Vi har lagt bak oss et år med store forandringer i det norske samfunn og bakerbransjen har hatt strukturendringer av betydelig omfang . Jeg vil ikke dvele ved det som har skjedd i 1988 , det har vi kanskje terpet nok på tidligere.
Hva vil 1989 by oss av utfordringer?
Vår bransje vil bli preget av den økonomiske situasjonen. Konkurransen vil bli hardere , men bakeriene har i flere år vært på offensiven Statistikken viser at aldri har norske bakerier forbrukt mer mel, og hjemmebakingen er på full retur
De store strukturendringene i dagligvareomsetningen er likevel tankevekkende. De store gruppene , som etter hvert styres mer og mer av grossistleddet, stiller krav til leveringsdyktighet, lav pris og servicegrad
Mye tyder på at bakeristrukturen vil endre seg som et resultat av forandringene i dagligvareomsetningen
Det er i kke BKLF ' s oppgave å engasjere seg i å påvirke strukturendringene i bransjen. Til det har vi for mange motstridende interesser hos de enkelte bedriftene BKLF's næringspolitiske engasjement må rettes mot rammevilkårene bransjen må arbeide innenfor.
1989 blir NHO ' s første år Næringslivets Hovedorganisasjon kan bli et nyttig redskap også for vår bransje Det gjenstår likevel å se hvordan NHO takler de organisasjonsmessige problemer som helt sikkert vil oppstå. Foreløpig ser det ut til at NHO har et fornuftig forhold til de små og mellomstore bedriftenes behov.
BKLF skal nå ta seg av tariffsaker fra sitt eget sekretariat. Dette vil helt sikkert gi store fordeler for den enkelte bedr ift som trenger assistanse i arbeidsgiverspørsmål. Ordningen vil også innebære at vi kan drive en mer bevisst skolering i tariff og lowerk.
I løpet av 1989 vil cerealavdelingen på Matforsk være i full sving. For at denne nyskapningen skal bli til glede for bransjen, stiller det krav til oss selv. Vi må bruke avdelingen , og vi må gjøre oss nytte av de kurstilbud som etter hvert v i l komme. Matforsk kan ta oppdrag fra den enkelte bedrift , men det vil også foregå en løpende virksomhet med forskning på teknologi , råvarer , tilsetningsstoffer , emballasje osv Det tar tid å bygge opp en slik avdeling , og vi bør nok ha en viss tålmodighet når det gjelder konkrete resultater den første tiden.
Alt tyder nå på at Norge er på full
marsj inn i EF ' s indre marked , enten det bl i r i form av fullt medlemsskap eller andre ordninger
Hva som da vil skje med de særnorske ordninger som Statens Kornforretning og andre leverandører med monopolstatus , er vanskelig å forutsi Det som er helt sikkert er at vi kommer til å oppleve meget store forandringer . BKLF har tilsluttet seg EF's bakeriorganisasjon for å holde seg best mulig orientert. Vi har også hørt den diskusjon som foregår i bransjen i Danmark og Sverige
Det er viktig å innse at det indre marked ikke er noe som oppstår i en vending i 1993 , men prosessen er i full gang og det fattes fortløpende vedtak i EF ' s organer i det enorme tilpasningsarbeidet som det indre marked forutsetter.
Vi forutsetter at det fra den norske regjering drives et stort utredningsarbeid for å kartlegge hvilke konsekvenser det indre marked vil medføre for Norge Fra BKLF's side må det være en prioritert oppgave å innhente mest mulig informasjon om hvordan våre rammevilkår vil bli forandret.
Jeg vil ønske alle våre medlemmer, leverandører og alle andre med tilknytning til bransjen et godt nytt år'
Otto Geheb
Årsmøte i Stavanger og omegn Baker- og Konditorlaug
Fredag 18. november 1988 ble generalforsamling gjennomført på KNA-hotellet i Stavanger. Generalforsamlingen behandlet årsberetning, regnskap og valg ble gjennomført. Kontingent til lauget ble også behandlet.
Av årsberetningen fremgår det at ialt 7 medlemsmøter er gjennomført. Det er videre arrangert båttur til Stjernarøy for medlemmene og to av medlemsmøtene var arrangert i samarbeid med Tou To av møtene var holdt hos Frue Me ieri , et møte er holdt i samarbeid med Papirlager Ltd og et i samarbeid med Forma Det har vært gitt en orientering om arbeidsmiljølov , sykelønn m v på et av medlemsmøtene . Det er holdt kurs i finere bakeverk med stor deltagelse.
Styret har i perioden hatt 7 møter og et stort antall saker er behandlet.
Lauget hadde pr 1 oktober 1988 25 ordinære og 11 personlige medlemmer.
Ved valget fikk styret følgende sammensetning :
Formann : Kje ll Finnestad , Harald
Moe, Karl Einar Ronæs , Odd Sigve Sæbø , Jan Larsen , Terje Oaland
Etter generalforsamlingen orienterte direktør Flesland om aktuelle saker i Landsforeningen.
Idun Fabrikker A/S hadde demonstrasjon av sine produkter . Tor Hammer var som vanlig en dyktig demonstratør.
Svein Flesland
Ingrid E. Hovig: Spis mer grovt brød
Hele Norges TV-Norges matmoder , Ingrid Espelid Hovig , roser norske bakere opp i skyene samtidig som hun virkelig slår et slag for mer brød inn i det daglige kostholdet. Og aller , aller helst kneipp!
Og det er selvfølgelig ikke bare TV-kjøkkenets opphavsmor som er opptatt av brød i vårt smaksorienterte land Det fikk Ingrid Espelid Hovig virkelig erfare for noen år siden
Ingrid Espelid Hovig hadde brød på «menyen » i TV-kjøkkenet sitt. Hun vartet opp med brød og brødoppskrifter i forskjellige varianter. Og responsen fra fjernsynsseer'ne var makeløs : - Jeg tror vi fikk bortimot 4000 henvendelser fra seere som ønsket oppskrifter , tips og råd. Aldri , hverken før eller senere har et program fått så mange henvendelser etterpå . Så det er tydelig at Norges befolkning er svært opptatt av brød, forteller Ingrid Espelid Hovig
- Mitt kjennskap til brød, har jeg fra Oslo Og Oslo-baker ' ne er fantastisk flinke Utvalget er stort , og varene står for kvalitet. Jeg er sikker på at landets øvrige bakere kan ha mye å lære av hovedstadens kolleger , sier hun videre
Og føyer til at hun egentlig ikke har noe fast baker. En gang kjøper hun brød her , en annen gang der Videre understreker hun at Norge må være et særdeles kvalitetsbevisst land , hva brød angår. Norsk brød ligger langt over hva man får i utlandet , mener hun
.
- Men vi bør spise grovt brød Det er det beste for oss Og jeg ivrer for at vi setter frem brødet i hyggelig kurver på middagsbordet , som et suplement. Det gjør man i andre land . Og så dyrt det er å leve i dag, vil det ogå drøye et middagsmåltid. Jeg slår et salg for mer brød inn i det norske kosthold , s ier hun til slutt.
Baker & Konditor 1/89
Noen av deltagerne med formannen Kjell Finnestad i midten.
«Dokttr surdeig»
Det kan den svenske forskeren Claes Lønner kalle seg Idag. Siste høst forsvarte han nemlig sin doktoravhandling «Starter cultures forrye sour doughs-characterltlcs and funstlonf of lactlc acid bacterla» ved Lunds universitet. Opponent var Terje Sørhaug fra Norges Landbrukshøgskole.
Prosjektet startet i 1982, og inntil da fantes ingen forskning i Sverige omkring b rødets mikrob io log i. Hovedhensikten var å bygge opp en v itenskapelig kompetanse på dette området. En god del forskning har ti.dHg~re vært utført i Vest-Tysk land på dette området.
Hva er en surdeig?
Surde ig er en blanding av vann og mel som er b li tt ordentlig sur, og som har fått en pH-verdi på ca. 4 ,0, - gjennom utsondringer fra melkesyrebakterier
I en ferdig su rde ig finnes det om lag en m illiard melkesyrebakterier pr. gram I melet finnes derimot bare ca hundre melkesyrebakterier pr. gram Altså er de i klar minoritet. Det finnes langt flere bakterier som er uønsket, - forråtnelsebakterier. Hvis disse tar overhånd mister man den friske duften som kommer fra surdeig
At melkesyrebakteriene lykkes i å ta overhånd kommer av den melkesyre de utsondrer. Syrene hemmer de andre bakteriene Antallet melke§yrebakterier skal altså øke ti m i llioner ganger - fra hundre pr. gram i melet til en milliard pr gram i surdeigen, noe som jo tar s i n tid. En ri s i ko er det at
melkesyrebakter iene taper kampen mot forråtnelsebakter iene
I surdeigen finnes ca. ti milli oner gjærceller pr. gram Disse står for hoveddelen av gassproduksjonen Akkurat s baker-gjær bryter de ned suk etanol og koldioxid.
Surde i ar man kjen t til i flere hundre år Det har vært det vanligste midlet for å gi brødet volum
Claes Lønner innledet s ine eksperime nter med å forsøke å kart legge hvilke typet av me lkesyrebakterier og gjær som finnes i svenske su rde iger Han undersøkte en spontant startet surdeig , en vest -tysk kommersie ll starter samt ni surdeiger som anvendes i svenske bakerier Sammen lagt over tre hundre bakterieiso later og et førtitalls i solat av gjær ble karakterisert og dei fleste kunne identifiseres. Noen fantes; dog ikke beskrevne tidligere og kan være nye arter.
Etter denne innledende studien konsentrerte Lønner seg om melkesyrebakterier han fant i gjæren S ignalene fra svenske bakerier var at de ønsket en surdeig som var løs så den kunne «p pes»
I neste ie bakte man brød med surde iger. Man ville se om ul ike surdeigsbakterier ga uli ke karakterer i det ferdige brødet. Ved siden av de
vanlige analysene fikk man et trenet pane l ti l å bedømme brødene Brødets motstandskraft mot mugg b le testet gjennom at man satte til ca 50 muggsporer til skiver fra brødet og sammenliknet t iden i nne g inntrådde '. Den tiden var fem og syv dager
Resultatet av denne studien har ført fram til en starterkultur som med hell har vært testet ved bakerier. Her kan man nevne at Sødervidinge Brød for snart to år,. s id en tok Claes Lønners starterkultur.i bruk i sin surdeig På bakgrunn av det har de fordoblet sin produksjon
Videre forskning
Arbeidet med surde iger er ikke avsluttet med Lønners avhandling. Nå er han igang med å prøve tsurdeiger laget av hveteme l. Hvetesurde iger kan anvendes til hvitt brød og gir bedre smak uten at brødet b li r grått. H ittil har Lønner studert starterkulturer med bare en type bakterie. Nå vil han konsentrere seg om å studere starterku lturer med to eller flere ulike typer av bakterier C laØs i. Lønners avhandling kan man få h\i'is man skriver til Teknisk mikrobio logi , Kemicentrum , Box 124, 221 00 Lund
Sakset fra Kornposten: Brød-kongress i Sveits
Kongressen , som arrangeres med 4-6 års mellomrom , hadde i år tittelen «Cereals - Basic Nutrition for Everybody ». Dette er desidert den største mønstringen av fagfolk på cereal-området, og favner et bredt spekter av interessefelter Hele 24 emner ble be rørt. Av disse kan nevnes : Ernæring , mølleteknologi , baketeknologi, lagring og ekstrudering.
