Bladet skal Yære en samlende faktor
Såsitter jeg altså i «redaktørstolen», skjønt det er en løgn. Jeg sitter nok i min egen stol her hjemme i Trondheim. Likevel med en viss tyngde av redaktøransvar på mine skuldre Bare det å skulle skrive en leder
En ny redaktør bør kanskje ha nye og radikale tanker omkring bladet «sitt». Men «dengang ei», som Tordenskjold sa, og jeg sier som mitt bysbarn - «den gang ei».
E
n gjennomgang av lay-out er nok på sin plass. Dette er noe ganske naturlig når det skjer et redaktørskifte, men også som en kontinuerlig prosess Noen store forandringer tror jeg ingen skal vente seg.
A
t jeg gjerne vil ha mere fagstoff i bladet, er vel ingen hemmelighet? (Velkommen med stoff, bakere, konditorer, leverandører og andre.)
BKLF har selvfølgelig et behov for å bringe ut organisasjonsstoff til leserne. Det skal vi ta oss av BK skal avspeile BKLF og bransjen utad og være noe av limet innad i organisasjonen.
Leverandørene er en viktig del av bransjen, og BK er også deres blad. Ikke bare er de viktige som annonsører, men også som leverandører av nyhetsstoff - det være seg om maskiner, råvarer eller personer. Et tett samarbeid med leverandørene er viktig. Det vet jeg fra før, og tar med meg den kunnskapen over i ny jobb .
BK er litt menighetsblad, litt Det Beste , litt Se og Hør, men mest FAGBLAD! Vi skal være en samlende faktor i bransjen Vi skal være lettlest og aktuell og vi skal komme med nyheter. Ikke nødvendigvis først med nyhetene, men mest pålitelig. Vi ønsker å bli oppfattet som I 00% seriøse uten å bli kjedelige for det. Vi kan nok komme til å provosere noen,
men takhøyden er stor nok til at vi tar inn tilsvar og divergerende meninger også. (Meninger som fremkommer i bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens.)
V i vet godt at mange av våre lesere sovner med bladet i nærheten. På sofaen, i godstolen eller i senga. Det ser vi på som en ære. Vi kjenner bransjen, og vet at søvn og avslapning ikke er det bransjen er mest kjent for. At vi får være med når det en sjelden gang bys en anledning til åta igjen det forsømte , det er vi oppriktig stolte av.
Jeg
gleder meg til å jobbe med bladet og til å være med i bakerbransjen igjen. Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god jul!
0
0
Veilederen som KANSKJE KOM NOE SEINT
Betraktninger rundt JULEBAKSTEN
CD Et branntilfelle TIL ETTERTANKE
æ En trend vi tror IKKE VIL FENGE HER I LANDET Nyttige tips før du drar til æ EUROPAIN'98 I PARIS
4D «I forhold til befolkningen har Norge ET STORT FORBRUK AV ROSINER»
ø UN/BAK A/S HAR FLYTTET til tidsmessige lokaler
æ FRA LEVERANDØRMØTE: «Hva skal vi gjøre med den stadig økende importen?
4D REISTE 500 MIL for å komme til /duns ldemesse Foto forside: Bengt Wilson
Veiviser 1il IK-Ria
- ENKEL VEILEDER I INTERNKONT (STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN MAI 1998)
Endelig! Hadde denne veilederen kommet tidligere kunne den nok spart bransjen vår for tusener av kroner Men bedre sent enn aldri. Dette er en grei , praktisk og lettlest veileder i IK-mat Heftet som er rikt illustrert og går rett på sak, inneholder også eksempler på de skjemaer som er nødvendige for å legge opp et godt IK-mat system.
Du får den hos ditt lokale næringsmiddeltilsyn, eller direkte fra SNT, Boks 8187 Dep ., 0034 Oslo tlf. : 22 24 66 50
Reaal ffled ennå Riere
le11bak1e boller!
I en tid har våre møller markedsført «lettbakte boller».
Bare tilsett vann og gjær - har vært omkvedet Med andre ord, en ferdig melblanding som inneholder alle ingrediensene til boller, unntatt vann og gjær 4 dl lunkent vann + I pose tørrgjær + I pose bollemix
Det var alt som skulle til. Regal har om mulig gjort det ennå lettere Posen med passende gjærmengde (fra
Idun) følger nemlig med når du kjøper en pose «lettbakte boller» Den er klistret fast til posen
BKs redaktør har prøvd produktet. Nesten fulgt oppskriften til punkt og prikke Nesten , for Regal anbefaler å blande tørrgjæren i vannet og så tilsette melet , mens undertegnede foretrekker å blande tørrgjæren i melet. Resultatet blir kanskje ikke så forskjellig?
Det ble 22 boller av omlag «normal» størrelse. Kvaliteten var det ikke noe å si på Fin smak av kardemomme og flott struktur Prisen? En pose «lettbakte boller» inkl. gjær kostet knappe 16 kroner, det gir en bollepris på 73 øre! Nesten ikke noe arbeide - ikke mange kronene i strøm heller Kvalitetsboller til rundt regnet kr. I pr. stk !!! Farlige greier, folkens!
I samarbeid med de tekniske skolene Dalum og Holstebro skal de nå slå et kraftig slag for utvikling av nye brødtyper De inviterer nå alle baker- og konditormestre, samt deres svenner til en rekke workshops , hvor det blir mulig for de enkelte deltagere å utvikle helt egne brødtyper De som lager de beste brødene blir tildelt den internasjonale
Richemontklubbens gullmedalje. Av temaene som blir belyst er, baketeknikk og reseptutvikling, italienske og spanske brødtyper , Functional Food , fremtidens brødtyper og de ernæringsmessige aspekter, franske brødtyper og tyske og hollandske brødtyper. Kursene startet 27 oktober og vil pågå hver t irsdag i november. Når vi er inne på denne
Richemont-klubben kan vi nevne at klubben har utviklet et nytt bakehjelpmiddel, som de forventer vil bli markedsført Dette bakehjelpmiddelet vil bli presentert i dette kursopplegget. Det er et produkt som uten vanskeligheter kan anvendes i økologiske bakverk
YanilJekrem 01 wanilJekrem, fru Blom ...
Reidar Helgesen
chemontskolen i Sveits har gjort et interessant ksperimenc. De har bedømt 8 forskjellige vaniljekremer.
Bakgrunnen er delvis overgang til kaldrørte kremer for de fleste fagutøvere og en økende tendens til å sprøyte vaniljekrem på bakverk som terter og wienerbrød etter steking. Dette ser vi også her i landet, og ofte ser vi at bakverket er pyntet med frukt og eve. gele i tillegg. Det er da blitt et dilemma at
Prøve nr. I
Type Kaldkrem
Arbeidsegenskaper:
- sprøytbarhet god - bakefasthet middels
Sensoriske egenskaper:
- farge tiltalende
- struktur behagelig
- smak avrundet
Totalinntrykk:
- før steking meget god
- etter steking god
Tilsetningsstoffer:
- farge El60a
- fortykningsmiddel E401
- modifisert stivelse
- emulgator
- surhetsreg. midler
Smakstilsetning Aroma
2
wiener og terter som i seg selv ikke bør stå kaldt fordi fettet da blir hardt og lite spisevennlig, nå forlanger kjøling på grunn av kremen.
Det sveitsiske forsøket viser at både kaldkremene og den kokte kremen holder hygienekravene med totalkimtall på 1.000-2 000 pr. g., etter steking er kimtallene så lave som 20 pr. g. Etter at bakverket var blitt påsprøytet krem etter steking og oppbevart i romtemperatur i 3-4 timer, fant man faktisk ingen særlig økning i kimtallet sammenlignet med bak-
3 4
Kaldkrem Kaldkrem Kaldkrem
god god middels middels god dårlig
tiltalende tiltalende lys, blek
verk oppbevart på kjøl ! Selv mener de at dette skyldes et spesielt godt utgangspunkt ved at kremene hadde så lavt kiminnhold allerede fra starten. God fremstillingshygiene er altså alfa og omega når kremen står uten kjøling (og uten å være stekt). Likevel advares det: Lag varene litt etter litt utover dagen og hold kremen tildekket og på kjøling lengst mulig. Brist i hygienerutiner og forurensning med kolibakterier eller andre skumle bakterier kan ellers fort bli en ulykke.
