BAKER° KOND TOR
Nr. l -1987 ·-86.årgang
Vi ønsker alle våre forbindelser et Godt Nytt År
Fordelene med våre kake- og kjøledisker er bl.a. følgende:
• Valgfri utførelse og farger
• Med eller uten veskehylle.
• Uttrekkbar hylle i bunn .
• Glasshyller eller forniklede strenghyller
• Hengslet frontglass
• Stabil konstruksjon
• Belysning.
Vi har på kort tid mange fornøyde kunder:
For kjøledisken gjelder videre :
• Isolerglass
• Effektiv kjøling i hele disken.
• God fuktighetsbalanse
• Automatisk avr i ming
• Kan tilpasses sentralkjøling
• Servicevennlig konstruksjon
Arthur W Nilssen Bakeri, Skien - Helgesen Bakeri og Konditori A / S, Trondheim - Tor Jan Sevaldsen Konditori, Kristiansund - Lofotens Fe/lesbakeri, Svolvær - Bryggespordens Conditori A / S, Bergen.
BAKER°KONDITOR
NR 1 - JANUAR 1986
85.A RGANG
Orga n for Baker- og Konditormestrenes Lands forening
Ansv arlig utgiver : Direk tør Svein Flesland
Redak tør: Rune Squibb
Fagre daktører : Roy Te l lefsen
Haako n Hals
Redak sjon og
Abon nementsavdeling:
Hoffs bakken 1 , Skøyen , 0277 Oslo 2
Tlf (02) 50 40 80
Abon nement kr. 160 - pr år fritt ti lsendt
Vanlig opplag 1700 eks p l.
Anno nseavdeling :
Soelb erg Trykk A/S
Fagp resseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12 , 0157 Oslo 1
Tlf (0 2) 42 96 50
Anno nsepriser (pr 1/1 1986)
sort/h vit
1/1 s ide kr 3 .020 , -
3/4 si de kr 2.520,-
2/3 si de kr 2 340 , -
1/2 si de kr 1 640 , -
1/3 si de kr 1.420 , -
1/4 si de kr 960 , -
1/8 si de kr 540 , -
Herti l kommer satsomkostninger Rep ro etter regning
For- og bakside - annonser , farver , bil ag , etc på forespørsel.
Lay- out/repro/trykk :
So elberg Trykk A/S , Oslo
ISS N 0005 -4062
5 11 15
2 Industribakergruppen i England
4 Svenneprøve avlagt på Sogn
5 Bedriftsleder med suksess
7 Blir 1987 et godt år?
7 Eventyr og virkelighet
9 Ung baker
11 Årsmøte i industribakergruppen
15 Baking i gamle dager
21 Da firmabilen forsvant?
24 Arbeidstidsforkortelsen
Industribakergruppen i England
Landsforeningens Industribakerigruppe besøkte den engelske bakerimessen i Manchester i dagene 24. -28. ok-
Svein Flesland
Den lokale bakeriorganisasjon i Manchester var vertskap under en middag hvor i alt ca 60 engelske og norske bakeriledere med fruer var sammen Under middagen ble det overbrakt hilsener , og Landsforeningens flagg ble overlevert til Manchester and districts Masterbaker Association
tober ifjor. Under messebesøket ble det også tid til å besøke to engelske bakeribedri~ ter.
Den første bakeribedriften som ble besøkt het Roberts Bakeries . Lederen av bedriften , Mr. Robert fortalte at det erto store bakerigrupper i England. De har 50 % av merkedet. I tillegg er det 6- 7 store fabrikkbakerier Roberts Bakery er den minste av disse bakeribedriftene.
Firmaet er ledet av bakere , og avgjørelsene gjøres av bakerne I firmaet er det også meget høyt teoretisk utdannende økonmer. Disse passer på tall og vurdere disse , men avgjørelsene gjøres av bakere.
Firmaet forbruker 250 tonn hver uke , og firmaet forsyner 1000 butikker innen 100 km omkrets fra bakeriet.
Konkurransen på det engelske brød - og kakemarkedet er meget hard , og det benyttes mye rabatter I bakeriet er ca. 20 % av de ansatte organisert Bedriften er i drift 24 timer i døgnet og i ukens 7 dager De ansatte jobber 5-dagers uke Lønningen til en bakersvenn er 160 pund i uken, og de arbeider 42 timer i uken over 3 uker Det er dobbel betaling på søndager
Bedriften har et eget bakeri for kaker og småbrød, og denne bedriften forsyner 10 filialer som er kalt Ann ' s Bake ry Fabrikken har gått uten noe feil i mange år Bare helt ubetyde-
Bakermester Roberts demonstrerer sine produkter for Industribakerigruppens medlemmer
Baker & Konditor 1/87
lig stans har vært i dette bakeriopplegget.
Produksjonen i bakeriet er meget automatisert. Fra den første blandeprosess t i l brødet kommer ut skåret og emballert , har ikke menneskehånden vært borte i produktet.
Hygienen er lagt meget stor vekt på Eieren Bakermester Roberts understreket at baker iet importerer spesielt godt mel fra Canada , og dette er et av de beste konkurransemomentene som Roberts Bake ry har i forhold til sin konkurrenter. Likeledes blir alle råvarer meget grundig kontrollert
Bakerie t har således kjøpt en tes t emaskin som k oster kr 160 000 , - I England er det bare 2 maskiner av denne typen , og i løpet av 40 sekunder testes f eks melkvaliteten
Kontrollen i bakeriet gjennomføres på alle deler av produksjonen , tempe -
Bakermester Roberts i hyggelig samtale med direktør Svein Flesland.
ratur , t i d , produkt o s v Hver uke kjøpes det i nn varer fra konkurrentene som bl i r prøvekjørt og testet i dette laboratoriet.
Nedenfor er bedriftens produksjon vist i en fotoser ie
Den andre baker i bedriften som ble besøkt het Waterfields , og er et famil iebakeri som ble startet i 1924 Fabrikkanlegget vi besøkte , hadde bedriften benyttet i 2 år Bedriften selger det aller meste av sin produksjon gjennom 14 egne butikker . Fi rmaet kj ø per ingen halvfabrikata . De lager alt fra grunnen av . Produksjonen fordeles med 40 % på brød og 60 % på kaker Fi rmaet j obber døgnet rundt på Fo rts side 23
Svenneprøve avlagt på Sogn
Anne Berit Dammen har avlagt svenneprøven i konditorfaget. Prøven ble avholdt i verkstedene på Sogn videregående skole og kandidaten bestod med glans
Anne Berit Dammen har vært i lære hos Olav H. Hoel, Oslo , og det er konditormester Ottar Storbekken som har stått for opplæringen Før prøven hadde Anne Berit Dammen gjennomgått et spesielt tilrettelagt 30 timers kurs på Sogn videregående skole under veiledning av faglærer H.H Raae Olsen.
Oslo baker- og konditorlaug har anmodet skolen om å få avlegge svenneprøver i skolens verksted for svenneprøvekandidater som ønsker å gjennomføre den praktiske prøve der.
Baker og Konditor gratulerer og ønsker lykke til videre.
•Den nybakte konditorsvenn Anne Berit Dammen - lykkelig etter vel gjennomført svenneprøve
En utenforstående som leser Baker .Konditor , må vel tro at BKLF er en liten «gjeng » av Tordensjolds soldater som lar seg fotografere i tide og utide. Virkeligheten er i midlertid en helt annen. Bak frontfigurene står det et stort tillitsmannsapparat spredt over hele landet. I det stille arbeider de trofast t il foreningens beste Ar ut og år i nn sørger de for at alt går som smurt
Det er organisasjonenes virkelige ryggrad
Og alle skal vite at dette ikke er en lett oppgave For selv om vi bakere er
Baker & Konditor 1/87
hyggeli ge og greie, er vi i organisaSJons messig sammenheng en meget treg m aterie I tillegg kommer så de vansk er som følger av de formidable avst~ nder i distrikts-Norge. Alikevel har vI en sterk organisasjon (en av de sterk este innen håndverksfagene), og det er det i høy grad våre tillitsmenn ove r h e le landet som har muliggjort Den ære skal de sannelig ha . I d enne spalten vil vi fremover presenter e noen av disse trofaste og v~rd1f ulle medarbeidere i foreningen var V1begynner langt i nord.