Under sesjonen «baketeknologi » ble f eks. frysing av gjærdeiger diskutert, men også emner som berørte bakehjelpemidler, melkvalitet og bakeprosess Et annet tema var testbakinger på laboratoriet og nytten av
Baker & Konditor 1/89
disse ved bedømmelse av melkvalitet. Under kongressen ble det også arrangert ekskursjoner til bakerier, industribedrifter , møller og forskningsstasjoner Undertegnende besøkte f eks. et stort industribakeri og en pastafabrikk : IOWA bakeriet ligger rett utenfor Lausanne sentrum . Det har en imponerende kapasitet, med hele 900 forskjellige brød, kaker og halvfabrikata Kapasiteten på den ene av de to brødlinjene er 2 800 børd i timen Til tross for mange maskiner og høyt tempo virket det hele meget ryddig og hygienisk.
G Coop Pasta Factory er en meget moderne og høyt automatisert pastafabrikk, der bl.a. de kjente Gala produktene produseres Den ene av de fire produksjonslinjene, har en kapasitet på 800 kg/makaroni pr time De andre tre linjene produserer henholdsvis spagetti , nudler og spseialprodukter
Den 9 brødkongressen vil bli organisert i 1992 i Paris Vi tror at norske industri-bakere kan ha nytte av å delta i slike fora, både for å samle viten og inspirasjon
Mesterbrevutdannelse -
åtternitiv tifyrkesfeoretisk kdts
AOF har utarbeidet et 30 timers spesialkurs i faglig kalkulasjon og noe fra aktuelle lover. I den forbindelse haf<Mesterbrevnemnda gjort følgeng~vedtak:
Inntil det utvikles og igangsettes yrkesteorikurs for vedkommende fag vil bestått eksamen i faglig kalkulasjon (30 undervisningstimer) etter AOF's opplegg bli godkjent som (yrkesteori-) del hvis kandidaren har:
Fag/svengeprev - Bestått eksamen i
markedsføring og økonomi til mesterprøven
- Forøvrig tilfredstiller vilkårene for å få mesterbrev\led kursets avslutning. (Myndig;tast bosatt i Norge, praksistiq.)
Henvendelse om når dette kurs igangsettes på de forskjellige steder av landet må rettes til AOF's fylkeskontorer.
Vi presiserer at kurset bare er åpent for kandidater allerede har fullført de
få mesterbrev ved at det ikke er etablert kurs i yrkesteori for vedkommende fag. (For maler-, murer•;Jømrer- og rørleggerfaget gjeldE;r «tilleggsprøven» som yrkesteoretisk del inntil de hye kursene er etablert.)
Spørsmålet om kandidater fra alle deler av landet kan sies å ha et kurstilbud hvis yrkesteorikurs/ tilleggsprøvekurs bare er igangsatt et eller noen få steder kan det ikke gjq noe generelt svar på.§elv når { (J')§~terbrevopplæriqgE;f!< er
fullt utbygget kan det ikke forventes kurs i yrkesteori for alle fag i alle kommunertil enhver tid. I oppstartingsfasen > er Mesterbrevnemnda innsfilfpå å takle slike problemer fra sak til sak ut i fra den synsvinkel at elevene skal gis en rimelig mulighet for fullføre sin mesterutdannelse, men at AOF's spesialkurs ikk e skal komme inn som en noe mer lettvint mesterutdannelse enn i Vilkårene.
IMPULS SALGS GADE-SKILT
Effektiv skiltning - du bliver glædelig overrasket når dagens salg gjøres opder er alltid reklametid i bager & konditorforretningernelige nu f.eks.
FASTELAVNSBOLLER
BERLINER - PFNANKUCKEN
SPECIALBRØD RUGBRØD KANEL-KRANSE, EL. LÆNGDER.
KUNDERNE SKAL GJERNE HJEM OG DRIKKE KAFFE.
SPECIALSKILTE FOR CONDITORIER M/KAFFEKANDE SOM BLIKFANG
Send meg mer brochure om IMPULS
IMPULS-SALGS-SKILTET
v/Jens Worm Jensen
Ryesgade 47 - DK-9000 Aalborg
Tlf (095-45-8) 13 66 21
Kolesterolkampanjen
Kolesterolkampanjen har virkelig engasjert mange mennesker Ikke bare den «vanlige » konsument, men like mange mennesker som sitter som utøvende i kostholdsammenheng Kjøkkensjefer, kantinebestyrere og bedriftssykepleietjensten har i flere bedrifter virkelig vært med på å legge forholdene til rette for et bedre og riktigere kosthold.
Et sunt kosthold med lite fet mat, godt med fisk og mye fiberrike matvarer, er det beste for hjertet og blodårene Det er ingen motsetning mellom et kolesterolsenkende og hjertevennlig kosthold og de anbefalinger som ellers gis av Statens Ernæringsråd.
Brødfakta har hatt et utmerket samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker , Opplysningskontoret for fisk og meieriene i dette arbeidet.
I løpet av høsten har Brødfakta vært representert med kåseri og produktpresentasjon hos bl.a. Beitostølen Helsesportssenter , Saga Petroleum ' s kantiner og for Selmer Furuholmen ' s kjøkkenpersonale.
At brød er sunt, har de fleste visst , men at brødutvalget var så mangfoldig var nok nytt for mange.
Det har vært stor interesse for å smake på det store brødutvalget som ble presentert i Saga Petroleum 's kantiner
Han begynte i sin fars bedrift, brøt ut etter noen år og gikk sine egne veier, for å ende opp som eier av landets eldste og kanskje største bakeribedrift, Dit/el Martens AIS (1753) har det vært suksess.
nastiet
or det store baker-Norge er vel Lars Jørgensens navn fremdeles lite kjent. I det bergenske bakermiljø er han imidlertid velkjent og når han idag sitter som leder for de tre Bakers-bedriftene i Bergen , taler det sitt tydelige språk om en karriere som er nokså unik i bransjen. Lasse , som han populært heter blant kolleger, har lykkes med det meste.
Det har vært en karriere uten noe preg av jappekultur. Tvertom er den bygget opp på velkjent bakeroppskrift med knallhardt arbeid uten hensyn til arbeidstid , stor faglig dyktighet , utpreget teft for forretninger og gode lederegenskaper. Selv forklarer han beskjedent fremgangen med alle de dyktige medarbeiderne han alltid har hatt.
Historien begynte egentlig med at hans farfar i 1918 overtok Muralmenningens «bakeri-, konditori og husholdningshandel» i Bergen. Hans sønn Jacob , Lasses far , overtok senere bedriften, og da den tid kom, begynte også Lasse hos sin far. Unggutten kastet seg med liv og sjel inn i virksomheten sammen med opphavet og jobbet villig vekk det dobbelte av vanlig arbeidstid.
Resultatene uteble da heller ikke og nokså snart ble det nødvendig for bedriften å tenke på utvidelser. Lars engasjerte seg sterkt i dette og hadde sentrale oppgaver i prosjekteringen. Det ble da også et praktisk og rasjonelt anlegg for stordrift , virksomheten kunne flytte inn i på Åsane i 1972. Naturligvis ga dette bedriften glim-
rende muligheter for å ekspandere videre slik at den etter hvert begynte å «puste» Martens i ryggen.
Lasse for sin del var imidlertid ikke fornøyd med sin stilling og sitt utkomme i firmaet og i 1973 brøt han med sin far, og med to tomme hender begynte han istedet et lite bakeri i Ytre Arna. Det var en radikal beslutning som var vanskelig å ta og som også krevde betydelig mot. Lasse innrømmer da villig at det ikke på noen måter ble noen lett tid. Men også dette begynte å utvikle seg og mens han arbeidet med å gå videre, kom tilbudet om å gå inn i Solbrød med forutsetning om å overta bedriften senere. Den var allerede den gang en meget veldrevet bedrift med en dyktig arbeidsstokk , men hovedaksjonæren ønsket å trappe ned på grunn av alderen. Lasse trengte derfor ikke lang betenkningstid for å akseptere tilbudet.
Idag vet alle at dette var en lykkelig løsning. Nytt blod og mere tid for salget førte til stadig økende omsetning og bedre resultater. Solbrød ble etter hvert en konkurrent de øvrige bedrifter plutselig måtte regne med. I denne forbindelse berømmer Lasse bakermester Midttvedt og de øvrige ansatte ved Solbrød for helhjertet innsats gjennom mange år.
Martens hadde på denne tid visse vanskeligheter og bedriften ble overdratt til Bergensmeieriet. Dette oppdaget imidlertid snart at det var meget vanskeligere å selge brød enn monopolvaren melk, og allerede etter relativt kort tid overdro det 45 % av aksjene til Bergen og omegn Sam-
virkelag, 45 % til KØFF og 10 % til de ansatte. For det nye selskap gikk det heller ikke så bra og daværende direktør Ove Mjelde overtok senere 90 % av aksjene. Det var i denne fase man bestemte seg for å satse på nytt bygg på Kokstad og avhende anlegget på Minde ettersom en fant dette for stort. Lasse fikk tilbud om å overta selskapet , hvilket han også gjorde etter nærmere avtale med sin far Dermed hadde familien hånd om Bergens tre største bakeribedrifter, - og mens det tidligere var snakk om dynastiet Martens, ble det nå dynastiet Jørgensen.
Det er imidlertid ingen hemmelighet at overtagelsen og innk1øringen ikke ble noen dans på roser. Vanskelighetene ble større enn ventet og kom ofte på områder en ikke hadde tenkt. I lange tider arbeidet derfor ledelse og ansatte nesten natt og dag og gjorde en kjempejobb for å få det hele til å gli.
Nå er barnesykdommene forlengst overvunnet og driften er stabil og sikker. Den nye byggningen har en grunnflate på 4000 m 2 for produksjon og ekspedisjon og en messaninetasje på 2000 m 2 for øvrige formål, mens siloanlegget ligger utenfor . En stor og moderne konditoravdeling ligger adskilt fra de øvrige aktiviteter. Trass i at lokalene er vesentlig mindre enn i bygget på Minde , er effektiviteten betydelig bedre. Viktig i denne forbindelse er det selvfølgelig også at bedriften kan glede seg over et meget godt forhold til medarbeiderne.