Det er vanskelig å trekke
5 6
Kaldkrem Kaldkrem god god middels dårlig
tiltalende typisk seig kort klebrig, seig klebrig behagelig påtrengende skarp påtrengende skarp god, avrundet
middels meget god dårlig god meget god dårlig middels dårlig god dårlig
EIOI, El60b El60a, El 10 El60a El60a, El 11 El60b, EIOI E401 E401 E401, E407 El414
E472b, E471 E472a
E341, E450a E450a, E339
E472a E471
E450a, E339 Naturidentiske oi Aroma Aroma Aroma Vanillin naturlige aromaer
noen entydig konklusjon av forsøket m.h.c. valg av krem Tydeligvis er det veldig vanskelig å finne en krem som er like god i stekt tilstand som i «rå » Trekker man inn bakefasthet og ønsket om å bruke en krem med fa E-scoffer.
Ja, da er det ikke lett å finne «universalkremen » konkluderer sveitserne.
Noe for Konditorgruppen og Matforsk å se nærmere på ? I hverfall noe for alle fagutøvere å tenke på!
7 8
Kaldkrem Kaldkrem
middels god dårlig middels
typisk typisk vassen behagelig påtrengende, lite avrundet fremmed smak
middels god dårlig dårlig
EIOI, El60b El60a, EIOI E407 E413 Vanillin Aroma
Etter besøk på lduns ldemesse og å ha tittet i flere bakeridisker i den senere tid, kan vi vel slå fast at Norge igjen har adoptert en ny slektning til Coca Cola, Hamburger, Hot Dogs og Country Music.
Nemlig The Donut!
Ikke akkurat mat som Statens Ernæringsråd forventes
å rose opp i skyene, men en riktig klassiker i USA BK har sakset fra en annonse i bladet «Bakery Production and Marketing» og begge er så gamle som fra 1981, men altså høyst aktuelle i Norge i dag.
For bakom synger skogene.
Jakob Slåttebråten
Iskogbrynet ved Aursmoen i Aurskog kommune ligger Flexo Emballasje AS ' nye fabrikkanlegg, et moderne anlegg som sto ferdig sist sommer. Flyttingen fra det tidligere fabrikkanlegget var ikke lenger enn snaue tre kilometer. For de ansatte, som i det alt vesentlige kommer fra Aurskog, har ikke flyttingen ført til problemersnarere tvert imot!
At såvel produksjons- som konrorlokalene er lyse og trivelige kan alle som har besøkt det nye fabrikkanlegget bekrefte Administrerende direktør Alf Wilson og hans medarbeidere er med rette stolte av sitt nye arbeidssted. Med større produksjonshaller og tidsmessig trykkteknisk utstyr er såvel kravene til kapasitet og kvalitet ivaretatt. Bedriften er i norsk målestokk ledende innen sitt emballasjesegment som hovedsakelig består av poser til bakeri- og frukt og grønt bransjene. De fleste bakere her i landet har vel allerede stiftet bekjentsk ap med brødposene derfra. Etterhvert har Flexo Emballasje AS også beveget seg ut av Norge i det Flexo-poser leveres til en rekke europeiske
land. Av eksportlandene er tydeligvis Italia det største og mest inrer essa nre, og det er ikke ra turer Alf Wilson har tatt til dette solfylte, sjarmerende landet. Firmaet har nå eksistert i 12 år. Grunderne den gang var Alf Wilson, Ingar Nereng og Leif Sagen. De samme herrene - nå med et snev av gråstenk, er fremdeles aktivt med i bedriften. Man merker fortsatt at litt av griinderånden sitter i veggene, selv i det nye produksjonsanlegget. For noen år siden fant firmaets ledelse ut at det var for-
nufcig å inngå et økonomisk og teknisk samarbeide med den svenskeide Stenqvist-gruppen. Dette har blant annet ført til at bedriften i dag også kan tilby flere poseløsninger og et større emballasjeutvalg enn tidligere Med h e le 6.000 kvadratmeter grunnflate regner man med å ha tilfredstillende plass i flere år fremover.
Det siste innen poser er vindusposer hvor moderne teknologi forener papir og plast i en og sam me pose. Litt dyrere enn sta ndardposene er de riktignok,
men for de av kundene som ønsker kombinasjonen tekst, dekor og fremvisning av varene er vindusposene det rette. Med retning mot «tigerstad e n » 45 minutter unna forlater vi en tidsmessig, lys og moderne emballasjefabrikk hvor de ansatt e ser ut til å trives. Kanskje ikke så rart for, «bakom synger skogene»
ufe6aksf
Reidar Helgesen
1ul er en høytid vi har feiret lenge. Hvor lenge , strides de lærde om , men helt klart er at det var julefeiring allerede i hedensk tid. En strofe i «Haraldskvede » bekrefter dette: Uti vill jol drekka , ef skal einn rada , oversatt: (ute (på havet) vil han drikke jul (holde julefest), om han rår alene).
Dette kvadet er fra omkring år 900 og en kan med stor sikkerhet anta at julefeiring var en allment akseptert skikk på den tid.
Da kristendommen ble innført i Norge rundt regnet I 00 år etter dette , var man smarte nok til å gi ju lefeiringen et kristent innhold fremfor å forby den. (Det kan lett bli bråk av å fjerne noe som fo lk gjeme vil beho lde, jfr «G ro-dagen » i dag .) I Snorres «Heims-kringla » står det at kong
Olav den Hellige fikk melding om at trønderne (selvsagt) fremdeles ho ldt blot på gammelmåten , med minneskå ler til æsen e Han blir imidlertid beroliget av høvdingen Olve på Egg (v/Sreinkjer) som kan fortelle at det bare er julelag og samdrikkelag og at trønderne var vant til å ha mange slike. Hva som egentlig hadde skjedd på disse lagene - se det vet ingen med sikkerhet.
Ell ers er det verd å merke seg at vi har beholdt ordet «jul » på høytiden, tiltross for at «kristmesse », burde være en bedre betegnelse jfr. det engelske «christmas». Siden våre vikingekonger møtte kristendommen i England, må en tro at de også prøvde å ta med seg dette nye ordet, men altså uten særlig ·suksess.
Selv om «sa mdrikkelag » ikke akkurat betegner at god mat hørte til julefeiringen, så vet vi
at god mat hørte til. Så godt som alle kulturer bruker mat og mattradisjoner når viktige høytider skal feires , og vår norske julefeiring er slett ikke noe unntak
Selv om skikkene er forskjellige fra landsdel til landsdel, så begynte alltid forberedelsene i god tid. Alt utearbeide ble avs lu ttet før mørketi d en satte inn i november og desember. Det meste av storslaktinga var over når budskapen b le satt på
båsen, men ferskmaten til jul var ennå levende Det var gjeme en bukk, en gris, en sau eller lignende . Ellers var der vanlige at kjøttet ble saltet og/eller røykt, men til jul sku ll e det være ferskkjøtt også. Storslaktinga var vanligvis unnagjort i oktober, mens november var den vanlige måneden for tresking av komet. Et arbeide som godt kunne vare til over jul på de store gårdene og der det var store avlinger. Likevel er det norma le at også
treskinga skulle til 21. «Typ isk », hører jeg baker- Fra gammelt av skulle kakene Østerdalsbygder at det ved være avsluttet ril jul. fruen e si Baking er selvfølgelig bare inneholde det som gården år hundreskiftet for hedmarkingSelve juleforbere- kvinnfolkarbeid, og ikke noe for selv produserte, men egg var det er omkring på gårdene og solgte delsene skulle være et skikkelig mannfolk å beskjef- ikke vanlig å bruke til bakst. «kaku». Dette var en ny skikk p å over den 13 desem- eige seg med.