IBjørnar Nordby Bedriftsleder med suksess
Da Rolf Holm sluttet i NO-BaK O trodde mange at dette ble verdens undergang. Det ble b are ikke det. " Kronprins Asbjørn" overtok med myndig
Roy Tell e fsen
Bjørnar Nordby har vært et fast holdepunkt i NO-BA-KO i mange år Han har også avslørt seg som den perfekte sekretær Samarbeidet med formannen har gått knirkefritt , trass i 20 mil mellom dem Asbjørn har ba re kunnet trykke på knap p ene vel vitende om at alt ville bli gjort riktig og til riktig tid. De samme erfaringer har Landsforeningen gjort Bjørnar sviktet aldri Når han nå har sluttet etter 7 år , må vi beklage det, men være takknemlig for det han har utrettet. Personlig er han en beskjeden og lavmælt mann med fine menneskelige kvaliteter som ikke sier mer enn han kan stå for Han og kona Bodil startet sin bedrift i Sørkjosen i Nordreisa kommune i 1973. Gjennom stort innsats fra begge to er det etterhvert blitt en velanskrevet og solid bedrift med 7 ansatte, hvorav 4 i produksjonen 1/3 av omsetningen går over egen disk , resten gjennom forhandlere
Siste år har han utvidet og moder-
hånd, så her ble det ikke 'slinger i valsen ' . Samtidig var han så heldig at han fikk med seg en suveren sekretær i Bjørnar Nordby
nisert produksjonen, samtidig som fakturering- og inkassorutinene er lagt inn på EDB Dette harført til at disse kan gå ut langt raskere enn før og innbetalingene løper inn tilsvarende tidligere For bedriften har dette betydd en vesentlig styrking av likviditeten.
Moderniseringene kom i stand ved hjelp av SM BIordningen som gir økonmisk støtte både til konsulenthjelp og anskaffelser Bjørnar sier at dette er en fin ordning som langt flere bakere burde benytte. Er det noen som er interessert i å høre hans erfaringer kan de bare ringe Telefonnummeret er 083 - 65 251
Til slutt en liten historie som er snust opp på annet hold , men som er sann og er til å bli glad over Bedriften har de senere år hatt relativt gode resultater Bjørnar ville ikke beholde dette alene, men delte det ut til de ansatte i form av bonus
Bjørnar er 42 år nå, og rask og sprek som en yngling så han bør nok ha mange år foran seg For vår del prøver vi oss med et fromt ønske om at han også i fremtiden vil bruke noe av sin tid på Landsforeningen
!Tillitsmannen
& Konditor 1/87
MESTERBREVLOVEN ER BLITT VIRKELIGHET.
Det vil bety mye for deg!
Bare de som tildeles me sterbrev får etter loven rett til å bruke tittelen Mester, og etter 15.1.1987 kan ingen andre gj øre det.
I første omgang vil ca . 18 .000 velkvalifiserte næringsdrivende i 44 fag ha rett til å bli registrert som Mestere. Det er personer med håndverksbrev eller håndverksrett eller entreprenørgodkjennelse i fagområdene A eller B. Disse kan i hele 1987 få mesterbrev ved åla seg registrere. Mesterbedriftene vil utgjøre en sterk næringsøkonomisk gruppe av små og mellomstore bedrifter, og felleskapet gir styrke til å forme fremtiden for håndverket og de fag som kommer med i mesterbrevordningen.
Regjeringen har oppnevnt en Mesterbrevnemnd til å administrere mesterbrevordningen, og Norges Håndverkerforbund er sekretariat for Nemnda.
Bli med i felleskapetstår du alene, blir du ensom.
De som har betalt avgift for håndverksbrev / håndverksrett i 1986 eller har entreprenørgodkjennelse A/B får i januar 1987 tilsendt en ferdig utfylt postgiroblankett for mesterbrevavgift, kr. 200,-.
Hvis denne er kommet bort, kan betaling skje til Postgirokonto nr. 2458958 . Etter kontroll mot myndighetenes lister vil mesterbrev bli utstedt automatisk for disse gruppene.
Andre håndverkere som kan komme inn under overgangsbestemmelsene på grunnlag av lang praksis eller påbegynt mesterutdannelse, kan få tilsendt søknadsskjema og nærmere opplysninger om vilkårene for å få mestertittel.
lir 1987 et godtår?
.Otto Geheb
Det er lenge siden norsk økonomi har stått ov erfor så mange usikre og problemati ske forhold som ved dette årsskift et. Det skal en god spåmann til for å fortelle hvilke utslag dette kan få for vår bransje .
Helt sikkert er det likevel at tidligere tiders restriksjoner med prisregulering, av ansestopp og maksimalpris fortlø pende vurderes av landets myndighet er i en situasjon der inflasjonen aksell erer.
De av våre bedrifter som har en sunn ø konomi og en gjennomtenkt priss trategi , vil stå rustet til å møte en eventu ell slik situasjon . De bakerier som har latt være å bruke de siste års
gode inntjeningsmuligheter til å trygge bedriftens økonomiske plattform , kan få problemer
I mange av våre bedrifter har det vært et generasjonsskifte. Vi får håpe at den nye generasjon setter høyere krav til lønnsomhet og bedriftsøkonomiske minstekrav enn vi har vært vant med i bransjen
BKLF kan ikke sørge for de enkelte bedrifters lønnsomhet. Men landsforeningen kan arbeide for at de rammevilkår vi arbeider under blir best mulig Dette gjelder i forholdet til myndigheter , leverandører og arbeidslivets organisasjoner
Tidligere var BKLF's arbeid preget av prissaker og arbeidsgiverforhold. Etter noen år med fri prisdannelse og uten formell tilknytting til NAF , har disse sakene blitt en mindre del av
Eventyr og virkelighet
RolfT hune hadde i BK nr 11 et eventyrlig in nlegg om «sutre og klagesanger i T rollheimen ». Ved å finlese dette, går de t med litt strev an å skjønne at forfatt eren prøver å harseilere over BKLF' s sterke kritikk av monopollevera ndørenes forhold til sine kunder.
Det byr selvsagt ikke på problemer for T hune å harseilere over sine kunder Han sitter jo trygt i monopolsystem et , og skulle han greie å fornærm_e noen av oss brysomme kunder , sa har vi ikke noen alternativ leverandør å gå til.
De t er ikke «ved formannskifter i Troll bakarforeningen » at våre «sutre og kl agesanger» først og fremst fremkomm er BKLF har nå i flere år arbeid et aktivt for å myke opp de mono-
Bak er & Konditor 1/87
polordninger som omgir bransjen i alle viktige leverandørsituasjoner
Om ikke vi greier å bli kvitt monopolene , arbeider vi for at de ikke skal få lov til å benytte sin situasjon til å diktere forretnings- og leveringsvilkår som er urimelige i forhold til vanlig praksis Dette har vi mange eksempler på , og dessverre ser vi stadig nye.
Vi har også påpekt viktigheten av at vår største leverandør følger opp et produktutviklingsansvar som de ikke - monopoliserte møller i utlandet står for . Det norske marked er åpent for import av utenlandske bakervarer med støtte av utenlandsk mølleproduksjon, men den norske baker liten støtte får til å demme opp for importen
virksomheten Når det gjelder prisspørsmål er likevel beredskapen stor Vi har fortløpende kostnadsindeks både for bakerier og konditorier gjennom flere år , og det vurderes også en prisindeks for bakervarer
Etter syv fete år , kommer kanskje syv magre . Uansett hva som måtte komme , så har jeg tro på at bransjen skal fortsette en positiv utvikling Jeg har siste halvår reist rundt i distriktene Det er en tydelig standardhevning i mange bedrifter både når det gjelder teknisk nivå , bygningsmessig standard og arbeidsmiljø Alt dette med tillegg av at bransjen begynner å få et anstendig lønnsnivå , vil medvirke til sterkere bedrifter
Med disse betraktninger vil jeg ønske alle kolleger og venner et godt nytt år!