I produksjonen er deiglagingen
Baker & Konditor 1/89
isen>>
datastyrt. Bakeriet har fire komplette linjer som ender ut i hensiktsmessige ekspedisjonslokaler med 12 lasteramper. I tillegg en rampe for tomgods med tre baner som går direkte til vaskemaskinen og videre til 4 stasjoner i pakkingen
Utenom det vanlige varesortiment satser bedriften nå også meget på frosne , halvbakte varer. Særlig med rundstykker har en hatt stor suksess, og bedriften håper å kunne øke produksjonen ytterligere for å kunne møte importen
Som kjent er de tre bedriftene gått inn i Nora-konsernet og Lasse er administrerende for dem alle. Selvfølgelig må dette være en meget krevende stilling og da særlig i overgangstiden . Bedriftene har tilsammen ni linjer pluss trallovner hvilket sier ganske mye om de kapasiteter det dreier seg om. Men Lasse kjenner bedriftene ut og inn , og har oversikten og de forutsetninger som er nødvendige
Ukjent for de fleste er kanskje at det i sin tid var Lasse som tok initiativet til å få bakeribedriftene inn i Nora Etter at forhold omkring bedriftene i Bergen var avklart , så han det stadig klarere at skulle bransjen kunne møte konkurransen utenfra effektivt , måtte bedriftene fusjoneres. Han tok dette opp med dir Onarheim i Nora som så mulighetene og dermed var snøballen igang.
På spørsmål om de mindre bedrifters stilling fremover, tror han den vil bli heller lettere og med flere muligheter for de som finner sin plass og sin nisje.
Selvfølgelig er det like vanskelig for Lasse som oss andre å spå, om dette, men trolig har han med sin brede erfaring og sin nåværende stilling større forutsetninger for å uttale seg , enn de fleste.
Mange bakere er sikkert urolige for utviklingen innen bransjen etter at vi har fått de store konsentrasjoner. En liten beroligelse bør det kunne være at de bedrifter det her dreier seg om tross alt ledes av bakere som Lasse og andre som vet hva de steller med og er på talefot med bransjen . Roy Tellefsen
\(remen
Oenbeste
små.brød "\(Ke v\\ baKe inioroen som i • no\de seg den gen rna s ver i mor b ,,ervarene . dag\ rt orn ar- i rne
derne teKni,, 0 g rn° . sna- uå.ndverr- otsetn1ng, å. n . gen rn g ogs \ogi er 111 \\ utiordnn · \(ritt n a\due g irerns rere eiorbedringer o nditorer o~ ior tor ba\(ere, \(o industn.
rev til bladet
Videre om innkjøpsorganisasjoner
Jeg har nøye les t bakermester Roy Tellefsens innlegg i 8-K nr. 10 om innkjøpsorganisasjoner i sin alminnelighet og bakernes i særdefshet.
Når det gjelder mitt g~herelle syn på innkjøpsorganisasjoner er det mul ig at det kan oppfattes som idealist isk og virkelighetsfjernt , men ikke desto mindre mener jeg å ha sol id støtte for dette , noe som vel også ha r fremkommet i den offentlige debatt i den senere t id , jfr LO ' s fors lag om rabattordninger fo r sine med lemmer - (her bør vi vel kanskje forvente at medlemsbedriftene i bakernes i nnkjøpsorganisasjon vil gå ut med rabattilbud t i l LO - medlemmene)?
Når det gjelder mitt syn på den for bransjen interessante innkjøpsorganisasjon mener jeg imidlertid at de t er både realistisk og relevant, og at de synspunkter jeg hevdet i min artikkel i aller høyeste grad er forankre t i virkeligheten Jeg vil påny påpeke at jeg uttaler meg som maskinleverandør Hva andre leverandører til bransjen måtte ha for oppfatning må de selv svare for. Forholdene kan som tidligere sagt være ganske annerledes for disse.
Bakermester Tellefsen påpeker at innkjøpsorgan isasjoner har vært ansett som «stuerene» i andre bransjer i over en mannsalder. Det har im idlertid alltid vært hevdet mange krit iske røster til forholdet, og jeg kjenner heller ikke til at det har vært eller er noen innkjøpsorganisasjon av den type vi snakker om som har befattet seg med maskinell utrustning t i l brans jer av vår type
At jernvareforretninger danner en innkjøpsorganisasjon og får kvantumsrabatt ved samlet kjøp av f eks 1 000 elektriske driller t il sine medlemsbedrifter er da noe ganske annet enn at en baker som er medlem av en innkjøpsorganisasjon kjøper seg ny tralleovn og forventer rabatt på grunnlag av s itt medlemskap
Når jeg snakker om forskjellsbehand ling snakker jeg om ulik behandling av kunder som i utgangspunktet burde ha de samme forutsetn inger. Det er ikke t ilfelle med kunder som kan bestille større kvanta av en vare enn andre kunder er i stand til. I vårt tilfelle, og jeg understreker på ny at det er kjøp av maskiner vi snakker om, står man likt. Def kjøpes ikke større kvanta av den slags utstyr. Firma A kjøper ny deigdeler og firma B gjør det samme Firma B får sin maskin b i lligere enn firma A som en følge av sitt medlemskap i en innkjøpsorganisasjon. Er ikke dette forskjellsbehand li ng av to likeverdige kunder så vet ikke jeg hva man skal kalle det.
Jeg er heller ikke sikker på hvordan jeg skal forstå bakermester Tellefsen lignelse «om å ta ig jen på karusellen det man taper på gungan». Jeg kan ikke tro at men ingen skal være at leverandørene skal ta igjen hos de av kundene som ikke er med i noen innkjøpsorganisasjon det de taper på de kunder som er med i organ i sasjonen?
En sl ik fremgangsmåte vi l etter min mening være helt umul ig i tillegg til å være høyst umoralsk. Resultatet vil nok heller bli at man må heve det generelle prisnivå for å ta igjen tapet, noe som jeg i min forr ige artikkel også konkluderte med
Når det gjelder forholdet med betalingsgarant i så er det riktig som jeg hevdet at våre tap på kunder har vært meget små gjennom mange år. Det skyldes som jeg nevnte bl.a kundenes solid itet og stabilitet, samt at finansieringen vanligvis er ordnet på forhånd ved større maskinkjøp, men det er selvfølgel ig viktig at man selv er i stand ti l å bedømme situasjonen og ikke «selger for en hver pr is»
At bransjen i de s iste 15 - 20 år er blitt sterkt sanert er et forhold som har mange årsaker At en manglende innkjøpsorganisasjon for maskinelt utstyr skulle ha noe med dette å gjø re finner jeg helt usannsynlig
Meget av det som videre fremheves i bakermester Tellefsens innlegg
berører innkjøpsorgan isasjoner for råvarer , emball asje o. l. som jeg ikke vil gå inn på, det var ikke sl ike varegrupper min første artikke l handlet om J eg vil imidlertid få påpeke dennegative virkn ing masserabatter har hatt i dagligvarehandelen, hvor mange små lokale forretninger har bukket under bl.a på grunn av de skjeve fortjenstemulighetene disse ordningene har betydd for dem
At man kan få kjøpt maskiner b i ll igere utenom brans jen kan selvfø lgelig forekomme . Årsakene til det kan være flere Fra tid til annen opp lever vi at firmaer utenfor bransjen ti lbyr baker iutstyr ti l lav pris fordi de regnet dette som et tilleggssalg for en forretning hvor grunnlaget for driften er basert på helt andre produkter De gir som regel opp denne praksis ganske snart når de får føling med bransjens krav og sin egen mangel på fagkunnskap Slike forhold kan imidlertid være egnet til å så m istillit til oss i bransjen .
Jeg har ikke hevdet at bakerne er et eksempel på at man lar sær interesser og innkjøpsorganisasjoner få lov å dominere alt for sterkt her i landet , men jeg synes heller ikke at forho ldene skal legges til rette for at det skal bli slik i fremtiden.
At BKLF ikke har g itt innkjøpskjeden sin velsigne lse tas til etterretning . Men med positiv omtale i sitt fagblad og uten motforestillinger forøvrig oppfatte jeg og flere med meg det slik
En felles innkjøpsorganisasjon for samtlige bakerier i regi av BKLF vil jo gi alle de samme betingelsene, til gjengjeld tror jeg at de forskjellige maskinleverandører da ville bli borte etter hvert. A leve med bare en kunde tror jeg ikke er mulig, da fikk heller BKLF overve ie åta over hele importen til bransjen selv Jeg tror ikke bakerne av den grunn vil oppnå b i lligere maskinkjøp , men de vil sikkert få et kjedelig og lite interessant forretningsliv på innkjøpss iden
Oslo den 24 . oktober 1988
O/e -KJacob Johnsen
A/S BAKER IMASKINER
National Bakers Buying Fair -88
Av Frank Kristoffersen
Denne bakerimaskin utstillingen var den syvende i rekken og jeg har vært tilstede på fem av de foregåenQe
Antall utstillere har blitt merkbart · færre, og få av de andre europeiske maskinprodusenter var representert. Dette kan vel skyldes i noen grad forberedelser til verdens største bakerimesse IBA neste år
Når det gjelder eltemaskiner var det tre produsenter som utmerket seg i positiv retning Firmaet Orlonfold Ltd viste en meget bra spiraleiter , og størrelsen varierte fra 6 kg deig og opp til 320 kg deig Dette firmaet har eksistert kun i 4 år, men har hatt en stor salgsfremgang i Syd-England De kan tilby , i løpet av 24 timer , å reparere enhver maskin, samme hvor man måtte befinne seg i England Kan noen norske leverandører tilby dette?
HI-TECH hadde en spiraleiter med meget god finish og et oversiktlig styrepanel. Morten Machine Co . Ltd . viste spesielt en modell som var' ny ; Duplex , modell nr. 0. Denne maskinen var helt i rustfritt stål og er noe av det beste jeg har sett. På råvaresiden hadde allied Mills to kakemiksere og en pizza mikser som var nye. Overnevnte firma hadde også tatt konsekvensen av forbrukerens ønske om et høyt fiber produkt og kunne levere to typer mel for dette formål.
Ponders End Mills hadde i sitt utvalg et produkt ved navn Scofa som
var en brødmiks med høyt fiberinnhold . Dette var bare to av møllene med høy fibermiks, men de resterende utstillere av melmiksere hadde tilsvarende produkter, og omsetningen var økende. Utover høy fibermiksene var det mange varianter av melmiksere tilpasset engelsk smak
Når det gjelder frosne deiger var det et nytt produkt på markedet i England, og det var Real American Cookies. Dette var et produkt produsert etter orginal amerikansk oppskrift av Readi-Bake Ltd i England De hadde
hatt en merkbar økning i sitt salg siste år og forventet en ytterligere økning
Leitstekte produkter , så som baguetter og rundstykker , hadde også en økende omsetning , i følge leverandørene
På in-store bakerisiden var det også flere tilbud, og et av de som hevdet seg godt var firmaet Speciality Refrigeration med sitt Mini Bake System
Mandag 31 oktober besøkte de norske bakerne 2 bakerier i London området , mens undertegnede besøkte Flour Milling and Baking Research Association , Chorleywood Her ble det vist rundt i prøvebakeriet av Mr. Bill Collings , Head of the Bread Section
Denne avdelingen arbeider for det meste med Chorleywood-metoden , dvs high-speed miksing Denne type elting er kommersielt tilgjengelig spesielt med utstyr fra Baker-Perkins og Mono fabrikken i Swansea
I Norge finnes Baker-Perkins bl.a hos Solstad-Nilsen i Mjøndalen , og MATFORSKs nye baker Morten Olsen har erfaringer fra dette anlegget.