Etterhver kom også andre råva- bygdene Ellers var det vanlig at ber, sa man enkelte Baking til jul skilte seg klart rer ril, f.eks poteten. Sukker og bakstekoner for omkring og steder. 13. desem- ut fra baking rest en av året. sirup ble vanligere og senere påtok seg baksten. Fra ber var «L ussi » på Flatbrødet, som var det vanligste også rosiner. Gratangen fortelles det at ei triprimstaven, og nåde brød er, måtte være finere til jul Ikke bare takka var i bruk velig kone gikk fra gård til gård den som ikke da var enn ellers i året. Lefsene, som som ste ikem å te. Forskjellige jern med e t langska ftet gorojern og ferdige med julefor- var mer høytid sma t , skulle alltid ble også brukt. Det v itner bakst steik te goro i grua. beredelsene. Lussi være myke og bakt av det fineste som «jø nnbrød », I byen e var det mere vanlig at var nemlig ikke m e let. Den skulle skille seg klart «a vletter» ,»av let sbrød », »tun n- en kunne ra «kjøpebrød ». noen helgen som fra d e n mere dagligdagse havre- brød» osv .. Fint mel, rømme Allerede i 1240 vet en at det var «Sa nta Lucia» som lefsa, d e n som har en viss sam- eller fløte var faste ingredienser. bakeri ved Elgeseter kloster ved senere overtok dato- menheng med striskjorta - hver- Sukker var ikke nødvendig for Trondheim. Ovner ril å bake en, men tvert imot dagen. Lefsene ble smurt med steikinga i jernet gjorde at skor- brød på, var ellers uvanlig. ei riktig farlig og utspekulert smør e ll er rømme (senere også p a fikk en ege n søtsmak. Vørter ble ofte tilsatt brødet trollkjerring og visstnok Lucifers med sukker eller sirup) og denne Goro og fattigmann og andre e ll er brukt som «pålegg » til lefs e søster. påsmøringa eller utklininga av d e kakene som er velkjente i som ble servert jule-dagsmorNå skal der legges til ar der skjedde alltid med fingeren. dag, kom med fra århundreskif- gen Det første og kraftigste enkelte steder var «tomas » som Av denne p ås møringa har vi rer av. Hanna Winsnes kokebok maltølet ble kokr ril der ble rjukr var tidsfristen for julearbeidet og fått n av net klining, klenning, var klart en medvirkende å rsak so m sirup og smurt på varme da er man fremme ved kling p å slik lefse til d e r lefser. «Det er noko av det beste 21.desember. Der er kanskje en Vår medlem sbedrift Lierne 1 I 914 kom «konkurrent e n » ein kan ra i sin munn » heter der skikk vi skulle prøve å ta opp - å Lefsebakeri lager en klenning og H enr iette Schonberg Erken med fra dengang. I Bergen kunne en avslutte juleforberedelsene aller- det med stor suksess, men bru- «Sto r Kokebok» og vi sakser få kjøpt vørter. Importert fra ede den 21.? ker neppe fingrene på klininga. hennes oppskrift nr 1 (det er fle- Tyskland i små, brune steinEn kan vel gå utifra at forbe- Er pussig sammentreff er det re av dem) på krukker. redelsen e startet ganske tidlig. at Li e rn e Lefsebakeri har adres- Etterhvert sprer skikken med Allerede i onnetida ble det sor- se: Jule ! (som er et sted i Lierne FATTIGMANNS- å lage kaker og brød i forskjellitert ur julenek. Er (eller flere) Kommune) og slik sett det enes-
BAKKELS ge fasonger seg. Delvis av gamekstra fine nek som kunne stilles te bakeriet som med full rett kan 0,5 lirer kremfløte mel tradisjon , men også sterkt ut ril b eskuelse for sambygding- lage Julebrød , Julebakst og - 250 g sukker påvirket av de profesjonelle er og ril vederkvegelse for fugle- Julelefse om vi satte det på spis- 30 egge plommer b a kerne i byene som igjen hadde ne Bygget som det skulle bryg- sen. Nå, tilbake ril julelefsa. Den ca 2 kg hvetemel inspirasjonen fra kontinentet, ges juleøl av, ble sortert ut fra var e n hovedrett ril jul og skulle 1 rødvinsglass konjakk brakt med seg av vandrende det bygge r som skulle gi vanlig bakes like før selve julehelga. 1 teskje kardemomme svenner. øl. Slik sorterte man ut det beste Det er da vi får «kake linna» eller 1 teskje rever ei tronskall Så sen tral rolle som brød har av det gode ril julebruk, det «lefserø y ren », mildværsperioden i kristendommen og som høyvære seg kjøtt , korn , flatbrød før jul so m var så gunstig for de «Eggeplommene slåes med tidsmat, er det ikke rart at brøeller vokslys. som skulle bake i eldhuset. sukkeret 0,5 time, tilsettes den d e ts fasong også tillegges magisAt juleforberedelsene startet i P å Vestlandet ble der enkelte stivpiskede fløte , konjakken og ke krefter. Tegner man et kors svært god rid er ikke noe nytt. steder bakt «tjukkakaker » ril jul. krydderiene, samt der sikrede på brøder blir det naturligvis Vi er i godt selskap med tradi- Der var store, runde brød som hvetemelet. ekstra «hellig » Dyreformer og sjonene n å r vi rar ril med jule- ble stekt mellom to steinheller. NB. Vær forsiktig med former fra gammel ornamentikk baksten allerede i september. «G ullabrød » fikk navnet sitt for- meler , ha ikke for meget i ad går igjen i brød; vi finner de di den var oversmurt med gangen, der er bestå ha i så lite sam me formene i ornamentikÅ BAKE BRØD (OG råmelk under steikinga. som mulig. Av de 2 kg mel bør ken i stavkirkene også KAKER) TIL JUL , ER EN Vanligvis ble slike kaker, lignede man ha nok ril uckjevlingen Det er å beklage at nedskrev00 GAMMEL TRADISJON ryper ble bakt over hele landet, også. n e mattradisjoner mere har tatt "' "':: Dika, dika Tore, bakt av deig uren gjæring, og Deigen kjevles rynr ur - ikke for seg kjøtt og ølbrygging en r-i bake du braud ril jole. tykkelsen varierte fra en cm ril for store lever ad gangen - brødmaten. Årsaken hevder en er: 0 Notti e i en tomme urtrinses og kokes pent lysegule i del historikere er at nedskriving- f15 og daganne rvei, En beretning fra Korgen for- smult. Ca. 2 kg smult vil gå med en har blitt foretatt av menn og z 0 so lenge er der ril jole. reiler ar disse kakene skulle fin- ril denne porsjon. Legg kakene ar disse h a r vært mere interes se rt "" ei:. LJ.J nes på juleborder: krinalefse , op p å flatbrødlever , trekkpapir , i s lakting og ølbrygging enn i "" Slik står det i er gammelt rylefse, kamkake, stompbrød og eller rent høi kvinnfolkarbeidet - baking ! ;Js vers, tydeligvis fra et sted som vaffel. I La nd ble småbrødet kalt Disse kaker er dyre, men fine ikke hadde regelen om at 13. «to rpeklining » eller «rundkake ». og skjøre; den som vil, kan ra desember var siste dagen for for- Den var 20-30 cm i diameter innti l 5 hviter med; billigere blir beredelse Det antydes at dette og litt tjukkere en flatbrød og de, men langtfra så gode NB. med 13 desember bare var for bl e srekr lyse -brun på rakke I de Deigen bør settes aftenen før mannfolkarbeide , men at kvinn- fineste oppskriftene var der røm- urkjevlingen .» folkarbeide kunne utføres helt me og smør. Det blir fortalt fra enkel re
ccParis wau1 bien une Ne!
De ordene uttalte Henrik av Navarra (senere Hen rik IV) før han gikk over til katolis ismen og « fikk » Paris.
Dette ble uttalt lenge før Europain-messen , men likevel tar vi sjansen på igjen å påst å at Paris fremdeles er en messe verdt. Riktignok «bare» en bakerimesse denne gang.
Reidar Helgesen
0m selve messen vet man lire på forhånd, som rimelig er. Tidligere har den være av størrelse M eller L når vi har satt IBA ril X:X.L.
Mest interessant er der kanskje å få se fransk utstyr og franske varer, til forskjell fra IBAs overvekt av ryske tilsvarende. Sikkert
er det at mat-trender gjerne dukker opp på Europain før de gjør det på andre messer. Jeg
God Jul -
og husk at vi har
flyttet!