Jeg skjønner godt Rolf Thunes frustrasjon når han som medarbeider i norsk melomsetning møter bakernes kritikk Han føler vel at han har gjort en god jobb for den norske bakerstand gjennom mange år , og det har han rett i Vi setter pris på hans innsats , men vi godtar ikke hans beskrivelse av vår saklige kritikk som «sutre og klagesanger »
Selv om vi har mange gode venner både i Statens Kornforretning og møllene , så vil vi forbeholde oss retten til å kritisere et system som er en fortidslevning Et system som hvis det ikke eksisterte i dag , aldri ville blitt foreslått innført
OttoGeheb
J,
LOF'"r ~t EI t1I j~ t; r ,~,
Fry sjaveien 23 , 0883 Oslo 8 - N orw ay Te le fo n (02) 23 78 80
Vi representerer bl. a .:
BOKU
MASCHINENFABRIK
Stuttgart / Tyskland ( eltemaskiner p i skemaskiner og
Em grytelø ftere )
SEEWERAG
Maschinen fabrik
Burgd orf / Sveits
o.~ (kjevlemaskiner, · arbeidsbord og produksjons -anlegg)
1e;æ,~i
rø
lien
DIPL.ING HELMUT KONIG
Maschinenfabrik
Graz / Osterrike (kont bo//emaskinerog -anlegg)
DIER KS & SOHNE
Mas chinenfabrik
Osnabruck / Tyskland {eltemaskiner grytetette r e)
BENIER 8. V. ier
Maschinenfabrik
S-Hertogenbosch
Holland (brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIMELT KG
Maschinen u. Anlagenbau
Ri:idermark / Tyskland (siloanlegg)
(butikkovner og raske skap)
HERMANN SMITH
Lunen/Vest-Tyskland (kjøleanlegg formbrødanlegg og -maskiner)
Med(i[•J(/•/._•] er kjevlingen intet problem!
EN SVEITSISK KVALITETMASKIN
KJENT OG ANERKJENT OGSÅ INORGE
RONDO gjør kjevling til en lek
RONDO gir et tiltalende jevnt oppslag
RONDO aktivisere Deres arbeide
RONDO gir DEM kanskje den nødvendige tilleggskapasitet
RONDO KJEVLEMASKIN LEVERES I MANGE UTFØRELSER
RONDO har også automatisert og computerstyrte kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
Frysjaveien 23 , 0883 Oslo 8 - Norway Telefon (02) 23 78 80
Ungbaker
Fo rb eredelsene til den nasjonale konkurransen går sin gang, og bitene faller etter hve rt på plass.
Til nå er det klart at den skal fo regå på Sogn Videregående skole i Oslo i dagene 24.-25. april 1987. Den skal avvikles over to dager (fredag og lørdag}, og konkurransearbeide ne skal bestå både av bak er- og konditorvarer.
Inn e n utløpet av januar vil det bli sendt ut formell innbydelse me d alle opplysninger.
Arbei det med å utpeke deltakere er allere de i gang i områdene Det e r derfor vikt ig at al le som har aktuell e kandi date r melde r fra t i l områdeformann e n s å snart som mulig Målet er at de lta kerne skal bli utpekt så tid l ig at de får god t id til å trene og forberede s eg
Vi tro r at konkurransen skal bli en stor oppl eve lse for del t akerne De vi l kunn e se og lære og få nye ideer Bare det å ha deltatt i den , v i l i seg
selv få en viss betydning For vinnerne som også skal delta i den i nternasjonale konkurransen i København , vil mulighetene bl i enda større
I denne forbindelse kan det nevnes at fj orårets konkurranse fikk en veld ig publisitet , og den v i l i hvertfall i kke bl i
rudevant
Landsforeningens Konditori og Finbakergruppe arrangerte i høst sammen med firmaet als Pals en konkurranse for bedre Knallbonbon-vitser. Norsk Ukeblad var også medspiller i konkurransen. Juryen besto av Ingrid Espelid Hovig (matekspert), Kari Svendsen (artist), Leif Isaksen (Nr . 91 Stomperud), og Tore Sam Berg (konditormester).
Over 9000 innsendte vitser kom inn til redaksjonen så det var en solid bunke svar juryen måtte lese seg gjennom.
Vinneren ble Trude Johnsen, Floveien 58, 8520 Ankenesstrand . Vinnerteksten var denne :
- Vi l du ha noe å sove på i natt? spurte sykesøsteren pasienten
mindre i København . lnte reresant er det også at en dansk jente vant sølvmedaljen i Holland. Det må jo bety at Norden bør ha sjansen også denne gang
Ta det som en utfordring. ROY TELLEFSEN
Tru d e fra Ankenesstrand kan se fram til en ukes opphold i Spania etter innsats en.
- Vel, sa han beskjedent. - Jeg ville være glad om jeg fikk beholde madrassen.
I Vi kan også tenke oss at Trude ble glad som stakk avgårde med førstepremien som var en reise for to med en ukes opphold i Spania.
Ingrid Espelid Hovig, Kari Svendsen, Leif Isaksen og Tore Sam Berg fikk en anseelig mengde vitser å gå igjennom.
NYHET
FELINO miksere fra 20 til 100 liter med automatisk styring
SVEBA ULTRAOVN
DOMSAND DEIGDELER
År smøte i Industribakerigruppen
Tirsdag 18. november ble det gjennomført årsmøtet i Industribakerigruppen i Grand Ho te!, Larvik. De aller fleste av gruppens 18 medlemmer var tils tede.
Årsmøtet ble ledet av formannen, Disponent Bjørn Sig. Bratsberg.
År sm øtet behandlet de vanlige saker so m beretning, regnskapet , valg og sak e r medlemmene ønsket å diskutere . Av beretningen fremgår det at Indust ri b akerigruppen har hatt et relativt akt ivt arbeidsår Av beretningen fremgår d et forøvrig at Industribakerigruppen s styre har behandlet en rekke sak er av betydning for gruppens utøvere, og gruppens styre har arbeidet med konkrete saker av stor betydning for medlemmene
Ved valget fikk styret følgende sam mensetning :
Fo rmann : Disponent Harald
Haug e , Haugesund
Vi seformann : Bakermester Erik
Sæt her , Sem
Sty remedlemmer :
1. styremedlem : Disponent Bjørn
Sig Bratsberg , Oslo
2 styremedlem : Bakermester Ulf
An d ersen , Oslo
3 styremedlem : Soussjef Svein
Tø s haug , Bergen
«Var amenn :
Ol e Kr istian Moren , Kristiansand Lass e Jørgensen, Bergen.
Årsmøtet behandlet videre spørsmålet om å få etablert et kalkulasjonssystem som bakeribedrifter med EDB-anlegg skal kunne benytte seg av. Saken skal drøftes videre av Landsforeningens pris - og kostnadskomite
Gruppens forhold til leverandørene ble også diskutert, og gruppen er spesielt opptatt av Statens Kornforretning og spørsmål som hartilknyttning til melleveransen.
Fritzøe Møllers inntreden i Møllesentralen ble diskutert, og denne sak ble nærmere belyst av Disponent Knut Eggen i Fritzøe Møller.
Etter årsmøtet kåserte Direktør Olav Berg , Joh Johanson om distribusjon av bakervarer gjennom grossist. Herunder omtalte han det varebestillingssystem som det bygges opp til i fremtiden .
KontorsjefTom Beck fra Norsk Arbeidsgiverforening orienterte om hvilke endringer og konsekvenser arbeidstidsnedsettelsen fårfor bedriften fra 1/1-1987
lndustribakrigruppen besøkte den påfølgende dag bakeribedriften Reidar A. Næss, Larvik og Johs. Sæther A/S i Sem Begge bedrifter har i de senere år utviklet seg til å bli betydelig industribakeribedrifter Bedriftene har tatt opp spesialproduksjon når det gjelder kaker og pizza. Spesiell omtale av de to bedriftene vil bli gitt i senere nummer av Baker Konditor
Baker & Konditor
I januar 1983 begynte Baker Jørgensen i Arendal å tilby «torsdagskaker », etter en ide fra Norske Meierier. Drøye tre år etter - i mars 1986 - var torsdagskake nr. 25.000 et faktum, og jubileet ble feiret med stor festivitas. På selve dagen ble det solgt 800 valnøttkaker, noe som betyr at rundt 5.000 arendalitter spiste kremkake fra Jørgensenpå en og samme dag!