Hvor mange slike anlegg som blir installert i Norge , er vanskelig å si noe om. Men at enkelte industribakerier vil kjøpe lignende anlegg i tiden framover , er ikke utenkelig, selv om prisen er høy (ca kr 4,5 mill - kr 5 mill i 1985 ). Det mest overraskende var at instituttet i Chorleywood ville ta i bruk hjemmebakemaskiner type Funai og Panasonic , til testbaking av mel. Dette er også noe Matforsk vil undersøke i 1989
Det var ellers ikke noe spesielt utstyr de brukte i prøvebakeriet. Ovner og utlangerutstyr var av kjente typer, som konvensjonsovn og herdovn
Alt i alt kan en si at besøket på messen og instituttet var vellykket med hensyn til viten innhenting, men messen var et lite minus på maskinsiden i motsetning til råvare/ferdig produktsiden
Konklusjonen er at denne messen, i sin nåværende form , muligens har utspilt sin rolle for norske bakere
Mange norske bakere finner veien til denne messen
Rasjonell produksjon av sjokoladekaker
Rapport fra SIAL 1988
SIAL (Sa/on International de l'Alimention) er over for denne gang. Avgangsklassene ved Statens Næringsmiddeltekniske Høgskole har vært i Paris på denne gedigne matmessa.
SIAL er møtestedet for verdens matvareprodusenter , men den er også en salgsmesse Det er ikke til å legge skjul på at produsentene kommer til messa med to hovedformål: Å få solgt mest mulig av sine produkter, og å få nye kontakter I alt 4000 firmaer fra 70 forskjellige land var spredt utover et område på 116 500 m 2
Fem hele dager til ende med mat så langt øye kunne se De tallrike stands kunne by på en gastronomisk opplevelse - alt fra kjøtt , fisk, meieriprodukter , hermetikk , kaker , frukt , vegetabilier , diettmat, drikkevarer m m Man ble fort mett etter å ha tråkklet seg gjennom en av de fem hallene Bakeri- og konditori avdelinga på SIAL var stor , men med et noe ensformig produktutvalg. Det var stort sett de samme produktene som gikk igjen fra stand til stand Franske spesialiteter som Crossanter , briochetter o.l. hadde en stor overvekt. Ellers var det en god del brødvarer - vel og merke bakt av fint mel. Vi fikk høre at det pågikk en kampanje for å få franskmenn til å spise mer grovt brød Dette merket vi lite til på messa. Finbrød , baguetter og pariserloff gikk mye igjen.
Det var forbausende lite selskapskaker Glaserte fruktterter var stort sett det eneste vi fant av denne type kake Til gjengjeld hadde flere stands
Pate en Croute
plastemballerte formkaker med varierende fasong og smakstilsetninger Økt bruk av slike kaker er kanskje et svar på det tidspress som følger med den nye kvinnerollen
Hvis en skal nevne noen spesiell trend på årets SIAL, må det være innbakte kjøtt- og fiskeretter i forskjellige varianter. Det var spesielt ett fransk produkt som falt i vår smak : Pate en Croute - eller på norsk innbakt postei Dette produktet består av en farsepostei av enten skinke, kylling, lever eller laks innbakt i en butterdeig . Produktet skjæres opp i skiver, og anrettes på fat sammen med grønnsaker og frukt. En riktig delikat forrett fra Frankrike
Så er det to år til neste SIAL, i 1990 er det klart for en ny messe.
Elisabeth Olsen Kirsti Ulvang
Fra utstillingsområdet.
Baker & Konditor 1/89
Gjærbakstdet daglige brød
Det at vi selger gjær og at vi i samarbeid med Møllesentralen har markedsføringen av deres mel, er så kjent at vi ikke kommer nærmere inn på dette her
Idun har i tillegg til egenproduserte produkter alltid hatt et meget bredt spekter av importprodukter for å kunne dekke de fleste av våre kunders (bakere og konditorer) behov. Det vil føre for langt å komme innom alt. Vi har valgt å gå i dybden med hva vi kan tilby til produksjon av brød og gjærbakst.
Hva er et brødbakehjelpemiddel?
Dette er stoff eller blandinger som har innvirkning på melet, gjæren, deigen og det ferdige bakverks egenskaper, såsom farge, utseende, holdbarhet, krummestruktur etc.
Hvorfor brødbakehjelpemiddel?
De aller fleste er klar over at brødbakehjelpemidler har positive egenskaper når man baker etter dagens metoder. Man vinner holdbarhet , volum , deigtoleranse og tid . Som norsk produsent blir våre produkter nøye overvåket av Statens
Fram til mai skal fem av de største leverandørene til bakerbransjen på disse sider presentere noen av sine produkter. Vi har mye å lære av leverandørene, som har gode fagfolk i sine rekker. Denne gang er det Idun som tar for seg brødbakehjelpemidler og nyttige tips om fremstilling av gode Wienerbrød.
Næringsmiddeltilsyn Det de ser etter er at vi kun bruker stoffer som er tillatt i Norge Det vil si at de står på Helsedirektoratets Positiv liste. Dette er stoffer som er testet og funnet i orden, noe som er til stor betryggelse for publikum. SNT passer også på at etiketter og innhold er i overensstemmelse
Oppbygging av brødbakehjelpemidler
Hva består brødforbedrenene av? Selvsagt forskjellig etter hva de skal brukes til og hvem som har laget dem Noen generelle trekk er felles.
Hovedbestanddelene er emulgatorer bygget opp fra fett. Det man kan regulere med emulgatorene er volum , holdbarhet , porestruktur , deigtoleranse og maskinvennlighet.
Den mest vanlige emulgator er den såkalte dataester eller på norsk diacetylvinsyreester . Ved bruk av denne får man et relativt stort volum i tillegg til det som er nevnt ovenfor
Går man inn med monodiglyserider av fettsyrer isteden, får man ikke den store volumøkningnen, men beholder de andre egenskapene Det er ikke alltid man ønsker så stort olum.
Modningsstoff er kjent fra lang tid tilbake i mølleindustrien og har tidligere ofte vært lagt inn i melet , et eksempel her er askorbinsyre
Gjærnæring (som sukker og druesukker) må være med i bakehjelpemidlet.
Ensymer eller ensymaktive bestandeler har vært med i oppbyggingen av brødbakehjelpemidler lenge Maltmel var det mest vanlige før i tiden , nå er det amylaser som er fremstilt ved hje l p av bioteknologi , som er de ...
beste. Oppgaven er å bryte ned stivelse til sukker, som gjæren kan nyttiggjøre seg
Loff og finbakst
Til loff og finbakst trenger man et bakehjelpemiddel som er tilpasset det norske melet. Dette midlet må gi jevn paring, god kontroll over deigen, brukbar holdbarhet på det ferdige bakverk og riktige skorper . Idag hvor fryse - og tineteknik er blitt mere vanlig må bakehjelpemidlene være tilpasset denne oppgaven.
Sammalt bakverk
Kneippbrød eller brød med inntil 60 % sammalt mel, trenger man en noe annen komposisjon på bakehjelpemidlet. I tillegg til deigmodningsstoff , emulgatorer og gjærnæring bør noe gluten tilsettes
Glutenmengden er med på å regulere deigen slik at man unngår brød som smuler, baker dårlig opp , skorpeløsning under frysing og vannbinding . Det sier seg selv at mengden av bakehjelpemidlet (og glutenmengden) må tilpasses graden av sammalt mel i deigen.
Melkepulver
For mellomgrove brødtyper så som Dette er brødbakehjelpemidler hvor
melk er hovedbestandel. I tillegg kommer ofte også emulgator og noe fett. Formålet er å regulere porestørrelsen, samt smak og holdbarhet. Først og fremst brukt der man ønsker å oppnå god holdbarhet, god smak og ikke altfor stort volum
Vi har valgt å bruke melk som hovedbestanddel og ikke noen billig erstatning som man lett kan bli fristet til, når prisen på tørrmelk har gått så voldsomt i været. Men man får det igjen på smaken!
Konserveringsmidler
Dette skal man bare bruke når man virkelig har behov for det. Man bør
Wienerbrød - <<flagi
Wienerbrødet er den bakevaren en kunde kommer oftest i kontakt med , og derfor helt avgjørende for hvordan kunden vil bedømme resten av sortimentet.
I det følgende har v i tatt med noen tips og ideer om fremstilling av gode wienerbrød , hvor margarin og temperatur er sentrale elementer
Alle som har vært en tur i Danmark vet at wienerbrød står en danskes hjerte nærmest. Dette er grunnen til at nesten hver eneste baker bruker vegetabilsk margarin Wienerbrødet vil dessuten få en forlenget holdbarhet , sprøhet og smak.
Ved fremstilling av wienerbrød til kjøl og frys oppnår man ved kombinasjon vegetabilsk margarin og Olympial winerbakverk av høy kvalitet.
Rullemargarinanvendelsesområde Rullemargarin brukes til innrulling i deig til wienerbrød , butterdeig o.l. Den kraftige , mekaniske bearbeidingen av margarinen under rulling krever en god plastisitet og seighet. Den vegetabilske margarinen egner seg derfor særdeles godt.
Behandling av råvarer til wienerbrød Til det beste utbytte og den riktige anvendelse av råva rene er det nødvendig å oppbevare samtlige råvarer i kjøleskap Når det brukes kjøleskap , er bakerne uavhengige av årstidene , idet råvarene har samme temperatur
sommer som vinter . Det vil samtidig bety en større ensartethet i wienerbrødet. Ved nedk jøling av margarin i kjøleskap må en være oppmerksom på at det tar opp til 24 timer før en pakke margarin er gjennomtemperert. Hv i s margarinen har en for høy lagertemperatur , kan det være vanskelig å få arbeidstemperaturen ned på 4 ° C . I slike tilfelle vil det være en hjelp å oppbevare melet i dypfryser (- 21 ° C) , idet den kalde deigen vil medvirke til
å gi lavere arbeidstemperatur, således at margarinen etterstivner.
Det er bakere som har betenkeligheter med å arbeide kaldt , som er anbefalt. De er redde for at raskingen av wienerbrødet vil tar for lang tid. Erfaring har vist at det er ingen grunn til denne betenkelighet - wienerbrødet rasker på normal tid.
Ved å legge vekk en kald wienerdeig oppnår man en effektiv sikring mot wienerdeigens fiende nr 1 -
undersøke at man ikke får konserveringsmidler tilsatt iblandet hjelpestoffene Studer derfor deklarasjonen nøye .
Har man derimot behov for et konserveringsmiddel, må man bruke ett som først trer i funksjon etter at bakverket er blitt stekt. Dette er et problem vi har ofret mye tid på, og vi har kommet frem til Bromma Spesial.
Generelt om brødbakehjelpemidler
Det er en sann flora på markedet med brødbakehjelpemidler, og konkurransen er stor Derfor bør man være kritisk i valget av bakehjelpemidler
Sannsynlighetyen for at man har på
lager flere typer som stort sett har samme virkning, er stor . Dette tar lagerplass og er vanskelig å holde styr på Derfor bør man samrå seg med produsenten for å finne det beste og billigste midlet.