Vår nye postadresse:
UN /B A K AJS, Postboks 134, 1483 Skytta
Leveri ngsadresse: UNIBA KAJS, Mastevn. 1, 1483 Skytta
Telefon: 67 07 30 00
Fax: 67 07 30 01
E-post: unibak@c2i.net
Internettadresse: www.unibak.no
spiste min første pizza på Europain , skjønte at pastakulturen var på vei inn, oppdaget at
croissanter kunne bru kes på helt andre måter enn med sy ltetøy på. Baguetter oppdaget jeg ikke
(PARIS ER VEL EN MESSE VERDT)
som aldri kan bestemme seg for å kjøpe. Om du da ikke er så god i fransk at du selv kan forklare.
- for de var selvskrevne i Paris og på Europain Så typiske for Paris som Eiffeltårnet. Aldri tenkte jeg ar vi skulle ra noe tilsvarende i Norge - ikke hadde vi behov for der heller.
Drar du ril Europain anbefales det å legge inn noen ekstra dager. Skulle dere ikke unne dere det sånn rett etter morsdag? Rusle rundt i Paris og føle denne herlige byen på pulsen Stikke innom et lokalt bakeri eller konditori. Det lønner seg å ha ei kringle (og et lite norsk flagg??) på jakkeslaget og peke på det når betjeningen ser ut som et spørsmåltegn og undrer seg over hva det er for slags mennesker
Stort sett er alle strøk i Pari s «ruslestrøk», selv om det er noen en skal passe seg for. Paris er en storby , med srorbyens krimin a litet, og vel så det Du tenker «Pigalle », men jeg gjør det ikke. Pass deg for bydeler med mange innvandrere, der er ofte kriminaliteten høy, selv om den er høy nok også i sidegatene til Champs Elysses. Likevel. Pari s er ikke verre enn andre storbyer om du ikke oppfører deg som en tosk. Det aller første en skal gjøre i en by av denne størrelse, er å ta en ferdigpakket sightseing Som oftest den mest rasjonelle og praktiske måten å se «det man må se». Etterpå kan man jo kikke nærmere på de stedene man liker best.
Før man reiser kan det være lurt å kjøpe seg en reiseguide. Selv liker jeg Gyldendals svært godt, men det finnes også mange andre Å håndplukke severdigheter i Paris er vanskelig. Veldig vanskelig. De er så mange og de er så forskjellige. Imidlertid er det noen man gjerne oppsøker hver gangEiffeltårnet, Triumfbuen, Place de la Concorde , Sacre Coeur , Latinerkvarteret , Notre Dame , osv Men prøv også en spasertur rundt i universitetsområdet Sorbonne (det er like ved Luxembourg-haven) og stikk innom en av de mange små kro-
ene der. Kanskje litt mer «ekre » enn Latinerkvarteret - og la ngt rimeligere. På formiddagen, om været er bra, anbefales Place de Vosges i hjertet av bydelen Marais Der bodde Victor Hugo i sin tid, men det er ikke bare for å se huset hans vi drar dit. Plassen beregnes som den vakreste i verden Se selv. Er du heldig så er våren kommet hit allerede i februar , og det er vel herlig for en bunnfrossen nordmann? Ennå heldigere er du hvis det står en lirekassemann og spiller «Sur le ponts de Paris » slik som Bjørg og jeg opplevde sist Bjørg og jeg var der. Herfra er det ikke langt til Brasserie Bofinger i Rue de la Basrille. Verdens eldste brasserie grunnlagt allerede i 1864 En lunch der er å anbefale Prøv skalldyrsretter eller choucroute som er en slags surkålrett Til lunch forlanges det ikke at du bestiller noe annet. Forresten er ikke grillrettene av kjøtt å forakte de heller. Bofinger er også et ypperlig sted å innta middagen også , men det kan være lurt å bestille bord først. Stedet ligger like ved den nye operaen og et populært sted å møtes før og etter for estillingen.
Våkner du i rett rid en lørdag, søndag eller mandag , så anbefales det å besøke markedet Sr. Ouen på Porte de Clignancourt. Et kjempesrort loppemarkeJ med brukte ring, antikk og alt mellom himmel og jord Der er der en helt spesiell
stemning i e t nettverk av alleer. Tar du metroen - og d e t bør du gjøre - ril endestasjonen Porte de C lignancourt (rure 4) kommer du først ril er marked med nye varer og pågående selgere. St ålsett deg og gå rett igjennom. Når du passerer under ringveien kommer du inn i det riktige markedet. Følg med hvor du går , men ikke konsentrer deg mer om det enn at du kan følge dine innskytelser i veivalg, og kanskje ta deg tid ril en matbit eller noe å drikke på Og vær for all del våken. Kanskje er det her du finner den nye mattrenden du ser etter? På hjemturen mor metroen kan du gi deg rid ril å studere nye lopper og kanskje kjøpe , om du ikke da allerede har for mye å dras se på. Dette er mitt favorittmark ed, selv om Paris har mange andre som er vel verdt et besøk. Mat : f.eks ; Ru e Lepic, Rue Cl e r, Marche St. Germain, Ru e de Buci og Rue de Seine , Rue de Moufferard, Marche Raspai! , Rue Dejan eller Aligre-markedet. Sjekk åpningstidene før du legger i vei For spesielt interesserte er frimerkemarkeder Cour Marigny eller kunstnermarkedet i Boulevard Edgar Quiner på søndager. Og så er der «kjøttmarked » av et spesielt slag p å Pigalle Åpent dag og natt 7 dager i uka , men dit er d e t vel ingen bakere som går?
Gan1n1elda9s franskbrød, runds1ykker 09 brød
0ppskrifrene denne gang kan brukes til de fleste variantene av rundstykker og brød. Vi velger å bake franskbrød, rundstykker og vanlig brød. Begge deigene inneholder surdeig, og dette gir det lille ekstra av god smak.
Ferskholdingen blir også bedre. Helkorn bør bløtlegges i noen timer. Gammeldags franskbrød baker vi slik: Avlange rundstykker på 80-90 g skal raskes i ca. 20 min. tildekket i romtemperatur. Settes deretter sammen og trykkes ned på midten. Snu franskbrød rundt og sett over på melet perforert plate og det raskes videre i ca 25 min. Raskes og stekes som normalt.
Dekoreres etter ønske.
RUNDSTYKKER
M/RUSTIKAL OG
HELKORN
3.000 g vann, 200 g Rustikal (Boehringer) , 180 g gjær, 100 g salt, 100 g b akemargarin, 400 g hvete helkorn , bløtlegges, 500 g siktet rugmel og ca. 3.800 g hvetemel.
Eltetid: 6 pluss 2 min. i spiralelter
Deigtemp: 26-2 7° C
Hviletid: 20 min.
Raskes og stekes som normalt.
RUNDSTYKKER, FINE
M/HVETESUR
l .UUU g vann, 30 g sait, 60 g gjær, 50 g bakemargarin, 30 g Brødvolum ekstra, 60 g hvetesur
og ca. I. 700 g hvetemel.
Eltetid: 6 pluss 2 min. i spiralelter
Deigtemp: 26-27°C
Hviletid: 30 min
Bakes og stekes som normalt. Begge oppskriftene egner seg til rundstykker , franskbrød eller andre brødtyper.
Salgskonsulent
Helge A. Korsnes
Odd Cederkvist.
Disponent Kjell H. Korsnes
J. lOFTHEIM
Vi leverer alt fra Siloanlegg og frem til pakkemaskiner. Vi legger vekt på kvalitet hele veien og tør si at vårt produktspekter består av topp kvalitet. Du kiøper maskiner som vil stå i ditt bakeri lenge når du handler hos oss.
KVALITETSOVNER
FRA EUROFOURS ...
Eurofours Bake-Off kvalitetsovn med bakeevne i toppklasse. Levert i Norge siden 1981.
Leveres i utførelse for 4, 8 og 10 plater for 40 x 60 plater, og 4 og 10 plater for 47 x 63 plater.
Eurofours Hertovn for 47x63 plater. For 2,3,4 og 6 plater i en eller flere etasjer. Med Hert stein og damp.
c2J.· i ø/vliez t /dze .h"tt/zdez e/Z u¼teff/
Enkel computerstyring mf mulighet for innlegging av 10 programmer som standard. Computerstyring med 25 og 30 programmer er også mulig å få.