Fre d rik Jørgensen har - som be d riftens b aker- og konditormester - vært hovedansvarlig for opplegget. Han forteller at det nok ikke var uten skepsis man tok opp ideen, og at man a ll erede fra starten fant å måtte gjøre noen små avvik fra planen Blant annet valgte man torsdag som den store ka ke d agen i ste d e t for fredag/
lørdag, som opprinnelig ble foreslått Noe senere fant man det riktig å konsentrere seg om en kakevariant pr torsdag, i ste det for å ha a ll e fire av de opprinnelig foreslåtte variante ne samtidig.
Bare n y lagd e kake r
- Dere må vel ha e n ganske betydelig frysekapasitet for å klare av dette?
- Nei. Vår arbeidsrytme gjør det mest naturlig å lage kakene samme dag som de skal selges. Men i andre bakerier kan det selvsagt være mer forde laktig å lage kake r i s till e perio d er og så fryse d em ne d e t terhvert.
Store ringvirkninge r
P risen p å torsdagskakene har gått noe opp i løpet av disse tre årene og tilbys idag for kr. 37,50 pr. stk.
- Fortje nesten pr ka k e er naturligvis noe mindre enn hva en normalkalkyle skulle tilsi. Men det tar vi i høyeste grad igjen på volumet. Dessuten har ringvirkningene vist seg å bl i store og meget p ositive: Folk er b litt vant til smaken og særpreget på våre produkter, og det har blant annet medført en sterk oppgang i salget av ordinære kremkaker. Ikke minst har «bestillingsmarkedet» vokst vesentlig
- Hvor stor har økningen vært totalt?
- He l t nøyaktig kan jeg ikke svare p å det, men vårt uttak av fløte har iallfall øket med 100 % på disse tre årene Vi tar nå ut bortimot 15 tonn fløte i året, og det burde jo gi en viss pekepinn .
Kakeglade kunder tropper tidlig opp i utsa,lget for å sikre seg en av Jørgensens «torsdagskaker» til ettenniddagskaf f en
~Olll
Enorm interesse
Jørgensens torsdagskaker pisker opp en helt særege n stemning i Arendal på torsdagene. Grytidlig på morgen e n begynner folk å ringe for å høre hvilken kakeso r t som lages idag - og bestillingene fosser bokstave lig talt inn. Ofte er minst halvparten av kakene «lagt av » i løpet av de første par timene Drøyt femti prosent av kakene kjøpes av private - resten går til skoler, kontorer o.s.v.
_Hvor le nge kommer dere til å fortsette med dette?
- Så le nge interessen er tilstede. Helt klart.
Skulle du ønske å
Starte e n lignende 1<bølge» i ditt lokalmarke d, kontakt storhush o ldningskonsulenten og/eller det lokale meierieJ fo r nærmere opplysning om hvilke hjelpemidler vi kan tilby deg.
- Burde andre kunne lykkes med det samme som dere
har gjort?
- Selvfølgelig Jeg skulle anta at mulighetene er like gode de fleste andre steder i Norge som de har vist seg å være i Arendal. Men en ting skal man være klar over: Kvaliteten må ligge på topp fra første stund - og .slett ikke bli dårligere etterhvert! Det er nok selve nøkkelen til suksessen.
IJørgensens bakeri har sentral beliggenhet til det travle og idyllislæ torget i Arendal.
Rundt dette bordet blir 250-300 kremkalær pyntet i løpet av noen hektislæ tim er hær eneste torsdag morgen
NEDERMAN FILTERBOKS
ta r støvp l agen ved roten
Til nå har Nederman filterboks funnet anvendelse i mekanisk industri (slipestøv, sveiserøyk), mølleindustrien (mel), maling og lakkindustrien (pigmentstøv, fy ll stoffer), for å nevne det v ikti gste. Ellers er filterboksen egnet for alle tørre forurensninger i luft. Filtertrommelen tåler høy luftfuk tighet.
Hvis du er interessert i et støvfritt miljø, send inn svarslippen.
Firma:
Navn:
Adresse:
Po stnr
NORWELD
Vasker bedre , raskere og
ROTARY JET e r:
• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge
• konstruert i rustfritt stål for lang levetid
• enkel i bruk
• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr.
ROTARY JET leve res standard med :
• separate , roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat
• helautomatiske vaske - og skylleprosesser
• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid
• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt
•valgfrittmed rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet
• ventilasjonsvifte
- og våre servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.
-- aking i gamle dager
Da v i snakket om bakeriene før i tiden _ i gamle dager - så hadde de en takh øyde på ca . 180 cm. og helt ned til 160 cm Så det var ikke høyt under take t Og det kom selvfølgelig av det at m an brukte lattere En latter , man sette br ødene ca 15 rundstekte på et brett el ler noen og tyve sammenskjøvete brød på et brett. Og det var jo en gan sk e stor vekt , og det skulle løftes opp un der taket og settes på disse latten e Som da hang fast i taket og hang li tt ned Det var rør eller tre som var un derlag som brettene da ble stående o ver Dette ble som helt tak i bake ri et borte i et hjørne en stor gryte , jerng ry te , som varfull med vann og som man fyrte med kull og ved under. Så hadde man et rør som gikk fra denn e gryta og ledet dampen opp unde r taket. For å beholde denne dam pen og varmen der. Så hadde man alltid oversikt over det som skulle ra s kes - det hendte nok en brukte hand a opp for å kjen ne på det , eller ta et bre tt ned å titte på det.
Så had de vi da ovner som i førstning a var store ovner på 4x3 meter og 4x5 met er De var murt av murstein og klink er, en stein som tålte 1800 -1 900 ° C Og det var murt, taket var jo murt i bue Det var lagt kanaler opp b ak , og gikk da fremover over buen og opp i pipa. På den måten at varm en mest mulig varmet hele ovnen.
N år vi hadde fyrt , så kløvde vi 1 stre k (4 strek i 1 mål) ( 1x2 m .) vedskier i 4 o g så la vi dem kryss på plater og skø v inn så at det stod plater tett i tett og så tentes det varme på det. Når det had de brent ut da var ovnen ferdigfyrt Da tok man ut platene og hadde aksen ne d i en dunk og hadde litt vann på d et for å slokke alle glør. Det forstår man jo at det ble en veld ig damp inne i bakeriet og os - og det kunne ma n ik ke ha når man hadde brød opp e i laten derfor måtte dette gjøres før st om morgenen eller kvelden For ovn e n var faktisk dekket med ca . 70 - 80 cm fin sand , akuratt som timegla s s - sand rundt hele ovnen Og det var magasinet. Når alt det her var va rmt så holdt det i ukevis bare med å fyr e på hver dag, og man kunne st ek e hele dagen
Så tok man en slesk Det var jernrør m e d filler foran , og lagt i kryss på alle
B a ker & Konditor 1/87
veier og spikret fast med en stor spiker in ni Dette dyppet man i en bøtte vann og kjørte det helt bak i ovnen og så vippet man aske og eventuell sot fremover På den måten så kostet man ovnen helt ren før man satte inn brødene.