Vi har en utmerket konsulenttjenste (jeg tror jeg tør si den beste i landet) , samt 3 laboratorier som står til bakernes disposisjon.
Bakehjelpemidler kontra bakefett
Bruker man bakehjelpemidler i pulverform , greier man seg med nøytralt fett (fett uten emulgatorer) Mengden av fett kan da vanligvis reduseres noe Dette har både ernærings- og råpris-
messige fordeler. lduns bakemargarin er et slikt fett.
Bakemargarin
Bakemargarin er en meget anvendelig margarin for bakeriene . Den er laget for å kunne brukes til brødbaking, mørdeiger, formkaker, steking og til og med til bordbargarin - med andre ord en meget anvendelig og rimelig margarin
Den har gode piskeegenskaper , gir smidige mørdeiger, maskinvennlige brøddeiger og spruter ikke under steking
~kipet>> i sortimentet
opprasking En oppnår en lettere og mer ensartet innrulling Når både deig og margarin er kald, får man ikke deig og margarin gnidd sammen, hvilket betyr bedre rullelag og dermed mere saftig, lekkert og holdbart wienerbrød .
De fleste bakere bruker i dag rullemaskin I rullemaskinen går deigen gjennom stålvalser Jo kaldere en deig er , jo lettere går den igjennom valsene Deigen henger ikke i og «rynker » eller krøller ikke. Dessuten er det en fordel at det brukes mindre mel til oppslaget.
Til antiraskeskapet er det viktig at den oppslåtte wienerdeig er så kald som mulig, når det blir satt i antiraskeskapet. Det bevirker at så godt som ikke noe av gjæren og sukkeret går tapt , når den oppslåtte deig tas ut av antiraskeskapet til rasking.
Både ved butterdeig og wienerdeig kan metodene var ieres Vi har her tatt med et sortiment som vi mener bør gi et øket salg .
Dersom De ønsker ytterligere informasjon, står vi med glede til tjenste. Til lykke med wienerbakstene og salget!
Geir og Tor
Wienerbrød - dansk type
1000 g (1 liter kaldt vann)
200 g gjær
500 g egg
150 g sukker
30 g olympial
20 g salt
100 g margarin (vegetabilsk)
ca 2200 g kaldt mel 4520 g
Rulles 3 x 3 med 2200 g i rullemargarin (ca . 50 % av deigvekt).
Rasketemperatur : 34-38 ° C
Steketid (stk) : 11-13 min
Steketid stenger : 13-16 min
Skal wienerbrødene lagres på frys lenger enn 1 uke , så skal sukkermengden reduseres med 50 g pr liter , og Olympial økes til 50 g pr liter Mel, vann og egg skal være kaldt.
1. Spandauere
Deigen rulles ut i ca 3 mm 's tykkelse og spoles opp i firkanter 9 x 9 cm.
Påsprøytes 10 g borgermestermasse pr. stk Lukkes sammen med hjørnene over hverandre Etter rask i ng påsprøytes fyll etter ønske - vaniljekrem , ep lesyltetøy el. lign ., og de t drysses evt. med høvlede hasselnøtter Etter avbaking glaseres med fondant.
Borgermestermasse
1000 g margarin
1000 g farin
1000 g kranse xx
2. Kremboller
Deigen rulles ut i ca 3 mm ' s tykkelse og spoles opp i firkanter 9 x 9 cm
Påsprøytes 5 g borgermestermasse og 10 g vaniljekrem pr stk Lukkes sammen med hjørnene over hverandre og vendes med lukkingen ned på platen Dekoreres med sjokoladefondant etter avbakning
3. Juleboller
Deigen rulles ut i ca 3 mm's tykkelse og spoles opp i firkanter 9 x 9 cm
Påsprøytes 10 g borgermestermasse , samt 5 frukt - blanding som overdrysses med litt kardemomme (evt. kanel) pr st k Luk k es sammen med hjørnene over hverandre , og vendes med lukkingen ned på platen Markeres (trykkes) med en liten utstikker på oversiden og drysses etter strykning med høvlede hasselnøtter.
4. Wienerhorn
Deigen rulles ut i ca 2,5 mm 's tykkelse og 20 cm 's bredde Spoles opp i 10 cm brede trekanter som påsprøytes 10 g borgermestermasse. Rulles meget løst sammen og drysses etter strykning med høvlede hasselnøtter.
5. Kammer
Deigen rulles ut i ca . 2 mm ' s tykkelse og 25 cm's bredde Stryk et tynt lag borgermestermasse på midten . En tredjedel av deigen foldes over midten , og kantene strykes med vann , og den andre tredjedelen legges over.
Deigen legges med skjøten ned, strykes og drysses med høvelde hasselnøtter og farin Spoles opp i 6 cm brede stykker , som skjæres (hakkes) i kanten og settes krumme på plater
6. Snegler
Deigen rulles ut i ca 2 mm 's tykkelse og 70 cm 's breedde En blanding bestående av 1 del borgermestermasse blandes med 1 del vaniljekrem og smøres som et tynt lag over det hele , og man drysser evt med kanel. Stykket rulles sammen , kuttes opp og endene legges under Etter avbakning glaseres med fondant.
7. Wienerstenger
Deigen rulles ut i 2 mm ' s tykkelse og spoles opp i 15 cm ' s bredde og 35 cm lange stykker som skjæres i kantene. Det strykes på ca 50 g vaniljekrem og 100 g borgermestermasse Stangen flettes sammen , og drysses etter
stryknig med høvlede hasselnøtter og farin , eller glaseres med fondant etter avbakning .
8. Kringler
Deigen rulles ut i 2 mm ' s tykkelse og spoles opp i 12 cm bredde og ca 100 cm lange stykker Påsprøytes borgermestermasse og drysses evt med fruktblanding/rosiner. Formes , strykes og drysses med høvlede hasselnøtter samt farin
9. Prinsessekaker
Man anvender rester av wienerdeig. En aluminiumsform fores med wienerdeig som er rullet ut i ca . 2 mm ' s tykkelse Det strykes på ca 50 g vaniljekrem og 100 g borgermestermasse og det drysses litt fryletblanding/rosiner.
Til snegler rulles ut et deigstykke i samme tykkelse og ca 45 x 11 O cm
Stykket strykes med bogermestermasse og vaniljekrem , rulles sammen og skjæres opp i 70 snegler 7 snegler pr form Etter avbakning glases kaken med fondant.
10. Englender
Deigen rulles ut i ca 3 mm 's tykkelse og spoles opp ifirkanter 9 x 9 cm
Stikkes ut med englender-utstikker . Brett så høyre kant mot venstre side , og venstre kant mot høyre side av emnet. Påsprøytes 10 g borgermestermasse pr . stk . Etter rasking påspørytes fyll etter ønske. Glaseres med fondant etter avbakning
Baker & Konditor 1/89
Miljøposer i millioner
Bruk av miljøposer har fått en eksplosiv respons siste år.
Disponent Arvid Fjære i firmaet Baker als ser positivt på bruken av posene og kaller det en "Glad-nyhet».
Arne W. Wisth
- Da tilbudet kom gjennom lnpak og Flexso Emballasje als i høst om vi var villig til å gå over til poser av ubleket papir var det klart vi sa ja. Det lå liksom i tiden . Dette er noe forbrukerne er opptatt av , så dette var et sted vi kunne treffe dem hjemme.
- Vi begynte i oktober -88 med miljøposene og det fikk en eksplosiv respons .
- Hvor mange vil dere forbruke gjennom året?
- Baker-gruppen har nå 8 store industribakerier. Vi vil normalt ha et forbruk på 25 millioner poser i året.
Vi har laget en egen merking på posene hvor det står at dette er miljøvennlig , - ikke klorbleket papir Den inneholder ikke klor, dioxiner eller andre giftige stoffer.
- Og dette vil dere fortsette med?
Disponent Arvid Fjære i i Bakers als er kjempefornøyd med de nye posene
tror dette er kommet for å bli. Nå lurer vi på om resten av bakerstanden følger etter . - Det er klart. Det er sjelden en får «Glad-nyheter» av denne art. Så jeg
Årsmøte i Telemark baker og konditormestres sammenslutning
Årsmøtet ble arrangert lørdag 26. og søndag 27 november 1988
Stedet var Gautefall Turisthotell.
Under årsmøtet ble den vanlige saksliste med beretning, regnskap , valg gjennomført Av beretningen fremgår det at det i året som er gått er avholdt 2 styremøter. Formann og sekretær var på formannsmøte og områdesammenslutningen var også representert ved representantskapsmøtet og landsmøte i Haugesund Områdesammenslutningen har deltatt i flere andre arrangementer, både i Landsforeningens og i egen regi.
Ved valget fikk styret følgende sammansetn ing :
Formann : Svein Aage Skifjeld
Johan Waldenstrøm
Karin Soterud
Harry Haugen , kasserer
Vidar Andreassen
Jan Erik Bøch , sekretær
Hele styret ble gjenvalgt på grunn av den effektivitet styret har vist i det foregående år.
Baker & Konditor 1/89
Etter årsmøtet orienterte direktør Svein Flesland fra Landsforeningen om aktuelle saker. Han nevnte bl.a de nye fagprøvene til baker- og konditorsvenneprøven og de nye retningslinjer som gjelder for prøvenemndene sitt arbeide Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ble fortalt om og det var endel samtale i den forbindelse.
Flesland kom også inn på nye regler som gjelder ved import av spesialmel. Han orienterte likeledes om et nytt opplysningskontor for brød og melvarer som er under utvikling
En rekke andre saker ble også nevnt.
A/S Pals hadde ved avs lutning av årsmøtet en orienterting om sine råvarer og produkter
Under årsmøtet var det vel 30 medlemmer tilstede.
Svein Flesland
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse , saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
AUSTIALSKESULTANAS
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
Agenter for ADFC, Melbourne, Australia
<<UNG BAKER 1989>>
Vi minner om at den nasjonale konkurransen foregår i Oslo 7. og 8 april 1989. Ettersom den internasjonale konkurransen skal arrangeres i Oslo til høsten venter vi ekstra stor interesse for den nasjonale forsåvidt som de to beste her skal gå videre til den internasjonale. Den blir et forholdsvis stort arrangement med mye publisitet og sikkert med mye blest omkring de norske deltagerne.
Til vanlig har det vært en deltager fra hvert område. lår har en imidlertid ønsket å utvide dette noe. Skulle det derfor være noen områder som har flere habile kandidater, ber en om å få opplyst dette.
For de unge som har deltatt tidligere , har konkurransen vært en opplevelse både faglig og ellers Vi tror derfor at årets konkurranser blir minst like givende og håper på stor interesse
LOffNf~ CllffOQD Aj
MASKINER OG UTSTYR FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
POSTADRESSE: POSTBOKS 48, KORSVOLL, 0808 OSLO 8
TLF (02) 23 78 80- TELEFAX (02) 39 43 81
Vi selger og driver service på følgende maskiner:
- REX kontinuerlig bollemaskin
- RONDO kjevlemaskiner
- EUROFOURS butikkbakeovner
- BOKU eltemaskiner
- HAGESANA fløteblåser
- MUSSANA kremmaskin
- BAKTEC vannblandere
- PUTZ platepusser
- FAMALOY brødskjæremaskiner
- REIMELT siloanlegg
- VMI piskemaskiner
- OP'TROOT deigdelere
- TECNOMAC frys/kjøl/rask
SEEWER
Adresse og telefon som før: Frysjavn. 23, 0883 Oslo 8 . Tlf. (02) 23 78 80.