J. Loftheim AS, Nesset, Postboks 33, 1433 Vinterbro Telefon + 47 64 97 69 40, Fax: +47 64 97 69 41
ccNorae er e1 vik1ia land for produsen1er av rosinern
Arne W Wisth
Det sa markedsdirektør
!an Walker fra Raisin Administrative Commiccee da han nylig besøkte Norge , og han la til: - I forhold til befolkningen har Norge et stort forbruk av rosiner. Først og fremst når det gjelder dagligvarehandelen. Vår målsetting er nå å øke forbruket rettet mot industrien. Og der har vi ikke være flinke nok til å henvende oss til norske bakere. Walkers oppgave er å profilere California Raisins som vi skrev om i forrige nummer av BK. I Norge fane han en av de Californiske rosinenes tilhengere, daglig leder Morten Hals hos Baker Hansen i Oslo : - Vi bruker disse rosinene fordi vi mener at de har den kvalitet som passer vår produksjon. Nå brukes de til og med i Bagels. De utenlandske reseptene ved bruk av rosiner har vi tilpasset det norske melet, noe vi
og kundene er godt fornøyde med, sier Morten Hals. Dag Kjetil Øyna fra BKLF viste Walker rundt i Oslo ved hans kone besøk Blanc annet var de innom Sogn videregående skole. Øyna kommenterte etterpå at de burde også hatt tid til å besøke for eksempel AS Pals og Idun Industri AS, som jo også er store distributører av rosiner her
i landet. Men dess verre hadde ikke Jan Walker mange timer på seg før han måtte sette seg på flyet igjen til London: - Men jeg kommer nok igjen , for jeg skjønner at her vil vi gjerne bli bedre kjent, og at bakere og konditorer har behov for å lære oss og våre produkter bedre å kjenne, sier han før han haster videre
Ved besøket hos Baker Hansen AS fikk lan Walker (i midten) konstatert at Morten Hals (t.v.) og hans medarbeidere bruker de beste rosinene fra California Raisins. Til høyre advokat Dag Kjetil Øyna fra BKLF.
Topp overhalte maskiner med garanti.
Kjøp og salg av komplette bakerier.
Telefon: 64 97 01 00, Telefax: 64 97 03 33 e-post: post@matforsk.no, Internett: http://www.matforsk.no
MED FRA !DUNS IDEMESSE:
K1empenyhe1 i bakaården
På vei ut fra Iduns ldemesse fant vi disse to på parkeringsp lassen. Rade Nisevic , som driver «Løvebakeriet » i Larvik , og daglig leder i BaKo Serviceprodukter, Aage Røsegg. Sistnevnte var ivrig opptatt med å studere hva Nisevic hadde å vise frem fra bagasjerommet i bilen sin: - Han har laget noe som bransjen h ar ventet på lenge, kom det fra Aage Dermed sto vidunderet foran oss - en glasursprøyte. Enke l i utforming, men effekt iv.
Rade Nisevic har, som baker og konditorer flest , ergret seg ved de sto re h øytider over a ll den tid det tar å d eko rere kransekake r når rushet setter inn. Effek tive hjelp emid ler eksisterte jo ikke. S id en Rade er litt av en «P e tter Smart» spekulerte h an i lang tid over probl e met, inn en han sa tte igang m e d å lage denn e Og testingen h a r virket overbev isen de. 40-50 kransekaker i
timen utføres uten va nske li gheter. Representanter fra Odence Marsipan fikk også se den da de var i Oslo, og mente at dette absolutt var noe for bransjenog for dem.
Aage har gått lengere . Han
har fått Rade Ni sev ic til å produsere de 10 første, som ska l være klare a ll ere d e i god tid før jul. Ved å skifre munnstykke kan d en også anvendes til andre op p gaver - for eksempel til skolebrød o l.
Rade Nisevic (t.v.) har laget noe bransjen har ventet på lenge. Aage Røsegg (t.h.) synes testene er overbevisende.
ET MESTE .
Du kan få en eske for det aller meste hos Maske. Smått eller stort. Rundt eller trekantet, tykt eller tynt. Vi tilbyr et stort spekter av esker i vårt standardsortiment.
Finner du ikke den rette esken blant våre lagerførte esker, finner vi den rette råvaren og konstruerer din eske i vårt eget stanseverksted.
Vi er en sikker totalleverandør av esker og emballasje - til riktig pris.
JULIUS MASKE AS
Avdelinger
Bodø
Namsos
500 mil for å komme
til 01 fra Idun-messen
Fra lengst i syd ei] lengst i nord kom de. Kyse-Norge var også gode representere i vest. At messen nå omfattes med stor interesse lange øse må tilskrives lduns engasjement i Nikkel og Murmansk, som nå har pågått i flere år. Blanc annet deres salg av gjær gjennom Pomor lnvesc AS i Kirkenes. Ec gjærparti på 5 tonn går hver uke ei] Pomor Invesc AS' bakeri i Nikkel i Russland.
Daglig leder for dette bakeriet er Irina Chescakova som er utdannet som næringsmiddelteknolog og levende opptatt av ale som rører seg i bakerbransjen. Kontakten med Norge og besøk der har tidligere dreid seg om hovedkontoret i Kirkenes:Jeg synes det var fantastisk å komme hie ei] Oslo . Det er da en skjønner at Norge er et langstrakt land. Men vi russere er
GAR ALDRI AV MOTEN»
• BTM - et rimelig og spennende alternativ.
• Berner Ladenbau - for deg som vil ha det beste.
• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/ konditori til dagens behov.
• Komplette innredninger, disker, brødhyller, møbler, etc. i alle prisklasser.
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier , butikker , cafeer , restauranter og hotell . Ryenstubben 7 , 0679 Oslo. Tlf.: 22 08 70 60. Fax: 22 08 70 70.
vane ei] å reise lange. 250 mil er som intet å regne for mange av oss i Russland, der avstandene er ekstra store, spesielc for oss som ofte må reise ei] Moskva og andre seeder fra våre utgangspunkt i Murmansk
- Er det ikke tøft for en kvinne å lede et bakeri i Russland med over 30 ansatte?
- Kvinner i lederposisjoner i Russland er ikke noe uvanlig. Om kort tid starter Pomor lnvest AS opp med sitt nye bakeri i Murmansk med 45 ansatte. Det skulle ikke forbause meg om det også blir med kvinnelig leder.
- Kanskje deg?
Irina ler det bore: - Jeg er fra Nikkel, så jeg tror jeg blir der. Med seg på ruren til Oslo har hun faglig leder i Pomor Invesc AS, Alf Amundsen. Han har en lang bakerkarriere bak seg, hvor han blanc annet har drevet eget bakeri i Kirkenes og være 8 år hos Asbjørn Hansen i Tromsø.
- Er samarbeidet med russerne problemfritt?
Asbjørn blir noe tankefull, og trekker på smilebåndet: - Hvis en kjenner noe til russiske forhold så vet en at det å drive han-
Arne W Wisth
lrina Chestakova og Alf Amundsen var nok de to som hadde reist lengst for å komme på messen.
del der bone ikke er akkurat det samme som i Norge. Vi har hate et greie forhold. Når en er inneforstått med hvordan byråkratiet virker i Russland, må en lære seg å innrette seg etter det. For eksempel ville vi nok ikke godtatt her hjemme det samme vi må finne oss i når vi om kort eid åpner det nye bakeriet i Murmansk. Nemlig at vi i en hel måned nærmest må gi bort varene vi produserer. Slik er loven. En annen ting er at en må ha egne sertifikater for samtlige råvarer. Ta bilder av dem og fa dem godkjent. Blanc annet finnes det 3 A-4 sider bare om hvordan en skal vaske en krempose!
- Hva synes dere om Idunmessen?