Etterpå da det var gått noen år så fikk vi da murt fyrganger med rister på siden Da fyrte man ovnene med kull. Om kveldene ca 2 a 3 timer. Det gikk som oftest 4 bøtter kull (12 liters bøtter) Det gikk et sterk ved ved sk iver (Mål et 1x2 meter 4 strek .) Det var nå det vanlige som man brukte å ha til mål for å fyre. Når vi hadde fått brødene rasket og det ferdig , så ble de stekt. Men dagens arbeide det begynte med det at først når du begynte om morgenen å gjø r e ovnen klar Da ble platene satt inn i ovnen , tomme
Det var jo jernplater det også Slik at de ble varme Så ble de tatt ut og man måtte pusse og skrape dem, sinkling hette det på den tida . Så fettet man dem og da var de klar til bruk I mellomtiden hadde man gjort til deigen til wienerbrød Man hadde ikke maskiner som rørte deigen sammen. Som oftest hadde man under bordet et trau som var 2 meter langt og en bredde oppe på 70 cm og i bunnen var bredden ca 60 cm. Dybden på
trauet det var jo litt forskjellig , fra 60 cm og oppover til 75 cm Man hadde melet oppi der og de tok som oftest et par sekker mel det her trauet. Da klemte man melet litt isammen og så lagde man ei hule , som vi sa, eller i hjørnet som v i da stod åla vekk wienerbrøddeigen Da måtte man passe på at man fikk alt sammen av det som var wiener og det melet som hadde trekt fuktighet så at det ikke skulle bli klepper i det. Og kjenne med handa rundt, for melet var faktisk trykket godt is ammen med hendene slik at det var godt å arbeide og det var godt å kjenne det. Du skulle bare la handa gå rundt så tok du med deg alt av melet som hadde tatt fuktighet og fikk det inn i deigen Da rullet vi wienerbrødene , det var som oftest 250 gr sukker , 8 egg og 2 kg smør , så var det salt (60 gr) og 1 ½- 2 hg gjær. Deigen var kald og ble rullet inn og slått opp med en gang Kutta opp og formet wienerbrødene som man skulle ha dem Mens noen stod å gjorde wienerbrødene ferdig så la en mann vekk rundstykkene Og så laget man noe vi kalte for hvetebrød Det var også med en deigbladning på 2 hg sukker og 250 gr margarin Så var det 1 liter vann og gjær (1 1 h hg) og 60 gr salt. Faktisk en billig deig Denne ble rotet
sammen slik at aen var god å arbeide med , ikke for stiv og ikke for løs og så ble disse stykkene veid av 1 kilo på 30 stk Siden ble det litt mere, da steg hvetevarene opp til 35 gr og høyere også, men aldri over 45 gr Så ble de delt i 30 stykker og man tok å rullet dem ut på langs, akkurat som man slår opp kringler og tuller de i forskjellige fasonger som vi skulle ha og så blir de kastet opp til en kant av platen som var full av grovt sukker,
te-kakene for å binde smør og sukkeret i sammen , så ble den stekt. Dette var også et meget godt kaffebrød og billig Det var det folk ville ha den gangen
Da vi da hadde tatt alt dette som kaltes skillingkaker og Skillingkaker det var jo en form av en brøddeig som vi kaller for siokaker Da var den 1/3 fin rug og 2/3 fin hvetemel , 3 liter vann og 1 liter sirup oppi det, og gjær Dette ble en litt løs deig. Det blir avbrekt og
ikke perlesukker, men det grove sukkeret vi hadde før Satte da 30 hvetebrød på plata og når den var rasket , hadde hevet seg nok ble den tatt ned og strødd over med fint sukker. Ei lita stripe med handa og stekt, og dette var veldig godt til kaffebrød.Det var billig og disse hvetebrødene de holdt seg fantastisk lenge gode, de ble ikke harde. Det var visst ovnene og 250° C, sukkeret og det som gjorde det for det var visst ikke så mye fett i dem , og sukker var det jo lite av i deigen
Så hadde vi da boller, og av bolledeigen der tok vi te-kaker og julebrød Det var den samme deigen, det var bare det at julebrød og boller hadde rosiner i. Te-brødene var det ikke rosiner i. De ble rullet opp til 4 hg, 3 hg og så ble det 4 hg siden Te-kaker ble rullet ut som en avlang leiv og påstrøket smeltet smørførst. Så hadde man da ett kilo smør og 12 hg mel og 6 hg sukker. Det gnidde man i sammen, og den var lett å strø ut oppå det smeltede smøret. Så satte vi te-kaka opp til rasking Da den var ferdig rasket, men før den ble stekt tok vi den ned og strødde fint sukker oppå, og kanelstripe Kosten nedi litt brunet smør og så skvettet vi over
så blir det lagt to og to sammen. Vi veide den da på 12 og hg så la vi to stykker i sammen og verket dem til en bolle Denne bollen ble da klappet flat og satt på plata. Vi satte da 25 skillingkaker på plata Hadde vi anis i kalte vi den for laupa Det var også en ting som var veldig godt og holdbart Det gav mye mat for pengene . Ei skillingskake kosta 20 øre.
Når vi da hadde brød, så hadde vi i en enarmet veltleggermaskin som rotet deigen sammen. Den var på 250 kilo Men ovnene og alt var jo innstilt på, at viss strømmen gikk, som kunne forekomme, så var det ingen fortvilelse for det. Da satte man ganske enkelt ned enten ei lommelykt, eller så hadde man ei lampe med parafin på også ei veike som de satte inne i ovnen. Det var et lite trekkhull i fra, lampehullet som vi kalte det, som gikk opp til trekkhullene for kanalene til ovnen slik at røyken og osen gikk inn i pipa og ikke inn i l;lakeriet. Da hadde du det billige lyset som stod inne i ovnen og lyste Så det gikk fint det også, men da brukte man alt melet man skulle ha i trauet og så slo vi i vannet og salt og gjær og så var det bare å brette opp armene og til å rote litt mel
av gangen inn Du begynte som oftest i ene enden av trauet og gikk langs trauet til du kom til andre siden av trauet. Så var det til å snu igjen og selvfølgelig ble jo deigen her Det var jo tungt , tykkere og tykkere Da den ble så tykk at det var vondt å la armene gå tok man da opp deigbiter , små biter av gangen og hadde på bordet og hadde resten av melet oppi det der og støytet det sammen til man fikk alt melet i deigen. Deigen ble da arbeidet slik at den ble jevn og god . Det største jeg har vært med på er 150 kg mel som ble laget med hendene Det var tungt man var jo en 17 -18 år eller så Man hadde godt mot og det var ingen som snakket om overtid og at det var for tungt , for melsekkene veide 100 kg Det var jo klart at det skulle jo vi som var 17 år kunne handtere 100 k il os melsekker Det ville jo være skam annet.
Da vi så tok brødene opp , så fikk vi lov å bruke kniv å skjære stykker. Vi skar opp og laget lange pølser med og kuttet disse pølsene opp slik at de passet med vekta Det var ei slik dobbeltvekt som vi måtte lære oss å holde vekta med venstre handa slik at du hadde tommelen oppå bekstskåla Du fikk aldri l ov å slippe vekta for da ville jo vekta begynne å danse opp og ned hele tida med deg . Og det ville gå seint for å se om du fikk det rett. Men i og med at du holdt den stille , og den ikke stakk opp så kjente du faktisk på handa. Kom den ned var deigen for lett og gikk den opp, altså trekte den i tommelfingeren , så var deigen for lett. Så tok du av små stykker etter det og kastet ut. Den vanlige arbeidsrytmen var det at en læregutt skulle klare å veie av til to mann som stod og verket. Og han som stod å slo opp han skulle klare å slå unna to mann , ellers var han for sein Og da ble det jo alltids det å få høre at du var ikke kommet på et hvilehjem , men du var kommet i et bakeri.
Det var dagens måte å gjøre det på Det var ofte når det var vintertid når det var kaldt, var det så mye damp i bakeriet at når du åpnet døra og kom inn og skulle snakke med bakeren så så du bare føttene nede på gulvet for der var det en åpen plass Jeg husker som guttunge da jeg kom inn og ropte: «Far er han pappa her ». Vi hadde det så veldig travelt og da ropte jeg far først og med det samme jeg åpnet døra så ropte jeg « Pappa, er du her» og da ble det «Far, Pappa er du her?»
Skal vi se på hvordan det gikk når vi hadde satt en hev om kvelden Og kom om morgenen Da tok vi av ei slik treblokk som lå over gryta som tok 250 kilo deig , men da var det jo en løs deig som stod inni. Den måtte deles
Baker & Konditor 1/87
KEMPER SPIRALELTERE
- en eltemaskin for de(i)g !
• er du også blitt lei av gamle og sene eltemaskiner?