;f•'·' Kornet, selve '~,Gudslånet» sa en i gam1J' dager. Ja, hadde en bare korn kunne en bevare liv og helse.
Av: Gunhild Galleberg i Al/erg/senteret als
Brød og grøt var da også basis i kostholdet sammen med melk og melkeprodukter. Sammen dekker melk og brød kroppens behov for svært mange stoffer
Når dagens voksende problemer med allergi og overomfintl i ghet overfor matvarer peke r ut melk som «faremoment », skaper det store problemer i den norske matkultur. Dersom reaks jon ene også går på gluten eller hvete , øker problemene ytterligere Hvordan
skaffe mat t i l et famliemedlem som ikke tål er det min ste spor av melk eller gluten? For noen vi l en ekstrem sitrusallergi også gi utslag på askorbinsyren i hvetemel og havregry n.
Disse prakt i ske problemene var det som for ca. 6 år siden fikk meg som mor til en allergiker å starte Allergisentret. Dette var i fø r ste rekke tenkt som en hjelpesentral for foreldre med overømfintlige barn
H kun ne vi fin uten appretur, - byggn i ngsmaterialer uten formaldehyd? o s.v. Det første problemet var deklarasjonsbestemmelsene på matvarer. Disse var i kke presise nok for vårt behov Den prakti~~e løsningeri • ble å få spesialproduserte matvarer etter mine egne resepter, hvor alle aktuelle problemstoffer var gjennomdrøftet Varene bærer en spesie ll logo. Slakerienes Salgslag var positive til et samarbeidde fra første stund. Wiener , grill og m iddagspøl ser samt hamburgere, servelat og leverpostei, ble produsert Frionor vår villig til å ta distribusjoner og prøvesalg i en de l forret n inger Elle rs sender jeg varer på bestilling over hele landet. Prøvesalget starter i nov -des. 1988
Erstatning for melke fløte var også et aktuelt produkt, men dette var uten melkens næringsverdi og vitaminer. Her så jeg en mulighet til å erstatte de tapte vitam in er og mineraler ved å øke innholdet av
di toftene i brød. gjelder både for gluten og melkeinntilleranse.
I samarbeid med elever ved Stabekk hustell lærerhøyskole prøvebaktEl v i, mu lig heten€) er mange vistedet seg
I den senere tid har etterv i rkn i nger av antib iotica hormonbehandling (p-påiller Cortison) og stress i form av jappesyke også kalt g jærsyndromet , aktualisert behovet for brød uten gjær.
DEltte e r en utfordring som bør sees grundig på Her er et svakt imm 1Jnforsvar avhengigav at brødet inneholdet bestemte stoffer samt at den negative virk nin gen fjernes.
Jeg kunne godt tenke meg et nærere samarbeid med brødprodusenter som ville bake for spes ie lle grupper, etter de spesielle resepter det her er snakk om. Med syke fami lie medlemmer er tiden knapp ti l hjemmebakst ved siden av
Spis mer brød, helst grove typer
Av Ingunn Bergstad
For bare knapt 10 år tilbake levde diabetikere i Norge på en brødfattig (karbohydratfattig kost). Kun fire tynne skiver brød eller maksimum 100 g brød var tillatt pr. dag Dette var regelen uansett om det var snakk om en tømmerhogger som trengte rikelig med energi eller en dame som hadde behov for lite Det som skjedde med tømmerhoggerne som fikk diabetes , var at de spiste tykke lag med smør og pålegg for å bli mette Kosten deres kom derfor til å inneholde svært mye fett. Idag vet vi at dette var uheldig. Diabetikere er spesielt utsatt for å få hjerte-kar-sykdommer. Det er derfor viktig at kosten de spiser inneholder lite fett.
En god normalkost
I dag er diabeteskosten identisk med en god normalkost når det gjelder
Baker & Konditor 1/ 89
sammensetning. Den følger altså Statens Ernæringsråds anbefalinger for en god normalkost. En av oppfordringene er : «Spis mer brød, helst grove typer » Ved å følge denne regelen får vi også tilført en hel del fiber Undersøkelser har vist at fiber virker gunstig på blodsukkerreguleringen hos diabetikere .
Mett på brød
Idag får altså alle diabetikere spise nok brød i forhold til det kroppen trenger. Dette vil kanskje bety 12 brødskiver pr. dag for en ung aktiv gutt som trenger 3000 kcal, mens det bare betyr 4 brødskiver for en eldre , overvektig dame som skal slanke seg. Når en person får diabetes , betyr det ofte at man må endre sammensetningen 3V kosten fra en ugunstig normalkost til en anbefalt normalkost. Man fjerner da overflødig fett og sukker fra kosten og erstatter c!et med brød. En diabetiker vil derfor øke sitt brødforbruk i forhold til tidligere Der-
som diabetikeren skal slanke seg , kan det hende at han vil spise samme brødmengde som tidligere , men bare fjerne fett og sukker fra kosten
Måltidsfordelingen er viktig
Selv om sammensetningen av diabeteskosten er den samme som for en god normalkost, må likevel diabetikeren fordele maten utover dagen i flere mindre måltider tilpasset isulin og tabletter På den måten blir blodsukkerkontrollen bedre Det er denne måltidsreguleringen som gjør at vi fremdeles snakker om diabeteskost.
Salt i brød
Det er et generelt ønske om å senke saltinnholdet i brød Diabetikere har ofte for høyt blodtrykk , og salt er en av de faktorer som bidrar til å senke blodtrykket. Å redusere saltinnholdet i brød vil derfor også være til hjelp for diabetikeren.
ANBUD NR 1/89 - BRØD
Forsyningskommando/DK Østlandet ønsker tilbud på leveranser av brød til Forsvaret ihht behovsoppgave.
Forespørsel 1/89 gjelder leveranser av brød og bakervarer til alle Forsvarets avdelinger på Østlandet, begrenset til område Tønsberg, Dombås, Svenskegrensen.
Kontraktsperioden er 1. mars 89 til 28. november 1991.
Anbudspapirer og behovsoppgaver kan fåes ved henvendelse til:
Frist for innsending av tilbud er satt til 20 januar 1989 kl. 15.00.
Til salgs:
de Ridder deigdeler nyoverhalt med transportør og
Kemper Combi rundvirker utlanger
Pris kr. 25.000,-for begge
1 Elektro Dahlen 2 x 3 med glass i front + stimapparat
Pris kr. 30.000,-
1 Elektro Dahlen 2 x 2 med glass i front + raskes kap
Pris kr. 8.000, -
1 Bago butikkovn (tralleovn) med glass i alle sider + raskeskap til
Pris kr . 25 .000,-
1 Berner & Ladenbau konditordisk med kjøl
Pris kr 35 000,-
1 Kemper eltemaskin type F 200 as (300 kg) med 5 gryter
Pris kr 70 000 , -
Henvendelse: SØRLANDSBAGEREN A/S , telefon 043-75 203
deigdeler + kombinert rundvirker /langruller
den rimeligste måten å oppnå topp produkter på få kvadratmeter
Åpent hus på Matforsk
Den 13. oktober iår åpnet MA TFORSK sine dører til et arrangement spesielt for_ cerealbransjen. Et arrangement som bare er starten på orienteringen om hva MA TFORSK arbeider med, hvilken kompetanse vi har, og hvordan bransjen kan bruke oss.
av Helmut Russwurm
For å gjøre arrangementet attraktivt , ble ha lve dagen avsatt til et «Miniseminar » om brødkvalitet. Dette er et v1kt1g tema i cerealbransjen
Rent generelt er det viktig å få definert hva man mener med «KVALITET ». Man snakker altfor ofte forbi hverandre, fordi noen kanskje mener ernæringsmessig kvalitet, mens andre mener lukt, smak , eller kanskje akkurat «mors brød». Forskningsleder Tore Jarmund, MATFORSK, forsøkte å sette disse tingene på plass.
Ulf Gøran Liljeblad , direktør i Sveriges bageriførbund , snakket om svensk brødkvalitet og hvordan den ble oppfattet av den svenske forbrukeren Det er tydelig at svenskene i langt større grad enn oss nordmenn (foreløpig?) er opptatt av tilsetningsstoffer og innhold i mat som oppfattes som «farlige ».
Professor Hans Kolbein Dahle , statens ernæringsråds formann, snakket varmt om brød (grovt brød), og det er tydelig at bakerbransjen har ernæ-
ringsekspertene i ryggen med hensyn til brød som ernæringsriktig mat.
Otto Geheb, som ikke trenger nærmere presentasjon i bransjen, undret seg som bransjemann over at mange forbrukere har den oppfatning at den amatørmessige baking i privathusholdninger gir bedre brødkvalitet enn hos den profesjonelle baker. Dette er ikke riktig, sa Geheb, og mente man må arbeide for å endre dette synet ved informasjon om de riktige forhold omkring brødkvalitet.
Disponent Arvid Fjære i Bakers A/S snakket tilslutt som markedsfører nettopp om hvilke egenskaper som man forlanger av et brød, og hva man må legge vekt på ved markedsføringen. Endel av de i nnleggene som ble holdt i dette «miniseminar » vil vi publisere i MATFORSK sitt informasjonsblad lnforMAT eller i Baker- og Konditori
Direktør Lars Aukrust presenterte Matforsk, hvordan vi er oppbygget og finansiert , hva vi har kompetanse på og kan brukes til. Vår nye forskningsleder for cerealgruppen , Wenche Frølich , snakket om planer for aktiviteten i cerealgruppen, og åpen dag ble avsluttet med omvisning i huset, bl.a. i det nye prøvebakeriet. De forskjellige faggruppene orienterte og demonstrerte utstyr og metoder under omvisningen
Vi var jo spent på oppslutn i ngen fra bransjen , og vi ble ikke skuffet. Totalt var over 90 tilstede Selvfølgelig er bare en liten brøkdel av bransjen dermed orientert om MATFORSK og hva vi kan tilby Men det blir god anledning t i l å bli kjent med oss gjennom vårt videre informasjonsarbeide , enten i seminar og kurser på MATFORSK, orienteringer i bransjemøter etc. eller ved besøk i de enkelte bedrifter. Og våre dører står åpne, enten det gjelder å bli kjent med oss , eller for å få hjelp til å løse aktuelle problemer
Wenche Frølich leder av Cerea/avdelingen ved Matforsk.
Otto Geheb, formann i Styringsgruppen for Cerealavdelingen .
Kon itori me
Sentralt plassert i senteret finner du her som i de fleste av våre små byer, bakerbutikken. Her heter den" Veas Bakeri og Konditori» og er svært så lett synlig i gatebildet. Parkeringsplassen ligger like ved, så tenker du på en rast, er dette stedet. Konditoriet er intimt og hyggelig og møter deg med disker og hyller som bugner av lekre baker- og konditorvarer.