- Det er en intim messe hvor alle finner seg tilrette, og far utbytte. Da gjør det ingenting om vi må reise mange hundre mil for å komme die. Vi er nok på plass også neste gang, sier Alf. Irina nikker samtykkende
Returner denne kupongen t il
PROMOSALONS :
Franske Fagmesser Storgata 10 A
0155 OSLO - NORGE
Tel. : 22 42 18 60
Fax : 22 42 77 11
(legg ved firmakort)
Jeg ønsker å motta:
FB KORT SOM GIR GRATIS ADGANG UNDER HELE ARRANGEMENTET
f2 BESTILUNGSKUPONG FOR HOTELL ELLER FLY+HOTELL
F3 PROGRAM FOR TEKNISKE FOREDRAG OG OMVISNINGER
f6 REGLER FOR KONKURRANSEN 'MONUMENT ER'
,,vær beredit,,
Det lønner seg å være godt forberedt hvis en brann skulle oppstå.
Rosenborg Bakeri i Trondheim har investert betydelige beløp i varslingsanlegg, og de ansatte vet hva de skal gjøre når en brann oppstår. Forberedelsene viste seg å være lønnsomme da katastrofen var nær ved å skje en dag i oktober
Reidar Helgesen
BK intervjuet Magnus Helgesen co dager eccer brannen. Der var en stole mester vi traffi Det var vel ingen grunn ril å være stole?
Joda. Selv om brannvesenet rykket ut med full styrke ble det heller lite å gjøre på dem. Bedriftens interne brannvesen opptrådte ganske enkelt PERFEKT!
Som vanlig , hadde vi nær sage, var det i en avtrekkskanal brannen oppsto. En gnist som trolig kom fra motoren på ovnens avtrekk, antente fecc og støv som hadde avleire t seg i avtrekkskana len. Med andre ord - ikke en hele uvanlig brann i er bakeri.
Rosenborg Bakeri har investere betydelige beløp i varslingsan legg og varslingen skjedde som forutsatt. Bedriftens industrivern gikk srraks ril aksjon, mens alle and re forlot b ygning-
en og møcce på avtale møteplass slik det var innøvd. Industrivernet hadde tilstrekkelig slukningsutstyr, og kunne bruke det! Snaue 30 minuccers forsinke lse i produksjonen var det umiddelbare resultatet av brannen. Kanskje ikke så merkelig at mester Magnus var stole. Han var ganske enkelt stole av fo lkene sine! Men de (og de an dre som bor i Møllenbergområder i Trondheim) har kanskje også grunn ril å være sto le av bydelens bakermester og bakeribedrift? Beliggende i et trehusområde og i e n bygning som er ombygger, utvidet og påbygd «uta llige » ganger siden år hundreskiftet, skal der noe ril å holde en så høy brannberedskap: - Jau, det har kosta flæsk ja, sier Magnus. - Men så fekk vi det igjænn no da. Og snipp snapp, snute Å nei, da. Saken ble umiddelbare fulgt opp. Ny kanal ble sacc opp, med inspeksjons luk er for hver meter. Internkontrollen omfaccer nå også inspeksjoner i kanalene Det er regnet kontrakt med feiermester som skal feie og sjekke kanalene minst 2 ganger i året. Og kanalene skal skiftes hvert 5 år.
- Der du gjør, gjør fulle og hele og ikke stykkevis og dele, skrev Henrik Ibsen Uren å mistenke Magnus for å ha studere Ibsen sæ rlig grundig, synes der som om han har forscåcc meningen Dessuten var også forsikringen i or den !
INTERNATIONAL AB - TRALLEOVNER I 1. DIVISJON * Mer enn 600 ovner i Norge
* 40 års erfaring
* Plassbesparende konstruksjon
* Lav lufthastighet
* Unikt steamsystem
FOR NÆRMERE INFORMASJON, TILBUD OG SERVICEKONTAKT IMPORTØR:
DYNATEC A.S
Rustfritt
Trillebord
• Justerbar underhylle
• Sv i ngbare hjul
• Flatpakket (enkel montering)
• Godkjent næringsmiddel industri
• Mål 950x550xh=800mm
• Kan også leveres i andre størrelser
Norges Steketraller
• Leveres med spesial hjul
• Ferdig smøret for høye temperaturer
Alle priser er eks. mva
MACHINE PRODUCTS A.S
Postboks 7589 Spjelkavik , 6022 Ålesund Til: 70 14 34 12- Fax: 70 14 47 19
Narsipankurs i Trondheim
Kursgruppe Midt-Norge
Den 31.10. ble der avholde Idags marsipankurs i Trondheim. Under ledelse av Øyvind Barø, Ole Jonny Flesvik og Olaf
Silsand fikk de 8 deltagerne prø-
ve seg på forskjellige fremstillingsteknikker og diverse figurer.
Deltagerne fikk anledning ril å bruke og smake på så godt som alle egnede marsipaner.
Takk ril Condifa A/S, Sigurd
Barø forklarer finesse- Ecklund A/S, Idun Industri A/S ne. og A/S Pals.
Når dn har noe å vise frem,
har ri den rette emballasjen!
Som Nordens ledende produsent av poser til bakerbransjen kan vi nå også tiiby brødposer i papir med microperforerte vinduer.
Posene, som kan gis en selgende dekor, viser samtidig ditt bakverk i posens "vindu". Vi sender gjerne prøver av nyheten, så vennligst ta kontakt med en av våre konsulenter, eller kontakt oss direkte. Vi takker for godt og hyggelig samarbeide gjennom 1998 og ønsker God Jul og Godt Nytt År ! f L~( ) 1mi,at1asjeas
Postboks 14, 1930 Aursko~ Tlf.: 63 86 22 33 - Fax:: 63 86 39 30
Dyp konsentrasjon - Olaf forklarer, og selv Ole Jonny hører på!
Øyvind
Grimstad
Audun Solli fra Lødesøl avla i oktober svenneprøve i konditorfaget. Han har vært to år ved yrkesskolen i Arendal og lærling hos Bergshaven A/S Ved samme bakeri fortsetter han nå som lærling i bakerfaget.
Stamsund
Baker Hansen har overtatt en nedlagt bensinstasjon i ytre Stamsund. Bakeriet, som holder til lenger inne i sentrum, har funnet disse lokalene velegnet siden de var modne for utvidelser Nå pusses lokaler og smøregraver opp til et velegnet bakeri og baker Tor Hansen regner med at de flytter inn i de nye produksjonslokalene i god tid før jul.
SykkylYen
Martha Kristine Gjengedal tok i oktober fagprøve i konditorfaget. De siste to årene har hun vært i lære ved Moritz Bakeri & Konditori, og hun har grunnkurs og VK I fra Hafslo skole i Sogn. Martha er sannsynligvis den første som har tatt svennebrev i konditorfaget i Sykkylven
Norae på leskedrikktoppen!
Når det gjelder å være en øldrikkende nasjon i verdensmålestokk er Norge på en tilnærmet jumboplass med «bare» 53 liter pr. capita i året I motsetning drikker de i Tsjekkia 160 liter, mens tyskerne drikker 131 liter øl. Dette tar vi kraftig igjen når det gjelder kullsyreholdige leskedrikker. Der drikker vi I 19 liter pr capita i året mens neste nasjon på lista - Danmark drikker I03 liter! Vi kan nevne at i vinlandet Frankrike drikkes det bare 42 liter. Dette er et salg som også har satt spor etter seg i norske konditorier, hvor salget av kullsyreholdige drikker har økt sterkt de senere årene!
Oslo
Blant dem som titter på TV og følger den nye TV-serien om Frelsesarmeens Ninni som ramler opp i mange spennende episoder var det nok mange som nikket gjenkjennende da de så første episode Fasaden til et treningsstudio, hvor det i filmen skulle befinne seg mange skumle personer var forsiden av bygget til bakerleverandøren Sigurd Ecklund AS Og bak den fasaden befinner det seg i virkeligheten bare hyggelige personer og slett ikke perverse personer med onde hensikter. Som Torbjørn Ecklund selv sier: - Det er vel et par år siden de filmet d isse scenene De satte egne skilt over våre , og vi måtte «gjemme» oss mens det hele pågikk. Det eneste «perverse» som foreg ikk under innspillingen var vel at de knuste ei rute som de selvfølgelig erstattet, sier en smilende Torbjørn Ecklund.