• ønsker du en rask og robust maskin med høy driftssikkerhet og enkelt vedlikehold?
• kan du tenke deg en maskin som elter en liten deig like bra som en stor?
KEMPER
et godt alternativ -
Eneforhandler for Norge
STORGATEN 5 1 - OSLO 1
TLF (02) 20 50 4 0
REPRESENTANTER: Tr øndelag og Nord-Norge : Roar Hoff Magnus den Godesgt 1 7000 Trondheim Tlf . (075) 27 804
Vestlandet Hans G. Fristad
V. Torggt 16, 5000 Bergen
Tlf . (05) 32 22 66
o p p i liter som vi kalte det utover de a n dre deigene For dette skulle være drivs toffet til de andre deigene. Det var gjæren som skulle være til. Da bruk te vi først å få se på deigens ford eig om han var falt. Den skulle ha et fa ll , man hadde sett hvor høyt den h ad de gått i gryta , og den skulle falle ne d ca 1 -1 1 h tomme Da var den rik tig Hvis den ikke hadde falt så var d en for kald og for stiv og var den for var m så hadde den falt ned for mye Ma n så også på siden av der hvor den hadd e falt inne i selve jerngryta , den tyn ne deigstripa som ble der. Var den for tørr var de i gen for varm og var det tyd eli g fuktighet i stripa så var deigen for ka ld. Da avsettes det faktisk fukt på de n . Det var sånne småting vi br ukt e å se på.
En grovbrød-deig av bra grov rug , de t burde jo settes som oftest i tretra ue t. Og ble denne deigen rett i stivel se og temperatur så var det jo med en g ang åta fingrene og så lager du akk urat så du trekker øverste skorpa av m ed et lite hakk i deigen så strekte du m ed fingeren bort slik at du fikk · kikk e litt i deigen Da skulle den ha et litt rø dl i g skjær . Han var jo grå når du så på han oppå , mørkegrå oppå skorpa , men når du grov litt oppå skorpa så du på den deigmassen som stod un de r hadde et lite fint rødlig skjær i se g Da visste vi at den var helt riktig He r blir det rugbrød Det ble grovbrød , de t ble veldig lett og grovt brød , helt gro vt nesten svart Og i noen av grovbrø dene brukte vi sirup , ½ liter til ei bø tte (ei bøtte var 10 Iiler) Ei øs det var 2 ½ liter.Det var de målene vi hadd e å gå etter når vi skulle legge ve kk Så mange bøtter brød og så og så mange øs boller Det andre vi sk ulle ha det var jo bare finere saker so m hvetebrød og wienerbrød som bl e merket med liter Det var litt forsk jel ler der også på det som var fint o g det som var grovt. Så kom benevn else n av mengdemålet. V i hadde j o o gså det som kaltes for grislebrød. D a hadde vi grislet ved Det var hele fa vn er som ble hugget opp i 8 , ikke i fir e men i åtte som vi brukte å stab l e s am men i kryss oppe på ei plata Da h ad de vi to plater , ei på hver side av bl okk a Så sette vi varme på det der. I brø det var 45 % rug og resten var fin a merik ansk hvete Det var jo aldri s pør smål om å lage dem uten at du h ad de fordeig fra kvelden før Under gj æringsprosessen som hadde foreg ått om natta Da var de så vant med at når de kom om morgenen og skulle sl a den deigen som stod der så stakk du fingeren ned i deigen og trykket den ned så du fikk dampen til å komme opp. Så supte du luften til deig og da fikk du kjenne en liten alkohol -
Bak er & Konditor 1/87
dunst. Hadde du ei gryte full av hev og du stakk handa helt ned i botn og rykte den opp igjen og da drog inn i deg, så skulle det altså være så mye alkohol i den at du måtte hugge hendene i kanten på gryta og summe deg et øyeblikk Men da kunne du smile for deg selv for da visste du at i dag da får jeg virkelig brød med god smak og førsteklasses brød. Disse grislebrødene når de var ferdig rasket og vi kjørte dem inn mellom varmen på
grisleveden som vi hadde tent varme på kjørte vi de inn først , så tok vi dem ut og så snudde v i dem og kjørte dem inn på nytt. Da de så kom ut så snittet vi 3 snitt i bunnen og så snudde vi bunnen ned . Så strøk vi brødene oppå med litt sirupvann , vann som var blandet med bittelitt sirup, og så snittet vi disse brødene her med 6 snitt. Da dette var gjort ble de skjøvet inn i ovnen Da var ovnen blitt renset for platene med grisleveden og alt sammen var tatt ut og ovnen var blitt feiet og fin Mens de andre gjorde den prosessen men å snitte En kniv det kalte vi for snebbert Det var faktisk et barberblad eller en skarp liten kniv som var spiss og bare man tok et lett tak over ble det et tynt hakk Man hører ordet igjen for snebbert hvis man hører på fra gamle dager når dem koppet med geithorn som de hadde skinn over og tok og koppa
Da brukte dem en slik snebbert til å hugge i huden for å få fullt av små hull . Så satte de geitkoppen på og så sugde de i skinnet der ut luten og så kom blodet ut i koppen Meget effektiv
måte å helbrede på Men nok om d et, vi skal tilbake til bakeriet.
Så hadde vi da en stepper! En stepper! var en mini trepinne som var spiss i ene enden og det var den vi stakk inn i brødet for å se om det var helt stekt i midten Man tok opp stepperten og hang brødet igjen, brøddeig igjen på stepperten så var det ikke stekt. Da lot man det stå en stund til. Var stepperten helt tørr og fin når du tok den opp så var brødene stekt.
Når vi gjorde svenn-stykket skulle det faktisk være en kul på brødet , en bue mellom hvert snitt. Snittet skulle se ut som om det varen tråd som skulle strammes i brødet. Det var de veldig nøye på at det skulle være slik til svenn-stykket. Så tok man brødene og lot de stå på bordet en 5-6 minutter. Så tok man kniven og skar dem i to og trykte dem med handbaken , trykte brødet ned i bordet og så skulle brødet komme oppigjen Tre ganger skulle man trykke ned og komme opp igjen og det skulle være svampet og fint Det måtte ikke slippe skorpa Ikke tale om og det måtte ikke revne inni eller sette seg fast når du hadde trykt ned så satt det der. Da var det grisemat, det var ikke brød . Da var du ikke baker hvis du ikke kunne få brødene lett som en svamp Og den gode smaken som vi hadde før Sånn var de fleste deigene, men Sirupskakene og grovbrøde der trykte du ikke på , for der var det litt tyngre deig. Det var ikke så mye hvetemel i dem som i husholdningsbrødet.
ROLF HOLM
KONSULITTJENESTER
TIL BAKERIER
Vi vurderer tekniske løsninger, investeringer, marked~føring og drift.
Mangeårig erfaring fra drift og ledelse av bakeri.
PRODUKTIVITETSKONSULT A/S
Bekkevollveien 11 B , 1087 Oslo 10 Tlf (02) 16 49 35
SELG FLERE MORSDAGSKAKER !
Fra Martin Braun KG
For varme , kjøle eller fryselagring, 12 smaksvarianter, også med youghurt og fruktbiter
Chr. Krohgsgt. 30, 0186 Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63
Hva gjør Statens
Kornforretning?
Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:
Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.
Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.
Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.
Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.
Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet
A rbeidstidsforkortelsen
A v På/Kraby
Vår fo ren i ng og landssammenslutning e ne har i tidligere sirkulærer infor me rt medlemmene om arbe i dstidsf orko rte l sen som skal g j ennomføres fra 1 januar 1987. I i nformas j onsmøte r s om er avholdt i løpet av høsten er det rei st en de l spørsmå l som v i gjern e vil informere om i tillegg til våre tidlig e re utsendelser.
Før st vil vi atter en gang understrek e at arbeidstidsforkortelsen kun gjel de r arbeidstakere som omfattes av ta ri ffavtaler og som ved ordinært dagti d sarbeid har en arbeidstid på mer en n 37 ½ effektivetimer pr uke før 1 jan ua r 1987 For sk ift- og turnusarbeide re gjelder det som kjent særl i ge regle r.
