngsareal på 60.000 m 2 gjør Eurpain90 til møtestedet for nye ideer og fremtidsvisjoner innen

Deres adtivitetsbmråde

Pare International d'Exposition i TParis ; Noc~/Vil! ~pint~;!=Jr et av de mes~ moderne utstillingssentra i Europa -'med store motta,gelsesområder,

moderne utstillingshaler og en effektiv administrasjon som sikrer både utstillere og besøkende et behagelig og utbytterikt opphold.

isuropain 90 i utstillingss~nteret i Påris-Nord ligger 10 min fra Roissy (g.~ arle~ de J3aulle)-flyp.!§l.SS~!'J og 20 min fra Paris 'sentrum. ·

Lad os engang se på arkitekturen i de religiøse bygninger.

Er det en tilfældighed?

Ja, måske en helt anden udvikling men - ligheden erslående.

Er det en tilfældighed?

Ja , igen måske en helt anden udvikling, men ligheden er slående

Lad os for et øjeblik se på verdens barskeste områder , lshavskysterne , Grønland og det nordligste Canada

Da disse områder blev beboet, kom menneskerne et eller andet sted · fra. Der er al rimelig i at antage , at indvandringen er sket fra Asien.

De første har været stærke og dfygtige mennesker, som kom fra «kultursamfund » hvor der kendtes faglige færdigheder som forarbejdning al knive , fiskekroge, tøysyning, bue og pil og husbyggeri , elles ville de simpelthen ikke have været i stand til at overleve i disse kolde områder Alt måte skaffes frajagtog fiskeri Redskaber , både , husgeråd, mad og klæder og telte , men telte klare ikke de barske vintre og storme.

De må have halt kendskab til hvælvingens byggeteknik og udnyttet denne til bygning at igloer (snehytter) , som selv ikke den værste orkan kunne vælte.

Imponerende , at så stabile huse kunne bygges lynhurtig! al et så forgængeligt materiale som sne.

Er det en tilfældighed?

Ja , måske en helt anden udvikling , men ligheden er slående.

Arkæologer fortæller, at menneskets udvikling er sket stort set samtidig! mange forskellige steder.

Men, en ting er ikke modbevist.

Bagerens stenovn med hvælving eller kuppel er datere! mindst 1000 år før hvælingskonstruktionen ses i bygninger.

Disse kuppelovntyper udvikledes sig til ganske store dimensioner

I «Das Backerbuch» 1901 (Franz ush, Stutgart) beskrives side 483 en ovn, som Biskop Salomo havde bygget i Klosteret St. Gallen i 10. århundrede og som kunne ru mme 1000 (et tusind) brød adgangen

Nagle må have fundet på denne geniale konstruktion , som den dag idag bliver brugt over hele verden , fra kirker til flyhangarer og såmænd også til DSB's nye station i Tåstrup , hvor 3 «langovne » står side om side , dog opført i moderne materialer.

At forskellige religioner har været

Figur 5

Figur 7

belaget al hvælvinger kan dels forklares som et billede at himlens bye over os , og måske også som en respekt for det vigtigste fødemiddel siden mennesker blev fastboende i samfund. Korn/meT, -der -i bagerens hvælvingsovn forvandles til det livgivende Bager-brød.

Hundreedevis al millioner al menneskers daglige brød bliver stadig bagt i ovne , som er en tro kopi af de ovne , der blev konstruere! for mange tusinde år siden.

Endog de små primitive cylinder og kuppelovne er i daglig brug i mange lande.

Den hvælvede bagerovn har tilfulde bevist sin geniale konstruktion

Kilder til fakta , som har inspirere! forfatteren til denne udlærning

1) Nationalmuset DK , 1976. «Dag daglige brød»

2) Ravnkjærs Konservationslexikong 1946

3) «Das Backerbuch » 1901

4) Nordisk Bager og Konditorlexikon 1946

5) Egne notater og observationer samlet på rejser gen nem mange år Ide og tilrettelæggelse: Ebbe Larsen.

Redigering og opsætning: Hanne Vilbrand

Figur 4 Skitse at langovn med hvælving , stort set samme konstruktion i pompei år 0- 79, og Næsholm Borgruin v/Nykøbing Sj. år ca. 1300

Figur 5 Samme ovntype forsynet med Skorsten

Figur 6 Alm kirkeform/Kristen

Figur 7 Grøndland/eskimoisk iglo

Figur 8 Stenkuppelovn

Figur 4

Figur 6

Konditorkunstner for 58 år siden

Gastronomisk Revue het et blad som ble startet for over 60 år siden av norske kokker. Vi falt for denne artikkelen om Konditor Cato Danielsen ombord på SS Stavangerfjord og hans fremragende kopi av Nidarosdomen.

Første ærespris ved kokekunstutstilling i New York til en nordmann Denne kopi av Trondheims domkirke, lavet av tragant, er utført av hr . Cato Danielsen, konditoren ombord i «Stavangerfjord » Den har vært utstillet på den store kokekunstutstilling i New York i november måned , hvor den fikk første ærespris. Den vakte stor beundring og opsigt. Det sier ikke så lite å få en slik premie og dertil en så rosende omtale som dette arbeide fikk i New Yorkerpressen. Kirken var 1 1/2 meter lang og 1 meter høi til spiret på det store tårn , der var et utal av figurer og arkitekttoniske snirkler og ornamenter, alt lavet av tragant og sprøiteglasur. Man kan tenke

sig til hvad det har vært for et tålmodighetsarbeide. Vi gratulerer hr . Danielsen med hans verk og håper at vi i fremtiden må få flere av hans arbeider til presentasjon for våre lesere. R. A.

Konditor Cato Danielsen , SIS Sta vangerfjord

er en førsteklasses råvare i bakverk

Rene, lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen Spør etter

når De trenger rosiner Da får De en kvalitetsvare

Føres av grossistene

omtLAUSSEN:

Agenter for ADFC , Melbourne , Australia

Friskt-ferskt-godt

i starter det nye året med kampanjen friskt - ferskt - godt. Intensjonen er å bruke bær og frukter på bakverket for å gjøre det ekstra lekkert, smakfult og fristende for forbrukerne. En riktig godbit til kaffen!

als har laget en egen kampanjepakke som består av selvklebende streamere og prisryttere. Kampanjepakken vil være med på å skape oppmerksomhet, så du selger lettere .. . Kontakt din Pals-representant eller ring oss for ytterligere informasjon og reseptforslag .

Hovedkontor: Pilestredet 75 c, Oslo, tlf. (02) 60 18 90 Ordrekontor og Prøvebakeri: Billingstadsletta 38, 1362 Billingstad, tlf. (02) 84 66 60