Hønefoss
Lars Oddvar Nyhuus ( 19) kunne i oktober, etter to år på videregående og to år som lærling hos Goman Bakeri A/S, kalle seg bakersvenn etter avlagt prøve. Nå venter militærtjenesten over nyttår. Deretter satser han på jobb som baker igjen
Yiarestad
Arve Stålesen avla i november svenneprøve i bakerfaget Siste året har han jobbet ved Vigrestad handelslag sitt bakeri. Fra tidligere har han avlagt svenneprøve i konditorfaget
Messens lneste1
ldunmessens fineste stand ble ikke kåret. Derfor må vi bare komme med en subjektiv bedømmelse fra noe vi syntes var utrolig dekorativt. Leif Larsen (t.v.) og Toralf Sele fra Idun hadde laget en «Muffinstand» som var en fryd for øyet.
: Innredninger • ~t~engskringler . rt~merk~re • Kjø I og frys • Utebukk~r • Møbler •Selvbef • M Jenmgsutstyr enytavler
Tlf Postbok Olds A / .: (47) 69 33 s 285 , 1601 ~. /S sa 22 - Fa Fredrikstad X (47) 69 33 62 18
Vi løser de fleste driftsproblemene
Vi utfører:
- Renovering av produksjonsmaskiner evt. i forbindelse med serviceavtale
- Demonterings- og montering sarbeid av varierende slag
- Flytting av bakerimaskiner
Vi leverer:
- Komplette raskerom og raskebaner
- Regulerin gs utstyr for tunnelovner , raskerom og raskebaner
- Vannkjølere og vannblandere
- « Freonfrie » kjøleanlegg for raskerom , sam t mindre kjøle- og fryserom
BAKER•KONDITOR
Manusfrist I /99: 21. DESEMBER
l ~I !:• 'f Nordisk Bageriteknik
Hovedkontor:
Borevegen 2 I 3. 4060 KLEPPE
Tlf. 5 1 42 1660- Fak s5 142 6460 ..._____________ E-ma il: jarl@nbt.se
Kjell Narum AS/Baker Narum er en mellomstor bakeri- og konditoribedrift, beliggende i Hønefoss sentrum. Bedriften er med i kjeden Din Baker. Vi har seks egne utsalg , i produksjon er det ca. 20 årsverk Foruten produksjon til egne utsalg leverer vi til dagligvare , storkjøkken , kantiner, hoteller og forsvaret. Omsetningen er ca. 18 mill netto. Tradisjon i 1899.
BAKERSVENN
Vi søker allsidig bakersvenn , arbeidstiden vil være mand - torsd. 0200 - 0900, fredag 0600 - 1430 , en lørdag i mnd Vårt krav til denne «morgenfuglen» vil være ; kunne arbeide raskt og selvstendig , ha god helse , kunne samarbeide og ha en positiv innstilling.
Tiltredelse snarest. Betingelser etter avtale.
Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Einar Skrutvold, tlf.: 32 12 42 62/privat tlf.: 32 13 17 91
Skriftlig søknad sendes: Kjell Narum AS Postboks 59 3501 Hønefoss Merk: «Bakersvenn »
BAKERI I HALLINGDAL vurderes solgt eller bortleid Egen kafeteria OQ brødutsalg Stor uteplass. Henvendelse til: Al Bakeri og Konditori vNilly Johnsrud, 3570 Ål. Tlf 32 08 13 92
Selges: Kalmeijer, småkakemaskin til redusert pris, og en CARPIGIANI fløteblåser . Henvendelser til Nymoens Bakeri , 8430 Myre Telefon 76 13 34 39
Butikkutstyr til salgs: Baker Mæhlum AS , Lillehammer skal bygge om sin hovedforretning og i den forbindelse har vi for salg soft is maskin , disk for kuleis, komplett kakedisk inkl. kjøl , pakkedisk , taklamper , mm.
Henv : Driftssjef Geir J. Svendsen, tlf. 61 25 02 06 mobil 907 58 991
Bra utstyr til salgs: - Nyoverhalt Spiraleiter med to rustfrie gryter 200 kg, meget pen maskin. - Diosna gryteløfter, som ny. - Van Dijke rundvirker. - Record bollemaskin.
- Glimex deigdeler Kontaktperson: Terje Kristiansen Tlf. 62 36 71 06/62 36 72 16
MATFORSK driver næringsmiddelfag lig forskning og utvikling på høy t intemasjonalt nivå for å bidra til verdiskapn ing i næringsmiddelindustrien. Instituttet som har ca 150 medarbeidere m ed bred faglig kompetanse, finansier es av e n forskningsavgift fra industrien , bidragfra offentlige kilder og oppdragsvirksomhet.
Arbeidet vil i hovedsak være produksjon av bakevarer og kjemiske og baketekniske analyser i forbindelse med forskningsprosjekter og oppdrag. Bakeren vil gjennomføre hele forsøk, inkludert bearbeiding av resultater Kontakt med bedrifter innen mølle og bakeri, både gjennom konsulentarbeid og opplæring, vil være en sentral del av arbeidsoppgavene.
Vi søker en person som er utdannet baker og med nærings-middelfaglig kunnskap i tillegg , helst utdanning som næringsmiddelteknolog Det vil være en fordel med bred erfaring fra baker- og konditorbransjen. Vi stiller krav til kunnskaper i engelsk og god muntlig og skriftlig framstillingsevne
Egenskaper som blir verdsatt er initiativrikdom, evne til selvstendig arbeid, gode samarbeidsevner og vilje til å lære nytt. Vi legger vekt på å ha serviceinnstilte og kundeorienterte medarbeidere
Instituttet har en utstrakt aktivitet i forhold til møllebransjen og baker- og konditorbransjen og driver praktisk og anvendt forskning i nært samarbeid med brukerne Vi har et moderne og fullt utrustet prøvebakeri og nye laboratorier. Den nye medarbeider vil ha store muligheter for faglig og personlig utvikling.
MA TFORSK holder til på Ås (3,5 mil syd for Oslo). Vi har fleksibel arbeidstid, forsikringsordninger, bedriftslege og godt sosialt miljø. Instituttet har felles fri i jule- og påskeuka
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Asbjørn Tandberg, Stefan Sahlstrøm eller Alf Nielsen, tlf 64 97 01 00.
Skriftlig søknad med vedlegg sendes innen 8 jannuar 1999 til MA TFORSK, Osloveien 1, 1430 Ås
Atlantic Bakery Expo 98
«Catch the wave of new baking ideas.» En bølge av ideer som vi håper ikke vil fenge her i landet
Tor-Herman Næss
Messen ble avvik.lee i Atlantic City , spillebyen på Amerikas østkyst i oktober. Mer enn 300 utstillere deltok for å vise det siste innen faget. På bakgrunn av det en så på IBA-messen tidligere i år, med hensyn til amerikanske trender innen fasc-food, var det med en viss spenning jeg møtte frem for virkelig å se «kilden » til det som ble vise i Europa. Her var det bare å slå fase at intet av det som ble vist i Di.isseldorf innen hurcigmackonsepcec, ble vise i Atlantic City. Var messen av den grunn en nedtur? Neida , det var selvfølgelig mye å se , men hovedvekten ble lage på bagels, donucs, brownies og muffins. Dette var hurtigmaten, og nesten ingen stands delte ut smaksprøver på disse produktene. Ellers var det småkaker i utallige variasjoner, så søte at det brant i munnen! De amerikanske kake-
ne med icing er så harde som gips, og ellers dekorere med farger og utstyr, slik at de ser nærmest uspiselige ut.
Brødsiden ble viet liten oppmerksomhet. Det var helse baguetter, men noen bedrifter prøvde å profilere det grove bakverket, men ble vise liten interesse fra de besøkende på messen. Derimot ble det vise scor interesse for «Hawaiian Sweet Bread » med ekte tropisk smak - «brød » tilsatt sjokolade for barn, og «The Rainbow Bread» som skul-
le være en slager for små barn. På undertegnede virket brødet med sine grelle farger nærmest giftig, men det ble sage at kun naturlige farger ble benyttet, og at brødet var blitt en slager blanc de yngste Dere kan jo selv bedømme utfra bildene vi her viser.