De n praktiske gjennomføring av arbei dstidsforkortelsen skal skje ved at de t forhandles på den enkelte bedr ift Vi forutsetter at slike drøftelser for le n gst er igangsatt og vi regner med at bed riftene bestreber seg på å få gj en nomført den arbeidst i dsordning s om man er best tjent med. Hv i s det ik k e oppnås enighet , v i l forkorte lsen skj e i form at ½ time pr dag , hvis arbe i dstiden i dag er 40 effekt ive timer pr uk e. Det er dog bedriften som best e mme r når på dagen reduksjonen s kal gjennomføres.
I det etterfølgende vil vi ta for oss en de l av de spørsmål som har vært reist:
1 Arbe i dstakere med 37 ½ timers uke el ler m i ndre før 1 januar 1987
Arbei dstidsreduksjonen omfatter ik ke dagtidsarbe idere som før 1 janu ar 1987 har en effekt i v arbeidstid p å 37 ½ time eller kortere pr uke.
2 Pa user
Hvilepauser regnes ikke som ar beidstid. Sl i k tid kommer i tillegg til de n ukentlige effektive arbeidstid. B etingelsen for dette er bl.a at arbei dstakeren fritt kan forlate arbei dsstedet i pausene Med effek t iv arbe i dstid menes den t i d arb e idstakeren stå ril bedriftens dis posisjon
3. De l tidsansatte
De r lønnen for deltidsansatte er fas tsatt i forhold til de heltidsansatte s u k e - eller månedslønn gjenno m individuelle ansettelsesvilkår
eller tariffavtale, vil det skje en kompensasjon i lønnen ved at delingstallet går ned Der slik kobling til de helt i dsansattes lønningerr ikke er klar , vil man i prinsippet kunne unngå oppjustering av t i melønningene
4 Gj ennomsn i ttsberegn i ng a v arbeidstiden over året
I en del bedrifter varierer arbeidspresset i ul i ke perioder over året. Det kan da vise seg praktisk å foreta en gjennomsnittsberegning over en lengre periode, slik at arbeidstiden i enkelte perioder er kortere enn 37 ½ tine , mens den i andre perioder er lenger enn 37 ½ time pr uke Betingelsene for en slik gjennomsnittsberegning er at det skjer etter skriftlig avtale med de t i llitsvalgte Det vises i denne forbindelse til arbeidsmiljølovens § 47 og den ramme for den daglige arbeidstid som måtte være fastsatt i den enkelte tariffavtale
Det understrekes at plikten til å betale overtidstillegg først inntrer når den ordinære , avtalte arbeidst i d er overskredet.
5 . O verti dsarbe i d
Da arbe i dsmiljøloven ikke er endret i forbindelse med arbeidstidsforkortelsen , vil bedriftene i fremtiden måtte sk i lle mellom tariffmessig overtid og overtid etter loven For dagtidsansatte med 37 1 h timers arbeidsuke vil arbeidstid utover dette måtte betales med overtidsprosenter i h.h t. tariffavtalen Overtidstimer efter loven blir det først når arbeidstiden går ut over 40 timer pr. uke eller 9 timer pr. dag .
6 Diverse t i llegg
Tillegg til den ordinære lønn som smusstillegg o.l. , som normalt bare betales for enkelte av ukens timer , skal ikke være gjenstand for kompensasjon i forbindelse med arbeidstidsforkortelsen. Det samme gjelder verktøygodtgjørelse , diett , matpenger m v. Skiftt i llegg og t i llegg forturnusarbe i d skal dog kompenseres.
7 Fleksible arbeidstidsordninger I protokollen vedrørende nedsettelsen av arbeidstiden er det avtalt at det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift søker å oppnå større fleksibilitet når det gjelder arbeidstiden Der -
ved kan man opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden Det er videre avtalt at de kan være ønskelig å legge pausene t i l forskjellige tider for arbe idstakerne Vi ber bedr iftene være oppmerksome på de mu li gheter som her forel i gger
8 Opps igelse a v særavtaler
På den enkelte bedrift er det som regel inngått særavtale om arbeidstidsordningen Det kan også være etablert praksis som i realiteten har karakteren av en avtale Slike særavtaler må etter bestemmelsene i Hovedavta l ens§ 4 sies opp med en måneds varsel. Utløpsfristen bør i nntre den 31. desember 1986 V i vil anbefale medlemmene , hv i s det ikke allerede er gjort , snarest mulig skriftlig å si opp gjeldende avtale og praksis , slik at ny arbeidstidsordning kan etablere samtidig med arbe i dstidsreduksjonen pr 1 januar 1987 . 9 Funksjonærer
I mange bedrifter har funks jonærene idag en arbeidst i d som er kortere enn 37 ½ effekt ivet i mer pr uke Med sikte på å få gjennomfø rt lik arbe i dstid for arbe idere og funksjonærer bør disse bedrifter forsøke å avtale 37 ½effektivetimer pr uke også for funksjonærer , slik at arbeidstiden bl i r lik for begge grupper En utvidelse av arbeidstiden forfunksjonærer kan eventue lt skje med lønnsmess i g kompensasjon . Den enkelte tariffavtale i nneholder ofte arbe i dstidsbestemmelser om ti dligste oppstartingstidspunkt , senes t e avslutningstidspunkt , forskjøvet arbeidstid samt pauser o .l. Vi anmoder medlemmene om å sette seg nøye inn i tariffavtalenes regler om dette
Ti I slutt vil vi understreke at det mellom tariffpartene er avtalt at man på den enkelte bedrift skal bestrebe seg på å øke produkt iv it eten Såv id t mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning Det er derfor av stor viktighet at arbe idstidsforkortelsen sees i sammenheng med et langsiktig , målrettet produktivitetsarbeid i bedriften med sikte på å opprettholde og helst forbedre bedriftenes konkurranseevne.
B aker & Konditor 1/87
står det til med gulvet?
Til dette , og mere til har vi løsningene Det vzr~ seg mindre ~ka~er, nye bcle~har u ctrk hold og konsulentbistand Vi har drevet I denne bransJen 1 20 år og d gi erfaring dere ska l få gleden av. Vi står i dag godt rustet til å påta oss oppdrag I en næring hvor kvalitet står i høysetet.
VÅGSGATEN - 5031 LAKSEVÅG 11f (05) 34 17 10
Økonomisk - Praktisk Hygienisk
Unn deg en Bjørn mixer med hastighetskontroll og Bjørnens styrke Va
ri mixer
• BJØRN Varimixer - Europas mest solgte vertikale mixer
BJØRN Varimixer garanterer samine styrke uans ett hastighet
• Kjeler i størrelse fra 12 til 200 liter
e Med eller uten kjeler av forskjellige størrelser
• Lave vedlikeholdsutgifter , meget konkuransedyk1ig i pris.
Sekkene lages av en kontinuerlig plastslange på 70 meter.
Forsegles med klips som følger hver kartong.
* Letter håndtering * Mindre svinn * Ingen halvfulle sekker kastes * 100% vanntett
BORDEN KJEMI NORGE A / S
N-2800 GJØi/iK - NORWAY TEL (06 1) 7 3 554 - TELEX, 78048 TELEFAX , 061-78861
WNDCHOINI IAICEIIAGENTUI AIS
Prof Birkelandsv 24 c 1081 Oslo 10 Telefon : (02) 30 7718
Esker
Kake- og pizzabrett for Baker Konditor
Catering
Esker med klemmefeste.
Esker som er lette og hurtige å sette sammen
Esker som er stødige og solide.
Firmatrykk og design etter øns ke
Spesialutførelse i små og store kvanta
Vær individuell og fremhev ditt særpreg.
Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett. •
Ta kontakt med vår emballasjekonsulent , og la oss ; høre om dine ønsker og behov
Vi selger direkte , med hurtig og sikker levering til avtalt tid
51 361
Alle slitasjeutsatte deler leveres standard i rustfritt stål
In dustribakergruppen ..