0dda er vel for mange bare den lille byen innerst i Sørfjorden som de må tråkle seg forsiktig gjennom for å komme videre til andre mål.
Best kjent er den kanskje for alt snakket om forurensingen og smertensbarnet illmenittverket i Tyssedal.
Men stopper du opp og ser deg rundt vil du oppdage et sjarmerende lite senter hvor det meste av det gamle er bevart , mens de nye moderne boligområdene ligger høyt oppe i fjellsidene «på et sted hvor ingen kunne tru at nokkon kunne bu ». I mange år savnet folk i Odda et serveringskonditori. Nå har de faktisk to og er meget «happy » for det. Vea har et synlig bevis på dette. På den ene veggen i konditoriet henger et re l ieff med en plakett som forteller at dette er en ærespris til Veas Konditori fra Odda Handelsstandsforeing for god service til befolkningen Ekstra hyggelig føltes vel denne annerkjennelsen siden Vea ikke engang er medlem av foreningen.
Æresprisen.
Reidar Vea lærte sitt fag hos Romsø i Haugesund og kom senere til Odda som leder for «Fellesbakeriet » der En jobb han hadde i 5 år til han for fire år siden etablerte sin egen bedrift. Denne har siden hatt en meget gunstig utvikling og sysselsetter idag 18 personer hvorav 6 i produksjonen Netto omsetning er på over 6 millioner kroner med 1/3 over egen disk Hovedartikkelen på brødsiden er det sammeskjøvne grove brødet med sirup som er vanlig på Vestlandet. Vareutvalget var ellers svært rikholdig med alt fra diverse brødtyper til de fineste konditorvarer av høy kvalitet. Ikke minst bestillingskakene som husets datter sto for , var imponerende
;pris
Imponerende var også det store bakeriet som lå i underetasjen. Man måtte bare undre seg over hvor all plassen var kommet fra. I tillegg sørget heis og transportbånd for rasjonell transport internt. Konditoriet var skjermet med glass slik at en unngikk støv og generende varme.
Utstyrsmessig var det heller ingen mangler. Her var siloer med vekt , inn og ut ovn, trallovn, fryse- og kjølerom med stor kapasitet, antiraskanlegg, stor pakkemaskin og alle de vanlige maskiner ellers. Litt uvanlig i norsk bakeri var vel den ene eltemaskinen med åpning i bunnen av eltekaret og med snekkeskrue som kjørte den ferdige deig opp i deigdeleren. En hensiktsmessig løsning når takhøyden hindrer gryteløfteren.
Vea er baker med liv og sjel og følgelig også meget interessert i sin organisasjon og det som rører seg der Sammen med sin kone hører han til de mange trofaste medlemmer i Vestlandsk Bakerforbund som møte frem ved alle anledninger så sant de kan De er en viktig del av vår organisasjon.
Roy Tellefsen
Merking av ferdigpakkede brød
o ervarer
I hovedk6 ttil FN's organisa for matvar1r9g ernær ing FAO i Rom)a står utstilt brød fra praktisk talt hele verden. Dette er en eiendommelig utstilling og det slår en hvor viktig brødet er som menneskeføde Brødet er et basisnagringsmiddel og som sådan en a\,,'Jle viktigste deler av vc),r ernæring . .I / Norge omsettes årli brødvare 1,5 milliarder kr Nordme // ~pi ser i stor utstrekrti brød som kjøpes ferdigpakket i dag2 ligvareforetriiJ,gene, og som slik vare skal emballasjen være merket etter krav som er satt i Generell forskrift for merking m. v. av ferdigpakkede næringsmie/ler. Merkeforskriften ble gitt i september 1986 med hjem lov om Ul næringsmidler lokale 'ddelkontrolle føre tils ed at forskriftenes bestemmelse( overholdes Statens næringsmiddeltilsyn er sentral forvåif: ningsmyndighet for merkeforskriften. Forskrifter:J omfatter merking av ferdigpakkede /.. næringsmidler , også halvfabrikata .og varer t i l bruk i stor; hushold rer som i begr omfan L siste salgsle rambud o skriften
I denne riften kreves det blant annet at ferqigpakkede næringsmidler skal være merket med :
1 . Varebetegnelse
Her kreyes det at næringsmiddelets egenart går tydelig fram av varebet Isen, og hvis det i finne arebetegnelse det en besk beteg
2. Nærin ning
Sammen~etningen skal deklåre ~ res i forrn av en ingrediensliste der de inng{l,~11de bestandeler listes ! fallen en etter mengde. betr en ingredise s , og likeså som b 1s med klass og E r spesifikt navn
3 Næringsmiddelets mengde Her sk9-I påføres næringsmiddelets gjennomsnittlige vekt eventti elt ogsf! (antall (f.eks. antall rund: stykke pose). Mengden i eri enk kan ikke i noe felle · dre enn 9 ang skal
4. Produsent
Produsentens ~/!lyn og adresse skal være påført. Dersom varen i mporteres skal også produksjonslandets navn påføres merkingen
Hvis det fremsettes påstander om varens ernæringsrni~sige verdi («Helsebrød» «Fiberb .I.) skal også e energigiven ringsstoffene deklarereres. Vi < reves det at merkingen - herunder påstanderskal være utformet slik åt den ikke kan gi falskt inntrykk al/varen.
5. Holdbarhetsmerking
For andre matvaregrupper er vi vant t il holdbaftt'letsmerking i form av «Holdbar til :'. ; »el ler «Best før » Slik h tsmerking er påbudt for ede kaker, konditorvare en ikke for brød og anne .J~ gjærbakst.
6 Negativ deklarasjon
Negative deklarasjoner som for eksempel «uten sukker», «uten fett» eller «ingen tilsetningsstoffer» er ikke tillatt ut esiell tillatelse. Enkelte brødvare ys som frysearer og diss ilfredstille de av som er forskriftene or sl ike varer. I det blandt annet være påført aren skal oppbevares ved minsf -18°C og hvis holdbarheten er kortere enn 18 måneder skal den angis med ordlyden «Best før ... ».
Salt i maten h?lr innv i rkning på blodtrykket. Vårt kqosum av brød er stort og det tot ·1111taket gjenom brød er be et ville derfor være ønskelig o varer påføres i merkingen hvor mye salt som er tilsatt. I tillegg vil vi gripe anledn i ngen til å oppfordre bakerne til å begrense saltmengden i brødet.
Det er et ernæringspolitisk mål her i landet å øke kornfotbruket. En slik ~ning er sann •ennom et økt ruk av brø od opplye merk, rene kan ra til et økt brødvarer, di det synes 8 / en markedsføringserfar i ng at ggd informasjon av varen stimulerer kjøpeevnen og i hvert tilfelle kanskje at publikum nytter brødet i enda større grad i kostholdet. ·
Knut Knutsen, næringsddeltilsyn
Vea i sitt rette element. Baker & Konaitor 1/89
MKI
Manuel betjening henholdsvis på fronttavlen samt på maskinens højre side.
MKII
Halvautornatillk servostyring, som automat i sk stiller maskinen på laveste hastighed, når der stoppes.
Fuldautornallllk mlkroproce1S0111tyring, som muliggør forprogrammer ing al op til 25 forskellige programmer.
Spiraleltemaskiner i str 50 kg , 80 kg, 120 kg og 200 kg deig.
Brødkuttere for finmal i ng av gamle brød og kaker
Brødskjæremaskin med regulerbar skivetykkelse.
Hurtigmixere 45 ltr. og 70 ltr
Oppskjæremaskiner, stekebord etc
Kontakt oss for flere opplysninger
Norsk importør : Brødr. Nullmeyers Mask inverksted Niels Juelsgt 37, 0257 OSLO 2 Tlf (02) 558979
Gjøvik
Kjent er det allerede for mange at familien Jørgensen som i sin tid etablerte Berthas Bakerier als er ute av bedriften på eiersiden
FORMA som tidligere eide 2/3 av aksjekapitalen har nå full kontroll ved å ha kjøpt den siste eierandelen
Bakgrunnen var at FORMA ønsket å styrke bedriften med ytterligere kapital.
FORMA ønsker å markere seg ytterligere i bakeri-sammenheng, noe som vil bety en styrking av arbeidsplassene.
Moss
Moss Aktiemølle har i høst undertegnet en kontrakt til over 7 millioner kroner for eksport av havrekli til USA. Dette innebærer at man skaffer beskjeftigelse til dem som eventuell! b lir overflødige i forbindelse med at matmelproduksjonen blir flyttet til Oslo.
Man kjører nå tre skift mot to tidligere ved Moss Aktiemøller Kontrakten som er inngått med danske importører gjelder for et år og skaffer innpass på det amerikanske marked
Svalbard
Tordis Søvik og Stig Hammer er sannsynligvis verdens nordligste konditorer. I oktober avla de nemlig sine fagprøver i konditorlaget. Den vanlige prosedyre når det gjelder avlegging av fagprøver er at sensorene tar turen til der hvor svennene holder til. Denne gang va r det omvendt siden de begge dro til Tromsø hvor prø ver ble av lagt
Bakermester Asbjørn Hansen i Tromsø var imponert over deres prøver Stig har jobbet i Longyearbyen siden 1981 og begge er fullbefarne bakere. Når dette leses er Tordis hjemme i Ålesund og føder barn men har uttalt at hun regner med å dra tilbake til Svalbard igjen.
Gran
Stenbergbygget i Gran ble ferdig i høst. I første etasje har bakeriet H.O Ringdahls Efterlølgere fått tidsmessige lokaler
Nytt selskap
Disponent Jostein Loftheim har sammen med sin mangeårige medarbeider Ing Gunnar Clifford opprettet et nytt selskapa som har fått navnet Loftheim Clifford A/S. Fortsatt satser firmaet på utstyr til bakerbransjen noe vi kan være glad for siden vi vet hvilket vidt spekter av tilbud på utstyr Loftheim tidligere har tilført vår bransje
Troms ø
Hjemmebakeriet als i Tromsø har suksess og er i ferd med å skape en ny trend på bakermarkedet. Med hjelp av moderne teknikk leverer de ferske brød to ganger om dagen samt på lørdager. Kanskje av den grunn har de nå flere av byens hoteller på kundelista.
Mølle har etter noen klager på midd i melet hos kundene svart på en henvendelse fra en 60 år gammel dame som klagde til Stavanger Aftenblad Driftsbestyrer Kjell Ursin Michalsen svarte blant annet slik : - Midd er små parasitter som kan gå i mange næringsmidler
- Det høres ufyselig ut , men kan man bli syk av at det er midd i melet?
- Nei midden blir jo stekt. Personlig ville jeg også synes det var vemmelig og ekkelt, derlor må slike ting bekjempes Vi har hos oss strenge prosedyrer. Vi har eget rengjøringsfirma som har ansvaret for jevn lige inspeksjoner og årlig utgassing.
- Må man bruke lupe på hver melpose man kjøper?
- Nei det er unødvendig. Vær trygg på at du får mel av god kvalitet.