Det er naturlig at en gjør seg refleksjoner etter en slik messe Denne gang måtte det kanskje være at en driver i en bransje som ødelegger folk. Sjelden opplever en så mange fete, tunge
«Rainbow Bread».
mennesker som på en slik messe. Det var nærmest utrolig å se at både medarbeiderne på stands og de besøkende var så tunge. Dette i en nasjon med så mye oppmerksomhet på helse og kropp. Fortsatt gjelder nok: «Diet the European Way».
Overdådig bruk av farger.
Brød tilsatt sjokolade.
Jubileumskake og gode
bakervarer
I forrige nummer av BK bragte vi et bilde fra 90-års feiringen til firmaet Arne Johannesen AS på Sandnes. Her kan vi vise bilde av en av de lekre jubileumskakene, Jan Arefjord fra Norgesmøllene og daglig leder for Arne Johannesen AS - som beundrer den flotte utstillingen av bakervarer som publikum fikk beskue i Siddissenteret 16. - 17. september. Vi skjønner godt at det ikke holdt å bake bare 1.000 jubileumskaker og selge dem for 90 kroner stykket. De ble borte på et øyeblikk, og det eneste kundene kunne klage p å ved jubileet var at ikke flere kunne skaffes den dagen.
Vi ønsker å takke alle for et meget godt samarbeid i året som vi avslutter, og håper alle har hatt positiv fremgang
Unibak A/5 inn i eset os tidsmessis hus
Siden Unibak A/S ble grunnlagt i 1990 har de utviklet et produkt-repertoar som er ganske unikt blant norske bakerileverandører. Men som daglig leder av Unibak, Gunnar Clifford, sier: - Vi lever av en levedyktig bakeribransje. Det er innenfor den bransjen vi ønsker å styrke oss og yte våre tjenester. Ved å flytte til Skytta i Nittedal har vi skapt et enda bedre grunnlag til å yte mer overfor våre kunder.
Arne W Wisth
Idag sysselsener bedriften I 0 personer. Bedriften eies 50% av Gunnar Clifford og 50% av firma Frederik Christiansen, som er Danmarks største leverandør av råvarer og maskiner innen bakeribransjen. Forretningsfilosofien til Unibak A/S har hele tiden vært å fremstå som en totalleverandør av produksjonsutstyr til bakeribransjen. Noe de har klart å utvikle på en ganske enestående måte på de ra årene de har eksistert. De har sikret seg topp pro-
dusenter av maskiner og utstyr fra land som Tyskland, Sveits, Holland , Danmark og Sverige: - Det er ikke bare kvalitet på maskiner og utstyr som teller. Vi har vært veldig heldige med de produsentene vi har skaffet oss, men kanskje kan en si at vi har vært enda heldigere med våre ansatte. Vi spiller godt på lag , noe som er en forutsetning i et mindre firma. Noen av oss har a ldri møtt bakeribransjen tidligere. Noe som jeg tror er et gode - nemlig folk som på en positiv måte kan betrakte bransjen fra utsiden når de går i gang med oppgavene.
Unibaks «Serviceavdeling», som står for montering, opplæring og service, omfatter tre personer og er en se lvsten dig virksomhet - eiet og drevet av Per Johansen. Nå er også Runex Norge, som er spesialleverandør av rebehandling, plater, former og traller, inkorporert i firmaet.
- På grunn av utviklingen følte vi et nærmest skrikende behov for utvidelser. Vi var lenge på utkikk etter egnete lokaler , spesielt i Oslo nord, til vi kom over denne bygningen på 700 kvadratmeter med tilhørende 5 mål tomt. Her har vi 200 kvadratmeter til kontorer
Gunnar Clifford og de ansatte kan nå tilby langt bedre forhold og service for sine kunder fra dette bygget i Nittedal.
og utstilling, 150 kvadratmeter til verksted og resten er lager. Og sk ull e det være nødvendig har vi utvidningsmuligheter, kommenterer Clifford.
Fra den ene siden av bygget kan vårt blikk følge fly i lav høyde på innflygning til Gardermoen. Kanskje ikke så dumt å ha nærmet seg Gardermoen på denne måten? Rundskuet ellers er praktfullt, hvor en kan se mile vis rundt seg. Og utenfor døra kan Clifford & Co spenne på seg skiene og begi seg ut i Nordmarkas praktfulle natur. Her tror vi ikke det er bare Unibaks ansatte som vi l trives.
Firmaets ansatte har gledet seg i lang tid til flyttingen.
Ny kake111asklin
Under lduns ldemesse i oktober ble det lansert en ny kakemaskin. Denne kakemaskinen kan benyttes til mørdeigsbakst og julefigurer. Deighton kakemaskin leveres med forskjellige trommler og figurer. Spesialmotiver lages etter behov. Maskinen er liten og hendig å betjene. Den gir fleksibel produksjon og er enkel å rengjøre - godt egnet for komplisert og arbeidskrevende julebakst i mindre og mellomstore bakerier. Maskinen kan også leveres med automatisk platepåsetting hvor påsettingsmønsteret på plate kan programmeres. I Norge selges og markedsføres maskinen av Unibak NS
Esker 1111 de fles1e for111ål
En fransk produsent av emballasje produserer disse eskene som egner seg til kaker i alle størrelser. Det er et eksklusivt preg over disse, og importøren Condifa AS vet ikke om prisene på produktene er realistiske for norske forhold. Derfor har man dem foreløbig bare på prøve, inntil man vet om det er et marked for dem.
Der er vel kun på de score messer ar man møter flere bakerl everandører enn når FagMedia as arrangerer «leverandørmøre ». Hva som lokker nærmere 40 deltage re fra bransjen skal være u sagt, men vi ripper at god mat, sosiale samvær, faglig prat og verdifu ll informasjon reiler i denne sammen heng. Den nye
redaktøren av BK, Reid ar Helgesen, ble behørig presentert av Knue Maroni, og samme Maroni holde er innlegg om «Hva ska l vi gjøre med den stadig økende importen?». Her la vi merke ril at der var mang e som spisset ører. Tydelig et emne som også burde debatteres i er større forum - gjerne i BK.
rverdige H a lvorsen s
Conditori i Oslo har man ge s t a m gjester.
Den kanskj e m es t sp es iell e e r
Anders Petter H a ll e n (7 9) som i 15 å r har innt a tt s in froko s t i k o nditoriet. D e r h a r han sitt
fas te bord , lese r s ine bøker og blader på tr e for skjellige spr å k , og bak ham p å ve ggen hen ge r et av hans egn e m a le ri e r som e r m ale p å opp fo rdring av inn e h aver Georg Dull e r. - Det er g o dt å ha stam g jes -
Anders Petter Hallen har etter at han ble pensjonist tatt opp sin hobby, tegning og maling. Diiller syntes hans bilder var så bra at han kjøpte to miljøbilder fra konditoriet og hang dem opp i kafeen. Der henger de i dag sammen med kopier av andre kjente kunstnere.
Gode
nyheter til alle bladets lesere!
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40,- pr.stk. (inkl. mva.) + porto/postoppkrav.
Vennligst send stk. samleperm(er) til:
Postnr/sted
Signatur .-
Kupongen sendes: Baker-Konditor, cio FagMedia a.s, Boks 115 Røa, 0701 Os lo
t e r so m H a ll e n , s ier G eo rg
Dull e r. - U t e blir han en d ag merk e r vi d e t med en gang H a n h ø rer til in ve nt a ret, og e r b ev iss t med h va ha n v il h a i m a tve ie n - D e t b lir j o helst !akses m ø rbrød. Fo r he r se rverer d e ve rden s be s te a v d e t slaget. I till egg er her e n sp es ie ll atmosfæ re, med e n a ld e les koselig st a b av a n sa tt e Ko nditoriet er jo i d ag d e t e n es t e av de riktig ga ml e
Total
\everandø ren
Trivelig med slike stamgjester, sier Georg Diiller og skjenker opp kaffen til Anders Petter Hallen.
kondi to ri e n e so m e r ig jen i Oslo. Så h er v il jeg a lltid også i fremtid e n innt a min fr o kos t, si e r H a ll e n.
Gjør vinteren mer vitaminrik med ferskpresset appelsin- og grønnsakjuice
Gunnar Schjelderups vei 9 P b 4388 Torshov , 0402 Oslo Tlf 22 22 00 50 Fax 22 22 00 55