3 sk ift. Firmaet har som politikk åta inn u nge arbeidstakere for å lære disse o pp fra begynnelsen av og utdan ne de til fagfolk. Bedriften har en meg et stabil arbeidskraft
Be driften leverer til sine butikker 3 gang er hver dag Første leveranse starte r kl. 07 00 om morgenen
Al le ovner er fyrt med gass , og de er av italiensk type . Bedriften gjør i stor g rad bruk av hviles kap hvor de forsk jellige produkter får utviklet sin natur lige aroma maksimalt.
B akeriet drev en meget aktiv markeds føring , og de hadde mange bilder av sine produkter som ble benyttet i b estillings øyemed.
Be driften satser sterkt på små linsefor mede kaker fylt med kjøttpudding. Pailignende kaker har etterhvert blitt e n stor produktgruppe.
En relativt stor del av de varer som selg es i butikkene bakes og stekes d er.
Be driftens råvarekostnader ligger p å ru ndt 30 %.
300 forskjellig produkter produseres. 8 av disse produktene står for 40- 50 % av den totale omsetning 40 prod ukter svarer for 90 % av omsetninge n.
Br ødene skjæres opp i butikkene ders om kunden ønsker det. Brødprise n til dette firmaet ligger dobbelt så hø yt som i et vanlig supermarked
30 % av brødproduksjonen er bakt på gr unnlag av sammalt mel.
Al le priser regnes ut på grunnlag av ti dsmålinger , og kostnadene følges meget nøye.
In dustribakerigruppen besøkte to av be driftens utsalg, og disse viste seg å være av meget høy klasse Disker, reoler og alt utstyr i butikkene var meg et moderne og pent. Det ble ben yttet mye lys for å få produktene godt frem I butikken var det som tidlige re nevnt en meget stor grad av prod uksjonsvirksomhet. Halvbakte prod ukter ble stekt av, og det foregikk baki ng fra grunnen av Fo røvrig var det mye smurte skiver som ble solgt med forskjellige pålegg. Det var meget populært blant kun dene . Brød , rundstykker og boller var plassert i kurver langs vinduene slik at kundene kunne ta med seg selv det de ønsket. Altså en form for sel vbetjenening . Hver enkelt butikk
Bak er & Konditor 1/87
hadde to slag supper som varierte fra dag til dag . Bakeribedriften produserte også en god del sjokoladeprodukter Disse ble meget pent pakket inn , og solgt i små gaveesker
Mr. Richard Waterfield og sønnen hans var et meget behagelig vertskap De var åpne , og fortalte meget om sin bedrift , sine produkter og ellers om de forhold en bakeribedrift i England arbeider under
Utstillingen som Industribakerigruppen besøkte var ellers en relativt tradisjonell bakerimesse hvor de aller fleste typer av produksjonsmaskiner ble vist.
Engelskmennene legger meget stor vekt på hygienen Vaskemaskiner til forskjellige formål ble vist i et
eller hvitlakkerte stativer med plastplate oppå , som presenterer varene i forskjellige høyder Det ga en fin virkning
Cookies ble klart presentert som et in - produkt. Ovner spesielt beregnet på cookies-baking , ble vist i et stort antall og det må sies at ferske varme cookies er virkelig et topp produkt.
Et utall av former for sjokoladefigurer og marsipan var også vist. Disse
Selvservering for iskrem vises her. Under messen ble det forøvrig vist en rekke maskiner for selvservering av forskjellige varme drikker
stort antall. Pakkemaskiner var også meget flott presentert
Hjelpemidler til å stille ut bakeriprodukter i vinduer og butikker , ble vist og på en ny måte Det var gullbelagte
Under en middag ble Landsforeningens emblem overrakt til formannen i den lokale bakerorganisasjon. Her flankert av et par av jurymedlemmene
produktene har fått en sterkt økende interesse i England i de senere år , og den samme utvikling har vi sett i våre nordiske land
Skilt til å stå på gaten ble også v i st. Et skilt som beveges av vinden og som går rundt som kjegle, viste seg å være meget effektiv. Under messen var det også awiklet en stor konkurranse Brød og kaker var bakt i meget stort antall , og en jury bedømte resultatene Konkurransen hadde samlet mange deltagere , og messepublikumet var meget opptatt av de produkter som konkurransedeltagerne hadde produsert. Konkurransen hadde følg end~ mål :
- A utvikle vennskap og gi inspirasjon.
- Å oppfordre til utvikling av kunnskaper om baking mellom medlemmene
- Å utvikle en høyest mulig standard og mest mulig utdannelse innenfor baker - og konditorbransjen
- Å skape stolthet for våre produkter og for vårt håndverk ved at v i produserer et av verdens viktigste mennesker
Råvareprisutviklingen
Utarbeidet for BKLF av Terje Kløvås
Hvetemel
Møllersenlralen I/S Rugmel , hveteblandet
Sammalt, hvete
Hvete , heikorn
Sammalt rug
Normalsaltet smør
Usaltet smør
Helmelk
Skummet melk
Tørrmelk , mager
Kre mfløte, 35 % ltr
A-Egg
Kylling egg
lndustriegg
Eggehvite
Eggeplommepulver
Møllersenlralen 1/S
I/S
I/S
1/S
Norske Meierier Salgs
,53 Norske Meierier Salgs
,93 Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler Eggehvitepulver
Heleggpul ver
Heleggmasse
Florsukker (Melis)
Krempulver for koking
Eplesyltetøy m/ b iter
Eplemost
Bringebærsyltetøy
Jorbærsyltetøy
Rosiner Australske
Mandler , skallede
Mandler , uskollede
Mande lflan , skallede
Mandelflan , uskollede
Rulladefyll
Wienermasse
Kransekakemasse , ferdig , hvit
Kransemasse , ferdig, brun
Gjær, presset
Jordnøtter, høvlede
Bakefett , Bakin spesial , max
Bakefett , Baka -
,10
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
,00 Norske Eggsentraler
Søren lsvald Eftf.
3,40 Søren lsvald Eftf
Eftf
Søren lsvald Eftf
Søren lsva ld Eftf
Søren lsvald Eftf.
,80 Søren lsvald Eftf
Søren lsvald Eftf.
,80 Søren lsvald Eftf
Søren lsvald Eftf
Søren lsvald Eftf
A/ S Pals
A/ S Pals
,00 A/S Pals
Idun Gjærfabrikken
Idun Gjærfab rikken
Forenede Margarinfab
Forenede Margarinfab Bakefett ,
Bakefett ,
Matfett, Flott , min 99 ,5 % fett kg
Matfett , Plastex, min 99 ,5
Smørkremfett Melba
Smørkremfett, Crea mtex min99 ,5%fett kg
Rullemargarin , Vebarulle , 80 % fett kg 7,82
Alle priser er eksklusive moms , eventuelle rabatter samt frakttillegg
Vestlandske Bakeriart
Vestlandske Bakeriart
Forenede Margarinfab
Vestlandske Bakeriart
Forenede Margarinfab
Vestlandske Bake riart
,25 Vestlandske Bakeriart
Idun Gjærfabrikken A/S og Bjølsen ~abri kker A/S har mer enn 200 års erfaring 1 bra n sjen. Vi tror derfor at vi vet hva vi snakker om.
. Det finnes ingen snarvei til suksess. Alle i Idu n Fabrikker vil gjøre sitt beste for at 1987 skal bli minst like bra som fjoråret
Vi kommer til å satse på de ga mle gode produktene, noen
forbedringer og noen nyheter. Markedsmessig følger vi det mønsteret som vi la opp i 1986. Det blir ikke andre boller. Bare litt bedre, litt større, noe mer variasjon og enda mer innbydende presentert
VEBA HELMAX~for rasjonell produksjon av KAKEBUNNER
Resept:
Vann 1600 gram
VEBA HELMAX 3000 gram
Pisketid: 10 min.
Baketemperatur bunner: 180 °
Varedeklarasjon: Sukker, hvetemel, heleggpulver, stivelse, melkepulver, emulgator, bakepulver, farge, vanillin
30kg
VI leverer fraktfritt over hele landet. Spesialrabatter på palleleveranser over 600 kg. Ring oss i Bergen for ordres og informasjoner.
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER Kokstaddalen 24, 5061 KOKSTAD Tlf 05-22 96 21