Den 60 årige damen er ikke overbevist Hun har nemlig tross alt funnet midd i flere poser som har kommet rett fra butikken.
Koppang
1 november i fjor var det eierskifte på Koppang Bakeri a/s Olaf Rogstad og Birger overleverte da bakeriet til konditormester Arshad Nisar som kommer fra Oslo og har jobbet i faget i mange år Arshad Nisar fortsetter bakeriet som det har vært drevet før med 7 ansatte Av nyheter har han allerede lansert et nytt Koppang-brød og han lover flere nyheter etter hvert Arshad som opprinnelig kommer fra Pakistan er ikke skremt av de kalde vintrene Koppang kan vise til. Han og familien med kona Sajida og sønnen Baber (7) og datter Saira (4) stortrives al lerede og mener de har godt av å komme bort fra «Oslolukta».
Utdeling av stipendier BKLF's stipendier deles samlet ut en gang i året fortrinnsvis april/ mai-måned. Kunngjøring av dette skal hvert år i januar/februar måned gå ut gjennom medlemssirkulære og Baker. Konditori. Stipendiene deles ut av BKLF ' s styre etter innstilling fra opplærings- og rekrutteringskomiteen. Stipendier kan tildeles BKLF ' s medlemmer og deres ansatte Hvor tungtveiende grunner taler for det og det er i fagenes interesse bør også andre komme i betraktning
Midlene skal fortrinnsvis gå til etterutdanning og perleksjonering , herunder praktikantvirksomhet i inn- eller utenlandske bedrifter, fagskole i inn- eller ut land , baker- og konditorlinjen ved Næringsmiddelteknisk skole og kurser som gir relevant utdannelse i fagene.
Stipendiater skal etter avsluttet opplæringsperiode , tilsti lle opplæringskomiteen oversikt over stoff som er gjennomgått og de erlaringer som er vunnet.
Søknad om stipend sendes Landsforeningens sekretariat. I søknaden må en anføre hva pengene skal brukes til og når.
Gjett vekten
Resultatet av gjettekonkurransen på Pågens Familiepakkeri A/S ' s stand på Storhusholdningsmessen på Sjølyst: Punchrullen veide 2587,3 gram
Vinnerne : 1 kaffetrakter
Merete Mindresunde 2590 gram.
1 kaffetrakter
Lasse Michalsen 2580 gram
1 stå ltermos
Stine Hansen 2576 gram
1 ståltermos
Facy 2575 gram
Ny «medarbeider » i BK
Vår annonsesjef Heribert Kink har i sitt hjem på Arneberg anskaffet seg en liten kattepus. Ennå viser ikke «Pus » tegn på at den er interessert i musejakt og mer kattelige sysler Nei den forlanger å ligge på skrivebordet og delta i det sin matfar driver med Som her når den er på jakt i BK 's annonsearkiv
Messer
Den første svenske bakermesse ble avholdt i september i Sollentuna Et 70-talls utstillere var på plass og mange tusen kom fra nord og sør i Sverige for å bivåne messen. En del kom også fra andre land i Norden, deriblandt Norge. Messen var en suksess etter alles mening så nå ser man fram til neste Sollentunamesse som skal avholdes 28/ 9-1/10 1990.
OBS
Enkelte dagligvareforretninger landet over har hatt problemer med at kunder bytter brød i brødposene. De tar ut de dyre brødene og legger dem i poser med brød på tilbud Kan dette også skje i bakeriene?
IBA 89
Vi minner om IBA 89 i Dusseldorl 15-19 april. Messen som er verdens største bakermesse er så absolutt verdt et besøk for nye impulser og nyttige forbindelser. Husk at BKLF har eget reiseopplegg, med bland! annet rundtur i Holland, cruise på Rhinen, faglige aftener osv. osv.
Sandnes Tou
Island den 4. Nordiske Kongress
En drømmestudiereise til Island, det er det tilbud de 4 nordiske bakermesterorganisasjoner nå tilbyr medlemmene. Reisen avvikles i forbindelse med den 4. Nordiske Baker- og Konditorkongress fra lørdag 27. mai til fredag 2. juni 1989. I to år har de 4 søsterorganisasjoner arbeidet med tilrettelegge!sen av arrangementet , så det er virkelig noe å glede seg til.
Den første baker og konditorkongress i nordisk regi , ble også avviklet i Island. Det hendte for 10 år sidenog samtlige deltagere snakker ennå med stor entusiasme om det. Island byr på enestående opplevelser. Sagaøya har en natur som er helt enestående , men også en fantastisk befolkning. Og ikke minst bakerne og konditorne i dette stormomsuste land, er fantastiske.
Vi gjentar suksessen
De 121 finske , svenske, danske og norske bakerfruer og mestere som deltok i den første reisen til Island er enige i at de den gang fikk en opplevelse for livet, og ofte har de spurt når det blir arrangert en ny tur til sagaøya.
Nå er sjansen der. La ikke den gå fra deg . Denne gang har de 4 nordiske mesterorganisasjoner valgt å legge den nordiske kongress på årets beste tid på disse breddegrader. I mai/juni er det lyst nesten hele døgnet og det er en behagelig temperatur.
Lokalkjennskap
Den danske Bagerstands Fællesorganisastion har alliert seg med direktør Dennis Rasmussen fra Fredik Christiansen. Han har de siste år ofte besøkt sagaøya og har dermed opparbeidet et betydelig lokalkjennskap som nå kan komme de nordiske kongressdeltagerne til gode. Et omfattende program er som nevnt i støpeskjeen. Deltagerne skal besøke Gullfoss, geysirer, Tingvalla-sletten, Vestmannaøyene, den blå lagune , vulkaner i massevis og varme kilder. Dessuten er det regjeringsmottakelse og hjemmebesøk hos islandske kolleger . Programmet blir sendt Landsforeningens medlemmer i en egen ekspedisjon snarest mulig. Det er oppnådd meget gunstige priser på flytur og hotellopphold. Fra Norge har vi fått reservert plass til 50 personer.
Påmeldingen til turen er satt til 15. JANUAR 1989- meget kort frist. Her gjelder det å være raskt ute med påmeldingen.
Marmor, Edeltre, Granitt
dette er spennende!
Våre nye kombinasjonsløsninger er utført i dette materialet.
FASTFOOD BARLØSNINGER
KAKEDISKER M/BUET GLASS er stikkord for våre nye produkter, på vei fra
HL-Gruppens
leverandør i Portugal. Leveringsklar fra april, og presentasjon i februar. MEGET PRISGUNSTIG!
Klarer du ikke å vente? RING OSS! TLF. 09-83 85 10
- I 00% vegetabilsk margarin
- Margarinen tåler tøffere behandling
- Den skiller ut minimalt med fett på platene
- Er mer tolerant overfor temperatursvingninger
- Den er myk og lett og arbeide med - også kald
- BBB har ypperlige kjøle- og fryseegenskaper
En smidigere margarinDen gir finere lagdelingVegetabilsk fett er sunnereGir større volum på det ferdige wienerbrødNøytral smak på fettet, fremhever fylletWienerbrødet holder seg lengre sprøtt etter avbaking -
VI ØNSKER ALLE VÅRE GODE KUNDER
Godt Nytt Ar
LUNDCHORNI
IAKERIAGENTUR AIS
Prof. Birkelandsv. 24 c, 1081 Oslo 10, Tlf.: (02) 30 77 18, Telefax: (02) 30 09 06
Følgende maskiner kan leveres fra lager:
1 stk. EM Spiraleitemaskin type ISE/30/F2 for 30 kg deig. Maskinen har fast gryte, 2 hastigheter, og 2 timere.
1 stk. EM Rundvirker tye AC/1 kapasitet 200-1200 gram.
1 ukes leveringstid. Gunstige priser.
Ta kontakt for referanser og nærmere opplysninger.
- van Dijk deigdeler 1979 mod. Lite brukt , i god stand - Kemper kombinert rundvirker og utlanger rimelig til salgs. - Favorit manuell bollemaskin rimelig til salgs. Henvendelse Ingmar Sumstad, 057/42633 - 40 465.
Vestlandsk Bakerforbund
Årsmøte i Vestlandsk Bakerforbund ble holdt i september. Direktør i BKLF Svein Flesland va r tilstede og orienterte om nyordningen vedrørende BKLF /NHO , hvor han foreslo utsetting i vedtekstsendring. Dette ble vedtatt etter avstemming. Som ny formann ble valgt Agnar Olsen. Som styremedlemmer ble valgt fra Hordaland , Gunnar Bakke og Gunnar Alsaker. Varamenn Sigmund Årskog og Odd Johannesen. Fra Sogn og Fjordane: Ragnar Berntsen med Oddne Fimland som varamann. Frie valg: 4. representant , Hallgeir Øvstetun , 5 representant , Garmann Bore , 6. representant, Vidar Hjell
Bildet viser den nye formannen Agnar Olsen.
PLANET-DUDN
A. Fritsch KG
Bakerymachines
P.O.B.1
D-8711 Marki Einerheim by Wurzburg W.-Germany
Telex 08-89 330 Phone 0 93 26/3 75
ENEFORHANDLER
K. TRIBER A/S
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf : (02) 21 50 91 Telefax: (02) 21 42 90
Fransk baker med gode erfaringer fra fransk og norsk bakeri / konditori søker jobb i Oslo-området
Tlf. 082 45545 Jacques Buchet
Ønsker du å flytte til Nordland? Bakeri m / leilighet vurderes solgt. Bakeriet er bra utstyrt , og har godt renome. Kun seriøse henvendelser. Ring (081) 56880, og spør etter John Andreassen.
MED SATELLITHODE TVERRKJEVE OG FERDIGKJEVLEANLEGG I EN ENHET.
KAN TILKOPLES DIREKTE TIL WIENERBRØDSLINJE.
I SATELLITHODET KAN WIENERDEIG/SMØRDEIG KJEVELS NED TIL 1/10TYKKELSE UTEN AT SPENNINGER OPPSTÅR ELLER DEIGEN SKADES.
Med slipp-belegg på former og plater er fetting unødvendig. Alle med kjennskap til bakerindustrien vet hvilke fordeler dette fører med seg:
Mindre fettforbruk
Når tettingen blir overflødig, betyr dette innsparelser på bedriftens totale fettforbruk.
Spart arbeid
Arbeidskraft er dyrt i Norge. Slipp-belegget er med på å gjøre din bedrift mer rasjonell og kostnadseffektiv. Redusert behov for utstyr
Den tradisjonelle fettings-prosessen krever en del utstyr som du nå kan greie deg uten.
Økt levetid for plater og former
Former og plater er produksjonsutstyr med begrenset levetid. Økt levetid betyr en bedre utnyttelse av bedriftens ressurser
Enklere rengjøring
Enklere rengjøring betyr innspart tid og reduserte kostnader. Slipp-belegget gir bedre hygiene ved mindre arbeidsinnsats.
Kalorifattigere bakervarer
Kosthold og helse opptar stadig flere mennesker. Redusert bruk av fett er en viktig faktor i denne sammenheng. Dette kan bli et viktig konkurranse-fortrinn for din bedrift.
